Møteinnkalling

Utvalg: Fellesnemnd Nye Lyngdal

Møtested: Kommunestyresal, Konsmo

Dato: 23.05.2019

Tidspunkt: 12:00

Forfall meldes til Fellestjenesten – [email protected] / NYTT tlf.nr 960 93 458 som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Orienteringssaker • Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse v/beredskapskoordinator Birger Abrahamsen • Arrangementer høsten 2019 v/leder Michael Stene • Status og fremdrift v/prosjektleder Ann Karin Fuglestad

1 Saksliste

Saksnr Innhold PS 24/19 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 25/19 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - Nye Lyngdal PS 26/19 Regnskapsrapport for 1.tertial 2019 - Nye Lyngdal PS 27/19 Lønnspolitiske retningslinjer PS 28/19 Gravferdsforvaltning - Festetid og festeavgift i ny kommune PS 29/19 Referater RS 8/19 Forespørsler og avklaringer legevakttjenesten fra 1.1.2020 RS 9/19 Høringsforslag - Forskrift for vann og avløp PS 30/19 Orienteringer / Eventuelt

PS 24/19 Godkjenning av innkalling og saksliste

Arkiv: X20 Saksmappe: 2019/1183 - 11917/2019 Saksbehandler: Ann Karin

Fuglestad

Dato: 09.05.2019

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - Nye Lyngdal

Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal 22.05.2019 21/19 Fellesnemnd Nye Lyngdal 23.05.2019 25/19

Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd nye Lyngdal

Forslag til vedtak:

Fellesnemnda tar rapporten Helhetlig ROS for nye Lyngdal kommune til etterretning.

SAKSORIENTERING Beredskapsarbeidet for nye Lyngdal kommune startet våren 2018. I samarbeid med kommunene i nye Lindesnes ble det søkt om prosjektskjønnsmidler fra fylkesmannen for å kunne utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Tilsammen ble det bevilget 350 000,- kroner til arbeidet.

Arbeidet ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom nye Lindesnes og nye Lyngdal med oppstart i august 2018. Rambøll AS ble engasjert som ekstern instans til å lede arbeidet.

Formålet med den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er å:  gi en oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen, og hvordan de påvirker kommunen  avdekke sårbarhet og gjensidige avhengigheter  foreslå tiltak for hvordan risiko og sårbarhet kan reduseres og håndteres  gi planleggingsgrunnlag og beslutningsstøtte i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Arbeidet som er lagt til grunn for den helhetlige ROS-analysen har hatt bred medvirkning fra ulike faginstanser i kommunene – og prosjektarbeidet er ledet i fellesskap av beredskapskoordinatorene i nye Lyngdal og nye Lindesnes.

4 Side 2

VURDERING En helhetlig ROS analyse er et viktig grunnlagsdokument for å sikre et godt beredskapsarbeid i ny kommune. Analysen skal bidra til at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet.

Det er gjort et grundig arbeid med analysene og de følger veileder til helhetlig ROS-analyse utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 25 hendelser er analysert som aktuelle for den nye kommunen. Rapporten redegjør for aktuelle tiltak som kan minske sårbarheten for disse hendelsene i nye Lyngdal.

Dokumentet som nå foreligger er et svært omfattende og oppdatert dokument som skal gi grunnlag for å utarbeide en lokal beredskapsplan for nye Lyngdal. Arbeidet med å utarbeide en lokal overordnet beredskapsplan er planlagt ferdigstilt omkring årsskiftet 2019/2020.

KONKLUSJON Prosjektleder ber fellesnemnda for nye Lyngdal om å ta den helhetlige ROS-analysen for nye Lyngdal til etterretning.

Vedlegg 1 Rapport - Helhetlig ROS-analyse

5 Beregnet til Nye Lyngdal kommune

Dato Mars, 2019

HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE LYNGDAL KOMMUNE

6 HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE LYNGDAL KOMMUNE

Oppdragsnavn Helhetlig ROS Lindesnes Lyngdal Rambøll Prosjekt nr. 1350031039-001 Erik Børresens allé 7 Mottaker Lyngdal kommune Pb 113 Bragernes Dokument type Risiko- og sårbarhetsanalyse N-3001 Drammen Versjon 2 T +47 32 25 45 00 Dato 20.03.2019 F +47 32 25 45 01 Utført av AEKR https://no.ramboll.com Kontrollert av KNHA Godkjent av AEKR Beskrivelse Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for nye Lyngdal kommune. [Valgfri 1] Versjon 2: Oppdatert med tekst/henvisning til damanlegg Sundsvatnet for hendelse 19 – Dambrudd. [Valgfri 2] [Tekst - If no optional text is needed then remember to delete the fields.]

Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

7 Lyngdal kommune - Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse

SAMMENDRAG

Det er gjennomført en helhetlig ROS-analyse for nye Lyngdal kommune basert på metodikk og prosess beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder «Veileder for Helhetlig ROS-analyse i kommunen» (2014).

Arbeidet med analysen er gjort som et samarbeidsprosjekt med nabokommunen nye Lindesnes, men det er utarbeidet separate ROS-analyser for de to kommunene. Arbeidet er gjennomført av en prosjektgruppe bestående av kommunenes beredskapskoordinatorer og konsulentfirmaet Rambøll.

I ROS-analysen vurderes 25 uønskede hendelser som vil kunne by på utfordringer for kommunen som følge av;  at den går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste  at den berører flere sektorer/ansvarsområder og krever samordning  den har potensielt store konsekvenser eller kan skape stor frykt/bekymring i befolkningen

Det overordnede målet med ROS-analysen er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Hendelsene i analysen vurderes med utgangspunkt i hvordan de eventuelt vil kunne påvirke viktige samfunnsverdier som ivaretar dette. Konsekvenser vurderes ut fra påvirkning på liv og helse, samfunnsstabilitet, natur og miljø, samt materielle verdier.

Resultatene fra arbeidet med ROS-analysen oppsummeres slik:

I ROS-analysen er følgende hendelser vurdert med høy sannsynlighet og svært store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper:  Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall  Langvarig strømbortfall  Bortfall av Ekom-tjenester

Bortfall av strøm og Ekom er mulige følgehendelser ved ekstrem nedbør og kulde, men kan også inntreffe av andre årsaker. Hendelsene vurderes å få store konsekvenser for samfunnsstabilitet og middels for liv og helse. Langvarig strømbortfall med følgehendelser er vurdert som en av de største utfordringene til kommunen.

Videre er følgende hendelser vurdert med høy sannsynlighet og store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper:  Overvannsflom i by- og tettstedsområder  Smitteutbrudd (pandemi/epidemi)  Skipsforlis og akutt forurensning  Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert  Stor trafikkulykke som involverer farlig gods  Innbrudd eller svikt i kommunale datatjenester

1/106

8 Lyngdal kommune - Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse

 Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner)

Med forventede klimaendringer og våtere/villere vær i fremtiden vil overvannsflom gi økte utfordringer i kommunen. Konsekvensene vil først og fremst være for samfunnsstabilitet og materielle verdier. For liv og helse vurderes konsekvensene som middels. Smitteutbrudd og ulykker med farlig gods vurderes som de viktigste utfordringene for ivaretakelse av liv og helse, da de kan medføre sykdom/dødsfall på et høyt antall personer. Ett større smitteutbrudd vil også i svært store forstyrrelser i det dagliglivet til kommunens innbyggere. Skipsforlis vurderes som den største utfordringen for naturmiljø. Store trafikkulykker på sentrale ferdselsårer eller bortfall av viktige datasystemer vurderes også å ha store konsekvenser for samfunnsstabilitet. For tilsiktede handlinger er det ingen spesielle forhold som tilsier at kommunen skulle være mer utsatt enn sammenlignbare kommuner, men flere eksempler på hendelser nasjonalt/internasjonalt gjør at hendelsen vurderes med høy sannsynlighet. Konsekvenser kan bli store for liv/helse og samfunn.

Følgende hendelser vurderes å ha middels sannsynlighet og store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper:  Fremtidig havnivåstigning  Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo  Større ulykker som involverer fritidsbåter  Storbrann i tett trehusbebyggelse  Storbrann i særskilte brannobjekter  Evakuering av store folkemengder/alvorlige hendelser ved store arrangement  Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann  Ras og skred  Evakuering av cruiseskip  Radioaktiv forurensning/atomulykke  Svikt/Stans i vann- og avløpshåndtering

Følgende hendelser vurderes å ha liten sannsynlighet og store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper:  Jernbaneulykke  Dambrudd

Følgende hendelser er vurdert med liten sannsynlighet, men med middels konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper:  Helikopterhavari/luftfartsulykke

En hendelse «Den ukjente hendelsen» er ikke vurdert med sannsynlighet og konsekvens. Kommunen må forvente at det vil kunne inntreffe hendelser som kommer overaskende og uventet på, og bør være rustet til å håndtere dette.

Det er laget et forslag til plan for oppfølging av de vurderte risiko- og sårbarhetsforholdene. Denne inneholder en rekke ulike typer tiltak, noen organisatoriske, noen som krever samordning og noen som krever større eller mindre investeringer. Planen er presentert i rapportens kapittel 8.

Det anbefales at rådmann og kommunens administrative ledelse følger opp dette forslaget videre. Oppfølgingsansvar og prioritering av tiltak må delegeres etter hvert som den nye kommuneorganisasjonen er klar. Risiko- og sårbarhetsanalysen må oppdateres minimum hvert 4. år men bør gjennomgås årlig og revideres i takt med endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

2/106

9 Lyngdal kommune - Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse

INNHOLDSFORTEGNELSE

Sammendrag 1

1. Bakgrunn 5

2. Mandat 7

3. Kommunebeskrivelse 8

4. Organisering 10

5. Metode og arbeidsprosess 13

5.1 Vurdering av sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner 14

5.2 Vurdering av sannynlighet 14

5.3 Vurdering av konsekvenser 15

6. Risiko- og sårbarhetsvurdering 18

6.1 Fareidentifisering 19

1. Fremtidig havnivåstigning 20

2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo 23

3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann 27

4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall 30

5. Overvannsflom i by- og tettstedsområder 33

6. Ras og skred 35

7. Smitteutbrudd (Pandemi/Epidemi) 38

8. Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert 41

9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods 43

10. Jernbaneulykke 45

11. Skipsforlis og akutt forurensning 47

12. Evakuering av cruiseskip 49

13. Større ulykker som involverer fritidsbåter 51

14. Radioaktiv forurensning/Atomulykke 53

15. Storbrann i tett bebyggelse 55

16. Storbrann i særskilte brannobjekter 57

17. Langvarig strømbortfall 59

18. Bortfall av Ekom-tjenester 62

19. Dambrudd 65

20. Evakuering av store folkemengder /Alvorlige hendelser ved store arrangement 67

21. Svikt/Stans i vann- og avløpshåndtering 69

3/106

10 Lyngdal kommune - Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse

22. Svikt i kommunale datatjenester 71

23. Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner) 73

24. Helikopterhavari / luftfartsulykke 75

25. Den ukjente hendelsen 77

6.2 Påvirkning på kritiske samfunnsfunksjoner 78

7. Risikobilde 80

7.1 Liv og helse 81

7.1.1 Dødsfall 81

7.1.2 Skader og sykdom 82

7.2 Stabilitet 83

7.2.1 Manglende dekning av grunnleggende behov 83

7.2.2 Forstyrrelser i dagliglivet 84

7.3 Natur og miljø 85

7.3.1 Skade på naturmiljø 85

7.3.2 Skade på kulturmiljø 86

7.4 Materielle verdier 87

8. Handlingsplan 88

9. Konklusjoner 96

10. Referanser 98

Vedlegg 1 - Oversikt over grunnlagsdokumentasjon

Vedlegg 2 - Eksempeliste over uønskede hendelser

4/106

11 1. BAKGRUNN

1. januar 2020 trer kommunesammenslåingen for nye Lyngdal kommune i kraft. I forbindelse med sammenslåingen er det gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for den nye kommunen. Lyngdal og Audnedal kommuner vil sammen utgjøre nye Lyngdal kommune.

Arbeidet med ROS-analysen er gjennomført som følge av bistand med skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Prosjektet med helhetlig ROS har vært et samarbeidsprosjekt med nabokommunen Lindesnes, og det er utarbeidet separate rapporter for hver av de nye kommunene. Rambøll har bistått kommunene med planlegging og gjennomføring av arbeidet, og sammenstilling av rapport.

Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, en rolle som er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt. Kravene til kommunal beredskapsplikt er gitt i lov 25.juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), og konkretisert i forskrift 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt.

Formålet med kommunal beredskapsplikt er at kommunene skal arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorene i kommunen. I forskriftens § 2 stilles det krav til at kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.

5/106

Ord og uttrykk

DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

EPS Evakuering- og pårørende senter

Fv. Fylkesveg

IUA Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning

Katastrofe Stor omveltning, ulykke eller ødeleggelse som medfører mange drepte eller store skader på mennesker, dyr eller planteliv. Omfatter også ulykke som går utover ordinære redningsinnsatser

Konsekvens Mulig følge av uønsket hendelse

Kritisk Oppgaver samfunnet må ivareta for at innbyggere skal oppleve samfunnsfunksjon sikkerhet og få dekket sine grunnleggende behov

Kulturmiljø Område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi kan inngå i et kulturmiljø. Vanligvis skilles det mellom fredede og verneverdige kulturminner. Fredete kulturminner er automatisk fredet og er den strengeste form for vern. Verneverdige kulturminner sikres normalt fredning lokalt eller regionalt gjennom plan- og bygningsloven.

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat

Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse med tilhørende usikkerhet

ROS Risiko- og sårbarhet

Samfunnssikkerhet Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare.

Sårbarhet Uttrykk for problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, og problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.

TEK17 Byggteknisk forskrift

6/106

13 2. MANDAT

Arbeidet med ROS-analysen er utført av en egen prosjektgruppe med følgende mandat.

Mandat  Det skal utarbeides helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser for hver av de nye kommunene Lindesnes og Lyngdal. Basert på de helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysene skal det lages forslag til plan for oppfølging for kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.  De helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysene skal imøtekomme kravene i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Arbeidet skal følge Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen, utgitt av DSB 2014.

Formål  Formålet med den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen er å:

o gi en oversikt over risiko- og sårbarhetsforhold i kommunen, og hvordan de påvirker kommunen o avdekke sårbarhet og gjensidige avhengigheter o foreslå tiltak for hvordan risiko og sårbarhet kan reduseres og håndteres o gi planleggingsgrunnlag og beslutningsstøtte i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Organisering, roller og ansvar  Oppdragsgiver er nye Lindesnes kommune. Rådmennene i nye Lindesnes- og nye Lyngdal kommune utgjør styringsgruppen og blir avslutningsvis eier av hver sin helhetlige ROS. Prosjektgruppen består av kommunenes beredskapskoordinatorer.  Prosjektleder har ansvar for å planlegge og gjennomføre den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen og forholder seg til prosjektgruppa i det daglige. Prosjektleder skal holde styringsgruppen orientert om prosjektets status underveis og presentere resultatene fra den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen, inklusive forslag til plan for oppfølging for styringsgruppen.  Prosjektgruppen er prosjektleders ressursgruppe og skal bistå i arbeidet. Kommunene forplikter seg til aktiv deltakelse i de ulike aktivitetene i prosjektet, men det er prosjektleder som skal utføre arbeidet.

Tidsplan  Prosjektet hadde oppstart i oktober 2018 og leverer ferdig rapport 1. mars 2018

7/106

14 3. KOMMUNEBESKRIVELSE

Audnedal og Lyngdal kommuner vil fra 1.1.2020 sammen utgjøre en ny kommune. Den nye kommunen vil hete Lyngdal kommune og ha ca. 10 300 innbyggere.

Figur 1: Oversikt over nye Lyngdal kommune (tidl. kommunegrense vist i skravur).

Topografi Kommunen strekker seg fra det flate kystlandskapet mellom Grønsfjorden/Lenefjorden, Rosfjorden og Lyngdalsfjorden i syd og videre nordover langs de bratte dalførene til elven Lygna i vest, og dalføret til elven Audna i nordøst. Kommunen grenser til Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Farsund i vest og til nye Lindesnes kommune i øst. I nord grenser kommunen til Evje og Hornnes kommune. Kommunen har et samlet totalareal på ca. 642 km2.

Offentlige tjenester i kommunen 4 Kommunale barnehager 8 private barnehager 9 kommunale grunnskoler Voksenopplæring og kulturskole 1 privat skole 3 videregående skoler (2 offentlig og 1 privat) 2 sykehjem

8/106

15 Steder og områder Kommunen omfatter de to tidligere kommunene Lyngdal og Audnedal. Lyngdal med tettstedet Alléen er kommunesenter med rådhus, og her ligger også Lyngdal kultursenter. Alléen er, sammen med Rom også senter for handel og næring. Andre større boligområder omfatter tettstedene Hagekleiva, Romskogen, Skomrak og Svenevik ved Rosfjorden, Årnes ved Lyngdalsfjorden, samt Konsmo, Byremo og Sveindal i tidligere Audnedal kommune. I Lyngdal planlegges det også for økt boligutbygging ved Bergeheia.

Næringsvirksomhet Kommunen har en stor andel sysselsetning innen landbruksvirksomhet (jord- og skogbruk), særlig innen hysdyrhold (storfe/sauehold). Videre er det også en del innen trelast og byggeindustri, der viktige sysselsetningsvirksomheter bl.a. omfatter Konsmo fabrikker, Øydna Sagbruk, Fibo og BerryAlloc. Turisme er også en viktig næring, særlig i de kystnære områdene. Lyngdal er en av fylkets viktigste turistkommuner, og ikke minst er sommertrafikken på og nær kysten av betydning. Kommunen har i alt rundt 1200 kommersielle overnattingsplasser og i tillegg ca. 2000 private hytter og 1000 parkeringsplasser for campingvogner ved campingplassene (2015). Det er anslått at folketallet i kommunen om sommeren mer enn fordobles.

Vei Viktige veiforbindelser i kommunen omfatter Europavei 39 (E39) som går øst-vest i kommunen mellom Kristiansand og Stavanger. Kryss og avkjøring til lokalveinettet fra E39 ligger ved tettstedet Rom. E39 planlegges utbygget i forbindelse med etableringen av firefelts motorvei på E39 Sørvest. Parsellen Lyngdal – Ålgård forventes oppstart regulering 2019,for parsellen Mandal – Lyngdal øst planlegges byggestart årskiftet 2020/21. Fv. 43 går nord-sør retning gjennom kommunen fra Farsund i nabokommunen og videre mot Snartemo i nabokommunen Hægebostad. Fv. 460 går nord-sør gjennom Audnedal. Nord i Audnedal går fv.42 øst – vest.

Jernbane Sørlandsbanen går gjennom nordlige deler av kommunen, med egen jernbanestasjon i Audnedal.

Havn Kommunen har 2 ISPS godkjente havneanlegg (Holmsundet og Hausvik).

Fly Nærmeste internasjonale flyplass er Kjevik lufthavn i Kristiansand. Det er også en flyplass i Farsund kommune (Farsund Lufthavn, Lista).

Sykehus Sørlandet sykehus HF i Kristiansand og i Flekkefjord ligger i omtrent like lang avstand.

9/106

16 4. ORGANISERING

Rambøll har bistått kommunene med planlegging og gjennomføring av ROS-analysen, samt utarbeidet rapport i ettertid. Arbeidet med ROS-analysen har vært organisert i en prosjektgruppe, der beredskapskoordinatorer fra kommunene Audnedal og Lyngdal (Helhetlig ROS for nye Lyngdal kommune) og fra kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal (Helhetlig ROS for nye Lindesnes kommune). Det har vært gjennomført jevnlige arbeidsmøter med prosjektgruppen i perioden desember – februar.

Følgende personer har vært en del av prosjektgruppen:

Tabell 1: Oversikt over prosjektgruppens medlemmer.

Navn Rolle Virksomhet

Alexander Ekren Prosjektleder Rambøll

Knut Johannes Liland Hartveit Prosjektmedarbeider Rambøll

Birger Abrahamsen Beredskapskoordinator Lyngdal og Audnedal kommune

Anne Lans Syvertsen Beredskapskoordinator Lindesnes kommune

Trine Merete Vasby Beredskapskoordinator Mandal kommune

Joakim Damkås Beredskapskoordinator Marnardal kommune

Alle de gamle kommunene har tidligere gjennomført egne helhetlige ROS-analyser, som har blitt benyttet som grunnlag for vurderingene av aktuelle hendelser i de nye kommunene. Vurderingene har tatt utgangspunkt i følgende ROS-analyser:  Risiko- og sårbarhetsanalyse Lyngdal kommune (2015)  Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen 2010 -> Audnedal kommune (2010)  Risikovurdering samfunnssikkerhet overordnet nivå Marnardal kommune (2015)  Helhetlig ROS Mandal kommune (2017)  Risikovurdering samfunnssikkerhet overordnet nivå (ROS-analyse) Lindesnes kommune (2014)  ROS Agder, Fylkesmannen i Agder (2017)

Prosjektgruppen har også benyttet annet grunnlagsmateriale, i form av beredskapsplaner, evalueringer og virksomhetsspesifikke ROS-analyser og planer. En fullstendig oversikt over mottatte grunnlagsdata er presentert i vedlegg 1.

Den 16.januar 2019 ble det gjennomført en heldags analysesamling ved Hald pensjonat- og konferansesenter i Mandal med deltakere fra ulike kommunale etater, foretak og aktuelle eksterne aktører. Under denne samlingen ble det samlet inn innspill på aktuelle risiko- og sårbarhetsforhold, eksisterende tiltak for uønskede hendelser og aktuelle nye tiltak for oppfølging i de nye kommunene. Prosjektgruppen fungerte som gruppeledere. En oversikt over deltakere på samlingen er vist i Tabell 2 på neste side.

10/106

17 Tabell 2: Oversikt over deltakere på analysesamling 16.01.2019.

Navn Rolle Virksomhet

Alexander Ekren Rådgiver, Rambøll Rambøll

Knut Johannes Liland Hartveit Rådgiver, Rambøll Rambøll

Birger Abrahamsen Beredskapskoordinator Lyngdal/Audnedal kommune

Trine Merete Vasby Beredskapskoordinator Mandal kommune

Anne Lans Syvertsen Beredskapskoordinator Lindesnes kommune

Joakim Damkås Beredskapskoordinator Marnardal kommune

Terje Litland Skolefaglig ansvarlig Lyngdal

Oddrun Rekvik Barnehageansvarlig Lyngdal

Jane Arnesen Teknisk, Havnesjef Lyngdal

Ronny Bjørnevåg Enhetsleder - hjemmebasert omsorg Lyngdal

Barbro Aaberg Enhetsleder - habilitering Lyngdal

Maureen Johnsen Enhetsleder - institusjonstjenester Lyngdal

Zvezdana Malbasa Enhetsleder - tekniske tjenester Lyngdal

Ole Aa. Brattfjord Enhetsleder - servicekontoret, Lyngdal informasjonsansvarlig

Normann Udland Rådmann Lyngdal

Kristine Valborgland Kommunalleder Audnedal

Jan Terje Ågedal Leder, teknisk og plan Audnedal

Erik Tronstad Leder, oppvekst Mandal

Olav Neset Teknisk, Havnesjef Mandal

Jonny Grundeland Plan/Næring, enhetsleder -planavdeling Mandal

Rune Myrmell Helse/omsorg, leder -legevaktstjenester Mandal

Linda Vavik Helse/omsorg, leder - hjemmebaserte Mandal tjenester

Tormod Try Teknisk, leder - park og vei Mandal

Irene Lunde Rådmann Mandal

Karen Merete Larsen Teknisk, Havnesjef Lindesnes

Nina Egeland Johnsen Helse/omsorg, leder - Lindesnes kommunedekkende hjemmetjenester

11/106

18 Navn Rolle Virksomhet

John Buestad Helse/omsorg, helse- og omsorgssjef Lindesnes

Finn Andersen Teknisk, leder - drift og eiendom Marnardal

Kjell Rune Olsen Rådmann Marnardal

Jon Inge Aasen Brannsjef Brann Sør IKS

Svein Kåre Tjomsland Politikontakt, Lyngdal Politiet

Patrick Robert Vollen Innsatsleder Politiet

Odd-Lasse Worum Daglig leder DDV

Trond Bue Teknologiansvarlig Aspit

Jan Halland Beredskapskoordinator Agder Energi

Jostein Akselsen Beredskapskontakt Statens vegvesen

Bjørn Huseby Beredskapskontakt Bane NOR

Tore Husby Process Safety Manager GE Healthcare

Joachim Schmidt Risk Manager GE Healthcare

Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapsjef Fylkesmannen i Agder

Pål Henrik Lukashaugen Leder, Coverage Telenor

12/106

19 5. METODE OG ARBEIDSPROSESS

Formålet med kommunal beredskapsplikt er at kommunene skal arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorer. Gjennom å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse får kommunen bedre oversikt over og økt bevissthet om risiko- og sårbarhet. En ROS-analyse skal:

 Gi oversikt over uønskede hendelser som utfordrer kommunen

 Gi bevissthet om risiko og sårbarhet i kommunen

 Fange opp risiko og sårbarhet på tvers av sektorer

 Gi kunnskap om tiltak for å unngå og redusere risiko og sårbarhet i kommunen

 Identifisere tiltak som er vesentlige for kommunens evne til å håndtere påkjenninger

 Gi grunnlag for mål, prioriteringer og nødvendige beslutninger i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

 Gi innspill til risiko- og sårbarhetsanalyser innen andre kommunale ansvarsområder og fylkesROS

Arbeidet med ROS-analysen er gjennomført etter prosess beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin veileder «Veileder for helhetlig ROS-analyse i kommunen, 2014» (1). ROS-analysen skal kartlegge uønskede hendelser aktuelle for kommunene, og disse skal analyseres med utgangspunkt i årsaker og sannsynlighet, sårbarhet, konsekvenser og usikkerhet.

I den helhetlige ROS-analysen skal følgende typer hendelser analyseres: - Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser - Uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder og krever samordning - Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste - Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen

Det overordnede målet med en ROS-analyse er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Uønskede hendelser vurderes med utgangspunkt i hvordan de eventuelt vil kunne påvirke viktige samfunnsverdier som ivaretar dette. Konsekvenser vurderes ut fra følgende samfunnsverdier og konsekvenstyper:

Samfunnsverdi Konsekvenstype

Liv og helse Dødsfall Skader og sykdom

Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i dagliglivet

Natur og miljø Langtidsskader på naturmiljø Langtidsskader på kulturmiljø/kulturminner

Materielle verdier Økonomiske tap

13/106

5.1 Vurdering av sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner Vurdering av sårbarhet tar for seg kommunens evne til å opprettholde eller gjenopprette sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse. Dette krever at helhetlig ROS inkluderer sårbarhetsvurderinger knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. Aktuelle uønskede hendelser vurderes derfor også ut ifra hvordan følgende kritiske samfunnsfunksjoner vil påvirkes:

Kritiske samfunnsfunksjoner

1. Forsyning av mat og medisiner

2. Ivaretakelse av behov for husly og varme

3. Forsyning av energi

4. Forsyning av drivstoff

5. Tilgang til elektronisk kommunikasjon

6. Forsyning av vann og avløpshåndtering

7. Fremkommelighet for personer og gods

8. Oppfølging av sårbare grupper

9. Nødvendige helse- og omsorgstjenester

10. Nød og redningstjeneste

11. Kommunens kriseledelse og krisehåndtering

5.2 Vurdering av sannsynlighet For aktuelle uønskede hendelser gjøres det også en vurdering av sannsynligheten for at de skal inntreffe. Vurderingen gjøres med forutsetningen om at eksisterende tiltak vil iverksettes, og fastsettes med bakgrunn i historiske data og statistikk der dette er tilgjengelig, eller med bakgrunn i lokalkunnskap og ekspertvurderinger der datagrunnlaget er mangelfullt. Vurderingen av sannsynlighet tar utgangspunkt i følgende kategorisering:

Kategori Tidsintervall Sannsynlighet (per Forklaring år)

E Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år >10 % Svært høy

D 1 gang i løpet av 10 til 50 år 2-10 % Høy

C 1 gang i løpet av 50 til 100 år 1-2 % Middels

B 1 gang i løpet av 100 til 1000 år 0,1-1 % Lav

A Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år <0,1% Svært lav

14/106

21 5.3 Vurdering av konsekvenser Konsekvensene av hendelsene vurderes med utgangspunkt i hvordan de forventes å kunne påvirke eller berøre de viktige samfunnsverdiene. Målet med vurderingen er å skille de ulike hendelsene fra hverandre i forhold til forventet alvorlighetsgrad, slik at man kan få et underlag for prioriteringer. Det er ikke meningen at man skal veie ulike samfunnsverdier opp mot hverandre eller sammenligne disse. Konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i følgende kategoriseringer:

Konsekvenskategorier

Kategori Forklaring

5 Svært store

4 Store

3 Middels

2 Små

1 Svært små

Liv og helse

Kategori Dødsfall Skader og sykdom

5 >10 >100

4 6-10 20-100

3 3-5 6-20

2 1-2 3-5

1 Ingen 1-2

Stabilitet – Manglende dekning av grunnleggende behov

Varighet/ >50 personer 50-200 personer 200-1000 personer <1000 personer

antall berørte

<7 dager Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 5

2-7 dager Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5

1-2 dager Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4

>1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3

15/106

22 Stabilitet – Forstyrrelser i dagliglivet

Varighet/ >50 personer 50-200 personer 200-1000 personer <1000 personer

antall berørte

<7 dager Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Kategori 5

2-7 dager Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5

1-2 dager Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4

>1 dag Kategori 1 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3

Natur og miljø – Skade på naturmiljø

Varighet/ < 3 km2/km 3-30 km2/km 30-300 km2/km >300 km2/km

geografisk utbredelse

>10 år Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5

3-10 år Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4

Natur og miljø – Skade på kulturmiljø

Fredningsstatus/ Verneverdige Verneverdige Fredete Fredete verneverdi /grad av kulturminner kulturmiljø kulturminner kulturmiljø ødeleggelse

Omfattende Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 ødeleggelse

Begrenset Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 ødeleggelse

16/106

Materielle verdier

Kategori Økonomiske tap

5 >5 mrd. kroner

4 2-5 mrd. kroner

3 0,5-2 mrd. kroner

2 100 -500 mill. kroner

1 >100 mill. kroner

Angivelse av usikkerhet

Usikkerhet vurderes som høy dersom en eller flere betingelser er oppfylt:

 Relevante data og erfaringer er utilgjengelige eller upålitelige  Hendelsen/fenomenet som analyseres er dårlig forstått  Det er manglende enighet blant ekspertene som deltar i vurderingen

I motsatt fall vurderes usikkerheten som lav.

