DOCSLIB.ORG

Årsskrift for Modum Historielag 2013 28

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsskrift for Modum Historielag 2013 28 ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2013 28. ÅRGANG 1 Modum Historielag Bli medlem og støtt vårt lokalhistoriske arbeid! Betal kontingent til bankgiro 2270.03.02087 og få årsprogram tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org hvor du finner mye informasjon og historisk stoff. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! Pris kr. 25 pr nummer, kr. 500 for alle årganger. Fra 1986 til 2011, i alt 26 stk., kr. 19 pr stk. En rimelig gave til enhver anledning! Bestilles hos sekretæren. Tematisk innholdsfortegnelse finner du på heimesida. Kontaktadresse e-post: [email protected] eller [email protected] Historielagets styre i 2013: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Nestleder: Per A. Knudsen, Sinkvegen, 3340 Åmot Kasserer: Christoffer Bye, Hasselbakken 24, 3300 Hokksund e-post: [email protected] Bjørg Randi Hovde, Snarum Erling Løken, Vikersund Jan Fredriksen, Snarum Gunnar Hellerud, Vikersund Signe Thunestvedt, Vikersund Jorunn Stubberud, Vikersund 2 ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2013 28. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Astrid Thon Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 3 Innholdsfortegnelse: ARNT BERGET: ARNT BERGET: Jordbruk i gamle dager .................................... 3 Renholdsregler for Bronæs skole 1899 .......... 46 ERLING DIESEN: UNNI VENKE HOLM: Svenskeinnvandringen til Geithus ................ 10 Skolen på Blaafarveværket ............................. 47 JON MAMEN: ASTRID THON: Hva hendte på Modum i 1814? ..................... 20 Død manns dokument .................................... 50 FINN KONGSRUD: CHRISTOFFER BYE: Maleren Anders Kongsrud 1866–1938 .......... 22 Tolvheim ............................................................ 52 CHRISTOFFER BYE: UNNI VENKE HOLM: Kattefos Bro ....................................................... 25 Modum-metoden ............................................... 57 JON MAMEN: ASBJØRN LIND: Vaaraan – foreningen og huset ...................... 30 Dugnad ............................................................... 60 ODD FLATTUM: Toppfotball i Geithus ....................................... 32 JOHAN VALSTAD: Historien om A/S Ødegård Skofabrikk ....... 63 AASE HANNA FURE: Barndomsminner fra 1940-åra ....................... 34 ARNT BERGET: «Lunnelett», en sliters drøm om rikdom ..... 65 JENS KRAFT: Utdrag av «Haandbog over Kongeriget CHRISTOFFER BYE: Norge» (1843–1848): Modums Præstegjeld .. 36 Godtfred T. Ørenmoen (1884–1920) .............. 67 JON MAMEN: INGAR HELLERUD: Ingeniør Sanderød ........................................... 38 Klubbkonkurranser på ski .............................. 69 MAYLEN REIERSØL DAHL: OLAV SØRENSEN: Tysklandsbrigaden ........................................... 40 Da Modum fikk kommunevåpen .................. 71 Forsidebildet: Modums bildearkiv Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund, 2013. 