De Uunnværlige Jentesangerne Uunnværlige De Marte Aune Marte

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

De Uunnværlige Jentesangerne Uunnværlige De Marte Aune Marte Marte Aune De uunnværlige jentesangerne Marte Aune Marte – en undersøkelse av den unge jentestemmens vilkår Masteroppgave Masteroppgave i musikk De uunnværlige jentesangerne De uunnværlige Trondheim, høsten 2011 NTNU Institutt for musikk for Institutt Det humanistiske fakultet fakultet Det humanistiske Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Det skapende universitet Det skapende universitet Marte Aune De uunnværlige jentesangerne – en undersøkelse av den unge jentestemmens vilkår Masteroppgave NTNU Institutt for musikk Trondheim 5. november 2011 1 2 Forord Takk til elevene mine for alt jeg får se, høre og lære. Takk til Sissel Høyem Aune og Asle Caspersen for at dere har vist meg de mest interessante stiene å utforske. Takk til Irene Bergheim for at du aldri nøler, og for at du ga meg akkurat den veiledningen jeg ønsket meg i arbeidet med oppgaven. Takk til kloke og fine Magnar for at du kan formulere tankene mine for meg nesten bedre enn jeg selv, og for at du er så ivrig. Til deg kan man jammen ikke ytre en eneste liten idé uten at du genererer en hel skokk nye idéer. Til Håkon som sørget for et altoverskyggende perspektiv på arbeidet mitt mot slutten: Takk for at du lette i hele verden og fant så mange spennende artikler. Og takk, og takk for at du er og skal fortsette å være verdens beste lillebror. Og takk til Ova, som gjerne vil synge den sangen hun kan best: Bjørnen sover. Da var det alle, eller..? God lesning. Trondheim, 5. november 2011 Marte Aune 3 Innledning ...................................................................................................................7 Bakgrunn.................................................................................................................................... 7 Problemstilling .........................................................................................................................10 Metode ........................................................................................................................11 NN Voices – et pilotprosjekt ....................................................................................................14 Bakgrunn 14 Målsettinger 15 Rekruttering og elevgruppe 15 De usannsynlige sangerne 17 Organisering 17 På ungdommens premisser 19 Lærerstudenter .........................................................................................................................20 Sangens potensiale. Den unge jentestemmens fysiologi og utvikling ................21 Fra barnestemme til ung stemme ...........................................................................................21 Stemmeskifte ............................................................................................................................22 I Prepubertal fase. 23 II Pubertet 24 III Postpubertal fase 24 Klassifisering av stemmen. ......................................................................................................26 Egenjustering: Stemmemessige forbilder ..............................................................................27 Misbruk av stemmen ...............................................................................................................28 Kropp og holdning ....................................................................................................29 Kroppen forholder seg til verden 29 Kroppen forholder seg til seg selv 30 Den dynamiske, stabile oppreistheten 31 Stål i ben og armer 33 Ytre oppreisthet og «flink pike»-syndromet 34 Sosialisering av kroppsholdning 35 Sangen i skolen .........................................................................................................37 Fra «sang» til «musikk» 39 Fra høye faglige ambisjoner til tilfeldig aktivitet 40 Oppsummering 43 Jentenes sangverden .................................................................................................45 Hvem? .......................................................................................................................................45 De uunnværlige syngedamene 45 Bange anelser 48 Stemmeskam 49 De som «kan synge» og de som «ikke kan synge» 51 Hva? ..........................................................................................................................................53 «Ta en du kan» 53 «Tøft» og «trygt» 55 4 «Jeg tar en jeg får til!» 55 Ungdomsskolen: «Rytmisk» sang uten metodikk og progresjon, eller… 58 Bare ikke salmer eller gammeldagse sangleiker!? 59 Hvorfor?.................................................................................................................................... 61 Sanginteresse og sangkonkurranser 61 Ytre og indre motivasjon 62 Behovet for frontfigur versus behovet for læring – syngedame versus sangelev 64 Sangmetodikk og salmesymbolikk 66 Men alle skal opptre 67 Hvor? .........................................................................................................................................69 Om å «ødelegge dagen for elgen…» 70 «Synge i kor» 71 Konserter og opptredener 72 Hvordan? ..................................................................................................................................74 Imitasjon 74 «Mikrofonsang» 76 Presset stemme eller abdikasjon. To strategier når oppgaven blir umulig 78 Lydproduksjon versus lydlig resultat 80 Lek eller alvor? Ikke bare sitte på en stol å synge 81 «Hun må lære å synge ut litt mer» 82 Oppsummering ..........................................................................................................85 Profesjonalisering 85 Prestasjonsorientering uten instruksjon og øving 86 Hurra, jeg er fri – jeg har fått en ny herre 87 Undertrykkelse og frigjøring (Epilog) ...................................................................89 «Å gi folket sin stemme tilbake» .............................................................................................89 Frigjøringspotensialet. Et sangpedagogisk utgangspunkt for lesning av Freire. ...............90 Stemmen snakker 90 Frigjøring 90 Undertrykkingens ansikt 91 Å finne elevens språk 91 Frigjørende undervisning 92 Å finne sin egen kraft 93 Sangens symbolverdi - en tilsynelatende frigjøring 93 Litteraturliste ............................................................................................................95 Vedlegg .......................................................................................................................99 Opptredener og konserter med NN Voices 99 Konsertprogram I 100 Konsertprogram II 101 5 6 Innledning Bakgrunn I vår tid er mange aktører igang med ulike satsinger for å styrke norsk sangkultur1. Velle Espeland skriver følgende om hva som opptok initiativtagerne til en konferanse om nordisk sangkultur i 2002: Er sangen i ferd med å forstumme i Norge? Sangen i skolen står svakere enn noen gang. Sang til arbeide er ikke aktuelt. Vi har ikke lenger et felles allsangrepertoar som kan forene generasjonene. Hverdagssangen blir stadig mer usynlig. Terskelen for å synge når andre voksne kan høre det, blir stadig høyere.2 På Sangkulturkonferansen 2010 ble det lagt fram en rapport som kartla eksisterende forskning omkring sangens effekter3. Rapporten peker på at det innen dette forskningsfeltet er behov for ytterligere begrepsavklaringer, bedre metoder, at studiene i liten grad bygger på hverandre, tilbyr sprikende konklusjoner og at forskningen på ikke-profesjonell hverdagsmusikalsk (sanglig) praksis er fraværende. Det kan synes å være uendelig mange veier til å konkretisere studier omkring