OLUFF

DESEMBER 1989

Intenssegruppe for optisk lagringsteknologi i underuisnmg, forskning og fonnidling

NAVFs edb-senter for humanistisk forskning Harald Hhfagres gt. 31, Postboks 53, Universitetet 5027 Bergen Tlf 05 - 21 29 5U55156159 - Fax 05 - 32 26 56 HVEM ER OLUFF?

OLUFF er en interessegruppe organisert av NAVFs edb-senter for humanistisk forskning ved Universitetet i Bergen. Interessegruppens fulle navn er "Inter- essegruppe for optisk lagringsteknologi i undervisning, forskning og for- midling". Optisk lagringsteknologi er av interesse i edb-faglig arbeid innenfor de huma- nistiske fag, fordi de optiske medienes store lagringskapasitet åpner nye muligheter for anvendelser i forbindelse med lagring, manipulering og presenta- sjon ikke bare av tall og tekst, men også av lyd og bilder. Lyd og bilder er informasjonstyper som i de humanistiske fagene ofte spiller en like vesentlig rolle som tekst. Med tradisjonell datateknologi har det ikke vært praktisk mulig å operere med lyd og bilder i vesentlig omfang. Bruk av b optiske medier blir derfor aktuelt til stadig flere anvendelser etterhvert som tilbudet av produkter innenfor såvel pressede, skrivbare og overskrivbare, ana- loge som digitale medier sker. I de siste årene har NAVFs edb-senter for humanistisk forskning derfor viet optiske lagringsmedier mer og mer oppmerksomhet med tanke på anvendelser innenfor humaniora. Dette vil også forbli et av våre viktigste satsningsområder i årene fremover. OLUFF er et ledd i denne satsningen. Medlemmer av OLUFF får jevnlig tilsendt informasjon om nyheter på området optisk lagringsteknologi, med sær- lig vekt på anvendelser innenfor kulturhistorisk dokumentasjon, språkfag og undervisning. Medlemmene kan også bruke interessegruppen til selv å informere andre medlemmer. All informasjon som sendes hit stilet til OLUFF er å betrakte som tilgjengelig for alle medlemmer. OLUFFs primære målgruppe er universitets- og hsyskolemiljsene i Norge og svrige humanistiske fag- og forskningsinstitusjoner, som arkiv, museer og bibliotek. Men medlemskap er åpent for alle, uavhengig av fag- og institu- sjonstilknytning.

Husk å gi melding om adresseendringer 0.1. til OLUFFs medlemsregister! Skjema for endringer finnes bakerst i heftet.

Gamle nummer av OLUFF samt utskrift av OLUFFs medlemsregister kan fås tilsendt mot dekning av porto - tlf (05) 21 29 54. INNHOLD

Redaksjonelt ...... 2 OPINION: Seeing Is Deja Vu . Mark Heyer ...... 3 Det papirlase kontor .hvor naglen er væk . Torben Hnst ...... 6 Medlemmene informerer Lunds universitets forsta videoskiva . Bengt Sundstrom og Margareth Wijk...... 8 Optiske medier på Norsk Regnesentral. Erling Maartmann-Moe ...... 9 Mulighetens videovindu . Svein Ørstenvik ...... 12 Ta med deg databasen din hjem ... Tom Braaen ...... 14 Ref erater Interactive Media '89 . Signe Marie Sanne ...... 16 Novemberbesak i Italia . Signe Marie Sanne ...... 20 Fra biblioteket Dokumentasjon fra prosjektet "Ny teknologi for bevaring og formidling av primærkilder". Kristin Natvig ...... 24 Mormationsprojektet Interaktive Medier. Signe Marie Sanne ..... 25 Vi sakser fra biblioteket . Signe Marie Sanne ...... 25 Baker om interaktiv video ...... 25 Interaktive videoplater fra Danmarks Radios Forlagsvirksomhed ...... 26 DVI ...... 26 CD-ROM stasjoner ...... 26 CLA World Factbook for 1988 ...... 26 CD-R: Recordable Compact Disc ...... 26 Strekkodeleser fra Pioneer ...... 27 Dynabook ...... 27 Sparreundersakelse blant produsenter av interaktiv video i England ...... 27 Priser på CD-ROM spillere. Jarle Helle ...... 27 Konferanser ...... 29 Skjema for spesialinteressegruppe for interaktive medier i fremmedspråksundervisningen...... 30 Skjema for endringer i OLUFFs medlemsregister...... 31 2 OLUFF 3:89

Vi nærmer oss na jul med raske skritt, og kan - i likhet med vare medlemmer - se tilbake pi3 en travel og interessant hast. Det er gledelig i3 se at vi far stadig flere medlemmer, og ikke bare norske - danskene og svenskene er ogsa tydelig interesserte i det vi skriver. Vi mener d registrere at vi star foran et gjennombrudd for optiske lagrings- medier. Det er stor aktivitet innen de forskjellige sektorer som er i ferd med i3 utkrystaliisere seg, enten det gjelder videoplater som ni3 ogsa kan være kilde for digitaliserte bilder, eller digitale plater, som CD-ROM, CD-I og DVI, og endelig slettbare disker. Det er dessuten gledelig i3 merke at det ikke lenger er mediet som ddant som er det viktigste, inorholdet begynner ni3 a innta den fremtredende plass det fortjener. Dette ga seg konkret uttrykk f.eks. pi3 Interactive '89 i Brighton hvor antall ferdige applikasjoner var mangedoblet siden ifjor. Medlemmene er fremdeles flinke til a skrive. Vi oppfordrer med dette andre medlemer som har lyst til i3 komme til orde om i3 melde seg. Bidrag fra skrivelystne medlemmer mottas med takk, dette fordi vi msker ii formidle mest mulig informasjon og kontakt medlemmene imellom. Sa gjenstar det bare i4 anske vike medlemmer EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYITAR!

Vennlig hilsen

i- ),/ - .. .. V =:>- -<, b H >L7 r' =, .d .-L .--.c -- Signe Marie Sanne OLUFF 3:89 3

OPINION: Seeing Is Deja Vu By Mark Heyer West Coast Correspondent

One has to wonder about conferences based on technology, rather than applications - especially one based on a specific form of one technology, such as Digital Video Interactive (DVI) on CD-ROM. (You remember the High Fidelity 45 rpm Record Conference of 1942. You don't?) The 1989 Miaosoft CD-ROM Conference was so narrowly focused, that even competing CD-ROM technologies such as CD-I were, for the most part, excluded. Pioneer had to "sneak a videodisc player into the exhibits. Even so, there was ample room for confusion. While IBM officiaily embraced DVI, Miaosoft promoted both CD-ROM XA and DVI. Now, CD-ROM XA is based on formats devised by Philips and Sony for CD-I, a direct competitor to DVI. Does this mean that DVI eventuaily wiil be compatible with CD-I, or is XA just an orphan "place holder" untii an ail-new DVI arrives? How can the water get so muddy even when everyone else is kicked out of the pond? Although this show was biiled as "seeing is believing", what we saw in the exhibits was deja vu: videotex without wires ... the same applications from 1983, along with the naive prognostications of videodisc, circa 1980 ... travel and real estate held up as two of the applications just waiting for DVI. The shrimp were large, delicious, and plentiful, but insight into the future of interactive media was non-existent - with the possible exception of an inspiration for the future from Bob Abel (who used videodisc and HyperCard in his presen- tation), whose projection equipment mysteriously malfunctioned during presen- tation. Microsoft, IBM, and Intel didn't so much announce a product as a whole new industry. In doing so, they pointedly ignored or excluded all those who have spent many years and many dollars painfully building the industry as we now know it. Forget Sony, Pioneer, Apple, VAL, Visage, and all the other interactive video vendors. Forget the producers who have lalpriously learned to control this new medium. Forget InfoWindow. Forget the Interactive Video Industry Association and its standards committee. The future will be determined by Microsoft and wiil be incorporated into its operating system for IBM computers - period. MacWeek reported this comment made by Microsoft's Biil Gates to Apple's John Sculley regarding the "thef t" of the graphic interface from Xerox: "John, just because you broke into Xerox's house and stole the TV doesn't mean that I can't break in later and steal the stereo." Is the interactive video industry awaiting a similar fate? Totally missing was any sign of education, training, or adult home entertainment. Fujitsu did show its $3,000+ Towns game computer with CD-ROM, but no hard disk; and NEC showed its wildly successful PC Engine with CD-ROM. Unfortu- nately, the games were high-resolution "murder and assassination training" aimed at boys aged 10-14. The alternative was a game in which pre-pubescent boys could seduce a Japanese rock starlet - classy stuff. In my view, the purveyors of vicarious murder and killing for children should be banished not only from serious confe- rences, but from the face of the earth.

We Have Been Here Before Given the distinct videotex nature of the exhibits, I found myself transported back to the IBM/Sears/CBS announcement of Trintex (was it 1983?) - which was going to make the world safe for videotex in every home and business. With these giants in the game (we were told), videotex would be a major industry in only a few years. Many invested their money and careers. Prodigy (son of Trintex minus CBS), is still struggling to get off the ground with the most basic of consumer services - and only for IBM computers. At this Microsoft/IBM/Intel lovefest, attendees clearly did not remember (and certainly were not to be remindedl that IBM made a major commitment to interactive optical disc once before: in 1979 to the aborted DiscoVision videodisc partnership with MCA, the largest entertainment company in the world. The partnership ended in 1983 after reportedly spending more than $200,000,000 without successfully es- tablishing either industrial or consumer markets large enough for IBM or MCA. One might wonder about the stability of this new IBM/Microsoft/Intel relationship, which will require at least three years and an estimated $10 million investment to bear technological fruit - and how much more to guarantee success in the targeted consumer marketplace? Meanwhile, IBM has dropped Intel as its prime source of 80386 chips, which it now manufactured internally. IBM also has reportedly pulled back much of the PS/2 software development from Microsoft, which is running late on the 8C/2 operating system. Further, IBM has a directly competitive product in the InfoWin- dow. But then, sleeping with the lions has always been dangerous: The nights are warm and safe, but in the cold light of dawn, the lions tend to wake up irritable and hungry.

Why CD-ROM? For me, the biggest mystery of the CD-ROM conferences was the fixation Microsoft (and now IBM and Intel) have on the CD format. The CD-ROM began life as a way of capitalizing on the manufacturing volume of the CD music industry. But as a computer peripheral, the CD-ROM incarnation is the slowest, lowest performance form of optical media. Perhaps it is comforting to computer people that the CD-ROM delivers data at floppy disk rates. But CD-ROM is 1,000 times slower than necessary, compared to state-of-theart optical disc tech- nology, which is now capable of recording hi-resohtion, full-motion RGB video directly on disc without any computer at all. Put it this way: Bicycles are great for personal transportation. But one day, Giant Motors announces that it will run in the Indy 500 with a racing car that uses bicycle wheels, because they are cheap and plentiful. The firm also announces a three-year, ziilion-dollar R&D program to develop high-tech grease and very po- werful engines to push these skinny wheels along at 220 mph. Should the fans laugh or ay? How about the drivers? We can applaud the briiiiance of the engine design while at the same time questioning the overail strategy.

