Standpunkt 1-2016 neitileu.no
NEI TIL EUS LANDSMØTE KREVER: – Gå ut av TISA- forhandlingene! Sidene 4–5
NY LEDELSE: Bli kjent med Gina og Shoaib Side 6–7 ÅRBOKA 2016: Vil Schengen- avtalen bryte Bli sammen? Side 8–9 medlem STORBRITANNIA: i Nei til EU! Norsk løsning Send følgende SMS-melding – alternativ for NEITILEU
B-blad. Redaksjon avsluttet: 18.12.2015 Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 27. ÅRGANG. OPPLAG: 25 000 2 | Standpunkt | 1-2016 LEDER Verdifulle medlemmer
n organisasjon er en leven- drive organisasjonen og være i media. Schengen, direktiv og avtaler. Vi skal de organisme som trenger I tillegg jobber våre organisasjonskon- verve, informere og studere, bygge al- næring for å leve, og den beste sulenter med daglig drift, tilretteleg- lianser og bryte lydmuren i media. Det næring Nei til EU kan få er ging og oppfølging av aktivitet. Dere er så jeg må trekke pusten. Hvordan Enye medlemmer. Vi er helt avhengig av må aldri glemme at vi representerer og skal vi klare alt dette? Dette er et felles nye medlemmer for å overleve, fordi jobber for dere som er våre verdifulle ansvar jeg deler med dyktige lokallag, det er naturlig at noen faller fra hvert medlemmer. Derfor skal veien være kontaktpersoner, fylkeslag og engasjer- år. Gjennomsnittsmedlemmet vårt er kort til å ta kontakt, og vi vil gjøre vårt te alliansepartnere, og en dyktig stab. en voksen kar på 62 år, og ære være alle for å tilby godt materiell, levere god AV KATHRINE Styret vil prioritere hvordan vi skal ivrige, dyktige karer. Men vi trenger informasjon og representere dere på KLEVELAND fylle arbeidsplanens intensjoner best. fornyelse og foryngelse. Derfor er alle en god måte. Når Bondelaget i Alvdal Leder i Nei til EU Dette blir bra! nye medlemmer velkommen, og vi har for eksempel etterspør studiering om kathrine.kleveland@ fått mange nye i år! Innimellom ler vi TTIP kaster vi oss rundt, og studieplan neitileu.no Over 23 000 medlemmer imponerer, litt av at vi får så mange nye medlem- har det blitt. Egen studiering om TISA Tegning: Pål Hansen, dere er gull verdt. Samtidig vet vi at mer og henvendelser at vi nesten ikke er også laget. Slikt samspill liker vi. alias UKRUT.no slettes ikke alle medlemmer er opptatt får registrert og tatt imot. Men, hurra! Landsmøtet i Svolvær ga føringer av voldsom aktivitet. Kun seks prosent Det er jo superbra! Et ekstra velkom- for arbeidet i 2016. Arbeidsplanen er ønsker å engasjerer seg mer. Mange av men til alle nye medlemmer! mer kortere og mer konkret enn på dere er gode støttemedlemmer som er flere år, takk til arbeidsplangruppa som i beredskap. Dere skal vite at dere er Nei til EUs medlemmer er svært for- komprimerte den. Den inneholder like- svært verdifulle for oss. Styrken ved å skjellige, og jeg har vært heldig og har vel mer enn nok til å fylle et arbeidsår. være mange skal aldri undervurderes, truffet mange av dere det første året Vi skal jobbe med EØS, TISA, TTIP, og det er jo litt stas å kunne si at vi har som leder. Jeg har besøkt alle fylker nesten åtte ganger så mange medlem- unntatt Sogn og Fjordane og møtt mer som Europabevegelsen. svært mange engasjerte medlemmer og tillitsvalgte. Lista er lang og jeg burde Takk til hvert enkelt medlem som er med selvsagt nevnt dere alle, men jeg tilla- oss inn i et nytt arbeidsår! Jeg gleder ter meg allikevel å trekke fram noen meg til nye oppgaver, sammen med dere! eksempler: På styresamlingen i Kirkenes i sep- tember, var det stas å se at fylkeslaget i Finnmark er reetablert og har fått ny gnist. En morgentur rundt i Kirkenes, med en sving nedom kaia der vi så rett over til russergrensen. For et langt og mangfoldig land vi har. Veien virker lang til et myldrende julemarked i Rosenkrantzgate i Oslo, der det aktive fylkeslaget Oslo Nei til EU har sitt tradisjonelle julemarked, med kvali- tetskunst, bøker, hjemmelaget ripsgele, bakst, håndarbeid og en yrende kafé. Midt i landet har vi fått nytt lokallag i Solør. Heia Hedmark fylkeslag som har bidratt med oppstart av siste lokal- lag på Nei til EU-stammen. I Nord-Øst- erdalen inspirerer Hedmark Nei til EU til TISA-frie soner, og er så vidt jeg vet eneste fylkeslag med faglig utvalg. I Møre og Romsdal fikk fylkeslaget gjen- nomslag for kursing av det regionale Journalistlaget med tre timers seminar fra Nei til EU om aktu- elle saker. Rogaland Nei til EU satset på studietur til Brussel, med nyttige besøk hos blant an- net EFTA og KS. Drammen Nei til EU kjører studiering med fire ulike temaer og innledere. La dere inspirere til det som passer for dere.
Som styre, arbeidsutvalg og leder er vi valgt til å representere dere, blant annet gjennomføre landsmøtevedtak, «62 år og på gullstol» 1-2016 | Standpunkt | 3 KOMMENTAR Kriminaliteten i arbeidslivet
re omfattende tiltakspakker overgangsordning: For å få arbeidstil- mot sosial dumping sto den latelse, måtte statsborgere fra de nye rødgrønne regjeringa for i sin EU-land kunne vise fram arbeidskon- regjeringsperiode. Mange av trakt om heltidsarbeid til norske lønns- Ttiltaka er nyttige. Det ville gått verre og arbeidsvilkår og dokumentasjon på uten. Likevel tyder det meste på at den at de hadde forsvarlige boligforhold. sosiale dumpinga fortsetter å spre seg. Ordningen ble på forhånd kritisert I tillegg utvikler det seg nye, hensyns- for at den ville «stenge grensene». Det løse former for kriminalitet i arbeids- motsatte skjedde. Arbeidsinnvand- livet. ringen til Norge fra Øst-Europa ble mer Kontrolletatene med ansvar for hver enn dobbelt så stor som til Sverige som sin flik av arbeidslivet har lenge ropt ikke innførte noen slik overgangsord- varsko. Fra Arbeidstilsynet meldes det ning. Årsaken var enkel: Polakker og at «våre tilsyn kommer i kontakt med baltere valgte Norge fordi det var her mafiavirksomhet, hvitvasking av pen- de var garantert skikkelig lønn. ger, narkotika, vold, menneskehandel, prostitusjon, smugling.» På en konferanse stilte Norsk tjeneste- Økokrim fastslår at «firmaer som mannslag nylig spørsmålet: Er EØS-re- driver med ulovligheter, er i flere gelverket et hinder i bekjempelsen av etaters søkelys, blant annet på grunn av arbeidslivskriminalitet? Svaret er ja. ulovlig arbeid, bruk av ulovlig arbeids- Vi kunne for eksempel prøve å gjen- kraft, svart arbeid, doble kontrakter, innføre overgangsordningen fra 2004 NAV-svindel, mathygiene, kjøp av til 2009. Den sikra nettopp arbeidsinn- smuglervarer, brannsikkerhet, bofor- Sosial dumping. Norsk arbeidsliv hadde vært verre uten tiltaks- vandrere heltidsarbeid til norsk lønn hold osv.» pakkene som den rødgrønne regjeringa innførte. Men EØS-avtalen og norske arbeidsvilkår. Faren er stor gjør det stadig vanskeligere å bekjempe de nye formene for krimi- for at ESA og EFTA-domstolen vil se en nalitet i arbeidslivet. foto: olf/tom haga Debatten om sosial dumping og krimi- gjeninnføring som et inngrep mot den nalitet i arbeidslivet skjener som regel frie flyten av arbeidskraft. utenom det mest opplagte – virkninge- Det kan likevel være verdt å prøve. ne av den EØS-avtalen vi har med EU. Det er ved å teste grensene for handle- Det er EØS som slipper løs konkurran- friheten innen EØS-avtalen at vi legger se i stadig større deler av arbeidslivet Å stille vilkår i det beste grunnlaget for en debatt om – for bedriftene og arbeidsgiverne vi virkelig er tjent med EØS. en konkurranse om arbeidsoppdrag, forbindelse med for arbeidstakere en konkurranse om Arbeidsinnvandrere som kommer til jobbene. etablering i Norge, Norge enkeltvis eller i små grupper, Regelverket til EØS er identisk med AV DAG skaper få og små utfordringer – hvis regelverket på EUs indre marked. kan fort oppfattes SEIERSTAD det ikke fantes andre former for EU sliter i dag med en utvikling der som et tiltak i strid Varamedlem til arbeidsinnvandring. Det sørger den store deler av arbeidslivet er sosiale styret i Nei til EU såkalte etableringsretten for. katastrofeområder og der fagbevegel- med EØS-retten standpunkt@ Etableringsretten innebærer at sen undergraves både av en massear- DAG SEIERSTAD neitileu.no ethvert selskap etablert i et EU-land beidsløshet som har vart i 20-30 år og Standpunkt 1-2016 (eller på Island og i Liechtenstein) fordi standarder og faglige rettigheter fritt kan etablere seg med en filial i svekkes. Norge, eller ta med seg egne ansatte Omfanget av sosial dumping og til oppdrag i Norge (såkalt utstasjone- organisert kriminalitet i arbeidslivet er ring). Det er denne etableringsretten derfor langt mer omfattende og sosialt som gir romslige arbeidsvilkår for den destruktivt i de fleste EU-land enn i Norsk fagbevegelse har all ære av at omfattende kriminaliteten i det norske Norge. Likevel er EØS langt på vei et hovedbudskapet retta til arbeidsinn- arbeidslivet. tabu i debatten om sosial dumping og vandrerne hele tida har vært: «Velkom- Å stille vilkår i forbindelse med eta- kriminalitet i arbeidslivet. men skal dere være – til norske lønns- blering i Norge, kan fort oppfattes som EØS binder oss til EUs regelverk for og arbeidsvilkår»! et tiltak i strid med EØS-retten – uan- grunnleggende forhold i arbeidslivet Det gikk greit til å begynne med. Da sett hvor forsiktige og uskyldige vilkår – og vi har samme utvikling av sosial EU utvida seg østover i 2004, hadde vi vi prøver oss på. Men de som avviser dumping og kriminell virksomhet i ar- rett til å innføre en femårig overgangs- ethvert lite initiativ i den retningen, beidslivet som i EU. Kan det være helt ordning før den frie flyten av arbeids- markerer så tydelig som det er mulig at tilfeldig? Det burde i hvert fall under- innvandrere fra EU-land skulle gjelde EØS nettopp er et «hinder i bekjempel- søkes og diskuteres. fullt ut. Stortinget vedtok da som norsk sen av arbeidslivskriminalitet». 4 | Standpunkt | 1-2016 NYHETER
Offensivt landsmøte.– Nei til EU-landsmøtet i Svolvær i november tok TISA-motstanden eit steg lenger og krev at Noreg skal trekke seg frå forhandlingane, seier Kathrine Kleveland, leiar i Nei til EU. foto: eivind formoe
NEI TIL EUS LANDSMØTE KREV: Noreg må trekke seg frå TISA-forhandlingane – Landsmøtet i Nei til EU vil toren, postsektoren og mange andre – Nei til EU meiner at det som så sektorar. Ein TISA-avtale kan resultere langt er kjent om TISA viser at avtalen at Noreg skal trekke seg frå i eit svakare offentleg tenestetilbod gir multinasjonale selskap store privi- forhandlingane om ein TISA-avtale, på mange område – spesielt ut i frå at legium i høve til nasjonale verksemder, regjeringa ønskjer meir konkurranse seier Kathrine Kleveland. seier Kathrine Kleveland. om offentlege tenester, seier Kathrine – Domstolar som står over norsk rett Kleveland. vil med denne avtalen kunne dømme oreg er med på å forhand- Noreg til å betale store summar til le fram ein internasjonal Skjerpar TISA-motstanden multinasjonale selskap, dersom vi til handelsavtale som gjeld Nei til EU har vore kritisk til TISA ut dømes vedtek miljø- og helsekrav som tenester, TISA (Trade In frå det som har vore kjent frå forhand- hindrar dei i å gjennomføre planar som NServices Agreement). TISA-landa ut- lingane. Men landsmøtet i Svolvær kunne gje dei økonomisk profitt. gjer 70 prosent av verdshandelen med i november tok motstanden eit steg tenester. AV SINDRE lenger og krev no i fråsegna «TTIP og Frys og skralle – Den norske modellen for velferd HUMBERSET TISA trugar norsk velferd og demo- Gjennom lekkasjar har det vorte kjent byggjer på gode offentlege tenester sindre.humberset@ krati», at Noreg skal trekke seg frå at avtalen inneheld to klausular som innfor helsesektoren, utdanningssek- neitileu.no forhandlingane. krev særskild merksemd. Desse har 1-2016 | Standpunkt | 5 NYHETER
