I Melkeveien Side 12: Galaktisk Leksikon Over Annerledesverdener

Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 1

Et øye på Merkur 24

42. årgang Stjernen som blåser såpebobler 30 Juni 2012 3 Kr. 59,– Lyse netter og solrike sommerdager 40

Sommerfullmånen: Synet som færre enn 1 av 100 mennesker får oppleve i sin fulle prakt 46

Stjernebilder og mytologi: Musikanten som spilte så bra at han døde av det 48

De merkeligste planetene i Melkeveien Side 12: Galaktisk leksikon over annerledesverdener

Norske blinkskudd: Universets ukjente materie skaper hodebry Interpress Norge Sol, måne, planeter Men nå vet forskerne mer Returuke: 28 og fjerne galakser om hva den ikke er Side 56 Side 22 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 2

ASTRONOMI Innhold

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo Org.nr. 987 629 533 ISSN 0802-7587 De merkeligste Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap / melde adresseforandring / gi beskjed planetene om manglende blad: «Astronomi», c/o Ask Media AS, Postboks 130, 2261 Kirkenær i Melkeveien Org.nr. 990 684 219 Tlf. 46 94 10 00 (kl. 09.00-15.00) Faks 62 94 87 05 e-post: [email protected] Girokonto: 7112.05.74951

Ask Media fører abonnements register for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å oppgi at henvendelsen gjelder bladet Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste- ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare astronomi-spørsmål.

Henvendelser til Norsk Astronomisk Selskap: Se kontaktinfo side 53

Redaktør: Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, Riskeveien 10, 3157 Barkåker Tlf. 99 73 73 85 [email protected]

Layout: Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad Hele tiden oppdages det fjerne planeter som på en eller annen måte setter rekord. Tlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.no Noen av dem utfordrer rett og slett våre oppfatninger om hva en planet egentlig er. Trond Erik Hillestad Vi har laget en oversikt over de som forundrer oss mest. Astronom og geolog Lewis Houck (til høyre) har vært og snakket med blant annet Jeff Hall ved Lowell- Trykk: observatoriet, for å finne fram til annerledes-planetene. Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no

Innholdet eller deler av innholdet i tidsskriftet må ikke kopieres, mangfoldig gjøres eller på annen måte be nyttes uten redaktørens tillatelse. Medarbeidere i denne utgave: Utgivelser i 2012: Nyhetstjeneste: Birger Andresen, Svein Gisle Apeland, Anthony Ayiomami- 1-12: 3. feb. 4-12: 6. juli Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: tis, Per-Jonny Bremseth, Anne Bruvold, Håkon Dahle, Arne 2-12: 23. mars 5-12: 21. sep. www.astronomi.no Danielsen, Arvid Feldhusen, Bjørn Håkon Granslo, Øyvind 3-12: 18. mai 6-12: 30. nov. Grøn, Erik Guneriussen, Jeff Hall, Eli Fugelsø Hillestad, Tor- NAS-veven: kel A. Hogstad, Lewis Houck, Joakim Hovde, Odd Høydals- Bidrag: På www.nas-veven.no vik, Ole-Jonny Kinn, Erlend Langsrud, Georgi Manduskev, Artikler bør leveres tre måneder kan du diskutere astro- Petter Moe, Jan-Erik Ovaldsen, Paul Roggemans, Jan Ryp- før utgivelse. Innlegg honoreres nomi, utveksle erfa- dal, Erlend Rønnekleiv, Mikkel Steine, Leif Magne Svend- ikke. Publisering i en bestemt ringer og møte like - sen, Steinar Thorvaldsen, Jens Treider, Jonny Ueland, Tor- utgave kan ikke garanteres. sinnede. bjørn Urke, David A. Wright

2 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 3

Faste spalter

Nye kunnskaper 46 Astrofoto med Anthony om hva mørk materie ikke er Tegning av kulehoper Sommer og fullmåne 83% av materien i Universet er av en ukjent art. Den sender ikke ut noen form Kulehoper kan inneholde for lys og kan derfor ikke registreres av over en million stjerner 56 Astrogalleri våre instrumenter. Men den har i det min- og i et amatørteleskop Nye og vakre bilder fra leserne ste gravitasjon, slik at den påvirker synlige kan de være utrolig vakre. Men det må da objekter. All ny informasjon om slik mate- være galskap å forsøke å tegne noe slikt? 6 Astronytt rie, også om hva materien ikke kan være, Heldigvis finnes det smarte metoder … ASTROBIOLOGI er derfor svært verdifull for kosmologene. 44 Snør det mikrober på Enceladus? . . .9 22 EKSTRASOLARE PLANETER Milliarder av beboelige planeter Hva består Merkur av? i Melkeveien ...... 6 Romsonden Messenger har i ett år Dobbel gjenklang Et planetsystem gått i bane rundt Solsystemets innerste fra Eta Carinae fra Universets ungdom ...... 11 planet – og en av de minst kjente. Uvanlig eksoplanet Nå er astronomene i ferd med å finne ut Stjernene kan synes evige og i uvanlige omgivelser ...... 12 hva som skjuler seg i dens indre. uforanderlige. Men i noen GALAKSER 24 sjeldne tilfeller Mellomstort svart hull ...... 13 kan vi observere JUBILEER ...... 9, 11 Mysteriet store endringer KOSMOLOGI med de manglende dvergene i løpet av Manglende mørk materie ...... 8 Datamodeller er viktige i astronomien. De en menneske- Hundrevis av blasarer oppdaget . . . .8 forteller oss at Melkeveien bør være omgitt alder eller PLANETER av flere hundre dverggalakser. Men hvor er kortere. En av de særeste stjernene Støvdjevel på Mars ...... 10 de, vi har bare observert noen titalls? Nå er i galaksen, Eta Carinae, gir oss et fascine- Vann og is i en fjern fortid ...... 13 vi på sporet av den gamle gåten. rende innblikk i stjernenes verden. STJERNER 26 30 Sterk vind fra svart hull ...... 12 Et kosmisk superegg 70 millioner lysår ute i rommet er det Store dagar og stutta næter 43 Brevkassen funnet en galakse med en helt spesiell Reisen til Betlehem «Fortida er eit framand land. Man gjer geometrisk form. Lyse nordiske netter og solrike sommer - ting annleis der» 29 dager står for døren. Det er tid for å se Observasjoner fra Betlehem nærmere på Solens vandring på himmelen. Supernova 2011fe Foto av midnattssol: Torbjørn Urke Supernovaen i galaksen M101 var en av de 40 53 Info klareste på veldig lenge. Opplysninger om NAS Opplysninger om lokale astroforeninger 33

Bli kjent med stjernebildene 54 Møtekalender Vi ser nærmere på Lyren. Aktiviteter, foredrag og arrangementer 48 57 NAS på nett Det rører seg på nettsidene Forside: Hovedbildet viser en hypotetisk illustrasjon av Figuren nede til høyre illustrerer mørk materie 34 Solsystemet forholdene på «superjorden» Gliese 667 Cc. (de blå områdene) rundt en galakse. Se artik- Stjernekart, planeter Planeten går i bane et i trippelstjernesystem. kel side 22. Ill.: L. Mayer, University of Zürich og beskrivelse av stjernehimmelen Se artikkel side 12. Ill.: ESO/L. Calçada og S. Kazantzidis, Stanford University

51 Stjernetrim Bildet nede til venstre viser planeten Venus Figuren oppe til venstre illustrerer Merkur. Spørsmål og svar idet den passerte Pleiadene tidligere i vår. Se Nylig er det gjort uventede oppdagelser om fra astronomiens verden AstroGalleri på side 56 for flere blinkskudd. denne planetens indre. Side 24. Ill.: NASA Foto: Odd Høydalsvi og Arne Danielsen

Astronomi 3/12 3 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 4

AstroNYTT

EKSTRASOLARE PLANETER Milliarder av beboelige planeter i Melkeveien

Nye observasjoner med HARPS- teleskop ved La Silla-observatoriet Astronomene beregnet så hvor gjennomsnittlige avstanden mel- instrumentet har vist at det i i Chile og har de siste årene vært mange planeter de ikke fanget opp lom stjernene i Melkeveien, inne- Melkeveien finnes milliarder av brukt i jakten på å oppdage plane- på grunn av begrensninger i bærer astronomenes konklusjon at steinplaneter i den beboelige ter utenfor Solsystemet. Den 28. observasjonsmetoden, og konklu- det finnes omtrent 100 superjorder sonen rundt røde dvergstjerner. mars 2012 ble viktige nye resulta- derte med at mellom 28% og 95% i den beboelige sonen til moder- ter av disse undersøkelsene pre- av alle røde dvergstjerner har en stjernen innenfor en avstand på 30 Av Øyvind Grøn sentert. superjord i den beboelige sonen. lysår fra Sola. De fant at i gjennomsnitt har 41% et er slett ikke alle planetopp- Hyppighet av planeter av stjernene en slik planet. Planeten påvirker stjernen Ddagelser som gjøres med rundt røde dverger Røde dvergstjerner er den van- HARPS oppdager planeter indirekte romteleskopet Kepler. High Accu- HARPS-teamet valgte ut 102 røde ligste typen stjerner. Bare i Melke- ved hjelp av dopplermetoden: En racy Radial Velocity Planet Sear- dvergstjerner på den sørlige him- veien er det omtrent 160 milliarder planet påvirker moderstjernen med cher (HARPS) er klodens kanskje melen og observerte disse over en av dem. Dette tyder på at det kan gravitasjonskrefter. Planeten og mest avanserte instrument for pla- periode på seks år. De oppdaget 9 være 60 milliarder superjorder i stjernen roterer rundt sitt felles netsøking. HARPS er en såkalt pre- såkalte superjordplaneter, dvs. pla- den beboelige sonen til røde dver- massesenter. De har identisk sisjonsspektrograf. Den tilhører Det neter med mellom 1 og 10 ganger ger. omløpstid rundt massesenteret, europeiske sydobservatoriet (ESO), Jordas masse, og 2 av dem er i den Vår nærmeste nabostjerne er 4 men siden stjernen er mye tyngre ble montert i 2002 på et 3,6 meter beboelige sonen til moderstjernen. lysår fra Sola. Hvis dette er den enn planeten får stjernen langt

4 Astronomi 3/12 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 5

mindre hastighet enn planeten, sammensetningen til planetens passerer foran, men også dens Illustrasjon av forholdene på typisk bare noen titalls meter per atmosfære. Siden det er så mange fargespektrum. Ved å observere «superjorden» Gliese 667 Cc, sekund. En stjerne har vanligvis planeter utenfor Solsystemet er det endringer i stjernens fargespek- en av planetene som er oppda- mye større fart enn dette, på sin opplagt at vi befinner oss i bane- trum, er det mulig å få informasjon get med HARPS. Planeten går i vandring gjennom Melkeveigalak- planet til noen av dem. En slik pla- om hvilken type molekyler plane- bane midt i den beboelige sen. net vil passere foran moderstjer- tatmosfæren inneholder. sonen til den «store» stjernen Det som måles når planeter opp- nen en gang per omløp. Da avtar Skulle man finne en planet med på himmelen, som er en rød dages med dopplermetoden, er moderstjernens lysstyrke med en atmosfære som minner om Jor- dvergstjerne og egentlig den bitte små regelmessige hastighets- omtrent 2%. En del planeter er das, ville det være spennende. minste i dette trippelstjernesy- variasjoner i synsretningen. Det oppdaget ved å observere slike Livet på Jorda har forandret atmo- stemet . kreves uhyre nøyaktige målinger, formørkelser, f.eks. med romtele- sfæren og tilført den store meng- Ill.: ESO/L. Calçada men så er HARPS et presisjonsin- skoper som amerikanske Kepler der oksygen. Hvis man greier å strument av ypperste rang. og franske CoRoT. identifisere en planetatmosfære Astronomene ønsker nå å identi- med oksygen, er det nærliggende Hvordan kan det observeres fisere hvilke planeter som passerer å undres på om det er liv på plane- tegn til liv på en planet? foran røde dvergstjerner. I mange ten. Denne typen målinger gir ingen tilfeller er det ikke bare stjernens http://www.eso.org/public/news/es informasjon om den kjemiske lysstyrke som endres når planeten o1214

Astronomi 3/12 5 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 6

AstroNYTT

KOSMOLOGI Manglende mørk materie En gruppe astronomer har målt hastighetene til stjernene i Solsy- stemets naboområde i Melke- veien. Ut fra de beregnede gravi- tasjonskreftene i området ble konklusjonen at de ikke fant noen tegn til mørk materie i dette området.

n gruppe chilenske astronomer Ehar gjort nøyaktige målinger av hastighetene til 400 stjerner innenfor en avstand på 13 000 lysår fra Sola. Dette er den hittil mest nøyaktige kart- leggingen av stjernenes bevegelser i et så stort område omkring Sola. Astronomene har dynamiske modeller som gjør det mulig for dem å beregne mengden av materie i et Illustrasjon av den forventede fordelig av mørk materie i Melkeveien og området som ble undersøkt. område der de kjenner stjernenes Ill.: ESO/L. Calçada bevegelser. Når de nye observa- sjonsresultatene legges inn i de teo- altså ikke bruk for mørk materie for ser på galaksen som helhet, roterer Astronomene konkluderer med at de retiske modellene, viser det seg at å forklare observasjonene. Astrono- de ytre områdene så raskt at Melke- nye resultatene gjør mysteriet med innenfor de nærmeste 13 000 lyså- mene konkluderer med at innenfor veien forlengst ville ha løst seg opp, den ukjente mørke materien enda mer rene fra Sola, er det ikke mer mate- måleusikkerheten er det ingen tegn hvis den ikke ble holdt sammen av et mystisk. rie enn den stjernene, støvskyer og til mørk materie i vårt galaktiske gravitasjonsfelt laget av en mørk Øyvind Grøn gass (som stort sett består av hydro- naboområde. materie med fire ganger så mye http://www.eso.org/public/news/es gen og helium), bidrar med. Det er Dette er høyst merkelig. For når vi masse som den vanlige materien. o1217

KOSMOLOGI Hundrevis av blasarer oppdaget I posisjonene til over halvparten av flere hun- len i infrarød stråling og observerte i Illustrasjon av en blasar. dre gammaglimt med ukjent opphav er det 2010 hundrevis av millioner objekter Jetstrømmen er rettet mot oppdaget blaserer. av alle typer. Jorda. En gruppe astronomer har gått En blasar er en «hurtig (blazing) kvasar», dvs. en gjennom observasjonsdataene på jakt jetstrøm av stråling som treffer Jorda. Jetstrøm- etter blasarer i posisjonene til over 300 men kommer fra de nære omgivelsene til et rote- gammastrålingskilder med ukjente kilder. rende supermassivt svart hull i en aktiv galakse- De fant blasarer i litt over halvparten av kjerne. Når vi observerer en blasar ser vi ned posisjonene. langs jetstrømmen, og da vil ujevnheter i strøm- Dermed hadde de slått to fluer i ett men føre til at vi observerer raske variasjoner i smekk. Både hadde de oppdaget et stort strålingsintensiteten. antall blasarer som vil bli undersøkt nær- Blasarer er blant de mest energirike objekter i mere, og de hadde forklart det tidligere Universet. De er ganske sjeldne siden jetstrøm- ukjente opphavet til over 150 gammastrå- men må peke rett mot Jorda for at en blasar skal lingskilder. observeres. Men romteleskopet Wide-field Infrared Øyvind Grøn Survey Explorer, eller WISE, skanner hele himme-

6 Astronomi 3/12 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 7

Jubileer

Carpenter-ferd 50 år Den 24. mai 1962 ble NASA-fartøyet Aurora 7 skutt opp, med Scott Car- penter om bord. Carpen- ters navn har vel gått i glemselen for de fleste. Han var USAs fjerdemann i rommet og dette var den fjerde bemannede fer- den med Mercury-kapselen. http://en.wikipedia.org/wiki/Mercury- Atlas_7

Schwarzschild 100 år Den 31. mai 1912 ble Martin Schwarzschild født i Tyskland (død 1997). Hans far Karl er nok mer kjent (han med hendelseshorisonten rundt svarte hull). Men også Martin ble astrofysiker, etter at han før den 2. verdenskrig hadde flyktet fra nazistene gjennom Norge og bosatte seg i USA. Martin utvidet våre kunnskaper om pulserende stjerner, Solens differensielle rotasjon og stjer- Fotografi tatt fra Cassini av vann som ners utvikling. Han ledet også ballong- kommer ut fra en «tigerstripe» på Saturns prosjekter på 1950- og 60-tallet, som måne Enceladus. Den erfarne smålegeme- tok noen av de første virkelig høyopp- forskeren Carolyn Porco spekulerer på om løste bildene av Sola. http://en.wikipedia.org/wiki/Martin_Sch det kan finnes mikrober i vannet. warzschild Foto: NASA/JPL/GSFC/SWRI/SSI, CalTech Alumni Association

Venera 4 45 år Den 12. juni 1967 ble den sovjetiske romsonden Venera 4 skutt opp. Den 18. ASTROBIOLOGI oktober 1967 tok den, som aller første romsonde, målinger nede i atmosfæren til en annen planet. Den fikk skikkelig Snør det mikrober juling da den passerte gjennom den tette Venus-atmosfæren: Overflatetem- på Enceladus? peraturen på sonden var oppe i 11 000 °C og nedbremsingen på hele 300 G. Den fotografiske lederen av Cassinis forsk- tenene. Som forventet ga målingene informasjon Venera 4 sluttet å sende signaler ca. 25 ningsteam, Carolyn Porco, undres på om van- om det kjemiske innholdet i fontenene. Fontenene km over bakken. Den første sonden net som sendes ut i de store fontenene på viste seg å inneholde både vann, kulldioksid, som myklandet og rapporterte tilbake til Jorda, ble derfor Venera 7 i 1970. Enceladus, inneholder mikrober. metan og andre organiske stoffer. http://en.wikipedia.org/wiki/Venera_4 Mikrober er mikroskopiske organismer, det vil orco er intervjuet i en Science News artikkel si selvstendige livsformer som ikke kan ses med Pfra NASA for 27. mars 2012. Utgangspunktet det blotte øye. Dette er først og fremst én- og er observasjoner som romsonden Cassini gjorde fåcellede organismer som for eksempel bakterier. under en av sine forbiflyvninger av månen Encela- Carolyn Porco undres på om det kan ha oppstått dus. mikrober under isen på Enceladus. I så fall kan Her fortelles at da Cassini passerte noen av fon- fontenene inneholde mikrober. tenene, grep forskerne sjansen til å observere Temmelig spekulativt. Men spekulasjoner driver hvordan fargespekteret til lyset fra stjernen Zeta forskningen videre. Orionis endret seg, da stjernen passerte bak fon- Øyvind Grøn

Astronomi 3/12 7 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 8

AstroNYTT

Støvdjevel på Mars, fotografert med HiRISE-kameraet på romsonden Mars Recon- naisance Orbiter. Foto: NASA/JPL/University of Arizona

PLANETER Støvdjevel på Mars Luftvirvler er et kjent fenomen på svinger den seg i en grasiøs bue omtrent 30 meter. værs oppstår et undertrykk, og det den tørre Mars-overflaten. De har under påvirkning av en lett bris i den Enda en virvel ble for øvrig foto- strømmer atmosfære inn mot områ- vært fotografert mange ganger tynne atmosfæren til Mars. grafert 14. mars. Denne strakk seg det. Dermed dannes en virvel. med ulike romsonder, men aldri Støvskyen ble fotografert 16. hele 20 km til værs, men diameteren Øyvind Grøn så markant som på dette bildet. februar 2012. Dette var en ettermid- var bare 70 m. dag sent på våren, på dette stedet Støvvirlene dannes på grunn av http://hirise.lpl.arizona.edu/ESP_0 en fotograferte støvdjevelen løf- på Mars. Fotografiet dekker et soloppvarming av et område på bak- 26051_2160 Dter seg nesten 800 meter over område som har en utstrekning på ken. Atmosfæren over varmes da bakken. Cirka 250 meter oppe 644 meter. Virvelens tykkelse er opp og blir lettere. Når den stiger til

8 Astronomi 3/12 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 9

Jubileer

Pathfinder 15 år Den 4. juli 1997 landet den amerikanske romsonden Mars Pathfinder på Mars. Med seg hadde den det lille kjøretøyet Sojourner, det før- ste fungerende kjøretøy på en annen planet. Pathfinder tok stoffprøver av jordsmon- net, mens kjøretøyet hadde et såkalt spektrometer for å analysere kjemisk sammen- setning. De høyoppløste bildene som ble tatt fra Mars- Illustrasjon av den gamle stjernen HIP 11952 med to av sine planeter. overflaten sjarmerte legfolk på en blå naboplanet og ikke Ill.: Timotheos Samartzidis minst Sojourner ble en skikkelig publikumsyndling. http://en.wikipedia.org/wiki/ EKSTRASOLARE PLANETER Mars_Pathfinder Et planetsystem fra Universets ungdom En gruppe europeiske astronomer generasjoner av stjerner. Astrono- heten for at det kan finnes steinplane- har oppdaget et planetsystem mene skulle gjerne vite når de første ter rundt slike gamle stjerner. De to som kan ha blitt dannet for 13 planetene ble dannet. Nå har en planetene er mest sannsynlig gass- milliarder år siden, før Universet gruppe astronomer ved det tyske Max planeter, de har iallfall en masse på var en milliard år gammelt. Planck-instituttet funnet et planetsy- 2,9 (b) og 0,8 (c) ganger Jupiters. Principia 325 år Den 6. juli 1687 publiserte stem som kan bidra til å gi et svar på Allerede i 2010 fant den samme den britiske fysikeren Isaac laneter dannes av materieskiver dette. forskergruppen et metallfattig planet- Newton (1642-1727) et av Psom roterer rundt unge stjerner. I et søk etter metallfattige stjerner system rundt stjernen HIP 13044. historiens viktigste vitenska- De fleste planetene inneholder har de identifisert to planeter i bane Dette systemet ble raskt kjent som pelige skrifter, der han beskrev den universelle gra- «metaller», et begrep som i astrono- rundt stjernen HIP 11952, 375 lysår «eksoplaneten fra en annen galakse», vitasjon, sine tre bevegelses- menes språk betyr at de inneholder fra Jorda. Planetene HIP 11952b og siden stjernen trolig tilhører Helmi- lover og la grunnlaget for grunnstoffer som er tyngre enn HIP 11952c bruker henholdsvis 290 strømmen, en stjerneansamling som klassisk mekanikk. Verket la hydrogen og helium. Da den kos- og 7 dager på å bevege seg rundt før var en dverggalakse, men som nå grunnlaget for vår fysiske for- ståelse av Universet i de miske dannelsen av (lette) atomkjer- moderstjernen. er blitt til en stjernestrøm oppslukt av neste tre århundrer. Newton ner var ferdig et kvarter etter Kjem- Stjernen HIP 11952 er svært Melkeveien. Denne stjernen antas å viste blant annet at bevegel- pesmellet, besto den kosmiske metallfattig. Astronomene har konklu- være inntil 9 milliarder år gammel. sen til Jorda og alle andre materien av hydrogen og helium. De dert med at den er 12,8 milliarder år Oppdagelsene viser at det er blitt himmellegemer styres av de samme lover. tyngre grunnstoffene ble dannet mye gammel. Den ble altså dannet før Uni- dannet planeter i nesten hele Univer- http://en.wikipedia.org/wiki/Is senere, inne i stjerner, og spredt ut i verset var en milliard år gammelt. sets historie. aac_Newton den interstellare materien i blant Derfor er det ganske overraskende at Øyvind Grøn Jubileer ved Trond Erik annet supernovaeksplosjoner. en slik stjerne er omgitt av et planet- http://www.idw- Planeter med metaller ble derfor system. Hillestad. Redaksjonen online.de/en/news469865 avsluttet 24/4-2012. dannet av støvskyer rundt senere Forskerne sier ikke noe om mulig-