2 Arnt Berget: Jordbruk i gamle dager I dag utføres mesteparten av onnene fra traktor- eller skurtreskersetet. Fortidens bønder hadde det nok ikke like lettvint, selv om ar- keologiske funn forteller oss at arden var i bruk i Norden allerede i bronse- alderen, og at vikingene hadde tatt i bruk plog og harv. Både okser og hester ble brukt som trekkdyr. Snorre beretter om Sigurd Syrs kornskurd, og i Ha- rald Gilles saga finner vi at loven gav tillatelse til å Plog fra 1750. Foto: Arnt Berget hogge trevirke til plog og harv i annen manns skog. Men på mindre gårder ble hakke og spade brukt til å brennes på ny. Metoden var lite arbeidskrevende, gjøre våronna langt ut på man slapp det tunge oppdyrkingsarbeid og gjødsling 1800-tallet. Mange redska- som vanlig åkerjordbruk fordrer. Ulempen var at jor- per funnet i gravhauger fra da fort ble utpint, slik at man stadig måtte svi av nye forhistorisk tid er av sam- områder, og at bråtene gjerne ble liggende langt fra me type som de folk brukte husene. Men etter hvert ble mange av de nærmeste til langt utpå 1800-tallet. bråtene brutt opp, og småbrukere og husmenn flytta At utvikling gikk så inn. Mange av Bråte-navnene oppsto da. Bråtebruket sakte i jordbruket, skyldtes fikk en oppblomstring under den skogfinske inn- nok delvis rikelig tilgang vandringen. Ifølge Teilmans oversikt over inntekter Møkkagreip av denne på arbeidskraft. Vikin- fra jordbruket i Modum fra 1781, var verdien av korn typen ble funnet i genes treller og middel- dyrka på bråter satt til 2 700 riksdaler, mens resten av Osebergskipet og var alderens husmenn sto Modums kornavling var taksert til 16 200 riksdaler. i bruk i 1000 år. for mesteparten av slitet. Husmannsvesenet holdt Våronna starta alt på snøføre Foto: Arnt Berget seg helt fram til 1900-tal- I middelalderen var det vanlig å «molde» åkeren, sær- let, men kulminerte midt lig hvis det var sein vår. Da kjørte de jord og spred- på 1800-tallet med 65 000 de denne utover åkeren oppå snøen for at den skulle husmenn. smelte fortere. De grov seg gjennom snøen til åker- Med «Gråtassens» inntreden på markedet like et- reina med trespader som hadde jernskoning og lesste ter krigen, startet en rivende utvikling i landbruket. jord på en kjelke med moldkarm eller i et trau som de En kan vel si at det skjedde mer i disse åra enn i de dro etter seg. Den svarte jorda suget til seg solvarmen foregående par tusenår som det trolig har blitt dyrka og åt seg gjennom snøen. Barflekkene ble større for korn her i landet. hver dag, og de snøflekkene som ble igjen, sparka de utover. Svedjebruk Gjødsla ble kjørt ut på korte sleder, som var bun- Svedjebruk er trolig den eldste form for matproduk- det sammen med vidjer og trenagler. På mindre går- sjon, også her i Modum. Skogen ble hogd, lå et år til der ble den dradd på kjelke eller trau, eller båret i flet- tørk og deretter brent, området ble kalt bråte. Så ble ta korger og lagt i ranker. rugen sådd i aska, helst mens den ennå var varm. Til spredning av gjødsla brukte de tregreip med to Etter et par avlinger ble jorda brukt til eng eller beite brede tinner. Et slikt greip ble funnet under utgravin- i flere år inntil ny skog vokste til og området kunne gen av Osebergskipet, og tusen år seinere var samme 3 Modums første traktor, en 20 hk. Mogul, på Buskerud landbruksskole i 1917. Foto: Bernhard Sundhaugen type fremdeles i bruk i flere bygder. Det sier litt om gamle voller, dette ble først mulig omkring 1770, da hvor sakte utviklinga gikk i landbruket fram til siste det kom ploger med veltefjøl av jern. del av 1800-tallet. I Modum ble gjødsla spredd med trerokoer. Gjød- Maskinene kommer selgreip ble først vanlig rundt 1850 da Haukerud- Etter 1850 ble det mer fart i