OSLO KAMMERMUSIKKFESTIVAL

25 ÅR MED VI INVITERER DEG TIL NYE MAGISKE ØYEBLIKK STOR MUSIKK 16.–24. AUGUST + 23. SEPTEMBER 2014 I SMÅ ROM

FRA ROMMET DER LYDEN [ OPPSTÅR. INNI EN CELLO. [ INNHOLD

ÅRETS KONSERTER 7 ÅRETS ARTISTER 36 HVA ER I GRUNNEN KAMMERMUSIKK? 71 AVKOPLING OG TILKOPLING 72 BETRAKTNINGER 74 TAKT OG TONE 87 PRAKTISK INFORMASJON 88 KART 90 KONSERTSTEDER 94

2 25 ÅR MED KAMMERMUSIKK I HOVEDSTADEN

For 25 år siden skrev jeg følgende linjer i det festning og stilte Olavshallen og Slottskirken første programmet for Oslo Kammermusikk­ til disposisjon, var en viktig miljømessig ramme festival: skapt. «Det er en stor glede å kunne ønske Vi startet med tom bankkonto. Men troen publikum og musikere velkommen til den første på at vi gjorde noe viktig for norsk kulturliv bar kammermusikkfestivalen i Oslo. Bak prosjektet oss gjennom vanskelighetene som selvfølgelig står endel musikkglade mennesker som lenge dukket opp underveis. Vi hadde jo ikke gjort har ønsket å arrangere en festival til kammer­ dette før. Ingen hadde gjort dette før i Norge. musikkens pris, fordi dette er en del av Men jeg hadde selv gjestet slike festivaler musikklivet som nokså ufortjent har kommet både i Europa og USA, og visste at de hadde i skyggen av andre musikkformer på våre livets rett. breddegrader. I tillegg vet vi at mange kom­ ponister har skapt noen av sine beste verker nettopp innenfor kammermusikk, og vi vil gjøre vårt ytterste for å bringe videre en del av denne arven.» Jeg hadde noen måneder i forveien skrevet et brev – dette var før mailenes tid – til forsvars­ minister Johan Jørgen Holst og spurt ydmykt om vi kunne få holde noen konserter på Akershus festning. Jeg fikk et særdeles hyggelig svar tilbake hvor han sa «Selvfølgelig kan dere lage konserter her. Er det noe forsvaret skal forsvare, så er det jo kulturen». Kammermusikk trives godt i intime miljøer, og da Forsvaret åpnet dørene til Akershus Vi som startet dette dumdristige prosjektet suite nr 4 for cello solo ble spilt av det 28-årige var nyutdannet jurist Kristin Slørdahl, økonomi­ stortalentet Truls Mørk. Etter Bach kom et direktør ved Det Norske Teatret Geir Aasen, stykke av den unge norske komponisten Rolf direktør ved Volvo Norge Lars Buer og jeg. Wallin, etterfulgt av en komposisjon av den Senere kom flere gode krefter til, ikke minst i unge danske komponisten Hans Abrahamsen. de senere år hvor August Albertsen og Håvard Konserten sluttet med den ufullendte stryke­ Gimse ble særdeles viktige medarbeidere. kvartetten av Grieg, spilt av Vertavokvartetten Det første året valgte vi å legge vekt på som nettopp hadde startet sin karriere. Den dansk musikk og danske musikere, mest på neste dagen kom unge norske talenter i kø; grunn av våre nære, om enn noe uønskede, Ole Edvard Antonsen, Lars Anders Tomter, bånd til Danmark, men jeg må innrømme at det Atle Sponberg, Terje Tønnesen, Stephan også skyldtes at jeg selv hadde studert fem år Barratt-Due, Soon-Mi Chung i samspill med ved Det Kgl. Danske Musikkonservatorium og de mer etablerte og litt eldre Kjell Bækkelund, slik kjente ganske godt til dansk musikk og Einar Steen-Nøkleberg, Stig Nilsson, Iver danske musikere. Kleive, Jan Garbarek, Erling Bløndal Bengts­ Imidlertid, den første tonen som ble spilt på son, Frans Helmerson og Håkan Hagegård. åpningskonserten i Olav Vs Hall på Akershus For riktig å kjekke oss til, slo vi til senere festning fredag 4. august 1989 var Bach. Hans i uken med en scenisk framførelse av

2011 Truls Mørk i Aulaen

1989 Fra venstre Lars Anders Tomter, Jan Garbarek, Kjell Bækkelunf, Ole Edvard Antonsen, Arve Tellefsen 2011 Konsert på Polhøgda

4 Stravinskys «Historien om en soldat» blant Jeg spurte Jakob Weidemann om han kunne andre med Espen Skjønberg som en ordentlig tenke seg å lage plakater for oss, og det var infam djevel. ikke nei i hans munn. Han malte bilder spesielt Takket være stor velvilje blant både artister, for oss fram til sin død. frivillige, media, konsertsteder og de første Nysgjerrige sponsorer som Norol, Oslo­ dristige hovedsponsorer Aftenposten og banken, Procordia (Sverige) kom til sammen Volvo i tillegg til Bang&Olufsen, Elkem, UNI med våre trofaste fra første festival. Vi fikk etter Forsikring, IBM, Aker, SAS, STEINWAY og hvert også støtte fra Oslo Kommune, Utenriks­ STATOIL, kom vi ganske helskinnet fra dette departementet, Norsk Kassettavgiftsfond, dristige første året, og vi startet friskt og freidig Fond for utøvende kunstnere, Kulturdeparte­ med å planlegge neste år. mentet og Rikskonsertene. Og slik gikk no åran, som de sier nordpå, Sponsorene visste vel ikke helt hva de og nå er det altså gått 25 år. sponset, men jeg forklarte så godt jeg kunne H.K.H. Kronprins Harald ble vår første at det er viktig å skape en arena for norsk og be­skytter, og da han ble konge, fikk vi H.M. internasjonal musikk, gammel og ny, spilt av Dronning Sonja som festivalens beskytter. norske kunstnere, unge og gamle, sammen Kongeparet har hele tiden hatt stor betydning med de fremste artister fra hele verden. for festivalen, nasjonalt og internasjonalt. Jeg måtte de første par årene forklare både

2012 David Orlowsky,

2012 Tora Augestad Jakob Koranyi og Foto Kristin Bolgård i Kulturkirken Jakob Roland Pöntinen 2013 Ada Meinich og Vladimir Ashkenazy i Universitetets Aula

5 til presse og sponsorer hva kammermusikk er. Det slipper jeg nå. For det dukket opp flere kammermusikkfestivaler ganske fort andre steder i landet. Truls Mørk og Lars Anders Tomter hadde vært med på vår første festival i Oslo, og de startet sine egne festivaler i henholdsvis Stavanger og Risør året etter med stor suksess. Og kammermusikkfeberen brant videre over hele landet; det ble startet nye kammer­ musikkfestivaler hvert år, og nå er det visstnok over tyve kammermusikkfestivaler i Norge, fra nord til sør og fra vest til øst. Alle med sine lokale og kunstneriske særpreg. Vi fire som startet Oslo Kammermusikk­ festival i 1989 er stolte over å ha vært med på å skape denne viktige delen av norsk kulturliv, og vI vil takke alle som har vært med oss i gode og mindre gode dager: musikere, komponister, musikkinstitusjoner, anmeldere, konsertsteder, aviser, radio og TV, sponsorer, stat og kommune – og ikke minst vårt store og trofaste publikum. HJERTELIG TAKK!

Velkommen til Oslo Kammermusikkfestival!

H.M. DRONNING SONJA

Beskytter for Oslo Kammermusikkfestival

Arve Tellefsen H.M. The Queen Kunstnerisk leder Patron of Oslo Chamber Music Festival

6 KONSERTOVERSIKT

LØRDAG 16. AUGUST TORSDAG 21. AUGUST

Gratiskonsert på Rådhusplassen kl 12.00Gratis ...... 8 Oslo Militære Samfund kl 12.00 ...... 23 Åpningskonsert i Universitetets Aula kl 19.00.. 9 Litteraturhuset, Wergelandssalen kl 19.00 .... 24 Classic Lounge på Månefisken kl 22.00 ...... 24 SØNDAG 17. AUGUST Akershus Festning Olav Vs Hall kl 13.00 ...... 10 FREDAG 22. AUGUST Akershus Festning Slottskirken kl 16.00 ...... 11 Villa Grande Holocaustsenteret kl 12.00 ...... 26 Gamle Logen kl 18.00 ...... 12 Villa Grande Holocaustsenteret kl 14.00 ...... 27 Akershus Festning Slottskirken kl 22.00...... 13 Villa Grande Holocaustsenteret kl 16.00 ...... 28 Classic Lounge på Månefisken kl 22.00 ...... 28 MANDAG 18. AUGUST Kulturkirken Jakob kl 18.00...... 13 LØRDAG 23. AUGUST Universitetets Aula kl 20.00...... 14 Villa Grande Holocaustsenteret kl 11.00 ...... 29 Kulturkirken Jakob kl 22.00 ...... 16 Oscarshall Slott kl 13.00 ...... 30 For Barnekonsert Oslo Konserthus kl 16.00 barn...... 31 TIRSDAG 19. AUGUST Oslo Domkirke kl 19.00 ...... 32 Oslo Militære Samfund kl 12.00 ...... 17 Gamle Logen kl 19.00 ...... 18 SØNDAG 24. AUGUST Classic Lounge på Månefisken kl 22.00 ...... 20 Sentralen kl 15.00 ...... 33

ONSDAG 20. AUGUST TIRSDAG 23. SEPTEMBER Slottskapellet Det Kgl. Slott kl 17.00 ...... 21 Universitetets Aula kl 20.00 ...... 34 Gamle Logen kl 20.00 ...... 22

Vi tar forbehold om endringer i programmet

7 LØRDAG 16. AUGUST

KL 12.00 RÅDHUSPLASSEN

STARTSKUDD Gratis

Edvard Grieg (1843–1907): Suite fra Holbergs tid, opus 40 Preludium – Allegro vivace Sarabande – Andante Gavotte – Allegretto Air – Andante religioso Rigaudon – Allegro con brio Oslo Camerata, leder Stephan Barratt-Due

Sambarytmer Family Reggae Samba med to dohl-perkusjonister

Peter Tsjajkovskij (1840–1893): 1812-overtyre, opus 49 Kgl. Norske Marines Musikkorps Dirigent: Leif Arne Pedersen

GRATISKONSERT i samarbeid med Melafestivalen FORE- DRAG

OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN

8 Foto: Ben Ealovega LØRDAG 16. AUGUST

19.00 UNIVERSITETETS AULA

JUBILEUMSÅPNING

Johannes Brahms (1833–1897): Edvard Grieg (1843–1907): Scherzo i c-moll fra F-A-E-sonate Ufullendt strykekvartett i F-dur, EG117 Sonoko Miriam Shimano Welde, fiolin Sostenuto. Allegro vivace e grazioso Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Allegro Scherzando

Ludwig van Beethoven (1770–1827): Béla Bartok (1881–1945): Sonate for klaver nr 32 i c-moll opus 111 Strykekvartett nr. 6, opus 114 Maestoso-Allegro con brio ed appassionata Mesto – Vivace Arietta: Adagio molto semplice e cantabile Mesto – Marcia Paul Lewis, klaver Mesto – Burletta Mesto – Molto tranquillo --- PAUSE --- Vertavokvartetten; Øyvor Volle, fiolin Annabelle Meare, fiolin Berit Cardas, bratsj Bjørg Lewis, cello

BILLETTER Ordinær pris kr 390/350/280 Honnør kr 320/280/210 A-kort kr 310/270/200 Under 30 kr 150

Paul Lewis, klaver

9 SØNDAG 17. AUGUST OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN KL. 13.00 AKERSHUS SLOTT, OLAV VS HALL VED THOMAS THIIS-EVENSEN

FORE- FRA ØSTERSJØEN TIL MIDDELHAVET DRAG

MUSIKK Introduction Girolamo Kapsberger (1580–1651): Galliard Sinfonia over oktav- og septimakkorder Gavotte Giovanni Gabrieli (1554–1612): Sarabande Sonate for 3 fioliner Lilt Rustick Air Samuel Scheidt (1587–1654): Minoit Symfoni nr 7 i D-dur Curtain Tune

Dario Castello (1590–1658): Arcangelo Corelli (1653–1713): Sonate nr 15 for 4 stemmmer Concerto grosso nr 4 i D-dur opus 6 Giovanni Gabrieli: Canzona over 12 toner Adagio-Allegro Samuel Scheidt: Battalia Adagio

Vivace Dario Castello: Sonate nr 16 for 4 stemmer Allegro-Presto Giovanni Legrenzi (1626–1690): Sonate for 4 fioliner ARTISTER Trondheim Barokk Johann Vierdanck (1605–1646): Sonate Leder Enrico Onofri, fiolin Pavan La sua Gagliarda BILLETTER Ballo. prestissimo Ordinær pris kr 300 Correnta Honnør kr 260 Matthew Locke (1621–1677): A-kort kr 250 Music for «The Tempest» Under 30 kr 150

10 Foto Kristin Bolgård SØNDAG 17. AUGUST

KL. 16.00

AKERSHUS SLOTT, SLOTTSKIRKEN

MOZARTS STØRSTE?

MUSIKK Wolfgang A. Mozart (1756–1791): Serenade for blåsere «Gran Partita» KV361 Largo. Molto Allegro Menuetto Adagio Menuetto. Allegretto Romance. Adagio Tema con variazioni Finale. Molto Allegro

ARTISTER Kgl. Norske Marines Musikkorps Dirigent: Leif Arne Pedersen

BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150

Slottskirken på Akershus festning

11 Foto Kristin Bolgård SØNDAG 17. AUGUST

KL 18.00 GAMLE LOGEN

KLASSIKERE & PREMIERE

Ludwig van Beethoven (1770–1827): Poul Ruders (1949): Strykekvartett nr 4 Sonate for cello og klaver nr 4 (Nordenpremiere) i C-dur opus 102 nr 1 Vertavokvartetten Andante – Allegro vivace Adagio Wolfgang A. Mozart: Allegro vivace Klaverkonsert nr. 12 i A-dur KV414 Bjørg Lewis, cello Allegro Paul Lewis, klaver Andante Allegretto Wolfgang A. Mozart (1756–1791): Paul Lewis, klaver Strykekvartett nr 19 i C-dur, Vertavokvartetten KV465 «Dissonanskvartetten» Adagio – Allegro BILLETTER Andante cantabile Ordinær pris kr 300 Menuetto. Allegro Honnør kr 260 Allegro molto A-kort kr 250 Vertavokvartetten; Under 30 kr 150 Øyvor Volle, fiolin Annabelle Meare, fiolin Berit Cardas, bratsj Bjørg Lewis, cello

--- PAUSE --- Vertavokvartetten

12 SØNDAG 17. AUGUST MANDAG 18. AUGUST

KL 22.00 KL18.00 KULTURKIRKEN JAKOB

AKERSHUS SLOTT, SLOTTSKIRKEN NYE TONER OG MODERNE KLASSIKER

ITALIENSK BAROKK MOT MIDNATT

MUSIKK MUSIKK Italiensk musikk fra 1600 og 1700-tallet for Verker av unge komponister valgt gjennom barokkgitar og erkelutt nordisk «Call for Scores». Ansgar Beste (N): «Sandrose» ARTIST Jan Martin Smørdal (N): «less-sence» Rolf Lislevand Jonas Skaarud (N): «Phorisms, book II» Haldor Smarason (IS): «_a_at_na» BILLETTER Richard Strauss / Franz Hasenöhrl: Ordinær pris kr 300 «Till Eulen – Spiegel Einmal Anders!» Honnør kr 260 Richard Strauss / Emil Bauer: «Don Juan» A-kort kr 250 Under 30 kr 150 ARTISTER Oslo Sinfonietta Dirigent: Kai Grinde Myrann

BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150

13 MANDAG 18. AUGUST

KL. 20.00 UNIVERSITETETS AULA

FRA VENEZIA

MUSIKK Tomaso Albinoni (1671–1751): Antonio Vivaldi (1678–1741): Sonate for 5 stemmer opus 2, Konsert for strykere og nr. 3 i a-moll continuo i C-dur, RV 114 Grave Allegro Allegro Adagio Adagio Allegro Allegro

Antonio Vivaldi: --- PAUSE --- Konsert for obo, strykere og continuo i C-dur, RV 450 Antonio Vivaldi: Konsert for 2 Allegro molto fioliner, strykere og continuo Larghetto fra L’Estro armonico i a-moll, Allegro RV 522 Antonio Caldara (1670–1736): Allegro «Vår herre Jesu lidelses­ Larghetto e spirituoso Alessandro Marcello historie» Allegro (1669 – 1747): Sinfonia for strykere og Konsert for obo, strykere og Carlo Tessarini (1690–1766): continuo nr 12 continuo i d-moll Ouvertyre i D-dur opus 4 fra Andante Andante e spiccato «La Stravaganza» Allegro: Adagio Adagio Allegro assai Allegro Presto Largo Sempre Piano Presto

14 Foto: Kristof Fischer

Antonio Vivaldi: ARTISTER BILLETTER Konsert for fiolin, obo, strykere Xenia Löffler, obo Ordinær pris kr 390/350/280 og contninuo i B-dur, Anh. 18 Georg Kallweit, solofiolin og Honnør kr 320/280/210 etter RV 364 konsertmester A-kort kr 310/270/200 [Allegro] Akademie für Alte Musik Berlin Under 30 kr 150 Grave FORE- DRAG Air Allegro OM ARKITEKTUREN RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN

15 MANDAG 18. AUGUST Foto: Erik Burås KL 22.00 KULTURKIRKEN JAKOB

JAZZ & OPERA

MUSIKK To eminente musikere inntar Jakobs kirke med hvert sitt band og tar oss med på en uvanlig vandring i grenseland mellom jazz og opera.

