Nr. 4 Side 525-693
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 4 Utgitt 6. mai 2016
Innhold Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2015 Okt. 20. Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet (Nr.1905) ...... 525 2016 Mars 18. Deleg. av mynde etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) (Nr. 266)...... 624 Mars 18. Ikrafts. av lov 18. desember 2015 nr. 107 om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap) (Nr. 267) ...... 624 Mars 18. Endr. i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementer (Nr. 269) ... 629
Forskrifter 2016 Mars 18. Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften) (Nr. 260) ...... 607 Mars 18. Forskrift om offentlig parkeringsgebyr (Nr. 261)...... 620 Mars 18. Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede (Nr. 264) ...... 622 Mars 18. Forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret (helsearkivforskriften) (Nr. 268) ...... 625 Mars 10. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger (Nr. 277) ...... 629 Mars 17. Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk i 2016 (Nr. 286) ...... 658 Mars 18. Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2016 (Nr. 288) ...... 660 Mars 10. Forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger ved Høgskolen i Bergen (Nr. 290) ...... 661
Endringsforskrifter 2016 Mars 4. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 (Nr. 222) ...... 526 Mars 4. Endr. i forskrift om landings- og sluttseddel (Nr. 223) ...... 526 Mars 10. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 224) ...... 528 Feb. 5. Endr. i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (Nr. 229) ...... 529 Feb. 5. Endr. i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen (Nr. 230)...... 586 Mars 2. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) (Nr. 231) ...... 590 Mars 2. Endr. i forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter) (Nr. 232)...... 591 Mars 7. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 233) ...... 592 Mars 9. Endr. i forskrift om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsone ved Svalbard (Nr. 234) ...... 594 Mars 10. Endr. i forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning (Nr. 235) ...... 595 Mars 11. Endr. i utlendingsforskriften (om vilkår for bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet) (Nr. 236) ...... 595 Mars 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2016 (Nr. 237) ...... 595 Mars 14. Endr. i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (Nr. 239) ...... 597 Mars 14. Endr. i forskrift om fôrhygiene (Nr. 240) ...... 597 Mars 14. Endr. i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole (Nr. 241)... 601 Mars 14. Endr. i forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg (Nr. 242) ...... 602 Mars 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016 (Nr. 255) ...... 603 Mars 14. Endr. i utlendingsforskriften (tidlig arbeidsstart og familiegjenforening med EØS- borgere) (Nr. 256) ...... 604 Mars 15. Endr. i forskrift om eksamen ved Atlantis Medisinske Høgskole (Nr. 257) ...... 605 Mars 16. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien (Nr. 258)...... 606 Mars 16. Endr. i juiceforskriften (Nr. 259) ...... 607 Mars 18. Endr. av forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene) (Nr. 262) ...... 621 Mars 18. Endr. i forskrift om postforkynning (Nr. 263) ...... 622 Mars 18. Endr. i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) (Nr. 265) ...... 624 Mars 15. Endr. i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (Nr. 278) ...... 637 Mars 15. Endr. i forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning (Nr. 279) ...... 638 Mars 15. Endr. i forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 (Nr. 280) ...... 638 Mars 15. Endr. i forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (Nr. 281) ...... 639 Mars 15. Endr. i forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13 (Nr. 282) ...... 639 Mars 15. Endr. i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8–13 (Nr. 283) ...... 640 Mars 15. Endr. i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (Nr. 284)...... 640 Mars 17. Endr. i animaliekontrollforskriften (Nr. 285) ...... 641 Mars 18. Endr. i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag (Nr. 287) ...... 659 Mars 14. Endr. i forskrift om skipsutstyr (Nr. 291) ...... 663
Diverse 2016 Mars 14. Endr. av mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (Nr. 238)...... 595 Mars 18. Ikrafts. av forskrift 15. september 2015 nr. 1897 om endring i forskrift 12. februar 2010 nr. 156 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 273/2004 og forordning (EF) nr. 1277/2005 om narkotikaprekursorer (Nr. 289) ...... 661
Rettelser Nr. 1/2016 s. 10 og 12 (i forskrift 18. desember 2015 nr. 1864 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge) ...... 693
Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside
20. okt. Nr. 1905 2015 525 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 6. mai 2016 Nr. 4
20. okt. Nr. 1905 2015
Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 20. oktober 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2015 nr. 1178. Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. Myndighet etter lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) delegeres til Miljødirektoratet for følgende bestemmelser: – § 17a første ledd – § 17a tredje ledd – § 18 første ledd for enkeltvedtak om uttak av lakse- og innlandsfisk og forskrift eller enkeltvedtak om uttak av vilt (omfatter ikke rovvilt) – § 18 tredje ledd første punktum for uttak av lakse- og innlandsfisk og vilt – § 18 tredje ledd tredje punktum for vilt (omfatter ikke rovvilt) – § 20 annet ledd – § 21 annet ledd – § 22 – § 34 sjette ledd – § 44 første ledd tredje punktum – § 44 annet ledd – § 44 femte ledd annet punktum – § 45 første ledd – § 45 tredje ledd fjerde punktum – § 51 første ledd annet punktum – § 62 annet ledd tredje punktum (omfatter også myndigheten til å revidere nasjonalpark-/verneområdestyrenes vedtekter og forvalternes stillingsinstruks) – § 63 – § 64 – § 65 – § 67 – § 68 hva gjelder myndigheten til å foreta endringer av hvilken informasjon om enkeltvedtak som skal registreres i Miljøvedtaksregisteret og hvordan enkeltvedtak skal stedfestes, jf. forskrift om Miljøvedtaksregisteret § 4 annet og tredje ledd – § 69 – § 70 annet ledd – § 71 første ledd – § 72 tredje ledd – § 73 første ledd – § 74 første ledd – § 77 hva gjelder myndighet til å oppheve fredning av trær og myndighet etter delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Delegeringene trer i kraft straks og erstatter tidligere delegeringer etter samme bestemmelser. Delegeringene er ikke til hinder for at departementet kan utøve myndighet etter bestemmelsene. 4. mars Nr. 223 2016 526 Norsk Lovtidend
4. mars Nr. 222 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. mars 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 12, jf. forskrift 16. desember 2015 nr. 1613 om regulering av fisket etter kolmule i 2016 § 14. Kunngjort 10. mars 2016 kl. 13.40. I I forskrift 16. desember 2015 nr. 1613 om regulering av fisket etter kolmule i 2016 gjøres følgende endring: § 6 tredje ledd skal lyde: Fartøykvotene i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 4 972 tonn. Av den totale kvoten kan en fartøykvote beregnet på grunnlag av en delkvoteenhet på 4 972 tonn fiskes i EU-sonen og en delkvoteenhet på 621 tonn fiskes i færøysk sone. II Forskriften trer i kraft straks.
4. mars Nr. 223 2016
Forskrift om endring i forskrift om landings- og sluttseddel Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. mars 2016 med hjemmel i lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) § 17, § 18 og § 19, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 39, § 40, § 41, § 43 og § 48 og forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings- og sluttseddel § 23. Kunngjort 10. mars 2016 kl. 13.40. I I forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings- og sluttseddel gjøres følgende endringer: I forskrift om landings- og sluttseddel skal tittelen lyde: Forskrift om landings- og sluttseddel (landingsforskriften) § 2 første ledd (endret) skal lyde: Forskriften gjelder ved landing, mottak og omsetning av fisk fra norske fartøy uansett hvor de befinner seg, og fra utenlandske fartøy som befinner seg i norsk sjøterritorium og indre farvann og i områder opprettet etter lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 1 og § 5. § 3 tredje ledd (endret) skal lyde: Med omsetning menes omsetningen av fisk i første hånd, slik den til enhver tid er regulert i eller i medhold av lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar, og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 38. § 3 femte ledd (endret) skal lyde: Med mottaker menes enhver som tar i mot fisk som landes. Med mottaker menes også den som mottar allerede landet fisk for produksjon, oppbevaring, lagring og/eller omsetning. Ny § 3 sjette ledd skal lyde: Med kjøper menes enhver som kjøper fisk i første hånd i medhold av lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar, og havressurslova § 38. Ny § 3 syvende ledd skal lyde: Med mottaksanlegg menes en bygning eller konstruksjon der det er mulig å lande og levere fisk, for deretter å sortere og veie fisken for produksjon, oppbevaring, lagring og/eller omsetning. Fiskeridirektoratet kan bestemme at andre mottakere vil kunne være omfattet av reglene som gjelder for mottaksanlegg. § 5 andre ledd (endret) skal lyde: Pelagisk fanget fisk til konsum skal veies på automatisk vekt før sortering og pakking. Fisk fra slike landinger som ikke anvendes til konsum skal veies på nytt umiddelbart etter utsortering. Ny § 5a skal lyde: § 5a. Registreringsordning for utsatt veieplikt for fartøy under 11 meter Fartøy under 11 meter største lengde som er registrert i Fiskeridirektoratets merke- og deltakerregister og som lander fisk på steder på land der det ikke finnes registrerte kjøpere i første hånd, kan gis dispensasjon fra kravet om fortløpende veiing ved landingen, jf. § 5 første ledd. 4. mars Nr. 223 2016 527 Norsk Lovtidend
Kravet er at fartøyet må passere utsatte områder for å komme til nærmeste mottaksanlegg, eller har mer enn 3 timer gangtid fra fiskefeltet til nærmeste mottaksanlegg. For å kunne benytte seg av registreringsordningen skal: a) den som lander umiddelbart etter at fangsten er tatt på land, fylle ut en landingsseddel som skal følge transporten frem til mottaksanlegget, b) den som lander skal følge transporten til mottaksanlegget og undertegne seddel, c) fangsten ikke blandes sammen med annet fartøys fangst. Registreringen gjelder for inntil ett år og utløper 31. desember det året påmeldingen er fullført. § 6 syvende ledd (endret) skal lyde: Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i første til fjerde ledd. Ny § 8 tredje ledd skal lyde: Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om samtidig undertegning av seddel. § 8 tredje ledd blir deretter fjerde ledd. § 8 fjerde ledd (endret) skal lyde: Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon fra kravet om samtidig undertegning av seddel for landing til små mottaksanlegg utenfor ordinær åpningstid. Det skal legges vekt på mengden fisk som landes og antall landinger hvert kalenderår, samt omfanget av kostnadene mottaker vil få dersom mottaksanlegget må holde åpent utenfor ordinær åpningstid. Den som lander utenfor ordinær åpningstid må umiddelbart etter at veiingen er fullført, fylle ut og undertegne seddel med landingsopplysningene. Mottaker, kjøper eller deres representant skal umiddelbart etter ankomst mottaksanlegget kontrollveie fangsten, og deretter ferdigsstille utfyllingen av seddel. § 8 fjerde til sjette ledd blir femte til syvende ledd. § 17 første ledd (endret) skal lyde: All fisk fra et fartøy skal holdes adskilt fra fisk som landes fra andre fartøy frem til veiingen er avsluttet og seddelen er skrevet. § 17 andre ledd (endret) skal lyde: All fisk som mottas skal merkes på fartøynivå frem til fisken settes i produksjon, eller frem til den transporteres bort fra mottaksstedet før produksjon. Merkingen skal skje fortløpende og umiddelbart etter at fisken er veid. Hvis fisken mottas på annen måte enn ved landing, skal merkingen skje når den mottas. Ny § 17 femte ledd skal lyde: Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon fra kravene i første og andre ledd ved landing av tang og tare. § 17 femte ledd blir deretter nytt sjette ledd. § 18 tredje ledd oppheves. Ny § 18 tredje til sjette ledd skal lyde: Dersom opplysningene i en landings- eller sluttseddel ikke er riktige og må korrigeres, skal mottaker eller kjøper og den som har landet fisken fremlegge en skriftlig søknad med begrunnelse til salgslaget. Søknaden skal være signert av begge parter. En søknad som ikke er signert av begge parter krever at den som har signert innhenter samtykke, eller en uttalelse fra den andre parten. Salgslaget kan på eget initiativ, eller skal etter pålegg fra Fiskeridirektoratet, korrigere uriktige opplysninger i seddel. Salgslaget behandler søknader om korreksjon. Dersom endringen er vesentlig for ressurskontrollen, skal søknaden avgjøres i samråd med Fiskeridirektoratets regionkontor. Dette gjelder tilsvarende for korrigeringer etter salgslagets eget initiativ. Ved uenighet fattes endelig beslutning av Fiskeridirektoratets regionkontor. Alle korrigerte landings- og sluttsedler skal ha vedlagt dokumentasjon på årsaken til korreksjonen og informasjon om saksbehandlingen. Dokumentasjonen skal fremlegges ved forespørsel. § 18 fjerde ledd blir syvende ledd. § 20 tredje ledd (endret) skal lyde: Salgslagene skal i tilknytning til seddelen overføre opplysninger om effektuering av eventuelle administrative vedtak om inndragning av fangstverdien. Opplysningene skal overføres på linjenivå på seddelen. Dersom annet salgslag enn eieren av seddelen fatter vedtaket, skal dette salgslaget straks informere salgslaget som eier seddelen om vedtaket. Salgslaget som eier seddelen overfører opplysningene til Fiskeridirektoratet. II Endringene trer i kraft straks. 10. mars Nr. 224 2016 528 Norsk Lovtidend
10. mars Nr. 224 2016
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 10. mars 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum, § 3–15 annet ledd annet punktum og delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 10. mars 2016 kl. 13.40. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 15 skal lyde: Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet) og til å utstede slikt visum pr. 10. mars 2016, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet punktum. Norge blir representert av: Belgia i: Jamaica Kingston2 Kamerun Yaounde2 Kongo DR Kinshasa2 Kongo DR Lubumbashi2 Danmark i: Bangladesh Dhaka2 Bolivia La Paz2 Burkina Faso Ouagadougou2 Canada Ottawa2 Irland Dublin2 Malaysia Kuala Lumpur2 Mali Bamako2 Marokko Rabat2 Mexico Mexico by2 Mosambik Maputo2 Nepal Katmandu2 Singapore Singapore2 Syria Damaskus2 Taiwan Taipei2 Finland i: Bulgaria Sofia2 Kina Hongkong2 Namibia Windhoek2 Peru Lima2 Tunisia Tunis2 Frankrike i: Armenia Jerevan2 Georgia Tbilisi2 Haiti Port-au-Prince2 Hviterussland/Belarus Minsk2 Kambodsja Phnom Penh2 Mauritius Port Louis2 Seychellene Victoria2 Italia i: Usbekistan Tasjkent2 Litauen i: Russland Kaliningrad2 Kasakhstan Almaty2 Kasakhstan Astana2 Nederland i: Aruba Oranjestad2 Curacao Willemstad2 Den dominikanske republikk Santo Domingo2 New Zealand Wellington2 Oman Muscat2 Surinam Paramaribo2 Trinidad og Tobago Port of Spain2 Zimbabwe Harare2 Portugal i: Guinea Bissau Bissau2 Kapp Verde Praia2 5. feb. Nr. 229 2016 529 Norsk Lovtidend
São Tomé og Principe São Tomé2 Øst-Timor Dili Sveits i: Madagaskar Antananarivo Sverige i: Colombia Bogotá1 Cuba Havana2 Chile Santiago de Chile2 Etiopia Addis Abeba2 Guatemala Guatemala City, inkludert personer bosatt i Belize2 Makedonia Skopje2 Sør-Korea Seoul2 Nord-Korea Pyongyang2 Zambia Lusaka2 Spania i: Venezuela Caracas2 Tyskland i: Bahrain Manama Kirgisistan Bisjkek Kuwait Kuwait Kypros Nicosia Libya Tripoli Myanmar Yangon Qatar Doha Tadsjikistan Dusjanbe Turkmenistan Asjkhabad Ungarn i: Moldova Chişinău Tyrkia Istanbul
1 Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia. 2 Også avslagsmyndighet. II Endringen trer i kraft 10. mars 2016.
5. feb. Nr. 229 2016
Forskrift om endring i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 4. mars 2016 med hjemmel i i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16. Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. I I forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag gjøres følgende endringer: § 1. Tittelen til forskriften endres til «Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag» § 2. Gjeldende vedleggstabell «Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag» erstattes av vedlagte tabell «Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag». Vedlegg: Bestemmelser for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag Forskriftstabell – fylkesvis* og kommunevis gjennomgang i alfabetisk rekkefølge * Akershus: se Oslo og Akershus. Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Aust–Agder Arendal 019.11X1 Arsbekken Arendal 019.12Z Barbuelva Arendal 019.211X1 Flødevigbekken 5. feb. Nr. 229 2016 530 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Arendal 019.11X3 Kjenndalsbekken Arendal 018.7Z Langangsvassdraget L:01.06–31.08 Fiske kun i Ø:01.06–31.08 hovedvassdraget. Arendal 018.72X1 Mørfjærvassdraget Ø:01.08–31.08 Arendal 019.2120X1 Nedenesbekken Arendal 019.Z Nidelva i Arendal L:01.07–30.09 Døgnkvote: 2 laks. Fiske (hele vassdraget) Ø:01.07–30.09 kun i hovedvassdraget. Fra Eivindstad til Bøylefoss åpnes det ikke for fiske. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Arendal 019.11X2 Skottjernbekken Arendal 019.121Z Songevassdraget Ø:01.08–31.08 Grimstad 019.212Z Allemannsbekken Grimstad 019.22Z Amtedalsbekken Grimstad 900.X03 Engebekken Grimstad 019.214X1 Grefstadbekken Grimstad 019.216Z Groosebekken Grimstad 019.2Z Landvikvassdraget Ø:01.08–31.08 Grimstad 020.11Z Lindtveitbekken Grimstad 019.218Z Morvikbekken Grimstad 019.215X1 Moysandbekken Grimstad 900.X16 Nørholmbekken Grimstad 019.2161Z Sævelibekken Lillesand 020.222Z Fjelldalselva Lillesand 020.221Z Glamslandsbekken Ø:01.08–31.08 Kun tillatt å fiske i innsjøer. Lillesand 020.1Z Grimeelv L:01.06–30.09 Døgnkvote 2 sjøørret. (Kaldvellelva) Ø:01.06–30.09 Lillesand 020.3Z Holtvannsbekken Ø:01.08–31.08 Lillesand 020.4Z Isefjærvassdraget Lillesand 020.422Z Kvåsebekken Lillesand 020.312Z Langebekken Lillesand 020.2Z Moelva Lillesand 020.311Z Steindalsbekken Lillesand 020.223Z Vallesverdelva Lillesand 020.42Z Ånavassdraget Ø:01.08–31.08 Risør 018.31X1 Askedalsbekken Risør 018.322Z Bossvikbekken Risør 018.3Z Gjerstadelva Risør 018.512Z Gloppebekken Risør 018.321Z Hammartjennbekken Risør 018.3210X2 Kvennevikbekken Risør 018.51Z Kvernevatnsbekken Ø:01.08–31.08 Risør 018.3210X1 Vormelibekken Tvedestrand 018.5Z Gjevingelv Tvedestrand 018.61Z Kråkvågbekken Ø:01.08–31.08 Kun tillatt å fiske i innsjøer. Tvedestrand 018.Z Vegårsvassdraget L: 01.08–30.09 Døgnkvote per fisker: 1 (Storelva) Ø: 01.06–30.09 laks og 2 sjøørret. Kun fiske i hovedvassdraget. Ikke fiske fra Ubergsvatn til Klova. I Lagselva bare fiske fra land. I perioden 15.09– 30.09 døgnkvote 1 laks og 1 sjøørret per fisker. Tvedestrand 018.62Z Østeråbekken Buskerud Drammen 012.Z Drammenselva L:15.05–31.10 L:15.05–30.09 nedenfor Ø:15.05–31.10 Hellefoss. Ø:15.05–30.09 5. feb. Nr. 229 2016 531 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye nedenfor Hellefoss. I Drammenselva opp til bru for Rv 11 i N. Eiker (N 6624488, Ø 557957), er det fra og med 1. februar tillatt å fiske sjøørret. Det er tillatt å bruke reke som agn. Drammen 012.1X1 Knivebekken Drammen 012.1X2 Tørrkoppbekken Hurum 010.32X2 Bråtebekken Hurum 011.2X2 Dalabekken (Småskjerbekken) Hurum 010.21X2 Ekraelva Hurum 010.21X1 Filtvetbekken Hurum 009.32X1 Grytnesbekken Hurum 010.1X1 Grønsandbekken Hurum 010.32X1 Kjennvikbekken Hurum 010.32X3 Knatvollbekken Hurum 011.1X1 Knivsvikbekken Hurum 011.2X4 Nordre Selvikbekken Hurum 010.3Z Sageneelva Hurum 011.2X1 Selvikbekken Hurum 010.32X4 Skjøttelvikbekken Hurum 010.1X2 Sundbybekken Hurum 011.2X3 Svalerødbekken (Rørvikbekken) Hurum 009.3Z Sætreelva Kongsberg 015.ZXY1 Numedalslågen L:01.06–31.08 Døgnkvote på 2 laks og (strekningen i Ø:01.06–31.08 sesongkvote på 7 laks pr. Buskerud) fisker. Det er tillatt å bruke reke som agn. Lier 011.Z Lierelva L:15.05–15.09 Ø:15.05–15.09 Røyken 009.31X1 Bestonbekken Røyken 011.2X6 Gjerdalsbekken Røyken 011.2X5 Grimsrudbekken Røyken 011.3X1 Hauganebekken Røyken 011.3X2 Hyggenbekken Røyken 009.22X1 Høvikbekken Røyken 009.2Z Nærsnesbekken Vest Røyken 009.21X3 Nærsnesbekken Øst Røyken 009.21X2 Slemmestadbekken Røyken 009.Z Åroselva L:15.05–15.09 Ø:15.05–15.09 Finnmark Alta 212.Z Altaelva L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:01.06–14.09 forhåndsavtalte tiltak. R:01.07–31.07 Alta 211.8Z Bognelva Ø:01.06–14.09 Alta 212.41Z Botnelva Ø:01.06–14.09 Alta 212.ZX1 Eibyelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Fra Ø:01.06–14.09 Altaelva til Tangen bru. R:01.07–31.07 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Alta 212.2Z Halselva Ø:01.06–14.09 R:01.07–31.07 Alta 213.1Z Lakselva i Kviby L:01.06–31.08 Fredningssoner: Øvre og Ø:01.06–14.09 nedre Reinkisten. 5. feb. Nr. 229 2016 532 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Alta 212.4Z Mathiselva Ø:01.06–14.09 Alta 213.2Z Skillefjordelva Ø:01.06–14.09 Alta 213.41Z Store Lerresfjordelva Ø:01.06–14.09 Alta 212.7Z Transfarelva Ø:01.06–14.09 Alta 212.6Z Tverrelva Ø:01.06–14.09 Berlevåg 236.Z Kongsfjordelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Fra merke 120 m nedenfor nedre laksetrapp til merke 150 m ovenfor Fossvatn. Ryggarielva. Fra og med Gressdammen til nedkanten av kulp ved Steinfossen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Berlevåg 235.2Z Molvikvassdraget Berlevåg 235.Z Stordalselva L:01.06–31.08 Fredningssone fra andre Laksholla og så langt oppover som laks forekommer. Sesongkvote 3 laks per fisker. Berlevåg 235.1Z Trollfjordelva Berlevåg 236.X1 Vesterdalselva Båtsfjord 237.7Z Austerelva Båtsfjord 238.Z Sandfjordelva L:01.06–31.08 Fredningssone fra Telegrafhytta og så langt oppover som laks forekommer. Båtsfjord 237.1Z Storelva (Båtsfjordelva) Båtsfjord 237.Z Syltefjordelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Gråsonen og Tanadalsdammen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Båtsfjord 237.8Z Syltevikelva Gamvik 231.64Z Futelva L:01.06–31.08 Alle elvestrekninger fredet. Ø:01.06–14.09 Fiske er tillatt i vatna. Gamvik 233.Z Langfjordelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: fra 120 m (Laggo) R:01.07–15.08 nedenfor hengebrua til 50 m ovenfor øverste trinn i laksetrappen ved hengebrua. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Gamvik 233.11Z Lille L:01.06–31.08 Langfjordvassdraget Ø:01.06–14.09 R:01.07–31.07 Gamvik 231.6Z Mehamnelva Ø:01.06–14.09 Gamvik 231.8Z Risfjordvassdraget L:01.06–31.08 Fredningssoner: Fra start Ø:01.06–14.09 800 meter nedstrøms R:01.07–31.08 Andrianholla og 600 meter nedstrøms. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Gamvik 231.7Z Sandfjordelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Fra grense Ø:01.06–14.09 elv/sjø opp til kraftlinja, fra og med hvilekulpen nedenfor Fossekulpen og 50 meter oppstrøms 5. feb. Nr. 229 2016 533 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Fossekulpen, hele Fredakulpen, og fra Svingkulpen og så langt oppover som laks forekommer. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Gamvik 231.641Z Skittenfjord- vassdraget Gamvik 233.112Z Sommerheim- R:01.07–31.07 vassdraget Hammerfest 217.4Z Storvatnet Kvalsund 213.91Z Brensvikelva Kvalsund 213.6Z Kvalsundelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Ø:01.06–14.09 Neverfjordelva og Korselva. Kvalsund 213.Z Repparfjordelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Fra brekket Ø:01.06–14.09 av Fossekulpen opp til ca. 100 m ovenfor trappas øverste del, en 30 m lang strekning på nordsiden av elva ved knottheim, Voggeneselva fra utløpet i Repparfjordelva til Voggenestjernet, Breidalselva fra utløpet i Repparfjordelva opp til fossen, og Cuovvarjohka inkludert vatnet. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Kvalsund 218.Z Russelv L:01.06–31.08 Fra 200 meter nedenfor Ø:01.06–14.09 Russelvfossen oppover elva R:01.07–31.07 så langt laks forekommer. Fra sjøen og 370 m oppover til stein på vestsiden av elva. Fra Russelv bru til og 250 meter oppstrøms fra 1. august. Sjørøya er fredet i Ravduljohka. Kvalsund 213.XY1 Skaidijohka (sideelv L:01.06–31.08 Fredningssoner: Midfossen. til Repparfjordelva) Lebesby 230.8X1 Blåfjellvassdraget Lebesby 227.5Z Lille Porsangerelva L:01.06–31.08 Fredningssone: Ø:01.07–14.09 Moksajohka. R:01.07–31.08 Lebesby 228.4 A og B Mahtosvassdraget L:01.07–31.07 Ø:01.07–31.07 Lebesby 231.3Z Oksevågvassdraget Ø:01.06–14.09 Lebesby 228.Z Stordalselva Lebesby 230.2Z Store Torskefjord- vassdraget Lebesby 228.Z Storelva L:15.06–31.08 Fredningssoner: Ø:01.06–14.09 Voulnaljohka, R:01.07–31.07 Luobbaljohka, og Stuorrajohka fra brua og så langt laks forekommer. 5. feb. Nr. 229 2016 534 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Lebesby 228.5Z Sørelva L:01.07–31.07 Ø:01.07–31.07 Lebesby 227.2Z Tømmervik- L:01.06–31.08 Fredningssone: Fra vassdraget Ø:01.06–14.09 samløpet med Durejohka og så langt laks forekommer. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Lebesby 227.6Z Veidneselva L:01.06–31.08 Fredningssoner. Fra Ø:01.06–14.09 Revdalsbergstilla til ca. 700 R:01.07–31.07 m nedstrøms Veidnesfossen, og fra Veidnesfossen og ca. 200 m nedover Veidneselva. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Loppa 211.4Z Fjorddalsvassdraget (Nuvsfjordelva) Loppa 211.42Z Jomfrudalselva Loppa 211.31Z Sandlandselva Ø:01.06–14.09 Loppa 211.32Z Sør-Tverrfjordelva Ø:01.06–14.09 Fredningssone: Hele elva R:01.07–31.08 mellom Storvatn og Lille Rundvatn Loppa 211.5Z Vassdalselva Ø:01.07–15.08 Fredningssone: R:01.07–15.08 Vassdalselva fra sjøen til vassdalsvatnet Måsøy 220.5Z Hamneelva L:01.06–31.08 Fredningssone: Oppstrøms Ø:01.06–14.09 Hamnevatnet. R:01.07–31.07 Måsøy 220.1Z Snefjordvassdraget L:01.06–31.08 Kun tillatt å fiske i Ø:01.06–14.09 Snefjordvatn. R:01.07–31.07 Nesseby 241.5Z Njidggujohka L:01.06–31.08 Fredningssone mellom (Vesterelva) Ø:01.06–14.09 laksetrappene. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Nesseby 242.2Z Oddajohka (Nyelva) Nesseby 242.Z Reppenelva Nesseby 241.Z Suovvajohka L:01.06–31.08 Fredningssoner: fra (Bergebyelva) nederste trinn i andre trappa ved soppfossen og 150 m nedover. Etter 1. august: Bergkulpen fra gjerdet og 100 meter nordover Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Nordkapp 220.8Z Lafjordelva Nordkapp 226.6Z Rekvikvassdraget Nordkapp 222.2Z Strandelvvassdraget R:21.07–21.08 Fiske bare tillatt i Strandelvvatnet. Porsanger 224.2Z Brennelva Porsanger 225.Z Børselva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Ø:01.06–14.09 Patnisakvatnet, og fra R:01.07–15.08 Rakkasjohka og så langt oppover elva som laks forekommer. Fredningssone fra Børselv bru til sjøen i 5. feb. Nr. 229 2016 535 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye perioden 25. juni–31. august. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Porsanger 224.Z Lakselva L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:01.06–15.09 forhåndsavtalte tiltak. R:01.07–31.07 Porsanger 222.4Z Smørfjordelva Porsanger 223.Z Stabburselva L:01.06–31.08 Fredningssoner: 100 meter Ø:01.06–14.09 på begge sider av laksetrappa målt fra innløp og utløp av trappa, fra 100 meter ovenfor til 250 meter nedenfor utløpet til Dilljohka, og fra utløpet av Njahkajohka til Njahkagorzi. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Porsanger 222.7Z Ytre Billefjordelva L:01.06–31.08 Fredningssone: Fra Ø:01.06–14.09 samløpet med Gorbovuojohka og oppover så langt laks forekommer. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Sør-Varanger 244.2Z Braselvvassdraget Sør-Varanger 247.2Z Grenelva (Myggvatn) Sør-Varanger 243.2Z Haukelva Sør-Varanger 247.3Z Karpelva L:15.06–15.08 Fredningssoner: Fra 10 m Ø:15.06–15.08 nedenfor vannstandsmerket R:01.07–31.07 og oppstrøms ca. 100 m til Dampbadet, fra Oterbekken til den gamle kraftlinja ved Cierracåkka, fra Vakthytta og oppstrøms til Ellenvann. Sør-Varanger 243.Z Klokkerelva L:01.06–31.08 Fredningssone: Fra ca. 100 Ø:01.06–14.09 m ovenfor Sakrisbekken og så langt oppover som laks forekommer. Sør-Varanger 244.4Z Munkelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Fra 100 m Ø:01.06–14.09 oppstrøms Tørrstrykene til 50 m ovenfor Mornvika. Fra 200 m nedenfor Øksfossen til 300 m ovenfor Biekanjohka. Fra 30 m nedenfor Joprdinkorva oppstrøms til Avlankoski. Fra 200 m nedenfor Tometersfossen til og med Munkefossen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Sør-Varanger 246.Z Pasvikelva Sør-Varanger 246.1Z Sandneselva L:01.06–31.08 Fredningssone: Fra Ø:01.06–14.09 Postbekken og så langt laks forekommer, unntatt en strekning på 500 m ved Beahceluohkka. 5. feb. Nr. 229 2016 536 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Tana 234.5Z Julelva R:01.07–31.07 Fredningssoner: Hanaelva, Basavzi og Julelva oppstrøms bruen over riksvei 890. Vadsø 239.3Z Skallelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Viltto og Ø:01.06–14.09 området ovenfor til og med R:01.07–31.07 svingen, Vievann og Vievannsvassdraget, og fra Trappetrinnene og så langt oppover som sjørøye forekommer. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Vadsø 240.1Z Storelva Vadsø 240.Z Vestre Jakobselv L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Vardø 238.4Z Austerelva Vardø 239.11Z Kibergselva Vardø 239.Z Komagelva L:01.06–31.08 Fredningssoner: Ø:01.06–14.09 Pedersenkulpen, øvre del av R:01.07–31.07 Allemannskulpen, Russekulpen og Portkjeften. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Hordaland Bergen 061.2Z Storelva (Arna) L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Bømlo 043.2Z Åreiddalselva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Eidfjord 050.Z Eidfjordvassdraget Ø:01.07–15.09 Eidfjordvatnet, Veig og Bjoreio: 15.7–15.9. I Bjoreio er det ikke åpnet for fiske i kulpene Øvre Skarsenden og Rødna. Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Eidfjord 050.3Z Erdalselva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Eidfjord 050.4Z Simo L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Etne 041.Z Etneelva (hele L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med vassdraget) Ø:15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Etne 042.3Z Fjæraelva Ø:15.07–15.09 Etne 042.4Z Mosneselva L: 01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Fitjar 044.5Z Kjærelva (inkl. L:01.07–15.09 Storavatnet) Ø:01.07–15.09 Fjell 057.2Z Fjellvassdraget L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Fusa 055.3Z Hopselva L:15.07–15.09 Ø:15.07–15.09 Granvin 052.1Z Granvinsvassdraget Ø:15.06–15.09 Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Jondal 047.2Z Jondalselva Kvam 052.5Z Flatabøelva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 5. feb. Nr. 229 2016 537 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Kvam 053.1Z Fosselva L:01.08–31.08 Kvam 053.4Z Mundheimselvi Kvam 052.7Z Steinsdalselva og Movatnet Kvam 053.2Z Strandadalselva (Bruelva i Strandebarm) Kvam 052.8Z Tørvikelva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Kvam 052.6Z Øysteseelva L:01.07–31.08 Kvinnherad 046.32Z Austrepollelva Kvinnherad 042.Z Blåelva L:15.07–15.09 Ø:15.07–15.09 Kvinnherad 046.3Z Bondhuselva L:15.06–15.09 Kvinnherad 045.32Z Guddalselva L:01.07–15.09 Kvinnherad 045.31Z Omvikelva L:15.07–15.09 Ø:15.07–15.09 Kvinnherad 045.4Z Rosendalselvane (Hattebergs- vassdraget) Kvinnherad 045.2Z Uskedalselva L:15.06–15.09 Ø:15.06–15.09 Kvinnherad 046.1Z Æneselva L:15.06–15.09 Kvinnherad 046.4Z Øyreselva Kvinnherad 042.61Z Åkraelva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Lindås 064.7Z Eikangervassdraget L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Lindås 064.5Z Eikefetelvi L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Lindås 065.1Z Festevassdraget L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Lindås 065.21Z Fiskesetvassdraget L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Lindås 065.7Z Nordre L:01.07–15.09 Kvingovassdraget Ø:01.07–15.09 Lindås 064.4Z Romarheimselva L:20.06–31.08 Ø:20.06–31.08 Lindås 065.4X1 Storelva (Natås) L:15.06–15.09 Ø:15.06–15.09 Masfjorden 067.1Z Andvikelv L:15.07–15.09 Ø:15.07–15.09 Masfjorden 067.6Z Frøysetelva L:15.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Masfjorden 067.2Z Haugsdalselva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Masfjorden 067.4Z Hopevassdraget L:15.07–15.09 Ø:15.07–15.09 Masfjorden 067.3Z Matreelva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Modalen 064.Z Modalselva L:15.07–15.09 Ø:15.07–15.09 Odda 048.Z Opo Ø:01.07–31.08 Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Os 055.6Z Lønningdalselva L:01.08–15.09 Ø:01.08–15.09 5. feb. Nr. 229 2016 538 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Os 055.7Z Oselva L: 15.06–15.09 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 15.07–15.09 laks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Osterøy 060.4Z Loneelva L:15.06–15.09 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–15.09 forhåndsavtalte tiltak. Samnanger 055.Z Tysseelva Stord 044.3Z Frugardselva Ø:01.07–15.08 Sesongkvote per fisker: 5 (Ådlandsvassdraget) sjøørret. Det er kun tillatt å fiske i Ådlandsvatn og Vatnaelva Sveio 041.1Z Fjonselva L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Ullensvang 050.1Z Kinso Ø: 15.07–31.08 Det er ikke tillatt å fiske i Hølen. Ulvik 051.1Z Austdøla L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Ulvik 051.2Z Norddøla L:01.07–15.09 Ø:01.07–15.09 Vaksdal 061.Z Daleelva L:01.07–15.09 Midtsesongsevaluering med (Bergsdalsvassdraget) Ø:01.07–30.09 forhåndsavtalte tiltak. Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket. Vaksdal 063.Z Ekso L:01.07–31.08 Midtsesongevaluering med Ø:01.07–15.09 forhåndsavtalte tiltak. Voss 062.ZXY1 Vossovassdraget (hovedstreng) Voss 062.ZY1 Vosso/Teigdalselva Ø:15.07–15.09 (sidevassdrag) Møre og Romsdal Aukra 106.42Z Eikremselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aukra 106.44Z Hjertvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aukra 106.45Z Horremselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aukra 106.43Z Nerbøelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aukra 106.46Z Røaelva L:01.06–15.07 Ø:01.06–15.07 Aukra 106.47Z Sporsheimselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aukra 106.41Z Sæterelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 113.8Z Aureelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 113.71Z Bjørlingelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 116.2Z Gjelavassdraget L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 114.32Z Jørgenvågelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 116.6Z Ledalsvassdraget L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 114.33Z Linnvågvassdraget L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 114.212Z Solskjelelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 5. feb. Nr. 229 2016 539 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Aure 114.31Z Storelva (Tustna) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 113.6Z Todalselva L:15.06–15.08 Ø:15.06–15.08 Aure 113.72Z Torsetelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 114.1Z Vinsterneselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Aure 114.12Z Vågoselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Averøy 110.33Z Bae-elva L:15.06–31.07 Ø:15.06–31.07 Averøy 110.3z Bådalselva L:01.07–31.08 Døgnkvote: 1 laks pr. Ø:15.06–31.07 fisker. Averøy 110.21Z Steinsvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Averøy 110.32Z Utheimselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Averøy 110.22Z Åelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Eide 108.22Z Kjølabekken L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Eide 108.1Z Lyngstadvassdraget L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Eide 108.221Z Vassgårdselva L:15.06–31.07 Ø:15.06–31.07 Eide 108.2Z Vågsbøelva L:15.06–31.07 Ø:15.06–31.07 Eide 108.222Z Ådalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.321Z Dalaelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.63Z Farstadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.42Z Gulelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.6Z Hustadelva L:01.07–31.08 Ø:15.07–31.08 Fræna 107.2Z Malmeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.5Z Rugelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.61Z Sagelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 108.11Z Sandblåstelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.4Z Stavikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.212Z Storelva (Sandsbukt) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.3Z Sylteelva (Moaelva) L:01.06–15.08 Ø:01.06–15.08 Fræna 107.32Z Torneselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Fræna 107.21Z Vasselva (Aureosen) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Gjemnes 109.1Z Angvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 5. feb. Nr. 229 2016 540 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Gjemnes 108.3Z Batnfjordselva L:01.06–31.08 Ø:01.06–31.08 Gjemnes 109.11Z Flemelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Gjemnes 109.111Z Hoemselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Gjemnes 108.41Z Skeisdalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Gjemnes 108.4Z Torvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.22Z Betnaelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.422Z Dalaelva L:15.06–15.07 (Valsøybotn) Ø:15.06–15.07 Halsa 113.511Z Dennåa L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.512Z Engdalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.2Z Gammelsagelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.41Z Grytåa L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.51Z Rodalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.21Z Sagelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.4Z Sandåa (Valsøybotn) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Halsa 113.42Z Storelva (Valsøybotn) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Haram 102.11Z Hildreelva L:15.06–15.08 Ø:15.06–15.08 Haram 102.122Z Nyfonnelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Haram 102.3Z Skjerdingselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Haram 101.8Z Slyngstadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Haram 102.12Z Sunnalandselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Haram 101.83Z Søvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Haram 101.6Z Tennfjordelva L:01.07–15.08 Døgnkvote per fisker: 2 Ø:01.07–15.08 laks og 1 sjøørret. Haram 102.2Z Vatneelva L:15.06–31.07 Ø:15.06–31.07 Hareid 096.1Z Hareidsvassdraget L:01.07–15.08 Døgnkvote per fisker: 2 Ø:01.07–15.08 laks og 1 sjøørret. Hareid 096.11Z Indredalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Hareid 096.12Z Vågselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Hareid 096.111Z Ytredalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Herøy 096.33Z Aspevikelva Herøy 096.34Z Djupvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 5. feb. Nr. 229 2016 541 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Herøy 096.423Z Sandvikselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Herøy 096.42Z Storeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Herøy 096.3Z Tjørvågelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Herøy 096.31Z Øyraelva (Klugsøyr) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Kristiansund 110.13Z Freielva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Kristiansund 110.16Z Kvalvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Kristiansund 110.12Z Kvalvågelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Midsund 106.33Z Kyrkjeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Midsund 106.31Z Nord-Heggdalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Midsund 106.35Z Ræstadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Midsund 106.32Z Sør-Heggdalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Midsund 106.34Z Vågselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Molde 105.3Z Istadelva L:15.06–15.08 Ø:01.06–15.08 Molde 105.42Z Mjelveelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Molde 105.6Z Moldeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Molde 105.4Z Oppdølselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Molde 105.Z Oselva L:01.06–15.08 Ø:15.06–15.08 Molde 105.1Z Røa (Hovdenakken) L:01.07–15.08 L:01.07–31.07 Molde 105.2Z Sotåa L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Molde 105.61Z Årøelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Nesset 104.31Z Eidsvågelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Nesset 104.Z Eira (hele vassdraget) L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks og 1 Ø:01.06–31.08 sjøørret pr. fisker. All vill hunnlaks med unntak av fettfinneklippet laks skal gjenutsettes. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Nesset 104.3Z Kvanndalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Nesset 109.2Z Meisalelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Nesset 104.2Z Visa L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.07 forhåndsavtalte tiltak. Sesongkvote 10 laks per fisker. 5. feb. Nr. 229 2016 542 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Norddal 099.1Z Eidsdalselva L:15.06–15.08 Ø:15.06–15.08 Norddal 099.2Z Norddalselva L:15.06–15.08 Norddal 099.Z Tafjordelva L:15.06–31.07 Ø:15.06–31.07 Norddal 100.Z Valldalselva L:15.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Rauma Rauma 103.42Z Breivikelva Rauma 103.64Z Hamreelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 103.6Z Hatleelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 104.11Z Herjeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 102.71Z Hjelvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 103.2Z Innfjordelva Rauma 103.4Z Hensvassdraget/Isa/ Glutra Rauma 103.51Z Litleelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 104.1Z Mittetelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 103.1Z Måna Rauma 103.Z Raumavassdraget Rauma 103.ZY1 Raumavassdraget/ Istra (sidevassdrag) Rauma 102.7Z Reistadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 103.63Z Rødvenelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 103.5Z Skorgeelva Rauma 104.12Z Slemmeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 103.61Z Torvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 103.22Z Vikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Rauma 102.72Z Vågselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sande 093.1Z Brandalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sande 096.4Z Gjerdsvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sande 096.412Z Myklebustelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sande 092.6Z Nordredalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sande 096.41Z Vågselva Sande 093.11Z Årsetelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Skodje 101.31Z Glomsetvassdraget L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Skodje 101.2Z Solnørelva L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Smøla 115.2Z Fuglvågvassdraget L:15.12–15.09 Ø:15.12–15.09 5. feb. Nr. 229 2016 543 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Smøla 115.21Z Hinnåa L:15.12–15.09 Ø:15.12–15.09 Smøla 115.3Z Hopenvassdraget L:15.12–15.09 Ø:15.12–15.09 Smøla 115.211Z Lervikbekken L:15.12–15.09 Ø:15.12–15.09 Smøla 115.1Z Rokstadelva L:15.12–15.09 Ø:15.12–15.09 Stordal 100.31Z Dyrkornelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Stordal 100.2Z Stordalselva L:01.06–31.08 Ø:01.06–31.08 Stranda 098.7Z Geirangerelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Stranda 098.6Z Korsbrekkelva L:01.06–31.08 Ø:01.06–31.08 Stranda 098.5Z Langedalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Stranda 098.3Z Strandaelva L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Stranda 098.32Z Uksagelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sunndal 109.Z Drivavassdraget (hele L:01.06–31.08 Døgnkvote 1 sjøørret, vassdraget) Ø:01.07–31.08 sesongkvote 5 sjøørret per fisker, gjenutsettingsplikt på sjøørret over 70 cm. Sunndal 109.3Z Jordalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sunndal 109.5Z Litledalselva L:01.06–31.08 Ø:01.06–31.08 Sunndal 109.6Z Oppdølselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sunndal 111.5Z Ulvåa (Ålvundfjord) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sunndal 109.4Z Usma L:01.06–31.08 Ø:01.06–31.08 Surnadal 112.4Z Beleelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Surnadal 112.3Z Bævra L:15.06–15.08 Ø:15.06–15.08 Surnadal 111.72Z Prestelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Surnadal 111.711Z Rossåa L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Surnadal 112.42Z Settemdalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Surnadal 112.Z Surna L:01.06–31.08 Kvote per fisker: 1 laks per Ø:01.06–31.08 døgn og 6 pr. sesong (derav 3 større enn tre kg), og 2 sjøørret per døgn og 8 per sesong. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Surnadal 111.7Z Søya L:15.06–15.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.06–15.08 laks og 1 sjøørret. Surnadal 111.Z Todalselva L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. 5. feb. Nr. 229 2016 544 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Sykkylven 097.72Z Aureelva L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Sykkylven 097.5Z Hunda L:15.06–31.08 Ø:15.06–15.07 Sykkylven 097.62Z Ikorneselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sykkylven 098.1Z Ramstaddalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sykkylven 097.6Z Riksheimelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sykkylven 097.61Z Svartebekken L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Sykkylven 097.7Z Velledalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Sykkylven 097.721Z Vikelva L:15.06–15.08 Ø:15.06–15.08 Tingvoll 109.7Z Gylelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Tingvoll 111.412Z Jøvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Tingvoll 109.71Z Koksvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Tingvoll 109.711Z Rimstadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Tingvoll 111.4Z Storelva L:15.06–15.07 (Hanemsvatnet) Ø:15.06–15.07 Tingvoll 111.21Z Strømosen L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Tingvoll 111.31Z Torjulelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Tingvoll 111.2Z Ulsetelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Tingvoll 111.3Z Vågelva L:15.06–15.07 (Torjulvågen) Ø:15.06–15.07 Tingvoll 111.42Z Åsprongelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ulstein 096.21Z Haddalselva Ulstein 096.212Z Sauneselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ulstein 096.22Z Storelva (Flø) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ulstein 096.2Z Ulsteinelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vanylven 093.21Z Eidsåelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vanylven 092.5Z Fiskåelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vanylven 093.3Z Norddalselva Vanylven 093.2Z Oselva (Syvde) L:15.06–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.06–31.07 laks og 1 sjøørret. Vanylven 092.62Z Sandvikselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vanylven 092.51Z Sylteelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vanylven 093.4Z Videildselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vanylven 092.Z Åheimselva L: 01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø: 15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. 5. feb. Nr. 229 2016 545 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Vanylven 093.41Z Årskagelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vestnes 102.62Z Daugstadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vestnes 102.4Z Fiksdalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vestnes 102.44Z Flateelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vestnes 102.41Z Gjelsteinelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vestnes 102.5Z Skorgeelva L:15.06–31.07 Ø:15.06–31.07 Vestnes 102.43Z Storelva (Tomrefjord) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Vestnes 102.6Z Tressa L:15.06–31.07 Ø:15.06–31.07 Volda 094.4Z Fyrdselva L:15.06–15.08 (Mørevassdraget) Ø:15.06–15.08 Volda 094.41Z Botnaelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.2Z Dalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.12Z Dravlauselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.3Z Folkestadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.42Z Høydalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.Z Kilselva L:15.06–15.08 Ø:15.06–15.08 Volda 094.62Z Sagarelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.21Z Steinsvikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 093.42Z Storelva (Velsvik) L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.321Z Straumselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.11Z Ulvestadelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Volda 094.6Z Øyraelva L:01.07–31.08 Ø:01.07–31.08 Volda 094.1Z Åmela L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ørskog 100.3Z Vagsvikelva L:15.06–15.08 Ørskog 101.1Z Ørskogelva L:15.06–31.07 Ørsta 095.4Z Barstadvikelva L:01.06–31.07 Ørsta 097.1Z Bondalselva L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Ørsta 095.2Z Liadalselva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ørsta 097.4Z Norangdalselva L:01.07–31.07 Ø:01.07–31.07 Ørsta 095.21Z Skorgeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ørsta 097.11Z Standalselva (Indre L:15.06–15.07 Standal) Ø:15.06–15.07 5. feb. Nr. 229 2016 546 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Ørsta 095.41Z Storelva (Nordre L:15.06–15.07 Vartdal) Ø:15.06–15.07 Ørsta 095.3Z Storelva (Søre L:15.06–31.07 Vartdal) Ørsta 097.3Z Tusseelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ørsta 097.42Z Urkeelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Ørsta 097.2Z Vikelva (Bjørke) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Ørsta 095.Z Ørstaelva L:15.06–31.07 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.07 forhåndsavtalte tiltak. Ålesund 101.3Z Austreimselva L:15.06–15.07 (Emblem) Ø:15.06–15.07 Ålesund 101.5Z Spjelkavikelva L:15.06–15.07 Ø:15.06–15.07 Nord- Trøndelag Flatanger 137.35Z Bølbekken L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Flatanger 137.53Z Floan L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Flatanger 137.7Z Lauvsneselva L:01.01–31.12 nedenfor nedre Ø:01.06–31.08 kraftstasjon Flatanger 138.111Z Renndalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Flatanger 137.72Z Sitterelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Flatanger 137.4Z Skjellåa L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Flatanger 137.5Z Storelva (Jøssund) L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Flatanger 137.6Z Vikvatn L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Flatanger 137.521Z Østerelva (Jøssund) L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Fosnes 140.6Z Sagelva (Salsnes) L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Fosnes 140.Z Salvassdraget (inkl. L:01.06–31.08 Døgnkvote: 1 laks og 2 Moelva) Ø:01.06–31.08 sjøørret. Sakselva ovenfor Svenskfossen er ikke åpnet for fiske. Fiske etter rømt oppdrettsfisk tillatt i Moelva nedstrøms Alberthølen til 25.09. Frosta 125.50X1 Steinsbekken L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Frosta 125.5Z Vikelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Høylandet 142.3Z Kongsmoelva L:15.07–15.08 Ø:15.07–15.08 Høylandet 143.3AZ Nordfolda L:01.07–31.08 Åpenbar oppdrettsfisk som Ø:20.06–31.08 fanges under sjøørretfiske skal avlives. Høylandet 142.31Z Ytteråa L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 5. feb. Nr. 229 2016 547 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Inderøy 127.3Z Granaelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leka 143.82Z Gjerdevatnet L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leka 143.83Z Lekneselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leka 143.94Z Midgutvikelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leka 143.95Z Nordgutvikelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leksvik 131.72Z Hindremelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leksvik 131.62Z Hovselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leksvik 131.4Z Innerelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leksvik 131.6Z Tømmerdalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Leksvik 131.5Z Ytterelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Levanger 126.3Z Byaelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Levanger 125.2Z Fættenelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Levanger 125.4Z Hopla L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Levanger 126.4Z Hotranvassdraget L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Levanger 126.6Z Levangerelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 Levanger 126.7Z Rinnelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Levanger 125.42X1 Sunndalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Mosvik 131.1Z Mossa Mosvik 131.12Z Slira L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namdalseid 138.12Z Aunelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namdalseid 138.ZY2 Austerelva (del av L:15.06–15.07 Døgnkvote: 2 laks og 1 Årgårdsvassdraget) Ø:15.06–15.07 sjøørret. I Liaberga er det en 100 meter merket fredningssone. Namdalseid 138.AZ Ferga (del av L:15.06–15.07 Døgnkvote: 2 laks og 1 Årgårdsvassdraget) Ø:15.06–15.07 sjøørret. Namdalseid 138.3Z Oksdøla L:01.06–31.07 Døgnkvote: 2 laks og 1 Ø:01.06–31.07 sjøørret. Namdalseid 138.13Z Spalielva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namdalseid 138.2Z Stadtlandelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namdalseid 138.ZY1 Øyensåa (del av L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Årgårdsvassdraget) Ø:01.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Ovenfor og nedenfor Berrefossen er det merket fredningssone. Namdalseid 138.ZXY1 Årgårdsvassdraget L:01.06–15.08 Midtsesongsevaluering med (hovedstreng) Ø:01.06–15.08 forhåndsavtalte tiltak. 5. feb. Nr. 229 2016 548 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Namsos 140.88Z Agleelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 138.5Z Aursunda L: 01.06–31.07 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 15.06–15.07 laks og 1 sjøørret. Namsos 140.511Z Ausvasselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 139.1Z Barstadelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.72X1 Beisvågelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 138.6Z Bogna L: 01.06–31.07 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 01.06–15.07 laks og 1 sjøørret. Namsos 140.4Z Duna L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 139.11Z Dølaelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.32Z Ekorndalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.81Z Finnangerelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 138.511Z Innerengelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.72X2 Kaldklauvelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 139.ZXY1 Namsen L:01.06–31.08 L:Ovenfor Nedre (hovedstreng) Ø:01.06–31.08 Fiskumfoss: 01.07–15.09. Ø:Ovenfor Nedre Fiskumfoss: 01.07–15.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Namsos 139.ZY2 Namsen/Bjøra L:15.05–15.08 Midtsesongsevaluering med (sidevassdrag) Ø:15.05–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Namsos 139.ZY4 Namsen/Nordelva L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med (sidevassdrag) Ø:01.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Namsos 139.ZY1 Namsen/Sanddøla L:01.06–31.08 Sanddøla fra Møllefoss til (sidevassdrag) Ø:01.06–31.08 og med Ø. Formofoss: 15.06–15.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Namsos 139.ZY3 Namsen/Søråa L:15.05–15.08 Midtsesongsevaluering med (sidevassdrag) Ø:15.05–15.08 forhåndsavtalte tiltak. Namsos 138.51Z Olsengelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.51Z Røyklielva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.2Z Sagelva L:01.06–31.07 (Heimdalsbotn) Ø:01.06–31.07 Namsos 140.5Z Sagvasselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 139.111Z Selneselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.22Z Skakanoelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.712Z Steinselva (Jøa) L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.86Z Storskorstadelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 5. feb. Nr. 229 2016 549 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Namsos 140.82Z Survikelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.42Z Utgangselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.3Z Vetterhuselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Namsos 140.84Z Vikelva (Otterøya) L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.6ZX1 Bidalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 141.12Z Bjørlielva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 142.22Z Bogaelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.64Z Eidshaugelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 141.2Z Elgåa L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.53Z Finnelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 142.51Z Grytbogelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.9Z Hillerselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.532Z Horvenelva L:01.07–31.08 Ø:01.07–31.08 Nærøy 143.52Z Horvereidvassdraget L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.741Z Kilsvassdraget L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.13Z Kvernvassbekken L:01.06–31.07 (Lundringsvågen) Ø:01.06–31.07 Nærøy 141.4Z Kvistenelva L:01.06–15.08 Ø:01.06–15.08 Nærøy 142.2Z Langbogelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 141.Z Opløyelva L:01.01–31.12 Ø:01.06–31.08 Nærøy 143.5510X Osanvassdraget L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 142.73Z Rokkelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.55Z Rødselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 141.21Z Salvikbekken L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 142.6Z Sjølstadelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.12Z Skillingstadelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.7Z Storelva (Lonet) Nærøy 143.14Z Storvea L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.62Z Søråelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 142.52Z Teplingelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 5. feb. Nr. 229 2016 550 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Nærøy 143.6Z Torstadelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.1Z Valelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 143.551Z Væremsbekken L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nærøy 142.71Z Årforelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Steinkjer 128.3Z Figga L: 01.07–01.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks Steinkjer 129.22Z Gladsjøelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Steinkjer 128.4Z Lundselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Steinkjer 129.2Z Moldelva Steinkjer 127.2Z Mæresbekken L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Steinkjer 128.Z Steinkjerelva med L: 01.07–15.08 Døgnkvote per fisker: 1 Byaelva laks Steinkjer 128.ZXY1 Steinkjerelva med L: 01.07–15.08 Døgnkvote per fisker: 1 Byaelva laks (hovedstreng) Steinkjer 128.ZY1 Steinkjerelva/Ogna L: 01.07–01.08 Døgnkvote per fisker: 1 (sidevassdrag) laks Stjørdal 124.2Z Gråelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Stjørdal 125.1Z Langsteinelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Stjørdal 124.Z Stjørdalselva (hele L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med vassdraget) forhåndsavtalte tiltak. Verdal 127.Z Verdalsvassdraget L:10.06–31.07 Ovenfor Granfossen er det i tillegg tillatt å fiske frem til 10.08, med en totalkvote for perioden 01.08–10.08 på 20 laks. Totalkvote for vassdraget 320 laks. Sesongkvote pr. fisker: 3 laks, all hunnlaks settes ut etter 1. juli. Fredningsområder: Østnesfossen, Grunnfosshølen og Granfosshølen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Verran 129.4Z Brattreitelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Verran 129.Z Follaelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Verran 129.3Z Ressemelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Verran 130.4Z Sørvågelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Verran 130.32Z Tangstadelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Verran 129.5Z Tunselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 5. feb. Nr. 229 2016 551 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Verran 130.1Z Vollsetelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Vikna 143.22Z Evenstadbekken L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Vikna 143.41Z Hasfjordvassdraget L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Vikna 143.21Z Ryemelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Vikna 143.2Z Steinfjordvassdraget L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Nordland Alstahaug 150.4Z Hertenelva L:15.06–17.08 Ø:15.06–17.08 R:15.06–17.08 Andøy 186.62Z Bleiksvassdraget (Elv L:15.06–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 fra Storvatnet) Ø:15.06–17.08 laks. I tillegg er det tillatt å R:15.06–17.08 fiske i Storvatnet (Bleiksvatnet) 01.06–14.09. Andøy 178.7Z Buksnesvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote 5 sjørøye per Ø:15.06–31.08 fisker. I Teinvatnet kan R:15.06–31.08 anadrome laksefisk også fiskes i perioden 01.06– 14.06 med maks 2 fiskekort per døgn og døgnkvote 2 laks per fisker. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Andøy 178.63Z Forfjordelva Ø: 01.07–31.07 R: 01.07–31.07 Andøy 186.33Z Grindelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Andøy 178.6Z Gårdselvvassdraget L:15.06–31.08 Det er tillatt å fiske etter (Gårdselva) Ø:15.06–31.08 sjøørret og sjørøye i R:15.06–31.08 Langvatnet 15.06–14.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Andøy 186.3Z Kobbedalselva Andøy 178.73Z Litlelvvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske (Lovik) Ø:15.06–31.08 i Storvatnet 01.06–14.09. R:15.06–31.08 Andøy 186.51Z Nordmelavassdraget Ø:01.06–31.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.06–31.08 innsjøene. Andøy 186.332Z Norddalsvassdraget L:15.06–17.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–17.08 i Norddalsvatnet 01.06– R:15.06–17.08 14.09. Andøy 186.112Z Nordelvvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Andøy 186.42Z Nøssvassdraget Ø:01.07–17.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.07–17.08 Dalsvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks. Andøy 186.1Z Ramsåa Andøy 186.2Z Roksdalsvassdraget L:15.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. I R:15.06–31.08 tillegg er det tillatt å fiske i Ånesvatnet og Grunnvatnet 5. feb. Nr. 229 2016 552 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye 01.06–31.08 og i Bødalsvatnet: 01.06–30.09. Andøy 186.53Z Skogvollvassdraget L:15.06–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.06–17.08 laks. Det er ikke tillatt å R:15.06–17.08 fiske i Skogvollelva ovenfor kulpen som kalles Måneskinnet. I Skogvollvatnet er det tillatt å fiske sjøørret og sjørøye 15.05–14.09. Andøy 186.61Z Stavevassdraget Ø:01.07–31.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.07–31.08 Stavevatnet (Måvatnet). Andøy 186.52Z Steinsvassdraget Ø:01.06–31.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.06–31.08 Steinsvatnet. Andøy 186.32Z Stokkvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Andøy 178.74Z Storelva (Lovik) L:01.07–31.07 Sesongkvote: 3 laks pr. Ø:01.07–31.07 fisker. R:01.07–31.07 Andøy 186.11Z Storvatnvassdraget L:15.06–31.08 (Skardstein) Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Andøy 186.63Z Toftenvassdraget Ø:01.07–17.08 Det er kun tillatt å fiske i (Toftaelva) R:01.07–17.08 innsjøene. Andøy 186.22Z Åseelva L:01.07–31.08 Sesongkvote per fisker: 3 Ø:01.07–31.08 laks. Sesongkvote totalt for R:01.07–31.08 elva: 30 laks. Det er ikke tillat å fiske sjøen og opp til 100 m ovenfor Åsebrua, samt ovenfor Mulelvkulpen. Ballangen 173.Z Ballsnesvassdraget Ballangen 172.Z Forsåvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.06–31.08 laks. R:15.06–31.08 Ballangen 173.1Z Kjellelva (Tjellelva) L:01.07–31.07 Døgnkvote 1 laks per fisker. Sesongkvote 3 laks per fisker. Ballangen 999.012 Laksvatnvassdraget i L:15.06–31.08 Langvågpollen Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Ballangen 172.1Z Leirpollvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.06–31.08 laks. R:15.06–31.08 Ballangen 173.3Z Rånavassdraget Ø: 01.06–31.08 Det er kun tillatt å fiske i R: 01.06–31.08 Storvatnet. Det er ikke tillatt å fiske laks. Beiarn 161.Z Beiarvassdraget L:01.06–31.08 Sesongkvote per fisker: 4 Ø:01.06–14.09 laks. All laks og sjøørret over 65 cm skal settes ut. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Bindal 144.61Z Bogelva Bindal 145.2Z Eidevassdraget L:15.06–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:01.06–14.09 laks. R:01.06–14.09 5. feb. Nr. 229 2016 553 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Bindal 144.21Z Fiskaroselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Bindal 144.22Z Hornelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Bindal 144.4Z Terråkelva Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Bindal 144.5Z Urvollvassdraget Ø: 01.07–31.08 Sesongkvote per fisker: 5 R: 01.07–31.08 sjøørret og 5 sjørøye. Bindal 144.Z Åbjøravassdraget L:15.06–15.07 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.06–31.08 laks. Døgnkvote pr. fisker: R:15.06–31.08 3 sjøørret. Sesongkvote pr. fisker: 10 sjøørret. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Det er ikke tillatt å fiske villaks større enn 65 cm. I Åbjørvatnet og i Åbjøra ovenfor vannet er det tillatt å fiske sjøørret og sjørøye 01.06–14.09. Bodø 162.2Z Børelvvassdraget Bodø 165.7Z Fjærevassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.06–31.08 laks og 5 sjørøye. I tillegg R:15.06–31.08 er det tillatt å fiske sjøørret og sjørøye i innsjøene 01.09–14.09. I Fjæreelva nedenfor nederste bru er det også tillatt å fiske sjøørret 01.09–30.09. I Fjæreelva er det kun tillatt å fiske sjøørret og oppdrettslaks. Bodø 165.2Z Futelva L:15.06–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.06–17.08 laks. Futelva er fredet mot R:15.06–17.08 fiske mellom Valosen og gangbrua til Støver boligfelt. Bodø 165.1Z Hopsvassdraget L:15.06–14.09 I Vatnvatnet er det tillatt å Ø:15.06–14.09 fiske hele året. R:15.06–14.09 Bodø 162.7Z Lakselva i Misvær L:15.06–10.07 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.06–10.07 laks. R:15.06–10.07 Bodø 166.1Z Nevelsfjord- L:15.07–15.08 vassdraget Ø:15.07–15.08 R:15.07–15.08 Bodø 165.8Z Strandåvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Bodø 162.1Z Valneselva L:01.07–31.07 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:01.07–17.08 laks. Villaks større enn 65 R:01.07–17.08 cm skal settes ut. Brønnøy 148.22Z Brusjøvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 554 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Brønnøy 148.221Z Buåsvågvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Brønnøy 148.53Z Klausmarkelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Brønnøy 146.32Z Kvervelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Brønnøy 148.312Z Langfjordelva (Fjelldalselva) Brønnøy 148.42Z Litlbørjeelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Brønnøy 148.Z Lomselva L:15.06–14.09 Ø:15.06–14.09 R:15.06–14.09 Brønnøy 146.6Z Movassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Mosvatnet 01.06–31.08. R:15.06–31.08 Brønnøy 148.311Z Oppsjøvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Brønnøy 148.2Z Sausvassdraget Ø:01.07–17.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.07–17.08 innsjøene. Det er tillatt å fiske i Sausvatnet 1.6–14.9 og i Ytre Rølivatnet hele året. Brønnøy 144.7Z Storelva (Tosbotn) Brønnøy 148.51Z Storfjordelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Brønnøy 146.61Z Tilremvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Tilremvatnet 01.6–31.08. R:15.06–31.08 Bø 185.64Z Husvågvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Bø 185.6110X1 Jørlandsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Bø 185.71Z Nykvågvassdraget L:01.06–14.09 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:01.06–14.09 i innsjøene hele året. R:01.06–14.09 Bø 185.720X1 Oksbølvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Bø 185.61Z Pollåsvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Pollåsvatnet 01.6–14.09. R:15.06–31.08 Bø 185.7Z Ryggedalsvassdraget Ø:01.06–31.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.06–31.08 Ryggedalsvatnet og Kråkhaugvatnet. Bø 185.6Z Straumevassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Sjørisen, Langvatnet (vest) R:15.06–31.08 og Saltvatnet 01.06–14.09. 5. feb. Nr. 229 2016 555 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Dønna 154.5Z Gleinsvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i innsjøene 1.6–31.8. R:15.06–31.08 Dønna 154.2Z Hestadelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Dønna 154.51Z Olfotvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Nedrolfotvatnet, R:15.06–31.08 Øvrolfotvatnet og Hildsetvatnet 01.6–31.08. Dønna 154.52Z Rølvågvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Storvatnet 01.06–31.08. R:15.06–31.08 Evenes 175.2Z Bogenvassdraget L:15.06–14.09 Sesongkvote pr. fisker: 10 (Strandvatnet) Ø:15.06–14.09 sjørøye. R:15.06–14.09 Evenes 175.3Z Laksåvassdraget Ø:01.07–17.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.07–17.08 Osvatnet. Evenes 175.4Z Tårstadvassdraget L:01.07–15.08 Døgnkvote pr. fisker: 1 Ø:01.07–31.08 laks. Sesongkvote pr. fisker: R:01.07–15.08 3 laks og 5 sjørøye. Fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18 er det ikke tillatt å fiske. Gjelder også lakseførende del av vassdraget som ligger i Troms. Fauske 164.3Z Lakselva i Valnesfjord Fauske 164.Z Sulitjelmavassdraget L:15.07–31.08 med Laksåga Ø:15.07–31.08 R:15.07–31.08 Flakstad 181.311Z Markvatnvassdraget L:15.06–31.08 Bestemmelsene gjelder ikke Ø:15.06–31.08 Markvatnet. R:15.06–31.08 Flakstad 181.2Z Vareidvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Gildeskål 160.71Z Laksådalsvassdraget Ø:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 R:15.06–31.08 sjørøye. Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Gildeskål 161.52Z Ravikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Gildeskål 160.72Z Skauvollelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Gildeskål 160.51Z Skromma Gildeskål 161.1Z Sundfjordselva L:15.06–14.09 Ø:15.06–14.09 R:15.06–14.09 Hadsel 185.33Z Bitterstadelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hadsel 179.84Z Budalsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 556 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Hadsel 179.9Z Falkfjordvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. R:15.06–31.08 Hadsel 179.8Z Fiskebølvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hadsel 184.12Z Flatsetvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hadsel 178.31Z Fløvatnvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote per fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. Det er kun tillatt å R:15.06–31.08 fiske i Fløvatnet. Hadsel 179.1Z Grunnfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hadsel 179.73Z Grunnførfjordelva Hadsel 185.3Z Gryttingvassdraget L:15.06–15.07 Sesongkvote pr. fisker: 1 Ø:15.06–31.08 laks, 5 sjørøye. Det er kun R:15.06–31.08 tillatt å fiske i Gryttingvatnet. Hadsel 184.3Z Gullstadelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hadsel 178.3Z Kaljordvassdraget Ø:15.06–31.08 Det er kun tillatt å fiske i R:15.06–31.08 Kaljordvatnet. Hadsel 178.2Z Kongselvvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Storvatnet 01.06–14.09. R:15.06–31.08 Hadsel 179.22Z Rørhopvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hadsel 184.1Z Storelva (Breivik) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hadsel 185.34Z Vikvassdraget L:15.06–31.07 Det er kun tillatt å fiske i Ø:15.06–31.07 Lillevatnet. R:15.06–31.07 Hamarøy 170.83Z Brennvikvassdraget L:15.06–31.08 I Brennvikvatnet er det Ø:15.06–31.08 tillatt å fiske hele året. R:15.06–31.08 Hamarøy 170.71Z Lilandsvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Lilandsvatnet 01.06– R:15.06–31.08 31.08. Hamarøy 170.510X1 Sagpollvasssdraget Ø:01.07–17.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.07–17.08 Litlvatnet. Hamarøy 170.Z Sagvatnanvassdraget L:15.06–14.09 I innsjøene er det tillatt å Ø:15.06–14.09 fiske hele året. R:15.06–14.09 Hamarøy 170.81Z Steinslandsvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Steinslandsvatnet 01.06– R:15.06–31.08 31.08 og i Fjellvatnet hele året. Hamarøy 170.82Z Straumsvatn- L:15.06–31.08 vassdraget Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hamarøy 170.51Z Svartvasselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 557 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Hamarøy 170.5Z Varpavassdraget L:01.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:01.06–31.08 laks. Det er ikke tillatt å R:01.06–31.08 fiske på elvestrekningene. Hamarøy 170.831Z Åslivassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hemnes 155.4Z Bjerka Hemnes 155.1Z Leirvikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Hemnes 155.Z Røssågavassdraget L:01.07–31.08 Døgnkvote pr. fisker: 1 med Leirelva Ø:01.07–31.08 laks. Sesongkvote pr. fisker: R:01.07–31.08 3 laks. Det er kun tillatt å avlive villaks som er mindre enn 65 cm. Hemnes 155.2Z Sannaelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Leirfjord 153.61Z Austvikvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Leirfjord 153.6Z Bardalselva L:15.07–17.08 Ø:15.07–17.08 R:15.07–17.08 Leirfjord 153.32Z Breilandselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Leirfjord 153.4Z Bøelva med Storelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Leirfjord 153.11Z Dagsvikelva Leirfjord 153.22Z Leirelvvassdraget L:15.06–31.08 Fiskeforbud ved oppvandringssperre og 200 meter nedstrøms. Leirfjord 153.1Z Nylandselva Leirfjord 153.3Z Ranelva Leirfjord 153.12X1 Velsvågelva Lurøy 157.6Z Brattlandsvassdraget L:15.06–14.09 (Kjerringåga) Ø:15.06–14.09 R:15.06–14.09 Lurøy 157.7Z Konsvikvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Lurøy 157.52Z Silavassdraget Sesongkvote per fisker: 5 Ø:01.08–31.08 sjørøye. I Silavatnet er fiske R:01.08–31.08 tillat i perioden 15.06– 31.08. Lurøy 159.211Z Sørfjordelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Lødingen 178.12Z Gårdsvatnvassdraget L:15.06–31.08 (Svartskardet) Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Lødingen 177.7Z Heggedalselva Lødingen 177.82Z Saltvatnvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 558 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Lødingen 177.63Z Slottdalsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Lødingen 177.73Z Sneiselvvassdraget Ø:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 R:15.06–31.08 sjørøye. Det er ikke tillatt å fiske på elvestrekningene. Lødingen 178.112Z Storvatnvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. R:15.06–31.08 Lødingen 177.81Z Teinvassdraget Ø:01.07–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 R:01.07–17.08 sjørøye. Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. Lødingen 178.11Z Vestpollelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Lødingen 178.121Z Vikpollvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Meløy 159.813Z Engabrevassdraget Meløy 160.3Z Neverdalsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Meløy 160.43Z Reipåvassdraget L:01.07–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:01.07–31.08 laks og 5 sjørøye. I tillegg R:01.07–31.08 er det tillatt å fiske i Markvatnet 01.06–14.09. Meløy 160.32Z Selstadvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Meløy 160.41Z Spildervassdraget L:15.06–31.08 Døgnkvote 3 sjøørret per Ø:15.06–31.08 fisker. Sesongkvote 5 laks R:15.06–31.08 per fisker. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. I innsjøene og i Spilderelva (elva nedenfor Spilderdalsvannet) er det tillatt å fiske sjøørret og sjørøye i perioden 01.06– 14.09. Meløy 159.9Z Storåga (Bjerangen) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Meløy 159.811Z Ågvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Moskenes 181.41Z Festhælvassdraget Moskenes 181.43Z Tindsvassdraget L:15.06–31.08 (Sørvågvassdraget) Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Moskenes 181.432Z Åvassdraget Narvik 174.5Z Elvegårdselva L:01.07–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 (Bjerkvik) Ø:01.07–31.08 laks. R:01.07–31.08 Narvik 174.2Z Lakselva (Beisfjord) L:15.07–14.09 Ø:15.07–14.09 R:15.07–14.09 5. feb. Nr. 229 2016 559 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Narvik 174.6Z Prestjordelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Narvik 174.3Z Rombakselva L:15.06–14.09 Ø:15.06–14.09 R:15.06–14.09 Narvik 173.Z Skjoma Ø:01.08–14.09 Det er kun tillatt å fiske fra R:01.08–14.09 sjøen og opp til Skjomdal grendehus. Det er tillatt å avlive laks som ut i fra ytre karakterer opplagt fremstår som oppdrettslaks. Det skal tas og sendes inn skjellprøve. Narvik 173.6Z Skjombotnelva L:15.06–31.08 (Kjårdaelva) Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Nesna 157.31Z Langsetelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rana 157.2X1 Botnelva/Sjona L:15.06–31.08 kraftstasjon Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rana 157.12Z Daloselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rana 156.2Z Dalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rana 157.42Z Flostrandvassdraget Ø:01.07–31.08 Sesongkvote per fisker: 10 R:01.07–31.08 sjørøye. Det er tillatt å fiske i Flostrandvatnet 15.06– 31.08. Rana 157.1Z Holmelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rana 156.Z Ranavassdraget Det åpnes ikke for ordinært fiske i Ranaelva. Reetablering av fiskebestandene pågår. Rana 156.4Z Slettenelva L:15.06–31.08 (Busteråga) Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rana 156.61Z Straumelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rødøy 159.21Z Gjervalelva Ø: 01.07–14.09 Det er tillatt å avlive laks R: 01.07–14.09 som ut i fra ytre karakterer opplagt fremstår som oppdrettslaks. I slike tilfeller skal det taes skjellprøve. Rødøy 159.52Z Kista med L:15.06–31.08 Østerdalselva Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rødøy 159.521Z Litlfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 560 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Rødøy 159.2Z Oldervikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rødøy 159.7Z Reppaelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rødøy 159.72Z Segeråga L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Rødøy 159.53Z Værnes- og L:15.06–31.08 Osvassdraget Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Saltdal 163.4Z Botnvassdraget L:15.06–14.09 Sesongkvote pr. fisker: 10 Ø:15.06–14.09 sjørøye. R:15.06–14.09 Saltdal 163.5Z Saksenvikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Saltdal 163.Z Saltdalsvassdraget L:15.07–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:15.07–14.09 laks og 5 sjørøye. Det er R:15.07–31.08 ikke tillatt å avlive vill holaks større enn 65 cm. Saltdal 164.1Z Storelva (Setså) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Saltdal 163.3Z Vikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sortland 178.43Z Blokkenvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sortland 185.22Z Bremnesvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. R:15.06–31.08 Sortland 178.55Z Eidebuktvassdraget L:15.06–14.09 Ø:15.06–14.09 R:15.06–14.09 Sortland 178.42Z Fiskfjordvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–31.08 laks og 5 sjørøye. Det er R:15.06–31.08 kun tillatt å fiske i Første Fiskfjordvatnet. Sortland 185.5Z Frøskelands- L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske vassdraget Ø:15.06–31.08 i innsjøene 01.06–14.09. R:15.06–31.08 Sortland 185.23Z Gåsfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sortland 185.21Z Harhalsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sortland 185.4Z Holmstadvassdraget L:01.07–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:01.07–17.08 laks. R:01.07–17.08 Sortland 185.43Z Indre Straumfjord- Ø:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 vassdraget R:15.06–31.08 sjørøye. Det er kun tillatt å fiske i Indre Gårdsvatnet. 5. feb. Nr. 229 2016 561 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Sortland 178.51Z Kjerringnes- L:01.07–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 vassdraget Ø:01.07–17.08 laks. R:01.07–17.08 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. I tillegg er det tillatt å fiske i Kjerringnesvatnet 15.06– 31.08. Sortland 185.441Z Lahaugvassdraget Sortland 178.8Z Lakselva i Godfjorden Sortland 185.54Z Melfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sortland 185.44Z Oshaugvassdraget Sortland 178.52Z Osvollvassdraget Ø:01.07–17.08 I tillegg er det tillatt å fiske R:01.07–17.08 i Osvollvatnet 01.07–31.08. Sortland 178.61Z Reinsnesvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sortland 185.32Z Risevassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sortland 178.62Z Roksøyvassdraget Ø:01.07–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 R:01.07–17.08 sjørøye. Det er ikke tillatt å fiske på elvestrekningene. I tillegg er det tillatt å fiske i Øvre Roksøyvatnet 15.06– 31.08. Sortland 185.52Z Selnesvassdraget Ø:01.07–17.08 Det er kun tillatt å fiske i R:01.07–17.08 Selnesvatnet. Sortland 178.54Z Sørdalselva Sortland 185.2Z Vikelva L:15.07–15.08 Døgnkvote 1 laks og 1 Ø:15.07–15.08 sjøørret per fisker. Sortland 185.42Z Ytre Straumfjord- L:15.06–31.08 Det er kun tillatt å fiske i vassdraget Ø:15.06–31.08 Ytre Gårdsvatnet. R:15.06–31.08 Steigen 169.31Z Bjørndalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 168.1Z Brattfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 168.90X1 Brennsundelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 170.2Z Forsanvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 168.9Z Forsdalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 169.4Z Hasselbakkvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 168.6Z Hopvassdraget L:01.07–17.08 Døgnkvote 1 laks per fisker. Ø:01.07–17.08 All villaks over 70 cm er R:01.07–17.08 fredet. Sesongkvote pr. fisker: 3 laks og 10 sjørøye. 5. feb. Nr. 229 2016 562 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye I Hopvatnet og utløpselva er det tillatt å fiske laks, sjøørret og sjørøye i perioden 15.06–31.08. Steigen 168.8Z Laksåvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 169.3Z Leirosdalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 168.7Z Lommervassdraget L:15.06–14.09 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–14.09 i Storvatnet 01.06–14.09. R:15.06–14.09 Steigen 169.32Z Lundsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 169.2Z Marhaugelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 169.21Z Mellomelva og L:15.06–31.08 Åsjordelva Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 169.414Z Mølnpollenvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 169.413Z Nonsvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. R:15.06–31.08 Steigen 169.41Z Sagelvvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote per fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. R:15.06–31.08 Steigen 169.5Z Skjelvareidvassdraget Steigen 169.51Z Skånlandsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Steigen 169.511Z Tverrelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sømna 146.31Z Grøttemsvassdraget L:15.06–31.08 I tillegg er det tillatt å fiske Ø:15.06–31.08 i Holandsvatnet 1.6–14.9. R:15.06–31.08 Sømna 146.3Z Røyrmarksvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sømna 146.1Z Sundhopvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sørfold 167.3Z Bonnåga Sørfold 166.2Z Færøyvassdraget Sørfold 167.Z Kobbelvvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 10 Ø:15.06–14.09 sjørøye. R:15.06–31.08 Sørfold 166.3Z Lakselva (Valjord) L:01.07–15.08 Sesongkvote pr. fisker: 2 laks. Sørfold 166.5Z Laksåga Ø:01.07–31.08 Det er ikke tillatt å fiske fra (Nordfjorden) R:01.07–31.08 Nerfjordosen og ned til sjøen. Det er tillatt å avlive oppdrettslaks dersom den 5. feb. Nr. 229 2016 563 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye som har fiskeretten sørger for at det blir innsendt skjellprøver fra all slik laks. Sørfold 168.5Z Mørsvikelva L: 01.07–31.08 Totalkvote for hele Ø: 01.07–31.08 vassdraget: 5 laks og 15 sjøørret. Sørfold 167.62Z Rørstadvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sørfold 167.63Z Storelva i L:15.06–31.08 Botnfjorden Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Sørfold 166.4Z Straumenvassdraget L:15.06–14.09 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–14.09 sjørøye. R:15.06–14.09 Tjeldsund 177.6Z Kongsvikelva Tjeldsund 176.2Z Myklebostadvassdrag Ø:01.07–31.08 Det er ikke tillatt å fiske på et (Storelva) R:01.07–31.08 elvestrekningene. Tjeldsund 176.3Z Vågevassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Tysfjord 171.8Z Austerdalselva L:15.06–17.08 Ø:15.06–17.08 R:15.06–17.08 Tysfjord 171.1Z Forsåelva Tysfjord 171.2Z Muskenelva L:15.06–17.08 Ø:15.06–17.08 R:15.06–17.08 Tysfjord 171.6Z Muskvikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Tysfjord 171.Z Stabburselva og L:15.07–17.08 Sesongkvote pr. fisker: 3 Draugelva Ø:15.07–17.08 laks. (Hellemobotn) R:15.07–17.08 Tysfjord 171.7Z Sørfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vefsn 149.8Z Aunelva Vefsn 152.2Z Drevjavassdraget Ovenfor stengte fisketrapper er det tillatt å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre hele året. Det er utsettingsplikt for merka sjøørret. Vefsn 152.Z Fustavassdraget Ovenfor den stengte fisketrappa i Forsmoforsen forvaltes fisket som et innlandsfiskevassdrag. Vefsn 149.6Z Halsanelva Vefsn 149.61Z Hestdalselva Vefsn 151.1Z Hundåla Vefsn 155.21Z Skravlåga L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vefsn 151.Z Vefsnavassdraget Ovenfor stengte fisketrapper er det tillatt å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre hele 5. feb. Nr. 229 2016 564 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye året. Det er utsettingsplikt for merka sjøørret. Vefsn 151.2Z Vikdalselva Vega 147.3Z Færsetvassdraget Ø: 15.07–15.08 Fiske er tillatt i innsjøene (Floavatnet, Færsetvatnet) og i utløpselva. Vestvågøy 180.6Z Borgevassdraget Ø:15.06–17.08 Det er kun tillatt å fiske i R:15.06–17.08 innsjøene. Vestvågøy 180.4Z Farstadvassdraget L:01.07–31.07 Sesongkvote pr. fisker: 1 Ø:01.07–31.07 laks. R:01.07–31.07 Det er kun tillatt å fiske i innsjøene. I Holddalsvatnet er det tillatt å fiske hele året. Vestvågøy 180.11Z Helosvassdraget med Ø:15.07–17.08 Det er kun tillatt å fiske i Lyngedalsvassdraget R:15.07–17.08 innsjøene. I tillegg er det tillatt å fiske i Lyngedalsvatnet 01.06– 31.08. Vestvågøy 180.32Z Storfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vestvågøy 180.621Z Torvdalsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vestvågøy 180.62Z Vestresandvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vevelstad 149.33Z Almoselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vevelstad 148.7Z Brødløselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vevelstad 149.2Z Lakselvvassdraget Ø: 01.07–31.07 Fiske er tillatt i innsjøene, i Sæterelva og i utløpselva fra Lakselvvatnet. Vevelstad 149.1Z Vassengvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.7Z Delpvassdraget L:15.06–14.09 Sesongkvote pr. fisker: 5 (Hesthusvassdraget) Ø:15.06–14.09 sjørøye. R:15.06–14.09 Vågan 179.44Z Hopvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.62Z Jenndalsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.43Z Karlsvatnvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.712Z Litlvatnvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.5Z Olderfjordelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 565 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Vågan 179.620X Store L:15.06–31.08 Sortevatnvassdraget Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.50X1 Storelva i Sydalen L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.71Z Storvatnvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Vågan 179.41Z Svolværvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. R:15.06–31.08 Vågan 179.34Z Vaterfjordvassdraget L:15.06–31.08 Sesongkvote pr. fisker: 5 Ø:15.06–31.08 sjørøye. R:15.06–31.08 Vågan 179.332Z Vestpollvassdraget L:01.07–31.07 Sesongkvote pr. fisker: 3 Ø:01.07–31.08 laks. R:01.07–31.08 Det er kun tillatt å fiske i Ternvatnet. Øksnes 185.1Z Alsvågvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote per fisker 1 laks. Ø:01.07–17.08 Sesongkvote per fisker: 3 R:01.07–17.08 laks og 5 sjørøye. I tillegg er det tillatt å fiske etter sjøørret og sjørøye i Alsvågvatnet og i Sørvågvatnet 01.06–14.09. Øksnes 185.114Z Grunnvatnvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Øksnes 185.111Z Klovassdraget L:01.06–14.09 Ø:01.06–14.09 R:01.06–14.09 Øksnes 185.12Z Lifjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Øksnes 185.92Z Navarsborrelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Øksnes 185.81Z Nordsandvassdraget L:01.06–14.09 Det er kun tillatt å fiske i Ø:01.06–14.09 innsjøene. R:01.06–14.09 Øksnes 185.91Z Sminesvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Øksnes 185.112Z Strengelvåg- L:15.06–31.08 vassdraget Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Øksnes 185.74X1 Sørdalsvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.05–31.08 Øksnes 185.11Z Trettenelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Øksnes 185.9Z Tuvenelva Øksnes 185.53Z Urdskardvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 566 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Øksnes 185.75Z Ånnfjordvassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 R:15.06–31.08 Oslo og Akershus Asker 009.1Z Askerelva L:01.07–30.09 Ø:01.07–30.09 Asker 008.2Z Neselva Ø:15.08–30.09 Asker 009.21X1 Sjøstrandbekken Bærum 008.Z Sandvikselva L:15.06–30.09 Ø:15.06–30.09 Frogn 005.312X1 Bonnbekken Frogn 005.1X1 Havsjødalsbekken Frogn 004.3X1 Odalsbekken Frogn 005.22X1 Solbuktbekken Frogn 005.3Z Årungselva Oslo 006.Z Akerselva L:01.07–30.09 Ø:01.07–30.09 Oslo 005.4Z Gjersjøelva L:15.06–15.10 Ikke åpnet i perioden Ø:15.06–15.10 01.07–31.07. Oslo 007.1Z Hoffsbekken Oslo 006.1Z Ljanselva L:01.08–30.08 Ø:01.08–30.08 Oslo 007.Z Lysakerelva L:01.07–30.09 Ø:01.07–30.09 Vestby 004.2X2 Emmerstadbekken Vestby 004.Z Hølenelva Vestby 004.2X3 Solbergbekken Vestby 004.2X1 Stamnesbekken Rogaland Eigersund 027.Z Bjerkreimselva L:01.06–20.09 Døgnkvote: 2 laks i juni, og Ø:01.06–20.09 3 laks resten av sesongen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Eigersund 027.3Z Hellelandselva L:01.07–20.09 Døgnkvote 3 laks. Ø:01.07–20.09 Eigersund 027.5Z Hellvikelva Forsand 031.1Z Eiaelva Forsand 030.4Z Espedalselva L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks. Ikke åpnet: Mandag–onsdag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Forsand 031.Z Lyseelva L:15.06–20.09 Døgnkvote: 3 laks og 3 Ø:15.06–20.09 sjøørret. Gjesdal 030.2Z Dirdalselva L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Gjesdal 030.Z Frafjordelva L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Haugesund 039.8Z Kvaleelva Hjelmeland 035.5X1 Fossåna Hjelmeland 035.4Z Førre Hjelmeland 035.2Z Hjelmelandselva L:01.07–31.08 Døgnkvote: 3 laks. Hjelmeland 035.Z Ulla L:15.06–31.08 Døgnkvote: 3 laks. Ikke åpnet: Mandag–onsdag. Hjelmeland 035.3Z Vorma L:15.06–31.08 Døgnkvote: 3 laks. 5. feb. Nr. 229 2016 567 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Hjelmeland 033.Z Årdalselva L:20.05–31.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks i mai, 2 laks i resten av sesongen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Hå 027.7Z Fuglestadelva L:01.07–20.09 Døgnkvote: 3 laks. Ø:01.07–20.09 Hå 028.3Z Håelva L:15.06–20.09 Døgnkvote: 3 laks. Ø:15.06–20.09 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Hå 028.1Z Kvassheimsåna L:15.07–20.09 Døgnkvote per fisker: 3 Ø:15.07–20.09 laks. Hå 028.22Z N. Varhaugelv L:15.07–31.08 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.07–31.08 laks. Hå 027.6Z Ogna L:01.06–10.09 Døgnkvote per fisker: 3 Ø:01.06–10.09 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Hå 028.21Z S. Varhaugelv L:15.07–31.08 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.07–31.08 laks. Klepp 028.Z Figgjo L:01.06–20.09 Døgnkvote: 3 laks per Ø:01.06–20.09 fisker. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Klepp 028.4Z Orreelva Sandnes 029.22Z Høleåna Sandnes 029.2Z Imselva Sandnes 029.1Z Storåna L:01.08–31.08 Sauda 037.2Z Nordelva (Åbøelva) L:20.07–30.08. Døgnkvote: 1 laks pr. fisker. Ikke åpnet: mandag– onsdag. Sauda 037.Z Storelva Sokndal 026.4Z Sokndalselva L:15.06–20.09 Døgnkvote: 3 laks og 3 Ø:15.06–20.09 sjøørret per fisker. Strand 032.Z Jørpelandselva L:15.07–31.08 Døgnkvote: 3 laks per fisker. Ikke åpnet: Mandag– onsdag. Suldal 035.7Z Hålandselva L:15.06–31.08 Døgnkvote 3 laks per fisker. Suldal 036.Z Suldalslågen L:20.07–30.09 L:Sesong nedenfor Sandsfossen: 10. juli–20. september. Døgnkvote: 2 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Vindafjord 038.3Z Rødneelva L:01.07–15.08 Døgnkvote per fisker: 2 laks. Ikke åpnet for fiske mandag–torsdag. Vindafjord 041.21Z Svendsbøelva L:01.08–31.08 Døgnkvote: 3 laks per fisker. Vindafjord 038.Z Vikedalselva L:15.06–15.08 Døgnkvote: 1 laks per fisker. Ikke åpnet for fiske mandag–onsdag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Vindafjord 041.31Z Vågselva i Ølen L:01.08–31.08 Vindafjord 038.5Z Åmselva L:01.08–31.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. 5. feb. Nr. 229 2016 568 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Sogn og Fjordane Askvoll 084.11Z Askedalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Askvoll 083.42Z Bakkeelva L:15.06–31.08 (Holmedal) Ø:15.06–31.08 Askvoll 084.111X1 Brunnadalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Askvoll 084.520X1 Gjelsvikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Askvoll 084.2Z Kvernhuselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Askvoll 083.4Z Rivedalselva Ø:01.07–31.08 Askvoll 084.5Z Skorvselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Askvoll 084.111X2 Smetteelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Askvoll 084.1Z Stongselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Askvoll 084.21X1 Sætreelva (Atløy) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Aurland 072.Z Aurlandselvi Ø:01.07–15.09 Døgnkvote 1 sjøørret per fisker. Aurland 072.2Z Flåmselvi L:01.07–31.07 Døgnkvote:1 laks og 1 Ø:01.07–31.07 sjøørret per fisker. Aurland 071.Z Nærøydalselvi L:01.07–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:01.07–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Balestrand 078.52X1 Eikjadalselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Balestrand 079.12Z Eselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Balestrand 078.3Z Mundalselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Balestrand 079.4Z Nesselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Balestrand 078.5Z Vetlefjordelvi Bremanger 090.X1 Berleelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.32Z Blålielva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.3Z Bortneelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 090.2Z Dalavatnet L:15.06–31.08 (Bremangerlandet) Ø:15.06–31.08 Bremanger 999.003 Dalelva i Dalsbotnen L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.61Z Førdeelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.1Z Indrehusvassdraget L:15.06–31.08 Ikke åpnet for fiske ovenfor Ø:15.06–31.08 Indrehusvatnet. Bremanger 086.320X1 Leirgulelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.11X2 Myklebustelva L:15.06–31.08 (Midtgulen) Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.5Z Myklebustelva L:15.06–31.08 (Ålfoten) Ø:15.06–31.08 Bremanger 085.64X2 Norddalselva L:15.06–31.08 (Botnane) Ø:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 569 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Bremanger 086.410X1 Olsbøelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.21Z Riseelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 090.22X1 Solheimsvatnet L:15.06–31.08 (Bremangerlandet) Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.43Z Storelva (Davik) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.11X1 Storelva (Sørgulen) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.42X1 Storelva i Endalen L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Bremanger 085.64X1 Søredalselva L:15.06–31.08 (Botnane) Ø:15.06–31.08 Bremanger 086.311Z Vingeelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Eid 089.Z Eidselva L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:01.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Eid 089.4Z Hjalma L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Eid 089.5Z Kjøllsdalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Eid 089.42Z Stårheimselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Fjaler 082.5Z Storelva (Dale) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Fjaler 082.Z Flekkeelva L:01.06–31.08 Ø:01.06–31.08 Fjaler 082.20X1 Fureelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Fjaler 082.32Z Loneelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Fjaler 082.3Z Sagelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Fjaler 082.51Z Stavdalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Flora 085.52Z Haukåa L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Flora 085.64Z Husefestelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Flora 085.4Z Lakselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Flora 085.5Z Norddalselva L:15.07–31.08 Ø:15.07–31.08 Flora 085.Z Osenelva L:01.06–31.08 Døgnkvote 1 laks over 1 kg Ø:01.06–31.08 per fisker. Totalkvote per uke for strekningen Osen: 4 laks og 4 sjøørret. Totalkvote per uke for strekningen Svardal: 6 laks og 6 sjøørret. Totalkvote per uke for strekningen Vasset og Osa: 4 laks og 4 sjøørret. Totalkvote sesong for strekningen Blåmannsvatnet til Endestadvatnet: 60 laks. 5. feb. Nr. 229 2016 570 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Flora 084.82Z Standalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Førde 084.52Z Heilvangselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Førde 084.Z Jølstra L: 15.06–31.07 Totalkvote for hele Ø: 10.07–15.08 vassdraget: 75 laks. Gaular 083.Z Gaula L:01.06–15.09 Døgnkvote: 2 laks. Ø:01.06–15.09 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Gaular 083.2Z Kvamselva L: 01.07–31.07 Ø: 01.07–31.07 Gloppen 087.12Z Fitjeelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gloppen 087.Z Gloppenelva L:01.06–15.08 Ø:15.06–31.08 Gloppen 086.8Z Hopselva i Hyen L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gloppen 087.1Z Ryggelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gloppen 086.81Z Skjerdalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gloppen 086.Z Åelva og L:01.06–31.08 Ommedalselva Ø:01.06–31.08 Gulen 068.720X1 Alldalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 068.62Z Austgulelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 069.31Z Brekkeelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 068.9Z Dingjeelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 069.4Z Indre Oppedalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 069.3Z Instefjordelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 069.2Z Midt-Takleelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 068.72Z Midtunelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 068.5Z Moldeelva (Dalsøyra) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 068.7Z Nordgulelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 069.41Z Ytre Oppedalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Gulen 068.50X1 Åmdalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Hyllestad 080.4Z Bøelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Hyllestad 082.120X1 Eidevatnet L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Hyllestad 082.12Z Salbuelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Hyllestad 082.2Z Teigevassdraget L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 571 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Høyanger 069.72Z Bjordalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Høyanger 079.Z Daleelva L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:01.08–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Høyanger 069.7Z Førdeelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Høyanger 080.1Z Indredalselva L:15.06–31.08 (Vadheim) Ø:15.06–31.08 Høyanger 070.2Z Ortnevikselva L:15.07–31.08 Ø:15.07–31.08 Høyanger 069.51Z Storelva (Ikjefjord) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Høyanger 080.21Z Ytredalselva (Vadheim) Høyanger 069.8Z Østerbøelva L:15.06–31.08 (Østerbø) Ø:15.06–31.08 Høyanger 069.8ZY1 Østerbøvassdraget/ L:15.06–31.08 Brekkeelva Ø:15.06–31.08 (sidevassdrag) Høyanger 069.8ZY2 Østerbøvassdraget/ L:15.06–31.08 Sørebøelva Ø:15.06–31.08 (sidevassdrag) Høyanger 069.5Z Øystrebøelva L:15.06–31.08 (Ikjefjord) Ø:15.06–31.08 Leikanger 077.5Z Henjaelvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Leikanger 077.51Z Njøselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Luster 075.5Z Dalsdalselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Luster 076.1Z Engjadalselvi L:15.06–31.08 (Kvernelvi) Ø:15.06–31.08 Luster 075.Z Fortunselvi L:01.07–31.08 Ø:01.07–31.08 Luster 076.Z Jostedøla L:15.07–15.09 Ø:15.07–15.09 Luster 075.4Z Mørkriselvi L:15.07–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.07–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Lærdal 073.2Z Erdalselvi L:15.06–31.08 Ø:18.06–31.08 Lærdal 073.Z Lærdalselvi L: 05.06–20.08 F.o.m. Bruhølen (Seltun) til Ø: 18.7.–31.08 Sjurhaugfossen: L: 05.06– 27.08. Ikke uttak av hunnlaks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Naustdal 084.7Z Nausta L: 01.06–31.08 Totalkvote for laks over 3 Ø: 22.06–08.08 kg: 30 laks. Døgnkvote per fisker: 1 smålaks. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Naustdal 084.8Z Redalselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Selje 091.3Z Ervikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Selje 091.2X1 Flatrakelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 572 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Selje 091.31X1 Hoddevikselva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Selje 091.2X2 Storelva (Berstad) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Sogndal 077.11Z Amla L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Sogndal 077.1Z Kaupangerelvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Sogndal 077.3Z Sogndalselvi L:01.07–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:01.07–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Sogndal 078.2Z Storelvi (Fjærland) L:01.07–31.08 Ø:01.07–31.08 Sogndal 077.Z Årøyelvi L:01.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:01.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Stryn 088.2Z Loelva L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Stryn 088.1Z Oldenelva L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Øverste hølen er ikke åpnet for fiske. Stryn 088.Z Strynselva L:15.06–15.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. Vik 070.5Z Dalselvi (Framfjord) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Vik 071.1Z Feioselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Vik 071.2Z Storelvi (Fresvik) L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Vik 070.6Z Hopra L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Vik 070.51Z Sleipo L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Vik 070.Z Vikja L:15.06–15.09 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–15.09 forhåndsavtalte tiltak. Vågsøy 089.6Z Maurstadelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Vågsøy 091.1Z Revvikelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Vågsøy 089.62Z Rimstadelva L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Årdal 074.4Z Seimsdalselvi L:15.06–31.08 Ø:15.06–31.08 Årdal 074.2Z Vikadalselvi L:15.06–31.08 (Naddvik) Ø:15.06–31.08 Årdal 074.Z Årdalselvi L:01.07–31.08 (Hæreid–Utla) Ø:20.06–31.08 Sør-Trøndelag Agdenes 119.9Z Fremstadelva L:01.06–31.07 Agdenes 120.11Z Grønningselva L:01.06–31.07 Agdenes 120.4Z Ingdalselva L:01.06–31.07 Agdenes 120.2Z Lena L:01.06–31.07 Agdenes 119.82Z Steinsdalselva L:01.06–31.07 Agdenes 120.1Z Størdalselva L:01.06–31.07 Agdenes 120.3Z Tennelva L:01.06–31.07 Agdenes 119.8Z Terningelva L:01.06–31.07 Agdenes 120.112Z Åremselva L:01.06–31.07 Bjugn 134.2Z Botngårdelva L:15.06–15.08 Ø:15.06–15.08 5. feb. Nr. 229 2016 573 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Bjugn 133.41Z Elv fra Eidsvatnet L:01.06–31.07 Bjugn 134.32Z Møllergårdselva L:01.06–31.07 Ø: 01.06–31.07 Bjugn 133.3Z Nordelva L:15.06–15.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Bjugn 134.31Z Okla L:01.06–31.07 Ø: 01.06–31.07 Bjugn 135.1Z Oldenelva L:15.06–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.06–31.07 laks og 1 sjøørret. Bjugn 134.Z Teksdalselva L: 15.06–15.09 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 15.06–15.09 laks og 1 sjøørret. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Frøya 118.21Z Blakstadvassdraget Frøya 118.13Z Flatvalvassdraget (Husvatnet) Frøya 118.130X1 Hammarvassdraget Frøya 118.22Z Inndalsvassdraget (Steinsvatnet) Frøya 118.11Z Madsvågvassdraget (Vågåvatnet) Frøya 118.1Z Skardsvågvassdraget Frøya 118.14Z Skarpnesvassdraget (Skarpnesvatnet) Frøya 118.23Z Slettaskogvassdraget (Melkjorvatnet) Frøya 118.2Z Tungvågvassdraget (Kjerkedalsvatnet) Frøya 118.12X1 Ærvikelva (Ærvikvatnet) Hemne 116.8Z Belsvikelva Hemne 113.Z Fjelna L:15.06–15.08 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.06–15.08 laks og 1 sjøørret. Hemne 119.2Z Hagaelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Hemne 119.11Z Haugelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Hemne 119.3Z Holla L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Hemne 113.5Z Staursetelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Hemne 119.1Z Søa L:01.07–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.06–15.08 laks og 1 sjøørret. Hemne 116.Z Åelva L:15.06–15.08 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.06–15.08 laks og 1 sjøaure. Hitra 117.42Z Dalaelva (Straumsvassdraget) Hitra 117.4Z Grytelva L:01.06–31.07 Hitra 117.12Z Kaldkløvvassdraget Hitra 117.23Z Kvernavassdraget L:01.06–31.07 (Kvernavatnet) Hitra 117.1Z Lakselva (Fillan) L:01.06–31.07 Hitra 117.31Z Langvasselva L:01.06–31.07 (Kjørstadvatnet) Hitra 117.425Z Melkstadvassdraget Hitra 117.3Z Sagelva (Laugen) L:01.06–31.07 5. feb. Nr. 229 2016 574 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Hitra 117.21Z Terningvassdraget med Sagelva Malvik 123.4Z Homla L:01.07–31.07 Døgnkvote 1 laks under 65 cm Malvik 123.3Z Sagelva Malvik 123.22Z Storelva Melhus 122.Z Gaula L:01.06–31.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker: 5 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Oppdal 109.XY1 Drivavassdraget L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 sjøørret i juli Ø:01.07–31.08 og 1 sjøørret i august. I Driva nedenfor Skoremsbrua er det forbudt å fiske i en sone som strekker seg fra brua og ned til en rett linje trukket fra vestre brukar over elva til et punkt 20 meter nedenfor østre brukar. Det er ikke tillatt å fiske fra brua eller fra den del av berget på østsiden som ligger mellom brua og sonemerket. Orkdal 121.Z Orkla L:01.06–31.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker: 5 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Orkdal 121.1Z Skjenaldelva L:15.06–15.08 Osen 137.222Z Hopselva Ø:01.06–31.07 Osen 137.22Z Høyvikelva Ø:01.06–31.07 Osen 137.2Z Steinsdalselva L:01.06–31.08 Fiskesesong laks nedenfor Ø:01.06–31.07 Normelandfossen:01.06– 31.07. Fiskesesong laks ovenfor Normelandsfossen:01.07– 31.08. Døgnkvote: 2 laks hvorav 1 over 3 kg/65 cm, og 1 sjøørret. Hunnlaks over 65 cm er fredet. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Osen 137.21Z Sætranelva Rissa 132.1Z Flyta L:01.06–31.07 Rissa 132.2Z Hasselelva L:01.06–31.07 Rissa 132.22Z Hårbergelva Rissa 133.2Z Osaelva L:01.06–31.07 Rissa 131.9Z Prestelva L:01.06–31.07 Rissa 132.Z Skauga L:15.06–15.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker: 10 laks. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Roan 137.11Z Bessakerelva 5. feb. Nr. 229 2016 575 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Roan 136.51Z Einardalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Roan 136.Z Hofstadelva L:15.05–30.11 Ø:01.06–31.07 Roan 136.31Z Håvikelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Roan 136.3Z Nordskjørelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Roan 136.52Z Straumsvassdraget L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Roan 137.1Z Vikselva med L:01.06–31.07 Viksvatnet Ø:01.06–31.07 Skaun 122.1Z Børselva L:01.06–31.07 Døgnkvote: 2 laks, hvorav inntil 1 over 3 kg/65 cm. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Skaun 122.21Z Hammerbekken Skaun 122.2Z Vigda L:15.06–15.08 Døgnkvote per fisker: 1 laks. Sesongkvote per fisker 10 laks. Skaun 121.2Z Viggja Snillfjord 119.33Z Berdalselva Ø:01.06–31.07 Snillfjord 119.4Z Bergselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Snillfjord 119.61Z Slørdalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Snillfjord 119.42Z Snilldalselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Snillfjord 119.5Z Tannvikelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Snillfjord 119.411Z Venelva Ø:01.06–31.07 Snillfjord 119.6Z Åstelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Trondheim 123.Z Nidelva i Trondheim L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks hvorav inntil 1 over 3 kg. Avslutning hvis laks over 3 kg fanges først. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Trondheim 123.2Z Vikelva Åfjord 135.3Z Arnevikselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Åfjord 135.43Z Grytelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Åfjord 136.11Z Herfjordelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Åfjord 135.42Z Imselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Åfjord 135.2Z Krokelva L:15.05–30.11 Ø:01.06–31.07 Åfjord 135.31Z Mørrevatnet L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Åfjord 135.ZX1 Norddalselva L:01.06–31.07 Døgnkvote: 2 laks, hvorav Ø:01.06–31.07 inntil 1 over 3 kg/65 cm, og 1 sjøørret. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. 5. feb. Nr. 229 2016 576 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Åfjord 136.13Z Revsneselva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Åfjord 136.14Z Salbuvikelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Åfjord 135.Z Stordalselva L:15.06–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø:15.06–31.08 laks. Fiske er ikke tillatt oppstrøms Årbogfossen etter 31.07. Åfjord 136.2Z Sunnskjørelva L:01.06–31.07 Ø:01.06–31.07 Telemark Bamble 016.4Z Herreelva L:01.06–15.09 Døgnkvote: 2 laks. Ø:01.06–15.09 Bamble 017.1Z Åbyelva L:01.06–31.08 Opp til Kverndammen. Ø:01.06–31.08 Kragerø 017.Z Kammerfosselva L:01.06–31.08 Til dammen ved (Kragerøvassdraget) Ø:01.06–31.08 Kammerfoss. Porsgrunn 016.3Z Herregårdsbekken Porsgrunn 016.1Z Mørjebekken Porsgrunn 016.Z Skienselva L:01.06–30.09 Døgnkvote: 2 laks. Ø:01.06–30.09 Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Skiensvassdraget fra sjøen (Frednesbrua markerer skille mellom sjø og vassdrag) til Skotfoss, herunder Leirkup, Falkumelva og Bliva (Bøelva) har fisketid 01.06– 31.08. Troms Balsfjord 196.5Z Lakselva L:01.07–31.07 Døgnkvote 1 laks. Ikke (Aursfjorden) Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Balsfjord 198.52Z Laksvatnvassdraget L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Balsfjord 198.5Z Lavangselva L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Balsfjord 198.Z Nordkjoselva L:01.07–15.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–15.08 kl. 18 til torsdag kl. 18. Balsfjord 196.7Z Sandselva L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Balsfjord 198.42Z Tømmerelvvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske onsdag kl. R:01.07–31.07 18 til torsdag kl. 18. Fra sjøen til brua over E6 kan det fiskes sjøørret til og med 14.09. Berg 195.52Z Finnsætervassdraget L:01.07–31.08 Døgnkvote: 1 laks. All laks Ø:01.07–31.08 over 65 cm skal settes R:01.07–31.07 tilbake. Ikke åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Alt fiske er forbudt nedenfor fisketrappa. 5. feb. Nr. 229 2016 577 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Dyrøy 193.3Z Brøstadelva L:15.07–15.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:15.07–15.08 åpnet for fiske fra onsdag R:15.07–15.08 kl. 18 til torsdag kl. 18. Alt fiske forbudt ovenfor nederste fisketrapp Gratangen 190.3Z Storelva L:01.07–15.08 (Gratangsbotn) Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Harstad 177.42Z Møkkelands- L:01.07–15.08 vassdraget Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Karlsøy 200.62X1 Leirbogelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Karlsøy 202.11Z Skipsfjordvassdraget L:01.07–15.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Karlsøy 200.6Z Skogsfjordvassdraget L:01.07–31.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.08 kl. 18 til torsdag kl. 18. Karlsøy 202.3Z Vannareidvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. I elva er det kun tillatt å fiske sjøørret. Kvæfjord 177.3Z Botnelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Kvæfjord 177.1Z Lakselva L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke (Gullesfjord) Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Kvæfjord 178.9Z Langvatnvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Det er kun tillatt å fiske i Langvatnet. Kvæfjord 177.2Z Melåa L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Kvænangen 210.32Z Alteidelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Kvænangen 209.8Z Badderelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Kvænangen 210.61X1 Buktavassdraget L:01.07–31.07 Ø:01.07–31.07 R:01.07–31.07 Kvænangen 210.Z Burfjordelva L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.07 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Fredningssone: Hele vassdraget ovenfor øverste fisketrapp. Kvænangen 209.Z Kvænangselva L:15.06–31.08 Midtsesongsevaluering med Ø:15.06–31.08 forhåndsavtalte tiltak. R:15.06–31.08 5. feb. Nr. 229 2016 578 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Kvænangen 210.6Z Olderfjordvassdraget L:01.07–31.07 Ø:01.07–31.07 R:01.07–31.07 Kåfjord 206.Z Kåfjordelva L:01.07–15.08 Det er ikke tillatt å fiske i Ø:01.07–15.08 avløpskanalen fra R:01.07–15.08 kraftverket. Kåfjord 206.1Z Manndalselva L: 01.07–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø: 01.07–31.07 laks. Ikke åpnet for fiske fra R: 01.07–31.07 onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Fredningssone: Hele vassdraget ovenfor nederste fisketrapp. Lavangen 190.7Z Spansdalselva Ø:01.07–31.08 Fra sjøen til og med Valterhøla, ca. 600 m ovenfor nedste veibru, varer sesongen til og med 14.09. Fredningssoner: Sneveifossen og Mølnefossen samt kulpene under disse fossene. Lenvik 194.4Z Grasmyrvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Lenvik 194.Z Laukhellevassdraget L:15.06–31.07 Tilbakesetting av all vill Ø:01.06–31.08 hunnlaks >80 cm. For R:01.07–20.08 mindre laks: Døgnkvote 2 laks per fisker. Totalkvote 200 sjørøye for hele vassdraget. Nedenfor Stengholla, samt i Høglivatnet (Trollbuvatnet), Sørlivatnet (Allmenningsvatnet), Store Svanvatn og Lille Svanvatn minimum 200 m fra inn og utløpselv kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09. Lenvik 194.3Z Lysbotnvassdraget L:01.07–15.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–15.08 kl. 18 til torsdag kl. 18. Lenvik 196.2Z Rossfjordvassdraget L:15.06–01.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:15.06–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:15.06–01.08 kl. 18 til torsdag kl. 18. Fra sjøen til og med Rossfjordvatnet minimum 200 m fra Lakselva og Tårnelva kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09. Lyngen 203.8Z Jægervassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–15.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–15.08 kl. 18 til torsdag kl. 18. Målselv 196.Z Målselvvassdraget L:15.06–17.08 Ovenfor Målselvfossen kan Ø:15.06–17.08 det fiskes etter laks og R:15.06–31.07 sjøørret også 18.08–31.08. Fra utløpet (munningen) og opp til samløpet mellom Barduelva og Målselva kan 5. feb. Nr. 229 2016 579 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye det fiskes etter sjøørret også fra og med 18.08 til og med 14.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Målselv 196.4Z Mårelva L:01.07–15.08 (Aursfjorden) Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Nordreisa 208.4Z Oksfjordvassdraget L:01.07–15.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet fra onsdag kl. 18 til R:01.07–31.08 torsdag kl. 18. I Fiskelva fra sjøen til og med første kulp ovenfor brua over E6 kan det fiskes etter sjøørret og sjørøye til og med 14. september. Nordreisa 208.Z Reisavassdraget L:15.06–31.08 Nedenfor brua med ved Ø:15.06–31.08 Bergmo kan det fiskes etter R:10.07–10.08 sjøørret til og med 14.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Nordreisa 206.5Z Rotsundelva Ø:01.07–31.08 R:01.07–31.07 Nordreisa 208.3Z Rungadalsvassdraget L:01.07–31.07 Ø:01.07–31.07 R:01.07–31.07 Salangen 191.4Z Løksebotnvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Fra sjøen til nederste bru, samt i Røyrbakkvatnet minimum 200 m fra utløpselva og fra Røyrelva kan det fiskes etter sjøørret til og med 14.09. Salangen 191.Z Salangsvassdraget Ø:01.07–14.09 Ikke åpnet: Tirsdag. R:01.07–14.09 Fredningssone: Fra 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen til 200 m ovenfor den øverste av trappene. På strekningen fra Elvelund bru til Nervatn, elvestrekningen mellom Nervatn og Øvrevatn, i Nervatn og Øvrevatn ut til 200 m fra elvene, samt fra Øvrevatn til 200 m nedenfor nederste fisketrapp i Langfossen varer fisketiden til og med 31. august. Skjervøy 207.4Z Nord–Rekvikelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Skjervøy 207.41X1 Årvikelva 5. feb. Nr. 229 2016 580 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Skånland 189.3Z Rensåvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Skånland 189.2Z Tennevikelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Storfjord 204.8Z Kitdalselva L: 01.06–22.08 Ø: 01.06–22.08 R: 01.06–22.08 Storfjord 204.Z Signaldalselva L: 01.06–22.08 Ø: 01.06–22.08 R: 01.06–22.08 Storfjord 205.Z Skibotn L: 01.06–22.08 Ø: 01.06–22.08 R: 01.06–22.08 Sørreisa 193.Z Skøelvvassdraget L:01.07–31.08 Sesongkvote per fisker 12 Ø:01.07–31.08 laks. Totalkvote for R:01.07–31.08 vassdraget 80 laks under 70 cm og 40 laks 70–90 cm. Laks over 90 cm er fredet. Midtsesongevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Sørreisa 193.5Z Tømmerelvvassdraget L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Torsken 195.51Z Ballesvikelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Torsken 195.3X1 Gjeska L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Tranøy 195.1Z Bunkanvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Tranøy 194.5Z Tennelvvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Fredningsone: Hele vassdraget med unntak av Tennvatnet minimum 50 m fra Tennelva og Stengselselva. Tranøy 194.61.Z Vardnesvassdraget L: 01.07–31.07 Døgnkvote per fisker: 1 Ø: 01.07–14.09 laks. Ikke åpnet for fiske fra R: 01.07–31.07 onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Kun tillatt å fiske i Vardnesvatn minimum 50 m fra inn og utløpselv. Tranøy 194.81Z Å-vassdraget L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–31.07 Tranøy 194.6Z Åndervassdraget L:01.07–31.07 Døgnvkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Tromsø 198.6Z Anderdalselva L:01.07–31.07 Ø:01.07–31.07 R:01.07–31.07 5. feb. Nr. 229 2016 581 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Tromsø 203.2Z Breivikvassdraget L:01.07–15.08 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.07 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Tromsø 203.Z Lakselva (Sørfjorden) L:01.07–15.08 Ø:01.07–15.08 R:01.07–15.08 Tromsø 203.1Z Oldervikelva L:01.07–15.08 Døgnkvote 1 laks per fisker. Ø:01.07–15.08 Det er ikke åpnet for fiske R:01.07–15.08 fra onsdag kl. 18 til torsdag kl. 18. Tromsø 197.1Z Rakfjordvassdraget L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Tromsø 200.3Z Ringvatnvassdraget L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Tromsø 199.3Z Skittenelva L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Tromsø 197.4Z Straumselvvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Tromsø 198.7Z Sørbotnelva L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Tromsø 199.1Z Tromsdalselva L:01.07–15.08 Ø:01.07–31.08 R:01.07–15.08 Tromsø 197.63Z Tromvikvassdraget L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Tromsø 199.2Z Tønsvikelva L:01.07–31.07 Døgnkvote: 1 laks. Ikke Ø:01.07–31.08 åpnet for fiske fra onsdag R:01.07–31.07 kl. 18 til torsdag kl. 18. Vest-Agder Farsund 024.51Z Drangebekken Farsund 024.32Z Dårøybekken Farsund 025.1Z Ellebekken Farsund 024.7Z Nesheimvassdraget Farsund 024.81Z Orebekken Farsund 024.5Z Strupåna Flekkefjord 025.53Z Flikkabekken Flekkefjord 026.Z Sireåna L: 01.07–20.09 Døgnkvote per fisker: 1 Ø: 20.08–20.09 laks og 1 sjøørret. Kristiansand 020.4232Z Dollsvågbekken Kristiansand 020.426Z Drangebekken Kristiansand 020.423Z Eftevågbekken Kristiansand 020.4262Z Fivannbekken Kristiansand 021.23Z Kvernbekken (Kjos) Kristiansand 021.Z Otra L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks og 2 Ø:01.06–31.08 sjøørret. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Fiske kun i hovedvassdraget. Kristiansand 020.424Z Sukkevannbekken Kristiansand og 020.Z Tovdalselva L: 01.06–31.08 Døgnkvote per fisker: 2 Birkenes Ø: 01.06–31.08 laks og 2 sjøørret. Kristiansand 021.1Z Ålefjærbekken 5. feb. Nr. 229 2016 582 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Kvinesdal 025.3Z Feda Kvinesdal 025.Z Kvina L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks og 2 Ø:01.06–31.08 sjøørret. Inkludert Litleåna. Ellers fiske kun i hovedvassdrag. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Lindesnes 023.Z Audna L: 01.06–31.08 Døgnkvote per fisker: 2 Ø: 01.06–31.08 anadrome laksefisk. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Lyngdal 024.2Z Austadbekken Lyngdal 024.Z Lygna L:01.06–31.08 Døgnkvote pr. fisker: 1 laks (hovedvassdraget Ø:01.06–31.08 og 2 sjøørret. Ikke åpnet for samt Litleåna og fiske mandag–tirsdag. Møska) Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Mandal 022.3Z Dybovassdraget Mandal 022.32Z Jåbekkvassdraget Mandal 022.Z Mandalselva L:01.06–31.08 Døgnkvote: 2 laks og 2 Ø:01.06–31.08 sjøørret. Sone 4: Det er åpnet for fiske etter laks og sjøørret 01.06–15.09. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Inkludert Kosåna, ellers fiske kun i hovedvassdraget. Mandal 022.43Z Rægebekken Mandal 022.4Z Skjøllingstadbekken Søgne 022.2Z Lundeelva Ø:15.06–30.09 Døgnkvote 3 sjøaure. Fiske kun i hovedvassdrag. Søgne 022.1Z Songdalselva L:15.07–31.08 Døgnkvote: 1 laks og 2 Ø:15.06–30.09 sjøørret per fisker. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Fiske kun i hovedvassdrag. Søgne 022.223Z Trysbekken Vestfold Larvik 900.X01 Agnesbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 015.5Z Bergselva Ø:01.06–15.09 Larvik 015.3X2 Bjønnesbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X02 Drengsbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 015.4A Farriselva Ø:01.06–17.08 Larvik 015.51Z Foldvikbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X29 Fristadbekken Larvik 900.X04 Fuglevikbekken Larvik 900.X05 Gumsrødbekken Larvik 900.X06 Guslandbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 015.Z Hagenesvassdraget L:15.08–10.10 (del av Ø:15.08–10.10 Numedalslågen) Larvik 900.X07 Herfellbekken Larvik 900.X08 Holmejordebekken Larvik 900.X09 Holtanbekken Larvik 900.X10 Hovlandbekken Larvik 900.X11 Hølabekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X12 Jordfallbekken Ø:01.06–17.08 5. feb. Nr. 229 2016 583 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Larvik 900.X31 Leirvollbekken Larvik 900.X13 Megardsbekken Larvik 900.X14 Møllebekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X15 Nalumbekken Larvik 015.Z Numedalslågen (hele L:10.06–26.08 Fra utløpet i sjø til og med vassdraget) Ø:10.06–26.08 Holmfoss er det åpnet for fiske 15.05–08.08. Døgnkvote på 2 laks pr. fisker med stang og håndsnøre. Det er tillatt å fiske med følgende redskaper i angitt tidsrom: a. Redskaper: Flåte: Det kan fiskes med de flåtene som var i bruk og registrert hos Fylkesmannen i Vestfold i 1993. Flåtene er firkantet med historisk utseende, og skal være bemannet under fisket. Sesongkvote pr. flåte: 500 kg. Flåter som ligger 50–100 meter fra hverandre, skal ha minimum 1/6 friløp mot midtstrømslinja. Gip: Det er kun tillatt å fiske med godkjente giper: Eidegipen i Naugfossen, Grinigipen i Hoggtveita, Kongsgipene og Rauberggipene i Kjærrafossen. Sesongkvote pr. gip: 400 kg. Mælkast: Det er kun tillatt å fiske med mælkast i Hoggtveita. Sesongkvote for mælkastet: 500 kg. Teine: Det kan kun fiskes med godkjente teiner i Kjærrafossen og i Holmsfoss. Sesongkvote per teine: 400 kg. Drivgarn (Nappegarn): Det kan fiskes med maksimum to (2) drivgarn i vassdraget. Med utgangspunkt i driftsplanen kan fellesforvaltningen i vassdraget fastsette hvilke 2 drivgarn som skal fiske i sesongen. Sesongkvote pr. drivgarn: 160 kg. b. Tidsrom: Fisketiden for flåte, gip, mælkast og teine er fra og med uke 26 til og med uke 31, fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Fisketiden for drivgarn er fra og med uke 27 til og med uke 31 én kveld i uka, fra onsdag kl. 19.00 til 5. feb. Nr. 229 2016 584 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye torsdag kl. 01.00 (6 timer). Alt fiske er forbudt følgende steder i Lardal kommune: 1) I Øvrehølen ved Kjærrafossen fra fossen og ned til en rett linje tvers over hølen. Linja er avmerket med et hvitt merke på land på østre siden av hølen og et merke på toppen av en stor stein på vestsida av hølen. 2) I Gåserudhølen ved Vestfossen. Midtsesongsevaluering med forhåndsavtalte tiltak. Det er tillatt å fiske med reke. Det er bare tillatt å benytte en enkel-, dobbel- eller trippelkrok ved slikt fiske, og kroken må være i overensstemmelse med de regler som gjelder for krokstørrelser. Søkket skal bindes til svivel ovenfor kroken i et snøre som har lavere bruddstyrke enn hovedsnøret. Dette gjelder også ved bruk av søkke sammen med mark og flue. Larvik 900.X17 Refsholtbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X18 Rødbergbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X19 Sildevikbekken Larvik 900.X20 Skisakerbekken Larvik 900.X21 Spetalenbekken Larvik 900.X23 Stretrebekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X25 Torpevannbekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X26 Ulabekken Ø:01.06–17.08 Larvik 900.X27 Ødegårdsbekken Ø:01.06–17.08 Sande 013.110X1 Bekkebekken Ø:01.06–17.08 Sande 013.110X2 Bruserudbekken Ø:01.06–17.08 Sande 013.12X1 Pettersbekken Ø:01.06–17.08 Sande 013.Z Sandevassdraget Ø:01.06–30.09 Sande 013.11Z Sandovassdraget Ø:01.06–17.08 Sande 013.1Z Selvikvassdraget Ø:01.06–30.09 Sande 013.2X1 Skjervikbekken Ø:01.06–17.08 Sandefjord 015.2Z Hemsvassdraget Ø:01.06–17.08 Sandefjord 014.52Z Rovebekken Ø:01.06–17.08 Sandefjord 014.53Z Unnebergbekken Ø:01.06–17.08 Stokke 014.4Z Melsomvikbekken Ø:01.06–17.08 Stokke 014.42Z Vårnesbekken Ø:01.06–17.08 Svelvik 012.22X3 Aukebekken Ø:01.06–17.08 Svelvik 012.22X4 Bergerelva Ø:01.06–17.08 Svelvik 012.22X1 Homansbergbekken Ø:01.06–17.08 Svelvik 012.22X2 Knemsbekken Ø:01.06–17.08 Svelvik 012.1X3 Nordbyelva Ø:01.06–17.08 Tønsberg 014.Z Aulivassdraget Ø:01.06–30.09 Tønsberg 014.1Z Vellebekken Ø:01.06–17.08 5. feb. Nr. 229 2016 585 Norsk Lovtidend
Fylke/ V.nr. Vassdrag Fisketid Spesielle bestemmelser Kommune L: laks Ø: sjøørret R: sjørøye Østfold Fredrikstad 002.320X1 Elingårdsbekken Fredrikstad 003.110X1 Engabekken Fredrikstad 002.22Z Fjellebekken Fredrikstad 002.12Z Gansrødbekken Fredrikstad 002.Z Glomma L:20.06–20.09 Hunnlaks er fredet fra og Ø:20.06–20.09 med 1. september. Fredrikstad 002.X1 Gretnesbekken Fredrikstad 002.115Z Hunnebekken Fredrikstad 002.32Z Husebybekken Fredrikstad 003.11Z Kallerødbekken Fredrikstad 002.119.Z Laverødbekken Fredrikstad 002.320X2 Rødbekken Fredrikstad 003.110X2 Saltnesbekken Fredrikstad 002.3Z Slevikbekken Fredrikstad 002.221Z Soverk (Bakkebekken) Fredrikstad 002.118Z Søndre Grimstadbekk Fredrikstad 002.117Z Ulvikbekken Fredrikstad 002.116Z Ødegårdsbekken (Trongsmyra) Fredrikstad 002.ZY1 Aagaardselva (sideelv L:01.06–31.08 Hunnlaks er fredet fra og til Glomma) Ø:01.06–31.08 med 15. august. Halden 001.2Z Folkåa Halden 002.111Z Hjelmungbekken Halden 001.22Z Kirkebekken Halden 001.31Z Remmenbekken Halden 001.222Z Skottene Halden 002.1110X1 Svalerødbekken Halden 001.A5 Tista L:22.06–15.09 Ø:22.06–15.09 Halden 001.3Z Unnebergsbekken Halden 001.223Z Ystehedebekken Hvaler 002.43X1 Dypedalsbekken Hvaler 002.41Z Holtekilbekken Hvaler 002.41X1 Kjennvikbekken Hvaler 002.41X3 Korshavnbekken Hvaler 002.44X1 Langekilbekken Hvaler 999.006 Lerdalsbekken Hvaler 002.41X2 Lerebekken Hvaler 002.42X2 Ødegårdsbekken Moss 003.2Z Kambobekken Moss 003.3Z Reierbekken Rygge 003.1Z Kureåa Råde 003.120X2 Akerbekken Råde 003.16Z Evjeåa Råde 003.17Z Gunnarsbybekken Råde 003.13Z Heiabekken Råde 003.12Z Krokstadbekken (Aarnebergbekken) Råde 003.1X1 Møllebekken Råde 003.120X1 Røtnebekken Råde 003.120X3 Saltnesbekken Råde 003.15Z Støtvikbekken Sarpsborg 002.112Z Bjønnengbekken Sarpsborg 002.113Z Ingedalsbekken Sarpsborg 002.11Z Skjebergbekken Sarpsborg 002.114X1 Stordiket 5. feb. Nr. 230 2016 586 Norsk Lovtidend
II Endringene trer i kraft umiddelbart.
