DOCSLIB.ORG

Lederskap I Brunstad Christian Church

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lederskap I Brunstad Christian Church Lederskap i Brunstad Christian Church Hvordan begrunnes, utøves og erfares lederskap I Brunstad Christian Church? Are Fjøsne Veileder Professor i systematisk teologi Terje Hegertun Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen Det teologiske menighetsfakultet, [2015, Høst] AVH505, Materavhandling (60 ECTS) Erfaringsbasert master i religion og etikk 1 Innhold Innhold ........................................................................................................................................ 2 1.0 Innledning .............................................................................................................................. 5 1.1 BCC en «motstrømskultur»? ......................................................................................................... 6 1.2 Hvem er BCC? ................................................................................................................................ 7 1.2.1 En bevegelse uten navn? ........................................................................................................ 8 1.2.2 Konflikten på begynnelsen av 1990 tallet .............................................................................. 9 1.3 Intern struktur ............................................................................................................................... 9 1.4 BCC læremessige særpreg ........................................................................................................... 10 1.5 Hvorfor er denne oppgaven viktig? ............................................................................................. 11 1.6 Personlig engasjement ................................................................................................................ 12 1.7 Hva har blitt skrevet om BCC tidligere?....................................................................................... 13 1.8 Oppgavens problemstilling, oppbygging og struktur .................................................................. 16 1.8.1 Problemstilling ...................................................................................................................... 16 1.8.2 Oppbygging og struktur ........................................................................................................ 16 2.0 Teoretisk perspektiv ............................................................................................................. 19 2.1 Hvordan lederskap begrunnes .................................................................................................... 20 2.1.1 Fem kilder til makt ................................................................................................................ 20 2.1.2 Organisatorisk makt ............................................................................................................. 22 2.1.3 Herredømmets legitimitet .................................................................................................... 23 2.1.3.1 Det karismatiske herredømme ...................................................................................... 24 2.2 Hvordan lederskap utøves og erfares? ........................................................................................ 25 2.2.1 Transformasjonsledelse ........................................................................................................ 25 2.2.1.1 Effekten av transformasjonsledelsen ............................................................................ 26 2.2.1.2 Situasjonsvariabler som har betydning for fremveksten av transformasjonsledelse ... 27 2.2.1.3 Kjennetegn på transformasjonsledelse – de fire faktorene .......................................... 27 2.2.2 Ledelse og styring ................................................................................................................. 31 2.2.2.1 Hvorfor er ledelses- og styringsteori interessant i denne oppgaven? .......................... 31 2.2.2.2 Kompleksiset og forandring........................................................................................... 32 2.2.2.3 Betydningen av at ledere er tilstede, inkluderer, og har fokus på det vesentlige ........ 34 3.0 Forskningsmetode ................................................................................................................ 35 3.1 Hvorfor kvalitativ metode? ......................................................................................................... 35 3.1.1 Fenomenologisk perspektiv.................................................................................................. 36 3.1.2 Hermeneutikkens rolle ......................................................................................................... 37 3.2 Min innsamlingsstrategi .............................................................................................................. 38 2 3.3 Forskningsintervjuene ................................................................................................................. 38 3.3.1 Utvalg og rekruttering av informanter ................................................................................. 39 3.3.2 Intervjuguidene .................................................................................................................... 41 3.3.3 Innsamling av datamaterialet ............................................................................................... 42 3.3.4 Transkripsjon av datamaterialet .......................................................................................... 43 3.4 Analyse av datamaterialet ........................................................................................................... 44 3.5 Noen etiske vurderinger og betraktninger .................................................................................. 45 3.6 Noen tanker rundt forskningens kvalitet .................................................................................... 47 3.6.1 Reliabilitet ............................................................................................................................. 48 3.6.2 Validitet ................................................................................................................................ 48 4.0 Presentasjon av funn ............................................................................................................ 51 4.1 Hvordan lederskap begrunnes .................................................................................................... 