Flere Spesialister I Skolen Redaksjonen 4 24

Aktuelt| 20 Godkjente sin egen skolemodell Reportasje | 22 Samarbeid om matematikk Portrettet | 26 Læreren som ble mobbeombud Gylne øyeblikk | 33 God nok uten kurs

4 24. FEBRUAR 2017

utdanningsnytt.no

Flere spesialister i skolen Redaksjonen 4 24. FEBRUAR 2017

utdanningsnytt.no Knut Hovland Innhold Ansvarlig redaktør [email protected]

Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected]

Paal Svendsen Nettredaktør [email protected]

Ylva Törngren Deskjournalist [email protected]

Sonja Holterman Journalist [email protected]

Jørgen Jelstad Journalist [email protected]

Kirsten Ropeid Journalist [email protected]

Marianne Ruud Journalist [email protected] 10

Kari Oliv Vedvik Hovedsaken: Journalist OMDISKUTERTE SUPERLÆRERE BLIR FLERE [email protected]

I 2017 utvides den omstridte ordningen med lærer- Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist spesialister. Før den kanskje gjøres permanent, skal den [email protected] evalueres. Lærerspesialist Einar Carl Opsahl misliker ordet: – Jeg er bare en helt vanlig lærer, sier han. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected]

Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Gylne øyeblikk 33 [email protected] Da Charlotte Schønning kom tilbake fra to Synnøve Maaø dager med kurs, undret førsteklassingene Markedssjef [email protected] hennes seg svært over hvor hun hadde vært og hvorfor.

Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected]

Hilde Aalborg Innhold Markedskonsulent [email protected] Aktuelt 4 På tavla 34 Aktuelt navn 8 Innspill 36 Anita Ruud Markedskonsulent Hovedsaken 10 Debatt 42 [email protected] Kort og godt 18 Kronikk 48 Ut i verden 19 Stilling/kurs 52

Henriette Myklebust Øye Aktuelt 20 Lov og rett 55 24 Markedskonsulent Glimt 23 Fra forbundet 56 [email protected] Reportasje 24 Matematikk-motivasjon Portrettet 26 Linda Sjødal Aktuelt 30 I «matterådet» ved Molde videregående skole samles elever og lærere for å Markedskonsulent [email protected] Friminutt 32 forbedre matematikkundervisningen. Gylne øyeblikk 33 – Veldig bra, mener elevene Lars Stutzer og Marthe Ødegård.

2 | UTDANNING nr 4/24. februar 2017 Utdanning på nettet Leder

I Utdannings nettutgave ﬁnner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Knut Hovland | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Lærerstudentene Oahppolihttu

Besøksadresse har krav på et bedre tilbud Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo 26 Telefon: 24 14 20 00 26 Den årlige studentundersøkelsen som Nasjonalt organ Postadresse for kvalitet i utdanning, NOKUT, har gjennomført, viser Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo at norske studenter generelt sett er fornøyd med det til- e-postadresse budet de får på studiestedene. Studiebarometeret – som [email protected] undersøkelsen heter – avdekker samtidig at det er store Godkjent opplagstall forskjeller mellom de ulike studieprogrammene. Direktør Per 1. halvår 2016: 163.911 i NOKUT, Terje Mørland, sier i en kommentar at han vil issn: 1502-9778 oppfordre institusjonene til å sammenligne studieprogram- Design mer på tvers og snakke sammen om hvilke tiltak som fun- Itera Gazette gerer. – På den måten kan man lære av hverandre, få til

JØMERK IL E forbedringer og gi studentene den utdanningen både de og M T samfunnet forventer, sier Mørland til NTB.

3041 0078 TRYKKSAK Lærerstudentene på femårig grunnskolelærerutdanning Dette produktet er trykket etter svært og lektorutdanning er blant dem som er mest misfornøyd strenge miljøkrav. Det er svanemerket med studiene. Det de er minst fornøyd med, er muligheten og 100 % resirkulerbart. xx Trykk: til medvirkning, undervisningen og veiledningen de får – Sörmlands Printing Solution helt sentrale områder for å sikre et tilbud med god kvali- Portrett www.sormlandsprinting.se tet. Lederen for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, – Hvis noen gjør sånn mot deg at du ikke har Abonnementsservice Silje Marie Bentzen, synes det er trist at lærerstudentene en betydningsfull plass i fellesskapet, blir du Medlemmer av Utdanningsforbundet nok en gang er blant de minst tilfredse med studiene. melder adresseforandringer til mobbet, sier Bodil Jenssen Houg, Norges første medlemsregisteret. E-postadresse: – Vi som utdanner oss til å bli lærere, skal ut i et utfor- mobbeombud. [email protected] drende yrke, og da trenger vi krevende og motiverende

Medlem av utdanninger, sier Bentzen. Fagpressen

Utdanning redigeres etter Regjeringen har helt siden den overtok høsten 2013, hatt Redaktørplakaten og Vær Varsom- det de kaller lærerløftet som en av sine viktigste saker. Det plakatens regler for god presseskikk. er da også blitt tatt et krafttak for at norske lærere skal få Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt den etter- og videreutdanningen de har behov for. Men det med redaksjonen. aller viktigste bør være å sikre en best mulig lærerutdan- 48 Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs ning i utgangspunktet, uansett hvilken lengde den måtte ha. adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, Det er blitt lagt stor vekt på å heve inntakskravene for at de 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. som kommer inn på lærerstudiet skal ha et godt grunnlag, men det hjelper ikke så mye hvis selve lærerstudiet ikke lever opp til forventningene. Når lærerstudentene er de Forsidebildet minst fornøyde år etter år, bør varselklokkene ringe iltert både hos statsråden og på de enkelte studiestedene. Tallmengder er tema når lærer Gunnhild Borge Eilertsen undervi- Regjeringen har i stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet» ser elevene på 9. trinn. varslet at den ønsker å satse på å bedre utdanningskvali- Elev Nicolay Dinius Aurdal viser teten i høyere utdanning. Det er vel og bra, men det må at han er dreven og løser samme følges opp med konkret handling og tilstrekkelige bevilg- regnestykke på ﬂere måter. ninger. Den enkelte student har selvsagt også et ansvar for å Foto: Erik M. Sundt gjøre studietiden så god og meningsfylt som mulig, men det største ansvaret ligger på fagdepartementet, statsråden og utdanningsinstitusjonene. De må gå nøye gjennom studiebarometeret og iverksette gode og langsiktige tiltak. Tiden Kronikk er overmoden for det.

På uteskole har vi tid til relasjonsbygging, til de små, men verdifulle samtalene med mange Leder Steffen Handal 1. nestleder Terje Skyvulstad av barna, skriver Hanne Kummeneje Kilskar i 2. nestleder Hege Valås kronikken. Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad

3 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Aktuelt

Tidlig innsats Kommuneøkonomi

Stramme skole- Ris bak speilet skal gi budsjetter rammer bibliotekene

Flere organisasjoner vil ha bedre lærerdekning tydeligere lovverk om skolebibliotekene, som ifølge Bibliotekfore- ningen taper budsjettkampen om knappe ressurser. Foreningen er én av ti organisasjoner som sender brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) der de etterlyser et lovverk for skolebibliotekene, skriver Klassekampen ifølge NTB. Opplæringsloven sier at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek, men utover det er det ingen konkrete krav. I 2013 viste en undersøkelse at den gjennomsnittlige bemanningen på skolebibliotek i grunnskolen var på fem timer i uken, ned fra 6,1 timer ﬁre år tidligere.

Støtteordning

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen melder at regjeringen bruker 1,3 milliarder kroner til ﬂere lærere på 1.–4. trinn. ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD Flere barn får billig eller gratis

Regjeringen bruker 460 millioner KS håpet på større handlingsrom barnehage – Vi hadde håpet at regjeringen ville gitt kommunene kroner mer enn i fjor på bedre I fjor fikk 8000 flere barn større handlingsrom, sier Erling Lien Barlindhaug, lærerdekning. Samtidig blir kom- billigere barnehage sammenlig- avdelingsleder for utdanning i KS, kommunenes net med året før. Like stor var munene trua med ris bak speilet. interesseorganisasjon. økningen i antall barn som får – Vi er enige med regjeringa i at tidlig innsats er viktig. gratis kjernetid. Svært gledelige Derfor ønsker vi midler til å bruke så tidlig som mulig når tall, mener kunnskapsminister TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] problemer oppstår, uavhengig av trinnet barna går på. Torbjørn Røe Isaksen (H), som Tidlig innsats bør ikke være det samme som innsats tidlig likevel håper enda flere oppdager Summen regjeringen bruker til økt lærerdekning, er nå på i skoleløpet, sier han til Utdanning. ordningen. 1,3 milliarder kroner. Pengene skal brukes til flere lærere – Ordningen er underbrukt. Jeg i første til fjerde trinn. De er fordelt etter grunnskole- – Lærertettheten er blitt dårligere tror årsaken er at man selv må ta nøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Det var i budsjettforliket for 2017 at KrF, Venstre, Frp og greie på det og sørge for å sende inn søknad, sier han til NTB. Kommunene skal årlig bekrefte til Utdanningsdirek- Høyre ble enige om å øke bevilgningene til flere lærere i Til sammen fikk litt over toratet at midlene er brukt til lærere på 1.–4. trinn. Riset småskolen med 460 millioner kroner mer enn i fjor. 33.000 barn billigere barnehage, bak speilet er at kommuner som ikke bekrefter at midlene – De siste to skoleårene er det brukt 870 millioner mens drøyt 18.000 barn fikk er brukt som de skal, ikke får midler påfølgende år. kroner for å styrke lærertettheten, noe som tilsvarer gratis kjernetid i fjor. 1,2 milliarder går direkte til kommunene. 100 millioner cirka tusen lærerårsverk. Når vi så gjør opp status for Økningen skyldes hovedsake- skal knyttes til et forskningsprosjekt som skal gi økt grunnskolen under ett, viser det seg at lærertettheten er lig at treåringene ble innlemmet kunnskap om effekten ved nettopp større lærertetthet, blitt dårligere. Det kan virke som om en del politikere er i gratis kjernetid fra i fjor høst. heter det i en pressemelding Kunnskapsdepartementet mer opptatt av å forsvare den kommunale handlefriheten Det kom i stand etter at regjerin- sendte ut 13. februar. enn å sikre opplæringen til barn og unge, sa leder Steffen gen og samarbeidspartiene ble Handal i Utdanningsforbundet til VG i januar i år. enige om å utvide ordningen.

4 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 V

Pensjon MEST LEST:

Barnehagelærere etter barnehageﬁlm: «Vi har mistet noe av roen som trengs til leken»

Nå blir det nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere

Barna tar med all maten selv – det gir mer voksentid i barnehagen

– Det er god læring å få prøve seg som kokk i barnehagen

Arbeidstilsynet stiler arbeidsmiljøproblem til rådmannen

Figuren viser fordelingen av lærerpensjonister over de fem årene. Tallene inkluderer også de som tar ut delvis pensjonering. Kilde: SPK Matematikk-guru: Det fins ingen Singapore-matematikk Færre lærere blir uførepensjonister Gikk du Antallet lærere som får innvilget uføre- – Det skal forhandles fram endringer i pensjonsordnin- pensjon, har stupt i løpet av fem år. gene, og da håper jeg arbeidsgiverne ser hva som må til for glipp av å beholde lærerne lengst mulig i skolen. Ifølge Arbeidsmil- TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] jøloven skal arbeidsmiljøet være så godt at det er helse- fremmende, sier Skyvulstad. denne? I 2010 utgjorde lærere som fikk innvilget uførepensjon 38 Skyvulstad peker også på utfordringer knyttet til prosent av lærerne som gikk ut i en pensjonsordning. Fem kjønnsforskjeller: – Vi ser for eksempel at dobbelt så år senere hadde andelen falt til 25 prosent. Det betyr at mange kvinner som menn blir uføretrygdet. Det er tall vi Barnehagelærere rundt 570 færre lærere ble uførepensjonister i 2015. Det må se på årsakene til, sier han. etter barnehagefilm: året fikk rundt 1600 lærere innvilget uføretrygd. Den synkende andelen uførepensjonister blant lærerne I samme periode har andelen som tar ut vanlig alders- er større i skoleverket enn blant gjennomsnittlige stats- «Vi har mistet pensjon nesten doblet seg. Tendensen er at lærere står ansatte. I 2010 var gjennomsnittsalderen nesten 54 år for noe av roen som lenger i jobben, og færre blir uførepensjonister. innvilget uførepensjon, mens den i 2015 hadde falt til rett Det viser en undersøkelse presentert i et temanotat under 52 år. Samme tendens ser man imidlertid også for trengs til leken» utarbeidet av Utdanningsforbundet på bakgrunn av tall fra ansatte i staten. Statens pensjonskasse for perioden 2010-2015. Leken må være prioritet nummer én i barnehagene, Nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, sier – Positiv utvikling mener barnehagelærerne det er veldig positivt at andelen som ender med uførepen- Avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne- Birgitte Fjørtoft og Randi sjon går ned, mens andelen med vanlig alderspensjon går Cathrine Hjertaas, sier til Utdanning at de kjenner til tren- Frafjord etter å ha sett opp. den fra undersøkelsen. Margreth Olins nye doku- Han tror ordningen med redusert undervisningsbyrde – Det er en positiv utvikling at lærere står lenger i jobb, mentarfilm «Barndom» fra for lærere over 60 år er én årsak til at flere står lenger og at helseplager ikke gjør at man må gå av med uførepen- en barnehage utenfor Oslo. i jobb, i tillegg til med avtalefestet pensjon, AFP. I 2015 sjon, sier Hjertaas. Se video med barnehage- utgjorde AFP 45 prosent av alle nye uttak av pensjoner. Hun sier de ikke vet hvorfor utviklingen går i denne ret- lærerne og Olin nederst i Bruk av AFP har ligget nokså stabilt i femårsperioden. ningen, men hun peker på at undersøkelser viser at ansatte artikkelen. – Er det grunn til å tro at den positive utviklingen vil i kommunal sektor er mer tilfredse enn ansatte i staten og > utdanningsnytt.no/ fortsette? privat sektor. 0217Barndom

5 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Aktuelt

Veiledningsordning Nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere underveis

En samlet utdanningskomité TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] men vedtaket her følger som regel ﬂertallets på Stortinget ber regjeringen innstilling. «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utforme nasjonale rammer for partene utforme nasjonale rammer for en veiled- Berømmer Pedagogstudentene en veiledningsordning for nyut- ningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar SV-leder Audun Lysbakken sitter i utdannings- at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som komiteen og berømmer Pedagogstudentene for dannede lærere. Det skal sikre gir rom for lokal tilpasning.» innsatsen med å overbevise Stortinget. at alle nyutdannede lærere Slik lyder innstillingen fra utdanningskomiteen – Nasjonale rammer er et stort og viktig skritt etter at SV fremmet et representantforslag i fjor for å få på plass en likeverdig veiledningsordning omfattes av ordningen. høst. Innstillingen skal behandles i Stortinget, av høy kvalitet. Jeg forventer at dette også føl- ges av ressurser fra regjeringen, uttaler han i en pressemelding. Arbeiderpartiets Christian Tynning Bjørnø er også svært fornøyd med enigheten om en veiledningsordning. – Det er alvorlig at én av tre nyutdannede lærere slutter i skolen innen fem år. Mange opplever et «praksissjokk» som de ikke får nødvendig veiledning til å håndtere. Nå må Røe Isaksen sørge for at nye lærere får den oppfølgingen de trenger, sier Bjørnø. Veiledningens innhold og organisering avklares mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsfor- bundet og kommuneorganisasjonen KS. – Det ﬁnnes mye god, lokal oppfølging, men noen kommuner har ikke system for dette i det hele tatt. Vi ønsker å ansvarliggjøre kommunene, sier Høyres utdanningspolitiske talsmann Kent Gudmundsen til NTB.

Utdanningskomiteen ber regjeringen utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere.

ILL.FOTO KMB43XGAME, FREEIMAGES.COM – Venter at kommunene følger opp

Leder i Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen, for en veiledningsordning. – Fastsatte nasjonale rammer gir økt press på sier dette er en seier for alle nyutdannede – Nå skal rammene utarbeides i samarbeid med gjennomføring fra de ulike partene. Så vi tar det lærere i barnehage og skole i dag og i framtiden. partene, som også inkluderer kommunene. Det som en selvfølge at kommunene følger opp dette mener vi er lurt for å sikre en god gjennomføring mye bedre framover enn det som gjøres mange – Vi tror dette vil være med å sikre at ﬂere av de av dette i kommunene, sier Bentzen. steder i dag, sier Bentzen. nyutdannede lærerne blir i jobben, sier Bentzen. – Tror dere kommunene vil følge opp dette på De har lenge jobbet med å få nasjonale rammer en skikkelig måte?

6 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Høyring om ny rammeplan Tariﬀ

«Lek for lekens skyld», LO: Ikke null- understreker private barnehagestyrarar i Røyken oppgjør i år kommune i Buskerud i sitt høyringssvar. Det er på tide med et ARKIVFOTO KJERSTI MOSBAKK bedre lønnsoppgjør, mener LO-leder Gerd Kristiansen. – Vi har hatt to oppgjør der vi har hatt veldig moderate krav. Det betyr at alle som har hatt sentrale oppgjør, sitter igjen med omtrent ingen ting. Det må vi få gjort noe med I den økonomiske situasjonen vi står oppe i, skal vi utøve moderasjon. Men det betyr ikke at vi skal ha et nullopp- gjør, sier hun til NTB. – Det er fortsatt store problemer i petroleums- industrien, med oppsi- gelser og permitteringer og nedgang i investerin- Krev tydeleg pedagogisk ansvar ger. Det betyr, dessverre, at vi er avhengige av fortsatt moderasjon, sier Ansvaret pedagogane har for innhaldet i bar- «Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere NHO-leder Kristin Sko- nehagen, må kome tydelegare fram. Det er ein metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen», gen Lund til NTB. gjennomgåande kritikk av regjeringa sitt for- står det i svaret frå Gjøvik kommune. «Rammeplanen er ikke først og fremst et arbeidsdokument slag til ny rammeplan for barnehagen. for barnehageeiere, det er en læreplan som skal virke som en juridisk ramme for de faglige og etiske vurderingene som barne- Lærlinger hagepersonalet tar», skriv barnehagelærarstudentane i Østfold. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] «Barnehageeiers ansvar er definert i barnehageloven, Frp vil droppe og behovet for utdyping av dette må ivaretas av eventuelle arbeidsgiver- Regjeringa sende ut sitt framlegg til ny rammeplan for innhaldet merknader til loven», heiter det i svaret frå den nasjonale i barnehagen i oktober i fjor. Nå er høyringsfristen gått ut, og følgjegruppa for førskolelærarutdanninga. Om framlegget kom- avgift det er kome inn i alt 578 svar. Svara er komne frå svært ulike menterer gruppa vidare: «Slik som eiers ansvar for styring er instansar, frå einskildpersonar til landsomfattande institusjo- definert, svekker dette barnehagelærernes profesjonelle og For å sikre flere lærling- nar, einskildbarnehagar og kommunar. faglige ansvar.» plasser foreslår Frem- Regjeringa får tilslutnad til svært mykje i framlegget, viser skrittspartiets pro- stikkprøver blant høyringssvara som Utdanning har tatt. Men – Tydelegare plass for leik gramkomité å fjerne kritikken av plasseringa av det faglege ansvaret er likevel tyde- Fleire av dei som svarar, blant dei Barneombodet, vil at leiken arbeidsgiveravgiften for leg. I utkastet får barnehageeigar for mykje ansvar og pedago- skal ha ein tydelegare plass i den nye rammeplanen enn det lærlinger. – I en tid der gane for lite, meiner kritikarane. framlegget gir rom for. mange permitteres og Kommunale barnehagestyrarar i Sortland kommune i Nord- det er særdeles tøffe – Nei til regelstyring land peiker i sitt svar på at ifølgje utkastet skal barnehagen tider for norsk nærings- Aksjonsgruppa for barnehageopprøret 2016 er blant desse fremje læring, men ivareta leiken. Dei meiner at å «fremje» er liv, er dette et godt tiltak kritikarane. Dei uttrykte svært skarp kritikk mot stortingsmel- meir aktivt enn å «ivareta». «Vi mener at lek og læring bør frem- hvor man legger til rette dinga «Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen», som mes på lik linje», skriv dei. for at bedrifter kan vart lagt fram før framlegget om ny rammeplan. «Høringsutkas- I svaret frå Dronning Mauds minne Høgskolen i Trondheim får rekruttere flere lærlin- tet er ikke tydelig nok på hvor metodeansvaret og ansvaret for utkastet kritikk for eit altfor instrumentelt syn på leik. ger, sier FpU- leder Bjørn både de daglige og de overordnede etiske og faglige vurderin- «Lek for lekens skyld», understrekar private barnehagestyra- Kristian Svendsrud. gene skal ligge», heiter det i høyringssvaret frå dei. rar i Røyken kommune i Buskerud i sitt svar. ©NTB

7 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Aktuelt namn Tek kjeften dersom noko sviktar John-Ragnar Aarset tek ansvar, men på konkrete politiske spørsmål nøyer Høgre sin generalsekretær seg med generelle svar.

TEKST Ståle Johnsen | [email protected] FOTO Hans Kristian Thorbjørnsen

Kva er det beste med å vere på landsmøte? politisk aktive, skulle ønske oss at folk flest gjorde John-Ragnar Det beste med landsmøta er å treffe hundrevis av seg meir kjent med ideologien og verdigrunnlaget Aarset (43) glade og entusiastiske partivener frå heile landet. til dei ulike partia. Kjenner ein ideologien, er det Me har gode ordskifte, og me har det sosialt i lag lettare å forstå partipolitikk og å velje rett parti. Kve n frå tidleg til seint, fire dagar til ende. Dette blir det Generalsekretær 17. landsmøtet mitt. Kva liker du best med deg sjølv? i Høgre Å vurdere seg sjølv er ein uting. Men eg trur at eg Kva oppgåver har du i forkant av og under stort sett er i godt humør og ser positivt på livet. Aktuell landsmøtet? Høgres landsmøte Kva lag og foreiningar er du medlem av? går av stabelen 9.–12. Det er mitt ansvar å sjå til at alt blir planlagt og gjen- mars. Der skal partiet nomført, og det er eg som skal ta kjeften dersom Eg er medlem i Noregs Mållag, Skiforeningen og blant anna vedta val- noko sviktar. Eg vert sitjande ved ordstyrarbordet Hallinglaget i Oslo. programmet for neste gjennom heile møtet. Det betyr at eg får med meg så stortingsperiode. å seie kvart einaste innlegg og røysting, fire dagar til Har du ei favorittbok? ende. Og som ein del av vertskapet prøver eg å prate Eg las nyleg «Sannheten om Harry Quebert-saken» med så mange folk som mogleg i løpet av helga. av Joël Dicker. Den var fantastisk god! Og så har vi bøkenes bok, da: Bibelen. I utkastet til Høgres stortingsvalprogram står det at Høgre vil arbeide for strengare opptaks- Kva bok har du ikkje fått tid til å lese? krav til lærarstudia. I haust kom det krav om Den neste som ligg for tur, er boka «Augustus», ein karakteren 4 i matematikk. Kan me vente noko historisk roman om den store romerske keisaren, liknande i andre fag? skriven av John Williams. I Høgre skal generalsekretæren halde seg litt tilbake i dei interne politiske ordskifta. Difor vrir eg Kva gjer du for å få ut frustrasjon? meg unna å svare konkret på spørsmålet. Men det Då legg eg i veg til fjells eller til skogs på ein skitur som er heilt sikkert, er at Høgre framleis vil vere eller joggetur. opptekne av å løfte statusen til læraren, fordi me veit at læraren er den viktigaste ressursen i skulen. Kven er din favorittpolitikar? Det er vanskeleg å kome utanom Nelson Mandela. Kva kjend person ville du hatt som lærar? Eg såg nyleg ein større dokumentar om han, kor eg Eg ville ikkje hatt nokon kjend person. Eg har nokre vart minna på kva slags ufatteleg menneske han favorittar blant dei lærarane eg hadde da eg gjekk var. Evnene han hadde til å skape fred og forsoning, på skulen heime i Hallingdal, og det er nettopp dei til å tilgi og vere raus, men samstundes vere realist. eg ville valt meg dersom eg hadde fått sjansen. Kva er ditt bidrag i kampen for å redde verda? «Læraren er den Du får halde ein undervisningstime for det Å vere aktiv i eit parti som har som ambisjon å bidra norske folket. Kva handlar timen om? til moglegheiter for alle menneske både ute i verda viktigaste ressursen Overskrifta måtte vere «Moglegheiter for alle», og og her heime, og for ei berekraftig utvikling, er eit timen måtte handle om det konservative verdi- ørlite bidrag. i skulen.» grunnlaget. Eg trur i det heile tatt at alle me som er

8 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 / FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent

9 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Hovedsaken Lærerspesia

Lærer Einar Carl Opsahl trives godt blant elevene sine, og det er først og fremst der lærerspesialistene skal være. Lærerspesialistordningen er ment å være en alternativ karrierevei for lærere som ønsker å bli i klasserommet. alister til låns Hovedsaken LÆRERSPESIALIST

Lille speil på veggen der, er jeg den ﬂinkeste læreren på skolen her?

TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Erik M. Sundt

Utvelgelsen av lærerspesialister foregår ikke slik. Men helt siden kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og statsminister Erna Solberg (H) presenterte pilotprosjektet i 2015, har det vært omstridt. I 2017 utvides ordningen fra rundt 200 til 300 lærerspesialister. Før den eventuelt gjøres permanent, skal forskningsstiftelsen NIFU evalu- ere den. Lærerspesialistene skal først og fremst være lærere i klasserommet med fordypning i ett fag- område. Innenfor sitt fagområde skal de prøve ut nye undervisningsopplegg, holde seg orientert om forskning, drive utviklingsarbeid på sin egen skole og dele kunnskaper med kollegene. Einar Carl Opsahl er en av lærerspesialistene. Men som de fleste av sine kolleger misliker han ordet. – Hva med superlærer? – Enda verre. Jeg er bare en helt vanlig lærer, insisterer Opsahl. Opsahl er lærerspesialist i norsk og har et spesielt ansvar for lese- og skriveopplæringen ved Røyslimoen skole i Lillehammer. For å bli best sjangere. Her finnes eksempler på pop, rock, jazz Lærerspesialist Einar Carl mulig rustet til oppgaven tar Opsahl toårig videre- og visesang; lokale helter er blandet med inter- Opsahl leder en variert time i musikkrommet utdanning på mastergradsnivå for lærerspesialister nasjonale artister. ved Røyslimoen skole ved Universitetet i Stavanger ved siden av jobb. For – Med streaming av musikk mister vi disse små på Lillehammer. Elevene å påta seg oppgaven får han 24.000 ekstra i lønn og kunstverkene som kan fortelle noe om samtiden, på 3. trinn tegner til har en time nedsatt undervisning i uka. sier Opsahl og kaster et nostalgisk blikk på veg- «Morgenstemning» av – Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å gene rundt seg. Edvard Grieg, lytter til historien om komponis- bli lærerspesialist, understreker Opsahl. Einar Carl Opsahl skal teste ut metoden «ten- tens barndom og tester ut Men da Lillehammer kommune ble valgt ut til keskriving» med elever på tredje trinn. Elevene «tenkeskriving». å delta i utprøvingen av lærerspesialistordningen, glir ned på stolene som er plassert i en ring. Lyset og rektor skulle finne en lærer som ville påta seg er dempet. Opsahl setter på «Morgenstemning» oppgaven, ble Opsahl overtalt til å stille. av Edvard Grieg. Pilotprosjektet omfatter nå drøyt 200 lærere. Til – Husker noen hva melodien heter? høsten utvides ordningen til 300 lærerspesialister. Flere av elevene rekker hånden i været. Riktig Det skjer selv om forskningsstiftelsen NIFU ennå svar kommer kjapt. Lærer og elever samtaler om Kollegabasert lærer- ikke har fullført evalueringen av pilotprosjektet. hva morgenstemning er, om lyset som kommer veiledning er en av gradvis, om fuglene som våkner til liv og synger. Opsahls oppgaver. Morgenstemning Elevene lytter til skuespiller Minken Fosheims Sammen med rektor Trude Halvorsen leder han den Veggene i musikkrommet på Røyslimoen skole er stemme. Hun forteller om Edvard Griegs barndom i faglige diskusjonen om dekket med kopier av gamle plateomslag i ulike Bergen. Edvard mistrives på skolen, og som 16-åring tankeskriving som metode.

12 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Lærerspesialistordningen

• Høsten 2015 startet et toårig pilotprosjekt med 205 lærerspesialister fordelt på 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en privatskole.

• Deltakerne må ha minst 60 studiepoeng i matematikk eller norsk, og minst fem års erfaring som lærer.

• Pilotprosjektet evalueres av NIFU. Sluttrapporten kommer 1. desember 2017.

• Fra høsten 2016 ble det opprettet videreutdanning for lærerspesialister som utgjør 60 studiepoeng på masternivå over to år.

• NTNU har 20 studieplasser i matematikk. Universitetet i Stavanger (UiS) har 23 studieplasser i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring.

• I 2017 forlenges og videreutvikles ordningen til 300 lærerspesialister. Søknadsfrist er 1. mars. Rektor Trude Halvorsen og lærerne Einar Carl • NTNU og UiS får 45 nye studieplasser Opsahl, Arnold Andersson i matematikk og norsk. Søknadsfrist er 15. mars. og Ole Petter Klevstad møtes til en samtale rundt lærerspesialistordningen • Lærerspesialistordningen vil fra 2017 også og det faglige utviklingsar- gjelde lærere i praktisk-estetiske fag og yrkesfag. beidet ved skolen.

sendes han til Leipzig for å lære seg å komponere. eller oppsummere et tema. Etterpå kan man dele Den unge gutten føler seg ensom og savner familien. det man har skrevet med én eller to medelever eller med en hel gruppe. Opsahls elever leser først Tenkeskriving høyt for hverandre to og to. Så leser noen elever Mens Fosheim leser, får elevene utdelt hvert opp det de har skrevet for hele gruppa. sitt ark. De legger seg på gulvet for å tegne seg inn i historien. Så blir det stille i rommet. Arket Kollegasamling skal vendes. Deretter får elevene noen minutter Etter at timen er over, går Opsahl til personalrom- til å skrive ned det de husker om Edvard Grieg. met. Det er fellestid for skolens pedagogiske per- Dagens oppgave med å teste ut «tenkeskriving» sonale, og sammen med rektor Trude Halvorsen har begynt. skal lærerspesialisten lede kollegene gjennom en «Tenkeskriving» er en utforskende form for økt der «tenkeskriving» er tema. skriving. Elevene kan bruke metoden til å sortere Opsahls kolleger har fått i «hjemmelekse» å tanker eller formulere ideer. Den som skriver, skal sette seg inn i metoden og teste den på ulike trinn ikke tenke på rettskrivning eller krav til sjanger, og i ulike fag. Opsahl forteller hvordan det gikk men konsentrere seg om innholdet og arbeide med da han brukte «tenkeskriving» til temaet «Hva sine egne tanker. er kunst?». En elev skrev at hva som helst kan En tenkeskrivingsoppgave skal gjennomføres på være utgangspunkt for kunst, en annen at mat kan kort tid, gjerne bare tre til fem minutter. «Tenke- være kunst. skriving» kan brukes til å skrive seg inn i et tema Lærer Bente Stensrud forteller at hennes elever >

13 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Hovedsaken LÆRERSPESIALIST

Lærerspesialist Gunnhild Borge Eilertsen spør elevene om de kan forklare forskjellene mellom partall og oddetall. Ved kateteret følger elevene Christoffer Weberg og Sondre Ringøy Kilde nøye med, det samme gjør Nora Nordseth og Jonas Ivanowitz Leela like bak.

har prøvd ut tenkeskriving med ordet «vinter» utvikling må noen ha ansvaret. som tema. Noen lærere forteller at deres elever – Det er fint med en kollega som Liv som tør å trenger litt tid til å lære seg metoden. stille kritiske spørsmål. Da skjerper man seg litt Enkelte elever synes det er befriende å skrive ekstra, konkluderer Opsahl. uten tanke på rettskrivning og grammatikk. Andre stopper litt opp fordi det er uvant å ikke legge vekt Behersker ulike tallmengder på skriveferdighetene. Den faglige dialogen mel- På Tæruddalen skole i Skedsmo i Akershus skal lom lærerne skjer i en god tone. Mot slutten av Gunnhild Borge Eilertsen, lærerspesialist i mate- debatten viser Opsahl fram en tenkeskrivnings- matikk, jobbe med tallmengder sammen med oppgave med temaet hjernen. Elevene har nevnt elevene sine på 9. trinn. Timen begynner med en nerver, blodårer og signaler. gjennomgang av dagens lekser. Elevene viser at de Til slutt samles en liten gruppe lærere for å har lært seg forskjellen på partall og oddetall. De snakke litt om lærerspesialistordningen og sko- forklarer også hva primtall er og hva som menes lebasert kompetanseutvikling. Lærer Liv Daniel- med naturlige og hele tall. sen er ikke redd for å stille kritiske spørsmål: – Vi Eilertsen ber elevene finne summen av tre lærere har etterspurt slike kreative prosesser i flere påfølgende heltall, og setter opp elevenes for- år nå. Vi synes rammene for hva elevene skal lære slag på tavla med kritt. Hun lar elevene snakke er blitt alt for trange når alt skal måles. Men tren- sammen to og to for å finne et mønster i summene. ger vi lærerspesialister for å få til endringer? Elevene finner raskt ut at alle summene er i tre- Hun lurer også på om «tenkeskriving» egentlig gangen. Deretter ber hun elevene finne en forkla- bare er et nytt ord på noe hun har gjort før. ring på sin oppdagelse ved hjelp av små klosser. Så Rektor sier hun setter stor pris på å ha Opsahl tas den elektroniske tavla i bruk, og elevene viser som en fagperson å samarbeide med: – Det gjør hvordan de har løst oppgavene ved hjelp av klos- det enklere for meg å få til distribuert ledelse, sier sene. Til slutt lager elevene algebraiske uttrykk Trude Halvorsen. for disse summene, som også viser at de må være Hun legger til at ingen eier sannheten om hvilke delelig med 3. metoder som virker best, men for å få til faglig Eilertsen snakker med rolig stemme, og elevene

14 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Lærer Gunnhild Borge Eilertsen kombinerer ulike metoder for å skape forståelse for tallmengder. Hun gjennomgår lekser, svarer på spørsmål og instruerer elevene i å jobbe sammen to og to. Elevene løser regnestykker med kritt, med små klosser og på elektronisk tavle. deltar engasjert. Det er lett å se at lærerspesialisten «Det er enklere å være visningsopplegg og observerer hverandres under- trives i klasserommet, noe hun også bekrefter. For visning. Deretter analyseres resultatet, og til slutt tiden arbeider hun bare i 60 prosent stilling. De lærerspesialist etter at jeg deles erfaringene med andre lærere. resterende 40 prosentene brukes til videreutdan- begynte på videreutdannin- I likhet med lærerspesialist Einar Carl Opsahl ning i matematikk for lærerspesialister ved Norges var Eilertsen skeptisk til å bli lærerspesialist, og teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). gen. Vi som tar studiet, har også hun misliker navnet. Men hun er positiv til fått tid til å reflektere over skolebasert utviklingsarbeid. Lærende fellesskap – Jeg liker å jobbe i et lærende fellesskap, hvor Eilertsen er én av fire lærerspesialister i matema- lærerrollen og rollen som vi prøver ut nye metoder, sier hun. tikk i Skedsmo kommune. Kommunen er også spesialist.» På sikt kan flere av studentene tenke seg en realfagskommune og med på prosjektet «Ung- mastergrad, og da håper de dette studiet kan inngå domstrinn i utvikling». For å påta seg oppgaven Gunnhild Borge Eilertsen, som en del. har Eilertsen 24.000 kroner i ekstra lønn og én lærerspesialist i matematikk time nedsatt undervisning. Det trengs minst så «Matte-Berit» angrer ikke mye tid, mener hun. Da lærerspesialistordningen ble introdusert av – Jeg synes det er enklere å være lærerspesialist kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og stats- etter at jeg begynte på videreutdanningen. Vi som minister Erna Solberg for to år siden, skjedde det tar studiet, har fått tid til å reflektere over lærer- hos lærerspesialist Berit Bakken Berge på Høvik rollen og rollen som spesialist. Foreløpig har jeg Verk skole i Bærum i Akershus. Hun synes ord- lagt mest vekt på tiltak rettet mot elevene. Gjen- ningen har fungert. nom at vi i studiet har fått låne elever på 8. trinn – Jeg angrer ikke på at jeg sa ja til å være lærer- på Charlottenlund skole i Trondheim, har vi også spesialist, sier hun. fått prøve ut ulike metoder for kollegasamarbeid Hvordan har kollegene taklet å få en lærerspesialist i praksis, sier hun. i kollegiet? En av metodene går ut på at lærere samar- – Med 25 år bak meg som lærer føler jeg meg beider om en undervisningstime i små grupper, veldig trygg i posisjonen min. Før jeg sa ja til å diskuterer elevenes læringsmål, planlegger under- delta, ga Bærum kommune meg mulighet til å >

15 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Hovedsaken LÆRERSPESIALIST

Da lærerspesialistordningen ble lansert i 2015, besøkte statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lærerspesialist Berit Bakken Berge. Hun angrer ikke på at hun sa ja til å delta i pilotprosjektet. Hun synes både ledelsen ved Tæruddalen skole og Skedsmo kommune har lagt forholdene godt til rette, og kollegene bruker henne mye.

ARKIVFOTO MARIANNE RUUD

ta 60 ekstra studiepoeng i matematikk. Med 90 Deltakerne på lærerspesialiststudiet ønsker ikke Billington viser til at de samme temaene disku- studiepoeng har jeg et godt faglig grunnlag. I disse at funksjonen får for trange rammer, men mange teres internasjonalt, ikke bare i Norge. Gjennom to årene har jeg blant annet hatt forsterket mate- mener at rollen kan være litt uklar. hele forelesningen viser hun til internasjonal matikkopplæring med elever på 1. til 4. trinn. Jeg Noen av studentene er allerede lærerspesialister. forskning. har også veiledet andre lærere, og jeg samarbeider Andre kan tenke seg å søke en slik funksjon. Førstelektor Toril Frafjord Hoem er faglig med spesialpedagogene på skolen om ulike faglige I løpet av forelesningen kommer det klart fram ansvarlig for videreutdanningen. Hun samarbeider opplegg, forteller hun. at lærerne som deltar på studiet, først og fremst med seniorrådgiver Trude Kringstad og stipendiat – Jeg har hatt to foreldreskoler i matematikk i ønsker å være en del av kollegiet på sin skole. Vibeke Lorentzen. Alle er tilknyttet enten Nasjo- høst med gode tilbakemeldinger. Skolen har lagt Samtidig skal de holde tett dialog med skolele- nalt senter for leseopplæring og leseforskning ved til rette så jeg ikke er kontaktlærer og dermed får delsen i skoleutviklingsarbeidet. Dette kan av og UiS eller Nasjonalt senter for skriveopplæring ved bedre tid til veiledning. Kollegene mine bruker til føre til en lojalitetskonflikt. NTNU. Lesesenteret og Skrivesenteret fikk høsten meg ofte. På skolen går jeg under navnet «Matte- – Kanskje er det lett å påta seg for mange opp- 2015 i oppdrag fra departementet å utarbeide Berit», forteller hun. gaver fordi man vil forsvare at man får et ekstra emneplan og ha ansvar for driften i pilotperioden. Berit Bakken Berge setter også pris på at kom- lønnstilskudd, reflekterer Billington. – Studiet gir 60 studiepoeng og kan inngå som munen har et nettverk for lærerspesialistene. Hun Det lærerspesialistene først og fremst etter- det første året av en masterutdanning, men fore- har valgt ordningen med 48.000 kroner ekstra i lyser, er tid til å gjøre jobben. De fleste er mer løpig er det uklart hvor studentene kan fullføre lønn i stedet for nedsatt undervisningstid. Hun motivert av mulighetene for faglig utvikling enn masterutdanningen, sier Hoem og legger til: søkte ikke om videreutdanning for lærerspesia- av ekstra lønn. Det viser blant annet NIFUs første – Dette videreutdanningstilbudet er det kjekt å lister og sier det er på grunn av at hun er blitt 57 år. delrapport fra evalueringen av ordningen. ha ansvar for. Vi utformer innholdet, og vi er glade Einar Carl Opsahl sier på samlingen at han synes for at vi har fått i oppdrag å ta inn nye studenter på Tar videreutdanning det kan være vanskelig å be kollegaene forberede det toårige studiet allerede til høsten. På Universitetet i Stavanger er 23 studenter på en seg. Det er noe annet å gi ansvar til kolleger enn Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier tre dagers samling. De tar «Videreutdanning til til elever, sier han. Mary Billington sier at sko- til Utdanning at lærerspesialistordningen er nært lærerspesialist i norsk med vekt på lese- og skrive- lesamfunnet alltid har vært egalitært, likhet er knyttet opp til fagfornyelsen i skolen som nå opplæring». Hovedtema for samlingen er lese- og viktig. Det kan hindre lærere fra å søke slike spe- iverksettes basert på Ludvigsen-utvalgets innstil- skriveopplæring når norsk er andrespråket. sialiststillinger. Fortsatt er mange lærere «privat- ling og stortingsmelding 28. Utdanning får være med på en forelesning med praktiserende». De misliker å slippe kolleger inn - Skal vi få til mer dybdelæring og mer fago- Mary G. Billington, forsker ved Nasjonalt senter for i klasserommet for å observere undervisningen. vergripende undervisning, har det faglige utvi- leseopplæring og leseforskning ved Universitetet – Særlig kan situasjonen være vanskelig når en klingsarbeidet på skolene stor betydning. Vårt mål i Stavanger. Et av spørsmålene som diskuteres, er ung kollega skal gi råd til en eldre og mer erfaren med ordningen er at noen i lærerkollegiet skal få om lærerspesialistene bør ha en stillingsinstruks. lærer, sier hun. mulighet til å fordype seg ekstra innenfor sitt fag-

16 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Forsker Mary G. Billington foreleser for de 23 studentene som tar videreutdanning i Utdanningsforbundet mener det er viktig at lærerspesialister som Einar Carl Opsahl norsk for lærerspesialister. Under denne forelesningen er lærerspesialistens rolle tema. (bildet) får mulighet til å ta videreutdanning, samt tid nok til å utøve funksjonen. Helt foran sitter faglig ansvarlig Toril Frafjord Hoem og seniorrådgiver Trude Kringstad.

FOTO MARIANNE RUUD

område. Deretter får de ansvar for å prøve ut nye ønsker å bli lærerspesialister. undervisningsmetoder med elevene og veilede – Hva synes Utdanningsforbundet om kravet til 60 kollegene sine, sier Isaksen. studiepoeng i et fag og minimum fem års lærerpraksis Han er også fornøyd med at både lærerspesia- for lærerspesialistene? listordningen og videreutdanningen for lærerspe- – Vi støtter at de som skal bli lærerspesialister sialister utvides. har solid formell kompetanse og et minimum av - Hvorfor vil dere tilby videreutdanning også for erfaring som lærer i det faget eller kompetanse- lærerspesialister i yrkesfag og praktisk-estetiske fag? området det opprettes lærerspesialistfunksjon for. - Også dette handler om fagfornyelsen vi er – Hva er best, 48.000 kroner i økt lønn eller 24.000 og i gang med. Vi skal satse mer på disse fagområ- en time mindre undervisning? dene og da trengs det dybdekompetanse også blant – Vi mener at selv ordningen med et lønns- lærerne på disse fagområdene, sier Isaksen. tilskudd på 24.000 gir altfor lite tid til lærerspe- Toril Frafjord Hoem, - De som går på videreutdanningene, er ikke garantert sialistoppgavene slik de er beskrevet. Samtidig Steﬀen Handal, leder i førstelektor ved Universi- Utdanningsforbundet. jobb som lærerspesialister når de har fullført. Hva mener er det viktig å sette en begrensning på hvor mye tetet i Stavanger. FOTO ERIK M. SUNDT

FOTO MARIANNE RUUD du om det? lærerspesialister kan få redusert sin undervisning. - Jeg mener partene bør ta ansvar for å videre- Dette skal tross alt være en alternativ karrièrevei føre ordningen, sier Isaksen. for praktiserende lærere, sier Handal. – Hva mener Utdanningsforbundet om at lærerspesia- Utdanningsforbundet vil ha klare listordningen utvides i 2017 til også å gjelde yrkesfag og retningslinjer praktisk-estetiske fag? Utdanning har spurt Steffen Handal, leder i Utdan- – Det er faktisk vårt forslag at ordningen bør prø- ningsforbundet, om Utdanningsforbundet støtter ves ut i flere fag enn bare i de såkalte kjernefagene. lærerspesialistordningen: – Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener – Det kommer an på hva man mener med partene bør ta ansvar for å videreføre ordningen med lærerspesialistordningen. Vi er imot en ordning lærerspesialister. Får han Utdanningsforbundets støtte? hvor lærere kan bli utpekt til lærerspesialister av – Vi vil gjerne være med å ta ansvar, men ansva- ledelsen uten en formell utlysning eller søknad. ret vil måtte stå i forhold til den innflytelsen vi får Ordningen bør bygge på at lokal skolemyndig- over utformingen av ordningen, sier Handal og het oppretter slike funksjonsstillinger som lærere legger til at Utdanningsforbundet ønsker at evalu- kan søke på. Derfor støtter vi at det nå prøves ut eringen av pilotprosjektet gjennomføres før lærer- spesifikke videreutdanningstilbud for lærere som spesialistordningen gjøres permanent.

17 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Kort og godt

«Kvi Folk er so uglade? Dei gjeng og ventar si Glede fraa andre. Dei skulde gleda andre; so vart dei glade.» Arne Garborg, norsk forfatter (1851–1924)

Samefolket NCKs pedagogiske pris Jubileumsutstilling til bibliotek Hedret for formidling av kulturarven over hele landet Museumspedagog Linken Apall-Olsen ved Oslo Nasjonalbiblioteket har utformet en Museum er tildelt NCKs (Nordiskt Centrum för plakatutstilling til bibliotek som ønsker å Kulturarvspedagogik) pedagogiske pris for feire 100-årsdagen for det første samiske 2017. fellesmøtet i Norge. Linken Apall-Olsen er avdelingsleder for by- og teaterhistorie ved Bymuseet i Oslo. Hun får prisen for sitt mangeårige arbeid med å for- Utstillingen består av plakater som for- midle kulturhistorie, og særlig innsatsen i pro- teller om samisk kulturhistorie og bak- sjekter som har fokusert på identitet og sted, grunnen for det samiske jubileet. I tillegg noe som har gitt mange mennesker en følelse presenteres en fotoskatt fra Nasjonalbiblio- av tilhørighet og sammenheng. Det gjelder ikke tekets samling – et utvalg fotografier tatt av minst i arbeidet fotograf og journalist Elisabeth Meyer under med integrering. I en reise til Kautokeino på 1940-tallet. nominasjonstek- Alle norske folkebibliotek, fag- og forsk- sten er det lagt ningsbibliotek kan bestille utstillingen særlig vekt på at kostnadsfritt fra Nasjonalbiblioteket, ifølge hun vært raus med en pressemelding. å dele kunnskapen sin og en betyd- Arrangementer med samisk film og joik, ningsfull inspi- en ny utgave av «Samisk bibliografi» og rasjonskilde for en storstilt digitalisering av samisk mate- museumspedago- riale er også med i Nasjonalbibliotekets ger i Norge, skriver jubileumsmarkering. Oslo Museum i en pressemelding. Linken Apall-Olsen. 100-årsjubileet er en markering av samenes FOTO OSLO MUSEUM første landsmøte, som ble holdt i Trondheim i 1917.

Håndverk Privatskoler

Nye undervisningstilbud i restaurering av bygg 37 har søkt om å få starte

Handverksskolen på Hjerleid har fått godkjent to 34 grunnskoler og tre videregående skoler ønsker nye fagtilbud på videregående trinn 2: byggtek- å starte friskole fra høsten 2018. nikk og overflateteknikk. Vg2 Byggteknikk skal – I år ønsker hver tredje søker å starte opp være for dem som velger en yrkeskarriere innen friskoler med særskilt profil, som blant annet restaurering, istandsetting og ombygging av realfag, idrett og friluftsliv, sier avdelingsdirektør eksisterende bygninger, mens Vg2 Overflatetek- Einar Simonsen Plahter i Utdanningsdirektoratet i nikk er for dem som velger en yrkeskarriere innen en pressemelding. restaurering og istandsetting av både interiør og Den nye friskoleloven som kom i 2015, åpnet eksteriør i gamle bygninger. for at friskoler kan få godkjenning når de ønsker – Vi vil starte et vg2-tilbud for de elevene som å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et ønsker å lære å bygge etter tradisjonskunnskapen fagområde. og rette utdanningen sin inn mot bygningsvernet, Resten av søkerne ønsker blant annet å starte sier rektor ved Handverksskolen, Helle Hunde- friskole på grunnlag av anerkjent pedagogikk og vadt, i en pressemelding. livssyn. Det er totalt fire flere søknader i år enn Handverksskolen er et ideelt aksjeselskap, eid i fjor. Handverksskolen på Hjerleid i Dovre gir opplæring i av Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet tradisjonelle arbeidsteknikker. Her praktiserer elevene Skolene vil få svar på søknadene innen 1. kultur og tradisjon. lafting. februar 2018 og vil kunne starte opp tidligst høs- FOTO HANDVERKSSKOLEN ten 2018.

18 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Ut i verden

Hviterussland USA Omstridt utdanningsminister Lukasjenko langer ut godkjent

Betsy DeVos er med hårfin margin godkjent som mot skolen amerikansk utdanningsminister. Alle de demokratiske senatorene samt to republikanere stemte mot DeVos 7. februar. Dermed var det i utgangspunktet Hviterusslands president Aleksandr Luka- 50 stemmer for DeVos, og 50 mot. sjenko mener mengden av skolearbeid er ska- Visepresident Mike Pence' stemme måtte til for delig for elevenes mentale helse. å få DeVos godkjent med hårfin margin. Dette skal være første gang noensinne at visepresidenten har – Barna er så nedtynga av skolearbeid at de vært avgjørende for å godkjenne et amerikansk blir dumme av det. To timer lekser om dagen regjeringsmedlem. er i orden, men ikke fire, sa han på en presse- Demokratene i Senatet har kritisert DeVos for konferanse ifølge det hviterussiske nyhetsbyrået manglende relevant erfaring og økonomiske interes- Sputnik. ser knyttet til organisasjoner som fremmer privat- Uten å nevne konkrete eksempler sa han videre skoler. ©NTB at «unødvendige» skolefag skader utviklingen til barn og unge. – En 17-åring gjør seg klar til å gifte seg, men er ikke i stand til å skille mellom hest og ku eller øks og hammer, poengterte Lukasjenko. Aleksandr Lukasjenko omtales ofte som Euro- pas siste diktator, og han har derfor i utgangspunktet gode muligheter for å få gjennomslag for sin politikk. Han gir imidlertid lærerne skylda for tingenes tilstand. – Lærerne må tvinges til å arbeide ansvarlig, konkluderte Lukasjenko.