utviklinga av jordbruks- smeden på Snarum begynte å smi greip med tre tinner. redskaper. Dette gjorde den strevsomme våronna litt lettere. Forbedringer av ploger og harver flytta mye Ugrasrøtter ble brukt til dyrefor av slitet fra mannen og over på hesten. I Modum var Så starta selve arbeidet på åkeren. De begynte med å det 15 radsåmaskiner i bruk i 1890. Disse gjorde at det spa opp åkeren i kantene der det var vanskelig å kom- gikk raskere å få såkornet i jorda. Det tyngste arbeidet me til med hesten, før de arda eller pløyde. Arden ble var nå å få ut naturgjødsla. Denne ble kjørt ut vinters- kjørt på kryss og tvers og smuldra jorda bedre enn tid i såkalte «Møkkabrigger» (lave kassesleder) og plogen, som bare ble kjørt en vei men gjorde arbeidet lagt i store hauger. Når våren kom, ble møkka kjørt fortere og var tidsbesparende. ut med hest og tippkjerre eller trillebår og lagt i små- Etter at åkeren var arda eller pløyd, ble jordklum- hauger, som seinere ble spredd ut med greip. På litt pene knust med treklubbe eller grev. Jorda ble der- større gårder kunne det være et titalls karer i sving etter jevna med treharv som hadde tinner av bjørk med møkkaspredinga. På Buskerud landbruksskole eller furukvister, og så ble det sådd. Så arda de åkeren ble trillebårer brukt for å kjøre ut møkka så seint som på ny for å molde ned kornet, og treharva ble kjørt i slutten av 1940-åra. Til gjengjeld var Buskerud land- enda en gang for å jevne jorda. De som ikke hadde bruksskole svært tidlig ute med å skaffe seg traktor harv, grov ned såkornet med grev eller rive og jev- til pløying og harving. Allerede i 1917 kjøpte de en na jorda med rive til slutt. Ugrasrøttene ble raka ut, Mogul med 20 hk. motor, jernhjul med ribber og et vaska og brukt til dyrefor. digert svinghjul på siden. På mindre gårder kunne hele åkeren bli oppar- I mellomkrigsåra gikk flere bonde- og småbruker- beida med spade og grev, men dette gjaldt også stor- lag til innkjøp av en felles traktor til pløying og har- gårdene når det gjaldt nybrott. Treplogene og arde- ving. Likevel var det mye folk i arbeid på åkrene un- ne kunne ikke brukes til å pløye opp grasmark eller der våronna, for det var stor arbeidsledighet. Enkelte 4 tok seg jobb som gårdsgutt med bare kost og losji i drengestua som lønn. Selv om traktoren etter hvert ble tatt i bruk til pløying og harving, sver- get de fleste bøndene til hesten. Alle hadde hest, selv om det var traktor på gården, for de tunge maskinene med jernhjul var lite anvendelige til å trekke annet enn plog og harv. Det var fremdeles hesten som dro gjødsel- kjerra og såmaskinen. Potetsetting og tromling av åker var det ofte ungene som sto for. Gråtassen starta en rivende utvikling Like før krigen kom de første lette traktorer med gummihjul, men først Våronn sist i 1930-åra. Nils Wærsted med døtrene Inga og Åse på skjermen. med «Gråtassens» inntreden på mar- kedet i 1945 ble det fart på traktor- Foto: Modums bildearkiv salget. Dette var en Massey-Ferguson med hydraulisk løftesystem for red- skaper, slik at disse i stor grad kunne betjenes fra førersetet. Bønder i hopetall møtte opp en av juli da slåttonna begynte. I Holleia har vi navn for å beskue dette tekniske vidunder, som kom til som Seterstø og Seteråsen, noe som forteller oss at de bygda på jernbanevogner, for å bli levert bonden på lot dyra beite nær bygda før Buferdsdagen, da det var nærmeste jernbanestasjon.