Angivelse av styrbarhet

Følgende kvalitative kategorier benyttes for klassifisering av styrbarhet:

 Høy: Kommunen kan kontrollere/styre  Middels: Kommunen kan påvirke  Lav: Kommunen kan ikke påvirke

17/106

24 6. RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING

Risiko- og sårbarhetsvurderingen tar for seg vurderingen av aktuelle uønskede hendelser som kommunen bør være forberedt på at vil kunne inntreffe, og som vil kreve innsats fra kommunen som går utover kommunens ordinære virke. De aktuelle uønskede hendelsene vurderes ut ifra følgende kriterier:

 Uønskede hendelser med potensielt store konsekvenser  Uønskede hendelser som berører flere sektorer/ansvarsområder, og som krever samordning  Uønskede hendelser som går ut over kommunens kapasitet til håndtering ved hjelp av ordinære rutiner og redningstjeneste  Uønskede hendelser som skaper stor frykt/bekymring i befolkningen

Kartlegging og identifisering av hvilke uønskede hendelser som skal inkluderes i ROS-analysen har tatt utgangspunkt i DSB sin eksempel liste over uønskede hendelser (Vedlegg 3) presentert i veilederen for helhetlig ROS-analyse for kommunen. Videre er det gjort en sammenstilling og vurdering opp mot de hendelser som har vært vurdert i de tidligere kommunenes egne ROS- analyser, Fylkesmannen i Agder sin fylkesvise ROS-analyse, samt egen fareidentifisering under analysesamlingen i Mandal den 16.januar.

For hver av de aktuelle hendelsene er det utarbeidet et analyseskjema med beskrivelse av:

 mulig hendelsesforløp  årsaker  eksisterende risikoreduserende tiltak  vurdering av sannsynlighet  vurdering av sårbarhet  vurdering av konsekvenser  behov for befolkningsvarsling/evakuering  usikkerhet tilknyttet vurderingene  kommunens evne til å påvirke hendelsen (styrbarhet)  forslag til nye tiltak  overførbarhet til andre typer hendelser

Figur 2: Sløyfediagram som viser prosessen før og etter en uønsket hendelse.

18/106

25 6.1 Fareidentifisering Følgende hendelser er vurdert i ROS-analysen:

Følgende hendelser er vurdert som aktuelle i ROS-analysen:

ID Uønsket hendelse

1 Fremtidig havnivåstigning

2 Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo

3 Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann

4 Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall

5 Overvannsflom i by- og tettstedsområder

6 Ras og skred

7 Smitteutbrudd (pandemi/epidemi)

8 Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert

9 Stor trafikkulykke som involverer farlig gods

10 Jernbaneulykke/ jernbaneulykke i tunnel

11 Skipsforlis og akutt forurensning

12 Evakuering av cruiseskip

13 Større ulykker som involverer fritidsbåter

14 Radioaktiv forurensning/Atomulykke

15 Storbrann i tett trehusbebyggelse

16 Storbrann i særskilte brannobjekter

17 Langvarig strømbortfall

18 Bortfall av EKOM-tjenester

19 Dambrudd

20 Evakuering/alvorlige hendelser ved store arrangement

21 Svikt/stans i vann- og avløpshåndtering

22 Innbrudd eller svikt i kommunale datatjenester

23 Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner)

24 Helikopterhavari/luftfartsulykke

25 Den ukjente hendelsen

19/106

26 1. Fremtidig havnivåstigning

NR. 1 Uønsket hendelse Fremtidig havnivåstigning Beskrivelse: Kyst- og fjordkommuner som Lyngdal må forberede seg på fremtidig havnivåstigning. Størst havnivåstigning i Norge forventes å komme bl.a. på sørlandskysten. Norsk Klimaservicesenter har utarbeidet kart over forventet havnivåstigning i Norge, med utgangspunkt i tall og utslippsscenarier fra FNs klimapanel. Kart over forventet havnivåstigning med 200-års stormflo gitt klimautslippsscenario RCP 8.5 (mest alvorlige scenario) for elvedeltaet til Lygna er vist i Figur 3 og Figur 4 (hentet fra sehavnivå.no).

Årsaker: Klimaendringer vil i fremtiden medføre havnivåstigning. Havnivåstigningen vil medføre at stormflo og bølger strekker seg lengre inn på land enn hva som er tilfelle i dag. Stormflo med gjentaksintervall på 200 år i dag, vil i fremtiden kunne inntreffe som en årlig hendelse.

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonale/regionale: - Hensyn til havnivåstigning og stormflo i planlegging - Krav til sikkerhet mot naturfarer i TEK17 - Ekstremværvarsel fra Meteorologisk institutt

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 50 til 100 år Begrunnelse for sannsynlighet Fremtidig havnivåstigning og økt stormflo forventes å inntreffe. Økningen vil komme gradvis og bør vurderes i ett 50 – 100 års perspektiv. Hendelsen vurderes derfor som middels sannsynlig.

Sårbarhetsvurdering Kommunens kyst vil påvirkes av fremtidig havnivåstigning og stormflo. For ny bebyggelse stilles det krav til at dette blir tatt hensyn til i planlegging, men store deler av eksisterende bebyggelse langs kysten vil bli berørt.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall Skader og sykdom Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer vil kunne bli dagliglivet berørt i 2-7 dager Natur og miljø Langtidsskader – naturmiljø Langtidsskader X Begrenset ødeleggelse av fredete – kulturmiljø kulturmiljø

20/106

27 Materielle Økonomiske tap X Økonomiske tap 2-5 mrd. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens I dagens situasjon vil 200-års stormflo særlig berøre området rundt utløpet til Lygna i Lyngdalsfjorden (Figur 3). I sehavnivå.no sin kartløsning estimeres det at ca. 311 bygg berøres ved 200-års stormflo med dagens havnivå. Tallet for 2090 er ca. 407. Med et vannstandsnivå på 200-års stormflom i 2090 vil bl.a. store deler av industriområdet og campingplassen ved Kvåvikmoen bli berørt, sammen med vegnett rundt kommunesenteret Alléen (Figur 4). Revøy og Korshamn vil også berøres med mulighet for flom på vegnettet ut til øya. Klimaendringer og fremtidig havnivåstigning vil medføre store fremtidige utfordringer for kommunen gjennom forstyrrelser i dagliglivet (redusert fremkommelighet) og større omfang av vannskader o.l. på bygninger og konstruksjoner ved stormflo.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Ved værvarsel om særlig høy stormflo er det behov for å varsle kommunens innbyggere gjennom kommunens kommunikasjonskanaler. Alle ekstremværvarsler fra Meteorologisk institutt bør også varsles av kommunen, sammen med ev. råd om forebyggende tiltak. Ikke nødvendig med plan for befolkningsvarsling i overordnet beredskapsplan.

Behov for evakuering Ja. Ved ekstreme værhendelser kan det bli behov for å evakuere mindre, lokale områder f.eks. campingplass. Ikke nødvendig med plan for evakuering i overordnet beredskapsplan.

Usikkerhet Middels Begrunnelse Eksisterer høyt fakta- og kunnskapsgrunnlag bl.a. veiledninger fra myndigheter for fremtidig havnivåstigning som bør legges til grunn i vurderinger og i planlegging. En viss usikkerhet knyttet til overordnede vurderinger – fremtidig situasjon påvirkes av ulike typer scenarier (omfang av klimagassutslipp o.l.).

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan i liten grad påvirke vær-relaterte hendelser, utover varsling og føre-var tiltak. Fremtidig havnivåstigning må sees i et lengre perspektiv (50-100 år). Dette kan kommunen påvirke i stor grad gjennom planlegging.

Forslag til tiltak  Kommunen bør kartlegge sårbare områder for fremtidig havnivåstigning og vurdere behov for eventuelle tiltak og oppfølging for sårbare/utsatte bygg.

Overførbarhet Hendelsen har et grensesnitt mot flom i vassdrag/elveflom med stormflo, overvannsflom i bynære området og dambrudd.

21/106

Figur 3: Vannstandsnivå for elvedeltaet til Lygna ved 200-års stormflo i dagens situasjon.

Figur 4: Estimert vannstandsnivå for elvedeltaet til Lygna ved 200-års stormflo i 2090.

22/106

29 2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo

NR. 2 Uønsket hendelse Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo Beskrivelse: Kommunen har flere store elvevassdrag, med Lygna i Lyngdal og Audna i Audnedal som de største. Elvene Møska og Litleåna renner ut i Lygna ved elvedeltaet i Lyngdalsfjorden. Elvevassdragene har flere sideelver, og det er også andre mindre bekkevassdrag i kommunen. Nord i kommunen vil flere mindre tettsteder kunne bli rammet av flom i vassdrag eller fra sideelver. Flom i kombinasjon med stormflo vil gi store utfordringer ved elven Lygnas utløp.

Årsaker: - Ekstrem nedbør (styrtregn eller langvarig kraftig nedbør) - Stormflo - Snøsmelting i høyere liggende områder

Identifiserte eksisterende tiltak: Flomsonekartlegging: - Flomsonekartlegging Konsmo - Pågående samarbeidsprosjekt om flomsonekartlegging av Lygna med tilhørende sidevassdrag med Hægebostad kommune

Lokale: - Brannvesenet Sør har avtale med profesjonelt dronefirma. - Brannvesenet Sør har samarbeidsavtaler med skogeierlag/bondelag om lån/bruk av kjøretøy (traktor o.l.).

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 til 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Større flomhendelser i vassdrag eller stormflo forventes å inntreffe ila neste 50 år. Det er flere eksempler på flomhendelser og stormflo som har medført skader både innenfor kommunegrensen og i fylket. I 2017 medførte flom i en sidebekk til Lygna at 15 boliger måtte evakueres ved Refsvollstunet.

Sårbarhetsvurdering Aktsomhetskart utarbeidet av NVE viser at det er flere områder og vassdrag som kan bli berørt av elveflom. Kombinasjonen springflo/stormflo og flom i vassdrag kan medføre at mindre elveflommer når 200-års returnivå. Elveflom i kombinasjon med stormflo er særlig aktuelt ved elvedeltaet til Lygna hvor også kommunesenteret Allèen ligger (Figur 5).

-Flom/stormflo kan føre til skader på lokalt distribusjonsnett for strøm– slik at mindre områder vil være uten strøm. -Veier vil få redusert/ingen fremkommelighet. Flere bruer i kommunen mangler alternative omkjøringsmuligheter. Få alternativer for uthenting av masser ved større oversvømmelser vil gi lang responstid dersom tilkjøring av masser er nødvendig. Det vil også være utfordrende å flytte maskiner dit de måtte trengs ved større flom eller ras. -Stengte veier vil påvirke kommunens evne til tjenester, f.eks. oppfølging av sårbare grupper, nødvendige helse- og omsorgstjenester (hjemmetjeneste) og vann/avløpsforsyning. -Ansatte i kommunal virksomhet kommer seg ikke på jobb.

23/106

30 -Ved større flom uavhengig av sted i kommunen vil det være behov for å sette kriseledelse og gi informasjon/tilby bistand til innbyggere.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 3-5 skadde/syke sykdom Stabilitet Manglende X 50 – 200 personer berørt i 2- dekning av 7dager grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X 10 – 500 mill. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Bebyggelse og infrastruktur i Lyngdal sentrum ligger lavt, nært hav og med Mandalselva som renner igjennom sentrum. Medfører risiko for skader på bygg/infrastruktur og påvirkning på fremkommelighet. -Flom/stormflo kan føre til skader på lokalt distribusjonsnett for strøm – slik at mindre områder vil være uten strøm. -Eiendomskader vil forekomme. -Flytende gjenstander fra øvreliggende områder kan komme i stor fart og føre til skade på bruer. -I øvreliggende områder i kommunen vil det kunne være behov for evakuering av dyr fra gårder.

Generelt vil fremkommelighet være en stor utfordring, flere steder vil veinett kunne påvirkes.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Ved varsel om ekstrem nedbør og flomfare vil det bli behov for å varsle befolkningen. Alle ekstremværvarsler fra Meteorologisk institutt bør også varsles av kommunen, sammen med ev. råd om forebyggende tiltak. Overordnet beredskapsplan bør inneholde plan for informasjon til kommunens innbyggere ved hendelse.

Behov for evakuering Ja. Behov for evakuering av mindre områder eller kommunale institusjoner/ tjenester. Hjemmebaserte omsorgstjenester bør ha plan for evakuering av sårbare grupper.

24/106

31 Usikkerhet Lav Begrunnelse NVE har aktsomhetskart som viser aktuelle flomutsatte områder og flomsonekart for deler av kommunen som viser flom ved ulike gjentaksintervaller. Finnes flere eksempler på tidligere hendelser, både i kommunen/fylket.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan styre ny arealbruk for å unngå flomutsatte områder.

Forslag til tiltak  Kommunens overordnede beredskapsplan bør inneholde plan for informasjon til innbyggere.

 Kommunen bør skaffe oversikt over, og etablere avtaler som sikrer tilgang på flomvernutstyr

 Det bør etableres rutine for registrering av vannstand ved flomhendelser.

 Kommunens hjemmebaserte omsorgstjeneste bør ha egen plan for evakuering av sårbare grupper.

 Ny infrastruktur må tilpasses fremtidig klima.  Kommunen bør gjennomføre ytterligere flomsonekartlegging der det ikke er gjort. Kartlegging bør se på større deler av vassdrag, bekker og nedslagsfelt. Det bør vurderes om man skal opprette hensynssoner for flom i aktsomhetsområder for flom slik at det vises på kartinnsynsløsning (neste rullering kommuneplan). I kartleggingen bør man inkludere oversikt over trafostasjoner/kritiske punkt i fordelingsnett som ligger flomutsatt til (be om innspill fra netteiere i kartleggingsprosessen). Flomsonekartlegging for Alléen og Lygna-deltaet bør prioriteres.

 Fylkeskommunen og Statens vegvesen har utarbeidet beredskapsplaner og planer for etablering av omkjøringsveger ved stengt veg. Erfaringsvis vil det kunne ta tid å opprette, og det bør gjennomføres dialog med vegeiere for å se på muligheter for bistand fra kommunen for å sikre tidlig gjennomføring. SVV har tidligere ikke hatt tilstrekkelig materiell til sikring/skilting, i dialogen bør det vurderes om det skal etableres egne avtaler med lokale entreprenører. Også vurdere behov for heving av hovedveier.

 Ved flom i vassdrag er risiko for at flytende gjenstander kan komme i høy hastighet med vannet (Eksempelvis høyballer/private søppelfyllinger). Kommunen bør oppfordre bønder til å unngå lagring av høyballer nært elver/flomutsatt. Vurdere behov for å gjennomføre ryddedugnader langs elver.

Overførbarhet Hendelsen har et grensesnitt mot havnivåstigning og overvannsflom i bynære områder.

25/106

Figur 5: Kartutsnitt (nve.no) som viser aktsomhetsområde for flom for utløpet til Lygna.

26/106

33 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann

NR. 3 Uønsket hendelse Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann Beskrivelse: Kommunen har store skogarealer. Perioder med langvarig tørke vil medføre økt risiko for brannspredning/større skogbranner. Klimaendringer forventes å gi mer ekstremvær – og lengre tørkeperioder vil forekomme hyppigere. Eksempelvis var det sommeren 2018 svært tørt i store deler av Skandinavia med stor skogbrannfare og flere tilfeller av store skogbranner. Kommunen har mye friluftslivsturisme med tilhørende aktiviteter som medfører risiko for skogbrann f.eks. grilling, bålfyring o.l. Sterk vind eller brann kan velte trær mot strømlinjer og gi strømbrudd.

Årsaker: - Langvarig tørke/ sterk vind - Lyn/tordenvær - Gnistantennelse fra jernbane/anleggsarbeider - Skogdrift - Ildspåsettelse - Grilling og bålbrenning

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonale/regionale: - Bålforbud i utmark 15.april – 15. september - Meteorologisk institutt har utarbeidet en egen modell for kartlegging og indikasjon på skogbrannfare. Indeksen brukes av kommune/brannvesen for å vurdere behov for spesielle tiltak.

Lokale: - Beredskap hos brannvesen - Brannvesen og kommunen har gode informasjonsrutiner ifm. skogbrannfare. - Samarbeid med bønder om bistand ved slukking ved bruk av gjødselsvogner. - Brannvesenet Sør har avtale med bondelag og skogeierlag i kommunene ved behov for traktor/gjødselsvogner, ATV, skogsarbeidere etc.

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 50 til 100 år Begrunnelse for sannsynlighet Mindre skogbranner inntreffer jevnlig i tørkeperioder. Sommeren 2018 var det periodevis svært tørt, og flere tilfeller av større skogbranner på Sørlandet som krevde bistand utover brannvesenets ordinære ressurser. Mindre skogbranner forventes å inntreffe årlig. Større skogbrann som vil medføre konsekvenser for kritiske samfunnsfunksjoner vurderes som middels sannsynlig.

Sårbarhetsvurdering Store skogbranner inntreffer gjerne flere steder samtidig under perioder med langvarig tørke, og ofte på steder som kan være lite tilgjengelige for vanlige brannkjøretøy. Samtidighet og manglende tilgjengelighet vil gjøre slukkearbeidet utfordrende med vanlige ressurser. Regional strømforsyning og drikkevannskilder kan bli berørt. Større skogbranner kan også medføre stengte veier/behov for evakuering av områder. Nødetater er avhengig av samband, nødnett og mobilnett. Ved strømbrudd som påvirker forsyning til basestasjoner vil mobilnett falle ut. Kommunen vil i perioder med stor skogbrannfare ha en viktig rolle i å bistå

27/106

34 med informasjon til befolkningen om skogbrannfare – spesielt mtp. tilreisende og besøkende (også utenlandske).

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 3-5 døde Skader og X 6-20 skadde sykdom Stabilitet Manglende X 50-200 berørte 2-7 dager dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X 200-1000 berørte 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader X 30-300km2/km, 3-10 år – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X 10-500 mill. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Store skogarealer kan brenne ned. Sjelden at skogbranner truer større bebyggelse, men kan bli behov for evakuering av mindre tettsteder i øvreliggende deler av kommunen som er nært til/omkranset av skogarealer. Brann nært veier kan isolere mindre områder. Skogbrann nær regional strømforsyning eller drikkevannskilder kan føre til bortfall av kritisk infrastruktur. Nedbrente skogsarealer vil ta flere år å gjenopprette.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Behov for varsling og kommunikasjon som forebyggende virkemiddel ved langvarig tørke og stor skogbrannfare. Kommunikasjon og informasjon må også kunne forstås av utenlandske turister/besøkende.

Behov for evakuering Ja. Vil være behov for evakuering av mindre boligområder/bygder og/eller husdyr ifra landbruk.

Usikkerhet Lav Begrunnelse Flere eksempler på lignende hendelser fra tidligere. Større skogbranner ved langvarig tørke må forventes å inntreffe.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Forebygging gjennom informasjon og kommunikasjon er viktig. Brannvesenet har mulighet/rutiner for å innhente bistand fra andre kommuner/brannfly o.l.

Forslag til tiltak  Kommunen bør sammen med brannvesen ha plan for informasjonsvirksomhet og kommunikasjon om bålforbud ved høy skogbrannfare og rutiner for varsling ved skogbrann. Informasjon og kommunikasjon må også rettes mot turister.

28/106

35  Alle tjenester med sårbare grupper må ha planer for evakuering ved uønskede hendelser.

 Kommunen bør vurdere muligheter for etablering av regionalt samarbeid om skogbrannovervåking med fly ved høy skogbrannfare gjennom interkommunalt brannvesen.

 Bondelaget bør vurderes å være representert i beredskapsrådet / inngå i ressursliste beredskapsplan (mulighet for bistand og samarbeid med brannvesen).

Overførbarhet Andre branner

29/106

36 4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall

NR. 4 Uønsket hendelse Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall Beskrivelse: Sørlandskysten svært utsatt for kystkonvergens, som medfører store nedbørsmengder eller store snømengder over kort tid. Tung snø er ekstra krevende, da trær brekker og legger seg over veger og strømledninger. I tillegg kan det også legge seg is/snø på strømlinjer. Hendelsen vil medføre store utfordringer for veg- og transportsystemer og/eller strømforsyning. Når veier får redusert fremkommelighet eller jernbane stanser vil dette påvirke folks evne til å komme seg på jobb. Kommunens tjenester, spesielt innen helse- og omsorg vil berøres. Også utfordringer for skoler- og barnehager fordi mange blir hjemme med barn.

Årsaker: - Store nedbørsmengder på kort tid – regn og snø - Kulde/kald vind - Transportulykker som følge av uforberedte bilførere/manglende vinterdekk

Identifiserte eksisterende tiltak: Regionale (trafikk): - Kjøretøykontroller

Regionale (netteier): - Linjerydding

Lokale: - Lokal brøyteberedskap - Brannvesenet har samarbeidsavtaler med skogeierlag/bondelag om lån/bruk av kjøretøy (traktor o.l.).

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år Begrunnelse for sannsynlighet Hendelsen inntreffer oftere enn 1 gang hvert år (årlig), men konsekvenser varierer. Forventes å inntreffe hyppigere i fremtiden i kombinasjon med mer ekstremvær.

Sårbarhetsvurdering E39 planlegges utbedret, men lokalt veinett er preget av stedvis bratte og svingete veier. Store snømengder eller styrtregn inntreffer overraskende slik at man ikke rekker å forberede seg (f.eks. skifte vinterdekk). Generelt i Norge har man store utfordringer ved glatte veier med utenlandske vogntog som ikke har tilstrekkelig kunnskap om norske kjøreforhold. Hendelsen kan gi utfordringer for kommunens brøyteberedskap og flere veier vil ha redusert fremkommelighet. Hendelsen vil medføre økt risiko for trafikkulykker og kan føre til stans i jernbane. Redusert fremkommelighet vil skape utfordringer for kommunale tjenester (f.eks. hjemmebasert omsorg). Kraftig snøfall kan medføre strømbrudd og bortfall av telekommunikasjon. Det vil da være behov for evakuering av sårbare grupper for å ivareta nødvendige helse- og omsorgstjenester, husly og varme. Spesielt brukere av hjemmetjeneste. Kan også bli aktuelt å stenge skoler/barnehager.

30/106

37 Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 6-20 skadde sykdom Stabilitet Manglende X 50-200 personer berørt 2-7 dager dekning av 200 – 1000 personer berørt 1-2 grunnleggende dager behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X >100 mill. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Hendelsen vil først og fremst få direkte konsekvenser gjennom redusert fremkommelighet på veg- og transportnettet. Det vil også bli økt risiko for trafikkulykker. Dersom hendelsen medfører strømbortfall vil det være behov for å ekstra tiltak for å ivareta sårbare grupper og nødvendige helse- og omsorgstjenester. Nedbør/kulde kan også medføre skader på eldre kommunale bygg.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Behov for egne varslings- og informasjonstiltak mot brukere innen helse- og omsorgstjenester og skole/barnehage. Behov for informasjonsvirksomhet ang. fremkommelighet på veier eller strømbortfall mot innbyggere fra kommunen.

Behov for evakuering Ja. Ved strømbortfall vil det være behov for evakuering av mindre grupper brukere av helse- og omsorgstjenester.

Usikkerhet Middel Begrunnelse Ekstrem nedbør/kulde og store snømengder forventes å inntreffe og vil gi midlertidige utfordringer med fremkommelighet. Usikkerhet tilknyttet følgehendelser.

Styrbarhet Høy Begrunnelse Kommunale tjenester bør ha planer for håndtering av evakueringsbehov og strømbrudd.

Forslag til tiltak  Kommunen bør ha plan for informasjonsvirksomhet og kommunikasjon ved varsel om ekstremvær.

 Kommunens hjemmebaserte omsorgstjeneste bør ha egen plan for evakuering av sårbare grupper.

31/106

38  Kommunen bør gi innbyggere informasjon om egenberedskap og nabohjelp. F.eks. henvise til råd fra DSB på nettsider og via sosiale medier/andre kommunikasjonsmetoder ved ekstremvær varsel eller strømbrudd.

 Vurdere å utvide sentralbord/servicetorgtjenester. Kommunal vakttelefon for teknisk etat bør vurderes om skal gå til dedikert person med oversikt, ikke direkte til mobiltelefoner til personell i felt.

 Kommunen bør ha oversikt over behov for og tilgjengelighet på strømaggregater. Påse at alle tjenester rapporterer inn behov og hva de selv har tilgjengelig (rutiner ved strømbrudd). Det må sikres at man har tilgjengelige ressurser og at det finnes tilstrekkelig med personell som har kompetanse på bruk (eks. vaktmester ved omsorgsbolig + 1 bør kunne bruke aggregat).

 Kommunen bør delta og innhente erfaringer fra Fylkesmannen i Agder sitt prosjekt «KEIV- Robusthet i Kraft, Ekom, Informasjon og Velferdsteknologi på Agder».

Overførbarhet -

32/106

39 5. Overvannsflom i by- og tettstedsområder

NR. 5 Uønsket hendelse Overvannsflom i by- og tettstedsområder Beskrivelse: Styrtregn som medfører overbelastning av lokal overvannshåndteringskapasitet i by- og tettstedsområder

Årsaker: - Ekstrem nedbør - Overbelastning på vann- og avløpshåndtering - Utbygging og økt andel tette flater

Identifiserte eksisterende tiltak: Lokale: - Teknisk etat har rutiner for vedlikehold, rensing av stikkrenner o.l. ved varslede store nedbørmengder

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år Begrunnelse for sannsynlighet Det forventes økt omfang av ekstremvær i fremtiden, med villere og våtere vær. Gammel infrastruktur i vann- og avløpssektoren kombinert med utbygging av areal/etablering av tette flater vil medføre at overvannsflommer i by- og tettstedsområdet inntreffer oftere.

Sårbarhetsvurdering Flere områder i kommunen som ligger lavt i terreng og er utsatt for flom i vassdrag. Lyngdal/Årnes også utsatt for stormflo.

-Flom kan føre til skader på lokalt distribusjonsnett for strøm – slik at mindre områder vil være uten strøm for en kortere periode. -Veier vil ha redusert fremkommelighet.

33/106

40 Samlet begrunnelse for konsekvens Hendelsen vil medføre større forstyrrelser i by- og tettstedsområder. -Vannskader på eiendom vil oppstå. -Redusert fremkommelighet på veinett og mindre strømbortfall (lokale områder).

Behov for befolkningsvarsling Nei

Behov for evakuering Ja. Mindre områder ved større flom.

Usikkerhet Lav Begrunnelse Eksisterer gode data på fremtidig ekstrem vær. Oversiktlig å kunne kartlegge utsatte områder.

Styrbarhet Høy Begrunnelse Kommunen kan påvirke gjennom utarbeidelse av planer for fremtidig overvannshåndtering.

Forslag til tiltak  Kommunen bør utarbeide en egen plan for overvannshåndtering i by- og tettstedsområder.

 I forbindelse med neste rullering av kommuneplan eller utarbeidelse av områdeplaner for sentrumsområder bør det gjennomføres kartlegging av overvannsveier og lavpunkt (avrennings- og forsenkningskart). Kartene kan brukes til å lage helhetlige planer for overvannshåndtering i byområder.

 Kommunen ved teknisk etat bør vurdere å ettermontere tette lokk på brannkummer for å unngå innsug av fremmedvann ved ekstremvær

Overførbarhet Hendelsen har et grensesnitt mot havnivåstigning og flom i vassdrag/stormflo.

34/106

41 6. Ras og skred

NR. 6 Uønsket hendelse Ras og skred Beskrivelse: Skredhendelser som omfatter snø-, jord-, løsmasse- og steinskred/steinsprang. Kommunen har flere områder hvor det er registrert som aktsomhetsområder for skred/steinsprang. (Figur 6). En stor del av disse områdene følger dalførene langs Lygna og fv. 43 nordover fra Rom, og langs Audna og nordover. Strekningen fv. 43 langs Lyngdalfjorden mot Farsund har også flere tilfeller av registrerte steinsprang. Konsekvenser ved tidligere hendelser er først og fremst knyttet til samferdsel og vegnett, men det har også vært tilfeller der snø- og jordskred har medført skader på bolig- og gårdsbruk (lengre tilbake tid). Ras og skred vil også kunne påvirke jernbanen gjennom Audnedal f.eks. dersom steinsprang medfører avsporing av tog (aktsomhetsområde og registrerte tilfeller av steinsprang langs jernbane ved Konsmo).

Årsaker: - Snø-, jord-, løsmasse og/eller steinskred/steinsprang - Isnedfall mot veg - Flom og erosjon som medfører skred/utglidning av løsmasser - Anleggsvirksomhet utløser steinsprang/løsmasseskred - Økt omfang ekstremnedbør

Identifiserte eksisterende tiltak: Regionale (trafikk): - Stedvis sikring av berg mot ras/steinsprang

Lokale: - Det tas hensyn til identifiserte faresoner for snø-, jord-, løsmasse- og steinskred/steinsprang i arbeidet med arealplaner og byggesaker (hensynssoner). - Brannvesenet Sør har egne tiltakskort for håndtering

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 50 til 100 år Begrunnelse for sannsynlighet Mindre steinsprang o.l. inntreffer årlig. Større skredhendelser som krever innsats utover ordinær beredskap fra veidrift/nødetater vurderes som middels sannsynlig. Tidligere inntruffet leirskred/jordras ved Kvås (rv. 43) som førte til stengt vei (2008).

Sårbarhetsvurdering Lokalveinettet er sårbart flere steder. -Stengte veier vil medføre redusert/ingen fremkommelighet. Flere bruer i kommunen mangler alternative omkjøringsmuligheter. Det vil også være utfordrende å flytte maskiner dit de måtte trengs ved større ras.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 3-5 skadde sykdom

35/106

42 Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X 50-200 personer berørt 1-2 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap - verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Ras, skred eller steinsprang kan medføre dødsfall eller alvorlig personskade dersom det treffer kjøretøy på trafikkåre/lokalvegnett eller enkelt hus/mindre områder. Hendelser som omfatter vegnett vil medføre redusert fremkommelighet for lokalt område. Hendelser tilknyttet jernbane vurderes ifm. hendelse 10 – Jernbaneulykke.

Behov for befolkningsvarsling Nei. Behov for evakuering Ja, aktuelt med evakuering av mindre områder ved større skred.

Usikkerhet Middels Begrunnelse Kjent oversikt over utsatte områder og tidligere hendelser. Usikkerhet tilknyttet mulige konsekvenser.

Styrbarhet Høy Begrunnelse Eksisterer gode registreringer av utsatte områder og tidligere hendelser.

Forslag til tiltak  Ingen

Overførbarhet Ras og skred som fører til jernbane/trafikkulykker.

36/106

Figur 6: Oversiktskart (nve.no) - aktsomhetsområder for skred (rød skravur).

