1 Av 125 SAMNANGER KOMMUNE

1 av 125 SAMNANGER KOMMUNE

MØTEINNKALLING

______

Utval: Kommunestyret Møtedato: 05.11.2014 Møtetid: 16:00 - Møtestad: Kommunehuset ______

Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling

Forfall til møtet eller ugildskap må meldast snarast råd til ekspedisjonen (tlf. 56 58 74 00 eller e-post [email protected] ), som vil kalla inn varamedlem.

Ved møtestart kl.16.00 vert det ei orientering om ”Vanndirektivet” og ”Vannforvaltningsplan for Hordaland”. Orienteringa vert ved prosjektleiarar for Vannområdet Vest Anne Mette Mydland og Wenche Teigland frå BKK. Det vert høve til spørsmål. Kommunestyret får sak om uttale til planen i desembermøtet.

ordførar

2 av 125

SAKLISTE

Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 056/14 14/833 Faste saker 057/14 14/384 Økonomirapportering oktober 2014 058/14 09/507 Bir Privat - renovasjonsavgift 2009 - 2015 059/14 10/157 Kapitalutviding Storeholmen VTA AS for oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS 060/14 14/432 Busetjing av flyktningar i 2014-2015 061/14 11/156 Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-2024 062/14 14/714 Val av vararepresentant for Høgre i formannskapet og administrasjonsutvalet

Oversikt faste saker

 Godkjenning av innkalling og sakliste  Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte  Delegerte vedtak/referatsaker  Utvalet sitt kvarter

3 av 125

SAMNANGER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Arkivsaksnr: 14/833 Løpenr: 14/6388 Sakstype: Politisk sak

SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Kommunestyret 05.11.2014 056/14 HEF

FASTE SAKER

Oversikt faste saker:

 Godkjenning av innkalling og sakliste  Eventuelle merknader til protokoll frå førre møte  Delegerte vedtak/referatsaker  Utvalet sitt kvarter

Oversikt delegerte vedtak/referatsaker som er meldt opp til møtet: Arkivsak Dok.dato Dok.type Avs./mott. Tittel/innhald 12/431 03.10.2014 I Fylkesmannen i Stadfesta - Klage - Samnanger - Ytre Hordaland Tysse - Realisering av reguleringsplan - Ekspropriasjon 14/327 07.08.2014 I BKK AS Trekker søknaden - Fallrettigheter i Kvernelva. Søknad om konsesjon og dispensasjon fra delingsforbudet i jordloven.

Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

 Møteinnkallinga og saklista vert godkjent  Delegerte vedtak/referatsaker vert tekne til orientering ______

4 av 125

SAMNANGER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Nina Erdal Arkivkode: FE-200, TI-&14 Arkivsaksnr: 14/384 Løpenr: 14/6167 Sakstype: Politisk sak

SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Kommunestyret 05.11.2014 057/14 NE

ØKONOMIRAPPORTERING OKTOBER 2014

Saksframlegget i saka vert ettersendt før kommunestyremøtet.

4 5 av 125 SAMNANGER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Tone Ramsli Arkivkode: FE-231 Arkivsaksnr: 09/507 Løpenr: 14/5282 Sakstype: Politisk sak

SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet 22.10.2014 054/14 TR Kommunestyret 05.11.2014 058/14 TR

BIR PRIVAT - RENOVASJONSAVGIFT 2009 - 2015

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune vedtek at BIR Privat AS får delegert fullmakt til fakturering og innkrevjing av avfallsgebyret på vegne av Samnanger kommune, jfr § 12 i Forskrift om handtering av avfall frå hushaldning. Avfallsgebyret tilhøyrer Samnanger kommune.

Samnanger kommune vedtek at prisen på renovasjonstenesta for 2015 vert satt ned med 0,5 %. Beløpet for ein minimumskunde vert då kr, 1510,- for 12 tømminger, 6 tømminger pr. halvår, + eit tillegg på kr. 26,- pr. restavfallstømming utover dette, + bossnettpåslag kr. 150,- pr. boeining. Alle prisar er ekskl. mva

22.10.2014 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Tilrådinga vart samrøystes vedteke.

FORM-054/14 VEDTAK: Samnanger kommune vedtek at BIR Privat AS får delegert fullmakt til fakturering og innkrevjing av avfallsgebyret på vegne av Samnanger kommune, jfr § 12 i Forskrift om handtering av avfall frå hushaldning. Avfallsgebyret tilhøyrer Samnanger kommune.

1 ______6 av 125

Dokument som er vedlagt: Renovasjonsebyr for 2015 BIR Privat budsjett 2015

______

Kva saka gjeld: Som med eigar i BIR as. har Samnanger kommune avtale med BIR Privat a.s. om innsamling av hushaldningsavfall. Kommunen har også fatta vedtak om at BIR skal krevja inn gebyr på vegne av kommunen. Vedtak om dette må fattast kvart år.

Det er tilnærma same avgift for å få levert hushaldningsavfall. Denne har stått fast i mange år. For neste år er den foreslått redusert.

Vurderingar og konsekvensar: Ordninga med solidarisk ansvar for alle type utgifter ligg fast også for neste år. Det har (og er) diskusjonar om det er lov å la alle i BIR ta kostnaden med innføring av bossnettet i Bergen. Det er ikkje konkludert med at dette ikkje er lovleg, og ordninga med eit påslag på rekninga til dette held derfor fram. Rådmannen tilrår at Samnanger kommune held fast på den ordninga som gjeld. Dersom det viser seg at det er ulovleg å krevja t.d. for bossnettet, vil det verta ordna opp i ettertid.

2 7 av 125 8 av 125 9 av 125 10 av 125 11 av 125 12 av 125 13 av 125 14 av 125 15 av 125 16 av 125 17 av 125 18 av 125 SAMNANGER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Tone Ramsli Arkivkode: FA-X65 Arkivsaksnr: 10/157 Løpenr: 14/5970 Sakstype: Politisk sak

SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Formannskapet 22.10.2014 055/14 TR Kommunestyret 05.11.2014 059/14 TR

KAPITALUTVIDING STOREHOLMEN VTA AS FOR OPPKJØP AV NORHEIMSUND INDUSTRISERVICE AS

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune tek del i aksjekapitalutviding i Storholmen VTA as. med kr 90.000. Aksjekjøpet vert betalt ved bruk av næringsfondet.

22.10.2014 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Tilrådinga vart samrøystes vedteke.

FORM-055/14 VEDTAK: Samnanger kommune tek del i aksjekapitalutviding i Storholmen VTA as. med kr 90.000. Aksjekjøpet vert betalt ved bruk av næringsfondet.

______

Dokument som er vedlagt: 140821_notat kap forhøyelse Storeholmen VTA AS_(2).pdf Skisse kapitalutviding Storeholmen VTA AS for oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS Hordaland fylkeskommune sak om Storholmen.pdf

19 av 125

______

Kva saka gjeld: Attføringsverksemda Storholme VTA as er eigd av Kvam herad med 45,%%, Hordaland fylkeskommune med 36,5%, Samnanger kommune med 9% og Kvam lag av NFU med 9%. I samanheng med oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS er det behov for kapitalutviding på til saman 1.000.000 kroner. Bakgrunnen for oppkjøpsplansplanane er at NAV har stilt krav om at Norheimsund industriservice a.s. må vera i Storholmen VTA as si eige for å kunne oppretthalda dei tildelte tiltaksplassane i verksemda.

Kvam herad og Hordland fylkeskommune har vedteke å ta sin del av aksjekapitalutvidinga. Kvam lag av NFU har takka nei til å ta del. Dette er også lagt til grunn i fordelinga av aksjene.

Vurderingar og konsekvensar: Storholmen VTA a.s er den verna verksemder som Samnanger har nytta klart mest. Det er store utfordringar for oss å få tilgang til verna arbeidsplassar, og det er derfor viktig at me i det minste klarer å oppretthalda dei plassane me har. NAV har sett krav til eigarskap m.m., og med den foreslåtte løysingar vert plassane oppretthaldne. Storholmen VTA a.s har dei siste åra utvida

2 verksemda si og fått nye type oppdrag. Dette20 av har 125dels skjedd gjennom samarbeidet med Norheimsund Industriservice a.s og bruk av lokala i Norheimsund industrier.

Slik me les vedtektene for næringsfondet, kan midlar her nyttast til aksjekapitalutvidinga på kr 90.000.

3 21 av 125

Storeholmen VTA AS

Skisse kapitalutviding i Storeholmen VTA AS for oppkjøp 20.08.2014 av Norheimsund Industriservice AS

Fra Asbjørn Tolo Til adm.ledelse, styre og aksjonærar

Bakgrunn for sak - skisse kapitalutviding

Bakgrunn Viser til orientering gitt i generalforsamling Storeholmen VTA AS (Storeholmen) den 12.06.2014, med vurderingar knytt til oppkjøp av den mekaniske bedrifta Norheimsund Industriservice AS – tidlegare mek.avd. i attføringsbedrifta Norheimsund Industrier AS som vart selt ut i 2012.

A2G Industri AS kjøpte i 2012 mek.avd. frå Norheimsund Industrier AS. Intensjonen var at A2G Industri AS skulle vidareføra aktiviteten med attføring og tiltaksplassar i selskapet, men omstrukturering og nedskjering av aktivitet grunna store økonomiske tap i A2G-konsernet førte til at den mekaniske bedrifta vart selt videre i 2013. For å sikra at verksemda framleis vart ein arena for tiltaksplassar kjøpte Kvam herad denne og etablerte Norheimsund Industriservice AS. I denne perioden pågjekk og eit arbeide med å omorganisera tiltak og attføring i Kvam, og i dialog med bl.a. NAV har ein kome fram til ein modell der dette best vert ivaretatt i eitt selskap ved å overføra den tidligare aktiviteten i Norheimsund Industrier AS til Storeholmen.

I denne samnheng har NAV stilt krav til at tildelte tiltaksplassar innanfor APS, KIA og TIA vert gjennomført ved Storeholmen snarast, noko som i praksis vil seia at Norheimsund Industriservice AS må vera i Storeholmen si eige for å kunna oppretthalda desse tildelte tiltaksplassane i verksemda. På dette grunnlaget vert det no vurdert ulike modellar for at Storeholmen skal koma i finansiell posisjon til å gjennomføra eit kjøp av aksjane i Norheimsund Industriservice AS frå Kvam herad.

Alternativet er at Storeholmen og derunder Norheimsund Industriservice AS misser eit antal tildelte tiltaksplassar innanfor APS, KIA og TIA, og dette tilbodet og denne arenaen går tapt. Kvam herad vil då finna ein privat kjøpar for å overta eigarskapen og drifta, og Norheimsund Industriservice AS fortset isofall som ei ordinær privateigd mekanisk bedrift.

22 av 125

Status Storeholmen VTA AS er eigd av Kvam herad med 45,5%, Hordaland Storeholmen fylkeskommune med 36,5%, Samnanger kommune med 9% og Kvam lag VTA AS av NFU med 9%. Bedrifta har historisk vore ein arbeidsplass for yrkeshemma, og har frå august 2013 utvida verksemda med aktivitetar for tiltak og attføring. Bedrifta held til i eigne lokaler, har ca. 14 faste stillingar og tilbyr vel 40 VTA plassar og vel 30 tiltaksplassar innan APS, AB, KIA og TIA. Tiltaksplassane er i vesentleg grad knytt til aktiviteten ved Norheimsund Industriservice AS, og det er desse plassane NAV krev skal gjennomførast ved Storeholmen – dvs. Norheimsund Industriservice AS må vera del av / vera eigd av Storeholmen. Styret i Storeholmen VTA AS har gjort positivt vedtak om å kjøpa Norheimsund Industriservice AS, men må be eigarane om å få tilført ny eigenkapital for å gjennomføra denne transaksjonen. Det er viktig å organisera eigarstrukturen slik at ein reduserer risikoen for morselskapet, og Norheimsund Industriservice AS er tenkt som eit dotterselskap av Storeholmen. Storeholmen har i 2013 hatt driftsinntekter på NOK 13.464.576 med eit resultat på NOK -80.208, og har ved årsskiftet ein bokført eigenkapital på NOK 545.743. Drifta har vist positiv utvikling siste år.

Status Norheimsund Industriservice AS vart stifta den 30.04.2013 og Kvam Norheimsund herad eig 100% av verksemda. Aksjeinnskudd i selskapet er på NOK Industriservice 750.000, beståande av NOK 100.000 i aksjekapital og NOK 650.000 i AS overkurs. Selskapet held til i leigde lokale hjå Norheimsund Industrier AS, med ein langsiktig leigeavtale. Leigeavtalen omfattar verkstadlokale, inkl. kontor og garderobe på ca. 1.750m2. Bedrifta driv produksjon av eigne produkt som stillas i aluminium, samt maskinering og anna mek.produksjon i stål og aluminium. Første driftsår er tilbakelagt, og selskapet har i perioden frå oppstart mai 2013 hatt driftsinntekter på NOK 3.247.152 med eit resultat på NOK 62.681, og har ved årsskiftet ein bokført eigenkapital på NOK 802.681.

Mogleg modell Storeholmen har gjort store investeringar dei seinare år i opprustning av for eige bygg, og verksemda har mellom anna satsa på vaskeri og kapitalutviding middagsproduksjon for institusjonar. Storeholmen og Norheimsund Industriservice AS har i dag nok ressursar samla til å ta hand om drift i begge selskap. Men ved evt. oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS vil den auka aktiviteten i Storeholmen som konsern gje grunnlag for å vurdera styrking av den administrative leiinga.

For å gjennomføra eit oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS er det behov for NOK 750.000 til kjøp av Kvam herad sin aksjepost. I tillegg

Side 2 23 av 125

har verksemda gjort store investeringar dei siste åra, noko som gjer det naturleg å be eigarane om noko ekstra midlar i samanheng med ein kapitalutvidelse. Forslag til modell for kapitalutviding er å gjennomføra ein aksjeemisjon på NOK 1.000.000. Dette kan gjerast ved å leggja ut emisjon på 200 aksjar pålydande NOK 1.000 med kurs NOK 5.000, dvs. at NOK 200.000 utgjer aksjekapital og NOK 800.000 utgjer overkurs. Eigarane vert invitert til kjøp av aksjar i forhold til eigardel, og det er eit vilkår for å gjennomføra emisjonen at det vert teikna for minimum 150 aksjar. Ved å leggja ut emisjon på 200 aksjar / NOK 200.000 i aksjekapital i staden for 100 aksjar / NOK 100.000 i aksjekapital, vil dette etter mine utrekningar gje ein riktigare eigardel dersom ikkje alle eigarane teiknar seg med ny eigenkapital (sjå eksempel i tab. 3 nedanfor).

Tab.1 Dagens aksjonærar i Storeholmen VTA As; Aksjonær Innskoten aksjekapital Eigardel % Oversikt dagens aksjonærar Kvam herad NOK 50 000 45,5

Hordaland NOK 40 000 36,5 Fylkeskommune

Samnanger kommune NOK 10 000 9

Kvam lag av NFU NOK 10 000 9

Sum NOK 110 000 100,00

Tab.2 Alle aksjonærar tek del i aksjeemisjon i forhold til eigardel: Innbetaling ny Aksjonær Innbetaling ny Ny Eigardel eigenkapital eigenkapital* aksjekapital %

Kvam herad NOK 455 000 NOK 141 000 45,5 Hordaland NOK 365 000 NOK 113 000 36,5 Fylkeskommune

Samnanger NOK 90 000 NOK 28 000 9 kommune

Kvam lag av NFU NOK 90 000 NOK 28 000 9

Sum NOK 1 000 000 NOK 310 000 100,00

*Eigenkapital sett saman av 20% aksjekapital og 80% som overkurs

Side 3 24 av 125

Tab.3 Av dagens aksjonærer har Kvam lag av NFU meldt at dei truleg ikkje kan ta del i aksjeemisjon, og då vert oppsettet som fylgjer - dersom ikkje andre av aksjonærane dekkar opp denne posten; Aksjonær Innbetaling ny Ny Eigardel eigenkapital* aksjekapital % Kvam herad NOK 455 000 NOK 141 000 48,3

Hordaland NOK 365 000 NOK 113 000 38,7 Fylkeskommune

Samnanger NOK 90 000 NOK 28 000 9,6 kommune

Kvam lag av NFU NOK 0 NOK 10 000 3,4

Sum NOK 910 000 NOK 292 000 100,00

*Eigenkapital beståande av 20% aksjekapital og 80% som overkurs

Ovenstående er ei skisse på korleis Storeholmen VTA AS sin eigenkapital Vidare prosess kan styrkjast. Løysninga krev sjølvsagt tilslutning fra aksjeeigarane, og formelt er det styret i Storeholmen som må søkja eigarane om ny eigenkapital.

Vidare prosess er at saka vert diskutert mellom eigarane - gjerne i eit eigarmøte, og ein vert einige om nødvendig saksgrunnlag / -utgreiing som alle eigarane har behov for i den vidare behandlinga. Dette notatet er meint å kunna nyttast som utkast til saksgrunnlag, men eigarane kan i tillegg be selskapet om ytterlegare informasjon for si interne behandling.

Tre av eigarane er kommunar/fylkeskommune, og desse må mest Politisk sannsynleg ha ei politisk behandling på å tilføra ny eigenkapital. behandling Tidsplan og saksførebuing for desse tilseier at ein kan få nødvendige tilslutningar på plass i oktober/november, med påfylgjande generalforsamlingar, gjennomføring av emisjon og overtaking november / desember 2014. (Sjå tabell under).

Møteplanar formannskap/ heradstyre/ fylkesutval fylkesting

Kvam herad 23. sept. 30. sept. 28. okt. 4. nov.

Side 4 25 av 125

Hordaland 24 / 25. sept 14./15okt Fylkeskommune 30. okt. 19 / 20 nov. 9 /10 des.

Samnanger 10.sept. 24.sept. kommune 22.okt. 2.nov.

Norheimsund 20.august 2014 Asbjørn Tolo Ordførar Kvam herad e-post; [email protected] tlf.; 91880017

Side 5 26 av 125

______

Fra: Marit Aksnes Aase Sendt: 16.09.2014 Til: Arkiv Kopi: Emne: VS: Skisse kapitalutviding Storeholmen VTA AS for oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS ______

Til føring og politisk behandling okt/nov.

Marit

Fra: Steinar Langenes [mailto:[email protected]] Sendt: 16. september 2014 14:35 Til: Marit Aksnes Aase Emne: VS: Skisse kapitalutviding Storeholmen VTA AS for oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS

Hei, her er saken ang NIS, (et utkast) litt justeringer kommer, denne må vel politisk behandles hos dere.

Dersom vi skal ha et eigar møte må du si ifra så kaller jeg inn.

Steinar

Fra: Tolo, Asbjørn [] Sendt: 28. august 2014 12:54 Til: Aksnes, Marie Fraas; Steinar Langenes Emne: Skisse kapitalutviding Storeholmen VTA AS for oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS

Viser til generalforsamling i Storeholmen VTA AS den 12.06.2014 og mi orientering om behov for kapitalutviding i selskapet for oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS. Eg har utarbeidt eit notat i denne samanheng som eg sender til dykk som dagleg leiar og styreleiar.

Dette dokumentet meinar eg kan vera grunnlag for drøfting / saksbehandling hjå eigarane, men det er selskapet og styret ved styreleiar som formelt bør koordinera det vidare arbeidet for å få kapitalutviding og oppkjøp på plass.

Det kan og vera effektivt med eit snarleg eigarmøte der skissa blir drøfta, og der ein kan få signal på korleis eigarane stiller seg og korleis prosessane vidare kan gjennomførast på best mogleg måte. 27 av 125

Som største aksjonær og vertskommune for Storeholmen samt eigar av Norheimsund Industriservice AS, vil Kvam herad kunna stilla ressursar til rådvelde for hjelp i prosessen.

Ta gjerne kontakt med meg for koordinering, diskusjon eller spørsmål.

Beste helsing

Asbjørn Tolo

Ordførar

KVAM HERAD

Telefon: 56553011 - 91880017

Epost: [email protected]

Kvam herad - www.kvam.no

28 av 125

REGIONALAVDELINGA

Arkivnr: 2014/17219-5 Saksbehandlar: Hans Inge Gloppen

Saksframlegg

Saksgang

Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 24.09.2014

Kapitalutviding i Storeholmen VTA AS – oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS

Samandrag

Attføringsbedrifta Storeholmen VTA AS er eigd av Kvam herad med 45,5%, Hordaland fylkeskommune med 36,5%, Samnanger kommune med 9% og Kvam lag av NFU med 9%. I samanheng med oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS er det behov for kapitalutviding på til saman NOK 1.000.000. Bakgrunnen for oppkjøpsplanane er at NAV har stilt krav om at Norheimsund Industriservice AS må vera i Storeholmen VTA AS si eige for å kunna oppretthalda dei tildelte tiltaksplassane i verksemda. Dersom Hordaland fylkeskommune tek del i aksjeutvidinga vil dette krevja eit kapitalinnskot på NOK 365.000.

Forslag til innstilling/vedtak/avgjerd

Hordaland fylkeskommune tek del i aksjekapitalutviding i Storeholmen VTA AS med NOK 365 000. Aksjekjøpet vert dekka av midlar avsette i investeringsbudsjettet til næringsføremål.

Rune Haugsdal fylkesrådmann

Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling

Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 Tlf: 55 23 90 00 Org.nr. NO 938 626 367 mva. REGIONALAVDELINGA PB 7900 e-post: [email protected] Kontonr. 5201 06 74239 5020 Bergen www.hordaland.no 29 av 125 Side 2/2

Fylkesrådmannen, 08.09.2014

Bakgrunn for saka: I generalforsamlinga til attføringsbedrifta Storeholmen VTA AS (Storeholmen) den 12. juni 2014 vart det orientert om behov for kapitalutviding i samanheng med oppkjøp av Norheimsund Industriservice AS. Bakgrunnen for oppkjøpsplanane er at NAV har stilt krav om at tildelte arbeidsplassar i skjerma verksemd (APS), kvalifisering i arbeidsmarknadsbedrift (KIA) og tilrettelagt arbeid (TIA) vert gjennomført ved Storeholmen snarast, noko som i praksis vil seia at Norheimsund Industriservice AS må vera i Storeholmen si eige for å kunna oppretthalda dei tildelte tiltaksplassane i verksemda. På dette grunnlaget vert det no vurdert ulike modellar for at Storeholmen skal koma i finansiell posisjon til å gjennomføra eit kjøp av aksjane i Norheimsund Industriservice AS frå Kvam herad. Det er behov for NOK 750.000 til kjøp av Kvam herad sin aksjepost. I tillegg har Storeholmen gjort store investeringar dei siste åra, noko som gjer det naturleg å be eigarane om noko ekstra midlar slik at det samla vert ei kapitalutviding på NOK 1.000.000.

