DOCSLIB.ORG

FV 62 FJELBERGSAMBANDET I Kvinnherad Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
FV 62 FJELBERGSAMBANDET I Kvinnherad Kommune FV 62 FJELBERGSAMBANDET i Kvinnherad kommune FORSLAG TIL KOMMUNDELPLAN M/KONSEKVENSUTGREIING 1 FORORD Fjelbergøy og Borgundøy er naboøyar til Halsnøy som får vegsamband til fastlands-Kvinnherad i 2008. Fjelbergøyane er knytt til Halsnøy med eit fylkeskommunalt ferjesamband (Fjelbergruta). Dette sambandet har relativt låg frekvens og ferjene sluttar å gå tidleg på kvelden. Det er derfor ikkje ei tenleg løysing etter notidas krav til reisefridom og effektiv kommunikasjon. Det har derfor lenge vore eit ønskje om at også desse to øyane skulle få eit betre samband med resten av kommunen og omverda. Statens vegvesen har fått i oppdrag å utarbeida ein kommunedelplan for eit forbetra Fjelbergsamband. Dette omfattar betre samband mellom Halsnøy og dei to Fjelbergøyane og eit internt samband mellom dei. Tiltaket utløyser krav om konsekvensutgreiing etter reglane i Plan- og bygningsloven kap. VII a med forskrifter . Ei slik konsekvensutgreiing skal vera ein integrert del av kommunedelplanen. Første steg i plan/KU-prosessen er å utarbeida eit planprogram for arbeidet. Etter reglane om konsekvensutgreiing er tiltakshavar for prosjektet Statens vegvesen. Kvinnherad kommune er planmyndighet og ansvarlig myndighet for konsekvensutgreiinga. Formannskapet i Kvinnherad kommune vedtok 08.06.2006 at framlegg til planprogram for Fjelberg- sambandet skulle leggast ut til offentleg ettersyn. Planprogrammet vart samstundes sendt til aktuelle styresmakter og interesseorganisasjonar. Frist for å koma med merknader til planprogrammet vart sett til 01.09.2006. Det kom i alt inn 15 merknader og uttalelsar til planprogrammet. M.a. på grunnlag av innkomne merknader har Kvinnherad kommune i kommunestyremøte den 23.11.2006, fastsett endeleg planprogram for prosjektet. I høve til høyringsutgåva av planprogrammet er det vedteke ei endring i planprogrammet. Dette gjeld Fjelbergsambandet sitt tilhøve til andre veg- og ferjesamband som er teke inn som eit eige punkt. I følgje planprogrammet skal to ulike konsept utgreiast: 1: Eit forbetra ferjetilbod. 2. Ferje mellom Halsnøy og Fjelbergøy og i tillegg fast vegsamband mellom Fjelbergøy og Borgundøy. For begge konsepta føreligg fleire alternativ. Etter ny vurdering av planprogrammet er det i samråd med Kvinnherad kommune gjort to endringar i planprogrammet: 1) Undersjøisk tunnel mellom dei to Fjelbergøyane blir med grunnlag i m.a. store byggekostnader ikkje utgreidd vidare. 2) Det skal utgreiast daglinjer i Langanesområdet på Fjelbergøy i staden for fleire små tunnelar. Desse endringane har vore på ei forenkla høyringsrunde der det ikkje kom fram merknader til endringsforslaget. Voss 28. januar 2008 Fv 62 Fjelbergsambandet. Kommundedelplan Januar 2008 2 Fv 62 Fjelbergsambandet. Kommundedelplan Januar 2008 3 Innhald FORORD.................................................................................................................... 1 SAMANDRAG............................................................................................................ 5 1 INNLEIING .............................................................................................................. 7 1.1 Fjelbergøyane .................................................................................................................................. 7 1.2 Dagens veg- og ferjesamband ....................................................................................................... 7 1.3 Føremål med eit forbetra samband ............................................................................................... 8 1.4 Målsettingar for prosjektet ............................................................................................................. 9 2 TILHØVE TIL ANNA PLANLEGGING .................................................................. 10 2.1 Fylkesvegplanen............................................................................................................................ 10 2.2 Kommuneplan for Kvinnherad..................................................................................................... 10 2.3 Samferdselsplan for Sunnhordland ............................................................................................10 3 TRAFIKKGRUNNLAG - STANDARDVALG ......................................................... 11 3.1 Vegstandard................................................................................................................................... 