There Is No Substitute for Bandwidth The progress of communication technology is an inexorable quest for increased bandwidth: fiber optics replace copper wires, high-definition increases the band- width of video, CD audio increases the bandwidth of video, CD audio increases the bandwidth of audio. You can't sel1 reduced bandwidth to consumers. Videotex failed as a consumer product precisely because of the limited. bandwidth of telephone wires. Television has vastly inaeased the vlsual literacy of the public, which now views commercials with as many as 120 shots in 30 seconds. Is it any wonder they are bored with videotex? It doesn't take a rocket scientist to figure out this one: Any new medium has to provide more information, in a better and faster way, than the old. Then, is CD-ROM (in its present form) the ideal new information vehicle? If it were possible to store data on the digital audio tracks of a standard videodisc (it is), then there is nothing proposed for the CD-ROM that can't be done faster, better, cheaper, and much sooner with existing videodisc technology. If the sop- histicated image processing capabiiities of DVI were applied to existing videodisc technology (it can be), then we would see truly spectacular advances in a short time. But then, it wouldn't be a CD-ROM conference, would it? On the other hand, do we really need more and more complex image manipulation technology to make interactive video a success? The industry has been very slow to pick up on things like still-frame audio, or even to use the full capabiiities of existing systems. Leve1 Two videodisc never really flew, due to the difficulty of updating computer programs pressed on the disc. DVI programs are more complex in orders of magnitude. One lesson we have learned from our collective industry experience is that large numbers of independent wtists and producers have to be brought into the medium. How difficult wiP1 it really be for third parties to develop b their own programs in house? Watch how these authoring questions are handled: They are much more critical to success than any technology issue. The Market Needs Cheap and EfF'cient Programs The VCR and CD audio booms weren't propelled by consumer love of technology, but by an exponentialiy growing supply of entertaining software. At the same historical time, home computers were failing miserably, due primarily to a lack of entertaining software - no Miami Vice on floppy disks, not to mention Nova or football. How many biliions must be invested to create a consumer software industry for DVI? Is the Microsoft/IBM/Intel partnership intent on reinventing a very expensive wheel? Unlike the early home video conference of the mid-1970s, no representatives of the home video, CD audio, film or television industries were invited to speak at this conference. Likewise, interactive videodisc has made inroads into only the high end of in- dustrial training requirernents, and somewhat into the education market. But there is another 98 percent of training and education fieeds stili to be addressed. For videodisc to succeed, videodisc must become easier to work with and customize, less expensive, and more accessible. As an example, the invention of HyperCard has done more to advance the cause of interactive media in schools and industry than all of the image warping, arcane interleave coding, and adaptive differential entropy compression ever wiP1. Why? Because HyperCard puts people in control. To paraphrase Tom Watson, founder of IBM, "Listen to the users." The Mountains of Ignorance Many have attempted to enter the Mountains of Ignorance to claim the new world for interactive video. Scou ts and small groups of settlers have returned intact (more or less) to tell their stories. A number of major armies - proudly flying their corporate banners, and marching in neat rank and file into the woods - have been all but obliterated, with only a few tough pros returning to tell the tales of destruction. Discovision (IBM/MCA), DEC IVIS, AT&T Ariel, RCA SelectaVision, McDonnell Douglas LaserFilm - all fading memories of once grand expeditions - are now just war stories for grandchildren. The real danger for the industry is that many of the less adventurous will choose to sit on the sidelines (as they have done before) and wait for the expected victory h OLUFF 3:89 to be proclaimed - and wait, and wait. Instead, I would propose that the industry devote itself to the less glamourous (but more important) job of understanding how interactive programs actually work, and how they can be successfully applied at low cost and in high volume to the many needs that our society must address. Over the years, Ray Fox and his Society for Applied Learning Technology have provided the industry with a wonderful set of conferences focused on the appli- cations of interactive videodisc (multi-media or whatever). The meetings have been open to any and all interested technologies, and have provided a solid base for sharing knowledge and ideas. If Ray's insight and dedication could be combined with Bill Gates' ability to round up the lions and draw a crowd, the world just might be a better place a lot sooner than we expect. How about it, IVIA? Mark Heyer is founder and president of HeyerTech, and has been heavily involved in the field of interactive video for more than ten ears. He may be reached at 726 Marion Avenue, Palo Alto CA 94303,41 J/328-8269. (Artikkelen er hentet pa mainummeret av The Videodise Monitor, som har gitt oss tillatelse til d trykke den.)

Det papirlese kontor - hvor neglen er væk Af Torben Hast, civ.ing., rddgivende i arkivforhold

Det er nemt selv at afprave, hvordan det "papirlase kontor" virker. Mange har adgang til et elektronisk tekstbehandlingsanlæg (etb). P&et sadant anlæg er breve lagret i anlæggets hukommelse. Altsa i sig selv et "liiie papirlast TEMA: kontor", hvor man kan indskrive, finde og læse breve pa terminalens skærm. Hvordan virker 4 dette? Spmger man etb- medarbejderen, om det er let at genfinde breve fra anlæggets hukommelse vil svaret sandsyn- ligvis blive: "Nej, det er ikke sa nemt. Men heldigvis kan jeg da selv huske en del om, hvem der har skrevet disse breve og hvad de handler om. Sa sadan set er det ikke sa svært at finde brevene igen". G& man videre og sparger, hvordan det viUe ga med genfinding, hvis alle virk~~mhe-I Det papirm dens breve og papirer kunne lagres - det 1 papirlase kontor - pa dette etb-ankg, ville I løse kontor raedsel, vantro og til- sidst smilet bryde frem. I Det viUe aldrig ga! a Arkiv- og genfindingsnaglerne er et væsentligt problem i det papirlase kontor. Det er ikke - som mange tror - den manglende datamatiske lagerplads. Der annonceres om de optiske plader som lagermedier: "Et hviiket som helst dokument kan findes frem p&fa sekunder". Ja, teknisk korrekt. Men - hvordan? Ud fra hviike genfindingsnagler? OLUFF 3:89 7

Gammel erfaring Fordi reolmetre med papir bliver overfart til optiske lagermedier, er dette i sig selv ikke nogen garanti for at "orden" biiver bedre, og genfindingen lettere. Fungerer genfindingen ikke ved virksomhedens manuelle papir- og arkivrutiner, er der da ingen edb-erfaring, der fortæiler: Du skal bare overføre det hele til edb - sa g& det fint. Den gamle edb-erfaring om "garbage in, garbage out" gælder vist stadig. Bevares, det ser mere overskueligt ud med en optisk plade i stedet for en reol. Men overskuelighed over informationer skabes ikke af lager-plader. Overskuelighed skabes af de strukturer og genfindingsnagler, man anvender. Alt dette skal være i perfekt orden, inden man lagger nogetsomhelst pa et kæmpelager. Spare op b Det siges at vare nogen tid, inden prisen pa optisk lagerkapacitet endnu er helt fordelagtig for brugerne. Hvis dette er tilfældet, kan man benytte ventetiden til at spare op. Elier man kan - bedre - benytte ventetiden til at analysere om det nu ogsa er lagerkapaciteten der er det virkelige problem! Maske vil denne analyse ga &i godt - eller sa skidt - at det viser sig, at man slet ikke har brug for det store lager. "Det papirhase sarnfund" opstod som et guru-begrep i sidste halvdel af 1970'erne. Det var amerikaneren F.W. Lancaster som med "The Paperless Society" i bager og med mange foredrag stod i spidsen for dette. Som aile idag kan konstatere: &i galt gik det ikke, vi vælter os i papir mere end nogensinde. Ved talen om det papirlase kontor kan man (banalt) konstatere to forhold. For det første de mange papirer - de mange informationer - i kontoret. For det andet udviklingen med optiske lagre til faldende priser. Dette kunne fa nogen til at tro, at fik man blot alt dette papir lagt ind pa datamatens lagre, var lykken gjort. Ogsa "elektronisk post" er med til at forstærke troen pa det papirlase kontor. Men sa enkelt er det nu ikke. Udelukker For nu at indskrænke det til kontorets papirer, kan der fx ogsa fremfares falgende forhold, som ihvertfald forsinker, mbke endog hel t udelukker, det papirlarse kontor for en stund. Det er ikke rart at læse "længe" pa dataskaerme. Dataskærmens informationer kan ikke - som papir - spredes ud over skri- vebordet, sa man kan skaffe sig overbiik over en sag og dens informationer. Hypertekst-systemer er pa vej, maske kan de lase denne opgave. Hvordan kan sagsbehandler tage sin sag med sig for at drafte den med kollegaen? Selvfalgelig kan man forestille sig en datamatisk Iasning pa dette, men er det lige sa enkelt som en fysisk samlet sag og dens papirer? Et argument gælder dog ikke mere. Argumentet om at kun papir kan tages med overalt. Den bærbare datamat er kommet. Vælg selv. 8 OLUFF 3:89

Siden sumemes lertavler og ægyptemes papyrusrulier har det været et problem at genfinde et stykke tekst, drman havde mange lertavler elier mange papy- rusrulier. Registreringen og ordenen pB lageret var afgiarende. Dette gælder stadig, ogsil n& man vil bruge optiske diske. Kontorets problem med de mange papirer, og iansket om det papirliase kontor, hses ikke - alene - af de kraftfulde optiske lagemedier. De er spænnende og teknologisk forfiarende. Men problemet er fiarst og fremmerst et strukturelt arkivproblem. Det er glædeligt, at vi far mulighed for at kunne lagre store mængder information til en billig penge. Men udfiares denne lagring ikke med omtanke og viden, gBr det galt. Fra papirkaos til pladekaos. (Artikkelen er t kket i nr. 33 29. sept. 9989 av Computenuorld (Danmark), som har gitt oss tillatelse til 7 trykke den.)

Lunds Universitets forsta videoskiva Bengt Sundstrom og Margareth Wijk

Vid UCIV, Lunds Universitets Centrum for Interaktiv Video pB Tandlakarhog- skolan i Malmo, som invigdes av dBvarande utbildningsminister Lennart Bod- str6m for nastan exakt ett BP sedan, lagger nu docent Bengt SundstrOm och systemman Jan Mieziewski sista handen vid Lunds universitets forsta videoskiva. Interaktiv video ar en revolutionerande tekn&, och pB centret som ar ett forsknings- och utvecklingscentrum for elektronikbaserad infomationsteknologi finns forutom hogklassig in- och avspelningsapparatur, visningsutrustning frBn marknadens ledande tiliverkare. UC1V:s framsta mal tir att skapa en oppen biidbank med tiilhorande biiddatabas for forskning och utbildning, fardig for kommunikation, nik den nya infomationsteknologin blir varje institutions an- gelagenhet. Bildarbetet vid UCiV har givit mhga vikdefulla kontakter, inte minst bland svenska statliga institutioner och ambetsverk. Vi kan redan nu forvhta oss att fB arbeta vidare med flera intressanta projekt. Av principielit intresse ik att vi under arbetets gang kunnat visa, att den nya generationen av konsumentvideokameror och metallvideoband (SVHS och Hi-8) i kombination med den unika basutrustning som enheten forfogar over, har en tiilracklig kvalitet for att kunna anvandas for registrering av stillbilder eller film til videoskivor. Nar detta blir kht bland forskare och larare - i tjanst eller pB fritid - bland studerande som iir engagerade i faltstudier och examensarbeten samt vid hbeten, verk och myndigheter, kommer Lunds universitets bildbank snart att tacka manga omraden och grintressen med anknytning til FoU-verk- samhet. Alia Lunds universitets 280 institutioner och avdelningar har erbjudits en plats pa skivan for att presentera pagaende forskningsprojekt eller institutionens verksamhet i ett nutida och/eller historiskt perspektiv. I april månad pressades i Blackbum en provupplaga av Lunds universitets forsta videoskiva. Pa den ar ett %tal anta1 institutioner och myndigheter representerade. Htir finns ca 12 000 stillbilder samt animationer och rorliga sekvenser som t ex universitetets videofilm. En akademisk kvart, liksom ett avsnitt ur en Dialogintervju med professor Hans Passon, dar han visar hur han forbereder sig infor ett uppforande av Mozarts 22. pianokonsert. Mojlighetema att anviinda skivans bilder i tvihetenskapligt syfte ar stora. Bayeuxtapeten tir det aldsta historiska materialet. Denna bildsvit tir inte enbart tiil gagn for historiker, etnologer och sprakvetare utan aven for tandlakare. I slaget vid Hastings gjordes ~mligenvtirldshistoriens forsta personidentifiering med tandbestamning. Inom miljoomradet kan man ltira om sophantering, om vattenresurshantering och om vinderosion. Siirskiit gynnade ar emellertid arkitektstuderandena. Det stora flertalet av videoskivans inlagda diabilder har anknytning til1 byggnation, antingen det galler konstruktioner fran Baltiska utstallningen i Malmo 1914 eller japanska tempel i Kyoto frh 800-talet eller stadsbebyggelse fran Lund pa 1970-talet. Bland annat unikt material finns t ex en provkarta pa pollen frh kvarttirgeologiska institutionen och en exposd over nordiska genbankens arbets- omrade. Om interaktiv video innebiir en revolutionerande teknik for undervisning och forskningsinformation, SA tir den en guldguva for arkivering och dokumentation av annars svairtillghgligt material. Thk vilken skiilnad att med naga enkla kommandon kunna ta sig igenom ett bildmaterial som annars skulle varit ytterst svairhanterbart. Praktiskt med en egen skiva skulle det t ex vara for Konstmuseet i Lund dar mycket av skissmaterialet av forklarliga skal - man har over 20000 skisser - tir mindre Atkomligt. National Gallery, Louvren och Musde d'Orsay i Paris, som redan publicerat videoskivor och dar en avsevard mangd information om olika maningar finns lagrad pa databas, kan redan betecknas som "infor- ma tiserade" museer. Forskningsr~dsn~densom finansierar denna forsta videoskiva, har avsatt mede1 for att det skall bli mojligt att resa mnt och visa pa skivans telcniska mojligheter for landets andra universitet, hogskolor och museer. Den slutgiltiga versionen av Lunds universitets forsta videoskiva kommer att foreligga i fardigt skick omkring den 1 febmari 1990. Lunds universitet tar for narvarande upp bestallningar pa skivan som kommer att kosta omkr 2.000 SEK. For ytterligare upplysningar var god kontakta projektsekreterare Margareth Wijk, Lunds uni- versitets informationssekretariat +% (0) 6104754.

Optiske medier på Norsk Regnesentral Erling Maartmann-Moe

Vart arbeid med optiske lagringsmedia startet allerede i 1984 med prosjektet "Optiske Lagringsmedia for Kart- og Geodata". Prosjektet var finansiert av NTNF, 10 OLUFF 3:89 gikk over 3 ar, og hadde som mili a finne ut av hvordan de nye optiske mediene kunne brukes i kartsammenheng. Spesielt den forespeilede lagringska- pasiteten var av interesse for slike anvendelser, med satellittscener typisk pa over 100 MB. I vk uvitenhet ble prosjektet omtalt som "videodisk-prosjektet", men det skulle snart vise seg at det var WORM-teknologien vi var ute etter. Dette er bare 5 k siden, men pa den tiden var slike enheter knapt nok kommet ut av laboratoriene. Etter en del innledende studier, bestemte vi oss for d kjøpe en WORM-enhet, og i 85/86 hadde vi enheter fra Philips, Optimem og Thomson pa prrave. I forbindelse med en konferanse hadde vi til og med fatt audiens hos Thomson i Paris. Men som mulige kjrapere av 1 stasjon, ble vi ikke akkurat behandlet som grever. Thomson fralte seg da ovenpa med et nyutviklet produkt, og med optimistiske prognoser. Det skulle raskt vise seg at de kom opp i store rakonomiske savel som tekniske problemer. Etter evaluering bestemte vi oss for i3 kjnipe en Optimem-enhet. Vi likte prinsippene den var designet etter, og dessuten var det lovet en driver for VAX som var den maskinen vi brukte til bildebehandling. Men fordi dette var et svart nytt produkt, stilte vi ett vilkdr: Vi ville se at den virket frar vi kjrapte den. Optimem's representant i England sa at de hadde enheter som virket, og det var bare a komme over og se. Vi sil gjorde, reiste over, ble kjrart til en av installasjonene, og fikk se en enhet som IKKE virket. Representanten var naturlig nok fortvilet, men teknikeren hadde fatt nyresten samme morgen som vi ankom, og Ei og vred seg pa et sykehus i nærheten. Vi tok farvel med den slukrarede Optimem-representanten. Dagen etter, pa Heathrow, ble vi imidlertid mratt av en oppegilende, men vaklende tekniker som forsikret oss om produktets for- treffelighet. Vi ble enige om a fd en enhet pa prrave. Savidt jeg vet var vi det fmste brukermiljø i Norge (og Skandinavia?) til a ta i bruk WORM-teknologi. Vk Optimem 1000 har fungert utmerket siden vi fikk den. Frarst kjrarte vi den mot PC under en egenutviklet SCSIdriver. Siden vi fikk programvare for i3 kjrare den under VAX, har den vart i nærmest daglig bruk, særlig til a lagre sateiiittbilder. Disse er store og stabile, og leses gjentatte ganger fra disken, og med en strarrelse pa ca. 120 MB egner de seg utmerket for WORM-lagring. I "Norsk CD-ROM No.1" Som en viderefraring av det samme prosjektet, gikk vi i 1985 i gang med produksjonen av det som skulle bli Norges (og Nordens) frarste CD-ROM. Vi inviterte forskjellige partnere til samarbeid, og Statens Kartverk, Statistisk %n- tralbyra, og Cappelen forlag ble med. Hovedvekten la pa kart og demografiske data. Byrdet bidro med ca. 50 MB befolkningsstatistikk, Kartverket med kart pa vektor- og rasterform, satellittbilder og en digital terrengmodeii, Norsk Regnesentral med satellittbiider og et Geografisk informasjonssystem, og Cap- pelen med sitt supplementsbind. Sistnevnte kom ut pi3 CD-ROM bare en drey uke etter at det kom ut i bokform, og kjrarte under et fritekstsrakesystem fra TMS i USA. Budsjettet for produksjonen var pa 150.000 kr., pluss Cappelens utgifter til teks tsakesys ternet. . Vi besrakte Philips i Eindhoven somm'eren 1986 for a diskutere prosjektet. De mente at budsjettet burde vart 5 ganger stram, men vi kunne jo prrave. Vi prravde, og holdt budsjettet. "Norsk CD-ROM No.1" ble lansert 6. april 1987 med pressekonferanse og innslag i Dagsrevyen. Det de fleste ikke visste var at pressingen av platen var kraftig forsinket, at vi matte fly til Hannover et par dager frar for i3 hente den, og grat oss gjennom tollen pa Fornebu for a fil sendingen igjennom. Hvis en kort skal peke pa erfaringer fra denne produksjonen, sa var selve produksjonen overkommelig, responstiden fra platen overraskende bra, mens selve arbeidet med a tilrettelegge tekstmaterialet var svært omfattende. Teksten vi fikk fra Cappelens trykkeri var ikke "ren", den inneholdt rester av kode for typografisk merking som vi fjernet etter beste evne, men noe kom gjennom til platen. Det er ogsa svært stressende a arbeide med et sa stort datamateriale der hver bidige byte skal stemme - er platen presset, sa er toget gatt og feil far evig liv.

Slettbare plater Vi tror at vi ogd var det farste brukermiljøet i Norge til a anskaffe slettbare plater. I forbindelse med et samarbeidsprosjekt med Mycron om a utvikle et dokumentsystem, anskaffet vi en Discus 650 MB magneto-optisk enhet i januar i h. Den fungerer logisk sett som en magnetisk disk, men er utskiftbar, og det tar 50 min. a formatere en side pa platen! Status for dette prosjektet er usikker - etter Mycron's konkurs, men systemet og platen fungerer bra. Som den oppmerksomme leser allerede vil ha forstatt, regner vi oss altd som en slags pionerer pa bruk av optiske plater i Norge. Dette har selvsagt ogsa medfart et utall foredrag land og strand rundt, i tillegg til noen internasjonale. I perioder har vi falt oss som misjonærer og prester for optisk lagringsteknologi. Det har stort sett vært interessant og morsomt, men i perioder har det gatt tregt ogsa. Særlig tok det lang tid fm noe mer skjedde pa CD-ROM-siden. Norge er et lite land, et lite spriik, og et lite marked, og det far store konsekvenser i en "hma og eggetw-situasjonder produkter forutsetter infrastruktur og omvendt. Kanskje Norge bm falge Sveriges eksempel og kjape inn 2000 PC'er med CD-ROM-enhet til bibliotekene?