Load more

Recommended publications
  • Åmot - Vikersund - Åmot Avganger Alle
    Linje 101, 102, 105 og TE 10 Rutetabell gyldig fra 08.11.2010 www.nettbuss.no Linje 101 Drammen - Hokksund - Åmot - Geithus - Vikersund - Hønefoss Linje 102 Drammen - Hokksund - Ormåsen Linje 105 Åmot - Sigdal - Eggedal - Haglebu TIMEkspressen linje 10 Oslo - Drammen - Lerberg - Åmot - Geithus - Vikersund - Hønefoss Alle avganger Åmot - Vikersund Velkommen ombord Bussene stopper kun på signal, og kun på holdeplassene. Vær særlig oppmerksom på å gi tydelig signal når du vil være med fra en holdeplass som betjenes av flere busslinjer. Ventetid ved korrespondanse mellom busser er inntil 5 min. utover oppsatt rutetid. Hittegods som blir funnet i bussene leveres til vårt avdelingskontor i Vikersund og kan fås igjen der på hverdager mellom kl 08:00 og 15:30. Hittegods funnet i skolebusser som kjører fast rute, blir som regel liggende i bussen til neste dag slik at det tapte kan hentes der. Ansvar: Selskapet overtar intet ansvar for forsinkelse og / eller ulemper ved trafikk- forstyrrelser, pålegg fra myndighetene eller manglende plass ved korrespondanse. Merk: selskapet overtar intet ansvar for eventuelle endringer i togtider eller -tilbud eller korresponderende busstider eller -tilbud. Korrespondanser som står oppført i tabellene kan bli endret i løpet av dette heftets gyldighetsperiode, kontrollér derfor alltid det korresponderende transportmiddelets seneste rutetabell. Husk: Det er ditt ansvar å benytte setebelte dersom det er montert i bussen. Takstregler pr. 01.02.2009, fastsatt av Buskerud Kollektivtrafikk as: Generelt om enkeltbilletter: Billetter løses ved påstigning for hele reisestrekningen selv om bussbytte skal foretas (dette gjelder ikke i Ruter#-området). Gi klar beskjed ved bestilling hvilken type billett du skal ha (voksen, barn, hønnør) og hvor langt du skal reise.
    [Show full text]
  • Åmot Geithus Vikersund
    n n K e e i Grøn - r S i ø e e a d v v n n e n n e d i r e v e e g r e g r v a H ie a u s t o J Sagv n a e b k knuten B ie VIKERSUND r i n ov r e e i g n en a n e g i i n e n i R l v e l i e e l e n H g v h e t i u e t n b U s e p e r e R v o r i in Ø k g n n v e e e k e r e e i i J v k e e i s r TEGNFORKLARING n r k Ler v t e ke e a n v i v e e i V J S t T f e n iu d i s k i v b rle g e a o o e ik n e u v t l n B l e 0 1 2 3 km K R å G M v ra r n ø a d H v aukve o e ien ll Lauparmyra e r lv b Sk a ole a g ata 2 Tettbebyggelse n e Vann n Modum 0 - 200 m.o.h. Vikersund v rådhus og G s art hu 200 - 400 m.o.h. Bad nerv Råd kulturhus Ringerike kommune 400 - 600 m.o.h. Sk ta Steintjern o a over 600 m.o.h g g k e r r u v lle Ø Kroktjern S n t k e o k l k e å g 3 r 35 Riksvei med nr.
    [Show full text]
  • Modum Historielag 2018 33
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2018 33. ÅRGANG Modum Historielag Bli medlem og støtt vårt lokalhistoriske arbeid! Betal kontingent kr. 100 til bankgiro 2270.03.02087 og få årsprogram tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org Der finner du mye informasjon og historisk stoff. Følg også Modum Historielag på vår facebookside. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! • Pris kr. 25 pr nummer • Pris kr. 500 for alle årgangene fra 1986 til 2016 • Bestilles hos sekretæren • Tematisk innholdsfortegnelse finner du på heimesida En rimelig gave til enhver anledning! Det nylig utgitte Modum Leksikon kan du også bestille på samme måte. Kontaktadresse e-post: [email protected] Historielagets styre i 2018: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Nestleder: Eva Gundersen, Bergaveien 2, 3360 Geithus Kasserer: Jorunn Stubberud, Hubrovegen 25, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Signe Thunestvedt, Vikersund Torhild Grøterud, Vikersund Bjørg Randi Hovde, Vikersund Otto Myrvold, Geithus ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2018 33. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Andreas Øvergaard Erling T. Scheen Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 Innholdsfortegnelse: ERLING DIESEN: OPLANDSKE TIDENDE: Kaggefoss kraftverk ......................................... 