11 3.1.1 Horisontal- og vertikalkurvatur ..........................................................................................................................................11 3.1.2 Normalprofil.......................................................................................................................................................................11 3.1.3 Kryss og avkøyrsler ..........................................................................................................................................................11 3.1.4 Busslommer ......................................................................................................................................................................11 3.1.5 Gang- og sykkelveg ..........................................................................................................................................................11 3.1.6 Ferjestandard, driftstid og frekvens...................................................................................................................................12 4 OMTALE AV ALTERNATIVA SOM ER UTGREIDD............................................. 13 4.1 Alternativ 0 ..................................................................................................................................... 13 4.2 Alternativ 1 - nye ferjealternativ................................................................................................... 14 4.3 Alternativ 2 – kabelferje + fast vegsamband Fjelbergøy - Borgundøy..................................... 15 Alternativ 2A...............................................................................................................................................................................15 Alternativ 2D ..............................................................................................................................................................................16 Alternativ 2E-1 og 2E-2..............................................................................................................................................................16 4.4 Forkasta alternativ......................................................................................................................... 17 5 TEKNISK-ØKONOMISKE TILHØVE .................................................................... 18 5.1 Alternativ 1 – ny ferjeløysing ....................................................................................................... 18 5.1.1 Ferjetype ...........................................................................................................................................................................18 5.1.2 Frekvens og driftstid..........................................................................................................................................................19 5.1.3 Investeringskostnader.......................................................................................................................................................19 5.2 Alternativ 2 – ferje + fast vegsamband........................................................................................ 20 5.2.1 Ferjetype ...........................................................................................................................................................................20 5.2.2 Veg-, bru-, og tunnellengder .............................................................................................................................................21 Fv 62 Fjelbergsambandet. Kommundedelplan Januar 2008 4 5.2.3 Veggeometri......................................................................................................................................................................21 5.2.4 Bruløysingar......................................................................................................................................................................21 5.2.5 Massebalanse...................................................................................................................................................................22 5.2.6 Byggekostnader ................................................................................................................................................................23 5.2.8 Trafikktryggleik..................................................................................................................................................................23 5.2.8 Byggesteg .........................................................................................................................................................................23 6 KONSEKVENSUTGREIING.................................................................................. 25 6.1 Prissette konsekvensar ................................................................................................................ 25 6.1.1 Generelt ............................................................................................................................................................................25
Load more

Recommended publications
  • Årsberetning 2012