Ny og *'gammelwteknologi Tidlig i dette arbeidet var det stadig diskusjoner om droptisk lagring ville erstatte magnetiske lagringsmedia. I virkeligheten kommer ny teknologi ofte i tillegg til gammel, fly erstatter ikke tog, skrivemaskin erstatter ikke blyant. Sa ogd med optisk lagring. I tillegg har de enkelte lagringsmediene spesielle egenskaper som egner seg for forskjellige typer anvendelser: CD-ROM for datadistribusjon, WORM for arkiv, slettbare plater for dynamisk aksess til store datamengder der aksesstiden ikke er sa kritisk som for data som vanligvis lagres pa magnetisk disk. Og ikke A forglemme videoplater for bilder og video med lyd. Etterhvert blir ogsl optiske plater mindre og mindre interessant som en teknologi i seg selv. Mult imedia Ovenstaende poeng blir spesielt tydelig for multimedia, som er et felt vi har arbeidet mye med det siste het. Multimedia-arbeidsstasjoner er et konglomerat av skjermer, spesialkort og periferenheter. Vi har arbeidet mye pa Mac-plattform, og har p.t. en Mac I1 CX med CD-ROM, videoplate, multisync-skjerm og to spesielle videokort: ColorSpace I1 som gir overlay av monitor-signal pa video samt frame-grab, og utvidelseskortet ColorSpace FX som gir digital video direkte i monitor-signalet og dermed muligheter til a manipulere videobildet. Nh det gjelder interaktiv video, har vi nærmet oss dette fra datasiden, og spesielt pravd a apne aynene pa datafolk for denne slagkraftige teknologien. Men video er analog, og den analoge og digitale verden har inntil nylig kulturelt vært omtrent like adskilt som kristne og muslimer. Pa dette omradet har vi 12 OLUFF 3239 allikevel inntrykk av at det er bevegelse d. Selv om teknologier for digital video er pa vei, tror vi at analog video lenge vil være nyttig, og at datafolk bnir lære seg a mestre denne ressursen. Anvendelsesorientert Vart arbeid med optiske lagringsmedia har hele tiden vært orientert mot anvendelser: Fmst kart- og geodata, si4 dokumentsystemer, og na multimedia i forbindelse med b1.a. bildedatabaser, undervisning, reiseliv, og som en viktig komponent i grensesnitt mot datasystemer. For tiden arbeider vi med ett stort og noen sma prosjekter. Det store er ett av NTNFs sakalte Strategiske Teknologiprogrammer som omhandler Avanserte Brukergrensesnitt, og der multimedia er en vesentlig komponent. Dessuten utvikler vi et bildedatabasesystem for NVE for 4 dokumentere eldre kraft- verkinstallasjoner, der stillbilder pa videoplate blir integrert i deres eksisterende database. Nk det gjelder reiseliv, si4 har vi i k utfart et forprosjekt for NTNF om bruk av multimedia-teknologi til reiselivsinformasjon. Dette arbeidet vide- refnires nCl sammen med Norsk Data og Norsk Informasjonsteknologi i et forprosjekt for i3 se p3 hva norsk IT-industri kan gjnire i forbindelse med OL. Videre arbeider vi sammen med Lovdata og Apple om B gi ut Lovdata's database p4 CD-ROM. Den vil antakelig komme ut i mars 1990, og vil kjnire under et snikesystem fra SilverPlatter. Vi er dessuten engasjert i en rekke mindre konsulentoppdrag, foredrag og idegrupper.

Mulighetens videovindu Svein Ørstenvik

Engelske elektronikkingeninirer har gjort et gjennombrudd i behandlingen av fjernsynsbilder, som vil sette fart i sammenkobling av personlige datamaskiner og videoteknologi. Mange eksperter sier at denne utviklingen vil bli like viktig som Gutenbergs lnise/flyttbare typer eller Logie Bairds pionerarbeide innenfor fjernsynsarbeid var. Gjennombruddet involverer bade elektronisk maskinutstyr og dataprogrammer. VideoLogic, et lite elektronisk firma, som er plassert nord for London, har utvikfet et elektronisk kort og et sett med integrerte kretser. NClr kortet, DIGITAL VIDEO ADAPTER (DVA-40001, settes inn i en personlig datamaskin, kan man handtere videobilder pa en mate som hittil ikke har vært mulig. Det apner en verden av nye muligheter for industri, handel og opplæring. Det gjnir det mulig f.eks. a ta et bevegelig fjernsynsbilde med lyd, og behandle det som om det var et regneark eller et databaseprogram. Bildene kan forminskes eller forstnirres, plasseres i et vindu hvor som helst pCl skjermen. Siden de er digitaliserte, kan de lagres p& harddisk eller andre lagringsmedia, hentes opp og eventuelt manipuleres med, nar det ninskes. Det viktigste, det som ekspertene kaller "grunnleggende" innenfor fjernsynsteknikk: Med DVA-4000 kan videobil- dene fades ut, kortet kan blande sammen bilder, fryse bilder oppa hverandre, opplnise bilder inn/ut. Max Whitby, en senior ved BBC's Interactive Television Unit, sier Videologic er et hestehode foran de andre pi sitt felt. Andre firmaer har greid i digitalisere videosignalet, men har igjen i mestre det "grunnleggende" innenfor fjemsyns- teknikk. At dette kortet ikke er en "flopp" understrekes av den store ordren fra IBM. IBM Vest-Tyskland vil markedsfare kortet som en integrert del i sin nye opplæringsstasjon LTS90. De vanlige interaktive videosystemene har noen begrensninger siden de er utviklet for arbeid sammen med fjernsynsmonitorer. Dette gir problemer i form av flimring og lav bildeopplnrsning, og ikke minst, kun fullt skjermbilde kan vises og overlay av datamaskintekst og grafikk kan ikke manipuleres. DVA-kortet forandrer pi alt dette. Det kan ta inn 2 bildekilder samtidig, det kan være TV-kanaler, fra satellitt eller kabel, laserspiller, videospiller eller videokamera. Disse bildene blir digitalisert og plassert i vinduer i forskjellige starrelser og kan eventuelt rotere rundt pi datamaskinskjermen, hvis det anskes. Kortet er ogsl utmerket til bruk i videokonferanser. DVA-kortet kan lett integreres i eksisterende personlige datamaskiner og krever bare et slot, eneste krav er at det mi ha en maskin med VGA-skjerm. Alle 17 VGA modes suppor teres, og programmer utviklet for MIC 2000/3000/3500 fungerer uten noen endringer. DVA-4000's muligheter gjm det ideelt for avanserte programmer som OS/2 kesentation Manager og Microsoft Windows. Tekniske opplysninger: - DVA-4000 kort for IBM PS/2 modell 50, 60, 70, 80 - MCA BUS er lagervare. - DVA-4000 kort for IBM kompatible XT/AT BUS er leveringsklart jan./febr. -90. - Full skjerm VGA overlay i alle 17 modes. - Flimringsfri skjerm. - Rogramkontrollert bildeinnhold, "hue", farge, kontrast og lys video, lyd og gtafikkmiksing. - 2 bildeinnganger, av/pi fra NTSC, PAL, RGB, SVHS, CDI, DVI. - Skifter automatisk meilom NXog PAL, uavhengig av standarder. - Bildene kan overfnrres til lagringsmedia. - Vertikal videoopplnrsning 1250 linjer, dobbelt sl mange som vanlig fjernsyn. - Videovinduer kan settes til forskjellige stmelser og plassering. - Supporterer standard MIC system program. - Supporterer over 20 forskjellige videodisk spillere NTSC og PAL. - 1 irs garanti. Mer informasjon kan fis hos Consult & Supply Bureau, CSB, som er autorisert VideoLogic forhandler. Svein Ørstenvik Consult Q Supply Bureau A/S Plogveien 38 0679 Oslo 6 Tlf. 02 57-09-50 Fax. 02 57-25-40 14 OLUFF 3:89

Ta med deg databasen din hjem ... Tom Braaen

Oppdaterbare optiske disker dpner for nye muligheter Det har lenge vært snakket om CD-ROM disker, optiske disker (WORM) og slettbare optiske disker. Noe har vært pa markedet lenge, mens de nyeste teknologiene kun har vært tilgjengelige i h. I et marked beregnet til milliarder av dollar hlig har Kodak ogsi3 kastet seg utpa med flere produkter basert pa slettbare optiske disker. Verbatim, et Kodak-selskap, presenterte pa COMDEX/Fall 89 to typer av slettbare 5 1/4" optiske disker. Model 505 inneholder 512 Bytes pr. sektor og lagrer totalt 600 Megabyte pa en tosidig plate. Model 510 har 1024 Bytes pr. sektor og lagrer totalt 650 Megabyte, Etablering av standarder er alltid et problem ved ny teknologi. De nye diskene til Verbatim mater i alle fall en foreslatt standard ka ANS1 og ISO. Tilgjengelighet er planlagt til januar -90, og USA pris er anslatt til 250 $ pr. disk. Det er flere fordeler med slettbare optiske disker vi kunne nevne, men saerlig to forhold er viktige: Du kan bruke dem som diskett, dvs. du kan ta dataene med deg dit du har bruk for dem. Diskene er driftssikre. I magnetteknologi svever lese-/skrivehodet bare 15 mill. tomme over diskflaten og kan dermed forårsake krasj. Laseren i en optisk diskstasjon er en 16.dels tomme over diskfiaten, krasj vil aldri opptre. Verbatims slettbare optiske disker benytter magneto-optisk teknologi, dvs. det enkelte datapunkt varmes opp med laserstrden og lar seg deretter magnetisere. Se figuren om hvordan dette virker. Jukeboks til 5 114" optiske disker Samtidig har Kodak presentert sin jukeboks for 5 1/4" optiske disker. Denne rommer opp til 61 plater av denne typen. Avhengig av lagringskapasiteten pr. plate vil jukeboksen ha en totalkapasitet fra 14 til 75 Gigabyte. Jukeboksen er laget for alle typer stasjoner og media, og kan romme flere typer samtidig, bade slettbare og WORM. Dette oker muligheten for flere typer applikasjoner mot samme lagringsenhet. Alle faser i dokumenthhdteringen kan dermed tilfredsstilles - ka dokumentet blir skapt, mens det endres, til det endelig arkiveres permanent. Enheten er ikke storre enn at den kan plasseres under skrivebordet og stiller ikke spesielle krav til omgivelser eller stromforsyning. Jukeboks Model 560 skifter plater pa under 3 sekunder og kan konfigureres med 1 til 5 lese- og skrivestasjoner. Selve jukeboksen styres av en RS232c interface, mens kommu- nikasjonen med lese- og skrivestasjonene vil variere ut fra leverandorvalg. Mer og mer Kodak har i sitt optiske disksystem 6800 benyttet 14" WORM-plater som rommer 6.8 Gigabyte pr. plate til en pris av 1 krone pr. Megabyte. Na er dette utvidet til 8.2 Gigabyte pr. plate, og en jukeboks med 150 slike plater vil da kunne romme 1,2 Terabyte. (For il illustrere hva denne kapasiteten vil si: I et register over alle nordmenn vil hver person fil 300 tegn.) Seive jukeboksen krever ikke mer enn ca. 3 kvm., og sammenligner en dette med 7200 magnetband, gir det et perspektiv pa hva som spares i plass og hhdtering. Optiske disksystemer av denne stmrelse vil bli tilgjengelige i løpet av første halvar 1990. HVORDAN VIRKER SLETTBARE OPTISKE DISKER

BLANK OPTISK DISK

Hvert lite datapunkt pd disken er magnefisert i samme retning. Her peker nordpolpunktene nedover. Orienteringen nord/sm kan &endres uten at disken varmes opp.

