Forside NY.Indd

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forside NY.Indd Skyssvirksomheten i Briksdal En institusjonell analyse Foto; Øystein Søbye Fakultet for samfunnsvitenskap Masteroppgave i sosiologi SO 312S - 1 2010 Vår Merete Kvamme Fabritius 1 Innhold Forord 1.0 Introduksjon ............................................................................................................................. 5 1.1 Turisme i Sogn og Fjordane ....................................................................................................... 5 1.2 Briksdal og skyssvirksomheten. ................................................................................................. 6 1.3 Samfunns- og samfunnsvitenskapelig debatt ............................................................................. 7 1.4 Teoretisk rammeverk .................................................................................................................. 9 1.5 Problemstilling ......................................................................................................................... 11 1.6 Oppgavens videre oppbygging ................................................................................................. 11 2.0. Metode .................................................................................................................................... 13 2.1 Hermeneutikk ........................................................................................................................... 13 2.2 Reliabilitet ................................................................................................................................ 15 2.3 Validitet .................................................................................................................................... 16 2.4 Gjennomføring av intervjuene ................................................................................................. 17 2.5 Dokumentanalyse ..................................................................................................................... 17 2.6 Om kildene ............................................................................................................................... 18 3.0 Teori ......................................................................................................................................... 20 3.1 Ontologisk og epistemologisk fundament ................................................................................ 20 3.2 Institusjoner .............................................................................................................................. 20 3.3 Transformasjons- og transaksjonskostnader ............................................................................ 22 2 3.4 Sosial kapital og andre kapitalformer ....................................................................................... 23 3.5 Turisme, reiselivsprodukt og reiselivsnæring i institusjonell sammenheng ............................ 25 4.0 Den naturbaserte turismen .................................................................................................... 26 4.1 Politiske strategier for reiseliv .................................................................................................. 28 4.2 Naturgrunnlaget for turismen i Oldedalen og Briksdal. ........................................................... 29 4.3 Den frie ferdsel i Oldedalen og Briksdal. ................................................................................. 38 4.4 Natur, arealutnyttelse og eiendomsretter i Oldedalen og Briksdal. .......................................... 40 4.5 Oldedalen anno 2009 ................................................................................................................ 46 4.6 Skyssystem og Samferdsel ....................................................................................................... 48 4.7 Oldedalen Skysslag. Organisasjonsstruktur og reglement. ...................................................... 55 4.8 Etterkrigstid med nye utfordringer. .......................................................................................... 59 4.9 Ulykker, motorisert kjøretøy og overgang fra BA til AS ......................................................... 63 5.0. Den institusjonelle analyse .................................................................................................... 