DOCSLIB.ORG

Flere Spesialister I Skolen Redaksjonen 4 24

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Aktuelt| 20 Godkjente sin egen skolemodell Reportasje | 22 Samarbeid om matematikk Portrettet | 26 Læreren som ble mobbeombud Gylne øyeblikk | 33 God nok uten kurs 4 24. FEBRUAR 2017 utdanningsnytt.no Flere spesialister i skolen Redaksjonen 4 24. FEBRUAR 2017 utdanningsnytt.no Knut Hovland Innhold Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] 10 Kari Oliv Vedvik Hovedsaken: Journalist OMDISKUTERTE SUPERLÆRERE BLIR FLERE [email protected] I 2017 utvides den omstridte ordningen med lærer- Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist spesialister. Før den kanskje gjøres permanent, skal den [email protected] evalueres. Lærerspesialist Einar Carl Opsahl misliker ordet: – Jeg er bare en helt vanlig lærer, sier han. Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Gylne øyeblikk 33 [email protected] Da Charlotte Schønning kom tilbake fra to Synnøve Maaø dager med kurs, undret førsteklassingene Markedssjef [email protected] hennes seg svært over hvor hun hadde vært og hvorfor. Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Innhold Markedskonsulent [email protected] Aktuelt 4 På tavla 34 Aktuelt navn 8 Innspill 36 Anita Ruud Markedskonsulent Hovedsaken 10 Debatt 42 [email protected] Kort og godt 18 Kronikk 48 Ut i verden 19 Stilling/kurs 52 Henriette Myklebust Øye Aktuelt 20 Lov og rett 55 24 Markedskonsulent Glimt 23 Fra forbundet 56 [email protected] Reportasje 24 Matematikk-motivasjon Portrettet 26 Linda Sjødal Aktuelt 30 I «matterådet» ved Molde videregående skole samles elever og lærere for å Markedskonsulent [email protected] Friminutt 32 forbedre matematikkundervisningen. Gylne øyeblikk 33 – Veldig bra, mener elevene Lars Stutzer og Marthe Ødegård. 2 | UTDANNING nr 4/24. februar 2017 Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av Knut Hovland | Ansvarlig redaktør bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Lærerstudentene Oahppolihttu Besøksadresse har krav på et bedre tilbud Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo 26 Telefon: 24 14 20 00 26 Den årlige studentundersøkelsen som Nasjonalt organ Postadresse for kvalitet i utdanning, NOKUT, har gjennomført, viser Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo at norske studenter generelt sett er fornøyd med det til- e-postadresse budet de får på studiestedene. Studiebarometeret – som [email protected] undersøkelsen heter – avdekker samtidig at det er store Godkjent opplagstall forskjeller mellom de ulike studieprogrammene. Direktør Per 1. halvår 2016: 163.911 i NOKUT, Terje Mørland, sier i en kommentar at han vil issn: 1502-9778 oppfordre institusjonene til å sammenligne studieprogram- Design mer på tvers og snakke sammen om hvilke tiltak som fun- Itera Gazette gerer. – På den måten kan man lære av hverandre, få til JØMERK IL E forbedringer og gi studentene den utdanningen både de og M T samfunnet forventer, sier Mørland til NTB. 3041 0078 TRYKKSAK Lærerstudentene på femårig grunnskolelærerutdanning Dette produktet er trykket etter svært og lektorutdanning er blant dem som er mest misfornøyd strenge miljøkrav. Det er svanemerket med studiene. Det de er minst fornøyd med, er muligheten og 100 % resirkulerbart. xx Trykk: til medvirkning, undervisningen og veiledningen de får – Sörmlands Printing Solution helt sentrale områder for å sikre et tilbud med god kvali- Portrett www.sormlandsprinting.se tet. Lederen for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, – Hvis noen gjør sånn mot deg at du ikke har Abonnementsservice Silje Marie Bentzen, synes det er trist at lærerstudentene en betydningsfull plass i fellesskapet, blir du Medlemmer av Utdanningsforbundet nok en gang er blant de minst tilfredse med studiene. melder adresseforandringer til mobbet, sier Bodil Jenssen Houg, Norges første medlemsregisteret. E-postadresse: – Vi som utdanner oss til å bli lærere, skal ut i et utfor- mobbeombud. [email protected] drende yrke, og da trenger vi krevende og motiverende Medlem av utdanninger, sier Bentzen. Fagpressen Utdanning redigeres etter Regjeringen har helt siden den overtok høsten 2013, hatt Redaktørplakaten og Vær Varsom- det de kaller lærerløftet som en av sine viktigste saker. Det plakatens regler for god presseskikk. er da også blitt tatt et krafttak for at norske lærere skal få Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt den etter- og videreutdanningen de har behov for. Men det med redaksjonen. aller viktigste bør være å sikre en best mulig lærerutdan- 48 Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs ning i utgangspunktet, uansett