Norheimsund Industriservice AS – selskapet som skal kjøpast opp Selskapet som er aktuelt for oppkjøp, Norheimsund Industriservice AS, er tufta på det som tidlegare var den mekaniske avdelinga i attføringsbedrifta Norheimsund Industrier AS. Den mekaniske avdelinga vart seld til A2G Industri AS i 2012. Intensjonen var at A2G Industri AS skulle vidareføra aktiviteten med attføring og tiltaksplassar, men store økonomiske tap i A2G-konsernet førte til at den mekaniske bedrifta vart selt vidare til Kvam herad i 2013 for å sikra at verksemda framleis skulle vera ein arena for tiltaksplassar. Norheimsund Industriservice AS vart stifta den 30.04.2013 og Kvam herad eig 100% av verksemda. Aksjeinnskot i selskapet er på NOK 750.000, beståande av NOK 100.000 i aksjekapital og NOK 650.000 i overkurs. Selskapet held til i leigde lokale hjå Norheimsund Industrier AS, med ein langsiktig leigeavtale. Leigeavtalen omfattar verkstadlokale, inkl. kontor og garderobe på ca. 1.750 m2. Bedrifta driv produksjon av eigne produkt som stillas i aluminium, samt maskinering og anna mekanisk produksjon i stål og aluminium. Første driftsår er tilbakelagt, og selskapet har i perioden frå oppstart mai 2013 hatt driftsinntekter på NOK 3.247.152 med eit resultat på NOK 62.681, og har ved årsskiftet ein bokført eigenkapital på NOK 802.681.

Status for Storeholmen VTA AS Storeholmen er eigd av Kvam herad med 45,5%, Hordaland fylkeskommune med 36,5%, Samnanger kommune med 9% og Kvam lag av NFU med 9%. Bedrifta har historisk vore ein arbeidsplass for yrkeshemma, og har frå august 2013 utvida verksemda med aktivitetar for tiltak og attføring. Bedrifta held til i eigne lokale, har ca. 14 faste stillingar og tilbyr vel 40 VTA plassar og vel 30 tiltaksplassar innan APS, AB, KIA og TIA. Tiltaksplassane er i vesentleg grad knytt til aktiviteten ved Norheimsund Industriservice AS, og det er desse plassane NAV krev skal gjennomførast ved Storeholmen – dvs. Norheimsund Industriservice AS må vera del av / vera eigd av Storeholmen. Styret i Storeholmen har gjort positivt vedtak om å kjøpa Norheimsund Industriservice AS, men må be eigarane om å få tilført ny eigenkapital for å gjennomføra transaksjonen. Det er planar om å organisera eigarstrukturen slik at ein reduserer risikoen for morselskapet, og Norheimsund Industriservice AS er tenkt som eit dotterselskap av Storeholmen. Storeholmen har i 2013 hatt driftsinntekter på NOK 13.464.576 med eit resultat på NOK -80.208, og har ved årsskiftet ein bokført eigenkapital på NOK 545.743. Drifta har vist positiv utvikling siste år, men det er låg eigenkapital og høg gjeld i selskapet.

Fylkesrådmannen si vurdering og merknader Hordaland fylkeskommune sitt føremål med eigarskapen i Storeholmen er av samfunnsmessig karakter; å sikre kontinuitet og føreseielege forhold for drifta av verksemda. Ei eventuell kapitalutviding er regulert i kapittel 10 i «Lov om aksjeselskaper (aksjeloven)». Det er generalforsamlinga som formelt sett vedtek kapitalutvidinga. Dersom generalforsamlinga seier nei til kapitalutvidinga vil Storeholmen og derunder Norheimsund Industriservice AS mista tildelte tiltaksplassar innanfor APS, KIA og TIA, og dette tilbodet og denne arenaen går tapt. Kvam herad vil då finna ein privat kjøpar for å overta eigarskapen og drifta, og Norheimsund Industriservice AS fortset som ei ordinær privateigd mekanisk bedrift. Med dette som utgangspunkt stiller fylkesrådmannen seg positiv til at fylkeskommunen tek del i kapitalutvidinga med NOK 365.000. Det er ført opp 1 mill. kroner i investeringsbudsjettet til næringsutvikling (aksjekjøp e.l.). Fylkesrådmannen foreslår at NOK 365 000 av denne løyvinga vert nytta til aksjeutvidinga.

Fylkesrådmannen gjer merksam på at delar av kapitalutvidinga er mellom nærståande partar, i og med at Kvam herad har eigarskap både i Storeholmen og Norheimsund Industriservice AS. I den samanheng er det viktig at vilkåra i aksjelova vert følgd. 30 av 125

SAMNANGER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Tone Ramsli Arkivkode: FA-, FA-F30 Arkivsaksnr: 14/432 Løpenr: 14/5729 Sakstype: Politisk sak

SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Utvalet for oppvekst og omsorg 15.10.2014 012/14 TR Kommunestyret 05.11.2014 060/14 TR

BUSETJING AV FLYKTNINGAR I 2014-2015

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Samnanger kommune ser det ikkje som mogleg å busetja flyktningar dei næraste åra. Grunngjevinga for dette er at me meiner at dei økonomiske vilkåra for kommunen er for dårleg til at me kan gje flyktningane det tilbodet me meiner er naudsynt for ei god integrering. I tillegg har me ikkje tilgjengelege bustader og næringsstrukturen er slik at det er vanskeleg å skaffa relevante arbeidsplassar/praksisplassar.

15.10.2014 UTVALET FOR OPPVEKST OG OMSORG Handsaming i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke.

OO-012/14 VEDTAK: Samnanger kommune ser det ikkje som mogleg å busetja flyktningar dei næraste åra. Grunngjevinga for dette er at me meiner at dei økonomiske vilkåra for kommunen er for dårleg til at me kan gje flyktningane det tilbodet me meiner er naudsynt for ei god integrering. I tillegg har me ikkje tilgjengelege bustader og næringsstrukturen er slik at det er vanskeleg å skaffa relevante arbeidsplassar/praksisplassar.

______

Dokument som er vedlagt: Oppmoding om budsetting av flykningar i 2014-2015

1 14-1035 Regional faktapublikasjon nynorsk31 docxav 125 570160_10_0 DOCX.docx

http://www.fylkesmannen.no/Hordaland/Nyhende-hovudside/Fylkesmannen-vil-ha- busettingsdugnad-i-Hordaland/

______

Kva saka gjeld: Samnanger kommune er bedt om å busetja 15 flyktningar i 2014 og 10 i 2015. Sjå vedlagde brev. Det er og skriv som viser behov for at kommunane busett flyktningar etter 2015. Vedlagt denne saka ligg og ein regional faktapublikasjon om busetting av flyktningar på Vestlandet. I tillegg er der ein peikar til fylkesmannen i Hordaland om ein busettingsdugnad for flyktningar.

Samnanger kommune har busett flyktningar frå ulike land og i ulike epokar. No sist har me busett flyktningar frå Eritrea. Nokre av desse har flytta vidare til andre kommunar, og me har no ansvar for 9 born og 10 vaksne. To av mennene har søkt om familiegjenforeining, den eine av dei har to born.

Dei første frå Eritrea vart busett for meir enn 5 år sidan, og me får då ikkje lenger statstilskot for dei. To av flyktningane er i fast arbeid ( ein i kommunen og ein i bedrift i Bergen) og ein annan er nett tilsett i verksemd i Samnanger og er derfor på prøvetid.

Ved oppstart av busettinga av flyktningar frå Eritrea vart det oppretta mellombels stilling som flyktningekonsulent. Dei siste par åra har den vore på 50%. Tanken var at den skulle vore avvikla i 2013, men utfordringane har vore så pass store at det vart sett inn ekstra ressursar. Det vert fortsett brukt mykje tid på denne gruppa. Stillinga er lagt på NAV. Den er teken ut av budsjettet i 2015 (økonomiplan).

Opplæring Flyktningar mellom 16 og 55 år har etter Introduksjonslova § 17 rett og plikt til norskopplæring og samfunnskunnskap med til saman 600 timar, og dei har rett til 2000 timar. Det har erfaringsmessig vist seg at flyktningane har ulik skulebakgrunn, dette gjeld både borna og dei vaksne. Det gjer at det ikkje er mogleg å ha samla undervisning for heile gruppa av vaksne. Samnanger vaksenopplæring har derfor inngått avtale med Nygård skole i Bergen om norskopplæring for kvar enkelt innvandrar. Slik får deltakarane delta på eit nivå som passar deira utgangspunkt. Og dei får 50 timar samfunnskunnskap på morsmålet sitt. Dei aller fleste innvandrarar, og alle flyktningane, brukar over 600 timar, nærare 2000 timar før dei klarer norskprøve 2 (middels nivå) – og kan få tilbod om arbeidspraksisplassar. Det meste vert dekka innanfor det statlege tilskotet på kr120 000 over 3 år til norskopplæring.

Ved å ha opplæringstilbodet i Bergen betyr det at deltakarane får eit sosialt nettverk i klassen/gruppa ved Nygård skole i Bergen og ikkje i Samnanger.

Personar som ikkje har tilsvarande norsk 10-årig grunnskule, har også rett på grunnskuleopplæring etter opplæringslova § 4A-1. Samnanger har også kjøpt slik opplæring ved Nygård skole, det kostar ca kr 75 000 årleg pr person, over 2 år. Deltakarar i vaksenopplæringa får dekka reis på rimelegaste måte, dvs månadskort.

Flyktningborna som er i grunnskulealder treng norskopplæring, morsmålsopplæring og /eller tospråkleg fagopplæring, avhengig av alder. Det kan vera ei utfordring å skaffa morsmålslærar. Nokre treng ekstra leksehjelp. Born som har opplevd traume kan også trengja spesialpedagogisk

2 opplegg i skulen. Flyktningborna ser ut til32 å vertaav 125 integrerte i skulekvardagen og i nærmiljøet i Samnanger.

Økonomi Det viktigaste tilskotet er integreringstilskotet. Tilskotet omfattar ordinært integreringstilskot år 1-5, barnehagetilskot, skuletilskot1, eldretilskot, særskilt tilskot for einslege mindreårige, ekstratilskot for personar med funksjonshemmingar 1 og 2.

*Personar vert rekna som vaksne frå og med det året dei fyller 18 år.

Det inneber at det ikkje er statstilskot til personar som har vore busett i meir enn 5 år i Noreg. Dette er uavhengig om kommunen har utgifter knytt til personane.

I introduksjonslova står det m.a. ein del om rettar og plikter.

Satsar for integreringstilskot i 2014 Integreringstilskot Busettingsår Sats År-1 (2014) kr. 177 000 (vaksen, barn, einsleg mindreåring)* kr. 225 000 (einsleg vaksen) År-2 (2013) kr. 200 000 År-3 (2012) kr. 142 600 År-4 (2011) kr. 80 000 År-5 (2010) kr. 70 000 Barnehagetilskot kr. 23 400 (eingongstilskot) Eldretilskot kr. 152 200 (eingongstilskot) Særskilt tilskot einslege mindreårige kr. 185 400 Personar med kjente Tilskot 1: kr. 170 500 (eingongstilskot) funksjonshemmingar Tilskot 2: Inntil kr. 852 900 i inntil 5 år § 2.Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram

Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått

a) asyl, jf. utlendingsloven § 28,

b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven § 35 tredje ledd

c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 34, eller 1 …….. § 5.Programmets varighet Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. § 8.Rett til introduksjonsstønad For den tid en person deltar i program som nevnt i § 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad.

1 Skuletilskotet er avvikla i 2014.

3 33 av 125 For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad.

Storleiken på introduksjonstønaden er 2 G, dvs. rundt 177.000 kroner.

Vurderingar og konsekvensar: Det er eit stort behov for å busetta flyktningar. Det er ikkje heldig at dei vert sitjande i mottak over lang tid sånn som situasjonen er for mange av dei. Også Samnanger kommune har her eit ansvar. Samnanger kommune har tidlegare teke dette ansvaret, me har busett flyktningar frå Bosnia, Afganistan, Somalia og Eritrea. For ei mindre kommune som Samnanger med ei lite næringsliv har dette til tider vore svært utfordrande. Det viser seg også utfordrande for flyktningane å finna seg til rette i lokalsamfunnet. Pr. d.d. har me ingen att frå dei me busette frå Afganistan og ein frå Somalia.

Det er fleire utfordringar for Samnanger å busetja flyktingar på ein god måte. Me hadde tidlegare opplæringa i eigen kommune, men av grunnar nemnde over har me vald å kjøpa den frå Bergen. Dette meiner me heilt klart er best sjølv om det kan medføra mindre moglegheit for integrering i lokalsamfunnet. Kunnskap og kompetanse i norsk språk og kultur og samfunn er vesentleg for at flyktingane kan finna seg til rette i det norske samfunnet. For mange vil ei tilknyting til arbeidslivet vera eit godt supplement for å læra språket. Med det næringslivet som er i Samnanger er dette ei stor utfordring, og i mange høve er det ikkje mogleg å få til ein slik kombinasjon. Mangel på arbeidsplassar er i seg sjølv ei utfordring også for dei som har gjennomført opplæring i norsk. Dette gjer at flyktningane ikkje kjem seg over i løna arbeid, og vert gåande på ulike stønadsordningar.

Bustadmarknaden i Samnanger er ikkje særleg god med tanke på å leiga husvære. Kommunen har sjølv ikkje bustader, og utan SAFA sine utleigebustader ville me hatt vesentleg større problem med å finna husvære til vanskelegstilte som flyktningane må seiast å vera i ein busettingssituasjon. Då me starta busettinga av flyktningane frå Eritrea valde me å laga til bufellesskap for dei einslege vaksne. Dette var dels grunngjeve med å ha eit sosialt fellesskap men også fordi det er utfordrande å skaffa så mange bustader. Erfaringane med å gjera det på denne måten er ikkje gode, og det skapte fleire konfliktar. Med tanke på å få dei integrerte i lokalsamfunnet er det heller ikkje bra å samla dei i det same bumiljøet.

Busetting av flyktningar krev mykje frå mange fagmiljø. Fagmiljøa våre er små, gjerne beståande av ein person. Oppretting av ei deltidsstilling for flyktningkonsulent, som er det me i beste fall kan håpa på med dei tilskotsordninga som i dag gjeld, har vist seg å ikkje vera tilstrekkeleg. Det er alt for krevjande for ein person, og når det ikkje er kapasitet elles i organisasjonen til å hjelpa flyktningkonsulenten med fagkunnskap og tid, vil arbeidet med busettinga gjera at andre område/tenester får mindre merksemd.

Samnanger har opplevd at dei økonomiske tilskotsordninga som finnast ikkje er tilstrekkeleg til å dekkja kommunen sine utgifter. Dette er også tilfelle om me ser bort i frå særlege tilfelle. I fem- årsperioden med tilskot og der me ikkje har særlege store utfordringar knytt til einskildpersonar er våre erfaringar at tilskotet dekkjer det meste av utgiftene. Men sidan me har vanskar med å finna arbeid til flyktningane så kan dei verta gåande på ulike ytingar også kommunale, ytingar som kommunen må dekkja av eigne midlar. Desse utsegna baserer seg på dei erfaringane me har gjort oss med dei siste par busettingane. Kor store utfordringane vert er sjølvsagt avhengig av kven me skal busetta. Utfordringane har vist seg å vera størst der dei kulturelle skilnadene er størst. Utdanningsnivå og arbeidserfaringane er sjølvsagt og viktige i så måte.

4 Samnanger kommune har ein økonomiplan34 somav tilseier125 at driftsnivået skal ned for at me skal kunne gjennomføra større investeringstiltak. Det er derfor vanskeleg å tilrå at kommunen ”friviljug” tek på seg nye utgifter.

5 35 av 125 36 av 125 37 av 125 38 av 125 39 av 125 40 av 125 41 av 125

IMDi Vest Resultat og fakta om integreringsarbeid i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 2013

Statsborgerseremoni, Sogn og Fjordane 2012. Foto:Oskar Andersen.

42 av 125

Innhald Innhald ...... 1 1. Strategiske prioriteringar i IMDi ...... 3 2. Busetting ...... 4 Oppmoding, vedtak og faktisk busetting i region Vest i 2013...... 4 Tal på busette flyktningar i Rogaland i 2013 ...... 5 Tal på busette flyktningar i Hordaland i 2013 ...... 6 Tal på busette flyktningar i Sogn og Fjordane i 2013 ...... 7 Busetting av einslege mindreårige i region Vest i 2013 ...... 8 Oppmoding og vedtak om busettingar i region Vest i 2014 ...... 9 Oppmoding om busetting 2014 – 2016 i region Vest ...... 10 3. Innvandrarbefolkninga i region Vest ...... 13 Innvandrarbefolkninga i kommunar i Rogaland i absolutte tal og prosent av folketal, per 01.01.2013 ...... 13 Innvandrarbefolkninga i kommunar i Hordaland i absolutte tal og prosent av folketal, per 01.01.2013 ...... 14 Innvandrarbefolkninga i kommunar i Sogn og Fjordane i absolutte tal og prosent av folketal, per 01.01.2013 ...... 15 4. Tilskot til kommunane i region Vest i 2013 ...... 16 Integreringstilskot ...... 16 Tilskot til busetting av personar med alvorlege, kjente funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar ...... 18 Norsktilskot ...... 19 5. Kvalifisering og arbeid ...... 20 Introduksjonsordninga ...... 20 Kommunale utviklingsmidlar (KUM) ...... 22 Ny Sjanse og Jobbsjansen 2013 ...... 23 Arbeidsløyse ...... 24 6. Minoritetsrådgivarar ...... 25 7. Frivillig innsats ...... 26 Tilskot til frivillig arbeid i lokalsamfunn i region Vest...... 26 Tilskot til informasjon og rettleiingstiltak retta mot innvandrarar i 2013 ...... 27 8. Statsborgarskapsseremoniar ...... 29

43 av 125

Faktapublikasjonen for 2013 gir kommunane i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ei oversikt over status og resultat på ein del av dei områda kor IMDi samarbeider med kommunane. Her har vi samla fakta om mellom anna busetting, introduksjonsordning, jobbsjansen og frivillig sektor på kommune- og fylkesnivå.

Ved utgangen av juli 2014 venta bortimot 5 000 personar med flyktningebakgrunn på busetting i ein kommune. Av desse venta meir enn 800 personar på å bli busett i region Vest. Det er ei formidabel utfordring for kommunane å busette så mange menneske. Det er likevel ei utfordring som må løysast. Kommunane må få tak i fleire bustader til flyktningar og styrke norskopplæringa og kvalifiseringa. Vi oppmodar kommunane til å løyse dette ved å legge til rette for langsiktig og målretta planlegging og ei jamn busetting gjennom året.

Introduksjonsordninga er 10 år i 2014. Ordninga er det viktigste verkemiddelet ein har for å gjere nyankomne flyktningar betre i stand til å ta arbeid og utdanning, og bidra til at dei blir økonomisk sjølvstendige. Stadig fleire flyktningar tek del i introduksjonsordninga og mange kommunar oppnår allereie dei ambisiøse måla for ordninga. Gjennom det gode samarbeidet mellom kommunane og IMDi har vi håp om å bidra til at enno fleire flyktningar får like moglegheiter og levekåra i åra som kjem.

Vi oppmodar alle som er opptekne av integrering til å følgje med på våre nettsider www.imdi.no. Der fins meir informasjon om aktivitetar, seminar, tilskotsordningar, regelverk og alt som inngår i IMDi si oppgåveportefølje.

Vi har håp om at kommunane i regionen kan bruke faktapublikasjonen både til å hente inspirasjon frå andre kommunar og å finne forbetringsområder i sitt eige integreringsarbeid.

God lesing!

Ohene Aboagye

Regiondirektør IMDi Vest

Dersom det er spørsmål, kommentarar eller innspel til innhaldet i denne publikasjonen, kan vi kontaktast via e-post til [email protected]

44 av 125

1. Strategiske prioriteringar i IMDi IMDi har tre strategiske prioriteringar:

• Samarbeid med kommunane

• Samarbeid med sektorstyresmaktene

• Utvikling av IMDi som kompetansesenter

IMDi skal utvikle seg vidare som eit kompetent, profesjonelt fagorgan og ein etterspurt samarbeidspartnar for kommunane og statlege sektorstyresmakter.

Kommunane Kommunane er IMDi sine viktigaste samarbeidspartnarar. Det er i kommunane innvandrarane bur, går på skule, arbeider og deltek i samfunnslivet for øvrig. IMDi skal styrke kommunane sitt arbeid med busetting og kvalifisering av flyktningar og familiesameinte, samt utvikling av tenester for ei mangfaldig befolkning.

Sektorstyresmaktene IMDi skal bidra til at andre statlege sektorstyresmakter oppnår måla sine. IMDi skal også bidra til å fremje samarbeidet mellom ulike statlege sektorstyresmakter, slik at innsatsen overfor kommunane i arbeidet med integrering og mangfald blir meir koordinert.

Kompetansesenter Som kompetansesenter skal IMDi arbeide heilskapleg og systematisk for å auke kunnskapen om integrering og mangfald. Gjennom systematisk innhentig av kunnskap om innvandrarar skal IMDi gje faglege innspel til og vere premissleverandør for regjeringa si utvikling av integrerings- og mangfaldspolitikken. IMDi skal formidle kunnskap om integrering og mangfald og gjere den kjent og lett tilgjengeleg for direktoratets viktigaste samarbeidspartnarar og innbyggjarane elles.

45 av 125

2. Busetting

Oppmoding, vedtak og faktisk busetting i region Vest i 2013 Busettingsbehovet for region Vest i 2013 var 1 600 personar. Kommunane vedtok å busette til saman 1 217 flyktningar. Det faktiske talet på flyktningar som blei busett i vår region, var 1 178.

Oppmoding Vedtak Busette* Rogaland 945 483 450 Hordaland 1040 542 544 Sogn og 440 192 184 Fjordane

*Tala er henta frå datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Tala syner personar busett i kalendaråret 2013 uavhengig av kva årskvote dei blei busett på. Tala inkluderer ikkje eventuelt skjerma personar eller eventuelle familiesameinte busett på flyktningkvoten. Tala kan difor avvike noko frå kommunane sine eigne data.

S&F

Rogaland

Hordaland

Oppmoding Vedtak Busette

46 av 125

Tal på busette flyktningar i Rogaland i 2013 Ved utgangen av 2013 budde det 452 159 personar i Rogaland. Det vart busett 450 flyktningar fordelt på 19 kommunar i fylket i 2013. Oversikten syner kor mange flyktningar som vart busett i kommunane i Rogaland i 2013.

Busette pr 1000 Tal på busette innbyggjar 50 4,50

45 4,00

40 3,50 35 3,00 30 2,50 25 2,00 20 1,50 15 1,00 10

5 0,50

0 0,00

Antall bosatte Antall bosatte per 1000 innbygger

47 av 125

Tal på busette flyktningar i Hordaland i 2013 Ved utgangen av 2013 budde det 489 135 personar i Hordaland. Det vart busett 544 flyktningar fordelt på 22 kommunar i fylket i 2013. Oversikten syner kor mange flyktningar som vart busett i kommunar i Hordaland i 2013.

