Kompetanseløfterne Da Høgskolene Brått Måtte Få Flere Ansatte Med Doktorgrad, Ble Det En Kjærkommen Mulighet for Noen

juni 2012 | NUMMER 6 ÅRGANG 44 F

Kompetanseløfterne Da høgskolene brått måtte få flere ansatte med doktorgrad, ble det en kjærkommen mulighet for noen. For andre ble det mest et pes. Side 12–17 [annonse]

forskerforum 6 • 2012 • side 2 INNHOLD 4: Rammevilkår avgjør fusjon Regjeringen har ment at sammenslåinger skal være frivillige. Men rammebetingelsene vil trolig tvinge fram flere fusjoner mellom høgskoler og institutter. 5: Unio i streik Unio havnet i en problematisk situasjon i lønnsoppgjøret. Da Forskerforum gikk i trykken, stod 12: Løfter kompetansen Unio igjen som eneste streikende organisasjon i staten. Mange ansatte i godt voksen alder tar doktorgrad. De har gitt helseutdanningene ved høg- skolene et formidabelt kompetanseløft. 6: Vil ha åpen publisering – Med open access får man mer forskning for hver krone, sier Lars Wenaas i Cristin. Han mener forskernes resultater må gjøres fritt tilgjengelig på nett. 8: – Kvinner får ikke forhandle Kvinnelige professorer som har fått opprykk ved Universitetet i Tromsø (UiT) får lavere lønn enn snittnivået. Fagforeningene mener UiT kan bruke avsetninger til å betale. 9: Forfulgt i Colombia Da hun begynte å engasjere seg politisk, startet drapstruslene mot forskeren fra Colombia. 20: Samtalen Så fikk hun hjelp av nettverket Sholars at Risk. Randi Rosenqvist har observert Anders Behring Breivik på nært hold. Hun håper rettssaken vil føre til styrking av rettspsykiatrien.

FASTE SIDER 27: Historiske bilder 29: Leder 30: Kronikk 32: Bøker 34: Debatt 35: Gjest 24: Flåttens fiende 41: Informasjon fra Sauer på beite kan ta knekken på bakterier i Forskerforbundet flått, tror forsker Vivian Kjelland ved Univer- sitetet i Agder.

Nr. 6/2012 – 44. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] fungerende redaksjonssekretær: JOHANNE LANDSVERK, [email protected] journalister: SIRI LINDSTAD, [email protected], AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] redaksjonsråd: Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiT, Reidun Høydal, Møreforsking/Høgskulen i Volda annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 64 87 67 90, Telefaks: 64 87 67 91, E-post: [email protected] For fortløpende oppdatering: www.forskerforum.no Design: Concorde Design. Forsidefoto: Erik Norrud. Trykk: Askim Grafiske Senter avd. Prinfo Unique.

ISSN 0800-1715. Opplag: 18 270 OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 6 • 2012 • side 3 Forskningsmeldingen 2013 Forskerforum belyser regjeringens varslede forskningsmelding i 2013 i en ny artikkelserie. denne gangen: institusjonsstruktur. neste gang: tematisk styring av forskning Fusjonerer av seg selv Sammenslåing av høyskoler og institutter blir drevet fram av rammebetingelsene – utenfor politikken.

innhentet fra EUs rammeprogram, mens universitetene og høyskolene får nesten to kroner, sier

: F li ckr : Steen. Avtalen med HiOA er at Afi og Nova be-

F o t holder egen kultur, praksis og ansettelsesvilkår, mens de får høyskolens økonomiske betingelser. Steen tror norske universiteter og høyskoler har et stort forskningspotensial som frittstående institutter kan utløse gjennom å fokusere på søknader og prosjektorganisering. Afi og Nova har et tematisk sammenfall med HiOAs forsk- ningsområder. Instituttene skal etter planen bidra til å løfte forskning og publisering og bidra i doktorgradsutdanningen. – Vi kan gjøre våre prosjekter interessante for de mest forskningsorienterte vitenskaplige ansatte ved høyskolen, og de kan tilføre oss kompetanse, sier Steen.

– Åpner for konsulenter Direktør Sveinung Skule i NIFU, som har fått i oppdrag å utrede SAK for Forskningsrådet, Høgskolen i Tromsø slo seg frivillig sammen med Universitetet i Tromsø (bildet). mener fusjoner mellom institutter og høyskoler er en dårlig løsning på bred basis. – Utenlandske erfaringer tyder på at uni- Strukturen i sektoren for forskning og høyere påpeker at de skjerpede stabilitetskravene til versiteter og høyskoler neppe vil klare å ivareta utdanning kan bli et av kjerneområdene i den kom- doktorgradsstudiene har gjort det vanskeligere oppdragsforskningen like godt som institut- mende forskningsmeldingen. Ingen ekspertutvalg for høyskoler å bli universitet: tene, sier Skule. Organisering, finansiering, de siste årene har klart å skape balanse i institu- – Det ser i øyeblikket ut til å skje en viss av- personal- og meritteringssystemer, statushi- sjonsstrukturen, men Stjernø-utvalgets råd om matning av enkelte høgskolers universitetsam- erarkier og hele kulturen ved universiteter og sammenslåinger gjør seg stadig mer gjeldende. bisjoner, men fusjonslysten kan nok øke igjen høyskoler understøtter ikke den fleksibiliteten, – Vår situasjonsanalyse var denne: for sterk hvis den neste regjeringa velger å favorisere tverrfagligheten og anvendte karakteren som konkurranse og for lite samarbeid og arbeids- høyskolene som har blitt universitet med egne er nødvendig i anvendt og policyorientert fors- deling mellom institusjonene, for mange små bevilgninger. kning, ifølge Skule. miljøer, sentralisering i de store byene, høysko- – Hvis instituttene forsvinner, åpner det seg lenes bestrebelse etter fire doktorgrader for å Ikke rigget for forskning et rom for konsulentselskapene, i tillegg til at bli universitet, med mer, sier Steinar Stjernø til En av de største strukturendringene i forsk- forvaltningen selv vil ta over en del av kunn- Forskerforum. I sin NOU i 2008 anbefalte han ningssektoren siden høyskolereformen i 94 er skapsproduksjonen, tror han. regjeringen å tvinge gjennom sammenslåinger fjorårets fusjon mellom høyskolene i Oslo og i i sektoren. Regjeringen avviste utredningen, Akershus. I vår vedtok dessuten Arbeidsfors- Av Andreas Høy Knudsen satset på frivillighet og lokket med SAK-midler kningsinstituttet (Afi) og Nova å gå inn i HiOA. (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) for AFI-direktør Arild Steen vil ikke konstatere noen å samle sektoren i større enheter. Det har blitt trend i sektoren, men påpeker at UH-sektoren Institusjonsstruktur en del samarbeid, men få fusjoner. og forskningsinstituttene møter hverandre sta- – Regjeringa ønsket at våre mål skulle reali- dig oftere i konkurransen om forskningspro- ▪▪ Ottosen-komiteen 1970: La grunnlaget seres basert på frivillighet kombinert med øko- sjektene og om forskerne: for delingen mellom distriktshøyskoler nomiske stimulanser. Da får de enkelte institu- – Konkurranseflatene blir mer overlappende, og universiteter. sjoner vetorett, og resultatet blir ofte et minste men universitetene og høyskolene mangler or- ▪▪ Hernes-utvalget 1988: Utredning som felles multiplum eller evige prosesser – slik vi ganisasjoner som er satt opp for å forske, og resulterte i høyskolereformen i 1994, da har sett rundt Oslofjorden og Mjøsa, sier han. som kan respondere på forskningsutfordrin- 98 statlige høyskoler ble slått sammen til 26. gene. De er rigget for undervisning, ikke for å ▪▪ Mjøs-utvalget 2000: Utredning som Svekkede ambisjoner hente inn forskningsfinansiering. gjorde det lettere for høyskoler å bli Stjernø mener Norge trenger et system der insti- universitet. tusjonene ser bredere og lenger enn de gjør i dag. Økt spenning ▪▪ Stjernø-utvalget 2008: Utredning som – For å få til det trengs færre og større in- Betingelsene for de offentlige støtteordningene foreslo å rasjonalisere 38 institusjoner til stitusjoner med styringsorganer som dekker til institutter og UH-institusjoner er ulike. 8–10 landsdelsuniversiteter. større geografiske områder, sier Stjernø. Han – Instituttene får noen få øre ekstra per krone

forskerforum 6 • 2012 • side 4 Tariff 2012: Sto alene igjen Mens de andre hovedorganisasjonene avsluttet streiken, ble Unio sist til å nå en løsning i årets lønnsoppgjør i staten.

LO, YS og Akademikerne har kommet til enig- handlinger. I skissen er det også satt av penger sitter helt i toppen av forskersjiktet. Ifølge de het med staten. Da Forskerforum gikk i trykken til likelønn. Det er også en utfordring for Unio, nevnte skissene får høyskolelektorer (lønns- sto Unio, som Forskerforbundet er tilknyttet, mener Jordfald. ramme 25) ny makslønn ved 16 års ansiennitet fortsatt i streik innenfor tre tariffområder: stat, – Unio stat er mannsdominert, med politi, på lønnstrinn 66, mot tidligere lønnstrinn 62. kommune og Oslo kommune. forskere og prester som de store gruppene. For Årets lønnsvekst innebærer en ny maksimal Unio har små muligheter til å få til vesent- at kvinnedominerte stillinger skal få mer, må årslønn på over 550 000 kroner. Toppen i hoved- lige endringer utover det som foreligger i skis- mannsdominerte stillinger få mindre. Dette lønnstabellen blir også hevet. Tidligere kunne sen som er godkjent av hovedorganisasjonene er Unio sentralt og Arne Johannessens store ingen i staten få mer enn lønnstrinn 98, som LO og YS. Forhandlingsleder for Unio stat Arne utfordring: Unio har gått høyt på banen i li- utgjør en årslønn på 1,125 millioner kroner. Det Johannessen uttalte 4. juni at han anså det som kelønnsdebatten, men utad ser det nå ut til at lønnstrinnet øker med 30 000 kroner til 1,155 vanskelig å få et bedre resultat i år. Dersom re- Unio stat streiker fordi de ikke fikk særskilt millioner, men i tillegg heves taket for topplønn. sultatet blir stående også for Unios medlemmer, justering av sine mannsdominerte stillinger i Av protokollen fremgår det at stillingskategori- innebærer det en total ramme for lønnsoppgjø- staten, sier Jordfald. ene forsker, forskningssjef, rektor, instituttleder, ret på 4,07 prosent. dekan, dosent og professor kan tjene opp til Mer til toppen lønnstrinn 101, som blir på over 1,2 millioner. Problem for Unio Selv om den prosentuelle lønnsøkningen ser ut Ifølge forsker Bård Jordfald ved Forsknings- til å bli størst i bunnen av lønnstabellen, er det Av Aksel Kjær Vidnes stiftelsen Fafo har Unio havnet i en vanskelig også godt nytt for høyskolelektorer og de som situasjon. – For Unio er det vanskelig med konflikt i tre tariffområder. Unio takket nei til 4,1 i staten, mens de tre andre hovedsammenslutningene inngikk avtale. Tilsvarende er ramme og profil jær Vidnes langt på vei lagt i Oslo kommune. Dette gir noen føringer inn i KS-området hvor Unio nå er avhengig av en veldig sterk profil på sine grupper Foto: Aksel K for å kunne komme i land. Utad vil det derimot være vanskelig å kommunisere logikken med streik i stat og Oslo kommune på 4,1 prosent og en eventuell avtale i KS-området under 4,1 prosent – selv om Unio skulle bli fornøyd med profilen på KS-oppgjøret, sier Jordfald.

Lavlønnsprofil Ifølge skissene for avtalene mellom staten og YS/LO, får de laverelønnede gruppene det største prosentmessige tillegget. Det gis et flatt tillegg på 12 000 kroner opp til lønnstrinn 55. For en ansatt på lønnstrinn 40 innebærer det en lønnsøkning på 3,47 prosent, med mulig lokalt tillegg på opp til én prosent i tillegg. Etter lønnstrinn 55 gis det et prosentuelt tillegg på 2,7 Unio har markert streiken med store demonstrasjoner i flere norske byer. prosent, pluss eventuelt en prosent i lokale for-

Staten fornøyd… forståelse for ønsket om et forsvarlig oppgjør, de hele frontfagsmodellen, sier Forskerfor- …men Forskerforbundet mener staten men mener staten går for langt og dermed bundets leder Bjarne Hodne. undergraver egne prinsipper. bryter med egne prinsipper. Frontfagsmodellen innebærer at lønns- – Vi har forståelse for tanken om mode- oppgjøret i konkurranseutsatt industri leg- – For staten har det vært viktig å få til et rasjon, men det som moderasjonen skal ha ger rammen for oppgjøret i offentlig sektor. oppgjør innenfor en forsvarlig økonomisk virksomhet for – eksportindustrien – kan ikke Hensikten er at lønnsutviklingen ikke skal ramme og ikke minst at det innebærer en stikke av med hele lønnsøkningen. I begyn- bli høyere enn hva industrien kan tåle for å videreføring av likelønnsarbeidet. nelsen la staten vekt på frontfagmodellens kunne konkurrere med utlandet. Det sier statsråd Rigmor Aasrud i en pres- fortreffelighet, men ettersom vi kom utover i semelding etter løsningen som er oppnådd prosessen, var de ikke i nærheten av å tilby det Les Forskerforum.no for oppdatert informa- med LO og YS. Forskerforbundets ledelse har eksportindustrien fikk. Dermed demonterer sjon om lønnsoppgjøret.

forskerforum 6 • 2012 • side 5 Publisering – Dagens system en gordisk knute – Som skattebetaler betaler du tre ganger for publisering av forskningslitteratur. Likevel har du ikke nød- vendigvis adgang til den, påpeker Lars Wenaas i Cristin.

En akademisk vår Noe må gjøres med tilgangen til forskningslitteratur, mener stadig flere. 12 000 forskere i USA og Europa har allerede signert oppropet

anssen S e rck-H The Cost of Knowledge, i det som har fått til-

: F in : navnet «den akademiske våren». Aksjonen har som mål å endre tilgangen offentligheten har F o t til forskningsresultater. Det er spesielt forlaget Elsevier, som gir ut noen av verdens viktigste fagfellevurderte akademiske tidsskrifter, som er gjenstand for oppropet. Ifølge kritikerne utnytter Elsevier sin markedsposisjon til å tjene seg rike på tidsskrifter som fylles av forskning betalt av skattebeta- lerne. I tillegg anklages forlaget for å motsette seg fri publisering av forskningsresultater. Nylig ble det kjent at matematisk institutt ved det tekniske universitetet i München har sagt opp sine abonnementer hos Elsevier, ettersom instituttet ikke lenger har råd til å kjøpe inn tidsskriftene.

– Sier fra seg rettigheter Forskere er avhengige både av å få publisert forskningen sin i tidsskriftene for at den skal bli kjent, og å abonnere på dem for å oppdatere seg på de siste forskningsresultatene. Forsknings- systemet har i praksis gjort seg avhengig av denne informasjonsutvekslingen. – Alt det faglige arbeidet i tidsskriftene gjø- res av forskere. Forskerne sier fra seg alle rettigheter til tidsskriftene, som så tar seg betalt for å stille forskningen til disposisjon. Forlagene tjener penger på å motarbeide forskernes interesser, mener Jan Erik Frantsvåg, seniorrådgiver ved Universitetet i Tromsø. En viktig del av kritikken mot forlagene er måten de selger tidsskrifter på: i pakker, såkalte «bundles», som gjerne har noen få meget sentrale tidsskrifter, og mange hundre ikke like sentrale tidsskrifter. Universitetsbibliotekene må derfor betale for alle sammen, selv om de egentlig bare vil ha noen få. Eventuelt kan de kjøpe noen få, men da til langt høyere priser – Med åpen publisering får man mer forskning per krone, mener Lars Wenaas i Cristin. per tidsskrift. – Det forlagene tilbyr, og som vi må ha, er meget kostbart, sier bibliotekdirektør Lisbeth Det er bare å begynne å telle: Det meste av fors- – Dagens publiseringssystem utgjør en Tangen ved NTNU. Hun mener forskerne må kningen er offentlig finansiert. Dette er første gordisk knute som man ikke får løst opp i en kreve endring og slutte å bidra til tidsskriftene. gang du betaler. Det meste av fagfellevurde- håndvending, sier Lars Wenaas, seniorrådgi- ringen av forskningsartikler skjer av forskere ver i Cristin, som blant annet forvalter forsk- – Endringer vil ta tid ansatt ved offentlig finansierte forskningsin- ningsinformasjonssystemet ved samme navn. Også Wenaas mener løsningen ligger hos for- stitusjoner. Det er andre gang du betaler. Så Cristin er underlagt Kunnskapsdepartementet. skerne selv, og han bruker derfor få kalorier på publiseres forskningsartikkelen i et tidsskrift, Wenaas er en av bidragsyterne i en ny antologi å hisse seg opp over Elsevier og de andre store, som bibliotekene betaler for med offentlige om forskning og penger, utgitt av De nasjonale internasjonale forlagene. midler gjennom et dyrt abonnement. Dermed forskningsetiske komiteer (se egen sak). Her – Det er forskerne og institusjonene som har du betalt for tredje gang. Likevel har du som skriver han seg varm om open access; vitenska- har gitt forlagene forskningen sin. At forlagene alminnelig skattebetaler sjelden tilgang til de pelige publikasjoner som gjøres fritt tilgjenge- gjør jobben sin og tjener penger på det, synes publiserte forskningsresultatene. lige på nettet. jeg det er litt vanskelig å bli sur over. Men det

forskerforum 6 • 2012 • side 6 kommer til å ta tid å få en ny modell på plass. 15 000 kroner av egne forskningsmidler til Vi har gjort oss avhengige av et belønnings- publisering, kan man forstå at vedkommende system med tidsskriftrangering, der det hele heller velger å publisere i abonnementsbaserte finansieres gjennom innkjøp som langt på vei kanaler, sier Wenaas. I nfo T NU /N er monopolisert. Selv om han ser at bibliotekene sliter med – Velger det kjente stramme budsjetter, tror Wenaas likevel at det Likevel: Wenaas tror at det som fortsatt måtte er andre argumenter enn de økonomiske som være av motstand mot åpen publisering, først

vil føre til endringer. og fremst handler om sedvane. nde rg aa r d I M en tz : – Forskerne må se fordelene ved open access, – Man holder seg til de kanalene man alle- F o t nemlig at artiklene deres blir mye mer lest og rede kjenner til, og som har faglig prestisje. En sitert. Dessuten må det endringer til på policyni- porsjon sunn skepsis mot ukjente kanaler er da vået. Vi har en stortingsmelding i bunn – Klima heller ikke feil, for å ha sagt det. Men nettopp for forskning fra 2008/2009 – som innførte tellekantsystemet kan bidra til å fremme alter- åpen publisering som prinsipp og målsetting. native kanaler, ettersom en kanal med åpen Det samme venter vi å se i den nye forsknings- publisering registrert i Cristin borger for kvali- meldingen, som er under arbeid. Toget har med tet. Systemet med fagfellevurdering vil uansett andre ord begynt å bevege seg, sier Wenaas. være det samme. Og så må det ikke minst til et engasjement En sjarmoffensiv må imidlertid til skal det på de enkelte institusjonene, mener han. bli virkelig fart på toget. – Ved Universitetet i Tromsø har de gjort – Etter at Cristin-systemet ble etablert for forsøk med en ordning der universitetet betaler noen år siden og open access i akademia der- finansieringsavgiften når forskeren publiserer med fikk et «hjem», har vi kastet oss over ar- i en åpen kanal. beidsoppgavene. Nå skal vi snart i gang med For open access er ikke synonymt med gra- informasjonskampanjer overfor forskerne der tis. Forskjellen er at her er det forfatteren – hensikten er å framheve gevinstene ved åpen forskeren – som betaler for publisering, ikke publisering, forteller Wenaas. leseren i form av et dyrt abonnement. – Det finnes ingen konkurranse. Forlag som – Og det er klart: Om forskeren må bruke av Siri Lindstad og Aksel Kjær Vidnes Elsevier har monopol, sier Lisbeth Tangen.

Med penger som tetet i Oslo skriver på sin side om dilemmaer knyttet til forskningsmessige beregninger utgangspunkt av kostnadseffektivitet i helsevesenet. Andre En ny bok bruker penger som prisme for å temaer er tellekantsystemet, patenter, artik- belyse ulike forskningsetiske kelhonorering og oppdragsforskning. problemstillinger. – Forskning er både et kostbart og verdi- fullt anliggende. Den er ingen isolert øy, men – Honorering av personer som deltar i fors- eksisterer i dyp samhandling med offentlige kningsprosjekter, er et eksempel på en viktig og private aktører. Mange av de etisk relevante problemstilling som berører også en rekke sidene ved forskning er påvirket av eller delvis mennesker utenfor sektoren, sier Hallvard formet av penger. Dermed blir det å se på Fossheim. Han er en av redaktørene for den pengene innen forskningen en innfallsvinkel nye antologien Forskning og penger, utgitt til et vell av problemstillinger, sier Hallvard av De nasjonale forskningsetiske komiteer. Fossheim. Her finner man bidrag fra femten forfattere, et flertall av dem forskere, som alle belyser Vil favne vidt pengenes betydning for forskningen av i dag. Boken er ment å skulle vekke debatt. – Det meste av det vi har gjort tidligere, – Ingen isolert øy har først og fremst vært rettet direkte mot Fafo-forsker Anette Brunovkis diskuterer for forskere. Denne boken ønsker vi skal favne eksempel erfaringer fra feltarbeid blant ir- videre og nå ut i den allmenne offentligheten, Skal forskeren motiveres av penger? regulære innvandrere i Norge og spørsmålet ettersom forskning både er en viktig pådriver Det er av spørsmålene som stilles om økonomisk godtgjørelse. Eli Feiring ved og en autoritet i den samfunnsmessige utvik- i den nye boken. Institutt for helse og samfunn ved Universi- lingen, sier Fossheim.

forskerforum 6 • 2012 • side 7 Universitetet i Tromsø: Fagforeninger vil løfte kvinnelønn Fagforeningene krever at UiT bruker avsetninger fra 2011 til å løfte lønnsnivået for kvinner til snittlønn for toppstillinger ved opprykk. t, U iT Gams t, Kvil : To rb ein : F o t

Det er ikke aktuelt for UiT å gi kjønnsbetingede lønnstillegg. Her fra åpningen av studieåret 2011–12.