hvilken lengde den måtte ha. adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, Det er blitt lagt stor vekt på å heve inntakskravene for at de 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. som kommer inn på lærerstudiet skal ha et godt grunnlag, men det hjelper ikke så mye hvis selve lærerstudiet ikke lever opp til forventningene. Når lærerstudentene er de Forsidebildet minst fornøyde år etter år, bør varselklokkene ringe iltert både hos statsråden og på de enkelte studiestedene. Tallmengder er tema når lærer Gunnhild Borge Eilertsen undervi- Regjeringen har i stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet» ser elevene på 9. trinn. varslet at den ønsker å satse på å bedre utdanningskvali- Elev Nicolay Dinius Aurdal viser teten i høyere utdanning. Det er vel og bra, men det må at han er dreven og løser samme følges opp med konkret handling og tilstrekkelige bevilg- regnestykke på flere måter. ninger. Den enkelte student har selvsagt også et ansvar for å Foto: Erik M. Sundt gjøre studietiden så god og meningsfylt som mulig, men det største ansvaret ligger på fagdepartementet, statsråden og utdanningsinstitusjonene. De må gå nøye gjennom studie- barometeret og iverksette gode og langsiktige tiltak. Tiden Kronikk er overmoden for det. På uteskole har vi tid til relasjonsbygging, til de små, men verdifulle samtalene med mange Leder Steffen Handal 1. nestleder Terje Skyvulstad av barna, skriver Hanne Kummeneje Kilskar i 2. nestleder Hege Valås kronikken. Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 4/24. februar 2017 Aktuelt Tidlig innsats Kommuneøkonomi Stramme skole- Ris bak speilet skal gi budsjetter rammer bibliotekene Flere organisasjoner vil ha bedre lærerdekning tydeligere lovverk om skolebiblio- tekene, som ifølge Bibliotekfore- ningen taper budsjettkampen om knappe ressurser. Foreningen er én av ti orga- nisasjoner som sender brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) der de etterlyser et lovverk for skolebibliotekene, skriver Klassekampen ifølge NTB. Opplæringsloven sier at elevene skal ha tilgang til skole- bibliotek, men utover det er det ingen konkrete krav. I 2013 viste en undersøkelse at den gjen- nomsnittlige bemanningen på skolebibliotek i grunnskolen var på fem timer i uken, ned fra 6,1 timer fire år tidligere. Støtteordning Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen melder at regjeringen bruker 1,3 milliarder kroner til flere lærere på 1.–4. trinn. ARKIVFOTO JØRGEN JELSTAD Flere barn får billig eller gratis Regjeringen bruker 460 millioner KS håpet på større handlingsrom barnehage – Vi hadde håpet at regjeringen ville gitt kommunene kroner mer enn i fjor på bedre I fjor fikk 8000 flere barn større handlingsrom, sier Erling Lien Barlindhaug, lærerdekning. Samtidig blir kom- billigere barnehage sammenlig- avdelingsleder for utdanning i KS, kommunenes net med året før. Like stor var munene trua med ris bak speilet. interesseorganisasjon. økningen i antall barn som får – Vi er enige med regjeringa i at tidlig innsats er viktig. gratis kjernetid. Svært gledelige Derfor ønsker vi midler til å bruke så tidlig som mulig når tall, mener kunnskapsminister TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] problemer oppstår, uavhengig av trinnet barna går på. Torbjørn Røe Isaksen (H), som Tidlig innsats bør ikke være det samme som innsats tidlig likevel håper enda flere oppdager Summen regjeringen bruker til økt lærerdekning, er nå på i skoleløpet, sier han til Utdanning. ordningen. 1,3 milliarder kroner. Pengene skal brukes til flere lærere – Ordningen er underbrukt. Jeg i første til fjerde trinn. De er fordelt etter grunnskole- – Lærertettheten er blitt dårligere tror årsaken er at man selv må ta nøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Det var i budsjettforliket for 2017 at KrF, Venstre, Frp og greie på det og sørge for å sende inn søknad, sier han til NTB. Kommunene skal årlig bekrefte til Utdanningsdirek- Høyre ble enige om å øke bevilgningene til flere lærere i Til sammen fikk litt over toratet at midlene er brukt til lærere på 1.–4. trinn. Riset småskolen med 460 millioner kroner mer enn i fjor. 33.000 barn billigere barnehage, bak speilet er at kommuner som ikke bekrefter at midlene – De siste to skoleårene er det brukt 870 millioner mens drøyt 18.000 barn fikk er brukt som de skal, ikke får midler påfølgende år. kroner for å styrke lærertettheten, noe som tilsvarer gratis kjernetid i fjor. 1,2 milliarder går direkte til kommunene. 100 millioner cirka tusen lærerårsverk. Når vi så gjør opp status for Økningen skyldes hovedsake-
Recommended publications
  • 32525 Norsk Litteratur Bak Muren

