Nesna Kommune Planstrategi 2020- 2023

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nesna Kommune Planstrategi 2020- 2023 Nesna Kommune Planstrategi 2020- 2023 1 Innholdsfortegnelse Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging .................... 3 Lovgrunnlaget ................................................................................................................................................................... 4 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging...................................................................................... 4 Regionale forventninger til planlegging .............................................................................................................. 5 Kommunal planstrategi ............................................................................................................................................... 5 Utviklingstrekk og utfordringer ............................................................................................. 5 Sosial Bærekraft ................................................................................................................................... 6 Befolkningsutvikling ...................................................................................................................................................... 6 Utdanning ............................................................................................................................................................................ 7 Fattigdom og ulikhet...................................................................................................................................................... 8 Boligforhold og priser ................................................................................................................................................... 8 Samfunnsikkerhet og beredskap............................................................................................................................. 9 Økonomisk bærekraft ....................................................................................................................... 10 Næring ............................................................................................................................................................................... 10 Sysselsetting ................................................................................................................................................................... 11 Miljømessig bærekraft ...................................................................................................................... 12 Klima ................................................................................................................................................................................... 12 Energi ................................................................................................................................................................................. 13 Forbruk .............................................................................................................................................................................. 13 Vann og avløp ................................................................................................................................................................. 14 Arealbruk .......................................................................................................................................................................... 14 Infrastruktur ....................................................................................................................................... 16 Utslippsfri transport ................................................................................................................................................... 16 Helse og levevaner ............................................................................................................................. 17 Folkehelse ........................................................................................................................................................................ 17 Helse .................................................................................................................................................................................... 17 Oppvekst og kultur ............................................................................................................................ 18 Ungdata ............................................................................................................................................................................. 18 Kultur .................................................................................................................................................................................. 19 Kommuneorganisasjonen ................................................................................................................ 20 Medvirkning .................................................................................................................................................................... 20 Planoversikt og Planoppgaver: ............................................................................................ 21 2 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Formålet med kommunal planstrategi er å prioritere kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er hjemlet i plan og bygningsloven som sier at kommunen skal utarbeide en kommunal planstrategi hver valgperiode. Plansystemet bør si noe om muligheter og utfordringer de neste 15 årene, og vise hvordan kommunen skal møte utfordringene og bidra til ønsket utvikling. Kommuneplanens samfunnsdel skal følges opp med handlingsplan og økonomiplan. Nesna kommune ønsker et oversiktlig og enkelt planverk som er lett å benytte og som kan bygges ut ved behov. Nesna er en liten og oversiktlig kommune, med korte beslutningsveier og god kontakt mellom innbyggere, frivilligheten og kommunen. Plansystemets hoveddel er kommuneplan med samfunnsdel og arealplan. Det er overordna styringsdokument for kommunen. Planen skal støttes av økonomiplan, lovpålagte temaplaner og årlige presise virksomhetsplaner med mål. Plansystemet bør bidra til: Bedre styring av kommunen Mer forutsigbarhet for politikere og administrasjon Bedre forankring og felles virkelighetsforståelse Bedre involvering og transparens for innbyggere og ansatte Bedre målforståelse og styring, rapportering og revisjon 3 Figur: Planprosesser (Asplan Viak og KS) Lovgrunnlaget Plan og bygningsloven § 10-1 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Lov om folkehelsearbeid § 6.Mål og planlegging Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd. Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Regjeringen vedtok nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 14/5 – 2019. Regjeringen legger vekt på at vi står overfor fire store utfordringer: Å skape et bærekraftig velferdssamfunn Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning Å skape et sosialt bærekraftig samfunn Å skape et trygt samfunn for alle Forventningene er delt i fire hovedbolker som handler om følgende: 4 Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet Bærekraftig areal og transportutvikling Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve Norge har sluttet seg til FNs bærekraftsmål som skal være retningsgivende for samfunns og arealplanlegging. Nesna har som samfunn ambisjoner om å møte de fleste av disse målene, selv om en neppe kan fylle de til enhver tid. Regionale forventninger til planlegging Fylkesplan for Nordland 2013 - 2025 gir følgende målområder: Livskvalitet Livskraftige lokalsamfunn og regioner Verdiskaping og kompetanse Arealpolitikk Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien i Nesna har til hensikt å skape bedre styringsverktøy
Recommended publications
  • Bitstream – Capacity Building for Innovation
    Bitstream – Capacity Building for Innovation Final Report Mikael Söderström, Umeå Universitet Ulf Hedestig, Umeå Universitet Terje Fallmyr, Universitetet i Nordland Kjell Ellingsen, Universitetet i Nordland Hallstein Hegerholm, Høgskolen i Nesna Geir-Tore Klæboe, Høgskolen i Nesna WP-14.01 ISSN:1401-4580 Department of Informatics 1 Acknowledgments The project is financed by the European Interreg Botnia Atlantica and following partners 2 Introduction The report presents the realization of and results from the Botnia Atlantica funded project BitStream – Capacity Building for Innovation. The project started March 15 2013 and ended October 31 2014. Originally the project was scheduled to end April 15 2014, but for several reasons the project applied for and was granted extension until October 31 2014. The coordinating funding receiver has been Umeå University and the other Swedish partners has been the municipalities of Sorsele and Storuman. In Norway the partners has been Nesna University College, University of Nordland, the municipal of Bodø and the Norwegian National Collection Agency in Mo i Rana. In short, Bitstream is based on the starting-point that successful development of public administration requires good understanding of how its activities are conducted and how they are perceived by its citizens/customers. This means that process mapping and subsequent process analysis and impact mapping is a fundamental condition for innovative business development aimed at creating ICT innovations in the form of, for example, mobile apps or web-based services. The main objective of the project was to create a transnational platform for capacity building and exchange of experiences in the area of innovative business development.
    [Show full text]
  • Samlingsplan Nesna Og Mo I Rana
    Undervisningsplan for studieåret 2021-2022 - Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur (FLU) Nesna og Mo i Rana Med forbehold om endringer Forkortelser: Bo=Samling i Bodø, E=Eksamen, Mo= Samling i Mo i Rana, N=Nettsamling, OP=Observasjonspraksis, P=Praksis, S=samling på Nesna, St=samling i Stokmarknes Flerårige studier Nesna og Mo i Rana 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Dato -> 3-7 jan 4-8 okt 4-8 apr 1-5 nov 2-6 mai 6-10 jun 7-11 feb 6-10 des 6-10 sep 8-12 nov 9-13 mai 7-11 mar 10-14 jan 17-21 jan 24-28 jan 13-17 jun 20-24 jun 14-18 feb 21-25 feb 11-15 okt 18-22 okt 25-29 okt 11-15 apr 18-22 apr 25-29 apr 13-17 des 20-24 des 27-31 des 13-17 sep 20-24 sep 27-31 sep 16-20 aug 23-27 aug 15-19 nov 22-26 nov 16-20 mai 23-27 mai 14-18 mar 21-25 mar 27 jun-1 jul 31 jan-4 feb 31 jan-4 30 mai-3 jun 30 mai-3 30 aug-3 sep 30 aug-3 29 nov-3 des 29 nov-3 28 feb-5 mar 28 mar-1 apr 28 mar-1 Master grunnskolelærerutdanning MAGLU 1-7 MAGLU 2017 Nesna (GLU5) S N N S N S M A S T E R O P P G A V E MAGLU 2018 Nesna ( GLU 4) S N S N S P P P N S N S N P P P N S MAGLU 2019 Nesna (GLU 3) S N S N N S N P P P P N S N N S MAGLU 2020 Mo (GLU 2) Mo N Bo N P P P N Mo Mo N Bo N P P P N Mo MAGLU 2021 Mo (GLU1) Mo N Reg Bo N OP P P N Bo Mo N Bo Reg N P P P P N Mo MAGLU 5-10 MAGLU 2017 Nesna (GLU 5) S N N S N S M A S T E R O P O G A V E MAGLU 2018 Nesna (GLU 4) S N S N S P P P N S N S N P P P N S MAGLU 2019 Nesna (GLU 3) S N S N N S N P P P P N S N N S MAGLU 2020 Mo (GLU
    [Show full text]
  • Revision of the EU's Arctic Strategy
    Sent by e-mail Breivikbotn, November 9th 2020 Input – Revision of the EU’s Arctic strategy Additional input from a total of 40 municipalities in North Norway, to the public consultation regarding the revision of the EU’s Arctic strategy. The municipalities are represented by 5 inter- municipal counsils; Vest-Finnmark Rådet (7 municipalities in Troms and Finnmark County), Vesterålen regionråd (6 municipalities in Nordland County), Salten Regionråd (10 municipalities in Nordland County), Indre Helgeland Regionråd (5 municipalities in Nordland County) and Helgelandsrådet (12 municipalities in Nordland County); 1. In your view, what have been the EU’s main achievements and failures under each of the three priorities in the 2016 Joint Communication? Vest-Finnmark Rådet, Vesterålen regionråd, Salten Regionråd, Indre Helgeland Regionråd and Helgelandsrådet embraces the EU’s engagement in promoting sustainable development in the Arctic. This priority marks a positive shift in how the Arctic is perceived as a strategically important territory, with green growth potential for the region and Europe. The EU’s top priority should be to assist the region in overcoming the Arctic paradox. That is, changing a demographic trend that is inversely correlated with economic growth. A stable demographic development is a necessary precondition for development and security in the Arctic regions. The most important means of meeting regional challenges in the Nordic/European part of the Arctic is by making use of the large natural resources in the region to stimulate economic growth and create new attractive jobs including utilizing the research institutions in the Arctic. The EU’s Arctic engagement shows great achievement, as exemplified by the processes leading to the report on Arctic investment needs in 2017, and the EU Arctic Forum in 2019.
