Nesna Kommune

Planstrategi 2020- 2023

1

Innholdsfortegnelse Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging ...... 3 Lovgrunnlaget ...... 4 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging...... 4 Regionale forventninger til planlegging ...... 5 Kommunal planstrategi ...... 5 Utviklingstrekk og utfordringer ...... 5 Sosial Bærekraft ...... 6 Befolkningsutvikling ...... 6 Utdanning ...... 7 Fattigdom og ulikhet...... 8 Boligforhold og priser ...... 8 Samfunnsikkerhet og beredskap...... 9 Økonomisk bærekraft ...... 10 Næring ...... 10 Sysselsetting ...... 11 Miljømessig bærekraft ...... 12 Klima ...... 12 Energi ...... 13 Forbruk ...... 13 Vann og avløp ...... 14 Arealbruk ...... 14 Infrastruktur ...... 16 Utslippsfri transport ...... 16 Helse og levevaner ...... 17 Folkehelse ...... 17 Helse ...... 17 Oppvekst og kultur ...... 18 Ungdata ...... 18 Kultur ...... 19 Kommuneorganisasjonen ...... 20 Medvirkning ...... 20 Planoversikt og Planoppgaver: ...... 21

2

Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging

Formålet med kommunal planstrategi er å prioritere kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er hjemlet i plan og bygningsloven som sier at kommunen skal utarbeide en kommunal planstrategi hver valgperiode.

Plansystemet bør si noe om muligheter og utfordringer de neste 15 årene, og vise hvordan kommunen skal møte utfordringene og bidra til ønsket utvikling.

Kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp med handlingsplan og økonomiplan.

Nesna kommune ønsker et oversiktlig og enkelt planverk som er lett å benytte og som kan bygges ut ved behov. Nesna er en liten og oversiktlig kommune, med korte beslutningsveier og god kontakt mellom innbyggere, frivilligheten og kommunen.

Plansystemets hoveddel er kommuneplan med samfunnsdel og arealplan. Det er overordna styringsdokument for kommunen. Planen skal støttes av økonomiplan, lovpålagte temaplaner og årlige presise virksomhetsplaner med mål.

Plansystemet bør bidra til:  Bedre styring av kommunen  Mer forutsigbarhet for politikere og administrasjon  Bedre forankring og felles virkelighetsforståelse  Bedre involvering og transparens for innbyggere og ansatte  Bedre målforståelse og styring, rapportering og revisjon

3 Figur: Planprosesser (Asplan Viak og KS)

Lovgrunnlaget

Plan og bygningsloven § 10-1 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen.

Lov om folkehelsearbeid

§ 6.Mål og planlegging

Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.

Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging

Regjeringen vedtok nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 14/5 – 2019. Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer:

 Å skape et bærekraftig velferdssamfunn  Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning  Å skape et sosialt bærekraftig samfunn  Å skape et trygt samfunn for alle

Forventningene er delt i fire hovedbolker som handler om følgende:

4  Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling  Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet  Bærekraftig areal og transportutvikling  Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve

Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål som skal være retningsgivende for samfunns og arealplanlegging.

Nesna har som samfunn ambisjoner om å møte de fleste av disse målene, selv om en neppe kan fylle de til enhver tid.

Regionale forventninger til planlegging

Fylkesplan for 2013 - 2025 gir følgende målområder:  Livskvalitet  Livskraftige lokalsamfunn og regioner  Verdiskaping og kompetanse  Arealpolitikk

Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien i Nesna har til hensikt å skape bedre styringsverktøy for administrasjon og politikere, gi rom for medvirkning og transparens, bidra som plattform for organisasjonsutvikling og sikre Nesna kommune som et bærekraftig samfunn med fokus på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Planverket skal skape en ramme rundt kommunens virksomhet med mål, utførelse og rapportering. Planverket skal bidra til å gjøre organisasjonen bedre til å se muligheter og møte utfordringer. Folkehelse skal inngå i alle aspekt av planleggingen og det å møte folkehelseutfordringer er en pivotal oppgave.

Utviklingstrekk og utfordringer

5 Nedleggelsen av Høgskolen i Nesna og Nord campus Nesna vil gi alvorlige utfordringer for Nesna som samfunn i planperioden. Å kunne opprettholde et sosialt bærekraftig samfunn slik vi kjenner det, vil være avhengig av at vi lykkes med omstillingsarbeidet skaper nye arbeidsplasser og er attraktiv for eksisterende og nye innbyggere. Nedleggelsen forrykker balansen i samfunnet og er den enkeltstående utfordringen med størst og mest omfattende konsekvenser. Nesna vil bli preget av denne utfordringen gjennom planperioden.

Sosial Bærekraft Sosialt bærekraftige samfunn handler om samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. Fire mål er viktige i planlegging av sosialt bærekraftige lokalsamfunn:

 Innbyggerne har god tillit til samfunnet og hverandre,  Har tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø,  De føler at de hører til,  De opplever trygghet.