3 Brevik gaard ...................................................... 35 ARNT BERGET: INGAR HELLERUD: Tømmerfløtningen i Snarumselva ................. 9 Unge i arbeid på gårdsbruk ........................... 36 AASE HANNA FURE: Båter på Tyrifjorden ......................................... 12 ARNT BERGET: Arne Hov. Snarums største lokalpatriot ....... 38 GRETHE HØLEN: «Villagris» og annet dyrehold ASBJØRN LIND: under annen verdenskrig ............................... 15 De to doktorgårdene på Åmot ....................... 41 HÅVARD ALTERN: Fra Hippokrates via Kneipp.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Tyrifjorden I Mars 2012 Foto: Ole Hermann Hollerud
    1 Tyrifjorden i mars 2012 Foto: Ole Hermann Hollerud Innledning/forord Vann er viktig for alle Et godt vannmiljø er viktig for alle organismer som lever i vann og i fuktige livsmiljøer langs vassdragene. Ikke minst er et godt vannmiljø viktig for å bevare attraktive bestander av fisk og vannfugl, samt livskraftige populasjoner av bunndyr, inkludert elvemusling. Vann fyller videre en rekke bruksfunksjoner og rekreasjonsbehov. Mange vannforekomster i Tyrifjorden vannområde er drikkevannskilde og vannkilde for primærnæring, og er mottaker av renset og urenset avløpsvann og andre forurensninger. Vassdraget er produksjonsgrunnlag for vannkraft. Mange av vannforekomstene er betydelige opplevelsesressurser, og det er mye interesse knyttet til hovedelva, Storelva, der det nå er et stort engasjement for å bruke elva i mange sammenhenger knyttet til bylivet i Hønefoss, i tillegg til den bruken som har vært ehr fra "historisk tid". Vassdragene er viktige arenaer for friluftsliv som fiske og bading. De biologiske prosessene, livet, er sterkt knyttet til vann i ulike former og opplevelser og funksjoner i samfunnet er generelt knyttet til mange hendelser der vannet er viktig. Livet kan også være truet av de kreftene som ligger i for mye vann og av mye vann i bevegelse, samfunnet kan "temme" vannet, lagre det og bruke det "når det passer". I det siste har vi følt at det er en endring, vi ser overskrifter som dette: ”Renner over på Vestlandet", "Allerede mer 2 regn enn på ett år", "Flomskader for 300 millioner”. Vann påvirker livet vårt på mange måter, vi er avhengig av nok vann, mens for mye på feil sted ikke er gunstig.
    [Show full text]
  • Krødsherad, Sigdal, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen Gyldig I Perioden 17.08.15 T.O.M
    Krødsherad, Sigdal, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen Gyldig i perioden 17.08.15 t.o.m. 22.06.16 100-105, 109-119 1 Last ned vår nye app og gå rett på bussen. • For iPhone og Android • Alle buss- og togtider • Reiseplanlegger Skann QR-koden og les mer. 2 Velkommen om bord i bussen! Brakar er ansvarlig for å drifte og utvikle kollektivtilbudet i Buskerud. Brakar as, Bragernes torg 1, 3017 Drammen E-post: [email protected] Facebook.com/brakar.no Hittegods: 177 eller 815 00 184 Ruteopplysning: 177, 815 00 184 eller brakar.no Innhold 100 Drammen – Vikersund via Horgen............................................................... 4 101 Drammen – Hokksund – Vikersund – Hønefoss................................. 6 102 Drammen – Hokksund.......................................................................................... 10 104 Åmot – Vikersund....................................................................................................... 12 105 Åmot – Eggedal – Bergshammeren............................................................. 13 109 Vikersund – Drolsum – Vikersund................................................................... 15 110 Vikersund – Krøderen – Noresund – Ørgenvika................................... 16 112 Matebuss Geithus – Stalsberg........................................................................... 18 113 Vikersund – Modum Bad – Åmot................................................................... 20 114 Badstuvika – Øst-Modum – Vikersund.......................................................