    [Show full text]
  • Aakre.Pdf (1.469Mb)
    Teacher Education in Contemporary Japan A Norwegian Perspective Bjorn Magne Aakre Nesna University College 2013 1 Bjorn Magne Aakre, Nesna University College Preface I like to express my gratitude to all and everyone who supported this work, especially those who are mention in the report. Thanks also to partners and respondents, and all who helped me both financially and in practical matters. Thanks to The Scandinavia-Japan Sasakawa Foundation for financial support. My travel took place in November - December 2012. Kongsberg January 30, 2013. Bjorn Magne Aakre, Professor/PhD Preface 2 1. Introduction 3 1.1 Research problem 4 1.2 Methodology 4 2. Otemon Gakuin University and Teacher Education 4 3. Koyasan, Koyasan University and Teacher Education 6 4. Wakayama University and Teacher Education 8 5. Nagoya Keizai University and Ichimura Kindergarten 9 5.1 Ichimura kindergarten 10 6. Aichi University of Education and Anahashi kindergarten 11 6.1 Anahashi kindergarten 13 7. Other 7.1 Science and Technology Education 14 7.2 Expo Park Osaka 14 7.3 Kawabata, Yashunari 14 7.5 Sony and Handa 15 7.6 Teacher Education and Entrepreneurship 15 7.6 Former students and their families 16 8. Conclusion 16 8.1 Teacher Education 17 8.2. Career preparation, from school and work 17 8.3. Teacher professionalism and ethics 18 8.4 Specialization in teacher education 18 8.5 Practice in teacher education 18 8.5 Master of Education 18 Literature 19 2 Bjorn Magne Aakre, Nesna University College Abstract This paper is a preliminary report, not a scientific article, on my research travel to Japan that lasted for about 5 weeks in the end of 2012.
    [Show full text]
  • Visuell Identitet
    VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant
    [Show full text]
  • Og Hurtigbåtsamband
    Grylleord Andenes-Grylleord (Troms og Finnmark) Andenes Bleik FERGESAMBAND, LOKAL- OG HURTIGBÅTSAMBAND Stø Risøyhamn 935 Nordland fylke 2020 - hovedstrukturer Myre Alsvåg Øksnes Tunnstad 82 Myre-Øksnes-Vestbygd Smines 939 TROMS OG FINNMARK 821 Harstad Tinden Skipnes BarkestadLangøy Finvåg Hadsel SigerlandSkjellord AustringenGrødset 820 E6 Fiskebøl-Melbu 820 Sortland 85 Straume Bjerkvik Digermulen-Finnvik 885 82 820 Bogen E10 E10 Svolvær-Skutvik via Skrova Bø Hol 822 BJØRNFJELL Stokmarknes (SVERIGE) 82 Kaljord Tysorden Lonkan Evenesvika Narvik Helgenes Sommerset Melbu Brottøy Ingelsord Hanøy Kjeldebotn Reineorden Storå E6 Fiskebøl Lødingen E10 Svartskard Kvannkjosen Øksneshavn Ballangen 868 Digermulen Holandshavn Bognes-Lødingen Sundklakkstraumen Finnvik Skarberget Ulvåg Bognes 827 Svolvær Bognes-Skarberget Bøstad Brettesnes Kabelvåg Nevervik Drag-Kjøpsvik Skrova Ulvsvåg Kjøpsvik Leknes Oppeid Storå 81 Hulløyhamn Stamsund Drag 81 Ramberg Kjerrvika 986 Ballstad Skutvik Innhavet E10 835 Kjerkorden Musken Rostad NEX 2 Vindstad Bogøy Reine Hellemobotn Moskenes Nordskot E6 Å Leinesorden Nordfold Bodø-Røst-Værøy-Moskenes Hellnessund Brennsund Værøy Rørstad Tårnvik Styrkesnes Festvåg-Misten Røsvik Bodø-Værran Misten Røst 