Samfunnsutviklingen må være slik at flest mulig oftest mulig kan kjenne seg igjen i disse målene. Det vil kreve ulike virkemidler til ulike personer til ulik tid. Kommunen som organisasjon har et spesielt ansvar for å ivareta rettighetene og mulighetene til de som ikke vanligvis høres. Fritt etter Patsy Healey skal planlegging skal altså handle om å bringe hverdagsperspektivet og også de marginaliserte nettverkene inn i prosessen.

Befolkningsutvikling

Innbyggertallet i Nesna er pr 1/1- 2019: 1761 personer (tabell 1). Det er det laveste innbyggertallet på 20 år.Innbyggertallet har variert fra 1900 i 2013 til 1761ved inngangen av 2020, og det er særlig i de yngste alderskategoriene kommuen har mistet innbyggere. For 20 år siden av det kvinneoverskudd i Nesna, slik er det ikke lengre, så en kan anta at også mange kvinner har flyttet fra Nesna. Andelen innvandrere er økende og det er jevn utvikling.

Tabell 1 Tabell 2

Når en ser på utviklingen i befolkningen (tabell 3 (nåtid) og 4 (historisk)) uavhengig av kjønn og bakgrunn kan det pekes på følgende funn:

6  Barnetallet er dramatisk redusert i aldergruppa 1- 5 år. Fra 2000 til 2020 er den nesten halvert, og fra 2017 til 2019 er gruppa gått ned med hele 37 personer til fra 110 til 73.  Barn i skolepliktig alder er redusert fra 282 i 2005 til 210 i 2020. Det er stabile tall for ungdom i alder 16-19 år, nedgang i antall i alderen fra 20- 44, og en vekst i antall personer i alderen 45- 66.  Det er en vekst i antall eldre fra 67 – 90 + fra 285 i 2000 til 312 i 2020. Det er vekst på 27 personer.

Å framskrive befolkningstall er vanskelig og deles ofte opp i høy, middels eller lav nasjonal vekst. Nesna sin befolkningsutvikling er negativ i følge Telemarksforskning. Dette er basert på statistiske regnemodeller og tar utgangspunkt i tidligere befolkningsutvikling.

Å snu en negativ befolkningsutvikling er en mangefasettert utfordring for et samfunn. Nedgang er i seg sjøl utfordrende økonomisk og sosialt. En må lete etter en serie med virkemidler som kan bidra til å bremse eller snu utviklingen. Kommunen må også lete etter strategier for å takle en vedvarende negativ befolkningsutvikling. En plan for attraktivitet, omdømme, tilflytting og inkludering må ta opp i seg slike utfordringer.

Utdanning Hvis en ser på en sammenstilling av utdanningsnivå, kan en sette opp følgende tabell over andel arbeidstagere med lavere eller høyere høgskole og universitetsutdanning:

Kommune Andel Nesna 31 % Lurøy 21% 18% Rana 27 % Ås 45% Ski 37%

7 I Nesna har 31% av befolkningen høgere utdanning. Snittet for Nordland er 26,8%. Nasjonalt ligger snittet på 34,1 %. Veksten i andel med høyere utdanning er svakere i Nordland enn nasjonalt. Kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn i Nordland. Andel med fagskole i Nordland er høyere enn nasjonal, og menn har over det nasjonale snittet (IN2020)¨

Nesna har ikke tidligere hatt rekruteringsutfordringer i noen særlig grad, men kampen om arbeidskraften er økende. Tjenesteproduksjon, næringsutvikling, og sunn demografisk utvikling vil være avhengig av evnen til å rekruttere ny kompetanse, og Nesna må ta høyde for å møte rekrutteringsutfordringer. Nedleggelse av lokale utdanningstilbud øker rekrutteringsutfordringene og øker konkurransen i nærområdet.

Fattigdom og ulikhet Risikoen for fattigdom er målt gjennom personer med lavinntekt og ulikhet i inntekt. Denne er lavere i Nordland enn i resten av landet, men høyest i de minste kommunene i Nordland. Likevel er det bare Bø (16,8) som er lavere enn som er lavest i Norge. Tabellen viser likevel at Nesna har en prosentandel på 17,5 % som har mindre enn 60% av medianinntekt i EU-skala. I folkehelseprofilen er andel husholdninger i Nesna med lavinntekt på 10%.

Norge er 6. best i verden på ulikhet i inntekt, men tallet faller og det betyr at ulikhet i inntekt øker i Norge. Størst ulikhet i inntekt i Nordland er i Nesna, Lurøy og Værøy, som alle likevel ligger over landsgjennomsnittet.

Det må utarbeides eller føres en politikk som kan redusere ulikhet og fattigdom. Fattigdom og ulikhet fører til og kan føre til redusert livskvalitet og uhelse for de som er rammet av det.

