Notat Foto: Distriktssenteret Utviklingsanalyse Nesna kommune

Forfattere: Dato 24.02.2021

Knut Baglo, Tore Svartås og Stine-Aileen Strand

Tabell- og figuroversikt ...... 3 1. Innledning ...... 4 2. Næringslivets struktur ...... 4 3. Robusthet – systemnivå ...... 7 4. Største bedrifter i kommunen ...... 10 5. Utviklingsevne ...... 13 6. Naturressurser ...... 14 7. Kommunikasjoner og pendling ...... 15 8. Demografi og menneskelige ressurser ...... 16 9. Konklusjoner og forslag til tiltak ...... 20

2

Tabell- og figuroversikt

Tabell 1: Tabell 1: Næringsfordelte indikatorer, Nesna 5 Tabell 2: Næringsfordelte indikatorer, nabokommuner til Nesna 7 Tabell 3: Store bedrifter i Nesna med omsetning over 10 MNOK fra 2019 11 Tabell 4: Økonomiske nøkkeltall for bedrifter i Nesna 12

Figur 1: Andel sysselsatt i offentlig og privat sektor. Nesna, prosent 6 Figur 2: Andel sysselsatte innenfor industri 8 Figur 3: Ensidighet i næringsstruktur 8 Figur 4: Prosentandel personer i husholdninger med lavinntekt 19 Figur 5: Andel av befolkningen innvandret fra Europa 10 Figur 6: Verdiskapning fra landbruket i Nesna sammenlignet med nabokommunene 14 Figur 7: Antall sysselsatte etter arbeidssted 16 Figur 8: Antall sysselsatte etter bosted 16 Figur 9: Aldersfordeling per 1.januar 2020 i Nesna kommune 17 Figur 10: Befolkningsutvikling i Nesna 1986 – 2020 18 Figur 11: Komponenter i befolkningsutvikling i Nesna 2008 – 2020 19 Figur 12: Andelen av befolkningen med høyere utdanning i Norge, Nordland og Nesna 19

3

1. Innledning

Formålet med utviklingsanalysen er å gi et overordnet og analytisk perspektiv på hvilke utviklingsmuligheter Nesna har. Utviklingsanalysen skal fungere som et bakteppe for mer dyptgående vurderinger utført i dialog med lokalt næringsliv. De anbefalinger dette notatet kommer med er dermed i ingen forstand noen endelig konklusjon, men snarere begynnelsen på en prosess som leder frem til tiltak i Nesna og regionen.

Analysen er gjennomført på oppdrag fra Nesna kommune.

Utviklingsanalysen er basert tilgjengeliggjorte modeller fra Panda analyse samt tilgjengelig offentlig statistikk.

Sintef ved Lars Vik har bistått med råd underveis og noe kvalitetssikring.

2. Næringslivets struktur

Det næringslivet man allerede har utgjør ett grunnlag for utvikling. For å identifisere hvilke næringer i Nesna som er sterke/svake benyttes fire indikatorer:

• LQ(N) – lokaliseringskvoten relativt til nasjon. Dette er andelen sysselsatt i næringen i Nesna delt på andelen sysselsatte innenfor den samme næringen nasjonalt. En høy verdi betyr at næringen "peker seg ut" som en næring Nesna er spesialisert innenfor i Norge • LQ(F) - lokaliseringskvoten relativt til fylket. Dette er andelen sysselsatt i næringen i Nesna delt på andelen sysselsatte innenfor den samme næringen i fylket (Nordland). En høy verdi betyr at næringen "peker seg ut" som en næring Nesna er spesialisert innenfor i Nordland. • Nettopendling – angir (netto) antall ansatte som pendler inn (ut ved negative verdier) til denne næringen. • Syss (2t) og syss (3t) - angir sysselsatte i kommuner man kan nå innen hhv 2 og 3 timers reisetid med bil. Denne indikatoren sier noe om hvilke næringer som kan utgjøre et marked for næringer i Nesna. Med 2 timers reisetid kan man dra fra Nesna, utføre service/vedlikehold/salg halve dagen og så returnere til Nesna. Det finnes mer spesifikke indikatorer for markedspotensialet, men de er vanskeligere å tolke. For Nesna er følgende kommuner definert innenfor 2 timer: Hemnes, Vefsn, Alstahaug, Mo i Rana, Leirfjord og Lurøy. Utvides reisetida til 3 timer kommer i tillegg kommunene Herøy, Grane og Dønna.