    [Show full text]
  • Grasrotandelen 1/1-30/4
    Grasrotandelen 1/1-30/4 Antall givere Kommune Kategori Org.nr. Navn Bidrag registrert SARPSBORG Idrett 986400362 SARPSBORG 08 FOTBALLFORENING 2559 kr 525 119 LILLESTRØM Idrett 967732311 LILLESTRØM SPORTSKLUBB 2013 kr 480 991 DRAMMEN Idrett 884920582 STRØMSGODSET TOPPFOTBALL 1715 kr 395 588 DRAMMEN Idrett 937739443 MJØNDALEN IDRETTSFORENING 1618 kr 344 372 BÆRUM Idrett 968135600 STABÆK FOTBALL 1884 kr 335 783 FREDRIKSTAD Idrett 837623502 FREDRIKSTAD FOTBALLKLUBB 1288 kr 276 615 LØRENSKOG Idrett 975434230 LØRENSKOG IDRETTSFORENING 1005 kr 266 984 MOSS Idrett 938738858 MOSS FOTBALLKLUBB 967 kr 248 473 SARPSBORG Idrett 981929659 ISHOCKEYKLUBBEN SPARTA SARPSBORG 1009 kr 198 562 NORDRE FOLLO Idrett 970951423 KOLBOTN IDRETTSLAG 1138 kr 197 723 FREDRIKSTAD Idrett 957687326 STJERNEN HOCKEY FREDRIKSTAD 1063 kr 190 694 NITTEDAL Idrett 971268174 GJELLERÅSEN IDRETTSFORENING 1016 kr 180 236 DRAMMEN Idrett 971307277 KONNERUD IDRETTSLAG 1239 kr 175 146 ASKER Idrett 971244046 FRISK ASKER HOCKEY IF 924 kr 166 709 MOSS Idrett 971248882 SPORTSKLUBBEN SPRINT JELØY 741 kr 157 363 FROGN Idrett 950641258 DRØBAK FROGN IDRETTSLAG 878 kr 153 948 FREDRIKSTAD Idrett 977195500 GRESVIK IF 800 kr 144 549 FREDRIKSTAD Idrett 970935754 KRÅKERØY IDRETTSLAG 886 kr 140 979 ENEBAKK Idrett 971265965 DRIV IDRETTSLAG 695 kr 139 025 DRAMMEN Idrett 971307730 ÅSSIDEN IDRETTSFORENING 770 kr 133 146 ØVRE EIKER Idrett 958454759 VESTFOSSEN IDRETTSFORENING 556 kr 131 156 BÆRUM Idrett 982111439 ØVREVOLL HOSLE IL 1264 kr 130 636 FREDRIKSTAD Idrett 971253584 LERVIK IDRETTSFORENING 576 kr
    [Show full text]
  • PFAS Tyrifjorden 2018
    REPORT PFAS Tyrifjorden 2018 ENVIRONMENTAL MONITORING OF PFAS IN BIOTIC AND ABIOTIC MEDIA M‐no: M‐1318|2019 NGI DOC.NO. 20180256‐01‐R REV.NO. 1 / 2019‐05‐03 NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE NGI.NO Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI. Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Project Project title: PFAS Tyrifjorden 2018 Document title: Environmental monitoring of PFAS in biotic and abiotic media Document no.: M‐no: M‐1318|2019, NGI‐report: 20180256‐01‐R Date: 2019‐03‐29 Revision no. /rev. date: 1 / 2019‐05‐03 Client Client: Norwegian Environment Agency Client contact person: Eivind Farmen Contract reference: Contract number 18087090 for NGI Project manager: Gøril Aasen Slinde Prepared by: Hege Mentzoni Grønning, Gøril Aasen Slinde, Sarah Hale and Håkon Austad Langberg (NGI), Morten Jartun and Jan Thomas Rundberget (NIVA) Reviewed by: Åse Høisæter (NGI) NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE Main office Trondheim office T 22 02 30 00 BIC NO.