Busette pr 1000 Tal på busette innbyggjar

50 5,00

45 4,50

40 4,00

35 3,50

30 3,00

25 2,50

20 2,00

15 1,50

10 1,00

5 0,50

0 0,00

Antall bosatte Antall bosatte per 1000 innbygger

48 av 125

Tal på busette flyktningar i Sogn og Fjordane i 2013 Ved utgangen av 2013 budde det 108 700 personar i Sogn og Fjordane. Det vart busett 184 flyktningar fordelt på 12 kommunar i fylket i 2013. Oversikten syner kor mange flyktningar som vart busett i kommunane i Sogn og Fjordane i 2013.

Busette pr 1000 Tal på busette innbyggjar 50 6,00

45 5,00 40

35 4,00 30

25 3,00

20 2,00 15

10 1,00 5

0 0,00

Antall bosatte Antall bosatte per 1000 innbygger

49 av 125

Busetting av einslege mindreårige i region Vest i 2013

I 2013 vart det busett i alt 421 einslege mindreårige i Noreg. Av desse var 76 personar under 15 år. I region Vest vart det same år busett 58 einslege mindreårige.

Personar under 15 år vert busett av Bufetat. Den gjennomsnittlege ventetida frå vedtak om opphald til busetting var 2,5 månader for dei som vart busett av IMDi, og på 3,9 månader for dei som vart busett av Bufetat.

Fylkesvis fordeling av busette einslege mindreårige i region Vest 2013:

Fylke: Busettings- kommunar

Eigersund, Rogaland Tal på Randaberg, Sandnes, busette: 22 Stavanger, Time

Hordaland Bergen, Tal på Kvinnherad, Ullensvang; Voss, busette: 32 Odda

Førde, Gloppen, S&F Tal på Høyanger

busette: 4

50 av 125

Oppmoding og vedtak om busettingar i region Vest i 2014 Det er behov for å busette 2 164 flyktningar i region vest i 2014. Kommunane i regionen hadde per utgangen av juni vedteke å busette til saman 1 476 flyktningar.

Oppmoding Vedtak Rogaland 822 545 Hordaland 936 679 S&F 406 252

Rogaland S&F

Oppmoding: 822 Oppmoding: 406 Vedtak: 545 Vedtak: 252

Hordaland

Oppmoding: 936 Vedtak: 679

Oppmoding Vedtak

51 av 125

Oppmoding om busetting 2014 – 2016 i region Vest IMDi oppmodar norske kommunar om å busette til saman 10 000 flyktningar i 2014, og 9 000 for kvart år i 2015 og 2016. For fylka i region Vest er oppmodingstala 2 164 personar i 2014, 2 028 i 2015 og 2 033 i 2016.

Rogaland: Tal på oppmoding fordelt på kommune i perioden 2014 – 2016

Oppmoding Kommune Oppmoding 2014 2015 og 2016 Eigersund 35 70 Sandnes 70 140 Stavanger 120 240 Haugesund 60 120 Sokndal 10 20 Lund 25 40 Bjerkreim 10 20 Hå 35 60 Klepp 35 70 Time 35 70 Gjesdal 30 60 Sola 40 70 Randaberg 30 60 Forsand 8 12 Strand 30 65 Hjelmeland 25 40 Suldal 25 40 Sauda 25 40 Finnøy 10 20 Rennesøy 25 40 Kvitsøy 8 12 Bokn 8 12 Tysvær 30 60 Karmøy 60 120 Utsira 8 12 Vindafjord 25 40 Sum Rogaland 822 1553

52 av 125

Hordaland: Tal på oppmoding fordelt på kommune i perioden 2014 – 2016

Oppmoding Kommune Oppmoding 2014 2015 og 2016 Bergen 350 700 Etne 10 20 Sveio 20 30 Bømlo 30 60 Stord 35 70 Fitjar 10 20 Tysnes 10 20 Kvinnherad 25 20 Jondal 10 20 Odda 20 40 Ullensvang 20 40 Eidfjord 10 20 Ulvik 10 20 Granvin 10 20 Voss 30 60 Kvam 20 40 Fusa 10 20 Samnanger 15 20 Os 25 20 Austevoll 10 20 Sund 15 30 Fjell 40 80 Askøy 40 80 Vaksdal 15 30 Modalen 8 12 Osterøy 15 30 Meland 25 40 Øygarden 20 40 Radøy 20 30 Lindås 25 40 Austrheim 15 20 Fedje 8 12 Masfjorden 10 20 Sum Hordaland 936 1794

53 av 125

Sogn og Fjordane: Tal på oppmoding fordelt på kommune i perioden 2014 – 2016

Oppmoding Kommune Oppmoding 2014 2015 og 2016 Flora 35 70 Gulen 10 20 Solund 8 12 Hyllestad 10 20 Høyanger 20 30 Vik 15 20 Balestrand 10 20 Leikanger 10 20 Sogndal 30 60 Aurland 10 0 Lærdal 10 20 Årdal 15 20 Luster 15 20 Askvoll 10 20 Fjaler 10 20 Gaular 10 20 Jølster 15 20 Førde 35 70 Naustdal 10 20 Bremanger 15 30 Vågsøy 10 20 Selje 10 20 Eid 30 60 Hornindal 8 12 Gloppen 20 30 Stryn 25 40 Sum Sogn og Fjordane 406 714

54 av 125

3. Innvandrarbefolkninga i region Vest

Innvandrarbefolkninga1 i kommunar i Rogaland i absolutte tal og prosent av folketal, per 01.01.2013

Heile Heile Land- Land- Land- Land- Kommune Folketal innvandrar- innvandrar- gruppe 1 gruppe 2 gruppe 1 gruppe 2 befolkninga befolkninga

Eigersund 14 636 1 545 918 627 11 % 6 % 4 % Sandnes 70 046 12 425 7 036 5 389 18 % 10 % 8 % Stavanger 129 191 26 054 13 963 12 091 20 % 11 % 9 % Haugesund 35 753 5 356 3 432 1 924 15 % 10 % 5 % Sokndal 3 286 147 93 54 4 % 3 % 2 % Lund 3 173 258 129 129 8 % 4 % 4 % Bjerkreim 2 779 235 187 48 8 % 7 % 2 % Hå 17 635 2 275 1 626 649 13 % 9 % 4 % Klepp 18 227 2 193 1 562 631 12 % 9 % 3 % Time 17 437 1 734 1 134 600 10 % 7 % 3 % Gjesdal 11 039 1 242 954 288 11 % 9 % 3 % Sola 24 579 3 949 2 490 1 459 16 % 10 % 6 % Randaberg 10 397 1 071 753 318 10 % 7 % 3 % Forsand 1 227 103 85 18 8 % 7 % 1 % Strand 11 882 1 067 625 442 9 % 5 % 4 % Hjelmeland 2 799 449 311 138 16 % 11 % 5 % Suldal 3 872 341 257 84 9 % 7 % 2 % Sauda 4 745 316 181 135 7 % 4 % 3 % Finnøy 3 015 364 330 34 12 % 11 % 1 % Rennesøy 4 619 475 382 93 10 % 8 % 2 % Kvitsøy 528 45 35 10 9 % 7 % 2 % Bokn 865 75 60 15 9 % 7 % 2 % Tysvær 10 487 754 489 265 7 % 5 % 3 % Karmøy 41 118 3 521 2 287 1 234 9 % 6 % 3 % Utsira 209 18 8 10 9 % 4 % 5 % Vindafjord 8 615 955 797 158 11 % 9 % 2 %

Rogaland 452 159 66 967 40 124 26 843 15 % 9 % 6 %

Norge 5 109 056 759 185 331 590 427 595 14,9 % 6,5 % 8,4 %

1 Tal frå SSB. Innvandrarbefolkninga inkluderer innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia, New Zealand. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utanom EU/EØS. 13

55 av 125

Innvandrarbefolkninga2 i kommunar i Hordaland i absolutte tal og prosent av folketal, per 01.01.2013

Heile Heile Land- Land- Land- Land- Kommune Folketal innvandrar- innvandrar- gruppe 1 gruppe 2 gruppe 1 gruppe 2 befolkninga befolkninga

Bergen 267 950 38 789 19 795 18 994 14 % 7 % 7 % Etne 4 040 368 335 33 9 % 8 % 1 % Sveio 5 400 447 338 109 8 % 6 % 2 % Bømlo 11 638 1 093 642 451 9 % 6 % 4 % Stord 18 161 1 733 994 739 10 % 5 % 4 % Fitjar 2 980 177 150 27 6 % 5 % 1 % Tysnes 2 736 195 166 29 7 % 6 % 1 % Kvinnherad 13 305 916 621 295 7 % 5 % 2 % Jondal 1 046 64 50 14 6 % 5 % 1 % Odda 6 988 605 395 210 9 % 6 % 3 % Ullensvang 3 403 330 192 138 10 % 6 % 4 % Eidfjord 952 103 82 21 11 % 9 % 2 % Ulvik 1 113 132 112 20 12 % 10 % 2 % Granvin 904 58 51 7 6 % 6 % 1 % Voss 14 061 880 518 362 6 % 4 % 3 % Kvam 8 584 874 589 285 10 % 7 % 3 % Fusa 3 818 240 192 48 6 % 5 % 1 % Samnanger 2 434 161 107 54 7 % 4 % 2 % Os 18 142 1 754 1 296 458 10 % 7 % 3 % Austevoll 4 838 491 417 74 10 % 9 % 2 % Sund 6 514 666 379 287 10 % 6 % 4 % Fjell 23 277 1 875 1 191 684 8 % 5 % 3 % Askøy 26 831 1 983 1 242 741 7 % 5 % 3 % Vaksdal 4 132 260 165 95 6 % 4 % 2 % Modalen 383 23 16 7 6 % 4 % 2 % Osterøy 7 674 572 476 96 7 % 6 % 1 %

Meland 7 347 578 406 172 8 % 6 % 2 %

Øygarden 4 563 393 229 164 9 % 5 % 4 % Radøy 5 003 476 383 93 10 % 8 % 2 % Lindås 14 820 1 055 742 313 7 % 5 % 2 % Austrheim 2 833 359 288 71 13 % 10 % 3 % Fedje 569 31 25 6 5 % 4 % 1 % Masfjorden 1 696 55 41 14 3 % 2 % 1 % Hordaland 498 135 57 736 32 625 25 111 12 % 7 % 5 % Norge 5 109 056 759 185 331 590 427 595 14,9 % 6,5 % 8,4 %

2 Tal frå SSB. Innvandrarbefolkninga inkluderer innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia, New Zealand. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utanom EU/EØS. 14

56 av 125

Innvandrarbefolkninga3 i kommunar i Sogn og Fjordane i absolutte tal og prosent av folketal, per 01.01.2013

Heile Heile Land- Land- Land- Land- Kommune Folketal innvandrar- innvandrar- gruppe 1 gruppe 2 gruppe 1 gruppe 2 befolkninga befolkninga

Flora 11 697 1 324 683 641 11 % 6 % 5 % Gulen 2 305 186 156 30 8 % 7 % 1 % Solund 842 90 76 14 11 % 9 % 2 % Hyllestad 1 428 147 137 10 10 % 10 % 1 % Høyanger 4 222 322 181 141 8 % 4 % 3 % Vik 2 731 217 174 43 8 % 6 % 2 % Balestrand 1 337 217 161 56 16 % 12 % 4 % Leikanger 2 255 115 78 37 5 % 3 % 2 % Sogndal 7 477 625 377 248 8 % 5 % 3 % Aurland 1 714 134 120 14 8 % 7 % 1 % Lærdal 2 176 155 122 33 7 % 6 % 2 % Årdal 5 521 513 390 123 9 % 7 % 2 % Luster 5 041 302 240 62 6 % 5 % 1 % Askvoll 3 018 178 134 44 6 % 4 % 1 % Fjaler 2 871 355 202 153 12 % 7 % 5 % Gaular 2 923 202 188 14 7 % 6 % 0 % Jølster 3 078 238 138 100 8 % 4 % 3 % Førde 12 559 1 034 654 380 8 % 5 % 3 % Naustdal 2 713 128 108 20 5 % 4 % 1 % Bremanger 3 945 517 331 186 13 % 8 % 5 % Vågsøy 6 119 666 495 171 11 % 8 % 3 % Selje 2 789 152 110 42 5 % 4 % 2 % Eid 5 920 399 262 137 7 % 4 % 2 % Hornindal 1 238 78 65 13 6 % 5 % 1 % Gloppen 5 676 335 178 157 6 % 3 % 3 % Stryn 7 105 1 063 850 213 15 % 12 % 3 % Sogn og 108 700 9 692 6 610 3 082 9 % 6 % 3 % Fjordane

Norge 5 109 056 759 185 331 590 427 595 14,9 % 6,5 % 8,4 %

3 Tal frå SSB. Innvandrarbefolkninga inkluderer innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre. Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia, New Zealand. Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utanom EU/EØS. 15

57 av 125

4. Tilskot til kommunane i region Vest i 2013

Integreringstilskot IMDi forvaltar i 2013 tilskot for nesten 7,2 milliardar kroner. Over 99 prosent av midlane vert kanalisert til kommunane. Det viktigaste tilskotet er integreringstilskotet. Tilskotet omfattar ordinært integreringstilskot år 1-5, barnehagetilskot, skuletilskot4, eldretilskot, særskilt tilskot for einslege mindreårige, ekstratilskot for personar med funksjonshemmingar 1 og 2.

Satsar for integreringstilskot i 2013 Integreringstilskot Busettingsår Sats År-1 (2013) kr. 165 000 (vaksen)* kr. 145 000 (born)* kr. 215 000 (einsleg vaksen) kr. 165 000 (einsleg mindreårig) År-2 (2012) kr. 166 800 År-3 (2011) kr. 135 000 År-4 (2010) kr. 80 000 År-5 (2009) kr. 70 000 Skuletilskot kr. 11 400 Barnehagetilskot kr. 22 900 (eingongstilskot) Eldretilskot kr. 147 600 (eingongstilskot) Særskilt tilskot einslege mindreårige kr. 130 900 Personar med kjente funksjonshemmingar Tilskot 1: kr. 165 100 (eingongstilskot) Tilskot 2: Inntil kr. 825 700 i inntil 5 år *Personar vert rekna som vaksne frå og med det året dei fyller 18 år.

4 Skuletilskotet er avvikla i 2014. 16

58 av 125

Rogaland – Utbetalt integreringstilskot fordelt på kommunar

Kommunane i Rogaland mottok i alt kr 355 505 396 i integreringstilskot i 2013. Tilskota fordelte seg slik:

Kommune Tilskot 2013 Kommune Tilskot 2013

Eigersund 19 918 808 Randaberg 17 626 015 Sandnes 51 778 107 Strand 14 796 218 Stavanger 78 166 434 Hjelmeland 6 610 700 Haugesund 37 339 106 Suldal 7 625 100 Lund 5 595 900 Sauda 7 786 300 Hå 5 648 400 Rennesøy 4 952 100 Klepp 15 669 600 Tysvær 15 146 932 Time 13 925 833 Karmøy 29 783 843 Gjesdal 10 921 500 Vindafjord 8 735 000 Sola 12 214 500

Hordaland – Utbetalt integreringstilskot fordelt på kommunar

Kommunane i Hordaland mottok i alt kr 372 518 637 i integreringstilskot i 2013. Tilskota fordelte seg slik:

Kommune Tilskot 2013 Kommune Tilskot 2013

Bergen 265 346 741 Kvam 12 840 163 Etne 13 796 149 Os 9 656 000 Sveio 8 306 900 Fjell 14 013 033 Bømlo 14 579 900 Askøy 17 945 300 Kvinnherad 13 796 149 Meland 6 546 500 Odda 5 228 082 Øygarden 11 176 700 Ullensvang 9 180 100 Radøy 3 591 200 Eidfjord 794 300 Lindås 6 787 600 Voss 16 312 266 Austrheim 934 300

59 av 125

Sogn og Fjordane – Utbetalt integreringstilskot fordelt på kommunar

Kommunane i Sogn og Fjordane mottok i alt kr 81 630 100 i integreringstilskot i 2013. Tilskota fordelte seg slik:

Kommune Tilskot 2013 Kommune Tilskot 2013

Flora 28 967 000 Luster 4 262 900 Hyllestad 1 260 800 Jølster 4 363 300 Høyanger 7 835 275 Førde 14 038 600 Vik 994 600 Eid 5 634 800 Leikanger 2 706 200 Gloppen 11 091 265 Sogndal 19 965 900 Stryn 13 474 600

Tilskot til busetting av personar med alvorlege, kjente funksjonshemmingar og/eller åtferdsvanskar

Dette tilskotet, som er ein del av integreringstilskotsordninga, dekkjer ekstraordinære kommunale utgifter som følgjer av busetting av flyktningar med ekstraordinære fysiske og/eller psykiske funksjonshemmingar, personar med valdeleg åtferd og rusproblem, alvorlege åtferdsproblem og liknande. I 2013 utbetalte IMDi Vest, på bakgrunn av søknader om tilskot, i underkant av 26 millionar kroner til 17 kommunar i heile regionen. Tilskota fordelte seg slik:

Kommune Tilskot 2013 Kommune Tilskot 2013

Eigersund 487 000 Bergen 2 215 300 Sandnes 1 493 000 Bømlo 320 000 Stavanger 5 327 700 Odda 675 900 Haugesund 3 037 700 Kvam 871 500 Strand 1 196 500 Samnanger 1 013 800 Hjelmeland 491 000 Fjell 1 039 600 Suldal 1 551 000 Askøy 379 500 Tysvær 2 459 500 Meland 521 300 Karmøy 2 392 700

60 av 125

Norsktilskot I 2013 mottok kommunane i Region Vest til saman 273 440 800 kr i norsktilskot (grunntilskot, persontilskot, og tilskot til norskopplæring for asylsøkarar i mottak). Tabellen syner storleiken på tilskotet i kroner fordelt på kommune.

Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Eigersund 3 946 100 Bergen 61 803 800 Flora 4 801 500 Sandnes 21 605 400 Etne 781 500 Hyllestad 206 400 Stavanger 31 794 400 Sveio 1 588 200 Høyanger 1 302 000 Sokndal 1 250 000 Stord 5 058 800 Vik 568 200 Lund 3 457 500 Fitjar 769 500 Balestrand 815 000 Bjerkreim 748 900 Tysnes 817 600 Leikanger 891 600 Hå 5 775 500 Kvinnherad 2 728 200 Sogndal 7 297 500 Klepp 3 776 400 Odda 4 526 000 Luster 846 400 Time 4 138 700 Ullensvang 3 480 600 Askvoll 818 700 Gjesdal 2 229 500 Eidfjord 580 800 Fjaler 936 500 Sola 4 620 600 Voss 6 363 200 Gaular 677 900 Randaberg 2 658 100 Kvam 3 039 200 Jølster 4 380 100 Forsand 637 100 Samnanger 759 500 Førde 6 282 500 Strand 6 161 500 Os 2 976 800 Bremanger 5 562 800 Hjelmeland 1 416 700 Austevoll 937 000 Selje 956 500 Suldal 1 654 900 Sund 3 238 000 Eid 1 454 200 Sauda 1 655 300 Fjell 3 363 700 Gloppen 1 971 300 Finnøy 803 100 Askøy 4 380 900 Stryn 2 107 400 Rennesøy 1 495 100 Vaksdal 1 702 600 Sum 41 876 500 Kvitsøy 272 100 Modalen 238 200 Bokn 602 100 Meland 1 776 800 Tysvær 2 557 200 Øygarden 2 181 600 Karmøy 6 848 600 Radøy 1 418 500 Utsira 294 100 Lindås 2 645 300 Vindafjord 2 182 700 Austrheim 1 037 000 Sum 112 581 600 Fedje 175 000 Masfjorden 614 400 Sum 118 982 700

61 av 125

5. Kvalifisering og arbeid

Introduksjonsordninga Målet med introduksjonsordninga er å få deltakarane over i arbeid eller utdanning etter avslutta introduksjonsprogram. Tabellen under syner kor mange prosent av kursdeltakarane som gjekk direkte over i arbeid eller utdanning etter avslutta introduksjonsprogram i 2013.

0% 20% 40% 60% 80% 100% Balestrand 83% Kvinnherad 80% Fjell 69% Karmøy 68% Suldal 67% Sauda 67% Sola 63% Strand 59% Os (Hordaland) 57% Stavanger 53% Stryn 50% Førde 50% Sogndal 47% Sandnes 46% Bergen 45% Gjesdal 38% Flora 38% Haugesund 36% Tysvær 33% Bømlo 33% Vaksdal 33% Eigersund 33% Time 29% Stord 25% Klepp 22% Randaberg 18% Askøy 14% Lund 0% Landsgjennomsnittet 47% Regjeringens måltall 55%

62 av 125

Kommunar med færre enn 5 deltakarar som avslutta introduksjonsprogram i kommunen i 2013, er ikkje med i statistikken av personvernomsyn.

Ifølge rapportar frå Rambøll og FAFO heng gode resultat i introduksjonsordninga saman med at kommunen set konkrete mål for ordninga, arbeidsrettar tiltaka, og har godt samarbeid mellom dei aktørane som arbeider med deltakarane i introduksjonsprogrammet.

Figuren under syner fordeling av avslutningsårsaker for deltakarar i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane (samla):

63 av 125

Kommunale utviklingsmidlar (KUM) IMDi forvaltar regjeringa si nye tilskotsordning med utviklingsmidlar til kommunane for å styrke deira arbeid med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Prosjekta skal bidra til at fleire går over i arbeid eller utdanning etter avslutta introduksjonsprogram. I statsbudsjettet for 2013 var det sett av 32 millionar kroner til kommunale utviklingsmidlar.

