ARENDAL KOMMUNE Krøgenesåsen Boligområde, Forslag Til

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ARENDAL KOMMUNE Krøgenesåsen Boligområde, Forslag Til ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Referanse: 2011/5430 / 44 Ordningsverdi: xxxx Vår saksbehandler Nora Moberg Lillegaard, tlf 37013787 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Krøgenesåsen Boligområde, forslag til detaljregulering, endelig behandling Rådmannens forslag til vedtak: Arendal bystyre vedtar, i medhold av plan- og bygningsloven § 12-12 forslag til detaljreguleringsplan for Krøgenesåsen boligområde med plankart og bestemmelser datert 02.03.15, sist revidert 30.09.15, og illustrasjonsplan datert 02.03.15, sist revidert 12.08.15. Vedlegg: 1 Oversiktskart og bilder av området 2 Forslag til plankart 3 Forslag til bestemmelser 4 Planbeskrivelse 5 Illustrasjonsplan 6 Merknader etter offentlig ettersyn 7 Utbyggers svar på merknadene 8 Risiko- og sårbarhetsanalyse 9 Notat om støy 10 Notat om påvirkninger på Dyvigtjenna Sammendrag/problemstilling Kommende byplanstrategi går blant annet ut på å bygge tett i knutepunkt for å imøtekomme nasjonale og regionale mål om å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Hensikten med arbeidet med “Areal- og transportplan (ATP) for Arendalsregionen”, som ble startet opp av Aust-Agder fylkeskommune i vår, er å løse transportutfordringene i regionen på en miljøvennlig og effektiv måte i tråd med disse forventningene. Det skal legges til rette for syklende, gående og kollektivtrafikk slik at trafikkveksten på personbil ikke øker. Videre må arealplanleggingen legge til rette for at transportbehovet ikke øker. 2011/5430/-44 Side1av 6 Planforslaget utfordrer denne målsettingen, da høydeforskjellen fører til at avstanden til bussholdeplassen og butikksenteret blir i lengste laget, og avstand til skoler og barnehager samt idrettsanlegg er for lang. Planforslaget er imidlertid i tråd med kommunens arealpolitikk når det gjelder å bygge tett og konsentrert. Det er også varierte boligtyper, som passer for ulike brukergrupper. Det er lagt til rette for gode leke- og uteoppholdsarealer, samt at det ligger høyt med utsyn over Tromøysund. Det er kort vei til store sammenhengende friluftsområder. Som følge av den nye tilførselsveien er det heller ikke langt til E-18, for effektiv transport øst- og vestover til andre byer. Da planforslaget dessuten er vurdert positivt i kommuneplansammenheng, finner Rådmannen, til tross for det som ble nevnt innledningsvis, å kunne anbefale at planforslaget blir godkjent. Bakgrunn for saken Planforslaget er fremmet av Asplan Viak AS på vegne av MG Prosjekt AS. Området ligger mellom Dyvigkilen og Dyvigtjenna, på Krøgenes og er ca. 40 daa stort. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for ca. 150 boenheter i form av varierte boligtyper. Forslaget er basert på at området skal ha atkomst fra innregulert rundkjøring på den planlagte veien mellom Krøgenes og nye E18. Forslaget har vært ute til offentlig ettersyn i perioden fra 24.04.- 08.06.2015. Det ble mottatt merknader fra offentlige myndigheter, og innsigelser fra Statens vegvesen. Etter møte med Statens vegvesen, noen avklaringer og diverse endringer, ble endelig innsigelsene trukket i brev datert 25.08.2015. Følgende endringer er utført på plankartet/illustrasjonsplan: Vei o_KV1 er utvidet med rabatt inn mot rundkjøringen i kryss med ny veiforbindelse Krøgenes – E18. Bestemmelsesområde - anlegg- og riggområde (#1) langs ny vei Krøgenes – E18 i gjeldende reguleringsplan, er videreført. En sone mellom tomtene i områdene Bf1 – Bf4 og en grense på 30 meter fra senter av ny vei Krøgenes – E18 er angitt som bestemmelsesområde #2, med særskilte krav i bestemmelsene. Støyskjerm er flyttet til innenfor plangrensen. Målekummen som