Fagforeningene ved Universitetet i Tromsø (UiT) – Ingen individuell behandling – Er det sammenheng mellom lønnsdannin- reagerer på at fakultetene sitter igjen med store Flere kvinnelige professorer ved UiT som For- gen ved universitetet og budsjettsituasjonen? beløp i udisponerte midler fra 2011. Samtidig skerforum har snakket med, bekrefter at de opp- – Vi bruker de virkemidlene vi har til å re- opplever forskerkollegiet at ledelsen ikke ønsker lever manglende snittlønn som et problem når kruttere og beholde dyktige folk, og det gir seg å betale når folk kvalifiserer seg til toppstillinger de kvalifiserer seg til toppstilling. Roswitha Skare utslag i noen lønnsforskjeller mellom ulike gjennom kompetanseopprykk. kvalifiserte seg denne våren til professor i doku- fagområder og typer kompetanse. Jurister og – Universitetet har et handlingsrom når det mentasjonsvitenskap ved HSL-fakultetet. Skare ble medisinere ligger blant annet noe høyere enn finnes uspesifiserte avsetninger fra tidligere år, plassert på lønnstrinn 70, og hun ba umiddelbart andre fagområder, men det er ikke svært store og vi synes de burde bruke det, sier Ellen Karo- om å få fakultetets gjennomsnittlige lønnstrinn for forskjeller, sier Paulsen. Han legger til at univer- line Dahl, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet professorer, som er 74. Dette fikk hun avslag på. sitetet har god oversikt over lønnsforskjellene. ved UiT. Hun viser til Fakultet for humaniora, – Jeg ble rett og slett informert om betin- – Den generelle oppfatningen er at det ikke samfunnsvitenskap og lærerutdanning, som satt gelsene, og jeg etterlyser en mulighet til å for- er noe grunnlag for å hevde kjønnsforskjeller på igjen med 22,7 prosent av grunnbevilgningen handle om lønn, sier Skare. lønn. Det har ikke vært noen problemstilling å gi fra 2011 ved utgangen av året. Ifølge budsjettet – Alle typer argumentasjon er blitt prøvd av et spesielt lønnsopprykk for kvinner, sier Paulsen. skulle fakultetet ha et merforbruk på 40 millio- våre medlemmer, også de som har søkt på ledige ner kroner, mens det endte med et mindrefor- stillinger, er blitt innstilt og fått opprykk, men av Andreas Høy Knudsen bruk på 20 millioner – til sammen 60 millioner de får ingen individuell behandling, sier Dahl. i budsjettavvik. I tillegg kommer avsetninger på 22 millioner kroner fra eksternt finansierte – Ingen problemstilling aktiviteter. HSL-fakultetet forklarer budsjettav- Ifølge personal- og organisasjonsdirektør Odd Budsjettavvik ved UiT viket med blant annet manglende revidering av Arne Paulsen ved UiT er det ikke aktuelt å gi budsjett ved permisjoner og ledighet i stillinger. kjønnsbetingede lønnstillegg for å få kvinnelige Samlet▪▪ har UiT avsetninger på 11,8 prosent – Vi har gode forklaringer på disse avset- professorer opp på nivå med menn. av departementets bevilgning, noe som ningene, sier dekan Petter Nafstad i en kort – Gjennomsnittslønna for kvinnelige og ligger litt over gjennomsnittet for sektoren. kommentar til Forskerforum under streiken. mannlige professorer er helt lik, hevder Paul- sen. Han har nylig gått gjennom alle kompetan- Dette er fakultetenes budsjettavvik:

Opprykksprosjekt seopprykk siden 2009. UiT har startet et særlig opprykksprosjekt for å – Det er ikke systematiske forskjeller mel- ▪▪ Det helsevitenskapelige fakultet: 39 mil- øke kvinneandelen blant vitenskapelige topp- lom kjønn når det gjelder lønnsfastsetting ved lioner stillinger til 30 prosent innen 2014. Dette skal i opprykk til toppstilling. Det kan ikke forventes ▪▪ Fakultetet for naturvitenskap og tekno- stor grad skje ved at kvinner kvalifiserer seg til at nytilsatte eller nyopprykkede professorer skal logi: 21 millioner personlig opprykk. Ellen Karoline Dahl mener komme like høyt som erfarne kollegaer, sier ▪▪ Fakultet for humaniora, samfunnsviten- arbeidsgiveren konsekvent plasserer lønna til Paulsen. Han viser til universitetets to særavta- skap og lærerutdanning: 60 millioner nyopprykkede kvinnelige professorer lavere enn ler – den ene gir rett til minimum to lønnstrinn ▪▪ Fakultet for biovitenskap, fiskeri og øko- snittnivået, mens ny stillingskode burde ha vært ved opprykk til toppstilling, den andre gir rett nomi: 13 millioner ▪▪ Det kunstfaglige fakultet: 2,1 millioner en anledning til å forhandle om lønn. til minimum lønnstrinn 69 for professorer. ▪▪ Det juridiske fakultet: 5,7 millioner – Kvinnene gis ingen mulighet til å få med Utover dette fastsettes lønn ved opprykk etter ▪▪ Tromsø Museum: 12,5 millioner seg individuelle lønnstillegg som de har opp- en konkret og individuell vurdering, ifølge per- ▪▪ Universitetsbiblioteket: 3,9 millioner nådd i førstestillingskodene, sier Dahl. sonal- og organisasjonsdirektøren.

forskerforum 6 • 2012 • side 8 Forfulgte forskere: Følelser og forfølgelse Det kan høres ut som en Jane Austen-roman. For en forsker fra Colombia er det hele livet.

– Jeg er ikke helt sikker på om ideen til forskningen min oppsto før eller etter faren min forsvant. Hun heter Diana Marcela Gómez Correal. Hun er åpen om sin identitet, tross alt som har skjedd. Og tross at hun skal tilbake til Colombia, som hun måtte flykte fra. Der skal hun gjennomføre feltarbeid i forbindelse med sin doktorgrad hun tar i USA, om overlevende familie og venner etter ofre for statlig vold og paramilitære grupper.

Truet av ørnene Som forsker har hun ekstrem nærhet til feltet. I mars 2006 forsvinner hennes far Jaime

Gómez fra sentrum i Bogotá. Han blir drept. Arb oleda Høsten 2007 anerkjenner myndighetene at Raul Gómez, historiker og politisk rådgiver til en opposisjonspolitiker, er utsatt for et attentat. Ingen blir straffet for drapet.

– Jeg forsker på hvordan intime relasjoner Sc anpi x/AFP/ : med omsorg og tilhørighet, som familie, lo- F o t kalsamfunn og organisasjoner, blir politiserte som følge av den omfattende politiske volden Etterlatte protesterer ved en søppelfylling hvor 600 drepte skal ha blitt dumpet av i Colombia, forteller Diana. paramilitære styrker. Etter drapet på sin far engasjerer hun seg i en organisasjon som jobber for straffeforføl- gelse av politisk motiverte drap i Colombia. Det Usteder dødsdom invitasjoner til noe de syns virker interessant, fører henne rett ut på kanten av de uskrevne – Mange vil kalle situasjonen i Colombia et pågå- og møter de opp, blir de drept eller forsvinner, lover i Colombias uoversiktlige maktsystem. ende folkemord, sier Rune Hauger, fungerende forteller Hauger. Ved flere anledninger mottar hun skriftlige programrådgiver for Nicaragua og Colombia i trusler fra den paramilitære organisasjonen Studentene og Akademikernes Internasjonale Vil ikke skremmes Águilas Negras – De svarte ørnene. Så kommer Hjelpefond (SAIH). – Selv om det er vanskelig å si hva som hadde dødstruslene. Det blir for farlig for henne å bli. Solidaritets- og bistandsorganisasjonen skjedd om jeg hadde blitt i Colombia, tror jeg at SAIH fokuserer særskilt på universitetsmiljø- jeg ville levd i konstant angst og frykt, uten å kunne ene i de landene de jobber mot. Hauger fortel- fortsette prosjektet som er så viktig for meg. t ler at det fra Colombia rapporteres om mange I mars 2008 mottar Diana Marcela Gómez

: Pr iva : tilfeller der universitetsansatte og studenter blir Correal dødstrusselen. I mai får hun hjelp av det

F o t truet på livet av paramilitære grupper som støt- internasjonale nettverket Scholars at Risk. De ter regjeringen. Nylig sendte De svarte ørnene hjelper henne med å få jobb som gjesteforsker et trusselbrev, formulert som en dødsdom med ved Duke University i North Carolina i USA. meget stygg ordbruk, til Universidad Distrital – For meg var det enormt viktig å få mulig- i Bogotá. «Dødsdom over alle geriljaens støt- heten til å forlate landet. Det har gitt meg tid og tespillere, løgnere og klovner», innledes brevet rom til ta vare på meg selv, til å puste. med, etterfulgt av grove beskrivelser hvor rek- Nå er hun doktorgradskandidat ved antro- toren skildres som en homofil med et følge av pologiavdelingen ved University of North Ca- parasitter. Alle navnene på listen, studenter og rolina. Forskningen burde rette mer oppmerk- ansatte, er mål. Det er også deres familier og somhet mot Colombia i stedet for å skremmes kollegaer, skriver De svarte ørnene. vekk fra Colombia, mener hun. – Akkurat nå er det største problemet at – Det er det denne formen for terror og for- studenter og akademikere som er mot privati- følgelse – som er tillatt i et «demokrati» i det sering av utdanning, er utsatt, forteller Hauger. 21. århundre – de vil oppnå: at folk ikke tenker – Enhver studentaktivist er et potensielt mål, kritisk og ikke utvikler et kritisk syn på virke- og enhver akademiker som er engasjert politisk ligheten med muligheter for forandring. Selv i opposisjon til makthaverne eller publiserer om jeg måtte forlate hjemlandet mitt, familien, noe som støtter opposisjonen, fagbevegelsen venner og de politiske aktivitetene, vil jeg ikke eller nesten enhver type sivil samfunnsorgani- overgi forskningstemaet mitt. – Jeg håper truslene stopper, sier Diana sasjon, utsetter seg for fare. Det kan begynne Marcela Gómez Correal, som skal med trusler, men også med at de blir oppringt Av Aksel Kjær Vidnes tilbake til Colombia. og bedt om å møte opp et sted. Det kan være

forskerforum 6 • 2012 • side 9 INNLAND

Rektorer ønsker fusjon ■■ De to rektorene Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Sveinung Eikeland ved Høg- skolen i Finnmark (HiFm) ønsker å få satt ned en arbeidsgruppe som skal se på mulighetene for fusjon. – Regjeringen ble informert om dette i samordningsforumet for nordområdepolitikken, uttaler rektor Eikeland på nettsiden til HiFm. Høgskolestyret ved HiFm og universitetsstyret ved UiT skal behandle saken om oppretting av en slik arbeidsgruppe i sine styre- møter i juni.

Lite forskning i næringslivet ■■ Ifølge Forskningsbarometeret 2012, som viser tilstanden i norsk forskning, har næringslivet i Norge lavere innsats innen forskning enn andre land. Forskningsbarometeret viser også at en stadig større andel av befolkningen har høyere utdanning, flere avlegger doktorgrader, og antallet vitenskaplige publiseringer øker. Sam- Dårlige kår for feltarkeologer tidig skårer Danmark og Sverige bedre enn Norge på indikatorer som kan knyttes til kvalitet, blant annet antall siteringer i interna- ■ ■ En undersøkelse foretatt blant midlertidig ansatte feltarkeologer sjonale tidsskrifter. for 2010 viser at mange tilsettes for svært korte perioder av gangen og på mange og korte kontrakter. Bare et lite mindretall har lønns- arbeid gjennom hele året. I gjennomsnitt har feltarkeologene arbeidet midlertidig i 6,5 år, og nesten 20 prosent av respondentene har vært tilsatt i 10 år eller mer som midlertidige feltarkeologer. Gamle professorer ved UiB Undersøkelsen er foretatt av MAARK – Fagpolitisk forening for ■■ Halvparten av professorene ved Universitetet i Bergen (UiB) midlertidig ansatte arkeologer. nærmer seg pensjonsalderen. En av fem professorer (17 prosent) ved UiB er over 65 år, og antallet nyansettelser har holdt seg stabilt de siste årene, skriver På Høyden. Universitetet må i snitt lyse ut 16 stillinger årlig i løpet av de neste fem årene for å sikre vitenskapelig kompetanse når gruppen møter aldersgrensen. I tillegg er nesten halvparten av UiB-professorene (38 prosent) over 60, ifølge 29 søkere til SFF Tjener fett på en intern rapport. ■■ Det er kappestrid blant privat utdanning de fremste forskningsmiljø- ■ ene i Norge om å få status ■ Privat utdanning i Norge som Senter for fremragen- blir stadig bedre butikk. Det de forskning (SFF) fra 2013. er blitt langt dyrere for stu- Etter prekvalifiseringen er dentene å ta privat utdanning 29 av totalt 139 søkere invi- de siste syv årene. Det viser tert til andre søknadsrunde. en gjennomgang studenta- For forskningsinstitusjone- visa Universitas har gjort av ne som nå har gått videre, er flere sentrale studier ved de fristen for å levere ny søknad største private høyskolene i 22. august. I løpet av høsten Oslo. Samtidig er privat ut- vil det bli avgjort hvilke av de danning også blitt betraktelig 29 som får status som SFF mer lønnsomt. Handelshøy- i 2013, skriver Forsknings- skolen BI, Anthon B. Nilsen rådet. De 13 første sentrene Utdanning og Campus Kris- tiania viser en kraftig vekst i

for fremragende forskning (SFF) i Norge ble etablert i både omsetning og resultat 2003. siden 2005, skriver avisa. wi k ipedia : : fo t o

forskerforum 6 • 2012 • side 10 1000 nye Nytt forskningsprogram

W es t on studieplasser ■■ Fra høsten 2012 skal det ■■ I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å opprette et opprettes 1005 nye studie- nytt forskningsprogram for praksisrettet forskning. – I våre bud- plasser, særlig innenfor tek- sjettinnspill til regjeringen har vi anbefalt mer forskning knyttet til g M a r lon St i g : nologi og realfag, førskole- helse- og omsorgstjenestene. Vi er glade for at dette følges opp, sier fo t o lærer- og lærerutdanning divisjonsdirektør Jesper Simonsen i Forskningsrådet. Målet er å vi- og helsefag. Forskerforbun- dereutvikle helse- og velferdstjenestene, og å videreutvikle utdan- dets leder Bjarne Hodne ningene innenfor helse- og sosialfagene. er fornøyd med økningen, men mener det satses for lite på høyere utdanning og forskning. – Regjeringen foreslår bare 300 nye stu- – Daglige spionangrep dieplasser innenfor inge- niørutdannelse og teknolo- ■■ Norsk forsking er utsatt for både tradisjonell «stat mot stat»- UiN utdanner i øst giske fag. Dette er altfor lite spionasje, og spionasje for kriminelle og kommersielle formål. ■■ Universitetet i Nordland når vi vet at det var 12 747 – Det er grunn til å tro at slike forsøk på å innhente informasjon (UiN) får 22 millioner kro- søkere og bare 5400 studie- som kan skade Norge, foregår på daglig basis i norsk akademia, sier ner til høyere utdanning i plasser innenfor disse fage- Vegard Valther Hansen til Universitas. – Trolig vil vi ikke oppdage Ukraina og Russland. Uten- ne, uttaler Hodne. eller direkte merke konsekvensene av de aller fleste tilfellene, sier riksdepartementet har gitt Hansen, som er etterretningsforsker ved Norsk utenrikspolitisk Nordområdesenteret (High institutt (NUPI). North Center for Business) 18,1 millioner kroner over tre år til omskolering og sosial tilpasning av militære tje- Foreslår senter for kulturforskning nestemenn og deres fami- ■ lier i Ukraina. UiN har også ■ I en ny rapport fra det såkalte Grund-utvalget blir det foreslått fått fire millioner fra Senter å opprette et nytt kunnskapssenter for forsking på kultursektoren. for internasjonalisering av – Forskningen på kunst og kultur er altfor dårlig utbygd sammen- utdanning (SIU) for å utvi- liknet med for eksempel forskningen på idrett og medier. Her må kle en doktorgradsmodell for noe gjøres, sier professor Jan Grund til Klassekampen. Grund har russiske universiteter, skriver ledet utvalget som på oppdrag fra Kulturdepartementet har sett på universitetet på sin nettside. hvordan forsking og utvikling kan brukes for å nå kulturstrate- giske mål.

Fjernet 200 e-tidsskrifter – Underfinansierer forskning ■ ■■ Universitets- og høyskolerådet (UHR) advarer mot useriøse e- ■ Opposisjonspolitikere på Stortinget er misfornøyde med at regje- tidsskrifter som seiler under falskt open access-flagg. – Det siste ringen ikke foreslår ekstra midler til forskning i revidert nasjonalbud- året har vi fått en masse henvendelser fra forskere rundt om i lan- sjett. – I revidert budsjett fortsetter regjeringens underfinansiering av det som er blitt mistenksomme etter å ha fått tilbud om superraske forskning og høyere utdanning, mener Venstre-leder Trine Skei Gran- fagfelleprosesser, sier professor og leder av Publiseringsutvalget i de. Heller ikke Høyre er fornøyd. – Forskning og høyere utdanning er UHR Ole Gjølberg til Universitetsavisa. UHR har nå fjernet nes- det punktet som regjeringen har fått mest kritikk for i nasjonalbud- ten 200 tidsskrifter som poenggivende kanaler for vitenskapelig sjettet. At de ikke har tatt signalene, er underlig, uttaler Høyres Svein publisering. Disse tidsskriftene har tatt seg betalt for en fagfelle- Harberg (bildet) til På Høyden. vurdering som ikke har funnet sted.

Abelprisen delt ut ■■ Den ungarske matematikaren Endre Szemerédi vart svært rørt då han tok imot Abelprisen i matematikk frå kong Harald i Uni-

versitetets aula, skriv Uniforum. Det er forskinga Szemerédi har no gjort på diskret matematikk, som har fått Abelpris-komiteen til å . velja han ut som årets vinnar av Abelprisen. Endre Szemerédi er ho yr e knytt til Alfréd Rényi Institute of Mathematics i Budapest og Rut- . www

gers University i New Jersey i USA. Dette er tiande gongen Abel- : prisen blir delt ut. fo t o

forskerforum 6 • 2012 • side 11 Seniordoktorander

Først til sist De har allerede et langt yrkesliv bak seg innenfor profesjonene. Nå omsetter de praksis til teori og tar en doktorgrad. Er det verdt det?

tekst: Siri Lindstad Foto: Erik Norrud

forskerforum 6 • 2012 • side 12 Jorunn Vindegg våget spranget og tok doktorgrad da hun var 56 år. forskerforum 6 • 2012 • side 13 Seniordoktorander

Høgskolen sløser med de menneskelige ressursene.

Jorunn Vindegg, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

De finnes ennå, de som avlegger doktorgraden overgangen fra barn til voksen for personer lingen, innså jeg at det ikke var opplagt at jeg i godt voksen alder. Nå på 2000-tallet har de med barneleddgikt. ville få jobb. Jeg opplever at kompetansen min som disputerer etter fylte femti år, utgjort hver – Det resulterte i en prosjektskisse som jeg er etterspurt, men at det mangler en rekrutte- tiende doktorand og vel så det. sendte til høyskolen i Gøteborg, og som gjorde at ringspolitikk og en tanke om hva man egentlig Mange av dem har lang fartstid som syke- jeg ble tatt opp på doktorgradsprogrammet deres. vil med oss som skaffer oss førstekompetanse. pleiere, lærere, sosionomer eller innen andre Samtidig var Høgskolen i Gjøvik på offen- I ti måneder i fjor hadde Vindegg et vika- profesjoner. Nye krav har nå gjort dem til pio- siven for å heve kompetansen blant de ansatte. riat ved Høgskolen i Østfold, før hun nå er i nerer i nye forskningsfag. En rekke doktorgradsstipender ble lyst ut, blant et treårig vikariat som førsteamanuensis ved annet som en del av planene om fusjon med Høgskolen i Oslo og Akershus. – Et formidabelt kompetanseløft Høgskolene i Lillehammer og Hamar, der det – Så nå er jeg for så vidt inne og regner med – I løpet av den åtteårsperioden jeg har vært her langsiktige målet er å bli universitet. å kunne bli her. Men det kan virke ganske til- ved Høgskolen i Gjøvik, har kompetansenivået – Jeg søkte og fikk en lektorstilling ved høg- feldig hvem som får fast jobb, selv om fagkyn- endret seg enormt blant oss ansatte ved Avdeling skolen allerede før jeg begynte på doktorgraden, dige utvalg er inne i bildet. Jeg synes høgskolen for helse, omsorg og sykepleie. Tidligere var det som jeg så fikk permisjon fra for å være stipen- sløser med de menneskelige ressursene. Man flest lærere og noen lektorer her, og nesten ingen diat. Dermed visste jeg hele tiden at jeg hadde jobber for å bli universitet og etterspør dermed med førstekompetanse. I dag har de fleste bygget en fast jobb i vente, forteller Østlie. kompetanse, men det sitter veldig langt inne å opp sin kompetanse til lektorer, førstelektorer opprette faste stillinger. Hva vil man egentlig og førsteamanuenser samt professorer. Og det Stadig økte krav med førstekompetansen annet enn å oppfylle de har gått fort, forteller Ingrid Landgraff Østlie. Også Anne Dreyer hadde jobbet som sykepleier formelle kravene som stilles fra myndighetene? I forbindelse med at kvalitetsreformen i høy- i mange år da hun i 1994 begynte å undervise Enn så lenge kunne jeg nok vært der jeg er uten ere utdanning ble gjennomført i 2003, ble de ved Høgskolen i Ålesund. doktorgrad, men det er mulig at det byr seg flere formelle kravene til institusjonene at minst 20 – Akkurat da hadde det kommet et krav om muligheter etter hvert. prosent av personalet som underviser studenter at du skulle ha hovedfag, noe jeg ikke hadde, på bachelornivå, skal ha førstekompetanse. Som forteller Dreyer. Tok en sjanse førstestillingskompetanse regnes stillingene Men hun fikk stipend og begynte å pendle Også for jordmor Eli Saastad var framtidsut- førstelektor, førsteamanuensis, høyskoledosent til Oslo og universitetet der. siktene derimot mer usikre da hun gjøv løs på og professor. Det er Nasjonalt organ for kvalitet – Etter hvert ble jeg ferdig med hovedfaget doktorgraden. i utdanningen (Nokut) som fører tilsyn med at og tenkte at det var deilig, for nå kunne jeg kon- – Mangelen på faste stillinger er et stort pro- kravene oppfylles. sentrere meg om å undervise. Men så begynte blem, samtidig som du jo ikke får fast jobb i et – Ansatte i helsefaglige avdelinger i høg- høgskolen å snakke om doktorgrad. Jeg var på forskningsmiljø nå uten å ha en doktorgrad. Jeg skolesektoren har gjennomført et formidabelt en måte kommet inn i et system som jeg tror tok en sjanse og satset på at ting skulle ordne kompetanseløft de siste 20 årene. Det gjelder du finner innenfor flere av profesjonsstudiene, seg. Men jeg har hatt perioder underveis der jeg de fleste – uavhengig av alder – også de som med stadig høyere kompetansekrav. har lest stillingsannonser og tenkt at det å jobbe var cirka 50 for ti år siden og som så har tatt Igjen fikk Dreyer stipend, og igjen ble det i bokhandel kunne vært fint, eller at jeg kanskje doktorgrad. Mange av dem er nå 60 pluss og pendling til Oslo, denne gangen i fire år. I mars kunne gå med posten. utgjør en viktig arbeidsressurs hos oss, og jeg i år disputerte hun. Da var hun blitt 52 år. Saastad disputerte i mars i år, 55 år gammel. håper de står i arbeid til de er minst 70 år, sier – I dette studieåret har jeg jobbet som studi- – Jeg har alltid hatt en drøm om å ta dok- Gunn Haraldseid. Hun er leder for avdeling eleder ved sykepleierutdanningen og masterstu- torgraden og var allerede tilknyttet et prosjekt for helsefag ved Høgskolen Stord/Haugesund. diet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Men fra ved Folkehelseinstituttet om fosteraktivitet. Så august skal jeg tilbake til Høgskolen i Ålesund, lyste daværende Høgskolen i Akershus ut en Høgskole på offensiven i en undervisningsstilling. stipendiatstilling som jeg fikk. Østlie disputerte sent i november 2009 med en Og jo da, det ordnet seg heldigvis. avhandling om å bli voksen med barneleddgikt. – Mangler en plan – Jeg har fått fast jobb nå som førsteamanu- Da var hun 58 år gammel. Tidligere hadde hun Det pågår en stille revolusjon akkurat nå innen- ensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Og jobbet klinisk som sykepleier i nesten tretti år, for en rekke av profesjonsutdanningene, både selv om det var en påkjenning å ta graden, med blant annet som oversykepleier på en barne- på det personlige og det institusjonelle plan. alt arbeidet og usikkerheten, så ville jeg ha gjort avdeling. Godt voksne kvinner – og noen menn – trekker det igjen. Det har vært fantastisk å holde på med – Så tok jeg en master på deltid ved siden av pusten, hiver seg utfor og lar det stå til. et slikt forskningsprosjekt. full jobb, ved Nordiska högskolan för folkhälso- Jorunn Vindegg er en av dem som har våget vetenskap i Gøteborg. Jeg begynte å føle at jeg spranget. Hun har imidlertid ennå ikke fått fast Doktorgrad på tross var ferdig med å skulle være sjef, og hadde lyst grunn under føttene. Hun disputerte i profe- Som følge av økte krav fra Nokut har institusjo- til å jobbe mer for meg selv. sjonsstudier i juni 2011 over avhandlingen om nene altså et behov for at flere tar formell utdan- Dermed begynte hun ved Diakonhjemmet fortellinger som kunnskapskilde i sosialarbei- ning eller søker opprykk slik at de kvalifiserer og var med i oppbyggingen av Nasjonalt revma- deres profesjonelle yrkesutøvelse. Da var hun for stillinger på førstenivå. tologisk rehabiliterings- og kompetansesenter. 56 år, med tretti års erfaring som sosionom. Enkelte av pionerene opplevde likevel at det Her kartla hun blant annet faglitteratur om – Da jeg nærmet meg slutten på avhand- ikke nødvendigvis ble rullet ut en rød løper fordi

forskerforum 6 • 2012 • side 14 – Hadde jeg vært førti, hadde jeg hatt nytte av doktorgraden i jobbsammenheng i enda flere år. Men slik ble det ikke, sier Eli Saastad. forskerforum 6 • 2012 • side 15 Seniordoktorander

