Teater, Poetisk Og Praktisk Intensjoner, Og Redegjøre for Referanser
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
tejMadet Kultur "Debatt Onsdag 21. januar 1981 5 Skal dikterne tas pånonchalant måte. alvor?Og: Hung Når det gjelder Monsens Sa har da også Nina Kartn Monsen blandet sin stemme ersnøden som ga støtet til den betraktninger omkring det i det reaksjonære hylet mot finske utvandringen til Norge, «enestående og det mangfaldi litteraturkritikken som fra tid rammer også romanverkets ho ge» som bør være kunstens ve vedpersoner, uten at deres sen, så synes jeg hun nærmer til annen opplates i spaltene nødstilstand fremstilles eks bortover. I en ilter artikkel seg det rent dilettantiske i sitt estensielt troverdig. Begge dis forsøk på å sette det subjektive 16. januar avviser hun se punktene blir grundig doku og det objektive opp som mot premissene Nils M. Knutsen mentert og diskutert i Knut poler i et todimensjonalt felt legger til grunn for sin grun sens første artikkel, og slett ik der det «subjektive» liksom dige gjennomgåelse av Idar ke, som Monsen hevder, med skal representere kunsten og Kristiansens romanserie om noen nedlatende besserwissen det skapende, og det «objekti ve» det ødeleggende krav om den finske Innvandringen til oppbud av «tilfeldige fags kri Norge, og benytter også an terier» eller krav om at roma referanse til virkeligheten. Så enkelt er det nok ikke. De fle ledningen til et lite sleiv nen skal være «popularisert vi ste som driver med skapende spark i retning av under tenskap». Men det man må ha arbeid har vel erfart at det lov til å forlange av et dikt tegnede på grunnlag av et kreves en stor grad av objek verk, både som leser og som eneste (!) uttrykk brukt i en tivisering både av personlige artikkel for ca. et år siden: kritiker, er at fremstiUingen er erfaringer og av private hold For kverulanten gjelder ing representativ for den virkelighet ninger til slike erfaringer. før en foreldelsesfrist. forfatteren foregir å ville skape. resultatet kan bli kunstnerisk brukbart. Jeg synes også Mon Av Knut Faldbakken sen legger seg på en svært naiv Sigve Bøe som Orgasmussen («Kall meg Orgis!») i Ida Fredriksens kostymer til «Kjærlighet — ka e det?» pa Hålogaland Teater. Uttrykket som jeg gjeme og konvensjonell kunstopp vedkjenner meg, var «etterprø Og dersom ambisjonen er å gi ve», og sammenhengen var, så fatning når hun sammenligner en realistisk rekonstruksjon av den kreative prosess med en vidt jeg husker, at jeg i en ut en bestemt folkegruppes skjeb talelse om litteraturkritikken subjektivitetens elv som må få ne i en historisk epoke, så blir flyte fritt. Det er ikke alt som skrev at det var kritikerens hverken Historie, Geografi el oppgave å etterprøve dikterens kommer rekende på ei fjøl ler Sosiologi uvedkommende nedover det vassdraget heller, Teater, poetisk og praktisk intensjoner, og redegjøre for referanser. Å kreve et mini og enten Monsen liker å høre TROMSØ — Hålogaland Teaters dals forestilling også: folkelig de. Det er en viktig funksjon for knapt kan bli en familieforestil måten disse intensjonene ble mum av saklighet i en fortel det eller ikke, så blir en stor fulgt opp på i verket. Denne forrtge forestilling het Nullpunk forankring og kunstnerisk frihet. en regional gruppe. ling hvor foreldre og barn kun ling som foregir å være histo del av kritikerens jobb bestå «etterprøvingen» er det altså risk/realistisk, er en måte å ta tet og var det et eksempel på Og når Lindholm gir sin an DDDEn annen viktig funk ne gå sammen. Og det er synd: ende i å drive renovasjons hvordan politisk teater blir så meldelse av «Åresang» over som har falt Monsen så tungt diktningen på alvor. At seriøs innflHrert I det dagsaktuelle at sjon er selvfølgelig den praktisk Forestillingen handler dypest norsk litteraturkritikk slett ik arbeid langs bredden. skriften «Når rimet blir en dan pedagogiske. Den oppfylles med sett om å kunne snakke om for brystet, den er «dømmende det mister perspektivet Men og dirigertnde», den «roper på ke krever noen «vitenskape skuesplllerne på vårt nordllgste, sesko», er det som om han skul forestilhngen «Kjærlighet — ka tingene — om kommunikasjon, Kunst forholder seg alltid til le sett «Nordavindsvalsen»: fø e det?», iscenesatt av Sigmund sensur», og kan i det hele tatt liggjøring av diktningen» som llvsdyktJge teater har vsert snare altså; og den viser også mangel føre tankene til Orwells Monsen er så redd for, skulle virkeligheten, seiv om den slett Ul å reorlentere seg. NA presen restillingen danser. Sæverud og skrevet av Helga en på kommunikasjon voksne terer de to nye og helt ulike fo «l 984». Om man da tenker det være unødvendig å under ikke alltid foregir å reprociusere Fehrman, Jiirgen Flugge og og barn imellom, og hva den slik som Nina Karin Monsen. restillinger — den ene poetisk, Holger Franke. Forfatterne er streke, men la meg i farten