69 5.1 Turistene i Briksdal .................................................................................................................. 69 5.2. ”Skysslaget i Oldedalen er skipa med det fyremål å stå samla…..” ....................................... 77 5.3 Fra skyssplikt til skyssrett.. ..................................................................................................... 81 5.4 Skysslagets betydning - institusjonell endring ........................................................................ 88 5.5 Institusjoner og sosial kapital. ................................................................................................. 95 6.0 Konklusjon. ............................................................................................................................ 96 Litteraturliste ................................................................................................................................ 99 3 Vedlegg ........................................................................................................................................ 108 Vedegg I ....................................................................................................................................... 108 Vedlegg II ..................................................................................................................................... 110 Vedlegg III ................................................................................................................................... 112 Vedlegg IV ................................................................................................................................... 116 Vedlegg V Jostedalsbreen Nasjonalpark Kart .............................................................................. 122 Vedlegg VI Oldedalen Kart .......................................................................................................... 123 4 Forord Ideen til denne studien om skyssvirksomheten i Briksdal, er et resultat av min familiære tilknytning til Oldedalen. Mine besteforeldres gårdsbruk var den årlige arena for barndommens sommerferier, og ble fylt med innhold som har gitt uslettelige inntrykk. Omgitt av steile fjell og brefall, frodig løvskog, fosser og elver og ikke minst det grønne Oldevatnet, sprang vi fritt og lekende mellom gårdene, deltok i fjøsarbeid og slått, og høstet begjærlig opplevelser fra det daglige livet i dalen. Før jeg startet med denne studien var min kunnskap om Oldedalen og dens historie ikke bare et resultat av egne erfaringer og observasjoner, den var også en konsekvens av alle de fortellinger som ble formidlet av slekt i Indre Nordfjord, om levd liv, fra tider som knapt kunne forstås. Utallige “gjestebud” samlet familie og slekt hver eneste sommer, og mens mennene samlet seg om sine historier, samlet kvinnene seg om sine tema. Dette la et grunnlag for mine sterke bånd til dalen, ikke bare hva slekt angår og hvor mange er borte nå, men også til den overveldende naturen man finner i dette området. I Oldedalen var turismen og skyssaktiviteten til Briksdal en viktig del av sommerens aktiviteter og derfor et stadig samtaleemne. Hesteskyssen involverte de fleste gårdbrukerne i dalen og lyden av løpende hester og knirkende vognhjul, en sikker indikasjon på turistenes nærvær, kunne løfte blikk fra arbeid og leik og senket seg først når det flotte synet av hest og vogn ble borte. I dag er mine besteforeldres gårdsbruk drevet av andre i min nærmeste familie, og skyssvirksomheten har mange ganger vært gjenstand for engasjert debatt. Den ble derfor et naturlig tema for denne studien. Jeg er derfor en stor TAKK skyldig, alle de som på ulikt vis har stilt seg til disposisjon, og gjort det mulig å skaffe frem den informasjon som danner grunnlaget for denne oppgaven. Ingen nevnt, ingen glemt! Jeg vil også rette en varm takk til Professor Audun Sandberg, ikke bare for god faglig veiledning, men også for tålmodighet og vennlighet, når andre av livets utfordringer ledet min motivasjon og oppmerksomhet vekk fra dette arbeidet. Og til slutt, men ikke minst, en stor og hjertelig takk til ”guttene” mine, Reidar, Alexander og Petter, som har bistått meg, hver på sin måte. Merete Kvamme Fabritius, Bodø, Juli - 2010. 5 1.0 Introduksjon Turismen på Vestlandet har gjennom flere tiår gitt grunnlag for en rekke ulike typer av reiselivsnæringer. Denne studien omhandler skyssvirksomheten i Briksdal, innerst i Oldedalen, en virksomhet hvor det transporteres turister igjennom et variert og særpreget naturområdet opp mot Briksdalsbreen, en arm av Jostedalsbreen som ligger i Stryn kommune. Skyssvirksomheten her har foregått i mer enn hundre år, og er basert på en skyssrett som engang ble etablert ved et samarbeid mellom bøndene i Oldedalen. Her har jeg gjort en undersøkelse av de institusjonelle rammevilkårene for denne skyssaktiviteten. Hvordan har denne skyssvirksomheten, som har eksistert i regi av bygdefolket siden sent på 1800 – tallet, oppstått? Og hva gjør at gårdbrukerne i Oldedalen Skysslag fortsatt bruker sin skyssrett, og i de senere år har skysset opp til 35000 1nasjonale og internasjonale turister opp mot breen i løpet
