DOCSLIB.ORG

Veien Videre Mot En Heltidskultur, Den Vanskelige Mellomfasen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Veien Videre Mot En Heltidskultur, Den Vanskelige Mellomfasen Fokusmøte for Listersamarbeidet, Regionplan 2030 Kvinesdal 15.09. 2020 Leif Moland, Fafo: Veien videre mot en heltidskultur, den vanskelige mellomfasen Toppforankring, Avgjørende Tiltak i mål osv. mellomfase virksomhetene Vil dere egentlig dette? Oppsett for innledninger og gruppe/plenumssamtaler: 1. Hvorfor mer heltid? 2. Deltidskulturen på Lister og noen turnusutfordringer 3. Neste skritt og den avgjørende mellomfasen På vei mot en heltidskultur? Fire enkle spørsmål med krevende svar: • Hvorfor endre dagens praksis? • Hvorfor har dere dagens praksis? • Er det teknisk/økonomisk mulig å endre dagens praksis? • Er det kulturelt og politisk mulig å endre praksis? Fmf + Saman om Fire største utfordringer for kommunene 2020 Kilde: IPSOS 2019/ KS’ debatthefte 2020 Rekruttering av fagpersonell Høy deltidsandel Høyt sykefravær Gevinstrealisering ved digitalisering 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Meget utfordrende Ganske utfordrende På vei mot en heltids-, kompetanse- og nærværskultur? Kompetanse- kultur ? Heltids- Nærværs- kultur kultur • Forsterker hverandre gjensidig Amatør- • Flere sammenfallende effekter: kultur • Attraktive arbeidsplasser for de dedikerte • Attraktivt tilbud til brukere/innbyggere Fraværs- • Bedre drift og lettere å lede Deltids- • Styrket omdømme hos fagpersonell og brukere kultur kultur Heltidsandeler 2002-2019. Alle norske kommuner. Ikke-vektet gjennomsnitt. Kilde: PAI 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Pleie og omsorg Barnehage Hele kommunen inkl ledere Grunnskole Andel heltidsansatte i et utvalg kommuners PLO-tjenester 2002-2019. Kilde PAI Berlevåg, 1 Bykle, 17 Gjesdal, 55 Mandal, 116 Stavanger, 119 Farsund, 189 Songdalen, 194 2019 Lyngdal, 208 2018 Sirdal, 217 2015 Marnardal, 222 2012 Kristiansand, 241 2002 Hægebostad, 251 Kvinesdal, 253 Flekkefjord, 329 Audnedal, 408 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Gj.sn. stillingsstørrelse i et utvalg kommuners PLO-tjenester 2002-2019. Kilde: KS/PAI Berlevåg, 1 Bykle, 56 Mandal, 77 Gjesdal, 93 Kvinesdal, 136 Songdalen, 139 2019 Flekkefjord, 164 2018 Farsund, 220 2015 Lyngdal, 248 2012 Marnardal, 249 2002 Stavanger,343 Sirdal, 356 Kristiansand, 358 Hægebostad, 368 Audnedal, 400 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Heltidsandeler flere sektorer Hele kommunen 2019 Flekkefjord Grunnskole 2017 Barnehage 2010 PLO 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Hægebostad Hele kommunen Grunnskole 2019 Barnehage 2017 PLO 2010 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Hele kommunen Kvinesdal Grunnskole 2019 Barnehage 2017 PLO 2010 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Hele kommunen Sirdal Grunnskole 2019 Barnehage 2017 2010 PLO 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Frivillig og ufrivillig arbeidstid Heltid beholde, Deltid beholde, Øke, Redusere? Drammen Store utvalgsskjevheter (alle) Fagforbundet • Heltidsansatte overrepresentert • Ønsket deltid underrepresentert 4 Lister og Aremark • Flekkefjord mest, Hægebostad minst Fredrikstad • Uønsket Lister: • Helse-omsorg: 30 prosent Bydel Østensjø • Barn-oppvekst: 10 prosent Teoretisk fordeling • Andre sektorer: 12 prosent 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Heltid beholde Heltid redusere Deltid beholde Deltid øke Deltid redusere Hvorfor større stillinger? 