37/106

44 7. Smitteutbrudd (pandemi/epidemi)

NR. 7 Uønsket hendelse Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) Beskrivelse: Utbrudd av smittsom sykdom der en betydelig del av kommunens innbyggere rammes. En epidemi er et utbrudd av smittsom sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker. Pandemi er en verdensomspennende epidemi. I nasjonale og fylkesvise risikovurderinger opereres det med et verstefallscenario som omfatter at ca. 25% av befolkningen rammes. I Norge er Norovirus, influensa og MRSA de hyppigst forekomne allmenfarlige smittsomme sykdommene.

Årsaker: - Epidemi/pandemi - Influensautbrudd - Smitte fra dyr - Manglende vaksinasjon i enkelte grupper/Lav vaksinedekning - Manglende tilgjengelighet på vaksine/medisiner ved pandemi - Økende samfunnsproblem på grunn av økt reiseaktivitet - Utvikling av resistente (motstandsdyktige) bakterier på grunn av stort antibiotikabruk - Utvikling av nye bakterie- og virusstammer - Økt innvandring, nye innbyggere som har med seg sykdommer og smitte

Identifiserte eksisterende tiltak: Regionale/nasjonale: - Myndighetskrav til kommunen: Krav om beredskapsplan for kommunens helse-, omsorg- og sosialtjenester og oppgaver etter folkehelseloven.

Lokale: - Kommunen tilbyr vaksinasjon til utsatte grupper - Rutiner for smittesporing, massevaksinasjon, smittevernplaner- og rutiner i helse-, omsorgs- og skoleforetak.

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 til 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Flere eksempler på større epidemier og verdensomspennende pandemier som har forekommet i Norge og verden for øvrig tidligere. Svineinfluensautbruddet i 2009 var en global pandemi som også rammet Norge (30 døde). Økt antibiotikaresistens for smittsomme sykdommer forventes å bli en utfordring i fremtiden. Globalisering med økt reisevirksomhet og innvandring medfører økt risiko for innførsel av alvorlige sykdommer/smitte. Hendelsen vurderes som sannsynlig de neste 50 år.

Sårbarhetsvurdering Et større smitteutbrudd som rammer opptil 25% av kommunens innbyggere vil påvirke kommunens evne til å levere tjenester og ivareta kritiske samfunnsfunksjoner. -Sykdom og smitte vil medføre bortfall av personell f.eks. innen helse- og omsorg, skole/oppvekst, nødetater, tekniske tjenester og andre viktige funksjoner. Dette vil gi økt belastning på gjenværende ansatte. Særlig innen helse/omsorgssektor vil bemanning bli et problem.

38/106

45 Det kan bli behov for å gjennomføre planer for smittevern. -Kapasitet på tjenester vil bli redusert, og det kan bli knapphet på ressurser (f.eks. vaksiner og medisin).

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X >10 døde Skader og X >100 skadde/syke sykdom Stabilitet Manglende X 200-1000 personer berørt 2-7 dekning av dager grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap Ikke vurdert. verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Alvorlige smitteutbrudd i form av pandemier/epidemier medfører risiko for flere dødsfall/skadde. Sårbare grupper (syke, eldre) er mest utsatt. Flere mennesker vil bli berørt gjennom forstyrrelser i dagliglivet. Ressursknapphet og medisinmangel kan forekomme. Hendelsen vil medføre stor uro og frykt i befolkningen. Vurdering av økonomiske tap vil omfatte sykefravær, men konsekvenser vil være avhengig av hvem som ev. rammes.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Behov for varsling og informasjon til kommunens innbyggere om råd, forebyggende tiltak og for å redusere uro og frykt i befolkningen.

Behov for evakuering Ja. Kan bli behov for å evakuere institusjoner/samle/isolere sårbare grupper eller smittede.

Usikkerhet Middels Begrunnelse Ikke vært alvorlige pandemier i Norge i nyere tid, begrenset erfaring på lokalt nivå.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Muligheter for å gjennomføre smittevern/smittebegrensede tiltak tidlig/lokalt, men vil være behov koordinering mot sentrale myndighetsorganer, både via helsesektor og mot Fylkesmannen.

39/106

46 Forslag til tiltak  Kommunene har i dag planer for varsling, informasjon og evakuering, men med kommunesammenslåingen er det behov for å samordne ulike tjenesteforetak sine planer: -Plan for varsling og informasjon til kommunens innbyggere om råd, forebyggende tiltak og for å redusere uro og frykt i befolkningen. -Plan for å evakuere institusjoner/samle/isolere sårbare grupper eller smittede.

 Etablere avtaler med nabokommuner om lån av personell ved høyt sykefravær. - Tiltak omdisponering/disponering av personell mellom helseforetak og kommune – tema i plansamarbeid

 Arbeide for økt vaksinedekning blant kommunalt ansatte.

 Lokal smittevernplan bør være oppdatert og kjent

Overførbarhet Andre smittehendelser/alvorlige sykdomsutbrudd. Forurensning fra drikkevann.

40/106

47 8. Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert

NR. 8 Uønsket hendelse Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert Beskrivelse: En større vegtrafikkulykke i kommunen som involverer flere kjøretøy/store kjøretøy og som medfører høyt antall skadde/døde. Eksempelvis ulykke med skolebuss eller turistbuss.

Årsaker: - Økende trafikk/dårlig vegstandard - Ekstrem nedfør/kulde og snøfall – glatte veger og dårlig sikt - Steinsprang/isnedfall mot veg

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonale/regionale: - Nullvisjon for alvorlige trafikkulykker i transportsektoren.

Lokale: -Nullvisjonskommune -Redusert hastighet på utsatte strekninger -Langsiktige utbyggingsplaner og oppgradering av vegstandard (Utbygging E39) -Vedlikehold av veger -Kommunen har rutiner for håndtering av større ulykker og oppfølging av berørte, opprettelse av EPS -Brannvesenet Sør har frigjøringsutstyr på brannstasjonene i Spangereid og Mandal (nye Lindesnes kommune). Nord i kommunen er nærmeste tilgjengelige ved Konsmo.

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år Begrunnelse for sannsynlighet Trafikkulykker er blant hendelsene som tar flest liv i Norge, men samtidig er det stadig færre som omkommer i trafikken grunnet målrettet innsats for å redusere antallet ulykker og sikre veger.

En større alvorlig trafikkulykke med flere involverte vurderes å kunne inntreffe i en 10-års periode. Høsten 2018 inntraff en bussulykke i kommunen som involverte skoleelever, der flere ble sendt på sykehus og kommunen måtte sette kriseledelse.

Sårbarhetsvurdering Kommunen har en svært varierende standard på vegnett. -E39 er den mest trafikkerte trafikkåren, og også den med flest registrerte ulykkeshendelser, sammen med fv. 43 og fv. 460. -Øvrig i kommunen er det flere bratte/svingete veier med lav standard, og særlig vinterstid kan det oppstå utfordrende kjøreforhold. Kommunen har også variasjon i trafikkmengde med høy andel tilreisende og turister.

En større trafikkulykke i kommunen vil medføre redusert fremkommelighet på enkelte vegstrekninger. Kommunen vil ha behov for å opprette kriseledelse og bli bedt om å utøve støtte/bistand til nødetater f.eks. gjennom opprettelse av EPS.

41/106

48 Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 3-5 døde Skader og X 6-20 skadde sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt >1 dag dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X Begrensede økonomiske tap for verdier kommunen. Samlet begrunnelse for konsekvens En større trafikkulykke som involverer f.eks. skole- eller turistbuss kan medføre et høyt antall døde/skadde, og medføre redusert fremkommelighet på enkelte vegstrekninger.

Behov for befolkningsvarsling Nei

Behov for evakuering Nei

Usikkerhet Lav Begrunnelse Fare for og konsekvens av trafikkulykker er godt kjent.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan påvirke sannsynligheten for trafikkulykker gjennom systematisk arbeid med informasjonsarbeid og planer for sikring av utsatte vegstrekninger. Arbeidet medfører involvering av Statens vegvesen/Nye Veier.

Forslag til tiltak  Utarbeide planer og arbeide for økt trafikksikkerhet i kommunen

 Kommunen må stille krav til leverandører av transporttjenester i skolen. Bruk av sikkerhetsbelte og oppfølging av trafikksikkerhet.

 Opprettholde og vedlikeholde kompetanse i kommunens psykososiale kriseteam (også innhente erfaringer fra andre kommuner/gjennomføre øvelser).

Overførbarhet -

42/106

49 9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods

NR. 9 Uønsket hendelse Stor trafikkulykke som involverer farlig gods Beskrivelse: Alvorlig ulykke som involverer transport av farlig gods på vegnett eller jernbane.

Årsaker: Stadig større mengder farlig gods transporteres på det norske vegnettet (over 300 mill. tonn). For jernbanetransport transporteres mindre mengder (>50 mill. tonn) totalt, men store mengder pr. transport. DSB fører statistikk over transport av farlig gods og ulykker. De alvorligste hendelsene skjer som oftest under transport på veg, og utforkjøring er den største kilden til utslipp. Mesteparten av farlig gods i kommunen skjer på hovedvegnettet med gjennomfartstrafikk.

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonale/regionale: - Krav til forskriftsmessig landtransport av farlig gods (ADR/RID)

Lokale: - Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) ledes av Brannvesenet Sør - Brannvesenet Sør har kjemikaliedykkere i beredskap i Mandal og utstyr for tetting av tank / lekkasje

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 til 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Høy tetthet og omfang av transport med farlig gods på veinett (E39). Ulykker som involverer transport av farlig gods på norske veier inntreffer flere ganger årlig, men sjeldnere med alvorlige konsekvenser. En alvorlig hendelse vurderes å kunne inntreffe i løpet av 10-50 år.

Sårbarhetsvurdering Transport av farlig gods hovedsakelig på E39 (gjennomfartstrafikk). Ved ulykker med transport av farlig gods opprettes det vanligvis en sikkerhetssone på minimum 300 m radius. Aktuelt å evakuere innenfor denne. Fv. 410 mellom Alleen og Spangereid benyttes tidvis som omkjøringsvei ved stengt E39. Ikke formelt omkjøringsvei og heller ikke egnet for dette. Veien går forbi drikkevannskilden Åveslandsvannet.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 20-100 skadde/syke sykdom Stabilitet Manglende X <1000 personer berørt 1-2 dager dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt >1 dag dagliglivet

43/106

50 Natur og miljø Langtidsskader X 3-30 km2/km 3-10 år – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap Ikke vurdert. verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Ulykker med farlig gods kan utgjøre en akutt fare for de som er involvert i eller er i nærheten av ulykken. Skjer en ulykke i tettbebygde strøk vil potensielt mange personer være i fare. -Hendelser omfatter utslipp av farlig gods innenfor nedslagsfelt til drikkevann kan medføre konsekvenser for vannforsyning til deler av kommunens innbyggere. -Utslipp vil også kunne medføre akutt forurensing og miljøskader.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Kan være behov for å informere.

Behov for evakuering Ja. Evakuering av mindre områder aktuelt.

Usikkerhet Lav Begrunnelse Risiko ved transport av farlig gods er kjent, statistikk og eksempler på hendelser/nesten-hendelser finnes.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan styre gjennom planlegging og arbeid for å utbedre vegstandard for sårbare områder.

Forslag til tiltak  Kommunen bør ha en plan for befolkningsvarsling (f.eks. SMS-varsling).

Overførbarhet -

44/106

51 10. Jernbaneulykke

NR. 10 Uønsket hendelse Jernbaneulykke Beskrivelse: Person- eller godstog rammes av ulykke i Audnedal. Hægebostadtunnelen er Norges sjette lengste jernbanetunnel og ligger mellom Lyngdal, Hægebostad og Kvinesdal kommune (8,5 km lang).

Årsaker: - Flom eller ras/steinsprang mot spor - Avsporing - Kollisjon - Påkjørsel tog-person - Ulykke i tunnel

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonale/regionale: - Sikkerhetsstyring hos Bane NOR og togoperatører

- Lokale: - Nødetater tidligere gjennomført øvelse med ulykke i tunnel

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år Begrunnelse for sannsynlighet Sannsynligheten for en slik hendelse vurderes som svært lav.

Sårbarhetsvurdering Jernbanetrafikken i kommunen går i hovedsak gjennom skogs- og landbruksområder. -En jernbaneulykke vil medføre redusert fremkommelighet for brukere av Sørlandsbanen. - Planoverganger normalt svært utsatt for kollisjon med personer eller kjøretøy . -En ulykke i Hægebostadtunnelen kan medføre svært mange skadde, og være en betydelig utfordring for nødetater å håndtere. -Transporteres også farlig gods med jernbane (lite omfang i antall transportert, men større mengder ved hver transport). Stoppesteder for farlig gods er definert i samarbeid med brannvesen (Leivoll ved grensen Lindesnes (Marnardal) – Lyngdal (Audnedal). - Jernbanen går stedvis i områder som er lite tilgjengelig for kjøretøy. I perioder med store snømengder kan tog kjøre seg fast i snø, og det vil bli behov for evakuering. Togselskapene har ansvar for dette og ivaretakelse av passasjerenes sikkerhet, men kommunen kan blir spurt om bistand. Særlig utfordrende ved kaldt vær. -Lokalt brannvesen mangler personell med jordingskompetanse/håndtering av brann i strømførende ledninger/jernbane. Tidligere hadde jernbaneforetakene selv denne kompetanse lokalt, men dette er ikke like tilgjengelig lengre.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X >10

45/106

52 Skader og X >100 sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt 1 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader X 3-30 km2/km 3-10 år – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap Ikke for kommunen verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Jernbaneulykker har storulykkepotensiale. En hendelse med tog vil medføre risiko for flere døde/alvorlige personskader, eller risiko for forurensning ved transport av farlig gods.

Behov for befolkningsvarsling Nei

Behov for evakuering Nei

Usikkerhet Høy Begrunnelse Godt statistikkgrunnlag og oversikt over tidligere hendelser. Bane NOR gjennomfører også egne risikoanalyser.

Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen kan i begrenset grad påvirke.

Forslag til tiltak  Kommunen må ha plan for opprettelse og øving av EPS

 Utarbeide strategi for evakuering og gjennomføre øvelser med togulykke sammen med Bane NOR.

 Brannvesenet Sør har behov for personell med jordingskompetanse ved brann i strømførende ledninger/jernbane. Dette bør spilles inn til Bane NOR som er eier av infrastruktur. Det bør følges opp gjennom å opprette dialog mellom brann og Bane NOR ang. dette. Kommunene bør holdes informert.

Overførbarhet -

46/106

53 11. Skipsforlis og akutt forurensning

NR. 11 Uønsket hendelse Skipsforlis og akutt forurensning Beskrivelse: - Skipsforlis eller ulykker med rigg/skip under opplag langs kommunens kystlinje som kan medføre akutt forurensning. Rosfjorden benyttes til opplag av rigg og skip, i tillegg er det jevnlige anløp av skip til terminaler i Holmsundet og Hausvik.

Årsaker: - Skipsforlis/grunnstøting med skip og utslipp av forurensende stoffer fra last eller drivstofftanker som trafikkerer farled langs sørlandskysten eller som seiler inn/ut fra kommunal havn. - Uvær og bølger kan medføre at skip nødhavn i kommunens fjorder. Rosfjord strand er strandsetting for skip (ved inntak av vann e.l.) Agnefest og Hausvik er også nødhavner. - Ulykker med skip/plattformer som ligger til opplag.

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonalt/Regionalt: - Farledsovervåking – Kystverket trafikksentral - Farled for risikoutsatt trafikk trukket lengre ut fra kysten enn tidligere - Slepebåtberedskap etablert i Kristiansand

Lokalt: - Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA Vest-Agder) ledes av Brannvesenet Sør og har etablert oljevernberedskap (oljelenser, opptakere etc.)

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 – 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Det er gjennomført flere tiltak for å redusere risikoen for alvorlige skipsulykker langs norskekysten, men farleden er sterkt trafikkert både med skipstransport til/fra norske havner og internasjonal skipstrafikk som passerer Skagerak. Det finnes flere eksempler på denne typen hendelse langs norskekysten og hendelsen vurderes å kunne inntreffe oftere en 1 gang i løpet av 10 – 50 år. I 2016 slet et opplagskip i Rosfjorden seg, og drev mot en rigg som lå i opplag i samme område. Fysisk kollisjon mellom rigg og skip ble avverget av slepebåter.

Sårbarhetsvurdering Kommunen har 2 ISPS godkjente havneanlegg (Holmsundet og Hausvik), samt to fiskerihavner ved Korshavn og Selør. Rosfjorden benyttes tidvis til opplag av skip og borerigger. -I 2016 var det en nesten-hendelse som involverte et skip i opplagt og en rigg. -Agnefest innerst i Rosfjorden og Hausvik er nødhavner. -Rosfjorden er også en viktig fiskeriplass. Ulykker med større skip f.eks. skip i opplag, borerigger o.l. vil medføre risiko for skader på natur- og miljø. -Turisme er en viktig næring i kommunen som kan bli berørt ved ev. akutt forurensning til havs.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X Ikke direkte

47/106

54 Skader og X Ikke direkte sykdom Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader X >300 km/km2 >10 år – naturmiljø Langtidsskader X Omfattende ødeleggelse – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X 0,5-2 mrd. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Hendelsen vurderes først og fremst som aktuell i forbindelse med opplag av skip/rigg, som også er en viktig inntektskilde for kommunen. -Hendelsen vil skape frykt og uro hos innbyggere i kommunen. -Hendelsen vil ikke nødvendigvis medføre direkte akutt fare for liv og helse for kommunens innbyggere (med unntak av personell om bord i skip). -Et stort oljeutslipp kan medføre forurensning av et større areal til havs/lands, og slik føre til inntektstap for turist/fiskerinæring og langvarige naturskader. -Skjer ulykker med skip som transporterer farlig gods vil det kunne være behov for å varsle/evakuere mindre områder.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Behov for evakuering Ja. Usikkerhet Lav Begrunnelse Flere kjente eksempler på denne type hendelser i nyere tid fra sammenlignbare kommuner/områder.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Ressurser og beredskap tilgjengelig, vær/vind kan gi utfordringer i håndtering av hendelse.

Forslag til tiltak  Kommunens kompetanse ved uønskede hendelser som skjer til havs/ifm. havnevirksomhet er sårbar. Havnesjef sitter på mye kunnskap og vil inngå i kommunens beredskapsstab ved hendelse. Flere i kommunen bør besitte kunnskap og kompetanse om kommunens havnefunksjoner, f.eks. kommunale beredskapskoordinatorer. Flere personer bør delta på eventuelle kurs o.l. Det bør også gjennomføres felles øvelser.

 Interkommunalt utvalg mot forurensning (IUA) har avtaler med mange båter, frivillige og Sivilforsvaret. Frivillige som er en del av disse planene vil inngå som en del av kommunens personalansvar mtp. forsikring o.l. Ansvar er beskrevet i egen veileder (2). Tiltakskort og beredskapsplaner for håndtering av hendelser bør omtale dette. I kommunens tiltakskort/varslingsrutiner bør fiskeoppdrettsvirksomheter inngå.

Overførbarhet -

48/106

55 12. Evakuering av cruiseskip

NR. 12 Uønsket hendelse Evakuering av cruiseskip Beskrivelse: Ulykke med / uønsket hendelse om bord på passasjerskip som medfører behov for evakuering og mottak/ivaretakelse av høyt antall personer (1-6000).

Årsaker: - Skipskollisjon/grunnstøting, - Brann o.l. om bord i passasjerskip - Andre hendelser om bord – smitteutbrudd, terrorisme o.l.

Identifiserte eksisterende tiltak: Lokalt:  Planverk for etablering av evakuert/pårørende senter (EPS), i utgangspunktet ikke etablert med tanke på å håndtere svært høyt antall personer.

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 100 til 1000 år Begrunnelse for sannsynlighet Hendelsen vurderes først og fremst som aktuell med tanke på ambisjoner om økning i antall cruiseanløp i kommunen. Det har ikke tidligere vært noen lignende hendelser i kommunen, men det finnes flere eksempler fra andre land med større andel cruisetrafikk der det har forekommet hendelser som har medført behov for å evakuere et svært høyt antall personer (eks. Costa Concordia ulykken utenfor kysten av Italia i 2012). I St.meld.nr. 35 (2015-2016) På rett kurs, omtales cruiseskiptrafikk i norske i farvann, og ifm. risiko for havari er prognosene en ulykke pr. 50 år. Ca. 10-12 cruiseanløp i kommunen i dagens situasjon, men kommunen har en ambisjon om å i fremtiden kunne ta imot en større andel cruiseanløp (Lyngdal har størst økning i fylket). Hendelsen vurderes som lav sannsynlighet.

Sårbarhetsvurdering Ulykker med passasjerskip/cruiseskip kan skje både ifm. bruk av farleden forbi Sørlandskysten eller i forbindelse med at det er gjennomført eller skal gjennomføres anløp i kommunen. -En masseevakuering fra skip representerer ulike beredskapsmessige utfordringer, i en akutt fase vil ikke nødvendigvis skipsrederier og ansvarlige for passasjerer nødvendigvis klare å håndtere situasjonen alene, og det vil være behov for bistand fra de i nærheten. -En kommune som har en planlagt og markedsført cruiseaktivitet vil også oppleve høyere forventninger til beredskap enn en kommune som tilfeldig rammes av hendelse. -Hendelsen vil påvirke kommunen gjennom behov for ev. å kunne håndtere et høyt antall skadde/sårede og behov for å dekke de involvertes behov for mat, varme og husly. -Evakuering vil også kunne skyldes smitteutbrudd om bord i skip (f.eks. noro- /rotavirusinfeksjoner e.l. Kommunale helsetjenester bør ta høyde for denne type hendelse i sine risikovurderinger.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X >10 døde Skader og X >100 skadde sykdom

49/106

56 Stabilitet Manglende X >1000 personer berørt 1-2 dager dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i - dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader Vurderes ifm. hendelse 11. – naturmiljø Skipsforlis og akutt forurensning Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap - verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Ved grunnstøting, brann eller kollisjon vil det kunne være et høyt antall døde/skadde, ambulansetjeneste og redningsmannskaper vil ha førstelinjeansvar for å håndtere disse, men det kan være behov for bistand med ressurser fra kommunen. -Det vil forventes at kommunen skal kunne klare å ivareta evakuertes behov for mat, varme og husly for en kortere periode.

Behov for befolkningsvarsling Nei.

Behov for evakuering Ja, behov for evakuering av skipspassasjer. Ivaretakelse av mat, varme og husly.

Usikkerhet Middels Begrunnelse Liten erfaring med tilsvarende hendelser i kommunen.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan sette inn ressurser og styre situasjonen.

Forslag til tiltak  Kommunen bør ha oversikt over mulige overnattingskapasiteter for høyt antall mennesker. Oversikter og planer bør samkjøres med nabokommuner.

 Plan for EPS mange personer

 Kommunens kompetanse ved uønskede hendelser som skjer til havs/ifm. havnevirksomhet er sårbar. Havnesjef sitter på mye kunnskap og vil inngå i kommunens beredskapsstab ved hendelse. Flere i kommunen bør besitte kunnskap og kompetanse om kommunens havnefunksjoner, f.eks. kommunale beredskapskoordinatorer. Flere personer bør delta på eventuelle kurs o.l. Det bør også gjennomføres øvelser.

Overførbarhet Smitteutbrudd

50/106

57 13. Større ulykker som involverer fritidsbåter

NR. 13 Uønsket hendelse Større ulykker som involverer fritidsbåter Beskrivelse: Kommunen har en lang kystlinje med skjærgård og er en populær destinasjon for tilreisende. Sommerstid benyttes kysten til mye fritidsbåtbruk noe som kan involvere personer med svært variert kunnskap, erfaring og kompetanse til å ferdes til sjøs. Turistfiske med båt er også en populær aktivitet for utenlandske turister. Barn i båt, alkoholpåvirkede båtførere eller turister som er ukjent med kystens farvann og værforhold er eksempler på faktorer som kan medføre større småbåtulykker der flere er involvert. Eksempler på typer hendelser som kommunen bør være forberedt på å håndtere er eksempelvis båtulykker som involverer over 10 skadde/døde, skoleelever eller utenlandske turister som vil måtte ivaretas. Brann i småbåter som ligger til havn eller hendelser som involverer redningsmannskaper til sjøs er også aktuelle scenario.

Årsaker: - Kollisjoner, brann, grunnstøting - Alkoholpåvirkede båtfører i høyt trafikkerte områder - Utenlandske fisketurister ukjent med farvann, vær og vindforhold - Brann i småbåter som ligger til havn

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonalt/Regionalt: - Krav til båtfører i lovverk/forskrifter - Søk- og redningstjeneste (SAR)

Lokalt: - Lokale forskrifter om fartsgrenser til sjøs - Plan for etablering av EPS - Brannvesenet Sør har redningsdykkerberedskap - Avtale med Røde Kors sjøredningstjeneste - Svømmeopplæring i skolen

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 til 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Hendelsen vurderes å kunne inntreffe i en 10 – 50 års periode.

Sårbarhetsvurdering En alvorlig eller flere mindre hendelser over kort tid kan skape negativ oppmerksomhet mot kommunen. Ved hendelser som involverer skolebarn eller andre sårbare grupper vil det forventes oppfølging av disse fra kommunens side.

Hendelsen har et grensesnitt mot andre typer hendelser, der også drukning vil være konsekvensen. Drukningsulykker vurderes som en hendelse som vil kunne inntreffe årlig i kommunen. Kommunen har flere virksomheter som driver utleie av båter, noe som medfører økt risiko for drukningsulykker. Turister som leier båt vurderes som spesielt utsatt gruppe.

51/106

58 Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 3-5 døde Skader og X 6-20 skadde sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i - dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap - verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Ulykker med fritidsbåter til sjøs vil først og fremst medføre risiko for dødsfall og alvorlige personskader for de involverte. -Hendelser som har mange involverte eller involverer sårbare grupper som f.eks. skolebarn vil medføre behov for bistand fra kommunen med opprettelse av EPS og oppfølging av berørte. -Inntreffer flere hendelser over ett kort tidsrom vil dette kunne skape frykt/bekymring hos kommunens innbyggere.

Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Nei Usikkerhet Lav Begrunnelse Risiko med fritidsbåttrafikk kjent utfordring. Styrbarhet Høy Begrunnelse Kommunen kan påvirke gjennom informasjon og ved å stille krav til virksomheter og bruk (f.eks. havner/utleie av båter/næringsvirksomhet. Forslag til tiltak  Kommunen bør ha plan for å arbeide systematisk med å spre informasjon og kommunikasjon om sikker ferdsel til sjøs. Dette bør spesielt rettes mot fritidsbåtbruk om sommeren, i forbindelse med festivaler og arrangementer, mot utleiere av småbåter og mot utenlandske turister (værforhold). Informasjonen bør også omfatte lokalt vedtatte fartsgrenser til sjøs. Vurdere kampanje o.l. om sjøvett ved skoler

 Vurdere merking/forsterket merking av lokalt vedtatte fartsgrenser til sjøs. Lokalt vedtatte forskrifter om fartsgrenser til sjøs bør meldes til Kystverket og registreres i kartinnsynsløsningen Kystinfo.

 Samarbeid med politi om synlig politi i skjærgården sommerstid

Overførbarhet Andre drukningsulykker

52/106

59 14. Radioaktiv forurensning/Atomulykke

NR. 14 Uønsket hendelse Radioaktiv forurensning/Atomulykke Beskrivelse: Ulykke med påfølgende utslipp av radioaktivt materiale og strålingsfare. Eksempelvis som følge av hendelse ved kjernekraftverk utenfor Norge, fra skipskollisjon/ulykker utenfor norskekysten eller ved ulykker med transport av radioaktivt materiale på veg.

Årsaker: -Utslipp fra atomanlegg, kjernekraftverk, anlegg for produksjon/behandling av reaktorbrensel i eller utenfor Norge (Norge har mindre reaktorer ved Kjeller og Halden, mest aktuelt er større anlegg utenfor Norge slik som f.eks. Sellafield) -Utslipp fra skipsulykker med skip som frakter radioaktivt materiale eller er atomdrevet utenfor Norskekysten -Utslipp fra transport ved ulykker på veg (transporteres på E39)

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonalt/regionalt: - Muligheter for bistand fra Sivilforsvaret (FIG/Radiac) - Atomberedskap v/Statens strålevern/Fylkesmannen - Overvåking/måling utføres av Statens strålevern

Lokalt: - Distribusjon av jod-tabletter til kommuner fra Helsedirektoratet

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 100 til 1000 år Begrunnelse for sannsynlighet Hendelsen er vurdert i fylkesROS for Agder med lav sannsynlighet. Det finnes eksempler på denne typen hendelser, senest ved Fukushima i Japan 2011. I Norge er det Tsjernobyl-ulykken i 1986 som fikk størst konsekvenser – da spesielt i forbindelse med radioaktivt nedfall spredt via vind. Langs norskekysten ser man økende tendenser til transport av brukt brensel og atomavfall med skip. Ulykker med transport av radioaktivt langs veger vurderes som mindre aktuelt/vil ha mindre omfang.

Sårbarhetsvurdering Radioaktiv forurensning kan innebære alvorlige helseskader for befolkningen på kort og lang sikt. Hendelsen vil medføre stor uro/frykt i befolkningen. Ved en større hendelse vil det antagelig ta lang tid før normal situasjon gjenopprettes. Oversikt/tilgjengelighet på operative tilfluktsrom ikke kjent (krav om å kunne være operative innen 72 timer – sivilforsvaret drifter). En slik type hendelse vil medføre et stort informasjonsbehov fra kommunen og fra nasjonale myndighetsorganer.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X >10 døde Skader og X >100 skadde/syke sykdom

53/106

60 Stabilitet Manglende X >1000 personer berørt >7dager dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X >1000 personer berørt >7dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader X >300 km2/km >10 år – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap Ikke vurdert. verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Radioaktiv forurensning, nedfall og eksponering for ioniserende stråling kan medføre akutte stråleskader, skader på ufødt liv, senskader i form av økning antall krefttilfeller eller psykologiske virkninger. -En hendelse vil potensielt ha store samfunnsmessige konsekvenser gjennom forurensning av næringsmidler, behov for midlertidig eller permanent evakuering/flytting av områder og bidra til økt sosial uro/frykt i befolkningen. -Miljøkonsekvensene vil også kunne være store.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Behov for varslingsmuligheter til alle kommunens innbyggere. Det vil være et stort informasjonsbehov i befolkningen.

Behov for evakuering Ja. Kan være behov for evakuering av områder og flytting av tjenester.

Usikkerhet Lav Begrunnelse Finnes detaljerte vurderinger bl.a. i sentrale myndighetsorganers ROS-analyser, god tilgang på relevante data, forskning og erfaringer fra hendelser i andre land.

Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen vil ikke ha mulighet til å påvirke hendelsen før den inntreffer.

Forslag til tiltak  Kommunen bør ha en plan for befolkningsvarsling (f.eks. SMS-varsling).

 Kommunene bør samordne eksisterende beredskapsplanverk. Tilpasses råd fra nasjonale myndigheter. Kommunen bør utarbeide oversikt over og tilgjengelighet på tilfluktsrom. Sivilforsvaret har ansvar for drift av disse.

 Det bør utarbeides plan for hurtig utdeling av jod-tabletter, basert på råd fra nasjonale myndigheter. Barn og unge under 18 år, gravide og ammende skal ta. Myndighetskrav at dette skal være tilgjengelig for skole- og barnehager. Overførbarhet -

54/106

61 15. Storbrann i tett bebyggelse

NR. 15 Uønsket hendelse Storbrann i tettbebyggelse Beskrivelse: Brann i tettbebyggelse med spredning. Kommunen har eldre, tett trehusbebyggelse ved Korshamn og Sælør. Kommunen har også campingplasser og campingpark (hytter).

Årsaker: - Ildspåsettelse - Lynnedslag i bygg ved torden - Feil ved tekniske/elektriske anlegg. - Ombygging eller endret bruk av eksisterende bygningsmasse.

Identifiserte eksisterende tiltak: Lokale: - Brannberedskap

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 til 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Branntilløp skjer årlig, en større hendelse med spredning vurderes å kunne inntreffe i et 50 års perspektiv. Mer ekstremvær/sterkere vind utgjør fare for hurtig spredning. En del bygg har eldre el. anlegg. Ulovlig bruksendring av eldre trehusbebyggelse vil medføre risiko.

Sårbarhetsvurdering Branntilløp vil fort kunne medføre spredning og utvikling av storbrann. Evakuering vil gjøres umiddelbart (politiet ansvar for evakuering). Evakuering vil gjøres umiddelbart og her vil politiet ha en sentral rolle. Områder med høy andel beboere med lav boevne ekstra utsatt.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X Ikke vurdert. Skader og X Ikke vurdert. sykdom Stabilitet Manglende X Ikke vurdert. dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X 200-1000 personer berørt >1 dag dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader – naturmiljø Langtidsskader X Omfattende skade på verneverdig – kulturmiljø kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X >100 mill. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Hendelsen vil gi forstyrrelser i dagliglivet for de som bor/jobber/oppholder seg i eller i nærheten av sentrum. Økonomiske konsekvenser vil være avhengig av omfang på brann.

55/106

62 Vurderes til >100 mill. kroner som direkte skade på eiendom. Konsekvenser for liv og helse vil være avhengig av hvor og når hendelsen inntreffer.

Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Ja. Det kan bli behov for evakuering av personer som er berørt. Usikkerhet Lav Begrunnelse Konsekvensene ved en brann, og sårbarheten til trehusbebyggelsen er kjent. Styrbarhet Middels Begrunnelse Det er allerede satt inn en del forebyggende tiltak. Brannvesenet skal i utgangspunktet kunne ivareta. Forslag til tiltak  Vurdere behov for spesielle brannsikringstiltak for Korshamn/Sælør. Kommunen bør gjennomføre informasjonskampanjer for utsatte trehusbebyggelse om egenberedskap til huseiere og velforeninger. Eksisterende tilsyn i samarbeid med strømleverandør bør fortsette og utvides.

 Forebyggende hjemmebesøk hos eldre i regi av kommunen bør vurderes som et felles forebyggende besøk der brannvesenet deltar.

Overførbarhet Overførbart til andre særskilte brannobjekter eller sårbar bebyggelse/tettbygde områder.

56/106

63 16. Storbrann i særskilte brannobjekter

NR. 16 Uønsket hendelse Storbrann i særskilte brannobjekter Beskrivelse: Brann på helseinstitusjon/omsorgssenter, flyktningmottak, barnehage, rådhus, kjøpesenter, hotell o.l. Et særskilt brannobjekt er byggverk, områder, tunneler, virksomheter m.m. der en brann kan medføre tap av mange liv.

Årsaker: - Ildspåsettelse - Lynnedslag i bygg ved torden - Feil ved tekniske/elektriske anlegg. - Ombygging eller endret bruk av eksisterende bygningsmasse. - Andre

Identifiserte eksisterende tiltak: Regionale/nasjonale: - Krav til oversikt over og tilsyn med særskilte brannobjekter

Lokale: - Oversikt over, tilsyn og oppfølging gjennom lokalt brannvesen (Brannvesenet Sør) - Plan for forebyggende arbeid (Brannvesenet Sør) - Brannvesenet Sør har også avtaler om bistand med personell- og materiellressurser fra øvrige brannvesen i Agder

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 50 til 100 år Begrunnelse for sannsynlighet Sannsynligheten for at hendelsen inntreffer vurderes som middels. Finnes flere eksempler på lignende hendelser i sammenlignbare norske kommuner.

Sårbarhetsvurdering Særskilte brannobjekter omfatter bygg, områder og konstruksjoner der det oppholder seg mange mennesker og der det er risiko for flere alvorlige personskader/tap av liv ved brann. -Kommunen har flere skoler, barnehager, omsorgssentre og institusjoner med sårbare grupper/brukere. -Omsorgsboliger, flyktningmottak o.l. er sårbare for brann. Ildspåsettelse vil ha høyere risiko. -Kommunen har flere overnattingssteder (feriehjem, hotell, campingplasser) der brann kan medføre personskader/tap av liv på flere mennesker. -Eldre trehusbebyggelse i flere gamle uthavnsområder (eks. Korshamn, Sælør) som også har få, eller kun en adkomstveg.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 6-10 døde Skader og X 20-100 skadde sykdom

57/106

64 Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X 200-1000 personer berørt >1 dag dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader – naturmiljø Langtidsskader X Omfattende skade på verneverdig – kulturmiljø kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X >100 mill. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Storbrann i særskilte brannobjekter vil medføre risiko for tap av liv og flere alvorlige personskader. -I kommunen finnes flere hytteområder, overnattingssteder o.l. med over 10 min. innsatstid fra brannvesen. -Storbrann kan medføre behov for evakuering av 200-1000 personer over ett par dager.

Behov for befolkningsvarsling Nei

Behov for evakuering Ja

Usikkerhet Middels Begrunnelse Finnes eksempler på denne type hendelser i sammenlignbare kommuner. Usikkerhet tilknyttet sannsynlighet for brann.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan til en viss grad påvirke.

Forslag til tiltak  Den nye kommunen må sikre at aktuelle brannobjekter og tjenester har planer for evakuering av sine bygg. Planene for de tidligere kommunene bør samordnes og kommunen bør ha en oversiktsplan over hvilke lokaler de ulike byggene vil kunne evakueres til.

 Trygg søppelhåndtering ved kommunale bygg.

Overførbarhet Andre branner, brann i tett trehusbebyggelse

58/106

65 17. Langvarig strømbortfall

NR. 17 Uønsket hendelse Langvarig strømbortfall Beskrivelse: Langvarig strømbortfall utover 24 timer

Årsaker: - Ekstrem nedbør/vind/flom medfører fallende trær o.l. over strømlinjer flere steder - Flom - Nedsnødde kraftledninger - Tekniske feil - Sabotasje - Overbelastning

Identifiserte eksisterende tiltak: Lokale: - Nødstrømsaggregat for utvalgte objekter (sykehjem, omsorgsbolig, kritiske VA- installasjoner)

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år Begrunnelse for sannsynlighet Kommunen opplevde flere tilfeller av større strømbrudd i 2018, bl.a. ifm. kraftig snøfall i februar og stormen Knud på høsten. Strømbruddet ifm. Knud medførte at omtrent halvparten av kommunens abonnenter (ca. 5400) var uten strøm i timevis. Lignende tilfeller forventes å inntreffe regelmessig i fremtiden. Revøy (Korshamn) var uten veiforbindelse og mobildekning.

Sårbarhetsvurdering All virksomhet i samfunnet er sårbar ved strømstans. Hendelsen vil påvirke flere kritiske samfunnsfunksjoner: - Basestasjoner for mobilnett/nødnett faller ut. Enkelte har noe backup, men flere tusen forventes å miste mobiltelefoni for en periode. Nødnettet faller ut etter 8 timer. - I dagens situasjon vil manglende strømforsyning medføre at trygghetsalarmer, surstoffapparater o.l. slutter å virke. Helse- og omsorgstjenester vil måtte følge opp både brukere på institusjoner og hjemmebaserte med ekstra tiltak. En stadig større del av helse- og omsorgstjenesten benytter seg av ulike typer velferdsteknologi for å kunne ivareta sine brukere. Uten strøm- og nettilgang vil det være behov for å samle/evakuere større grupper brukere, samt gjennomføre ekstra tilsyn og besøk hos pleietrengende. - Kommunens vann- og avløpshåndtering vil stanse - Kommunens data og IKT-systemer vil falle ut - Brannvarslingssystemer på særskilte brannobjekter vil slutte å fungere (sykehjem, omsorgsinstitusjoner dersom de ikke har eget reservestrømsaggregat - Jernbanen vil stanse, og personer vil risikere å bli sittende fast i tog på utilgjengelige steder - Kommunens tjenester vil påvirkes, f.eks. elektriske kjøretøy som ikke fungerer, kommunikasjon i tjenester og mellom kommune/innbyggere vil forsvinne. - Det vil bli redusert tilgang på drivstoff (pumpesystemer avhengig av strøm for å fungere). - Boliger uten alternativ oppvarming vil bli kalde (risiko for liv og helse, eiendomsskader)

59/106

66 Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 3-5 skadde sykdom Stabilitet Manglende X <1000 personer berørt 2-7 dager dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X 0,5-2 mrd. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Langvarig strømstans vil ha store konsekvenser, og kunne medføre risiko for tap av liv og helse. Hendelsen vil og store påkjenninger for samfunnet over lengre tid. Februar 2018 forsvant strømmen for store deler kommunen som følge av ising på strømlinjer. Stormen «Knud» i 2019 medførte også strømbrudd og bortfall av mobildekning/nødnett. Strømbrudd som inntreffer når det er kaldt ute innebærer store utfordringer med oppfølging av personer med lav boevne. I sentraliserte strøk bygges stadig flere boligområdet ut uten at det tilrettelegges for alternative oppvarmingskilder (vedfyring). Samtidig vil også eldre bebyggelse med denne type oppvarming være mer utsatt for brann, når varslingssystemer slutter å fungere.

Behov for befolkningsvarsling Ja, behov for alternative varslings- og kommunikasjonskanaler når mobiltelefoni, nødnett og internett forsvinner.

Behov for evakuering Ja, av sårbare grupper/mindre områder

Usikkerhet Lav Begrunnelse Erfaring med flere hendelser fra tidligere.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan påvirke gjennom dialog med myndigheter og netteier.

Forslag til tiltak  Kommunen må ha planer for varsling og kommunikasjon ved bortfall av strøm og telenett. Innbyggere både i by-/tettstedsområder og i bygder må ha steder de kan oppsøke for å motta informasjon. Det anbefales at planer for kommunikasjon og informasjonsvirksomhet ved strømbortfall/bortfall av kommunikasjon omfatter fastsettelse av egne lokale informasjons-/kommunikasjonspunkt for kommunens områder/bygder. F.eks. ved valglokale/skoler/grendehus o.l. der kommunen vil ha personell og innbyggere vet at de kan reise dit for å motta informasjon.

60/106

67 -Punktene bør ha alternative oppvarmingskilder. -Punktene bør kunne ha direkte kontakt med kommunens kriseledelse (f.eks. gjennom satellittelefon). -Kommunen bør skaffe oversikt over og eventuelt vurdere å gå til innkjøp av flere satellittelefoner/sikringsradioer

 Kommunen bør sikre at viktige tjenester som vil bli sterkt påvirket ved strømbortfall og har ett særlig behov for fremkommelighet, har tilstrekkelig antall kjøretøy tilgjengelig. -Hjemmebaserte tjenester bør ha bensin/diesel drevne kjøretøy tilgjengelig, og ikke kun el-kjøretøy. -Oversikt over tilgjengelige kjøretøy bør inngå i virksomhetenes beredskapsplaner.

 Kommunen bør gi innbyggere informasjon om egenberedskap og nabohjelp. F.eks. henvise til råd fra DSB på nettsider, og via sosiale medier/andre kommunikasjonsmetoder ved ekstremvær varsel eller strømbrudd.

 Utvide sentralbord/servicetorgtjenester. Kommunal vakttelefon for teknisk etat bør gå til dedikert person med oversikt, ikke direkte til mobiltelefoner til personell i felt.

 Kommunens ledelse bør opprette en tydelig dialog mot regionale myndigheter (Fylkesmannen), telefoni- og nettleverandører og sikre økt fokus på vedlikehold. Det bør stilles krav til oppetid i leveranseavtaler med teleleverandør.

 Kommunen bør delta og innhente erfaringer fra Fylkesmannen i Agder sitt prosjekt «KEIV- Robusthet i Kraft, Ekom, Informasjon og Velferdsteknologi på Agder».

 Kommunens ledelse bør opprette en tydelig dialog mot strømnettleverandør og sikre økt fokus på vedlikehold av strømlinjer og etablering/forsterkning av tilførselslinjer.

Overførbarhet -

61/106

68 18. Bortfall av Ekom-tjenester

NR. 18 Uønsket hendelse Bortfall av Ekom-tjenester Beskrivelse: Bortfall av telekommunikasjon, mobilnett, datanett eller nødnett for en lengre periode.

Årsaker: - Strømbortfall vil medføre bortfall av basestasjoner. Batteri-backup/reservestrøm på utvalgte basestasjoner – vil også falle ut dersom strømbrudd er langvarig. - Sabotasje - Tekniske feil – linjer som faller ned

Identifiserte eksisterende tiltak: Leverandør: - Utvalgte basestasjoner har batteri-backup (ukjent hvilke)

Lokale: - Ved bortfall av nødnett er det mulig å opprette kontakt mellom to/flere mobile sendere. - Kommunen disponerer i dag noen satellitt-telefoner - Kommunens disponerer noen sikringsradioer - Sentrale funksjoner i kriseledelse har «prioriterte» telefonabonnementer

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år Begrunnelse for sannsynlighet Strømbruddene i februar og under stormen «Knud» på høsten i 2018 medførte at basestasjoner i flere områder i kommunene falt ut, og at mobildekning/nødnett forsvant. Hendelsen vurderes å kunne inntreffe stadig oftere og i sammenheng med strømbrudd. Hendelsen vurderes å inntreffe regelmessig i fremtiden. Strømbruddet i februar 2018 førte til at alle basestasjoner falt ut i Audnedal.

Sårbarhetsvurdering Samfunnet blir stadig med avhengig av Ekom-tjenester. Ved strømstans vil også flere basestasjoner for mobiltelefoni/nødnett kunne falle ut. Evnen til å kommunisere og samvirke mellom nødetater og kommune, kommune og innbyggere vil bli vesentlig svekket.

- Kommunale tjenester vil få store utfordringer, spesielt innenfor helse- og omsorg. En stadig større del av helse- og omsorgstjenesten benytter seg av ulike typer velferdsteknologi for å kunne ivareta sine brukere. Uten kommunikasjon og nett-tilgang vil det være behov for å samle/evakuere større grupper brukere, samt gjennomføre ekstra tilsyn og besøk hos pleietrengende. - Kommunens data og IKT-systemer vil falle ut - Stadig færre innbyggere har fasttelefon, og innbyggere vil oppleve å ikke kunne få varslet om kritiske hendelser - Brannalarmer med direkte varsling, heisalarmer, målestasjoner og trygghetsalarmer vil slutte å virke.

Innbyggere vil ha stort informasjonsbehov ettersom «alt er avhengig av internett». Kommunen må kunne ha evne til å kommunisere med innbyggere. Det vil være behov for å opprette

62/106

69 kommunal kriseledelse. Mangelen på kommunikasjonsmuligheter kan medføre tap av menneskeliv og store påkjenninger for samfunnet.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 3-5 skadde sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X 0,5-2 mrd. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Hendelsen kan medføre at befolkningen ikke får varslet nødetater ved fare for liv og helse. -Bortfall av Ekom-tjenester vil videre skape store utfordringer for kommunens tjenester og føre til store forstyrrelser i befolkningens dagligliv.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Behov for alternative varslingsmuligheter. Behov for evakuering Ja. Vil være behov for evakuering av områder/sårbare grupper. Usikkerhet Lav Begrunnelse Erfaring fra tilsvarende hendelser.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Kommunen kan påvirke gjennom å rapportere og opprette dialog med netteiere og teleselskaper om utfordringer.

Forslag til tiltak  Kommunen må ha planer for varsling og kommunikasjon ved bortfall av strøm og telenett. Innbyggere både i by-/tettstedsområder og i bygder må ha steder de kan oppsøke for å motta informasjon. Det anbefales at planer for kommunikasjon og informasjonsvirksomhet ved strømbortfall/bortfall av kommunikasjon omfatter fastsettelse av egne lokale informasjons-/kommunikasjonspunkt for kommunens områder/bygder. F.eks. ved skoler/grendehus o.l. der kommunen vil ha personell og innbyggere vet at de kan reise dit for å motta informasjon. -Punktene bør ha alternative oppvarmingskilder. -Punktene bør kunne ha direkte kontakt med kommunens kriseledelse (f.eks. gjennom satellittelefon). -Kommunen bør skaffe oversikt over og eventuelt vurdere å gå til innkjøp av flere satellittelefoner

63/106

 Kommunale beredskapsplaner bør inkludere samarbeid med næringsliv og frivillige. Vurdere anskaffelse av nødnett. F.eks. avtale med bondelag/skogeiere om bruk av sikringsradioer, eller avtaler med lag/foreninger om bistand ved behov for befolkningsvarsling.

Overførbarhet -

64/106

71 19. Dambrudd

NR. 19 Uønsket hendelse Dambrudd Beskrivelse: Flere store damanlegg tilknyttet Mandalselva som renner igjennom kommunen. Et dambrudd vil medføre flom og store vannmengder føres mot bebygde områder langs vassdraget. I Audnedal mot kommunegrensen til Hægebostad kommune er det et damanlegg ved Sundsvatnet.

Årsaker: - 1000-års flom - Anleggsarbeider - Konstruksjonssvikt - Naturhendelser (ras/skred/jordskjelv) - Sabotasje/terror

Identifiserte eksisterende tiltak: Nasjonale/regionale: - Krav til sikkerhet for damanlegg i lovverk og forskrifter - Risikovurderinger av damanlegg - Dambruddsbølgeberegninger utført

Lokale: - Plan for varsling og evakuering ved dambrudd i Mandalsvassdraget (utarbeidet av kommuner i samarbeid med dameier og brannvesen).

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Sjeldnere en 1 gang i løpet av 1000 år Begrunnelse for sannsynlighet Agder Energi er eier av damanlegg. Gjennomførte risikovurderinger vurderer sannsynligheten for dambrudd som svært lav. Anleggene er konstruert for 1000-års flomnivå.

Sårbarhetsvurdering Dambrudd i forbindelse med 1000-års flom i Mandalselva vil medføre store ødeleggelser. Hendelse vil inntreffe i Åseral kommune, størst konsekvenser antas å være for nabokommunen Lindesnes. Dambruddsbølgeberegninger viser at boligområde ved Sveindal vil berøres. Det vil bli behov for å kunne raskt varsle disse, samt evakuere. Dambrudd ved Sundsvatnet kan påvirke fremkommelighet på fv. 461 mellom Konsmo og Kvås.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 6-20 skadde/syke sykdom Stabilitet Manglende X 50-200 berørt 2-7 dager dekning av grunnleggende behov

65/106

72 Forstyrrelser i X 50-200 berørt 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader X 30-300 km2/km 3-10 år – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X >5 mrd. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens Hendelsen vil medføre store konsekvenser for de som bor nært damanlegg og vassdrag. Konsekvenser for liv og helse kan forekomme, og det vil bli behov for evakuering av flere boliger. Eksisterende evakueringsplan er av eldre dato (2007) og baserer seg på varsling via fast-telefonlister.

Behov for befolkningsvarsling Ja

Behov for evakuering Ja

Usikkerhet Lav Begrunnelse Foreligger dambruddsbølgeberegninger.

Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen kan i liten grad påvirke.

Forslag til tiltak  Kommunen bør ha en plan for befolkningsvarsling (f.eks. SMS-varsling).

 Eksisterende plan for evakuering ved dambrudd bør oppdateres (er fra 2007). Bør gjøres som samarbeid med berørte nabokommuner (Åseral og nye Lindesnes).

Overførbarhet -

66/106

73 20. Evakuering av store folkemengder /Alvorlige hendelser ved store arrangement

NR. 20 Uønsket hendelse Evakuering av store folkemengder/Alvorlige hendelser ved store arrangement Beskrivelse: Hendelser som medfører høyt antall døde/skadde ved større arrangementer, eller sprer frykt/uro som fører til trengsel/panikk. - Dyrskue, Rosfjord Beachparty og Lyngdalcup er store årlige arrangement der svært mange mennesker er samlet på begrenset areal - Også aktuelt for andre arrangementer i kommunen (f.eks. offentlige markeringer o.l.)

Årsaker: - Branntilløp - Terror/tilsiktede handlinger - Ulykker med infrastruktur/konstruksjoner - Mangelfullt vakthold eller sviktende planlegging. - Ekstrem vær og vind

Identifiserte eksisterende tiltak: Lokale: - Rutiner for samhandling mellom nødetater, kommune og arrangør - Rutiner for vurdering av søknader om større arrangement

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet 10 – 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Hendelsen vurderes å kunne inntreffe 1 gang i løpet av 10 – 50 år. Relativt høy usikkerhet tilknyttet vurdering av sannsynlighet. Ingen erfaring med tilsvarende hendelser ved tidligere arrangementer i kommune. Tilsiktede handlinger er utfordrende å vurdere med sannsynlighet.

Sårbarhetsvurdering Hendelsen vil sannsynligvis ikke medføre noen direkte konsekvenser for samfunnskritisk infrastruktur, men tilsiktede handlinger vil medføre frykt/uro i befolkningen (dersom tilsiktet handling inntreffer og det oppstår situasjoner med forvirring om gjerningsmann (f.eks. antall, gjerningsmann på flukt o.l.) vil dette kunne gi store forstyrrelser i dagliglivet til innbyggere.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X <10 døde Skader og X 20 – 100 skadde sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X 1000 personer berørt >1 dag dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø

67/106

74 Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap - verdier Samlet begrunnelse for konsekvens En alvorlig hendelse som inntreffer på et begrenset område med store folkemengder involvert kan medføre risiko for dødsfall, alvorlige personskader og forstyrrelser i dagliglivet for mange personer. Uavhengig av type hendelse vil situasjonen etterpå skape trengsel og panikk blant de involverte.

Behov for befolkningsvarsling Ja

Behov for evakuering Nei

Usikkerhet Høy Begrunnelse Mange ulike scenarier kan inntreffe. Tilsiktede handlinger er utfordrende å vurdere med sannsynlighet i ROS.

Styrbarhet Middels Begrunnelse Avhengig av scenario, men kommunen kan påvirke gjennom å styre og stille krav når det arrangeres hendelser med store folkemengder.

Forslag til tiltak  Det bør stilles krav til gjennomføring av ROS-analyse for større arrangementer. DSB har utarbeidet en egen veileder for dette «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer, 2019» som bør legges til grunn.

 Plan for evakuering

 Plan for EPS

 Vurdere befolkningsvarsling

Overførbarhet -

68/106

75 21. Svikt/Stans i vann- og avløpshåndtering

NR. 21 Uønsket hendelse Svikt/Stans i vann- og avløpshåndtering Beskrivelse: Befolkningen får ikke drikkevann eller dårlig drikkevannskvalitet, eller manglende tilgang til vann- og avløpshåndtering.

Årsaker: - Forurensning av drikkevannskilder - Brudd på vann- og avløpsledninger - Overbelastning av systemer (svikt i pumper/renseanlegg o.l.) - Flom som medfører risiko for tilbakeslag fra vann- og avløp - Ulykker med transport av farlig gods nært drikkevannskilde - Sabotasje - Ekstrem vær og kulde - Strømbrudd - Smittsomme bakterier i drikkevann

Identifiserte eksisterende tiltak: Lokalt: - Vannverk – egne tiltak i beredskapsplaner. Lyngdal egen ROS-analyse for vannverk. - Restriksjoner rundt grunnvannsbrønn (byggeforbud)

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Begrunnelse for sannsynlighet Det vurderes som sannsynlig at vann- og avløpshåndtering vil svikte/stanse for mindre områder i en kortere periode som følge av en uønsket hendelse. Kommunen har flere drikkevannskilder/vannverk som dekker forskjellige områder. Langvarig svikt/stans vurderes som lav sannsynlighet.

Sårbarhetsvurdering I Audnedal finnes to hovedvannverk (Byremo/Konsmo). -Ved Konsmo ligger høydebasseng som kan levere vann til alle abonnentene i 2 døgn ved strømbrudd. Det er også en krisebrønn i Konsmoparken som kan koble seg på nettet via kran (kapasitet 24 m³ i timen). -Høydebasseng ved Byremo har også 2 døgns kapasitet ved strømbrudd.

I Lyngdal finnes to vannverk (Lyngdal vannverk – Åveslandsvannet og Kvås vannverk) -Hovedvannkilde i kommunen er Åveslandsvannet. Lyngdal vannverk har ikke reservevannkilde, men planlegges basseng som vil kunne levere reservevann. -Kvås vannverk er grunnvannsbrønn tilknyttet Lygna.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall Ikke vurdert. Skader og X 3-5 skadde/syke sykdom

69/106

76 Stabilitet Manglende X 200-1000 personer berørt 1-2 dekning av dager grunnleggende behov Forstyrrelser i X <1000 personer berørt 2-7 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader X 3-30 km2/km 3-10 år – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap - verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -En hendelse som omfatter forurensning av drikkevann vurderes å kunne medføre at 3-5 sykdomstilfeller vil oppstå før man oppdager kilden. -Hendelsen vil først å fremst påvirke stabilitet ved at en mindre del av befolkning vil få utfordringer med tilgang til trygt drikkevann og en større del vil være uten vann- og avløpstjenester for en periode på opp mot 7 dager. Lite sannsynlig at hendelsen vil omfatte større/flere områder. Aktuelt å innføre kokepåbud på vann. -Skader på vann- og avløpsnett kan medføre risiko for forurensning av mindre naturområder.

Behov for befolkningsvarsling Ja

Behov for evakuering Nei

Usikkerhet Lav Begrunnelse Konsekvenser ved svikt godt kjent.

Styrbarhet Høy Begrunnelse Kommunen kan sette i verk tiltak på kort varsel.

Forslag til tiltak

 Kommunen bør ha en plan for befolkningsvarsling (f.eks. SMS-varsling).

 Det bør sikres at man har tilstrekkelig tilgang på reservestrøms-aggregater og kompetanse på bruk til pumpestasjoner.

Overførbarhet Radioaktiv forurensning, ulykke med transport av farlig gods, strømbrudd, bortfall av ekom- tjenester m.fl.

70/106

77 22. Svikt i kommunale datatjenester

NR. 22 Uønsket hendelse Svikt i kommunale datatjenester Beskrivelse: Manglende tilgang til kommunale datatjenester forsvinner over lengre tid (over 1 arbeidsdag)

Årsaker: - Cyberangrep - Hacking - Strømbrudd - Skader på infrastruktur

Identifiserte eksisterende tiltak: - Kommunen har avtale med ekstern leverandør datasystemer (Aspit). Lagring via eksterne servere/sertifisert eksternt datalagringsselskap.

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 til 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Det forventes at hendelser som påvirker kommunale datatjenester vil inntreffe. Finnes flere eksempler på hendelser tilknyttet hacking/cyberangrep mot offentlig datainfrastruktur.

Sårbarhetsvurdering De aller fleste av kommunens tjenester er avhengig av datatjenester. -Størst risiko vurderes det tilknyttet tjenester innen helse og omsorg. -Kommunen har avtale med Aspit for IT-tjenester. Serverbackup tas hos ekstern datasenter med høyeste sikkerhetssertifiseringer.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall Ikke direkte Skader og Ikke direkte sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X 200-1000 berørt 1 – 2 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap X 10-500 mill. kroner verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Manglende tjenester fra kommunen vil medføre store ulemper for kommunens innbyggere. -Gjenoppretting av eller hacking/tyveri av data kan medføre økonomiske tap for kommunen.

71/106

78 Konsekvenser vil være avhengig av system som rammes og type angrep. Nedetid i systemer i hovedsak relevant i forbindelse med strømbrudd. Eksternt lagrede sikkerhetskopier tas 1 gang i døgnet. Behov for befolkningsvarsling Nei Behov for evakuering Nei Usikkerhet Lav Begrunnelse God kunnskap om systemer Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen har begrenset kapasitet/kompetanse og handlingsrom. Avhengig av andre aktører (tjenesteleverandører). Forslag til tiltak  Kommunen bør ha beredskapsplaner for svikt i datatjenester.

 Det bør gjennomføres regelmessige informasjonskampanjer for ansatte om sårbarhet tilknyttet datasystemer, rutiner for håndtering av datainnbrudd og oppdatering av passord.

Helse/omsorg:  Helse og omsorgstjenester bør ha instruks for rutinemessig utskrift av pasientlister

Overførbarhet -

72/106

79 23. Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner)

NR. 23 Uønsket hendelse Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner) Beskrivelse: Pågående livstruende vold som rammer flere innbyggere samtidig. - Terror/trusler mot større arrangement - Pågående livstruende vold mot flere personer ved institusjon, asylmottak, skole, annen kommunal virksomhet

Årsaker: - Tilsiktet handling (terrorisme, gisseltaking, kidnapping/frihetsberøvelse) - Psykiske lidelser - Konflikter

Identifiserte eksisterende tiltak: Lokalt: - Plan for opprettelse av EPS - Psykososialt kriseteam

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X 1 gang i løpet av 10 til 50 år Begrunnelse for sannsynlighet Sannsynlighet for tilsiktede handlinger er utfordrende å vurdere i ROS-metodikk. Planlagte handlinger er avhengig av tilstedeværelse av trussel og tilgjengelig mulighet til å gjennomføre en handling. Ingen spesielle forhold som tilsier at kommunen er mer utsatt enn andre sammenlignbare norske kommuner. Flere eksempler på ulike typer hendelser senere år, både nasjonalt og internasjonalt. Hendelsen vurderes å kunne inntreffe 1 gang i løpet av 10 til 50 år.