4

Tabell 1: Næringsfordelte indikatorer, Nesna. Kilde: SSB

Jordbruk, skogbruk og fiske er sterke næringer i Nesna, både i forhold til landet og fylket. 16 % av den totale sysselsettingen i Nesna er innen jordbruk, skogbruk og fiske. I perioden 2008-2019 har det vært en nedgang på 13 sysselsatte, en nedgang på 10 %. Sysselsettingen innen jordbruk, skogbruk og fiske har i hele perioden ligget på rundt 110-130 sysselsatte, med 90 sysselsatte i 2015 som det laveste. Det må antas at mye av sysselsettinga er knyttet til oppdrettsnæring. Nesna har to store bedrifter knyttet til denne næringa. I tillegg anslår Nibio (Nibio Rapport nr 108, 2020) at det er ca. 70 personer sysselsatt innen landbruk og landbruksproduksjon i Nesna.

Bergverksdrift og utvinning er også en relativt sterk næring i Nesna, både i forhold til landet og fylket, selv om bare 5 % av de sysselsatte er innenfor denne næringen. Sysselsettinga har vært relativt stabil fra 2012 og framover, med ca. 35 sysselsatte. I 2008 og 2009 er det ikke registrert sysselsatte innen denne næringa.

Vi ser også av tabellen over at undervisning har høy andel sysselsetting i Nesna kommune. I 2019 er 24 % av kommunens sysselsatte i denne næringen. Sysselsettinga lå i perioden 2008 til 2014 på overkant av 200 sysselsatte, men en topp i 2014 med 217 sysselsatte. Fra 2014 til 2019 er det en nedgang i sysselsettinga innen undervisning på 16 %. Dette har sammenheng med nedbemanningsprosessen Campus Nesna/Nord Universitet gjennomførte i perioden 2016-2019. Høsten 2019 var det ca. 85 sysselsatte på Campus Nesna. Av de 181 sysselsatte innen undervisning i Nesna er litt under halvparten tilknyttet Nord Universitets lærerutdanning på Campus Nesna. I tillegg er det rundt 40 ansatte ved KVN videregående skole. Skolen tilbyr allmennfaglige studieretninger og yrkesfag innen helse og oppvekst

5

og informasjonsteknologi og medieproduksjon. For å få tilgang til ytterligere yrkesfaglig opplæring må elevene til Sandnessjøen, Mosjøen eller Mo i Rana. Det finnes ikke lokale utdanningstilbud innen videregående utdanning eller høyere utdanning som kan bidra til å styrke næringer Nesna tradisjonelt er sterke på, særlig primærnæringen og bergverksdrift. Det må antas at frigjort arbeidskraft innen undervisning som følge av at disse arbeidsplassen forsvinner ikke i særlig grad kan nyttiggjøres i disse næringene.

Nesna har relativt stor andel offentlige ansatte, med 49,9 % sysselsetting i offentlig sektor. Dette er betydelig høyere enn Nordland fylke, som har 39,4 % sysselsetting i offentlig sektor. Av nabo- kommunene er det bare Leirfjord som har høyere sysselsetting i offentlig sektor, med sine 51,6 % (Kilde: Kommuneprofilen/SSB, tall for 2019).

Figur 1. Andel sysselsatt i offentlig og privat sektor. Nesna, prosent. Kilde: Kommuneprofilen/SSB

Som vi ser av figur 1 har offentlig sysselsetting i Nesna økt i perioden 2000 til 2019, mens privat sysselsetting har gått tilsvarende ned.

Per 4.kvartal 2019 er det 199 personer som pendler ut av Nesna kommune for å jobbe, mens det er 121 personer som pendler inn til kommunen for å jobbe. Dette gir en netto utpendling på 78 personer. Det er mest innpendling til jordbruk, skogbruk og fiske, bergverksdrift og utvinning og undervisning. Mest utpendling er det innen industri, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av motorvogner, transport og lagring og helse- og sosialtjenester.

6

Videre ser vi av tabell 1 at det innenfor en reiseavstand på ca. to timer (tur retur med bil) er betydelig sysselsetting innen industri, varehandel og helse- og sosialtjenester. Alstadhaug, Rana og Lurøy er de kommunene med høyest utpendling fra Nesna. Derfor tas disse kommunene med i denne oversikten (se fig. 7 og 8).