Recommended publications
  • Samanstilling Av Innspel Til NTP 2022-2033
    Samanstilling av innspel til NTP 2022-2033 Sak nr. 2020/960 Nasjonal transportplan 2022-2033 Avsendar Innspel Kommentar frå Vestland fylkeskommune 10 kommunelag i • RV 15 Måløy – Otta. Rv 15 Strynefjellet er innarbeidd i innstillinga. Arbeiderpartiet o Ny tunnel Skåre - Breidalen må prioriterast med start i 1. periode av NTP 2022 – 2033. • Midlar avsett til skredsikring må aukast til minst NOK 72 MRD Det er rådd til å prioritere rassikring i NTP 2022 – 2033 i samsvar med Nasjonal Ras- sikringsgruppe si tilråding. Askøy kommune • Fylkes- og regionsenter er avhengig av effektivt I kollektivnettverk mellom arbeidsmarkedsregionene hvis man innstillinga vert det rådd til vidareutvikling av byvekstavtalen skal klare å oppnå nasjonale forventninger og krav til nullvekst i personbiltrafikken. I saka er det ikkje vurdert omklassifisering av fylkesveg til riksveg • Ber Vestland fylkeskommune om å støtte kommunens ønske om riksvei til regionsenteret Kleppestø. Båttilbod er fylkeskommunalt ansvar, og difor ikkje vurdert i saka. • Det bør utredes hvordan havnebassenget rundt Bergen kan Behovet for midlar til det grøne skiftet innan kollektivtransport er utnyttes for kollektivtransport, og det bør lages en teke opp i saka. kollektivstrategi på sjø. Midler til teknologiutvikling og investeringer bør prioriteres i nasjonal transportplan. • Nasjonal transportplan bør inneholde betydelige midler til Behov for midlar til utbetring av fylkesveg er teke opp i saka, anna utbedring av kritisk infrastruktur i kommunene. infrastruktur er ikkje relevant for ntp-saka. Atheno – Industriutvikling i Oppsummert prioriteringsliste: Det er rådd til å prioritere strekningane mellom ferjesambanda Sunnhordland 1. E39 Ådland - Svegatjørn (Hordfast) start første periode 2022- framfor store fjordkryssingar. 2027. Ber om at fylkeskommunen vil arbeide hardt for at det blir Ramme B som vert lagt til grunn for finansiering.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Oldedalen Og Briksdalen –
    1 Oldedalen og Briksdalen – Berggrunn, landformer, isavsmelting, ’den vesle istida’ og brefrontvariasjonar Av Atle Nesje norgeskart.no/3D Berggrunn og landformer Oldedalen med sidedalar (Figur 1 og 2) er meisla ut av rennande vatn, brear og skred gjennom millionar av år. Berggrunnen i indre Nordfjord er om lag 1850-950 millionar år gamal og inneheld for det meste bandgneis og augegneis med innslag av granitt og amfibolitt (Figur 3 og 4). Før isbreane sette inn arbeidet med å grave ut dalane og fjordane på Vestlandet for omlag 2,58 millionar år sidan, vart landet heva og elvane fekk større fall og dermed auka evne til å grave V-forma elve-og bekkefàr. Av dette platålandskapet ser vi dag restar som dels flate eller svakt bølgjete landskap på begge sider av dalføret (Figur 5 og 6). Den nord-sørlege dalretninga er mest truleg utvikla langs ein gamal sprekkesone i fjellgrunnen. Dalsidene i Oldedalen er svært bratte og opptil 1700 meter høge. Brenndalen og Briksdalen munnar «hengande» ut i sjølve hovuddalen. I Brenndalen er dalbotnen relativt flat medan Briksdalen har eit meir trappetrinnsforma lengdeprofil. Oldedalen er omkransa av platåbrear. Frå desse kjem det korte og bratte brearmar ned dalsidene. Brearmane frå Jostedalsbreen er dei mest velkjende, slik som Briksdalsbreen, Melkevollbreen og Brenndalsbreen. Melkevollsbreen i sørenden av dalføret er den første breen ein legg merke til når ein har passert Sunde på veg 2 oppover dalen. Tjøtabreen under Kattanakken er med si taggete rand av istårn mot himmelen eit mektig syn i sørvest. På same måten som breane i dag let etter seg isskuringsmerker på fast fjell, kan vi i landskapet som var dekka av den mektige innlandsisen under siste istid, som varte frå omlag 100.000 til 10.000 år sidan, studere kva retning innlandsisen strøymde.
