september 2009 | NU m m e r 7 Å RG A N G 41 F

– Valget endrer ingenting

Opptrapping! Mer til basis! Politikerne lover, men sektoren frykter flere løftebrudd.

Side 12-19 Venstre prioriterer kunnskap

først Velkommen til

For Norge er det viktigst å satse på høyere utdanning, Forskningsrådets festaften forskning og nyskaping. Å bygge kunnskapssamfunnet er en av Venstres hovedsaker i kommende stortingsperio- i Oslo Konserthus de, og en styrket satsing på høyere utdanning, forskning og nyskaping er vår førsteprioritet i budsjettsammen- heng. En langsiktig og sterk satsing på disse områdene er nødvendig for å sikre fremtidig verdiskaping, velferd, 14 oktober 2009 miljø og et nyskapende næringsliv. Kunnskap skal aldri være en salderingspost. Det garanterer vi.

Venstre vil: • Styrke universiteter, høyskoler og forsknings­ institusjoner gjennom økte basisbevilgninger. • Utarbeide en forpliktende opptrappingsplan og bedre rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger. • Øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2013, hvorav minst 1 prosent fra offentlige kilder. • Øke Fondet for forskning og nyskaping til 150 mrd. i 2010. • Øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr og til vedlikehold av institusjonenes bygningsmasse. • Innføre en KapitalFUNN­ordning («Business Angels»). • Gjeninnføre støtte til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN. • Øke samtlige beløpsgrenser og timegrenser i SkatteFUNN­ ordningen. Program og påmelding på • Opprette et eget halvstatlig investeringsselskap Klima tek for investering i og utvikling av klimateknologi. www.forskningsradet.no • Dele opp Innovasjon Norge for å sikre knoppskyting og utvikling av nye bærekraftige bedrifter i hele landet, uansett postadresse. eller til [email protected]

Odd Einar Dørum Trine Skei Grande

forskerforum90x250_nfr-festaften-inn.indd 7 • 2009 • side 2 1 24/08/2009 12:30 INNHOLD 4: Kritiserer stykkprisfinansiering Nupi-forsker mener dagens finansieringssystem for forskning i instituttsektoren er overmodent for utskiftning. Kampen om penger rammer forskningen, hevder han. 5: Får ikke kreditering Forskningsrelatert arbeid i forvaltningen er ikke meritterende. – Urettferdig, mener ansatte hos Riksantikvaren. 12: Tror ikke på ny politikk Vil et regjeringsskifte føre til store endringer i forskningspolitikken? Ja, mener politikerne, 6: – Tjente på samhold men ekspertene tror ikke på dem. Organisasjonene stod samlet bak politiets krav om ny arbeidstidsavtale. Neste gang er det andre som står først i køen, mener lønnsekspert i Fafo. 7: Uklar status for HiMolde Høgskolen i Molde akkrediteres som vitenskapelig høgskole. Men det er likevel uklart om høgskolen godkjennes av departementet. 8: Ny lønnsstrategi Holdes lønnsnivået nede av de mange midlertidige stillingene? Det er ett av spørsmålene som 22: Samtalen diskuteres når Forskerforbundet utformer ny lønnspolitisk strategi. De to nyvalgte universitetsrektorene ved UiB og UiO er enige om en ting: De vil gjenopplive kongstanken om bedre arbeidsfordeling 9: Fullt medhold i retten mellom universitetene. En midlertidig tilsatt lektor ved Høgskolen i Nesna mente hun hadde krav på fast stilling, og gikk til sak mot staten. Nå har retten gitt lektoren medhold på alle punkt.

FASTE SIDER 26: Feltrapport 29: Historiske bilder 35: Leder 36: Kronikk 38: Bøker 30: Nordmenn inntar 40: Debatt Berkeley 41: Gjesteskribenten Hvert år kommer nærmere 200 norske 45: Informasjon fra studenter og 30 forskere til University of California for å studere eller gjesteforske. Det Forskerforbundet kan de takke professor Trond Petersen for.

Nr. 7/2009 – 41. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] redaksjonssekretær: ELIN H. REKDAL, [email protected] journalist: JOHANNE LANDSVERK, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] redaksjonsråd: Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiT, Reidun Høydal, Møreforsking/Høgskulen i Volda annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 64 87 67 90, Telefaks: 64 87 67 91, E-post: [email protected] For fortløpende oppdatering: www.forskerforum.no Design: Concorde Design. Forsideillustrasjon: Kari Strai/Patron. Trykk: Øyvind Glomvik AS ISSN 0800-1715. Opplag: 18 000 OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 7 • 2009 • side 3 Instituttsektoren: − Feilslått markedstilpasning

Norge utgjør et ytterpunkt for stykkprisfinansiering av forskning, og staten bruker anbud mye hyppigere enn EØS-regelverket krever.

– Dagens system for finansiering av forskning i instituttsektoren er overmodent for utskif- ting, hevder seniorforsker Jens Chr. Andvig ved

Nupi, Norsk utenrikspolitisk institutt. Gjennom mbudstvedt flere artikler presenterer han en sammenheng- ende kritikk av norsk forskningsfinansiering. kon O

Blant de viktigste ankepunktene er kortsiktig : Hå

prosjektfinansiering, politiske motebølger, lav oto F basisandel i instituttsektoren, samt markeds- organisering med anbud og konkurranser om forskningsprosjekter. – Selv om prosjektfinansiering har blitt en styringsmote i alle land, er myndighetene ikke helt klar over at Norge har blitt et ytterpunkt, sier Andvig til Forskerforum. Instituttsektoren har en så lav andel basisbevilgning at det fører til kamp om kortsiktige oppdrag fra departe- mentene. Det rammer både langsiktig fors- kning og forskernes arbeidsvilkår og velferd, Nupi-forsker Jens Chr. Andvig mener byråkratiets styring av norsk ifølge Andvig. – Som forsker er du nødt til å lage deg et forskning utgjør en enorm tidssløsing for forskningssystemet. nettverk inn mot markedene. Det betyr at du ikke kan være et kritisk korrektiv til de byråkra- tiske organisasjonene, sier Andvig. Han viser til eller annen form for markedsføring. Samtidig Holdningssak – ikke lovsak offentlighetsprinsippet, som er innbakt i stan- må instituttene bruke basisandelen til lønn til I tillegg til å demotivere og slite ut forskerne dardkontraktene for forskning. forskerne når de ikke har prosjekter, begge deler med søknadsskriving for småbeløp, gjør anbud – Det virker som om enkelte departementer i strid med regelverket. at mange ikke tør å spille gode ideer inn i debat- ikke er villig til å akseptere dette fullt ut, sier – En utbredt kryssubsidiering mellom pro- ten, av frykt for at det er konkurrentene som får han. sjektene må gjennomføres for å sy sammen oppdraget. Det hevder assisterende instituttsjef finansieringen. Enten det føres times-, ukes- Sønneve Ølnes ved TØI, Transportøkonomisk Forrykket balanse eller månedslister for prosjektene, blir de oftest institutt. Hun mener anbud om småprosjekter Mens forskere tidligere kunne anvende mye av fiktive, sier Andvig. til 100 000−200 000 kroner heller ikke er sam- arbeidstiden til å initiere egne prosjekter, gjelder funnsøkonomisk. i dag kravet om inntjening. En gjennomsnittlig Ingen utredning – Dersom fem miljøer skal svare på et anbud instituttforsker trenger om lag en million kro- Nifu Step forsker på innovasjon, forskning og på 100 000 kroner, går det fort med dobbelt så ner i ekstern støtte hvert år for å finansiere egen utdanning, og har ikke fått midler til en grunn- mye samlet i søknadsfasen. Hvis det i tillegg går lønn og felleskostnader hos arbeidsgiveren. leggende studie av instituttsektoren på flere år. med 100 000 kroner hos oppdragsgiver, blir det Andvig viser til reduksjon av andelen basisfi- – Dagens system fungerer suboptimalt, og brukt 300 000 kroner før prosjektet til en verdi nansiering som viktigste årsak. det er et presserende behov for å utrede forhol- av 100 000 kroner starter, påpeker Ølnes. – På 1990-tallet kom det et forskningspolitisk det mellom instituttsektoren og universitets- og Advokat Mette Møller er spesialist på anbuds- signal om at det foregikk for mye anvendt sam- høyskolesektoren, samt å utrede hvordan opp- reglene. Hun mener det offentlige har rom for å funnsforskning på separate institutter i Norge dragsmarkedet fungerer, sier Nifu Step-direktør gjøre nye valg i sine innkjøpsrutiner. i forhold til andre OECD-land. Dette fikk insti- Per Hetland. Han er spesielt bekymret for de – Ofte er det bare ett institutt eller fors- tutter med over gjennomsnittet basisandel til å store transaksjonskostnadene rundt akkvisisjon kningsmiljø som sitter på kompetansen til et ekspandere, da det var en tryggere måte å redu- av oppdrag. Departementene, som distribuerer prosjekt, og allikevel velger man å kjøre tunge sere brøken for statlig finansiering på enn ved forskningsmidlene på egen hånd og gjennom anbudsprosesser. Dette er en holdningssak, bare å skjære ned, hevder Andvig. Et av resulta- Forskningsrådet, praktiserer anbudskonkurran- ikke en lovsak, sier Møller. Hun viser til at ter- tene er færre forskerinitierte prosjekter. ser for offentlige innkjøp over 100 000 kroner. skelverdien for anbud som Norge forplikter seg – Det betyr ikke at en god del av den anvendte Dermed må instituttsektorens ansatte ta fra til gjennom EØS-avtalen, er 1,7 millioner kro- forskningen ikke bør initieres av politiske myn- andre viktige oppgaver for å dekke søknadsskri- ner ved engangskjøp. I tillegg gjør forskrift om digheter, men det bør være en balanse. Denne ving til småoppdrag. offentlige anskaffelser unntak for forsknings- balansen har etter mitt skjønn blitt forrykket, – Departementene i fellesskap bør gå gjen- og utviklingstjenester «når oppdragsgiver ikke sier Andvig. Han viser til at mange instituttfor- nom hvordan de organiserer innkjøp av fors- fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt skere må bruke basisandelen av finansieringen kning, sier Hetland. ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virk- – grunnforskningstid – til å skrive søknader somhet».

forskerforum 7 • 2009 • side 4 Departementet ønsker åpenhet Kritisk til meritteringspraksis: Politisk rådgiver Kyrre Lekve i Kunnskapsdepar- tementet sier til Forskerforum at anbudsprak- sisen overfor FoU-sektoren bygger på behovet for åpne prosesser hvor alle får like sjanser. For – Ønskjer kreditering for øvrig er det ikke behov for en videre utredning av finansieringssystemet for instituttsektoren, ifølge Lekve. arbeidet – Vi ser at instituttsektoren ikke bør bruke uforholdsmessig store tidsressurser på søknads- skriving, sier Lekve. – Det er urettferdig at forskingsrelatert arbeid i forvaltninga ikkje er merit- – Hvorfor anvender dere da lavere terskelver- dier for anbud enn det loven krever? terande, meiner Ingegerd Holand hjå Riksantikvaren. – Dersom det deles ut oppdrag uten åpenhet, får vi også kritikk, selv om oppdragene isolert For tilsette hjå Riksantikvaren er det ikkje lett å sett er små, sier Lekve. Han viser til at Lov om skifte beite. Utan publiserte artiklar er døra til

offentlige anskaffelser stiller et generelt krav universitetet stengt, og hjå Riksantikvaren blir andsverk om at offentlige innkjøp skal være underlagt artikkelskriving som oftast ikkje kreditert. åpenhet for konkurranse. Han hevder videre at – Då er det nesten håplaust for alle som job- departementet er interessert i at mest mulig av bar innanfor forvaltninga å få jobb i universi- ohanne L midlene til forskningsoppdrag skal brukes til tetssektoren, seier Lyder Marstrander, ein av dei : J oto forskning. tilsette hjå Riksantikvaren. F – Kanskje vi bør vurdere hvordan forsknings- – For mange år sidan søkte eg stillingar ved prosjektene innrettes og hvordan man deler universitetet, men eg gav opp, seier Marstran- mellom FoU og konsulentoppdrag, sier Lekve. der, som snart går av for aldersgrensa. Ingegerd Holand, leiar i Forskerforbundet Politisk gunst hjå Riksantikvaren, stadfester at det er vanske- Jens Chr. Andvig hevder at anbudskonkur- leg å få kreditering for artiklar, rapportar og ransene til syvende og sist handler om politisk utgreiingsarbeid på ein måte som universitets- gunst. og forskingsinstitusjonane vil ta omsyn til ved – Alle direktorat burde hatt – Det er naturlig at politisk gunst bestemmer vurdering av ein jobbsøknad. same retningsliner for betalingsviljen i markeder som er politisk styrt – Vi merkar at unge forskarar er redde for kreditering, seier Ingegerd uten klart definerte rammer, sier Andvig. Han å bli her i for mange år. Mange nyutdanna vil mener kortsiktighet ikke er til å unngå fordi de heller gå i mellombels jobbar ved universiteta i Holand hjå Riksantikvaren. politiske vindene stadig snur. Det rammer lang- årevis enn å starte ein karriere innanfor forvalt- siktig forskning i form av mislykkede investe- ninga. Dei risikerer å ikkje kunne vende tilbake – Like strengt for alle? ringer. til universitetsjobb, fordi forvaltningsarbeid Problemet med manglande merittering er ikkje – Unødig søknadsskriving er mer som lom- ikkje er meritterande, meiner Holand. spesielt for tilsette hjå Riksantikvaren, men for metyveri i forhold til dette store tidsranet, sier alle som jobbar i forvaltningsrelaterte stillingar. Andvig. Han påviser i sine artikler at det nor- – Vi gjer mykje av jobben Holand er likevel ikkje sikker på om alle direk- ske systemet for forskningsfinansiering utvi- Riksantikvaren er eit direktorat under Miljø- torat og fylkeskommunar har den same strenge kler en form for klientilisme, der institutter og verndepartementet, og forskingsaktiviteten er praksisen. enkeltforskere må ta kostbare forholdsregler for det Norsk Institutt for Kulturminneforskning – Det finst nok tilsette i til dømes fylkeskom- å motvirke tap av politisk gunst. Andvig viser (Niku) som tek seg av. munar som driv med det vi ville kalle forsking. til at Forskningsrådets programstyrer, som for- – Som direktorat skal ikkje tilsette hjå Riks- Eg meiner i alle fall at alle direktorat burde vore deler store prosjektmidler, nødvendigvis blir antikvaren drive med rein forsking. Vi bestiller underlagt dei same krava og retningslinene, og utsatt for lobbyvirksomhet, i likhet med ansatte forskingsoppdrag gjennom forskingsinstitutt, at desse tok større omsyn til konsekvensane for i departementene. som til dømes Niku. Men ofte utarbeider vi den einskilde tilsette, uttaler Holand. – Skillet mellom økonomisk og politisk problemstillingar og gjer svært mykje forar- makt, mellom offentlige apparater og politiske beid til slike forskingsprosjekt. I tillegg jobbar – Skal endre rutinane prosesser brytes ned, hevder Andvig. Han fore- vi med søknadsvurdering når Niku eller andre Men avtroppande riksantikvar Nils Marstein slår imidlertid en enkel løsning på problemet; søkjer Riksantikvaren om økonomisk støtte til meiner Holand sparkar inn opne dører. minimum 50 prosent grunnbevilgningsandel forskingsprosjekt. Riksantikvarens tilsette gjer – Dette har vore diskutert i styret, og vi har ved forskningsinstituttene. Et annet forslag er altså mykje av jobben i desse forskingsoppdraga, funne ut at vi skal endre rutinane når det gjeld såkalt «forskerhode-bevilgning,» hvor akkredi- men det er berre dei tilsette i Niku eller andre kreditering av artiklar, seier Marstein til For- terte forskere får en sentral gasje for å kunne forskingsinstitusjonar som blir kreditert for det, skerforum. arbeide med det de er utdannet innenfor. seier Holand. Ho fortel også at namnet til for- – ­Holand tvilar likevel på om alle direktorat fattaren som oftast ikkje kjem fram ved rapport- har like streng praksis som Riksantikvaren på Av Andreas Høy Knudsen skriving, berre namnet på institusjonen. området? ­– Dette kan likevel variere noko. Men som – Alle institusjonar har sin eigen praksis. I juni mottok Andvig Universitetsforlagets pris for oftast kan ikkje slik skriving brukast meritte- Men ved Riksantikvaren skal vi ikkje drive for- årets beste tidsskriftartikkel for artikkelen «Sam- rande av oss, trass i at ei tilsvarande utgreiing sking. Vi driv med saksbehandling. Difor har vi funnsforskning på et pseudomarked», publisert eller rapport som er skriven av til dømes Niku- heller ingen politikk for merittering av vitskap- i Nytt Norsk Tidsskrift. tilsette, ville framstå som nok ein publikasjon lege arbeid, seier Marstein. frå vedkomande, seier Holand. Av Johanne Landsverk

Forskerforum 7 • 2009 • side 5 Politiavtalen: – Dilemma for hovedsammenslutningene Samarbeidet mellom LO, YS, Unio og Akademikerne ga seier for politiets fanesak om arbeidstid. Saken kompliserer framtidige forhandlinger, ifølge forsker.

Spesialist på lønnsforhandlinger og lønnssyste- mer Bård Jordfald i Fafo mener forhandlingene om arbeidstidsbestemmelsene ga politiet svært god uttelling for unntakene fra arbeidsmiljø- loven. I disse forhandlingene stilte Unio og de ellesforbund andre hovedsammenslutningene på arbeids- takersiden i staten seg bak kravet fra Politiets olitiets F

Fellesforbund (PF) om en ny arbeidstidsavtale. : P Resultatet ble en avtale verdt 335 millioner kro- oto ner. Det gode resultatet i pensjonsoppgjøret ble F også fordelaktig for politiet. Flere kommentato- rer mener nå at Forskerforbundet og de andre forbundene i Unio, samt LO Stat og YS Stat har «gule lapper» eller tilgodelapper på hånden i forhold til Politiets Fellesforbund i framtidige felles forhandlinger. – Hvis Unio var motor på fortsatt ytelsespen- sjon, og hovedsammenslutningene dro avtalen i Leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen fikk bruke et samlet politiet i havn, så har vel de andre forbundene og press fra Unio og de andre hovedsammenslutningene i staten til å hovedsammenslutningene noen gule lapper til gode. Samtidig har hovedsammenslutningene oppnå en ny særavtale om politiets arbeidstid. et dilemma når et forbund roper så høyt som de gjør og deretter får gjennomslag, kommenterer – Vi setter oss ikke ned og beregner at denne – Alle har sine særinteresser, og hovedsam- Jordfald. gangen skal politiet få mer enn de andre, sier menslutningen er en modell for å løse slike ting. Øye, som mener den gode avtalen som politiet Det må ikke blandes med tariffoppgjøret, sier Starter på «scratch» fikk, også kommer andre grupper til gode. Johannessen. Han mener for øvrig at Unio sam- Leder i LO Stat Morten Øye sier til Forskerfo- – Avtalen sikrer også sivilt ansatte i LO og let kom meget godt ut av samarbeidet med de rum at lønns- og pensjonsforhandlingene gikk NTL som trenger vernebestemmelsene, sier andre hovedsammenslutningene. i tur og orden – uten at det ble gjort beregnin- Øye. Han understreker at antallet stiger, men at – Vi så i sluttfasen av forhandlingene at ikke ger av hvilket forbund som kom best ut samlet det ikke er høyt – sannsynligvis noen hundre. alle var like jublende glade som Unio over pen- i resultatet. – Hva skjer om politiet kommer med et hun- sjonsavtalen, sier Johannessen. Han mener å dre tusen kroners krav om lønn ved juletider? kunne se en styrking av kunnskapsgruppene i – Hvis politiet kommer med et stort krav, så staten etter oppgjøret. får vi bare se om vi skal samarbeide videre, sier – Sammensetningen av arbeidsstokken viser Øye. Han understreker at årets oppgjør ikke at staten er en storforbruker av utdannings- FOTO: arkiv danner presedens for videre samarbeid mel- gruppene, noe som får betydning for lønns- og lom organisasjonene, og at man må «starte på arbeidsvilkårene gjennom framtidige forhand- scratch» ved neste forhandling. linger, sier Johannessen.

– Feilkobling Meget fornøyd Leder i Unio Anders Folkestad mener det er en Pensjonsdelen av oppgjøret endte som kjent feilkobling å ikke skille mellom tariffoppgjøret med en avtale som sikrer statsansatte 66 pro- og pensjonskampen, hvor alle Unio-kreftene sent av sluttlønn i pensjon ved 67 år, med 30 års gikk sammen – og det at politiet fikk en særav- opptjeningstid, samt en AFP-modell som gir to tale. tredjedeler sluttlønn ved 65 år. – Ville politiet ha kommet i mål med en ny – Vi er naturligvis meget fornøyd med resul- avtale på egen hånd? tatet, som kom etter en felles kjempeinnsats fra – Spørsmålet måtte løftes opp til hovedsam- hovedsammenslutningene, sier Forskerforbun- menslutningsnivå, og det var et samspill som dets forhandlingsleder Frank Anthun. Selve Lønnsforhandlingsekspert Bård fikk dette i havn, sier Folkestad. Han under- lønnsoppgjøret, som var et mellomoppgjør, ga streker at politiavtalen innebærer én time ekstra kronetillegg i toppen og bunnen av tabellen, Jordfald i Fafo mener arbeidstid i uka – en betydelig ulempe. mens midtre sjikt fikk prosenttillegg. Det var Forskerforbundet har en Leder i Politiets Fellesforbund Arne Johan- fra i fjor avsatt en pott til oppgjøret, hvor års- tilgodelapp i forhold til politiet nessen sier til Forskerforum at politiets avtale lønnsveksten for statsansatte ble på 4,4 prosent må skilles fra lønnsoppgjøret. Han innrømmer i gjennomsnitt. Mye skyldtes overheng. ved neste lønnsoppgjør. at drahjelpen fra Unio fikk betydning for å få avtalen i havn.

forskerforum 7 • 2009 • side 6 Forskertema på vei Akkreditert av Nokut: Frank Anthun mener Forskerforbundet også har fått ivaretatt særinteresser. – Ved forrige mellomoppgjør oppnådde For- skerforbundet at førsteamanuensene ble flyttet Fortsatt uklar status fra lønnsspenn til lønnsramme, og i fjor fikk vi postdoktorer inn i lønnsrammen, noe vi kan HiMolde er godkjent som vitenskapelig høgskole. Men det er uklart om være svært fornøyd med, sier Anthun. Han høgskolen godkjennes av departementet. håper det gode resultatet fra årets oppgjør kan sette en standard for framtiden. – Forskerforbundet kommer til å ta opp alt I sommer godkjente Nasjonalt organ for kvalitet

gratisarbeidet i sektoren, det tror jeg kan bli et i utdanningen (Nokut) søknaden fra Høgsko- olde tema ved framtidige lønnsoppgjør, sier Anthun. len i Molde (HiMolde) om akkreditering som Anders Folkestad mener den kraftige øknin- vitenskapelig høgskole, innenfor fagområdet gen i studentantallet det siste året kan få betyd- logistikk. Men godkjenningen kommer med et ning for framtidige oppgjør for forskerne. forbehold: Den sakkyndige komiteen som har øgskolen i M – Vi har fått en studenteksplosjon, skal det vurdert HiMoldes søknad, mener det er grunn : H oto

forventes ekstra innsats for å dekke undervis- til diskutere fortolkningen av og intensjonen F ning? spør Folkestad. Han viser til at det er godt bak betegnelsen «vitenskapelig høgskole». dokumentert at mye forskning skjer på fritiden. Komiteen anbefaler derfor Kunnskapsdeparte- – Også undervisning risikerer å bli en salde- mentet (KD) å vurdere dette spørsmålet før søk- ringspost dersom ingenting gjøres, sier Folke- naden fra HiMolde behandles endelig i statsråd. stad. Frustrert rektor Av Andreas Høy Knudsen Rektor ved HiMolde, Solfrid Vatne, er frustrert. − Dette er et dårlig tegn for oss. Vi vet ikke Les mer om Forskerforbundets lønnsstrategi på side 8. hva som foregår, og vi vet ikke når denne saken blir ferdig behandlet i KD. Det gjør oss usikre. Jeg synes det er rart at saken har tatt tre år å behandle, og så kommer dette opp først i slutten av prosessen, sier hun til Forskerforum. − Hvis KD endrer på Lønnsoppgjøret − Hvis KD endrer på institusjonskategoriene institusjonskategoriene som en som en følge av dette, vil vi føle oss lurt. Vi vil følge av dette, vil vi føle oss lurt, Det gis kronetillegg til de i toppen og de i da ha brukt masse tid og arbeid til ingen nytte. bunnen av tabellen, mens det midtre sjik- Tove Blytt Holmen, avdelingsdirektør i sier rektor Solfrid Vatne. tet får et prosenttillegg. Årslønnsveksten Nokut, sier at oppfordringen til KD om å vur- for de ansatte i staten er i gjennomsnitt dere betegnelsen «vitenskapelig høgskole» ikke 4,4 prosent. bare handler om HiMolde. På spørsmål fra Forskerforum.no om når − Det er første gang vi har en sak hvor en slik HiMolde kan regne med å få vite om de er Pensjonsoppgjøret ▪▪ Folketrygdberegnet AFP-tillegg på bred høgskole søker om å bli vitenskapelig høg- godkjent av KD, svarer ekspedisjonssjef Toril 20 400 kroner for årene 62-64, ikke skole. Det er ikke vi som bestemmer kategori- Johansson slik på e-post: levealderjustert. ene, derfor må KD vurdere dette, sier hun. «Saker om endret institusjonsstatus behand- ▪▪ Tjenestepensjonsberegnet AFP på 66 les i statsråd, etter forutgående behandling av prosent av sluttlønn fra 65 år, ikke leve- Åpner for tolkninger søknaden i departementet. Når vi mottar søkna- alderjustert. Det var i 2006 at HiMolde søkte om akkredite- den fra Høgskolen i Molde, må spørsmålet du ▪▪ Fleksibel alderspensjon i folketrygden ring som vitenskapelig høgskole, på grunnlag peker på vurderes. Jeg kan følgelig ikke gi noen før 67 år kan ikke kombineres med av sitt doktorgradsprogram i logistikk. Søknads- nærmere antydning om når saken er ferdigbe- AFP, men kan kombineres med prosessen har tatt tid (se faktaboks). Problemet handlet.» arbeidsinntekt uten avkorting. ▪▪ Levealderjustert bruttogaranti på 66 har vært ulike tolkninger av en av forskriftene Solfrid Vatne opplyser til Forskerforum at prosent av sluttlønn fra 67 år ved 30 for akkreditering. Den sier at institusjonen skal HiMolde har sendt søknad til KD om endring av års opptjening. ha stabil forsknings- og utviklingsvirksom- institusjonskategori til vitenskapelig høgskole, ▪▪ Kilde: Unio-notat 5/2009 het av høy kvalitet, relatert til sine fagområder. og at høgskolen også har bedt om en dialog med Forskriften åpner for tre forståelser av begrepet departementet. vitenskapelig høgskole. Den sakkyndige komi- Politiavtalen teen valgte til slutt å vurdere HiMolde ut fra en Av Elin Havelin Rekdal modell hvor vitenskapelig høgskole forstås som ▪▪ Ny særavtale om politiets arbeidstids- en institusjon med flere fagområder, men hvor bestemmelser 1.10.2009−31.12.2012 kravet til stabilitet og kvalitet i FoU-arbeidet Usikkert for HiMolde ▪▪ Opprettholder hviletidsbestemmel- ikke er likt for alle områdene. HiMolde oppfyller sene i arbeidsmiljøloven, men pålegger kravet på ett fagområde, logistikk, og kan der- polititjenestefolk én time ekstraarbeid med akkrediteres som vitenskapelig høgskole. ▪▪ HiMolde søkte om akkreditering som hver uke. Men da forskriften er åpen for tolkning, ønsker vitenskapelig høgskole i 2006. ▪▪ Gir 40 000 kroner mer i årslønn for komiteen at KD vurderer saken før endelig god- ▪▪ Nokuts sakkyndige komité ga avslag. 6000 politifolk, samt 35 000 kroner ▪▪ kjenning foreligger. HiMolde anket og fikk medhold. mer for 600 påtalejurister og 400 ▪▪ En ny sakkyndig komité har godkjent andre. søknaden, men ber KD vurdere saken ▪▪ Pott på 335 millioner kroner. før endelig godkjenning foreligger. Departementet avventer

forskerforum 7 • 2009 • side 7 Forskerforbundet med ny lønnsstrategi: − Sats på kvalitet framfor kvantitet

Lønnen går ikke opp så lenge det står folk i kø for å ta dårlig betalte, midlertidige jobber, mener styremedlem i Forskerforbundet.