    Stiftelsen Fjelberg Prestegard Årsberetning 2012 «Med god Bør seilede Kahrs, præsten Brun og jeg henover til Fieldberg» (Lyder Sagens dagbok 28de mai 1820) se side 19. Bildet viser innseilingen til Nordre Fjelbergsund i dag, – slik det også så ut for de seilende i 1820, og i middelalderen da stavkirken på Fjelberg ble bygget. 30 år Vanntanker til sprinklingsanlegget. Første fase i sprinklingsprosjektet på plass En 34 m 3 sprinklertank og en 6m 3 vanntank er En gave på kroner 2500 fra Sigurd Endresen som gravet med i dalen NV for den gamle prestegårds - privat skjærv til prosjektet er spesielt inspirerende. brønnen. Da har vi sikret kapasitet både for preste - Trym Trovik (prosjektleder for Vann- og avløps - gården og kirken. Vi er i mål med første fase i det etaten i Bergen kommune) påtok seg vederlagsfritt store brannsikringsprosjektet for Stiftelsen. råd givning og beregning av rør og funksjonssystem I løpet av året fikk vi overført en kvart million for tankene. kroner fra Stiftelsen UNI, som det tidligere var gitt tilsagn om. Grieg Foundation ga et tilsvarende Første fase i sprinklingsprosjektet er nå på plass. beløp året før. Vi arbeider med finansiering av neste fase. Hovedsponsorer 2 Nøkkeltall STYRETS A ́SRBERETNING 2012 Resultatregnskap 2012 2011 Virksomhetens art og sted Driftsinntekter 614 690 459 840 Stiftelsen Fjelberg Prestegard skal foreta istandsettelse Driftskostnader 558 433 449 003 og vedlikehold av byg nin gene på prestegården og administrere bruken av dem. Bygningene skal istand - Driftsresultat 56 258 10 837 settes i sam arbeid med representanter for Riks anti - kvaren og Fylkeskonservatoren i Hordaland for å bli Resultat av tatt vare på i frem tiden.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Last Ned Pdf Av Kvinnhersminne – Årbok VIII
    KVINNHERS-MINNE Årbok for Kvinnherad VIII KVINNHERS-MINNE Arbokforo Kvinnherad VIII Skriftstyre: Aslaug Eik, Arne Sunde, Jardar Skaadel, Oddmund Tofte, Anfinn Otterå, Ivar Vaage Skriftstyrar: Ivar Vaage, 5450 Sunde Utgjevenav KVINNHERAD SOGELAG OG HUSNES MÅLLAG 1996 KVINNHERSMINNE Årbok for Kvinnherad VIII ISSN Skriftstyrar:0800-6393 I var Vaage, 5450 Sunde Grafisk produksjon: als K vinnheringen, Husnes Omslag: «En1igrantreisens Begyndelse». Foto: Anders Beer Wilse. Leiv Døssland Leiv Døssland til minne 31. mai i år sovna Leiv Døssland inn, 81 år gammal. Med han er grunn­ leggjaren og mangeårig redaktør i Kvinnhersminne borte. Leiv Døssland var fødd i Fana 23. desember 1914. Far hans var lærar der. Men han døydde tidleg, og mora flytte til barndomsheimen sin på Sunde, der Leiv voks opp. I sitt vakse liv har Leiv Døssland flakka mykj e ikring som lærar i ulike skuleslag. Lenge var han i folkehøgskulen, men i dei seinare åra kom han inn i gymnaset, og då ein tok til med gymnas i Kvinnherad i 1972, kom han attende til heimkommunen og vart rektor der. Denne stillinga hadde han til han gjekk av i 1979. Leiv Døssland hadde heilt frå tidleg ungdom vore aktiv med i kultur­ livet, både ungdomslag og song- og musikkarbeid. Målrørsla var ei rørsle som låg hj mta hans nær, og då han såg at Husnes Mållag trong kveik midt i 1970-åra, tok han på seg formannsvervet eit års tid. Han ko.m attende til Husnes Mållag etter at han hadde gått av som rektor. No hadde han nye idear. Ein av desse var at mållaget skulle gje ut eit tidsskrift med hovud­ vekt på lokalsoge.
    [Show full text]
  • Tjernagel, North (Farm and Descendant Search for Sveio, Clan # 2)
    Tjernagel, north (farm and descendant search for Sveio, clan # 2) Farm # 48 Tjernagel farms are located in the north end of old Sveio village. The farms share borders in the east with Auklandshamn (hamn=port), in the south with Åsbu and Lokna, in the west with Lokna and the northwest with the Bømlafjorden. Tjernagel is probably one of the oldest farms on this side of the village and the gravestones also indicate this. At Tjernagel there is a gravestone which is 6 meters in diameter and .5 m high. 150 meters southwest of this is a gravestone of the same size. 30 meters east+southeast of the first gravestone is a gravestone that is 5m in diameter. West of the farm is ”Tjernaglehaugen,” a big gravestone about 17m in diameter and 1.5m high. A flagstone that lies next to it stood as a lookout at Tjernagel. A dwelling and a flint-arrow were found at Hamnedalen (dalen=the valley), but these were from a time long before there were permanent dwellings at Tjernagel. A silver armring was found in a rift near the house at Losaneset. It is from the younger iron age. According to legend, Tjernagel and Kvalvåg were the oldest farms in Sveio. In north Tjernagel there is a cove called Likvikjo. They came here from the farms around and decided to await good weather so they could cross over the fjord to Moster. This must have occured a very long time ago. The oldest name, Hiarnagli, suggests Sverdnagle, and was likely the original name of Tjernagelholmen.