Følgjande kommunar/prosjekt i region Vest fekk tilsegn om midlar i 2013:

Sum tilskot Prosjekt Kommune 2013 PAN- prosjekt arbeidsretta norsk-Prosjektet skal auke talet på deltakarar som går over i arbeid, ved å utvikle metodikk, Sandnes 730 000 system og prosedyrar for å gjennomføre arbeidsrelatert norskopplæring for deltakarar med liten skulebakgrunn og langsam progresjon i norskopplæring. Frå klasseromserfaring til praksiserfaring - Prosjektet skal involvere arbeidsgivarar og NAV i større grad enn tidlegare i Stavanger 500 000 opplæringa og i kvalifiseringsløpet. I tillegg gje bedrifter og deltakarar kunnskap og verkty som aukar moglegheitene for å lukkast. På veg - Gjennom tett oppfølging av deltakarar og Haugesund 432 500 arbeidsgivarar skal ein auke talet på personar som kjem ut i arbeid. Språkreise i Time - Prosjektet skal auke talet på personar Time 660 000 som kjem i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram frå 50 % (2012) til 70 % (2014). Aktiv I- Prosjektet skal styrke integreringa og auke Karmøy 600 000 arbeidsmoglegheitene til flyktningar. Språkpraksis for deltakarar i Intro - Prosjektet vil auke kvaliteten på arbeidet som vert gjort i samband med opplæring Bergen 500 000 knytt til språkpraksis, ved å betre samarbeidet mellom partane, og å kunne tilby fleire individuelt tilpassa plassar. Morsmålsstøtta opplæring for spor 1 – Prosjektet vil bidra til å få på plass ein heilskapleg plan for morsmålsstøtta Bergen 500 000 opplæring for spor 1- deltakarar (inkludert morsmålshjelpskurs) og utvikle eigne læremiddel. Fleire kvinner i arbeid - Målet med prosjektet er å få fleire kvinner med lite formalkompetanse og lite arbeidserfaring over Bergen 720 000 i arbeid eller yrkesretta tiltak, samt å få meir kontinuitet for dei som er i permisjon frå programmet. Frå spor 1 til fast arbeid – Prosjektet vil få fleire flyktningar Bømlo 250 000 med liten eller ingen skulebakgrunn raskare i fast arbeid. I jobb – Målet med prosjektet er å styrke sjansen til den Voss 300 000 enkelte deltakaren på den lokale arbeidsmarknaden, og auke delen introdeltakarar som går ut i arbeid etter endt program. Innvandrarkvinner og mat – Prosjektet vil auke yrkesdeltakinga blant kvinner med flyktning- og Voss 300 000 innvandrarbakgrunn gjennom å heve kompetansen deira innan lokal matproduksjon. Praksisretta opplæring til analfabetar – Prosjektet skal bidra til å auke progresjonen på språkopplæringa for alfagruppa Flora 500 000 ved å nytte praksisretta tiltak og styrke tilknytinga til arbeidsmarknaden lokalt. SUM TOTAL 5 992 500

64 av 125

Ny Sjanse og Jobbsjansen 2013 Ny sjanse - ei forsøksordning Formålet med ordninga var å prøve ut og dokumentere erfaringar med ulike metodar for å få innvandrarar over i arbeid eller utdanning. Sommaren 2013 vart Ny Sjanse erstatta av Jobbsjansen, som vart innført som ei permanent ordning.

Jobbsjansen – ei permanent ordning Formålet med Jobbsjansen er å kvalifisere innvandrarar som ikkje har tilknyting til arbeidslivet, etter same modell som introduksjonsordninga. I statsbudsjettet for 2013 var det sett av 57 millionar kroner til Jobbsjansen og Ny sjanse.

Målgrupper for Jobbsjansen er alle innvandrarar mellom 18 – 55 år som ikkje har tilknyting til arbeidslivet, som har behov for grunnleggjande kvalifisering, og som ikkje vert omfatta av eksisterande ordningar.

Følgjande kommunar i region Vest fekk tilsegn i 2013:

Kommune Sum tilskot Prosjekt 3 583 000 Kvinner i jobb Bergen 1 019 000 Prosjektet helsefagarbeidar Florø 529 000 Kvinner i arbeid Kvinnherad 524 000 Prosjekt jobbsjansen Bømlo 100 000 Jobbsjansen 2013 (for-prosjekt) Strand 49 000 Jobbsjansen (for-prosjekt) Gjesdal 5 804 000 TOTALT

Resultat Jobbsjansen 2013 Tabellen under syner talet på personar og prosentdel av deltakarane i Jobbsjanse-prosjekta som gjekk over i arbeid eller utdanning i løpet av 2013, i region Vest og i heile landet.

Deltakarar Prosentdel som Deltakarar som gjekk Deltakarar i gjekk over i som avslutta over i arbeid programmet arbeid eller programmet eller utdanning utdanning Region Vest 77 21 13 62 % Heile landet 943 261 157 60 %

65 av 125

Arbeidsløyse Den registrerte arbeidsløysa blant innvandrarbefolkninga i Noreg gjekk opp frå 6,0 prosent i 2012 til 6,5 prosent i 2013. I resten av befolkninga steig arbeidsløysa frå 1,7 prosent til 1,9 prosent i den same perioden.

Tabellen under syner arbeidsløysa i prosent av arbeidsstyrken i kvar gruppe:

Befolkninga Innvandrarar Landgruppe Landgruppe Totalt eksklusive i alt 1 2 innvandrarar Rogaland 1,9% 1,3% 5,0% 4,4% 5,9% Hordaland 2,0% 1,5% 5,3% 4,3% 7,0% Sogn og Fj. 1,8% 1,3% 5,3% 4,4% 7,4% Heile 2,5% 1,9% 6,5% 4,9% 8,4% landet

Landgruppe 1: EU/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utanom EU/EFTA, Oseania utanom Australia og New Zealand.

I fylka i region Vest låg arbeidsløysa blant innvandrarbefolkninga mellom 5,0 og 5,3 prosent, noko som er monaleg mindre enn landsgjennomsnittet på 6,5 prosent. Rogaland har den minste arbeidsløysa blant innvandrarar i alt. Dersom ein skil mellom dei to kategoriane av landgrupper, har Hordaland lågast arbeidsløyse i landgruppe 1 og Rogaland lågast arbeidsløyse i landgruppe 2.

66 av 125

6. Minoritetsrådgivarar Ordninga med minoritetsrådgivarar vart sett i gang i 2008 og vil bli vidareført ut 2016, i samsvar med Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlesting og alvorlege avgrensingar av fridomen til unge 2013-2016. Minoritetsrådgivarane i IMDi tenestegjer ved utvalde skular som har ein stor del elevar med minoritetsbakgrunn.

Minoritetsrådgivarane i IMDi Vest tenestegjer ved Årstad videregående skole og Bergen Katedralskole i Bergen og Ullandhaug skole i Stavanger.

I tillegg til minoritetsrådgivarane har IMDi Vest ansvaret for å styrke den lokale forankringa av handlingsplanen gjennom regional koordinator.

Rapporterte saker

Minoritetsrådgivarar som er utplasserte på skulane, rapporterer talet på kontaktar frå elevar som melder om ekstrem kontroll, truslar/vald, frykt for tvangsekteskap med meir. Frå ordninga blei sett i gang i 2008 og fram til 2013 er det rapportert om 1 700 saker i heile landet.

I 2013 blei det meldt om 222 nye saker. Flest saker gjaldt ekstrem kontroll (36 prosent), trugslar/vald (35 prosent) og frykt for tvangsekteskap (13 prosent). 4 prosent av sakene gjaldt gjennomført tvangsekteskap.

Talet på rapporterte saker i 2013 er monaleg redusert samanlikna med 2012, då det vart rapportert om 390 saker. Nedgangen viser seg særleg i kategoriane frykt for tvangsekteskap og ekstrem kontroll. Talet på saker som gjeld vald og trugslar, ligg på same nivå som tidlegare år.

Fylkesfordeling av rapporterte saker

Den fylkesvise fordelinga av saker vart kartlagt første gong i 2013. Dei fleste sakene har utspring i austlandsområdet. Dette fell saman med delen av innvandrarbefolkninga busett i desse områda, samt fordelinga av minoritetsrådgivarar (dei fleste arbeider i austlandsområdet).

Fordeling av saker i region Vest:

Fylke Minoritets- Integrerings- Kompetanse- Regionale- rådgivarar rådgivarar teamet koordinatorar Rogaland 10 4,5% 7 5,6% 19 5,1% 1 3,7% Hordaland 42 19% 8 6,4% 21 5,6% 3 11,1% Sogn og Fj. 0 0% 0 0% 2 0,5% 0 0%

Heile landet 222 100% 124 100% 372 100% 27 100%

67 av 125

7. Frivillig innsats For å bidra til betre integrering av personar med minoritetsbakgrunn, har IMDi inngått samarbeidsavtaler med seks landsdekkande frivillige organisasjonar. Avtalene skal bidra til integrering av minoritetsbefolkninga gjennom å informere om lokale aktivitetar, om frivillig sektor, fremje sosialt fellesskap og bidra til å utvikle demokratisk kompetanse og deltaking.

Lokallaga sitt samarbeid med kommunale aktørar er ein svært viktig faktor for å gjennomføre og oppretthalde tiltaka, ikkje minst når det gjeld kontakten mellom dei frivillige og målgruppa.

IMDi har samarbeidsavtalar Lokalisering med følgjande organisasjonar:

Frivillighet Norge Aktivitetar i heile landet. Aktivitetar i heile landet. Eiga Norges Fotballforbund satsing i Groruddalen.

Norsk Folkehjelp Aktivitetar i heile landet.

Norske Kvinners Sanitetsforening Aktivitetar i heile landet

Redd Barna Aktivitetar i heile landet.

Norges Røde Kors Aktivitetar i heile landet.

Meir informasjon finst på www.imdi.no/frivillighet/

Tilskot til frivillig arbeid i lokalsamfunn i region Vest I statsbudsjettet vert det årleg avsett om lag 15,8 millionar kroner til tilskot til frivillig arbeid i lokalsamfunn. Fordelingsramma for tilskot til fylkeskommunane vert rekna ut frå fylket sin del av innvandrarbefolkninga i landet. Målet med tilskotsordninga er å bidra til å styrke innvandrarbefolkninga si deltaking i organisasjonslivet lokalt og å auke tilgjenge til sosiale nettverk for innvandrarar.

Tilskotsordninga er todelt, med ein del som går til driftsstøtte til lokale innvandrarorganisasjonar, og ein del som går til aktivitetsstøtte til lokal frivillig innsats. I den lokale frivillige innsatsen samarbeider ofte innvandrarorganisasjonar, andre frivillige organisasjonar og ulike kommunale instansar.

68 av 125

I 2013 vart det tildelt 520 750 kr i driftstøtte til 51 organisasjonar i region Vest. Tilskota fordelte seg slik:

Driftsstøtte Søknader Tilskot Søknadssum Sum tilskot

Rogaland 28 25 342 400 kr 216 750 kr Hordaland 31 22 503 000 kr 297 000 kr Sogn og Fjordane 4 4 - 30 000 kr

Det vart gitt aktivitetsstøtte til ulike aktivitetar i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i regi av organisasjonar og andre lokale aktørar. Tilskota fordelte seg slik:

Aktivitetsstøtte Søknader Tilskot Sum tilskot

Rogaland 31 12 135 089 kr Hordaland 29 22 333 000kr Sogn og Fjordane 2 0 -

Tilskot til informasjon og rettleiingstiltak retta mot innvandrarar i 2013 Over tilskotsordninga kan frivillige organisasjonar søke støtte til informasjonstiltak som er tilpassa innvandrarane sitt behov, og rettleiing for å styrke deltakinga i lokalsamfunnet. Målgruppa inkluderer arbeidsinnvandrarar og personar som er komne til Noreg gjennom familiesameining. Tiltak retta mot nyankomne er prioritert.

Oversikta nedanfor syner prosjekta i Hordaland som har fått meir enn kr 50 000 i tilskot:

Organisasjon Prosjekttittel Mål med prosjektet Stad

Hovudmålsetjinga for DFIRH er å ivareta Bergen Internasjonal interessene til dei ulike innvandrar- fotballturnering på gruppene, med særleg fokus på politikk, DFIRH Møhlenpris økonomi, rettigheiter, utdanning og arbeid, og kultur. Bergen Målet er å skape eit fleirkulturelt miljø Fylkeskommune, “Du Verden”- et med litteratur i fokus. Bergen kommune, aktivt fleirkulturelt Norsk Kulturråd miljø

Å trekke nye publikumsgrupper enn dei Bergen Fargefest som vanlegvis er dominerande i Grieghallen, og å gjere kulturbesøket til Stiftinga ei sosial hending. Fargespel

69 av 125

Oversikta nedanfor syner prosjekta i Rogaland som har fått meir enn kr 50 000 i tilskot:

Organisasjon Prosjekttittel Samarbeidspartnarar Stad

Inkluderande felles Ulike frivillige organisasjonar, lag Hjelmeland arrangement i og råd, samt Ryfylkemuseet Hjelmeland Hjelmeland kommune

Verdenslandsbyen Klepp Ei rekke offentlege instansar og Klepp 2013 privat næringsliv, religiøse og kulturelle institusjonar Klepp kommune

Internasjonal Ulike lokale og regionale aktørar Sauda vennskapssamling for Pinsemenigheten i flyktningar og Salem i Sauda fastbuande

70 av 125

8. Statsborgarskapsseremoniar Fylkesmennene er ansvarlege for gjennomføringa av statsborgarskapsseremoniane. I 2013 vart det halde fem statsborgarskapsseremoniar i region Vest. Rogaland og Hordaland heldt to seremoniar kvar, medan Sogn og Fjordane heldt ein seremoni. Rogaland held sine statsborgarskapsseremoniar i Statens Hus i Stavanger. I Hordaland vert Håkonshallen nytta til statsborgarskapsseremoniane, medan seremoniane i Sogn og Fjordane ambulerer mellom ulike stader i fylket.

Tabellen gir oversikt over talet på inviterte, påmeldte og oppmøtte deltakarar til alle statsborgarskapsseremoniane som vart gjennomført i region Vest i 2013:

Oppmøtte Fylke Inviterte Påmeldte deltakarar Rogaland 526 216 194 Hordaland 532 151 151 Sogn og Fjordane 99 19 17

I alt blei 1 157 nye statsborgarar inviterte til statsborgarskapsseremoniane. Av desse deltok 386 personar.

71 av 125 SAMNANGER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Arnved Soldal Lund Arkivkode: FE-143, FA-C21 Arkivsaksnr: 11/156 Løpenr: 14/4787 Sakstype: Politisk sak

SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Naturutvalet 15.10.2014 062/14 ASL Kommunestyret 05.11.2014 061/14 ASL

KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET, IDRETT OG FRILUFTSLIV 2014- 2024

Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlegg til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2024 vert vedteken med dei innspela som i saka vert førelått innarbeidd.

15.10.2014 NATURUTVALET Handsaming i møtet: Monica Tjønna (Sp) hadde fylgjande merknad til eit punkt i saksutgreiinga: Merknad 2 frå SIL. Det er ikkje rett at SIL er positiv til tanken om å ta over Hagabotnane.

Monica Tjønna (Sp) sette fram slikt framlegg: I kommunedel for idrett og fysisik aktivitet må tidlegare vedteken liste over tiltak over anlegg takast inn. Sjå vedtak i kommunestyret i mars 2014 i sak om prioriteringa av spelemidlar 2014.

Tiltak på under punkt 5.4.2 ordinære anlegg der ein overtakelse/kjøp framforhandles av idrettsanlegget til SIL fra Samnanger kommune vert fjerna.

Det vart røysta punktvis over framlegget frå Tjønna. Pkt 1 vart samrøystes vedteke. Pkt 2. 3 røysta for framlegget (Tjønna (Sp), Gjerde (Ap) og Drevsjø (Bl)). 4 røysta mot å framlegget. (Strømmen (Bl), Øpstebø (Krf), Tveiterås (Ap) og Bogevik (Frp). Utvalet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg med endringar som går fram av voteringa over.

1 72 av 125

NAT-062/14 VEDTAK: Framlegg til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2024 vert vedteken med dei innspela som i saka vert førelått innarbeidd med slik endring: I kommunedel for idrett og fysisik aktivitet må tidlegare vedteken liste over tiltak over anlegg takast inn. Sjå vedtak i kommunestyret i mars 2014 i sak om prioriteringa av spelemidlar 2014.

______

Dokument som er vedlagt: Framlegg til Kommunedelplan for idrett fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-24.docx Uttale til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2024. offentleg ettersyn - Samnanger.

Dokument som ikkje er vedlagt: Innkome høyringsfråsegn

______

Kva saka gjeld: Naturutvalet vedtok i sak 036/14 at framlegg til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 201-2024 skulle leggjast ut til offentleg høyring med høyringsfrist 1. august.

Innan fristen kom det inn seks merknader frå fire personar/organisasjonar. Etter fristen kom inn to merknader. Eining for kultur har òg hatt møte med Samnanger idrettslag og Eikedalen skisenter etter fristen.

Den eine merknaden som kom inn etter fristen er tatt med. Den andre kom inn etter at saka var ferdig, og den er dermed ikkje teken med eller kommentert. Den kjem frå Fylkesmannen i Hordaland, og den ligg ved som vedlegg.

Vurderingar og konsekvensar: Merknad 1 frå Evy G. Urås

Tiltak: Symjekurs til alle aldre/nivå

Vi bor i en kommune med mye nærhet til sjø, og svømmeferdigheter er derfor avgjørende. Selv har vi måttet reise til Os for å gå på svømmekurs. Med en unge som blir bilsyk, innebærer det at det bare er en av våre to som får den muligheten. På familiebadingen er det så fullt og mye støy, at det er helt umulig å introdusere små barn med lett vannskrekk for gode opplevelser. Det er heller ingen egnet arena for de som ønsker å bruke svømming som trening.

Innleide instuktør(er) med nødvendig kompetanse til å holde svømmekurs for både forskjellige aldersgrupper og nivåer.  Baby  Barn  Ungdom  Voksen

2 73 av 125 Kommentar: Me er einige at symjeferdigheiter er viktig i Samnanger, og me er kjend med at det er fullt i bassenget. Det ligg inne eit tiltak om å auke familiebadinga i bassenget.

For barn og unge skal det vera symjeopplæring i grunnskulen. På barneskulen har dei berre symjeundervisning i 5. klasse. Dei har noko meir på ungdomsskulen.

Samnanger kommune har ikkje kunnskap om korleis symjeferdigheitene til den vaksne befolkninga i Samnanger er.

Det er diverre ikkje berre å leige inn instruktørar. Å ha meir drift i bassenget gir auka kostnader til prøvetaking og vanleg drift og vedlikehald av bassenget. For å kunne ha meir aktivitet må me styrka driftseininga. Me ynskjer heller å prioritera meir familiebading.

Merknad 1 frå Bergen og Omland friluftsråd

Ospevika bør rustes opp som badeplass. Her er vi usikre på hva som er status for parkering. Dette må på plass før BOF evt. kan ta ansvar for drift og videre opparbeiding av området.

Kommentar: Det vart etablert kontakt mellom grunneigare, Statens vegvesen, Bergen og Omland friluftsråd og Samnanger kommune om opprustning av badeplassen i april 2013. Parkeringsplass samt tilkomst vert etablert i samband med bygging av vegprosjektet tunell bak Ytre-Tysse. Opprustining av området leggjast inn som eit prioritert tiltak.

Merkand 2 frå Bergen og Omland friluftsråd

Flesjane friluftsområde og de to båtutfartsområdene er ikke nevnt i planen, og bør legges inn. Vika i vestre del av Flesjane og Skutevika i syd, er skilta og har gode forhold for bading og telting.

Kommentar: Dei vert tekne inn i planen.

Merknad 3 frå Bergen og Omland friluftsråd

Mulighet for å padle med kano eller kajakk ut til Flesjane bør styrkes. Området i Ådland som er tilrettelagt med grindabygg og bålplass er et godt utgangspunkt for padling til Flesjane. Hvilken avtale ligger til grunn her? Er det for eksempel mulig å få avtale om opparbeiding av et par parkeringsplasser slik at det er mulig å sette ut kano eller kajakk. Hvis ikke skolene i Samnanger, har tilgang til kanoer, kunne det vært aktuelt at BOF er med og bidrar økonomisk til en kanopakke som plasseres i dette området. Området langs hovedveien fra kirken er kanskje også aktuelt? Her er det et areal ved naustrekken som er eid av Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune.

Kommentar: Området i Ådland som er tilrettelagt får omtale i planen. Høve til å sette ut kano og kajakk vert lagt inn som tiltak. Det finst allereie parkering ved kyrkja. Innkjøp av kanopakke bør leggjast inn i same tiltak sjølv om me ikkje er sikre på kor eventuelle kanoar skal liggja.

Merknad 4 frå Bergen og Omland friluftsråd

Løypekartet for Kvamskogen skal revideres i planperioden. Det kan gjerne nevnes i planen. Vi har kun en kasse med kart igjen hos oss av andre opplag. Kart og løypebeskrivelser må revideres, så det

3 blir nødvendig å utarbeide kartet på nytt.74 Da avkan 125det gjerne være greit å hente kartinformasjon fra nye orienteringskart for Kvamskogen, hvis dette skal utarbeides? Nå i høst starter vi opp arbeid med å merke sommerløypene på Kvamskogen, i samarbeid med Kvamskogen vel og Kvamskogen næringslag.

Kommentar:Sjølv om desse tiltaka ligg utanfor Samnanger kommune, er Kvamskogen eit område som samningane nyttar. Det takast med i planen.

Merknad 1 frå Samnanger turlag

Tiltak: Fortsette/fullføre arbeidet med stirydding- og merking. Arbeidet med å rydde og merke turstiene i kommunen er ikke ferdig. Vi anser det som viktig at vi ikke mister fokus på dette, og at vi har som mål å fortsette/fullføre dette arbeidet.

Gjennomføring: Samnanger Turlag har som mål å kunne bidra i arbeidet med å rydde og merke (og vedlikeholde) turstiene i kommunen. Vi håper vi på sikt kan ha en egen gruppe med dette ansvaret, men det er for tidlig å komme med konkrete planer for denne.

Kostnad og finansiering: Pågående prosjekt hos Gjensidigestiftelsen i samarbeid med DNT.

Kommentar: Samnanger kommune har i dag 15 merka turstiar, og me har forplikta oss til å vedlikehald dei i 10 år. Per i dag har vedlikehaldet av dei høgare prioritet enn å rydda og merka nye turstiar. Dersom det skal ryddast og merkast fleire stiar, må Samnanger kommune vurdera om me skal vera med på søknaden. Samnanger kommune har ikkje høve til å søkja aleine, men me ynskjer å leggja til rette for at Samnanger Turlag eventuelt kan søka. Tiltaket leggjast inn i planen.

Merknad 1 frå SIL, fotballgruppa Tiltak: Samnanger Fotballgruppe har den største andelen aktive i kommunen innafor organisert idrett. Me ser at det er eit kritisk behov for å auke banekapasiteten i kommunen. Me har i sesongen 2014 14 lag påmelde i fotballserien i Hordaland Fotballkrets. Laga frå spesielt alderen 10 år og oppover ynskjer alle å trena 2 ganger pr veke, i tillegg har dei i sesongen 1 kamp pr veke. Då seier det seg sjølv at banekapasiteten er alt for liten slike baneforholda er pr i dag. I framlegget til idrettsplan vert det beskreve at ei utskifting av grasbano til kunstgras vil gje ei stor auke i brukstid. Dette stiller fotballgruppa seg positiv til!

Fotball er ein sosial og kjekk idrett for born og unge i bygda, fotballgruppa har ca 120 aktive born og unge, i tillegg kjem damelaget og seniorane, til saman 140-150 aktive. Me har fleire nasjonalitetar og me meinar at fotball og idrett generelt er ein flott arena med tanke på integrering og å verta betre kjende.

Me har venta ei stund no på at idrettsplanen skal verta endeleg vedteken i kommunen slik at me i fotballgruppa i samarbeid med kultureininga og teknisk eining kan få realisert vårt behov for kunstgrasbane innan utgangen av sommaren. Me viser her til at kommunen ikkje kan søke økonomisk støtte via dei statlege spelemidlane før kommunen har ein godkjend idrettsplan.