Hviterusslands mangeårige president Aleksandr Luka- sjenko mener lærerne har mesteparten av ansvaret for at Betsy DeVos ble godkjent som utdanningsminister med elever blir stressa av skolen. knappest mulig margin 7. februar.

ARKIVFOTO SERGEJ SEREBRO, NARODNYJA NAVINY VITSEBSKA FOTO C-SPAN/WIKIMEDIA COMMONS

Sverige

– Håper ikke dette er framtidens skole

Anna Ekström, Sveriges gymnas- og kunnskapsløft- typen praktiske tiltak, men bra hvis det øker elev- blet, skriver Expressen. minister, uttrykker stor uro over situasjonen ved enes trygghet. Jeg håper virkelig at dette ikke er Ved eller utenfor Värnhemsskolan ble i løpet av Värnhemsskolan i Malmö. fremtidens skole, det er veldig alvorlig hvis elevene fjoråret om lag 30 forhold politianmeldt. Det gjaldt Skolen har gjentatte ganger måttet stenge ikke føler seg trygge på skolen, sier Ekström til alt fra kasting av yoghurtbegre mot en leverandør til dørene på grunn av bråk, senest i november etter at avisa Expressen. tyveri av nettbrett og voldsepisoder. minst ni elever ble utsatt for legemsfornærmelse. Ifølge den svenske Skolinspektionen har antallet Teknisk sjef ved skolen, Torbjörn Friberger, mener Skolen har leid inn vektere, satt opp piggtråd og klager mot svenske skoler nådd nye rekordnivåer. I at vaktene har hatt god effekt. stengt skolens hovedinngang. 2016 kom det 20 prosent ﬂere klager enn året før, – Nå er situasjonen behagelig rolig, sier han. – Det er tragisk hvis det er nødvendig med denne og i løpet av en femårsperiode er antallet femdo-

19 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Aktuelt

Nasjonalt senter godkjente skolemodell de se nå får modellen million

Utdanningsdirektoratet støtter arbeidet med LP-modellen med ﬂere millioner kroner. Den faglige vurderingen de lener seg på, er gjort av samme institusjon som solgte modellen fram til 2015.

TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, selv har vært Vurderte sin egen modell helt sentrale i arbeidet med LP-modellen. Ekspert Det er professor og leder av Senter for praksisret- Fire millioner kroner i støtte til arbeidet med LP- på habilitetsregelverket, professor Jan Fridthjof tet utdanningsforskning (SePU), Thomas Nordahl, modellen. Det var beskjeden Senter for praksisret- Bernt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet som i samarbeid med Lillegården kompetansesen- tet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i i Bergen, mener det er problematisk. ter har utviklet LP-modellen. I 2013 ble Lillegår- Innlandet fikk i fjor sommer. – Rent juridisk betyr det at når en person som den slått sammen med Senter for atferdsforskning 1,33 millioner kroner får senteret hvert år i en er inhabil har vært med i arbeidet med en uttalelse og ble til Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i treårsperiode etter at Utdanningsdirektoratet i som skal være en del av grunnlaget for direkto- Stavanger. 2016 inviterte læringsmiljø- og antimobbepro- ratets avgjørelse, vil direktoratets vedtak kunne Til og med 2015 var det Lillegården kompetan- grammer til å søke om offentlige midler. Tre pro- bli ugyldig. Så lenge en del av saksgrunnlaget er sesenter, og da senere Læringsmiljøsenteret, som grameiere søkte, og alle fikk fire millioner hver. «forurenset» av inhabilitet, er det ikke grunnlag solgte og implementerte LP-modellen i norske Nå viser det seg at enkelte av personene som for å treffe et vedtak, sier Bernt. skoler. I denne perioden har de også betalt SePU har gjort den faglige vurderingen av søknadene på for å lage evalueringsrapporter i forbindelse med

20 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 elv sto bak – støtte

Framgangsmåten kan være i strid med reglene for habilitet, mener Jan Fridthjof Bernt, professor i rettsvitenskap.

FOTO UIB

blant annet samarbeidet med SePU om en rapport om LP-modellen i Estland. I vurderingen til Utdanningsdirektoratet skriver faggruppen om LP-modellen at «Det er en god og solid dokumentasjon av programmets resultater, både fra Norge og Danmark». De skriver også at SePU har en «solid implementeringsstrategi» og gir svært gode skussmål til søknaden. Leder av gruppa var professor Erling Roland, som ikke har vært involvert i LP-modellen. Han sier til Utdanning at det var ledelsen ved senteret som pekte ut hvem som skulle sitte i faggruppa, og at han ble satt til å lede arbeidet. Han kan ikke huske at det ble gjort noen habilitetsvurderinger knyttet til arbeidet.

– Ikke betryggende Professor Jan Fridthjof Bernt peker på at inhabili- tetsregler juridisk sett gjelder for enkeltpersoner, ikke for institusjoner. Juridisk sett kan det være greit at Læringsmiljøsenteret gjør vurderingen. – Men de som skal gjøre vurderingen, eller medvirker i arbeidet med denne, må ikke tidligere ha vært involvert i arbeidet med modellen. Har noen vært med på å utvikle en slik modell, må det anses som «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet», slik at han eller hun blir inhabil etter bestemmelsen i forvaltningsloven paragraf 6, sier Bernt. Han mener det er helt nødvendig at senteret kan vise at de har styrt unna slike problemer. Bernt er uansett overrasket over at Utdanningsdirektora- Læringsmiljøsenteret ga strålende skussmål til LP-modellen i et vurderingsarbeid for Utdanningsdirektoratet. tet har gitt vurderingsansvaret til et fagmiljø som Flere av medlemmene i faggruppa bak vurderingen hadde jobbet med LP-modellen i årevis. tidligere har vært involvert i utvikling og salg av FOTO JØRGEN JELSTAD modellen som skal vurderes. – Én ting er det rent juridiske, men det er også et LP-arbeidet, noe som har utgjort millioninntekter opp fire kommuner med implementering av LP- spørsmål om hva som er fornuftig. Man kan fore- for SePU. modellen. Disse kommunene betaler 25.000 kro- stille seg at det vil være vanskelig å finne perso- I 2016 ble rettighetene til LP-modellen overført ner per skole for denne oppfølgingen, og arbeidet ner ved senteret uten noen koblinger til modellen, fra Læringsmiljøsenteret til SePU. Samme år søkte avsluttes først i juni i år. ettersom senteret vel ikke er særlig stort. Det er SePU støtte fra Utdanningsdirektoratet til arbeidet nærliggende å frykte at kollegiale hensyn og loja- med modellen. LP-prosjektleder vurderte LP litet til det fagmiljø man er en del av, vil kunne Utdanningsdirektoratet hentet inn ekstern Det var en faggruppe på sju personer fra Lærings- påvirke uttalelsen som sendes direktoratet, sier kompetanse til å vurdere søknadene de fikk inn. miljøsenteret som gjorde vurderingen. Blant disse Bernt. Den vurderingen satte de Læringsmiljøsenteret var blant annet Erik Nordgreen og Janne Støen fra – Utdanningsdirektoratet sier de ikke har lagt noen til å gjøre. Det samme senteret som selv solgte og det som tidligere var Lillegården. føringer overfor Læringsmiljøsenteret knyttet til habilitet. implementerte LP-modellen i norske skoler til og Nordgreen har vært prosjektleder for arbeidet Først nå, etter at Utdanning tok kontakt, har de fått opp- med 2015. med LP-modellen og har jobbet med den i flere år. lyst hvem som satt i faggruppa. Hva mener du om det? Utdanning får opplyst at senteret fortsatt følger Også Støen har jobbet med modellen siden 2006 og – Det høres ikke betryggende ut, sier Bernt. >

21 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Aktuelt

Hovedsaken LP-MODELLEN Pedagogikkprofessor Thomas Nordahlutviklet LP-modellen i samarbeid med Lillegården kompetansesenter for over ti år siden. Modellen endte opp med å bli den største etterutdan- ningssatsingen noensinne i dansk skole. Her er Nordahl på en konferanse i 2013.

FOTO TORKJELL TRÆDAL

Nordahls metode Forsker Thomas Nordahl har utviklet en skolemodell som er innført i over tusen skoler og barnehager. Norske og danske kommuner har brukt ﬂere titalls millioner kroner på LP-modellen som skal forbedre læringsmiljø og faglige resultater. Men virker den egentlig?

«Det er nødvendig med kritisk forskning Guruen avisen sikter til, er professor Thomas Deilig å være størst – i Danmark på en utdanningsmodell som tilbys Nordahl, som leder Senter for praksisrettet utdan- Det startet som et pilotprosjekt på Lusetjern skole i lærere, men en kritisk undersøkelse er ningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet Oslo rett etter årtusenskiftet. Som en videreføring ikke nødvendigvis bra for salget.» på Hamar. En frittalende forsker som har ledet av doktorgraden utviklet Nordahl LP-modellen «Ingen interesser oﬀentlige utredninger og utvalg om skole. Han sammen med Lillegården kompetansesenter, som Fra forskerartikkel om LP-modellen i European er en myndighetene lytter til og har vært en av senere ble en del av Læringsmiljøsenteret ved Uni- Educational Research Journal i 2013. de fremste forkjemperne for en forskningsbasert versitetet i Stavanger. Den første testen ble gjen- skole. nomført på 14 skoler. I evalueringen konkluderte I Røyken skal han holde et av sine anerkjente Nordahl med forbedret læringsmiljø og faglige foredrag. En «fabelaktig, selvironisk, strålende resultater blant elevene. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] hedmarking» ifølge én lærer som har vært på ett I de neste ti årene ble LP-modellen innført FOTO Erik M. Sundt av dem. Nordahl har reist landet rundt og snak- ved over 300 skoler i Norge. Lillegården, senere ket om hva som virker og ikke virker i skolen. Og Læringsmiljøsenteret, sto for salg og implemen- i LP-modellen» «Guru til Røyken» er overskriften i Røyken og han har de siste ti årene gjennom foredrag, kurs tering, mens Nordahls SePU sto for evalueringer. Hurum Avis i august 2013. Over tre hundre lærere, og artikler forklart hvorfor LP-modellen vil gi en Fra 2016 tok SePU over ansvaret for begge deler. barnehageansatte, spesialpedagoger, tillitsvalgte, bedre skole. Modellen hadde også internasjonal suksess og helsesøstre og barnevernsansatte skal kurses. I En modell han selv har utviklet. Og hvor eva- omtales som den største etterutdanningssatsin- 2009 vedtok nemlig Røyken-politikerne å innføre lueringene av om det virker, gjennomføres av det gen noensinne i dansk skole. «Vi gjør det som LP-modellen i alle skolene i kommunen. senteret han selv leder. virker» er overskriften i danske rapporter og på >

10 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2017 11 | UTDANNING nr. 3/10. februar 2017 I en e-post til Utdanning skriver Utdannings- direktoratetd at de var klar over koblingene I forrige utgave fortalte Utdanning om LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), som er tatt i bruk i en rekke mellomm Læringsmiljøsenteret og LP-modellen. kommuner både i Norge og Danmark. De vurderte allikevel at senteret har «ingen interesser i LP-modellen».

Utdanning ba om en utdyping og ﬁkk en prat på telefon med avdelingsdirektør for Læringsmiljø og rådgiv- ning i Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad. – Da vi vurderte at Læringsmiljøsenteret ikke lenger hadde noen interesser i LP-modellen, hand- let det om at de ikke lenger var eiere med økono- miske interesser i modellen, sier Hognestad. – Må ha tillit Hun sier de har tillit til at senteret opptrer profesjonelt og har gjort vurderinger på en objektiv og faglig godt forankret måte. – Læringsmiljøsenteret solgte og implemen- til direktoratet terte LP-modellen i Norge fram til året før de gjorde denne vurderingen for direktoratet. Det vil vel være vanskelig for dem hvis de nå skulle vurdert at det faglige holdet i modellen ikke er Senterleder ved Læringsmiljø- også viktig å ha med personer med erfaringsba- godt nok? senteret, Tarja Tikkanen, sier til sert kompetanse, noe de som hadde jobbet med – Dette er selvsagt en viktig problemstilling LP-modellen hadde, sier Tikkanen. som må stå på dagsorden i organisasjoner som Utdanning at det ikke ble gjort – De ble valgt ut fordi de hadde kompetanse om LP- dette. Norge er et lite land, noe som betyr at vi har modellen? til dels små fagmiljøer med nære koblinger. Det noen habilitetsvurdering av de – Ikke bare LP-modellen, men generell kom- gjør det spesielt viktig å være oppmerksom på og ansatte som skulle være med i petanse om hvordan man jobber med denne type vurdere sin egen habilitet. Men vi har tillit til at læringsmiljøarbeid i praksis ute på skolene, sier senteret er forberedt på å håndtere slike situasjo- faggruppa. Tikkanen. ner, sier Hognestad. – Innenfor for eksempel helsevesen er man nøye med at – Men tidligere ansatte ved Lillegården med – Hvorfor ble ikke det gjort, når noen av dem var så tett det ikke er legemiddelselskapene selv som gjør vurderin- tette bånd til LP-modellen var involvert i disse knyttet til tidligere arbeid med LP-modellen? gene av om en medisin de har utviklet, fungerer godt og vurderingene? – Vi ﬁkk oppdraget fra Utdanningsdirektoratet har god dokumentasjon. Så dere ikke problemet med at – Vi må uansett ha tillit til at de har gjort profe- gjennom tildelingsbrev 2016, og dette var noe vi ansatte som i årevis hadde jobbet med LP-modellen selv sjonelle vurderinger, selv om enkelte i gruppen kan ha vært involvert i arbeid med LP-modellen, sier måtte gjennomføre. Hvis Utdanningsdirektora- skulle vurdere hvor godt faglig hold det var i modellen? Hognestad. tet mente at det ville være et habilitetsproblem – Både ja og nei. Det kan selvsagt se galt ut at Hun understreker at de har tydelig utarbeidede her, skulle ikke vi fått oppdraget. Vi må ha tillit noen skal vurdere noe de selv har vært med å kriterier for hvordan programmene skal vurde- til direktoratets vurderinger når de tildeler oss et utvikle. Men vi hadde ingenting å tjene på dette, res, og at det er et viktig virkemiddel for å sikre oppdrag, sier Tikkanen. slik som legemiddelselskap kunne gjort. Ingen likebehandling. Hun sier hun på dette tidspunktet var ny i stil- økonomisk interesse, ingen nye oppdrag til oss – Og til sjuende og sist er det Utdanningsdi- lingen som senterleder, og at hun ikke kjente til som et resultat av denne vurderingen. På den rektoratet som har tatt beslutningen om hvem hvilke personer som hadde vært tilknyttet LP- annen side er det nettopp fordi de har vært ute i som skal få støtte. Vi mente vi hadde et godt nok modellen. praksis og testet dette, at de har god kompetanse i grunnlag til selv å ta den beslutningen etter å ha – Vi vurderte hvem som var de faglig sett beste å vurdere denne type programmer. Det var et godt fått vurderingen fra Læringsmiljøsenteret, sier personene til å være med i gruppa. Da var det perspektiv å ha med, sier Tikkanen. Hognestad.

22 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Historie

GLIMT

Fotograﬁske tilbakeblikk fra skole og barnehage.

Lærar og samvitsfange

20. mars 1942: Halfdan Steen, lærar ved Hamar folkeskule, vert henta av politiet i heimen sin på Hamar. 55-åringen var ein av dei rundt 1100 som vart arresterte fordi dei var blant dei mange lærarane som nekta å støtte opp om den nasjonalsosialistiske ideologien til den tyske okkupa- sjonsmakta og dei norske medløparane. Ifølgje historieverket «Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen» vart Steen send til Kirkenes på tvangsarbeid, saman med rundt 500 andre. Han kom attende i oktober same året, ifølgje boka «Midtbyen skole 100 år». Steen heldt fram som lærar ved skulen til 1951, ifølgje lokalhistoriewiki.no.

FOTO DOMKIRKEODDENS FOTOARKIV TEKST HARALD F. WOLLEBÆK

23 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Reportasje

Motiverende matteråd

Hva motiverer deg til å velge matematikk? – At vi får jobbe sammen. Gruppearbeid motiverer. – At matte er gøy! – Varierte arbeidsmetoder. – At lærerne er motiverte.

TEKST OG FOTO John Roald Pettersen

Litt over 20 elever og 12 lærere ved Molde videre- gående skole er samlet for å gjøre matematikkundervisningen enda bedre. Samtlige mattegrupper er representert, og rådet ledes i dag av elevene Anna Hjertvik Aasen, vg 3, og Lars Stutzer, vg 1. «Matteråd» er en del av NORCAN-partnerskapet, som skolen er med i. Da rådet var samlet for en måneds tid siden, fikk elevene følgende oppgave med seg tilbake til sine respektive grupper: «Hva motiverer deg til å velge matematikk?» Nå skal svarene presenteres. Snart er tavla dekket av gule og rosa lapper. Innspillene organiseres og systematiseres. Det danner seg snart et bilde av hva elevene mener er avgjørende for motivasjonen i faget: samarbeid, mestring, nytteverdi for videre studier, å variere arbeidsmetodene – og som én skriver: «At det – Det overordnede målet med NORCAN er å tilbake. Ideen om matteråd kom fra en skole i ikke er språk og samfunnsfag!» etablere et nettverk av skoler som samarbeider om Ontario, og hovedtanken bak er at ved å la eleve- – Dette er kjempespennende å være med på, å forbedre elevenes læring i matematikk. Gjennom nes stemme komme med, kan vi på en bedre måte og absolutt nyttig, sier Anna Hjertvik Aasen, elev- å organisere arbeidsgrupper av elever og lærere på utvikle og forbedre undervisningen, sier Oterhals. representant i NORCAN-utvalget og en av lederne hver skole skal vi prøve å identifisere utfordringer i Gjennom å organisere arbeidsgrupper av ledere, for dagens matteråd. matematikkundervisningen på vår skole, og sam- lærere og elever på hver skole skal man prøve å Hun ser på dette som en mulighet for elevene til arbeide med tilsvarende grupper på partnersko- identifisere utfordringer i matematikkunder- å påvirke undervisningen. lene for å utvikle strategier for forbedring, forteller visningen på sin egen skole, og i samarbeid med – Det skjer i nært samarbeid med lærerne, og avdelingsleder for realfag ved Molde videregående tilsvarende grupper på partnerskolene utvikle for- vi opplever at vi blir tatt alvorlig. Vi blir også mer skole, Kirsti Moe Oterhals. bedringsstrategier. Målet er både å styrke lærernes bevisste på vår egen læring, og det sprer seg videre Molde videregående skole har en lang tradisjon læring og erfaringsgrunnlag og å tilføre skolene en i klassene. Det er også veldig bra at matterådet får som realfagskole, og den har tidligere deltatt i flere metodikk og tradisjon for utforskende praksis som fram stemmen til de elevene som sliter med matte, matematikkprosjekter. Skolen har i dag 780 elever, kan overføres til andre fag og fagområder. ikke bare de som er flinke og motiverte fra før, sier og det undervises i matematikk i 26 ulike grupper. Aasen. Etter søknad ble skolen valgt ut som én av tre nor- Å få med alle ske deltakere i NORCAN, sammen med Børresen Et sentralt begrep i prosjektet er «equity», som Skolebasert forskningssamarbeid ungdomsskole i Drammen og Ranvik ungdoms- handler om å få med alle og at alle elever skal lære Molde videregående skole er én av tre norske sko- skole i Sandefjord. mest mulig. Derfor er det også viktig å få alle elev- ler som er med i NORCAN-partnerskapet, et skole- – Vi har fått mye igjen for å delta. Vi har blant grupper i tale, også de som sliter med matematikk. basert samarbeid mellom skoler og fagforeninger i annet besøkt skoler i Ontario og Alberta, også med Matematikklærerne Vibeke Reistadbakk og Erlend Norge og Canada, initiert av Utdanningsforbundet. elevrepresentanter, og vi har fått mange inntrykk Vindal er svært positive til tanken bak matterådet.

24 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 NORCAN- partnerskapet

NORCAN er et skolebasert forskningssamarbeid der Utdanningsforbundet har inngått en avtale om et treårig skolebasert samarbeid mellom skoler og fagforeninger i Norge og i de canadiske provinsene Alberta og Ontario.

Partnerskapet involve- rer til sammen ni skoler, seks i Canada og tre i Norge. Disse skolene skal gjennom såkalt aksjonsforskning, der de som forsker, er tett på virksomheten eller området det forskes på, utvikle og utveksle kunnskap og erfaringer som kan bidra til å styrke undervisning og læring i matematikk.

– Det er veldig nyttig for oss å få elevenes syns- Utdanningsforbundets Elevenes stemme er viktig punkter på undervisningen. Det gjør det mye let- forskningspolitikk når det er matteråd ved Molde videregående. Fra tere å gjøre konkrete endringer dersom det er – Å satse på profesjonsdrevet, praksisnær og rele- venstre Anna Hjertvik nødvendig, sier Reistadbakk. vant forskning er en sentral del av Utdannings- Aasen, Thomas Dale Malo- – Elevene har utvilsomt noe å komme med. forbundets forskningspolitikk, og dette er en av nes, Lise Marit Melseter, Alle har sine opplevelser knyttet til det å lære grunnene til at vi har valgt å gå inn i dette inter- lærer John Steinar Helde, Live Sørﬂaten, Helene H. matematikk, og når det blir organisert på denne nasjonale partnerskapet, sier seniorrådgiver Bjørg Holen, Sara Breivik og Vilde måten, med elever som styrer matterådet, er det Eva Aaslid i Utdanningsforbundet. Berg. lettere for dem å komme fram med det de tenker – Et sentralt poeng med partnerskapet er at skole- og mener. Dette har vært positivt for alle parter, ledere, lærere og elever sammen skal komme frem tror jeg, sier Vindal. til hva de ønsker å forbedre og hvordan de skal jobbe Marthe Ødegård og Lars Stutzer er to av de nye med dette. Vi mener at dette legger et godt grunnlag elevene i NORCAN-utvalget ved skolen. De ser for skoleutvikling. Ikke bare innen matematikk, men fram til å lære mer gjennom en ukes studietur i også i andre fag. Erfaringer så langt har vist at det Canada senere på våren, men mener at arbeidet å bringe inn elevstemmen i partnerskapet, og inn i som gjøres på egen skole i prosjektet, også er viktig. den faglige utviklingen, har vært veldig positivt. Og – Det at vi får komme fram med våre meninger matterådet er et konkret eksempel på hvordan man og synspunkter, er veldig bra. Matteråd blir som kan jobbe med dette, sier Bjørg Eva Aaslid. et elevråd i matematikk, og det er nyttig, mener Marthe Ødegård.

25 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Portrettet

Mobbedama

Bodil Jenssen Houg var landets første mobbeombud. Nå er hun veldig glad for å få ﬂere kolleger.

TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnyttno FOTO Erik M. Sundt

– Jeg ble ikke mobba. Og jeg tror heller ikke at hverandre og hvorfor det er slik. Det er kanskje jeg mobba noen, men det kan en aldri være helt en yrkesskade, smiler hun. Bodil Jenssen sikker på, sier Bodil J. Houg. Og selv om hun ikke har en personlig mobbe- Houg (46) – Du har to barn. Har noen av dem opplevd mobbing? historie, har hun, som mange andre, også noen – Nei, de har nok ikke det, sier Bodil. dårlige minner fra skoletiden. Og med det setter hun et raskt punktum for før- – Jeg så jo krenkelser. Jeg husker at jeg så andre Yrke Mobbeombud i Bus- ste tema i portrettintervjuet. som ble plaget, og jeg husker kanskje ekstra godt kerud. Har jobbet 20 Bodil J. Houg tar imot Utdanning på kontoret sitt at jeg ikke alltid gjorde noe for å hjelpe, sier hun. år i skolen, 13 av dem i det som ifølge henne selv er det styggeste bygget som skoleleder. Hun i Drammen. Fylkeshuset er kanskje ikke koselig Flyttebarn har lærerhøgskolen utenpå, men kontoret til Bodil er det. Røde, myke Bodil J. Houg kommer fra Gjøvik, har hun reson- og to mastergrader stoler, bøker i hylla og bilder på veggene. Her tar nert seg fram til. i European Educa- hun imot foreldre som trenger hjelp til å hjelpe – Jeg var flyttebarn. Ble født i Lærdal i Sogn, tion fra University barna sine. Her møter hun politikere, rådgivere, men tilbrakte mitt første år i en studentleilighet of Hull i England, en rektorer og alle andre som vil ha hjelp i kampen i Trondheim, sier hun. master i utdannings- mot mobbing i skole og barnehage. Foreldrene studerte til lærer og sivilingeniør. ledelse fra Univer- Mobbeombudet jobber mot mobbing på alle Etter endt utdannelse flyttet de flere steder, før de sitetet i Oslo, samt nivå. Hun blir kontaktet av barn og unge som blir endte i Gjøvik. brannvernlederkurs. mobbet, hun hjelper lærere med å takle mobbe- – Det er vanskelig å si hvor man kommer fra. saker, lager planer sammen med ledere av skoler Men jeg sier Gjøvik. Jeg har en Gjøvik-identitet, og barnehager, og samarbeider med ledelse i kom- sier hun på østlandsdialekt. Aktuell muner og fylket. Bodil har gode minner fra skoletiden, selv om Landets første mobbe- I 2013 var Bodil J. Houg den første i Norge som hun ikke var den mest populære jenta på skolen. ombud, som nå får flere fikk tittelen mobbeombud. Hun har tatt master- – Det var en voldsom rangordning, slik det ofte kolleger. Oslo ansetter grad i utdanningsledelse, med fokus på mobbing. I er på ungdomsskolen. Jeg var vel midt på, eller litt mobbeombud i disse alle årene hun jobbet som lærer, var hun opptatt av under midten, sier hun og smiler. dager. mobbing. Hvor kommer engasjementet fra? – Jeg var sent utviklet, skoleflink og uten pup- – Jeg har alltid vært opptatt av relasjoner og å per. Man blir ikke så veldig populær blant guttene lese det sosiale spillet, sier hun. da. Jeg husker at flere sa til meg: «Din tid kom- – Jeg kan sitte på et offentlig sted og betrakte mer.» Men det hjelper jo ikke å høre det akkurat folk, prøve å se hvordan de kommuniserer med i den alderen. Men jeg hadde en nær vennegjeng >

26 | UTDANNING nr. 4/24.februar 2017 xx | UTDANNING nr. 4/24.februar 2017 Portrettet

Her er Bodil på – Min første Bruce hytta på Filefjell. Springsteen-konsert i – Det er min mor 1988 på Valle Hovin. Han Berit Eri Jenssen var min første store for- som prøver å få elskelse, og jeg har vært meg til sengs, på de ﬂeste konsertene sier Bodil. hans i Norge, sier Bodil.

som betydde masse for meg, sier Bodil. ikke lei meg. Det kan jeg ikke. Jeg er ydmyk for «Historiene er vonde, Hun husker godt de som var populære. den tilliten de viser meg. Historiene er vonde, og jeg vil gjerne – Jentene som var tidlig utvikla, var ettertrakta. og jeg vil gjerne hjelpe, men det klarer jeg ikke De var modne jenter som hadde kjærester. Jeg bedre om jeg blir følelsesmessig involvert. Jeg tror hjelpe.» kunne nok se litt opp til dem, selv om de ikke all- at de mange mobbesakene i skolen kan unngås tid var like snille, sier hun. ved tydelig ledelse og ved å ha mot til å snakke Bodil har vært på gjenforeningsfest med klassen sammen om de vanskelige tingene, sier Bodil J. fra den gangen. Houg alvorlig. – Vi møtes hvert 5. år, og jeg ser alltid fram til Hun har tenkt mye på dette og skrev en mas- det. Det fine er at vi nå kan se tilbake på den tida teroppgave som het: «Her mobber vi ikke, for det og le litt av det sammen. Skillelinjene forandres har rektor sagt.» Hun leser ny forskning på emnet med tida, og livet gjør at slikt ikke blir så viktig for og drar på konferanser. Ofte foredrar hun selv på oss lenger, sier hun. disse. – Jeg prøver å få formidlet at ledelse er viktig for Lærerutdanning å stanse mobbing. Rektorer og barnehagestyrere Bodil trodde lenge hun skulle bli ingeniør som er utrolig viktig i denne kampen, sier hun ivrig. sin far, men hun ble lærer, som moren. Hun tok Flere har hevdet at målet om å få slutt på all lærerhøgskolen på Elverum og hadde det veldig mobbing i skole og barnehage er umulig å nå. fint, sosialt. Mobbeombudet er mer optimist og mener ethvert – Men kanskje ikke faglig? anstendig samfunn må ha nulltoleranse for mob- – Jeg er opptatt av faglighet og syntes ikke at bing som mål. lærerutdanningen var god nok på alle områder. – Men det er også mulig. Det må vi aldri slutte å Det var en dannelsesreise, og vi fikk god profe- tro på, sier hun og fortsetter med å fortelle hvor- sjonsforståelse, men faglig holdt det ikke alltid så dan: høyt nivå, Sosialt, derimot, holdt Elverum et vold- – Når relasjoner går i stå, er det bare én ting som somt nivå. Jeg hadde det utrolig moro, sier hun. gjelder: kommunikasjon. Man må prate sammen, – Jeg fikk sjelevenner der. Venner jeg fortsatt gi tilbakemelding og fortelle hvordan man opple- har mye kontakt med. Man møter jo folk som har ver situasjonen, sier Bodil. valgt studium etter interesse og verdier, og da er Hun har også klare oppfatninger om hvordan man gjerne litt like, sier hun. denne kommunikasjonen bør foregå: Bodil gikk rett fra studiet inn i sin første lærer- – Når noe blir vanskelig, har vi lett for å unngå å rolle. 23 år gammel ble hun kontaktlærer på en si det rett ut. Vi pakker det inn eller unngår temaet. ungdomsskole, og da ble det mye jobb. Det er oftest best å si det som det er, men uten å - Jeg var veldig mye på skolen de årene der. Job- frata den andre verdigheten, sier hun. bet seint og tidlig. Når man snakker om at lærere Og det siste er viktig. I mobbesaker og i andre får praksissjokk, skjønner jeg hva de mener, sier vanskelige mellommenneskelige saker. Bodil. – Det er ubehagelig å høre at man har gjort noe som sårer et annet menneske, eller at barnet ditt Blir ikke lei seg lenger har gjort noe vondt mot noen. Men det kan sies Bodil møter mange menneskeskjebner i dag uten at den andre mister ansikt, sier Bodil. også. Og nå kommer de til henne med noe av det – En ting er det å gjøre dette som profesjonell, såreste, men det gjør henne ikke trist. men når det gjelder mine egne barn, er jeg absolutt – Historiene jeg får, berører meg, men jeg blir ikke ekspert og går på den ene smellen etter den

28 | UTDANNING nr. 4/24.februar 2017 På datarommet på lærer- høgskolen på Elverum: – Jeg og min studieven- ninne Linda Skughei hadde her kapret to av de sju maskinene som var der, sier Bodil.

andre. Innimellom ber de meg om å slutte med Plassen i fellesskapet «Jeg den «empatiske kommunikasjonen,» sier Bodil Hytta er fristedet. Ellers er det jobb. Bodil liker å advarte og ler. jobbe, hun jobber mye, og da er det ikke så rart at samtalen igjen handler om jobb. Det er mye hun Spørsmålet deg, jeg – Møkkakjerring – vil ha sagt om mobbing, og hva man kan gjøre for en hedersbetegnelse å forhindre det. jeg gjerne ville blitt stilt er ikke så Bodil er engasjert. Å prate om relasjoner, mob- – Det er viktig at alle som jobber med barn, har bing og utestengelse er lett. Litt verre er det å prate en lav terskel for å gå inn og hjelpe. Mobbebegre- Hva gjør deg glad? flink til å om seg selv. Om sine interesser og hva hun gjør pet er blitt litt vernet. Definisjonen er streng, og utenom jobben. det er mye som skal til før man kan si at et barn Da har jeg to svar, ett – Uff ja. Jeg har faktisk gruet meg litt til dette. blir mobbet, sier hun. prate om på makro- og ett på Da jeg fikk spørsmål om å stille i portrettintervju, Bodil J. Houg er glad for at skolene har rutiner mikronivå tenkte jeg, ja selvfølgelig, det blir moro. Men så og krav til hva de skal gjøre når noen blir mobbet. meg selv». Når folk med mye makt kom jeg på at dette skulle handle om meg, sier Men når hun gir råd til foreldre og skoler, er det at snakker og handler på hun og kniper leppene litt sammen. man skal hjelpe alle barn og unge som ikke har det en måte som viser at Mange har ikke problemer med å prate om seg bra, selv om årsaken til at de ikke har det bra ikke de bryr seg om folkene selv. Men for en som er mest opptatt av hva andre tilfredsstiller de vanlige mobbekravene. de leder. Det gjør meg gjør og hvordan de andre kan komme bedre over- – Hvis et barn ikke har det bra i barnehagen rørt. I en mindre skala: ens, er det vanskeligere. eller på skolen, er det nok. Da har alle voksne et et par nye sko. Da kan - Hva driver du med på fritida? moralsk ansvar for å gjøre noe for å endre på det, jeg glede meg til å – Jeg følger opp ungene og er en del i stallen, men de som er i skolen, har et formelt ansvar, sier komme hjem og se dem sier hun. hun og legger til: stå der. Jeg er litt skap- – Du rir? – Jeg hørte nettopp en veldig fin definisjon på materialist sånn. – Nei, bare på tur. Datteren min rir mer aktivt, mobbing, nemlig at noen gjør sånn at du ikke har og jeg hjelper til. Jeg spar møkk. Møkkakjerring – en betydningsfull plass i fellesskapet. Hvis noen en hedersbetegnelse, spør du meg! gjør det mot deg, blir du mobbet, sier hun. Men hun løper og går på ski. Ikke så veldig langt, Bodil har masse annet å si om mobbing. Om de men ofte nok til å holde seg i form. Og så er hun tapre barna som holder ut dag etter dag, og som på hytta. i tillegg orker å prate om det. Om han ene som – Vi har hytte på Filefjell. Der slapper jeg av. Der sa: «Jeg angår ingen», noe hun mener er enda en oppe er det ikke jobb, sier hun. treffende definisjon på mobbing. Senere kommer hun på at det finnes noe annet Men tilbake til Bodil. Hvordan er hun? folk gjerne kan få vite. – Jeg tror jeg er ganske blid. Jeg har mye å være – Hvis du vil, kan du ta med at jeg har alltid glad for. Og så er jeg optimist og veldig glad for hatt veldig lyst å være flink i håndarbeid. Jeg at det kommer flere mobbeombud. Vi skal trigge prøvde meg på sykurs da jeg gikk på lærerhøg- systemet til å gjøre det de skal på en enda bedre skolen og brukte alle kurstimene for å snurpe måte enn før. Alle sakene jeg får inn, viser at det sammen en skjorte av et slags gardinstoff. Den er behov for en slik rolle, og selv om vi ikke har skjorta blir trukket frem hver gang jeg møter ven- myndighet til å pålegge noe, har vi påvirknings- nene fra den tiden til allmenn forlystelse. Likevel muligheter. Vi jobber jo med alt fra barnehage til har jeg ikke gitt opp. Siste prosjektet er hjemme- videregående, sier Bodil og ler. strikkede kluter, og jeg har kommet opp i fem – Ja, jeg advarte deg jo. Jeg er ikke så vant med stykker, forteller Bodil stolt. å prate om meg selv.

29 | UTDANNING nr. 4/24.februar 2017 Aktuelt

Arbeidsplass- tillitsvalgte vil ha en styrket rolle

Rollen som arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) må styrkes. Det er konklusjonen etter det første dialogkurset som inngår i Organisasjon 2019-prosessen i Utdanningsforbundet.

TEKST Arne Solli

Det første av de fire dialogkursene samlet 56 til- opp ATV-ene, inkludert de i privat sektor. leder og skoleleder i Bjerkreim kommune i Roga- litsvalgte fra tariffområdene KS, Oslo kommune, Westbø mener videre at det bør etableres land, i en kommentar til temaet «arbeidsplassen stat, Spekter, FUS, PBL og Virke i Oslo, Akershus, møtepunkter for interesserte medlemmer og til- som arena og ATVs rolle». Hordaland og Rogaland. Det egentlige temaet for litsvalgte. der egnede fagforeningssaker kan dis- Hun vektlegger også at det bør tilrettelegges for kurset, som fant sted på Gardermoen var: Hvordan kuteres på tvers av skillet mellom offentlig og samarbeid mellom ATV-er i samme kommune, og synliggjøre Utdanningsforbundet enda bedre. privat. mellom ATV-ene og tillitsvalgte på nivåene over. På kurset ble det vektlagt de arbeidsplasstillits- – Vi må dessuten prøve å engasjere oss tidligst – Dessuten må ATV bevisstgjøres på at hun ofte valgtes behov for økt innflytelse og bedre kontakt mulig i lokale politiske prosesser som angår bar- er tillitsvalgt også for den lokale rektoren eller med lokallags- og fylkeslagsnivåene. nehagen, og gjerne engasjere oss partipolitisk, sier barnehagestyreren, sier Herbertson, og fortsetter: – Vi må bygge opp nettverk mellom de til- Westbø, som selvsagt også vektlegger viktigheten – ATV bør ikke møte i saker der medbestem- litsvalgte i de private barnehagene, sier Leif Inge av verving. melsesretten skal håndheves med det utgangs- Westbø, pedagogisk leder og ATV i Prestmosen – Vi må gjøre veien kortere mellom nivåene, punkt at rektor eller styrer er noen man skal FUS Barnehage i Nannestad kommune. det må bli lettere for ATV-ene å få høyere nivåer i bekjempe. De er ofte våre medlemmer. ATV bør Hører man som pedagog organisatorisk natur- tale, sier Monica Skogbakken, grunnskolelærer og som forbundets ansikt utad stå sammen med leder lig til i Utdanningsforbundet, skal ATV sørge for å hovedtillitsvalgt (HTV) og lokallagsleder i Oppegård. i samarbeid om viktige saker. verve vedkommende, sier Westbø. – Først og fremst må den tillitsvalgte få godt Han mener også at ATV-ene må komme til orde Tillitsvalgt også for rektor med tid og rom til å utføre sitt verv, sier Margareth i fylkeslagsstyrene, slik at medlemmene i de pri- – Særlig nye ATV-er må få hjelp fra sentralt hold Vatne Rønningsen, medlem av fylkeslagsstyret i vate barnehagene føler de blir sett, gjerne ved at et til å få oversikt over oppgavene, kanskje i form av Rogaland og kontaktperson for videregående opp- fylkesstyremedlem får et særlig ansvar for å følge et årshjul, foreslår Svanhild Herbertson, lokallags- læring (VGO).

30 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 ILLUSTRASJON ICONEER/ISTOCKPHOTO

Bereder grunnen for bedre kommunikasjon med medlemmene

Etter nederlaget i uravstemningen Tre områder om tariffoppgjøret i 2014 innså for- Disse tre områdene blir ifølge Fjørtoft bundsledelsen at kommunikasjonen særlig vektlagt: mellom medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer måtte styrkes. Nå er et stort O Medlemsperspektivet. Vi må kunne moti- arbeid i gang, som vil kulminere under vere alle i våre målgrupper til å melde seg landsmøtet høsten 2019. inn og til å fortsette som medlemmer. Hva må vi gjøre for å oppnå det? – Skal vi ivareta Utdanningsforbundet som en sterk organisasjon i forhandlin- O Arbeidsplassen som arena og den ger og i arbeidet med å påvirke norsk arbeidsplasstillitsvalgtes rolle. Målet er å utdanningspolitikk, er vi avhengige av å styrke de arbeidsplasstillitsvalgte på alle utvikle en god organisasjonsdialog som arbeidsplasser, samt å styrke klubben. Hva fører til at nivåene kommer nærmere må vi gjøre for å oppnå det? hverandre. I tillegg må vi arbeide med å verve nye medlemmer og beholde dem, O Organisasjonen i møte med omgivel- sier Tore Fjørtoft, medlem av forbun- ser i endring. Dette dreier seg om å iva- dets sentralstyre og leder av Utvalg for reta landsmøtets forventninger om det organisasjonsutvikling. indre utviklingsarbeidet sett i lys av den – Under tariffkonﬂikten i 2014 erfarte eksterne politiske prosessen knyttet til vi at det medlemmene mente og kommu- kommune- og regionreformen, en reform niserte, ikke ble oppfattet klart nok av oss som vil gi forbundet organisatoriske utfor- som satt sentralt i forbundsledelsen, sier dringer. Fjørtoft. Han er enig i at ledelsen, inkludert sentralstyret, feilvurderte stemningen Mot landsmøtet 2019 Fire dialogkurs blant medlemmene den gangen. I tidsrommet 30. januar – 7. februar ble – I tiden etter landsmøtet i 2015 har ﬁre såkalte dialogkurs avviklet. 23. mars Første kurs 30. januar samlet deltakere fra alle tariffområder sentralstyret vedtatt en strategisk plan for avsluttes denne prosessen med en opp- fra fylkeslagene i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. forbundets politiske arbeid, fortsetter han. summeringskonferanse. Når kurs og – Der bekreftes landsmøtets ambisjoner. konferanse er gjennomført, legger organi- Andre kurs 31. januar samlet deltakere fra alle medlemsgrup- Vi skal arbeide for fortsatt medlemsvekst, sasjonsutviklingsutvalget opp til å presen- per fra fylkeslagene i Buskerud, Hedmark, Oppland, Vestfold, sette i gang en lederoffensiv, samt rekruttere et forslag til sentralstyret i god tid før Telemark, Aust- og Vest-Agder, og Møre- og Romsdal. tere og styrke arbeidsplasstillitsvalgte. neste landsmøte. Tredje kurs 6. februar samlet deltakere fra fylkeslagene i Øst- – Vi ønsker å legge til rette for at lokal- og fylkeslag skal bli kjent med saken fram fold, Sogn og Fjordane, Trøndelag-fylkene, Nordland, Troms og – Utdanningsfor- Finnmark med utgangspunkt i problemstillingen «by og land». bundets styrke er mot lokallags- og fylkeslagsårsmøtene avhengig av bedre våren 2019. Bakgrunnen er at organisa- Medlemsperspektivet, arbeidsplassen som arena, og orga- kommunikasjon sjonen skal settes i stand til å gjøre even- og samarbeid med nisasjonen i møte med omgivelser i endring var hovedtema tuelle endringer på landsmøtet om høsten, medlemmene, sier sier Fjørtoft. under disse tre første kursene. Tore Fjørtoft, leder av organisasjonsutvi- Fjerde kurs 7. februar samlet tre representanter for hvert klingsutvalget. fylkesstyre. Betydningen av kommune- og regionreformen ble FOTO ARNE SOLLI særlig vektlagt under dette kurset.

31 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Friminutt

Petit Tilbakeblikk For 50 år siden Gjennomsnittsstuden- tens uttrykksevne

«Gjennomsnittsstuden- Kanonane mine tens evne til å uttrykke seg muntlig og skrift- lig på sitt morsmål er overordentlig slett, og situasjonen kan få Olav Norheim katastrofale følger». forfattar Slik siterer Aften- ARKIVFOTO PRIVAT posten fra professor Alf Kaartvedts imma- trikuleringstale på Stavanger museum 23. november i fjor. Lærarar skal få poeng, elevar skal få karakterar, ﬁlmar og potetgull får terningkast, men litteratur Hvor meget rett pro- og skulptur skal ikkje kunne få kanon-plassering? fessor Kaartvedt har i For då er vi liksom nasjonalistar og populistar? Det sin dryge påstand, skal kan ikkje eg forstå, endå så mykje eg forstår. ikke bli lett å bringe på det rene. Jeg tror, men kan ikke påvise, at han Einaste ulempa eg ser med kanon-kåringa og har hevet røsten i ster- -ordet, er, ja nettopp ordet. Det kan føre til tyde- keste laget – i en god legare kulturelt klasseskilje og eit usikrare sosialt saks tjeneste. samfunn. For seier du kanon på same måten som (Niels de Seve) «Kanonene på Navarone» med Gregory Peck og Anthony Quinn, då er du heilt sikkert uopplyst. Den Høgre Skolen Men uttalar du kanon som i vekselsong og kul- nr. 2/1967 turkåring og lett elvebåt, då er du innafor, kanskje lektor.

No har eg laga meg ein kanonbra litterær kanon, For 25 år siden tilpassa norsk klasseromsundervisning. Lag deg Målstyring i ein, du også. No skal du få sjå min. Sogn og Fjordane

1. Gammal Amazon. Altså Oslo-guten Øystein Leder i Sogn og Fjor- Sunde. Ein song er litteratur nummer ein. dane Lærarlag, Helga 2. Tiriltopp-bøkene av den morosame radiopio- Hjetland, forteller at de néren Anne-Cath Vestly. Dei små historiene i det har lagt fram målsty- store. Mor skrur, far les. ringsplan hvert år siden 3. Annika. Teikneserie av Håkon Aasnes i Norsk 1986. – Vi har gode erfaringer Barneblad frå 1991 til 2016. Ungpikeserie midt i tida med denne måten å med sosialrealistiske intrigar og modig jente. 10. Isfolket av Margit Sandemo. Masselesnad og all På toppen av ei kanonbra arbeide på. Vi får en 4. Jeppe på berget. Vestlendingen og dansken Lud- makt til fantasien. Ho er eit litterært medium. Bør litterær kanonliste, «Volvo retning på arbeidet, vig Holberg raljerer og diktar ein klassikar. Moro- lesast på svensk, som grannelands-litteratur, språ- Amazon». ILL.FOTO JOHNER IMAGES NTB SCANPIX samtidig som vi tydeli- samt også, det må vel berre vera ein fordel. ket som ho skriv på. gere får synliggjort hva 5. Karin Moe. Stunt-poet og -petist og essayist for vi har prioritert overfor vidaregåande. Fritt fram for orda og assosiasjonane. Vi kan ikkje ta med alle. Kva slags kanon skulle andre ledd i organisa- Og tanken. det bli? Altfor stor. Så eg veit eg ikkje har fått med sjonen, sier Hjetland. 6. Andreas Austlid. Eller Nordahl Rolfsen. Eller Tor- runeteksta på Dynnasteinen om hendigaste møy Hun understreker at bjørn Egner. Lesebok-pionerane. på Hadeland, Heimskringla hans Snorre, Oskeﬁ- det er viktig å sette seg 7. Voluspå-volva. Spåkjerring og historieforteljar sen, Reveenka, Kjerringa med staven, Sigrid Und- realistiske mål i en slik frå gamle dagar på sitt beste. set, Halldis Moren Vesaas og Tarjei, Knut Hauge, plan, slik at man ikke 8. Fange 59. Taterpige av ungdomsbokforfattaren Olav H. Hauge, Paal Helge Haugen, Bustenskjold, sliter seg ut med uopp- Aina Basso. Ein god roman må vi ha med. Smørbukk, Vangsgutane, Marie Takvam, Kjartan nåelige mål. 9. Fremad og aldri glemme. Alternativ historiebok Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jon Fosse, Jørn Hurum, i teikneserieform frå 1974, med ﬂeire dugande for- Åsne Seierstad – ja og så Henrik Ibsen då. Norsk Skoleblad fattarar og teiknarar. Forresten. Ibsen? nr 5/1992

32 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med.

Gullkorn med omsorg

Hver eneste dag er fylt med gullkorn, mener kontakt- lærer for 1. klasse ved Uranienborg skole i Oslo, men én dag kom det et helt uforglemmelig.

TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] FOTO Privat

Charlotte Schønning er inne sitt andre år som – Det var ikke dagligdags at jeg ikke var til stede. Charlotte lærer. I høst begynte hun som kontaktlærer for Så med stor nysgjerrighet undret de seg over hvor Schønning en førsteklasse. jeg hadde vært og hvorfor jeg ikke hadde vært (27) – Det er så mange opplevelser. Hver eneste dag sammen med dem. skjer det noe som gjør at det er moro å gå på jobb. Elevene spurt henne om hva et kurs er for noe, Hvem: Klassemiljø og jobbing med å få alle til å trives hva man gjør der og hvorfor man må gå på kurs. Kontaktlærer for 1. har blitt viet mye tid. – Jeg forklarte at jeg hadde vært på kurs for å klasse ved Uranienborg – Vi har snakket mye om det å være skoleelev lære å bli en bedre lærer. skole i Oslo. kontra det å gå i barnehagen. Det er jo en stor over- Flere hender kom opp i været, og da kom bevi-

gang for dem å skulle gå på skole. Det å respektere set på at lærdom hadde festet seg. En jente som Godt å tenke på: hverandre er viktig. Å le, erte eller komme med tidligere hadde vist at hun var flink til å reflektere, At jeg har valgt riktig krasse kommentarer er ikke hyggelig. kom med en ytring som varmet den unge lærerens yrke, som gir så mye hjerte. tilbake. Klassens time «Charlotte, du trenger ikke gå på kurs, du er en I klassens time hadde man viet mye tid til det å god lærer akkurat sånn som du er.» snakke om at elever er ulike, men at de skal være - Åh, det var en så hyggelig tilbakemelding å rause med hverandre. få. Det viste at de hadde fått med seg det vi hadde – Noen kan lese når de begynner på skolen, snakket om i klassens time flere ganger. I tillegg mens andre ikke kan det. Noen er kanskje gode viste hun at hun praktiserte den lærdommen hun i fotball, mens andre ikke er det. Vi er ulike, men hadde tilegnet seg. vi skal være rause og gode mot hverandre. Begrep Flere av de unge elevene hengte seg på. som respekt har vi snakket mye om. Det er viktig – De hadde så mange godord å komme med; å få et godt klassemiljø der alle skal trives og lære. som at jeg var så god på innsiden og at det var – I tillegg til å respektere ulikheter er det viktig ingenting med meg som trengte å forbedres. Det at de skjønner at hver og en er god nok akkurat ble nesten en spontan klassens time før vi kom i sånn som han eller hun er. gang med matematikkoppgavene. – Har du valgt riktig yrke? Savnet – Ja, absolutt! Elevene var vant med at Charlotte var der hver Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? eneste dag og underviste dem. Men så skulle hun Tips oss! [email protected]. Merk på kurs i to dager. Noen andre hadde hatt ansvar e-posten «Gylne øyeblikk». for dem.