Tabell 2: Næringsfordelte indikatorer, nabokommuner til Nesna. Kilde: SSB

Sintef påpeker i Konsekvensanalyse Nedleggelse Campus Nesna (april 2020) at er Nesna definert som sin egen arbeidsmarkedsregion. Men det er allikevel viktig å se næringsutviklingen i Nesna i sammenheng med nabokommunene.

Innenfor en total reisetid på ca. to timer kommer man også til Hemnes, Vefsn og Leirfjord. Utvides reisetiden til tre timer kommer man også til Dønna, Herøy og Grane. Hurtigbåtforbindelse korter ned reisetiden betydelig til enkelte av nabokommunene.

I Rana er det stor andel sysselsetting innen industri, bergverksdrift og utvinning og elektrisitet, vann og renovasjon. I Alstadhaug, og særlig Lurøy, er jordbruk, skogbruk og fiske sterke næringer med høy sysselsetting. Lurøy er sterk også på industri og transport og lagring.

3. Robusthet – systemnivå

Når det gjelder næringslivets robusthet har man fire indikatorer. Den første er andelen sysselsatte innenfor industrinæringer. Det å holde på industrinæringer gjør det enklere å tiltrekke seg tjenesteytende næringer.

7

Sysselsettingsandel industrinæringer 10% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Nordland Norge Nesna

Figur 2: Andel sysselsatte innenfor industri. Kilde: SSB

Nesna har siste 10 årene hatt litt høyere sysselsettingsandel innenfor industrien enn både Norge og Nordland fylke, men har siden 2018 opplevd en noe lavere andel sysselsatte innenfor industrien enn både Norge og Nordland fylke. Det påpekes at avvikene er små.

Den andre indikatoren for robusthet er et mål på graden av ensidighet i næringsstrukturen.

Figur 3: Ensidighet i næringsstruktur. Kilde: Pandaanalyse og SSB

Herfindahl-indeksen i figur 2 er et mål på størrelsen på firmaer i forhold til bransjen og en indikator på mengden konkurranse blant dem.

8

Det vi ser av figuren overfor er at Nesna ikke har ensidig næringsstruktur, men at de har et variert næringsliv i forhold til både størrelse og bransje. Nesna har flere ben å stå på, som kan utvikles ytterligere. Samtidig kan næringslivet være sårbart med et fåtall bedrifter som er spredt på ulike næringer.

I alle næringer finnes det bedrifter med vekst og god lønnsomhet, og det finnes bedrifter som sliter. Samler vi bedrifter i næringer eller bransjer ser vi at noen næringer har langsiktig vekst, mens andre er i langsiktig tilbakegang. Dette innebærer videre at regioner og kommuner med stor andel av sitt næringsliv i vekstbransjer ofte kommer bedre ut samlet sett enn regioner med stor andel av sitt næringsliv i tilbakegangsbransjer.

De to siste indikatorene er mer knyttet til individnivå enn til bedriftsnivå. Den første er andel personer i husholdninger med lavinntekt.

Prosentandel personer lavinntekt (EU 50 skala) 12,0

10,0

8,0

6,0

4,0

2,0

0,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Hele landet Nordland Nesna

Figur 4: Prosentandel personer i husholdninger med lavinntekt. Kilde: SSB tabell 06947

EU 50 målet er brukt som mål på lavinntekt. Dette er et «strengt» mål på lavinntekt, som ikke fanger opp for mange personer. Som vi ser har Nesna en forbausende stor andel husholdninger med lavinntekt i forhold Nordland Fylkeskommune og Norge. Inntrykket forsterkes av at Nesna ifølge NHOs Kommune NM 2020 er blant de dårligste i Nordland på beregnet gjennomsnittlig bruttoinntekt. Dette kan påvirke mulighetene for utvikling av enklere tjenesteyting, og er noe som bør adresseres i en strategi for næringsutvikling.

Andelen med lavinntekt har betydning på to måter. Med mange med lavinntekt vil man ha lav lokal etterspørsel. I tillegg kan lavinntekt indikere at man ikke har ressurser som utdanning, ferdigheter og boligformue til å skaffe seg en inntekt lokalt, ved og pendle eller ved å flytte.

9

Den fjerde og siste indikatoren er andel innvandrere fra Europa (unntatt Tyrkia), som sier noe om man klarer å være attraktiv for arbeidskraft utenfra og at Nesna er åpen for impulser utenfra.

Andel innvandrere fra Europa (unntatt Tyrkia) 12%

10%

8%

6%

4%

2%

0% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Norge Nordland Nesna

Figur 5: Andel av befolkningen innvandret fra Europa. Kilde: SSB tabell 07110

Som vi ser av figuren overfor ligger Nesna på landsgjennomsnittet når det gjelder innvandring fra Europa (unntatt Tyrkia), og litt i underkant av Nordland Fylkeskommune. Det har vært en jevn stigning av antall innvandrere både lokal, regional og nasjonalt.

I 2020 kom det 127 innvandrere til Nesna. Samme antall kom i 2019, mens det i 2018 kom 116 innvandrere.

De fleste innvandrerne i Nesna kommune kommer fra Polen, nærmere bestemt 78 stk. Andre land som innvandrerne kommer fra er Eritrea med sine 17 stk, Somalia med 15 stykk og Filippinene med 11 stk.

4. Største bedrifter i kommunen

Tilstedeværelse av større hjørnesteinsbedrifter kan være en driver for utviklingen av et lokalsamfunn, men de gjør også at lokalsamfunnet blir sårbart i forhold til konsekvensene av en eventuell nedleggelse. Tabellen viser de største selskapene i kommunen etter driftsinntekter i siste tilgjengelige regnskapsår. Det er 12 selskaper med driftsinntekter på over 10 millioner kroner. To av selskapene har driftsinntekter på over 100 millioner kroner.

Målt etter omsetning så ser vi at det er Tomma Laks AS og Gabbro Nor AS som er de største bedriftene i kommunen med en samlet omsetning på i overkant av 250 millioner kroner. Selskapene driver med henholdsvis lakse- og ørretoppdrett og produksjon av pukk. Tomma Laks AS er registret med 27 ansatte, mens Gabbro Nor AS er registrert med 57 ansatte. Kilde for tallene er Purehelp og Proff. Det anføres at tall på antall ansatte er beheftet med betydelig usikkerhet.

10

Tabell 3: Store bedrifter i Nesna med omsetning over 10 MNOK fra 2019. Kilde: Purehelp og Proff

For å vurdere økonomisk robusthet har vi sett på følgende indikatorer:

Rentedekningsgrad = (ordinært resultat før skatt + Finanskostnader) / Finanskostnader

Rentedekningsgraden viser bedriftens overskudd i forhold til renteforpliktelser, samt evnen til å påta seg økte renteforpliktelse med dagens lønnsomhetsnivå. En rentedekningsgrad på 1 betyr at alt av overskudd fra driften går med på å dekke bedriftens rentekostnad. Rentedekningsgraden bør ligge på 2-3 fordi det bør være tilstrekkelig resultat etter fradrag for å dekke for eksempel økte investeringsbehov.

Egenkapitalandel = (Egenkapital / Totalkapital) * 100

Egenkapitalandelen (soliditetsgrad) er en indikator på langsiktig stabilitet, som viser hvor mye selskapet er avhengig av finansiering fra sine aksjonærer. Hvis egenkapitalen er høy, indikerer dette at ledelsen har minimert bruken av gjeld for å finansiere sine eiendeler. Jo lavere egenkapitalandel, desto mer gjeld brukes for å finansiere eiendelene. Resultatet bør sammenlignes med bransjestandarder, siden de viser hvilket nivå på egenkapitalandelen som anses som standard innenfor en bestemt bransje.

11

Tabell 4: Økonomiske nøkkeltall for bedrifter i Nesna. Kilde: Purehelp og Proff.

Robustheten blant de største bedriftene er relativt bra, men med store variasjoner særlig for bedriftenes evne til å påta seg økte renteforpliktelse med dagens lønnsomhetsnivå (rentedekningsgrad).

Egenkapitalandelen viser at alle bedrifter har god til meget god soliditet. Dette må sies å være typisk for bedrifter i distriktsnorge, der manglende sikkerhet for lånefinansiering fra långivere med bakgrunn i lave eiendomspriser må kompenseres med større egenkapitalandel. Men det gir allikevel klare indikasjoner på soliditet.

Rentedekningsgraden viser større variasjon. De fleste bedrifter har bra rentedekningsgrad, men flere bedrifter ligger under anbefalt nivå på minimum 2 til 3.

De to største bedriftene i Nesna – Gabbro Nor og Tomma laks, har bra robusthet. Dette gjelder særlig Tomma Laks AS, med en egenkapitalandel på 71,1 og en rentedekningsgrad på 114,93 i 2019. Selskapet har hatt gode driftsresultat i mange år til tross for nedgangen fra 2017 til 2018. Den største usikkerheten til selskapet framover vil være tilgang til markedet og marginer på pris per kilo fisk.

Et annet interessant selskap er Nesnaterminalen. Dette selskapet har en egenkapitalandel på 64,9 % og en rentedekningsgrad på 441,6 i 2019. Dette er høyt, og indikerer et svært robust selskap. Nøkkeltallene for de foregående årene er også høye, noe som forsterker bildet av et stabilt og robust selskap.

Samlet sett ser vi at det finnes flere store, private næringsaktører i Nesna med tilgjengelig kapital.

Landbrukets verdiskaping er anslått til ca. 29,3 millioner kroner, hvorav melkeproduksjon utgjør ca. 9,6 millioner kroner og kjøttproduksjon ca. 18,6 millioner kroner (Nibio Rapport nr. 108, 2020).

12

Det er 52 bedrifter i Nesna med under 10 MNOK i omsetning, av disse har 41 under 5 MNOK i omsetning (Proff, 2019-tall). Det er grunn til å anta at det er betydelig potensiale for vekst i flere av disse.

5. Utviklingsevne

Med få bedrifter kan man regne med forholdsvis få innovasjonstiltak også. Når det gjelder søknader til Skattefunn har bedrifter fra Nesna kommune fått innvilget 4 søknader siden 2015. Alle disse søknader er fra selskapet Norway Fish Tech/Pharmaq Fish Tech. Det ble innvilget en søknad i året fra 2015 – 2018. De to siste årene er det ikke innvilget noen søknader fra ordningen Skattefunn. Det er heller ikke innvilget prosjekt fra andre program i Norges Forskningsråd i perioden 2015 – 2020. (Kilde: Norges Forskningsråd – Prosjektbanken samt regionansvarlig i Forskningsrådet)

Antall selskapsetableringer i Nesna kommune i 2019 var 9, tilsvarende 0,5 nyregistrerte foretak pr 100 innbygger. I Nordland ble det registrert 1435 nye foretak i 2020, tilsvarende 0,6 pr 100 innbygger.

Fra årene 2016 – 2020 har 26 bedrifter fra Nesna kommune fått tildelt offentlig støtte fra ulike ordninger i Innovasjon Norge. Totalt har Innovasjon Norge tildelt bedriftene på Nesna 20.392.750 NOK i dette tidsrommet. Bedriftene som har fått tilskudd tilhører følgende næringer; jordbruk/skogbruk, Industri, overnattings- og serveringsvirksomhet, elektrisitet-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning og undervisning. Tilskuddene har utelukkende gått til prosjektutvikling og bedriftsutvikling i eksisterende virksomheter, og noen få aktører har blitt tildelt storparten av virkemidlene. Det har altså ikke blitt tildelt regionale/nasjonale midler i form av etablerertilskudd til gründere i kommunen i perioden. (Kilde: Innovasjon Norge – nasjonal oversikt over tildelinger)

Nesna kommune har et næringsfond basert på tildelinger fra Kommunaldepartementet via Nordland fylkeskommune. De har i tillegg hatt et rent kommunalt næringsfond, finansiert av utbytte fra Helgelandskraft. Nesna kommune fikk fram til 2018 årlig tildelt kr. 300.000 til kommunalt næringsfond. I tillegg hadde kommunen 75.000 pr år tilgjengelig som utbytte fra Helgelandskraft til et rent kommunalt næringsfond. Siden 2015 og fram til i dag har næringsfondene mottatt 58 søknader hvorav 38 er innvilget.

Det rene kommunale næringsfondet har de siste årene ikke hatt penger, og er ved inngangen ved 2021 inaktivt. Tildelingene fra Kommunaldepartementet har de senere to år uteblitt, og dagens politiske signaler om framtiden til statlig finansierte kommunale næringsfond er uklare. Dagens situasjon er dermed at det ikke finnes tilgjengelige næringsutviklingsmidler i Nesna kommune, og at det er usikkert om slike midler kan påregnes framover.