Boligforhold og priser I Nordland bor en mer romslig og til mindre pris enn ellers i landet. Trangboddhet i Nesna, som folkehelseprofilen påpeker, er på 7,8 % av befolkningen, men hele 19 % av de mellom 0-17 år. Dette er det samme som i Nordland og Norge. Samtidig er andelen av mennesker over 45 år som bor alene på 28,9% Det er litt høyere en gjennomsnittet i fylket og nasjonalt

Utfordring: Negativ befolkningsutvikling Rekruttering av fagpersoner kan bli et problem Nedleggelse av Nord Universitet campus Nesna rammer bredt Tap av attraktivitet og omdømme Det må lages en politikk for å møte fattigdom og ulikhet i befolkningen.

Planbehov: Område Sektor/temaplan Årstall Rekruttering, lønn og kompetanseplan for Nesna kommune

8 Stedsutvikling, attraktivitet og bolyst.

Handlingsplan mot fattigdom og ulikhet

Samfunnsikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet defineres som: "Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger." (Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet).

Kommunen skal legge til rette for et samfunnssikkerhetsarbeid som  Beskytter befolkningen og bidrar til å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.  Gir oversikt, kunnskap og bevissthet om samfunnssikkerhetsutfordringer, og hvilke virkninger disse vil ha for befolkning og lokalsamfunn.  Reduserer risiko og sårbarhet gjennom forebyggende arbeid.  Sikrer god beredskap og krisehåndteringsevne.  Ivaretar samarbeid og samordning med interne og eksterne samfunnssikkerhetsaktører i kommunen.

Nesna kommune har i løpet av senvinter og vår 2020 blitt betydelig utfordret på beredskap og samfunnssikkerhet knytta til Covid – 19 pandemien. Det har aktivert kriseberedskap og kriseledelse på bred basis, og erfaringen med dette arbeidet vil har stor erfarings- og læringseffekt på organisasjonen

Med hensyn til klima skal planleggingen ha to formål. For det første skal en gjennom planleggingen begrense og forhindre klimaendring. For det andre skal en planlegge for konsekvenser av klimaendring. Planleggingen og særlig i arealplanleggingen skal derfor ta høyde for økt flomfare, økt vannstand og fare for skred.

Nye planer for samfunnssikkerhet og beredskap skal ta høyde for pandemier og rutiner for smittebegrensning og smittevern i befolkningen.

Vannforsyning og avløp skal ha egne temaplaner som følge av vanndirektivet.

Utfordringer Plan for samfunnssikkerhet og beredskap for krise må oppdateres og justeres Arealplanleggingen må ta høyde for klimaendring Planbehov Plan for kommunal kriseledelse Smittevernplan Plan for helse og sosial beredskap Trafikksikkerhetsplan Vedtatt 2019

9 Evakueringsplan sykehjemmet

Økonomisk bærekraft

Næring Nesna har 105 foretak registrert i 2018. Dette gjelder alle bransjer utenom primærnæring og offentlig sektor. Av disse har 69 ingen ansatte, 22 har 1-4 ansatte, fem har 5-10 ansatte, fem har 10 – 19 ansatte og fire har 20-49 ansatte. I 2018 var det 20 nyetableringer i Nesna. I perioden 2010 – 2017 var det mellom 8 og 14 nyetableringer årlig.

Det ser ut som overlevelsesraten for nyetablerte selskap er lav i Nesna. Nasjonalt er om lag 30% av nyetablerte selskap fortsatt i drift etter 5 år. Tallene for aksjeselskap er imidlertid 49%. En kan derfor hevde at aksjeselskap er mer stabile enn enkeltpersonforetak. Nesna hadde i 2018 42 aksjeselskap og 53 enkeltpersonforetak. De 10 resterende har andre organisasjonsformer.

Fordeling av arbeidsplasser Dette er med utgangspunkt i Telemarksforsknings regionale analysemodell som inngir at basisarbeidsplasser er private konkurranseutsatt på nasjonal/internasjonal nivå, besøk er private stedsavhengige arbeidsplasser hvor kunden oppsøker plassen, regionale arbeidsplasser er private konkurranseutsatte i regionen. Stat og fylke og kommune er offentlige arbeidsplasser

En ser da at forholdet mellom private og offentlige arbeidsplasser i Nesna er 38,7 % private og 41,9 % offentlige. Det er ikke overraskende all den tid vi er egen kommune og vi har en stor statlig institusjon i kommunen. Det som heller ikke overrasker er at reduksjon i ansatte ved Nord Nesna preger og vil prege utviklingsbildet. Det er synliggjort i grafen som viser reduksjon i offentlige og for så vidt private arbeidsplasser i Nesna målt på år 2000 nivå og indeksert mot utviklingen i landet ellers.

