Notat Utviklingsanalyse Nesna Kommune
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Notat Foto: Distriktssenteret Utviklingsanalyse Nesna kommune Forfattere: Dato 24.02.2021 Knut Baglo, Tore Svartås og Stine-Aileen Strand Tabell- og figuroversikt .......................................................................................................................... 3 1. Innledning ....................................................................................................................................... 4 2. Næringslivets struktur ................................................................................................................... 4 3. Robusthet – systemnivå ................................................................................................................. 7 4. Største bedrifter i kommunen ..................................................................................................... 10 5. Utviklingsevne .............................................................................................................................. 13 6. Naturressurser .............................................................................................................................. 14 7. Kommunikasjoner og pendling .................................................................................................... 15 8. Demografi og menneskelige ressurser ........................................................................................ 16 9. Konklusjoner og forslag til tiltak .................................................................................................. 20 2 Tabell- og figuroversikt Tabell 1: Tabell 1: Næringsfordelte indikatorer, Nesna 5 Tabell 2: Næringsfordelte indikatorer, nabokommuner til Nesna 7 Tabell 3: Store bedrifter i Nesna med omsetning over 10 MNOK fra 2019 11 Tabell 4: Økonomiske nøkkeltall for bedrifter i Nesna 12 Figur 1: Andel sysselsatt i offentlig og privat sektor. Nesna, prosent 6 Figur 2: Andel sysselsatte innenfor industri 8 Figur 3: Ensidighet i næringsstruktur 8 Figur 4: Prosentandel personer i husholdninger med lavinntekt 19 Figur 5: Andel av befolkningen innvandret fra Europa 10 Figur 6: Verdiskapning fra landbruket i Nesna sammenlignet med nabokommunene 14 Figur 7: Antall sysselsatte etter arbeidssted 16 Figur 8: Antall sysselsatte etter bosted 16 Figur 9: Aldersfordeling per 1.januar 2020 i Nesna kommune 17 Figur 10: Befolkningsutvikling i Nesna 1986 – 2020 18 Figur 11: Komponenter i befolkningsutvikling i Nesna 2008 – 2020 19 Figur 12: Andelen av befolkningen med høyere utdanning i Norge, Nordland og Nesna 19 3 1. Innledning Formålet med utviklingsanalysen er å gi et overordnet og analytisk perspektiv på hvilke utviklingsmuligheter Nesna har. Utviklingsanalysen skal fungere som et bakteppe for mer dyptgående vurderinger utført i dialog med lokalt næringsliv. De anbefalinger dette notatet kommer med er dermed i ingen forstand noen endelig konklusjon, men snarere begynnelsen på en prosess som leder frem til tiltak i Nesna og regionen. Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nesna kommune. Utviklingsanalysen er basert tilgjengeliggjorte modeller fra Panda analyse samt tilgjengelig offentlig statistikk. Sintef ved Lars Vik har bistått med råd underveis og noe kvalitetssikring. 2. Næringslivets struktur Det næringslivet man allerede har utgjør ett grunnlag for utvikling. For å identifisere hvilke næringer i Nesna som er sterke/svake benyttes fire indikatorer: • LQ(N) – lokaliseringskvoten relativt til nasjon. Dette er andelen sysselsatt i næringen i Nesna delt på andelen sysselsatte innenfor den samme næringen nasjonalt. En høy verdi betyr at næringen "peker seg ut" som en næring Nesna er spesialisert innenfor i Norge • LQ(F) - lokaliseringskvoten relativt til fylket. Dette er andelen sysselsatt i næringen i Nesna delt på andelen sysselsatte innenfor den samme næringen i fylket (Nordland). En høy verdi betyr at næringen "peker seg ut" som en næring Nesna er spesialisert innenfor i Nordland. • Nettopendling – angir (netto) antall ansatte som pendler inn (ut ved negative verdier) til denne næringen. • Syss (2t) og syss (3t) - angir sysselsatte i kommuner man kan nå innen hhv 2 og 3 timers reisetid med bil. Denne indikatoren sier noe om hvilke næringer som kan utgjøre et marked for næringer i Nesna. Med 2 timers reisetid kan man dra fra Nesna, utføre service/vedlikehold/salg halve dagen og så returnere til Nesna. Det finnes mer spesifikke indikatorer for markedspotensialet, men de er vanskeligere å tolke. For Nesna er følgende kommuner definert innenfor 2 timer: Hemnes, Vefsn, Alstahaug, Mo i Rana, Leirfjord og Lurøy. Utvides reisetida til 3 timer kommer i tillegg kommunene Herøy, Grane og Dønna. 