KOMMUNE MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018 – 2030

Høringsutkast Innholdsfortegnelse

Planbeskrivelse...... 3 Planbestemmelser Kapittel 1 Rettsvirkning...... 13 Kapittel 2 Generelle bestemmelser...... 13 Kapittel 3 Bestemmelser til arealformål...... 20 Kapittel 4 Bestemmelser til hensynssoner...... 24 Kapittel 5 Retningslinjer til hensynssoner...... 25

Vedlegg 1. Kommunale retningslinjer for plan- og byggesaksbehandling...... 26 2. Beskrivelse av byggeområder...... 30 3. Arealregnskap...... 38

Utarbeidet av: Mandal kommune

Foto på forsiden: Morten Ericson

Grafisk design: Digidesign as MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige Planbeskrivelse arealene skal kunne brukes til. Det blir da lettere å utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder, og beslutninger i enkeltsaker kan fattes raskt og Innledning enkelt. Dette er i tråd med kommunale mål og Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del av nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er et virkemiddel kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise for å sikre at arealbruken i kommunen bidrar til sammenhengen mellom samfunnsutvikling, behov å nå de målene som blir vedtatt for kommunens for vern og utbygging og framtidig arealbruk. utvikling. Arealdelen skal også ivareta nasjonale Kommuneplanens overordnede retningslinjer og regionale interesser, jf. plan- og bygningsloven for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske §§ 3-1, 11-1 og 11-5. og kulturelle utvikling vil gå fram av kommunal Arealdelen skal sørge for at det avsettes nødvendig planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. areal for tiltak i kommuneplanens samfunnsdel.

3 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Blant de viktigste temaene som er blitt tatt opp i og at en vurderer hvordan ulike typer revideringen er nytt næringsområde i tilknytning næringsvirksomhet anlegges i forhold til til ny E39, områderegulering for boligområde framtidig E39. m.v. på Møll og redusert utstrekning av områder for spredt boligbygging. God infrastruktur er avgjørende for å få tilgang til et større arbeidsmarked. I dette ligger både gode veier, god kollektivtrafikk, Viktige arealutfordringer: pendlerparkering mv. a) Befolkningsvekst d) Fysisk aktivitet og friluftsområder Mandal er i vekst. Prognosene tilsier at Kommuneplanen legger stor vekt på befolkningen i år 2040 vil være på 17.152 tilrettelegging for aktiv transport (å gå personer ved lav vekst, og 20.670 ved eller sykle) og friluftsliv. Både store høy vekst. Dette tilsvarer en årlig vekst i sammenhengende friluftsområder og nære folketallet på mellom 70 og 230 innbyggere, turområder i boligområdene skal sikres mot avhengig av hvilken prognose man legger omdisponering. til grunn. Samtidig skjer det en endring i alderssammensetningen slik at det blir en e) Byutvikling – fortetting – kollektivakser høyere andel skoleelever og eldre. Som det framgår av utbyggingsstrategiene, legges det vekt på fortetting og at ny utbygging Økt befolkning fører til økt arealbehov til skal skje ved kollektivakser eller i gang- og blant annet boliger, skole, barnehage og sykkelavstand til skole og sentrum. Det er næringsvirksomhet. viktig at fortettingen skjer med høy kvalitet. b) Areal til barnehage og skole f) Møteplasser – inkludering Flere skoler har dårlig kapasitet. Utvidelse Uformelle møteplasser spiller en betydelig av Vassmyra ungdomsskole er derfor under rolle for trivsel og inkludering. Offentlige planlegging. Det vil kunne være behov for plasser, parker, lekeplasser osv. møbleres en ny skole i Mandal, men det er i denne og utstyres med sikte på å bli attraktive prosessen ikke gjort vurderinger knyttet til møteplasser. Trær og beplantning har stor dette. verdi, og skal i størst mulig utstrekning tas vare på. Tiltak i vedtatt barnehagebehovsplan 2014 - 2020 er utført. Det er ikke behov for nye g) Folkehelse barnehageplasser i denne perioden. Ny Utdanning og arbeid, gode boforhold, barnehagebehovsplan skal utarbeides for nye friluftsliv, møteplasser og sosialt nettverk er . viktige faktorer. Det er regulert en ny, sentrumsnær h) Ny E39 og tilførselsveier barnehagetomt (Myrteigen), men bygging Det er vedtatt kommunedelplaner for ny av ny privat barnehage er satt på vent da det E39 med tilførselsveier og kryssløsninger. ikke er behov for nye barnehageplasser nå. Fra Døle bro og østover er det vedtatt en Eventuell bygging i inneværende planperiode detaljregulering. Vest for Mandalselva ønsker er avhengig av at den private aktøren kjøper Nye Veier AS å vurdere alternative traseer opp flere små, private barnehager i kommunen. gjennom en områderegulering. Dette er et Det er også regulerte barnehagetomter på utrednings- og planarbeid som vil foregå Tregde og i Landebukta. parallelt med kommuneplanprosessen. Det

pågår også planarbeid for E39 fra Døle bro c) Sysselsetting - samferdsel - pendlerparkering til Stusvik/Lindland, og for tilførselsvei til Når det gjelder arealer til næringsutvikling Mandal by. er det viktig at en får til en god infrastruktur, 4 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Det må legges vekt på å få en god forbindelse Bebyggelse og anlegg mellom ny tilførselsvei og nærings- og havneområdene på Jåbekk og ved Strømsvika. Sentrums- og tettstedsutvikling i) Jordvern Det er tatt noen viktige grep for sentrums- Kommunen ønsker å bevare viktige utviklingen i Mandal ved at man har besluttet å jordbruksarealer, og disse skal ikke vokse innenfra og utover. Som en følge av det, anvendes til utbyggingsformål. Når viktige er kjøpesenter og kulturhus bygd i sentrum. samfunnshensyn likevel fører til at dyrket Samtidig er det tilrettelagt for transformasjon mark blir nedbygd, skal det vurderes hvordan av store sentrale områder fra industrivirksomhet det kan gis mulighet for nydyrkingsplasser til boligformål/ leiligheter. Detaljhandel skal og/eller gjenbruk av matjorda. hovedsakelig skje i området Gågata – Bryggegata – Torjusheigata og i Øvrebyen. Handel som ikke j) Klimatilpasning kan innpasses i dette området legges til Skinsnes. Klimaendringene vil føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer Variert tilbud av forretninger og serveringssteder, med overvann, havnivåstigning og stormflo, hyggelig gammel bebyggelse, godt kulturtilbud endringer i flomforhold og flomstørrelser, og og leiligheter i sentrum fører til et levende skred. Det må tas hensyn til dette i alle plan- sentrumsområde hele året. For å støtte opp om og byggesaker. et levende sentrum, er det viktig at virksomheter med mye besøk og mange ansatte blir lokalisert i Utbyggingsstrategier: sentrum. • Nye boliger skal fortrinnsvis lokaliseres i gang- eller sykkelavstand til skole, sentrum Det skal legges til rette for tett utbygging i og/eller kollektivakser. sentrum. På Nedre Malmø og Sanden åpnes det for ytterligere fortetting ved at det kan være • Store, sammenhengende landbruksområder boliger i første etasje, unntatt nært opp mot skal bevares elvepromenaden, og ved at det gis mulighet for • Naturområder der det er registrert svært noe høyere bygninger. viktige eller viktige naturverdier skal bevares Boligbebyggelse • Områder vernet etter kulturminneloven eller Kommunen skal ha et variert tilbud av boliger, med naturmangfoldloven skal bevares hensyn til størrelse, pris og lokalisering. Alle store • Viktige områder for friluftsliv skal bevares boligområder bør ha et variert tilbud av boligtyper for å sikre en god befolkningssammensetning.

Vekst i innbyggertallet tilsier at det er behov for mellom 60 og 125 nye boenheter hvert år framover. For å ta høyde for større befolkningsøkning når ny E39 er ferdig, tilrettelegges det mulighet for bygging av inntil 140 nye boliger pr. år.

I hele kommunen er det regulert ca. 1.670 boliger som ikke er utbygd. I tillegg er det i arealdelen avsatt framtidige boligområder med plass til anslagsvis 2.100 boliger. Til sammen utgjør dette en langt større reserve til boligformål enn det som er nødvendig i planperioden.

5 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Følgende boligområder er innarbeidet i Det er lagt inn 4 nye hytteområder i planen kommuneplanen: (Landehobde øst, Breivika ved Skjernøysund, • B1 Nodeland/Signalen Hekkholmen og Krågøy). I tillegg er H3 utvidet • B2 Sandnesheia med Skårodden. Alle disse områdene er bebygd • B3 Vik-Støa med hytter. • B4 Hålandsbakken • B5 Måkeheia, Tregde Kommunen oppfordrer til økt samarbeid mellom • B6 Møll grunneiere i alle utbyggingssaker. Hytteområder • B9 Toftenes som reguleres skal som regel planlegges med vei, • B10 Lundevik - 1 ubebygd tomt. vann, avløp og felles renovasjonsløsning. Den andre tomta er bebygd nå, blir liggende som byggeområde Kommuneplanen omfatter følgende • B11 Nedre Hålandsheia hytteområder: • B12 Kleven – bevaring/gjenoppføring • H1 Hille av gammelt bygningsmiljø • H2 Hilleneset • B13 Eskeland • H3 Klåderåsen, Lundevik • B14 Omland • H4 Dørje og Midtmarka, Lande • B16 Rosnes – 1 bolig • H5 Sævika - Landemyra Spredt boligbygging • H6 Brodåsen nord for Skodebukta Områdene for spredt boligbygging er strammet • H7 Lauvskarheia, Hille inn i forhold til forrige kommuneplan. Grunnen • H9 Lille Kigeholmen til dette er at det har vært et misforhold mellom • H10 Launes arealene hvor det er åpnet for spredt boligbygging, • H11 Tånes og kriteriene for spredt boligbebyggelse i • H12 Gjallaråsen bestemmelsene. Det er arbeidet for et større • H13 Tofte samsvar mellom disse. • H14 Sjøbodvik nord • H15 Fjellandsbukta Det presiseres at det bare tillates ett hus pr 2 • H16 Bugdeåsen, Lundevik eiendom i perioden (enkelthus med maks. 60 m • H17 Rissvika, Harkmark sekundærbolig) og at tomtestørrelsen ikke skal • H18 Skjæråsen, Eigebrekk overskride ca. 2 dekar. Spredt boligbygging tillates ikke i sentrumsnære områder, og heller ikke nær • H19 Storheia/Dyvika, Eigebrekk industriområder og drikkevannsreservoarer. • H21 Frivoll • H22 Lian Spredt fritidsbebyggelse • H23 Hårsøy I Valvik-Dyrstadområdet videreføres inntil 5 nye • H24 Melkevika, Lundevik fritidsboliger fra gjeldende plan. • H25 Kige • H26 Glubetjønnveien, Harkmark Fritidsbebyggelse • H27 Dostadbakken Hyttebygging er viktig for Mandal. Hytteturismen • H28 Kåløy medfører inntekter fordi turistene kjøper lokale • H29 Skogmannsheia. Krav om felles varer og tjenester og håndverkstjenester i planlegging. forbindelse med nybygg. • H30 Holmeåsen vest, Eigebrekk For at flere skal få tilgang til egen hytte, er det • H31 Ny Landesund åpnet for fortetting i eksisterende hytteområder • H32 Landehobde øst og innarbeidet noen få nye områder. Samtidig skal • H33 Breivika, Skjernøysund inngrepsfrie naturområder langs sjøen bevares. • H34 Hekkholmen • H35 Krågøy