Grafen viser at Nesna taper i arbeidsplassutvikling både innen offentlig og privat sektor i forhold til landet ellers. Det har jo betydning for vårt lokalsamfunn, men egner seg også til politikkutforming generelt på nasjonalt og regionalt nivå. Et tall på 100 ville vært utvikling som i landet ellers.

10

Sysselsetting Bildet til venstre viser den relative andelen sysselsatte i en bransje i Nesna kontra landet for øvrig. Alle tall over null viser at andelen sysselsatte i de ulike bransjen i Nesna er større enn sysselsatte i bransjen i Norge relativt sett. Dette bildet er ikke så interessant i seg selv, men hvis en ser på hvilke bransjer som har vekst i Norge i for eksempel 2018 (bildet til høyre) så blir det mer komplett, jmf forrige avsnitt. De bransjene nasjonalt med vekst i 2018 er for eksempel teknikk, vitenskap, tele, ikt, utleie av arbeidskraft og fisk. Her ser man at Nesna har lite sysselsatte. Så må en igjen påpeke at vekst i bransjer er svært variabelt år til år. Mer info finner dere på regionaleanalyser.no  Nesna

Utviklingen i ulike bransjer over år i Nesna ser slik ut:

11

I rapporten skrevet av Sintef i 2020: Konsekvenser av nedleggelsen av Campus Nesna, skriver forfatteren at Nesna har relativt store enkeltbedrifter i ulike næringssegment. Det gjør Nesna mer sårbar for endring i sysselsettingen enn hvis vi hadde hatt flere bedrifter innen samme segment. Det blir trukket fram at Nesna som arbeidsmarked har dårlige forutsetninger for å takle nedleggelse av store arbeidsplasser som Nord Universitet da andre næringer har vansker med å absorbere de arbeidsledige. Det er en utfordring.

Utfordringer Nedleggelse av Nord Universitet skaper store sysselsettingsutfordringer Differensiert arbeidsplassutvikling er viktig Sysselsettingsvekst i bransjer med vekst er heldig

Planbehov Område Sektor/temaplan årstall Næringsplan med fokus Temaplan omstilling 2020 på omstilling, innovasjon og utvikling

Miljømessig bærekraft

Klima Klimautslippene pr innbygger i Nordland har økt de siste årene, men det har vært nedgang nasjonalt. Utslipp av Co2 var 11 tonn pr innbygger i 2009, men er 13,4 tonn pr

12 innbygger i 2017. Nesna har, ifølge miljøkommune.no, redusert utslippet i fra 2016 til 2017 med 1,3 %. Nesna slipper ut 24 320 tonn CO2 ekvivalenter, dvs 13,2 tonn pr innbygger. Den største enkeltbransjen med utslipp er fra sjøfart, med om lag halvparten, 12 491 tonn. Av dette utgjør passasjertrafikk med 6000 tonn. Landbruk står for cirka 6000 tonn. Annen mobil forbrenning står med 5000 tonn, dette tallet er basert på salget av avgiftsfri diesel.

Hvis en skal tolke disse dataene så betyr det at det må settes inn tiltak mot utslipp fra sjøfart, og da kanskje aller mest persontrafikken. Elektrifisering av ferje og hurtigbåt vil avhjelpe. Dernest har landbruket betydelig framgang de siste årene med å redusere utslipp, men det finnes kanskje en gevinst her. En større grad av dieselgjerrige eller elektriske anleggsmaskiner vil også bidra til Nesna kommunes klimaregnskap.

Nesna kommune:

Energi Forbruket av elektrisk kraft går ned i Nordland, men ligger over landsgjennomsnittet. 8770 kW/h pr innbygger/ 7280 kW/h pr innbygger. Tiltak rettet mot å redusere energiforbruket ligger typisk i å søke mot energieffektive og klimanøytrale bygg. Det finnes mange tilskuddsordninger for større energieffektivitet blant annet hos Enova.

Forbruk Nordlendingen kaster 391 kg, mot Norges 411 kg. Innbyggerne i Nordland leverer 85,6% av avfallet til gjenvinning, mot 85,1% på landsbasis. På Nesna har HAF en oversikt, men den er ikke brutt ned på kommunenivå. Nesna kommune må bruke sin eierposisjon til å fremme mer og bedre gjenvinning og årvåkenhet for nye miljøutfordringer som plast i havet

Helgeland Avfallsformidling sin statistikk fra 2017:

13

Vann og avløp Nesna har hatt veldig gode indikatorer på vannkvalitet i de siste folkehelseprofilene. Både i 2018 og 2019 var den på 100%, dvs på tilfredstillende resultat m.h.t ecoli og stabil leveranse. I 2020 er denne verdien nede på 3,6%. Det har i 2019/20 vært problemer med Einmoen vannverk. Generelt i Nordland er det svært bra vannkvalitet, med resultater på over 98% på alle relevant måleparameter.