52 4.1.1 Ansatt av Gud og Kåre Smith ................................................................................................ 52 4.1.2 Avgjørende med tillit fra «grasrota» .................................................................................... 54 4.1.3 Alle organisasjoner trenger lederskap.................................................................................. 55 4.1.4 Avgjørende for egen frelse? ................................................................................................. 56 4.1.5 Oppsummering ..................................................................................................................... 57 4.2 Hvordan lederskap utøves ........................................................................................................... 57 4.2.1 Rollemodeller som viser vei ................................................................................................. 57 4.2.2 Se, verdsette og viser omsorg .............................................................................................. 59 4.2.3 Å lede gjennom mentoring ................................................................................................... 60 4.2.4 Inkluderende lederskapsutøvelse ........................................................................................ 61 4.2.5 Oppsummering ..................................................................................................................... 63 4.3 Hvordan lederskap erfares .......................................................................................................... 64 4.3.1 Sett, verdsatt, inkludert og ivaretatt .................................................................................... 64 4.3.2 Felles verdier mål og visjon .................................................................................................. 66 4.3.3 Kåre Smith, en reformator? .................................................................................................. 68 4.3.4 Klare forventninger .............................................................................................................. 69 4.3.5 Motivasjon, glede, «frihet» og lykke .................................................................................... 70 4.3.6 Samkjørte figuranter? .......................................................................................................... 74 4.3.7 Oppsummering ..................................................................................................................... 76 5.0 Drøfting ................................................................................................................................ 79 5.1 Hvordan lederskap begrunnes .................................................................................................... 80 5.1.1 Menighetslederskapets maktkilder .....................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Annual Report the BCC Federation
    THE BCC FEDERATION ANNUAL ÅRSRAPPORT REPORT 2020 2020 1 Table of Contents The BCC federation 4 A church in development 6 Organizational structure and authority 10 Key figures 14 From the Secretariat 18 From the Elders 20 A Norwegian church with a renewed organization 24 BCC Media - a new media foundation in the federation 28 Mission activities and Christian social entrepreneurship 34 Summary accounts 38 Independent auditor’s report 58 2 3 The BCC federation BCC’s objectives: BCC works so the gospel can reach the whole world and all nations can become disciples and learn to keep all that Jesus commanded. The year 2020 was an important milestone in BCC’s history, when it took (Matthew 28:18-20) 01 the first steps towards becoming an international federation. Since Johan O. Smith’s conversion in 1898, a church has developed throughout the world, but for more than 100 years it existed without an international structure. The church’s activities have been conducted by independent Christian organizations in various regions and countries, which have cooperated based on a common faith and overlapping objectives. Today, congregations and fellow believers on every continent identify with this church. The Norwegian association Brunstad Christian Church (BCC) has been the principal actor, and has conducted substantial activities that have benefited In 2020, the first two organizations congregations and individual believers all were admitted to the newly established over the world. federation, along with BCC, which serves as the federation’s central organization. These The year 2020 was therefore an important organizations are to manage the church’s milestone, as the first steps towards media operations and mission work.
    [Show full text]
  • Noorse Broeders
    Christelijke Gemeente Nederland – Noorse broeders Uit Wikipedia, de vrije encyclopedie Johan Oscar Smith De Christelijke Gemeente Nederland (CGN) is een christelijke geloofsgemeenschap , waarvan de wortels liggen in Noorwegen . De beweging heeft zo'n 30.000 leden in 55 landen [bron?], waaronder België , Denemarken , Duitsland , Nederland en de Verenigde Staten . De beweging wordt ook aangeduid als Noorse broeders , Smiths Vrienden ( Smiths Freunde in het Duits , Smiths Venner of Den Kristelige Menighet (De Christelijke Gemeente) in het Noors ), daar de groepering tot in de jaren negentig geen officiële naam had, of wilde hebben. Huidig heeft de groep zich op het internationale gebied de naam Den Kristlige Menighet (de christelijke gemeente) en vertaling in de landstaal van de betreffende gemeenschappen gegeven. Contact met andere christelijke geloofsgemeenschappen De groep heeft weinig of geen contact met andere christelijke geloofsgemeenschappen. Deze laatste worden algemeen aangeduid als "de religieuze wereld", zulks om een duidelijk onderscheid aan te brengen tussen de ware gelovigen en de overige gelovigen. Theologie De kern van de verkondiging van de geloofsgemeenschap is de overwinning over alle bewuste zonde . De algemene christelijke leer dat Jezus "volkomen God en volkomen mens is" accepteert zij niet. Jezus wordt als mens gezien, met de natuur die de mensen na de zondeval kregen. Echter wordt gezegd dat Jezus, door de lusten en zonden die hij in zijn aardse leven tegen kwam te bestrijden, en te overwinnen, zijn goddelijkheid terugwon. 1 Als men tot geloof komt, worden de zonden vergeven. Het is echter niet de bedoeling dat men na de bekering doorgaat met zondigen. De leer is dat het mogelijk is om alles waarvan men weet dat het verkeerd is, te overwinnen.