Som beskrevet i framlegget til idrettsplan vart ikkje grasbano åpna før tidleg i juni i 2013 sesongen. Me håper alle skjønner kor vanskeleg det er for fotballidretten i bygda å både trena og å få avvikla heimekampana når me stadig opplever at grasbano må vere stengt, enten grunna is og snø som

4 følgje av sein vår og hard vinter, tørke eller75 forav mykje 125 nedbør. Naturen og været er ting me ikkje rår med, men med å få ei kunstgrasbane på plass har me straks eit mykje beire utgangspunkt for å kunne nytta bano meit eller mindre heile året! Innandørstrening vinterstid i gymsalane er heller ikkje optimalt, det er liten plass å spele fotball på.

Gjennomføring: -Utarbeide finansieringsplan (samarbeid fotballgruppa og kommunen) - Lage ein framdriftsplan (samarbeid fotballgruppa og kommunen) - Tenkje heilhetlig med tanke på kva andre moglegheiter som ligg i Hagabotnan Idrettsanlegg.

Ansvar/samarbeid:

Fotballgruppa ynskjer tett dialog og samarbeid med kultureininga og teknisk eining for å realisere kunstgrasbane snarst mogleg. Samnanger kommune må stå som søkjar i søknadsprossessen for å få mest mogleg ut av spelemiddelordninga. Kommunen ilag med forballgruppa må rekna ut kostnader og fordele oppgåver på ein måte som gjer at me klarer å gjennomføre prosjektet snarast mogleg.

Kostnad og finansiering:

Det er allereie vedteke kr 1,4 millioner av Sima-Samnanger midlane som er øyremerka kunstgrasbane i Hagabotnan. Spelemidlar dekkjer normalt ca 1/3 av finansieringa. Fotballgruppa har sjølv spart pengar til kunstgrasbane, saldoen på vår sparekonto er pr i dag på kr 224.241,- Me må belage oss på å få økonomisk støtte frå Trond Mohn til kunstgrasbane. (kven som bør kontakte han av kommunen eller fotballgruppa må og avklarast). Me ser for oss at mykje av kostnadane vert teke i form av dugnad i regi fotballgruppa.

Kommentar: Tiltaket ligg allereie i inne i planen og er høgt prioritert. Utfordringa med å gjennomføre tiltaket er finansieringa. Me er einige med at det bør utarbeidast ein finansieringsplan og framdriftsplan for oppgraderinga.

I arbeidet med oppgradering av Hagabotnane idrettsanlegg vil Samnanger kommune ha dialog med Samnanger idrettslag.

Det er ingen forskjell på om Samnanger kommune eller Samnanger idrettslag søkar på spelemidlar. Tilskotet er fastsett til 1/3 av godkjend kostnad inntil kr 2 500 000.

Merknad 1 frå Jan Totland (etter 1. august)

Det er eit ynskjer om BMX-løype for barn i nærleiken av Samnanger barneskule eller Hagabotnane. Forslagsstiller er positiv til å bidra med å realisera anlegget.

Kommentar: Me er positive til tiltaket som kan realiserast med enkle midlar. Anlegget bør leggjast til eit område kor barn og unge ferdes i dag. Då er skulane og Hagabotnane idrettsanlegg moglege områder. Samnanger barneskule har starta eit arbeid med å planleggja uteområdet. Tiltaket vert lagt inn i planen.

Merknad 2 frå Jan Totland (etter 1. august)

5 Ospevika er den einaste badeplassen i Samnanger76 av 125 kor ein kan leggja til med ein større båt, men det gror igjen. Forslagsstiller er positiv til å bidra med å realisere anlegget.

Kommentar: Det vart etablert kontakt mellom grunneigare, Statens vegvesen, Bergen og Omland friluftsråd og Samnanger kommune om opprustning av badeplassen i april 2013. Opprustining av området leggjast inn som eit prioritert tiltak.

Merknad 1 frå Samnanger idrettslag (etter 1. august)

Det har i idrettslaget vert ein frykt for at løpebanen forsvinn dersom det vart lagd til kunstgrasbane på grasbanen.

Kommentar: Det er viktig for Samnanger kommune å ha eit idrettsanlegg kor ein kan ta idrettsmerke. I det ligg det at me ynskjer å bevara løpebanen. I framlegget til kommunedelplanen kjem ikkje dette tydleg nok fram. Dette bør tydeleggjerast. Det bør leggjast inn i omtalen av Hagabotnane idrettsanlegg at me framleis skal ha eit funksjonelt friidrettsanlegg.

Merknad 2 frå Samnanger idrettslag (etter 1. august)

Det er ein spennande tanke at SIL skal ta over Hagabotnane, men det er ikkje ferdig diskutert.

Kommentar: Samnanger kommune tek det til orientering.

Merknad 1 frå Hordaland fylkeskommune

1. plangrunnlag Når det gjeld dei politiske føringane for dette fagområde, så oppmodar vi til også å ta med følgjande; Folkehelsemeldinga Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse 2014 - 2025 Ny regional kulturplan (– på høyring)

Det er positivt at de listar opp mange kommunale planar, og viser med dette at idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv bør vere ein del av all kommunal planlegging. Folkehelsebegrepet bør også vera overgripande på alle område.

Kommentar: Dei vert lagt inn i planen.

Merknad 2 frå Hordaland fylkeskommune

1. Samnanger – status Når det gjeld kommunen si rolle er det laga ei fin oversikt som viser korleis ulike områder vert omarbeidd i kommunen: skule/barnehage, integrering, frivillighet og eksisterande aktivitet.

Det vert vist til at fleirbrukshall er eit prioritert område i kommunedelplanen. Vi vil gjerne utfordre dykk til å tenkje endå meir framtidsretta og kreativt i høve friluftsliv og friluftslivsanlegg. Gjerne i samarbeid med t.d. skular/barnehagar, idrettslag og andre

6 organisasjonar. Nærfriluftsliv er 77eit nasjonalt av 125 satsingsområde. Sikring av område, merking/gradering, informasjon og infrastruktur er viktige satsingsområde. Samarbeid med Bergen og Omland Friluftsråd og andre aktuelle aktørar, er viktig for å oppnå gode planar på lang sikt. Tenkje friluftsliv både som aktivitet og som møtestad.

Kommentar: Det er tatt til orientering

Merknad 3 frå Hordaland fylkeskommune

Vi oppmodar også generelt til interkommunalt samarbeid både når det gjeld aktivitet og anlegg.

Kommentar: Samnanger kommune kjem til å invitera Os og Fusa kommunar til samarbeid om motocrossbane.

Merknad 4 frå Hordaland fylkeskommune

Vi har eit forslag til omskriving i siste avsnitt på s. 27; Ein viktig del av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er at me som enkeltindividfår stadfesta kven me er, og at me tilhøyrer ei gruppe. Tilhøyre og meistring er gode poeng å understreke.

Kommentar: Setninga er skreve om.

Merknad 5 frå Hordaland fylkeskommune

Vi oppmodar også til at de jobbar vidare med oppstart av aktivitetsråd/idrettsråd.

Kommentar: Det ligg inne som eit tiltak.

Merknad 1 frå Eikedalen skisenter Eikedalen skisenter ynskjer å etablera to nye heiser ved sidan av tvillingtrekket mot fylkesveg 7. Dei har ikkje høve til å driva med sommaraktivitetar.

Kommentar: Det vart lagt inn i planen.

Andre ting som bør innarbeidast i planen:

Motocrossbane Motocrossbane er ikkje omtala i planen anna enn eit tiltak om å sikre areal. I kapittel 4.5.1 bør teksten nedanfor innarbeidast. Det bør òg innarbeidast eit tiltak som går på realisering av banen.

Motocrossbane er eit anlegg som er ynskt i Samnanger. I spørjeundersøkinga me svara 23 % at dei ynskte å vera aktive i eit slik anlegg.

Å finna eit areal til motocross er meir utfordrande enn å finna areal til andre idrettsanlegg grunna støy. Me har tidligare sett på eit område på Sævild, heilt på grensa til Fusa, men det er ikkje egna til motocross. Utval for oppvekst og omsorg har vedteke at det skal konsekvensutgreiast areal i grustak i Rolvsvågen og i Hagabotnane.

7 78 av 125 Samnanger kommune er for tida i gang med rullering arealplanen. Me har no høve til å få sikra areal til ein motocrossbane. Når arealet er sikra, kan me gå vidare med å realisera den.

Motocrossmiljøet er større i Os og Fusa enn det er i Samnanger. Det er derfor naturleg at me søkar samarbeid med både motocrossmiljøet og Os og Fusa kommunar

Vedtak OO I sak OO-009/14 gjorde utvalet vedtak om følgjande. Dei er innarbeida i planforslaget. Oppvekst og omsorg kom fram til følgjande konklusjonar under drøftinga av temaet Levekår i arealplanen. Følgjande område skal konsekvensutgreiast som mogleg areal for fleirbrukshall:  Ved Samnanger barneskule, Lauvskarmyra og Hagabotnane. Følgjande område skal konsekvensutgreiast som mogleg areal for motocrossbane:  Grustak i Rolvsvågen og Hagabotane. Kommunen skal prioritera å særskilt rusta opp og vedlikehalda følgjande turstiar:  Flesjane, Smådalen og Raudvatnet.  I arealplanen må det sjåast på moglege parkeringsareal til populære turløyper. Administrasjonen skal setja i gong eit arbeid for å få opna private ”bomvegar” for ålmenn motorferdsle.

Tiltak

Det er lagt inn i tiltakslista at skulane ynskjer oppgradering av uteområda

Tiltaket om turorientering er fjerna. Det eksisterar allereie som Folk til fjells.

Samnanger IL leverte i 2013 tre spelemiddelsøknadar. Dei tre er lagt inn i tiltakslista.

8 79 av 125

Framlegg til Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-24

1 Foto: Samnanger IL

2 Foto: Samnanger IL

3 Foto Truls Solvang

Aktiv der du er!

80 av 125

Innhald

1 Innleiing ...... 4 1.1 Bakgrunn for planen ...... 4 1.2 Føremålet med planen ...... 4 1.3 Planprosess ...... 4 1.3.1 Organisering ...... 4 1.3.2 Medverknad ...... 4 1.4 Definisjonar og klargjering av omgrep ...... 5 2 Plangrunnlag ...... 6 2.1 Lover ...... 6 2.2 Statleg idretts- og friluftslivspolitikk ...... 6 2.3 Regionale føringar ...... 8 2.4 Kommunale føringar og strategiar ...... 10 3 Status frå førre plan og refleksjonar over måloppnåing ...... 12 3.1 Målsetningar i førre kommunedelplan ...... 12 3.2 Vurdering av måloppnåing ...... 12 3.3 Gjennomførte tiltak 1997-2010 ...... 12 4 Samnanger – status ...... 14 4.1 Om Samnanger ...... 14 4.2 Kommunen si rolle i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – dagens situasjon ...... 15 4.2.1 Skule og barnehage ...... 15 4.2.2 Integrering – Aktiv Saman 2012-2017 ...... 16 4.3 Det frivillige idretts- og friluftslivet i Samnanger ...... 16 4.4 Aktiviteten i Samnanger ...... 18 4.5 Status for anlegg og framtidige behov ...... 19 4.5.1 Ordinære anlegg – status og framtidige behov ...... 19 4.5.2 Nærmiljøanlegg – status og framtidige behov ...... 25 4.5.3 Friluftslivsanlegg – status og framtidige behov ...... 26 4.6 Folkehelse, universell utforming og fysisk aktivitet for alle ...... 27 4.7 Organisering av feltet og avklaring av roller mellom kommunen og frivillige lag og organisasjonar ...... 28 5 Visjon, mål og tiltak 2014 - 2024 ...... 29 5.1 Visjon ...... 29 5.2 Mål ...... 29

2 høyringsutkast

81 av 125

5.3 Aktivitet og anlegg ...... 29 5.4 Tiltak ...... 30 5.4.1 Aktivitet ...... 30 5.4.2 Ordinære anlegg ...... 31 5.4.3 Nærmiljøanlegg ...... 32 5.4.4 Friluftslivsanlegg ...... 33 6 Handlingsprogram 2015 - 2018 ...... 34 6.1 Idrettsanlegg ...... 34 Vedlegg ...... 36 6.2 Registrerte anlegg i Samnanger ...... 36 6.3 Spørjeundersøking ...... 39 6.3.1 Spørjeskjema ...... 39 6.3.2 Resultat ...... 39

3 høyringsutkast

82 av 125

1 Innleiing Naturutvalet vedtok i sak 014/11 den 9.2.2011 at arbeidet med planprogram Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skulle starta. Planprogrammet vart vedteke av naturutvalet den 8.6.2011 i sak 30/11.

1.1 Bakgrunn for planen Bygging av idrettsanlegg og støtte til idretten er ikkje ei lovpålagt oppgåve for kommunane, men for at Samnanger kommune eller nokre lag tilhøyrande kommunen skal kunne søka om spelemidlar er det eit krav at det er ein vedteken kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Me har òg valt å ha med friluftsliv i planen fordi idrett og friluftsliv er knytt saman gjennom fysisk aktivitet. I tillegg er friluftslivsanlegg ein del av spelemiddelordninga.

1.2 Føremålet med planen Kommunedelplanen har som føremål å vera eit overordna politisk styringsdokument for utviklinga av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Samnanger. Kommunedelplanen gjer greia for behov, mål og løysingar for dette området på kort og lang sikt. Kommunedelplanen er utgangspunktet for rådmannen sitt administrative arbeid og forvaltinga av oppgåver innan områda idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal i følgje fylkeskommunale føringar sjåast i samanheng med utviklinga av det førebyggjande folkehelsearbeidet i kommunen og skal ikkje ha eit einsidig fokus på anlegg.

Ein føresetnad for folkehelsearbeidet er at me skal tenka folkehelse i alt me gjer. For dei områda denne planen dekkar er det i hovudsak fordelane av fysisk aktivitet som vert trekte frem, men det finst andre område innan folkehelsearbeidet kor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er ein bidragsytar. 1.3 Planprosess Planprosessen for kommunedelplanar er omfatta av Plan- og bygningslova. Av Pbl §§ 11-1 tredje ledd og 11-2 fjerde ledd følgjer det at planprosessen skal vera i tråd med §§ 11-12 til 11-15.

1.3.1 Organisering Planarbeidet har vore organisert som eit prosjekt med naturutvalet som styringsgruppe. Ass. rådmann har vore prosjektansvarleg med kultursjefen som prosjektleiar. Prosjektleiar har hatt ansvar for den administrative arbeidsgruppa og arbeidet opp mot referansegruppene og andre medspelarar

1.3.2 Medverknad For å få til ein god plan er medverknad frå dei planen vil gjelda svært viktig. I planprosessen har det vore fleire allmøte kor lag og organisasjonar har kome med innspel. Dei vart òg delte opp i grupper for å arbeida med dei tre tema som er hovuddelen av planen. I eit notat til Naturutvalet i møte den 11.9.2012 vart det foreslått å etablera eit førebels aktivitetsråd i Samnanger. Av ulike grunnar har dette ikkje vorte gjort.

4 høyringsutkast

83 av 125

1.4 Definisjonar og klargjering av omgrep

Idrett – Organisert fysisk aktivitet kor standardisert konkurranse eller trening til konkurranse er sentralt.

Fysisk aktivitet – All fysisk aktivitet som ikkje er idrett. Til dømes mosjon, leik, trim, friluftsliv.

Mosjon – aktivitet og kroppsbevegelse som skal styrke helsetilstanden til den enkelte.

Idrettsleg aktivitet – eigenorganisert aktivitet som er lik idrett. Til dømes fotball i ballbinge.

Friluftsliv – opphald og fysisk aktivitet i friluft på fridtida med sikte på miljøforandring og naturoppleving.

Ordinære anlegg – anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. 4 Foto: Samnanger kommune

Nærmiljøanlegg – anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg i tilknyting til bu- og/eller opphaldsområde. Med nærmiljøanlegg er det meint berre utandørsanlegg.

Organisert idrett – idrettsaktivitet organisert av idrettslag, eller eit anna organisasjonsledd i Norges idrettsforbund og olympiske komité og paralympiske komité.

5 høyringsutkast

84 av 125

2 Plangrunnlag 2.1 Lover

Plan og bygningslova Plan og bygningslova er den mest sentrale lova. I Pbl § 11-1 tredje ledd les ein: ”Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.”

Pbl § 11-2 tredje ledd: ” Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.”

Krav til universell utforming i Plan- og bygningslova (PBL 2009). Likeverdige tilhøve for deltaking i samfunnet skal fremmast. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i Pbl,§ 1-1: ”Universell utforming skal liggja til grunn for planlegging og krava til det enkelte byggetiltak. Universell utforming føreset inkluderande planlegging.” Medverknad skal i følgje § 5-1 og § 5-2, òg omhandla føresetnadene for at folk skal kunna delta. Møtelokale skal vera tilgjengelege og informasjon skal formidlast slik at den kan oppfattast av blinde og svaksynte. Erfaringane til personar med nedsett funksjonsevne vert i eit slikt perspektiv ein viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging.

Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova (Lov av 20. juni 2008 - 42) Diskriminerings- og tilgjengelegheitslova har som formål å fremma likestilling og likeverdige tilhøve for deltaking i samfunnet og tilgong til tilrettelagte område for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett. Plikta til universell utforming av offentlege bygg og anlegg (inkludert friluftsanlegg) er heimla i § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Lova skal sikra mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne.

Lov om friluftslivet Lova har som formål å verna friluftslivet sitt naturgrunnlag og sikre ålmenta si rett til ferdsel og opphald i naturen, slik at høve til å utøva friluftsliv som ein helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg fritidsaktivitet bevarast og fremmast.

Lov om folkehelsearbeid Formålet med lova er å bidra med ein samfunnsutvikling som fremmar folkehelsa. Kommunens ansvar for folkehelsearbeidet er å fremma befolkningas helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å førebyggja psykiske og somatisk sjukdom, skade eller liding, bidra til utjamning av sosiale helseforskjellar og bidra til å beskytta befolkninga mot faktorar som kan ha negativ innverknad på helsa. Kommunen skal samarbeida med frivillig sektor.

2.2 Statleg idretts- og friluftslivspolitikk Stortingsmelding nr. 26 Den norske idrettsmodellen (2011-2012) Statens overordna visjon er idrett og fysisk aktivitet for alle. Regjeringa ynskjer å vidareutvikla det beste av den norske idrettsmodellen. Det inneberer at det skal vera eit aktivitetstilbod innanfor

6 høyringsutkast

85 av 125

den organiserte idretten for alle, både dei som ynskjer å prestera på idrettsbanen og dei for dei som ynskjer å vera fysisk aktive innanfor verdifulle sosiale fellesskap. Dei prioriterte målgruppene til staten er barn og ungdom, personar med nedsett funksjonsevne og inaktive. Statens virkemiddel er støtte til anleggsbygginga gjennom spelemidlane og støtte i Norges idrettsforbund og olympiske komité og paralympiske komité.

Stortingsmelding nr. 39 Frivillighet for alle (2006-2007) Staten legg opp fire hovudstrategiar: betre rammevilkår, auka merksemd om ressursar til lokal aktivitet og ”lavterskelaktivitet”, auka merksemd om inkludering og integrering, og styrka kunnskap og forsking. I meldinga pekar staten på at den vil leggja til rette for å styrke samhandlinga mellom kommunal og frivillig sektor, og understrekar at den enkelte kommune bør utvikle ein lokal frivilligheitspolitikk.

Stortingsmelding nr. 39 Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet (2000- 2001) Gjeldande friluftslivspolitikk fastset at friluftsliv er eit velferdsgode som alle skal kunna nyta godt av uavhengig av funksjonsnivå. Det er viktig å sikra tilhøve som gjer at alle grupper skal ha tilgjenge på dette samfunnsgodet gjennom universell utforming. Stortingsmeldinga legg vekt på friluftsliv som føresetnad for 5 På ski over Samnangerfjorden Foto Samnanger kommune trivsel, helse, førebygging og berekraft. Allemannsretten vert lagt til grunn, og meldinga legg vekt på nasjonale mål om aktivitetstilbod til barn og unge, sikring av naturområde og tilgjenge på samanhengande grøntområde.

Stortingsmelding nr. 34 Folkehelsemeldinga – God helse – felles ansvar (2012-2013) Stortingsmeldinga presenterar regjeringa si strategi for å utvikla folkehelsa. Dei nasjonale måla er: Noreg skal vera blant dei tre landa med lengst levealder, befolkninga skal oppleva fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjellar, og me skal skapa eit samfunn som fremmar helse i heile befolkninga.

Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009, Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplanen vektlegg at fysisk aktivitet er ein nøkkel til trivsel og helse for befolkninga i si heilskap. Auka fysisk aktivitet skal bli nådd gjennom ein samla strategi for heile livsløpet. Viktige arena for implementering av tiltak er barnehage og grunnskule, arbeidsplassar og institusjonar. Tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet og i fritida vert vektlagt.

7 høyringsutkast

86 av 125

Nasjonalt råd for fysisk aktivitet 2011 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Rapporten konkluderar med at dei fleste tradisjonelle idrettsgreinar vert dominert av dei unge, av menn og det øvste samfunnslaget. Aktivitetar som motverkar mannsdominans og klasseperspektiv, er friluftsliv, symjing, gymnastikk og dans. Dei tradisjonelle idrettane har minska kontaktflata. Det er langt meir å henta på å utjamne sosial ulikskap ved å satsa på friluftsliv og eigenorganisert fysisk aktivitet og tiltak som fremjar aktivitet i kvardagen. Fordeling av spelemidlar for framtida må ta omsyn til dette.

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Strategien sitt hovudmål er å auke talet på aktive i friluftsliv i og ved byar og tettstadar. Dei viktigaste målgruppene er barn og unge, personar med innvandrarbakgrunn, personar med nedsett funksjonsevne og personar som er lite fysisk aktive. Strategien har eit fokus på friluftsliv i nærmiljøet.

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder Handlingsplanen sitt mål er at statleg sikring og tilrettelegging av friluftslivområdar og ferdselsårar skal vidareutviklast som virkemiddel for å oppretthalda og auke friluftslivsaktiviteten i alle grupper av befolkninga. Det overordna målet er at statleg sikring av friluftslivsområdar skal generera mest mogleg friluftslivsaktivitet.

2.3 Regionale føringar Som regional utviklar legg Hordaland fylkeskommune viktige føringar for planprogram og kommunale delplanar. Fylkeskommunen har ansvaret for det regionalpolitiske arbeidet på det tematiske området og har fått delegert mynde frå KUD til å godkjenna kommunale delplanar. Fylkesdelplan er retningsgjevande for kommunane sine planarbeid innan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv fram mot 2013, og Samnanger kommune sin delplan innan området må òg leggja til grunn regionale føringar. Kommunedelplanen skal sendast fylkeskommunen for endeleg godkjenning.