8000000 7000000 6000000 5000000 4000000 Tjenestebehovet øker 3000000 mer enn 2000000 arbeidskrafttilbudet 1000000 0 2011 2016 2021 2026 2031 2036 2041 2046 2051 2056 2061 2066 2071 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67 år eller eldre 80 år eller eldre Store stillinger: mål eller virkemiddel? Arve Henriksen Lean planlegging 10-faktor og organisering, Mestring, fravær og omstart overtid og innleie Andre kunnskapsbedrifter enn kommunene som mener de kan løse oppdraget med «halve» arbeidstakere? Undersøkelse om Arbeidstid og tjenestekvalitet. 2019 N=10.110 ansatte og 606 ledere/tillitsvalgte – inkl. 4 Listerkommuner A: Hva mener dere om tjenestekvaliteten slik den er nå? B: Vil den bli bedre eller dårligere med flere store stillinger (80-100%) og færre små (under 50%) ? B: Når større stillinger: Ansatte har bedre kjennskap til brukernes behov Ledere - TV Ansatte 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Helt enig Delvis enig Gruppearbeid 1: Hva er de sterkeste argumentene for større stillinger? Hvorfor ikke større stillinger? Hvorfor deltidskultur? Når foreligger heltidskultur? Når heltid er normen? Når «alle» stillinger lyses ut som hele? Når «alle» jobber heltid? Når 51 prosent jobber heltid? Når 80-90 prosent jobber heltid? 4 av 5 Organisasjonskulturer i kommuner og sykehus etter heltidsandeler. 2017 Antall kommuner / helseforetak i 2017 Heltids- Helse- Grunn- Barne- Hele andel PLO foretak skole hage kom. fra - til sykehus Kultur med svært omfattende bruk av deltidsansatte 0 - 20 132 3 35 1 0 Deltids- kultur Kultur omfattende bruk av deltidsansatte 21 - 30 203 11 64 18 0 Kultur med svak overvekt av deltidsansatte 31 - 40 65 56 137 153 0 Kultur med litt av hvert 41 - 60 25 294 148 242 4 Kultur med svak overvekt av heltidsansatte 61 - 70 1 54 28 10 10 Heltids- Kultur med omfattende bruk av heltidsansatte 71 - 80 0 8 10 2 5 kultur Kultur med svært omfattende bruk av heltidsansatte 81 - 100 0 2 6 0 2 Hvor står din kommune, og hvor vil dere? Trekk ved heltidskulturen 1: Høy yrkesaktivitet Organisasjonen har en høy andel heltidsansatte (>70-80%) og en høy gjennomsnittlig stillingsstørrelse (>86%). OK med redusert arbeidsevne, omsorgspermisjoner etc. 2: Helhetlig arbeidsgiver- og rekrutteringspolitikk som reflekteres i stillingsutlysninger/ansettelser, plandokumenter, arbeidsgiverpolitiske retningslinjer og et bærekraftig arbeidsmiljø i et helt virksomhetsområde over tid. 3: Kvalitet i tjenesteutøvelsen og arbeidsmiljøet Heltidsgevinstene blir realisert. Heltidskultur, nærværskultur og kompetansekultur . Gir store gevinster for . Brukerne (særlig de mest sårbare) . Ansatte som trenger en lønn å leve av . Arbeidsmiljøet . Fagkompetansen . Tjenesteutviklingen . Hvorfor ikke kommet lengre? . Ledere som sier nei? . Ansatte som sier nei? . Tillitsvalgte som sier nei? . Forhold utenfor kommuneorganisasjonen? Hva fikk vi høre på Sørlandet? Hvorfor jobber du deltid? 8 av 21 begrunnelser. 