Ein TISA-avtale kan resultere i eit Lær meir svakare offentleg om TISA ȕȕ Her er nokre tenestetilbod på nyttige ressursar om TISA: mange område ȕȕ www.attac.no/ stopp-tisa/ KATHRINE KLEVELAND ȕȕ www.attac.no/ stopp-ttip/ Leiar i Nei til EU ȕȕ www.neitileu. no/kunnskapsbank/ ttip_tisa
Vett som e-bok ein på norsk valt å kalle frys og skralle. ȕȕ Last ned Vett 3-2015: «I tjenes- Frys medfører at alt som ikkje er teke te for samfunn unntak for når avtalen ligg føre, i fram- eller selskap?» her: tida kan privatiserast. Noverande grad neitileu.no/media/ av liberalisering blir bunden, og nye publikasjoner/vett/ vett_3_2015_i_tje- Vil stoppe TTIP og TISA. Benedikte Pryneid Hansen og Per Martin Sandtrøen engasjer- reguleringar eller restriksjonar kan neste_for_sam- te landsmøtedeltakarane i kampen mot TTIP og TISA. foto: sindre humberset ikkje innførast i framtida. funn_eller_selskap Ei skralle er eit instrument som er ȕȕ No kan du også få Vett-heftet som utforma for å tillate rørsle i berre éi e-bok: itunes.apple. KORLEIS VINNE KAMPEN MOT TTIP OG TISA? retning. Slik er det også med skralle- com/us/book/i-tje- prinsippet i TISA-avtalen. Er ei teneste neste-for-samfunn- først privatisert, kan ho ikkje ved eit eller/id1068214811?l- s=1&mt=11 seinare høve tilbakeførast til offentleg eigedom. Når ei regjering lettar på restriksjonane overfor utanlandske – Vi må ha firma, tenester eller produkt, så blir desse endringane automatisk låste og kan ikkje reverserast. Konsern saksøker statar alle med oss Desse to avtalane, TTIP og TISA, er Benedikte Pryneid mot EØS, og omvendt. som skreddarsydde for multinasjonal – Om vi klarer målet vårt om å få storkapital. Hansen og Per Martin opp brei debatt om utmelding av EØS, – Mektige konsern vil få ei hand på Sandtrøen engasjerte vil det verte mykje vanskelegare å få rattet når det gjeld samfunnsutvikling. Noreg inn i TTIP og TISA. Dersom dei folkevalde gjer vedtak som Nei til EU-landsmøtet – Vi har svært mange med oss. Vi kan føre til tap av framtidig profitt for å stoppe handels- har ei utfordring med å formidle disse for selskapa, kan dei store konserna svært kompliserte sakene med van- saksøkje staten. Dette ved hjelp av ein avtalane TTIP og TISA. skelege forkortingar. Vi må gjere det mekanisme dei kallar ISDS (Investor enklare. Vi må vise at TTIP og TISA – State Dispute Settlement), på norsk ampen mot TTIP og TISA ikkje er laga ut frå interessene til folk. Investor – stat tvisteløysing, seier er ei av hovudsakene på Nei – Tilhengarane prøver å gjere dette Kathrine Kleveland. til EUs landsmøte. Nestleiar vanskeleg for oss. Vi skulle ikkje vite – Denne mekanismen set til sides Benedikte Pryneid Hansen om dette. Vi skulle ikkje sitje her på alle vanlege måtar å løyse tvistar på Kog Per Martin Sandtrøen, rådgjevar hotellet i Svolvær og snakke om dette. her i landet. Ein har døme på at mul- i Senterpartiet si stortingsgruppe, Men det gjer vi, sa Benedikte Pryneid tinasjonale selskap har saksøkt statar innleidde til eit handlingsretta seminar Hansen. som har innført lover om minsteløn, om dei to handelsavtalane. Per Martin Sandtrøen var samd. regelverk til vern om miljøet, krav om – Eg er oppteken av handlingsal- – Vi er opptekne å halde på den helseopplysingsmerking på røykpak- ternativ. Det hjelp ikkje med mykje nordiske modellen. Men også i dei kar (Philip Morris), vedtak om utfasing kunnskap om vi ikkje veit kva vi skal nordiske landa aukar skilnadane. Den av atomkraft, med meir. gjere med den, sa Benedikte Pryneid mest effektive måten å hindre aukande Hansen. skilnadar, er å sikre at alle innbyggja- Arbeidstakarar og forbrukarar – Alliansebygging og folkeopplys- rane har tilgang til like gode tenester. I Noreg har vi utvikla sterke arbeids- ning må til for å stoppe TTIP og TISA. TISA-avtalen kan stikke kjeppar i takar- og forbrukarrettar. Dessutan Vi må få fleire organisasjonar og parti hjula for politikken for å motverke har vi til dømes sterke reguleringar og på bana. Det er viktig å få ein debatt aukande skilnadar, sa han. standardar innan helse- og miljøsek- i kommunestyra rundt om, for å få – Eg kan ikkje vite kva konsekvensa- toren. vedtak om til dømes TTIP- og TISA-fri ne av TISA vil bli, men det er vanskeleg – Nei til EU er uroa for at ein del av sone, sa ho. å tru på at det ikkje vil få nokon konse- standardane og rettane kan bli svekkja – Vi må ha alle med oss. Utan neifol- kvensar. fordi dei kan bli vurdert som handels- ka i Arbeiderpartiet vinn vi ikkje. Utan – Dette er vanskelege saker, men eg hindringar. Verknadane for kvinner grasrota i LO vinn vi ikkje. har lært meg til å seie det slik: Denne sine arbeidsplasser og moglegheiter for prosessen er ikkje demokratisk. TTIP å ta lønna arbeid som ein kan leve av, Viktig for EØS-kampen og TISA tener heller ikkje vanlege folk. vil bli dramatiske. TTIP og TISA er viktige for kampen Difor er eg mot. 6 | Standpunkt | 1-2016 NYHETER
Enstemmig valgte. Ledelsen i Nei til EU ble enstemmig valgt på et harmonisk landsmøte 13.-15. november 2015. Nei til EUs landsmøte ble i år avholdt i Svolvær, og landsmøtedeltakerne fikk anledning til å oppleve både natur og kultur i Lofoten. foto: eivind formoe
GINA BARSTAD OG SHOAIB SULTAN: Her er de nye nest- lederne Nei til EUs to nye nestledere, Gina Barstad og Shoaib Sultan, tar med seg kunnskap, erfaring og engasjement rundt en rekke viktige saker inn i sine nye verv.
an skal være yd- miljøer som fagfelt, og er pappa til to krati som sitter med veldig mye makt, myk i en organi- syv-åringer. og handlingsrommet for medlems- sasjon som har så – Miljø og klima var noe som dro statene har vi sett er veldig begrenset mye kunnskap og meg inn i politikken, og også EU-stand- gjennom ulike kriser de siste 10 årene. –Mså mye flotte folk, sier Gina Barstad til punktet mitt i 1994 handlet veldig mye Jeg tenker at det er noe av den viktigste Standpunkt. om dette. En annen ting, som også er grunnen til at den norske nei-bevegel- Leder Kathrine Kathrine Kleveland ble gjenvalgt Kleveland. viktig i MDG-sammenheng, er lokalde- sen vel omtrent aldri har stått så sterkt som leder og Boye Ullmann som mokrati, selvråderett og muligheten til som nå, sier Sultan. AU-medlem i Nei til EU. å kunne forme sin egen politikk og ikke Samtidig som nei-standpunktet står Gina Barstad har bakgrunn fra Sosi- få direktiver fra et udemokratisk organ sterkt i folket, er begge de nye nestle- alistisk Venstreparti (SV) og har blant der ute i Europa. Dette var noe av det derne helt klare på at Nei til EU likevel annet møtt fast som vara til Stortinget i som gjorde at jeg ble engasjert i Nei til fyller en viktig funksjon i samfunnsde- to og et halvt år. Til vanlig studerer hun EU, som gjorde at jeg stemte nei i 1994 batten. administrasjons- og organisasjons- og fortsatt står for det standpunktet i – Det ene er at vi vet at det er mekti- vitenskap ved Universitetet i Bergen, dag, forteller Sultan. ge krefter i Norge som ønsker et norsk hvor hun bor med mann og en datter på medlemskap i EU, så det er utrolig Nestleder Gina ett og et halvt år. Barstad. Andre samarbeidsformer viktig at vi som nei-bevegelse har en – Det er litt nytt for organisasjonen Sultan er også opptatt av å synliggjøre beredskap i tilfelle det skulle komme å ha en nestleder som opererer utenfor andre mulige samarbeidsformer. spørsmål om ny EU-søknad, forklarer Oslo. Jeg har base i Bergen, og tenker – En ting man ofte møter på er an- Barstad. at det kan være en styrke. Verden ser klagen om at hvis du er for samarbeid – Det er også viktig at det er noen noen ganger litt annerledes ut utenfor så er du for EU, og hvis du er mot EU så som er pådriver for debatten som Oslogryta, og det er et perspektiv jeg må du nødvendigvis være mot samar- handler om Norges relasjon til Europa gjerne vil tilføre som ny nestleder, beid både i Europa og ellers. Jeg liker og om EØS-avtalen. Spesielt når det forklarer Barstad. å heller se på Nei til EU som et ønske gjelder hvordan EØS-avtalen er med Shoaib Sultan er aktiv i Miljøpartiet om en annen type samarbeid, ikke bare å legge føringer for norsk politikk, de Grønne (MDG), og sitter i bystyret AV TORI AARSETH med Europa, men også bredere, og så tenker jeg at Nei til EU er både en i Oslo. Han jobber på Antirasistisk tori.aarseth@ også et ønske om en mer demokratisk kunnskapsbank og den som tar den senter med kartlegging av ekstreme neitileu.no struktur. I EU er det fortsatt et byrå- daglige europadebatten. 1-2016 | Standpunkt | 7 NYHETER
Nei til EUs nye ledelse Valgt på landsmøtet i Svolvær 15. novem- ber 2015 Arbeidsutvalget Til sak mot ȕȕ Kathrine Kleve- land, leder fredspris ȕȕ Gina Barstad, nestleder til EU ȕȕ Nobelstiftelsen ȕȕ Shoaib Sultan, i Stockholm er sak- nestleder søkt for åtte millio- ȕȕ Boye Ullmann ner kroner etter å ha gitt Nobels fredspris Styret til EU i 2012. I Norge ȕȕ Ådne Naper var det sterk strid ȕȕ Roger Haga om prisen. Det ble Heimli arrangert motde- ȕȕ Brita Skallerud monstrasjon i tillegg ȕȕ Olaf Gjedrem til det tradisjonelle ȕȕ Anne Lise fakkeltoget. Hessen Følsvik – Denne prisen ȕȕ Jan Arne illustrerer hvor langt Bremnes Nobelkomiteen har ȕȕ Johanne Thunes fjernet seg fra No- ȕȕ Turid Thomassen bels vilje. Flere EU- ȕȕ Heidi Larsen land har atomvåpen, ȕȕ Åsa Kjerstine og EU satser tungt Moen (sitter som på opprustning, sier leder av Ungdom den svenske freds- mot EU) forskeren Jan Øberg til Klassekampen. Varamed- Han står bak lemmer stevningen sammen ȕȕ Benedikte med tidligere freds- Pryneid Hansen, 1. prisvinner Mairead vara Maguire, den ameri- ȕȕ Gerd Knutsen, kanske fredsaktivis- 2. vara ten David Swanson ȕȕ Per Inge og Nobel Peace Bjerknes, 3. vara Prize Watch (NPPW), ȕȕ Arne Byrkjeflot, der juristen Fredrik 4. vara Heffermehl er en ȕȕ Dag Seierstad, sentral aktør. 5. vara