Astronomi 3/12 9 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 10

AstroNYTT

STJERNER Sterk vind fra svart hull Ved hjelp av romteleskopet Chan- De fleste kjente svarte hull ledsa- dra har en gruppe astronomer ges av jetstråler – to motsatt rettede registrert en «stjernevind» der stråler der materie skytes ut med vindhastigheten er hele ti tusen nær lysets hastighet. Det er ennå kilometer i sekundet! ikke observert slike rundt J17091. Det antas likevel at de finnes og at stronomene studerte røntgen- de avbrytes hver gang det svarte Astråling fra en stjerne lik Sola, hullet blir sulteforet på materie. Tro- som går i bane farlig nær et svart lig varer fenomenet bare i noen sek- hull kalt IGR J17091-3624. Det under hos det aktuelle objektet. Det befinner seg i Melkeveien 28 000 svarte hullet er for øvrig et av de lysår fra oss. aller minste som er kjent. Mest De sterke tidevannskreftene i det sannsynlig har det under tre solmas- svarte hullets gravitasjonsfelt trekker ser, hvilket er nær den nedre gren- materie ut fra den ytterste delen av sen for stellare svarte hull. stjernen. Dette samles midlertidig Øyvind Grøn opp i en skive rundt det svarte hullet. Illustrasjon av objektet IGR J17091-3624. Det inneholder et svart hull Partiklene i skiven kolliderer hele med omgivelser som sender ut en sterk vind av stråling og partikler. tiden med hverandre, og friksjonen Ill.: NASA/CXC/M.Weiss som da oppstår, er stor nok til at det http://www.chandra.harvard.edu/p sendes ut røntgenstråling. I den Det er denne materien som sen- 3% av lysets hastighet. Dette er ti hoto/2012/igr/ og indre delen av skiven kan strålingen des ut fra omgivelsene til det svarte ganger raskere enn man noen gang http://www.nasa.gov/topics/uni- faktisk bli så energirik at den skyver hullet med en vanvittig fart. Vindhas- tidligere har målt i vinden fra et til- verse/features/black-hole-heart- materien utover igjen. tigheten er hele ti tusen km/s eller svarende objekt. beat.html

EKSTRASOLARE PLANETER Uvanlig eksoplanet i uvanlige omgivelser

Nye observasjoner tyder på at eksoplaneten GJ 1214b er dekket av et globalt hav og har en atmosfære dominert av vanndamp.

Planeten GJ 1214b ble oppdaget i 2009. Den er en såkalt superjord med omtrent 7 ganger så stor masse som Jorda. Planeten går i bane rundt en rød dvergstjerne 40 lysår fra Sola. Observasjoner i 2010 viste at planetens atmosfære inneholder mye vanndamp. Det er varmt på planeten, som er så nær moderstjernen at den bare bruker 38 timer på å bevege seg rundt den. Overflatetemperaturen er på 230 °C. Planeten har 2,7 ganger større radius enn Jorda. Det betyr at den har 20 ganger så stort volum. Siden massen er 7 ganger større enn Jordas masse, er tettheten 7/20=0,35 ganger Jordas gjennomsnittlige tetthet, som er 5,5 gram per cm3. Følgelig har planeten en tetthet på omtrent 2 gram per cm3. Dette tyder på at planeten har mye mindre fjell enn Jorda og mye mer vann. Hele overflaten kan være dekket av vann, på planeten som går i bane rundt den Øyvind Grøn røde dvergstjernen GJ 1214. http://www.cfa.harvard.edu/news/2012/pr201204.html Ill.: David Aguilar (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics)

10 Astronomi 3/12 astronytt_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:01 Side 11

GALAKSER Mellomstort svart hull Ved hjelp av romteleskopene Hub- av stråling fra både en skive av gass ble og Swift har en gruppe astro- nær det svarte hullet og fra stjerner nomer oppdaget en stjernehop som omgir det. Astronomene esti- med et mellomstort svart hull. merer at alderen til de yngste stjernene i hopen bare er omtrent 13 mil- 2009 oppdaget en gruppe euro- lioner år. Ipeiske astronomer et såkalt mel- De har spekulert på hvordan det lomstort svart hull, ved hjelp av rom- svarte hullet er oppstått. Observasjo- teleskopet XMM-Newton. Det fikk nene favoriserer et hendelsesforløp betegnelsen ESO 243-49 HLX-1 der der to minigalakser kolliderte for HLX-1 står for Hyper-Luminous X-ray omtrent 200 millioner år siden og Source number 1. Det svarte hullet dannet en sky av kald materie med har 20 000 solmasser og befinner det svarte hullet i sentrum. Det er seg i utkanten av galakse ESO 243- vanskelig å bestemme begynnelses- 9, som er 290 millioner lysår fra Sol- massen, men hullet har ganske sik- systemet. kert trukket til seg mye masse og økt Fotografi av en galakse kalt Eksistensen av det svarte hullet er kraftig i størrelse i løpet av disse 200 ESO 243-49 tatt med romtele- senere bekreftet med romtelesko- millioner årene. skopet Hubble. Sirkelen mar- pene Hubble og Swift. Det svarte Øyvind Grøn kerer en ung stjernehop med hullet befinner seg i sentrum av en et mellomstort svart hull. ung stjernehop med omtrent 250 Foto: NASA, ESA og S. Farrell (Inst. for lysårs observerbar utstrekning. http://www.cfa.harvard.edu/news/ Astronomy, Univ. of Sydney) Observasjonene viste tydelige spor 2012/pr201203.html

PLANETER Vann og is i en fjern fortid Nye analyser av geologiske formasjoner Figur 1. Lagdelte på Mars viser at for over en milliard år bergarter på Mars siden kan det ha vært hav og istider på fotografert 17. januar Mars. 2012. Fargeforskjel- lene er forsterket. Nye fotografier tatt med HiRISE-kameraet på Foto: NASA/JPL/University of satellitten Mars Reconnaisance Orbiter viser Arizona formasjoner som tyder på at bergarter i et nedslagskrater på Mars (figur 1) har fått en lagdelt struktur ved at det fotograferte områ- det har vært dekket av vann. Derimot er forskernes konklusjon etter nye analyser av andre formasjoner (figur 2) at de kan ha blitt dannet under påvirkning av isbreer som har variert i utstrekning og vært i langsom forflytning. Disse prosessene har trolig funnet sted for mer enn en milliard år siden. Figur 2. Geologiske forma- Øyvind Grøn sjoner på Mars. Foto: NASA/JPL/University of Arizona/N. http://www.universetoday.com/94410/ice- Thomas m.fl. sculptures-fill-the-deepest-parts-of-mars/

Astronomi 3/12 11 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 12

Dette er planetene som astronomene ikke vil ha. Eller mer presist: Hvis de befant seg i vårt eget solsystem, ville mange falle utenfor astronomenes definisjon av hva som er en planet og hva som ikke er det. De m RESEARCH: LEWIS HOUCK TEKST: TROND ERIK HILLESTAD

i har alle en oppfatning av hva en planet er. I old tiden var Vreglene enkle: Planetene beveget seg, mens stjernene planeten syntes å stå urørlig i forhold til hverandre. Ordet planet betyr da også «vandrestjerne».

I dag vet vi at det er mye mer som skiller mellom stjerner og planeter. Førstnevnte har f.eks. mye større masse og lyser som følge av kjernefysiske reaksjoner inne i stjernen, mens planetene er fysisk mindre (men ikke alltid) og lyser fordi de reflekterer stjernelys.

I våre dager oppdages det stadig flere planeter som utfordrer våre tradisjonelle oppfatninger. Lewis Houck har ved flere anledninger besøkt forskningssentre i Arizona og New Mexico der det arbeides aktivt for å finne planeter rundt andre stjerner. Gjennom jevn kontakt med bl.a. Lowell Observatory og Astrogeology-avdelingen ved U.S. Naval Observatory – og godt hjulpet også av andre kilder – har vi forsøkt å finne fram til noen av Melkeveiens merkeligste planeter.

Egentlig er det litt dristig av oss å lage en slik oversikt over ekstreme planeter. Nye planeter oppdages nå i stor takt, og det er klart at «våre» kandidater raskt vil bli utfordret av nye og enda mer spennende ekstreme objekter.

Det er nemlig åpenbart at det finnes mange «problembarn» der ute. Disse kan i noen tilfeller gjøre det vanskelig for astronomene å bli enige om et objekt egentlig er en planet eller ikke. Dessuten kan vi alltids forsøke å komme fram til definisjoner som passer for nye planeter som oppdages rundt andre stjerner, men de vil ikke nødvendigvis passe for Solsystemets planeter. Det vi først og fremst har lært av eksoplanetsystemene, er at vi nå ikke bør generalisere ut fra vårt eget solsystem.

Artikkelen er delvis basert på et foredrag som Lewis Houck holdt under konferansen Stjernetreff 2011, arrangert av foreningen Deep Sky Exploration. Innholdet er mye tilrettelagt og noe er blitt oppdatert.

12 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 13 merkeligste ne i Melkeveien

Jordlike planeter er sjeldne blant de 763 planetene som så langt er bekreftet utenfor Solsystemet (tall pr. 14/4-2012 av Jean Schneider, som driver The Extrasolar Planets Encyclopaedia). I tillegg er det pr. 22/4 funnet 2321 kandidater bare av romteleskopet Kepler alene. 6-8 andre prosjekter leter også aktivt med andre instrumenter og melder sine funn til videreforskning og eventuell bekref- telse, dog på langt nær i så store antall som Kepler. Det lave antallet jordlike planeter hittil, skyldes at våre nåværende teleskoper har begrensede muligheter til å finne så små kloder. Det er kun det siste halvåret at det er blitt funnet planeter som er mindre enn Jorden. Ill.: ESO/M. Kornmesser Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 14

Slik defineres våre egne planeter Den kaldeste planeten I 2006 innførte Den internasjonale astrono- Det er på eksoplaneten OGLE-2006-BLG-109Lc vi har funnet den aller miske union (IAU) nye regler for hva slags laveste temperaturen. Objektet ble oppdaget i 2006 og omtalt som himmellegemer i Solsystemet som skal den første kjølige stein/is-planeten. Den er omtrent like langt fra sin klassifiseres som planeter: moderstjerne som Jupiter er fra Solen. Antatt overflatetemperatur er -220 °C, altså omtrent like kaldt som gassene i Neptuns skytopper. 1. Objektet skal gå i bane rundt Solen. Av de få planeter utenfor Solsystemet som hittil er blitt fotografert 2. Objektet skal ha tilstrekkelig masse til å (i synlig lys), er Fomalhaut-b den kjøligste. Den skal ha en overflate- kunne oppnå såkalt hydrostatisk like- temperatur på +125 °C. Dette lyder jo varmt, men jo kaldere et objekt vekt (nesten sfærisk form). er, og jo lengre fra moderstjernen den befinner seg, desto mindre er 3. Objektet skal ha rensket nærområdet lysstyrken i synlig lys. Observasjonsmessig er dette derfor en bragd. rundt sin egen bane. Planeten befinner seg 115 ganger lengre unna sin moderstjerne enn Jorden er fra Solen. Omløpstiden er på hele 872 år og den har pløyd Objektet regnes som en dvergplanet hvis en bred fure i den store støvringen som omgir stjernen Fomalhaut. det bare tilfredsstiller krav 1 og 2, og ikke Enkelte observasjonsdata trekker imidlertid i tvil om objektet frem- er en måne. deles kan betraktes som planet eller om det heller må ses på som en Fellesbetegnelsen «lite solsystemobjekt» type brun dverg. brukes hvis objektet bare tilfredsstiller krav 1, og ikke er en måne. Dette omfatter de fleste asteroider, de fleste trans-neptunske objekter (islegemer utenfor Neptun), alle kometer, samt andre smålegemer. Ifølge denne definisjonen er det nå kjent åtte planeter i Solsystemet (Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun) og fem dvergplaneter (Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris). Klassifiseringen gjelder for vårt eget solsystem. Den kan ikke brukes på andre pla- netsystemer, fordi det ikke er mulig å observere smålegemer i disse (vi kan i noen tilfeller observere støvskiver, men ikke indi- Planeten rundt den klare stjernen Fomalhaut er den kaldeste viduelle smålegemer). som er direkte fotografert. Ferske observasjoner tyder på at det finnes en planet både utenfor og innenfor støvringen, som «gjeter» partiklene i ringen og sørger for at de holder seg samlet. Foto: NASA, ESA og P. Kalas (UCLA, Berkeley)

Den mørkeste

planetenDen mørkeste planeten noen sinne, TrES-2b, er mye svartere enn kull. Overflatetemperaturen er på 980 °C og massen er som Jupiters. Planeten reflekterer kun 1 % av lyset. Dette utgjør rundt en sjettedel av refleksjonsevnen til svart kull. Muligens finnes det fordampet natrium og kalium i atmosfæren, som på en eller annen måte «metter» lyset.

Planeten TrES-2b er mørkere enn kull. Her er den tegnet sammen med en hypotetisk måne. Ill.: David A. Aguilar (CfA) Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 15

Den varmeste planeten Svært mange av de planetene som er funnet så langt, går i en tett bane nær moderstjernen og har derfor en høy overflatetemperatur. Dette kan være en utvalgseffekt: Med dagens mest anvendte obser- vasjonsmetoder er det lettest å oppdage store planeter med kort omløpstid rundt stjernen. Derfor finnes det mange «hete» kandidater til tit- telen som varmeste planet, blant annet 55 Cancri Ae, som ble funnet i 2011 og som bader i strålingen fra en sollik stjerne. Den har trolig en overflatetemperatur på 1000 °C. Den slås imidlertid lett av CoRoT-7b, som ble funnet i 2009 og har en antatt overflatetemperatur på mellom 1800 og 2600 °C. Det er så varmt at overflaten kan være dekket av lava. Observasjoner tyder på at vi snakker om en steinplanet med 1,6 ganger Jordens diameter. Kepler 10-b ble funnet i 2011 og har 1600 °C på solsiden, like varmt som i en smel- teovn. Diameteren er trolig 1,4 ganger større enn Jordens og planeten er like tung som jern. «Premien» for varmeste planet – som er 1/1000 sekunds forbruk av iskrem – går i øyeblikket til Wasp 12b. Den ble funnet i 2008 og har en estimert overflatetemperatur på 2200 °C. Dette er den planeten som går nærmest sin moderstjerne, kun 2,1 millioner km fra stjernens overflate. Kraftige stjerne- vinder gjør at planetens atmosfære lekker ut i verdensrommet. Vekten av atmosfæren som forsvinner hvert eneste år, tilsvarer 50 000 ganger vekten av Mount Everest. Selv om planeten Planeten Wasp 12b har det så hett at den ventes å fordunste i solvarmen. har 40 % større masse enn Jupiter, antas Ill.: NASA, ESA og G. Bacon (STScI) det at den vil være fordunstet om ti millioner år.

Slik defineres planeter utenfor Solsystemet Krav 2: Hvis massen er større enn grensen for termonukleær fusjon av deuterium, skal objektet kalles en brun dverg, Ekstrasolare planeter klassifiseres etter en arbeidsdefisjon som ble uansett om det ble dannet som en planet eller hvor det satt opp av IAU i 2001 og modifisert i 2003. IAU arbeider for å befinner seg. skape klarere retningslinjer. Krav 3: Friflyvere i unge stjernehoper, som har for liten masse Krav 1: Objektets masse skal være mindre enn at det starter ter- til å kunne starte termonukleæar fusjon av deuterium, monukleær fusjon av deuterium (atomkjernereaksjoner). er ikke planeter. De kan f.eks. kalles sub-brune dverger. Denne øvre massegrensen antas å gå ved 13 Jupiter-mas- Kravene er altså ikke like strenge som i vårt eget solsystem. Hvis de ser, såfremt den såkalte metallisiteten er som i Solen. Min- samme kravene var blitt stilt, ville flere av de ekstrasolare plane- stemassen skal følge de samme krav som i vårt eget Sol- tene ikke kunne kalles planeter, selv om det synes åpenbart at de er system. Her er det altså ikke satt noen direkte tallverdi, nettopp dét. IAUs definisjon er heller ikke allment akseptert. bare at objektet skal ha så stor gravitasjon at det får til- Vår sterkt voksende kunnskap om ekstrasolare planeter vil nærmet sfærisk form. Objektet skal enten gå i bane rundt i fremtiden kanskje presse fram endrede regler også for Sol - en stjerne eller være en stjernerest (det kan altså ha blitt systemets planeter. Kanskje vil det bli satt en minstediameter dannet som en stjerne). eller en minimumsmasse for hva som kan kalles en planet.

Astronomi 3/12 15 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 16

og objektet utvikler seg til en brun dverg Den tyngste (se tekstboksen Planet – Brun dverg – Stjerne for nærmere forklaring). planeten Den tyngste eksoplaneten som hittil er Forskerne er usikre på hvor tung en planet funnet, er CoRoT-3b. Den har 21,7 ganger egentlig kan bli. Det er enighet om at hvis Jupiters masse og er ganske sikkert en en planet får for stor masse, vil det starte planet, selv om den overskrider grensen enkle kjernefysiske reaksjoner i dens på 13 Jupiter-masser for å få status som indre, og da bør den heller klassiﬁseres planet. Ifølge enkelte modeller for planet- som en brun dverg. dannelse, skal det kunne eksistere plane- I dag er det satt en øvre grense på 13 ter med opp mot 25-30 Jupiter-masser. Jupiter-masser for å skille mellom kjem- Fordi 3b er funnet ved at den regelmes- av denne planeten, ville vekten vise 50 peplaneter og små stjerner, som oftest sig passerer foran moderstjernen og dem- ganger mer enn på Jorden. omtalt som brune dverger. Men det er per lyset fra den, er det mulig å beregne mange som synes at grensen er både dens diameter. Det viser seg at planeten CoRoT-3b har over 50 % større masse kunstig og diskutabel. De peker på at det er omtrent like stor som Jupiter. Den gjen- enn den antatte øvre grensen. Kanskje er kjemiske innholdet, blant annet den nomsnittlige tettheten er ekstremt høy, den en «missing link» mellom planeter og såkalte metallisiteten, vil ha mye å si for hele 26,4 g/cm3, altså dobbelt så tungt brune dverger. når terskelen for fusjon av deuterium nås som bly! Hvis du kunne stå på overﬂaten Ill.: CNES/D. Ducros

Den letteste planeten Det er ikke satt noen eksakt tallverdi for med tre kjente planeter. Planetens masse er Størrelsen på dette planetsystemet er for hvor liten masse en planet kan ha, for like- ikke oppgitt, men diameteren antas å være øvrig sammenliknbar med Jupiters månesy- vel å kunne defineres som en planet. Det er bare 57 % av Jordens (omtrent som Mars), stem. Moderstjernen er en rød dverg og har åpenbart at instrumentenes følsomhet har så vi får anta at den også er lettest. en diameter som er ca. 70 % større enn mye å si for hvor lette planeter vi klarer å Også de to andre planetene i dette syste- Jupiters. oppdage. met er mindre enn Jorden, med diametre Den minste planeten som hittil er funnet, på hhv. 78 og 73 % av Jordens. er den ytterste planeten (kalt «03») rundt stjernen KOI-961. Den inngår i et system

16 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 17

Den mest Planet – Brun dverg – Stjerne Selv om astronomene ikke er enige om alt oppblåste planeten som skiller mellom planeter og brune dverger, Omtalt på engelsk som «the puffiest planet», finnes det noen klare forskjeller. kan TrES-4 betraktes som prototypen I brune dverger og stjerner foregår det for oppblåste planeter, en ny under- såkalt konveksjon (omrøringsbevegelser) klasse av lette gassplaneter med i hele legemet. I planeter foregår det kun del- ekstremt lav tetthet. TrES-4 ble opp- vis konveksjon. Konveksjon er overføring av daget 1400 lysår unna og er målt til varme fra et sted til et annet, ved forflytning 1,7 ganger størrelsen på Jupiter, men av væske eller gass. Det kan forekomme når med en gjennomsnittstetthet på bare vi varmer vann på komfyren, ved at varmt 0,2 gram pr. cm3. Det tilsvarer tettheten vann stiger fra kjelebunnen og presser seg vei i superlett balsatre. Forskeren Georgi gjennom kjøligere vann nærmere overflaten, Manduskev ved Lowell-observatoriet sier det slik: eller i en stjerne, ved at varme gasser «stiger» – Planetens eksistens kan ikke forklares ut fra gjeldende fysiske lover fra indre til ytre deler av stjernen. eller forstås med dagens fysiske modeller. Den raser rundt sin moder- De fleste astronomer er enige om at det stjerne med en omløpstid på bare 3,5 jorddager. Underveis er det mest forekommer såkalt deuteriumbrenning i brune sannsynlig at atmosfæren trekkes ut og danner en hale, slik som for en dverger. Deuterium er en sjelden variant av komet. grunnstoffet hydrogen. Fordi det finnes så lite deuterium i Universet, bruker dvergen opp det TrES-4 sprenger fysikkens grenser. Den er lett som balsatre og kan ikke forstås lille den har, i løpet av noen millioner år. Pro- med dagens planetmodeller. Ill.: Jeff Hall, Lowell Observatory sessen avgir lite energi og brune dverger er derfor meget lyssvake. Den totale energien som avgis ved deuteriumbrenning er sam- menlignbar med gravitasjonsenergien som fri- gjøres når et himmellegeme krymper. Brune dverger kan lyse i høyst noen hundre millioner år. Ekte stjerner har så stor masse at gravita- sjonen klarer å presse sammen gassene i stjernens indre, så mye at hydrogenkjerner begynner å reagere med hverandre. Hydro- genbrenning krever mye høyere temperatur og trykk enn deuteriumbrenning. Til gjengjeld avgis det langt mer energi og prosessen kan forløpe over milliarder av år. Planeter, på sin side, er så lette at de verken starter deuterium- eller hydrogenbrenning. Brune dverger antas å kunne ha mellom 13 og 80 ganger Jupiters masse. Er den brune dvergen lettere, klarer den ikke å starte deu- teriumbrenningen og ender som en planet. Er den tyngre, starter den hydrogenbrenning og blir isteden til en ordinær stjerne. Grensen er bestemt ut fra en antatt massegrense for når deuteriumbrenning finner sted. Men grensen avhenger trolig av også andre forhold enn massen alene, som rotasjonstid og hvilke andre grunnstoffer som finnes i den brune dvergen, og her gjenstår det mye forskning. Jupiter har en diameter på 143 000 km og 1 Jupiter-masse. En typisk brun dverg har en De minste kjente eksoplanetene pr. april 2012. Planetene rundt den røde dverg- diameter på 300 000 km og 55 Jupiter-mas- stjernen KOI-961 har vesentlig mindre diameter enn Jorden. ser, mens Solen har en diameter på 1,4 millio- Ill.: NASA/JPL-Caltech ner km og 1000 Jupiter-masser.