    [Show full text]
  • På Flukt Fra Voldelig Mann Hun Fortalte Om Tvangsgifting, Graviditeter Og Voldelig Ektemann Da Hun Søkte Asyl I Norge
    «Når KrF samles til landsstyremøte i dag, er det et tungt ansvar som hviler på det lille partiet.» y BERIT AALBORG KOMMENTERER, SIDE 2–3 MANDAG 19. MARS 2018 uke 12 / nr. 66 / 74. årgang KRONER 20 «OG DETTE BER JEG OM, AT DERES KJÆRLIGHET MÅ BLI MER OG MER RIK PÅ INNSIKT OG DØMMEKRAFT.» ENDRE STENE: SIMON W. BRINGELAND: Bekjennelser fra Er Holocaust som et hvilket en kirkeasylaktivist. som helst annet folkemord? Y VERDIDEBATT SIDE 18-19 Y VERDIDEBATT SIDE 20-21 På flukt fra voldelig mann Hun fortalte om tvangsgifting, graviditeter og voldelig ektemann da hun søkte asyl i Norge. Nå sitter hun og broren på et hotellrom i Frankrike. y SIDE 6–9 Foto: Erlend Berge Husk kontanter, Vipps til 2426 eller Bøssebærerne kommer sms GAVE (200 kr) til 2426 18.-20. mars VÅRT LAND MANDAG 19. MARS 2018 2 SYNSPUNKT Politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Grunnlagt 1945 Sjefredaktør/administrerende direktør ÅSHILD MATHISEN [email protected] Cambridge Analytica CAMBRIDGE ANALYTICA er et privat selskap som høster inn og analyserer data, med hensikt å påvirke valgprosesser. Siden 2013 har det vært brukt i en rekke valg i USA og Storbritannia. EN AV hovedeierne er den amerikanske hedge­ fond­milliardæren Robert Mercer. Han var med på å finansiere det høyrevridde nettstedet Breitbart, han donerte dataanalyser til Nigel Farage under Brexit­ valget – og han medvirket også i Trumps valgkamp. NÅ ER Cambridge Analytica (CA) i hardt vær, etter at The Guardian og Observer før helgen rullet opp arbeidsmetodene til selskapet, i samarbeid med varslere. Det viser seg at CA har fått tilgang på per­ sonlig informasjon til over 50 millioner velgere i USA i forkant av valget i 2016.
    [Show full text]
  • DAWN-Rapport
    FORORD Denne rapporten er en DAWN-rapport. Derfor samler og presenterer den opplysninger om det norske folk og om kirkesamfunnene i Norge. Den gir et bilde av vårt eget land og den delen av befolkningen som ikke er gjort til disipler. Den viser også det sannest mulige bilde av kristenfolket, de aktive kristne og menighetene i bygd og by. Målet er at rapporten skal bidra til morgendemring (dawn) for evangelisering av Norge. Da må strategi- og målsettingsarbeidet gå sammen med en sterk bønnebevegelse. Rapporten gir informasjon til både strategi og bønn. Kapitlene om fylkene gir et utgangspunkt for konkret bønn. I det samme kapitlet dokumenterer rapporten et stort behov for nye menigheter i alle fylker. Den inneholder også et vedlegg som gir mer detaljerte opplysninger om befolkning og sosiale forhold. Takk til Leif Erik Nilsen og Sikke Hansen som samlet denne informasjonen. Rapporten er altså ikke en persons arbeid. Den er laget på oppdrag og støtte fra DAWN-komiteen i Norge. Jeg hadde vært hjelpeløs uten mine datakyndige medarbeidere og venner Kjell Erling Hagen, Sveinung Vågen, Tor Erik Nilssen og Daniel Kast. Uten dem, ingen rapport. Sammen representerer vi nesten et årsverk med stort sett ulønnet arbeid. Norges forskningsråd har bidratt med stipend. Min arbeidsgiver Soltun folkehøgskole med rektor Iacob S. Iuell Nordby har vært generøs og støttende. Stort sett bygger rapporten påopplysninger som allerede foreligger, men som ikke tidligere er blitt samlet i en database og presentert i en rapport. Databasen inneholder den samme informasjonen om alle kommunene som rapporten gir om alle fylkene. Mange hr bidratt med å kopiere foreliggende informasjon.