    [Show full text]
  • Offentlig Møteprotokoll
    OFFENTLIG MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.03.2020 Tid: 10:00 - 14:50 Til stede på møte Funksjon Navn Parti Møtt for Leder Sunni Grøndahl Aamodt SP Medlem Tone Kronen SP Nestleder Bjørn Erik Sørli FRP Medlem Ole Johan Sandvand KRF Medlem Helene Å. Grønberg FRP Medlem Jon Hovland H Medlem Ståle Versland AP Medlem Tone Ellefsrud AP Medlem Tone Gunn Angeltveit AP Medlem Terje E. Gulbrandsen AP Medlem Tormod Kalager AP Varamedlem Kristi Skinnes SP Tone Kronen Varamedlem Ole Martin Kristiansen V Helene Å. Grønberg Fra administrasjonen og andre: Rådmann Aud Norunn Strand, etatsleder ved sentraladministrasjonen Anne- Bjørg Aspheim, personalsjef Erla Sverdrup, helse- og sosialsjef Nanna Nordhagen, avdelingsleder teknisk Øystein Lid Larsen, kommunikasjons-rådgiver Eivind Kopland, teknisk sjef Harald Silseth, kultursjef Per Aimar Carlsen, undervisningssjef Per Kvaale Caspersen, og politisk sekretariat v/Lise Grønlund. Rådmann orienterte om regnskap 2019. Kommuneoverlege Beate Smetbak orienterte om Koronavirus Ordfører Sunni G. Aamodt (Sp) og Ståle Versland (A) er valgt til å underskrive protokollen. Behandlet ble sakene fra nr. 11/20 - 23/20 Det ble vedtatt å bruke kr.25000,- fra formannskapets disposisjonspost til næringskonferansen i hoppsenteret. Vikersund, 28.02.2020 MODUM KOMMUNE SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/20 20/655 SAKSPROTOKOLL - SKREDSVIKMOEN - HISTORISK RESYME OG FRAMTIDIGE BRUKSMULIGHETER - ORIENTERINGSSAK 12/20 20/786 SAKSPROTOKOLL - ETABLERING AV FOTBALLBANER OG KLUBBHUS - SKREDSVIKMOEN
    [Show full text]
  • Årsskrift for Modum Historielag 2015 30
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2015 30. ÅRGANG 1 Modum Historielag Bli medlem og støtt vårt lokalhistoriske arbeid! Betal kontingent til bankgiro 2270.03.02087 og få årsprogram tilsendt. Besøk heimesidene våre www.modum.historielag.org hvor du finner mye informasjon og historisk stoff. Bestill eldre nummer av Gamle Modum! Pris kr. 25 pr nummer, kr. 500 for alle årganger. Fra 1986 til 2011, i alt 26 stk., kr. 19 pr stk. En rimelig gave til enhver anledning! Bestilles hos sekretæren. Tematisk innholdsfortegnelse finner du på heimesida. Kontaktadresse e-post: [email protected] Historielagets styre i 2015: Leder og sekretær: Wermund Skyllingstad, Gamle Kirkeveg, 3370 Vikersund, e-post: [email protected] Nestleder: Per A. Knudsen, Sinkvegen, 3340 Åmot Kasserer: Christoffer Bye, Hasselbakken 24, 3300 Hokksund e-post: [email protected] Steinar Meen, Geithus Erling Løken, Vikersund Torhild Grøterud, Vikersund Gunnar Hellerud, Vikersund Signe Thunestvedt, Vikersund Jorunn Stubberud, Vikersund 2 ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2015 30. ÅRGANG I redaksjonen: Jon Mamen Erling Diesen Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Gamle Modums adresse: Jon Mamen Fjerdingstadveien 161, 3330 Skotselv E-post: [email protected] Tlf. 32 75 30 65 3 Innholdsfortegnelse: ERLING DIESEN: ASBJØRN LIND: Han «tok ut» kr. 157 371,66 Buskerud landbruksskole fra Modum Sparebank ...................................... 3 innviet 8. august 1912 ...................................... 37 ARNT BERGET: INGAR HELLERUD: Hendelser fra krigsåra ..................................... 5 Den gang skoleelever og husmødre plantet skog ........................................................ 43 VIDAR BREKKE: To krigsskjebner ................................................. 9 ARNT BERGET: Den som graver en grav … ............................. 44 ERLING DIESEN: Våre Falne: Inger Johanne Andersen .............. 13 BJØRN STANG: «… ellers dreper dom hverandre!» ................. 45 IVAR M. SÆVERAAS: Magnhild Bolstad ............................................. 15 VIDAR BREKKE: Modum barnehjem .........................................
