saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.03.2020 39352/2020 Johannes Devik Brekke

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 23.03.2020

Omstillingsprosjekt for Geiranger og verdsarvområdet

Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune vil ta eit tydelegare ansvar for å bidra til ei positiv utvikling av Geiranger og verdsarvområdet, og vil delta inn i det vidare arbeidet med å få på plass «Forum Geiranger».

2. Møre og Romsdal fylkeskommune vil vurdere å definere Geiranger med omgivnader, delområde av verdsarvområdet Vestnorsk fjordlandskap, som eit omstillingsområde og søke støtte frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet for eit omstillingsprosjekt.

3. Fylkeskommunedirektøren kjem tilbake med konkretisering av tiltak og kostnader i strategi- og rammesaka.

Bakgrunn Geiranger er i ei særstilling. Geiranger har om lag 200 fastbuande, men har nær 1 million besøkande gjennom turistsesongen. Talet cruiseanløp i Geiranger i løpet av sesongen gjer Geiranger til Norges tredje største cruisedestinasjon. Dette gir store moglegheiter, men og store utfordringar for ei lita bygd. Reiselivsnæringa er livsgrunnlaget for dei fleste som bur og arbeider i bygda.

Omgivnadene gir Geiranger ein særskild status… Geirangerfjorden med omgivnader blei i 2005, saman med Nærøyfjorden, innskrive på UNESCO si verdsarvliste. Av dei 8 norske døma på kultur- og naturarv som er skrive inn på lista er det berre «Vestnorsk fjordlandskap» som er skrive inn som eit døme på unik naturarv. Dette gjer Geiranger til ein attraktiv stad å besøke og er noko av det som i dag gjer Geiranger til eit såkalla reiselivsfyrtårn i Norge.

…men også særskilde utfordringar Med opptil 16 000 besøkande på toppdagane på sommaren, så seier det seg sjølv at dette stiller betydelig større krav til kommunale tenester, beredskap og infrastruktur enn størrelsen på bygda tilseier. Eit døme er parkeringsutfordringane i sentrum på toppdagane om sommaren.

Der staden i delar av sommarsesongen slit med store kapasitetsutfordringar, så er verkelegheita på vinteren ei heilt anna grunna rasfare og vinterstengde eller manglande kommunikasjonar. Det er også ei utfordring å oppretthalde stabil busetting i bygda. Det er fleire grunner til dette: Dels skuldast det eit stort innslag av sesongarbeidarar om sommaren. Dels skuldast det mangel på bustader. Strenge restriksjonar på utbygging, vinterstengde vegar og mangel på ferje i fem av tolv månader i året er barrierar for auka busetting. I sum har dette over tid gitt eit

krevjande grunnlag for eit robust, heilårleg samfunn. På toppen av dette kjem at situasjonen etter spreiinga av det nye koronaviruset er forventa å gi eit spesielt krevjande 2020 for reiselivsnæringa, nøkkelnæringa i Geiranger.

Nullutsleppsvedtaket 3. mai 2018 fatta Stortinget følgjande vedtak: «Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030 herunder krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart som det er teknisk gjennomførbart og senest innen 2026».

Dette vil krevje ei omstilling i reiselivsnæringa i Geiranger med omland. Nye forretningsmodellar må på plass. Det er ei forventning frå næringa at det offentlege støttar og følgjer opp ved å kome i dialog om modellar som kan sikre ein berekraftig overgang til nytt utsleppsregime.