6 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Næringsområder Følgende uregulerte næringsområder er inn- Bystyret er positive og ønsker å sette Mandal arbeidet i kommuneplanen: på kartet som en by for utvikling, innovasjon, • F1 Marnarkrysset nyskapning og gründervirksomhet. • N1 Lundevik (Forbeholdes landareal tilknyttet havbruk) Det skal være tilgjengelige arealer til • N2 Tvorheia næringsvirksomhet i kommunen til enhver tid. • N3 Systad Mye industri og annen arealkrevende nærings- • N4 Furåsen virksomhet flytter ut fra sentrum, men det skal også legges til rette for at eksisterende virksomheter kan fortsette i sentrum. Det er vanskelig å forutse Tjenesteyting arealbehovet i planperioden. Det er viktig å Barnehage utnytte arealene godt, og det må tas høyde for at Det er regulert tomt til en stor ny barnehage på kommunen disponerer en reserve av arealer som Myrteigen som kan bygges ut når behovet tilsier kan tilrettelegges og opparbeides raskt. det. Det er også regulerte barnehagetomter på Tregde og i Landebukta. Kommunens store satsing på sjørettet industri skjer i området fra Strømsvika i nord til Sodevika Skole i sør. Kaiområder i Strømsvika inngår i planene. Det har vært en stor økning i elevtallet i Sammen med Jåbekk industriområde utgjør grunnskolen, og ifølge befolkningsprognosene det omtrent 1.400 dekar regulert havne- og vil økningen fortsette. Flere av skolene har industriområde. overskredet kapasiteten, og det er nødvendig med Ved ny E39 kan det være aktuelt å avsette nye utvidelser. Vassmyra ungdomsskole må utvides, næringsområder ved kryssområdene. Dette og det kan skje i tilknytning til dagens skole. bør vurderes knyttet til hvilke vurderinger som blir gjort i arbeidet med regulering av E39 og Både Furulunden og Ime skoler er store skoler tilførselsvei. med rundt 500 elever, og særlig Ime skole har Det er avsatt arealer til nærings- og plassproblemer. Ny tilførselsvei til E39 kan frigi samferdselsformål ved krysset for ny E39 på arealer som kan benyttes til å utvide Ime skole. Stusvik/Lindland (Mandalskrysset), ved at N2 Tvorheia er videreført og et nytt område N4 Oasen skole er en privatskole som påvirker Furåsen på ca. 850 daa er innarbeidet. Disse behovet for offentlige skoleplasser. Det er områdene kan benyttes til kollektivknutepunkt, imidlertid vanskelig å vurdere konkret hvordan rasteplass, bensinstasjon og næringsvirksomhet dette påvirker skolesituasjonen ettersom Oasen bortsett fra forretninger, kontor og tjenesteyting. stadig ekspanderer, og de tar imot elever fra alle skolekretser, og også fra andre kommuner. I næringsområdet ved Mandalskrysset gis det mulighet for å etablere forretningskonsepter som Mandal videregående skole er bygd ut og har nå ikke kan plasseres i sentrum og/eller Skinsnes. god kapasitet.

De små eksisterende næringsområdene beholdes: SKAP Kreativ folkehøyskole er en skole som Mandal Næringsbygg på Sandnes, Sandnes hadde første skoleår 2016/17. Den er godkjent Camping, Eddas låve på Holmesland, Røyseland for 100 elever og har i skoleåret 2017/18 ca. og Skeie sagbruk. 80 elever. Linjene på skolen er Industridesign, Arkitektur og Teknologi, mens alle får trening F1 Marnarkrysset videreføres men er påvirket av og undervisning i kreativitet, entreprenørskap og kommunedelplan for ny E39. Det er sannsynlig kommunikasjon. Skolen og Næringshagen jobber at arealet for F1 utvides når det arbeides med sammen for å lage et kompetansemiljø i Mandal detaljreguleringen av ny E39. Det tillates ikke innenfor kreativ tenkning og metode. støyende virksomhet.

7 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Helse og omsorg Idrettsanlegg Behovet for omsorgsboliger kan dekkes i allerede Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk regulerte områder. Arealbehovet for helse- og aktivitet inneholder en liste over langsiktige omsorgssektoren utredes nærmere i forbindelse behov, samt et prioritert handlingsprogram som med kommunesammenslåingen. rulleres hvert år.

Anlegg for barn og unge Listen over langsiktige behov inneholder Mandal skal være byen for barn. Som del av å sikre mange tiltak som ikke er konkrete i utforming, gode oppvekstvilkår skal det utarbeides en plan størrelse eller plassering, og derfor ikke kan for opparbeidelse og vedlikehold av lekeplasser innarbeides direkte i arealplanen. Det må settes og nærmiljøanlegg. Det er etablert møteplasser av nødvendige arealer til idrett og fysisk aktivitet og aktivitetssenter for ungdom på Speilen ved i nye reguleringsplaner. I alle bydeler og store Mandalshallen. Dette bør videreutvikles i tråd boligområder foreslås strøkslek og ballplass, med gjeldende planer. lekeplasser, tur- og naturområder, badeplasser, plass for skilek og islegging, gjerne samlet i Ved Buen kulturhus er det også anlagt en populær flerbruksområder. Ved alle skoler og barnehager leke- og møteplass. Ved utbygging av nye er det viktig at det finnes naturlige turområder. områder skal det tilrettelegges for gode oppholds- og lekeområder for barn og unge, jf. normaler for Følgende idrettsanlegg vises i kommuneplanen: uteområder, vedtatt av bystyret i juni 2014. • M1 Golfbane • M2 Trialanlegg Helle Fritids- og turistformål Det er to campingplasser i Mandal, Sjøsanden Skytebaner Feriesenter og Sandnes Camping. Sjøsanden Holum skytebane er omregulert til boligformål, Feriesenter leier også ut ferieleiligheter, det for å tilrettelegge for økt boligbygging i Holum samme gjør Tregde Feriesenter. Det er også andre og redusere støyforholdene for dem som allerede utleievirksomheter i kommunen. Reiseliv er en bor der. Skytebanevirksomheten i Mandal viktig næring i Mandal, og kommunen ønsker å konsentreres til Mjåvann skytebane ved Suvatne. legge til rette for slik virksomhet. Skytebanen kan muligens komme i konflikt med Følgende områder er avsatt i planen: framtidig E39. Men det ser ut til at det skal være • T1 Landehobde mulig å løse evt. erstatningsanlegg i samme område som der skytebanen er pr. i dag. • T2 Fuskeland - Tilgrensende areal med samme formål i kommunedelplan for Gravplasser Mandalselva Holum kirkegård er utvidet, og det er avsatt areal • T3 Hauge - Tilgrensende areal med samme til ny gravplass for Mandal ved Støa, i B3. formål i kommunedelplan for Mandalselva • T4 Glubetjønna tretopphytter • H31 Ny Landesund kan også benyttes til fritids- og turistformål i tilknytning til T1.

8 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Kulturminner og kulturmiljøer Samferdselsanlegg og Kulturmiljøer og kulturminner vises på temakart. teknisk infrastruktur Industrien har vært viktig for Mandal, og deler av industrihistorien bør bevares på Nedre Malmø. Ny E39 Dette arbeides det med gjennom en politisk/ Kommunedelplan er vedtatt. Neste planfase er administrativ gruppe. reguleringsplan. Arbeidet utføres av Nye Veier AS. Kryssområdet på nye E39 (Mandalskrysset) Verneverdige bygningsmiljø, V1 Hille og V2 må få en attraktiv lokalisering og utforming, Skjernøysund, videreføres. med tilfredsstillende arealer til rasteplass, kollektivknutepunkt, bensinstasjon etc. Der I følgende områder bør det innhentes råd fra må også være arealer som kan utvikles for fylkeskonservator for å sikre at eventuelle nybygg plasskrevende varehandel (ikke detaljhandel). og anlegg får en plassering og utforming som tar hensyn til de antikvariske verdiene på stedet. Tilførselsvei til Mandal må også tilrettelegge Områdene er avgrenset som hensynssoner på for tungtrafikk til Jåbekk/Strømsvika, samtidig arealplan- og temakart: som jordbruksarealene på Imesletta bevares i størst mulig grad. Det er et mål at dyrket mark • Skjernøysund (V2) som ødelegges av veianlegget blir erstattet med • Harkmark - miljø rundt kirken og mølla, tilsvarende areal og kvalitet. fornminner og nyere tid • Vestre Skogsfjord - fornminner og nyere tid Det er usikkerhet knyttet til hvor den nye traseen • Sjøbodvik skal gå vest for Mandalselva. Nye Veier AS ønsker • Valand - rekketun å få vurdert en trase som går lenger nord enn • Berge - rekketun vedtatt kommunedelplan. Dette gjøres gjennom • Ime/Jåbekk - klyngetun utarbeidelse av en områderegulering. • Ime - rekketun • Hogganvik - gårdstun Parkering • Sodeland - gårdstun Reviderte parkeringsbestemmelser er innarbeidet • Langeland - gårdstun i planbestemmelsene. • Greipsland - gårdstun • Toftenes – gårdstun Strategi for sykling, gåing og trafikksikkerhet • Hille (V1) Dette er et arbeid som det er naturlig å se på gjennom kommunesammenslåingsprosessen, slik at det lages en helhetlig plan.

Vann og avløp Utbygging innen vann- og avløpssektoren styres av Hovedplan vann og Hovedplan avløp. Revisjon av hovedplan vannforsyning ble vedtatt av bystyret 14.06.18. Hovedplan avløp er ikke startet på, og det er mest hensiktsmessig at dette nå vurderes i forbindelse med kommunesammenslåingen.

Byggeområdet OT1 videreføres for utvidelse av Mandal vannverk på Skadberg.

Energiforsyning Kraftlinjer er vist på plankartet. Ved bygging 10 meter eller mindre fra linja må Energi Nett kontaktes.

9 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Grønnstruktur I samarbeid med Friluftsrådet i Lindesnesregionen bør det ryddes og merkes flere turveier og Naturvern stier, og tilrettelegges for padling og fiske. Fredede naturområder forvaltes etter egne Parkeringsmuligheter er nødvendig i forbindelse fredningsbestemmelser. Det gjelder Oksøy- med friluftsområder. Merking av badeplasser Ryvingen landskapsvernområde, mange er viktig for å unngå konflikter med båttrafikk. sjøfuglreservater og Uføra naturreservat. Det er Det må også skiltes fra offentlig bilvei og inn til ikke aktuelt å vurdere å endre verneformen for friluftsområder, og parkering for disse. landskapsvernområdet til nasjonalpark. Regionplan Lindesnes 2009 angir at det I Mandal er det også mange andre naturområder skal utarbeides en felles plan for friluftsliv i Regionplan Agder 2020 som er registrert som viktige og svært viktige Lindesnesregionen, og for biologisk mangfold. Vi har også kystlynghei, har tilrettelegging for kyststi gjennom hele Agder slåttemarker og hule eiker som er utvalgte som tiltak. Mandal kommune er en pilotkommune naturtyper etter naturmangfoldloven. Områder i denne sammenhengen, og samarbeider med registrert med viktige og svært viktige naturtyper Friluftsrådet i Lindesnesregionen og Vest-Agder skal bevares, og vises på plankartet som Fylkeskommune om dette. Reguleringsplaner i hensynssone naturvern. kystsonen må ta hensyn til tankene om en kyststi i den regionale planen. Friluftsliv Både bolignære turområder og større Det er gjennomført en kartlegging og verdisetting sammenhengende turområder må ivaretas og av hvilke områder som pr. i dag brukes til utvikles. Furulunden med Risøbank er et populært friluftsliv i Mandal. Kartet følger som temakart bynært område som Mandals befolkning og til kommuneplanen. Det gjøres oppmerksom besøkende benytter hele året. Flere strender i på at dette temakartet kun er en overordnet området er lagt til rette for funksjonshemmede. kartlegging av hvilke områder som brukes pr. i Furulunden er sikret gjennom reguleringsplan. dag. Detaljeringen er derfor ikke helt nøyaktig. Det arbeides med en omregulering av denne Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk planen og med statlig sikring av Furulunden. aktivitet har et temakart som viser viktige og Skjærgårdspark er en fellesbetegnelse på svært viktige regionale friluftsområder i Vest- friluftsområder i kystsonen som eies av kommune Agder. Sammen med registreringer av hvilke eller stat, eller der staten har inngått evigvarende områder som brukes av barn, barnehager og Barnetråkk avtale om bruk til friluftsformål. Sikrede skoler, , og gjeldende kommuneplan, friluftslivsområder opparbeides i henhold til er dette grunnlaget for temakart friluftsliv. forvaltningsplan for skjærgårdsparken.

I kommuneplanen er det innarbeidet områder som er viktige som rekreasjons- og friluftsområder for Mandals befolkning. I planen er områdene vist som LNF- områder med hensynssone friluftsliv.