5. feb. Nr. 230 2016
Forskrift om endring i forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 5. februar 2016 med hjemmel i i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) § 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16. Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. I I forskrift 10. mai 2012 nr. 431 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen gjøres følgende endringer: Gjeldende tabell i forskriften § 4 erstattes av følgende: Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær Fisketid i utvidet sesong sesong Østfold–Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) 20.06–18.07 Åpnes ikke Unntak: Drammensfjorden. 15.06–04.08 Åpnes ikke Rogaland (regionene Indre Rogaland, Jæren og Kysten frå Stad til Stavanger i Rogaland) Region Indre Rogaland (kommunene Bokn (øst for E39), Tysvær (øst 15.07–04.08 15.10–28.02 for E39), Sauda, Vindafjord, Suldal, Finnøy, Hjelmeland, Strand, Rennesøy (øst for E39), Forsand, Gjesdal, Sandnes, Stavanger). Unntak: Vindafjordsystemet (nord for en rett linje fra Tunganes til sydspissen Åpnes ikke 15.10–28.02 av Ommundsholmen). Vindafjord kommune (fjordområder nord for E134) Åpnes ikke 01.09–28.02 Region Jæren (kommunene Sola, Klepp, Hå, Eigersund, Sokndal) 20.06–18.07 15.10–28.02 Region Kysten fra Stad til Stavanger (kommunene Haugesund, Utsira, 15.07–29.07 15.10–28.02 Tysvær (ytre), Karmøy, Bokn (ytre), Kvitsøy, Rennesøy (ytre) og Ukentlig fisketid Randaberg). mandag kl. 18– onsdag kl. 18. Hordaland (regionene Indre Hordaland og Kysten fra Stad til Åpnes ikke 01.09–28.02 Stavanger i Hordaland) Unntak: Hardangerfjorden innenfor en linje mellom Bleiknes ved Husnes til Åpnes ikke 01.09–28.02 Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, og i Fjordsystemet rundt Osterøy innenfor Nordhordlandsbroen. Sogn og Fjordane (regionene Sognefjorden, Indre del av Fjordane og Kysten frå Stad til Stavanger i Sogn og Fjordane) Region Indre del av Fjordane: Kommunene Selje (Vanylvsfjorden innenfor Revjehornet), Vågsøy 15.07–04.08 15.09–28.02 (innenfor Husevågøya), Eid, Stryn, Gloppen, Bremanger (innenfor Husevågøya og Hennøya), Askvoll (unntatt Førdefjorden øst for Flokeneset og Dalsfjorden øst for en linje fra Kysneset til Vårdalsneset), og Fjaler (unntatt Dalsfjorden innenfor en linje fra Kysneset til Vårdalsneset). Førdefjorden (kommunene Naustdal, Førde og Askvoll øst for Åpnes ikke 15.09–28.02 Flokeneset). Dalsfjorden (kommunene Gaular, Fjaler og Askvoll innenfor en linje 01.07–04.08 Åpnes ikke fra Kysneset til Vårdalsneset). Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen. 15.07–04.08 Åpnes ikke Ukentlig fisketid mandag kl. 18– onsdag kl. 18. Unntak: Eidsfjorden innenfor en linje fra Hamneneset til Høynes. 08.07–04.08 Åpnes ikke 5. feb. Nr. 230 2016 587 Norsk Lovtidend
Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær Fisketid i utvidet sesong sesong Førdefjorden innenfor Ålesundet. Åpnes ikke Åpnes ikke Region Sognefjorden (innenfor en linje fra et punkt ved Videhammeren Åpnes ikke 15.09–28.02 via vestspissen av Nesholmen til et punkt ved Nesholmsundet). Unntak: Lærdalsfjorden innenfor en linje fra Fodnes til utløp Svagrovi. Åpnes ikke Åpnes ikke Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane. Åpnes ikke Åpnes ikke Region Kysten frå Stad til Stavanger (området utenfor region Indre del 15.07–29.07 20.08–28.02 av Fjordane og området utenfor region Sognefjorden – kommunene Ukentlig fisketid Selje (ytre), Vågsøy (ytre), Bremanger (ytre), Flora, Askvoll (ytre), mandag kl. 18– Fjaler (ytre), Hyllestad (ytre), Solund, Gulen (ytre). onsdag kl. 18 Møre og Romsdal (regionene Fjordene i Møre og Romsdal og Kysten av Møre og Romsdal) Region Fjordene i Møre og Romsdal: Nordmørsfjordene (kommunene Aure (innenfor RV 680 unntatt 01.07–25.07 15.09–28.02 Årvågsfjorden), Halsa, Surnadal, Tingvoll, Kristiansund (innenfor RV 64, RV 70 og RV 680), Sunndal, Gjemnes, Averøy (innenfor RV 64), Eide (innenfor Atlanterhavsveien). Romsdalsfjorden og Sunnmørsfjordene (Molde, Nesset, Rauma, 01.07–22.07 15.09–28.02 Midtsund (innsiden av Otrøy, fra Sundsbø til Årneset), Vestnes, Haram Ukentlig fisketid (sørøst for Hamnsund), Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Stranda, mandag kl. 18– Sykkylven, Ålesund, Sula, Ørsta, Hareid, Ulstein (innenfor brua på RV torsdag kl. 18. 61), Herøy (innenfor brua på RV 61), Volda, Sande (Rovdefjorden øst for Nupen) og Vanylven). Unntak: Romsdalsfjorden innenfor en linje trukket fra Vågstranda til Okseneset. Åpnes ikke 01.10–28.02 Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden (alt 01.07–29.07 01.10–28.02 innenfor E39). Region Kysten av Møre og Romsdal (kystområdet utenfor region 10.07–24.07 20.08–28.02 Fjordene i Møre og Romsdal – kommunene Smøla, Aure/Tusna (ytre), Ukentlig fisketid Kristiansund (utenfor RV 64, RV 70 og RV 680), Averøy (ytre), Eide mandag kl. 18– (ytre), Fræna, Aukra, Sandøy, Midsund (ytre), Haram (ytre), Giske, onsdag kl. 18 Ulstein (ytre), Herøy (ytre) og Sande (ytre). Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag (regionene Fjordstrøk i Trøndelag og Kysten av Trøndelag) Region Fjordstrøk i Trøndelag (Nærøy (Øst for Abelvær, samt Sørsalten), Høylandet, Fosnes, Namsos, Namdalseid, Flatanger (øst for Utvorda), Åfjord (innenfor ei linje fra Tårnes til Lysøysund), Bjugn (i Stjørnfjorden), Ørland (innenfor Garten), Rissa, Leksvik, Verran, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Stjørdal, Malvik, Trondheim, Skaun, Orkdal, Agdenes (øst for Stavøya), og Snillfjord og Hemne (Hemnfjorden innenfor Hemnskjell): Namsfjorden (fjordstrøk i Namdalen unntatt Foldafjorden og Sørsalten 10.06–28.07 01.09–28.02 – kommuene Nærøy (øst for Abelvær), Fosnes, Namsos, Namdalseid, Ukentlig fisketid Flatanger (øst for Utvorda). mandag kl. 15– fredag kl. 15. Unntak: Lyngenfjorden (innenfor en linje fra Straumsneset til Andvika). 08.07–28.07 01.09–28.02 Foldafjorden (kommunene Nærøy og Høylandet). 20.07–04.08 01.09–28.02 Sørsalten. Åpnes ikke 01.09–28.02 Trondheimsfjorden i Sør-Trøndelag. 08.07–04.08 Åpnes ikke Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. Åpnes ikke Åpnes ikke Åfjorden (Åfjord kommune (Åfjorden innenfor en linje fra Tårnes til Åpnes ikke 01.09–28.02 Lysøysund). Hemnfjorden innenfor Hemnskjell. 13.07–28.07 Ukentlig fisketid mandag kl. 18– torsdag kl. 18 Vinjefjorden (den delen som ligger i Sør-Trøndelag). 01.07–25.07 15.09–28.02 5. feb. Nr. 230 2016 588 Norsk Lovtidend
Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær Fisketid i utvidet sesong sesong Region Kysten av Trøndelag (Kystområdet utenfor region Fjordstrøk i 13.07–28.07 01.09–28.02 Trøndelag – kommunene Leka, Vikna, Nærøy (ytre), Flatanger (ytre), Osen, Roan, Åfjord (ytre), Bjugn (ytre), Ørland (ytre), Frøya, Hitra, Agdenes (ytre), Snillfjord (ytre) og Hemne (ytre). Nordland (Regionene Indre Helgeland, Ofoten og Indre Salten, Nordlandskysten sør for Vestfjorden, og Lofoten og Vesterålen) Regionene Indre Helgeland, og Ofoten og Indre Salten: Kommunene 15.07–04.08 01.09–28.02 Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Sørfold, Beiarn, Gildeskål (innsida av Sandhornøya), Rana, Hemnes, Leirfjord, Vefsn, Alstahaug (øst for Kystriksveien), Vevelstad (øst for Kystriksveien). Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til onsdag kl. 18.00 i perioden 15.07–04.08. Unntak: Vefsnfjorden innenfor en linje fra Sørnesskjeret til Remnes. Åpnes ikke 01.09–28.02 Beiarfjorden (Beiarn kommune og Gildeskål kommune innenfor 15.07–04.08 01.09–28.02 Sandhornøya): Ukentlig fisketid er mandag kl. 18 til torsdag kl. 18. Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Åpnes ikke Åpnes ikke Bodø innenfor Saltstraumen), Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Unntak: Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen. Åpnes ikke Åpnes ikke Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold Åpnes ikke Åpnes ikke innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden. Regionene Lofoten og Vesterålen, og Nordlandskysten sør for Vestfjorden: Kommunene Andøy, Øksnes, Sortland, Bø, Hadsel, Vågan, Vestvågøy, 15.07–29.07 01.09–28.02 Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst, Steigen, Bodø (unntatt Ukentlig fisketid Skjerstadfjorden), Gildeskål (unntatt innenfor Sandhornøya), Meløy, mandag kl. 18– Rødøy, Lurøy, Træna, Nesna, Dønna, Leirfjord (utenfor onsdag kl. 18 Helgelandsbrua og Sundøybrua), Herøy, Alstahaug (vest for Kystriksveien), Vega, Vevelstad (vest for Kystriksveien), Brønnøy (vest for Kystriksveien), Sømna (vest for Kystriksveien), Bindal (vest for Kystriksveien). Unntak Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Åpnes ikke Åpnes ikke Hundsholmen og Ystvika. Troms (regionene Kysten av Troms og Fjordstrøkene i Troms) 10.07–28.07 05.09–28.02 Ukentlig fisketid er mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00. Unntak: Kommunene Kvæfjord, Harstad, Skånland, Gratangen, Lavangen, Åpnes ikke 05.09–28.02 Salangen, Ibestad, Dyrøy, Tranøy, Sørreisa og sjøområdet i Lenvik mellom fastlandet og Senja i nord avgrenset av ei linje fra Ytre Årnes til Rødbergodden. Malangen 05.07–04.08 05.09–28.02 Aursfjorden (innenfor en linje fra veikrysset i Eidebukta til Aursnes) Åpnes ikke 05.09–28.02 Balsfjord (innenfor en linje fra Balsnesodden til Bergneset) 10.07–04.08 05.09–28.02 Nord-Troms (kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, 05.07–25.07 05.09–28.02 Karlsøy, Lyngen og Storfjord) Unntak: Kvænangen kommune 05.07–31.07 05.09–28.02 Finnmark (regionene Fjordene i Vest-Finnmark, Tanafjorden, Porsangerfjorden, Indre Varangerfjord og Kysten av Finnmark) I tiden fra og med 01.06 til og med 15.06 er det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.* 5. feb. Nr. 230 2016 589 Norsk Lovtidend
Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær Fisketid i utvidet sesong sesong Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta). 01.06–04.08 Åpnes ikke Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune) 01.06–21.07 Åpnes ikke *Ukentlig fisketid mandag kl. 18– fredag kl. 18 hele sesongen. Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, 01.06–04.08 Åpnes ikke Gamvik (innenfor Stauranberga) Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger 01.06–21.07 Åpnes ikke (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt Holmgråfjorden) og Nesseby) Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i 08.06–21.07 Åpnes ikke Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa)
Gjeldende tabell i forskriften § 5 erstattes av følgende: Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær Fisketid i utvidet sesong sesong Rogaland Åpnes ikke 15.10–28.02 Hordaland Åpnes ikke 01.09–28.02 Unntak: Kommunene Fedje, Austrheim, Øygarden, Fjell, Sund, Austevoll, Åpnes ikke 01.09–28.02 Bømlo, Fitjar og på vestkysten av Radøy kommune fra Toska til Rossnes. Sogn og Fjordane Åpnes ikke 15.09–28.02 Unntak: Sognefjorden innenfor en linje fra Ortmark til Nessane, Eidsfjorden Åpnes ikke Åpnes ikke innenfor en linje fra Hamnneset til Høynes, Nordfjord innenfor en linje fra Hyeneset til Lotsstrandebøen, og Førdefjorden innenfor Ålesundet. Møre og Romsdal Åpnes ikke 01.10–28.02 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Åpnes ikke 15.09–28.02 Unntak: Trondheimsfjorden, Åfjorden, Vinjefjorden og Hemnfjorden. Åpnes ikke Åpnes ikke Nordland Åpnes ikke 15.09–28.02 Unntak: Steinslandsfjorden i Øksnes innenfor en rett linje mellom Åpnes ikke Åpnes ikke Hundsholmen og Ystvika, Skjomenfjorden i Narvik innenfor E6-brua, Tørrfjorden i Sørfold innenfor Tørrfjordskjeret og Langvikneset, Skjerstadfjorden med sidefjorder (kommunene Fauske, Saltdal og Bodø innenfor Saltstraumen), Ranafjorden innenfor en linje fra Hamarøyfjellet til Neppelen, Leirfjorden (Leirfjord kommune innenfor Helgelandsbrua og Sundøybrua), Halsfjorden i Vefsn innenfor en linje mellom ytterste punkt på Halsneset og ytterste punkt på Skonsengodden, Velfjorden i Brønnøy (øst for Kystriksveien) og Bindalsfjorden (kommunene Bindal og Sømna øst for Kystriksveien). Troms Åpnes ikke 15.09–28.02 Finnmark Det tillatt å fiske fra mandag kl. 18.00 til torsdag kl. 18.00.* Region Fjordene i Vest-Finnmark (kommunene Kvalsund og Alta) 01.06–15.07 Åpnes ikke Region Porsangerfjorden (Porsanger kommune) 01.06–01.07 Åpnes ikke Region Tanafjorden (kommunene Berlevåg (innenfor Tanahorn), Tana, 01.06–15.07 Åpnes ikke Gamvik (innenfor Stauranberga). Region Indre Varangerfjord (kommunene Sør-Varanger 08.06–01.07 Åpnes ikke (fjordområdene mellom Bugøynes og Passviknakken, unntatt *Ukentlig fisketid Holmgråfjorden) og Nesseby). mandag kl. 18– onsdag kl. 18 2. mars Nr. 231 2016 590 Norsk Lovtidend
Fylker og avgrensninger Fisketid i ordinær Fisketid i utvidet sesong sesong Unntak: Karlebotn (Nesseby kommune) 01.06–01.07 Åpnes ikke Region Kysten av Finnmark (området utenfor regionene Fjordene i 08.06–06.07 Åpnes ikke Vest-Finnmark, Porsangerfjorden, Tanafjorden og Indre Varangerfjord – kommunene Sør-Varanger (ytre), Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg (ytre), Gamvik (ytre), Lebesby, Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Loppa).
II Forskriften trer i kraft umiddelbart.
2. mars Nr. 231 2016
Forskrift om endring i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 2.mars 2016 med hjemmel i i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4a, jf. delegeringsvedtak 20. august 1999 nr. 949, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 2010 nr. 1894. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26n (forordning (EU) nr. 2015/1185) og nr. 260 (forordning (EU) nr. 2015/1189). Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. I I forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningene skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012), nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010), nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009, forordning (EF) nr. 642/2009 og forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 32 (forordning (EF) nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 859/2009 og forordning (EU) 2015/1428), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010 og forordning (EU) 2015/1428), nr. 35 (forordning (EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 4/2014), nr. 37 (forordning (EF) nr. 641/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 622/2012), nr. 38 (forordning (EF) nr. 642/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26f (forordning (EU) nr. 932/2012), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26h (forordning (EU) nr. 1194/2012 som endret ved forordning (EU) 2015/1428), nr. 26i (forordning (EU) nr. 548/2014), nr. 26j (forordning (EU) nr. 617/2013), nr. 26k (forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 26l (forordning (EU) nr. 66/2014, nr. 26m (forordning (EU) nr. 1253/2014), nr. 26n (forordning (EU) 2015/1185) og nr. 26o (forordning (EU) 2015/1189). Ny § 31 skal lyde: § 31. Varmeovner fyrt med fast brensel EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26n (forordning (EU) 2015/1185) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av varmeovner fyrt med fast brensel gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny § 32 skal lyde: § 32. Kjeler for fast brensel EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26o (forordning (EU) 2015/1189) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av kjeler for fast brensel, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Overskriften «Kapittel 4. Diverse bestemmelser» skal stå etter ny § 32 og gjeldende § 31 – § 34 blir § 33 – § 36. II Endringene trer i kraft straks. 2. mars Nr. 232 2016 591 Norsk Lovtidend
2. mars Nr. 232 2016
Forskrift om endring i forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter) Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 2. mars 2016 med hjemmel i i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) § 3, § 4, § 6, § 7 fjerde ledd og § 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 28. januar 2011 nr. 100 og delegeringsvedtak 17. februar 2011 nr. 1554. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4c, nr. 4e, nr. 4i, nr. 4j, nr. 4k, nr. 4l, nr. 4m, 4n, nr. 4s og 4t (forordning (EU) nr. 518/2014). Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. I I forskrift 27. mai 2013 nr. 534 om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningene skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4 (direktiv 2010/30/EU), nr. 4c (forordning (EU) nr. 392/2012, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4e (forordning (EU) nr. 874/2012, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4i (forordning (EU) nr. 1059/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4j (forordning (EU) nr. 1060/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4k (forordning (EU) nr. 1061/2010, endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4l (forordning (EU) nr. 1062/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4m (forordning (EU) nr. 626/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), 4n (forordning (EU) nr. 665/2013, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4o (forordning (EU) nr. 1254/2014), nr. 4p (forordning (EU) 2015/1186), 4q (forordning (EU) 2015/1187), nr. 4r (forordning (EU) 2015/1094), nr. 4s (forordning (EU) nr. 811/2013, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014), nr. 4t (forordning (EU) nr. 812/2013, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) og nr. 4u (forordning (EU) nr. 65/2014). § 12 skal lyde. § 12. Oppvaskmaskiner til husholdningsbruk EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4i (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1059/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av oppvaskmaskiner til husholdningsbruk gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 13 skal lyde: § 13. Kjøleinnretninger til husholdningsbruk EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4j (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1060/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av kjøleinnretninger til husholdningsbruk gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 14 skal lyde: § 14. Vaskemaskiner til husholdningsbruk EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4k (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1061/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av vaskemaskiner til husholdningsbruk gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 15 skal lyde: § 15. Fjernsyn EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4l (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1062/2010, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av fjernsyn gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 16 skal lyde: § 16. Klimaanlegg EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4m (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 626/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av klimaanlegg gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
7. mars Nr. 233 2016 592 Norsk Lovtidend
§ 17 skal lyde: § 17. Tørketromler EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4c (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 392/2012, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av tørketromler gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 18 skal lyde: § 18. Elektriske lamper og lysarmaturer EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4e (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 874/2012, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av elektriske lamper og lysarmaturer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 19 skal lyde: § 19. Støvsugere EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4n (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 665/2013, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av støvsugere gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 24 skal lyde: § 24. Anlegg for romoppvarming, anlegg for kombinert rom- og tappevannoppvarming, samt pakker med slike anlegg, temperaturregulator og solvarmeinnretning EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4s (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 811/2013, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av anlegg for romoppvarming, anlegg for rom- og tappevannoppvarming, pakker med anlegg for romoppvarming, temperaturregulator og solvarmeinnretning samt pakker med anlegg for rom- og tappevannsoppvarming, temperaturregulator og solvarmeinnretning gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. § 25 skal lyde: § 25. Varmtvannsberedere, varmtvannsbeholdere og pakker med varmtvannsbereder og solvarmeinnretning EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4t (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 812/2013, som endret ved forordning (EU) nr. 518/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av varmtvannsberedere, varmtvannsbeholdere og pakker med varmtvannsbereder og solvarmeinnretning gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks.
7. mars Nr. 233 2016
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 7. mars 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 9 femte ledd, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 5 skal lyde: Vedlegg 5. Liste over visumfrie stater Utlendinger fra følgende stater, spesielle administrative regioner og oversjøiske territorier er visumfrie ved innreise i Norge pr. 15. mars 2016, jf. utlendingsforskriften § 3–1 første ledd bokstav e og § 3–3 annet ledd: Albania4 Amerikas Forente Stater 7. mars Nr. 233 2016 593 Norsk Lovtidend
Andorra Antigua og Barbuda Argentina Australia Bahamas Barbados Belgia Bermuda1 Bosnia-Hercegovina4 Brasil Brunei Bulgaria Canada Chile Colombia Costa Rica Danmark Dominica El Salvador Estland Finland Forente arabiske emirater Frankrike Grenada Guatemala Hellas Honduras Hongkong2 Irland Island Israel Italia Japan Kroatia Kypros Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Macao3 Makedonia4 Malaysia Malta Mauritius Mexico Moldova4 Monaco Montenegro4 Nederland New Zealand Nicaragua Palau Panama Paraguay Peru Polen Portugal Romania St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene Samoa 9. mars Nr. 234 2016 594 Norsk Lovtidend
San Marino Serbia4 Seychellene Singapore Slovakia Slovenia Spania Storbritannia6 Sveits Sverige Sør-Korea Taiwan5 Tonga Trinidad og Tobago Tsjekkia Tyskland Ungarn Uruguay Vanuatu Vatikanstaten Venezuela Østerrike Øst-Timor 1 Gjelder kun innehavere av BDTC (Bermuda)-pass. 2 Gjelder innehavere av Hongkong SAR-pass og BN(0)-pass. 3 Gjelder innehavere av Macao SAR-pass. 4 Gjelder innehavere av biometriske pass. 5 Gjelder kun for innehavere av pass utstedt av Taiwan som inneholder identitetskortnummer. 6 Gjelder også følgende britiske borgere: – British nationals (Overseas) – British overseas territories citizens (BOTC) – British overseas citizens (BOC) – British protected persons (BPP) – British subjects (BS). II Endringen trer i kraft 15. mars 2016.
9. mars Nr. 234 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsone ved Svalbard Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 9. mars 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 36 og § 47. Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. I I forskrift 1. juli 2011 nr. 755 om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsone ved Svalbard gjøres følgende endringer: Tittel (endret) skal lyde: Forskrift om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsonen ved Svalbard § 2 første ledd bokstav d (endret) skal lyde: d) sammenstøt, tilfeller når mengden per fangst (trålhal, line- eller garnsetting) overstiger 30 kilogram levende koraller og/eller 400 kilogram levende svamp. II Denne forskrift trer i kraft straks. 14. mars Nr. 238 2016 595 Norsk Lovtidend
10. mars Nr. 235 2016
Forskrift om endring i forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 10. mars 2016 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) § 25, § 26 og § 29, delegeringsvedtak 21. november 1975 nr. 4 og delegeringsvedtak 8. januar 1976 nr. 4297. Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45.
I forskrift 8. mars 2004 nr. 515 om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning gjøres følgende endring: § 6 4. ledd oppheves. II Endringen trer i kraft straks.
11. mars Nr. 236 2016
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (om vilkår for bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet) Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 11. mars 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 121 og § 122, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 11. mars 2016 kl. 14.45. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring: § 19–29 første ledd skal lyde: Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, jf. lovens § 121 og § 122 første ledd, kan bare være begrunnet i utlendingens personlige forhold og kan bare skje dersom det er adgang til sanksjoner eller det foreligger andre effektive tiltak for å motvirke eller bekjempe tilsvarende adferd hos norske borgere. Tidligere straffedommer kan ikke alene gi grunnlag for bortvisning eller utvisning. II Endringen trer i kraft straks.
11. mars Nr. 237 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. mars 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 21 og § 59 og forskrift 17. desember 2015 nr. 1722 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2016 § 10. Kunngjort 15. mars 2016 kl. 14.40. I I forskrift 17. desember 2015 nr. 1722 om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2016 gjøres følgende endringer: § 9 oppheves. Gjeldende § 10 – § 13 blir § 9 – § 12. II Forskriften trer i kraft straks.
14. mars Nr. 238 2016
Endring av mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 14. mars. 2016 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 tredje ledd og § 7. Kunngjort 15. mars 2016 kl. 14.40. I I mandat 21. desember 2010 nr. 1790 for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge gjøres følgende endringer: 14. mars Nr. 238 2016 596 Norsk Lovtidend
§ 1–1 annet og tredje ledd oppheves. § 1–2 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Folketrygdfondet skal foreta investeringsbeslutninger og utøve eierrettigheter uavhengig av departementet. Ny § 1–3 skal lyde: § 1–3. Målsetting for forvaltningen (1) Folketrygdfondet skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader over tid innenfor de rammer som gjelder for forvaltningen. Avkastningen måles i norske kroner. (2) Folketrygdfondet skal ha som overordnet målsetting i sin eierskapsutøvelse å sikre SPNs finansielle interesser. (3) Folketrygdfondet skal integrere arbeidet med en ansvarlig forvaltningsvirksomhet i forvaltningen av SPN, jf. kapittel 2. God avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand samt av velfungerende, legitime og effektive markeder. Nåværende § 1–3 – § 1–5 skal være § 1–4 – § 1–6. Kapittel 2 overskriften skal lyde: Kapittel 2. Ansvarlig forvaltningsvirksomhet § 2–1 og § 2–2 skal lyde: § 2–1. Arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet (1) Folketrygdfondet skal fastsette et bredt sett av prinsipper for ansvarlig forvaltningsvirksomhet for investeringsporteføljen, definert i kapittel 3. (2) Ved utformingen av prinsippene skal Folketrygdfondet vektlegge investeringsstrategien for SPN, og at investeringsporteføljen har en lang tidshorisont. (3) Prinsippene skal baseres på hensynene til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i forvaltningen i tråd med anerkjente prinsipper og standarder som Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES), FNs Global Compact, OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. (4) Prinsippene og bruken av virkemidler for å understøtte disse skal offentliggjøres, jf. § 6–1 fjerde ledd. § 2–2. Bidrag til utvikling av gode nasjonale standarder Folketrygdfondet skal aktivt bidra til utviklingen av gode nasjonale standarder innen ansvarlig forvaltning. § 2–3 oppheves. Kapittel 3 overskriften skal lyde: Kapittel 3. Forvaltningen av investeringsporteføljen § 3–1 tredje og fjerde ledd skal lyde: (3) Verdipapirer som er utelukket i henhold til retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland, skal ikke inngå i strategisk referanseindeks, jf. § 3–6 åttende ledd og § 7–3. Departementet fastsetter datoer for utelukkelse og gjeninkludering av slike verdipapirer i referanseindeksen for SPN. (4) Når et selskaps aksjer utelukkes fra aksjeindeksen, skal de øvrige selskapene i samme regionindeks vektes opp. Når obligasjoner utelukkes fra obligasjonsindeksen, skal øvrige obligasjoner i samme regionindeks vektes opp. Dersom utstederen har utstedt obligasjoner i flere valutaer tilhørende ulike regionindekser, skal oppvektingsregelen anvendes for hver regionindeks. § 3–6 åttende ledd skal lyde: (8) Fondsmidlene skal ikke plasseres i verdipapirer som er utelukket i henhold til retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland. Folketrygdfondet skal ha retningslinjer for utelukkelse og gjeninkludering av slike verdipapirer i fondets investeringsunivers, jf. § 3–1 tredje ledd og § 7–3. § 6–1 fjerde og nytt femte ledd skal lyde: (4) Folketrygdfondet skal i den beskrivende delen av årsrapporten eller i en egen rapport redegjøre for Folketrygdfondets arbeid innen ansvarlig forvaltningsvirksomhet. Rapporteringen skal omfatte hvordan prinsippene for dette arbeidet er integrert i forvaltningen, herunder bruk av virkemidler og virkningen av eierskapsarbeidet. (5) I forbindelse med kvartals- og årsrapporteringen skal Folketrygdfondet gi en oversikt over utelukkelser og gjeninkluderinger jf. § 3–1 tredje ledd og § 3–6 åttende ledd. § 6–1 nåværende femte og sjette ledd skal være sjette og nytt syvende ledd. § 7–3 skal lyde: § 7–3. Departementets plikter ved utelukkelse og gjeninkludering av selskaper 14. mars Nr. 240 2016 597 Norsk Lovtidend
Departementet skal gi Folketrygdfondet melding om verdipapirer som er utelukket eller gjeninkludert i henhold til retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland, jf. § 3–1 tredje ledd og § 3–6 åttende ledd. § 7–4 annet ledd bokstav b skal lyde: b) hovedpunkter i arbeidet med ansvarlig forvaltningsvirksomhet siste kvartal II Endringene trer i kraft 14. mars 2016.
14. mars Nr. 239 2016
Forskrift om endring i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 14. mars 2016 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 8. Kunngjort 15. mars 2016 kl. 14.40. I I forskrift 21. desember 2015 nr. 1851 om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken gjøres følgende endring: § 4 skal lyde: § 4. Beregning av renter Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Husbanken er basisrenter. Basisrentene blir beregnet på grunnlag av et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet. Kriteriene for uttrekk av lånetilbud og beregning av gjennomsnitt er fastsatt av Finansdepartementet i forskrift 19. februar 2016 nr. 167 om endring i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Med grunnlag i disse vilkårene fastsetter Finanstilsynet basisrentene for flytende rente og faste renter på 3, 5 og 10 år. Basisrenten for fast rente på 20 år beregnes ved å øke basisrenten for 10-års fastrente med 0,30 prosentpoeng. Fra basisrentene trekker Husbanken fra 0,75 prosentpoeng for å komme fram til årlige effektive renter for fast og flytende rente. Husbanken beregner de nominelle rentene ut fra de årlige effektive rentene. Formelen for å beregne de nominelle rentene er:
der: rn = årlig nominell rente i prosent re = årlig effektiv husbankrente i prosent, før gebyr n = antall betalingsterminer per år Når effektiv rente på lånet til kunden skal beregnes, kommer gebyrer i tillegg, jf. § 9. Den effektive renten beregnes i henhold til forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. kap. 3. De nominelle og effektive rentene blir oppgitt med tre desimaler. Den flytende basisrenten blir fastsatt ut fra observasjoner i løpet av to måneder av tilbud om boliglån med flytende rente. De faste basisrentene blir fastsatt ut fra observasjoner i løpet av én måned av tilbud om boliglån med tilsvarende bindingstider. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet. Avtale om fastrente må være mottatt i Husbanken senest den 24. i måneden etter avsluttet observasjonsperiode. Tilbudsperioden starter den 6. i måneden etter avsluttet observasjonsperiode. Hvis det tilbys overgang fra fast til flytende rente, må overgangen skje innenfor det samme regelverk og tidsfrister som gjelder for overgang fra flytende til fast rente. Det betyr bl.a. at overgang fra fast til flytende rente vil skje på den første dag i neste måned etter at avtale er mottatt innenfor gjeldende tidsfrister. Husbanken kan sette begrensninger på hvor ofte og hvor mange ganger en kunde kan gå fra fast til flytende rente. II Endringen trer i kraft snarest.
14. mars Nr. 240 2016
Forskrift om endring i forskrift om fôrhygiene Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 14. mars 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 6, § 9, § 12, § 15 og § 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) 2015/1905). Kunngjort 15. mars 2016 kl. 14.40. 14. mars Nr. 240 2016 598 Norsk Lovtidend
I I forskrift 14. januar 2010 nr. 39 om fôrhygiene gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvising til EØS-avtalen tilføyes følgende: og forordning (EU) 2015/1905) § 1 skal lyde: § 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 183/2005 EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EF) nr. 183/2005 som endret ved forordning (EU) nr. 225/2012 og forordning (EU) 2015/1905) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kap. II, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig. II Denne forskriften trer i kraft straks Forordninger Endringene som gjøres under avsnittet «Forordninger», under konsolidert forordning (EF) nr. 183/2005 i forskrift 14. januar 2010 nr. 39 om fôrhygiene er: Innledningsteksten til konsolidert forordning (EF) nr. 183/2005 skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 183/2005. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) nr. 225/2012 og forordning (EU) 2015/1905 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 183/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 2015/2012 og forordning (EU) 2015/1905. Konsolideringsoversikten skal lyde som følgende: ► B Forordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til Fôrvarehygiene som endret ved ► M1 Forordning (EU) nr. 225/2012 ► M2 Forordning (EU) 2015/1905 I vedlegg II til forordning (EF) nr. 183/2005 gjøres følgende endringer: 1) I avsnittet «Definisjoner» skal bokstav b) og c) og ny bokstav d) lyde: ► M2 b) «produkter framstilt av oljer og fett» produkter direkte eller indirekte framstilt av rå eller gjenvunnet olje og fett ved fettbearbeiding, biodieselbearbeiding, destillasjon eller kjemisk eller fysisk raffinering, unntatt – raffinert olje, – produkter framstilt av raffinert olje og – tilsetningsstoffer i fôrvarer. c) «fettblanding» framstilling av fôrblandinger eller, dersom alle bestanddeler tilhører samme post i del C i vedlegget til kommisjonsforordning (EU) nr. 68/2013(*) og stammer fra samme plante- eller dyreart, av fôrmidler ved å blande råoljer, raffinerte oljer, animalsk fett, oljer gjenvunnet fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som faller inn under virkeområdet for forordning (EF) nr. 852/2004, eller produkter framstilt av disse, for å produsere en blandet olje eller et blandet fett, med unntak av – utelukkende lagring av partier som følger etter hverandre, og – utelukkende blanding av raffinerte oljer. d) «raffinert olje eller fett» olje eller fett som har gjennomgått raffineringsprosessen omhandlet i nr. 53 i ordlisten over behandlingsmetoder i del B i vedlegget til forordning (EU) nr. 68/2013. ◄ M2 2) I avsnittet «Produksjon» skal nr. 8 og nytt nr. 9 lyde: ► M2 8. Det skal klart framgå av merkingen av produktene om de er beregnet på bruk i fôrvarer eller på andre formål. Dersom et bestemt parti av et produkt er erklært ikke beregnet på bruk i fôrvarer eller næringsmidler, skal denne erklæringen ikke endres av en driftsansvarlig på et senere ledd i kjeden. 9. Ved merking av fôrmidler i samsvar med artikkel 16 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009(**) bør om mulig betegnelsene fastsatt i forordning (EU) nr. 68/2013 brukes. ◄ M2 3) I avsnittet «Dioksinovervåking» gjøres følgende endringer: 14. mars Nr. 240 2016 599 Norsk Lovtidend a) Overskriften skal lyde: ► M2 Dioksinovervåking av oljer, fett og produkter framstilt av disse ◄ M2 b) Nr. 2 skal lyde: ► M2 2. For å utfylle den driftsansvarliges HACCP-system skal analysene nevnt i nr. 1 utføres med minst følgende hyppighet (med mindre annet er angitt, skal et parti av produkter som skal analyseres, ikke overskride 1 000 tonn): a) Driftsansvarlige for fôrforetak som bearbeider vegetabilsk råfett og vegetabilske råoljer: i) 100 % av partiene av produkter framstilt av olje og fett av vegetabilsk opprinnelse, unntatt: – glyserin, – lecitin, – gummi, – produktene nevnt i punkt ii). ii) Sure oljer fra kjemisk raffinering, nøytralisasjonspasta, brukte filtreringshjelpestoffer, brukt blekejord og innkommende partier av rå kokosolje skal analyseres og dokumenteres som en del av HACCP-systemet. b) Driftsansvarlige for fôrforetak som framstiller animalsk fett, herunder foretak som bearbeider animalsk fett: i) Én representativ analyse per 5 000 tonn med minst én representativ analyse per år av animalsk fett og produkter framstilt av dette som tilhører kategori 3-materiale som omhandlet i artikkel 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009(*), eller som kommer fra en virksomhet som er godkjent i samsvar med artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004(**). c) Driftsansvarlige for fôrforetak som produserer fiskeolje: i) 100 % av partiene av fiskeolje dersom oljen er framstilt av – produkter avledet av annen fiskeolje enn raffinert fiskeolje, – fisk som ikke har vært overvåket, som er av uspesifisert opprinnelse, eller som kommer fra Østersjøen, – biprodukter av fisk fra virksomheter som framstiller fisk beregnet på konsum, og som ikke er EU-godkjent, – kolmule eller menhaden. ii) 100 % av de utgående partiene av produkter som er framstilt av annen fiskeolje enn raffinert fiskeolje. iii) Én representativ analyse per 2 000 tonn av fiskeolje som ikke er nevnt i punkt i), iv) Fiskeolje som er dekontaminert ved hjelp av en offisielt godkjent behandling som nevnt i vedlegg VIII til forordning (EF) nr. 767/2009 og i kommisjonsforordning (EU) 2015/786(***), skal analyseres og dokumenteres som en del av HACCP-systemet. d) Fettbearbeidingsindustri som bringer fôrvarer i omsetning: i) 100 % av innkommende partier av animalsk fett som ikke omfattes av bokstav b) eller h), fiskeolje som ikke omfattes av bokstav c) eller h), oljer og fett gjenvunnet fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som faller inn under virkeområdet for forordning (EF) nr. 852/2004, og blandet fett og blandede oljer, ii) 100 % av partiene av produkter framstilt av olje og fett som bringes i omsetning som fôrvarer, unntatt – glyserin, – rene, destillerte fettsyrer fra spalting, – produktene nevnt i punkt iii). iii) Råfettsyrer fra spalting, fettsyrer forestret med glyserol, mono- og diglyserider av fettsyrer, salter av fettsyrer og innkommende partier av rå kokosolje skal analyseres og dokumenteres som en del av HACCP-systemet. e) Biodieselindustri som bringer fôrvarer i omsetning: i) 100 % av innkommende partier av animalsk fett som ikke omfattes av bokstav b) eller h), fiskeolje som ikke omfattes av bokstav c) eller h), oljer og fett gjenvunnet fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som faller inn under virkeområdet for forordning (EF) nr. 852/2004, og blandet fett og blandede oljer, ii) 100 % av partiene av produkter framstilt av olje og fett som bringes i omsetning som fôrvarer, unntatt – glyserin, – lecitin, 14. mars Nr. 240 2016 600 Norsk Lovtidend
– gummi, – produktene nevnt i punkt iii). iii) Sure oljer fra kjemisk raffinering, nøytralisasjonspasta og rå kokosolje skal analyseres og dokumenteres som en del av HACCP-systemet. f) Fettblandingsvirksomheter: i) 100 % av innkommende partier av rå kokosolje, animalsk fett som ikke omfattes av bokstav b) eller h), fiskeolje som ikke omfattes av bokstav c) eller h), oljer og fett gjenvunnet fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som faller inn under virkeområdet for forordning (EF) nr. 852/2004, blandet fett og blandede oljer og produkter framstilt av oljer og fett, unntatt – glyserin, – lecitin, – gummi, – produktene nevnt i punkt ii). ii) Sure oljer fra kjemisk raffinering, råfettsyrer fra spalting, rene, destillerte fettsyrer fra spalting og nøytralisasjonspasta skal analyseres og dokumenteres som en del av HACCP-systemet eller iii) 100 % av partiene av blandet fett og blandede oljer beregnet på fôr. Den driftsansvarlige for fôrforetak skal opplyse vedkommende myndighet om hvilket alternativ som er valgt. g) Andre produsenter av fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon enn dem som er omhandlet i bokstav f): i) 100 % av innkommende partier av rå kokosolje, animalsk fett som ikke omfattes av bokstav b) eller h), fiskeolje som ikke omfattes av bokstav c) eller h), oljer og fett gjenvunnet fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som faller inn under virkeområdet for forordning (EF) nr. 852/2004, blandet fett og blandede oljer og produkter framstilt av oljer og fett, unntatt – glyserin, – lecitin, – gummi, – produktene nevnt i punkt ii). ii) Sure oljer fra kjemisk raffinering, råfettsyrer fra spalting, rene, destillerte fettsyrer fra spalting, filterhjelpestoffer, blekejord og nøytralisasjonspasta skal analyseres og dokumenteres som en del av HACCP-systemet. iii) 1 % av partiene av framstilte fôrblandinger som inneholder produkter nevnt i punkt i) og ii). h) Importører som bringer følgende fôrvarer i omsetning: i) 100 % av importerte partier av rå kokosolje, animalsk fett, fiskeoljer, oljer og fett gjenvunnet fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, blandet fett og blandede oljer, tokoferoler ekstrahert fra vegetabilsk olje og tokoferylacetat framstilt av disse, unntatt – glyserin, – lecitin, – gummi, – produktene nevnt i punkt ii). ii) Sure oljer fra kjemisk raffinering, råfettsyrer fra spalting, rene, destillerte fettsyrer fra spalting og nøytralisasjonspasta skal analyseres og dokumenteres som en del av HACCP-systemet. ◄ M2 c) Nr. 4, 5 og 6 skal lyde: ► M2 4. Dersom en driftsansvarlig for et fôrforetak kan framlegge dokumentasjon på at et parti av et produkt eller alle deler av et parti av et produkt som nevnt i nr. 2, som kommer inn til dennes virksomhet, allerede er blitt analysert på et tidligere stadium i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen, skal den driftsansvarlige fritas fra plikten til å analysere dette partiet. 5. Alle partier av produkter som er analysert i samsvar med nr. 2, skal følges av dokumentasjon på at disse produktene eller alle deres bestanddeler er blitt analysert eller innlevert til analyse ved et akkreditert laboratorium som nevnt i nr. 1, med unntak av partier av produktene nevnt i nr. 2 bokstav a) ii), b) i), c) iii), c) iv), d) iii), e) iii), f) ii), g) ii) og h) ii). Beviset for analysen skal tydelig vise forbindelsen mellom leveransen og partiet eller partiene som er testet. Denne forbindelsen skal beskrives i det dokumenterte sporbarhetssystemet som finnes i leverandørens lokaler. Særlig når leveransen kommer fra flere partier eller fra flere deler av et parti, skal dokumentasjonen som framlegges, omfatte hver enkelt del av leveransen. Dersom testingen foretas på det utgående produktet, skal analyserapporten utgjøre dokumentasjonen på at produktet er analysert. Alle leveranser av produkter nevnt i nr. 2 bokstav b) i) eller c) iii) skal følges av et bevis på at disse produktene oppfyller kravene i nr. 2 bokstav b) i) eller c) iii). Om nødvendig skal beviset på at det eller de leverte 14. mars Nr. 241 2016 601 Norsk Lovtidend
partiene er analysert, sendes til mottakeren når den driftsansvarlige mottar analysen fra de godkjente laboratoriene. 6. Dersom alle innkommende partier av produkter nevnt i nr. 2 bokstav g) i) som inngår i en produksjonsprosess, er blitt analysert i samsvar med kravene i denne forordning, og dersom det kan garanteres at produksjonsprosessen, behandlingen og lagringen ikke øker dioksinforurensningen, skal den driftsansvarlige fritas fra plikten til å analysere det utgående produktet og i stedet analysere det i samsvar med HACCP-systemet. ◄ M2
14. mars Nr. 241 2016
Forskrift om endring i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 14. mars 2016 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) § 4. Kunngjort 15. mars 2016 kl. 14.40. I I forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole gjøres det en rekke endringer. Forskriften i sin helhet skal etter dette lyde: Forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole § 1. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon Utvekslingsorganisasjoner kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever som tar utvekslingsopphold gjennom organisasjonen i land utenfor Norden, kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Det er en forutsetning at utvekslingsoppholdet har en varighet på ett år. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke utvekslingsorganisasjoner som er godkjent for utdanningsstøtte. Det stilles som vilkår for godkjenning for utdanningsstøtte at organisasjonen: a) skal kunne ta imot utenlandske elever i Norge, og ha et opplegg for dette som tilsvarer det som finnes for å sende norske elever på utveksling til utlandet, b) skal være registrert i Enhetsregisteret, c) skal ha kontor med fysisk tilhold i Norge, d) skal ha en stedlig kontaktperson i studielandet, e) skal tilfredsstille krav fra offentlige myndigheter eller tilsvarende i de landene organisasjonen har sin virksomhet, f) skal ha rutiner for å informere og forberede elever og foresatte i forkant av utvekslingsoppholdet, og rutiner for å informere, tilrettelegge for og følge opp elever under utvekslingsoppholdet, g) skal ha ansvar for å plassere elevene i egnede vertsfamilier, h) skal ha rutiner for å bistå elevene ved behov med å innhente nødvendig dokumentasjon om utdanningssystemet i det aktuelle landet og/eller innholdet i opplæringen eleven planlegger å ta, i forbindelse med elevens søknad om forhåndstilsagn om godkjenning av tidligere bestått opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringslova § 1–16 eller forskrift til friskolelova § 5a–3, i) skal rapportere til departementet, eller den departementet utpeker, om: – henvendelser fra enkeltpersoner som kan ha betydning for om vilkårene for godkjenning for utdanningsstøtte er oppfylt, og – endringer i utenlandske myndigheters godkjenninger av partnerorganisasjoner, og eventuell tilbaketrekking av disse godkjenningene. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene. § 2. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Samarbeidsprogram mellom norske videregående skoler og skoler i land utenfor Norden kan på bestemte vilkår godkjennes slik at elever i elevgruppen som er tatt opp i programmet kan ha rett til utdanningsstøtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke samarbeidsprogram som er godkjent for utdanningsstøtte. Følgende vilkår gjelder for godkjenning: a) det skal foreligge en samarbeidsavtale med en utenlandsk videregående skole, b) studieoppholdet i utlandet skal være relatert til kompetansemålene i læreplanen, c) det er en forutsetning at studieoppholdet i utlandet ikke har lengre varighet enn ett år, og at det erstatter en del av en utdanning i videregående skole som elevene er i gang med i Norge, d) skolen i Norge skal ha rutiner for å forberede og informere elever og foreldre om studieoppholdet i utlandet, e) en ansatt ved skolen i Norge skal følge elevene til utlandet, eventuelt må elevene ha en særskilt kontaktperson ved samarbeidsskolen i utlandet, 14. mars Nr. 242 2016 602 Norsk Lovtidend
f) skolen i Norge skal ha rutiner for å ivareta elevenes behov ved konflikter eller problemer med skole eller innkvartering, g) skoleeier skal søke om godkjenning, og h) skolen i Norge skal melde fra til departementet, eller den departementet utpeker, om endringer eller lite bruk av samarbeidsprogram som er godkjent. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene. § 3. Videreføring av godkjenning Etter innvilgelse av søknad om godkjenning etter denne forskriften, skal det etter nærmere bestemte perioder vurderes om vilkårene for godkjenningen fremdeles er oppfylt: a) Godkjenninger av utvekslingsorganisasjoner etter § 1 skal vurderes etter tre år, regnet fra og med det første undervisningsåret godkjenningsvedtaket gjelder for. b) Godkjenninger av samarbeidsprogram etter § 2 skal vurderes etter fem år, regnet fra og med det første undervisningsåret godkjenningsvedtaket gjelder for. Dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, kan departementet, eller den departementet utpeker, trekke godkjenningen tilbake. Se § 4. § 4. Tilbaketrekking av godkjenning Dersom det ved vurderingen av videreføring av godkjenning som fastsatt i § 3 første ledd går fram at vilkårene etter § 1 eller § 2 ikke er oppfylt, kan departementet, eller den departementet utpeker, trekke godkjenningen tilbake. Dersom det utenom de fastsatte vurderingstidspunktene blir avdekket at vilkårene for godkjenning ikke lenger er oppfylt, kan godkjenningen også bli trukket tilbake. Dersom en skole med et godkjent samarbeidsprogram etter § 2 over en periode på to år ikke tilbyr elever å delta i opplegget, kan departementet, eller den departementet utpeker, trekke godkjenningen tilbake. § 5. Overgangsordning for utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogram som tidligere er godkjent etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte Utvekslingsorganisasjoner som tidligere er godkjent etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, må søke om ny godkjenning etter § 1 innen 15. august 2015. Utvekslingsorganisasjoner som ikke har søkt om godkjenning innen fristen, mister godkjenningen for utdanningsstøtte fra og med undervisningsåret 2016–2017. For samarbeidsprogram som tidligere er godkjent etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, må skoleeier søke om ny godkjenning etter § 2 innen 15. august 2016. Dersom det ikke er søkt om ny godkjenning innen fristen, faller godkjenningen for utdanningsstøtte bort fra og med undervisningsåret 2017–2018. § 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 8. juli 2013. II Forskriften trer i kraft straks.
14. mars Nr. 242 2016
Forskrift om endring i forskrift om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 14. mars 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 14, § 15, § 19 og § 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 15. mars 2016 kl. 14.40. I I forskrift 5. desember 2012 nr. 1140 om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg gjøres følgende endring: § 7 skal lyde: § 7. Samordnede tiltak mot lakselus om våren I alle kystfylker fra Rogaland til Finnmark skal akvakulturanleggene, i tidsrommet fra og med 5. mars til og med 25. juni, hvert år gjennomføre samordnede tiltak mot lakselus, dersom tiltaksgrensen i tredje ledd er oversteget. Samordnede tiltak skal gjennomføres slik at effekten inntrer innenfor en periode på maksimalt tre uker og slik at det gir lavest mulig smittepress på vill, utvandrende laksesmolt. Tiltak skal gjennomføres i hele akvakulturanlegget dersom det påvises 0,1 lakselus eller flere av bevegelige stadier og voksen hunnlus i gjennomsnitt per fisk i samordningsperioden. Akvakulturanlegg som har gjennomført behandling gjennom fôret på korrekt måte i henhold til andre ledd og § 9 første ledd første punktum, er unntatt fra dette kravet. II Endringen trer i kraft straks. 11. mars Nr. 255 2016 603 Norsk Lovtidend
11. mars Nr. 255 2016
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. mars 2016 med hjemmel i forskrift 15. desember 2015 nr. 1676 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016 § 35. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 15. desember 2015 nr. 1676 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2016 gjøres følgende endringer: § 6 (endret) skal lyde: § 6. Kvotefleksibilitet for torsk, hyse og sei over årsskiftet på gruppenivå Ved overfiske i 2015 kan Fiskeridirektoratet belaste gruppekvotene av torsk og hyse med et tilsvarende kvantum i 2016. Ved underfiske i 2015 kan Fiskeridirektoratet godskrive gruppekvotene av torsk og hyse med inntil 10 % i 2016. Ved overfiske i 2016 kan Fiskeridirektoratet belaste gruppekvotene av torsk, hyse og sei med et tilsvarende kvantum i 2017. Ved underfiske i 2016 kan Fiskeridirektoratet godskrive gruppekvotene av torsk, hyse og sei med inntil 10 % i 2017. Dersom det gjenstår mer enn 10 % av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de andre fartøygruppene innen samme kvoteår. Gruppekvotene angitt i forskriften er ikke justert for eventuelt overfiske eller underfiske.