Astronomi 3/12 17 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 18

Planeten som tror den er en komet

HD 209458 b ble oppdaget med Hubble-teleskopet i 2010 og er bare 1 million år gammel. Massen er på 14,5 Jupiter-masser, altså over IAUs definisjon, men vi vet at den er en planet. Det spesielle er at HD 209458 b har en lang hale. Skal vi da regne den som en planet eller en komet? Da planeten passerte foran stjernen, observerte vi at stjernelyset minsket med 1,5 %. Men da halen passerte, minsket stjernelyset med hele 8 %, så det er åpenbart at halen S Ori 70 vandrer rundt i Melkeveien uten å være bundet til en stjerne. er omfangsrik. Gassene i «komethalen» inne- Ill.: NASA/JPL-Caltech holder mye karbon og silisium.

SåDen langt er detensligste oppdaget ti helt selvstendige planeten objekter ved en observasjonsmetode som kalles gravitasjonell mikrolinsing. Disse er såkalte friflyvere, det vil si at de synes å flyte rundt Den yngste i Melkeveien uten å være gravitasjonsmessig bundet til en moderstjerne eller til andre liknende objekter. planeten Kanskje er det snakk om døde stjerner eller sub-brune dver- som er funnet så langt, går i bane rundt ger, som en gang ble slynget ut av planetsystemet de tilhørte, stjernen LkCa 15. Her finnes det en planet enten som følge av gravitasjonspåvirkning fra andre planeter med seks Jupiter-masser, oppdaget i 2011, i systemet, eller fra stjernene i flerstjernesystemer. Ifølge IAU som fortsatt er under utvikling. Den ble skal de ikke kalles planeter, siden de ikke går i bane rundt en trolig «startet» for 50-100 000 år siden stjerne. Men fysisk sett er mange av dem trolig planeter. og er dermed fem ganger yngre Vi velger å avbilde S Ori 70. Dette er den første friflyveren enn forrige kjente som ble oppdaget, i 2002, og nye observasjoner indikerer at rekordholder. den er en planet og ikke en brun dverg. Det kan finnes mange friflyvere i Melkeveien, faktisk enda flere enn antall planeter som er bundet til stjerner. Ett estimat går ut på at det finnes 100 000 objekter større enn Pluto, for hver eneste hovedseriestjerne i Melkeveien! Uansett er dette kalde, mørke kloder som presumptivt er totalt uegnet for liv, og som trolig aldri igjen vil få oppleve lyset og varmen fra en stjerne.

18 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 19

Den dyreste planeten

Karbonplaneten diamant, vil verdien av dens edle naturres- PSR J1719-1438 surser være (billig poeng) ... astronomisk. glitrer neppe som I en periode var denne planeten trolig en en edelsten. Det er rød kjempestjerne. Den utgjorde sekundær- mer sannsynlig at stjernen i et dobbeltstjernesystem. Hoved- overflaten er mørk og stjernen eksploderte som en supernova og rødfarget av hydrokarbon. ble til en pulsar, som sugde til seg materie Når HD 209458 b passerer Ill.: Luyten fra den røde kjempen. Dette fikk pulsaren foran sin moderstjerne, til å rotere vesentlig fortere og den roterer dempes stjernelyset nå 10 000 ganger i sekundet. Den røde mer av den omfattende Den mest dyrebare planeten for oss, i øye- kjempen utviklet seg senere til en hvit «komethalen» enn av blikket, er selvsagt Jorden. Men målt i kro- dvergstjerne, men fordi den er så nær pul- planeten selv. Ill.: ESA, ner og øre må den dyreste være «Diamant- saren, ble 99,9 % av dens masse feid ut i Alfred Vidal-Madjar, NASA planeten» i stjernebildet Slangen. Den ble rommet. Igjen ble en kjerne som ikke var i oppdaget i 2011 og går i bane rundt pulsa- stand til å fortsette atomkjernereaksjoner ren PSR J1719-1438. Planeten består mest og den er nå omklassifisert som en planet. sannsynlig av krystallinsk karbon, men her Planeten gjør én runde rundt pulsaren på En annen spennende observa- er det grunn til å minne om at diamant ikke bare 2,177 timer, og hvis den ble plassert i sjon er gjort av den forholdsvis er den eneste formen som krystallinsk kar- vårt eget solsystem, ville den gått i bane unge stjernen Eta Corvi. Astrono- bon kan anta. («Diamant» er derimot et vel- bare 640 000 km fra solsenteret, altså godt mene mener at det «regner» dig kjekt ord å bruke for å få pressedek- innenfor soloverflaten. Pulsaren har en dia- kometer mot de indre delene av ning.) Planeten har bitte litt større masse meter på bare 19 km, så det er ingen dette systemet. Vi kjenner ikke til enn Jupiter og diameteren er 4 ganger Jor- umiddelbar fare for kollisjon. noen planeter her ennå, men det dens. Gjennomsnittlig tetthet er hele 23 Det er ikke alle som deler oppfatningen er observert to støvskiver (som g/cm3. Dobbelt blytungt, med andre ord. om at dette er nå en planet, og uansett så planeter dannes fra), så vi må På Jorden utvinnes det rundt 26 000 kilo tøyes våre oppfatninger om planeter og anta at de eksisterer. Ekstra inter- (naturlige) diamanter årlig. Den aktuelle stjerner. Det astronomene synes å være essant er at observasjonen kan- planeten har en masse som er omtrent enige om, er at det er objektets status nå skje viser hvordan steinplaneter 75 000 millioner millioner millioner ganger som er viktig for hvordan det klassifiseres, tilføres vann. større, så hvis den hovedsakelig består av ikke hva det en gang har vært.

LkCa 15 er så ung at den trolig pepres av nedslag fra asteroider og kometer. Ill.: Karen L. Teramura, UH IfA

Astronomi 3/12 19 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 20

Kepler-22b synes så langt å være den mest beboelige De rareste eksoplaneten. Ill.: NASA/ Ames/JPL-Caltech planetbanene HD 188753 er den første kjente planeten med tre soler. Der kan vi få triple solned- ganger, ikke så ulikt den hypotetiske planeten Tatooine i Star Wars-filmene. Planeten, som foreløpig bare regnes som en kandidat, går i bane rundt hovedstjernen A. Modeller viser at stjerneparet B+C har «støvsuget» systemet for støv og dermed hindret dannelsen av flere planeter i dette systemet. Det finnes tallrike eksempler på planeter som går i ekstremt langstrakte baner, eller som vandrer ekstremt nær sin moderstjerne. To enda større raringer er WASP- 17b og HAT-P-7b, som begge går i bane motsatt vei av det hovedstjernen roterer. Det mest bemerkelsesverdige må likevel være planetsystemet rundt stjernen Upsilon Andromedae A. Her ligger nemlig planet - banene i to plan (dette er for øvrig ikke det eneste kjente tilfellet). Men den aller merkeligste banen har planeten «d», som beveger seg i motsatt retning av de andre planetene rundt denne stjernen. Den mest beboelige planeten Det er ikke funnet særlig mange planeter i midt i den beboelige sonen, med gode såkalte beboelige soner, altså i en passende muligheter for flytende vann på overflaten. avstand fra moderstjernen der det kan Men moderstjernen er en rød dverg og kjent eksistere flytende vann på planetens over- som en såkalt flarestjerne, så betingelsene flate. Rundt stjernen TW Hydrae er det fun- for å utvikle liv er ikke gode. net en såkalt protoplanetarisk skive, som Premien går derfor til Kepler-22b, som inneholder nok vanndamp til å fylle tusenvis ble funnet i 2010 og er den første kjente av store hav. Både fra denne observasjonen i bane rundt en solliknende stjerne. Hvis og mange andre, vet vi at det finnes store planeten har en atmosfære med tilsvarende Planetene går forskjellig vei rundt stjernen mengder vann i verdensrommet. drivhuseffekt som på Jorden, ventes tempe- Upsilon Andromedae A. Rundt stjernen Gliese 581 befinner plane- raturen å være behagelige +22 °C. Diame- Ill.: Geoffrey Marcy og R. Paul Butler, tene b, c og d seg i den beboelige sonen. teren er 2,4 ganger Jordens. Massen er San Francisco State University Det er likevel planetkandidaten g som er høyst usikker og alt fra 10 til 120 jordmas- best plassert, med en antatt gjennomsnittlig ser er foreslått. Overflategravitasjonen er overflatetemperatur på -37 til -12 °C (mot beregnet til minst to og en halv ganger Jor- Jordens +15 °C). Dette er en antatt stein- dens, så eventuelle livsformer vil være kort- Fjerne planeter får ikke navn planet med 3-4 ganger større masse enn vokste. Planetbanens form er ikke kjent. En Jorden. Moderstjernen er imidlertid en rød sirkulær bane vil være best egnet for liv, Det er Den internasjonale astronomiske dvergstjerne. Enkelte røde dverger har mens en veldig avlang bane vil skape store union (IAU) som tildeler offisielle navn til skumle overflateutbrudd (flarer). Utbrud- avstandsforskjeller til moderstjernen, og astronomiske objekter. IAU ser ingen grunn dene sender ut stråling som kan være ska- dermed ugunstige temperaturforskjeller. til og har ingen planer om å begynne å til- delig både for planetens atmosfære og for Disse kandidatene er noen av de «beste» dele navn til ekstrasolare objekter, i alle fall eventuelt liv i planetsystemet. vi har, men som vi ser, er alle beheftet med ikke med vår nåværende kunnskap om slike Gliese 667 Cc sies å være den mest jord- hvis og om og men. Det mest interessante objekter. Hvis det viser seg at planeter er like ekstrasolare planeten. Den går i bane i er egentlig ikke de nevnte stjerner, men at svært vanlige i Universet, vil et eventuelt et trippelstjernesystem, har 3,9 jordmasser, astronomene nå har klart å finne planeter system for navngivning fort bli utdatert og en omløpstid på 28,1 dager og befinner seg i den beboelige sonen rundt stjerner. upraktisk.

20 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 21

De mest befolkede og kompliserte systemer Vårt eget solsystem er fortsatt det systemet sekundærstjernen er en rød dverg som er den første som er oppdaget i en kulehop, der vi vet om flest planeter, åtte i alt. Teller mye lenger unna. nemlig M4 i Skorpionen. Dette er også en vi med vårt eget, er det bare seks planetsy- I år 2000 ble den første planeten som går av de eldste kjente planeter, med en antatt stemer som har minst fem kjente planeter: i bane rundt to stjerner oppdaget, nemlig alder på 12,7 milliarder år. 55 Cancri A (fem bekreftede planeter), Gli- stjernesystemet PSR B1620-26, ese 581 (fem bekreftet + én kandidat), HD som består av en pulsar og en 10180 (seks bekreftede), Kepler-11 (seks hvit dverg. Planeten ble for øvrig bekreftede) og KOI-500 (fem bekreftede). antatt å eksistere allerede i 1993, Og det ville ikke overraske om det snart men ble først endelig bekreftet i oppdages enda flere. 2000. Vi kan også tolke «befolket» på en annen Den samme planeten er også måte, nemlig at det finnes flere stjerner enn én i planetsystemet. 1996 var første år det ble oppdaget en planet i et flerstjernesy- Planetsystemet rundt stjernen stem (dobbeltstjernen 55 Cancri). Planeten Kepler-11 har seks kjente går i bane rundt hovedstjernen, mens planeter. Ill.: NASA/Tim Pyle

Den fjerneste Den raskeste planeten planeten Blant planetjegere er det gått sport i å finne den planeten som har den korteste omløps - Den fjerneste planeten som er oppdaget, tiden rundt moderstjernen. og da snakker vi altså ikke om avstanden CoRoT-7b, som ble funnet i 2009, er på 8,8 jordmasser og har en omløpstid på 24,4 mellom planeten og dens moderstjerne, timer. Så kom oppdagelsen av Kepler-10b på 4,5 jordmasser i 2011; den slo den tidligere men om avstanden fra Jorden, er OGLE- rekorden med sin omløpstid på bare 20 timer. Den ferskeste oppdateringen viser likevel 2006-BLG-390. Avstandsestimatene varie- at den nåværende fartsrekorden holdes av: rer mye, men er mellom 21 000 og 28 000 55 Cancri e, som ble funnet i 2011, har en omløpstid på ufattelige 17t 41m. Moder- lysår fra Jorden. Sistnevnte vil plassere den stjernen ligger bare 40 lysår unna Solen, har en lysstyrke på 6,0 og kan ses uten tele- nokså nær Melkeveiens sentrum. Planeten skop. Observasjoner tyder på at planeten har 8,6 jordmasser og en ekstremt høy tetthet har en antatt masse på 5 jordmasser og den på 11 g/cm3 (dvs. litt tyngre enn sølv). går trolig i bane rundt en rød dvergstjerne. En enda raskere kandidat sirkler rundt pulsaren PSR J1719-1438 på bare to timer. Men for det første er ikke dette en ordinær stjerne, for det andre diskuteres det hvorvidt ledsa- geren overhodet er en planet. (Dette objektet er for øvrig også omtalt under «Den dyreste planeten».)

Året på 55 Cancri e varer mye kortere enn døgnet her på Jorden. Planeten er omtrent dobbelt så stor som Jorden. Ill.: NASA/JPL-Caltech/R. Hurt (SSC) Sett fra en planet i nærheten av Melkevei- senteret ville himmelen være rik på klare stjerner. Men planeten ville også være badet i stråling som er skadelig for kar- bonbasert liv. Foto: ESO (Planet og dansk 1,54 m på LaSilla)

Astronomi 3/12 21 mørk materie_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:03 Side 22

Nye kunnskaper om hva mørk materie ikke er

Ikke alle oppdagelser synes umiddelbart like viktige. Observasjoner med romteleskopet Fermi har vist at den mørke materien ikke består av såkalte WIMP-partikler med mellom 1/10 og 50 protonmasser. Og dét er faktisk svært viktig informasjon for kosmologene, siden hele 80 prosent av materien i Universet er usynlig for våre teleskoper.

AV ØYVIND GRØN

flere ti-år har astrofysikerne prøvd å finne ut tikler. Akkurat som for vanlige partikler vil mas- Ihva den mørke materien som holder galakser sen til en WIMP og en anti-WIMP-partikkel og galaksehoper sammen, består av. De nyeste som treffer hverandre, gå over til strålingsenergi. undersøkelsene har ikke brakt dem noe særlig Fysikerne sier at partiklene «annihilerer». Ved nærmere svaret. Denne gangen dreier det som å en slik prosess oppstår et gammaglimt. finne spor av en bestemt type partikler, kalt Det er mulig å beregne hvordan energien til WIMP-partikler, ved hjelp av romteleskopet gammaglimtet avhenger av massen til partik- Fermi. kel-antipartikkel-paret som annihilerer. Dermed Akronymet WIMP står for Weakly Interac- kan astrofysikerne si at hvis gammaglimt med ting Massive Particles. Dette er massive partikler en bestemt energi kommer fra for eksempel en som vekselvirker så svakt med andre partikler at dverggalakse, så inneholder denne galaksen de er usynlige for oss. Men gravitasjon lager WIMP og anti-WIMP-partikler. de. De nye undersøkelsene gikk ut på å bruke det Spiralgalaksene roterer så fort, og stjernene i rombårne gammastrålingsteleskopet Fermi til å dverggalaksene beveger seg så raskt, at de for registrere gammaglimt fra WIMP og anti- lengst skulle ha løst seg opp om de bare ble WIMP-partikler som har annihilert hverandre. holdt sammen av den vanlige materiens gravi- Ut fra styrken av gravitasjonsfeltet som skal til tasjonsfelt. Målingene av stjernenes hastighe- for å holde sammen en slik dverggalakse, kunne ter i de små dverggalaksene rett utenfor Melke- forskerne beregne hyppigheten av slike WIMP- veien har vist at de inneholder over 80 % mørk anti-WIMP-kollisjoner. Resultatet av bereg- materie. Hva består denne materien av? ningene var at det ikke skulle være noe problem Den ene kandidaten etter den andre har vært å registrere slike gammaglimt med Fermitele- vurdert og funnet for lett – ikke fordi de for- skopet. skjellige objektene er spesielt lette, men fordi Man valgte å observere 10 dverggalakser i det er for få av dem. Det er ikke nok svarte hull, utkanten av Melkeveien. brune dvergstjerner, planeter eller vanlig inter- Resultatet av observasjonene var tilsynela- stellar materie til at disse typene materie kan tende nedslående: Ingen gammaglimt fra slike forklare galaksenes sterke gravitasjonsfelter. annihileringer ble registrert. Men astronomene Dermed har forskerne begynt å snakke om sa: Dette har lært oss noe om den mørke mate- ukjente typer elementærpartikler. For at disse rien. Den består i hvert fall ikke av den typen partiklene både skal lage sterke nok tyngdefel- WIMP-partikler som kunne produsere gamma- ter og være usynlige, må de være tilstrekkelig glimt i observasjonsvinduet til Fermiteleskopet. massive samtidig som de ikke sender ut elek- Så observasjonene var både nedslående og tromagnetisk stråling. Dverggalaksene burde nyttige. De har ikke fortalt oss hva den mørke inneholde mange slike partikler. materien består av, men de har fortalt oss noe Men hvordan skulle disse partiklene, som ikke om hva den ikke består av. sender ut elektromagnetisk stråling, kunne bli observert? Her har kosmologene et ganske spe- Les mer: kulativt svar: nemlig at det opprinnelig ble laget http://www.nasa.gov/mission_pages/GLAST/news/dark- like mange WIMP-partikler og anti-WIMP-par- matter-insights.html

22 Astronomi 3/12 mørk materie_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:03 Side 23

Fornax-dvergen er en av de ti dverggalaksene i utkanten av Melkeveien som ble observert med romteleskopet Fermi. Det ble jaktet etter gammaglimt fra kollisjoner mellom WIMP- og anti-WIMP-partikler. Foto: ESO/Digital Sky Survey 2

Astronomi 3/12 23 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 24 Hva består Merkur a

Nye undersøkelser forteller oss hvordan Merkur er skrudd sammen.

AV ØYVIND GRØN

erkur-sonden «MErcury Surface Space MENvironment GEochemistry and Ranging» (MESSENGER) ble sendt opp fra Jorda i 2004. Den foretok tre nærpasseringer av planeten i 2008 og 2009 og gikk til slutt inn i bane rundt Merkur den 18. mars 2011. Om bord i dette fartøyet er det blant annet en laser som brukes til å gjøre høydemålinger og et instrument som måler hvordan tyngdeakselerasjonen varierer på Merkur. Den 13. april 2012 kom to artikler i tidsskriftet Science der to forskergrupper offent- liggjorde resultatene av et års målinger med disse instrumentene, samt analyser av måle- resultatene. Høydemålingene viste at Merkur er ganske flat til å være en steinplanet. Forskjellen i høyde mellom det laveste og høyeste punktet på Merkur er 10 km. Både på Jorda og på Månen er den tilsvarende høydeforskjellen omtrent 20 km, mens den er hele 30 km på Mars. Trolig har de relativt små høydeforskjellene på Merkur sammenheng med at den ytre, faste skorpen bare er omtrent 50 km tykk. Merkurs indre viser seg å være ganske forskjellig fra tidligere antakelser. Det kanskje mest slående er at den jern- rike kjernen er svært stor. Forskerne vet ikke nøyaktig hvor mye av kjernen som er fast og hvor mye som er flytende, men de er likevel sikre på at kjernen som helhet har en radius på ca. 2030 km. Det er digert, hele 83% av Merkurs radius på 2440 km. At kjernen befinner seg såpass nær overflaten, bidrar trolig til å holde mantelen varm. Det bidrar igjen til å jevne ut høydeforskjellene på overflaten. Kjernen har likevel kjølnet siden dannelsen. Mye tyder på at mantelen da fikk en slags rynker, omtrent som en rosin, som følge av at den store kjernen krympet. Med sin store kjerne og tynne mantel skiller Mer- kur seg iallfall fra de andre steinplanetene i Solsystemet.

24 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 25

Merkurs struktur av? I forhold til planetens størrelse har Merkur en mye større kjerne enn Jorda.

Kjernens radius er 83% planetens radius.

Den innerste delen av kjernen består av jern i fast form og den ytterste av en flytende jern- svovel-silisium-blanding.

Utenfor er det et omtrent 100 km tykt lag i fast form som består av jernsulfid.

Så kommer en omtrent 300 km tykk mantel som består av tildels flytende bergarter.

Den ytterste faste skorpen er bare omtrent 50 km tykk.

Ill. etter Science

Kilde: http://www.universetoday.com/94571/ thin-skinned-and-wrinkled-mercury-is-full-of-surprises/#more-94571

Bakgrunnsfoto: NASA/ Johns Hopkins University APL/ Carnegie Institution of Washington

Til høyre: Sammenlikning av Jordas og Merkurs struktur. Ill.: Case Western Reserve University

Astronomi 3/12 25 manglende dverg_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:05 Side 26 Mysteriet med de manglende dvergene

Illustrasjon av dverggalakse sett fra en hypotetisk eksoplanet. Ill.: David A. Aguilar (CfA)

26 Astronomi 3/12 manglende dverg_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:05 Side 27

Det er to problemer med dverggalaksene i vår lokale galaksehop. For det første sier teoriene at materien i dem er mer ujevnt fordelt enn det vi faktisk observerer. For det andre har vi bare funnet en tidel så mange dverger som datamodellene tilsier. Nye resultater tyder på at astronomene nærmer seg en løsning på det første problemet, men at de fortsatt ikke er helt fremme. Forklaringen på det andre ser nå ut til å være funnet.

