Mandal Kommune Mandal Kommune Kommuneplanens Arealdel 2018 – 2030
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MANDAL KOMMUNE MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018 – 2030 Høringsutkast Innholdsfortegnelse Planbeskrivelse ..................................................................................................................................... 3 Planbestemmelser Kapittel 1 Rettsvirkning ................................................................................................................... 13 Kapittel 2 Generelle bestemmelser .................................................................................................. 13 Kapittel 3 Bestemmelser til arealformål .......................................................................................... 20 Kapittel 4 Bestemmelser til hensynssoner ....................................................................................... 24 Kapittel 5 Retningslinjer til hensynssoner ....................................................................................... 25 Vedlegg 1. Kommunale retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling .................................................... 26 2. Beskrivelse av byggeområder ...................................................................................................... 30 3. Arealregnskap .............................................................................................................................. 38 Utarbeidet av: Mandal kommune Foto på forsiden: Morten Ericson Grafisk design: Digidesign as MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030 Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige Planbeskrivelse arealene skal kunne brukes til. Det blir da lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og beslutninger i enkeltsaker kan fattes raskt og Innledning enkelt. Dette er i tråd med kommunale mål og Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del av nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til sammenhengen mellom samfunnsutvikling, behov å nå de målene som blir vedtatt for kommunens for vern og utbygging og framtidig arealbruk. utvikling. Arealdelen skal også ivareta nasjonale Kommuneplanens overordnede retningslinjer og regionale interesser, jf. plan- og bygningsloven for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske §§ 3-1, 11-1 og 11-5. og kulturelle utvikling vil gå fram av kommunal Arealdelen skal sørge for at det avsettes nødvendig planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. areal for tiltak i kommuneplanens samfunnsdel. 3 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030 Blant de viktigste temaene som er blitt tatt opp i og at en vurderer hvordan ulike typer revideringen er nytt næringsområde i tilknytning næringsvirksomhet anlegges i forhold til til ny E39, områderegulering for boligområde framtidig E39. m.v. på Møll og redusert utstrekning av områder for spredt boligbygging. God infrastruktur er avgjørende for å få tilgang til et større arbeidsmarked. I dette ligger både gode veier, god kollektivtrafikk, Viktige arealutfordringer: pendlerparkering mv. a) Befolkningsvekst d) Fysisk aktivitet og friluftsområder Mandal er i vekst. Prognosene tilsier at Kommuneplanen legger stor vekt på befolkningen i år 2040 vil være på 17.152 tilrettelegging for aktiv transport (å gå personer ved lav vekst, og 20.670 ved eller sykle) og friluftsliv. Både store høy vekst. Dette tilsvarer en årlig vekst i sammenhengende friluftsområder og nære folketallet på mellom 70 og 230 innbyggere, turområder i boligområdene skal sikres mot avhengig av hvilken prognose man legger omdisponering. til grunn. Samtidig skjer det en endring i alderssammensetningen slik at det blir en e) Byutvikling – fortetting – kollektivakser høyere andel skoleelever og eldre. Som det framgår av utbyggingsstrategiene, legges det vekt på fortetting og at ny utbygging Økt befolkning fører til økt arealbehov til skal skje ved kollektivakser eller i gang- og blant annet boliger, skole, barnehage og sykkelavstand til skole og sentrum. Det er næringsvirksomhet. viktig at fortettingen skjer med høy kvalitet. b) Areal til barnehage og skole f) Møteplasser – inkludering Flere skoler har dårlig kapasitet. Utvidelse Uformelle møteplasser spiller en betydelig av Vassmyra ungdomsskole er derfor under rolle for trivsel og inkludering. Offentlige planlegging. Det vil kunne være behov for plasser, parker, lekeplasser osv. møbleres en ny skole i Mandal, men det er i denne og utstyres med sikte på å bli attraktive prosessen ikke gjort vurderinger knyttet til møteplasser. Trær og beplantning har stor dette. verdi, og skal i størst mulig utstrekning tas vare på. Tiltak i vedtatt barnehagebehovsplan 2014 - 2020 er utført. Det er ikke behov for nye g) Folkehelse barnehageplasser i denne