826 Sørlandego Festvåg Bodø-Gildeskål Vokkøy Kvig 616 826 Helligvær Straumen Sund-Horsdal-Sørarnøy 80 Ørnes-Meløyene Fauske Givær Bliksvær Ørnes-Vassdalsvik-Meløysund- Bodø Bolga Tuv 812 E6 Forøy-Ågskardet Mevær Sørarnøy Fleinvær (Sørvær) 17 Rognan Våg Horsdal 472 Nordfugløy NEX 1 Sund Sørfugløy Inndyr 838 Kystgodsruta Moldjord Støtt Reipå Texmona Rødøy/Melordbotn Ørnes Valøy Eidbukta Meløysund Mesøy 77 GRADDIS Kilboghamn-Jektvik Glomord (SVERIGE) Bolga Sandvik Grønøy Rendal HOVEDSTRUKTURER 464 17 Rødøybassenget Forøy Myken Ågskardet Pr april 2020 har Nordland fylke: Rødøy-Rødøyene Vågaholmen Rødøy Nordværnes (2 HB kaier + ferge) 28 fergesamband , hvorav 4 er Lurøy 440 Gjærøy Jektvik riksveisamband og ett krysser fylkesgrensen Stokkvågen-Træna Nordnesøy Sundøy til Troms og Finnmark.
    [Show full text]
  • Annals of the University of Craiova, Series
    Annals of the University of Craiova ANALELE UNIVERSITĂŢII DIN CRAIOVA ANNALES DE L’UNIVERSITÉ DE CRAIOVA ANNALS OF THE UNIVERSITY OF CRAIOVA SERIES: PHILOLOGY -ENGLISH- * YEAR XVI, NO. 1, 2015 1 Annals of the University of Craiova ANNALS OF THE UNIVERSITY OF CRAIOVA 13, Al. I. Cuza ROMANIA We make exchanges with similar institutions in Romania and abroad ANALELE UNIVERSITĂŢII DIN CRAIOVA Str. Al. I. Cuza, nr. 13 ROMÂNIA Efectuăm schimburi cu instituţii similare din ţară şi din străinătate ANNALES DE L’UNIVERSITÉ DE CRAIOVA 13, Rue Al. I. Cuza ROUMANIE On fait des échanges des publications avec les institutions similaires du pays et de l’étranger EDITORS General editor: Felicia Burdescu, University of Craiova, Romania Editor: Ioana Murar, University of Craiova, Romania Assistant editor: Carmen Nedelcu, University of Craiova, Romania Editorial secretary: Florentina Anghel, University of Craiova, Romania Reviewers: Mădălina Cerban, University of Craiova, Romania Mihai Coşoveanu, University of Craiova, Romania Liviu Cotrău, Partium Christian University, Oradea, Romania Sylvie Crinquand, University of Bourgogne, Dijon, France Kerry Glamsch, University of South Florida, USA Aloisia Şorop, University of Craiova, Romania Dieter Wessels, Ruhr University Bochum, Germany The authors are fully responsible for the originality of their papers and for the accuracy of their notes. 2 Annals of the University of Craiova Issue coordinators: Senior Lecturer Ana-Maria Trantescu, PhD Associate Professor Titela Vîlceanu, PhD Secretaries: Junior Lecturer Diana Oţăt, PhD Junior Lecturer Mihaela Prioteasa, PhD 3 Annals of the University of Craiova 4 Annals of the University of Craiova CONTENTS SIMINA BADEA Equivalence in Translation – Errors Occurring in Search of the Right Equivalent ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Øyhopping Med Sykkel På Helgeland