AV ØYVIND GRØN

1. Massefordelingen egentlig finnes i galaksene. I de store spiralgalaksene er det observert at stjernene beveger i dverggalaksene seg så raskt at galaksene for lengst skulle ha Astrofysikere har i mange år konstruert model- løst seg opp, om de kun ble holdt sammen av ler for hvordan galaksene dannes og brukt dem gravitasjonsfeltet som lages av stjernene og den i omfattende datasimuleringer til å finne ut interstellare gassen av hydrogen og helium hvordan galaksene har utviklet seg. I 1994 (illustrert i figur 2). gjorde flere forskere oppmerksom på at slike I dverggalakser minner stjernenes bevegelse simuleringer ledet til en annen massefordeling mye mer om en kaotisk bisverm enn om den i dverggalakser enn den som var faktisk er sett. «penere» bevegelsen i de roterende spiralga- Observasjoner i vår lokale galaksehop har laksene. I begge galaksetyper er det imidlertid nemlig vist at materien fordeler seg jevnere i observert altfor lite masse til å kunne forklare dvergene enn antatt. Ifølge teorien skulle mas- hvorfor stjernene holder sammen. setettheten øke innover omtrent omvendt pro- I dverggalaksene er misforholdet faktisk enda porsjonalt med avstanden fra sentrum i de større enn i de store spiralgalaksene. I noen av innerste tusen lysår av en dverggalakse, dvs. at dverggalaksene tyder bevegelsene av stjernene massen blir mer konsentrert jo nærmere sen- på at hele 99% av massen som lager galaksens trum vi kommer. Men observasjoner tydet på gravitasjonsfelt, består av mørk materie. at tettheten innerst i dverggalaksene er nesten Det har derfor vært vanlig å neglisjere ordi- uavhengig av avstanden fra sentrum. nær materie (kalt baryonisk materie) i simule- I løpet av de 18 årene dette problemet har ringer av utviklingen til slike galakser. Ved å vært kjent, har det vært gjort mange forsøk på inkludere baryonisk materie i simuleringene vil å løse det. Disse kan sorteres i to grupper: 1. materiefordelingen flates ut. Årsaken er at den Forbedrete observasjoner, 2. Konstruksjon av mer realistiske modeller for galaksedannelsen.

Flere og bedre observasjoner Både antallet og nøyaktigheten av observasjonene har økt betydelig i disse 18 årene. For eksempel fullførte J.D. Simon i 2005 en 241 sider lang doktoravhandling der han rapporterte om observasjoner av dverggalakser i Mel- keveien, med analyser som både han selv og andre har gjort av det sentrale tetthetsproblemet. Simons konklusjon var at det er en ganske stor forskjell i materiefordelingen i de innerste områdene av dverggalakser. Det er mulig å finne galakser som stemmer bra med simule- Figur 1. Figuren viser fordelingen av dvergga- ringene, men det eksisterer også dverggalakser lakser i vår lokale hop, målt ut fra avstanden til der massen er mye jevnere fordelt enn det simu- Melkeveiens sentrum. Den svarte grafen repre- leringene gir. senterer den observerte fordelingen. Den røde og blå er basert på simuleringer, der det ikke tas Skulle gått i oppløsning / tas hensyn til virkningen av UV-strålingen fra Et kjent problem for galakseforskere, er at vi nydannete stjerner i dverggalaksen. kun observerer en brøkdel av den massen som Ill.: (c) P. Ocvirk

Astronomi 3/12 27 manglende dverg_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:05 Side 28

målingene og simuleringene utført av en gruppe astrofysikere kalt «The Virgo Consortium». Fremdeles passet ikke simuleringene - de resul- terte i flere dverggalakser enn det som er observert. Dette ledet Frenk til å spekulere på om den mørke materien kanskje ikke er kald, slik man hittil har regnet med. En varmere mørk materie vil gi større spredning av massen i galaksehopene. Men i oktober 2011 kom P. Ocvirk og D. Aubert med en adskillig mer plausibel forkla- Figur 2. Den røde kurven viser at stjernene har ring: De aller første stjernene oppsto bare noen nesten samme banehastighet uansett hvor langt hundre millioner år etter Kjempesmellet. De fra galaksens sentrum de befinner seg. Etter var store og strålte intenst, blant annet i den Newtons gravitasjonsteori burde banehastighe- ultrafiolette delen av spekteret. På denne tiden ten vært mye lavere for stjerner som er langt ute. besto den interstellare materien av en gass av Vanskelige Den mest anerkjente forklaringen er at mye av nøytrale hydrogen- og heliumatomer. Men den observa- materien i galaksen ikke er synlig. energirike strålingen fra de nydannete stjernene Ill.: Phil Hibbs begynte å slå løs elektroner fra atomene (ioni- sjoner sere dem), slik at gassen etter hvert gikk over til Antallet dvergga- et hydrogen-heliumplasma. Dette var varmt, og lakser i den lokale materien begynte å lekke ut fra de små dverg- hopen er beheftet mørke materien faller rett innover mot sentrum, galaksene. med usikkerhet. mens vanlig materie vil varmes opp når den fal- Ved å inkludere denne prosessen i simule- De fleste av dem ler innover. Dermed vil den sende ut stråling, ringene oppnådde Ocvirk og Aubert å løse pro- som er kjent så noe som igjen gir en trykkraft utover. blemet med antall dverggalakser i vår lokale langt, går i bane I 2010 kom en gruppe astrofysikere fram til hop. De nye simuleringene ga en fordeling av rundt Melkeveien, en mekanisme som kan bidra til å løse dverg- dverggalakser i vår lokale hop som passer mye der vi har 28 kan- galaksenes sentrale tetthetsproblem. De nye bedre med observasjonene. Det er tydelig at vi didater. Observa- simuleringene tok hensyn til at det i sentrum ikke kan neglisjere at galaksens egne stjerner sjonene vanskelig- vil være en hyppigere stjernedannelse og der- påvirker den interstellare materien (figur 2). gjøres av flere med også flere supernovaeksplosjoner enn forhold. Mange lenger ute. Materien som strømmer ut fra super- Status i dag dverggalakser har novaeksplosjonene fører til at materietettheten Det 18 år gamle sentrale tetthetsproblemet for stor vinkelutstrek- nær sentrum av dverggalaksene halveres. Med dverggalakser er ennå ikke helt oppklart, selv ning, slik at de andre ord, mye mer i tråd med de faktiske om resultatene fra 2010 viser at astronomene skiller seg lite fra observasjonene. nærmer seg en løsning. Simuleringene viser stjernebakgrun- fortsatt at massetettheten burde øke raskere inn- nen. I noen tilfeller over mot sentrum, enn det vi observerer. Kan- er utsikten blok- 2. Antall dverggalakser skje har dette sammenheng med at vi vet så lite kert av mørke i vår lokale hop om den mørke materien. Hvordan er den for- tåker eller stjerne- Det er laget mange datamodeller av hvordan delt, hvor kald er den, hva består den av? ansamlinger (som massefordelingen i Universet har utviklet seg Men problemet med at simuleringene av spiralarmer) i de med tiden. For omtrent ti år siden oppdaget galaksehopenes utvikling ga over ti ganger flere store spiralgalak- astrofysikerne at simuleringene stemmer godt dverggalakser i vår lokale hop enn det obser- sene. Dvergene med observasjoner på stor skala, dvs. over verte antallet, ser ut til å være løst. De gamle kan også avstander større enn omtrent ti millioner lysår. simuleringene tok ikke hensyn til at dvergga- «gjemme» seg helt Antallet dverggalakser i vår lokale galaksehop laksenes egne nydannete stjerner sendte ut UV- eller delvis inni de stemte derimot ikke med observasjonene. Ifølge stråling, som påvirket den interstellare mate- store spiralgalak- simuleringene burde vår galaksehop inneholde rien. Når dette inkluderes i simuleringene sene, eller være omtrent 500 dverggalakser, men det er bare stemmer fordelingen av dverggalakser i vår strukket ut i lange observert noen titalls. I disse simuleringene er lokale hop mye bedre med observasjonene. buer på grunn av en viktig ingrediens galaksenes kalde mørke tidevannskreftene materie. fra de store galak- Det må være noe simuleringene ikke har sene. fanget opp. Les mer: (teh) Høsten 2011 omtalte Carlos Frenk de nyeste http://www.cfa.harvard.edu/news/2011/pr201129.html

28 Astronomi 3/12 superegget_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:08 Side 29

Modell i Et kosmisk messing av Piet Heins superegg. superegg Foto: Malene Thyssen

En internasjonal gruppe av astronomer har ved hjelp av det japanske Subaru- teleskopet oppdaget en minigalakse med en høyst spesiell form: Den ser ut som en mellomting mellom et rektangel og en ellipse.

AV ØYVIND GRØN Minigalaksen LEDA 074886 fotografert med Kosmiske legemer har en tendens til å rotere. Subaru-telesko- Når Piets Heins såkalte superellipse roteres om pet. Det er lagt ellipsens lengste akse, dannes et såkalt supe- kunstige farger regg. Nå er det funnet et superegg i verdens- på bildet. rommet, 70 millioner lysår fra Jorda. Foto: NAOJ, Subaru Det galaktiske superegget befinner seg i en hop som inneholder omtrent 250 observerbare sett fra siden. Uansett er formen så uvanlig at galakser. Astronomene mente først at miniga- denne minigalaksen foreløpig er den eneste av laksen har fått sin uvanlige fasong på grunn av sitt slag. tidevannskrefter mellom galaksene. Men etter å ha simulert ulike prosesser på datamaskin har Les mer: de funnet ut at det er mer sannsynlig at den er http://www.swinburne.edu.au/chancellery/mediacen- dannet i en kollisjon mellom to galakser. tre/media-centre/news/2012/03/astronomers-discover- Kanskje er galaksen en tykk, roterende skive emerald-cut-galaxy

Piet Hein og superellipsen

Den danske forfatter og oppfinner Piet kjøringen ville være parallell med plas- form som skulle være veldefinert og med Hein (1905-1996) stilte seg en gang det sens sider. En sirkel ville være mer naturen enkel matematisk formel, og valgte interessante spørsmålet: Hvilken geo- lig hvis man ønsket å få trafikken til å en såkalt superellipse som form. metrisk form mellom rektanglet og ellip- flyte lett. Piet Hein søkte en kombinert sen er den vakreste? Heins spørsmål var respons på en rent praktisk oppgave som han hadde fått av Stockholms bystyre i 1959: Hvilken form skulle man gi en ny rundkjøring i et torg i Stockholms sentrum, kalt Sergels Torg? En firkant ville ha den fordel at rund-

Astronomi 3/12 29 lysekkosak_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:10 Side 30

Figur 1-7. Utbruddet i 1843 påvirker fortsatt Eta Carinaes nære omgivelser. Den første tegningen viser hvordan området kan ha sett ut før utbruddet. Den blå hyperkjempen var da omgitt av en eldre gassky som ble slynget ut i et eldre utbrudd, trolig for omtrent 1000 år siden. Etter- som sjokkbølgen fra 1843-utbruddet sprer seg utover (vist som to tenkte «såpebobler» på figuren), kolliderer den med de gamle gassområdene og får dem til å lyse opp. De to indre hvit-brune «kulene», kalt Homun- culus-tåken, er materie som ble slynget ut fra stjernen i 1843. Ill.: Gemini-observatoriet v/Lynette Cook Dobbel gjenklang fra Eta Carinae Bevisene sprer seg som ringer i vann etter Eta Carinas store utbrudd for nesten 170 år siden. Nye observasjoner viser ikke bare hvordan trykkbølgene påvirker stjernens nære omgivelser, men også hvordan selve lysekkoet har utviklet seg.

AV ØYVIND GRØN OG TROND ERIK HILLESTAD

30 Astronomi 3/12 lysekkosak_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:10 Side 31

Figur 9 (Under). Det store fargebildet viser Eta Carinae-tåken fotografert med romteleskopet Hubble. Stjernen ble dannet av denne interstellare gass- og støvskyen for mindre enn 3 millioner år siden. Firkanten nede i bildet markerer området for svarthvitt-fotografiene til høyre. Disse er tatt med et 4-meters teleskop på jordoverflaten (Cerro Tololo Inter-Ameri- can Observatory i Chile) og viser utviklingen av lysekkoet fra stjernen Eta Carinae over en åtte års periode. Eta Carinae-tåken har en utstrekning på 200 lysår. Figur 9 viser derfor et vesentlig større område enn figur 1-7 og 8, som kun viser stjernens nære omgivelser. Foto: NASA, NOAO og A. Rest (Space Telescope Science Institute, Baltimore, Md.)

Figur 8. På detaljbilder av Eta Carinae vises materien som ble sendt ut fra stjernen på 1840- tallet. Her er materien vist i et brun-hvitt lys. Vi er ikke sikre på hvorfor tåken er bipolar. Årsaken kan være at Eta Car- inae er en dobbeltstjerne. Foto: Nathan Smith (University of California, Ber- keley) og NASA

Astronomi 3/12 31 lysekkosak_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:10 Side 32

ta Carinae-tåken befinner seg i Melkeveien oppstår frigjøres det energi og materien lyser Eomtrent 7500 lysår fra Solsystemet. Tåken opp. Sekvensen på figur 1-7 viser hvordan dette har fått navn etter en dobbeltstjerne, Eta Car- kanskje vil fortone seg. inae. De tre bildene til høyre på figur 9 viser hvor- De to stjernene som utgjør Eta Carinae-sys- dan lyset fra utbruddet nå lyser opp støvskyer, temet har til sammen over 120 solmasser. Den som befinner seg enda mye lenger unna stjer- ene er en såkalt Lyssterk Blå Variabel. Slike nen. Lyset fra skyene er altså reflektert stjer- blå hyperkjemper er ekstremt sjeldne. De kan nelys, på tilsvarende måte som lyset fra Månen lyse flere millioner ganger sterkere enn Solen og er reflektert sollys. Men mens lyset tar omtrent vi kjenner til drøyt 20 stykker i Melkeveien og 1,3 sekunder fra Månen til oss, ankommer lyset våre nabogalakser. Av disse er Eta Carinae den fra støvskyene nesten 170 år «forsinket». nærmeste. Det viser seg nemlig at de ferskeste måling- Stjernesystemet hadde flere spektakulære ene av lysekkoet har akkurat den samme «sig- utbrudd i årene fra 1837 til 1858. I denne peri- naturen» som da stjernen var på sitt sterkeste i oden sendte en av stjernene ut over ti solmasser 1843. Om ca. seks måneder (regnet fra da den med materie. Materien er i dag synlig på bil- engelske pressemeldingen ble skrevet 15. der tatt med f.eks. Hubble-teleskopet. På figur februar 2012) ventes en ny intensitetstopp, som 8 ses den som to brun-hvite «kuler». da vil svare til en lysøkning som ble sett hos Utbruddet ga også opphav til en sjokkbølge. stjernen i 1844. Denne beveger seg raskere enn selve materien Kilde: http://hubblesite.org/newscenter/archive/relea- og er i ferd med å innhente materie som stam- ses/2012/12/full/ mer fra et enda eldre utbrudd. I kollisjonen som

En variabel historie Eta Carinae er himmelens mest bemer- kunne nå igjen skimtes uten teleskop. I kompanjong går i bane rundt hovedstjer- kelsesverdige stjerne, iallfall når vi 1998-99 doblet lysstyrken seg, i 2007 var nen med en omløpstid på 5,52 år. begrenser oss til stjerner som er synlige lysstyrken økt til 5, og pr. februar 2011 Ifølge perioden på 5,52 år skulle den uten teleskop. Dessverre ligger den langt var den av magnitude 4,5. forrige lyssvekkelsen ha inntruffet i januar nede på sydhimmelen, i stjernebildet Kjø- Lysvariasjonene skyldes fysiske 2009, men allerede i juli 2008 ble det len (Carina), og er ikke synlig fra Norge. endringer hos hovedstjernen i dobbelt- observert en svekkelse. Årsaken til avvi- Eta Carinae ble først katalogisert i 1677 stjernesystemet. I tillegg har vi i noen tiår ket er ikke forstått, men det har ikke noe av den britiske astronomen Edmond Hal- visst at stjernen svekkes med en jevn peri- med omløpstiden i systemet å gjøre. ley (han med kometen) som en nokså lys- ode på 5,52 år. Mange mener derfor at en teh svak stjerne av 4. magnitude. I 1730 nådde stjernen lysstyrke 2, men falt tilbake til 4 cirka i 1782. Lysstyrken økte på nytt rundt 1801 og svekket seg til 4 i 1811. Fra 1820 økte lysstyrken jevnt og trutt. I 1822 nådde den 2, i 1827 lysstyrke 1. Den svekket seg til 2 i omtrent fem år, men steg deretter til 0. Etter en svak svekkelse steg lysstyrken og i april 1843 nådde stjernen magnitude -1,0. Da var Eta Carinae himmelens nest klareste stjerne, etter Sirius. Nå avtok lystyrken og etter 1868 var stjernen blitt for svak til å kunne ses uten teleskop. I 1870 og 1889 hadde den to mindre utbrudd. Fra omtrent 1900 til 1941 var lysstyrken 8. Den økte til 7 i 1953 og nådde 6 på Figur 10. Eta Carinaes lysstyrkevariasjon siden 1822. begynnelsen av 1990-tallet. Stjernen Ill.: Universidad Nacional de La Plata

32 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 33 Supernova 2011fe

Den 24. august 2011 ble det opp- en lyste ved maksimum like ket i stjernens indre overskrider det daget en supernova i galaksen Dsterkt som ca. 2,5 milliarder soler. såkalte elektrondegenereringstrykket. M101 i stjernebildet Den store Supernovaen befant seg ca. 21 milli- Da kollapser stjernens indre og vi får oner lysår unna oss. en enorm supernovaeksplosjon. bjørn. Den var svært tidlig i sitt Type Ia supernovaeksplosjoner opp- Gjennom et søk i Sternberg Astro- utbrudd da den ble oppdaget og står når en hvit dvergstjerne med liten nomical Institute Supernova Catalo- den nådde maksimum med lys- eller moderat rotasjon får tilført så mye gue finner jeg bare 10 supernovaer styrke 9,9 rundt 13. september. masse fra en nabostjerne at dens totale som har vært sterkere enn SN 2011fe. masse overskrider den såkalte Chan- De fire sterkeste er fra Melkeveien, Dette var en av de klareste super- drasekhar-grensen på ca. 1,38 sol- mens de to neste er fra Den store novaene på veldig lenge. masser. Den hvite dvergstjernen har magellanske sky og Andromedatåken. stoppet fusjonsprosessene i sitt indre, SN 2011fe var altså et ganske så unikt AV BIRGER ANDRESEN men den økte massen fører til at tryk- objekt.

De 13 sterkeste supernovaene i historisk tid. Alle nådde lysstyrke 11,0 mag. eller klarere. SN 1011fe er nr. 11 i rekken. De fire sterkeste er historiske Visuell lysskurve for SN 2011fe fra oppdagelsen og fram til supernovaer i Melkeveien. De to neste er den fra 1987 27. februar 2012. Lyskurven er laget med lyskurvegeneratoren i Den store magellanske sky og den i 1885 opptrådte til American Association of Variable Star Observers i M31 (Amdromedatåken). http://www.aavso.org/data/lcg/ Ill.: Birger Andresen

Bildene ovenfor er tatt med det 14 tommer store hovedteleskopet i Bratsberg ved Trondheim. Det til venstre er tatt under dårlige forhold 3. september med Canon EOS 350D speilreflekskamera, med galaksen lavt i nord. Bildet til høyre er tatt med SBIG ST-10XME CCD-kamera. SN 2011fe er markert med en strek, og som vi ser, er den et sterkt objekt sammen- lignet med galaksen. Supernovaen er blitt mye svakere på det høyre bildet. Orienteringen på bildene er nesten den samme. Foto: Birger Andresen (til venstre) og Erlend Rønnekleiv og Erlend Langsrud (til høyre)

Astronomi 3/12 33 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 34

Kartet viser stjernehimmelen klokken (oppgitt i norsk sommertid):r 03.00l 15. junil 01.00l 15. julil 23:00l 15. aug.

Lysstyrke -1,5r 0r 1r 2r 3r 4

Polaris

Kassiopeia

Herkules Deneb Vega D d Svanen Lyren

Uranus

Sommertriangelet

Altair

Ørnen Objekterr Kulehopr Galakser Neptun Diffus tåker Åpen hopr Planetarisk tåke r

34 Astronomi 3/12

J Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 35

r l l l l l Stjernehimmelen Juni – Juli r r r r SLIK BRUKER DU KARTET KLOKKE LYSE SOMMERNETTER r Sjekk dato og tid. Hvis du er ute til et av Sett fra Sør-Norge er det vanskelig å se alle tidspunktene som er oppgitt oppe til venstre, stjernene på kartet i juni og første halvdel av vil stjernehimmelen se ut som på kartet. juli, fordi Solen står så lavt under horisonten Er du ute til andre tider eller datoer, vil at den gjør himmelen lys. Fra Nord-Norge Karlsvognen himmelen være dreid i forhold til kartet. dukker stjernene opp først uti august.

RETNING ! TIPS Rotér kartet slik at det stemmer med him- Finn de letteste stjernebildene først, og melretningen. Ser du mot sør, skal du holde orientér deg ut fra disse. De letteste figurene kartet opprett. Ser du mot vest, må du dreie er Karlsvognen, Kassiopeia og Orion. bladet 90° med klokken, slik at V-en på kar- Karlsvognen og Kassiopeia står alltid tet vender ned. nokså høyt på himmelen – enten i nord, nordøst, senit eller nordvest. FISKEØYEPERSPEKTIV Orion er ikke synlig til alle tider av året. Den runde kanten markerer horisonten. På høsten er stjernebildet hovedsakelig bare Nord, sør, øst og vest er avmerket. synlig etter midnatt. På midtvinteren er Orion SenitS (det punktet på himmelen som er synlig hele natten. På våren er Orion synlig rett opp), er i sentrum av kartet. bare om kvelden. Ikke synlig på sommeren.

