FREDAG 21. MAI 2010 *Gjelder utvalgte markiser SOLSKJERMING Få solskjermingen din klar til sommeren! • Skreddersydde løsninger • Gratis befaring -20%* •15årserfaring

Auglendsveien 14 • Stavanger 2 Lokal&Kultur Tlf: 51 88 55 80 www.acsenteret.no LIVSGLEDE-PIONERER SANDNES Amfi Vågen skal bli yngre Side 6-7 KULTUR Endelig får artisten blomstre

GIR UT PLATE: Jorunn Hodne. Side 28

FOLK Han tar ein kjangs

STAVANGER side 2-3 NUMUSIC-SJEF: Jo Gill Næss. Side 14 ØYANE SYKEHJEM: Det var jo en fin farge! Aslaug Lie og Lone Koldby (til høyre) blar gjennom klesstativet. Koldby er primus motor for pionerprosjektet «Aktivitetsdosetten» som skal sørge for at aktiviteter og stimuli skal få like høy prioritet ved Stavangers sykehjem som det å gi medisin. (Foto: Anders Minge) 2 STAVANGER RANDABERG/SOLA Leder: Anja W. Fremo. Tlf. 976 55 384. Epost: [email protected] Stavanger Aftenblad Fredag 21. mai 2010

DRØSET Tjensvoll- kysset Når en liten blomst er like FØRSTE KYSS: Jeg glemmer «Å leve er ikke nok. aldri mitt aller første kyss, jeg kaller det bare Tjensvollkys- Solskinn, frihet og set. Det fikk jeg like ved Tjensvollkrysset, nærmere be- en liten blomst må stemt ute på Mosvatn-isen en sprengkald vinterdag, engang man ha.» Aslaug i 1950-årene, i samme tidsepo- ke som Hjallis var der. Lie har nettopp Jo, jeg var fra Øvre Stokka, vi gikk på gamle Tjensvoll plukket seg en hvit- skole, flyttet deretter over til den nye, på Øvre Tjensvoll. veis på sin rulle- Derfor var det helt naturlig å oppsøke Mosvatnet en flott stol-trilletur i hagen vinterdag, Store Stokkavatn lå nærmere, men var nok ikke på Øyane syke- lovlig ennå. Denne dagen, på Mosvatnet, hjalp jeg ei jente i hjem. Det passer jo to klasser over meg med å snøre skøyteskoene hennes perfekt til det vi her og som takk for det fikk jeg et saftig kyss. skal fortelle. Et ekte Tjensvollkyss. Det er altså ikke til å kom- me vekk ifra at jeg er en vas- Margunn Ueland keekte veteran når det gjelder tekst å passere Madlaveien, i Tjens- Anders vollkrysset. Minge Før var Tjensvollkrysset et foto uhyre primitivt veikryss. Det var rett og slett et sted i Het- ELDREOMSORG land kommune der Tjens- vollveien krysset Madlaveien. Det var ikke noe mer å snak- NY DOSETT: Nyheten er at Øyane ke om. Jeg husker ikke en- sykehjem har utviklet en metode gang om vi snakket så mye kalt «Aktivitetsdosetten» som sør- om Tjensvollkrysset, det var ger for at alle beboerne får være iallfall ikke så hyppig brukt i med på aktiviteter tilpasset deres dagligtalen som nå. Det var individuelle interesser og behov. bare et sted som du måtte Visjonen er at «aktiviteter og sti- komme deg trygt over, gåen- muli skal få like høy prioritet de, syklende. Til alle årstider. som det å gi medisin.» For Tjensvollkrysset var det En instruksjonsbok (som også eneste aktuelle krysnings- inneholder masse gode ideer) er punktet mellom områdene laget, og levekårssjef Marit Bore mot Stokka, ved Lassaveien oppfordrer alle sykehjemmene og enda lengre nordover og til å ta metoden i bruk. Mosvatnet, Øvre Tjensvoll. Og det er fremst i denne boka at HC Andersens ord om «sol- Før var Tjensvoll- skinn, frihet og en liten blomst» står som motto. krysset et uhyre primitivt veikryss. UTENFOR: Aktivitetsleder Lone Kolby og ergoterapeut Gro Finn- SE DER!: Aslaug Lie elsker å følge med på alt som spirer og gror. Ekstra kjekt er det å dele gleden med noen, her med vik Øpsen som står i spissen for Dagens Tjensvollkryss, det de hele forklarer: nye, er blitt mer utskjelt enn – Ved mange sykehjem foregår noe veikryss jeg kan huske. der ganske mye: Sangstunder, an- At hver enkelt beboer får Men er det rettferdig å an- dakt, bingo osv. Men fellestilbu- gode opplevelser og får gripe krysset på denne må- dene når ikke fram til alle: Flere ten? eldre blir sittende på rommene gjøre noe han/hun har Det virker litt lettvint å gå og holder seg mye for seg selv. lyst til, er like viktig som løs på Tjensvollkrysset. Store deler av dagen går med til å Så vidt jeg kan forstå er det sove. mat, medisiner, stell Norges flotteste kryss for fot- De to fant ut at skulle de nå må- og pleie. gjengere og syklister. let om å nå alle, måtte de begyn- Marit Bore, levekårssjef ,, Bilene har jo nok av flotte ne med å finne hva den enkelte li- kryss. Hvorfor skal ikke en ker best og minst: interessert i. stakkars fotgjenger, en syk- Ut på tur? Bake? Snekre? Lese MORGENTRIM: Lett mosjon hver list, en rullestolbruker, eller avis? Lytte til musikk? Velvære- morgen før frokost, synes hun og- en medborger med rullator, bad og manikyr? En lang sjekklis- så gjør godt: – Da bøyer og strek- få lov til å passere et så flott te ble laget. ker vi på fingrer, armer, skuldre, kryss. Folk på søndagstur, vei- Når det var kartlagt, ble det la- hode, nakke og bein og får fart på en mot friområdene, det fa- get en aktivitetsplan for hver en- blodsirkulasjonen. Etterpå kjen- scinerende Mosvatnet, blir kelt for omtrent en måned fram- ner jeg meg bedre og mindre stiv, enda mer tillokkende med over om gangen. forteller hun. EN LITEN BLOMST: Dagens nyplukkede i Aslaug