4 Tabell 1: Næringsfordelte indikatorer, Nesna. Kilde: SSB Jordbruk, skogbruk og fiske er sterke næringer i Nesna, både i forhold til landet og fylket. 16 % av den totale sysselsettingen i Nesna er innen jordbruk, skogbruk og fiske. I perioden 2008-2019 har det vært en nedgang på 13 sysselsatte, en nedgang på 10 %. Sysselsettingen innen jordbruk, skogbruk og fiske har i hele perioden ligget på rundt 110-130 sysselsatte, med 90 sysselsatte i 2015 som det laveste. Det må antas at mye av sysselsettinga er knyttet til oppdrettsnæring. Nesna har to store bedrifter knyttet til denne næringa. I tillegg anslår Nibio (Nibio Rapport nr 108, 2020) at det er ca. 70 personer sysselsatt innen landbruk og landbruksproduksjon i Nesna. Bergverksdrift og utvinning er også en relativt sterk næring i Nesna, både i forhold til landet og fylket, selv om bare 5 % av de sysselsatte er innenfor denne næringen. Sysselsettinga har vært relativt stabil fra 2012 og framover, med ca. 35 sysselsatte. I 2008 og 2009 er det ikke registrert sysselsatte innen denne næringa. Vi ser også av tabellen over at undervisning har høy andel sysselsetting i Nesna kommune. I 2019 er 24 % av kommunens sysselsatte i denne næringen. Sysselsettinga lå i perioden 2008 til 2014 på overkant av 200 sysselsatte, men en topp i 2014 med 217 sysselsatte. Fra 2014 til 2019 er det en nedgang i sysselsettinga innen undervisning på 16 %. Dette har sammenheng med nedbemanningsprosessen Campus Nesna/Nord Universitet gjennomførte i perioden 2016-2019. Høsten 2019 var det ca. 85 sysselsatte på Campus Nesna. Av de 181 sysselsatte innen undervisning i Nesna er litt under halvparten tilknyttet Nord Universitets lærerutdanning på Campus Nesna. I tillegg er det rundt 40 ansatte ved KVN videregående skole. Skolen tilbyr allmennfaglige studieretninger og yrkesfag innen helse og oppvekst 5 og informasjonsteknologi og medieproduksjon. For å få tilgang til ytterligere yrkesfaglig opplæring må elevene til Sandnessjøen, Mosjøen eller Mo i Rana. Det finnes ikke lokale utdanningstilbud innen videregående utdanning eller høyere utdanning som kan bidra til å styrke næringer Nesna tradisjonelt er sterke på, særlig primærnæringen og bergverksdrift. Det må antas at frigjort arbeidskraft innen undervisning som følge av at disse arbeidsplassen forsvinner ikke i særlig grad kan nyttiggjøres i disse næringene. Nesna har relativt stor andel offentlige ansatte, med 49,9 % sysselsetting i offentlig sektor. Dette er betydelig høyere enn Nordland fylke, som har 39,4 % sysselsetting i offentlig sektor. Av nabo- kommunene er det bare Leirfjord som har høyere sysselsetting i offentlig sektor, med sine 51,6 % (Kilde: Kommuneprofilen/SSB, tall for 2019). Figur 1. Andel sysselsatt i offentlig og privat sektor. Nesna, prosent. Kilde: Kommuneprofilen/SSB Som vi ser av figur 1 har offentlig sysselsetting i Nesna økt i perioden 2000 til 2019, mens privat sysselsetting har gått tilsvarende ned. Per 4.kvartal 2019 er det 199 personer som pendler ut av Nesna kommune for å jobbe, mens det er 121 personer som pendler inn til kommunen for å jobbe. Dette gir en netto utpendling på 78 personer. Det er mest innpendling til jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning og undervisning. Mest utpendling er det innen industri, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av motorvogner, transport og lagring og helse- og sosialtjenester. 6 Videre ser vi av tabell 1 at det innenfor en reiseavstand på ca. to timer (tur retur med bil) er betydelig sysselsetting innen industri, varehandel og helse- og sosialtjenester. Alstadhaug, Rana og Lurøy er de kommunene med høyest utpendling fra Nesna. Derfor tas disse kommunene med i denne oversikten (se fig. 7 og 8). Tabell 2: Næringsfordelte indikatorer, nabokommuner til Nesna. Kilde: SSB Sintef påpeker i Konsekvensanalyse Nedleggelse Campus Nesna (april 2020) at er Nesna definert som sin egen arbeidsmarkedsregion. Men det er allikevel viktig å se næringsutviklingen i Nesna i sammenheng med nabokommunene. Innenfor en total reisetid på ca. to timer kommer man også til Hemnes, Vefsn og Leirfjord. Utvides reisetiden til tre timer kommer man også til Dønna, Herøy og Grane. Hurtigbåtforbindelse korter ned reisetiden betydelig til enkelte av nabokommunene. I Rana er det stor andel sysselsetting innen industri, bergverksdrift og utvinning og elektrisitet, vann og renovasjon. I Alstadhaug, og særlig Lurøy, er jordbruk, skogbruk og fiske sterke næringer med høy sysselsetting. Lurøy er sterk også på industri og transport og lagring. 3. Robusthet – systemnivå Når det gjelder næringslivets robusthet har man fire indikatorer. Den første er andelen sysselsatte innenfor industrinæringer. Det å holde på industrinæringer gjør det enklere å tiltrekke seg tjenesteytende næringer. 7 Sysselsettingsandel industrinæringer 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017