sangens betydning, både metodologisk og i «valg» av faglig perspektiv. Dersom antallet korsangere øker mens sangaktiviteten synker blant folk som ikke synger i kor, betyr det at sangens betydning øker for samfunnet sett under ett? Er det nødvendig å vite noe om hva som synges, hvordan eller hvorfor det synges? Hva skal vi regne som sang? Er det mest interessant om folk flest synger i dusjen eller om de synger i kor – og henger disse to sammen? Har det noe å si om sangen er lystbetont? Kan ungdommers interesse for sangkonkurranser på TV fortelle noe om sangens betydning for ungdom? 1 Syng for livet er et prosjekt som omfatter et bredt spekter av ulike, men likeverdige aktører som har gått sammen om et løft for å ta vare på, styrke, og utvikle norsk sangkultur og norske sangtradisjoner. Prosjektet har arrangert Sangkulturkonferanser jevnlig, den første i 2002. Prosjektorganisasjonene er Folkeakademienes landsforbund, Musikk i skolen, Norges barne- og ungdomskorforbund, Norsk musikkråd, Norsk visearkiv, Norsk sangerforum, Norsk viseforum, Stiftelsen Na-Ku-Hel Norge, Musikkens studieforbund og Norges korforbund. Dessuten samarbeider prosjektet med andre aktører, organisasjoner og institusjoner. Sangløftet er en gave fra Sparebankstiftelsen DnB Nor, og forvaltes av Norsk musikkråd og Musikk og ungdom. Fra høsten 2008 til høsten 2010 fikk de to organisasjonene 5 millioner kroner å dele ut, og får ytterligere 4 millioner kroner fram til sommeren 2012. Gjennomsnittlig støttebeløp er på 10.000 kroner. For mer informasjon om ulike prosjekter som har fått støtte, se www.sangloftet.no (min lesedato 10.10.11) 2 Espeland (2002) 3 Balsnes (2010) 7 Mitt engasjement i denne oppgaven dreier seg om sangens betydning for unge jenter. Det startet med et engasjement som sangpedagog i et sangprosjekt over fire år for jenter i alderen 13–19 år. Tematikk og innfallsvinkel til masteroppgaven oppsto på grunnlag av erfaringer jeg gjorde tidlig i det praktiske arbeidet i NN, og satte
Recommended publications
  • SNF Arbeidsnotat Nr. 07/07 Et Tiår Etter Bosman Konsekvenser for Utviklingen Av Norsk Toppfotball
    SNF arbeidsnotat nr. 07/07 Et tiår etter Bosman Konsekvenser for utviklingen av norsk toppfotball Hallgeir Gammelsæter Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 6286: ”Ressurser, ledelse og regional forankring. Økte pengestrømmer og endret organisering av norske toppklubber” Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd over programmet “Idrett, samfunn og frivillig organisering” SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS MØREFORSKNING MOLDE AS BERGEN, MARS 2007 ISSN 1503-2140 © Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar. SNF arbeidsnotat nr. 07/07 Et tiår etter Bosman Konsekvenser for utviklingen av norsk toppfotball 1. Et historisk tilbakeblikk på dagens situasjon I desember 1995 ble den nå så skjellsettende Bosman-dommen avsagt i EU-domstolen. Dommen knesatte at prinsippet om fri flyt av arbeidskraft innenfor EU også skulle gjelde innenfor idretten. En av konsekvensen var at UEFAs regelverk, som hadde gitt nasjonale fotballforbund adgang til å begrense antallet utenlandske spillere på nasjonale klubblag, plutselig var lite verdt. Innenfor EU/EØS-området var det ikke lenger begrensninger på hvor mange EU/EØS-spillere en klubb kunne stille med. Et europeisk spillermarked var åpnet. I følge medieoppslag nektet UEFA først å etterkomme dommen i praksis. Organisasjonen ville at UEFA-kampene den inneværende sesongen skulle gjennomføres med det gamle regelverket. EU svarte med trussel om bøter, og i februar 1996 ga UEFA etter. England innførte raskt fri flyt også mellom engelske klubber. Samtidig kom det bekymringsmeldinger om en økende import av utenlandske spillere. I Tyskland ble klubbene i de to øverste divisjonene enige om å frivillig begrense antallet utlendinger til tre ut sesongen.