Det ser sett i gong fleire prosjekt for å sjå nærare på konsekvensane av nullutsleppsvedtaket:  Geiranger Utvikling har gitt i oppdrag til PWC å «avdekke konsekvensar av nullutsleppsvedtak for verdsarvfjordane og velje omstillingsscenario med størst verdiskaping for bygda Geiranger». Prosjektet skal vere ferdig innan våren 2020. Møre og Romsdal fylkeskommune har støtta arbeidet med 125 000 kroner. Av dei førebelse resultata frå dette arbeidet er ei spørjeundersøking der ein stor del av bedriftene som er intervjua seier at nullutsleppsvedtaket vil vere kritisk for deira forretningsverksemd. Vidare trur bedriftene dette vil innebere eit kraftig inntektstap og bortfall av arbeidsplassar.  Vidare har Sjøfartsdirektoratet har gitt i oppdrag til DNV GL å kartlegge og sjå på konsekvensar for nullutsleppsvedtaket i verdsarvfjordane. Det arbeidet skal vere ferdig våren 2020. Det vil også bli greia ut om krava i verdsarvfjordane skal utvidast til skip i andre norske fjordar.  Stranda kommune har på si side innleia eit samarbeid med ÅKP om eit forprosjekt som skal sjå på moglegheitsrommet for reiselivet i verdsarvområdet, i etterkant av nullutsleppsvedtaket. GCE Blue Maritime har definert prosjektet «Storfjord 2026» som ein del av sin aktivitet i 2020. Dei ønskjer å ta ei rolle for å kople saman enkeltprosjekt til ei meir heilskapleg løysing.  Som ein del av SUSTRANS-prosjektet i regi av NTNU, Sintef, Høgskulen i Volda og Universitetet i Bonn, vert det også gjort eit arbeid med å utreie ulike scenario for korleis cruisetrafikken på Geirangerfjorden vil sjå ut etter innføringa av nullutsleppsregimet. SUSTRANS-prosjektet går ut 2020.

Det er også sett i gang fleire andre prosjekt som har mål om å utvikle meir berekraftig skipsfart inn i området. Eit av dei fremste døma på dette er Hellesylt Hydrogen Hub, eit prosjekt som har fått 37,6 mill. kroner frå den statlege finansieringsordninga Pilot-E til å utvikle ei heilskapleg verdikjede for produksjon, lagring og levering av grønt hydrogen til ferjer og cruiseskip på Geirangerfjorden. Møre og Romsdal fylkeskommune gav eit tilskot til forprosjektet og støtta opp om Pilot-E-søknaden.

Mange aktørar med ulike rollar

Det er ei utfordring at Geiranger i dag manglar ei felles stemme, og at bygda frå utsida blir oppfatta som «splitta». Samtidig er det mange aktørar som speler ulike rollar i verdsarvområdet rundt Geiranger: Stranda kommune, Fjord kommune, Stiftinga Geirangerfjorden verdsarv, Stranda havnevesen, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, for å nemne nokre. I tillegg kjem næringsaktørar som hotella, reiarane, destinasjonsmarknadsføringsselskap og næringsklynger. Det er eit behov for å samle og koordinere alle desse aktørane. Det er mange samfunnsoppgåver som må løysast, men skal ein lukkast med dette treng en ei god organisering.

Masterplan for Geiranger «Masterplan Reisemål Geiranger», lagt fram i februar 2019, skal vere eit svar på denne utfordringa. Plana er eit grundig arbeid som peiker på fem strategiar for den vidare utviklinga av Geiranger-samfunnet: 1. Profesjonalisere reisemålet gjennom felles verdiar, samarbeid, produktutvikling og heilårs drift 2. Formidle identiteten, historia og totalopplevinga «Geiranger» 3. Utvikle infrastrukturløysingar som sikrar god logistikk, bustadar, næringsareal og trygge lokalsamfunn 4. Ta vare på natur-, kultur- og landskapsverdiane, og verne om UNESCO- statusen 5. Sette datainnsamling, måling og rapportering av reisemålet i system

Plana peiker også på behovet for ei forpliktande organisering der aktørar som har roller i og rundt Geiranger opererer etter ei avklart ansvarsfordeling.

Denne organiseringa er skildra nærare i eit tillegg frå mars 2020, kalla «Geiranger – roller og ansvar», kor det vert føreslått ei konkret deling av ansvar mellom destinasjonsutviklingsselskap i Geiranger, Stiftinga Geirangerfjorden verdsarv, Stranda kommune, Stranda havnevesen, Møre og Romsdal fylkeskommune og naudetatane. Denne organiseringa er kalt «Forum Geiranger».