− Den store reservearmeen av midlertidige ansatte bidrar til å holde lønnsnivået nede, og lite konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår gjør det igjen vanskelig å sikre seg den beste arbeids- krafta til sektoren, sier Sigurd Rysstad. Han er orskerforbundet orskerforbundet : F førsteamanuensis i økonomi og ressursforvalt- : F ning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap oto oto F og medlem i Forskerforbundets hovedstyre. F Utspillet kommer i forbindelse med at for- bundet jobber med en ny lønnspolitisk strategi. Økt lønn for medlemmene er målet. Rysstad sit- ter i utvalget som jobber med strategien.

Ond sirkel Mange fagområder har problemer med å rekrut- tere de mest talentfulle kandidatene, påpeker Rysstad. På sikt vil dette bidra til å svekke sek- toren. Rekrutteringsproblemet skyldes blant − Skal man stille større krav annet at sektoren ikke har et konkurransedyktig − Målet for vår lønnskamp må lønnsnivå, mener han. framover og sette mer makt bak være videre enn våre − Hovedproblemet er at vi relativt sett taper kravene? Er vi i så fall villige til å terreng både når det gjelder lønns- og arbeids- medlemmers lønningsposer, ta konsekvensene av det? spør forhold. Da blir vi lite attraktive for talentfull mener Sigurd Rysstad i ungdom. Vi har vært altfor opptatt av sektorens Svein Kristiansen i størrelse. Langt viktigere enn antall stillinger er Forskerforbundet. det at vi får lønns- og arbeidsforhold som gjør Forskerforbundet. det lett å rekruttere til sektoren, sier Rysstad. samtidig som vi bidrar til at det blir en tilstrekke- der de ansatte har vært villige til å øke arbeids- Ikke i pose og sekk lig rekruttering til vitenskapelige stillinger i sek- innsatsen, uten å stille motkrav, påpeker han. Arbeidet med en lønnspolitisk strategi for For- toren. Vi får som kjent en stor aldersavgang de − På sett og vis er vi vår egen fiende. Med- skerforbundets medlemmer handler om å satse kommende årene, og fagmiljøene må sikres nød- lemmene trives i jobben og har vært villige til å på flere felt, mener Rysstad. vendig kompetanse i fremtiden, påpeker han. leve med vilkårene hittil. Så er spørsmålet: Skal − Skal vi få gode resultater i lønnsforhandlin- man stille større krav framover og sette mer ger, må vi utvikle en konsistent argumentasjon Nok er nok makt bak kravene? Er vi i så fall villige til å ta for våre lønnskrav og drive et bredt påvirknings- Professor ved NTNU og hovedstyremedlem konsekvensene av det? spør Kristiansen. arbeid på helårsbasis. Vi må videre sørge for at i Forskerforbundet, Svein Kristiansen, leder vi får en konsistent politikk. Forbundet kan ikke strategiutvalget. Han er i likhet med Rysstad og Vurderer aksjoner både jobbe for å øke lønnsnivået og samtidig Hodne bekymret for rekrutteringen og mener Lønnsstrategien handler først og fremst om hva jobbe for tiltak som trekker lønna ned, som å det derfor er viktig å jobbe med en slik lønns- som er mulig å få til innenfor det eksisterende få flere rekrutteringsstillinger. Denne sektoren strategi nå. tariffsystemet. Blant annet er det behov for økt har et altfor stort antall midlertidig ansatte, og − Hoveddelen av våre medlemmer er offent- innsats fra forbundet i de sentrale lønnsfor- det er som regel unødvendig å tilby nye medar- lig ansatte, men jeg opplever at det politiske sys- handlingene for å få større innflytelse, mener beidere mer enn laveste alternative lønnsplasse- temet er mer opptatt av velferdsordninger enn Kristiansen. Men andre grep vurderes også, ring, sier han. av samfunnsbygging. Vi mener vi er lønnet for som konkrete aksjoner. Leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, dårlig og at det vil få langsiktige konsekvenser − Det er noe vi vurderer. Men det gjelder å få understreker at forbundet jobber for å komme for rekrutteringen til sektoren, sier Kristiansen. medlemmene med på det. De må bevisstgjøres. bruken av midlertidige stillinger til livs. − Vi har allerede sett effekten av noe lig- Det er bare et mindretall som har byttet jobb på − En hovedoppgave for forbundet i tiden nende i skoleverket, med sviktende rekruttering grunn av lønn, noe som viser at dette ikke er fremover vil være å få redusert antall midlerti- i lektoryrket, kortere utdanning og lavere kom- viktigst for medlemmene. Vår jobb er å vise dem dige ansatte vesentlig, ikke minst må vi ha fokus petanse, påpeker han. at det handler om en kombinert effekt av lønn på de ulovlige midlertidige ansettelsesforhol- Han tror forbundets medlemmer føler de og arbeidsforhold, sier Kristiansen. dene. Resultatet av dette arbeidet vil utvilsomt lenge har gitt mer enn de har fått tilbake. Rysstad er enig i at medlemmene må bevisst- ha positive virkninger for sektoren, sier Hodne. − Det er en frustrasjon blant våre medlem- gjøres før de vil gå med på aksjoner for ekstraor- − Med utgangspunkt i gjeldende arbeidspro- mer når det gjelder lønn. De jobber mer enn en dinære lønnspakker utenfor tariffoppgjøret, slik gram må forbundet arbeide både for en bedret normalarbeidsuke skulle tilsi. Det har også vært politiet har klart. lønnsutvikling for stipendiater og fast ansatte, innført flere reformer, som kvalitetsreformen, − Vi får neppe våre medlemmer med på

forskerforum 7 • 2009 • side 8 aksjoner av ulike slag dersom vi ikke underbyg- Fekk medhald i retten: ger våre krav med en troverdig argumentasjon for hvordan en neglisjering av de kvalitative sidene ved rekrutteringen vil virke ødeleggende – Klandreverdig framferd for sektoren på lang sikt. Målet for vår lønns- kamp må være videre enn våre medlemmers lønningsposer, mener Rysstad. Verken Kristiansen eller Rysstad ønsker å – Dommen slår fast at lektoren har vore ulovleg mellombels tilsett, seier kommentere om Forskerforbundets arbeid med å advokatfullmektig Mariann Helen Olsen i Forskerforbundet. synliggjøre sine medlemmer vil gå på bekostning av samarbeidet med hovedorganisasjonen Unio.

Ufordringer i kø Olsen har ført saka for lektoren ved Høgskolen i Lønnsarbeidet må styrkes også innad i organi- Nesna (HiNe), som meinte ho hadde rett på fast sasjonen, både lokalt og sentralt, mener Kris- tilsetjing og difor gjekk til sak mot staten ved andsverk tiansen. En ny lønnsstrategi vil innebære mer Kunnskapsdepartementet. Etter ei samla vurde- dokumentasjon og analyse av dagens forhold. ring har tingretten no slått fast at lektoren «er å

Han får støtte fra Rysstad, som ser behovet for anse som fast tilsatt ved Høgskolen i Nesna». Ho ohanne L en bedre statistikk over lønnsutviklingen for er i tillegg tilkjent erstatning for tapt inntekt og : J oto medlemmene relatert til andre langtidsutdan- erstatning for ikkje-økonomisk skade. «I dette F nede. Rysstad mener det er viktig å tallfeste og tilfellet vurderer retten arbeidsgivers framferd synliggjøre medlemsgruppenes relative fall de som så klandreverdig at dette må gjenspeiles i siste 20-30 årene. erstatningens størrelse,» heiter det i dommen. Kristiansen legger til at eksterne forhold må Retten viser her til den lange saksbehandlings- tas i betraktning: tida og dei mange motstridande beskjedane − Vi må se på de generelle politiske og øko- som er gitt undervegs i saka. Dommen pålegg nomiske rammebetingelsene, ikke minst ram- også staten å dekkje alle saksomkostningar. mebetingelsene for institusjonene. Her står Forskerforbundet overfor nok en utfordring: – Glad for eintydig dom Våre medlemmer sliter med lavt lønnsnivå, Lektoren vart mellombels tilsett ved HiNe i samtidig som det har blitt trangere finansiering 2004, og gjekk sidan på eittårskontraktar fram – Dette er ein viktig dom for av universiteter og høgskoler, i tillegg til man- til august 2008. Forskerforbundet, seier glende priskompensasjon, som gjør at lønnsan- – Det var mykje uklart rundt tilsetjinga, og advokatfullmektig Mariann delen spiser seg mer inn i budsjettene, sier han. arbeidsgjevar gjorde aldri greie for bakgrunnen for at eg berre var mellombels tilsett, seier lekto- Helen Olsen. Markedsbasert lønn? ren, som ønskjer å vere anonym. − Men det er også andre problemer. Skal man Høgskolelektoren meiner ho ikkje har utført for eksempel gå inn for mer markedsbasert typiske vikaroppgåver i stillinga, men tvert imot peikar på at arbeidsgjevar ved kvar ny kontrakts- lønn, som resultatbasert lønn? Hvordan skal faste oppgåver. inngåing har plikt til å vurdere grunnlaget for ei resultatene måles? Vi ser allerede i dag at det er – Mellom anna har eg hatt ei sentral rolle i mellombels tilsetting på ny. problematisk å forholde seg til dagens system utviklinga av eit nytt bachelorstudium. Eg stilte med resultatbaserte bevilgninger til institusjo- då spørsmål ved om dette kunne kallast eit vika- Har krav på fast stilling nene, sier Kristiansen. riat, seier lektoren, som er svært glad for at dom- Dommen i Rana tingrett slår altså fast at lek- − Vår sektor er dessuten preget av at det er et men i tingretten har gjeve henne medhald på toren har krav på fast stilling ved HiNe. Advo- arbeidsmarked der ingen markedsmekanismer alle punkt. katfullmektig Sture Nilsson, som representerer fungerer. Det er ingen sammenheng mellom til- – Eg er glad for at dommen er eintydig, og at arbeidsgjevaren, det vil seie staten ved Kunn- bud og etterspørsel, sier han, og nevner endring den peikar på arbeidsgjevars ansvar for system og skapsdepartementet (KD), ville ikkje uttale seg av vitenskapelig ansattes karrieremønster som dokumentasjon knytt til mellombelse tilsetjingar. om saka til Forskerforum så lenge det ikkje var en mulighet for å få større konkurranse og der- avklara om dommen vart anka. med høyere lønn. Ei ulovleg vikarordning − Det ville være hensiktsmessig med grep Mariann Helen Olsen i Forskerforbundet har Av Johanne Landsverk som medfører større mobilitet blant de ansatte. vore prosessfullmektig for lektoren i Rana tin- Hvis folk flyttet mer på seg mellom institusjo- grett. Like før Forskerforum gjekk i trykken vart det klart nene, ville det blitt mer konkurranse, noe som – Dommen slår fast at arbeidsgjevaren ikkje at HiNe, ved KD, har vedteke å ikkje anke saka. vil kunne bevege lønnsnivået. Men folk flyt- har greidd å sannsynleggjere at kvinna har ei ter lite på seg, forholdene her i landet er små, lovleg mellombels tilsetjing, både med tanke og valgmulighetene er ikke mange. Dette ville på arbeidsoppgåvene hennar og dei mange mel- Vann over Høgskolen i dessuten bli et kontroversielt spørsmål i sekto- lombels kontraktane, seier Olsen, og seier at Nesna: ren, sier Kristiansen. dommen bygger på ei totalvurdering av arbeids- Strategidokumentet skal behandles av styret i tilhøvet lektoren har hatt ved HiNe. Lektoren vart tilsett i 2004. september. Den endelige utformingen av strate- Retten gjev lektoren medhald i at vikarord- ▪▪ Gjekk på eittårskontraktar fram til gien vil foreligge etter representantskapets ved- ninga HiNe har praktisert overfor henne er 2008. tak i oktober. Arbeidet med å utforme et konkret ulovleg. ▪▪ Meinte ho hadde krav på fast tilsetjing. ▪▪ Gjekk til sak mot staten, med støtte frå handlingsprogram vil fortsette inn i neste peri- – For Forskerforbundet er dette ein viktig Forskerforbundet. ode, opplyser Bjarne Hodne til Forskerforum. dom, som signaliserer at arbeidsgjevaren har eit ▪▪ Fekk medhald i tingretten på alle stort ansvar når dei skal tilsetje medarbeidarar punkt. Av Elin Havelin Rekdal i fast eller mellombels stilling, seier Olsen, og

forskerforum 7 • 2009 • side 9 innland

UiT teller timer Advarer mot − Uengasjerte n Etter sammenslåingen av Universitetet i Tromsø (UiT) og Høgsko- sponsing universitets­ len i Tromsø har universitetsstyret vedtatt retningslinjer for forde- n ling av de ansattes arbeidstid. Avtalen skal sikre forskere like mye tid StatoilHydro har de siste ansatte månedene inngått million- til forskning som til undervisning. avtaler med universitetene i − Mange forskere ser fortsatt på forskning som en aktivitet som n Dannelsesutvalget for høy- Oslo, Stavanger, Trondheim må gjøres i fritiden, mens kontortiden forbeholdes undervisning ere utdanning la 10. august og Tromsø. Disse avtalene og administrasjon, sier professor Monica Martinussen, leder i For- fram sin innstilling om inn- går på forskerintegriteten løs, skerforbundet ved UiT, til Forskerforum.no. Hun mener det er bra holdet i høyere utdanning. mener rektor ved Markeds- at felles retningslinjer nå er på plass. Likevel reagerer hun på at tid Kultur- og debattredaktør i høyskolen, . til undervisningsforberedelse ikke er klart fastsatt, samt at kun fem Aftenposten, Knut Olav Åmås, − Det er mye fornuftig i at prosent av forskernes tid er satt av til administrasjon. kritiserer nå universitetsan- næringslivet sponser fors- Framover skal UiT-forskerne regne ut hvor mye tid de bruker på satte for å ikke engasjere seg kning, den blir mer praktisk undervisnings- og administrasjonsarbeid, og det skal lages indivi- i dannelsesdebatten. Til nå og relevant. Men det uheldige duelle arbeidsplaner. Meningen er at forskerne skal kunne si nei til har debatten vært preget av er at midlene øremerkes til arbeid som sprenger tidsrammene i arbeidsplanen. «høyskolefolk og studentpam- spesielle temaer. Det er ikke per», skriver Åmås, og spør: forskningsinstitusjonene selv «Er universitetsforskerne og som gjør prioriteringene, sier -lærerne for reformtrette − Blindheim til Klassekampen. eller ser de ikke utsikten til en grunnleggende innholdsde-

batt selv når de får den servert

NO på sølvfat?»

O

LOGO NO

Forelesninger på iTunes

n Som de første universitetene i Norden har NTNU og Universitetet i Sta- vanger (UiS) lansert hvert sitt område på nettstedet iTunes U. Her legger de ut videofilmede forelesninger og foredrag til gratis nedlasting. iTunes U er den delen av iTunes Store hvor universiteter og høgskoler kan dele kunn- skap med omverdenen. − Denne satsingen på digital distribusjon er i tråd med vår strategi om å være et innovativt universitet, sier UiS-direktør Per Ramvi i pressemel- dingen fra UiS. I pressemeldingen fra NTNU legges det vekt på folke- opplysing og forskingsformidling. Ny struktur i Forskerrekrutter til Nordland? Norge n Forsknings- og høyere n Forskningsrådets nye utdanningsminister Tora Aas- stipendordning Yggdrasil gir land har oppnevnt et utvalg unge utenlandske forskere som skal utrede samarbeid, mulighet til å jobbe i kortere arbeidsdeling og konsen- eller lengre perioder ved norske trasjon i høyskolesektoren forskningsinstitusjoner. 155 i Nordland. Utvalget skal utvalgte ph.d.-studenter og kartlegge om høyskolene i yngre forskere har nå fått Nordland vil være tjent med stipend fra programmet. endringer i sitt samarbeid, og ­− Målet med Yggdrasil er å eventuelt en endring av struk- bidra til å gjøre Norge til en mer tur. Ulike framtidige modeller attraktiv forskningsdestinasjon skal vurderes, alt fra samar- for høyt kvalifiserte unge beid i nettverk til full integra- forskere, uttaler seniorrådgiver sjon og sammenslåing, skriver i Forsknings­rådet, Thorbjørn Kunnskapsdepartementet i en Gilberg, på Forskningsradet.no. pressemelding.

forskerforum 7 • 2009 • side 10 Millioner til NTNU slår UiO likestilling n For første gang har NTNU slått Universitetet i Oslo på n Også i 2009 har Kunn- en liste over verdens beste skapsdepartementet bevilget universiteter, melder Unifo- 2 millioner kroner til Likestil- rum. Mens NTNU kom på 54. lingsprisen, som er et tilskudd plass, kom UiO på 55. på den til de ressurser institusjonene spanske rankinglisten Webo- selv har satt av til likestillings- metrics, som ble publisert i arbeid. I 2008 gikk prisen til juli. Webometrics er knyttet Universitetet i Bergen (UiB) til Spanias forskningsråd og og Norges Handelshøyskole. informasjonssenter om for- − Prisen har vært med på sking og utdanning, og måler å skape entusiasme og for- forskningsinstitusjoners sterket oppmerksomheten nærvær på nettet. rundt likestilling, sier Sig- mund Grønmo, rektor ved UiB, til Kvinneriforskning. Foreslår nytt forskningsorgan no. Søknadsfrist for Likestil- n Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, vil opp- lingsprisen 2009 er fredag 13. rette et nytt forskningspolitisk organ direkte underlagt statsministeren, november. melder Dagens Næringsliv. − Forskning, innovasjon og velferd henger sammen, og vi må bli flin- kere i Norge til å gå på tvers av strukturer og departementer, uttaler Abelia-direktør Paul Chaffey til samme avis. Utspillet kom i forbindelse med at Abelia i august la fram en egen «regjeringserklæring» med 50 punkter om nærings- og kunnskapspolitikk og offentlig politikk.

Innlands­universitet på vei n I lengre tid har Prosjekt Inn- landsuniversitetet jobbet for å få til en sammenslåing av høy- skolene i Oppland (Lillehammer og Gjøvik) og Hedmark, som så skal søke om universitetsstatus innen 2012. En del av prosessen har vært å utrede mulige model- ler for organisering av universi- tetet. Nå er rapporten fra Nifu Step og Rokkansenteret ferdig og Nordlig suksess offentliggjort. Tanken bak Inn- landsuniversitetet er å bidra til å n Forsknings- og høyere gi høgskolene og innlandssam- utdanningsminister Tora funnet et betydelig kompetanse- Aasland roser Høgskolen i løft, skriver Høgskolen i Gjøvik Bodø (HiBO) for sitt samar- på sine nettsider. beid med Russland. − Høgskolen videreutvikler og utvider samarbeidet kon- tinuerlig. Dette kan anses som en «myk sikkerhetspo- litikk» i Nordområdene og overfor Russland, sier Aasland Ny rolle for Stjernø til Forskning.no. Russland- n Professor og utreder Steinar Stjernø er oppnevnt til styreleder for samarbeidet har pågått siden Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved Uni- 1990, og fram til september versitetet i Tromsø (UiT) (se bildet). Universitetsstyret oppnevnte i 2008 hadde Nordområdesen- juni styreledere og eksterne styremedlemmer for hvert av de seks teret ved HiBO uteksaminert fakultetene. De nye styrelederne, som alle er eksterne, har et sær- ca. 2700 studenter på fel- lig ansvar for samarbeidet med eksterne aktører og for å utvikle og les utdanningsprogrammer i etablere gode strategier i forhold til regionen, næringslivet og øvrige Russland. samfunnsaktører, skriver UiT på sine nettsider.

forskerforum 7 • 2009 • side 11 forskningspolitikk Ny regjering = meir forsking? – Det er vanskeleg å sjå dei store skiljelinene mellom partia i forskings­ politikken, meiner seniorforskar Egil Kallerud i Nifu Step.

Tekst: Johanne Landsverk og Elin Rekdal Foto: Erik Norrud

forskerforum 7 • 2009 • side 12 forskerforum 7 • 2009 • side 13 forskningspolitikk

Kva retning vel dei ulike partia i forskningspolitikken? Skilja er ikkje så lette å oppdage.