    [Show full text]
  • Søknad Til Tasta Skolekorps
    Utviklingsprisen 2018 Bakgrunn Tasta Skolekorps Organisering og ambisjoner Tasta skolekorps har i snart 70 år vært en aktiv kulturaktør i Stavanger, og utgjør en viktig del av ungdomsarbeidet i Tasta bydel. Tasta skolekorps har jevn rekruttering, primært fra barneskolene Tasta og Byfjord, og vi har i dag litt over 100 musikanter fra aspirant til senior. De forskjellige korpsene er inndelt i følgende aldersgrupper: 3 klasse: aspirant, 4 klasse: juniorkorps, 5-7 klasse: mellomkorps, 8-13 klasse: seniorkorps. Tasta skolekorps beveger seg musikalsk mellom original brassband- sjanger til musikk av mer underholdende art. Det er nettopp dette spennet som er et av suksesskriteriene til korpset. Vi klarer på denne måten å fange bredt i interesseområder hos musikantene. Mellomkorpset deltar sammen med seniorene i Stavanger Open, en årlig underholdningskonkurranse. Her har korpset utmerket seg med flere flotte oppsetninger og showet fra 2009 ble som første korpsinnslag med i Norske Talenter på TV2. I denne underholdningskonkurransen har vi bak oss flere år med kjekke framføringer. De siste årene har vi hatt tema som «Michael Jackson – a tribute», «Tasta skolekorps goes west», «Harry Potter» og «Sirkus Tasta», «James Bond – play another day», «Lion King», «Pirates of the Carribean» og ikke minst “Star Wars” (i 2017). Tasta skolekorps har som musikalsk målsetning å være blant de beste skolekorpsene i landet. Vi søker å oppnå dette ved å jobbe for et godt sosialt miljø i korpset og et godt undervisningstilbud i samarbeid med kulturskolen. Målsettingen er forankret både i styret, hos dirigenter og hos musikanter og foresatte. Det er en balansegang mellom høye musikalske krav og samtidig ha fokus på godt sosialt miljø.
    [Show full text]
  • Kulturdepartementet V/ Lars Audun Granly, Therese Koppang Og Bente
    NOTAT Emne/Subject Om kunstens og kulturens kraft i hverdagsintegreringen – bestilling av innspill Til/To Fra/From Kulturdepartementet Den Norske Opera & Ballett v/ v/ Lars Audun Granly, Frida S. Hov (Formidlingssjef) og Therese Koppang og Bente Kenneth Fredstie (markeds- og G. Møller kommunikasjonsdirektør) Ref. nr/No. Dato/Date Saksnummer 16/3894 31. august 2016 Vi viser til brev fra Kulturdepartementet 22. juli 2016 "Om kunstens og kulturens kraft i hverdagsintegreringen – bestilling av innspill", samt tidligere dialog med Bente Guro Møller om tilsvarende tema. Overordnet kan vi si at den tilnærmingen Den Norske Opera & Ballett (heretter "DNO&B") har hatt til dette bygger på en kombinasjon av å stimulere til det første møtet med oss som kulturinstitusjon, og videre til medvirkning og fysisk deltagelse. Over tid har vi også tro på at vår kunstneriske programmering i seg selv også vil ha en betydelig integrerende kraft, noe vi allerede har flere gode eksempler på. Vi har tro på denne tilnærmingen både som en strategi for publikumsutvikling generelt, men også særskilt som strategi i integreringsspørsmål. Sentralt i DNO&B sin satsning har vært samarbeidsmodeller utover egen organisasjon og med kunstnermiljøer. I tillegg har vi særlig bevisst jobbet inn mot skoleverket, hvor vi treffer mange, og på en lik og udifferensiert måte, men med tiltak og aktiviteter med ulike dybde. I det følgende redegjør vi for 14 eksempler på aktiviteter, prosjekter og programmering vi har igangsatt som vi vurderer bidrar til økt mangfold og integrering, og litt om hva vår erfaring er med du ulike initiativene. Vi har tro på at våre erfaringer med disse kan gi verdifull innsikt og læring til det arbeidet departementet har satt på dagsorden, og som innspill til ministerens annonserte rundbordskonferanse.
