Kompetanseløfterne Da Høgskolene Brått Måtte Få Flere Ansatte Med Doktorgrad, Ble Det En Kjærkommen Mulighet for Noen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
JUNI 2012 | NUMMER 6 ÅRGANG 44 F Kompetanseløfterne Da høgskolene brått måtte få flere ansatte med doktorgrad, ble det en kjærkommen mulighet for noen. For andre ble det mest et pes. Side 12–17 [annonse] forskerforum 6 • 2012 • side 2 INNHOLD 4: Rammevilkår avgjør fusjon Regjeringen har ment at sammenslåinger skal være frivillige. Men rammebetingelsene vil trolig tvinge fram flere fusjoner mellom høgskoler og institutter. 5: Unio i streik Unio havnet i en problematisk situasjon i lønnsoppgjøret. Da Forskerforum gikk i trykken, stod 12: Løfter kompetansen Unio igjen som eneste streikende organisasjon i staten. Mange ansatte i godt voksen alder tar doktor- grad. De har gitt helseutdanningene ved høg- skolene et formidabelt kompetanseløft. 6: Vil ha åpen publisering – Med open access får man mer forskning for hver krone, sier Lars Wenaas i Cristin. Han mener forskernes resultater må gjøres fritt tilgjengelig på nett. 8: – Kvinner får ikke forhandle Kvinnelige professorer som har fått opprykk ved Universitetet i Tromsø (UiT) får lavere lønn enn snittnivået. Fagforeningene mener UiT kan bruke avsetninger til å betale. 9: Forfulgt i Colombia Da hun begynte å engasjere seg politisk, startet drapstruslene mot forskeren fra Colombia. 20: Samtalen Så fikk hun hjelp av nettverket Sholars at Risk. Randi Rosenqvist har observert Anders Behring Breivik på nært hold. Hun håper rettssaken vil føre til styrking av rettspsykiatrien. FASTE SIDER 27: Historiske bilder 29: Leder 30: Kronikk 32: Bøker 34: Debatt 35: Gjest 24: Flåttens fiende 41: Informasjon fra Sauer på beite kan ta knekken på bakterier i Forskerforbundet flått, tror forsker Vivian Kjelland ved Univer- sitetet i Agder. Nr. 6/2012 – 44. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] fungerende redaksjonssekretær: JOHANNE LANDSVERK, [email protected] journalister: SIRI LINDSTAD, [email protected], AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] redaksjonsråd: Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiT, Reidun Høydal, Møreforsking/Høgskulen i Volda annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 64 87 67 90, Telefaks: 64 87 67 91, E-post: [email protected] For fortløpende oppdatering: www.forskerforum.no Design: Concorde Design. Forsidefoto: Erik Norrud. Trykk: Askim Grafiske Senter avd. Prinfo Unique. ISSN 0800-1715. Opplag: 18 270 OPPLAGSKONTROLLERT forskerforum 6 • 2012 • side 3 Forskningsmeldingen 2013 Forskerforum belyser regjeringens varslede forskningsmelding i 2013 i en ny artikkelserie. denne gangen: institusjonsstruktur. neste gang: tematisk styring av forskning Fusjonerer av seg selv Sammenslåing av høyskoler og institutter blir drevet fram av rammebetingelsene – utenfor politikken. innhentet fra EUs rammeprogram, mens univer- CKR LI sitetene og høyskolene får nesten to kroner, sier : F : O Steen. Avtalen med HiOA er at Afi og Nova be- T O F holder egen kultur, praksis og ansettelsesvilkår, mens de får høyskolens økonomiske betingelser. Steen tror norske universiteter og høyskoler har et stort forskningspotensial som frittstående institutter kan utløse gjennom å fokusere på søknader og prosjektorganisering. Afi og Nova har et tematisk sammenfall med HiOAs forsk- ningsområder. Instituttene skal etter planen bidra til å løfte forskning og publisering og bidra i doktorgradsutdanningen. – Vi kan gjøre våre prosjekter interessante for de mest forskningsorienterte vitenskaplige ansatte ved høyskolen, og de kan tilføre oss kompetanse, sier Steen. – Åpner for konsulenter Direktør Sveinung Skule i NIFU, som har fått i oppdrag å utrede SAK for Forskningsrådet, Høgskolen i Tromsø slo seg frivillig sammen med Universitetet i Tromsø (bildet). mener fusjoner mellom institutter og høyskoler er en dårlig løsning på bred basis. – Utenlandske erfaringer tyder på at uni- Strukturen i sektoren for forskning og høyere påpeker at de skjerpede stabilitetskravene til versiteter og høyskoler neppe vil klare å ivareta utdanning kan bli et av kjerneområdene i den kom- doktorgradsstudiene har gjort det vanskeligere oppdragsforskningen like godt som institut- mende forskningsmeldingen. Ingen ekspertutvalg for høyskoler å bli universitet: tene, sier Skule. Organisering, finansiering, de siste årene har klart å skape balanse i institu- – Det ser i øyeblikket ut til å skje en viss av- personal- og meritteringssystemer, statushi- sjonsstrukturen, men Stjernø-utvalgets råd om matning av enkelte høgskolers universitetsam- erarkier og hele kulturen ved universiteter og sammenslåinger gjør seg stadig mer gjeldende. bisjoner, men