2018/19 N= ca 2500 Liker å jobbe og ha mer fri For slitsomt å jobbe heltid Deltid fint å kombinere med annet arbeid Har god økonomi, trenger ikke full stilling Pga. omsorg for små barn Er under utdanning Arbeidsgiver har ikke tilbudt mer Pga. ektefelles arbeidssituasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 4Lister-Aremark Fagforbundet Drammen Fredrikstad Østensjø Hvordan ville def av uønsket deltid sett ut hvis brukere (og arbeidsgiver) var med på å formulere dette? Bør det være et mål at alle jobber heltid? (bortsett fra når velferdsbehov) Leif E. Moland, 2017 Hvordan ville def av uønsket deltid sett ut hvis brukere (og arbeidsgiver) var med på å formulere dette? Bør det være et mål at alle jobber heltid? (bortsett fra når velferdsbehov) 80-20 på Sørlandet ! Leif E. Moland, 2020 2.b Bærekraftig arbeidsmiljø Arbeidsmiljø, turnus, arbeidstid Hvor/hvem er mest slitne? .. og hvilke turnuser er mest gunstig for arbeidsmiljøet og privatlivet? Hva er et bærekraftig arbeidsmiljø? • Arbeidsglede, tilhørighet, mestring og respekt • Middels sliten etter arbeidsøkt • Klarer å stå i (heltids)jobb til naturlig pensjonsalder • Lønn og pensjon å leve av (+banklån) • Forutsigbar lønn, arbeidstid og fritid • Få HMS-avvik • Annet? Hvem er mest/minst fysisk/mentalt slitne? Hvem har lettest for å kombinere arbeid og privatliv? Unge - eldre? De involverte .. Kvinner - menn? Nattevakter – andre? Omsorg for barn - ikke? Gifte/samboere - enslige? Heltids eller deltidsansatte? Fredrikstad, Drammen – Bydel Østensjø, Listerkommunene, andre? Ansatte i sykehjem, hjemmetjenester, barnehage, andre? Trad. turnus – langvakter- kortvakter – samarbeidsturnus - ressursenhet? Bryte en negative sirkel - særlig helg - med høyt vikarbruk, dårlig arbeidsmiljø, redusert tjenestekvalitet «.. den tradisjonelle turnusordningen (..) har bidratt til høy bruk av deltidsarbeidskraft. I helgene har bemanningen (..) bestått av en høy andel ufaglært arbeidskraft i små stillinger. Dette var ikke noen heldig situasjon, hverken for beboere/brukere eller for de ansatte.» (Eidskog kommune, blant mange andre) Etablere en god sirkel Hva skjer med de ansatte og med brukerne på en avdeling der alle ansatte har utdanning, jobber selvstendig og er mye tilstede? Eks. helsefagarbeideren Leif E. Moland, 2017 En god sirkel: Kompetente medarbeidere, Godt Kjente medarbeidere omdømme Økt faglighet Lav turnover Få vikarer, lite ekstraarbeid Den gode Bedre arbeidsmiljø vakta Bedre vilkår Roligere vakter for godt Meningsfylte arbeid vakter Trygge brukere Aktive brukere Mer lean, selvgående, Tilfredse brukere mer bruker-rettet tid, Rolige brukere redusert tempo Tilfredse pårørende Leif E. Moland, 2017 Den gode vakta og turnusvalg 5.1: Langvakter i tjenester for funksjonshemmede 25 Langvakter 7 dager i strekk og hver fjerde helg. Lange friperioder 26 Langvakter nesten alle dager og hver 4. helg. Moderate friperioder 27 Ny Blandingsturnuser 1: Langvakt hver 4.helg 27 Medleverturnus/døgnturnus. Bergen 28 rapport 5.2: Langvakter sykehjem 29 høsten Langvakter hver tredje helg, etter hvert også årsturnus 29 Langvakter, rullerende hver tredje helg 31 2020: 5.3: Langvakter hjemmesykepleie 32 Langvakter hver fjerde helg fast og som års- og ønsketurnus 32 5.4: Ressursenheter, vikarpooler og kombi/flerpost-stillinger 34 Bemanningsenhet som arbeidsgiver 34 Bemanningspool som arbeidsgiver 35 Heltidspool som supplerer deltidsstillinger ved en morenhet, sykehus 36 Ressursenhet som arbeidsgiver, hjemmesykepleien 36 Kombistillinger, Skole og SFO 39 5.5: Tre-tre turnus 40 5.6: Samarbeids/forhandlings/ønsketurnus 40 Gruppearbeid 2: Deltidskulturen er sterk .. 2.1 Hvilke barrierer mot heltidskultur ser du i din kommune? 2.2 Kan noen av dem overvinnes? Veien videre mot en heltidskultur, et dypt- og vidtgripende prosjekt Toppforankring, Avgjørende Tiltak i mål osv.