    [Show full text]
  • November 1 a Gift! a Warm Welcome to Mini Midi Maxi 2010
    presents Vestlandske Teatersenter10 3.–6. november 1 a gift! A warm welcome to Mini Midi Maxi 2010. Vestlandske Teatersenter feels that bringing local and foreign theatre performances to Bergen is a vital task. Children and youth deserve to experience new theatrical expressions, as well as high quality performances that normally are not found in Bergen. We who work with stage art and theatre must strive towards in- creased quality and diversity. In this respect an international fes- tival is an important contribution, it constitutes an arena where new impulses are absorbed and exchanged. For children, it is important to experience exceptionally good performances, so that they will know - as consumers - what they rightfully can expect of the theatre. It is also essential for local, national and international theatre workers to get together and view each other´s work, exchange experiences and ideas, find inspiration and even initiate collaborations for the future. With this in mind, Mini Midi Maxi offers a diverse programme, with great performances held at Bergen´s best venues. In addition we have workshops, lectures, meetings and social gatherings. MINI MIDI MAXI is a gift and a hope for hope! Steinar Thorsen, festival manager 2 3 SchEDulE WEDNESDaY, Nov 3rd 11.30-12.10 Mig Dig Os 11.00-12.00 Polyfonia Variasjoner Åben Dans-MUSICON, Logen Teater, 30 min, 6 mnd – 4 år Transiteatret-Bergen, Dns Småscenen, 60 min, 14+ 12.30-13.15 Var är ångerknappen!!! 11.00-11.45 Katta og Svinet Mittiprickteatern, Studio USF, 45 min, 9-12 år Teater Visuell,
    [Show full text]
  • Dans, Talentidentifisering Og Talentutvikling
    Camilla Christiane Nordhagen Dans, talentidentifisering og talentutvikling En kvalitativ undersøkelse omkring kulturskolens rolle i utvikling av dansetalenter Masteroppgave i Nordisk mastergradsstudium i dans (NoMAds) Veileder: Anne Margrete Fiskvik Trondheim, juni 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for musikk Forord Interessen for talentutvikling i dans i kulturskolen startet da jeg begynte som danselærer i Stavanger kulturskole høsten 2010, hvor jeg underviste i skolens daværende talentutviklingsprogram kalt Lørdagsskole i Dans. Høsten 2011ble min stilling ved samme kulturskole større da jeg også ble ansatt som avdelingsleder. Kulturskolen er en arena for barn og unge som ønsker å danse, både de som ønsker å danse litt og de som ønsker investere mye tid for å kunne fordype seg i dansen og videreutvikle seg som dansere. Denne masteroppgaven er tilegnet de sistnevnte som er del av Stavanger kulturskoles talentutviklingsprogram i dag og de kommende. Målet med å fordype seg i talentutvikling på kulturskolen har vært å lære av andre skoler og forskning, for at jeg som avdelingsleder og vi som kulturskole skal kunne gjøre en enda bedre jobb for de av våre elever som ønsker å satse på dans. Jeg vil først rette en stor takk til Camilla Råkil Andersen, Siri Dybwik, Veslemøy Ellefsen, Liv Greli og Monique Sunderland Skavlan for flotte intervjuer, innspill og tilbakemeldinger i prosessen. Takk til Norsk kulturskoleråd for hjelp og svar på flere spørsmål omkring masteroppgavens tematikk. Takk til Stavanger kulturskole og kollegaer for å være en god arbeidsplass i denne prosessen, jeg håper min mastergrad kan ha betydning for vårt videre arbeid for elever som ønsker å satse på dans.