Dersom forskingspolitikk var det viktigaste for Raudt er skeptiske til den utviklinga. Og både Men vil SV trappe opp? deg, kva parti burde du då velje? Kvar går skiljeli- Høgre, KrF, Venstre, Frp og Raudt er einige I rundspørjinga svarar alle partia at dei ønskjer nene mellom dei ulike partia? Då Forskerforum om at større basisløyvingar er det viktigaste å halde fast ved målet om å bruke 3 prosent av prøvde å få statsminister Jens Stoltenberg på verkemiddelet mot mellombels stillingar ved bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsking, og banen, og spurde kvifor Ap ikkje set forsking på institusjonane. Ap meiner institusjonane må berre Ap vil ha dette som eit langsiktig mål. dagsordenen i valkampen, var dette eitt av svara: bli modigare til å tilsette fast, og SV meiner lov- Men kva med SV? – I valkampen blir det ofte mest fokus på dei verket må brukast meir aktivt. Det er også ulike – Det er heilt klart at SV ønskjer å halde fast sakene som skil partia. Forskingspolitikken er meiningar om stillingstypen «tenure track» ved 3-prosentmålet, og vi ønskjer også ein meir viktig, men her er det stor grad av semje mellom er det rette tiltaket. Frp er positive, medan dei forpliktande opptrappingsplan for forsking, seier partia, svarar Stoltenberg i ein e-post til Forsker- andre opposisjonspartia går inn for ei prøveord- Lena Jensen (SV), som sit i kyrkje-, utdannings- og forum. ning. Regjeringspartia trur derimot ordninga forskingskomiteen (KUF-komiteen) på Stortinget. Men har Stoltenberg rett? Ei rundspørjing kan føre til fleire mellombels stillingar. Det ser altså ut til at SV er einig med oppo- Forskerforum har gjort, viser rett nok at det er Den største skilnaden mellom partia finn vi i sisjonspartia i spørsmålet, sjølv om SVs eigen ganske stor semje om dei fleste av spørsmåla spørsmålet om likestillingstiltak. Høgre og Frp statsråd Tora Aasland har brukt mykje tid på som vart stilt (sjå tabell side 18-19). Alle partia er som venta imot kvotering, medan KrF og SV å forsvare at 3-prosentmålet vart utsett på ube- vil auke basisløyvingane til institusjonane, både vil øyremerke stillingar. Også Venstre, Ap og Sp stemt tid i den nye forskingsmeldinga. til universitet, høgskular og forskingsinstitutt. er opptekne av økonomiske stimuleringstiltak – Med ein statsråd frå SV, kvifor vart ikkje Høgre og Frp er dei einaste som framhevar det for å fremje likestilling, og Raudt vil ha kvote- forskingsmeldinga meir ambisiøs? positive med eit incentivsystem som lønner pro- ring av kvinner. Dette partiet er også mest tyde- – Forskingsmeldinga er ambisiøs. Men kor duksjon og fremjar effektivitet, medan KrF og leg oppteke av rettane til dei tilsette. stort gjennomslag SV får i regjering, vil vere

Forskerforum 7 • 2009 • side 14 meir pengar. Men så vart det regjeringsskifte, og eg måtte skrive eit tillegg til meldinga. Då viste det seg at heller ikkje Høgre hadde pengar Det er eit stort problem at politikarane å bruke på forsking, fortel Nyborg, som mellom anna også har vore leiar i Forskerforbundet. i praksis ikkje følgjer opp det dei sjølve Nyborg trur ikkje ein kan vente seg ein ny forskingspolitikk om det blir regjeringsskifte. har forplikta seg til. – Nei, diverre ikkje. Dei fleste partia meiner forsking er viktig, men ikkje så viktig at det Bjarne Hodne, leiar i Forskerforbundet kjem øvst på prioriteringslista. Og han får støtte av Bjarne Hodne, leiar i Forskerforbundet, som meiner det er eit stort avhengig av storleiken på partiet, svarar Jensen. mengd motforslag. Alle i opposisjonen ville gje problem at politikarane i praksis ikkje følgjer – Tyder dette at forskingsmeldinga hadde meir til forsking og høgare utdanning, og mil- opp det dei sjølve har forplikta seg til. blitt annleis utan innblanding frå Ap? lionane sat laust. – Det er for lite samsvar mellom regjerings- – Forskingsmeldinga ville nok ikkje sett sånn – Dette er første gongen eg har sett så tyde- erklæringar og realiseringa av politikken. Etter ut nei, svarar Jensen, som elles ikkje vil kommen- lege skilje mellom partia under handsaminga Soria Moria-erklæringa slit regjeringspartia tere kva som blir diskutert internt i regjeringa. av ei forskingsmelding, seier Dagrun Eriksen med å få gjennomført sine eigne prioriteringar, – SV prioriterer forsking, konstaterer Jensen, (KrF), som er 2. nestleiar i KUF-komiteen. og det er bekymringsfullt, seier han. og vi må gje henne rett i at partiprogrammet til – Partia er vanlegvis mykje meir samstemde, – Det eine partiet lovar meir enn det andre til SV er både omfattande og imponerande detal- men denne gongen delte komiteen seg på forsking. Men kan ein tru på politikarane? jert, ikkje minst om ein samanliknar det med midten, seier ho. – Opposisjonen har kome med rundt 30 for- Ap sitt program, som er lite konkret og omtalar Men Per Nyborg, som på ulike vis har arbeidd slag til endringar i forskingsmeldinga og har forsking i svært generelle vendingar. med forskingspolitikk i ein mannsalder, seier vist haldningar som peikar i meir forpliktande det ikkje er første gongen ei forskingsmelding retning. Men spørsmålet er om desse politika- Rop om meir pengar har møtt sterk motstand. rane vil stå ved det dei har sagt om dei kjem i Kritikken mot den nye forskingsmeldinga har – Som embetsmann i departementet skreiv posisjon. Vil nokon våge å ta konsekvensen av vore uvanleg sterk, og under handsaminga i eg sjølv ei forskingsmelding for Ap i 1981, og det dei har lova og verkeleg satse på forsking? KUF-komiteen samla mindretalet seg om ei den fekk mykje motbør. Opposisjonen ropte om Vi toler snart ikkje fleire løftebrott, seier Hodne.

SV driv valkamp på Karl Johan.

Forskerforum 7 • 2009 • side 15 forskningspolitikk

Universitetet i Oslo inviterte partia til valmøte i Gamle festsal.

– Nok av gode løfte fleire stipendiatstillingar og postdoktorstillin- vanskeleg å sjå store skiljeliner mellom dei ulike Men kva for saker meiner sektoren er dei vikti- gar, seier Haaland, som til dagleg er rektor ved partia. gaste for den komande stortingsperioden? Norges Handelshøyskole. – I staden for å fokusere på innhald, hand- Jan I. Haaland, den nye leiaren i Universi- – Men kan ein vente seg ein annan forskings- lar debatten i dag om kva for parti som vil løyve tets- og høgskolerådet, meiner det er to saker politikk om det blir regjeringsskifte? mest pengar til forsking. Etter kvart som ressur- som peikar seg ut. – Det kan eg ikkje uttale meg om. På papiret sar og ressursmål har blitt det viktigaste temaet – Den eine er ei meir føreseieleg og langsik- vil alle partia, både regjeringspartia og opposisjo- i forskingsdebatten, har dei politiske skiljeli- tig opptrapping av midlar til forsking og høgare nen, arbeide for forsking og høgare utdanning. nene blitt meir og meir usynlege. Hovudskilja i utdanning. Ei slik opptrapping er viktig både Og ser ein på kommentarane til forskingsmel- dag går heller mellom parti i posisjon og oppo- for å nå forskingsmåla, men også for å møte dinga som i det siste har kome frå opposisjonen, sisjon, og dette har SV fått merke i regjeringa, aukande ungdomskull og høgare studenttal finst det meir enn nok av gode løfte. seier Kallerud. i åra framover. Den andre viktige saka er for- – Men det finst vel partipolitiske skilnader skarrekruttering. For at fleire skal velje ein for- Ingen store skiljeliner i saker som handlar om sterkare marknadssty- skarkarriere, ønskjer sektoren større fokus på Egil Kallerud, som er seniorforskar i Nifu Step ring eller fri konkurranse? forskarutdanning av høg kvalitet, og i tillegg og ekspert på forskingspolitikk, meiner det er – Auka konkurranse eller frie marknadskref- ter har i liten grad vore eit tema når det gjeld forsking. Kallerud har ikkje finlese alle partipro- gramma, men når det gjeld forsking, er dei poli- I staden for å fokusere på innhald, tiske skiljelinene marginale, meiner han. – Detaljerte analysar av innstillinga frå handlar debatten i dag om kva for parti KUF-komiteen under handsaminga av den nye forskingsmeldinga viser ein del skilnader mel- som vil løyve mest pengar til forsking. lom partia, men desse dreier seg mykje om kor forpliktande og ambisiøse opptrappingsmål ein Egil Kallerud, seniorforskar, Nifu Step skal setje. Generelt har det vore brei politisk semje om norsk forskingspolitikk, også om dei private forskingsinstitutta, hevdar Kallerud.

Forskerforum 7 • 2009 • side 16 Ikkje imponert over Stoltenberg Også Per Nyborg, som har følgd forskingspoli- tikken tett sidan 1970-talet, synest det er vanske- Eg har nok vore meir imponert over leg å sjå tydeleg skilje mellom partia. – I den grad det er eit forskingspolitisk skilje, Gro Harlem Brundtland enn Jens må det vere at Høgre særleg ser på forsking som næringsutvikling, medan Ap og SV har eit brei- Stoltenberg når det gjeld å satse på are syn og ser på forsking som grunnlaget for samfunnsutvikling og verdiskaping. Inntrykket forsking. mitt over tid er at særleg Ap har vore oppteken av forsking, men eg har nok vore meir imponert Per Nyborg, pensjonist og leiar i Forskerforbundets internasjonale utval over Gro Harlem Brundtland enn Jens Stol- tenberg når det gjeld å satse på forsking, seier Nyborg. Egil Kallerud meiner Venstre er det partiet ning og forsking. Vi vil auke Forskingsfondet, – Under regjeringa har løyvingane til for- som har vore mest på hogget i forskingspolitik- betre vilkåra for grunnforsking og gje meir sking hatt ein gjennomsnittleg årleg realvekst ken. langsiktige rammevilkår for forsking, seier på nærare fem prosent, mot fire prosent i førre – Venstre har prøvd å markere seg som eit Anundsen. perioden. Dette er den sterkaste veksten på forskingsvenleg parti. Men dei som har trudd fleire tiår, argumenterer statsministeren, og at Frp er eit negativt parti i denne samanhen- Ap på botnen vonar nok på fleire røyster frå sektoren. n gen, må nok revurdere det. Frp har markert seg Nyleg gjorde Abelia, NHOs foreining for kunn- i fleire forskingspolitiske saker, og har foreslått skaps- og teknologibedrifter, ei evaluering av kor Les meir om kva partia meiner på neste side. å auke den offentlege delen av BNP-målet frå 1 kunnskapsvenlege dei ulike partiprogramma er. prosent til 1,4 prosent. SV foreslo ein offentleg Dei partia som kom best ut når det gjeld skule, andel på 1,2 prosent då partiet var i opposisjon, kunnskap og forsking, var Venstre, Høgre og men så kom Soria Moria-erklæringa, og SV SV. Ap hamna på botnen. Kva for parti meiner måtte rette seg etter dei andre regjeringspartia. Men då statsminister Jens Stoltenberg vart Forskingspolitisk talsmann i Frp Anders konfrontert med at Ap legg lite vekt på forsking i du har den beste Anundsen meiner partiet hans har fått eit ufor- partiprogrammet, var han ueinig. tent dårleg rykte. – Vi legg stor vekt på forsking i programmet, forskingspolitikken? – Ein del miljø er prega av fordommar, men og regjeringa har også satsa på forsking i dei Frp jobbar faktisk svært seriøst med utdan- årlege budsjetta, svarar han. Åse Bratterud Seniorforskar, Barnever- nets utviklingssenter i Midt-Norge, NTNU Sam- funnsforskning − Arbeidarpartiet. Dei prøver å ha ein heilskap- leg politikk, med satsings- område som blir følgde over tid. Ein annan styrke er at dei har fått til samarbeid om for- sking mellom fleire departement.

Gro Kvåle Førsteamanuensis, Insti- tutt for statsvitenskap og ledelsesfag, Universitetet i Agder − Det er ikkje godt å seie. Det verkar ikkje som dei politiske partia meiner det er viktig å ha ein sterk profil på forsking, særleg i valkampen. Andre saker står fram som viktigare for dei.

hege Westskog Forskingsleiar, Cicero Senter for klimaforskning − Det vil eg ikkje uttale meg om. Eg har ein par- tipolitisk ståstad, og dette ville ha farga ytringa mi. Som forskar ønskjer eg ikkje å gå ut med oppfatningar som ikkje er forskingsmessig funderte. Hovudskilja går heller mellom parti i posisjon og opposisjon, meiner Egil Kallerud i NifuStep

Forskerforum 7 • 2009 • side 17 forskningspolitikk

Partia svarar:

KrF Frp Venstre

Basisløyvingane til universitet og høgskular har rela- Nei, det er ei uheldig utvikling. Vi Nei, dei bør aukast. Men vi må Basisløyvingane må opp, vi kan tivt sett gått ned dei siste åra, medan løyvingane som vil endre systemet, der auka pro- samtidig behalde produksjons- ikkje leve med permanent «kvile- tek utgangspunkt i produksjon har gått opp. Bør duksjon gjev mindre basisløyving. verkemidla for å sikre effektivi- skjær». denne utviklinga halde fram? teten.

Kva kan ein gjere for å få ned talet på mellombels Auke basisløyvingane til institusjo- Auke basisløyvingane, og gjere for- Institusjonane må få råd til å til- tilsettingar blant forskarar? nane. Finansieringa må bli meir skingsfinansieringa meir langsiktig sette fast. Difor treng vi ei styr- føreseieleg. og føreseieleg. Gjere det attraktivt king av basis og fullfinansiering for institusjonane å tilsette fast. av stipendiatstillingar.

Bør ein innføre stillingstypen «innstegstillingar» Vi går inn for ei prøveordning. Ja. Vi er positive til ei prøveordning. (tenure track)?

I forskingsmeldinga føreslår regjeringa å utsetje Ja. Men vi ønskjer ein meir forplik- Ja, absolutt. Men vi vil auke den Ja, vi har programfesta BNP-mål målet om å bruke 3 prosent av BNP til forsking. Bør tande opptrappingsplan. offentlege innsatsen til 1,4 prosent. på 3 prosent innan 2013. ein halde fast ved BNP-målet?

Bør forskingsinnsatsen i tillegg/i staden vere styrt Ja, nokre få, overordna forskings- Ja, men berre på visse forskings- Ja, no som i 2005. I tillegg krev etter utvalde tematiske mål (som klima, helse og mål bør kome i tillegg. område der vi er gode i Noreg. grunnforsking god basisfinan- velferd osv.), slik forskingsmeldinga legg opp til? siering.

Kva vil de konkret gjere for å oppnå betre likestilling Gode svangerskapsordningar og Lage gode praktiske ordningar for å Vi vil gå så langt vi kan utan å i akademia? barnehageplassar for forskarar. Vi kunne kombinere familieliv med kome i konflikt med EØS-avta- vil også halde fram med å jobbe for forsking. Vi er imot kvotering, dette len. Vi er også opne for å lønne øyremerka stillingar for kvinner. kan redusere kvaliteten. institusjonar som får til god rekruttering av kvinner.

Stadig fleire høgskular ønskjer å bli universitet. Er Krava er bra som dei er. Men det Dei er ikkje for strenge. Vi treng Vi vil oppretthalde dei krava som krava til å bli universitet som dei bør vere, for bør ikkje vere eit mål i seg sjølv å bli ikkje universitet på kvart eit nes. er i dag. Det er ikkje eit mål at strenge eller for milde? universitet, ein bør satse på å flest mogleg høgskular skal bli styrke høgskulane. universitet, men vi vil stimulere til samarbeid mellom institusjo- nane.

Dei fristilte forskingsinstitutta meiner basisløyvin- Ja. Ja. Ja. gane er for små. Bør ein auke løyvingane for å sikre desse institutta betre strategisk handlingsrom?

Bør ein vidareføre ordninga med senter for fram- Ja, ho bør vidareførast. Ordninga bør vidareførast og utvi- Vi vil vidareføre og trappe opp ifrå forsking som i dag, utvide ordninga eller dast. ordninga, i tillegg vil vi styrke trappe ned? sentra for framifrå undervisning.

forskerforum 7 • 2009 • side 18 KrF Frp Venstre Høgre SV Sp Raudt Ap

Basisløyvingane til universitet og høgskular har rela- Nei, det er ei uheldig utvikling. Vi Nei, dei bør aukast. Men vi må Basisløyvingane må opp, vi kan Basisløyvingane må styrkast, Basisløyvingane må aukast, Vi har programfesta at basis- Nei, basisløyvingane må aukast Basisløyvingane ligg på omlag tivt sett gått ned dei siste åra, medan løyvingane som vil endre systemet, der auka pro- samtidig behalde produksjons- ikkje leve med permanent «kvile- men det er viktig med incen- dette er den beste måten å sikre løyvingane skal auke. monaleg. Løyvingar ut frå pro- same nivå som før, men basis tek utgangspunkt i produksjon har gått opp. Bør duksjon gjev mindre basisløyving. verkemidla for å sikre effektivi- skjær». tivsystem som belønner pro- god forsking og undervisning duksjon er ustabile, og gjev må styrkast, fordi aktiviteten denne utviklinga halde fram? teten. duksjon. på. uheldige verknader. ved universitet og høgskular aukar.

Kva kan ein gjere for å få ned talet på mellombels Auke basisløyvingane til institusjo- Auke basisløyvingane, og gjere for- Institusjonane må få råd til å til- tilsettingar blant forskarar? nane. Finansieringa må bli meir skingsfinansieringa meir langsiktig sette fast. Difor treng vi ei styr- Institusjonane må få store Institusjonane må aktivt bruke Institusjonane har størst Auke basisløyvingane og Institusjonane må vere føreseieleg. og føreseieleg. Gjere det attraktivt king av basis og fullfinansiering nok basisløyvingar til å til- det lovverket som finst for å ansvar for å prioritere faste arbeide ­ for å styrke rettane til modige nok til å tilsette fleire for institusjonane å tilsette fast. av stipendiatstillingar. sette fleire fast. planleggje karrieren til dei til- stillingar, men det er viktig at dei tilsette. i faste stillingar. sette. Vi ønskjer ein handlings- finansieringa blir føreseieleg. plan for å få ned talet på mellombels stillingar.

Bør ein innføre stillingstypen «innstegstillingar» Vi går inn for ei prøveordning. Ja. Vi er positive til ei prøveordning. Vi går inn for ei prøveordning Nei, vi er redde dette vil føre til Nei, vi har nok mellombels til- Vi har ikkje diskutert spørsmå- Nei, det er berre eit nytt ord (tenure track)? frå 2009. fleire korttidsstillingar. sette som vi har. let. for mellombels stillingar.

I forskingsmeldinga føreslår regjeringa å utsetje Ja. Men vi ønskjer ein meir forplik- Ja, absolutt. Men vi vil auke den Ja, vi har programfesta BNP-mål Ja, og det foreslår alle oppo- BNP-målet skal ligge fast, men Vi har programfesta å halde Ja, og målet bør ikkje utsetjast. Ja, som eit langsiktig mål, og målet om å bruke 3 prosent av BNP til forsking. Bør tande opptrappingsplan. offentlege innsatsen til 1,4 prosent. på 3 prosent innan 2013. sisjonspartia. vi ønskjer ein forpliktande opp- fast ved BNP-målet. det står i forskingsmeldinga ein halde fast ved BNP-målet? trappingsplan. òg.

Bør forskingsinnsatsen i tillegg/i staden vere styrt Ja, nokre få, overordna forskings- Ja, men berre på visse forskings- Ja, no som i 2005. I tillegg krev Ja, men tematiske satsingar Ja, på nokre viktige område som Ja, det er viktig. Vi støttar Ja, ein bør også stimulere for- Ja, vi må bort frå diskusjonen etter utvalde tematiske mål (som klima, helse og mål bør kome i tillegg. område der vi er gode i Noreg. grunnforsking god basisfinan- må vere kopla til ein opptrap- gjeld globale utfordringar og styr- utvalde mål som forskings- sking på viktige samfunnsom- om 3-prosentmålet. Innhald velferd osv.), slik forskingsmeldinga legg opp til? siering. pingsplan. king av velferdsstaten. meldinga legg opp til. råde som klima. Men vi er og kvalitet er viktigast. skeptiske til sterk politisk sty- ring av forskingsinnsatsen.

Kva vil de konkret gjere for å oppnå betre likestilling Gode svangerskapsordningar og Lage gode praktiske ordningar for å Vi vil gå så langt vi kan utan å Vi ønskjer ikkje kvotering, Vi vil arbeide for å øyremerke God dialog mellom departe- Kvotering der kvinner er under- Tydeleg dialog mellom depar- i akademia? barnehageplassar for forskarar. Vi kunne kombinere familieliv med kome i konflikt med EØS-avta- men å legge forholda betre til professorstillingar for kvinner, ment og institusjon, og krav representert. tement og institusjonar om vil også halde fram med å jobbe for forsking. Vi er imot kvotering, dette len. Vi er også opne for å lønne rette for dei som vil velje ein trass i motstand frå EU. Vi om likestillingsplanar ved forventningar til betre likestil- øyremerka stillingar for kvinner. kan redusere kvaliteten. institusjonar som får til god forskarkarriere, både kvinner ønskjer også stimuleringstiltak institusjonane. ling. Bruke økonomiske sti- rekruttering av kvinner. og menn. Gode likestillings- for stipendiatar på område der muleringstiltak. tiltak er færre mellombels til- det eine kjønnet er underrepre- settingar og fleire sentert. post­­doktorstillingar.

Stadig fleire høgskular ønskjer å bli universitet. Er Krava er bra som dei er. Men det Dei er ikkje for strenge. Vi treng Vi vil oppretthalde dei krava som Krava bør vere som no, men Krava ligg der dei skal vere. Vi forstår at fleire høgskular Veit ikkje om dei er for milde. Men Krava er stenge nok, men krava til å bli universitet som dei bør vere, for bør ikkje vere eit mål i seg sjølv å bli ikkje universitet på kvart eit nes. er i dag. Det er ikkje eit mål at det er viktig at godkjenninga ønskjer å bli universitet, men det i staden for å kjenne seg pressa til høgskulane bør sjå verdien i å strenge eller for milde? universitet, ein bør satse på å flest mogleg høgskular skal bli frå Nokut berre er minste- er Nokut som må vurdere dette. å bli universitet bør høgskolane få vere høgskule med god kvali- styrke høgskulane. universitet, men vi vil stimulere krav. auka midlar til fagleg styrking og tet. til samarbeid mellom institusjo- utvikling av eige særpreg. nane.

Dei fristilte forskingsinstitutta meiner basisløyvin- Ja. Ja. Ja. Ja, og det er viktig at alle Ja, og fleire må kome inn under Ja, basis bør auke. Ja. Ja. Vi ønskjer også å styrke dei gane er for små. Bør ein auke løyvingane for å sikre institutta får same utgangs- finansieringsordninga. som i dag ikkje får basisløyvin- desse institutta betre strategisk handlingsrom? punkt for finansiering. gar.

Bør ein vidareføre ordninga med senter for fram- Ja, ho bør vidareførast. Ordninga bør vidareførast og utvi- Vi vil vidareføre og trappe opp Ja, men ein må også styrke Vi vil vidareføre ordninga og vur- Vi ser positivt på ei vidarefø- Ordninga bør vidareførast, men Vi bør utvide ordninga. ifrå forsking som i dag, utvide ordninga eller dast. ordninga, i tillegg vil vi styrke nummer to-miljøa som ikkje dere ei utviding – avhengig av ring, men avventar ei evalue- vi ønskjer også å styrke mangfal- trappe ned? sentra for framifrå undervisning. når heilt opp. tilrådinga frå sektoren. ring frå Forskingsrådet. det.

Forskerforum har retta spørsmål direkte til partia. Desse har svara: Raudt: Torstein Dahle, SV: Lena Jensen, Ap: Gerd Janne Kristoffersen, Sp: Inger Sofie Enger, Venstre: Odd Einar Dørum, KrF: Dagrun Eriksen, Høgre: Ine Marie Eriksen Søreide, Frp: Anders Anundsen.

forskerforum 7 • 2009 • side 19 utland

SVERIGE AUSTRALIA STORBRITANNIA Når prosentmålet Toppuniversitet Kvinner ønsker forfremmelse i år kutter 220 jobber n En undersøkelse utført av forskere ved Glasgow Caledonian Univer- sity viser at kvinnelige akademikere søker om forfremmelse i tilnær- n n − I den såkalte Lisboa-stra- Den globale finanskrisen har met like stor grad som sine mannlige kolleger, opplyser The Times tegien har unionens land blitt truffet Australias universitets- Higher Education. Tidligere har man trodd at bekymringer rundt det enige om at alle medlemssta- og høyskolesektor hardt. Nylig å kombinere arbeidsliv og familieliv hindret kvinner i å søke på topp- ter skal satse én prosent av meldte et av landets ledende jobbene innen høyere utdanning. Slik er det altså ikke, selv om under- BNP på forskning. Jeg er stolt universiteter, Melbourne Uni- søkelsen viste at kvinnene bekymret seg noe mer for dette enn menn over at Sverige, takket være versity, at staben må kuttes når det gjaldt jobber utenfor akademia. Begge kjønn oppga samme den historiske satsningen som med 220 fulltidsstillinger. Ned- grunner for å søke om forfremmelse: høyere lønn, personlig utvikling skjedde i «Forskningsproposi- skjæringene gjelder både viten- eller oppmuntring fra ledelsen til å gjøre det. tionen 2008», vil nå det målet skapelige og administrative allerede i år, uttalte den sven- stillinger, opplyser nettstedet ske høgskole- og forsknings- Universityworldnews.com. Kut- ministeren, Tobias Krantz, på tet i antall stillinger skyldes i en konferanse i Lund i som- første rekke at universitetet har mer. På konferansen var 400 tapt stort på sine økonomiske politikere, forskere og andre i investeringer. forskningssektoren samlet for å diskutere hvordan europeisk forskning skal kunne skjerpe kvaliteten og bli mer konkur- ransedyktig, opplyser Utbild- ningsdepartementet på www. regeringen.se.