    [Show full text]
  • The Anti-Cult Ideology and FECRIS: Dangers for Religious Freedom a White Paper
    The Anti-Cult Ideology and FECRIS: Dangers for Religious Freedom A White Paper Luigi Berzano University of Torino, Italy Boris Falikov Russian State University for the Humanities, Moscow, Russia Willy Fautré Human Rights Without Frontiers, Brussels, Belgium Liudmyla Filipovich Department of Religious Studies, Institute of Philosophy of the National Academy of Sciences, Kiev, Ukraine Massimo Introvigne Center for Studies on New Religions, Torino, Italy Bernadette Rigal-Cellard University Bordeaux-Montaigne, Bordeaux, France Torino, Italy: Bitter Winter, 2021 1. The Anti-Cult Ideology In 2020, the USCIRF (United States Commission on International Religious Freedom), a bipartisan commission of the U.S. federal government, identified the anti-cult ideology as a major threat to international religious liberty (USCIRF 2020). The anti-cult ideology, or anti-cultism, is based on the idea that “religions” and “cults” are different. “Cults,” it claims, are not religions, although they may falsely claim to be religious. While religions are joined freely, “victims” join “cults” because of the latter’s coercive practices. International terminology needs a preliminary clarification. The derogatory English word “cult” should not be translated with “culte” in French, and similar words in other languages. As scholars of religion have noticed from decades, the French word having the same derogatory meaning of the English “cult” is “secte,” rather than “culte.” “Cult” should be translated with “secte” in French, and in turn “secte” should be translated with “cult”—not with “sect,” which does not have the same negative meaning (for example, the different mainline Buddhist schools are often referred to in English as “Buddhist sects,” with no negative judgment implied).
    [Show full text]
  • Norsk Pinsekristendom Og Karismatisk Fornyelse
    Norsk pinsekristendom og karismatisk fornyelse Ettbinds oppslagsverk GEIR LIE, redaktør Refleks-serien, nr. 8 REFLEKS-Publishing Oslo 2008 REFLEKS-serien Utgitt i Norge av REFLEKS-Publishing Ravnkroken 60G 1254 Oslo www.refleks-publishing.com e-post: [email protected] Copyright © 2007 REFLEKS-Publishing 2. utgave 2008 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISBN 978-82-996599-8-7 Artikkeloversikt Abrahamsen, Alf Viggo Deila, Olaf Acta-biblioteket Deila, Tore Olaf Agape Demonologi Alpha-kurs Diesen, Tor Ingulf Andersen, Roald Doulos-nettverket Andresen, Erling Drage, Steinar Apostel Dysjeland, Harald Apostolisk Tro Dåp i Den Hellige Ånd Apostolske Kirke, Den Edvardsen, Aril Snorre Askeland, Noralv Eikeseth, Leidulf Aslaksen, Elias Ekerhovd, Einar Assemblies of the Lord Jesus Christ Ekorness, Karsten Auke, Rolf Elihu-menighetene Bakken, Arne Endetidens Budskap Bakken, Johannes Engelsen, Nils Ivar Johan Baptistsamfunn, Det norske Engelsviken, Tormod Barne- og ungdomsarbeid Engeset, Sigvard Barratt, Laura Engh, Lyder Barratt, Thomas Ball Engstrøm, Dagmar Beckdal, Agnes Enhetsteologisk pinsekristendom Berg, Terje Eriksen, Fredrik Bergsaker, Robert Erland, Godtfred Berntzen, Terje Erlandsen, Tom Bjerke, Lars Ervik, Gerhard Bjerkholt, Thomas Eskjatologi Bloch-Hoell, Nils Egede Estdahl, Samuel
    [Show full text]
  • Hvorfor Vokser Karismatisk Kristendom? HELJE KRINGLEBOTN SØDAL