ARTISTER Håkon Kornstad, tenorsaksofon/operatenor Lars Henrik Johansen, cembalo, cimbalom Per Zanussi, bass Sigbjørn Apeland, harmonium Øyvind Skarbø, perkusjon

Ola Kvernberg, fiolin Steinar Raknes, bass Erik Nylander, perkusjon

BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150

Ola Kvernberg Håkon Kornstad

16 TIRSDAG 19. AUGUST

KL. 12.00 OSLO MILITÆRE SAMFUND

NORSK LUNSJ

MUSIKK «Myllarguten, Ole Bull og Edvard Grieg»

ARTISTER Knut Buen, hardingfele Arve Tellefsen, fiolin Ole Christian Haagenrud, klaver

BILLETTER Ordinær pris kr 200 Honnør & A-kort kr 150 Under 30 kr 100

17 TIRSDAG 19. AUGUST

KL 19.00 GAMLE LOGEN

JAPANSK STJERNEMØTE

MUSIKK Christian Sinding (1856–1941): Ludwig van Beethoven (1770–1827): Suite opus 10 Sonate for fiolin og klaver nr 7 i c-moll Presto opus 30 nr 2 Adagio Allegro con brio Tempo giusto Adagio cantabile Richard Strauss (1864–1949): Scherzo. Allegro – Trio Sonate for fiolin og klaver i Ess-dur opus 18 Finale. Allegro Allegro ma non troppo Robert Schumann (1810–1856): Improvisasjon: Andante cantabile Sonate for fiolin og klaver nr 1 i a-moll Finale: Andante – Allegro opus 105 Mit leidenschaftlichem Ausdruck ARTISTER Allegretto Mayuko Kamio, fiolin Lebhaft Håvard Gimse, klaver

--- PAUSE --- BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150

Mayuko Kamio

18 19 Foto: Hirofumi Isaka Foto: Hirofumi TIRSDAG 19. AUGUST

KL 22.00 CLASSIC LOUNGE PÅ MÅNEFISKEN

MUSIKK FRA FILM

Philip Glass (1937–): Yugo Kanno (1977–): Fra strykekvartett nr 3 (Mishima) Kanbee Kikou for solofiolin Philip Glass: Fra Suite fra Bent for Mayuko Kamio, fiolin strykekvartett Mari Silje Samuelsen, fiolin Dmitrij Sjostakovitsj (1906–1975): Mayuko Kamio, fiolin Tre satser fra Kvintett for klaver og strykere Lech Antonio Uszynski, bratsj opus 57 i g-moll Håkon Samuelsen, cello Preludium Fuge Scherzo Håvard Gimse, klaver Mari Silje Samuelsen, fiolin Mayuko Kamio, fiolin Lech Antonio Uszynski, bratsj Håkon Samuelsen, cello

BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150

Mari Silje Samuelsen, fiolin og Håkon Samuelsen, cello Foto Per Heimly

20 ONSDAG 20. AUGUST

KL 17.00 SLOTTSKAPELLET, DET KGL. SLOTT

LIEDER PÅ SLOTTET

Ludwig van Beethoven (1770–1827): Werner Güra, tenor An die ferne Geliebte opus 98 Christoph Berner, klaver Tekst: Alois Jeitteles Franz Schubert (1797–1828): Fra Drei Klavier­ Auf dem Hügel sitz Ich spähend stücke D 946, nr. 2 i Ess-dur, Wo die berge so blau Allegretto Leichte Segler in den Höen Christoph Berner, klaver Diese Wolken in den Höen Es kehret der Maien Franz Schubert: Heidenröslein D 257 Nimm sie hin denn diese Lieder Im Frühling D 882 Werner Güra, tenor Geheimes D 719 Christoph Berner, klaver Der Fischer D 225 Bei dir allein D 866 Ludwig van Beethoven: Der Schiffer D 536 Fra Bagatellen opus 126 Willkommen und Abschied D 767 Nr. 2 g-moll, Allegro Werner Güra, tenor Nr. 3 Ess-dur Andante, Cantabile e grazioso Christoph Berner, klaver Nr. 4 H-dur Presto Christoph Berner, klaver BILLETTER Ludwig van Beethoven: Ordinær pris kr 300 Lied aus der Ferne WoO 137 Honnør kr 260 Resignation WoO 149 A-kort kr 250 FORE- DRAG Adelaide opus 46 Under 30 kr 150 Mari Silje Samuelsen, fiolin og Wonne der Wehmut opus 83 nr 1 OM ARKITEKTUREN Håkon Samuelsen, cello Der Kuß opus 128 RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN

21 ONSDAG 20. AUGUST

KL 20.00 GAMLE LOGEN

JUBEL OG JUBILEUM Joakim Røbergshagen Foto: Foto Schrøder, Trondheim Foto: Foto Schrøder,

22 Vi feirer 25 år med gjenhør og nye stemmer TORSDAG 21. AUGUST med blant annet: Mayuko Kamio, fiolin Werner Güra, tenor KL. 12.00 LUNSJKONSERT Knut Buen, hardingfele Johannes Weisser, baryton OSLO MILITÆRE SAMFUND Mari Silje Samuelsen, fiolin NORSKE TALENTER Lech Antonio Uszynski, bratsj Miriam Sonoko Shimano Welde, fiolin Håkon Kornstad, tenor og saksofon Alfred Desenclos (1912–1971): Ola Kvernberg, fiolin «Prélude Cadence et Finale» Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Jules Demersseman (1833–1866): Ole Christian Haagenrud, klaver «Fantaisie sur un Thème original» Rolf Lislevand, lutt Soran Lind, saksofon Magnhild Korsvik, sopran Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Stig Nilsson, fiolin Anders Nilsson, fiolin Aleksandr Skrjabin (1872–1915): Soran Lind, saksofon Sonate for klaver nr 2, opus 19 Joakim Røbergshagen, fiolin Andante Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Presto Melanie Scholtz, sopran Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Quartet Berlin-Tokyo Lise Fjeldstad, skuespiller Ernest Chausson (1855–1899): Håvard Gimse, klaver Poème, opus 25 Arve Tellefsen, fiolin Joakim Røbergshagen, fiolin Christian Hundsnes Grøvlen, klaver BILLETTER Ordinær pris kr 390/350/280 BILLETTER Honnør kr 320/280/210 Ordinær pris kr 200 A-kort kr 310/270/200 Honnør & A-kort kr 150 Under 30 kr 150 Under 30 kr 100

23 TORSDAG 21. AUGUST TORSDAG 21. AUGUST

KL 19.00 KL. 22.00 CLASSIC LOUNGE

LITTERATURHUSET, WERGELANDSSALEN PÅ MÅNEFISKEN

HØYRER VI DEN SAME LYDEN? FRA BAROKK TIL TANGO

Urpremiere! En konsertforestilling med MUSIKK Lise Fjeldstad og Håvard Gimse basert på Musikk av blant andre Bach & Piazzolla 20 norske klaverminiatyrer og lyrikk av blant andre Jon Fosse, Lars Saabye Christensen og ARTISTER Jan Erik Vold. Frode Haltli, akkordeon Atle Sponberg, fiolin Musikk av Nils H. Asheim, Jon Balke, Antonio Bibalo, Eivind Buene, Magne Hegdal, BILLETTER Jan Gunnar Hoff, Egil Hovland, Ketil Hvoslef, Ordinær pris kr 300 Dagfinn Koch, Jon Øivind Ness, Knut Nystedt, Honnør kr 260 Wolfgang Plagge, Maja Ratkje, Asbjørn A-kort kr 250 Schaathun, Helge Sunde, Olav A. Thommesen, Under 30 kr 150 Lasse Thoresen, Knut Vaage, Christian Wallum­ rød og Therese Birkelund Ulvo.

BILLETTER Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150

Atle Sponberg

24 25 Foto: Rolf M. Aagaard FREDAG 22. AUGUST

KL 12.00 UTEKONSERT PÅ VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET

ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK I

Paul Hindemith (1895–1963): Trauermusik Felix Mendelssohn (1809–1847): Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Oktett i Ess-dur, opus 20 Ensemble Allegria; Allegro moderato ma con fuoco Maria Angelika Carlsen, fiolin Andante Eva Stalheim, fiolin Scherzo Emilie Lidsheim, fiolin Presto Oda Hilde, fiolin Ensemble Allegria Martine Husum, bratsj Einar Kyvik Bange, bratsj BILLETTER Frida Fredrikke Waaler Wærvågen, cello Ordinær pris kr 300 Benedicte Årsland, cello Honnør kr 260 A-kort kr 250 Erich Wolfgang Korngold (1897–1957): Under 30 kr150 3. og 4. sats fra Strykesekstett opus 10 i D-dur KJØP ALLE TRE KONSERTENE Quartet Berlin-Tokyo; PÅ VILLA GRANDE Tsuyoshi Moriya, fiolin FREDAG 22. AUGUST Dimitri Pavlov, fiolin TIL PRISEN AV TO! Eri Sugita, bratsj NB! 3 for 2 Ruiko Matsumoto, cello Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Håkon Samuelsen, cello

BETRAKTNINGER Les August Albertsens betraktninger ! om entartet musikk på side 74

26 FREDAG 22. AUGUST

KL 14.00 VILLA GRANDE, HOLOCAUSTSENTERET

ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK II

Gustav Mahler (1860–1911): Kindertotenlieder Kurt Weill (1900–1950): Sanger; Tekst: Friedrich Rückert Beat! Beat! Drums! Nun will die Sonn’ so hell aufgeh’n Oh Captain! My Captain! Nun seh’ ich wohl, warum so dunkle Flammen Dirge for Two Veterans Wenn dein Mütterlein Njål Sparbo, tenor Oft denk’ ich, sie sind nur ausgegangen Håvard Gimse, klaver In diesem Wetter Johannes Weisser, baryton Arnold Schönberg (1874–1951): Håvard Gimse, klaver Ode til Napoleon Bonaparte, opus 41 for resitasjon, klaver og strykere --- PAUSE --- Tekst av Lord Byron (1788–1824) Quartet Berlin-Tokyo Erwin Schulhoff (1894–1942): Ole Christian Haagenrud, klaver Five pieces for string quartet Njål Sparbo, resitasjon Piece I Viennese Waltz Dirigent: Kai Grinde Myrann Piece 2 Serenade Piece 3 Czech folk music BILLETTER Piece 4 Tango Ordinær pris kr 300 Piece 5 Tarantella Honnør kr 260 Quartet Berlin-Tokyo; A-kort kr 250 Tsuyoshi Moriya, fiolin Under 30 kr 150 Dimitri Pavlov, fiolin Eri Sugita, bratsj Ruiko Matsumoto, cello

27 FREDAG 22. AUGUST FREDAG 22. AUGUST

KL 16.00 VILLA GRANDE, KL 22.00 CLASSIC LOUNGE

HOLOCAUSTSENTERET PÅ MÅNEFISKEN

JAKTEN PÅ BRUNO SCHULZ MYKE TONER MOT NATT

MUSIKK ARTISTER Gideon Lewensohn (1954–): Grand Recital, Melanie Scholtz, vokal 6 Musicians in search of Bruno Schulz Martin Sjöstedt, klaver Jo Fougner Skaansar, bass ARTISTER Håkon Mjåseth Johansen, perkusjon Frode Haltli, akkordeon, Atle Sponberg, fiolin, Hans Kristian Kjos Sørensen, perkusjon, BILLETTER Bjørn Nyman, klarinett, Jonas Haltia, trompet, Ordinær pris kr 300 Håkon Thelin, kontrabass Honnør kr 260 A-kort kr 250 BILLETTER Under 30 kr 150 Ordinær pris kr 300 Honnør kr 260 A-kort kr 250 Under 30 kr 150

Melanie Scholtz, vokal

28 LØRDAG 23. AUGUST

KL 11.00 VILLA GRANDE,

HOLOCAUSTSENTERET

ENTARTET (FORBUDT) MUSIKK III

MUSIKK ARTISTER Gideon Klein (1919–1945): Trio for fiolin, bratsj Phoebus Stryketrio; og cello. Terezin (Theresienstadt) 1944. Tor Johan Bøen, fiolin Allegro Bénédicte Royer, bratsj Variace na morauskou pisen. Lento Aurélienne Bauer, cello (Variasjoner over en sang fra Mähren) Molto vivace BILLETTER

Ordinær pris kr 300 Arnold Schönberg (1874–1951): Trio for fiolin, Honnør kr 260 bratsj og cello, opus 45 A-kort kr 250 Part I Under 30 kr 150 1. Episode Part II Kl. 10.00 2. Episode Part III SERVERING AV MORGENKAFFE Ludwig van Beethoven (1770–1827): Trio for fiolin, bratsj og cello i c-moll, opus 9 nr. 3 Allegro con spirito Kl. Adagio con espressione 10.30

Scherzo. Allegro molto e vivace FOREDRAG OM Finale. Presto ENTARTET MUSIKK VED AUGUST ALBERTSEN

29 LØRDAG 23. AUGUST

OM ARKITEKTUREN KL 13.00 OSCARSHALL SLOTT RUNDT MUSIKKEN VED THOMAS THIIS-EVENSEN KRYSTALL OG MARMOR FORE- DRAG

SPISESTUEN SALONGEN MUSIKK MUSIKK Anton von Webern (1883–1945): I grenseland mellom folkemusikk og barokk Seks bagateller for strykekvartett opus 9 ARTISTER Ludwig van Beethoven (1770–1827): Rolf Lislevand Trio; Strykekvartett opus 59 nr 1 Rolf Lislevand, lutt Allegro Marco Ambrosini, nyckelharpa Allegretto vivace e sempre scherzando André Lislevand, alt-gambe Adagio molto e mesto Allegro BILLETTER Ordinær pris kr 380 ARTISTER Honnør kr 330 Quartet Berlin-Tokyo; A-kort kr 320 Tsuyoshi Moriya, fiolin Under 30 kr 150 Dimitri Pavlov, fiolin Eri Sugita, bratsj Ruiko Matsumoto, cello

Oscarshall Slott

30 LØRDAG 23. AUGUST

KL 16.00 OSLO KONSERTHUS, STORE SAL

DYRENES KARNEVAL For barn

Konsert for barn og barnebarn Peter Tsjajkovskij (1840–1893): Fra Nøtteknekkeren Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Ole Christian Haagenrud, klaver

Camille Saint-Saëns (1835–1921): Fra Dyrenes Karneval Dansere fra Den Norske Ballettskole, leder Irene Aarset Jansson Christian Hundsnes Grøvlen, klaver Ole Chr. Haagenrud, klaver Mari Silje Samuelsen, fiolin Christopher Tun Andersen, fiolin Eivind Holtsmark Ringstad, bratsj Håkon Samuelsen, cello Nikolai Matthews, kontrabass Geir Johansen, perkusjon Victor Alsén, klarinett

BILLETTER Ordinær pris kr 150 Under 30 kr 100 Barn 2–12 år kr 50 Barn under 2 år gratis

Foto Kristin Bolgård 31 LØRDAG 23. AUGUST

KL 19.00 OSLO DOMKIRKE Foto Gunnar Bloendal ET MESTERVERK

MUSIKK Johann Sebastian Bach (1685–1750): Matteuspasjonen BWV 244

ARTISTER Solister: Evangelist: Werner Güra Jesus: Njål Sparbo Sopran: Magnhild Korsvik Alt: Anne-Carolyn Schlüter Tenor: Paul Kirby Bass: Johannes Weisser

Festivalorkester Oslo Domkor, Domkirkens guttekor Dirigent: Terje Kvam

BILLETTER Ordinær pris kr 390/350/280 Honnør kr 320/280/210 A-kort kr 310/270/200 Under 30 kr 150 !

BETRAKTNINGER Les August Albertsens betraktninger om Matteuspasjonen på side 80

32 SØNDAG 24. AUGUST

«FESTIVAL NACHSPIEL» I SAMARBEID MED SUNDAY CLASSICS

KL. 15.00 SENTRALEN, SKIPPERGATA 22

SUNDAY CLASSICS

MUSIKK Antonin Dvorak (1841–1904): Franz Liszt (1811–1886): Pianotrio i e-moll opus 90 «Dumky» In Festo Transfigurationis Domini Nostri Jesus Lento maestoso – Allegro vivace – allegro Christi S188 molto Poco adagio – vivace Claude Debussy (1862–1918): Andante – vivace non troppo Prélude nr 7 Ce qu´a vu le vent d´ouest Andante moderato – allegretto scherzando – Frédéric Chopin (1810–1849): gallegro Etyde nr 12 opus 25 Allegro Lento maestoso – vivace Gabriel Fauré (1845–1924):

Elegi opus 24 for cello og piano ARTISTER Gabriel Fauré. Emil Huckle-Kleve, fiolin Sonate for fiolin og piano i A-dur opus 13 Cathy Donnelly, cello Allegro molto Bendik Finnerud, klaver --- PAUSE --- BILLETTER Kr 150

Johannes Weisser, baryton

33 TIRSDAG 23. SEPTEMBER

KL. 20.00 UNIVERSITETETS AULA

VINTERREISE

MUSIKK 18. Der stürmische Morgen Franz Schubert (1797–1828): Winterreise (Den stormfulle morgen) Tekst Wilhelm Müller (1794–1827) 19. Täuschung (Hildring) 1. Gute Nacht (God Natt) 20. Der Wegweiser (Veiviseren) 2. Die Wetterfahne (Værhanen) 21. Das Wirtshaus (Vertshuset) 3. Gefror’ne Tränen (Frosne tårer) 22. Mut (Mot) 4. Erstarrung (Stivnet) 23. Die Nebensonnen (De tre soler) 5. Der Lindenbaum (Lindetreet) 24. Der Leiermann (Lirekassemannen) 6. Wasserflut (Flom) 7. Auf dem Flusse (På floden) ARTISTER 8. Rückblick (Tilbakeblikk) Ian Bostridge, tenor 9. Irrlicht (Lyktemenn) Håvard Gimse, klaver 10. Rast (Rast) 11. Frühlingstraum (Vårdrøm) BILLETTER 12. Einsamkeit (Ensom) Ordinær pris kr 390/350/280 13. Die Post (Post) Honnør kr 320/280/210 14. Der greise Kopf (Det hvite håret) A-kort kr 310/270/200 15. Die Krähe (Kråken) Under 30 kr 150 16. Letzte Hoffnung (Siste håp) 17. Im Dorfe (I landsbyen)

Ian Bostridge

34 35 Foto Kristin Bolgård ÅRETS ARTISTER

SANG HARDINGFELE Ian Bostridge...... 38 Knut Buen ...... 50 Werner Güra ...... 38 Paul Kirby ...... 39 BRATSJ Magnhild Korsvik ...... 39 Anne-Carolyn Schlüter...... 40 Eivind Holtsmark Ringstad...... 50 Melanie Sholtz...... 40 Lech Antonio Uszynski ...... 51 Njål Sparbo...... 41 Johannes Weisser...... 41 CELLO Aage Kvalbein ...... 51 KLAVER Bjørg Lewis ...... 52 Christoph Berner ...... 42 Håkon Samuelsen ...... 52 Håvard Gimse ...... 42 Christian Grøvlen ...... 43 AKKORDEON Ole Christian Haagenrud ...... 43 Frode Haltli ...... 53 Paul Lewis ...... 44 Martin Sjöstedt ...... 44 LUTT FIOLIN Rolf Lislevand ...... 53

Christopher Tun Andersen ...... 45 Mayuko Kamio ...... 45 KONTRABASS Ola Kvernberg ...... 46 Nikolai Matthews ...... 54 Anders Kjellberg Nilsson ...... 46 Jo Fougner Skaansar ...... 54 Stig Nilsson ...... 47 Håkon Thelin ...... 55 Joakim Røbergshagen ...... 47 Mari Silje Samuelsen ...... 48 Atle Sponberg ...... 48 KLARINETT Arve Tellefsen ...... 49 Victor Alsén ...... 55 Sonoko Miriam Shimano Welde...... 49 Bjørn Nyman ...... 56