– Doktorgradsprosjektet mitt har først og fremst vært noe jeg har gjort i ledige stunder, sier Jan K. Hognestad.

om man ville kvalifisere seg. Anne Lise Holm hadde full finansiering, klarte hun å ta doktor- Vanskelig å få tid til FoU fikk jobb ved Høgskolen i Stord/Haugesund al- graden på 3 ½ år. Hun disputerte i 2009, 59 Så har man da endelig nådd til topps. Hva da? lerede i 2001, før hun var ferdig med hovedfaget år gammel. Som førsteamanuensis har Østlie ved Høg- i sykepleiefag i 2002/2003. Men hovedfaget ga – Det var tøft, men jeg er vant til å jobbe skolen i Gjøvik nå fastsatt forskningstid. Likevel mersmak, og hun begynte å jobbe med en skisse mye. Og så godtar jeg ikke stengte dører. Et lite må hun konstatere at det i praksis er vanskelig å til doktorgrad. gløtt holder. få sammenhengende tid til forskning. Så lett var det likevel ikke. Det hjalp imidlertid at de nye kravene fra – Det er nok typisk for en institusjon som – Etter hvert kom jeg inn på et doktorgrads- Nokut kom ikke så lenge etter at hun hadde er i en oppbyggingsfase. Jeg hadde vel også program ved Universitetet i Oslo, men uten satt i gang. hatt ambisjoner om å bli mer involvert både i finansiering. Jeg måtte ha garanti for seksti – Dessuten kom det nye ledere ved Høgsko- mastergradsstudier og veiledning av doktoran- prosent av stipendiet, noe jeg ikke hadde. Her len som var mer positive til at vi skulle få økt der. Men vi må bidra i den daglige driften og på Høgskolen hadde de ikke midler. Men de- kompetanse. Da var jeg selv allerede så langt i undervisningen av bachelorstudentene også. kanen min var heldigvis positiv og sørget for løpet at de skjønte at jeg kom til å fullføre, så For man kan jo spørre seg om hvorvidt in- at jeg fikk begynt på et førstelektorprogram, og det siste året hadde jeg 75 prosent finansiering. stitusjonene faktisk får utnyttet den nyvunne dermed fikk jeg noen midler, riktignok med en I dag har hun en postdoktorstilling ved førstekompetansen blant sine ansatte. Hege masse arbeidsoppgaver i tillegg. Senter for kvinne-, familie- og barns helse ved Torp, leder for avdeling for instituttpolitikk og Etter hvert fikk Holm også en veileder ved Høgskolen i Vestfold, i tillegg til en 20 prosent analyse i Norges forskningsråd understreker Universitetet i Stavanger, og hun kom inn i et stilling ved Høgskolen i Stord/Haugesund. institusjonenes eget ansvar her. forskningsmiljø der. Til tross for at hun aldri – Mange av profesjonsutdanningene er unge som forskningsfag, og det er foreløpig ikke er så mange som har forskerkompetanse eller tid til å forske. Alt avhenger av at det er tid og ressurser til forskning også etter at doktorgraden Jeg var egentlig fornøyd med er gjennomført. Det vi i Norges forskningsråd kan bidra med, er generelle forskningspolitiske slik jeg hadde det før doktorgraden. råd og finansiering til prosjekter som når opp i konkurransen, sier Torp. Jan K. Hognestad, førsteamanuensis, Universitetet i Agder

forskerforum 6 • 2012 • side 16 Doktordisputaser Det var tøft, men jeg er vant til å jobbe mye. 2000 – 2011

Anne Lise Holm, førsteamanuensis, Høgskolen Stord/Haugesund ▪▪

Alder på disputastidspunktet:

Ble pustet i nakken Aldri for sent? Under 30 år 1082 Jan K. Hognestad ved Institutt for nordisk og Holm konstaterer at gjennomsnittsalderen 30–34 år 3947 mediefag ved Universitetet i Agder kjenner først på doktorgradsstipendiatene ved Høgskolen i 35–39 år 2546 og fremst på gleden over å være ferdig med en Stord/Haugesund allerede er på vei ned. 40–44 år 1499 doktorgrad han egentlig godt kunne levd uten. – Dagens stipendiater klarer å kvalifisere seg 45–49 år 933 50–54 år 646 Disputasen fant sted i mars i år, og avhandlin- mye tidligere og behøver ikke gå like mange 55–59 år 402 gen var over tonelagsvariasjon i norsk. Da var runder som det vi eldre har måttet gjøre. Selv 60–64 år 158 Hognestad blitt 56 år gammel. hadde jeg ikke tid til å vente lenger. Jeg følte at 65–69 år 39 – Jeg var egentlig fornøyd med slik jeg hadde jeg bare måtte henge med da toget gikk, og gjøre 70 år eller mer 12 det før doktorgraden. Jeg publiserte artikler maks ut av mulighetene. etter som jeg hadde tid og det passet meg. Men Et spørsmål er da også hvorvidt det lønner Totalt 11264 arbeidsgiveren min pustet meg etter hvert i seg at godt voksne folk tar doktorgraden, når de nakken og ville ha meg til å ta en doktorgrad. har såpass kort tid igjen i yrkeslivet? Det handler nok om at jeg er ved et ungt uni- – Å ta doktorgraden vil jo si å kvalifisere seg versitetet som er opptatt av å kunne skilte med til en videre forskerkarriere. Da er det et poeng Kilde: Doktorgradsregisteret, NIFU et kvalifisert personale. at man har noen år igjen i arbeidslivet, så man Hognestad har mange år som lærer bak seg. får utnyttet den nyvunne kompetansen. Samtidig Han var en av de siste på sin avdeling som fikk har man nok en annen innsikt om man faktisk fast jobb uten å ha førstekompetanse. har vært ute og jobbet i feltet en del år, enn om – Her har vi hatt et egalitært fagmiljø der man bare fyker av gårde i et utdanningsløp, sier Er kravet om 20 prosent det ikke har spilt så stor rolle om du har hatt Simon Michelet, førstelektor ved lærerutdannin- med førstekompetanse doktorgrad eller ikke. Jeg hører kollegaer fra gen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. andre fagmiljøer snakke om en indre justis som Han disputerte rett før jul i 2011, 55 år gam- rett sted å legge listen? skiller mellom de som har, og de som ikke har mel. Men allerede for tjue år siden hadde han fak- graden. Men jeg hadde opplevd det som veldig tisk hatt mulighet til å begynne på en doktorgrad. unaturlig om jeg plutselig skulle behandles an- – Men jeg var 35 år og hadde ennå ikke fått Steinar Nebb nerledes nå som jeg har en doktorgrad. Jeg gjør barn, noe jeg hadde lyst på. Og det å kombinere Rektor, Høgskolen i jo fortsatt den samme jobben. småbarnsliv med en avhandling, hadde nok Nord-Trøndelag ikke fungert noe særlig for meg. Så det var først – Ja, 20 prosent er et nå jeg følte at det virkelig passet. n fornuftig krav som vi har forholdt oss til en stund. I arbeidet med å gjøre undervisningen forskningsbasert er det nødvendig å sikre at forskningskom- petanse benyttes i undervisningen.

Petter Aasen Rektor, Høgskolen i Vestfold – Innenfor noen bachel- or- og profesjonsutdan- ninger er dette i dag et realistisk krav om man ser på rekrutteringsmuligheter og ressurser til kompetanseheving. Men på sikt må ambisjonene være enda høyere.

Bente Ohnstad Rektor, Høgskolen i Lillehammer – Ja, jeg er enig i kravet om minst 20 prosent med førstekompetanse.

– Det virker ikke som om man vet hvordan man skal utnytte all førstekompetansen, annet enn til å oppfylle formelle krav, sier Jorunn Vindegg.

forskerforum 6 • 2012 • side 17 UTLAND

DANMARK Stanser sanksjoner ■■ Professoren som ble truet med oppsigelse ved Aar- IRLAND hus Universitet tidligere i år, har nå selv sagt opp sin stil- For høye ling. Musikkprofessor Linda lønninger Koldau ble møtt med sterke ■ virkemidler etter at hun kri- ■ Irske universiteter har be- tiserte universitetet åpent talt ut nesten åtte millioner i media. Hun ble påført euro, 60 millioner kroner, munnkurv og fikk pålegg for mye i lønninger til høyt- om å melde fra til arbeids- stående akademikere, mel- giver om hun skulle bevege der Irish Times. Ifølge avi- seg utenfor universitetet i sen skal flere universiteter arbeidstiden. Ombudsman- ha gitt et lønnsnivå til enkelte vitenskapelig ansatte som USA den ville vurdere om universitetets behandling var lover høyere enn det myndig- Gratis fra Harvard stridig, men henlegger nå hetene har godkjent. Saken har også satt søkelyset på ■■ De to toppuniversitetene Harvard og Massachusetts Institute saken. Koldau kritiserer av- forskerlønninger generelt i of Technology (MIT) har kastet seg inn i kampen om å tilby gra- gjørelsen og hevder hun ble Irland, og det har vært frem- tis nettstudier, skriver New York Times. Fra før har Stanford, Prin- tvunget til å si opp sin stil- hevet at over 1200 vitenska- ceton, University of Pennsylvania og University of Michigan inn- ling, skriver danske Forsker- pelig ansatte har tjent over gått partnerskap om å tilby åpne kurs på nett. MIT åpnet allerede i forum. 100 000 euro i året, og at mars et nettprosjekt som er blitt fulgt av 120 000 studenter. Ifølge universitetsledere har tjent ledelsen ved MIT og Harvard vil den nye nettplattformen også bli opp mot 230 000 euro. brukt å forske på teknologiske læringsmetoder.

EUROPA STORBRITANNIA – Plagiat florerer Mister milliarder ■■ Plagiering av akademis- ■■ Britiske universiteter står ke avhandlinger og artikler i fare for å miste flere milliar- er et økende problem i EU, der pund på grunn av en fore- skriver avisen Information slått regelendring for uten- etter at en rekke toppoliti- landske studenter, skriver The kere har måttet gå av etter Guardian. Det frykter britiske å ha blitt fratatt doktorgra- universiteter etter at regjerin- dene sine. Ifølge den tyske gen har foreslått å endre ord- medieprofessoren Debo- ningen med studentvisum ra Weber-Wulff oppdages for ikke-europeiske studen- stadig flere og mer alvor- ter. Endringene skal sette tak lige tilfeller av plagiat. Som på hvor mange år studenter medgrunnlegger av plagiat- fra utenfor EØS-området kan gruppen VroniPlag har hun NIGERIA bruke på studiene, og begren- avslørt 23 tilfeller av plagiat se antallet timer med betalt Nasjonal utdanningskrise på kun ett år. – De fleste sa- arbeid de kan utføre under og kene viser at hvis du kjen- ■■ Hvert år består én million unge nigerianere opptakseksamen etter utdanning. Regjeringens ner de rette folkene eller til universitets- og høyskolenivå, men kun 300 000 får plass. motivasjon er å redusere inn- donerer penger, kan du få Mangelen på studieplasser etterlater flertallet av landets beste vandringen, mens universite- en doktorgrad utrolig raskt, studenter uten utdanning, sier direktør Kabir Mato ved antikor- tene frykter at de vil tape store sier hun til avisen. rupsjonsinstituttet ved Universitetet i Abuja til Global Post. – Det summer i studieavgifter. er en nasjonal krise, sier Mato, og hevder at lediggangen driver ungdom til gatene og i verste fall inn i hendene på ekstremist- grupper. Studenter sier til avisen at nepotismen som råder i uni- versitetsinntaket, er vel så frustrerende som at få kommer inn.

forskerforum 6 • 2012 • side 18 TYSKLAND

CUBA Dropper Elsevier Staten kutter ■■ Det matematiske institutt på det tekniske universitetet ■■ Den kubanske staten har kuttet kraftig i utdanningsbudsjettene, i München har sagt opp sine skriver The Miami Herald. Det har ført til at landets universiteter abonnementer hos Elsevier, har redusert studentopptaket med 26 prosent. I forrige akademiske skriver det danske fagbladet år var 473 000 studenter innrullert ved universitetene, men det har Ingeniøren. Det innflytel- sunket til 351 000 i 2011/2012. Kuttene kommer ifølge avisen etter at sesrike vitenskapelige forla- flere utenlandske investorer har trukket seg ut av landet i kjølvannet get har i lang tid møtt pro- av strengere statlig kontroll. Reduksjonene i statsbudsjettene har tester og opprop, døpt den også rammet helse- og mattilbudet, skriver avisen. «akademiske våren». Elsevi- er er blitt anklaget for å hindre open access-publisering og kreve for høye priser for tidsskrifter. Instituttet melder at det ikke lenger har råd til å kjøpe inn tidsskriftene. SVERIGE Studentene ITALIA forsvant Bytter til engelsk ■■ Etter to semester med nytt regelverk for utenlandsstuden- ■ ■ Det ledende italienske tekter konkluderer svenske utdan- niske universitetet Politecnico ningsinstitusjoner med at det di Milano har bestemt seg for internasjonale studiemiljøet å gå helt over til engelsk som er kraftig redusert. For ett år undervisningsspråk, skri- siden innførte svenske myn- ver Inside Higher Education. digheter studieavgifter på opp Endringene skal finne sted mot 150 000 svenske kroner innenfor alle fag på master- per år for ikke-europeiske stu- og doktorgradsnivå innen denter. Resultatet er at 80 pro- 2014. – Hvis vi kan tilby en- sent av studentene fra utenfor gelskbasert undervisning, vil EØS-området har forsvunnet, vi være i stand til å tiltrekke viser tall fra Högskoleverket. INDIA oss humankapital av høy Det er primært asiatiske stu- 3600 milliarder til utdanning kvalitet fra hele verden, ar- denter og søkere til tekniske gumenterer rektor Giovanni utdanninger som er blitt borte, ■■ India bruker årlig 600 milliarder dollar på utdanning, tilsvaren- Azzone. de ca. 3600 milliarder kroner, ifølge en undersøkelse av Investor melder Sveriges radio. Relation Society. Private investeringer er forventet å vokse fra 210 milliarder kroner til 270 milliarder innen 2015, skriver The Times of India. Ifølge rapporten har Indias utdanningssystem vokst til å inkludere én million skoler og 20 000 universiteter og høyskoler. Samtidig bruker 200 000 indiske studenter 30 milliarder kroner på studieavgifter i utlandet hvert år.

USA Lekker militærhemmeligheter ■■ Universiteter og høyskoler er ofte uforsiktige med statshem- VERDEN meligheter. Mens landets universiteter tar opp stadig flere stu- Internasjonaliseringens ulemper denter fra land som Kina og Iran, gjennomfører universitete- ■■ Internasjonalisering av høyere utdanning og forskning kan bidra ne i økende grad forskning som kun skal være tilgjengelig for til en uheldig utvikling for sektoren på globalt nivå. Det rapporterer amerikanske statsborgere, skriver Bloomberg. I et tilfelle ved den internasjonale organisasjonen for universiteter, International Georgia Institute of Technology ble sensitiv informasjon om Association of Universities (IAU). Selv om internasjonalisering har militær teknologi liggende åpent tilgjengelig på nettet. Nettbru- mange fordeler, advarer IAU mot språklig ensretting mot engelsk kere i 36 land, inkludert Kina, Russland, Iran og Pakistan, fikk som akademisk språk, ensretting av universitetsmodeller og hjerne- se innholdet. FBI melder at universiteter er mål for utenlandsk flukt fra fattige til rike land. Kritikk rettes også mot vektleggingen av etterretning. internasjonale rangeringer og asymmetriske relasjoner mellom institusjoner som bidrar negativt til de som har minst fra før.

forskerforum 6 • 2012 • side 19 Samtalen

forskerforum 6 • 2012 • side 20 Det er harde tider for den som skal tale saka til norsk rettspsykiatri.

Galskapens gråsoner

Randi Rosenqvist i samtale med Per Anders Todal Foto: Erik Norrud

«Yrkesskade», tenkjer eg først. Men nei. Når Randi Rosenqvist1 møter – Mange juristar trur at den som har ein særskild psykiatrisk diagnose, meg med gips kring handledda, heng det ikkje saman med at ho har må vere utilrekneleg. Men det stemmer ikkje. Norsk strafferett er ikkje møtt mange av dei farlegaste sinnsjuke i Noreg. Ho har berre ramla og bunden av eit psykiatrisk diagnostisk system som endrar seg kvart 15–20 slått seg. Faget hennar er likevel verre medfare. Den bisarre farsen kring år, og det å vere schizofren er i seg sjølv ikkje nok til å vere utilrekneleg. sakkunnigrapportane2 om massemordaren Anders Behring Breivik har Ein må òg vurdere styrkegraden av psykosen. fått mange til å spørje seg kva slag merkeleg felt rettspsykiatrien er. – Som lekmann og avislesar synest eg norsk rettspsykiatri no liknar ein Språkbruken i rettspsykiatrien forvirrar ikkje berre lekfolk. «Psykotisk» rykande ruin. er i utgangspunktet eit psykiatrisk omgrep, men det juridiske omgre- – Nei, så gale er det ikkje. Men denne saka har synt nokre av problema pet «psykotisk» tyder ikkje heilt det same, sjølv om båe omgrepa har å med måten rettspsykiatrien fungerer på, seier Randi Rosenqvist, med gjere med manglande kontakt med røyndomen. Og som medlem av noko som liknar eit understatement. lovkommisjonen som laga forarbeidet Ingen her til lands er betre skikka til til siste revisjon av straffelova, ber Randi å tale på vegner av faget enn ho: medlem – Vi har ikkje noko arsenal av Rosenqvist sin del av ansvaret for at første av den rettsmedisinske kommisjonen i ledd i paragraf 44 no er slik: «Den som nærare 25 år (seks år som leiar), sakkun- relevante testar som gjev svar på om på handlingstiden var psykotisk eller be- nig i ei mengd rettssaker, forfattar av mykje visstløs straffes ikke.» av den mest brukte norske faglitteraturen folk er straffrettsleg tilreknelege. – Når du seier «psykotisk», skjøner dei på feltet. Dessutan har ho sjølv møtt og fleste dommarar deg rett da? laga notat om Anders Behring Breivik på – Nei. Og eg har i fleire år prøvd å få oppdrag frå Ila landsfengsel. (Ikkje teikn til psykose, meinte Rosenqvist.) dei psykiatrisk sakkunnige til å skrive «psykotisk, jf. straffelovas paragraf 44» når det er det dei meiner – og heller seie «klinisk psykosesjukdom» Men dette er Forskerforum, så vi skal prøve å ikkje snakke for mykje om eller noko slikt når dei snakkar i psykiatriske termar. Breivik-saka, og for det meste halde oss til nokre faglege grunnproblem. Inntil lovendringa kom i 2002, var det strafferettslege omgrepet Mange av dei er semantiske, men her kan semantiske spørsmål skilje «sinnssjuk», eit ord som forlengst var forsvunne ut av psykiatrien, og mellom frifinning og livstidsdom. I tusen år har dei galne i Noreg vore difor var mindre forvirrande. fritekne frå straff på ulike måtar, men framleis byd kriteria på hovudbry. – Da vi arbeidde med lovforslaget, hadde vi i oppdrag å byte ut «sinns- – Eg trur mykje av kritikken som har kome mot rettspsykiatrien, heller sjuk» med noko mindre stigmatiserande. Så foreslo vi «psykotisk». Eg skulle vore retta mot det juridiske omgrepet «utilrekneleg». Det er ikkje må seie at eg angrar veldig på det. Vi burde ha halde på ordet «sinnssjuk» presist nok definert. Så er det òg eit spørsmål kor flinke rettspsykiatrane for å vise at dette er eit strafferettsleg omgrep og ikkje ein psykiatrisk er til å forklare vurderingane sine til domstolane, og kor flinke juristane diagnose, seier Rosenqvist. er til å skjøne det psykiatrane seier. – Men i forarbeida til lova skreiv vi òg at det ikkje skal vere nok å ha ein Rosenqvist fryktar at misforståingane florerer. psykose for å vere utilrekneleg – ein må òg seie noko om styrkegraden. Eg synest at juristane har vore treige til å skjøne kor vanskeleg dette med styrkegrad er. Eg håpar at ein ny straffelovkommisjon kan presisere betre 1 randi Rosenqvist er fødd i Chicago i 1951. Ho er overlege og spesialist i kor sjuk må ein vere for å bli funnen utilrekneleg. psykiatri, og arbeider i dag ved Kompetansesenter for sikkerhetspsykiatri, – Tilreknelegheit er eit anten-eller-spørsmål, men i psykiatrien er det fengselspsykiatri og rettspsykiatri ved Oslo Universitetssjukehus. Rosenq- gråsoner. vist har arbeidd med rettspsykiatri i over 30 år. – Nettopp. I lovkommisjonen som gav fråsegna si i 1990, foreslo vi ein 2 Den første psykiatrirapporten om Breivik kom i november i fjor, og slo gråsone, ein tilreknelegheitsregel som opna for tvil. Vi hadde jo sett at dei fast han var psykotisk og ikkje straffrettsleg tilrekneleg da han gjorde kriminalpolitiske eller humanitære haldningane til sakkunnige kunne brotsverka sine. Den rettsmedisinske kommisjonen hadde ingen kritiske prege konklusjonane i tvilstilfelle. Vi meinte at tilreknelegheitsspørsmålet merknader. Etter massiv kritikk vart det tinga ein ny sakkunnigrapport, som kom i april. Dei nye sakkunnige kom til at Breivik var tilrekneleg og burde overlatast heilt til domstolane i dei tilfella – haldningane til dei ikkje psykotisk. Rapporten deira fekk fleire kritiske merknader frå kommi- sakkunnige bør ikkje avgjere dette. Dessverre gjekk ikkje justiskomiteen sjonen, men vart «teken til etterretning». på Stortinget med på ein slik regel.