8 høyringsutkast

87 av 125

Fylkesdelplan 2008-2012, Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, Aktiv kvar dag Fylkesdelplanen har som viktig signal at det skal leggjast til rette for lav terskel for fysisk aktivitet for så mange som mogleg. Planen legg til grunn eit folkehelseperspektiv og viser til livsstilsendring som viktig utmaning for framtida. Eigenorganisert fysisk aktivitet så vel som organiserte aktivitetar er ein viktig nøkkel til trivsel og god folkehelse og eit berekraftig samfunn. Det er viktig at ein kan vera aktive i nærleiken av der dei bur, arbeider eller går på skule. Idrettsanlegg skal helst leggjast nær ved skule eller i tettstad med god tilgjenge for flest mogleg. Dei viktigaste prioriteringane i perioden er:  Partnarskap for folkehelse  Tilrettelegging for aktiv kvardag med tanke på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv  Anlegg for idrett og friluftsliv

Høyringsutkast – Premiss: Kultur. Regional kulturplan for Hordaland Hordaland fylke sin visjon for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er ”Aktiv kvar dag”. Målet er at alle skal kunne vera aktive etter eiga ynskje og føresetnader på allment tilgjengeleg område i naturen og i anlegg i nærleiken av der dei bur.

6 Aldalen friluftsleir Foto: Samnanger kommune

Regional plan for folkehelse 2014-2025 – fleire gode leveår for alle Satsingsområda i planen knyt seg til dei nasjonale måla for folkehelse. Ved å utjamne sosial ulikskap og hindre for tidleg død, skal dei auke den gjennomsnittlege levealderen. Gjennom å betra helsa til befolkninga, skal dei oppleve fleire leveår med god helse og trivsel. Dei skal skapa eit samfunn som fremjar helse for heile befolkninga. Det er lagt stor vekt på å prioritera helsefremjande arbeid, strategiar som når heile befolkninga, og på barn og unge. Planen bygg på fem prinsipp: Sosial utjamning, helse i alt me gjer, berekraftig utvikling, føre var-prinsippet og medverknad.

9 høyringsutkast

88 av 125

Fylkesdelplan 2006 – 2009. Deltaking for alle - universell utforming Planen legg til grunn ei rekkje strategiar for at alle skal kunna delta i samfunnslivet på like vilkår:  Det skal vera universelt utforma turløyper i kvar region/destinasjon  All infrastruktur for samferdsel i Hordaland skal ha universell utforming  Alle nye offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal frå og med 2009 skal ha universell utforming  Eksisterande offentlege bygg, anlegg og opparbeidde uteområde i Hordaland skal ha universell utforming frå og med 2019

2.4 Kommunale føringar og strategiar Kommunedelplanen for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett må samordnast med mål, strategiar og tiltak spesifisert i eksisterande kommunale plandokument og politiske vedtak i Samnanger kommune. Strategiar og tiltak som har grensesnitt mot anleggs- og aktivitetssatsingar, er Kommuneplanen for Samnanger og Kulturplan 2009 – 2013 (2020). Vidare må det takast omsyn til Energi- og klimaplan (2009), Plan folkehelse i Samnanger (2011) og Kystsoneplan (2012).

Kommuneplan for Samnanger 2007-2017 – Der du vil leva og bu. Samfunnsdelen i planen set fokus på kvalitetane både i dei kommunale tenestene og i det frivillige arbeidet. Samnanger skal vera ein stad der folk kan bu og trivast gjennom heile livet. Å utvikla kulturaktivitetar for alle innbyggjarane vert sentralt i arbeidet med å vidareutvikla lokalsamfunnet.

Kommuneplan for Samnanger kommune – arealdelen 2015 – 2025/ Kystsoneplan Arbeidet med revisjon av arealdelen av kommuneplanen er i gang. Planprogrammet er vedteke, og arealplanen er forventa vedteken i juni 2015. Arealbruken langs strandlinja er fastlagt i kystsoneplanen som vart vedteken i 2012..

Kommuneplanen er kommunen sitt fremste arealpolitiske styringsverktøy og legg rammer for den langsiktige utviklinga av kommunen noko som m.a. vil ha betydning for den framtidige lokaliseringa av anlegg, løypetrasear og friluftsområde.

Kulturplan for Samnanger (2009-2013) – Kultur for alle Kulturplanen legg ei rekkje føringar for utviklinga innan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Tiltak er gitt ulik prioritet, der fleirbrukshall har topp prioritet. Planen legg til grunn for satsinga at dette er eit viktig førebyggjande tilbod til folk i alle aldersgrupper og i

7 Utsikt over Samnanger fjorden - turlaget på veg til Mosatjørn Foto: Samnanger 10turlag høyringsutkast

89 av 125

høve utfordringar innan psykiatri og rus. Planen vektlegg at Samnanger ikkje har bygningar som gjev høve til ballspel slik som handball, volleyball eller basketball, noko som er eit sakn for mange. Planen peikar på utfordringar med tanke på vedlikehald og vegtilkomst til idrettsanlegg og attgroing av stiar og landskap. Det er òg trong for tiltak i nærmiljøa med tanke på rekreasjon og fysisk aktivitet, og nærmiljøanlegg som er universelt utforma.

Skulebruksplan for Samnanger 2009-2020 Skulebruksplanen vektlegg at om lag 300 elevar saknar ei ”storstove” der dei typiske hallaktivitetane, handball, fotball og turn kan ha konkurransar innandørs. Innbyggjarane har gjennom arbeidet med kulturplanen gjeve fleirbrukshall første prioritet og nytt bibliotek kjem på andre plass. Hallen bør av ulike grunnar kombinerast med andre tiltakt som t.d. skuleanlegg / bibliotek / bustader / kommunehus mm.

Energi og klimaplan (2009-2012) Planen legg føringar for korleis ein skal ivareta eit heilskapleg miljøperspektiv i anleggsutbygging og områdeutvikling med føremål friluftsliv og rekreasjon.

Plan for folkehelse (2012-2020) Hovudmålet i planen er fleire leveår med god helse for alle. Hovudmålet for fysisk aktivitet er Aktiv kvar dag, og det er sett opp fylgjande delmål  Differensierte tilbod med særleg fokus på å auka aktiviteen hjå dei som ikkje er aktive  Gode nærmiljø som innbyr til aktivitet  Gode rammevilkår for organiserte aktivitetar  Samnanger vil satsa på universell utforming slik at alle får tilgang til anlegg, uterom, parkar, vegar og bygningar på ein likestilt måte  Arbeidsgjevarar som legg til rette for fysisk aktivitet.

11 høyringsutkast

90 av 125

3 Status frå førre plan og refleksjonar over måloppnåing Forrige kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 1997-2001 vart ikkje rullert som planlagt. I perioden etter forrige plan har kommunestyret vedteke årleg prioritering av spelemiddelsøknadane. I 2006 vart det utarbeida eit drøftingsutkast til ny kommunedelplan, men denne vart aldri handsama. Det vart prioritert å utarbeida Kulturplan for Samnanger 2009-2013 som eit overordna styringsdokument. I kulturplanen vart det løfta fram fleire satsingsområde innan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. 3.1 Målsetningar i førre kommunedelplan Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 1997-2001 hadde eit stort fokus på anlegg. Planen hadde eit overordna mål om ”å gje alle samningar høve til leik, idrett og friluftsliv ut frå den einskilde sine fysiske og sosiale føresetnader, livssituasjon og interesse”. 3.2 Vurdering av måloppnåing Drøftingsutkastet frå 2006 konkluderte med at måla i det korte og langsiktige handlingsprogrammet i kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 1997-2001 var nådde med unntak av idrettshall og 7’er fotballbane.

Det vart òg konkludert med at den forrige kommunedelplan ikkje utvikla strategiar for korleis det skulle leggast til rette for at alle kunne vera meir fysisk aktive. 3.3 Gjennomførte tiltak 1997-2010 I planperioden 1997-2008 har følgjande område og anlegg fått politisk prioritet, og med særskilt omsyn til:

Gjennomførte tiltak 1997-2010

Organisert idrett og trening:

Fleire løyper og lagerbygg Totræna vinterpark 1999

Rehabilitering av grusdekke Hagabotnane sentralidrettsanlegg 2000

Elektroniske skiver (2000) og ny jegertrapp- og Gaupholmsmarka 2002 leirduebane

Nytt skyteanlegg innandørs Hagabotnane 2006

Orienteringskart Smådalen, Gullbotn

Orienteringskart Einaråsen 2002

Utbedring av symjehall med heis for rørslehemma 2005

12 høyringsutkast

91 av 125

Eigenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv:

Ballbinge Samnanger barneskule 2004, 2010

Ballbinge Samnanger ungdomskule 2006

Ballbinge Nordbygda barneskule 2003

Ballbinge Rolvsvåg 2006

Rullebrettrampe Samnanger ungdomskule 2002

Jungelklatrepark og utvikling av friluftsområde Nordbygda 2006-2007

Utvikling av Rolvsvåg badeplass med Rolvsvåg 2009 handicapanlegg

Rolvsvåg friluftsområde med merkte stiar 2009

Utvikling av kulturstien Tysse

Aktivitetsplass Lønnebakken bustadfelt 2010

8 Orienteringsgruppa har trening Foto: Per Arne Aadland

13 høyringsutkast

92 av 125

4 Samnanger – status 4.1 Om Samnanger Folketalet i Samnanger var pr. 1.1.2014 2436. SSB sine prognosar tilseier at folketalet vil vera omtrent stabilt i planperioden, men det vil vera nokre fleire i aldersgruppa 25-44 år og i 75-79 år.

Framskriven befolkning fordelt på alder i Samnanger 2012-2040 (MMMM) (SSB) 2012 2015 2020 2025 2030 2040 Alle aldrar 2 147 2 454 2 530 2 596 2 636 2 654 0-14 år 420 426 451 448 442 409 15-24 år 314 294 272 278 288 292 25-44 år 552 585 609 615 595 566 45-64 år 966 682 662 652 624 657 65-74 år 201 279 322 322 343 285 75-79 år 72 46 103 139 145 170 80 år + 143 142 111 142 199 275 90 år + 34 31 30 29 20 61

Det meste av busetnaden finn ein langs fjorden frå Ådland til Tysse. Kommunesenteret er Tysse, bygt opp i samband med etablering av ullvarefabrikken. På Tysse finn ein i dag kommuneadministrasjonen, folkebibliotek, tannklinikk, daglegvarebutikk, byggevarehandel, ungdomsskule og Safa.

Bjørkheim har i nyare tid etablert seg som handelssenter, med daglegvarebutikk, bank, fabrikkutsal, lensmannskontor, kafé, motell og bensinstasjon. Områdeplan for Bjørkheim vart vedteken i 2013. I dette området skal det koma rundt 100 bueiningar, og det er lagt til grunn utvida nærings- og handelsverksemd, samt friområde med park og badeplass.

Samnangerheimen og Helsetunet med legetenesta, jordmortenesta, helsesøster og fysioterapitenesta er lokalisert på Haga.

I Samnanger kommune er det to kommunale og ein privat barnehage. Kommunen har ein barneskule og ein ungdomsskule. Det finst ingen vidaregåande skule og elevane må reisa til 9 Ut på tur liten og stor nabokommunane for å ta vidaregåande utdanning. Elevane fordeler Foto: Samnanger turlag seg på skular i Bergen, Fusa, Kvam, Voss og Os.

Naturen i Samnanger er prega av mykje fjell med mange høve til å dyrka friluftsliv både sommar og vinter. I Eikedalen ligg eit av Vestlandet sine større alpinanlegg, og i Totræna vinterpark finn ein eit flott anlegg med lysløype for tur/ langrenn. Samngerfjorden og Trengereidfjorden innbyr og til ulike type aktivitetar.

14 høyringsutkast

93 av 125

4.2 Kommunen si rolle i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv – dagens situasjon I dag gir Samnanger kommune tilskot til idretts- og friluftslivarbeid gjennom kulturmidlane. Samnanger kommune eig og driftar Hagabotnane idrettsanlegg. I tillegg er det høve å søka tilskot til friluftslivstiltak gjennom vilt- og fiskefondet.

Ansvaret for idrett og friluftsliv er i Samnanger kommune delt mellom Eining for kultur og Teknisk eining.

4.2.1 Skule og barnehage Skulane og barnehagane er viktige anleggstader fordi barn og unge tilbringar mykje tid der. Begge skulane har gymsal, og på ungdomsskulen er det òg eit basseng. I Vassloppa barnehage er det ein gymsal. Det er eit ynskje om opprustning av uteareala rundt skulane og barnehagane. På Samnanger barneskule er det satt ned ei arbeidsgruppe med foreldre og administrasjon. Barnehagen ynskjer å slutta seg til dette arbeidet.

Gymsalane og bassenget vert nytta til idrett og fysisk aktivitet på kveldstid. I gymsalane er det Samanger idrettslag som er den største brukaren, mens bassenget har brukarar frå ulike miljø.

Begge skulane har, eller arbeidar med å få trivselsvakter. Det er elevar som skal skape inkluderande aktivitet.

10 Aldalen friluftsleir Foto: Samnanger kommune

15 høyringsutkast

94 av 125

4.2.2 Integrering – Aktiv Saman 2012-2017 Samnanger kommune er deltakar i prosjektet Aktiv Saman. Det er eit prosjekt for å integrera fleirkulturelle barn og unge inn i idrett og friluftsliv. Andre partnarar i prosjektet er Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Askøy kommune, Fjell kommune, Hordaland idrettskrets, Bergen Turlag og Wayforward.

Hovudmålet med Aktiv Saman er å få fleire fleirkulturelle barn og unge meir aktive kvar dag, med eit særskilt fokus på dei som er lite fysisk aktive og/eller fysisk inaktive. Det er viktig med eit langsiktig perspektiv, og derfor er prosjektperioden 2012 - 2017.

Første delmål å utarbeida, testa og erfara ein samarbeidsmodell. Delmål to er oppbygging av gode og stabile nettverk for å gjere terskelen låg for dei som treng det mest. Delmål tre er å utvikla ny kompetanse på fagfeltet. Delmål fire er å utvikla ein felles strategi for informasjonsarbeid. Delmål fem er å gjennomføra ei følgeevaluering og ei sluttevaluering både på struktur og innhald, både med kvantitative og kvalitative mål. Første fase er å kartlegga status ved oppstarten av samarbeidet.

Enkelttiltaka er ofte det første møtet med einskildmennesket eller ei gruppe. Den medlemsbaserte aktiviteten er hovudfokus i prosjektet, fordi hovudutfordringa er å skapa gode arenaer for det sosiale fellesskapet. For å utvikla dette fellesskapet vidare, ønskjer vi å ha fokus på rekruttering av trenarar og leiarar med fleirkulturell bakgrunn.

4.3 Det frivillige idretts- og friluftslivet i Samnanger Det er om lag 30 lag/organisasjonar som driv med frivillig kulturarbeid på ein eller annan måte i Samnanger. I 2014 har laga som søkar om kulturmidlar i underkant av 1 500 medlemmer (fleire innbyggjar kan vera medlem i fleire lag). I tillegg til dette veit me at mange deltek aktivt utan å vera medlemmer i noko lag eller organisasjon.

11 Renn i Totræna Foto Samnanger idrettslag

Samnanger idrettslag Samnanger IL er Samnanger sitt einaste idrettslag og har aktivitetar innan alpin, fotball, langrenn, orientering og trim (friidrett). Tilbodet deira er i hovudsak retta mot barn og unge. Per 20141 har

1 Tal i parentes er tal på personar som deltek i aktiviteten. SIL har ein stor differanse mellom personar som betalar kontingent og aktive i laget. 16 høyringsutkast

95 av 125

dei 179 (421) medlemmar som har betalt kontingent. Samnanger IL har ein kjønnsfordeling med 68 (165) kvinner og 111 (256) menn, mens 105 (248) av medlemmane er under 19 år.

Samnanger jeger og fiskarlag Samnanger jeger og fiskarlag (SJFL) hadde per 2013 174 medlemmar kor 21 er under 19 år. Samnanger jeger og fiskarlag sin hovudaktivitet er jakt og fiske.

Samnanger Turlag Samnanger turlag er nyoppstarta i 2014 og har 110 medlemar. Dei vil med tida søka medlemsskap i Bergen/Hordaland turlag. Deira hovudaktivitet, per 2014, er arrangera turar i naturen. Dei vonar å auke aktiviteten dei neste åra.

12 Barnasturlagstur - Teigen Foto: Samnanger turlag

Tysse skyttarlag Tysse skyttarlag hadde per 2013 235 medlemmar, kor 22 er under 19 år. Tysse skyttarlag driv med skyting innanfor Det frivillige skyttervesenet.

Samnanger idrettslag 457 421 Tysse skyttarlag

174 223 Samnanger Turlag 110 Samnanger jeger og fiskarlag

Fig. Fordeling av lagsmedlemmar

17 høyringsutkast

96 av 125

4.4 Aktiviteten i Samnanger I samband med utarbeiding av planen vart det i 2011 sendt ut ei spørjeundersøkning. Målgruppa var alle i alderen 12 år og oppover. Det kom inn 445 svar. Me ynskte at undersøkinga skulle seia oss noko om korleis innbyggarane er aktive og kvifor nokre av oss er inaktive. Eit av spørsmåla var korleis dei som er litt, middels eller mykje fysisk aktiv, aktiviserar seg på eiga hand (utanom idrettslag eller anna organisert aktivitet). Deltakarane i spørjeundersøkinga kunne svare ja og/eller nei på alle alternativa.

Korleis aktiviserar du deg på Ja Nei eiga hand? 1 2 Ja % Nei % Aktiv på skule/jobb/arbeid 244 201 54,83 45,17 heime Vert aktivisert av fysioterapeut 15 430 3,37 96,63 e.l. Går/syklar til skule/jobb 94 351 21,12 78,88 Rusleturar i nærmiljøet 205 240 46,07 53,93 Tur i skog og mark, turstiar, fjell 261 184 58,65 41,35 Jakt/fiske 75 370 16,85 83,15 Skigåing 161 284 36,18 63,82 Sykling 185 260 41,57 58,43 Skating o.l. 12 433 2,70 97,30 Joggeturar 119 326 26,74 73,26 Ballspel på løkke el. i ballbinge 56 389 12,58 87,42 Alpin 119 326 26,74 73,26 Styrketrening 80 365 17,98 82,02 Dans, aerobic, zumba e.l. 57 388 12,81 87,19 Symjing 48 397 10,79 89,21 Riding 8 437 1,80 98,20 Klatring, rafting/anna 9 436 2,02 97,98 ekstremsport Klatretårn, jungelløype e.l. 11 434 2,47 97,53 Anna 56 389 12,58 87,42

Ut frå resultata er det tilsynelatande naturen i Samnanger som vert mest nytta til eiga aktivisering. 58,65 % av 445 deltakarar svarar at dei aktiviserar seg med å gå tur i skog og mark, på turstiar og i fjellet. 54,83 % av deltakarane aktiviserar seg gjennom skule, jobb eller med arbeid i heimen. Undersøkinga gjer oss ikkje eit nøyaktig bilete på aktiviteten i Samnanger, men gir ein peikepinn på kva aktivitetar som vert mest nytta for fysisk aktivisering på eiga hand. Det er positivt å sjå at alle alternativa vert nytta, i meir eller mindre grad.

Eit anna spørjemål var kva dei viktigaste grunnane til at dei som ikkje er fysisk aktiv, er lite eller ikkje fysisk aktiv. Ut frå tabellen ser ein at over 90% av deltakarane svarar at dei oppførte

18 høyringsutkast

97 av 125

alternativa ikkje er grunnar til lite eller ingen aktivitet. Dette kan sjåast som positivt dersom ein tolkar det slik at deltakarane som svara ”nei”, er i fysisk aktivitet. Samstundes viser også tabellen at det eksisterar grunnar til lite eller ingen aktivitet. Høgast oppslutning her er ”andre interesser”.

Viktigaste grunnane til ikkje Ja Nei fysisk aktivitet 1 2 Ja % Nei % Lite pengar 15 430 3,37 96,63 Veit for lite om tilboda 20 425 4,49 95,51 Ingen å gjera det med 18 427 4,04 95,96 Kjedeleg 7 438 1,57 98,43 Tilbod passar ikkje 31 414 6,97 93,03 Ikkje anlegg i nærleiken 20 425 4,49 95,51 For gamal 7 438 1,57 98,43 Funksjonshemma 3 442 0,67 99,33 Plagar, lyter eller sjukdom 16 429 3,60 96,40 Ikkje tid 24 421 5,39 94,61 Treng det ikkje 8 437 1,80 98,20 Andre interesser 36 409 8,09 91,91 Treng hjelp for å vera aktiv 10 435 2,25 97,75 Anna 16 429 3,60 96,40

4.5 Status for anlegg og framtidige behov Ein viktig del av kommunedelplanen er omtale av behov for nye anlegg. For å kunne søke om spelemidlar må det vera eit behov for anlegget, og det skal vera omtala i delplanen.

4.5.1 Ordinære anlegg – status og framtidige behov I Samnanger har me idrettsanlegg for fotball, friidrett, alpin, langrenn og skyting. Dei anlegga som skårar høgast på spørsmålet ”Kva for eit anlegg vil du helst vera aktiv i?” i spørjeundersøkinga er: merka turstiar (41,8 %), gang og sykkelveg (41,4 %), symjehall (31,2 %), gymsal/idrettshall (28,5 %), alpinanlegg (24,7 %), skiløype (22,9 %), motocrossbane (22,9 %) og dansesal (20,5 %).

Dei fleste av desse anlegga finst Samnanger, men idrettshall og motocrossbane manglar.

19 høyringsutkast

98 av 125

Hagabotnane idrettsanlegg Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Hagabotnane idrettsanlegg - grasbane 1242000901 Fotball grasbane Ja Behov for rehab Hagabotnane idrettsanlegg - friidrettsbane 1242000902 Friidrett grusbane Ja Behov for rehab Hagabotnane idrettsanlegg - grusbane 1242000903 Fotball grusbane Ja OK Hagabotnane idrettsanlegg - klubbhus 1242000904 Idrettshus Nei OK Hagabotnane idrettsanlegg - skyteanlegg 1242000905 Skytebane (inne) Ja OK Friidrettsanlegget med grasbana har eit stort behov for rehabilitering. Spesielt gjeld dette langsida mot sør, som er grøn av mose. I 2013 vart ikkje grasbana opna før 1. juni. Slik som anlegget står i dag, er det meir eller mindre eit fotballanlegg.

Grusbane ParkeringGrasbane

Kart over idrettsanlegget i Hagabotnane.

Barn og unge i dag har høgare krav til idrettsanlegg enn for 10-15 år sida. Det er ein del besøkande lag som ikkje ynskjer å spela på grusbanen på våren. Det gjer at belastninga på grasbana aukar på hausten. Ein naturgrasbane har ei brukstid på 100-250 timer i sesongen, mens ein grus- eller kunstgrasbane kan nyttast i 1 000-1 500 timar i sesongen. Når grasbanen er stengt halve sesongen, halverar me òg den maksimale brukstida på grasbanen.