36 ÅRETS ARTISTER

TROMPET Jonas Haltia ...... 56 Rolf Lislevand Trio ...... 65 Trondheim Barokk ...... 65 Vertavokvartetten ...... 66 SAKSOFON Festivalorkester I og II...... 66 Håkon Kornstad ...... 57 Soran Lind ...... 57 DANSERE Den Norske Ballettskole ...... 67 PERKUSJON Håkon Mjåset Johansen ...... 58 Hans Kristian Kjos Sørensen...... 58 DIRIGENT Stephan Barratt-Due ...... 67 Terje Kvam ...... 68 SKUESPILLER Kai Grinde Myrann ...... 68 Lise Fjeldstad ...... 59 Leif Arne Pedersen ...... 69 Enrico Onofri ...... 69

ENSEMBLER FOREDRAG Akademie für Alte Musik Berlin ...... 59 Oslo Domkirkes Guttekor ...... 60 August Albertsen ...... 70 Ensemble Allegria ...... 60 Thomas Thiis-Evensen...... 70 Håkon Kornstad Tenor Battle ...... 61 Kgl. Norsk Marinemusikk Horten ...... 61 SUNDAY CLASSICS Ola Kvernberg Trio ...... 62 Oslo Camerata ...... 62 Bendik Finnerud ...... 70 Oslo Domkor ...... 63 Oslo Sinfonietta ...... 63 Phoebus Stryketrio ...... 64 Quartet Berlin-Tokyo ...... 64

37 SANG

IAN BOSTRIDGE WERNER GÜRA

er en av vår tids store har sin utdannelse fra sangere. Han høster lovord Mozarteum i Salzburg og både for sin enestående har senere vært elev hos stemme, sine intelligente professor Kurt Widmer, tolkninger av klassisk musikk Nicolai Gedda, professor og sin unike formidlingsevne. Margreet Honig i Amster­­dam, Bostridges internasjonale og professor Wessela Zlateva karriere har ført ham til de i Wien. Etter å gjestet operaen

fremste konsertscener i Borggreve Foto: Marco i Frankfurt og Basel ble han Europa og Nord- Amerika. Av større Opera- knyttet til Semperoper i Dresden hvor han har engasjement kan en nevne «Don Giovanni» sunget alle de store Mozart og Rossini rollene. samt Adès’ «The Tempest» på Covent Garden. Senere inviterte Daniel Barenboim ham til «The Rape of Lucretia» i München, «Semele» Staatsoper Berlin. For tiden er Güra særlig for English National Opera, «Don Giovanni» for opptatt av oratorier og symfoniske vokalverk. Wiener Staatsoper, og Aschenbach («Døden i Han har sunget på alle de store scenene i Europa Venedig») for både English National Opera og med orkestre som Berliner Filharmoniker, Wiener Théâtre de la Monnaie i Brussel. Han gjør Symfoniker og London Philharmonic Orchestra. konserter med Berliner Filharmoniker, Wien Güra har gjort en rekke innspillinger av bl.a. Philharmoniker, Amsterdams Royal Concert­ Fidelio/Jaquino med Daniel Barenboim og gebouw Orchestra, Boston Symphony, London Telemanns Orpheus, Bachs Juleoratorium,­ Symphony, New York Philharmonic og Los Haydns Årstidene og Mozarts Cosi Fan Tutte, Angeles Philharmonic Orchestras. Bostridge har alle med René Jacobs. Güra er også en etterspurt også gjestet Metro­politan Opera. For sine mange Lieder-tolker. Etter flere år med konserter, har plateutgivelser har han vunnet alle de store Güra takket ja til en rolle ved Zürich-operaen i internasjonale musikkprisene, og vært nominert 2014. Han gjestet også Oslo Kammermusikk­ til Grammy hele 13 ganger. I 2004 ble han tildelt festival i 2007. CBE (Most Excellent Order of the British Empire). I 2014/2015 vil han tiltre som Professor ved University of Oxford.

38 PAUL KIRBY MAGNHILD KORSVIK

Den amerikanske tenoren Sopranen Magnhild Korsvik Paul Kirby som nå er bosatt kommer fra Aukra utenfor i Norge, fikk sin utdannelse Molde. I desember 2013 ved Blackburn College og avsluttet hun sin utøvende ved operainstituttet ved mastergrad i klassisk sang universitetet i Boston. Han ved Norges musikkhøgskole har høstet strålende kritikker hos professor Svein Bjørkøy. for sin varme tone og Hun har også studert med musikalitet. Han har et bredt professor Håkan Hagegård repertoar som spenner fra tidlig middelalder til og professor Randi Stene. nyere operaer og konsertverk. Han har vært solist I 2009 deltok hun i Dronning Sonjas inter­ med en rekke kor både i Norge og internasjonalt, nasjonale musikkonkurranse, og i 2004 var hun og har gjort en flere innspillnger bl.a. på Harmonia en av vinnerne i De unges konsert i Kristiansand. Mundi og Sony Classical. Magnhild synger fast i eliteensemblet Det norske Kirby har arbeidet med dirigenter som Seiji Solistkor og har tidligere sunget i Kor Vest i Ozawa, William Christie, Christopher Hogwood, Bergen. Hun har blant annet vært solist med Paul Van Nevel, Claudio Abbado, Daniel Harding, Bergen domkantori, Romerike symfoniorkester Emmanuel Villaume, Yves Abel, John Harbison, og Asker symfoniorkester. I 2013 hadde hun en Martin Pearlman, Dennis Russel Davies, Stephen av hovedrollene i folkeoperaen «Havfest» av Stubbs, Paul Van Nevel, Valentin Reymond, Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo under Christophe Coin, Terje Kvam og Carl Høgset. Festspillene i Bergen, og i 2011 en av rollene i Under Oslo Kammermusikkfestival blir han «Hypermusikal» av de samme komponistene på å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke. scene 2, ved Den norske opera og ballett. Under Oslo Kammermusikkfestival blir hun å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke.

39 ANNE-CAROLYN SCHLÛTER MELANIE SHOLTZ

Anne-Carolyn er opprinnelig er en prisbelønt jazzsanger­ tysk, nå bosatt i Norge. Hun inne og komponist som har fullførte sine sang­studier ved fanget oppmerksom­heten til Kölner Musikhochschule i både publikum og kritikere 1999. Hun er kjent for et med sin originalitet og bredt repertoar som opera- musikalske ærlighet. Hun og konsertsangerinne med begynte å spille piano som et spenn fra Cavalli frem til femåring, og 17 år gammel dagens komponister. Hun har begynte hun på Operaskolen en forkjærlighet for Lieder og romanser og gir ved Universitetet i hjembyen Cape Town hvor jevnlig recitals i Tyskland, Kina, Island og Norge. hun gikk ut med svært gode resultater (Dimploma Anne-Carolyn har arbeidet med dirigent Sir Cum Laude) i 2000. Scholtz har 5 soloalbum Colin Davies, og turnert med Claudio Abbado ved bak seg, men har også samarbeidet med både ulike operahus og festivaler. Innen kirkemusikk har sørafrikanske og internasjonale jazzartister. hun samarbeidet med Helmuth Rilling i verk som Melanie har opptrådt mye i Europa, og spenner fra Claudio Monteverdi til Wolfgang Rihm. har bl.a. gjestet scener i Tsjekkia, Norge, Hun har også sunget under blant andre Konrad Frankrike, Tyskland, Slovakia, Nederland, Junghändl, Sir Roger Norrington og Celso Portugal og Spania. Antunes. I 2009 tolket hun rollen som skognymfe I 2012 vant hun hele tre priser i den prestisje­ i Dvoraks Rusalka ved Den Norske Opera og tunge Jazz Revelations Competition som inngår i Ballett i Bjørvika. Jazz a Juan Festivalen. Året etter ble hun invitert Anne-Carolyn medvirker ved flere CD-inn­ tilbake til festivalen, og det var her Arve Tellefsen spillinger som «Tryllefløyten» med Claudio Abbado hørte henne første gang og inviterte henne til Oslo (Deutsche Grammophon) og på den prisvinnende Kammermusikkfestival. innspillingen av Frank Schreckers «Das Spielwerk und die Prinzessin». Under Oslo Kammermusikkfestival blir hun å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke.

40 NJÅL SPARBO JOHANNES WEISSER

har etter debuten i 1991 studerte i København på markert seg som en av Musikkkonservatoriet og Norges mest aktive og på Det Kongelige Opera­ allsidige sangere, med et akedemiet med Susanne repertoar som spenner over Eken. Siden sin debut på romanser, opera, kirkemusikk, Den Norske Opera og på tidlig musikk og sam­tids­ Komische Oper Berlin i 2004 musikk. Han har hatt har han etablert seg som en

Foto: Elisabeth Wathne solistengasjementer med Arff Foto: Fredrik av de mest spennende og alle større kor og orkestre i Norge og har hatt etterspurte skandinaviske sangere i sin genera­ konserter over hele Europa, i Russland, Japan sjon, med konsert- og festspillengasjementer og USA. Han opptrer jevnlig på festivaler, i hele Europa. Han har et stort repertoar som operascener, i radio og fjernsyn og har 30 spenner fra Monteverdi tidlig på1600-tallet til plateinnspillinger bak seg. Weill og Britten. Han samarbeider med flere av Sparbo er blitt tildelt en rekke priser og verdens ledende dirigenter, og er også svært stipendier. Han hadde Statens arbeidsstipend aktiv og etterspurt som fortolker av «Lieder». for å fordype seg i norsk sangrepertoar. I 2007 Hans CD-innspillinger inklu­derer tittelrollen i fremførte han samtlige av Griegs sanger under Mozarts Don Giovanni, Licaone i Händels Giove en konsertserie på syv konserter, og fikk i 2009 in Argo, Achilla i Händels Julius Cæsar, David Griegprisen for sitt bidrag til å fornye den i Ståle Kleibergs David og Bathsheba, Bachs musikalske tolkningstradisjonen i Griegs sanger, Matteuspasjonen, Telemanns Brockes Passion, særlig ved å få frem den dramatiske spennvidden. Haydns Skapelsen og Applausus samt en For tiden arbeider Sparbo på Kunsthøgskolen kritikerrost solo-CD med sanger av Grieg. i Oslo med forskningsprosjektet «Å synge på Under Oslo Kammermusikkfestival blir han scenen – med en psykofysisk tilnærming» å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke. i Programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Under Oslo Kammermusikkfestival blir han å høre i Matteuspasjonen i Oslo Domkirke.

41 KLAVER

CHRISTOPH BERNER HÅVARD GIMSE

er født i Wien og studerte har etablert seg som en hos Imola Joo, Hans Graf av Skandinavias fremste og Hans Petermandl ved pianister, og er en ettertraktet Universität für Musik und musiker både som solist og darstellende Kunst i hjem­ kammermusiker. Med mer byen. Han har også studert enn 30 internasjonalt roste hos Maria Tipo i Fiesole, Italia. CD-innspillinger bak seg er En av Berners lidenskaper og Gimse allerede en av de

Foto: Harenberg styrker er kammermusikken. Foto: John Andresen mest betydningsfulle norske Han har jobbet med musikere som Heinrich klassiske plateartister gjennom tidene. Av Schiff, Christian Altenburger og Ernst Kovacic utmerkelser han har mottatt kan nevnes samt Franz Bartolomey og Wolfgang Schulz fra «Jugend Musiziert» (1987), «Steinway- Wiener Philharmoniker for å nevne noen. Berners prisen» (1995), «Grieg-Prisen» (1996) og det mangeårige samarbeid med den tyske tenoren norske Sibelius Selskapets «Sibelius-Pris» (2004). Werner Güra har også høstet anerkjennelse og Gimses USA-debut med orkester i New York resultert i utgivelser med musikk av bl.a. Brahms, Lincoln Center 1994 høstet glimrende kritikk i Schubert og Mozart. I 2003 mottok han «Mozart­ New York Times. Siden da har han vært solist prisen» og «Schumannprisen». med flere ledende europeiske orkestre, og han I Østerrike spiller pianisten regelmessig ved gjester jevnlig alle de norske symfoniorkestrene. de store konserthusene som Wiener Konzerthaus,­ Håvard Gimse har gitt kritikerroste solistkonserter og inviteres hyppig til renommerte festivaler. Han i de fremste konsertsaler så som Schauspielhaus har spilt konserter i de fleste land i Europa, og Berlin, Concertgebouw Amsterdam, Wigmore i Marokko, Japan, Mexico og USA. Christoph Hall London, New York Carnegie Hall, og St. Berner har også opptrådt som solist med orkestre Petersburg Filharmoiniens store sal. som Moskowa Tchaikovsky Symphony Orchestra, Han sitter i kunstnerisk råd for Oslo Kammer­ Orchestre National du Capitole de Toulouse, musikkfestival sammen med August Albertsen Royal Scottish Philharmonic Orchestra og Bergen og Arve Tellefsen. Filharmoniske Orkester.

42 CHRISTIAN HUNDSNES GRØVLEN OLE CHRISTIAN HAAGENRUD

Som 13-åring ble Christian blir regnet som en av Hundsnes Grøvlen tatt opp de mest lovende unge i talentklassen Unge Musikere pianister i Norge. Etter ved Grieg­akademiet i mange år med undervisning hjembyen Bergen, som yngste av professor Jens Harald elev noensinne. Han studerer Bratlie, studerer han nå med nå ved Norges musikkhøg­ professor Håvard Gimse skole under professor Håvard på det prestisjefylte diplom­ Gimse og arbeider parallelt studiet ved Norges musikk­ med professor Jiri Hlinka. høgskole. Ole Christian har vært solist med Som tenåring vant han flere førstepriser i profesjonelle­ symfoniorkestre som Bergen konkurransar både i Norge og USA, og han har Filharmoniske Orkester og Kringkastings­ gjestet flere festivaler, blant andre Festspillene i orkesteret. Han er også prisvinner i en rekke Bergen og Nordlysfestivalen i Tromsø. I 2009 var konkurranser; I 2008 vant han Ungdommens han solist med Bergen Filharmoniske Orkester Musikkmesterskap der han fikk utmerkelsen ved åpnings­konserten til festivalen Hardingtonar. Årets musiker. Samme året vant han også Æresprisen under Sparre-Olsen konkurransen. Mange av Ole Christians konserter har blitt overført på nasjonal og internasjonal tv og radio. Ole Christian er en svært ettertraktet kammer­ musiker og akkompagnatør, og han deltar jevnlig på festivaler i Norge og i utlandet. Han har hatt solo- og kammermusikkopptredener i land som England, Kina, Kroatia, Litauen, Nederland, Polen, Portugal, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Tyskland og Østerrike.

43 PAUL LEWIS MARTIN SJÖSTEDT

betraktes internasjonalt som Svenske Martin Sjöstedt en av de ledende pianister begynte å spille piano i sin genera­sjon. Hans som femåring. Hans far, fremføringer av de sentrale som var svært jazz­interessert verkene til Beethoven og introduserte­ ham for artister Schubert har begeistret både som Armstrong, Basie, publikum og kritikere, og har Ellington og Miles Davis befestet hans posisjon som en i svært ung alder. Etterhvert av de ypperste tolkerne av det stiftet han bekjent­skap med klassiske sentral­europeiske repertoaret. Han et nytt instrument; kontrabassen, og 16 år studerte med Joan Havill ved Guildhall School gammel begynte han å spille med musikere som of Music og senere med Alfred Brendel. Han Bosse Broberg, Ulf Johansson Were, Gösta har mottatt en rekke priser, bl.a. the Royal Rundquist og Claes Janson. Philharmonic Society’s Instrumentalist of the Year, I 1997 flyttet Martin til Stockholm hvor to Edison priser, tre Gramophone priser, Diapason han studerte ved den Kungliga Musikhögskolan, D’or de l’Annee og the Preis Der Deutschen men ganske snart ble han fast kontrabassist i Schallplattenkritik. I 2009 ble han også utnevnt Stockholm Jazz Orkester og fikk dermed mulighet til æresdoktor ved Universitetet i Southampton. til å spille med artister som Bob Mintzer, Joe Lewis opptrer jevnlig som solist med verdens Lovano, Jim McNeely og Maria Schneider. store orkestre og samarbeider med fremragende I 2002 etablerte sin egen gruppe «Martin dirigenter. Han gjester alle de prestisjefylte Sjöstedt Band» med Magnus Lindgren, Jonas festivalene i Europa, og under London Proms i Östholm og Daniel Fredriksson. Siden 1998 har 2010 ble han den første pianisten som fremførte han medvirket på 100-talls innspillinger og har samtlige av Beethovens pianokonserter i løpet blitt karakterisert som en av de mest hardt­ av én sesong. Han gir også en rekke resitaler arbeidende bassister i Europa. De siste årene på internasjonale scener. Paul Lewis har gjort har han imidlertid gitt ut to kritiker­roste soloalbum­ en rekke kritikerroste­ innspillinger for Harmonia – som pianist. Han mottok det prestisjefyllte Jan Mundi. Johansson-stipendet i 2013.

44 FIOLIN

CHRISTOPHER TUN ANDERSEN MAYUKO KAMIO

begynte å spille fiolin da Den japanske fiolinisten han var fire år og er elev hos Mayuko Kamio er gull­ professor Isaac Schuldman. medaljevinner fra The Han var elev ved Unge International Tchaikovsky Talenter-programmet ved Compe­tition 2007. Hun har Barratt Dues Musikkinstitutt. fått mye ros for sin silkeaktige­ Christopher studerer for tiden tone, ekspressive frasering ved Norges musikkhøgskole. og tekniske virtuositet, og

Han har vunnet en rekke Isaka Foto: Hirofumi omtales i New York Times priser, blant annet XIV International Tchaikovsky som «en spennende ny musiker» og «et strålende Competition 2011 i Russland og Menuhin talent». Mayuko Kamio er født i Osaka, Japan, og Competition i Norge 2010. Han har tre 1. priser i begynte å spille fiolin som fireåring. Hun debuterte Ungdommens Musikk­mesterskap og Sparre som tiåring i Tokyo og har senere studert i Japan, Olsens konkurransen, og 1. pris i den nasjonale USA og Sveits. Hun har vært solist med en rekke fiolinkonkurransen i Tyskland Jugend Musiziert. store orkestre og har hatt en omfattende Han har deltatt på flere festivaler og mester­ turné­virksomhet som solist. Hennes fire inn­ klasser, både som solist og kammermusiker, spillinger for SONY og BMG omfatter blant annet deriblant ved Mozarteum I Salzburg og Tsjajkovskijs og Prokofievs fiolinkonserter, og hun Lisboa Musikkfestival. Som kammermusiker har nylig spilt inn sonater av Franck, Brahms og har han spilt sammen med blant andre Dora Strauss. Mayuko Kamio spiller på en Guarneri Schwarzberg, Eliane Rodrigues, Mikhail Zemtsov, del Gesu «Sennhauser» fra 1735, utlånt fra The Isaac Schuldman, Gavriel Lipkind og Oleg Kogan Stradivari Society. og han har hatt mesterklasser med Zakhar Bron, Sergei Stadler, Dora Schwarzberg og Anna Chumachenko. Han har vært solist med flere orkestre både i Norge og internasjonalt.