Utslipp av fosfor og nitrogen kan være en trussel mot livet i vann og bør begrenses mest mulig. Utslipp av fosfor i Nordland var på 0,6 kg per innbygger i 2017/ 0,3 nasjonalt. Utslippet av nitrogen var på 4,5 kg i Nordland i 2017/3,9 kg nasjonalt. Det er særlig landbruk og havbruk som slipper ut nitrogen og fosfor, og det er viktige næringer i Nordland.

Arealbruk Nasjonalt er det nedgang i omdisponering dyrket mark og nedbygging av dyrket mark. Slik er ikke situasjonen i Nordland der denne utviklingen går motsatt vei.

Nesna har omdisponert mellom 0 og 13 dekar dyrket eller dyrkbar mark i perioden 2006 - 2018. Det er lite som er omdisponert etter jordloven (mellom 0 – 5 dekar), og ingen areal etter 2015. Det meste er etter plan og bygningsloven, men kun dyrka mark og ikke kategorien dyrkbar mark. Det er en nasjonal satsing mot å bygge ned dyrka eller dyrkbar mark, som Nesna fortsatt må følge opp.

14

Utfordringer Klimautslipp Energisparing Forbruksreduksjon Arealdisposisjoner Vann og avløp

Planbehov: Område Sektorplan/Handlingsplan År Hovedplan vann Hovedplan vei Utbedring i forb. med vann og avløp: Movegen fra kai til kryss Movegen/Refsnesvn Sjåberget Bjerkvg/ Skolevg Opprettelse av gang sykkelveg fra Idrettsvn/ Teienvn Villavn Sørlige delen av Bjerkvn

Hovedplan avløp Renseanlegg Nesna tettsted Renseanlegg Husby Rehabiliteringsplan rør Landbruksplan - Hovedplan for Skogsveier - Lokale tiltaksstrategier for kulturlandskap, miljø, skog og klima 2020 -2023. - Kommunal hjorteviltplan 2019-2022

Boligpolitisk plan - Vedlikeholdsplan Energi og klimaplan - Plan for energireduserende tiltak i offentlige bygg og nybygg

15

Infrastruktur Hovedferdselsåren i Nesna er FV 17 med fergesambandet Levang – Nesna. Denne er av avgjørende betydning for all slags transport med bil for lokalbefolkningen eller besøkende. En tidligere studie gjort av Nesna kommune viste at de fleste av turistene i Nesna kom som følge av reise langs og annonsering av kystriksveien som destinasjon. Det går daglig buss til . Fra fergeleie på FV 17 på Nesna kan en også reise med sambandet Nesna – Nesnaøyene. Denne ruten er også svært viktig for beboere på Nesnaøyene og for turisme.

Det er hurtigbåtforbindelse til Bodø – Sandnessjøen og med Trænaruten, samt . Nesna er et trafikk-knutepunkt og er sårbar for ruteendringer.

Internt i Nesna kommune er det små avstander og lite trafikk, slik sett er det lite som nødvendiggjør biltrafikk. Det kan tilrettelegges bedre for gående og syklende langs FV17. Det er ingen handelssenter utenfor sentrum. På er bygda Husby integrert med skole, barnehage og butikk, men ellers så fordres det bilbruk på Nesnaøyene.

Et viktig mål for Nesna kommune må være å bli bedre integrert med arbeidsmarkedene øst og sør for oss, og da må reisetiden ned. Nesna er definert som et egen BAS-region og en utbedring av veien til Mo i Rana gjennom Busteneslia vil forkorte og forenkle reisetiden til Mo i Rana. Pris og frekvens er også viktig for å bli bedre integrert i arbeidsmarkedsregionene i og .

Det er mobildekning i hele kommunen og godt utbygd bredbånd inn til kommunen, men det er ikke fiberdekning overalt. Telenors dekningskart ser slik ut for Nesna kommune:

Utslippsfri transport Det er færre bensinbiler og flere el-biler i Nordland. Dette er i hovedsak basert på vekst av el-biler i . Infrastrukturen for el-biler på er svak, men Enova har lyst ut finansiering for en ladestasjon i Utskarpen. Det bør være aktuelt å få en lade stasjon på Nesna med kraftige ladere, kanskje i forbindelse med utbygging av el-ferger.