Kommunestyret vedtok i sak 015/12 om retningsliner for kompensasjonsmidlar for utbygging av Sima-Samnanger (mastemillionane) at 1,4 millionar skal nyttast til kunstgrasbane. Utskifting av grasbanen med kunstgras er og eit tiltak i kulturplanen. Med ein grusbane og ein kunstgrasbane vil me få opptil 3 000 brukstimar i året.

20 høyringsutkast

99 av 125

Ved å skifta ut grasbanen med kunstgras vil det oppstå ein konflikt med friidrettsanlegget. Det minste tilrådde arealet for ein 11-er bane er 64x100 meter spilleflate2. Sikringssone kjem i tillegg slik at det totale arealbehovet er 72x110 meter (7 920 m2). Grasbanen har ikkje stort nok areal i dag til dette, men det er mogleg å ta av løpebanen. I tillegg vert det ikkje høve til å driva kasteøvingane der. Dersom det skal drivast med kasteøvingar, må det gjerast på grusbanen.

Det bør vera mogleg å driva med friidrett i Samnanger. Skulane har ikkje idrettsanlegg, og det må vera høve til dei tradisjonelle idrettsmerkeøvingane. Sjølv om noko areal må nyttast til kunstgrasbane, skal me bevara løpebanen. Dersom ein framleis ynskjer å ha eit fullverdig friidrettsanlegg, må me enten nytta grusbanen til kasteøvingane eller finne anna areal til kunstgrasbanen. Grusbanen har ikkje nok areal i dag, og det vil oppstå konflikt med parkeringsplassen og vegen nordaust i anlegget.

Norges fotballforbund (NFF) tilrår at ein først bytter ut eldre grasbanar, for så å bytta ut grusbane slik at ein får fleire brukstimar (KUD, 2007).

Samnanger kommune eig i dag idrettsanlegget og har ansvar for drift og vedlikehald. Det er vanleg at idrettslaga sjølv eig anlegga dei bruker og at kommunen yter tilskot til laget. Samnanger idrettslag har gjennom aktiv bruk av 13 Foto: Samnanger IL anlegget størst eigarskap til anlegget. Ved å gje idrettslaget det formelle eigarskapet til anlegget, kan dei utvikla det etter deira behov.

Tilkomsten til idrettsanlegget er svært dårleg. Fleire alternative vegløysingar vert sett på, også utbetring av eksisterande. Det er sett av midlar til planlegging av ny veg. Dette arbeidet vert gjennomført straks kommuneplanen er vedteken.

Totræna Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Totræna langrennsløype 2,3 km 1242000101 Skiløype Ja Ok Totræna langrennsløype 5 km 1242000102 Skiløype Ja Ok Totræna idrettshus 1242000103 Lagerbygg Ja Ok Totræna skileikanlegg 1242000104 Skianlegg Nei Ok Totræna dagsturløype 1242000105 Langrennsanlegg Ikke vurdert Ok

2 For det Norges fotballforbund definerar som klasse 2, breddefotball. 21 høyringsutkast

100 av 125

Totræna er langrennsanlegget i Samanger. Det ligg føre planar om å rusta opp anlegget. Det er planlagt og søkt spelemidlar til å rehabilitera, leggja om og å utvida lysløypa, samt å leggja om inn- og utgåande løyper på stadion. Samnanger idrettslag ynskjer å byggja ei dagsturløype frå Totræna til Fitjavatnet og eit skileikanlegg.

14 Totræna vinterpark Foto Bergen og omlandfriluftsråd Det er òg behov for oppgradering av tilkomsten til anlegget. I dag er Totrænavegen rasfarlig i starten av vegen, og parkeringsplassen er ca 200 meter frå løypa. Samnanger idrettslag har lagt fram konkrete planar for utbetring av vegen – delvis ny veg – og ny parkeringsplass.

Eikedalen Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Eikedalen Skisenter - alpintrase 1242000805 Alpinanlegg Ikke vurdert Ok Eikedalen skisenter - Lager 1242000806 Lagerbygg Ja Ok Eikedalen skisenter - alpintrase 2 1242000807 Alpinanlegg Nei Ok Eikedalen Skisenter 1242000808 Alpinanlegg Ikke vurdert Ok Eikedal Skisenter 1242000809 Alpinanlegg Ikke vurdert Ok Eikedalen Skisenter - alpintrase 3 1242000810 Alpinanlegg Ikke vurdert Ok

Eikedalen skisenter er eit kommersielt drifta alpinanlegg. Alpingruppa i Samnanger idrettslag har avtale om trening i anlegget.

Eikedalen skisenter ynskjer å etablera to nye heisar ved sidan av tvillingtrekket mot fylkesveg 7. Dei har ikkje høve til å ha sommaraktivitetar grunna avtale med grunneigarane. Dei meiner òg at det ikkje er marknad for det.

22 høyringsutkast

101 av 125

Gaupholm skytebane Namn Anleggsnr Anleggstyoe UU Status Gaupholmsmarka skytebane - 100 meter 1242001201 Skytebane 100m Ikke vurdert Ok Gaupholmsmarka skytebane - 200 meter 1242001202 Skytebane 200m Ikke vurdert Ok Gaupholmsmarka skytebane - skyttarhus 1242001203 Skytterhus Ja Ok Gaupholmsmarka skytebane - lerduebane 1242001204 Lerduebane Ikke vurdert Ok Gaupholmsmarka skytebane - ny 1242001205 Lerduebane Ikke vurdert Ok jegertrapbane

Samnanger jeger og fiskarlag har ingen konkrete planar no, men det kan vera aktuelt med ein elgbane og ei løype for leirduesti på sikt. Tysse skyttarlag har ikkje spelt inn behov for rehabilitering eller nye anlegg.

O-kart Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Åsen o-kart 1242001601 Kart Nei Grønsdalen orienteringskart 1242000201 Kart Nei Vardeggi o-kart 1242001501 Kart Nei Fitjarvatn orienteringskart - aust 1242000601 Kart Nei Fitjarvatn orienteringskart - vest 1242000301 Kart Nei Fitjarvatn orienteringskart - vest; 2.del 1242000302 Kart Nei Gullbotn,vardeggi o-kart 1242001001 Kart Nei Høysæter o-kart 1242001101 Kart Nei Kvernesmarka O-kart 1242000501 Kart Nei Ikkje i drift Rolfsvåg-Øvredal o-kart 1242002001 Kart Nei Gullbotn/Holdhusfjell orienteringskart 1242002201 Kart Nei Nedlagt Eineråsen O-kart 1242002401 Kart Nei Smådalen O-kart 1242000402 Kart Nei

Eit orienteringskart har avgrensa levetid. Det er ikkje gjort ei vurdering om dei eksisterande o-karta framleis er gode nok.

Samnanger idrettslag skal vera medarrangør i orientering-NM i 2017 som skal vera på Kvamskogen. Då trengst det nye kart, men området orientering-NM ligg i Kvam, så søknadene må gå gjennom Kvam herad.

Fleirbrukshall Samnanger kommune har tre gymsaler. Dei er plasserte på barneskulen, ungdomsskulen og ved Vassloppa barnehage. Det er skulane og barnehagen som forvaltar utleige/utlån av desse.

23 høyringsutkast

102 av 125

I kulturplanen er eit fleirbrukshus for kultur og idrett høgt prioritert, og i 2009 starta ein prosess for å plassera eit fleirbrukshus for kultur og idrett på Bjørkheim. I vedtaket for område- reguleringsplanen for Bjørkheim vart det vedteke at området ikkje kan nyttast til idrettsformål. Utval for oppvekst og omsorg har vedteke at vert konsekvensutgreiast høve for fleirbrukshall ved Samnanger barneskule, Lauvskarmyra og Hagabotnane. For dei aktivitetane som er i Samnanger i dag er ikkje behovet for ein idrettshall pressande, men ein idrettshall vil gjera at aktiviteten vert større og nye aktivitetar kan koma til. I spørjeunder- søkinga som vart gjort er gymsal/idretthall eit av dei reine idrettsanlegga som flest ynskjer å vera aktive i.

For utviklinga av idrett og fysisk aktivitet i Samnanger vil ein idrettshall vera positivt. Det kan skapa nye aktivitetar som gjer at fleire tek del. Ein aktiv befolkning er ein sunn befolkning.

15 Eikedalen skisenter Foto Inge Aasgaard

Motocrossbane Motocrossbane er eit anlegg som er ynskt i Samnanger. I spørjeundersøkinga me svara 23 % at dei ynskte å vera aktive i eit slik anlegg.

24 høyringsutkast

103 av 125

Samnanger kommune er for tida i gang med rullering arealplanen. Me har no høve til å få sikra areal til ein motocrossbane. Når arealet er sikra kan me gå vidare med å realisera den.

Motocrossmiljøet er større i Os og Fusa enn det er i Samnanger. Det er derfor naturleg at me søkar samarbeid med både motocrossmiljøet og Os og Fusa kommunar.

4.5.2 Nærmiljøanlegg – status og framtidige behov

Ballbingar Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Samnanger ungdomsskule – ballbinge 1242000706 Ballbinge Ja Ok Nordbygda skule – ballbinge 1242001802 Ballbinge Ja Ok Samnanger barneskule – ballbinge 1242002701 Ballbinge Ja Urealiset Samnanger barneskule - ballbinge 1 1242002703 Ballbinge Ja Ok Samnanger barneskule - ballbinge 2 1242002704 Ballbinge Ja Ok Rolvsvåg ballbinge 1242003002 Ballbinge Ja Ok

Samnanger er godt dekt med ballbingar, og dei ligg i tilknyting til skule, barnehage eller forsamlingshus. I innspelsprosessen vart det ynskja ballbinge på Frøland.

For å skapa aktivitet er det eit poeng at anlegga er i tilknyting til der innbyggarane bur. På Frøland er det i dag ikkje nærmiljøanlegg

Ballbingane er i all hovudsak godt vedlikehaldne, og vert nytta både på dagtid og kveldstid.

Skulane Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Samnanger ungdomsskule - balløkke 1242000702 Balløkke Ja Samnanger ungdomsskule – 1242000705 Nærmiljøkart Nei nærmiljøkart Samnanger ungdomsskule - ballbinge 1242000706 Ballbinge Ja Samnanger barneskule - ballbinge 1 1242002703 Ballbinge Ja Samnanger barneskule - ballbinge 2 1242002704 Ballbinge Ja

Ingen av skulane har idrettsanlegg i dag, men begge skulane har ballbingar. På barneskulen har dei i tillegg ein ballbane.

Både barne- og ungdomsskulen ynskjer å oppgradera uteområda sine, og på Samnanger barneskule er det starta ei arbeidsgruppe med skulen, medlemmar frå FAU og eining for kultur. Barnehagen som er nabo til barneskulen ynskjer å ta del i arbeidet med utearealet nær skulen.

25 høyringsutkast

104 av 125

4.5.3 Friluftslivsanlegg – status og framtidige behov

Rolvsvåg friluftsområde Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Rolfsvåg friluftsområde 1242002102 Friluftsområde Ja Rolvsvåg Badplass 1242002103 Badeplass Ja Rolfsvåg friluftsområde - handicaprampe 1242002104 Friluftsområde Ja Rolfsvåg friluftsområde 1242002106 Friluftsområde Ja

Rolfsvåg friluftsområde vert drifta av Bergen og Omland friluftsråd. Området er godt vedlikehalde og mykje nytta. Området ligg i tilknyting til Rolvsvåg bustadfelt.

Ospevika Ospevika er ein eldre badeplass utan fast vedlikehald. Det har vore kontakt mellom Samnanger kommune, Bergen og Omland friluftsråd og grunneigarane om høve til å opparbeida området til eit friområde. I samband med bygging av Tyssetunellen og opprusting av Fv 48 vert det etablert ein god parkeringsplass 16 Rolvsvåg badeplass Foto: Samnanger kommune og tilkomst til området vert utbetra.

Gjerdevika friluftsområde Namn Anleggsnr Anleggstype UU Status Gjerdsvika friluftsområde 1242003401 Friluftsområde Ja

Gjerdevika friluftsområde vart ferdigstilt i 2013 av Bergen og omland friluftsråd. Det er opparbeida friområde med sanitæranlegg. Badeplassen ligg nær fleire større bustadfelt.

Flesjane friluftsområde Større kommunalt sikra friområde. Frodig område som vert mykje nytta til turar, bading, grilling og båtliv. Prestavegen går frå Ådland til Hellenaustet og er høveleg for familiar med born. Frå hovudstigen er det fleire flotte badeplassar ned mot Flesjane med sittebenkar og flott utsikt. Vika i vestre del av Flesjane og Skutevika i syd, er skilta og har godt tilhøve for bading og telting Området har fleire kulturminne.

Ådland

26 høyringsutkast

105 av 125

På Ådland er det reist eit grindabygg med bålplass. Området er eit godt område for padling til Flesjane friluftsområde.

Turstiar Samnanger har mykje natur og det går mange stiar i fjellet. Kommunen gjennomførte seinast i 2012 eit større prosjekt der 15 turstiar vart rydda og merkja. Omtale av dei enkelte turane er oppslått på tavler i starten på stiane. I tillegg ligg omtala på kommunen nettside og på visitsamnanger.no. Det er viktig at stiane vert haldne ved like og me ynskjer å prioritera turstiane til Flesjane, Smådalen og Raudvatnet. I arbeidet med arealplanen skal me òg sjå på høve for å etablera parkeringsplassar ved starten av turstiane.

Samnanger turlag ynskjer å bidra i vedlikehaldet og etableringa av nye stiar. For Samnanger kommune er det viktig å vedlikehalde dei turstiane me har i dag. Dersom det skal etablerast nye turstiar må Samnanger kommune vurdera om me skal vera med.

Turstiane er ikkje universelt utforma. Fleire av dei kan – i alle fall for delar av stien – verta laga slik at alle kan bruka dei. Døme på stiar kan vera første del av Prestavegen, vegen frå vassverket i Myra mot Fitjavatnet og den gamle militærvegen i Rolvsvåg.

Administrasjonen har fått i oppdrag å setja i gong eit arbeid får å få opna private ”bomvegar” for ålmenn motorferdsle.

Kvamskogen Bergen og Omland friluftsråd skal revidera løypekartet for Kvamskogen. Både kart og løypeomtalar må reviderast, så BOF skal utarbeide kartet på nytt. Hausten 2014 startar arbeidet med å merke sommarløypane.

4.6 Folkehelse, universell utforming og fysisk aktivitet for alle I § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid i Lov om folkehelsearbeid heiter det:

”Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirking på helsen”

Folkehelsearbeidet har alle i Samnanger kommune som målgruppe, både barn, unge, vaksne og eldre. Alle har forskjellige føresetnadar for helse. I arbeidet for førebyggjande folkehelse må ein difor tenkje at tilgang til fysisk aktivitet og friluftsliv på best mogleg vis skal inkludera alle. Det vil seia at utforminga av både eigenorganisert og organiserte aktivitetstilbod må gjenspegla individualiteten i lokalsamfunnet, som alder, funksjonsnivå, psykisk sjukdom og lokalkunnskap. Sistnemnte er spesielt med tanke på migrantar og flyktningar.

Sjølv om fysisk aktivitet er bra for at personar ikkje skal verta overvektige, har idrett og friluftsliv andre kvalitetar som gjer dei viktige i folkehelsearbeidet. Ein viktig del av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er å ”sjå og verta sett, at me som enkeltindivid får stadfesta kven me er, og at me tilhøyrar ei gruppe.

27 høyringsutkast

106 av 125

Når ein pratar om universell utforming av idrettsanlegg, må ein dela det i to, bruk av anlegget og tilkomst til anlegget. Det er mange idrettsanlegg som aldri kan verta universelt utforma, slik som ein sandvolleyballbane, men tilkomsten til anlegga skal vera universelt utforma.

4.7 Organisering av feltet og avklaring av roller mellom kommunen og frivillige lag og organisasjonar Stortingsmeldingar peikar på trong for å styrka samarbeidet mellom kommunal og frivillig sektor, og Samnanger kommune ynskjer å ha eit godt samarbeid med alle frivillige lag og organisasjonar i kommunen. Innan idrett og friluftsliv er det i dag lite formalisert samarbeid.

Dei idretts- og friluftslivsorganisasjonane som er i Samnanger er alle lokallag av landsomfattande organisasjonar. Idretten har ei tydlegare organisering enn friluftslivet oppover, og har eit eige organisasjonsledd som skal samarbeida med kommunen - idrettsrådet. Sidan det berre er eit idrettslag i Samnanger er dette leddet ikkje på plass.

Det har vore foreslått å oppretta eit aktivitetsråd med dei lag og organisasjonar som driv med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Rådet vil vera ein høyringsinstans for kommunen i alle saker som handlar om idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det kan til dømes vera prioritering av spelemidlar.

Eit aktivitetsråd kan ikkje berre styrka samarbeidet mellom det offentlege og det frivillige, men òg styrka samarbeidet mellom dei frivillige.

28 høyringsutkast

107 av 125

5 Visjon, mål og tiltak 2014 - 2024

5.1 Visjon

AKTIV DER DU ER!

5.2 Mål

Samnanger skal ha tilbod til alle innbyggarar i alle livsfasar 5.3 Aktivitet og anlegg Me ynskjer ein aktiv befolkning i Samnanger, enten det er i organisert eller uorganisert aktivitet. Det kan me leggja til rette for med utvikling av anlegg og stimulering til fysisk aktivitet generelt eller retta mot spesielle grupper.

Eit ordinært idrettsanlegg er i hovudsak eit anlegg for den organiserte idretten, mens anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg er til eigenorganisert aktivitet. I anleggsutviklinga er det viktig å spela på lag med organisasjonane som driv aktiviteten, men me har òg eit ansvar for dei som driv med eigenorganisert aktivitet. I utviklinga av ordinære idrettsanlegg er det ein fordel at dei vert samlokaliserte. Aktivitet skapar meir aktivitet. I tillegg kan det skapa eit større fellesskap ved å samla forskjellige idrettsmiljø.

Det er viktig å leggja nærmiljøanlegga nær der folk bur. Turstiar som ligg i nærleiken av bustadar vert meir nytta enn dei som ligg lenger unna. Er det lett å nytta eit anlegg, vert det meir bruk.

Nærmiljøanlegg som liknar på eit ordinært 17 Tarzanløypa på Vassloppa Foto: Torbjørn Storås idrettsanlegg, som til dømes ei balløkke med kunstgrasdekke, bør ikkje ha merking. Merkinga vil i mange tilfelle styra aktiviteten. Dersom ein oppgraderar ei balløkka slik at den får kunstgras med fotballmerking, vil ofte aktiviteten verta fotball innan merkinga. Aktiviteten vert meir variert om ein ikkje merkar opp området tilpassa ein spesiell idrett.

Skal me skapa ein aktiv befolkning er det viktig at me startar tidleg. Me må læra barn og unge gode vanar. Vanane dei lærer seg når dei er unge, tar dei med seg vidare. Det viktigaste me kan

29 høyringsutkast

108 av 125

gjera er å skapa gode opplevingar. Får barn og unge gode opplevingar gjennom idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er det større sjanse for at dei forsett å vera aktive når dei vert vaksne.

Ein del ungdomsaktivitetar kjem brått, varar nokre år, for så å forsvinna. Det gjer at det kan vera vanskeleg å planleggja kva for ein aktivitet me skal leggja til rette for til ei kvar tid. Me må vera med på svingingane, og prøva så godt me kan å hjelpa ungdommen når ein ny aktivitet vert populær.

18 Foto: Per Arna Aadland

5.4 Tiltak Nedanfor viser oversikt over tiltak. Lista er ikkje uttømmande og me reknar med at det kjem til fleire i høyringa. For mange tiltaka vil ansvaret vera eit samarbeid med fleire aktørar, og først verte avklara ved realisering. I endeleg plan vil det måtte avklarast korleis tiltaka skal gjennomførast.

5.4.1 Aktivitet

Tiltak Alle barn og unge skal ha eit tilbod om fysisk aktivitet Bakgrunn Det er viktig at barn og unge har tilbod om fysisk aktivitet. Ansvar Eining for kultur Korleis Samarbeid med andre einingar og frivilligelag.

Tiltak Oppretta eit aktivitetsråd Bakgrunn Det er ikkje idrettsråd i Samnanger kommune. Eit aktivitetsråd kan fungera som eit rådspart og me kan tilskipa samarbeid med dei lag og organisasjonar innanfor idrett og friluftsliv Ansvar Einig for kultur saman med dei frivillige lag og organisasjonar Korleis Invitere til oppretting av råd

Tiltak Auke familiebadinga til to gongar i veka 1 Bakgrunn /3 av svara på spørjeundersøkinga ynskja å vera aktive i symjebasseng. Det har vore så godt besøk på familiebadinga at det ikkje har vore plass til alle. Ansvar Samnanger ungdomsskule/ Eining for kultur/ Teknisk eining Korleis Sette av bassengtid og organisera badevakter

Tiltak Ungdomsbading Bakgrunn Ungdomsbading kan gjera at det vert auka aktivitet i aldersgruppa. Ansvar Samnanger ungdomsskule/ Eining for kultur/ Teknisk eining

30 høyringsutkast

109 av 125

Korleis Sette av bassengtid og organisera badevakt

Tiltak Friluftslivet sitt år 2015 Bakgrunn I 2015 er det friluftslivet sitt år. Ansvar Eining for kultur / Samnanger turlag Korleis Planleggja og gjennomføra ulike tilskipingar i samarbeid med frivillige lag

5.4.2 Ordinære anlegg

Tiltak Fleirbrukshall Bakgrunn Prioritert som viktigaste tiltak i kommuneplan, kulturplan, skulebruksplan og eige prosjekt i samband med områdeplan for Bjørkheim. Kommunestyret har ikkje teke stilling til om Samnanger skal ha fleirbrukshall og korleis den skal driftast. Ansvar Kommunestyret Korleis

Tiltak Kunstgrasbane Bakgrunn Anlegget i Hagabontane treng rehabilitering. Ved å leggja kunstgrasbane aukar me brukstida. Ansvar Kommunestyret/ Eining for kultur/ Teknisk eining/ Samnanger IL Korleis Utarbeide finansieringsplan, spelemiddelsøknad og anbudspapir.

Tiltak Overdra idrettsanlegget i Hagabotnane til Samnanger idrettslag Bakgrunn Ansvar Kommunestyret/ Eining for kultur/ Teknisk eining/ Samnanger IL Korleis Forhandle med Samnanger idrettslag

Tiltak Sikre areal til motocrossbane Bakgrunn Det er eit ynskje om motocrossbane i Samnanger. Dersom me skal etablera det må me først sikra areal Ansvar Kommunestyret Korleis Arealet må sikrast i arbeidet med arealdelen av kommuneplanen

Tiltak Motocrossbane Bakgrunn Det er eit ynskje om motocrossbane i Samnanger. Ansvar Kommunestyret/ Eining for kultur Korleis Det bør søkast samarbeid med motocrossmiljøet i Os og Fusa, og Os og Fusa kommunar. Vidare må det utarbeidast finansieringsplan og spelemiddelsøknad.