45 OLA KVERNBERG ANDERS KJELLBERG NILSSON

Komponist og fiolinist Ola er en av de mest aktive unge Kvernberg er kanskje best norske fiolinister i dag. I tillegg kjent som jazzmusiker, men til å ha vært solist med alle arbeidet hans inkluderer de norske symfoni­orkestrene, også et vidt spekter av virker han som kammer­ sjangeroverskridende musiker og ensembleleder. prosjekter og samarbeid. Han er utdannet ved Hoch­ I de senere år har han blant schule für Musik «Hanns annet markert seg som en Eisler» i Berlin og Edsbergs prisbelønnet filmmusikk komponist, og vant prisen Musikinstitut i Stockholm med Ulf Wallin som for beste filmmusikk til «Jag etter vind» i 2013. lærer. Han har også solistdiplom­ fra Norges Som seksåring begynte hans klassiske musikkhøgskole der han studerte hos Detlef skolering gjennom den kommunale musikkskolen.­ Hahn. Hans møte med Jon Larsen og jazzkvartetten Nilsson har vunnet de to største musikkonkur­ Hot Club de Norvége i 2000 førte til umiddelbart ransene i Norge; Rikskonsertenes Intro-klassisk samarbeid og utgivelsen av debutalbumet «Hot og Prinsesse Astrids musikk­pris. Han har deltatt Club de Norvége presents Ola Kvernberg & Jimmi på en rekke plateinnspillinger og leder Trondheim­ Rosenberg», og fikk en glimrende mottagelse. Solistene på deres Grammy-nominerte plate Kvernberg er utdannet ved Jazzlinja i Trondheim «Divertimenti». Han spiller bade fiolin og bratsj, (NTNU), og der var han med på nærmere 30 og som kammermusiker opptrer han til stadighet plateutgivelser og utallige konserter. ved konsertserier og festivaler og er selv en av de Ola Kvernberg har markert seg med flere kunstneriske lederne for Hardanger Musikkfest. ulike musikalske prosjekter, som Kvernberg Trio, Gammalgrass, Grand General, Kirsti & Ola, og i Trondheim Jazz Orkester. I forbindelse med Trondheim Jazzfestival og Molde Jazzfestival i 2010 ble oktetten «Liarbird» etablert. De fikk Spellemannspris i 2011.

46 STIG NILSSON JOAKIM RØBERGSHAGEN

kom til Oslo som konsert­ begynte å spille fiolin hos mester ved Den Norske Opera Åse Mette Schøyen ved i 1972, etter å ha vært 5 år Trondheim Kommunale ved Sveriges Radioorkester. Kulturskole knapt syv år Han har en solid utdannelse gammel. Han deltok etter kort med legender som Tibor tid i kvartett, skoleorkester, Varga i Tyskland og Franko lørdagskole og Unge Gulli i Italia. Nilsson er i Norge Musikere. Som tiåring vant

kansje mest kjent som Trondheim Foto Schrøder, han Sparre-Olsen-prisen og konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester i senere har han, til tross for sin unge alder, vunnet over 30 år fra 1977 til 2008! Han var med det en rekke priser. Joakim får for tiden undervisning konsertmester under hele Mariss Janssons epoke av Bård Monsen og Ian Hedley. Gjennom Unge som sjefsdirigent for Oslofilharmonien. Musikere får han også undervisning ved NTNU. Som kammermusiker er han kjent fra Oslo Trio Joakim har jevnlig kontakt med Arve Tellefsen, (fra 1974-2001) med cellist Aage Kvalbein og som har vært til stor inspirasjon for ham. pianist Jans Harald Brattlie og har bl.a. vunnet Joakim har allerede vært solist med de Spellemannprisen og Musikkritikerprisen. I 1996 store symfoniorkestrene og har deltatt på flere startet han Hardanger Musikkfest, som har festivaler. Dette er tredje gang han besøker Oslo etablert seg som en av de ledende klassiske Kammermusikkfestival. I fjor vår deltok han på et festivaler i Norge. kurs ved Kronberg Academy utenfor Frankfurt De siste årene har Stig Nilsson vært en meget i Tyskland sammen med 115 av verdens mest ettertraktet solist, kammermusiker og orkesterled­ lovende fiolinister. Unge Joakim gikk til topps i er både nasjonalt og internasjonalt. den harde konkurransen og ble som en av fire valgt ut til å spille på avslutningskonserten. Der fremførte han Subito av Lutoslawski som han også åpnet Oslo Kammermusikkfestival med i 2013. Joakim disponerer en Gagliano fra 1780, eid av Storebrand.

47 MARI SILJE SAMUELSEN ATLE SPONBERG

har etablert seg som en av har markert seg som en av de ledende norske fiolinist­ene de mest interessante norske i sin generasjon i dag. Hun fiolinistene i dag. Han er aktiv fikk sin første undervisning som solist, kammermusiker ved Ringsaker Musikkskole og orkesterleder og har turnert da hun var tre år, og fortsatte overalt i Norge, og har reist på med Arve Tellefsen som festivaler over hele Europa, i lærer året etter. Hos Stephan USA og i Australia. Han har

Barratt-Due på Barratt Due Foto: Rolf M. Aagaard vært solist med samtlige Musikkinstitutt­ studerte hun i flere år, og gjennom norske større orkestre, og har samarbeidet med Verbier Academy har hun fått undervisning av dirigenter som Rolf Gupta, Ari Rasilainen, Walter Ana Chumachenco, Donald Weilerstein og Weller og Andrew Manze. Som kammermusiker Pamela Frank. Hun gikk ut med to mastergrader har han gjestet festivaler i England, Irland, Finland fra Hochschule der Künste i Zürich.Hun sam­ Italia, Tyskland, Danmark, Sverige, Nederland, arbeider stadig med verdens fremste musikere, Australia og Norge. Sponberg har en rekke CD dirigenter og orkestre og har gjestet blant annet utgivelser. I 2012 turnerte Sponberg i Australia, Carnegie Hall i New York, Kreml i Moskva, som solist på en rekke konserter i forbindelse med Théâtre des Champs-Élysées Paris og Victoria Australian Festival of Chamber Music. En av Hall i Geneve. Mari Silje Samuelsen har mottatt Sponbergs store lidenskaper er argentinsk tango, flere kulturpriser og er bl.a. den eneste Skandin­ som han har studert i Buenos Aires med fiolinl­ avia som har blitt tildelt Crescendo prisen fra egenden Soares Paz. Foreløpig høydepunkt som Meister Stiftelsen i Sveits. I 2014 venter verdens­ tangofiolinist er «Årstidene» av Piazzolla med premiere og innspilling av dobbelkonserten Trondheimsolistene og tangokonsert med Det skrevet til Mari Silje og broren Håkon Samuelsen Norske Kammerorkester og den argentinske av den verdenskjente­ filmkomponisten James sangerinnen Julia Zenko. Sponberg er kunstnerisk Horner. Konserten skal urfremføres og spilles inn leder for det profesjonelle orkesteret Gjøvik med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra og Sinfonietta, konsertmester i Kringkastings­ dirigent Vasily Petrenko. orkesteret og spiller tango i en rekke ensemble. Han er nå 1. amanuensis ved musikkonservatoriet i Tromsø. 48

ARVE TELLEFSEN SONOKO MIRIAM SHIMANO WELDE

begynte å spille fiolin seks er fra Bergen. Hun begynte år gammel ved Trondheims å spille fiolin fem år gammel, Musikk­skole. Etter studier i Minnesota, og fortsatte hos i København hos professor Britta Skärby-Vindenes i Henry Holst ved Det Bergen. Siden 2006 har hun Kongelige Danske Musikkon­ vært elev ved Barratt Due servatorium og hos professor musikkinstitutt. Sonoko Ivan Galamian i New York Miriam har også vært student gjorde han raskt internasjonal ved Razumovskyakademiet karriere etter en suksessfull debut i London. Han i London. Hun har opptrådt i inn- og utland, i har siden vunnet en rekke priser, turnert i hele konsertsaler som Wigmore Hall, Grieghallen, verden, og spilt med store orkestre og ved kjente Tokyo Opera City Hall og Osaka Izumi Hall. inter­nasjonale festivaler, blant annet Gidon Solisterfaring har hun fått med blant andre Bergen Kremers festival i Lockenhaus. Filharmoniske Orkester, Collegiûm Mûsicûms På perioder av 70-tallet var han konsert­mester orkester, Ung Symfoni og Estonian Chamber i Sveriges Radios Symfoniorkester under Sergio Orchestra. Hun har deltatt ved en rekke festivaler Celibidaches ledelse og senere i Wiener Sym­ de siste årene. Som kammermusiker har hun vært phoniker under Carlo Maria Giulini. Han har på turné sammen med blant andre Oslo Camerata preget norsk musikkliv de siste 50 årene, og brakt og Ensemble Noor. Hun har deltatt i internasjonale en rekke nye norske verk til dåpen. I 1989 stiftet mesterklasser med Mauricio Fuks, Dora han Oslo Kammermusikkfestival hvor han fortsatt Schwarzberg, Koichiro Harada, Ida Haendel, er kunstnerisk leder. Festivalen har etablert Sarah Chang, med flere, og hun har spilt seg til seg om en viktig møteplass for både internasjo­ førstepriser i Ungdommens Musikkmesterskap nale toppartister og unge norske musikere. I år flere ganger og har dessuten vunnet priser i markerer festivalen sitt 25 års-jubileum. International Kocian Violin Competition (Tsjekkia) og Young Musician (Estland). I år gikk hun helt til topps i NRKs store solistkonkurranse Virtuos.

49 HARDINGFELE BRATSJ

KNUT BUEN EIVIND HOLTSMARK RINGSTAD

fra Telemark er den mest begynte å spille fiolin som profilerte hardingfelespiller femåring og gikk over til bratsj i vår tid. Foruten å være en da han var 14 år. Han er nå stor formidler av folkemusikk, student ved Barratt Due er han også folkeminnesamler, musikkinstitutt med Soon-Mi skribent, rosemaler og Chung som lærer. Han har kulturentreprenør. Han hatt en rekke solistoppdrag og kommer fra en familie med i 2008 vant han sammen med lange folke­musikk­tradisjoner sin kvartett, Lerkekvartetten, og er bror av Hauk Buen og Agnes Buen Garnås. førsteprisen både i Chamber Music Competition i Han har vunnet Landskappleiken flere ganger, har Nebraska og Sparre Olsen konkurransen. I 2010 turnert med Rikskonsertene i Norge og Sverige, vant han Ungdommens Musikkmesterskap som og deltatt i festspill i inn- og utland. Buen er kjent solist og i 2012 gikk han helt til topps i den svært som samler av gamle viser og slåtter, og han har prestisjefylte konkurransen Eurovision Young drevet en banebrytende formidlingsvirksomhet Musician i finalen i Wien. Han har spilt ved flere gjennom Buen kulturverksted i form av en rekke større festivaler og var invitert til Oslo kammer­ utgivelser av fonogrammer, bøker og noter. I 2001 msuikkfestival også i 2012. startet han et nytt plateselskap, Nyrenning. I oktober 2013 hadde han sin solistdebut med Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser,­ Oslo Filharmoniske orkester, hvor han spilte blant annet Lindemanprisen og i 1999 ble han Sinding Suite under ledelse av Eivind Aadland. utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Eivind spiller på en Michael Stürzenhoffecker­ - Knut Buen har også utmerket seg som en bratsj utlånt av Dextra Musica. nyskaper gjennom egne komposisjoner.

50 CELLO

LECH ANTONIO USZYNSKI AAGE KVALBEIN

er i dag en av de mest er celloprofessor ved Norges lovende bratsjister i sin musikkhøgskole hvor han generasjon. Han er en har vært ansatt siden 1980. dedikert og begavet musiker Han har gitt over to og et som har oppnådd høy halvt tusen konserter siden internasjonal anseelse. Han debutkonserten i 1973. er født i Italia, men vokste Turneene har brakt ham til opp i Sveits der han studerte samtlige europeiske land,

fiolin med professor Ana Foto: Jan Ivar Vik samt til USA, Sør-Amerika, Chumachenco og professor Zakhar Bron. det tidligere Sovjetunionen, Midt-Østen, Kina, Kammermusikk er en viktig del av hans virksom­ Hong Kong, Singapore, Sør-Korea og Filippinene. het og han er bl.a. bratsjist i Stradivari Quartet, Foruten sitt faste ensemble Oslo Trio har han som gjør suksess på scener som Kioi Hall Tokyo, musisert i utallige kammermusikalske sammen­ Wigmore Hall London og NCPA Beijing. I 2010 henger, som solist med orkester og i recitals. etablerte han «Duo Cremona» sammen med den Han har også deltatt i sammenhenger med unge pianisten Andriy Dragan. Han har vunnet en jazzmusikere, visesangere, populærartister og flere priser i internasjonale konkurranser. folkemusikere. I 2011 gjorde han innspilling av Steve Reich’s Utdannelsen har han fra Oslo, USA (Master of strykekvartetter «Different Trains» & «Triple Music 1969), Tyskland (solisteksamen 1974) og quartet» for EMI Classics, med London Steve kortere opphold i Basel og London. Blant lærerne Reich Ensemble under ledelse av Kevin Griffith. kan nevnes Paul Tortelier, Mstislav Rostropovitsj Han opptrer ofte som solist og kammermusiker og William Pleeth. på internasjonale festivaler, som Schleswig- Kvalbein har vunnet internasjonale Holstein, Interlaken Classics, CICA music festival musikkonku­rranser i Essen, Helsinki og (USA), Cully Classique og NCPA Beijing for å München, og her hjemme blitt belønnet med nevne noen. Han spiller på en av ni gjenværende Strykerprisen, Debutantprisen, Kritikerprisen Stradivari bratsjer, «Gibson» 1734, utlånt av og tre ganger Spellemannprisen. Habisreutinger-Stradivari Foundation. Det er gjennom årene blitt atskillige verk­ tilegnelser og over 40 plateinnspillinger.

51 BJØRG LEWIS HÅKON SAMUELSEN

Bjørg Lewis er blant de er en av Norges fremste mest etterspurte norske cellister i sin genera­sjon. cellister i dag. Da Rostropo­ Gjennom 20 år på scenen har vich hørte henne spille han, sammen med sin søster; uttalte han at Norge ikke fiolinist Mari Silje Samuelsen, hadde grunn til å frykte gjort konserter over store sin musikalske fremtid deler av verden på de mest med en cellist som Bjørg. prestisjetunge arenaer. Hun har samarbeidet med Håkon begynte å spille cello musikere som Leif Ove Andsnes, Jean-Yves seks år gammel ved Ringsaker Kommunale Thibaudet, Elisabeth Batiashvilli, Truls Mørk, Musikk­skole. Senere tok han timer med Truls Steven Isserlis, Håkan Hardenberger og Mørk, og startet deretter ved Barratt Due Michael Collins, og hun har vært solist med musikk­institutt med Bjørn Solum som lærer. Oslo Filharmonien og andre anerkjente orkestre I perioden 2002–2004 studerte Håkon med i Norge, Sverige, Finland og de Baltiske stater. den legendariske russiske instruktøren Natalia Bjørg var en av stifterne av Vertavo Shakovskaya i Madrid. Håkon har også studert Stryke­kvartett som har mottatt en rekke priser hos Frans Helmerson i Köln og vært elev ved opp gjennom årene og gjort flere kritikerroste Musik-Akademie der Stadt Basel med Thomas innspillinger. Demenga. Håkon har en Master of Arts fra Bjørg Lewis turnerer over hele Europa, Hochscule der Künste, ZHdK, Zürich. Amerika og Japan, og i England hvor hun nå er Håkon Samuelsen spiller på en Francesco bosatt, har hun gjestet festivaler I Edinburgh, Ruggieri cello (Cremona 1687) utlånt av Anders Bath og Cheltenham. Hun er kunstnerisk leder Sveaas’ Allmennyttige Fond. for Elverum Festspillene, og har sammen med Paul Lewis stiftet Midsummer Festival, en internasjonal kammermusikkfestival i Chilterns. Bjørg spiller på en Gennaro Gagliano cello fra 1748 utlånt av Dextra Musica.

52 AKKORDEON LUTT

FRODE HALTLI ROLF LISLEVAND

begynte å spille trekkspill syv har studert ved Norges år gammel. De neste årene musikkhøgskole og Schola vant han solistklassen på NM Cantorum Basiliensis i Sveits. i trekkspill syv ganger, og han Etter avsluttede studier spilte ble tildelt fagjuryens førstepris han sammen med Jordi Savall i finalen av NRK TVs Talentia­ i flere tidligmusikkensembler, den 1991. Han studerte ved blant annet Hesperion XXI. Norges musikkhøgskole og I dag er han bosatt i Verona

Det Kgl. danske musikkon­ Foto: Johannes Selvaag i Italia, men er også professor servatorium. Haltli ble under Festspillene i Bergen ved Staatliche Hoch-schule für Musik i Trossingen 2000 kåret til Rikskonsertenes «Årets unge solist i Tyskland. Han har oppnådd en unik anseelse 2001». Hans kritikerroste debut-CD «Looking on som tolker av tidligmusikk og gjester jevnlig en Darkness» (ECM) mottok Spellemannprisen 2002 rekke kjente festivaler i inn- og utland. i klassen for samtidsmusikk. I 2007 kom «Passing Han har i alle år vært fast og kjærkommen Images» (ECM), som også mottok glimrende­ gjest ved Oslo Kammermusikkfestival. kritikker i inn- og utland. Haltli har spilt på festivaler og konserter i Europa, Russland, Amerika og Asia og vært solist med en rekke orkestre over hele verden. Her hjemme har han spilt mye i radio og på TV, spilt på flere CD-er og opptrådt rundt omkring i Norge. Haltli spiller i trioen POING med Rolf-Erik Nystrøm på saxofon og Håkon Thelin på kontrabass. Han spiller også med Trygve Seim (ECM) og norsk folkemusikk med musikere som Gjermund Larsen, Vegar Vårdal og Unni Løvlid. Haltli underviser i akkordeon ved Norges musikkhøgskole.

53 KONTRABASS

NIKOLAI MATTHEWS JO FOUGNER SKAANSAR

har sin utdannelse fra Barratt Jo Fougner Skaansar tilhører Due musikkinstitutt og en den unge generasjonen av mastergrad i kontrabass fra norske jazzmusikere som har Norges musikkhøgskole. utviklet en særegen moderne Han var med å stifte stil og musikalsk uttrykk. Han Ensemble Allegria hvor han begynte å spille piano da han fortsatt er medlem. Ensemblet var åtte år og gikk over til har hatt en strålende suksess kontrabass fire år senere. og mottok bl.a. Statoilprisen Han studerte ved jazzlinjen i 2012. Nikolai er er nå førstebassist i Tromsø på NTNU med Steinar Raknes, Gøran Sjølin, Kammerorkester og Nordnorsk Opera og John Pål Inderberg og Mats Eilertsen som lærere. Symfoniorkester og han har deltatt på en Senere tok han sin masteroppgave ved Norges rekke festivaler I Norge og utlandet. musikkhøgskole under Bjørn Kjellemyr og Dan Styffe. I 2011 utga han albumet «Den Blåaste Natt» til strålende kritikker. For tiden spiller han med en rekke ensemble og som freelancemusiker innenfor en rekke sjangre.