NATT OG DAG Arcturus Kveld Natt Morgen Den nordliged L krone

Solnedgang De klareste Himmelen helt mørk De klareste Soloppgang stjernene (ingen lysning fra Solen) stjernene kommer til syne start slutt forsvinner

15. mai 2150 2255 Lyse sommernetter 0340 0445 15. juni 2245 0030 Lyse sommernetter 0215 0355 Oslo 15. juli 2230 2345 Lyse sommernetter 0305 0425 r 15. mai 2345 – Lyse sommernetter – 0145 r 15. juni Ingen natt (midnattssol) r Tromsø 15. juli Ingen natt (midnattssol) r Tidspunktene er angitt i norsk sommertid. Tidene er avrundet til nærmeste femminutt. r Tidspunktene vil avvike noe for andre steder i Sør-Norge, mens det i Nord-Norge fort kan være en time forskjell eller mer. r

Astronomi 3/12 35

Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 36 Solsystemet Kalender og begivenheter: Arvid Feldhusen Planetene: Trond Larsen og Arvid Feldhusen Stjernekart forrige side: Mikkel Steine Tabeller og meteorsvermer: Trond Erik Hillestad

Mai Månefasene Samstillinger 20 Merkur og Månen 1.2° avstand 20 Jupiter og Månen 1.2° avstand Kveld 1. juni: To av Solsyste- 21 Partiell solformørkelse synlig mets hurtigløpere passerer i deler av Nord-Norge hverandre i racerfart. Merkur er 22 Merkur og Jupiter 23' avstand Nymåne Voksende Fullmåne Avtakende på vei østover og Venus vesto- 27 Merkur i øvre konjunksjon halvmåne halvmåne ver. Kl. 12.30 står Merkur 1° (planeten er bortenfor Sola) 21. mai 28. mai 4. juni 11. juni vest for Venus, men de to nær- 19. juni 27. juni 3. juli 11. juli mer seg raskt. Kl. 22.35 står Juni 19. juli 26. juli 2. aug. 9. aug. Merkur bare 11,3 bueminutter 1 Merkur og Venus 11' avstand nord for Venus (1/5°), før de 4 Partiell måneformørkelse, ikke Månen nærmest og fjernest fra Jorda igjen fjerner seg fra hverandre. synlig fra Norge, størst kl 13.03 Venus har lysstyrke -3,9 og 6 Venus-passasje 19/05 Fjern 406 439 km 13/07 Fjern 404 743 km Merkur -1,7. Planetene står fra ca. kl. 00.04 til 06.54 03/06 Nær 358 494 km 29/07 Nær 367 346 km bare 4° øst for Sola, men kan 6 Pluto og Månen 1.8° avstand 16/06 Fjern 405 761 km 10/08 Fjern 404 084 km ses selv om Sola er oppe. Bruk 10 Neptun og Månen 5.0° avstand 01/07 Nær 362 385 km 23/08 Nær 369 766 km teleskop og vær forsiktig så du 12 Uranus og Månen 4.3° avstand ikke får Sola inn i feltet! 15 Meteorsvermen Juni-Lyridene Tynne månesigder har maksimum 19. mai 3,2 % belyst avtagende måne Morgen 15. juli: En meget nær 17 Jupiter og Månen 31' avstand på en lys morgenhimmel, svært vanskelig samstilling mellom Månen og (midt på dagen) 20. mai 0,7 % måne, neppe synlig fra våre trakter Jupiter. Sett fra bl.a. den sørlige 18 Venus og Månen 1.2° avstand 21. mai Nymåne delen av Sverige og Danmark vil 27 Meteorsvermen Juni-Bootidene 22. mai 3,1 % belyst voksende måne på lys kvelds- Månen passere foran (okkul- 29 Pluto i opposisjon, mag 14.0 himmel, relativt god høyde over horisonten tere) Jupiter og planetens fire 23. mai 7,3 % belyst voksende måne på kvelds - store måner. Sett fra Oslo vil Juli 2012 himmelen, god høyde over horisonten Jupiter kl. 04.15 bare bomme 1 Merkur største østlige vinkel - 24. mai 13 % voksende måne på kveldshimmelen med vel 35 buesekunder fra avstand fra Sola (aftenstjerne), måneranden. Venus, Aldebaran diameter 8", mag 0.6 16. juni 11 % avtagende måne på morgenhimmelen og Hyadene er også i samme 1 Venus og Jupiter 4.8° avstand 17. juni 5,9 % belyst avtagende, Jupiter i nærheten område og dette burde bli et 3 Pluto og Månen 1.6° avstand 18. juni 2,2 % belyst avtagende måne på en lys flott fotomotiv fra steder med 10 Uranus og Månen 4.3° avstand morgenhimmel, med Venus i nærheten rimelig mørk himmel. 15 Jupiter og Månen 16' avstand 19. juni Nymåne 15 Venus og Månen 3.0° avstand 20. juni 3,5 % belyst voksende måne på en lys kvelds- Morgen 15. og 16. juli: Månen, 20 Merkur og Månen 1.1° avstand himmel, men Månen står lavt Venus og Jupiter danner en fin 24 Mars og Månen 4.9° avstand på ekliptikken og går ned med Sola samstilling på morgenhimmelen 27 Meteorsvermen Sørlige delta- 21. juni 5,0 % belyst, Månen går ned med Sola Akvaridene har maksimum 22. juni 10 % belyst voksende måne på kveldshimme- 28 Merkur i nedre konjunksjon (pla- len, men Månen står lavt på ekliptikken neten er mellom Jorda og Sola) 15. juli 2012 30 Pluto og Månen 1.9° avstand 15. juli 15 % belyst avtagende måne på morgenhimmelen, med Jupiter i nærheten August 2012 16. juli 9,1 % avtagende måne på morgenhim. 3 Neptun og Månen 4.7° avstand 17. juli 4,3 % belyst, ganske lys morgenhimmel 6 Uranus og Månen 4.0° avstand 18. juli 1,3 % belyst, neppe synlig fra våre trakter 11 Jupiter og Månen 60' avstand 19. juli Nymåne 12 Meteorsvermen Perseidene har 20. juli 3,2 % belyst voksende måne på lys kvelds- Sett fra det grønne området vil maksimum himmel, men Månen går ned med Sola Månen passere foran Jupiter. Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 37

Jorda nærmest Sola: 5. jan kl. 02 Jevndøgn: 20/3 kl. 06 14 og 22/ 9 kl. 16 49 Jorda lengst fra Sola: 5. juli kl. 05 Solsnu: 21/6 kl. 19 16 og 21/12 kl. 12 11 Datoene gjelder for 2012. Norsk sommertid er oppgitt når sommertid gjelder, ellers norsk normaltid.

Partiell solformørkelse 21. mai Venus-passasje 6. juni Sted Start Maksimum Slutt Venus passerer foran Sola på mor- timer, og går du glipp av den finnes og høyde og høyde og høyde genen den 6. juni 2012. Dette er den ingen neste mulighet. De neste pas- Oslo – ikke synlig – andre av to Venus-passasjer i vår sasjene inntreffer den 11. desember Bergen – ikke synlig – tid. Forrige gang var 8. juni 2004 og 2117 og 8. desember 2125. Trondheim – ikke synlig – da var hele begivenheten synlig fra Venus-passasjer inntreffer som Tromsø 00:29 1° 00:53 1° 01:17 2° hele landet. Ved denne anledningen oftest parvis med åtte års mellom- Vardø 00:22 2° 00:47 3° 01:12 4° er det kun observatører lengst nord i rom, og enten i desember eller juni. landet som får med seg hele forlø- Vi er heldige som får oppleve Venus- Tabellen viser synlighet, tider og høyde over horisonten. Fasene pet. Lenger sør står Sola opp etter at passasjer i juni, både med tanke på i en solformørkelse inntreffer til ulike tider avhengig av den Venus blir synlig foran Sola. Denne god solhøyde og et relativt stabilt geografiske posisjonen til obervatøren. Dette er en ringformet sjeldne begivenheten varer knapt sju værlag i juni. solformørkelse som er synlig som partiell fra deler av Norge. Observatører aller lengst nord i landet kan se at en liten del av Sted Soloppgang Fase Kl. Sola blir formørket av Månen. Ved maksimum dekkes omtrent Oslo 04:00 Første kontakt 00:04 9% av soldiameteren og 3% av solskivens areal. Sett fra Long- Kristiansand 04:28 Andre kontakt 00:22 yearbyen er solhøyden rundt 9°. Bergen 04:17 Midtpassasje 03:29 Trondheim 03:12 Tredje kontakt 06:36 Tromsø Midnattssol Fjerde kontakt 06:54 Algol Vardø Midnattssol Tider for Venus-passasjen. Omtrentlig tidspunkt for sol- For forklaring, se figur under. Dato Kl. oppgang 6. juni 2012. Kassiopeia 16/05 19.06 31/05 03.10 Perseus 02/06 23.59 Algol 05/06 20.48 23/06 01.42 25/06 22.31 13/07 03.24 16/07 00.13 18/07 21.02 Algol er en stjerne som avtar i lysstyrke fra 05/08 01.56 magnitude 2,1 til 3,4 i løpet av fem timer. Så 07/08 22.45 stiger den tilbake til det normale. Tabellen viser 1. kontakt starter når planetskiven såvidt berører solskiven. Ved 2. kon- 10/08 19.34 utvalgte lysminima (dato og klokkeslett, i norsk takt er hele planetskiven kommet seg innenfor solskiven. Motsatt ved 3. 25/08 03.39 sommertid når sommertid gjelder). og 4. kontakt, bortsett fra at planeten da er på vei ut av solskiven. 28/08 00.27 Tidspunkter etter www.olravet.fr/Algol Ill.: Jan-Erik Ovaldsen, himmelkalenderen.com

Meteorsvermer Sverm Periode Maksimum Utstrålings- Fart Antall Lysstyrke Opphavslegeme Start - Slutt Dato område Juni Boötidene 22/06 - 02/07 27/06 Oksedriveren Svært sene Variabel Lyssterke 7P/Pons-Winnecke Sørlige Delta Akvarid. 12/07 - 23/08 30/07 Vannmannen Middels Middels Meget svake Alfa Capricornidene 03/07 - 15/08 30/07 Steinbukken Svært sene Få Gjennomsnittlig Perseidene 17/07 - 24/08 13/08 Perseus Meget raske Tallrike Lyssterke 109P/Swift-Tuttle

Astronomi 3/12 37 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 12:22 Side 38

Sola Merkur Venus Jorda Mars Asteroider Jupiter Saturn Uranus Neptun

2012 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elong tm ° ´ % " ° PLANETENE Mai 14 02 27 +12 43 -0,8 85 6 15,1 M Mai 19 03 05 +16 22 -1,3 93 5 10,1 M Mai 24 03 47 +19 49 -1,8 99 5 4,3 M Merkur er ikke synlig fra Norge i mai. I den første uken av juni kan du Mai 29 05 17 +22 40 -2,1 100 5 2,0 A lete etter den i teleskop på daghimmelen, da er den nær Venus. Vær Jun 03 05 19 +24 34 -1,5 95 5 8,0 A ytterst forsiktig pga. Sola som står i nærheten! Merkur er aftenstjerne Jun 08 06 04 +25 21 -1,0 85 6 13,5 A i juni, og planeten er synlig i en prismekikkert på en lys kveldshimmel Jun 13 06 46 +25 04 -0,6 75 6 18,1 A mellom 8. og 20. juni. Den er ikke synlig fra Norge i juli. I august er den Jun 18 07 22 +23 59 -0,2 64 6 21,6 A morgenstjerne, best synlig fra 10. august og ut måneden. Jun 23 07 53 +22 20 0,1 55 7 24,1 A Jun 28 08 18 +20 22 0,4 46 8 25,5 A Venus vil uti mai forsvinne fra aftenhimmelen sett med øyet, men på Jul 03 08 38 +18 16 0,7 37 8 25,6 A dagtid kan vi følge planeten i teleskop fram til starten av juni. På mor- Merkur Jul 08 08 51 +16 18 1,0 29 9 24,4 A genen den 6. juni passerer Venus foran solskiven. Hele forløpet er syn- Jul 13 08 56 +14 38 – 20 10 21,5 A lig fra de steder som har midnattssol, lenger sør i Norge må folk vente Jul 18 08 54 +13 33 – 12 11 16,9 A til Sola står opp. I uken etter 6. juni er det vanskelig å se Venus i tele- Jul 23 08 45 +13 15 – 5 11 10,7 A skop på dagtid. Planeten kommer til syne (for det blotte øye) på en Jul 28 08 31 +13 46 – 1 11 5,2 A svært lys morgenhimmel i slutten av juni. I juli og august er den mor- Aug 02 08 18 +14 55 – 3 11 8,1 M genstjerne og synlig i noen timer før soloppgang. Aug 07 08 12 +16 17 – 11 10 13,8 M Aug 12 08 16 +17 27 0,9 25 9 17,6 M Mars er synlig på kvelden og natten. I mai går den ned på en lys mor-

Aug 17 08 32 +17 57 -0,1 43 7 18,7 M genhimmel, i juni går den ned i timene etter midnatt og i slutten av juli

går den ned før midnatt. Den kommer brukbart høyt opp i sør, 30-40°

Mai 14 05 33 +27 27 -4,4 15 46 30,6 A avhengig av hvor i landet du bor, men er jo ikke akkurat noe blikkfang

Mai 19 05 32 +26 56 -4,4 10 50 25,6 A i de lyse sommernettene. Den ses i Løven. Også i august har planeten

Mai 24 05 27 +26 08 -4,2 6 53 19,6 A god vinkelavstand til Sola, men planeten går ned omtrent samtidig med

Mai 29 05 18 +25 04 -4,1 2 56 12,6 A Sola denne måneden og er ikke synlig.

Jun 03 05 06 +23 44 – 0,4 58 5,0 A

Jun 08 04 53 +22 14 – 0,1 58 3,0 M Jupiter er ikke synlig fra Norge i mai (bak Sola). Jupiter kommer til

Jun 13 04 41 +20 45 -4,0 2 56 10,8 M syne på en lys morgenhimmel i slutten av juni. Allerede i juli er den Jun 18 04 32 +19 26 -4,2 5 54 18,0 M oppe noen timer før soloppgang og synlig på morgenhimmelen.

Jun 23 04 27 +18 25 -4,3 9 51 24,2 M I august står den opp omkring midnatt og er synlig hele natten.

Jun 28 04 25 +17 45 -4,4 14 47 29,4 M

Jul 03 04 28 +17 26 -4,5 18 43 33,7 M Saturn er synlig på kvelds- og nattehimmelen. I mai går den ned idet Venus Jul 08 04 34 +17 24 -4,5 23 40 37,0 M Sola stiger opp. I juni går den i timene etter midnatt. I juli er den synlig Jul 13 04 45 +17 35 -4,5 27 37 39,7 M lavt på kveldshimmelen og går ned like etter midnatt. Den ses i Jom- Jul 18 04 54 +17 56 -4,5 31 34 41,7 M fruen, til venstre for og over den klare stjernen Spica. De to utgjør et Jul 23 05 07 +18 22 -4,4 35 32 43,2 M ﬁnt par. Saturn har et oransje skjær over seg, mens Spica er mer hvit Jul 28 05 23 +19 57 -4,4 39 30 44,3 M eller blåhvit. I august har Saturn fortsatt har god vinkelavstand til Sola, Aug 02 05 40 +19 15 -4,4 42 28 45,1 M men går ned omtrent samtidig med Sola og er ikke synlig. Aug 07 05 58 +19 37 -4,4 45 26 45,5 M Aug 12 06 17 +19 52 -4,3 48 25 45,8 M Aug 17 06 37 +20 00 -4,3 51 23 45,8 M

Mai 19 10 48 +09 11 0,3 90 9 101,6 A 2012 R.A. Dekl Mag DiamElong 2012 R.A. Dekl Mag DiamElong

Mai 29 11 01 +07 34 0,5 89 8 95,5 A tm ° ´ " ° tm ° ´ " ° Jun 08 11 16 +05 44 0,6 89 8 90,1 A Jun 18 11 32 +03 44 0,7 89 7 85,1 A Mai 09 03 20 +17 31 -2,0 33 3 A Mai 09 00 27 +02 07 5,9 3 42 M Jun 28 11 50 +01 35 0,8 89 7 80,4 A Jun 08 03 48 +19 12 -2,0 33 19 M Jun 08 00 31 +02 32 5,9 3 70 M Jupiter Jul 08 12 09 -00 40 0,9 89 6 76,2 A Jul 08 04 16 +20 30 -2,1 34 41 M Uranus Jul 08 00 32 +02 43 5,8 4 98 M Mars Jul 18 12 29 -03 01 1,0 89 6 72,1 A Jul 28 12 50 -05 25 1,1 90 6 68,3 A Mai 09 13 35 -06 56 0,9 19 156 A Mai 09 22 20 -10 57 7,9 2 76 M Aug 07 13 12 -07 51 1,1 90 6 64,7 A Jun 08 13 29 -06 29 1,1 18 125 A Jun 08 22 21 -10 54 7,9 2 104 M Saturn Aug 17 13 35 -10 16 1,1 91 5 61,3 A Jul 08 13 28 -06 34 1,2 17 97 A Neptun Jul 08 22 20 -11 01 7,9 2 133 M

38 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 12:22 Side 39

• Sommertid gjelder fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. • Norsk sommertid ligger 2 timer foran universaltid (UT), som er mye brukt av profesjonelle astronomer. • På vinteren brukes Mellom-Europeisk Tid (MET) i Norge. Den ligger 1 time foran UT.

ASTEROIDER De omtalte asteroider kan bare ses i teleskop. (2) Pallas øker lysstyrken fra 10,3 i mai til (15) Eunomia har nå lysstyrke ca. 10,5. Ses i De burde være greit synlige i et 100-150 mm 10,0 i juli. Ses hele denne tiden i Fiskene. Tvillingene i mai og juni, i Krepsen i juli. teleskop, med et godt trent øye kanskje også i (3) Juno sto i motstilling til Sola den 21. mai. (18) Melpomene øker i lysstyrke fra 10,6 i et 50 mm teleskop. Meningen med oversikten Lysstyrken er 10,2. Denne asteroiden ses mai til 9,4 under motstillingen den 24. juni, er å tipse om noen aktuelle asteroider. Opp- i Slangen i mai og juni. og avtar til 9,9 i juli. I mai ses den i Skjol- lysningene er ikke alene gode nok til å finne (4) Vesta har nå lysstyrke ca. 8,3. Ses i Hval- det, i juni Slangen, i juli Slangebæreren. disse objektene på stjernehimmelen. Du bør fisken i mai, i Væren i juni og Tyren i juli. (19) Fortuna står i motstilling til Sola den 16. enten ha et godt planetarieprogram på data- (7) Iris sto i motstilling til Sola 1. mai. Lys- juli. Lysstyrken er da 10,6, Skytten. maskinen eller et teleskop med Goto for å styrke 10 i juni og 10,6 i juli. Ses i Vekten i (20) Massalia står i motstilling til Sola den 7. finne dem. Oversikt over asteroider som blir mai, og i Jomfruen i juni og juli. juli. Lysstyrken er da 10,0, Skytten. klarere enn lysstyrke 10 i månedene fremover: (10) Hygiea når sin høyeste lysstyrke 10,6 i (44) Nysa står i motstilling til Sola den 23. (1) Ceres ses i stjernebildet Hvalfisken i mai juli og ses da i Vannmannen. juni. Lysstyrke 10,5, Skytten. og deretter i Tyren. Lysstyrken avtar svakt (11) Phartenope når lysstyrke 10,5 i juli og (67) Asia når opp i lysstyrke 10,6 i juli og ses fra 8,8 i mai til 9,1 i juli. ses da i Vannmannen. da i Ørnen.

Uranus er oppe omkring midnatt i juni, og synlig lavt på Du er ikke nødt til å bruke disse tabellene for å en lys nattehimmel lengst sør i landet. I juli er den synlig ﬁnne planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og på en lys nattehimmel. I august er den oppe et par timer Saturn. Disse er ofte mer lyssterke enn de klareste før midnatt og synlig hele natten. stjernene. De er derfor lett synlige for det blotte

øye, såfremt himmelen er noenlunde mørk og de står høyt nok Neptun er oppe omkring midnatt i juni, og synlig lavt over horisonten. I perioder av året kan de likevel være vanskelige på en lys nattehimmel lengst sør i landet. I juli er den å se, enten fordi de står de nær Sola og/eller lavt på himmelen. synlig på en lys nattehimmel. I august er den oppe et Meningen med tabellene er å gi utfyllende informasjon til spesielt par timer før midnatt og synlig hele natten. interesserte observatører.