USA Norsk uke n I mai ble det andre formelle US−Norway-møtet under avta- len for forsknings- og tek- nologisamarbeid avholdt i Washington DC. Kunnskaps- departementet ledet den nor- ske delegasjonen. Møtet var EUROPA spesielt rettet mot samarbeid Forskere bør lede i Arktis. I september skal par- tene igjen treffes. Den 27.−30. forskningsråd september arrangeres «Trans- n En ekspertgruppe som har atlantic Science Week 2009» i evaluert Det europeiske forsk­ Minneapolis, Minnesota. Stats- ningsrådet, European Research råd Tora Aasland, ambassadør Council (ERC), mener det ville Wegger Christian Strømmen ha vært bedre om forskerne selv og tidligere visepresident Wal- deltok mer i ledelsen av rådet, ter Mondale vil åpne møtet, skriver nettstedet EurActive. opplyser Berit Johne, viten- DANMARK com. Mange forskere har i len- skapsråd ved den norske gre tid uttrykt frustrasjon over Forum for kvalitetssikring ambassade i Washington. Mer at ERCs system er for komplekst informasjon finnes på www. n «Kreativitet og mangfold: Utfordringer for kvalitetssikring etter og byråkratisk. Disse proble- norway.org/restech. 2010» er tittelen på en konferanse om kvalitetskontroll- og utvik- mene truer selve eksistensen til ling ved europeiske institusjoner for høyere utdanning. Det er fjerde forskningsrådet, mener lederen gang et slikt European Quality Assurance Forum (EQAF) arrangeres. av ekspertgruppen, Latvias tid- Denne gangen er Copenhagen Business School vertskap for arrange- ligere president, professor Vaira mentet, som går av stabelen 19.−21. november. Bak arrangementet står Vike-Freiberga. ERC ble etablert blant annet the European University Association (EUA) og the Euro- i februar 2007 for å gi støtte til pean Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA). forskere og heve de vitenska- Nokut, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er medlem i ENQA. pelige standardene over hele Les mer på www.eua.be. Europa.

forskerforum 7 • 2009 • side 20 KINA DANMARK USA Norge styrker Rekordmange Lærebøker på iPhone samarbeid stipendiater n E-læringsselskapet CourseSmart planlegger å gjøre e-bøker fra kjente lærebokforlag tilgjengelige via iPhone. Selskapet har inngått n Den norske ambassaden n Statistikk for 2008 over nøk- en avtale med Apple om dette, melder the Wall Street Journal. I en i Beijing skal ansette kelaktiviteter ved danske univer- uttalelse fra selskapet heter det at man ikke forventer at studentene en prosjektkonsulent siteter viser et rekordstort antall kommer til å lese hele bøker på sine håndholdte duppeditter. Men all innen høyere utdanning ph.d.-studenter. Tallene avdekker tekst fra boken vil være tilgjengelig og kan være til hjelp når studen- og forskning, opplyser at så mange som 6271 ph.d.-stu- tene har behov for å finne svar på oppgaver, for eksempel når de job- Forskningsrådet (NFR). denter var registrert ved danske ber i kollokviegrupper. Stillingen er et toårig læresteder i fjor, en økning på 8 engasjement og er en del prosent i forhold til 2007, opply- av opptrappingen av norsk ser organisasjonen Danske uni- tilstedeværelse i Kina. versiteter. I samme periode er Engasjementet er opprettet antall godkjente doktoravhand- i samarbeid med NFR. Med linger steget med 11 prosent. stillingen følger blant annet Statistikken viser også at antall ansvar for oppfølging av eksternt finansierte forsknings- den statlige forsknings- og prosjekter i 2008 steg med 12 teknologiavtalen med Kina. prosent i forhold til året før. Inn- Senere i høst vil det også tektene er steget med 14 prosent. bli utlyst en ny stilling Les mer på http://dkuni.dk/. som forskningsråd knyttet til Norges ambassade i Beijing. Begge stillingene FRANKRIKE er sentrale for å styrke Satser på energiforskning forskningssamarbeidet med Kina. n En ny, fransk energiforskningsorganisasjon har blitt etablert for å koordinere og forbedre effektiviteten til sektoren nasjonalt, samt for å bidra til europeisk forskning, opplyser Universityworldnews.com. Organisasjonen har fått navnet ANCRE, Alliance Nationale de Coordination de la Recherche pour l’Energie, og ble lansert av høyere utdannings- og forskningsminister Valérie Pécresse og energi- og miljøminister Jean-Louis Borloo. Bak etableringen står det franske atomenergibyrået CEA, det franske oljeinstituttet IFP og det franske forsknings- rådet CNRS. ANCRE skal samarbeide med disse tre, men også med universiteter og andre offentlige fors- kningsinstitutt innenfor sektoren.

USA Kvinnelige ingeniørstudenter slutter ikke n Nye tall viser at selv om det kan være vanskelig å få kvin- KINA ner til å studere realfag, så Oppretter er det ikke et problem å få de som faktisk begynner til å bli utdanningssentre værende. Kvinnelige studen- utenlands ter blir værende i like stor grad som menn. Det er derfor vikti- n Midtens rike har besluttet å gere å bruke ressurser på å få etablere tre nye kinesiske nasjo- kvinner til å begynne på real- nale utdanningssentre ved uni- fag enn på å få de som allerede versiteter i Australia, Europa STORBRITANNIA er der til å bli værende, opp- og USA. Kinesiske myndighe- lyser The Cronicle of Higher ter uttaler at målet med sen- − Mer samarbeid mellom bedrifter og Education. Tallfunnene er trene er å øke antallet studenter universitet hentet fra en database over 70 som studerer kinesisk språk og 000 ingeniørstudenter ved kultur. Nettstedet University- n Nesten alle, det vil si 97 prosent, av Europas studenter vil at ni institusjoner i de sørøst- worldnews.com, som bringer næringsliv og utdanningsinstitusjoner skal samarbeide mer, opply- lige delene av USA. Studien nyheten, er likevel skeptisk og ser det svenske Högskoleverket. Studentene er spesielt opptatt av at de er utført av forskere ved Pur- mener myndighetene har en gjennom utdannelsen skal få tilstrekkelig kunnskap og kompetanse due University, the University baktanke: å forsøke å omvende om det som faktisk etterspørres i arbeidsmarkedet. Det viser under- of San Diego og the Rose-Hul- en lite vennlig innstilt interna- søkelsen «Students and Higher Education Reform», foretatt blant stu- man Institute of Technology, sjonal opinion i sin favør. denter i 31 europeiske land, inkludert Tyrkia. og skal publiseres i the Journal

forskerforum 7 • 2009 • side 21 KOLUMNETITTELSAMTALEN

forskerforum 7 • 2009 • side 22 Det kan krevje kamp å bli universitetsrektor. Men når posisjonen er vunnen, kva kan ein rektor gjere?

Makt med modifikasjonar

Sigmund Grønmo og Ole Petter Ottersen i samtale med Per Anders Todal Foto: Linda Bournane Engelberth

Skal du bli universitetsrektor i Noreg, bør du ha gått landsgymnas. I april net. Men dei som er inne i dei sakene som vart debatterte i valkampen, i år vart Sigmund Grønmo1 med artium frå Steinkjer attvald som rektor såg nyansane. ved Universitetet i Bergen (UiB), medan Ole Petter Ottersen2 med artium Handlingsrommet til ein rektor kan i det minste tøyast litt. Sigmund frå Orkdal vart vald til ny rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Forsker- Grønmo klarte gjennom hard strid å utvide rektormakta i løpet av første forum møtte rektorane ved dei to største norske universiteta for å snakke perioden sin, på kostnad av universitetsdirektøren. Ved UiB hadde Kåre om topp, breidd og handlingsrom. Rommetveit vore ein svært mektig direktør i mange år. − Dei siste rektorvalkampane i Bergen og Oslo fekk mykje merksemd, og − Ut frå den erfaringa – har du nokon råd til Ottersen når det gjeld makt- valdeltakinga var imponerande høg. Korleis tolkar de den interessa? fordelinga mellom rektor og direktør? SG: − Eg tolkar deltakinga som eit uttrykk for at det er stor interesse for SG: − Universitetet i Bergen har vore sett på som ganske direktørstyrt å kunne medverke i avgjerdene på universitetet. Eg er ikkje minst glad for lenge. Da eg stilte til val i 2005, var det med ein klar ambisjon om å styr- at kvar tredje student ved UiB røysta, det er rekord. Og blant dei tilsette kje den faglege leiinga på alle nivå. Ein komité gjekk gjennom forholdet røysta heile 70 prosent. mellom rektor og direktør, og gav ein ny instruks til universitetsdirektø- OPO: − Valdeltakinga syner at universitetsdemokratiet er lys levande. ren. Det var viktig. Eg vil nødig uttale meg om forholda ved universitetet Og interessa reflekterer òg ei aukande interesse i samfunnet for forsking i Oslo. Men generelt vil eg seie at det løner seg å ha ei god prinsipiell og og utdanning, som er i ferd med å bli viktigare som politiske felt. praktisk avklaring av dette. Da blir systemet òg mindre personavhengig. − Interessa for rektorvala er paradoksal: I begge vala hadde mange problem − Knut Olav Åmås skreiv i Aftenposten før valet i Oslo: «Ottersen og hans med å sjå tydelege skilnader på kandidatane3. Syner ikkje dette at rolla til ein rektorat har tyngde til å danne en faglig motvekt til direktørsjiktet ved Uni- universitetsrektor er strengt definert av rammevilkåra, og at handlingsrommet versitetet i Oslo – med den styringsambisiøse universitetsdirektør Gunn Elin er avgrensa? Bjørneboe og hennes mektige administrasjon.» Kommentar, Ottersen? SG: – Det er sjølvsagt mykje lettare for dei som arbeider eller studerer OPO: − Situasjonen er hundre prosent avklart. Rektor er universitetets ved universitetet å skjøne kva valet dreiar seg om, enn det er for utan- øvste leiar, og det er det full aksept for i heile den administrative lina. forståande. Retorisk er vi nok prega av ein akademisk debattkultur. Men I valkampen i Oslo var det mykje snakk om breidd versus topp, og Ole valdeltakinga tyder på at studentar og tilsette oppfatta skilnadene mellom Petter Ottersen vart profilert som «elitekandidaten». Sigmund Grønmo kandidatane. har vore presentert som ein forsvarar av breidda. OPO: − I ein valkamp er det visse måtar ein må formulere seg på, anten − I røynda må universiteta dykkar vere både breidd og topp. Men det må det er på universitetet eller i politikken. Den litt ulne måten å uttrykke seg føre til ein del dilemma. Når Ottersen skal skaffe pengar til eit senter for frami- på finst òg i det politiske livet. Vi får ta litt sjølvkritikk på dette. Det er frå forsking, korleis forklarer du det til dei som får kutt i budsjetta sine fordi elles sant at det er stor semje om mange hovudtrekk i universitetssamfun- senteret ikkje er fullfinansiert? OPO: − Eg sa ikkje i valkampen at det skulle bli meir pengar til senter for framifrå forsking. Du gjer det same som mange andre, du blandar 1 Sigmund Grønmo er fødd i 1947. Han reiste frå odelen sin i Sømna og saman rolla mi som leiar for eit slikt senter og mine politiske standpunkt. vart professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Grønmo tapte rektor- − Men kva gjer du som rektor om eit slikt dilemma oppstår? valet ved UiB i 1997, men vart vald til rektor i 2005. Han vart attvald i OPO: − Her er det eit viktig poeng som eg håpar Forskerforum får med april 2009 med 52,6 prosent av røystene. seg: Når eg snakkar om breidd, snakkar eg om fagleg breidd. Eit univer- 2. Ole Petter Ottersen er fødd i 1954 på Kongsberg og oppvaksen på Kyrk- sitet skal kunne belyse eit problem frå mange ulike vinklar. For somme sæterøra. Han er professor i medisin og hjerneforskar. Ottersen leidde tyder kanskje uttrykket «breidd» noko anna, til dømes å gje ressursar til Senter for molekylærbiologi og nevrovitskap ved UiO da han vart vald til forsking som ikkje held mål. Men ingen vinn på at ein ikkje held kvali- rektor 2. april i år. Han fekk 65 prosent av røystene. tetskrava oppe. − Grønmo: I løpet av rektortida di må du vel ha opplevd at omsyna til topp 3. I Bergen klaga BT-lesarane over at dei ikkje skjønte kva valet eigentleg og breidd kolliderer? handla om, og retorikkekspertar skulda Grønmo og Rolf Reed for å pakke språket sitt inn i bomull. I ein kommentar om Oslo-rektorvalet i Morgen- SG: − I ein situasjon der vi må velje mellom det du kan kalle toppfor- bladet vart kandidatintervjua med Ottersen og Wyller samanlikna med å sking og prioritering av breidda, er svaret enkelt. Det viktigaste kriteriet sjå to glasmanetar i ein bolle vatn. for eit universitet er fagleg kvalitet, så da må toppforskinga prioriterast.

forskerforum 7 • 2009 • side 23 SAMTALEN

Fagleg breidd er heilt avgjerande for − ... dessutan har du laga ein medi- UiO og UiB, men kvalitet må vere For unge talent som universiteta burde sin mot vatn i hjernen4. Da må vel du avgjerande. Om nokon får mindre vere betre kvalifisert som rektor enn pengar fordi dei ikkje nådde opp kva- rekruttere, er det ikkje lenger like sjølvsagt Grønmo? litativt, må ein som rektor vere tyde- OPO: − Hm. Den ironien din leg og stå for det. Om det ikkje er så at dei hamnar på universitetet. gjekk meg hus forbi. klare grunnar til nedprioriteringa, Sigmund Grønmo Grønmo ler, og ser ikkje for- må ein forklare avgjerda ut frå ei heil- nærma ut. skapsvurdering. SG: − Eg skal ikkje gå inn i den OPO: − På institusjonsnivået tyder kvalitet mellom anna evne til å prio- problemstillinga. Men eg er samd i at det er avgjerande at leiinga ved eit ritere. Dersom ein må prioritere hardare ved kvar institusjon, er det viktig å universitet er forankra i fagmiljøa. Eg var prorektor frå 1999 til 2001, så tenkje nasjonalt. Vi må gjenopplive kongstanken om å dele oppgåvene betre var eg professor att i tre år før eg vart rektor. At eg var innom fagmiljøet i mellom universiteta. I eit lite land som Noreg er det ikkje unaturleg med mellomtida gjorde meg utan tvil til ein betre rektor. meir nasjonal arbeidsdeling. OPO: − Eg har ambisjonar om å halde kontakten med mitt eige for- SG: − Det er eg veldig einig i, og eg ser fram til å samarbeide med skarmiljø som rektor. Det er livsfarleg å isolere seg på rektorkontoret. Eg Ottersen om dette. skal tilmed prøve å få undervist litt innimellom. − Ei av hovudoppgåvene dykkar er å skaffe pengar til universiteta. Men alle Både Ottersen og Grønmo er svært klare på at universitetsrektorar skal argument de kan kome med, har politikarane og byråkratane høyrt før. Så kva veljast. Tidlegare universitetsdirektør Hanne Harlem har ved fleire høve kan ein rektor gjere, kva arbeidsmåtar fungerer best for å skaffe pengar? kritisert dette synet. SG: − Det er mange svar på det. Eit spesielt døme er det såkalla rek- − Harlem ser få grunnar til at universitet skal leiast annleis enn andre toropprøret i 2007, etter det famøse «kvileskjeret» til Djupedal. Da stod samfunnsinstitusjonar. Legane og sjukepleiarane vel ikkje sjefar ved sjukehusa. universitetsrektorane saman mot budsjettkutta. Det var ei sterkt medver- Kvifor er universiteta så spesielle? kande årsak til at vi fekk ein eigen statsråd for forsking og høgare utdan- SG: − Universitetet skal utvikle og formidle ny kunnskap. Det krev at ning, som skaffa attende pengane som vart borte med kvileskjeret. Men leiinga sjølv er forankra i fagmiljøa. Om ikkje leiinga har legitimitet i fag- ofte er det vel så effektivt å arbeide opp mot løyvande styresmakter. Eg miljøa, kan det føre til overgrep mot den faglege fridomen. Og deltakinga trur det er viktig at vi arbeider over heile det politiske spekteret, både over- og engasjementet ved rektorvala syner at dette er prosessar som fungerer. for regjeringa og komiteen på Stortinget. OPO: − Harlem har gått glipp av den enorme skilnaden mellom uni- − Ottersen skreiv i eit debattinnlegg i valkampen: «Vi trenger en rektor versitetet og andre bedrifter. Universiteta er unike gjennom samfunns- med stor faglig tyngde.» Kvifor er det viktig for ein universitetsrektor å vere ein oppdraget sitt: å innhente, forvalte og generere kunnskap. Og det er sterk merittert forskar? OPO: − Det gjev legitimitet. Eg har inga tru på at ein kan ha stor legi- 4 Medisinen teamet til Ottersen har laga, skal hemme tilførsla av vatn til timitet som leiar for universitetet utan at ein har solid fagleg bakgrunn. hjernen etter hjerneslag. Opphoping av vatn i hjernen heiter hjerneødem − Du er sikkert mykje meir sitert internasjonalt enn Grønmo ... og er vanleg etter slag. Auka trykk i kraniet kan føre til at delar av hjernen OPO: − Vi kjem frå to heilt ulike fagområde, som ikkje kan samanliknast. misser blodforsyninga.

forskerforum 7 • 2009 • side 24 samanheng mellom kreativitet og entusi- talent som universiteta burde asme på eine sida og medverknad på den Vi må gjenopplive kongstanken om å dele rekruttere, er det ikkje lenger andre. Tek ein bort medverknaden, trur like sjølvsagt at dei hamnar på eg ein tek bort mykje av kreativiteten. oppgåvene betre mellom universiteta. universitetet. − NTNU har tilsett rektor. På kva måtar Ole Petter Ottersen − Den ekstreme bruken av mel- skadar det forskinga ved NTNU? lombels stillingar ved universiteta OPO: – Eg vil ikkje leggje meg opp er ikkje bra for kjærleiken? i kva som skjer internt ved NTNU. Til- OPO: − Nei. Vi må sikre meir sett rektor kan sikkert fungere i mange føreseielege karriereløp. Noko samanhengar. Men eg trur universitetssamfunnet på sikt er betre tent uvisse vil det alltid vere i arbeidet som forskar, men i dag er det for mykje. med vald rektor. Valsystemet gjev universitetet eit tryggingsnett. SG: − Vi må sørgje for at folk lettare kan planleggje framtida si ved uni- SG: − I NTNU-modellen heng tilsett rektor saman med ekstern sty- versitetet. Vi må få opp talet på stipendiat- og postdoktorstillingar, men releiar. Sjølv om rektor Digernes og styreleiar Arnstad gjer ein utmerkt få ned talet på dei andre som går i mellombels engasjement i år etter år. jobb, er det eit prinsipielt poeng her: Skal universitetets øvste organ leiast − Har universiteta vore flinke nok til å bruke dei høva de har for å gje fleire av ein person som kjem utanfrå og ovanfrå? Eit universitet skal ikkje fast tilsetjing? berre ha fagleg fridom, men òg institusjonell autonomi. OPO: − Nei. Vi må feie for eiga dør, og bør vere mykje meir kreative i − Kvalitetsreforma har gjort mange universitetsfolk ulukkelege. Du, arbeidet med å gjere karrierane meir føreseielege. Grønmo har lenge vore svært kritisk til reforma. Men har dei vitskaplege til- SG: − Ein måte kan vere å bruke dei eksterne forskingsmidlane våre til sette i Bergen meir tid til forsking no enn da du vart rektor? å finansiere fleire professor- og førsteamanuensisstillingar. Det vi ikkje vil SG: − Vi er i alle fall mykje meir merksame på kva vi kan gjere innan- ha meir av, er reine forskarstillingar utan undervisning. for rammene av kvalitetsreforma for å skaffe oss tid til forsking. Det er for − UiO har hatt som ambisiøst eller urealistisk mål å vere blant Europas lite tid til forsking i så å seie alle fagmiljøa våre. Ved UiB arbeider vi for å beste universitet. Korleis pregar storleiken på universiteta dykkar ambisjons- forenkle studietilbodet og omorganisere undervisninga for å frigjere tid. nivået? Truleg oppretta universiteta ei tid for mange nye, fancy kurstilbod og stu- OPO: − Å skalere ned studentmassen for å prøve bli eit reint eliteuni- dium. No konsentrerer vi oss meir om kjernedisiplinane. Likevel støyter versitet er ikkje politisk mogleg. Vi skal ha ein studentmasse på eit nivå vi mot ressursavgrensingane. kring dagens, men det er rom for å forbetre kvaliteten likevel. Vi kan aldri − Ottersen leia ei evaluering av UiO i 2001. Kjærleik til universitetet får kome på topp i Europa, men å klatre på rankinglistene er mogleg. forskarane til å bli verande, konkluderte du da. Er kjærleiken sterkare eller SG: − Vi bør først og fremst ha ambisjonar om forskingskvalitet. UiO svakare i dag? får nok litt ekstra gjennom storleiken sin, med større fagmiljø og meir å OPO: − Eg trur framleis mange er stolte over å ha universitetet som velje i. Men UiB har eit bra handlingsrom som eit mellomstort europeisk arbeidsplass. Men det er òg meir frustrasjon på grunn av dei økonomiske universitet. Og sjølv om Noreg har fått mange nye universitet, må vi halde vilkåra. på profilen vår som eit breitt og internasjonalt synleg forskingsuniversi- SG: − Personleg blir eg meir og meir glad i universitetet som arbeids- tet. Det er det vi skal vere. n plass, og eg veit at svært mange kollegaer kjenner det slik. Men for unge

forskerforum 7 • 2009 • side 25 feltrapport

Kven: Elise Anonby Olsvik, Kenneth Pettersen og Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger, Peter Burgess og Nina Boy ved Institutt for fredsforsking.

Kva: Forskar på tryggleikstiltak i norsk sivil luftfart. Er dagens tiltak effektive – og korleis kan dei eventuelt bli betre?

Korleis: Feltarbeid på tre norske flyplassar, i tett kontakt med alle grupper av tilsette som arbeider med tryggleik. Teoriutvikling.

Av Kjerstin Gjengedal Tryggleiksmaskineriet

I dag er luftfartsindustrien mykje reddare for Bildetekst terror enn for tekniske feil. Det har ført til store endringar i tryggleiksprosedyrane på flyplassane.

Prosjekt: The Social Determination of Risk: Critical Infrastructure and Mass Transportation Protection in the Norwegian Civil Aviation Sector. Institusjon: UiS, Prio, Avinor. Fagretning: Risikostyring og samfunnstryggleik. Finansiering: Noregs forskingsråd gjennom SAMRISK-programmet. Uunnverlege verktøy: Datamaskinar til skriving. Publiseringsform: Artiklar i internasjonale tidsskrift, to doktorgradar, fleire mastergradar. Ny kunnskap: Korleis sosiale og kulturelle variablar bør inngå som ein del av risikostyringa.

forskerforum 7 • 2009 • side 26 Mange yrkesgrupper har ansvar for at flytrafikken skal vere sikker. Dei siste åra er det blitt vanskelegare for dei å Tryggleiksmaskineriet gjere jobben sin.