33 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 På tavla Bøker

Aktuell bok ANMELDT AV John Roald Pettersen

Det komplekse samarbeidet med foreldrene

Foreldresamarbeid «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse Tveter Thoresen har mye på hjertet og er ikke i barnehagen – med hjemmet ...» – heter det i paragraf 1 i Lov redd for å trekke opp de store linjene når det Til barnets beste om barnehager. Selvsagt, vil mange si, men gjelder både barnehagepolitiske og -pedagogiske hva betyr det egentlig? Denne helt grunnleg- utviklingstrekk. Kanskje har hun litt for mye på Ingeborg Tveter Thoresen gende formuleringen i barnehageloven har vært hjertet, for i deler av boken blir foreldreperspek- Cappelen Damm utgangspunktet for Ingeborg Tveter Thoresens tivet noe fraværende – i hvert fall vanskelig å få Akademisk 2017 refleksjoner i boka Foreldresamarbeid i barne- øye på – mens mer generelle betraktninger om 216 sider hagen – Til barnets beste. barnehagen som samfunnsinstitusjon blir dominerende. Jeg savner for eksempel flere praksis- For hva innebærer det å drive omsorgsarbeid nære drøftinger av de utfordringene det pekes og pedagogisk arbeid «i samarbeid og forståelse på. Politikere og barnehagelærere kan ha ulike Samarbeidet mellom barnehage med hjemmet», hvis man tar denne formulerin- forventninger til hva barnehagens skal være, og hjem er sammensatt og utfor- gen på alvor? Hvilke konsekvenser bør det få for men hvordan takler barnehagen det når foreldre barnehagen som samfunnsinstitusjon? Utfor- og barnehagelærere er uenige om hva barneha- drende. Ingeborg Tveter Thoresen dringene er mange og sammensatte, og forfat- gen skal prioritere? Her burde problemstillinger teren viser allerede i første kapittel, «Hvorfor som er egnet for en diskusjon på personalmøtet, har skrevet en grunnbok om hva foreldresamarbeid?», at det ikke alltid funge- vært tydeligere. dette komplekse samarbeidet rer optimalt. Der møter vi foreldrestemmer som forteller om barnehager som har en lang vei å gå Som så mange andre fagbøker på barnehage- handler om. når det gjelder å være lyttende og imøtekom- feltet omtales målgruppa for boka som både mende. «studenter i barnehagelærerutdanningen, bar- nehagelærerutdannere samt ledelsen og perso- Tveter Thoresen foretar en grundig gjen- nalet i barnehagene». Det er en vid målgruppe, nomgang av barnehagens rolle i det moderne med ulike behov, og derfor kan det være en fare samfunnet og peker blant annet på utdanningsfor å gape for høyt når man skal prøve å tilfreds- politiske mål, rammebetingelser og barneha- stille alle. Jeg opplever at denne boka går litt i gepedagogiske tradisjoner som har endret seg. den fellen. For eksempel har siste kapittel, «Å Hun drøfter begrepet «barnets beste» ut fra flere være leder – i spenningsfeltet mellom makt og synsvinkler og reiser gode problemstillinger tillit», lite relevans med tanke på bokas hoved- om hva dette kan innebære og hvem som sitter tema, og kunne med fordel vært utelatt. med definisjonsmakten her. I kapitlet «Hva er en barnehage? Ulike forventninger» viser hun Til tross for disse innvendingene er min kon- at barnehagen har fått større samfunnsmessig klusjon at Foreldresamarbeid i barnehagen – Til betydning og blir vist større politisk interesse barnets beste er en solid grunnbok om en vik- enn tidligere, noe som også påvirker forholdet tig og utfordrende del av barnehagens arbeid, mellom barnehagen og hjemmet. Bokas under- og dermed et godt tilskudd til barnehagens fag- tittel, Til barnets beste, er en rød tråd gjennom bibliotek. hele manuset, og forfatteren poengterer at dette må være hovedrettesnoren når det oppstår Ingeborg Tveter Thoresenvar rektor ved Høg- dilemmaer og diskusjoner om hvordan barneskolen i Vestfold 1994-2000 og førstelektor hagen skal opptre. Hun peker for eksempel på at samme sted fram til 2014. Hun har vært utdan- barnehagelærere har en oppgave som «barnets ningsdirektør i Buskerud og har bred erfaring fra advokat» i den offentlige samtalen, noe vi har utvalgsarbeid på barnehagefeltet. sett gode eksempler på det siste året.

34 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Aktuell bok ANMELDT AV Ingeborg Tveter Thoresen

En bok som tetter kunnskapshull

Det er «et overhengende behov for kunnskap? Kunnskapskildene er få, og ter», slik Einar Niemi karakteriserer mer kunnskap om både levesett, forskningsbasert kritisk kunnskap om fornorskningspolitikken, og som, lik språk og kultur for den samiske dette området er mangelfullt. Dermed Alta–Kautokeino-konflikten, påførte befolkningen og for folk tilhørende tetter foreliggende bok et kunnskaps- det samiske folk sår og kampvilje og de nasjonale minoritetene». hull. avdekket majoritetens maktvilje og -evne, men også minoritetens mot- Slik uttrykker redaktørene for Urfolk finnes i flere verdensdeler, og fortellinger der de bruker metaforer boka «Folk uten land» det. Bokas de nasjonale minoritetene har van- og ironi som språklige våpen. undertittel, «Å gi stemme og status dret og vandrer over landegrensene. til urfolk og nasjonale minoriteter», Utfordringene som både majoritet Andre del av boka gir innsikt i for- er programmatisk. Denne vitenska- og minoriteter møter, har vært fors- hold som angår nasjonale minorite- Folk uten land? pelige antologien er først og fremst kningstema i flere land. Det drar for- ter. Bente Aamotsbakken skriver om Å gi stemme og status for lærere og studenter i lærerutdan- fatterne i foreliggende bok veksler på. romanifolket som en uteglemt minori- til urfolk og nasjonale ningene, men den inneholder kunn- Ikke minst anvender forskerne fors- tet. Romfolket i svenske lærebøker er minoriteter skap som lærere i hele opplæringen kningsteorier i analysen av tekster, Jörgen Mattlars tema, mens Henriette trenger. tekster med bilder samt billedbøker, Siljan undersøker hvordan kvener/ Av Norunn Askeland og teorier som «åpner» det mangeartede norskfinner og skogfinner omtales i Bente Aamotsbakken Internasjonale konvensjoner og stoffet på spennende og forståelig norsk Wikipedia og hvordan sigøyner/ (red.) avtaler gir samer som urfolk særlige vis. rom framstilles i leksikontekster, som Portal 2016 rettigheter. Staten har også forplik- heller ikke er nøytrale. Bokas forfat- 245 sider telser overfor nasjonale minoriteter. Boka er todelt. Den første delen tere er kjente tekstforskere. Folk uten Både barnehage og skole har formåls- omhandler tekster tilknyttet urfolk land? bør få sin plass i samtlige lærer- paragrafer og sentrale forskrifter som på flere kontinenter, men med vekt på biblioteker. pålegger lærere å bidra til at elever samer i Norge og nabolandet Sverige. får kunnskap om og utvikler respekt Gjennom eksemplene gir artiklene for denne delen av mangfoldet i lan- den kunnskapshungrige student eller det vårt. Det er utgangspunktet for de lærer en fornyet tilgang generelt til og forskningsbaserte bidragene til bokas oppmerksomhet om teksters betyd- tretten forfattere. ning, på godt og vondt, men som gir særlig innsikt i bokas anliggender: Både samer og nasjonale minori- Nahim Torrez og Eva Maagerø skriver teter omtales i lovverk, forskrifter, om bruk av legender i barnehage og læreverk, skjønnlitteratur, aviser og skole i Nicaragua. Ragnhild Lund stu- oppslagsverk. Derfor er det viktig derer omtalen av urfolk i engelskver- med analyse av slike tekster. Det ket «Searching», mens Torjer Olsen og kan avdekke hva slags informasjon Bengt-Ove Andreassen tar for seg de og kunnskap tekstene formidler, og normative tekstene for barnehagen, ikke minst perspektiver og holdnin- især rammeplanen. Anne-Beathe Mor- ger. Rådende tenkemåter avspeiler tensen Buans artikkel omhandler visu- gjerne majoritetens. De kan utfordres, elle framstillinger av samer i et utvalg og praksis kan prøves på nevnte for- lærebøker, mens Monica Reichenberg pliktelser. skriver om samer i svenske lærebøker.

Som underviser har jeg savnet saks- Norunn Askeland spør: «Kan positiv svarende litteratur om både samer, diskursanalyse bidra til nye måtar å kvener, romfolk og de reisende. framstille ‘den globale andre’ på?». Hvordan skal vi som lærere kunne Hun viser til at skolen har vært noe av Henriette Siljan har undersøkt hvordan norske minoriteter, bl.a. kvener, skogﬁnner og oppfylle kravene når vi selv mangler en «slagmark og lærarane frontsolda- sigøyner/rom, framstilles i Wikipedia og andre leksikontekster.

35 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Innspill

Ungdomstrinnet kan styrke yrkesfag

Elevene kan allerede øve på yrkesfag. Isaksen har ingen grunn til å Arne O. Walbye motarbeide kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vedtak om å lærer ved Søndre Land ungdomsskole beholde kunst- og håndverksfaget samlet.

ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN

Dette er et tilsvar hvor jeg kommenterer kunn- Ungdomsskolemeldingen etablerte arbeids- skapsminister Torbjørn Røe Isaksens svar på min livsfaget som altså vokser fram basert på lokalt kronikk i Aftenposten 5. januar. utviklingsarbeid. Lærere ser at faget gir elevene en mer relevant og motiverende undervisning. Alle bransjer er på jakt etter de gode hodene. I oktober 2016 kom en ny innstilling om skolen. Det er grunn til å frykte større sosial reproduk- I «Fag – Fordypning – Forståelse» ble hvordan sjon når valg ﬂyttes ned til sjuende klasse. Vi kan Kunnskapsløftet skal fornyes, drøftet. Jeg mer- frykte at foreldre ikke anser sitt barn som aktuelt ker meg at ungdomsskolens nyeste eksamensfag, til håndverkerutdanning og søker kunstfaget. Da arbeidslivsfag, ikke inngår i drøftingen. Har kunn- går næringslivet glipp av framtidige mestere. NHO skapsministeren en agenda om å fase ut faget? La mener vi trenger færre mastere. oss huske at det ble innført fordi tilvalg i språk ikke var et godt nok tilbud til alle elevene. Fagmiljøet støtter mine bekymringer på vegne av særpreget i kunst- og håndverksfaget. Det pekes I sitt svar gjentar kunnskapsministeren at han vil på lav status for faget i skolen over tid og lite bruk vurdere om kunst- og håndverksfaget skal deles. av faglærere med fordypning. Design, kunst og Denne innstillingen er direkte i motsetning til håndverk henger sammen i en allmenndannende vedtaket kirke-, utdannings- og forskningsko- grunnskole. miteen gjorde 5. oktober 2016. Vedtak VII lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at kunst- og Intet ville glede lærere i faget mer enn om myn- håndverksfaget beholdes som et samlet fag.» Isak- dighetene nå dobler undervisningskapasiteten ved sen ønsker også å utrede eksamen i faget, svarer å pålegge tolærerordning. En forskrift som betin- han til meg. Hans partifeller forsto neppe hva de ger verksteder på alle skoler, er positivt. Viljen til gjorde da de ikke støttet Senterpartiet som kom å lage en ny fagplan for håndverk stiller krav til med følgene mindretallsforslag: «Stortinget ber etterutdanning. En læreplan som demper teorien regjeringen utrede innføring av lokalgitt praktisk og løfter de praktiske aktivitetene vil markere eksamen i fagene musikk, kunst og håndverk, behovet for materialer og utstyr ovenfor skoleeier. kroppsøving og mat og helse som trekkfag etter Tiltakene kan i seg selv forbedre praktisk formid- 10. trinn.» ling i kunst og håndverk uten å dele faget. Timetallet for kunst og håndverk sank med Ungdomstrinnet har allerede tilvalgsfag. Det er Kunnskapsløftet, ressursene ble knappere etter lang tradisjon for å tilby språklige tilvalg for dem kommunaliseringen av skolen rundt 2003. Hvis som sikter mot en akademisk utdanning. 17.000 bare en brøkdel av elevene skal få opplæring i et «Kunnskapsministeren bør praktisk orienterte elever har valgt opplæring nytt håndverksfag, blir det enda færre som får prioritere arbeidslivsfaget for i tjenesteyting og produksjon gjennom det nye mestringsopplevelse. Øk timetallet i kunst- og arbeidslivsfaget. Noen steder, for eksempel i Oslo, håndverksfaget og sørg for at alle landets elever å stimulere elevenes kan ikke elevene velge dette faget. Kunnskapsmi- kan velge ytterligere tre uketimer arbeidslivs- ferdigheter og rolleforståelse nisteren har tiltro til elevenes valg. La oss sette som fag om de ønsker. Da kan kunnskapsministeren mål at halvparten av elevene velger arbeidslivsfag. smykke seg med overskriften «Vi styrker hånd- før en yrkesrettet utdanning Kunnskapsministeren bør prioritere arbeidslivs- verksfagene», slik han gjorde i sitt svar på min innen alt fra naturbruk, faget for å stimulere elevenes ferdigheter og rol- kritikk. leforståelse før en yrkesrettet utdanning innen alt håndverk, teknikk eller fra naturbruk, håndverk, teknikk eller omsorg og omsorg og service.» service.

36 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Skikk og bruk for underlærere

Da jeg var elev i folkets skole, het fyllende lærer henleder den oppvoksende slekts Trond Hofvind overlæreren Gunnar Meen. Det var oppmerksomhet mot førforståelse, lesemål, før- adjunkt med realfag, lesningsstrategi, kolonnenotat, venndiagram, ungdomsskolelærer, den gang overlærere hadde færre VØL-skjema, tekstbinding, språkhandling og metakognisjon. forfatter og mangeårig virksomhetsplaner å skrive og kun Den nutidige pedagog vet at elevene er kidsa. Og tillitsvalgt i skulle disse kundene mene at læreren er kjedelig Utdanningsforbundet én skole å styre. Navnet var altså fordi de kjeder seg, har de selvsagt rett – fordi de G. Meen, men det var han ikke. FOTO ASLE FLATØY kjeder seg. Opp med underholdningsverdien; eller tre eventuelt tilbake og la de unge gjøre noe med Overlærerne har siden forlatt skolen, men mange mobil, prosjekt og prosess! Men på den annen side av de som er tilbake, har til gjengjeld en følelse av må underlærerne ta grep. De må legge basis for å ha endt opp som underlærere. fremtidig entreprenørskap og lære kidsa koding! Overlær har imidlertid lite med saken å gjøre. Bemerk at dette bør foregå evidensbasert, med Det tilhører skomakerens utdøende fag. Likevel dobbel blindtest og påfølgende læringsutbytte- minner vi om at også underlærere bør «bli ved beskrivelser. sin lest!». Ydmykhet er kallets kjerne. For det som La ikke store politikerord lede til villfarelser om begynner med krav om såkalt profesjonelt hand- at lærerne skal ha noen fremtredende rolle i sko- lingsrom, kan fort bli til oppblåst yrkesstolthet, len. Arbeidstidsavtaler og lønn bidrar i så fall til en sammenstimlinger på sosiale medier og ansvars- realistisk selvoppfatning. Og om staten har skjøvet løse streiker. lærerne fra seg, har jo kommunene og KS hånd Underlærere må oppfatte sin rolle som instru- om dem. Og minister for barnehager, grunnskole, menter og funksjonærer for samfunnets dirigen- kulturskole, videregående opplæring, fagskoler, ter. Dette budskap må overlæres. «Overlæring høyere utdanning, voksnes læring og forskning betegner læring ut over det som er nødvendig for sine opptakskrav og mastermål, skal ikke forstyrre umiddelbar mestring av oppgaven, for eksempel den trauste kommunale virkeligheten. Her enga- fortsatt pugging av en gloseliste etter at den kan sjeres så gjerne kjekke folk uten lærerutdanning til fremføres feilfritt» (Store Norske Leksikon). Slik undervisningsarbeid. Kommunebudsjettene, som vil det eksempelvis feste seg fra persepsjon til dyp holdes under kontroll av finansministre og sånne, bevissthet at ytringsfriheten på ingen måte skal ivaretar at nødvendige draumkveder om en mer utfordre lojaliteten til arbeidsgiver. Det inter- praktisk skole med materialer og verktøy, forblir naliseres således fra ytrestyrt til indrestyring at nettopp det – draumkveder. lønnskrav skal trappes kledelig ned; i tråd med «Det er den draumen me ber på at noko vedun- at elev- og barnegruppenes størrelser, og utage- derleg skal skje», skrev Olav H. Hauge. «Intet er rende bruk av styringsretten trappes tilsvarende mere som skrift i sand enn løfter om kjærlighet», opp. Den udannete selvstyringsretten minimeres. minnet Rudolf Nilsen oss om. «Hva brast så høyt Men for all del, noen bør klatre på karrierestiger der?» lot Snorre Olav Tryggvason spørre. og bli både lærerspesialister og det som finere er. Vel, vel. Lærerløftet ble borte i den politiske «Når Høyre kommer til makten, skal bare de skar- tåkeheimen, det ble ikke flere lærere. Men skikke- peste elevene få bli lærere. Høyre vil skille de gode lige og brukbare er de som ble på post uansett. Med fra de dårlige lærerne ved lønnsforskjeller innad i profesjonsetikk, profesjonsbevissthet og fagfore- samme klasse. For det er lærerne, og ingen andre, ningssamhold. Etter Adolph Diesterweg minner vi som avgjør elevenes fremtid», mente Erna Solberg om at læreren er i besittelse av «helsen og kraften i 2011 (Bergens Tidende). til en germaner, skarpsinnet til en Lessing, sinnet Så viser det seg at underlærere flest tross alt ikke til en Hebel, begeistringen til Pestalozzi, klarheten «Underlærere må oppfatte er undermålere. De tar imot måle-reformer (mer til en Tillich, være så forberedt som en Salzmann, utdypende om dette i boken «Skikk og bruk for ha kunnskap som en Leibniz, visdommen til en sin rolle som instrumenter underklassen») og alle nye lystige og byråkratiske Sokrates og Jesu kjærlighet» (se Kunnskapsdepar- og funksjonærer for sam- påfunn og spastiske rykninger med jubel. Og like tementets ekspertgruppe om lærerrollen). kjært er det å fjerne selve innholdet i kunnskapen Diesterweg, Hauge, Nilsen og Snorre er kanon- funnets dirigenter.» og gripe til innpakningens design. Den pliktopp- bra. Ta dem med, Torbjørn Røe Isaksen!

37 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Innspill

For mye kunst i håndverket?

For oss som underviser i faget, er problemet Er det nødvendig at en ungdomsskoleelev skal Line Kristiansen egentlig ganske opplagt, og problemet er tredelt: bruke de praktiske timene til «å forklare hvordan faglærer i kunst og Kompetansemålene, timeantallet og mangel på klima, kultur og samfunnsforhold påvirker byg- håndverk, Huseby skole ressurser. Det mest problematiske er kompetan- ningers konstruksjon, valg av materialer, form, semålene i faget. En smørbrødliste av 21 punkter uttrykk og symbolfunksjon?» Eller er man bedre i Trondheim innen visuell kommunikasjon, design, kunst, og tjent med at eleven lærer seg problemløsning, får arkitektur, som til sammen favner så vidt at selv trening i abstrakt tenking og å jobbe med praktisk FOTO PRIVAT om læreren har en mastergrad i faget, innehar matematikk i form av målestokk og materialbe- vedkommende ikke kunnskap om alle punktene. regning? Regjeringen ønsker å dele Selv har jeg bare en bachelorgrad og ti års erfaring som utøvende kunstner, så jeg må i min under- Intensjonen med kompetansemålene slik de er kunst- og håndverksfaget i to, visning velge bort punkter jeg ikke har kompe- i dag, har jeg ingen problemer med å forstå, men fordi det er for mye kunst i tanse i. Når jeg med min bakgrunn og erfaring har mitt standpunkt er at de er for omfattende for vansker med å dekke kompetansemålene, er det ungdomstrinnet. Med fem timer i uken fordelt på håndverket, og Stortinget har gitt ganske opplagt at de lærerne som ikke engang har tre år blir læringen overflatisk om man skal gjen- sin tilslutning. Nei, det er ikke det de ønskede 30 fagrelevante studiepoengene, får nom alle kompetansemålene på en god måte, og problemer med å tilrettelegge for god undervis- samtidig ha en praktisk vinkling. Man kan jo all- som er problemet med faget. ning i faget. tids si at det er praktisk vinklet å brette brusbok- ser, men min erfaring er at elevene jobber bedre På vår skole er vi heldige. Vi har flere lærere med og blir mer engasjerte om de har prosjekter som faglig tyngde som utfyller hverandre, og vi har en er mer krevende enn som så. ledelse som har sett verdien i å ha en god kunst- og håndverksavdeling. Så lenge jeg holder meg Ved å dele faget i to, og dermed tvinge elevene til nøktern, kan jeg kjøpe de materialene vi trenger, å gjøre et valg når de starter på ungdomsskolen, noe som gir elevene mulighet til å lage produkter vil elevene få en mindre variert kunnskapsbase. Vi som de er stolte av og kan bruke og vise frem. Vi vil se at valgene i stor grad vil avgjøres av venner, har også små grupper, slik at elevene kan velge å og man vil få en kjønnsdeling hvor gutta velger gjøre teknisk vanskelige prosjekter, og læreren har sløyd og jentene velger kunst og estetikk. Vi tilbyr faktisk tid til å hjelpe alle. Men jeg kjenner også elevene å velge et prosjekt i tiende, når de har de lærere som tvinges til å undervise i faget «fordi grunnleggende kunnskapene innenfor flere områ- noen må», selv om de ikke innehar relevant kom- der på plass, og selv da ser vi at valgene i stor grad petanse. Jeg har også snakket med seksjonsledere faller inn i de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, som har hatt en tusenlapp i året til innkjøp av og at venners valg gjerne er like viktige som hva materialer for samtlige elever. eleven selv egentlig ønsker.

«Eleven skal kunne gjøre rede for særtrekk ved Basert på min kunnskap og erfaring vil jeg ikke si nordisk design i et internasjonalt perspektiv», kan at løsningen for å forbedre faget, er å dele det i to, vi lese under punktet design. Hvor mange voksne, men heller å tilpasse kompetansemålene til time- velutdannede mennesker kan dette? Hvor mange antall, målgruppe og hva man ønsker at elevene lærere kan dette? Etter min mening er dette et skal oppnå. Samtidig bør det tilbys kurs, slik at de kompetansemål for designfag i den videregående som underviser i faget, kan skaffe seg faglig opp- skolen – ikke i grunnskolen, hvor Petter og Marit datering. Sist, men ikke minst, bør det sørges for at skal bruke disse timene til praktisk arbeid. de som underviser i faget, har de ressursene som kreves for å tilby en variert og praktisk under- «Eleven skal kunne beskrive ulike løsnings- visning. Med noen justeringer kan faget fungere alternativer i design av et produkt ved hjelp av etter formålet slik det er i dag, hvor alle elevene «Man vil få en kjønnsdeling skisser og digital programvare.» Nå begynner vi får prøvd seg innenfor flere områder. hvor gutta velger sløyd og å være praktiske! Men digital programvare? Hvil- ken digital programvare? Den som skolen ikke har jentene velger kunst og ressurser til å anskaffe, og som lærerne ikke har estetikk.» kompetanse til å bruke?

38 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 39 | UTDANNING nr. 4/24 februar 2017 Innspill

Kampen om skolegården Leikeredskap eller spontan bevegelsesleik?