forskerforum 6 • 2012 • side 21 Samtalen

Når det gjeld omsetjingsproblema mellom psykiaterspråk og jurister det lettare å kome med presise diagnosar, seier Rosenqvist. språk, er kunnskapen sørgjeleg avgrensa, påpeikar Rosenqvist. – Men om diagnosen dermed seier noko meir, er eg ikkje like sikker – Vi treng skikkeleg kvalitativ forsking på forholdet mellom retts- på. Om du må fylle sju kriterium for å få ein særskild diagnose og du psykiatrar og domstolar: Korleis oppfattar domstolane dei sakkunnige? berre oppfyller seks, vil det jo ikkje seie at alt er såre vel. Slik kriteriebasert Rettspsykiatrien er bygd på ein medisinsk disiplin, juss har ein heilt diagnostikk gjer det lettare å lage statistikk, men det gjev ikkje alltid meir annan vitskapleg tenkjemåte. Så korleis formidlar ein kunnskap, vurde- presis informasjon om den det dreiar seg om. ringar og atterhald mellom dei to faga? Det ville vore eit veldig spennande – Og diagnosemanualane endrar seg. forskingsprosjekt. – Ja, og når ICD-11 kjem om nokre år, vil sikkert kriteria for schizo- Ut frå sin eigen kunnskap kan i det minste Rosenqvist slå fast at dom- freni vere justerte att. Det kan tilmed hende at schizofreni kan falle ut stolane ikkje legg like stor vekt på alle råd frå psykiatrane. som hovudgruppe. Det vi i dag kallar schizofreni, kan godt vere fleire – Når psykiatrisk sakkunnige seier «psykotisk», følgjer domstolen ulike sjukdomar som kan ha ulike årsaker og ulik optimal behandling. stort sett etter. Når vi seier «ikkje psykotisk», hender det litt oftare at domstolen er usamd. Når dei sakkunnige konkluderer med «medvits- Psykiatri er langt frå å vere nokon eksakt vitskap. Om ein brukar ICD-10 laus», blir dei ganske ofte overprøvde, anten av den rettsmedisinske som diagnoseinstrument, er interreliabiliteten opp mot 80, fortel Rosenqvist. kommisjonen eller domstolen eller båe. Og når det gjeld spørsmål Det vil seie at to ulike psykiatrar landar på ulike diagnosar i 20 prosent av om psykisk helsevern og forvaring, er det openbert at domstolen gjer tilfella. Men her er det eit merkeleg fenomen i rettspsykiatrien, som jo har sjølvstendige prioriteringar. Psykosediagnostikken verkar å bli sett som to ulike sakkunnige i kvar sak fordi dei skal gje kvar si sjølvstendige vur- mindre diskutabelt enn alt anna som rettspsykiatrane seier. dering: Reliabiliteten mellom rettspsykiatrane i kvar sak er nesten perfekt. – Fordi juristane ikkje forstår noko av det? – Eg er uroa over at dei sakkunnige er samde i nesten alle saker. Når – Ja, eller fordi psykosediagnostikk er det mest sentrale i psykiatrisk den vanlege reliabiliteten for diagnosar er kring 80, er det rart at dei kompetanse. rettspsykiatrisk sakkunnige har 99 prosent semje. Og eg lurer på kva det kjem av, seier Rosenqvist. Før rettspsykiatrane kan seie noko om ein person er tilrekneleg eller I tilfellet Breivik kom i det minste dei to psykiaterteama til vidt ulike ikkje, må dei stille ein diagnose. Og som Breivik-saka har vist, er ikkje det alltid så lett heller. 3 ICD-systemet er eit internasjonalt system for å klassifisere både psykiske – Kor sikkert og presist er diagnoseapparatet til psykiatrien generelt? og somatiske sjukdomar etter faste kriterium. Det vart teke i bruk i norsk – Det er i alle fall meir presist enn det var før. Etter at psykiatrien tok i psykiatri i 1997. Verdshelseorganisasjonen har ansvaret for revisjonar av bruk ICD-10-systemet3, som har eit sett med kriterium for kvar diagnose, systemet. Den gjeldande utgåva, ICD-10, tredde i kraft i 1993.

forskerforum 6 • 2012 • side 22 metode for å ta stilling til den norske juridiske termen «utilrekneleg». Testar kan i veldig liten grad seie noko om dette som ein ikkje får fram ved klinisk undersøking. Det finst semistrukturerte intervjumetodar for å kartleggje psykotiske symptom, og somme sakkunnige brukar dette. Men vi har ikkje noko arsenal av relevante testar som gjev svar på om folk er straffrettsleg tilreknelege. – Men eg stussar likevel på at det kliniske skjønnet står så sterkt som metode. I rettspsykiatri kunne det vel vere nyttig med standardiserte metodar for å bidra til ein meir konsekvent rettspraksis? – Men kvar utsegn må uansett tolkast ut frå ein kontekst, anten ein brukar testar eller ei. Om min gamle far byrja bli oppteken av overva- king og leita etter mikrofonar i taklampa, ville eg bli uroleg. Om ein ambassadør i Langtvekkistan hadde gjort det same, ville eg tenkt at det var rimeleg. Dette avheng av konteksten. Eg veit verkeleg ikkje kva slag psykometriske testar Pål Grøndahl meiner at vi treng. Men vi bruker jo kognitive testar når det kan vere snakk om kognitiv svikt.

I innføringsboka si i rettspsykiatri5 peikar Rosenqvist på at medan psykiatrien som fag er internasjonal, er rettspsykiatrien eit nasjonalt fagfelt, fordi han er knytt opp til norsk lov. Dette kan gje seg nokre uheldige utslag. – Eg trur dette er ein av grunnane til at det er så lite akademisk forsking på rettspsykiatri. Dei som er interesserte i ein akademisk karriere, vil heller arbeide med noko som er internasjonalt. Ei anna sak er at det er krevjande å forske på rettspsykiatri, fordi det føreset at ein meistrar både psykiatri og juss, seier Rosenqvist. – Rettspsykiatrane held seg nok orienterte om utviklinga i diagnostik- ken. Men korleis ny diagnostikk skal omsetjast til norske strafferettslege omgrep, finn du ikkje svar på via internasjonal forsking. Og det er veldig leitt at vi ikkje har klart å hoste opp nokon skikkeleg akademisk rettspsykiatrisk tradisjon i Noreg. I samband med Breivik-saka har det kome fram at rettspsykiatrien i Noreg er langt dårlegare utrusta enn i nabolanda. Sverige brukar ti gonger så store ressursar på feltet, og har eigne klinikkar for rettspsykiatrisk Randi Rosenqvist kjenner truleg norsk rettspsykiatri betre enn nokon observasjon – slikt finst ikkje i Noreg. Og norsk rettspsykiatri står fram andre. Ho håpar at Breivik-saka kan føre til ei heilt nødvendig opprusting som akademisk svært spinkel om ein samanliknar han med nærskylde av fagfeltet. fag: Noreg har offentlege fagmiljø og utdanningar i rettsgenetikk, rettspa- tologi, klinisk rettsmedisin og rettstoksikologi, men ikkje i rettspsykiatri. – Kvifor finst det inga spesialisering i rettspsykiatri i Noreg? – Nei, sei det. Det vart faktisk oppretta eit dosentur i rettspsykiatri konklusjonar, både om diagnose og tilreknelegheit. kring 1920, men det vart aldri bemanna. Akademikarane har ikkje vore – Når nokre av dei mest erfarne rettspsykiatrane i landet kjem til så ulike interesserte i dette feltet, og det har heller ikkje vore noko som sjukehusa resultat i ei så viktig sak, er det ikkje rart om mange set spørjeteikn ved heile faget? dreiv med. Rettspsykiatri har vore ein privat entreprise i alle år – og eg – Nei, det skjøner eg veldig godt. Men dei klassiske, typiske tilfella er trur at ein del av rettspsykiatrane har hatt stor interesse av å halde det slik, lettare å diagnostisere enn dei spesielle, og ingen er vel i tvil om at Anders seier Rosenqvist. Behring Breivik ikkje er typisk for større grupper. At ein kan få ulike kon- – Og psykiatrar er jo ikkje avhengige av laboratorium og disseksjons- klusjonar i eit så atypisk tilfelle, salar og slikt, så dette arbeidet synest eg ikkje er rart i det heile, har vore greitt å gjere på torsdag seier Rosenqvist. – Rettspsykiatri har vore ein privat entreprise i ettermiddag eller søndag føre- – Vi har aldri sett noko tilsva- middag. No har vi tre kompetan- rande i Noreg. Slik sett synest eg alle år – og eg trur at ein del av rettspsykiatrane sesenter som gjev kurs i faget, på eit vis det er litt betryggande at har hatt stor interesse av å halde det slik. men dei utfører ikkje rettspsy- dei sakkunnige har kome til ulike kiatriske vurderingar. vurderingar. Så blir det opp til den Sjølv har ho i mange år talt stakkars domstolen å ta den endelege avgjerda. for å få meir ressursar for å styrkje rettspsykiatrien. Men gjennomslaget hos dei som sit på pengane, har vore lite. Også arbeidsmetodane til rettspsykiatrane er blitt lagde under lupe dei – Medan Knut Storberget var justisminister, lova han meg fleire siste månadene. gonger at vi skulle få meir ordna forhold for rettspsykiatrien. Men det – Sjølv vart eg overraska over å få vite at den kliniske samtalen, ei open, var alltid andre ting som var meir presserande. Og så lenge det ikkje er skjønnsbaserte tilnærming, er så dominerande. Psykolog Pål Grøndahl 4 har noka krise, er vel alle nøgde med at det humpar og går. etterlyst meir bruk av vitskaplege, psykometriske testar i rettspsykiatrien? – Krisa til rettspsykiatrien er vel komen no? – Ja, eg veit det. Men det dei psykiatrisk sakkunnige blir spurde om, – Ja. Og slik sett håpar eg at det i det minste kan kome noko godt ut er om folk er tilreknelege eller ikkje. Og det finst ingen psykometrisk av Breivik-saka, seier Randi Rosenqvist. n

Per Anders Todal er frilansar i Forskerforum 4 Psykolog Pål Grøndahl har sjølv hatt mange oppdrag som rettspsykiatrisk sakkunnig. Han har òg skrive doktoravhandling om norsk rettspsykiatri. og fast journalist i Dag og Tid. Grøndahl har påpeika at rettspsykiatrar i Danmark og Sverige brukar testar langt oftare enn dei norske. (Forskning.no, 17.09.10) 5 Rettspsykiatri, en introduksjon. Universitetsforlaget 2009

forskerforum 6 • 2012 • side 23 feltrapport

Kven: Forskar Vivian Kjelland, i samarbeid med førsteamanuensis Lars Korslund og studentar ved Universitetet i Agder. Kva: Finne ut kva effekt sauer på beite har på flåttbestanden og førekomsten av flåttborne bakteriar. Korleis: Analysere bakteriar i flått frå vegetasjon og flått frå sauer ved hjelp av genteknologiske metodar. tekst og foto: Johanne Landsverk

Flaggar krig mot flått

Vivian Kjelland «flaggar» vegetasjonen med handklede når ho fangar flått. Ho tel kor mange flått det er i området før og etter nedbeiting. Bildetekst

prosjekt: «Sauebeiting og effekt på utbreiinga av flått og flåttborne sjukdomar.» institusjon: Universitetet i Agder (UiA). fagretning: Naturvitskap. finansiering: Statens landbruksforvaltning, UiA, Fylkesmannen i Aust-Agder. uunnverlege verktøy: handkle, sauer, analy- seinstrument. publiseringsform: Vitskaplege artiklar, rapportar.

forskerforum 6 • 2012 • side 24 Sauebeiting kan ha innverknad på flåttborne bakteriar, trur forskarane ved Universitetet i Agder.

«Flåtten angriper hjernen!» Tittelen på første- gjer det lettare å sjå flåtten. Vanlegvis har eg bakterien, fortel Kjelland. sida i Dagbladet slår imot meg der eg sit på kvite klede når eg fangar flått, for då ser eg I prosjektet blir alle lam difor behandla med toget – på veg til Kristiansand og flåttforskarane lettare om eg får flått på meg. Men fargen på flåttmiddel før dei blir sleppte ut på beitet – av ved Universitetet i Agder. Skrekkhistoriene om tøyet har ingenting å seie for flåtten, som hen- dyrevernomsyn. den livsfarlege flåtten har vart i mange veker ger seg på kleda anten dei er lyse eller mørke. – Elles kunne alle lamma ha blitt sjuke og alt, og denne våren er også sauene dregne inn i Flåtten har nemleg ikkje auge. Det er også ein døydd. Dei vaksne sauene har sterkare immun- flåtthysteriet: Forskarane set inn sauer i flåttkri- myte at vide klede er best for å unngå flått. Det forsvar, og får vanlegvis berre milde symptom. gen. Dei trur også at saueblod kan ta knekken er betre med tettsitjande tøy, så ikkje flåtten så Kjelland fortel at Anaplasma-bakterien nor- på Borrelia-bakterien i flått. lett kan krype innanfor kleda, seier ho. malt berre gjev svake influensasymptom hjå – Vi skal blant anna finne ut om sauen kan Før sauene skal ut på beite, skal Kjelland menneske. bidra til å tynne ut førekomsten av Borrelia- saumfare alle delar av området med handkle- – Men det kan vere store mørketal når det bakteriar i flåttbestanden. Ein tidlegare studie det sitt. gjeld talet på sjuke. Det er forska lite på Ana- har nemleg vist at bakterien døyr ved tilsetting – Flåtten er svolten og henger seg på alt som plasma, men ein studie ved Høgskolen i Tele- av saueblod, seier Vivian Kjelland, forskar ved kjem forbi, men det bør vere tørt i bakken for mark viser at opp til 20 prosent av flåtten var Universitetet i Agder (UiA). Ho jobbar også at flåtten skal feste seg på handkledet. I heile smitta av bakterien. halv tid som forskar ved Sørlandets Sjukehus. mai har eg tald kor mange flått eg har fanga – Men kan bønder få flåttsmitte via sauene? Agder er det området i landet som har størst fø- per time, både i området som skal beitast ned, – Ja, vi får mange spørsmål om dette. Ein rekomst av flått og flåttborne sjukdomar, og då og i kontrollfeltet. Vi er ganske sikre på at flått- sauebonde kan lett få på seg flått som ikkje har er det kanskje ikkje så rart at begge institusjo- tettleiken vil gå kraftig ned i område med sau, festa seg i ulla. Men har flåtten soge seg fast, er nane har flåttforsking som eit satsingsområde. og bestanden vil halde seg lik i kontrollområdet. det ikkje farleg. Då er det eitt år til neste måltid. Flåtten treng nok fukt for å overleve, så i eit Han et nemleg berre éin gong i året. Flåtten Beiting tørkar ut flått nedbeita og soleksponert område kan ikkje går gjennom fire utviklingsstadium: egg, larve, Kjelland har nettopp vore på flåttfangst i sam- flåtten klare seg. nymfe og vaksen, og på kvart stadium syg flåt- band med eit nytt treårig beiteprosjektet på ten blod frå eit vertsdyr. Etter å ha soge seg full Tromøy i Arendal kommune. Her skal bøndene Flått rammar sauenæringa med blod, slepper flåtten taket og ramlar ned på sleppe ut sauer midt i eitt av dei verste flåttom- I Noreg er det funne 13 flåttartar, men særleg bakken, der han utviklar seg til neste stadium i råda langs kysten. skogflåtten ber med seg bakteriar som kan over- løpet av nokre veker eller månader. – Hovudmålet med prosjektet er å redusere førast til dyr og menneske. Skogflåtten er blitt flåttbestanden i området. Gjengroing av kultur- eit kjempestort problem for sauenæringa på Granskar effekt av saueblod landskapet og nedgangen i talet på beitedyr har Sørlandet, og forskarane ved UiA samarbeider Forskarane har samla 400 flått frå området der ført til auka flåttproblem langs heile kysten. Eit no med Aust-Agder Sau og Geitavlslag. sauene skal beite, for å finne ut kva for bakteriar viktig mål med prosjektet er å få fleire sauebøn- – Svært mange legg ned sauedrifta på som finst i området, både Borrelia, Anaplasma der til ta i bruk beitet i utmarka. For vi veit at grunn av sjukdomen anaplasmose, også kalla og andre bakteriar. sauebeiting på lengre sikt vil føre til uttørking «sjodogg». Flått som er infisert av Anaplasma- – Vi skal også plukke flått frå sauene for å av flåttbestanden i terrenget, seier Kjelland. bakterien, er særleg farleg for sauer, fordi bak- finne ut i kva grad sauen bidreg til spreiing av Ho har henta gummistøvlane i bilen og vil terien går inn i dei kvite blodcellene på dyret flåttborne bakteriar, til dømes om flåtten har lik vise meg korleis ho går fram når ho fangar flått. og rammar immunforsvaret. Særleg lam får eller lågare førekomst av bakteriar etter han har På ein pinne har Kjelland festa eit bade- nedsett immunforsvar. Dei blir veldig utsette soge blod av sau. handklede, så det liknar eit stort flagg. for andre bakteriar, og svært mange av dei døyr. Flåtten treng blod for å overleve, og Kjel- – Når vi fangar flått, «flaggar» vi vegetasjo- Opp mot ein tredel av sauene i eit flåttbelasta land fortel at ei rekke ulike dyr kan vere såkalla nen med eit stort kvitt handklede. Kvitfargen område kan gå tapt som følgje av Anaplasma- «flåttvertar» eller vertsdyr for flått.

forskerforum 6 • 2012 • side 25 feltrapportfeltrapport

– Eg jobbar mykje med å analysere bakteriar i flått, seier Vivian Kjelland. Ho har skrive doktorgradsavhandling om Borrelia-bakterien på Sørlandet.

– Nokre dyreartar medverkar til at bakte- ei «suppe» av DNA frå flått og frå andre bak- plass å åtvare mot flått, for her ved kysten får ein riane aukar, fordi flåtten blir smitta av å suge teriar. For å finne bakteriane i flåtten tek eg i flått på seg bare ved å gå ein tur i skogen. Men blod. Heile 25 prosent av flåtten i Agder er bruk såkalla real time-PCR for å påvise DNA frå det er både òg med dei dramatiske avisoppslaga, smitta av Borrelia. Men berre to prosent av bakteriane, og deretter DNA-sekvensering for å særleg når det blir så ofte. Eg er redd dei store flåtten som har soge blod av rådyr, har Borrelia- finne ut kva bakterietype eg har funne. Det er overskriftene kan ha motsett effekt, slik at folk smitte. Så det vi trur, er at rådyr har stoff i blo- ein veldig kostbar metode, og vi har mykje flått ikkje tek problemet på alvor, seier Kjelland, før det som drep bakteriane i magen på flåtten. Eitt liggande i frysaren som vi ikkje har fått midlar ho går mot bilen for å finne fram støvlane og av måla i prosjektet er å finne ut om sauer har til å analysere enno. Men i beiteprosjektet har badehandkledet igjen – klar for ny flåttfangst. n ein liknande effekt på bakterien. Finn vi ut at vi fått midlar til å analysere flåtten. dette er tilfelle, vil sauer medverke til redusert – Mange miljø i Noreg forskar på flått. Kon- førekomst av Borrelia i flått. kurrerer de med kvarandre? Sauebeiteprosjektet For å få ein indikasjon på kva vi kan for- – Nei, eg opplever det ikkje som konkur- vente, går vi fram på ein enkel måte no i start- ranse, men vi forskar på litt ulike ting. På UiA ▪▪ eit treårig forskingsprosjekt fasen: Vi samanliknar flått frå vegetasjonen og Sørlandet Sjukehus samarbeider vi blant ▪▪ administrert av Arendal kommune og (som ikkje har soge blod) med flått som har anna med Folkehelseinstituttet, Veterinærhøg- Aust-Agder fylkeskommune soge blod frå sau. skolen og Veterinærinstituttet, og også med ▪▪ eit samarbeid med Aust-Agder Sau og flåttforskarar i heile Norden. Geiteavlslag ▪▪ prøvetaking, analyse og rapport ved Kostbar DNA-analyse Universitetet i Agder Analysane frå beiteområdet med sau skal gjenta- – Vil ikkje kalle det hysteri kast fleire gonger i løpet av den treårige prosjekt- – Men korleis er det å forske på eit tema som Mål: perioden. På laboratoriet skal Kjelland finne ut flått, som til dei grader skaper store overskifter ▪▪ undersøke effekt av sauebeiting på vege- kva for bakteriar som gøymer seg i flått. og skrekkhistorier? tasjon og tettleik av flått – Ved hjelp av molekylærbiologisk analyse – Det er veldig OK å forske på noko som alle, ▪▪ kartlegge flåttborne sjukdomar på sau påviser vi DNA frå ulike bakteriar i flåtten, seier særleg her på Sørlandet, er svært opptekne av. ▪▪ kartlegge om sauen som vert kan tynne Kjelland og viser fram avanserte instrument for Alle kjenner nokon som er blitt alvorleg sjuke ut flåttborne bakteriar hjå flått ▪▪ analyse av DNA. av flått. betre lønnsemda i sauenæringa ved å redusere flåttproblemet – Først kuttar eg opp flåtten og isolerer – Men kva med hysteriet i media? DNA frå denne. Om flåtten er infisert, får eg – Eg vil ikkje kalle det hysteri. Det er på sin

forskerforum 6 • 2012 • side 26 Historiske bilder

Kunsten å lage røyk

«Kjell Karlsen med røykgenerator. Forsøk i Kongsvingertraktene 1956.» Slik lyder billedteksten i et historisk hefte fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Svært enkelt sagt: FFI trengte røyk for å kunne teste filtrene i gassmasker, og utviklet derfor røykmaskiner. Innretningen på bildet er mekanisk – uten motordrift. Litt mer teknisk beskrevet, sitert fra heftet Spredning av stridsgasser. Kamuflasje: «(…) gass under trykk fra stålflasker drev en kjempeprimus og trykket en olje/vannemulsjon inn i en rørformet destillasjonsenhet. Oljedampen kondenserte så ved møte med atmosfæren gjennom en egnet dyse. Resultatet ble en aerosol i form av en myriade av oljepartikler, en oljerøyk med optimal partikkelstørrelse for mest mulig effektiv optisk dekkevne.»

Ifølge samme kilde holdt FFIs direktør Fredrik Møller et foredrag i Oslo Militære Samfund om virksomheten ved FFI på denne tiden. Han nevnte arbeidet med utvikling av oljerøykgenerator, og ga følgende kommentar til et foto av en tidlig modell: «Den ligner jo mest på et hjemmebrentapparat.» Foto: FFI

forskerforum 6 • 2012 • side 27 20 nøtter 10 kjappe Korrupsjon Ann-Cecilie Hansen a) Kva heitte den tyske presidenten som gjekk av i februar etter Medlem nummer 40095762 i hemmeleghald rundt eit privat lån? Forskerforbundet b) Kva for organisasjon rangerer kvart år verdas statar etter kor- Stilling: Forsker ved Nasjonalt rupsjonsnivå? institutt for ernærings- og c) Kva for oljeselskap vart etterforska av Eva Joly på 1990-talet? sjømatforskning (Nifes) d Inaki Urdangarin blir etterforska for bruk av offentlege til- Utdanning: ph.d. i fiskeernæ- skot til private formål. Kven er svigerfar hans? ring fra Universitetet i Bergen e) To konserndirektørar i StatoilHydro gjekk av i 2008 på grunn Første jobb etter endt av ei korrupsjonssak – i kva for land? utdanning: Forsker her på Nifes Månader Karrieremål: Gjøre mitt for å a Kva månad var det i Noreg då oktoberrevolusjonen skjedde i redde verden som forsker innen Russland i 1917? fiskeernæring … b) Kva tyder eigentleg ordet august(us)? c) Kva for månad inneheld morsdag, valentinsdag og (som oftast) Mardi Gras? d) Kva for månad er oppkalla etter mor til guden som ein annan månad er oppkalla etter? Biologiens egne veier e) Kva for to stjerneteikn kan du vere fødd i med fødselsdag i desember? –– Hva jobber du med akkurat nå? –– Blant annet med B-vitaminstoffskifte hos sebrafisk, og kortreiste Sprengstoff fôringredienser til oppdrettsfisk. a) Kva er det aktive stoffet i dynamitt? b) Kva organisasjon var Jody Williams leiar for då ho fekk –– Hvor tenker du best? Nobelprisen i 1997? –– På kontoret en stille ettermiddag, når de andre har gått hjem. c) Kva for tsjekkiskprodusert «terroristsprengstoff» vart blant anna brukt mot Pan Am-flyet over Lockerbie i 1988? –– Hva er den viktigste fagboken i ditt akademiske liv? d) Kva er ei fenghette? –– Det tror jeg må bli Guns, Germs and Steel fra 1997 av Jared Diamond, e) Kva heitte dette bygget på Majorstua i som handler om hvordan naturen påvirker sivilisasjonen. Den boken Oslo, som i år 2000 vart rive var en øyeåpner. ved sprenging? –– Hva er tabu i ditt fag? –– Det må være om du bare ser på ett enkelt forhold og ikke ser ting i en sammenheng, eller om du tar snarveier. Og det bør jo være tabu.

Foto: Wikipedia Foto: –– Hva skal til for å bli en god ernæringsbiolog? Norske songar –– Man må være nøye, systematisk og tålmodig. Biologien tar ofte egne a) Kva for kjend vise har melodi av Geirr Tveitt og tekst ved veier, så man må ha evnen til å se sammenhengen og mønstre. Aslaug Låstad Lygre? b) Kva var tittelen på Jannickes store gjennombrot i 1981? –– Hvem er den beste læreren du har hatt? c) Kor er det både Gammel-Erik, Maggie Thatcher og Adolf –– Naturfaglærer Per Erik Lillesand på ungdomsskolen, som gjennom Hitler kjem frå, ifølgje Hans Rotmo/Ola Uteligger? eksperimenter på laben og ekskursjoner ut viste at naturfag kan være d) Kva er tittelen på Jokke-songen som inneheld linene «Vi skikkelig artig. skulle på kino / men hva fikk vi se / en sjappe med alkohol / og det var det»? –– Dersom du måtte velge deg et annet fagfelt, hva ville du falt ned på? e) Og kva for drikkevise frå 1771 inneheld linene «Ja skam få –– Det hadde kanskje blitt norsk. Jeg synes språk og litteratur er spen-

den som elsker tvang / og hater piker, vin og song»? nende og leser mye skjønnlitteratur.

Norge, Kjæmpers Fødeland Kjæmpers Norge, e)

Skytten eller steinbukken eller Skytten e) To fulle menn fulle To

d) –– Om du var kunnskapsminister, hvilket enkelttiltak ville ha vært vik-

mor til Mars) til mor ) Møringen songen (i Møre

c) tigst for deg å få gjennomført?

Juni (etter Juno, som er som Juno, (etter Juni d) Svake mennesker Svake

b) –– Da ville jeg sørget for flere faste ansettelser og mindre midlertidighet.

Februar c) Vi skal ikkje sove bort sumarnatta bort sove ikkje skal Vi a)

Majestetisk, ærverdig Majestetisk, b)

Norske songar Norske –– Hvor var du EU-avstemmingskvelden 1994?

gregoriansk kalender først i 1918) i først kalender gregoriansk –– Jeg var 15 år, og så vidt jeg husker, var jeg ikke særlig engasjert.

November (fordi Russland bytte til til bytte Russland (fordi November a) Philipsbygget e)

Månader

sprengstoff –– Hva vil du lese mer av i Forskerforum?

for å detonere ei større mengd mengd større ei detonere å for –– Jeg liker å lese om engasjerte forskeres hverdag, uavhengig av fagfelt.

Libya e) Ei lita, eksplosiv ladning brukt brukt ladning eksplosiv lita, Ei d)

Kong Juan Carlos av Spania av Carlos Juan Kong d) Semtex

c) Av Siri Lindstad

Elf Aquitaine Elf c) mot landminer mot

Transparency International Transparency b) Den internasjonale kampanjen kampanjen internasjonale Den b)

Christian Wulff Christian a) Nitroglyserin a)

Korrupsjon Sprengstoff Svar:

forskerforum 6 • 2012 • side 28 LEDER

Fram i lyset, tydeleg

Korleis er det mogeleg å kaste landet ut i ein stor- har nøkkelgrupper i samfunnet. beidstakarsida meiner ein vil hamne iallfall på streik for ein dryg tusenlapp meir i året? NRK Men streikevande er dei ikkje. Forskerfor- 4,15 prosent i alt, og vart derfor provoserte av trudde dei hadde funne ei god tabloid spissing bundet har ikkje streika i staten sidan 1998. nedjusteringa av forventa lønsauke som kom i av saka i denne førehandsreklamen til ein strei- No vart store grupper, ikkje minst vitskapleg til- revidert nasjonalbudsjett. I statsbudsjettet frå i kedebatt i Trondheim. Sidan det er så vanskeleg sette, tekne ut ved blant anna Høgskulen i Ber- fjor haust var prognosen for lønsveksten i år 4,0 å ta seg fram i verda, har andre kommentatorar gen, Høgskulen i Oslo og Akershus og univer- prosent. Styresmaktene reduserte dette til 3,75 hjelpt oss med dette biletet: Usemja står om siteta i Bergen, Nordland prosent i revidert nasjo- prisen av ein kaffikopp til dagen. Klassekampen og Tromsø. Frank Aarebrot nalbudsjett i mai. – Dette kom – i eit svært røft reknestykke – fram til at fortalde i nettavisa På Høy- er svært overraskende når det ville ha kosta arbeidsgjevarane 250 millionar den at han har vore tilsett Å, jo då. Forskarane har privat sektor i år vil komme kroner ekstra å gjere arbeidstakarane nøgde, og ved Universitetet i Bergen nøkkelgrupper i samfunnet. ut med et resultat på ca 4,2 dermed få slutt på streiken. Men kanskje NRK- sidan 1967, og no var i prosent, før de lokale for- programleiaren òg etter kvart tok det til seg: streik for fyrste gong. Opp- handlingene, uttalte leiar Kjem ein litt dårlegare ut enn privat sektor kvart summeringa hans er heilt i Bjarne Hodne i Forsker- år, vert det pengar av det i det lange løp. Det er tråd med bodskapen frå For- skerforbundet og forbundet då revidert budsjett vart lagt fram. dropen som er årsaka til denne streiken. Strei- Unio: – Hvis det er slik at en skal hindre uan- – Lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i ken er eit forsøk på å få tilbakeverkande kraft. svarlig lønnsvekst på grunn av den økonomiske offentlig sektor og tilsvarende grupper med like Streiken er òg, for å låne ein tittel av diktaren krisen i Europa så bør man jo ikke gi de som lang utdanning i privat sektor er nå om lag 130 Paal-Helge Haugen, eit forsøk på å få berarane skal konkurrere med europeisk næringsliv én 000 – 230 000 kroner pr år. Dette lønnsgapet av velferdsstaten og kunnskapssam- prosent høyere lønnsvekst enn de må reduseres, sa Hodne. funnet Fram i lyset, tydeleg. som ikke skal konkurrere. Men streikekampen har òg vore ein strid Eg skriv dette medan det er streik. Unio prøver å hamre inn at grup- om røyndomsbilete. Statsråd Rigmor Aasrud Den nemnde tv-debatten var i går, pene deira er viktige i og for velferds- – øvste forhandlingsmotpart i staten – har stått og Forskerforbundet var represen- staten. Dei heng etter lønsnivået i fast på at staten har hatt ei betre lønsutvikling tert ved ein kjend statsmeteorolog privat sektor. Løna må opp om ein enn privat sektor det siste året. Ho endrar re- i salen. Terje Alsvik Walløe sat i T- skal sikre rekrutteringa til utdan- glane undervegs, sukkar arbeidstakarorganisa- skjorte med Unio-logo og fortalde ningsgruppene. Unio-leiar Anders sjonane. For det er eit innarbeidd prinsipp at om god streikevilje på Meteorologisk Folkestad sa det slik til NRK: – Det er lønsutviklinga hjå industrifunksjonærane skal institutt. Dei rekrutterer mange rea- en risiko for kvaliteten på de tjenes- telje med – for høgt utdanna grupper er det eit listar, og det har dei lyst til å halde Redaktør tene som offentlig sektor skal tilby meir rimeleg samanlikningsgrunnlag. Aasrud fram med. Slik prøver Forskerfor- Kjetil A. Brottveit folk. Det vil ikke være nok folk med har ikkje skilt ut dette viktig sjiktet. Gjer ein bundet òg å verte synleg. Dei er der, riktig kompetanse til å tilby innbyg- som Unio, og vektar samanlikninga etter ut- mellom kvitkledde sjukepleiarar, svartkledde gerne de tjenestene som de skal ha. danningsnivå, vert biletet annleis. Slik Arne politifolk og lærarkledde lærarar i Unio. For- Utgangspunktet for dei store arbeidstakar- Johannessen framstillar det i VG: Lønsgapet skerforbundet er den største medlemsgruppa gruppene i offentleg sektor var ikkje av dei mellom industrien og staten har auka frå 59 Unio har i staten. enklaste. Den økonomiske 000 i år 2000 til 118 000 i fjor. Det er nettopp meteo- krisa i Europa er bakteppe Medan eg skriv dette, er det mekling i stats- rologane som mest tydeleg for oppgjeret i år, og ar- oppgjeret. Om få dagar kan streiken vere over. har sett Forskerforbundet Det er dropen som er beidsgjevarane bruker Vonleg har arbeidstakarane kome eit stykke på på kartet under denne strei- årsaka til denne streiken. tilstanden som modera- veg i målsetningane. Det er vanskeleg å tru på ken, nettopp ved å fjerne sjonsargument. Oppgjeret nokon redusert lønsavstand til privat sektor, kartet. Fyrst utgjekk eit par i industrien legg føringar men ei nedbremsing i auken? Vonleg har dei landsdelar då Vêrvarslinga for kor mykje offentleg sek- streikande gruppene vorte noko meir synlege, på Vestlandet vart tekne ut i fyrste runde. Det tor kan få. Resultatet der var klart i april, men noko meir verdsette. Vêrkartet kjem tilbake, massive andreuttaket ved Meteorologisk insti- spørsmålet er kor ein landar etter lønsglidinga, med både sol og regn. tutt fjerna resten av landet. Å, jo då. Forskarane ikkje minst lokale oppgjer resten av året. Ar- God sommar!

Unio aleine Rett før Forskerforum gjekk i trykken, var stoda denne: LO og YS har kome til semje med staten, og streiken er over for deira del. Akademikerne, som ikkje har streika, godtok òg tilbodet. Dermed er Unio aleine om streiken i staten. Unio var misnøgde med både totalramma og mangelen på eit eige justeringsoppgjer, som kan brukast til å heve spesielle grupper. I kommunesektoren streikar Unio, YS og LO, og i Oslo kommune streikar Unio og YS. Les meir om streiken på side 5 og på Forskerforum.no.

LEDER KRONIKK DEBATT BØKER Send kronikkforslag til [email protected]. Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes honoreres med kr. 2000,–. Innlegg må være maksimum 2000 tegn. De blir ikke honorert.

forskerforum 6 • 2012 • side 29 KRONIKK

Lønn som fortjent Forskerforbundet seirer i de fleste lønnspolitiske slag, men er allikevel på vikende front i lønnskampen, skriver kronikkforfatter Sigurd Rysstad.

Langtidsutdannede i staten tjener vesentlig min- Vi vinner de fleste slagene – men taper lønns- rekke bransjespesifikke grunner langt mer tro- dre enn tilsvarende grupper i privat sektor, og kampen! For å forstå dette tilsynelatende para- faste enn langtidsutdannede i andre sektorer. Da langt verre: Samtlige vitenskapelige grupper doksale resultat må vi foreta en noe omstende- det på de fleste fagområder også til enhver tid er hadde i 2004–2011 en dårligere (kumulativ pro- lig reise gjennom systemet for lønnsdannelse i en hærskare av unge, håpefulle forskerrekrutter sentvis) lønnsutvikling enn gjennomsnittet i sta- staten. Statsoppgjøret omfatter departementene som hungrer etter en fast plass på laget, er det ten. I 2010 var det kun professorgruppen som i og deres underliggende etater som politi, dom- relativt sjeldent at lokale arbeidsgivere finner det snitt tjente mer enn statsgjennom- stoler, tilsyn og direktorater, samt hensiktsmessig å tilføre særlig mye ekstra midler snittet (www.forskerforbundet.no/ altså universiteter, høgskoler og til de lokale lønnspottene. Lonn-og-personal/Statistikk/). Selv noen forskningsinstitutt. Lønnsdan- Lønnen til vitenskapelig ansatte settes gjen- om det i skrivende stund er streik i nelsen i den tredelte modellen består nom forhandlinger, men glir deretter langt staten, er det neppe dristig å kon- i realiteten av fire elementer: sentrale kortere enn det som er vanlig i både privat og kludere at heller ikke dette oppgjø- lønnsforhandlinger (vår), sentrale offentlig sektor. Den beskjedne lønnsglidnin- ret vil føre til vesentlige endringer justeringsforhandlinger (sommer), gen gjør at sektorens lønnsmasse, som igjen er i dette bildet. Hvorfor? lokale forhandlinger (høst) og lønns- utgangspunkt for beregning av lokale forhand- Forskerforbundets (FF) lønns- glidning (hele året). lingspotter, vokser mindre enn i andre sekto- politiske strategi (for UH-sektoren) Lønnsglidning defineres som rer. Systemet er dessuten konstruert slik at alle består i realiteten av fire elementer: Sigurd Rysstad, forskjellen mellom total lønnsøkning lønnstakergruppene i staten – både vinnere og Først og fremst et kontinuerlig – til førsteamanuensis, i en bestemt periode og tariffmessig tapere i glidekonkurransen – solidarisk spleiser tider noe monomant – påvirknings- Handelshøyskolen lønnsøkning i den samme perioden. på å betale vinnerens lønnspremie. Etter at det er arbeid for å øke statens bevilgnin- ved Universitetet for Denne består igjen av tre elementer: fastsatt hvor mange tiendedeler mer eller mindre ger til sektoren. År om annet også miljø- og biovitenskap For det første har lokal arbeidsgiver lønnsvekst statssektoren skal ha sammenlignet en kamp for å beholde den tredelte anledning til å tilføre midler til den med frontfaget, trekkes nemlig sektorens gjen- forhandlingsmodellen i statsopp- lokale lønnspotten utover den mini- nomsnittlige lønnsglidning fra rammen. Desto gjøret. Dernest arbeidet for å få en størst mulig mumsramme som de sentrale partene setter. større lønnsglidning som oppnås i departemen- ramme i de årlige lønnsoppgjør, og så kampen For det andre har de lokale partene fortløpende ter og direktorater etc., desto mindre penger blir (mot de andre arbeidstakerorganisasjonene) om anledning til å oppjustere enkeltpersoners lønn det til fordeling på de tre forhandlingsarenaene. å få størst mulig andel av de framforhandlede lønnspotter til FFs medlemmer. Vi har – over tid – seiret på alle disse frontavs- nitt. Fra midtveis på 2000-tallet og til dags dato har høyere utdanning og forskning hatt en solid «Vi taper i lønnskampen med langtidsutdannede realvekst, og disse postene tilgodeses med en større andel av statsbudsjettets samlede utgifter både i privat og offentlig sektor.» (fratrukket trygdeutgifter) enn tidligere. FF har også maktet å stå imot statens og Akademikernes krav om økt vekt på lokal lønnsdannelse. Og ram- mene for oppgjørene 2006–2011 har sørget for dersom de(n) har fått nye arbeidsoppgaver etc., Normalt blir de sentrale partene enige om ta- en lønnsvekst i staten på omtrent samme nivå eller for å hindre at vedkommende velger å slutte. bellendringer som man antar minst vil sikre at som industrien, finansnæringen, kommunene Og sist: Ved nyrekruttering av medarbeidere kan kjøpekraften opprettholdes for de lavere lønte. og sykehusene, og noe høyere enn skoleverket, arbeidsgiver tilstå høyere lønn til nyansatte enn Striden står gjerne mellom kronetillegg og pro- varehandel og bygg og anlegg. FF har hatt god de som erstattes. senttillegg, men FF har i mange oppgjør fått gjen- uttelling i sentrale justeringsforhandlinger, og Det er på lønnsglidningsarenaen at vitenska- nomslag for en (for oss) gunstig mellomløsning, de fleste lokallag kvitterer som regel ut lokale pelig ansatte ikke holder tritt med statsansatte det vil si kronetillegg for de laveste og høyeste lønnsoppgjør godt over foreningens andel av den flest. Vi er i snitt godt over 40 før vi får det første lønnstrinn og prosenttillegg for de midlere trinn lokale lønnsmassen. faste tilsettingsforhold, men er deretter av en der storparten av FFs medlemmer er innplassert.

forskerforum 6 • 2012 • side 30 Skjevheter som oppstår gjennom relative for- disin, økonomi etc.), kommer godt ut, og ellers meritter. Resultatet av de lokale forhandlingene skjeller i lønnsglidning, kan man i prinsippet får naturlig nok de mest produktive – som kan blir dermed over tid en lønnsmessig differensi- korrigere for gjennom sentrale justeringsfor- være attraktive oppkjøpsobjekter på akademiske ering som aksepteres som rimelig rettferdig og handlinger. Lav lønnsglidning er en god indika- transfermarkeder – ofte solide lokale lønnsløft. samtidig sikrer at lønnsglidningen blir beskje- sjon på at vi ikke har de sterkeste kort i lokale Lokale arbeidsgivere fremmer gjerne krav for den: Medarbeidere som sender ut troverdige forhandlinger, og lønningene til vitenskapelig personer som de frykter ser seg om etter annet trusler om at de ser seg om etter annet arbeid, og ansatte utgjør også en så stor andel av de lokale arbeid og søker ellers å utjevne forskjeller som som arbeidsgiver anser som verdifulle, får som lønnsmassene at det er vanskelig å få ut en lønns- høyt verdsatte medarbeidere anser som urettfer- regel en såpass stor andel av de lokale pottene at vekst som er betydelig høyere enn rammen for dige. Fagforeningene legger gjerne noe mindre de sikres akseptable lønnsrankinger. det lokale oppgjøret. På den sentrale justeringsa- vekt på konkurranseutsatthet, men mange av Det er neppe dristig å konkludere at 20 år renaen er forhandlingsrommet for forskerne FFs forhandlere (blant annet undertegnede som med lokale lønnsforhandlinger for det første noe større. Her kan FF også prøve å etablere en forhandlet lønn ved UMB i 12 år) har hatt som be- har bidratt til lav lønnsglidning, og for det andre har etablert en lønnsmessig differensiering som har medført at statens lønnsforhandlere ikke har funnet det påkrevd å løfte forskernes lønnsnivå «Professorgruppen får en langt høyere andel av for å rekruttere og beholde de antatt dyktigste medarbeiderne. potten enn deres andel av lønnsmassen skulle tilsi.» Forskerforbundet har stort sett vunnet de fleste lønnspolitiske slag, men lønnsmessig sakker vi mer og mer akterut. Professorene har for eksempel fått god uttelling i justerings- felles forståelse for at en relativt svak lønnsutvik- visst strategi å gi høye tillegg til enkeltmedarbei- oppgjør, blir som regel tildelt brorparten av ling over tid kan gjøre det vanskelig å rekruttere dere for å heve lønnstaket, og dermed skape rom de lokale forhandlingspotter og har også hatt de med antatt forskertalent til sektoren. Denne for lokal lønnsglidning. Relative lønnsforskjeller lønnsmessig medvind som følge av høgskolenes type argumentasjon er selvsagt nytteløs i lokale gir misnøye og frustrasjon, og dette vil ifølge dok- akkrediteringsstrev. Til tross for dette har selv forhandlinger. Hva en lokal arbeidsgiver foretar trinen få fart på den interne lønnsglidningen. En denne gruppen hatt en svakere lønnsutvikling seg, får minimale konsekvenser for sektorens grunnleggende forutsetning for at en slik strategi enn gjennomsnittet i staten. Og andre viten- lønnsnivå. FF har tradisjonelt kommet godt ut av skal lykkes, er imidlertid at partene etablerer skapelige grupper har hatt en enda dårligere justeringsoppgjørene, men det er en hard kamp lønnsforskjeller som oppleves som «urettfer- lønnsutvikling. Hvorfor? Forklaringen er enkel: innad i vår hovedsammenslutning (Unio) om dige». Det er svært krevende å realisere en slik Vitenskapelig ansatte har ikke maktet eller evnet hvordan denne organisasjonens andel av juste- strategi, og de fleste fagforeninger vil derfor – i å sørge for at vår fagforening har strategier som ringspotten skal fordeles. Unio stat organiserer det minste etter hvert – fomle seg fram til et sett tjener våre interesser som arbeidstakere. Vi taper mange med relativt korte utdanninger som også prioriteringskriterier som langt på vei samsvarer i lønnskampen med langtidsutdannede både i har lav lønnsglidning, og fokuserer på prinsipper med fagmiljøenes egne formelle og uformelle privat og offentlig sektor. Det er lønn som fortjent! og lønnsmessige skjevheter (kjønn) som ikke rankinglister over medarbeidernes akademiske er spesielt relevante for den mannsdominerte gruppen av vitenskapelig ansatte. I de lokale forhandlingene fordeles som regel de avsatte midler omtrent i henhold til de ulike Gjennomsnittlig årslønn for ansatte med mer enn fire års utdanning (2010) 2010 – Gjennomsnittlig årslønn for ansatte med mer enn fire års utdanning i ulike sektorer stillingsgruppers – vitenskapelige og teknisk-ad- sammenlignet med vitelskapelig ansatte i statlig UH: ministrative – andel av lønnsmassen. Som regel forfordeles imidlertid de midlertidig ansatte. På 1 000 000 mange lokale forhandlingsarenaer er det strid om 900 000 hvordan «midlene» fra den «midlertidige lønns- 800 000 massen» skal fordeles på de to hovedgrupper av 700 000 faste ansatte. I beste fall forblir midlene i «viten- 600 000 skapelig sektor» av potten, men mange steder om-

500 000 922 800 fordeles også midler fra midlertidig vitenskapelig 807 600 780 000 744 000 742 800 400 000 728 400 ansatte til teknisk-administrativt ansatte. 675 600 609 600 530 400 528 000 300 000 524 400 492 000 487 200 478 800

Når det gjelder den videre fordeling av mid- 471 600 lene, er det betydelig variasjon fra institusjon 200 000 391 200 til institusjon og fra år til år. Ved universitetene Finans Forsker Industrien Professor Stipendiat Førstelektor Postdoktor avtegnes imidlertid følgende mønster: Profes- Bygg /anlegg Staten totalt fast eiendom Høgskolelektor sorgruppen får en langt høyere andel av pot- Leger helseforetak Førsteamanuensis Universitetslektor Olje, gass og bergverk Omsetning og drift av Helse og sosial privat ten enn deres andel av lønnsmassen skulle tilsi. Professorer på fagområder der det er attraktive Kilde SSB. Årslønn = brutto månedslønn x 12 og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men ikke overtidsgodtgjørelse. jobbmuligheter utenom UH-sektoren (jus, me-

forskerforum 6 • 2012 • side 31 bøker

Illusjoner av vitenskap

Richard Wiseman Krigens ABC Paranormalitet – Hvorfor vi ser det som ikke er der Humanist forlag, 2012 Du bør lese minst éi av desse bøkene. 380 sider Veil. pris: kr 329