§ 20 første ledd (endret) skal lyde: Kvoteenhet etter hjemmelslengde og største lengde er som følger: Hjemmels- Største lengde Kvoteenhet Kvoteenhet lengde (garantert kvote) (maksimalkvote) Under 11 m Under 11 m 4,4645 138,4006 Over 11 m 4,4645 71,4325 11–14,9 m Under 11 m 3,8207 34,3863 Over 11 m 3,8207 19,1035 15–20,9 m Under 11 m 4,5969 27,5815 Over 11 m 4,5969 16,0892 21–27,9 m Under 11 m 3,1303 18,7819 Over 11 m 3,1303 10,9561
§ 20 annet ledd (endret) skal lyde: Fartøy med adgang til å delta kan fiske følgende kvanta sei (tonn): Hjemmels- Kvotefaktor Garantert kvote Maksimalkvote Maksimalkvote lengde største lengde under største lengde over 11 meter 11 meter under 7 meter 1,12 5,0 155,0 80,0 7–7,9 1,31 5,8 181,3 93,6 8–8,9 1,56 7,0 215,9 111,4 9–9,9 1,93 8,6 267,1 137,9 10–10,9 2,06 9,2 285,1 147,2 11–11,9 2,82 10,8 97,0 53,9 12–12,9 3,35 12,8 115,2 64,0 13–13,9 4,05 15,5 139,3 77,4 14–14,9 4,61 17,6 158,5 88,1 15–15,9 5,65 25,2 155,8 90,9 16–16,9 6,30 28,1 173,8 101,4 17–17,9 6,95 31,1 191,7 111,8 18–18,9 7,67 34,2 211,6 123,4 19–19,9 8,31 37,1 229,2 133,7 20–20,9 8,89 39,7 245,2 143,0 21–21,9 8,54 26,7 160,4 93,6 22–22,9 8,90 27,9 167,2 97,5 23–23,9 9,26 29,0 173,9 101,5 24–24,9 9,62 30,1 180,7 105,4 14. mars Nr. 256 2016 604 Norsk Lovtidend
Hjemmels- Kvotefaktor Garantert kvote Maksimalkvote Maksimalkvote lengde største lengde under største lengde over 11 meter 11 meter 25–25,9 9,90 31,0 185,9 108,5 26–26,9 10,26 32,1 192,7 112,4 27–27,9 10,55 33,0 198,1 115,6
II Forskriften trer i kraft 11. mars 2016.
14. mars Nr. 256 2016
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (tidlig arbeidsstart og familiegjenforening med EØS- borgere) Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 14. mars 2016 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 23, § 26, § 56 og § 110, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: § 6–8 første og annet ledd skal lyde: Arbeidsgivere har adgang til å la arbeidstakere starte i arbeidet før tillatelse foreligger med mindre arbeidsgiveren er utelukket etter § 6–34 eller det er fattet forvaltningsvedtak mot arbeidsgiveren etter lovens § 27 femte ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Ordningen ved tidlig arbeidsstart gjelder for arbeidstakere som søker oppholdstillatelse etter § 6–1 første ledd og som minst har en treårig avsluttet utdanning fra universitet eller høyskole. § 6–29 første ledd skal lyde: En utlending som er faglært etter § 6–1 første ledd og som på søknadstidspunktet har tillatelse etter § 6–19 første eller tredje ledd eller § 6–20, kan få oppholdstillatelse for til sammen ett år for å søke arbeid, jf. § 6–1 første ledd. Det samme gjelder personer som på søknadstidspunktet har tillatelse etter § 6–1 første ledd som forsker eller lignende stilling for å drive med forskning ved høyskole, universitet eller forskningsinstitusjon. UDI kan gi nærmere retningslinjer. Annet ledd oppheves. Gjeldende tredje ledd blir nytt annet ledd. § 10–3 annet ledd skal lyde: For sjøfolk, jf. § 6–6, kan kapteinen eller annen representant for rederiet fremme søknad, forutsatt at det foreligger skriftlig fullmakt. § 10–4 skal lyde: En arbeidstaker som minst har en treårig avsluttet utdanning fra et universitet eller høyskole og som har levert en fullstendig søknad om oppholdstillatelse som faglært, jf. § 6–1 første ledd, kan få en bekreftelse på at det er adgang til å begynne å arbeide før søknaden er behandlet. Utlendinger som er ansatt i internasjonalt selskap, jf. § 6–13 og § 6– 21, og sjøfolk, jf. § 6–6, kan også få en slik bekreftelse. Når en arbeidsgiver eller oppdragsgiver fremmer søknaden med skriftlig fullmakt fra arbeidstakeren, kan politiet utstede en bekreftelse som nevnt i første ledd til arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren. Det anses å foreligge en fullstendig søknad når søknaden har de nødvendige vedleggene. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om når søknaden anses å være fullstendig. Politiet skal kontrollere at søknaden er fullstendig og at utlendinger som søker om oppholdstillatelse som faglært, jf. § 6–1, minst har en treårig avsluttet utdanning fra et universitet eller høyskole før det utstedes en bekreftelse. Når utlendingen søker selv skal identiteten kontrolleres ved fremvisning av pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument. Politiet kontrollerer også at arbeidsgiveren fyller kriteriene for å kunne benytte ordningen med tidlig arbeidsstart, jf. § 6–8. Dersom det er tvil om et eller flere av vilkårene er oppfylt, skal politiet ikke gi bekreftelse. Politiet skal heller ikke gi bekreftelse når det foreligger omstendigheter som ville gitt grunn til å nekte utlendingen adgang til riket eller opphold i medhold av lovens § 17 eller § 66, eller § 6–35. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Av bekreftelsen skal det framgå at utlendingen har adgang til å arbeide for den bestemte arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren inntil søknaden er behandlet. 15. mars Nr. 257 2016 605 Norsk Lovtidend
Arbeidsgiveren, eventuelt oppdragsgiveren, skal selv informere arbeidstakeren om adgangen til innreise og om å ta kontakt med utenriksstasjonen for å få utstedt innreisevisum når det er nødvendig. Bekreftelsen på tidlig arbeidsstart må fremlegges på utenriksstasjonen. Politiet registrerer bekreftelsen på tidlig arbeidsstart i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF). Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for politiets beslutning om ikke å utstede en bekreftelse etter første eller annet ledd. § 19–6 første ledd skal lyde: Vilkåret om varig tilknytning til samboer etter lovens § 110 tredje ledd bokstav b, anses oppfylt når samboerne fyller vilkårene som nevnt i lovens § 41 og forskriftens § 9–2. Det kan gjøres unntak fra krav om to års samboerforhold dersom det foreligger andre særlige grunner som tilsier en varig tilknytning mellom samboerne. § 19–7 første ledd ny bokstav e og annet ledd skal lyde: e) forsørgede. Det må dokumenteres at familiemedlemmet i hjemlandet eller oppholdslandet er avhengig av EØS- borgerens forsørgelse eller tilhører EØS-borgerens husstand. Det er en forutsetning for oppholdsrett etter første ledd bokstav a til e at familiemedlemmet er sikret underhold og at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet. II Ikrafttredelse og overgangsregler Endringene trer i kraft 1. mai 2016. Endringene i § 6–8, § 10–3 og § 10–4 gjelder for alle søknader som mottas etter 1. mai 2016. Endringene i § 6–29, § 19–6 og § 19–7 gjelder for alle søknader som behandles etter 1. mai 2016.
15. mars Nr. 257 2016
Forskrift om endring i forskrift om eksamen ved Atlantis Medisinske Høgskole Hjemmel: Fastsatt av styret ved Atlantis Medisinske Høgskole 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 24. mai 2013 nr. 547 om eksamen ved Atlantis Medisinske Høgskole gjøres følgende endringer: § 10 skal lyde: § 10. Bruk av hjelpemidler ved eksamen Høyskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Det skal fremgå av studieplanen og eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som tillates brukt under eksamen. Bruk av andre hjelpemidler enn de som er oppført anses som fusk, jf. § 14. § 12 skal lyde: § 12. Vurderingsformer 1. Høyskolen skal sørge for at kandidatenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende emne eller studium. 2. Følgende vurderingsformer kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon: a) skriftlig skoleeksamen b) hjemmeeksamen c) flervalgseksamen (Multiple Choice Questions) d) muntlig eksamen e) prosjekteksamen f) innleveringsoppgaver (f.eks. gruppe-, semester- og bacheloroppgave) g) ferdighetstrening h) muntlig presentasjon. Det skal fremgå av studieplanen hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne. § 15 skal lyde: § 15. Sensur 1. Styret oppnevner sensorene ved eksamen, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende emne eller studium. 2. Flervalgseksamener vurderes automatisk i læringsplattformen itslearning. Karakteren fastsettes av intern sensor. Ved øvrige eksamensformer vurderer intern sensor alle besvarelser. I tillegg benyttes ekstern sensor til minimum et uttrekk av besvarelsene og ved tvil om eksamen skal vurderes til bestått. Karakterene på de besvarelsene 16. mars Nr. 258 2016 606 Norsk Lovtidend
som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensorvurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. 3. Ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske prøver eller lignende som inngår i vurderingsgrunnlaget, og som etter sin art ikke lar seg etterprøve og derfor ikke kan påklages, skal det benyttes to sensorer, hvorav minst én skal være intern. 4. Ved ny sensur etter § 16 og § 17 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. 5. Ekstern sensor skal ikke ha tilknytning til høyskolen, og skal inneha minst én av følgende kvalifikasjoner: Være ansatt på høyskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet/høyskole eller annen forskningsinstitusjon, eller på annen måte kunne dokumentere vitenskapelig kompetanse på samme nivå. 6. Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke lengre tid. Sensuren kunngjøres normalt på StudentWeb. Sensuren regnes som kunngjort når den er tilgjengelig i studentportalen. 7. Ekstern evaluering av vurderingsordningen kan gjennomføres for deler av et studium eller for ett eller flere studium samlet. Elementer i en ekstern evaluering av vurderingsordningen kan være: – gjennomgang av vurderingsordninger som angitt i emne- og studieplaner. – evaluering av eksamensoppgaver og vurderingskriterier i et utvalg av emner. – stikkprøvekontroll av vurderinger gjennomført av intern(e) sensor(er) i et utvalg av emner. § 16 skal lyde: § 16. Klage over formelle feil ved eksamen 1. Kandidater som har avlagt eksamen eller prøve kan klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller sensur, jf. § 5–2 i universitets- og høyskoleloven. 2. Klage over formelle feil ved eksamen må fremsettes skriftlig innen tre uker etter at kandidaten er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Har kandidaten bedt om begrunnelse for karakterfastsettingen etter reglene i § 17, løper fristen likevel ikke før slik begrunnelse er gitt. Har kandidaten fremsatt klage over karakterfastsettingen etter reglene i § 17, løper klagefristen etter denne paragraf først fra det tidspunkt resultatet av klagesensuren er kunngjort. 3. Klage sendes eksamenskontoret. Hvis det er begått feil som det er rimelig å anta kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, fatter eksamenskontoret i samarbeid med emneansvarlig, vedtak om nødvendige tiltak for å kompensere for feilen. Slike tiltak kan være ny sensur eller ny eksamen. 4. Kandidater har anledning til å klage på vedtaket innen tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for kandidaten. Klagen sendes til vedtaksenhet. Dersom klagen ikke tas til følge, oversendes klagen til høyskolens klagenemnd. 5. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 17. 6. Styret kan fastsette retningslinjer for behandling av klage over formelle feil, herunder for hvilke tiltak som bør iverksettes. § 18 skal lyde: § 18. Vitnemål 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Vitnemål utstedes kun én gang. Ved tap av vitnemål, kan det etter søknad utstedes duplikatvitnemål. 2. For fullført bachelorgrad utstedes et eget vitnemålstillegg (Diploma Supplement), som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske høyere utdanningssystemet. 3. For å kunne tildeles en bachelorgrad med vitnemål fra AMH, må eksamener med et omfang på minimum 60 studiepoeng være avlagt ved høyskolen. 4. Den som ikke har avsluttet utdanningen skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått. II Endringene trer i kraft straks.
16. mars Nr. 258 2016
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 16. mars 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2016/361). Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien gjøres følgende endringer: 18. mars Nr. 260 2016 607 Norsk Lovtidend
EØS-henvisningene skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I (avgjerd 92/260/EØF (sist endra ved avgjerd 2015/1009/EU), avgjerd 93/195/EØF (sist endra ved avgjerd (EU) 2015/2301), avgjerd 93/197/EØF (sist endra ved avgjerd 2015/1009/EU), avgjerd 2004/211/EF (sist endra ved avgjerd (EU) 2016/361), avgjerd 93/196/EØF (som endra ved avgjerd 2015/1009/EU), direktiv 2004/68/EF (som endra ved avgjerd 2012/253/EU), avgjerd 2008/698/EF, direktiv 2009/156/EF, avgjerd 2010/57/EU, avgjerd 2010/613/EU og forordning (EU) nr. 519/2013). Vedlegg A skal lyde: Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar (sist endra ved avgjerd (EU) 2016/361)
II Endringene trer i kraft straks.
16. mars Nr. 259 2016
Forskrift om endring i juiceforskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 16. mars 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zq (forordning (EU) nr. 1040/2014). Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 13. mai 2013 nr. 509 om fruktjuice og lignende produkter (juiceforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningene skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zq (direktiv 2001/112/EF som endret ved forordning (EF) nr. 1332/2008, direktiv 2009/106/EF, direktiv 2012/12/EU og forordning (EU) nr. 1040/2014). I vedlegg I del II nr. 3 tilføyes ny bokstav m) som skal lyde: m) Planteprotein fra hvete, erter eller poteter for rensing. II Denne forskriften trer i kraft straks.
18. mars Nr. 260 2016
Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer (parkeringsforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 4, § 5, § 8, § 31, § 37, § 38, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd og lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 163a. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. Kapittel 1. Formål, definisjoner og virkeområde § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å: a) sikre en forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet, b) sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet, c) sikre at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet og mest mulig likt uavhengig av hvem som er tilbyder, d) bidra til likere konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester og e) legge til rette for offentlig kontroll av virksomheten. § 2. Definisjoner I denne forskriften forstås med: a) Vilkårsparkering: parkering mot betaling, med tidsbegrensning med eller uten dokumentasjonsplikt, på oppstillingsvilkår, med krav om parkeringstillatelse for forflytningshemmede eller på andre vilkår. b) Ladbar motorvogn: motorvogn som helt eller delvis drives frem av elektrisk motor og som har batterier som kan lades direkte fra strømnettet. c) Private skilt: skilt som ikke er regulert i skiltforskriften eller denne forskriften med vedlegg. d) Offentlig ferdselsåre: Ferdselsdelen av offentlig veg, beregnet på trafikk med motorvogn, med integrerte arealer som kantsteinsparkering og lignende. 18. mars Nr. 260 2016 608 Norsk Lovtidend
§ 3. Virkeområde Denne forskriften gjelder for vilkårsparkering av motorvogn eller tilhenger til motorvogn (heretter kun omtalt som «motorvogn») på veg åpen for alminnelig ferdsel. Forskriften gjelder ikke for parkering reservert for særskilte grupper på områder som er fysisk avgrenset ved bom, kjetting eller annen måte. Forskriften gjelder heller ikke parkering reservert for særskilte grupper på områder som ikke er fysisk avstengt og det ved privat skilting i samsvar med § 26 fremgår at parkering ikke tilbys allmenheten. Dersom det ilegges sanksjoner på slike steder gjelder likevel kravene i kapittel 3 (personell), kapittel 8 (sanksjon) og kapittel 9 (klage). Denne forskrift kapittel 3, 8 og 9 gjelder også for håndheving av parkeringsrestriksjoner på og langs privat veg og utenfor veg. Forskriften gjelder ikke midlertidig tilbud om parkering mot betaling der betalingen skjer til en fysisk person og det ikke ilegges sanksjoner. Statens vegvesen avgjør i tvilstilfelle om vilkårene er oppfylt. Forskriften gjelder både virksomhet som tilbys av private og av forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 1. Forskriften gjelder også for politiets håndheving av vilkårsparkering, som ikke er avgiftsparkering, med unntak av kapittel 2 og kapittel 3. Kapittel 2. Krav til virksomheter § 4. Melding For å tilby vilkårsparkering må virksomheten registrere utfylt egenmeldingsskjema i Statens vegvesens register. Det enkelte parkeringsområde må tilfredsstille kravene i § 16, og kapittel 5 og 10. § 5. Krav til organisasjonsform og registrering Foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan kan drive vilkårsparkering. Foretak må være registret i Foretaksregisteret og ha fast forretningssted i riket. Enkeltpersonforetak må være registrert i Enhetsregisteret. Organisasjonsnummer må oppgis i egenmeldingsskjemaet. Innehaveren må dessuten: a) være fylt 18 år og b) være statsborger i stat som er part i EØS-avtalen, eller ha fast bopel i Norge. Dersom foretaket eller enkeltpersonforetaket har daglig leder, må også denne personen oppfylle vilkårene i annet ledd bokstav a) og b). Selskap, stiftelse eller annen sammenslutning, når samtlige medlemmer av styret i et aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset ansvar oppfyller kravene i annet ledd bokstav a og b, kan drive vilkårsparkering. Det samme gjelder for ansvarlig selskap eller kommandittselskap, når samtlige fullt ansvarlige deltakere oppfyller kravene i annet ledd bokstav a og b. Leder og nestleder av forvaltningsorganet må også oppfylle kravene i annet ledd bokstav a og b. Dersom det skjer endringer i sammensetningen av virksomhetens eierskap, styre eller deltakere, skal dette fremgå av det elektroniske registeret, jf. § 4 og § 17. Endringen skal registreres så snart som mulig og senest en måned etter at endringen har funnet sted. Det samme gjelder dersom det er utpekt ny daglig leder. Midlertidige tjenesteytere etablert i annen EØS-stat, er unntatt fra krav til registrering i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret og krav til forretningssted i riket. § 6. Plikt til å inneha dekkende ansvarsforsikring Virksomhet som skal tilby vilkårsparkering eller andre som i henhold til avtale skal håndheve vilkårsparkering må inneha dekkende forsikring for det ansvar som kan pådras. Forsikringen må tegnes før virksomheten kan tilby vilkårsparkering. Krav til dekkende ansvarsforsikring gjelder også virksomhet som drives av forvaltningsorgan. Dersom forvaltningsorganet kan dokumentere at det på annen måte kan dekke et eventuelt ansvar som organet kan pådra seg på lik linje med en forsikring som angitt i første ledd, kan Statens vegvesen frita organet fra dette kravet. § 7. Særskilt om vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre Kommunen har et særlig ansvar for å ivareta trafikale hensyn ved regulering av vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre. Kommunen kan håndheve selv, samarbeide med eller overlate håndheving av vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre til andre kommuner eller heleide kommunale selskaper. Før håndheving overlates til andre, må skilt- og vegmyndighet høres der disse er andre enn kommunen. Dersom kommunen overlater håndheving av vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre til andre, skal kommunen sikre at behovet for trafikkstyring ivaretas. Dette innebærer blant annet at kommunen, skilt- og vegmyndigheten skal ha tilstrekkelig rett og plikt til trafikkstyring. Det kan ikke innføres avgiftsparkering på offentlig ferdselsåre uten at kommunen har påtatt seg ansvar for håndheving etter forskrift 18. mars 2016 om offentlig parkeringsgebyr. Kapittel 3. Krav til ansatte § 8. Generelle krav til ansatte 18. mars Nr. 260 2016 609 Norsk Lovtidend
Den som skal tilsettes i virksomhet som omfattes av denne forskrift og som skal utføre kontrolltjeneste med vilkårsparkering eller har oppgaver direkte knyttet til slik kontrolltjeneste, må være fylt 18 år. Virksomhetens ledelse har plikt til å sørge for at ansatte som skal utføre kontrolltjeneste med vilkårsparkering, oppfyller kravene i forskriften. Ansatte som utfører kontroll med vilkårsparkering skal ikke gis lønn, bonus eller andre ytelser som er avhengig av antall ilagte reaksjoner etter § 36 eller § 38. § 9. Krav til opplæring Den som skal utføre kontrolltjeneste med vilkårsparkering må ha gjennomført og bestått godkjent opplæring. Opplæringen skal til sammen ha en varighet på minst 70 skoletimer og bestå av: a) en innledende teoretisk del og praksisopplæring i kontrolltjeneste på til sammen minst 30 skoletimer og med avsluttende prøve, b) praksisopplæring og oppsummerende teorikurs på minst 30 skoletimer og med avsluttende prøve og c) bestått regodkjenningsprøve hvert fjerde år. Opplæringen i første ledd bokstav a) skal inneholde generell teoretisk opplæring i vilkårsparkeringsregler, virksomhetens rutiner, innføring i uniformbruk og opptreden i tjeneste. Opplæringen i første ledd bokstav b) skal inneholde teoretisk opplæring i formålet med parkeringsvirksomheten, forholdet til vaktvirksomhet, helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, uniformbruk, rettslige rammer for regulering av vilkårsparkering og fjerning av motorvogn, bevis, sanksjonering, etikk, kommunikasjon og kundebehandling. Praksisopplæringen i første ledd a) og b) skal skje gjennom praktisk arbeidsutførelse med veileder med tilstrekkelig kompetanse. Etter endt opplæring skal den som skal utføre kontrolltjeneste vise evne til å arbeide i samsvar med lover, forskrifter og avtaler og til å ta gode etiske og skjønnsmessige avgjørelser. Kontrolltjeneste kan utføres uten å ha gjennomført opplæring i første ledd bokstav b), dersom prøve etter første ledd bokstav a) er bestått og virksomheten på annen måte sikrer at utførelsen skjer i samsvar med reglene. Opplæringen må i alle tilfeller være gjennomført og bestått innen ett år etter ansettelse. Statens vegvesen kan i særlige tilfeller forlenge denne perioden med inntil 6 måneder. Kravene gjelder også for vikarer og midlertidig ansatte. Opplæring skal baseres på undervisningsplan og prøveordning, herunder avsluttende prøve og regodkjenningsprøve, godkjent av Statens vegvesen, som også kan fastsette gebyr for slike godkjenninger. Tilrettelagt skriftlig eller muntlig prøve kan tillates der kandidaten har lese- og skrivevansker. Statens vegvesen kan stille nærmere krav til undervisningsplan og gjennomføring av prøve. Opplæringspersonell skal ha tilstrekkelig faglig opplæringskompetanse for å sikre tilfredsstillende kvalitet i opplæringen. Vegdirektoratet kan stille krav til faglig opplæringskompetanse. § 10. Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat Som alternativ til opplæring etter § 9, kan Statens vegvesen godkjenne yrkeskvalifikasjoner ervervet i annen EØS- stat, jf. forskrift 6. august 2012 nr. 795 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikkens område. § 11. Uniformering Den som utfører kontrolltjeneste med vilkårsparkering skal bære uniform. Uniformen må ikke kunne forveksles med politiets, forsvarets, tollvesenets eller Statens vegvesens uniformer. Det skal fremgå av uniformen om personen er godkjent kontrollør med vilkårsparkering eller er under opplæring. Uniformen skal være tydelig merket med virksomhetsnavn og ordet «parkeringsvakt», «parkeringsbetjent», «trafikkbetjent», «bybetjent» eller «parkeringskontrollør» på venstre side av brystet. § 12. Legitimasjonskort Den som utfører kontrolltjeneste med vilkårsparkering skal bære synlig og lesbart legitimasjonskort og plikter å oppgi virksomhetens navn og tjenestenummer når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår, politiet eller Statens vegvesen. Kortet skal på forsiden inneholde: a) virksomhetens navn og organisasjonsnummer, b) «parkeringsvakt», «parkeringsbetjent», «trafikkbetjent», «bybetjent» eller «parkeringskontrollør». For person som ikke har fullført utdanningen skal «under opplæring» fremgå, c) bilde av kontrolløren, d) identitetsnummer (tjenestenummer) og e) gyldighetsdato. På baksiden skal kortet inneholde: a) dato for når kontrolløren ble godkjent som kontrollør eller regodkjent og b) utstedelsesdato. Kortet skal ha gyldighet på inntil fire år fra fullført og bestått opplæring eller siste regodkjenning. Ved endringer i opplysningene på kortet skal det utstedes nytt kort. Kortet kan vise virksomhetens logo og farger, men fargebruken skal ikke gjøre opplysningene på kortet vanskelige å lese. 18. mars Nr. 260 2016 610 Norsk Lovtidend
Virksomheten er ansvarlig for utstedelse av legitimasjonskort til personer som utfører kontrolltjeneste med vilkårsparkering på vegne av virksomheten og skal ha oversikt over de til enhver tid gyldige kort. § 13. Innlevering og inndragelse av legitimasjonskort Legitimasjonskortet skal innleveres når den som utfører kontrolltjeneste med vilkårsparkering slutter i virksomheten eller når gyldighetstiden på kortet utløper. Virksomheten er ansvarlig for å sørge for at kort blir innlevert. Virksomheten skal om nødvendig sørge for at kortet inndras når den som utfører kontrolltjeneste ikke lenger oppfyller vilkårene for å utføre tjeneste. Kapittel 4. Melding, krav til parkeringsområde og tilsyn § 14. Melding Statens vegvesen skal motta melding fra virksomheten i sentralt elektronisk register, jf. § 4 første ledd. § 15. Bortfall av rett til å drive vilkårsparkering Retten til å tilby vilkårsparkering bortfaller dersom virksomheten tas under konkursbehandling eller dersom innehaveren av enkeltpersonforetaket dør. Et konkursbo eller dødsbo har rett til å fortsette virksomheten i den utstrekning det finnes hensiktsmessig med sikte på avvikling eller overføring av virksomheten til ny eier, likevel ikke utover 6 måneder uten tillatelse fra Statens vegvesen. § 16. Krav til det enkelte parkeringsområde Før virksomheten kan tilby vilkårsparkering på det enkelte parkeringsområde, skal skiltplan og tilleggsinformasjon for dette området være registrert i sentralt elektronisk register og området skiltet i tråd med skiltplanen, jf. § 17 og § 22. Virksomheten har ansvaret for å utarbeide og registrere slik skiltplan. Skiltplanen skal inneholde kart over parkeringsområdets utforming, vise totalt antall plasser og plassering av skilt og betalingsautomater. Tilleggsinformasjonen skal oppsummere tallmaterialet fra skiltplanen og inneholde en vurdering fra virksomheten i henhold til § 62. Opplysningene skal gis ved utfylling av skjema for tilleggsinformasjon. Vegdirektoratet kan stille nærmere krav til skiltplan. Alle endringer i skiltplanen med tilleggsinformasjon skal registreres i sentralt elektronisk register med angivelse av når endringen trer i kraft. Før endringer i skiltplanen er meldt inn i registeret, kan endringene ikke håndheves. Virksomheten bærer selv kostnader ved utforming av skiltplan, produksjon og oppsetting av skilt. Skilting av vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre skal følge skiltforskriften, men for øvrig bestemmelsene i denne paragrafen. § 17. Register over virksomheter og parkeringsområder Vegdirektoratet er ansvarlig for etablering og drift av et elektronisk register for opplysninger om den enkelte virksomhet, skiltplan og tilleggsinformasjon for det enkelte parkeringsområde etter § 14 og § 16. Registeret kan for øvrig kun inneholde opplysninger som er nødvendig for gjennomføring av Statens vegvesens oppgaver etter denne forskrift. Vegdirektoratet kan ved forskrift fastsette gebyr for dekning av kostnader til etablering og drift av registeret. Vegdirektoratet kan pålegge virksomheten å innlevere informasjon til registeret i den grad informasjonen er nødvendig og ikke uten vesentlig ulempe kan finnes på annen måte. Allmenheten skal sikres tilstrekkelig tilgang til informasjon om alle innmeldte virksomheter og skiltplaner som omfattes av denne forskrift. § 18. Opplysnings- og rapporteringsplikt Virksomhet som tilbyr vilkårsparkering og andre som i henhold til avtale skal håndheve vilkårsparkering plikter å gi Statens vegvesen opplysninger, dokumentasjon og annen bistand nødvendig for tilsyn med at drift og håndheving skjer i samsvar med denne forskrift. § 19. Tilsyn og reaksjon ved overtredelse Statens vegvesen skal føre tilsyn med at vilkårsparkering drives og håndheves i samsvar med denne forskrift. Statens vegvesen kan gi pålegg til virksomheten om å rette forhold som ikke er i samsvar med denne forskrift. Det skal fastsettes en rimelig frist for retting og opplyses om at forholdet kan følges opp med tvangsmulkt og eventuelt avskilting etter § 20. Statens vegvesen kan fastsette tvangsmulkt dersom virksomheten ikke etterkommer pålegg om retting innen fastsatt frist. Det kan fastsettes at mulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer og/eller at den ilegges som et engangsbeløp. Tvangsmulkten skal fastsettes etter en helhetlig vurdering av situasjonen, herunder av overtredelsens art, alvorlighet, om det foreligger gjentakelser, om noen tilknyttet virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp i forholdet. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige virksomheten. Vegdirektoratet kan i forskrift fastsette tvangsmulktens størrelse, herunder standardiserte satser for ulike overtredelser. Statens vegvesen kan også gi pålegg om retting, ilegge tvangsmulkt, fatte vedtak om avskilting og om forbud mot oppsetting av nye skilt til virksomheter som ikke har oppfylt meldeplikten etter § 4 første ledd. Statens vegvesen skal i samsvar med lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 60e underrette og involvere fylkesmannen ved tilsyn overfor kommunale parkeringsvirksomheter.
18. mars Nr. 260 2016 611 Norsk Lovtidend
§ 20. Avskilting av område Dersom kravene til parkeringsområdet etter § 16 eller håndheving på området ikke oppfyller forskriftens krav, kan Statens vegvesen fatte vedtak om å avskilte det aktuelle parkeringsområdet, jf. § 22 og nedlegge forbud mot å sette opp nye skilt til forholdene er rettet. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, alvorlighet, om det foreligger gjentakelser, om noen tilknyttet virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp i forholdet. Statens vegvesen kan selv ta ned aktuelle skilt på virksomhetens regning når fristen for å ta ned skilt er utløpt. Statens vegvesen kan beslutte at vedtak etter første ledd skal gjelde flere eller alle parkeringsområder som drives av samme virksomhet. Denne adgangen skal bare benyttes der det er avdekket alvorlige regelverksbrudd og disse antas å ha betydning for flere parkeringsområder underlagt samme virksomhet. § 21. Tilsynsgebyr Vegdirektoratet kan fastsette forskrift om gebyr for dekning av kostnader med tilsyn av virksomheter som tilbyr vilkårsparkering. Kapittel 5. Særskilt om skilting § 22. Skilting Regulering av vilkårsparkering skal gjøres ved bruk av skilt som angitt i vedlegg 1. Sentralt på det enkelte parkeringsområde skal det plasseres informasjonsskilt med følgende opplysninger: a) virksomhetens navn og telefonnummer, b) vilkår for bruker, c) reaksjoner ved brudd på vilkår og d) summarisk om klageadgang. Der vilkårsparkering tilbys på områder hvor skilting etter annet ledd anses uhensiktsmessig kan informasjonen gis på annen måte. § 23. Privat skilting ved vilkårsparkering På område eller vegstrekning, der det benyttes skilt som angitt i vedlegg 1, kan det ikke benyttes private skilt til parkeringsregulering. Veiledende anvisninger er imidlertid tillatt. § 24. Plassering av motorvogn og dokumentasjon på tidsbegrenset parkering Motorvognen skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes. Motorvognen skal parkeres i feltets lengderetning. Elektriske og hydrogendrevne motorvogner kan likevel på offentlig ferdselsåre parkere på tvers av oppmerket felt, dersom alle hjulene er innenfor feltet og overhenget ut fra feltet ikke overstiger 40 cm. På disse vilkår kan flere slike motorvogner parkere i samme felt. Også flere motorsykler eller mopeder kan parkeres i samme felt. Dersom det på plass med tidsbegrenset parkering er innført påbud om bruk av parkeringsskive, skal fører umiddelbart etter at motorvognen er parkert, stille viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt motorvognen ble parkert. Gjelder det ikke tidsbegrenset parkering på det tidspunktet motorvognen ble parkert, stilles viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt det igjen innføres tidsbegrenset parkering. Dersom det er stilt krav om billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten. Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke der parkeringstillatelse for forflytningshemmet ligger godt synlig for kontroll. § 25. Undersøkelsesplikt På parkeringsplass på offentlig ferdselsåre må fører og eier av motorvognen senest 24 timer etter at parkeringsregulerende skilt er satt opp, rette seg etter skiltet. § 26. Særlig om krav til privat skilting På områder som omfattes av § 3 annet ledd annet punktum eller tredje ledd kan det ikke benyttes private skilt som kan forveksles med skilt som angitt i vedlegg 1. Området skal skiltes på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå at det på dette området ikke tilbys parkering til allmenheten. Kapittel 6. Parkeringstillatelse og maksimal parkeringstid på offentlig ferdselsåre § 27. Parkeringstillatelse Kommunen kan utstede tillatelse til parkering for bestemte motorvogner og grupper eller for personer med behov for særskilt parkeringsadgang på offentlig ferdselsåre. Skiltmyndigheten avgjør om, og i hvilket omfang, slike parkeringsplasser skal opprettes. § 28. Unntak fra maksimaltid Kommunen kan på parkeringsplass på offentlig ferdselsåre gi parkerende med særskilt behov tillatelse til å parkere motorvogn ut over eventuell maksimaltid på steder regulert for parkering med skilt 552 eller skilt 376, jf. skiltforskriften § 8 og § 12. 18. mars Nr. 260 2016 612 Norsk Lovtidend
§ 29. Boligsoneparkering Kommunen kan i nærmere avgrensede områder på offentlig ferdselsåre, etter behovsprøving, reservere parkering for parkerende bosatt i området eller for andre med særlig behov for slik parkering. § 30. Utstedelse av særskilt parkeringstillatelse Tillatelse etter § 27 til § 29 utstedes for det tidsrom kommunen mener det er behov for. Når tillatelsen løper ut skal kommunen foreta ny behovsvurdering. Tillatelsen skal inneholde navnet på kommunen, og motorvognens kjennemerke eller navnet på person eller næringsbedrift som tillatelsen gjelder for. Ved misbruk, endrede forutsetninger, omdisponering av areal e.l. kan kommunen trekke tillatelsen tilbake. Den som har særskilt parkeringstillatelse, har plikt til å underrette kommunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen. Avslag på søknad om særskilt parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller en særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. Kapittel 7. Betaling § 31. Generelt om betaling Der det tilbys vilkårsparkering mot betaling skal det være mulig å betale på forskudd og på etterskudd. Kravet til mulighet for betaling på forskudd gjelder likevel ikke i lukkede parkeringsanlegg. Også i andre tilfeller hvor det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen gjøre unntak fra dette kravet. Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering. Eventuell kvittering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten. Har motorvognen ikke frontrute plasseres kvitteringen på et annet godt synlig sted. Der det tilbys vilkårsparkering mot betaling skal betalingssystemet utformes mest mulig brukervennlig. Betalingsløsningen skal være universelt utformet i samsvar med § 32. § 32. Universelt utformet betalingsløsning I åpne anlegg skal det tilbys en universelt utformet betalingsautomat og en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat eller annen fysisk innretning på parkeringsstedet, men som den parkerende ved hjelp av mobiltelefon eller annen teknologi kan betjene fra motorvognen. Med universelt utformet betalingsautomat menes en automat som har hinderfri og tilstrekkelig adkomstareal, god generell brukbarhet på betjenings- og lesepanel, samt hensiktsmessig betjeningshøyde. Automat som oppfyller kravene i Statens vegvesens håndbok V 129 punkt 11.2 og 11.3 skal anses som en slik universelt utformet betalingsautomat. Kravet til universelt utformet betalingsautomat gjelder for automat som settes opp eller skiftes ut etter forskriftens ikrafttredelsesdato. Betalingsautomat skal tilfredsstille krav til universell utforming fra 1. januar 2021. Kravet gjelder likevel ikke der det ellers er automat som sikrer likeverdig tilgjengelighet til parkeringstilbudet. I lukkede anlegg skal det tilbys en betalingsløsning som ikke innebærer behov for manuell betjening av kortleser, automat eller lignende, men hvor kontroll ved inn- og/eller utpassering skjer automatisk, for eksempel ved bruk av særskilt brikke eller kjennemerkegjenkjenning. Vegdirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om hva som anses som en universelt utformet betalingsløsning. § 33. Betalingsfritak for forflytningshemmede Forflytningshemmede med parkeringstillatelse har betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser etter forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshemmede § 2 første ledd b). § 34. Betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevne motorvogner Kommuner kan innføre betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser. § 35. Lademulighet På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet. Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulighet på mer enn seks prosent av det totale antallet plasser. Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye. Kapittel 8. Kontrollsanksjon og fjerning § 36. Kontrollsanksjon Ved overtredelse av vilkårene for parkering kan det ilegges en kontrollsanksjon på kr 600. For følgende overtredelser er satsen kr 300: a) brudd på dokumentasjonsplikt for tidsbegrenset gratisparkering og b) overtredelse av reservert parkering til kunde, besøkende eller gjest. 18. mars Nr. 260 2016 613 Norsk Lovtidend
For overtredelse av vilkårene på plass reservert for forflytningshemmede med parkeringstillatelse er satsen kr 900. Forflytningshemmede med parkeringstillatelse som overtrer vilkårene på slik plass kan ilegges kontrollsanksjon etter første ledd. Fører av motorvogn skal gis rimelig frist til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og å foreta nødvendig betaling/registrering før kontrollsanksjon kan ilegges. Det kan ilegges kontrollsanksjon tidligst fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt. Satsene reguleres hvert femte år i takt med endringer i konsumprisindeksen. Ved overtredelse av vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn skal kontrollsanksjonen settes til prisen for den parkeringstid som er benyttet i tillegg til det beløp som fremkommer i første til tredje ledd. § 37. Betalingsansvar Kontrollsanksjon skal ilegges fører av motorvognen på stedet. Dersom føreren er en annen enn den som var registrert som eier ved tidspunktet for overtredelsen, er de solidarisk ansvarlig for betalingen, med mindre motorvognen var fratatt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år. Der føreren er kjent, må føreren først kreves for beløpet. Dersom kontrollsanksjon ikke er betalt 30 dager etter at betalingsoppfordring er sendt fører, kan beløpet kreves inn fra registrert eier av motorvognen. Solidaransvaret etter første ledd omfatter også kostnader ved fjerning og oppbevaring av motorvogn . Blanketten for sanksjonen skal normalt festes på motorvognen sammen med nødvendig informasjon om innbetaling eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten. Blanketten skal, for at sanksjonen skal anses lovlig ilagt, inneholde informasjon om hvordan man kan kontakte virksomheten som har ilagt kontrollsanksjonen, det faktiske og rettslige grunnlaget for sanksjonen, klagerett og klagefrist og at bestridte krav, forutsatt at fristene for klage i kapittel 9 er overholdt, ikke kan sendes til inkasso før kravets rettmessighet er endelig avgjort. Det skal fremgå at klageretten gjelder uavhengig av om klager har bistand fra advokat eller lignende. Betalingsfrist for ilagt kontrollsanksjon skal være minst tre uker etter ileggelse av denne. For fristberegningen gjelder forvaltningsloven § 30 annet ledd tilsvarende. Dersom kontrollsanksjonen ikke betales innen fristen, kan den inndrives som et alminnelig pengekrav. Det kan ikke tas særskilte gebyr for inndriving av kontrollsanksjon, utover det som eventuelt måtte følge av annen lovgivning. § 38. Fjerning av motorvogn Motorvogn kan om nødvendig fjernes fra parkeringsplasser som omfattes av § 3 og tas i forvaring når følgende vilkår er oppfylt: a) motorvognen står til hinder og i strid med vilkårene for parkering i eller i medhold av denne forskriften, b) fører/eier av motorvognen er forsøkt varslet og ved kontakt gitt rimelig frist for selv å fjerne motorvognen og c) det klart fremgår av skilt eller annet hvor føreren kan innhente opplysninger om fjerningen. Kravet etter første ledd bokstav a om at motorvognen står til hinder gjelder ikke for fjerning fra plass reservert for forflytningshemmede med parkeringstillatelse. Kravet etter første ledd bokstav b gjelder ikke der varsling vil medføre vesentlig ulempe. Motorvognen kan, selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, fjernes når motorvognens registrerte eier har ubetalte kontrollsanksjoner fra samme virksomhet på over 6 000 kr. Den som rekvirerer fjerning og den som forestår fjerning er begge ansvarlige for at vilkårene for fjerning er oppfylt. Ved rettmessig fjerning av motorvogn skal virksomheten dekke dokumentert skade på motorvognen oppstått i forbindelse med fjerningen. Ved urettmessig fjerning av motorvogn, skal virksomheten dekke førers/eiers dokumenterte økonomiske tap som følge av fjerningen. Dersom motorvogn tilbys flyttet når fjerning er igangsatt, men ikke fullført, kan ikke motorvognen fjernes. Kostnadene knyttet til fjerningen kan likevel kreves dekket. § 39. Varsling ved fjerning Dersom motorvogn blir fjernet, skal eier av motorvognen og fører av motorvognen, dersom denne er kjent, så snart som mulig varsles om: a) fjerningen og grunnlaget for denne, b) hvor motorvognen er blitt plassert og c) kostnadene som har påløpt/kan påløpe i forbindelse med fjerningen. Eventuell kostnad for uavhentede motorvogner kan ikke påløpe fører eller eier av motorvogn før vedkommende har fått eller burde fått kunnskap om opplysningene nevnt i første ledd. § 40. Plikt til utlevering av motorvogn Motorvogn som er fjernet, skal etter forespørsel utleveres til eieren eller den som opptrer på vegne av eieren, selv om påløpte fjerningskostnader eller ilagt kontrollsanksjon ikke er betalt. Motorvognen kan likevel holdes tilbake inntil skyldig beløp er betalt når motorvogn er fjernet med hjemmel i § 38 fjerde ledd. § 41. Om salg mv. av motorvogn som er fjernet Motorvogn som er tatt i forvaring etter § 38 kan selges, dersom den ikke er hentet innen 3 måneder etter at eieren i rekommandert brev er varslet om forvaringen og at motorvognen vil bli solgt dersom den ikke blir hentet. Dersom 18. mars Nr. 260 2016 614 Norsk Lovtidend eier, eller eiers adresse ikke er kjent, kan varselet kunngjøres i pressen eller på annen måte. Dersom motorvognen anses som vrak kan den på hensiktsmessig måte avhendes i samsvar med reglene i dette ledd. Reglene i lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, gjelder tilsvarende for salg etter denne bestemmelsen og for betaling av salgssummen. Motorvogn som er tatt i forvaring, står for eierens regning og risiko, jf. imidlertid § 38 sjette ledd. § 42. Annen fjerning av motorvogn Eier eller bruker av privat grunn kan fjerne og ta i forvaring motorvogn som er plassert ulovlig på privat grunn og som ikke omfattes av § 38 når følgende vilkår er oppfylt: a) motorvognen er plassert til fare for andre eller slik at eier eller bruker av grunnen utsettes for vesentlig skade eller ulempe, b) fører/eieren av motorvognen er forsøkt varslet der dette kan skje uten vesentlig ulempe. Dersom kontakt med føreren eller eieren av motorvognen oppnås, skal denne gis en rimelig frist for selv å fjerne motorvognen og c) det ved oppsatt skilt eller på annen måte klart fremgår at området er privat og at uvedkommende motorvogner kan bli fjernet for eiers regning og risiko og med opplysning om hvor en kan henvende seg for å få utlevert motorvognen som er fjernet. Dette gjelder likevel ikke når motorvognen er plassert på et sted hvor det etter omstendighetene er åpenbart at den vil kunne være til fare eller til vesentlig skade eller ulempe for andre. Dersom eier eller bruker av grunnen engasjerer andre til å forestå fjerning eller forvaring av motorvognen, skal dette gjøres uttrykkelig for hver enkelt motorvogn. Det skal foreligge skriftlig begjæring som dokumenterer engasjementet. Forskriftens § 39, § 40 første ledd, og § 41 gjelder tilsvarende for motorvogn som er fjernet etter denne bestemmelsen. Dersom motorvognen er fjernet, og eventuelt tatt i forvaring, uten at det har vært grunnlag for det, er eier og bruker av grunnen og den som eventuelt har forestått fjerningen på dennes vegne, solidarisk ansvarlige for at eiers kostnader ved fjerning og forvaring refunderes og at økonomisk tap som følge av fjerningen erstattes. Fjerde ledd gjelder tilsvarende dersom motorvognen, som er lovlig fjernet og eventuelt tatt i forvaring, er fravendt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år. § 43. Særlig om dokumentasjon Ved ileggelse av kontrollsanksjon og ved fjerning skal nødvendig dokumentasjon for kravet, for eksempel fotobevis, sikres og på forespørsel fremlegges for fører/eier. Kapittel 9. Klageordning § 44. Klage til virksomheten Eier og fører kan klage ilagt kontrollsanksjon inn for virksomheten som har ilagt denne eller for den som behandler klagen i virksomhetens navn. Påførte kostnader ved fjerning av motorvogn kan klages inn for virksomheten som har fjernet eller fått fjernet motorvognen. Virksomheten kan ikke kreve betaling fra klager for å behandle klagen. Fristen for å klage er tre uker etter ileggelse av kontrollsanksjon eller fjerning av motorvogn. Fristen beregnes i samsvar med forvaltningsloven § 29 og § 30. Virksomheten skal forberede saken i samsvar med forvaltningsloven § 33. Alle klager skal realitetsbehandles. Virksomhetens avgjørelse skal begrunnes samtidig med at avgjørelsen fattes. Begrunnelsen skal inneholde det rettslige og faktiske grunnlaget for sanksjonen og for øvrig utformes i samsvar med forvaltningsloven § 25 så langt denne passer. Dersom virksomheten ikke gir klager fullt medhold skal det i avgjørelsen opplyses om adgangen til å klage saken inn for parkeringsklagenemnda og fristene for dette. § 45. Klagerett til parkeringsklagenemnda, nemndas kompetanse og litispendensvirkninger Eier og fører av motorvogn som ikke har fått fullt medhold i sin klage etter § 44 innen åtte uker etter at klagen er mottatt av virksomheten, har rett til å klage saken inn for parkeringsklagenemnda. Dersom klager ikke har mottatt foreløpig svar innen tre uker, gjelder klageretten fra dette tidspunkt. Klagen må fremsettes skriftlig for parkeringsklagenemndas sekretariat. Klagen må fremsettes innen ett år etter den dato det er klaget til virksomheten. Den ilagte sanksjonen må likevel betales dersom det ikke klages til parkeringsklagenemnda innen tre uker etter at vedkommende har klagemulighet etter første ledd. Enhver virksomhet som ilegger kontrollsanksjon etter § 36, eller som fjerner eller får fjernet motorvogn etter § 38, er underlagt parkeringsklagenemndas kompetanse. Dette gjelder også der virksomheter eller personer ilegger sanksjoner § 3 annet ledd annet og tredje punktum eller håndhever parkeringsrestriksjoner etter § 3 tredje ledd. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke en part bringe den inn til behandling for de alminnelige domstolene. Er søksmål reist ved de alminnelige domstoler og en part ønsker tvisten avgjort av parkeringsklagenemnda, kan vedkommende domstol stanse den videre behandling inntil parkeringsklagenemndas vedtak foreligger. Fristene i denne paragraf beregnes i samsvar med forvaltningsloven § 29 og § 30.
18. mars Nr. 260 2016 615 Norsk Lovtidend
§ 46. Organisering av parkeringsklagenemnda. Parkeringsklagenemnda består av følgende organer: a) nemnda, b) sekretariatet og c) styret. § 47. Parkeringsklagenemnda Parkeringsklagenemnda skal ha minst tre medlemmer ved behandling av den enkelte sak. Av disse skal en være nøytral leder, en som representerer næringssiden og en som representerer forbrukersiden. Dersom saken er av særlig prinsipiell karakter eller særlige grunner ellers tilsier det, kan lederen kreve at saken avgjøres av nemnda i plenum med lik representasjon fra nærings- og forbrukerinteressene. Leder av nemnda skal ha juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap og godkjennes av Vegdirektoratet etter forslag fra styret. Leder oppnevnes for to år av gangen og kan reoppnevnes av styret for nye perioder, dersom både nærings- og forbrukersiden i styret er enige om det. Representanten(e) for næringssiden utpekes av Norpark, mens representanten(e) for forbrukersiden utpekes av Forbrukerrådet, i samråd med Forbrukerombudet. Nemnda skal ved behov ha en nestleder som kan fungere i lederens sted. Nestlederen skal oppfylle kravet i annet ledd første punktum, og skal ha samme myndighet som lederen etter denne forskriften. Nestlederen utpekes på samme måte som leder, jf. annet ledd. Nemnda kan bare delegere beslutningsmyndighet til sekretariatet i den grad det er uttrykkelig tillatt etter øvrige bestemmelser i denne forskriften. § 48. Sekretariatet Nemnda skal ha et sekretariat som betjenes av egne ansatte eller ved kjøp av tjenester fra ekstern leverandør. Sekretariatet skal ikke lokaliseres sammen med bransjeforening eller lignende. Sekretariatet skal være uavhengig og upartisk. Sekretariatet skal forberede innkomne saker for nemndsbehandling og se til at det blir utarbeidet sakssammendrag og innstilling til vedtak. Sammendraget skal så langt som mulig gi et fyllestgjørende bilde av saksforholdet og partenes anførsler. Sekretariatet skal veilede partene i klageprosessen, herunder gi veiledning i forkant av en eventuell klage. § 49. Styrets organisering og oppgaver Parkeringsklagenemnda skal ha et styre som består av tre medlemmer. En nøytral leder utpekes av Vegdirektoratet. Representanter for forbrukerinteressene og næringsinteressene utpekes av Forbrukerrådet og Norpark. Det kan utnevnes varamedlemmer etter reglene foran. Styremedlemmer velges for maksimalt fire år av gangen. Forvaltningen av nemnda hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og føre tilsyn med sekretariatet. Styret kan fastsette instruks for sekretariatet. Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for nemndas virksomhet, herunder fastsette satser omtalt i § 58 og godtgjørelse til nemndas leder og medlemmer, jf. § 59. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten. Forbrukerrådet og Norpark fastsetter og dekker godtgjørelse for sine respektive styremedlemmer. Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte. Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar ikke styrelederen velger styret en leder for styrebehandlingen. Styrets beslutninger krever flertall blant de styremedlemmene som deltar. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. Sekretariatets leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak. Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Styret skal underrette Vegdirektoratet om det på bakgrunn av praksis i nemnda er behov for endringer i denne forskrift. § 50. Saksforberedelse i sekretariatet Sekretariatet skal informere sakens parter så snart det har mottatt saksdokumentene. Før saken behandles i nemnda skal partene ha hatt mulighet til å uttale seg om både faktiske og rettslige sider av saken. Sekretariatet innhenter nødvendige opplysninger i saken og forelegger klagen for den innklagede virksomheten. Det skal legges til rette for at utveksling av opplysninger kan skje elektronisk eller per post. Sekretariatet kan sette en rimelig tidsfrist for virksomheten til å uttale seg om foreleggelsen (tilsvar). Dersom partene ikke benytter seg av retten til å uttale seg, kan nemnda likevel treffe vedtak på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet tidligere i saken. § 51. Saksbehandlingen i nemnda Saksbehandlingen er skriftlig og partene har ikke møterett på nemndsmøtene. Nemnda behandler saken på grunnlag av de utsendte saksdokumentene, sakssammendraget og forslaget til vedtak. Dersom den innklagede tjenesteyteren ikke har avgitt tilsvar i saken, kan saken avgjøres på grunnlag av klagerens fremstilling og de opplysninger som ellers er fremkommet i saken. Nemnda kan beslutte å utsette behandlingen av klagen for å innhente ytterligere informasjon. 18. mars Nr. 260 2016 616 Norsk Lovtidend
En representant for sekretariatet skal være til stede på nemndas møter. Representanten for sekretariatet sørger for at det nedtegnes hvem som er til stede, hvilke saker som er til behandling, nemndas vedtak og eventuelle dissenser. Nemnda må være fulltallig for at vedtak skal kunne fattes. Nemnda avgjør saken med alminnelig flertall. Lederen har likevel dobbeltstemme ved stemmelikhet. Saken må være ferdigbehandlet senest innen 90 dager etter at den fullstendige klagesaken ble mottatt av nemnda. I særlig komplekse saker kan fristen forlenges. Partene må da informeres om forlengelsen og forventet saksbehandlingstid.
§ 52. Nemndas avgjørelse Nemnda skal avgjøre klagen på grunnlag av de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og vilkår på det enkelte parkeringsområde. Nemnda kan helt eller delvis sette til side kontrollsanksjon dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å opprettholde den. Dersom ilagt kontrollsanksjon er betalt, jf. forskriften § 45 annet ledd annet punktum, og klager gis helt eller delvis medhold, skal nemnda også kreve at sanksjonen helt eller delvis betales tilbake. Nemndas avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet. Det skal opplyses om avgjørelsen er enstemmig, og hvilke medlemmer som eventuelt er uenige. Mindretallets standpunkt skal også begrunnes. Nemnda kan avgi generelle uttalelser som er foranlediget av tilbakevendende problemstillinger i konkrete saker. Nemnda kan i spesielle tilfeller der klager skriftlig har krevet dekning av nødvendige saksomkostninger, pålegge den innklagede virksomheten å dekke dette. Helt unntaksvis kan klageren pålegges å dekke nødvendige sakskostnader for virksomheten. Nemndas avgjørelser skal forkynnes for partene innen to uker etter at saken er endelig behandlet og avgjort. Nemndas avgjørelser kan ikke påklages. Sak som nemnda har realitetsbehandlet kan innen fire uker etter at avgjørelsen er forkynt bringes inn for tingretten ved stevning. Dersom sak ikke er reist, har nemndas vedtak samme virkning som rettskraftig dom. Ved oversittelse av fristen kan nemnda etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at saken tas til behandling i tingretten. Vedtaket om fristoversittelsen kan ankes til tingretten. § 53. Delegering av vedtaksmyndighet til sekretariatet og avvisning Sekretariatets leder, eller den leder bemyndiger, kan treffe vedtak i klagesaker hvor det foreligger en fast nemndspraksis eller er truffet vedtak av prinsipiell betydning i tilsvarende saker. I tvilstilfelle skal sekretariatet konferere med nemndas leder. Vedtaket skal utformes i samsvar med reglene for nemndsvedtak, og får virkning som slikt vedtak. Sekretariatets leder, eller den leder bemyndiger, kan avvise en klage dersom: a) saken er endelig avgjort ved dom, rettsforlik eller bindende voldgiftsavgjørelse, b) saken er til behandling ved de alminnelige domstolene og ikke er besluttet stanset etter § 45 fjerde ledd, c) saken tidligere har vært behandlet av nemnda, d) saken ikke har vært klaget inn til virksomheten eller klagefristen er oversittet. Nemnda kan avvise en klage dersom: a) saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlingen eller av andre grunner ikke egner seg for behandling i nemnda eller b) saken har tidligere vært behandlet av nemnda. Avvisningen skal være skriftlig og inneholde begrunnelse som gjengir de rettslige betingelsene for avvisning. Avvisning besluttet av sekretariatets leder skal i tillegg inneholde informasjon om adgangen til å påklage avgjørelsen til nemnda. Partene skal gis innsyn i saken selv om den avvises. Dersom en klage faller utenfor nemndas kompetanse etter § 45, skal klager informeres om dette og om mulig henvises til antatt rette klageorgan.