Støtter oppropet mot EØS Min begynnelse i politikken var i 2003. Også Sultan er opptatt av Nei til EUs Da var jeg 17 år, og det var de store rolle som pådriver i EØS-debatten, og demonstrasjonene mot Irak-krigen har skrevet under oppropet mot EØS som gjorde at jeg meldte meg inn i SU som ble lansert i sommer. samme høst. Nei til EU vil – Jeg synes EØS-avtalen bør proble- Nestleder Shoaib lære Asp matiseres mer, ikke minst med tanke Sultan. Løfte debatten inn i MDG på likheten mellom dagens EØS-sam- Sultan vil bidra til å løfte nei-saken inn aker å si nei ȕȕ Elisabeth As- arbeid og det EF-medlemskapet vi sa i MDG, og bruke nestledervervet til å paker blir regjerin- nei til på 70-tallet, sier Sultan. bygge kunnskap hos seg selv og andre. gens nye EU- og – Mens vi hadde den store debatten – Jeg synes det hørtes ut som en EØS-minister. Nei til EU vil vise den nye om EU, så snek man EØS litt inn bak- spennende utfordring. Det å ha et nest- ministeren kunsten døra. Vi bør ha en debatt om EØS-avta- lederverv tenker jeg både forplikter og å si nei og inviterer len, og om det er den beste formen for gir en mulighet til å sette seg inn i saker henne til dialog. samarbeid med EU. Vi må forholde oss og ting, sier Sultan. – Aspaker må stå opp for norske in- til EU som en størrelse der ute uansett, – Jeg tenker at det er viktig at AU-medlem Boye teresser overfor EU. men jeg mener at vi kan se med friske Ullmann. nei-standpunktet blir løftet frem i 70 prosent sier nei øyne på hvordan vi skal gjøre det. MDG og kanskje også etterhvert i en til EU-medlemskap. Da trenger vi en De to nestlederne tar med seg kunn- organisert form, slik at vi får en grønn minister som kan si skap og engasjement rundt en rekke nei-gruppe. Vi vet at partiet er delt, nei til EU-regler som forskjellige saker når de trer inn i sine og da er det viktig at man løfter frem går på bekostning av nye verv. nei-standpunktet, synliggjør det og nasjonale interesser, sier Kathrine Kleve- – Jeg har gjennom alle år jeg har prøver å samle flere folk rundt det. land. vært politisk aktiv vært spesielt opptatt – Nei til EU er en av de viktigste – Nei til EU møter av likestillingsspørsmål og arbeidsliv, organisasjonene i Norge, sier Barstad. gjerne den nye og særlig der disse to møtes, forteller – Jeg synes det er et kjempeprivi- ministeren for en Generalsekretær samtale om hvordan Barstad. Hilde Loftesnes legium å få lov til å være med å jobbe i hun kan si nei til dår- – Et antikrigsengasjement har også Nylén. Nei til EU, og jeg takker landsmøtet for lige forslag fra EU. ligget til grunn for meg veldig lenge. tilliten. 8 | Standpunkt | 1-2016 NYHETER
Schengenlandene gjeninnfører grensekontroll. Svensk politi gjeninnfører tilfeldig grensekontroll på Hyllie stasjon i Malmö. Sverige er et av landene som har gjeninnført grensekontroll som konsekvens av kollapsen av yttergrensene. photo: news øresund – johan wessman (creative commons)
TRINE SKEI GRANDE I NEI TIL EUS ÅRBOK 2016 gjeninnføring av grensekontroll. – Skal Norge og Europa klare å hjel- pe mennesker som flykter fra krig og elendighet, er det avgjørende at de som ikke har et reelt behov for beskyttelse sendes raskt ut. Dette vil være avgjø- Åpner for EUs rende for å sikre asylinstituttet, sier Ropstad. – I den situasjonen vi er i nå, med utfordringer knyttet til grensekon- troll ved Schengens yttergrense, kan flyktningkvoter personkontroll være et virkemiddel for å sikre asylinstituttet. Venstreleder Trine Skei Grande åpner for tettere tilknytning Støtter solidarisk fordelingsansvar til EUs kvotesystem for flyktninger, men møter motstand. Rødt-leder Bjørnar Moxnes gir EU selv en stor del av ansvaret for flyktning- ei til EUs nye årbok dringer med det økende antall asylsø- krisen. tar for seg de viktige kere som har kommet til Europa i 2015, – Hvis EU avstår fra deltakelse i utviklingstrekkene og kon- og det er viktig at en finner løsninger i militære intervensjoner og kriger, vil fliktlinjene i EU og under- fellesskap, sier Trine Skei Grande. unionen bidra til at mange slipper å Nsøker hva Schengen-medlemskapet – Norge bør bidra til å ta imot vår legge ut på flukt. EU bør i stedet bidra betyr for Norge. I et intervju i årboken andel av asylsøkerne som kommer, og til at politiske og sosiale konflikter åpner Venstre-leder Trine Skei Grande Venstre er åpen for å tilknytte seg et løses politisk i stedet for militært, sier for enda tettere tilknytning til EU- permanent europeisk kvotesystem for Bjørnar Moxnes. systemet. fordeling av asylsøkere mellom euro- – Når det gjelder den akutte flykt- – Dublinavtalen knytter Norge til EUs peiske land. ningkatastrofen, så støtter vi at EU asylsystem. I hvor stor grad bør Norge lager et solidarisk fordelingsansvar for være en del av EUs felles flyktning- og Personkontroll kan bli nødvendig flyktningene, basert på befolknings- asylpolitikk? AV MORTEN Kjell Ingolf Ropstad er stortings grunnlag og økonomisk bæreevne. Det – Venstre er åpen for en tettere HARPER representant for Kristelig Folkeparti og gjelder både i forhold til de flyktninge- tilknytning til EUs felles flyktning- og morten.harper@ andre nestleder i Justiskomiteen. Han ne som befinner seg i eller er på vei til asylpolitikk. Europa har felles utfor- neitileu.no mener det kan være nødvendig med en Europa, og den økonomiske støtten til 1-2016 | Standpunkt | 9 NYHETER
Nei til EUs årbok 2016 «Sammenbrudd for Schengen?» Schengen- ȕȕ Årboken har intervjuer avtalen med blant andre Anders Anundsen, Anniken ȕȕ I løpet av 2015 Huitfeldt, Jenny Klinge, har Schengenav- Bård Vegar Solhjell, Kjell talen trådd ut av Ingolf Ropstad og Trine mørket og debatten Skei Grande. I tillegg har går høyt om avtalen, boken artikler av blant som Norge ble as- andre Ann-Magrit Austenå, sosiert medlem av i Svein Eldøy, Dag Seierstad, 2001, for 15 år siden. EU-parlamentariker Rina Flyktningkrisen Ronja Kari, Chris Jones har satt Schengen i (Statewatch) og The Bureau spenn. Jan Erik Grindheim. – Norge bør føre of Investigative Journalism. ȕȕ Schengenavtalen en politikk på dette området som er hun- Nei til EUs utredningsleder avskaffet personkon- dre prosent integrert med EUs politikk. Morten Harper er redaktør. troll mellom landene foto: sindre humberset samt etablerte en Tema i boken: felles yttergrense- ȕȕ Folk på flukt. Hvordan kontroll. Siden har JAN ERIK GRINDHEIM: EU har sviktet flyktningene Norge blant annet og hva kan gjøres med det. inngått avtale om ȕȕ Frontex på grensen av politisamarbeid med Vil ha et kaos. Kritisk undersøkelse Europol, og knyttet av EUs byrå for yttergren- seg til EUs asyl- og sekontroll. europeisk FBI flyktningspolitikk ȕȕ På sporet av Schengen eder i Europabevegelsen, gjennom Dublinav- og personkontrollen som talen. Jan Erik Grindheim, vil ha forsvant. Organisert krimi- ȕȕ Nå er fremtiden europeisk FBI, med Norge nalitet og norsk politisam- til Schengenavtalen arbeid med EU. underlagt. usikker. Den felles ȕȕ Fri flyt av personopp- L Grindheims ønske om et europeisk yttergrensen har lysninger. Er det bare brutt sammen, og FBI for å kjempe mot organisert krimi- forbryterne som trenger å enkelte av medlems- nalitet kommer fram i en artikkel i Nei frykte EUs overvåking og landene stenger persondatabaser? til EUs nye årbok for 2016. grensene sine igjen. ȕȕ Kavalkaden. De viktig- – Kan personkontroll ved landegren- ste hendelsene i EU og i ȕȕ 160 sider. sene styrke kampen mot organisert forholdet mellom Norge ȕȕ Medlemspris: kr 225. og EU. ȕȕ [email protected] kriminalitet, og hva er ditt syn på en gjeninnføring av grensekontroll? – Jeg er helt imot gjeninnføring av grensekontroll og tror personkontroll Venstre er åpen for – Dublinsamarbeidet skulle for- ved landegrensene har lite å si for kam- bedre europeisk asylpolitikk, gjøre oss pen mot organisert kriminalitet, sier å tilknytte seg et bedre egnet til å ta imot flyktninger og Grindheim. sørge for rettferdig behandling av asyl- – Men organisert kriminalitet permanent euro- søknader. Det siste årets flyktningkrise beveger seg over tid også inn i den grå viser at dette ikke fungerer. og hvite økonomien, så det er i tillegg peisk kvotesystem. – Nei til EU mener at vi må se bort behov for ressurser til å bekjempe dette TRINE SKEI GRANDE fra Dublinavtalen, og vi ønsker heller på tvers av landegrensene. Det tilsier Leder i Venstre ikke at Norge i fremtiden skal være økt politisamarbeid i EU/ EØS – et forpliktet av en slik avtale. Asylsøkere europeisk FBI. som kommer til Norge, må få sin sak behandlet av norske myndigheter, ikke Vil ha full integrering land i nærområdene. bli returnert til en usikker behandling i – Dublinavtalen knytter Norge til EUs – Norge har bæreevne til å ta imot et EU-land. asylsystem. I hvor stor grad bør Norge sin andel, det vil si omkring en hundre- – Hvilke tiltak bør EU og Europa være en del av EUs felles flyktning- og del av de 160 000 som nå blir fordelt, i iverksette for å håndtere flyktningsitua- asylpolitikk? tillegg til det antallet kvoteflyktninger sjonen, og hva bør Norge gjøre? – Vi bør absolutt ta vår del av ansva- vi har forpliktet oss til å ta imot. Når – Flyktningkrisen er større enn ret for å verne om vår fellesyttergrense det gjelder de 1600, vil dette være en både EU og Schengen. Nei til EU har på en god og humanitær måte, og for å enkeltavtale og ikke innebære at Norge pekt på at flere sentrale aktører må inn ta imot mennesker på flukt og mennes- underlegger seg EUs bestemmelser for for å løse den konkrete krisen nå, som ker som kommer hit for å søke et bedre øvrig, sier Moxnes. Tyrkia, Russland og de nord-afrikan- liv. Det vil si at vi er helt integrert i EUs ske landene. Vi foreslår et internasjo- felles flyktning- og asylpolitikk. Jeg Norge må ikke bli forpliktet nalt toppmøte om flyktningesaken, der tror dette er begynnelsen på en folke- Nei til EU-leder Kathrine Kleveland det er viktig at landene har nasjonal vandring, som de europeiske landene mener Schengen-avtalen er avståelse handlerett til å gjennomføre tiltak bare kan møte i fellesskap. av suverenitet i strid med Grunnloven. etterpå. Vi ser også positivt på at den – Norge bør føre en politikk på dette Hun vil ikke være med på at Norge norske regjeringen har gått i front for området som er hundre prosent inte- bindes av EUs flyktningesystem. en giverkonferanse. Norge må sørge for grert med EUs politikk. – Dublinavtalen knytter Norge til kapasitet til å motta og behandle den EUs asylsystem. I hvor stor gradbør forventede økningen i antallet flykt- AV MORTEN HARPER Norge være en del av EUs felles flykt- ninger på en god måte. [email protected] ning- og asylpolitikk? 10 | Standpunkt | 1-2016 NYHETER
Takkar for innsatsen. Kampanjekoor- dinator Lave Broch takkar for innsatsen på valvaka. foto: jesper morville
ha folkerøystingar om alle nye trakta- tendringar og om EUs bankunion, som vi reknar med at ja-partia vil forsøke å få Danmark med i. Danmark bør også følgje aktivt med i utviklinga i Storbri- tannia. Det er på tide at vi får ein folke- leg debatt om alternativ til Danmark si EU-tilknyting, seier han.