Utfordringer Tilrettelegging for utslippsfrie biler på Nesna Trafikkavvikling i havna på sommertid Samferdsel – pendling. Svak arbeidsmarkedsintegrasjon Sjonfjellet FV 17/12

16

Planbehov Område Sektor/temaplan årstall Stedsutviklingsplan inkl Plan for omstilling 2021 attraktivitet og bolyst Næringsplan mm

Helse og levevaner

Folkehelse Folkehelseprofilene til Nesna Kommune de siste årene gir god indikasjon på statusen for folkehelsa i Nesna. For 2020 er folkehelseutfordringene i følge profilen lavinntekt og trangboddhet. Medianinntekten i Nesna (460 000) er vesentlig lavere enn ellers i landet. Det er 12% lavere enn i Norge (524 000) og 10% lavere enn i Nordland (511 000). Mange over 45 bor alene og hele 12,5% av barn i alderen 0-17 vokser opp i lavinntektsfamilier. Dette tallet er økende. Arbeidsledigheten er registrert til 0,9%. Det er flere i Nesna som mottar stønad til livsopphold enn gjennomsnittet, men det er mindre legemeldt sykefravær. Kommunehelsetjenesten har tidligere meldt at fedme er et økende folkehelseproblem i Nesna, og folkehelsestatistikken bekrefter dette.

Eller så scorer Nesna jevnt med fylkes og landsgjennomsnittet. Det er flere som eier egen bolig i Nesna, det er færre aleneforsørgere, det er færre barn som vokser opp med aleneforsørgere enn eller i fylket og landet.

Helse Mennesker i Nesna har en forventa levealder for menn og kvinner på henholdsvis 78,1 og 85,3 år. Vi har færre med psykiske lidelser enn i fylket og Norge. Henholdsvis 143/1000 innbyggere, Nordland 156/1000 innbyggere og Norge 154/1000 innbyggere. Innen overvekt og fedme viser folkehelseprofilen for 17 åringer 36% i Nesna, mot 28% i Nordland og 23% i Norge.

Nesna har svært lite antibiotika-bruk, men litt lavere vaksinasjonsdekning for meslinger for 9 åringer. Nesnaværinger går oftere til legen en ellers i landet 113/1000 mot 103/1000. Det er mindre hjerte og karsykdommer i Nesna enn i Nordland og i Norge 14,3/1000 innbyggere , Nordland 18,4/1000 innbyggere og Norge 17,4/1000 innbyggere og bruker mindre medisiner mot det enn landet ellers. Ellers så ligger andel som får kreft (ulike diagnoser) lavere enn landsgjennomsnittet. Det er marginalt flere som har diabetes i Nesna enn ellers i landet, men antallet er stabilt, mot en vesentlig økning ellers i landet. Vi har færre som medisineres mot kols og astma, men er on par med andel som har Kols i aldersgruppa +45. Kvinner røyker mindre på Nesna enn landsgjennomsnittet. I forhold til muskel og skjelettlidelser har Nesna flere som melder dette til primærhelsetjenesten, men færre til spesialisthelsetjenesten enn fylket og landet ellers. Innen legemiddelbrukere er det bare diabetes som er over landsgjennomsnittet (Diabetes, midler mot hjerte og karsykdommer, smertestillende midler ved psykiske lidelser, sovemidler, ADHD-midler, allergi-midler og midler mot kols og astma)

17 Ellers så er det en rekke av kategoriene i helsestatistikken utelatt for Nesna grunnet at tallene ikke finnes eller for få til å settes opp (anonymisert). Folkehelseinstituttet har ikke registret Nesna kommunes deltagelse i Ungdata.

Planbehov Område Sektorplan/temaplan Årstall Plan for idrett, kultur og Ferdseslåreplan 2020 friluftsliv

Folkehelseoversikt 2020 Handlingsplan folkehelse Årlig 2020

Helse og omsorgsplan - Demensplan - Tannhelse (Fylket)

Oppvekst og kultur I følge fokusdagen i regi av Ungdom i fokus tilbyr Nesna som oppvekst kommune barn og unge en trygg og rik oppvekst. Det er lite trafikk, lite kriminalitet og generelt trygge forhold. Det er flere aktivitetstilbud, fra ulike idretter til musikk og teater. Natur og friluftsliv er lett tilgjengelig. Anleggssituasjonen i Nesna er svært god med flere idrettshaller, kulturarena, svømmebasseng og uteanlegg.

Nesna har tre gode barnehager med fornøyde barn og foreldre. Nesna kommune har full barnehagedekning.

Den uorganiserte idretten har ikke samme grad av tilrettelegging og her finnes potensiale for nye aktiviteter.

Ungdata Undersøkelsen Ungdata 2019 gir imidlertid utfordringer. Det er knytta til sosiale relasjoner som svekkes gjennom mobbing, ensomhet og utenforskap. Det er knytta til rus og trusler om vold.

For ungdomsskolen er resultatene i grove trekk som at elevene er fornøyd med foreldrene sine, har minst en fortrolig venn, deltar i organisert aktivitet, er aktiv på skjerm og 80% trener minst en gang i uka. De er mindre fornøyd med lokalmiljøet, skolen og helsa si. De tror i mindre grad på et lykkelig liv enn ungdom ellers i landet.