Uranus og Neptun er så lyssvake at de bør/må observeres med

optiske hjelpemidler, så her er det en fordel å ﬁnne nøyaktig posi- 2012 R.A. Dekl Diam Avst Stjerne- LST sjon ut fra tabellene eller bruke et teleskop med datastyring. tm s ° ´ ""AE bilde t m s Mai 14 03 24 43 +18 39 36 1899 1,011 Ari 15 11 8 Mai 19 03 44 34 +19 47 44 1897 1,012 Tau 15 30 50 Mai 24 04 04 39 +20 47 27 1895 1,013 Tau 15 50 33 Mai 29 04 24 55 +21 38 13 1894 1,014 Tau 16 10 16 R.A. og Dekl angir himmellegemets posisjon på himmelen. Jun 03 04 45 23 +22 19 35 1892 1,014 Tau 16 29 59 Denne er oppgitt i himmelens koordinatsystem rekta- Jun 08 05 05 59 +22 51 13 1891 1,015 Tau 16 49 41 scensjon og deklinasjon. Posisjonen er beregnet for Jun 13 05 26 42 +23 12 48 1890 1,016 Tau 17 09 24 Oslo, men skiller seg svært lite i resten av landet. Jun 18 05 47 29 +23 24 10 1889 1,016 Tau 17 29 7 Mag er objektets tilsynelatende lysstyrke. Jun 23 06 08 18 +23 25 12 1888 1,016 Gem 17 48 50 Fase angir hvor stor andel av planetskiven som er belyst. Jun 28 06 29 4 +23 15 57 1888 1,017 Gem 18 08 33 Diam angir objektets tilsynelatende diameter, altså vinkel-

Sola Jul 03 06 49 45 +22 56 29 1888 1,017 Gem 18 28 15 størrelse. Denne er oppgitt i buesekunder. Jul 08 07 10 18 +22 27 4 1888 1,017 Gem 18 47 58 1 buesekund = 1/3600 grad. Jul 13 07 30 42 +21 47 55 1888 1,017 Gem 19 07 41 Avst er avstanden fra Jorda til Sola. Avstanden er oppgitt Jul 18 07 50 54 +20 59 26 1888 1,016 Gem 19 27 24 i enheten AE. 1 AE = Jordas middelavstand fra Sola. Jul 23 08 10 52 +20 02 6 1889 1,016 Cnc 19 47 6 Elong er planetens vinkelavstand fra Sola, målt i grader. Jul 28 08 30 36 +18 56 26 1890 1,015 Cnc 20 06 49 Forklaring til tabellene M angir at planeten best synlig på morgenen. Aug 02 08 50 5 +17 43 0 1891 1,015 Cnc 20 26 32 A angir at planeten er best synlig på aftenen. Aug 07 09 09 18 +16 22 22 1893 1,014 Cnc 20 46 15 LST er Lokal Stjernetid, oppgitt i timer, minutter Aug 12 09 28 17 +14 55 7 1894 1,013 Leo 21 05 58 og sekunder. Aug 17 09 47 2 +13 21 54 1896 1,012 Leo 21 25 40

Astronomi 3/12 39 korte netter_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:12 Side 40

å stjernekartet (figur 1) ser me Krepsen sitt nehimmelen i mai-juli innteikna med ei gul line. Pområde til venstre og Tvillingane sitt område Lina startar til høgre ved Pleiadene (Sjustjer- til høgre. Krepsen sitt symbol liknar på to lig- nene) med stripla line i mai og går over til fast gul gande 9-tal, medan Tvillingsymbolet minner om line i juni, og går så på nytt over til stripla line i eit romersk 2-tal. juli. Me ser at Sola held seg i Tvilling-sektoren Dei babylonske/greske astrologane delte stjer- heilt fram til 21. juni då ho går over til Krepse- nehimmelen inn i 12 like store sektorar; den sektoren. såkalla Dyrekrinsen. Namnet kjem avdi mange av områda har namn etter dyr, jamfør Løva, Grensedato 21. juni kl 01.09 Steinbukken, Skorpionen, Vèren. Alle born som vert fødde fram til den 21. denne Kvart område dekkjer nøyaktig ein himmel- månaden, vil i astrologien verte kalla Tvilling, og sektor på 30 grader, jamt over ein kalendermå- deretter vert Krepsane fødde. nad. Med 12 dyrekrinsteikn vert det 30 grader Almanakken fortel at det nøyaktige grense- x 12 = 360 grader, horisonten rundt. tidspunktet mellom Dyrekrinsteikna er kl 01.09 På illustrasjonen er Sola sin gang over stjer- den 21. juni – i 2012. Dette er også solsnuda- toen i 2012. Jordmødrene som er på vakt denne dagen får jammen passe på kva klokka er under fødselen slik at Krepsane vert skilde frå Tvil- lingane! Grensetidspunktet mellom to dyrekrinsteikn svingar litt frå år til år. Det er årsaka til at folk som er fødde på slike grensedatoar ikkje alltid er sikre på om dei skal lese horoskopet sitt under til dømes Tvillingane eller Krepsen. Som kvaksal- var-astrolog råder eg då folk til å lese begge horo- skopa og plukke det beste frå kvar.

Stjernebileteområde Når me studerer stjernekartillustrasjonen nøye, ser me raude firkantområde; Orion, Tyren, Per- seus, Kusken og Tvillingane. Dette er definerte Figur 1. Dette tyske stjernekartet viser grensene mellom astrologiske stjernehimmelområde som har lite med Dyre- stjerneteikn (svarte stipla liner) og astronomiske stjernebilde (raude krins-sektorane å gjere. Me ser at Sola fram til 21. liner). Den gule kurva viser Sola si bane over stjernehimmelen. Kvart år juni vandrar gjennom dyrekrinsteiknet Tvilling- ca. den 21. juni går Sola går inn i stjerneteiknet Krepsen og stjerne - ane medan stjernebildet Sola heldt til i det astro- biletet Tvillingane. I 2012 skjer dette den 21. juni kl. 01.09 og 09. nomiske stjernebiletet Tyren. Etter Hans-Ulrich Keller, Kosmos Himmels Jahr 2012 Dei raude strekane, som altså markerer grensene mellom dei astronomiske stjernebileta, er definerte av Den internasjonale astronomiske union og er såleis offisielle grenser. Når me ser på eit stjernekart, er det ofte teikna inn liner mellom stjernene (lyseblå på kartet). Desse er til hjelp for å kjenne igjen stjernebiletet på himmelen. Det finst ikkje offisielle retningsliner for å teikne inn linene, med andre ord står me alle fritt i å teikne dei inn.

Dyrekrins-teikn og stjernebilde I siste delen av juni går Sola inn i dyrekrinssektoren Krepsen den 21. juni kl 01.09. Og avmerka med ein liten solprikk på same dato Figur 2. Her ser me sommardelen av eit norsk stjernekart. Sola sin (kl 09), viser illustrasjonen at Sola går inn i gang over himmelen er innteikna med ein prikk for kvar dag. Ved stjernebildet Tvillingane. Samanblanding av TYREN står eit 6-tal, det fortel at der står Sola ved starten på den dyrekrinsteikn og stjernebilde med same namn sjette månaden dvs 1. juni. Om lag midt på illustrasjonen står eit 7- er svært vanleg, og ikkje alltid så enkelt å halde tal, der er Sola å finne den 1. juli, og til venstre langs den prikka sol- orden på. bana er det markert med eit 8-tal der Sola held hus den 1. august. For innpå 3000 år sidan delte dei babylonske

40 Astronomi 3/12 korte netter_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:12 Side 41 Store dagar og stutta næter

Med våre nordiske lyse netter og solrike sommardagar, er det tid for å sjå litt på Sola sin gang over himmelen. Til det skal me studere eit stjernekart der Sola sin gang er innteikna dag for dag.

AV TORBJØRN URKE

Heile Norge har lyse næter på sommaren. Her er me på nordlandskysten, på øya Vega. Det er midnattsol, sjølv om Sola på akkurat dette bildet har gjøymt seg i ter- renget. Me ser òg ein såkalla solpillar, men dette er eit fenomen som kan sjåast til alle årstider. Foto: Torbjørn Urke korte netter_A2012_nye_fonter.qxd 27.04.12 12:12 Side 42

Figur 3. Sola si gang over himmelen ved to ulike geografiske breidde- Figur 4. Kartet viser midnattsolgrensa i Norge. gradar. Me ser solgangen ved Tromsø til nokre utvalde datoar i året (svarte Vidare ser me tidene for soloppgang og solned- liner med blå prikkar). Til samanlikning har me teikna med raudt den gang i ulike delar av landet vårt ved sommar- tilsvarande dagbogen sett frå Nordvestlandet ved sommarsolsnu. solsnu den 21. juni. Etter Rolf Brahde, «Solas stilling i Norge», 1970

og greske astrologane stjernehimmelen inn i 12 Solhøgda ved solsnu like store sektorar. Dei astrologiske stjerneteikna Underkanten av illustrasjonen viser timevinkel- er med andre ord like breie, medan dei astrono- tal, 4t til 7t (aust-vest på kartet), også kalla rek- miske stjernebilda har ulik breidde. Dette er den tacensjon. Heile stjernehimmel-sirkelen rundt eine årsaka til at Sola ikkje går inn i stjerneteikna har timevinkel frå 0 til 23.59 t. og stjernebilda til same tidspunkt. Til venstre på illustrasjonen er det påført tal som viser deklinasjon (nord-sør / opp-ned på Jordakse-forskyvning kartet). Sola sin deklinasjon ved solsnu 21. juni Den andre årsaka har å gjere med jordaksen. For er 23,5 grader. Då står Sola 23,5° over horison- 3000 år sidan var stjernehimmelen slik at Tvil- ten på Nordpolen. ling-stjernene Castor og Pollux var å finne i den Me som på Nordvestlandet bur 28° sør for sektoren astrologane kalla Tvillingane. Nordpolen, ved 62. breiddegrad, ser Sola då Men etter som tida går forskyver dyrekrins- 23,5+28 = 51,5° over horisonten – når ho står sektoren seg frå stjernebildet. Rørsla skyldes at på sitt høgste. jordaksen i løpet av om lag 26 000 år lagar ei Bur du på 70. breiddegrad, litt nord for snurrebassrørsle. Sakte, år for år, forskyv den Tromsø, er du 20 grader sør for Nordpolen. Då synlege stjernehimmelen og dyrekrinssektoren ser du Sola 23,5+20 = 43,5° over horisonten. seg frå kvarandre. Forskyvninga er no så stor at Like sør for Kristiansand er du på breiddegrad astrologane sin Tvillingsektor omfattar Tyren 58, eller 90-58 = 32° frå Nordpolen. Solhøgda sine stjerner, og Krepsesektoren omfattar Tvil- blir 23,5+32 = 55,5°. lingane sine stjerner (jamfør stjernekartet). Forskyvninga held fram år for år og først etter Soldjupn ved solsnu ca. 23 000 år vil dei gamle astrologane sine horo- Når Sola står på sitt lågaste på natta, er høgda skop igjen vere «å lite på», for då er astrono- 23,5-28 = -4,5° sett frå Norvestlandet, altså 4,5 mane sine Tvilling-stjerner komne tilbake til grader under horisonten. På 70. breiddegrad står astrologane sin Tvilling-sektor. Den som ventar Sola 23,5-20 = +3,5° over horisonten, og ved på noko godt, ventar visst ikkje fånyttes? 58. breiddegrad er soldjupna 23,5-32 = -8,5°, Me må her nemne at enkelte astrologar tar altså 8,5 grader under horisonten. I Tromsø er omsyn til forskyvninga som går over 26 000 år. det midnattsol og Sola er den einaste stjerna som kan sjåast. Frå Nordvestlandet kan me skimte Astrologi og astronomi to-tre av dei klåraste stjernene, medan me lett Omgrepa astrologi og astronomi vert svært ofte ser nokre fleire stjerner frå Kristiansand. samanblanda. Dei som lagar horoskop og «trur Med sol i slike høgder, og netter så ljose som på stjernene» kallar seg astrologar. Dei arbeider dagar, kan me denne månaden med rette seie med dyrekrinsteikna. Me som studerer stjerne- med Ivar Aasen i «Gamle Norig»: himmelen og interesserer oss for astronomi, arbeider mest med stjernebilda. Store dagar og stutta næter Me trur gjerne ikkje på astrologane sine horo- Lida lett um den ljose jord; skop, men på vår måte prøver me å forklare skil- Strand og fjord og fjell og sæter naden på astrologi og astronomi. Skiner av sol frå sud og nord

42 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 43

Brevkassen Fra Astronomi nr. 4/2011 Betlehemstjernen skinner for siste gang

Reisen til Betlehem som nektar på. Det er Noe av det under er fra Gustav Teres’ bok beskrive eit himmel - «The Bible and Astronomy». Handelskarava- fenomen hos den eine av evange- nene fra Babylon til Jerusalem bestod vanlig- listane. Hadde dette vore iaugefallande impo- vis av 6-7 personer med kameler, og de tok nerande som til dømes ein supernova, var det pro- ruten gjennom Mari og Damaskus og brukte noko alle hadde sett, men dette var mest fessor Konradin vanligvis omkring 48 dager på reisen. sannsynleg ein konstellasjon som berre dei Ferrari d’Occhieppo ved 15. september 7 f.Kr. jul. kal. var Jupiters og interesserte eller innvigde såg. Dette lar seg Universitetet i Wien. Temaet har Saturns samtidige aftenoppgang 180 grader spora, og er ikkje meir «trusinﬁsert» enn svært mange publikasjoner, og standardverket her er fra solen. Denne samme dagen ble også den mykje anna som dagleg blir publisert, og fak- Michael R. Molnar: The Star of Bethlehem tradisjonelle høstfestivalen til Ahura-Mazda- tisk ikkje berre ein hypotese, men eit himmel - (Rutgers University Press, 1999). Marduk-Jupiter holdt. Vismennene som forbe- fenomen som lar seg etterprøva og som i tid At en del teologer som Johanson nevner redte reisen til Jerusalem, må ha feiret dagen fell saman med starten på vår tidsrekning. fortsatt holder fast ved sin mening om at sammen med de andre prestene og reist fra Religiøsitet og rasjonalitet er ikkje motpolar, beretningene og fortolkningene bygger på en babylon noen få dager senere. men kan begge i reindyrka form føra gale av myte, er i dag svakere underbygget enn noen - Da vismennene formodentlig kom frem til stad enten i form av ﬂammande ateistpredi- sinne. Den vitenskapshistoriske forskningen Betlehem om kvelden 11. november, hadde de kantar som Richard Dawkins («in Darwin I har så å si tvunget religionshistorikerne til å hatt 57 dager til rådighet siden festen. Barnet trust») eller ortodokse kreasjonistar med si vurdere temaet i nytt lys. Jesus var da over 1 år gammelt. Foreldrene Bibelske bokstavtru. I denne samanhengen Til slutt en opplysning om noe som kanskje hadde bosatt seg i Betlehem etter fødselen. kan det vera freistande å visa til ei bok som er lite kjent. Alf Prøysen skrev Julekveldsvisa Forslag til fødsel kan etter dette bli lørdag God and The New Physics av Paul Davies , i 1951, som raskt ble en av våre kjære jule- 13. september 8 f.Kr. fysikar og ikkje teolog(!) og temaartikkelen i sanger. Melodien er komponert av en av våre Torkel A. Hogstad Spektrum der Wissenschaft jan 2012 Vernunft mest anerkjente statistikere, Arnljot Høyland, unf Glaube, Sindt Wisseschaft und Religion som i mange år var professor ved NTH vereinbar? i Trondheim. Han regnet sangen som ett av «Fortida er eit framand land. Ein Svein Gisle Apeland sine største blinkskudd. Visa har et klart gjer ting annleis der» Haugesund utgangspunkt i den historiske stjerneobserva- … Slik formulerte ein klok mann det ein gong, sjonen. Man kan jo undre seg over hvorfor og dette er viktig å ha med seg når me skal gå denne type tekster blir stående gjennom tilbake og forska i historia. Skal ein ha muleg- Observasjoner fra Betlehem tidene? På en måte bærer teksten et budskap heit til å skjøna korleis folk tenkte og handla Takk for svar fra Ronnie Johanson i Astronomi som går utover seg selv: Astronomiske obser- då, må ein setta seg inn i deira førestillings- nr. 2/2012 angående debatten om Betlehems- vasjoner gis bærekraft også i poesi og musikk: verd. Dei gamle babylonarane hadde hundre - stjernen. Da synes vi å være enige om at tids- årige nøyaktige observasjonsseriar og utvikla skriftet Astronomi gjerne kan ta inn artikler Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann, matematikken som gjorde det muleg å føre- om dette berømte himmelfenomenet. Denne men sea har a brønni i alle verdens land, seia generasjonar i forkant hendingar på him- type historiske kilder, som beretningen om de å såmmå å som hende er stjerna like stor. melkvelven. Samstundes var det dei såg gan- vise menn og Betlehemsstjernen, bør som – du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. ske symboltungt, og det er denne symbol- datamateriale behandles som observasjoner. verda me må prøva å trenga inn i skal me Den respekten må vi vise dem som overle- Steinar Thorvaldsen skjøna kva dei tolka i det dei såg. Merk at verte oss dette materialet. Når vitenskapshis- Tromsø dette ikkje tyder at me verken trur på eller tar torikerne de siste 50 år så har funnet at disse astrologi for vitskap, men lever i takksemd i observasjonene kan gis en astronomisk for- arven frå dei gamle grekarane som fjerna det tolkning og god faglig mening, blir de oppgra- metafysiske frå himmelobservasjonane og dert til noe mer enn pseudovitenskapelige Jeg takker for alle innspill og leserbrev. gjorde dei til fysiske og matematiske realite- myter. Faktisk blir det hele en uhyre interes- Med dette setter jeg strek for debatten tar, bundne rett nok i si førestillingsverd slik sant kobling mellom vitenskap og tro. om Betlehemstjernen og Jesu fødsel. me er fanga i vår! Det er mange fremragende forskere som Trond Erik Hillestad, At Jesus er født, er det knapt nokon seriøst har bidratt til denne fortolkningen, spesielt Redaktør

Astronomi 3/12 43 astrotegning 0312_Astro_2010_5_ny_mal.qxd 27.04.12 12:13 Side 44

Astrotegning del 6

Tegning av

Forkulehoper flere år siden stemplet jeg disse objektene som helt umulig å tegne, men jeg fant en metode. Jeg observerte hopen først i forskjellige for- størrelser, og prøvde underveis å prente inn hva jeg kunne se av strukturer, som mørke felter, kjeder av stjerner og så videre. AV PER-JONNY BREMSETH

ulehoper er store stjernean- metode 2, så skriv at de svakeste stjer- mer. Dess større nøyaktighet, desto samlinger som gjerne består av nene er gjengitt på måfå. større verdi har tegningen. Se også flere hundre tusen stjerner. I et etter mørke «rifter» i hopen. lite amatørteleskop er det vanskelig å På fotografier blir ofte sentralområdet se enkeltstjerner, men et større tele- Med1) Diffus en sirkel bakgrunn med diameter 10 cm på overeksponert slik at man ikke får med skop kan vise så mange at det forto- kladdearket må du først lage bak- de fine kjeder, rifter og «buer» man nerK seg som en overveldende oppgave grunnen diffus. Dette gjøres med bly- kan se visuelt. Men ingen ting kan å tegne kulehoper. ant som gnis ut med fingeren til en dif- fremstille kulehopen slik vi ser den i Fundamentet er at du alltid skal gjengi fus «flekk» som stemmer med det du teleskopet – en glitrende og strålende de lyseste stjernene med riktig lys- ser i okularet. De myriader av svake diamant. styrke og riktig posisjon. Du skal også stjerner du ser i bakgrunnen gjøres til gjengi hopens generelle utseende på strukturer utover eller hvor de måtte en korrekt måte. Når det kommer til være. Det2) Stjernebakgrunn er altfor omstendelig å skulle bakgrunnsstjernene, har du derimot to Prøv å se svake strukturer utover fra gjengi nøyaktig posisjon for alle de muligheter: Du kan enten 1) «skygge» hopen. Du vil se myriader med veldig svake stjernene i en kulehop. Derfor bakgrunnslyset i hopen ved å omgjøre svake stjerner. Enkelte observatører kan du legge på myriader av meget alle de svake bakgrunnsstjernene til synes det blir helt feil å pepre ned alt- svake stjerner i tilfeldige posisjoner. en diffus smørje, eller du kan 2) for svake stjerner uten mål og mening, «Tilfeldig» er ikke det samme som «pepre» bakgrunnen med små prikker og velger derfor å bare «skyggelegge» «helt på måfå». Hvis du i okularet for å få fram det typiske «klumpete» disse områdene. synes at de svake stjernene danner kje- utseendet på kulehopene. Når selve strukturen på «tåken» er der, kurver, trekanter eller andre geo- Det er mulig å argumentere vel og gjort, begynn plassering av sterkere, metriske figurer, skal dette utseendet lenge for hvilket alternativ som er synlige stjerner rundt selve hopen. Se beholdes. Prøv også å få en korrekt mest «korrekt». Det viktigste er vel etter kjeder av stjerner, og geometriske «gjennomsnittlig» lysstyrke for alle de egentlig at du skriver ned hva du gjør. figurer som trekanter, firkanter, vink- svake stjernene. På denne måten er det Velger du metode 1, så skriv at du har ler og så videre, og se i okularet sta- mulig å få en mye mer naturtro bak- glattet ut bakgrunnen. Velger du dig vekk for å se om avstandene stem- grunn i kulehopen.

44 Astronomi 3/12 astrotegning 0312_Astro_2010_5_ny_mal.qxd 27.04.12 12:14 Side 45

Astrotegning

M92 er en kulehop nord i stjernebildet Hercules. Tegningen viser kun sen- tralområdet. Den kan ses uten teleskop under svært gode forhold, men er nok litt oversett av de fleste hobbyastronomer. Det skyldes selvsagt at det finnes en enda flottere «konkurrent» i nærheten, kulehopen M13. Versjonen til venstre er tegnet etter metode 1, mens versjonen til høyre er restaurert etter orginaltegningen for å vise metode 2.

Fra observasjonsloggen: Dato: 27. september 2000 Tegning av Kl.: 20.10-21.05 UT Teleskop: 20,3 cm SCT f/10 Forstørrelse: 166x Felt: 13 bueminutter Nord er opp og øst til høyre. Triangulært sentralområde med kulehoper kjeder av klare stjerner.

Klassifiseringen av M71 i stjerne- Kulehopen M56 befinner seg sør i M11, også kalt Villandhopen eller bildet Sagitta (Pilen) var lenge stjernebildet Lyra. I en 50-80 mm Gåseplogen, er egentlig klassifisert usikker. Mange mente at den er en prismekikkert minner den om en som en åpen stjernehop. Men den åpen stjernehop, om enn tettpak- diffus stjerne. De klareste enkelt- befinner seg i stjernebildet Scutum ket. I dag er det stort sett enighet stjernene har lysstyrke 13, og du (Skjoldet) i tette områder av Melke- om at M71 er en litt løs kulehop. bør minst bruke et 20 cm teleskop veien, og visuelt er det ikke lett å se for- Den er ganske ung til kulehop å for å se dem. skjell på den og stjernebakgrunnen. være, «bare» 9-10 milliarder år M11 byr derfor på mange av de samme gammel. Fra observasjonsloggen: utfordringene som å tegne en kulehop. Dato: 20. oktober 2000 Fra observasjonsloggen: Kl.: 18.35-19.30 UT Fra observasjonsloggen: Dato: 21. oktober 2003 Teleskop: 20,3 cm SCT f/10 Dato: 17. oktober 2001 Kl.: 17.50-18.30 UT Forstørrelse: 166x Kl.: 17.00-18.15 UT Teleskop: 20,3 cm SCT f/10 Felt: 13 bueminutter Teleskop: 20,3 cm SCT f/10 Forstørrelse: 166x Nord er opp og øst til høyre. Forstørrelse: 166x Felt: 13 bueminutter Felt: 13 bueminutter Nord er opp og øst til høyre. Nord er opp og øst til høyre.

Astronomi 3/12 45 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 46

Astrofoto med Anthony Fullmåne i historiens brus

Den oppstigende fullmånen fascinerer alltid. Ekstra stemningsfull er den på sommeren.

Av Trond Erik Hillestad

et skyldes ikke bare at vi tenker tilbake Dpå en eller annen sommerkveld med biff på grillen og luft som er mild som fløyel. Det finnes rent astronomiske årsaker til at vi nordboere har et annet forhold til sommer- fullmånen enn vinterfullmånen.