– Ta kontakt med EFTA-landa – Eg vil oppmode den danske regje- ringa til å snarast ta kontakt med regjeringane i Noreg, Island, Sveits og Liechtenstein. Det vil vere optimalt om Danmark kan få til eit fleksibelt samarbeid med dei fire EFTA-landa om justispolitiske spørsmål, seier Lave Broch. Aktivistar på stand. Ja-sida hadde overtaket i media, men Folkebevægelsen stod på stand. Men viktigast for – Vi kan til dømes saman føreslå eit utfallet var det truleg at danskane har fått meir enn nok av EU. foto: birte uhre effektivt politisamarbeid med EU om Europol, samstundes som at demo- kratiet vert sikra dei beste vilkår og vi garanterer rettstryggleiken til borgara- FOLKEBEVÆGELSEN MOD EU VANN I DANMARK: ne i landa våre. – Med neiet den 3. desember er det slått fast med sjutomspikar at dei Danske unntak danske EU-unntaka står fast. No er det ȕȕ Justisunntaket på tide at vi brukar den fridomen og fekk Danmark etter at danskane røysta sjølvstendet vi har på justisområdet til – Neiet skal nei til Maastricht- å ivareta danske interesser maksimalt i traktaten i 1992. internasjonale samanhengar. Det dan- Det medfører at ske nei til EUs overstatlege justispoli- Danmark ikkje kan underleggast tikk skal respekterast. EUs overstatlege respekterast justispolitikk. Nei til EU gratulerer ȕȕ Eit fleirtal i Folke- tinget ville avskaffe Nei til EU gratulerer det danske folket – Demokratiet sigra i Danmark. Det var heilt det danske justis- og nei-rørsla med sigeren i folkerøys- unntaket i EU og få tinga. fantastisk at det vart eit nei til avskaffing av jus- Danmark med i delar – Demokratiet sigra trass i skrems- av EUs overstatlege tisunntaket i folkerøystinga 3. desember, seier justispolitikk. EU ler. Den danske ja-sida hevda at det ville fått overstatleg ikkje fanst reelle alternativ til å røyste Lave Broch. makt over strafferett, ja i folkerøystinga. Resultatet viser at overvaking og regis- trering av borgarane, det danske folket ikkje let seg skrem- ave var kampanjekoordinator kast. Vi lukkast berre fordi vi kjempa utlevering av bor- me, seier Kathrine Kleveland, leiar i for Folkebevægelsen mod EU. tverrpolitisk for eit nei. Ein stor takk til garar til andre land, Nei til EU. No gler han seg over det gode alle som gjorde ein innsats! samt terrorlovene. – Vi opplever at dette er eit steg i ret- resultatet. ning av den norske modellen, som viser L – Vi vann trass i ei massiv skremme- Vil ha alternativ til EU at det går an å ha eit samarbeid land til kampanje frå ja-sida, og trass i at vi på Lave Broch seier at Folkebevægelsen land utan å vere underordna EU på alle nei-sida hadde færre ressursar. Vi had- mod EU ikkje vart invitert då statsmi- område, seier Kathrine Kleveland, og de også dårlegare resultat i meinings- nister Lars Løkke Rasmussen hadde held fram: målingane då datoen for folkerøystinga møte med partia på Folketinget. AV SINDRE – Noreg har i dag eit praktisk, godt vart sett, seier Lave Broch. – Folkebevægelsen mod EU har opp- HUMBERSET fungerande samarbeid med Europol, – Kampanjen vår gjekk difor i mot- moda regjeringa til å lære av nei-fleir- sindre.humberset@ og dette vil vere eit naturleg alternativ bakke frå første sekund, men vi luk- talet ved å involvere folket meir. Vi vil neitileu.no for Danmark. 1-2016 | Standpunkt | 11 ORGANISASJON
STUDIEARBEID I NEI TIL EU: res. I Drammen har de fått napp når de har bedt profilerte og kunnskapsrike Kunnskap gir tilskudd! folk stille som innledere på en møtese- Hvordan rie rundt ulike temaer. ombinasjonen av kunnskap gå fram? og aktivitet er det som gjør På hjemmesidene Ikke så mye som skal til til studieforbundet Nei til EU til en slagkraftig (www.snos.no) ligger Vilkårene for at et kurs skal være til- organisasjon. det informasjon om skuddsberettiget er, i kortversjon: K Vi står i en god folkeopplysningstra- vilkår, tilskuddssat- ȕȕ Det må følge en studieplan som for- disjon. Vi veit at kunnskap er tilskud- ser og om hvordan klarer læringsmål og innhold. man registrerer det som skal til for å gi aktiviteten og rapporterer ȕȕ Det må vare i minst 8 timer til- tyngde. Da er det en ekstra bonus at kursaktiviteten. For sammen. kunnskapsbygging også kan gi laget hjelp eller tips for ȕȕ Minst to deltakere må fullføre kur- å komme i gang, ta økonomisk tilskudd! Jan R. Steinholt gjerne kontakt med set (det vil si at de maksimalt kan ha Det skjer stadig noe nytt, både i og organisasjonssekre- 25 prosent fravær). utenfor EU. Organisert studievirksom- tær Jan R. Steinholt. ȕȕ Kurset kan foregå konsentrert på het er en velprøvd metode for å skolere Studieforbundet næring og samfunn Svar på mange vanli- én dag (når 8 timer), eller man kan ge spørsmål: tillitsvalgte og aktivister i alt fra EØS kan alle lokallag og fylkeslag registrere http://naeringogsam- fordele timene på mange kursdager. eller TISA til hvordan drive organisa- sin studieaktivitet og få økonomisk funn.no/ressurser/ ȕȕ Det må være kunngjort overfor sjonsarbeid lokalt. Faste studiepunkter tilskudd etter gjeldende satser. sporsmal-og-svar?- målgruppa (f.eks. publisert som et catid=1 på styremøter kan også rapporteres Dessuten gir kursaktivitet i samar- facebook-arrangement eller sendt til som et studietiltak (men ikke de ordi- beid med studieforbundet rett til gratis målgruppa på ei e-postliste). nære styresakene). bruk av offentlige undervisningslo- Det finnes en rekke studieplaner å kaler (som skoler) mellom kl. 1700 og velge mellom, så det er sjelden behov Kroner og gratis lokaler 2100 på hverdager. for å lage en ny. Hele registrerings- og Enda en grunn til å organisere stu- rapporteringsprosessen skjer elektro- dieaktivitet er at det kan gi tilskudd i Gode eksempler AV JAN R. nisk over nettet. Få uker etter at kurset kroner og øre rett inn på lagets konto. Møteserien til Drammen Nei til EU er STEINHOLT er rapportert, kommer tilskuddet inn Gjennom Nei til EU sitt medlemskap i ett eksempel på hvordan det kan gjø- [email protected] på lagets konto. 12 | Standpunkt | 1-2016 NYHETER
1. 2.
1. Brexit. Meiningsmålingar i Storbritannia viser fleirtal for EU-utmelding. foto: d. smith 2. Nei til EU i britisk debatt. Kathrine Kleveland sin kommentar i The Daily Telegraph 29. oktober. 3. Møter motstand. Den britiske statsministeren David Cameron på møte med sin polske kollega Beata Szydło i Warszawa 10. desember. Cameron har problem med å få med seg dei austeuropeiske EU-landa på kravet om å halde tilbake velferdsgode til EU-migrantar. foto: georgina coupe/number 10
STORBRITANNIA VENTAR PÅ TILBOD FRÅ EU: Kan gå mot utmelding av EU Storbritannia har stilt sine krav for å bli og EU vil svare i februar. Begge sider i Storbritannia ser til dei norske erfaringane utanfor EU.
avid Cameron, statsminis- døme. Eg vil åtvare sterkt mot det, sa ter i Storbritannia, har lovd Cameron i spørjetimen i det britiske folkerøysting om EU-med- parlamentet, ifølgje BBC 28. oktober. lemskapet før utgangen av – Noreg betalar faktisk like mykje Britiske 3. D2017. I oktober sende Cameron EU-pre- per person til EU som det vi gjer. Dei krav til EU sident Donald Tusk ei liste med krav, tek mot dobbelt så mange migrantar ȕȕ Vern av den som EU må møte for at Storbritannia i høve folketalet som Storbritannia indre marknaden pa», hevda Helgesen. for Storbritannia og skal verte verande i unionen (sjå eigen gjer, men dei har ikkje nokon plass ved andre medlemsland Også tidlegare utanriksminister boks). Cameron stiller ikkje krav om at bordet. utanfor eurosonen. Espen Barth Eide, som no er direktør i endringane må kome i form av trakta- ȕȕ Styrke konkurran- Verdens økonomiske forum, kasta seg tendringar, men at dei må vere «retts- seevna gjennom å inn i den britiske debatten. I eit innlegg Helgesen åtvarar britane redusere byrden for leg bindande og irreversible». Den norske regjeringa ser ikkje ut til næringslivet. i The Guardian 27. oktober åtvara også Spesielt kravet om at EU-migrantar å meine at dei har noko ansvar for å ȕȕ Storbritannia vil han mot den norske løysinga. må bu i Storbritannia i fire år før dei forsvare den norske tilknytinga til EU. ikkje bli bundne av «Som ein EØS-medlem deltek vi EUs ambisjonar om kan få velferdsgode, er problematisk I februar var EU-minister Vidar Helge- «ein stadig tettare ikkje i avgjerdsprosessane i Brussel, for dei andre EU-landa å akseptere. sen invitert til London for å tale for den union» og ønskjer å men vi må lojalt rette oss etter avgjer- EU-president Donald Tusk har mål om EU-venlege organisasjonen «British styrke dei nasjonale dene som blir fatta. Vi har innført om at eit EU-toppmøte i februar skal kome Influence». parlamenta. ȕȕ Gjere det lag tre fjerdedelar av EU-rettsaktene opp med eit kompromiss som kan vere – Eg er her for å hevde ei av dei aller vanskelegare å få i norsk rett, og talet aukar», skreiv akseptabelt for alle partar. viktigaste norske interessene i Europa velferdsgode for Espen Barth Eide. i dag og det er at britane blir i EU, sa EU-migrantar, både «Om Storbritannia skulle velje i og utanfor arbeid. Ser til Noreg Helgesen ifølgje NRK 24. februar. Krav om at migrantar denne vegen, ville dei halde fram med Det er uvisst i kva grad EU-landa I ein artikkel i Newsweek 30. okto- ikkje skal få tilgang å betale, halde fram med å ‘bli styrt vil kome Storbritannia i møte, men ber utdjupa Helgesen synspunktet. til velferdsordninga- frå Brussel’ og ville vere bundne av dei ne før dei har budd i uansett er det store sjansar for at eit «På mange måtar er Noreg like in- Storbritannia i fire år. fire fridomane, inkludert fri rørsle [av fleirtal går inn for EU-utmelding. Då tegrerte i EU som Storbritannia er. Vår arbeidskraft].» blir spørsmålet korleis Storbritannia handel med EU-landa utgjer ein større skal organisere sitt utanforskap. Fleire del av handelen vår enn den gjer for Berre ni prosent medlem på neisida har vist til at Noreg klarer Storbritannia. Vi har fleire arbeidsinn- 29. oktober slapp Kathrine Kleveland, seg bra utanfor EU, men statsminister vandrarar frå EU-landa enn Storbri- leiar i Nei til EU, til med ein kronikk i David Cameron åtvara sterkt mot å tannia. Vi er med i Schengen», skreiv den største EU-kritiske avisa i Storbri- følgje den norske modellen. Helgesen. AV SINDRE tannia, The Daily Telegraph. Under – Nokre av dei som meiner Stor- «Våre økonomiske bidrag er på line HUMBERSET tittelen «Actually Mr Cameron, we britannia skal gå ut av EU, har peikt med samanliknbare EU-medlemsland, sindre.humberset@ Norwegians are happy, rich and free på den norske modellen som eit godt men vi har ikkje rett til å røyste i Euro- neitileu.no outside the EU», argumenterte ho for 1-2016 | Standpunkt | 13 NYHETER
Standpunkt 1-2016 neitileu.no Aktivisten Standpunkt vil bli bedre kjent med
NEI TIL EUS LANDSMØTE KREVER: aktivister og tillitsvalgte. – Gå ut av TISA-
forhandlingene! Sidene 4–5
NY LEDELSE: Bli kjent med Gina og Shoaib Side 6–7 ÅRBOKA 2016: Vil Schengen- avtalen bryte Bli sammen? Side 10 medlem STORBRITANNIA: i Nei til EU! Norsk løsning Send følgende SMS-melding – alternativ for NEITILEU
B-blad. Redaksjon avsluttet: 18.12.2015 Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 27. ÅRGANG. OPPLAG: 25 000 Les Stand- punkt før alle andre! ȕȕ No kan du spare miljøet medan du Namn? les Standpunkt. Nei • Toril Mongstad. til EU vil no tilby Standpunkt, Vett og Bustad? andre publikasjonar • Lindås. som elektroniske Alder? abonnement. • 61. ȕȕ I staden for å få Standpunkt og Verv i Nei til EU? Vett pakka i plast i • Nestleiar og styresekretær i Horda- postkassa, kan du land Nei til EU, styremedlem i Bergen no få avisa tilsendt til e-postadressa di, Nei til EU. slik at du kan lese Yrke? den på lesebrettet • Ikkje yrkesaktiv. eller datamaskina di. Standpunkt Når og kvifor melde du deg inn?? som e-avis • Har vore medlem i om lag fire år, ȕȕ Her kan du teste melde meg inn fordi saka er viktig og e-avisa: http://www. neitileu.no/kunn- det trengs ei motmakt til det politiske skapsbank/publika- fleirtalet. sjoner/standpunkt http://issuu.com/ nei_til_eu Kva er den største utfordringa ȕȕ Vil du registrere for Nei til EU no? deg som e-avisabon- • Den største utfordringa er å få fram nent? Send ei mel- kva som skjer politisk. Folket seier nei ding til: medlem@ neitileu.no framleis, men regjeringa og det politis- ke fleirtalet arbeider aktivt for å få oss at Noreg har det bra utanfor EU, og for hadde den islandske statsministeren, mest mogeleg EU-tilpassa. Det må for- at Noreg heller ønskjer eit enda friare Sigmundur Gunnlaugsson, gode råd til midlast kunnskap om kva som går føre forhold til EU. Ho avviste også på- britane. Ifølgje BBC 28. oktober meinte seg, og det er også ei stor utfordring å få standane frå Vidar Helgesen og Espen Gunnlaugsson at ei lausare tilknyting på plass eit alternativ til EØS-avtala. Barth Eide om at Noreg er omfatta av til EU kunne vere betre for Storbritan- tre fjerdedelar av EU-rettsaktene. nia. For Island sin del meiner han det Korleis kan Nei til EU nå breiare «Faktisk ligg det meste av regelver- var avgjerande at dei var utanfor EU ut i ditt fylke/di kommune? ket EU vedtek utanfor EØS. Mellom for å kunne handtere finanskrisa. • Ved å få fleire aktive lokallag og 2000 og 2013 innførte Noreg 4 723 di- – For det første var det avgjerande å lokallagskontaktar. Ved å etablera rektiv og forordningar frå EU gjennom ha vår eigen valuta. For det andre var samarbeid med andre nei-folk, det vera EØS-avtalen. I same periode vedtok det viktig å ha kontroll over våre eigne seg i politikken, i fagrørsla og i andre EU 52 183 rettsakter. Av alt EU-lov- lover for å kunne handtere dei spesielle Fleirtal for organisasjonar som har eit nei-stand- verket vart berre ni prosent teke inn i problema vi møtte gjennom den økono- utmelding punkt. Satsa på meir og betre formid- EØS-avtalen», skreiv ho. miske krisa, til dømes med kriselover, ȕȕ Ei meiningsmå- ling av nei-saka. Syna kva påverknad «Likevel er det slik at omfanget av og for det tredje var det avgjerande å ling i desember viser EU og EØS-avtala har i den daglege fleirtal for EU-utmel- EØS-avtalen aukar. Viktige norske po- kontrollere våre eigne naturressursar, ding i Storbritannia. politikkutforminga. litikkområde som energi, forvalting av sa Gunnlaugsson til BBC. Målinga var utført naturressursar, alkohol-lovgjevnad og BBC spurte vidare Gunnlaugsson av ICM for Ut av Har du eksempel på vellukka regelverk mot sosial dumping har vorte om den islandske tilknytinga til EU er EU-kampanjen. 42 prosent av dei spur- Nei til EU-arbeid? utfordra av EØS-avtalen. Meiningsmå- ein modell for Storbritannia. te vil ut av EU, mot • Ja, medlemsverving og gjenverving lingar viser at eit fleirtal meiner EU har – Eg vil ikkje fortelje britiske poli- 41 prosent som vil bli gjev resultat. Å formidla kunnskap ved for stor makt i Noreg». tikarar kva dei skal gjere, men når det verande i unionen. å stå på stand tener også saka godt. ȕȕ Målinga viser Det er også grunnen til at Nei til EU gjeld EU-medlemskap, så er det kan- også at 45 prosent ønskjer å erstatte EØS-avtalen med ein skje ein av tinga dei kan sjå på, sa han. vil ut av EU dersom Kva type aktivitet likar tosidig handelsavtale. – Kanskje eit tredje alternativ er ikkje retten til fri du sjølv best? rørsle i EU-området • Eg likar det meste av det arbeidet me betre for Storbritannia, sa Sigmundur vert innskrenka. 40 Island tilrår utmelding Gunnlaugsson. prosent vil likevel bli held på med, og kan trekkja fram ver- I oktober møttest David Cameron med verande i EU. ving, telefonisk eller direkte, som ein sine nordiske kollegaer på Island. Der NTB 15. desember av dei aktivitetane eg tykkjer godt om. 14 | Standpunkt | 1-2016 ORGANISASJON
PUBLIKASJONER EØS-OPPROPET HAR PASSERT 10 000 UNDERSKRIFTER: FRA NEI TIL EU Ny årbok: Sammenbrudd for Schengen? – 225 kr (medlemspris) 15 år etter at Norge – Enkelt å få ble assosiert medlem i Schengen, har flyktningkrisen satt Schengen i spenn. Boken tar for seg de viktige utviklingstrekkene underskrifter og konfliktlinjene i EU, og undersøker hva Schengenmed- Oslo Nei til EU har til lemskapet betyr for Norge. Intervjuer og artikler med blant no samla 1226 un- andre Anders Anundsen, Anniken Huit- feldt, Jenny Klinge, Bård Vegar Solhjell, derskrifter, og er det Kjell Ingolf Ropstad, Trine Skei Grande, fylket som har samla Ann-Magrit Austenå og Dag Seierstad. Redaktør: Morten Harper. 160 sider. flest. Leiar Kjell Dahle I tjeneste for samfunn el- har planar om å samle ler selskap? – 60 kr
Nei til EUs skriftserie Trade in Services mange fleire. vett Agreement – TISA «TISA kan medføre enda sterkere Nr. 3 • Oktober 2015 • Kr 60,- innsnevring av innbyggernes – er avtalen om tje- demokratiske kontroll over nderskriftskampanjen utformingen av offentlige tjenester nestehandel som EU, enn EØS-avtalen representerer.» Manifest Tankesmie og For velferdsstaten UtavEOS.org passerte Høyrepolitikk for all framtid? TISA-avtalen og folkestyret over fellestjenestene, USA, Norge og tyve Manifest-rapport nr. 2/2015 I TJENESTE FOR SAMFUNN ELLER SELSKAP? NEITILEU.NO SELSKAP? ELLER SAMFUNN FOR I TJENESTE
Trade in Services Agreement – TISA – er avtalen om tjenestehandel andre land forhandler 10 000 akkurat i tide til som EU, USA, Norge og tyve andre land forhandler om. Landene utgjør to tredeler av verdens tjenestehandel.
Målet for TISA er full liberalisering av tjenester, der utenlandske om. Målet for TISA er selskaper får rett til å operere på det norske markedet på lik linje Nei til EUs landsmøte med nasjonale selskap. Resultatet er at TISA vil presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. TISA vil trolig legge større begrensninger på offentlig tjenesteyting enn dagens full liberalisering av EØS-avtale. i november. Kjell Dahle er ein av TISA-forhandlingene er omgitt av hemmelighold. Det er stilt spørsmål Grünerløkka. Lokallaget samla 37 underskrifter på tre timar. ved avtalen i Stortinget, og stadig flere organisasjoner krever åpenhet i U tjenester, der uten- forhandlingene. Likevel benekter regjeringen problemene som påpekes, og byråkrater forhandler videre på vegne av Norge. TISA-avtalen og hva den betyr for entusiastane som driv arbeidet med Jubileumsutstillinga trakk folk til standen. skole, velferd og andre landske selskaper får offentlige tjenester Bli medlem med SMS foto: johan petter andresen Send følgende SMS-melding: rett til å operere på NEITILEU
Nei til EUs skriftserie VETT 2-2015 er Vi er mange, men trenger deg! vett faglege utval viktige, seier Dahle. sjonsdagen mot TISA og TTIP i Oslo då Spesialutgave • Kr 60,- • Nei til EUs arbeid er viktig for å hindre at EU-tilhengerne en ny versjon av prøver seg med en omkamp om norsk medlemskap i EU. • Nei til EU skal være en pådriver for at norske – Underskriftslistene er med på alle folk tok til å køe opp for å skrive under. myndigheter fører en mer aktiv politikk overfor EU. EU-guiden, med en • Nei til UE jobber for at Norge skal erstatte EØS-avtalen med en fornyet handelsavtale, og legge ned veto mot EØS-direktiv som er skadelig for arbeidslivet, helse, miljø oppdatert og lett våre møte. Et eige kampanjeutval har Dei hadde forstått på Nei til EU-vest og velferd.
Nei til EU er en grasrotbevegelse som jobber for å holde VERDEN ER STØRRE ENN EU Norge utenfor EU. Vi har 25 000 medlemmer og lokallag tilgjengelig innføring over hele landet. Dersom du i likhet med oss mener at gjort sitt for å kome i gang. I starten og underskriftsbrett kva eg heldt på Norge klarer seg godt utenfor EU, og at det er viktig for folkestyret, miljø og solidaritet at vi beholder handlefriheten i EU-systemet, hva utenfor unionen, oppfordrer vi deg til å gå ett steg videre. Som Nei til EU-medlem viser du at du vil være med på å kalla vi inn til mobiliseringsmøte. med. styre framtida. som er hovedproble- Medlemskapet koster 200 kroner det første året (deretter kr 370), og bare kr 50 for studenter. Medlemskap i Ungdom – Opplever de at det er vanskeleg å Skriv under – Har du tips til andre som skal samle mot EU koster også kr 50. mene med unionen www.neitileu.no n Fem avgjørende tema: Folkestyre | Solidaritet | E-post: [email protected] Velferd og handel | Miljø og ressurser | Handlefrihet og hvilke muligheter Telefon: 22 17 90 20 n Slik styres EU n Test deg selv: EU-quiz EU-GUIDEN NEITILEU.NO EU-GUIDEN samle inn underskrifter? oppropet på underskrifter? og fordeler Norge har – Nei! Det er berre å setje i gang. UtavEOS.org – På stand og på store møte gjeld det Bli medlem med SMS Send følgende SMS-melding: utenfor EU. Heftet NEITILEU
Vil du at Norge skal se slik ut også i framtida?
Eller skal vi la det gro igjen?
Skal vi spise trygg, norsk mat - produsert på norske ressurser?
Eller skal vi importere alt fra land med landbruk som dette?
Støtt norske bønder. Bli medlem på bondelaget.no. 16 | Standpunkt | 1-2016 NYHETER
TTIP-AVTALEN MELLOM EU OG USA: TTIP truer landbruk og forbrukere En ny rapport fra AgriAnalyse viser at TTIP kan true norsk landbruksproduksjon og svekke miljø- og forbrukerbeskyttelse. Landsmøtet i Nei til EU vil ikke ha TTIP. apporten «Er TTIP løsning på krisen?» ble lansert på et Nei til EU-seminar med rundt 70 deltakere 23. okto- Rber. Rapporten tyder på at norsk tilknyt- ning til TTIP kan føre til reduksjon eller avvikling av tollvernet, ytterlige- re sentralisering og at underskuddet på handelsbalansen vokser. En sterk reduksjon i tollvernet vil sannsynligvis gjøre importen av landbruksprodukter så mye billigere at det er vanskelig å Ny TTIP-rapport. Rapporten fra AgriAnalyse ble lansert på Nei til EUs seminar i oktober. Med var blant andre: se hvordan Norge kan opprettholde Jan-Egil Pedersen, leder i NNN, Margaret Eide Hillestad, Agri Analyse, Gunstein Instefjord, Fagdirektør produkt- en like bred landbruksproduksjon og sikkerhet, mat og handel, Forbrukarrådet, Merete Furuberg fra Småbrukarlaget, Estelle Brentnall, EFFAT (NNNs paraplyorganisasjon i Europa) og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. matindustri som vi har i dag.