SKRIVING

For d skrive data, varmes punktet raskt opp av laserstrålen. En magnet snur retningen til det som signaliserer en l eller en O.

LESING

Disken leses med en svakere laserstråle. Det refekterte lyset polariseres enten med eller mot klokken, avhengig av om magnetfeltet peker opp eller ned. Diskstasjonen koder sd signalet fra strdlen til 1 eller O igjen. 16 OLUFF 3:89

SLETTING

Laserstrdlen varmer opp alle punktene og magneten fdr alle til igjen d peke duver.

Interactive Media '89 Signe Marie Sanne

Interactive Media hadde sin arlige konferanse og,utstilling 10.-12. oktober i Brighton. Selve utstillingen var gratis, noe de mange besakende satte stor pris pa. Til gjengjeld var konferansen meget dyr, fra over 4.000 Nkr for h dag til over 7.000 for alle tre dager. Undertegnede var tilstede bare pa messen, og her var det sl meget a fare over at flere dager kunne vært mskelig.

Digitaliseringskort Pa messen ble det presentert endel nye kort som i ulik grad var istand til a digitalisere video, slik at videoen ble vist pa en vanlig PC-skjerm, riktignok med VGA-grafikk. VGA-grafikk er en definert standard med 256 farver som gir et sylskarpt bilde uten den aller minste vibrering. Ved hjelp av digitalisering var man istand til a manipulere bilde/video etter ake, forstarre, forminske, ha bildet i forskjellige fasonger etc. DVA-4000 (Digital Video Adapter) fra Videologic ble vist av ialt 8 firmaer. The Soft Option Ltd (hvor vi forresten traff igjen Phyllis Gove som i 1987 pa v& konferanse Tekst, lyd og bilde viste oss Domesday-platen for fmste gang) hadde laget et demoopplegg basert pa en biologiplate fra Nottingham University. Til demoopplegget hadde de tatt 8 stillbilder og tilsvarende videosekvenser fra platen. 4 rammer med stillbilder var fremme pa skjermen om gangen, innholdet i rammene kunne byttes ut ved a klikke pa en innholdsliste for 8 dyr. Ved a klikke under en ramme var det mulig a starte en video, denne kunne spilles bade forover og bakover, hvis det matte være mkelig. DVA-kortet er for nivrig tatt i bruk pa aiie IBM's interaktive video-stasjoner i Vest-Tyskland. (Se nærmere beskrivelse av DVA-4000 pa s. 12) VAL (Video Associates Labs) fra Austin, Texas (som forresten har et nært samarbeid med Videologic) presenterte og4 et digitaliseringskort, Mark20 VGA Card. Det inneholder endel av de samme mulighetene som DVA-4000 ISA, med mulighet for to levende video-input fra bade PAL og NTSC samtidig. Det noe mindre engelske firma Integral Vision hadde ogsa et digitaliseringskort, men dette hadde færre muligheter for manipulering. Det var mulig a velge i hvilken fasong eller i hviiken størrelse bildet skulle være, men det var ikke mulig a forstme eller forminske det nar disse valgene var foretatt. Det var selvfnilgelig en lavere pris pa dette. Ogsi Interactive Options annonserte et overleggskor t: VideoWindows. Cony viste et digitaliseringskort som var en del av VIW 5600, deres nye arbeidsstasjon for interaktiv video som for første gang ble vist offisielt i Europa. VIW 5680 bestar b1.a. av en videoplatespiller bade for NTSC og PAL, digitali- i seringskortet som emulerer andre kort og viser videoen som VGA-grafikk pa PC-skjermen. Dette kortet selges ogsi separat under navnet SM13083D. Aiie produsentene av digitaliseringskort skryter med rette av meget h0y billedkvalitet uten flimring eller hopping.

Bærbar IV-arbeidsstasjon CC Information Systems viste den fnirste bærbare N-arbeidsstasjon, Centaur Tutor. I forhold til de mange sma bærbare PC'ene virket den noe i stnirste laget, men en totalvekt pa 28 kg som kan bæres i vesker med skulderrem, er det kanskje ikke noe d si pa. De to enhetene, videoplatespillerdel (som hadde Pioneer LD-V2100 Laser Disc Player) og monitor, har dessuten begge greie bærehandtak. Denne arbeidsstasjonen er ment d være si enkel a betjene som mulig, si tastatur hnirer ikke med, bare en liten fjernkontrollboks med 16 taster: 9 tall, 4 bokstaver + 2 tegn. Denne stasjonen er beregnet pa brukerne. Hvis man msker d utvikle programvaren, er man avhengig av en Master Unit som har tastatur, kabel og software i tiiiegg. Master-enheten koster £14.000.

Nye produkter fra Sony Cony viste et eksempel pa CD-ROM XA (Extended Architecture). De hadde lagt inn sin egen produktkatalog pa CD-platen og viste levende video pa en del av skjermen. Videokvaliteteten er ikke helt god end, det vises bare 15 bilder i sekundet. Selskapet viste ogsa sin nye skrivbare optiske disk - CRV (Component Recording Videodisc). Pa den gh det an a spille inn video 1 gang. Det er en 12 tommers plate med plass til 36.000 stillbilder pa hver side. (For ytterligere opplysninger se OLUFF 2:89). Cony viste ogsa DIH2000 - som er et bildemodem, dvs. en bildeoverføringsenhet som tillater sending av bilder/video over telelinjer i beste videokvalitet. Bildene som overføres kan dessuten manipuleres, f.eks. kan man tegne over dem og sette til lyd.

Ny videoplatespiller fra Philips Philips viste en spiller for PAL som tok bade Laservisionplater og CDV. 18 OLUFF 3:89

Strekkodelesere Diverse firmaer viste strekkodelesere, b1.a. Pioneer. Aske Dam fra IMA og Jrargen Schultz fra Waves viste sitt strekkodeprogram (se OLUFF 289). Wdeoanswers presenterte sitt grunnutstyr Answer Box 100 med lyspenn som var kompatibel med Philip, Pioneer og Cony videoplatespillere. Pris £340. I tillegg hadde de et program for generering av strekkoder (for IBM) til E 785. Videoanswers strekkoder er for ravrig ikke kompatible med strekkodene til de svrige.

Programvare innen bedrifisopplæring Et svensk program om slakting vant The Gold Award i Bespoke Training. Det inneholdt en blanding av tabeller, spmsmAl og videosekvenser. Noe som vakte oppsikt var et simulert videoopptak av hvordan kjrattet delte seg n& man skar det opp riktig. Pa denne sekvensen saes ikke kniven eller slakteren, bare kjrattstykket som delte seg i to og nærmest apnet seg opp. Mye gikk pa samspiil mellom ledelse/ansatte/kolleger. A Case of Disappearing Pills var et program som gikk ut pa A finne ut hvorfor totalinntektene i firmaet plutselig var meget mindre. Redusert inntekt fra salg av piller vakte mistanke om underslag. Programmet viste hvordan lederen innkalte sine forskjellige medarbeidere. Vi fikk deres bakgrunn og til og med deres mumling for seg selv og fikk se reaksjonsmranstre pa forskjellige mater a gripe an situasjonen pa. Programmet tillot en selv A komme med en muntlig kommentar (emnet var gitt) som ble tatt opp pa lydband, og ved neste avspilling inngikk disse replikkene som en naturlig del av IV-opplegget. En fin mate a hrare seg selv og vurdere sitt eget ordvalg og uttrykksmate. Second Merit Award gikk til dette programmet produsert av Mast Learning Systems Ltd. Blackrod viste sitt program An Introduction to Assertiveness hvor man d medarbeidere og ledere i forskjellige situasjoner. En del av programmet gikk ut pa at brukeren selv skulle vurdere hva slags type oppfrarsel de viste. Det var bare 4 valg, fra aggressiv, arrogant til servil. Det var tydelig at det bare var en riktig fasit, og ikke ailtid var det helt entydig for bruker a se dette. Sekvensene kunne virke temmelig overdrevne, men de ga som regel en entydig visualisering av forskjellige adferdstyper. Programmet fikk Gold Award i sektoren Published Training. Samme firma (Rank Training) hadde 7 andre systemer: We're on the Same Team, Time to Think, Art of Negotiating, Performance Rwiew, Delegation, Stress at Work, Everybody has a Customer. I tiilegg til a kjrape disse platene var det ogd mulig a leie dem, bade pa hsbasis og for kortere tidsrom. Arbeids- stasjonen kunne ogsa leies. Vi fikk vite at enkelte av platene var solgt til Teknologisk Institutt i Oslo. Innen Management and Behaviourial Training dukker det stadig opp flere pro- grammer. Epic i Brighton hadde b1.a. Negotiating Skills, Practical Recruitment and Selection, Appraisal and Counselling, Creating First Impressions, Seruice Care, Non Verbal Communications, Managing for Safety. Et annet felt som ogsa ser stadig nye programmer er Skills and Procedural Training. Epic hadde titler som On Line Manufacturing Control, Introduction to Digital Electronics, Route Learning, Dealer Education Network, Failure Mode and Effects Analysis, Troubleshooting Simulator. Interactive Information Systems hadde Customer Care ... What 's Tht?, Satisfying Your Customer's Needs, Dealing with Customer Complaints. Firmaet Premiere hadde titler som Completing mrk activities on time, Solving problems under pressure, Making quick decisions, Allocating the work load. LaserMedia viste Learning to Listen som er beregnet pa 4 teste ens egen leseferdighet. Et lignende opplegg, Secrets of Study, ble vist av Mast Learning Systems. Pris E950 + mva.

Vi sa et interessant program fremstilt under Interactive Learning Projed. Det gikk ut pa a lære skoleelever begrep som masse, energi etc. Den faglige delen stod en matematikklærer for. I presentasjonsbildet for programmet si3 vi en heis, og eleven skulle trykke pa heisknappene. De nederste var innfallsvinkel tii de mest elementære begrepene, mens de sverste var ganske avanserte som passet for eldre alderstrinn. Vi sil noen klipp fra Gymnasium, hvor to av valgmulighetene var vektlsftning og biljard. Eleven skulle klikke pa henholdsvis vektlodd og biljardkuler, og de etterfelgende videosekvensene viste konsekvensen av valget. Fra Leisure sil vi en sekvens fra en berg- og dalbane. Eleven kunne "ta" et metermill og selv bestemme hvilke avstander og krefter som skulle milles.