Sørnorsk fenomen Jeg skal slenge ut den brannfakkel at bare den som observerer fra Sør-Trøndelag eller sørover, kan oppleve fullmånen i juni og juli måned. Lenger nord er himmelen for lys til at midtsommerfullmånen kan bli noe prakt- fullt og iøynefallende objekt. I Nord-Norge kan vi isteden glede oss over fine augustfullmåner, som selvsagt kan pet. Når Månen står høyt og enslig på him- fullmånen nær sommersolverv. Det 2500 år være like vakre som junifullmåner sør for melen, noe den gjør på vinteren, virker den gamle tempelet fra antikkens Hellas tilfører Sinsenkrysset. Også aprilfullmånen kan mer ensom og forlatt – rett og slett mindre. en ekstra dimensjon og innbyr til å senke være fin i nord, rent bortsett fra at kuldegra- Fordi sommerfullmånen i regelen bruker skuldrene og la tankene fare. der og snøføyke ikke innbyr til den samme lang tid på å stige klar av horisonten, sett For å matche størrelsen på tempelet med stemningen. (Herved er «Astrogalleri» åpnet fra Norge, er det lett for nordmenn å få inn- størrelsen på fullmånen, hadde Anthony på for bilder som beviser det motsatte …) trykk av at sommerfullmåner generelt er forhånd beregnet hvor langt unna han måtte store. I sydligere land stiger sommerfull - stå med den aktuelle forstørrelsen på tele- Stiger langsomt månen mye brattere i forhold til horisonten. skopet, og funnet et egnet utsiktspunkt På sommeren befinner fullmånen seg på Der vil illusjonen av at Månen er stor, vare 1280 meter unna. I tillegg hadde han bereg- den sørlige halvkulen av stjernehimmelen. i mye kortere tid. net Månens høyde og himmelretning fra Den får da en ganske flat bane i forhold til Vi nordboere kan glede oss over astrono- utsiktspunktet. Dermed var det bare å reise horisonten og kan stå lavt i forholdsvis lang miske hverdagsfenomener som folk flest, avsted den aktuelle kvelden og vente på at tid, opptil flere timer avhengig av tid og ellers i verden, aldri får oppleve. Månen skulle stige. sted. Det skaper ekstra stemning. Anthony forsøkte seg også i mai 2005, Forgrunn! juni 2008 og juli 2011, og lyktes jo rimelig Store og små måner Over til fotopraten: Fullmånen er et takk - bra, men den helt optimale måneposisjonen Dessuten synes Månen ekstra stor og flott nemlig kameramål, men resultatene kom- hadde han i juni 2010. Så ja, det er omsten- når den står opp. Men det er er en illusjon. mer ikke av seg selv. Himmelen skal være delig, men planlegging er helt avgjørende Månen virker alltid større når den står nær «passe» mørk i forhold til måneskiven og for å få de beste bildene. horisonten, fordi vi ubevisst sammenlikner ikke minst må forgrunnen være spennende. Poseidons tempel ble for øvrig oppført dens størrelse med kjente trekk i landska- I 2010 fanget Anthony den oppstigende i 450-440 f.Kr. i det sørlige Hellas.

46 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 47

21:22:45 Bildene over viser at Månen står opp i den samme himmelretningen til ulik tid hvert år. Bemerk hvor fort himmel bakgrunnen mørkner sett fra Hellas. Sommerfullmånen stiger brattere opp enn i Norge.

Utstyr: Linseteleskop Takahashi FSQ 106/f5. AP 2x Conv. Barlow. Kamera Canon EOS 5D Mark I. Baader UV/IR-Cut Filter. Tidspunkt: 26. juni 2010, kl. 21:22:45 (stort bilde). Tidssone UT+3. Eksponering: 0,3 sekunder ved ISO 640 for det store bildet, 0,4s for de to småbildene fra samme dato Mer info: http://www.perseus.gr/ Astro-Lunar-Scenes-Sounion-07.htm + 08.htm + 09.htm http://www.perseus.gr/Astro-Lunar-Scenes.htm Foto: Anthony Ayiomamitis, [email protected]

21:20:52 21:23:48

Astronomi 3/12 47 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 48

Bli kjent med stjernebildene

Norsk: Lyren Latin: Lyra Latinsk eieform: Lyrae Lyren Forkortelse: Lyr

Fra forrige utgaves Jomfruen, himmelens nest største stjernebilde, hopper vi videre til en av de aller minste figurene, Lyren. Til gjengjeld er det synlig nesten året rundt. Stjernebildet domineres av den klare og blå- hvite Vega. Dette er en av nordhimmelens klareste stjerner og den stiller i samme liga som Arcturus og Capella. Alle de andre stjernene i Lyren er ganske svake. De er ikke noe problem hvis du har normalt godt syn og observerer under gode forhold, men de kan være direkte vanskelige hvis du har noen år på baken (nattsynet svekkes som kjent med alderen) eller observerer under dårlige forhold. I tillegg har stjernebildet noen artige tele- skopiske objekter.

Slik finner du stjernebildet Det letteste er å finne Vega direkte eller ved først å finne Svanen og deretter kikke mot høyre. Med unntak av den meget klare Vega, inneholder Lyren bare ganske svake stjerner. Som vi ser av oversiktskartet på neste side, De krever normalt godt syn og brukbart mørk himmel. er Lyren omgitt av diverse obskure stjernebil- Ill. med Stellarium der som Dragen og Herkules. Det er en omvei å gå via disse for å finne Lyren, både fordi de består av lyssvake stjerner og fordi figurene er stjernebildet seg hurtig mot vest og nordvest mer ugreit (men ikke umulig) fra hele Sør- store og uoversiktelige. og kommer stadig lavere – dersom vi obser- Trøndelag – uten teleskop. I Nord-Norge for- Det er også bakvendt å gå via Karlsvognen verer idet mørket faller på. svinner stjernen mot en lyseblå sommerhim- eller Kassiopeia, fordi disse står så langt unna I mars måned er det ikke lett å se Lyren på mel omtrent tre uker før midnattssolen gjør på himmelen at det er lett å miste oversikten. kvelden, da den står lavt i nord. Gå heller ut sitt inntog ca. i mai. Da står stjernen i øst ved Ta heller med deg et stjernekart ut. Finn det etter midnatt, da står stjernebildet i nordøst, astronomisk midnatt. Den dukker opp igjen tre du tror er Vega på himmelen. Prøv å matche og når dagen lysner, finner vi det ganske høyt uker etter at midnattssolen er over, og står da noen omliggende stjerner med det kartet viser. i øst-sørøst. Den nordlige delen av stjernebil- i sørvest ved astronomisk midnatt. Begynn fortrinnsvis med Deneb og Albireo, og det (inkludert Vega) går aldri under horisonten Trond Erik Hillestad fin deretter resten av Svanen. Eller – hvis det sett fra Norge. er veldig mørkt – gå direkte på de øvrige, Vega utgjør et av hjørnene i den kjente figu- svake stjernene i Lyren. Ikke gi opp ved første ren Sommertriangelet, også kalt Skumrings- Klare stjerner i Lyren øyekast. Jeg måtte selv ha flere netter på meg trekanten i Nord-Norge. De to andre hjørnene før jeg ble sikker i min sak. er Deneb i Svanen og Altair i Ørnen (som står Betegn- Navn Lys- Avstand litt sør for Svanen). Denne store trekanten er else styrke i lysår Synlighet gjennom året den lettest gjenkjennelige figuren på vår lyse Alfa Vega 0,0 25 Når det mørkner på kvelden, i perioden fra norske sommerhimmel (dvs. i perioden juni- Beta Sheliak 3,5 881 august og fram til desember, står Lyren på august sett fra Sør-Norge, og august måned Gamma Sulafat 3,2 634 «konstant» samme plass på himmelen – høyt i Nord-Norge). Sommertriangelet er en såkalt Delta – 4,1 898 i sørvest. Altså idet det mørkner, for i timene asterisme, en stjernefigur, og ikke et offisielt Epsilon 1 – 4,5 162 som følger, glir det selvsagt vestover. stjernebilde. Epsilon 2 – 4,4 160 Men på vinteren skjer det endringer: Fra Vega kan ganske greit ses ved sommersol- Zeta – 4,2 154 desember og i månedene fremover flytter verv fra omtrent Mjøsa og sørover, og mye Etter Wikipedia

48 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 49

Godbiter i Lyren

Vanskelig- hetsgrad Vega er den femte klareste stjernen på himmelen og den nest sterkeste på nordhimmelen (Solen holdt utenom). Den er blåhvit, lyser nesten 40 ganger sterkere enn Solen og er forholdsvis nær Blotte øye oss med en avstand på «kun» 25 lysår. Vega er for øvrig den aller første stjernen som ble fotografert (utenom Solen), det skjedde allerede i 1850. Vega er en av få stjerner som kan ses ved sommersolverv i det sørlige Norge. En halvtime etter astronomisk midnatt står Vega da Det er en omvei å gå via kjente stjerneﬁgurer som Karls- nøyaktig i sør, omtrent 70 grader over horisonten. Vega er også vognen og Kassiopeia for å ﬁnne Lyren, fordi de står den første stjernen som dukker opp på sommerkveldene sett fra langt unna. Men som nybegynner og helt ukjent på stjer- Norge, hårfint foran Arkturus i vest. I Nord-Norge dukker den mer nehimmelen, kan det være greit å bruke dette kartet som opp i siste halvdel av august, når det blir mørkt nok. en kontrollsjekk på at det faktisk er Lyren du har funnet.

Epsilon Lyrae (ε) er en av forholdsvis få dobbeltstjerner der vi kan se begge stjernene uten teleskop. Rett nok er de svake, lysstyrken er bare 4,7 og 5,1, men dette er ikke noe problem med normalt godt syn under en «greit» mørk himmel, særlig fordi nærheten til Vega gjør dem lette å finne. Innbyrdes avstand er 3,5 bueminutter, så det bør gå greit å adskille dem som individuelle stjerner.

Epsilon Lyrae kalles ofte «den doble-doble», fordi hver av de to komponentene igjen er doble. De kan faktisk brukes som en test på den optiske kvaliteten på teleskoper med 60-80 mm diameter. Den nordlige, Epsilon-1, består av to stjerner med lysstyrke 4,7 og Lite 6,2 med en innbyrdes vinkelavstand på 2,6 buesekunder. Stjer- teleskop nene som utgjør Epsilon-2 har lysstyrke 5,1 og 5,5 og en avstand på 2,3 buesekunder. Alle fire er altså nokså jevne i lysstyrke.

Objektet M57, som rett og slett heter Ringtåken i Lyren, er et flott I mytologien er Lyren ofte avbildet sammen med eksempel på en planetarisk tåke. Slike himmelske «røykringer» en ørn. Slik så Johannes Hevelius det for seg på oppstår når en solliknende stjerne nærmer seg slutten på sitt liv. 1600-tallet. Ringtåken er ganske lett å lokalisere. Det står omtrent på linje mellom stjernene Beta og Gamma Lyrae, og omtrent en tredel av Kultur og mytologi avstanden fra Beta til Gamma. Ringtåken kan faktisk ses i en pris- I den greske mytologien finner vi Lyren i myten om musi- mekikkert som en svært liten tåkeflekk, nesten stjerneliknende, keren Orfeus. Han kunne sjarmere alt og alle med sitt men du bør bruke stativ. I en liten stjernekikkert begynner det fine vakre spill, selv bekker, eiketrær og gråstein. Orfeus ble hullet i midten å bli synlig som en diffus mørk flekk. Bruk høy for- drept av en gruppe kvinner i frustrasjon over at de ikke var størrelse, 100 ganger eller mer. i stand til å høre hans guddommelige musikk. Etter Orfeus' Ringtåken er katalogisert som nummer 57 i Messiers katalog. død ble lyren plassert på himmelen. I eldre tider ble Lyren Men den ble faktisk ikke oppdaget av Charles Messier, idet den ofte avbildet som en gribb eller ørn, som omfavnet lyren ble sett noen få dager tidligere av de Pellepoix, i 1779. Sistnevnte med sine vinger eller holdt den i nebbet. I Wales er stjer- syntes den minnet om en svak planet, og dette kan ha inspirert nebildet kjent som Kong Arturs harpe. William Herschel til å innføre begrepet planetariske tåker. I moderne tid har stjernebildet gitt inspirasjon til minst to filmer. I Carl Sagans bok & filmen Kontakt reiser Jodie I sentrum av Ringtåken finnes det en hvit dvergstjerne, en av tem- Fosters rollefigur til stjernen Vega etter at hun har klart å melig få som kan ses av amatører. Med en lysstyrke på kun 15,3 tolke byggetegningene til et interstellart transportmiddel. kan den fungere som en ekstremutfordring for en rutinert obser- I filmen K-Pax er Lyren hjemsted for planeten K-Pax, en vatør med et 20 cm teleskop. Aller helst bør du opp i 40 cm eller bebodd verden som går i bane rundt en dobbeltstjerne og mer, og selv da bør forholdene være svært gode. har syv måner.

Astronomi 3/12 49 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 50

NAS på nett

E-post-grupper Markedsplassen Vår astrofoto-gruppe brukes av både avanserte amatørastrofotografer og nykommere for å Ønsker du å selge/kjøpe tele- diskutere emner innenfor astrofotografi og legge ut lenker til egne bilder. Innmelding på: skoper, utstyr, bøker, blader, http://tech.groups.yahoo.com/group/NAS-astrofoto/ lysbilder, meteoritter eller annet som er relevant for På den generelle listen vår kan du ta opp hva som helst i astronomi. Nedenfor finner du noen astronomi interesserte? smakebiter. Se også https://sympa.uio.no/astro.uio.no/subscribe/nas-mailingliste Som privatperson kan du Enkel gåte: hvor er det midnattsol ved vår- [diverse beklagelser om dårlige værforhold, annonsere brukte gjenstander jevndøgn? Odd supernovaen i galaksen M95 og teleskoper gratis i Markedsplassen i som krever lang tid å stille opp] Astronomi. På begge polene. Inge Med prismekikkert tar det bare 30-60 sek- Vennligst fatt deg i korthet. Redaktøren Strengt tatt fra 89° 10' når vi tar hensyn til under å være online. Birger forbeholder seg retten til å redigere tekst. refraksjon og soldiameteren, dvs nærmere Bruktannonser kan gjerne sendes på e- enn ca. 93 km fra polene og i et areal større Løsningen kan være å bruke alle de klare post: [email protected]. enn Danmark. Steinar gløtta mellom skyene. En trenger et teleskop som tåler regn. Jeg har et 10 tommer tele- Riktig, og på Nordpolen har solsenteret vært skop stående ute alltid klar for aksjon. over horisonten i 2 dager allerede ved jevn- Odd døgn, og er like lenge over på sydpolen Tegn abonnement etterpå. Dette hvis man regner med 30' En «gløttalarm» er ikke så vanskelig å lage. på Astronomi! refraksjon. Inge Du trenger å måle temperaturen i friluft og Få Astronomi direkte hjem i temperaturen i en boks (noen få liter stor). postkassen. Kun kr. 350,- Ny gåte: Hvor på kloden kan vi oppleve flest I overskya vær vil temperaturene være gan- for seks utgaver av bla- og færrest timer med fullstendig natt i løpet ske like, mens i klarvær vil utstråling sørge det. Medlemskapet av et år, og litt verre: hvor stor er forskjel- for at temperaturen inni boksen blir en grad begynner å løpe fra og len? Med «fullstendig natt» menes det tida eller to lavere. Så trengs bare noe som vars- med inn meldingen – vi sola står minst 18 grader under horisonten. ler dersom differansen (gjerne midla over litt ettersender ikke tidli- Steinar tid for å hindre feilvarsling) går over en viss gere utkomne blader terskel. Steinar pga. høye portoutgifter. I 2012 er det ca. 1862 timer astronomisk Kontakt vår abonnementsservice på: natt på nordpolen, 2064 i Trondheim, 2191 Svarte natta måler 2,7K, så her burde det Tlf. 46 94 10 00 (hverdager kl. 09-15). E-post: i Oslo og 3474 timer ved ekvator. være mulig med et billig pyrometer. Ved [email protected]. Oppgi at du vil Birger himmelgløtt skal det være lavere temperatur abonnere på Astronomi (Ask Media håndterer der oppe på grunn av svarte natta. mange blader). Sverre Forsendelse til utlandet, legg til 50 kr. Spesialpris for skole, biblioteker og andre NAS-veven som fyller en tydelig utlånsfunksjon, kr. 100 er NAS’ hjemmeside. Her kan du bl.a. tegne medlemskap og abonnement, se hva som fore- for seks utgaver. går både i NAS og Universet for øvrig, og stille spørsmål til NAS. http://www.nas-veven.no

NAS på Facebook Du kan også treffe NAS på Facebook, legge ut bilder, delta i diskusjoner, se når neste med- lemsmøte eller arrangement er, osv.

Astronomi.no er et samarbeid mellom Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo og NAS. Her finner du nyheter om astronomi og romfart + lenker til bl.a. stjernekart og tips om teleskop. På NAS diskusjonsforum NAS-forum kan du spørre om alt er et diskusjonsforum i regi av Norsk Astronomisk Selskap. Du kan utveksle erfaringer med mellom himmel og jord. andre amatørastronomer, legge ut dine astrobilder, kjøpe eller selge utstyr, eller diskutere Sjekk www.nas-veven.no hva du vil innen astronomi. Forumet finner du på: www.nas-veven.no.

Redigert av Trond Erik Hillestad

50 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 51

Stjernetrim

Sju kjappe Jorden bruker 365 dager på et omløp rundt Solen Hva kan du oppleve og det tar omtrent 24 timer fra én soloppgang til dersom du reiser til Fleip den neste. På planeten Merkur derimot, er det Krepsens vendekrets? annerledes. Den har en omløpstid rundt Solen SOLSYSTEMET eller på bare 88 dager. Er det fleip eller fakta at det Hva var vikingenes på Merkur tar 88 dager fra én soloppgang navn på Polarstjernen? fakta? til den neste? STJERNEBILDER

Dvergplaneten Ceres er opp- To store stjernebilder, hvilke? kalt etter en gudinne i den romerske mytologien. Hva

MYTOLOGI sto hun for?

En gruppe amatørastrono- mer var på hyttetur i Nume- dal i 2005 og oppdaget en supernova. Hvem eier HELT NORSK observatoriet?

Hva heter den aller første romsonde som passerte planeten Jupiter? ROMFART

Norsk maler. Kjent for å skil- dre mennesker, men også opptatt av glitringen som

KULTUR oppstår når Solen og Månen reflekteres i sjøen. Hvem?

I hvilket år regner vi at det første menneske så solflekker i teleskop? HISTORIE

Ablegøyer ved Trond Erik Hillestad.

Veldig visuelt

1. Hva kalles en slik klokke? 2. Nettopp full? Joda, men hvorfor så skeiv? 3. Hvor i Norge er vi her?

Astronomi 3/12 51 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 52

Stjernesvar

HISTORIE: Solflekkene har i disse dager 400-årsjubileum! Galileo Galilei observerte i august 1612 at Solen hadde mørke flekker. Han ble etter hvert blind, kanskje fordi han så på Solen gjennom teleskop («warning – never do this at home»). Vi regner Galileo som den første som så sol - Ståle Kildahl, Mikkel Steine og Arne Danielsen opp- flekker i teleskop, men han var ikke daget en supernova i 2005. den første som så dem. De største solflekkene kan ses med øyet alene, dersom man finner en måte å dempe det sterke solly- VELDIG VISUELT SJU KJAPPE set. Det finnes nedtegnelser som tyder på at 1. Et astronomisk ur (for øvrig i Praha). Det SOLSYSTEMET: Rent bortsett fra alt annet flekkene har vært kjent iallfall i to tusen år. viser blant annet tid, Solens og Månens posi- merkelig som nordmenn opplever i utlandet, sjon, tidspunktet for soloppgang og solned- kan du se at Solen står i senit (rett opp) ved FLEIP ELLER FAKTA? gang, tidspunktet for skumring og mye annet. sommersolverv. Krepsens vendekrets (også Fleip. Det tar 176 dager. Merkur går rett nok 2. Slike forvrengninger er lettest å se på Solen kalt vendesirkel, se figur over) er den nordlig- én gang rundt sin egen akse på 59 dager. Men og Månen. De fremkommer når det finnes ste breddegraden på Jorden (+23,5º) der kombinasjonen av rotasjonstid rundt egen luftlag med store innbyrdes forskjeller, slik at Solen kan stå rett opp. Jordens ekvator heller akse pluss omløpstid rundt Solen, gjør at sol- lyset brytes forskjellig mellom luftlagene. 23,5º med Jordens baneplan. Dermed vil døgnet på Merkur faktisk varer i 176 jord- 3. Bildet viser Svein Rosselands hus (Institutt Solen synes å stå i senit sett fra breddegrad døgn. Men det tar altså bare 59 dager mellom for teoretisk astrofysikk), Universitetet i Oslo. 23,5º nord, når Solens deklinasjon er +23,5º, hver gang en stjerne går opp. På Jorden er hvilket inntreffer ved sommersolverv. På den soldøgnet og stjernedøgnet nesten like lange HVILKE STJERNEBILDER? sørlige halvkule finner vi Steinbukkens vende- (hhv. 24 timer og 23t 56m). Den store bjørn (Ursa Major) og Løven (Leo). krets. Den ligger langs breddegrad 23,5º sør. Herfra kan vi se Solen i senit ved vintersol- verv, når Solen har en deklinasjon på -23,5º. Vendesirklene kalles Krepsens og Steinbuk- kens vendekrets selv om Solen i våre tider vit- terlig når sin nordligste og sørligste deklinasjon i stjernebildene Tvillingene og Skytten. STJERNEBILDER: Leidarstjarna (skrives egentlig med stemt «th» istedenfor «d», men det har jeg ikke på tastaturet). Navnet henspilte på at den var stjernen som ledet sjøfolk i havn. Da kompasset kom i bruk fikk for øvrig magneten et liktlydende navn, leidarsteinn. MYTOLOGI: Hun var gudinne for groende plan- ter, innhøsting og morskjærlighet. HELT NORSK: Oppdagelsen ble gjort fra Ståle Kildahls observatorium på Vegglifjell i Buske- rud. Supernova 2005ba i galaksen NGC 3746, ca. 400 millioner lysår fra Jorden, ble oppdaget natt til 2. april 2005. Ståle Kildahl, Arne Danielsen og Mikkel Steine er kreditert for oppdagelsen. Med i gruppen var også Ole- Bjørn Fogth, Stig Foss, Geir Hagabråten, Gitte Rydberg Steine og Øyvind Tangen. ROMFART: NASAs romsonde Pioneer 10 ble skutt opp 2. mars 1972 og fløy forbi Jupiter 6. november 1973. KULTUR: Edvard Munch. Solglitteret er en gjenganger i hans malerier, kanskje særlig de som ble malt fra Åsgårdstrand i Vestfold.