Sårbarhetsvurdering -Skoler, institusjoner og områder med høy samling av mennesker er sårbare. Høy grad av åpenhet og tillit i samfunnet gjør at hendelsen også vil komme overraskende.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 3-5 døde Skader og X 6-20 skadde sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i X 200-1000 berørt 1-2 dager dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø

73/106

80 Materielle Økonomiske tap - verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -Tilsiktede handlinger vil medføre risiko for tap av liv eller flere alvorlige skadde. -Hendelsen vil medføre større forstyrrelser i dagliglivet for mange personer. -Kommunen vil måtte sette kriseledelse og det vil være behov for oppfølging av mange personer i ettertid.

Behov for befolkningsvarsling Ja. Behov for hurtig varsling på aktuelt sted. Behov for å raskt kunne gi riktig informasjon til nærområde. Behov for å gi informasjon til pårørende, presse og medier.

Behov for evakuering Ja. På aktuelt sted og eventuelt i nærområde.

Usikkerhet Høy Begrunnelse ROS-metodikk dårlig egnet til å avdekke sannsynlighet for tilsiktede handlinger. Hendelse er avhengig av trusselaktør med kapasitet, tilgjengelig mulighet/sårbarhet og intensjon om å ramme verdi.

Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen kan i liten grad avdekke hendelser i forkant, men mulighet til å arbeide forebyggende.

Forslag til tiltak  Kommunen bør arbeide systematisk med forebyggende arbeid. Tenke forebygging av utenforskap i all kommunal planlegging, og motarbeide fremvekst av parallellsamfunn.

 Kommunen bør ha en plan for befolkningsvarsling (f.eks. SMS-varsling).

 Kommunen bør vurdere behov for adgangskontroll på enkelte kommunale bygg (f.eks. der personer i utfordrende/vanskelige livssituasjoner benytter seg av tilbud (NAV- kontor o.l.)

 Skoler og barnehager må ha egne ROS-analyser for tilsiktede handlinger. Det bør gjennomføres øvelser og vurderes behov for spesielle tiltak ved de ulike byggene (f.eks. vurdere behov for å innsette varslingssystemer ved skoler, kartlegge rømningsmuligheter o.l.). Politiet anbefaler at skoler har systemer for stille varsling i undervisningsrom.

Overførbarhet Hendelser ved store arrangementer

74/106

81 24. Helikopterhavari / luftfartsulykke

NR. 24 Uønsket hendelse Helikopterhavari/luftfartsulykke Beskrivelse: Helikopterhavari Årsaker: - Ulykke med ambulansehelikopter/ privat helikopter - Styrt i terreng eller infrastruktur der resultatet er stort omfang Identifiserte eksisterende tiltak: Lokale: - Plan for EPS

Sannsynlighet A B C D E Forklaring X Sjeldnere en 1 gang i løpet av 1000 år Begrunnelse for sannsynlighet Sannsynligheten vurderes som svært lav.

Sårbarhetsvurdering -Bruk av helikopter på større arrangement o.l. -Ambulansehelikopter lander utfordrende steder. - Helikopterhavari vurderes som mest aktuelt, men andre hendelser med f.eks. småfly o.l. kan også være aktuelt.

Konsekvensvurdering Samfunnsverdi Konsekvenstype Konsekvenskategori Forklaring 1 2 3 4 5 Liv og helse Dødsfall X 1-2 døde Skader og X 6-20 skadde sykdom Stabilitet Manglende - dekning av grunnleggende behov Forstyrrelser i - dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader - – naturmiljø Langtidsskader - – kulturmiljø Materielle Økonomiske tap - verdier Samlet begrunnelse for konsekvens -En eventuell hendelse vil potensielt medføre dødsfall/alvorlige skadde. -Kommunen vil måtte opprette EPS -Informasjonsbehov media og pårørende

Behov for befolkningsvarsling Nei

Behov for evakuering Nei

75/106

Usikkerhet Høy Begrunnelse Usikkerhet tilknyttet omfang og sannsynlighet. Styrbarhet Lav Begrunnelse Kommunen kan i liten grad påvirke. Kan påvirke gjennom tillatelser til bruk av helikopter ved arrangementer o.l.

Forslag til tiltak  - Gjennom krav til gjennomføring av ROS-analyse for større arrangementer og tillatelser til områdebruk kan aktiviteter med risiko for helikopterhavari påvirkes.

Overførbarhet Hendelser ved større arrangementer

76/106

83 25. Den ukjente hendelsen

Den helhetlige ROS-analysen vurderer 24 hendelser som har potensiale til å trenge tiltak og håndtering som går utover kommunens kapasitet til håndtering gjennom ordinære rutiner og redningstjeneste. Analysen har tatt utgangspunkt i tidligere vurderinger og erfaringer, samt andre virksomheters og myndigheters risikovurderinger. Det vil allikevel kunne inntreffe hendelser i kommunen man ikke har klart å forutse, og som vil komme overraskende på. Disse vil gi kommunen utfordringer man ikke tidligere har møtt.

Tsunamien i Sørøst-Asia som også rammet mange nordmenn på ferie i 2004, vulkanutbruddet på Island i 2010 som lammet flytrafikken over Europa og flyktningestrømmen som utfordret mottakssystemet i Norge i 2015 er eksempler på slike hendelser. Denne type hendelse refereres ofte til som «sorte svaner», og kjennetegnes av at de inntreffer utforutsett og kommer overraskende i forhold til ens kunnskap og tenkning.

Den ukjente hendelsen kan være: - En kjent hendelse som får et uforutsett stort omfang i skadevirkning. - En kjent hendelse som inntreffer på et sted det ikke forventes at den skal inntreffe. - En kjent hendelse som inntreffer på et tidspunkt den ikke forventes å inntreffe. - En hendelse som ikke har inntruffet tidligere og som man ikke har erfaring med å håndtere.

Fremtidig klimautvikling, ny teknologi, gjensidige avhengigheter og globalisering er utfordringer er utfordringer som vil kunne påvirke risikobildet i en kommune på måter man ikke har klart å forutse. Det vurderes som svært sannsynlig at det i fremtiden vil kunne inntreffe hendelser som kommer overaskende på eksisterende risikohåndterings- og beredskapssystemer i kommunen. Konsekvensene av disse er vanskelig å beskrive da man ikke kjenner hendelsesforløpet. Den ukjente hendelsen er derfor heller ikke vurdert gjennom eget analyseskjema som de øvrige hendelsene.

En proaktiv tilnærming til det kommunale arbeidet med samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet vil være det viktigste virkemiddelet til å unngå «den ukjente hendelsen». Dette omfatter spesielt følgende tiltak: - Kontinuerlig arbeid med oppfølging av ROS-analysen og samfunnssikkerhetsarbeidet. - Forankring av risikovurderinger og risikobilde på ledernivå i kommunen. - Revisjoner og oppdatering av ROS-analysen, minimum hvert 4. år, men også ved endringer i risikobildet. - Evalueringer av eksisterende hendelser og tidligere erfaringer på tvers av tjenester og kommunegrenser.

Kommunalt planverk skal sikre at man handler i rett tid og med rette tiltak for å avverge eller redusere konsekvensene av en hendelse. Deler av planverket er gjerne tilpasset til spesifikke hendelser, mens andre deler omhandler generelle tiltak uavhengig av type hendelse. Det beste man kan gjøre i forbindelse med planlegging for den ukjente hendelsen er blant annet: - Rutiner for etablering av kriseledelse. - Rutiner for informasjon (eksternt og internt). - Rutiner for ivaretakelse av evakuerte og pårørende. - Prosedyrer for etablering av situasjonsoversikt, informasjon og dokumentasjon.

77/106

84 6.2 Påvirkning på kritiske samfunnsfunksjoner Tabellen nedenfor viser hvilke kritiske samfunnsfunksjoner som forventes påvirket eller som kan bli påvirket ved en uønsket hendelse.

X – forventes å bli berørt (X) – vil muligens kunne bli berørt

Kritiske samfunnsfunksjoner som blir berørt medisiner 1. husly 2. 3. 4. kommunikasjon 5. avløpshåndtering 6. personer 7. grupper 8. omsorgstjenester 9. 10. og 11. befolkningsvarsling Behov Behov

Forsyning Ivaretakelse Forsyning Forsyning Tilgang Forsyning Fremkommelighet Oppfølging Nødvendige krisehåndtering

Nød Kommunens

for for

varme og

evakuering til

redningstjeneste

gods av av av av elektronisk

helse-

mat energi drivstoff vann

kriseledelse

sårbare

behov

for og og

for

Uønsket hendelse 1. Fremtidig havnivåstigning 2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo (x) X (x) (x) X X X X X X X (x) 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) X X X 4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall X X X X X X X X X X X X 5. Overvannsflom i by- og tettstedsområder X X X X X X 6. Ras og skred X (x) X X (x) (x) (x) (x) (x) X 7. Smitteutbrudd (Pandemi/Epidemi) X X X X X X X (x) 8. Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert X X X X X X X X 9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods X X X X X X X X 10. Jernbaneulykke/Jernbaneulykke i Hægebostadtunnelen X X X X 11. Skipsforlis og akutt forurensning X X X X X X

78/106

85 Kritiske samfunnsfunksjoner som blir berørt medisiner 1. husly 2. 3. 4. kommunikasjon 5. avløpshåndtering 6. personer 7. grupper 8. omsorgstjenester 9. 10. og 11. befolkningsvarsling Behov Behov

Forsyning Ivaretakelse Forsyning Forsyning Tilgang Forsyning Fremkommelighet Oppfølging Nødvendige krisehåndtering

Nød Kommunens

for for

varme og

evakuering til

redningstjeneste

gods av av av av elektronisk

helse-

mat energi drivstoff vann

kriseledelse

sårbare

behov

for og og

for

Uønsket hendelse 12. Evakuering av cruiseskip X X X 13. Større ulykker som involverer fritidsbåter X 14. Radioaktiv forurensning/Atomulykke X X X 15. Storbrann i tettbebyggelse X X X X X X X X 16. Storbrann i særskilte brannobjekter X X X X X X 17. Langvarig strømbortfall X X X X X X (x) X X X X X X 18. Bortfall av Ekom-tjenester X X X X X X X X X (x) 19. Dambrudd X X X X X X X X X X X X X 20. Evakuering/Alvorlige hendelser ved store arrangement X X (x) (x) (x) X X (x) 21. Svikt/Stans i vann- og avløpshåndtering X X X X X X 22. Innbrudd eller svikt i kommunale datatjenester X X X X X 23. Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner) (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) X X X 24. Helikopterhavari / luftfartsulykke X X (x) X X X X

79/106

86 7. RISIKOBILDE

Risiko- og sårbarhetsvurderingene for alle de uønskede hendelsene oppsummeres i dette kapittelet for å vise risikobildet for kommunen. Hendelsene vises i flere matriser fordi de ulike konsekvenstypene ikke kan sammenlignes. Hendelsene er plassert i matrisen ut fra vurderingen av sannsynlighet og konsekvens. Hendelser øverst i høyre hjørne er hendelser vurdert med høy sannsynlighet og store konsekvenser. Hendelser vurdert i nederste høyre hjørne er vurdert med lav sannsynlighet, men vil medføre så store konsekvenser at kommunen også bør ha beredskap og tiltak for å kunne håndtere denne type hendelser.

Det er egne matriser for alle vurderte samfunnsverdier/konsekvenstyper:

 Liv og helse o Dødsfall o Skader og sykdom

 Stabilitet o Manglende dekning av grunnleggende behov o Forstyrrelser i dagliglivet

 Natur og miljø o Langtidsskader på naturmiljø o Langtidsskader på kulturmiljø/kulturminner

 Materielle verdier o Økonomiske tap

De vurderte hendelsene vil ikke nødvendigvis medføre konsekvenser for alle samfunnsverdier/konsekvenstyper. I ytterste høyre kolonne er det listet opp hvilke hendelser som er vurdert å kunne medføre konsekvenser for den aktuelle samfunnsverdi/konsekvenstype.

80/106

7.1 Liv og helse 7.1.1 Dødsfall

Konsekvens/ Ingen 1-2 3-5 6-10 >10 Aktuelle hendelser: Sannsynlighet

Oftere enn 1 gang i 2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo løpet av 10 år 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann 4, 17, 18 8 4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall 6. Ras og skred 7. Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) 1 gang i løpet av 10 til 8. Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert 50 år 11, 15 2, 9 13, 23 7, 20 9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods 10. Jernbaneulykke 11. Skipsforlis og akutt forurensning 1 gang i løpet av 50 til 12. Evakuering av cruiseskip 100 år 13. Større ulykker som involverer fritidsbåter 6 3 16 14. Radioaktiv forurensning/atomulykke 15. Storbrann i tettbebyggelse 16. Storbrann i særskilte brannobjekter 1 gang i løpet av 100 til 17. Langvarig strømbortfall 1000 år 18. Bortfall av Ekom-tjenester 12, 14 19. Dambrudd 20. Evakuering av store folkemengder/alvorlige hendelser ved store Sjeldnere enn 1 gang i arrangement løpet av 1000 år 23. Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, 19, 24 10 trusselsituasjoner) 24. Helikopterhavari / luftfartsulykke

81/106

88 7.1.2 Skader og sykdom

Konsekvens/ 1-2 3-5 6-20 20-100 >100 Aktuelle hendelser: Sannsynlighet

Oftere enn 1 gang i 2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo løpet av 10 år 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann 17, 18 4, 8 4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall 6. Ras og skred 7. Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) 1 gang i løpet av 10 til 8. Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert 50 år 9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods 11, 15 2 13, 23 9, 20 7 10. Jernbaneulykke 11. Skipsforlis og akutt forurensning 12. Evakuering av cruiseskip 1 gang i løpet av 50 til 13. Større ulykker som involverer fritidsbåter 100 år 14. Radioaktiv forurensning/atomulykke 3, 6 16 15. Storbrann i tettbebyggelse 16. Storbrann i særskilte brannobjekter 17. Langvarig strømbortfall 1 gang i løpet av 100 til 18. Bortfall av Ekom-tjenester 1000 år 19. Dambrudd 21 12, 14 20. Evakuering av store folkemengder/alvorlige hendelser ved store arrangement 21. Svikt/stans i vann- og avløpshåndtering Sjeldnere enn 1 gang i 23. Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, løpet av 1000 år trusselsituasjoner) 19, 24 10 24. Helikopterhavari / luftfartsulykke

82/106

89 7.2 Stabilitet 7.2.1 Manglende dekning av grunnleggende behov

Konsekvens/ Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Aktuelle hendelser: Sannsynlighet

Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år 2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo 4 17 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann 4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall 7. Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) 1 gang i løpet av 10 til 9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods 50 år 12. Evakuering av cruiseskip 15 2 7, 9 14. Radioaktiv forurensning/atomulykke 15. Storbrann i tettbebyggelse 17. Langvarig strømbortfall 1 gang i løpet av 50 til 19. Dambrudd 100 år 3 21. Svikt/stans i vann- og avløpshåndtering

1 gang i løpet av 100 til 1000 år 21 12 14

Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år 19

83/106

90 7.2.2 Forstyrrelser i dagliglivet

Konsekvens/ Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Aktuelle hendelser: Sannsynlighet

Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år 1. Fremtidig havnivåstigning 8 5 4, 17, 18 2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann 4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall 1 gang i løpet av 10 til 5. Overvannsflom i by- og tettstedsområder 50 år 9, 20, 22, 6. Ras og skred 15 2, 7 23 7. Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) 8. Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert 9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods 1 gang i løpet av 50 til 10. Jernbaneulykke 100 år 6, 16 3 1 14. Radioaktiv forurensning/atomulykke 15. Storbrann i tettbebyggelse 16. Storbrann i særskilte brannobjekter 1 gang i løpet av 100 17. Langvarig strømbortfall til 1000 år 18. Bortfall av Ekom-tjenester 14, 21 19. Dambrudd 20. Evakuering av store folkemengder/alvorlige hendelser ved store arrangement Sjeldnere enn 1 gang i 21. Svikt/stans i vann- og avløpshåndtering løpet av 1000 år 22. Svikt i kommunale datatjenester 23. Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, 10, 19 trusselsituasjoner)

84/106

91 7.3 Natur og miljø 7.3.1 Skade på naturmiljø

Konsekvens/ Aktuelle hendelser: Sannsynlighet Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5

Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann 9. Stor trafikkulykke som involverer farlig gods 10. Jernbaneulykke 11. Skipsforlis og akutt forurensning 1 gang i løpet av 10 til 14. Radioaktiv forurensning/atomulykke 50 år 19. Dambrudd 9 11 21. Svikt/stans i vann- og avløpshåndtering

1 gang i løpet av 50 til 100 år 3

1 gang i løpet av 100 til 1000 år 21 14

Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år 10 19

85/106

92 7.3.2 Skade på kulturmiljø

Konsekvens/ Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Aktuelle hendelser: Sannsynlighet

Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år 1. Fremtidig havnivåstigning 11. Skipsforlis og akutt forurensning 15. Storbrann i tettbebyggelse 16. Storbrann i særskilte brannobjekter 1 gang i løpet av 10 til

50 år 15 11

1 gang i løpet av 50 til 100 år 16 1

1 gang i løpet av 100 til 1000 år

Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år

86/106

93 7.4 Materielle verdier

Konsekvens/ Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Aktuelle hendelser: Sannsynlighet

Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år 1. Fremtidig havnivåstigning 4, 8 5 17, 18 2. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo 3. Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann 4. Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall 1 gang i løpet av 10 til 5. Overvannsflom i by- og tettstedsområder 50 år 8. Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert 15 2 11, 22 11. Skipsforlis og akutt forurensning 15. Storbrann i tettbebyggelse 16. Storbrann i særskilte brannobjekter 1 gang i løpet av 50 til 17. Langvarig strømbortfall 100 år 18. Bortfall av Ekom-tjenester 16 3 1 19. Dambrudd 22. Svikt i kommunale datatjenester

1 gang i løpet av 100 til 1000 år

Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år 19

87/106

94 8. HANDLINGSPLAN

ROS-analysen skal inkludere en plan for oppfølging av de vurderte hendelsene. Kommunene skal arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorene i kommunen, og oppfølgingsplanen er et sentralt virkemiddel for å sikre dette. Oppfølgingsplanen redegjør for hvilke tiltak som er foreslått og hvordan de kan følges opp videre. Oppfølgingsplanen er et supplement til kommunens allerede lovpålagte oppgaver og øvrig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Planen bør forankres videre i prosjektets styringsgruppe, og kommunens administrative og politiske ledelse må beslutte videre oppfølging av den helhetlige ROS-analysen.

Planen omfatter ulike typer tiltak; organisatoriske tiltak, tiltak som omhandler samarbeid og dialog med eksterne aktører, nabokommuner eller myndighetsorganer, tiltak som krever større- eller små investeringer og tiltak som omhandler oppfølging av eksisterende tiltak. Den foreslåtte planen for oppfølging er delt inn i 10 underkapittel;

1. Plan for oppfølging 2. Klimatilpasning – planleggings- og kartleggingstiltak 3. Klimatilpasning – gjennomføring av sikringstiltak 4. Kriseledelse – organisering, øvelser og beredskapsplaner 5. Kommunale tjenester – beredskapsplaner og øvelser 6. Kommunale tjenester – forebyggende aktiviteter 7. Kommunale tjenester – driftsrutiner 8. Interkommunalt samarbeid - oppfølging 9. Eksterne samarbeidsavtaler 10. Samarbeid og dialog mot nasjonale/regionale myndighetsorganer

Tiltak Relatert til hendelse 1. Plan for oppfølging

Rådmannen/kommunens administrative ledelse må sikre at Alle handlingsplanen følges opp.

Videre oppfølgingsansvar og prioritering av tiltak må delegeres etter hvert som den nye kommuneorganisasjonen er klar.

Risiko- og sårbarhetsanalysen må oppdateres minimum hvert 4. år, Alle eller ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

2. Klimatilpasning – planleggings- og kartleggingstiltak

Ny infrastruktur må tilpasses fremtidig klima. Alle naturrelaterte hendelser

88/106

95 Tiltak Relatert til hendelse Gjennomføre ytterligere flomsonekartlegging der det ikke er gjort. Flom i vassdrag/elveflom -Kartlegging bør se på større deler av vassdrag, bekker og og/eller stormflo nedslagsfelt. -Vurdere bruk av hensynssoner. -Kartleggingen bør inkludere oversikt over kritiske punkt i strømforsyning som ligger flomutsatt til (be om innspill fra netteier). -Flomsonekartlegging for Alléen og Lygna-deltaet bør prioriteres.

Utarbeide en egen plan for overvannshåndtering i by- og Overvannsflom i by- og tettstedsområder. tettstedsområder -Kartlegging av overvannsveier og lavpunkt (avrennings- og forsenkningskart). Kartene kan brukes til å lage helhetlige planer for overvannshåndtering i byområder.

Kartlegge sårbare områder for fremtidig havnivåstigning. Fremtidig -Vurdere behov for eventuelle tiltak og oppfølging av havnivåstigning sårbare/utsatte bygg.

3. Klimatilpasning – gjennomføring av sikringstiltak

Følgende sikringstiltak bør gjennomføres:

Ettermontere tette lokk på brannkummer for å unngå innsug av Overvannsflom i by- og fremmedvann ved ekstremvær. tettstedsområder

4. Kriseledelse – organisering, øvelser og beredskapsplaner

Flere i kommunen bør besitte kunnskap og kompetanse om Skipsforlis og akutt kommunens havnefunksjoner. forurensning -Kommunen bør øve på håndtering av uønskede hendelser som omfatter havn/hendelser til sjøs. Evakuering av cruiseskip -Basert på evaluering av en slik øvelse bør det vurderes tiltak for å utvikle kommunens kompetanse på håndtering av havne- /sjørelaterte hendelser.

89/106

96 Tiltak Relatert til hendelse Overordnet beredskapsplan bør oppdateres og omfatte flere typer Flere hendelser planer for varsling og kommunikasjon til innbyggere: Ekstrem nedbør og kulde -Kommunen bør ha en ett system for befolkningsvarsling (f.eks. – stort snøfall) SMS-varsling). Flom i vassdrag/elveflom -Lage plan for informasjonsvirksomhet og kommunikasjon ved og/eller stormflo varsel om ekstremvær, og om bålforbud ved høy skogbrannfare. Det bør også lages rutiner for varsling ved skogbrann. Langvarig strømbortfall Bortfall av Ekom- -Lage planer for varsling og kommunikasjon ved bortfall av strøm tjenester og telenett. Innbyggere må ha steder de kan oppsøke for å motta informasjon. Stor trafikkulykke som Det anbefales at planer for kommunikasjon og involverer farlig gods informasjonsvirksomhet ved strømbortfall/bortfall av kommunikasjon omfatter fastsettelse av egne lokale informasjons- Radioaktiv /kommunikasjonspunkt for kommunens områder/bygder. forurensning/Atomulykke Eksempelvis valglokale/skoler/grendehus o.l. der kommunen vil ha personell og innbyggere vet at de få informasjon. Dambrudd -Punktene bør ha alternative oppvarmingskilder. -Punktene bør kunne ha direkte kontakt med kommunens Evakuering av store kriseledelse (f.eks. gjennom satellittelefon). folkemengder/Alvorlige -Skaffe oversikt over og eventuelt vurdere å gå til innkjøp av flere hendelser ved store satellittelefoner. arrangement

Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner)

90/106

97 Tiltak Relatert til hendelse Overordnet beredskapsplan bør også omfatte planer for evakuering Flere hendelser og håndtering av et større antall innbyggere: Ekstrem nedbør og kulde -Skaffe oversikt over mulige overnattingskapasiteter for høyt antall – stort snøfall) mennesker. Oversikter og planer bør samkjøres med nabokommuner. Flom i vassdrag/elveflom -Lage plan for EPS for mange personer. og/eller stormflo

Alle tjenester med sårbare grupper må ha planer for evakuering ved Langvarig strømbortfall uønskede hendelser. Bortfall av Ekom- -Planene må koordineres på overordnet nivå. tjenester

Utarbeide oversikt over behov for og tilgjengelighet på Evakuering av cruiseskip strømaggregater. -Påse at alle tjenester rapporterer inn behov og hva de selv har Evakuering av store tilgjengelig (rutiner ved strømbrudd). folkemengder/Alvorlige -Sikre at man har tilgjengelige ressurser og at det finnes hendelser ved store tilstrekkelig med personell som har kompetanse på bruk av arrangement aggregat. Jernbaneulykke Samordne eksisterende beredskapsplanverk. Tilpasses råd fra nasjonale myndigheter. -Kommunen bør utarbeide oversikt over og tilgjengelighet på tilfluktsrom.

Kommunen bør sikre at viktige tjenester som vil bli sterkt påvirket Langvarig strømbortfall ved strømbortfall og har ett særlig behov for fremkommelighet, har tilstrekkelig antall kjøretøy tilgjengelig. -Hjemmebaserte tjenester bør ha bensin/diesel drevne kjøretøy tilgjengelig, og ikke kun el-kjøretøy. -Oversikt over tilgjengelige kjøretøy bør inngå i virksomhetenes beredskapsplaner.

Kommunale beredskapsplaner bør inkludere samarbeid med Bortfall av Ekom- næringsliv og frivillige. tjenester -F.eks. avtale med bondelag/skogeiere om bruk av sikringsradioer, eller avtaler med lag/foreninger om bistand ved behov for befolkningsvarsling.

Kommuneledelsen må sikre at kommunens kritiske tjenester har Smitteutbrudd etablert avtaler med nabokommuner og helseforetak om (Pandemi/Epidemi) lån/omdisponering av personell.

Opprettholde og vedlikeholde kompetanse i kommunens Større trafikkulykker psykososiale kriseteam. med kjøretøy og mange -Innhente erfaringer fra andre kommuner og gjennomføre øvelser. personer involvert

Utarbeide strategi for evakuering og gjennomføre øvelser med Jernbaneulykke togulykke sammen med Bane NOR.

91/106

98 Tiltak Relatert til hendelse Skoler og barnehager må ha egne ROS-analyser for tilsiktede Tilsiktede uønskede handlinger. handlinger (skoleskyting, -Det bør gjennomføres øvelser. terror, -Vurdere behov for spesielle tiltak ved de ulike byggene (f.eks. trusselsituasjoner) behov for varslingssystemer ved nybygg av skoler, rømningsmuligheter o.l.). Politiet anbefaler at skoler har systemer for stille varsling i undervisningsrom.

5. Kommunale tjenester – beredskapsplaner og øvelser

Kommunens hjemmebaserte omsorgstjeneste bør ha egen plan for Flere hendelser evakuering av sårbare grupper. Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo

Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall

Langvarig strømbortfall

Kommunene har i dag planer for varsling, informasjon og Smitteutbrudd evakuering, men med kommunesammenslåingen er det behov for å (Pandemi/Epidemi) samordne ulike tjenester sine planer: -Plan for varsling og informasjon til kommunens innbyggere om råd, forebyggende tiltak og for å redusere uro og frykt i befolkningen. -Plan for å evakuere institusjoner/samle/isolere sårbare grupper eller smittede.

Kommunene har i dag planer for hurtig utdeling av JOD-tabletter, Radioaktiv basert på råd fra nasjonale myndigheter. Barn og unge under 18 år, forurensning/Atomulykke gravide og ammende skal ta. Myndighetskrav at dette skal være tilgjengelig for skole- og barnehager. -Samkjøre planer for begge kommuner.

Sikre at aktuelle brannobjekter og tjenester har planer for Storbrann i særskilte evakuering av sine bygg. brannobjekter -Planene for begge kommunene bør samordnes -Kommunen bør ha en oversiktsplan over hvilke lokaler de ulike byggene vil kunne evakueres til.

Oppdatere eksisterende plan for evakuering ved dambrudd (er fra Dambrudd 2007). -Bør gjøres som samarbeid med berørte nabokommuner (Åseral og nye Lindesnes).

Kommunen bør ha beredskapsplaner for svikt i datatjenester. Svikt i kommunale datatjenester

92/106

99 Tiltak Relatert til hendelse

6. Kommunale tjenester – forebyggende aktiviteter

Kommunen bør skaffe oversikt over, og etablere avtaler som sikrer Flom i vassdrag/elveflom tilgang på flomvernutstyr. og/eller stormflo

Det bør etableres rutine for registrering av vannstand ved Flom i vassdrag/elveflom flomhendelser. og/eller stormflo

Kommunen bør oppfordre bønder til å unngå lagring av høyballer Flom i vassdrag/elveflom nært elver/flomutsatt. og/eller stormflo -Vurdere behov for å gjennomføre ryddedugnader langs elver.

Kommunen bør sammen med brannvesen ha plan for Ekstrem tørke/vind informasjonsvirksomhet og kommunikasjon om bålforbud ved høy kombinert med skogbrannfare og rutiner for varsling ved skogbrann. Informasjon skogbrann og kommunikasjon må også rettes mot turister.

Kommunen bør gi innbyggere informasjon om egenberedskap og Ekstrem nedbør og kulde nabohjelp. – stort snøfall -Henvise til råd fra DSB på nettsider, og via sosiale medier/andre kommunikasjonsmetoder ved ekstremvær varsel eller strømbrudd. Langvarig strømbortfall

Arbeide for økt vaksinedekning blant kommunalt ansatte. Smitteutbrudd (Pandemi/Epidemi)

Lokal smittevernplan bør være oppdatert og kjent. Smitteutbrudd (Pandemi/Epidemi)

Oppdatere planer og fortsette arbeidet for økt trafikksikkerhet i Større trafikkulykker kommunen. med kjøretøy og mange personer involvert.

Arbeide systematisk med å spre informasjon og kommunikasjon om Større ulykker som sikker ferdsel til sjøs. Rettes spesielt mot fritidsbåtbruk om involverer fritidsbåter sommeren, i forbindelse med festivaler og arrangementer, mot utleiere av småbåter og mot utenlandske turister (værforhold). -Informasjonen bør også omfatte lokalt vedtatte fartsgrenser til sjøs. -Vurdere kampanje o.l. om sjøvett ved skoler

Vurdere merking/forsterket merking av lokalt vedtatte fartsgrenser Større ulykker som til sjøs. involverer fritidsbåter Lokalt vedtatte forskrifter om fartsgrenser til sjøs bør meldes til Kystverket og registreres i kartinnsynsløsningen Kystinfo.

93/106

100 Tiltak Relatert til hendelse

Vurdere behov for spesielle brannsikringstiltak for Korshamn/Sælør. Storbrann i -Kommunen bør gjennomføre informasjonskampanjer for utsatte tettbebyggelse trehusbebyggelse om egenberedskap til huseiere og velforeninger. -Eksisterende tilsyn i samarbeid med strømleverandør bør fortsette og utvides. Forebyggende hjemmebesøk hos eldre i regi av kommunen bør Storbrann i vurderes som et felles forebyggende besøk der brannvesenet deltar. tettbebyggelse

Trygg søppelhåndtering ved kommunale bygg. Storbrann i særskilte brannobjekter

Det bør stilles krav til gjennomføring av ROS-analyse for større Evakuering av store arrangementer. folkemengder/Alvorlige -Veileder fra DSB legges til grunn. («Veileder for sikkerhet ved hendelser ved store store arrangementer, 2019»). arrangement -Ved gjennomføring av ROS-analyse for større arrangementer og tillatelser til områdebruk kan aktiviteter med risiko for Helikopterhavari helikopterhavari påvirkes.