Vurdering

Fylkeskommunen vil ta eit koordinerande ansvar Verdsarvstatusen gjer at Norge, Møre og Romsdal fylkeskommune og Stranda og Fjord kommunar har eit særskild ansvar for å oppretthalde Geiranger som eit attraktivt og heilårleg samfunn. Nullutsleppsvedtaket gjer at Geiranger no står overfor ei stor omstilling. Det er naudsynt med ei god koordinering mellom departementa, og det er naudsynt at dei ulike forvaltningsnivåa tar grep på sine områder.

Møre og Romsdal fylkeskommune vil ta sin del av ansvaret. Ei naturleg rolle for fylkeskommunen kan vere å ta eit større ansvar for å koordinere den statlege, regionale, kommunale og lokale innsatsen for utviklinga av Geirangersamfunnet. Det er naturleg at fylkeskommunen tar ein tydeleg plass i ein framtidig samarbeidsstruktur, til dømes slik det er føreslått i «Forum Geiranger». Det vidare arbeidet med å organisere dette samarbeidet vil avgjere korleis fylkeskommunen skal vere representert.

I tillegg vil Møre og Romsdal fylkeskommune ta ansvar gjennom ansvarsområda fylkeskommunen har i dag innan samferdsel, kultur og samfunns- og næringsutvikling.

Tiltak for å styrke Geiranger på samferdselsområdet Ferja Geiranger – Hellesylt er i dag i operasjon 7 månader i året (mai-nov). Gjeldande konsesjon for strekninga går ut 31. mars 2022. Konsesjonen for drift av strekninga i neste konsesjonsperiode er lyst ut, med svarfrist 7. mai 2020. Det er forventa at den nye avtalen vil gi eit betre tilbod enn i dag. I kva grad tilbydarane er i stand til å tilby drift heile året vil vere eit viktig kriterium for å bli valt.

Når det gjeld sambandet Eidsdal – Linge, så er det vedtatt ei opprusting av kaianlegga som skal stå ferdig i 2023. I tillegg vil det komme inn miljøferje med større kapasitet på sambandet.

Strekninga Korsmyra – Indreeide, langs fylkesveg 63, er ofte stengd om vinteren på grunn av snøskred eller snøskredfare. For å bøte på dette er det sett i gong bygging av ein 4,8 kilometer lang fjelltunnell som vil sikre 13 skredpunkt på strekninga. Prosjektet er kostnadsrekna til 900 mill. kroner, og vil vere eit heilt sentralt bidrag til meir føreseieleg tilkomst til Geiranger vinterstid.

Grandefonna er eit anna utsett område. Skredvarslingsanlegg viser seg å fungere godt fleire stader i landet. Eit slikt anlegg vil betre situasjonen ved Grandefonna betydeleg. I sak om skredsikring som skal til fylkestinget no i april blir det lagt opp til skredsikring av Grandefonna ved hjelp av varslingsanlegg. Dette vil føre til at ein kan vera langt tryggare på at ikkje nokon vert teken av snøskred. I tillegg betrar det moglegheiter for å vere på plass med beredskapsferje i rett tid. Tiltaket krev ikkje reguleringsplan og vil vere relativt lett å iverksette som eit strakstiltak med relativt få investeringsmidlar. Det er tilrådd å etablere varslingsanlegget så snart som råd.

Kultur og kulturarvforvaltninga Norges målsettingar for verdsarvområda er at «norske verdensarvområder skal utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innenfor natur- og kulturminneforvalting», jf. Meld. St. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Å ivareta verdsarvområdet er eit samla nasjonalt ansvar, og sikring og vidare utvikling av Geiranger som verdsarvområde er avhengig av busetting og av gode kultur- og fritidstilbod.

Kulturarvforvalting Då Geirangerfjorden verdsarv vart skrive inn i UNESCO sitt verdsarvliste, vart det særleg lagt vekt på geologi og natur, men kulturminne og –miljø var også viktige kriterium for innskrivinga. Å sikre ei vidare forvalting og utvikling av kulturminna og kulturmiljøa er viktig for å ivareta statusen som verdsarvområde. I 2020 har alle dei tre forvaltingsnivåa med ansvar for dette i Geirangerfjorden verdsarv gjort positive vedtak om samfinanisering av ei kulturarvforvaltarstilling. Dette er viktig for å støtte opp om og styrke det arbeidet m.a. Storfjordens Venner gjer for kulturminna i området, men også for å kunne gi støtte og rådgiving til private eigarar av bygg og andre kulturminne i området. Den som blir tilsett i denne stillinga vil ha stor kompetanse på rehabilitering av bygg og andre kulturminne. Dette er ei kompetanse vi i Møre og Romsdal og Noreg endå ikkje har nok av blant handverkarane våre. Fylkeskommunedirektøren vil derfor sjå nærare på om det er mogleg å få til ei praksisordning i dette området, med utgangspunkt i at vi allereie er inne og finansierar næmingeordninga ved Nordmøre museum. Fylkeskommunedirektøren vil også kontakte Riksantikvaren (RA) for å undersøke om vi i ein periode på 5 år kan inngå eit samarbeid om tilskot til tiltak i verdsarvområdet, med mål om å auke ramma. Samtidig er det andre offentlege aktørar som har landskapspleie mm som ansvarsområde, og det vil vere viktig å få

til eit samarbeid også med desse. Særleg attgroing og beiting er område å sjå nærare på.

Kultur- og fritidstilbod For å sikre Geiranger og verdsarven for framtida, er det viktig å bidra til å utvikle lokalsamfunnet. Levande bygder er avhengig av eit godt kultur- og fritidstilbod. Kulturavdelinga har fleire tilskotsordningar som kan medverke til å utvikle kultur- og fritidstilbodet i Geiranger. Mellom anna innan friluftsliv og tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet i nærområde til der for bur. Geiranger har kvalitetar som ein også kan utvikle til gode kultur- og fritidstilbod for turistane som kjem til bygda. Ved å kople stadsidentitet og opplevingar, kan ein særleg nå kulturistane. Dette kan også medverke til å utvide sesongen for turistbygda Geiranger og slik utjamne trykket i hovudsesongen.

Kulturistane er ei definert ønska målgruppe i den nye nasjonale reiselivsstrategien – Strategi for kultur og reiseliv – Norge som attraktiv kulturdestinasjon, som er ei oppfølging av Meld. St. 19 (2016-2017) Opplev Norge – unikt og eventyrleg.

Fjord, fjell, naturfenomen og utandørs aktivitetar toppar lista over kva turistar forbind med ferie i Norge. Men fleire vil besøke Norge om dei trur vi har noko meir å tilby. Profesjonelle kunst- og kulturtilbod og fritidstilbod som ikkje er prega av masseturisme, er slike tilbod. Fylkeskommunen har allereie gitt støtte til eit forprosjekt for å vurdere mogleg innretting og organisering av eit Artist in Residens-program (AIR) i Geiranger. Dette er eit samarbeidsprosjekt mellom Stiftinga Geirangerfjorden verdsarv, Musea på Sunnmøre (KUBE) og Møre og Romsdal kunstsenter. Dersom ein ser til Træna og omdømmet det har fått i høve til sitt AIR-tilbod, så kan det stå som eit døme på potensialet i Geiranger. Det kan også vere ein ide å sjå nærare på i kva grad dagens fritids- og kulturtilbod kan utviklast. Fylkeskommunedirektøren viser her til ringverknadsanalyser gjennomført på kulturaktørar i Møre og Romsdal i 2018 og 2019, som viser at desse aktørane har gode ringverknader lokalt då dei i stor grad nyttar/kjøper tenester frå andre lokale aktørar. Sjå sakliste til møte i kultur-, næring- og folkehelseutvalet 10.03.20, sakene KNF-21/20 og RS-25/20.