10 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Landbruks-, natur- og friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone a) Areal for landbrukstiltak og gårdstilknyttet næring Drikkevann Hensikten er å bevare produksjonsarealer Mandal vannverk er kjent for svært god og kulturlandskap, samt å tilrettelegge drikkevannskvalitet. Hovedvannkilden er for nydyrking. Under forutsetning av Skadbergvannet, med tilførsel fra Møglandsvannet at det er andre lokaliseringsmuligheter og andre vann. For å beholde godt vann, må på eiendommen, skal dyrket mark ikke overflatekildene sikres så godt det lar seg gjøre. bebygges, heller ikke til landbruksformål. Det har tidligere vært undersøkt om det finnes brukbare grunnvannskilder rundt byen, uten at det Store, sammenhengende landbruksområder har gitt resultat. Dette gjør det ekstra viktig å ta på Imesletta, Ormestad, Møll, Holmegård, vare på overflatekildene, som er naturlig sårbare Nødbekk og Stoveland er vist som for påvirkninger fra bebyggelse og landbruk. hensynssone landbruk. Det er også Både selve vannet og nedslagsfeltet må sikres mot innarbeidet flere landbruksområder. forurensing. Også Ljosevannet, som er kilde til Bufferomådet (30 meter) er ikke med i Holum vannverk, og Moslandsvannet, må sikres arealene. som framtidige kilder. b) Areal for spredt bygging Vannverket utreder hva slags sikring som er Plankartet viser områder hvor spredt nødvendig i tillegg til gjeldende klausulering. boligbygging er tillatt, forutsatt at planbestemmelsenes lokaliseringskriterier og Kommuneplanens arealdel viser selve vannene omfang følges. med 100-metersbeltet rundt som drikkevann. Der tillates ingen aktivitet eller fysiske inngrep som kan medføre fare for forurensing, heller ikke husdyrhold eller annen type landbruksdrift som for eksempel gjødselspredning eller kjemisk plantevern.

Nedslagsfeltet for øvrig har hensynssone drikkevannsforsyning med bestemmelse om at det ikke kan oppføres anlegg eller igangsettes produksjonsvirksomhet som kan gi akutt forurensing, og at strengeste tiltaksklasse skal brukes ved evt. etablering av separate avløpsanlegg.

11 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Sjøområdene Småbåthavner, hovedled og biled for Økningen i laksebestanden i Mandalselva etter skipstrafikken, samt nasjonalt og regionalt viktige at den ble fullkalket fra 1997, har ført til større områder fra kartleggingen av marine naturtyper, interesse for fiske, og laksefisket er blitt viktig for er innarbeidet i kommuneplanen. turismen i Mandal.

Det er innarbeidet bestemmelser som sikrer Mandalselva er ett av 15 nasjonale laksevassdrag at navigasjonsinnretninger kan etableres og som er opprettet for å ta vare på villaksen. Nye vedlikeholdes. tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen er ikke tillatt. Størstedelen av sjøområdene avsettes til bruk og vern av sjø og vassdrag. Akvakultur eller annen Småbåthavner bruk krever regulering. Mandal Havn KF legger forholdene til rette for økt aktivitet innen fritidsflåten ved utvidelse Forslag om fredningsområde for hummer er og fornyelse av båthavner, etablering av nye innarbeidet ved Kjorten, vest for Hille. Bystyret småbåthavner, og ved å utvikle en betydelig og ønsker også å få innspill på andre egnede områder attraktiv gjestehavn i byen. i høringen. Vest-Agder fylkeskommune, i samarbeid med Vassdrag kommunene, fikk i 2010 utredet mulige større Lonavassdraget, som starter i Systadvannet småbåthavner i Søgne og Mandal. Regionplanen og renner ut i Harkmarksfjorden, er et vernet har som mål at alle i Lindesnesregionen som vassdrag. Nye tiltak skal som hovedregel ikke ønsker det, skal få båtplass uten venting. tillates mindre enn 100 meter fra vernet vassdrag. I eksisterende grender med bebyggelse nærmere Det er i dag 850 kommunale båtplasser i Mandal. vassdraget kan ny bebyggelse tillates inntil 50 Av disse er 100 ledige. I tillegg til de kommunale meter fra vassdraget, og i enkelte tilfeller enda småbåthavnene har Mandal en rekke private nærmere der det er eksisterende bebyggelse. båthavner, og det er flere regulerte småbåthavner i kommunen. Kapasiteten på småbåtplasser i Mandalselva er viktig for byens utvikling med Mandal er altså god, men det er behov for å skaffe tanke på trivsel og turisme. Kommunedelplan for flere båtplasser for store båter og seilbåter. Det vil Mandalselva ble vedtatt i 2010. Planen har som kunne være mulig å tilrettelegge for dette i Kleven mål å bevare og utvikle Mandalselva til beste for når havnevirksomheten der avsluttes. alle. Kommunedelplanen gjelder ved siden av kommuneplanen. Kommuneplanen viser følgende småbåthavner, de fire første er videreført fra Kommunedelplanen har følgende prinsipper forrige plan: for tilrettelegging langs og i elva: • SB1 Landekilen • Viktige natur- og kulturområder skal • SB2 Jensebukta, Skogsøy bevares. Det er ikke ønskelig at elvebredden • SB3 Dyvika, Eigebrekk steinsettes • SB4 Hisåsen • Allmennhetens tilgjengelighet til • SB5 Odden, Skjernøysund badeplasser, turområder, turstier og fiskeplasser opprettholdes eller forbedres • Tilrettelegging for næringsutvikling med tilknytning til elva skal prioriteres • Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for alle tiltak

12 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Bestemmelser KAPITTEL 2 – GENERELLE BESTEMMELSER (pbl. § 11-9)

KAPITTEL 1 – RETTSVIRKNING AV 2.1: Plankrav (pbl. § 11-9 nr. 1) KOMMUNEPLANENS AREALDEL Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Før tiltak etter pbl. § 20-1 kan iverksettes i fremgår av plan- og bygningsloven (pbl.) § 11-6, delområdene B1, B2, B3, B5, B6, H29, N2 og N4, herunder at kommuneplanens arealdel fastsetter skal det utarbeides områderegulering. framtidig arealbruk i kommunen og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak Før tiltak etter pbl. § 20-1 kan iverksettes i som nevnt i pbl. § 1-6. Tiltak etter § 1-6 må ikke delområdene B4, B9, B11-B14, V1-V2, H1-H19, være i strid med planens arealformål og generelle H21-H31, F1, T1-T4, N1, N3 og SB1-SB5 skal bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til det utarbeides detaljregulering. arealformål og hensynssoner. 2.2: Unntak fra plankravet 1.1: Forholdet til eldre kommunedelplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner (pbl. § 1-5) Boligbebyggelse: Innenfor arealformål boligbebyggelse B1- Vedtatte kommunedelplaner, reguleringsplaner og B14 hvor det er stilt krav om regulering, jf. bebyggelsesplaner skal fortsatt gjelde. pkt. 2.1., kan det oppføres tiltak etter plan- og bygningslovens § 20-4 1. ledd bokstav a, uten I regulerte hytteområder som ikke har bestemm- krav om reguleringsplan. Unntaket gjelder else om utnyttingsgrad, skal samlet bruksareal ikke i 100- metersbeltet langs sjø og vassdrag. (BRA) ikke overstige 120 m2 pr tomt. For eksisterende boligbebyggelse i H-områder gjelder bestemmelsene for spredt bolig- og I områder som omfattes av reguleringsplaner fritidsbebyggelse, se punkt 3.4 b. vedtatt før 01.07.09 er byggegrensen mot sjø lik formålsgrensen for byggeområdet. Dette gjelder Fritidsbebyggelse: så fremt ikke annen byggegrense framgår i Innenfor arealformålet fritidsbebyggelse, i reguleringsplanen. områdene H1-H19 og H21-H31, kan det oppføres mindre tilbygg og påbygg til eksisterende enhet Byggeområdene H27 Dostadbakken og H30 og frittliggende anneks/bod på bebygd eiendom, Holmeåsen vest (Eigebrekk) berører eksisterende uten krav om reguleringsplan. Samlet bruksareal 2 reguleringsplaner. For disse områdene gjelder (BRA) skal ikke overstige 120 m pr. tomt, og kommuneplanens arealdel foran så langt følgende vilkår skal være innfridd: arealdelen har endret arealbruk i forhold til reguleringsplanen. • Tiltaket skal ikke plasseres på topper eller på areal som gir skjemmende landskaps- og silhuettvirkning. • Evt. anneks/bod skal ligge maksimalt 8 meter fra hovedhytte. I enkelte tilfeller kan det tillates lengre avstand, dersom sovehytta får en bedre plassering landskapsmessig. • Maksimal størrelse på anneks er 30 m2. • Maksimal størrelse på boder er 15 m2. • Samlet areal for terrasse skal ikke overstige 50 m2 og den skal være forbundet med hytte/sovehytte. Dersom ikke bebyggelsen overstiger 120 m2 bruksareal (BRA), kan

13 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

terrasse overstige 50 m2, men ikke utover 2.3: Forhold som skal avklares og belyses i et totalareal på 170 m2 for bebyggelse og reguleringsplanene terrasse. Fundament/søyle for terrasse skal ha minst mulig høyde. Høyden skal ikke i a) I nødvendig utstrekning skal noen tilfeller overstige 1,0 meter. reguleringsplaner blant annet: • Det tillates at deler av grøntareal rundt • Angi formål, vern og utforming av arealer hytta opparbeides med plen/hage/utegulv. og fysisk miljø, samt rekkefølgekrav for å Areal som opparbeides rundt hytta skal ikke sikre at utbygging ikke kan finne sted før overstige 200 m2 inkl. terrasse (maks 50 m2). tekniske anlegg og samfunnstjenester som Det stilles krav om utomhusplan som skal energiforsyning, transport og veinett, helse- vise hvordan dette skal løses. Utegulv skal og sosialtjenester, barnehager, friområder, legges i plan med terreng og ha maks høyde skoler mv. er tilstrekkelig etablert. på 10 cm. • Tilfredsstille gjeldende krav til helse, miljø • Høyde for fyllinger og skjæringer skal være og sikkerhet. Risiko og sårbarhet skal alltid maksimalt 1 meter. utredes, jf. pbl. § 4-3, herunder også behovet • Maksimal mønehøyde ved saltak er for klimatilpasninger, samt skred-/rasfare. 5,0 meter fra topp gulv, og maksimal • Redegjøre for trafikksikkerhet fra samlevei gesimshøyde 3,5 meter fra topp gulv. og fram til planområdet, og angi nødvendige • Maksimal gesimshøyde for pulttak er 4,5 avbøtende tiltak. meter for øvre gesims, og 3,5 meter for nedre • Utrede landskapsvirkning. Tiltakets gesims, målt fra topp gulv. estetiske sider skal dokumenteres. Virkning • Fundament/søyler skal ha minst mulig av tiltaket i seg selv, strøk og omgivelser, høyde. Maks høyde fastsettes til 1,0 meter. samt fjernvirkningen skal utredes og • Hyttene skal males eller beises i en mørk dokumenteres. Kommunen kan kreve farge/naturtilpasset farge. Taktekningen og illustrasjonsplan, sol- og skyggediagram, samtlige bygningsdeler skal være mørke. snitt- og perspektivtegninger og modell. • Tiltak må ikke komme i konflikt • Utrede støy (dag og natt). med eksisterende stier som sikrer • Utrede universell utforming, evt. gjennomgangstrafikk eller atkomst til sjø. tilgjengelighet. Trasé for fremtidig kyststi skal være avklart. • Utrede og dokumentere barn og unges • Fritidsbebyggelsen må ligge bakenfor interesser. byggegrense mot sjø. Byggegrense mot • Utrede områdets grønnstruktur og sjø ligger i formålsgrense for arealformålet sammenheng med overordnet grønnstruktur. fritidsbebyggelse. • Gi avklaringer iht. naturmangfoldlovens §§ 8-12. Verneverdig bygningsmiljø: • Angi byggegrense for tiltak og sikre allmenn For å bevare bygningsmiljøet i V1 og V2 mot ferdsel og opphold i 100-metersbeltet langs forfall, kan det tillates endret bruk av uthus/ sjø og vassdrag. driftsbygninger, forutsatt at bygningens fasade • Avklare behov for og eventuell lokalisering ikke endrer karakter. Slike bygninger skal ikke av arealer til offentlig og privat tjenesteyting. fradeles fra hovedbruket, og tillates kun brukt • Utrede kulturminner, herunder kulturmiljø, som tillegg til eksisterende bolig/fritidsbolig og bygningsvern og automatisk fredede ikke som selvstendig enhet. kulturminner. Ved utbedring og reparasjon av eksisterende • Utrede planens uttrykk i forhold bygninger skal man se til at bygningens karakter til omkringliggende bebyggelse mht. former, målestokk, materialer, detaljer o.l. (strøksvurdering). blir opprettholdt. • Utrede alternative energiløsninger og bestemmelser for solcelleanlegg, solfangere, vindturbiner etc. • Beskrive tilgjengelighet til kollektivtrafikk.