Sikres at man har tilstrekkelig tilgang på reservestrøms-aggregater Svikt/Stans i vann- og og kompetanse på bruk til pumpestasjoner for avløpshåndtering drikkevannsforsyning.

Gjennomføre regelmessige informasjonskampanjer for ansatte om Svikt i kommunale sårbarhet tilknyttet datasystemer, rutiner for håndtering av datatjenester datainnbrudd og oppdatering av passord.

Arbeide systematisk med forebyggende arbeid. Tilsiktede uønskede -Tenke forebygging av utenforskap i all kommunal planlegging, og handlinger (skoleskyting, motarbeide fremvekst av parallellsamfunn. terror, trusselsituasjoner)

Kommunen bør vurdere behov for adgangskontroll på enkelte Tilsiktede uønskede kommunale bygg (f.eks. der personer i utfordrende/vanskelige handlinger (skoleskyting, livssituasjoner benytter seg av tilbud). terror, trusselsituasjoner)

7. Kommunale tjenester – driftsrutiner

Helse og omsorgstjenester bør ha instruks for rutinemessig utskrift Svikt i kommunale av pasientlister. datatjenester

Utvide sentralbord og servicetorgtjenester. Kommunal vakttelefon Ekstrem nedbør og kulde for teknisk etat bør gå til dedikert person med oversikt, ikke direkte – stort snøfall til mobiltelefoner til personell i felt. Langvarig strømbortfall

94/106

101 Tiltak Relatert til hendelse 8. Interkommunalt samarbeid – oppfølging

Kommunen bør vurdere muligheter for etablering av regionalt Ekstrem tørke/vind samarbeid om skogbrannovervåking med fly ved høy skogbrannfare kombinert med gjennom interkommunalt brannvesen. skogbrann

Brannvesenet Sør har behov for personell med jordingskompetanse Jernbaneulykke ved brann i strømførende ledninger/jernbane. Dette bør spilles inn til Bane NOR som er eier av infrastruktur. Det bør følges opp gjennom å opprette dialog mellom brann og Bane NOR ang. dette. Kommunene bør holdes informert.

9. Eksterne samarbeidsavtaler

Stille krav til leverandører av transporttjenester i skolen. Større trafikkulykker -Bruk av sikkerhetsbelte og oppfølging av trafikksikkerhet med kjøretøy og mange personer involvert

Samarbeid med politi om synlig politi i skjærgården sommerstid Større ulykker som involverer fritidsbåter

Interkommunalt utvalg mot forurensning (IUA) har avtaler med Større ulykker som mange båter, frivillige og Sivilforsvaret. Frivillige som er en del av involverer fritidsbåter disse planene vil inngå som en del av kommunens personalansvar mtp. forsikring o.l. Ansvar er beskrevet i egen veileder (2). -Tiltakskort og beredskapsplaner for håndtering av hendelser bør omtale dette. -I kommunens tiltakskort/varslingsrutiner bør fiskeoppdrettsvirksomheter inngå.

Det bør stilles krav til oppetid i leveranseavtaler med Bortfall av Ekom- teleleverandør. tjenester

10. Samarbeid og dialog mot nasjonale/regionale myndighetsorganer

Kommunen bør delta og innhente erfaringer fra Fylkesmannen i Flere hendelser Agder sitt prosjekt «KEIV- Robusthet i Kraft, Ekom, Informasjon og Ekstrem nedbør og kulde Velferdsteknologi på Agder». – stort snøfall -Kommunens ledelse bør opprette en tydelig dialog mot regionale myndigheter (Fylkesmannen), telefoni- og nettleverandører og sikre Langvarig strømbortfall økt fokus på vedlikehold - Kommunens ledelse bør opprette en tydelig dialog mot Bortfall av Ekom- strømnettleverandør og sikre økt fokus på vedlikehold av tjenester strømlinjer og etablering/forsterkning av tilførselslinjer.

Dialog mot Fylkeskommunen og Statens vegvesen for å sikre at det Flom i vassdrag/elveflom finnes tilstrekkelig materiell for sikring/skilting av omkjøringsveier. og/eller stormflo

95/106

102 Tiltak Relatert til hendelse -Drøfte muligheter for bistand fra kommunen/lokale entreprenører for raskere etablering. -Vurdere behov for heving av hovedveier.

96/106

103 9. KONKLUSJONER

Den helhetlige ROS-analysen har vurdert 25 aktuelle uønskede hendelser som på en eller annen måte vil medføre store konsekvenser for kommunen, og kreve en ekstraordinær innsats utover normale rutiner og drift.

Det overordnede målet med ROS-analysen er å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Uønskede hendelser vurderes med utgangspunkt i hvordan de eventuelt vil kunne påvirke viktige samfunnsverdier som ivaretar dette. Konsekvenser vurderes ut fra følgende samfunnsverdier og konsekvenstyper; Liv og helse, Stabilitet, Natur og miljø, samt Materielle verdier.

ROS-analysen viser et bilde av kommunens utfordringer, der hendelsene vil medføre ulike konsekvenser og påkjenninger for samfunnsverdiene. Dette risikobildet er komplekst og det kan være utfordrende å rangere hendelsene som vurderes ut fra påvirkningen på så forskjellige samfunnsverdier og konsekvenstyper. Viktigst vil det allikevel være å ivareta befolkningens liv og helse, men kommunen bør ha beredskap og planer for å kunne håndtere hendelser som også påvirker andre samfunnsverdier.

Følgende hendelser vurdert med høy sannsynlighet og svært store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper:

- Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall - Langvarig strømbortfall - Bortfall av Ekom-tjenester

Bortfall av strøm og Ekom-tjenester er mulige følgehendelser ved ekstrem nedbør og kulde, men kan også inntreffe av andre årsaker. Hendelsene vurderes å få store konsekvenser for samfunnsstabilitet og middels for liv og helse. Langvarig strømbortfall med påfølgende følgehendelser er vurdert som en av de største utfordringene til kommunen.

Videre er følgende hendelser vurderes å ha høy sannsynlighet og store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper: - Overvannsflom i by- og tettstedsområder - Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) - Skipsforlis og akutt forurensning - Større trafikkulykker med kjøretøy og mange personer involvert - Stor trafikkulykke som involverer farlig gods - Innbrudd eller svikt i kommunale datatjenester - Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner)

Smitteutbrudd og ulykker med farlig gods vurderes som de viktigste utfordringene tilknyttet ivaretakelse av liv og helse, da de kan medføre sykdom/dødsfall på et høyt antall personer. Ett større smitteutbrudd vil også i svært store forstyrrelser i det dagliglivet til kommunens innbyggere.

97/106

104 Skipsforlis vurderes som den største utfordringen for naturmiljø. Store trafikkulykker på sentrale ferdselsårer eller bortfall av viktige datasystemer vurderes også å ha store konsekvenser på samfunnsstabilitet.

For tilsiktede handlinger er det ingen spesielle forhold som tilsier at kommunen skulle være mer utsatt enn sammenlignbare kommuner, men flere eksempler på hendelser nasjonalt/internasjonalt gjør at hendelsen vurderes med høy sannsynlighet. Konsekvenser kan bli store for liv/helse og samfunn.

Følgende hendelser vurderes å ha middels sannsynlighet og store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper: - Fremtidig havnivåstigning - Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo - Større ulykker som involverer fritidsbåter - Storbrann i tett trehusbebyggelse - Storbrann i særskilte brannobjekter - Evakuering av store folkemengder/alvorlige hendelser ved store arrangement - Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann - Ras og skred - Evakuering av cruiseskip - Radioaktiv forurensning/atomulykke - Svikt/Stans i vann- og avløpshåndtering

Følgende hendelser er vurdert med liten sannsynlighet og store konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper: - Jernbaneulykke - Dambrudd

Følgende hendelser er vurdert med liten sannsynlighet, men med middels konsekvenser for en eller flere konsekvenstyper: - Helikopterhavari

Den siste hendelsen «Den ukjente hendelsen» er ikke vurdert med sannsynlighet og konsekvens. Kommunen må forvente at det kan inntreffe hendelser som kommer overaskende og uventet på, og bør være rustet til å håndtere dette.

Risiko- og sårbarhetsanalysen må oppdateres minimum hvert 4. år men bør gjennomgås årlig og revideres i takt med endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

98/106

105 10. REFERANSER

1. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Veileder for hetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Tønsberg : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2017. 2. Kystverket. Akutt forurensning - En administrativ veileder for kommuner og IUA. s.l. : Kystverket, 2012.

99/106

106

VEDLEGG 1 OVERSIKT OVER GRUNNLAGSDOKUMENTASJON

Oversikt over grunnlagsdokumentasjon. Dokument Utgiver År Risiko- og sårbarhetsanalyse 2015 Lyngdal kommune 2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse i Audnedal kommune 2010 kommunen 2010 -> Risikovurdering samfunnssikkerhet Marnardal kommune 2015 overordnet nivå rev. Mars 2015 Helhetlig ROS 2017 Mandal kommune 2017 Risikovurdering samfunnssikkerhet Lindesnes kommune 2011 overordnet nivå (ROS-analyse) rev. 2011 ROS Agder 2017 Fylkesmannen i Agder 2017 Plan for varsling og evakuering ved Audnedal kommune, Åseral 2007 dambrudd i Mandalsvassdraget kommune og Marnardal kommune Beredskapsplan Lindesnes kommune Lindesnes kommune 2011/rev. 2018 Overordnet beredskapsplan for Mandal kommune 2018 Mandal kommune – Plan for kriseledelse Oppfølging beredskap – samlet Mandal kommune Pr. 2018 tiltaksplan Rapport etter tilsyn med kommunal Fylkesmannen i Agder 2018 beredskapsplikt i Lyngdal kommune Rapport etter tilsyn med kommunal Fylkesmannen i Agder 2017 beredskapsplikt i Audnedal kommune Overordnet beredskapsplan Lyngdal kommune 2014 Fra ris til ROS Lyngdal kommune 2015 ROS-analyse Listerregionen 2012 Farsund kommune, Flekkefjord 2012 kommune, Hægebostad kommune, Kvinesdal kommune, Lyngdal kommune og Sirdal kommune Overordnet beredskapsplan for Audnedal kommune 2013/rev.2016 Audnedal kommune Evalueringsskjema Lindesnes Lindesnes kommune 2018 kommune_Knud_sep18 Evaluering Knud_08.10.18 Lindesnes kommune 2018 Helse- og omsorgsetatens plan for Lindesnes kommune 2015 beredskap og krisehåndtering – versjon 01.04.15 Sikkerhetsrapport for GE Healthcare GE Healthcare 2015 2015 Referat flomseminar 0102.2018 Mandal kommune 2018 Erfaringsseminar «Flommen 23. sept Fylkesmannen i Agder 2017 – 3.okt 2017»

100/106

107 VEDLEGG EKSEMPELISTE OVER UØNSKEDE HENDELSER

101/106

108 Eksempelliste – uønskede hendelser Hendelse Kategori Eksempler på uønskede hendelser Vurderte hendelser for Lyngdal styper kommune Naturhende Ekstremvær Storm og orkan Ekstrem tørke/vind kombinert med lser Nedbørmangel/ekstrem tørke skogbrann Ekstrem nedbør (regn, snø, hagl) Ekstrem nedbør og kulde – stort snøfall Lyn- og tordenvær Ekstrem kulde

Flom Flom Fremtidig havnivåstigning Urban flom Flom i vassdrag/elveflom og/eller stormflo Oversvømmelse Overvannsflom i by- og tettstedsområder Stormflo

Skred Kvikkleireskred Ras og skred Stein- og jordskred Snøskred Sørpeskred Fjellskred Flodbølge i forbindelse med fjellskred

Epidemi Epidemi Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) Pandemi (mennesker, dyr)

Skogbrann Skogbrann Ekstrem tørke/vind kombinert med skogbrann Jordskjelv Jordskjelv Kommunen er ikke vurdert som særlig utsatt

Store Vei Sammenstøt (tog,bil,person,dyr) Større trafikkulykker med kjøretøy og mange ulykker Ulykke i tunnel personer involvert Bussulykke Stor trafikkulykke som involverer farlig gods Farlig godsulykke

Bane Sammenstøt (tog,bil,person,dyr) Stor trafikkulykke som involverer farlig gods Avsporing/utforkjøring Jernbaneulykke Brann/røykutvikling på tog

102/106

109 Luftfart Flystyrt (på flyplass/i kommunen) Helikopterhavari/luftfartsulykke Kollisjon fly på bakken Helikopterstyrt

Sjø Skipskollisjon Skipsforlis og akutt forurensning Skipsforlis Evakuering av cruiseskip Tankskipsulykke Større ulykker som involverer fritidsbåter Passasjerskipulykke Ferjeulykke Stort oljeutslipp

Nærings- Gassutslipp Stor trafikkulykke som involverer farlig gods virksomhet/ Utslipp av farlige stoffer industri Brann/eksplosjon i industri (tankanlegg, oljeterminal, LNG-anlegg, raffineri, dieseltank, fabrikk) Brann Eksplosjon

Offshore Utslipp av olje/gass Skipsforlis og akutt forurensning Brann/eksplosjon på offshoreinretning Forlis av offshoreinnretning

Atomulykker Stort luftbåret utslipp fra anlegg i utlandet som kan komme inn over Norge og berøre Radioaktiv forurensning/atomulykke store eller mindre deler av landet Luftbåret utslipp fra anlegg eller annen virksomhet i Norge Lokal hendelse i Norge eller norske nærområder uten stedlig tilknytning Lokal hendelse som utvikler seg over tid Stort utslipp til marint miljø i Norge eller norske nærområder, eller rykte om betydelig marin/terrestrisk forurensning Alvorlige hendelser i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium

Brann Brann i transportmiddel (veg, bane, luft, sjø) Stor trafikkulykke som involverer farlig gods Storbrann i tett trehusbebyggelse Storbrann i særskilte brannobjekter

103/106

110 Brann i bygninger og anlegg (sykehus/-hjem,skole, barnehage, idrettshaller- Ekstrem tørke/vind kombinert med /tribuneanlegg, asylmottak, fengsel/arrest, hotell, store arbeidsplasser, skogbrann verneverdig/fredet kulturminne, eksplosivlager) Andre branner

Eksplosjon Eksplosjon i industrivirksomhet Stor trafikkulykke som involverer farlig gods Eksplosjon i tankanlegg Eksplosjon i fyverkeri- eller eksplosivlager

Annet Hendelser under store arrangement Evakuering/alvorlige hendelser ved store Uforsvarlig drift av (risikofylte) forbrukertjenester arrangement Hendelse utenfor kommunens geografiske område som har betydning for kommunen Langvarig strømbortfall (for eksempel ulykke ved bedrift som medfører forurensning i nabokommuner eller Bortfall av EKOM-tjenester utslipp av farlige gasser som driver inn i nabokommuner) Dambrudd Dambrudd Innbrudd eller svikt i kommunale Kollaps/totalhavari av bygning datatjenester Langvarig bortfall av energiforsyning Svikt/stans i vann- og avløpshåndtering Langvarig utfall av telekom/IT Smitteutbrudd (pandemi/epidemi) Langvarig bortfall av energiforsyning Radioaktiv forurensning/atomulykke Distribusjon av helsefarlig mat (Bakterier, toksiner, virus, sopp, parasitter) Distribusjon av forurenset/forgiftet drikkevann (legionella/giardia) Akutt luftforurensning

Tilsiktede Terrorisme Terrorangrep Evakuering/alvorlige hendelser ved store hendelser Bombetrussel arrangement Tilsiktede uønskede handlinger (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner) Kriminell Utro tjener Evakuering/alvorlige hendelser ved store handling Forbrytelse (grovt ran) arrangement Voldshandling Tilsiktede uønskede handlinger Skyting pågår (skole, høyskole, universitet, forsamlingslokale, arrangement) (skoleskyting, terror, trusselsituasjoner) Sabotasje av kritisk infrastruktur (vannverk, strøm, IKT, transportnett) Kidnapping/gisseltaking/kapring

104/106

111 Digitale rom Cyberangrep Innbrudd eller svikt i kommunale Hacking datatjenester

105/106

112

Lyngdal kommune Postboks 353, 4577 Lyngdal

Skrevet av: "Klikk her og skriv inn" Telefon 38 33 40 00 Publisert: "Klikk her og skriv inn dato" E-post: [email protected] Org.nr. 946 485 764 113

Arkiv: 212 Saksmappe: 2019/1178 - 11916/2019 Saksbehandler: Ann Karin

Fuglestad

Dato: 09.05.2019

Regnskapsrapport for 1.tertial 2019 - Nye Lyngdal

Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal 22.05.2019 22/19 Fellesnemnd Nye Lyngdal 23.05.2019 26/19

Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd nye Lyngdal

Forslag til vedtak:

1. Det foreslås å benytte kr. 360 000 av ufordelt/rest til innkjøp av nettbrett for folkevalgte og rådsmedlemmer for perioden 2019-2023. 2. Det foreslås å benytte kr. 640 000 av ufordelt/rest til ombyggingen av kommunestyresalen i Lyngdal rådhus. Prioriteringene av disse midlene innenfor rammen gjøres av plan- og byggekomitéen supplert med fellesnemndas representant. 3. Forøvrig tas regnskapsrapport for 1.tertial 2019 til etterretning.

SAKSORIENTERING Budsjettet til fellesnemnda for nye Lyngdal for 2019 er på kr. 12 989 024,-

Det skal rapporteres tertialvis til fellesnemnda på bruk av disse midlene. Som det fremgår av tabellen under, så har prosjektet i perioden januar – april 2019 regnskapsført kr. 3 109 891,-.

Budsjettposter Budsjett for 2019 Regnskap 1. tertial Lønn inkl. sos. utgifter og andre ytelser 4 659 024 1 151 042 Ekstern bistand/kjøp av konsulenttjenester 1 200 000 663 436 IKT-omstrukturering/innkjøp/anskaffelser 3 800 000 687 512 Bevertning/reise/diett/møtedeltakelse/kurs 500 000 125 766 Møtegodtgjørelse/tapt arbeidsfortjeneste folkevalgt 140 000 53 550 Kulturfremmende tiltak 330 000 0 Informasjon/kommunikasjon/markedsføring 300 000 68 585

114 Side 2

Kommunevåpen/ordførerkjede 300 000 0 Kirkelig fellesråd 360 000 360 000 Skilt/logoer 400 000 0 Ufordelt rest 1 000 000 0 Totalt 12 989 024 3 109 891

Lønn inkl. sosiale utgifter og andre ytelser o Lønn og godtgjørelser ansatte o Frikjøp tillitsvalgte/ansatte Faste lønnsressurser som har blitt regnskapsført i prosjektet i 1. tertial er 100% prosjektleder, 100% prosjektkoordinator, 40% informasjon og kommunikasjonsansvarlig, 50% arkivansvarlig og 60% frikjøp av tillitsvalgte. I tillegg blir vikarutgifter belastet prosjektet når ansatte på de ulike enhetene deltar på møter i regi av nye Lyngdal. Tilsammen utgjør dette kr. 1 151 042,-. Det er en del lønnskostnader som ikke er bokført i regnskapet ennå. Dette gjelder frikjøp til blant annet systemansvarlige innenfor helsesystemer IKT. Anslagsvis tilsvarer dette cirka kr. 100 000,-. Kostnadene for denne posten vil være økende utover i 2019 da for eksempel kommunalsjef for samskaping og innovasjon vil bli lønnet gjennom prosjektet fra og med juni 2019. Det forventes å gå i balanse ved årets slutt.

Ekstern bistand/kjøp av konsulenttjenester o Juridisk bistand/anbudsprosesser o Konsulentbistand o Revisjon Det er gjennomgående behov for mye ekstern bistand til spesialiserte oppgaver. Kostnadene til dette for 1. tertial er i stor grad knyttet til anbudsprosesser innenfor IKT-området. I tillegg har bistand i forbindelse med utarbeidelse av forskrifter og gebyrregulativer innenfor selvkostområdene vann og avløp, reguleringssaker, byggesak og oppmåling blitt kostnadsført på denne posten. I løpet av 1.tertial har det også blitt gjennomført et kompetansehevingsprogram i prosjektledelse for i overkant av 20 ansatte. Dette beløper seg til ca. 160 000,-. Det er søkt organisasjonsutviklingsmidler fra KS til dette opplæringstilbudet, men det er fortsatt uavklart om hvor mye som vil bli innvilget. Tilsammen er det regnskapsført kr. 663 436,- i 1. tertial. Det er få anbudsprosesser som gjenstår i 2019.

IKT-omstrukturering/innkjøp/anskaffelser o Forberede og gjennomføre koordinering av IT-systemer o Anskaffelser og innkjøp av fagsystemer o Opplæring i nye fagsystemer o Digitalisering av tjenester Som nevnt ovenfor henger denne budsjettposten nøye sammen med det som er beskrevet ovenfor. Særlig kostnadskrevende i 2019 er innføring av nytt økonomisystem, oppgraderinger og integrasjoner av arkivsystemet samt samkjøring til felles kartløsninger og systemer innenfor helsesektoren. Regnskapet viser kr. 687 512,- i 1. tertial. Også på denne posten er det noen kostnader som ikke er bokført. Anslagsvis tilsvarer dette ca 200 000,-.

115 Side 3

Bevertning/reise/møtedeltakelse/kurs o Omkostninger ved deltakelse på samlinger/møter/kurs I budsjettet er det tatt høyde for en stor aktivitet med møtedeltakelse, reiser og kurs. Det er stor møteaktivitet blant ansatte innenfor ulike fagområder for å planlegge sammenslåingen. Mye av disse kostnadene er derfor knyttet til ansattes kjøring mellom dagens kommuner.

Regnskapet viser et forbruk totalt på kr. 125 766,-.

Møtegodtgjørelse/tapt arbeidsfortjeneste folkevalgte o Politisk deltakelse i fellesnemnd og andre utvalg I 1.tertial er det regnskapsført kr 53 550,-. I all hovedsak er disse midlene benyttet til å godtgjøre tapt arbeidsfortjeneste for de folkevalgte siden møtegodtgjørelse utbetales halvårlig. I 1. tertial har det vært tre møter i fellesnemnda samt én heldagssamlinger i forbindelse med arbeidsmøte for budsjett 2020 og økonomiplan.

Kulturfremmende tiltak o Felles arrangementer frivillige lag/foreninger o Felles arrangementer ansatte Det er i 2019 avsatt kr. 330 000,- til kulturfremmende tiltak. For å stimulere til et mangfold av slike tiltak er det avsatt kr 180 000,- til såkalte «bli-kjent-midler». Hovedkriteriet for å motta tilskudd er at planlegging og gjennomføring av arrangement eller aktivitet involverer krefter i begge kommunene, og at målgruppen er innbyggere i begge kommuner. Maks beløp som kan mottas for hvert tiltak er 10 000,-. Det er ikke utbetalt midler i 1.tertial, men flere søknader har blitt innvilget. Midlene utbetales først når tiltaket er gjennomført og dokumentert. De resterende midlene på kr. 150 000,- disponeres til sosiale tiltak for ansatte som et av tiltakene til oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen høsten 2018. Den 28.5.19 er det planlagt et stort sosialt arrangement for mange ansatte på Lindesnes Havhotell.

Informasjon/kommunikasjon/markedsføring o Informasjonsmateriell o Grafiske profiler o Markedsføringstiltak Til sammen er det regnskapsført kr. 68 585,- i løpet av 1. tertial til dette arbeidet. Kostnadene er knyttet til utsendelse av informasjonsbrosjyre, trykking av årsmelding og forberedelser til valg av leverandør til å utarbeide ny grafisk profil.

Kommunevåpen/ordførerkjede o Heraldisk utforming o Nytt ordførerkjede

116 Side 4

Det er ikke kostnadsført noe på dette prosjektet så langt, men nytt ordførerkjede er planlagt ferdigstilt til konstituerende møte den 17.10.19.

Det er således forventet en del utgifter til dette arbeidet i 2. tertial.

I 3. tertial vil det bli gjennomført en del felles arrangementer som del av markeringen av overgang til ny kommune. Planleggingen og kostnadene til dette delprosjektet er tillagt denne posten i regnskapet.

Kirkelig fellesråd o Kostnader samordning av de to kirkelige fellesrådene Lyngdal og Audnedal fellesråd gjennomfører egen prosess med egen kirkelig fellesnemnd for sammenslåingen. Kostnadene til dette skal finansieres gjennom tildeling fra fellesnemnd Nye Lyngdal. For 2019 ble hele det budsjetterte beløpet overført til den kirkelige fellesnemnda ved årets begynnelse. Denne fører da eget regnskap for bruken av disse midlene. Hele beløpet pålydende kr. 360 000,- er følgelig utgiftsført i 1. tertial.

Skilt/logoer Ingen kostnader er bokført her så langt, og arbeidet med dette vil først komme ordentlig i gang når ny grafisk profil er ferdigstilt. Dette er planlagt senest den 1.8.2019.

Ufordelt/rest Denne budsjettposten på kr 1 000 000,- er midler som fellesnemnda ikke har avklart bruken for i 2019. Følgelig er det ikke kostnadsført noe på denne budsjettposten så langt i 2019.

Prosjektleder foreslår i denne saken å budsjettere disse midlene til to formål.

Det ene er til innkjøp av nettbrett (inklusiv tastatur og programvare) til nyvalgte kommunestyrerepresentanter og enkelte vararepresentanter, rådsmedlemmer m.fl. Dette er estimert til en kostnad på cirka 360 000,-. Det andre formålet som foreslås benyttet av ufordelt/rest-post er inndekning av kostnader i forbindelse med ombyggingen av kommunestyresalen. Det vil si kr. 640 000,-.

VURDERING Generelt Det er god kontroll på de budsjetterte midlene så langt i 2019. Kostnadene vil øke utover året, men prognosene tilsier at man vil komme i balanse ved årets slutt.

Disponering av ufordelt/rest-post

Nettbrett Prosjektleder foreslår en budsjettreguleringen av midler på ufordelt/rest-post. Beløpet på kr.360 000,- til nettbrett og programvare for folkevalgte tar utgangspunkt i et estimat der man gjør

117 Side 5

innkjøp av nye nettbrett med god ytelse til alle faste kommunestyrerepresentanter, 1. vara fra de minste partiene (tre eller færre repr. i nytt kommunestyre) og 1. og 2. vara fra de større partiene (fire eller flere repr. i nytt kommunestyre), valgte representanter til nytt eldreråd og personer med nedsatt funksjonsevne (de som ønsker å bruke dette) og medlemmer av kontrollutvalget. Tilsammen et anslag på ca 60 personer.

Ingen av kommunene har i sine investeringsbudsjett tatt høyde for innkjøp av nytt teknisk utstyr til de nye representantene. Dette er et innarbeidet arbeidsredskap for folkevalgte og det er viktig at utstyret er i god stand og har en ytelse som gjør at saksdokumenter kan lastes opp raskt og med god kvalitet. Følgelig bør nytt utstyr kjøpes inn, men det bør gjøres noe videre avklaringer med politisk arbeidsutvalg avgrensinger på hvem som skal få slikt utstyr.

Ombygging av kommunestyresalen – Lyngdal rådhus Lyngdal kommune har i sitt investeringsbudsjett bevilget kr. 750 000,- til ombygging av kommunestyresalen i Lyngdal rådhus. Plan og byggekomitéen og administrasjonen har jobbet med denne saken våren 2019 og det foreligger nå kostnadsoverslag på aktuelle investeringer som kan/bør gjøres. Hovedpostene fordeler seg ca slik:

 Planlegging/prosjektering: 200 000,-  Utbedring av tak kommunestyresal 300 000,-  Interiør KS-sal inkl. arbeid 620 000,-  Streaming-utstyr 90 000,-  Elektroarbeid, montering, kabling 400 000,-  Prosjektorer 2x lerret 120 000,-  Ny teleslynge 30 000,- Sum 1 760 00,- Annet  Interiør Formannskapssal 170 000,-  Diverse teknisk utstyr og arbeid Formannskapssal 240 000,- Totalt 410 000,- (I tillegg har det kommet et prisoverslag på voteringsutstyr på pultene 424 000,-. Dette vurderes ikke som aktuelt i nåværende prosjekt.)

Dersom fellesnemnda benytter kr. 640 000,- av ufordelt/rest post til denne ombyggingen vil rammen kunne utgjøre investeringsmidler fra Lyngdal kommune på kr. 750 000,- og prosjektmidler fra nye Lyngdal på kr. 640 000,- vil dette totalt utgjøre kr. 1 390 000,-.

For å kunne gjøre alle tiltakene som plan og byggekomiteen ønsker, så er det ikke tilstrekkelig med midler selv med denne omdisponeringen. Inkluderer man renovering og oppgradering av formannskapssalen, så er differansen på nærmere kr. 800 000,-.

Det må derfor vurderes enten å se på muligheter for flere omdisponeringer i dagens budsjett for nye Lyngdal eller eventuelt forespørre kommunene om å bruke noe av reformstøtten på kr. 5 mill,- som blir utbetalt på tidspunktet for sammenslåingen. Disse midlene er nettopp ment for å ivareta noen av

118 Side 6

ekstrautgiftene som kommunene vil få rundt selve sammenslåingen. I flere av kommunesammenslåingene som gjøres har også disse midlene blitt disponert av fellesnemnda. Dette er ikke lagt til grunn i fellesnemndas budsjett for sammenslåingen av Lyngdal og Audnedal kommune.

Et annet alternativ er å prioritere bort alt nytt innkjøp av utstyr (prosjektorer, lerret, streamingutstyr med mer) samt oppgraderingen av formannskapssalen. Det er uansett viktig å få gjort grunnarbeidet på en slik måte at man kan koble på de tekniske løsningene som er fremtidsrettet og gode. Dersom man ikke gjør dette, så vil totalkostnadene bli større på sikt. Renoveringen av taket i kommunestyresalen samt oppgradering av interiør og overflater i kommunestyresalen samt tilrettelegging for gode tekniske løsninger bør uansett prioriteres allerede nå. Det er viktig at ombyggingen kommer i gang snarest slik at man får ferdigstilt grunnarbeidet og gjort de nødvendige møbelbestillingene slik at kommunestyresalen kan bli ferdig til tidlig høst.