Nærings- og samfunnsutvikling

Utvikling fram mot 2026 Nullutsleppsvedtaket inneber store utfordringar, men også store moglegheiter. Nokre er pessimistiske til at omstillinga vil gå fort nok til at Geiranger skal greie å oppretthalde sin posisjon fram mot 2026. Samtidig sett vedtaket Geiranger i ein leiande posisjon i arbeidet med ei forventa grøn omstilling av maritim sektor. Dei pågåande konsekvensanalysane vil gi mykje kunnskap som grunnlag for å peike ut vegen vidare. Det er eit behov for å sjå dei ulike initiativa i samanheng og å komme raskt frå utreiing til handling. Her kan fylkeskommunen spele ei viktig rolle, både for å sjå initiativ i samanheng, men også med tanke på å støtte konkrete utviklingsprosjekt, men også løfte problemstillingane inn for statlege myndigheiter.

Reiseliv Geiranger er ein hjørnestein i reiselivsnæringa i fylket. Det er avgjerande at Geiranger lukkast med å tilby eit solid og godt reiselivstilbod i tråd med turistane sine forventningar til eit besøk i ei verdsarvbygd. Dette krevjar at det vert arbeida med infrastrukturen i sentrum og at ein lukkast med å handtere busstrafikk og folkemassar. Mellom anna med bakgrunn i dette behovet er det sett i gang eit prosjekt som vurderer moglegheiter for innføring av såkalla

«fellesgodefinansiering» i verdsarvområdet. Dette kan vere ei løysing for å finansiere fellesgodar som vil styrke destinasjonen. I eit meir kortsiktig perspektiv er det klart at situasjonen etter spreiinga av det nye koronaviruset vil kunne komme til å krevje særskilde tiltak for reiselivsnæringa.

Ei levande bygd heile året Ei viktig oppgåve for fylkeskommunen er å overvake arbeidsmarknaden i fylket, og å kunne sette inn tiltak for omstilling i kommunar og områder som vert råka av høg arbeidsledigheit og tap av arbeidsplassar. Situasjonen i verdsarvområdet rundt Geiranger no, der myndigheitene har gjort vedtak med store konsekvensar for næringslivet, gjer at fylkeskommunen vil vurdere å definere verdsarvområdet og Geiranger som eit omstillingsområde. Fylkeskommunen vil også vurdere å søke støtte frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne sette i verk eit omstillingsprosjekt for Stranda og Fjord kommunar med verdsarvområdet som avgrensing. Omstillingsprosjektet vil fokusere på korleis vi skal motverke tap av arbeidsplassar, og legge grunnlag for næringsutvikling i området.

Norsk fjordsenter/Stiftinga Geirangerfjorden verdsarv har sett på moglegheiter for komme inn i SIVA sitt næringshageprogram, med ein næringshage som dekkjer til dømes berekraftig reiseliv, natur/kulturminnevern og kreative kulturnæringar. Ein næringshage innan berekraftig reiseliv er unikt i Norge, og kan vere eit viktig bidrag til fleire heilårlege arbeidsplassar i Geiranger. Fylkeskommunen vil be SIVA greie ut potensialet for opptak av nye miljø i deira program som eit forstudium.

I tillegg til desse prosjekta finst det ei rekke moglege utviklingsprosjekt for Geiranger. Fylkeskommunen har m.a. dialog med Husbanken og IN når det gjeld finansiering av bustadsutvikling og bedriftsutvikling. Fylkeskommunen vil bidra i dialog med statlege aktørar for å utvide moglegheitsrommet for medverknad i utviklings- og omstillingsprosjekt.

Oppsummering Møre og Romsdal fylkeskommune vil ta eit tydelegare ansvar for å bidra til ei positiv utvikling for Geiranger og verdsarvområdet. Dette vil innebere å delta aktivt i relevante samarbeidsforum framover. Vidare vil det innebere at fylkeskommunen vil ta aktive grep innanfor sine ansvarsområder, til dømes innanfor samferdsel, kultur, kulturarv og nærings- og samfunnsutvikling. Fylkeskommunedirektøren kjem tilbake med ei ytterlegare konkretisering av tiltak og kostnader i strategi- og rammesaka seinare i år.

Ottar Brage Guttelvik fylkeskommunedirektør

Bergljot Landstad regional- og næringssjef