§ 54. Klage over vedtak eller avvisning Har sekretariatets leder, eller den leder bemyndiger, truffet vedtak etter § 53 første ledd eller avvist klagen etter § 53 annet ledd, kan klageren likevel kreve at saken legges frem for nemnda. En slik anmodning må være skriftlig og leveres innen tre uker etter at avvisningen er meddelt klageren. Dersom nemndas leder eller fungerende nestleder ikke finner at nemnda bør behandle saken, kan vedkommende med endelig virkning beslutte at saken ikke skal behandles i nemnda. § 55. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for klagenemnda har taushetsplikt i samsvar med forvaltningslovens regler. § 56. Gjenopptakelse En avsluttet sak kan gjenopptas dersom en av partene fremlegger nye opplysninger som nemndas leder antar ville hatt betydning for utfallet av den tidligere behandlingen dersom de hadde vært kjent. Dette gjelder ikke dersom den part som krever gjenopptagelse kan bebreides for ikke å ha lagt frem opplysningene ved den opprinnelige behandlingen. Avgjørelsen tas av nemndas leder. Lederen kan i tvilstilfeller velge å legge spørsmålet frem for nemnda. 18. mars Nr. 260 2016 617 Norsk Lovtidend
§ 57. Parkeringsklagenemndas side på internett Klagenemnda skal ha egen side på internett. Alle avgjørelser nemnda fatter skal i sin helhet publiseres på klagenemndas internettside. Unntak gjelder for de delene av avgjørelsen som er taushetsbelagt i lov. Navn på fysiske personer saken gjelder skal likevel ikke publiseres med mindre vedkommende selv samtykker. Klage til nemnda skal kunne inngis via nettsidene. Internettsiden skal inneholde en lenke til denne forskriften, adresser, telefonnummer og annen kontaktinformasjon, retningslinjer og årsberetning m.m. Internettsidene skal også inneholde de opplysningene som angis i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/11/EU artikkel 7. § 58. Finansiering Kostnadene for etablering og drift av parkeringsklagenemnda dekkes ved at en andel av de kontrollsanksjoner som virksomhetene ilegger etter § 36 avsettes til dette. I tillegg kan det fastsettes egne satser for andre som omfattes av § 45 tredje ledd siste setning. Styret fastsetter en høyere sats for saker som tapes av virksomheten og for saker som trekkes av virksomheten av andre grunner enn forhold hos klageren. Andelen fastsettes årlig av styret og baseres på innrapporterte tall fra virksomhetene og statistikk fra parkeringsklagenemnda. Styret kan i ekstraordinære tilfeller fastsette særskilte midlertidige satser for å sikre nemndas videre virksomhet. § 59. Godtgjørelse Styret fastsetter godtgjørelse til nemndas leder. Styret kan bestemme at også de øvrige nemndsmedlemmene og styrets leder og styremedlemmer skal ha godtgjørelse for sitt arbeid. § 60. Årsberetning Nemnda skal innen 1. mai hvert år avgi en årsberetning til Vegdirektoratet om parkeringsklagenemndas virksomhet for det foregående kalenderåret. Årsberetningen skal inneholde statistikk over antall saker som har vært til behandling, herunder de som er avvist av sekretariatet. Den skal også inneholde omtale av eventuelle systematiske eller vesentlige problemer som forekommer hyppig og fører til tvister, samt gjennomsnittlig behandlingstid i sakene. I den grad det er kjent for nemnda, skal det også opplyses om i hvilket omfang resultatene av nemndas avgjørelser etterleves. Årsberetningen skal ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger som umuliggjør at den i sin helhet publiseres i overensstemmelse med § 57 eller gjøres offentlig på annen måte. Kapittel 10. Tilrettelegging for forflytningshemmede § 61. Reservering av plasser for forflytningshemmede med parkeringstillatelse På alle parkeringsområder omfattet av § 3 første ledd, skal det avsettes et tilstrekkelig antall plasser tilrettelagt for forflytningshemmede med parkeringstillatelse. Med tilstrekkelig antall menes at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig reservert plass. Plassene skal utformes og plasseres i samsvar med bestemmelsen i dette kapittelet. På parkeringsområder med 50 plasser eller mer, er virksomheten likevel ikke forpliktet til å reservere mer enn fire prosent av plassene til forflytningshemmede med parkeringstillatelse. På parkeringsområder med opptil 50 plasser, er virksomheten ikke forpliktet til å reservere mer enn to plasser. Virksomheten kan ikke sette opp skilt etter § 16 før kravet i første ledd er oppfylt, jf. også § 62. § 62. Vurdering av tilstrekkelig antall plasser for forflytningshemmede Virksomheten skal i forbindelse med registrering av skiltplan med tilleggsinformasjon etter § 16, vurdere hva som er et tilstrekkelig antall plasser etter § 61 ut fra lokale forhold på parkeringsområdet. Vurderingen skal inneholde informasjon om størrelse, utforming og plassering av disse plassene etter § 63. Virksomheten skal også vurdere behov for tidsbegrensning av slike plasser, der dette er aktuelt, samt eventuelle andre tiltak som vurderes som nødvendige for å sikre universell utforming av parkeringsområdet. § 63. Størrelse, utforming og plassering av plasser Plass tilrettelagt for forflytningshemmet, jf. § 61, skal som hovedregel være minst 4,5 X 6 meter. Langsgående plass på offentlig ferdselsåre kan likevel ha alminnelig bredde. Der forholdene er slik at det på annen måte sikres tilgjengelighet for side- og bakmontert rullestolheis kan også plassen i andre tilfeller være mindre. Plassene skal gis best mulig plassering på området sett hen til tilbudet plassen skal betjene. Området skal for øvrig utformes universelt. Dette innebærer særlig at nivåsprang ikke skal overstige 2 cm. Rampe skal ha bredde på minst 90 cm og ha stigning på maksimum 1:20. Dekke på parkeringsplass med tilhørende adkomst bør være jevnt. For strekning under 3,0 meter kan stigningen være maksimum 1:12. For hver 0,6 meter høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 meter. § 64. Bestemmelser om maksimaltid Forflytningshemmede med parkeringstillatelse kan ved skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover stå inntil dobbel tid på slike plasser. Skiltet tidsbegrensning på særskilt avsatte plasser for forflytningshemmede med parkeringstillatelse må respekteres etter sin ordlyd. 18. mars Nr. 260 2016 618 Norsk Lovtidend
Kapittel 11. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringsfullmakt § 65. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2017, med mindre annet er bestemt i denne forskriften. Kravet til opplæring etter § 9 gjelder ikke for person som før forskriftens ikrafttredelse har fullført Norparks introduksjons- og grunnopplæring eller annen tilsvarende opplæring, eller som før forskriftens ikrafttredelse har påbegynt og innen tre måneder etter ikrafttredelse har fullført slik opplæring. Kravet gjelder heller ikke for person som kan dokumentere minst to års erfaring som parkeringsvakt. Regodkjenningsprøve må uansett bestås innen to år etter forskriftens ikrafttreden og deretter i samsvar med forskriftens bestemmelser. På parkeringsområde som var etablert ved forskriftens ikrafttredelse, og som ikke senere endres, gjelder § 22 og § 23 fra 1. januar 2018. § 35 om lademulighet gjelder fra 1. januar 2018. § 66. Endringsfullmakt Samferdselsdepartementet kan gjøre endringer i denne forskrift. Vedlegg 1. Om skilting 1. Parkeringsskilt 1.1 Vilkårsparkeringsplasser på offentlig ferdselsåre og andre kommunale vilkårsparkeringsplasser skal skiltes i henhold til skiltforskriften med skilt 552 «Parkering», skilt 376 «Parkeringssone» og skilt 376 «Slutt på parkeringssone». 1.2 Andre vilkårsparkeringsplasser skal benytte følgende skilt: 1P Parkering
Skiltet angir at parkering kan skje i tråd med parkeringsvilkårene på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering. Skiltet gjelder frem til nytt skilt som vist i dette vedlegget punkt 1.2 – «Parkering» eller punkt 2.2 «Stans forbudt» eller «Parkering forbudt». Er det vegkryss på stedet, må skiltet gjentas etter krysset. 2P Parkeringssone og 3P Slutt på parkeringssone
Skiltet «Parkeringssone» angir grenser for område hvor det gjelder særlige bestemmelser for parkering. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt «Slutt på parkeringssone». 2. Stans- og parkeringsforbud 18. mars Nr. 260 2016 619 Norsk Lovtidend
2.1 Stans- og parkeringsforbud på offentlig ferdselsåre og på andre kommunale vilkårsparkeringsområder, skal skiltes i henhold til skiltforskriften skilt 370 «Stans forbudt», 372 «Parkering forbudt» og 376 «Parkeringssone». 2.2 Andre vilkårsparkeringsplasser skal benytte følgende skilt: 4P Stans forbudt
Skiltet angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å stanse motorvogn der skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nytt skilt som vist i dette vedlegget punkt 1.2 «Parkering» eller punkt 2.2 «Stans forbudt» eller «Parkering forbudt». Er det vegkryss på stedet må skiltet gjentas etter krysset. 5P Parkering forbudt
Skiltet angir at det er i strid med parkeringsvilkårene på stedet å parkere motorvogn der skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nytt skilt som vist i dette vedlegget punkt 1.2 «Parkering» eller punkt 2.2 «Stans forbudt» eller «Parkering forbudt». Er det vegkryss på stedet må skiltet gjentas etter krysset. 6P Sone med parkeringsforbud og 7P Slutt på sone med parkeringsforbud
18. mars Nr. 261 2016 620 Norsk Lovtidend
Skiltet «Sone med parkeringsforbud» angir grenser for område hvor det gjelder særlige forbud mot parkering. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt «Slutt på sone med parkeringsforbud». 3. Underskilt 3.1 Underskilt til skilt i dette vedlegg punkt 1.1 og 2.1 skal være i henhold til skiltforskriften kapittel 9 og normalbestemmelser gitt med hjemmel i skiltforskriften § 35. 3.2 Nye underskilt til skilt i dette vedlegget punkt 1.2 og 2.2 skal utformes i tråd med underskilt som vist i skiltforskriften kapittel 9. Tekst på underskilt må være utformet slik at budskapet er lett forståelig. Innenfor et avgrenset område som er skiltet i henhold til dette vedlegget punkt 1.2 kan likevel underskilt benyttes alene for å begrense eller presisere hovedskiltets betydning på områdets ulike deler. Det kan benyttes underskilt med ulike tekster innenfor samme parkeringsområde. 4. Andre skilt og vegoppmerking Andre skilt og vegoppmerking som ikke er vedtatt med hjemmel i skiltforskriften eller som følger av denne forskrift med vedlegg punkt 1 til 3 skal anses som veiledende anvisninger. 5. Nærmere bestemmelser Skilt i punkt 1.2, 2.2 og 3.2 skal ha en størrelse og folieklasse som gjør dem godt synlige og lesbare. Vegdirektoratet kan stille nærmere krav til skiltet størrelse og folieklasse også for skilt omtalt i punkt 1.2, 2.2 og 3.2.
18. mars Nr. 261 2016
Forskrift om offentlig parkeringsgebyr Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 31a, jf. § 31 og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 28 tredje ledd. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder overtredelser av bestemmelser om stans og parkering av motorvogn eller tilhenger til motorvogn på veg åpen for alminnelig ferdsel, jf. trafikkreglene § 1 og som ikke omfattes av forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer. § 2. Gebyr Gebyr kan ilegges ved stans eller parkering i strid med vegtrafikkloven § 3 og § 17, trafikkreglene § 17, skiltforskriften, denne forskrift og bestemmelser gitt i medhold av vegtrafikkloven § 4 og § 9. Gebyr skal ikke ilegges hvis det kan ilegges kontrollsanksjon etter forskrift om vilkårsparkering for allmenheten og håndheving av private parkeringsreguleringer. Gebyr skal ikke ilegges hvis stansen eller parkeringen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods. I slikt tilfelle er overtredelsen straffbar etter vegtrafikkloven § 31. Det kan bare ilegges et gebyr for samme parkering, uten hensyn til om flere bestemmelser er overtrådt. Gebyret er kr 900,–. § 3. Håndhevingsmyndighet Politiet ilegger gebyr etter § 2. Vegdirektoratet kan, etter søknad fra en kommune, tildele kommunen myndighet til å ilegge gebyr etter § 2, jf. vegtrafikkloven § 31a. Uttalelse fra vedkommende politimester skal følge søknaden. Myndighet etter annet ledd skal omfatte hele kommunen og alle typer stans- og parkeringsovertredelser som kan medføre gebyr. I kommune med håndhevingsmyndighet tilfaller gebyrinntekten kommunen. Ved overtredelser håndhevet av politiet ved bruk av gebyrblanketter fra Statens innkrevingssentral, tilfaller gebyrinntekten staten. Kommuner med håndhevingsmyndighet er ansvarlig for all klagebehandling med hjemmel i § 7. Politiet behandler likevel klager på gebyr ilagt ved bruk av blankett fra Statens innkrevingssentral. Kommunal håndheving skal utføres av personell ansatt i kommunen eller parkeringsselskap heleid av kommune(r). Parkeringsselskap anses som forvaltningsorgan etter forvaltningsloven § 1. Personellet må ha fått tilfredsstillende opplæring og skal være uniformert. Dersom føreren krever det, må vedkommende legitimere seg, eventuelt med tjenestenummer. Kommuner kan samarbeide om håndheving av gebyrovertredelser i samsvar med kommunelovens bestemmelser, jf. kommuneloven kapittel 5. § 4. Undersøkelsesplikt Senest 24 timer etter at parkeringsregulerende skilt er oppsatt, må fører/eier av kjøretøyet rette seg etter de nye bestemmelsene. § 5. Ansvar for betaling og forhøyet gebyr Gebyr etter § 2 blir ilagt fører av kjøretøy på stedet. Dersom føreren av kjøretøyet er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de solidarisk ansvarlig for betalingen, med mindre kjøretøyet var tatt fra eieren ved en forbrytelse. 18. mars Nr. 262 2016 621 Norsk Lovtidend
Blanketten for gebyr skal normalt festes på kjøretøyet sammen med innbetalingskort, eller leveres føreren. I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten. Er gebyret ikke betalt innen tre uker etter at det er ilagt, forhøyes gebyret med 50 prosent. Dette gjelder selv om gebyret er påklaget. Betalingsplikten gjelder selv om det klages på ileggelsen. § 6. Inndriving Er gebyr ikke betalt innen 3 uker etter ileggelsen, kan gebyr/forhøyet gebyr inndrives i overensstemmelse med vegtrafikkloven § 38, men tidligst 14 dager etter at varsel om inndriving er sendt eieren av kjøretøyet. Skyldneren har ikke erstatningsplikt for kostnader ved utenrettslig inndriving. § 7. Klage Ilagt gebyr kan påklages innen tre uker etter ileggelsen. For beregning av fristen for øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 og § 30. Klagen utformes i samsvar med forvaltningsloven § 32. Klagen skal sendes kommunen der gebyret er ilagt. Der det ikke er kommunal håndheving, eller gebyrer ilagt ved bruk av blanketter fra Statens innkrevingssentral skal klagen sendes politiet på stedet. Kommunen/politiet behandler klagen, og gir skriftlig begrunnelse dersom klageren ikke får medhold. Dersom særlige grunner tilsier det, kan kommunen/politiet ettergi ilagt gebyr. Klage på ilagt gebyr som ikke gis medhold, kan innen tre uker etter at klageren er underrettet om resultatet kreves forelagt tingretten. Krav om foreleggelse for tingretten sendes gjennom kommunen eller politiet, jf. annet ledd. § 8. Behandling i tingrett av klage på gebyr Tingretten på stedet der gebyret er ilagt behandler klagen, med mindre retten av særlige grunner mener klagen bør behandles av en annen tingrett. Klageren skal innkalles til rettsmøte ved stevning. Klagen kan likevel avgjøres uten slikt rettsmøte, dersom retten finner det ubetenkelig. Klageren trenger heller ikke kalles inn når det bare skal avsies kjennelse. Dersom klageren eller vitne blir innkalt til rettsmøte, skal også kommunen eller eventuelt politiet varsles. Når det er bedt om oppfriskning for oversittelse av klagefristen i sak som skal behandles av tingretten, kan tingretten samtidig avgjøre selve saken. Ellers gjelder reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kap. 30 om saksomkostninger så langt de passer, jf. også vegtrafikkloven § 31a fjerde ledd. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke. Forkynnelse i klagesaker kan utføres av en polititjenestemann. § 9. Fjerning av kjøretøy Vegdirektoratet kan etter søknad fra den enkelte kommune tildele kommunen myndighet til å fjerne eller forvare kjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 37 fjerde ledd. Uttalelse fra vedkommende politimester må være vedlagt søknaden. Hvis det er ilagt gebyr, skal klage som bare gjelder fjerning av kjøretøyet, behandles etter klagereglene for gebyr i § 7 og § 8. § 10. Endringsfullmakt Samferdselsdepartementet kan gjøre endringer i forskriften. § 11. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2017. Samtidig oppheves forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr. Gebyr ilagt før denne forskrifts ikrafttredelse behandles etter de regler som gjaldt på ileggelsestidspunktet. Myndighet til å ilegge gebyr som før denne forskrifts ikrafttredelse er tildelt kommune skal fortsatt gjelde. Håndheving skal skje etter nye regler. Kommunen har adgang til å bruke blanketter og satser tilknyttet forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, inntil seks måneder etter at denne forskrift er trådt i kraft.
18. mars Nr. 262 2016
Forskrift om endring av forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 2, § 4, § 6 og § 11. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og gående trafikk (trafikkregler) gjøres følgende endring: § 2 nr. 4 første ledd bokstav c første punktum skal lyde: fører av kjøretøy som nyttes til vegarbeid eller liknende arbeid på eller ved veg, i regionvegkontorets kontrolltjeneste og ved kontroll og håndheving av parkering og stans på offentlig ferdselsåre. 18. mars Nr. 264 2016 622 Norsk Lovtidend
II Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.
18. mars Nr. 263 2016
Forskrift om endring i forskrift om postforkynning Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2016 med hjemmel i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 163a. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 11. oktober 1985 nr. 1810 om postforkynning gjøres følgende endring: § 2 skal lyde: De alminnelige domstoler, jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, parkeringsklagenemnda, påtalemyndigheten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn, jf. domstolloven § 163a annet ledd, advokater som forkynner vitnestevninger, jf. § 163a fjerde ledd, og norske utenriksstasjoner, jf. § 180 tredje ledd, omfattes av ordningen. II Endringen trer i kraft 1. januar 2017.
18. mars Nr. 264 2016
Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 18. mars 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 8 første ledd bokstav f og l og annet ledd, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å gi forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette et tilgjengelig parkeringstilbud. § 2. Vilkår for parkering Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere motorvogn i hele landet: a) på parkeringsplass reservert for forflytningshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt, b) på avgiftsbelagt kommunal parkeringsplass uten at avgift betales, c) på parkeringsplass med skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover med inntil dobbel tid, med unntak av skiltet tidsbegrensning på særskilt avsatt plass for forflytningshemmede med parkeringstillatelse og d) på steder der det er innført boligsoneparkering. § 3. Vilkår for parkeringstillatelse Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmede til: a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde, b) passasjer som regelmessig trenger hjelp av fører utenfor motorvognen og som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Søknad om parkeringstillatelse skal vedlegges legeattest. Kommunen kan innhente supplerende medisinsk vurdering. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når førsteinstansvedtak om avslag er truffet i kommunestyret. Parkeringsbehov etter første ledd i annen kommune enn bostedskommunen kan bare vektlegges der det er innhentet uttalelse fra denne kommunen. § 4. Parkeringsbevis Bevis for parkeringstillatelse skal med følgende tilpasninger etter 1. januar 2000 tilfredsstille kravene som er fastsatt i bilaget til Rrek. 1998/376/EF: – Bevisets serienummer skal inneholde 11 sifre og to bokstaver. Serienummerets første fire sifre skal identifisere kommunen som har utstedt kortet, de fem neste sifre er kortets nummer og de to siste sifre skal angi fødselsåret til innehaveren av kortet. Første bokstaven skal angi innehaverens kjønn ved hjelp av M for mann eller F for kvinne. Andre bokstaven skal angi bokstaven F (for fører) eller bokstaven P (for passasjer). Det skal være mellomrom mellom første og andre bokstav. – Hvit N som bakgrunn skal omgis av hvit ellipse og beviset skal betegnes som EØS-modell. Beviset skal bestå av vannmerket, ikke-fluoriserende papir. På framsiden av beviset skal plasten ha et tydelig relieffmønster som 18. mars Nr. 264 2016 623 Norsk Lovtidend
dekker minst halve framsiden. På bevisets framside skal det være et hologram med minst to vekslende tydelig atskilte bilder. På bevisets bakside skal det være et for øyet usynlig trykk som fluoriserer ved belysning. Beviset kan ha strekkode, chip eller annen merking for maskinell kontroll som ikke vesentlig endrer bevisets utseende. Tillatelsen skal gis av kommunen for begrenset tid, maksimalt 5 år, men ikke for mindre enn 2 år. Ved periodiske behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid. Navn og bilde av den forflytningshemmede er plassert på bevisets bakside. Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Beviset skal forevises ved kontroll.
§ 5. Parkeringstillatelse til spesialinnredet motorvogn som disponeres av institusjon og som nyttes til transport av forflytningshemmede Det kan utstedes parkeringstillatelse til spesialinnredet motorvogn for transport av forflytningshemmede og som disponeres av institusjon. Tillatelse gir i forbindelse med transport av institusjonens forflytningshemmede brukere adgang til å parkere på reservert plass for forflytningshemmede angitt ved offentlige trafikkskilt. Tillatelsen gjelder bare i Norge. Beviset skal ha en lengde på 106 mm og en bredde på 148 mm. Bevis for parkeringstillatelse skal på forsiden inneholde følgende: a) det internasjonale symbolet for forflytningshemmede, b) parkeringstillatelse for institusjon med forflytningshemmede, c) serienummer med 7 sifre. Serienummerets første fire sifre skal identifisere kommunen som har utstedt kortet, de tre neste sifre er kortets nummer, d) navn på institusjon som er tildelt parkeringstillatelsen, e) bilens kjennemerke, f) utløpsdato for parkeringstillatelsen og g) kommunens navn, dato for utstedelse og kommunens stempel. Bevis for parkeringstillatelse skal på baksiden inneholde følgende tekst: Parkeringstillatelsen gir adgang til å parkere i samsvar med bestemmelsene i forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Parkeringstillatelsen skal gis av kommunen der institusjonen er etablert. Tillatelsen skal være tidsbegrenset, maksimalt ti år og minimum to år. Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak frontruten. Beviset skal forevises ved kontroll.
§ 6. Register over tillatelser Det skal opprettes et sentralt register over alle tillatelser etter § 4 og § 5. Registeret skal inneholde følgende informasjon: a) innehaverens personnummer, b) innehaverens navn, c) innehaverens foto, d) tillatelsens nummer, med kommunekode, løpenummer, fødselsår og kjønn, e) tillatelsens gyldighetstid, f) om tillatelsen er stjålet eller mistet og g) om tillatelsen er gitt til fører eller passasjer. Vegdirektoratet er ansvarlig for å opprette registeret. Den enkelte kommune er ansvarlig for å legge inn informasjon i registeret. Vegdirektoratet kan fastsette gebyr for bruk av registeret. § 7. Utlending i Norge og kjøring i utlandet Utlending som i hjemlandet er gitt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, kan parkere som nevnt i § 2. Som bevis for slike parkeringslettelser skal godtas tillatelse som inneholder det internasjonale symbolet for funksjonshemmede og som inneholder navn på den berettigede eller kjennemerket for kjøretøyet. Bevis utstedt etter § 4 har gyldighet i utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter. § 8. Tilbakekall Kommunen kan trekke tilbake gitt parkeringstillatelse ved misbruk eller ved endrede forhold som gjør at kravene i denne forskrift ikke lenger er tilfredsstilt. Den som har fått parkeringstillatelse etter denne forskrift, har plikt til å underrette kommunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen. Vedtak om å trekke tillatelsen tilbake kan påklages etter reglene om klage i § 3 tredje ledd. § 9. Overgangsbestemmelser Parkeringsbevis som er utformet etter kravene i forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede er gyldig inntil utløpet av bevisets gyldighetstid. 18. mars Nr. 267 2016 624 Norsk Lovtidend
§ 10. Dispensasjoner fra parkeringsforbud Denne forskrift berører ikke skiltmyndighetens adgang til å gi dispensasjon fra skiltede parkeringsforbud innenfor sitt myndighetsområde etter forskrift om offentlig trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften). § 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2017. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede.
18. mars Nr. 265 2016
Forskrift om endring i forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 18. mars 2016 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 5. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. I I forskrift 7. oktober 2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) gjøres følgende endringer: § 18 A «807 Symbol» annet avsnitt skal lyde: Symbol på underskilt til skilt 552 «Parkering» betyr at parkeringen er reservert vedkommende kjøretøy- eller trafikantgruppe. Symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing. Av- og påstigning er tillatt. § 18 III skilt 831 skal lyde: 831 Parkeringsskive/gratisbillett Underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når enten anordning som angir tidspunktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2017.
18. mars Nr. 266 2016
Delegering av mynde etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 18. mars 2016 med heimel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) § 17. Fremja av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. Kongens mynde etter inndelingslova § 6 og § 7 blir delegert til departementet. Kongens mynde etter inndelingslova § 17 til å fastsetje nærmare reglar for gjennomføring av grenseendring etter § 4, § 5 eller § 6, medrekna det å gjere unntak frå gjeldande reglar i lov eller forskrift, blir delegert til departementet. Fullmakta etter føregåande punktum kan ikkje delegerast vidare. Vedtak 18. januar 2007 nr. 47 om delegering av mynde etter lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser, blir oppheva.
18. mars Nr. 267 2016
Ikraftsetting av lov 18. desember 2015 nr. 107 om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2016 med hjemmel i lov 18. desember 2015 nr. 107 om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap) del IV. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. Ikraftsetting av lov 18. desember 2015 nr. 107 om endringer i lov om Statens pensjonskasse mv. (minstegrense for rett til medlemskap). Loven trer i kraft 1. april 2016. 18. mars Nr. 268 2016 625 Norsk Lovtidend
18. mars Nr. 268 2016
Forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret (helsearkivforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2016 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 12 første, fjerde og femte ledd og § 13 andre ledd og lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 12, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3–2a. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1. Etablering av Helsearkivregisteret Forskriften etablerer Helsearkivregisteret i Norsk helsearkiv. Registeret består av materiale som er avlevert til Norsk helsearkiv og av bestandsopplysninger om dette. § 2. Formål Formålet med Helsearkivregisteret er å a) motta og sikre pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og b) gjøre helseopplysninger i arkivet tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. § 3. Opplysninger i Helsearkivregisteret Helsearkivregisteret inneholder opplysninger om avdøde pasienter som har mottatt helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, uavhengig av pasientens nasjonalitet på tidspunktet da helsehjelpen ble gitt. § 4. Grunnleggende bestandsopplysninger Norsk helsearkiv skal føre register over arkivbestand og tilvekst i Helsearkivregisteret. Følgende opplysninger om mottatt pasientarkivmateriale skal registreres: a) navnet på virksomheten som har gitt helsehjelpen, og eventuell avdeling, post eller tilsvarende b) opplysninger om det avleverte arkivets omfang, inndeling i arkivstykker mv. og c) henvisning til hvor arkivet er oppstilt eller lagret. Bestandsopplysninger som registreres etter første ledd skal ikke inneholde opplysninger eller beskrivelser som kan identifisere enkeltpersoner. Opplysningene kan sammenstilles med andre depotinstitusjoners bestandsregistre, og publiseres åpent. § 5. Supplerende bestandsopplysninger Opplysninger som er relevante for fremfinning, sammenstilling på tvers av avleverte arkiver og kvalitetssikring av arkivmaterialet kan registreres og behandles som supplerende bestandsopplysninger. Slike bestandsopplysninger kan identifisere enkeltpasienter. § 6. Bevaring av helseopplysninger Opplysninger i Helsearkivregisteret skal oppbevares i ubegrenset tid, hvis ikke annet følger av denne forskriften. Kapittel 2. Spesialisthelsetjenestens plikt til å avlevere pasientarkiv til Norsk helsearkiv § 7. Avlevering av fysisk pasientarkivmateriale fra navngitte virksomheter Virksomheter i spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for det aktuelle pasientarkivet skal avlevere alt fysisk pasientarkivmateriale fra tidligere, og nåværende a) Odda sjukehus b) Radiumhospitalet c) Kirkenes sykehus d) Aker sykehus e) Stavanger universitetssykehus f) Sentralsykehuset i Telemark g) Universitetssykehuset Nord-Norge h) Brøset sykehus, inkludert tidligere Reitgjerdet og Kriminalasylet i) Valen sjukehus j) De tidligere statsasylene (Gaustad, Rotvoll, Eg, Rønvik) k) De psykiatriske avdelingene ved Ullevål sykehus l) Sikkerhetsavdelingen ved Dikemark sykehus m) Sikkerhetsavdelingen ved Sandviken sykehus. § 8. Avlevering av fysisk pasientarkivmateriale fra virksomheter som yter eller har ytet nasjonale eller flerregionale behandlingstjenester Virksomheter i spesialisthelsetjenesten som yter eller tidligere har ytet nasjonale eller flerregionale behandlingstjenester, skal avlevere alt materiale fra fysiske pasientarkiv som er skapt som ledd i denne tjenesten. Dersom tjenesten er integrert i en avdeling eller annen større del av virksomheten, kan virksomheten velge å avlevere alt materiale fra den arkivdelen som tjenesten inngår i. 18. mars Nr. 268 2016 626 Norsk Lovtidend
§ 9. Avlevering av alt fysisk pasientarkivmateriale fra eldre pasientjournaler Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal avlevere alle fysiske pasientjournaler for pasienter som døde før 1. januar 1950 i sin helhet. § 10. Avlevering av øvrig fysisk pasientarkivmateriale Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal fra fysisk pasientarkiv avlevere: a) legejournaler og epikriser, b) korrespondanse som er lett tilgjengelig innenfor den enkelte journal og c) dokumentasjon av vedtak om bruk av tvang. Arkivskaper og Norsk helsearkiv kan inngå avtale om at også øvrige deler av pasientarkivmaterialet skal avleveres, dersom dette har lite omfang eller vil være uforholdsmessig krevende å fjerne fra det materialet som skal avleveres. Når fysisk pasientarkivmateriale etterdigitaliseres, jf. § 21, skal også histopatologiske remisser og histologiske og cytologiske prøvesvar avleveres. Pasientarkivmateriale som ikke skal avleveres i medhold av første til tredje ledd, kan kasseres før avlevering. § 11. Avlevering av informasjon fra elektroniske pasientjournaler Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal avlevere opplysninger fra elektroniske pasientjournaler, jf. helsepersonelloven § 39 og § 40. Opplysningene skal avleveres i form av digitale uttrekk etter format og struktur som fastsettes av Riksarkivaren i samråd med Helsedirektoratet. Pasientidentifikasjon og all informasjon som kan representeres som tekst, inkludert koder, tall og målte verdier mv., skal inngå i avleveringen. Videre skal dokumenter som arkivskaper har digitalisert, som en del av den løpende journalføringen eller på et senere tidspunkt, inngå i avleveringen. Øvrig elektronisk arkivmateriale kan kasseres dersom det ikke er besluttet avlevert etter § 14. Riksarkivaren kan bestemme at kodeverk og eventuelt annet materiale som er referert i et arkivuttrekk, skal medfølge uttrekket. Dersom dokumentasjon av kodeverket eller annet referert materiale ikke er tilgjengelig eller tilstrekkelig pålitelig, kan dokumentasjonen erstattes med den forklarende teksten som var tilgjengelig ved daglig bruk av journalen. Der samme pasientopplysninger er lagret i mer enn ett av de systemer arkivskaper benytter, kan arkivskaper bestemme hvilket av systemene opplysningene skal avleveres fra. § 12. Avleveringsplikt for private virksomheter i spesialisthelsetjenesten Private virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal avlevere pasientarkivmateriale i samsvar med § 8 til § 11 og kapittel 4. Avleveringsplikten etter første ledd gjelder ikke privatpraktiserende spesialister, som kan kassere pasientarkivmaterialet etter tidspunktet for avlevering eller kassasjon i § 17, jf. § 19. Dersom materialet anses som særskilt viktig å bevare for ettertiden, kan Riksarkivaren beslutte avlevering etter § 14. § 13. Kartoteker og hjelpemidler for å finne frem i arkivmaterialet For pasientarkivmateriale som skal avleveres, skal også eventuelle kartoteker, registre og andre hjelpemidler til å finne frem i materialet avleveres. § 14. Avlevering til Norsk helsearkiv etter vedtak av Riksarkivaren Riksarkivaren kan beslutte at arkivmateriale skal avleveres ut over det som følger av § 7 til § 13. Kapittel 3. Bevarings- og kassasjonsplaner § 15. Plikt til å utarbeide bevarings- og kassasjonsplan Virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal utarbeide bevarings- og kassasjonsplaner. Den enkelte bevarings- og kassasjonsplan kan omfatte hele eller deler av virksomheten. Planene skal holdes løpende oppdatert. Bevarings- og kassasjonsplanen skal angi: a) navn på arkivskaper, og eventuelle tidligere navn på arkivskaper dersom et arkiv er videreført fra en tidligere virksomhet, b) om arkivet eller deler av arkivet er digitalt, papirbasert, filmbasert eller lagret på andre fysiske medier, c) primært ordningsprinsipp, og hvordan pasienter, saker eller episoder mv. identifiseres og gjenfinnes og d) tidspunkt for når virksomheten antar at hvert arkiv eller hver del av arkiv kan være klart for avlevering eller kassasjon, jf. § 17 til § 19. Tidspunkter angitt i bevarings- og kassasjonsplanen skal brukes til planleggingsformål. Bindende avleveringstidspunkter skal fremgå av avleveringsavtaler etter § 22. § 16. Innsending av bevarings- og kassasjonsplan Virksomheter i spesialisthelsetjenesten skal sende inn bevarings- og kassasjonsplanene til Norsk helsearkiv. Oppdaterte bevarings- og kassasjonsplaner skal sendes inn senest ti år etter forrige innsending av plan. Kapittel 4. Gjennomføring av avlevering og kassasjon § 17. Tidspunkt for avlevering av pasientarkivmateriale 18. mars Nr. 268 2016 627 Norsk Lovtidend
Avlevering av pasientarkivmateriale skal gjennomføres etter at arkivskaper ikke lenger har behov for pasientjournalene, tidligst ti år etter pasientens død. Tidligere avlevering kan likevel avtales etter § 18. § 18. Tidligere avlevering av fysisk pasientarkivmateriale Dersom virksomhetens fysiske pasientjournalarkiver er ordnet slik at journalene for døde pasienter blir skilt ut fra de aktive journalene på et tidligere tidspunkt enn ti år etter pasientens død, kan det inngås avtale med Norsk helsearkiv om tidligere avlevering av dette materialet.
§ 19. Inaktive pasientjournaler der pasientens dødsår ikke er kjent Dersom det er uforholdsmessig krevende å skaffe informasjon om året en pasient døde, kan virksomheten skille ut inaktive pasientjournaler for avlevering eller kassasjon når: a) pasienten er født for minst 110 år siden, og det ikke er ført noe inn i journalen i løpet av de siste 10 årene, b) pasientens fødselsår er ukjent, og det er ikke ført noe inn i journalen i løpet av de siste 60 årene eller c) særlige forhold tilsier svært høy sannsynlighet for at pasienten har vært død i minst 10 år.
§ 20. Arkivbegrensning Før avlevering av pasientjournalarkiver skal det gjennomføres arkivbegrensning. Materiale som ikke er arkivverdig skal skilles ut og kan makuleres eller slettes, jf. forskrift 11. desember 1998 nr. 1193 om offentlege arkiv § 3–19. § 21. Digitalisering og kassasjon Når dokumenter er digitalisert og arkivert i en elektronisk pasientjournal, jf. helsepersonelloven § 39 og § 40, kan de fysiske originaldokumentene kasseres. Virksomheter som skal avlevere fysisk pasientarkivmateriale i sin helhet etter bestemmelsene i § 7 til § 9 kan ikke kassere originalmaterialet selv om dette er digitalisert, hvis ikke Riksarkivaren har fattet vedtak om kassasjon. Virksomheten skal fastsette og følge egne retningslinjer som beskriver hva som skal digitaliseres og hvordan digitaliseringen skal gjennomføres. Før originalmaterialet kasseres, skal kvaliteten på resultatet av digitaliseringen kontrolleres. Minstekrav til kvalitetskontrollen er stikkprøver av materialets kompletthet og lesbarhet, og at det kan finnes frem i materialet ved bruk av et elektronisk pasientjournalsystem. Etterdigitalisert pasientarkivmateriale skal tilfredsstille de krav til formater og kvalitet som Riksarkivaren fastsetter. § 22. Avtale om avlevering Virksomheter som skal avlevere pasientarkivmateriale, skal inngå avtale med Norsk helsearkiv om levering av materialet. Avtalen skal inneholde opplysninger om avleveringstidspunkt, arkivmaterialets omfang og type, ordningsprinsipp og avleveringsmåte. For fysisk pasientarkiv skal materialets tilstand beskrives. § 23. Avleveringsliste ved avlevering av fysisk pasientarkivmateriale Avleverende virksomhet skal utarbeide en avleveringsliste, som er en fullstendig fortegnelse over det fysiske arkivmaterialet som avleveringen omfatter. Avleveringslisten skal leveres i digital form og inneholde oversikt over hva som avleveres og hvordan dette er ordnet. Avleveringslisten skal inneholde følgende opplysningstyper om hver enkelt pasientjournal: a) pasientidentifiserende opplysninger; fødselsnummer eller annet entydig identifikasjonsnummer, navn, fødselsdato, eventuelle virksomhetsinterne pasientnummer eller hjelpenummer mv., b) diagnoser som fremgår av journalens omslag eller av en diagnoseoversikt, c) dødsår, dersom dette fremgår av journalen og d) første og siste året for innleggelse eller konsultasjon. Avleveringslisten skal inneholde følgende supplerende opplysninger om hver enkelt pasientjournal, dersom de kan hentes fra virksomhetens pasientadministrative systemer eller annen elektronisk registratur: a) type helsehjelp eller prosedyre, b) alle innleggelsesperioder eller konsultasjonsdatoer, c) adresse eller bostedskommune ved hver innleggelse eller konsultasjon, og d) henvisninger mellom pasientarkiv og relevante administrative saker i sakarkiv. § 24. Digital avlevering Ved avlevering av digitalt pasientarkivmateriale skal uttrekk av arkivdata i samsvar med § 11 benyttes. Som grunnlag for kvitteringer og avviksmeldinger, skal uttrekket inneholde strukturert elektronisk avleveringsliste, tilsvarende avleveringsliste for fysiske avleveringer etter § 23. Overføring av data fra avleverende virksomhet til Norsk helsearkiv, og retur av kvitteringsmelding og eventuelle avviksmeldinger, skal foregå elektronisk og innenfor de rammer som er etablert for elektronisk kommunikasjon i helse- og omsorgstjenesten. Dersom avleverende virksomhet ikke er i stand til å overføre data elektronisk innenfor dette rammeverket, kan det avtales særskilt at det digitale uttrekket skal avleveres til Norsk helsearkiv på et fysisk lagringsmedium. Elektronisk pasientarkivmateriale som er avlevert til Norsk helsearkiv kan kasseres etter at Norsk helsearkiv har kvittert for at avleveringen er mottatt og akseptert. 18. mars Nr. 268 2016 628 Norsk Lovtidend
§ 25. Avlevering av mangelfullt eller skadet materiale Dersom leveringen er ufullstendig, eller ikke er i den orden eller tilstand som er avtalt, kan Norsk helsearkiv kreve at mangelen utbedres. Norsk helsearkiv kan kreve at skadet pasientarkivmateriale repareres før avlevering. § 26. Kvittering for mottatt materiale Norsk helsearkiv skal gi avleverende virksomhet kvittering når avleveringen er mottatt og akseptert. Kapittel 5. Behandling av avlevert arkivmateriale i Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret § 27. Digitalisering av mottatt fysisk arkivmateriale Norsk helsearkiv skal så langt mulig digitalisere mottatt fysisk pasientarkivmateriale. Pasientarkivmateriale som digitaliseres etter avlevering, skal være i overensstemmelse med format- og kvalitetskrav som Riksarkivaren fastsetter. Eldre pasientarkiv, jf. § 9, skal bevares i sin originale form etter en eventuell digitalisering. Riksarkivaren kan beslutte at eldre originalmateriale i konkrete tilfeller likevel skal kasseres etter digitalisering, dersom materialet er skadet og restaurering av materialet vil være uforholdsmessig kostbart. Når annet pasientarkivmateriale digitaliseres etter avlevering, skal originalmaterialet normalt kasseres. Riksarkivaren kan likevel beslutte at originalmaterialet skal bevares etter digitalisering. § 28. Langtidsbevaring Norsk helsearkiv skal sørge for pålitelig langtidsbevaring av avleverte arkiver. Både digitalisert materiale og digitalt skapte arkiver kan overføres til og tilpasses nye lagringsmedier eller lagringsformater når det er hensiktsmessig ut fra formålet i § 2. § 29. Kvalitetskontroll av bestandsopplysninger i Helsearkivregisteret Norsk helsearkiv skal arbeide systematisk med å forbedre og komplettere bestandsopplysningene i Helsearkivregisteret. Som ledd i kvalitetskontrollen, kan det gjøres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. § 30. Taushetsplikt Enhver som behandler helseopplysninger etter denne forskriften, har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 flg. Kapittel 6. Utlevering av opplysninger § 31. Utlevering av helseopplysninger Helseopplysninger kan utleveres etter søknad dersom det er tillatt etter reglene om taushetsplikt, og mottakeren har nødvendig tillatelse til å behandle opplysningene. Søknaden skal angi grunnlaget for at opplysningene kan utleveres. Vedtak eller godkjenninger som har betydning for vurderingen, skal vedlegges søknaden. Opplysninger til bruk i forskning skal utleveres uten direkte personidentifiserbare kjennetegn eller andre kjennetegn som innebærer at den registrerte ved bruk av enkle hjelpemidler kan identifiseres. Dersom direkte personidentifiserbare kjennetegn er nødvendig for å sammenstille opplysningene med opplysninger i andre registre og sammenstillingen utgjør en hovedverdi for forskningen, kan opplysninger likevel utleveres med direkte identifiserbare kjennetegn. Det skal vurderes om pårørende først skal informeres og gis adgang til å motsette seg at personidentifiserbare opplysninger etter andre punktum utleveres. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn nødvendig for det aktuelle formålet. Utlevering av opplysninger etter tredje ledd andre punktum kan bare skje etter godkjenning av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Norsk helsearkiv kan fastsette nærmere formkrav for søknad om utlevering av opplysninger. § 32. Sikkerhets- og forsvarlighetskrav ved utlevering Norsk helsearkiv skal sikre at pasientarkivmateriale utleveres på en slik måte at materialet ikke skades eller utsettes for uforsvarlig slitasje. Norsk helsearkiv skal forvisse seg om at utlevering av kopier og digitale uttrekk skjer til rett mottaker. I vedtak om utlevering etter § 31 kan Norsk helsearkiv sette vilkår om overføringsmetode, oppbevaring av mottatt materiale, og eventuell tilbakelevering eller tilintetgjøring av kopier og uttrekk. § 33. Oversikt over utleveringer Norsk helsearkiv skal føre oversikt over utleveringer fra Helsearkivregisteret. Oversikten skal omfatte opplysninger om: a) hvem som er mottaker og har ansvar for behandlingen av utleverte opplysninger, b) grunnlaget for utleveringen, c) utvalgskriteriene eller referanser til det arkivmateriale utleveringen er hentet fra og d) eventuelle vilkår fastsatt etter § 32 tredje ledd. 10. mars Nr. 277 2016 629 Norsk Lovtidend
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser § 34. Ikraftsetting Forskriftens kapitler 1, 3, 5 og 7 trer i kraft straks. Forskriftens kapitler 2, 4 og 6 trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Departementet kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til ulik tid. § 35. Endringer i andre forskrifter Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter: 1. I forskrift 21. desember 2001 nr. 1476 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret gjøres følgende endring: § 2–6 første ledd skal lyde: Folkehelseinstituttet skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Dødsårsaksregisteret er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf. § 1–3. Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjøres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Meldingssystemet for smittsomme sykdommer, Norsk pasientregister, Hjerte- og karregisteret og Helsearkivregisteret. § 3–1 første ledd: Opplysninger i Dødsårsaksregisteret kan sammenstilles (kobles) med opplysninger i Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, System for vaksinasjonskontroll, Reseptregisteret, Forsvarets helseregister, Norsk pasientregister og Hjerte- og karregisteret, dersom det gjøres av den databehandlingsansvarlige for ett av de nevnte registrene eller en virksomhet departementet bestemmer, og resultatet av sammenstillingen fremkommer i anonymisert form. 2. I forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister gjøres følgende endring: § 2–4 første ledd skal lyde: Helsedirektoratet skal sørge for at helseopplysninger som innsamles og behandles i Norsk pasientregister, er korrekte, relevante og nødvendige for de formål de innsamles for, jf. § 1–2. Som ledd i kvalitetskontrollen kan det gjennomføres rutinemessige samkjøringer mot Det sentrale folkeregister, Medisinsk fødselsregister, Kreftregisteret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer, System for vaksinasjonskontroll, Hjerte og karregisteret, Dødsårsaksregisteret og Helsearkivregisteret.
18. mars Nr. 269 2016
Endringer i departementsstrukturen og i ansvarsfordelingen mellom departementer Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2016. Fremmet av Statsministerens kontor. Kunngjort 18. mars 2016 kl. 15.50. 1. Justis- og beredskapsdepartementet overtar ansvaret for Integreringsavdelingen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 2. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skifter navn til Barne- og likestillingsdepartementet, forkortet BLD. 3. Justis- og beredskapsdepartementet skal ha ansvar for overførte lover i samsvar med et vedlagt forslag. 4. Delegasjon til departementene til å foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og bestemmelser som er en nødvendig følge av omorganiseringen. 5. Endringene trer i kraft 1. april 2016. Vedlegg. Oversikt over lover som Justis- og beredskapsdepartementet skal ha overført forvaltningsansvaret for – Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) – Lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerskapsloven).
10. mars Nr. 277 2016
Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger 10. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9 og § 3–10. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. 10. mars Nr. 277 2016 630 Norsk Lovtidend
Del I. Generelle bestemmelser § 1–1. Virkeområde 1. Forskrift om studier og eksamen omfatter all formell prøving av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, obligatoriske oppgaver og innleveringer, bedømmelser av fremføringer, fremvisninger, praktiske øvelser, veiledet/vurdert praksis eller andre obligatoriske krav som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram. 2. Forskriften gjelder alle emner som inngår i studier ved Universitetet i Stavanger. § 1–2. Formål Forskriften fastsetter studentenes og universitetets rettigheter og plikter knyttet til studier og eksamen. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene. § 1–3. Definisjoner a) Prøving Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i § 1–1. b) Vurdering Enhver fastsetting av karakter eller godkjent/ikke godkjent ved prøving. c) Studiepoeng Mål på arbeidsvolum i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studieprogram på fulltid. d) Emne Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. e) Studieprogram En kombinasjon av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte. f) Studierett Rettigheter tilknyttet opptak til studieprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og prøving i samsvar med utdanningsplan og emnebeskrivelse. g) Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål. h) Studieplan En plan fastsatt av institusjonen som beskriver læringsutbytte, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studieprogram. i) Fagplan Fagplan er en studieplan som er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. j) Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studieprogram. k) Læringsplattform Digitalt system for organisering og administrasjon av aktører, aktiviteter, prosesser og elementer i planlegging og gjennomføring av studier, eksempelvis it's learning, fronter etc. l) Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som ikke bestod eller trakk seg under siste ordinære eksamen. m) Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. § 1–4. Prøvingsformer 1. Prøvingsformer kan ikke endres i studieåret. 2. Prøving skal normalt skje i individuell form. Den individuelle prøvingen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. 3. Når prøving arrangeres som hjemmeeksamen eller innlevering, skal det angis i oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven dersom samarbeid mellom kandidater er tillatt. 4. Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. 5. Muntlig og utøvende/praktisk prøving skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven § 3–9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av prøving tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk prøving i det enkelte tilfelle 10. mars Nr. 277 2016 631 Norsk Lovtidend lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Dekan avgjør søknader om lukking av prøving. 6. Løpende vurdering er en prøvingsform der endelig karakter i et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig prøvingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen. Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner. 7. Mappevurdering er en prøvingsform der flere arbeid/oppgaver leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene/oppgavene er innlevert og mappen som helhet sensureres. 8. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøvingen skal begynne. Dersom dato for prøving endres i løpet av semesteret, skal ny frist varsles senest 2 uker før ny dato for prøving. 9. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. 10. Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før innlevering.
Del II. Før prøving § 2–1. Studierett og studieprogresjon 1. Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. 2. Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan skal fastsette regler og vilkår for slik overgang. 3. Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal framgå av emnebeskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 4. Studierett for de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. b) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. c) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. d) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. e) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. f) For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget redusert progresjonskrav i henhold til § 2–3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen. 5. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. 6. Studieretten opphører: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften § 2–2 eller § 2–3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. c) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. d) Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. e) Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. 7. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumenter for kontroll kan miste studieplassen.
§ 2–2. Registrering 1. En student plikter innen fastsatte frister å betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell, samt registrere seg hvert semester. Manglende registrering og betaling av semesteravgift kan medføre tap av studierett. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studierett, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i § 2–8. 10. mars Nr. 277 2016 632 Norsk Lovtidend
§ 2–3. Utdanningsplan 1. Alle studenter som blir tatt opp til studieprogram med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdanningsplanen innen fastsatte frister hvert semester. 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i § 2–1. 3. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. § 2–4. Permisjon fra studiene Studenter som får barn under studiene har krav på permisjon i henhold til universitets- og høyskoleloven § 4–5. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil to år. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. § 2–5. Fritak fra prøving/godskriving av emner 1. Fritak for prøving skal gis når det godtgjøres at tilsvarende prøving er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet prøving. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra prøving og/eller godskriving av emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. 3. Dekan kan vedta at prøving i enkelte emner ved universitetet gir fritak fra prøving i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving. 5. Prøving som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudier, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke grunnlag for godskriving av emner ved universitetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av dette. § 2–6. Emner som helt eller delvis dekker hverandre 1. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøving i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. 2. Studenten kan be om at reduksjonen gjøres i det eller de emner som fører til den mest gunstige karakteren. § 2–7. Godkjenning av annen utdanning Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS, jf. universitets- og høyskoleloven § 3–5, tredje og fjerde ledd. § 2–8. Rett til å fremstille seg til prøving 1. Studenter som er tatt opp til et definert studieprogram ved universitetet, har rett til å fremstille seg til prøving som inngår i studiet. 2. Studenter som er tatt opp til enkeltemne ved universitetet har rett til å fremstille seg til prøving i de emner de har fått opptak til. 3. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist). § 2–9. Oppmelding til prøving – trekk 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til prøving gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til prøving, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. 2. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens oppmelding til prøving. 10. mars Nr. 277 2016 633 Norsk Lovtidend
4. En student har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 5. For studenter ved Institutt for musikk- og dans: Det er ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes instituttet umiddelbart. 6. Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. § 2–10. Antall forsøk 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme emne 3 ganger. 2. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger. 3. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4. forsøk/for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid. De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 4. En bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn 1 gang. a) Det kan innvilges et 2. forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges et 2. forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. 5. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. § 2–11. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) 1. Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 dager etter eksamen. Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for hva som skal godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et forsøk. 2. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». 3. Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. 5. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang til ny eller utsatt eksamen. 6. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. 7. Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. 8. Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. punkt 1. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. Del III. Gjennomføring av prøving § 3–1. Gjennomføring av eksamener 1. Ordinær eksamen: a) Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på læringsplattform, på studentsidene og ansattsider. 10. mars Nr. 277 2016 634 Norsk Lovtidend
b) Endelig dato for avvikling av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest en uke før eksamen. c) Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et emne opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et emne opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen eller har gyldig fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b). Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 3. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. § 3–2. Særskilt tilrettelegging ved prøving 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særskilt tilrettelegging kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli behandlet. Det er universitetet som avgjør hvilken særskilt tilrettelegging som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særskilt tilrettelegging i prøvingssituasjoner. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særskilt tilrettelegging skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særskilt tilrettelegging, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering. 4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på skoleeksamener/prøver over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Det kan innvilges inntil 1 døgn ekstra tid på hjemmeeksamener/prøver med varighet på 1 uke, inntil 2 døgn for hjemmeeksamener/prøver med normert varighet på 2 eller 3 uker og inntil 1 uke for hjemmeeksamen/prøver med normert varighet på 4 til 7 uker. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. 6. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 7. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. 8. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger. 9. Alternative prøvingsformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig ansvar for emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøvingsform eller bruk av annet språk enn norsk/skandinavisk, er at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. § 3–3. Hjelpemidler ved prøving 1. Det fakultet som har ansvar for emnet, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener og prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 5–1. Under avvikling av prøving er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 10. mars Nr. 277 2016 635 Norsk Lovtidend
2. Kommuniserbare enheter, som f.eks mobiltelefon, tillates ikke. Bruk av PC, medieavspiller eller nettbrett er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særskilt tilrettelegging. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. Del IV. Etter prøving § 4–1. Vurderingsskala Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen prøving skal være bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. § 4–2. Sensur 1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøvingsordningen. 2. Det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen. 3. Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig. 4. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. 5. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig eksamen og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. Det skal også benyttes to sensorer ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. 6. Ved ny sensurering etter § 4–5 og § 4–6 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 7. På andre eksamener skal det i tillegg til intern sensor bli benyttet ekstern sensor på minst 1/3 av emnene, slik at alle emnene i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensur. For store kull kan det benyttes ekstern sensor bare på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. 8. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a) Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvingskriterier. b) Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. c) Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5. 9. Ved sensurering av bearbeidet bachelor- eller masteroppgave, kan samme sensurkommisjon benyttes. 10. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved Universitetet i Stavanger, hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: a) Være ansatt på universitetslektor-/høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. b) På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. c) Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. d) Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 11. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 12. Ved bruk av medsensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. 13. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 14. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 15. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren. § 4–3. Fastsetting av endelig karakter 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte deleksamen skal vektes. 2. I emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere deler gjelder følgende: Hvis noen av deleksamenene ikke er bestått, kan de delene som er bestått inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse når alle delene er bestått. Dette forutsetter at det ikke skjer endringer i pensum eller prøvingsform og ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Dersom et emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren.
10. mars Nr. 277 2016 636 Norsk Lovtidend
§ 4–4. Offentliggjøring av sensur 1. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler § 3–9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler § 3–9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeid. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for muntlig høring. 2. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er ansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. 3. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker fra innleveringsfristens utløp. 4. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. § 4–5. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig prøving eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved prøvingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/deleksamener/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne er kunngjort. b) Studenter kan klage individuelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. c) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. d) Karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. e) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i § 4–4 punkt 1. § 4–6. Klage over formelle feil ved prøving 1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være kjent, med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Dekan har myndighet til å gi vedtak i slike saker. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeid, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny prøving med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 4–5. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner fakultetet eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at det holdes ny prøving. 5. Det kan bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen også når klage ikke er fremsatt, dersom fakultetet selv finner at det er begått formelle feil og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne. 6. Styrets klagenemnd er klageinstans for fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen. Del V. Fusk, annullering og utestengning § 5–1. Fusk 1. Som fusk eller forsøk på fusk ved prøving regnes blant annet: 15. mars Nr. 278 2016 637 Norsk Lovtidend
a) Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under prøving. b) Å presentere andres arbeid som sitt eget. c) Å sitere kilder uten at dette fremgår i oppgaven ved bruk av anførselstegn, kursiv eller annen utheving av den siterte teksten. d) Å benytte kilder i skriftlige arbeid uten tilstrekkelige henvisninger. e) Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper. f) Å handle i strid med gjeldende regelverk eller retningslinjer for den aktuelle prøvingen. 2. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av universitetets klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven § 4–7 og § 4–8. § 5–2. Annullering av prøving – utestenging 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøving hvis studenten: a) Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å delta i eller gå opp til prøving. b) Har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av prøving. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for prøving, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i punkt 1 og 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til prøving ved universitetet og ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. Del VI. Vitnemål § 6–1. Vitnemål 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført gradsgivende utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte emner. 3. For en kandidat som går opp til prøving etter universitets- og høyskoleloven § 3–10 første ledd, annet punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvd på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. 5. For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. 6. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på. 7. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studieprogram og fått vitnemål, avlegger ny prøving i emner som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. Del VII. Andre bestemmelser § 7–1. Utfyllende bestemmelser/informasjon 1. Universitetet kan utarbeide instrukser/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving og sensurering. 2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Informasjon som er gitt på universitetets nettsider, StudentWeb eller læringsplattform anses som gitt til den enkelte student. § 7–2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra og med 1. august 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. mars 2013 nr. 336 om eksamen ved Universitetet i Stavanger.
15. mars Nr. 278 2016
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 4. juni 2012 nr. 475 om rammeplan for barnehagelærerutdanning gjøres følgende endringer: 15. mars Nr. 280 2016 638 Norsk Lovtidend
Det fastsettes følgende endringer i § 2. Læringsutbytte: Under Kunnskaper: Nytt punkt 6 skal lyde: – skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Nåværende punkt 6 blir nytt punkt 7. Under Ferdigheter: Punkt 7 skal lyde: – kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. II Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
15. mars Nr. 279 2016
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 20. august 2013 nr. 1056 om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning gjøres følgende endringer: Det fastsettes følgende endringer i § 2. Læringsutbytte: Under Kunnskaper: Nytt punkt 6 skal lyde: – skal ha kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Nåværende punkt 6 blir nytt punkt 7. Under Ferdigheter: Punkt 7 skal lyde: – kan identifisere særskilte behov hos enkeltbarn, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. II Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
15. mars Nr. 280 2016
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 18. mars 2013 nr. 288 om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 gjøres følgende endringer: Det fastsettes følgende endringer i § 2. Læringsutbytte: Under Kunnskap: Punkt 6 skal lyde: – har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. 15. mars Nr. 282 2016 639 Norsk Lovtidend
Under Ferdigheter Nytt punkt 8 skal lyde: – kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. II Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
15. mars Nr. 281 2016
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 18. mars 2013 nr. 290 om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag gjøres følgende endringer: Det fastsettes følgende endringer i § 2. Læringsutbytte: Under Kunnskap: Punkt 8 skal lyde: – har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Under Ferdigheter: Nytt punkt 8 skal lyde: – kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på vold eller seksuelle overgrep mot barn og unge. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. II Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
15. mars Nr. 282 2016
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 18. mars 2013 nr. 291 om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13 gjøres følgende endringer: Det fastsettes følgende endringer i § 2. Læringsutbytte: Under Kunnskap: Punkt 6 skal lyde: – har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Under Ferdigheter: Nytt punkt 8 skal lyde: – kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. 15. mars Nr. 284 2016 640 Norsk Lovtidend
II Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
15. mars Nr. 283 2016
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8–13 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 18. mars 2013 nr. 289 om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag trinn 8–13 gjøres følgende endringer: Det fastsettes følgende endringer i § 2. Læringsutbytte: Under Kunnskap: Punkt 6 skal lyde: – har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Under Ferdigheter: Nytt punkt 8 skal lyde: – kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. II Forskriften trer i kraft 1. august 2016.