14 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

• Vise løsning for avfallshåndtering. • V1 Hille: Reguleringsplanen må ivareta de • Belyse hvordan likestillingsperspektivet blir kulturhistoriske interessene, allmennhetens ivaretatt. friluftsliv, hensyn til dyrket mark og • Beskrive planens virkninger for klima og kulturlandskap, samt mulig rasfare. miljø. • N2 Tvorheia: Området avsettes til • Avløpsanlegg og utslippsledning kryssområde der det kan innpasses • Ved planlegging av nye områder for kollektivknutepunkt, rasteplass, utbygging, fortetting og transformasjon, skal bensinstasjon og næringsvirksomhet. det vurderes hvordan hensynet til et endret Det tillates ikke forretninger, kontor og klima kan ivaretas. tjenesteyting. Kommunen er likevel positive • Planer skal ta hensyn til behovet for åpne til at bilbutikkene i Mandal etableres i N2. vannveier, overordnede blågrønne strukturer I reguleringsplanen må det vurderes om og forsvarlig overvannshåndtering. noen av jordbruksarealene kan bevares og • Avklare om jordlovens § 9 og 12 skal gjelde, om det er naturverdier som må ivaretas. i medhold av jordlovens § 2. Faren for snøskred i et mindre område må også vurderes. Rekkefølgekrav om gang- og b) Foruten det som fremkommer over, skal det i sykkelvei. I reguleringsplan må støyforhold reguleringsplan avklares følgende: vurderes og det bør avsettes buffersoner mot • For B2 Sandnesheia: Boligområdet må eksisterende bebyggelse. avgrenses i forhold til Imesletta, dyrka • OT1 Mandal vannverk: Ved regulering må mark må ivaretas og aktsomhetsområde for det tas hensyn til sti gjennom området. snøskred må vurderes i reguleringsplanen. • H18 Skjæråsen, Eigebrekk: Kartet viser en • B3 Vik-Støa: Langs elva innarbeides et sti gjennom eiendommen, denne må vurderes friområde med bredde minst 50 meter og i reguleringsplanen. felles båtplasser. • H23 Hårsøy: Båtplass, badeplass etc. • B4 Hålandsbakken: Dyrka mark med innarbeides i reguleringsplanen. Inngrep i vernesone, og eventuelle fornminner, må kystlynghei begrenses. ivaretas i reguleringsplanen. Det må legges • H26 Glubetjønnveien, Harkmark: Nye bygg stor vekt på utforming og terrengtilpasning skal ikke plasseres mindre enn 30 meter fra for at bygningene ikke skal bli dominerende i dyrka mark. landskapet, og bebyggelsen må holdes borte • H27 Dostadbakken: Nye bygg skal ikke fra det høyeste partiet. plasseres mindre enn 30 meter fra dyrka • B11 Nedre Hålandsheia: Atkomst til mark. Hålandsheia må ikke hindres. • H28 Kåløy: Hyttene skal gis en skjermet • B12 Kleven: Formålet med planen er plassering. Atkomst og bryggeanlegg må bevaring/gjenoppføring av gammelt vises i reguleringsplanen. bygningsmiljø. Evt. ny bebyggelse • For H29 Skogmannsheia: hovedvei for må utformes slik at det tas hensyn til fritidsbebyggelsen som forbinder området kulturmiljøet. Stiforbindelse til Nodevika må ved Eigebrekk med området ved Jensebukta sikres. - Småbakkan. Krav om områderegulering for • B13 Eskeland: Dyrka mark og rødlisteart hele området under ett. Reguleringsplanen (rødhalslavspinner) må ivaretas i må ivareta hensyn til biologisk mangfold, reguleringsplan. myrer, fornminner og turstier. Lillestemmen • B14 Omland: Rasfare må vurderes. skal skjermes mot utbygging. Fjernvirkning Stiforbindelse mot Tofte må ivaretas. Dyrka av utbyggingen og aktsomhetsområder for mark må ivaretas i reguleringsplan. snøskred ivaretas i reguleringsplan. Mulighet • B16 Rosnes: Ved valg av hustype og for kyststi vurderes. detaljplassering skal det legges vekt på at • H30 Holmeåsen vest/Sandviksheia: Behovet huset ikke blir for høyt. for å beholde regulert friområde må vurderes

15 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

i reguleringsplan. Det må innreguleres vei er tatt endelig stilling til trasé for ny E39 og gjennom området. tilførselsvei. • For H31 Ny Landesund skal f) Før B5 Måkeheia kan bygges ut skal gang- reguleringsplanen også omfatte atkomst, og sykkelvei fra byen og fram til avkjørsel parkeringsareal og vei/sti til turområdet. fra fylkesveien til boligfeltet være ferdigstilt. Eventuelle konsekvenser for biologisk g) Før B13 Eskeland og B14 Omland bygges ut mangfold av å åpne kanalen må utredes skal gang og sykkelvei fra byen og fram til i forbindelse med reguleringsplan. avkjørsel fra fylkesveien til boligfeltet være Sikringstiltak for å redusere risiko for ferdigstilt. steinsprang må vurderes i reguleringen. h) Før H29 Skogmannsheia kan bygges ut Ved reguleringen må det tas hensyn til skal badeplass/friområde i Sandvika være kulturminne-, naturvern- og friluftsinteresser. ferdigstilt som offentlig badeplass/friområde. Fjernvirkning av terrenginngrepene må i) Før N2 Tvorheia kan bygges ut skal gang- og utredes. sykkelvei fra Ime være ferdigstilt. • SB2 Jensebukta Skogsøy: Det må påses at småbåtleden mellom båthavna og Skogsøy/ 2.5: Funksjonskrav og utbyggingsvolum (pbl. Buøy blir tilstrekkelig bred. Mulighet for § 11-9 nr. 5) kyststi vurderes i evt. reguleringsplan. Dette er fellesbestemmelser for samtlige byggeområder. 2.4: Rekkefølgekrav (pbl. § 11-9 nr. 4) a) Universell utforming og tilgjengelighet a) Før utbygging kan skje for formål Prinsippene om universell utforming og boligbebyggelse, skal tekniske anlegg tilgjengelighet skal ligge til grunn for all og viktige samfunnstjenester som planlegging og byggesaksbehandling. energiforsyning, avløp, veinett, herunder Minimum 50 % av boenhetene i også anlegg for gående og syklende og nye boligområder skal ha samtlige kollektivtransportanlegg, skoletilbud, hovedfunksjoner i boligens hovedetasje. barnehager mv. være sikret gjennom Disse boenhetene skal da tilfredsstille plan for gjennomføring før det kan gis kravene til tilgjengelighet. byggetillatelse. b) Byggehøyde over havet: Retningslinjene b) Dersom et bebygd område ikke har arealer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og til lek og rekreasjon i tråd med krav angitt i § beredskap (DSB) skal følges. 2.6, skal dette innfris før det gis tillatelse til c) Byggegrense langs vei etablering av nye boenheter. Der hvor ikke annet fremkommer skal c) Før det gis tillatelse til tiltak nevnt i plan- og byggegrenser langs kommunal vei være i bygningsloven § 20-1, må det ved skriftlig henhold til retningslinjer for dimensjonering avtale mellom berørte parter, eller ved av veier med tilhørende arealer. jordskifte i henhold til jordskifteloven § 2 d) Byggegrense til dyrket mark bokstav h, jf. § 5 annet ledd, ha kommet Med mindre annet er angitt i reguleringsplan, i stand en ordning om fordeling av kan bolig-, fritidsbebyggelse eller andre arealverdier og kostnader ved ulike felles bygg for varig opphold ikke oppføres tiltak innenfor delområdene. Dette gjelder nærmere dyrket mark enn 30 meter. områdene B1-B3, B5, B14, H29 og N2. e) Byggegrense til høyspent d) Før det tillates deling av eiendom, eller For nye bygninger må det sikres at de bygging av fritidsbolig på øyer, skal det etableres med avstand til kraftledninger slik foreligge en avtale som sikrer 1 båtplass og at en overholder krav etter regelverk under biloppstillingsplasser i tråd med pkt. 2.8 c) i el-tilsynsloven forvaltet av Direktoratet for nærområdet på fastlandet. samfunnssikkerhet og beredskap. e) B2 Sandnesheia kan ikke utbygges før det

16 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

2.6: Uteareal for opphold, lek, rekreasjon og 2.7: Fasader, skilt og reklame (pbl. 11-9 nr. 5) idrett (pbl. § 11-9 nr. 5 og 6) a) Skilt, reklameinnretninger, bannere og Kravene gjelder ved regulering og ved søknad liknende kan ikke settes opp uten at om nye tiltak. kommunen har gitt tillatelse etter lovens § 21-1 i). Tillatelse kan bare gis inntil videre a) Funksjonskrav eller for et begrenset tidsrom. • Det skal være sol på minst halve arealet b) Kommunen kan selv utarbeide eller klokken 15 ved vårjevndøgn. kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et • Areal brattere enn 1:3 er ikke tellende i avgrenset område under ett. arealberegning etter bestemmelsenes § 2.6 b, c) I åpent naturlandskap, kulturlandskap, unntatt der dette kan inngå i lekeareal, som parker og friområder må det ikke oppføres for eksempel akebakke. reklameskilt. • Alle utearealer som skal forvaltes/eies av d) Skilt, bortsett fra offentlig vegskilt, og kommunen, skal utformes og anlegges i reklame eller annen reklameinnretning samsvar med Normaler for uteområder tillates ikke oppsatt innenfor byggegrense i Mandal kommune, vedtatt av bystyret mot vei, eller i områder som i henhold til 19.06.14. kommuneplanen er regulert til landbruks-, natur- og friluftsområder. b) Lokalisering og utbyggingsvolum e) I områder med antikvariske interesser • I nye utbyggingsområder, eller ved fortetting eller som er regulert til «spesialområde av eksisterende, skal det etableres/ være – bevaring», eller som hensynssone etablert strøkslekeplass med areal på «bevaring», gjelder følgende bestemmelser: minimum 5000 m2. Strøkslekeplass skal være etablert i maksimalt 500 meters • Det tillates ikke selvlysende skilt. gangavstand fra bolig. Terrengsprang større • Skilt skal harmonere med fasaden på enn 30 meter, og vei av type samlevei, eller bygningen. større, regnes som barriere for atkomst til • Fasadeskilt skal primært plasseres på strøkslekeplass. Maksimalt 500 boenheter forretningsfasaden nær dør eller vinduer kan være tilknyttet én strøkslekeplass. til angjeldende virksomhet. • I nye utbyggingsområder, eller ved fortetting • Belysning av fasader og skilt er ikke av eksisterende, skal det etableres/være tillatt. etablert nærlekeplass med areal på minimum • Enkel punktbelysning av virksomhetsskilt 500 m2. Nærlekeplass skal være etablert er tillatt. i maksimalt 150 meters gangavstand fra • Det tillates lysende virksomhetsskilt på bolig. Terrengsprang større enn 10 meter og fasader direkte tilknyttet Bryggegata. vei av type atkomstvei, eller større, regnes som barriere for atkomst til nærlekeplass. f) I sentrale byområder tillates ikke frittstående Maksimalt 50 boenheter kan være tilknyttet reklameinnretninger. én nærlekeplass. g) I rene boligområder må det ikke føres opp • I nye utbyggingsområder, eller ved fortetting reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på av eksisterende, skal det etableres/være forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den etablert ballplass av størrelse 60x40 meter. grad dette ikke sjenerer boligene/naboene. Maksimalt 400 boenheter kan være tilknyttet h) Lysreklame tillates kun i områder som er én ballplass. regulert til forretning/næring, og ligger utenfor områder med antikvarisk verdi som nevnt i punkt e).

17 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

i) Formingskriterier: • Det må ikke oppføres skilt/ • Skilt og reklameinnretninger skal reklameinnretninger som etter utføres slik at de tilfredsstiller rimelige kommunens vurdering virker unødig skjønnhetshensyn både i seg selv og dominerende. i forhold til bakgrunn og omgivelser. j) Disse bestemmelsene gjelder også når skilt/ Skjemmende farger og utførelse er ikke reklame monteres på glassflater/vindu. tillatt og kan kreves endret. • Skilt og reklameinnretninger o.l. skal k) Oppsetting av produkt-/fremmedreklame ikke være til hinder for ferdsel eller til er normalt ikke tillatt, men kommunen fare for omgivelsene på annen måte. kan tillate oppsetting av produkt-/ • Skilt må ikke plasseres på møne, fremmedreklame dersom den er en del av takflater, takutstikk eller gesims. egenreklamen og ikke er dominerende i • Gesimser utformet som lysende kasser forhold til egenreklamen. tillates ikke. • For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt mot hver gatefasade.