kommunen v/ kommunalteknikk omtaler som K3 i sin uttalelse, med et tilhørende areal er satt av til Vann- og avløpsanlegg, o_VA1. Avkjørsel med kjøreatkomst er vist på plankartet. Parkeringsplass f_P1 er tatt ut. Tilliggende ballslette er justert i illustrasjonsplanen. Avkjørselen til kommunens anlegg kan benyttes felles som sykkel- og gangatkomst til ballsletta. Eksisterende ledninger fra Skibvik og renovasjonsanlegget i Heftingsdalen er markert med hensynssone - bestemmelsesområde #5 over hele arealet innenfor LNF1, tilliggende strekning av atkomstveien og ledningstraséen ut til plangrensen vest for målekummen. Områdene med arkeologiske funn er angitt med bestemmelsesområder #3 og #4. I bestemmelsene er gjort følgende endringer: Nytt punkt 2.8: Hvis det under arbeidets gang skulle komme frem gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding umiddelbart sendes Aust-Agder fylkeskommune v/seksjon for kultur- minnevern, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven), § 8 annet ledd. Nytt punkt 3.9: Område o_VA1 nyttes til anlegg og bebyggelse i tilknytning til kommunaltekniske hovedanlegg. Området skal kjøreatkomst som vist på plankartet. Første avsnitt i punkt 5.4 er supplert med følgende krav: Der stien munner ut i gang-/sykkelveien må det etableres siktsoner tilsvarende 3 x 20 meter. Tidligere punkt 7.2 er tatt ut. Nye punkter 7.2 – 7.5 gjelder for bestemmelsesområdene #1 - #5. Andre avsnitt i punkt 8.3 er endret til: Nærlekeplass f_NLEK1 og ballslette i område o_F1 skal være anlagt før første bolig innenfor planområdet tas i bruk. Akebakke i område o_F2 skal være anlagt før første bolig i områdene Bb1, Bb21 og Bk7 tas i bruk. 2011/5430/-44 Side2av 6 Bestemmelsene til området som omfattes av #5 lyder slik: “Tiltak innenfor området herunder oppfylling av terreng, må avklares med og godkjennes av Arendal kommune som ledningseier. Dersom ledningene flyttes eller legges om, bortfaller kravet i første setning.” I bestemmelsenes punkt 7.4 er tilføyd følgende formulering etter krav fra Riksantikvaren i uttalelse etter offentlig ettersyn: “Det skal tas kontakt med Aust-Agder fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske granskningen kan fastsettes.” Selv om det er mange endringer i antall er ikke intensjonene bak planforslaget endret. De er stort sett foretatt etter krav fra og/eller med hensyn til høringsinstanser og kommunen selv v/ kommunalteknikk. Det er derfor vurdert til ikke å være behov for nye høringer før endelig behandling. Merknader og innsigelser m. rådmannens kommentarer: Aust-Agder fylkeskommune, kopi av svar fra Riksantikvaren datert 10.06.2015: Riksantikvaren finner at reguleringsplanen kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas en arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene. De ber om at kulturminnene skal merkes i kartet som bestemmelsesområder, og at det settes inn en bestemt tekst i reguleringsbestemmelsene. Aust-Agder fylkeskommune, brev datert 18.06.2015: Plan og naturseksjonen har i sin uttalelse ved oppstarten poengtert at området ikke ble konsekvensutredet i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel, men lagt inn i plankartet som hensynssone. De kan ikke se at planforslaget heller i ettertid er undergitt en konsekvensutredning. Når det gjelder lekeplasser, slutter de seg til fylkesmannens uttalelse ang. plassering av balløkke og rekkefølgekravene. Planbeskrivelsen inneholder flere element som finnes i bestemmelsene, men som ikke er utdypet i plankartet. Akebakke, balløkke, sikringstiltak og sti bør fremgå av plankartet. Tillatte planeringshøyder burde også vises i kartet. Når det gjelder tilknytning til transportsystemet, så mener de planforslaget i for liten grad utnytter den geografiske nærheten til kollektivaksen. Det er svært langt fra boligene til