Oppgradering av formannskapssalen og selve innkjøpet av noe av det tekniske utstyret til kommunestyresalen kan man avvente med å kjøpe til en eventuell tilleggsfinansiering er på plass. Det er relativt kort leveringstid på ønsket teknisk utstyr.

Prosjektleders vurdering er at det det er synd at man ikke får gjort oppgradering også i formannskapssalen med nytt møblement når man først er i gang med dette arbeidet. Det vurderes også som ønskelig å få et fullverdig teknisk utstyr på plass allerede fra konstitueringsmøtet, men prosjektleder kan ikke se at det er tilstrekkelig midler i ombyggingsprosjektet for å få dette til.

Plan og byggekomiteen bør gis mandatet til å disponere også tilleggsbevilgningen fra fellesnemnda.

KONKLUSJON I perioden januar – april 2019 er det regnskapsført kr. 3 109 891,- i prosjektet for nye Lyngdal. Dette er omtrent som forventet, og prognosene viser balanse ved årets slutt.

Det foreslås å benytte kr. 360 000 av ufordelt/rest til innkjøp av nettbrett for folkevalgte og rådsmedlemmer. Det foreslås å benytte kr. 640 000 av ufordelt/rest til ombyggingen av kommunestyresalen i Lyngdal rådhus. Prioriteringene av disse midlene innenfor rammen gjøres av plan og byggekomitéen supplert med fellesnemndas representant. Det er viktig at ombyggingen i kommunestyresalen kommer i gang snarest slik at man får ferdigstilt grunnarbeidet og gjort de nødvendige møbelbestillingene slik at salen kan bli ferdig til tidlig høst.

Forøvrig tas regnskapsrapport for 1.tertial 2019 til etterretning.

119 Side 7

120

Arkiv: 223 Saksmappe: 2019/1180 - 11912/2019 Saksbehandler: Ann Karin

Fuglestad

Dato: 09.05.2019

Lønnspolitiske retningslinjer

Utvalg Møtedato Saksnummer Partssammensatt utvalg Nye Lyngdal 22.05.2019 23/19 Fellesnemnd Nye Lyngdal 23.05.2019 27/19

Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd Nye Lyngdal

Forslag til vedtak: Fellesnemnda vedtar at dokumentet Lønnspolitiske retningslinjer for nye Lyngdal gjøres gjeldene.

SAKSORIENTERING De lønnspolitiske retningslinjene er en del av kommunens helhetlige arbeidsgiverpolitikk. Formålet med dokumentet er å bidra til å oppnå kommunens overordnede mål om å være en attraktiv arbeidsplass. Samtidig skal lønnsfastsettingen være forutsigbar for den enkelte ansatte, arbeidstakerorganisasjonene og ledere. De lønnspolitiske retningslinjene skal også bidra til å ha et godt og effektivt forhandlingsklima mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Gjeldende lov- og avtaleverk ligger til grunn for kommunens lønnspolitikk. Hovedtariffavtalen (HTA) er den avtalen som i størst utstrekning fastsetter rammene for kommunens lønnspolitikk. Lokale avtaler og forhandlinger kan ikke endre sentralt fastsatte avtaler eller være i strid med lovverket.

Status Harmoniseringen av lønnsnivåer ble påbegynt allerede høsten 2018 da det var felles samarbeidsmøte mellom Audnedal og Lyngdal for å bli enige om prioriteringer for lønnsoppgjøret. Det ble imidlertid ikke gjennomført felles lokale forhandlinger. Dette året er arbeidsgiver- og arbeidstakersiden enige om å gjennomføre felles lokale forhandlinger høsten 2019. Dette for å harmonisere lønnsnivåene ytterligere før sammenslåingen finner sted

Retningslinjene bidrar til å sette klare rammer for forhandlingene, og vil gi alle involverte en felles forståelse for hvordan lønn fastsettes.

121 Side 2

Prosess Arbeidet med utarbeidelse av de lønnspolitiske retningslinjene er i sammenslåingsprosessen lagt til delprosjektet for arbeidsgiverpolitikk og avtaler. Styringsgruppen for dette delprosjektet har nedsatt en egen arbeidsgruppe som har ansvaret for arbeid med lønns- og avtalevilkår for ny kommune. Etter at faggruppen har arbeidet frem sitt forslag, kan prosessen sammenfattes slik;.

Faggruppen hadde møte med alle hovedtillitsvalgte (HTV) i kommunene 2.4. for kort gjennomgang av prosess og tidsplan. HTV fikk i forkant av dette møtet tilsendt dokument hvor alle innspillene fra arbeidstakerorganisasjonene var samlet. Ny og siste frist for skriftlige innspill i forkant av drøftingsmøte ble satt til 22. april. Etter fristen fikk alle HTV tilsendt oppdatert dokument.

Fag- og styringsgruppens foreløpige forslag til lønnspolitiske retningslinjer ble behandlet av administrativt arbeidsutvalg i møte 24.4.9. Forslaget gikk deretter til høring, med frist for skriftlige tilbakemelding innen 6.5. HTV hadde mulighet for å gi innspill og kommentarer i løpet av drøftingsmøtet 7.5.19. Den politiske behandlingen av de lønnspolitiske retningslinjene er av politisk arbeidsutvalg satt til 22.5 (partssammensatt utvalg) og 23.5 (fellesnemnda).

Målsettinger for lønnspolitikken Lønnspolitikken skal være et virkemiddel for å bidra til å oppnå kommunens overordnede mål. Den lønnspolitikken som føres skal vektlegge både formelle og innsatsbaserte kriterier, og skal blant annet bidra til å:  beholde, utvikle og rekruttere ettertraktet arbeidskraft  motivere og synliggjøre ansatte gjennom økt fokus på lønn for ansvar, innsats, kvalitet og utvikling.  motivere og gi uttelling for relevant kompetanseheving og videreutdanning  fremme og ivareta likestilling  motivere til mer heltid

122 Side 3

Kommunens lønnspolitiske retningslinjer skal på en kjønnsnøytral måte motvirke lønnsmessige skjevheter som ikke kan forklares med stillingens innhold, individuelle kvalifikasjoner, jobbutførelse, markedssituasjon eller andre særlige forhold.

I drøftingsmøter er arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden enige om at disse målsettingene skal legges til grunn.

Lønnsnivå Lyngdal kommune skal til enhver tid ha et lønnsnivå innenfor de ulike stillingskategoriene som er konkurransedyktig med sammenlignbare virksomheter uten å være lønnsledende.

Særlig markedsutsatt personell kan, av hensyn til særlige utfordringer med å rekruttere og/eller beholde kvalifisert arbeidskraft, vurderes spesielt. Ved behov skal partene diskutere markedsmessige forhold og vurdere hvilke stillingsgrupper som særlig er utsatt for rekrutteringsutfordringer.

De lønnspolitiske retningslinjene er også tydelig på hvilke vurderingskriterier som skal belønnes der det er behov for særskilt avlønning for å rekruttere og/eller beholde ansatte. I kap. 3.1. står det i retningslinjene:

Ved lønnsfastsettelse skal det blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansatte kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Lyngdal kommune legger til grunn at lønn konkret kan vurderes ut fra den innsatsen arbeidstakere har lagt for dagen. Konsekvensen av slike individuelle vurderinger er at personer som i utgangspunktet har samme grunnlønnsplassering eller har samme funksjon, kan lønnes ulikt.

Ved individuell vurdering av lønn kan følgende kriterier tillegges vekt ved lønnsfastsettelsen:

 Ansvar og oppgaver som går ut over normalstilling, herunder kompleksiteten i arbeidsoppgavene  Initiativ og evne til endrings- og utviklingsarbeid o Digital kompetanse og framtidsrettet utvikling av eget fagfelt o Gjennomføringsevne jf forbedrings-, omstillings- og utviklingsarbeid, også tverrfaglig o Aktivt engasjement for å skape et godt arbeidsmiljø  Resultatorientering og måloppnåelse o God struktur og resultater som bidrar til å oppnå kommunens virksomhetsplaner og mål

En slik klargjøring tydeliggjør hva som nye Lyngdal kommune anser som særlig viktige egenskaper hos den enkelte medarbeider.

VURDERING Det er ønskelig at lønnsnivåene i dagens to kommuner harmoniseres så raskt som mulig slik at den enkelte ansatte fra og med 1.1.2020 opplever størst mulig grad av likebehandling. En slik

123 Side 4

harmonisering må imidlertid skje noe gradvis. I tariffoppgjøret 2019 signaliseres det at kommunene vil få en større lokal pott i 2020 for å utjevne lønnsnivået i kommunene.

Dokumentet, slik det foreligger, anses for å være et brukervennlig redskap for både ansatte og tillitsvalgte. Man kan for eksempel selv finne hvilke funksjoner som gir lønnsmessig uttelling og finner klare retningslinjer for kompensasjon ved videreutdanning. Nivåene på de ulike funksjonen blir imidlertid fastsatt i forhandlingsmøter mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Det anses for å være en svært viktig milepæl i delprosjektet for arbeidsgiverstrategi og avtaler å få de lønnspolitiske retningslinjene til politisk behandling.

KONKLUSJON De foreslåtte lønnspolitiske retningslinjene er i sin helhet vedlagt denne saken. Det er disse retningslinjene og dokumentet i sin helhet som det er ønskelig at fellesnemnda gir sin tilslutning til.

Vedlegg 1 Dokument - lønnspolitiske retningslinjer

124

Lønnspolitiske retningslinjer for nye Lyngdal

Innhold

1. Lyngdal kommunes lønnspolitiske retningslinjer 2 1.1. Vedtaksmyndighet og revisjon 2 1.2. Målsettinger for lønnspolitikken 2 1.3. Lønnsnivå 2 1.4. Likelønn 2 1.5. Heltidskultur 3 1.6. Kompetanse – læring og utvikling 3 1.7. Andre vurderingskriterier 3 1.8. Arbeidstakergrupper 3 2. Generelle bestemmelser for lønnsfastsettelse 4 2.1. Myndighet til å fastsette lønn 4 2.2. Innplassering i lønnskapittel og stillingskode ved tilsetting 4 2.3. Lønnsfastsettelse ved tilsetting 4 2.4 Ansatte som ikke tilfredsstiller stillingens kompetansekrav 4 2.5. Lønnsfastsettelse ved tilsetting i vikariater 4 2.6. Lønnsfastsettelse for ledere i kap 4 og 5 4 2.7 Lønnsfastsettelse ved stedfortredertjeneste/konstituering 5 2.8. Bonus (produktivitets-/effektivitetstiltak) 5 2.9. Avlønning frikjøpte hovedtillitsvalgte 5 3. Særskilt avlønning for å rekruttere og/eller beholde ansatte 6 3.1. Vurderingskriterier – ansvar, innsats, utvikling og resultatorientering 6 3.2. Rekrutteringstiltak for sykepleiere innen omsorgstjenestene 6 3.3. Pedagogiske ledere i barnehagene 6 3.4. Studentavlønning (syke- og vernepleierstudenter, samt barnehagelærerstudenter) 6 3.5. Ansatte som tar fagbrev relevant for stillingen 7 4. Verdsetting av kompetanse, ansvar og funksjon 8 4.1. Kompetansegivende etter- og videreutdanning 8 4.2. Lønnstillegg for særskilte funksjoner (funksjonstillegg) 9 4.3. Lønnstillegg for undervisningspersonale i skolene 9 4.4. Lønnstillegg for beredskap og vakt i tekniske tjenester 9 5. Forhandlingsbestemmelser – lokale forhandlinger 10 5.1 Lønnspolitiske drøftingsmøter 10 5.2 Forhandlingsutvalg 10 5.3 Forholdet til uorganiserte 10 5.4 Lønnsutviklingssamtale 11 5.5 Lokale forhandlinger – diverse bestemmelser 11 5.6 Forhandlingsprosedyre – gjennomføring av lokale forhandlinger 12

125 1 fornye | forbedre | forenkle | forene

1. Lyngdal kommunes lønnspolitiske retningslinjer

De lønnspolitiske retningslinjene skal være et overordnet verktøy for kommunens arbeid med lokal lønn, og gjelder alle ansatte i Lyngdal kommune. Retningslinjene er en viktig del av kommunens helhetlige arbeidsgiverpolitikk, og må derfor være forankret i overordnede målsettinger og plandokumenter.

Kommunen ønsker at de lønnspolitiske retningslinjene skal bidra til å gjøre lønnsfastsetting mer forutsigbart for den enkelte ansatte, arbeidstakerorganisasjonene og ledere, samt bidra til økt forståelse og et godt forhandlingsklima mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

1.1. Vedtaksmyndighet og revisjon Partssammensatt utvalg avgir innstilling til arbeidsgiver som fatter vedtak. Retningslinjene drøftes administrativt med tillitsvalgte og revideres ved hovedoppgjør hvert 2. år.

1.2. Målsettinger for lønnspolitikken Lønnspolitikken skal være et virkemiddel for å bidra til å oppnå kommunens overordnede mål. Den lønnspolitikken som føres skal vektlegge både formelle og innsatsbaserte kriterier, og skal blant annet bidra til å:

 beholde, utvikle og rekruttere ettertraktet arbeidskraft  motivere ansatte gjennom økt fokus på lønn for ansvar, innsats, kvalitet og utvikling.  motivere og gi uttelling for relevant kompetanseheving og videreutdanning  fremme og ivareta likestilling  motivere til mer heltid

1.3. Lønnsnivå Lyngdal kommune skal til enhver tid ha et lønnsnivå innenfor de ulike stillingskategoriene som er konkurransedyktig med sammenlignbare virksomheter uten å være lønnsledende.

Særlig markedsutsatt personell kan, av hensyn til særlige utfordringer med å rekruttere og/eller beholde kvalifisert arbeidskraft, vurderes spesielt. I årlige drøftingsmøter skal partene diskutere markedsmessige forhold og vurdere hvilke stillingsgrupper som særlig er utsatt for rekrutteringsutfordringer.

1.4. Likelønn Lønnspolitikken skal praktiseres slik at alle ansatte likebehandles i vurdering av lønn. Lyngdal kommune skal arbeide aktivt og målrettet for å oppnå full likestilling og likebehandling. I hovedsak innebærer dette at det skal tas utgangspunkt i arbeidstakernes samlede kompetanse, ansvar og arbeidsoppgaver ved lønnsfastsettelse.

– 2 – 126 fornye | forbedre | forenkle | forene

1.5. Heltidskultur Lyngdal kommune skal arbeide kontinuerlig for å redusere omfanget av deltid hos kommunens ansatte gjennom arbeid med en heltidskultur. Samlet sett vil redusert bruk av deltid bidra til å fremme kommunens omdømme, tjenestekvalitet og det å være attraktiv i kampen om arbeidskraften.

1.6. Kompetanse – læring og utvikling Kompetanse og kompetanseutvikling har stor betydning for de ansatte, kommunen som arbeidsgiver og samfunnet for øvrig. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.

Arbeidsgiver ved virksomhetsledere har ansvaret for å kartlegge kompetansen. På bakgrunn av kompetansekartleggingen skal det utarbeides overordnede kompetanseplaner for kompetansehevende tiltak, både på individ og/eller gruppenivå.

1.7. Andre vurderingskriterier Den enkelte ansattes kompetanse og kompetanseutvikling er viktig, men ansvar i stillingen, innsats og resultatoppnåelse er også naturlige vurderingskriterier etter HTA bestemmelser.

1.8. Arbeidstakergrupper Kap. 3.4.1 gjelder toppledere. I Lyngdal kommune omfatter det kommunedirektøren og kommunalsjefene. Lønn forhandles kun lokalt. Kommunedirektørens lønn vurderes jf HTA kap 3 pkt 3.4.1 A av et forhandlingsutvalg bestående av ordfører og varaordfører. Kommunalsjefenes lønn fastsettes jf HTA kap 3 pkt 3.4.1 C.

Kap. 3.4.2 gjelder virksomhetsledere. Lønn forhandles kun lokalt. Bestemmelsene i HTA kap 3.4.4 gjelder ved lønnsvurdering og lønnsfastsettelse.

Kap. 3.4.3 gjelder ledere med delegert, budsjett- eller personalansvar under virksomhetsledernivå. Lønn forhandles kun lokalt. Bestemmelsene i HTA kap 3.4.4 gjelder ved lønnsvurdering og lønnsfastsettelse.

Kap. 5 gjelder ansatte med høyere akademisk utdanning. Lønn forhandles kun lokalt.

Kap. 4. gjelder de øvrige kommuneansatte. Lønn forhandles delvis sentralt og delvis lokalt. Lokale forhandlinger i kap 4 gjennomføres vanligvis hvert annet år. Partene sentralt bestemmer hvorvidt det skal være lønnsreguleringer i mellomåret (2. avtaleår).

Innplassering i lønnskapittel kan som hovedregel ikke endres i tariffperioden, jf HTA kap 3 pkt 3.1. Endring av kapitteltilhørighet kan likevel skje ved betydelig endret ansvars- og arbeidsområde eller ved tilsetting i ny stilling. Før slik endring skal arbeidsgiver drøfte med den berørte arbeidstakerorganisasjonen.

– 3 – 127 fornye | forbedre | forenkle | forene

2. Generelle bestemmelser for lønnsfastsettelse

2.1. Myndighet til å fastsette lønn Myndighet til å fastsette lønn følger av det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement og kommunedirektørens videredelegasjon.

Kommunedirektøren oppnevner et administrativt forhandlingsutvalg som vedtar lønnsplassering i saker som krever individuell og særskilt vurdering. Administrativt forhandlingsutvalg består av kommunedirektøren, kommunalsjef for organisasjon og personal og kommunalsjef for økonomi.

2.2. Innplassering i lønnskapittel og stillingskode ved tilsetting Ansatte plasseres i hovedtariffavtalens ulike lønnskapitler basert på lederansvar, utdanning og stillingskode. Innplassering i stillingskoder følger av hovedtariffavtalen og lønnspolitiske retningslinjer, med utgangspunkt i kompetansekrav i utlysningsteksten, evt stillingsprofil og vedkommende sin formalkompetanse.

2.3. Lønnsfastsettelse ved tilsetting Lønnsfastsettelse følger av hovedtariffavtalens kap 3, 4 og 5, samt de lønnspolitiske retningslinjene.

For ansatte i lønnskapittel 4 vil lønnsfastsettelsen normalt være i tråd med garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet. Lønnsansiennitet fastsettes etter reglene i hovedtariffavtalens kap 1 § 12.

Dersom leders vurdering er at arbeidstaker bør avlønnes høyere enn garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet jf HTA, må et begrunnet krav fremmes for administrativt forhandlingsutvalg.

Lønnsmessige skjevheter kan unntaksvis oppstå som følge av særskilte behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Slike skjevheter gir ikke grunnlag for lønnsjusteringer for øvrige ansatte i sammenlignbare stillinger.

2.4 Ansatte som ikke tilfredsstiller stillingens kompetansekrav For arbeidstakere som ansettes i en stilling hvor de ikke tilfredsstiller kravet til kompetanse, vil lønnen bli fastsatt etter en individuell vurdering. Lønn vurderes av virksomhetsleder som innstiller til administrativt forhandlingsutvalg.

2.5. Lønnsfastsettelse ved tilsetting i vikariater Lønn for vikarer beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for stillingen. Dersom en har særlige vansker med å rekruttere til vikariatet, kan det gis en særskilt lønnskompensasjon, jf kap 4 pkt 4.2.3 «Beholde og rekruttere arbeidstakere» og kap 5 punkt 5.3. «Prinsipper for lønnsfastsettelse». Dette gjelder for vikariater på inntil ½ års varighet. Lønn vurderes og fastsettes av virksomhetsleder i samråd med organisasjons- og personalavdelingen.

2.6. Lønnsfastsettelse for ledere i kap 4 og 5 Ledere i kap 4 og kap 5 avlønnes i forhold til stillingens arbeids- og ansvarsområde og kompetansekrav. Dersom det kommer krav ut over det som er arbeidsgivers tilbud, må kravet vurderes av virksomhetsleder som innstiller til administrativt forhandlingsutvalg.

– 4 – 128 fornye | forbedre | forenkle | forene

2.7 Lønnsfastsettelse ved stedfortredertjeneste/konstituering Ved stedfortredertjeneste/konstituering vises det til hovedtariffavtalens § 13.

2.8. Bonus (produktivitets-/effektivitetstiltak) Kommunen kan innføre godtgjøring i form av bonus for ansatte eller grupper av ansatte. Mål og resultat- indikatorer som legges til grunn for bonusordninger skal på forhånd være drøftet med de berørte ansattes organisasjoner. Det henvises forøvrig til HTA kap 3.6.

De til enhver tid gjeldende bonusordninger fastsettes administrativt, etter drøftinger med tillitsvalgte.

2.9. Avlønning frikjøpte hovedtillitsvalgte Arbeidstakere som har blitt innvilget hel permisjon etter hovedavtalen for å fungere som hovedtillitsvalgt avlønnes med minimum den årslønn som fremgår av HTA kap. 3.5 uten tilståelse av eventuelle tillegg. Tilsvarende gjelder for hovedtillitsvalgte som er innvilget permisjon minst 30 % som en fast ordning. Avlønningen er pensjonsgivende og vurderes etter drøftinger en gang per år.

Avlønningen gjelder for den tiden som er frikjøpt, og berører ikke eventuelle andre stillinger den hovedtillitsvalgte har i kommunen.

– 5 – 129 fornye | forbedre | forenkle | forene

3. Særskilt avlønning for å rekruttere og/eller beholde ansatte

3.1. Vurderingskriterier – ansvar, innsats, utvikling og resultatorientering Lyngdal kommune legger til grunn at lønn i enkelte tilfeller kan vurderes ut fra den innsatsen arbeidstakere har lagt for dagen. Konsekvensen av slike individuelle vurderinger er at personer som i utgangspunktet har samme grunnlønnsplassering eller har samme funksjon, kan lønnes ulikt.

Ved individuell vurdering av lønn kan følgende kriterier tillegges vekt ved lønnsfastsettelsen:

 Ansvar og oppgaver som går ut over normalstilling, herunder kompleksiteten i arbeidsoppgavene

 Initiativ og evne til endrings- og utviklingsarbeid o Digital kompetanse og framtidsrettet utvikling av eget fagfelt o Gjennomføringsevne jf forbedrings-, omstillings- og utviklingsarbeid, også tverrfaglig o Aktivt engasjement for å skape et godt arbeidsmiljø

 Resultatorientering og måloppnåelse o God struktur og resultater som bidrar til å oppnå kommunens virksomhetsplaner og mål

3.2. Rekrutteringstiltak for sykepleiere innen omsorgstjenestene Rekrutteringstilskudd gis til sykepleiere som tilsettes innen omsorgstjenestene i stillingsgruppe 2 - stillinger med krav om 3-årig H/U utdanning. Tillegget er fastsatt administrativt som et lokalt tiltak for å rekruttere og beholde en ettertraktet arbeidstakergruppe.

Rekrutteringstillegget gis som ett kronetillegg - kr 20.000 pr år, inntil 10 års lønnsansiennitet. Det vil si at kronetillegget tilstås ved 0 – 2 – 4 - 6 og 8 års ansiennitet. Tillegget holdes adskilt fra ordinær lønn, og beregnes i forhold til stillingsstørrelsen.

3.3. Pedagogiske ledere i barnehagene Pedagoger som tilsettes i st. kode 7637 Pedagogisk leder i barnehagene lønnsplasseres med årslønn tilsvarende kr 26.000 over sentralt fastsatt garantilønn for stillingen i 100 % stilling. Tillegget er fastsatt administrativt som et lokalt tiltak for å rekruttere og beholde en ettertraktet arbeidstakergruppe.

3.4. Studentavlønning (syke- og vernepleierstudenter, samt barnehagelærerstudenter) Formålet med å ha egen avlønning og bonusordning for studentstillinger er først og fremst å rekruttere til høyskolestillinger hvor kommunen har utfordringer med å dekke opp stillinger med kvalifiserte folk.

Ordningen med studentavlønning gjelder for:

 syke- og vernepleierstudenter, evt andre som tar relevant 3. årig helsefaglig utdanning og tilsettes innen omsorgstjenestene  barnehagelærerstudenter som tilsettes innen barnehage og SFO

– 6 – 130 fornye | forbedre | forenkle | forene

Studenter som tilbys arbeid under utdanning (fast og vikar) avlønnes normalt som følger:

 1. års student lønnes som assistent  2. års student lønnes tilsvarende begynnerlønn for fagarbeidere (ved bestått 60 studiepoeng)  3. års student lønnes tilsvarende begynnerlønn for høyskoleutdannet (ved bestått 120 studiepoeng)

Syke- og vernepleierstudenter som inngår avtale om 6 ukers sommerjobb i 75 - 100 % stilling i tillegg til fast helgestilling i omsorgstjenestene, får en årlig bonus i tillegg til ordinær lønn:

 sommerjobb etter at en har bestått 60 studiepoeng gir kr. 15 000 i bonus  sommerjobb etter at en har bestått 120 studiepoeng gir kr. 17 000 i bonus  sommerjobb etter at en har bestått 180 studiepoeng gir kr. 25 000 i bonus

Retningslinjer for bonusordningen for syke- og vernepleierstudenter:  Arbeidsplanen må minimum inneholde arbeid hver 3. helg, evt. alternative turnusordninger med tilsvarende timetall på helg.  Sommerjobben på 75 - 100 % er inkludert stillingsprosenten for helgestillingen.  Ordningen gir grunnlag for feriepenger, men er ikke pensjonsgivende.  Bonusen kan kun utbetales en gang pr person pr kategori.  Utbetaling av bonus forutsetter faktisk utført arbeid i hht inngåtte avtale.

3.5. Ansatte som tar fagbrev relevant for stillingen Ansatte med fagbrev som er relevant for stillingen avlønnes som fagarbeider. Virksomhetsleder skal godkjenne at fagbrevet er relevant. Lyngdal kommune vurderer rent generelt at fagbrev innen helsefag er relevant for arbeid blant barn og unge.

Lønnsendringen fastsettes til første dag etter godkjent eksamen. Ansatte som er timelønnet får etterbetalt fra den første i påfølgende måned. Dette forutsetter at arbeidstaker uten ugrunnet opphold leverer dokumentasjon til arbeidsgiver. Tidligere fastsatt lønnsansiennitet beholdes, jf HTA kap. 1, § 12.1.3

– 7 – 131 fornye | forbedre | forenkle | forene

4. Verdsetting av kompetanse, ansvar og funksjon

4.1. Kompetansegivende etter- og videreutdanning Ansatte kan gis lønnsmessig uttelling for relevant videre- og etterutdanning etter HTA 4.2.4, forutsatt at utdanningen er i hht kompetanseplan og avtalt med leder på forhånd. Utdanningen skal være relevant for den stillingen vedkommende har og utdanningstiltaket skal være gjennomført i sin helhet.

Kompetansetillegg for fullført kompetansegivende utdanning gis for ansatte i HTA kap 4 som et tillegg ut over fastsatt garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet. Tillegget justeres for faktisk stillingsstørrelse.

Ansatte kan ikke motta lønnsmessig uttelling for den samme kompetansen flere ganger. Ansatte som følge av etter- /videreutdanning blir innplassert i stillingskode med høyere avlønning, kan ikke kreve forhandlinger etter HTA 4.2.4.

Kostnadene ved kompetansetillegg tas fra lokal pott ved lokale forhandlinger, med virkningstidspunkt lik det tidspunktet som gjelder for lokale forhandlinger.

Dersom det ikke er lokalt oppgjør for kap 4 i påfølgende år, kan det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for kompetansetillegg etter HTA 4.2.4.

Lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning etter HTA 4.2.4 gis etter følgende tabell:

Stilling HTA kap 4 Kompetanse Tillegg Merknad (beløp) HTA Undervisningsstillinger ≥ 30 studiepoeng 10.000

Unntatt ledere i st. kode 7954 Utdanning på høyskole-/ ≥ 60 studiepoeng 20.000 universitetsnivå HTA – øvrige stillinger ≥ 30 studiepoeng 10.000 Maks utbetaling for Unntatt ledere i st. kode 7451 ≥ 60 studiepoeng 20.000 studiepoeng er kr 30 000 og 7453 ≥ 90 studiepoeng 25.000 per ansatt ≥ 120 studiepoeng 30.000 Fagarbeider st. kode 7517 ≥ 15 studiepoeng 5.000

Det er egne regler for innplassering i ny stillingskode for undervisningsstillinger jf HTA vedlegg 6.

Særlige tilfeller som ikke ivaretas av «tabellen» for relevant etter- og videreutdanning etter HTA 4.2.4 Kommunedirektøren kan, uavhengig av øvrige bestemmelser i pkt 4.1, i særlige tilfeller beslutte at kompetansetillegg skal gis som følge av tilegnet formalkompetanse i form av annen opplæring og/eller videreutdanning.

Det forutsettes at opplæringen/videreutdanningen skal ha vært spesielt ønsket og initiert av arbeidsgiver, og at den dekker et særskilt behov for kompetanseheving innenfor stillingsområdet. Krav om lønnstillegg for særlige tilfeller må settes fram i lokale forhandlinger.

Lønnsmessig uttelling for ABC-kurs Ansatte innen helse og velferd som gjennomfører ABC-kurs får lønnsmessig uttelling i hht drøftinger.

Kursene skal være avtalt med leder, være relevante for stillingen og gjennomført i sin helhet. Krav om lønnstillegg for gjennomførte ABC-kurs må settes fram i lokale forhandlinger.

– 8 – 132 fornye | forbedre | forenkle | forene

Lønnsmessig uttelling for spesialistutdanning leger Fastleger som leverer godkjent dokumentasjon på spesialisering innen allmennmedisin tillegges årslønn i 100 % stilling med kr 30.000.

Kompetanseregistrering og dokumentasjon All kompetansegivende utdanning må være registrert og dokumentert i kommunens kompetansesystem Dossier for å bli lønnsmessig vurdert.

4.2. Lønnstillegg for særskilte funksjoner (funksjonstillegg) Arbeidstakere kan tilstås et funksjonstillegg for særlige avgrensede funksjoner. Slike funksjoner tildeles arbeidstakere av arbeidsgiver og lønnstillegg tilstås så lenge arbeidstaker innehar funksjonen(e).

Funksjonstillegg gis ikke til ledere og ansatte som har frikjøpt tid for å utføre oppgaven.

Tabellen viser funksjonstillegg som er gjeldende for begge kommuner pr dags dato. Øvrig harmonisering av funksjonstillegg og beløp kommer etter forhandlinger ila 2019.

Funksjon Tillegg Merknad (beløp pr år) Verneombud Forhandles Valg på verneombud gjelder normalt for 2 år lokalt Tillitsvalgte, uten Forhandles Hvor mange representanter tillitsvalgte uten frikjøpt tid frikjøpt tid lokalt må representere for å få funksjonstillegg forhandles lokalt AKAN- kontakt Forhandles Velges av Akan-utvalget for minimum 2 år lokalt Tilleggene utbetales som et månedlig beløp uavhengig av stillingsstørrelse.