Hva er TTIP? Forhandlingene om TTIP (transat- Norge må heller ikke godta å svekke AgriAnalyse viser at det kan få store lantisk handels- og investeringspart- norsk regelverk for matsikkerhet og konsekvenser, spesielt i Bygde-Norge, nerskap) mellom EU og USA startet veterinærområdet som en følge av en om arbeidsplassene skulle forsvin- sommeren 2013. TTIP omfatter inves- eventuell TTIP-avtale. Er TTIP ne. Derimot er det usikkert om en teringer, tjenester, og mål om å etablere løsningen slik toll-lettelse vil gi lavere priser til felles produktregler og godkjennings- Svekker forbrukervern på krisen? forbruker og et annet vareutvalg enn i ordninger for vare- og tjenestehande- Forbrukerrådets Gunstein Instefjord ȕȕ Agri Analyse dag. len. Landbrukssektoren inngår i TTIP. var på seminaret bekymret for at Notat 2-2015 TTIP-reglene skal gå ut over beskyttel- ȕȕ Rapporten er Kan få GMO med TTIP skrevet av Margaret Nei til EU vil ikke ha TTIP sen av miljøet og forbrukerne, på tross Eide Hillestad og EU kan gjennom forhandlingene bli Regjeringen diskuterer en eventuell av at både EU og USA har forsikret oss Christian Anton presset til å tilpasse sitt regelverk USAs tilslutning til TTIP eller en egen avtale om det motsatte. Smedshaug og utgitt mindre strenge reguleringer av for ek- mellom Norge/EFTA og USA i kjølvan- Jan-Egil Pedersen er leder i LO-for- av Agri Analyse. sempel antibiotikabruk, genmodifiser- ȕȕ Last ned rappor- net av en eventuell TTIP-avtale. bundet NNN, som organiserer ansatte i ten på neitileu.no te organismer (GMO), hormonbehand- – Dette ville slå svært negativt ut for nærings- og nytingsmiddelindustrien. ling av kjøtt, og dyrevelferd. Dette kan norsk landbruk, noe også regjeringa Han var klar på at forsøkene på å sette få konsekvenser for Norge gjennom selv slår fast i en rapport fra april 2014. sjømateksporten opp mot importvernet EØS-avtalen. I tillegg er det ikke dokumentert særlig mot landbruksprodukter er uaksepta- Kathrines Kleveland var svært godt ulempe for Norge om USA og EU skulle belt. fornøyd med seminaret som presenter- bli enige. Lite tyder på at Norge trenger Næringsmiddelindustrien omsat- te rapporten, og fikk styrket sin skepsis å slutte seg til eller lage egen avtale te i 2014 for 153 milliarder kroner og til TTIP-avtalen. med USA, sier Kathrine Kleveland, sysselsatte om lag 40 000 personer. I – Jeg er skeptisk til at forbrukeren leder i Nei til EU. tillegg var det 47 000 årsverk i norsk ikke skal kunne se hvilke matvarer som – Landsmøtet i Nei til EU i novem- landbruk i 2014, en sektor med en inneholder GMO fordi at amerikanerne ber krevde at regjeringen ikke tilslutter omsetning på 42 milliarder kroner. AV SINDRE vil kreve strekkodemerkede varer, så seg TTIP eller går i forhandlinger med (Landbruksbarometeret 2015.) HUMBERSET kunden må opp med mobiltelefonen, USA om en handels- og investerings- Dette er en sysselsetting som står sindre.humberset@ eller lignende, for å finne ut om varen avtale som inkluderer landbruket. sterkt i distriktene, og rapporten fra neitileu.no inneholder GMO. 1-2016 | Standpunkt | 17 OMTALE
LEIAR I FOLKEVEGELSEN MOT EF: Ny bok om Hans Borgen BESTILL t ei bok no er skriven om Hans Borgen er prisverdig. Og på tide. Forfattarane Bestill jubileumsboka! Håkon Tysdal og Odd Kjell JUBILEUMSBOKA! SkjegstadA har drege fram historisk materiale som fortel om Borgen sitt liv som bonde, politikar og organisa- sjonsmann. Dei meiner han står på line med personar som Rune Slagstad lyfter fram i si bok om norske strate- gar. Dei har gode argument, for alle som stod han nær veit at Hans Borgen tenkte samfunn, uansett posisjon. Som talsperson for norsk landbruk gjennom Hans Borgen mange år, vart han naturlegvis sett på Historien om bon- den, politikeren og som representant for særinteresser. organisasjonsman- Men ideologisk, i prinsippa han fylgde, nen. var han motivert av tanken om allmen- Av Odd Kjell Skjegstad og Håkon ne godar, dei felles interessene. Tysdal. Han var ein mann for Noreg, sat i årevis i direksjonen for Norges Bank, internasjonalt orientert og ihuga tilhengar av NATO. Eg var sekretær for stortingsgruppa og gjekk nokre år inn og ut av kontoret til Hans Borgen medan han var odelstingspresident og såg kor alvorleg han tok politikken. Kanskje han fekk for lite tid til heim- fylket Akershus? Sjølv meinte han at det langt på veg forklarer kvifor han tapte kampen om renominasjon i 1969. I 1970 var Hans Borgen klar for nye oppgåver og uvanleg godt kvalifisert for å ta tak i store utfordringar. Inte- rimstyret i Folkebevegelsen mot EEC såg det. Folka der tenkte strategisk, og hausten 1970 gjorde dei Borgen til leiar. Tysdal/Skjegstad dokumenterer at valet av Borgen var avgjerande for nei-sigeren i 1972. Det hadde ikkje alle klart for seg ti år etterpå. Med Borgen i spissen finansierte landbruket mykje av verksemda til Folkebevegelsen. Borgen gjorde Fol- kebevegelsen truverdig hjå folk som elles ville oppfatta den som venstre vridd. Borgen heldt urokkelig fast på hovudsaka: demokrati og norsk sjølvrå- derett. Romatraktaten måtte avvisast, forhandlingar om overgangsordningar var eit blindspor. Borgen si evne til samarbeid var stor. Han leia Folkebe- vegelsen i lag med Ragnar Kalheim, ein markert leiar i fagrørsla. Kalheim stod Send e-post til [email protected] langt til venstre i det politiske landska- Bestill boka på pet. Med Hans Borgen som leiar, fekk generalsekretæren i Folkebevegelsen, neitileu.no Arne Haugestad, utfalde sitt store SOMMER- talent. Hans Borgen fall ikkje for sitt eige sjølvbilete eller hadde problem med å ha sterke folk rundt seg. Han var BokaBoka kosterkoster kun kun RABATT sjølvmedviten, ikkje sjølvoppteken. ert pris Han kunne difor med stor energi enga- 249,- for medlemmerNy redus sjera seg oppriktig i samfunnsarbeid. 199,– (pluss por- Forfattarane har rett i at Borgen var AV JOHN DALE kr 249,- ein samfunnsstrateg. [email protected] to) for medlemmer 18 | Standpunkt | 1-2016 KOMMENTAR Nei, nei, nei Selv om norske medier knapt merket det: 3. desember 2015 ble det et dansk nei i en EU-folkeavstemning. For tredje gang.
oen tror det er slutt med EU- Danmarks radio (DR), som tilsva- kamp dersom et land blir rer NRK, konstaterte lakonisk etter innlemmet i EU. Erfaringen folkeavstemninga at «I de svenske og fra vårt naboland i sør viser AV JO STEIN MOEN norske medier er resultatet hovedsake- Nat det er nokså langt fra virkeligheten. standpunkt@ lig nevnt som notis uten særlig frem- Danskene har totalt hatt åtte folkeav- neitileu.no tredende plassering.» Dette står i sterk stemninger om EU gjennom historien, kontrast til pressedekningen utenfor syv av dem etter ja-flertallet som ga Skandinavia, der det politiske drama- EF-medlemskap tidlig på 1970-tallet. et ble gitt relativt bred dekning. I det Slik har det gått: Ja, nei, ja, ja, nei, ja, tyske kvalitetsmagasinet Der Spiegel nei. Tre nei. Fire ja. var konklusjonen at «Danskene sier nei til mer Europa», mens Financial Times Danske folke skriver at «resultatet er et nederlag for avstemninger om EU det danske etablissement som har ført ȕȕ 1972 Dansk EF-medlemskap valgkamp for et ja». Britiske BBC hadde 37 % nei 63 % ja den danske avstemningen om EU-for- 90% valgdeltakelse beholdene som «Breaking news» på ȕȕ 1986 Den europeiske enhetsakt sin hjemmeside, BBC.com. Også store 44 % nei 56 % ja globale nyhetsbyråer som AFP og Reu- 75% valgdeltakelse ters lot også «Breaking news»-lampene ȕȕ 1992 Maastricht-traktaten blinke da resultatet av folkeavstemnin- 51 % nei 49 % ja ga stod klart. 83% valgdeltakelse Det har, slik det alltid er, også denne ȕȕ 1993 Edinburgh-avtalen gangen vært strid om hvordan nei-fler- 43 % nei 57 % ja tallet skal tolkes. En av de mest nøk- 86% valgdeltakelse terne og saklige reaksjonene tilhører ȕȕ 1998 Amsterdam-traktaten valgforsker Derek Beach ved Aarhus 45 % nei 55 % ja Universitet, som til Forskning.no nylig 76% valgdeltakelse uttalte at «Flertallet av danskene har ȕȕ 2000 Dansk ØMU-medlemskap sagt nei fordi de ikke vil ha mer EU. 53 % nei 47 % ja Danskene er meget konsistente i sine 88% valgdeltakelse svar, når man spør mer utførlig. De har ȕȕ 2014 Patentdomstolen rett og slett EU-skeptiske holdninger». 37 % nei 63 % ja Danmark har etter nei i tidligere partier; Enhedslisten (Rødt), Dansk 56% valgdeltakelse folkeavstemninger fått ulike forbehold, Folkeparti (på høyre fløy), og Liberal ȕȕ 2015 Rettsforbeholdet som irriterer mange EU-tilhengere, Alliance, stilte seg ikke bak avtalen, og 53 % nei 47 % ja både her og der. Danmark står således var motstandere av å fjerne EU-forbe- 72% valgdeltakelse utenfor EU-samarbeidet om forsvar, holdet. Ingen av disse partiene kan sies euro (ØMU) og deler av EUs rettspoli- å være blant de store, etablerte partiene Dagen etter at svenskene i sin tid tikk. I lengre tid har ja-sida i Danmark i dansk partiflora. stemte nei til euro/ØMU i folkeavstem- ønsket å endre dette, og man antok at I kampanjeperioden var det med an- ning, het det på hele forsida av storavi- rettspolitikken var det forbeholdet som dre ord de store, etablerte partiene som sa Dagens Nyheter: «Aldrig mera folk- lettest sto for fall. Bakgrunnen for den argumenterte heftig for et ja, støttet omröstning». Når man ser resultatet i danske folkeavstemninga 3. desember av storparten av pressen. Forholdsvis den siste folkeavstemninga relatert til er at politisamarbeidet i EU, Euro- feige lag og slik sett en gjenkjennelig EU, kan man saktens skjønne ja-sidas pol, går fra å være mellomstatlig til EU-debatt, med andre ord. Det blir skepsis. For nei-sida i Danmark er alle overstatlig fra 2017, og at full deltakelse meget interessant å se hva valgforsker- gode ting tre. i prinsippet vil innebære avståelse av ne kommer fram til med hensyn til hva nasjonal suverenitet. De fleste par- velgerne til de ulike partiene stemte. Usynlig dansk nei i norske medier tiene, Socialdemokraterne (Ap), Det Erfaringsvis var det nokså massiv opp- Den 3. desember 2015 ble det altså 46,9 Radikale Venstre, Venstre, Socialistisk slutning om nei-sida i flere av «ja-parti- prosent ja og 53,1 prosent nei i folke- Folkeparti (SV) og Det Konservative ene». avstemningen om «rettsforbeholdet» Folkeparti (Høyre), inngikk en avtale som Danmark har i EU. Det har fått om en folkeavstemning om hvorvidt Sure miner før og etter mildt sagt lite oppmerksomhet i norske Danmark fremdeles skal stå utenfor Uffe Ellemann-Jensen, dansk medier. samarbeidet om EUs rettspolitikk. Tre utenriksminister fra 1982-1993 lot 1-2016 | Standpunkt | 19 KOMMENTAR
Hvis det var meg som var alminnelig velger og skulle stemme nå, ville heller ikke jeg ha stemt ja, slik det ser ut nå. Man ber jo egentlig folk om å svare på spørsmålet: vil du være en del av dette kaoset? CAMINO MORTERA-MARTINEZ Spansk advokat og ekspert i EUs rett