    Hojem Trykkeri, Namsos. Trykkeri, Hojem www.helgelandskysten.com www.visithelgeland.com Web: www.helgelandskysten.com www.visithelgeland.com Web: Tlf. 75 04 45 00 00 45 04 75 Tlf. Tlf. 75 01 80 00 00 80 01 75 Tlf. Mail: [email protected] [email protected] Mail: Helgelandskysten Reiseliv Reiseliv Helgelandskysten Destination Helgeland Helgeland Destination Telefon: 75 04 45 00 45 04 75 Telefon: 00 80 01 75 Telefon: Pb. 414, 8801 Sandnessjøen 8801 414, Pb. Brønnøysund 8901 314, Pb. Helgelandskysten Reiseliv Helgelandskysten Helgeland Destination For ytterligere informasjon, kart og sykkelutleie kontakt: sykkelutleie og kart informasjon, ytterligere For Turistkontoret i Sandnessjøen i Turistkontoret Brønnøysund i Turistkontoret For nærmere informasjon og sykkelutleie, kontakt: sykkelutleie, og informasjon nærmere For – kanskje skal du leie en kajakk? Mulighetene er mange, valgene er opp til deg å ta. ta. å deg til opp er valgene mange, er Mulighetene kajakk? en leie du skal kanskje – Eller….. havet ligger blikkstille foran deg, ikke en krusning så langt øyet kan se se kan øyet langt så krusning en ikke deg, foran blikkstille ligger havet Eller….. • Nesna – Nesnaøyene Nesnaøyene – Nesna • - Ferge, rute 18-336 rute Ferge, - selv med en fjelltur. fjelltur. en med selv • Nesna – Levang Levang – Nesna • - Ferje, rute 18-335 rute Ferje, - – Lovund – Træna Træna – Lovund – - Hurtigbåt, rute 18-191 rute Hurtigbåt, - harde stigninger. Når du ser opp mot fjellene du passerer tenker du at du kan utfordre deg utfordre kan du at du tenker passerer du fjellene mot opp ser du Når stigninger. harde Fra Oslo til Sandnessjøen: ca. 1000 km 1000 ca. Sandnessjøen: til Oslo Fra • Sandnessjøen – Stokkvågen Stokkvågen – Sandnessjøen • Fra Oslo til Brønnøysund: km 950 ca Brønnøysund: til Oslo Fra beundrer landskapet eller kjenner på luktene.
    [Show full text]
  • Lokalhistorisk Litteratur Om Helgeland
    Per Smørvik Lokalhistorisk litteratur om Helgeland 1970-1994 Du kan søke i registeret ved å bruke Ctrl + F ISBN: 82-90148-74-7 - Trykk: Rønnes Trykk as. Forord Helgeland Historielag har sett det som ei oppgåve å gi ut eit oversyn over lokalhistorisk litteratur som har tilknytning til Helgeland. I det heftet vi no presenterer, har vi valt å avgrense tidsrommet til 1970-1994. Å lage eit fullstendig oversyn over alt som har komme ut, er uråd. Men vi trur vi har fått med det meste, og vonar at oversynet vil bli til hjelp for alle som er interesserte i lokalhistorie. Vi vil tru at også biblioteka og skolane vil ha nytte av heftet. Under arbeidet med heftet er opplysningane henta inn frå mange ulike hald, og i nokre tilfelle kan opplysningane vere ufullstendige. Slikt vil vi gjerne ha greie på, og vi vil også ha tips om publikasjonar som eventuelt ikkje er komne med i oversynet. Ansvarleg for heftet har adressa Snevn. 23, 8650 Mosjøen. Publikasjonane er ordna etter kommune. Ein del titlar gjeld større område. Dei er enten tatt med til slutt under "Helgeland", eller dei er ført opp under fleire kommunar. Merk elles at omgrepet "forfattar" er bruka noko vidare enn i vanleg bibliotekssamanheng. Det er gjort slik fordi det elles ikkje ville ha komme fram kven som står bak arbeidet med boka/heftet. Det finst ei mengd ulike rapportar som gjeld forhold på Helgeland. Med nokre få unntak er desse ikkje tatt med. Om ein skulle tatt med slike rapportar, ville det sprengt ramma for heftet.