Robert MacNamara. 2003. I filmen helsesystem og formelle demokra- ger framme i boka. Repetisjonen «Å tro at de fun- Fog of War summerer han nøk- tiske institusjonar er styrkte, og ein av fakta er – ved sida av Gahr Støre nene som er gjort ternt opp kva han har lært gjen- har fått kvinneleg stemmerett. Og – bokas andre klare veikskap. Her innenfor vitenska- nom livet som politikar og forskar, utilsikta sideverknader, som reak- har redaksjonen abdisert, forstå- pen om det over- blodstenka røynsler frå rolla som tiveringa av eit anarkisk føydalsys- eleg nok gitt boka preg av aktuelle naturlige fjerner rådgjevar ved brannbombinga av tem der opiumsproduksjonen har debattinnlegg. Men for lesaren er undrene fra ver- japanske byar til rolla som for- eksplodert. Og boka viser korleis det litt irriterande. den, er å unnlate svarsminister under Cuba-krisa krigen og krigsstrategien har utvi- Mens Exit Afghanistan brettar ut å se de enestående og napalmbombinga av Vietnam. emnet, spissa mot spørsmålet «kva hendelsene som omgir oss hver Han analyserer, men konkluderer skjer no?», går Astri Suhrkes bok dag», skriver psykologiprofessor ikkje. Men vi som ser filmen, kan i djupna. Ho byggjer opp historia Richard Wiseman mot slutten av sin konkludere, han har gitt oss det vi kronologisk om spenninga mel- bok. Det var nettopp fyllestgjørende, treng for å vurdere dømmekrafta lom militær intervensjon og det vitenskapelige forklaringer på over- hans. Og for å vurdere dømme- meir omgripande målet om stats- naturlige hendelser jeg forventet da krafta til dei som ikkje har lært av bygging, skapinga av ein korrupt jeg åpnet boka hans. Fikk jeg det? det han har lært. Sjølvanalysen er renteniststat gjennom innsatsen frå Briten, som også er kjent som også ein indirekte kritikk av Bush- all verdas NGO-ar og land. Vegen tryllekunstner, har både publisert administrasjonane sine krigar i til kaos er brulagd av godt betalte, akademiske artikler og populærvi- Irak og Afghanistan. Gjert Lage Dindal og ukoordinerte gode intensjonar. Ho tenskapelige bøker, alle bestselgere. Robert MacNamara kunne ikkje Torbjørn L. Knutsen (red.) går i djupna på landets politiske øko- I Paranormalitet vil han forklare det ha snakka like sant i 1965 – då han Exit Afghanistan nomi, som er så spesiell og her så uforklarlige. Svaret er altså gitt: Pa- mot sin eigen vilje og si eiga vur- Universitetsforlaget, 2012 godt skildra at det aldri vert keisamt. ranormale fenomener eksisterer deringsevne trappa opp krigen i 336 sider Manglar du grunnleggjande ikke. Spørsmålet for Wiseman er Vietnam – som han gjer i 2003. Rettl. pris: kr 299 oversikt og innsikt i kva som har hvorfor og hvordan det vi oppfat- Desinformasjon er ein del av poli- hendt og hender i Afghanistan, bør ter som paranormalitet, fungerer. tikkens vesen, ikkje minst i krigs- Astri Suhrke du lese minst ei av desse bøkene. Kva Hva skjer i hjernen, vår psykologi, og tryggleikspolitikk. Eksperimentet Afghanistan. dersom ein skal velje éi? Suhrkes vår atferd når vi møter fenomener Føreordet i Exit Afghanistan er Det internasjonale engasjementet bok er gjennomarbeidd, velskriven, som gjenferd, spådomskunst, te- skrive av Jonas Gahr Støre, som mei- etter Talibanregimets fall velkomponert og djuptpløyande, du lepati, dansende bord og folk som ner det var «tungtveiende grunner Spartacus, 2012 slepp repetisjonar, men går glipp kan snakke med de døde? til at norske styrker etter angrepet 334 sider av nokre interessante analysar av Det er medvind og driv fra før- på USA 11. september 2001 ble sendt Rettl. pris: kr 299 fagmilitær og geopolitisk art. ste side. Før jeg vet ordet av det, har til Afghanistan som del av Opera- Begge bøkene er høgst lesever- jeg slukt tre kapitler. Det gjør meg tion Enduring Freedom». Og at «den dige, informative faglege bidrag om begeistret – og skeptisk. Det hand- beslutningen står seg også i dag». kla seg, frå angrepet på Tora Bora krigen i Afghanistan, som burde ler om retorikken. Den minner om Med valet av Gahr Støre til å og fjerninga av Taliban-regimet til medverke til eit breitt informert underholdningsprogrammer som skrive føreordet kjem boka skeivt førebuinga av retretten, der nasjo- ordskifte dersom våre media og vil skape mystikk og undring, så ut, men hentar seg raskt inn igjen. nale tryggleikstyrkar skal ta støyten. folkevalde var i stand til det. jeg blir hekta og ikke kan slå av TV. Redaktørane har samla utanriks- Ho skildrar Afghanistans geo- Men den analytiske distansen, Den minner også om selvhjelpslit- og krigsanalytikarar frå norske politiske posisjon, samspelet mel- særleg i Exit, liknar meir rolla til teraturen, der forfatteren skal for- forskings- og forsvarsinstitusjonar, lom regionale og internasjonale Noreg i den militære intervensjo- føre meg, for å overbevise meg om som gjev innsiktsfulle bilete og stormakter (som Pakistan, India nen i Libya, der bombeflya var på at han har rett. analysar av den norske innsatsen i og USA) og regionale krigsherrar trygg avstand frå bombemåla, enn Men jeg lærer en hel masse Afghanistan. Boka viser kvifor vi er frå ulike folkegrupper, det uklare situasjonen til bakkestyrkane våre artig i lesningen. Jeg lærer om kraf- der: Alle bidragsytarane er samde mandatet til den internasjonale i Afghanistan: Dei uoversiktlege ten i gruppepress og suggesjon, om at den realpolitiske grunnen til tryggleiksstyrken (ISAF) som konstellasjonane dei inngår i, får vi hjernens latskap, selektiv hukom- at vi fører krig i Afghanistan, er at Noreg er del av, norske politikarar nok eit bilete av, men ikkje krigen melse, hjernevask. Jeg lærer en del Bush-administrasjonen valde å gå sine uklare vurderingar av forhol- og den uoversiktlege grua i trefnin- triks jeg kan prøve selv, jeg lærer til krig, USA er vår viktigaste allierte, det mellom den militære og den gane. Afghanistan er det sterkaste om det ubevisste. I det minste er og NATO og FN er heilt sentrale in- sivile innsatsen – og kva dette inne- uttrykket for endringane i norsk det hva jeg tror jeg lærer. Etter min strument i norsk forsvars- og utan- ber for dei som skal utføre, og om forsvarspolitikk dei siste tiåra. Det mening er det nettopp her boken rikspolitikk. Og ho viser forteljinga naudsynt døy, for dette mandatet. har gjort noko med soldatane og så å si fører oss bak lyset. norske styresmakter har presentert Alle bidragsytarane skriv klart, offiserane våre som har sett livet Wiseman har åpenbart mye om kvifor vi er der: Vi driv med nokre av dei (som Asle Toje og sitt på spel – og det kjem til å gjere kunnskap og lang erfaring med både freds- og utviklingsarbeid, nasjons- Janne Haaland Matlary) så klart og noko med oss som samfunn. Kva historiske og samtidige illusjoner – bygging og kvinnefrigjering … velformulert at heile teksten er vel det er, står att å sjå – og skrive om. og illusjonister. Han tar oss med på Boka viser kva ein har oppnådd: verd å lese, sjølv om delar av han en vidunderlig ekspedisjon. Men når al-Qaida er fjerna, utdannings- og repeterer det andre har skrive len- Av Oddgeir Osland han skal forklare fenomenene, ta

forskerforum 6 • 2012 • side 32 dem i tu like for øynene våre, da Velorganisert om og ’store menn’ som mobiliserte «Strategier innebærer at man må er det som om grundigheten hans til slik innsats, men no vert det forstå at framtiden er usikker, og at glipper. Der han ikke har noen leiing oppfatta som noko ein kan læra organisasjonen må velge hvilken vitenskapelig forklaring, smetter Jan Ketil Arnulf viss ein er flink. Den gamle leiaren usikkerhet man aksepterer.» han lydløst fra problemet gjen- Hva er ledelse dreiv fabrikken med høg fagkunn- Arnulf får godt fram kor viktig nom ulike fluktruter. Han kan Universitetsforlaget, 2012 skap i førti år, medan den nye leia- menneskeforståing er i leiingssa- for eksempel si noe generelt om 135 sider ren har låg fagkunnskap og driv manhengar. Dét er fordi det alltid den menneskelige psykologi, eller Rettl. pris: kr 179 han i fem år. dreier seg om å mobilisera folk på han kan bruke rettsapparatet eller Leiarens fagkunnskap er i våre frivillig basis. Det dreier seg om andre menneskers meninger som Leiaren er ein vik- dagar nettopp det å leia, skriv Ar- å fortolka andre menneske si åt- fellende bevis, for så å gå ufor- tig figur i norsk nulf. Den profesjonelle leiaren er ferd, å skapa oppslutning hjå folk trødent videre som om han har yrkesliv, og det er ei amerikansk innretning, og han som kunne vilja gjort noko anna, motbevist fenomenene. Slik får stadig debatt om har fyrst og fremst ansvar for resul- og såleis påverka til innsatsvilje og han meg til å tro at jeg har fått en kva som er god tatet til eit aksjeselskap. Dermed samarbeid mot eit felles mål som vitenskapelig forklaring. og dårleg leiing. kan nesten alle framgangsmåtar kanskje ingen av dei andre hadde Formen blir også stadig mer Difor er det lurt utgjera god leiing, så lenge det sett føre seg. Den gode leiaren må enerverende gjentagende. Hvor av Universitets- fører til auka avkastning på kapi- vera imøtekomande, open for an- mange vidunderlige reiser er det forlaget å gje ut ei «Hva er»-bok om talen. dres erfaringar, ha eit behageleg egentlig mulig å legge ut på i én leiing. Arnulf skriv interessant om tre vesen og vera samvitsfull. og samme bok? Dramaturgien står Jan Ketil Arnulf er førsteama- «harde» dimensjonar ved leiing. Arnulfs analysar av leiarrolla etter hvert i veien for kunnskapen, nuensis ved Handelshøyskolen BI, Makt er evna til å få andre til å er høgst relevante for forståinga og ligner sjablonger. Som om han og han har skrive ei velorganisert gjera som ein sjølv vil, uansett kva av det norske samfunnet i 2012. følger et fast mønster som består av bok med gode historiske og teore- desse andre vil. Styring handlar om Han går mykje djupare inn i gode en dramatisk historie, et (vitenskape- tiske forklaringar på leiingsfeno- korleis arbeid skal organiserast, og dårlege trekk ved leiing enn kva lig) eksperiment og en moralsk dom. menet. Tilnærminga er psykolo- ressursar fordelast, kven som skal dagspressa gjer i analysane av lei- Kanskje er jeg bare en dust gisk snarare enn økonomisk, og samarbeida, og korleis ein skal arstilen til ein Mark Zuckerberg som ikke forstår, men det får stå Arnulf legg stor vekt på ’mjuke’ og tena pengar. Autoritet er enkeltper- eller Petter Stordalen. Eg tilrår sin prøve. For Wiseman har helt fortolkande trekk ved leiing. Boka sonars rett til å ta avgjerder som boka varmt til alle som følgjer ut- rett: De enestående hendelsene har eit tankevekkande kapittel om angår styringa. Kven har autoritet viklinga av politikk og samfunnsliv. som omgir oss hver dag i livet, er kor gale det kan gå når autoritære til å sparka folk, eller til å kjøpa altfor interessante til at jeg vil ta til leiarar kjem til makta, og Arnulf aksjar for ein milliard? Til saman Av Lars Nyre takke med anekdoter som gir seg ut diskuterer også forskjellen på lei- er makt, styring og autoritet dei for å gi meg dekkende kunnskap. ingskulturar i Noreg og Kina. viktigaste instrumenta for leiaren. Kanskje må jeg bare gjøre som Wi- Arnulf framhever at ein god Men leiing er ikkje enkelt, og seman selv gjorde da illusjonene leiar klarer å skapa resultat ved det kjem blant anna av at usikker- ikke holdt: studere psykologien selv. hjelp av tillitsfull innsats frå andre. heit er ei konstant utfordring for Historia om leiing viser at det leiaren, seier Arnulf. Dette gjer det Av Ragnhild Fjellro lenge var karismatiske høvdingar viktig at leiaren tenkjer langsiktig. Nye bøker av forskere

Cecilie B. Neumann og Jakob Lothe og Per Kristian Helge Svare Knut Dørum og Hilde Sandvik Iver B. Neumann Sebak Til saken. Etikk og retorikk (red.) Forskeren i forskningsprosessen. Titanic. i den offentlige debatten Opptøyer i Norge 1750–1850 Metodebok om situering Historie, myte, litteratur og film Pax, 2012 Scandinavian Academic Press, 2012 Cappelen Damm Akademisk, 2012 Pax, 2012 150 sider 462 sider 120 sider 369 sider Veil. pris: kr 299 Veil. pris: kr 399 Veil. pris: kr 249 Veil. pris: kr 349

Hvordan bli en god forsker, og Titanics forlis er en historisk hen- Svak logikk, sleipe triks, herske- Historien om opptøyene er en hvordan skrive ut forskningsre- delse, men den er også mytisk. teknikker og usaklig kritikk er viktig del av vår politiske historie. sultatene på en god måte? Hva Forfatterne viser hvordan den my- velkjent i den offentlige debatten. Denne boka analyserer skatte- og er forskerens situasjon, rolle og tiske kraften både ligger i selve Mange rammes hardt av diskusjo- hungersopptøyer fra eneveldets dilemmaer i forskningsproses- hendelsen og i fortolkningen av nens røffe – og ofte usaklige – ta- tid fram til Marcus Thrane ble sen? Gjennom eksempler viser den. De ser nærmere på skipet, lehandlinger. Forfatteren knytter fengslet i 1851. Alle opptøyer er boka hvordan en ferdig tekst kan forliset og forlisets virknings- teorier om klassisk og moderne kikkhull inn i samfunnets makt- endre seg om forskeren reflekte- historie med vekt på de norske retorikk til tanker om dialog og forhold i den aktuelle perioden. rer over leserens ståsted. Cecilie passasjerene. Lothe er professor i demokrati. Målet er en mer saklig Dørum er historieprofessor ved B. Neumann er seniorforsker engelsk litteratur ved Universitet debatt. Svare er idéhistoriker og Universitetet i Agder, mens Hilde ved Arbeidsforskningsinstitut- i Oslo, mens Sebak har skrevet filosof, ansatt ved Arbeidsfors- Sandvik er førsteamanuensis i tet, mens Iver B. Neumann er doktoravhandling i historie ved kningsinstituttet. historie ved Universitetet i Oslo. forskningssjef ved Nupi. Universitetet i Bergen.

forskerforum 6 • 2012 • side 33 DEBATT

Instituttenes eget ansvar

Instituttsektorens rolle: i internasjonale tidsskrifter’ som ved faglig tyngde, relevans og gjen- strategisk. Den må forholde seg Representanter for samfunnsfag- hovedkriterium – og i enkelte til- nomførbarhet. Dette krever innsikt til beslutningstakeres verden og lige institutter har i flere innlegg feller også som eneste kriterium. i kontekst, erfaringsbasert kunn- begrepsbruk, og fremme syns- i Forskerforum den siste tiden ut- Instituttene ansetter i overveiende skap og evner til å utføre oppdrag punkter og argumenter det går an trykt bekymring for instituttsekto- grad akademikere med doktorgrad raskt og effektivt. å overføre til praktisk politikk. rens framtid – uten unntak med og uten anvendt bakgrunn snarere Dette har oppdragsgivere inn- Jeg har de siste årene jobbet referanse til endrede rammebe- enn unge forskere med anvendt sett. Innenfor mitt eget fagfelt utvi- med langsiktige prosjekter for tingelser. Instituttene er tvunget erfaring og interesse. klingsforskningen krever sentrale SIDA (Swedish International De- til å være ‘nyttige’ og selge sine tje- Resultatet er at mange institut- oppdragsgivere som Verdensban- velopment Cooperation Agency) nester, og det er lite rom igjen for ter sliter i konkurransen om mid- ken, DfID og Sida som regel at og DfID (Department for Interna- ‘ordentlig’ egeninitiert forskning ler både til rene forskningsprosjek- prosjektledere skal ha minimum tional Development, Storbritan- grunnet reduksjoner i grunnbe- ter gjennom Forskningsrådet (der 12–14 års anvendt erfaring – med nia), med stor frihet til å definere vilgningene. universitetene har et komparativt fratrekk på et år eller to for dok- metode og tilnærming. Det er etter Realiteten er at instituttene har fortrinn) og i oppdragsmarkedet torgrad. min oppfatning forskning så god bidratt til å undergrave sin egen der konkurransen med stadig mer Dette har også mange av kon- som noen – men med skrivemåte posisjon. De har ikke erkjent at kompetente konsulentfirmaer sulentfirmaene oppdaget. De har og formidlingskanaler tilpasset utredninger og anvendt forskning hardner til. Selve anbudsproses- ofte langt mer faglig tyngde enn oppdragsgiver som med full rett er et felt som krever spesiell kom- sene er også stadig mer krevende, mange i instituttsektoren synes å gjerne vil ha svar på de spørsmål mene, og de er flinke til å ansatte de har stilt. folk med en kombinasjon av fag- Som prosjektleder har jeg vært «Realiteten er at instituttene lig tyngde og anvendt interesse og på jakt etter team-medlemmer kompetanse – innen utviklings- med en tilstrekkelig akademisk har bidratt til å undergrave forskning blant annet ved å rekrut- kompetanse, men også med tere junioreksperter med erfaring landkunnskap, språkkunnskap, sin egen posisjon. » fra FN-systemet snarere enn dok- erfaringsbasert kunnskap om re- torer uten anvendt erfaring. levant tematikk og – ikke minst Hovedmotivasjonen for mitt – en genuin interesse for at pro- petanse og bakgrunn, men har og fordrer spesialkompetanse eget virke som anvendt fattigdoms- sjektene skal ha implikasjoner for opptrådt som om de var miniuni- mange av instituttene ikke besitter. forsker gjennom snart 30 år har folks hverdag. Folk med en slik versiteter, og sett på oppdrag som Noen har sagt at mens akade- vært å komme så nær som mulig bakgrunn er stadig vanskeligere å om de var et ‘nødvendig onde’ som miske forskere ønsker å diskutere institusjoner og mennesker som finne på instituttene. kan gjøres av alle. og analysere verden – helst med har makt til å fatte beslutninger Jeg mener ikke med dette at alle Dette er klarest uttrykt i insti- hverandre – ønsker anvendte for- med implikasjoner for fattige. Jeg på de samfunnsvitenskapelige in- tuttenes karrierestruktur og rekrut- skere å forandre den. Karikert, har gjort dette ved å kombinere stituttene kun skal bedrive anvendt teringspolitikk. Karrierestigen er men med en kjerne av sannhet. forskning med lange uteopphold forskning og utredninger. Den an- nesten uten unntak basert på ‘aka- Med den gjeldende karriere- og anvendte oppdrag. vendte forskningens oppgave er å demiske’ kriterier som doktorgrad strukturen er det få hvis noen Jeg har aldri opplevd at opp- bidra til å løse problemer, mens og publisering i internasjonale incentiver for forskere med et an- tidsskrifter – med variasjoner av vendt fokus til å yte mer enn høyst ‘professorkompetanse’ som krav nødvendig, eller for yngre forskere for å nå høyeste nivå – til tross til å kvalifisere seg til gode an- «Jeg har aldri opplevd at for at det meste som gjøres, er vendte forskere. Det trenger ikke oppdragsbasert. Ingen institutter være slik: Et velrenommert insti- oppdragsgivere har lagt bindinger på har så vidt meg bekjent utviklet tutt som Institute for Development kvalitetskriterier for gode utred- Studies (IDS) legger like stor vekt hva jeg skal mene. » ninger som grunnlag for interne på akademiske kvalifikasjoner, an- stillingsopprykk. vendt kompetanse og ‘innflytelse i Også utlysninger av nye stillin- verden’ for opprykk. dragsgivere har lagt bindinger akademias oppgave er å problema- ger har en klar akademisk slagside, God anvendt forskning og opp- på hva jeg skal mene. Samtidig tisere dem. Instituttene skal kunne med ‘doktorgrad og publisering dragsvirksomhet er kjennetegnet må skriving for innflytelse være klare begge deler. Men jeg tror de

forskerforum 6 • 2012 • side 34 GJESTESKRIBENTEN Facebook i forskningen

En av de mest fantastiske tingene med forskning er jeg har møtt på fest, tidligere kjærester (ikke så samarbeidet, og i det siste har Facebook (Fb) blitt mange av dem, altså!), familie jeg sjelden møter, en av de lettest tilgjengelige stedene for det. Fb er og noen jeg ikke helt husker hvem er (det er særlig blitt en kilde for å trekke på kunnskap og ideer en bartender jeg lurer på ...). Erfaringen så langt som er større enn en besitter selv. er at mange av disse følger ivrig med på postene Til nå har jeg brukt Fb mye som faktakanal og om forskning. diskusjonsmedium med fagfeller. Rent praktisk Særlig appellerer rapporter fra «plukkarbeidet» har gjort en stor feil ved i så ensidig har jeg fått uant hjelp med tyding av mer eller i forskningen, slik som «17 katteskinn ekspor- grad å vektlegge det akademiske på mindre uleselige håndskrifter i kildematerialet tert fra Drammen i 1790», eller «nok svisker til bekostning av anvendt erfaring og ved at jeg har lagt ut foto av det Trondheim i 1786 til at byens kunnskap for karrierer og rekrut- vriene skriftbildet. Også littera- befolkning kunne spise ½ kg tering. turtips og kildetips til ting jeg hver». Kommentarfeltet under Det er heller ikke forsvarlig har kommentert i en post at disse var fulle av funderinger å masseprodusere doktorander jeg jobber med, har dukket opp over norsk handelsmønster og innen samfunnsfagene slik det nå fra ulike kanter: fra fagfeller endringer i spisevaner (sviske-, gjøres. Mange har problemer med jeg ikke kjenner så godt, men ikke katterelatert). Håndskrift- å skaffe relevant arbeid (U&H sek- som likevel villig deler erfarin- postene nevnt over har gjerne toren vil bare kunne oppta en liten ger, kollegaen på nabokontoret flere ikke-historikere som bi- del), og de vil være dårlig forberedt eller en tidligere medstudent drar enn historikere. Konkrete til å møte kravene i et stadig tøffere som i dag bor i et fjernt land. ting som å tyde skrift, finne oppdragsmarked som krever både Til og med tips om hvordan jeg ut hva gamle ord betyr, eller formell kompetanse og relevant skal få fatt i bruktbøker fra USA kommentere varer ser ut til å erfaring. til en lav pris (Abebooks.com). vekke folks indre forsker, også Jeg tror det er et tidsspørsmål Selv om strukturen til Fb i voksen alder. Og en post på før Norge innfører den danske ikke er ideell for lange samta- Fb er lavterskel nok til at de tør. modellen med ‘Industrial PhDs’ ler, har poster på Fb ofte resul- Ragnhild Hutchison Ofte glemmer jeg samar- også for samfunnsfagene. Dette er tert i lange faglige diskusjoner. postdoktor ved Institutt for beidsdelen av forskingen, og ‘spleiselag’ mellom Forskningsrå- Kanskje nettopp fordi Fb er et historie og klassiske fag, NTNU uavhengig av om jeg sitter på det på den ene siden og bedrifter så flyktig sted, og ikke følger en kontoret mitt, på et arkiv eller eller institutter med tilstrekkelig resten av livet som en fagfelle- hjemme kan jeg føle meg vold- interesse i kandidatens kompe- vurdert artikkel, er det et egnet somt alene der jeg for n-te gang tanse og erfaring til å betale for den forum for akademikere til å teste argument. I en sloss med datainnsamling, struktur, analyse eller på den andre. Unge med anvendt rask post på Fb får man brynt seg på samme måte tekst, og gjerne med kort tid til deadline. Da er også Fb erfaring og interesse vil her stille som i diskusjoner over der; et hjertesukk leder sterkest. en kaffe ved lunsjbor- ofte til et sympati-«like» Skal de samfunnsfaglige insti- det eller på konferanse, «Når folk med veldig og noen trøstende ord tuttene ha noen framtid, må de men med flere og uten å som minner om at det er innse at de ikke bør streve mot å være avhengig av at alle forskjellig bakgrunn deltar, flere som sloss med det bli miniuniversiteter, men endre er på ett sted. Når folk samme. Forleden ledet sine karriere- og rekrutterings- med veldig forskjellig løftes diskusjonene» et sukk om «svart hav» systemer på en måte som gir mer bakgrunn deltar, løftes for forskningsdata til et plass for erfaringsbasert kunnskap diskusjonene, begrep tips om som har vist seg og anvendt forskning. Da vil de avklares, ny kunnskap kommer til, og tankene å være en gullgruve for det jeg jobber med nå. også kunne få testet Fredrik Barths spinner videre. Slik blir forskningen ikke bare bygget på skul- gamle og kloke tese «we should Men Fb er også en god, om enn litt begrenset, drene til kjemper, men også på samarbeid og fel- recognise that the cutting edges of kanal for formidling av forskning. For min del er lesskap, diskusjoner og innspill fra en Sareptas our theories are often well tested andelen forskere blant Fb-venner liten i forhold krukke full av kunnskap og ideer. Det blir det både by their power and relevance in til alle jeg gikk sammen med på barneskolen, folk bedre forskning og gladere forskere av. practical matters».