fusjonslysten kan nok øke igjen høyskoler understøtter ikke den fleksibiliteten, – Vår situasjonsanalyse var denne: for sterk hvis den neste regjeringa velger å favorisere tverrfagligheten og anvendte karakteren som konkurranse og for lite samarbeid og arbeids- høyskolene som har blitt universitet med egne er nødvendig i anvendt og policyorientert fors- deling mellom institusjonene, for mange små bevilgninger. kning, ifølge Skule. miljøer, sentralisering i de store byene, høysko- – Hvis instituttene forsvinner, åpner det seg lenes bestrebelse etter fire doktorgrader for å Ikke rigget for forskning et rom for konsulentselskapene, i tillegg til at bli universitet, med mer, sier Steinar Stjernø til En av de største strukturendringene i forsk- forvaltningen selv vil ta over en del av kunn- Forskerforum. I sin NOU i 2008 anbefalte han ningssektoren siden høyskolereformen i 94 er skapsproduksjonen, tror han. regjeringen å tvinge gjennom sammenslåinger fjorårets fusjon mellom høyskolene i Oslo og i i sektoren. Regjeringen avviste utredningen, Akershus. I vår vedtok dessuten Arbeidsfors- Av Andreas Høy Knudsen satset på frivillighet og lokket med SAK-midler kningsinstituttet (Afi) og Nova å gå inn i HiOA. (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) for AFI-direktør Arild Steen vil ikke konstatere noen å samle sektoren i større enheter. Det har blitt trend i sektoren, men påpeker at UH-sektoren Institusjonsstruktur en del samarbeid, men få fusjoner. og forskningsinstituttene møter hverandre sta- – Regjeringa ønsket at våre mål skulle reali- dig oftere i konkurransen om forskningspro- ▪ Ottosen-komiteen 1970: La grunnlaget seres basert på frivillighet kombinert med øko- sjektene og om forskerne: for delingen mellom distriktshøyskoler nomiske stimulanser. Da får de enkelte institu- – Konkurranseflatene blir mer overlappende, og universiteter. sjoner vetorett, og resultatet blir ofte et minste men universitetene og høyskolene mangler or- ▪ Hernes-utvalget 1988: Utredning som felles multiplum eller evige prosesser – slik vi ganisasjoner som er satt opp for å forske, og resulterte i høyskolereformen i 1994, da har sett rundt Oslofjorden og Mjøsa, sier han. som kan respondere på forskningsutfordrin- 98 statlige høyskoler ble slått sammen til 26. gene. De er rigget for undervisning, ikke for å ▪ Mjøs-utvalget 2000: Utredning som Svekkede ambisjoner hente inn forskningsfinansiering. gjorde det lettere for høyskoler å bli Stjernø mener Norge trenger et system der insti- universitet. tusjonene ser bredere og lenger enn de gjør i dag. Økt spenning ▪ Stjernø-utvalget 2008: Utredning som – For å få til det trengs færre og større in- Betingelsene for de offentlige støtteordningene foreslo å rasjonalisere 38 institusjoner til stitusjoner med styringsorganer som dekker til institutter og UH-institusjoner er ulike. 8–10 landsdelsuniversiteter. større geografiske områder, sier Stjernø. Han – Instituttene får noen få øre ekstra per krone forskerforum 6 • 2012 • side 4 Tariff 2012: Sto alene igjen Mens de andre hovedorganisasjonene avsluttet streiken, ble Unio sist til å nå en løsning i årets lønnsoppgjør i staten. LO, YS og Akademikerne har kommet til enig- handlinger. I skissen er det også satt av penger sitter helt i toppen av forskersjiktet. Ifølge de het med staten. Da Forskerforum gikk i trykken til likelønn. Det er også en utfordring for Unio, nevnte skissene får høyskolelektorer (lønns- sto Unio, som Forskerforbundet er tilknyttet, mener Jordfald. ramme 25) ny makslønn ved 16 års ansiennitet fortsatt i streik innenfor tre tariffområder: stat, – Unio stat er mannsdominert, med politi, på lønnstrinn 66, mot tidligere lønnstrinn 62. kommune og Oslo kommune. forskere og prester som de store gruppene. For Årets lønnsvekst innebærer en ny maksimal Unio har små muligheter til å få til vesent- at kvinnedominerte stillinger skal få mer, må årslønn på over 550 000 kroner. Toppen i hoved- lige endringer utover det som foreligger i skis- mannsdominerte stillinger få mindre. Dette lønnstabellen blir også hevet. Tidligere kunne sen som er godkjent av hovedorganisasjonene er Unio sentralt og Arne Johannessens store ingen i staten få mer enn lønnstrinn 98, som LO og YS. Forhandlingsleder for Unio stat Arne utfordring: Unio har gått høyt på banen i li- utgjør en årslønn på 1,125 millioner kroner. Det Johannessen uttalte 4. juni at han anså det som kelønnsdebatten, men utad ser det nå ut til at lønnstrinnet øker med 30 000 kroner til 1,155 vanskelig å få et bedre resultat i år. Dersom re- Unio stat streiker fordi de ikke fikk særskilt millioner, men i tillegg heves taket for topplønn. sultatet blir stående også for Unios medlemmer, justering av sine mannsdominerte