virkeligheten. Og gjennom re den annen praktisk — men beg Av Erik Pierstorff kan føre til. Fordi «Kjærlighet» Men det behøver man jo ik fra den tyske ungdomsteater er gøyalt teater både for yngre nevne Dag Solstad som under fleksjonen omkring dette for ge med positive fortegn: Teater ke gjøre. Tvert imot kan man enstemmig kritikerapplaus som betyr noe. Den har en letthet, en knapp gruppen «Rote Griitze», og det og eldre, burde den ha kunnet holdet, og den kreative kon het og en hurtighet som ligger i et interessant at norske teatre bygge bro. gå til Knutsens utskjelte artik gjennom en ambisiøs roman sekvens i demonstrasjonen av Den poetiske førestillingen Arvid Hanssens form. Slik blir begynner å få øynene opp for Min glede over forestillingen kel og se eksempler på hvor trilogi har gitt sin høyst per det, viser kunsten sin kvalitet. heter «Nordavindsvalsen». Den diktene tydeliggjort på scenen. det tyske bruksteater for barn ble delt av en ung lege i Tromsø nyttig nettopp en slik etterprø sonlige tolkning av norsk hi Å etterprøve intensjoner, kreve bygger over dikt av Arvid Hans Deres språklige form er vanske og ungdom — to andre teatre som seiv steller med prevensjon, ving kan være: her påvises storie fra 1937 frem til 1945, konsekvens og bevissthet av en sen som er kommet i samlingene lig for en søring. Da jeg leste planlegger nå forestillinger som sosialopplysning og som også nemll& for og det med innslag av ren ope forfatter når det gjelder disse «Vise i støa», «Åresang», «Nor dem etterpå i manuskriptet, stammer fra Grips. må sørge for abort til fjorten ra der han hemningsløst (men tingene, er også å ta dikteren fatterens intensjon og det han ikke historieløst!) karikerer re og diktningen på alvor. I mot davindshagen», «Støveldains» hadde jeg vanskeligere for å Kall det praktisk, kall det åringene. Ut fra hans synspunk oppnår å formidle giennom sin og «Godt at gråmåsen song». forstå dem enn da jeg så og hør presentantene for borgerskap setning til å \a forfatteren bli bruksteater — uten poesi fung ter var det en nyttig forestilling, beretning, på enkelte vesent et, innslag som han makter å sittende som en romantisk fi Senja-dikteren Hanssen har te Eli Doseth, Thor-Inge Gull erer selvfølgelig ikke det heller. sa han; dog var vi enige om at lige punkter. For å ta to meget smelte inn i verkets litterære skrevet fort unna de siste åra og våg og Kalle Øby framføre dem Og dette, som har undertittelen «Kjærlighet» kunne gått enda enkle: Kristiansens hoved gur på elvebredden, overgitt helhet. Det er altså den di^te. subjektivitetens kast og strøm- fått vel fortjent oppmerksomhet fra scenen. «Et stykke om kjærlighet og sterkere ut mot seksualpresset person sies å. være småbruker Sørt>å. i alle fall i H<*nnf» a\A<s. T St«rre ros tror iee knapt jeg, seksualitet for folk i og etter pu de unge er utsatt for, der sam på sultegrensen, men likevel riske vederheftighet kritikeren I drag. Var ikke det et dikter sin anmeldelse av årets samling kan gi framførelsen av «Norda berteten», blir framført med hu leier kanskje ikke er en del av | bilde vi trodde oss ferdige — «Støveldains» — beskriver vindsvalsen». beskrives hans yrkesaktivitet etterprøver, ikke den vitenska med? mor, ironi og varme av Karin H. hverdagen for niendeklassinger, på en overfladisk, nærmest pelige. Dagbladets Magne Lindholm Da jeg så den på den Haugen, Randi Koch, Sigve Bøe men vel av deres fester. «kjernen i diktene hans: Språk provisoriske scenen til HT i og John S. Kristensen. De viser D I både «Nordavindsval gleden med alle sine puslespill Tromsø, var ikke forestillingen alle de vanlige tingene som vi er sen» (Musikk: Per Chr. Hansen) effekter av rim, rytme, dissonan helt ferdig ennå. Men meg fore for redde for å snakke om (og og «Kjærlighet» (Musikk: Jan Sukkerbrød f T\l'l"l'L' Hvor hører du til - L ser og bokstavrim er gjennomsy kom det uunngåelig at den vil ikke bare når vi er i puberte Arvid Johansen og Inge Kols og kaviar ret av solidaritet med den be finne den naturlige form som ten!), og framfor alt skrur det vik) inngår sang, bevegelse, dans lUI lllL proletar? folkinga som ga dikteren det ligger latent i stoffet etter noen ned forventningspresset til sek og mime som en forutsetning finslipte redskapet hans, dialek møter med sitt publikum. Og jeg suell vellykkethet som kanskje for forestillingen. HTs musikals Scene 7 viser «Sukkerbrød ten. Hanssens solidaritet med understreker sitt: De begynte å ligger under som et bortimot ke standard er tradisjonelt høy; og kaviar» i morgen og søn småkårsfolk stikker dypere enn spille den på Senja. Men de bur moralsk krav hos mye av den nå har gruppa også supplert seg dag kl. 22. Lørdag og søn CEDERSTRAND | det er vanlig i norsk politisk lit de avslutte med å spille den sør seksuelle opplysning — for ikke med koreografen Nina Harte dag kan barna være med i Et hovedverk av en av teratur.