Load more

Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • 1892 Konfirmanter 1
    1892 Konfirmanter 1 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Jens Langfeldt 16.09.78 22.09.78 Oftenæs Nye Hellesund Skibsfører Anton Fritz Langfeldt 30.07.79 megetgodt Søgne Søgne og hustru Inga Tobine Jensdtr. Langfeldt 02. Johan Arndt 26.10.77 04.11.77 Bergstøl Stray Abeidsmand Torjus Asbjørnsen 07.09.92 megetgodt Torjussen Greipstad Torridal og hustru Anne Regine Andersdtr. Stray 03. Aksel Ingeman 15.05.78 30.05.78 Hævaager Dversnes Sømand Kristen Aslaksen og 16.05.88 godt Kristensen Søgne Randøsund hustru Talette Mathilde Olsdtr. 1893 Konfirmanter 2 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Peder Erlandsen 22.09.79 Kristianssand Kristianssand Arbeider Johan Erlandsen og 19.04.93 megetgodt Aflagt kunnskaps- hustru Torborg Gundersdtr. – godt prøve 01.10.93. 02. Hans Laurits 23.02.78 10.03.78 Stangenes Stangenes Skipper Hans Hermansen og 04.08.90 megetgodt Do. Hermansen Randøsund Randøsund hustru Thalette Hansen 03. Aslak Olsen 10.10.78 Rabbersvig Rabbersvig Gaardbr. Ole Aanensen Rabbersvig 11.09.93 godt Do. Randøsund Randøsund og hustru Inger Aasille Aslaksdtr. 04. Anne Marie 02.11.78 Lund Prestvigen Skipper Nils Gabriel Andersen og 15.03.82 megetgodt Do. Andersen Oddernes Oddernes hustru Hanne Marie, f. Kristensen 05. Maren Severine 30.08.78 Prestvigen Prestvigen Dampskibsfører Lars Vilhelm Lund 22.06.85 megetgodt Do. Lund Oddernes Oddernes og hustru Maren Søverine Jørgensdtr. 06. Anna Baroline 15.10.79 Kristianssand Hundsøen Skomager Aanen Aanensen og 18.11.91 megetgodt Do.
    [Show full text]
  • SSHF Kommunene
    1 OSS- Helsefellesskapet Agder Revidert 12.10.2020 SSHF Ledelse og sentrale staber Nina Mevold [email protected] Administrerende direktør Susanne Sørensen Hernes [email protected] Fagdirektør, Fagavdelingen Kjetil Juva [email protected] Samhandlingssjef, Fagavdelingen Klinikkledelse Vegard Øksendal Håland [email protected] Klinikkdirektør, KPH Øystein Evjen Olsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Flekkefjord Nina Hope Iversen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Kristiansand Berit Grønning Nielsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Arendal Espen Jarle Hansen [email protected] Klinikkdirektør, PTSS Fastlege Anton Rodahl [email protected] Leder PKO, Fagavdelingen Brukerrepresentant Elin Lien [email protected] Leder brukerutvalget SSHF Kommunene Region Lister Anne Berit Åtland Hansen, [email protected] Kommunalsjef i Kvinesdal Region Kristiansand Bente Moland Somdal [email protected] Kommunalsjef Birkenes kommune Heidi Henanger Haven [email protected] Kommunalsjef helse og omsorg, Mandal kommune Region Østre Agder Aase S. Hobbesland [email protected] Kommunalsjef, Grimstad kommune Region Setesdal Katrine Homdrum [email protected] Rådgiver helse og omsorg, Evje og Hornnes kommune Rådmannsutvalget Bernhard Nilsen [email protected] Rådmann, Flekkefjord kommune Kristiansand kommune Brede Skaalerud
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad Foto: Grethe Tvede Nr. 2 sommer 2019 69. årgang Den Norske kirke VALG TIL NYTT MENIGHETSRÅD I MOLAND SOKN Moland sogn Hjemmeside: 8. og 9. september i år http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er er det valg til nytt me- åpent: nighetsråd i vårt nye Moland sokn. Alle som Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 fyller 15 år i 2019 kan Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 stemme i menighets- Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn rådsvalget. Det betyr at også vårens konfir- Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: manter kan stemme! Det nåværende menig- Menighetssekretær: hetsrådet håper alle vil Hanne Line Hvalby 370 13 680 bruke stemmeretten E-p: [email protected] sin og delta i kirkeval- Sogneprester i Moland menighet: get. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Det nåværende menighetsrådet er satt sammen av medlemmer fra de gamle rådene Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 i Austre Moland, Flosta og Stokken. Nå skal det være direkte valg til rådet med kan- E-p: [email protected] didater fra hele soknet. Valgkomiteen har fått ja fra 15 kandidater, og av dem skal det være 10 faste medlemmer i menighetsrådet. Prostiprest: I dette bladet presenteres kandidatene, og som dere ser er det spredning både i al- Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 der, yrke, bosted og hva de er spesielt opptatt av. E-p: [email protected] Når du stemmer er du med på å bruke din innflytelse i kirkens lokal-demokrati.