    [Show full text]
  • PRESSEINVITASJON Norske Talenter Fredag 13. November - Lørenskog Hus
    10-11-2015 10:05 CET PRESSEINVITASJON Norske Talenter fredag 13. november - Lørenskog Hus Fredag 13. november kl 19:30 går den femte semifinalen i Norske talenter av stabelen. Sendingen går direkte fra Lørenskog hus. Nå gir dommerne Linn Skåber, Mia Gundersen, Suleman Malik og Bjarne Brøndbo fra seg det meste av makten til seerne. Presse inviteres til å overvære sendingen av Norske talenter på Lørenskog hus. Det er eget presserom der man følger sendingen, og det er kun noen få fotoplasser i sal, så her gjelder førstemann til mølla. Vi har egen fotograf på stedet og legger ut bilder på Flickr.com/tv2norge Sendingen starter 19:30, så dere må være på plass i god tid før det.. Slik er sendingen fredag 13. november 19:30 Norske talenter 21:00 Nyhetene Været og Sporten har sending 21:40 Norske talenter, fortsetter med avgjørelser om hvem som går til finalen. Ferdig ca 22:10 Presse og intervjuer på scenen etter endt sending. I nyhetspausen kommer deltagerene som er ferdige til presserommet. Adresse Lørenskog Hus, Festplassen 1, 14 73 Lørenskog. Fredag er det denne gjengen som skal kjempe: Rap4mation kommer fra Bardufoss, Finnsnes og Sallangen, og består av Fredrik Stangnes, Geoffrey Fagerli og Hanne Dahlberg. De tre har rappet seg videre til semifinalen. Eldos Gayrat (27) er fra Kina og bor i Sarpsborg. Han skriver sanger om hjemlandet sitt. Han kom til Norge som politisk flyktning. Mira og Alexander Lundekvam er begge 10 år og Sotra utenfor Bergen. De driver med luftakrobatikk. Gjøril Songvoll (46) fra Akershus er utdannet operasanger og skal selvsagt synge opera for dommerne.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2017
    Årsrapport 2017 1 Talent Norge årsrapport 2017 Innhold 04 Leder 06 Nøkkeltall 08 Året 2017 09 Dette er Talent Norge 10 Slik finner og ølgerf vi talentsatsingene 11 Møt menneskene 12 Møt prosjekteierne 15 Plattform for ung norsk kunst og kritikk 18 Møt talentene 20 Møt bidragsyterne 22 Talent Norges Kvinneløft Talent Norge er til for å hjelpe unge mennesker 24 Nettverk av kompetanse og erfaring med unike kunstneriske evner på veien mot 26 Dette er ArtEx en profesjonell karriere. Det gjør vi gjennom 28 Virksomheten 2017 å samarbeide med institusjoner, organisasjoner 30 En helhetlig satsing på talenter og kulturaktører i hele landet. Sammen med lokale, regionale og nasjonale bidragsytere 70 Årsregnskap 2017 71 Årsberetning utløser vi betydelige midler til langsiktige 73 Styret satsinger. Vårt mål er å forene gode krefter 74 Resultatregnskap for å dyrke frem de beste. 75 Balanse 77 Noter 81 Revisors beretning 2 Talent Norge årsrapport 2017 3 Talent Norge årsrapport 2017 Eksempel på hvordan symbolet alternativt kan brukes Foto Caroline Roka Talent Norge skal bidra til et rikere kulturliv gjennom talentutvikling på øverste nivå. Siden oppstarten for tre år siden har Talent Norge vedtatt totalt 36 satsinger til Talent Norge en verdi av 211,9 millioner kroner som årlig omfatter nærmere 500 unge talenter. Et stort nettverk av prosjekteiere, mentorer og utøvere er blitt knyttet sammen gjennom våre satsinger, mennesker som sitter med solid kunnskap og erfaringer om hvordan man jobber frem de beste i sitt felt. En viktig del av vårt arbeid har vært å skape arenaer hvor denne kompetansen kan deles på tvers av kunstuttrykk.