    38 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJONSVITENSKAP 1/2015 Hvorfor vokser karismatisk kristendom? HELJE KRINGLEBOTN SØDAL Knapt noen kristendomsform har vokst så eksplosivt som den karismatiske. «The most dramatic development in the century recently concluded, has been Pentecostalism and its vast charismatic penumbra», hevder den britiske religionssosi- ologen David Martin.1 Karismatisk kristendom karakteriseres også som den mest dynamiske og hurtigvoksende religiøse bevegelsen i verden, en suksesshistorie i vår globaliserte tidsalder.2 Veksten gjør den til en særlig interessant case for misjonsvitenskapen, og misjon har alltid vært en kjerneaktivi- tet i karismatiske miljøer.3 I dette inngår både evangelisering lokalt og global misjon, gjennom fysisk tilstedeværelse eller ved hjelp av nyere kommunikasjonsmedier. Artikkelens problemstilling er formulert i tittelen, men jeg avgrenser meg til å undersøke mulige sammenhenger mellom vekst og teologi – og trosutøvelse som henger sammen med læren. De mest sentrale punktene blir da pneumatologien, eskatologien og ekklesiologien som legger premisser for mis- siologien og religiøst liv. Problemstillingen fordrer en beskriv- else av veksten og en drøfting av vekstfremmende faktorer, men det ligger utenfor siktet å vurdere karismatisk teologi per se kritisk og normativt. Artikkelens perspektiv er globalt, men med eksempler fra Norge der det er naturlig. NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJONSVITENSKAP 1/2015 39 På den ene siden er det vanskelig å ta utgangspunkt i teologi når studieobjektet er en global ikke-monolittisk bevegelse der religiøs erfaring har forrang over lærespørsmål, slik et internt slagord signaliserer: «A man with a doctrine doesn’t stand a chance against a man with an experience». Bibelen alene er norm, ikke dogmer. Systematiseringer og fortolkninger kan være nyttige, men ikke allment forpliktende.4 I praksis er det ofte lokale ledere som definerer lærespørsmål.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2012 BKM Horten
    BKM HORTEN ÅRSRAPPORT 2012 ÅRSRAPPORT 2012 Brunstad Kristelige Menighet Horten 1 BKM HORTEN ÅRSRAPPORT 2012 Det var her det startet: Johan Oscar Smiths liv og lære gir sunnhet og liv til en livskraftig menighet også i hans hjemby, Horten. 2 BKM HORTEN ÅRSRAPPORT 2012 Innhold: BKM Horten 4 2012 5 BKM Hortens styre 6 Virksomheter: 7 Felles trosoppbyggelse Søndagsskole 8 Ungdomssamlinger 9 Trosopplæring Fester og høytider 10 Aktivitetsklubben - BKM Hortens forening for barn og unge 11 Samarbeid mot ett felles mål - U18 12 Stig og Ståle - TV-suksessen fra Horten 13 Alder ingen hindring 14 10 verdifulle år med Dal Gård 15 Spareplaner for fremtidige investeringer i BKM Horten 16 Et ønske om å bidra på Brunstad 17 Menneskeverd og likestilling 19 Økonomisk resultat 2012 20 Dal Gård Åpen Barnehage 21 3 BKM HORTEN ÅRSRAPPORT 2012 BKM Horten Ett av BKM Hortens viktigste mål er å skape et godt miljø der alle kan trives og utvikles i et fellesskap bygget på kristne verdier. Menigheten er både trosmessig og læremessig forankret til det som Hortensmannen Johan Oscar Smith [1871 – 1943] sto for og levde ut. Hans overbevisning om syndenes forlatelse ved tro alene, og helliggjørelse og videreutvikling ved troens lydighet, fikk frem et sterkt personlig engasjement i kristenlivet. Hans spesielle omsorg for barn og unge gjorde ham på mange måter også en foregangsmann innen lekmannsbevegelsen. Det samme engasjementet står i dag sterkt i BKM Horten og danner grunnlaget for et aktivt og ekte Per Østern: Forstander BKM Horten fellesskap uten generasjonskløfter. Det arrangeres ukentlige samlinger med trosoppbyggelse for alle medlemmene. I tillegg har vi mange aktiviteter med særlig fokus på barn og ungdom.