54 KLARINETT

HÅKON THELIN VICTOR ALSÉN

Håkon Thelin studerte med Victor Alsén er en ung begavet professor Knut Guettler ved klarinettist, født i Stockholm, Norges musikkhøgskole og men nå bosatt i Oslo. Han har underviser nå samme sted. sin utdannelse fra Kungliga Han er blant annet medlem Musikhögskolan i Stockholm, i samtidsmusikkensemblene Norges musikkhøgskole­ og musikFabrik, Ensemble tar nå sin master­grad ved Modern og i trioen POING. University of Southern

POING har tatt ham på Foto: Ulf Jeppesen California. Han har deltatt turneer over hele verden, med premierer på mer i en rekke internasjonale musikkkonkurranser og enn 70 verk og samarbeid med musikere innen spiller jevnlig ved festivaler i inn- og utland. Han nesten alle sjangre. Trioen var i 2011 kunstneriske er medlem av blåseensemblet Oslo Kammer­ ledere for Ultimafestivalen, Skandinavias største akademi. festival for samtidsmusikk. Håkon Thelin har forsket på og presentert en rekke nye spille­ teknikker på kontrabassen. Hans første solo-CD A preference to other things ble utgitt i 2004. En ny CD kalt Light, med egne komposisjoner for kontrabass, ble utgitt våren 2011. Light vant Spellemannprisen 2011 i kategorien samtids­ musikk. I forbindelse med sin utforskning av musikk i krysningspunktet mellom folkemusikk og samtidsmusikk har han et tett samarbeid med folkesangeren Unni Løvlid. Duoen gav ut platen LUX i 2013.

55 TROMPET

BJÖRN NYMAN JONAS HALTIA

Björn Nyman er en av de Svenske Jonas Haltia har ledende klarinettister i sin sin utdannelse fra Musikhög­ generasjon i Norden og er en skolan i Göteborg hvor han etterspurt solist og kammer­ studerte med Bengt Eklund og musiker. Han studerte med senere med James Watson og Hans Christian Bræin og Leif Maurice Murphy i London og Arne Pedersen på Norges Arnold Jacobs i Chicago. Han musikkhøgskole. I dag er han er ansatt i Oslo Filharmonien

Foto: Emma Westerlund 1. klarinettist i Kringkastings­ og er i tillegg medlem av Oslo orkesteret og i Det Norske Kammermorkester. Sinfonietta. Ved siden av sin utøvende virksomhet Nyman har vunnet flere priser, bl.a. ARD er han også timelærer ved bl.a. Norges musikk­ konkurranen i 2003 og Carl Nielsen konkurransen høgskole og hovedlærer i trompet ved Musikk­ i 2005. Han opptrer jevnlig som solist med ulike høyskolen i Ingesund. orkestre, og i januar 2010 urfremførte han Haltia har en omfattende turnévirksomhet i sammen med KORK en klarinettkonsert skrevet Norge og Sverige og solistoppdrag ved offisielle til ham og orkesteret av komponisten Jan Erik anledninger. Mikalsen. I 2007 utga han soloinnspillingen Pebbles på Björn Nyman har gjestet mange viktige Simax sammen med organist Inger-Lise Ulsrud. festivaler og gjort flere innspillinger, bl.a. den kritikerroste innspillingen av Bartoks Kontraster.

56 SAKSOFON

HÅKON KORNSTAD SORAN LIND

har siden slutten av 90-tallet kommer fra Oslo, og markerte hatt en imponerende karriere seg tidlig som et lovende både nasjonalt og inter­ talent. Som 16 åring spilte nasjonalt som saksofonist, han seg inn på talent­ performer og komponist. utviklings­programmet Han har turnert verden over, Unge Musikere ved Norges gitt ut flere kritikerroste musikkhøgskole, der han nå jazz-CD-er, og bemerket er elev hos første­amanuesis

Foto: Sofienberg seg med sin unike stil og Vibeke Breian. I tillegg har sitt eksepsjonelle saksofonspill. Kornstad har hans hovedlærer gjennom mange år, Øistein bakgrunn fra Jazzlinjen­ ved NTNU i Trondheim, Isachsen, i stor grad vært med på å utvikle og der han og medstudentene Wetle Holte og Per forme talentet hans. Soran spiller også piano Zanussi startet Jazztrioen Triangle. Senere kom hos Tatjan Tun. Erlend Skomsvoll og Live Maria Roggen til og de Soran har vunnet en rekke priser for sitt spill, dannet jazzbandet Wibutee. Kornstad har vært og drømmen er en internasjonal karriere som initiativ­tager til flere andre grupper, blant annet saksofonist. I 2011 mottok han Drømmestipendet «Håkon Kornstad Trio», som vant Kongsberg fra Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Dette Jazzfestivals høythengende «Vital-prisen» i 2002, ga ham muligheten til å komme ut i Europa og og «Atomic» i sam­arbeid med Bugge Wesseltoft, knytte kontakt med et større klassisk musikkmiljø. Sidsel Endresen og Anja Garbarek. Høydepunkt har vært de årlige mesterklassene­ Under et New York opphold i 2009 begynte hos saksofonprofessor Lars Mlekusch som han å ta sangtimer, og er nå i gang med sin underviser ved Konservato­rium Wien. I mars 2012 mastergrad på Operahøgskolen i Oslo. Han sang spilte Soran i «Sciarrino prosjekt» på Odeon teater rollen som Il podesta i La finta giardiniera på i Wien under ledelse av Lars Mlekusch, og i 2013 Operaen i 2012, et samarbeid mellom Norges kom han gjennom nåløyet ved opptakstaks­prøven musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo. til bachelor ved Konservatorium Wien. I år har I 2013 var han med i Den Norske Opera og han vært å se på NRK som en av fem finalistene Baletts’ oppsetning av «Salome». i solistkonkurransen Virtuos.

57 PERKUSJON

HÅKON MJÅSET JOHANSEN HANS KRISTIAN KJOS SØRENSEN

tilhører 1995-kullet fra Den internasjonalt prisbelønte Jazzlinjen ved NTNU i slagverkeren Hans-Kristian Trondheim og etablerte seg Kjos Sørensen er i flere år som en av landets fineste og hyllet av internasjonal stilistisk mest allsidige unge presse for sin allsidighet trommeslagere på slutten av og kreativitet. Som solist 1990-tallet. Han var sterk inkluderer han både improvi­ bidragsyter i etableringen av sasjon, sang og resitasjon «ungjazzmiljøet i Norge» som og utnytter alle fasetter med utspring fra Jazzlinja resulterte i grupper som perkusjon-instrumentene har å by på. Han har fremdeles høster anerkjennelse på internasjonale en bred musikalsk plattform som spenner fra jazz jazzscener. Dette miljøet forløste en unik og improvisasjon til klassisk- og samtidsmusikk. musikalske kjemi som kommer til uttrykk i utallige Han har samarbeidet med en rekke komponis­ grupper Håkon Mjåset Johansen er representert i. ter som også har skrevet verk tilegnet ham. Han Det lekne improviserende, er en åre han hadde har gjestet flere av de store festivalene i Europa med seg helt fra barndommens musikalske hjem. og har vært solist med orkestre som Stavanger Han ble først kjent som medlem av trioen Symfoniorkester, Det Norske Kammerorkester og Urban Connection kåret til «Årets unge jazzmusik­ Deutsche Kammerphilharmonie Bremen for ere» i 1998. I årene rundt tusenårsskiftet spilte han å nevne noen. Kjos Sørensen har gjort mange også i bl.a. kvartetten Come Shine. Øvrige band innspillinger, bl.a. solo cd’en «Open» som han der han er fast medlem pr i dag er Maryland, IPA, mottok Spelemanprisen for i 2003. Han er ofte Urban Connection, Håvard Wiik Trio, Ensemble involvert i film- og teaterprosjekter, både som Denada, Trondheim Jazzorkester, Håvard Stubø utøvende musiker og som komponist. Kvartett, Steinar Raknes Kvartett, Svein Olav Herstad Trio, Solid!, Excess Luggage, Kjersti Stubø Kvartett og We Love Wes. Håkon Mjåset Johansen har også turnert med Steve Grossman og Jan Garbarek. I 2013 vant han Kongsberg jazzfestivals store pris, DNB-prisen.

58 SKUESPILLER ENSEMBLER

LISE FJELDSTAD AKADEMIE FÜR ALTE MUSIK BERLIN

er en av våre mest anerkjente og bejublede skuespillere og instruktører, og regnes som en av norsk teaters ledende skikkelser. Spesielt kjent er hun for sine mange tolkninger av Ibsens kvinne­skikkelser,

og for sin gestaltning av Fru Foto: Kristof Fischer Alving i Gjengangere mottok ble etablert i Berlin i 1982 og anses i dag hun Kritiker­prisen i 1992–93. Fjeldstad gikk ut som et av verdens ledende kammerorkestre. av Statens Teaterhøgskole i 1963 og debuterte Ensemblet som gjester alle store scener i Europa, samme år ved Det Norske Teater hvor hun var har også turnert i Asia, Nord-Amerika og ansatt i en årrekke. Ved Nationaltheatret har hun Sør-Amerika. Siden Berlin Konzert­haus gjenåpnet medvirket i nærmere 50 oppsetninger både som i 1984 har ensemblet hatt sin egen konsertserie skuespiller og regissør siden debuten som der. De gjester også jevnlig Berlin Staatsoper Blanche Dubois i En sporvogn til begjær i 1975. Unter Den Linden og tidligmusikkfestivalen i Lise Fjeldstad har også utmerket seg med store Innsbruck. Ensemblet gir hvert år om lag 100 roller i film og fjernsynsdramaer. Fra slutten av konserter, både mindre kammerkonserter og store 1980-årene har hun vært aktiv som instruktør ved symfoniske verk. Deres 25 år lange samarbeid Nationaltheatret, blant annet med nyoppsetningen med den belgiske kontratenoren og dirigenten av Reisen til julestjernen, og hun har instruert over René Jacobs har avstedkommet en rekke store 20 forestillinger i Radioteatret. Hun har mottatt opera og oratoriefremføringer. Akademie für Alte en rekke priser og utmerkelser, deriblant Hedda­ Musik Berlin har utgitt en rekke CD’er, og deres prisen i 2006, Oslo bys kulturpris i 2008, og i år internasjonale suksess synliggjøres bl.a. av over ble hun slått til Kommandør med stjerne av en million solgte eksemplarer. De har mottatt St. Olavs Orden. mange internasjonale priser for sine innspillinger, bl.a. Grammy prisen, Diapason d’Or, Cannes Classical Award, Gramophone Award og Edison Award.

59 OSLO DOMKIRKES GUTTEKOR ENSEMBLE ALLEGRIA

er en del av musikkarbeidet i Oslo Domkirke. Allegria (it.) betyr festlighet og glede, og det var Koret er bygget opp etter engelsk mønster der alle nettopp gleden ved det å spille sammen som guttene synger sopran. Stemmene alt, tenor og førte til at en gruppe musikkstudenter startet bass ivaretas av voksne herrestemmer. Alle opp orkesteret i 2007. Ensemble Allegria består sopranene får individuell sang-undervisning med av rundt 20 musikere i alderen 20–26 år. Deres korets faste stemmepedagog. faste konsertmester og kunstneriske leder er Koret medvirker i Domkirkens gudstjenesteliv. Maria Angelika Carlsen. De har spilt på festivaler I tillegg holder koret selv konserter alene og som bl.a. Festspillene i Bergen, Oslo Kammer­ sammen med de øvrige korene I Domkirken. musikkfestival, Hardanger Musikkfest og Et av høydepunktene er de årlige julekonsert­ Ultimafestivalen. Ensemblet har samarbeidet med ene «In Dulci Jubilo». Korets dirigent er Vegar interna­sjonalt anerkjente solister som Tine Thing Sandholt. Helseth, Christian Ihle Hadland, Lawrence Power, Martin Fröst og Arve Tellefsen. Ensemble Allegria ble i november 2012 tildelt Statoils talent- stipend innen klassisk musikk. På konserten 22. august får vi høre Maria Angelika Carlsen, Eva Stalheim, Emilie Lidsheim, Oda Hilde, Martine Husum, Einar Kyvik Bange, Frida Fredrikke Waaler Wærvågen og Benedicte Årsland.

60 HÅKON KORNSTAD TENOR BATTLE KGL. NORSK MARINEMUSIKK HORTEN

Håkon Kornstad: Tenorsaksofon/operatenor, Per Zanussi: Kontrabass, Sigbjørn Apeland: Tråorgel, Kongelige Norske Marines Musikkorps er ett av Øyvind Skarbø: trommer/perkusjon fem norske militærkorps. Korpset er et unikt og «Tenor battle» het det når to saksofonister populært ensemble, og med sine 29 musikere møttes til kamp om hvem som spilte fortest, spiller korpset konserter både i inn- og utland. hippest og coolest på femtitallet en gang. I Marinemusikken vant Spellemannsprisen i 2003 Kornstads prosjekt betyr «tenor battle» møtet og har de senere år hatt turnéer og konsert­ mellom en tenorsaksofonist og en operatenor oppdrag i Russland, Kina og Spania og spilt – i en og samme mann! konserter sammen med en rekke storheter Det nye bandet kan best beskrives som et innenfor så og si enhver musikalsk genre., blant slags oppdatert salongorkester, inspirert av andre Solveig Kringlebotn, Arve Tellefsen, Ole 78-plateæraen, der jazzsvisker lever side om side Edvard Antonsen, Barbara Hendricks, Sondre med opera-arier, og vakre ballader avløses av Lerche, Randi Stene, Ronni le Tekrø, Wenche improviserte strekk i kjent Kornstad-stil. Det er Myhre, Erik Bye og Lill Lindfors. Fra å være ikke ofte denne klisjeen kan brukes i fullt alvor; Hortens lokale militærkorps, har korpset de siste dette er musikk du aldri har hørt maken til. årene gjort store fremskritt kunstnerisk og etablert I «tenor battle» behandler han arier av Bizet og seg som et ledende blåseensemble i Norge. Richard Strauss med en dyp og original respekt, som lar dem skinne på en helt ny måte, i en slags tenor-tevling mellom sax og stemme …

61

OLA KVERNBERG TRIO OSLO CAMERATA

Helt fra starten i 1998 har kammerorkesteret Oslo Camerata gjort seg bemerket, ikke minst gjennom Ola Kvernberg Trio startet opp i 2003. Det har hyppige utenlandsturneer i en rekke land i Europa vært noen utskiftninger i besetningen underveis, samt til India og Brasil. I Norge har de gjestet flere men bassist Steinar Raknes har vært med helt festspill og festivaler, gjort turneer for Rikskonsert­ siden starten. Erik Nylander trakterer tromme­ ene og produksjoner for NRK TV. Orkesteret settet, og det gjør han så fortreffelig at trioens består av profesjonelle musikere og utvalgte unge siste album, «Northern Tapes», stakk av med talenter fra Barratt Due musikkinstitutt som på Spellemannprisen 2013. den måten får mulighet til uvurderlig profesjonell erfaring i sin studietid. Spellemannsnominerte «Grieg – Holberg Suite» og Spohr Dobbelkonsert­ er har begge fått glimrende internasjonal omtale. Det samme har orkesterets tredje innspilling for Naxos (2012), Griegs to strykekvartetter og Arne Nordheims «Rendezvous» i strykeorkesterversjon. Oslo Camerata har siden 2008 vært involvert i et prosjekt blant favela-barn i Niteroi i Brasil. Prosjektet omfatter undervisning og samspill, samt hjelp til å styrke den organisatoriske infrastrukturen i det lokale musikkprosjektet Aprendiz.

62 OSLO DOMKOR OSLO SINFONIETTA Foto: Tom Henning Bratlie Foto: Tom Oslo Domkor ble startet i 1982 av nåværende Oslo Sinfonietta er Norges eldste samtidsmusikk­ dirigent Terje Kvam. Koret består av 45 faste ensemble, og ble etablert av komponist Asbjørn sangere og har sitt hovedvirke i Oslo Domkirke.­ Schaathun i 1986. Christian Eggen er ensemblets Gjennom sin mangfoldige virksomhet har koret kunstneriske leder og faste dirigent. Oslo etablert seg som et av landets fremste kirkekor Sinfonietta består av medlemmer fra noen av der aktiviteten strekker seg fra ukentlig deltakelse Norges ledende orkestre som Oslo Filharmoniske i gudstjenester til oppdrag ved offentlige marke­ Orkester, Operaorkesteret, Det Norsk Kammer­ ringer som kongelig bryllup. Koret holder et høyt orkester og Kringkastingsorkesteret, samt musikalsk nivå og mange av sangerne har høyere frilansere. Følgelig sikrer dette den kvalitet og utdanning innen musikk. Med sin tilknytning til fleksi­bilitet som kreves av et moderne repertoar. Oslo Domkirke er koret uløselig knyttet til en Blant Oslo Sinfoniettas mange utgivelser kan en mange hundre år lang kirkemusikalsk tradisjon. nevne «Birds and Bells», med musikk av Bent Som forvalter av denne kulturarven fremfører Sørensen, og Eivind Buenes «Objects of Desire». domkoret jevnlig oratorier, messer, pasjoner og I 1999 ble Oslo Sinfonietta tildelt Spelle­ kantater. I tillegg gjør koret også moderne verker mannsprisen i klassen samtidsmusikk for Rolf og andre nysatsninger som en del av en utstrakt Wallins «Boyl». Oslo Sinfonietta opptrer jevnlig konsert- og turnévirksomhet i Norge og i utlandet. både ved norske og internasjonale­ festivaler. Noen av høyde­punktene inkluderer The Casa da Música Festival i Porto, The Présence Festival i Paris og Venezia Biennalen.

63 PHOEBUS STRYKETRIO QUARTET BERLIN-TOKYO

Phoebus stryketrio ble stiftet av Tor Johan Bøen, Tsuyoshi Moriya, fiolin Benedicte Royer, og Aurelienne Brauner. Tor Johan Dimitri Pavlov, fiolin Bøen har en unik posisjon i norsk musikkliv med sin Eri Sugita, bratsj kombinasjon av fiolinistisk skole­ring og musikolo­ Ruiko Matsumoto, cello gisk autoritet innenfor deler av strykerepertoaret. Den unge Quartet Berlin-Tokyo har allerede Etter Norges musikkhøgskole, studerte han videre vunnet internasjonale priser og stor aner­kjennelse. i USA, hos Camilla Wicks og ved San Francisco Bl.a. vant de Jeunesses Musicales Deutschland Conservatory of Music. Han tok sin doktorgrad i Sponsorship Award i den 61. ARD International 2005. Bénédicte Royer har studert ved konservato­ Music Competition i München og to priser, bl.a. riet I Paris, Norges musikkhøgskole og Mozarteum. publikumsprisen, i «Salieri-Zinetti» International Hun har spilt i en ensembler både i Norge og Chamber Music Competition 2013. Nylig mottok Østerrike og har gjort kritikerroste innspillinger av kvartetten stipend fra det prestisjefylte «Matsuo kammermusikk av bl.a. Geirr Tveitt, Klaus Egge Academic Foundation» i Tokyo og «Ottilie Selbach og Fartein Valen. Hun har gjestet store festivaler Redslob Stiftung» i Berlin. Kvartetten ble stiftet i Europa, både som solist og kammermusiker. i 2011 og har siden starten gitt konserter i Aurélienne Brauner begynte sine cellostudier med Tyskland, Japan og USA, og har gjestet en rekke Paul Rousseau, og var deretter elev ved konserva­ festivaler. For tiden studerer kvartetten med toriet i Bordeaux under Etienne Péclard. 13 år professor Oliver Wille fra Kuss Quartet i gammel ga hun sin første solo recital og hun har forbindelse med masterprogrammet ved Hoch­ senere vunnet en rekke priser for sitt cellospill. Hun schule für Musik, Teater und Media Hannover. har vært bl.a. vært elev av Mstislav Rostropovitch.

64 ROLF LISLEVAND TRIO TRONDHEIM BAROKK

Rolf Lislevand (se side 53) har med seg sin sønn Siden etableringen i 2009 har ensemblet utviklet André Lislevand på gambe og Marco Ambrosini seg til et svært aktivt barokkorkester med på nyckelharpa til konserten på Oscarshall. André spennende produksjoner. De har markert seg Lislevand er født i Italia, men har sin utdannelse med prosjekter som ofte utforsker mindre kjent fra Schola Cantorum Basiliensis. Han har gjort en repertoar, samtidig som de ikke går av veien for rekke innspillinger og gjester jevnlig festivaler over å prøve ut nye og utfordrende instrumenteringer. hele Europa. Orkesteret ledes av de to continuomusikerne Erik Italienske Marco Ambrosini har studert både Skanke Høsøien (lutt) og Martin Wåhlberg (cello), fiolin og komposisjon. Han har spilt med en rekke noe som gir stor fleksibilitet i repertoar og orkestre og kammermusikkensembler, og er også mulig­heter. Med utgangspunkt i en fast kjerne engasjert i ulike grupper der repertoaret spenner av musikere tilpasses ensemblet det som er fra tidlig musikk til jazz. Han har gjort mange nødvendig for å gjennomføre idéene som ligger innspillinger og turnerer jevnlig i hele Europa. bak hvert enkeltstående prosjekt. Trondheim Barokk har deltatt på festivaler i Europa og Latin-Amerika. Ensemblet har sam­arbeidet med internasjonale spesialister innen tidligemusikk som den Parisbaserte amerikanske cembalisten Skip Sempé, den belgiske tenoren Jan van Elsacker og den belgiske fiolinisten og legendariske ensemblelederen Sigiswald Kuijken. Trondheim Barokk har spilt inn to CD-er.

65 VERTAVOKVARTETTEN FESTIVALORKESTER I Arve Tellefsen, fiolin Stig Nilsson, fiolin Atle Sponberg, fiolin Harald Aadland, fiolin Eileen Siegel, fiolin Stephan Barratt-Due, fiolin Stig Ove Ose, bratsj Jon Sønstebø, bratsj Aage Kvalbein, cello Kenneth Rydland, bass Knut Johannessen, orgel David Strunck, obo Pavel Sokolov, obo Tom Ottar Andreassen, fløyte Espen Rønneberg, fløyte

FESTIVALORKESTER II Anders Nilsson, fiolin Bjørn Magnus Jensen, fiolin Vertavokvartetten er en norsk strykekvartett som Guro Asheim, fiolin ble etablert i 1984. Kvartetten har etablert seg Camilla Kjøll, fiolin Madelene Berg, fiolin som en av Europas ledende strykekvartetter Lina Marie Årnes, fiolin og har spilt i konserthus og på festivaler i Europa, Ida Bryhn, bratsj Australia, New Zealand, Japan og USA. Kvartetten Hanne Skjelbred, bratsj har mottatt en rekke priser, spilt inn 6 soloalbum Torunn Stavseng, cello og deltatt på mer enn 50 album sammen med Christian Mortensen, bass andre artister. Blant artistene de har samarbeidet Rolf Lislevand, lutt med er a-ha, Anne Grete Preus, Hot Club de Erik Niord Larsen, obo Norvège, Jon Larsen, Maj Britt Andersen, Knut Tuva Hatlelid Mortensen, obo Værnes, Krøyt og Per Arne Glorvigen. Marit Steinum, fløyte Elin Austad Nes, fløyte 66

DANSERE DIRIGENT

DEN NORSKE BALLETTSKOLE STEPHAN BARRATT-DUE

er tredje generasjon fiolinist i den tradisjonsrike musiker­ familien Barratt-Due. Han debuterte i 1981 både med recital og som solist med orkester, og har siden vært en aktiv utøver i norsk musikkliv. Hans engasjementer med orkestre, turneer, CD-innspill­

Foto: Stian Schioldborg Foto: Stian Schioldborg inger og TV- opptredener er utallige både i Norge ble etablert høsten 2005 av søstrene Siri og i utlandet. Han har vært kunstnerisk leder for og Irene Aarset Jansson. Siden høsten 2009 har Kristiansand Symfoniorkester og Kammerorkester, DNBS også inkludert teater og musikalskolen;­ og siden 1998 har han vært kunstnerisk leder for Cap à Pied, som har vært drevet av Håvard og kammerorkesteret Oslo Camerata. Turid Engell i over 20 år. Den Norske Ballettskole I tillegg til sin utøverkarriere har Stephan utdanner elever på et internasjonalt nivå etter det Barratt-Due vært kunstnerisk leder/rektor for russiske ballettsystem – Vaganova metoden – Barratt Due musikkinstitutt siden 1985. Instituttet som har drevet frem noen av verdens store har i disse årene utviklet seg til å bli en av landets ballett­stjerner gjennom 300 år. Elevene får trene fremste musikkutdanningsinstitusjoner. En rekke med anerkjente internasjonale pedagoger fra de av hans fiolinstudenter er i dag blant landets store ukrainske og russiske akademier og operaer, fremste musikere og solister. For sitt virke som og får opptre i spektakulære elevforestillinger med pedagog og som leder av Barratt Due musikk­ blant annet gjesteartister fra Operaen i Ukraina. institutt ble han, sammen med sin kone, bratsjisten Det holdes et høyt kunstnerisk nivå og elevene Soon-Mi Chung, tildelt Norges største musikkpris, får utfordret seg innen repertoarer fra kjente Lindemanprisen i 2007. I 2010 ble Chung og balletter som Nøtteknekkeren, Tornerose, Barratt-Due tildelt Anders Jahres kulturpris­ «for Le Corsaire, Svanesjøen og Giselle. deres fremragende innsats for norsk musikkliv». Han spiller på en J. B. Guadagnini fiolin fra 1751, tilhørende Dextra Musica.

67 TERJE KVAM KAI GRINDE MYRANN

tok sin organisteksamen avsluttet mastergradsstudiet i 1963. Senere studerte i orkesterdirigering ved Norges han teologi for deretter å musikkhøgskole, med Ole gjenoppta musikkstudiene Kristian Ruud som veileder i ved musikkhøyskolen i 2013. Like etter ble han ansatt Stuttgart. Han har vært som assistentdirigent både i organist både i Tøyen kirke Bergen Filharmoniske Orkester og Nordstrand kirke på 60- og Stavanger Symfoniorkester

og 70-tallet, og han var i © kaimyrann.no etter prøvedirigeringer, og han denne tiden en av forgrunnsskikkelsene i en har allerede ledet en rekke prosjekter med disse engelskinspirert bølge med carols og evensong orkestrene. I juni 2012 debuterte han som på programmet. Siden 1982 har han vært opera­dirigent i produksjonen «Lillebror og domkantor i Oslo Domkirke hvor han bl.a. har Knerten» ved Den Norske Opera og Ballett. grunnlagt Oslo domkor og domkirkens guttekor. I tillegg til orkesteraktiviteten har han også vært Han er i dag en ruvende skikkelse innenfor aktiv i kormiljøet, både som sanger og dirigent, kirkemusikk. I 2012 mottok han Lindemanprisen og han har gjennomført kandidatstudiet i kompo­ nettopp for sin innsats for kirkemusikk. nering ved NMH. Terje Kvam leder fremføringen av Matteuspas­ I 2010 dannet Myrann sammen med kompo­ jonen under Oslo Kammermusikkfestival. nistene Martin Rane Bauck og Martin Ødegaard samtidsmusikkensemblet Aksiom, som han fremdeles er kunstnerisk leder for. Han er også leder for den norske avdelingen av Ung Nordisk Musikk.

68 LEIF ARNE PEDERSEN ENRICO ONOFRI

Leif Arne Pedersen har er født i Ravenna, Italia. Hans vært soloklarinettist i karriere begynte da han ble OsloFilharmoniske Orkester invitert til å bli konsertmester siden 1990. Etter studier for La Capella Real. Fra 1987 med Knut Henriksen, Bendt til 2010 var han konsert­mester Neuchs Sørensen i Køben­ og solist med Il Giardino havn og Larry Combs i Armonico. Hans debut som Chicago ble han i 1987 dirigent i 2002 ble møtt med

Foto: Blunderbuss ansatt som alternerende stor begeistring og invitasjon­ soloklarinettist i Musikselskabet Harmonien i er fra orkestre og festivaler i Europa, Japan og Bergen etter to år i Forsvarets Stabsmusikkorps. Canada. Siden 2004 har han vært førstedirigent Pedersen blir ofte fremhevet i norsk og for Divino Sospiro. og siden 2006 gjestedirigent utenlandsk presse for sine orkestersoli. Han har for Orquestra Barroco de Sevilla og et titall andre vært solist med samtlige norske symfoniorkestre orkestre. Onofri skapte kammer­gruppen Imaginar­ og har gjennom Oslo Filharmoniske Orkester ium Ensemble for å fremføre det italienske samarbeidet med flere av verdens ledende barokkrepertoar. Han har dirigert solister og dirigenter. i mange av verdens fremste konserthus med Pedersen er aktiv som solist, kammermusiker artister som Nikolaus Harnoncourt, Gustav og pedagog og har gjestet festspill i Europa, Sør- Leonhardt, Christophe Coin og Cecilia Bartoli. Amerika og Asia. Han er professor ved Norges Onofris innspillinger har fått prestisjetunge musikkhøgskole. internasjonale priser. Han er professor i barokkfio­ Siden høsten 2011 har han vært kunstnerisk lin og barokk musikktolkning på Conservatorio leder for Luftforsvarets Musikkorps i Trondheim, Bellini i Palermo. Han holder master classes i en en stilling han også har hatt i Kongelige Norske rekke land, og ble nylig invitert til å holde master Marines Musikkorps. class på Juillard School i New York. Han dirigerer jevnlig alle de profesjonelle millitærkorpsene i Norge.

69 FOREDRAG SUNDAY CLASSICS

AUGUST ALBERTSEN BENDIK FINNERUD

er ansvarlig for festival­ har sin bakgrunn fra Barratt programmet og kommen­ Dues Musikkinstitutt­ hvor tarene som medlem av han tok sin master i 2008 kammermusikkfestivalens med professor Jiri Hlinka. kunstneriske råd. Han vil Gjennom de siste årene også holde orienterende har han spesialisert seg innledninger til enkelte av på klavermusikken til Franz konsertene. Liszt og har turnert landet

Foto Kristin Bolgård rundt med solo recitals og kammermusikk. I 2011 utga han sitt debut­ album – Liszt Recital – i anledning Liszts 200 THOMAS THIIS-EVENSEN års jubileum. Sommeren 2013 startet Bendik konsertserien Sunday Classics på Ingensteds er utdannet arkitekt fra ved Akerselva i Oslo. Innholdet for serien er Arkitekthøgskolen i Oslo klassisk musikk, som regel i kammermusikk­ med bifag i kunsthistorie form. Formålet har siden starten vært å skape og klassisk arkeologi fra en «lavterskel» klassisk scene med hovedvekt Universitetet i Oslo. Han på nyetablerte klassiske musikere, og å har vært professor ved til­trekke et yngre publikum. Høsten 2014 Universitetet i Lund og ved Arkitektur- og designhøg­ fortsetter serien på Sentralen i Skippergata 22 skolen i Oslo. Han leder i dag i Oslo med første konsert under Oslo Kammer­ «Veiene fra Roma», et reiseprogram for alle som musikkfestival. er interessert i europeisk arkitektur og kunst. Han mottok Fritt Ord Honnør og Oslo Bys Kunstnerpris i 1994. I 2006 ble han utnevnt til ridder av Den italienske fortjenesteorden og i år mottok han St. Halvardmedaljen, Oslo bys høyeste utmerkelse.

70 Fra det første programmet i 1989 Tekst: Jan Hartvig Henriksen

HVA ER I GRUNNEN KAMMERMUSIKK? 25

Mange vil vel forbinde ordet med noe fryktelig så er selve betegnelsen betydelig eldre. fint, en eksklusiv finkultur for skjønnere og I barokken finner vi betegnelsen «musica spesielt innvidde skjønnånder. Jeg kjenner de camera», som omfatter både vokale og strykekvartettomaner som finner orkestral instrumentale former, og som selvfølgelig utfoldelse nærmest vulgær med sine fargerike delvis var begrunnet i begrensede besetninger, effekter og brede penselstrøk, uten det men som gikk vel så meget på musikkens rafinement som de finner i de små ensemblers bruksområde. «Musica de camera» var en intime utveksling av finslepne musikalske idéer avgrensning mot operaens verden, kirke­ i fullkommen balanse mellom beslektede musikkens domene og pompøs friluftsmusikk instrumentale timbre. til festlige anledninger. Altså musikk først og Det er wienerklassikernes stil som er idealet, fremst for musikkens egen skyld til bruk i den form som først og fremst forbindes med salongen og etter hvert hjemmet. Ja faktisk Haydn, Mozart, Beethoven og Schubert, og er ikke kammermsuikk avhengig av publikum som de utmyntet i form av sonater for ett eller i det hele tatt, det var etter hvert en musikktype to instrumenter, trioer, kvartetter fremfor alt, beregnet på «kenner und liebhaber». Når kvintetter, sekstetter, septetter, oktetter, komponistene sendte ut sine komposisjoner nonetter. Skal vi videre må vi vel ta i bruk påfallende ofte i et antall av seks eller tolv i et kammerorkester, men da begynner det opus­nummer, så var det ganske enkelt fordi å bli vanskelig, for når slutter det å være de skulle utgis i abonnement over et halvt år. kammermusikk og går over til orkestermusikk Former som kirkesonate og kammersonate var i egentlig forstand? representative for barokkens kammermsuikk, Sannsynligvis ville både Haydn og Mozart men også strømmer og atter strømmer av funnet spørsmålet nokså meningsløst, den dag concerti grossi. i dag vet vel ingen om for eksempel «Eine Kanskje den eneste mulige karakteristikk av Kleine Nachtmusik» er tenkt for strykekvintett kammermusikkens vesen måtte være intimiteten rett og slett, eller korisk besetning. I samme i uttrykket, uansett alder og stilart. Da får vi med grenseland befinner seg et sant hav av oss trubadurenes og trouverens høviske poesi, divertimenti, serenader, kassasjoner osv. burgundernes chansons, renessansens madrigal­ Og selv om slutten av 1700-tallet var en og i det hele tatt alle musikalske betroelser uten blomstringstid uten like for kammermusikk, stortalende geberder og ytre prakt.

71 AVKOPLING OG TILKOPLING

Jeg har fulgt Oslo Kammermusikkfestival like Kammermusikkfestival. Skulle den avlyses eller fra starten i 1989. Jeg har sett festivalen vokse avholdes? og berike norsk musikkliv, favne stadig flere, invitere inn mennesker som tidligere knapt nok Den ble avholdt. Inn på podiet i Aulaen kom hadde hørt om kammermusikk. Jeg har sett landets statsminister, Jens Stoltenberg — han unge, ukjente musikere få prøve seg og av alle og så fylt av tårer — var blitt bedt om modnes sammen med berømtheter fra inn- å holde åpningstalen. Arves verk. Vi reiste oss og utland. Jeg har opplevd en bredde i spontant, overveldet og beveget, vi klappet og musikk­valg, gammelt og kjært som bekrefter, klappet, det var en solidaritets­applaus uten ispedd nytt og modernistisk som åpner. Oslo grenser. Så talte Stoltenberg, satte seg og ble Kammermusikkfestival har invitert til musiske i Aulaen hele åpningskonserten til ende. Jeg opp­dagelsesreiser rundt om i Oslo, med husker at unge musikere kastet roser ned til konserter på stadig nye og ukjente steder i ham der nede på første benk som takk. landets hovedstad. Finkultur for de få har blitt til fin kultur for de mange. At jeg to ganger har «Når ord ikke lenger strekker til i sorgen, blitt bedt om å åpne Oslo Kammermusikkfesti­ tar kunsten over», sa statsministeren, han val, har vært en stor ære. Men hva handler alt stod rak i stormen. Med disse ordene åpnet dette om, dypest sett, for et folk og et land? han Oslo Kammermusikkfestival 2011. Han styrket oss. Vi styrket ham. Vi trengte det, Spørsmålet ble skarpstilt 22. juli 2011 og tiden alle: Fellesskap. Grokraft. Kultur. som fulgte. For med Utøya-massakren kom Jens Stoltenberg kalte på Arve Tellefsen. sorgen, et helt land ble rammet. Det var da bare Arve Tellefsen sa ja og kom, i stormen. Han et par uker igjen til åpningen av årets Oslo tok tonekunsten med seg til Stortingssalen

72 og spilte for kongehus, regjering og folke­valgte. Han lindret smerte, han styrket sjeler, han vendte mørke til lys. Vi trengte det, alle. Kunst.

Så gir altså ikke musikk bare avkopling om toner virkelig bærer. De gir tilkopling, de får det beste i oss til å leve enda sterkere, enda klarere, enda dypere. Vi vokser som men­ nesker. I mer enn to tiår har Arve Tellefsen gitt oss Oslo Kammermusikkfestival. Nå runder denne festivalen 25 år. Musisk menneskeliggjøring­ er dens dypeste mening, det ser vi tydeligere nå enn noensinne. Til gleden — det er ondskapens motgift.

Jon-Roar Bjørkvold

Foto: Mimsy Møller

73

Her er August Albertsens betraktninger over noen av verkene som spilles ENTARTET MUSIKK på festivalen.