    32525 Norsk Litteratur Bak Muren

    Norsk litteratur bak muren Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR (1951–1990) Benedikt Jager Norsk litteratur bak muren Publikasjons- og sensurhistorie fra DDR (1951–1990) Copyright © 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-321-0226-6 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Formgiving: Type-it AS, Trondheim 2014 Omslagsdesign ved forlaget Utgivelsen er støttet av Fritt Ord og Norges forskningsråd. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: [email protected] www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Innhold Forord............................................................................................................ 7 1. Innledning................................................................................................. 11 2. Rammebetingelser.................................................................................... 17 2.1. Sensuren – overvunnet eller altomfattende?.................................................. 17 2.2. En føydalstat i det 20. århundre? ................................................................ 26 2.3. Kort riss av den østtyske kulturpolitikken fra 1949 til 1990 ............................. 31 2.4. Rammebetingelser for bokproduksjon i DDR fra 1963.................................... 45 3. Norsk litteratur i DDR ............................................................................
  • Omslagets Retorikk

    Omslagets Retorikk

    Omslagets retorikk Hvordan skjønnlitterære debutanter konstitueres som forfattere på bokomslag Hanne Cath. Brække Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Våren 2010 Universitetet i Oslo Sammendrag Bokomslaget er et mottagerorientert medium med høyt retorisk potensial. Gjennom omslaget gis en presentasjon av bokens innhold – og som oftest også av den som har skrevet verket. Hvordan forlagene bruker bøkers omslag til å promotere forfatterne sine er tema for denne oppgaven. Lar det seg gjøre å skille ut vesenstrekk ved retorikken som benyttes på bokomslag? Finnes det noen trekk som er sjanger- eller tidsspesifikke? Spørsmålene undersøkes gjennom en diakron studie av et utvalg omslag. Det argumenteres for at avsenderautoriteten utgjør det mest sentrale bevismiddelet i formgivingen av omslag. Hovedvekten ligger derfor på formidlingen av forfatterens etos, i samspillet mellom den visuelle og verbale utformingen av omslagene. Materialet består av bokomslagene til alle skjønnlitterære debutbøker utgitt på landets fire største forlag – Gyldendal, Aschehoug, Cappelen Damm og Samlaget – i årene 1948, 1968, 1988 og 2008. Avgrensningen gir anledning til å studere forholdet mellom omslagenes uttrykk både over en periode på seksti år og på tvers av sjangre. Debutanters bokomslag utgjør et interessant studieobjekt ettersom forlagene har en særlig utfordring når det gjelder å bygge opp avsenderautoriteten til en forfatter som er ukjent i den litterære offentligheten. Oppgaven består av seks deler. I den første delen redegjøres det for den bokhistoriske innfallsvinkelen og det retoriske begrepsapparatet som ligger til grunn for undersøkelsen. Hver av de fire følgende delene er viet en årgang debutanter. For å kunne sammenligne og analysere bokomslagene har jeg utarbeidet et krysskoordinatsystem, med visuell og verbaltekstlig forfatterorientering som målestokk.
  • VENELAGET OLAV H. HAUGE Medlemshefte for Venelaget Olav H