    [Show full text]
  • Glacial Geology and Deglaciation Chronology of the Area Between Inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, Western Norway
    Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, western Norway NORALF RYE, ATLE NESJE, RUNE LIEN, LARS HARALD BLIKRA, OLIANNE EIKENÆS, PER AUDUN HOLE & INGRID TORSNES Rye, N., Nesje, A., Lien, R., Blikra, L. H., Eikenæs, 0., Hole, P. A. & Torsnes, 1.: Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen - Strynefjellet, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 51-63. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. A lower limit of blockfields is inferred to indicate the maximum heights and thus thickness of the Late Weichselian iee sheet in the inner Nordfjord region. lee movements in this area have been topographically controlled during the entire Weichselian glaciation. Prominent lateral moraines de1imit the Younger Dryas valley glaciers in inner Nordfjord. Subsequent to the Younger Dryas Chronozone, the glaciers retreated rapidly due to calving in the fjord and climatic amelioration. In a later phase of deglaciation, in all probability around the early and middle part of the Preboreal Chronozone, an iee eentre east of Strynefjellet dominated, while the Jostedalsbreen area is thought to have played a minor role as a eentre of iee dispersal. The final deg1aciation was dominated by vertically down-wasting iee remnants in the lake basins and tributary valleys. Terminal moraines in front of several outlet glaciers of Jostedalsbreen beyond the 'Little lee Age' moraines indicate a climatic deterioration at the end of the Preboreal Chronozone. N. Rye, Department of Geology, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen; A. Nesje, Department of Geography, University of Bergen, Breiviken 2, N-5035 Bergen-Sandviken; R.
    [Show full text]
  • UNESCO Fjord Bus Tour
    2019 UNESCO Fjord Bus tour Sognefjord - Geirangerfjord Sogndal Fjærland Skei Olden Loen Stryn Geiranger Sogndal DAILY Geiranger DAILY 24.6 - 1.9 24.6 -1.9 Bus from Sogndal 08:00 Bus from Geiranger 15:30 Arrival Fjærland 08:25 Arrival Stryn 17:15 Departure Fjærland 08:25 Departure Stryn 17:20 Arrival Skei 09:00 Arrival Loen 17:30 Departure Skei 09:00 Departure Loen 17:30 Arrival Olden 09:55 Arrival Olden 17:35 Departure Olden 09:55 Departure Olden 17:35 Arrival Loen 10:00 Arrival Skei 18:35 Departure Loen 10:15 Departure Skei 18:35 Arrival Stryn 10:25 Arrival Fjærland 19:05 Departure Stryn 10:25 Departure Fjærland 19:05 Arrival Geiranger 12:15 Arrival Sogndal 19:40 Adult Child 4-15 yrs One-way NOK NOK Sogndal-Geiranger, one way 750 375 Geiranger-Sogndal, one way 750 375 Fjærland-Geiranger, one way 620 310 Skei-Geiranger, one way 515 257 Sogndal-Stryn, one way 500 250 Sogndal-Loen, one way 455 228 Geiranger-Loen, one way 315 147 Geiranger-Olden, one way 315 157 Geiranger-Stryn, one way 250 125 Adult Child 4-15 yrs Round trip NOK NOK Sogndal-Geiranger & return 1 500 750 Geiranger-Sogndal & return 1 500 750 Fjærland-Geiranger & return 1 240 620 Skei-Geiranger& return 1 030 515 Sogndal-Stryn & return 1 000 500 Sogndal-Loen & return 910 455 Geiranger-Loen & return 630 315 Geiranger-Olden & return 630 315 Geiranger-Stryn & return 500 250 2 3 Welcome to the Stops along the route UNESCO Fjord Sogndal bus terminal The Sogndal bus terminal is located in the centre of the Bus tour small village.
    [Show full text]
  • Case Study Report on Jostedalsbreen National Park
    Vestlandsforsking-note number. 8/2009 Case study report on Jostedalsbreen National Park Hanna Nyborg Storm, Marte Lange Vik, Eivind Brendehaug, Carlo Aall Vestlandsforsking, Pb 163, 6851 Sogndal • Tlf.: 906 33 600 • Faks: 947 63 727 | side 2 Vestlandsforsking note Title Note number 8/2009 Case study report on Jostedalsbreen National Park Date xx.10.2009 Grading Open Project title Pages 45 Policy for harmonising national park management and Project number 6119 local business development Researcher(s) Head of project Hanna Nyborg Storm, Marte Lange Vik, Eivind Brendehaug and Carlo Aall Stefan Gössling Funder Keywords The Research Council of Norway National park Nature Protection Nature management Regional development Tourism Summary This note is a mapping of management organisation and function, and of regional development in the surroundings of Jostedalsbreen National Park in Norway. The note focuses on interactions between environmental authorities and local economic actors, emerging conflicts and solution strategies as well as the influence of policies on integration of socio-economic development and management of the national park. The note is meant as a basis for further comparison between Norway and Austria concerning these issues. Other publications from the project Getzner (2008): “Impacts of National Parks on Tourism: A case study from a prominent alpine national park”. Economia delle fonti di energia e dell’ambiente, 2008:3, 103-120. Getzner (in press): “Impact of protected areas on sustainable regional development: the case of Hohe Tauern national park (Austria)”, Journal of Sustainable Economy Getzner, Jungmeier, Müller & Zollner (2009): Case study report on the Hohe Tauern National Park (Austria), Vestlandsforsking-note number 7/2009.