Det har blitt ein tøff jobb å vere flypassasjer dei national Civil Aviation Organization (ICAO), – Reguleringane som er innførde dei siste siste åra. Har ein eigentleg lov å ha med strik- som gjev råd til nasjonale styresmakter om åra, er standardiserte og detaljstyrte frå EU- ketøyet på flyet? Kva med den ammande mora korleis sivil luftfart, inkludert tryggleik, skal nivå, slik at det som gjeld på Heathrow også på veg heim frå jobbreise, slepp ho igjennom drivast. Ut frå desse råda har det vore etablert skal gjelde i Båtsfjord. Det er ikkje mykje rom tryggleikskontrollen med morsmjølka som er nasjonale og regionale praksisar, avhengig av for å gjere lokale tilpassingar, og det står i sterk blitt pumpa i løpet av dagen? Kvifor er sjampoen trusselvurderingar og andre omsyn, men råda kontrast til måten risikoregime tradisjonelt har eit potensielt terrorvåpen i originalflaska, men har ikkje hatt sanksjonar knytt til seg. utvikla seg på i norsk industri. Vanlegvis er det heilt ufarleg i 100-millilitersflasker? Så kom 11. september 2001. Sidan har vestlege nettopp lokal ekspertise og lokale tilhøve som – Reguleringa av tryggleiken i luftfarten blir styresmakter kappast om å overby kvarandre på avgjer korleis prosedyrane blir, peikar Kenneth meir og meir spesifikk, og også meir og meir tryggleiksfronten. Resultatet er at tryggleiks- Pettersen på. hemmeleg. Kva som blir regulert, og korleis over- regima ved europeiske, og dermed norske, fly- Innan luftfarten er den lokale ekspertisen vaking og regulering blir utført, skal ikkje gjerast plassar er blitt drastisk endra. EU-reglane har langt på veg blitt utdefinert. Det gjer at mange offentleg, av den enkle grunn at terroristane ikkje form av lovgjeving, og medan ein før var mest reguleringar blir vanskelege å handheve i prak- skal vite korleis tryggleikspersonalet tenkjer. Det opptekne av tekniske feil, er det terror som er sis. har nedfelt seg i at vi passasjerar ikkje nødven- den altoverskyggande potensielle trusselen no digvis får beskjed om kva som er lov å ha med på for tida. Og det er ikkje berre passasjerar som Verst for dei tilsette flyet, og kva som ikkje er lov, seier Ole Andreas skal kontrollerast. Også dei som jobbar på fly- – Sunn fornuft seier oss at situasjonen på ein Engen ved Universitetet i Stavanger. plassane eller om bord på flya, blir overvaka og liten, norsk utkantflyplass er annleis enn på kontrollerte. ein stor, internasjonal flyplass, og dermed er Mange vegar til risikoforsking – Ein del tilsette i luftfarten synest naturleg det klart at dei som jobbar med tryggleiken, Som forskar på prosjektet The Social Deter- nok det er paradoksalt at dei, som har ansvar for reagerer på mange av reguleringane. Dei ser at mination of Risk er det for tida jobben hans å at flya skal kome trygt fram, også blir sett på rutinar som skal innførast, ikkje fungerer fordi avdekke interessante dilemma og paradoks som som potensielle terroristar. Det finst eigne folk dei er tilpassa ein større flyplass med fleire res- oppstår når norske flyplassar raskt skal inn- som skal kontrollere dei som jobbar på flyplas- sursar og ein annan økonomi. Her ligg kjernen i føre EU-reglar som dei ikkje alltid ser nytten i. sane, og det fører lett til sosiale spenningar og mange av konfliktane vi ser, seier Engen. Gjennom å bruke norsk sivil luftfart som case, konfliktar. Det gjer heile tryggleikssituasjonen skal prosjektet utvikle eit samfunnsfagbasert veldig komplisert, og det viser kvifor ei teknisk teoretisk rammeverk for studiar og handtering tilnærming til risiko ikkje lenger er tilstrekke- The Social Determination av risiko. Rammeverket skal omfatte risiko som leg, forklarer Engen. of Risk ein reell og objektiv storleik, men også korleis individ og grupper i ulike sosiale samanhen- I Båtsfjord som på Heathrow gar vurderer og oppfattar risiko. Spekteret av For å skaffe eit empirisk grunnlag for å analy- ▪▪ Samarbeid mellom Institutt for freds- samfunnsvitskaplege tilnærmingar til risiko er sere denne risikoen i ein norsk kontekst, har forsking, Senter for risikostyring og stort, og det er ei utfordring for forskarane å sy prosjektet knytt til seg ein doktorgradsstipen- samfunnstryggleik (SEROS) ved Uni- versitetet i Stavanger, og Avinor. det heile i hop slik at dei kan bygge vidare på det. diat med bakgrunn frå sosialantropologi. Elise ▪▪ Finansiert av Forskingsrådet gjennom Anonby Olsvik har gjort feltarbeid på tre norske Samrisk-programmet. Frå råd til lov flyplassar: Sola, Gardermoen og Båtsfjord. Der ▪▪ Prosjektperiode: 2007-2010. Moderne sivil luftfart har vore underlagt ei viss har ho arbeidd tett med alle som har ansvar for ▪▪ www.prio.no/SORISK/ overnasjonal styring gjennom FN-organet Inter- tryggleiken, intervjua dei og følgt dei i arbeidet.

forskerforum 7 • 2009 • side 27 feltrapport

Korleis definerer og handterer menneske risiko? Kenneth Pettersen (t.v.) og Ole Andreas Engen studerer luftfartsindustrien for å få vite meir om dette.

Overalt der menneske samlast, høyrer ein auke tryggleiken, i seg sjølve ein risiko? Eitt av gane. Ikkje minst er fagforeiningane pådrivarar historier om uforståelege reglar for kabinbagasje ­ hovudpoenga med prosjektet er å avdekke desse for meir detaljert styring. Vi veit ikkje nok om og vilkårleg behandling i tryggleikskontrollen. paradoksa, seier Engen. kvifor legitimiteten innanfor systemet er så ulik Likevel vågar forskarane å hevde at tiltaka på Slike paradoks kan i seg sjølv utgjere ein i desse to tilfella, men det viser at utfallet ikkje passasjersida sannsynlegvis har hatt ein viss tryggleikstrussel når systemet misser legitimi- er gitt, og det opnar for interessante samanlik- effekt. I det minste kjem flya seg stort sett av tet hos dei som skal handheve det. Engen dreg ningar. garde, sjølv om passasjerane er irriterte. Det er parallellar til petroleumsindustrien, som han på driftssida at utfordringane er størst. også arbeider med: Er tiltaka effektive? – Mellom anna handlar det om at dei som – Skal ein ut på ei plattform, blir ein sjekka I tillegg til å utvikle ny teori skal forskarane altså jobbar i luftfarten, får redusert handlingsrom. minst like mykje som når ein skal fly, men i kartlegge kor vellukka dei nye tryggleiksregule- Frå eit tryggleikssynspunkt ønskjer ein seg jo motsetnad til i luftfarten, har tilsette i oljein- ringane er, sett frå eit norsk synspunkt. helst årvakne, kompetente tilsette som er i stand dustrien veldig høg tillit til tryggleiksregulerin- – Vi opererer med ei viss arbeidsdeling, til å ta avgjerder, og som får den tilliten som er der forskarane ved UiS ser på dei tekniske og nødvendig for å kunne ta dei. Men dagens trygg- empiriske sidene ved risiko, som dei har mykje leiksregime fungerer nesten motsett. Dei til- SEROS kompetanse på, medan vi ved Institutt for freds- sette får ingen tillit, men berre ei liste over ting forsking fokuserer meir på dei sosiale og etiske som skal sjekkast. Dei blir fråtekne sjansen til å aspekta og korleis desse påverkar risikohandte- ▪▪ Etablert i januar 2009 med basis i tenkje sjølve, forklarer Pettersen. ring. Vi jobbar meir med teoriutvikling og med eksisterande fagmiljø. ▪▪ Organiserer den anvendte forskinga generell risikoforståing, ikkje berre i høve til Ansvar utan fridom innan risikostyring og samfunnstrygg- luftfarten. Denne arbeidsdelinga var eit ekspe- Denne konfliktdimensjonen går heilt til topps leik ved UiS. riment, men eg tykkjer det har fungert bra, seier på flyplassane. Den som er tryggleikssjef på ein ▪▪ Utviklar teoriar og metodar for å struk- leiar for prosjektet, Peter Burgess ved Prio. flyplass, vil gjerne ha fridom til å ta avgjerder turere problem som oppstår når I 2010 går prosjektperioden ut. Då blir det som vedkomande tykkjer er mest mogleg for- avgjerder skal takast under risiko og opp til luftfartsindustrien korleis resultata skal nuftige. I staden blir tryggleikssjefen redusert uvisse, og for å analysere og styre nyttast. n til å gjennomføre avgjerder tekne på EU-nivå. risiko og ta avgjerder. ▪▪ Er retta inn mot ulike område, som – Dei blir fråtekne myndigheit, men sit fram- petroleumsindustri, transport og helse. leis att med ansvaret. Det er ein frustrerande situasjon. På kva punkt blir reglane som skal

forskerforum 7 • 2009 • side 28 historiske bilder

Bildet av denne blekkspruten ble tatt i bakgården til Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Museum i oktober 1958. Institusjonen heter nå NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Klaus Forbregd, Trondheim.

Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU, har leid ut fotografiet til bruk i Forskerforum.

Forskerforum 7 • 2009 • side 29 Gjør porten vid ved Berkeley Få slipper inn på amerikanske eliteuniversiteter. Men ved Berkeley i California har professor Trond Petersen satt døra på vidt gap for norske studenter og forskere.

Tekst og foto: Ida Kvittingen

forskerforum 7 • 2009 • side 30 − Han burde ha vunnet en pris for dette arbei- det, utbryter førsteamanuensis Arild Bleke- saune. Vi er ved det norske forskningssenteret i Berkeley, der sosiologen fra NTNU har slått seg ned for noen måneder. Han er svært fornøyd med ordningen som sikrer gjesteforskere en velutstyrt arbeidsplass og et kollegialt fellesskap. Mannen han mener bør berømmes, heter Trond Petersen. Bachelorstudenter, doktorander og profes- sorer; de fleste norske akademikere som kom- mer til University of California, Berkeley, har hørt navnet. Den norske sosiologiprofessoren opprettet senteret for norske gjesteforskere i 2002. Han er også arkitekten bak en suksessrik utvekslingsordning for norske studenter. Det hele begynte som et eksperiment. − Det er et privilegium å jobbe og studere ved et universitet som Berkeley. Jeg ønsket at flere skulle få oppleve det stimulerende akademiske miljøet. Men toppuniversitetene er ofte ikke så interesserte i å åpne opp for generelle avtaler. Hele verden ønsker jo å komme. Jeg tenkte at vi fikk prøve likevel, sier Petersen. Hovedporten på campus bærer navnet til norske Peder Sæther, en av grunnleggerne av Californias eldste universitet. Trond Petersen (bildet) sørger for at nordmenn deltar ved toppuniversitetet også i dag. Antallet eksploderte − Jeg skal ikke si det var lett. Det å få til denne typen utvekslingsavtaler krever at noen er vil- De amerikanske studentene har godt av å få for å skaffe seg en doktorgrad. Siden ble han, lige til å koordinere det hele, og har nettverket åpnet øynene mot verden, mener professoren. av kjærlighet til en amerikansk kvinne – og det til å gjøre det. Initiativet må komme innenfra, Nordmennene gir dem nye perspektiver. amerikanske universitetssystemet. I dag er han ellers vil ikke eliteuniversitetene vite av det. Det − Berkeley er en global aktør når det gjelder instituttleder for sosiologiavdelingen ved Berke- nytter ikke å gjøre det på institusjonsnivå heller, forskning, men studentene på lavere grad er ley. det blir for mye byråkrati. Jeg jobbet bevisst mot langt fra internasjonale. Få studenter kommer − Det er veldig gode muligheter for akademi- fagfolk ved de enkelte universitetene. Det tok utenfra, forklarer han. kere ved toppuniversitetene i USA. Institusjo- lang tid å få dette på plass. nene er langt mer ressursrike på alle måter; det − Hvorfor? er gode kolleger, studenter og midler til å drive − Det var skepsis både i Norge og ved Berke- University of California, forskning, sier Petersen. ley til om det var mulig, sier han. Som periodevis professor ved Universitetet i Det skulle vise seg ikke bare å være mulig Berkeley Oslo har han gjort seg opp en mening om styr- å sende over de 26 første studentene i 2005. I ker og svakheter ved begge lands akademia. dag kommer nærmere 200 norske studenter og ▪▪ Grunnlagt i 1868 som det første uni- Han mener norske universiteter har poten- rundt 30 forskere hvert år, gjennom en rekke versitetet i California. sial, men trenger noe å strekke seg etter. avtaler. Petersen har en finger med i de fleste. ▪▪ University of California har i dag ti − Om man vil bli virkelig god, bør man se Det er ikke bare sosiologer han henter over avdelinger spredd over hele delstaten. seg om etter gode modeller. Berkeley er relevant Atlanteren. Statsvitere fra NTNU, økonomer ▪▪ 35 500 studenter. fordi det er offentlig finansiert og har mange fra Handelshøyskolen BI og pedagoger fra Uni- ▪▪ 2000 ansatte. studenter per ansatt. Slik sett ligner det mer på versitetet i Oslo strømmer til universitetet. Til ▪▪ 20 nobelprisvinnere (sju nåværende Universitetet i Oslo enn private Harvard, sier sammen utgjør de en betydelig andel av utveks- ansatte). han. lingsstudentene ved Berkeley. Om lag hver fjerde Lånekasse-finansierte nordmann som tar Subjektivt system deler av graden sin i USA, reiser med Petersen. Neste mål er å øke trafikken til Norge. Fore- Men selv om Berkeley er et offentlig universitet, løpig er utvekslingen en enveis affære. har det store inntekter fra blant annet stiftelses- Norge ikke like populært − Det er jo et problem når avtaleuniversite- kapital, gaver og studieavgifter. Lønningene er De norske studentene får mye igjen for et tene ikke er på samme nivå. Studenter ønsker langt bedre enn i Norge. semester i universitetsbyen utenfor San Fran- alltid å dra til et miljø som er bedre eller i det − Det er viktig å sette pris på de ansatte. Vi cisco, ifølge Petersen. Men hva tjener eliteuni- minste like bra som deres eget, sier Petersen. praktiserer stor grad av differensiering – lønnen versitetet Berkeley på å inkludere dem? Norske Man skulle dermed tro Berkeley-studentene blant de vitenskapelig ansatte varierer med mer universiteter ligger langt nede på internasjonale er skeptiske til Norge. Men i en spørreundersø- enn 100 prosent. Mentaliteten blant ledelsen er rangeringer – om de er med i det hele tatt. kelse Petersen gjorde blant laveregradsstuden- at vi vil bruke mer penger på dem som hjelper − Dette er en eksepsjonell ordning, og jeg ter, sa 140 av 210 at de i alle fall kunne tenke seg oss mest, når det gjelder forskning, undervis- passer nøye på at den fungerer. Om de norske å vurdere muligheten. ning, veiledning og komitéarbeid. Det er dessu- studentene senker nivået på undervisningen, vil ten stor konkurranse om de beste, så for å lokke jeg få beskjed med en gang. Men tilbakemeldin- Mye penger dem til oss må vi betale. Vi har klare målsetnin- gene så langt har tvert imot vært svært positive Det var litt tilfeldig at Oslo-mannen havnet i ger rundt hvem vi vil rekruttere, og så går vi ut – de er en berikelse for undervisningen, sier USA. Etter to hovedfag, i sosiologi og økonomi, og henter dem, sier Petersen. Petersen. ble Petersen anbefalt å dra til mulighetenes land UC Berkeley ligger et sted mellom det norske

forskerforum 7 • 2009 • side 31 Selv om det etniske mangfoldet er stort, er det få utenlandske studenter ved Berkeley. − Amerikanerne trenger de internasjonale perspektivene de får ved kontakten med de norske studentene, hevder Trond Petersen. systemet og de private, amerikanske universite- − Mer undervisning vært en vekker for norsk akademia. tene, ifølge Petersen. Sistnevnte fungerer mer Ressurstilfanget ved Berkeley gjør at det øko- − Vi fikk i hvert fall satt fokus på at vi verds- som bedrifter enn offentlige institusjoner. nomiske presset på den enkelte forsker er langt etter publisering. Det var på tide. Men det bør − Det norske systemet er derimot svært ret- mindre, ifølge Petersen. Her er ingen tellekan- ikke bli et altoverskyggende mål. tighetsorientert, der skal man måles mest etter ter. Ved siden av publiseringspresset klager nor- hvor mye man har forsket, sier Petersen. − Det forventes selvsagt at vi publiserer, men ske akademikere over liten tid til forskning. − I USA er det nok atskillig mer subjektivt ikke på den samme måten. Kvantitet blir sett på Petersens erfaring er den motsatte. ved ansettelser – men også mer demokratisk, som ganske irrelevant, kvalitet og originalitet er − Jeg kan bare snakke for tida før kvalitetsre- legger han til. langt viktigere. Her kan man bli belønnet 20 formen, men jeg synes jeg hadde mye mer tid til − Alle de vitenskapelig ansatte er med på å år seinere, om det viser seg at arbeidet har hatt forskning i Oslo enn her, sier han. bestemme hvem de vil ha med på laget. Man innflytelse, sier Petersen. − Etter min mening burde det legges mer stemmer over kandidater til stillinger. Han synes imidlertid tellekantsystemet har vekt på studentene i Norge, selv om det tar noe

forskerforum 7 • 2009 • side 32 tid vekk fra forskningen. Her blir undervisnin- gen ansett som en svært viktig oppgave, og det gir resultater. De norske studentene som kom- mer hit, forteller meg at undervisningen er bedre og professorene mer tilgjengelige. Og at de i større grad blir tatt på alvor.

Kontroversiell Om det legges så stor vekt på undervisning, hvordan får Berkeley-akademikeren tid til forsk­ ning? Svaret ligger delvis i at virket ved et toppu- niversitet har sin pris. Her er det uaktuelt med vanlig 40-timers uke. − Folk jobber mye, konkluderer Petersen. − Jeg vil anslå at de fleste professorene jobber 70-80 timer i uka. Men det følger med når man velger en slik jobb, hevder han. Valgretorikken har fått ham i trøbbel før. Som forsker vakte han akademisk harnisk da han for noen år tilbake hevdet at kjønnsforskjel- ler på arbeidsmarkedet ikke først og fremst skyldes diskriminering, men det at kvinner og menn velger ulikt. − Jeg mener fortsatt det i stor grad dreier seg om valg, innen utdanning og familieliv. Men det er fremdeles kulturelt vanskeligere for menn å gjøre enkelte valg, for eksempel å ta lang fød- selspermisjon eller jobbe deltid. Det er et hinder Ressurstilfanget er langt større ved UC Berkeley enn ved norske institusjoner, men toppuniversitetet er for likestilling, sier han. noe å strekke seg etter akademisk, mener Trond Petersen. − Det finnes også strukturelle barrierer. For dem som søker karriere innen de prestisjefylte profesjonene, er det et problem at norske barne- hager stenger tidlig – her er de åpne til åtte. − Det har kommet et forslag om døgnåpen barnehage i Norge? − Det er å ta det svært langt. Senter for innovasjonsforskning ble etablert i 2008 av Universitetet i Stavanger (UiS) og International Research Institute of Stavanger AS (IRIS). Etableringen er basert på en donasjon til innovasjonsforskning på 50 mill. kroner fra familien Gjedebo. Norsk koloni Selv om barna er blitt voksne, får han ikke sovet Senterets ambisjon er å utvikle et fremragende internasjonalt forskningsfellesskap innenfor utvalgte områder. God forskningskvalitet skal kombineres med relevans. Seks forskningsprosjekter mye mellom jobben som instituttleder, forsker og konferansen Stavanger Innovation Summit drives i regi av senteret. Senteret skal styrke og koordinator for utenlandske studenter og for- kunnskapsgrunnlaget for innovasjon i virksomheter og offentlig sektor, samt bidra til utvikling av skere. Da han startet mobilitet­seksperimentet, relevante studietilbud fra bachelor til doktorgradsnivå. Det er opprettet et eget styre for senteret og et internasjonalt panel som rådgivere i faglige spørsmål. hadde han ingen anelse om hvor omfangsrikt det skulle bli. − Det har blitt mye arbeid, innrømmer Peter- Leder ved Senter for innovasjonsforskning sen. Den som ansettes skal lede og utvikle senteret til et fremragende internasjonalt Litt hjelp har han likevel fått. Norges forsk­ forskningsfellesskap innenfor følgende forskningstema: ningsråd bidrar med penger til det norske sente- • ledelse av innovasjonsprosesser i bedrifter og offentlig sektor ret, og Senter for internasjonalisering av høgre • regionale innovasjonssystemer, bl.a energiklynger og utdanning (SIU) har gitt gode råd om student- kulturbasert næringer utvekslingen og økonomisk støtte til en av avta- lene. En assistent tar noe av papirarbeidet. • det innovative universitetet Det er blitt en norsk koloni i Berkeley, og rus- Funksjonen som leder av senteret gjelder for en periode på fi re år med mulighet ler man i gatene rundt campus, er sannsynlig- for forlengelse i ytterligere to perioder på fi re år. Det er også mulighet for fast heten for å høre morsmålet stor. Kan det høye ansettelse som professor ved UiS eller som forskningsleder ved IRIS. antallet nordmenn hindre reell utveksling? Vi søker etter leder som har en solid faglig bakgrunn innenfor innovasjon, − Formålet med senteret er først og fremst å lederskap og strategisk forandring og som kan vise til resultater som tilby infrastruktur og legge til rette for norske forskningsentreprenør. Erfaring fra ledelse av forskningsprosjekter er en forskere i utlandet, forklarer Petersen. forutsetning. − Noen av USAs beste forskere er tilgjenge- Utforsk jobbmulighetene på www.uis.no eller www.iris.no lige i umiddelbar nærhet. Det er muligheter for samtaler, veiledning og deltakelse på ukentlige seminarer og doktorgradskurs. I hvor stor grad folk benytter seg av disse mulighetene, er opp til dem selv. n Jobbnorge.no

forskerforum 7 • 2009 • side 33 20 nøtter 10 kjappe

1) Korleis karakteriserte dronning Elizabeth II året 1992 i ein tale ho heldt for å markere sine 40 år på trona? Andi Weydahl 2) Kva for London-gate ligg dei fleste regjeringsdepartementa i? Medlem nr. 30115422 i Forsker- 3) Kva er eigennamnet til guden i Det gamle testamentet? forbundet. 4) Kva for elv har gitt namn til Kjartan Fløgstads siste roman? Stilling: Fyrsteamanuensis i 5) Kva vil det seie å diskutere pavens skjegg? idrett og friluftsliv ved Høgskolen 6) Kva blir riksveg 44 frå Kristiansand til Haugesund kalla? i Finnmark. 7) Kva land kom far til den franske presidenten Nicolas Sarkozy frå? Utdanning: Embetseksamen frå 8) Kva er ei vanleg nemning for kalsiumhydroksid, som ein får ved å Noregs idrettshøgskole og mas- behandle brent kalk med vatn? ter i folkehelse frå Universitetet i 9) Kva for nedsettande uttrykk blir iblant brukt om genitivsforma som Tromsø. «Pål sine høner» er eit eksempel på? Fyrste stilling: Amanuensis 10) Nemn minst tre av dei fire nordmennene som spelte for Manchester ved Høgskolen i Finnmark. United i 1998 Karrieremål: Eg skal snart gå 11) Kva for bank etablerte seg i Noreg i år 2000 med det første tilbodet av. Men framleis god forsking og om nettbank for privatpersonar? artig undervising. 12) Kva for distansar tok Petter Northug gull på under ski-VM 2009? 13) Kva vil det seie at eit tal, for eksempel 6, er perfekt? Sol over Finnmark 14) Kva for skodespelar er son av ein britisk hoffpoet, og fekk i 2008 for andre gong Oscar for beste mannlege hovudrolle? - Kva jobbar du med no? 15) Kva for del av kroppen er det som blir ramma av både ekte og falsk − Eit nettkurs i trenings- og rørslelære. Det inngår i eit emne i idrett og krupp? friluftsliv, der ein tek resten i Den dominikanske republikk eller på Costa 16) Kva er den seksuelle lågalderen i Noreg? Rica. Studentane har om lag det same faginnhaldet som heime, men 17) Kva for logistisk prinsipp er nedfelt i det japanske uttrykket kanban får oppleve ein annan kultur og får slik mykje medlæring med seg. og det engelske just-in-time? 18) Kor mange norske stader med bystatus har eit namn som sluttar med − Kor tenkjer du best? -by? − På fjellet, når eg går tur. 19) Kva vert separatistrørsla LTTE ofte omtala som? 20) Kva for song inneheld lina «You could have your choice of men / but − Kva er den viktigaste fagboka i det akademiske livet ditt? I could never love again»? − Vitenskapelig forfatterskap av Ove Arboe Høeg. Boka byrjar å verte gamal, men var viktig då eg byrja å publisere vitskapleg.

1) Korleis − Kva er tabu i faget ditt? karakteriserte − Tilnærminga mi er frå fysiologi. I Finnmark er det jo mørketid og mid- dronning Elizabeth II nattssol, så eg held på med døgn- og sesongrytmar, chronobiologi. Innan året 1992 i ein tale ho chronobiologi vert «klokkebegrepet» av mange sett på som «fy, fy». heldt for å markere sine 40 år på trona? − Kva skal til for å verte ein god idrettslærar? − Ein må leve etter det ein lærer. Ein bør vere open for andre menneskje, ny kunnskap og interesser.

− Kven er den beste læraren du har hatt? − Brita Larvin, som var gym-, biologi- og kjemilæraren min på vidaregå-

ande. Ho fekk meg til å sjå samanhengen mellom desse faga og inspirerte arton) P (Dolly Jolene

20) 20) meg til å byrje på idrettsstudiet. Eg lurer på om ho føreslo Idrettshøgsku-

19) Dei tamilske tigrane tamilske Dei 19) len for meg. 18) Ingen 18)

roduksjon etter behov (for å minimere lagring og frakt) og lagring minimere å (for behov etter roduksjon P

17) 17) − Dersom du måtte velje deg eit anna fagfelt, kva ville du ha falle ned på?

16) 16 år 16 16) − Teknologi, kanskje. Med maskiner ville eg vel ha fått færre uføresette trupen S

15) 15) element. 14) Daniel Day-Lewis Daniel 14)

og 3, og 1+2+3 = 6) 6) = 1+2+3 og 3, og − Om du var forskings- og høgare utdanningsminister, kva enkelttiltak

13) At summen av divisorane til talet er lik talet sjølv (6 kan delast på 1,2 1,2 på delast kan (6 sjølv talet lik er talet til divisorane av summen At 13) ville ha vore viktigast for deg å få gjennomført?

12) 30 km (dobbel jaktstart), 50 km og stafett og km 50 jaktstart), (dobbel km 30 12) − Utstyr til regionale høgskular og meir tid til forskingsopplegg – med og kandiabanken S

11) 11) utan studentar. rik Nevland rik E olskjær, S Gunnar Ole Johnsen, onny R erg, B Henning 10)

9) Garpegenitiv 9) − Kor var du EU-avstemmingskvelden i 1994?