    [Show full text]
  • Ferjer Og Båtar
    RUTEHEFTE FERJER OG BÅTAR Gjeld frå 10. august 2020 INNHALD BÅT / EXPRESS BOAT Sunnhordland – Austevoll – Bergen ..........4–7 Knarvik – Frekhaug – Bergen ...................... 11 Lokalbåt Austevoll .........................................8 Hardangerfjordekspressen Kleppestø - Strandkaien ..............................10 Bergen – Rosendal .................................12 Turistbåtrute: Norheimsund – Herand Hellesøy – Lyngøy – Hernar – Sanden – Utne – Kinsarvik – Lofthus – Ulvik – Nordøysund – Sulo ..............................13 – Eidfjord ............................................... 11 Reksteren – Våge – Os .................................21 Espevær – Eidesvik ......................................25 BUSS / BUS Flesland kai – Flyplassen ...............................9 FERJE / CAR FERRY Kvanndal – Utne ..........................................14 Langevåg – Buavåg .....................................25 Kinsarvik – Utne ..........................................15 Ranavik – Skjersholmane ............................26 Jondal – Tørvikbygd ....................................16 Jektavik – Nordhuglo – Hodnanes .........27–28 Gjermundshamn – Varaldsøy – Årsnes ... 17–18 Skånevik – Matre – Utåker ...........................29 Klokkarvik – Lerøy – Bjelkarøy Fjelberg – Sydnes – Utbjoa .........................30 – Hjellestad ............................................19 Fedje – Sævrøy ............................................31 Hatvik – Venjaneset ....................................20 Sløvåg – Leirvåg ..........................................32
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne Sveio Bømlo
    ENGLISH 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger FROM ONARHEIM WITH VIEW AT THE KVINNHERAD MOUNTAINS -MAGNE OVE KLEPPE 3 understanding Content Content the guide 04 Sunnhordland – from the ocean to the glacier Travel tips 8 – 12 Tips for the best adventures and activities in 06 Folgefonna – the southernmost glacier in Norway Sunnhordland. 08 Round trips by car What to do 14 – 29 Sunnhordland offers soft and hard outdoor 13 Transport adventures. During summer you find a lot of cultural events and festivals. 14 Hiking Presentation of the 8 areas 30 – 79 The Sunnhordland region consists of eight 18 Cycling municipalities. Each municipality is presented 22 Boating and fishing with contact information to the tourist information, map over the municipality, activities, sights and 25 Paddling marinas.