perioden. Ny Utdanning og arbeid, gode boforhold, barnehagebehovsplan skal utarbeides for nye friluftsliv, møteplasser og sosialt nettverk er Lindesnes. viktige faktorer. Det er regulert en ny, sentrumsnær h) Ny E39 og tilførselsveier barnehagetomt (Myrteigen), men bygging Det er vedtatt kommunedelplaner for ny av ny privat barnehage er satt på vent da det E39 med tilførselsveier og kryssløsninger. ikke er behov for nye barnehageplasser nå. Fra Døle bro og østover er det vedtatt en Eventuell bygging i inneværende planperiode detaljregulering. Vest for Mandalselva ønsker er avhengig av at den private aktøren kjøper Nye Veier AS å vurdere alternative traseer opp flere små, private barnehager i kommunen. gjennom en områderegulering. Dette er et Det er også regulerte barnehagetomter på utrednings- og planarbeid som vil foregå Tregde og i Landebukta. parallelt med kommuneplanprosessen. Det pågår også planarbeid for E39 fra Døle bro c) Sysselsetting - samferdsel - pendlerparkering til Stusvik/Lindland, og for tilførselsvei til Når det gjelder arealer til næringsutvikling Mandal by. er det viktig at en får til en god infrastruktur, 4 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030 Det må legges vekt på å få en god forbindelse Bebyggelse og anlegg mellom ny tilførselsvei og nærings- og havneområdene på Jåbekk og ved Strømsvika. Sentrums- og tettstedsutvikling i) Jordvern Det er tatt noen viktige grep for sentrums- Kommunen ønsker å bevare viktige utviklingen i Mandal ved at man har besluttet å jordbruksarealer, og disse skal ikke vokse innenfra og utover. Som en følge av det, anvendes til utbyggingsformål. Når viktige er kjøpesenter og kulturhus bygd i sentrum. samfunnshensyn likevel fører til at dyrket Samtidig er det tilrettelagt for transformasjon mark blir nedbygd, skal det vurderes hvordan av store sentrale områder fra industrivirksomhet det kan gis mulighet for nydyrkingsplasser til boligformål/ leiligheter. Detaljhandel skal og/eller gjenbruk av matjorda. hovedsakelig skje i området Gågata – Bryggegata – Torjusheigata og i Øvrebyen. Handel som ikke j) Klimatilpasning kan innpasses i dette området legges til Skinsnes. Klimaendringene vil føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer Variert tilbud av forretninger og serveringssteder, med overvann, havnivåstigning og stormflo, hyggelig gammel bebyggelse, godt kulturtilbud endringer i flomforhold og flomstørrelser, og og leiligheter i sentrum fører til et levende skred. Det må tas hensyn til dette i alle plan- sentrumsområde hele året. For å støtte opp om og byggesaker. et levende sentrum, er det viktig at virksomheter med mye besøk og mange ansatte blir lokalisert i Utbyggingsstrategier: sentrum. • Nye boliger skal fortrinnsvis lokaliseres i gang- eller sykkelavstand til skole, sentrum Det skal legges til rette for tett utbygging i og/eller kollektivakser. sentrum. På Nedre Malmø og Sanden åpnes det for ytterligere fortetting ved at det kan være • Store, sammenhengende landbruksområder boliger i første etasje, unntatt nært opp mot skal bevares elvepromenaden, og ved at det gis mulighet for • Naturområder der det er registrert svært noe høyere bygninger. viktige eller viktige naturverdier skal bevares Boligbebyggelse • Områder vernet etter kulturminneloven eller Kommunen skal ha et variert tilbud av boliger, med naturmangfoldloven skal bevares hensyn til størrelse, pris og lokalisering. Alle store • Viktige områder for friluftsliv skal bevares boligområder bør ha et variert tilbud av boligtyper for å sikre en god befolkningssammensetning. Vekst i innbyggertallet tilsier at det er behov for mellom 60 og 125 nye boenheter hvert år framover. For å ta høyde for større befolkningsøkning når ny E39 er ferdig, tilrettelegges det mulighet for bygging av inntil 140 nye boliger pr. år. I hele kommunen er det regulert ca. 1.670 boliger som ikke er utbygd. I tillegg er det i arealdelen avsatt framtidige boligområder med plass til anslagsvis 2.100 boliger. Til sammen utgjør dette en langt større reserve til boligformål enn det som er nødvendig i planperioden. 5 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018-2030 Følgende boligområder er innarbeidet i Det er lagt inn 4 nye hytteområder i planen kommuneplanen: (Landehobde øst, Breivika ved Skjernøysund, • B1 Nodeland/Signalen Hekkholmen og Krågøy). I tillegg er H3 utvidet • B2 Sandnesheia med Skårodden. Alle disse områdene er bebygd • B3 Vik-Støa med hytter. • B4 Hålandsbakken • B5 Måkeheia, Tregde Kommunen oppfordrer til økt samarbeid mellom • B6 Møll grunneiere i alle utbyggingssaker. Hytteområder • B9 Toftenes som reguleres skal som regel planlegges med vei, • B10 Lundevik - 1 ubebygd tomt. vann, avløp og felles renovasjonsløsning. Den andre tomta er bebygd nå, blir liggende som byggeområde Kommuneplanen omfatter følgende • B11 Nedre Hålandsheia hytteområder: