Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget

Nr. 17 · 15. november Sesjonen 2018–2019

2018 15. nov. – Permisjoner 539

Møte torsdag den 15. november 2018 kl. 10 Området berører fire fiskerikommuner som alltid har brukt og høstet fra dette havområdet. Kommu- President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n nene er i utgangspunktet positivt innstilt til vern, Dagsorden (nr. 17): men har foreslått om lag en halvering av arealet. Arealet vil fortsatt inneholde alle referanseområ- 1. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om der. Kommunene har etterspurt, men ikke fått svar Representantforslag fra stortingsrepresentantene på hva et vern i det foreslåtte omfanget vil medføre , Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore av endringer i bruk av området. Naturlig bruk av Hagebakken, Tellef Inge Mørland og Tuva Moflag sjøareal og kystlinja rundt Lopphavet er bygging av om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av kaier, naust, utdyping og mudring av havner, byg- føflekkreft ging av moloer og bølgevern. (Innst. 33 S (2018–2019), jf. Dokument 8:230 S Vil slik aktivitet kreve dispensasjon for hvert til- (2017–2018)) tak?» 2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om 8. Referat Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjen- ning av virksomheter og helsetjenester) Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for (Innst. 29 L (2018–2019), jf. Prop. 83 L (2017–2018)) Sogn og Fjordane fylke, Steinar Ness, har tatt sete. 3. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Det foreligger en rekke permisjonssøknader: Representantforslag fra stortingsrepresentantene – fra representantene , Tellef Inge Mørland, Ingvild Kjerkol, Tore Hage- og om permisjon i tiden fra bakken, Tuva Moflag og Siv Henriette Jacobsen om og med 20. november til og med 23. november, alle styrking av norsk tannhelse for å delta i møter i EFTAs parlamentarikerkomité i (Innst. 39 S (2018–2019), jf. Dokument 8:209 S Brussel (2017–2018)) – fra representantene Else-May Botten, Margunn 4. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Ebbesen, , og Eirik Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sivertsen om permisjon i tiden fra og med , , Geir Adelsten Iver- 20. november til og med 22. november, alle for å sen, , Willfred Nordlund og Siv Mos- delta i Arktisk samarbeidsråds møter i Tórshavn sleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet Disse søknader foreslås behandlet straks og innvil- utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- get. – Det anses vedtatt. tjenester Fra henholdsvis første vararepresentanter for Vest- (Innst. 32 S (2018–2019), jf. Dokument 8:225 S Agder og Nordland fylker, Mathias Bernander og Eliza- (2017–2018)) beth Åsjord Sire, og andre vararepresentant for Oslo, Di- 5. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om drik Beck, foreligger søknader om fritak for å møte i Stor- Representantforslag fra stortingsrepresentantene tinget i tiden fra og med 20. november til og med og Kjersti Toppe om å styrke rehabi- 22. november, under henholdsvis representantene In- literingstilbudet til pasienter med kronisk lunge- gunn Foss, og Espen Barth Eides per- sykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av misjoner, av velferdsgrunner. rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund (Innst. 31 S (2018–2019), jf. Dokument 8:226 S Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: (2017–2018)) 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 6. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i Endringer i naturmangfoldloven (hjemmel for permisjonstiden: gjennomføring av vanndirektivet) For Vest-Agder fylke: Benedichte Limmesand Helle- (Innst. 34 L (2018–2019), jf. Prop. 93 L (2017–2018)) støl 7. Interpellasjon fra representanten til For Møre og Romsdal fylke: Tove-Lise Torve klima- og miljøministeren: For Nordland fylke: Kjell-Idar Juvik, Agnete Tjær- «Store deler av Lopphavet er foreslått som marint andsen og Kari Anne Bøkestad Andreassen verneområde. Det er behov for at de fiskerikommu- For Oslo: Zaineb Al-Samarai og Inger Helene Vaaten nene som omfattes av dette mulige vernet, får klar- For Østfold fylke: Monica CarmenGåsvatn gjort hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner. Fylkes- Presidenten:Representanten Jette F. Christensen vil mannen i Finnmark har gitt sin tilslutning til vern fremsette et representantforslag. av området, som omfatter 3 363 kvadratkilometer. 540 15. nov. – Representantforslag fra repr. Kjerkol, Bjørnebekk-Waagen, Hagebakken, Mørland og Moflag 2018 om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft

Jette F. Christensen (A) [10:01:51]: Jeg vil på vegne gen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover av meg selv få lov til å framsette et representantforslag den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. om lov mot moderne slaveri. – Det anses vedtatt.

Presidenten: Representanten vil frem- (H) [10:05:06] (ordfører for saken): sette et representantforslag. Denne saken begynte som et representantforslag fra Ingvild Kjerkol, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hage- Petter Eide (SV) [10:02:16]: Jeg vil få lov til å legge bakken, Tellef Inge Mørland og Tuva Moflag. De etter- fram et representantforslag på vegne av Audun Lysbak- lyste tiltak for å redusere forekomsten og dødeligheten ken, og meg selv om en ny og tyde- av føflekkreft. lig norsk politikk overfor Saudi-Arabia. De senere årene har det vært en markert økning i antall tilfeller av føflekkreft. Denne kreftformen øker Presidenten: Representanten vil mest i Norge, og vi har den høyeste dødeligheten av den- fremsette et representantforslag. ne kreftformen i Europa. Norge er blant de landene i ver- Karin Andersen (SV) [10:02:42]: På vegne av repre- den hvor – relativt sett – flest innbyggere får føflekkreft. sentantene Une Bastholm, Bjørnar Moxnes og meg sjøl Det er med andre ord gode grunner til å være særlig opp- vil jeg sette fram et forslag om en foreldelsesfrist for til- merksom på denne kreftformen. bakekall av statsborgerskap. Endrede solingsvaner er kanskje den viktigste årsa- ken til økningen. Vi har fått mer fritid og ferie. Det er Presidenten: Representanten André N. Skjelstad vil moderne med solbrun hud. Stadig flere reiser på ferietu- fremsette et representantforslag. rer til steder med sterk sol, hvor målet er å få flest mulig timer på solsengen, noe som absolutt kan friste på en André N. Skjelstad (V) [10:03:14]: På vegne av re- gråværsdag som i dag. presentantene , Kari Kjønaas Samtidig er dette en kreftform med lav dødelighet Kjos, og meg selv vil jeg sette fram et dersom kreften oppdages tidlig. Dette er også en kreft- forslag om endring av inndelingsloven § 17 og ber om form som vi kan forebygge ved å bruke solkrem og ved å så rask behandling som mulig. skjerme huden mot overdreven soling og overdreven Presidenten: Representanten Kjersti Toppe vil bruk av solarium. Solkrem hører til for å filtrere bort de fremsette et representantforslag. farlige ultrafiolette strålene. Opp mot 90 pst. av hud- krefttilfellene har sammenheng med ultrafiolett strå- Kjersti Toppe (Sp) [10:03:43]: På vegner av Siv ling fra sol og solarium. Men det er heller ikke sunt for Mossleth og meg sjølv vil eg fremja eit forslag om å sik- kroppen å unngå soling, så her gjelder regelen: For mye ra kvinner rett til erstatning etter alvorlege fødselsska- og for lite skjemmer alt. dar. Dersom hudkreft påvises og behandles tidlig, er den enkel og billig å behandle. Utsiktene til å bli frisk er Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- svært gode, også for føflekkreft. Likevel er dødeligheten mentsmessig måte. når det gjelder føflekkreft, stigende, noe som i hovedsak skyldes at personer med føflekkreft kommer for sent til S a k n r . 1 [10:03:58] lege. De overordnede målene for folkehelsepolitikken i Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Repre- Norge sier at vi skal være blant de tre landene i verden sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjer- som har høyest levealder, at befolkningen skal oppleve kol, Elise Bjørnebekk-Waagen, , Tellef flere leveår med god helse, trivsel og reduserte sosiale Inge Mørland og Tuva Moflag om tiltak for å redusere helseforskjeller, og at det skal skapes et samfunn som forekomst og dødelighet av føflekkreft (Innst. 33 S (2018– fremmer helse i hele befolkningen. 2019), jf. Dokument 8:230 S (2017–2018)) Komiteen deler bekymringen over utviklingen av Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgsko- føflekkreft i Norge. Denne utviklingen ønsker komiteen miteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset å snu. Det er fullt mulig å redusere antall krefttilfeller til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til med- gjennom god informasjon, styrket kunnskap om fare- lemmer av regjeringen. signalene for hudkreft og andre tiltak. Når komiteen nå Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den har delt seg og ikke står bak en felles tilråding, er årsaken fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replik- at Helse- og omsorgsdepartementet ved statsråd Åse ker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjerin- Michaelsen har varslet at en egen strategi for forebyg- 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Kjerkol, Bjørnebekk-Waagen, Hagebakken, Mørland og Moflag 541 om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft ging av hudkreft skal ferdigstilles i løpet av 2018. Statens Til slutt vil jeg komme med en stemmeforklaring. strålevern leder arbeidet med strategien, og de samar- Jeg tar selvfølgelig opp de forslagene som Arbeiderparti- beider med bl.a. Helsedirektoratet, Folkehelseinstitut- et er en del av, og jeg vil også varsle at vi subsidiært vil tet og Kreftregisteret. I tillegg har de knyttet til seg en støtte forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Kristelig Folke- bredt sammensatt referansegruppe med aktører fra be- parti, dersom vårt forslag nr. 2 faller. rørte fagetater og frivillige organisasjoner. Mindretallet mener at representantforslaget er Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt godt, men at «Strategi for forebygging av hudkreft», som opp de forslag hun refererte til. skal ferdigstilles i løpet av 2018, tar i seg intensjonen i Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:11:05]: Forbud forslaget og flertallets tilråding. mot solariumsreklame – i dag har altså Arbeiderpartiet, Tuva Moflag (A) [10:08:13]: I barnesangen heter Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bedt regjeringen det: «Sola er god. Sola er toppen». Men sola kan faktisk utrede et reklameforbud mot solarium. Vi har med det også være farlig for kroppen. Det er bakgrunnen for for- fått en forsmak på hva det hadde betydd hvis Kristelig slaget vi diskuterer her i dag. Folkepartis partileder hadde fått det som han ville, og For Arbeiderpartiet er effektiv forebygging og god samlet de sosialistiske partiene i et verdifellesskap med behandling viktige bærebjelker i helsepolitikken. Norge en forbudslinje og generell mistro til at folk kan tenke er blant landene i verden som ligger dårligst an når det selv. gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft. Fremskrittspartiet støtter ikke denne forbudslinjen, Dette er paradoksalt, fordi de fleste tilfeller av hudkreft vi støtter på ingen måte et forbud mot solarium eller re- er fullt mulig å forebygge. Opp mot 90 pst. av hudkreft- klame for det. Denne saken handler egentlig om hud- tilfellene har sammenheng med UV-stråling fra sol og kreft, og regjeringen skal om kort tid legge fram en stra- solarium. Når føflekkreft oppdages tidlig, er prognosen tegi for å forebygge hudkreft, for det er alvorlig. Men å god, mens føflekkreft med spredning gir betydelig dårli- skylde på solariumsreklame for hudkreftproblematik- gere mulighet for overlevelse. ken i Norge, blir altfor enkelt. De siste årene har antall tilfeller økt kraftig, og dette Solarium er ikke bare uheldig. Det er også en kilde må vi gjøre noe med. Det er bakgrunnen for at Arbeider- til D-vitaminer, og det er en bra behandlingsmetode for partiet har fremmet forslaget som ligger til behandling. en rekke pasienter med eksem. I moderate mengder kan Ifølge Kreftforeningen er det flere årsaker til at Nor- solarium faktisk være positivt. Det jeg ikke forstår, er ge ligger på verdenstoppen i føflekkreft. Den økte fore- hvorfor Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senter- komsten kommer av endrede solingsvaner. Vi er mer partiet er så opptatt av å forby reklamen. Det løser fak- ute i sola, både her hjemme og gjennom hyppige reiser tisk ingen problemer. til varmere strøk. I tillegg kommer bruken av solarium. Den eneste utfordringen Fremskrittspartiet ser i En stor årsak til at Norge har høy dødelighet, er at man- den saken som er presentert, er at kompetansekravene ge kommer for sent til legen. som gjelder i solarium, blir forstått ulikt rundt i landet. Føflekkreft er den mest alvorlige formen for hud- Vi har sykehjem som tilbyr solarium, vi har treningsstu- kreft og er stadig en av de kreftformene som øker mest. dioer, vi har til og med solarium her på Stortinget. Og Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å bekjempe fø- det er ikke sånn at alle som er ansatt i forbindelse med flekkreft også tidligere, gjennom representantforslag i dette, er berørt av kompetansekravet. Fremskrittsparti- 2014. Selv om ikke alle forslagene får flertall i dag, er vi et har bedt om at vi rydder opp i det og sørger for at glad for at vi har kommet et stykke lenger, og at vi får på kompetansekravet forstås likt over hele landet. plass en strategi. Kjersti Toppe (Sp) [10:13:12]: At Noreg er landet En ny norsk solvaneundersøkelse har avdekket at med høgast dødelegheit av føflekkreft, og at føflekkreft bare 17 pst. mener de er i stand til å vurdere om en fø- er den kreftforma som aukar mest, må vi ta på alvor. flekk er farlig. Nettopp derfor må vi lære hva vi skal se et- Andre land har klart å snu denne utviklinga med bevis- ter. I representantforslaget foreslår vi derfor å legge til ste strategiar, og i enkelte land er solarium forbode. So- rette for en mer helhetlig og strukturert satsing på infor- larium er klassifisert som mogleg kreftframkallande, og masjon, forebygging og oppdagelse av hudkreft. at vi ikkje har gjort meir i Noreg for å hindra at barn og Men det er to ting en står overfor. Det er oppdagelse, unge utset seg for ein slik helserisiko, synest eg ikkje er og det er riktig behandling. Derfor er det også viktig med noko å vera stolt av. økt kapasitet på patologifeltet for å være rustet for den Ei undersøking i regi av Kreftforeningen viste at varslede økningen av både føflekkreft og annen kreft i nesten åtte av ti var under 18 år første gongen dei brukte årene som kommer. Dette tar vi opp i vårt forslag nr. 1. 542 15. nov. – Representantforslag fra repr. Kjerkol, Bjørnebekk-Waagen, Hagebakken, Mørland og Moflag 2018 om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft solarium – åtte av ti – og nesten alle var kundar i eit ube- vi vet at hudkreft kan forebygges, og det er langt mer tent studio. kostnadseffektivt enn behandling. Samtidig krever vel- Det var i 2012 at den raud-grøne regjeringa innførte lykket forebygging kunnskap, bevissthet om risikofakto- 18-årsgrense for solarium og beteningskrav. Den blå-blå rer, faresignaler og mulige forebyggende tiltak. Det er regjeringa tok dette vekk då dei kom til makta i 2013. Al- godt dokumentert at UV-stråling fra sol og solarier er dersgrensa rørte dei ikkje, sjølv om dei i 2012 òg var kraf- den viktigste årsaken til utvikling av hudkreft. Når folk tig imot ho. No ser vi at handhevinga av dei nye krava får mer kunnskap og blir seg mer bevisst farene ved for ikkje er følgde opp. Det er denne regjeringas ansvar. mye sol, blir det også lettere for den enkelte selv å ta Krav om kunnskapsprøve, alderskontroll og åtvarings- gode valg om solingsadferd. plakatar vert ikkje handheva. Det viser at det å ta bort Jeg har mottatt utkast til UV- og hudkreftstrategi fra kravet om betening var feil. Difor er Senterpartiet no like Statens strålevern. Det er et mål at de ulike tiltakene som opptatt av at dagens handhevingsregime, altså dagens foreslås i strategien, skal bidra til nettopp økt kompe- regelverk, må styrkjast og følgjast opp, og at vi ikkje ber- tanse, kunnskap og bevissthet om føflekkreft og fore- re set krav til strengare reguleringar. Vi føreslår å revur- bygging, både for den enkelte, i forvaltningen og ikke dera og handheva dagens reguleringar, og vi støttar at minst i helsetjenesten. Tiltakene knytter seg til både det vert vurdert eit reklameforbod. forebyggingsbiten og den tidlige oppdagelsen som vi I dei to siste merknadene i innstillinga er det feil at påpeker, økt kunnskap og bevissthet i befolkningen og Senterpartiet ikkje står inne. Det handlar om at det må ikke minst også til at vi må vurdere alle former for sol. Vi satsast på informasjon om, førebygging av og tidleg opp- legger opp til at Statems strålevern skal lede en tverrfag- daging av hudkreft, å intensivera innsatsen for å føre- lig gruppe som skal følge opp strategien. Et ledd i oppføl- byggja hudkreft, og informasjonskampanje om faren gingen er å se på hvordan tiltakene i strategien kan gjen- ved solarium og anna soling. Dette er vi sjølvsagt einige i. nomføres på best mulig måte. Det er bra at Arbeidarpartiet vil stemma subsidiært Forebygging er viktig, og god informasjon er avgjø- for Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti sitt forslag slik rende for at befolkningen skal kunne ta veloverveide at det kanskje kan få fleirtal. Eg synest det er uforståeleg valg om soling og mulige beskyttelsestiltak. Med Sta- at ikkje fleire støttar forslaget frå Arbeidarpartiet og Sen- tems strålevern koordineringsrolle i oppfølgingen av terpartiet i innstillinga om å styrkja patologitilbodet, for UV- og hudkreftstrategien mener jeg at vi legger til rette meiner vi noko med tidleg diagnose, må vi òg fjerna flas- for en mer helhetlig og strukturert satsing på informa- kehalsane, og det er patologitilbodet. sjon, forebygging og tidlig oppdagelse av hudkreft. Dette Ein annan ting er at ein treng fleire hudlegar dersom er jo nettopp i samsvar med komiteens tilråding. ein skal lykkast med ein strategi for å førebyggja fø- flekkreft og få så tidleg diagnose som mogleg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eg vil ta opp forslaget i innstillinga frå Senterpartiet Tuva Moflag (A) [10:19:14]: Nå har folkehelsemi- og Kristeleg Folkeparti. nisteren kanskje større tro på regulering enn sin kollega Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe Bruun-Gundersen. Jeg refererer da til tilbaketrekkingen tatt opp forslaget hun refererte til. av Vinmonopolets emballasjekalender tidligere denne uken. Jeg lurer derfor på om statsråden kan si noe om Statsråd Åse Michaelsen [10:16:22]: Norge er, som hva hun tenker om regulering av solariebransjen i Nor- det også har blitt sagt her, blant landene i verden med ge, all den tid vi vet at både soling og solarium har inn- høyest forekomst og ikke minst dødelighet av fø- virkning på tilfellene av føflekkreft. Jeg vil understreke flekkreft. Jeg deler komiteens bekymring over utviklin- at jeg synes statsrådens beslutning om Vinmonopolet gen når det gjelder denne alvorlige formen for kreft. var klok, så det var ikke ment som harselas fra min side. Forebyggende tiltak er viktig, og jeg er i likhet med ko- miteen opptatt av god informasjon og styrket kunn- Statsråd Åse Michaelsen [10:20:00]: For å ta det sis- skap om faresignalene ved hudkreft. te først: Det var faktisk ikke statsråden som tok noen Tidlig oppdagelse og behandling er viktig for over- avgjørelse, det er Vinmonopolet selv som tar enhver levelse av denne type kreft. Helsedirektoratets diagno- avgjørelse. Så den æren vil jeg ikke ha. seveileder for føflekkreft kan bidra til økt kunnskap om Så er det slik i dette spørsmålet at den enkelte fak- diagnostisering hos fastlegene og dermed også til det tisk kan ta valg selv. Det betyr også at informasjonen må som er viktig: tidlig oppdagelse og at en sikrer gode hen- tydeligere ut, og det tror jeg også komiteen er veldig enig visninger til spesialisthelsetjenesten. i. Særlig vil jeg se til ungdom. Ungdom står i krevende si- Pakkeforløp for føflekkreft bidrar til et helhetlig og tuasjoner, de har veldig mye ulik synsing, for å bruke det forutsigbart forløp for pasienter og for pårørende. Men ordet, og kanskje også informasjon som ikke alltid er 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Kjerkol, Bjørnebekk-Waagen, Hagebakken, Mørland og Moflag 543 om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft god nok til at man kan ta rett avgjørelse og forstå hvilken ker at vi skal ikke lukke noen dører. Vi skal se på alt. skade man kan påføre seg selv med uvettig soling. I den Men hva konklusjonen blir, er en helt annen sak. Jeg forbindelse tenker jeg at vi i den UV- og hudkreftstrate- skal vurdere hver sak og hvert forslag som kommer inn. gien som vi skal legge fram, er veldig opptatt av, i tråd Jeg tenker faktisk at det mandatet jeg har fått, og det jeg med det komiteen etterspør, dette med kunnskapsbyg- skal gjøre som folkehelseminister, er å se dette i sam- ging, slik at den enkelte kan ta en egen avgjørelse når det menheng. Derfor ser jeg på disse forslagene. De kan gjelder hva som er rett og galt. godt være konkrete, men vi skal være veldig bevisst på at noen forslag kan slå ut andre. Derfor er vi nødt til å se Tuva Moflag (A) [10:21:06]: Nå var det egentlig dem i sammenheng. Noe av det jeg påpekte i innlegget ikke informasjonskampanjen jeg hadde spørsmål om, mitt og som jeg er opptatt av, er at vi ser forslagene i men om statsråden mener at det er behov for å se på sammenheng, for vi vil nå det målet. Det er ønsket vårt. hvordan man følger opp og regulerer solariebransjen Det jeg også har oppfattet at hele komiteen tverrpoli- for å unngå økt forekomst av føflekkreft. Det ønsker jeg tisk er opptatt av, er å nå målet om å forhindre at så at statsråden svarer på. mange får føflekkreft – med den utgangen det ofte har.

Statsråd Åse Michaelsen [10:21:24]: Ja, og det ligger Presidenten: Replikkordskiftet er omme. også inne i den strategien som vi ser på og skal vurdere: De talere som heretter får ordet, har en taletid på Hvilke tiltak må inn for å kunne klare å møte denne ut- inntil 3 minutter. fordringen som vi alle er enig i at vi har? Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [10:25:07]: La Kjersti Toppe (Sp) [10:21:46]: I forslaget til hud- meg først få si at forslagsstillerne har pekt på en stor ut- kreftstrategi som Statens strålevern har sendt ut, har fordring vi må ta på alvor. Det er kanskje et paradoks at dei som mål å kutta 25 pst. av hudkrefttilfella innan noe som vi alle gjerne vil ha mer av, nemlig solen, også 2040, og dei føreslår eit reklameforbod. Dei saman- er i stand til å påføre oss alvorlig skade, som i verste fall liknar reklame for solarium med reklame for tobakk og kan ta liv. alkohol. Dei meiner at eit forbod vil ha god effekt og sy- Som forslagsstillerne peker på, er Norge et av de lan- nest ikkje det skal vera lov å reklamera for eit kreftfram- dene i verden med flest forekomster av føflekkreft, og vi kallande produkt. Som for tobakk og alkohol vil dei ligger på topp i Europa når det gjelder dødelighet. Der- ikkje tillata reklame for noko som kan skada oss. No for er det bra at det stilles spørsmål om hva vi kan gjøre høyrde vi at Framstegspartiets representant her i dag for å få ned antallet. var veldig tydeleg på at Framstegspartiet ikkje er for eit Det pekes på behovet for informasjon, og der er det reklameforbod. Vil folkehelseministeren vurdera eit re- lite politisk uenighet. Jeg tror riktignok de fleste av oss klameforbod for noko som er kreftframkallande? vet veldig godt hvilken fare vi utsetter oss for når vi etter en lang, kald og mørk vinter endelig ser muligheten for Statsråd Åse Michaelsen [10:22:41]: Nå har vi fått å få litt farge på kroppen, men selv med den gode kunn- innspill fra ulike hold, og det mandatet jeg har, er at jeg skapen hver enkelt av oss allerede har om hvilke konse- skal sitte og vurdere ulike tiltak for å komme i mål med kvenser det kan få å sole seg for mye, gjentar mange av den reduksjonen vi ønsker – og som jeg også er helt oss den samme feilen år etter år. Derfor kan selvsagt mer overbevist om at en enstemmig komité ønsker. Jeg taler informasjon være viktig og ha en effekt. på vegne av regjeringens ønske om å komme i havn. Jeg merket meg også at forslagsstillerne som tilnær- Det betyr at vi må se bredt. Vi må se på hvilke tiltak som ming til problemet vil ha mer regulering, en vurdering virker best, og vi må se dem i sammenheng. Vi må se av reklameforbud, og de vil kanskje også vurdere noen hvordan det gjøres i andre land, og vi må se hvordan vi avgifter i tillegg – det vil ikke overraske meg. Statens selv kan gjøre det mulig å nå de målene vi setter oss. oppgave bør først og fremst være å informere om den ri- Kjersti Toppe (Sp) [10:23:25]: Takk for svaret, men sikoen vi har ved overdreven soling, og drive holdnings- eg vil spørja igjen om reklameforbod. Sidan Framstegs- skapende arbeid for å forebygge at stadig flere får hud- partiets representant var så tydeleg på at det ikkje kom kreft som følge av for mye sol. på tale, vil eg berre høyra folkehelseministeren seia: Ja, Å bli solbrent er farlig, men vi må også ta med at det eg vil som folkehelseminister vurdera reklameforbod ikke er soling eller solarium i seg selv som er farlig. Fak- som ein del av den strategien. tisk er vi helt avhengige av en viss mengde sol. Jeg vil gjerne vise til hva kreftforsker og professor emeritus ved Statsråd Åse Michaelsen [10:23:49]: Jeg vil vurdere Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, Johan Moan, alle forslag som kommer, og det blir implisitt også har sagt: bredt – det som er nevnt her, men også andre. Jeg ten- 544 15. nov. – Representantforslag fra repr. Kjerkol, Bjørnebekk-Waagen, Hagebakken, Mørland og Moflag 2018 om tiltak for å redusere forekomst og dødelighet av føflekkreft

«Rådet om at du bør holde deg unna solarium er tar Stortinget her i dag at det skal utredes reklamefor- upresis helseinformasjon.» bud, må regjeringen selvsagt gjøre det, og det synes jeg Og videre: er trist. «Å bruke solarium i moderate doser gir mye D- vitaminer. Det er gunstig om vinteren når solas Olaug V. Bollestad (KrF) [10:30:06] (komiteens le- UVB-stråler ikke gir D-vitamin her i Norge. (…) De der): Det vi snakker om i dag, er et stort helseproblem burde også vite at moderat, jevn soling kan øke leve- for yngre og yngre pasienter og for en større og større alderen vår.» gruppe. Det er ikke snakk om de enkeltpersonene som Soling, også i solarium, gir oss altså D-vitaminer, får henvisning fra lege fordi de trenger å ta solarium. Vi som er viktig for å styrke benbygningen og for å fore- snakker om en stor del av den norske befolkningen. bygge en rekke sykdommer, som hjerte- og karsykdom, Yngre og yngre mennesker får føflekkreft, yngre og diabetes, leddgikt m.m. Men for mye soling er farlig, på yngre mennesker taper leveår, og yngre og yngre men- samme måte som veldig mye annet, uansett om det nesker blir utsatt for stor og krevende behandling. At vi i foregår utendørs eller i et solarium. Derfor er regjerin- denne sal ikke da tar inn over oss at unge folk blir påvir- gen i full gang med en egen strategi for å forebygge nett- ket også av reklame, synes jeg nesten er trist. Skal vi nå opp hudkreft. dette målet, må vi gå bredt ut. Det er jeg helt enig med Jeg er også glad for at et stort flertall presiserer at statsråden i. Men vi må heller ikke lukke øynene for at kompetansekravet og kravet om bestått solariumprøve reklame faktisk er en av tingene som spesielt påvirker ikke skal gjelde alle ansatte i en virksomhet som leier ut unge. solsenger. Det skulle tatt seg ut om vi skulle pålegge Helsevesenet bruker ulike typer lys til ulike typer samtlige ansatte her på Stortinget og i partigruppene å hudsykdommer. Solarium er bare en bitte liten bit av ta solariumprøven bare fordi de er i kontakt med dem det som blir brukt innenfor helse. Det er misbruken av som ønsker å benytte seg av solsengene som står her på solarium og misbruken av å være for lenge i sol vi her Stortinget. snakker om. Jeg mener at Stortinget bør ta det alvoret inn over seg. Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:28:12]: Jeg ble helt nødt til å ta ordet for å kommentere noe av det Tuva Moflag (A) [10:31:51]: Jeg vil takke for debat- Senterpartiets representant Kjersti Toppe presterte å si: ten om saken, og jeg vil avslutte med å si at jeg er glad at solarium er kreftframkallende. Det er altså ikke sola- for at folkehelseministeren fra Fremskrittspartiet for- riet som er kreftframkallende – det er overdreven soling sikrer om at hun vil utrede et reklameforbud mot sola- uten beskyttelse. Jeg vil spørre representanten Toppe rium, til tross for at hennes partifeller i salen sier det om hun erkjenner at noen faktisk har godt av å bruke motsatte. solarium av medisinske grunner. Flere hudleger henvi- Kjersti Toppe (Sp) [10:32:24]: Representanten ser pasienter med eksem til bruk av solarium. I store pe- Bruun-Gundersen ville ha svar på korleis eg kunne seia rioder av året er det ikke sol i deler av dette landet, og at solarium var kreftframkallande. Verdas helseorgani- mange av dem som bor der, vil ha nytte av å bruke sola- sasjon sitt kreftforskingsinstitutt klassifiserer solarium rium i moderate mengder for å få tilgang på D-vitami- som gir frå seg UV-stråling, som kreftframkallande for ner. menneske, og det er det øvste kreftfarenivået. Det kom Jeg synes det er trist at Senterpartiet i Stortinget me- fram i 2010. Eg veit ikkje om Framstegspartiet veit meir ner at solarium er kreftframkallende, og hele debatten enn desse. Eg held meg til det. Dessutan har Statens om solariumsreklame er jo en direkte avsporing av det strålevern òg sagt når dei anbefaler reklameforbod, at som er problemstillingen her. Problemstillingen i Nor- dei meiner det er feil å reklamera for noko som kan vera ge i dag er at hudkreft er et for omfattende problem. Re- kreftframkallande. klame mot solarium løser altså ikke det problemet. Til dette med at hudlegar viser folk til solarium: Eg Jeg leser videre i komiteens merknadsarbeid at er tilfeldigvis gift med ein hudlege, og eg trur ikkje han er Arbeiderpartiet også har gjort rede for at avgifter bør vur- heilt einig i det. Dei får lysbehandling – det er andre strå- deres. Uten at det er gjort konkrete forslag i saken, er det lar. Eg vert litt forskrekka når eg høyrer sånt vert sagt frå underforstått at når regjeringen legger fram denne strate- denne talarstolen. Ein må vita kva ein snakkar om i den- gien for Stortinget på et senere tidspunkt, er det å forven- ne saka. te at Arbeiderpartiet også ønsker å innføre nye avgifter. Jeg vil avslutte denne debatten med å si at dette er Presidenten: Representanten Åshild Bruun- ren symbolpolitikk. Det er en avsporing av sakens reali- Gundersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en teter, og jeg ser fram til regjeringens arbeid videre. Ved- kort merknad, begrenset til 1 minutt. 2018 15. nov. – Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av virksomheter og helsetjenester) 545

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:33:42]: Det gare. Regjeringa meiner at dagens ordning ikkje funge- skulle kanskje være unødvendig å måtte presisere det- rer etter hensikta, og viser bl.a. til at innføringa av helse- te, men det er klart at hvis Stortinget vedtar at man skal føretakslova gjer at staten no kan styra dei offentlege be regjeringen utrede reklameforbud mot solarium, må sjukehusa gjennom eigarstyringa si. jo regjeringen gjøre det. Når regjeringen har satt ned et Fleirtalet av høyringsinstansane støttar lov- utvalg som skal gi innspill på strategien for å forebygge endringa. Det gjer òg fleirtalet i komiteen. Eg føreset at hudkreft og noen i dette utvalget presenterer utrednin- dei partia som støttar innstillinga, gjer greie for det i inn- gen om reklameforbud mot solarium, må jo regjerin- legga sine. I innstillinga går Senterpartiet og SV imot for- gen gjøre det. Det er ikke det samme som at regjeringen slaget. konkluderer på spørsmålet, men Fremskrittspartiets Senterpartiet meiner at dagens føresegn ikkje bør stortingsgruppe kan definitivt konkludere i dette spørs- avviklast, men endrast. Vi meiner ho må endrast slik at målet. Det er de parlamentariske reglene. det også gjeld andre verksemder, og ikkje berre avgrensa Så vil jeg bare følge opp representanten Kjersti Top- det til dei som tilbyr døgnbehandling. Vi er bekymra for pe fra Senterpartiet, som ennå ikke har klart å ta inn at den moglegheita i lovverket som framleis skal vera til over seg at det faktisk er mennesker som har godt av å stades for å krevja godkjenning, vil verta svekt når vilkå- bruke solarium, og at solarium i moderate mengder ikke ret for dette vert endra. Ein skal ikkje lenger kunna ta er farlig. Det er overdreven soling uten beskyttelse som godkjenning i bruk ut frå samfunnsmessige og faglege er det største problemet. Å legge skylden på solarium for omsyn. Vi fryktar at bortfall av krav til godkjenning kan hudkreftstatistikken i Norge synes jeg er søkt, men vi føra til auke i talet på private aktørar som konkurrerer kommer ikke lenger i denne debatten. om økonomiske midlar, slik bl.a. Helse Bergen skriv i høyringsuttala si. Også innføring av fritt behandlingsval Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak tilseier at godkjenningsordninga vert viktig å føra vida- nr. 1. re. Godkjenningsordninga er eit særleg verkemiddel for å sikra rettferdig fordeling av helsetenester, geografisk S a k n r . 2 [10:34:53] fordeling og offentlege helsetenester sin tilgang til per- sonell. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om I saka skriv departementet: Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av «Så lenge det utdannes tilstrekkelig antall leger virksomheter og helsetjenester) (Innst. 29 L (2018–2019), og annet helsepersonell, vil (…) andre personellmes- jf. Prop. 83 L (2017–2018)) sige tiltak være det som har betydning for om det of- fentlige skal få det helsepersonellet det har behov Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgsko- for.» miteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset Men vi veit jo at vi allereie i dag har ein konkurranse til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til med- om helsepersonell. Det er knapt om helsepersonell i lemmer av regjeringen. Noreg. Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den Eg fremjar Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepar- fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker tis forslag i saka. med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, Vi stiller oss tvilande når grunngjevinga for å ta det og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den vekk er at det er andre måtar der ein sikrar at det er for- fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter. svarleg. Samtidig skal ein ha ei forskrift, nettopp av om- – Det anses vedtatt. syn til pasientsikkerheit og kvalitet. Kjersti Toppe (Sp) [10:35:39]: (ordførar for saka): Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt Regjeringa føreslår i denne proposisjonen å fjerna opp det forslaget hun refererte til. påbodet i lova om at sjukehus skal vera offentleg god- kjende. Samtidig vert det føreslått i forskrift å gi depar- Tuva Moflag (A) [10:38:57]: Arbeiderpartiet viser tementet tilgang til å stilla krav om godkjenning av til at bakgrunnen for denne proposisjonen er å få en verksemder og tenester i spesialisthelsetenesta. I tillegg mer hensiktsmessig regulering av helsetjenesten i både vert det føreslått i forskrift å utvida tilgangen til å stilla privat og offentlig sektor. Avansert behandling skjer i krav om godkjenning til å omfatta alle verksemder, dag i en rekke virksomheter uten at det nødvendigvis ikkje berre helseinstitusjonar. innbefatter overnatting på sengepost, slik dagens god- I Noreg har det vore ein lang tradisjon for å setja kjenningsordning for sykehus forutsetter. krav om at sjukehus skal vera offentleg godkjende. Ei av- Dagens godkjenningsordninger ble innført før sta- vikling har vore greidd ut og vurdert fleire gonger tidle- ten tok over ansvaret for sykehusene og spesialisthelse- 546 15. nov. – Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av virksomheter og helsetjenester) 2018

tjenesten 1. januar 2002. Siden den gang har styrings- huset som betyr noe for pasientene. Vi ønsker en mest strukturer og oppfølging endret seg mye, og departe- mulig hensiktsmessig regulering av helsetjenesten, i mentet bruker foretaksmøter og oppdragsdokumenter både privat og offentlig sektor. Dagens ordning for god- til de regionale helseforetakene for å nå mål om bedre kjenning av sykehus fungerer ikke etter hensikten. Det kvalitet og pasientsikkerhet i sykehusene. er andre og mer egnede tiltak og virkemidler som kan Forslaget om fjerning av påbudet har blitt utredet bidra til kontinuerlig kvalitetsarbeid i spesialisthelsetje- og vurdert i flere omganger tidligere. I forbindelse med nesten, enn dagens godkjenningsordning. denne høringen sier flertallet av høringsinstansene at Denne ordningen skulle bidra til eller sikre rasjonell de deler departementets vurdering av at dagens ordning utnyttelse av de samlede ressursene innen helsevesenet, med godkjenning av sykehus ikke lenger fungerer etter bidra til eller sikre kvalitet i det offentlige tjenestetilbu- sin hensikt. Påbudet om godkjenning fjernes altså, men det og fremme rettferdig fordeling av helsetjenester og samtidig foreslås det å utvide adgangen til i forskrift å faglig forsvarlighet i helsetjenesten. Men utviklingen stille krav om godkjenning til å omfatte alle virksomhe- har bidratt til at dagens godkjenningsordning ikke len- ter i spesialisthelsetjenesten, ikke bare helseinstitusjo- ger er et egnet styringsmiddel for å nå akkurat disse må- ner. Dette har fått bred støtte i høringsrunden. lene. Derfor ønsker vi å endre dette. Staten kan styre sine Norsk Sykepleierforbund tar i sitt høringssvar opp sykehus i sin eierdialog, og vi har flere virkemidler til rå- at vilkårene for å kunne kreve godkjenning i nytt første dighet som er bedre egnet til å bidra til forsvarlighet og ledd er mer avgrenset enn det som var den opprinnelige kvalitet i spesialisthelsetjenesten. For øvrig er både de- formuleringen, «samfunnsmessige eller faglige hensyn», partementet og komiteen enig i at sykehusgodkjennin- og at en for snever avgrensing vil kunne innebære svek- gen i praksis ikke har fungert som et styringsmiddel for ket overordnet politisk styring. Dette reflekteres i forsla- å sikre rettferdig geografisk fordeling av spesialisthelse- get Arbeiderpartiet fremmer i denne saken. Vi mener at tjenesten. samfunnsmessige eller faglige hensyn også er legitime Selv om dagens sykehusgodkjenning avvikles, kan hensyn som kan begrunne etableringen av nye godkjen- det være behov for å beholde adgangen til å kunne kreve ningsordninger. En innsnevring av bestemmelsen til godkjenning når hensynet til tjenestetilbudets kvalitet, bare å gjelde kvalitet, pasientsikkerhet, sikkerhet eller pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap tilsi- beredskapshensyn vil ikke kunne dekke mulige kom- er det. Vi åpner derfor i dag for at departementet i for- mende utfordringer i helsetjenesten, som f.eks. allmenn skrift kan kreve godkjenning også av virksomheter som mangel på helsepersonell eller målet om likeverdige tje- ikke defineres som institusjoner. Det er en klar forbed- nester i hele landet. Vi foreslår at samfunnsmessige og ring at mindre klinikker, både i offentlig og privat sek- faglige hensyn legges til i listen over hensyn som kan be- tor, og andre virksomheter som yter spesialisthelsetje- grunne at departementet kan gi forskrift om krav til nester, kan underkastes en godkjenningsordning. godkjenning av virksomheter og helsetjenester i § 4-1. Med det tar jeg opp forslaget til Arbeiderpartiet, og Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [10:44:17]: En rek- jeg vil samtidig informere om at vi vil stemme subsidi- ke høringsinstanser har uttalt seg i denne saken og er ært for innstillingen dersom vårt forslag faller. bekymret for at bortfallet av godkjenningsordningen kan føre til en økning av antallet private aktører som Presidenten: Representanten Tuva Moflag har tatt konkurrerer om økonomiske midler. SVs standpunkt er opp det forslaget hun refererte til. at hvor godkjente sykehus ligger og drives, og hva slags sykehus som godkjennes, må styres av det offentlige, (H) [10:41:40]: Regjeringen som bruker penger på dette tilbudet. Det er også viktig foreslår å fjerne påbudet i spesialisthelsetjenesteloven dersom vi skal videreføre et fritt behandlingsvalg. om at sykehus skal være offentlig godkjent. Vi i Høyre Vi har denne høsten hørt om at Norge mangler og resten av regjeringsfraksjonen er enige om og mener 6 000 sykepleiere, og Nordland mangler 600. Som det at dagens sykehusgodkjenning verken er et effektivt el- ble sagt fra denne talerstolen for et øyeblikk siden, er sy- ler forholdsmessig virkemiddel for å sikre kvalitet i tje- kepleiere et knapphetsgode, og SVs bekymring er hva nestetilbudet og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. dette vil få av betydning for rekrutteringen av kvalifisert For pasientene vil det være bedre om tjenesteyterne personell til distriktene. All erfaring viser at når man åp- vurderes på bakgrunn av oppdaterte opplysninger om ner for fri etablering, skjer etableringen i sentrale strøk, kvalitet istedenfor på bakgrunn av en engangstildeling og SVs standpunkt er at vi skal ha et likeverdig helsetil- av offentlig sykehusgodkjenning. bud i hele landet. En offentlig sykehusgodkjenning er av liten verdi. Det er det løpende tilsynsarbeidet og den iboende kvali- Statsråd Bent Høie [10:45:41]: Det lovforslaget teten ved den enkelte institusjonen og det enkelte syke- Stortinget nå har til behandling, vil innebære at depar- 2018 15. nov. – Endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av virksomheter og helsetjenester) 547

tementet kan etablere nye godkjenningsordninger når vil konkurrera om økonomiske ressursar. Det er òg ein hensynet til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikker- del høyringsinstansar som reagerer på at vilkåret om het, samfunnssikkerhet eller beredskap tilsier det. Det samfunnsmessige eller faglege omsyn er tatt bort i det kan i framtiden oppstå situasjoner hvor myndighetene som skal verta det nye vilkåret for å forskriftsfesta ei bør kunne stille krav til virksomheter som yter spesia- moglegheit til å setja eit slikt godkjenningskrav. I pro- listhelsetjeneste, for å ivareta disse viktige hensynene. posisjonen skriv regjeringa at så lenge det vert utdanna Hensynene som kan begrunne etableringen av nye tilstrekkeleg med legar og anna helsepersonell, vil det godkjenningsordninger, favner bredt, slik at både pasi- vera andre tiltak som har betydning for om det offent- entens og samfunnets interesser kan ivaretas. lege skal få helsepersonellet det har behov for. Lovforslaget vil forbedre den eksisterende bestem- Er det slik at statsråden er heilt trygg på at når ein melsen. En forbedring er at departementet i forskrift fjernar denne plikta til godkjenning, vil det ikkje ha no- kan kreve godkjenning også av virksomheter som ikke kon konsekvensar for kva moglegheiter det offentlege defineres som helseinstitusjoner. Det betyr at eventuel- har til å rekruttera helsepersonellet dei har behov for? le nye godkjenningsordninger bl.a. vil kunne omfatte store helseforetak, mindre klinikker, i både offentlig og Statsråd Bent Høie [10:49:32]: Det som vil regulere privat sektor, og andre virksomheter som yter spesialist- omfanget av private, er de ordningene vi har for å fi- helsetjeneste. nansiere private tilbud i regi av det offentlige. Syke- En annen forbedring er at påbudet i spesialisthelse- husene vil vurdere dette når de utlyser anbud. I ordnin- tjenesteloven om at sykehus skal være offentlig god- gen for fritt behandlingsvalg er også hensynet til kjent, fjernes. Dagens sykehusgodkjenningsordning har fagmiljøene i de offentlige sykehusene en del av vurde- utspilt sin rolle. Ordningen er verken effektiv eller for- ringen som gjøres i forbindelse med at en ser på hvilke holdsmessig i virkemidler for å sikre kvalitet i tjeneste- behandlinger som skal gå inn i den ordningen, så vi har tilbudet og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. Fjerning en rekke andre virkemidler på det området. Men i for- av påbudet om sykehusgodkjenning innebærer ikke at slaget gir vi også en hjemmel til å lage nye godkjen- myndigheten stiller mindre krav til tjenestene som ningsordninger. Hvis det er slik at tilgang på helseper- sykehusene skal yte. Kravet om faglig forsvarlighet gjel- sonell blir et kritisk forhold knyttet til dette, vil det kun- der uansett om virksomheten trenger en godkjenning ne være en av begrunnelsene for eventuelt å innføre en eller ikke. Det er en grunnleggende plikt som gjelder alle ny godkjenningsordning, men slik situasjonen er nå, er helsetjenesteytere i spesialisthelsetjenesten, både of- det etter vår vurdering ikke behov for det. fentlige og private. Jeg vil presisere at eventuelle forslag Kjersti Toppe (Sp) [10:50:37]: Eg registrerer at om etablering av nye godkjenningsordninger først må statsråden meiner det ikkje er behov for det no. Eg ten- høres offentlig. kjer at det er ganske mange helseføretak, bl.a. i nord, Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er be- som har store rekrutteringsutfordringar i dag. Men det kymret for at hensynet til tjenestetilbudets kvalitet, pa- er positivt at han ikkje lukkar døra for behovet for ei sientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap ikke godkjenningsordning som skal vera obligatorisk. vil være dekkende for mulige utfordringer i helsetje- Eg har eit spørsmål, for slik eg forstår forskrifta når nesten i framtiden. Til det vil jeg si: I den grad mangelfull det gjeld moglegheita for å setja godkjenningskrav – kva tilgang på helsepersonell eller andre forhold truer disse tid ser statsråden for seg at det skal slå inn? I kva for om- hensynene, kan det være grunnlag for å etablere nye stende er det ho kan brukast? Eg vurderer at dette vert godkjenningsordninger. Forutsetningen er at etablering veldig usikkert, og at ein kan oppleva det som eit system av en ny godkjenningsordning vil være et relevant verk- det kan vera vanskeleg å ha med å gjera. Eg fryktar òg at tøy for å avhjelpe det eller de aktuelle problemene. dette kjem til å verta ei forskrift som eigentleg aldri får Godkjenningsordningen som allerede er etablert nokon konsekvens, når ein har gått vekk frå den regelen med hjemmel i dagens spesialisthelsetjenestelov § 4-1 som har vore til no. andre ledd, skal videreføres. Godkjenningen for bruk av betegnelsen «universitetssykehus» vil fortsatt bestå. Un- Statsråd Bent Høie (H) [10:51:35]: Den regelen som der forutsetning av Stortingets lovvedtak tar jeg sikte på har vært til nå, har jo, som vi opplyser om i proposisjo- en snarlig iverksettelse. nen, i realiteten ikke noen funksjon lenger, så det er i hvert fall ikke grunn til å være bekymret for at den for- Presidenten: Det blir replikkordskifte. svinner. En av fordelene ved en forbedret ordning gjen- Kjersti Toppe (Sp) [10:48:29]: Helse Bergen skriv i nom ny forskrift vil være at den også vil kunne omfatte høyringsutsegna si at dei fryktar at bortfall av godkjen- virksomhet som ikke defineres som helseinstitusjoner ningsordninga vil føra til ein auke i private aktørar som – altså ikke bare som institusjoner som har overnatting. 548 15. nov. – Representantforslag fra repr. Mørland, Kjerkol, Hagebakken, Moflag og Jacobsen om styrking av 2018 norsk tannhelse

Men hvis vi skal lage en slik forskrift, vil det kreve et tannhelsetjenesten, og gradvis utvide skjermings- ordinært forskriftsarbeid, og det vil gå ut på høring. Der ordningene. Dette er nødvendig for å forebygge og vil en eventuelt få synspunkter på og innvendinger til behandle tannhelseproblemer, særlig for sårbare de forholdene som representanten tar opp i sitt spørs- grupper.» mål. Arbeiderpartiet er klar til innsats for tennene. Vi tet- ter de hullene Høie har skapt på tannhelsefeltet i sitt Presidenten: Replikkordskiftet er omme. budsjettforslag. Vi sier nei til kutt i refusjonsstønadene, Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. vi sier nei til kutt for dem som trenger tannregulering. Samtidig sier vi at det er på tide å utvide ordningen med S a k n r . 3 [10:52:22] gratis tannlege til også å gjelde dem som er 19 og 20 år. Tall viser at 68 pst. mellom 3 og 18 år ble undersøkt Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Repre- av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2017. For sentantforslag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge 19- og 20-åringene falt andelen til bare 42 pst. Jeg tror en Mørland, Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tuva viktig grunn til det er at en selv må begynne å betale når Moflag og Siv Henriette Jacobsen om styrking av norsk en er 19 år, og mange 19-åringer har ikke spesielt god tannhelse (Innst. 39 S (2018–2019), jf. Dokument 8:209 S økonomi. (2017–2018)) Samtidig bør vi vurdere ytterligere utvidelser av det offentlige tannhelsetilbudet framover. Det gjør vi i Ar- Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgsko- beiderpartiet i denne saken. Vi ber om en helhetlig gjen- miteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset nomgang for å utjevne sosial ulikhet innen tannhelse. Vi til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til med- peker på de urettferdighetene som er i at enkelte barn lemmer av regjeringen. har foreldre som ikke har råd til å betale egenandelene Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den for barna som trenger tannregulering. Vi ber regjerin- fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker gen vurdere bedre hjelp til dem med kreftdiagnoser og med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, kreftoverlevere som får utfordringer i munnhulen. Og vi og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den ber om en utredning av et pristak for tannhelsebehand- fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. linger som delvis refunderes av det offentlige. Det siste – Det anses vedtatt. er det underlig at regjeringen ikke støtter oss i, når de Tellef Inge Mørland (A) [10:53:20]: Siden saksord- samtidig i statsbudsjettet beklager seg over at en økning føreren ikke er her, vil jeg først legge fram innstillingen i refusjonssatsene bare ville bety at tannlegene tok seg fra helse- og omsorgskomiteen. Jeg tar samtidig også bedre betalt. opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av. Jeg er glad for at vi får flertall i en del komitémerkna- Tannhelse er mer enn tenner. Tannhelse handler der, men jeg er lei meg for at regjeringen ikke er med på også om fysisk og psykisk helse. Svikter den fysiske eller å løfte tannhelse som en viktig politisk sak. Det er først psykiske helsen, har vi et system i Norge der fellesskapet og fremst trist for dem som aller mest hadde trengt at stiller opp for en. Svikter tannhelsen, har vi det bare i be- samfunnet hadde stilt litt bedre opp for dem. grenset grad. Det er betydelige forskjeller i bruk av tann- Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland helsetjenester basert på utdanning og inntekt. Ofte er har tatt opp de forslagene han refererte til. det dem som trenger det mest, som bruker tannlegen minst, og for mange handler det om økonomi. Derfor Sveinung Stensland (H) [10:56:38]: Jeg er ikke helt har vi i Arbeiderpartiet fremmet dette representantfor- sikker på om alt som representanten fra Arbeiderparti- slaget om å styrke tannhelsen, særlig for dem som tren- et sa, er å finne i Arbeiderpartiets alternative budsjett, ger det mest. men det kan vi komme tilbake til i budsjettdebatten. Denne regjeringen har snart kuttet 400 mill. kr i Når det gjelder engasjementet for tannhelse, tror støtten til tannhelse. Da går det i feil retning. For 2019 vil jeg vi deler det, og regjeringen har allerede satt i gang et de kutte over 50 mill. kr til, på tross av at de i sin egen arbeid. Stortinget har sågar vedtatt at det her skal gjøres regjeringserklæring har sagt at de vil gradvis utvide ord- et arbeid, og det er regjeringen i gang med. Det er også ningene, og på tross av at de står sammen med bl.a. oss i begrunnelsen for at vi ikke står inne i noen av forslage- Arbeiderpartiet om følgende merknad i denne saken: ne. «(…)det er de som trenger det mest som skal få Jeg vil takke for det felles engasjementet vi har for bedre oppfølging og sterkere rettigheter, og at dette tannhelse. Mye av det som forslagsstillerne tar opp, er er viktig for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Fler- ting som vi er enige om, og mye av dette er ting som er tallet viser til at det er nødvendig å videreutvikle 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Mørland, Kjerkol, Hagebakken, Moflag og Jacobsen om styrking av 549 norsk tannhelse satt i gang. Så kan man legge til side de svulstige valgtale- til styrking av det offentlige tannhelsesystemet. Vi me- ne og heller gå inn i realitetene. ner også at ingen skal betale mer enn 2 500 kr for et Det er mange enighetspunkter i innstillingen. Vi er tannlegebesøk. Vi støtter også selvfølgelig Arbeiderpar- enig i at det er de som trenger det mest, som skal få bedre tiets intensjon her – å styrke det forebyggende og gjøre oppfølging og sterkere rettigheter, og at dette er viktig noe med den sosiale og økonomiske ulikheten som for å utjevne sosiale forskjeller i helse. Vi er enig i at det dagens system handler om. er nødvendig å videreutvikle tannhelsetjenesten og Men dette handler ikke bare om økonomi, om stat- gradvis utvide skjermingsordningene – dette er nødven- lige kostnader og om refusjonsordninger; det handler dig for å forebygge og behandle tannhelseproblemer, også om det prinsipielle og om helsebegrepet, så å si. særlig for de mest sårbare gruppene. Vi er enig i at rusav- Hvorfor skal det være slik at en knekt finger får en dek- hengige som mottar bevilgning i institusjon i over tre ket gjennom det offentlige, men ikke en knekt tann, og måneder, kanskje ikke får ferdigstilt nødvendig tannbe- at fastlegen kan fjerne en vorte, men at en må betale for handling før de skrives ut av institusjonen, og at dette er rotfylling? Hvorfor skal det være slik at en kan få dekket en gruppe som bør gis en særskilt rett til å få ferdigstilt behandling for en mental tilstand, en depresjon, men denne behandlingen – dette som ledd i nødvendig reha- ikke for plombering av en tann? Hvor går grensen mel- bilitering. lom det offentlige og det private, og hvor går grensen for Personer med dårlig helse har ofte dårlig tannhelse. hva det offentlige skal engasjere seg i? Det er kanskje Mange som sliter psykisk eller har rusutfordringer, kvier den viktigste debatten i dette. Systemet i Norge når det seg for eller unngår å oppsøke tannlege. Høyre mener at gjelder helse, er at vi har et prinsipp om at fellesskapet når man skal styrke tannhelsefeltet, er det de svakeste, skal ta ansvar for folks helse. Det er en slags dugnadsord- de med minst ressurser og de med dårligst helse som ning. Jeg betaler skatt for at du skal få en god helse, og jeg skal prioriteres. Det er ikke nye, brede generelle ordnin- aksepterer også at mine skattepenger går til din helse- ger som hjelper disse best. skade, selv om den er selvforskyldt. I Norge har vi med dagens ordning en god tannhel- Så ser jeg at flertallet ikke støtter forslaget fra Arbei- se. Det stemmer ikke at det offentlige ikke bidrar til derpartiet om å utvide det offentliges rolle. Selv om re- tannbehandling, men bidragene er i stor grad forbe- presentanten Stensland uttrykker enighet, greier ikke holdt de yngste, de svakeste og eldre som trenger om- jeg å se av innstillingen at han er enig i at man må ha et sorgstjenester, i tillegg til generelle støtteordninger til videre tannhelsesystem som skal være på lik linje med diverse andre tilstander og inngrep, sånn som tannregu- det øvrige helsesystemet. Det reflekteres ikke i innstil- lering og kjevekirurgi. lingen. Vi har allerede vedtatt at prioriteringer innen tann- Jeg leser av innstillingen at flertallet avviser – så å si helsefeltet skal inngå i mandatet til utvalget som ser på – at tenner skal være en del av den offentlige helse, men prioritering i kommunale helse- og omsorgstjenester. uten at det gis en prinsipiell begrunnelse for hvorfor en Deres konklusjoner leveres ganske snart. Det virker ulo- knekt finger skal være dekket av det offentlige, men ikke gisk at Stortinget skal dra sine slutninger før priorite- en knekt tann. Dette blir en litt utenfor-kroppen-opple- ringsutvalget har kommet med sine vurderinger. I opp- velse: Hvorfor er det slik at en representant for et regje- følgingen av dette utvalget vil vi se nærmere på tiltak ringsparti ikke definerer tenner som en del av kroppen, mot sosial ulikhet i tannhelse, folketrygdens stønads- og nærmest lager dette litt kunstige skillet? ordninger til tannbehandling og spørsmålet om eventu- Så vil jeg bare for ordens skyld orientere om at det er elt å utvide ansvaret for den offentlige tannhelsetje- en bitte liten feil i innstillingen. SV støtter forslagene nesten. nr. 5–8. Jeg vil takke for et konstruktivt samarbeid om tann- helsefeltet, og jeg ser frem til fortsettelsen for en bedre N i l s T. B j ø r k e hadde her teke over president- tannhelse i Norge. plassen.

Petter Eide (SV) [10:59:34]: Dette er en veldig viktig Carl-Erik Grimstad (V) [11:02:42]: Norsk tannhelse og interessant sak. Tenner angår jo oss alle – vi har alle har hatt en positiv utvikling og blitt stadig bedre. Antall tenner, og vi har alle vært hos tannlegen. Samtidig har barn med hull i tennene har sunket år for år. Det er jeg saken en veldig viktig prinsipiell side, og det er kanskje glad for, og dette er en trend som ikke kommer til å snu. den jeg er mest opptatt av. Vi har derfor mye å være stolte av, men det er selvsagt Vi er enig i intensjonen i saken. Vi mener at man en del vi må jobbe videre med. skal styrke det offentliges rolle i norsk tannhelse. Vi har Et godt tannhelsetilbud må være tilgjengelig for alle, lagt inn i vårt alternative budsjett nærmere 800 mill. kr også de som sliter økonomisk. Levekårsundersøkelser viser en sammenheng mellom god tannhelse og sosio- 550 15. nov. – Representantforslag fra repr. Mørland, Kjerkol, Hagebakken, Moflag og Jacobsen om styrking av 2018 norsk tannhelse

økonomiske faktorer. Geografi spiller også inn – det er Olaug V. Bollestad (KrF) [11:05:58] (komiteens le- forskjeller i tannhelse ut fra hvor du bor i landet. Både der): Ofte henger dårlig tannhelse sammen med soma- høy utdanning og høy inntekt har direkte innvirkning tiske lidelser, men det er også sånn at dårlig tannhelse på folks tannhelse. Den er bedre for dem enn for dem kan føre til somatiske lidelser. Og ofte henger dårlig som er avhengig av ulike trygdeordninger. tannhelse sammen med sosial status. Vi må bruke offentlige midler for å redusere sosiale Kristelig Folkeparti er opptatt av og har et mål om å forskjeller og sikre et likere tilbud i hele landet. Tilgang utjevne sosial ulikhet innenfor tannhelse, ikke minst for til gode tannhelsetjenester også for ressurssvake grup- alle dem som trenger det aller mest. Derfor vil Kristelig per skal og må derfor prioriteres. Vi har gode skjer- Folkeparti være med på et forslag som vi ikke har kom- mingsordninger i Norge, men disse ordningene omfat- met med i, og det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, ter ikke alle som har vanskelig for å betale for tannbe- Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. handling. Derfor er det Venstres ønske at mennesker med svak økonomi skal få støtte til tannbehandling, og (FrP) [11:07:00]: Tannhelse er også at flere skal få støtte til større og kostbare inngrep. viktig når det gjelder ernæring for eldre personer. Vi vet Derfor er det behov for å gjennomgå refusjonsordninge- at det å få i seg nok næring er en utfordring for mange, ne, men det gjøres altså allerede i Helsedirektoratet. og da er det klart at det å ha tenner som fungerer, og For Venstre er ønsket å inkludere flere og innføre en som er friskest mulig, er viktig for å opprettholde også høykostnadsbeskyttelse. Dette er et arbeid som også den delen. fortsetter i regjeringen. Eldre i Norge har i dag rettigheter dersom man mot- Mye av Venstres politikk reflekteres i Jeløya-platt- tar hjemmesykepleie eller bor på et sykehjem, men det formen, der regjeringen nettopp har lovet å videreut- man ser av tallene, er at det er svært få som benytter seg vikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermings- av de rettighetene man har. Det kan selvfølgelig være ordningene. Innsatsen for å forebygge tannhelseproble- fordi man ønsker å gå til den tannlegen som man har mer, særlig for svake grupper, skal derfor styrkes, og re- hatt i veldig mange år, og som man kjenner og har fått et gjeringen er i gang med dette arbeidet. En slik gruppe er godt forhold til, men jeg tror nok også det kan være fordi rusavhengige. mange ikke vet at de har rettigheter knyttet til tannbe- Jeg er glad for at et flertall her i dag er enig med handling når man kommer i en sånn situasjon. Derfor er Venstre i at rusavhengige i institusjon bør få ferdigstilt Fremskrittspartiet opptatt av at vi må informere bedre nødvendig tannbehandling de er i gang med, selv om de dem som faktisk har rettigheter knyttet til tannbehand- utskrives fra institusjonen. Dette er i tråd med slik vi ling. Det er et ansvar som kommunene har, og selvfølge- tenker om helse: Det skal være helhetlige behandlings- lig også fylkeskommunene, som har ansvaret for å tilby forløp og gode samarbeid på tvers. For rusavhengige er disse tjenestene. ofte en fullført tannbehandling en viktig del av rehabili- Nå er det også slik at sykehjemsbeboerne blir sykere teringen, så dette er svært viktig. og sykere. Fra min tid i Oslo var det slik at man hadde Vi må ikke glemme oppfølgingen i kommunene. tannklinikker på enkelte sykehjem. Det gjorde det selv- Det er der vi må gjøre en forebyggende innsats – fore- følgelig enkelt for dem som bodde der, å få behandling bygge og lære barn gode vaner tidlig. Det er derfor bra at etter de behovene de hadde. primærhelsetjenesten styrkes og fokuseringen på folke- Jeg mener at man framover kanskje i større grad kan helse intensiveres. Dette arbeidet må gjøres i den enkel- tenke på at det er mulig å flytte tannlegene ut til pasien- te kommune. Jeg er glad for at regjeringen har et våkent tene, der de er, f.eks. beboere på sykehjem. Det er jo ikke øye nettopp på dette. slik at de som bor på sykehjem, nødvendigvis drar til le- Så fremmes det altså forslag om at man skal styrke gen; man har sykehjemsleger som skal følge dem opp. På det forebyggende arbeidet for god tannhelse, gjennom- samme måte mener jeg at man må tenke mer i retning gå refusjonsordningene på tannhelsefeltet, forslag for i av at også tannlegene bør reise ut for å hjelpe de eldre. større grad å hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk Jeg håper at dette er noe regjeringen kan ta opp med mulighet til å få gjennomført nødvendig tannhelsebe- KS, for jeg mener det må gjøres en bedre jobb på dette handling, og forslag til forbedring og forenkling av området, for å sikre at eldre har tenner. ordningene. Bjørnar Moxnes (R) [11:09:44]: God tannhelse skal Det er lett å ty til metaforer på dette feltet, slik repre- ikke avhenge av størrelsen på lommeboka, men sånn er sentanten Mørland antydet da han ba helseministeren det dessverre i Norge i dag. Én av tre nordmenn har tette hullene. Jeg må få lov til å kalle dette forslaget noe droppet tannlegen av økonomiske årsaker. En av dem tannløst. heter Mette Helen Sivertsen. Hun fortalte til media for kort tid siden at hun mangler elleve tenner og må tygge 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Mørland, Kjerkol, Hagebakken, Moflag og Jacobsen om styrking av 551 norsk tannhelse maten på gommen. Hun har ikke hatt råd til å gå til utvikling med auka bruk av tannbehandling i land med tannlegen og har derfor trukket en og en tann etter høg risiko for spreiing av resistente bakteriar. Eg kunne hvert som det har oppstått problemer. håpa at det var fleire parti som såg verdien av det forsla- Det er etter vårt syn ingen logisk eller medisinsk get, for dette er noko som aukar og aukar. Vi veit at tann- grunn til at tennene ikke skal behandles som en del av turisme er noko som er i tida. Det vert kalla for ei vekst- kroppen. Skader og sykdom i tennene og i munnhulen nisje, og vi ser marknadsføring både på nett og i aviser. kan være invalidiserende. Det kan, som flere har påpekt, Det er tannreisearrangørar som bestiller alt, ordnar alt føre til at man ikke får i seg nok næring og nok mat. Det frå flybillett til hotell og bestilling hos tannlege. Det som kan være farlig for mennesker å ikke ha en god tannhel- dei kjem tilbake til Noreg med, er gjerne antibiotikare- se, og da burde også tennene anses som en del av krop- sistente bakteriar og komplikasjonar som det offentlege pen. I dag er dette et gapende hull i velferdsstaten, som her må ta. må tettes. Det andre eg vil ta opp, er dei regionale kompetan- Rødt støtter ethvert forslag om å styrke norsk tann- sesentra, som vi også har eit forslag saman med Arbei- helse med mål om å utjevne klasseskiller, forslag om darpartiet om, som eg meiner burde kunne få fleirtal. Vi utredning av pristak for tannhelsebehandling og også ber om ein gjennomgang av korleis sentra fungerer, og utvidelse av offentlig tannhelsetjeneste, der vi innlem- om formålet om desentraliserte tenester og styrking av mer flere grupper. Vi kommer til å støtte mange forslag det fylkeskommunale ansvaret for at befolkninga skal få som ligger i saken, men til sjuende og sist handler dette lik tilgang til spesialisthelseteneste over heile landet, spørsmålet, som veldig mye annet, om penger. Det er vert ivaretatt. For eksempel skal Tannhelsetjenestens derfor vi i vårt alternative statsbudsjett setter av hele kompetansesenter Øst vareta desentraliserte tannhelse- 3 mrd. kr til et krafttak i retning av gratis tannhelse. tenester for Hedmark, Oppland og Østfold. Det senteret Vi vil stemme for alle forslag som inkluderer nye ligg på Majorstua. Det er noko som ikkje rimar. Kompe- grupper i den offentlige tannhelsetjenesten. Vi mener tansesenteret som skal sørgja for desentraliserte spesia- prinsipielt at et tannhelseløft må komme alle til gode og listtannhelsetenester for Sogn og Fjordane og Horda- ikke bare gi støtte basert på diagnoser eller økonomisk land, ligg rett ved sida av Universitetet i Bergen. Det er sårbarhet. noko med plasseringa av nokon av desse kompetanse- Vi ønsker også å sikre at penger bevilget til tannhel- sentra. Nokon fungerer bra, men ikkje alle. Vi må også se, ikke ender opp som privat superprofitt for noen. For sjå på finansieringa, for finansieringa har vorte dobla si- å sikre at pengene ikke går til økt overskudd i private kli- dan 2014, mens ein kuttar i andre tilbod. Så eg håpar at nikker, trengs det et pristak i refusjonsordningen for hva fleire kan vurdera dei forslaga, og at vi kan få ein slik klinikkene kan ta seg betalt. gjennomgang. Det viktigste for oss er å sørge for at god tannhelse ikke avhenger av størrelsen på lommeboka. Da trengs Statsråd Bent Høie [11:16:13]: Personer med dårlig det et krafttak i retning av at også tennene anses som en helse har gjerne også dårlig tannhelse. Sosial ulikhet ser del av kroppen. vi på mange områder. Innen helse er det mest synlig gjennom systematiske forskjeller i levealder og sykelig- Kjersti Toppe (Sp) [11:12:59]: Senterpartiet støttar het. Innen tannhelse ser vi forskjell både i bruk av tann- representantforslaget frå Arbeidarpartiet om ei sak om helsetjenester og i tannhelsetilstanden hos den enkelte. styrking av norsk tannhelse for å utjamna sosiale ulik- Jeg har registrert at komiteen er utålmodig når det heiter, som skal omhandla både førebyggjande tenes- gjelder politikkutvikling på tannhelsefeltet. Opposi- ter, refusjonsordningane og betre hjelp til dei som i dag sjonspartiene er ekstra utålmodige. Det var et enstem- ikkje har økonomisk moglegheit til å få gjennomført mig som foreslo at prioritering innen tannhel- nødvendig tannbehandling i offentleg regi. Eg er opp- sefeltet skulle inngå i mandatet til utvalget som ser på tatt av dei gruppene som i dag har rett til tannbehand- prioritering i de kommunale helse- og omsorgstjeneste- ling, som dei eldre. Berre 23 pst. av eldre heimebuande ne, og som skal levere sin utredning nå i desember. Jeg med heimesjukepleie som har ein rett, vert undersøkt mener at de fleste av forslagene som er fremmet, hører og behandla. Det er altfor dårleg. Så vi kan iallfall be- hjemme under oppfølgingen av den kommende utred- gynna med dei gruppene som har ein rett i dag, slik at ningen. dei får det tilbodet som dei har krav på. Oppfølging av prioriteringsutvalgets forslag vil om- Eg vil ta opp to andre forhold. Det eine er forslaget fatte vurderinger og aktuelle forslag når det gjelder sosi- vårt, som iallfall har fått støtte frå Arbeidarpartiet i inn- al ulikhet i tannhelse, folketrygdens stønadsordninger stillinga, om å fremja tiltak for å redusera antibiotikare- til tannbehandling og spørsmål om eventuell utvidelse sistens i norsk tannhelseteneste og tiltak for å hindra ei av personkretsen som den offentlige tannhelsetje- 552 15. nov. – Representantforslag fra repr. Mørland, Kjerkol, Hagebakken, Moflag og Jacobsen om styrking av 2018 norsk tannhelse nesten skal ha ansvar for. I denne sammenheng vil også NOU-en og høringen av den før vi begynner å konklu- spørsmål om egenandeler eller pristak måtte vurderes. dere på virkemidlene. Det er med andre ord behov for en bred gjennomgang Men det er klart, vi ønsker jo at prisutviklingen på av feltet. dette området skal holdes tilbake. Det er også en av Forebygging og helsefremmende arbeid er nøkke- grunnene til at vi har foreslått ikke å takstjustere i tråd len til god tannhelse. Det er fylkeskommunen og kom- med prisutviklingen, for det er et av virkemidlene som vi munen som har ansvar for folkehelsearbeidet. Tiltak kan bruke på dette området. Jeg registrerer at Arbeider- som har helsefremmende og forebyggende effekt på partiet fremstiller det som kutt på tannhelse, men det er tannhelsefeltet, er de samme som har effekt i innsatsen det jo ikke, dette er et virkemiddel som faktisk bidrar til mot såkalte ikke-smittsomme sykdommer. Det er der- at tannhelsekostnadene for befolkningen holdes nede i for viktig at vi samordner innsatsen på disse områdene. Norge. Jeg ser at mindretallet fra Arbeiderpartiet og Senter- partiet foreslår å vurdere tiltak overfor tannleger som Tellef Inge Mørland (A) [11:20:46]: Nå har jo Fak- velger å ikke benytte seg av den elektroniske prisporta- tisk.no sjekket den påstanden om kutt, og de har gått len hvakostertannlegen.no. På samme måten som for god for den, selv om jeg vet at det brukes mer penger i annen næringsvirksomhet plikter også tannleger å et- dag enn man gjorde for en del år tilbake på tannhelse- terleve bestemmelser i prisopplysningsforskriften. Det feltet generelt. er Forbrukertilsynet som er tilsynsorgan, og det er dit en Tannlegeforeningen er jo for så vidt ikke enig i den kan henvende seg. Det gjelder også for tannleger som beskrivelsen Høie har når det gjelder priser. Men det praktiserer med stønad fra folketrygden. som er interessant, er at Høie hele tiden viser til priorite- Jeg setter stor pris på Stortingets engasjement på ringsutvalget, men likevel gjennomfører ikke ubetydeli- tannhelsefeltet. Gjennom komitébehandlingen av re- ge kutt i dette budsjettet, på over 50 mill. kr, når det gjel- presentantforslaget har jeg fått gode innspill om hva der tannhelse, og da helt uavhengig av prioriteringsut- Stortinget forventer som et minimum av temaer i opp- valgets innstilling. følgingen av NOU-en og høringen av denne. NOU-en Carl-Erik Grimstad viste under sitt innlegg til Jeløya- kommer som sagt i løpet av desember. erklæringen, der regjeringen sier at en vil «gradvis utvide skjermingsordningene». I dette budsjettet løfter man Presidenten: Det vert replikkordskifte. TOO-satsingen med 10 mill. kr, og det er bra, men det hjelper lite når man kutter med om lag 60 mill. kr i neste Tellef Inge Mørland (A) [11:18:54]: Det kom litt nye runde. toner fra statsråden når det gjelder pristak under inn- Mitt spørsmål til statsråden blir da: Kan vi forvente legget han holdt nå. Men det er jo sånn at Arbeiderpar- et taktskifte fra regjeringen, med en større innsats på tiet allerede i denne saken har fremmet et forsiktig for- tannhelsefeltet i det øyeblikket prioriteringsutvalgets slag om å utrede pristak for tannhelsetjenester som helt innstilling er klar? eller delvis refunderes av det offentlige. Til NRK sa Høyres helsepolitiske talsmann, Svei- Statsråd Bent Høie [11:21:50]: Vi skal se på det som nung Stensland, i april følgende om rådyr tannregule- utvalget foreslår. Men jeg er ikke enig i den framstillin- ring: gen som representanten her gir. Siden 2013 har regje- «Vi trenger en opprydning, og jeg mener det må ringen videreutviklet tannhelsetjenesten og gradvis ut- på plass en avtale mellom Tannlegeforeningen og videt skjermingsordningen med til sammen om lag staten for å få regulert prisene.» 190 mill. kr, og det er også i tråd med det som er regje- Så skjønner jeg at regjeringens arbeid har stoppet ringens politikk nå. Vi har innført en ny stønadsord- veldig opp, med tanke på prioriteringsutvalgets arbeid, ning for personer som er tannløse i underkjeven, og vi men jeg lurer likevel på: Hvorfor i alle dager støtter ikke har også økt ulike takster for f.eks. personer med omfat- regjeringen Arbeiderpartiets forslag om et pristak når tende munntørrhet. Vi har innført – og ikke minst økt regjeringen selv i statsbudsjettet begrunner sin underre- bevilgningene til – et tilbud, et gratistilbud, i regi av fyl- gulering av støtte med at det bare ville drive opp prisene keskommunen for personer med odontofobi og perso- for tannbehandling? ner som har opplevd tortur og overgrep. Så utvidelsen av skjermingsordninger har foregått gradvis, samtidig Statsråd Bent Høie [11:19:54]: Det er fordi vi er vel- som vi ikke har fjernet noen av folketrygdens stønads- dig opptatt av at når vi har igangsatt et utredningsar- ordninger i denne perioden. Det som representanten beid om prioritering i primærhelsetjenesten og har gitt framstiller som kutt, er fornuftig kostnadsstyring med dem et tydelig oppdrag også på tannhelsefeltet, i tråd denne sektoren. med Stortingets vedtak, så er det lurt å avvente den 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Mørland, Kjerkol, Hagebakken, Moflag og Jacobsen om styrking av 553 norsk tannhelse

Kjersti Toppe (Sp) [11:23:09]: I innlegget mitt tok keskommunene og de nye regionene, er det lurt at det eg opp dei regionale kompestansesentera, dei odonto- er politikerne der som tar den typen beslutninger, og at logiske kompetansesentera, og vårt forslag om å få ein ikke vi i regjering eller Stortinget prøver å overstyre det. gjennomgang av desse sentera for å sjå om dei oppnår målsetjinga om bl.a. desentraliserte spesialisttannhel- Petter Eide (SV) [11:26:50]: Takk til statsråden. Jeg setenester. Eg viser til at senteret som skal sørve Opp- hører at han kommer forslagsstillerne noe i møte med å land, Hedmark og Østfold, ligg på Majorstuen. I Horda- se på nye muligheter for å anvende det offentlige tje- land og Sogn og Fjordane ligg senteret rett ved sida av nestetilbudet innenfor tannhelse. Men jeg får fortsatt det odontologiske instituttet. Eg ser òg av svar på spørs- ikke tak i den prinsipielle begrunnelsen for hvorfor mål som eg har sendt Stortinget, at midlane har vorte man skal ivareta en tradisjonell ordning med at tenner i dobla sidan 2014, og at halvparten går til forsking, altså hovedsak ikke skal være en del av det offentlige helse- i konkurranse med universiteta – kan det sjå ut som – tilbudet. Dette er i dag bare i begrenset grad. Så jeg vil på dei plassane der dei ligg tett i tett. veldig gjerne at statsråden prøver å forklare logikken i Spørsmålet mitt er: Vil statsråden sjå positivt på at at dårlige tenner må folk betale selv, mens en knekt fin- det skal gjerast ein gjennomgang av denne ordninga? ger får du dekket behandlingen av.

Statsråd Bent Høie [11:24:06]: Jeg opplever at de re- Statsråd Bent Høie [11:27:34]: Jeg er ikke helt enig i gionale kompetansesentrene har bidratt veldig positivt den framstillingen hvor en definerer tannhelse ut fra til kvalitet, rekruttering og faglig utvikling i den fylkes- det som er det offentliges ansvar i Norge. Jeg opplever kommunale tannhelsetjenesten. Jeg er ikke med på et at vi har et offentlig ansvar også for tannhelse i Norge. premiss om at dette er i konkurranse med universitete- Selv om veldig mye av tannhelsetjenesten utføres av ne og deres tilbud. På andre områder ser vi jo det som private aktører, er det en kombinasjon av offentlige og positivt at det foregår forskning og kvalitetsutvikling i private aktører. Det som er et politisk spørsmål, er jo regi av tjenesten. Når det foregår forskning på syke- omfanget av de skjermingsordningene som vi har. Det husene, er det ikke sånn at vi framstiller det som om det er vel sånn at om lag 14 pst. av den voksne befolknin- er i konkurranse med forskningen som foregår på uni- gen får ulike typer refusjoner for tannhelse. versitetene. Jeg er ikke med på å bygge opp om konflik- Så det som er spørsmålet som vi må stille oss som ten som dessverre har vært mellom noen av miljøene politikere, er: Hvis det er et område innenfor helse som på universitetene og de regionale kompetansesentrene. vi ønsker å bruke mer penger på, hvor er det vi da får Jeg opplever at de har hatt en positiv innvirkning på ut- mest helse ut av de kronene? Hvis vi sammenligner oss viklingen av tjenesten. med andre land, f.eks. Sverige, som har mye bredere skjermingsordninger på tannhelse, er det mye som ty- Kjersti Toppe (Sp) [11:25:13]: Takk for svaret. der på at de har en like stor andel voksne som ikke be- Eg har eit oppfølgingsspørsmål, det handlar om der nytter seg av tannhelsetilbudet på grunn av økonomi. Så dei er plasserte i byar. Eg tenkjer at når formålet skal vera det ser ikke ut som om det har den virkningen som re- å få desentralisert tenestene, synest eg det er ganske uri- presentanten ønsker. meleg at Hedmark og Oppland skal til Majorstuen for å få sine desentralisere spesialisthelsetenester. Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta. Viss ein ser vekk frå det andre som gjeld kompetan- Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid sesentera, og ser på akkurat plasseringa: Kan ikkje stats- på inntil 3 minutt. råden sjå at det kan verka urimeleg på nokon av plassa- Tellef Inge Mørland (A) [11:29:01]: Vi har et godt ne eg har nemnt? stykke igjen å gå på tannhelsefeltet. Vi fikser det ikke Statsråd Bent Høie [11:25:50]: Vi kan alltid ha syns- over natten, men jeg mener at dette forslaget, fremmet punkter på lokalisering, det er jo noe av vårt spesialfelt av Arbeiderpartiet, er et skritt i rett retning. som politikere, men akkurat på dette området er det Så er jeg tross alt glad for at vi står sammen om be- fylkeskommunene som eier sentrene, og det er de som skrivelsen, at det er forskjeller i tannhelse som også bi- eiere som har ansvar for å avgjøre disse spørsmålene. drar til sosial ulikhet, og at vi også er opptatt av de eldres Det betyr at det sikkert kan være ulike årsaker til at de situasjon, at for få får dekket tannhelsetjenester av det fylkeskommunene som eier senteret her på Østlandet, offentlige når de har rett på hjemmesykepleie, eller at har landet på den lokaliseringen. En skal ikke se bort fra det er urettferdig når medisindispensere avgjør om man at f.eks. Oslo kommune og Oslo fylkeskommune har får det eller ikke, fordi det er blitt digitalisert – om vi kan hatt ganske sterke synspunkter på dette. Men jeg opp- kalle det det. fatter at når dette er et spørsmål som er overlatt til fyl- 554 15. nov. – Representantforslag fra repr. Mørland, Kjerkol, Hagebakken, Moflag og Jacobsen om styrking av 2018 norsk tannhelse

Jeg er også glad for at vi er enige om at vi står friskt, når en samtidig ser at fra 2013 til 2017 har de of- sammen om de rusavhengiges situasjon, og at vi bør se fentlige utbetalingene til tannhelse økt med om de i større grad kan få fullført den behandlingen de 481 mill. kr, altså nær en halv milliard. Det er der jeg me- får. Det kan være det som er forskjellen på om de lykkes ner at det blir litt voldsomt å høre på. Når det gjelder i rehabiliteringsløpet sitt eller ikke. den store satsingen til Arbeiderpartiet, er det da ca. Så var det slik at Stensland fra Høyre holdt et ganske 60 mill. kr som går til gratis tannlege for alle – opp til fyl- flammende innlegg mot meg som representant. Han var te 20 år. Så er det 23,6 mill. kr og 13,1 mill. kr til det at en ikke sikker på om alt det jeg sa, var å finne igjen i Arbei- ikke vil underregulere takster – det er jo en stor omtanke derpartiets alternative budsjett, og han ba også om at en for tannlegestanden – og så er det 25 mill. kr til reverse- skulle legge til side de svulstige valgtalene. Jeg håper jo at ring av avvikling av takst 604f. Det er, som representan- jeg kjenner Arbeiderpartiets alternative budsjett bedre ten selv påpeker, 120 mill. kr. Da synes jeg det er en mye enn Stensland, og i så måte kan jeg opplyse om at i Ar- større sammenheng mellom ord og handling fra partiet beiderpartiets alternative budsjett er det over Rødt, men der kan vi begynne å diskutere inndeknin- 120 mill. kr mer til satsing på tannhelse enn det regje- gen, for de har lagt 3 mrd. kr på bordet, og selv det er ringen la fram. For meg er det langt mer enn svulstige ikke nok til å få en generell tannhelseordning på plass. valgtaler, for meg er det reell satsing, det er ekte politikk. Til dette om tennene er en del av kroppen: Selvføl- Det er derimot en fare for at regjeringens plattform når gelig er de det, og det er heller ikke sånn at det offentlige det gjelder tannhelse, kan ende opp som svulstige ord ikke har et ansvar. De har et stort ansvar, vi har en egen dersom ikke regjeringen snart begynner å levere på fel- fylkeskommunal tannhelseordning og må bruke store tet. summer gjennom den. Så sånn er det. Carl-Erik Grimstad kalte forslaget Arbeiderpartiet Jeg vil igjen takke for en god debatt. Jeg vil også tak- har gått i bresjen for, noe tannløst. Da velger jeg heller å ke for at vi er enige om mye, men jeg tror det er fornuftig, se på hva Carl-Erik Grimstad har foretatt seg i denne sa- når Stortinget først har bedt om et eget prioriteringsut- ken. Grimstad har altså ikke turt å sette tennene sine i et valg for nettopp dette, å vente på konklusjonene derfra, eneste av de forslagene som er fremmet her. Det må vel som statsråden nå bekrefter kommer i desember, før vi bety at det tross alt ble for hard kost for ham og Venstre. tar debatten videre. Vi har fortsatt noen uenigheter om hvor sterk sat- sing vi skal drive med på tannhelsefeltet. Det er det ikke Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland noen tvil om. Men hvis denne debatten kan være med har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort på å bidra til at regjeringspartiene våkner, har vi opp- merknad, avgrensa til 1 minutt. nådd noe. Ingenting ville gledet meg mer enn hvis vi nå, Tellef Inge Mørland (A) [11:34:26]: Når det gjelder etter fem år, får et taktskifte fra regjeringen på tannhel- min omtale av regjeringens kutt, hadde det kanskje sefeltet, der man sier at vi skal stille bedre opp for dem blitt bedre for regjeringen hvis jeg hadde kalt det for som trenger det aller mest, og det gjelder også for dem innstramminger, for det er jo det de tross alt har kalt som har de største utfordringene, den dårligste økono- det i sine budsjettforslag. Men for meg er også inn- mien, på tannhelsefeltet. stramminger kutt, selv om jeg er klar over at det i dag Sveinung Stensland (H) [11:31:50]: Først av alt: SV totalt sett blir bevilget mer penger på tannhelsefeltet reagerer på at vi er så enig. Det jeg tok opp av enighets- enn det ble for en del år tilbake. Det gjelder imidlertid punkter, var de komitémerknadene der det var full på omtrent samtlige felt som vi driver med her på Stor- enighet. Som representanten Mørland var inne på, her tinget. er vi enig i mye. Jeg vil også, selv om statsråden kanskje Så er Stensland opptatt av at jeg skulle ha omtanke ikke liker det så godt, si at jeg er tilbøyelig til å gi Kjersti for tannlegestanden. Ja, de skal for så vidt ha det greit, Toppe rett i én ting, at det er grunn til å se på de regio- men nå er det først og fremst omtanke for pasienter med nale kompetansesentrene. Om vi skal ha en full gjen- dårlig råd som gjør at vi ikke ønsker å svekke stønads- nomgang og en utredning, er jeg ikke sikker på. Det kan ordningene som vi har. Da kan det jo være greit hvis finnes grunner til at de kanskje ikke overalt fungerer et- Stensland får med seg det forslaget vi har om å utrede et ter intensjonen, men det betyr ikke at vi trenger å ha en pristak, som han selv tok til orde for i april, for da ville full gjennomgang og utredning av det. Men jeg skal han i hvert fall kunnet eliminere bekymringen om at det strekke meg så langt som til å si at det hender Kjersti bare går til tannlegene. Jeg oppfordrer Stensland til å Toppe er inne på noe. (Munterhet i salen) stemme for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis- Så til Arbeiderpartiet: Det ble sagt at vi hadde kuttet tisk Venstrepartis forslag om å utrede et pristak i denne 400 mill. kr på tannhelsefeltet. Det synes jeg er ganske saken, så kan han slippe den bekymringen framover. 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 555 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester

Presidenten: Representanten Sveinung Stensland bulansetjenesten, responstid, båtambulanse der det er har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort nødvendig på grunn av topografien, og luftambulanse merknad, avgrensa til 1 minutt. som er utbygd over hele landet, nødvendig for å gi god og rett helsehjelp. Sveinung Stensland (H) [11:35:44]: Når det gjelder Det er nettopp på denne bakgrunn jeg tror at ved i pristak, har representanten Mørland rett i at jeg har tatt framtiden å bringe sykehuset ut til der pasientene er, vil til orde for en avtale mellom staten, tannlegene og fyl- flere tjenester bli gjort på utsiden av sykehuset enn det kene for å se på kostnadsnivået, men vi trenger ikke en det blir gjort i dag. Det er ene og alene for å få et bedre re- utredning for å få til det. Da trenger vi det som vi har sultat – og ikke minst et bedre resultat for og mer helse fått til på fastlegesiden, nemlig et godt samarbeid mel- til den som har vært utsatt for skade eller er blitt alvorlig lom yrkesgruppene, mellom foreningen og det offentli- syk. ge. Så det handler om veien til målet. Men jeg vil takke Historien viser oss at dette også har fungert godt i ti- for at Mørland til stadighet drar frem mine utspill i me- den som har vært, når nyvinninger har kommet. En kan dia – det er jo alltid hyggelig. bare vise til hvordan de med hjerteinfarkt for noen år si- Når det gjelder tannlegestanden, er begrunnelsen den ble behandlet med Metalyse i sykehus, at en nå fra departementet for hvorfor en underregulerer, nett- transporterer dem til PCI-sentre, og de er ferdig behand- opp at det kan virke prisdrivende. Å fremstille det som et let i løpet av timer eller en dag – eller at vi har laget opp- kutt for pasientene er direkte feil, så der er vi rett og slett legg for hjerneslag, hvor en kommer tidlig ut, gir rett be- uenige. Men ellers er vi enige om mye i denne saken – handling, får færre ødeleggelser i hjernecellene. Pasien- det kan jeg høre. ten får det bedre, trenger mindre rehabilitering og får bedre livskvalitet. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak Kristelig Folkeparti er opptatt av å få en - nr. 3. melding som ser hele akuttjenesten under ett, for dette henger sammen. Noen tjenester bør være sentralisert, S a k n r . 4 [11:36:43] andre bør ikke være det. Samtidig har vi fått færre ambu- lanser, men ambulanser med mer utstyr og mer kompe- Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Repre- tent personell. Vi har også noen steder i vårt land der sentantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti luftambulansetjenesten ikke er så godt dekket som den Toppe, Marit Arnstad, , Sandra burde ha vært. Dette må henge sammen, sånn at vi som Borch, Willfred Nordlund og om å styrke det nasjon og som folk er skodd for å sikre at de som trenger akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre for- vår hjelp, får den når de trenger det. Det vil også henge svarlige luftambulansetjenester (Innst. 32 S (2018– sammen med responstid, hvilke krav vi setter til hvor 2019), jf. Dokument 8:225 S (2017–2018)) lang tid det skal ta før ambulansetjenesten kommer ut Presidenten: Etter ynske frå helse- og omsorgsko- og hjelper den som er syk. miteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa Derfor vil Kristelig Folkeparti ta opp det forslaget til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medle- der vi er medforslagsstiller. Samtidig er det kommet et mer av regjeringa. forslag nr. 10, fra Rødt. Før jeg sier ja til å støtte det – for Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den her er det mye bra; jeg er egentlig ganske enig i det – øn- fordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil fem re- sker jeg å få en replikk til statsråden og spørre ham, før plikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjerin- jeg altså sier om jeg støtter dette forslaget eller ei. ga, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. har teke opp det forslaget ho refererte til. – Det er vedteke. Ingvild Kjerkol (A) [11:41:36]: En god prehospital Olaug V. Bollestad (KrF) [11:37:37] (komiteens le- tjeneste og en god akuttmedisinsk beredskap skal gi der og ordfører for saken): Forslagsstillerne mener at trygghet for oss alle, uansett hvem vi er, eller hvor vi bor det er nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasi- i dette landet. Det er også god samfunnsøkonomi når vi teten, kompetansen og kvaliteten i akuttkjeden. tar med konsekvensene for både den enkelte og felles- Å møte akutt sykdom og skade så tidlig som mulig, skapet, om akuttmedisinen svikter. Da luftambulanse- sånn at en muliggjør diagnostisk behandling og rask beredskapen ble svekket tidligere i år, ga det utrygghet transport til det rette nivået i helsetjenesten, er både liv- og krevde kreative løsninger som hadde en prislapp. reddende og begrenser funksjonstap hos pasientene og Nå er det heldigvis slik jevnt over at behandling av sikrer dermed bedre helse. I akuttkjeden er kvalitet i am- akutt sykdom i Norge har blitt bedre og mer effektiv de 556 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 2018 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester siste tiårene, særlig med tanke på hjerte- og hjerneslag, godt eksempel er akuttkjedeprosjektet ved Sykehuset som også saksordføreren nevnte i sitt innlegg. Telemark. Det finnes flere. Arbeiderpartiet mener det nå er på høy tid med en Vi løser ikke morgendagens utfordringer med gårs- stortingsmelding som ser de prehospitale tjenestene og dagens løsninger eller ved å kjempe for at alt skal bestå den akuttmedisinske kjeden i sammenheng, basert først som det er. Vi trenger fleksibilitet og god samhandling og fremst på den offentlige utredningen som kom i mellom kommunene og helseforetakene, som begge 2015. En ny stortingsmelding vil se behovene for bil-, har lovpålagt ansvar for akuttmedisinsk beredskap. Der- båt- og luftambulanse samlet, også med tanke på kapa- for er vi glad for at en stortingsmelding om de viktige tje- sitet og struktur. nestene før en kommer på sykehus, nå får flertall i denne En god ambulansetjeneste krever også gode og for- sal. utsigbare sykehusbudsjetter. Derfor prioriterer Arbei- Med det vil jeg ta opp det forslaget Arbeiderpartiet derpartiet 1,65 mrd. kr mer til sykehusene i sitt alterna- står bak i innstillingen. tive budsjett for 2019. Det trengs, når vi daglig leser om mulige strukturendringer i ambulansetjenesten, hvor Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har det kan sås tvil om hvorvidt endringene er faglig nok be- teke opp det forslaget ho refererte til. grunnet, heller enn mer økonomisk motivert. Erlend Larsen (H) [11:46:26]: Vi ønsker alle å kom- Mengden ambulanseoppdrag med bil har vokst me til behandling så raskt som mulig dersom uhellet kraftig, mens dekningen av ambulanse er bygd ned først er ute. Vi bor i et langstrakt land som stiller spesi- mange steder. Selv om utkantstrøkene ikke har samme elt store krav til akuttberedskap, og våre fire årstider tetthet av blålysfunksjoner som byer og tettsteder, kan skaper ulike utfordringer og forsinkelser. Det betyr at vi vi ikke akseptere at kvaliteten blir dårligere ute i distrik- må ha en desentralisert struktur på det akuttmedisin- tene. Utfordringene i mange distrikter består særlig i å ske tilbudet, slik at alle våre innbyggere får likeverdige opprettholde god nok kapasitet og kompetanse. helsetjenester av høy kvalitet. I mange kommuner er det en utfordring med få Den høye beredskapen gir trygghet for akuttmedi- akuttoppdrag. Det er bra i seg selv, men gjør det kreven- sinsk helsehjelp når vi trenger det. Skader og komplika- de å beholde kompetanse og få nok erfaringer og god sjoner avverges ved at man får medisinsk hjelp så tidlig nok trening for personellet. Det er viktig å utforske an- som mulig, uansett om det skulle være benbrudd eller dre måter å organisere disse tjenestene på, som mange hjerneslag, der tidlig behandling er avgjørende for utfal- kommuner jobber godt med, sammen med sine lokale let og etterfølgende livskvalitet. Utrykningskjøretøy, helseforetak. ambulansebåter og ambulansefly har med medisinsk En god akuttmedisinsk kjede består av mye mer enn utstyr av høy kvalitet, og de som arbeider i denne bran- ambulanse. Flere kommuner har hevet den prehospita- sjen, har svært høy medisinsk kompetanse. Nå ser det le tjenesten ved å styrke kvaliteten i alle ledd, bl.a. ved å også ut til at det blir en bachelorutdanning i ambulanse- sikre at førsterespons kan ytes av annet helsepersonell fag, noe som vil styrke kompetansen ytterligere. Det gir mens man venter på ambulansen. Ett eksempel er pro- også tilsvarende god behandling på ulykkesstedet eller sjektet i Røyrvik kommune, som de siste årene har mis- der den med akutt sykdom hentes. tet ambulansen. Der rykker nå brannmannskap og en Også den øvrige delen av blålysetaten gjør en god og sykepleier fra sykehjemmet sammen ut i akuttoppdra- viktig jobb innenfor akuttberedskapen, selv om dette get. Sykepleieren har fått kurs i akuttmedisin. Slik bedrer ikke er en del av deres primæroppdrag. Ny teknologi man beredskapen hele døgnet og er i stand til å yte kom- gjør det mulig å styre flåten av utrykningskjøretøy på en petent hjelp, mens man venter på forsterkninger. god og hensiktsmessig måte. Et samarbeid mellom St. Olavs hospital og Røros Også legevaktene rundt om i Kommune-Norge er kommune, støttet av Helsedirektoratet, innebærer at en viktig del av vår akuttmedisinske beredskap. Sam- ambulansetjenesten også tar på seg oppdrag for kom- handlingsreformen forventer at legevakten kan rykke ut munehelsetjenesten. Der så man at kommunehelsetje- med bil eller båt, og de kommunene som har dette tilbu- nesten hadde det veldig travelt, mens ambulansetje- det, kan melde om gode erfaringer. nesten satt på rommet ved siden av med tid til overs. Før Vi skal heller ikke glemme det verdifulle arbeidet ordningen ble innført, brukte ambulansetjenesten i som blir gjort av en rekke hjelpekorps og helsepersonell, kommunen 7 pst. av arbeidstiden på utrykningsopp- ved at de lærer opp befolkningen i grunnleggende før- drag. Etter innføringen av helsevakt, som det heter, opp- stehjelp. Økt kunnskap om førstehjelp i befolkningen er lever ambulansearbeiderne at de styrker kompetansen også en viktig del av akuttberedskapen. sin ved å jobbe forebyggende sammen med både lege- Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil stille krav vakten, brannvesenet og hjemmetjenesten. Et annet om virksomhetsoverdragelse ved skifte av operatør 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 557 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester innenfor luftambulansetjenesten. Dette tror ikke vi er ikkje vert følgde opp. Måndag var eg på eit møte i Mas- riktig, noe også Stiftelsen Norsk Luftambulanse påpeker fjorden kommune i Hordaland. Brannsjefen der fortalte i sine høringsuttalelser til komiteen. Stiftelsen Norsk at dei hadde sju brannstasjonar i sitt distrikt. Det var for- Luftambulanse frykter at krav til virksomhetsoverdra- di dei hadde lovfesta krav til responstid. Blant anna måt- gelse vil favorisere store, utenlandske flyselskap, noe jeg te dei nå sjukeheimane innan 10 minutt, og da måtte det tviler på at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ønsker. vera så mange brannstasjonar. Men for ambulanse- Når vi i Høyre ikke støtter forslagene fra opposi- tenesta i Masfjorden var resultatet at 90 pst. av ambu- sjonspartiene, er det fordi utviklingen av ambulansetje- lanseoppdraga hadde ei responstid på 50 minutt. nesten må ses i sammenheng med Nasjonal helse- og Helse Bergen føreslår i ein ny plan for ambulanse- sykehusplan. Denne planen skal sikre et sammenheng- tenesta at akutthjelparfunksjonen i Masfjorden skal ende system for de akuttmedisinske tjenestene i landet reknast med for å få ned helseføretaket si responstid. Le- vårt. gane fortel at dei allereie sender dårlege pasientar med Helsedirektoratet har fått flere oppdrag om å se på taxi for å sikra beredskapen i kommunen. Brannvesenet forbedringstiltak innen hele den akuttmedisinske kje- fortel om vanskar med rekruttering av mannskap på den. Vi mener at de oppdragene som er gitt, tilfredsstil- grunn av auka oppdrag med akutthjelparfunksjonen. ler forslagene i representantforslaget. Kommunen presiserer i si høyringsutsegn at akutthjel- par må vera eit supplement i kommunane og ikkje ei er- Kjersti Toppe (Sp) [11:49:22]: Senterpartiet vil for- statning for prehospitale tenester. For akutthjelpar er skriftsfesta krav om responstid for ambulanse og legg ikkje helsepersonell, det er ikkje ein del av den lovpålag- forslaget frå akuttutvalet om nasjonale responstider på de helse- og omsorgstenesta i kommunar eller sjukehus. 8, 12 og 25 minutt til grunn. Vi føreslår ein handlings- Skal akutthjelpar verta ein del av prehospitale tenester, plan for betre ambulanseteneste i Noreg. Vi føreslår at må det liggja føre klare føringar i form av lov eller for- helseføretaka ikkje skal få sentralisera eller leggja ned skrift som beskriv det juridiske ansvaret, kompetanse- ambulansetenesta. Vi føreslår at det vert sett krav til fel- krav, oppgåver m.m. les akuttmedisinske planar mellom kommunar og føre- Kommunen tok òg opp at etter at akutthjelparfunk- tak og regelmessig trening med andre naudetatar i ei sjonen vart ein del av oppgåva til brannvesenet, har det framtidig revidert akuttmedisinforskrift. Vi føreslår at hatt store økonomiske konsekvensar, med utgifter til regjeringa evaluerer akutthjelparordninga når det gjeld utrykking og utgifter til kurs og kompetanseheving. Dei funksjon, utvikling og finansiering, og vi føreslår at det opplever at det skjer ei forskyving av oppgåver, utan at vert sett krav til verksemdsoverdraging ved anbod i det følgjer økonomiske ressursar med. Kvifor snakkar eg båtambulansetenesta. så mykje om Masfjorden? Det er fordi deira vurdering Med dette tar eg opp forslaga frå Senterpartiet og går til kjernen av problemstillinga i dette Dokument 8- Sosialistisk Venstreparti i innstillinga – så har eg gjort forslaget. det. Det vil få konsekvensar for den medisinske bered- Senterpartiet – med fleire – står bak forslaget til ved- skapen i landet vårt dersom forslaga våre ikkje får fleir- tak om å be om ei stortingsmelding om dei prehospitale tal. tenestene, men det hjelper ikkje å venta på ei stortings- Over heile landet vert det vurdert nedlegging eller melding og sjå at ambulansetenesta vert bygd vidare sentralisering av ambulansetilbodet. Det går særleg ut ned. Vi får støtte til lovfesting frå bl.a. LHL og LHL Hjer- over distrikt med lange avstandar til anna strakshjelptil- neslag, Fagforbundet osv. bod, og der legevakttilbodet gjerne også er svakt. Det Til dei som er imot at ein skal lovfesta responstid, og gjeld distrikt med ei eldre befolkning, som vi veit er ek- som hyllar akutthjelparfunksjonen, vil eg seia at dei må stra avhengig av ambulansetenesta. høyra på kommunane. Det er ikkje slik at vi treng ein Sykehuset Telemark er eitt helseføretak som i desse gjennomgang av responstider, som Arbeidarpartiet dagar har ute på høyring forslag til ny ambulanseplan. skriv i sine merknader. Her veit vi allereie nok. Det er Der skal ambulansen i Vinje kommune reduserast til ein berre politisk vilje som skal til. dagbil. Det vil ikkje berre redusera beredskapen i Vinje om det vert ein realitet, men òg i kommunane Tokke, Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har Seljord og Kviteseid, og det vil gi ringverknader for Bø i teke opp dei forslaga ho refererte til. Telemark, for Hjartdal kommune og for Tinn kommune. Ifølgje Nasjonal helse- og sjukehusplan skulle dei Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [11:54:44]: Jeg vil prehospitale tenestene og akuttilbodet utanfor sjuke- gjerne gå tilbake til en vakker augustdag i 1955. Da husa styrkjast. Eg opplever ikkje at det skjer. Over heile døde min farfar. Slåttonna var akkurat i gang, for våren landet vert det meldt om at responstider for ambulanse 1955 hadde vært usedvanlig sen. Farfar hadde blitt syk mens han sto og slo ute på åkeren, og hadde blitt buk- 558 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 2018 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester sert i hus av min far og min farmor. Heldigvis var de leggende anbudsprosess, der helseforetaket, med stats- blant de privilegerte som hadde fått telefon, så da spar- råd Høies velsignelse, ikke stilte krav som sikret at det te de noen minutter. Men for at daværende distriktsle- viktigste for tjenesten, nemlig personellet, ble med ge i Nesna kommune, Odd Holst-Roness, skulle komme videre. Det var så alvorlig at det ble en trussel mot pasi- seg til gården Bergsnov og innføre et nytt ord i husstan- enters liv og helse. Det var flaks at ingen liv gikk tapt i den, nemlig «hjerteinfarkt», måtte han transporteres. den perioden. Den gode doktor Holst-Roness var, som doktorer Den skandalen viste hvor avgjørende luftambulanse- flest på den tiden, stort sett på farten, på vei til noen som tjenesten er for samfunnsberedskapen, at ambulansefly- trengte hjelp, som regel med båt og kanskje med bil, hvis ene er en slags luftbro mellom folk i distriktene og spesi- de fantes, og hvis det fantes vei. De prehospitale tjenes- alisthelsetjenestene, og at det er helt avgjørende for be- tene, altså kommunelege Holst-Roness, ble satt i alarm- folkningens trygghet at ambulanseflyene er operative til beredskap, og raskeste transport ble rekvirert. Det inne- enhver tid. Men så lenge tjenesten er anbudsutsatt, risike- bar bil fra Nesna til Hamarøysand, innerst på Strandlan- rer vi, som vi så med ambulanse på hjul, å hive ut kompe- det, så motorbåt over Ranafjorden til Neppelberg. Der tansen hvert sjette år, når et nytt anbud skal lyses ut og sto Bardals eneste bil klar, en lastebil, og fraktet legen overtas. hjem. Etter en reise som varte godt over to timer, kunne Etter vårt syn er det uforsvarlig med et sånt system han si det ordet som aldri hadde blitt hørt før: «hjertein- for en tjeneste som skal ivareta befolkningens trygghet farkt». for liv og helse, og som i tillegg har viktige nasjonale be- Legen kunne selvfølgelig ikke gi annet enn lindren- redskapsfunksjoner. Vi vet i tillegg at selskapet som vant de hjelp, og pasienten ble beordret til sykehuset i Bodø. anbudet, vant fordi de i siste runde presset ned prisen Men hvordan skulle min farfar komme seg til Bodø? ved å gå ned på utgiftene til piloter. Vi erfarte konse- Dette var en lørdag, og det som fantes av motoriserte far- kvensene av at anbudet ikke inneholdt noe krav om koster, var på Hemnesberget, som de alltid var på lør- virksomhetsoverdragelse, noe som burde vært selvsagt dagene. Så da måtte det ringes til Hemnes, til en av hvis man først skal legge ut den typen tjenester på an- butikkene, som fikk i oppdrag å finne en av båteierne og bud. så fort som mulig sende ham ut Rana for å være syke- Rødt støtter derfor alle forslag som kan sørge for at transport. Det var Sigurd Amundsen som kom seg ut i anbudsprosesser, hvis de først skal gjennomføres, blir båten og ga full regulator på tur til Bardal og pasienten. medisinsk forsvarlige, sørge for at personellet ikke for- I mellomtiden ble farfar plassert i en sykekurv, buk- svinner, men blir med videre. Det er bare i en teoretisk sert på lasteplanet på bilen og kjørt nedover til kaia, dit verden det henger på greip at man bare kan hive ut an- både Sigurd Amundsen og båten kom til slutt. Vel om satte som driver tjenesten, og hente inn nye, uten at det bord var sykekurven stor, og båten var liten, så kurven går ut over kvaliteten på tjenesten, i hvert fall når det ble satt på tvers over romluka, og slik bar det ut gjennom gjelder denne typen akutte, livsviktige tjenester for be- Ranafjorden, på tur mot Nesna. Denne turen tok også folkningens liv og sikkerhet. godt og vel to timer. Vi fremmer et forslag i dag. Det er med bakgrunn i På Nesna ble han satt på land og lagt inn på den den litt stusslige skjebnen som akuttutvalgets rapport gamle sykestuen, hvor han lå til dagen etter, da hurtigru- fikk. De foreslo å utrede offentlig drift av den operative ta kom. Han ble satt om bord i hurtigruta og var vel delen av luftambulansetjenesten. Det forslaget ble lagt i framme i Bodø seks til sju timer senere. At mannen fort- en skuff av statsråd Bent Høie og ble liggende i skuffen satt var i live, må nærmest regnes som et mirakel. Men hans, kanskje fordi Høyre av ideologiske grunner er selv ikke i Bodø hadde de den kompetansen som skulle imot at det offentlige fullt og helt tar ansvar for befolk- til, og min farfar døde der nesten to uker senere, 49 år ningens trygghet for liv og helse – dem om det! gammel. Klok av skade foreslår vi nå at det enstemmige stor- Hva er moralen i dette? Det er langt, dette landet, og tingsvedtaket fra før sommeren om å få en utredning av det meste er nord. Vi har de siste 60 årene stadig bygget offentlig eller ideell drift av luftambulansetjenesten ut velferdstilbud og helsetjenester i et langstrakt land. Vi gjennomføres i tide, slik at Stortinget eventuelt rekker å kan ikke bygge dem ned igjen. bestemme at det skal gjøres i offentlig eller i ideell regi, Med dette fremmer jeg SVs forslag i saken. før det er for sent, før neste anbudsprosess er i gang, som var argumentet fra statsråd Bent Høie for å avvise kravet Presidenten: Representanten Marius Meisfjord vårt før sommeren, om offentlig overtakelse av tje- Jøsevold har teke opp dei forslaga han refererte til. nesten før den kollapset. Vi håper at dette forslaget er uproblematisk for Bjørnar Moxnes (R) [11:58:12]: Før sommeren var samtlige partier på Stortinget. Vi er glad hvis statsråd det krise i luftambulansetjenesten. Det skyldtes en øde- 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 559 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester

Bent Høie kan svare positivt på representanten Bolle- utrede samlet kapasitet og basestruktur for ambulanse- stads spørsmål om dette, men det er enda bedre å få et tjenester, slik det står i komitéinnstillingen. enstemmig stortingsvedtak som slår fast at utredningen For øvrig er basestruktur for luftambulansetje- skal gjennomføres «innen utgangen av inneværende nesten allerede grundig utredet. 98 pst. av befolkningen stortingsperiode». Vi stoler naturligvis på statsråd Bent i Norge kan nås med legebemannet ambulansehelikop- Høies ord, men tør vel påstå at et stortingsvedtak har om ter innen 45 minutter. Dette er godt innenfor målet, mulig enda større tyngde enn det en statsråd måtte si i som er 90 pst. Tilrådingene og oppfølgingen av utred- en replikkveksling i stortingssalen. Derfor går vi inn for ningen er omtalt i statsbudsjettet. Vi skal også utrede of- det beste av to verdener: både en bekreftelse fra Bent fentlig og ideell drift av luftambulansetjenesten. Høie til Bollestad og et enstemmig vedtak av Rødts for- Vi har gode akuttmedisinske tjenester. Utviklingen slag. av de prehospitale tjenestene bør ses i sammenheng med primærhelsetjenestemeldingen, Nasjonal helse- Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har og sykehusplan og utviklingsplanene i helseregionene. teke opp det forslaget han refererte til. Det er først og fremst de lokale planene for de prehospi- tale og akuttmedisinske tjenestene som det er viktig at vi Statsråd Bent Høie [12:03:33]: Regjeringens mål er hever statusen på og får til å fungere enda bedre. Det er å sikre et sammenhengende system for akutte tjenester der menneskene er, der de som skal jobbe sammen, skal i og utenfor sykehus. jobbe. Derfor er det min klare oppfatning at det nå ikke Norge har noen av verdens best utbygde og mest er behov for en stortingsmelding om de prehospitale kompetente akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. tjenestene eller flere handlingsplaner. Det det er behov Det skal vi ha også i framtiden. Tall fra OECD viser at nor- for, er å få samarbeidet til å fungere enda bedre lokalt ske resultater er i toppklasse i verden i behandling av der tjenestene skal gis. akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Det tyder på en velfun- gerende akuttkjede. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Vi har en god ambulansetjeneste. Jeg siterer fra NOU 2015: 17, Først og fremst, som flere har vært inne Ingvild Kjerkol (A) [12:07:06]: Den akuttmedisin- på: ske beredskapen består av mer enn ambulansetje- «Med lange avstander, spredt befolkning og kli- nesten – det tror jeg statsråden og jeg fort kan bli enige matiske utfordringer er Norge et utfordrende land å om – og mange steder har man utviklet gode modeller drive akuttmedisinske tjenester i. Sammenliknet som representerer nye måter å organisere tjenesten på. med andre land har Norge en desentralisert ambu- Jeg nevnte i innlegget mitt eksemplet fra Røyrvik, hvor lansestruktur med en godt utbygget ambulansetje- det ikke lenger var forsvarlig å ha en ambulansebase neste.» fordi man ikke greide å rekruttere kompetent perso- Jeg er ikke enig i framstillinger om en nedbygging av nell, og man ikke fikk nok oppdrag til å ivareta kompe- ambulansetjenesten. Vi bruker 6,1 mrd. kr i året på disse tansen. Det er også mange andre eksempler – bl.a. fra tjenestene. Enkelte steder er det imidlertid nødvendig å Røros, hvor ambulansetjenesten også hjelper den kom- gjøre endringer i ambulansestrukturen. Da må vi tenke munale beredskapen innenfor deres ansvar. nytt om hvordan vi best bruker den lokale beredskapen. Men det som er en felles bekymring, er at dette er Forslagsstillerne er opptatt av responstid for ambu- prosjektorganisert. Det er gode måter å jobbe på som lansetjenesten. Det er krevende å stille krav om respons- har en utløpsdato med tanke på finansiering. Hvilke tid i forskrift med det bosettingsmønsteret og den geo- tanker har statsråden om å kunne sikre varig finansier- grafien vi har i Norge. Jeg har sørget for at responstiden ing for denne typen gode, framtidsrettede måter å løse for ambulansetjenesten er blitt en nasjonal kvalitetsin- oppdraget på? dikator, i tråd med akuttutvalgets anbefaling. Jeg er enig i at det er nødvendig med en gjennomgang av respons- Statsråd Bent Høie [12:08:12]: Jeg er helt enig i re- tidene, og Helsedirektoratet er i gang med dette arbei- presentantens framstilling av det som er en ny ordning, det. som utvikler seg mange steder i landet, og som mange Det er helseregionene og kommunene som har an- steder går under navnet akutthjelpsfunksjoner. Det vi svaret for de akuttmedisinske tjenestene utenfor syke- nå gjør for å styrke kvaliteten og grunnlaget for denne hus. Det er de som vet hvor skoen trykker, og som må typen tjenester, er at Helsedirektoratet jobber med å vurdere kapasitet og hvordan de best organiserer tjenes- lage retningslinjer for nettopp akutthjelpsfunksjonen, tene. Jeg mener derfor det er uhensiktsmessig med en og det vil også styrke denne ordningen faglig og statu- stortingsmelding om prehospitale tjenester som skal sen i tjenesten. 560 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 2018 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester

Når det gjelder finansiering, er det nok min oppfat- Det vert berre ikkje gjennomført fordi regjeringa er uei- ning at her vil det være så mange gode, ulike lokale mo- nig. deller – noen ganger er det kommunen som «stiller opp» Spørsmålet mitt er: Når det vert fleirtal for ei stor- for sykehuset, andre ganger er det sykehuset som «stiller tingsmelding, vil statsråden fremja ei stortingsmelding opp» for kommunen – at jeg tror den beste løsningen er om prehospitale tenester? at de ulike lokale modellene finner sin finansieringsløs- ning i samarbeidet mellom kommunene og sykehusene, Statsråd Bent Høie [12:12:18]: Jeg forholder meg i tråd med de avtalene som skal være mellom sykehuse- selvfølgelig til enhver tid til det Stortinget mener og be- ne og kommunene på dette området. stemmer. Sånn er det. Men jeg har også behov for å gi Stortinget en tilba- Ingvild Kjerkol (A) [12:09:18]: Jeg oppfatter svaret kemelding om min vurdering av de forslagene som dis- til statsråden slik at gode kommunale budsjetter og kuteres i saken, før voteringen. Det er min klare anbefa- gode sykehusbudsjetter vil hjelpe til med denne felles ling at det ikke er der vi har behov for å sette inn arbeidet finansieringen der det er naturlig. Der har vi litt for- nå. Det vi har behov for, er å jobbe enda mer med å få de skjellig mening om hva som er godt nok – det er greit. lokale avtalene til å fungere, for det er der folkene er, det Men det jeg tenkte å spørre statsråden om, som en er der responstiden betyr noe, og det er der løsningene oppfølging, var: Når disse gode tjenestene etableres – skal finnes. helsevakt og øyeblikkelig medisinsk hjelp – blir dette Det er en rekke andre saker som er på vei til Stortin- med responstider en tilnærming som ikke i alle sam- get, og som berører dette området, f.eks. ny nasjonal hel- menhenger bygger opp under den gode praksisen. At se- og sykehusplan. Jeg mener at det derfor vil være feil man f.eks. etablerer en legevaktsbil som kommer først bruk av de knappe ressursene som en har i Helse- og om- til hendelsen, gir mulighet for å få vurdering av en lege sorgsdepartementet og i underliggende etater, å utvikle som første respons, og da er man jo ikke bundet av de nye dokumenter og å prioritere å gjøre det nå. normgivende responstidene som helseforetakene har. Men selvfølgelig forholder jeg meg til det Stortinget Denne kompetansen, som handler om å sikre riktig vur- vedtar. Det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet, og dering av hendelsen, trenger vi bedre systemer til, og vi ISF er en del av statsbudsjettet. trenger at den handler bedre sammen. Hvordan ser statsråden dette behovet i sine planer? Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [12:13:32]: Helge- landssykehusets styre har vedtatt en ny ambulanseplan Statsråd Bent Høie [12:10:26]: Jeg er veldig enig i med tiltak som å redusere antallet ambulanser i Grane, det som representanten her sier. Det er også en av grun- Hattfjelldal og Vefsn samt å flytte ambulansestasjonen nene til at jeg er enig med representanten i at å for- fra Nesna og Lurøy til Utskarpen. Fagmiljøene på Hel- skriftsfeste disse responstidene ikke ville vært et riktig geland har påpekt store svakheter i ambulanseplanen, og hensiktsmessig virkemiddel, og derfor er det også i med drastisk økning i responstid og mulige sanntids- tråd med det NOU-en har anbefalt, nemlig å ha dette konflikter. som en kvalitetsindikator. Fordelen med det er at vi da I mitt innlegg fra talerstolen i stad fortalte jeg en 60 har en indikator som forteller oss noe om statusen på år gammel historie. Kan statsråden forsikre oss om at vi det området, men det gir også tilstrekkelig fleksibilitet ikke er på tur tilbake dit? til å kunne finne gode, lokale løsninger. Men som jeg tror jeg sa i mitt innlegg, jobber nå Helsedirektoratet Statsråd Bent Høie [12:14:04]: Ja, det kan jeg. Jeg sy- med å gå gjennom disse indikatorene og måtene det nes det var en interessant og fascinerende historie re- måles på. Kvaliteten på disse er ikke god nok sånn som presentanten fortalte fra talerstolen, og som forteller de er i dag. veldig mye om utviklingen som vi har hatt på dette om- rådet de siste tiårene. Kjersti Toppe (Sp) [12:11:26]: I innlegget sitt sa Den siste opptellingen – fra 2017 – fra SSB når det statsråden at han ikkje såg det som nødvendig å fremja gjelder ambulanser, viser at vi har fått flere ambulanser. ei eiga stortingsmelding om prehospitale tenester, som Men i tillegg har vi i større grad også utviklet en ny ord- det no ser ut til å verta fleirtal for – viss vedtaket vert ning, nemlig syketransportbilene, som bidrar til å bedre som i innstillinga. beredskapen fordi ambulansene i mindre grad er opp- Så har eg ei smerteleg erfaring med at er det noko tatt med ordinære pasienttransporter – de kan faktisk som statsråden og regjeringa ikkje likar, fremjar ein ber- være i beredskap. re ikkje dei forslaga, sjølv om dei er vedtatt, f.eks. vedta- Jeg vet at det nå er mange diskusjoner om denne ty- ket om å redusera ISF i helseføretaka frå 50 pst. til 40 pst. pen strukturer mange steder, bl.a. også på Helgeland. Min klare forutsetning er at det arbeidet gjøres i tett 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 561 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester samarbeid med kommunene, og at en involverer dem, ratets tall for 2017 er responstida i Bodø 25 minutter. sånn at en ser hele den akuttmedisinske kjeden i en Det er jo i praksis en dobling i forhold til anbefalingen. sammenheng. Det er viktig for kvaliteten. Ellers er veiledende responstid i Salten innenfor 25 minutter. I Beiarn kan man gange responstida med Olaug V. Bollestad (KrF) [12:15:20]: I vår var det et to, til 52,5 minutter, i Fauske er den 39,4 minutter, i Gil- stort trykk på luftambulansetjenesten, spesielt i nord, deskål 35,4 minutter, i Hamarøy 43 minutter, i Meløy men det gjaldt jo hele landet. Veldig mange var bekym- 48 minutter, i Saltdal 32,7 minutter og i Steigen 38,4 mi- ret for kompetanseoverføringen, og veldig mange var nutter. I Sørfold kan man mer enn tredoble responstida bekymret over anbudssystemet sånn som det ble. – til 79,8 minutter. Stortinget hadde et enstemmig vedtak hvor vi ba re- Disse lange ventetidene har vi i Salten – forholdsvis gjeringen om å «utrede offentlig/ideell drift av luftam- sentralt i Nordland. Når det her er dobling og tredobling bulansetjenesten». Det som er viktig, tenker jeg, er å vite av responstida, kan en bare tenke seg utfordringene i ut- at dette har startet, at det blir ferdig i denne stortingspe- kantene og på øyene. Jeg kjenner faktisk til steder i nord rioden, for når anbudsperiodene går ut og vi begynner å som ikke har beredskap om natta. Da denne situasjonen tenke på nye anbudsprosesser, må en ikke komme på skulle endres, var alternativet at de kunne få beredskap hælene med dette – med tanke på det vi opplevde i vår. om natta om de håndterte situasjonen selv på dagtid. Så mitt spørsmål er: Har statsråden startet det arbeidet Selv om statsråd Høie tilbakeviser at det var slik, er dette som Stortinget ba om, og hvilke tidsrammer har stats- å gå tilbake til 1955 og historiene som representanten råden for dette arbeidet? Meisfjord Jøsevold viste til, der familien sjøl måtte ringe rundt og ordne transport privat. Statsråd Bent Høie [12:16:22]: Svaret på det er ja. Vi Senterpartiet vil ikke sitte stille og se på at det blir er i ferd med å ferdigstille mandatet for arbeidet. I det større og større geografiske forskjeller i Norge. Ambu- vil det også ligge en tidsfrist. Den tidsfristen vil være lansebåten, ambulanseflyet eller ambulansebilen er vik- sånn at dette arbeidet vil være ferdig innenfor denne tig, og det er viktig at vi får dette lovfestet, slik at vi får det stortingsperioden, i tråd med det forslaget som nå lig- på plass. Det er også viktig at regjeringa sørger for krav til ger på bordet. Så jeg mener at det ikke er behov for at felles akuttmedisinske planer for kommunene og helse- Stortinget vedtar dette. foretakene. Vi skal framover, ikke bakover. Det er også veldig klart for meg at skal denne utred- ningen ha noen verdi, er det viktig at en nettopp får mu- Ingvild Kjerkol (A) [12:21:05]: Forslaget om å for- ligheten til å diskutere dette grundig, ta en beslutning, skriftsfeste responstiden har ikke vi i Arbeiderpartiet sånn at vi vet dette i god tid før det eventuelt er behov støttet, ganske enkelt fordi det ikke sikrer en bedre tje- for nye anbud. neste eller en bedre beredskap med den kunnskapen vi Derfor er jeg også uenig i den historiebeskrivelsen har. Helseministeren er eier av helseforetakene, og de som kom fra Rødt her. Det var ikke jeg som satte ned har i dag et lovpålagt ansvar for den akuttmedisinske akuttutvalget, det var det min forgjenger som gjorde. beredskapen. Men da de var ferdig med sitt arbeid, hadde en uansett Det er uakseptabelt hvis krav til responstid blir ikke rukket å utrede dette i forkant av det anbudet som brutt, slik at det går ut over liv og helse. Nær halvparten måtte ut. Så det var ikke jeg som stappet det i en skuff, av kommunene melder om brudd på responstid, og det det var tidsplanen som faktisk ikke holdt. er ganske jevnt fordelt om det er tettbygd eller ikke. Vi mener det trengs bedre kunnskap om innhold i Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta. oppdragene, for alle disse haster ikke like mye medi- Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på sinsk. Det trengs en grundig gjennomgang, slik at re- inntil 3 minutt. sponstida, uavhengig av avstandene lokalt, kan bli me- Siv Mossleth (Sp) [12:17:48]: Det haster når blåly- disinskfaglig vurdert. Vi kan ikke og bør ikke låse helse- sene er på. Det haster når liv og helse står på spill. Det tjenesten til et mål uten at vi vet at et slikt mål gir rett haster når alvorlige ulykker skjer eller slag rammer. Og kompetanse til rett tid. når det haster, er tida veldig avgjørende for resultatet, Det er som sagt helseministeren som er den øverste og ventetida er ekstra lang. Derfor trenger vi en bered- ansvarlige for å påse at kvaliteten i den offentlige, tids- skap som sikrer at hjelpen kommer tidsnok. kritiske tjenesten oppfyller krav til kvalitet og respons- Jeg er fra Salten, og ingen av kommunene i Salten tid. Det ansvaret er hjemlet i lov i dag. Danner vi flertall har responstid på ambulanse innenfor veiledende tids- sammen med opposisjonen for å lovfeste ett mål for tje- frister. I tettbygde strøk, som Bodø, er anbefalt respons- nesten, hindrer vi fleksible løsninger som kan bedre tje- tid i dag innenfor 12 minutter, men ifølge Helsedirekto- nesten, og vi griper inn i helseministerens ansvar og hva 562 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 2018 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester vi kan ansvarliggjøre ham for i denne sal i neste omgang. Vi har no eit forslag om å setja krav til både marin- Det kan ikke Arbeiderpartiet være med på. teknisk kvalitet og verksemdsoverdraging. Dersom vårt De gode prosjektene med helsevakt viser en styrket forslag fell, forslag nr. 5, vil vi i neste omgang støtta for- akuttmedisinsk beredskap i veldig mange tilfeller der slag nr. 1, frå Arbeidarpartiet. I tillegg vil vi støtta forsla- responstiden ikke kommer til anvendelse. Lokale for- get frå Raudt om ein tidsfrist for når saka om luftambu- hold må avgjøre hvordan tjenesten struktureres. Hvis lanse kjem til Stortinget. ikke kan distriktene med lang reise til sykehus bli de sto- Så vil eg heilt til slutt seia at vi i Senterpartiet har re taperne. akuttberedskap som den største prioriteten i helsebud- Så vil jeg bare helt til slutt si at jeg er veldig glad for sjettet, og har 500 mill. kr til ambulanse, fødetilbod og at brannvesenet har fast responstid, og at den er for- lokalsjukehus, fordi vi ser at her er det no veldig store ut- skriftsfestet. Det er en viktig tjeneste, men den er også fordringar. organisert helt annerledes enn den akuttmedisinske be- redskapen. Brannvesenet består veldig mange steder av (A) [12:27:37]: En grunnleggende frivillige brannfolk som øver og trener, slukker branner forutsetning for velferdssamfunnet er tryggheten – tilli- og vedlikeholder kompetansen sin godt. Den akuttme- ten til og tryggheten for at fellesskapet stiller opp for disinske beredskapen i ambulansene våre er høyspesia- den enkelte når det er behov og man ikke klarer seg ale- lisert. Vi trenger riktig og god kompetanse. De må ha ne. Det er et av suksesskriteriene for det velferdssam- nok oppdrag til å holde kompetansen ved like, og når funnet vi har skapt. disse fagfolkene skal øve og trene, må de gjøre det Vi må erkjenne at dette landet er mye forskjellig: sammen med alle de andre i den akuttmedisinske tje- Det er langstrakt, det er bredt, det er høyt, og det er nesten – så det er ikke helt sammenlignbart. kronglete. Så hvordan vi får til den tryggheten, hvordan Vi støtter forslaget fra Rødt. vi skaper den tilliten til at man får hjelp uavhengig av hvor man bor, vil det være forskjellige løsninger for over Kjersti Toppe (Sp) [12:24:25]: I denne saka er vi hele landet. Men målet og kravet er at det må være like- nok grunnleggjande ueinige med Arbeidarpartiet og re- verdighet – ikke likedan, men likeverdig. Det må være gjeringa. Vi meiner at ein kan lovfesta eller forskriftsfes- vårt ansvar, vi som er her i salen, og ikke minst de som ta responstida i ambulansen, på same måte som i har ansvaret for den utøvende myndigheten, nemlig re- brannvesenet. Det handlar om akutthjelp. Det at vi gjeringen. ikkje har nok kunnskap om responstida i dag, kan eg Tjenestene må være preget av høy kvalitet. Vi må ikkje forstå. Vi har hatt eit akuttutval som iallfall peiker være trygg på at det er tilstrekkelig kapasitet til å hjelpe på responstidene 8, 12 og 25 minutt. Til det at det ikkje alle dem som trenger det, og vi må være trygg på at den hastar like mykje: Sjølvsagt gjer det ikkje det. Det vi hjelpen kommer innen rimelig tid, slik at man får den snakkar om lovfesting av, er dei raude oppdraga, det er før det er for sent. akutthjelp. Andre ambulanseoppdrag vil kunna ta len- Vi kan være helt trygg på at dette opptar folk. Det er- gre tid. farte vi f.eks. i vår, da vi hadde en stor diskusjon, og luft- Det er akutthjelp når det hastar for liv og helse, det ambulansetjenesten noen dager stoppet helt opp. Da er da vi skal ha responstid som er forskriftsfesta, for viss var ikke den tryggheten til stede. Folk ble utrygge for om ikkje vert tenesta sentralisert. Det er kanskje rett å seia at storsamfunnet kan stille opp når det er behov for det. ho ikkje vert nedbygd totalt sett, for det vert fleire ambu- Jeg får et økende antall henvendelser fra både ordfø- lansebilar, men tenesta vert sentralisert. Det er på ein rere og velgere, som rapporterer om det som på fint måte eit paradoks at vi skal få ei ambulanseteneste med språk her kalles samtidighetskonflikter. Det er nå flere betre kvalitet og ein legevakt med betre kvalitet, men enn før som opplever at ambulansen ikke kommer når dei skal fjernast frå distrikta. Da får vi auka sosiale for- man ber om hjelp. Senest i går var det et oppslag i lokal- skjellar i Noreg, og det kan ikkje Senterpartiet vera med avisen i Vesterålen, der en ettåring ikke opplevde å få på. hjelp da man trengte hjelp. Da har jeg behov for å under- Når det gjeld Vest-Finnmark og anbodet i båtambu- streke at jeg mener det er grunnlag for, slik Arbeiderpar- lansen der, har vi igjen eit forslag om å setja krav til verk- tiet nettopp ber om, at vi får en gjennomgang, basert på semdsoverdraging. Dette anbodet vart kansellert av fø- NOU-en, om hvordan de akuttmedisinske tjenestene, retaket sjølv. Vi stilte helseministeren eit spørsmål om de prehospitale tjenestene, skal være organisert i sam- dette i spørjetimen, og han forsvarte det. Ein kan jo stilla menheng for å sikre at folk skal oppleve den tryggheten spørsmål ved kva som skjer i helseføretaka i anbod i am- de har krav på, og som er vårt ansvar som storsamfunn å bulansetenesta. Det er ganske spesielt. stille opp med. 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Toppe, Arnstad, Adelsten Iversen, Borch, Nordlund og Mossleth om å 563 styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester

Jeg merket meg at statsråden beklaget seg over Så til avstander: Nå fikk vi en oppramsing av alle knappe ressurser og skyver Stortinget foran seg. Det er kommunene i Salten fra en representant i Senterpartiet. nesten på grensen til å kokettere når man sier man ikke Det er ikke bare i Nord-Norge at det er avstander. Jeg bor hadde ressurser til å lage denne stortingsmeldingen. Det i Haugesund. Utenfor Haugesund er det en rekke øysam- er synd at man inntar den holdningen. For Arbeiderpar- funn: Utsira, en time med rutebåt, en time langt uti tiets del har vi valgt å prioritere annerledes. Statsråden havet bor de. Hvordan er responstiden der? Røvær, Føy- representerer en regjering som legger fram et statsbud- no – hvordan klarer de seg? Vi må ikke lage dette til at sjett. Man kunne valgt å prioritere helsevesenet høyere det bare er Nord-Norge som har avstander. Det finnes enn man gjør, prioritere kommunene høyere – for de avstander i Rogaland, i Hordaland, i Sogn og Fjordane – skal også stille opp med sin del av helsetjenestene – slik overalt i hele Norge. Jeg er enig i at dette er en utfordring. at det var tilstrekkelig ressurser, og vi fikk bedre tjenes- Noe av det som er bra med Norge, er at vi har en spredt ter. Det har vi i Arbeiderpartiet valgt å gjøre i vårt alter- bebyggelse, men skal vi ha en verdensledende ambulan- native budsjett. setjeneste, må det være høykompetent personell som har tid til å øve, og det beskrev Ingvild Kjerkol utmerket Sveinung Stensland (H) [12:30:47]: Det er interes- godt i sitt innlegg. sant at de store skillelinjene i denne saken går mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og jeg stiller meg hadde her teke over pre- 100 pst. bak argumentasjonen til Kjerkol når det gjelder sidentplassen. lovfesting av responstid. Når jeg hører på representanten Toppe, slår det meg Carl-Erik Grimstad (V) [12:33:43]: Når jeg er vitne at hun må være Stortingets dyreste politiker, for i debatt til slike debatter som dette, slår det meg av og til at det etter debatt skal hun ha lovfesting, utredning, stortings- er faktisk mennesker der ute som leser referatene fra melding, øremerking – det er ikke måte på hvilken sek- disse møtene og disse forhandlingene. Da synes jeg det tor som ikke skal ha mer penger, eller hvilke yrkesgrup- er på sin plass å påpeke – jeg vet ikke hva jeg skal kalle per vi trenger mer av. Jeg har begynt å regne litt på det, det – en virkelighetsbeskrivelse som er noe underlig, det er et interessant regnestykke. når representanten Ingvild Kjerkol sier at luftambulan- Men heldigvis har ikke representanten Toppe gjen- setjenesten er svekket i 2019 i forhold til 2018. Bare for nomslag i sin egen stortingsgruppe, for ser en på det al- å gjøre oppmerksom på det, som en liten reprise av den ternative budsjettet til Senterpartiet, er det ikke så mye debatten vi hadde her i vår: Kortbanefly på alle baser penger å hente. Her snakkes det om 500 mill. kr til diver- blir innført fra 1. juli 2019, det blir bedre navigasjonsut- se gode formål, men det er jo penger som i stor grad er styr, bedre sikkerhetsutstyr, bedre medisinsk innred- flyttet på. Så mye friske midler til spesialisthelsetje- ning, og besetningen i bakvakt skal hentes inn ved syk- nesten er det ikke å spore i Senterpartiets alternative dom og fravær på en helt annen måte enn det ble gjort budsjett. tidligere. Ambulanseflytjenesten blir i Norge i 2019 Når det gjelder en stortingsmelding, er det sånn at vi styrket med over 100 mill. kr i forhold til 2018. Hvor- har, som andre har vært inne på, kanskje verdens beste dan representanten Kjerkol får det til å bli et dårligere ambulansetjeneste og akuttmedisinske tjeneste i Norge. tilbud, skjønner jeg faktisk ikke. Vi er i særklasse når det gjelder prehospitale tjenester, vi Til representanten Moxnes, som dessverre ikke er har svært gode tall når det gjelder dødelighet både av her: Han sier at dette var en ødeleggende anbudspro- hjerteinfarkt og hjerneslag og den type diagnoser som sess. Nei, det var en helt normal anbudsprosess. Den ble haster aller mest. Jeg mener det er mest riktig å videreut- bare forkvaklet av bl.a. representanten Moxnes, som vikle denne tjenesten. Andre mener at det også er viktig kalte dette regjeringens ansvar. Det var det slett ikke. Det å lage nok en stortingsmelding. Summen av utrednin- var en helt normal konflikt mellom forskjellige grupper ger, summen av stortingsmeldinger, summen av strate- av arbeidstakere. Denne anbudsprosessen har spart gier som kommer gjennom anmodningsvedtak i Stor- samfunnet for mange millioner kroner, som kan brukes tinget, påfører faktisk departementet ganske mye f.eks. til forebyggende kreftarbeid, til bedre tannhelse og ekstraarbeid, og det gjør det ekstra underholdende at til andre ambulansetilbud – bare for å repetere litt av Senterpartiet i sitt budsjett kutter til dem som skal gjøre den debatten vi har hatt her i dag. denne jobben i departementet. Jeg vil bare si at antallet Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har spørsmål fra representanten Toppe er nok til å sysselset- hatt ordet to gonger før og får ordet til ein kort merknad, te et helt kobbel av byråkrater. Det må være litt sam- avgrensa til 1 minutt. menheng i politikken – det savner jeg, for dette er et mønster. 564 15. nov. – Representantforslag fra repr. Pollestad og Toppe om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter 2018 med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund

Kjersti Toppe (Sp) [12:35:52]: Eg får høyra at eg er Presidenten: Representanten Ingvild Kjerkol har dyr i drift og plagar regjeringa, men det skal eg fortsetja hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort med. Til kritikken om at vi ikkje har eit budsjett: Det merknad, avgrensa til 1 minutt. skal vi koma tilbake til, for eg vil ta avstand frå det som vart sagt. At ein tør å snakka om kven som ikkje har Ingvild Kjerkol (A) [12:40:25]: Jeg skal ikke bruke finansiering – når statsråden står her og seier at akutt- det minuttet engang, men siden representanten hjelpa og kommunen skal ta over ansvaret som ambu- Grimstad påtok seg arbeidet med å skrive referat fra lansen mange plassar har i dag, utan at kommunane stortingsmøtene, må jeg bare gjenta at i 2018 var skal få eitt øre, for dette må helseføretaka og kommuna- luftambulanseberedskapen i Norge, særlig i den nordli- ne finna ut av i fellesskap: Det meiner eg er ansvarsfrå- ge landsdelen, svekket. Den var så svekket at fly sto på skriving, og det er difor vi i statsbudsjettet har prioritert bakken i mangel på piloter. Situasjonen var så alvorlig ein auke til akkurat dette. at statsråden kom til Stortinget og orienterte, og Dei endringane vi ser i ambulansen, er ikkje fagleg regjeringen satte inn adhoctiltak. Det var ikke en funderte. Ein kan lesa det alle plassar: Det er økonomis- meningsytring fra min side, det var et kort referat av ke innsparingar som gjer at dei må kutta ut ambulansen den korte forhistorien. – mens ein står her og snakkar som om dette er ein fag- Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak leg ønskt utvikling. Det handlar om økonomi, difor prø- nr. 4. ver vi å gjera noko med det òg.

Siv Mossleth (Sp) [12:37:03]: Representanten S a k n r . 5 [12:41:10] Stensland kritiserte meg for å ta utgangspunkt i Salten – ja, jeg tok utgangspunkt i det som er mitt nærområde, Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Repre- og som jeg kjenner best. Men Senterpartiet ønsker re- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Polle- sponstider innenfor de oppgitte 8, 12 og 25 minuttene stad og Kjersti Toppe om å styrke rehabiliteringstilbudet over hele landet. Jeg sa at Senterpartiet ikke vil sitte stil- til pasienter med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe le og se på at det blir større og større geografiske for- nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eger- skjeller i Norge. Da vil jeg betrygge representanten med sund (Innst. 31 S (2018–2019), jf. Dokument 8:226 S at Senterpartiet også tenker på øyer og utkanter utenfor (2017–2018)) Nord-Norge. Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgsko- Når det gjelder budsjett, sa jo representanten Toppe miteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa en del av det som var viktig. I tillegg må jeg presisere at til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medle- Senterpartiet ønsker å bruke over 1 mrd. kr mer til fyl- mer av regjeringa. kesveier. Det er en veldig viktig del av denne pakken, for- Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den di vi da kan binde utkantene tettere sammen med helse- fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med foretak, sykehus og stedlig hjelp. Det må også regnes svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei med i vår satsing på beredskap. som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte ta- Jeg ser at på felt etter felt fører regjeringen en poli- letida, får ei taletid på inntil 3 minutt. tikk som svekker grunnleggende tjenester. I sin iver etter – Det er vedteke. å sentralisere setter regjeringen troverdigheten til både velferdsstaten og rettssamfunnet på spill. Å føle seg trygg Tellef Inge Mørland (A) [12:42:13] (ordfører for sa- på at ambulansen kommer i tide, og at politiet har res- ken): På vegne av helse- og omsorgskomiteen legger jeg surser til å gjøre jobben sin, er ikke en selvfølge i hele fram innstillingen i saken. Jeg tar samtidig opp de for- landet. Da tenker jeg på hele landet, ikke bare på min slagene Arbeiderpartiet er en del av. egen region, selv om jeg har lyst til å nevne et eksempel I behandlingen av representantforslaget står komi- fra Nordland. Nordland politidistrikt har hatt en ned- teen sammen om å understreke at det er viktig å ta vare gang på 49 pst. i grove narkotikasaker de siste årene, på og videreutvikle et godt rehabiliteringstilbud i vår ikke fordi sakene er blitt færre, men fordi politiet ikke felles helsetjeneste. Komiteen er også tydelig på at store kan prioritere dette og andre områder – dette fordi en er investeringer i sykehussektoren ikke må gå ut over pasi- pålagt å sentralisere. entbehandling som hører inn under spesialisthelsetje- Det er kanskje litt rart at jeg nevner dette i en debatt nesten. Det er derfor viktig at de økonomiske rammene om ambulanseberedskap, men dette er en gjennomgå- til sykehusene er store nok til at en kan ivareta driften ende trend som vi er nødt til å snu, slik at det skal være samtidig som det er rom for å gjøre nødvendige investe- godt å bo i hele landet i framtiden. ringer. 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Pollestad og Toppe om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter 565 med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund

Helsedirektoratet er i sin veileder tydelig på at per- Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland soner med kroniske sykdommer og tilstander som kols har teke opp dei forslaga han refererte til. som hovedregel bør få behandlingstilbudet sitt i kom- munene. Jeg tror også mange setter pris på å kunne få Kjersti Toppe (Sp) [12:45:35]: Dette er nok ei sak oppfølging og behandling nær der de bor, forutsatt at som handlar om sentralisering av helsetilbod. Vi er i det er god og riktig behandling de får. denne saka med på eit forslag om å be regjeringa styr- Jeg er glad for at en samlet komité slår fast at en kja rehabiliteringstilbodet til pasientar med kols i både overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunar og helseføretak og sikra at helseføretaka kommunene ikke skal skje før kommunene er rigget ikkje reduserer tilbodet sitt før tilsvarande er bygt opp i økonomisk, kompetansemessig og med tilstrekkelig ka- kommunane. Vi er òg med på eit forslag om å be regje- pasitet til å ta over de aktuelle oppgavene på feltet. Det ringa retta opp i dei geografiske og regionale forskjella- må også gjelde i spørsmålet om nedleggelse av rehabili- ne i pasientane sin tilgang til spesialisert rehabilitering, teringsavdelingen 2 Øst i Egersund. og eit forslag om å be regjeringa sikra at dei 16 senge- Jeg og Arbeiderpartiet registrerer at kommunene i plassane på rehabiliteringsavdeling 2 Øst i Egersund Rogaland, og særlig Eigersund kommune, har en del be- vert haldne oppe. Dette er eit forslag som både om- kymringer når det gjelder nedleggelsen av tilbudet i handlar rehabiliteringstilbodet generelt, tilbodet for Egersund. Særlig gjelder dette hvorvidt kommunene er kolspasientar spesielt, og som òg tar spesielt stilling til blitt satt godt nok i stand til å overta disse oppgavene. nedlegginga av rehabiliteringsavdelinga i Egersund. For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende at ikke disse Det er eit stort, overordna problem at det vert kutta pasientene nå faller mellom to stoler og opplever at in- i rehabiliteringsfeltet, spesielt på sjukehus, og det før til- gen lenger er i stand til å gi dem det behandlingstilbudet svarande tilbod er bygde opp i kommunane. Ingen er de trenger. ueinig i at meir rehabilitering kan skje i kommunane, Helsedirektoratet har nylig utarbeidet et notat som men det er ein systemfeil når det systematisk skjer at viser at det er en reduksjon i antall pasienter som har helseføretaka kuttar tilbodet sitt før det er bygt opp i mottatt rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Samti- kommunane, og utan at det følgjer pengar med. dig sier de at det er vanskelig å spore en stor oppbygging I denne saka er det òg kjent at det var ei medverkan- av det kommunale rehabiliteringstilbudet. Det skaper de årsak til nedlegginga – behovet for å finansiera nytt en bekymring for at folk ikke får den rehabiliteringen de sjukehus i Stavanger. Resultatet der skal betrast med trenger, at nåløyet for spesialisert rehabilitering blir 200 mill. kr. Dei kan spara 12 mill. kr på å leggja ned trangere, og at mange ender opp med å bli overlatt til seg denne avdelinga. Igjen: Nedlegginga av dette tilbodet er selv. ikkje fagleg fundert. Fyrst og fremst er dette eit resultat Slik kan vi ikke ha det. Vellykket rehabilitering er en av økonomi, og det er ikkje drive fram for å sikra det fag- god investering i livskvalitet for den enkelte, men også lege i pasienttilbodet. god samfunnsøkonomi, om det betyr at folk kan klare Så vil eg koma med ei stemmeforklaring. Vi vil stem- seg bedre selv og kanskje komme tilbake igjen i jobb. Ar- ma subsidiært for forslag nr. 3, frå Arbeidarpartiet og beiderpartiet er derfor bekymret for de rammene regje- Kristeleg Folkeparti, da eg antar at forslaget vårt, nr. 4, ringen i sine budsjett nå gir spesialisthelsetjenesten og fell. Til slutt vil eg da fremja forslag nr. 4, frå Senterparti- kommunene – at de er så trange at arbeidet med rehabi- et og Sosialistisk Venstreparti. litering blir skadelidende. Presidenten: Representanten har fremja det forsla- Vi står derfor sammen med Senterpartiet og SV om get ho viste til. to forslag, der vi ber regjeringen styrke rehabiliterings- tilbudet til pasienter med kols og samtidig rette opp i de Sveinung Stensland (H) [12:48:25]: Rehabilitering geografiske forskjellene i pasienters tilgang på spesiali- omfatter forskjellige tilbud på flere nivå. De fleste får sert rehabilitering. I tillegg har Arbeiderpartiet fremmet behandling lokalt, og det er et mål at kommunene skal et forslag, som Kristelig Folkeparti står sammen med oss ta et større ansvar for dette. Enkelte trenger spesialisert i, som jeg håper kan få flertall i dag, der vi ber regjerin- rehabilitering, og det er helseforetakenes ansvar. Det gen sørge for at kommunene i Rogaland får mulighet til tar de, men de skal ikke ta ansvar for det som er en å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet til å ta kommunal oppgave. over ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom Ikke alle kommuner har tilstrekkelig faglig bredde, beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavdelingen erfaring og kompetanse. Derfor ser vi flere steder et godt 2 Øst i Egersund opprettholdes. Verken pasientene selv samarbeid mellom kommuner og sykehus. Vi vil sette – eller vi som samfunn har råd til at de skal falle mellom to og vi har satt – kommunene bedre i stand til å ivareta re- stoler fordi tilbudet i kommunene ikke er på plass. habiliteringstilbudet for de vanligste pasientgruppene. 566 15. nov. – Representantforslag fra repr. Pollestad og Toppe om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter 2018 med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund

Vi har bl.a. satt i gang en opptrappingsplan for habilite- nene og spesialisthelsetjenesten. Mange pasienter får ring og rehabilitering, som legger vekt på at det er pasi- nesten utelukkende behandling lokalt. Noen få trenger entenes behov for spesialisert kompetanse som skal spesialisert rehabilitering. Mange kommuner har be- være avgjørende for om rehabiliteringen skal foregå i grenset faglig bredde, erfaring og kompetanse. Samar- spesialisthelsetjenesten eller i kommunen. beid, veiledning og ambulante tilbud fra sykehusene er I fjor økte vi kommunenes frie inntekter med nødvendig for å gi et godt og helhetlig tilbud. 100 mill. kr ekstra begrunnet med nettopp denne opp- Regjeringen vil styrke habiliterings- og rehabili- trappingsplanen. I tillegg ble det øremerket 100 mill. kr teringstilbudet. Det har vi vært tydelige på i den politis- til planen. I budsjettet for 2019 ligger det ytterligere ke plattformen. Vi vil bl.a. sette kommunene bedre i 100 mill. kr til samme formål. Rogaland har til nå mot- stand til å ta ansvar for rehabiliteringstilbudet for de tatt mer enn 12 mill. kr både i 2017 og i 2018 for å styrke vanligste pasientgruppene. Videre har vi utvidet fritt be- rehabiliteringen i kommunene. Med dette kan kommu- handlingsvalg til også å omfatte private rehabilite- nene styrke rehabiliteringstilbudet til pasientene som ringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten og vil grad- til nå har hatt et tilbud i Eigersund. vis inkludere rehabilitering i godkjenningsordning for Kommunene må i fremtiden ta et større ansvar for fritt behandlingsvalg. helsetjenestene. Den spesialiserte behandlingen hører Opptrappingsplanen for rehabilitering og habilite- hjemme i sykehus, men ordinær behandling, pleie og ring legger vekt på at det er pasientens behov for spesia- omsorg, som tilhører primærhelsen, bør ligge i kommu- lisert kompetanse som skal være avgjørende for om re- nene. Det gjelder også for de fleste med kronisk lunge- habilitering skal foregå i spesialisthelsetjenesten eller i sykdom. Selvsagt skal alvorlige tilfeller behandles i syke- kommunen. Som hovedregel bør tilbudet til store pasi- hus, men rehabiliteringen skal som hovedregel skje i entgrupper utvikles i kommunene. Det gjelder også for kommunenes regi. Derfor er det gledelig at vi ser en øk- de fleste med kronisk lungesykdom, men i akuttfaser og ning i antall årsverk for fysioterapeuter og ergoterapeu- ved alvorlig forverring vil noen pasienter ha behov for ter i kommunene. Dette er sentrale faggrupper innen re- tjenester på begge nivåer. habilitering. Vi har sågar lovfestet at alle kommuner Det har de siste årene vært en økning i antall årsverk skal ha ergoterapeut. i kommunene for fysioterapeuter, ergoterapeuter og Et sentralt poeng i denne saken er om kommunene psykologer, som er viktige faggrupper nettopp innenfor har bygd opp lokale tilbud i forkant av avvikling, og lungerehabilitering. Om lag 60 pst. av kommunene har hvorvidt helseforetak og kommuner har samarbeidet etablert frisklivs-, lærings- og mestringstilbud, mange godt nok om dette. Det kan det stilles spørsmål ved, men med tilbud til brukere med lungesykdom. det er sikkert at kommunene er tilført midler gjennom Kommunene skal utvikle rehabiliteringstilbudet til opptrappingsplanen. Således burde alt ligge til rette for pasienter, men vårt klare styringssignal er at nedbyg- en oppbygging av et tilbud i lokal regi. ging i spesialisthelsetjenesten ikke skal skje før kommu- Helseregionene har et sørge-for-ansvar for eksi- nene har bygget opp tilbud lokalt. Mitt klare krav til hel- sterende pasienter samt for planlegging av fremtidig tje- seregionene er at overføring av oppgaver skal skje i nært nestetilbud innen rammene som er satt for virksomhe- samarbeid med kommunene, og at endringsprosesser ten. Jeg noterer at Helse Stavanger skal opprettholde en lokalt skal skje i dialog med de ansatte. Helseregionene virksomhet i Eigersund, men at rehabiliteringstilbudet i har ansvaret for planlegging av framtidige tjenestetil- foretakets regi skal endres. Blant annet skal det dannes bud innenfor rammen som er satt for virksomheten. et ambulant rehabiliteringsteam i Helse Stavanger. Ifølge Helse Vest går poliklinisk virksomhet i Eger- Kolspasienter i Helse Stavanger skal få et bedre tilbud, sund som planlagt, og de vil få en avtalehjemmel i hud- og det tilføres mer ressurser til spesialisert rehabilitering sykdommer. Videre får rehabiliteringsavdelingen i i akuttfasen. Stavanger ressurser til å etablere et rehabiliteringsteam Vi mener, i likhet med et bredt flertall, at det vil være og øke ambulant virksomhet. Kolspasienter skal få et galt å overstyre beslutningene i helseforetakene i denne bedre tilbud, og det tilføres mer ressurser til rehabilite- saken. De har ansvar for å ivareta et helhetlig tilbud i ring i akuttfasen. hele sitt ansvarsområde. Rehabilitering er, slik vi ser det, I statsbudsjettet for 2017 fikk kommunene i hovedsak og i mange tilfeller et kommunalt ansvar. 100 mill. kr i frie inntekter, begrunnet i opptrappings- Derfor har vi igangsatt en opptrappingsplan nettopp planen, og det ble i tillegg øremerket 100 mill. kr til pla- med dette for øye. nen. I 2019 har regjeringen foreslått en økning på ytter- ligere 100 mill. kr i frie inntekter til samme formål. Fyl- Statsråd Bent Høie [12:51:29]: Fagområdet rehabi- kesmannen i Rogaland har til nå mottatt i overkant av litering omfatter en rekke behandlingstilbud i kommu- 12 mill. kr både i 2017 og i 2018 til styrking av habilite- 2018 15. nov. – Representantforslag fra repr. Pollestad og Toppe om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasienter 567 med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleggelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund ring og rehabilitering i kommunene. Med dette kan teens behandling av Dokument 8-forslaget. Der fram- kommunene styrke rehabiliteringstilbudet til pasiente- kommer de planene som Helse Stavanger har for å ut- ne som til nå har hatt et tilbud i Egersund. vikle tilbudet til denne pasientgruppen, som jeg også sa i mitt innlegg. Så er det også viktig at kommunene tar Presidenten: Det vert replikkordskifte. sin del av ansvaret, og at en samarbeider godt med sykehusene på det området. Tellef Inge Mørland (A) [12:54:40]: Ifølge Helsedi- rektoratet mottar stadig færre rehabilitering gjennom Kjersti Toppe (Sp) [12:57:47]: Det ser ut som det spesialisthelsetjenesten, mens det er vanskelig å spore ikkje er fleirtal for forslaget frå Senterpartiet om å halde en tilsvarende oppbygging av det kommunale rehabili- oppe dei 16 sengeplassane på rehabiliteringsavdelinga teringstilbudet. Til Dagens Medisin 6. september påpe- 2 Øst i Egersund. Men det blir fleirtal for følgjande for- ker Helsedirektoratet at denne utviklingen ikke er i tråd slag viss vi stemmer subsidiært for det: med føringene i opptrappingsplanen for habilitering «Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu- og rehabilitering. Deler statsråden noe av den bekym- nene i regionen får mulighet til å bygge opp nød- ringen til Helsedirektoratet om at mens færre får be- vendig kompetanse og kapasitet til å ta over handling i spesialisthelsetjenesten, har man ikke sett ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom noen større opptrapping i kommunene? beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavde- lingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.» Statsråd Bent Høie [12:55:12]: Jeg tror vi ser at det Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva vil dette vedta- er en klar oppbygging i kommunene av kompetanse på ket ha å seia? Vil det føra til nye tiltak utover det som dette området. Det ser vi i årsverksutviklingen. Så er statsråden allereie har beskrive i svaret til komiteen som også jeg bekymret for om alle kommunene er gode nok ligg ved innstillinga? til å ivareta rehabiliteringstilbudet. Det er jo en av grun- nene til at vi har iverksatt en opptrappingsplan, som vi Statsråd Bent Høie [12:58:45]: Jeg oppfatter at dette nå fullfinansierer i forslag til statsbudsjett for 2019. forslaget slår inn åpne dører, for kommunene får i stats- Hadde vi ment at tilbudet i kommunene var godt nok budsjettet for 2019 mer penger til å etablere den type på dette området, hadde vi jo ikke prioritert det så ty- tilbud. Fylkesmannen i Rogaland får penger til dette, og delig som vi gjør. Så jeg er helt enig i at det er behov for de har også fått penger de to foregående årene. Det er en ytterligere styrking av tilbudet. kommunenes ansvar, og det er viktig at sykehusene og Men retningen – det at flere av dem som har de van- kommunene samarbeider om dette. Her er det jo i vel- lige og generelle behovene, får rehabilitering i kommu- dig stor grad snakk om at kommunene faktisk priorite- nen, mens det høyspesialiserte og akutte gjøres i spesia- rer de pengene de har fått gjennom opptrappingspla- listhelsetjenesten – det er en arbeidsdeling og en retning nen for rehabilitering, til å utvikle og forsterke egne til- som jeg mener er riktig. bud. Det opplever jeg også at det er et ønske om lokalt.

Tellef Inge Mørland (A) [12:56:08]: Arbeiderpartiet Kjersti Toppe (Sp) [12:59:32]: Det har vore fleire støtter også at flest mulig skal kunne få god behandling rapportar, både frå Riksrevisjonen om samhandlingsre- nærmest mulig der de bor, men det er likevel grunn til forma og frå Helsedirektoratet, som viser at det skjer ei bekymring på dette feltet, og det kan også være greit å nedbygging av rehabiliteringsfeltet utan at kommuna- vise til at Arbeiderpartiet har et helt annet kommune- ne får bygd opp eit tilbod før dette skjer. Og det skjer budsjett enn det regjeringen legger opp til, nettopp for ikkje berre i Rogaland, bl.a. i Innlandet har dei litt av å sette kommunene bedre i stand til å ta de oppgavene den same problematikken. Spørsmålet mitt er: Stats- de er blitt pålagt. råden verkar så roleg – er ikkje statsråden bekymra for Så til mitt neste spørsmål, og da går det litt mer kon- rehabiliteringsfeltet når så mange nasjonale rapportar kret på denne saken: Har statsråden gjort noe konkret i viser at her er det ikkje samanheng? denne saken for å forsikre seg om at disse rehabilite- ringspasientene i Rogaland ikke får et dårligere tilbud Statsråd Bent Høie [13:00:15]: Hvis jeg hadde vært enn det de har hatt fram til nå? Kan han garantere dem rolig, hadde jeg ikke laget en egen opptrappingsplan for at det tilbudet de nå kommer til å få, kommer til å bli rehabiliteringsfeltet og prioritert det med 100 mill. kr i minst like bra dersom beslutning om nedleggelse blir budsjettet for 2019. Det er svaret på det. Når det gjelder opprettholdt? den konkrete problemstillingen som dette represen- tantforslaget omfatter, er jeg rolig på at dette er et om- Statsråd Bent Høie [12:56:56]: Det er jo innhentet råde der jeg opplever at det er et godt samarbeid mel- mye informasjon i denne saken, og det framkommer lom Helse Stavanger og kommunene. Jeg tror også at også i mitt brev til Stortinget i forbindelse med komi- 568 15. nov. – Endringer i naturmangfoldloven (hjemmel for gjennomføring av vanndirektivet) 2018

det kommer til å bli enda bedre når behandlingen i stor seier for alle dem som har engasjert seg i denne sa- Stortinget i dag er ferdig, slik at alle er klar over hva som ken om Stortinget kunne ha samlet seg bak det vedtaket. er premissene videre. Og jeg er helt overbevist om at en Samtidig synes jeg det er urovekkende å se regjerin- her finner gode løsninger lokalt. gen og regjeringspartiene, som frasier seg ansvaret de så klart har i denne saken. Nedleggelsen av 2 Øst er en di- Kjersti Toppe (Sp) [13:00:54]: Ein siste replikk: Når rekte konsekvens av de kuttene regjeringen har påført statsråden seier at han opplever at det er godt samar- helseforetakene gjennom den såkalte ABE-reformen, og beid mellom kommunane og helseføretaket, kan han det kravet regjeringen setter til overskudd for å få bygge kanskje lesa innstillinga og dei høyringsfråsegnene som nytt sykehus i Stavanger. Ledelsen i Helse Stavanger er har kome i saka ikkje berre frå Eigersund, men frå fyl- ærlig på at det er bakteppet for denne nedleggelsen. Jeg kesordføraren og frå KS, som fortel ei heilt anna histo- skulle ønske meg den samme ærligheten fra statsråden rie. Det har ikkje vore noko godt samarbeid mellom og regjeringspartiene, som sitter på det helhetlige an- kommunar og helseføretak i denne saka. Då vil eg spør- svaret. Men jeg kan slik sett, uansett om statsråden ikke ja statsråden kven han har snakka med sidan han har ei vil være like ærlig her i salen som han kanskje burde slik oppfatning av tilstanden. vært, nesten garantere at dette er en sak Høie vil se igjen i sin nye rolle som fylkesmann, og ikke kun være en sak Statsråd Bent Høie [13:01:31]: Jeg bor i dette områ- han har noe med når han er på vei til hytta. det og har hytte i dette området, og jeg snakker med Igjen: Jeg håper at vi i dag ser at SV også stiller seg folk hele veien, både lokalpolitikere og andre, så jeg subsidiært bak vårt forslag, slik at det får flertall. Det vil tror jeg har et relativt godt inntrykk av hvordan status igjen, som sagt, være en stor seier for alle dem som har for situasjonen er. Det har vært mye uro og uenighet engasjert seg i denne saken. rundt dette, og det er det selvfølgelig ingen som leser aviser lokalt og deltar i den lokalpolitiske debatten, Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak som ikke har fått med seg. Men når beslutningen nå er nr. 5. fattet og en skal gå videre, er jeg helt overbevist om at en kommer til å finne gode løsninger sammen. S a k n r . 6 [13:05:21] Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om (A) [13:02:26]: Det har, som Endringer i naturmangfoldloven (hjemmel for gjennom- mange har nevnt, vært et enormt engasjement for å be- føring av vanndirektivet) (Innst. 34 L (2018–2019), jf. vare avdeling 2 Øst i Egersund. Det har vært ordfører- Prop. 93 L (2017–2018)) opprop, folkemøter og fakkeltog. Jeg har vært blant Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomi- dem som har kjempet for at det skulle bli et annet ved- teen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 tak i Helse Stavanger om dette. Dessverre lyttet en ikke minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av til det lokale engasjementet. Jeg vil også være en av dem regjeringa. som passer på at Helse Stavanger holder det de lover og Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve opprettholder aktivitet i Egersund videre. høve til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på Dessverre ser en allerede noe av konsekvensene talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på nedleggelsen av 2 Øst og tilbudet der vil få for Rogaland inntil 3 minutt. og regionen vår. Det vil bli et svekket rehabiliteringstil- – Det er vedteke. bud i Rogaland. En halverer antall plasser, og en svekker et godt fagmiljø som har fungert godt. Dette er et eksem- Ole André Myhrvold (Sp) [13:06:11] (ordfører for pel på at en legger ned et tilbud før kommunene er klar saken): til å ta over, først og fremst for å spare penger. Det er et «Vand i Norge, vand av renhet, – alvorlig eksempel, som jeg skulle ønske at statsråden hvor en lægger sig og drikker, forholdt seg litt mer aktivt til enn den passive tilnær- det er dét jeg tænker på.» mingen en har til det som jeg oppfatter er en problem- Slik uttrykte Nordahl Grieg det, og det er vel også stilling utover akkurat denne konkrete enkeltsaken. målet med dagens mål, nemlig at vi skal kunne legge oss Behandlingen av denne saken i Stortinget har for ned og drikke vann når vi er ute og ferdes i skog og natur. oss handlet om dette, det å sikre et fagmiljø og et godt Rammedirektivet for vann fra 2006 er trolig det vik- tilbud for pasientene. Jeg er slik sett derfor glad for at tigste, kanskje mest omfattende og ambisiøse miljødi- Senterpartiet nå subsidiært støtter vårt vedtak, og håper rektivet Norge har implementert. Det var det første mil- innstendig at SV også gjør det samme. Det ville bety en jødirektivet som la grunnlaget for en mer helhetlig og 2018 15. nov. – Endringer i naturmangfoldloven (hjemmel for gjennomføring av vanndirektivet) 569

samordnet forvaltning av vannmiljøet. Dette var før na- handler om ferskvann og om kystvann, om hvordan vi turmangfoldloven ble vedtatt i 2009. tar vare på det og beskytter det mot skadelig påvirkning. Vannforvaltning er et sektor- og samfunnsovergri- Den gangen vannforskriften ble fastsatt, fantes det in- pende område. Det berører oss i alle faser, enten det er gen naturmangfoldlov å gi hjemmel i. At regjeringen nå det livgivende vannet de fleste av oss har i kjøkkensprin- vil gi denne hjemmelen, er derfor veldig logisk og veldig gen, eller det vannet vi skyller ned kloakken med, eller bra. Det oppleves for meg helt naturlig at også vannet det vannet dyr og planter er avhengig av i naturen, som vårt hører hjemme i naturmangfoldloven. Vann er na- fisken lever i, og så er det også det vannet som flommer tur, og vann påvirkes av natur. Dette vil bidra til at vi i over når klimaendringer og ekstremvær slår inn i gater, enda større grad har mulighet til å forhindre at vannet byer, tettsteder og elver. Alt dette gjør at det er viktig og vårt blir utsatt for skadelig påvirkning, og sikre at vi kan naturlig at vanndirektivet er hjemlet i plan- og byg- drive en enda mer helhetlig og ansvarlig vannforvalt- ningsloven. Vann har behov for sektorovergripende ning. planlegging, involvering og gjennomføring. Vi er heldig med vannet vårt i Norge. Vi drikker det, Vannforskriftens formål er å beskytte og om nød- vi bader i det, og det er grunnlag for mye av verdiskapin- vendig forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og gen vår. Vi mener at denne hjemmelen er viktig for å kystnære områder. Direktivet gir også rammer for fast- oppfylle forskriftens formål om helhetlig beskyttelse og settelsen av miljømål som skal sikre en mest mulig hel- bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vi mener derfor hetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekom- at den er nødvendig for å sikre god forvaltning av vann- stene. forekomstene i Norge. Vi må ta vare på det verdifulle I lys av dette favner naturmangfoldloven alle typer vannet vårt. påvirkning på natur, også vann – ferskvann, kystvann, ja Det har vært fint å se at høringsinstansene i denne til og med brakkvann. Hjemling i naturmangfoldloven saken har vært så opptatt av hvordan vi kan sikre vannet som vi i dag er invitert til å vedta, vil derfor bidra til å vårt best mulig. I Høyre og i resten av komiteen er vi enig dekke hele virkeområdet som vannforskriften gjelder. med dem i at planprosessene skal følge plan- og byg- Det er en enstemmig komité som slutter seg til at ningsloven, og at fylkeskommunene fremdeles skal ha vannforskriften også hjemles i naturmangfoldloven. Li- en sentral rolle i vannforvaltningen. Heldigvis er også kevel vil komiteen understreke at denne hjemlingen regjeringen enig med oss i dette, og med så bred enighet ikke svekker forskriftens hjemling i plan- og bygningslo- om det ser det ut til at vannforvaltning ute i regionene ven. Den er nemlig helt avgjørende for vannforvaltnin- har en lys framtid. gen og muligheten til å nå målene i vannforskriften gjennom helhetlig planlegging, involvering, forankring Statsråd [13:11:25]: I dette lovforsla- og gjennomføring. get fremmer Klima- og miljødepartementet forslag til Komiteen har i lys av tidligere foreslåtte forslag fra endringer i naturmangfoldloven. Forslaget går ut på at regjeringen om flytting av vannmyndigheten fra regio- det inntas en ny forskriftshjemmel for gjennomføring nalt folkevalgt nivå til statlig nivå også understreket be- av vanndirektivet, slik at vannforskriften kan gis med tydningen av at vannforvaltningsplanene fortsatt skal hjemmel også i naturmangfoldloven. Vannforskriften være regionale planer. kom før naturmangfoldloven og ble derfor gitt med Norsk vannforvaltning og arbeidet med å oppfylle hjemmel i andre lover – plan- og bygningsloven, foru- vannforskriften må så langt sies å være en suksess, med rensningsloven og vannressursloven. lokalt engasjement, eierskap, involvering og gjennom- Naturmangfoldloven er i likhet med vannforskrif- føring der ulike interesser har måttet ta og gi, men hvor ten sektorovergripende, med en økosystembasert til- det har oppstått gode løsninger. nærming, og dekker alle typer påvirkninger på natur. Det viktige samspillet vil nå fortsette med en til- Naturmangfoldloven passer med dette godt med vann- leggshjemling også i naturmangfoldloven. Det er derfor forskriftens formål. en enstemmig komité som i dag anbefaler sin innstil- Å gi vannforskriften med hjemmel også i natur- ling, og jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid. mangfoldloven vil gjøre det klarere at bestemmelsene i vannforskriften også gjelder for kystvannforekomster Renate Sølversen (H) [13:09:29]: Jeg vil aller først få som utsettes for annen påvirkning enn det som klart takke komiteen og saksordføreren for et veldig godt kan anses som forurensning. Dette gjelder f.eks. fysiske samarbeid om denne saken. tiltak og påvirkning fra levende dyr og planter i kyst- Vann og vannforvaltning omfattes av flere lover. Å vann. Det er derfor rettslig sett behov for at vannfor- sørge for at vannforskriften også får hjemmel i en lov til, skriften forankres også i naturmangfoldloven. Jeg er i naturmangfoldloven, er fornuftig. Vannforskriften glad for at en samlet komité står bak forslaget til vedtak. 570 15. nov. – Interpellasjon fra repr. Olsen om at store deler av Lopphavet er foreslått som marint verneområde, 2018 og hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner

I innstillingen har komiteen framhevet at det skal hold til interpellasjonsteksten min – hvorav de angitte framgå av vannforskriften at planprosessene fortsatt referanseområdene utgjør en meget liten andel. Vernet skal følge plan- og bygningsloven, og at de endelige gjelder i 200 år. vannforvaltningsplanene skal være regionale planer. Med dette bakteppet er det nødvendig at de fiskeri- Dette blir fulgt opp i den reviderte vannforskriften. kommunene og den fiskerinæringen som omfattes av Det er for øvrig besluttet at fylkeskommunene skal dette vernet, får klargjort hva det medfører for fiskeriin- beholde koordineringsrollen i vannregionene. Den teressene og bruken av kystlinjen i berørte kommuner. 13. juni ble dette besluttet av regjeringen. Det blir ingen Området berører fire fiskerikommuner: Alta, Loppa, endring i vannforvaltningen, så lovforslaget har ingen Hasvik og Hammerfest. Disse kommunene har alltid betydning for dette spørsmålet. brukt og høstet fra dette havområdet. Kommunene har etterspurt, men ikke fått svar på hva et vern i det foreslåt- Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak te omfanget vil medføre av endringer for bruk av områ- nr. 6. det. Naturlig bruk av sjøareal og kystlinjen i og rundt Lopphavet er bygging av kaier og naust, utdyping og S a k n r . 7 [13:13:11] mudring av havner, bygging av moloer og bølgevern. Vi- dere har norske myndigheter lagt opp til en stor økt Interpellasjon fra representanten Ingalill Olsen til vekst av norsk havbruk, noe som krever sjøareal av bety- klima- og miljøministeren: delig størrelse. «Store deler av Lopphavet er foreslått som marint Det er nødvendig at miljøvernmyndighetene klar- verneområde. Det er behov for at de fiskerikommunene gjør om de naturlige fiskeriaktivitetene knyttet til fiske- som omfattes av dette mulige vernet, får klargjort hva rinæringen i området vil kreve dispensasjon for ethvert dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlin- tiltak, på grunn av vernestatusen for Lopphavet. Helt jen i berørte kommuner. Fylkesmannen i Finnmark har konkret ønsker jeg svar på følgende enkle spørsmål: gitt sin tilslutning til vern av området, som omfatter 3 363 – Vil redskapet snurrevad bli forbudt i det vernede kvadratkilometer. Området berører fire fiskerikommu- området? ner som alltid har brukt og høstet fra dette havområdet. – Vil aktive redskaper som trål og not bli forbudt Kommunene er i utgangspunktet positivt innstilt til vern, brukt i verneområdet? men har foreslått om lag en halvering av arealet. Arealet – Vil det bli mulig i framtiden å høste skjell, tang eller vil fortsatt inneholde alle referanseområder. Kommu- tare i det vernede området? nene har etterspurt, men ikke fått svar på hva et vern i det – Vil det kunne bli begrensinger i bygging av kaier og foreslåtte omfanget vil medføre av endringer i bruk av naust i de kommunene som grenser til verneområ- området. Naturlig bruk av sjøareal og kystlinja rundt det? Lopphavet er bygging av kaier, naust, utdyping og – Vil det bli mulig å mudre og utdype havner tilstø- mudring av havner, bygging av moloer og bølgevern. tende verneområdet? Vil slik aktivitet kreve dispensasjon for hvert tiltak»? – Vil det bli mulig med oppstart av havbruk i det ver- nede området? Ingalill Olsen (A) [13:14:37]: I Store norske leksi- – Er det mulig å foreta tekniske tiltak/små inngrep kon kan vi lese at Lopphavet er et åpent havstykke mel- samt legge kabler og rør i dette verneområdet? lom Fugløya og Arnøya i Troms og Sørøya i Finnmark, – Vil ett eller flere av de for en kystkommune natur- som strekker seg over ca. 70 km og er et av de mest vær- lige aktiviteter kreve søknad om dispensasjon fra harde strøkene langs leia nordpå. vernemyndighetene? Store deler av dette området er foreslått som marint De aktuelle kystkommunene er organisert i Vest- verneområde. Ved utvelgelse ble særegenhet og repre- Finnmark regionråd. Regionrådet har forståelse for at sentativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger Norge har internasjonale forpliktelser til å verne et re- vektlagt. Lopphavet ligger under vernekategori «åpne presentativt utvalg av norsk natur for kommende gene- kystområder». Følgende vernetiltak og referanseområ- rasjoner, men de kan ikke akseptere at 3 045 km2 av der er plukket ut i forslaget om vern av deler av Loppha- Lopphavet skal vernes for å innfri disse forpliktelsene. vet: Vest-Finnmark regionråd ønsker å bidra til gjen- –korallrev nomføring av vern av viktige havområder knyttet opp – rekefiske mot de foreslåtte referanseområdene. Regionrådet fore- –snurrevad slår derfor vern av ca. halvparten av det opprinnelige – vannkvalitet området. Dette forslaget fra Vest-Finnmark regionråd Arealet som er tilrådd vernet fra Fylkesmannen, ut- ivaretar referanseområdene for de utvalgte vernetilta- gjør til sammen 3 045 km2 – og her må jeg korrigere i for- 2018 15. nov. – Interpellasjon fra repr. Olsen om at store deler av Lopphavet er foreslått som marint verneområde, 571 og hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner kene, både vannkvalitet, korallrev, snurrevad og reke- kal medvirkning og forankring. Departementet har un- trål. Vest-Finnmark regionråd viser med dette vedtaket derveis i arbeidet med Lopphavet oppfordret involverte vilje til å ta sin andel av det nasjonale marine vernet. parter til å belyse saken så godt som mulig og tidligst Jeg leser Vest-Finnmark regionråds holdning som mulig gi konkrete innspill om eventuelle behov for vide- positiv til vern, men med et klart behov for å avklare re utredning eller opplysning av saken. Det har også bruken av dette området. Det beste vernet av et område vært avholdt møter mellom tidligere politisk ledelse i er fornuftig bruk. Gjennom gode og avklarende proses- Klima- og miljødepartementet og lokale representan- ser mellom myndigheter og brukere vil befolkningen ter. fortsatt høste av sine naturressurser og bidra til verdi- Fylkesmannen sendte sin tilrådning til Miljødirek- skaping i Norge. toratet i november 2017. Tilrådning fra Miljødirektora- Kommunene Alta, Hasvik, Loppa og Hammerfest tet ventes oversendt til departementet i løpet av 2018. har krav på at det informeres grundig om tidsperspekti- Det er vedtatt et internasjonalt mål om bevaring av vet for endelig vedtak, og om når kommunene blir infor- 10 pst. av kyst- og havområder innen 2020, spesielt om- mert om konsekvensene for hver enkelt kommune. råder som er særlig viktig for biologisk mangfold og øko- Til slutt: For å få mest mulig oppslutning om vern er systemtjenester. Områdene skal bevares gjennom effek- det fornuftig å informere, legge til rette for bærekraftig tivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representa- bruk av arealet og – ikke minst – få folk som tradisjonelt tive og godt sammenhengende systemer av verneområ- har brukt og høstet av dette arealet, med på laget. der og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak. Norges oppfølging av det internasjonale målet for Statsråd Ola Elvestuen [13:20:44]: Marine verne- bevaring av kyst- og havområder ble omtalt i natur- områder kan etableres i medhold av naturmangfold- mangfoldmeldingen og Stortingets behandling av den- loven ut til tolv nautiske mil fra grunnlinjen, altså i ter- ne. Målet som er vedtatt innenfor rammen av Konven- ritorialfarvannet. Regjeringen legger til grunn at tverrs- sjonen om biologisk mangfold, Aichi-mål 11, omfatter ektorielt marint vern etter naturmangfoldloven § 39 tiltak som gir en effektiv og langsiktig bevaring av et geo- skal bidra til å ta vare på et utvalg av representative, grafisk avgrenset område der det er identifisert særlige særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske na- naturverdier. Det følger videre av målet at tiltakene turtyper og naturverdier for framtiden. Bestemmelsen samlet sett skal utgjøre et økologisk representativt og om marine verneområder er ikke gjort gjeldende uten- sammenhengende nettverk, og at de beskyttede areale- for territorialfarvannet. ne skal være en integrert del av landskapet. Dette betyr Innenfor marine verneområder reguleres, i tråd at variasjonsbredden i norsk natur skal være godt dek- med det aktuelle verneformålet, all aktivitet som kan ket av bevaringstiltakene. forringe verneverdiene. Aktivitet som ikke er i strid med Vurderingen av måloppnåelsen av Aichi-mål 11 kan verneformålet vil fortsatt være tillatt, f.eks. er det i de ikke baseres kun på prosentvis areal. De ulike beskyttel- marine verneområdene ikke innført noe generelt for- sesregimene bidrar alle til oppnåelsen av målet, men i bud mot fiske. Marint vern er derfor ikke til hinder for ulik grad når det gjelder de forskjellige kriteriene som aktivitet som ikke skader verneverdiene. I verneforskrif- følger av målet. ter brukes det unntak fra vernebestemmelsene og gene- Norge legger vekt på at beslutninger om å etablere relle og spesifiserte dispensasjonshjemler for å tilpasse marine verneområder skal være godt vitenskapelig be- de aktuelle reglene til formålet med hvert enkelt verne- grunnet. Det må legges til rette for bærekraftig bruk der område. Områdene skal, sammen med arealer som er dette er forenelig med verneformålet. Føre-var-prinsip- beskyttet etter annet lovverk, danne et nettverk av ver- pet skal ligge til grunn der det ikke foreligger tilstrekke- nede og beskyttede områder som skal ta vare på øko- lig kunnskap. Det er viktig at formålet med verneområ- systemer og naturverdier. det er godt definert, og at vernetiltaket er effektivt og Jeg kan ikke kommentere det konkrete innholdet i målrettet og egnet til å sikre langsiktig vern av naturen verneprosessen for Lopphavet siden den senere vil bli og økosystemene. oversendt til Klima- og miljødepartementet for be- handling. Om selve prosessen vil jeg likevel si at denne Ingalill Olsen (A) [13:25:11]: Takk for svaret, men startet i 2009, og at en konsekvensutredning ble utarbei- jeg er nødt til å si at jeg har jo ikke fått svar på det jeg det i 2010. I 2016 ble det gjennomført en oppdatering av spurte om. Jeg stilte et spørsmål, konkret, på vegne av konsekvensutredningen på temaene fiskeri og akvakul- fiskeribefolkningen i disse kommunene, om hva det vil tur. bety for dem. Er de nødt til å søke om dispensasjon for Klima- og miljødepartementet legger vekt på at ar- de forskjellige tiltakene? Jeg forstår det slik at fiske ikke beidet med marine verneområder skal skje med god lo- vil være i strid med det. Det er bra, og det tar jeg med 572 15. nov. – Interpellasjon fra repr. Olsen om at store deler av Lopphavet er foreslått som marint verneområde, 2018 og hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner meg. Men siden jeg ikke får svar, får jeg gjenta: Betyr det Men det vi nå skal jobbe med også internasjonalt, er at de må søke dispensasjon? Vil det være lov å bruke å få på plass nye målsettinger, i 2020, i Beijing, for å stop- snurrevad som redskap? Vil det være lov å bruke not og pe det som internasjonalt er et katastrofalt tap av natur. trål? Vil det være lov å høste av ting en ikke høster av Det er klart at vi gjør en stor innsats internasjonalt med foreløpig, slik som tang, skjell og tare? Vil man kunne dette. Det gjør vi også på havområdet, hvor Norge har bygge kaier og naust – vil det kunne bli begrensninger tatt en lederposisjon. Men for å få gjennomslag for det på det? Kan man mudre framover? Vil det bli mulig arbeidet vi gjør internasjonalt, er det nødvendig at vi føl- med oppstart av havbruk i dette området? Er det mulig ger opp med det også hjemme. Dette handler om å ta å foreta tekniske inngrep? Kan man legge kabler og rør? vare på de viktigste naturverdiene. Vi skal ha en aktivitet Eller må man få dispensasjon for hvert enkelt tiltak? som ligger innenfor at de viktige naturverdiene ivaretas, Når man stiller et spørsmål som er så vitalt og viktig og det vil ikke bli lagt noen unødvendige begrensninger for dem som driver og lever av denne næringen, synes på det. Det er det økologiske mangfoldet og de verdiene jeg det er underlig når myndighetene har holdt på så som det er viktig å klare å ivareta i et samspill med næ- lenge med dette, at de ikke kan svare det ut. Det må jeg si ringsutvikling og samfunnsutvikling for øvrig. jeg synes er underlig. Jeg oppfordrer ministeren til å sva- re konkret på hva dette vil bety for framtidig bruk av Eirik Sivertsen (A) [13:30:44]: Jeg tror vi alle i den- området, slik at folk som jobber og bor der, kan få et ne salen erkjenner at havet er truet, og at havet repre- svar. senterer unike verdier og ressurser, ikke minst i kystna- Vernetiltak og grunnvern kjenner vi til, men dette sjonen Norge, det landet i verden som har nest lengst handler om hvordan det kan være mulig å drive virk- kystlinje, og der store deler av befolkningen alltid har somhet i disse områdene, og hva dette vil begrense. Det vært avhengig av havet, lever av havet i dag, og hvor na- er det som er viktig. Vil det begrense? Og som jeg har sjonen, både nåværende og tidligere regjeringer, har sagt: Det beste vern er bruk, ikke uforsvarlig eller uvettig hatt store ambisjoner for hvordan vi skal videreutvikle bruk, men bruk av området – og ikke minst skal det være de mulighetene for verdiskaping, vekst og velstand som knyttet til at det går an å leve og bo der. havet gir. Det å ta vare på havet og de mulighetene som ligger Statsråd Ola Elvestuen [13:27:36]: Jeg kan nok ikke der, også gjennom marine verneområder, er ikke pro- svare på alle disse spørsmålene, ganske enkelt fordi jeg blematisert i den interpellasjonen som vi har her i dag. ikke kan direkte saksbehandle saken her i Stortinget. Vi er enige om viktigheten av det. Den er ikke overlevert til departementet fra Miljødirek- Jeg er glad for at statsråden i sitt svar til interpellan- toratet. Den saksgangen vi har, er at Fylkesmannen har ten understreker både at man legger vekt på god lokal gitt sin anbefaling til Miljødirektoratet, og Miljødirek- medvirkning, og at formålet med vernet må være godt toratet vil komme med sin anbefaling til Klima- og mil- definert. Men jeg syns at statsråden kanskje i større grad jødepartementet, sannsynligvis i løpet av 2018. Så vil vi burde tatt inn over seg det som er det underliggende for- ta vår vurdering ut fra det. Så der vi er nå, må jeg kun ta holdet for interpellasjonen, som er knyttet til den uro- med meg disse innspillene inn i den behandlingen vi en, utryggheten og usikkerheten som befolkningen som skal gjøre, og kan ikke gi noen konklusjon om hvilke blir berørt av et eventuelt verneområde, faktisk opple- beslutninger som vil bli tatt. ver. De stiller mange spørsmål, som interpellanten på en Men det jeg kan si på generelt grunnlag, er at det er forbilledlig måte gjenga, men opplever ikke å få svar på verneformålet som er det førende for hvilke begrensnin- dem. ger som må innføres. Så lenge verneformålet ivaretas, er Da må det være grunnlag for å stille spørsmålet: Har det ingen grunn til å ha noen unødvendige begrensnin- det vært god lokal medvirkning? Kunne man ha organi- ger. Det må være det førende for det vi skal gjøre. sert prosesser der man hadde hatt bedre dialog med Ellers vil jeg understreke betydningen av de marine dem som blir berørt, på de berørtes premisser? Vi ten- verneområdene, også den forpliktelsen Norge har påtatt ker ofte, vi som sitter her i hovedstaden, at hvis vi invite- seg etter FNs konvensjon om biologisk mangfold. Nå er rer til et møte eller sender ut et brev, har vi bidratt til det jo tilfeldig at jeg kommer direkte fra høynivådelen medvirkning og opplyst. Men det er ikke alltid sånn at av konferansen for biologisk mangfold som nå avholdes man i andre enden opplever at man er blitt sett og hørt. i Egypt. Jeg var der i går og landet her i dag. Vi har en for- Jeg deler den oppfatningen som jeg opplever at re- pliktelse på 10 pst. fra Aichi-målene, som vi ikke er i presentanten Olsen gir uttrykk for, at når vi skal verne nærheten av, men vi jobber med marine verneområder noe og ta vare på det, gjør vi det best sammen med dem også i Norge, og vi kommer tilbake til Stortinget med en som bor ved områdene og dem som bruker dem. Det er sak som er bestilt, i naturmangfoldmeldingen. de som har den beste kunnskapen om områdene i dag, 2018 15. nov. – Interpellasjon fra repr. Olsen om at store deler av Lopphavet er foreslått som marint verneområde, 573 og hva dette medfører for fiskeriinteressene og bruk av kystlinjen i berørte kommuner som har forvaltet dem gjennom bruk gjennom mange terende næringer og muligheter for næringsutvikling år. De har tatt vare på de særegne verneverdiene vi øn- og samtidig kunne bidra til at nasjonale og internasjo- sker å fortsette med. Jeg tror ikke nødvendigvis det er nale vernemål skal bli gjennomført. noen motsetning mellom de prosessene som er startet Hasvik er et av de største øysamfunnene vi har. Vi med å verne disse områdene, og interessene til dem som vet at vern gir muligheter, men vi vet også at vern gir blir berørt, men jeg tar på alvor den usikkerheten, uroen noen begrensninger. At man her føler at det ikke har og utryggheten som jeg tidligere var inne på. vært inkluderende prosesser og nok informasjon under- Jeg har lyst til å utfordre statsråden – jeg skjønner at veis, fører naturligvis til at man blir bekymret. Man blir han ikke kan gå inn i saksbehandlingen, det har heller bekymret når man lever av og på havet. Som øysamfunn ikke vært etterspørselen – på om han kan ta et initiativ er man avhengig av god infrastruktur. Man er avhengig for å få de myndighetene som nå er involvert i saksbe- av gode ferger, hurtigbåter, men man er også avhengig handlingen, til å gå i en tettere prosess, en prosess som av å kunne høste av havet. Så jeg vil oppfordre stats- legger til rette for en mer aktiv medvirkning, for å etable- råden, når vi kommer litt lenger i prosessene, til å ta på re en større felles forståelse av hva dette vil bety, og på alvor de signalene som kommer fra lokalsamfunnet og hvilken måte det vil påvirke vår mulighet til å ta vare på hele Vest-Finnmark, høre på de innspillene, gjerne be- vårt levesett, de tradisjonene vi har, sånn at vi fortsatt søke Hasvik, stille seg til disposisjon og gi kvalifiserte kan bo, leve og virke på en god måte der vi er i dag. svar på de spørsmålene og bekymringene som folk har, for de er høyst reelle. (SV) [13:34:36]: Vårt felles mat- Så minner jeg igjen om at hadde ikke dette området fat, havet, er utsatt for en rekke trusler. Det er overfiske, vært håndtert korrekt av dem som har bebodd det i år- forurensing fra industri og annen virksomhet og plast- hundrer, hadde vi ikke vært i den situasjonen at vi had- forsøpling. Derfor er arbeidet med de marine vernepla- de noe å verne. Så jeg er helt enig med interpellanten i at nene av avgjørende betydning. Den gangen vi så trusle- det beste vernet er fornuftig bruk. ne mot viktige naturområder på land, skjøt arbeidet med nasjonalparker og andre verneplaner fart. Ingalill Olsen (A) [13:39:29]: Takk til statsråden for Hvis man skal utpeke en nasjonalparkminister i svar, og takk til de andre som har holdt innlegg her. Jeg Norge, vil mange kanskje tenke på tidligere Høyre-stats- har forståelse for at man ikke kan være detaljert, men råd Børge Brende, som fikk igjennom en lang rekke ved- jeg tenker at det er viktig at man tar på alvor uroen til tak om opprettelse av nasjonalparker i Norge, men jeg folk som er yrkesutøvere, og gir dem ordentlige svar. Jeg vil minne Arbeiderpartiets representanter i denne salen tror det kan være lurt for oss alle som ønsker å verne, ta om at den som la grunnlaget for det verneplanarbeidet, vare på naturen vår, at vi sørger for skikkelig, god infor- og som egentlig sitter med æren, er tidligere miljøvern- masjon. Jeg vil oppfordre ministeren til å reise nord- minister Torbjørn Berntsen. Jeg håper derfor at Arbei- over, ha svar på konkrete ting som folk lurer på, og sør- derpartiet vil ivareta den stolte tradisjonen som han la ge for at det blir god implementering, og at folk får gode grunnlaget for, og slutte helhjertet opp om det utrolig og kvalifiserte svar. Hvis ikke kommer vi i den situasjo- viktige arbeidet som vi nå er i gang med for å få tatt vare nen som vi ofte kan gjøre noen ganger, at politikk og på også områdene langs kysten vår. Jeg tror at det haster praksis kolliderer. Det trenger det ikke gjøre i denne sa- med å få tatt vare på de områdene som nå er utpekt som ken, for her har vi samme mål. Vi vil alle sammen ta kandidater til den marine verneplanen langs kysten. vare på havet. Vi vil alle sammen kunne fortsette å leve Jeg kunne godt tenke meg å høre fra statsråden om av det som havet gir. han nå vil sørge for fortgang i dette arbeidet, slik at vi Jeg har også lyst til å si til Haltbrekken at Arbeider- kan oppfylle de internasjonale forpliktelsene våre, men partiet ikke er imot vern. Det har vi ikke vært, og det er også – og viktigere – kan få tatt vare på de unike område- vi ikke. Men vi vil også at det skal være mulig å leve og bo ne langs kysten. og utnytte de ressursene vi har. Jeg tenker at det viktigste som kan komme ut av denne interpellasjonen, er at be- Runar Sjåstad (A) [13:37:04]: Når man nå sår tvil folkningen i dette området, de som skal leve av det, kan om Arbeiderpartiet ønsker vern av også havområder, få bedre informasjon. Da har det vært en viktig interpel- mener jeg at man har misforstått både interpellanten lasjon og et viktig bidrag til det. og innlegget fra representanten Sivertsen, men jeg me- ner også at man har misforstått både kommunen og Statsråd Ola Elvestuen [13:41:42]: Først vil jeg tak- Vest-Finnmark Regionråd. Det er ikke sånn at man er ke for interpellasjonen og for innleggene i det som er en imot vern, det er ikke sånn at man er imot en marin viktig sak. Det er en viktig sak for dem som bor ved og verneplan. Tvert imot har man kommet med konstruk- har tilknytning til Lopphavet, og Lopphavet er også vik- tive innspill om hvordan man skal ta vare på eksis- 574 15. nov. – Voteringer 2018