    [Show full text]
  • The Western Fjords
    PDF Norway The Western Fjords (PDF Chapter) Edition 6th Edition, May 2015 Pages 46 COVERAGE INCLUDES: Page Range 207–252 • Flåm • Florø Useful Links • Aurland • Måløy • Lærdalsøyri • Åndalsnes Want more guides? (Lærdal) Head to our shop • Geiranger • Balestrand • Ålesund Trouble with your PDF? • Sogndal Trouble shoot here • Molde • Fjærland • Averøy Need more help? • Jostedalen & • Kristiansund Head to our FAQs Nigardsbreen Stay in touch • Stryn Contact us here © Lonely Planet Publications Pty Ltd. To make it easier for you to use, access to this PDF chapter is not digitally restricted. In return, we think it’s fair to ask you to use it for personal, non-commercial purposes only. In other words, please don’t upload this chapter to a peer-to-peer site, mass email it to everyone you know, or resell it. See the terms and conditions on our site for a longer way of saying the above – ‘Do the right thing with our content’. ©Lonely Planet Publications Pty Ltd The Western Fjords Includes ¨ Why Go? Flåm ...............210 Scoured and gouged by glaciers, ancient and modern, Gudvangen & western Norway’s deep, sea-drowned valleys are pincered Nærøyfjord .........213 by steep, rugged terrain. It’s a landscape that is so utterly Lærdalsøyri (Lærdal) 214 unique and so profoundly beautiful that it is one of the most Jostedalen & desirable destinations in the world. Nigardsbreen .......222 Although overshadowed by the sublime fjords, the coast- The Northern line is nonetheless extraordinary, blasted by an often fero- Fjords ..............231 cious ocean and backed closely by deep green mountain peaks. Ålesund ............240 Ferries are a way of life in the west.
    [Show full text]
  • Aktivitetar Og Utflukter Frå Loen 2015
    AKTIVITETAR OG UTFLUKTER LOEN 2015 AKTIVITETAR OG UTFLUKTER FRÅ LOEN 2015 Alle avreisetider er fra Hotel Alexandra og Hotel Loenfjord i Loen. Rabatter for grupper. ½ dags guide på forespørsel (inntil 5 timar) NOK 3400,- 1 dags guide på forespørsel (inntil 8 timar) NOK 4500,- INNHOLD SIDE 3 // LOVATNET, KJENNDALSBREEN, BRIKSDALSBREEN SIDE 4 // BRESAFARI, BREVANDRING, RIB-RAFTING, BRIKSDAL AKTIVITETSPARK SIDE 5 // VIA FERRATA LOEN SIDE 6-8 // AKTIVITETAR I LOEN, FOTTURAR SIDE 9 // JOSTEDALSBREEN NASJONALPARKSENTER, GAMLE STRYNEFJELLSVEG, STRYN SOMMARSKI, STRYN VINTERSKI SIDE 10 // NORDFJORD FOLKEMUSEUM, ANDERS SVOR MUSEUM, NORSK BREMUSEUM SIDE 11 // NEDREBERGTUNET, LIATUNET I INNVIK SIDE 12 // NORDFJORD PANORAMA, RUNDTUR TIL GEIRANGER, RUNDTUR TIL ØYE, ØRSTA OG VOLDA, UTFLUKTER MED BIL, RUNDTFLYGING MED HELIKOPTER, FISKE SIDE 13 // AKTIVITETAR I NORDFJORD, AVSTANDAR TIL NORDFJORD, KORLEIS KJEM DU TIL NORDFJORD SIDE 14 // KART LOVATNET OG KJENNDALSBREEN (halv dag) Den vakre og ville naturen og dalen si dramatiske historie, gjer eit besøk i Lodalen til ei oppleving ein ikkje bør gå glipp av. Høge fjell og blå isbrear omgir den smale dalen, og det grøne Lovatnet glitrar i botnen av dalen. Lodalen er staden for den brearmen som er lettast tilgjengeling: Kjenndalsbreen, berre 160 meter over havet. I 2013 skal ein ny båt frakte turistar på Lovvatnet. MS Kjenndal II har plass til 100 passasjerar, og går sin første tur 1. mai. Den har handikapheis, kiosk og toalett. Sitjeplassar inne og ute. Kaféen ved enden av vatnet er open frå mai til september. Sesong for MS Kjenndal II er frå 1. mai til 1. september. Bestilling av båttur og bil/buss.: 905 34 087 / 995 13 295 / 918 48 767 (sommar) eller førespurnad til: [email protected].