4.3. Lønnstillegg for undervisningspersonale i skolene Undervisningspersonale i skolen (lærere) mottar godtgjøring for funksjoner jf bestemmelsene gitt i Sentral forbundsvis særavtale (SFS 2213 Undervisningspersonalet). Beløpene kan forhandles lokalt.

Funksjon Tillegg Merknad (beløp pr år) Kontaktlærer Forhandles Minimum kr 12.000 Jf SFS 2213 Undervisningspersonalet lokalt Rådgiver Forhandles Minimum kr 12. 000 jf SFS 2213 Undervisningspersonalet lokalt Sosiallærer Forhandles Minimum kr 12 000 jf SFS 2213 Undervisningspersonalet lokalt Tilleggene utbetales som et månedlig beløp uavhengig av stillingsstørrelse.

4.4. Lønnstillegg for beredskap og vakt i tekniske tjenester Innen virksomheten for tekniske tjenester er det behov for ordninger for beredskapsvakt. Behovet og omfanget av beredskaps- og vaktordninger skal drøftes med tillitsvalgte før ordningene iverksettes.

Funksjon Tillegg Merknad (beløp år) Beredskapsvakt Forhandles Ordninger for beredskap og tilgjengelighet i virksomheten lokalt tekniske tjenester forhandles lokalt.

– 9 – 133 fornye | forbedre | forenkle | forene

5. Forhandlingsbestemmelser – lokale forhandlinger

Hensikten med forhandlingsbestemmelsene er å legge til rette for forutsigbare og gode prosesser for å sikre reelle lønnsforhandlinger i Lyngdal kommune. Det vises til HTA kap 3 pkt 3.2.1 «Lokale drøftinger” og HTA vedlegg 3 ”Retningslinjer for lokale forhandlinger - God forhandlingsskikk”.

De lokale partene er enige om at forhandlinger og drøftinger skal gjennomføres på en mest mulig rasjonell og hensiktsmessig måte. Krav og tilbud skal i størst mulig grad gjenspeile kommunens overordnede målsettinger, partenes prioriteringer, samt kriterier nedfelt i protokoll fra lønnspolitiske drøftingsmøter.

Arbeidsgiver har ansvaret for gjennomføringen av lønnspolitiske drøftinger og lønnsforhandlinger.

Partene har fullstendig taushetsplikt i for- og etterarbeidet og under selve forhandlingene.

5.1 Lønnspolitiske drøftingsmøter De lokale parter avholder etter initiativ fra arbeidsgiver årlig ett eller flere lønnspolitiske drøftingsmøter som samlet omfatter alle lønnskapitlene. Drøftingene tar utgangspunkt i kommunens totale situasjon, lokal lønnspolitikk, retningslinjer for lokale forhandlinger og bruk av hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser. Videre drøfter partene utarbeidelse av relevante kriterier for lønnsfastsettelse og målsetting for lønnsforhandlingene.

Drøftingsmøter for de årlige forhandlingene bør legges så tidlig at organisasjonene og arbeidsgiver får tid til å arbeide med konkrete krav og tilbud.

Det skal føres protokoll fra de lønnspolitiske drøftingsmøtene. Det skal fremgå av protokollen om partene er enige i kriterier mv. Arbeidsgiver skal i drøftingsmøtet legge fram for arbeidstakerorganisasjonene en oversikt over hvilke stillinger som omfattes av de ulike kapitlene, stillingenes avlønning fordelt på stillingskoder, kjønn og statistisk materiale over lønnsnivå og lønnsutvikling.

5.2 Forhandlingsutvalg Lønnsforhandlinger for arbeidstakere i ulike lønnskapitler gjennomføres separat. Hver av partene nedsetter i hvert tilfelle egne forhandlingsutvalg som står for gjennomføringen av selve lønnsforhandlingene. De parter som lokalt blir enige om det, kan gjennomføre forhandlingene etter forhandlingssammenslutningsmodellen. Partene skal i det årlige lønnspolitiske drøftingsmøtet utveksle informasjon om forhandlingsutvalgenes sammensetning.

Arbeidsgiver ved kommunedirektøren nedsetter hvert år et administrativt forhandlingsutvalg bestående av tre personer; kommunedirektøren, kommunalsjef for organisasjon og personal og kommunalsjef for økonomi. Utvalget har ansvar for gjennomføring av forhandlinger jf HTA kap 3.4.2, 3.4.3, 4.2.1 og 5.1.

5.3 Forholdet til uorganiserte En uorganisert er en arbeidstaker som ikke er organisert i en arbeidstakerorganisasjon. Disse følger likevel det kommunale regelverket. Arbeidsgiver har de samme forpliktelsene for organiserte og uorganiserte arbeidstakere. Det tariffrettslige ufravikelighetsprinsippet innebærer at en tariffbundet arbeidsgiver ikke kan inngå verken bedre eller dårligere avtaler med uorganiserte enn den som følger tariffavtalen. Uorganiserte har ikke forhandlingsrett, men kan levere begrunnelse for å bli lønnsvurdert.

– 10 – 134 fornye | forbedre | forenkle | forene

5.4 Lønnsutviklingssamtale Ansatte kan be om en lønnssamtale med nærmeste leder jf HTA 3.2.2. Møtetidspunkt for lønnssamtalen avtales innen 14 dager. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt. I samtalen skal arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap diskutere hvilke tiltak som kan iverksettes for at arbeidstaker skal oppnå bedre lønnsutvikling. Det skal føres referat fra samtalen som arkiveres i personalmappen.

5.5 Lokale forhandlinger – diverse bestemmelser For blant annet å bidra til økt forståelse mellom partene om lønnspolitikken i kommunen, herunder å skape forutsigbare og gode prosesser for partene i de lokale lønnsforhandlingene, legges følgende bestemmelser til grunn i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger.

1) Interne drøftinger Partene gjennomfører egne interne drøftingsprosesser for å sikre en forankring av kommunens og arbeidstakerorganisasjonenes prioriteringer ved lokale forhandlinger.

2) Lønnspolitiske drøftingsmøter a) Synliggjøre kommunens situasjon og satsingsområder (utfordringer, planer og satsningsområder). b) Partene skal på grunnlag av virksomhetens situasjon og utfordringer gi en begrunnelse for sine prioriteringer.

3) Forberedelser og gjennomføring a) Alle parter har et felles ansvar for at forberedelser og gjennomføring av lokale forhandlinger skal foregå på en mest mulig effektiv, rasjonell og hensiktsmessig måte.

4) Tilbud og krav a) Arbeidsgiver skal gi en begrunnelse for hovedtrekkene i sine tilbud. b) Arbeidstakerorganisasjonene skal gi en tilsvarende begrunnelse for sine krav. c) Krav og tilbud fremsatt for enkeltpersoner skal begrunnes særskilt (individuelle krav/tilbud).

5) Forhandlinger a) Partene kan endre sine krav og tilbud underveis i løpet av forhandlingene (øke/redusere). b) Arbeidsgiver kan gi tilbud også utover organisasjonenes krav.

– 11 – 135

5.6 Forhandlingsprosedyre – gjennomføring av lokale forhandlinger Særlige bestemmelser Bestemmelser Merknad HTA kap. 4.2.1 HTA kap. 5.1 HTA kap 3.4.2 og 3.4.3, samt 3.4.1 C 0. Interne drøftingsprosesser Arbeidsgiver og organisasjonene gjennomfører interne prosesser i forkant av lønnspolitiske drøftingsmøter. 1. Lønnspolitisk drøftingsmøte med Organisasjonene og arbeidsgiver må i Det avholdes etter initiativ fra arbeidsgiver årlig ett eller flere lønnspolitiske drøftingsmøter som protokoll. etterkant få tid til å utarbeide konkrete samlet omfatter alle lønnskapittel. krav og tilbud 2. Organisasjonene fremmer skriftlige Begrunnede krav fremmes iht. fastsatt krav. frist 3. Arbeidsgiver legger frem sitt tilbud. Begrunnet tilbud legges frem iht. fastsatt frist Tilbud sendes skriftlig til berørte organisasjoner / forhandlingsutvalg. 4. Partene innleder direkte Forhandlinger gjennomføres mellom forhandlinger. partenes forhandlingsutvalg Felles ansvar for å følge oppsatt tidsplan. 5. Undertegning av Når forhandlingene er avsluttet Undertegning av protokoll etter en Undertegning av protokoll når forhandling med den enkelte forhandlingsprotokoll (enighets-/ undertegnes enighets-/ gjennomgang av samlet bruk av pott organisasjon er fullført. uenighetsprotokoll) uenighetsprotokoll av partene (felles møte). 6. Behandling av eventuell tvist Dersom det ikke oppnås enighet under Organisatorisk behandling og Tvist ift. HTA kap. 5.1 avgjøres ved Tvist ift. HTA kap 3.4.1 forhandlingene må eventuell tvist voldgift. lokal nemnd eller pendelvoldgift kan ikke ankes. behandles iht. hovedavtalens (HA Del A § 6-2) Arbeidsgivers siste tilbud bestemmelser. Ved fortsatt uenighet gjelder vedtas. Hovedavtalen § 6-3. Tvist ift. HTA kap. 3.4.2 og 3.4.3 avgjøres ved lokal nemnd eller pendelvoldgift (HA Del A § 6-2)

136 12

Arkiv: 231 Saksmappe: 2019/1181 - 12365/2019 Saksbehandler: Ann Karin

Fuglestad

Dato: 15.05.2019

Gravferdsforvaltning - Festetid og festeavgift i ny kommune

Utvalg Møtedato Saksnummer Fellesnemnd Nye Lyngdal 23.05.2019 28/19

Endelig vedtak fattes av Fellesnemnd Nye Lyngdal

Forslag til vedtak:

1. Festetid i Lyngdal kommune fra 1.1.2020 skal være 20 år 2. Årlig festeavgift i kommunen settes til kr. 200,- pr. grav.

SAKSORIENTERING Lyngdal kirkelig fellesnemnd behandlet i sitt møte den 30.4.2019 nye vedtekter for gravplassene i Lyngdal kommune. Som del av dette arbeidet har Lyngdal kirkelige fellesnemnd behandlet hva som skal være normal festetid for gravsteder og hva det er ønskelig at kreves av avgift ved feste.

Lyngdal kirkelig fellesnemnd sier i sitt vedtak den 30.4.2019:

Lyngdal kirkelige fellesnemnd vedtar vedlagte vedtekter for gravplassene i Lyngdal kommune. Vedtektene sendes til Agder og Telemark bispedømmeråd for godkjenning. Vedtektene trer i kraft 01.01.2020. Lyngdal kirkelige fellesnemnd vedtar å be Lyngdal kommunale fellesnemnd om å sette festeavgift til 200 kr. pr. år og festetid til 20 år.

Vedtaket var enstemmig.

Gravferdslovens § 14 stadfester at kirkelig fellesråd kan inngå avtale om feste av grav etter nærmere regler og vilkår fastsatt i kirkegårdens vedtekter. For feste av grav kan det kreves avgift. Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. Et feste kan videre fornye dersom graven er holdt i hevd og fornyelse ikke vanskeliggjør en forsvarlig drift av kirkegården.

137 Side 2

Gjeldende vedtekter i Audnedal i dag stadfester at normal festetid er 10 år her, mens man i dagens Lyngdal har 20 års festetid. Festeavgiften er henholdsvis kr. 100,- (Audnedal) og kr. 200,- (Lyngdal).

VURDERING Prosjektleder i nye Lyngdal har fått oversendt saksprotokoll og de nye vedtektene som de ønsker sin tilslutning til fra bispedømmerådet. Selve vedtektene er således ikke til behandling i fellesnemnda for nye Lyngdal kommune. Rent formelt er det heller ikke fellesnemnda som skal behandle hva som skal være festetid, men som det fremgår av vedtaket er det ønskelig fra kirkelig fellesråd at fellesnemnda for nye Lyngdal også tar stilling til dette.

Det er kommunen som fastsetter festeavgiften etter innstilling fra fellesrådet. Dette bør rent formelt skje i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2020 og tilhørende økonomiplan, men for å skape forutsigbarhet på inntektssiden for fellesrådet så behandles også saken nå.

Dersom festeavgiften settes til dagens nivå i Audnedal for hele den nye kommunen, så vil dette medføre et betydelig inntektsbortfall. Merinntektene ved å ha kr. 200 pr. år pr. grav for hele kommunene vil tilsvare cirka 30-40 000 kroner.

KONKLUSJON Gravferdslovens § 21 stadfester at det er kirkelig fellesråd som fastsetter vedtektene for gravplasser. I det vedtatte forslaget fra kirkelig fellesnemnd er dette fastsatt til 20 år og dette bør støttes også av fellesnemnda for nye Lyngdal. En enstemmig kirkelig fellesråd har også tilrådt at festeavgiften settes til kr. 200 pr. grav pr. år. Et slikt nivå er sammenfallende med flere andre kommuner i Agder og prosjektleder foreslår å følge den kirkelige fellesnemndas enstemmige vedtak.

Vedlegg 1 Protokoll kirkelig fellesnemnd 30.4.2019 - festetid og festeavgift 2 Vedtekter - vedtatt av kirkelig fellesråd 30.4.2019

138 MØTEBOK – Lyngdal kirkelige fellesnemd – Sak 18/19

Møtedato: 26.03.19 Saksbehandler: CMS Arkiv: Side 18

Gravferdsforvaltningen, 2. gang – Vedtekter for gravplassene i Lyngdal kommune

Aktuelle referanser:  FN-sak 06-17 Sammensetting og mandat Lyngdal kirkelige fellesnemnd, punkt 5 i mandat.  KAs veileder "Kirkelige fellesråd og kommunesammenslåing".  FN-sak 28-18 Gravferdsforvaltningen 1. gang  Vedlagte forslag til kirkegårdsvedtekter.

Saksopplysning: Vedlagte forslag til kirkegårdsvedtekter bygger på tilsendt standard fra den nasjonale gravplassrådgiveren og er videresendt alle fellesråd fra Agder og Telemark bispedømmeråd samt tilpassinger basert på lokale forhold.

Forslaget legger også til grunn at festeavgiften settes til kr. 200 pr. år med 20 års festetid slik at festetid og fredningstid samkjøres. Det legges også opp til at det ved festefornyelse kan aksepteres, etter søknad fra fester, redusert festetid.

Møtebehandling:

Fellesnemndas vedtak, enstemmig: Lyngdal kirkelige fellesnemnd vedtar vedlagte vedtekter for gravplassene i Lyngdal kommune. Vedtektene sendes til Agder og Telemark bispedømmeråd for godkjenning. Vedtektene trer i kraft 01.01.2020.

Lyngdal kirkelige fellesnemnd vedtar å be Lyngdal kommunale fellesnemnd om å sette festeavgift til 200 kr. pr. år og festetid til 20 år.

Særutskrift: Lyngdal kommunale fellesnemnd

139 140 141 142 143

PS 29/19 Referater

144 145 146 147 148

Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Lyngdal kommune, Agder Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal kommunestyre dd. mmmm 201X med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3 og forskrift 1. juli 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning § 16-1 annet ledd. § 1. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av statlige lover og forskrifter, samt av kommunale reglementer og bestemmelser. De viktigste er listet nedenfor:  Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg  Forskrift 1. juli 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 16  Forskrift d. mmm 2019 nr. xxxx om beregning av selvkost  Forskrift dd. mmmm 201X nr. xxxx om vann- og avløpsgebyr i Lyngdal kommune (dette dokumentet)  Gebyrregulativ for det enkelte år  Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser  Leveringsvilkår i tråd med kommunens hovedplan for vann og avløp § 2. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnentene skal betale for kommunens vann- og avløpstjenester. § 3. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Abonnent: Eier eller fester av eiendom som er tilknyttet kommunens vannforsynings- og/eller avløpsanlegg, eller av eiendom som er godkjent eller krevd tilknyttet. I borettslag er borettslaget abonnent. I eierseksjonssameier er hver eierseksjon en abonnent. b) Eiendom: Fast eiendom definert med et eget gårds- og bruksnummer, festenummer og/eller seksjonsnummer i matrikkelen. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom. c) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- og/eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg til kommunens vann- og avløpsanlegg. Det er ikke en betingelse at avtalen er skriftlig. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement. d) Sanitærinstallasjoner: Abonnenteide rør, installasjoner og utstyr innenfor byggets yttervegg, som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg. e) Privat vann- og avløpsanlegg: Abonnenteide private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor byggets yttervegg, som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. f) Avløpsvann: Både sanitært og industrielt spillvann samt overvann. g) Bygg/bygning: Konstruksjon/byggverk med eget bygningsnummer. h) Bruksenhet: Bygning eller del av bygning (lokale), f.eks. bolig, kontorenhet, verksted og lager. i) Boenhet: Bruksenhet som er definert som bolig eller boenhet i matrikkelen. Som boenhet regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bruksenhet. j) Bolig/boligeiendom: Eiendom med bygg som brukes til boligformål, herunder fritidsbolig. Bygningstype 111– 163 etter NS-3457. k) Fritidsbolig: Bygg som er registrert som fritidsbolig i matrikkelen. Bygningstype 161–163 etter NS-3457. l) Kombinasjonseiendom: Eiendom med en eller flere boenheter, samt en eller flere bruksenheter som ikke er bolig. Eiendom med en eller flere boenheter samt en eller flere bygninger for fiskeri eller landbruk klassifiseres som kombinasjonseiendom. m) Næringseiendom: Eiendom som ikke er bolig- eller kombinasjonseiendom. Bygg for offentlige formål klassifiseres som næringseiendom. n) Bruksareal (BRA): Bruksareal for eiendom som er registrert i matrikkelen og beregnet med utgangspunkt i NS- 3940. Garasjer, uthus, anneks, utvendige boder samt naust regnes ikke som bruksareal for bolig- og kombinasjonseiendom. Bygningstype 181–183 etter NS-3457. o) Svømmebasseng: Som svømmebasseng regnes ikke inn- og utvendige boblebad, badestamper ol. med mindre fyllevolum enn 4 kubikkmeter vann.

149

§ 4. Generell gebyrplikt Plikten til å betale vann- og/eller avløpsgebyr gjelder følgende abonnenter: a) Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning. b) Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 27-1 eller § 27-2 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. § 5. Gebyrtype Gebyrtypene er: a) Engangsgebyr for tilknytning til henholdsvis vann og avløp. b) Årsgebyr for henholdsvis vann og avløp (summen av fast og variabel del). c) Oppmøtegebyr for avlesning av vannmåler. d) Gebyr for avstengning og påsetting av vannforsyningen. § 6. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret, og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. Gebyrene skal fullt ut dekke kommunens kostnader ved levering av tjenestene regulert av denne forskriften. Gebyrsatsene fremkommer av gebyrregulativet, og er tilgjengelige på kommunens hjemmesider. § 7. Arealberegningsmetode I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av byggets størrelse, danner bruksarealet beregnet etter NS-3940 grunnlaget for gebyrfastsettelsen. § 8. Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr og betales etter fastsatte kategorier i gebyrregulativet. § 8-1. Gebyrplikt Gebyr for tilknytning til kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg skal betales for: a) Ny tilknytning av eiendom. b) Tilknytning av eksisterende eiendom, eller eiendom som kommunen krever tilknyttet. c) Eksisterende eiendom med tilknytning som ikke er godkjent. Dersom kommunen overtar privat vann- og/eller avløpsanlegg kan kommunen i det enkelte tilfellet avgjøre hvorvidt tilknytningsgebyr skal beregnes, herunder eventuell rabatt. Tilknytningsgebyr for tilknytning til vann og/eller avløp betales ikke for: d) Seksjonering av allerede tilknyttet eiendom uten at eiendommens BRA endres. e) Bygg som har midlertidig tilknytning i opptil tre år, eksempelvis brakkerigg. Dersom tilknytningen varer i mer enn tre år, skal tilknytningsgebyr ilegges. f) Særskilt tilknytning av sprinkleranlegg. § 8-2. Utforming av gebyret For boligeiendom skal tilknytningsgebyr utgjøre et fast beløp per boenhet. For næringseiendom skal tilknytningsgebyr utgjøre et fast beløp per tilknyttet bruksenhet. For kombinasjonseiendom betales gebyr for hver av delene etter reglene over. § 8-3. Ansvar og betaling Den som er abonnent på det tidspunkt gebyrplikt oppstår er ansvarlig for betaling av gebyret. Gebyret faktureres etter gjeldende sats ved gitt igangsettingstillatelse. For eksisterende bygg eller eiendom med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det tidspunktet kravet fremsettes. Tilknytningsgebyr skal være betalt før tilknytning.

150

§ 9. Årsgebyr § 9-1. Gebyrplikt Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: a) er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg. b) er pålagt tilknytning i medhold av lov og fristen for tilknytning er utløpt. For nybygg beregnes årsgebyr fra dato for midlertidig brukstillatelse eller fra dato eiendommen ble tatt i bruk dersom midlertidig brukstillatelse ikke er gitt. For eksisterende bygg beregnes årsgebyr fra dato for tilknytning. Gebyrplikten er uavhengig av om det er utendørs tappepunkt/vannpost eller om det er innlagt vann. § 9-2. Gebyrets oppbygning Årsgebyrene for vann- og avløpstjenester består av to deler: a) Abonnementsgebyr (fast del). b) Forbruksgebyr (variabel del). Inntektene fra abonnementsgebyret skal fortrinnsvis dekke vann- og avløpstjenestenes forventede kapitalkostnader. Hvor stor andel av årsgebyret som skal være henholdsvis fast og variabel del, fastsettes hvert år i gebyrregulativet. § 9-3. Abonnementsgebyr Bolig- og fritidseiendom skal betale abonnementsgebyr som en fast sats per boenhet. Nærings- og kombinasjonseiendom skal betale abonnementsgebyr etter fastsatte kategorier som gjenspeiler vannforsyningskapasiteten til den enkelte eiendom. Kategoriene fremgår av gebyrregulativet. § 9-4. Forbruksgebyr Alle tilknyttede eiendommer skal ha installert vannmåler og betale forbruksgebyr etter målt vannforbruk i m3. Abonnentene skal lese av vannmåleren minst én gang i året, og levere resultatet til kommunen. For midlertidige tilknytninger kan kravet om vannmåler fravikes dersom vannforbruket kan fastsettes på andre måter. Dersom det ikke er mulig å installere vannmåler kan kommunen fastsette et stipulert forbruk. Det gis ikke nedsatt forbruksgebyr for storforbrukere av vann. Som hovedregel gjelder at avløpsmengden regnes lik vannmengden ved beregning av forbruksgebyr. Unntak fra dette er nevnt i § 9-6, fjerde ledd. § 9-5. Betaling etter stipulert forbruk Boligeiendom som ikke har vannmåler, skal betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk. Stipulert forbruk beregnes ut fra eiendommens bruksareal multiplisert med en faktor for vannforbruk per kvadratmeter BRA. Faktoren fremgår av gebyrregulativet. Vannpost stipuleres særskilt. Fritidsbolig som ikke har vannmåler, skal betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk. Faktoren for vannforbruk skal være halvparten av faktoren for boligeiendom. Frittliggende garasjer, uthus, anneks, utvendige boder samt naust regnes ikke som bruksareal for bolig-, fritids- og kombinasjonseiendom. For eiendom som etter § 9-4 skal ha vannmåler og hvor dette ikke er installert beregnes det et stipulert forbruk med utgangspunkt i eiendommens totale bruksareal. § 9-6. Reduksjon av eller tillegg til årsgebyr Restriksjoner på vannforbruket, avbrudd i vannleveransen eller i mottak av avløpsvann gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt slik at den ikke kan brukes, betales fastledd inntil stikkledning er frakoblet (plugget) ved hovedledningen. Ved søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen utløser ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Både frakobling og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad og etter kommunens anvisning. Hvis kommunen foretar fra-/eller tilkoblingen skal det betales et gebyr for dette. Gebyret fremgår av gebyrregulativet. For eiendom som ikke brukes som bolig, og der avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn vannforbruket, kan avløpsgebyret beregnes ut fra målt avløpsmengde, eller fastsettes etter særskilt avtale med kommunen.

151

For eiendom hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene. I slike tilfeller inngås det en separat avtale mellom kommunen og abonnenten. Ved vannlekkasje, og lekkasjevannet beviselig ikke har gått til avløp, kan det søkes om reduksjon i avløpsgebyret. Det er abonnenten som har bevisbyrden i slike tilfeller. § 9-7. Gebyrreduksjon i medhold av forbrukerkjøpslovens regler om prisavslag Abonnenten har rett til reduksjon i gebyr (prisavslag) ved feil eller mangel ved vannforsyningen i medhold av forbrukerkjøpslovens regler om prisavslag. Abonnenten har rett til redusert forbruksgebyr dersom ikke-varslet avbrudd i vannforsyningen varer i mer enn 24 timer. Vilkår for gebyrreduksjon er at mangelen skyldes forhold på kommunens side, for eksempel forurensing i vannkilde eller feil ved kommunalt anlegg. Kommunen plikter å bidra til å avklare ansvarsforholdet. Generell anbefaling om koking som sikkerhetstiltak etter trykkfall på grunn av reparasjon, spyling, brannslokking mv., gir ikke gebyrreduksjon. Krav om redusert gebyr må fremmes innen to måneder etter at forholdet oppsto, dersom ikke kommunen har fattet eget vedtak om gebyrreduksjon. Sats for gebyrreduksjon fastsettes i gebyrregulativet. § 9-8. Pålegg om utbedring Kommunen kan kreve dekket alle kostnader direkte forbundet med tiltak som følge av at abonnenten har unnlatt å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr. Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan kommunen kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om utbedring av lekkasjer som medfører forurensing kan ilegges tvangsmulkt etter forurensingslovens § 73. § 9-9. Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten skal melde fra til kommunen om endringer i abonnementsforholdet. § 9-10. Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av årsgebyret, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen regningsmottaker. Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for en andel av gebyret i samsvar med sin eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet. Det er etter avtale med kommunen anledning til fellesfakturering av eiendommer med flere bo- eller bruksenheter, for eksempel seksjonerte leiligheter. § 9-11. Retting av feil gebyrberegning Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter lov om foreldelse av fordringer, dekkes normalt ikke. § 10. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmåler Bestemmelsene for vannmålere gjelder tilsvarende for eventuelle avløpsmålere. Bestemmelsene gjelder for vann- /avløpsmålere med fjernavlesning så langt de passer. § 10-1. Installasjon Kommunen bestemmer hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha, samt type, størrelse og plassering på vannmåleren. For nye boligbygg skal hver boenhet ha egen vannmåler. Kommunen skal godkjenne den som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren. Dersom eksisterende eiendom med vannmåler blir oppdelt i nye eiendommer, skal hver av de nye eiendommene ha egen vannmåler. Pålagt vannmåler for ny eiendom skal være installert senest når det gis midlertidig brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, og for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten betale stipulert årsgebyr etter § 9-5. For installasjon og bruk av vannmåler gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser.

152

§ 10-2. Eierforhold og kostnader Ved installasjon av ny vannmåler skal kommunen stå som eier av denne. Installasjonskostnader dekkes av abonnenten. Kommunen har ansvaret for anskaffelse og vedlikehold av vannmåleren. Blir en vannmåler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg retten til å kreve full erstatning for tap eller skade. § 10-3. Avlesning av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nær fastsatt tidspunkt for avlesning som mulig og sende resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Tidspunkt for avlesning fastsettes i gebyrregulativet. Unnlater abonnenten å foreta avlesing, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. Dersom abonnenten unnlater å foreta avlesning kan kommunen selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kreve et særskilt gebyr (oppmøtegebyr) til dekning av kommunens kostnader med dette. § 10-4. Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde vannmåler lett tilgjengelig for avlesning, tilsyn og vedlikehold. Abonnenten skal føre tilsyn med vannmåler. Abonnenten er også ansvarlig for å følge med på forbruksutviklingen, slik at lekkasjer eller feil oppdages snarest mulig. Blir en vannmåler skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til kommunen. Som skade regnes også at plombering av vannmåler er brutt. Kommunen kan føre tilsyn med vannmåler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret. § 10-5. Nøyaktighetskontroll Både kommunen og abonnenten kan kreve nøyaktighetskontroll av vannmåleren. Dersom kontrollresultatet ligger utenfor feilmarginen etter § 10-6, utføres en justering, eventuelt utskiftning av vannmåleren, uten kostnader for abonnenten. Dersom abonnenten har krevd nøyaktighetskontroll og det ikke påvises feil utenfor feilmargin, betales omkostningene av abonnenten. § 10-6. Avregning ved feilmåling Dersom vannmåleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling av for mye betalt årsavgift som følge av feilmålingen. Er plomberingen brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter lov om foreldelse av fordringer dekkes ikke. Viser vannmåleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler. § 10-7. Utskifting og flytting Er målenøyaktigheten for dårlig, bestemmer kommunen om vannmåleren skal justeres eller skiftes ut. Når vanlig levetid for en vannmåler er nådd, kan kommunen bestemme at vannmåleren skal skiftes ut helt eller delvis. Kommunen kan kreve flytting av vannmåler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten bekoster slik flytting. § 11. Innbetaling av årsgebyr Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6-1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 11-1. Innbetaling Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura. Avlesning av målt vannforbruk foretas minst én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Faktura sendes til abonnent, eller til annen regningsmottaker etter avtale. Eiendommer med felles vannmåler og som har avtale med kommunen om felles fakturering, faktureres via en eier/fester av eiendommen eller særskilt avtalt regningsmottaker. Årsgebyrene kreves inn over et antall terminer som fastsettes i gebyrregulativet. § 11-2. Manglende innbetaling Dersom årsgebyret ikke er betalt innen en måned etter at den gebyrpliktige har mottatt andre gangs varsel om innbetaling, kan kommunen stenge den kommunale vannforsyningen til eiendommen så fremt kommunelegen ikke motsetter seg avstengingen.

153

Kommunen kan ilegge den gebyrpliktige et gebyr i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyningen. Gebyret fremgår av gebyrregulativet.

154

§ 12. Klage og omgjøring Det er ikke klageadgang på gebyrer som er fastsatt iht. kommunens gebyrregulativ, jamfør forvaltningslovens bestemmelser. Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften, kan påklages til særskilt klagenemnd, jamfør forvaltningsloven § 28 andre ledd. Gebyr må betales innen forfallsdato selv om gebyrvedtaket er påklaget. § 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2020. Fra samme tid oppheves tidligere forskrifter vedrørende vann- og avløpsgebyr i Audnedal og Lyngdal kommuner.

155

PS 30/19 Orienteringer / Eventuelt

156