En gladnyhet i Solabladet: Junge- førsteamanuensis Helge Jensen ved Høgskolen i Asbjørn Flemmen Bergen. Det gjorde han gjennom en veldokumen- len er berga! En lang kamp mel- tert artikkel og i et skriv til departementet med tidligere tittelen «Bukken og havresekken». For NLF førte førsteamanuensis ved lom foreldreutvalget (FAU) ved oppmerksomheten til tiltak for å anonymisere for- Høgskulen i Volda Røyneberg skole og Sola kom- holdet kontrollørene hadde til produksjon og salg. FOTO PRIVAT mune er over. Det oppnådde NLF i det som må karakteriseres å være et scoop, en avtale med merkevaren Det Norske Veritas, (DNV) om kompetansesertifise- Jungelen skulle rives, men nå er det bestemt ring. Imidlertid var det fremdeles NLF som stod at den skal settes i stand! Etter at Røyneberg- for både pensum og eksamensoppgaver. jungelen har vært stengt siden 6. juni, av «sik- kerhetsmessige årsaker», kom det fram at den I rapportene bruker kontrollørene selvdefinerte skulle erstattes med lekeapparat. Dette var elever og meget sterke termer: – Fare for død – Fare for og foreldre sterkt imot. Sikkerhet er viktig. Denne alvorlig helseskade – Fare for mindre helseskader. jungelen hadde imidlertid etter 13 år i bruk, ikke De anvender dermed et gammelt kjent triks, – spill hatt årskontroll. Det foruroligende var at kommu- på frykt. I en rapport på spontanidrettsanlegg ved nen ikke var interessert i å gjennomføre en slik. Nordbyen skole i Molde, på mer enn 35(!) sider, FAU ville det annerledes. Etter så mange år viste beskriver Lekeplasskontrollen 48 tilfeller «Fare det seg at mastene og alle innfestinger er gode for død», - alle dødsfellene knyttet til tre typer som nye. Lianene så imidlertid slitte ut, men en turnapparat. Anlegget ble umiddelbart stengt med belastningsgrense på 4500 kg tilsier at det heller høge gjerder. Når kontrolløren misbruker veile- ikke her kunne ligge noen sikkerhetsrisiko. Kom- dende retningslinjer og i tillegg hevder i rapporten munen sier da: «Regelverket setter en stopper for at: «Norsk lov krever at disse kravene er tilfreds- at jungelen kan bestå.» stilt …», utnyttes frykten på det alvorligste. Rap- porten som Molde eiendom KF uten videre godtok, Her ligger en misforståelse. Forskrift om sikker- ble advokatmat der Lekeplasskontrollen fikk med het ved lekeplassutstyr, 1996, (Forskriften) skil- seg kommuneadvokaten. Først etter tre kvart år ler nemlig mellom lekeplassutstyr og sportsutstyr ble gjerdene rundt anleggene fjernet. Advokaten der lekeplassutstyr omfattes av Forskriften, mens nådde ikke fram med begrunnelse for ett eneste sportsutstyr ikke gjør det. Røyneberg-jungelen er «avvik» markert som «dødsfelle», og avsluttet et unikt spontanidrettsanlegg med 28 turnstiger i saken med å finne seg ny jobb. enden av lianer som henger ned fra 8 meter høye traverser, idé fra «Lærebog i Turn», Arendal Turn- Veritas-inspektørene viser seg å ha stor makt. forening 1887. Kommunen insisterte likevel på at Det vet de, og den makten utnytter de. Aktuelt i Tarzan-jungelen er et lekeapparat og må vurderes denne sammenheng er at ledende firmaer tilbyr som det. Selv etter at FAU fikk bekreftet jungelen gratis kurs til kommunenes driftsavdelinger. De som idrettsanlegg av Kunnskapsdepartementet, ansvarlige får dermed innføring i veiledende ret- sto prosjektkoordinator på sitt. Kanskje kunne ningslinjer tolket slik NLF ønsker. Bransjen oppnår lekeplassinspektører, spesialisert på felles euro- med slike kurs kontrakter på å gjennomføre kon- peiske standarder, NS-EN, 1176, begrunne riving troller, og viktigere – det kan åpne for salg av leke- av jungelen? Men standarden er veiledende ret- redskap til erstatning for jungler som blir revet. ningslinjer utviklet for produksjon av lekeapparat, Kontrollørene må imidlertid bruke den kompe- og ikke regelverk. tansen de har Veritas-sertifikat i å bruke, med alle sine punkter med underpunkter. De velger derfor Lekeplasskontrollørene er utdannet av bransjen det som passer: Turnapparat omdefineres til kla- «Veritas-inspektørene selv gjennom organisasjonen Norsk Lekeplass- treapparat, bevegelige åpninger omdefineres til forum (NLF). Det problematiske er imidlertid fast dimensjonerte åpninger, turnringer represen- viser seg å ha stor makt. at forhandlere, produsenter av leikeredskap og terer dermed hektefare med fare for død. Lianer Det vet de, og den makten kontrollørene er medlemmer i en og samme omdefineres til svevebaner, stiger i lianene, noe å organisasjon. Den første som for flere år siden tok henge i, omdefineres til husker, noe å sitte på og så utnytter de.» tak i dobbeltrollen til kontrollørene, var tidligere videre. Det hele presenteres i profesjonelt utforma

40 | UTDANNING nr. 4/24. februar2017 rapporter med fargebilder av «avvik» dokumen- gangen om et spontanidrettsanlegg i Skien. Turn- skap i vårt «basispensum» blir læreres oppgave tert i vinkler og mål oppgitt i millimeter og med bassenget med tradisjonelle turnapparat i bruk å tenne livskrafta i barnas bevegelser gjennom fri referanser til standarden med inntil 5 underpunk- gjennom mer enn 150 år, representerer «Fare for leik. Dermed lokkes og aktiveres de motoriske ter. Fordi Veritas-sertifiserte i tillegg påstår at det død». Halvparten ble umiddelbart demontert. predisposisjonene fram gjennom bevisst å styre er «lovstridig» å ikke følge opp rapportene (Første miljøet, ikke å styre eleven. Spesielt interessant steg nr. 4/2011), blir dette oppfattet som levert av På Røyneberg skole jubler barna for at de får er at FFFP i høg grad er helt i tråd med sensasjo- en myndighetsperson. Hvem i kommunen tør å ta beholde Tarzan-jungelen sin. Samtidig er hendel- nell og epokegjørende hjerneforskning. Noen helt ansvar for barns mulige «alvorlige helseskader» sen en vekker om at skolegården tilrettelagt for spesielle nerveceller viser at vi er forutbestemte eller det som verre er? Forskriften kom i 1996. ekte leik og spontanidrett er noe det må kjempes til å lære motoriske ferdigheter ved å etterligne! Samme år opplevde Arendal at lekeredskap på 128 for. Uten innsats fra FAU og elevråd ville skole- Perspektivet utvides når speilnevronene, som av 130 leikeplasser ble fjernet, og ved Jåtten skole idrettsplassen ved Røyneberg skole blitt møblert de heter, også tolker intensjonen, den sosiale i Stavanger ble seks bærende kraft-stolper, bereg- med lekeredskap. Et åpenbart spørsmål er: Hvor meningen og den andres emosjoner! I perspektiv net av Vik-Ørsta, umiddelbart saget ned. Jåtten- er skolelederne/pedagogene/Nasjonalt fagråd for av den sittetvangen skolebarna utsettes for, er de jungelen var en videreutvikling av Storjungelen v/ idrett og kroppsøving? «magiske tilstander» vi har mulighet til å gi sko- Skudeneshavn skole, tildelt Rolf Hofmos pris for lebarna gjennom bevegelsesleik, ikke bare viktig beste idrettspark 2000. For skolen står kampen om kvaliteten på det for optimal utvikling og/eller læring, men den gir pedagogiske miljø for det største og kjekkeste selve grunnlagsnæringen til hjernens utvikling! At standardene er basert på testmetoder «uteluk- «faget» i grunnskolen – friminuttene. Med sine kende i forhold til de produkter som er beskre- 4560 timer har friminuttfaget et stort potensial for vet», og «Kombinasjon av deler av anerkjente grensesprengende bevegelsesleik og de positive normer skal unngås …» velger man bevisst å effektene denne gir. Effekten oppnås i spennende, overse. Om Tarzan-jungelen ved Øreåsen skole, allsidig stimulerende miljø tilrettelagt for egen- Rygge, står: «Denne type lekekonstruksjoner organisert aktivitet bygget på kroppsøvingsfaglig omhandles ikke direkte i NS-EN.» Kontrollørens kunnskap der «selvoverskridende interaksjon» løsning blir å omdefinere jungel til huskestativ! og «barrierebrytende bevegelser» leder barna Følgende foreslås: Halve riggen må flyttes 5,5 m, inn i en trollbindende eller «magisk» tilstand, – halvparten av turnstigene må fjernes. I tillegg, og der «barnet er fullstendig oppslukt i aktivite- for at barna ikke skal skade beina sine, må stående ten flettet sammen med kroppslighet, mestring, dekk til å balansere på fjernes. I Øreåsen-, Tro- samvær og fantasi». (Ref. prof. Knut Løndal og nes- og Røyneberg-junglene står det dekkramper førsteamanuensis Merete Lund Fasting, «Magien til å lande på. De skal ifølge kontrolløren ha 70 cm i utetiden» i boka Læring, Cappelen Damm Aka- høge rekkverk! Alle skrekkrapporter får stor med- demisk (2016).) iedekning, aviser og TV. Lekeredskapsbransjen jubler, men vi som driver med utviklingsarbeid For kroppsøving er bevegelseseldorado-tenknin- som alternativ til «sittelekeplasser», opplever at gen veien mot framtida til faget. I boka «Pheno- de kommunalt tilsatte ikke tør å ta ansvar. Det er menology and Pedagogy in Physical Education» foruroligende. At for eksempel eier av Trones-jun- (2015) lanserer professor Øyvind Førland Standal gelen søker topp ingeniørkompetanse for å gjen- ved Norges idrettshøgskole noe nytt fra den insti- nomføre en meget enkel årskontroll, er i overkant. tusjonen, nemlig «Fingrene fra fatet-pedagogikk» (FFFP). Dette er pedagogikk der lærerens rolle er Etter at DNV hadde mottatt dokumentasjon på en å konstruere læringslandskap, ikke å fortelle eller rekke tilfeller av misbruk både av Forskriften og vise elevene hva som er rett måte å bevege seg NS-ES 1176 som NLF-kontrollørene arbeider etter, på, og heller ikke drive med feilretting. Problemet valgte DNV å si opp avtalen med NLF. Begrunnel- med at friminuttfaget ikke har et pensum lære- sen var at samarbeidet gikk ut over selskapets ren kan undervise i, løser FFFP gjennom tilret- renommé. På tross av at Lekeplasskontrollen i telegging av læringslandskap. «Pensumet» ligger Molde-saken av Direktoratet for samfunnssik- nedfelt i genene utviklet gjennom millioner av år. kerhet og beredskap (DSB) blir korrigert i forhold til misbruk av NS-ES standard og Forskriften, En slik FFFP kunne intuitivt ha ligget til grunn fortsetter de sin skremmende praksis. Slik leverer også for Madz Sandmans etablering av skole- Lekeplasskontrollen tre år etter Molde, en tilsva- fritidsordningen i 1997, et attraktivt miljø for rende «verst tenkelige scenario»-rapport, denne bevegelsesleik før og etter skoletid. Med kunn-

41 | UTDANNING nr. 4/24. februar2017 Debatt

Prøveform Meiningar på nettet Karaktersetting på Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men avkrysningsprøver dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, Utdan- ningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Av og til lager vi prøver der elevene velger ett av flere oppgitte alternativ («multiple choice»). Det krever mer arbeid i forkant av læreren, men gir Vi etterlyser en mer mye enklere retting. Særlig ved store klasser er balansert veiledning om yrkesfag denne prøvetypen fristende. Om det er en fornuf- Mange rådgivere som selv har akademisk bakgrunn, tig prøvetype, diskuteres ikke her. står langt fra yrkesfagene og mulighetene de åpner Men sannsynlighetsregningen kan veilede oss for, skriver Are Skaar Nielsen, fagansvarlig for når det gjelder karaktersettingen. Sannsynlighets- Rørentreprenørene Norge. [12.12.] regningen forteller hva som er sannsynlig uten kunnskaper. Barnehagen må få tydelige La oss tenke en prøve på 30 spørsmål med tre føringer for flerspråklighet alternativer for hvert. Uten kunnskaper i emnet Avkrysningsprøver kan føre til for snill karaktersetting, Forslaget til ny rammeplan for barnehagen innehol- vil sjansen for å gjette riktig på et spørsmål være advarer Bjørnar S. Pedersen. der mye positivt om mangfold, men gir ikke tydelige en tredjedel. Med 30 spørsmål vil forventet antall ILL. FOTO CLINTON CARDOZO/FREEIMAGES.COM nok føringer for arbeid med flerspråklige barns rette bli 30*1/3 = 10. språkutvikling, skriver Helene Valvatne og Astri For en toer bør eleven skåre litt mer enn for- prosent rett. Tar vi hensyn til dette fenomenet Heen Wold. [13.12.] ventet, kanskje 12 poeng (40 prosent). Ved van- med forventet antall rett uten kunnskaper når vi lige prøver, med for eksempel utregninger eller vurderer avkrysningsprøver? Diskusjonen om ny generell del av læreplanen kan synes å være preget av mistillit tekstsvar, er gjerne nedre grense for 2-er på ca. 15 Gir skoleverket for billige karakterer ved Skal læreplanens generelle del prege det offentlige prosent rett. Altså mye lavere enn 40 prosent. avkrysningsprøver? Narrer vi elevene til å tro at ordskiftet, må den utformes på en måte som gjør at Avkrysningsprøver brukes på viktige områder de kan nok mens de kan for lite? alle skolens aktører velger å lese den, skriver Lars utenfor skoleverket. Teoriprøven til førerkort er Elvethun Torskenes. [18.12.] avkrysning. Der kreves 85 prosent rett for å bestå! Bjørnar S. Pedersen Jegerprøven er også avkrysning – der kreves 80 lærer ved Bergmo ungdomsskole i Molde

Overgrep Overgripere i skole og barnehage

Utdanning nr. 21, 9. desember 2016 har som hoved- sier man har en alvorlig svikt i rutinene når dette Selv om overgrepssaker er vanskelige, er det ingen sak seksuelle overgrep mot barn/ unge i skole og (overgrep) kan skje gang på gang. Det er mildt sagt grunn til at rektorer og politi bøyer av når det kom- barnehage. Man har funnet ut at 74 ansatte i skole korrekt, dette er like ille som mobbeofre som ikke mer bekymringsmeldinger om overgrep som er en og barnehage etterforskes, står tiltalt eller er dømt fanges opp av skolesystemet og hjelpes. straffbar handling. i overgrepssaker siden 2010 Overgripere må stoppes, og når de er etterfor- Å hindre at beskyldninger om overgrep framset- Ofrene er fra 3 til 18 år gamle. I snitt er dette ett sket og dømt, må de aldri mer få jobbe med barn og tes uten grunn, kan være en utfordring, men aldri overgrep per måned i perioden, og minst 250 barn unge. Kravet om vandelsattest ved tilsetting i bar- noen grunn til å la være å melde fra ved mistanke er ofre i sakene. Journalister i Utdanning har funnet nehage og skole viser seg ikke å være garanti mot om overgrep fram forannevnte. overgrep. Det er et stort forbedringspotensial. Overgrep har sikkert mørketall, slik at de reelle Det som er bemerkelsesverdig, er at det for en Foreldre som sender sine barn til skole og bar- antall overgrep er høyere enn snittet på ett per del saker gis bekymringsmeldinger om overgrep nehage, forventer at barna har et trygt og godt måned. Uansett er det å håpe at større bevissthet uten at det medfører at overgriperen stoppes. Et miljø når de er hjemmefra. Derfor må overgripere og åpenhet om overgrep vil bedre forholdene slik at oppslag i Utdanning viser en overgriper som får en fjernes, slik at barna får den tryggheten foreldre antallet overgrep går ned. ﬁn tjenesteattest fra rektor, selv om rektor vet at forventer for sine håpefulle. det er en overgriper han skriver attesten til. Overgripere må få den straffen loven sier over- Bjørn Olsen Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, grep skal gi, men de må også få medisinsk hjelp. pensjonert adjunkt

42 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Har du mykje på hjartet?

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinn- legget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redak- sjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelsplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]

Norskfaget Vår språkkultur

Skrivefør i eigne mål At våre eigne språk Kanhenda burde me er for slitsamt krav er det som ber så snart som råd, for barn og unge, det viktigaste setja bort våre språk seier vår minister i vår kommunikasjon til det frie valg, for språk og danning! mellom oss så kan engelsken som dei me er, som et seg inn allstad, Litt lesing av litteratur og at det bør vera få den plass han treng? og litt snakk om vår kultur, verd ein innsats, det får greia seg er visst meir enn Tenk kor mykje strev for det eine av to språk ein utdanningsminister du då kunne spart som er vår språkkultur. kan forstå og stå ved. ein unge for?

Jarle Tufta

ILL. FOTO SMASHY/FREEIMAGES.COM

Stortingsmeldingen om høyere utdanning Enebakk kommune

Klok satsing – feil medisin Enebakk kommunes visjon "Mulighetenes Enebakk" skal understøtte vår viktigste oppgave som er å levere gode tjenester og service til våre innbyggere. Kommunen ligger fire mil øst for Oslo sentrum, mot køen og har ca. 10 600 innbyggere. Enebakk kommune er en spennende og Kunnskapsministeren foreslår at torene for at vitenskapelige ansatte fremtidsrettet organisasjon med fokus på å fremme arbeidsglede hos våre det innføres en nasjonal ordning for utvikler seg som undervisere i ansatte. Enebakk kommune har ca. 550 årsverk. belønning av fremragende undervi- akademia. sere ved universiteter og høgskoler. Jonas Persson (NTNU) sier at det Norges teknisk-naturvitenskapelige er vanskelig, kanskje umulig, å ﬁnne Enebakk kommune skoleåret 2017-2018 universitet (NTNU) er i gang. Kort en eller noen få måter å belønne fortalt skal den meritterte under- gode undervisere på som vil passe viser få lønnsøkning på tre trinn og for alle. «Er den indre motivasjonen egen tittel. selve drivkraften, så vil ikke høyere LÆRERSTILLINGER Utdanningsforbundet har over lønn fungere, i motsetning til ytre lang tid påpekt at det generelle motivasjon. For sistnevnte vil priser, I ENEBAKK KOMMUNE lønnsnivået for lærere i høyere lønn og tittel være viktig». utdanningsinstitusjoner er skam- Diagnosen er riktig, men kunn- SKOLEÅRET 2017-2018 melig lavt. Undervisningspersonalet skapsministeren foreskriver feil Har du lyst til å jobbe i et lærende miljø med stort ved høgskole og universitet, som medisin. La undervisere først få en for eksempel utdanner lærere til å anstendig lønn, gi dem deretter gode fokus på faglig utvikling? undervise i alle skoleslag, vil med rammer og profesjonell frihet slik Fra 1. august 2017 har Enebakk kommune 24.5 dagens lønnssystem ha en betyde- at de har muligheter til å utvikle seg frantz.no ledige lærerstillinger, både faste og vikariater. frantz.no lig lavere lønnsuttelling enn de som faglig og profesjonelt. underviser på grunnskole og videre- Les mer om våre skoler og kommunen for øvrig på gående nivå. Hans Lieng www.enebakk.kommune.no Vi stiller oss imidlertid svært fylkesleder i Utdanningsforbundet skeptiske til at en form for beløn- Sør-Trøndelag ning i form av merittering vil føre til høyere kvalitet i undervisningen. To lønnstrinn og ny tittel i belønning er Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no neppe de viktigste motivasjonsfak-

43 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Debatt

Til hovedsaken i Utdanning nr. 4 Kritikken av LP-modellen

Takk til Jørgen Jelstad og Utdan- Det er verdt å merke seg at kritik- ningsnytt for en grundig og infor- ken kommer fra en konkurrent til mativ artikkel. Det er på høy tid at fagmiljøet bak LP-modellen, nemlig gravende journalister ser nærmere Henrik Daae Zachrisson fra Atferds- på de kommersielle interessene som senteret. For Atferdssenteret har gjør seg gjeldende med innføringen det trolig vært viktig å få evalu- av pedagogiske programmer i barne- eringene av sine egne programmer hage og skole. (PALS, PMTO) publisert i de «riktige» Kritikken av LP-modellen synes kanalene. Det betyr ikke at ikke den betimelig, men jeg har en kommen- samme kritikken kan rettes mot tar til et av premissene som legges disse programmene. At noe er publi- inn fra kritikernes side. Nordahl sert, betyr ikke at det er hevet over kritiseres for at han ikke kan vise til kritikk, men tvert imot at det kan gjø- forskning publisert i tidsskrifter med res til gjenstand for åpen og offentlig fagfellevurdering. Dette er selvsagt kritikk. ikke irrelevant, men framstillingen Det er relativt stor bevissthet om kan gi inntrykk av at situasjonen ville at fagfellevurdert og publisert er vært en helt annen om evalueringen ikke uten videre er en kvalitetsga- av LP-modellen var blitt presentert ranti. Ikke minst kommer dette fram i i publisert i «tellende» kanaler. Så forbindelse med evalueringer av tel- enkelt er det ikke. At noe er vurdert lekantsystemet og tilsvarende syste- og publisert, er ingen garanti for at mer. Det er velkjent at slike systemer Kritikken av LP-modellen, som skal forbedre læringsmiljø og faglige resultater, ikke de samme mekanismene gjøres har mange innebygde svakheter. virker betimelig, men det er viktig å merke seg at kritikken kommer fra en som tilbyr en gjeldende som de som beskrives så konkurrerende modell, poengterer Solveig Østrem. presist i artikkelen. Solveig Østrem FOTO JØRGEN JELSTAD

Til hovudsaka i Utdanning nr. 1/2017 Menn må få vise omsorg

For første gang på årevis har Utdanning eit tema Sannsynlegvis er det for seint. Desse få men- som engasjerer. Og som viser litt nyanse. nene, pluss den hissige debatten rundt, har skremt Frank Bræin seier: «De ﬂeste menn er jo ikke tallause menn frå å tenkje på dette yrket, og stig- overgripere.» Ifølgje statistikken det blir vist til, matisert resten av mennene som potensielle over- er 12 tilsette i barnehage dømt for overgrep, eller griparar. Lykke til med ein meir nyansert debatt om nedlasting av overgrepsmateriale sidan 2010. temaet. Det blir ca. 2 per år, i heile Noreg! Altså er Bræins utsegn eit sterkt understatement. Ole Bjørn Eikeland Kor stor merksemd har overgriparane fått? Ja, det burde jo vere null, absolutt ingen, og ikkje 2 per år. Og eg unnskylder ikkje desse. Men debatten går berre om desse to, og ikkje om dei 99,9 prosent av mennene som gjer ein god jobb.

44 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Lærermangel Skolepolitikken og Nord-Norge

Grunnskolens informasjonssystem fra Utdan- Fire studenter ved Norges teknisk-naturviten- ningsdirektoratet viser at for skoleåret 2016/17 skapelige universitet sier klart fra at mattefireren mangler grunnskolen 4000 kompetente lærere, og må fjernes som krav til å begynne på lærerstudiet. tallet vil kunne øke med 1000 per år. Departementet sier at det gikk bra da man skjer- Klassekampen slår opp saken 12.01. under titte- pet kravene i lærerutdanninga for 12 år siden. Da len «Stor lærermangel i nord». Mangelen på lærere stengte man ute den svakeste femdelen, nå sten- viser at hver tiende lærer i Nord-Norge mangler ger man ute minst halvparten. Det er naivt å tro at lærerutdanning, mot hver 16. på landsbasis. Fra i det går like bra, sier professor Karl Øyvind Jordell. fjor til i år har lærere som ikke fyller kompetanse- Det er bekymringsfullt at stadig mer av under- kravene for tilsetting, økt med 40 prosent i Nord- visningen i grunnskolen, særlig i Nord-Norge, land og Troms og 20 prosent i Finnmark. Professor utføres av ufaglærte lærervikarer med bare vide- i pedagogikk Karl Øyvind Jordell påpeker at regje- regående skole som ballast. Dette er et tilbakesteg ringens krav om karakteren 4 i matematikk bidrar i den nivåheving for norsk skole som Røe Isaksen til problemet. taler så varmt om. I realiteten er det en nivåsenking Høsten 2016 var første opptak med krav om som skjer, men Kunnskapsdepartementet har ingen mattefireren, og antall frammøtte studenter til andre planer enn å følge utviklingen hva frafall av Kravet til minst karakteren fire i matematikk fra lærerutdanning for grunnskolen sank til det halve utdannete lærere angår. videregående skole er med på å forverre lærermangelen, i Nordland og Troms, på landsbasis var 500 studie- For å heve antallet kvalifiserte lærere bør man advarer Bjørn Olsen. plasser ledige. Situasjonen innen lærerdekning i i tillegg til fjerning av mattefireren heve lærerløn- ILL. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK nord minner sterkt om lærermangelen vi hadde etter ningene over det ganske land. I nord bør man i til- 2. verdenskrig. Nå er mangelen et resultat av en legg gi økonomiske fordeler som rask nedskriving betydelig problem, og norsk skole er rasert, ikke bevisst skolepolitikk man ikke så konsekvensene av. av studielån. kvalitetshevet. Man må ha lov å si at kunnskapsministeren har Når lærerutdanninga kommer på masternivå og hatt en lite heldig hånd med mye av skolepolitik- øker fra fire til fem år, vil enda en bøyg dukke opp Bjørn Olsen ken han har gjennomført, og mattefireren er ett av hva angår antall lærerstudenter. Skulle omleg- pensjonert adjunkt eksemplene. ginga medføre nedgang i studenttallet, har man et

Målføre Rogalendingane vil ha meir nynorsk

Rogaland sa nei til Vestlandsregionen og held likevel lyde når nynorskbrukarane i fylket så klårt nynorsk og bokmål i fylkeskommunen er også truleg fram som eige fylke. Nesten hundre fråseg- har sagt at dei ønskjer seg ein fylkeskommune ein god idé. Det er spesielt viktig å prioritere ner denne hausten synte at folk vil ha mykje meir som tek betre omsyn til at svært mange i Roga- nettsidene og annan informasjon som når ut til nynorsk frå fylkeskommunen. Det må Rogaland land nyttar nynorsk. Det kom inn 129 fråsegner i innbyggjarane. fylke ta på alvor. Rogaland burde, etter å ha sett Rogaland, og av desse meinte 98 at den nye regio- Fylkesordførar Solveig Tengesdal, Kristeleg det store engasjementet kring nynorsken i fylket, nen burde vere ein nynorskregion. Berre 2 gjekk Folkeparti, gjesta seminaret 11.–12. februar til ta ein grundig diskusjon om kvifor nynorsken inn for bokmål. Noregs Mållag med over 90 deltakarar på Gar- er så lite synleg frå fylkeskommunen og kva dei Fylkeskommunar kan velje nynorsk, bokmål borg-senteret på Bryne. Ho fekk med seg ønsket skal gjere for å oppfylle ønsket om meir nynorsk eller nøytralt administrasjonsspråk og kan be om om meir nynorsk frå Rogaland fylkeskommune. Ho framover. Under striden kring Vestlandsregionen i skriv frå staten på nynorsk eller bokmål. Vel ein sa ho ville vere med på å leggje ein plan for nynor- haust var det svært stort engasjement for nynor- nøytralt, slik Rogaland har gjort, tyder det i prak- sken i fylkeskommunen og at språkarbeidet må bli sken. I Rogaland hadde mange håpa at ein felles- sis stort sett berre bokmål. Rogaland fylkeskom- tydelegare i organisasjonen hennar. skap med nynorskfylka i nord kunne gje dei ﬂeire mune bør derfor be om at skriv frå staten kjem på rettar og hegne betre kring nynorsken. nynorsk. Magne Aasbrenn Rogaland trekte seg ut av samanslåinga. Dei bør Ein plan for systematisk veksling mellom leiar i Noregs Mållag