Eldre ungdom på VGS har ikke helt de samme utfordringene. De er mer fornøyd med lokalmiljøet, med skolen og er mindre utsatt for mobbing. De er fornøyd med vennene sine. De føler seg trygg i lokalmiljøet. Det er imidlertid også funn over landsgjennomsnittet hvor elever er plaget av ensomhet, av fysiske plager og det er en del rus.

18

Ungdom er ikke ufølsom for trender. Det kan oppleves som mindre attraktivt å bo på en liten plass enn i byene ut fra livet som presenteres i sosiale media og reklame. Det er også slik at negativt fokus i lokalsamfunnet slår inn hos ungdommen, uten at de har mulighet til å gjøre noe med det. Det preger selvfølgelig også ungdom at de blir færre på Nesna og på øyene, og det sosiale miljøet får mindre elastisitet. Nesna har dårligere resultater enn andre små kommuner (under 10000 innbyggere), men også disse er dårligere enn større kommuner. Det betyr ikke at utfordringene adresseres og må fortsette å adresseres. Skolene har ulike resultater og bør lære av hverandre.

Kultur Nesna har et rikt kulturliv. Det er sterkt preget av en produsentkultur og lite konsumentkulur. Det betyr at mange er involvert i å skape et kulturtilbud for seg eller egne familiemedlemmer. Kulturlivet i Nesna er ildsjeldrevet. Idrettslaget, stiftet i 1921, har tilbud innen fotball, badminton, volleyball og svømming. Det finnes et all- idrettstilbud til de minste barna og et tilbud til voksne i regi av Impuls. Skyting er også en viktig tilbud med mange utøvere på Nesna. Det er eget teaterlag, teater Zahl, som har tilbud til barn og ungdom.

Nesna musikk og kulturskole gir tilbud til barn, ungdom og voksne som ønsker å lære å spille eller delta i kor. Det er barnekor og mannskor i regi av musikkskolen, men et blandet bygdekor har egen dirigent. De ansatte i musikkskolen utøver musikk og holder konserter under navnet, Trio Nesna. De er også omfattet av distriktsmusikerordningen til Nordland Fylkeskommune.

Helgeland Museum avdeling Nesna er veldrevet og bidrar årlig til nye aktiviteter og utstillinger. Tilbudet er populært og har mange deltakere på sine arrangement. Museet bidrar også inn i skole og barnehageprosjekt, samt med kompetanse innen kulturminnevern og kulturformidling.

Det finnes en rekke allmennyttige foreninger som sanitetsforeningen, kvinne og familieforbundet med mer og en rekke foreninger for fremme av for eksempel kystkultur i Nesna Kystlag.

Utfordringer Ungdom og levekår Mobbing, vold, rus Medvirkning og inkludering Bevare ildsjelene og det produsentbaserte kulturlivet

Planbehov Plan Sektorplan/temaplan årstall Årsplan barnehage - Plan for overgang barnehage- skole - Språkkommune Nesna Skolepolitisk plan Handlingsplan mot rus, mobbing og utenforskap

19 Plan for medvirkning og inkludering

Plan for idrett, kultur og - Kulturminneplan friluftsliv - Plan for ildsjelspolitikk

Plan for oppvekst og ungdomsmiljø

Kommuneorganisasjonen Nesna kommune er Nesna største arbeidsgiver. Kommunen organisert som en to-nivå kommune, men har likevel trekk fra en tre-nivåkommune med rådgivere innen helse og oppvekst på stabsnivå. Kommunen har betydelig potensiale for forbedring rundt digitale løsninger både innen intern arbeidsflyt og mot publikum. Kommunen har ikke hatt rekrutteringsutfordringer innen helse og oppvekst, men noen lederstillinger og innen administrasjon har hatt færre søkere. Ved nedleggelsen av Nord Universitet campus Nesna på Helgeland vil kommunen sannsynligvis få rekrutteringsutfordringer innen skole, barnehage og helse på grunn av færre kandidater lokalt og større konkurranse regionalt. Det kan finnes flere rasjonaliseringsgevinster inne flere felt i kommunen. En tidligere prosess rundt organisasjonsutvikling viste at det fantes rom for større fluiditet mellom avdelinger i forhold til tjenesteproduksjon for brukere for å fylle mellomrommet mellom avdelingene.

Utfordringer Rasjonalisering Rekruttering Digitalisering Arbeidsgiverpolitikk Arkiv

Planbehov: Område Sektor/delplaner årstall Innkjøp Overordnet kompetanseplan inkl R´rekruttering, lønn Digitalisering Nesna IKT plan - innkjøp Kommune Arbeidsgiverpolitikk Arkivplan Samfunnsdelen av - Økonomiplan Rulleres årlig kommuneplan

Medvirkning Strategiske planer og planarbeid skal ha bred involvering og mulighet for påvirkning.