8) Leska kalk Leska 8) − Eg var heime og feira gebursdag. 7) Ungarn 7)

6) Nordsjøvegen 6) − Kva vil du lese meir av i Forskerforum?

5) Å diskutere noko som ikkje finst / stridast om ingenting om stridast / finst ikkje som noko diskutere Å 5) − Dei siste to gongene har eg faktisk vore svært nøgd. Men kanskje eg

4) Grense Jakobselv Grense 4) seier det fordi det er så godt vêr i Finnmark i dag! 3) Jahve 3)

2) Whitehall 2) Av Kjetil A. Brottveit (eit skrekkens år) skrekkens (eit horribilis annus eit om S 1)

forskerforum 7 • 2009 • side 34 leder Velg en hjertesak

Så er turen kommet til å prøve VGs valgomat. ikke slik som i kulturlivet at Frp skiller seg ut de rødgrønne i sin syvpunktserklæring på at Jeg har tatt runden og allerede forsøkt guiden og vil kutte hele budsjettet. Tvert i mot: Frp er forskning hører inn under punktet «Mer kunn- både hos Nrk og Aftenposten. Uten å bli spesielt den store overraskelsen. Partiet ønsker blant skap – nei til privatisering av skolen» og ikke imponert over hva jeg ble servert. Snarere noe annet å øke den offentlige andelen av brutto- under det første punktet «En satsing på arbeid forvirret. Jeg er visst både ganske høyrevridd og nasjonalproduktet (BNP) brukt på forskning til og næringsliv»? rødradikal. Men jeg håper at landets største avis 1,4 prosent. De har en solid forskningspolitisk kan hjelpe meg. For hvem skal få min stemme? talsmann i Anders Anundsen, som – kanskje til Etter å ha klikket meg gjennom nesten Jeg klikker meg inn på første spørsmål og manges store ergrelse – uttrykker en innsikt i hele valgomaten på jakt etter forskningspoli- blir litt perpleks. Er virkelig aktiv dødshjelp et av og forståelse for temaet som er en venstremann tikk, blir jeg bedt om å velge tre hjertesaker. de mest aktuelle helsepolitiske tema for tiden? verdig. Når det gjelder de rødgrønne, er det SV Eldreomsorg? Asylpolitikk? EU? Ikke godt å si. Skal antall privatskoler begrenses? Ønsker jeg å som har den mest utviklede forskningspolitik- Hva med forskning? På seminaret «Forskning fjerne skriftlig sidemålsundervisning? Hm. Er ken. Men overkjøringen av Aasland i regjerin- for framtiden» sa venstreleder Lars Sponheim at dette dagens viktigste skolepolitiske tema? gen har vist at sektoren ikke er sikret, selv med hjertene måtte bevre for forskningspolitikk hvis Nei, gi meg heller et spørsmål om forsk­ en SV-statsråd. temaet skulle på dagsorden. Hans hjerte var ningspolitikk. Da kan jeg virkelig vise hvilket tydelig ubeveget. Politikerne må føle seg trygge parti jeg vil skal styre landet. Eller? Mangelen på tydelig uenighet mellom par- på at velgerne følger etter, dersom partiet prio- I forrige nummer av Forskerforum viste tiene i forskningspolitikken kan være uheldig riterer forskning. At det ikke er slik, vet nok Ap. vår uhøytydelige spørrerunde at forskere ikke for sektoren. Fordi partiene har vært så sam- Lederne i forskningssektoren har derfor ikke akkurat tenker på forskningspolitikk når de skal stemte til nå, gir det ikke stor avkastning for bare et ansvar for å fremme forskning opp mot stemme. Ikke så rart kanskje, all den en politiker å delta på feltet. Media politikerne. De må også jobbe for å bevisstgjøre tid det er vanskelig å se skillelinjene liker konflikt. Ingen konflikt – intet sine ansatte til å fortelle politikerne det, gjen- mellom partiene. Det er ikke der det oppslag i avisen. Da tiltrekkes hel- nom sin stemme. avgjøres om det blir et regjerings- ler ikke sluggerne (med hederlige Sponheim forklarte forøvrig i samme slen- skifte, og Stortinget har til nå vært unntak som Odd Einar Dørum (V)). gen hvorfor BNP-målet er så viktig: Jo, målet ganske enig om hvordan norsk forsk­ Hadde det stått om liv, hadde pengene fungerer som en påminnelse («antabus», var ning skal se ut. sittet løsere. Slik er verden, og det er ordet han brukte) for politikerne kvelden før forståelig. statsbudsjettet skal legges fram. I kampen mot Forskningspolitikk står altså Likevel, noe har skjedd. Finanskri- Finansdepartementet måtte politikerne ha noe ikke nødvendigvis øverst på lista hos sen kom. Og det har nesten stått om håndfast å komme med. (– Departementet hater forskere. Dette til tross for at mange Redaksjons­ liv også når det gjelder forskning og det, sa Sponheim.) Hvis ikke blir forskning har jobber hvor de er avhengige av sekretær utvikling. Det har stått om arbeids- glemt. offentlige bevilgninger, ikke minst Elin H. Rekdal plasser og framtiden og hva skal vi Ifølge Tora Aasland nås faktisk målet om en for å få lønn, og de kan gjøre leve av etter oljen. Selv offentlig innsats på 1 prosent av BNP til forsk­ lurt i å tenke over hvilke parti om økonomene nå ning neste år. Selv om det kan diskuteres hvor- som sitter på pengesekken. friskmelder landet, dan regjeringen har regnet på dette, er det lov Men hvis det ikke er store Hvorfor insisterer de rød- har det vært en uvan- å bli optimist. Kanskje SV lykkes likevel? Rik- forskjeller på partiene, så grønne i sin syvpunktserklæ- lig tid hvor forskning tignok sier Frp at de vil heve innsatsen til hele spiller det vel ingen rolle? nesten, men bare nes- 1,4 prosent og krever å bli tatt seriøst. Venstre Tja. Dette kan nemlig se ring på at forskning hører inn ten, har funnet veien har lenge vært partiet for forskning, og sier de ut til å ha endret seg noe. under punktet «Mer kunn- til statsministerens prioriterer det aller først. Men siden forsker- Behandlingen av forsknings- kontor. Sjansen til velgerne ikke, kanskje med unntak av ledere i meldingen viste at det, ifølge skap – nei til privatisering av å heve forskning og sektoren, har dette som sin førsteprioritet, gjel- eksperter Forskerforum skolen» og ikke under det innovasjon opp på et der det å finne et parti eller regjeringsalternativ har intervjuet, for første første punktet «En satsing på mer overordnet sam- som ivaretar forskning i tillegg til andre hjertesa- gang framkom noen skil- funnspolitisk nivå har ker. Og hvis man må velge mellom en regjering lelinjer mellom partiene (se arbeid og næringsliv»? blitt grepet av flere som sier de snart når deler av BNP-målet, Frp side 12–19). Forskjellene er sentrale politikere. som lover enda mer, Høyre og Venstre som vir- imidlertid ikke oppsiktsvek- Kanskje tyder også til- rer mellom å si ja og nei til Frp, så er vel valget kende. Alle er enige om at forskning er viktig, løpet til drama rundt forskningsmeldingen på enkelt? Eller? Uansett: Din stemme teller – også diskusjonen handler i stor grad om hvor viktig at det kan bli prestisje for politikerne å jobbe i forskningspolitikken. (størrelsen på bevilgningene) og hva som er med feltet. Høyres Erna Solberg var på NTNU viktigst. Kjønnskvotering, regionale forsknings- for å fri til sektoren. Men når får vi se Jens Stol- fond eller mer til Skattefunn? Det er dessuten tenberg gjøre det samme? Hvorfor insisterer

LEDER KRONIKK DEBATT BØKER Send kronikkforslag til [email protected]. Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes honoreres med kr. 2.000,– Innlegg må være maksimum 2000 tegn hvis de skal komme på trykk og blir ikke honorert.

forskerforum 7 • 2009 • side 35 kronikk

Norge i verdenstoppen i å sende studenter ut

Det er skapt et bilde av at få norske studenter reiser ut. Norge ligger tvert om i tetsjiktet, skriver kronikkforfatterne. De understreker målsetningen med norsk internasjonalisering på utdanningsfeltet: økt akademisk kvalitet.

Det synes å råde en av studentene i Danmark og Sverige interna- studenttallet i Danmark, tyske studenter ca. 2,9 oppfatning i norsk sjonale studenter, mens det tilsvarende tallet prosent, finske studenter ca. 3,1 prosent, franske offentlig debatt i Norge var ca. 1,9 prosent. Dette tallet viser studenter ca. 2,5 prosent, svenske studenter ca. om at Norge sen- imidlertid til antall studenter som kommer til 3,4 prosent, britiske studenter ca. 0,9 prosent, der ut få studenter Norge. Det sier ingenting om antallet som rei- amerikanske studenter ca. 0,2 prosent og nor- og at Norge sak- ser fra Norge. I debatten om studentmobilitet ske studenter ca. 6,8 prosent av studenttallet i ker akterut når det og internasjonalisering av høyere utdanning Norge. gjelder internasjo- blandes inn- og utmobilitet ofte sammen, til Ikke alle norske studenter reiser til OECD- nal studentmobili- tross for at drivkreftene bak er helt ulike og at de land. Ser vi på Lånekassens tall, som viser det tet. Dette var blant politiske målsetningene og virkemidlene er for- totale antallet lånekunder som studerer i utlan- annet fremme i skjellige. Det er et politisk mål å rekruttere flere det, er andelen utenlandsstudenter enda høy- debatten om Stor- utenlandske studenter til Norge, men det er en ere. I fjor oppholdt det seg totalt 18.525 norske tingsmelding nr. annen debatt enn hvordan vi kan legge til rette studenter i utlandet, på gradsstudier og utveks- 14 (2008/09) Inter- for at flere norske studenter reiser ut og hvilket lingsopphold. Tallet tilsvarer ca. 9 prosent av det nasjonalisering av måltall det er ønskelig og realistisk å strekke seg totale antallet studenter i Norge. Dette ligger utdanning. Bildet mot. langt over de fleste land det er aktuelt å sam- er imidlertid feil, Det er visse svakheter i internasjonal mobili- menligne seg med. eller i beste fall tetsstatistikk. Landene definerer internasjonale EU har som mål å øke mobiliteten innen- Av Ingebjørg svært unyansert. studenter noe ulikt, og ikke alle land rapporte- for EU, og statistikkbyrået Eurostat samler inn Birkeland og Margrete I et internasjonalt rer til internasjonale statistikkbyråer. OECDs nasjonale oversikter over studentmobilitet mel- Søvik, Senter for perspektiv gjør statistikker gir imidlertid en indikasjon på for- lom landene, inkludert EØS-landene. Også her internasjonalisering av Norge det svært holdet mellom medlemslandene. Ser vi på 2007, kommer Norge svært bra ut. Mens 4,9 prosent høgre utdanning (SIU) bra. Det har vært sist det forelå en samlet statistikk over antall av norske studenter reiste til land i EU, reiste en viss reduksjon utreisende studenter til land som rapporterer til bare 2,6 prosent av alle danske og 2,7 prosent av i antall utreisende OECD, så bildet slik ut: Danske studenter i disse alle svenske studenter til land i dette området. studenter de senere årene, men dette er ikke et landene utgjorde ca. 2,7 prosent av det samlede Finland sendte ut 3 prosent av sine studenter til særnorsk fenomen. Våre naboland har hatt en tilsvarende utvikling. Også i Europa for øvrig diskuteres stagnerende mobilitet. Noe av bakgrunnen for bildet av Norge som en sinke er også den årlige publikasjonen til Støtten den norske Lånekassen gir, er nærmest OECD, Education at a Glance, som blant annet tar for seg utviklingen i antall internasjonale unik i internasjonal sammenheng. studenter. Her kommer Norge relativt sett dårlig ut. Ifølge den siste rapporten var ca. 4,4 prosent

forskerforum 7 • 2009 • side 36 EU-området, og Tyskland 2,8 prosent. Neder- nalt utdanningsmarked, styrt av markedskrefter Samtidig er det viktig å rette oppmerksomheten land, med en velutviklet internasjonaliserings- og rekrutteringsagenter, er bakgrunnen for det mot andre forhold enn utelukkende et økt antall politikk på utdanningsområdet, sender ikke ut særegne fenomenet som ble synlig på slutten utreisende studenter. Internasjonalisering av mer enn 2,1 prosent av sine studenter til EU- av 1990-tallet: På kort tid ble norske studenter høyere utdanning dreier seg også om institu- området. en av de mest tallrike gruppene av utenlandske sjonelt samarbeid, kurs- og gradssamarbeid og Irland, Liechtenstein, Island, Makedonia, studenter i Australia, sammen med de store sen- rekruttering. Kroatia, Kypros, Bulgaria, Slovakia, Malta og Hellas sender ut flere studenter til EU-området enn Norge. Dette kan imidlertid ikke tolkes som et svakhetstegn ved det norske systemet. Dette er til dels små land som enten har et lite utbyg- I et lite land med en åpen økonomi som den get system for høyere utdanning eller der det av språklige og historiske årsaker har vært vanlig at norske er det svært viktig at studenter reiser ut, studentene har reist til bestemte destinasjoner, som irske studenter til Storbritannia og slova- henter impulser og knytter kontakter. kiske studenter til Tsjekkia. Mye av mobiliteten fra disse landene kan betegnes som såkalt ver- tikal mobilitet, i Eurostats årbok forstått som mobilitet fra et land med lavere akademisk kva- litet til et land med høyere akademisk kvalitet. derlandene i Asia, som India, Kina og Malaysia. Norsk internasjonaliseringspolitikk på Bakteppet for den norske debatten om stu- Ingen andre europeiske land har vært i nærhe- utdanningsområdet skiller seg fra mange andre dentmobilitet er det globale markedet for høyere ten av å sende like mange som Norge. I 2007 lands politikk, ved at det overordnede målet utdanning, som de senere årene har eksplodert. sendte Norge 2417 studenter til Australia. Folke- ikke er profitt. Målet med internasjonalisering Norske studenter er svært attraktive kunder i rike land som Tyskland og Storbritannia sendte av norsk høyere utdanning, finansiert over den dette markedet. Støtten den norske Lånekas- rundt 1600. Sverige sendte 1007, Danmark 132, norske skatteseddelen, er å stimulere til økt aka- sen gir, er nærmest unik i internasjonal sam- Finland 88 og Nederland 206. demisk kvalitet. I et globalt utdanningsmarked, menheng. Trolig er det bare Sverige som har Norge sender ut et høyt antall studenter, både preget av mangfoldige aktører og varierende et tilnærmet like sjenerøst system. I tillegg til i absolutte tall og sett i forhold til studentpopu- kvalitet, er det derfor ikke minst viktig å reflek- vanlig lånestøtte får utenlandsstudentene støtte lasjonen vår. Å påstå at Norge sakker akterut tere inn relevans og kvalitet i forhold til uten- til reise og skolepenger. Sammen med det høye blir en fordreining av debatten. Mens andre landsstudier. inntekts- og kostnadsnivået i Norge sammenlig- land fokuserer på rekruttering av utenland- net med andre land, gir dette norske studenter ske studenter, har det i Norge vært fokusert på stor bevegelses- og valgfrihet. utmobilitet. I et lite land med en åpen økonomi Kombinasjonen av norsk velferds- og utdan- som den norske er det svært viktig at studenter ningspolitikk og fremveksten av et internasjo- reiser ut, henter impulser og knytter kontakter.

forskerforum 7 • 2009 • side 37 BØKER

Bli ein god forelesar Ukontroversiell pluralisme på fem minutt Boka er ikkje utan religiøst gehør, men Bibelens vakreste tekster bør lesast som Lars Risan, Morten Christophersen, tilleggslitteratur. Gunn Enli, Siri Eriksen og Elena Tkachenko Vi er alle diktarar. Vi gjev liva våre og mot ulike religiøse omgjevna- (ikkje minst muslimske) kvinners Håndbok for ferske forelesere meining og retning eller fråver av der: hinduisme, islam og kristen- rettar. Universitetsforlaget, 2009 meining og retning gjennom for- dom. Fagleg sett er boka i like stor 144 sider teljingar. Forteljingar om kven vi I framstillinga av samtidas ten- grad forankra i statskunnskap og Veil. pris: 199,− er, om kva og kven som er viktige kjarar om emnet får Taylor selskap filosofi som i Bangstad sitt fag, og uviktige for oss. Vi hentar desse av filosofane Rawls og Habermas, antropologien. Men han ser ut til å Marknaden for håndbøker er stor i forteljingane frå meiningsberande juristen an-Na’im og antropolo- beherske stoffet sitt godt. Boka er akademia. Det florerer med innfø- institusjonar: familie og vener, gane Talal Asad og Saba Mah- ein instruktiv kontrast til den type ringar som ikkje offisielt kallar seg reklame- og pornofilmar, gammal mood. Dei førstnemnde er langt «forsking» der omgrepet «tverr- ’håndbok for dummies’, men som fransk nybølgje, psykologibøker på veg samde om sekulære prin- fagleg» er ein etikett som søkjer å er skrivne slik at kven som helst og aviser, formelle og uformelle skjule at ein er uskolert i eitkvart kan læra litt om temaet. Håndbok arbeidsinstruksar. fag, og dermed heller ikkje forstår for ferske forelesere er eit kløktig Men ei forteljing har nesten for- korleis dei kan utfylle kvarandre. bidrag til denne sjangeren. svunne frå det offentlege rommet. Bangstad gjev ei velformulert Boka har ei velvald målgruppe. Kristendommen. Ein gong ein av og gjennomtenkt framstilling av Ho vender seg til ferske forelesarar dei viktigaste meiningsberande mangfaldet i ulike former for kom- og timearbeidarar på institusjonane i vår kulturkrins, promiss mellom religiøse tradisjo- universitet og høg- no med ein marginal plass i offent- nar og sekularismen som politisk skular, og dette gjeld legheita. Vert han tematisert, er det doktrine. Men om boka har mange både ph.d.-ar, post- gjerne kritisk: «Kva meiner bisko- innsiktsfulle analysar, er ho sva- dokar, vit.assar og pen om homoseksuelle i vigsla stil- kare på syntese. Dersom drøftinga universitetslektorar. lingar?» har eit føremål utover å vise mang- Forfattarane føreset Kristendommen er rett nok eit fald, er det kanskje det å forsvare at nokon av dei kan- reservoar for forteljingar i popu- hovudprinsippa for sekulær stats- skje har ei pragmatisk haldning til lærkulturen. Ein bestefar som meg organisering. Dermed er boka også undervisninga, og treng raske råd tenkjer umiddelbart på to post- ukontroversiell. Bangstad føyer seg om korleis dei raskt kan læra seg å nietzschianske salmar, skrivne for inn i det som for meg ser ut som undervisa i norsk akademia. mange tiår sidan av no aldrande Sindre Bangstad eit mønster: yngre gåverike sam- Håndbok for ferske forelesere tek menn: Springsteens Reason to Sekularismens ansikter funnsvitarar som leverer gode ana- for seg viktige ting som førebu- Believe. Cohens Who by Fire? Universitetsforlaget, 2009 lysar, men overlet kontroversen til ing, tidsbruk, teknikkar i tavleun- Trass i slike populærlyriske 288 sider uskolerte synsarar med sterke, men dervisning, seminarorganisering, oppkome frå den kristne kjelda, er Veil. pris: 279,− uklare synspunkt. eksamensoppgåver, sensur, kurs­ betydninga av og årsakene til kris- Bangstad diskuterer ikkje evaluering. Eg likte spesielt godt tendommens fråvær i den kristne sipp for organiseringa av tilhøvet mangfaldet i sekulært grunn- rådet om at forelesarar aldri må kulturkrinsen ei ikkje uinteressant mellom stat og religion. Asad og gjevne livssyn, utover ein kritikk fortelja studentane at me fekk for problemstilling. Ho kan stillast på Mahmood derimot vil avvise skil- av det han omtaler som sekulær lite tid og måtte hoppa over fem ulike vis. Til dømes slik Charles jet mellom sekularisme som livs- absoluttisme. Og han drøftar ikkje lysark. Det er også viktig å hugsa Taylor gjer det i boka A Secular Age syn og som politisk doktrine: Det forholdet mellom sekulære livssyn at studentar ikkje er så flinke til å frå 2007: Korleis kan det ha seg at tilslører at den sekulære staten er og variasjonar i statlege livssyns- skryta av det som fungerte, men vantru, og ikkje tru, er blitt «the basert på hegemoniet til det seku- monopol av sekulær type. Dermed seier fort ifrå om det som glapp, default option» blant intellektuelle lære livssynet blant lovgjevarane, grip han heller ikkje viktige spen- for då blir faren for brest i sjølvsik- i vår tid, at så mange trur Darwin anten dei no er eliten eller breie lag ningar i vår type samfunn. Mange kerheita mindre. Forfattarane legg har avkrefta Bibelen og ikkje finn av folket. religiøse i samfunnet vårt må for- stor vekt på summegrupper, og det intelligible posisjonar mellom Bangstad reiser sjølv spørsmålet sone seg med ein stat dei meiner er eg einig i at er viktig. ateisme og religiøs fundamenta- om forholdet mellom sekularisme garanterer og subsidierer blasfe- Eit viktig pedagogisk element lisme? og islam er prega av «radikal ufor- miske ytringar, abort og forplant- må framhevast, nemleg at i kvart Taylor er ein sentral intel- enlighet», og legg vekt på tenden- ningsrett for homoseksuelle. kapittel er det minst eit skrekksce- lektuell figur i Bangstad si bok: sar i islamsk teologi som søkjer No var ikkje dette Bangstads nario som er artig å lesa, og som Sekularismens ansikter. Men Taylor forsoning med sekulær statsor- prosjekt, men eg ser ikkje bort frå hjelper oss til å hugsa kva me må er omskapt i Bangstads bilete, ganisering. Og han går nærare at han kunne ha realisert det også. passa på når me underviser. Her omdanna i hans prosjekt. Bang- inn på to sekulære statar, India og For Bangstads bok er ikkje utan dreier det seg for eksempel om stad skil mellom sekularisme i Sør-Afrika. Begge med eit sekulært religiøst gehør. Eg foreslår likevel «Døren til klasserommet er låst», tydinga 1) eit bestemt livssyn og lovverk bore fram av ein politisk Bibelens vakreste tekster som til- «Den andre læreren er en utrolig 2) ein politisk doktrine som tek til elite, samstundes som religiøse eggslitteratur. Med Pergolesis Sta- god foreleser», «Noen studenter orde for statleg nøytralitet i forhold forståingsformer pregar sivilsam- bat Mater som tonefølgje. prater hele tiden», «Studentene til religionar. Hovudtemaet i boka funn og daglegliv. Men med viktige leverer plagierte oppgaver». Eit er det siste, og han drøftar spen- skilnader, som at grunnleggande Av Oddgeir Osland anna pedagogisk element fungerer ningsforholdet mellom sekulær rettar i den indiske grunnlova ikkje dårlegare. Boka har ei rekkje illus- statsorganisering og religion. Og gjeld for familielovgjevinga, med trasjonar med afrikanske dyr på, han vender blikket utover Europa den innskrenkinga det inneber av men dei er altfor assosiative og har

Forskerforum 7 • 2009 • side 38 ingen informasjonsverdi. Likere enn vi tror onani, utroskap, homofili, hellig Jeg diskuterte krenkelsene med Håndbok for ferske forelesere er sex og ulovlig sex. Det er svært en annen bryllupsgjest, en nami- flinkt skriven, men loddar ikkje Dag Øistein Endsjø opplysende og interessante gjen- bisk feminist og akademiker. Hun djupt. Boka har knapt ein einaste Sex og religion nomganger han gjør. Detaljmang- fortalte at kjøpslåingen med kyr referanse til pedagogisk teori, og Universitetsforlaget, 2009 foldet kan bli noe overveldende, i bytte mot koner var sterkt kriti- tek ikkje stilling til nokon av debat- 256 sider men det utgjør også bokens klare sert i visse feministiske miljøer i tane om læringsmetodar og -mål Veil. pris: 299,− styrke ved at det genererer nysgjer- Afrika, mens andre feministiske i undervisninga på norske skular, righet og spørsmål, som så kan gi bevegelser så på dem som en hyg- høgskular og universitet. Det beste med ferier er å kunne ta ny kunnskap som nyanserer det gelig gest. Det var da jeg forstod at Ganske mykje av det som står seg tid til å observere alt man over- religiøse sexlandskapet ytterligere. vi er likere enn vi tror. i boka vil forelesaren måtta tenkja ser i en travel hver- Ikke desto mindre var det reli- Fremdeles er det svært mange par på sjølv i alle tilfelle. «Sjekk alltid at dag. Derfor er det gioners likhet som fanget min som gifter seg i kirken og inngår lyd og bilde fungerer i auditoriet,» sjelden spennende interesse i sommer. Ifølge Endsjø i kirkens ritualer. Både disse og rådgjev dei. «Ta på deg passende å ta med seg jobb handler enhver religions oppfat- andre (vestlige) religioner er tuftet klær.» Det er på ein måte beroli- på ferietur. Men da ning av sex i første omgang om å på samme kvinnesyn. Like fullt gande å lesa slike enkle råd i bok- jeg tok med Dag kontrollere kvinners seksualitet. viser mange eksempler at få nor- form, for dei bekreftar at eg ikkje er Øistein Endsjøs For å komme fram til dette viser ske kvinner i praksis ser på seg selv åleine med mine trivielle bekym- bok Sex og religion han til en rekke eksempler fra som «mannens eiendom». Mye er ringar. Men slike råd har liten til Namibia, der min barndoms- ulike historiske epoker, i tillegg altså i ferd med å endre seg i hver- nytteverdi, og kan fort bli av typen venninne skulle gifte seg, ble det til tekstanalyser av ulike religiøse dagen, selv om de religiøse tek- ’Hugs å løfta foten når du skal gå’. annerledes. Gjennom ham kunne tekster. Han demonstrer dermed stenes innhold ennå benyttes ved Mine eigne erfaringar tilseier at jeg på nært hold observere det til- at enhver religions grunnleggende høytider. den største nytteverdien oppstår når synelatende fremmede Afrika, og kvinnesyn er at hun er noe man- Det Endsjøs bok er en sterk, poli- pedagogikken er spesialtilpassa for på avstand observere det velkjente, nen eier. Forklaringen på dette er tisk påminnelse om, er at religiøse det faget ein underviser i (for Gunn trygge Norge. problemet med faderskapet: En tekster og tradisjoners innhold Enli og meg er det medievitskap). Over tre sommerdager fikk vi som mann skal alltid kunne være hun- som oftest brukes som argumenter Men dette kan jo ei generell peda- bryllupsgjester bevitne en kristen dre prosent sikker på at det faktisk mot en fremmed religions ritualer. gogikkbok aldri bidra med. Para- vielse, en katolsk velsignelse og tra- er hans barn hans kone føder. Langt sjeldnere benyttes det som doksalt nok er den største svakheita disjonelle ritualer i brudgommens Vår kristne tradisjon, og islamske, forklaringer på «det hjemlige». med slike bøker at dei stimulerer stamme der brudens foreldre fikk hinduistiske og jødiske tradisjo- Dette er et paradoks vi bør ta inno- interessa for å laga konkrete under- fire kuer i bytte mot min venninne. ner likeså; alle sammen har vært ver oss i den norske offentlighet, visningsopplegg utan å kunna gje Hyggelige omstendigheter til tross; tuftet på et kvinnesyn der bruden særlig med tanke på den stadig råd om det faglege innhaldet. symbolikken i kyrne er svært pro- kan eies av brudgommen. I et slikt voksende «islamfrykten». Boka har eit jamt godt innhald voserende. Men er det egentlig så perspektiv blir ikke de fire kuene som er tilfredsstillende på de fleste fremmed? de norske svigerforeldrene mottok Av Ragnhild Fjellro område, og eg gir henne karakte- Endsjø beskriver blant andre like provoserende. Ikke desto min- ren C. kristne, hinduistiske og islamske dre er disse religiøse og kulturelle Av Lars Nyre grupperingers syn på ekteskapet, tradisjonene dypt krenkende.