    VENELAGET OLAV H. HAUGE Medlemshefte for Venelaget Olav H

    VENELAGET OLAV H. HAUGE Medlemshefte for Venelaget Olav H. Hauge, stifta 1999 Desember 2016 Innhald i dette nummeret: Kort om skribentane i dette heftet 2 Leiaren har ordet 3 Dikt av Einar Økland: Olav H. Hauge 4 Amboltprisen til Klaus Anders 5 Amboltprisen 2016 6 Haugedikt på tysk 7 Sjelefred 8 Ein diktar med vengefang 11 Kva skal me med poesi? 16 Den gongen frukttrea hadde sjel 19 Olav H. Hauge og Valen 20 Det er den draumen. Av Idar Stegane 25 Dagboksitat 25 Poesifestivalen 2016 28 Haugesenteret 28 Sentralbanksjefens tale 29 Årsmøtet i venelaget 30 Styret og kontaktadresser 32 KORT OM SKRIBENTANE I DETTE HEFTET Magne Velure, fødd i 1946 på Lofthus i Ullensvang. No bur han på Lillehammer. Mag. art. i folkloristikk ved Universitetet i Bergen. I perioden 1972–1993 arbeidde han ved fleire museum. I åra 1994–2015 arbeidde han i Kulturdepartementet, med unnatak av to år ved Høgskolen i Lillehammer. Willy Dahl, fødd i 1927 i Bergen. Mag. art. 1955. Lektor v. Bergen Katedralskole 1958– 1965. Universitetslektor, seinare førsteamanuensis v. Nordisk inst. Universitetet i Oslo, 1965–1976. Professor v. Universitetet i Trondheim 1977–1981, v. Universitetet i Bergen 1981–1992. Idar Stegane, f. 1940 er professor emeritus i nordisk litteratur frå Universitetet i Bergen. Han har vore oppteken av Hauge sidan studietida. Han tok magistergraden om dikta til Hauge i 1971, Olav H. Hauges dikting. Stegane har arbeidd vidare med Hauge sine tekstar. Av dagboka til Olav H. Hauge går det fram at han sette Stegane svært høgt, både som ven og fagmann. Bjarte Birkeland (26.
  • Norsk Kulturråd

    Norsk Kulturråd

    NORSK KULTURRÅD ÅRSMELDING 2003 INNHALD 2 INNLEIING 3 VIGDIS MOE SKARSTEIN: BARN OG KUNST 4 OLE JACOB BULL: OSS SELV, MEN IKKE NOK 6 STATISTIKK 8 LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 12 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 14 MUSIKK 16 SCENEKUNST 20 KULTURVERN 22 KULTURBYGG OG ROM FOR KUNST 24 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 26 KULTURELT MANGFALD 28 ANDRE FORMÅL 29 UTGREIING 30 ASPIRANTORDNINGA 32 FRÅSEGNER 33 KONFERANSAR/ÆRESPRIS 36 EU: KULTUR 2000 38 NORSK KULTURRÅD 2001-2004 40 UTVAL OG ADMINISTRASJON 42 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 44 DISPONERING AV KULTURFONDET 44 INNKJØP OG LØYVINGAR 45 PUBLIKASJONAR 64 Redaksjon: Christian Lund og Siv L. Seljevold Grafisk form: Månelyst as Trykk: Møklegaard trykkeri as Opplag: 3 500 INNLEIING 3 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kultur- vernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet for- valtar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til forsøks- og utgreiingsverksemd på kulturområdet. Norsk kulturfond er ein del av statskassen og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet for- deler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei mange tusen søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv finn at det trengst ein særskild innsats. Kulturrådet prioriterer større eingongstiltak og forsøksprosjekt som fell utanfor ordinære tilskotsordningar. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget for fire år om gongen. Rådet består hovudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og legg kunst- og kultur- fagleg skjønn til grunn for sine vedtak. Det sitjande Kulturrådet er oppnemnt for perioden 2001- 2004, med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein som leiar.
  • Årbok for Valdres 1968 - 2013 Utgitt Av