Kunstens dobbeltkarakter – som autonom gjenstand og sosialt faktum som tidvis slår over i eller berører dens autonomi – er et grunnleggende premiss som ikke bare er påpekt av frankfurterskolens ledende filosofer (Adorno, Horkheimer, Habermas), men som er godt etablert også blant estetikkens tenkere. Derfra til å gripe fatt i kunstens hierarkiske orden, som enhver statsmakt implisitt eller eksplisitt holder seg med, er det en rimelig stor avstand. Innenfor musikkens verden: Ingen var i tvil om hva suverenen i verdens kanskje mest absoluttistiske nasjonale statsdannelse hadde som personlige preferanser. De ble innfridd og imøtekommet til enhver tid, men det lå utenfor enhver formende tanke at Majesteten selv – Ludvig XIV – skulle forby andre former for musikalsk utfoldelse. Den naturaliserte franskmannen Jean-Baptiste Lully fikk sitt privilegiebrev og kunne i prinsippet hindre annen musikalsk virksomhet. Men staten som sådan, identifisert ved statsoverhodet selv,

Arve Tellefsen, August Albersten og Håvard Gimse. Foto Kristin Bolgård

74 hadde ikke noen stemme i spørsmålet om hva sprudlende musikalske uttrykk som var satt slags musikk som skulle fremføres – om hvilke på papiret. «Die Umwertigung alle Werte» var kunstuttrykk og musikkformer som skulle riktignok budskapet fra den store filosofen på forbys – om hvilken musikk som lå utenfor nitti­tallet (les Nietzshe), men det dreidde seg sin opprinnelige «genus» og følgelig var ikke om å fjerne musikalske uttrykk fra en «degenerert». etablert Codex. Musikk skrevet av jøder skulle Å sette dette inn i et virkelig system, ikke lyde i tyske konsertsaler. Det hele var en basert på statlig definerte verdinormer med defini­sjonssak på ikke-musikalsk basis – så oppfølgende sanksjoner måtte vente til Herr enkelt var det. Selv den mest velrennomerte Schickelgruber gjorde sin entre på verdens­ komponist i den nære fortid en generasjon arenaen. tilbake, Gustav Mahler, ble ostrakert vekk fra tusenårsrikets klangverden. Det var de døde. UTOVER NORMENE Men vi glemmer kanskje i farten at impuls­ Begrepet «Entartet Kunst/Musik» er og forblir giveren til nazistatens musikkideologi­ ligger knyttet til det germanske språk–området. Vårt langt tilbake i tid. Wagners beryktede «Das «Utartet Kunst» dekker en side ved dette: Den Judenthum in der Musik» kom ut allerede i kunsten som strekker seg utover de normene 1850. Men den var ingen eksakt katalog over det er generelt aksepterte at musikken og hvilke musikkformer som skulle utryddes. kunsten skal holde seg innenfor. Følgelig vil mange mene at vår tids musikkutvikling, PÅVIRKNING innenfor bestemte segmenter først og sist Av de ennå levende skapende komponister – er «utartet» eller «entartet», samtidig som de utrydningsverdige – fantes det flere musikken qua kunstform alltid må ha sin kategorier. Ser man bak nazistatens opptrekk autonomi. Denne autonomien ble skutt i filler av traktater og aktstykker for å etablere en av nazistaten. hierarkisk musikkens orden, kan man finne til Og kriteriene for hva som ikke kom under dels ukjente kilder som øvde sin inn­flytelse. begrepet «Entartet Musik» var jo gjerne trukket Her er neppe stedet for å drøfte den relativt opp med basis i andre livsområder: raseteorier ukjente Lanz von Liebenfels vidløftige teorier først og fremst, begreper totalt utenfor Vestens om rase og musikalske uttrykk. For Liebenfels musikalske tradisjon. Pr. definisjon kunne ikke var musikkens høydepunkt helt ut koordinert Mendelssohn skrive allegrettoer som funklet med det han kalte «den heroiske rases» av livslyst og kreativt overskudd, med røtter utvikling. Alle musikkbegivenheter går ut fra i 1800-tallets sentrale musikkultur det mest den blonde heroiske rases virksomhet. I de

75 gamle gregorianske modi ser han kulminasjo­ interessant i denne sammenheng, men røttene nen av den «rene» musikk. Palestrina, Dufay, til de etablerte storheter i fortiden med Binchois, Okegem,Obrecht, Josquin, di Lasso ikke-arisk blod blir klart etablert. er alle nevnt som bærere av den sanne Verkene til de to gigantene Mendelssohn og ariogermanske tradisjon, navn som ikke Mahler blir ikke forsøkt kastet ut av katalogen, akkurat var sterkt representert i det almenne men den jødiske innflytelsen i deres verk er musikkliv først på nittenhundretallet. Det er uomtvistelig av «entartet art» og må følgelig dokumentert hvordan Hitler og hans mer eller holdes utenfor fremføringspraksis.­ mindre rasebevisste Entourage hadde lest Liebenfels før de kom i posisjon. Men for den TILINTETGJØREREN­ direkte påvirkning av nazistatens musikksyn Den andre seksjonen, slik Ziegler tegner hadde nok skrifter som Herman Oberts «Politik bildet, er viet en mann: Schønberg. Ikke bare und Kunst» og fremfor alt Kurt Falkenthals «Der forderver han tysk musikk, han er tilintet­ Kulturverfall in der Musik» betydd mer for den gjøreren av en mange hundreårig germansk politisk-musikalske praksis i nazistaten. musikktradisjon gjennom sine atonale nyskap­ ninger. Han forderver også kommende slekter UTSTILLING gjennom sin lærervirksomhet som professor i Men før den strenge praksis med eksekutive Berlin. Hans tilnærmede wagnerske klangpalett ledd i byråkratiet var skikkelig etablert ble det fra nittiårene (Verklärte Nacht) blir til totalt holdt en viktig utstilling i Düsseldorf over ubegripelig dodekafoni i tyveårene. Schønberg begrepet «Entartet Musik». Det var selveste skjønte tegningen umiddelbart og nølte ikke intendanten ved Nasjonal­teatret i Weimar – med sin emigra­sjon. Fra 1933 befant han seg forvalteren av den største arven innenfor trygt i Cali­fornia. (Schønbergs direkte pole­ klassisk tysk dramatikk, Goethe/Schiller-arven, miske svar til naziregimets ostrakering var å som sto bak. Hans Ziegler het han. tonesette Lord Byrons «Ode til Napoleon»). Utstillingen var delt i syv seksjoner og viste Kurt Weill og Ernest Krenek var begge med all ønskelig tydelighet at det ikke uteluk­ to betydelige navn innenfor den musikalske kende var jødisk eller ikke-arisk musikk som avantgardismen i mellomkrigstiden, begge født fylte kravene om å befinne seg i den «Entartete i år 1900, begge med stor suksess fra nyskap­ sone». Første hovedkategori eller seksjon var ende sceneverk. Weill med sin «Dreigroschen viet en generell gjennomgang av den jødiske Oper», bygd på syttenhundretallets sujet «The innflytelse. Liebenfels musikalske hierarki med Beggers Opera(Gray/Pepush) med et tett og palestrinastilens utøvere på topp er ikke meningsfullt sam­arbeid med Berthold Brecht.

76 Krernek hadde en dundrende suksesss med døde også Alban Berg som allerede i 1921 sin jazz-inspirerte opera «Johnny spielt auf» hadde kommet med sin epokegjørende allerede som 26-åring. Senere kom en rekke «Wozzek» og som selvfølgelig ved tredvetallets verk innenfor serialismens verden. Også i begynnelse fremsto med et langt synderegister­ elektroniske musikkeksperimenter var Krenek for de nye makthaverne: stjerneelev av en foregangsmann. Ikke det minste rart at Schønberg, komponerte ut fra en streng begge to, Weill og Krenek, tegnet et profilert tolvtoneteknikk gjennom hele tyvetallet musikalsk fiendebilde for SS-staten. Weill møtte allerede fra Die Machtergreifung» JØDE MED MUSIKK-MAKT systematisk motstand og kom seg i 1934 Leo Kerstenberg er et navn som mer eller over til USA. Krenek, som også i nazistenes mindre har gått ut av tiden. Men utstillingen øyne hadde den tvilsomme æren å være gift i Düsseldorf viet en hel avdeling til ham. Ikke med Gustav Mahlers datter Anna, kom seg det minste merkverdig. Han var prototypen på over Atlanteren i 1938. en jøde med musikk-makt. Frem til 1933 var han direktør eller sjef for all musikkutdannelse­ SMÅBOLSJEVIK i Tyskland. Hans bok «Musikerzieung und Den fjerde seksjonen i sin kartleggende Musikpflege» kan godt være mellomkrigstidens utstilling vier Hans Ziegler gruppen «Mindre mest betydelige musikk­dokument, som-etter bolsjeviker».Dersom adjektivet er ment å skulle hvert som innholdet nedfelte seg i forordninger beskrive komponisters størrelse eller poten­ fra den preussiske stat, hadde sin innvirkning sielle viktighet, står det kanskje antitetisk til på hvert eneste aspekt av tysk musikkliv. fra Weill og Krenek som anno 1930–35 måtte barnehager til universitet og konservatorier. fortone seg som særdeles vellykkede hos Straks nazis­tene kom til makten skjønte publikum. Det mest over­raskende fra etter­ Kerstenberg hvor landet lå og rømte til Prag. tidens synspunkt er at Alban Berg klassifiseres Han overlevde krigen ved å foreta enda en som «småbolsjevik» i selskap med Franz flukt, denne gang til Tel Aviv, hvor han før Schrecker og Ernst Toch. Den siste kom seg staten Israel var grunnlagt etablerte seg som over til USA og fikk sitt amerikanske borger­ direktør av Israel Filharmonien, eller Palestina­ - skap like før krigs­utbruddet i 1940,mens orkestret som det het anno 1938. Schrecker, som i mellomkrigstidens Tyskland De to siste objektene for Zieglers kart­ var langt den mest kjente av de tre gjennom legging av den entartede musikken går utenfor sitt rektorat ved Berlin Hochschule für Musik rammene av det spesifikke rase­element. Det fra 1920–32, døde allerede i 1934. Året etter dreier seg om to av de virkelige gigantene i

77 samtidens musikk: Hindemith og Stravinsky. KORRUMPERENDE Ziegler gjorde det klart at den nasjonal­ Stravinsky representerte kanskje fremfor noen sosialistiske stat ikke bare måtte utrydde – sett fra nazistatens utsiktspunkt – en form jødedommens innflytelse i musikklivet, men for innovativ virksomhet som rett og slett var også kapitalismens.Det gikk utmerket an å bli korrumperende – en sivilisert dekadense i rytm­ stemplet som «entartet» uten en tøddel jødisk isk og harmonisk skaperkraft. Nå var riktignok blod i årene. Stravinsky naturalisert fransk statsborger fra Hindemith gjorde et evangelium av å kunne 1934. En ganske tvilsom bruk av begrepet ytre seg innenfor så godt som alle musikalske «degenerert», men det var stemplet som former. Men det var først og fremst opera­ nazistene utstyrte ham med. Når han heller produksjonen som forherliget tyske profiler ikke unngikk å befatte seg med tolvtoneekspe­ fra sen-middelalderen som «Mathis der rimenter og kreere verk med et rent religiøst Mahler» (om Grünewald – han med Issen­ innhold (canticum sacrum) løp flere motiver heimalteret) og «DIE Harmonie der Welt» sammen i renningen som hver især gjorde ham (Om johs. Kepler-astronomen) som ergret og og hans verk umulig å svelge for nazikoryfeene. opprørte nazistene. Hva skjer? Også Stravinsky slår seg ned i Hollywood før krigen bryter løs i Europa – et TORN I ØRET kvartal eller to fra Schønbergs hus. Hvorvidt Men også Hindemiths oratorieproduksjon den gjensidige respekt virket lammende – vi (Das Unaufhörliche med tekst av Gottfried vet det ikke, men noen kommunikasjon de to Benn) lå godt hinsides en nasjonalsosialistisk gigantene imellom eksisterte ikke under krigen, verden og var en torn i øret på nazistatens eller etter for den saks skyld. kommisærer. Hindemith hadde hatt en Intet bilde av nazistatens holdning til de lærestol ved Høgskolen i Berlin fra midten komponister som frembragte «Entartet Musikk» av tyvetallet, men allerede i 1933 hadde han er tilnærmet komplett uten prosjektet «There­ kommet på kant med det fremvoksende sienstadt». Her ville Hitlers regime fortelle naziregimet og henla sin lærervirksomhet omverdenen at selv om man hadde gått til utenlands først til Tyrkia før han i 1939 fikk det selvfølgelige skritt å opprette en by – en et professorat ved Yale. Det er nå hans kommunitet – bare for jøder, var Theresienstadt Harmonilære blir til, den helt grunnleggende et perfekt samfunn hvor jødiske kunstnere lærebok som de neste par generasjoner av kunne trives og utfolde seg i en meningsfull seriøse musikkstudenter alle har et forhold til. tilværelse sammen med sine – et rent skuebrød for omverdenens alle mulige delegasjoner, ikke

78 minst fra Røde Kors. Over 18.000 jøder skulle Et dusin år fikk begrepet «Entartet Musikk» her vise verden nyordningen. på seg til å etablere et konkret innhold. Verden Enkelte av komponistene som virket her hadde knapt opplevd maken. Men det skulle før tilintetgjørelsen har i dag funnet et navn i gå mindre enn tre år etter fredsslutningen i mai musikkens verden, fremst blant dem kanskje 1945 før nok et regime prøvde seg på noe av tsjekkeren Pavel Haas. En av verdens førende det samme. I februar 1948 gikk kommisær A. strykekvartetter bærer hans navn. Vi har valgt A. Zhdanov fra sentralkommiteen i kommunist­ å minnes Theresienstadt-komponistene med partiet USSR på talerstolen under kongressen en fremføring av en stryketrio av den uhyre i den sovjetiske komponistforening og hud­ talentfulle Gideon Klein. Han ble tatt av dage flettet forsamlingen for manglende realisme ennå mens han var i tyveårene. i det kunstneriske uttrykk. De «mea culpa- svarene» som kommer fra de to gigantene, KANONISK VERK Prokofiev og Sjostakovitsj er ikke akkurat Bortsett fra det ene absolutte kriteriet på inspirerende lesning. De ville trolig fremfor «Entartet musikk» – enhver komposisjon alt unngå å havne på en eller annen proskrip­ frembragt av jødiske komponister hørte med sjonsliste over «Entartet Musikk» i Sovjetstaten. definitorisk sikkerhet hjemme under begrepet Men det er en annen historie. og unndro seg følgelig enhver fremførelse, så var det ikke alltid gitt at grenseoppgangene var krystallklare, heller ikke blant de som skulle håndheve den hierarkiske orden. ! Det beste eksemplet er kanskje Carl Orffs KONSERTER PÅ VILLA GRANDE, «Carmina Burana» som da det ble fremført for HOLOCAUSTSENTERET første gang i 1937 ble stemplet som entartet eller degenerert musikk av en stor og relativt Fredag 22. august kl 12.00 Entartet (Forbudt) musikk I enig kritikerstand, men som gjennom sine Fredag 22. august kl 14.00 vulgærlatinske tekster og til tider overveldende Entartet (Forbudt) musikk II koriske virkning ble et nærmest kanonisk verk Lørdag 23. august kl 10.30 for enkelte av kadrene i «rørsla». Kraftig kost – Foredrag om entartet musikk enkel å fordøye. I etterkrigstiden har Carmina ved August Albertsen Burana levd sitt eget liv som det særpregede Lørdag 23. august kl 11.00 Entartet (Forbudt) musikk III verk det er, men i den umiddelbare etterkrigstid forbandt man det med «et nazistisk uttrykk». LES MER PÅ SIDE 26, 27 OG 29

79 MATTEUSPASJONEN

Det finnes noen åndsverk som vi føler er med å definere hele vår sivilisasjon – musikk, som dersom den ikke berører oss direkte, dersom den ikke taler til oss – til våre sanser og sjeler lenger, kanskje indikerer at en spesiell kultur­ form har tatt slutt. Matteuspasjonen er en frembringelse som utvilsomt har en slik funksjon, et verk som får oss i tale på tvers av stilepoker og alder. Den står utvilsomt for det største en epoke har etterlatt seg innenfor sitt område og viser med tydelighet at den når utover epokens spesifikke språk, ikledd et universelt formidlingsmodus – enn så lenge.

USIKRE FAKTA De historiske fakta relatert til Bachs skaperverk har til tider vært vanskelig å etablere. Forkel og Spitta, de to helt fundamentale biografer, skriver sine verk henholdsvis 50 og 130 år etter Bachs bortgang. I 1963 kom så samlingen med skrivestykker fra Johan Sebastian Bachs egen hånd – det som er bevart – og utgjorde bind 1 i en dokumentserie fra Bach-Archiv, Leipzig. En dypt fascinerende samling av alle etterlaten­ skaper. Men den som går til denne samlingen med troen på at den skal fortelle oss noe om selve komposisjonsprosessen vil bli sørgelig

80 skuffet. Samlingen inneholder alle mulige skriv Bach begynte den altoppslukende komposi­ fra servile anmodninger til tekniske utredninger sjonsprosessen. Den stammet fra Bachs venn, om orgeldisposisjoner. Interessant nok, men dikteren Picander, eller Henrici som var hans ganske verdiløst hvis hensikten er å trenge inn borgerlige navn. Bibelens evangelietekst ble i en av historiens mest universelle ånder og selvfølgelig stående uantastet. Bach arbeidet hans arbeid. tett med sin tekstforfatter og ordene står støtt i sin barokke/lutheranske verden. MANGFOLDIGE GJØREMÅL Som den praktiker Bach også var må han Disposisjonen og selve komponeringen av ved dette høvet ha utfordret musikkmiljøet i Matteuspasjonen startet Bach opp med i hjembyen gjennom den strenge dualistiske Leipzig tidlig på høsten i 1728. Urfremførelsen grunnplanen i pasjonen. Den er sikkert først fant sted iThomaskirken Langfredag 1729. og fremst basert på kirkerommets fasciliteter, Det er det forholdsvis stor enighet om, selv men var musikalsk, til tider, uhyre krevende. om også andre muligheter har vært lansert. Han må ha hatt en del musikere av absolutt Det foreligger ingen bevis for at Bach satte en første sortering til sin disposisjon. En ting var stopper for sine andre mangfoldige gjøremål selve todelingen av innholdet, hvor første del for å konsentrere seg om denne gigantopp­ slutter med at Jesus blir tatt til fange,men også gaven høsten 1728 og våren 1729. Tvert imot selve det musikalske apparat var todelt: To – Albert Schweitzer forteller oss i sin epoke­ orkestre med temmelig lik besetning og to kor gjørende Bach-biografi fra 1909 at Bach under pluss et guttekor som, slik tradisjonen vil ha arbeidet med Matteuspasjonen fikk budskap det til, sang sin «cantus firmus O Lamm Gottes om at hans gamle venn og arbeidsgiver, fyrst unschuldig» i pasjonens åpningssekvens fra Leopold i Köthen, døde i november 1728 og korbuen i Thomaskirken. Symptomatisk nok at det ble forventet at avdødes gamle kapell­ åpner begge avdelingene med samlede kor mester skulle stå for musikken ved bisettelsen. og orkesterkrefter. Det gjorde Bach. Köthen-årene hos en høyst I moderne partiturer er Matteuspasjonen forståelsesfull fyrste var kanskje alt i alt Bachs inndelt i 68 enkeltledd, til tider med tre–fem lykkeligste tid. Og grunnplanen for den store underdelinger i hvert ledd (eksempelvis er del pasjonen var lagt – arbeidet gikk ufortrødent fire bestående av tre korte 8-takters recitativer videre. Denne gangen var det jo ikke en rekke fra Evangelistens side avbrutt av to store enkeltkantater det dreidde seg om, som f.eks. korsatser med orkester). i Juleoratoriet, men et totalkonsept. Selve På en annen måte kan man, ut fra scene­ teksten til Matteuspasjonen forelå flere år før dramatikkens etablerte språk, se hele Matteus­