Tiltak Rehabilitering av løypane på Totræna Bakgrunn Samnanger IL ynskjer å skape meir aktivitet i Totræna Ansvar Samnanger IL Korleis Søknad er sendt inn i 2013

31 høyringsutkast

110 av 125

5.4.3 Nærmiljøanlegg

Tiltak Aktivitetsløype langs kulturstien Bakgrunn Det står att å tilretteleggja for aktivitetar langs kulturstien. Løypa vil vera nærmiljøanlegg for ungdomsskulen og Tysse Ansvar Eining for kultur Korleis

Tiltak Frisbeegolf Bakgrunn Frisbeegolf er eit anlegg for eigenorganisert aktivitet. Ansvar Eining for kultur Korleis Det må settes av eit areal i nærleiken av der born og unge ferdes. Frisbeegolf kurvar settes ut.

Tiltak Nærmiljøanlegg på Frøland Bakgrunn Det vart spelt inn eit ynskjer om ballbinge på Frøland. Ansvar Eining for kultur/ Frøylandsdal ungdomslag Korleis Utarbeide finansieringsplan og finne areal

Tiltak BMX-løype Bakgrunn Det har kome inn i forslag om BMX-løype for barn og unge. Ansvar Eining for kultur/frivillige Korleis Arealet må sikrast i arbeidet med arealdelen av kommuneplanen

Tiltak Uteområde på Samnanger barneskule Bakgrunn Samnanger barneskule ynskjer å oppgradera uteområde på skulen. Det er satt ned ein arbeidsgruppe med skulen, FAU og eining for kultur som skal utarbeide eit forslag. Ansvar Samnanger barneskule/ Eining for kultur / FAU Korleis Planleggja området og utarbeide finansieringsplan

Tiltak Uteområdet på Samnanger ungdomsskule Bakgrunn Samnanger ungdomsskule ynskjer å oppgradera uteområdet på skulen. Ansvar Samnanger ungdomsskule / Eining for kultur / FAU Korleis Planleggja området og utarbeide finansieringsplan

Tiltak Skileikanlegg på Totræna Bakgrunn Samnanger IL ynskjer å skape meir aktivitet i Totræna Ansvar Samnanger IL Korleis Søknad er sendt inn i 2013

Tiltak Dagsturløype Bakgrunn Samnanger IL ynskjer å skape meir aktivitet i Totræna Ansvar Samnanger IL Korleis Søknad er sendt inn i 2013

32 høyringsutkast

111 av 125

5.4.4 Friluftslivsanlegg

Tiltak Merke turstiar Bakgrunn Friluftsliv i nærmiljøet er viktige for å få fleire aktive. Ansvar Samnanger turlag/ Eining for kultur Korleis Søke om tilskot frå Gjensidigestiftelsen

Tiltak Universelle fiskeplassar Bakgrunn Tilgang til sjø i kombinasjon med friluftsliv. Td langs Frølandselva og ved fjorden. Ansvar Eining for kultur / frivillig organisasjonar Korleis Finne areal / søke tilskot

Tiltak Universelle turstiar Bakgrunn Nokon turstiar bør vera mogleg å ta seg fram med vogn og rullestol. Utbetring av sti til td Botnahytta, Prestavegen –Flesjane og Fitjarvatnet mm. Ansvar Eining for kultur/ frivillig organisasjonar Korleis Utarbeide finansieringsplan og søke tilskot

Tiltak Aktivitetsløype –Tarzanløype – leirplass i nærmiljøet til Lønnebakken bustadfelt, Dråpeslottet og barneskulen Bakgrunn Barnehagen og skulen treng tilgang til skogsområde i nærområdet for uteaktivitetar. Lønnebakken bustadfelt vil ha dette som nærmiljøanlegg Ansvar Eining for kultur /Dråpeslottet /Samnanger barneskule Korleis Finne område og søke tilskot

Tiltak Opne private ”bomvegar” for ållmenn motorferdsle Bakgrunn Utval oppvekst og omsorg har bedt administrasjonen å setja i gong arbeid med å opna private ”bomvegar” Ansvar Eining for kultur / Tekniskeining Korleis

33 høyringsutkast

112 av 125

6 Handlingsprogram 2015 - 2018 6.1 Idrettsanlegg

Prioritert handlingsprogram 2015 - 2018 Ordinære anlegg Anleggstype Prosjekteigar Prioritet Byggestart Mål/str Drift per år Kostnad Finansiering (i kr 1000) anlegg 2015 2016 2017 2018 km pm km sm pm km Sm pm km sm pm km sm pm Totræna Samnanger IL 1 2015 1 504 0 501 1 003 Vinterpark rehabilitering og omlegging

Uprioritert handlingsprogram 2019 - 2024 Anleggstype Prosjekteigar Mål/str Drift per år Kostnad Finansiering (i kr 1000) Merknader anlegg km pm km sm Kunstgrasbane Samnanger 64*100 2 500 kommune Fleirbrukshall Samnanger kommune

34 høyringsutkast

113 av 125

Prioritert handlingsprogram 2015 - 2018 Nærmiljøanlegg anlegg Anleggstype Prosjekteigar Prioritet Byggestart Mål/str Drift per år Kostnad Finansiering (i kr 1000) anlegg 2015 2016 2017 2018 km pm km sm pm km Sm pm km sm pm km sm pm Totræna Samnanger IL 1 2015 645 0 300 345 Vinterpark Dagsturløype

35 høyringsutkast

114 av 125

Vedlegg 6.2 Registrerte anlegg i Samnanger

Anleggsening Anleggsnr Status Anleggsklasse Anleggskategori Anleggstype UU Totræna langrennsløype 2,3 km 1242000101 Eksisterande Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Ja Totræna langrennsløype 5 km 1242000102 Eksisterande Kommuneanlegg Skianlegg Skiløype Ja Totræna idrettshus 1242000103 Eksisterande Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ja Grønsdalen orienteringskart 1242000201 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Fitjarvatn orienteringskart - vest 1242000301 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Fitjarvatn orienteringskart - vest; 2.del 1242000302 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Smådalen Orienteringskart 1242000401 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Andre kart Nei Smådalen O-kart 1242000402 Eksisterande Nærmiljøanlegg Kart Orienteringskart Nei Kvernesmarka O-kart 1242000501 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Fitjarvatn orienteringskart - aust 1242000601 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Samnanger ungdomsskule - symjehall 1242000701 Eksisterande Kommuneanlegg Bad og symjeanlegg Symjebasseng Ikke vurdert Samnanger ungdomsskule - balløkke 1242000702 Eksisterande Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Balløkke Ja Samnanger ungdomsskule - gymnastikksal 1242000703 Eksisterande Kommuneanlegg Aktivitetssal Gymnastikksal Ja Samnanger ungdomsskule - ballbane 1242000704 Eksisterande Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbane Ja Samnanger ungdomsskule - nærmiljøkart 1242000705 Eksisterande Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Nei Samnanger ungdomsskule - ballbinge 1242000706 Eksisterande Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja Samnanger ungdomsskule, rullebrettrampe 1242000707 Nedlagt Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Skateboardanlegg Ikke vurdert Samnanger skisenter 1242000801 Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Ikke vurdert Samnanger skisenter, Eikedalen 1242000802 Nedlagt Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ikke vurdert Samnanger skisenter, Eikedalen 1242000803 Nedlagt Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ikke vurdert 36 høyringsutkast

115 av 125

Samnanger skisenter, Eikedalen 1242000804 Nedlagt Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ikke vurdert Eikedalen Skisenter - alpintrase 1242000805 Eksisterande Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Ikke vurdert Eikedalen skisenter – Lager 1242000806 Eksisterande Kommuneanlegg Idrettshus Lagerbygg(ikke spes Ja Eikedalen skisenter - alpintrase 2 1242000807 Eksisterande Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Nei Eikedalen Skisenter 1242000808 Nedlagt Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Ikke vurdert Eikedal Skisenter 1242000809 Urealisert Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Ikke vurdert Eikedalen Skisenter - alpintrase 3 1242000810 Eksisterande Kommuneanlegg Skianlegg Alpinanlegg Ikke vurdert Hagabotnane idrettsanlegg - grasbane 1242000901 Eksisterande Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grasbane Ja Hagabotnane idrettsanlegg - friidrettsbane 1242000902 Eksisterande Kommuneanlegg Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Ja Hagabotnane idrettsanlegg - grusbane 1242000903 Eksisterande Kommuneanlegg Fotballanlegg Fotball grusbane Ja Hagabotnane idrettsanlegg - klubbhus 1242000904 Eksisterande Kommuneanlegg Idrettshus Idrettshus Nei Hagabotnane idrettsanlegg - skyteanlegg 1242000905 Eksisterande Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane (inne) Ja Gullbotn, vardeggi o-kart 1242001001 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Høysæter o-kart 1242001101 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Gaupholmsmarka skytebane - 100 meter 1242001201 Eksisterande Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 100m Ikke vurdert Gaupholmsmarka skytebane - 200 meter 1242001202 Eksisterande Kommuneanlegg Skyteanlegg Skytebane 200m Ikke vurdert Gaupholmsmarka skytebane - skyttarhus 1242001203 Eksisterande Kommuneanlegg Skyteanlegg Skyttarhus Ja Gaupholmsmarka skytebane - lerduebane 1242001204 Eksisterande Kommuneanlegg Skyteanlegg Lerduebane Ikke vurdert Gaupholmsmarka skytebane - ny 1242001205 Eksisterande Kommuneanlegg Skyteanlegg Lerduebane Ikke jegertrapbane vurdert Ka-hytte, kvamskogen 1242001401 Ikke i drift Kommuneanlegg Friluftsliv Overnattingshytte Ikke vurdert Vardeggi o-kart 1242001501 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei

37 høyringsutkast

116 av 125

Åsen o-kart 1242001601 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Frøland nærmiljøkart 1242001701 Nedlagt Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Nei Nordbygda nærmiljøkart 1242001801 Eksisterande Nærmiljøanlegg Kart Nærmiljøkart Nei Nordbygda skule - ballbinge 1242001802 Eksisterande Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja Nordbygda skule, nærmiljøanlegg 1242001803 Urealisert Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ikke vurdert Valhall samfunnshus 1242001901 Eksisterande Kommuneanlegg Kulturbygg Lokalt kulturbygg Ikke vurdert Rolfsvåg-Øvredal o-kart 1242002001 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Rolfsvåg friluftsområde 1242002102 Eksisterande Nærmiljøanlegg Friluftsliv Friluftsområde Ja Rolvsvåg Badplass 1242002103 Eksisterande Kommuneanlegg Friluftsliv Badeplass Ja Rolfsvåg friluftsområde - handicaprampe 1242002104 Eksisterande Nærmiljøanlegg Friluftsliv Friluftsområde Ja Rolfsvåg friluftsområde 1242002106 Eksisterande Kommuneanlegg Friluftsliv Friluftsområde Ja Gullbotn/Holdhusfjell orienteringskart 1242002201 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Eineråsen O-kart 1242002401 Eksisterande Kommuneanlegg Kart Orienteringskart Nei Samnanger barneskule - ballbinge 1242002701 Urealisert Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja utgår - Aktivitetsanlegg Lønnebakken 1242002702 Urealisert Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ja Samnanger barneskule - ballbinge 1 1242002703 Eksisterande Kommuneanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja Samnanger barneskule ballbinge 2 1242002704 Eksisterande Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja Rolfsvåg grendahus 1242002901 Eksisterande Nærmiljøanlegg Kulturbygg Organisasjonseid Ikke hus vurdert Rolvsvåg ballbinge 1242003002 Eksisterande Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ballbinge Ja Lønnebakken aktivitetsplass 1242003302 Eksisterande Nærmiljøanlegg Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Ja Gjerdsvika friluftsområde 1242003401 Planlagt Nærmiljøanlegg Friluftsliv Friluftsområde Ja

38 høyringsutkast

117 av 125

6.3 Spørjeundersøking

6.3.1 Spørjeskjema

6.3.2 Resultat

Spørsmål Antall svar

Kjønn Kvinne Mann 1 2 219 226 445 Prosent 49,21 50,79

Alder 12-15 16-24 25-39 40-59 60+ 1 2 3 4 5 99 59 80 123 84 445 Prosent 22,25 13,26 17,98 27,64 18,88 100

Arbeid er i heimeverande skuleelev/student Pensjonist Anna arbeid 1 2 3 4 5 221 20 143 53 8 445 Prosent 49,66 4,49 32,13 11,91 1,80 100

Inntekt høg middels låg anna- ikkje skule svara 1 2 3 4 5 35 183 77 140 10 445 Prosent 7,87 41,12 17,30 31,46 2,25 100

39 høyringsutkast

118 av 125

Språk Norsk Fleire språk 1 2 415 30 445 Prosent 93,26 6,74 100

Fysisk aktiv i kvardagen Mykje middels lite aldri ikkje svart 1 2 3 4 5 83 280 80 1 1 445 Prosent 18,65 62,92 17,98 0,22 0,22 100

Fysisk aktivitet i helg Mykje Middels Lite Aldri ikkje svart 1 2 3 4 5 71 275 93 4 2 445 Prosent 15,96 61,80 20,90 0,90 0,45 100

Tilsvarande 1 t gange Ja Nei Ikkje svart 1 2 3 316 126 3 445 Prosent 71,01 28,31 0,67 100

Aktiv ein gong i veka eller mindre Ja Nei Ikkje svart 1 2 3 184 250 11 445 Prosent 41,35 56,18 2,47 100

Viktigaste grunnane til ikkje fysisik aktivitet Ja Nei

40 høyringsutkast

119 av 125

1 2 Prosent JA Prosent Nei Lite pengar 15 430 3,37 96,63 445 Veit for lite om tilboda 20 425 4,49 95,51 445 Ingen å gjera det med 18 427 4,04 95,96 445 Kjedeleg 7 438 1,57 98,43 445 Tilbod passar ikkje 31 414 6,97 93,03 445 Ikkje anlegg i nærleiken 20 425 4,49 95,51 445 For gamal 7 438 1,57 98,43 445 Funksjonshemma 3 442 0,67 99,33 445 Plagar, lyter eller sjukdom 16 429 3,60 96,40 445 Ikkje tid 24 421 5,39 94,61 445 Treng det ikkje 8 437 1,80 98,20 445 Andre interesser 36 409 8,09 91,91 445 Treng hjelp for å vera aktiv 10 435 2,25 97,75 445 Anna 16 429 3,60 96,40 445

Korleis aktiviterar du deg på eiga hand Ja Nei 1 2 Prosent Ja Prosent Nei Aktiv på skule/jobb 244 201 54,83 45,17 445 Fysio 15 430 3,37 96,63 445 Går/syklar til skule/jobb 94 351 21,12 78,88 445 Tur i nærmiljøet 205 240 46,07 53,93 445 Tur i skog og mark, turstiar 261 184 58,65 41,35 445 Jakt/fiske 75 370 16,85 83,15 445 Skigåing 161 284 36,18 63,82 445 Sykling 185 260 41,57 58,43 445 Skating 12 433 2,70 97,30 445

41 høyringsutkast

120 av 125

Joggeturar 119 326 26,74 73,26 445 Ballspel på løkke 56 389 12,58 87,42 445 Alpin 119 326 26,74 73,26 445 Styrketrening 80 365 17,98 82,02 445 Dans, aerobic, zumba,' 57 388 12,81 87,19 445 Symjing 48 397 10,79 89,21 445 Riding 8 437 1,80 98,20 445 Klatring, rafting, ekstrem 9 436 2,02 97,98 445 Klatretårn, jungelløype 11 434 2,47 97,53 445 Anna 56 389 12,58 87,42 445

Trenar du gjennom SIL eller anna IL Ja Nei Ikkje svart 1 2 3 102 170 173 445 Prosent 22,92 38,20 38,88 100

Aktiv gjennom SJFL, skyttarlag Ja Nei Ikkje svart 1 2 3 55 213 177 445 Prosent 12,36 47,87 39,78 100

Trenar, trimma gjennom andre lag og org Ja Nei Ikkje svart 1 2 3 42 227 176 445 Prosent 9,44 51,01 39,55 100

Org i privat Ja Nei Ikkje svart 1 2 3

42 høyringsutkast

121 av 125

34 235 176 445 Prosent 7,64 52,81 39,55 100

Kva for eit anlegg vil helst vera aktiv i Ja Nei 1 2 Prosent JA Prosent NEI Ballbinge/løkke 48 397 10,79 89,21 445 Friidrettsanlegg 50 395 11,24 88,76 445 Merka turstiar 186 259 41,80 58,20 445 Rideanlegg 27 418 6,07 93,93 445 Alpinanlegg 110 335 24,72 75,28 445 dansesal 91 354 20,45 79,55 445 gymsal/idrettshall 127 318 28,54 71,46 445 gang og sykkelveg 184 261 41,35 58,65 445 Sjøsportsanlegg 48 397 10,79 89,21 445 skyteanlegg 39 406 8,76 91,24 445 Skøyteanlegg 61 384 13,71 86,29 445 Turnhall 31 414 6,97 93,03 445 Symjehall 139 306 31,24 68,76 445 BMX 37 408 8,31 91,69 445 Lysløype 87 358 19,55 80,45 445 skiløype 102 343 22,92 77,08 445 Helsestudio 89 356 20,00 80,00 445 Badeplass 90 355 20,22 79,78 445 Fotballbane 72 373 16,18 83,82 445 Tennis/minigolf 64 381 14,38 85,62 445 Friluftsanlegg/tarzanløype 42 403 9,44 90,56 445 Motocross/gocart 102 343 22,92 77,08 445 Skateanlegg 24 421 5,39 94,61 445

43 høyringsutkast

122 av 125

Anna 31 414 6,97 93,03 445

Kva aktivitet i ein idrettshall Ja Nei 1 2 Prosent JA Prosent NEI Tennis/badmington/squash 99 346 22,25 77,75 445 Handball 43 402 9,66 90,34 445 Klatring 91 354 20,45 79,55 445 Idrettsleik 34 411 7,64 92,36 445 Basket/volleyball 95 350 21,35 78,65 445 Symjing 121 324 27,19 72,81 445 Fotball 98 347 22,02 77,98 445 Aerobics/zumba 89 356 20,00 80,00 445 Innebandy 50 395 11,24 88,76 445 Skøyter 41 404 9,21 90,79 445 RS 29 416 6,52 93,48 445 Sirkeltrening 62 383 13,93 86,07 445 Turn 26 419 5,84 94,16 445 Basistrening 55 390 12,36 87,64 445 Dans, ballett 64 381 14,38 85,62 445 Styrketrening/vektløfting 106 339 23,82 76,18 445 Skating, trampoline 38 407 8,54 91,46 445 Trim tilpassa deg 94 351 21,12 78,88 445 anna 19 426 4,27 95,73 445

44 høyringsutkast

123 av 125

Sakshandsamar, innvalstelefon Vår dato Vår referanse Jan Vidar Voster, 5557 2034 27.06.2014 2014/7090 421.3 Dykkar dato Dykkar referanse 05.06.2014 11/156

Samnanger kommune Tyssevegen 217 5650 Tysse

Uttale til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2024 offentleg ettersyn - Samnanger

Vi syner til brev dagsett 05.06.2014 og framlegg til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2024.

Samnanger kommune har i sak 036/14 i Naturutvalet i møte den 21.05.2014 vedteke at framlegg til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-2024 skal leggjast ut på høyring i tråd med PBL § 11-14.

Kommunedelplanen har som føremål å vera eit overordna politisk styringsdokument for utviklinga av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Samnanger. Kommunedelplanen gjer greie for behov, mål og løysingar for dette området på kort og lang sikt. Kommunedelplanen er utgangspunktet for rådmannen sitt administrative arbeid og forvaltinga av oppgåver innan områda idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

Fylkesmannen har ingen merknader eller kommentarer til framlegget. Vi ønskjer kommunen lykke til med det vidare arbeidet.

Med helsing

Arve Meidell e.f. Jan Vidar Voster seksjonsleiar rådgjevar

Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift.

Statens hus E-post: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kaigaten 9, 5020 Bergen [email protected] Postboks 7310, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Internett: Org.nr: 974760665 Telefaks: 55 57 28 51 www.fylkesmannen.no/hordaland 124 av 125 SAMNANGER KOMMUNE

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Jan Erik Boge Arkivkode: FE-033, TI-&16 Arkivsaksnr: 14/714 Løpenr: 14/6382 Sakstype: Politisk sak

SAKSGANG Styre, utval, komité m.m. Møtedato Saksnr. Saksbeh. Kommunestyret 05.11.2014 062/14 JEB

VAL AV VARAREPRESENTANT FOR HØGRE I FORMANNSKAPET OG ADMINISTRASJONSUTVALET

Ordføraren sitt framlegg til vedtak: Arild Røen (H) vert vald som vararepresentant for Eva Hellevang (H) i formannskapet og administrasjonsutvalet i den perioden Roy Vegar Hope (H) har permisjon frå politiske verv i Samnanger kommune. ______

Dokument som ikkje er vedlagt: Kommunelova

______

Kva saka gjeld: Kommunestyret innvilga 24.09.2014 (i sak 054/14) søknad frå Roy Vegar Hope (H) om fritak frå alle politiske verv i Samnanger kommune ut 2014. Kommunestyret vedtok at Eva Hellevang (H) rykkjer opp som fast representant i formannskapet og administrasjonsutvalet i Hope sin permisjonsperiode og at Arild Røen (H) rykkjer opp som fast representant i kommunestyret i den same perioden. Det gjekk ikkje fram av vedtaket kven som skal vera vararepresentant for Eva Hellevang i formannskapet og administrasjonsutvalet.

Då kommunestyret valde representantar til formannskapet for valperioden 2012 – 2015 hausten 2011 (sak 041/11), vart alle parti/lister representerte i formannskapet. Roy Vegar Hope vart vald som fast representant for Høgre og Eva Hellevang (H) som vararepresentanten hans. Det vart ikkje vald fleire vararepresentantar for Roy Vegar Hope enn Eva Hellevang.

1 I valperioden 2012 – 2015 har det ikkje125 vore samarbeidav 125 mellom partia/listene i kommunestyret om representantar/vararepresentantar i formannskapet. Alle vararepresentantane i formannskapet er frå same parti/liste som den personen dei er vararepresentant for.

Etter § 8 i kommunelova skal medlemmer og varamedlemmer til formannskapet veljast av og blant medlemmene i kommunestyret. I Roy Vegar Hope sin permisjonsperiode er Arild Røen den einaste kommunestyrerepresentanten frå Høgre utanom Eva Hellevang. Dersom vararepresentanten for Eva Hellevang i formannskapet og administrasjonsutvalet skal vera frå Høgre, er det derfor Arild Røen som må vera vararepresentant.

Lovverket sitt krav til kjønnsfordeling i politiske utval, vil vera ivareteke både med Eva Hellevang som fast representant og Arild Røen som vararepresentant i formannskapet og administrasjonsutvalet.