tig langt ut over området. Dette er en viktig sak for lan- Votering i sak nr. 1 det. Som jeg sa i mitt innlegg, har departementet flere Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt tre ganger lagt vekt på at det skal være god medvirkning. forslag. Det er Saksbehandlingen foregår på vanlig måte, også med de – forslag nr. 1, frå Tuva Moflag på vegner av Arbeidar- høringsrundene som er gjennomført også fra Fylkes- partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mannens side. Som jeg også nevnte, har også den tidlige- – forslag nr. 2, frå Tuva Moflag på vegner av Arbeidar- re politiske ledelsen vært i møter med lokale represen- partiet tanter. Når det gjelder min egen saksbehandling, må jeg – forslag nr. 3, frå Kjersti Toppe på vegner av Senter- nesten – og det tror jeg også er klokt – vente til jeg får sa- partiet og Kristeleg Folkeparti ken oversendt med en anbefaling fra Miljødirektoratet. Det vert votert over forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet. Så må vi se på hvordan vi skal ta den saken videre, både Forslaget lyder: når det gjelder hvilke henvendelser som kommer inn, «Stortinget ber regjeringen innføre ytterligere og hvorvidt det er riktig å reise på befaring. Det er noe regulering av solarier for å begrense forekomst av jeg er kjent med å gjøre i mange saker, og har gjort tidli- føflekkreft, herunder utrede et reklameforbud.» gere. Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til Representanten Haltbrekken etterlyste framdrift. forslaget. Fra 2004 ble det identifisert 36 områder. Sju av disse er Votering: vernet i dag. Så det vi har i dag, er seks marine verneom- råder. Vi har fire marine nasjonalparker: Ytre Hvaler, Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 65 mot 30 Færder, Jomfruland og Raet. Vi har vernede arealer i til- røyster ikkje vedteke. knytning til nasjonalparkene på Svalbard, Bjørnøya og (Voteringsutskrift kl. 13.55.19) Jan Mayen, og jeg satte også opp en bestilling på Van Mijenfjorden for kort tid siden. Vi har også beskyttet 18 Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå korallområder, riktignok ikke etter naturmangfold- Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder: loven, men innenfor havforvaltningsloven. «Stortinget ber regjeringen revurdere regule- Det er nå ni områder som er oversendt departemen- rings- og håndhevingsregimet for solarier for å be- tet, og det er flere områder som er i prosess hos Fylkes- grense forekomst av føflekkreft, herunder utrede et mannen og Miljødirektoratet. Det foreligger også en be- reklameforbud.» stilling fra Stortinget om at vi skal komme tilbake til Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidi- Stortinget med en sak som vel ble vedtatt i forbindelse ær støtte til forslaget. med naturmangfoldmeldingen, hvis jeg ikke tar feil. Voteringstavlene viste at det var 79 røyster imot og Dette er viktige saker – det er viktige saker for Norge, 18 røyster for forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg det er viktige saker lokalt – også for å få en sikkerhet for Folkeparti. hvilken næringsutvikling det legges opp til, og for hvor- (Voteringsutskrift kl. 13.55.22) dan vi skal ivareta verneformålene. Helt til slutt må jeg si: Det jeg synes er veldig bra med Tuva Moflag (A) (fra salen): President! Arbeiderpar- denne debatten, er at alle er enige om at det er viktig å tiet skulle subsidiært stemme for forslaget. Det var vars- ivareta verneverdiene, og så handler det om hvordan vi let. gjør det best mulig, og at det ikke skal være noen be- grensninger ut over det som er nødvendig, for å ivareta Presidenten: Då tek me voteringa om igjen. de verdiene. Arbeidarpartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaget. Presidenten: Debatten i sak nr. 7 er dermed omme. Votering: Votering Forslaget frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti Etter at det var ringt til votering, uttalte vart med 51 mot 46 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 13.55.42) presidenten: Då er Stortinget klar til å gå til vote- ring. 2018 15. nov. – Voteringer 575

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Ar- Votering: beidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- «Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekke- parti vart med 77 mot 20 røyster ikkje vedteke. lig kapasitet innen patologifeltet for å være rustet til (Voteringsutskrift kl. 13.58.09) den varslede økningen av både føflekkreft og annen Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Ar- kreft i årene som kommer.» beidarpartiet. Forslaget lyder: Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til «I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetje- forslaget. nesten m.m. skal § 4-1 lyde: Votering: § 4-1 Godkjenning av virksomheter og helsetje- nester Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Departementet kan gi forskrift om krav til god- Sosialistisk Venstreparti vart med 50 mot 47 røyster kjenning av virksomheter og helsetjenester som ikkje vedteke. omfattes av denne loven når hensyn til tjenestetil- (Voteringsutskrift kl. 13.56.56) budets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikker- het, beredskap, samfunnsmessige eller faglige Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande hensyn tilsier det. Bruk av betegnelsen universitets- sykehus skal godkjennes av departementet. vedtak: Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om vilkår for tildeling av godkjen- Stortinget ber regjeringen legge til rette for en mer ning som kreves i medhold av første ledd. helhetlig og strukturert satsing på informasjon, forebyg- Departementet kan tilbakekalle godkjenning ging og tidlig oppdagelse av hudkreft. når virksomheten som er tildelt godkjenningen Presidenten: Høgre, Framstegspartiet og Venstre ikke fyller kravene som er satt i forskrift. har varsla at dei vil røysta imot. Den som er tildelt godkjenning plikter å gi de- partementet de opplysningene som departementet Votering: krever for å kunne utføre sine oppgaver. Departe- mentet kan utføre gransking i form av stedlig un- Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot dersøkelse (inspeksjon).» 45 røyster. (Voteringsutskrift kl. 13.57.27) Votering:

Votering i sak nr. 2 Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 68 mot 28 røyster ikkje vedteke. Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt to (Voteringsutskrift kl. 13.58.25) forslag. Det er – forslag nr. 1, frå Tuva Moflag på vegner av Arbeidar- Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande partiet vedtak til – forslag nr. 2, frå Kjersti Toppe på vegner av Senter- partiet og Sosialistisk Venstreparti lov Det vert votert over forslag nr. 2, frå Senterpartiet og om endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjen- Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: ning av virksomheter og helsetjenester) «Stortinget ber regjeringen fremme forslag til forbedringer i dagens godkjenningsordning for hel- I seinstitusjoner og helsetjenester. Blant annet bør I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. godkjenningsordningen utvides til også å gjelde tje- skal § 4-1 lyde: nester som ikke krever overnatting, det bør fortsatt §4-1 Godkjenning av virksomheter og helsetjenester kunne legges vekt på samfunnsmessige eller faglige hensyn ved godkjenning og om helseinstitusjonen Departementet kan gi forskrift om krav til godkjen- eller helsetjenesten er omfattet av planer utarbeidet ning av virksomheter og helsetjenester som omfattes av av regionale helseforetak». denne loven når hensyn til tjenestetilbudets kvalitet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap forslaget. 576 15. nov. – Voteringer 2018

tilsier det. Bruk av betegnelsen universitetssykehus skal hvakostertannlegen.no blir et reelt verktøy for kun- godkjennes av departementet. den gjennom at alle tannleger registrer sine priser Departementet kan gi forskrift med nærmere be- der, og på en måte som gjør dem sammenlignbare. stemmelser om vilkår for tildeling av godkjenning som Regjeringen bes også vurdere tiltak ovenfor tannle- kreves i medhold av første ledd. ger som velger ikke å benytte seg av denne siden, Departementet kan tilbakekalle godkjenning når men som samtidig driver en praksis der de mottar virksomheten som er tildelt godkjenningen ikke fyller refusjon for tannbehandlinger fra det offentlige.» kravene som er satt i forskrift. Forslag nr. 6 lyder: Den som er tildelt godkjenning plikter å gi departe- «Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for mentet de opplysningene som departementet krever en utvidelse av rettighetene etter folketrygdloven for å kunne utføre sine oppgaver. Departementet kan ut- for personer med visse kreftdiagnoser som påvirker føre gransking i form av stedlig undersøkelse (inspek- helsen i munnhulen, samt kreftoverlevere med et- sjon). tervirkninger som går ut over tannhelsen.» Forslag nr. 7 lyder: II «Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. redusere antibiotikaresistens i norsk tannhelsetje- neste og tiltak for å hindre en utvikling med økt Presidenten: Arbeidarpartiet har varsla subsidiær bruk av tannbehandling i land med høy risiko for støtte til innstillinga. Miljøpartiet Dei Grøne har varsla spredning av resistente bakterier.» støtte til innstillinga. Senterpartiet, Sosialistisk Venstre- Forslag nr. 8 lyder: parti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot. «Stortinget ber regjeringen evaluere kompetan- Votering: sesentrene for tannhelse, med det utgangspunkt at kompetansesentrene skal bidra til en desentralise- Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 77 mot ring og videreutvikling av den regionale kompetan- 18 røyster. sen innen tannhelse.» (Voteringsutskrift kl. 13.59.02) Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til forslaga. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Votering: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt har varsla at dei vil røysta imot. Forslaga frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet vart med 50 mot 47 røyster ikkje vedtekne. Votering: (Voteringsutskrift kl. 14.00.19)

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2–4, frå med 75 mot 18 røyster. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- (Voteringsutskrift kl. 13.59.26) parti. Forslag nr. 2 lyder: Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre «Stortinget ber regjeringen sikre at Priorite- gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget. ringsutvalget for kommunale helse- og omsorgstje- nester og tannhelse også kommer med forslag til Votering i sak nr. 3 hvilke refusjonsordninger som bør prioriteres, og innretningen på disse, dersom refusjonsordninge- Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt ne skal utvides med mål om å nå flere, svakere grup- åtte forslag. Det er per.» – forslaga nr. 1–4, frå Tellef Inge Mørland på vegner av Forslag nr. 3 lyder: Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven- «Stortinget ber regjeringen utrede et pristak for streparti tannhelsebehandlinger som helt eller delvis refun- – forslaga nr. 5–8, frå Tellef Inge Mørland på vegner av deres av det offentlige, der refusjonstakstene må Arbeidarpartiet og Senterpartiet oppleves som forutsigbare både for pasienter og Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 5–8, frå tannhelsepersonell.» Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslag nr. 4 lyder: Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede og komme «Stortinget ber regjeringen sørge for at siden tilbake til Stortinget med en sak med en utvidelse av 2018 15. nov. – Voteringer 577

offentlig tannhelsetjenesten der flere grupper inn- Votering: lemmes i den offentlige tannhelsetjenesten.» Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 49 mot forslaget. 47 røyster. (Voteringsutskrift kl. 14.01.48) Votering: Votering i sak nr. 4 Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosia- listisk Venstreparti vart med 50 mot 47 røyster ikkje ved- Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt ti tekne. forslag. Det er (Voteringsutskrift kl. 14.00.42) – forslag nr. 1, frå Ingvild Kjerkol på vegner av Arbei- darpartiet Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Ar- – forslag nr. 2, frå Olaug V. Bollestad på vegner av Sen- beidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. terpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Fol- Forslaget lyder: keparti «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til – forslaga nr. 3–7, frå Kjersti Toppe på vegner av Sen- Stortinget med en egen sak om styrking av norsk terpartiet og Sosialistisk Venstreparti tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i – forslaga nr. 8 og 9, frå Marius Meisfjord Jøsevold på tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det vegner av Sosialistisk Venstreparti mest. Stortinget ber om at saken inneholder: – forslag nr. 10, frå Bjørnar Moxnes på vegner av a.forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende Raudt arbeidet for god folketannhelse b.en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhel- Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 8 og 9, sefeltet frå Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 8 lyder: c.forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til har økonomisk mulighet for å få gjennomført nød- Stortinget med de forslag som er nødvendige for å vendig tannhelsebehandling sørge for at erfaringskompetanse og ansattes lønns- d.forslag til forbedring og forenkling av ordningene for og arbeidsforhold sikres ved anbudsutsettelse av all refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagno- ambulansetjeneste, enten ved krav om virksom- ser.» hetsoverdragelse eller tilsvarende forpliktelser.» Forslag nr. 9 lyder: Kristeleg Folkeparti, Miljøpartiet Dei Grøne og «Stortinget ber regjeringen utrede offentlig/ide- Raudt har varsla støtte til forslaget. ell drift av all ambulansetjeneste og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Votering: Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til Forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosi- forslaga. alistisk Venstreparti vart vedteke med 51 mot 46 røyster. Votering: (Voteringsutskrift kl. 14.01.05) Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti vart med 89 Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande mot 8 røyster ikkje vedtekne. vedtak: (Voteringsutskrift kl. 14.02.50)

Dokument 8:209 S (2017–2018) – Representantfor- Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå slag fra stortingsrepresentantene Tellef Inge Mørland, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly- Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tuva Moflag og Siv der: Henriette Jacobsen om styrking av norsk tannhelse – «Stortinget ber regjeringen sørge for at helse- vedtas ikke. foretakene ikke sentraliserer eller nedlegger ambu- lansetjenester.» Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosia- Raudt har varsla støtte til forslaget. listisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla at dei vil røysta imot. 578 15. nov. – Voteringer 2018

Votering: «Stortinget ber regjeringen sørge for et mari- timt og medisinsk forsvarlig ambulansebåtanbud Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- på Lopphavet, der dagens erfaring og kompetanse parti vart med 78 mot 18 røyster ikkje vedteke. videreføres, enten gjennom forhandlinger med til- (Voteringsutskrift kl. 14.03.10) bydere, gjennom en eventuell ny anbudsrunde med krav om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmil- Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3 og for- jølovens bestemmelser, eller på annen egnet måte.» slaga nr. 5–7, frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget. parti. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla Forslag nr. 3 lyder: subsidiær støtte til forslaget. «Stortinget ber regjeringen fremlegge en hand- lingsplan for bedre ambulansetjeneste i Norge.» Votering: Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for et mari- Forslaget frå Arbeidarpartiet vart med 51 mot 46 timt og medisinsk forsvarlig ambulansebåtanbud røyster ikkje vedteke. på Lopphavet som også inneholder krav til virk- (Voteringsutskrift kl. 14.04.19) somhetsoverdragelse.» Forslag nr. 6 lyder: Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 10, frå «Stortinget ber regjeringen sørge for at krav til Raudt. Forslaget lyder: felles akuttmedisinske planer for kommuner og hel- «Stortinget ber regjeringen sørge for at utred- seforetak, og regelmessig trening med de andre ningen av offentlig/ideell drift av luftambulansetje- nødetatene, forskriftsfestes i en fremtidig revidert nesten, jf. vedtak 861 (Innst. 362 S (2017-2018)), akuttmedisinforskrift.» vedtatt av et enstemmig storting, blir gjennomført Forslag nr. 7 lyder: senest innen utgangen av inneværende stortingspe- «Stortinget ber regjeringen evaluere akutthjel- riode, slik at Stortinget kan ta stilling til denne før en perordningens funksjon, utvikling og finansiering.» eventuell ny anbudsprosess settes i gang eller gjel- Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til dende kontrakt forlenges.» forslaga. Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til for- Votering: slaget.

Forslaga frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepar- Votering: ti vart med 78 mot 19 røyster ikkje vedtekne. (Voteringsutskrift kl. 14.03.33) Forslaget frå Raudt vart med 50 mot 46 røyster ikkje vedteke. Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå (Voteringsutskrift kl. 14.04.41) Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Fol- keparti. Forslaget lyder: Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande «Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste krav vedtak: om responstid og legge Akuttutvalgets forslag om nasjonale responstider på 8, 12 og 25 minutter til Stortinget ber regjeringen legge frem en stortings- grunn.» melding om de prehospitale tjenestene og hele den Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og forslaget. fremst.

Votering: Presidenten: Høgre, Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot. Forslaget frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vart med 73 mot 24 røyster ikkje Votering: vedteke. (Voteringsutskrift kl. 14.03.56) Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 52 mot 45 røyster. Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Ar- (Voteringsutskrift kl. 14.05.15) beidarpartiet. Forslaget lyder: 2018 15. nov. – Voteringer 579

Votering i sak nr. 5 Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla subsidiær støtte til forsla- Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt get. fire forslag. Det er – forslaga nr. 1 og 2, frå Tellef Inge Mørland på vegner Votering: av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti Forslaget frå Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti – forslag nr. 3, frå Tellef Inge Mørland på vegner av vart vedteke med 52 mot 45 røyster. Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti (Voteringsutskrift kl. 14.06.54) – forslag nr. 4, frå Kjersti Toppe på vegner av Senter- Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande partiet og Sosialistisk Venstreparti Det vert votert over forslag nr. 4, frå Senterpartiet og vedtak: Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen sikre at de 16 senge- Dokument 8:226 S (2017–2018) – Representantfor- plassene på rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Eiger- slag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Kjer- sund blir opprettholdt.» sti Toppe om å styrke rehabiliteringstilbudet til pasien- Raudt har varsla støtte til forslaget. ter med kronisk lungesykdom (kols) og å stoppe nedleg- gelsen av rehabiliteringsavdelingen 2 Øst i Egersund – Votering: vedtas ikke.

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- Presidenten: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosia- parti vart med 79 mot 18 røyster ikkje vedteke. listisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har (Voteringsutskrift kl. 14.06.08) varsla at dei vil røysta imot. Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, Votering: frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven- streparti. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot Forslag nr. 1 lyder: 44 røyster. «Stortinget ber regjeringen om å styrke rehabi- (Voteringsutskrift kl. 14.07.39) literingstilbudet til pasienter med kols i både kom- muner og helseforetak, og sikre at helseforetakene Votering i sak nr. 6 ikke reduserer sitt tilbud før tilsvarende er bygget opp i kommunene.» Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen rette opp i de geo- vedtak grafiske og regionale forskjellene i pasienters til- gang på spesialisert rehabilitering.» A. Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til Lov forslaga. om endringer i naturmangfoldloven (hjemmel for Votering: gjennomføring av vanndirektivet)

Forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosia- I listisk Venstreparti vart med 50 mot 47 røyster ikkje ved- I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens tekne. mangfold gjøres følgende endringer: (Voteringsutskrift kl. 14.06.30) Overskriften i lovens kapittel III skal lyde: Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 3, frå Ar- beidarpartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder: Kapittel III. Artsforvaltning mv. «Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu- nene i regionen får mulighet til å bygge opp nød- Ny § 26 a skal lyde: vendig kompetanse og kapasitet til å ta over § 26 a. (gjennomføring av vanndirektivet i norsk rett) ansvaret for den aktuelle pasientgruppen dersom Kongen kan fastsette de forskrifter som er nødvendige beslutningen om å legge ned rehabiliteringsavde- for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv lingen 2 Øst i Eigersund opprettholdes.» 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av ram- 580 15. nov. – Referat 2018

mer for fellesskapstiltak for vannpolitikk (vanndirektivet) bygningsloven, og at planprosessene skal følge bestem- i norsk rett. melsene i plan- og bygningsloven.

II Votering: Loven trer i kraft straks. Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Votering: Presidenten: I sak nr. 7 ligg det ikkje føre noko vo- Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. teringstema.

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova S a k n r . 8 [14:08:52] og lova i det heile. Referat Votering: 1. (82) Representantforslag fra stortingsrepresentan- Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøys- tene Jan Bøhler, Lene Vågslid, Maria Aasen-Svens- tes vedtekne. rud og Jonas Gahr Støre om tiltak mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet (Dokument 8:39 Presidenten: Lovvedtaket vert sett opp til andre S (2018-2019)) gongs handsaming i eit seinare møte i Stortinget. Samr.: Vert send justiskomiteen.

Vidare var innstilt: Presidenten: Dermed er dagens kart ferdighand- sama. B. Ber nokon om ordet før møtet er heva? – Møtet er heva. Stortinget ber regjeringen sørge for at vannforvalt- ningsplanene fortsatt er regionale planer etter plan- og

Møtet slutt kl. 14.09.