15. mars Nr. 284 2016
Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 21. desember 2015 nr. 1771 om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning gjøres følgende endringer: Det fastsettes følgende tillegg i § 2. Læringsutbytte: Under Kunnskap: Punkt 6 skal lyde: – har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Under Ferdigheter Punkt 5 skal lyde: – kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. II Forskriften trer i kraft 1. august 2016. 17. mars Nr. 285 2016 641 Norsk Lovtidend
17. mars Nr. 285 2016
Forskrift om endring i animaliekontrollforskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 17. mars 2016 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 13, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 54 (forordning (EU) 2015/1375). Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 854/2004 endret ved forordning (EF) nr. 1663/2006, forordning (EF) nr. 1021/2008, forordning (EU) nr. 505/2010, forordning (EU) nr. 739/2011, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 218/2014, forordning (EU) nr. 219/2014 og forordning (EU) nr. 633/2014) og vedlegg I kap. I del 6.2 nr. 54 (forordning (EU) 2015/1375). § 2 skal lyde: Gjennomføring av forordning (EU) 2015/1375 EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 54 (forordning (EU) 2015/1375) om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (trikinkontrollforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Endringene trer i kraft straks. Forordninger Under avsnittet «Forordninger» skal nytt første avsnitt lyde: For å gjøre det lett å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften. Konsolidert forordning (EF) nr. 2075/2005 utgår. Forordning (EU) 2015/1375 tilføyes etter konsolidert forordning (EF) nr. 854/2004 og skal lyde: Forordning (EU) 2015/1375 om trikinkontroll Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/1375 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg. Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1375 av 10. august 2015 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (kodifisering) EUROPAKOMMISJONEN HAR – under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum,1 særlig artikkel 18 nr. 9 og 10, og ut fra følgende betraktninger: 1) Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005/EF2 er blitt betydelig endret flere ganger.3 Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte forordning kodifiseres. 2) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) No 853/2004,4 forordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/20045 fastsettes de hygieneregler og -krav som gjelder for næringsmidler av animalsk opprinnelse, samt den offentlige kontroll som kreves. 3) I tillegg til disse reglene bør det fastsettes nærmere bestemmelser om trikiner. Kjøtt fra tamsvin, villsvin, hester og andre dyrearter kan være infestert med rundmark av slekten Trichinella. Konsum av kjøtt som er infestert med trikiner, kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. Det bør treffes tiltak for å hindre sykdom hos mennesker forårsaket av konsum av kjøtt som er infestert med trikiner. 4) Denne forordning bør fastsette regler for prøvetaking fra skrotter av arter som er mottakelige for trikininfeksjon, med henblikk på å bestemme status for driftsenheter og delområder, samt vilkår for import av kjøtt til Unionen. Den bør også fastsatte referansemetoder og likeverdige metoder for påvisning av trikiner i prøver fra skrotter. 17. mars Nr. 285 2016 642 Norsk Lovtidend
5) For å lette driften av nedskjæringsanleggene bør bestemmelsen om at skrotter av tamsvin på visse vilkår kan nedskjæres i påvente av resultatene av trikinundersøkelsen, også gjelde for hester på de samme vilkårene. 6) Vitenskapskomiteen for veterinære tiltak knyttet til vern av menneskers helse vedtok 22. november 2001 en uttalelse om trikinose, epidemiologi, påvisningsmetoder og svineproduksjon fri for trikiner. Vitenskapsgruppen for biologiske farer (BIOHAZ) under Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet vedtok 1. desember 2004 en uttalelse om egnetheten ved og nærmere opplysninger om frysebehandlingsmetoder med sikte på å tillate konsum av kjøtt som er infestert med trikiner eller cysticerker. Den 9. og 10. mars 2005 vedtok BIOHAZ en uttalelse om risikovurdering av en revidert inspeksjon av slaktedyr i områder med lav prevalens av trikiner. 7) Den 3. oktober 2011 vedtok Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) en vitenskapelig uttalelse om farer for folkehelsen som skal omfattes av inspeksjon av kjøtt (svin).6 I nevnte uttalelse fastslo EFSA at trikiner utgjør en mellomstor risiko for folkehelsen i forbindelse med konsum av svinekjøtt, og konkluderte med at når det gjelder inspeksjonsmetoder for biologiske farer, vil den eneste måten å sikre effektiv kontroll av de viktigste farene på, være en sikkerhetskontroll av svineskrotter, med en rekke forebyggende tiltak og kontroller som utføres på en integrert måte både på driftsenhetene og slakteriene. 8) EFSA identifiserte visse epidemiologiske indikatorer i forbindelse med trikiner. Avhengig av formålet og den epidemiologiske situasjonen i staten kan indikatorene anvendes på nasjonalt eller regionalt plan eller på slakteriet eller driftsenheten. 9) EFSA erkjenner at trikiner forekommer sporadisk i Unionen, først og fremst hos frittgående svin og hobbybesetninger av svin. EFSA fastslo også at typen produksjonssystem er den viktigste enkeltstående risikofaktoren med hensyn til trikininfeksjon. Videre viser tilgjengelige opplysninger at risikoen for trikininfeksjon hos svin som holdes under offisielt anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold, er ubetydelig. 10) En status som ubetydelig risiko for en stat eller region anerkjennes ikke lenger i internasjonal sammenheng av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). I stedet er en slik anerkjennelse knyttet til delområder som består av en eller flere driftsenheter som anvender særlige kontrollerte oppstallingsforhold. 11) For å styrke kontrollsystemet i samsvar med de faktiske risikoene for folkehelsen, bør de risikoreduserende tiltakene for trikiner, herunder importvilkår, på slakterier og vilkårene for bestemmelse av trikininfeksjonsstatus for stater, regioner eller driftsenheter fastsettes idet det tas hensyn til bl.a. internasjonale standarder. 12) I 2011 meldte Belgia og Danmark en ubetydelig trikinrisiko for sitt territorium i samsvar med forordning (EF) nr. 2075/2005. En slik status som ubetydelig risiko for en stat eller region er imidlertid ikke lenger anerkjent. Ikke desto mindre bør driftsenheter og delområder i Belgia og Danmark som oppfyller vilkårene for kontrollerte oppstallingsforhold 1. juni 2014, få tillatelse til å anvende unntaket for slike driftsenheter og delområder uten ytterligere vilkår, så som ytterligere krav om senere offisiell anerkjennelse fra vedkommende myndighet. 13) Det bør fastsettes at den driftsansvarlige skal sikre at døde dyr samles inn, identifiseres og transporteres uten unødig opphold, i samsvar med artikkel 21 og 22 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/20097 og vedlegg VIII til kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011.8 14) Antall tilfeller (importerte og stedegne) av trikiner hos mennesker, herunder epidemiologiske data, skal rapporteres i samsvar med kommisjonsvedtak 2000/96/EF.9 15) En offentlig veterinær bør i de helsesertifikatene som er fastsatt i rådsdirektiv 64/432/EØF10 for handel med svin innenfor Unionen og i kommisjonsforordning (EU) nr. 206/201011 for import av tamsvin til Unionen fra tredjestater, angi at opprinnelsesenheten er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, slik at medlemsstatene kan bruke de relevante metodene for trikinundersøkelse ved slakting og ikke risikere mottakerenhetens status med hensyn til avls- og produksjonsdyr av svin. 16) For å sikre korrekt anvendelse av denne forordning bør tredjestater som eksporterer tamsvin eller kjøtt fra disse, oppføres i de relevante rettsaktene om importvilkår dersom de anvender unntakene fra prøvetaking for å påvise trikiner hos tamsvin, og dersom deres driftsenheter og delområder er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold. 17) Hygieneattestasjonen av trikinundersøkelsen bør inngå i de veterinærattestene som følger ferskt kjøtt i samsvar med forordning (EU) nr. 206/2010, bearbeidet kjøtt i samsvar med kommisjonsvedtak 2000/572/EF12 og kjøttprodukter i samsvar med kommisjonsvedtak 2007/777/EF.13 18) Ulike laboratoriemetoder er godkjent for påvisning av trikiner i ferskt kjøtt. Magnetrørermetoden for undersøkelse av samleprøver anbefales som en pålitelig metode til rutinebruk. Prøvestørrelsen ved analyse for parasitter bør økes dersom prøven ikke kan tas fra stedet der parasittene typisk finnes, og dersom dyrets type eller art medfører høyere risiko for infestasjon. Ved trikinoskopisk undersøkelse er det ikke mulig å påvise ikke- innkapslede trikinarter som angriper husdyr, viltlevende dyr og mennesker, og denne typen undersøkelse er derfor ikke lenger egnet som påvisningsmetode. Andre metoder, f.eks. serologiske prøver, kan være nyttige til overvåking når prøvene er validert av et EU-referanselaboratorium utpekt av Kommisjonen. Serologiske prøver er ikke egnet til å påvise trikininfestasjon hos enkeltdyr beregnet på konsum. 19) Private foretak har begynt å produsere ny apparatur for påvisning av trikiner som bygger på en fordøyelsesmetode som er likeverdig med referansemetoden. I tråd med denne utviklingen ble retningslinjer for validering av ny apparatur for trikinundersøkelse med fordøyelsesmetoden enstemmig anbefalt på møtet i Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen 16. desember 2008. 17. mars Nr. 285 2016 643 Norsk Lovtidend
20) I samsvar med nevnte retningslinjer validerte EUs referanselaboratorium for parasitter i 2010 en ny apparaturmetode for undersøkelse av trikiner hos tamsvin under kode nr. EURLP_D_001/2011.14 21) Frysebehandling av kjøtt kan på nærmere angitte vilkår drepe eventuelle parasitter, men visse trikinarter som forekommer hos vilt og hester, er resistente når frysebehandlingen gjennomføres ved de anbefalte kombinasjonene av tid og temperatur. 22) Regelmessig overvåking av tamsvin, villsvin, hester og rever eller andre indikatordyr er et viktig verktøy for å vurdere endringer i sykdomsprevalensen. Resultatene av denne overvåkingen bør framlegges i en årlig rapport i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF.15 23) Etter denne forordning kan kjøtt fra tamsvin normalt ikke forlate slakteriet før resultatene av trikinundersøkelsen er oversendt til den offentlige veterinæren. Det bør imidlertid gis mulighet til, på visse strenge vilkår, å påføre stempelmerket og frigi kjøttet for transport før resultatene foreligger. I så fall er det avgjørende at vedkommende myndighet verifiserer at full sporbarhet av det frigitte kjøttet er sikret til enhver tid. 24) Forordning (EF) nr. 853/2004 får ikke anvendelse på viltlevende vilt eller kjøtt fra viltlevende vilt som leveres direkte til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren. Det bør derfor være medlemsstatenes ansvar å vedta nasjonale tiltak for å redusere risikoen for at trikininfestert kjøtt fra villsvin når sluttforbrukeren. 25) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr – 1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206. 2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 av 5. desember 2005 om fastsettelse av særlige regler for offentlig kontroll av trikiner i kjøtt (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 60). 3 Se vedlegg V. 4 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55). 5 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes (EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1). 6 EFSA Journal 2011; 9(10):2351[198 s.], offentliggjort 3. oktober 2011. 7 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1). 8 Kommisjonsforordning (EU) nr. 142/2011 av 25. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om gjennomføring av rådsdirektiv 97/78/EF med hensyn til visse prøver og produkter som er unntatt fra veterinærkontroll på grensen i henhold til nevnte direktiv (EUT L 54 av 26.2.2011, s. 1). 9 Kommisjonsvedtak 2000/96/EF av 22. desember 1999 om smittsomme sykdommer som gradvis skal omfattes av fellesskapsnettet i henhold til europaparlaments- og rådsvedtak nr. 2119/98/EF (EFT L 28 av 3.2.2000, s. 50). 10 Rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977). 11 Kommisjonsforordning (EU) nr. 206/2010 av 12. mars 2010 om fastsettelse av lister over tredjestater, territorier eller deler av slike som er godkjent med hensyn til innføring til Den europeiske union av visse dyr og ferskt kjøtt, og om krav til veterinærsertifikater (EUT L 73 av 20.3.2010, s. 1). 12 Kommisjonsvedtak 2000/572/EF av 8. september 2000 om fastsettelse av krav til dyrehelse og hygiene samt utstedelse av veterinærattest ved import av bearbeidet kjøtt til Fellesskapet fra tredjestater (EFT L 240 av 23.9.2000, s. 19). 13 Kommisjonsvedtak 2007/777/EF av 29. november 2007 om fastsettelse av krav til dyrehelse og hygiene samt sertifikatmodeller for import fra tredjestater av visse kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer beregnet på konsum og om oppheving av vedtak 2005/432/EF (EUT L 312 av 30.11.2007, s. 49). 14 http://www.iss.it/crlp/index.php 15 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/99/EF av 17. november 2003 om overvåking av zoonoser og visse zoonotiske smittestoffer, om endring av rådsvedtak 90/424/EØF og om oppheving av rådsdirektiv 92/117/EØF (EUT L 325 av 12.12.2003, s. 31). VEDTATT DENNE FORORDNING: Kapittel I Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1 Definisjoner I denne forordning menes med: 1) «trikin» en rundmark som tilhører arter av slekten Trichinella, 2) «kontrollerte oppstallingsforhold» en type husdyrhold der svin til enhver tid holdes under fôrings- og oppstallingsforhold som kontrolleres av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, 3) «delområde» en gruppe driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold. Alle driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold i en medlemsstat, kan anses som ett delområde. 17. mars Nr. 285 2016 644 Norsk Lovtidend
Kapittel II Forpliktelser for vedkommende myndigheter og driftsansvarlige for næringsmiddelforetak
Artikkel 2 Prøvetaking fra skrotter 1. Som en del av kontrollen post mortem skal det tas prøver fra skrotter av tamsvin på slakterier som følger: a) Alle skrotter av avlspurker og -råner eller minst 10 % av skrottene av de dyrene som hvert år sendes til slakting fra hver driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal undersøkes for trikiner. b) Alle skrotter fra driftsenheter som ikke er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal systematisk undersøkes for trikiner. Det skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes for trikiner i et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, ved hjelp av en av følgende påvisningsmetoder: a) referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller b) en likeverdig påvisningsmetode beskrevet i vedlegg I kapittel II. 2. Det skal systematisk tas prøver fra skrotter av hester, villsvin og andre arter av produksjonsdyr og viltlevende dyr som er mottakelige for trikininfestasjon, på slakterier eller i viltbehandlingsanlegg som en del av kontrollen post mortem. Det skal tas en prøve fra hver skrott, og prøven skal undersøkes i samsvar med vedlegg I og III i et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet. 3. I påvente av resultatene av trikinundersøkelsen og forutsatt at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket garanterer full sporbarhet, kan skrotter av tamsvin og hester deles i høyst seks deler på et slakteri eller i et nedskjæringsanlegg i de samme lokalene. Som unntak fra første ledd og etter godkjenning fra vedkommende myndighet kan slike skrotter nedskjæres i et nedskjæringsanlegg som er tilknyttet eller atskilt fra slakteriet, forutsatt at a) dette skjer under tilsyn av vedkommende myndighet, b) en skrott eller deler av denne ikke har mer enn ett nedskjæringsanlegg som bestemmelsessted, c) nedskjæringsanlegget ligger på medlemsstatens territorium, og d) alle deler erklæres uegnet til konsum dersom resultatet er positivt. Artikkel 3 Unntak 1. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal kjøtt fra tamsvin som har gjennomgått frysebehandling i samsvar med vedlegg II under tilsyn av vedkommende myndighet, unntas fra trikinundersøkelsen. 2. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 skal skrotter og kjøtt fra tamsvin som ikke er avvente, og som er yngre enn fem uker, unntas fra trikinundersøkelsen. 3. Som unntak fra artikkel 2 nr. 1 kan skrotter og kjøtt fra tamsvin unntas fra trikinundersøkelsen når dyrene kommer fra en driftsenhet eller et delområde som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med vedlegg IV, dersom a) det i de siste tre årene ikke er påvist stedegne trikininfestasjoner i medlemsstaten hos tamsvin som holdes i driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, og det i dette tidsrommet kontinuerlig er blitt gjennomført undersøkelser i samsvar med artikkel 2, eller b) historiske data fra kontinuerlige undersøkelser av bestanden av slaktede svin viser med et konfidensnivå på minst 95 % at prevalensen av trikiner ikke overstiger én per million i denne bestanden, eller c) driftsenhetene som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, ligger i Belgia eller Danmark. 4. Dersom en medlemsstat benytter seg av unntaket fastsatt i nr. 3, skal den underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene i Den faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôr og framlegge en årlig rapport for Kommisjonen med opplysningene nevnt i vedlegg IV kapittel II. Kommisjonen skal på sitt nettsted offentliggjøre listen over medlemsstater som benytter seg av unntaket. Dersom en medlemsstat ikke framlegger den årlige rapporten, eller den årlige rapporten ikke er tilfredsstillende med hensyn til kravene i denne artikkel, skal unntaket opphøre å gjelde for denne medlemsstaten. Artikkel 4 Trikinundersøkelse og påføring av stempelmerke 1. Skrotter som nevnt i artikkel 2 eller deler av disse, unntatt de som er nevnt i artikkel 2 nr. 3 annet ledd, kan ikke forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ. Tilsvarende kan andre deler av et dyr beregnet på konsum eller fôr som inneholder tverrstripet muskelvev, ikke forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ. 2. Avfall fra dyr og animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum og ikke inneholder tverrstripet muskulatur, kan forlate lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger. 17. mars Nr. 285 2016 645 Norsk Lovtidend
Vedkommende myndighet kan imidlertid kreve en trikinundersøkelse eller en forutgående behandling av animalske biprodukter før det gis tillatelse til at de forlater lokalene. 3. Dersom det finnes en framgangsmåte på slakteriet som sikrer at ingen deler av skrotter som undersøkes, forlater lokalene før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger og prøven er negativ, og framgangsmåten er formelt godkjent av vedkommende myndighet, eller dersom unntaket fastsatt i artikkel 2 nr. 3 annet ledd får anvendelse, kan stempelmerket nevnt i artikkel 5 nr. 2 i forordning (EF) nr. 854/2004 påføres før resultatet av trikinundersøkelsen foreligger. Artikkel 5 Opplæring Vedkommende myndighet skal påse at alt personale som arbeider med undersøkelse av prøver for påvisning av trikiner, har riktig opplæring og deltar i a) et program for kvalitetskontroll av undersøkelsene som brukes til å påvise trikiner, og b) en regelmessig vurdering av framgangsmåtene for prøvetaking, registrering og analyse som brukes i laboratoriet. Artikkel 6 Påvisningsmetoder 1. Påvisningsmetodene beskrevet i vedlegg I kapittel I og II skal brukes til å undersøke prøvene nevnt i artikkel 2 dersom de gir grunn til å mistenke trikininfestasjon. 2. Alle positive prøver skal sendes til det nasjonale referanselaboratoriet eller EU-referanselaboratoriet for bestemmelse av den aktuelle trikinarten. Artikkel 7 Beredskapsplaner Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal utarbeide en beredskapsplan med en oversikt over alle tiltak som skal treffes dersom prøvene nevnt i artikkel 2 gir positivt resultat for trikiner. Planen skal inneholde opplysninger om følgende: a) sporbarhet for infesterte skrotter og deler av disse som inneholder muskelvev, b) tiltak for håndtering av infesterte skrotter og deler av disse, c) undersøkelse av infestasjonskilden og eventuell spredning blant viltlevende dyr, d) tiltak som skal treffes på detaljist- eller forbrukernivå, e) tiltak som skal treffes dersom infesterte skrotter ikke kan identifiseres på slakteriet, f) bestemmelse av de aktuelle trikinartene. Artikkel 8 Offisiell anerkjennelse av driftsenheter som anvender kontrollerte oppstallingsforhold 1. For formålene i denne forordning kan vedkommende myndighet offisielt anerkjenne en driftsenhet eller et delområde som anvender kontrollerte oppstallingsforhold, dersom kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt. 2. Driftsenheter eller delområder i Belgia eller Danmark som 1. juni 2014 anvender kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med artikkel 3 nr. 3 bokstav c), anses å være offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold som angitt i vedlegg IV. Artikkel 9 Driftsansvarlige for næringsmiddelforetaks plikt til å underrette Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med ansvar for driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal underrette vedkommende myndighet dersom et av kravene fastsatt i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, eller dersom det har oppstått andre endringer som kan påvirke disse driftsenhetenes trikinstatus. Artikkel 10 Kontroll av driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold Vedkommende myndighet skal påse at det regelmessig foretas kontroller av driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold. Hyppigheten av kontrollene skal være basert på en risikovurdering, idet det tas hensyn til sykdomshistorie og prevalens, tidligere observasjoner, geografisk område, lokale mottakelige viltlevende dyr, dyreholdspraksis, veterinærkontroll og oppdretternes overholdelse av regelverket. Vedkommende myndighet skal kontrollere at tamsvin som kommer fra disse driftsenhetene, undersøkes i samsvar med artikkel 2 nr. 1. 17. mars Nr. 285 2016 646 Norsk Lovtidend
Artikkel 11 Overvåkingsprogrammer Vedkommende myndighet kan gjennomføre et overvåkingsprogram som omfatter bestanden av tamsvin fra en driftsenhet eller et delområde som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, for å kontrollere at trikiner ikke forekommer i bestanden. Prøvingshyppigheten, antall dyr som det skal foretas prøving av, og prøvetakingsplanen skal fastsettes i overvåkingsprogrammet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter i samsvar med vedlegg I kapittel I eller II. Overvåkingsprogrammet kan omfatte serologiske metoder som et tilleggsverktøy så snart EU-referanselaboratoriet har validert en egnet metode. Artikkel 12 Tilbakekalling av offisiell anerkjennelse av driftsenheter for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold 1. Dersom resultatene av kontrollene som er foretatt i samsvar med artikkel 10, viser at kravene i vedlegg IV ikke lenger er oppfylt, skal vedkommende myndighet umiddelbart tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse. 2. Dersom prøver fra tamsvin fra en driftsenhet som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, gir positivt resultat for trikiner, skal vedkommende myndighet umiddelbart a) tilbakekalle driftsenhetens offisielle anerkjennelse, b) undersøke alle tamsvin på driftsenheten på slaktetidspunktet, c) spore og foreta prøving av alle avlsdyr som er kommet til driftsenheten, og så langt det er mulig, alle dyr som har forlatt driftsenheten i løpet av minst de siste seks månedene før det positive resultatet. For dette formål skal det tas kjøttprøver som skal undersøkes for forekomst av trikinparasitter ved hjelp av påvisningsmetodene fastsatt i vedlegg I kapittel I og II, d) ved behov og så langt det er mulig, undersøke spredningen av parasittinfestasjon forårsaket av distribusjon av kjøtt fra tamsvin som er slaktet i tidsrommet før det positive resultatet, e) underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene, f) ved behov iverksette en epidemiologisk undersøkelse for å klarlegge årsaken til infestasjonen, g) treffe hensiktsmessige tiltak dersom en infestert skrott ikke kan identifiseres på slakteriet, herunder i) øke størrelsen på hver kjøttprøve som tas for undersøkelse av skrottene under mistanke, eller ii) erklære skrottene uegnet til konsum, iii) treffe hensiktsmessige tiltak med sikte på å destruere skrotter under mistanke eller deler av disse samt skrotter som reagerer positivt på prøver. 3. Etter at en anerkjennelse er tilbakekalt, kan driftsenhetene på nytt bli offisielt anerkjent når de identifiserte problemene er løst og vedkommende myndighet anser at kravene fastsatt i vedlegg IV er oppfylt på en tilfredsstillende måte. 4. Dersom det ved inspeksjon påvises manglende overholdelse av artikkel 9 eller tas prøver med positivt resultat på en driftsenhet i et delområde, bør den berørte driftsenheten fjernes fra delområdet inntil kravene igjen overholdes. Kapittel III Import
Artikkel 13 Hygienekrav ved import 1. Kjøtt som inneholder tverrstripet muskulatur av dyrearter som kan være bærere av trikiner, kan bare importeres til Unionen dersom det før eksporten er undersøkt for trikiner i samsvar med vilkår som tilsvarer vilkårene fastsatt i artikkel 2 eller 3, i den tredjestaten der dyrene ble slaktet. 2. En tredjestat kan bare anvende unntakene fastsatt i artikkel 3 nr. 2 og 3 dersom den har underrettet Kommisjonen om anvendelsen av unntakene og er oppført for dette formål i) i del 1 i vedlegg I til forordning (EU) nr. 206/2010 for import av levende tamsvin, ii) i del 1 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010 for import av ferskt kjøtt av tamsvin eller iii) i del 2 i vedlegg II til vedtak 2007/777/EF for import av kjøttprodukter framstilt utelukkende av kjøtt eller kjøttprodukter av tamsvin. Artikkel 14 Dokumenter 1. I helsesertifikatet for handel med levende tamsvin innenfor Unionen, som angitt i modell 2 i vedlegg F til direktiv 64/432/EØF, skal den offentlige veterinæren angi at opprinnelsesenheten er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold i samsvar med artikkel 8 i denne forordning. 17. mars Nr. 285 2016 647 Norsk Lovtidend
2. I helsesertifikatet for import til av tamsvin til Unionen, som angitt i modell POR-X og POR-Y i del 2 i vedlegg I til forordning (EU) nr. 206/2010, skal den offentlige veterinæren angi at vedkommende myndighet i tredjestaten offisielt har anerkjent at opprinnelsesenheten anvender kontrollerte oppstallingsforhold som tilsvarer dem som er fastsatt i vedlegg IV til denne forordning. 3. I veterinærattesten som følger forsendelser av kjøtt beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt i modell «POR» i del 2 i vedlegg II til forordning (EU) nr. 206/2010, skal den offentlige veterinæren inkludere hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i kjøttets opprinnelsestredjestat. 4. I dyrehelse- og hygienesertifikatet som følger forsendelser av bearbeidet kjøtt beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt i modellen i vedlegg II til vedtak 2000/572/EF, skal den offentlige veterinæren inkludere hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i kjøttets opprinnelsestredjestat. 5. I dyrehelse- og hygienesertifikatet som følger forsendelser av visse kjøttprodukter og behandlede mager, blærer og tarmer beregnet på import til Unionen fra tredjestater, som angitt i modellen i vedlegg III til vedtak 2007/777/EF, skal den offentlige veterinæren inkludere hygieneattestasjonen av den trikinundersøkelsen som i samsvar med artikkel 13 i denne forordning er gjennomført i kjøttets opprinnelsestredjestat. Kapittel IV Oppheving og sluttbestemmelser
Artikkel 15 Oppheving Forordning (EF) nr. 2075/2005 oppheves. Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IV. Artikkel 16 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 10. august 2015. For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER President
Vedlegg I Påvisningsmetoder
Kapittel I Referansemetode for påvisning Magnetrørermetoden for undersøkelse av samleprøver 1. Apparatur og reagenser a) Kniv eller saks og pinsett til prøvetaking. b) Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. c) En blander med skarp hakkekniv. Dersom prøvene veier mer enn 3 g, må det brukes kjøttkvern med huller på 2–4 mm eller saks. Når det gjelder fryst kjøtt eller tunge (etter at hinnen som ikke kan fordøyes, er fjernet), er det nødvendig med kjøttkvern, og prøven må være betydelig større. d) Magnetrørere med termostatregulert varmeplate og ca. 5 cm lange teflonbelagte rørestaver. e) Koniske skilletrakter av glass på minst 2 liter, helst med sikkerhetskraner av teflon. f) Stativer, ringer og klemmer. g) Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 μm. h) Trakter med indre diameter på minst 12 cm, der silene skal settes inn. i) 3-liters begerglass. j) Målesylindrer på 50–100 ml, eller sentrifugerør. k) Et trikinoskop med horisontalt bord, eller et stereomikroskop med en lyskilde med gjennomfallende lys nedenfra og justerbar lysstyrke. l) Dersom det brukes stereomikroskop, et antall petriskåler med diameter på 9 cm der undersiden er inndelt i kontrollkvadrater på 10 × 10 mm ved hjelp av et spisst redskap. 17. mars Nr. 285 2016 648 Norsk Lovtidend
m) Dersom det brukes trikinoskop, et larvetellebasseng som er lagd av 3 mm tykke akrylplater, på følgende måte: i) bunnen av bassenget skal være 180 × 40 mm og være inndelt i kvadrater, ii) sidestykkene skal være 230 × 20 mm, iii) endestykkene skal være 40 × 20 mm. Bunnen og endestykkene skal settes inn mellom sidestykkene, slik at det dannes to små håndtak i hver ende. Oversiden av bunnstykket skal ligge 7–9 mm over nedre kant av rammen som dannes av side- og endestykkene. Delene festes ved hjelp av et lim som egner seg for materialet. n) Aluminiumsfolie. o) 25 % saltsyre. p) Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. q) Springvann oppvarmet til 46–48 °C. r) En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g. s) 10–15–liters metallbakker til oppsamling av den resterende fordøyelsesvæsken. t) Pipetter i forskjellige størrelser (1, 10 og 25 ml) og pipetteholdere. u) Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C. v) Hevert til springvann. 2. Prøvetaking og mengde som skal fordøyes a) Fra hele skrotter av tamsvin skal det tas en prøve på minst 1 g fra en av hovedmusklene i mellomgulvet ved overgangen til den senete delen. Det kan brukes en særlig trikintang forutsatt at en nøyaktighet på 1,00–1,15 g kan garanteres. Fra avlspurker og -råner skal det tas en større prøve på minst 2 g fra en av hovedmusklene i mellomgulvet ved overgangen til den senete delen. I mangel av hovedmuskler fra mellomgulvets skal det tas en dobbelt så stor prøve, dvs. 2 g (eller 4 g ved avlspurker og -råner) fra ribbeinsdelen eller brystbeinsdelen av mellomgulvet, eller fra tyggemuskelen, tungemuskelen eller bukmusklene. b) Fra kjøttstykker skal det tas en prøve på minst 5 g fra tverrstripet muskulatur med lite fett, og om mulig i nærheten av bein eller sener. En prøve av samme størrelse skal tas fra kjøtt som ikke er beregnet på å kokes grundig eller behandles på andre måter etter slakting. c) Fra fryste prøver skal det tas en prøve på minst 5 g fra tverrstripet muskulatur til analyse. Kjøttprøvenes vekt viser til en kjøttprøve som er fri for fett og muskelhinner. Det må vises særlig aktsomhet ved prøvetaking av muskelprøver fra tungen for å unngå kontaminering med tungens hinne, som ikke kan nedbrytes, og som kan hindre avlesing av bunnfallet. 3. Framgangsmåte I. Komplette samleprøver (100 g prøver samtidig) a) Det tilsettes 16 ± 0,5 ml saltsyre i et 3–liters begerglass som inneholder 2,0 liter springvann oppvarmet til 46–48 °C. En rørestav plasseres i begerglasset, begerglasset settes på den forvarmede platen, og omrøringen påbegynnes. b) 10 ± 0,2 g pepsin eller 30 ± 0,5 ml pepsinløsning tilsettes. c) 100 g prøver tatt i samsvar med nr. 2 hakkes i blanderen. d) Det hakkede kjøttet legges i et 3-liters begerglass som inneholder vann, pepsin og saltsyre. e) Hakkeinnsatsen i blanderen senkes flere ganger ned i fordøyelsesvæsken i begerglasset, og blanderskålen skylles med en liten mengde fordøyelsesvæske for å fjerne alt kjøtt som henger fast. f) Begerglasset dekkes med aluminiumsfolie. g) Magnetrøreren skal innstilles slik at den holder en konstant temperatur på 44–46 °C gjennom hele prosessen. Under omrøringen skal fordøyelsesvæsken rotere raskt nok til at det dannes en dyp virvel, men uten at det spruter. h) Fordøyelsesvæsken røres til kjøttpartiklene forsvinner (ca. 30 minutter). Deretter slås magnetrøreren av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen og ned i bunnfellingstrakten. Det kan være nødvendig med lengre fordøyelsestid (høyst 60 minutter) ved behandling av visse typer kjøtt (tunge, viltkjøtt osv.). i) Fordøyelsesprosessen anses som tilfredsstillende dersom høyst 5 % av prøvens opprinnelige vekt blir værende igjen i silen. j) La fordøyelsesvæsken stå i trakten i 30 minutter. k) Etter 30 minutter tappes en væskeprøve på 40 ml raskt over i målesylinderen eller sentrifugerøret. l) Fordøyelsesvæsken og annet flytende avfall oppbevares i en bakke til resultatene er ferdig avlest. m) La prøven på 40 ml stå i 10 minutter. 30 ml av supernatanten suges deretter omhyggelig opp for å fjerne de øverste lagene, slik at det blir igjen høyst 10 ml. n) De resterende 10 ml av bunnfallet helles over i et larvetellebasseng eller en petriskål. 17. mars Nr. 285 2016 649 Norsk Lovtidend
o) Målesylinderen eller sentrifugerøret skylles med høyst 10 ml springvann, som tilsettes til prøven i larvetellebassenget eller i petriskålen. Deretter undersøkes prøven med trikinoskop eller stereomikroskop ved 15–20 gangers forstørrelse. Det er tillatt å bruke andre visualiseringsmetoder, forutsatt at undersøkelse av positive kontrollprøver er dokumentert å gi tilsvarende eller bedre resultat enn tradisjonelle visualiseringsmetoder. I alle tilfeller av mistenkelige områder eller parasittlignende former skal det brukes kraftigere forstørrelser (60–100 ganger). p) Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag. Dersom fordøyelsesvæskene ikke undersøkes i løpet av 30 minutter etter tillagingen, skal de klares på følgende måte: Den endelige prøven på 40 ml helles over i en målesylinder, der den hviler i 10 minutter. Deretter fjernes 30 ml av supernatanten, slik at det blir igjen 10 ml. De resterende 10 ml fylles opp til 40 ml med springvann. Etter nok en bunnfellingsperiode på 10 minutter suges 30 ml av supernatanten opp, og de resterende høyst 10 ml helles over i en petriskål eller et larvetellebasseng for undersøkelse. Målesylinderen skylles med 10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes til prøven i petriskålen eller larvetellebassenget for undersøkelse. Dersom bunnfallet er uklart ved undersøkelsen, helles prøven over i en målesylinder som fylles opp til 40 ml med springvann. Deretter følges framgangsmåten beskrevet i dette avsnitt. Framgangsmåten kan gjentas 2–4 ganger til væsken er tilstrekkelig klar til at avlesingen blir pålitelig. II. Samleprøver på under 100 g Om nødvendig kan opptil 15 g tilsettes til en samleprøve på 100 g og undersøkes sammen med disse prøvene i samsvar med avsnitt I. Over 15 g må undersøkes som en hel samleprøve. For samleprøver på opptil 50 g kan fordøyelsesvæsken og bestanddelene reduseres til 1 liter vann, 8 ml saltsyre og 5 g pepsin. III. Positive eller usikre resultater Dersom resultatet av undersøkelsen av en samleprøve er positivt eller usikkert, skal det tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert svin i samsvar med nr. 2 bokstav a). Prøvene på 20 g fra fem svin undersøkes samlet ved hjelp av metoden beskrevet i dette kapittel. På denne måten undersøkes prøver fra 20 grupper, hver på fem svin. Dersom det påvises trikiner i en samleprøve fra fem svin, tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert dyr i gruppen, og hver prøve undersøkes enkeltvis ved hjelp av metoden beskrevet i dette kapittel. Parasittprøver skal oppbevares i 90 % etanol med henblikk på konservering og artsbestemmelse ved EU-referanselaboratoriet eller det nasjonale referanselaboratoriet. Etter innsamling av parasitter skal positive væsker (fordøyelsesvæske, supernatant, skyllevann osv.) dekontamineres ved oppvarming til minst 60 °C. IV. Rengjørings- og dekontamineringsrutiner etter et positivt eller usikkert resultat Dersom resultatet av undersøkelsen av en samleprøve eller enkeltprøve er positivt eller usikkert, må alt materiale som har vært i kontakt med kjøtt (blanderskål og -kniv, begerglass, rørestav, temperaturføler, konisk filtertrakt, sil og tang), dekontamineres omhyggelig ved å vaskes i varmt vann (65–90 °C). Det anbefales å skylle hver del omhyggelig for å fjerne eventuelt rengjøringsmiddel som er brukt ved vaskingen. Kapittel II Likeverdige metoder A. Mekanisk støttet fordøyelsesmetode for undersøkelse av samleprøver/bunnfellingsmetode 1. Apparatur og reagenser a) Kniv eller saks til prøvetaking. b) Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. c) Kjøttkvern eller elektrisk blander. d) En Stomacher laboratorieblander, modell 3 500 Thermo. e) Plastposer som passer til Stomacher-blanderen. f) 2-liters koniske skilletrakter, helst med sikkerhetskraner av teflon. g) Stativer, ringer og klemmer. h) Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 μm. i) Trakter med indre diameter på minst 12 cm, der silene skal settes inn. j) Målesylindrer på 100 ml. k) Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C. l) En vibrator, f.eks. en barbermaskin der hodet er fjernet. m) Et relé som slår seg av og på med intervaller på ett minutt. n) Et trikinoskop med horisontalt bord eller et stereomikroskop med en lyskilde med gjennomfallende lys nedenfra og justerbar lysstyrke. 17. mars Nr. 285 2016 650 Norsk Lovtidend
o) Et larvetellebasseng og et antall petriskåler med diameter på 9 cm lik dem som er fastsatt i kapittel I nr. 1 bokstav l) og m). p) 17,5 % saltsyre. q) Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. r) Et antall 10-liters bøtter som skal brukes når det foretas dekontaminering, f.eks. formalinbehandling, av apparaturen og av den resterende fordøyelsesvæsken i tilfelle positiv reaksjon. s) En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g. 2. Prøvetaking og mengde som skal fordøyes Som fastsatt i kapittel I nr. 2. 3. Framgangsmåte I. Maling Når kjøttprøvene males i en kjøttkvern på forhånd, blir fordøyelseskvaliteten bedre. Dersom det brukes en elektrisk blander, må den kjøres tre til fire ganger i ca. et sekund hver gang. II. Fordøyelsesmetode Denne metoden kan omfatte komplette samleprøver (100 g prøver samtidig) eller samleprøver på mindre enn 100 g. a) Komplette samleprøver (100 prøver samtidig): i) En dobbel plastpose plasseres i Stomacher 3 500-blanderen, og temperaturen stilles til 40–41 °C. ii) 1,5 l vann, forvarmet til 40–41 °C, helles i den innerste plastposen. iii) Vannet i Stomacher-blanderen tilsettes 25 ml 17,5 % saltsyre. iv) Det tilsettes 100 prøver som veier ca. 1 g hver (ved 25–30 °C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2. v) Til slutt tilsettes 6 g pepsin eller 18 ml pepsinløsning. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned. vi) Innholdet i posen behandles i Stomacher-blanderen i 25 minutter. vii) Plastposen tas ut av Stomacher-blanderen, og fordøyelsesvæsken filtreres gjennom silen og ned i et 3-liters begerglass. viii) Plastposen skylles med ca. 100 ml vann, som deretter brukes til å skylle silen, og som til slutt tilsettes til filtratet i begerglasset. ix) Opptil 15 enkeltprøver kan tilsettes til en samleprøve på i alt 100 prøver og undersøkes sammen med dem. b) Mindre samleprøver (under 100 prøver) i) En dobbel plastpose plasseres i Stomacher 3 500-blanderen, og temperaturen stilles til 40–41 °C. ii) En fordøyelsesvæske framstilles ved å blande ca. 1,5 l vann og 25 ml 17,5 % saltsyre. Det tilsettes 6 g pepsin, og væsken blandes ved en temperatur på 40–41 °C. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned. iii) Av fordøyelsesvæsken måles det opp en mengde som tilsvarer 15 ml per gram prøve (til 30 prøver kreves det f.eks. en mengde på 30 × 15 ml = 450 ml), og den helles over i den innerste plastposen sammen med kjøttprøvene som veier ca. 1 g (ved 25–30 C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2. iv) Vann med en temperatur på ca. 41 °C helles i den ytre plastposen, slik at den samlede væskemengden i de to plastposene blir 1,5 l. Innholdet i posen behandles i Stomacher-blanderen i 25 minutter. v) Plastposen tas ut av Stomacher-blanderen, og fordøyelsesvæsken filtreres gjennom silen og ned i et 3-liters begerglass. vi) Plastposen skylles med ca. 100 ml vann (ved 25–30 °C), som deretter brukes til å skylle silen og til slutt tilsettes til filtratet i begerglasset. III. Påvisning av larver ved bunnfelling – Fordøyelsesvæsken tilsettes is (300–400 g flakis, skjellis eller knust is), slik at væskemengden blir ca. 2 l. Fordøyelsesvæsken røres til isen har smeltet. Ved mindre samleprøver (se avsnitt II bokstav b)) reduseres ismengden tilsvarende. – Den avkjølte fordøyelsesvæsken helles over i en 2-liters skilletrakt, utstyrt med en vibrator i en ekstra klemme. – Væsken settes til bunnfelling i 30 minutter, mens bunnfellingstrakten vibreres i intervaller, dvs. ett minutts vibrasjon fulgt av ett minutts pause. – Etter 30 minutter tappes en prøve på 60 ml av bunnfallet over i en målesylinder på 100 ml (etter bruk skylles trakten med et rengjøringsmiddel). 17. mars Nr. 285 2016 651 Norsk Lovtidend
– La prøven på 60 ml stå i minst 10 minutter, og deretter suges supernatanten opp, slik at det blir igjen 15 ml som skal undersøkes for forekomst av larver. – Til oppsuging kan det brukes en engangssprøyte utstyrt med et plastrør. Røret skal ha en slik lengde at 15 ml blir værende igjen i målesylinderen når flensen på sprøyten hviler på kanten av sylinderen. – De resterende 15 ml helles over i et larvetellebasseng eller i to petriskåler og undersøkes med trikinoskop eller stereomikroskop. – Målesylinderen skylles med 5–10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes til prøven. – Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag. Dersom fordøyelsesvæskene ikke er tilstrekkelig klare, eller de ikke undersøkes i løpet av 30 minutter etter tillagingen, skal de klares på følgende måte: – Den endelige prøven på 60 ml helles over i en målesylinder, der den hviler i 10 minutter. Deretter suges 45 ml av supernatanten opp, og de resterende 15 ml fylles opp til 45 ml med springvann. – Etter nok en bunnfellingsperiode på 10 minutter suges 30 ml av supernatanten opp, og de resterende 15 ml helles over i en petriskål eller et larvetellebasseng for undersøkelse. – Målesylinderen skylles med 10 ml springvann, og dette skyllevannet tilsettes til prøven i petriskålen eller larvetellebassenget for undersøkelse. IV. Positive eller usikre resultater Dersom resultatet er positivt eller usikkert, får bestemmelsene fastsatt i kapittel I nr. 3 III anvendelse. B. Mekanisk støttet fordøyelsesmetode for undersøkelse av samleprøver/filtreringsteknikk 1. Apparatur og reagenser Som fastsatt i avsnitt A nr. 1. Tilleggsutstyr: a) En 1-liters Gelman-trakt med filterholder (diameter 45 mm). b) Filterskiver som består av en rund netting i rustfritt stål med en maskevidde på 35 μm (skivens diameter: 45 mm), to 1 mm tykke gummiringer (ytre diameter: 45 mm, indre diameter: 38 mm), nettingen plasseres mellom de to gummiringene og festes ved hjelp av et tokomponentlim som egner seg for de to materialene. c) En 3-liters erlenmeyerkolbe med et siderør til oppsuging. d) En vannstrålepumpe. e) Plastposer som rommer minst 80 ml. f) Utstyr til forsegling av plastposene. g) Rennilase, styrke 1:150 000 Soxhlet-enheter per gram. 2. Prøvetaking Som fastsatt i kapittel I nr. 2. 3. Framgangsmåte I. Maling Når kjøttprøvene males i en kjøttkvern på forhånd, blir fordøyelseskvaliteten bedre. Dersom det brukes en elektrisk blander, må den kjøres tre til fire ganger i ca. et sekund hver gang. II. Fordøyelsesmetode Denne metoden kan omfatte komplette samleprøver (100 g prøver samtidig) eller samleprøver på mindre enn 100 g. a) Komplette samleprøver (100 prøver samtidig) Se avsnitt A nr. 3 II bokstav a). b) Mindre samleprøver (under 100 prøver) Se avsnitt A nr. 3 II bokstav b). III. Påvisning av larver ved filtrering a) Fordøyelsesvæsken tilsettes is (300–400 g flakis, skjellis eller knust is), slik at væskemengden blir ca. 2 l. Ved mindre samleprøver reduseres ismengden tilsvarende. b) Fordøyelsesvæsken røres til isen har smeltet. La den avkjølte fordøyelsesvæsken stå i ro i minst tre minutter, slik at larvene kan rulle seg sammen. c) Gelman-trakten, utstyrt med filterholder og filterskive, monteres på erlenmeyerkolben, som koples til en vannstrålepumpe. d) Fordøyelsesvæsken helles over i Gelman-trakten og filtreres. Når filtreringen nærmer seg slutten, kan vannstrålepumpen brukes til å suge med, for å få væsken til å passere lettere gjennom filteret. Sugingen må stanses rett før filteret blir tørt, dvs. når det er 2–5 ml væske igjen i trakten. 17. mars Nr. 285 2016 652 Norsk Lovtidend
e) Når all fordøyelsesvæsken er filtrert, tas filterskiven ut og legges i en plastpose på 80 ml sammen med 15–20 ml rennilaseløsning. Rennilaseløsningen lages ved å tilsette 2 g rennilase til 100 ml springvann. f) Plastposen forsegles to ganger og plasseres i Stomacher-blanderen mellom den indre og den ytre posen. g) Stomacher-blanderen skal arbeide i tre minutter, enten det dreier seg om en komplett eller en mindre samleprøve. h) Etter tre minutter tas plastposen med filterskiven og rennilaseløsningen ut av Stomacher- blanderen og åpnes med en saks. Væskeinnholdet helles over i et larvetellebasseng eller en petriskål. Posen skylles med 5–10 ml vann, som deretter helles i larvetellebassenget for undersøkelse med trikinoskop, eller i petriskålen for undersøkelse med stereomikroskop. i) Fordøyelsesvæskene skal undersøkes så snart de er ferdige. Undersøkelsen skal ikke under noen omstendigheter utsettes til neste dag. Merk: Det må aldri brukes filterskiver som ikke er helt rene. Urene skiver må aldri få lov til å tørke ut. Filterskiver kan rengjøres ved å legge dem i rennilaseløsning over natten. Før bruk skal de vaskes i frisk rennilaseløsning ved hjelp av Stomacher-blanderen. IV. Positive eller usikre resultater Dersom resultatet er positivt eller usikkert, får bestemmelsene fastsatt i kapittel I nr. 3 III anvendelse. C. Automatisk fordøyelsesmetode for undersøkelse av samleprøver på opptil 35 g 1. Apparatur og reagenser a) Kniv eller saks til prøvetaking. b) Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. c) En Trichomatic 35®-blander med filtreringsinnsats. d) Saltsyre 8,5 ± 0,5 % vekt. e) Membranfiltre av gjennomsiktig polykarbonat med diameter på 50 mm og porestørrelse på 14 μm. f) Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. g) En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g. h) En pinsett med flat spiss. i) Et antall objektglass med en sidelengde på minst 5 cm, eller et antall petriskåler med diameter på minst 6 cm, der undersiden er inndelt i kvadrater på 10 × 10 mm ved hjelp av et spisst redskap. j) Et (stereo)mikroskop med gjennomfallende lys (forstørrelse 15–60 ganger) eller et trikinoskop med horisontalt bord. k) En bøtte til oppsamling av flytende avfall. l) Et antall 10-liters bøtter som skal brukes når det foretas dekontaminering, f.eks. formalinbehandling, av apparaturen og av den resterende fordøyelsesvæsken i tilfelle positiv reaksjon. m) Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C. 2. Prøvetaking Som fastsatt i kapittel I nr. 2. 3. Framgangsmåte I. Fordøyelsesmetode a) Blanderen med filtreringsinnsatsen settes opp, og avfallsrøret koples til og føres fram til avfallsbøtten. b) Når blanderen slås på, begynner oppvarmingen. c) Før start åpnes og lukkes bunnventilen, som er plassert under reaksjonskammeret. d) Det tilsettes opptil 35 prøver som veier ca. 1 g hver (ved 25–30 °C), og som er tatt fra hver av enkeltprøvene i samsvar med nr. 2. Store stykker av sener og bindevev må fjernes, ettersom de kan føre til at membranfilteret tetter seg. e) Hell i vann opp til kanten av et væskekammer (på ca. 400 ml) som er koplet til blanderen. f) Hell ca. 30 ml saltsyre (8,5 %) opp til kanten av det mindre væskekammeret som er koplet til blanderen. g) Plasser et membranfilter under grovfilteret i filterholderen i filtreringsinnsatsen. h) Til slutt tilsettes 7 g pepsin eller 21 ml pepsinløsning. Denne rekkefølgen må følges nøye for å unngå at pepsinet brytes ned. i) Steng lokkene til reaksjons- og væskekamrene. j) Velg fordøyelsestid. Velg kort fordøyelsestid (5 minutter) for svin i vanlig slaktealder og utvidet fordøyelsestid (8 minutter) for andre prøver. 17. mars Nr. 285 2016 653 Norsk Lovtidend
k) Når det trykkes på startknappen på blanderen, starter prosessen med blanding og fordøyelse automatisk, etterfulgt av filtrering. Etter 10–13 minutter er prosessen ferdig og stanser automatisk. l) Lokket til reaksjonskammeret åpnes etter at det er kontrollert at kammeret er tømt. Dersom det er skum eller rester av fordøyelsesvæske i kammeret, gjentas prosessen i samsvar med avsnitt V. II. Påvisning av larver a) Ta av filterholderen, og overfør membranfilteret til et objektglass eller en petriskål. b) Membranfilteret undersøkes ved hjelp av et (stereo)mikroskop eller et trikinoskop. III. Rengjøring av utstyret a) Dersom resultatet er positivt, fylles reaksjonskammeret i blanderen to tredels fullt med kokende vann. Vanlig springvann helles i det tilkoplede væskekammeret til den nedre nivåføleren er dekket. Det automatiske rengjøringsprogrammet gjennomføres. Dekontaminer filterholderen og øvrig utstyr, f.eks. med formalin. b) Ved arbeidsdagens slutt fylles væskekammeret i blanderen med vann, og det kjøres et standardprogram. IV. Bruk av membranfiltre Hvert membranfilter av polykarbonat kan brukes høyst fem ganger. Filteret skal snus før det brukes neste gang. Dessuten skal filteret hver gang det har vært brukt, undersøkes for eventuelle skader som kan gjøre det uegnet til ytterligere bruk. V. Metode som skal brukes når fordøyelsen er ufullstendig og filtreringen ikke kan gjennomføres Når den automatiske prosessen i blanderen er gjennomført i samsvar med avsnitt I, åpnes lokket til reaksjonskammeret, og det kontrolleres om det er skum eller væske igjen i kammeret. Dersom dette er tilfellet, utføres følgende punkter: a) Steng bunnventilen under reaksjonskammeret. b) Ta av filterholderen, og overfør membranfilteret til et objektglass eller en petriskål. c) Legg et nytt membranfilter i filterholderen, og sett filterholderen på plass. d) Fyll vann i væskekammeret i blanderen til den nedre nivåføleren er dekket. e) Kjør det automatiske rengjøringsprogrammet. f) Når rengjøringsprogrammet er ferdig, åpnes lokket til reaksjonskammeret, og det kontrolleres om det finnes væske igjen i kammeret. g) Dersom kammeret er tomt, tas filterholderen av, og membranfilteret overføres ved hjelp av en pinsett til et objektglass eller en petriskål. h) De to membranfiltrene undersøkes i samsvar med avsnitt II. Dersom filtrene ikke kan undersøkes, gjentas hele fordøyelsesprosessen med utvidet fordøyelsestid i samsvar med avsnitt I. VI. Positive eller usikre resultater Dersom resultatet er positivt eller usikkert, får bestemmelsene fastsatt i kapittel I nr. 3 III anvendelse. D. Magnetrørermetode for undersøkelse av samlet fordøyelsesprøve ved filtreringsteknikk og påvisning av larver ved en lateksagglutinasjonstest Denne metoden anses likeverdig bare ved undersøkelse av kjøtt fra tamsvin. 1. Apparatur og reagenser a) Kniv eller saks og pinsett til prøvetaking. b) Bakker inndelt i 50 kvadrater som hvert kan romme prøver på ca. 2 g kjøtt, eller andre hjelpemidler som gir likeverdig garanti med hensyn til prøvenes sporbarhet. c) En blander med skarp hakkekniv. Dersom prøvene veier mer enn 3 g, må det brukes kjøttkvern med huller på 2–4 mm eller saks. Når det gjelder fryst kjøtt eller tunge (etter at hinnen som ikke kan fordøyes, er fjernet), er det nødvendig med kjøttkvern, og prøven må være betydelig større. d) Magnetrørere med termostatregulert varmeplate og ca. 5 cm lange teflonbelagte rørestaver. e) 3-liters begerglass. f) Siler med ytre diameter på 11 cm og netting i rustfritt stål eller messing med maskevidde på 180 μm. g) Filtreringsapparat av stål for 20 μm nettingfilter, med ståltrakt. h) Vakuumpumpe. i) 10–15-liters metall- eller plastbeholdere til oppsamling av fordøyelsesvæsken. j) Roterende risteapparat med tredimensjonal (3D) bevegelse. k) Aluminiumsfolie. l) 25 % saltsyre. m) Pepsin med en styrke på 1:10 000 NF (US National Formulary), som tilsvarer 1:12 500 BP (British Pharmacopoeia) og 2 000 FIP (Fédération internationale de pharmacie), eller stabilisert pepsinløsning med minst 660 enheter/ml i henhold til Den europeiske farmakopé. 17. mars Nr. 285 2016 654 Norsk Lovtidend
n) Springvann oppvarmet til 46–48 °C. o) En vekt med en nøyaktighet på 0,1 g. p) Pipetter i forskjellige størrelser (1, 10 og 25 ml), mikropipetter etter anvisning fra produsenten av lateksagglutinasjonstesten og pipetteholdere. q) Filtre i nylon med maskevidde på 20 μm og en diameter som passer til filtreringssystemet. r) Pinsett i plast eller stål, 10–15 cm lang. s) 15-ml erlenmeyerkolber. t) En pistill med konisk spiss av teflon eller stål som passer i erlenmeyerkolbene. u) Et termometer med en nøyaktighet på 0,5 °C innenfor området 1–100 °C. v) Lateksagglutinasjonsplate fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. w) Bufferløsning med konserveringsmiddel (prøveløsning) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. x) Bufferløsning supplert med konserveringsmiddel (negativ kontroll) fra Trichin-L- antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. y) Bufferløsning supplert med Trichinella spiralis-antigener og konserveringsmiddel (positiv kontroll) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. z) Bufferløsning med polystyrenpartikler overtrukket med antistoffer supplert med konserveringsmiddel (latekskuler) fra Trichin-L-antigenprøvesettet validert under kode nr. EURLP_D_001/2011. aa) Engangspinner. 2. Prøvetaking Som fastsatt i kapittel I nr. 2. 3. Framgangsmåte I. For komplette samleprøver (100 g prøver samtidig) a) Det tilsettes 16 ± 0,5 ml 25 % saltsyre (sluttkonsentrasjon 0,2 %) i et 3-liters begerglass som inneholder 2,0 liter ± 200 ml springvann oppvarmet til 46–48 °C. En rørestav plasseres i begerglasset, begerglasset settes på den forvarmede platen, og omrøringen påbegynnes. b) 10 ± 1 g pepsin i pulverform (eller 30 ± 3 ml pepsinløsning) tilsettes. c) 100–115 g prøver tatt i samsvar med nr. 2 hakkes i blanderen med 150 ± 15 ml forvarmet fordøyelsesbuffer. d) Det hakkede kjøttet legges i et 3-liters begerglass som inneholder vann, pepsin og saltsyre. e) Hakkeinnsatsen i blanderen senkes flere ganger ned i fordøyelsesvæsken i begerglasset, og blanderskålen skylles med en liten mengde fordøyelsesvæske for å fjerne alt kjøtt som henger fast. f) Begerglasset dekkes med aluminiumsfolie. g) Magnetrøreren skal innstilles slik at den holder en konstant temperatur på 44–46 °C gjennom hele prosessen. Under omrøringen skal fordøyelsesvæsken rotere raskt nok til at det dannes en dyp virvel, men uten at det spruter. h) Fordøyelsesvæsken røres til kjøttpartiklene forsvinner (ca. 30 minutter). Deretter slås magnetrøreren av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen og ned i bunnfellingstrakten. Det kan være nødvendig med lengre fordøyelsestid (høyst 60 minutter) ved behandling av visse typer kjøtt (tunge, viltkjøtt osv.). i) Fordøyelsesprosessen anses som tilfredsstillende dersom høyst 5 % av prøvens opprinnelige vekt blir værende igjen i silen. j) Nylonfilteret med maskevidde på 20 μm plasseres på filterholderen. Ståltrakten festes i filterholderen ved hjelp av låsesystemet, og stålsilen med maskevidde på 180 μm plasseres på trakten. Vakuumpumpen koples til filterstøtten og metall- eller plastbeholderen, for å samle opp fordøyelsesvæsken. k) Magnetrøreren slås av, og fordøyelsesvæsken helles gjennom silen ned i filtreringstrakten. Begerglasset skylles med ca. 250 ml varmt vann. Skyllevæsken helles gjennom filtreringsstativet etter vellykket filtrering av fordøyelsesvæsken. l) Filteret løftes opp ved å holde det i kanten med tangen. Filteret brettes minst fire ganger og plasseres i den koniske kolben på 15 ml. Den konisk kolben som velges, må passe til pistillen. m) Filteret trykkes mot bunnen av den koniske kolben på 15 ml ved hjelp av pistillen, og deretter presses filteret kraftig sammen ved at pistillen, som er plassert inne i det sammenbrettede filteret etter produsentens anvisninger, føres fram og tilbake ca. 20 ganger. n) 0,5 ± 0,01 ml av prøveløsningen pipetteres over til den koniske kolben på 15 ml, og filteret jevnes ut med pistillen ved at denne forsiktig føres fram og tilbake i ca. 30 sekunder, idet brå bevegelser unngås for å unngå sprut, etter produsentens anvisninger. o) Alle prøver, den negative kontrollen og den positive kontrollen, fordeles med pipette på de forskjellige feltene på agglutinasjonsplaten etter produsentens anvisninger. 17. mars Nr. 285 2016 655 Norsk Lovtidend
p) Latekskulene pipetteres ned i hvert felt på agglutinasjonsplaten etter produsentens anvisninger, uten at de kommer i kontakt med prøven/prøvene og kontrollene. Latekskulene i hvert felt blandes deretter ved hjelp av en engangspinne til den ensartede væsken dekker hele feltet. q) Agglutinasjonsplaten plasseres på 3D-risteapparatet og ristes i 10 ± 1 minutter etter produsentens anvisninger. r) Etter tidsrommet angitt i produsentens anvisninger stanses ristingen, agglutinasjonsplaten plasseres på en plan flate, og resultatene av reaksjonen avleses umiddelbart, etter produsentens anvisninger. Ved en positiv prøve skal kulene ha dannet ansamlinger. Ved en negativ prøve skal løsningen forbli ensartet, uten ansamlinger av kuler. II. Samleprøver på mindre enn 100 g som angitt i kapittel I nr. 3 II. For samleprøver på mindre enn 100 g skal framgangsmåten angitt i kapittel I nr. 3 II følges. III. Positive eller usikre resultater Dersom resultatet av undersøkelsen med lateksagglutinasjon av en samleprøve er positivt eller usikkert, skal det tas en ytterligere prøve på 20 g fra hvert svin i samsvar med kapittel I nr. 2 bokstav a). Prøvene på 20 g fra fem svin samles og undersøkes ved hjelp av metoden beskrevet i avsnitt I. På denne måten skal prøver fra 20 grupper à fem svin undersøkes. Når en undersøkelse med lateksagglutinasjon av en gruppe på fem svin gir et positivt resultat, skal det samles inn prøver på 20 g fra det enkelte svin i gruppen, og hver prøve skal undersøkes separat ved hjelp av metoden beskrevet i avsnitt I. Når en undersøkelse med lateksagglutinasjon gir et positivt eller usikkert resultat, må minst 20 g svinemuskel sendes til det nasjonale referanselaboratoriet for bekreftelse ved hjelp av en av metodene beskrevet i kapittel I. Parasittprøver skal oppbevares i 90 % etanol med henblikk på konservering og artsbestemmelse ved EU-referanselaboratoriet eller det nasjonale referanselaboratoriet. Etter innsamling av parasitter skal væsker med positive funn dekontamineres ved oppvarming til minst 60 °C. IV. Rengjørings- og dekontamineringsrutiner etter et positivt eller usikkert resultat Dersom resultatet av undersøkelsen med lateksagglutinasjon av en samleprøve eller enkeltprøve er positivt eller usikkert, må alt materiale som har vært i kontakt med kjøtt (blanderskål og -kniv, pistill, begerglass, rørestav, temperaturføler, konisk filtertrakt, sil og tang), dekontamineres omhyggelig ved å dyppes i varmt vann (65–90 °C) i noen sekunder. Kjøttrester eller inaktiverte larver som måtte være igjen på overflaten, kan fjernes med en ren svamp og springvann. Om nødvendig kan noen dråper rengjøringsmiddel tilsettes for å avfette utstyret. Det anbefales deretter å skylle hver del omhyggelig for å fjerne alle rester av rengjøringsmiddelet. E. Undersøkelse med kunstig fordøyelse for in vitro-påvisning av trikinlarver i kjøttprøver, PrioCHECK® Trichinella AAD Kit Denne metoden anses likeverdig bare ved undersøkelse av kjøtt fra tamsvin. PrioCHECK® Trichinella AAD Kit skal brukes i samsvar med bruksanvisningen for settet ved hjelp av skilletrakter (Lenz NS 29/32) og et reagensglass på 80 ml. Vedlegg II Frysebehandling A. Frysebehandlingsmetode 1 a) Kjøtt som allerede er fryst når det bringes inn, skal fortsatt holdes fryst. b) Det tekniske utstyret og energitilførselen til fryserommet skal sikre at den foreskrevne temperaturen nås svært raskt og opprettholdes i hele rommet og i alle deler av kjøttet. c) All isolerende emballasje skal fjernes før innfrysing, men ikke fra kjøtt som allerede har nådd den foreskrevne temperaturen i alle deler når det plasseres i fryserommet, eller fra kjøtt som er pakket slik at emballasjen ikke hindrer at kjøttet når den foreskrevne temperaturen i løpet av det angitte tidsrommet. d) I fryserommet skal partiene oppbevares atskilt og innelåst. e) For hvert parti skal det noteres dato og klokkeslett for plassering i fryserommet. f) Temperaturen i fryserommet skal være minst –25 °C. Den skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Den skal ikke måles direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres de relevante dataene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år. g) Kjøtt med diameter eller tykkelse på opptil 25 cm skal fryses sammenhengende i minst 240 timer, og kjøtt med diameter eller tykkelse på mellom 25 og 50 cm skal fryses sammenhengende i minst 480 timer. Denne frysebehandlingen kan ikke benyttes på kjøtt med større diameter eller tykkelse. Frysetiden skal beregnes fra tidspunktet da temperaturen angitt i bokstav f) er oppnådd i fryserommet.