    [Show full text]
  • Est Wi Ld Long Deep Bigg The
    wi ld est l ong the All in one fjord deep est bigg Travel Guide 2017 Hoddevik © Lapoint Oppstryn © Tommy Akslaksen Nordfjord – all in one fjord Nordfjord is situated between the largest mainland glacier in Europe and Norway’s wildest coast at the western cape, with spectacular mountains and valleys, rolling farmland and a dramatic coast line. Here, you are never far away from great, accessible travel experiences. Nordfjord is Norway at its highest, wildest, deepest and most enjoyable. All in one fjord. 2 Transport By air The Hurtigruten (coastal steamer) Sandane Airport is located in the middle of Nordfjord, with The Hurtigruten calls daily at Måløy on both its northbound good connections to, for example,Oslo and Bergen with the and southbound voyages. Hurtigruten, tel. +47 810 30 000, airline Widerøe. www.hurtigruten.no Ørsta – Volda Airport Hovden, approximately one hour from Nordfjord. Flights to Oslo and Bergen, among other places, By car with the airline Widerøe. Information about road and traffic conditions throughout Ålesund Airport Vigra, two and a half hours from Nordfjord. Norway. Tel. 175 (+47 915 02 030 from abroad). Good connections to Oslo and other Norwegian cities/ www.nordfjord.no/transport and www.vegvesen.no towns. Direct flights to London, Copenhagen, Alicante, Gdansk, Vilnius and Amsterdam. Car hire Avis (Stryn, Sandane, Måløy). Tel. +47 57 72 50 80 Widerøe, tel. +47 810 01 200, www.wideroe.no Svein og Jan Bilutleige, Stryn. Tel. +47 416 92 277 From abroad +47 671 20 551 Vest Bilutleige AS, Raudeberg. Tel. +47 952 19 452 SAS, tel. +47 05400, www.sas.no Hertz Bilutleie, Stryn Tel.
    [Show full text]
  • Jostedalsbreen 2° Jostedalsbreen National Park
    Jostedalsbreen 2° Jostedalsbreen national Park Early-purple orchid above the Nigard glacier The braided fluvioglacial river at Fåbergstølsgrandane 3° Jostedalsbreen national Park a landscape shaped by ice and water The Jostedalsbreen National Park has an enormous variety of habitats, ranging from lush, broad-leaved deciduous woodland in the low- lands to glaciers and towering peaks with an Arctic climate. The Jostedalsbreen ice cap extends unbroken for more than 60 kilometres. Covering an area of 487 km2, it comprises about 2/5 of the national park. Assets of special importance for the national park are glaciers, glacial rivers and moraines. The cultural landscape in valleys where transhumance summer dairy farms are located is also highly valuable. U-shaped valleys, moraines, glacially smoothed mountainsides, fluvioglacial plains and screes can all be found here. Over time immemorial, ice and water have shaped the landscape. An abundance of water provides good conditions for plant life and gives the valleys in the area unusually lush vegetation. 4° Jostedalsbreen national Park TrekkingStraumdalen on the Nigard glacier Melkevoll glacier EXPERIENCE NATURE Easy walks or demanding treks on glaciers The Jostedalsbreen district has been an attractive hiking area for many years, in particular for glacier trekking and climbing peaks. Recently, particularly strenuous trips such as skiing the length of the ice cap in spring, prefera- bly making a detour underway to Lodalskåpa, the highest peak, have become popular. Glacier trekking, however, is hazardous without proper knowledge and appropriate equipment. There are various guided treks offered on the ice cap and the glaciers radiating from it. The ancient trackways linking the valleys around the ice cap, such as through the passes of Oldeskaret and Supphelleskaret, offer thrilling walks.