Lies hender. det flotte Tjensvollkrysset. Aslaug Lie for eksempel, liker å Når sola varmer trives hun best Jo, det ble litt dyrt. Men de treffe gamle kjente. Onsdagska- ved å sitte ute på den lune terras- ekstra kronene er bare blå- feen er derfor en av de faste poste- sen og trille rundt i hagen: bær mot annet overforbruk. ne på hennes plan. Her treffer – Jeg følger med på trærne dag bær og rips. I kasser og bed i sy- – Men nei, de spirer ikke ennå, Vi har råd til et så flott hun så vel barndomsvenninner for dag for å hvor langt våren har kehjemshagen kjenner hun igjen konstaterer Aslaug Lie, og det er Tjensvollkryss! Nå må tilflyt- som nabokona og andre kjente kommet. En fugl har reir i fugle- flere av sine favoritter: Tulipaner, da hun oppdager den: Den ene terne, de som har ikke greie som ikke er beboere ved syke- kassen. Den gjemmer seg i hek- peoner, bergblom, roser, laven- hvitveisen. Den må hun bare på det, slutte å mase om hjemmet. ken og venter til «kysten er klar» del. plukke! Tjensvollkrysset, plage oss – Og så spiser vi komler og all- før den flyr inn. Jeg håper der er Krydderurter er plantet og red- som kjenner Tjensvollkrys- tid foregår det noe: Fra klessalg til fugleunger i reiret, smiler hun. diker sådd i høye kasser slik at FORPLIKTENDE: Ordet aktivitets- sets historie. konserter og gammeldans, fortel- Aslaug Lie har hatt stor hage rullestolbrukere lett kan komme dosetten er ikke tilfeldig valgt: mano ler hun. med stauder, kirsebær, stikkels- til. – I en travel sykehjemshverdag Fredag 21. mai 2010 Stavanger Aftenblad STAVANGER 3 Slik oppleves fosterhjem- viktig som en pille mangelen fra innsiden Barn skal i fosterhjem, og som trenger noe mer. Unger med psykiatri|problemer, atferds- bruken av institusjoner vansker og barn med omsorgsbe- skal ned. Ansatte i Bufetat hov blandes. Det er uheldig. Dess- uten kveler anbudsrundene mas- som har ansvar for se tid. Det går ut over bredde og å rekruttere fosterhjem, kvalitet for barna. Vi ser også at føler presset. Og det er institusjoner legges ned før en har nytt tilbud på plass, uheldig, ikke den eneste mener Elin Lindberg Kjeldsen, yr- bekymringen. kesfaglig ansvarlig for barne- vernspedagogene i FO Rogaland. Elisabeth Risa tekst VILKÅR FOR FOSTERHJEM PRESS: Opphopningen av barn som står uten plass i fosterhjem – Skal en gjøre jobben som foster- frustrerer barnevernansatte. 48 hjem attraktivt må lønnen heves, barn i Sør-Rogaland mangler mener Nina Knudsen. plass i fosterhjem. Nina Knudsen, tillitsvalgt for fosterhjemstjenes- LANGT TIL LEDELSE ten i Stavanger Bufetat, sier at hun merker presset når så mange OG BYRÅKRATI barn står uten plass. – Bufetat er blitt svært byråkra- tisk med mange beslutningstake- PRESS FOR Å FINNE re. Etaten har blitt svært admi- nistrasjonstungt. Vi som jobber NYTT HJEM her opplever et voksende statlig – 50 prosent av barna plasseres i byråkrati og at det er langt opp til eget nettverk, hos nær familie el- beslutningstakerne i etaten, sier ler venner. Vi jobber alltid for å Nina Knudsen, tillitsvalgt for fos- finne en match mellom foster- terhjemstjenesten i Bufetat, Stav- barn og det nye fosterhjemmet. anger. Men vi har et press på oss nå, un- gene skal ut, og i mange tilfeller PÅVIRKE har ungene ventet lenge på et – Vi i FO var i utgangspunktet po- hjem. Vi har tydelige føringer på sitive til at staten skulle overta at liggetiden på institusjonene ansvaret fra det fylkeskommuna- skal ned. Det kan være at plasse- le barnevernet i 2004, det skulle ringene skjer fortere nå enn før, resultere i et likere og bedre bar- sier Knudsen. nevern. Men den vendingen det nå har tatt kommer ikke barna BARNEVERNET først, det orienteres etter hvor og hvordan en kan spare penger. Nå SMULDRER OPP skal det spares mest på det nivået – Barna skal i fosterhjem med som er nærmest ungene. Før kun- den konsekvens at mangfoldet i ne vi påvirke politisk når saker institusjonene forsvinner. Det skulle til politisk behandling. Vi passer ikke for alle barn å plasse- kunne snakke til politikerne, ta res i fosterhjem. Det er knyttet opp saker på en folkelig og skik- store bekymringer til de barna kelig måte, sier Kari Østerhus. – Nå er det barnevernet sin tur BARNEVERN: – Mange ulike inte- alle barn har et hjem. Nå er det ergoterapeut Gro Finnvik Øpsen. resser slåss om de store pengene barnevernets tur, mener Øyvind og om ressursene. Men det går Håbrekke, stortingsrepresentant sjelden fakkeltog for barneverns- for KrF. Han etterlyser politisk Personalets interesser er også barn. Nå har regjeringen sikret vilje og handlekraft på vegne av kartlagt: full barnehagedekning, men ikke fosterhjem og barnevernsbarn. – Det er jo kjekkest både for den gamle og for pleieren når de kan gjøre noe sammen som beg- ge liker. Engasjement smitter, forteller Koldby. – Tilbakemeldingene fra de an- satte er positive: De får gitt mer prepare to be moved... og har det kjekt selv. Alt glir lette- re når den enkelte vet akkurat hva hun skal gjøre og når. Og in- gen klager på at de har fått det mer travelt, legger Finnvik Øpsen til. [email protected]