nærmeste bussholdeplass. Den inntegnede stien kan ikke regnes som en reel kopling mellom feltet og kollektivaksen. Gangbro over ny tilførselsvei burde vurderes. Planbeskrivelsen virker vel optimistisk i sin beskrivelse av at planområdet har sentral beliggenhet ved kollektivtrasé og lokalsenter, sykkelavstand fra byen, skoler, idrettsanlegg og nærhet til attraktive friluftsområder reduserer behovet for privatbilhold og -bruk. Planforslaget legger opp til en betydelig terrengbearbeiding, og det store omfanget av planering og fyllinger gjør at eventuelle kvaliteter som måtte finnes i området i dag ikke vil ivaretas. Kommunen bør i større grad etterspørre løsninger som er tilpasset terreng fremfor løsninger som utelukkende er basert på terrengtilpasning. I tillegg nevnes brevet fra Riksantikvaren, og kravene som stilles i forbindelse med automatisk fredede kulturminner må overholdes. Rådmannens kommentar: Det er ikke mulig å få til tilfredsstillende gangveier fra feltet ned til bussholdeplassen på grunn av terreng og ny tilførselsvei til E-18, men det vil bli lagt til rette for snarvei. Ilustrasjonsplanen er gjort bindende når det gjelder akebakke, balløkke og sti. En evt. gangbro vil kreve lang strekning vei på den andre siden for å komme ned på nivå med bussterminalen. Det er derfor lite hensiktsmessig å planlegge en slik løsning, etter utbyggers mening. Rådmannen aksepterer utbyggers vurderinger når det gjelder dette. Kravene fra Riksantikvaren er innfridd. Fylkesmannen i Aust-Agder, brev datert 08.06.2015: Fylkesmannen bemerker at det bør vises varsomhet med å legge ut boligområder langs den nye tilførselsvegen til E18 uten en helhetlig strategi, og en fastsetting av langsiktige grenser for utbygging mot viktige områder for friluftsliv i kommuneplanen til varsel om oppstart. Videre finner de at det er tatt tilstrekkelig hensyn til Dyviktjenn med kantsone, og at det ikke er behov for ytterligere kartlegging eller utredninger av arten “Tretåspett”, som er registrert i nærheten av området. Hensynet til støy anses også tilstrekkelig utredet. Ut fra det som er
Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • 1892 Konfirmanter 1
    1892 Konfirmanter 1 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Jens Langfeldt 16.09.78 22.09.78 Oftenæs Nye Hellesund Skibsfører Anton Fritz Langfeldt 30.07.79 megetgodt Søgne Søgne og hustru Inga Tobine Jensdtr. Langfeldt 02. Johan Arndt 26.10.77 04.11.77 Bergstøl Stray Abeidsmand Torjus Asbjørnsen 07.09.92 megetgodt Torjussen Greipstad Torridal og hustru Anne Regine Andersdtr. Stray 03. Aksel Ingeman 15.05.78 30.05.78 Hævaager Dversnes Sømand Kristen Aslaksen og 16.05.88 godt Kristensen Søgne Randøsund hustru Talette Mathilde Olsdtr. 1893 Konfirmanter 2 Nr. Ind- Konfirmantens Fødsels- Dåps- Fødested Oppholdssted Foreldrenes navn og stilling Vaksinert Kunnsk. Anmerk. skrevet fulle navn dato dato karakter ________ 01. Peder Erlandsen 22.09.79 Kristianssand Kristianssand Arbeider Johan Erlandsen og 19.04.93 megetgodt Aflagt kunnskaps- hustru Torborg Gundersdtr. – godt prøve 01.10.93. 02. Hans Laurits 23.02.78 10.03.78 Stangenes Stangenes Skipper Hans Hermansen og 04.08.90 megetgodt Do. Hermansen Randøsund Randøsund hustru Thalette Hansen 03. Aslak Olsen 10.10.78 Rabbersvig Rabbersvig Gaardbr. Ole Aanensen Rabbersvig 11.09.93 godt Do. Randøsund Randøsund og hustru Inger Aasille Aslaksdtr. 04. Anne Marie 02.11.78 Lund Prestvigen Skipper Nils Gabriel Andersen og 15.03.82 megetgodt Do. Andersen Oddernes Oddernes hustru Hanne Marie, f. Kristensen 05. Maren Severine 30.08.78 Prestvigen Prestvigen Dampskibsfører Lars Vilhelm Lund 22.06.85 megetgodt Do. Lund Oddernes Oddernes og hustru Maren Søverine Jørgensdtr. 06. Anna Baroline 15.10.79 Kristianssand Hundsøen Skomager Aanen Aanensen og 18.11.91 megetgodt Do.