2.8: Parkering (pbl. §§ 11-9 nr. 5 og 28-7) Parkeringskrav er angitt for følgende soner: indre sentrum, ytre sentrum og ytre sone. Se kart.

18 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

a) I indre sentrum skal nye parkeringsplasser c) Krav til parkeringsplasser iht. tabell: etableres i større fellesanlegg, fortrinnsvis i • I felles parkeringsanlegg skal det være fjellanlegg eller under bakken. plasser med løsning for standard lading av elbil. Disse plassene skal være b) Parkeringsplasser skal i utgangspunktet tilgjengelige for alle brukere av anlegget. opparbeides på egen grunn, eller gjennom • For andre typer bygg og arealbruk/ tinglyst avtale på areal i nærmiljøet. Dette anlegg enn opplistet i tabell, for arealet skal maksimalt befinne seg 300 eksempel barnehage, institusjoner, meter fra den boenheten, eller maksimalt hoteller, restauranter, gjelder samme krav 300 meter fra det næringsarealet som utløser som for kontor, industri og lager. parkeringskravet. Formell avkjørselstillatelse • Avløpsvann fra parkeringsanlegg må til parkeringsområdet er et krav. Avstand knyttes til oljeutskiller. mellom parkeringsplass på tinglyst areal i nærmiljøet og den boenheten eller det næringsarealet som utløser kravet, skal måles i gangavstand langs offentlig vei til innkjørsel til parkeringsarealet.

Krav til parkeringsplasser BYGNINGSTYPE INDRE SENTRUM YTRE SENTRUM YTRE SONE Boenheter < 30 m2 0 (1) 0,5 (1) 0,5 (1) Boenheter < 80 m2 1 (2) 1,25 (1) 1,5 (1) Boenheter > 80 m2 1 (3) 1,5 (2) 2 (2) Forretning 2 (2) pr. 100 m2 2 (2) pr. 100 m2 2 (2) pr. 100 m2 Kontor/industri/lager 1 (2) pr. 100 m2 1 (2) pr. 100 m2 1 (2) pr. 100 m2 Serviceanlegg/ferieleil. 1,5 1,5 1,5 Hytte/fritidsbolig 2 2 2 Idrettsanlegg 0,2 pr. tilskuerplass 0,2 pr. tilskuerplass 0,2 pr. tilskuerplass Båtplasser 1/6 pr. båtplass*

* Unntak for dette kravet når båtplassene er knyttet til bakenforliggende boligeiendommer. Arealberegning baseres på bruksareal (bruksareal (BRA)) i Norsk Standard 3940. Tall i parentes gjelder for sykler.

19 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

d) For svært store og/eller komplekse saker må 2.9: Miljøkvaliteter (pbl. § 11-9 nr. 6) parkeringskravet vurderes konkret i plan-/ a) Estetikk byggesaken. Blant annet bygg i kategorien Tilpasninger av fyllinger og skjæringer skoler, idrettshaller, forsamlingshus, mot grønnstruktur skal skje innenfor kollektivknutepunkt og lignende krever slik arealformål bebyggelse og anlegg, eller særskilt vurdering. samferdselsanlegg. Unntak kan gjøres der terrengtilpasning kan inngå som del av e) For næringsareal og publikumsbygg skal det tilretteleggingstiltak, og der tilpasningen er være avsatt areal for scootere, mopeder, MC vist i godkjent illustrasjons-/utomhusplan. osv. Behov og areal vises i forbindelse med godkjenning av utomhusplan i byggesak. b) Midlertidige og flyttbare konstruksjoner herunder blant annet hyttebåter, f) Krav til universelt utformede parkeringsplasser campingvogner eller transportable For alle typer arealbruk gjelder følgende innretninger, tillates kun plassert der minimumskrav: slik bruk er tillatt i kommuneplan, • 0-5 parkeringsplasser: Ingen krav til reguleringsplan eller direkte i medhold av universelt utformede plasser. plan- og bygningsloven. • Mer enn 5 parkeringsplasser: 8 % av parkeringsplassene skal være universelt c) Bekker med årssikker vannføring skal ikke utformet, minimum 1 plass. lukkes. Vegetasjonsbelte skal bevares langs • Størrelse på universelt utformet bekker og større vassdrag. parkeringsplass skal være 4,8x6 meter. KAPITTEL 3 – BESTEMMELSER TIL g) Unntak fra pkt. c) Dersom det ikke er mulig å opparbeide AREALFORMÅL (pbl. § 11-10) parkeringsplasser for bil på egen grunn, eller gjennom tinglyst avtale på areal i nærmiljøet, kan 3.1: Bebyggelse og anlegg (pbl. § 11-9 nr. 5 og 7) det inngås skriftlig avtale med Mandal kommune a) Boligbebyggelse - nåværende (MK) for å sikre det nødvendige antall plasser. For boligområder hvor det ikke er stilt krav For boliger og næringsbygg, som i avtale med om regulering tillates en tomteutnyttelse på MK får anledning til å benytte frikjøpsordning maksimalt 30 % bebygd areal (BYA). fra parkeringsbestemmelsene, kreves innbetaling av fastsatt frikjøpssum pr p-plass. Pris for kjøp av I leilighetsbygg skal det være minst 20 2 slik rettighet fastsettes av MK. m privat uteoppholdsareal pr. boenhet. Innbetalte midler på frikjøpsordningen settes Dette kan ikke ligge på felles grøntarealer. på eget fond. Fondets oppsparte midler kan kun Uteoppholdsareal kan være på terrasse/ benyttes til etablering av nye p-plasser/p-anlegg i balkong. sentrum av Mandal. For småhusbebyggelse med leiligheter større 2 h) I leilighetsbygg avsettes minst 1 m2 pr. enn 50 m skal privat uteoppholdsareal pr. 2 leilighet for ganghjelpemidler, barnevogner, boenhet være minst 100 m . For mindre 2 sykkeltilhengere etc. leiligheter er kravet 50 m . Uteoppholds- arealet skal være egnet til formålet og ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind, støy etc.

Det kan oppføres en garasje/carport pr. boligtomt. Maksimalt bebygd areal (BYA)/ bruksareal (BRA) = 50 m2. Maksimal

20 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

mønehøyde er 5,0 meter og maksimal c) Fritids- og turistformål - framtidig gesimshøyde 3,5 meter. Dersom garasjen Områdene skal brukes til kommersielle plasseres vinkelrett på kommunal vei, skal fritids- og turistformål, herunder utleiehytter avstanden være minimum 5,0 meter fra og leiligheter for utleie til turistformål. veikant. Dersom garasjen plasseres parallelt Ordinære private fritidsboliger er ikke tillatt. med vei, skal avstanden være minimum 2,0 Det tillates privat salg/feste av bruksenheter meter fra veikant. til næringsformål. Det aksepteres 25 % privat bruk av de næringsregulerte arealene. Den Nye boliger skal ikke plasseres slik private bruken må fordeles jevnt over året i at bebyggelsen gir skjemmende forholdet 75 % - 25 %. silhuettvirkning. d) Næringsbebyggelse – nåværende Nye boliger skal ikke ligge i område med Områdene skal brukes til håndverks- og ras-, flom- eller skredfare. produksjonsrettet virksomhet, inkludert lager. Innenfor områdene tillates ikke b) Forretninger – framtidig (F1) forretninger. I området kan det tillates plasskrevende varehandel. Det tillates ikke etablering e) Næringsbebyggelse - framtidig av forretninger som basert på størrelse og Innenfor delområde N2 tillates det etablering forretningens art naturlig kan høre hjemme i av et kollektivknutepunkt, bensinstasjon, sentrum/kjøpesenteret. verksted og lager.

f) Idrettsanlegg - framtidig Innenfor område M1 tillates en utvidelse av tilstøtende idrettsanlegg for golf. Innenfor område M2 tillates etablering av anlegg for motorsport.

g) Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg - nåværende Innenfor områdene tillates etablering av kommunalteknisk virksomhet.

3.2: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur a) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - nåværende Innenfor områdene tillates utplassert containere for hytterenovasjon. b) Statlig fiskerihavn Dyrstadvågen Kystverket er overordnet havnemyndighet og skal godkjenne alle nye tiltak i fiskerihavnen, samt tiltak som kan være av betydning for fiskerihavnen.

3.3: Grønnstruktur a) Grønnstruktur (nåværende) Innenfor områdene tillates ingen bygninger eller anlegg. Områdene skal bevares som grøntområder.

21 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

b) Friområde (nåværende) størrelse på 60 m2 bruksareal (BRA). Innenfor området kan det bare oppføres • Maksimalt tomteareal pr. tomt er 2.000 bygninger og anlegg e.l. som er nødvendige m2. for friområdets bruk og drift. • Utnyttelsesgrad 30 % bebygd areal (BYA) for boliger og inntil 120 m2 3.4: Landbruks-, natur- og friluftsformål samlet bruksareal (BRA) for hytter, jf. (LNF) (pbl. § 11-11 nr. 1 og 2) pkt. 2.2. På eksisterende bolig- og fritidseiendommer • Nye boliger skal plasseres i tilknytning tillates tiltak etter pbl. § 20-4 1. ledd bokstav a til eksisterende boligbebyggelse. uten at det betinger dispensasjon. Dette gjelder • Nye boliger skal ikke plasseres slik ikke eiendommer i 100-metersbeltet langs sjøen at bebyggelsen gir skjemmende eller i kommuneplanens byggeforbudssoner silhuettvirkning. langs vassdrag. For fritidsbebyggelse gjelder • Nye bolighus skal ikke plasseres på størrelsesbegrensningene i § 2.2, men der tomta dyrket mark, driftsvei, velteplass, passer for det, kan det tillates inntil 150 m2. For lagerplass og andre anlegg som er eksisterende boligeiendommer skal utnyttelsen nødvendige for driften av gårdsbruket. ikke overstige 30% bebygd areal (BYA). • Atkomstvei skal forholde seg til standard for privat felles atkomstvei i Det tillates vedlikehold, nyetablering mv. av ”Retningslinjer for dimensjonering av anlegg til navigasjonsmessig bruk innenfor veier med tilhørende arealer – Mandal planområdet, jf. pbl. § 1-8, 4. ledd og § 11-11 nr. 4. kommune” • Nye bygg skal ha en avstand på minst: a) LNF-areal for nødvendige tiltak for landbruk - 30 meter til jordbruksarealer. og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert - 50 meter til eksisterende gårdshus/tun. på gårdens ressursgrunnlag (§ 11-11 nr. 1) - 50 meter til vann og vassdrag. Langs Lonavassdraget (verna • Ny landbruksbebyggelse tillates ikke vassdrag) skal nye hus plasseres plassert på dyrket mark der det finnes minst 100 meter fra vann/vassdrag, alternativ lokalisering på eiendommen. bortsett fra i eksisterende grender • Søknader om tiltak i disse områdene med bebyggelse nærmere vassdraget, skal sendes kulturvernmyndighetene for der kan ny bebyggelse tillates inntil uttalelse før tiltak kan igangsettes. 50 meter fra vassdraget, og i enkelte • Ny landbruksbebyggelse tillates tilfeller enda nærmere der det er oppført i 100-metersbeltet langs sjø og eksisterende bebyggelse. Lonavassdraget, og i 50-metersbeltet - 50 meter til friluftsområde, langs andre vassdrag, forutsatt at det skjærgårdspark, turveier/turstier og ikke finnes alternativ lokalisering på viktige naturområder. eiendommen. - 15 meter til fornminner og andre viktige kulturminner. b) Spredt bolig- og fritidsbebyggelse (§ 11-11 nr. 2) - 50 meter til viktige fiskeplasser, I disse områdene kan det, etter behandling viltbiotoper/vilttrekk og områder av av enkeltvise søknader, tillates oppført verdi for truet eller sårbart biologisk boliger, samt 5 hytter i Valvik/Dyrstad, uten mangfold. reguleringsplan såfremt følgende vilkår er • Nye boliger skal ikke ligge i område innfridd: med ras-, flom-, eller skredfare. • Det tillates kun 1 hus pr. eiendom i • Alle søknadspliktige tiltak skal planperioden. oversendes kulturvernmyndighetene. • Boligen skal ha maksimalt 2 boenheter. Den ene av disse skal være en sekundærleilighet med en maksimal

22 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Antall nye boliger skal ikke overstige det antall som fremkommer i følgende tabell: Områder: Antall nye hus 1 Suvatne, Vatne, Fjell, Helle, Systad, Nomedal, Røyseland 5 2 Vetnes, Skagestad, Valand 6 3 Harkmark, Osnes, Eigebrekk, Ormestreng, Røyseland, Rørvik 5 4 Omland, Eskeland, Kige, Frivoll 6 5 Sti, Tofte, Mønnesland 3 6 Dybo, Ro, Østre Håland, Storaker, Aurebekk 5 7 Greipsland, Vatnedal, Stusvik 3 9 Stoveland, Bringsdal, Nøding, Skreppestad 5 10 Holmesland, Smeland, Kloster, Svinestad, Kvidbergskår, Solås, Eikeland 5 11 Fuskeland, Slettan 4 12 Holmegård, Langeland 5 13 Sodeland, Haddeland, Spettland 5 14 Hjorteland, Årkjær 4 15 Hesland, Holte, Skadberg, Rugland, Vestre Håland, Rosseland 5 16 Aurebekk (Holum), Upsaker, Grøsbrokk, Li 5 17 Frostestad, Rosshaven, Vestre Skogsfjord, Rølland 4 18 Ræge, Engedal, Hogganvik, Lunde 5 19 Hille 2 20 Skjernøysund, Juvika 4 21 Berge på Skjernøy 5 22 Valvik, Dyrstad 14 hus + 5 hytter

I områder avsatt til LNF, Spredt boligbebyggelse, kan eksisterende bebyggelse gjenoppføres etter brann eller naturskade.