17. mars Nr. 285 2016 656 Norsk Lovtidend
B. Frysebehandlingsmetode 2 De alminnelige bestemmelsene i bokstav a)–e) under metode 1 skal overholdes, og følgende kombinasjoner av tid og temperatur skal anvendes: a) Kjøttstykker med en diameter eller tykkelse på opptil 15 cm skal fryses etter en av disse kombinasjonene av tid og temperatur: – 20 dager ved –15 °C, – 10 dager ved –23 °C, – 6 dager ved –29 °C. b) Kjøttstykker med en diameter eller tykkelse på mellom 15 cm og 50 cm skal fryses etter en av disse kombinasjonene av tid og temperatur: – 30 dager ved –15 °C, – 20 dager ved –25 °C, – 12 dager ved –29 °C. Temperaturen i fryserommet skal ikke være høyere enn den valgte inaktiveringstemperaturen. Den skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Den skal ikke måles direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres de relevante dataene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år. Dersom det brukes frysetunneler og framgangsmåtene beskrevet i avsnitt A og B ikke følges nøye, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kunne dokumentere overfor vedkommende myndighet at den alternative metoden effektivt dreper trikinparasitter i svinekjøtt. C. Frysebehandlingsmetode 3 Behandlingen består av kommersiell frysetørking eller frysing av kjøtt med en angitt kombinasjon av tid og temperatur og med kontroll av kjøttstykkets kjernetemperatur. a) De alminnelige bestemmelsene i bokstav a)–e) i avsnitt A (metode 1) skal overholdes, og følgende kombinasjoner av tid og temperatur skal anvendes: – 106 timer ved –18 °C, – 82 timer ved –21 °C, – 63 timer ved –23,5 °C, – 48 timer ved –26 °C, – 35 timer ved –29 °C, – 22 timer ved –32 °C, – 8 timer ved –35 °C, – 1/2 time ved –37 °C. b) Temperaturen skal måles med kalibrerte termoelektriske instrumenter og registreres fortløpende. Termometerets målesonde skal plasseres i midten av et kjøttstykke som ikke er mindre enn det tykkeste kjøttstykket som skal innfryses. Dette kjøttstykket plasseres på det ugunstigste stedet i fryserommet, ikke nær kjøleutstyret eller direkte i strømmen av kaldluft. Instrumentene skal oppbevares innelåst. Temperaturdiagrammene skal påføres datanumrene fra importkontrolljournalen samt dato og klokkeslett da frysebehandlingen begynte og ble avsluttet, og de skal oppbevares i ett år. Vedlegg III Undersøkelse av andre dyr enn svin Hestekjøtt, kjøtt fra viltlevende vilt og annet kjøtt som kan inneholde trikinparasitter, skal undersøkes i samsvar med en av fordøyelsesmetodene beskrevet i vedlegg I kapittel I eller II, med følgende endringer: a) Det skal tas prøver på minst 10 g fra tunge- eller tyggemusklene hos hester og fra forbein, tunge eller mellomgulv hos villsvin. b) Når det gjelder hester der disse musklene mangler, skal det tas en større prøve fra mellomgulvets hovedmuskler ved overgangen til den senete delen. Muskelen skal være fri for bindevev og fett. c) En prøve på minst 5 g fordøyes etter referansemetoden for påvisning beskrevet i vedlegg I kapittel I eller en likeverdig metode beskrevet i kapittel II. For hver fordøyelsesmetode må den samlede vekten av muskel til undersøkelse ikke overstige 100 g for metoden beskrevet i kapittel I og metode A og B beskrevet i kapittel II, og ikke overstige 35 g for metode C beskrevet i kapittel II. d) Ved positivt resultat skal det tas en ny prøve på 50 g til en etterfølgende uavhengig undersøkelse. e) Med forbehold for reglene for vern av dyrearter skal alt kjøtt av andre viltlevende dyr enn villsvin, for eksempel bjørner, kjøttetende pattedyr (herunder havpattedyr) og krypdyr, undersøkes ved at det tas prøver på 10 g muskelvev fra de stedene der parasittene typisk finnes, eller større prøver dersom disse stedene ikke er tilgjengelige. Stedene der parasittene typisk finnes, er følgende: i) hos bjørner: mellomgulv, ytre tyggemuskel og tunge, ii) hos hvalrosser: tunge, iii) hos krokodiller: ytre tyggemuskel, vingemuskler og interkostal muskulatur, iv) hos fugler: hodemuskulatur (f.eks. tyggemusklene og halsmusklene). 17. mars Nr. 285 2016 657 Norsk Lovtidend
f) Fordøyelsestiden må være lang nok til å sikre tilstrekkelig fordøyelse av vevet fra disse dyrene, men må ikke overstige 60 minutter. Vedlegg IV
Kapittel I Offisiell anerkjennelse av at en driftsenhet eller et delområde anvender kontrollerte oppstallingsforhold A. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal oppfylle følgende krav for å få driftsenheter offisielt anerkjent: a) Den driftsansvarlige skal ha tatt alle praktiske forholdsregler med hensyn til oppføring og vedlikehold av bygninger med sikte på å hindre at gnagere, andre typer pattedyr og kjøttetende fugler får adgang til bygningene der dyrene holdes. b) Den driftsansvarlige skal på en effektiv måte følge et program for skadedyrbekjempelse, særlig overfor gnagere, for å hindre at svinene blir infestert. Den driftsansvarlige skal føre et register over programmet på en måte som oppfyller vedkommende myndigheters krav. c) Den driftsansvarlige skal sørge for at alle fôrvarer kommer fra et anlegg som produserer fôrvarer i samsvar med prinsippene omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005.1 d) Den driftsansvarlige skal oppbevare fôr beregnet på arter som er mottakelige for trikiner, i lukkede siloer eller andre beholdere som gnagere ikke kan trenge inn i. Alt annet fôr skal være varmebehandlet eller produsert og oppbevart på en måte som oppfyller vedkommende myndigheters krav. e) Den driftsansvarlige skal sikre at døde dyr samles inn, identifiseres og transporteres uten unødig opphold i samsvar med artikkel 21 og 22 i forordning (EF) nr. 1069/2009 og vedlegg VIII til forordning (EU) nr. 142/2011. f) Dersom det ligger en fyllplass i nærheten av driftsenheten, skal den driftsansvarlige underrette vedkommende myndighet. Deretter skal vedkommende myndighet vurdere den aktuelle risikoen og avgjøre om driftsenheten skal anerkjennes for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold. g) Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvinene identifiseres, slik at hvert enkelt dyr kan spores tilbake til driftsenheten. h) Den driftsansvarlige skal sørge for at tamsvin innføres til driftsenheten bare dersom de har sin opprinnelse i og kommer fra driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold. i) Ingen av tamsvinene får oppholde seg utendørs med mindre den driftsansvarlige gjennom en risikoanalyse kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at tidsrommet, anlegget og forholdene ved opphold utendørs ikke innebærer noen fare for at trikiner innføres til driftsenheten. j) Ingen avls- eller produksjonsdyr av svin, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav c) i direktiv 64/432/EØF, er etter å ha forlatt opprinnelsesenheten blitt lesset av på en oppsamlingssentral, som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav o) i direktiv 64/432/EØF, med mindre oppsamlingssentralen oppfyller kravene i bokstav a)– i) og alle tamsvin som samles for å utgjøre sendinger på oppsamlingssentralen, har sin opprinnelse i og kommer fra driftsenheter som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, eller fra offisielt anerkjente delområder. B. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som er offisielt anerkjent for anvendelse av kontrollerte oppstallingsforhold, skal underrette vedkommende myndighet dersom et av kravene fastsatt i del A ikke lenger er oppfylt, eller dersom det har oppstått andre endringer som kan påvirke driftsenhetens status. C. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene kan anerkjenne en driftsenhet eller en kategori av driftsenheter bare dersom de har kontrollert at kravene fastsatt i del A er oppfylt. 1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene (EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1). Kapittel II Rapportering om trikinsituasjonen a) Antall tilfeller (importerte og stedegne) av trikiner hos mennesker, herunder epidemiologiske data, skal rapporteres i samsvar med kommisjonsvedtak 2000/96/EF. b) Antall undersøkelser og resultatene av trikinundersøkelsene av tamsvin, villsvin, hester, vilt og eventuelle andre mottakelige dyr skal framlegges i samsvar med vedlegg IV til direktiv 2003/99/EF. Data om tamsvin skal minst inneholde særskilte opplysninger om i) undersøkelser av dyr som er oppdrettet under kontrollerte oppstallingsforhold, ii) undersøkelser av avlspurker og -råner og oppfôringssvin. Vedlegg V Opphevet forordning med liste over endringer Kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005 (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 60) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1665/2006 (EUT L 320 av 18.11.2006, s. 46) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1245/2007 (EUT L 281 av 25.10.2007, s. 19). 17. mars Nr. 286 2016 658 Norsk Lovtidend
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. (EUT L 287 av 4.11.2011, s. 23) 1109/2011 Kommisjonsforordning (EU) nr. 216/2014 (EUT L 69 av 8.3.2014, s. 85) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. (EUT L 302 av 22.10.2014, s. 46) 1114/2014
Vedlegg VI Sammenligningstabell Forordning (EF) nr. 2075/2005 Denne forordning Artikkel 1–5 Artikkel 1–5 Artikkel 6 nr. 1 innledende tekst Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 6 nr. 1 bokstav a) Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 6 nr. 1 bokstav b) – Artikkel 6 nr. 2 Artikkel 6 nr. 2 Artikkel 7–13 Artikkel 7–13 Artikkel 15 Artikkel 14 Artikkel 16 – – Artikkel 15 Artikkel 17 første ledd Artikkel 16 Artikkel 17 annet ledd – Vedlegg I kapittel I Vedlegg I kapittel I Vedlegg I kapittel II Vedlegg I kapittel II Vedlegg I kapittel III – Vedlegg II, III og IV Vedlegg II, III og IV – Vedlegg V – Vedlegg VI
17. mars Nr. 286 2016
Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 17. mars 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10.
§ 1. Generelt forbud Det er forbudt å fiske leppefisk med teiner og ruser i følgende områder: 1. På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista (Sørlandet). 2. På kyststrekningen fra Varnes fyr på Lista til 62° N (Vestlandet). 3. På kyststrekningen nord for 62° N (Midt-Norge).
§ 2. Totalkvoter Uten hinder av forbudet i § 1 kan fartøy med adgang til å delta, fiske og lande inntil: 1. 4 millioner leppefisk på Sørlandet fra og med 11. juli 2. 10 millioner leppefisk på Vestlandet fra og med 11. juli 3. 4 millioner leppefisk i Midt-Norge fra og med 25. juli. § 3. Vilkår for å delta For å delta i fisket etter leppefisk må følgende vilkår være oppfylt: a. fartøyet må være registrert i merkeregisteret. b. eier av fartøyet og høvedsmann må være ført i fiskermanntallet. c. fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fiske etter leppefisk. d. det må foreligge leveringsavtale med godkjent kjøper. e. fartøy som skal benytte ruser må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. Søknad om å benytte ruser sendes på eget skjema som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside. § 4. Krav til bosted Det er forbudt å nytte fartøy til fiske etter leppefisk dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren er bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune, slik som angitt i deltakerloven § 5a. 18. mars Nr. 287 2016 659 Norsk Lovtidend
§ 5. Fritidsfiske Personer som skal fiske leppefisk med fartøy som ikke er merkeregistrert må ha særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratets regionkontor. For at slik tillatelse kan gis må det foreligge en leveringsavtale med godkjent kjøper. Søknad sendes på eget skjema som finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside. § 6. Redskapsbegrensning I fisket etter leppefisk kan det fra et merkeregistrert fartøy ikke benyttes mer enn 100 teiner og ruser til sammen på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista. Redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. § 7. Påbud om fluktåpninger I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være fluktåpninger som er minst 12 mm x 70 mm. I teiner skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer (fangstkammer) og minst 2 fluktåpninger i hver av de øvrige kammer. I ruser skal det være minst 3 fluktåpninger i det innerste kammer og minst 2 fluktåpninger i det nest innerste kammer. Fluktåpningene skal være plassert på en slik måte at leppefisk lett kan ta seg ut av redskapen. Fluktåpningen skal ha en fast ramme. Fluktåpningene kan være plassert i rekke eller enkeltvis. § 8. Påbud om inngangssperre (kryss) i teiner og ruser til fangst av leppefisk I teiner og ruser som er satt ut til fangst av leppefisk skal det være inngangssperre (kryss) for å redusere bifangst av andre arter enn leppefisk. Inngangssperre (kryss) er ikke påkrevet dersom inngangen (kalven) er mindre enn at en sylinder med diameter 70 mm kan trekkes gjennom inngangen. § 9. Daglig røkting Teiner og ruser som benyttes til fangst av leppefisk skal røktes daglig. Bestemmelsen gjelder ikke søndager og helligdager. § 10. Opplysninger ved landingen Ved landing av leppefisk skal det på landings- og sluttseddel i tillegg til vekt oppgis antall individer av de forskjellige leppefiskarter. § 11. Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket før totalkvotene er oppfisket slik at merkeregistrerte fartøy kan fortsette fisket med inntil 40 teiner og ruser til sammen. Denne redskapsbegrensningen gjelder også når samme person eller de samme personene benytter flere fartøy. § 12. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse av fisket. § 13. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. § 14. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, straffes i henhold til havressurslova § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65, eller deltakerloven § 31. På samme måte straffes forsøk og medvirkning. § 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. april 2016 og gjelder til og med 31. desember 2016.
18. mars Nr. 287 2016
Forskrift om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 18. mars 2016 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) § 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4, jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15 og § 16. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. I I forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag gjøres følgende endringer: Gjeldende tekst i vedleggstabellens rubrikk «spesielle bestemmelser» for Klokkerelva, Sør-Varanger kommune, endres fra «Fredningssone: Fra ca. 100 m ovenfor Sakrisbekken og så langt oppover som laks forekommer.» til «Fredningssone: Fra rett vest av Sahkkarasnjunni og så langt oppover elva som laks forekommer.». 18. mars Nr. 288 2016 660 Norsk Lovtidend
Gjeldende tekst i vedleggstabellens rubrikk «Vassdrag» for Vassdalselva, Loppa kommune, endres fra «Vassdalselva» til «Vassdalsvassdraget». Gjeldende tekst i vedleggstabellens rubrikk «spesielle bestemmelser» for Driva, Oppdal kommune, endres fra «Døgnkvote: 2 sjøørret i juli og 1 sjøørret i august. I Driva nedenfor Skoremsbrua er det forbudt å fiske i en sone som strekker seg fra brua og ned til en rett linje trukket fra vestre brukar over elva til et punkt 20 meter nedenfor østre brukar. Det er ikke tillatt å fiske fra brua eller fra den del av berget på østsiden som ligger mellom brua og sonemerket.» til «Døgnkvote 1 sjøørret, sesongkvote 5 sjøørret per fisker, gjenutsettingsplikt på sjøørret over 70 cm.». II Forskriften trer i kraft umiddelbart.
18. mars Nr. 288 2016
Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 18. mars 2016 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 36 og § 47. Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder fangst av sel i Vesterisen og Østisen. Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen og i havområdene ved Jan Mayen utenfor Grønlands økonomiske sone og sørvest av Svalbard, og i tilgrensende områder til Grønlands økonomiske sone og Islands økonomiske sone. Med Østisen forstås områdene øst for 20° Ø i Russlands økonomiske sone. § 2. Forbud Det er forbudt for norske fartøy å drive selfangst i 2016. § 3. Totalkvoter Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 21 270 ett år og eldre grønlandssel i Vesterisen. Kvoten kan etter 10. april tas i form av ikke-diende dyr. Ved fangst av ikke- diende unger skal to unger tilsvare ett voksent dyr. Uten hensyn til forbudet i § 2 kan norske fartøy som har fått tillatelse til å drive fangst av sel, fange inntil 7 000 ett år og eldre grønlandssel i Østisen. § 4. Definisjoner Med selunge forstås sel som er yngre enn ett år gammel. Dyr som er eldre anses som voksne. En unge av grønlandssel anses som diende før 10. april. § 5. Fangstforbud Det forbudt å drive fangst av diende unger av grønlandssel i Vesterisen. Det er forbudt å drive fangst av unger i Østisen. Det er forbudt å drive fangst av hunner i kastelegrene i Vesterisen og Østisen. § 6. Fangstperiode Det er forbudt å fange grønlandssel i Vesterisen før 10. april. Fra 1. april er det likevel tillatt å fange ett år og eldre dyr, forutsatt av fangsten foregår utenom kastelegrene. All fangst i Vesterisen skal være avsluttet 30. juni. Det er forbudt å drive fangst av grønlandssel i Østisen før 20. mars UTC. Russiske myndigheter fastsetter sluttdato for fangsten. § 7. Rapportering Uten hinder av forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy § 2 skal fartøy som deltar i selfangsten føre papirdagbok. Fangstdagbøkene skal umiddelbart etter avsluttet tur sendes Fiskeridirektoratet. § 8. Kontroll Fartøy som får tillatelse til å delta i fangst skal ha inspektør om bord under hele fangsten. Fartøyene kan også pålegges å ha med observatør under fangsten. § 9. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten. § 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til havressurslova § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 10. mars Nr. 290 2016 661 Norsk Lovtidend
§ 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2016.
18. mars Nr. 289 2016
Ikraftsetting av forskrift 15. september 2015 nr. 1897 om endring i forskrift 12. februar 2010 nr. 156 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 273/2004 og forordning (EF) nr. 1277/2005 om narkotikaprekursorer Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. mars 2016 med hjemmel i forskrift 15. september 2015 nr. 1897 om endring i forskrift 12. februar 2010 nr. 156 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 273/2004 og forordning (EF) nr. 1277/2005 om narkotikaprekursorer, del II. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 15x (forordning (EF) nr. 273/2004 som endret ved forordning (EU) nr. 1258/2013) og nr. 15ze (forordning (EF) nr. 1277/2005). Kunngjort 22. mars 2016 kl. 14.10. Forskriften trer i kraft fra 19. mars 2016.
10. mars Nr. 290 2016
Forskrift om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger ved Høgskolen i Bergen Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen 10. mars 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–6 og § 3–7, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2 og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 1–1 fjerde ledd. Kunngjort 29. mars 2016 kl. 15.00. § 1. Virkeområde a) Forskriften gjelder for opptak til – mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang, jf. § 3 i forskrift om krav til mastergrad. – erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang, jf. § 5 i forskrift om krav til mastergrad. – videreutdanningsstudier som bygger på bachelorgrad eller tilsvarende utdanning. b) Forskriften gjelder ikke for opptak til praktisk pedagogisk utdanning. c) Det kan gjelde egne regler for fellesgrader som tilbys i samarbeid med ett eller flere læresteder. d) For søknad om overflytting gjelder egne regler, fastsatt av den enkelte avdeling. e) Universitets- og høyskoleloven, forskrift om krav til mastergrad, forskrift om opptak til høyere utdanning, forskrift om rammeplaner og andre nasjonale bestemmelser er overordnet denne forskrift og gjelder foran forskriften ved eventuell motstrid. § 2. Opptaksrammer og kvoter a) Styret selv fastsetter årlig antall studieplasser for det enkelte studieprogram, jf. § 3–7 (5) i lov om universiteter og høgskoler. b) Styret eller det organ styret oppnevner, foretar opptak av studenter. c) Styret kan i studieplan fastsette kvoter for søkere med ulike søkergrunnlag. § 3. Opptaksgrunnlag for mastergradsstudier – Generelt opptaksgrunnlag for mastergradsstudier framgår av forskrift om krav til mastergrad. – Nærmere krav til faglig grunnlag og evt. faglige minstekrav for det enkelte studium fastsettes av styret i studieplan, jf. § 2 i forskrift om krav til mastergrad. § 4. Opptaksgrunnlag for videreutdanningsstudier Opptakskrav for videreutdanningsstudier fremgår av studie- eller fagplanen for vedkommende studium. For studier med nasjonal rammeplan, fastsettes opptaksgrunnlaget i samsvar med rammeplanen eller forskrift til rammeplan. § 5. Søkere med utenlandsk utdanning a) Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift om opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. b) Krav om norskkunnskaper gjelder ikke dersom både obligatoriske deler av studiet og den aktuelle spesialiseringen i sin helhet undervises på engelsk. § 6. Språkkrav til studier som undervises på engelsk a) For opptak til engelskspråklige masterprogram kreves det engelskkunnskaper på et høyere nivå enn ved opptak til studier som undervises på norsk. Søkere til slike masterprogram må dokumentere ett av følgende tre alternativer: – Engelsk fra Vg1 i norsk videregående skole (140 årstimer) med karakteren 4 eller bedre. – International English Language Testing Service (IELTS) med minst 6.0 poeng. – Test of English as a Foreign Language (TOEFL) med minst 550 poeng for Paper-based test (PBT), minst 213 poeng for Computer-based test (CBT), eller minst 80 poeng for Internet-based test (IBT). b) Annen dokumentasjon kan godkjennes etter individuell vurdering. 10. mars Nr. 290 2016 662 Norsk Lovtidend
§ 7. Betinget opptak a) Med betinget opptak menes opptak av søkere til studier som ved studiestart ikke tilfredsstiller opptaksgrunnlaget, jf. § 3. b) Under særlige forhold kan søkere gis betinget opptak til studier dersom de mangler inntil 15 studiepoeng av opptaksgrunnlaget. Eventuelle krav til fordypning må være dekket. Forkunnskapskrav til emner må være bestått før søkere med betinget opptak kan få adgang til emner med forkunnskapskrav. c) Opptakskravene må være dekket før karakterutskrift eller vitnemål kan utstedes. d) Studenter som har fått betinget opptak som ikke fyller opptakskravene innen gitt frist, mister studieplassen og studieretten. f) Det kan ikke gis betinget opptak til søkere som ikke kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk og engelsk, jf. § 5 og § 6. § 8. Realkompetanse a) Søkere som er eldre enn 25 år i opptaksåret og som har realkompetanse som er på samme nivå som de formelle opptakskravene til studiet det søkes opptak til kan vurderes for opptak til master- og videreutdanning. b) For å få godkjent realkompetanse må det dokumenteres at søker har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. c) Nærmere regler om opptak på grunnlag av realkompetanse er nedfelt i Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse, fastsatt av styret ved Høgskolen i Bergen. § 9. Rangering av søkere til mastergradsstudier Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag: a) Det regnes ut vektet gjennomsnittskarakter for de emner som inngår i det faglige grunnlaget som er fastsatt i studieplanen for det enkelte mastergradsstudium, jf § 3. b) For søkere med bokstavkarakterer benyttes følgende omregningsskala som grunnlag for utregning av gjennomsnitt: A=1, B=2, C=3, D=4, E=5. Vurderingen «bestått» regnes ikke inn i utregning av vektet gjennomsnittskarakter. På vitnemål uten tall-/bokstavkarakterer regnes karakteren «Bestått» som C=3. c) Det gis 1 tilleggspoeng pr. år for relevant praksis etter avsluttet utdanning som utgjør søkerens opptaksgrunnlag, maksimalt 5 poeng. Det gis ikke tilleggspoeng for eventuell praksis som inngår i opptaksgrunnlaget. d) Det gis 1 tilleggspoeng pr. år for høyere utdanning som ikke inngår i opptaksgrunnlaget, maksimalt 2 poeng. e) Søkere med høy konkurransepoengsum rangeres foran søkere med lav konkurransepoengsum. Ved lik poengsum gjelder følgende: – Ved for øvrig lik poengsum i en kvote rangeres eldre søkere foran yngre. – Styret kan fastsette i den enkelte studieplan at det underrepresenterte kjønn i en kvote skal prioriteres først. f) Dersom en søker har flere opptaksgrunnlag, velges det grunnlaget som gir gunstigst resultat for søkeren. g) For søkere som gis betinget opptak, jf. § 7, regnes ikke manglende fag med i gjennomsnittskarakter. h) Dersom det har vist seg umulig å fylle studieplassene på et studium så kan ledige studieplasser tilbys til kvalifiserte søkere som melder seg etter søknadsfristens utløp, uten hensyn til rangeringen for øvrig. Søknader mottatt etter frist rangeres etter søknadsdato. i) Dersom et studium tilbys primært for ansatte hos en oppdragsgiver, gjelder ikke denne paragrafs bokstav a)–h) for rangering av disse søkerne. Oppdragsgiver rangerer da selv sine søkere etter at høgskolen har godkjent deres opptaksgrunnlag. j) For studier som tilbys mot betaling kan styret fastsette i studieplanen at søknader fra kvalifiserte søkere skal rangeres etter søknadsdato, uten hensyn til denne paragrafs bokstav a)–h). § 10. Rangering av søkere til videreutdanningsstudier Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende grunnlag: a) Det regnes ut vektet gjennomsnittskarakter for de emner som inngår i opptaksgrunnlaget, jf. § 4. b) § 9 b)–j) gjelder tilsvarende. § 11. Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes etter § 9 eller § 10 a) Søkere som ikke kan poengberegnes etter denne forskriften og søkere som får godkjent realkompetanse rangeres etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av om søkeren har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter rangeringsreglene i § 9 eller § 10. b) Søkere med utenlandsk utdanning vurderes individuelt og rangeres skjønnsmessig i forhold til øvrige søkere. § 12. Særskilt vurdering a) Det kan gjøres unntak fra deler av rangeringsbestemmelsene dersom grunner for særskilt vurdering foreligger. Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at søker har et annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller at det foreligger andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at søkerens karakterpoengsum ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner. b) Forhold som nevnt over gir ikke i seg selv rett til studieplass. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter § 10 eller § 11.
14. mars Nr. 291 2016 663 Norsk Lovtidend
§ 13. Forhåndsløfte Forhåndsløfte kan gis til søkere som er kvalifisert for opptak på søknadstidspunktet og som med god margin ville kommet inn ved siste opptak. § 14. Reservering av studieplass Tildelt studieplass kan reserveres til neste gang det er opptak til studiet dersom det foreligger dokumenterte tungtveiende grunner. Ytterligere utsettelse innvilges normalt ikke. Søknad om reservering av studieplass må fremlegges innen tre uker etter at man mottar tilbud om studieplass. § 15. Frister a) Søknadsfrister for opptak til masterstudier og videreutdanninger kunngjøres samtidig med utlysning av studieprogrammet. b) All dokumentasjon som skal ligge til grunn for opptak må følge søknaden. Vitnemål/karakterutskrifter for utdanning og praksis som avsluttes i inneværende semester må ettersendes innen fristen gitt av Høgskolen. § 16. Klage – Enkeltvedtak fattet i henhold til denne forskrift kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28–32. Klagefristen er 3 uker fra den dagen resultat av opptak er offentliggjort, eventuelt 3 uker fra mottatt begrunnelse. – Dersom vedtaket ikke blir omgjort, har søker anledning til å opprettholde klagen. Da vil klagen avgjøres av lokal klagenemnd oppnevnt av styret, jf. lov om universiteter og høyskoler, § 5–1. – Klager over enkeltvedtak i henhold til denne forskrift stiles til Høgskolen i Bergen, og sendes til opptakskontoret. § 17. Utfyllende regler § 17–1. Utfyllende regler a) Styret kan gi utfyllende regler og retningslinjer innenfor rammen av denne forskrift. § 17–2. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 10. mars 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 12. desember 2008 nr. 1341 om om opptak og rangering til mastergradsstudier og videreutdanninger ved Høgskolen i Bergen.
14. mars Nr. 291 2016
Forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 14. mars 2016 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 9, § 32 og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 849. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XXXII nr. 1 og vedlegg XIII nr. 56d (direktiv 96/98/EF endret ved direktiv 98/85/EF, direktiv 2002/75/EF, direktiv 2002/84/EF, direktiv 2008/67/EF, direktiv 2009/26/EF, direktiv 2010/68/EU, direktiv 2011/75/EU, direktiv 2012/32/EU, direktiv 2013/52/EU, direktiv 2014/93/EU og direktiv 2015/559/EU). Kunngjort 29. mars 2016 kl. 15.00. I I forskrift 29. desember 1998 nr. 1455 om skipsutstyr (skipsutstyrforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg A skal lyde: Vedlegg A. Utstyr som det finnes detaljerte prøvingsstandarder for i internasjonale dokumenter
Merknader som gjelder hele vedlegg A Generell merknad til vedlegg A: Henvisningene til SOLAS-regler gjelder den konsoliderte SOLAS-utgaven av 2014, sist endret ved IMO-res.MSC.366(93). Generell merknad til vedlegg A: For visse utstyrsbetegnelser er det i kolonne 5 angitt mulige produktvarianter under samme betegnelse. Produktvariantene er oppført hver for seg atskilt med punktum. I forbindelse med sertifisering skal eventuelt bare den relevante produktvarianten velges (se eksempel: A/3.3). a) Generelt: I tillegg til de prøvingsstandardene som uttrykkelig er nevnt, finnes det i gjeldende krav i de internasjonale konvensjonene og i de relevante IMO-resolusjonene og -rundskrivene et visst antall bestemmelser som skal etterprøves ved typeprøvingen (typegodkjenningen), som fastsatt i modulene for samsvarsvurdering i vedlegg B. b) Utstyr i kolonne 1 i vedlegg A som er overført fra vedlegg A.2 og merket «tidligere A.2/x.yy», og som er framstilt før den 30. april 2016 i samsvar med de framgangsmåtene for typegodkjenning som allerede var i kraft før denne datoen, kan markedsføres og installeres eller plasseres om bord på skip til 30. april 2018. c) Utstyr oppført i vedlegg A kolonne 1 merket med bokstaven «a» og som er framstilt før 4. desember 2014 i samsvar med de framgangsmåtene for typegodkjenning som allerede var i kraft før denne datoen, kan markedsføres og installeres eller plasseres om bord på skip til 4. desember 2016. d) Kolonne 5: Når det vises til IMO-resolusjoner, dreier det seg om prøvingsstandardene i de relevante delene av vedleggene til resolusjonene, ikke om bestemmelsene i selve resolusjonene. 14. mars Nr. 291 2016 664 Norsk Lovtidend
e) Kolonne 5: Internasjonale konvensjoner og prøvingsstandarder anvendes i sin ajourførte versjon. For å gjøre det mulig å bestemme nøyaktig hvilke standarder som er aktuelle, skal prøvingsrapportene, samsvarssertifikatene og samsvarserklæringene angi hvilken prøvingsstandard som er anvendt, og versjonen av den. f) Kolonne 5: Når to sett med standarder er atskilt med «eller», tilfredsstiller begge sett alle kravene som skal oppfylles ved prøvingen etter IMOs ytelsesstandarder. Prøving av utstyr etter ett sett standarder er derfor tilstrekkelig for å godtgjøre at det er i samsvar med kravene i de relevante internasjonale dokumentene. Når det er brukt andre skilletegn (komma), gjelder derimot alle standardene som er nevnt. g) Kravene i dette vedlegget berører ikke føringskravene i de internasjonale dokumentene. 1. Redningsutstyr Kolonne 4: IMO MSC/rundskr. 980 skal gjelde unntatt i de tilfeller der det er erstattet av de særlige dokumentene nevnt i kolonne 4. Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/1.1 Livbøyer – Reg. III/4, – Reg. III/7, – IMO-res. MSC.81(70). B + D – Reg. X/3. – Reg. III/34, B + E – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.2 Markeringslys – Reg. III/4, – Reg. III/7, – IMO-res. MSC.81(70). B + D for – Reg. X/3. – Reg. III/22, B + E redningsutstyr: – Reg. III/26, B + F a) for rednings- – Reg. III/32, farkoster og – Reg. III/34, mann- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- overbord-båter, regelverket av 1994) 8, b) for livbøyer, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- c) for regelverket) II, IV, redningsvester. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.3 Selvvirkende – Reg. III/4, – Reg. III/7, – IMO-res. MSC.81(70). B + D røyksignaler for – Reg. X/3. – Reg. III/34, B + E livbøyer – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.4 Redningsvester – Reg. III/4, – Reg. III/7, – IMO-res. MSC.81(70). B + D – Reg. X/3. – Reg. III/22, B + E – Reg. III/34, B + F – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 922, – IMO MSC.1/rundskr. 1304. – IMO MSC.1/rundskr. 1470. A/1.5 Rednings- – Reg. III/4, – Reg. III/7, – IMO-res. MSC.81(70). B + D drakter og – Reg. X/3. – Reg. III/22, B + E vernedrakter – Reg. III/32, B + F som er utformet – Reg. III/34, for å brukes – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- SAMMEN regelverket av 1994) 8, redningsvest – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- a) regelverket) I, II, redningsdrakt – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- uten isolering regelverket av 2000) 8, b) – IMO MSC/rundskr. 1046. redningsdrakt med isolering c) vernedrakt A/1.6 Rednings- – Reg. III/4, – Reg. III/7, – IMO-res. MSC.81(70). B + D drakter og – Reg. X/3. – Reg. III/22, B + E vernedrakter – Reg. III/32, B + F som er utformet – Reg. III/34, 14. mars Nr. 291 2016 665 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 for å brukes – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- UTEN regelverket av 1994) 8, redningsvest – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- a) regelverket) I, II, redningsdrakt – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- uten isolering regelverket av 2000) 8, b) – IMO MSC/rundskr. 1046. redningsdrakt med isolering c) vernedrakt A/1.7 Varmebeskytt- – Reg. III/4, – Reg. III/22, – IMO-res. MSC.81(70). B + D elsesutstyr – Reg. X/3 – Reg. III/32, B + E – Reg. III/34, B + F – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, II, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 1046. A/1.8 Fallskjermlys – Reg. III/4, – Reg. III/6, – IMO-res. MSC.81(70). B + D (pyrotekniske) – Reg. X/3. – Reg. III/34, B + E – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, III, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.9 Håndbluss – Reg. III/4, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.81(70). B + D (pyrotekniske) – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + E regelverket av 1994) 8, B + F – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, III, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.10 Flytende – Reg. III/4, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.81(70). B + D røyksignaler – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- B + E (pyrotekniske) regelverket) I, III. B + F A/1.11 Linekastings- – Reg. III/4, – Reg. III/18, – IMO-res. MSC.81(70). B + D apparater – Reg. X/3. – Reg. III/34, B + E – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, VII, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.12 Oppblåsbare – Reg. III/4, – Reg. III/13, – IMO-res. MSC.81(70). B + D redningsflåter – Reg. X/3. – Reg. III/21, Og ved forlengede B + E – Reg. III/26, serviceintervaller: B + F – Reg. III/31, – IMO MSC.1/rundskr. 1328. – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 811. A/1.13 Stive – Reg. III/4, – Reg. III/21, – IMO-res. MSC.81(70), B + D redningsflåter – Reg. X/3. – Reg. III/26, – IMO MSC/rundskr. 1006. B + E – Reg. III/31, B + F – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 811. A/1.14 Redningsflåter – Reg. III/4, – Reg. III/26, – IMO-res. MSC.81(70). B + D som retter seg – Reg. X/3. – Reg. III/34, Og ved forlengede B + E opp automatisk – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F 14. mars Nr. 291 2016 666 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 regelverket av 1994) 8, serviceintervaller: – IMO – IMO-res. MSC 48(66)-(LSA- MSC/rundskr. 1328. regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 809, – IMO MSC/rundskr. 811, – IMO MSC/rundskr. 1328. A/1.15 Overdekkede – Reg. III/4, – Reg. III/26, – IMO-res. MSC.81(70). B + D vendbare – Reg. X/3. – Reg. III/34, Og ved forlengede B + E redningsflåter – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- serviceintervaller: B + F regelverket av 1994) 8, – IMO MSC/rundskr. 1328. – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 809, – IMO MSC/rundskr. 811, – IMO MSC/rundskr. 1328. A/1.16 Friflytinnret- – Reg. III/4, – Reg. III/13, – IMO-res. MSC.81(70). B + D ninger for – Reg. X/3. – Reg. III/26, B + E redningsflåter – Reg. III/34, B + F (hydrostatiske – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- utløserenheter) regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, IV, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8, – IMO MSC/rundskr. 811. A/1.17 Livbåter – Reg. III/4, – Reg. III/21, – IMO-res. MSC.81(70), B + D (a) Livbåter – Reg. X/3. – Reg. III/31, – IMO MSC/rundskr. 1006. B + F som settes ut – Reg. III/34, G med davit: – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – delvis regelverket av 1994) 8, overbygd – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- – helt overbygd regelverket) I, IV, (b) Frittfall – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- livbåter: regelverket av 2000) 8 – helt overbygd IMO MSC.1/rundskr. 1423. A/1.18 Stive mann- – Reg. III/4, – Reg. III/21, – IMO-res. MSC.81(70), B + D overbord-båter – Reg. X/3. – Reg. III/31, – IMO MSC/rundskr. 1006. B + F – Reg. III/34, G – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, V, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.19 Oppblåste – Reg. III/4, – Reg. III/21, – IMO-res. MSC.81(70), B + D mann- – Reg. X/3. – Reg. III/31, – ISO 15372 (2000). B + F overbord-båter – Reg. III/34, G – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, V, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.20 Hurtige mann- – Reg. III/4. – Reg. III/26, – IMO-res. MSC.81(70), B + D overbord-båter: – Reg. III/34, – IMO MSC/rundskr. 1006, B + F (a) Oppblåste – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- – ISO 15372 (2000). G (b) Stive regelverket) I, V, (c) Stive – IMO MSC/rundskr. 1016, oppblåste – IMO MSC/rundskr. 1094. A/1.21 Utsettings- – Reg. III/4, – Reg. III/23, – IMO-res. MSC.81(70). B + D innretninger – Reg. X/3. – Reg. III/33, B + E med taljeløpere – Reg. III/34, B + F (daviter) – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- G regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. 14. mars Nr. 291 2016 667 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/1.22 Friflyt- Flyttet til A.2/1.3 utsettingsinnret ninger for rednings- farkoster A/1.23 Frittfall- – Reg. III/4, – Reg. III/16, – IMO-res. MSC.81(70). B + D utsettings- – Reg. X/3. – Reg. III/23, B + E innretninger for – Reg. III/33, B + F livbåter – Reg. III/34, G – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.24 Utsettings- – Reg. III/4, – Reg. III/12, – IMO-res. MSC.81(70). B + D innretninger for – Reg. X/3. – Reg. III/16, B + E redningsflåter – Reg. III/34, B + F (daviter) – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- G regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.25 Utsettings- – Reg. III/4. – Reg. III/26, – IMO-res. MSC.81(70). B + D innretninger for – Reg. III/34, B + E hurtige mann- – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- B + F overbord-båter regelverket) I, VI. G (daviter) A/1.26 Utløserenheter – Reg. III/4, – Reg. III/16, – IMO-res. MSC.81(70). B + D for: – Reg. X/3. – Reg. III/34, B + E a) livbåter og – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F mann- regelverket av 1994) 8, overbord-båter – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- (som settes ut regelverket) I, IV, VI med en eller – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- flere regelverket av 2000) 8. taljeløpere) – IMO MSC.1/rundskr. 1419 b) flåter (som settes ut med en eller flere taljeløpere) c) Frittfall livbåter A/1.27 Skipsevaku- – Reg. III/4, – Reg. III/15, – IMO-res. MSC.81(70). B + D eringssystemer – Reg. X/3. – Reg. III/26, B + F – Reg. III/34, G – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, VI, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.28 Redningsutstyr – Reg. III/4. – Reg. III/26, – IMO-res. MSC.81(70), B + D – Reg. III/34, – IMO MSC/rundskr. 810. B + F – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, VI. A/1.29 Innskipnings- – Reg. III/4, – Reg. III/11, – IMO-res. MSC.81(70), B + D leidere – Reg. III/11, – Reg. III/34, – ISO 5489 (2008). B + F – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994), – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket), – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000), – IMO MSC.1/rundskr. 1285. A/1.30 Lysreflekter- – Reg. III/4, – Reg. III/34, – IMO-res. A.658(16). B + D ende materialer – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + E regelverket av 1994) 8, B + F – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, 14. mars Nr. 291 2016 668 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.31 Toveis VHF- Flyttet til A/5.17 og A/5.18 radiotelefon- apparater for rednings- farkoster A/1.32 9 GHz Flyttet til A.2/4.18 radartrans- ponder (SART) A/1.33 Radarreflektor – Reg. III/4, – Reg. III/34, – EN ISO 8729 (1998), B + D for livbåter og – Reg. X/3. – IMO-res.A.384(X), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E mann- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- IEC 60945 rettelse 1 (2008). B + F overbord-båter regelverket av 1994) 8, eller (passiv) – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- – EN ISO 8729–1 (1998), regelverket) I, IV, V, – IEC 60945 (2002), – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- innbefattet IEC 60945 rettelse regelverket av 2000) 8, 1 (2008). – IMO-res. MSC.164(78). eller – ISO 8729–1 (2010), – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008) eller – ISO 8729–1 (2010), – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008). A/1.34 Kompass for Flyttet til A/4.23 livbåter og mann- overbord-båter A/1.35 Bærbare Flyttet til A/3.38 brannslokk- ingsapparater for livbåter og mann- overbord-båter A/1.36 Framdrifts- – Reg. III/4, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.81(70). B + D maskineri for – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- B + E livbåter/mann- regelverket) IV, V. B + F overbord-båter A/1.37 Framdrifts- – Reg. III/4, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.81(70). B + D maskineri for – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- B + E mann- regelverket) V. B + F overbord-båter – utenbordsmotor A/1.38 Lyskastere til – Reg. III/4, – Reg. III/34, – IMO-res. MSC.81(70). B + D bruk i livbåter – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + E og mann- regelverket av 1994) 8, B + F overbord-båter – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, IV, V, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8. A/1.39 Åpne vendbare – Reg. III/4, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + D redningsflåter – Reg. X/3. regelverket av 1994) 8, regelverket av 1994) vedlegg B + F vedlegg 10, 10, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket) I, regelverket av 2000) vedlegg – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- 11. regelverket av 2000) 8, Og ved forlengede vedlegg 11, serviceintervaller: – IMO MSC.1/rundskr. 1328. – IMO MSC.1/rundskr. 1328. A/1.40 Mekanisk Flyttet til A/4.48 losheis A/1.41 Vinsjer for – Reg. III/4, – Reg. III/16, – IMO-res. MSC.81(70). B + D rednings- – Reg. X/3. – Reg. III/17, B + E farkoster og – Reg. III/23, B + F mann- – Reg. III/24, G overbord-båter: – Reg. III/34, 14. mars Nr. 291 2016 669 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 a) livbåter som – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- låres med davit, regelverket av 1994) 8, b) frittfalls – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- livbåter, regelverket) I, VI, c) – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- redningsflåter, regelverket av 2000) 8. d) mann-over- bord båter, e) hurtiggående mann-over- bord båter. A/1.42 Losleider Flyttet til A/4.49 A/1.43 Stive/oppblåste – Reg. III/4, – Reg. III/21, – IMO-res. MSC.81(70), B + D mann- – Reg. X/3. – Reg. III/31, – IMO MSC/rundskr. 1006, B + F overbord-båter – Reg. III/34, – ISO 15372 (2000). G – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 8, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- regelverket) I, V, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 8.
2. Hindring av miljøforurensning Nr. Betegnelse MARPOL Gjeldende MARPOL 73/78- Prøvingsstandarder Moduler for 73/78-regel, regler, som endret samt samsvars- som endret der relevante IMO-resolusjoner og vurdering det kreves -rundskriv «type- godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/2.1 Oljefiltrerings- – Marpol reg. – Marpol reg. I/ 14, – IMO-res. MEPC.107(49), B + D utstyr (for et I/. 14. – IMO MEPC.1/rundskr. 643. – IMO MEPC.1/rundskr. 643. B + E oljeinnhold i B + F spillvannet på høyst 15 ppm) A/2.2 Detektorer for – Marpol – Marpol reg. I/32. – IMO-res. MEPC.5(XIII). B + D grensen mellom reg.I/32. B + E olje og vann B + F A/2.3 Oljemålere – Marpol reg. – Marpol reg. I/14, – IMO-res. MEPC.107(49), B + D I/14. – IMO MEPC.1/rundskr. 643. – IMO MEPC.1/rundskr. 643. B + E B + F A/2.4 Behandlings- Bevisst ikke utfylt enheter som skal settes på eksisterende olje-vannsepar- eringsutstyr (for et oljeinnhold i spillvannet på høyst 15 ppm) A/2.5 Overvåkings- – Marpol reg. – Marpol reg. I/31. – IMO-res. MEPC.108(49). B + D og I/31, B + E kontrollsystem – IMO B + F for oljeutslipp MEPC.1/rundsk fra oljetankskip r. 761 rev.1 A/2.6 Renseanlegg – Marpol reg. – Marpol reg. IV/9. Til 31. desember 2015: B + D IV/9. – IMO Res. MEPC.159 (55). B + E Fra 1. januar 2016: B + F – IMO Res. MEPC.227 (64). A/2.7 Forbrennings- – Marpol reg. – Marpol reg. IV/16, – IMO-res. MEPC. 244(66). B + D anlegg om bord IV/16. – IMO MEPC.1/rundskr. 793. B + E B + F G A/2.8 NOx analyse- – IMO-res. – IMO-res. MEPC.176(58) – IMO-res. MEPC.177(58) B + D innretning for MEPC.176(58) (Revidert Marpol reg. VI/13); – (Teknisk NOx -regelverk B + E bruk om bord (Revidert – IMO-res. MEPC.177(58) 2008). B + F etter Teknisk Marpol reg. (Teknisk NOx -regelverk av G NOx-regelverk VI/13.) 2008), av 2008. – IMO-res. MEPC.198(62), IMO MEPC.1/rundskr. 638. 14. mars Nr. 291 2016 670 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse MARPOL Gjeldende MARPOL 73/78- Prøvingsstandarder Moduler for 73/78-regel, regler, som endret samt samsvars- som endret der relevante IMO-resolusjoner og vurdering det kreves -rundskriv «type- godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/2.9 Utstyr som – Flyttet til A.2/2.4. benytter andre teknologiske metoder til å begrense SOx - utslipp A/2.10 Eksosrense- – IMO-res. – IMO-res. MEPC.176(58) – – IMO-res. MEPC.259(68). B + D systemer om MEPC.176(58) (Revidert Marpol vedlegg VI B + E bord (Revidert reg. 4). B + F Marpol G Vedlegg VI reg. 4), – IMO-res. MEPC.259(68).