    Årbok for Valdres 1968 - 2013 Utgitt Av

    Innholdsfortegnelse Årbok for Valdres 1968 - 2013 utgitt av Årbøkene kan bestilles hos Norsk Slektshistorisk Forening. [email protected] eller [email protected] Jldsskrift for ValdresJfistorielag ARBOK 1968 Innhaldsliste 1. Gjesten. Av Bjarne Norheim ...................................... 6 2. 100-årsjubileumsskrift for Vinje og Eidsbugarden Av Knut Hermundstad .............. ............................... 7 I Jotunheimen blir granska .................................... 7 Il Vinje og Eidsbugarden ...................................... 8 III Thomas Johannesson Heftye overtek Eidsbugarden ........ 19 IV Telegrafbestyrar Thomas '.Dh. Heftye får Eidsbugarden ...... 23 V Kristoffer Helgesson Kvame & Co. kjøper Eidsbugarden .... 24 VI Kristoffer Kvame blir eineeigar på Eidsbugarden .......... 25 VII Helge Kr. Kvame blir herre på Eidsbugarden .............. 30 VIII Vinje og Valdres 1. Høljarasti ................................................ 33 2. Riddarspranget .......................................... 34 3. Hugakollen ....................................... '. .. 36 4. Jotunheimen ............................................. 38 5. Lenda frå Land ........................................ 40 IX Kva prof. J. E. Sars skreiv om samværet med A. O. Vinje på fjellferdene i 1863-69 ......................... , .. 46 3. Livsverket mitt. Av Olav Moe .................................... 51 4. Vått feriebrev. Av Trygve Bjørgo ................................ 60 5. På Rolistøl. Av Knut Hauge ...................................... 64 6. Til
  • Norsk Kulturråd

    Norsk Kulturråd

    -------- NORSK KULTURRÅD ÅRSMELDING 2003 á Redaksion, Chrishan Lund og Siv L. Sehevold Grafisk form: Manelyst as Trykk: Møklegaard trykken as Opplag: 3 500 NN. Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kultur- vernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet for- valtar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til forsøks- og utgreiingsverksemd på kulturområdet. Norsk kulturfond er ein del av statskassen og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet for- deler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei mange tusen søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv finn at det trengst ein særskild innsats. Kulturrådet prioriterer storre eingongstiltak og forsoksprosjekt som fell utanfor ordinære tilskotsordningar. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget for fire år om gongen. Rådet består hovudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og legg kunst- og kultur- fagleg skjønn til grunn for sine vedtak. Det sitjande Kulturrådet er oppnemnt for perioden 200 1- 2004, med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein som leiar. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, biletkunst og kunsthandverk, musikk, scenekunst, kulturvern, kulturbygg og barne- og ungdomskultur. Rådet opprettar i tillegg eigne tidsavgrensa satsingsområde. Hovudsatsingsområde for rådet i noverande periode er kulturelt rnangfald, kunst- produksjon og -formidling med styrking av arrangør- og produsentleddet, internasjonalt samarbeid og kunnskapsformidling og tilrettelegging for debatt. Kulturrådet har i tillegg ansvar for forvaltning av tilskot til ein del faste kulturtiltak. Oversikt finst i loyvingslistene til dei ulike fagområda bak i årsmeldinga. Kulturrådet administrerer også Statens utstillingsstipend og Aspirantordninga og er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram Kultur 2000.
  • 70 År Med Litteraturkritikk