52 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 53

Informasjon om NAS Lokale astroforeninger

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt - personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå. Norsk Astronomisk Selskap De er frittstående og ikke underlagt Norsk ble stiftet i 1938 og er landets nasjonale astronomiforening. Astronomisk Selskap. NAS har til formål å fremme interesse for og spre kjennskap til astronomi. Foreningen har også til formål å støtte og Hammerfest: v/ Ernst Olav Aune, motivere til lokal virksomhet. http://www.hammerfestastronomi.org Tromsø: v/Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53 Medlemskap i NAS koster kr. 350,- og gir deg seks utgaver 130, http://traf-astro.net/ av Astronomi. Bibliotek og skoler som fyller en utlånsfunksjon Andøya: v/ Harald Fodstad. Tlf. 76 14 65 48 kan tegne abonnement til rabattert pris kr. 100,-. Tillegg for Astronomiforeningen ved Andøy vgs: forsendelse til utlandet, kr. 50,- pr. seks utgaver. v/ Hugo Larsen. Tlf. 913 99 879 Du kan bli medlem, melde adresseforandring eller avslutte abonnementet ved å kon- Vesterålen: Ikke aktiv. Kontakt takte vår Abonnementsservice, adresse side 2. [email protected], mobil 918 62 427 Bodø: v/ Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. NAS er en frivillig organisasjon. Les mer om medlemskap og aktiviteter i NAS på http://www.astro.uio.no/nas/bodo nett sidene våre, www.nas-veven.no Mosjøen: v/ Knut Tverå, mob. 900 11 404, [email protected], http://www.trollvar.no/ ipub/pages/astronomi.php Foreningens adresse Trondheim: v/ Birger Andresen og Terje Norsk Astronomisk Selskap Bjerkgård. http://www.taf-astro.no Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening, Postboks 1029 Blindern [email protected] 0315 Oslo Ålesund: v/ Thorbjørn Myhre. Org.nr. 987 629 533. Tlf. priv. 70 14 10 18 Nordmøre: v/ Magnar Fjørtoft. Tlf. 71 53 11 20, http://www.astroweb.no Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad. NAS-styret 2012-2013 Andre verv Tlf. 70 06 11 44 Sogn og Fjordane: http://www.astronett.com Leder: Jan Rypdal, Fundingrudveien 59, Pressekontakt: Tor Aslesen (se styret) Bergen: v/ Roar Inge Hansen, tlf. 971 67 260, 1450 Nesoddtangen. Harestuaturer: Tore Engen, tlf. http://www.bergenastro.org [email protected], mob. 915 12 345 934 79 501, [email protected] Haugaland: v/ Tore Bjørnsen. Nestleder: Tor Aslesen, Åsengt. 4b, Revisor: Geir Arne Bjørklund http://www.haugaland-astronomi.no 0480 Oslo. Mobil 416 66 273, Valgkomité: Torsten Aslaksen, Stavanger: v/ Terje Holte. www.ux.uis.no/saf [email protected], [email protected] Agder: v/ Arne Martin Kristiansen, tlf. 920 31 306, [email protected], Kasserer: Steinar Moen, Tronstadvegen Stig Corneliussen, http://astroiagder.blogspot.com/ 30, 4645 Nodeland, [email protected], Kragerø: v/ Jan-Åge Pedersen. [email protected], tlf. 38 18 46 26, Ståle Kildahl http://www.krageroastro.org mobil 909 40 088 Grenland: v/ Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126 Sekretær: Hans K. Aspenberg, http://www.grenlandastronomi.no Kirkeåsveien 2E, 1178 Oslo. Observasjonsgruppene Kongsberg: v/ Ingolv Olsen. [email protected] [email protected] Deep Sky: Mikkel Steine, Vestfold: Tlf. 33 46 14 46. http://www.dse.no Tlf. 22 28 61 33, mob 971 86 261 [email protected] Vestfold: v/ Tore Rolf Lund. Styremedlem: Morten Helgesen, Sande - Dobbeltstjerner: Inge Skauvik, http://natursenter.com veien 26 M, 3184 Borre. Tlf. 412 69 [email protected] Østfold: v/Kjell Anders Lier. 946. [email protected] Gammaglimt: Knut Jørgen Røed http://ostfoldastro.com Styremedlem: Trygve Gerhard Hanssen, Ødegaard, [email protected] Oslo: v/ Stig Foss. http://www.oafweb.org Romerike: v/[email protected] [email protected] Kometer: Steinar Thorvaldsen, Hadeland: v/ Inge Lars Birkeli og Anne Marit 1. vara: Lewis Houck, Risør [email protected] E. Prest hagen. www.hadeland-astro.net [email protected] Variable stjerner: Bjørn Håkon Granslo, Gjøvik og Toten: http://www.gotaf.net 2. vara: Erik Sundheim, Akebakke- [email protected] Lillehammer: v/ tormod-sten.palmesen@ skogen 81 B, 0490 Oslo. Mobil 920 22 Meteorer: Lars Trygve Heen, broadpark.no, tlf. 920 58 539 486, [email protected] [email protected] Hamar og Omegn: v/Eirik Mikkelsen. http://www.hoaf.no, [email protected] 3. vara: Håkon Dahle, Oslo Astrofoto: groups.yahoo.com/ Romedal: v/ Jan-Erik Myra. Tlf. 62 58 35 18 [email protected] group/NAS-astrofoto SETI: Terje Winther, Norsk Astronautisk Forening: Nyhetstjeneste [email protected] www.romfart.no v/ Ørnulf Midtskogen, Supernovasøk: Ole Hugsted, CV-Helios Network: Nettverk for solobserva- [email protected] [email protected] sjoner, v/Kjell Inge Malde: www.cv-helios.net

Astronomi 3/12 53 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 54

Møtekalender

Hammerfest Astronomiforening Astronomiforeningen i Agder Østfold Astronomiforening har møter på torsdager nær fullmåne Alle møtene finner sted i klubbhuset vårt på har observasjonsmøter i Råde-observatoriet på Hammerfest bibliotek. Møvig fort utenfor Kristiansand kl 19-21. (nymåne), ta gjerne med eget teleskop, pluss http://www.hammerfestastronomi.org http://astroiagder.blogspot.com/ medlemsmøter. Nærmere info: http://www.ostfoldastro.com/ Tromsø Astronomiforening Kragerø Astronomiske Forening content/view/106/1/ http://traf-astro.net/index.php/aktivitetsliste Observasjoner tas på sparket ved klarvær, meld deg gjerne på for SMS-varsling når vi Oslo Amatørastronomers Forening Andøya Rakettskytefelt treffes. Send ditt nr. til 909 16 186 eller på Møtested er hos Norman ASA på Lysaker. 18. august: Norge feirer sine første 50 år i epost: [email protected] så får du ufor- Torsdag 7. juni kl. 18.30: Sommeravslutning. verdensrommet. http://www.narom.no/ pliktende varsel når det er klarvær og noen av Hvis været tillater griller vi pølser o.l. på aktuelt.php?aid=7&bid=10&oid=1051 oss samles. Om ikke annet blir angitt treffes vi stranda rett nedenfor Godthaab, 100 meter fra på Øvre Baann observasjonssted. Normans lokaler. Bodø Astronomiforening http://sites.google.com/site/krageroastro/ Observasjonskvelder holdes på Bysætermosen Sjekk http://www.astronomi.no/nas/bodo/ på torsdager. Ring først til kontaktperson Peter Grenland og Omegn Astro. Forening Telle, tlf. 419 05 166. Trondheim Astronomiske Forening har møter på Grenland Kristne skole (gamle http://www.oafweb.org/moter_v2012.html arrangerer medlemsmøter i samarbeid med Strømdal skole) Gulsetvn. 81 Skien. Vi bruker Autronica Astronomiske Forening. Enkel kafeen i det nyeste bygget. Inngang fra Hadeland Astronomiforening bevertning i pausen etter foredragene (gratis). sportsplassen på baksiden. Pris 50 kr som Medlemsmøter holdes normalt Møtested: Leirfossvn. 27 i Fossegrenda. dekker leie av lokale samt lett bevertning. på Sol observatoriet på Harestua. Tirsdag 15. mai, på Gløshaugen: Om Venus- 5. juni: Sesongavslutning på observatoriet. http://hadeland-astro.net/ passasjen og andre astronomiske fenomener. http://grenlandastronomi.no/ Av Knut Jørgen Røed Ødegaard. Gjøvik og Toten Astronomiske Forening Sjekk www.taf-astro.no/aktivitet/moter/ Vestfold / Deep Sky Exploration Møtene holdes i observatoriet på Hågår, Eina. motekalender.htm har møter med foredrag og Åpent hus på ulike Husk godt med klær og godt fottøy. Ta med steder i fylket, samt turer til observatoriet venner og bekjente! Velkommen! Vi fortsetter Bergen Astronomiske Forening NOVA i indre Vestfold. Møtene starter kl 19. med skolebesøk på observatoriet. Dette er en Lørdag 2. juni: Sommeravslutning. Observa- Onsdag 6. juni: Publikumsarrangementer av våre viktigste aktiviteter. «Undervisnings- sjoner i dagslys, grilling og sosialt samvær. i forbindelse med Venus-passasjen gruppen» ved formann Trond Nybråten ønsker Sted: Hos Geir Styve på Hjelmås. på Mokollen/Slottsfjellet + NOVA. medhjelpere! Onsdag 6. juni kl 04.30-07.00: Observasjon Fredag 29. juni: Sommeravslutning. Onsdag 6. juni: Venus-passasje. Vi kommer av Venuspassasjen. Sjekk Lørdag 11. august (reserve søndag 12.): tilbake med mer informasjon om et evt. arran- http://www.bergenastro.org/program.html Observasjonskveld på NOVA, gement. meteorsvermen Perseidene. http://gotaf.net/program/program.html Haugaland Astronomiske Forening Onsdag 29. august: Medlemsmøte med fore- har temamøter på Hemmingstad Bydelshus drag. Hamar og Omegn Astronomiforening (Spannavegen 135 i Haugesund) og spontane Fredag 21. september (reserve lørdag 22.): Medlemsmøter avholdes normalt kl. 19.30- observasjoner rundt i distriktet: Steinsfjellet, Observasjonskveld på NOVA. 22.30 på Observatoriet (Hamar Katedralskole). Sveio (mot Kvalvåg) og Karmøy (Burmaveien). Fredag 19.-søndag 21. oktober: Stjernetreff. http://www.hoaf.no/aktiviteter/ Ved klar himmel og ingen måne kan foredrag Årlig konferanse med rikt utvalg av foredrag bli avlyst til fordel for observasjoner. Ring og aktiviteter, observasjoner og uformelt sam- International Meteor Conference Tore, 916 38 007. vær. Mulighet for bevertning og overnatting. Foredrag, utstillinger og ekskursjoner. I år på Tirsdag 29/5 kl. 18.30-22: Temamøte. November: Reise til Australia og New Zealand La Palma på Kanariøyene fra 20. til 23. sep- http://haugaland-astronomi.no for å oppleve total solformørkelse 14/11. tember 2012. Ekskursjon til Roque de los Desember: Juleavslutning. Muchachos og omvisning på tre av de største Stavanger Astronomiske Forening Sjekk http://www.dse.no/index.php/ teleskopene der. Les mer på har møter på Byhaugen på onsdager med 81-deep-sky-exploration/arrangementer/ http://www.imo.net/imc2012/ start kl. 19.30 hvis ikke noe annet er bestemt. 82-program-for-varen-2012 Åpent hver onsdag hele året gjennom, foredrag en gang hver måned. Kongsberg Astronomis møtekalender går i trykken lenge Onsdag 23. mai: Vi møtes i planetariet Medlemsmøte andre mandag i måneden, før mange av disse arrangementene går av i Sandnes. Det blir ikke åpent på Byhaugen samt observasjonskvelder. Kontakt Ingolv stabelen. Vi anbefaler at du dobbeltsjekker denne kvelden. v/Bjarte Vikane. Olsen, tlf. priv. 32 73 45 02 (kveld) eller Tom med den aktuelle arrangøren, i tilfelle http://saf.ux.uis.no/safmedl.htm Ovastrøm, tlf. 32 72 47 36 (kveld). endringer.

54 Astronomi 3/12 Astronomi_2012_3_Astronomi_2012_3.qxd 27.04.12 11:52 Side 55

Venus-passasje Konferanse om Venus Nasjonal astronomi- på Solobservatoriet i Tromsø 2.-3. juni 2012 konferanse i 2013

Den 6.juni 2012 inntreffer et fantastisk Venuspassasjene i 1761 og 1769 er høyde- Norsk Astronomisk Selskap er sammen fenomen, Venus passerer foran Sola. Årets punkter i internasjonal vitenskapshistorie, med Tromsø Astronomiforening i gang med Venus-passasje er den siste som vil inn- og involverer bl.a. navn som Edmund Halley å planlegge en nasjonal astronomikonfe- treffe på over 100 år og dermed også den og kaptein Cook. Også de nordiske statene ranse i Tromsø helgen 1.-3. mars 2013. siste mulighet for alle som lever idag til å Danmark-Norge, Sverige og Russland del- se en slik passasje. Passasjen varer fra tok og sendte en rekke ambisiøse, men Konferansen vil blant annet by på gode omtrent midnatt til kl. syv om morgenen. mindre kjente ekspedisjoner til Nord- foredrag, sosialt samvær og mulighet for På Østlandet betyr det at den er synlig fra Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, Nord- observasjon av nordlys, samtidig som den Solen står opp i fem-tiden. vest-Russland og Sibir. Den 6. juni 2012 markerer NAS' 75-årsjubileum. Solobservatoriet inviterer til en opplevel- passerer Venus igjen foran sola, og som på sesnatt i anledning Venus-passasjen. Kvel- 1700-tallet blir fenomenet sett fra Europa Mer informasjon og påmelding følger den 5. juni byr vi til foredrag, deilig mat og spesielt egnet for observasjon i områder senere. Sett av helgen allerede nå! oppladning til morgenen etter. Fra solopp- med midnattssol. Universitetet i Tromsø gang 6. juni tar vi ibruk stedets mange ønsker å markere denne hendelsen med en teleskoper og observerer fenomenet større tverrfaglig konferanse som både skal direkte, etterfulgt av en varmende frokost. vise nordområdenes rolle i vitenskapshisto- Programmet passer for alle aldre. rien og sette søkelys på en begivenhet som Påmeldingen er åpnet! Kontakt oss på i nyere historieskriving har vakt oppmerk- [email protected] eller 61 32 30 31 somhet blant forskere fra ulike disipliner. for å melde deg på. Konferansen vil være internasjonalt ori- Vær snar, det er kun et begrenset antall entert og foregå på engelsk. I forbindelse plasser. Siste frist for påmelding er man- med konferansen vil det også bli åpnet en dag 21.mai! utstilling om historien rundt venuspassasje- ekspedisjonene på Nordkalotten. Foruten å være vertskap for selve fagkonferansen, vil Bidrag til møte kalenderen Planetariet og Nordnorsk vitensenter i en Har du arrangementer du ønsker omtalt egen populariseringssesjon på norsk vise i vår møtekalender? simulering av fenomenet i sitt planetarium, Send en oversikt til hovedredaktøren, fulgt av et åpent foredrag ved Knut Jørgen e-post: [email protected]. Røed Ødegaard fra Naturfagsenteret ved Omtalen er gratis, men redaktøren forbehol- Universitetet i Oslo. der seg retten til å Nærmere informasjon og påmelding på: redigere teksten http://site.uit.no/venus2012 og velge hva Planetariet i Tromsø. som kommer med. Steinar Thorvaldsen, Tromsø Foto: Anne Bruvold kvartal

Kavliprisutdelingen 2012 i Oslo Disse foredragene har vært ganske brede og med et vidt tematisk Denne prisutdelingen skjer annethvert år, de første gangene var i spenn. I utgangspunktet er de rettet mot forskere fra andre 2008 og 2010, og ledsages av blant annet foredrag med internasjo- fagområder innenfor astronomi, men de fleste foredragholderne har nalt anerkjente forskere. klart å gjøre stoffet såpass tilgjengelig at foredragene vil være interessante for generelt astronomiinteresserte. Foredragsholderne er Vi anbefaler spesielt: jevnt over i ypperste internasjonale klasse innen sine fagområder, • Mandag 3/9 09:30-14:00: Kavliprisvinnerne i astrofysikk, nanovi- men blir også valgt ut på bakgrunn av at de i tillegg er kjent som tenskap og nevrovitenskap holder offentlige foredrag på Blindern engasjerende foredragsholdere. om forskningen som førte til at de fikk prisen. • Onsdag 5/9 10:00-14:00: Offentlige populærvitenskapelige fore- Oversikt over programmet hele uken er her: drag innen disse temaene i Universitetets aula (Karl Johans gate) http://www.kavliprize.no/seksjon/vis.html?tid=49459 • Torsdag 6/9 10:00-16:00: Symposium i astrofysikk (sted ikke angitt, men tidligere år har dette blitt holdt i Nasjonalbiblioteket på Årets vinnere av Kavliprisen blir for øvrig annonsert 31. mai. Solli plass). Håkon Dahle

Astronomi 3/12 55 Astrogalleri-3-2012:Astrogalleri 26.04.2012 13:35 Side 56

AstroGalleri

Per-Jonny Bremseth har, som mange andre, irritert seg over dårlig vær når himmelfeno- menene står i kø. Dermed gikk han glipp av at Venus passerte gjennom stjernehopen Pleiadene på kvelden den 3. april. Han skriver: «Disse konjunksjonene skjer hvert 8. år (neste i 2020). I 2004 fikk jeg imidlertid sett det, og det var et fint skue. Det snedige er at det skjedde på nøyaktig samme tid som i år! Jeg vedlegger en tegning av Venus/ Pleiadene jeg gjorde i 2004.» Nord er opp, vest til høyre.

19. mars dukket det opp en supernova i galaksen M95. Denne ble observert visuelt av del- takerne på Hare- En flott samstilling mellom Månen, stua-turen fredag Venus (litt ned til venstre) og Jupiter 23. mars. Ole- (oppe til venstre). Bildet er tatt fra Jonny Kinn fra Oslo Jæren 25. februar 2012 av Jonny fotograferte den 25. mars Ueland, som skriver: «Etter et for- med en 120 mm ED fluorite f/7 ferdeligt år med observasjoner refraktor med 0.8X reducer/flattener. (2011), så var det godt å få noe fint Bildet er en komposisjon av 95 stk vær i februar. Det ble brukt et Olym- 2 minutters eksponeringer. pus SLR-kamera på stativ og 1 sek. eksponering.» Ole-Jonny Kinn skriver videre: «I går kveld hadde jeg meget gode forhold, så det ble et godt bilde av Mars med mye detaljer.» Bildet ble tatt 23/3. 270 eksponeringer med Meade Dsi color, 5X barlow og 120mm ED fra SkyWat- cher. Stacket i Registax og sluttresul- tatet bearbeidet i Photoshop.

56 Astronomi 3/12 Astrogalleri-3-2012:Astrogalleri 26.04.2012 13:35 Side 57

Joakim Hovde, fra Ileby i Råde i Østfold skriver: «Kvelden 24. mars var jeg ute og skulle ta bilde av månesigden på terassen. Himmelen var fin så jeg rettet kameraet mot Orions belte for å ta et bilde. Bildet synes jeg ble veldig spesielt fordi det kom et stjerneskudd rett forbi Orion.» Nikon D80, 10s eksponering med 18-200 mm zoom-objektiv på stativ.

Vi har fått inn mange bilder etter måneformørkelsen 11. desember 2012 i fjor. Selv om det er lenge siden nå, har jeg valgt å vise dere et av de mest stemningsfulle bildene som er sendt inn av Jens Treider i Oslo. Han skriver: «Jeg stod på brinken over motorveien ved Lam- bertseter og fotograferte, uten stativ og – enda verre – uten briller så jeg kunne se hvilket resultat jeg fikk. Jeg tok derfor en mengde bilder med Canon EOS 5DII og 70-200 mm og en solid furu som støtte.» (Kula med rødt lys i høyre hjørne er radaren på Haukåsen i Østmarka. Red anm.)

Astronomi 3/12 57 Astrogalleri-3-2012:Astrogalleri 26.04.2012 13:35 Side 58

AstroGalleri

Så jukse’ me litt! Denne våren har planetene stått spesiellt flott til og det har kommet inn mange bilder med samstillinger mellom Venus og Jupiter, Månen og Venus og av Mars og Saturn. 3. april passerte Venus foran Pleiadene (M45). Dette inspirerte både Arne Danielsen og Odd Høydalsvik til «å jukse litt» og kombinere et bilde av Venus med eldre bilder de hadde tatt av Pleiadene. Juks eller ei, resultatet er i hvertfall spektakulært. Odds bilde under til venstre.

Bildet til høyre er et av mange som har kommet inn med samstillinger denne våren. Vår redaktør, Trond Erik Hillestad, skriver at det «ikke er lett å få både månesigden, Månens askegrå lys og stjerner pent på én eksponering, så jeg prøvde meg på en HDR». Månesigden var ca. 4,6 dager gammel. Til høyre for Månen ser vi M45, deretter Venus og Jupiter ned til høyre. Til venstre for Månen den røde stjernen Aldebaran i Tyren. 27. mars 2012, Canon EOS 20D kamera og 24 mm objektiv på f/2.8. Bildet er sammensatt av fire eksponeringer på 2s, 0,6s, 1/5s og 1/13s.

58 Astronomi 3/12 Astrogalleri-3-2012:Astrogalleri 26.04.2012 13:35 Side 59

Oriontåka, eller M42, er noe enhver astro-fotograf forsøker seg på. Ikke alle får det like så bra til som Erik Guneriussen fra Oslo, som tok dette bildet over to netter i desember.

Utstyret som ble brukt var et Meade 102mm ED Triplet refraktor med fileld flattener og lysforurensingsfilter, montert på Skywatcher EQ6. Opptak med umodifisert Canon EOS 60d, Skywatcher Fieldflattener og Skywatcher Light Pollution filter. Guidet med 50mm og Meade DSI Pro II, med PHD som guideprogram. Opptakene er gjort med Astro Photography Tool. 10x10, 10x30, 20x240 og 15x600 sekunders eksponeringer.

Vil du ha bildet ditt på trykk i Astrogalleriet? Send en epost med bildet og en kort beskrivelse til Hans K. Aspenberg

Astronomi 3/12 59 Astrogalleri-3-2012:Astrogalleri 26.04.2012 13:35 Side 60

Vår nærmeste stjerne

Midnattssol 6. juni 2008, sett fra øya Vega langs Nordlands-kysten.

I sommer seiler det opp en sjelden begivenhet. På natten og morgenen den 6. juni vil Venus passere foran solskiven, slik den gjorde i 2004.

Dette er et sjeldent sammentreff mellom de to himmellegemene. Neste mulighet kommer først i 2117.

Bildet er tatt av Torbjørn Urke med en 300 mm telelinse.