Inge Tvedten, Chr. Michelsen Institutt Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om akademia. De faste gjestene er Bjørn Sverre Hol Haugen, Norunn Askeland, Gunnar Sivertsen og Ragnhild Hutchison.

forskerforum 6 • 2012 • side 35 DEBATT

Instituttpolitikk på dagsordenen

Instituttsektoren: Fors- politikkens overordnete mål og at av instituttene, og instituttene har lige internasjonalt samarbeid. Rett kningsinstituttene har vært og er en den gir instituttene både hand- beholdt det meste av de strategiske nok ser vi stor variasjon, og ikke viktig del av det norske forsknings- lingsrom og utviklingsmuligheter. midlene i basisfinansieringssys- alle institutter er uten problemer og innovasjonssystemet og bidrar Forskningsrådet skal ikke fortelle temet. og utfordringer, men sektoren avgjørende til realiseringen av våre enkeltinstitutter hva de skal gjøre, Det er ingen tvil om at konkur- som helhet synes å fungere godt. nasjonale forskningspolitiske mål. men heller bidra til gode ramme- ransen om FoU-oppdrag, fors- Knoppskyting og vekst i deler av Instituttene har gjennomgående betingelser samlet sett. kningsmidler og de beste talentene sektoren parallelt med sanering, stor selvstendighet og en relativt Instituttenes basisfinansiering er skarp. Kunnskapssamfunnet nedbygging og fusjoner i andre lav offentlig basisfinansiering. De tildeles uten sterke føringer. Den utvikler seg og gjør forskning vik- deler kan gjerne heller være et tegn har en hovedrolle som tilbydere av skal støtte instituttenes hovedrolle tigere. Aktørbildet endres og nye på omstillingsevne og fornyelse anvendt forskning for næringsliv i forskningssystemet og gi rom for virksomheter går inn i utrednings- enn undergang. og forvaltning mens universite- kompetanseutvikling og spesialise- markedet. Samtidig retter univer- Bay og Smith hevder at «Det tene primært driver fagutvikling ring for å møte kunnskapsbeho- siteter og høgskoler seg tydeligere nye systemet [ for basisbevilgning og grunnforskning knyttet til vene i næringsliv og forvaltning, og mot program- og oppdragsfinan- til forskningsinstitutter fra 2009] forskningsbasert undervisning. for å bygge opp under instituttenes siering. Dette utfordrer alle aktø- gir økt uttelling for oppdragsinn- Instituttene bidrar til utvikling av egne strategier. Den resultatba- rer, også instituttene, men under- tekter». For noen institutter har det kunnskap på nasjonalt prioriterte serte delen skal fremme kvalitet og gangen synes svært langt unna. nye systemet gitt en slik endring. områder, og mange institutter oppdragsorientering, internasjona- I siste femårsperiode har For andre institutter har systemet ivaretar også forvaltningsrettede gitt økt uttelling for akademiske oppgaver. meritter. Effekten avhenger av in- Instituttpolitikken skal bidra stituttenes profil i utgangspunktet til at instituttene kan utvikle sin «Jeg vil hevde at instituttene lever i og er en bevisst valgt mekanisme rolle innenfor den grove arbeids- som skal balansere oppdragsinn- delingen som er gitt. Instituttene beste velgående» tekter og faglig-akademiske resul- skal selv velge sin strategiske til- tater. Generelt gjelder at en svært pasning til rammevilkår og vir- liten andel av basisbevilgningen er kemidler. Forskningsrådet forval- resultatbasert. Det gamle systemet ter to sentrale elementer i denne lisering og samarbeid med institu- de totale FoU-utgiftene i insti- var ikke resultatbasert. Det er et politikken: et basisfinansierings- sjoner i UoH-sektoren. Systemet tuttsektoren økt like mye som i viktig mål for det nye systemet å system og nasjonale satsinger på er nytt og under evaluering. Jeg UoH-sektoren – med 50 prosent. gi instituttene insentiver til å ori- prioriterte områder. I tillegg arbei- tror det virker etter hensikten, men Driftsinntektene for institutter entere seg mot anvendt forskning. der Rådet for rammebetingelser potensialet for å styrke den lang- med basisbevilgning har samlet Både rene oppdrag, bidragsmidler i oppdrags- og bidragsforskning siktige kompetanseutviklingen er økt med 43 prosent fra 2006 til fra Forskningsrådet og EU-midler som gjør instituttene konkurran- ikke fullt utnyttet, dels på grunn 2010 – de samfunnsfaglige insti- gir uttelling i det nye resultatba- sedyktige og attraktive nasjonalt av en relativt lav basisbevilgning tuttene økte med 50 prosent. An- serte systemet. og internasjonalt. Instituttsektoren og dels fordi den resultatbaserte tall forskere og faglig ansatte (års- Bay og Smith mener også at er svært heterogen med store ulik- andelen fortsatt er liten. verk) økte med 21 prosent i samme «Omlegging av systemet for fast- heter mellom gruppene. Gjennom De nasjonale forskningsprogram- periode, mens de samfunnsfaglige setting av timepriser … [ i Forsk- fag- og instituttevalueringer bidrar mene har som mål å få fram best økte med hele 28 prosent. ningsrådet] trekker i samme Forskningsrådet med kunnskap og mulig forskning på prioriterte Instituttsektoren gjør seg også retning». Jeg mener det var nød- faglige råd for instituttenes strate- områder. Programmene utlyses sterkt gjeldende i Forskningsrådets vendig å innføre tydeligere prinsip- giske utvikling og som grunnlag «institusjonsnøytralt» og legger til portefølje. I perioden 2006–2011 per for instituttenes prising overfor særskilte utviklingstiltak. rette for både konkurranse og sam- har bevilgningene til instituttsek- for Forskningsrådet. Vi har hatt en I en kronikk i Forskerforum arbeid på tvers av sektorgrensene. toren samlet økt 48 prosent, sam- praksis som har åpnet for tilfeldig- 4/2012 etterlyser Ann-Helen Bay Dette er et helt sentralt element. tidig som bevilgninger til UoH- heter og lite begrunnede forskjeller og Eivind Smith en debatt om in- Samlet sett hevder instituttene sektoren har økt med 29 prosent. i fakturering. Systemet støttes av stituttpolitikken. De synes å mene seg meget godt i konkurransen Alt tilgjengelig materiale tyder på instituttenes fellesarena FFA, og at instituttene står foran undergan- om midler fra Forskningsrådet, at forskningsinstituttene utgjør en jeg oppfatter det som sjenerøst og gen, og at dette skyldes en mangel og tilretteleggingen for dette er et vital sektor som leverer forskning gunstig for instituttene. Det set- på gjennomtenkt instituttpolitikk. viktig element i instituttpolitikken. av høy kvalitet og relevans. Insti- tes for eksempel ikke eksplisitte Jeg vil hevde at instituttene lever i Over tid har programmene til en tuttene har høy vitenskapelig pro- krav til antall fakturerte timer per beste velgående, at instituttpolitik- viss grad erstattet departemente- duksjon, omfattende samarbeid FoU-årsverk. De nye reglene sier ken er konsistent med forsknings- nes mer direkte strategiske styring med UoH-sektoren og et betyde- at personalkostnader og indirekte

forskerforum 6 • 2012 • side 36 kostnader skal budsjetteres under stor andel av de faktiske kostnader Forskningsrådet ser institut- Derfor ønsker også Forskningsrå- ett i form av timesatser. Institut- Forskningsrådet dekker. UoH-sek- tene som svært sentrale og vitale det å følge utviklingen nøye, og vi tene skal selv beregne disse sat- torens konkurransefortrinn ligger aktører i forskningslandskapet. I har initiert utredninger som vil gi sene, basert på faktiske kostnader derfor ikke i Forskningsrådets re- arbeidet med rammebetingelser oss mer kunnskap om instituttsek- og effektiv drift. Vi har samtidig gelverk, men i forskjellen i grunn- må det overordnede være hva som torens rolle og om hvordan denne fjernet maksimumsgrensen for bevilgning mellom universiteter gir best anvendelse av forsknings- sektoren berøres av forskningspo- timesats tilsvarende 1,6 promille og institutter, og den forskjellen ressursene i et samlet perspektiv litikkens innretning. Det samme av nominell årslønn. har en egen begrunnelse. og ut fra nasjonale prioriteringer. har Kunnskapsdepartementet. Et prinsipp om kostnadsdek- Bay og Smith skriver at det er Dette kan oppnås gjennom en in- Dette vil gi kunnskap som bør ning for bidragsfinansierte pro- tre handlingsalternativer for et stituttpolitikk som ikke tar mål av kunne styrke både debatten – og sjekter er naturlig og nødvendig, forskningsinstitutt som opplever seg til å styre det enkelte institutt, politikken. og utformingen av systemet gjør forverring i rammevilkårene: 1) en men som etablerer rammebetin- det mulig å bygge inn den usik- sterkere oppdragsorientering; 2) gelser og insentiver som utvikler Arvid Hallén, kerhet som ekstern finansiering et tettere samarbeid og allianser en hensiktsmessig spesialisering, administrerende direktør, gjennom forskningsråd og opp- med institusjoner i UoH-sektoren, arbeidsdeling og kvalitet i et vel- Forskningsrådet dragsmarked gir. Instituttene kan eller 3) fusjon med en slik insti- fungerende forskningssystem. i prinsippet bruke så mange sett tusjon. Kronikkforfatterne finner med priser de ønsker i oppdrags- problemer og risiko ved alle tre. markedet, men ikke subsidiere Men ut fra et helhetssyn kan det med offentlige bidragsmidler. Re- ikke uten videre utelukkes at en gelen må være at overskudd skapes utvikling i tråd med disse alterna- i oppdragsmarkedet. tivene kan gi gevinst for det norske Kronikkforfatterne hevder også forskningssystemet. Det er dette at Forskningsrådets regler innebæ- som må være det forskningspoli- rer «… at UoH-sektoren fortsatt får tiske spørsmålet. et betydelig konkurransefortrinn Når aktørbildet endres, som på instituttenes bekostning …» for eksempel at nye konsulent- fordi førstnevnte ikke kan bruke virksomheter tar en del av opp- kostnadsbaserte timesatser for dragsmarkedet samtidig som forskere, men må bruke en sats universitetene retter seg mer mot som ikke gir full kostnadsdek- finansiering fra Forskningsrådet, ning. UoH-institusjonene møter gir dette økt konkurranse for in- nå et krav om å synliggjøre de stituttene. Det samme vil økt in- totale kostnadene ved eksternt fi- ternasjonalisering av forskningen

«Det er et viktig mål for det nye systemet å gi instituttene insentiver til å orientere seg mot anvendt forskning.» nansiert virksomhet og skal bruke kunne gi. Men nye muligheter vil fullkostkalkyler i søknader til Fors- også oppstå, og instituttene må kningsrådet. Men de kan legge inn utvikle sine strategier innenfor aktivitet finansiert av egne midler, endrede rammebetingelser. Dette slik som vitenskapelig ansattes kan bety at man spisser sin profil, lønn. Slik har det alltid vært. Det velger tettere allianser eller fusjo- kan de gjøre uavhengig av hvor nerer.

forskerforum 6 • 2012 • side 37 DEBATT

Offensiv for forsking

Forsking ved høgskulane: Overskriftene på dei to noti- med rettleiing. Fagtilsette som vert Godt samverke mellom desse er Høgskulen i Volda har lenge vore sane – «Mister forskningstid» og tekne opp i doktorgradsprogram suksessoppskrifta – i alle fall for mellom dei fremste når det gjeld «Frykter negativ spiral i Volda» – er utan å vere stipendiatar, får i alt Høgskulen i Volda! vitskapleg publisering. I forhold såleis svært misvisande. Når det tre årsverk til prosjektet gjennom til talet på fagleg tilsette var det blir sitert at «de faglig ansatte skal ein femårsperiode. I tillegg får dei Per Halse, for 2011 berre to statlege høgsku- søke om individuelle ressurser til driftsmidlar på same vilkår som rektor lar som kom betre ut i statistikken. FoU-arbeid», er det feil. Ingen slik stipendiatane. og Marie Nedregotten Sørbø, Leiinga ynskjer å halde oppe det søknadsprosess vart foreslått for Som Forskerforum rapporte- prorektor, høge nivået. Difor må vi få korri- styret eller vedteken. Derimot ser rer frå eitt av fakulteta i Tromsø Høgskolen i Volda gere mistydingane som Forskerfo- vi av same nummer av Forskerfo- har også Høgskulen i Volda gjen- rum nr. 5 gjev att frå pressa. rum at dette er vanleg andre stader: nom mange år tildelt interne FoU- Mai-utgåva av bladet refererer «alle må søkje om tid, så i praksis poeng i tillegg til dei som gjev ut- i to notisar frå Sunnmørsposten har vi ikkje fast FoU-tid» (Høgs- teljing frå departementet. Sidan (s. 13 og 47). Der er Forskerfor- kulen i Buskerud, s. 8). I Volda er det nasjonale «teljekantsystemet» bundet sin tillitsvalde sitert på at det nok å levere plan og rapport for berre løner kvalifisert vitskapleg FrP – for forskingsutvalet ved høgskulen arbeidet. Det blir litt paradoksalt å produksjon, har vi funne det tenleg går inn for «å redusere forskning sjå at medan andre får stort (og vel- å gje honnør og budsjettutteljing akademikere flest? og utvikling til fordel for undervis- Studiekompetanse: Jeg er ning». Det er ikkje korrekt. Den imot stengte dører i utdannings- aktuelle saka handla ikkje om for- «Den aktuelle saka handla ikkje systemet. Derfor kom jeg med et deling av arbeidsoppgåver, men forslag til Kristin Halvorsen i Stor- om ein ny og offensiv strategiplan om fordeling av arbeidsoppgåver, tinget om å anse alle med fullført for FoU. Revideringa av planen har videregående opplæring generelt gått føre seg gjennom det meste men om ein ny og offensiv studieforberedt. Saken har vært av studieåret, og han har teke opp grundig utredet i forbindelse med i seg innspel både frå avdelingane strategiplan for FoU. » blant annet NOU 2008:18, kalt og frå fagforeiningane. «Karlsen-utvalget», som foreslår Planen som styret vedtok i tiltak for å gi fagopplæringen et april, har som hovudstrategi å gje fortent) positivt oppslag for at dei også for populærvitskapleg formid- løft. Til tross for den solide for- forskarane rett til å samle FoU- «Oppmodar til å ta doktorgrad», ling og kunstnarleg aktivitet. historien sier utdanningspolitisk ressursen i konsentrerte periodar får høgskulen vår negativ vinkling Bruken av kategoriane i Cris- talsmann i FrP, Tord Lien, at det – for å få betre utteljing av stillings- med same strategi og betre ordnin- tin og kalkuleringa av poeng kan er vanskelig å forstå forslaget. Han prosenten. Ved planlegging over gar for forskarane. nok diskuterast og justerast, men klasket videre til med å si at «Det fleire år kan ein på denne måten få Ressursane er avgrensa hjå oss prinsippet om å premiere ei større er ikke bare å slå opp universitets- fristilt heile forskingssemester. Få som ved andre høgskular. Men for- breidd av FoU er viktig for oss. For- og høyskoledøren på vidt gap for fagmiljø har tidlegare lagt til rette sking og utvikling er avgjerande midling til mange fleire enn det elever som har gått to år på skole» for dette, og strategien vil kunne for å fremje utdanningskvaliteten vitskaplege lauget har vore og vil og «… hvorfor i alle dager skal noen resultere i meir og betre forsking. og for heile tida å auke kompe- vere viktig for høgskulen. som helst velge å gå tre år med I tillegg satsar planen på å prio- tansen mellom dei tilsette. Vi ser Mange trendar i tida peikar mot studiespesialisering, hvis man kan ritere kvinner til toppkompetanse, også at vilkåra for FoU er viktige i sentralisering og større einingar. komme inn på høyere utdanning få fleire FoU-aktive gjennom kol- konkurransen om «dei gode ho- Samstundes stadfestar nyare gran- etter to år med yrkesfag?». legarettleiing, auke internasjonal vuda». Difor satsar vi mykje på at sking at høgskulane i distrikta er For det første: To år på yrkes- deltaking, sikre interne produk- dei tilsette får rammer for vidare- heilt avgjerande for rekrutteringa fag og fullført fagbrev er ikke det sjonspoeng for formidling, og utvikling og kompetanseopprykk. til mange yrke i regionane dei til- samme. Det kreves også to år i auke finansieringa av FoU-stipend. Mai-nummeret av Forskerfo- høyrer (K. Gythfeldt og K. Heggen, lære. Vet ikke FrPs talsperson Desse og andre tiltak vil gje meir, rum fortel mellom anna korleis Er høgskolene regionale kvalifiserings- dette, eller legger han ikke vekt og ikkje mindre, FoU-aktivitet i det vert lagt til rette for kompetan- institusjoner?, HiOA Rapport 2012 på kunnskapen man får gjennom åra som kjem (jf. www.hivolda. seheving ved høgskulane i Buske- nr. 5). For å halde på og vidareutvi- arbeid? For det andre: Hvis vi kan no/nyn/hivolda/forsking-og-ut- rud og Hedmark. I Volda har vi kle posisjonen vår skal og må FoU- legge til grunn at Lien mente fag- vikling/strategiplan-fou og www. satsa mykje på eigne stipendiat- fana haldast høgt. Og vi må vakte brev da han sa yrkesfag, hva er så hivolda.no/nyn/hivolda/hogsku- program (for tida eitt i didaktikk oss for å skape falske motsetnader galt med å slå opp dørene til høyre len-i-volda/nyhendearkiv/?&displ og eitt i velferdsforsking), og vi har mellom primæroppgåvene under- utdanning for norsk ungdom som ayitem=4407&module=news). i fleire år skipa til førstelektorkurs visning, forsking og formidling. er ferdig med fagbrevet? Ungdom

forskerforum 6 • 2012 • side 38 med fagbrev er eldre enn de som mia» (Dagsavisen 08.05). tar studieforberedende når de er Norge vil trenge mange flere ferdig, de er vant til å stå opp om fagarbeidere i framtida. I dag vel- morgenen og dra på jobb, og de er ger under halvparten av ungdom å vant til å ta ansvar for eget og an- begynne på yrkesfag, og kun halv- dres arbeid. Betyr det ikke noe for parten av disse fullfører fagbrevet. FrP? Høyere utdanning blir ikke Da må vi gjøre flere ting. Men ikke mindre verdt selv om noen som minst må vi motivere flere til å be- har gått med forkle eller arbeids- gynne på yrkesfag og sende et klart bukser, også får ta det. signal om at det å ta fagbrev, ikke Norsk arbeidsliv melder tilbake bare er for dem som synes skolen at folk med fagbrev og høyere ut- er vanskelig, det er for alle, og det danning ofte er de beste folka å vil gi deg fantastiske muligheter i ha i jobb. Derfor har både LO og yrkeslivet. NHO støttet forslaget om å la ungdom med fagbrev være generelt Truls Wickholm, studieforberedt. Det er åpenbart stortingsrepresentant, ikke slik Lien sier, at de som støtter Arbeiderpartiet dette forslaget, «ikke forstår akade-

forskerforum 6 • 2012 • side 39 DEBATT

Forskning og distriktene

Forskning ved høgskolene: kunne søke forskningsmidler, hvor God forskning er ikke gratis, spissformuleringer. Jeg tror kanskje jeg gjøres mer så de beste prosjektsøknadene og potten er begrenset. Noen vil At den største andelen fors- elitistisk og urbanistisk enn det (forhåpentligvis) vinner fram. Jeg hevde at problemet er at «the win- kningsmidler går til de tettest be- strengt tatt er dekning for i den presiserte imidlertid også at det ner takes it all», og at distriktene folkede områdene er ikke underlig, «kjør debatt»-saken som Forskerfo- foregår mye god forskning ved høg- avspises med smuler. Dette er noe all den tid det er her de fleste for- rum og Klassekampen har lagt opp skolene, og fremhevet spesielt de av Ørbech, Landstad og Tobros skerne befinner seg, og det meste av til med den vinkling at jeg «går ut tekniske. Altså, jeg har aldri sagt poeng, som også hevder at «det den mest instrumenttunge og kost- mot distriktene». Bakgrunnen er at forskning skal være forbeholdt er sjelden man opplever en debatt nadskrevende forskningen foregår i et innlegg jeg holdt på en forsker- universitetene alene, men som den basert på et mer feilaktig grunn- store, ofte bynære forskningssentra. konferanse i fjor hvor jeg, basert nevnte evalueringen klart påpekte, lag» (Forskerforum nr. 5/12). Vel, Det har historisk foregått en bety- på den nye fagevalueringen av så er det heller ingen god strategi at grunnlaget for min ytring er som delig regionalisering av forskning bio- og medisinmiljøet, uttalte at alle skal forske. Det er heller ikke sagt den omtalte biomedisinske siden UiO var enerådende, og dette forskning ikke måtte bli kamuflert gitt at forskning nødvendigvis gir evaluering samt tolkningen av No- er utvilsomt gunstig – inntil et visst distriktspolitikk. Mitt hovedpoeng bedre undervisning, i noen tilfelle kut-kravet om det som gjerne omta- nivå. Noen mener vi har nådd dette var det samme som Tora Aasland kan det være en konflikt mellom tid les som forskningsbasert undervis- nivået og vel så det, andre ikke. Det ga uttrykk for, at forskningsbasert allokert til forskning og til under- ning, men som i realiteten dreier er en legitim debatt. Poenget må undervisning ikke kan forstås dit visning. Vi har også en incentivord- seg om FoU-basert utdanning. Det være at den begrensede pott med hen at alle som bedriver undervisning som bidrar til å dreie fokus kan ikke være irrelevant å diskutere midlene i størst mulig grad tildeles ning på høyere nivå, skal ha plikt, mer mot forskning – katalysert verken dette eller hvor regionalisert etter en faglig kvalitetsvurdering eventuelt rett, til å drive forskning. av den prestisje som følger med man ønsker at norsk forskning skal som er overordnet geografiske hen- I oppfølgingsintervjuet med Klas- publisering. Samtidig opplever vi være – eller for den saks skyld hvor syn. Så kan vi alle enes om at denne sekampen var jeg imidlertid også også i økende grad et «publish or mange universiteter som er opti- potten i dag er for liten – og har for svært klar på at forskning både perish»-regime som nok driver opp malt. At premissene oppleves som mange føringer. skal være demokratisk, men også kvantiteten i forskning, men ikke feilaktige, skyldes vinklingen dette elitistisk i den forstand at alle må nødvendigvis kvaliteten. er gitt, muligens tilskyndet av noen Dag O. Hessen INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