    70 År Med Litteraturkritikk

    70 år med litteraturkritikk Litteraturkritikken i Syn og Segn 1945–2014 Guro Kvalnes og Gjertrud Langva Skarsvåg Masteroppgåve i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studiar UNIVERSITETET I OSLO Våren 2016 II III Copyright Guro Kvalnes og Gjertrud Langva Skarsvåg 2016 70 år med litteraturkritikk Guro Kvalnes og Gjertrud Langva Skarsvåg http://www.duo.uio.no Trykk: CopyCat, Nydalen IV V VI Samandrag Tidsskriftet Syn og Segn (eigd av Det Norske Samlaget) er eit av dei eldste allmennkulturelle tidsskrifta i Noreg. Sidan skipinga i 1984 har tidsskriftet hatt ei språkpolitisk målsetjing om å fremje nynorsken ved å ta den i bruk, og redaksjonen skulle formidle den nynorske litteraturen på same grunnlag som Det Norske Samlaget. Litteraturen har frå byrjinga av vore eit viktig stoffområde for Syn og Segn og omfattar mellom anna litteraturhistoriske artiklar, litteraturvitskaplege artiklar, litteraturkritikk og skjønnlitterære bidrag. Oppgåva er ei kritikkhistorisk undersøking av litteraturkritikken i tidsskriftet i perioden 1945 til 2014. I oppgåva er kritikken analysert ved hjelp av både kvantitativ og kvalitativ metode. For den kvalitative delen av analysen ligg eit utval av 86 bokmeldingar til grunn. Litteraturkritikken er analysert med mål om å finne svar på kva som karakteriserer kritikken i denne 70 års-perioden. I kor stor grad er kritikken eit uttrykk for det språkpolitiske mandatet til tidsskriftet? Vektar den språkpolitiske funksjonen til tidsskriftet direkte inn på kritikarane sine kvalitetsvurderingar? VII VIII Takk Vi har fleire å takke for at denne oppgåva kom i hamn. Fyrst ein stor takk til rettleiar Thorstein Norheim for toldmod, stødig rettleiing og hyggjelege samtalar. Vidare ønskjer vi å takke Det Norske Samlaget for masterstipend, utdelt i høve det komande 150-årsjubileet.
  • Litteratur I Kampen

    Litteratur I Kampen

    Litteratur i kampen Ml-bevegelsens litteraturpolitikk 1968-1980 Ingrid Lykkeslet Strømskag MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Det er mange som fortjener en stor takk når jeg nå avslutter masterprosjektet mitt. Det har vært nærmere to år med hardt, men også givende arbeid. Jorunn Pedersen og Kjersti Åberg på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek fortjener en stor takk for god hjelp i forbindelse med kildearbeidet mitt der. Gunvor Stenrud ved Den norske Forfatterforening var til stor hjelp i arbeidet med kildene fra Forfatterforeningens arkiv. På samme måte var Arnljot Ask og Hans Petter de Fine hos Rødt svært hjelpsomme i arbeidet med AKPs arkiv. Jeg vil også takke alle jeg har intervjuet: Bjørn Nilsen, Dag Solstad, Espen Haavardsholm, Toril Brekke, Tor Obrestad, Pål Steigan og Sigurd Allern, for at de stilte opp på intervju. Flere har fungert som diskusjonspartnere i arbeidet med oppgaven. En spesiell takk går til Ove Bjarnar for alle diskusjoner og all god hjelp. Jeg vil også takke medstudentene ved Universitetet i Oslo for både faglige diskusjoner og sosialt samkvem. Samboer Helge Marino Moldver fortjener en stor takk. Han har vært engasjert og tålmodig. Han har lest korrektur på oppgaven med kritisk blikk og fungert som diskusjonspartner og støtte. En stor takk også til mamma, pappa og Kristian som alle har lest korrektur på oppgaven og kommet med verdifulle innspill. Sist, men ikke minst, fortjener veileder Åsmund Egge en takk for veiledningen