3. Brannvernutstyr Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/3.1 Underste – Reg. II–2/4, – Reg. II–2/4, – IMO-res. MSC.307(88)- B + D dekkskledning – Reg. II–2/6, – Reg. II–2/6, (2010 FTP-regelverket). B + E – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7. A/3.2 Bærbare – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/4, – EN 3–7 (2004), innbefattet B + D brannslokk- – Reg. X/3, – Reg. II–2/10, A.1 (2007), B + E ingsapparater – IMO-res. – Reg. II–2/18, – EN 3–8 (2006), innbefattet B + F MSC.98(73)- – Reg. II–2/19, AC (2007), (FSS- – Reg. II–2/20, – EN 3–9 (2006), innbefattet regelverket) 4. – IMO-res. A.951(23), AC (2007), – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 3–10 (2009). regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7, – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- regelverket) 4, – IMO MSC/rundskr. 1239, – IMO MSC/rundskr. 1275. A/3.3 Brannmanns- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, Vernetøy for brannmannskap – B + D utstyr: – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- Ytelseskrav til vernetøy for B + E vernetøy (tøy – IMO-res. regelverket av 1994) 7, brannslokking: B + F for nærkontakt MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 469 (2005), innbefattet med ild) (FSS- regelverket av 2000) 7, A1 (2006) og AC (2006). regelverket) 3. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- Vernetøy for brannvesen – regelverket) 3. Prøvingsmetoder og krav til reflekterende klær for spesialisert brannbekjempelse: – EN 1486 (2007). Vernetøy for brannmannskap – Vernetøy med reflekterende ytterside: – ISO 15538 (2001) nivå 2. A/3.4 Brannmanns- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – EN 15090 (2012). B + D utstyr: støvler – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + E – IMO-res. regelverket av 1994) 7, B + F MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (FSS- regelverket av 2000) 7, regelverket) 3. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- regelverket) 3. A/3.5 Brannmanns- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – EN 659 (2003), innbefattet B + D utstyr: hansker – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- A1 (2008) og AC (2009). B + E – IMO-res. regelverket av 1994) 7, B + F MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (FSS- regelverket av 2000) 7, regelverket) 3. 14. mars Nr. 291 2016 671 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- regelverket) 3. A/3.6 Brannmanns- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – EN 443 (2008). B + D utstyr: hjelm – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + E – IMO-res. regelverket av 1994) 7, B + F MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (FSS- regelverket av 2000) 7, regelverket) 3. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- regelverket) 3. A/3.7 Bærbart – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – EN 136 (1998), innbefattet B + D pusteapparat – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- AC (2003), B + E med trykkluft – IMO-res. regelverket av 1994) 7, – EN 137 (2006). B + F Merk: Ved MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- Og dersom pusteapparat ulykker med (FSS- regelverket av 2000) 7, benyttes i forbindelse med farlig gods regelverket) 3. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- ulykker knyttet til lasten: kreves en regelverket) 3. – ISO 23269–3(2011). maske med Og dersom pusteapparat overtrykk. benyttes i forbindelse med ulykker knyttet til lasten: – IMO-res.MSC.4(48)-(IBC- regelverket) 14, – IMO-res.MSC.5(48)-(IGC- regelverket)14. A/3.8 Pusteapparat – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 14593–1 (2005), B + D med – IMO-res. regelverket av 1994) 7. – EN 14593–2 (2005), B + E tilførselsslange MSC.36(63)– innbefattet AC (2005), B + F for trykkluft HSC- – EN 14594 (2005) innbefattet regelverket av AC (2005). 1994 7. Merk: Dette utstyret er beregnet bare på hurtiggående fartøyer bygd i henhold til bestemmelsene i HSC- regelverket av 1994. A/3.9 System- – Reg. II–2/7, – Reg. II–2/7, – IMO-res. A.800(19). B + D komponenter til – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/9, B + E sprinkleranlegg – Reg. X/3, – Reg. II–2/10, B + F for rom i – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- innredningen, MSC.98(73)- regelverket av 1994) 7, arbeidsrom og (FSS- – IMO-res. MSC.44(65), kontroll- regelverket) 8. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- stasjoner regelverket av 2000) 7, tilsvarende dem – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- som er nevnt i regelverket) 8. SOLAS 74 – IMO MSC/rundskr. 912. regel II–2/12 (begrenset til dyser og deres ytelse) (Dette utstyret omfatter dyser til fastmonterte sprinkleranlegg for hurtiggående fartøyer.) A/3.10 Dyser til – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – IMO MSC/rundskr. 1165 B + D fastmontert – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- vedlegg A. B + E vannforstøv- – IMO-res. regelverket av 1994) 7, B + F ningssystem til MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- brannslokking i (FSS- regelverket av 2000) 7, maskinrom og regelverket) 7. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- lastepumperom regelverket) 7, – IMO MSC.1/rundskr. 1313. A/3.11 Skiller i klasse Klasse «A»: – Reg. II–2/9 og – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D «A» og «B», – Reg. II–2/3.2. Klasse «A»: FTP regelverket). B + E brannmotstand – Reg. II–2/3.2. – IMO MSC/rundskr. 1435 B + F 14. mars Nr. 291 2016 672 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 a) Skiller i Klasse «B»: – IMO MSC/rundskr. 1120 (gjelder kun for skiller klasse klasse «A», – Reg. II–2/3.4. – IMO MSC/rundskr. 1434 «A»). b) Skiller i Klasse «B»: klasse «B». – Reg. II–2/3.4. A/3.12 Innretninger – Reg. II–2/4, – Reg. II–2/4, – EN 12874 (2001), For annet utstyr som skal hindre – Reg. II–2/16. – Reg. II–2/16. – ISO 15364 (2007), enn ventiler: flammer i å – IMO MSC/rundskr. 677. B + D spre seg til B + E lastetankene i B + F oljetankskip For ventiler: B + F A/3.13 Ikke-brennbare – Reg. II–2/3, – Reg. II–2/3, – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D materialer – Reg. X/3. – Reg. II–2/5, FTP regelverket). B + E – Reg. II–2/9, B + F – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7. A/3.14 Andre Oppført under A/3.26 og A/3.27 materialer enn stål til rør som skal gå gjennom skiller i klasse «A» eller «B» A/3.15 Andre – Reg. II–2/4, – Reg. II–2/4, Rør og tilbehør: B + D materialer enn – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res. A.753(18), B + E stål til rør som regelverket av 1994) 7, 10, – IMO Res. MSC.307(88)– B + F transporterer – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2010 FTP regelverket). olje eller regelverket av 2000) 7, 10, Ventiler: brennolje – IMO MSC/rundskr. 1120. – ISO 10497(2010). a) rør og Bøyelige rørsammensetninger: tilbehør, – EN ISO 15540 (2001), b) ventiler, – EN ISO 15541 (2001). c) bøyelige Rørdeler i metal med rørsammen- mostandsdyktige og elastiske setninger og pakninger: utjevnere. – ISO 19921 (2005), d) Rørdeler i – ISO 19922 (2005). metall med motstands- dyktige og elastiske pakninger. A/3.16 Branndører – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9. – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D FTP regelverket). B + E – IMO MSC.1/rundskr. 1319 B + F A/3.17 System- – Reg. II–2/9, – Reg. II–2/9, – IMO-res. MSC.307(88)- B + D komponenter til – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2010 FTP regelverket), B + E betjenings- regelverket av 2000) 7. – IMO MSC.1/rundskr. 1456. B + F systemer for branndører. Merk: Når begrepet «system- komponenter» er brukt i kolonne 2, kan dette kreve at en enkelt komponent, en gruppe komponenter eller at hele systemet skal prøves for å sikre at internasjonale krav er oppfylt. A/3.18 Overflate- og – Reg. II–2/3, – Reg. II–2/3, – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D gulvdeknings- – Reg. II–2/5, – Reg. II–2/5, FTP regelverket) B + E materialer med – Reg. II–2/6, – Reg. II–2/6, B + F 14. mars Nr. 291 2016 673 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 lav flamme- – Reg. II–2/9, – Reg. II–2/9, spredningsevne – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- a) finér til pynt, regelverket av 1994) 7, b) malings- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- systemer, regelverket av 2000) 7, c) gulvbelegg, – IMO MSC/rundskr. 1120. d) rørisolasjon, e) klebemidler brukt ved bygging av skiller i klasse «A», «B» og «C», f) brennbare gjennom- føringer. A/3.19 Forheng, – Reg. II–2/3, – Reg. II–2/3, – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D gardiner og – Reg. II–2/9, – Reg. II–2/9, FTP regelverket) B + E andre – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F opphengte regelverket av 1994) 7, tekstiler – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7. A/3.20 Polstrede – Reg. II–2/3, – Reg. II–2/3, – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D møbler – Reg. II–2/5, – Reg. II–2/5, FTP regelverket), B + E – Reg. II–2/9, – Reg. II–2/9, B + F – Reg.X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7. A/3.21 Sengeutstyr – Reg. II–2/3, – Reg. II–2/3, – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D – Reg. II–2/9, – Reg. II–2/9, FTP regelverket). B + E – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7. A/3.22 Brannspjeld – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9. – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D FTP regelverket). B + E B + F A/3.23 Ikke-brennbare Flyttet til A/3.26 gjennom- føringer i skiller i klasse «A» A/3.24 Gjennom- Flyttet til A/3.26 (a) føringer for elektriske kabler i skiller i klasse «A» A/3.25 Brannsikrede – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9, – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D vinduer og – IMO MSC/rundskr. 1120. FTP regelverket). B + E lysventiler i B + F klasse «A» og «B» A/3.26 Gjennom- – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9, – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D føringer i – IMO MSC.1/rundskr. 1276 FTP regelverket). B + E skiller i klasse (gjelder bare bokstav b i B + F «A» kolonne 2). a) gjennom- føringer av elektriske kabler, b) gjennom- føringer av rør, kanaler, sjakter osv. A/3.27 Gjennom- – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9. – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D føringer i FTP regelverket). B + E skiller i klasse B + F «B» a) gjennom- føringer av elektriske 14. mars Nr. 291 2016 674 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 kabler, b) gjennom- føringer av rør, kanaler, sjakter osv. A/3.28 Sprinkleranlegg – Reg. II–2/7, – Reg. II–2/7, – ISO 6182–1 (2014). B + D (begrenset til – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, eller B + E sprinklerdyser) – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 12259–1 (1999), B + F (Dette utstyret regelverket av 1994) 7, innbefattet A1 (2001), A2 omfatter dyser – IMO-res. MSC.44(65), (2004) og A3 (2006). til fastmonterte – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- sprinkleranlegg regelverket av 2000) 7, for – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- hurtiggående regelverket) 8, fartøyer.) – IMO MSC/rundskr. 912. A/3.29 Brannslanger – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – EN 14540 (2004) innbefattet B + D med diameter ≤ – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- A.1 (2007). B + E 52 mm. regelverket av 1994) 7, B + F – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7. A/3.30 Bærbart – Reg. II–2/4, – Reg. II–2/4, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D oksygenanalyse – Reg. VI/3. – Reg. VI/3, IEC 60945 rettelse 1 (2008) B + E - og – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- eller B + F gassdeteksjons- regelverket) 15. – IEC 60945 (2002) innbefattet utstyr IEC 60945 rettelse 1 (2008) – IEC 60092–504 (2001) Innbefattet IEC 60092–504 rettelse 1 (2011), – IEC 60533 (1999), og for: a) Kategori 1: (sikkert område): – EN 50104 (2010), – EN 60079–29–1 (2007). b) Kategori 2: (omgivelser med eksplosjonsfarlig gass): – EN 50104 (2010), – EN 60079–29–1 (2007), – EN 60079–0 (2012) innbefattet A11:2013, – EN 60079–1 (2007) innbefattet IEC 60079–1 rettelse 1 (2008), – EN 60079–10–1 (2009), – EN 60079–11 (2012), – EN 60079–15 (2010), – EN 60079–26 (2007). A/3.31 Dyser til Strøket, ettersom utstyret er omfattet av A/3.9 og A/3.28 fastmonterte sprinkleranlegg for hurtiggående fartøyer A/3.32 Brann- – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D hemmende regelverket av 1994) 7, FTP regelverket). B + E materialer – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- B + F (unntatt regelverket av 2000) 7. møbler) til – IMO MSC/rundskr. 1457 hurtiggående fartøyer A/3.33 Brann- – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D hemmende regelverket av 1994) 7, FTP regelverket). B + E materialer til – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- B + F møbler for regelverket av 2000) 7, hurtiggående – IMO MSC/rundskr. 1102. fartøyer A/3.34 Brannsikre – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D skiller for regelverket av 1994) 7, FTP regelverket). B + E hurtiggående – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- B + F fartøyer regelverket av 2000) 7. – IMO MSC/rundskr. 1457 14. mars Nr. 291 2016 675 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/3.35 Branndører på – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D hurtiggående regelverket av 1994) 7, FTP regelverket). B + E fartøyer – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- B + F regelverket av 2000) 7. A/3.36 Brannspjeld på – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res.MSC.307(88)-(2010 B + D hurtiggående regelverket av 1994) 7, FTP regelverket). B + E fartøyer – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- B + F regelverket av 2000) 7, – IMO MSC/rundskr. 1102. A/3.37 Gjennom- – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO-res. MSC.307(88)- B + D føringer i regelverket av 1994) 7, (2010 FTP regelverket). B + E brannhemm- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- B + F ende skiller på regelverket av 2000) 7. hurtiggående fartøyer a) gjennom- føringer av elektriske kabler, b) gjennom- føringer av rør, kanaler, sjakter osv. A/3.38 Bærbare – Reg. III/4, – Reg. III/34, – EN 3–7 (2004), innbefattet B + D brannslokk- – Reg. X/3, – IMO-res. A.951(23), A1 (2007), B + E ingsapparater – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 3–8 (2006), innbefattet B + F for livbåter og regelverket av 1994) 8, AC (2007), mann- – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- – EN 3–9 (2006), innbefattet overbord-båter regelverket) I, IV, V, AC (2007), – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 3–10 (2009). regelverket av 2000) 8. A/3.39 Dyser til – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – IMO MSC/rundskr. 1165. B + D likeverdige – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + E fastmonterte – IMO-res regelverket av 1994) 7, B + F brannslokk- MSC.98(73– – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- ingsanlegg med (FSS regelverket av 2000) 7, gass for regelverket) 7 – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- maskinrom og regelverket) 7, lastepumperom – IMO MSC.1/rundskr. 1313, – IMO MSC/rundskr. 1458. A/3.40 Lavt plasserte – Reg. II–2/13, – Reg. II–2/13, – IMO-res. A.752(18). B + D belysnings- – IMO-res. – IMO-res.A.752(18), eller B + E systemer (bare MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- – ISO 15370 (2010). B + F komponenter) (FSS- regelverket) 11. regelverket) 11. A/3.41 Pusteutstyr til – Reg. II–2/13. – Reg. II–2/13, – ISO 23269–1 (2008) og B + D nødevakuering – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- alternativt: B + E regelverket) 3, For bærbart trykkluftapparat B + F – IMO MSC/rundskr. 849. med åpen krets, med helmaske eller munnbittinnretning til bruk ved evakuering: – EN 402(2003). For bærbart trykkluftapparat med åpen krets, med hette til bruk ved evakuering: – EN 1146(2005). For bærbart trykkluftapparat med lukket krets: – EN 13794(2002). A/3.42 System- – Reg. II–2/4. – Reg. II–2/4, – IMO MSC/rundskr. 353. B + D komponenter til – IMO-res. A.567(14), B + E nøytral- – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- B + F gassystemer regelverket) 15, G – IMO MSC/rundskr. 353, – IMO MSC/rundskr. 485, – IMO MSC/rundskr. 731, – IMO MSC/rundskr. 1120. A/3.43 Dyser til – Reg. II–2/1, – Reg. II–2/1, – ISO 15371 (2009). B + D brannslokkings – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, B + E anlegg – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- B + F (manuelle eller regelverket av 2000) 7, automatiske) – IMO MSC.1/rundskr. 1433. 14. mars Nr. 291 2016 676 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 for frityrstekeappar ater A/3.44 Brannmanns- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- B + D utstyr – – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- regelverket) 3, B + E redningsline – IMO-res. regelverket av 1994) 7, – IMO-res. MSC.307(88)- B + F MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2010 FTP regelverket). (FSS- regelverket av 2000) 7, regelverket) 3. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- regelverket) 3. A/3.45 System- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – IMO MSC/rundskr. 848, B + D komponenter – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO MSC.1/rundskr. 1316. B + E (slokkemiddel, – IMO-res. regelverket av 1994) 7, B + F ventiler og MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- dyser) til (FSS- regelverket av 2000) 7, likeverdige regelverket) 5. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- fastmonterte regelverket) 5, brannslokk- – IMO MSC/rundskr. 848, ingsanlegg med – IMO MSC.1/rundskr. 1313, gass for – IMO MSC.1/rundskr. 1316, maskinrom og lastepumperom A/3.46 System- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – IMO MSC.1/rundskr. 1270 B + D komponenter til – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- innbefattet rettelse 1. B + E likeverdige – IMO-res. regelverket av 1994) 7, B + F fastmonterte MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- brannslokk- (FSS- regelverket av 2000) 7, ingsanlegg med regelverket) 5. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- gass for regelverket) 5, maskinrom – IMO MSC.1/rundskr. 1270 (aerosol- innbefattet rettelse 1, systemer) – IMO MSC.1/rundskr. 1313. A/3.47 Konsentrat til – Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10, – IMO MSC/rundskr. 670. B + D fastmonterte – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- B + E brannslokk- regelverket) 6. B + F ingsanlegg med høyekspandere nde skum for maskinrom og lastepumperom Merk. Det fastmonterte brannslokk- ingsanlegget med høy- ekspanderende skum for maskinrom og lastepumperom (herunder anlegg som bruker inneluften i rommet for å oppfylle sin funksjon) må prøves med det godkjente konsentratet og vurderes som tilfreds- stillende av administra- sjonen. A/3.48 System- – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – IMO MSC/rundskr. 1387. B + D komponenter til – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + E fastmonterte, regelverket av 1994) 7, B + F vannbaserte – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- brannslokk- regelverket av 2000) 7. ingsanlegg til bruk i maskinrom i 14. mars Nr. 291 2016 677 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 kategori «A» (dyser og driftsprøvinger) A/3.49 Dyser til – Reg. II–2/19, – Reg. II–2/19, – IMO MSC.1/rundskr. 1430. B + D fastmonterte – Reg. II–2/20, – Reg. II–2/20, B + E vannbaserte – Reg. X/3, – IMO-res.. MSC.36(63)- B + F brannslokk- – IMO-res. (HSC-regelverket av 1994) 7, ingsanlegg i MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- roro-rom, (FSS- regelverket av 2000) 7, kjøretøyrom og regelverket) 7. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- spesiallasterom. regelverket) 7. (a) Preskriptivt baserte systemer tilsvarende MSC.1/rundskr. 1430 klausul 4. (b) Ytelsesbaserte systemer tilsvarende MSC.1/rundskr. 1430 klausul 5 A/3.50 Vernetøy som Flyttet til A.2/3.9 er motstands- dyktig mot kjemisk angrep A/3.51 Fastmonterte – Reg. II–2/7, – Reg. II–2/7, Kontroll- og signalutstyr. B + D brannv- – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- Elektriske installasjoner om B + E arslings- og – IMO-res. regelverket av 1994) 7, bord i skip: B + F alarmanlegg for MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 54–2 (1997), innbefattet kontroll- (FSS- regelverket av 2000) 7, AC (1999) og A1 (2006). stasjoner, regelverket) 9. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- Strømforsyningsutstyr: arbeidsrom, regelverket) 9, – EN 54–4 (1997), innbefattet rom i – IMO MSC.1/rundskr. 1242. AC (1999), A1 (2002) og A2 innredningen, (2006). lugarbalkonger, Varmedetektorer – maskinrom og punktdetektorer: ubemannede – EN 54–5 (2000), innbefattet maskinrom. A1 (2002). a) Kontroll- og Røykdetektorer – signalutstyr punktdetektorer basert på b) Manuelle lysspredning, lystransmisjon varslingspunkt eller ionisering: c) – EN 54–7 (2000), innbefattet Varmedetektor A1 (2002) og A2 (2006). – punktvarslere Flammedetektorer – d) punktdetektorer: Røykdetektor: – EN 54–10 (2002), innbefattet Punktdetektorer A1 (2005). som benytter Manuelle brannmeldere: lysspredning, – EN 54–11 (2001), innbefattet lystransmisjon A1 (2005), eller ionisering Kortslutningsisolatorer: e) Flamme- – EN 54–17 (2007), innbefattet detektor: AC (2007), Punktdetektorer Inn- og utgangsutstyr: f) Manuelle – EN 54–18 (2005), innbefattet varslingspunkt AC (2007), g) Kabler: Kortslutnings- – EN 60332–1–1(2004), isolatorer – IEC 60092–376 (2003) h) Inn- og Samt, når det gjelder elektriske utgangsutstyr og elektroniske installasjoner i) Kabler om bord i skip: – IEC 60092–504 (2001) innbefattet 60092–504 rettelse 1(2011), – IEC 60533 (1999). A/3.52 Faste og – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/4, – EN 1866–1 (2007), B + D bærbare – Reg. X/3. – Reg. II–2/10, – EN 1866–3 (2013). B + E – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- B + F 14. mars Nr. 291 2016 678 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 brannslokk- regelverket av 1994) 7, eller ingsapparater – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – ISO 11601 (2008). regelverket av 2000) 7. A/3.53 Brannalarm- – Reg. II–2/7, – Reg. II–2/7, Akustiske alarmgivere B + D utstyr – – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 54–3 (2001), innbefattet B + E akustiske – IMO-res. regelverket av 1994) 7, A1 (2002) og A2 (2006), B + F alarmgivere MSC.98(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 60092–504 (2001) (FSS- regelverket av 2000) 7, innbefattet IEC 60092–504 regelverket) 9. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- rettelse 1 (2011), regelverket) 9, – IEC 60533 (1999). – IMO MSC.1/rundskr. 1242. A/3.54 Fastmontert – Reg. II–2/4, – Reg. II–2/4, – IEC 60092–504 (2001) B + D oksygenanalyse – Reg. VI/3. – Reg. VI/3, innbefattet IEC 60092–504 B + E - og – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- rettelse 1 (2011), B + F gassdeteksjons- regelverket) 15. – IEC 60533 (1999), utstyr I tillegg for kombinerte O2 /HC og for: systmer: a) Kategori 4: (sikkert område) IMO MSC.1/rundskr. 1370. – EN 50104 (2010). b) Kategori 3: (omgivelser med eksplosjonsfarlig gass) – EN 50104 (2010), – EN 60079–0 (2011), – EN 60079–29–1 (2007). I tillegg for kombinerte O2 /HC systmer: – IMO MSC.1/rundskr. 1370. A/3.55 Kombinerte – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, Håndholdte grenrør til bruk av B + D strålerør – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- brannvesenet – kombinerte B + E (tåkespreder/ regelverket av 1994) 7, grenrør PN 16: B + F stråle) – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 15182–1 (2007), regelverket av 2000) 7. innbefattet A1 (2009), – EN 15182–2 (2007), innbefattet A1 (2009). Håndholdte grenrør til bruk av brannvesenet – grenrør PN 16 med en samlet stråle og/eller en stråle med fast spredningsvinkel: – EN 15182–1 (2007), innbefattet A1 (2009). A/3.56 Brannslanger – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – EN 671–1 (2001), innbefattet B + D (på trommel) – Reg. X/3. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- AC (2002). B + E regelverket av 1994) 7, B + F – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- regelverket av 2000) 7. A/3.57 System- – Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10.8.1, – IMO MSC/rundskr. 798. B + D komponenter til – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- B + E brannslokk- regelverket) 14, B + F ingsanlegg med – IMO MSC.1/rundskr. 1239, medium- – IMO MSC.1/rundskr. 1276. ekspansjons- skum – faste skumslokk- ingsanlegg for tankskip A/3.58 Systemkomp- – Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10, – IMO MSC.1/rundskr. 1312, B + D onenter til – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- – IMO MSC.1/rundskr. B + E brannslokk- regelverket) 6, 14, 1312/rettelse 1. B + F ingsanlegg med – IMO MSC.1/rundskr. 1239, medium- – IMO MSC.1/rundskr. 1276. ekspansjons- skum for maskinrom og beskyttelse av tankskipsdekk A/3.59 Ekspansjons- – Reg. II–2/1, – IMO-res. MSC.4(48)-(IBC- – IMO MSC.1/rundskr. 1312, B + D skum til – IMO-res. regelverket) 11, – IMO MSC.1/rundskr. B + E fastmonterte MSC.4(48)- – IMO MSC/rundskr. 553. 1312/rettelse 1. B + F brannslokk- (IBC- ingsanlegg for regelverket) 11. kjemikalie- tankskip 14. mars Nr. 291 2016 679 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/3.60 Dyser til – Reg. II–2/10, – Reg. II–2/10, – IMO MSC.1/rundskr. 1268. B + D fastmonterte – IMO-res. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- B + E vannforstøv- MSC.98(73)- regelverket) 7, B + F ningssystemer (FSS- – IMO MSC.1/rundskr. 1313. til brannslokk- regelverket) 7, ing på lugarbalkonger A/3.61 a) Brannslokk- – Reg. II–2/10. – Reg. II–2/10. – IMO MSC.1/rundskr. 1384. B + D ingsanlegg som – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS- B + E bruker inneluft regelverket) 6. B + F for å produsere høyekspand- erende skum til beskyttelse av maskinrom og lastepumperom. b) Brannslokk- ingsanlegg som bruker uteluft for å produsere høyekspand- erende skum til beskyttelse av maskinrom og lastepumperom. Merk: Brannslokk- ingsanlegg som bruker inneluft/uteluft for å produsere høyekspand- erende skum til beskyttelse av maskinrom og lastepumperom, må prøves med det godkjente konsentratet og vurderes som tilfredsstillende av administra- sjonen. A/3.62 Brannslokk- – Reg. II–2/1. – Reg. II–2/1, – IMO MSC.1/rundskr. 1315. B + D ingsanlegg med – IMO- res. MSC.5(48)-(IGC- B + E tørt kjemisk regelverket) 11. B + F pulver A/3.63 Komponenter – Reg. II–2/7, – Reg. II–2/7, – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS B + D for røykvarslere – Reg. II–2/19, – Reg. II–2/19, regelverket) 10, B + E basert på – Reg. II–2/20. – Reg. II–2/20, Og for: B + F prøveuttaking. – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS Kontroll og indikasjonsutstyr. regelverket) 10. Elektriske installasjoner på skip: – EN 54–2 (1997) innbefattet AC (1999) og A1 (2006). Strømforsyningsutstyr: – EN 54–4 (1997) innbefattet AC (1999), A1 (2002) og A2 (2006). Aspirerende røykvarslere: – EN 54–20 (2006) innbefattet AC (2008). Og for elektriske og elektroniske installasjoner på skip: – IEC 60092–504 (2001) innbefattet IEC 60092–504 rettelse 1 (2011), – IEC 60533 (1999). Og for eksplosive atmosfærer: – EN 60079–0 (2012) innbefattet A11:2013. 14. mars Nr. 291 2016 680 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/3.64 Klasse «C» – Reg. II–2/3. – Reg. II–2/3, – IMO-res. MSC.307(88)– B + D skiller – Reg. II–2/9. (2010 FTP regelverket). B + E B + F A/3.65 Faste systemer – Reg. II–2/4. – Reg. II–2/4, – IMO MSC.1/rundskr. 1370, B + D for deteksjon av – IMO-res. MSC.98(73)-(FSS – EN 60079–0 (2011), B + E hydro- regelverket) 16, – EN 60079–29–1 (2007), B + F karbongasser. – IMO MSC.1/rundskr. 1370. – IEC 60092–504 (2001) innbefattet IEC 60092–504 rettelse 1 (2011), – IEC 60533 (1999). A/3.66 Evakueringssys – Reg. II–2/13. – Reg. II–2/13, – IMO MSC.1/rundskr. 1168. B + D temer anvendt – IMO MSC.1/rundskr. 1168. B + E som et B + F alternativ til lavt plasserte ledelys. A/3.67 «a» Brannslokk- – Reg. II–2/18 – Reg. II–2/18, – EN 13565–1 (2003) B + D ingsapparater – IMO MSC.1/rundskr. 1431. innbefattet A1 (2007). B + E med skum for B + F helikopter anlegg. A.1/3.68 Ex Avtrekk- – Reg. II–2/9. – Reg. II–2/9. – ISO 15371(2009). B + D A.2/3.22 skanaler fra B + E bysse – B + F komponenter for fastmonterte brannslokk- ingsanlegg
4. Navigasjonsutstyr Merknader som gjelder avsnitt 4 – Navigasjonsutstyr Kolonne 4: Navigasjonsutstyr skal samsvare med relevante deler av IMO-res A.1021(26) «Regelverk om alarmer og indikatorer, 2009», og IMO-res MSC.302(87) «Fastsettelse av prøvingsstandarder for alarmstyring på bro», når slike gjelder. Kolonne 5: IEC 61162-serien viser til følgende standarder for maritimt navigasjon- og radiokommunikasjonsutstyr- og systemer – digitale grensesnitt: – IEC 61162–1 utg.4.0 (2010–11) – Del 1: En sender og flere mottakere – IEC 61162–2 utg.1.0 (1998–09) – Del 2: En sender og flere mottakere, høyhastighetsoverføring – IEC 61162–3 utg.1.2 Konsolidert med endring 1 utg.1.0 (2010–11) og endring 2 utg. 1.0 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–3 utg.1.0 (2008–05) – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–3-endring 1 utg. 1.0 (2010–06) Endring 1 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–3-endring 2 utg. 1.0 (2014–07) Endring 2 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–450 utg.1.0 (2011–06) – Del 450: Flere sendere og flere mottakere - Ethernetsystemsammenkobling EN 61162-serien henviser til nedenstående referansestandarder for maritimt navigasjons- og radiokommunikasjonsutstyr og -systemer – Digitale grensesnitt: – EN 61162–1 (2011) – Del 1: En sender og flere mottakere – EN 61162–2 (1998) – Del 2: En sender og flere mottakere, høyhastighetsoverførsel – EN 61162–3 (2008) – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – EN 61162–3-endring 1 (2010) Endring 1 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – EN 61162–3-endring 2 (2014–07) Endring 2 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – EN 61162–450 (2011) – Del 450: Flere sendere og flere mottakere- Ethernetsystemsammenkobling
14. mars Nr. 291 2016 681 Norsk Lovtidend
4. Navigasjonsutstyr Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 A/4.1 Magnet- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – ISO 1069 (1973), B + D kompass – Reg. X/3, – IMO-res. A.382(X), – ISO 25862 (2009), B + E a) Klasse A for – IMO – IMO-res. A.694(17). – EN 60945 (2002), innbefattet B + F skip Res.MSC.36(63 – IMO Res.MSC.36(63)-(1994 IEC 60945 rettelse 1 (2008). G )-(1994 HSC HSC Code) 13, eller Code) 13, – IMO Res.MSC.97(73)-(2000 – ISO 1069 (1973), – IMO HSC Code) 13. – ISO 25862 (2009), Res.MSC.97(73 – IEC 60945 (2002), )-(2000 HSC innbefattet IEC 60945 rettelse Code) 13. 1 (2008). A/4.2 Magnetisk – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D kursindikator – Reg. V/19, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E (THD) – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F – IMO-res. regelverket av 1994) 13, – ISO 22090–2 (2014), G MSC.36(63) – – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). (HSC- regelverket av 2000) 13, eller regelverket av – IMO-res. MSC.116(73), – IEC 60945 (2002), 1994) 13, – IMO-res. MSC.191(79). innbefattet IEC 60945 rettelse – IMO-res. 1 (2008), MSC.97(73)- – IEC 61162-serien, (HSC- – ISO 22090–2 (2014), regelverket av – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 2000) 13. A/4.3 Gyrokompass – Reg. V/18. – Reg. V/19, – EN ISO 8728 (1998), B + D – IMO-res. A.424(XI), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F – IMO-res. MSC.191(79). – EN 61162-serien, G – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). eller – ISO 8728 (1997), – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.4 Radarutstyr Flyttet til A/4.34, A/4.35 og A/4.36 A/4.5 Automatisk Flyttet til A/4.34 radar- plotteanlegg (ARPA) A/4.6 Ekkolodd – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN ISO 9875 (2001), B + D – Reg. X/3, – IMO-res. A.224(VII), innbefattet ISOs tekniske B + E – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), rettelse 1:2006, B + F MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 60945 (2002), innbefattet G (HSC- regelverket av 1994) 13, IEC 60945 rettelse 1 (2008), regelverket av – IMO Res. MSC.74(69) – EN 61162-serien, 1994) 13, vedlegg 4, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). – IMO-res. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- eller MSC.97(73)- regelverket av 2000) 13, – ISO 9875 (2000), innbefattet (HSC- – IMO-res. MSC.191(79). ISOs tekniske rettelse 1:2006, regelverket av – IEC 60945 (2002), 2000) 13. innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.7 Måleutstyr for – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D hastighet og – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E distanse – IMO-res. – IMO-res. A.824(19), – EN 61023 (2007), B + F (SDME) MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, G (HSC- regelverket av 1994) 13, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av – IMO-res. MSC.96(72), eller 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 60945 (2002), – IMO-res. regelverket av 2000) 13, innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.191(79). 1 (2008), (HSC- – IEC 61023 (2007), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.8 Indikator for Flyttet til A/4.20, A/4.21 og A/4.22 rorvinkel, 14. mars Nr. 291 2016 682 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 propellhastighet og -stigning A/4.9 Indikator for – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D svinghastighet – Reg. X/3, – IMO-res. A.526(13), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), – EN 61162-serien, B + F MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – ISO 20672 (2007), G (HSC- regelverket av 1994) 13, innbefattet rettelse 1 (2008), regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 1994) 13, regelverket av 2000) 13, eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79). – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- 1 (2008), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – ISO 20672 (2007), innbefattet rettelse 1 (2008), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.10 Radio- Bevisst ikke utfylt peileapparat A/4.11 Loran C-utstyr Flyttet til A.2/4.38 A/4.12 Chayka-utstyr Flyttet til A.2/4.39 A/4.13 Decca Bevisst ikke utfylt navigasjons- utstyr A/4.14 GPS-utstyr – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61108–1 (2003), B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994), – EN 61162-serien, G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av regelverket av 2000), eller 1994) 13, – IMO-res. MSC.112(73), – IEC 60945 (2002), – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79). innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008), (HSC- – IEC 61108–1 utg. 2.0 (2003), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.15 GLONASS- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D utstyr – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61108–2 (1998), B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – EN 61162-serien, G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av regelverket av 2000) 13, eller 1994) 13, – IMO-res. MSC.113(73), – IEC 60945 (2002), – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79). innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008), (HSC- – IEC 61108–2 utg. 1.0 (1998), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.16 Selvstyrings- – Reg. V/18. – Reg. V/19, – ISO 11674 (2006), B + D anlegg (HCS) – IMO-res. A.342(IX), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F – IMO-res. MSC.64(67) – EN 61162-serien, G vedlegg 3, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). – IMO-res. MSC.191(79). eller – ISO 11674 (2006), – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.17 Mekanisk Flyttet til A/1.40 losheis A/4.18 Lokaliserings- – Reg. III/4, – Reg. III/6, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D innretninger til – Reg. IV/14, – Reg. III/26, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E søk og – Reg. V/18, – Reg. IV/7, – EN 61097–1 (2007). B + F redningsarbeid – Reg. X/3, – IMO-res. A.530(13), eller G (SRLD) 9 GHz – IMO-res. – IMO-res. A.802(19), – IEC 60945 (2002), radart- MSC.36(63)- – IMO-res. A.694(17), innbefattet IEC 60945 rettelse ransponder (HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- 1 (2008), (SART) regelverket av regelverket av 1994) 8, 14, – IEC 61097–1 (2007). 1994) 13, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IMO-res. 14. mars Nr. 291 2016 683 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 MSC.97(73)- regelverket av 2000) 8, 14, (HSC- – ITU-R M.628–3(11/93). regelverket av 2000) 13. A/4.19 Radarutstyr for Flyttet til A/4.37 hurtiggående fartøyer A/4.20 Indikator for – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D rorvinkel – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – ISO 20673 (2007), G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av regelverket av 2000) 13, eller 1994) 13, – IMO-res. MSC.191(79). – IEC 60945 (2002), – IMO-res. innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008), (HSC- – IEC 61162-serien, regelverket av – ISO 20673 (2007), 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.21 Indikator for – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D omdreinings- – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E hastighet – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – ISO 22554 (2007), G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av regelverket av 2000) 13, eller 1994) 13, – IMO-res. MSC.191(79). – IEC 60945 (2002), – IMO-res. innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008), (HSC- – IEC 61162-serien, regelverket av – ISO 22554 (2007), 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.22 Stignings- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D indikator – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – ISO 22555 (2007), G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av regelverket av 2000) 13, eller 1994) 13, – IMO-res. MSC.191(79). – IEC 60945 (2002), – IMO-res. innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008), (HSC- – IEC 61162-serien, regelverket av – ISO 22555 (2007), 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.23 Kompass for – Reg. III/4, – Reg. III/34, – ISO 1069(1973), B + D livbåter og – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.48(66)-(LSA- – ISO 25862 (2009), B + E mann- – IMO-res. regelverket) IV, V, – IEC 60945 (2002) Innbefattet B + F overbord-båter MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- IEC 60945 rettelse 1 (2008). G (HSC- regelverket av 1994) 8, 13, regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- 1994) 13, regelverket av 2000) 8, 13. – IMO-res. MSC.97(73)- (HSC- regelverket av 2000) 13. A/4.24 Automatisk Flyttet til A/4.37 radar- plotteanlegg (ARPA) til hurtiggående fartøyer A/4.25 Automatisk Flyttet til A/4.35 sporingsanlegg (ATA) A/4.26 Automatisk Flyttet til A/4.38 sporingsanlegg (ATA) for hurtiggående fartøyer 14. mars Nr. 291 2016 684 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 A/4.27 Elektronisk Flyttet til A/4.36 plotteanlegg (EPA) A/4.28 Integrert Flyttet til A.2/4.30 brosystem A/4.29 Ferdskriver – Reg. V/18, – Reg. V/20, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D (VDR) – Reg. V/20, – IMO-res. A.694 (17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F – IMO-res. regelverket av 1994) 13, – EN 61996–1 (2013–05), G MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). (HSC- regelverket av 2000) 13, eller regelverket av – IMO-res. MSC.191(79), – IEC 60945 (2002), 1994) 13, – IMO-res. MSC.333(90). innbefattet IEC 60945 rettelse – IMO-res. 1 (2008), MSC.97(73)- – IEC 61162-serien, (HSC- – IEC 61996–1 (2013–05), regelverket av – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 2000) 13. A/4.30 Elektronisk – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D visnings- og – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E informasjons- – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F system for MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13 – EN 61174 (2008), G sjøkart (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). (ECDIS) med regelverket av regelverket av 2000) 13, eller backup, og 1994) 13, – IMO-res. MSC.191(79), – IEC 60945 (2002), visningssystem – IMO-res. – IMO-res. MSC.232(82), innbefattet IEC 60945 rettelse for rastersjøkart MSC.97(73)- – IMO SN.1/rundskr. 266. 1 (2008), (RCDS) (HSC- [ECDIS-backup og RCDS er – IEC 61162-serien, regelverket av bare relevante når denne – IEC 61174 (2008), 2000) 13. funksjonaliteten inngår i – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). ECDIS. Det skal angis i sertifikatet for modul B om prøvingen har omfattet disse funksjonene.] A/4.31 Gyrokompass – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – ISO 16328 (2014), B + D for – IMO-res. – IMO-res. A.821(19), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E hurtiggående MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F fartøyer (HSC- regelverket av 1994) 13, – EN 61162-serien, G regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 1994) 13, regelverket av 2000) 13, eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79). – ISO 16328 (2014), MSC.97(73)- – IEC 60945 (2002), (HSC- innbefattet IEC 60945 rettelse regelverket av 1 (2008), 2000) 13. – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.32 Universelt – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D automatisk – Reg. X/3, – IMO-res. A.694 (17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E identifikasjons- – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F system (AIS) MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – EN 61993–2 (2013), G (HSC- – IMO-res. MSC.74(69), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- eller 1994) 13, regelverket av 2000) 13, – IEC 60945 (2002), – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79), innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- – ITU-R M. 1371–4(2010). 1 (2008), (HSC- Merk: ITU-R M. 1371–4(2010) – IEC 61162-serien, regelverket av får anvendelse bare i samsvar – IEC 61993–2 (2012), 2000) 13. med kravene i IMO-res. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). MSC.74(69). A/4.33 Rutekontroll- – Reg. V/18. – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D system – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E (fungerer når – IMO-res. MSC.74(69), – EN 61162-serien, B + F fartøyets – IMO-res. MSC.191(79). – EN 62065 (2002), G hastighet ligger – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). mellom minste eller styrefart og 30 – IEC 60945 (2002), knop) innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62065 (2002), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 14. mars Nr. 291 2016 685 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 A/4.34 Radarutstyr – Reg. V/18. – Reg. V/19. – EN 60945 (2002), innbefattet B + D CAT 1 – IMO Res. A.278(VIII), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO Res. A.694(17), – EN 61162-serien, B + F – IMO Res. A.823(19), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), G – IMO Res. MSC.191(79), – EN 62388 (2013). – IMO Res. MSC.192(79), eller – ITU-R M. 1177–4(04/11). – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), – IEC 62388 utg. 2.0 (2013– 06). A/4.35 Radarutstyr – Reg. V/18. – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D CAT 2 – IMO-res. A.278(VIII), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. A.694(17), – EN 61162-serien, B + F – IMO-res. MSC.191(79), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), G – IMO-res. MSC.192(79), – EN 62388 (2013). – ITU-R M. 1177–4(04/11). eller – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), – IEC 62388 utg. 2.0 (2013– 06). A/4.36 Radarutstyr – Reg. V/18. – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D CAT 3 – IMO-res. A.278(VIII), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. A.694(17), – EN 61162-serien, B + F – IMO-res. MSC.191(79), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), G – IMO-res. MSC.192(79), – EN 62388 (2013). – ITU-R M. 1177–4(04/11). eller – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), – IEC 62388 utg. 2.0 (201306). A/4.37 Radarutstyr for – Reg. X/3, – IMO-res. A.278(VIII), – EN 60945 (2002), innbefattet B + D hurtiggående – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E fartøyer (CAT MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F 1H, CAT 2H) (HSC- regelverket av 1994) 13, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), G regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 62388 (2013). 1994) 13, regelverket av 2000) 13, eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79), – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.192(79), innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- – ITU-R M. 1177–4(04/11). 1 (2008), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), – IEC 62388 utg. 2.0 (2013– 06). A/4.38 Radarutstyr – Reg. X/3, – IMO-res. A.278(VIII), – EN 60945 (2002), innbefattet B + D godkjent for – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E bruk med MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F sjøkart, dvs.: (HSC- regelverket av 1994) 13, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), G a) CAT 1C. regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 62388 (2013). b) CAT 2C. 1994) 13, regelverket av 2000) 13, eller c) CAT 1 HC – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79), – IEC 60945 (2002), for MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.192(79), innbefattet IEC 60945 rettelse hurtiggående (HSC- – ITU-R M. 1177–4(04/11). 1 (2008), fartøyer. regelverket av – IEC 61162-serien, d) CAT 2HC 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), for – IEC 62388 utg. 2.0 (2013– hurtiggående 06). fartøyer. A/4.39 Radarreflektor – Reg. V/18, – Reg. V/19, – ISO 8729–1 (2010), B + D – passiv type – Reg. X/3, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 60945 (2002), innbefattet B + E – IMO-res. regelverket av 1994) 13, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- eller G (HSC- regelverket av 2000) 13, – ISO 8729–1 (2010), regelverket av – IMO-res. MSC.164(78). – IEC 60945 (2002), 1994) 13, 14. mars Nr. 291 2016 686 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 – IMO-res. innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008). (HSC- regelverket av 2000) 13. A/4.40 Selvstyring- – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – ISO 16329 (2003), B + D sanlegg for – IMO-res. – IMO-res. A.822(19), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E hurtiggående MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F fartøyer (HSC- regelverket av 1994) 13, – EN 61162-serien, G regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 1994) 13, regelverket av 2000) 13, eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79). – ISO 16329 (2003), MSC.97(73)- – IEC 60945 (2002), (HSC- innbefattet IEC 60945 rettelse regelverket av 1 (2008), 2000) 13. – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.41 GNSS- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – ISO 22090–3 (2014), B + D kursindikator – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E (THD) – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – EN 61162-serien, G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av regelverket av 2000) 13, eller 1994) 13, – IMO-res. MSC.116(73), – ISO 22090–3 (2014), – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79). – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- 1 (2008), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.42 Lyskaster for – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – ISO 17884 (2004), B + D hurtiggående – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 60945 (2002), innbefattet B + E fartøyer MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, IEC 60945 rettelse 1 (2008). B + F (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- eller G regelverket av regelverket av 2000) 13. – ISO 17884 (2004), 1994) 13, – IEC 60945 (2002), – IMO-res. innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008). (HSC- regelverket av 2000) 13. A/4.43 Nattsynutstyr – Reg. X/3, – IMO-res.A.694(17), – ISO 16273 (2003), B + D for – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 60945 (2002), innbefattet B + E hurtiggående MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, IEC 60945 rettelse 1 (2008). B + F fartøyer (HSC- – IMO-res. MSC.94(72), eller G regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – ISO 16273 (2003), 1994) 13, regelverket av 2000) 13. – IEC 60945 (2002), – IMO-res. innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008). (HSC- regelverket av 2000) 13. A/4.44 Mottaker for – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D differensielle – Reg. X/3, – IMO-res. A.694 (17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E korreksjons- – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IEC 61108–4 (2004), B + F signaler for MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – EN 61162-serien. G DGPS- og (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- eller DGLONASS- regelverket av regelverket av 2000) 13, – IEC 60945 (2002), utstyr 1994) 13, – IMO-res. MSC.114(73). innbefattet IEC 60945 rettelse – IMO-res. 1 (2008), MSC.97(73)- – IEC 61108–4 (2004), (HSC- – IEC 61162-serien. regelverket av 2000) 13. A/4.45 Kartmateriell Strøket, ettersom utstyret er omfattet av A/4.38 for skipsradar A/4.46 Gyroskopisk – Reg. V/18. – Reg. V/19, – ISO 22090–1 (2014), B + D kursindikator – Reg. X/3, – IMO-res. A.694 (17), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E (THD) – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – EN 61162-serien, G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av regelverket av 2000) 13, eller 1994) 13, – ISO 22090–1 (2014), 14. mars Nr. 291 2016 687 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 – IMO-res. – IMO-res. MSC.116(73), – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.191(79). innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- 1 (2008), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A./4.47 Forenklet – Reg. V/20. – Reg. V/20, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D ferdskriver (S- – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E VDR) – IMO-res. MSC.163(78), – EN 61162-serien, B + F – IMO-res. MSC.191(79). – EN 61996–2 (2008), G – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). eller – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 61996–2 (2007), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.48 Mekanisk Bevisst ikke utfyllt (fordi IMO-res. MSC.308(88) i kraft 1. juli 2012 bl.a. har følgende ordlyd losheis «Mekanisk losheis skal ikke benyttes»). A/4.49 Losleider – Reg. V/23, – Reg. V/23 – IMO Res.A.1045(27) B + D – Reg. X/3. – IMO-res. A.889(21) – ISO 799 (2004). B + E – IMO MSC/rundskr. 1428. B + F G A/4.50 DGPS-utstyr – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D – Reg. X/3, – IMO-res. A.694 (17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61108–1 (2003), B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – EN 61108–4 (2004), G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 61162-serien, regelverket av regelverket av 2000) 13, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 1994) 13, – IMO-res. MSC.112(73), eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.114(73), – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.191(79). innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- 1 (2008), regelverket av – IEC 61108–1 (2003), 2000) 13. – IEC 61108–4 (2004), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.51 DGLONASS- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D utstyr – Reg. X/3, – IMO-res. A.694 (17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61108–2 (1998), B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, – EN 61108–4 (2004), G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – EN 61162-serien, regelverket av regelverket av 2000) 13, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). 1994) 13, – IMO-res. MSC.113(73), eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.114(73), – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.191(79). innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- 1 (2008), regelverket av – IEC 61108–2 (1998), 2000) 13. – IEC 61108–4 (2004), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.52 Dagslys- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D signallampe – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – ISO 25861 (2007). B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994), eller (HSC- – IMO-res. MSC.95(72), – IEC 60945 (2002), regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- innbefattet IEC 60945 rettelse 1994), regelverket av 2000). 1 (2008), – IMO-res. – ISO 25861 (2007). MSC.97(73)- (HSC- regelverket av 2000). A/4.53 Radar- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – ISO 8729–2 (2009), B + D målforsterker – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- IEC 60945 rettelse 1 (2008). B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994) 13, eller G (HSC- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – ISO 8729–2 (2009), regelverket av regelverket av 2000) 13, – IEC 60945 (2002), 1994) 13, – IMO-res. MSC.164(78), innbefattet IEC 60945 rettelse – IMO-res. – ITU-R M 1176–1 (02/13). 1 (2008). MSC.97(73)- 14. mars Nr. 291 2016 688 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 (HSC- regelverket av 2000) 13. A/4.54 Peileapparat – Reg. V/18. – Reg. V/19. – ISO 25862 (2009), B + D – EN 60945 (2002), innbefattet B + E IEC 60945 rettelse 1 (2008). B + F eller G – ISO 25862 (2009), – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008). A/4.55 Lokaliserings- – Reg. III/4, – Reg. III/6, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D innretninger for – Reg. IV/14. – Reg. III/26, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E søk- og – Reg. IV/7, – EN 61097–14 (2010), B + F redningsarbeid – IMO-res. MSC.246(83), – EN 61162-serien. G (SRLD) AIS – IMO-res. MSC.256(84), eller SART-utstyr – ITU-R M. 1371–5(2014). – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61097–14 (2010), – IEC 61162-serien. A/4.56 Galileo- – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D mottaker – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. A.813(19), – EN 61108–3 (2010), B + F MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, G (HSC- regelverket av 1994) 13, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- eller 1994) 13, regelverket av 2000) 13, – IEC 60945 (2002), – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79), innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.233(82). 1 (2008), (HSC- – IEC 61108–3 (2010), regelverket av – IEC 61162-serien, 2000) 13. – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). A/4.57 Brovaktalarm – Reg. V/18. – IMO-res. A.694(17), – EN 60945 (2002), innbefattet B + D (BNWAS) – IMO-res. MSC.128(75), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. MSC.191(79). – EN 61162-serien, B + F – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7). G eller – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61162-serien, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), – IEC 62616 (2010) innbefattet IEC 62616 rettelse 1 (2012). A/4.58 Lydmottaks- – Reg. V/18, – Reg. V/19 – EN 60945 (2002), innbefattet B + D «a» anlegg – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162-serien, B + F MSC.36(63)- regelverket av 1994), – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), G (HSC- – IMO-res. MSC.86(70), – ISO 14859 (2012). regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- eller 1994), regelverket av 2000), – IEC 60945 (2002), – IMO-res. – IMO-res. MSC.191(79). innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- 1 (2008), (HSC- – IEC 61162-serien, regelverket av – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), 2000). – ISO 14859 (2012). A/4.59 Integrert – Reg. V/18, – Reg. V/19, – EN 60945 (2002) innbefattet B + D «a» naviga- – Reg. X/3, – IMO res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E sjonsystem – IMO – IMO res. MSC.36(63)-(HSC- – EN 61162 serien, B + F res.MSC.36(63) regelverket av 1994) 13, – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), G -(HSC- – IMO res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 61924–2 (2012). regelverket av regelverket av 2000) 13, eller, 1994) 13, – IMO res. MSC.191(79), – IEC 60945 (2002) innbefattet – IMO – IMO res. MSC.252(83), IEC 60945 rettelse 1 (2008), res.MSC.97(73) – IMO res. MSC.302(83) – IEC 61162 serien, -(HSC- (Ledelsessystem for varsling – IEC 62288 utg. 2.0 (2014–7), regelverket av på bro). – IEC 61924–2 (2012). 2000) 13.
14. mars Nr. 291 2016 689 Norsk Lovtidend
5. Radiokommunikasjonsutstyr Merknader som gjelder avsnitt 5 – Radiokommunikasjonsutstyr Kolonne 5: I tilfelle av motstridende krav mellom IMO MSC/rundskr. 862 og standardene for produktprøving, skal kravene i IMO MSC/rundskr. 862 ha forrang. Kolonne 5: IEC 61162-serien viser til nedenforstående referansestandarder for maritimt navigasjons- og radiokommunikasjonsutstyr og -systemer. Digitale grensesnitt: – IEC 61162–1 utg.4.0 (2010–11) – Del 1: En sender og flere mottakere – IEC 61162–2 utg.1.0 (1998–09) – Del 2: En sender og flere mottakere, høyhastighetsoverførsel – IEC 61162–3 utg.1.2 Konsolidert med endring 1 utg. 1.0 (2010–11) og endring 2 utg. 1.0 (2014–07) – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–3 utg.1.0 (2008–05) – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–3-endring 1 utg.1.0 (2010–06) Endring 1 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–3-endring 2 utg.1.0 (2014–07) Endring 2 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–450 utg.1.0 (2011–06) – Del 450: Flere sendere og flere mottakere – Ethernetsystemsammenkobling EN 61162-serien viser til nedenstående referansestandarder for maritimt navigasjons- og radiokommunikasjonsutstyr og -systemer – Digitale grenseflater: – EN 61162–1 (2011) – Del 1: En sender og flere mottakere – EN 61162–2 (1998) – Del 2: En sender og flere mottakere, høyhastighetsoverførsel – EN 61162–3 (2008) – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – EN 61162–3-endring 1 (2010) Endring 1 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – IEC 61162–3-endring 2 utg. 1.0 (2014–07) Endring 2 – Del 3: Instrumentnettverk for serielle data – EN 61162–450 (2011) – Del 450: Flere sendere og flere mottakere – Ethernetsystemsammenkobling Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 A/5.1 VHF- – Reg. IV/14, – Reg. IV/7, – IMO MSC/rundskr. 862, B + D radioanlegg – Reg. X/3, – Reg. X/3, – EN 60945 (2002), innbefattet B + E som kan sende – IMO-res. – IMO-res. A.385(X), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F og motta DSC MSC.36(63)- – IMO-res. A.524(13), – EN 61162-serien, og radiotelefoni (HSC- – IMO-res. A.694(17), – ETSI EN 300 338–1 V1.3.1 regelverket av – IMO-res. A.803(19), (2010–02), 1994) 14, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – ETSI EN 300 338–2 V1.3.1 – IMO-res. regelverket av 1994) 14, (2010–02), MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – ETSI EN 301 843–2 V1.2.1 (HSC- regelverket av 2000) 14, (2004–06), regelverket av – IMO MSC/rundskr. 862, – ETSI EN 301 925 V1.4.1. 2000) 14. – IMO MSC/rundskr. 1460, – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ITU-R M.489–2 (10/95), – ITU-R M.493–13 (10/09), – ITU-R M.541–9 (05/04), – ITU-R M.689–2 (09/94). A/5.2 VHF-DSC- – Reg. IV/14, – Reg. IV/7, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D vaktmottaker – Reg. X/3, – Reg. X/3, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), – EN 61162 serien, B + F MSC.36(63)- – IMO-res. A.803(19), – ETSI EN 300 338–1 V1.3.1 (HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (2010–02), regelverket av regelverket av 1994) 14, – ETSI EN 300 338–2 V1.3.1 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2010–02), – IMO-res. regelverket av 2000) 14, – ETSI EN 301 033 V1.4.1 MSC.97(73)- – IMO COMSAR-rundskr. 32, (2013–09), (HSC- – ITU-R M.489–2 (10/95), – ETSI EN 301 843–2 V1.2.1 regelverket av – ITU-R M.493–13 (10/09), (2004–06). 2000) 14. – ITU-R M.541–9 (05/04). A/5.3 NAVTEX- – Reg. IV/14, – Reg. IV/7, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D mottaker – Reg. X/3, – Reg. X/3, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), – ETSI EN 300 065–1 V1.2.1 B + F MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (2009–01), (HSC- regelverket av 1994) 14, – ETSI EN 301 843–4 V1.2.1 regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2004–06), 1994) 14, regelverket av 2000) 14, eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.148(77), – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- – IMO COMSAR-rundskr. 32, innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- – ITU-R M.540–2 (06/90), 1 (2008), regelverket av – ITU-R M.625–4 (3/12). – IEC 61097–6 (2012–01). 2000) 14. 14. mars Nr. 291 2016 690 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 A/5.4 EGC-mottaker – Reg. IV/14, – Reg. IV/7, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D – Reg. X/3, – Reg. X/3, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – IMO-res. A.570(14), – ETSI ETS 300 460 utg. 1 B + F MSC.36(63)- – IMO-res. A.694(17), (1996–05), (HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – ETSI ETS 300 460/ A1 regelverket av regelverket av 1994) 14, (1997–11), 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – ETSI EN 300 829 V1.1.1 – IMO-res. regelverket av 2000) 14, (1998–03), MSC.97(73)- – IMO Res. MSC.306(87), – ETSI EN 301 843–1 V1.3.1 (HSC- – IMO COMSAR-rundskr. 32. (2012–08). regelverket av eller 2000) 14. – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61097–4 (2012–05). A/5.5 HF-radioutstyr – Reg. IV/14, – Reg. IV/7, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D for mottak av – Reg. X/3, – Reg. X/3, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E sikkerhets- – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), – EN 61162-serien, B + F informasjon til MSC.36(63)- – IMO-res. A.699(17), – ETSI ETS 300 067 utg. 1 sjøs (MSI) (HF- (HSC- – IMO-res. A.700(17), (1990–11), NBDP- regelverket av – IMO-res. A.806(19), – ETSI ETS 300 067/A1 utg. 1 mottaker) 1994) 14, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (1993–10). – IMO-res. regelverket av 1994) 14, eller MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 60945 (2002), (HSC- regelverket av 2000) 14, innbefattet IEC 60945 rettelse regelverket av – IMO MSC.1/rundskr. 1460 1 (2008), 2000) 14 – IMO COMSAR-rundskr. 32, – IEC 61162-serien, – ITU-R M.492–6 (10/95), – ETSI ETS 300 067 utg. 1 – ITU-R M.540–2 (06/90), (1990–11), – ITU-R M.625–4 (3/12), – ETSI ETS 300 067/ A1 utg. 1 – ITU-R M.688 (06/90). (1993–10). A/5.6 406 MHz – Reg. IV/14, – Reg. IV/7, – IMO MSC/rundskr. 862, B + D nødradio- – Reg. X/3, – Reg. X/3, – EN 60945 (2002), innbefattet B + E peilesender – IMO-res. – IMO-res. A.662(16), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F (COSPAS- MSC.36(63)- – IMO-res. A.694(17), – ETSI EN 300 066 V 1.3.1 SARSAT) (HSC- – IMO-res. A.696(17), (2001–01). regelverket av – IMO-res. A.810(19), eller 1994) 14, – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IMO MSC/rundskr. 862, – IMO-res. regelverket av 1994) 14, – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- regelverket av 2000) 14, 1 (2008), regelverket av – IMO MSC/rundskr. 862, – IEC 61097–2 (2008). 2000) 14. – IMO COMSAR-rundskr. 32, Merk: IMO MSC/rundskr. 862 – ITU-R M.633–4 (12/10), gjelder bare for den valgfrie – ITU-R M.690–2 (3/12). fjernaktiveringsinnretningen, ikke for selve nødradiopeilesenderen. A/5.7 L-bånd- Bevisst ikke utfylt nødradio- peilesender (INMARSAT) A/5.8 2182 kHz MF Bevisst ikke utfylt DSC vaktmottaker A/5.9 Alarm- Bevisst ikke utfylt signalgenerator for radiotelefon A/5.10 MF- – Reg. IV/14, – Reg. IV/9, – IMO MSC/rundskr. 862, B + D radioanlegg – Reg. X/3, – Reg. IV/10, – EN 60945 (2002), innbefattet B + E som kan sende – IMO-res. – Reg. X/3, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F og motta DSC MSC.36(63)- – IMO-res. A.694(17), – EN 61162-serien, og radiotelefoni (HSC- – IMO-res. A.804(19), – ETSI EN 300 338–1 V1.3.1 Merk: I henhold regelverket av – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (2010–02), til vedtak i IMO 1994) 14, regelverket av 1994) 14, – ETSI EN 300 338–2 V1.3.1 og ITU får – IMO-res. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2010–02), kravene til MSC.97(73)- regelverket av 2000) 14, – ETSI ETS 300 373–1 V1.4.1 alarmsignal- (HSC- – IMO MSC.1/rundskr. 1460, (2013–09), generator for regelverket av – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ETSI EN 301 843–5 V1.1.1 radiotelefon og 2000) 14. – ITU-R M.493–13 (10/09), (2004–06). sending på H3E – ITU-R M.541–9 (05/04). ikke lenger anvendelse i 14. mars Nr. 291 2016 691 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 prøvings- standardene. A/5.11 MF-DSC- – Reg. IV/14, – Reg. IV/9, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D vaktmottaker – Reg. X/3, – Reg. IV/10, IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E – IMO-res. – Reg. X/3, – EN 61162 serien, B + F MSC.36(63)- – IMO-res. A.694(17), ETSI EN 300 338–1 V1.3.1 (HSC- – IMO-res. A.804(19), (2010–02), regelverket av – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – ETSI EN 300 338–2 V1.3.1 1994) 14, regelverket av 1994) 14, (2010–02), – IMO-res. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – ETSI EN 301 033 V1.4.1 MSC.97(73)- regelverket av 2000) 14, (2013–09), (HSC- – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ETSI EN 301 843–5 V1.1.1 regelverket av – ITU-R M.493–13 (10/09), (2004–06). 2000) 14. – ITU-R M.541–9 (05/04), – ITU-R M.1173 (10/95). A/5.12 INMARSAT-B – Reg. IV/14, – Reg. IV/10, – IMO MSC/rundskr. 862, B + D skipsjordstasjon – Reg. X/3, – Reg. X/3, – EN 60945 (2002), innbefattet B + E Merknad: – IMO-res. – IMO-res. A.570(14), IEC 60945 rettelse 1 (2008). B + F Tjenesten MSC.36(63)- – IMO-res. A.694(17), eller opphører på og (HSC- – IMO-res. A.808(19), – IMO MSC/rundskr. 862, etter 31. regelverket av – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – IEC 60945 (2002), desember 2016. 1994) 14, regelverket av 1994) 14, innbefattet IEC 60945 rettelse – IMO-res. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- 1 (2008). MSC.97(73)- regelverket av 2000) 14, (HSC- – IMO MSC/rundskr. 862, regelverket av – IMO COMSAR-rundskr. 32. 2000) 14. A/5.13 INMARSAT-C – Reg. IV/14, – Reg. IV/10, – IMO MSC/rundskr. 862, B + D skipsjordstasjon – Reg. X/3, – Reg. X/3, – EN 60945 (2002), innbefattet B + E – IMO-res. – IMO-res. A.570(14), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F MSC.36(63)- – IMO-res. A.664 (16) (gjelder – EN 61162-serien, (HSC- bare dersom INMARSAT-C – ETSI EN 300 460 utg. 1 regelverket av skipsjordstasjonen har EGC- (1996–05), 1994) 14, funksjoner), – ETSI EN 300 460/ A1 – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), (1997–11), MSC.97(73)- – IMO-res. A.807(19), – ETSI EN 300 829 V1.1.1 (HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (1998–03), regelverket av regelverket av 1994) 14, – ETSI EN 301 843–1 V1.3.1 2000) 14. – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2012–08). regelverket av 2000) 14, eller – IMO-res MSC.306(87), – IEC 60945 (2002), – IMO MSC/rundskr. 862, innbefattet IEC 60945 rettelse – IMO COMSAR-rundskr. 32 1 (2008), – IEC 61097–4 (2007), – IEC 61162-serien. A/5.14 MF/HF- – Reg. IV/14, – Reg. IV/10, – IMO MSC/rundskr. 862, B + D radioanlegg – Reg. X/3, – Reg. X/3, – EN 60945 (2002), innbefattet B + E som kan sende – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F og motta DSC, MSC.36(63)- – IMO-res. A.806(19), – EN 61162-serien, NBDP og (HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- – ETSI EN 300 067 utg. 1 radiotelefoni regelverket av regelverket av 1994) 14, (1990–11), Merk: I henhold 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)– – ETSI EN 300 067/ A1 utg. 1 til vedtak i IMO – IMO-res. (HSC-regelverket av 2000) 14, (1993–10), og ITU får MSC.97(73)- – IMO MSC/rundskr. 862, – ETSI EN 300 338–1 V1.3.1 kravene til (HSC- – IMO MSC/rundskr. 1460 (2010–02), alarm- regelverket av – IMO COMSAR-rundskr. 32, – ETSI EN 300 338–2 V1.3.1 signalgenerator 2000) 14. – ITU-R M.476–5 (10/95), (2010–02), for radiotelefon – ITU-R M.492–6 (10/95), – ETSI EN 300 373–1 V1.4.1 og sending på – ITU-R M.493–13 (10/09), (2013–09), A3H ikke – ITU-R M.541–9 (05/04), – ETSI EN 301 843–5 V1.1.1 lenger – ITU-R M.625–4 (3/12), (2004–06). anvendelse i – ITU-R M.1173–1(3/12). prøvings- standardene. A/5.15 MF/HF-DSC- – Reg. IV/14, – Reg. IV/10, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D vaktmottaker – Reg. X/3, – Reg. X/3, IEC 60945 rettelse 1 (2008), N B + E – IMO-res. – IMO-res. A.694(17), 61162 serien, B + F MSC.36(63)- – IMO-res. A.806(19), – ETSI EN 300 338–1 V1.3.1 (HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (2010–02), regelverket av regelverket av 1994) 14, – ETSI EN 300 338–2 V1.3.1 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2010–02), – IMO-res. regelverket av 2000) 14, – ETSI EN 301 033 V1.4.1 14. mars Nr. 291 2016 692 Norsk Lovtidend
Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv og egnede ITU godkjenning» anbefalinger 1 2 3 4 5 6 MSC.97(73)- – IMO COMSAR-rundskr. 32, (2013–09), (HSC- – ITU-R M.493–13 (10/09), – ETSI EN 301 843–5V1.1.1 regelverket av – ITU-R M. 541–9 (05/04). (2004–06). 2000) 14. eller – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008), – IEC 61097–3 (1994), – IEC 61097–8 (1998), – IEC 61162 serien. A/5.16 Toveis VHF- Flyttet til A.2/5.8 radio- telefonapparat for kommunika- sjon med luftfartøyer A/5.17 Bærbart toveis – Reg. IV/14, – Reg. III/6, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D VHF-radio- – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E telefonapparat – IMO-res. – IMO-res. A.809(19), – ETSI EN 300 225 V1.4.1 B + F for rednings- MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (2004–12), farkoster (HSC- regelverket av 1994) 8, 14, – ETSI EN 301 843–2 V1.2.1 regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- (2004–06). 1994) 14, regelverket av 2000) 8, 14, eller – IMO-res. – IMO-res. MSC.149(77), – IEC 60945 (2002), MSC.97(73)- – ITU-R M.489–2 (10/95). innbefattet IEC 60945 rettelse (HSC- 1 (2008), regelverket av – IEC 61097–12 (1996). 2000) 14. A/5.18 Fastmontert – Reg. IV/14, – Reg. III/6, – EN 60945 (2002), innbefattet B + D toveis VHF- – Reg. X/3, – IMO-res. A.694(17), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + E radio- – IMO-res. – IMO-res. A.809(19), – ETSI EN 301 466 V1.1.1 B + F telefonapparat MSC.36(63)- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- (2000–10). for rednings- (HSC- regelverket av 1994) 8, 14, eller farkoster regelverket av – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 60945 (2002), 1994) 14, regelverket av 2000) 8, 14, innbefattet IEC 60945 rettelse – IMO-res. – ITU-R M.489–2 (10/95). 1 (2008), MSC.97(73)- – IEC 61097–12 (1996). (HSC- regelverket av 2000) 14. A1/ 5.19 Inmarsat-F77 – Reg. IV/14, – Reg. IV/10, – IMO MSC/rundskr. 862, B + D – Reg. X/3, – IMO-res. A.570 (14), – EN 60945 (2002), innbefattet B + E – IMO-res. – IMO-res. A.808 (19), IEC 60945 rettelse 1 (2008), B + F MSC.36(63)- – IMO-res. A.694 (17), – IEC 61097–13 (2003). (HSC- – IMO-res. MSC.36(63)-(HSC- eller regelverket av regelverket av 1994) 14, – IMO MSC/rundskr. 862, 1994) 14, – IMO-res. MSC.97(73)-(HSC- – IEC 60945 (2002), – IMO-res. regelverket av 2000) 14, innbefattet IEC 60945 rettelse MSC.97(73)- – IMO MSC/rundskr. 862, 1 (2008), (HSC- – IMO COMSAR-rundskr. 32. – IEC 61097–13 (2003). regelverket av 2000) 14.
6. Utstyr som kreves etter COLREG 72 Nr. Betegnelse COLREG 72- Gjeldende COLREG 72-regler Prøvingsstandarder Moduler for regel der det samt relevante IMO- samsvars- kreves «type- resolusjoner og -rundskriv vurdering godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/6.1 Navigasjonslys – COLREG – COLREG vedlegg I/14, – EN 14744 (2005), innbefattet B + D vedlegg I/14. – IMO-res. A.694(17), AC (2006), B + E – IMO-res. MSC.253(83). – EN 60945 (2002), innbefattet B + F IEC 60945 rettelse 1 (2008). G eller – EN 14744 (2005), innbefattet AC (2006), – IEC 60945 (2002), innbefattet IEC 60945 rettelse 1 (2008). 14. mars Nr. 291 2016 693 Norsk Lovtidend
7. Sikkerhetsutstyr for bulkskip Ingen artikler i vedlegg A. 8. Utstyr i henhold til SOLAS kapittel II–1: Konstruksjon – oppdeling og stabilitet, maskineri og elektriske anlegg Nr. Betegnelse SOLAS 74- Gjeldende SOLAS 74-regler, Prøvingsstandarder Moduler for regel, som som endret samt relevante samsvars- endret der det IMO-resolusjoner og - vurdering kreves «type- rundskriv godkjenning» 1 2 3 4 5 6 A/8.1 Vannstands- – Reg. II–1/22– – Reg. II–1/25, – IEC 60092–504 (2001) B + D alarmer 1, – Reg. XII/12, innbefattet IEC 60092–504 B + E – Reg. II–1/25, – IMO Res.A.1021(26), rettelse 1 (2011), B + F – Reg. XII/12. – IMO Res. MSC.188(79), – IEC 60529 utg. 2.2 (2001), – IMO MSC.1/rundskr. 1464 – IMO-res. MSC.188(79), rev. 1. – IMO MSC.1/rundskr. 1291.
II Endringen trer i kraft 30. april 2016.
Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 1/2016 s. 10 og 12 (i forskrift 18. desember 2015 nr. 1864 om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge) § 8–2 syvende ledd skal lyde: Delvurderinger som inngår i samlet karakter, utløser studiepoeng først når samtlige delvurderinger i emnet er bestått. § 10–2 tredje ledd skal lyde: Det benyttes normalt to interne sensorer ved eksamener som ikke har krav til ekstern sensur i henhold til annet ledd.
______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2016-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 1999 9 1015 Forskrift nr. 406 1 2015 12 2038 Forskrift nr. 1290 2 2016 1 10, 12 Forskrift nr. 1864 4
Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Norge Europa Verden Abonnement for 2016 koster Avd. I kr 1655 kr 2475 kr 3420 Avd. I og II kr 2060 kr 3570 kr 5055
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 05.2016. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2016104