    [Show full text]
  • SSHF Kommunene
    1 OSS- Helsefellesskapet Agder Revidert 12.10.2020 SSHF Ledelse og sentrale staber Nina Mevold [email protected] Administrerende direktør Susanne Sørensen Hernes [email protected] Fagdirektør, Fagavdelingen Kjetil Juva [email protected] Samhandlingssjef, Fagavdelingen Klinikkledelse Vegard Øksendal Håland [email protected] Klinikkdirektør, KPH Øystein Evjen Olsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Flekkefjord Nina Hope Iversen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Kristiansand Berit Grønning Nielsen [email protected] Klinikkdirektør, Klinikk somatikk Arendal Espen Jarle Hansen [email protected] Klinikkdirektør, PTSS Fastlege Anton Rodahl [email protected] Leder PKO, Fagavdelingen Brukerrepresentant Elin Lien [email protected] Leder brukerutvalget SSHF Kommunene Region Lister Anne Berit Åtland Hansen, [email protected] Kommunalsjef i Kvinesdal Region Kristiansand Bente Moland Somdal [email protected] Kommunalsjef Birkenes kommune Heidi Henanger Haven [email protected] Kommunalsjef helse og omsorg, Mandal kommune Region Østre Agder Aase S. Hobbesland [email protected] Kommunalsjef, Grimstad kommune Region Setesdal Katrine Homdrum [email protected] Rådgiver helse og omsorg, Evje og Hornnes kommune Rådmannsutvalget Bernhard Nilsen [email protected] Rådmann, Flekkefjord kommune Kristiansand kommune Brede Skaalerud
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad Foto: Grethe Tvede Nr. 2 sommer 2019 69. årgang Den Norske kirke VALG TIL NYTT MENIGHETSRÅD I MOLAND SOKN Moland sogn Hjemmeside: 8. og 9. september i år http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er er det valg til nytt me- åpent: nighetsråd i vårt nye Moland sokn. Alle som Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 fyller 15 år i 2019 kan Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 stemme i menighets- Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn rådsvalget. Det betyr at også vårens konfir- Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: manter kan stemme! Det nåværende menig- Menighetssekretær: hetsrådet håper alle vil Hanne Line Hvalby 370 13 680 bruke stemmeretten E-p: [email protected] sin og delta i kirkeval- Sogneprester i Moland menighet: get. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Det nåværende menighetsrådet er satt sammen av medlemmer fra de gamle rådene Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 i Austre Moland, Flosta og Stokken. Nå skal det være direkte valg til rådet med kan- E-p: [email protected] didater fra hele soknet. Valgkomiteen har fått ja fra 15 kandidater, og av dem skal det være 10 faste medlemmer i menighetsrådet. Prostiprest: I dette bladet presenteres kandidatene, og som dere ser er det spredning både i al- Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 der, yrke, bosted og hva de er spesielt opptatt av. E-p: [email protected] Når du stemmer er du med på å bruke din innflytelse i kirkens lokal-demokrati.
    [Show full text]
  • Øyestadposten
    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 2 • 2017 Skomakerbu og bedehus Dragekjem- perhelgen Se alle konfir- Lopper og mantene Myggen-ball i Øyestad 17. mai i 1915 Alt som skjer i sommer Vant du i lotteriet? Alle de 150 loddbøkene med til sam- 3.gev. Gryte: Inger Johanne Fredrikson men 3000 lodd ble solgt ut i menig- 4.gev. Gavekort på kr. 500,- Nesheim gart- hetens vinter/vår-lotteri. Vant du? neri: Svenn Solheim ØYESTAD MENIGHET 5.gev. Drill, Hundai: Sparekassen Vesterveien 721, Nedenes Dette er et dugnadslotteri. Mange i me- Tlf: 370 13 360 nigheten tar ansvar for å selge loddbøker. 6.gev. Slagbordrill: Sparekassen Postboks 5, 4854 Nedenes De selger til familie/venner, noen selger 7.gev. Tursekk: Fam Næset på arbeidsplassen til kollegaer. Mange kjø- 8.gev. Fiskesett, allround: Turid Kaland Sokneprest per alle loddene selv. Så har vi noen som 9.gev. Hamburgergrill: Fam. Ragna og Jan Jens T. Johannessen er svært aktive selgere, som tar runden og Fredrik Gundersen Arb: 37013377 Priv. 37095582 selger lodd i hele nabolaget og utover det. 10.gev. Fiskesett: Fam. Straat [email protected] I tillegg står vi på noen butikker og selger 11.gev. Smørbrødgrill: Svenn Solheim lodd. Hvert lodd koster kr.25,- 12.gev. Vannkoker: Elin Råbu Kapellan Det betyr at lotteriet tar inn kr.75.000,- Vi 13.gev. Vannkoker: Eva og Torbjørn Skarpe- Thore Wiig Andersen har utgifter på ca. kr.10,000,- og sitter altså teig Arb: 37013376 Priv.97692250 igjen med et overskudd på kr. 65.000,- 14.gev.Glassvase: Kari Lærum. [email protected] Dette er viktige midler til å dekke opp ut- gifter vi har til lån og avdrag vi har på me- Takk til alle ivrige loddselgere og takk til Menighetssekretær nighetssenteret.
    [Show full text]
  • Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Side 1
    Austre Moland Historielag Arkivoversikt 27.10.2020 Arkiv- Indeks Objekt Antall Kategori Tema Forfatter Utgitt År Utgiver nøkkel 1 Skogen i Aust-Agder 1 Bøker Skog Vevstad Andreas 1995 1-B2 2 Austre Molands Skogeierlag 1903-1963 2 Bøker Skog 1963 1-B2 3 Austre Molands Skogeierlag 1963-1978 1 Bøker Skog 1978 1-B2 4 Austre Molands Skogeierlag 1903-2003 1 Bøker Skog 2006 1-B2 5 Østre NedenesTømmermåling 1952-53 1 Årsberetning 1953 1-B2 6 Familien Myhren - en slektshistorie 2 Bøker Slektshistorie Knudsen Inger Marie 1977 1-B2 7 Spøkefugl og alvorsmann 1 Bøker Bjorvatn Øyvind 2011 1-B2 8 Agder Historie 1840-1920 1 Bøker Slettan Bjørn 1998 1-B2 9 Den glemte arme' 1 Bøker Johansson Anders 2007 1-B2 10 Den glemte arme' 2 Bøker Johansson Anders 2011 1-B2 11 Den glømda arme'en 1939-1945 3 Bøkerøker Johansson Anders 2005 1-B2 12 P.M.Damielsen 1895-1995 1 Jubileumsbok Frøstrup/Vigerstøl 1995 1-B2 13 Kirken i Austre Moland 3 Bøker Kirke Weierholt Olav 1973 1-B2 14 Åmli Kyrkje 1 Bøker Kirke 2009 1-B2 15 Alf - et krigsbarn som holdt fast ved håpet 1 Bøker Sødal Kirsten 2007 1-B2 16 Kvinner på barrikadene 1 Bøker Haugen Johnny 2013 Agder Historielag 1-B2 17 Motorsaga - Stell og vedlikehold 1 Bøker Skog 2006 1-B2 18 Ungskogpleie 1 Bøker Skog 2007 1-B2 19 Hogst 1 Bøker Skog 2006 1-B2 20 Fotoalbum fra Nesheim barnehage 4 Bilder Barn 1-B3 21 Bøker fra Brekke skole Ukjent Bøker Skole 1-B2 22 I sol og regn på slitne bein Utvalgte dikt og noveller 13 Bøker Lawson Henry 1-B2 23 Norsk Skyttertidene 1909 1 Skytterlag 1909 Utlån Austre Moland Skytterlag 24 Norsk
    [Show full text]
  • KOMMUNEPLAN - AREALDEL 2019-2029 BESKRIVELSE/AREALPOLITIKK Vedtatt - Bystyret 24
    KOMMUNEPLAN - AREALDEL 2019-2029 BESKRIVELSE/AREALPOLITIKK Vedtatt - Bystyret 24. mai 2019 Nærhet til alt Klimautfordringen ARENDAL KOMMUNE Kommmuneplanutvalget 15.mai 2019 Bystyret 23.og 24. mai 2019 Dato15.04.2019 Forslag til ny arealdel 2019-2029 - Planbeskrivelse Arendal kommune | 2019 Innhold Innledning - kommuneplanutvalget ............................................................................................................. 4 1. Mål og føringer ....................................................................................................................................... 5 2.0 Hovedpunkter - ny arealbruk ..............................................................................................................12 2.1 Oversikt over ny arealbruk - byggeområder ..................................................................................... 