23 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

3.5: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med KAPITTEL 4: BESTEMMELSER TIL tilhørende strandsone HENSYNSSONER (pbl. § 11-8) a) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (§ 11-11 nr. 3) 4.1: Drikkevannsforsyning (H110) (pbl. 11-8, Det er ikke tillatt med oppdrett på sjøbunn, i bokstav a, jf. § 1.6) vannsøylen eller på overflate. Innenfor området kan det ikke oppføres anlegg b) Det tillates vedlikehold, nyetablering mv. av eller igangsettes produksjonsvirksomhet som kan anlegg til navigasjonsmessig bruk innenfor gi akutt forurensning. Det er krav om strengeste planområdet, jf. pbl § 1-8, 4. ledd og § 11-11 tiltaksklasse dersom det etableres separate nr. 4. avløpsanlegg. c) Småbåthavn 4.2: Fareområde brann- og eksplosjonsfare Følgende forhold skal redegjøres for i (H350) (pbl. § 11-8, bokstav a, jf. § 1.6) reguleringsplan, utover forhold angitt i bestemmelsenes § 2.3: Indre hensynssone (H350_1) - Antall og type båtplasser I denne hensynssonen tillates kun - Atkomst og parkering etablering av installasjoner som tilhører - Universell utforming/tilgjengelighet storulykkevirksomheten. - Estetikk knyttet til både landdelen og flytebrygger m.m. i sjøen. For terrenginngrep Midtre hensynssone (H350_2) skal reguleringsplanen redegjøre for I denne sonen kan det ikke etableres boliger. Det hvordan ferdigstillelsen skal gjøres, bl.a. skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, med opparbeiding av grøntanlegg, tilsåing, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre og hoteller beplantning m.m. eller tilsvarende installasjoner med større - På større anlegg skal det vises løsning for ansamlinger av publikum i denne sonen. vann, avløp og septiktømming. - Dersom havnen legger til rette for Ytre hensynssone (H350_3) oppussing/behandling av båter, skal Det skal ikke etableres skoler, barnehager, reguleringsplanen redegjøre for håndtering sykehjem, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre av spillvann. og hoteller eller tilsvarende installasjoner med - Søppelhåndtering og brannberedskap. større ansamlinger av publikum i denne sonen. Hvis forholdene ligger til rette for det, skal det avsettes allment tilgjengelige korttidsplasser og utsettingsramper for båt og kajakk.

d) Drikkevann Innenfor området tillates ikke noen aktivitet eller fysiske inngrep som kan medføre fare for forurensing av vannkilden. Det tillates heller ikke noen form for husdyrhold eller annen type landbruksdrift.

24 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

KAPITTEL 5: RETNINGSLINJER Eventuell skjøtsel av lokalitetene bør skje i TIL HENSYNSSONER I samsvar med forvaltningsplan der slik foreligger, ellers etter avtale om gjennomføringsmåte med KOMMUNEPLANENS AREALDEL kommunens fagansvarlige og eventuelt med (pbl. § 11-8 C) fylkesmannens miljøvernavdeling.

Retningslinjer er ikke juridisk bindende, men 5.4: Kulturmiljø (H570) legges til grunn ved saksbehandling av tiltak og Innenfor området bør det, med sikte på å bevare planer viktige historiske trekk i landskap og bebyggelse, gjennomføres en kartlegging av kulturmiljøet, og 5.1: Landbruk (H510) i reguleringsplan gis bestemmelser om bevaring Hensynssonene viser særlig viktige og vern av eldre gårdsbebyggelse og andre sammenhengende jordbruksareal. Det bør historiske spor i landskapet. ikke bygges eller utvikles virksomheter som må påregnes å bidra til omdisponering Innenfor området bør det ikke tillates riving av av landbruksjord eller begrense ordinær bebyggelse eller gis tillatelse til større bygg- og landbruksdrift. Ved eventuell bolig- eller anleggstiltak før de kulturhistoriske verdiene er fritidsbebyggelse opp mot disse områdene må nærmere kartlagt og eventuelt sikret gjennom det tas hensyn til behovet for en buffersone (30 reguleringsplan. Alle søknadspliktige tiltak skal meter), spesielt i forhold til ulemper knyttet til oversendes kulturvernmyndighet. gjødselspredning, kjemisk plantevern, støy og støv fra jordarbeiding. Det kan tillates endret bruk av uthus/ driftsbygninger, forutsatt at bygningens fasade 5.2: Friluftsliv (H530) ikke endrer karakter. Slike bygninger skal ikke Områdene viser særlig viktige eksisterende og fradeles fra hovedbruket, og tillates kun brukt framtidige friluftsområder. Innenfor områdene som tillegg til eksisterende bolig/fritidsbolig og bør det ikke tillates tiltak som hindrer tilgang ikke som selvstendig enhet. og bruk av området til friluftsliv. Det bør tillates Ved utbedring og reparasjon av eksisterende opparbeidelse av turstier for allmennheten, bygninger skal man se til at bygningens karakter skilting, merking, etablering av rasteplasser med mht. former, målestokk, materialer, detaljer ol. benker, bålplass og lignende. blir opprettholdt.

5.3: Naturmiljø (H560) 5.5: Detaljeringssone (H910) (pbl. § 11-8 nr. f) Disse hensynssonene markerer kjente lokaliteter Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal av stor verdi for naturmangfold, slik at gjelde. områdenes kvalitet, økologiske tilstand og viktighet som leveområde for artene som naturlig forekommer der lettere kan ivaretas.

Hensynet til lokalitetenes betydning for naturmangfold skal legges til grunn for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, motorferdselloven, landbrukslovgivningen og annet sektorlovverk der kommunen er myndighet. Tiltak som forringer lokalitetens verdi bør unngås. Det forutsettes at andre sektormyndigheter også tar nødvendige hensyn i samsvar med krav i naturmangfoldloven.

25 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

I områder hvor det er naturområder der det er Vedlegg 1 registrert svært viktige eller viktige naturverdier må det ikke etableres boliger. Kommunale retningslinjer for Der hvor det er store verdier knyttet til plan- og byggesaksbehandlingen kulturminneloven eller naturmangfoldloven skal det ikke plasseres boliger. De kommunale retningslinjene utfyller planbestemmelsene, og legger føringer for Nye boliger må ikke plasseres i områder som er administrasjonens og de politiske utvalgs viktige for friluftsliv, og boliger skal plasseres behandling av enkeltsaker og plansaker. minimum 100 meter fra sjøen, minimum 100 meter fra vernet vassdrag, og minimum 50 meter Målsetting i byggesaksbehandling fra vann og vassdrag. Administrasjonen skal legge vekt på konstruktiv veiledning og bidra med sin ekspertise for å Atkomstvei skal forholde seg til de kommunale synliggjøre alternativer på en positiv måte. retningslinjer for dimensjonering av vei med tilhørende anlegg. Det legges vekt på kortest mulig behandlingstid. Enkle byggesaker som er i samsvar med Ved oppføring av nye boliger/boenheter i tettbygde gjeldende planer/bestemmelser vil bli behandlet strøk skal det, dersom avløpsordningene ikke snarest mulig etter at naboenes frist for merknad er gode, søkes å finne bedre løsninger. Der hvor er utløpet. Det skal forøvrig gis foreløpig svar om forholdene ligger til rette for det, er fellesløsninger behandlingstiden som fastsatt i forvaltningsloven. å anbefale.

Prioritering: Kurante saker skal ha rask Hyttebygging behandlingstid. Deretter prioriteres sakene Kommunen er positiv til fortetting i allerede i følgende rekkefølge: næringsbygg, bolig- eksisterende hytteområder. Fortetting må skje bebyggelse, fritidsbebyggelse. gjennom regulering og med kvalitet.

Ved utbygging/tekniske inngrep skal det gjøres Åpne korridorer til sjø og vassdrag skal bevares vurderinger etter naturmangfoldlovens §§ 8-12. for bakenforliggende områder. Ubebygde øyer og Det skal også gjøres undersøkelser om faren for holmer skal fortsatt være ubebygde. skred/ras, flom osv. Nye hytter må ikke plasseres på arealer som Boligbygging er attraktive for allment friluftsliv, f.eks. til Bygningsmyndighetene skal påse at nye hus får en ilandstigning eller som korridorer til sjøen. god plassering i landskapet, i forhold til terreng, Attraktive strandarealer tillates ikke privatisert bygningsmiljø og kulturlandskap. Det skal også gjennom plassering av ny hytte eller brygge. Nye påses at hus får tilfredsstillende vannforsyning hytter må plasseres og utformes slik at de glir og avløpsordning, og at dette ikke medfører fare godt inn i terrenget og er skjermet mot nabohytter. for forurensing, med spesiell vekt på drikkevann, De må ikke plasseres på topper eller slik at de brønner og lignende. Ved søknad om fradeling må medfører store terrengforandringer. Samlet sett det foreligge skriftlig dokumentasjon på at ønsket skal det legges vekt på løsninger som kan bedre fradelt parsell har veirett. eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen, eksempelvis ved at det Det må ikke oppføres boliger i store, avsettes areal til kyststi eller friluftsområde. sammenhengende landbruksområder.

26 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

RETNINGSLINJER FOR nabohytter. Hytter nær topper skal lokaliseres FRITIDSBEBYGGELSE MED MER og spesielt utformes slik at de underordner seg landskapet. Byggene skal tilpasses eksisterende terreng og landskapsformer, og A. Hytter skal ikke bryte silhuett. 1. Samlet bruksareal for nye fritidsboliger skal Det skal utføres minimalt med sprengning på ikke overstige 120 m2 bruksareal (BRA), tomtene. Høyde for fyllinger og skjæringer inkl. sovehytte/ anneks, bod, garasje etc. bør ikke være mer enn maksimalt 1 meter. I regulerte områder kan det gjennom en planprosess vurderes utnyttelse opp til 3. Hyttene skal være lave. 150 m2 bruksareal (BRA). I områder hvor • For hytter med saltak er maksimal det ikke er hensiktsmessig å utarbeide mønehøyde 5 m, og maksimal gesims- reguleringsplaner kan tilsvarende vurderes høyde 3,5 m. gjennom dispensasjonsbehandling. • For hytter med pulttak er maksimal høyde for øvre gesims 4,5 m, og maksimal Alle bygg på eiendommen, bortsett fra høyde for nedre gesims 3,5 m. sjøboder og eksisterende båthus, inngår • For hytter med flatt tak settes gesims- i utnyttelsen, uavhengig av om de ligger høyden til 3,5 m. i byggeområde eller på annet areal. Alle mål gjelder fra topp gulv. Parkeringsareal inngår i opparbeidet uteareal. Det tillates ikke kunstig oppfylling av 2. Nye hytter skal plasseres på en slik måte terrenget. Fundament/søyler skal ha minst at de blir best mulig tilpasset terreng, mulig høyde. Maks høyde fastsettes til 1 vegetasjon, omgivelser og skjermet mot meter.