Kort fortalt

Anne Halvorsen, Hans Christian Kirsten Alsaker Kjerland og Knut Erling Holden, Kristin Linnerud Jan Eivind Myhre Garmann Johnsen, Pål Repstad Mikjel Rio (red.) og Holger Schlaupitz Mange veier til historien. Om his- Å forske blant sine egne. Universitet Kolonitid. Nordmenn på eventyr og Transport og miljø toriefagets og historikernes historie og region − nærhet og uavhengighet big business i Afrika og Stillehavet Tapir forlag, 2009 Unipub, 2009 Høyskoleforlaget, 2009 Scandinavian Academic Press, 271 sider 280 sider 319 sider 2009 Veil. pris: 345,− Veil. pris: 329,– Veil. pris: 419,− 319 sider Veil. pris: 349,− Med energibruk følger det miljø- Boka diskuterer historiografi, Boka diskuterer utfordringer ved problemer. Forfatterne diskute- teori og metoder og belyser ulike forskning i nærmiljøet, men også Norge var ingen tradisjonell kolo- rer problemene samfunnet står tema som følelser i historien og mer prinsipielle sider ved det at nimakt, men nordmenn deltok overfor og presenterer mulige historiografien, plagiering, his- forskningssektoren skal bli mer likevel i kolonieventyret. I boka løsninger. Holden er professor torikernes forhold til hverandre nyttig for egne regioner. Forord av kobles deres historie med øko- ved Høgskulen i Sogn og Fjor- og andre fag. Forfatteren tar opp Tora Aasland. Halvorsen er direk- nomiske, sosiale og kulturelle dane. Linnerud er forsker II ved underdisipliner som studiet av tør for Agderforskning. Johnsen strukturer. Kjerland koordinerer CICERO Senter for klimaforsk­ barndom, byer, sosiale eliter, leve- og Repstad er professorer ved forskningsprosjektet In the Wake ning. Schlaupitz er fagleder for kår og lokalhistorie. Myhre er pro- Universitetet i Agder. of Colonianism. Rio er førsteama- avdeling for energi, klima og fessor ved Universitetet i Oslo. nuensis ved Bergen Museum. samferdsel i Norges Naturvern- forbund.

forskerforum 7 • 2009 • side 39 KOLUMNETITTELDEBATT

Presisering om ningen) allerede i 1742, samme år som byen skiftet navn og fikk sine Se Nord-Norge Observatoriet i Oslo handelsprivilegier på plass. Gor- don betalte selv, men så gikk han Vitenskapshistorie: I Forsker- da også konkurs. Stjernetyding var forum nr. 6, juni 2009, har Stei- nyttig for navigasjon, og klippfis- under ett nar Thorvaldsen et innlegg under ken skulle langt av sted. Flere av tittelen «Norges første observato- britene som grunnla klippfiskin- UoH-struktur: Det er flott at tetet i Tromsø under en felles para- rium ikke i Oslo». Der skriver han: dustrien, var en slags «naturfagba- ministeren for forskning og høy- ply: Universitetet i Nord-Norge. «I Forskerforum 5/09 omtales det serte frimurere». Et av forbildene ere utdanning, Tora Aasland, Forslaget gikk i vrangstrupen hos gamle astronomiske observatoriet i var Newtons lærer, matematikeren har utnevnt et utvalg som igjen de fleste, og derfor står vi i dag Oslo fra 1833-34 som den eldste byg- Isaac Barrow (1633–77). I Gordons skal vurdere høyere utdanning fortsatt og krangler, konkurrerer ning i landet reist av et universitet til observatorium, som tidligere riks- i Nordland. Målet må være å få og utarmer hverandre til glede for vitenskapelige formål. Dette er bare antikvar Roar Hauglid omtaler en utdanning som er til det beste våre store konkurrenter utenfor en halv sannhet.» Hvis Thorvaldsen som «en astronomisk bygning», for næringslivet og våre ungdom- landsdelen. hadde lest hva Sidsel Valum virkelig var det også portretter av Tycho mer i nord. Arbeidet bør ikke bare I dag ser vi mer og mer at for å skrev i sin artikkel om Oslo Obser- Brahe og flere med stjernekik- begrenses lokalt til Nordland fylke, overleve i det internasjonale kon- vatorium, hadde hans innlegg vært kerter. Det Gordon hadde bygd, men bør omfatte hele landsdelen. kurransesamfunnet, må vi bli unødvendig. For Thorvaldsen gjen- ble etter flere eierskifter flyttet For høyere utdanning i Nord- større og mer synlige med dyktige gir feilaktig det som sto i Valums til Knudtzondalen før 1819, og de Norge blir det for smått at Nord- og anerkjente medarbeidere, slik artikkel, idet han unnlater å gjengi bevarte deler av anlegget er nå i land i dette viktige arbeid bare Stjernø-rapporten beskriver det. ordet «norsk» foran universitet. Det kommunens eie. ser på eget fylke. Dersom det siste Det nytter ikke med en eller to som faktisk står i originalartikke- En annen pioner i faget var for skjer, tror jeg arbeidet kommer til å tordenskjoldsoldater på hvert sitt len er følgende: «Det astronomiske øvrig Abraham Pihl, prest, astro- ende opp i flere løsgjengere (utdan- nes. For å bli hørt og lagt merke til observatorium sto ferdig til bruk i nom og mekaniker. Han utførte ningsinstitusjoner) administrert utenfor våre snevre grenser, må vi 1833-1834. Det er den eldste bygnin- etter offentlig oppdrag en rekke av en eller annen lokal løsgjenger- gå sammen og rope bare med en gen reist av et norsk universitet til kartfestinger/stedsbestemmelser lov. Det beste og mest optimale for røst fra nord. vitenskapelige formål.» Uttalelsen i rundt om i Norge, fra 1785. Forøv- Sidsel Valums artikkel er det således rig vises til Christ Allan Sylthes ikke grunnlag for å kritisere. høyst leseverdige artikkel i Årbok Vi må bruke våre ressurser til å for Nordmøre museum 1995. Bjørn Geirr Harsson, pensjonert bygge opp et stort anerkjent sjefingeniør ved Statens kartverk Odd W. Williamsen, konservator, universitet i nord som har Nordmøre museum internasjonal faglig tyngde og bredde. Norges første Universitet i observatorium lå i badekaret Nord-Norge vil være å se på hele Tiden er moden for at resten av Kristiansund landsdelen under ett, spesielt når høyere utdanning i nord starter en Universitetet i Stavanger: vi vet at det i Nord-Norge totalt bare god prosess slik de har gjort det i Vitenskapshistorie: I juni- Når man bader små barn, blir det er ca. 462 000 innbyggere og ca. Tromsø. Harstad holder på å gjøre utgaven av bladet Forskerforum har dyvått på badet. Det skvalper og 17 000 høgskole- og universitets- det samme. Oslofjordalliansen er førsteamanuensis Steinar Thor- skvulper og grines hvis noen får studenter. et annet eksempel. valdsen fra Universitetet i Tromsø såpe i øynene. Debatten omkring Det regjeringsoppnevnte Stjernø­ Vi i Nordland må se litt større et supplement til forrige utgave, Universitetet i Stavanger kan vekke -utvalget presenterte for noen år på vår høyskolestruktur enn der det gamle astronomiske obser- assosiasjoner til en slik badescene. siden en utmerket rapport for det bare å se på vårt eget fylke. Vi må vatoriet i Oslo fra 1833 ble omtalt Skrik og skrål, skitne unger, såpe i fremtidige Kunnskaps-Norge. De bruke våre ressurser til å bygge som den eldste bygning i landet øynene, latter og lek. Både mor og fleste innenfor høyere utdanning i opp et stort anerkjent universitet i reist av et universitet til vitenskape- far kan bli slitne, skli på badegulvet Norge hoppet den gang i sine skyt- nord som har internasjonal faglig lige formål. Thorvaldsen forteller og få adskillige blåmerker i en slik tergraver og gav til uttrykk at dette tyngde og bredde. Dersom det mot- at kong Christian VII engasjerte prosess. Resultatet blir som regel var tull og at de var immune mot satte skjer, er jeg redd for at vi alle den østerriksk-ungarske astrono- bra, med nyvaskede barn, litt slitne forandring, og at de fortsatt ville små utarmes og til slutt «ikke vil miprofessor og jesuitt Maximilian foreldre, men stort sett en presen- være «lykkelig som liten». Heldig- være lykkelig som liten». Hell (1720–92) fra Wien til å obser- tabel forsamling. vis har noen utdanningsinstitusjo- Lykke til med dette meget vik- vere planeten Venus fra Vardøhus Anklager om mobbing er alvor- ner kommet og andre holder på å tige arbeid for høyere utdanning i festning i to år fra 1768. lige. Diskusjon og meningsstrid på et komme opp fra sine skyttergraver, nord. En av klippfiskpionerene i Kris- universitet er bra. Det er på en måte og bra er det, for ellers ville de til tiansund, og dermed i Europa, essensen ved et universitet at ulike slutt få en stille og usynlig død. Se også http://snubba.hin.no/ William Gordon (død 1755, først meninger møtes og argumenter Stjernø-rapporten beskriver UiNN/UiNN.pdf kompanjong med John Ramsay), må brynes mot hverandre. Krangel, blant annet at det beste for det var nok tidligere ute! Han bygde utskjelling, manipulering og man- fremtidige utdannings- og FoU- Av Erling Reinslett, sitt velutstyrte observatorium − et glende vilje til å lytte til hverandre er miljøet i nord vil være å samle alle Høgskolen i Narvik «tempeltårn» − i tre etasjer ved en ukultur som ingen organisasjon høgskoler i landsdelen og universi- Sørsundet (seinere Lyhsallmen- er tjent med. Dersom man skal ha

forskerforum 7 • 2009 • side 40 en diskusjon, krever det en genuin åpenhet for andres argumenter. Jeg har vært ansatt ved Univer- sitetet i Stavanger. Jeg likte meg GJESTESKRIBENTEN godt og trivdes i et kunnskapsrikt og reflektert miljø med stor evne og vilje til å samarbeide på tvers av faggrenser. Samtidig er jeg vel Dannelse kjent med at det finnes store utfor- dringer i forhold til oppbygning av organisasjonen, økonomi og I forbindelse med debatten om dannelse som del Vi ser at alt dette henger sammen. For å bli et ressursfordeling. Det er slik i alle av universitetsutdanningen rinner det meg i hu at dannet menneske, dvs. tenke (og skrive) godt, må vi store organisasjoner, men jeg opp- det litterære tidsskriftet Basar i perioden 1979−80 ha respekt for sannheten og mot til å si det som er levde ikke at dette var verken mer hadde en serie kalt Glitrende penner og dana folk. For- sant og riktig, ikke frykte andre mennesker uansett eller mindre dramatisk i Stavanger muleringen uttrykker et motsetningspar: Mens de hvor mektige de er, og aldri på slapt eller opportu- enn andre steder. Nå opplever jeg «glitrende penner» skriver godt, men tenker dårlig nistisk vis slutte oss til politisk korrekte meninger. imidlertid at dette har blitt presse- og av den grunn faller utenfor Hansens moralske habitus slik stoff og såpeopera på en måte som dannelsen, er kriteriet på «dana Daae beskriver den, er hans skiller Stavanger ut fra andre insti- folk» at de er gode til å tenke. dannelses forutsetning og sam- tusjoner på en ufordelaktig måte. De må gjerne skrive godt også, tidig dens fremtredelsesform. Det faglige arbeidet ved Stavan- men det er ikke nødvendig. En Under denne ligger det imidler- ger lider neppe under dette, men av de absolutt dannede, en av tid enda et lag: kunnskap. Uten på sikt kan svikt i omdømme ha de tre som Basar-redaksjonen kunnskap, dårlig tenkning: intet konsekvenser. Det er også uheldig (Kjartan Fløgstad, Kjell Heg- begrep om sannhet og intet mot når interne konflikter, eller om man gelund, Georg Johannesen) fant til å bruke sin egen forstand i vil, badekarscener, legges ut som å beære med et eget lite essay, humanitetens navn (jf Kant). offentlig «underholdning». Det er var Paul Botten Hansen. De Dannelsesutvalget for høy- nemlig «underholdning» det lett to andre var Reidar Øksnevad ere utdanning, som nylig har blir når debatten og omtalen blir og Georg Morgenstierne. Om fremlagt sin innstilling, foreslår som den har vært. Vi trenger et rak- den for de fleste av oss ukjente å legge et allmenndannende rygget universitet som kan stå fram Hansen skriver således Einar semesteremne inn i bachelor- med en romslig intern dialog og Økland i Basar nr. 3/79: «Paul graden, og med dette bøte på diskusjon, men samtidig også foreta Botten Hansen var fødd i Sel i den svekkelse av dannelsesper- nødvendige organisatoriske og stra- Gudbrandsdal i 1824. Han var Karin Gundersen, spektiver som et kortere og mer tegiske valg. Det siste behøver ikke ein lausunge frå bygdeproleta- professor i fransk litteratur, teknisk orientert studium har alle være enige i, men de bør kunne riatet der. Han greidde å kome Universitetet i Oslo medført. Hos denne leser har være enige i at universitetet må stå seg til Christiania og bli student forslaget satt i gang følgende for noe og navigere framover. … Han blei bladstyrar for den fundering: Kan dannelse stu- intellektuelt strålande søndags- deres? Kan dannelse som sådan Hans-Jørgen Wallin Weihe, avisa Illustreret Nyhedsblad (1851−66) … Til ei ver- læres gjennom et pensum og spesifikke problemstil- fil.dr., Maihaugen/Høgskolen i densutstilling i Paris laga han eit samla oversyn over linger i løpet av et semester på grunnivå? Fins det Lillehammer. heile den norske litteraturen i sitt eige århundre, La en snarvei? Vi prøver allerede, i forbindelse med den Norvège littéraire (1868), der han også tar med pressa spesifikt faglige opplæringen, å sørge for at kandi- og faglitteraturen … Men datene våre kan tenke godt størst grunn her er det til å før vi sender dem ut i ver- hugse han fordi han skreiv Vi formidler dannelse, den. Helst vil vi at de skal godt og tenkte godt.» skrive godt også, og trener Senere ble Paul Botten delvis by telling, men dem i det. Vi formidler Hansen universitetsbiblio- dannelse, delvis by telling, tekar, og hans etterfølger mest by doing. Og dette men mest by doing. Og i denne stillingen, Ludvig dette strekker seg over tid Daae, skriver i 1888 en bio- strekker seg over tid (kunsten er lang): tre eller grafisk artikkel om ham (kunsten er lang). fem eller åtte år i henhold som Økland siterer rike- til den nye strukturen, og lig fra. Her får vi bl.a. vite slik blir studentene våre at Hansen hadde «Agtelse for, hvad der var sandt stadig mer dannet parallelt med hvor utdannet de og gedigent» og «et betydelig moralsk Mod, en høi blir. I en slik prosess, som er den gamle, velkjente Grad af Frihed for Menneskefrykt. Han bøiede seg minus ett år, må vi akseptere selv å være forbilder aldrig for, hva han etsteds i sin franske Bog kalder eller eksempler, selv om vi ikke alltid og i alle sam- les opinions dominantes». menhenger er på nivå med Paul Botten Hansen.

GjesteskribenteneGjesteskribentene skriver skriver sant sant og og subjektivt subjektivt om om akademia.akademia. De De faste faste gjestene gjestene er erBo Kolbjørn Terning Hagen, Hansen,Karin Gundersen, Karin Gundersen Bo Terning, Gunnar Hansen Sivertsen og Gunnar og KristinSivertsen Hestflått. Spilker.

forskerforum 7 • 2009 • side 41 Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er en uavhengig og internasjonalt orientert forskningsstiftelse. Vi er det ledende tverrfaglige XXX VI forskningssenteret i Norge innen miljø- og ressursspørsmål knyttet til ferskvann, marint miljø og vannrelatert miljøvennlig teknologi. NIVA har 210 medarbeidere. I NIVA-gruppen inngår i tillegg majoritetseide forskningsselskaper og innovasjonsselskaper med ca 90 med- 246x107 arbeidere nasjonalt og internasjonalt. Farger NIVA leverer et solid faglig grunnlag for forvaltning av vannressursene nasjonalt og internasjonalt gjennom forskning, undersøkelser, utviklingsarbeid og utredninger. AP DN

Administrerende direktør 1 korr Nasjonal og internasjonal forskning, utvikling og innovasjon NIVAs brede vannfaglige kompetanse, erfaring og forskningsmessige ekspertise agendaen for vannforskning. Stillingen innbærer også styreledelse for fl ere av har siden etableringen i 1958 representert en viktig ressurs både for norsk nærings- NIVAs nasjonale og internasjonale innovasjonsselskaper og forskningsselskaper. liv, offentlig forvaltning og Norges interesser i internasjonale fora. Vi søker nå en administrerende direktør til å lede og utvikle NIVA videre. Vi ser etter deg med solid erfaring fra ledelse i kompetansevirksomhet, naturviten- skapelig bakgrunn, samt kunnskap om forskning og instituttsektoren. Vi ønsker oss Vår nye administrerende direktør får viktige oppgaver knyttet til videreutvikling en strategisk leder med gode kommunikasjons- og relasjonsskapende evner som tar av NIVAs rolle og posisjon i nasjonal og internasjonal oppdragsforskning, påvirk- veivalg og sørger for å forankre og skape oppslutning om dette i organisasjonen. ning av Instituttets rammevilkår samt jobbe aktivt for at NIVA skal sette den norske

Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til Visindi AS ved Magne Amundsen, tlf. 916 56 101 eller eller Heidi Wiggen, tlf. 916 56 103. Alle henvendelser behandles konfi densielt, om ønskelig også overfor vår oppdragsgiver. Søknad med CV sendes snarest via ”Stillinger” på www.visindi.no

? 246 x 107 Göteborgs universitet är ett av de www.forskerforum.noFARGER stora i Europa med drygt 51000 stu denter och 5 500 anställda. Lurer392VI du på hva Verk samheten bedrivs i vetenskaps­ www.forskerforum.no områden, till allra största del i 1 korrTO as RA AASLAND centrala Göte borg. Ut bildningen www.forskerforum.no och forsk ningen har stor bredd och hög kvalitet – det vittnar sökande­ gjør i dag? tryck och Nobelpris om. www.forskerforum.no www.forskerforum.no Professor i socialt arbete med inriktning mot familj www.forskerforum.no och barn www.forskerforum.no med placering vid institutionen för socialt arbete Ref.nr: E 311 1456/09 www.forskerforum.no Sista ansökningsdag: 2009-09-21 För mer information se Göteborgs universitets hemsida: www.forskerforum.no www.gu.se/ledigaanstallningar www.forskerforum.no www.forskerforum.no www.forskerforum.no Nå finner du Forskerforum www.gu.se www.forskerforum.nopå nett. Daglig oppdaterte nyheter og stillingsannonseR. www.forskerforum.no www.forskerforum.no

forskerforum 7 • 2009 • side 42 Det levende universitet - UMB deltar i den internasjonale kunnskapsutviklingen om verdens naturressurser. UMB har hive.no kompetanse som kan sikre dagens og fremtidens livsgrunnlag. UMB har konsentrert utdanning og forskning om biologi, natur, miljø, utviklingsstudier, ressurs-forvaltning, økonomi, samfunnsvitenskap og teknologi. UMB har 3100 studenter, 370 doktorgrads- studenter og 950 ansatte med en årlig omsetning på 750 mill. kroner. Dr. gradsstipendiater ledig UMB ligger i Ås kommune, ca 30 minutter sør for Oslo. ved avdeling for lærerutdanning - innenfor Språk, lesing og skriving, ref 09/35. - innenfor Faglitterær skriving, ref 09/36. Instituttleder søkes til - innen området Barnehagens rom, ref 09/37. Institutt for plante- og miljøvitenskap Søknadsfrist er 15. september. Institutt for plante- og miljøvitenskap har en omfattende utdannings- og forskingsaktivitet, og har for tiden omtrent Fullstendige utlysninger på www.hive.no/stilling 170 ansatte. Instituttet tilbyr studieprogram innen plantevitenskap, miljø- og naturressurser, agroøkologi, folkehelsevitenskap, biologi og radioøkologi. Søknadsfrist 7. september

Professor II / førsteamanuensis II søkes til Institutt for naturforvalting Professor II / Førsteamanuensis II i vindkraft Leiv Eiriksson mobilitetsprogram 2010 Stillingen innebærer bl.a. ansvaret for undervisning Forskningsrådet ved Internasjonale stipend (IS) lyser nå ut midler med knyttet til analyser, planlegging og etablering av søknadsfrist 14. oktober 2009. Forskningsrådet tilbyr stipend til viten- vindkraftanlegg skapelig personale og stipendiater som ønsker et faglig opphold i USA, Canada (eller Norge). Denne stipendordningen er åpen for alle fag og disipliner. Oppholdene som søkes støttet, kan påbegynnes tidligst 1. januar Professor II/ Førsteamanuensis II i livsløpsvurderinger 2010 og må avsluttes før 31.12.2011. Stillingen innebærer ansvaret for undervisningsemnet Lenke til fullstendig utlysningstekst, kontaktpersoner og søknadsskjema ”Klimaregnskap og livsløpsvurderinger” som starter opp finner du på www.forskningsradet.no/is våren 2010

Professor II / Førsteamanuensis II i vannkraft NLA LÆRERHØGSKOLEN (NLA LH) er ein privat Stillingen innebærer ansvaret for undervisning innen kristen høgskule med allmenn-, førskule-, etter- og analyser, planlegging og etablering av vannkraftanlegg vidareutdanning. Høgskulen ligg på Breistein, med vekt på småskala anlegg Bergen. Frå 1. jan 2010 vert NLA LH fusjonert med NLA HØGSKOLEN. Til saman vert då studenttalet Felles for professor II stillinger: kring 1400, talet på tilsette omlag 120. Stillingen representerer 20 % av et årsverk, og det tilsettes for 5 år med mulighet til forlengelse. Ledige stillingar i norsk Søknadsfrist 7 september. ved NLA Lærerhøgskolen Fullstendig beskrivelse av stillingene finnes på www.umb.no/stillinger Frå 1. januar 2010 har NLA Lærerhøgskolen ledig inntil 2 stillingar som 1.amanuensis / førstelektor / høgskolelektor i norsk. Vi er særleg interessert i å få søkjarar med førstestillingskompetanse som har språkleg fordjuping. Sjå nærare omtale av stillinga på www.nla.no

Ta gjerne kontakt for nærare opplysningar. Søknad med CV innan 15. september 2009. Tilsette ved NLA Lærerhøgskolen må vedkjenna seg kristen tru.