12 2.2 Oversikt over hvilke områder i gjeldende plan som foreslås tatt ut .................................................. 13 2.3 Markaområder: LNF med hensynssone friluftsliv ............................................................................. 14 2.4 Natur/grønnstruktur/landbruk ............................................................................................................ 15 2.5 Kulturmiljø: ........................................................................................................................................ 15 2.6 Infrastruktur ......................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Årsmelding Aust-Agder 2007
    Årsmelding 2007 61. arbeidsår Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 1 Årsmelding 2007 Aust-Agder Bondelag 2 INNHOLD INNHOLD .............................................................................................................3 Forord ....................................................................................................................4 A. NORGES BONDELAG .......................................................................................5 Medlemsorganisasjonen ........................................................................................5 Årsmøtet i Norges Bondelag 2007........................................................................5 B. AUST-AGDER BONDELAG..............................................................................5 Æresmedlemmer ....................................................................................................5 Tillitsvalgte i Aust-Agder Bondelag 2007/2008...................................................5 Representasjon og verv. ........................................................................................6 Fylkeskontoret. ......................................................................................................7 Årsmøtet i Aust-Agder Bondelag 2007 ................................................................7 C. ORGANISASJONSARBEIDET ..........................................................................8 Arbeidet i styret .....................................................................................................8 Arbeidsplan............................................................................................................8
    [Show full text]
  • Fafo-Frokost, 12.Juni 2019: Ketil Bråthen Og Leif E. Moland
    Fafo-frokost, 12.juni 2019: Ketil Bråthen og Leif E. Moland Andel heltidsansatte og gjennomsnittlig stillingsstørrelse i kommunale pleie- og omsorgstjenester 2002-2018. Kilde PAI 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Sti-pro Heltidsandel Andel heltidsansatte i et utvalg kommuners pleie- og omsorgstjenester 2002-2018. Kilde PAI Berlevåg, 1 Oslo, 20 Bodø, 64 Drammen, 78 2018 2017 Fredrikstad, 117 2015 Sirdal, 226 2010 Kvinesdal, 248 2002 Hægebostad, 319 Aremark, 359 Flekkefjord, 386 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i et utvalg kommuners pleie- og omsorgstjenester 2002-2018. Kilde PAI Berlevåg, 1 Oslo, 64 Bodø, 108 Kvinesdal, 135 2018 Fredrikstad, 145 2017 2015 Flekkefjord, 220 2010 2002 Drammen, 237 Sirdal, 326 Aremark, 401 Hægebostad, 418 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 En ny vei mot heltidskultur? Fire enkle spørsmål med krevende svar: • Hvorfor endre dagens praksis? • Hvorfor har vi/dere dagens praksis? • Er det teknisk mulig å endre dagens praksis? • «En ny vei mot heltidskultur» Ideen for å lykkes: Heltidsundersøkelsen 2018/19 • Omveien om Kartlagt kunnskapsbasert • Styrken i deltidskulturen begrunnelse, involvering og å • Kunnskap om heltidsgevinster oppløse motstand • Oppslutning om målet om heltidskultur • Oppslutning om tiltak • Kunnskap/erfaringer med snarveiene som ikke førte Så kommer det viktigste: fram Fredrikstad Drammen Aremark «Utvikle og praktiskere en samtale- og refleksjonsmetodikk, for å løse opp motstand = øke oppslutningen, om verdier og praktiske tiltak som forutsettes, for å skape og fylle flere heltidsstillinger, og derigjennom realisere hovedmålet om heltidskultur.» Alle med når startskuddet går 03.09.17 J.