    [Show full text]
  • Uncovering the Cover
    Uncovering the Cover Reading Authenticity and Subjectivity in Cover Songs Master thesis in musicology, Institute of Musicology, University of Oslo Spring, 2012 Åste Jensen Sjøvaag Contents Acknowledgements..................................................................................................................................... 3 Chapter 1. Introduction............................................................................................................................... 5 Research questions...................................................................................................................................... 6 The cover song............................................................................................................................................ 9 Theoretical concepts................................................................................................................................. 12 Method - the reading process.................................................................................................................... 24 The music.................................................................................................................................................. 29 Synopsis.................................................................................................................................................... 34 Chapter 2. “Fields of Gold”......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsberetning 2019
    STAVANGER SYMFONIORKESTER � ÅRSBERETNING 2019 ÅRSBERETNING 2019 1 SIDE 2 SIDE STAVANGER SYMFONIORKESTER • ÅRSBERETNING 2019 INNHOLD UTVALGTE HØYDEPUNKTER STYRETS BERETNING REVISJONSBERETNING REGNSKAP NOTER TIL REGNSKAP KONTANTSTRØMOPPSTILLING STATISTIKK KONSERTOVERSIKT TURNEER, RADIO/TV INNSPILLINGER, UTGIVELSER OG URFREMFØRINGER SOLISTER OG MEDVIRKENDE FREMFØRTE VERK MUSIKERE STYRE, ADMINISTRASJON, RÅD OG UTVALG Ansvarlig utgiver: Stavanger Symfoniorkester 3 SIDE 4 SIDE STAVANGER SYMFONIORKESTER • ÅRSBERETNING 2019 HØYDEPUNKTER FRA 2019 • SSO utga to bøker; Taktskifte i begynnelsen av året • Sjefdirigent Christian Vasquez ble takket av og og SSO Kok i slutten av året Andris Poga ble engasjert som SSOs nye sjefdirigent fra sesongen 2021-22 • Sveinung Sand ble tildelt Inge Steensland stipend på Nyttårskonsertene, hvor Tora Augestad var • Filmkonserter for smekkfulle hus; Harry Potter og solist Filmkonsert med store korverk • Fartein Valen var på bristepunktet av hva den kan • Tre ukers Fiolinfestival som trakk totalt 4000 fylles med av lyd under Mahlers tredje, i Stavanger publikummere til konserter, foredrag og for første gang, med tre kor og stort orkester i paneldebatt januar • I anledning Fiolinfestivalen gjestet Lisa Batiashvili, • Danmarks store samtidskomponist, Hans Mark O’Connor, Gjermund Larsen Trio og unge Abrahamsen, gjestet SSO og orkesteret fremførte norske talenter; Miriam Helms Ålien, Inga Våga bl.a. Schnee i Kunsthall Stavanger Gaustad, Joakim Røbergshagen og Ludvig Gudim, SSO – og ikke minst Stephan Barratt-Due, Claudia
    [Show full text]
  • 25 År Med Stor Musikk I Små
    OSLO KAMMERMUSIKKFESTIVAL 25 ÅR MED VI INVITERER DEG TIL NYE MAGISKE ØYEBLIKK STOR MUSIKK 16.–24. AUGUST + 23. SEPTEMBER 2014 I SMÅ ROM FRA ROMMET DER LYDEN [ OPPSTÅR. INNI EN CELLO. [ INNHOLD ÅRETS KONSERTER 7 ÅRETS ARTISTER 36 HVA ER I GRUNNEN KAMMERMUSIKK? 71 AVKOPLING OG TILKOPLING 72 BETRAKTNINGER 74 TAKT OG TONE 87 PRAKTISK INFORMASJON 88 KART 90 KONSERTSTEDER 94 2 25 ÅR MED KAMMERMUSIKK I HOVEDSTADEN For 25 år siden skrev jeg følgende linjer i det festning og stilte Olavshallen og Slottskirken første programmet for Oslo Kammermusikk­ til disposisjon, var en viktig miljømessig ramme festival: skapt. «Det er en stor glede å kunne ønske Vi startet med tom bankkonto. Men troen publikum og musikere velkommen til den første på at vi gjorde noe viktig for norsk kulturliv bar kammermusikkfestivalen i Oslo. Bak prosjektet oss gjennom vanskelighetene som selvfølgelig står endel musikkglade mennesker som lenge dukket opp underveis. Vi hadde jo ikke gjort har ønsket å arrangere en festival til kammer­ dette før. Ingen hadde gjort dette før i Norge. musikkens pris, fordi dette er en del av Men jeg hadde selv gjestet slike festivaler musikklivet som nokså ufortjent har kommet både i Europa og USA, og visste at de hadde i skyggen av andre musikkformer på våre livets rett. breddegrader. I tillegg vet vi at mange kom­ ponister har skapt noen av sine beste verker nettopp innenfor kammermusikk, og vi vil gjøre vårt ytterste for å bringe videre en del av denne arven.» Jeg hadde noen måneder i forveien skrevet et brev – dette var før mailenes tid – til forsvars­ minister Johan Jørgen Holst og spurt ydmykt om vi kunne få holde noen konserter på Akershus festning.