Aalborg Universitet Nordisk samtidslyrik Karlsen, Ole; Rustad, Hans Kristian Publication date: 2017 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Karlsen, O., & Rustad, H. K. (Eds.) (2017). Nordisk samtidslyrik. Aalborg Universitetsforlag. Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik No. 3 General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: October 08, 2021 Nordisk Redaktører Ole Karlsen Hans Kristian Rustad AALBORG UNIVERSITETSFORLAG Nordisk Redaktører Ole Karlsen Hans Kristian Rustad Nordisk samtidslyrik Redaktører Hans Kristian Rustad og Ole Karlsen 1. OA udgave © Redaktørerne og Aalborg Universitetsforlag, 2017 3. udgivelse i serien Studies in Contemporary Poetry / Studier i samtidslyrik Serieredaktører: Professor dr.phil. Peter Stein Larsen, Aalborg Universitet Lektor ph.d. Louise Mønster, Aalborg Universitet Professor dr. phil. Dan Ringgaard, Aarhus Universitet 1. amanuensis ph.d. Hans Kristian Rustad, Høgskolen i Innlandet Grafisk tilrettelæggelse: akila v/ Kirsten Bach Larsen ISBN: 978-87-7112-630-3 ISSN: 2445-7086 Udgivet af: Aalborg Universitetsforlag Skjernvej 4A, 2. sal 9220 Aalborg Ø T 99407140 [email protected] forlag.aau.dk Udgivelsen finansieret af bevilling fra FKK til projektet ”Contemporary Poetry between Genres, Art Forms, and Media”. INNHOLD 5 FORORD 7 Hans Kristian Rustad og Ole Karlsen SAMTIDSLYRIKK? 15 Eirik Vassenden MENNESKE, DYR OG NYE UTSIGELSESINSTANSER I NORSK SAMTIDSPOESI 37 Mikkel Krause Frantzen POESI I DEN ANTROPOCÆNE TIDSALDER Tid, affekt og fabulation i Theis Ørntofts Digte 2014 61 Ole Karlsen KJARTAN HATLØYS DIKTNING En presentasjon med vekt på natur- og kunsterfaring 77 Mats Jansson EKFRAS SOM POETISKT MODUS 103 Hans Kristian Rustad «JEG ER EN FORFATTER SOM FOTOGRAFERER» Om poesi, fotografi og det umulige ved å skrive selvbiografisk i Tomas Espedals Mitt privatliv (2014) 125 Unni Langås ARKIVET SOM KUNSTNERISK KONSEPT Monica Aasprongs Soldatmarkedet 153 Peter Stein Larsen LANGDIGTET I NORDISK SAMTIDSPOESI 173 Claus Madsen ”TING JEG IKKE HAR GJORT TIT” Et langdigtsperspektiv på Yahya Hassans “LANGDIGT” 199 Hadle Oftedal Andersen MELLOM KLASSISK MODERNISME OG NEOAVANTGARDE 211 Kim Simonsen TENDENSER I FÆRØSK SAMTIDSPOESI 233 OM BIDRAGSYTERNE OG ENGELSK SAMMENDRAG (ENGLISH ABSTRACT) FORORD Fra 2013-2016 ledet professor Peter Stein Larsen ved Aal borg universitet forskningsprosjektet Contemporary Poetry Between Genres, Art Forms, and Media. Den vitenskapelige antologien Nordisk samtidslyrikk er én av flere utgivelser som kommer i kjølvannet av dette prosjektet. Antologien in- neholder bidrag om dansk, svensk, norsk, finlandssvensk og færøysk poesi. Det er ikke vår ambisjon å gi et fullstendig bilde av nordisk samtidslyrikk. Derimot er målet med boken å presentere noen dypdykk i hva som rører seg i det poetiske landskapet i Norden. Artiklene i boken er fagfellevurderte. Mats Janssons artikkel «Ekfras som poetiskt modus» er tidligere trykket i Nordisk poesi. Tidsskrift for lyrikkforskning (1/16). Artikkelen er gjenopptrykket her etter forespørsel fra redaktørene. 5 SAMTIDSLYRIKK? HANS KRISTIAN RUSTAD OG OLE KARLSEN Paal-Helge Haugens dikt ”Det er ein mann som fell” (2008) berører ter- rorangrepet mot USA 11. september 2001. Gunnar Wærness innlemmer i Tungen og tåren. Et dikt (1999) en diktdel om terrorhandlingen på Utøya i Norge 22. juli 2011. Begge disse diktene kan leses som samtidslyrikk fordi de framstiller hendelser som er direkte relatert til vår egen samtid. Samtid- slyrikk tematiserer større eller mindre samfunnsproblemer som menneske- heten står ovenfor. Det virker for eksempel åpenbart at dikt om klimaut- fordringer og klimatilpasninger, økopoesi, må betegnes som samtidslyrikk, det vil si lyrikk om vår samtid. Umiddelbart vil man (muligens) assosiere betegnelsen ”samtidslyrikk” med lyrikk publisert på 2000-tallet. En slik forståelse kan ha å gjøre med betydningen av ordet ”samtid”, dvs. noe som eksisterer på samme tid, en tid som sammenfaller med vår tid. ”Samtidslyrikk” kan også omfatte lyrikk som er skrevet av en forfatter som lever i vår tid. I så fall vil hans lyrikk forsvinne fra listen over samtidspoesi i det øyeblikk han dør. Begrepet kan også vise til lyrikk som er skrevet i leserens tid. For et eldre menneske vil samtidspoesi da for eksempel bety lyrikk som er skrevet fra 1930-tallet og framover, mens for en ung student vil samtidslyrikk kanskje være lyrikk skrevet etter 1995. Ingen av disse måtene å forstå samtidslyrikk på er til- fredsstillende. Samtidslyrikk er orientert mot det samtidige, i betydningen her og nå, altså en framstilling av et diktjegs utsigelsesøyeblikk, som en artikulas- jon av noe kollektivt, at vi har noe