45 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Debatt

Privat drift Fagforbundets medlemspenger til privat proﬁtt

Fagforbundet bruker betydelige beløp fra medlemmenes kontingent på leie av lokaler fra private selskaper. Dette er penger som skulle kommet medlemmene til gode, men som i stedet havner i lommene til «eiendomsbaroner». Fagforeninger – som Fagforbun- det – og enkelte politiske partier kritiserer med jevne mellomrom private barnehager fordi de mener de offentlige midlene barnehagene mottar, i for stor grad havner i lommene til private eiere. Vi i PBL (Pri- vate Barnehagers Landsforbund) er ikke bekymret for kritikken, eller for at private tjener penger, all den tid alle undersøkelser og all forskning tilsier at eiere og ansatte i private barnehager leverer et minst like bra tilbud som offentlige barnehager. Men når Fagforbundet er prin- sipiell motstander av at private Målet må være at alle foreldre skal ha barna sine i barnehagebygg de kan være fornøyde med, uavhengig av om barnehagen er privat tjener penger, bør de også gå i seg eller offentlig, skriver Arild M. Olsen. selv. Deres medlemmers penger ILL. FOTO HARALD F. WOLLEBÆK går nemlig også til opparbeidelse av betydelig kapital hos privatper- soner når forbundet leier kontorer det. Samfunnet får skatt av gevin- gir lav husleie og kan være vanske- etter undersøkelse er vesentlig mer til sine ansatte. Det samme gjelder sten og verdier ivaretas. lig å leie ut. Jo bedre utleier ivaretar fornøyd med kvaliteten på private kommuner, fylkeskommuner og Som interesse- og arbeidsgi- lokalene, desto større verdier opp- barnehagebygg enn kommunale. statlige etater som leier bygg av verorganisasjon for 1950 private arbeider selskapet som eier seg. Vårt ønske, og samfunnets mål, private. barnehager vet vi at det ﬁnnes Ved utgangen av 2015 var det, må være at alle foreldre skal ha Det kan være gode grunner for eiere som disponerer egne lokaler, ifølge Statistisk sentralbyrå, 3251 barna sine i barnehagebygg de kan det offentlige, Fagforbundet og mens noen leier av private og andre private barnehager i Norge (av være fornøyde med, uavhengig andre arbeidstakerorganisasjoner å igjen av kommunen. Felles for de totalt 6087) med i underkant av av om barnehagen er privat eller leie fremfor å eie. Én slik grunn kan som leier og de som eier selv, er at 140.000 barn. Flere undersøkelser offentlig. Hvis barnehagesektoren være at det er mer lønnsomt. Det er de er opptatt av at lokalene de har, viser at private eiere jevnt over – lykkes med det, kan gjerne de som kostnadsbesparende og gjør at de skal tas godt vare på for å sikre både i barnehagesektoren og ellers har bidratt til det, sitte igjen med kan etablere virksomhet som ellers godt og trygt arbeids-, omsorgs- og – tar bedre vare på bygningene sine mer enn knapper, glansbilder – og en ikke ville vært lønnsom å etablere. læringsmiljø for barn og ansatte, og enn det offentlige. adelig tittel. Så lenge dette er mer kostnadsef- at lokalene skal være presentable I så tilfelle er det ingen over- fektivt og gir mer igjen for pengene, for besøkende. raskelse at verdien på private bygg Arild M. Olsen er det fornuftig at dette systemet Private eiere vet at lokaler som er større enn verdien på offentlige, administrerende direktør i PBL opprettholdes. Alle parter tjener på ikke tas vare på, er lite attraktive, eller at foreldrene i undersøkelse (Private Barnehagers Landsforbund)

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

46 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Rett på sak

Svar til «Meget dårlig erfaring med Trygs reiseforsikring» i Utdanning 03/2017 Skular og læringsutbyte Prisene styres Kva er målet med etter skade- kartlegginga? utbetalinger

Jan Magne Rinde Prisene på våre kollektive forsikringer settes ut høgskulelektor ifra skadeutbetalingene for medlemmene som FOTO PRIVAT gruppe. Selv om våre medlemmer har færre skader, er også vi tvunget til å sette opp prisene når beløp som utbetales er høyere enn det som betales inn. Utdanningsforbundets medlemmer har som Statistisk sentralbyrå har byråkrati og kommunepolitikarar svært bru- resten av befolkningen økt reisevirksomhet, reiser tale metodar overfor tilsette på grunnplanet. mer til eksotiske steder, samt bagasje med høyere kartlagt kor mykje kvar ein- I Oslo til dømes tok ein i bruk lokale løns- verdier. I tillegg har forsikringen de senere år fått skild skule bidreg til elevane midlar for å «smørja» fagforeiningsmedlem- mer omfattende dekninger, og alt dette fører til mene for å ikkje nytta sin demokratiske rett økte utbetalinger. Utdanningsforbundets reisefor- si læring. Ein kan lure på kva til ytringsansvar. sikring koster 756 kroner for én person, uavhengig målsetjinga er med å kartleggje Mellom 2002 og 2012 var det svært tur- av alder. Tilsvarende forsikring i et selskap ville bulent i Osloskulen, som vart styrt av dei kostet mer enn det dobbelte. Våre medlemmer får skuleprestasjonar kvantitativt borgarlege partia. I tillegg til det mange derfor en av Norges beste reiseforsikringer, til en på denne måten. opplevde som «avtalt korrupsjon» mellom svært rimelig pris. leiarar og tilsette, kom PISA-konkurransen og Trygs reiseforsikring ble kåret til en av Norges offentleg rangering av skulane i Oslo. Var det beste reiseforsikringer i 2016. Utdanningsforbun- Er det fordi det er eit forsøk på å underbyggja nokon som opponerte, vart dei ilagt teneste- dets reiseforsikring er tilsvarende Trygs reise- argumentasjon for kommunesamanslåing? påtalar, som regel på politisk grunnlag. Dette forsikring, i tillegg til å ha ekstra fordeler som er Argumentasjonen i den mislykka kommu- var effektive og «brutale» ekskluderingsstra- fremforhandlet spesielt for våre medlemmer. Selv nereforma går vel nettopp på å visa kor dårleg tegiar som dei borgarlege partia nytta. om vi så oss nødt til å øke prisen noe for 2017, er det står til i små kommunar? Mange undrar Men når ein ber om ein frekvenstabell om vi trygge på at våre medlemmer fortsatt får en seg over målemetodane i denne granskinga, denne metoden, er svaret frå Oslo kommune svært god reiseforsikring både på pris og vilkår. Vi om validitet og reliabilitet er ivaretatt. Dessu- at dei ikkje har datasystem som kan visa ønsker ikke å gå inn i enkeltsaker, men kan på gene- tan er det underleg når ein brukar ressursar førekomsten av dette. Dette har verken Oslo relt grunnlag si at reiseforsikringer har forholdsvis til å kartleggja geografiske og demografiske kommune eller SSB kvantitativ oversikt over. like vilkår, og vi kan ikke se at Gjensidige skiller seg ulikskapar utan meir kvalitativ tilnærming. Litt underleg at slike metodar vert nytta for å fra vår på dette punktet. Det har vel SSB oversikt over gjennom andre utvikla skulekulturen i hovudstaden. Dette er data? metodar som i desse «arbeidslinjetider» står Miriam Sommerseth Det er mange livskvalitetar som vert borte i sterk kontrast til dei politiske måla om å ha seniorrådgiver/produktansvarlig når bygdeskular utover i norske bygdelag vert fleire ståande lenger i arbeid. Denne obser- Utdanningsforbundet, seksjon for medlemstilbud sentralisert og lagt ned. Ein kan berre ane vasjonen viser at Utdanningsetaten i Oslo kva som kjem i forlenginga av denne propa- manglar oversikt over sanksjonsmetodar som gandaen. I dei små kommunane har ein god diverre også fagforeiningane i hovudstaden oversikt over feilslått kommunepolitikk også stilleteiande godtek gjennom Dokument 25. i høve til skuleutvikling og innhald. «Lands- Ved totalt manglande frekvenstabell av folkeskulen» har ofte mange kvalitetar som slike asymmetriske disiplineringsmetodar ein ikkje finn i «byfolkeskulen». Kvifor må for tilsette undrar det meg at SSB brukar res- dette absolutt målast via kvantitative meto- sursar på så unyttig forsking, samtidig som dar? ingen offentleg instans har oversikt over Året 2002 vil dei fleste skulefolk hugsa i desse ekskluderingsmetodane/sanksjonsme- lang tid framover. Da vart det økonomisk- todar som har vore nytta av mellomleiarar, administrative styresettet vedtatt gjennom- seksjonsleiarar, byråkrati og politisk fleirtal i ført. I denne omstillingsprosessen nytta både Oslo kommune i perioden 2002-2012.

47 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Kronikk

Uteskole – hvorfor det?

Hva er målet med å bruke uteskole Samarbeid Hanne som arena for læring i skolen? Har På uteskole lærer elevene gjennom samarbeid, og Kummeneje de lærer å samarbeide. Inne i klasserommet jobber Kilskar man vitenskapelig belegg for å si at elevene ofte alene eller parvis. Det er ikke alltid så mye rom for prat og samhandling, og de lærer kontaktlærer ved barn får viktig læring og mestring Siggerud skole, ikke så mye av hverandre. Vi vet at barn lærer best gjennom handling og ved å prøve ut ulike måter Ski kommune i Akershus når de er ute i aktivitet i stedet for å gjøre ting på, noe som gjerne er lettere hvis en

FOTO PRIVAT inne i klasserommet? jevnaldret elev forklarer eller viser. Den som forteller eller forklarer og viser for andre, lærer også mye. På uteskole får elevene i større grad øvelse ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected] i å samarbeide på tvers av klassene, med elever de ikke pleier å være sammen med. De lærer å Siggerud skole og mange andre skoler bruker respektere andre, ta hensyn til andre og vise uteskole som en metode og arena for læring og omsorg for andre. De lærer seg å lytte til andre og utvikling, og mange elever i barneskolen har fast lære hva andre kan og får til, fortelle/vise og lære uteskoledag hver uke eller i perioder. Har vi som bort hva de selv kan og får til. Dette gjør de både pedagoger og skolen som læringsinstitusjon et i uformelle sammenhenger (når vi ikke har noen klart mål med denne praksis? Finnes det hjem- styrt aktivitet) og når det er gruppearbeider og mel for dette i lovverket? For å belyse disse prin- konkrete oppgaver som skal løses. sipielt viktige spørsmålene, har jeg skrevet denne artikkelen. Begreper Elevene lærer nye begreper og videreutvikler Deﬁnisjon på uteskole de begrepene som de allerede har. Forskning Arne Nikolaisen Jordet, førsteamanuensis ved viser at faglig utvikling hos barn er sterkt knyt- Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdan- tet til begrepsutvikling. Begreper er ikke helt det ning og naturvitenskap, har forsket på lærings- samme som ord, selv om ordforråds- og begreps- prosesser utenfor klasserommet, det som i norsk utvikling henger nøye sammen. Ord hører til vårt skole ofte omtales som uteskole. Han deﬁnerer språksystem, mens begreper hører mer til vårt uteskole slik i en artikkel fra 2010: «Uteskole er tankesystem. Vokabularet er summen av ordene en måte å arbeide med skolens innhold på hvor en person forstår og bruker. Ordforrådet har «Behovet for samvær er elever og lærere bruker nærmiljøet og lokalsam- derfor stor betydning for skolefaglig utvikling. I funnet som ressurs i opplæringen – for å supplere samhandling, samarbeid, konstruksjon av ulike menneskelig og medfødt, og utfylle klasseromsundervisningen». Punktene byggverk, løsning av praktiske matematiske opp- men evnen til å omgås som blir belyst i teksten nedenfor, vil kunne vise gaver og i uformell samtale med voksne og barn, hensikt og målsetting ved å bruke uteskole, samt utvikles og styrkes begrepene. Dette gjør det let- andre må vi læres opp til.» forskning som underbygger viktigheten av ulike tere å kunne assimilere teoretisk kunnskap ved en Urie Bronfenbrenner arenaer for læring. senere anledning. >

48 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 45 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Kronikk

Konfliktløsing mest forsiktige eleven i klassen, den som faktisk å bruke andre sanser, får elevene flere «knagger» Elevene får erfaring med konfliktløsning og lærer løper fortest opp bakkene og hyler høyest når vi å feste ny kunnskap på, noe som de også tar med å utvikle strategier og løsningsmetoder ved kon- aker nedover? Kanskje finner de ut at en de ikke seg tilbake inn i klasserommet. flikter. Når vi er inne på skolen, er det ofte travelt, har snakket så mye med før, faktisk liker å lese og vi har ikke alltid tid til å ordne ordentlig opp i de samme bøkene som han eller hun selv liker? Faglig utvikling elevenes små og store konflikter. Man har en time Elevene får kunnskap og ferdigheter i mange ulike man skal gjennomføre og 15–20 andre elever som Motorisk trening og utvikling fag. Noen eksempler: På uteskole har vi mat og venter. På uteskole har vi bedre tid til å snakke Forskning viser at allsidig lek i variert natur- helse når vi koker grønnsaksuppe med grønn- med elevene når noe oppstår, og vi kan i større terreng har en positiv effekt på barns motoriske saker som barna har kuttet hjemme, når vi lager grad hjelpe dem å ordne opp i ting, slik at de blir utvikling og læring av bevegelser. Naturlandska- soppomelett med kantareller barna finner, og når bedre rustet til dette ved en senere anledning. Slik pet tilbyr muligheter for allsidig lek og fysisk vi lager pannekaker med blåbærsyltetøy vi lager styrker vi barnets evne til å løse konflikter på egen aktivitet, og dette fører til motorisk utvikling og i skogen. hånd, og vi lærer dem hvordan de kan vise hver- læring hos barna. Terrenget i naturen inviterer Vi har matematikk med lengdemåling og areal, andre omsorg og respekt ved å ta ansvar for sine til mange ulike former for lek og fysisk aktivi- (geometri), sortering (tallsystem, statistikk), kon- egne handlinger. tet, og barna ser mulighetene og tar dem i bruk. struksjon (geometri) ulike typer spill (regnear- Påvirkningen fra terrenget i de ulike aktivitetene), regnefortellinger og tekstoppgaver, størrelse Relasjonsbygging tene og/eller oppgavene barn utfører, gir fysiske (relasjoner), mønster og former. I skolehverdagen kan det være hektisk. Vi har stimuli til barnas motoriske utvikling. Variasjo- Vi har norsk når vi leser og forteller eventyr, mange timer og mange elever vi skal tilrettelegge nene påvirker barnas mestring av bevegelser og når elevene jobber med en rebus eller natursti, for og som vi ønsker å bli best mulig kjent med. stimulerer til bedre motoriske ferdigheter, spe- når vi leter etter småkryp, insekter eller andre Forskning viser at barn som er trygge på og kan sielt med hensyn til balanse og koordinasjon. ting i naturen, og leser om det i faktabøker som snakke med læreren sin, lærer mer enn barn som Regelmessig og hyppig bruk av naturen til lek vi har med. ikke kjenner læreren sin så godt. På uteskole har og fysisk aktivitet vil derfor styrke barnas moto- Vi har naturfag når vi samtaler og skriver om vi tid til de små, men verdifulle samtalene med riske utvikling. fenomener vi ser, føler, lukter og opplever i natu- mange av barna. Vi får høre om hva de gjør på ren: sportegn, larver, ekskrementer, ulike trær, fritiden, hvor de var i helgen, hva katten deres Bruk og utvikling av sansene bær, blomster og sopp, årstider og ulike værtyper. heter og hvor lei seg de er for at mormor er død. Vi har fem sanser som vi bruker for å fortolke og Vi har kroppsøving når vi går i ulikt terreng, på Vi kan holde i en liten hånd på vei ut i skogen, oppfatte omgivelsene våre (smak, hørsel, syn, beina og på ski og med godt tempo ut i naturen og på denne måten få innblikk i hva akkurat følelse og lukt). Barn (og voksne) bruker tre av med sekk på ryggen. Barna får erfare at de blir dette barnet gleder eller gruer seg til. Samtidig sansene mest når de lærer. Selv om det finnes litt slitne i beina, varme og andpustne, og at dette er uteskolen en god mulighet for barn til å bygge svært mange forhold som påvirker læring, dan- gjør godt. Gjennom uteskole lærer barna også fri- relasjoner til andre barn, fordi det er en arena ner likevel sansene grunnlaget for tre forskjellige luftsliv, og orientering, noe som er viktige emner hvor de får se andre sider av hverandre. Kanskje læringsstiler. Visuelle lærere tilegner seg læring i kroppsøvingsfaget. På grupper skal de lære for er det sånn at den eleven som ikke greier å sitte best gjennom å se for seg bilder av hva de skal eksempel hvordan men skal bygge opp og få fyr på stille i klasserommet, er kjempeflink til å klatre i lære noe om. Auditive lærere tilegner seg læring et bål, eller hvor det er hensiktsmessig å anlegge trær eller bygge hytte? Kanskje er den stilleste og best gjennom lyd, musikk og tale. Kinestetiske en leirplass. lærere tilegner seg læring best gjennom å gjøre Vi har kunst og håndverk når elevene lager ting fysisk. «Learning by doing» er prinsippet kunst i naturen, enten uoppfordret gjennom lek, her – læring gjennom bevegelse, berøring og eller når vi gir konkrete oppgaver som for eksem- eksperimentering. Forskning viser at 37 prosent pel naturvev, snøskulpturer eller ulike mønster- av befolkningen er dominerende kinestetisk, 34 oppgaver på gruppe. Når elevene spikker lærer de «Kanskje er det sånn at den prosent dominerende auditiv og 29 prosent domi- hvordan de skal bruke en kniv til å forme noe, og eleven som ikke greier å nerende visuell. Forskning viser at naturen virker når de sager ved lærer de hvordan de skal bruke beroligende på hele sansesystemet vårt, samtidig en sag. sitte stille i klasserommet, er som den aktiverer alle sansene. Gjennom lek og Vi har engelsk når vi synger engelske sanger kjempeflink til å klatre i trær styrte aktiviteter i naturklasserommet får elevene eller har glosene i en samarbeidsoppgave. en sjanse til å bruke andre sanser enn den visu- Ikke minst har vi PALS (Positiv atferd, støt- eller bygge hytte?» elle, og flere får et bedre læringsutbytte. Gjennom tende læringsmiljø og samhandling) når vi er på

50 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordﬁlen, men separat som jpg- eller pdf-ﬁler.

uteskole, elevene får kontinuerlig trening i å vise inn igjen» det man eventuelt måtte ha tapt av Kilder: ansvar, omsorg og respekt benvekst i løpet av årene før dette. Uteskole Jeg ønsker også å dele Stina Johanssons reflek- «trigger» elevene til fysisk aktivitet og sosial Kunnskapsløftet (LK06) sjon med dere: «vi må lære oss å ikke bare gå ut i samhandling. Helt spontant og naturlig vil de Utdanningsloven naturen, – men heller å gå inn i den». Det er ikke utnytte de mange muligheter til aktivitet som de Natursekken.no nok med et par ekskursjoner eller utedager i året, fysiske omgivelsene inviterer til eller tilbyr. Helsedirektoratet.no og det er avgjørende for god uteundervisning at en Udir.no Statped.no finner egnede steder i og rundt skolen og barneha- Lover og læreplanverk Norsk helseinformatikk gen som kan gi en autentisk undervisningssitua- Vi kan støtte oss til LK 06, som er den læreplanen sjon, der teori blir forstått gjennom praksis og i en vi følger i Norge. Opplæringens mål er å utvide kontekst som er reell for læringen. barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse. Mestring (KD 2006a, Generell del:3). Elevene opplever mange situasjoner som skaper Arne N. Jordet sier at det er tre ting ved LK06 mestring. I naturen skapes situasjoner og opp- gjør at en ikke kan overse elevaktivitet og skolens levelser som gir barna muligheter til å prøve ut nærmiljø som ressurs i opplæringen. nye ting i trygge omgivelser, noe som igjen ska- 1) «Jeg vil hevde at en ikke kan realisere inten- per mestringsfølelse. Ved at den voksne legger til sjoner om å utvide elevenes evner til erkjennelse, rette for utprøving av elevens evner gir vi mest- opplevelse, innlevelse, utfoldelse og deltakelse om ringsmuligheter og styrker selvtilliten hos barna. de ikke får erfare det i praksis. Slike kvaliteter for- Naturen gir også rom for annerledes lek med løse utsetter erfaringsbaserte tilnærminger og auten- materialer, konstruksjoner og hyttebygging. Gjen- tiske møter med virkelighetens verden og kan kun nom lek og fysisk utfoldelse så vel som gjennom realiseres fullt ut når skolens omgivelser brukes tilrettelagte oppgaver stimuleres fantasi, lærelyst som ressurs i opplæringen.» og arbeidsglede, og gir større mestring og glede. 2) «Læringsplakaten forutsetter da også at lokalsamfunnet tas i bruk: Skolen skal legge til Fysisk aktivitet rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæ- Elevene får variert fysisk aktivitet som fører til ringen på en meningsfylt måte» bedre fysisk og psykisk helse. Her kan vi støtte 3) «Læringsplakaten formulerer et krav om å oss til seriøs forskning som anbefaler mer fysisk bruke varierte arbeidsmåter i opplæringen. Ifølge aktivitet. Den fysiske helsetilstanden blant læreplanen er dette en forutsetning for tilpasset barn generelt er nedadgående, der mye tid med opplæring. Uteskole bidrar til en mer variert opp- skjermaktiviteter er en medvirkende faktor. læring.» Mange barn har i dag symptomer på belastnings- Opplæringsloven sier: «Alle elevar i grunn- lidelser i muskel- og skjelettsystemet som ofte skolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt skyldes mye sitting eller inaktivitet. At barn får fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, mulighet til regelmessig og variert fysisk akti- trivsel og læring. Skolane skal aktivt og systema- vitet, er også avgjørende for at de skal oppnå tisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, normal vekst og utvikling av muskelstyrke og der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og motoriske ferdigheter. I tillegg har det stor betyd- sosial tilhør.» ning for skjelettet. Når elevene trener vektbæ- Norsk grunnskole er en allmenndannende skole rende aktiviteter – som å løpe, hoppe og gå, blir og bygger på filosofien om det helhetlige mennes- «Helt spontant og naturlig vil skjelettet belastet. Dette gir et sterkere skjelett, ket. Vi utdanner ikke spesialister, men arbeider for de utnytte de mange mulig- på samme måte som det å trene styrke gir deg å utvikle grunnleggende ferdigheter i alle fag, noe sterkere muskler. En passiv livsstil fører derfor til som gir barn og unge et godt og solid grunnlag til å heter til aktivitet som de tynne knokler, lavt mineralinnhold og redusert tilegne seg kunnskap, slik at de etter grunnskolen fysiske omgivelsene inviterer styrke. Når man fyller 20 år, er beinbygningen er best mulig rustet til å kunne utdanne seg til det ferdig utviklet. Det vil si at man ikke kan «hente de selv ønsker å bli. til eller tilbyr. »

51 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Vestby RO Skole kommune RO Barnehage Stilling

Vestby kommune ligger ved Oslofjorden helt syd i Follo og FLORA KOMMUNE HAR CA 12.000 INNBYGGJARAR. DET SÆREIGNE BYSENTERET HEITER FLORØ. VI HAR GODE KOMMUNIKASJONAR (FLY, BIL OG BÅT), EIT VARIERT NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV I har 17000 innbyggere. Kommunen er en offensiv nærings- og SUNNFJORDREGIONEN, GODE OPPVEKSTVILKÅR, GODE KULTUR OG FRITIDSTILBOD. bosettingskommune som er i sterk vekst. Vestby kommune har 8 kommunale barnehager, 6 barneskoler og to ungdomsskoler. Ledige stillingar som pedagogiske leiarar i Florabarnehagen frå 01.08.2017 Annonser Flora kommune eig og driv 12 barnehagar; dette er store baseorganiserte barnehagar, LÆRERSTILLINGER tradisjonelle avdelingsbarnehagar og store og små barnehageeiningar knytt til skule og SFO. Vi søker deg som:

I Vestbyskolene vil det fra 01.08.17 være behov for å tilsette x set barnet i sentrum x er oppteken av å bygge relasjonar rektor og inspektør på barnetrinnet og lærere på barne- og x har gode samarbeids- og kommunikasjonsevner ungdomstrinnet. x har gode leiareigenskapar x er fagleg oppdatert x er engasjert, Àeksibel og løysingsorientert x er sjølvgåande og endringsvillig PEDAGOGISKE LEDERE/ Vi kan tilby: x ped.leiartillegg, kr 27.000 pr år BARNEHAGELÆRERE x lokalt kompetanselønssystem, inntil 48.000 pr år x topedagogordning x fagnettverk I Vestby kommunes barnehager vil det fra 01.08.17 være x 5 planleggingsdagar i året behov for å tilsette pedagogiske ledere/barnehagelærere. x systematisk kompetanseutvikling

Alle barnehagane i Flora deltek i ulike nettverk for barnehage- og skuleutvikling. For mer informasjon, fullstendig utlysningstekst og elektronisk Det er krav om fullført barnehagelærarutdanning. For alle stillingane gjeld vanlege tilsetjingsvilkår. søknadsskjema, se www.vestby.kommune.no. Sjå utvida utlysingstekst på kommunen si heimside www.Àora.kommune.no, der du også ¿nn elektronisk søknadsskjema. 17.03.2017

Søknadsfrist 08.03.17

FLORA KOMMUNE HAR CA 12.000 INNBYGGJARAR. DET SÆREIGNE BYSENTERET HEITER FLORØ. VI HAR GODE KOMMUNIKASJONAR (FLY, BIL OG BÅT), EIT VARIERT NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV I Lunner kommune har 9000 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland, 50 km nord for Oslo med SUNNFJORDREGIONEN, GODE OPPVEKSTVILKÅR, GODE KULTUR OG FRITIDSTILBOD. tog direkte til sentrum og med kort vei til Gardermoen. Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap en attraktiv boregion. Kommunens visjon er: Det gode liv lever vi bedre i Lunner. Nær naturen – Nær byen. / UDUVWLOOLQJDUL)ORUDNRPPXQHIUnDXJXVW Stillinger i grunnskole, barnehage og )DVWHVWLOOLQJDURJYLNDULDWSnXOLNHVNXOHWULQQ¿QQGXSn voksenopplæring i Lunner kommune ZZZÀRUDNRPPXQHQR

2017-2018 - hovedutlysning Felles: Lunner kommune har fra 1.8.2017 ledige stillinger innen grunnskole, • Vi treng deg som er oppteken av å skape gode lærings- og barnehage og voksenopplæring. utviklingsvilkår for barn og ungdom. Du er oppteken av di eiga læring Barnetrinnet: Lærere med kompetanse på småskoletrinnet – spesielt og utvikling og trivs i eit miljø som gjev deg høve til dette. begynneropplæring i lesing og skriving og tilpasset opplæring - samt • Vi er med i lokalt og regionalt nettverksarbeid og i ulike engelsk, matematikk og spesialpedagogikk utviklingsprosjekt. Ungdomsskole: Lærere med matematikk, norsk, norsk 2, engelsk, • Startpakke, coaching og rettleiing for nytilsette. tysk og spesialpedagogikk. • Kontaktlærargodtgjersle hos oss er for tida kr 32.500 pr år. • Utvida kompetanselønssystem lokalt, tillegg inntil 24.000 pr år. Voksenopplæring: Lærer i norsk og samfunnsfag Barnehager: Pedagogiske ledere i fast, hel- eller deltid samt vikariater. Du får vite meir om dei aktuelle stillingane i Floraskulen, ved å kontakte den enkelte skule direkte eller via www.Àora.kommune.no, der du også ¿nn det elektroniske søknadsskjemaet du skal nytte. Stillingsannonsen ligg også For nærmere opplysninger og detaljert stillingsutlysning se på www.framtidsfylket.no. www.lunner.kommune.no Søknadsfrist: 17. mars 2017 6¡NQDGVIULVW frantz.no

O Se flere ledige stillinger på Lærerjobb.no

52 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Vågan kommune www.vagan.kommune.no Stilling BINDAL KOMMUNE Tar du spranget – har du lyst å jobbe i Vågan kommune i Lofoten? Vågan kommune nærmer seg 10 000 innbyggere, hovedsete for kommunen ligger i Svolvær. Kommunen har et rikt idretts- og Annonser

Oppvekst- og kultursjef kulturliv, full barnehagedekning og ny videregående skole. Lofoten er kjent for sin Vår oppvekst- og kultursjef slutter mektige natur og mangfoldige friluftsliv. i vår tjeneste, og vi søker hans Vågan kommune er den største arbeidsgiveren i kommunen med ca 700 årsverk. Ansatte i etterfølger. kommunen har gode pensjons- og forsikringsordninger. Dette er en spennende og Vi har flere ledige stillinger ved ulike barne- og ungdomsskoler i kommunen. utfordrende lederstilling i et godt Søkerfrist for alle stillinger er 3. mars 2017 faglig og sosialt miljø. Dersom du søker flere stillinger, prioriter gjerne dine ønsker i søknaden. For nærmere informasjon om den enkelte Se fullstendig utlysningstekst på stiling se Vågan kommune sin hjemmeside. kommunens hjemmeside; www.vagan.kommune.no www.bindal.kommune.no frantz.no

Søknadsfrist 10.3.2017 Fullstendig utlysning og søknadsmal www.vagan.kommune.no Søknaden må leveres elektronisk - har du spørsmål om utfylling av skjema ta kontakt med Servicetorget.

Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca. 2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full barnehagedekning, svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og kulturliv. Longyearbyen lokalstyre har oppgaver som er tilnærmet lik det en kommune har på fastlandet, og styres etter tilsvarende regelverk som for kommunene.

Longyearbyen skole er en grunnskole med en avdeling for videregående opplæring. Skolen har også skolefritidsordning og norskkurs for voksne. Longyearbyen skole har til sammen ca. 250 elever.

Undervisningsstillinger Longyearbyen skole 1.- 13. trinn

Videregående trinn:

1. Kontakt- og faglærere med undervisningskompetanse innenfor fagene Engelsk, Historie, Rettslære og Realfag (Matematikk, Naturfag, Geografi, Biologi, Kjemi, Fysikk)

2. Vg1 Bygg- og anleggsfag: Det søkes etter faglærer med kompetanse og bred erfaring fra Byggfaget

Grunnskolen:

1. Barnetrinn: Kontakt- og faglærere med et bredt spekter av fag. Tilleggsutdannelse og erfaring med spes.ped er ønskelig

2. Ungdomstrinn: Kontakt- og faglærere med et bredt spekter av fag. Vi har behov for lærere med Kunst & Håndverk, Matematikk, Naturfag, Engelsk, Norsk og Spansk i fagkretsen

3. Avdelingsleder 8.-10 trinn. 100 % fast stilling hvor man må påberegne undervisning i ca. 30- 40 %. Omfang vil avhenge av total ledelsesressurs og eventuelle endringer i forhold til dagens organisering av lederteamet

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadskjema se www.lokalstyre.no Søknadsfrist 12.mars 2017

53 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Kurs Kurs ? ? ? ? Annonser ? ?

? ?

ER DERE PÅMELDT?

I vår er det klart for nye oppstartsamlinger for Her blir det oppstartsamlinger: Språkløyper. Er dere påmeldt med representanter fra din barnehage eller skole? 19. april – Stavanger 20. april – Bergen Å delta på oppstartsamling er en god start hvis Ϯϭ͘ĂƉƌŝů ʹ ^ĂŶĚĞłŽƌĚ ĚĞƌĞƆŶƐŬĞƌĊďƌƵŬĞ^ƉƌĊŬůƆǇƉĞƌƟůĨĞůůĞƐ Ϯ͘ŵĂŝ ʹ dƌŽŶĚŚĞŝŵ ŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞƵƚǀŝŬůŝŶŐŝŬŽůůĞŐŝĞƚƟůŚƆƐƚĞŶ͘ ϯ͘ŵĂŝ ʹ ŽĚƆ På oppstartsamlingen lærer du hvordan du skal ϰ͘ŵĂŝ ʹ dƌŽŵƐƆ ďƌƵŬĞŶĞƩƌĞƐƐƵƌƐĞŶĞƐůŝŬĂƚŚĞůĞŬŽůůĞŐŝĞƚŬĂŶ ϱ͘ŵĂŝ ʹ 'ĂƌĚĞƌŵŽĞŶ utvikle seg sammen.

Sammen kan dere bli enda bedre på det dere Påmeldingsfristen er 1. mars. allerede gjør i dag – å styrke norske barns og På www.sprakloyper.noĮŶŶĞƌĚƵĚĞƚĚƵƚƌĞŶŐĞƌ elevers språk-, lese- og skrivekompetanse. for å melde på din barnehage eller skole. ^ƉƌĊŬůƆǇƉĞƌĞƌŚĞůƚŐƌĂƟƐʹďĊĚĞŽƉƉƐƚĂƌƚͲ ƐĂŵůŝŶŐĞŶŽŐŶĞƩƌĞƐƐƵƌƐĞŶĞsom brukes av barnehager og skoler.

Et samarbeid mellom: Språkløyper

www.sprakloyper.no

54 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Juss

Anette Moldrem | juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet Lov

FOTO INGER STENVOLL og rett

Når har en vikar krav på fast ansettelse?

For mange oppleves det som både som på for eksempel 14 dager, må kunne aksepteres. Avbrudd på grunn av sykdom eller annet lovlig fravær regnes heller ikke med. uforutsigbart og utrygt å jobbe som Hvis det derimot går måneder mellom hvert vikariat, vil det være vikar. Det er derfor viktig å ha vanskelig å nå frem med at vikaren har jobbet sammenhengende. Arbeidsgivere i noen bransjer er blitt anklaget for å unngå tre kunnskap om hvilke rettigheter og fireårsregelen ved å «lufte» de ansatte i periodene like før de midlertidige ansatte har. oppfyller kravet til ansettelsestid. En slik unngåelse av reglene er ulovlig, men kan være vanskelig å bevise. I 2013 behandlet Oslo tingrett en sak om dette spørsmålet. Hovedregelen i arbeidsmiljøloven paragraf 14-9 er at arbeidsta- En journalist saksøkte NRK etter at han hadde jobbet som vikar kere skal ansettes fast. Til tross for dette er bruken av vikarer i en periode på to og et halvt år. Journalisten mente at vikarer utbredt i mange bransjer, også innenfor utdanningssektoren. systematisk ble byttet ut etter to-tre år, for å unngå den davæ- Spørsmålet om en vikar har krav på fast ansettelse, kommer ofte rende fireårsregelen. Tingretten kom til at journalisten var fast opp i tilfellene hvor medarbeideren har gått i ulike vikariater over ansatt i NRK og begrunnet dette med den ulovfestede grunnbe- en lengre periode. Mange har kanskje hørt om tre- og fireårsrege- manningslæren. len i arbeidsmiljøloven, mens færre har hørt om den ulovfestede grunnbemanningslæren. Denne kan gi grunnlag for fast ansettelse Nærmere om grunnbemanningslæren også før det har gått tre eller fire år, hvis visse vilkår er oppfylt. Grunnbemanningslæren er utviklet gjennom rettspraksis. For at denne skal komme til anvendelse, må det foreligge et fast og Treårsregelen og fireårsregelen i arbeidsmiljøloven stabilt behov for vikarer. Her vil antall ansatte og størrelsen på Det foreligger ikke noe forbud mot å ansette samme person i flere fraværet være sentralt. Videre må arbeidskraftbehovet kunne vikariater etter hverandre. Det som imidlertid er viktig å vite er at dekkes ved å øke grunnbemanningen uten at dette medfører arbeidsmiljøloven paragraf 14-9 har klare begrensninger for hvor vesentlig ulempe for arbeidsgiver. I tillegg må det foreligge en lenge en person lovlig kan jobbe midlertidig. tilstrekkelig tilknytning mellom vikaren og virksomheten. Hvis en arbeidstaker har vært midlertidig ansatt i mer enn I saken fra Oslo tingrett kom retten til at alle vilkårene var opptre eller fire år (avhengig av grunnlaget for ansettelsen) sam- fylt. Det ble vist til at fraværstallene de siste årene hadde vært menhengende, skal arbeidstakeren automatisk regnes som fast stabile, samtidig som vikarbruken hadde vært stor. En økning av ansatt. For arbeidstakere som jobber i vikariat, er det arbeid i grunnbemanningen ville også kunne skje uten vesentlig ulempe for mer i tre år som gir grunnlag for fast ansettelse. Treårsregelen NRK. Retten mente også at to og halvt år ga tilstrekkelig tilknyt- er relativt ny, og trådte i kraft 1. juli 2015. På samme tidspunkt ning til bedriften. innførte lovgiver en adgang til midlertidig ansettelse på generelt Vi ser at det har oppstått et visst spenningsforhold mellom grunnlag for en periode på inntil 12 måneder. grunnbemanningslæren og den nye adgangen til midlertidig ansettelse på generelt grunnlag. Det er likevel slik at den ulovfestede Finnes det noen utfordringer med tre- og fireårsregelen? grunnbemanningslæren oftest vil aktualisere seg etter det har Ofte oppstår det spørsmål om en vikar faktisk har jobbet sam- gått ett år (jf. kravet om tilknytning), noe som gjør at påvirkningen menhengende i tre eller fire år. For at arbeidet skal være sam- trolig ikke vil bli stor i praksis. menhengende, må det normalt være uavbrutt. Mindre avbrudd,

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 55 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | leder

FOTO MARIANNE RUUD

Skråsikkerhet er utviklingens ﬁende

Jeg tror det var Thomas Hylland Eriksen som sa at det er en vilkår. Hans teori og ideer har vært lite verdsatt i styringen av «Vi som overproduksjon av skråsikkerhet i vårt samfunn. Hvis dette er utdanning. Nå er dette heldigvis i ferd med å snu. Klokkertroen gyldig for utdanningssektoren, hemmer det utviklingen i barne- på måling, rangering og manualtenkning, blir erstattet av mer jobber med hage og skole. Dersom alle er skjønt enige om «hva som virker», aksept for usikkerhet, mer ydmykhet og sterkere forståelse av utdanning, vil motivasjonen for utvikling og kritikk bli borte. kompleksitet. Vi ser et skifte i utdanningspolitikken, som jeg tror vil føre til bedre lærerarbeid. bør være Vi som jobber med utdanning, vet at det er komplekse prosesser nysgjerrige, som ligger til grunn for at et menneske lærer, hva det lærer, eller Dette betyr ikke at vi som er lærere kan gjemme oss bak at hvorfor det eventuelt ikke lærer. Utdanningsprosesser er svake utdanningsprosessene er komplekse. Vi kan ikke bare peke på ydmyke og på prosesser, sier Gert Biesta. De er ikke effektive intervensjoner, andre faktorer og rammer, og undra oss vårt eget ansvar. Vi leting i hele men risikable foretak. Som for eksempel det å vekke lengselen skal etterlyse mer forskning på det vi gjør, vi skal observere vårt yrkesliv.» etter å «være i verden på en voksen måte». Derfor må det være hverandres praksis, vi skal snakke profesjonelt sammen om slik at den som er under utdanning må forstå hva som foregår, hverandres yrkesutøvelse. Vi skal også si stopp når vi opple- delta frivillig, og selv sette sitt preg på utdanningen. ver misbruk av makt, selv om det er våre kollegaer som utøver denne makten. For oss som bruker livene våre på å forstå og beherske disse prosessene, er det som Biesta sier både frustrerende og fan- Nå, når vi skal bidra til en ny utdanningspolitikk, skal vår stemme tastisk. Frustrerende, fordi man aldri vil kunne beherske pro- målbære interessene til dem vi er satt til å ivareta. I relasjonen sessene fullstendig. Fantastisk, av akkurat samme grunn. Et med barn og unge kommer det komplekse og usikre til syne. kjennetegn hos lærere jeg har stor respekt for, er at de aner- Vi kan ikke forhånds-definere et barnehagebarn, en elev eller kjenner betydningen av den andre i undervisningsrelasjonen. en student. Vi har likevel kunnskap om barn og unge, om faget Lærere som justerer seg i møtet med den andre, mestrer det vårt og om utdanningsprosesser. Og vi må hele tiden søke ny usikre best. De anerkjenner det menneskelige og skjøre i møtet kunnskap. Likevel vil vi være uenige i faglige spørsmål. Utdan- mellom to individer. Derfor finner de styrke i det usikre. Å aner- ningssystemer som ikke anerkjenner faglige uenigheter og kjenne at man er i ukjent terreng, gjør at man trår varsomt. Da interessemotsetninger, er farlige systemer. Det er feil å bruke tråkker man sjeldnere feil. I dette ligger også en anerkjennelse forskning som skjold eller våpen. Jeg vil avslutte med et sitat fra av det komplekse i utdanningsprosesser. Vi som jobber med Sølvi Lillejord, som jeg må hente fram fra hukommelsen. Direk- utdanning, bør være nysgjerrige, ydmyke og på leting i hele vårt tøren for Kunnskapssenter for Utdanning sier omtrent dette: yrkesliv. Det fortjener alle som er avhengige av oss. «Når forskning ikke brynes mot praksisrefleksjon, ender man fort opp med teknikk». I en tid der målbare resultater, rangering og effektstudier har hatt vind i seilene, har Biestas syn på utdanning hatt dårligere

56 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen:Nyheter Rikke Bjurstrøm, Arun Ghosh, Nicolai Stensig, Sara Bjølverud og Marianne Aagedal WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet

Tittel

Xxxx

Xxxx Tittel #StoppstoreklasserXxxx

LesUtdanningsforbundet mer har nettopp satt i gang en www.udf.nolandsomfattende kampanje mot store klasser. Vi Utdanningsforbundet Xxxxhåper at alle våre medlemmer bidrar i arbeidet for å få lovfestet nasjonale minimumskrav til antall www.nettside.no Xxxxelever per lærer på skolenivå. Xxxx

Vi står ikke alene. Både Elevorgani- store klasser at de ikke klarer å sasjonen og FUG (foreldreutvalget følge opp hver enkelt elev og gi til- for grunnopplæringen) støtter passet undervisning, og 4 prosent av kampanjen og hovedkravet vårt, så vi lærerne klasser med over 33 elever. er mange avsendere bak meldingen • I barneskolen har 17 prosent av om at «Ingen elever er like - men alle lærerne over 26 elever i klassene de lærer best når de blir sett». Og videre: underviser mest i, mens 2 prosent «Store klasser gir mindre læring». har over 33 elever! (medlemsunder- Med dette slagordet og emneknag- søkelse 2015) gen #stoppstoreklasser skal vi på ulike måter spre informasjon og vik- Sterkt engasjement tige budskap til langt utover høsten Til tross for motargumentene som og en ny regjering er på plass. møter oss fra en del politikere, men også Lektorlaget og Skolele- Alvorlige tall derforbundet: Bare 14 prosent av Og kommer vi ikke mål, må vi fort- alle lærere i grunnskolen og vide- sette. Vi gir oss ikke. Her er noen regående er helt eller delvis enige i La oss sammen sørge for at #stopp store klasser blir en folkebevegelse. Vi er allerede tørre tall som forteller om alvoret i påstanden om at «min erfaring er at godt i gang. Del gjerne plakatene vår på Facebook og andre sosiale medier. situasjonen: klassestørrelsen har liten betydning FOTO OLE WALTER JACOBSEN • 3 av 4 lærere har ikke tilstrekkelig for elevenes læringsutbytte», ifølge tid til å følge opp elevene sine på en en medlemsundersøkelse foretatt god nok måte. For store klasser er av Respons Analyse i 2015. Og hva ville du ha gjort annerledes regående. Utdanningsforbundet den klart viktigste årsaken (med- De stadig større klassene enga- med færre elever i klassen? Snart har 170.000 medlemmer og snart lemsundersøkelse fra 2014) sjerer og opprører mange lærere utfordrer vi lærermedlemmene 60.000 følgere på Facebook: Hvis • Hver 4. rektor i Oslo, Bergen, Sta- sterkt. Politikerne må merke presset våre på alle klassetrinn til å besvare brorparten bidrar til å spre bud- vanger og Trondheim mener at før- fra alle kanter, så nå satser vi på å spørsmålet i korte videosnutter dere skapet til sine venner, fanger vi steklassene er for store på skolene bevisstgjøre foreldrene, velgerne, tar opp selv og sender oss. oppmerksomheten til mange. Og at de har ansvar for (rektorundersø- opinionsdannerne. Lik, del og delta I løpet av våren kommer det også vi har stor støtte blant folk allerede kelse sommeren 2016). i spredning av materialet på sosiale en liten film som viser lærernes viser den første posten vi la ut på • I ungdomsskolen har hver 5. lærer medier som Facebook og Twitter, utfordringer når klassene blir for Facebook for noen uker siden: Bil- det meste av undervisningen sin i hvis dere er aktive der. Del ut brosjy- store. Og vi legger ut jevnlige drypp det av de to guttene med teksten klasser med over 28 elever, og 12 rer når valgkampen nærmer seg, svar med såkalt infografikk – det vil si gra- «Ingen elever er like – men alle lærer prosent har 30 eller flere elever i på medlemsundersøkelsene våre fiske framstillinger av tall fra under- best når de blir sett. Store klas- klassene de underviser mest i. hvis dere blir kontaktet i løpet av søkelsene våre – på sosiale medier. ser gir mindre læring» er hittil delt • I videregående har hver 3. lærer våren, bruk vår button med #stopp- Kampanjen omfatter alle sko- over 6200 ganger og har nådd over det meste av undervisningen i så storeklasser når disse bli sendt ut. lenivåer, fra grunnskolen til vide- 722.000 på Facebook.

57 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Trondheim og Oslo går foran

– Gratulerer til Trondheim og Påvirkningsarbeid nytter ningsforbundets motstand mot kommersielle eiere – Dette viser at arbeidet mot økt privatisering og kom- av barnehagene omfatter naturligvis ikke disse, sier Oslo som nå sier klart nei til nye mersialisering av utdanning virker. For å lykkes videre Handal. i dette arbeidet er det viktig at alle nivåer i Utdan- kommersielle barnehager, sier ningsforbundet forsetter det gode arbeidet som blant Barnehage et offentlig ansvar Utdanningsforbundets leder annet Trondheim og Oslo har gjennomført, sier Handal. Enkelte er bekymret for at et nei til kommersielle Utdanningsforbundet har i flere år vært bekymret aktører vil gi et dårligere barnehagetilbud og gjøre Steffen Handal. for det økte innslaget av kommersielle eiere som det vanskeligere å få barnehageplass. Utdannings- driver barnehager med fortjeneste som hovedmotiv. forbundet mener at det er et offentlig ansvar å sikre Utdanningsforbundet mener barnehagene, som er et barnehageplass til alle som trenger det. I slutten av januar vedtok bystyret i Trondheim å si sentralt velferdsgode og starten på utdanningsløpet, – Det må aldri bli slik at kommunene blir avhengige nei til etablering av flere kommersielle barnehager. ikke skal underlegges markedslogikk. av kommersielle investorer for å sikre barnehageplass Dermed følger de blant annet Oslo sitt eksempel. – Innholdet og det pedagogiske arbeidet i barneha- til alle. Utdanningsforbundet er sikre på at kommu- Samtlige partier med unntak av Høyre, Frp og Ven- ger og skoler skal styres av pedagoger, ikke av kom- nene selv i samarbeid med ideelle barnehager kan stre sto bak vedtaket. mersielle selskaper, sier Handal. sikre et godt barnehagetilbud til alle, uten innblanding av kommersielle aktører, avslutter Steffen Handal. Barn framfor investorer Ja til ideelle – Utdanningsforbundet ønsker at offentlige vel- Motstanden mot flere kommersielle barnehager blir ferdsmidler til barnehager kommer barn og unge til noen ganger framstilt som om Utdanningsforbundet gode ikke private investorer, fastslår Handal. er motstandere av private barnehager. Handal fastslår Oslo og Trondheims nei til flere kommersielle at dette ikke er tilfellet: barnehager kommer blant annet på grunn av svært – Utdanningsforbundet ønsker kun at offentlige godt arbeid fra Utdanningsforbundet i Trondheim og midler til barnehager skal forbli i barnehagen og – Det politiske flertallet i Trondheim og Oslo i Oslo, som over lang tid har arbeidet overfor lokale komme barna til gode, ikke bli fortjeneste for private går foran, og vi håper andre vil følge etter, politikere for å få stanset utbyggingen av flere kom- investorer. Ideelle private eiere har i mange år vært sier Steffen Handal. Illustrasjonsfoto fra Mor Go'hjertas barnehage i Oslo. mersielle barnehager. en naturlig del av norsk barnehagesektor og Utdan- FOTO TOM-EGIL JENSEN

Kurs i Utdanningsforbundet

Russisk matematikk Kurs for historielærere i vgs 23. mars arrangerer vi kurs i Trondheim for mate- 28. mars inviterer vi til kurs for historielærer i matikklærere på barneskolen. På kurset presen- videregående skole. Å undervise i historie set- teres et alternativt undervisningsopplegg for 1.-4. ter store krav til variasjon i undervisningen og klasse. Utviklende opplæring i matematikk er nav- lærerens vurderingskompetanse. Kurset starter net på denne undervisningsmodellen som kommer med temaet visuelle og kreative undervisnings- fra Russland. Modellen har sine røtter i Vygotskys opplegg hvor det presenteres konkrete tips. Del teorier om læring og undervisning i sonen for nær- 2 tar for seg vurderingspraksis i forbindelse med meste utvikling. Kursleder Kjersti Melhus og Gerd gjennomføring av muntlig. Kursholdere er Morten Inger Moe. Kurset var fulltegnet med venteliste da Iversen og Glenn T. Helgø. Kurset arrangeres også det ble arrangert i Oslo. Meld deg på i dag! i Trondheim 4. april. «Lærestoﬀet i bøkene er organisert på en måte som gir en raskere faglig progresjon enn det som er vanlig.»

FOTO CORBIS Les mer på www.udf.no/kurs

58 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Har du blitt arbeidsufør og fått erstatning?

Forsikringskontoret i Utdannings- ring skiller seg ut da det ikke er krav forbundet setter i 2017 fokus på om varig uførevedtak fra NAV for behovet for å ha uføreforsikring, da utbetaling av forsikringssummen. Så ﬂere av våre medlemmer dessverre lenge man har vært sammenhengende blir erklært arbeidsuføre hvert år, noe minst 50 prosent arbeidsufør i fem år, som naturligvis vil påvirke økonomien vil man ha rett til erstatningen. stort. Vi ønsker i den forbindelse å Har du blitt erklært arbeidsufør og komme i kontakt med deg som har fått utbetalt erstatning, vi vil gjerne blitt minst 50 prosent arbeidsufør og høre fra deg om hvordan dette har fått innvilget engangserstatningen påvirket din økonomi og hverdag. på uføreforsikringen du har i Utdan- ningsforbundet/Tryg Forsikring. Send oss en e-post til

Utdanningsforbundets uføreforsik- [email protected]. ILL. FOTO ADOBE STOCK

59 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 NKUL - Norsk konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring IKT-konferansen for lærere

Norges viktigste møteplass for oss som er interessert i hva IKT kan gjøre for læring. Velkommen til tre dager med faglig påfyll sammen med kolleger.

Pris for lærere og førskolelærere ved påmelding innen 6. april: kr. 2.500,-

Realfagbygget NTNU, Trondheim, 10.-12. mai 2017