    [Show full text]
  • The Places They Are Cycling Lton 2021 ”Turistguide” Intro ENG.Qxp Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 2
    LToN 2021 ”turistguide” intro ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 1 Ladies Tour of Norway - the places they are cycling LToN 2021 ”turistguide” intro ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 10:59 Sida 2 Content and how to use This guide is made mainly for media to describe the history, activity, culture, key points and other interes- ting things along the route of this years Ladies Tour of Norway. The guide is made both in Norwegian and English. Sarpsborg, Mysen and Halden are finish areas we have used earlier. It’s also nice to welcome Norefjell and we are really looking forward to go to the mountains. Welcome also to Drammen and Drøbak who both are new to Ladies Tour of Norway. The race is growing both in size and interest. Our TV-distribution this year is the biggest ever with live transmissions on TV2 Norway, Eurosport and NOS in the Netherlands. This cultural guide is not about the race and the sporting issuses. Those you will find in our Technical guide, placed on our website: www.ladiestour.no. We hope this guide will be useful and that you will use it a lot to get to know more about the places we are visiting during the race. I’m confident there are a lot of information here you didn’t know about before. Roy Moberg Race director LToN 2021 ”turistguide” etp.1 ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 18:56 Sida 1 Thursday August 12th Halden–Sarpsborg, 141,5 km LToN 2021 ”turistguide” etp.1 ENG.qxp_Layout 1 2021-08-09 18:56 Sida 2 The first stage is taking part in the original area of Ladies Tour of Norway.
    [Show full text]
  • Gamle Modum 2002
    ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2002 17. ÅRGANG ÅRSSKRIFT FOR MODUM HISTORIELAG 2002 17. ÅRGANG I redaksjonen: Thure Lund Jon Mamen Kristian Linnerud Aase Hanna Fure Asbjørn Lind Forsidefoto (ukjent fotograf) er utlånt av Arnt Berget. Historielagets styre: Wermund Skyllingstad, leder Aase Hanna Fure, kasserer Liv Enger Sigmund Heier Per A. Knudsen Odd Myrvold Aud Rosenlund John Arne Wendelborg Ragnhild Flannum Historielagets adresse: Postboks 236, 3371 Vikersund Gamle Modums adresse: Jon Mamen Heggen 3370 Vikersund e-post: [email protected] Tlf. 32 78 70 17 Layout og trykk: Caspersens Trykkeri AS, Vikersund Innholdsfortegnelse: EGIL CHRISTIANSEN: UNNI VENKE HOLM: Bergsjø og strendene omkring .................... 3 Skredsvik gård, Geithus ............................... 46 THURE LUND: ODD FRØYD: Kvinnene i Modum støttet Ungane i Katfoss under krigen ................... 48 unionsoppløsningen i 1905 .......................... 11 THURE LUND: ARNT BERGET: Omreisende med «butikker» Den gang redningen var ei ku på båsen ... 15 da jeg var småfant ......................................... 50 ERLING DIESEN: Modum – en kraftkommune ....................... 18 THURE LUND: Minne om en gammel ASTA BROSTIGEN: omgangsskolelærer ....................................... 52 En hyldest til Østmodum ............................ 22 INGAR HELLERUD: HARRY SKJELBRED: Utvandring til New Zealand ....................... 54 Barndomsminner fra Steinbru. En lykkelig tid ............................................... 23 ARNT BERGET: Sperreballongen i Bråtamasta ....................
    [Show full text]