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2016 Innhold
    Årsrapport 2016 Innhold 02 Leder 04 Nøkkeltall 06 Dette er Talent Norge 07 Slik finner og ølgerf vi talentsatsingene 08 Styret 09 Møt menneskene 10 Møt prosjekteierne 16 Møt talentene 18 Møt bidragsyterne 20 Dette er ArtEx Talent Norge er til for å hjelpe unge mennesker 26 Virksomheten 2016 med unike kunstneriske evner på veien mot 28 Enhelhetlig satsing på talenter en profesjonell karriere. Det gjør vi gjennom 51 Årsregnskap å samarbeide med institusjoner, organisasjoner 52 Årsberetning 2016 og kulturaktører i hele landet. Sammen med 53 Resultatregnskap lokale, regionale og nasjonale bidragsytere 54 Balanse 56 Noter utløser vi betydelige midler til langsiktige 59 Revisors beretning satsinger. Vårt mål er å forene gode krefter for å dyrke frem de beste. B Talent Norge årsrapport 2016 1 Talent Norge årsrapport 2016 Eksempel på hvordan symbolet alternativt kan brukes Foto Caroline Roka Siden Talent Norge ble startet i 2015 har vi vært opp- tatt av å undersøke hvordan vi kan være med å styrke norsk kulturliv. Talent Norge Talent Norge ble etablert for å bidra til å bygge gode modeller for talentutvikling i en sårbar fase like før og etter endt høyere utdanning. Gjennom våre satsinger samarbeider vi med toneangivende institusjoner og ledende kunstfaglige miljøer, dette gir oss god kunnskap og innsikt i talentutvikling på tvers av sjanger. Hvorfor Maria Mediaas Jørstad Daglig leder skal vi hjelpe de som allerede er veldig flinke, kanskje til og med eksepsjonelle? Fordi det profesjonelle kunstlivet kjennetegnes av et tøft arbeidsmarked og en sterk internasjonalisering. Skal vi hevde oss på dette området må vi bygge broer mellom den profesjonelle yrkesutøvelsen og det ypperste vi har av talent.
    [Show full text]
  • Fabricating Cultural Events
    Fabricating Cultural Events: The Rise of International Programme Formats in Norwegian Television Production Yngvar Kjus, Lillehammer University College1 International trade and cooperation are increasingly affecting what we experience in the national and local media. This development is rapidly evolving with live televised events, like Idols and Dancing with the Stars, and here I pursue why (and how) this is so. I engage specifically with the ways in which licensed international programme formats intervene in existing programme traditions, and affect the repertoire and capacity of national television producers. I trace the practices of the two largest Norwegian broadcasters over the last two decades. The question is not only how licensed formats affect different industry sectors, in this case license-funded NRK and commercial TV 2, but also how different units within the broadcasters are impacted. The article calls for heightened sensitivity to new forms of control and collaboration in creative processes, and new routines for premeditating live events. It suggests that format exchange should be evaluated along a continuum from open to closed; a continuum that can bring nuance to discussions of cultural colonisation. Introduction Already in the 1950s, the producer of The $64,000 Question, Louis Cowan, was making a good living by developing game show formats and selling production licenses to American broadcasters (Anderson, 1978). However, his reach did not extend beyond the United States. The Norwegian broadcaster NRK made its own version of the program (Kvitt eller dobbelt) in 1961, as did its sibling broadcasters in other Nordic countries (Theisen, 1993), and it became a major hit (a version of which is still being produced today).
    [Show full text]