S prdk programmer Det ble vist to spriikopplæringsprogrammer p&utstiliingen, begge for DOS-mas- kiner. Det stmste og ogsa det dyreste stod Vedor Ltd., BBC English og IBM bak. Hos Vector traff vi igjen Mike Picciotto og Ian Robertson som begge var pa Kokstad i 1987 og viste et fransk og et tysk IV-program. Deres program het The European Connection og er opplæring i forretningsengelsk for utlendinger. Opplegget bestai' av ca. 100 min. video som er sterkt menystyrt, dvs. studenten starter via en meny og plukker seg ut diverse opsjoner, sasom a se sekvensen med innlagte pauser, med/uten video (for bare a lytte), med/uten audio (for a studere kroppsspriik og ansiktsuttrykk). Opplegget forela allerede i flere versjoner, for tysk, fransk, svensk og spansk publikum, og enda flere vil bli implementert. Hver enkelt versjon tillater menyer og kommandoer pa de for- skjellige spriik, og hvilket var viktigst - oversettelse av de enkelte replikker til morsmaet. Her kom en av deres kjepphester frem, nemlig at oversettelsen ikke skulle bli staende pa skjermen. Den stod et par sekunder og sa ble den automatisk fjernet. Som Picciotto uttrykte det: "...instantly supply the compre- hension and then immediately remove it." Progrynmeringen som Ian Robertson hadde satt for, gjorde sitt til at alt skjedde meget raskt og effektivt, ingen grunn tii ergrelse over a miltte vente mens maskinen arbeidet. I tillegg til arbeidet med dialogene var det mulig 6 hente frem et resyme av hver video- sekvens, fa mer skriftlig informasjon om deltagerne, og dessuten gjere forskjellige former for sveiser. Bl. a. gikk en av sveisene ut pa a oversette diverse setninger oppgitt pa morsmillet tilbake tii engelsk, noe vi ogsd mener er meget nyttig. Alt virket meget effektivt, det eneste som talte imot opplegget var prisen, som var opp under 100.000 Nkr. Opplegget ble demonstrert pa et spesialrom i halv times seanser av Piccio tto selv. Det andre sprakprogrammet som ble demonstrert var The Expodisc Spanish. Det var 12 moduler med forskjellig innhold. I starten fikk vi endel kommentarer pa engelsk, en dame som introduserte hva hun skulle gjsre, fsr vi endelig fikk se video fra Spania og kom i gang med den spanske dialogen. Det var 12 moduler med forskpllig innhold. Dessuten en Briefcase File, hvilket ga brukeren mulighet til a skrive ned ting han viile ha utskrift av. Module 4 var The Telephone. Fast pa skjermen stod fslgende funksjonstastvalg: Video recap, Spanish subtitles, English subtitles, Help, Go on, Exit. N& man fikk frem de spanske undertekstene, var av og tii noen ord fremhevet. Ved a ga via Helptasten kunne man fil frem kommentarer tii disse ordene/ut- trykkene. Hvis man trykket fl Help uten at noe var fremhevet, kom man inn 20 OLUFF 3:89 i en generell informasjonsdel, hvor det var grammatiske forklaringer av mange forskjellige typer, idiomatiske uttrykk, tidsuttrykk, dato. Foran hver videosekvens var det kort informasjon om hva sekvensen hadde som masetting (Stating Learner's Objective). Opplegget var laget av Paul Bangs (spanskpedagog) ved The Buckinghamshire College og Sally Staddon (Ealing College of Higher Education). Prosjektet var ststtet av diverse instanser, b1.a. Department of Trade and Industry, The British Overseas Trade Board, The Institutes of Export and Marketing og enkelte private firmaer. I planleggingsfasen hadde de intervjuet forretningsfok for grundig B kartlegge hvilke behov de hadde mht. spansk. Prisen for opplegget var £950 + mva. Opplegget forhandles og& av Danmarks Radios Forlagsvirksomhed (se s. 26). Oppsummering Det var spesielt pa programvaresiden utviklingen hadde vært sterk. Det er na en sann flora av interaktive programmer, spesielt innen ledelse/administrasjon. PA den tekniske siden var det ingen store nyheter. CD-I glimret ved sitt fravær, og vi fikk bare se ett eksempel pa DVI. Det var Clarinet som viste en demo fra INTEL. DVI tar som kjent opptil 72 min med levende video. En underlig ting var at det sa godt som ikke fantes Macintosh-maskiner pa utstillingen. Sa vidt vi kunne se, var det bare en stand som hadde dem, & utstillingen fikk et sterkt preg av DOS-maskiner/-programvare.

Novemberbesak i Italia Signe Marie Sanne

Milano CTU Jeg besskte dott. Patrizia Ghislandi ved CTU (Centro Televisivo Universitario). CTU har vært aktiv med audiovisuell assistanse og informasjon til universitets- ansatte og studenter siden 1975. De har et stort "mediateca" som inkluderer videokassetter, videoplater og edbprogrammer. Inntil sommeren 1988 hadde de selv utarbeidet mer enn 150 programmer, hvorav mange har oppnildd priser pa nasjonale og internasjonale konferanser. Senteret startet fsrst med video og EDB, i senere &r har de arbeidet med utvikung av interaktiv video og CD-ROM. De har hatt et nært samarbeid med andre institusjoner, f.eks. har de sammen med EDIMEDICA laget La chirurgia ricostruttiva delia trachea, Piastica ricostruttiva, Sudden cardiac Death (for Mac). EDIMEDICA har for svrig laget en rekke videopplegg innen medisinsk opplæring. Av Senterets produkter pa DOS-siden fikk jeg se et informasjons-/opp læringsprogram om den nye NAT-modellen CROMO og et turistinformasjons- program om Milano (som noen studenter ved Senteret hadde laget). Pa Mac-siden hadde de under COMETT-programmet (European Community Programme in Education and Training for Technology) utviklet et program om hjertet. Utgangspunktet for prosjektet var B studere problemer med utvikling av et avansert multimedia-produkt i et digitalt milje, dvs. ved bruk av CD-ROM. Pa platen var det lagt inn stillbilder bade i farver og i svart/hvitt, begge typer av en & bykvalitet at man ikke kunne bruke en analog videoplate. Grunnen til at det ogsa var brukt svart/hvitt bilder var at de ensker a kunne bruke programmet ikke bare pa MacII med farveskjerm men og& pa MacSE. Det var og& lagt inn endel lyd p& CD-platen for at de skulle utforske problemer som oppsta n& et stillbilde skal ledsages av lyd fra samme plate. Jeg fikk se en simulering av hjertets bevegelser som var meget fascinerende. Dette var helt under brukers kontroll i den forstand at man kunne bevege seg skrittvis, stanse, ga fremover eller bakover i takt med hjerteslagene. Bruker kunne navigere gjennom opplegget pa to mater, enten fritt a velge hva han ville gjme drsom helst, der a folge en planlagt opplæringsvei. I "browse-mode" var det utviklet en metode for a registrere hvilken vei bruker hadde giltt, slik at det alltid var mulig a ga bakover for a se hva han akkurat hadde vært igjennom. Det var til og med mulig a bevege seg bakover i opplegget nrayaktig samme vei han hadde navigert fremover. Prosjektutviklerne hadde hatt endel problemer med aksesstiden drdet ble hentet frem farvebilder fra platen, det var adskillig raskere d fa frem svart/hvitt- bilder. Derfor hadde de gitt bruker mulighet til i3 bevege seg rundt i svart/hvitt- bilder inntil han kom over noe spesielt interessant han ville studere i detalj, og da kunne han be om a fd frem bildet i farver. Prosjektet var ikke fullfert, det gjenstod a trykke en endelig CD-ROM med mange flere stillbilder. Ghislandi fungerer som italiensk kontakt utad, hun skriver jevnlig om utvikling av systemer for optiske lagringsmedier i det engelske tidsskriftet Interactive Update.

Video Italia I Milano besekte jeg og& Video Italia som hadde fatt 40 millioner Nkr til a utarbeide viddelene av et statlig prosjekt innen opplæring av spesialistsprilk pa to sektorer: kunst og musikk. Det var oppripnelig tenkt a ta med ekonomi og&, men pga av ressursmangel var dette kuttet ut. Video Italia samarbeidet med lingvister og andre humanister i Siena. Det var et firdrsprosjekt som skulle være ferdig til sommeren, men det var forsinket. Opplegget skulle henvende seg til personer som allerede hadde endel itali- enskkunnskaper (over terskelnivil) og skulle omfatte 3 komponenter: en database og to opplæringsprogrammer, ett pa video og ett pii videoplate. Diverse doku- mentarsekvenser var filmet, endel var ferdig redigert, men den interaktive delen manglet. Videosekvensene innbefattet klipp fra regien/melsene til en opera- forestilling pa La Scala, orkestereving, intervju med et verksted som fremstilte lutt-instrumenter etc. Det skuiie ogsa utarbeides en kort spillefilm hvor hand- lingen skulle forega i dette spesielle miljiwt. Databasen skulle inneholde en mengde fagspesifikke tekster, en frekvensordliste over termene og en elektronisk ordbok. Genova Her besekte jeg Centro Tecnologie Didattiche, et senter som har vært i virksomhet siden 70-tallet. Senteret hadde utviklet et 1V-system beregnet pa skoleelever (og andre) som skulle lære mest mulig om jordskjelv. Det var 3 hovedmoduler: Hva er jordskjelv? Huor og hvorfor inntreffer jordskjelv? Hvordan kan vi beskytte oss? 22 OLUFF 3:89

!hm hjelpeikon var alltid Dizionano (ordbok) fremme. Ordbok og Innholdsfor- tegnelse ga eleven andre innfallsporter til videosekvensene. Dessuten var det her hjelpetekster, ledsaget av nye videosekvenser og/eller stillbilder. Bakgrunnen for prosjektet var en lærebok full av tegninger, fotografier og tekst og dertil hmende video og lysbilder, som Senteret i sin tid hadde vært med a utvilde. B1.a. hadde de fatt hjelp av den kjente tegnesenekunstneren, Bozzetto, til a lage en animering. Selve grafikken var tatt hand om av en japansk kvinnelig designer (som var kommet arbeidsledig til Italia). Da hun hadde laget forslag til grafikk/farver, hadde et privat firma implementert det pa EDB pa to dager. Opplegget hadde derfor en god skjermutforming som eyeblikkelig appellerte. Systemet var d i en evalueringsfase. Det skjedde b1.a. ved at skoleelever kom pa besek til Senteret, satte seg ned ved arbeidsstasjonen og fikk skjermen filmet av et videokamera mens de arbeidet.