    [Show full text]
  • Offentlig Journal
    Den norske kirke - Offentlig journal Fra: 28.05.2018 Dokumenttype: I, U Ansvarlig enhet: Agder og Telemark bispedømmeråd Til: 24.06.2018 Journalenhet: Agder og Telemark Saksansvarlig: Alle bispedømmeråd Dok.: Inngående eksternt produsert, 16/00066-25 Diakoniplan for Holt, Tvedestrand og Dypvåg menigheter Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - DIAKONI GENERELT Avsender: Diakoniutvalget i Tvedestrand /Torleif Haugland Journaldato: 12.06.2018 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 11.06.2018 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 700 Avskrevet: Dok.: Inngående eksternt produsert, 16/00139-2 Sola Gratia - avslagsbrev Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - KUNSTBOK FOR UTSTILLINGEN SOLA GRATIA 2017 Avsender: Norsk kulturråd Journaldato: 11.06.2018 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 631 Avskrevet: 19.06.2018, Tatt til etterretning Dok.: Inngående eksternt produsert, 16/00142-8 Søknad om restaurering av orgel i Skien kirke, med ny mobil spillepult Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - SKIEN KIRKE - ORGEL Avsender: Skien kirkelige fellesråd Journaldato: 07.06.2018 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 07.06.2018 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 553 Avskrevet: 19.06.2018, Besvart med utgående dokument Dok.: Utgående internt produsert, 16/00142-9 16/00142-8 - Søknad om restaurering av orgel i Skien kirke, med ny mobil spillepult Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - SKIEN KIRKE - ORGEL Mottaker: Jorunn Fliid ([email protected]) Skien kirkelige fellesråd Journaldato: 19.06.2018 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok. dato: 19.06.2018 Arkivdel: Dnk sakarkiv Klasse: 553 Avskrevet: Dok.: Utgående internt produsert, 16/00142-10 Søknad om restaurering av orgel i Skien kirke, med ny mobil spillepult Sak: AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME - SKIEN KIRKE - ORGEL Mottaker: Riksantikvaren /Hege Sejnæs Eilertsen Journaldato: 21.06.2018 Tilgangskode: U Saksbehandler: Agder og Telemark bispedømmeråd Dok.
    [Show full text]
  • En Oppdatert Analyse Av Delområders Levekår I 26 Kommuner
    Levekårsanalyse Fase 1 – En oppdatert analyse av delområders levekår i 26 kommuner Av Kristin Aarland, NOVA-OsloMet Utrykt vedlegg til NOU 2020:16 Levekår i byer – Gode lokalsamfunn for alle Innledning I dette notatet vil vi gå gjennom datamateriale utlevert fra SSB for 26 kommuner i Norge, herunder de største bykommunene (med unntak av Tromsø) og et utvalg kommuner med over 30 000 innbyggere. I første utgave av dette notatet ble det foretatt en grundig gjennomgang av tilsvarende datamateriale for 13 av de største kommunene i Norge (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Fredrikstad, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker). Datamaterialet i det første notatet var utstedt på delområdenivå, som er en geografisk enhet basert på grunnkretser. Ettersom det viste seg at delområdeinndelingen ga seg uheldige utslag fordi delområdene var av svært ulik størrelse, ble det foretatt en justering av den geografiske inndelingen for å få mer sammenlignbare (i folketall) enheter. For Oslo kommune har delområde blitt erstattet med den offisielle inndelingen i delbydeler. Områder og kommuner som det i første runde viste seg at ikke hadde noen særlig konsentrasjon av levekårsproblemer, har blitt utelatt fra denne mer inngående analysen. Kommunene Tromsø og Rælingen er derfor helt utelatt, og fra Oslo har vi kun inkludert åtte bydeler: de tre sentrumsbydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene; de fire bydelene i Groruddalen Bjerke, Grorud, Stovner og Alna; samt bydel Søndre Nordstrand. Også i de andre kommunene fra det opprinnelige utvalget har vi nå kun inkludert delområder som i første runde viste seg å ha noen form for levekårsutfordringer. I tillegg har vi i denne oppfølgingsstudien fått med opplysninger for flere «nest-største» byer og kommuner i Norge, dvs.
    [Show full text]