13

Evne og vilje til utvikling i Nesna skiller seg på områder som selskapsetableringer og vilje til å søke kommunal bistand ikke vesentlig fra sammenlignbare kommuner. Det kan synes som om det er et potensial for å øke aktiviteten på innsøking til nasjonale virkemidler som administreres av Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

6. Naturressurser

Nesna kommune er en kystkommune, med god tilgang på ressurser fra havet. De kan vise til flere solide selskaper som har oppdrett av laks og ørret som sin primærvirksomhet. Fiske kommer i tillegg til oppdrettsnæringen, men det er ifølge Fiskermanntallet kun to som har fiske som hoved-yrke i Nesna.

Gabbro Nor AS driver pukkproduksjon på Tomma, hvor det tas ut pukk til veg, asfalt, jernbane og betongformål. Transport fra forekomsten foregår med båt. Selskapet eies 100 % av Tomma Invest AS som er morsselskap i et stort konsern med tilhørighet til Nesna.

Landbruk er ei viktig næring i Nesna. I kommunen er det registrert 212 landbrukseiendommer. Det er 44 registrerte jordbruksbedrifter og de har et produktivt jordbruksareal på 12.565 dekar og et produktivt skogsareal på 30.578 dekar.

Som vi ser av figuren nedenfor er Nesna kommune sterk på kjøttproduksjon, sammenlignet med nabokommunene, Hemnes, Rana, Lurøy, Leirfjord og Vefsn, men svakere på melkeproduksjon.

Kjøttproduksjonen er stort sett knyttet til svinehold, men Nesna har også betydelig sauehold og kjøttproduksjon på storfe.

Verdiskapning fra landbruket i Nesna, Hemnes, Rana, Lurøy, Leirfjord og Vefsn 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Nesna Hemnes Rana Lurøy Leirfjord Vefsn

Melk Kjøtt Annet

Figur 6: Verdiskapning fra landbruket i Nesna sammenlignet med nabokommunene. Tall fra 2019. Kilde: Norsk Bondelag og SSB

14

7. Kommunikasjoner og pendling

Kystriksveien passerer gjennom Nesna, med fergesambandet Levang-Nesna. Reisetid til Mo i Rana, Mosjøen og Sandessjøen er anslått til litt over en time. Mosjøen og Sandessjøen går via fergesambandet Levang-Nesna.

Hurtigruten og hurtigbåten Nordlandsekspressen har daglige anløp. Hurtigbåten er viktig for regionen, med at den bidrar til at reisetid til enkelte nabokommuner blir betydelig kortere enn med bil. Øyene Tomma, Handnesøya og Hugla er forbundet med ferge fra Nesna.

Reiseavstander sier noe om mulighetene kommunens innbyggere har knyttet til å reise til andre kommuner for jobb, handel eller kulturaktiviteter. Det sier også noe om den potensielle befolkningsmengden som er tilgjengelig som potensiell arbeidskraft for bedrifter i kommunen. Den sier også noe om det potensielle kundegrunnlaget som det på grunn av geografisk nærhet vil være mulig for bedrifter i kommunen å tilby varer og tjenester til.

I nasjonal sammenheng foregår de aller fleste daglige pendlerreiser innenfor 45 minutter. For Nesna sin del innebærer de fleste pendlerreisene daglig til og fra jobb en reisetid på 120 - 140 minutter. Ingen kommuner er innenfor 45 minutters reisetid.

Figur 7: Antall sysselsatte etter arbeidssted. Kilde: SSB

Som vi ser av figuren overfor så har vi 750 sysselsatte med arbeidssted Nesna. Av disse bor 629 i Nesna kommune, mens 46 stykk pendler fra Rana, 9 pendler fra Alstadhaug og 9 fra Leirfjord

15

Figur 8: Antall sysselsatte etter bosted. Kilde: SSB

Av figur 7 ser vi at det i Nesna kommune er registrert 828 sysselsatte personer med Nesna som bostedsadresse. Av disse har 629 stykk arbeidssted i Nesna, mens 168 sysselsatte har arbeidssted i andre kommuner. Hele 69 personer pendler til Mo i Rana for å arbeide, mens 47 personer pendler daglig til Alstahaug (hurtigbåtforbindelse). 12 personer pendler til Lurøy, 9 personer til Leirfjord og 8 personer til Vefsn. Det er 23 personer som har bostedsadresse i Nesna kommune, men som arbeider i Bodø, Oslo og Trondheim.

8. Demografi og menneskelige ressurser

Nesna kommune er rangert som en middels stor kommune i nordnorsk sammenheng med sine 1712 innbyggere per 3.kvartal 2020.