    [Show full text]
  • JEG VIL BRYTE OPP OG GÅ TIL MIN FAR Mari Holm
    JEG VIL BRYTE OPP OG GÅ TIL MIN FAR En empirisk studie av gudsbilde og gudsforestillinger hos avhoppere fra menighetsfelleskap i randen av kristenheten Mari Holm AVH 5010 Master`s Thesis (60ECTS) Master i Teologi, studieeretning Rel.Psyk. Hovedveileder : Professor Leif Gunnar Engedal Biveileder: Professor emeritus Hans Kvalbein NORWEGIAN SCHOOL OF THEOLOGY FALL 2011 FORORD Det første ordet som kommer til meg når jeg nå skal skrive et forord til denne masteravhandlingen er ordet takk. Takk til alle dere som bidro til at dette ble et intenst og spennende år ved at jeg fikk dykke litt dypere ned i emnet om gudsbilde og gudsforestillinger hos avhoppere fra menighetsfellesskap i randen av kristenheten. Først og fremst takk til min veileder, professor Leif Gunnar Engedal, som har utfordret meg på flere områder slik at avhandlingen kunne realiseres. Takk også til Professor Hans Kvalbein for innspill vedrørende bibelmaterialet. Dette har vært en intens krevende og givende erfaring som har utfordret meg både faglig og personlig. Takk også til medstudenter og venner som har støttet meg på ulike måter, og også hjulpet meg til å finne de flotte informantene som sa seg villige til å delta i denne undersøkelsen. Uten dere ville denne oppgaven vært mye mer krevende og få gjennomført. Tusen takk til dere som sa ja til å være mine informanter, det var et privilegium å få intervjue dere. Dere har lært meg mye, og gitt meg verdifull innsikt i temaet om gudsbilde. Takk til Sjelesorginstituttet på Modum, ved Arne Tord Sveinall, som gav meg personlig verdifull støtte, på forhånd, og under avslutningen av oppgaven.
    [Show full text]
  • Annual Report 2020
    ANNUAL REPORT 2020 1 Table of Contents: About Brunstad Christian Church 4 From the Board 6 Key financial figures 8 Organization and Management 12 From our Leader 14 Important resolutions in the Assembly of Representatives 16 BCC events: Conferences are the heart of church life 18 A year’s events went online 22 Support for local churches 30 Organizations we support 32 Young members in the church 38 Information, action and inspiration for church life 40 Annual report of the board, 2020 44 Activity accounts 48 Independent Auditor´s Report 68 2 3 About In Norway, 19 local churches are affiliated with BCC through shared objectives. The Brunstad Christian Church local churches are independent legal entities responsible for their own operations and finances. • A Christian church with Norwegian This report covers the Norwegian origins and an international presence association that for many years has been 01 the principal actor of the international • Started in Horten, Norway in 1898, with church. The nonprofit association is Harstad Johan Oscar Smith’s conversion registered in Norway with organization • Has approximately 8,900 members in number 979 961 073. The report provides Norway, and in 2020, more than 60% are insight into how BCC in Norway works to under the age of 30 promote its Christian objectives. This is achieved by facilitating active ministry and • The Norwegian organization has its meaningful fellowship for fellow believers in administration and headquarters in Moss, Norway and all over the world. Norway • In 2020, the BCC Assembly of The main areas of focus in 2020 were Representatives resolved to establish an mission work, online conferences, media international federation and renew the production and support for local churches.