    [Show full text]
  • Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
    Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk
    [Show full text]
  • KOMMUNEPLAN - AREALDEL 2019-2029 BESKRIVELSE/AREALPOLITIKK Vedtatt - Bystyret 24
    KOMMUNEPLAN - AREALDEL 2019-2029 BESKRIVELSE/AREALPOLITIKK Vedtatt - Bystyret 24. mai 2019 Nærhet til alt Klimautfordringen ARENDAL KOMMUNE Kommmuneplanutvalget 15.mai 2019 Bystyret 23.og 24. mai 2019 Dato15.04.2019 Forslag til ny arealdel 2019-2029 - Planbeskrivelse Arendal kommune | 2019 Innhold Innledning - kommuneplanutvalget ............................................................................................................. 4 1. Mål og føringer ....................................................................................................................................... 5 2.0 Hovedpunkter - ny arealbruk ..............................................................................................................12 2.1 Oversikt over ny arealbruk - byggeområder ..................................................................................... 12 2.2 Oversikt over hvilke områder i gjeldende plan som foreslås tatt ut .................................................. 13 2.3 Markaområder: LNF med hensynssone friluftsliv ............................................................................. 14 2.4 Natur/grønnstruktur/landbruk ............................................................................................................ 15 2.5 Kulturmiljø: ........................................................................................................................................ 15 2.6 Infrastruktur ......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsmelding Aust-Agder 2007
    Årsmelding 2007 61. arbeidsår Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 1 Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 2 INNHOLD INNHOLD .............................................................................................................3 Forord ....................................................................................................................4 A. NORGES BONDELAG .......................................................................................5 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................5 Årsmøtet i Norges Bondelag 2007........................................................................5 B. AUST-AGDER BONDELAG..............................................................................5 Æresmedlemmer ....................................................................................................5 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2007/2008...................................................5 Representasjon og verv. ........................................................................................6 Fylkeskontoret. ......................................................................................................7 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2007 ................................................................7 C. ORGANISASJONSARBEIDET ..........................................................................8 Arbeidet i styret .....................................................................................................8 Arbeidsplan............................................................................................................8
    [Show full text]
  • Fafo-Frokost, 12.Juni 2019: Ketil Bråthen Og Leif E. Moland
    Fafo-frokost, 12.juni 2019: Ketil Bråthen og Leif E. Moland Andel heltidsansatte og gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunale pleie- og omsorgstjenester 2002-2018. Kilde PAI 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sti-pro Heltidsandel Andel heltidsansatte i et utvalg kommuners pleie- og omsorgstjenester 2002-2018. Kilde PAI Berlevåg, 1 Oslo, 20 Bodø, 64 Drammen, 78 2018 2017 Fredrikstad, 117 2015 Sirdal, 226 2010 Kvinesdal, 248 2002 Hægebostad, 319 Aremark, 359 Flekkefjord, 386 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i et utvalg kommuners pleie- og omsorgstjenester 2002-2018. Kilde PAI Berlevåg, 1 Oslo, 64 Bodø, 108 Kvinesdal, 135 2018 Fredrikstad, 145 2017 2015 Flekkefjord, 220 2010 2002 Drammen, 237 Sirdal, 326 Aremark, 401 Hægebostad, 418 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 En ny vei mot heltidskultur? Fire enkle spørsmål med krevende svar: • Hvorfor endre dagens praksis? • Hvorfor har vi/dere dagens praksis? • Er det teknisk mulig å endre dagens praksis? • «En ny vei mot heltidskultur» Ideen for å lykkes: Heltidsundersøkelsen 2018/19 • Omveien om Kartlagt kunnskapsbasert • Styrken i deltidskulturen begrunnelse, involvering og å • Kunnskap om heltidsgevinster oppløse motstand • Oppslutning om målet om heltidskultur • Oppslutning om tiltak • Kunnskap/erfaringer med snarveiene som ikke førte Så kommer det viktigste: fram Fredrikstad Drammen Aremark «Utvikle og praktiskere en samtale- og refleksjonsmetodikk, for å løse opp motstand = øke oppslutningen, om verdier og praktiske tiltak som forutsettes, for å skape og fylle flere heltidsstillinger, og derigjennom realisere hovedmålet om heltidskultur.» Alle med når startskuddet går 03.09.17 J.