Som vi ser av figur 9 har Nesna lav kvinneandel i aldersgruppen 10 -39 år. Andelen kvinner er særlig lav for aldersgruppene 20-24 år og 25-29 år. Kvinneandelen i Nesna i aldersgruppen 0-39 år er tilnærmet lik Nordland fylke, med hhv 21% i i Nesna mot 22 % totalt i fylket. Det må her påpekes at Nordland generelt kommer dårligere ut enn andre fylker og landet for øvrig når det gjelder kvinneandel i disse aldersgruppene.

16

Figur 9: Aldersfordeling per 1.januar 2020 i Nesna kommune. Kilde: SSB

Nesna har opplevd stor variasjon i befolkningsutviklingen tilbake fra 1986 og fram til i dag. På 1990- tallet hadde kommunen en jevn befolkningsøkning, mens det første del av tiåret av 2000-tallet var en jevn befolkningsnedgang. Fra 2006 og fram til 2014 hadde Nesna befolkningsøkning igjen. Fra 2014, da befolkningen passerte 1900 innbyggere og fram til i dag, er det befolkningsnedgang i kommunen.

Befolkning i Nesna 1986 - 2020 1950

1900

1850

1800

1750

1700

1650

1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Figur 10: Befolkningsutvikling i Nesna 1986 – 2020. Kilde: SSB

17

I årene 2018 og 2019 har Nesna kommune hatt fødselsoverskudd. I 2018 var det 20 fødsler og 17 dødsfall, og i 2019 var fødselsoverskuddet også 3. Tallene for 2020 er ikke klare enda, men vi kan se en positiv trend.

I 2019 hadde kommunen en netto tilflytting på -35 og derav en vekst i befolkningen på -35. Dette er en trend som vi ser startet i 2013. Vi må tilbake til perioden 2009 til 2012 får å finne positiv innenlands flyttebalanse i Nesna kommune.

SSB har utviklet prognose på befolkningsframskriving. Dersom alternativet Høy nasjonal vekst legges til grunn vil Nesna i 2050 ha 2564 innbyggere. Legges alternativet Lav nasjonal vekst til grunn vil det i 2050 være 1966 innbyggere i Nesna. I Hovedalternativet er prognosen 2241 innbyggere. Kilde: SSB. Som vi ser ligger alternativet Lav Nasjonal vekst høyere enn dagens befolkning. Dette kan nok forklares med at beregningsmåten i modellen legger til grunn historisk utvikling og befolkningsøkning i Norge generelt, særlig i de store byene og langs kysten.

Befolkningsframskrivingen for Nordland fylkeskommune viser er nedgang på 1.6 %, mens vi i landet for øvrig har en vekst på 11%. Årsaken til denne ujevne veksten er sentraliseringen til de store byene spesielt på Østlandet, og fraflytting fra distriktene fra nord i Trøndelag og Nord-Norge, særlig fra innlandskommunene. Konsekvensen av dette er at vi ser en økende andel eldre over 70 som bor i distriktene, og at de unge trekker til de store byene og stifter sin egen familie der. SSB viser også til at i år 2050 vil andelen eldre i distriktet være så mye som en tredjedel av befolkningen.

18

Årlig befolkningsendring i Nesna 2008 - 2019 fordelt på fødselsoverskudd, innflyttinger, utflyttinger, nettoinnflytting og folketilvekst Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst 250

200

150

100

50

0

-50

-100 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Figur 11: Komponenter i befolkningsutvikling i Nesna 2008 – 2020. Kilde: SSB

Av figur 11 ser forklaringen på folketallsutviklinga i Nesna fra 2008 til i dag. Fra 2013 har befolkningstilveksten vært negativ. Dette skyldes i hovedak at det har vært netto utflytting i denne perioden.

Utdanningsnivå

30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Norge Nordland Nesna

Figur 12: Andelen av befolkningen med høyere utdanning i Norge, Nordland og Nesna. Kilde: SSB

I figur 12 ser vi andelen av befolkningen med høyere utdanning i Norge, Nordland fylkeskommune og Nesna kommune. Men høyere utdanning mener vi andelen av befolkningen som har fullført og godkjent en bachelorgrad eller mastergrad. I Norge har vi en andel av befolkningen med høyere utdanning på 28 %. I Nordland er andelen 22 %, mens andelen av befolkningen med høyere utdanning

19

i Nesna kommune ligger på 24 %. Nesna kommune har altså høyere andel av befolkningen med høyere utdanning enn fylket for ørvig. En kunne forventet at forskjellen på Nesna og fylket/landet var ennå høyere. Dersom vi ser bare på lengre høyere utdanning, altså mastergrad og over, ser vi at den innbyrdes forskjellen på Nesna, Nordand og Norge er tilnærmet identisk. Det er altså ikke slik at Nesna har signifikant andel med lengre høyere utdanning enn fylket og landet.