í PÅRØRENDE: – Når pårørende NY GENSER?: Ikke særlig lett å dra til byen og handle når man er dårlig får se aktivitetsdosetten, sier de til bens. – Den er jo fin, hva? sier Lone Koldby, som er prosjektleder for «Ak- kanskje: «Jeg kan godt komme hver tivitetsdosetten». tirsdag ettermiddag og gå på tur med mannen min» eller «Jeg pleier blir det likevel lett slik at aktivite- del av jobben, forklarer Koldby. å se Norske Talenter, så jeg kan tene er det man lettest hopper Beboeren har en papirversjon komme og se det her med moren over. av dosetten hengende på rommet min». Mange synes det er kjekkere Det er aldri noen som sier at i sitt. å komme når de har en fast oppga- dag har vi hatt det så travelt at vi I vaktrommet henger den i en ve, når de kan gjøre noe sammen. ikke har hatt tid til å gi beboerne mappe, og den skrives inn i den Det er ikke alltid like lett å sitte på Madlaveien 50 medisiner. Med vårt system sør- enkeltes journal. Blir aktivitete- rommet og få en samtale til å gli, Åpent 10-17 (15) ger vi for at aktivitetene inngår ne ikke utført, må det begrunnes sier Lone Koldby. www.kielland-home.no som en viktig og forpliktende fast i journalen.