felles, at lyrikken kan artikulere en sam- tidsfølelse, som Eirik Vassenden (2007) har foreslått. Lyrikken er samtidig med sin tid fordi den oppstår og produserer et nærvær av det samtidige, av det som skjer nå. Den fanger en stemning eller tidsånd, tar opp i seg sin egen tid, og er derfor samtidig med sin egen tid. Kanskje reflekterer interessen for samtidslyrikk at vi lever i en tid hvor vi erfarer mange be- givenheter som har hatt og vil fortsette å ha stor innvirkning på samfunns- 7 strukturer og hvordan vi lever: Berlinmurens fall, oppløsningen av Sovje- tunionen, etablering av nye stater, terrorhandlinger, flyktningestrømmer, naturkatastrofer osv. Vårt orienteringspunkt er nå-et, ikke historien. Vi opplever at det som skjer nå, er så viktig at det er disse hendelsene som vil medføre en endret forståelse av hvem vi er, hva slags samfunn vi lever i og hvordan vi lever. Når slike poetiske refleksjoner slår inn, oppstår en form for global lyrikk. Intensivering av øyeblikket, samtidigheten, er muligens forsterket av vår tids mediekultur og medialisering. Samtidspoesien kobles da til en for- estilling om at særlig det digitale er med på å gjøre nettopp vår samtid til en mer komprimert samtid, komprimert i betydningen at vi ved det digi- tales tilstedeværelse opplever en økt samtidighet av tidligheter og historiske forestillinger. Jay D. Bolter og Diana Gromala (2003) peker f.eks. på at det amerikanske publikum foretrekker transparent kunst framfor mediereflek- siv kunst fordi de ønsker å bli henført til et nå, å erfare nærværet av dette nået, uten forstyrrelser, uten å bli minnet om medieringen og den tempo- rale distansen mellom her og nå og der og da. Tradisjonelt er lyrikk forstått som en kunstart som framstiller en nå-tilstand, et pregnant øyeblikk som kan fange inn det forutgående og likeledes være prospektivt. I Theory of the Lyric (2016) nevner Jonathan Culler nærvær og nå-intensitet som ett viktig kjennetegn på lyrikk. ”A dis- tinctive feature of lyric seems to be this attempt to create the impression of something happening now, in the present time of discourse.” (ibid.: 37) Lyrikk er en hendelse som framstår som om den finner sted i øyeblikket, i samtiden. Dette lyriske nærværet er et nå-nærvær. Øyeblikket intensiveres og ekspanderes. Umiddelbart kan en slik forståelse reflektere modernismens homokrone tid. ”Moderniteten har länge försökt övertyga oss om att sam- tiden är en egg som ständigt överges, ett nu som blixtsnabbt och irreversibe- lt övergår i ett då”, skriver Anders Olsson i boka Tankar om läsning (2015: 15). Det som i ett øyeblikk er samtid, kan innenfor en progressiv-modern- istisk tenkning i det neste øyeblikk være fortid. Men en slik temporal flyt er ikke nødvendigvis forenelig med resepsjonen, lesningen. Poesi (og litter- atur) har det ved seg at den alltid er forankret i historien. Også i lesningen aktualiseres fortiden, det vi tidligere har lest. Fortiden går inn i og blir en del av samtiden. Ulike tider flyter sammen. Når Paal-Helge Haugen i det ovennevnte diktet setter sitt eget dikt om den ukjente mannen som faller fra 8 et av de to tvillingtårnene 11. september 2001, sammen med et utdrag fra Dantes Guddommelige komedie, setter han nåtiden i dialog med fortiden, samtidserfaringen settes i kontinuitet med historisk distribuerte erfaringer. T.S. Eliots tanker om det individuelle talentets forhold til tradisjonen er stadig vekk aktuelt, også for å forstå hva samtidslyrikk er og gjør. I nyere teorier blir samtidslyrikkens (og –kunstens) evne til å stanse tiden, forlenge den eller forstørre den artikulert på ulike måter. ”Time out of joint”, kalte Derrida (1996) en tidsoppfatning der litteraturen tar opp i seg en tid som på en gang, samtidig, er nåtid, fortid og framtid. Vi blir rystet, revet ut av den konvensjonelle tidspersepsjonen og inn i en ”utvi- det” tid. Nicholas Bourriaud (2009) betegner en nærliggende heterokron tidsoppfatning for altermodernisme, det vil si at poesien (og kunsten) er steder hvor flere tider eksisterer samtidig. Og en lignende tenkning synes å ligge bak Aleida Assmann (2013) som i sin kulturanalyse kaller vår tid (dvs. fra om kring 1980) for en type ”presentisme”.1 Denne presentismen peker mot et ekspansivt nå, der nået utvides i form av et intenst nærvær, men der dette nået også innlemmer fortiden. Igjen kan vi tenke på Eliot. Fortiden blir en del av nåtiden idet poesien strekker seg bakover gjennom krefter av nostalgi, arv og refleksjon. En slik forståelse av vår samtids ori- entering mot tid, er en opphøying av minnet og historien. Den framhever vår tids søken mot fortiden, og våre forsøk på å gjøre historien relevant for oss i nået, i samtidslyrikken.