frustrasjonen få fritt utløp allerede tikerne på Christiansborg og deler av let. Ifølge Europaredaktøren i Politi- dagen FØR folkeavstemninga. På befolkningen. «Den har gitt seg utslag ken plasseres «Danmark på sidelinjen sin blogg skrev han en artikkel med i mange ting: Løfter er ikke blitt holdt, midt i en terrortid». Hans konklusjon tittelen «Er folk blevet bindegale?», kompliserte problemer som er blitt er at Danmark «vil nå gravis skubbe der han i kjent stil ramset opp en rekke Innser nederla- forenklet, politisk substans som er blitt seg selv ut av et samarbeid som er i ri- skjellsord: Nei-sida hadde «spredt get. Den danske til spin og prosess, personsaker som vende utvikling på grunn av flyktning- forvirring om avstemningstemaet», statsministeren har tatt for mye plass», sa han. krise og terrortrussel». Det danske Lars Løkke nei-sida opptrådte «skammelig», det Rasmussen (V) Det er rimelig å si at reaksjonen fra nei blir av mange tolket som et signal var lavt nivå i debatten («den danske holder presse- EU i Brussel var temmelig kjølig. En om det som kan komme til å skje i den navlebeskuende debatt»), og så videre. konferanse etter anonym EU-topp uttalte til danske me- kommende folkeavstemninga om EU Når sentrale ja-folk opptrer slik dagen at nederlaget i dier at «Vi kan ikke rumme Danmarks i Storbritannia: «Det vil bli sett som folkeavstemnin- før en folkeavstemning om EU, vet gen var klart. luksusproblem lige nu». Vedkommen- et forvarsel om et britisk nei til EU». man at de har tapt: «Hvis det virkelig foto: hasse de mente resultatet innebar følgende Analysen får støtte fra den anerkjente ender med et nej i morgen, er det fordi ferrold, signal fra danskene: «At Danmark selv EU-forskeren Simon Hix, professor i venstre (cc) et flertal af vælgerne har ladet sig ønsker den marginalisering, som man europeisk politikk ved London School forvirre og forføre af den groveste nej- ellers har prøvet at undgå. Danskerne of Economics, som mener at «Det dan- kampagne, jeg mindes at have oplevet». vil altså åbenbart ud i periferien af ske nei vil gi britiske nei-folk ytterlige- Da nederlaget var et faktum reiste EU». re vind i seilene. Nei-seieren vil bli sett en ifølge danske aviser «slukøret» Ja-sida klarte heller ikke denne som enda et folkelig nei til et EU som statsminister Lars Løkke Rasmussen gang å skjule sin frustrasjon og skuffel- går i feil retning». (Venstre) til Brussel. Han skrev på se. Skuffede ja-folk var ikke sene med Her hjemme var Aftenpos- Facebook at nei-seieren viser at det det å konstatere hvor marginalisert og iso- ten seg selv lik når det blir nei eksisterer en tillitskrise mellom poli- lert Danmark ville bli etter nei-flertal- i folkeavstemninger. Sin vane 20 | Standpunkt | 1-2016 KOMMENTAR
Kalender Les mer om aktivite- tene her: neitileu.no/ aktuelt/aktiviteter Januar 18.1. Skei: Åpent møte på Skei. «TTIP og TISA og Norges forhold til EØS og omverdenen». 18.1. Kristiansand: Vest-Agder Nei til EU i samarbeid med Vest-Agder Bonde- lag inviterer til åpent møte med tema om tro var reaksjonen på leder- ningen.» TTIP. plass i Norges konservative Den framtredende danske EU-mot- 29.-31.1. Trondheim: Trondheimskonfe- hovedorgan denne: «Temaet standeren mener at «mistillit har vært ransen, med faglig for avstemningen var en komplisert et gjennomgående tema» i debatten seminar i regi av Nei blanding av jus og politikk, og det er før folkeavstemninga: «Har vi tillit til til EU på fredagen. Folkebevægel- reist tvil om velgerne innså hva de sen mod EU politikerne på Christiansborg når det Februar faktisk skulle ta stilling til». Altså: vant. Ja-siden kommer til å forvalte forholdet mellom Aftenposten mener de arme danske hadde støtte fra Danmark og EU? Resultatet er et meget 6.2. Sandnes: de fleste partiene Årsmøte i Rogaland velgerne ikke var i stand til å skjønne og de store me- tydelig NEI til det spørsmålet», sa en Nei til EU. Dag Sei- hva de stemte for eller mot, selv om mer diene. Men folket triumferende politiker i Nei til EUs erstad kommer for å enn 70 prosent av dem frivillig gikk ville ikke ha mer søsterorganisasjon i Danmark. innlede. EU. 25.2. Akershus: til stemmeurnene. Det er prosentvis foto: news Årsmøte i Akershus vesentlig flere velgere enn det som nor- øresund (cc) Dårlig timing Nei til EU. Akershus malt deltar i norske valg. Eksempelvis Den danske folkeavstemninga var Nei til EU holder sitt deltok 60 prosent av velgerne i kommu- «den dårligst timede folkeavstemning i årsmøte 2016. ne- og fylkestingsvalget i Norge i sep- folkeavstemningenes historie», mener 26.-28.2. Landsmøte i Ung- tember 2015. Det danske EkstraBladet Camino Mortera-Martinez, spansk dom mot EU. omtaler resultatet som «et overbevi- advokat og ekspert i EUs rettspolitiske sende nej», og var imponert over at hele samarbeid ved tenketanken Centre for Mars 72 prosent av danskene gikk til stem- European Reform i Brussel. Årsaken 1.3. Oslo: Manifest årskonfe- meurnene: «På trods af, at det centrale til at hun mener det var et elendig ranse (EØS er et av omdrejningspunkt for selve stemmeaf- tidspunkt for en slik folkeavstemning, temaene). givelsen har været yderst kompliceret, var et «hele retts-samarbeidet i EU er 8.3. Hele landet: har det ikke forhindret flertallet af de på rekordtid gått fra å være et fredelig Kvinnedagen. Nei til stemmeberettigede danskere i at møde område, der man kunne ha forventet EU deltar i arrange- ment mange steder i trofast op til stemmeafgivelsen». et klart ja, til å være et område full av landet. Selv om Aftenpostens lederartikkel i konflikter, der man som velger nær- hovedsak var preget av sedvanlige rop mest ikke kan annet enn å stemme nei». April Dato ikke fastsatt: om «tettere overnasjonalt samarbeid» Ifølge EU-eksperten har Nei til EUs fagligpoli- kombinert med forsøk på bagatelli- rettssamarbeidet, «det minst sexy tiske konferanse sering av folkets nei, avsluttet den politikkområdet i verden», på kort 2.-3.4. med følgende kraftfulle konstatering: tid blitt helt sentralt i alle europeiske Nei til EUs kvinne- «EU-samarbeidet har et underskudd land, fordi det er åpenbare problemer konferanse. på tillit. Danmarks nei er en viktig med alt fra flypassasjerregister til 6.4. Oslo: Årsmøte i Oslo Nei påminnelse om dette». Schengen-samarbeidet. «Samtidig til EU. Oslo Nei til viste terrorangrepene i Paris oss alle EU inviterer alle Gode miner hvor ineffektivt politisamarbeidet sine medlemmer til årsmøtet 2016. Nei-sida var forståelig nok strålende faktisk virker», mener hun, som faktisk fornøyd med resultatet. Rina Ronja ville stemt nei, selv, dersom hun var 16.-17.4. Oslo: Rådsmøte i Nei til Kari, medlem av Europa-Parlamentet velger, selv om hun som fagperson så EU. for Folkebevægelsen mod EU sa i en flere ja-argumenter. «Hvis det var meg kommentar at hun tolket resultatet som var alminnelig velger og skulle Mai som «et budskap om at befolkningen stemme nå, ville heller ikke jeg ha 1.5. Hele landet: Nei til EU deltar i 1. vil ha kontroll med rettspolitikken og stemt ja, slik det ser ut nå. Man ber jo mai-arrangement med hvor mye makt vi overdrar til EU. egentlig folk om å svare på spørsmålet: mange steder i Det er også mange som er frustrert vil du være en del av dette kaoset?», landet. over at ja-partiene på Christiansborg er uttalte hun til en dansk avis. Mens ja- November fullstendig koblet av fra befolkningen. sida slikker sine sår kan EU-skeptikere 11.-13. Ringsaker: Deres EU-politikk handler ikke om å både her hjemme og sørover i Europa Landsmøte i Nei til lytte til hva befolkningen ønsker. Den konstatere at den folkelige motstanden EU. handler om å overbevise befolkningen mot «mer union» er minst like massiv om at vi skal ha mer EU. Men det er som tidligere. Like greit, kan man simpelthen ikke støtte til dette i befolk- kanskje si. 1-2016 | Standpunkt | 21 ORGANISASJON
frempå som menn og ikke alltid fullt så komfortable med å ta ordet i forsamlin- ger. Når det er sagt, så er det mange ak- tive damer i Nei til EU, de er en viktig del av fotfolket som arrangerer møter, står på stand, verver og mye, mye mer. – Hvordan skal vi få kvinner til å ta på seg politiske verv? – De må motiveres og oppfordres over noe lengre tid enn det menn kan- skje må. Det er ikke greit at damer blir spurt i siste lita. Kvinner har som regel en veldig travel hverdag! Når kvinner ikke opplever at de har reell innflytelse på beslutningene, så opplever vi ikke at tiden vi bruker er verdt det. Kvin- nene må oppleve at de får noe igjen for engasjementet sitt. Det er fortvilende å sitte i et møte og desperat sitte og tenke på at «her forsvinner fem timer av livet mitt jeg aldri får tilbake». Det er da man sitter og tenker på hva annet man kunne og burde gjøre. Det kreves klar ledelse som skaper struktur i møtene Turid Thomassen er leder i kvinnepolitisk utvalg. – Det viktige spørsmålet er: Ville Nei til EUs politikk en- og klare rammer rundt engasjementet dres om det var flere kvinner med i organisasjonen og maktfordelingen endres? og tiden man skal bruke, sier hun. – Når en valgkomité skal jobbe, så må man for hver mann som kommer SI JA TIL VERV I NEI TIL EU: opp også komme opp med en dame og omvendt. Hver gang man trenger en innleder skal man leite etter personer av begge kjønn. Stort sett så finner man ut at det finnes mange gode damer i tillegg til menn. – Kvinner, kast – Kan ikke menn representere kvin- ner, og hvorfor er det viktig at kvinner tar verv? – Selvsagt kan menn representere kvinner. Men kvinner kan vel også re- dere ut i det! presentere menn? Vi ser alle verden fra ulike perspektiv utfra den bakgrunnen I Nei til EU er 38 prosent av medlemmene vi har, men også utfra hvilket kjønn vi har. Samfunnet går glipp av viktige kvinner, mens andelen som har verv, er betyde- perspektiver når halvdelen av befolk- lig lavere. Vi har tatt en prat med leder av kvin- Kvinnepoli- ningen ikke er representert tilsvaren- tisk utvalg de. Har vi råd til å miste disse perspek- nepolitisk utvalg, Turid Thomassen. Ønsker du mer kunn- tivene i dagens samfunn som tar mål skap og oversikt av seg av å være likestilt? Og det viktige over viktige kvin- å årets landsmøte la utvalget påbegynt sin femte periode som fast nepolitiske saker, spørsmålet er: Ville Nei til EUs politikk frem et endringsforslag til kommunestyrerepresentant i Lille- nasjonalt, i EU og endres om det var flere kvinner med vedtektene om minst 50 pro- hammer for partiet. Hun er til daglig internasjonalt? Meld i organisasjonen og maktfordelingen sent representasjon kvinner i å finne på Høgskolen i Lillehammer deg på kvinneut- valgets nyhetsbrev endres? spør Turid retorisk. PNei til EUs styrer, et forslag som ikke som administrativt ansatt på avdeling ved å sende e-post – Hva skal til for at kvinnene i Nei til gikk gjennom i denne omgang. Vi ville for TV-utdanning. Thomassen er mild til kvinneutvalget@ EU skal få større representasjon? høre mer om bakgrunnen for dette og rolig, men en meget engasjert dame neitileu.no – De som virkelig bestemmer seg for forslaget og hvordan Thomassen ser på som er opptatt av samfunnet rundt seg å øke kvinneandelen lykkes. Det er alt- veien videre for kvinnene i Nei til EU og er levende opptatt av kvinners ret- så et spørsmål om å bestemme seg for – Kvinner i dag har rett til utdan- tigheter. Vi spurte henne hva det kan at det er viktig for oss å få med kvinner. ning, rett til jobb, vi kan eie, vi kan skyldes at kvinneandelen i styrende Ikke bare for å pynte på statistikken, stemme. Det finnes lite forskjell mel- verv er så lav i Nei til EU. men fordi de kvinnene som vil stille til lom damer og menn juridisk sett – men – Kvinner har fortsatt mange om- verv har kunnskap og kompetanse som virkeligheten er noe annet enn jussen. sorgsoppgaver, tar fortsatt den største gjør dem verdifulle for organisasjonen. Hvem er det som oftest ikke har ei lønn delen av ansvaret for koordinering – Hva er de viktigste politiske sakene til de kan leve av, hvem tar vare på unger, av hus og hjem og er den av foreldre- Nei til EUs kvinnepolitisk utvalg? hvem jobber mest deltid og hvilket ne som tar mest ansvar for barnas – Vi trenger ikke EU sine fire frihe- kjønn er det som blir mishandla og aktiviteter. Mange opplever at de ikke ter. Vi ønsker å kunne arbeide, bo, føde voldtatt? Det er kvinner, sier hun. strekker til i det daglige. Kvinners lave våre barn og ha tilhørighet til stedet vi politiske deltakelse henger sammen AV WIBEKE bor. Den får vi ikke gjennom midler- Lav kvinneandel i Nei til EU med manglende likestilling i resten BERGHEIM tidig arbeid, velferdsstatsknusing, en Thomassen har ledet utvalget i ett år av samfunnet. En god del av dette er wibeke.bergheim@ svakere fagbevegelse eller søndagsåp- og har bakgrunn fra RV/Rødt. Hun har kulturelt betinget: Kvinner er ikke like neitileu.no ne butikker og helgestengte sykehus. 22 | Standpunkt | 1-2016 ORGANISASJON
ØSTFOLD NEI TIL EU: Vil styrke kontakten med fagbevegelsen
Østfold Nei til EU er et aktivt fylkeslag med mange jern i ilden. I 2016 skal det jobbes med å styrke kontakten med fag- bevegelsen i fylket.