    [Show full text]
  • JOSTEDALSBREEN Moulded by Ice and Water 2° 3° Jostedalsbreen National Park Jostedalsbreen National Park
    JOSTEDALSBREEN Moulded by ice and water 2° 3° Jostedalsbreen National Park Jostedalsbreen National Park Beneath the glacier (GDB) Landscape moulded by ice and water The Jostedalsbreen National Park has an enormous variety of habitats, ranging from lush, broad-leaved deciduous woodland in the lowlands to glaciers and towering peaks with an Arctic climate. The Jostedalsbreen Ice Cap extends Early purple orchids above the glacier (TD) unbroken for more than 60 kilometres. Covering an area of 487 km2, it comprises about 2/5 of the national park. The natural assets linked with glaciers, glacial rivers, moraines and vegetation are important protection qualities. The cultural landscape in valleys where transhumance summer dairy farms are located is also highly valuable. U-shaped valleys, moraines, glacially smoothed mountainsides, fluvioglacial plains and screes; over time immemorial, ice and water have moulded a constantly changing landscape. Bubbling becks, streams, rivers and waterfalls on mountainsides and in valleys characterise the area. An abundance of water provides good conditions for plant life and gives the valleys in the area unusually lush vegetation. Looking down on the Tunsbergdal glacier (AR) 4° 5° Jostedalsbreen National Park Jostedalsbreen National Park Hiking at Sunndalssætra (AR) Skiing on Snøsnipa (AR) ENJOY BEAUTIFUL SCENERY Easy walks or demanding treks on glaciers to the glacier, fairly easy walks with plenty to enjoy. The ascent of Lodalskåpa (2083 m a.s.l.), also called The Jostedalsbreen district has been an attractive hiking Vestlandsdronninga (the Queen of West Norway), is a area for very many years, especially for glacier trekking long day’s trek and requires glacier-trekking equipment and climbing peaks.
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Kulturminne 2017
    Stryn kommune 2017 Kommunedelplan for kulturminne Planstrategi Samfunnsdel Handlingsdel/Økonomiplan Arealdel Kommunedelplan Kommunestyret 20.06.2017 Sak 16/2087 Dokument 12 INNHALD 1. Stryn i kulturminnelandet _____________________________________________________ 3 2. Bakgrunn ___________________________________________________________________ 4 2.1. Målsetting __________________________________________________________________ 4 2.2. Plantype og avgrensingar ______________________________________________________ 4 2.3. Organisering og medverknad ___________________________________________________ 4 2.4. Rammer for planarbeidet ______________________________________________________ 5 2.5. Definisjonar og omgrep ________________________________________________________ 6 3. Dagens situasjon for kulturminne og kulturmiljø ___________________________________ 7 3.1. Stryn kommune som lokal kulturminnemynde _____________________________________ 7 3.2. Innbyggjarar, lag og foreiningar _________________________________________________ 8 4. Planframlegg _______________________________________________________________ 10 4.1. Metode og grunngjeving ______________________________________________________ 10 4.2. Mitt kulturminne ____________________________________________________________ 10 4.3. Kategorisering av Mitt kulturminne _____________________________________________ 62 4.4. Verdivurdering av Mitt kulturminne _____________________________________________ 64 4.5. Automatisk freda kulturminne _________________________________________________
    [Show full text]