Roma

Interaktiv video hos SIDAC I Roma besekte jeg SIDAC (Societa Italiana per la Diffusione Automatizzata di Informazioni Culturali e Tecniche p.A.). Her fikk jeg se felgende IV-opplegg: L'ABC dell'infotmatica, La camera elettronica, Sport Italiani og Gallipoli Citth Viva. Det ferste var en forklaring pa oppbyggingen av EDB og en delvis innfnrring i programmering med forklaring av logiske konstruksjoner som IF. ..THEN, ELSEIF og REPEAT WHILE. Den animerte grafikken som var benyttet, var godt pedagogisk utnyttet. La camera elettronica belyste teorien bak lyskilder/vinkler og fotografering, her var det ogsd en sterk grad av animert grafikk. Sport Italiani bestod av en serie videosekvenser hentet fra seilas, fotball, friidrett og fektning, noen med italiensk kommentar, andre bare ledsaget av musikk. Den interaktive utnyttelsen var minimal. Gallipoli Citth Viva var et fascinerende turistprogram som viste diverse sider ved denne gamle syd-italienske barokkbyen.

CD-plater Av CPROM fikk jeg se: TuttoCitth Elettronico som skulle være et hjelpemiddel til turistene under VM i fotbail neste sommer. Utgangspunktet var kart over 12 italienske byer, hvert forsynt med en pil pa alle 4 sidene. Ved a klikke pa en av pilene fikk vi kartet ved siden av. Det var mulig il zoome seg inn, og a fa det opprinnelige kartet tilbake. Opplegget inneholdt og4 en fortegnelse over gatene hvor man kunne sake pa navn. I tiilegg kunne man fa frem alle buss- og metrolinjer. En annen CD-ROM inneholdt et informasjonsprogram for et reisebyra, Diplo- matour. Man valgte fmst land, det var muligheter utenfor Europa og&. I det enkelte land ble valget foretatt fra en liste over lokalitetene. Valgmuligheter var reiseni te, transport, kunst og kultur, parker, bank /veksling, postkontorer, hoteller, underholdning etc. Det var lagt inn 6-7 foto for hvert valg, og til hvert bilde var det en talt kommentar, som og4 var lagt inn pa CD-ROM-platen. Bildene var scannet inn, foreeig med lav oppbsning. Priser var derimot lagt inn pa harddisken. Man beveget seg rundt i opplegget ved hjelp av funksjonstaster. En manual til bruk for teknikere i SIP, det italienske Televerket, var ogsa lagt inn pa CD-ROM. Den inneholdt koblingsskjemaer med muligheter til forsterrelse opp til 4 ganger. Det harte skriftlige tekster (i bokform) til opplegget. Platen inneholdt for nrvrig tekster, med mulighet til d wke etter bestemt uttrykk, eller bestemte koblingsskjemaer. SIDAC arbeidet ogsa med en CD-ROM som viste broer og palasser i Roma. Den var laget som et informasjonsprogram (POI) for Italstat (IRI). Det skulle benyttes pa utstiilinger etc., samt i de 30 firmaene som utgjnrr Italstat. Det var kommentarer pa bilde italiensk, russisk, engelsk, fransk og spansk. SIDAC hadde &vidt begynt il tilrettelegge noe for DVI (Digital Video Inte- ractive). De hadde laget en demo som ble presentert pa SMAU (Salone Macchine Attrezzature per Ufficio) i Milano sist sommer. Filmmaterialet var tatt fra filmen Casablanca (svart/hvitt), de hadde bare lagt inn en sekvens pA noen fil minutter.

N i billedkunst SIDAC hadde denne mheden utplassert 4 IV-stasjoner (og noen unge damer tii a forklare bruken) pa en kunstutstilling i Palazzo Venezia. Her fikk jeg anledning tii a utprnrve 3 av dem grundig (den fjerde fungerte ikke den dagen). Galleria Spada (som vi fikk se pa v* konferanse Tekst, lyd og bilde) er en informasjonsguide i et relativt lite kunstgalleri. Vi har valget mellom være med pil en guidet tur, dvs. se en video som fortlnrpende beveger seg gjennom de fire salene og forklarer underveis, elier il foreta en interaktiv tur. Denne siste legger opp til en sterk grad av interaktivitet. Kameraet vandrer rundt inntil bruker trykker pil et hvilket som helst maleri (pekeskjerm). Maleriet kommer frem i full starrelse samtidig som de biografiske opplysninger kommer frem pa en PC-skjerm. Ved a trykke pil et ikon fnrlger en rekke stiilbilder som er utsnitt av maleriet, det kunne variere meliom 4 og 8-9. (Jeg savnet et oversiktsbilde som viste hvor utsnittet var hentet fra). I disse stillbildene kan man bla frem og tilbake. Et lite ikon p& skjermen viser hvilken av de 4 salene vi befinner oss i. For il ga inn i en av de andre er det bare il vente til videoen kommer frem til en d0r og &i trykke pil den (jeg hadde litt problemer et sted, det viste seg il være et vindu jeg prnrvde A ga ut av). Opplegget fungerer og& som en database. Ved fnrrst a trykke pa et ikon og &i skrive navnet pa en kunstner elier et maleri, kommer man direkte til dette bildet. Galleria Spada er fra 1984. La Storia dell'Arte er et ferskt 3-platers opplegg beregnet pa undervisning i kunsthistorie i videregaende skole. Vi ser raskt at grafikken virker mer moderne og at det er implementert flere muligheter. Fra en hovedmeny velges en av syv epoker. Fra en epoke velges et emne og vi f& se en video. Nar som helst under filmen er det mulig a trykke pA et maleri, en statue &er en bygning for il stanse videoen og fil nærmere opplysninger. Det kommer da et stillbilde frem, og i hvit skrift st& det noen biografiske opplysninger. Denne teksten kan fjernes ved P trykke pa et ikon. Stiilbildet kan forstarres og utsnitt kan sees. N& videoen er spilt ferdig, kommer en ny meny med tilbud om il se de enkelte kunstneres verker. For hver kunstner er det lagt inn 3-4 verker som stillbilder, og disse kan utforskes ved forstarrelser av utsnitt. To knapper som fungerer som reklame for produsentene SIDAC og RCS (forlaget Rizzoli og avisen Corriere delia Sera) skjuler henholdsvis en hjelpemeny og en innholdsfortegnelse som og& gir en ny innfallsvinkel til opplegget. I tiilegg fungerer opplegget naturligvis som en database, hvor man kan snrke pa navn pa kunstner, bilde etc. Det siste opplegget jeg sil i Palauo Venezia var informasjon om 11 forskjellige historiske bygninger i Roma: I palaui del '500 e del '600 dell'Istituto nazionale della documentazione e del catalogo. Hovedmenyen best* av 8 forskjellige bydeler i Roma nevnt ved navn. Ved siden av er et kart over Roma. Ved a klikke pa 24 OLUFF 3:89 navnet pa en bydel, blir en del av kartet markert med en annen farve og de palasser som finnes i bydelen kommer frem som sma figurer. Ved a klikke pa en av dem begynner en video om bygningen. N& videoen er ferdig, kommer et ikon med tilbud om a ga inn i bygningen. For il velge etasje klikker man pa et annet ikon. Det er mulig a fa video av bygningen bade utvendig og innvendig. Videoplaten inneholder en god del videosekvenser i tillegg til still- bildene.

Dokumentasjon fra prosjektet "Ny teknologi for bevaring og fonnidling av primærkilder" Kristin Natvig

Prosjektet ble presentert i forrige nummer av OLUFF. NAVFs edb-senter for humanistisk forskning har nylig utgitt en omfattende rapport fra prosjektet som er skrevet av Claus Huitfeldt. Seiv om, den primære miligruppen er arkiv-, bibliotek- og museumsektorene, bm rapporten være av interesse for alle som arbeider med optisk lagringsteknologi i forbindelse med dokumenter, bilder og gjenstander.

Rapporten er organisert i fire deler: Del 1 gir en generell orientering om prosjektets bakgrunn og en kort redegjarelse for fremdriften. Del 2 gir en generell oversikt over optisk lagringsteknologi og dens anvendelser, samt tekniske muligheter og praktiske begrensninger. Del 3 er viet optisk lagring av arkivmateriale, deriblant noen sentrale mAlsettinger og vurderingsfaktorer. Her gis en beskrivelse av forsniksvirksomheten som er utfmt i tre av delprosjektene som er gjennomfmt; en sammenfattende frem- stilling av konkrete resultater fra forsniksvirksomheten med en fortløpende vurdering av konsekvenser for bruk av optisk lagringsteknologi pa arkivma- teriale; en vurdering av anvendelsespotensialet i lys av forsniksvirksomheten; et overslag over innsatsfaktorer og effektiviseringsgevinster samt risikofaktorer; og konklusjoner og tilradinger. Del 4 er viet optisk lagring av biidemateriale. Her gis en kort oversikt over gjenstands- og bildesamlingenes behov samt status m.h.t. teknologi for bevaring og formidling av bildemateriale i disse samlingene; en oppsummering av erfaringene fra forsniksvirksomheten; en vurdering av den teknologiske ut- viklingen pa omradet; og konklusjoner og tilradinger. Vedleggene omfatter b1.a. egne rapporter fra to av delprosjektene samt sju testrapporter fra eksperimenter som ble utfart i tiliegg til og uavhengig av delprosjektene. Rapporten "Ny teknologi til bevaring og formidling av primærkilder" koster kr 150 (inkl. porto) og kan bestilies fra: NAVFs edb-senter for humanistisk forskning, Boks 53 - Universitetet, 5027 Bergen, eller ved henvendelse tlf. (05) 212958155/56.

Infonnationsproje ktet Interaktive Medier Signe Marie Sanne

Danmark har lenge vært et foregangsland i Skandinavia drdet gjelder interaktive medier. I Fredericia har man d kommet i gang med et informasjonsprosjekt. Vi sakser fra brosjyren deres: Informationsprojektet Interaktive Medier tilbyder et utraditionelt abonnement p& information om interaktive medier. Abonnementet skal give svar pil 5 spergsmill: - Hvor kan man læse om interaktive medier? - Hvad er sidste nyt om interaktive medier? - Hvem arbejder med interaktive medier? - Hvor kan man se eksempler fl interaktivt materiale? - Hvordan kan man komme til at preve? I abonnementet som koster 2.800 dkr. ekskl. moms inngilr felgende: - en litteraturbase med fire &lige opdateringer - et tidsskrift med fire iirlige numre - en projektbase med fire &lige opdateringer - adgang for en person til et seminar om interaktive medier - adgang til at fil opstiiiet en studiesamling. Abonnementet kan bestilles ved henvendelse til: Interaktive Medier Fredericia Uddannelsescenter Mosegardsvej 2 7000 Fredericia Tlf. 75 94 08 00.