20 Denne planen skal sendes til høring på bred basis hos medvirkningsorgan som eldreråd, ungdomsråd og andre råd/utvalg hvor det er naturlig. I tillegg vil Nesna kommune arbeide for gode digitale medvirkningsløsninger både for enkeltpersoner og for organisasjoner. Næringslivet er en viktig høringspart og en vil søke gode digitale løsninger for bedrifter.

Denne planen sendes til høring til Nordland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, og nabokommunene, Rana, Lurøy og .

Høringsfristen og medvirkningsperioden er på seks uker.

Planoversikt og Planoppgaver:

Årstall AVD Område Sektor/temaplan Ansvar 20 21 22 23 L Kommunal HH x O planstrategi V Kommuneplan - HH x P Samfunnsdel Å Kommuneplan - TM x L Arealdel A Handlingsdel med MLH/H x x x x G økonomiplan H T Plan for kommunal LS x E kriseledelse med ROS Plan mot rus, mobbing TL/IH/ x og utenforskap KS P Rekruttering, lønn og TM x E kompetanseplan for R Nesna kommune S Innkjøp KS x O Rekruttering, lønn TM x N kompetanse A Digitalisering Nesna LS x L Kommune Arkivplan TM x H Smittevernplan IH/CL x E Plan for helse og sosial CL/SN x L beredskap S Evakueringsplan CL x E sykehjemmet Helse og omsorgsplan - Demensplan CL x Tannhelse ? N Stedsutvikling, HH x Æ attraktivitet og bolyst. R Næringsplan med HH x I fokus på omstilling, N innovasjon og G utvikling Boligpolitisk plan - Vedlikeholdsplan KS/HH x

21 Plan for idrett, kultur Ferdseslåreplan 2020 HH x og friluftsliv P Hovedplan vann TM/BS x L Hovedplan vei Utbedring i forb. med vann og avløp: TM/BS x A Movegen fra kai til kryss N Movegen/Refsnesvn Sjåberget O Bjerkvg/ Skolevg G Opprettelse av gang sykkelveg fra Idrettsvn/ Teienvn U Villavn T Sørlige delen av Bjerkvn V Hovedplan avløp Renseanlegg Nesna tettsted TM/BS x I Renseanlegg Husby K Rehabiliteringsplan rør L Sentrumsplan TM/DIL x I Landbruksplan TM/IR x N - Hovedplan for Skogsveier G - Lokale tiltaksstrategier for kulturlandskap, miljø, skog og klima 2020 -2023. - Kommunal hjorteviltplan 2019- 2022 Energi og klima - Plan for energireduserende tiltak TM x i offentlige bygg og nybygg Trafikksikkerhetsplan Vedtatt 2019 TM O Årsplan barnehage - Plan for overgang barnehage- TL x P skole P - Språkkommune Nesna V Skolepolitisk plan TL/JE E K Plan for idrett, kultur - Kulturminneplan HD/AK x S og friluftsliv - Plan for ildsjelspolitikk K T HH P Plan for medvirkning Stab/Po x O og inkludering l L Arbeidsgiverpolitikk POL x

Vedlegg: Vedtatt oversikt over planstrategi 2016- 2019

Følgende planstrategi gjelder for 2016 2017 2018 2019 Merknader perioden 2016 – 2019 Samfunnsdelen Strategiplan x Økonomiplan x x x x Rull. årlig Samfunnsdel kommuneplan x x Sektorplaner Rehabiliteringsplan x Hovedplan vann x x Må rull. Hovedplan avløp x x Må rull. Soneplan vann x Hovedplan vei x

22 Næringsplan x Eierskapsmelding x Landbruksplan for Nesna x Hovedplan for Skogsveier x Lokale tiltaksstrategier for spesielle miljøtiltak i x jordbruket og nærings- og miljøtiltak i skogbruket Plan for forvaltning av elg og rådyr i Nesna x Risiko og sårbarhetsanalyse x x Vedlikeholdsplan(er) x x x x Energi og klimaplan x Boligpolitisk plan x Trafikksikkerhetsplan x Strategisk plan for museale formål i Nesna x Folkehelseplan x Ruspolitisk plan x Demensplan x Overordna plan for helse og sosialmessig beredskap Ligger fram Plan for kommunal kriseledelse Ligger fram Smittevern Ligger fram Oppvekstplan barnehage/ skole x Kulturbyggplan x Kultur, idrett, bibliotek x Plan for tilsyn av barnehager i Nesna x Arbeidsgiverpolitisk plattform x Lønnspolitisk plan x Kompetanseutvikling x x IKT- plan x Arkivplan x Arealplaner Kommuneplanens arealdel x x Rullering Kommunedelplan Sentrum x rullering Områderegulering Langsetvågen industriomr. Etter behov Konsekvensutredning Langsetvågen/ Skogsøya Etter behov

23