1.
stfold fylkeslag er en av Nei har også tatt turen for å ta debatten at Norge har klart seg bra utenfor EU. til EUs langdistanseløpere, med kritikerne av de nye avtalene. I som har klart å opprettholde tillegg har fylket i løpet av året sendt Fem aktive lag 1. Delegasjonen fra høy aktivitet og flere lokallag Østfold på lands- inn høringssvar til regjeringens forslag I tillegg til de større åpne møtene, er Øover mange år. Vi har tatt en prat med møtet. Fra venstre: til modell for bilaterale handelsavta- østfoldingene i aller høyeste grad til fylkesleder Terje Bjørlo om Østfold Nei Liv Ekra Ornsäther, ler (BITs), og gitt ut et temanummer stede med aktivitet på grasrota. Det til EUs kampsaker og planer fremover. Margareth Gjersøe, av medlemsbladet Liljekonvallen om lille fylket har hele fem aktive lokallag Kjeld Qvortrup, Terje – Vi skal søke UD-midler for 2016, Bjørlo, Heidi Larsen, TTIP og TISA. som står på stands, samler under- hvor vi ønsker å få til et bedre sam- Edvard Mogstad, skrifter til oppropet mot EØS, skriver arbeid med fagbevegelsen. Vi har Kirsten Hofseth og Fagbevegelsen og EØS leserbrev, går i 1. maitog og arrangerer Peder Glomsrud. allerede hatt et samarbeid i en viss foto: eivind Til neste år skal fokuset være på fag- egne åpne møter lokalt. Alle lagene utstrekning i 2015, i forbindelse med formoe bevegelsen og hvordan EØS-avtalen ønsker seg nye aktive medlemmer, og åpne møter om TTIP og TISA. Vi har 2. Moss, Rygge og påvirker arbeidslivet. EØS-avtalen har vil gjerne ha kontakt med medlemmer hatt flere åpne møter, noen kun for det- Råde lokallag delte vært en hovedsak for østfoldingene i som ønsker å engasjere seg mer. Bjørlo ut løpesedler om te formålet i Fredrikstad og Sarpsborg, TTIP sammen med mange år, og fylkesstyret har stått sam- mener han selv har fått veldig mye ut og så har vi kombinert med en åpen del SV i Moss på den let om saken på tvers av partipolitisk av å engasjere seg i Nei til EU, og anbe- om TTIP og TISA på fylkesårsmøtet og globale aksjonsda- tilhørighet. faler flere å ta steget. gen mot 17. april. fylkesrådsmøtet, forteller Bjørlo. Bak fra venstre: Terje – Det har jo vært en litt vrien sak – Lokallagene har ofte åpne møter Til tross for mye uro på grasrota Turøy, Monica Skeie for Nei til EU historisk, fordi man har og stands, og de har da årsmøter hvor rundt de nye megaavtalene TTIP og Glad og Margareth ønsket å gjøre noe med EØS-avtalen de gjerne annonserer en åpen del. Da er Gjersøe. Foran fra samtidig som man har hatt EØS-tilhen- TISA, har LO sentralt fremdeles ikke venstre: Eva Isebak- det en fin anledning til å kunne melde tatt tydelig standpunkt mot dem. ke og May Hansen. gere i organisasjonen som man må ta sin interesse for å bidra aktivt, forteller Likevel har LO i Sarpsborg deltatt på et 3. Jubileumsstafett- hensyn til, forklarer Bjørlo. Bjørlo. av Østfold Nei til EUs åpne møter om bilen i Ørje i 2014. – Det har vært en vanskelig balanse- – Det er mye positivt med å være foto: tori aarseth avtalene i høst. Hovedfokuset i 2015 4. Åpent møte gang, men på landsmøtet for åtte år si- aktiv i Nei til EU. Man knytter nye har vært å få ut informasjon om TTIP om TTIP og TISA. den så var det blant annet Østfold som kontakter, både i fylket og i lokallaget, og TISA slik at flere skal engasjere Lokallagsleder i tok initiativ til nærmest et stormløp med folk som har bred politisk bak- Sarpsborg, Hanne seg. I løpet av året har fylket avholdt Berg-Johansen, stil- mot EØS-avtalen. Det gikk flere år før grunn både fra sentrum, venstresida fire åpne møter om temaet, og de har ler skarpe spørsmål landsmøtet landet på vedtak om at man og høyresida, og man kan bli godt kjent hatt besøk av Kathrine Kleveland, Dag til panelet. foto: skulle prioritere å jobbe med EØS. Øst- med folk fra andre fylker. Jeg vil påstå Seierstad, Heming Olaussen og hatt tori aarseth fold Nei til EU har lenge vært opptatt at man kan vokse som person ved å bli 5. Østfold-benken innledere fra Attac, Bondelaget, For i landsmøtesalen i av EØS-avtalen og det å få til alternati- med i Nei til EU. Hvis man er politisk Velferdsstaten, Fagforbundet og LO i Svolvær. Fylkesle- ver til den. Vi vil vise hvordan avtalen interessert, og særlig hvis man ønsker Sarpsborg. Svein Roald Hansen (Ap), der Terje Bjørlo er i påvirker samfunnsutviklinga i Norge, å jobbe for at Norge skal si opp EØS-av- tilhenger av både EU, TTIP og TISA, fokus. og at den ikke har vært avgjørende for talen, så er det utrolig mye kunnskap 1-2016 | Standpunkt | 23 ORGANISASJON
VARME ORD & TIPS OSS! STIKK I SIDA Standpunkt- Standpunkt vil i det- redaksjonen blir te nummeret dele ut alltid glad for tips Varme ord og Stikk i fra leserne. E-post: sida til: standpunkt@ neitileu.no | SMS: Send NTEU tips [ditt 2. 3. tips] til 2030 Standpunkt Ansvarlig redaktør: Kathrine Kleveland
Varme ord Redaktør: Med sitt klare fiskeri- Sindre Humberset og distriktspoliske innlegg, tok Bente Layout: Aasjord Nei til EUs Eivind Formoe og landsmøte i Svolvær Sindre Humberset med storm. Den etterspurte innlede- 4. Redaksjon: ren innfridde, og får Hildegunn gode ord på veien Gjengedal, Tori videre. Stå på! Aarseth, Natalie Hansen og Dag Seierstad.
Korrektur: Kjell Arnestad og Jan R. Steinholt
Opplag: 25 000
Stikk i sida Redaksjonen Tidligere statsråd avsluttet: Espen Barth Eide 18.12.2015. 5. snakker stadig ned Medlemskap i Nei vår norske selvsten- til EU koster 390,– dighet utenfor EU. kroner pr. år, og og Markens Grøde, som fylket plan- Med stabilt nei-fler- kan betales inn til legger å delta på i 2016. Landsmøtet i tall i Norge ser det kontonummer ut til at Barth Eide 7874 05 01517. november vedtok at alle medlemmer har funnet seg en ny skal kontaktes om EØS-oppropet, og Jeg vil påstå at Bli aktiv arena i utenlandsk Trykkansvarlig: i Østfold dette planlegger fylket å få gjort i løpet media for sin EU-op- Datatrykk man kan vokse som av 2016. Medlemmer i Østfold kan altså timisme. Nei til EU! vente seg en hyggelig telefon i relativt Annonser og istikk: ȕȕ Østfold har fem Ta kontakt for pris person ved å bli aktive lokallag: nær fremtid. Så langt har østfoldingene og informasjon. Halden og Aremark, vært flinke til å samle underskrifter, Budskapet i Sarpsborg, Fred- med i Nei til EU. med Fredrikstad liggende helt i tet også annonser og innstikk rikstad og Hvaler, står for annonsørens TERJE BJØRLO Marker og Moss, på landsbasis. regning og Leder i Østfold Nei til EU Rygge og Råde. På tross av høy aktivitet og god trenger ikke være ȕȕ Medlemmer som kontakt med flere andre organisasjoner sammenfallende bor andre steder kan med Nei til EUs syn. ta kontakt direkte lokalt, er Bjørlo noe oppgitt over man- med fylkesleder glende interesse fra media. eller fylkessekretær, – I en kampsituasjon som det var før ofte har vi oversikt over flere som vil folkeavstemningene i 1972 og 1994, så i organisasjonen. Man kan få en solid bli aktive og være var det selvfølgelig lettere å diskutere grunnmur for å bygge kunnskap og ar- med å starte et nytt spørsmålene for da var det på agendaen gumentasjon. Jeg personlig føler at jeg lokallag. hver eneste dag i radio, TV og aviser. ȕȕ Nettside: www. har vokst på det, så jeg vil anbefale folk neitileu.no/ostfold Det er svært få aviser og tidsskrifter som har lyst til å bli aktive, gjør det! ȕȕ Følg også som tar opp denne diskusjonen i dag, Østfold Nei til EU på dessverre. Vi er aktive med leserbrev, Facebook. Alle medlemmer skal kontaktes men det er ikke alle som fanger opp Også for de som bor på steder uten det. Spørsmålet om EU-medlemskap egne lokallag finnes der arrangementer er ikke på dagsorden og alternativer og muligheter for å komme i kontakt til EØS er jo heller ikke noe som veldig med andre engasjerte medlemmer. mange er opptatt av, selv om vi ser Fylkesdekkende arrangementer går på at EØS-avtalen påvirker arbeidslivet Post- og adresse: rotasjon slik at hele fylket tas i bruk. I veldig negativt. Det er veldig tydelig Storgata 32, 2015 var årsmøtet og rådsmøtet lagt til at det er mange som ikke får med seg 0184 Oslo Ørje og Mysen, og i 2016 skal årsmøtet AV TORI AARSETH at det går en viss debatt om EØS og Kontakt oss: standpunkt@ være i Rømskog. Fylkeslaget deltar Fylkessekretær direktiver i deler av fagbevegelsen, så neitileu.no også på markedsdager her og der, så tori.aarseth@ den manglende mediedekningen er Telefon: som Mossedagene, Glommafestivalen neitileu.no problematisk. 22 17 90 20 ENDEPUNKT
Topp 5 Fem problematiske EU- og EØS-saker.
Schengen Flyktningkrisen 1ved Europas grenser viser at Schengen ikke gir mennesker i nød en human be- handling. EU virker handlingslammet. Vi trenger et rettferdig og mer solidarisk asylsystem, som er i overensstemmelse med menneskeret- tighetene og bygger på FNs flyktningkon- Viktig å verve medlemmer. Leder Kathrine Kleveland og organisasjonskoordinator Trude Koksvik Nilsen er vensjon. [Uendret] opptatt av at Nei til EU får mange nye medlemmer i 2016. foto: eivind formoe
Handels 2 avtalen DELEGATENE VERVET NYE MEDLEMMER: TISA Norge, EU, USA og flere andre land for- handler om frihandel som gir mer marked og mindre styring av offentlige tjenester. Vervet 57 på Forhandlingene er hemmelige. Vi får vite mer fra Wikile- aks enn regjeringen. [Uendret] landsmøtet Storbri- Vi er mange, men vi har alltid plass – Jeg håper alle medlemmer vil 3 tannia gjøre en innsats for å verve flere. Til Hva svarer EU på til og ønsker oss flere medlemmer, deg som ikke er medlem og vil bli med statsminister David Camerons krav om sier Kathrine Kleveland. i Nei til EU kan du sende en e-post til nasjonalt selvstyre [email protected], sier Kathrine i forkant av folkeav- Kleveland. stemningen om EU? tter en kjapp opptelling av – Mange medlemmer gir oss enda Vi følger den britiske debatten med vervelappene fra vervedugna- mer makt, som den viktige grasrotor- interesse. [Ny] den på landsmøtet har vi fått ganisasjonen vi er. Flere må få mulighet 57 positive svar. Tradisjonen Meld deg inn til å påvirke, og få tilgang til informa- Handels Etro har landsmøtet i Nei til EU alltid ȕȕ Meld deg inn eller sjonen vår gjennom et medlemskap, send inn vervinger til 4 avtalen et vervepunkt, der delegatene driver [email protected] sier Kleveland. TTIP praktisk vervearbeid. eller 22 17 90 20. EU og USA for- På grunn av ivrige debattanter Få mer for pengene! handler om verdens største handelsavta- tidligere på programmet, ble det bare Trude Koksvik Nilsen er organisa- le. Usikkerheten om en knapp time til vervepunktet, men sjonskoordinator i Nei til EU. mat- og miljøstan- likevel klarte delegatene å få inn 57 nye – Jeg vil oppfordre medlemmer og darder gjør at mange medlemmer. tillitsvalgte i Nei til EU til å begynne er skeptiske til TTIP. [Ny] – Det er fantastisk flott at vi fikk det nye året med å verve noen nye med- nesten 60 nye medlemmer på landsmø- lemmer. Første året koster medlem- Artikkel tet, sier Kathrine Kleveland, gjenvalgt skap bare 200 kr, og jo tidligere de blir 5 19-for- leder i Nei til EU. verva, jo mer får de for pengene, sier handlinger i EØS – Enhver levende organisme må ha Trude Koksvik Nilsen. Vil regjeringen la næring, og for en organisasjon er nye – Fylkeslaga bør også legge inn et EU øke eksporten av landbruksvarer til medlemmer den beste næring. vervepunkt på årsmøtene og lage egne Norge og slik under- Neste verveplaner for fylket. grave grunnlaget for Standpunkt Gjør en innsats! Trude Koksvik Nilsen forteller også norsk matproduk- Frist for innlegg og Landsmøtevervingen er flott, men ver- AV SINDRE at Nei til EU skal arrangere verveuker i sjon? Forhandlinge- andre innsendte ne pågår. [Ned fra 3] bidrag til nummer ving av nye medlemmer er noe Nei til HUMBERSET 2016. Tidspunkt for verveukene er ikke 2-2016 er EU må ha fokus på gjennom hele året, sindre.humberset@ klart da Standpunkt går i trykken. 1. februar 2016. og i alle fylkeslag og lokallag. neitileu.no