Illustrasjonsskisse til retningslinjer for fritidsbebyggelse

27 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

4. Hyttene skal males eller beises i en mørk B. Sovehytte/anneks farge/naturtilpasset farge og taktekningen 1. Sovehytte/anneks skal ikke overstige 30 m2 skal være mørk. Det må benyttes ikke bruksareal (BRA). reflekterende materiale både til kledning og taktekning. Størrelsen på vindusflatene bør 2. Maksimal møne/gesimshøyde på sovehytte/ begrenses, spesielt når det gjelder flatene mot anneks er på 4,0/3,0 meter over topp gulv. Det sjøen. Glass i vindu som er synlig fra sjøen, tillates både saltak og pulttak. må være av en type som gir lite refleks. Farge på hyttene skal ha en hvithetsgrad som ikke 3. Avstand fra hovedhytta til sovehytta skal ikke overstiger 50 %. være mer enn 8 meter. I enkelte tilfeller kan det tillates lengre avstand, dersom sovehytta 5. Samlet areal for terrasse skal ikke overstige får en bedre plassering landskapsmessig. 50 m2 og den skal være forbundet med hytte/sovehytte. Dersom ikke bebyggelsen 4. Dersom det ikke er motstrid, gjelder også overstiger 150 m2 bruksareal (BRA), kan krav angitt i A1, A2, A3 og A4. terrasse overstige 50 m2, men ikke utover et totalareal på 200 m2 for bebyggelse og C. Redskapsboder og sjøboder terrasse. 1. Redskapsbod skal ikke overstige 15 m2 bebygd areal (BYA). Fundament/søyle for terrasse skal ha minst mulig høyde. Høyden skal ikke i noen tilfeller 2. Sjøbod skal ikke overstige 12 m2 bebygd areal overstige 1 meter. (BYA).

Det tillates at deler av grøntareal rundt 3. Maksimal møne/gesimshøyde på redskaps- hytta opparbeides med plen/hage/utegulv og og sjøbod er på 3,5/3,0 meter over topp gulv. svømmebasseng. Arealet som opparbeides Det tillates både saltak og pulttak. rundt hytta skal ikke overstige 200 m2, inkludert terrasse (maksimalt 50 m2). Plen/ 4. Boden må utformes slik at det klart viser hage/utegulv skal være forbundet med hytte. hvilken funksjon den har, nemlig som Det stilles krav til en utomhusplan som skal lagerbygg. Dette betyr at bygget må ha få og vise hvordan dette skal løses. små vindusåpninger.

Utegulv skal som hovedregel legges i plan 5. Boden skal ikke innredes til overnatting eller med terreng. Ved terrengvariasjoner kan det hyttemessig opphold. Den skal heller ikke tillates tilpasninger inntil 10 cm. utstyres med pipe, ovn eller innlagt vann.

Maksimal størrelse på svømmebasseng er 30 D. Brygger m2. Etablering av basseng må ikke øke det 1. Brygge/båtplass skal fortrinnsvis søkes bebygde preget sett fra sjøen. plassert i fellesanlegg.

6. Levegg skal ikke overstige en høyde på 1,8 2. Brygge må være nøkternt utformet og meter og den skal plasseres slik at den glir dimensjonert. Den skal begrenses til å sikre godt inn i terrenget. Det tillates ikke levegg eiendommen nødvendig adkomst. Dersom på eller i umiddelbar nærhet av brygga. det er åpnet i plan for å tillate ny brygge til Levegg skal males eller beises i en mørk/ fritidsbebyggelse, skal denne ha maksimal naturtilpasset farge, og skal være forbundet lengde på 8 meter og maksimal bredde 2 med bebyggelsen. meter. Eksisterende brygger som er større enn dette kan erstattes av ny med samme størrelse. 7. Ved bygging/gjenoppbygging etter riving, Unntaksvis kan det tillates større lengde hvis brann eller lignende skal plassering vurderes i forhold til A1 og A2. 28 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

det er nødvendig av hensyn til dybdeforhold i nye reguleringsplaner. For parkeringsplasser og terrengforhold skal det foreligge avkjørselstillatelse og tillatelse til slik bruk av arealet. Kommunal båt- og 3. Brygge bør fortrinnsvis utføres i stein. Bl.a. parkeringsplass godtas. på grunn av dybdeforhold må det i noen tilfeller nyttes andre materialer som tre eller G. Veibygging betong. Brygge må få en form og farge slik at Det skal normalt ikke tillates anlagt vei i den glir best mulig inn i terrenget. 100-metersbelte fra sjø, eller 50-metersbelte fra vann og vassdrag. Dersom man likevel 4. Utstikkerbrygge/flytebrygge i tillegg til annen finner å kunne godta dette skal det gjøres en brygge, tillates normalt ikke. god terrengtilpasning og minimalisering av terrenginngrep. Ved søknad om tillatelse til E. Garasjer å anlegge vei eller parkeringsplass skal det 1. Maksimal mønehøyde på garasje er 4 meter, vedlegges både lengde- og tverrprofil slik at og maksimal gesimshøyde er 3 meter. størrelsen på terrenginngrepet dokumenteres.

2. Garasje skal maksimalt ha størrelse på 30 m2 H. Luftspenn/kabelfremføring bruksareal (BRA). Det skal normalt ikke tillates luftspenn/ kabelfremføring i 100-metersbeltet fra sjø, eller F. Parkering 50-metersbeltet fra vann og vassdrag. Dersom Parkeringsvedtektene stiller krav om parkering for man likevel finner å kunne godta dette, skal fritidsbebyggelse. For fritidsbebyggelse på øyer luftspennet være lite synlig for omgivelsene, og uten landforbindelse må det sikres en båtplass tilpasses terrengformasjoner og/eller vegetasjon. på øya og, gjennom avtale sikres en båtplass og 2 parkeringsplasser på fastlandet. Dette er Sprengning av trasé for jordkabel kan tillates hvis særlig viktig i de områdene av kommunen der det ikke blir synlige sår i naturen. Sprengning i hytteturisme medfører problemer (i form av trafikk/ svaberg eller bart fjell tillates ikke. Dersom eneste parkering/bruk av stranda) for de fastboende. mulighet for etablering av kabler/rør er gjennom Krav som sikrer slik tilknytning skal settes som område med bart fjell i dagen/svaberg må det betingelse ved dispensasjoner og kreves medtatt påregnes boring.

29 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Vedlegg 2 Beskrivelse av byggeområder

BOLIGOMRÅDER

B1 Nodeland/Signalen Gjenværende område på ca. 90 daa som ikke er omfattet av områdereguleringen for Landebukta. Fornminnet på Signalen, helt vest i området, må ivaretas i reguleringsplan.

B2 Sandnesheia Sentrumsnært område som utbygges med forholdsvis høy utnyttelse. Området er 1.050 daa. Hvor mye som kan utnyttes til boliger vil avhenge sterkt av hvilken løsning som blir valgt for ny E39 og tilførselsvei. Kan ikke utbygges før det er tatt endelig stilling til trase for ny E39 og tilførselsvei. Aktsomhetsområde for snøskred helt sør i området må vurderes i reguleringsplanen. Støyskjerming må vurderes.

B3 Vik-Støa 620 daa inkl. gravlund. Området reguleres med store, attraktive tomter. Langs elva innarbeides et friområde med bredde minst 50 meter og felles båtplasser.

B4 Hålandsbakken 25 daa. Dyrka mark med vernesone må ivaretas i reguleringsplanen. Bebyggelsen må holdes borte fra det høyeste partiet. Eventuelle fornminner må ivaretas i reguleringsplanen.

B5 Måkeheia, Tregde 205 daa. En mindre del i vest er ferdig regulert. Sjønært område som reguleres med store, attraktive tomter. Planområdet/byggeområdet avgrenses i god avstand fra fylkesveien. Tenkes utbygd med eneboliger av høy standard. Rekkefølgebestemmelser om gang- og sykkelvei og evt. gangbro over fylkesveien må vurderes i reguleringsarbeidet.

B6 Møll Et stort område på Møll som skal områdereguleres. Hele området er anslagsvis 3.300 daa, men det omfatter bl.a. store landbruksområder og friluftsområder som ikke skal utbygges. I reguleringsplanen må det tas hensyn til dyrka mark, naturmangfold, kulturminner, friluftsliv og aktsomhetsområder for flom og skred. Anlegg for gående og syklende må innarbeides.

30 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

B9 Toftenes Et område på ca. 15 daa som kan reguleres til noen få eneboliger. Det må tas særlig hensyn til kulturlandskap i området. Eventuell rasfare må undersøkes nærmere i forbindelse med reguleringsplan.

B10 Lundevik 1 ubebygd tomt. Den andre tomta er bebygd nå, men blir liggende som byggeområde. 2 daa. Rasfare må vurderes før bygging.

B11 Nedre Hålandsheia 25 daa. Atkomst til Hålandsheia må ikke hindres.

B12 Kleven Ca. 18 daa. Bevaring/gjenoppføring av gammelt bygningsmiljø. Evt. ny bebyggelse i nedre del av området må utformes slik at det tas hensyn til kulturmiljøet.

B13 Eskeland 100 daa. Det ligger gårdsbruk, flere bolighus og dyrka mark i planområdet, slik at utnyttbart areal er betydelig mindre. Dyrka mark og rødlisteart må ivaretas i reguleringsplan. Bør få rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelvei langs Tregdeveien.

B14 Omland 70 daa. Ubebygd område. Grunneierne opplyser at det primært er tenkt frittliggende eneboliger, evt. med sokkelleilighet, på romslige tomter, som antas å kunne gi opp mot 40 tomter.

Stiforbindelse mot Tofte må ivaretas. Bør få rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelvei langs Tregdeveien.

B16 Rosnes Tomt på ca. 1 daa. Ved valg av hustype og detaljplassering bør det legges vekt på at huset ikke blir for høyt.

VERNEVERDIG BYGNINGSMILJØ

V1 Hille Viktige bygge- og anleggstiltak kan bare gjennomføres etter reguleringsplan. Reguleringsplanen må ivareta de kulturhistoriske interessene, allmennhetens friluftsliv, hensyn til dyrket mark og kulturlandskap, samt mulig rasfare.

V2 Skjernøysund Viktige bygge- og anleggstiltak kan bare gjennomføres etter reguleringsplan.

31 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

NÆRINGSOMRÅDER

De små eksisterende næringsområdene beholdes (Mandal Næringsbygg på Sandnes, Sandnes Camping, Eddas låve på Holmesland, Røyseland, Skeie sagbruk).

F1 Marnarkrysset 3 daa. Inneholder hagesenter og annet forretningsformål. Det tillates ikke støyende virksomhet. Eventuelle bygg må tilpasses flomfaren. Arealet er påvirket av kommunedelplan for ny E39. Det er sannsynlig at arealet for F1 utvides når detaljreguleringen av E39 er ferdig.

N1 Lundevik 17 daa. Forbeholdes landareal tilknyttet havbruk. Rasfare og høyde for å unngå skade av stormflo må vurderes i reguleringsplan.

N2 Tvorheia ved ny E39 1.300 daa (inkl. veiareal). Området avsettes til kryssområde der det kan innpasses kollektivknutepunkt, rasteplass, bensinstasjon og næringsvirksomhet bortsett fra forretninger, kontor og tjenesteyting. Kommunen er likevel positive til at bilbutikkene i Mandal etableres i N2.

I reguleringsplanen må det vurderes om noen av jordbruksarealene kan bevares. Faren for snøskred i et mindre område må vurderes i forbindelse med regulering. Rekkefølgekrav om gang- og sykkelvei. I reguleringsplan må det avsettes buffersoner mot eksisterende bebyggelse.

N3 Systad 20 daa. Opprinnelig avsatt til sagbruksvirksomhet.

N4 Furåsen 850 daa til industri-, håndverks- og lagervirksomhet + kontor. Forretning/handel og tjenesteyting inngår ikke i formålet, men det er et ønske om å kunne gi mulighet for etablering av forretningskonsepter som ikke kan plasseres i sentrum og/eller på Skinsnes.

OFFENTLIG TJENESTEYTING

OT1 Mandal vannverk Byggeområdet OT1 for utvidelse av Mandal vannverk på Skadberg, til sammen ca. 5 daa. Ved regulering må det tas hensyn til sti gjennom området.

HYTTEOMRÅDER

H1 Hille 25 daa. H1 er et lite område som ligger igjen mellom regulert område og skjærgårdspark, muligens pga. unøyaktigheter i tidligere plankart. En evt. reguleringsplan må legge stor vekt på god landskapstilpasning, adkomst og båt- og parkeringsplasser. Bare et fåtall hytter (1-3) kan være aktuelt.

32 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

H2 Hilleneset 144 daa. Fortetting av et eksisterende hytteområde. Det må legges vekt på å bevare korridorer til sjøen og legge til rette for felles båtplasser og gode friarealer/fellesarealer ved sjøen. Byggehøyder må sikre mot skader ved stormflo.

H3 Klåderåsen, Lundevik 50 daa. Eksisterende hytteområde. Utvidet slik at det også omfatter Skårodden.

H4 Dørje, Lande 31 daa. Eksisterende hytteområde. Avgrenses mot reguleringsplan. Kyststi og allmennhetens adgang til strandområdene må ivaretas i reguleringsplanen.

H5 Sævika - Landemyra 87 daa. Eksisterende hytteområde. Kyststi og tilgang til stranda må avklares i reguleringsplan, om mulig innpasses også tilgang til stranda fra bakenforliggende boligområde. Mulig rasfare må vurderes.

H6 Brodåsen nord for 41 daa. Skodebukta Spredt hyttebygging kan tillates når det tas spesielle hensyn til natur og kulturlandskap. Båtplasser, adkomst til sjø etc. må vises i reguleringsplan.

H7 Lauvskarheia, Hille 15 daa. H7 er et lite område som ligger igjen mellom regulert område og skjærgårdspark, muligens pga unøyaktigheter i tidligere plankart. En evt. reguleringsplan må legge stor vekt på god landskapstilpasning, adkomst og båt- og parkeringsplasser. Bare et fåtall hytter (1-3) kan være aktuelt.

H9 Lille Kigeholmen 4 daa. Spredt hyttebygging kan tillates når det tas spesielle hensyn til natur og kulturlandskap. Båtplasser, adkomst til sjø etc. må vises i reguleringsplan. Byggehøyder må sikre mot skader ved stormflo. H10 Launes 58 daa. Eksisterende hytteområde.

H11 Tånes 263 daa. Eksisterende hytteområde. Allmennhetens tilgang til strandsonen må sikres i reguleringsplan.

H12 Gjallaråsen 62 daa. Spredt hyttebygging kan tillates når det tas spesielle hensyn til natur og kulturlandskap. Båtplasser, adkomst til sjø etc. må vises i reguleringsplan. Tursti mellom Sjøbodvik og Brattestø må ivaretas.

H13 Tofte 21 daa. Eksisterende hytteområde.

33 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

H14 Sjøbodvik nord 75 daa. Avgrenses mot reguleringsplan. Spredt hyttebygging kan tillates når det tas spesielle hensyn til natur og kulturlandskap. Båtplasser, adkomst til sjø etc. må vises i reguleringsplan. Tursti mellom Sjøbodvik og Brattestø må ivaretas.

H15 Fjellandsbukta 5 daa. En ny hytte kan innpasses mellom eksisterende hytter. Byggehøyde må sikre mot skader ved stormflo, og mulig rasfare undersøkes i forbindelse med reguleringsplan.

H16 Bugdeåsen, Lundevik 48 daa. Spredt hyttebygging kan tillates når det tas spesielle hensyn til natur og kulturlandskap. Båtplasser, adkomst til sjø etc. må vises i reguleringsplan.

H17 Rissvika, Harkmark 13 daa. Eksisterende hytteområde. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

H18 Skjæråsen, Eigebrekk 80 daa. Kartet viser en sti gjennom eiendommen, denne må vurderes i reguleringsplanen.

H19 Storheia/Dyvika, 171 daa. Eksisterende hytteområde. Eigebrekk H21 Frivoll 73 daa. Eksisterende hytteområde. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

H22 Lian 292 daa. Muligheter for fortetting i tilknytning til eksisterende hytteområde. Adkomst til sjø etc. må vises i reguleringsplan. Nye båtplasser tillates ikke i dette området. Jordbruksområder/kulturlandskap i sørøstre del må ivaretas i reguleringsplan. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

H23 Hårsøy 7 daa. Fortetting med 4 nye hytter ved utvidelse av regulert område. Båtplass, badeplass etc. innarbeides i reguleringsplanen.

H24 Melkevika, Lundevik 84 daa. Muligheter for noen nye hytter som fortetting. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

H25 Kige 89 daa. Muligheter for noen nye hytter som fortetting. Båthusmiljøet i Kigestranda bør bevares. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

H26 Glubetjønnveien, 14 daa. Harkmark Nye bygg bør ikke plasseres mindre enn 30 meter fra dyrka mark. Harkmarksfjorden er terskelfjord med dårlig vannutskifting og er derfor sårbar for forurensing. Det forutsettes at utbyggingen ikke medfører utslipp av betydning til fjorden.

34 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

H27 Dostadbakken 13 daa. Hyttene bør plasseres minst 30 meter fra dyrka mark. Harkmarksfjorden er terskelfjord med dårlig vannutskifting og er derfor sårbar for forurensing. Det forutsettes at utbyggingen ikke medfører utslipp av betydning til fjorden.

H28 Kåløy 24 daa. Hyttene skal gis en skjermet plassering. Atkomst og bryggeanlegg må vises i reguleringsplanen.

H29 Skogmannsheia 973 daa. Krav om felles planlegging. Reguleringsplanen må ivareta hensyn til biologisk mangfold, fornminner og turstier. Lillestemmen skjermes mot utbygging. Fjernvirkning av utbyggingen må vurderes i reguleringsplan. Aktsomhetsområder for snøskred ivaretas i reguleringsplan. Det må innreguleres vei gjennom området. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

H30 Holmåsen vest, 17 daa. Eigebrekk Halvdelen av parsellen er regulert til friområde, behovet for å beholde friområdet må vurderes i reguleringsplan. Forbehold om at det må innreguleres vei gjennom området.

H31 Øya - Landehobde 35 daa byggeområde. Ubebygd. (Ny Landesund) Areal på Landehobde til tunnel, parkering og forbindelse til eksisterende turvei kommer i tillegg til byggeområdet. Eventuelle konsekvenser for biologisk mangfold av å åpne kanalen må utredes i forbindelse med reguleringsplan. Sikringstiltak for å redusere risiko for steinsprang må gjennomføre før utbygging. Ved reguleringen må det tas hensyn til kulturminne-, naturvern- og friluftsinteresser.

H32 Landehobde øst 19 daa. Eksisterende hytteområde. Rekkefølgekrav om kyststi.

H33 Breivika, Skjernøysund 18 daa. Eksisterende hytteområde. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

H34 Hekkholmen, Sånum 3 daa. Eksisterende hytteområde.

H35 Krågøy 21 daa. Eksisterende hytteområde.

TURISTANLEGG

T1 Landehobde Området er forbeholdt framtidig turistanlegg. Ved reguleringen må det tas hensyn til kulturminne-, naturvern- og friluftsinteresser. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

35 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

T2 Fuskeland Området reguleres sammen med tilstøtende område som inngår i kommunedelplan for Mandalselva. I reguleringsplanen må det tas hensyn til fornminner, allmennhetens tilgang til fiske og annet friluftsliv, tilkomst til jordbruksarealer og til flomfaren.

T3 Hauge Området reguleres sammen med tilstøtende område som inngår i kommunedelplan for Mandalselva. I reguleringsplanen må det tas hensyn til allmennhetens tilgang til fiske og annet friluftsliv, tilkomst til jordbruksarealer, støyforhold og til flomfaren.

T4 Glubetjønna tretopphytter Fritids- og turistformål, med plankrav og vilkår om utleie.

SMÅBÅTHAVNER

SB1 Landekilen 100-150 plasser, hvorav 75 båtplasser forbeholdes B1. Det må gjennomføres en biologisk kartlegging før eventuell utbygging. I forbindelse med detaljplanlegging må det legges vekt på å finne løsninger som er minst mulig skadelige for naturverdiene. Fare for stormflo, kulturlandskap, jordbruksområde, friluftsinteresser og gamle båthus må vurderes/ivaretas i reguleringsplanen.

SB2 Jensebukta Skogsøy Det må påses at småbåtleden mellom båthavna og Skogsøy/ Buøy blir tilstrekkelig bred. Utstrekningen i vest er redusert for å ivareta friluftsinteresser mellom veien og sjøen. Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.

SB3 Dyvika Eigebrekk Eksisterende småbåthavn, omfatter eksisterende brygge samt en båtlengde ut i sjøen.

SB4 Hisåsen Et område rett vest for eksisterende båthavn. Tenkes utbygd med to nye brygger/utliggere med samme lengde som eksisterende. Ca. 70 nye båtplasser. Parkeringsareal må avsettes etter gjeldende regler. Hensyn til springflo må ivaretas i reguleringsplan. Mulighetene for en framtidig vei mellom Hisåsen og Rennes må ikke vanskeliggjøres.

SB5 Odden, Skjernøysund 7 daa. Inntil 10 nye småbåtplasser og 3 mindre båthus.

IDRETT

M1 Golfbane – utvidelse Område for utvidelse av golfbane. Krav om reguleringsplan. Friluftsinteresser, dyrket mark og kulturlandskap må vurderes i reguleringsplanen.

M2 Trialanlegg Helle Anlegg for trial og lignende motorsport. Det kan settes begrensninger om brukstid, adkomst, støy og lignende.

36 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

37 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Vedlegg 3 AREALREGNSKAP – MANDAL KOMMUNE FORSLAG KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2018 - 2030 Regulert, ikke utbygd Daa Enh. I kommuneplan Daa Enh. Bolig Skinsnesheia 180 B1, Nodeland/Signalen 90 Stemmen-Vang 30 B2, Sandnesheia 1050 Sanden 336 B3, Vik-Støa 620 Holum 150 B4, Hålandsbakken 25 Sånum 50 B5, Måkeheia 205 Nedre Malmø 600 B6, Møll 3300 Tregde 50 B9, Toftenes 15 Landebukta boligfelt 280 B10, Lundevik 2 B11, Nedre Hålandsheia Øst 25 B12, Kleven 18 B13, Eskeland 100 B14, Omland 70 B16, Rosnes 1 SUM 1676 5521 2113 Industri Jåbekk 60 N1, Lundevik 17 Jåbekk Øst 236 N2, Kryss E39 Tvorheia 675 Strømsvika- Sodevika 559 N3, Systad 20 Gismerøya 51 N4, Furåsen 850 SUM 906 1562 Strømsvika- Havn Sodevika 269 Forretning Skinsnes 124 F1, Marnarkrysset 3 Fritidsbolig Landøy 28 H1, Hille 25 Langøy 10 H2, Hilleneset 144 Udøy 18 H3, Klåderåsen, Lundevik 50 Skogsøy-Buøy 6 H4, Dørje 31 H5, Sævika-Landemyra, Lyngøy 9 Lande 87 H6, Brodåsen, nord for Lian Vest 15 Skodebukta 41

38 MANDAL KOMMUNE KOMMUNEPLANENS arealdel 2018-2030

Storestølheia 2 H7, Lauvskarheia, Hille 15 Lillestøl 3 H9, Lille Kigeholmen 4 Høksås, E, H, L og O 11 H10, Launes 58 Høksås 24 H11, Tånes 263 Hårsøy 10 H12, Gjallaråsen 62 Sjøbodvikåsen 13 H13, Tofte 21 Tregde-Buøy 11 H14, Sjøbodvik Nord 75 Ramsøy (Tregde) 8 H15, Fjellandsbukta 5 Småbakkan 18 H16, Bugdeåsen, Lundevik 48 Harkmark 2/17 6 H17, Rissvika, Harkmark 13 Hille vest 9 H18, Skjæråsen, Eigebrekk 80 H20, Dyvika H19, Storheia/Dyvika, Nord, Eigebrekk 30 Eigebrekk 171 H21, Frivoll 73 H22, Lian 292 H23, Hårsøy 7 H24, Melkevika/Lundevik 84 H25, Kige 89 H26, Glubetjønnveien, Harkmark 14 H27, Dostad 13 H28, Kåløy 24 H29, Skogmannsheia 973 H30, Holmåsen Vest, Eigebrekk 17 H31, Øya-Landehobde 32 H32, Landehobde øst 19 H33, Breivika, Skjernøysund 18 H34, Hekkholmen 3 H35, Krågøy 21 SUM 231 2872

Areal er rundet av til nærmeste hele tall Ved beregning av antall enheter er det brukt forholdstall basert på tidligere erfaringer med reguleringsplaner, der det ikke allerede foreligger noen konkrete vurderinger gjennom pågående planarbeid. Antall enheter gir et omtrentlig estimat, og er ikke bindende på noen måte.

39 Digidesign as - 2018