    [Show full text]
  • Årsrapport BKM Oslo & Follo
    ÅRSRAPPORT Brunstad Kristelige Menighet Oslo og Follo 2012 Innhold: Brunstad Kristelige Menighet i Oslo og Follo Enighet rundt en sunn økonomi Menighetens kjernevirksomhet • Felles oppbyggelsesmøter • Søndagsskole • Ungdomsaktiviteter • U-18 • Trosopplæring • Et integrert seniorliv Brunstad Konferansesenter – Nye sportsfasiliteter på gang Med demokratisk flertall inn i fremtiden - Ønsker om å investere - Er det flertall bak prosessen og beslutningene? Kontakt: Brunstad Kristelige Menighet Oslo og Follo • Ryenstubben 2, N-0679 Oslo Org.nr. 979 961 057 • [email protected] • www.brunstad.org Opphavs- og kopirett: Innhold og bilder i denne årsrapporten må ikke benyttes uten etter samtykke fra Brunstad Kristelige Menighet Oslo og Follo 2 BKM OSLO FOLLO • ÅRSRAPPORT 2012 Morten Stadven Dagfinn Lindberg Rakel Magnhild Egeland-Monfort 46 år Dataingeniør 45 år Daglig leder 32 år Revisor Styreleder Styremedlem Styremedlem Reidun Olsen Øystein Haukelidsæter 36 år Sykepleier 47 år Økonomisjef Styremedlem Styremedlem Styret BKM Oslo og Follo 2012 Styret for BKM Oslo og Follo, for året 2012, har bestått av følgende personer: • Morten Stadven, styrets leder. 46 år, Dataingeniør • Dagfinn Lindberg, styremedlem. 45 år, Daglig leder • Rakel Magnhild Egeland-Monfort, styremedlem. 32 år, Revisor • Reidun Olsen, styremedlem, 36 år, Sykepleier • Øystein Haukelidsæter, styremedlem. 47 år, Økonomisjef BKM OSLO FOLLO • ÅRSRAPPORT 2012 3 BKM Oslo og Follo sitt lokale på Ryen Brunstad Kristelige Menighet i Oslo og Follo Brunstad kristelige menighet i Oslo og Follo kynnelse. Derfor er også Jesu liv, fristelser, består av i overkant 1 000 personer i alderen 0 kamper og seire av stor interesse og betydning til 90 år og hvorav ca. 70 % er barn og ungdom for oss, da vi også tror at vi kan etterfølge ham i under 36 år.
    [Show full text]
  • Es Amis De Smith, L'acff
    Les Amis de Smith, l'ACFF Que sait-on de ? Les Amis de Smith, dénomination encore courante mais non officielle, désigne un ensemble d’églises, congrégations ou assemblées de croyants ayant en commun une doctrine chrétienne puriste et fondamentaliste, inspirée par le norvégien Johan Oscar Smith au début du 20è siècle. Aujourd’hui encore les fidèles s’appellent entre eux « les Amis », les « frères », les « frères norvégiens ». Ils nomment leur communauté « l’Église » ou « l’Assemblée », et peuvent rajouter « chrétienne » voulant signifier qu’ils sont la seule véritablement chrétienne. L’Église Chrétienne de Brunstad (Brunstad Christian Church (BCC) ou Brunstad Kristelige Medighet (BKM) en norvégien) est le nom officiel actuel de l’église-mère, créée en 1956 dans une ferme de Brunstad, dans le Horten au sud d’Oslo. Il existe 20 églises BKM en Norvège. Certaines comportent d’importants regroupements de familles à l’est et au sud d’Oslo, d’autres sont très dispersées. L’Assemblée Chrétienne de France et Pays francophones (ACFF) a été introduite en France en 1961 par un norvégien, Arild Tombre, puis sa famille ; elle est aujourd’hui constituée de familles dispersées et de petites communautés discrètes en zones rurales ou périphériques de villes : près de Nancy, Steinseltz, Montfermeil, Lyon, Nîmes1… Historique Le jeune Johan Oscar Smith (1871-1943), né dans une famille évangélique méthodiste, est marqué par des discrimations sociales des enfants au lycée. Il s’enrôle à 15 ans sur un brick, puis à 17 ans dans la Marine norvégienne où il servira quarante années. Baptisé à 27 ans, repenti puis « converti par le Saint- Esprit », il commence en 1900 à formuler ce qui sera la base de la doctrine des Amis de Smith : une doctrine dont la valeur suprême est le combat personnel, le repentir et la victoire contre le péché charnel pour acquérir la sainteté et se 1 Par exemple à Moncel-sur-Seille (54) et Villers les Moivrons (près de Nancy, fondé par Arild Tombre et Voolenn), Wissenbourg-Oberhof (67), Gagny (93), Calvisson (30).
    [Show full text]