    [Show full text]
  • The Bologna Process and Heis Institutional Autonomy
    Athens Journal of Education - Volume 7, Issue 4, November 2020 – Pages 365-384 The Bologna Process and HEIs Institutional Autonomy By Linda Helén Haukland The Bologna Process has made a strong impact on the development of European higher education, although the greatest impact has not been from the process itself, but from the national reforms introduced along with it. With a relatively young higher education system, Norway was ahead of most European countries in implementing the Bologna Process and reforms indirectly linked to it. Due to path dependencies and the Higher Education Institutions being, to a certain extent, autonomous and carriers of their own culture, we cannot draw conclusions at the local level without empirical studies. Therefore, the case of Nord University shows us how this process directly and indirectly affected Higher Education Institutions in Norway. The Higher Education Institutions (HEI) integrated horizontally in an education system that was increasingly hierarchical and competitive. The need for standardisation in order to secure equality and efficiency, and the demand for greater autonomy in the HEIs was answered by strengthening some and weakening other forms of institutional autonomy along with the establishment of a new accreditation system. Three dimensions of autonomy are touched on in this study. Firstly, the question of who has decision-making power in the HEIs defines whether they are ruled by professional or administrative autonomy. Secondly, the question of the HEIs’ mission is decided either by the HEI itself, representing substantive autonomy, or by external demands on production and external funding, representing what I call beneficial autonomy. Finally, the question of how the HEIs fulfil their mission decides whether they have individual autonomy or procedural autonomy.
    [Show full text]
  • Sale of Land by Nesna Municipality
    Case handler: Brussels, 11 July 2017 Tel: Case No: 80290 Document No: 853043 Sent by email only to Subject: Sale of land by Nesna Kommune (complaint) - Preliminary assessment under paragraph 48(b) of the Authority’s Guidelines on Best Practice for the conduct of state aid control procedures 1 General Reference is made to your complaint dated 10 February 2017 to the Competition and State Aid directorate of the EFTA Surveillance Authority (“the Authority”) regarding alleged state aid to Mo Industripark AS. In your complaint, you allege that Nesna Municipality (“the Municipality”) has granted aid to Mo Industripark AS by selling Langsetvågen Industrial Area with a bordering property and quay (“the Area”) below market price. Since receiving your complaint, the Authority has gathered information from the Norwegian authorities and conducted a preliminary examination of this measure. 2 No advantage According to Article 61(1) of the EEA Agreement, a measure constitutes state aid if the following conditions are cumulatively fulfilled: the measure (i) is granted by the state or through state resources; (ii) confers a selective economic advantage on the beneficiary; and (iii) is liable to affect trade between Contracting Parties and to distort competition. Following a preliminary examination of the complaint, the Authority is of the view that Mo Industripark AS has not received aid in breach of the EEA state aid rules as the Area appears to have been sold at market price. Therefore, no economic advantage has been bestowed upon Mo Industripark AS,
    [Show full text]
  • RT – Kjøretiden Er Hentet Fra Eksisterende Rutetabell, B – Kjøretiden Er Beregnet Ut Fra Kartverket Til Vegvesen.No)
    Vedlegg 2 Tabellen under viser tidsberegningene ved bruk av rutegående transport. (RT – kjøretiden er hentet fra eksisterende rutetabell, B – Kjøretiden er beregnet ut fra kartverket til Vegvesen.no) 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 79 min Ømmervatn - Rana Alstahaug Mo i Rana sykehus (RT buss). Alstahaug Mosjøen 72 min S.sjøen bussterminal - Vefsn Sykehus (RT buss). Alstahaug Leirfjord 20 min S.sjøen bussterminal - Leland (RT buss). 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 36 min Ømmervat - Hemnes Alstahaug Hemnes (RT buss). Alstahaug Midt 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B). 38 min S.sjøen bussterminal - Kryss i Blåfjellet (RT buss), 8 min Blåfjellet - Kryss i Ømmervatn (B), 79 min Ømmervat - Rana Alstahaug Rana+Namsos sykehus (RT buss). 190 min Brønnøysund sentrum - Mosjøen stasjon (RT buss), 61 min Mosjøen stasjon - Mo stasjon (RT tog), 10 min Mo stasjon Brønnøy Rana - Rana sykehus (RT buss). 19 min Solfjellsjøen - Bjørn Hurtigbåt kai(RT buss), 50 min Bjørn - Nesna hurtigbåt kai (RT hurtigbåt), 85 min Nesna - Mo Dønna Rana Stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana sykehus (RT buss). 54 min Trofors stasjon - Vefsn rådhus (RT buss), 99 min Vefsn rådhus - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana Grane Rana sykehus (RT buss). 93 min Hattfjelldal sentrum - Mosjøen stasjon (RT buss), 99 min Mosjøen stasjon - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Hattfjelldal Rana Rana sykehus (RT buss). Hemnes Rana 5 min Hemnes - Finneidfjord (RT buss), 35 Finneidfjord - Mo stasjon (RT buss), 10 min Mo stasjon - Rana sykehus (RT buss).
    [Show full text]