En årsak til høyere utdanningsnivå i Nesna er nok lærerutdanningen ved Nord Universitet. Det er er grunn til å tro at andelen høyt utdannede vil gå noe ned i årene som kommer, etter at Nord Universitet har beluttet seg for å legge ned studiestedet i Nesna.

9. Konklusjoner og forslag til tiltak

Nesna har et variert og robust næringsliv, og næringsstrukturen ikke kan sies å være ensidig. Det er bra variasjon både i størrelse og spredning på ulike næringer. Samtidig er næringslivet sårbart, med et fåtall store bedrifter, spredt på forskjellige næringer, med begrensede muligheter for å kunne ta ut potensiale i samarbeid og klynge-tenkning.

Nesna har ingen fremtredende naturlige styrker, hverken i forhold til eksisterende næringsliv eller i forhold til naturressurser, menneskelige ressurser og kompetanse eller nærhet til markedet. Samtidig har kommunens næringsliv betydelig aktivitet innen industri, mineralnæring og primærnæringene havbruk og landbruk. Næringslivet synes å være preget av få, men store aktører.

Nesna har en betydelig andel sysselsatte med høyere utdanning, men kompetansen er i stor grad rettet mot undervisning. Samtidig er dette en yrkeskategori det er viktig å holde på lokalt. En bør derfor vurdere tiltak som kan legge til rette for at denne kompetansen kan tilgjengeliggjøres og brukes lokalt, både i eksisterende virksomheter og til etablering av nye bedrifter.

Havbruksnæringen har stor aktivitet i regionen, og industrimiljøet i Mo i Rana er det største i Nordland. Nesnas mest åpenbare utviklingsmuligheter kan synes å ligge innenfor disses etterspørsel etter varer og tjenester. Her kan Nesna, med basis i eksisterende bedrifter og enkeltpersoner, utvikle leverandørnæring til havbruk og industri.

Det er betydelig utpendling innen industri, bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av motorvogner og transport og lagring. Innen disse næringene kan det finnes enkeltpersoner med aktuell kompetanse og nettverk som kan motiveres til å etablere lokale bedrifter som kan betjene både et lokalt og regionalt marked.

20

Nedleggelsen av Campus Nesna vil frigjøre betydelig eiendomsmasse egnet for undervisningsformål. Denne kan, sammen med betydelig lokal kompetanse innen undervisning, utnyttes for andre undervisningsformål med regionalt eller nasjonalt marked.

Nesna kommune har et godt etablert videregående utdanningstilbud, det er ingen selvfølge for en kommune på Nesnas størrelse. Skolen har imidlertid ikke utdanningstilbud innen næringer Nesna er sterke på. Hvorvidt et kommende omstillingsarbeid skal jobbe med denne utfordringer er uklart, idet dette er et langt lerret å bleke. Men riktige instanser bør adressers og pekes på i forhold til hvilke muligheter et bedre tilpasset tilbud innen videregående opplæring kan gi.

Det oppfattes videre som en svakhet at Nesna har relatrivt lav kvinneandel, særlig i aldersgruppen 20- 29 år. Utviklingsarbeid bør fokusere på hvordan lokalsamfunnet kan legge til rette for økt attraktivitet for denne aldersgruppen.

Reiselivsnæringen opplever stor vekst, både nasjonalt og i Helgelandsregionen. Her kan det for Nesna, med sin gunstige belligenhet i en region med betydelig oppmerksomhet i markedet, være et potensial for utvikling og vekst. Men dette er avhengig av at det finnes enkeltaktører som tar tak i utfordringene.

Nesna har stor andel innbyggere med lav inntekt. For å unngå utenforskap og sikre positiv utvikling av lokalsamfunnet bør kommunalt utviklingsarbeid vurdere å rette fokus mot lavinntektsproblematikk.

Det er potensial for å øke utviklingsevnen gjennom å øke næringslivets bevissthet om innovasjons- og utviklingsarbeid og kjennskap til de ulike offentlige støtteordningene.

21