81 pasjonen som 24 scener, sydd sammen av avgjørende vis selv. Drøye fire timer pågikk evangelistens beretning. Igjen kan man anlegge tjenesten under søndagens høymesse. I en av en dualistisk betraktningsmåte med hensyn til kantatene som vi har originalpartituret til, BWV det fysiske formatet: 12 mindre scener og 12 61 «Nun komm der Heiden Heiland», har Bach større. De «mindre scener» er alle karakterisert skrevet inn hele høymesseordningen. Det er ved sine koraler, selve grunnstoffet i Bachs lett å forstå at med all den overrislende pasjonsbygg. I de tolv «store scener» hviler rikholdige musikken var en fire timers økt ikke tilhøreren i de kommenterende ariers verden, uvanlig. Også de vanlige kirkekantatene var hvor Bach eksellerer i enestående musikalske ofte todelte, som Matteuspasjonen, med et uttrykk med noen av barokkens mest forseg­ preludium foran hver del. Forkel påstår at Bach gjorte instrumentale underlag og obligate skrev i alle fall fem fullstendige årganger med parafraser. kirkekantater, dvs. etter kirkeårets inndeling. Det skulle bety at Bach skrev tilnærmet en ET UNDERVERK kantate i uken gjennom fem år, og det var jo Det vil si helt slavisk til strukturen med 12 +12 slett ikke det samme skjemaet som ble fylt «scener» holder Bach seg ikke. En opptelling ut igjen og igjen, som Vivaldi med sine vil vise at det er 13 arier i Matteuspasjonen. fiolinkonserter. Samtidig betyr det også at et De setter alle selve pasjonshandlingen – hundretalls kantater er blitt borte. I Matteus­ evangelie­teksten – i relieff, og bringer den pasjonen var det som med kirkekantatene – kristne fromhetskultur i kontrapunktisk setting liturgiske krav skulle oppfylles. Et skifte i om man vil. Man kan ikke unngå å sitere innhold skulle følge tekstens gang. Opp Albert Schweitzer: «Je mehr man sich den gjennom dette jerngrep av musikalsk disi­ dramatischen Aufriss der Matteuspassion plinering og pliktfølelse vokser så et av vår vergegenwärtigt, desto mehr kommt man zur kulturkrets’ store mirakler. Inspirasjonen er Überzeugung das er ein Wunderwerk ist». evangeliet selv. Bach hadde levert ut fra (Jo mer man har den dramatiske grunnplan i samme premiss som en fire–fem år tidligere: Matteuspasjonen klart for seg, desto klarere Pasionen etter evangelisten Johannes. Under står det for en at den er et underverk.) «beleiringen» av Matteuspasjon-prosjektet Barokkens tilhørere hadde nok en helt hadde Bach stor nytte og hjelp av sin store annen evne enn oss til å gå opp i de lange slekt og vennskapskrets. Sønnene Wilhelm kirkelige handlinger. Bach hadde ansvaret for Friedemann, Carl Philip Emanuel og Johan musikken i alle Leipzigs kirker. I to av dem, Christian hadde utviklet seg til førsteklasses St.Thomas og St. Nicolaus, deltok han på musikere. Hans svigersønn, J.C. Altnikol, som

82 studerte ved universitetet, var Thomas- skolen, m.a.o. hans direkte nyrekruttering til kantorens fremste bassanger og den som Leipzigs musikkliv. Rektor ved skolen ga ham gjorde de store bassariene i siste del. Utvilsomt sin fulle støtte, men rådsherrene ville vise hvem er de skrevet med Altnikol i tankene «Gebt mir som bestemte, og ville ta opp kandidater som meinen Jesum wieder», «Komm Süsses Kreutz» Bach hadde avvist. Dette var ca. en måned og «Mache dich mein Herze, rein» – mer etter urfremføringen på Langfredag. sublimt blir det ikke. Så mye om koryfeenes evige inntogsmarsj i den uforlignelige skapende kunstens verden. FREMFØRINGSTID Det smått utrolige er at dette verket med sine MOTSETNINGER OG SPØRSMÅL drøye tre timer i fremføringstid ble oppført Det finnes knapt et område innenfor Matteus­ innenfor rammene av Høymessen i Thomas­ pasjonens verden som ikke er preget av kirken på Langfredag. Salmer, en preken – motsetninger og spørsmål. Ikke minst har sikkert av det gamle barokke omfangsrike mange vært opptatt av hvorfor Bach henter slaget på slik en dag, pluss fremføringen av sitt melodiske stoff fra tidlig 1500 og 1600-talls en motett av femtenhundretallskomponisten komponister og salmediktere. Ofte er det Jacopus Gallus (Gallus = Hane på latin, følgelig kjærlighets- og drikkeviser som blir trans­ Handl på tysk). formert: Heinrich Isaacs «Innsbruck, ich muss Hele seansen, som begynte kl.13.15, var dich lassen» blir til salmen «O Welt, ich muss neppe over før etter kl.18.00. Hvordan tok dich lassen», og Hans Leo Hasslers «Mein publikum (= menigheten) imot dette fra G’mut ist mir vervirret» blir til pasjonskoralen ettertiden sett barokkens mest storslåtte «Herzlich thut mich verlangen». De kommer musikalske kunstverk? Vi vet vel egentlig ikke stadig tilbake i Matteuspasjonens koraler i eksakt noe om det, men det sier noe om likhet med mange andre salmer fra Luthers stemningen at Bach hadde måttet underskrive tid. For Bach var det et stort poeng – som i på at han ikke skulle befatte seg med å skrive Juleoratoriet og Johannespasjonen – at «operaaktig kirkemusikk» da han tiltråtte i menigheten skulle kjenne igjen sin salmesang Leipzig. Det førte i hvert fall ikke til noen triumf inn i lidelseshistorien. Så kan man diskutere i hos byens rådsherrer som bestemte det meste. det uendelige hvordan de ble sunget og hvor Samme våren 1729, etter fremførelsen av mange som sang dem. Matteuspasjonen, sendte Bach rådsherrene Menigheten deltok neppe i fremføringen av en liste over hvilke kandidater han, etter en selve pasjonen, men enhver som har overhørt omfattende prøving, ville ta opp ved Thomas­ menighetens salmesang i kirkene i Leipzig vil

83 ha alvorlige problemer med å knytte nåtidens matteuspasjon ble oppført utover mot midten «up-tempo» tolkninger av koralene i Pasjonene av århundredet, ikke foreligger. Vi kan ikke sammen med Bachs intensjoner, i den spore noen fremførelser i regi av sønnene ut­strekning de var tuftet på menighetens utover i hundreåret. De skulle jo til tider egenproduserte salmesang. Kjempeopp­ i det minste ha ressurser til å gjøre det. setninger med hundretalls sangere og musikere som nittenhundretallet til dels bar DEN PERFEKTE ANLEDNING preg av, er en synd som heldigvis er forlatt 18 år etter uroppførelsen tok endelig «Gamle – og godt er det. Men det er kanskje like Bach» imot innbydelsen fra Fredrik den Store ekstremt å hevde, som amerikaneren Joshua og reiste til hoffet i Berlin etter initiativ fra Rifkin, at Bachs korsats ble fremført solistisk, sønnen Carl Philip Emanuel som var ansatt altså at koralene ble fremført med en sanger i monarkens tjeneste som musiker. Det er en på hver stemme. Tro det den som vil. vidunderlig historie hele settingen slik den er overlevert oss. Kongen avbrøt sin daglige ABSOLUTTE HØYDEPUNKT musisering da han kastet et blikk på listene Matteuspasjonen representerer egentlig i over nyankomne til Berlin . «Ah, Der alte Bach musikkhistorisk sammenheng det absolutte ist gekommen». Så vandret de to rundt i Berlin høydepunkt i en middelalderlig tradisjon for og Potsdam for å prøvespille den store fremstilling av Kristi lidelse. Vulgata-teksten, Silbermanns orgler og hammerklaverer. Det må den latinske bibelteksten fra trehundretallet, ha vært den perfekte anledning til å fremføre ble fremført som monoton sang. Tradisjonen «det ypperste verk under solen», ressursene med at Kristus ble fremført av en bassrøst ble fantes utvilsomt i Preussens hovedstad. Men etablert relativt tidlig i middelalderen – lenge noe forsøk på en fremføring er ikke overlevert før Bachs pasjoner. Allerede 200 år før Bach oss. hadde Johan Walter, Luthers nære med­ arbeider, komponert en Matteuspasjon med OPPRETTHOLDT TRADISJONEN uakkompagnerte recitativer, men med enkle Matteuspasjonen fikk hvile, selv om manu­ korsatser som mellomledd. Som den språk­ skriptet trolig allerede før Bachs bortgang var bevisste lutheraner han var skrev Walter til havnet i Berlin. Selv om Bachs musikk allerede tysk tekst. Om Bach kjente til Walters pasjons­ et par tiår etter komponistens bortgang ble musikk, skal være usagt. Faktum er at et betraktet som håpløst umoderne og som noe endelig bevis på at Bachs egen uforlignelige av en stilistisk anakronisme allerede mens han

84 levde – noe sønnen Carl Philipp Emanuels dirigerte det hele og Devrient ble normskapende «Empfindsamkeit-stil» forteller med all ønskelig for hele attenhundretallets fremstilling av tydelighet, så hadde Bach sine forsvarere Kristus. i den preussiske hovedstadens kunst- og intellektuelle verden. I motsetning til hva ET STORVERK I VESTENS MUSIKKARV etablert tradisjon har fortalt oss – at Bachs Den gryende Bach-renessansen var et faktum. musikk var totalt glemt inntil Mendelssohn Siden har Matteuspasjonen plass som et fremførte Matteuspasjonen ved hundreårs­ storverk i vestens musikkarv vært uomtvistelig. jubileet i 1829, så opprettholdt et bestemt Mon tro om ikke de to nære vennene Goethe miljø i Berlin tradisjonen fra «Gamle Bach». og Zelter, som døde bare med måneders Karl Friedrich Fasch var hoffkomponist for mellomrom i 1832, også fikk det med seg: her Fredrik den Store de siste årene han levde var en av fortidens giganter bragt til live igjen, (kongen døde i 1786). Fasch hadde inkludert med samme kraft og makt over mennesker verk fra Bach-arven i sitt «Berliner Singakade­ som lytter – lik dikterens evighetsdrama: Faust. mie». I 1800 dør Fasch og han etterfølges av den store generator i Berlins musikkliv: Zelter; også han med fornavnene Carl Friedrich. Zelter er pytt og panne i Preussens musikkliv de neste tredve årene. Han etablerer et nært forhold til Goethe (to av tolv bind i den såkalte Münchenutgaven av Goethes verk er viet korrespondansen med Zelter). Og det er Zelter som er formidleren av Bach-arven til den unge geniale studenten Felix Mendelssohn. Han og kameraten, Eduard Devrient går svanger med planer om å blåse nytt liv i et hundreårig ! gammelt verk: Matteuspasjonen. Zelter, som KONSERT nå hadde rundet 70, mente at tidens publikum MATTEUSPASSJONEN i Berlin ikke kunne ta til seg mesterverket, men Lørdag 23. august var vilt begeistret for de unges prosjekt. Men kl 19.00 tyveåringen Felix satte sine planer ut i livet ved Oslo Domkirke hjelp av faren, bankierens penger. Mendelsson­ LES MER PÅ SIDE 32

85 Skal bare lese Skal bare sjekke dette programmet pensjonen min

Ikke utsett pensjon. Det er enklere enn du tror. Du skal bare gå inn på storebrand.no Bedre pensjon. Helt enkelt. TAKT OG TONE

ANTREKK KAMMERMUSIKK

Mange pynter seg når de skal på konsert, men Kammermusikk er betegnelse for musikk du kan nyte musikken like godt i hverdagsklær. fremført av noen få utøvere, i motsetning til (Vi har ingen slipstvang!) musikk for orkester. Musikken fremføres gjerne i mindre og mer intime lokaler enn for eksempel en konsertsal. Kammermusikk blir oftest spilt APPLAUS uten dirigent, og har derfor gjerne et solistisk Noen synes det er litt vrient å vite når man kan preg. klappe på en klassisk konsert. Det er ikke så vanskelig; klapp når du synes det er fint (men ALDER vent gjerne til utøveren er ferdig). Vi har konserter for alle aldre. De aller minste synes kanskje det er vanskelig å sitte stille HISTORIE veldig lenge, så vi har egne konserter spesielt I august hvert år siden 1989 har tilpasset dem. Men de er selvfølgelig hjertelig kammermusikk­ensembler og solister i verden­ velkomne til alle konsertene! sklasse kommet til hovedstaden. Gjennom Oslo Kammermusikk­ festival­ ønsker de å spre KONSERTSTEDER kammermusikk til et større publikum enn de som vanligvis går på slike konserter. Over ni I tillegg til spennende musikk, er Oslo Kammer­ sommerdager kan hovedstadens innbyggere musikkfestival også en fryd for øyet. Festivalen og besøkende oppleve kammermusikk av gir deg sjansen til å se noen av Oslos vakreste ypperste klasse fra norske og internasjonale og mest unike konsertlokaler, også steder som musikere. Festivalen legger også vekt på å ikke vanligvis er tilgjenge­lige for publikum. presentere unge talenter i tillegg til etablerte stjerner.

87 PRAKTISK INFORMASJON

KONTAKT BILLETTER

Oslo Kammermusikkfestival Selges hos Billettservice, telefon 815 33 133 Telefon: (+47) 23 10 07 30 eller www.billettservice.no, i Oslo Konsert­hus, [email protected] Olavshallen i Trondheim, Grieghallen i Bergen, hos Narvesen og 7-Eleven. Besøksadresse: Akershus festning, bygning 3 Postadresse: STOR TAKK Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Etter 25 år vil vi rette en stor takk til alle som har gjort det mulig å lage festival i alle disse årene: Kulturdepartementet, Norsk kulturråd, VENNEFORENINGEN Oslo Kommune, Akershus Kommandantskap Bli medlem i festivalens venneforening! og Forsvarsdepartementet, Stiftelsen Akers­hus Som medlem i Oslo Kammermusikkfestivals festning for Kunst og Kultur – SAKK, Berges­ Venneforening gir du et verdifullt bidrag for ens Allmennyttige Stiftelse, Anders Jahres videre satsing. Du blir invitert til konsert Humanitære Stiftelse, Furestiftelsen, The hvor årets festivalprogram presenteres Scandinavia – Japan Sasakawa Foundation, og får mulighet til å forhåndskjøpe billetter Aftenposten, Storebrand, Norwegian Hull før det ordinære billettsalget starter. Club, alle tidligere sponsorer og samarbeids­ Ta kontakt med oss for innmelding partnere, Oslo Kammer­musikk­­festivals eller registrer deg på Venneforening, Universitetet i Oslo, Oslo www.oslokammermusikkfestival.no. Konserthus, HL-­senteret, Melafestivalen, Steinway Piano Gallery Oslo, Thron Irby Steinway-­Service AS, Meny Vika og alle frivillige hjelpere.

88 KUNSTNERISK RÅD

Arve Tellefsen August Albertsen Håvard Gimse

STYRE

Thorvald Stoltenberg Svein Aaser Eva Sannum Arve Tellefsen

DAGLIG LEDER

Kristin C. Slørdahl

Gamle Logen Foto Kristin Bolgård 89 KART OVER KONSERTSTEDER

Oslo Militære Samfund Myntgata 3

Gamle Logen Grev Wedels plass 2

Slottskirken Olav Vs Hall Akershus Festning Akershus Festning

90 Oscarshall Slott Oscarshallveien, Bygdøy

Villa Grande Huk Aveny 56, Bygdøy

Månefisken Sagveien 23 A

91 Slottskapellet Litteraturhuset Det Kongelige Slott Wergelandsveien 29

Oslo Konserthus Munkedamsveien 14

Rådhusplassen

92 Universitetets Aula Karl Johans Gate 47 Kulturkirken Jakob Hausmanns gate 14

Oslo Domkirke Karl Johans gate 11

Sentralen, Skippergata 22

93 KONSERTSTEDER

AKERSHUS FESTNING OSLO DOMKIRKE OLAV VS HALL Lørdag 23. august kl 19.00 ...... 32 Søndag 17. august kl 13.00 ...... 10 For OSLO KONSERTHUS barn AKERSHUS FESTNING Lørdag 23. august Barnekonsert kl 16.00 .... 31 SLOTTSKIRKEN Søndag 17. august kl 16.00 ...... 11 OSLO MILITÆRE SAMFUND Søndag 17. august kl 22.00...... 13 Tirsdag 19. august kl 12.00 ...... 17 Torsdag 21. august kl 12.00 ...... 23 GAMLE LOGEN Søndag 17. august kl 18.00 ...... 12 RÅDHUSPLASSEN Tirsdag 19. august kl 19.00 ...... 18 Lørdag 16. august kl 12.00 ...... Gratis 8 Onsdag 20. august kl 20.00 ...... 22 SENTRALEN KULTURKIRKEN JAKOB Søndag 24. august kl 15.00 ...... 33 Mandag 18. august kl 18.00 ...... 13 Mandag 18. august kl 22.00 ...... 16 SLOTTSKAPELLET DET KGL. SLOTT Onsdag 20. august kl 17.00 ...... 21 LITTERATURHUSET, WERGELANDSSALEN Torsdag 21. august kl 19.00 ...... 24 UNIVERSITETETS AULA Lørdag 16. august kl 19.00 ...... 9 MÅNEFISKEN, CLASSIC LOUNGE Mandag 18. august kl 20.00 ...... 14 Tirsdag 19. august kl 22.00 ...... 20 Tirsdag 23. september kl 20.00 ...... 34 Torsdag 21. august kl 22.00 ...... 24 Fredag 22. august kl 22.00 ...... 28 VILLA GRANDE HOLOCAUSTSENTERET Fredag 22. august kl 12.00 ...... 26 OSCARSHALL SLOTT Fredag 22. august kl 14.00 ...... 27 Lørdag 23. august kl 13.00 ...... 30 Fredag 22. august kl 16.00 ...... 28 Lørdag 23. august kl 11.00 ...... 29

94

Trykk: Molvik Grafisk AS. design: Tine Texmon / www.aasebie.no

Fra festivalen i fjor. Foto: Kristin Bolgård

OSLO KAMMERMUSIKKFESTIVAL

Telefon: (+47) 23 10 07 30 E-post: [email protected] www. oslokammermusikkfestival.no