    [Show full text]
  • Shares in Haugaland Kraft AS Investor Presentation Fjelberg Kraftlag AS October 30, 2020
    Shares in Haugaland Kraft AS Investor Presentation Fjelberg Kraftlag AS October 30, 2020 1 Table of contents 1 Background 2 Haugaland Kraft AS 3 Sunnhordland Kraftlag AS 4 Haugaland Kraft Nett AS 5 Other group companies 6 Appendix 2 Background and process Pareto will facilitate a process that is expected to be finalized in December 2020 The transaction Process steps Investors reach out to Pareto to confirm interest Background Late Oct. DEAL LAUNCH In November 2018 Haugaland Kraft AS and Fjelberg Kraftlag AS entered into In return, investors receive share purchase agreement (SPA) and process letter a share issue agreement, with a following restructuring of ownership in Haugaland Kraft AS’ group company Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) Phase 1 The transaction in 2020 NON-BINDING Deadline for non-binding offer to be submitted NOV. 27 In 2020 Fjelberg Kraftlag AS completed its merger with Haugaland Kraft AS OFFER by investors: November 27, 2020 CET 15:00 and received 19 141 293 shares in Haugaland Kraft AS as payment. The transaction consisted of the following: − Fjelberg Kraftlag AS operations were valued at NOK 103m and was exchanged for Phase 2 6 335 615 new shares in Haugaland Kraft AS − Fjelberg Kraftlag AS’ shares in SKL were valued to NOK ~207m and 12 758 678 new NOV. 27 – INVITATIONS TO Selected investors are invited to participate in shares was awarded in Haugaland Kraft AS, valued at NOK ~249m DEC. 3 PHASE 2 phase 2 − The difference of NOK ~41m was settled in cash − Fjelberg Kraftlag AS was also granted NOK 5m as compensation for deferred dividends in SKL Haugaland Kraft AS has informed the seller that to their knowledge there is no shareholders' agreements in place between the Company or its Deadline for binding offer to be submitted by BINDING OFFER shareholders or between any of the shareholders.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]
  • A Study of Bronze Age Rock Art in Hardanger and Sunnhordland
    Finding your place: Rock art and local identity in West Norway. A study of Bronze Age rock art in Hardanger and Sunnhordland. Melanie Wrigglesworth Dissertation for the Degree of philosophiae Doctor University of Bergen, 2011 2 Preface The cows were beginning to lose interest. After all, I had been waiting for some time, perched rather uncomfortably on a small stone. At long last the sunlight reached the rock. Slowly, the ship became visible; it came to life and seemed almost to release itself from the rock. Such moments are the reason for my fascination with rock art; that second when the sunlight hits the grey stone and images emerge from a lifeless surface. Ultimately, that is also why I have written this dissertation. Rock art sites also highlight a second interest, place and landscape. This fascinates me because it is something that people get involved in today. A salient example is the long- running campaign against a planned power line running through Hardanger to Bergen – on the grounds that it will destroy an area of natural beauty. To me places are interesting because that is how we have an affinity with the world in which we live, by relating to places and through them, to people we know and have known, and to periods of our lives. Writing this dissertation has been a long journey. Several persons have in one way or another shared this journey and experience with me. I would like to thank my supervisors, Professors Liv Helga Dommasnes and Lars Forsberg for constructive discussions. I would also like to thank my colleagues at the Cultural History Collections at Bergen Museum for their help, patience, and friendship.
    [Show full text]
  • Weight Restrictions in the DEA Model for the Norwegian Distribution
    Weight Restrictions on Geography Variables in the DEA Benchmarking Model for Norwegian Electricity Distribution Companies Endre Bjørndal, Mette Bjørndal SNF / NHH Ana Camanho University of Porto Summary We examine weight restrictions in the DEA model for distribution networks, taking as the starting point the NVE model with one input, total cost, and several outputs. In the unrestricted DEA models, we notice large differences in absolute and relative shadow prices, and for some companies, extreme weight on “geography” variables in the cost norms. There seems to be a tendency that companies, that have a large weight on geographic variables and / or a low weight on transported energy and customers, become super efficient. This seems unreasonable, and one remedy may be to restrict prices / weights for individual outputs, or combinations of outputs. We consider absolute, relative and virtual weight restrictions, and show how to formulate the LP problems and how to interpret the restrictions. We discuss the relative price restrictions suggested for geography and high voltage variables by NVE (2008), and consider an alternative approach, using virtual weight restrictions on the combination of the three geography variables; forest, snow, and coast. Comparing the effects of the virtual approach to the relative, we notice that with relative weight restrictions, more companies are affected, but to a lesser extent. An important task when introducing weight restrictions in the DEA analyses is to determine the specific limits on the weights. Finding reasonable limits, depends on which type of weight restrictions that are in consideration, and should be based on knowledge of cost and technology in the industry.
    [Show full text]