Rektor Bjarne Kvam Olav Bjordalsv. 41, 5111 Breistein telf. 55536900/ 97597285

Jobbnorge.no e-post [email protected]

forskerforum 7 • 2009 • side 43 NIFU STEP (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) er et anvendt samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt med basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Instituttet har 90 medarbeidere og er organisert i seks programområder. Mer informasjon finnes på www.nifustep.no.

Direktør Vi søker en direktør som sammen med instituttets medarbeidere kan styrke og videreutvikle instituttet som et nasjonalt og internasjonalt anerkjent forskningsinstitutt innenfor studier av utdanning, forskning, innovasjon og kompetanse.

Direktøren er instituttets faglige og administrative leder. Direktøren utøver helhetlig ledelse der sentrale arbeidsoppgaver er knyttet til den strategiske utviklingen av instituttet herunder fagutvikling, kompetanseutvikling, kvalitetssikring, personalforvaltning, økonomistyring og instituttets relasjoner utad.

Vi søker etter kvinne eller mann med gode lederegenskaper og relevant samfunnsvitenskapelig kompetanse. Erfaring fra faglig- og administrativ ledelse, fortrinnsvis fra FoU-institusjon tillegges stor vekt. Den som ansettes må ha gode evner til å kommunisere og samarbeide med instituttets ansatte, oppdragsgivere og brukere. Direktøren blir ansatt for en åremålsperiode på 6 år med mulighet for forlengelse. Lønn etter avtale. Medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Flere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til direktør Per Hetland, telefon 22595110/98888166, e-post [email protected] eller styreleder Svein Sundsbø, telefon 90954717, e-post [email protected].

Søknadsfrist 7. september 2009

Søknad med cv kan sendes i post til NIFU STEP, Wergelandsveien 7, 0167 Oslo eller som vedlegg til e-post til: [email protected] Vitnemål og attester innhentes etter avtale. Alle søknader og henvendelser behandles konfidensielt.

forskerforum 7 • 2009 • side 44 INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET

For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

I Undersøkelse om tid til FoU og Tromsø 8.–10. september, og har Forskningspolitisk seminar deretter ordinære styremøter 8. 3. november Forskerforbundet har gjennomført en medlemsundersøkelse om tid til oktober og 3. desember. I Longyear- Forskerforbundet arrangerer sitt forskning og utviklingsarbeid ved universiteter og høyskoler. Fire av byen og Tromsø skal Hovedstyret år­­lige ­­­ forsknings­politiske seminar fem oppgir i denne undersøkelsen at de ikke har tilstrekkelig tid til ha møter med medlemmer og til- tirsdag 3. november 2009 på hotell FoU innenfor normalarbeidsdagen. To av tre oppgir at de ofte arbeider litsvalgte, samt med representanter Bristol i Oslo. Tema for seminaret ut over normal arbeidsdag. Kun 3 % oppgir å ikke arbeide ut over nor- fra institusjonsledelse. er­­ Forskning som motkonjunkturpoli- mal arbeidsdag. Rapporten kan lastes ned fra www.forskerforbundet. tikk. no/skriftserien (notat 4/2009). VIII Temaet tar utgangspunkt i Ny hovedtariffavtale i finanskrisen og forskning som Kurstilbud – september/oktober staten et sentralt virkemiddel for å mot- Hovedtariffavtalen i staten for virke krisen. I denne forbindelse vil Forskerforbundet arrangerer følgende sentrale kurs i sept./okt. 2009: perioden 01.05.08–30.04.10, revi- grunnforskningens rolle og behov • 21.–22.09.09: Lobbyvirksomhet og politikk dert per 1. mai 2009, er nå tilgjen- for konsentrasjon av ressursene bli • 23.–25.09.09: Grunnopplæring trinn I gelig som nedlastbar pdf-fil på drøftet og sett i forhold til regional • 24.–25.09.09: Opphavsrett www.forskerforbundet.no/tariff- forskning og utvikling av regionale • 29.09–01.10.09: Grunnopplæring trinn II (stat) avtaler. Hefte med trykt utgave av forskningsfond. Likeledes vil fors- • 05.–06.10.09: Lønns- og arbeidsvilkår for stipendiater hovedtariffavtalen kan bestilles fra kningsinstituttenes og næringsli- • 20.–21.10.09: Kommunikasjon sekretariatet på post@forskerfor- vets roller bli belyst. • 28.–29.10.09: Seniorpolitikk og pensjon bundet.no. Vi regner med å få hef- Seminaret samler vanligvis Program og påmeldingsinformasjon blir lagt ut på www.forskerforbun- tene levert i løpet av september. rundt 300 deltakere, og vi ser frem det.no/kurs. til tilsvarende oppslutning i år. Pro- IX grammet vil bli endelig fastsatt i Ny jobb? september. Du vil finne program og dersom eksisterende sentre søker. stortingsperiode. Men AP glemte å Husk å melde fra til Forskerforbun- praktisk informasjon på adressen Ordningen bør videreføres på ta med forskning og høyere utdan- det sentralt dersom du har skiftet www.forskerforbundet.no/seminar. samme nivå som i dag, og ha regel- ning som ett av alternativene i sin arbeidssted, endret stillingsprosent messige utlysninger hvert femte år. kampanje. Studentenes landsfor- eller gått av med pensjon. For å ha II Ingen skal utelukkes fra å søke på bund, Norsk Studentunion og For- et oppdatert medlemsregister er vi Lønnsstatistikk per nytt, men fornyelse i forskningen skerforbundet tok derfor initiativ avhengige av å få melding fra med- 31.12.2008 blir avgjørende, har Hovedstyret til en politisk aksjon på Twitter der lemmene om endringer i arbeids- Forskerforbundet har utgitt tre rap- i Norges forskningsråd besluttet. kravet var at AP også laget et tema forhold. Logg deg inn på Min side porter som presenterer lønnsstati- Det skriver Forskningsrådet på om høyere utdanning og forskning for å registrere endringer: www. stikk for medlemmer i hhv. statlig, sine nettsider. på sine kampanjesider. forskerforbundet.no/minside. privat og kommunal sektor per Twitter-aksjonen spredte seg 31.12.2008. Statistikkene er basert V raskt og fikk bred støtte også fra X på spørreundersøkelser blant Sentre for fremragende toppledelsen i Arbeiderpartiet. Behold medlemskapet medlemmene i januar 2009. Rap- undervisning Blant de som fulgte aksjonen på ved forskningsopphold i portene kan lastes ned fra www.for- En arbeidsgruppe nedsatt av Twitter var Jens Stoltenberg, Helga utlandet skerforbundet.no/skriftserien. Universitets- og høgskolerådet Pedersen, Raymond Johansen, Medlemmer som reiser på fors- foreslår etablering av sentre for Trond Giske og Hadia Tajik. Og kningsopphold i Sverige, Dan- III fremragende undervisning. Dette etter bare en dags mobilisering mark, Finland, USA, Canada eller Indikatorrapporten 2009 er et ledd i oppfølgingen av Stjernø- tikket følgende melding inn fra Storbritannia, får sine rettigheter Indikatorrapporten presenterer utvalgets innstilling. Arbeidsgrup- Arbeiderpartiet: «Takk for engasje- ivaretatt av Forskerforbundets søs- statistikk og indikatorer for det pen, som ble ledet av professor mentet deres! Vi har lagt til høyere terorganisasjon i det aktuelle lan- norske forsknings- og innovasjons- Kirsten Hofgaard Lycke fra Univer- utd og forskning.» det. Det sørger avtaler om gjensidig systemet. Nettversjonen av indika- sitetet i Oslo, leverte sin innstilling gjestemedlemskap for. torrapporten 2009 er nå klar. Den til Kunnskapsdepartementet i juni. VII Avtalene sikrer medlemmer i kan lastes ned fra Forskningsrådets Sentrene for fremragende Møter høsten 2009 Forskerforbundet som blir ansatt nettsider, www.forskningsradet.no. undervisning foreslås etablert Representantskapet, som er For- innen høyere utdanning og fors- Indikatorrapporten ble utgitt etter søknad og skal primært vel- skerforbundets øverste organ, kning i et av disse landene gratis første gang i 1997 og har hittil vært ges ut på bakgrunn av den faglige samles til ordinært møte 12.–13. gjestemedlemskap som gir rett til en toårig publikasjonsserie om det og pedagogiske kvaliteten. Kunn- oktober 2009 på Hotell Bristol i rådgivning om arbeidskontrakter norske forsknings- og innovasjons- skapsdepartementet vil følge opp Oslo. Alle lokallag kan sende dele- og lønnsvilkår og til andre tjenes- systemet. Fra og med i år vil indika- utredningen, og forslag til pilotpro- gater til representantskapsmøtet. ter som ordinære medlemmer får. torrapporten komme ut årlig. sjekt vil bli sendt ut på høring til Dagsorden og saksnotater sendes Avtalene finner du på www.forsker- berørte parter. ut i midten av september. Repre- forbundet.no under ‚Medlemskap‘. IV sentantskapet skal blant annet Videreføring av SFF- VI vedta lønnspolitisk strategi for ordningen Twitter-aksjon tvang Forskerforbundet, arbeidsprogram XI Både eksisterende og nye sentre vil AP i kne 2010–2012 samt budsjett, regnskap Verv en kollega – få kunne søke om midler innenfor ord- Arbeiderpartiet lanserte i slutten av og vedtektsendringer. vervepremie ningen Sentre for fremragende fors- juni en valgkampanje på internett Forskerforbundets Hovedstyre Alle medlemmer som verver ett kning (SFF), men Forskningsrådet der de ber velgerne si hva som bør reiser på kombinert styremøte og eller flere nye medlemmer til For- vil stille tydelige krav om fornyelse være viktige saker for AP i neste institusjonsbesøk til Longyearbyen skerforbundet får vervepremie. Du

forskerforum 7 • 2009 • side 45 velger selv om du ønsker premien Hvilken virkelighet er virkelig? for én verving, eller om du ønsker å spare til tre eller fem vervinger. I St.melding nr. 30, «Klima for forskning», som ble presentert våren 2009, Har du vervet fem medlemmer får beskrives tilstanden for forskning i Norge slik: «I de fire statsbudsjettene du en iPod Touch eller en Tivoli denne regjeringen har lagt frem, er de offentlige forskningsbevilgningene DAB-radio i vervepremie. økt totalt med 5,8 mrd. kroner nominelt, og 3,5 mrd. kroner målt i faste priser. Dette gir en gjennomsnittlig årlig realvekst på 4,7 prosent.» Videre Mer informasjon på www.forsker- sies det at tall fra 2007 viser en realvekst for UH-sektoren på drøye 1,6 forbundet.no/vervepremier. mrd. kroner siden 2005. På samme tid presenterer Forskerforbundet en spørreundersøkelse blant sine medlemmer i UH-sektoren. 2243 medlemmer deltok. I undersø- kelsen svarte 79 prosent at de ikke fikk tid til forskning og utviklingsarbeid innenfor ordinær arbeidstid. 75 prosent mener at de bruker mer av fritiden Valg og virkelighet til FoU-arbeid enn de mener er ønskelig. Videre viser undersøkelsen at hele 64 prosent mener at forholdene har forverret seg de siste fem årene. Nytt akademisk år startet med stortingsvalgkamp. 12. august inviterte UiO Kvalitetsreformen i sektoren har stort sett satt fokus på produksjon og til debatt om høyere utdanning og forskning. Sentrale politikere med to dokumentasjon. I forhold til undervisningen skal det produseres studi- statsråder i spissen var invitert til meningsutveksling av rektor Ottesen, epoeng som igjen gir inntekt til institusjonen. Nye undervisningsformer, som selv tok aktivt del i ordskiftet. En rekke viktige spørsmål ble stilt – veiledningsformer og eksamensformer skal også fra engasjerte tilhørere. Når svar ble gitt, var det ikke mye nytt. Og gjennomføres. Det blir stilt større krav til til- posisjonene var de samme: regjeringspartier som forsvarer innsatsen – gjengelighet. Økt ansvar, økt tidsbruk og økte opposisjonen som lover mer til sektoren. arbeidsoppgaver i forhold til undervisningen Men det gikk i denne debatten et annet skille som gir grunnlag for stjeler tiden som skal brukes til FoU-arbeid. refleksjon. Det er skillet i virkelighetsoppfatning mellom politikerne og Den virkeligheten jeg ser hos mine kollegaer de ansatte ved institusjonene. Hvordan hverdagen for ansatte ved våre dreier seg om en hverdag som er fylt med press høyskoler og universiteter egentlig er, har politikerne uansett parti tyde- fra arbeidsgiver om å yte, produsere og doku- ligvis for liten kjennskap til. Selv om statsråden kan fortelle oss at hun mentere. Det er liten tid til dialog og refleksjon har besøkt alle lærestedene innenfor høyere utdanning, er det grunn til å Av Ragnhild Elster i denne hverdagen. God undervisning og god stille spørsmål om ministeren og hennes politikerkollegaer forstår hva det Styremedlem i forskning bygger på tid til refleksjon og dialog. innebærer å få stadig økte forpliktelser, men mindre ressurser å anvende. Forskerforbundet I mange år har flere forskere arbeidet med Det er et paradoks at pengestrømmen inn øker, mens ropet om ressurser forskningen sin på fritiden, mye fordi det er et ikke avtar. Men når studenttallet går opp uten fullfinansiering, når stipen- arbeid som gir mening også i privatlivet. Men diatene blir flere uten fullfinansiering, når basisbevilgningene ikke holder som Forskerforbundets undersøkelse viser, så mener hele 75 prosent at det tritt med behov og krav, når utstyr mangler, når infrastrukturen ikke hol- nå blir en for stor belastning på fritiden. der mål og forskningen blir lagt til det som skulle være tid til oppladning Hvor er det blitt av de økte bevilgningene som regjeringen hevder de og rekreasjon fordi arbeidstiden ikke gir tilstrekkelig rom for vitenskapelig har gitt til sektoren? Hvorfor oppleves virkeligheten til regjeringen så for- virksomhet – da hjelper det lite med politikernes henvisning til milliardbe- skjellig fra virkeligheten til det vitenskapelige personalet i UH-sektoren? løp som bevilges til institusjonene. Og i sin iver etter å forsvare størrelsen Og hvilken virkelighet er den virkelige? på bevilgningene glemmer de samme beslutningstakere å opplyse om at Forskningsminister Tora Aasland skryter av at norske forskere ligger i forskningens andel av statsbudsjettet har falt jevnt hvert år fra 3,63 prosent verdenstoppen i antall publikasjoner. Er det virkelig verdt å skryte av dette i 2006 til 3,46 prosent i 2009 (Nifu Steps statsbudsjettanalyse). når vi vet at det meste av forskningen i UH-sektoren er gratisarbeid? Vil et regjeringsskifte endre på situasjonen? Uråd å si. Livet i posisjon er ikke lett for noen. Enhver opposisjon har det enklere. Men en ting er sikkert: For å få høyere prioritet på forskning og høyere utdanning må Krafttak for forskning politikerne innse situasjonen for institusjonene og for de ansatte. Institusjonsledelsene rundt om har en Vi er midt i valgkampen der partiene i politiske debatter og media argu- utfordring og et ansvar for å presentere de menterer for sine hjertesaker. For oss som er opptatt av høyere utdanning ansattes opplevde virkelighet til regjeringen og og forskning, er den politiske debatt lite oppløftende. Forskning og høyere Stortinget. Og hvis de svikter her, har vi som utdanning er heller ikke denne gang noe sentralt tema i debatten, og ver- fagforening en svært viktig jobb å gjøre med å ken debattledere eller partiene fokuserer på dette. En kan undre seg over formidle våre medlemmers opplevde hverdag hvorfor det er slik. Vi innser at forskning og høyere utdanning ikke appel- til ledelsen og politikerne. lerer til de store velgermassene og at det ikke er partienes politikk på disse Mye godt informasjons- og lobbyarbeid områdene som vil avgjøre valget, men likevel. gjøres – mye står tydeligvis igjen før vår virke- Verden er midt i en økonomisk krise som ikke på noen måte er over. Av Bjarne Hodne lighetsoppfatning deles av de sentrale beslut- I Norge er deler av vårt næringsliv sterkt preget av krisen. Dette gjelder Leder i ningstakerne. Først når dette har skjedd, er særlig eksportnæringen som er sårbar for økonomiske svingninger i Forskerforbundet det grunn til å tro at bevilgningene begynner utlandet. Også medlemmene våre er mer eller mindre berørt. Medlemmer å tilpasses de oppgavene institusjonene er satt ved museene melder om nedgang i sponsorinntekter og andre eksterne til å løse. midler. Medlemmer ved forskningsinstituttene har varslet om til dels Stortingsvalget 14. september blir spennende. Forskningspolitikk er en betydelige reduksjoner i oppdragsmengden. Usikkerheten blant disse viktig sak. Forskning har innvirkning på nær sagt alle felt i samfunnet. medlemmene er stor, og flere frykter for arbeidsplassene. Det rapporteres Forskningens resultater har betydning for befolkningen på en lang rekke om et oppdragsmarked som tørker inn, det blir færre oppdrag, avtalte opp- områder på kort så vel som lang sikt. Det partiet som har kandidater som drag utsettes i tid eller stoppes helt. makter å flytte blikket fra makroplanet til det nivået hvor undervisning og Det Norge trenger i en slik situasjon, er utvikling av ny kunnskap og forskning skjer – og viser forståelse for situasjonen – vil få min stemme. kompetanse som kan bidra til ny næringsvirksomhet. Dette krever økt sat- sing på forskning, også grunnforskning, og høyere utdanning.

forskerforum 7 • 2009 • side 46 Når det gjelder satsing på høyere utdanning, ble nye studieplasser opp- rettet i revidert nasjonalbudsjett. Disse studieplassene er imidlertid ikke fullfinansierte, og institusjonene må skyte til med egne midler fra et alle- rede anstrengt budsjett. Alle studenter har krav på god undervisning, men FAKTA OM FORSKERFORBUNDET Forskerforbundet har over 17 000 medlemmer og er landets stør- er de sikret det? Det er ikke bare å opprette studieplasser. Selv om de skulle ste og ledende fag- og interesseorganisasjon for ansatte i fors- være fullfinansierte, kreves det også dyktige lærere/vitenskapelige ansatte. kning, høyere utdanning og kulturminnevern. Finnes disse − med nødvendig forskningser- Forskerforbundet organiserer ansatte i forskning, høyere utdan- faring, undervisningserfaring og pedagogisk ning og kulturminnevern som innehar en vitenskapelig, adminis- bakgrunn? Ansatte i midlertidige stillinger kan trativ eller annen faglig stilling som krever høyere utdanning. Vi trekkes inn, men har disse den nødvendige peda- tilbyr også studentmedlemskap. gogiske skoleringen? Det er mye snakk om mobi- Forskerforbundet er tilsluttet Unio – hovedorganisasjonen for litet mellom akademia og næringslivet, men vil universitets- og høyskoleutdannede. det gi nok lærekrefter? Det er ikke alle i nærings- • Forskerforbundet arbeider for å styrke norsk forskning og høy- livet som har den nødvendige pedagogiske kom- ere utdanning, til beste for samfunnet og for deg som medlem. petansen, lønns- og arbeidsvilkårene er neppe • Forskerforbundet forhandler lønn for deg, både lokalt på Av Sigrid Lem konkurransedyktige, og til slutt − er vi tjent med arbeidsstedet og sentralt. Generalsekretær i at næringslivet tappes for kompetanse? • Du får bistand i spørsmål som angår dine lønns- og arbeidsvil- Forskerforbundet Når det gjelder forskning, har det riktignok kår. vært en realvekst i forskningsbevilgningene og • Forskerforbundet arrangerer kurs, konferanser og seminarer i basisbevilgningene til universiteter og høy- for medlemmer og tillitsvalgte, samt åpne konferanser om skoler, men likevel opplever den enkelte forsker at ressursene minker og aktuelle tema. arbeidsvilkårene blir dårligere. Ved universitetene og høyskolene blir bas- • Du får tilbud om gunstige forsikringer og banktjenester. isbevilgningene spist opp av nye aktiviteter som ikke er fullfinansierte, og • Du får tidsskriftet Forskerforum 10 ganger per år. forskningstiden går med til andre, pålagte oppgaver. Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo Alle politiske partier er i utgangspunktet enige i betydningen av fors- Telefon 21 02 34 00 – E-post [email protected] kning og høyere utdanning blant annet for fremtidig verdiskaping og utvikling, men hvorfor kommer ikke dette tydelig frem i valgkampen? Hvorfor kan ikke politikerne forplikte seg til å ta et krafttak i neste stor- tingsperiode og konkretisere løftene i valgkampen? Det nytter ikke å FORSKERFORBUNDETs HOVEDSTYRE: snakke om et krafttak dersom det ikke kommer friske midler. Sektoren Bjarne Hodne, Universitetet i Oslo (leder) er sultefôret på ressurser og har ingen egne midler å sette inn. Vi trenger Randi Halveg Iversby, Universitetet i Oslo (nestleder) derfor et skikkelig økonomisk løft over flere år. Svein Kristiansen, NTNU (AU-medlem) Ragnhild Elster, Høgskolen i Telemark Sigurd Rysstad, Universitetet for miljø- og biovitenskap Merethe J. Sollund, Nordlandsforskning Kåre-Olav Stensløkken, Ullevål universitetssykehus Aktuelle presseklipp: Karen-Lise S. Knudsen, Universitetet i Agder (1. vara) Men hva mener Ap? men statuerer et særlig ansvar for Kristin Dæhli, NTNU (2. vara) Norges største parti kan ikke for- arbeidsgiver å påse at vilkårene i Ove Kvammen, Høgskolen i Bergen (3. vara) holde seg likegyldig til hvordan loven er fulgt, sier advokaten for kunnskap og forskning skal være saksøkeren, Mariann Helen Olsen SEKRETARIATET: med på å forme fremtiden for folk (Forskerforbundet). Generalsekretær Sigrid Lem flest. Vi håper derfor Ap i valgkam- Universitetsavisa 5. august Arkivleder Kristine K. Brox pen vil gi sitt bidrag til kunnskaps- Kommunikasjonsrådgiver Arvid Ellingsen debatten og dermed klargjøre sitt Krafttak for kunnskap Informasjonsrådgiver Unn Rognmo syn for velgerne på hvordan Norge Er det mangel på ein norsk kultur Avdelingssjef Bjørn T. Berg skal bygge opp og utnytte kunn- for kunnskap som gjer det politisk Rådgiver Jon W. Iddeng skap, forskning og kompetanse i mogleg stadig å utsetje eit nødven- Forhandlingssjef Frank O. Anthun neste stortingsperiode, blant annet dig krafttak for kunnskap? Seksjonsleder Eirik Rikardsen for å takle utfordringene etter Ei massiv satsing på utdan- Juridisk rådgiver Birgitte Olafsen finanskrisen. ning og forsking er ein absolutt Seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad Bjarne Hodne i debattinnlegg i føresetnad for å skape eit godt Advokat Brita Alsos Aftenposten 16. august velferdssamfunn og ei berekraftig Juridisk rådgiver Hildur N. Nilssen næringsutvikling. Fleire av vår tids Juridisk rådgiver Mariann Helen Olsen Lektor fikk fullt medhold i retten store utfordringar, som miljø- og Organisasjonssjef Joar Flynn Jensen Rådgiver Elisabeth Tindeland En midlertidig ansatt lektor ved klimakrisa og finanskrisa, krev Kontorsjef Aina Nilsen Høyskolen i Nesna fikk fullt med- at det blir tatt nasjonale grep for Kasserer Marit Brendengen å utvikle ny kunnskap og kom- hold i tingretten på kravet om Organisasjonssekretær Turid Cordtsen fast ansettelse. Dommen sender petanse. Dette vil kunne dempe Sekretær Hans Askildsen et sterkt signal til universitetene negative krisekonsekvensar, og Sekretær Seija Hjelteig og høyskolene om arbeidsgivers framtidsretta verkemiddel og løy- Sekretær Lena Holum begrensede adgang til vikarbruk. singar kan utviklast. Sekretær Inger Marie Højfeldt – Det er ikke nok for arbeids- Bjarne Hodne, Helga Hjetland og Sekretær Tore Sandnes giver å sannsynliggjøre at det fan- Anders Folkestad, felles kronikk i Sekretær Gerd Sandvik tes et vikarbehov i virksomheten Aftenposten 8. juli Sekretær Bente J. Sætran (vikar) på ansettelsestidspunktet. Dom-

forskerforum 7 • 2009 • side 47 B-post abonnement Returadresse: Forskerforbundet Postboks 1025 Sentrum 0104 Oslo

Vi tilbyr markedets beste boligforsikring.

Dette kan vi gjøre fordi du som medlem av Forskerforbundet i en årrekke har vist at du tar vare på dine verdier. Kontakt oss i dag!

Forskerforbundets forsikringskontor Tlf 21 02 34 30 E-post [email protected] www.forskerforbundet.no/forsikring