I vedtak av Bucuresti-kommunikeet, Forskningspolitisk seminar 2012 Kurs og seminarer som definerer hovedprioriteringer Forskerforbundet arrangerer årets Forskerforbundet arrangerer følgende kurs og seminarer for tillits- for prosessen frem til 2015. forskningspolitiske seminar på Hotel valgte i august og september 2012: Bristol tirsdag 6. november 2012. Tit- • 28.08.12: Forberedelser til lokale forhandlinger for tillitsvalgte i stat/Virke VIII tel på seminaret i år er «Forskning • 04.–06.09.12: Grunnopplæring trinn I for nye tillitsvalgte (alle sektorer) Nordiske fagforeninger for fremtiden – Stortingsvalg 2013». • 11.–12.09.12: Konflikthåndtering krever at den akademiske Kunnskapsminister Kristin Halvor- • 13.09.12: Sektorseminar for tillitsvalgte i ABM-sektoren (arkiv, friheten sikres sen, BI-professor Torger Reve og UiB- bibliotek, museum) «Vi krever at de ansvarlige politikere i professor Frank Aarebrot er blant • 20.09.12: Sektorseminar for tillitsvalgte i sykehussektoren de nordiske landene i dialog med de innlederne. Foreløpig program fin- • 25.–26.09.12: Forhandlingsteknikk (fordypning) for erfarne tillitsvalgte ansattes organisasjoner finner veien ner du på www.forskerforbundet.no. • 27.09.12: Grunnopplæring trinn II for nye tillitsvalgte (kommune/privat) til en fremtidig utvikling av univer- Sett av datoen! Program og påmeldingsinformasjon blir lagt ut på www.forskerforbun- sitetene som sikrer akademisk og det.no/kurs. Her finner du også kursplan for hele høstsemesteret 2012. utdanningsmessig frihet og kvalitet.» II Dette kravet fremsettes i en ut- Nytt forskningsbarometer Tariffoppgjørene 2012 talelse fra de nordiske fagforenin- måler trykket på forskning Meklingen i tariffoppgjørene i offentlig sektor førte ikke frem, og Unio, gene for universitets- og høyskole- Kunnskapsminister Kristin Halvor- LO og YS gikk ut i streik fra 24. mai. Da Forskerforum gikk i trykken ansatte, vedtatt på møte i Tromsø sen har lansert Forskningsbarome- var Unio fortsatt i streik i staten, KS og Oslo kommune. For oppdatert 19. april. Du kan lese uttalelsen på teret 2012, som viser tilstanden for informasjon, se www.forskerforbundet.no. www.forskerforbundet.no. norsk forskning. Forskningsbarome- teret viser at næringslivet har lavere IX innsats innen forskning enn i andre kan lastes ned fra våre nettsider, se har behov for arbeidskraft noen- Medlemsrabatt hos advokat land og de i relativt liten grad er orien- www.forskerforbundet.no. lunde kontinuerlig. Forskerforbundet har samarbeidsav- terte mot nasjonalt og internasjonalt – Feltarkeologene er høyt utdan- taler med advokatfirmaene Foss Bry- samarbeid. IV nede fagpersoner og det er nedslå- nildsen DA i Oslo og Codex Advokat – Næringslivet har et selvsten- Stadig flere uten fast jobb ende at ikke denne kompetansen Tromsø AS om rabatt på advokattje- dig og viktig ansvar for å utvikle sin ved universiteter og verdsettes høyere, sier leder av nester for våre medlemmer. Avtalene forskningskapasitet, sier kunnskaps- høyskoler Forskerforbundet, Bjarne Hodne, gjelder saksområder som ikke dekkes ministeren. Samtidig vil jeg gjerne Den årlige tilstandsrapporten for i en kommentar. Les mer og last av Forskerforbundets retningslinjer invitere næringslivet og forsknings- høyere utdanning ble offentliggjort ned rapporten fra undersøkelsen for juridisk bistand. Avtalene gir med- sektoren til å være med å tenke nytt 8. mai. Tilstandsrapporten, som ut- på www.forskerforbundet.no. lemmer av Forskerforbundet inntil rundt hvilke virkemidler som kan arbeides av Kunnskapsdepartemen- 1/2 time fri konsultasjon, og ca. 30% øke næringslivets FoU-innsats og gi tet, presenterer tall om situasjonen VI rabatt på ordinær timepris for ytter- oss bedre utnyttelse av resultatene, i universitets- og høyskolesektoren Ny statssekretær i ligere juridisk bistand. Les mer her: sa Kristin Halvorsen i forbindelse i 2011 og ser på utviklingen over Kunnskapsdepartementet www.forskerforbundet.no/advokat. med lanseringen. Les mer om Fors- tid. Et av temaene som belyses i Ragnhild Setsaas er ny statssekre- kningsbarometeret på nettsiden rapporten er midlertidig tilsetting. tær med ansvar for forskning og X www.forskningsbarometeret.no. Til tross for pålegg om å rydde høyere utdanning fra 7. mai 2012. Behold medlemskapet ved opp viser tallene at det blir stadig Hun overtok etter tidligere stats- utenlandsopphold III flere uten fast jobb ved norske uni- sekretær Kyrre Lekve. Medlemmer som reiser på fors- Forskerforbundets versiteter og høyskoler. – Disse tal- Ragnhild Setsaas (61) har inntil kningsopphold i Sverige, Danmark, innovasjonspolitikk lene er både overraskende og skuf- nylig vært styreleder ved Høgsko- Finland, USA, Canada, Irland eller En fremragende og godt utbygd fende, sier Forskerforbundets leder len i Sør-Trøndelag og er tidligere Storbritannia får sine rettigheter forsknings- og utdanningssektor Bjarne Hodne. Det er ingen grunn vararepresentant for SV fra Sør- ivaretatt av Forskerforbundets søs- er et viktig virkemiddel for å skape til at universiteter og høyskoler skal Trøndelag på Stortinget. Hun var terorganisasjon i det aktuelle landet. innovasjon. Forskerforbundet vekt- ha høyere andel midlertidig tilset- varaordfører i Trondheim for SV i Det sørger avtaler om gjensidig gjes- legger i sin innovasjonspolitikk ting enn arbeidslivet forøvrig. 1988-89. Hun har også vært styre- temedlemskap for. På samme måte denne sektorens rolle i innovasjons- medlem i NSB. vil utenlandske gjesteforskere som systemet. Innovasjonspolitikken V er medlem av en søsterorganisasjon omhandler tre nivå: Individnivå, Nedslående forhold for VII i et av disse landene få sine rettig- institusjonsnivå og samfunnsnivå. feltarkeologene Ministermøte i Bologna- heter ivaretatt av Forskerforbundet Betydningen av innovasjon for En undersøkelse foretatt blant mid- prosessen under et forskningsopphold i Norge. å sikre fremtidig verdiskaping og lertidig ansatte feltarkeologer for På ministermøtet i Bucuresti i Roma- utvikling av velferdssamfunnet er året 2010 viser at mange tilsettes nia 26.–27. april 2012 møttes minis- XI et stadig viktigere tema for poli- for svært korte perioder av gangen trene fra de 47 deltagende land for Ny jobb? Bruk Min side tikkutvikling og samfunnsdebatt, og på mange kontrakter. Langt flere å diskutere videre kurs for Bologna- Husk å melde fra til Forskerforbundet nasjonalt og globalt. Både nærings- burde ansettes fast, mener Forsker- prosessen. Statssekretær Kyrre Lekve sentralt dersom du har skiftet arbeidsliv og offentlig sektor må fornyes forbundet. ledet den norske delegasjonen. sted, endret stillingsprosent eller gått gjennom forskning og innovasjon. Selv arkeologer med mange års På ministermøtet diskuterer del- av med pensjon. For å ha et oppdatert Forskerforbundets innovasjons- erfaring tilbys ofte bare korte kon- tagerne framgangen for prosessen, medlemsregister er vi avhengige av å politikk er utgitt i Skriftserien som trakter og uforutsigbare arbeids- samt staker ut veien videre og prio- få melding fra medlemmene om end- notat 5/2012. Det er også laget et vilkår. Bare et lite mindretall har riterer de viktigste områdene for ar- ringer i arbeidsforhold. Logg deg inn faktaark med en kortversjon av lønnsarbeid gjennom hele året, beidet i tiden framover. Hovedsaken på Min side for å registrere endringer: innovasjonspolitikken. Begge deler men det viser seg at arbeidsgiver på dette møtet var diskusjon om og www.forskerforbundet.no/minside.

forskerforum 6 • 2012 • side 41 kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling. Formidling For å bedre arbeidsvilkårene er arbeidet for å frigjøre tid og avsette ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid svært viktig. Likeledes Er det et faglig felt som i stor grad samler For- krever forbedring av vilkårene for å gi undervisning av høy kvalitet skerforbundets medlemmer, er det «formidling». ressurser blant annet til flere faste stillinger. Tilgjengeliggjøring og presentasjon av Hva skal så til for å få til bedre lønns- og arbeidsvilkår? kunnskap for allmennheten er en av forplik- Ett av forholdene som gjør at lønnsutviklingen for våre medlem- telsene som følger med stillingen til ansatte i mer ved universiteter og høyskoler er svakere enn for andre grupper i kulturminnevernet, museer, arkiver, biblioteker staten, er at disse institusjonene ikke har ressurser til å skyte til egne så vel som ved universiteter og høyskoler. midler til de lokale lønnsforhandlingene. De er dessuten nettobudsjet- Det er bred enighet om formidlingens betyd- terte, slik at de ikke får kompensasjon for reell ning for samfunn og individ. Da må også konse- lønnsutvikling. Av Bjarne Hodne, kvensene bli at formidling gir økonomisk uttel- Når det gjelder bedring av forskningsmu- leder i ling for institusjonene, og at ansatte med spesiell lighetene, gjør institusjonenes økonomiske Forskerforbundet forpliktelse til formidling får tilgang til tid og res- situasjon det meget krevende å gi vitenskape- surser for å kunne gi til fellesskapet den innsikt lig ansatte de forskningsressursene som er og kulturforståelse som befolkningen har behov for. Slik er det ikke i dag. nødvendige for at forskningsplikten kan løses Diskusjonen over noen år nå om betydningen av formidling har i alt i sin helhet innenfor normalarbeidstiden. overveiende grad vært knyttet til UH-sektoren og finansieringsmodellen Det er heller ikke ressurser til å tilsette nok som anvendes ved tildeling av midler. Modellen er som kjent bygd opp Av Sigrid Lem, vitenskapelig ansatte slik at alle studenter er på en tredeling. Universitets- og høyskoleloven slår fast at institusjonene generalsekretær i sikret undervisning av høy kvalitet. skal «bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig kunst- Forskerforbundet Hva kan vi gjøre med dette og, ikke minst, nerisk utviklingsarbeid». Men slikt arbeid det ikke er funnet plass til i er det vår oppgave? finansieringsmodellen: populærvitenskapelige bøker, artikler og foredrag, Så lenge det er våre medlemmer, ansatte ved disse institusjonene, kronikker, leserinnlegg, bokanmeldelser, oppslagsverk, utstillinger, debatt- som lider under ressursmangelen og som får lite tilfredsstillende ar- deltakelse, årbøker, og multimedieproduksjoner sammen med film- og beidsvilkår og svakere lønnsutvikling enn andre, så er det vår plikt og tv-produksjoner gir ikke økonomisk uttelling. vår oppgave å arbeide for å forbedre situasjonen. Dette har blitt forsøkt rettet opp ved et større utredningsarbeid påbe- Dette kan vi bare gjøre gjennom fagpolitisk arbeid, for eksempel gynt i 2004 av UHR (Universitets- og høgskolerådet) etter oppdrag fra gjennom påvirkning og kontakt med politiske myndigheter, bevilgende departementet. To rapporter ble lagt fram et par år etter med forslag om myndigheter og forskjellige interesseorganisasjoner. Vi arbeider med å legge en formidlingskomponent inn i finansieringsmodellen. Forslaget å påvirke de årlige statsbudsjettene, pågående utredningsarbeid, stor- fra arbeidsgruppen nådde ikke fram. Årsaken var nok kompleksiteten i tingsmeldinger og annet forskrifts- og lovarbeid som er en sentral del komponenten og kravet om ytterligere rapportering. av vårt fagpolitiske arbeid. Vi har av denne grunn iverksatt kampanjen Det er på tide å få en debatt ikke bare om oppbyggingen av finansie- «Hjernekraftverk» som skal overbevise både samfunnet og politiske og ringsmodellen for UH-sektoren – det trengs en diskusjon som løfter bevilgende myndigheter om betydningen av forskning, kunnskapsutvik- fram hele formidlingsfeltet, noe som også innebærer et ordskifte om ling og kunnskapsformidling og nødvendigheten av å kunne rekruttere arbeidsvilkårene for dem som driver viktig kunnskapsformidling utenfor dyktige og høyt kompetente vitenskapelig ansatte. Slik danner det fagpo- UH-sektoren. Formidling er en viktig forutsetning for utbyggingen av litiske arbeidet grunnlaget for høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser kunnskapssamfunnet. Ansatte i museene, ved arkivene, i bibliotekene og står ikke på noen måte i motsetning til vårt lønnsarbeid. og i kulturminnevernet har sentrale funksjoner i dette arbeidet. Skal for- midlingsarbeidet ved disse institusjonene bli styrket, må dette innebære bedrete arbeidsbetingelser i form av økt tid og ressurser til faglig fordypning for personalet som er pålagt et samfunnsviktig formidlingsansvar. Forskerforbundet har i sitt arbeidsprogram for inneværende periode Skjev styringsdialog følgende punkt: «Det skal ikke innføres flere komponenter i finansierings- systemet.» Det bør være mulig å finne en ordning hvor lovpålagt aktivitet Hvert år rapporterer hver høyskole og universi- ved universitetene og høyskolene gir økonomisk uttelling uten å innføre tet sitt bidrag til oppfyllelsen av Kunnskapsde- en ny komponent. Det må også være en prioritert oppgave at ansatte i partementets mål for sektoren. Rapporteringen kulturminnevernet, arkiver, biblioteker og museer «… sikres tilstrekkelige danner grunnlaget for en styringsdialog i et ressurser og sammenhengende tid til FoU» (Arbeidsprogram 2010–2012). etatsstyringsmøte, hvor virksomhetens res- Forskerforbundets hovedstyre vil ta opp disse problemstillingene på sursutnyttelse er i fokus. sitt junimøte. I tillegg til rammebevilgninger har departementet konkurranseutsatt virksomhetene gjennom at de konkurrerer om midler under Av Tom Roar Eike- såkalt «resultatbasert omfordeling». Dette er brokk, varamedlem Lønn vs. fagpolitikk et system som omfordeler en fastsatt sum med i Forskerforbundets penger etter hvor stor andel hver virksomhet hovedstyre Forskerforbundets viktigste oppgave er arbeidet med å skaffe medlem- har av den totale produksjonen i sektoren. Selv mene høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Dette er nedfelt i vedtekter, om en virksomhet har økt produksjonen, kan arbeidsprogram og prioriterte arbeidsoppgaver og står helt sentralt i den oppleve at den får mindre av disse pengene rett og slett fordi andre arbeidsoppgavene til hovedstyret, sekretariatet og lokallagene. virksomheter kan vise til enda høyere vekst i produksjonen. Når det gjelder arbeidet for høyere lønn, har representantskapet Denne «konkurranseutsettingen» videreføres av virksomheten ned på vedtatt en lønnspolitisk strategi som vi arbeider aktivt for å følge opp. individnivået, hvor forskningstiden er avhengig av det samme null-sum- Flere virkemidler er iverksatt, og flere er under planlegging. Sentralt i spillet. Dersom en vitenskapelig ansatt ikke kan vise til en større økning dette arbeidet står kampanjen «Hjernekraftverk» som har som siktemål i publisering enn sine kolleger, faller han eller hun igjennom og straffes å realisere kunnskapssamfunnet og få frem betydningen av forskning, med mindre forskningstid.

forskerforum 6 • 2012 • side 42 Konsekvensene er allerede synlige for oss som er nært nok til å oppdage det. Arbeidspresset har økt, og det er utenkelig at man skal klare å konkurrere uten å bruke betydelig med timer av sin fritid hver uke. Fakta om forskerforbundet Samtidig har Arbeidstilsynet fattet interesse og åpnet tilsynssaker hos flere høyskoler og universiteter. I styringsdialogen med departementet er effektiv ressursutnyttelse Forskerforbundet er landets største og ledende fag- og interesse- organisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning, museer og synonymt med hvor godt man oppfyller produksjonsmålene. I rapportene kulturminnevern. fra mitt eget universitet, Universitetet i Agder, hevdes det at man har «en meget god ressursutnyttelse». Det nevnes ikke at ansatte føler et stadig Forskerforbundet har 18 000 medlemmer og er tilsluttet Unio – økende arbeidspress, eller at Arbeidstilsynet krever tiltak for å rette opp hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede. urealistiske arbeidsplaner og for sterkt arbeidspress. Kunnskapsdepartementet bør snarest ta rev i seilene i sin bruk av • Forskerforbundet arbeider for å styrke norsk forskning og høy- konkurranseutsetting som produktivitetsfremmende virkemiddel. De- ere utdanning, til beste for samfunnet og for deg som medlem. partementet bør være tydelig på hvor mye de mener det er realistisk å • Forskerforbundet forhandler lønn for deg, både lokalt på presse ut av de ansatte gjennom stadig økende konkurranseutsetting. arbeidsstedet og sentralt. Det må finnes en oppfatning av den øvre grensen for produktivitet, eller • Du får bistand i spørsmål om dine lønns- og arbeidsvilkår. har departementet ingen slike refleksjoner? Sagt på en annen måte så • Forskerforbundet arrangerer kurs, konferanser og seminarer for må regnskapet for ressursutnyttelsen vise hvordan denne er finansiert medlemmer og tillitsvalgte. gjennom merarbeid per uke og press på arbeidsmiljøet. Hadde dette blitt gjort på en systematisk måte gjennom relevante styringsindikatorer for kostnadene i form av merarbeid og svekket arbeidsmiljø, ville departementet sett at grensen for produktivitetsvekst var nådd for lenge siden. Departementet ville også oppdaget at merarbeidet i sektoren institusjona- liseres og legges til det årlige ressursgrunnlaget. Først da ville man blitt FORSKERFORBUNDETs HOVEDSTYRE 2010–2012 i stand til å gjennomføre en balansert styringsdialog som også ivaretar Bjarne Hodne, Universitetet i Oslo (leder) behovene til sektorens absolutt viktigste ressurs: de høyt utdannede, Jan Hongslo, Folkehelseinstituttet (nestleder) vitenskapelig ansatte. Kristin Dæhli, NTNU Marit Eriksen, Høgskolen i Østfold Randi Halveg Iversby, Universitetet i Oslo Aktuelle presseklipp: Ove Kvammen, Høgskolen i Bergen Kåre-Olav Stensløkken, Universitetet i Oslo Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder (1. vara) Franks første streik enn i dag. Dette er for svakt. Det Annelise Brox Larsen, Universitetet i Tromsø (2. vara) Professor Frank Aarebrot har vært må kraftigere tiltak til, sier Dahl. Stig Ove Hjelmevoll, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (3. vara) ansatt ved UiB siden 1967. Nå strei- Hun ser et økt fokus på pro- ker han for første gang. blemstillingen fra universitetets […] side, men tror ikke det vil løses SEKRETARIATET: At frontfagene innen industri uten å endre lovverket hvor ad- Generalsekretær Sigrid Lem og teknologi i privat sektor skal få gangen til å ansette midlertidig Arkivleder Kristine K. Brox én prosent høyere vekst enn offent- begrenses. Kommunikasjonsleder Arvid Ellingsen lig ansatte er utenfor Aarebrots fat- – Finansiering til institusjo- Informasjonsleder Unn Rognmo teevne. nene må også endres slik at man Spesialrådgiver Birgitte Olafsen – Dersom det er så stor fare får mer langsiktig finansiering, Avdelingssjef Bjørn T. Berg Rådgiver Jon W. Iddeng for arbeidsplassene i privat sek- mener hun. Rådgiver Elin Havelin Rekdal tor, burde jo disse greie seg med iTromsø 21. mai Forhandlingssjef Frank O. Anthun mindre vekst enn offentlig sektor. Seksjonsleder Eirik Rikardsen På Høyden (UiB) 24. mai Må ha større oppmerksomhet Rådgiver Kjetil Mørk Økt medieoppmerksomhet rundt Rådgiver Tanya Nymo Vil ha lovendring en stor sektor vil gi mer politisk Seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad Kunnskapsdepartementet mener trykk på utviklingen av kunnskaps- Advokat Haakon Utne Kierulf Universitetet i Tromsø må løse samfunnet så flere partiledere enn Advokat Mariann Helen Olsen problemstillingen med midlertidig Erna Solberg kan fremheve sam- Advokatfullmektig Hildur N. Nilssen ansatte selv. Det er ikke godt nok funnsnytten av forskning og høy- Organisasjonssjef Joar Flynn Jensen for Ellen Dahl i Forskerforbundet ere utdanning. For hjernekraft er Seksjonsleder Elisabeth Tindeland i Tromsø. forutsetningen for velferd og ver- Organisasjonskonsulent Natasa Duric […] diskaping. Førstesekretær Gerd Sandvik – Departementet må bli enda Bjarne Hodne, debattinnlegg i Seksjonsleder/kontorsjef Aina Nilsen Økonomikonsulent Siri Johannessen tydeligere overfor institusjonene Aftenposten 18. mai Regnskapskonsulent Bjørn Jensen Regnskapssekretær Elisabeth Johansen Organisasjonssekretær Turid Cordtsen Førstesekretær Linda Pettersson Følg oss på facebook! Følg oss på twitter! Førstesekretær Inger Marie Højfeldt facebook.com/forskerforbundet twitter.com/Forsker Sekretær Hans Askildsen Sekretær Seija Hjelteig Sekretær Tore Sandnes Sekretær Renate Storli

forskerforum 6 • 2012 • side 43 Returadresse: Forskerforbundet Postboks 1025 Sentrum 0104 Oslo

Les Forskerforum på nettet

• daglige oppdateringer fra forskning og høyere utdanning • stillingsannonser • pdf av papirutgaven • pdf-en kan også leses på nettbrett

Velkommen til www.forskerforum.no