Vi sakser fra biblioteket Signe Marie Sanne

Bsker om interaktiv video The NIVC (National Interactive Video Centre) har utgitt to nye beker om interaktive medier: 26 OLUFF 3:89

INTERACTIVE VIDEO YEARBOOK 1990 som omhandler alt fra grunnleg- gende begreper i interaktiv video til de siste produkter med priser. INTERACHVE VIDEO GENERIC COURSEWARE CATALOGUE 1990 lister opp 280 videoplatesystemer som er tilsalgs i England. Henvendelse: NIVC, 24 Stephenson Way, London W1 WD, tlf. 01-387 2233. Det er kommet en ny utgave av The Videodisc Compendium - A Directory (Updated July 19891, $12.50. Kan bestilles fra MECC Etc. 3490 Lexington Avenue North, St. Paul, Minnesota 55126. Interaktive videoplater fra Danmarks Radios Forlagsvirksomhed Vi har f8tt i hus en oversikt over IV-opplegg/videoplater som Danmarks Radio forhandler, det dreier seg om 56 titler fordelt p8 PAL og NTSC-format, alle brukt/eller egnet til bruk i undervisning. Ekstra eksemplarer av katalogen - sparsmil vedrarende bestillinger: Skriv eller ring til Preben Rasmussen, Ekspeditionen, Danmarks Radio, Islands Brygge 81, 2300 Kabenhavn S. Tlf: 31 57 63 63, fax: 31 95 31 10. Tekniske spmsmill vedrmende de enkelte titler, skriv eller ring til Peter Olaf Looms, DRIVE, Danmarks Radio, 'Islands Brygge 81, tlf: 31 67 12 33, lokal 6884, fax: 31 95 31 10. DVI Vi leser i CD-ROM Dhxtions, Issue 9 Summer 89, at DVI (Digital Video Interactive) m4 blir utviklet av Microsoft, IBM og Intel. DVI er en utvidelse av CD-ROM XA systemet (som fikk sin standarddefinisjon ferdig i 1988). DVI tillater inntil sytti minnuter med hel skjems TV-kvalitet video og kan brukes p8 en vanlig PC med VGA skjerm og CD-ROM stasjon. Videoen kan omfatte b8de stillbilder og levende video som sammen med XA lyd kan blandes med tekst og programdata. Det er da blitt et ekte multimediaprodukt. Produsentene hevder at kommersielle DVI systemer skal komme p8 markedet i 1990. CD-ROM stasjoner Mg. UK National Centre for Information Media and Technology (Cimtech) har antall CD-ROM stasjoner blitt tredoblet i @et av de siste 12 mheder, det finnes nil (sommer 89) 160.000 installerte stasjoner, og de mener at innen utlapet av 1989 vil tallet n8 opp i en halv million. CIA World Factbook for 1988 Det er n8 mulig 8 f8 kjapt en database p8 CD-ROM for $99 som skulle være av interesse for mange. Den er kjent som CIA World Factbook for 1988 og inneholder sosioakonomiske, geopolitiske, demografiske og andre opplysninger om land verden over. Platen inneholder ogs8 en rekke kart. Det er mulig 8 sake p8 hvilke som helst ord, sakesystemet er TextWare. Platen selges av Quanta Press, 2239 Carter Avenue, Box 8044, St Paul, Minnesota 55108, tlf. (612) 641 071 4. CD-R: Recordable Compact Disc Vi leser i Optical Information Systems/September-October 1989 at allerede i november 1988 introduserte Yarnaha og Fuji en overspillbar CD-platespiller i Japan. Utstyret er noe stmre enn en CD-spiller og den kan ta opp data, musikk OLUFF 3:89 27 og bilder i overensstemmelse med The "Red Book"-standarden til Philips og Cony. Strekkodeleser fra Pioneer Pioneer kommer med en strekkodeleser som kan kobles til LD-V2200 eller LD-V2000 og koster $130.00. (Kilde: MECC Etc. 3490 Lexington Avenue North, St. Paul, Minnesota 55126). Denne ble for ievrig vist pa utstillingen i Brighton. Dyna book Vi leser i CPROM Directions, Issue 9 Summer 89, at det er kommet en bærbar elektronisk bok pa markedet. Den er i det vesentlige en PC med en innbygget CD-ROM stasjon (driver). Standardversjonen har ikke tastatur, men berierings- skjerm. Stierrelsen er omtrent som en litt stor bok som stAr ved hjelp av en liten stette. Det er et amerikansk produkt som heter Dynabook og som mar- kedsfmes i Eumpa av Attic Cybernetics of Forge House, Elm End Place, Oxford (tlf. 0865 791364). Pris 3795 E. Typiske applikasjoner kan være teknisk doku- mentasjon, salgsinformasjon, opplæring etc. Sp~rreundersekelse blant produsenter av interaktiv video i England Vi har fatt i hus et tilbud om 4 kjiepe resultatene fra en spierreundersiekelse blant produsenter av interaktiv video. Send over en sjekk palydende 40 E til Pinnington, Dawson and Wood Ltd. Adressen deres er: Pinnington, Dawson and Wood Ltd. Queens Gate House, Sugar Lane Adlington Macclesfield SKI0 5SQ. Tlf. 0491 32004.

Priser på CD-ROM spillere Jarle Helle

PHILIPS Philips Norsk A/S har 2 typer CD-ROM spillere pa markedet. Modellen CM 201 er beregnet til 3 bygges inn i en PC/XT-AT arbeidsstasjon. Spilleren kobles til en PC/XT-AT med et interfacekort som fielger med spilleren. Prisen pa spilleren inklusive interfacekort er kr 7.900,-. Den andre spilleren er en frittstaende modell. Den kobles til PC/XT-AT med samme type interfacekort. Den har typebetegnelsen CM 121. Listepris er kr 9.000,-. Ndvendig programvare MSDOC CD-ROM File Extensions koster kr 850,-. Philips leverer og4 spillere med SCSI Interface, disse faller prismessig noe dyrere. HITACHI Hitachi har en type spiller pi markedet, CDR-1503S, som er en frittstiende modell. Spilleren kobles til PC/XT-AT med et eget interfacekort. Leveres med interfacekort, kabel og programvaren MS-DOC CD-ROM File Extensions. Prisen er kr 8.900,-. NEC NEC har to modeller pi markedet som forhandles av firmaet Newtech, Oslo. Modellen CDR-80 er beregnet til il bygges inn i en PC/XT-AT. kis med SCSI Interface er kr 8.980,-. Med eget interfacekort er prisen kr 11.590,-. Den frittstiende modellen CDR-75 med SCSI Interface koster kr 9.850,-. Med interfacekort er prisen kr 11.590,-. OLUFF 3:89 29

Februar 13.-15. TOC Conference and Exhibit on Optical Memory Applications. London Tara Hotel. London. 5.-9. CD-ROM Online '90. Congress Centrum, Hamburg. 25.-2.3 Symposium on Electronic Imaging: Advanced Devices and Systems/Exhibit. Santa Clara, CA. 27.-1.3 Microsoft's Fifth Annual Conference on CD-ROM. San Francisco Hilton Hotel, San Francisco. Mars 20.-22. 7th International Conference on Technology and Education. Bruxelles. 21.-23. CALICO '90. Seventh Annual International Symposium. Baltimore, Maryland. keconference Seminar: 19.-20. mars. 21.-28. Hannover Fair CeBIT '90 (World Center for Office, Information, and Telecommunications Technology). Hannover Fairgrounds, Hannover. 26.-28. Multimedia Expo: The Conference and Exhibit of Multimedia, Hyper- media and Interactive Technologies. New York Hilton Hotel, New York City. April 23.-27. EURIT 90. A European Conference on Technology and Education. Herning, Danmark. Mai 7.-9. OpticalStorage '90. Fairmont Hotel, San Jose, CA. 15.-17. IMMEX '90 International MultiMedia Exhibition and Conference. Business Design Centre, London. Juni 5.-9. 17th International Association for Literary and Lin uistic Computing Conference and 10th International Conference on 8omputers and the Humanities Uoint ALLC/ACH Conference). Siegen, Vest-Tyskland. Juli 9.-13. Fifth World Conference on Computers in Education. Sydney, Australia. 17.-19. Optical Information Systems International '90. Wembley Conference and Exhibition Centre, London. OLUFF 2:89 30

INTERAKTIV VIDEO

I dette nummeret av OLUFF går vi ut med en invitasjon til de av våre med- lemmer som er interessert i interaktiv video i fiemmedsprdksundenticning. Vi har til hensikt å opprette en spesialinteressegruppe under OLUFF for fremmed- språkslærere. Gruppen skal være åpen for alle, uansett om de underviser i skoleverket, på universitetsnivå eller i voksenopplæring. Fellesnevner for grup- pen skal være interesse for denne spesielle bruk av mediet, og vi håper å få med alle som er involvert i prosjekter eller har til hensikt å utarbeide eller bruke et slikt opplegg. Vårt mål er : - å fungere som et kontaktorgan for alle interesserte - å tilby relativt regelmessig informasjon om hva som foregår rundt i verden innen interaktiv video i fremmedspråksundervisnifig - å tilby demonstrasjoner og workshops.

Vi oppfordrer derfor alle interesserte i OLUFF om å melde seg til gruppen. Hvis dere,kjenner til andre som er interessert, få dem også til å melde seg!

NAVN ...... ADRESSE: ...... a......

...... TELEFON: ......

Sett kryss: Dlgang med prosjekt Oskal starte med prosjekt O~enerellinteresse

Slippen returneres til: OLUFF NAVFs edb-senter for humansitisk forskning Postboks 53 Universitetet 5027 Bergen Endringsskjema

OLUFF

NAVFs edb-senter for humanistisk forsknings interessegruppe for optisk lagringsteknologi i undervisning, forskning og formidling Vennligst angi endringer ved å fylle ut samtlige felter i skjemaet. Eventuelle tilleggsopplysninger eller kommentarer kan frares på baksiden.

Etternavn: ...... Fornavn: ...... Tittel: ...... Firma/Institusjon: ...... Avdeling ...... Postadresse: ...... Postnummer: ...... Sted: ...... Besrakcadresse: ...... Telefon: ...... Medlemsskapet gjelder: Person Institusjon/ firma (Stryk det som ikke passer)

Stikkordsmessige opplysninger om igangværende eller planlagte egne prosjekter, eget interesseområde innen feltet, produkttilbud e.1. (*x 250 tegn): ......

Sted Dato Underskrift

Skjemaet returneres til: OLUFF NAVFs edb-senter for humanistisk forskning Postboks 53 Universitetet 5027 Bergen