    [Show full text]
  • En Oppdatert Analyse Av Delområders Levekår I 26 Kommuner
    Levekårsanalyse Fase 1 – En oppdatert analyse av delområders levekår i 26 kommuner Av Kristin Aarland, NOVA-OsloMet Utrykt vedlegg til NOU 2020:16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle Innledning I dette notatet vil vi gå gjennom datamateriale utlevert fra SSB for 26 kommuner i Norge, herunder de største bykommunene (med unntak av Tromsø) og et utvalg kommuner med over 30 000 innbyggere. I første utgave av dette notatet ble det foretatt en grundig gjennomgang av tilsvarende datamateriale for 13 av de største kommunene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker). Datamaterialet i det første notatet var utstedt på delområdenivå, som er en geografisk enhet basert på grunnkretser. Ettersom det viste seg at delområdeinndelingen ga seg uheldige utslag fordi delområdene var av svært ulik størrelse, ble det foretatt en justering av den geografiske inndelingen for å få mer sammenlignbare (i folketall) enheter. For Oslo kommune har delområde blitt erstattet med den offisielle inndelingen i delbydeler. Områder og kommuner som det i første runde viste seg at ikke hadde noen særlig konsentrasjon av levekårsproblemer, har blitt utelatt fra denne mer inngående analysen. Kommunene Tromsø og Rælingen er derfor helt utelatt, og fra Oslo har vi kun inkludert åtte bydeler: de tre sentrumsbydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene; de fire bydelene i Groruddalen Bjerke, Grorud, Stovner og Alna; samt bydel Søndre Nordstrand. Også i de andre kommunene fra det opprinnelige utvalget har vi nå kun inkludert delområder som i første runde viste seg å ha noen form for levekårsutfordringer. I tillegg har vi i denne oppfølgingsstudien fått med opplysninger for flere «nest-største» byer og kommuner i Norge, dvs.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Bergvesenet Postboks3021,N-7441Trondheim Rapportarkivet 4,T Bergvesenetrapportnr Internjoumalnr Gammeltinterntrapp.Nr
    Bergvesenet Postboks3021,N-7441Trondheim Rapportarkivet 4,t Bergvesenetrapportnr InternJoumalnr GammeltInterntrapp.nr. pportlokasering e ng BV 381 Trondheim Åpen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortrongpga Forboligfradato: Østlandske Sulfidmalma.s. Tittel Sluttrapportoverundersøkelserutførti Evje- Ivelandpå anvisningerhåndgittSulfidmalmAsfra Staten Forfatter Dato Ar Bedrift Nixon,Frank ( 01.12 1975 ) SulfidmalmNS Kommune Fylke BergdIstrIkt 1:50 000kartblad 1:250000kariblad Evje Aust-Agder Østlandske 15123 15114 Mandal Iveland Fagområde Dokumenttype Forekomster Geologi Rapport Mølland KjettevannKlepptjernFlåt Birkeland Boring Råstoffgruppe RåstofIlype Malm/metall Ni Cu Sammendrag/Innholdsfortegnelse • • SLUTTRAPPORTOVERUNDERSØKELSERUTFØRT I. I EVJE-IVELANDPÅ ANVISNINGERIMDGITT TIL A/S SULFIDMALMFRA DEN NORSKESTAT 1 A/S Sulfidmalm Kristiansand 1 Prosjektleder:F. Nixon I. 1 -1 - Innledning 1. april 1969 inngikkDen norske stat v/Industridepartementetog A/SSulfidmalm en avtale hvor Staten handga til Sulfidmalmfor et tidsromav. 5 år, regnet fra 1. april 1969, 4o anvisningeri Evje og Hornnesog Ivelandherreder. Handgivelsenga Sulfidmalmrett til å gjennomførede undersøkelsersom Sulfidmalmanså som nødvendigefor å bringe på det rene om forekomstene var drivverdige. Ber rte anvisniner Følgendeanvisningerinngikki avtalen: riutet. :„Antall'Auv. merke ell. betegnelse, Herred..Prøveatufl bejiggenhet, gård-"ell. grunn- eier. 3.12.1870 1 / Lontiern rrubc (hnv. i Lomehcia Evje og • Magnetkin, 1r life veu 2 sma tjern kalt Lom- Hornnes kobberkis stjernene) isården Avitslands (Evje) utm.r gnr. 26, bnr. 1, 5, 6, 7, 8, 10. 4.10.1874 17,7icrnrenskjerp,beliggende østre kant av Stemtjern, pi 117 Kobberkis 1 gården Udeland, gnr. 34,.bnr 1 flørråsen(Høgvidåsen)skjerp ITOTTFEridepå øvre kant av II 'Hogreåsen,gårdenÅvitsland, gnr. 26, bnr.•1, 4, 5, 6, 7, • 8, 10. 3• Ez1;1;tnrrm:rrenes(Byttemyr) skjecp oeliggefidepå sydvest kamtenav samme myr, gården Undeland, gur..54, bnr..I.
    [Show full text]