LAUSSAL KR 110,- TIDSSKRIFT FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS NUMMER 4 • 20162017 • ÅRGANG 7675

Kulturarv i grenseland KvedardotteraFolkemusikken innanfrå, utanfrå og frå sida Sigrid B. Berg på eigne venger

04 17

ASTRID NORA RESSEM 04 ANDERS JAHRES16 KULTURPRIS INTERPRESSTIDSAM 1130-04NOREG EDGAR HERINGSTAD • STARELVEN FOLKEDANSELEVANE PÅ VINSTRA VGS NORSKUNNI FOLKEMUSIKKBOKSASP ENSEMBLE: MED UTANLANDSKE OPUS 72017 AUGE POLS MØTER BAROKKMUSIKK • FOLKEMUSIKK I KYRKJA TOR ERIK JENSTAD • BERIT OPHEIM • PER ÅSMUND OMHOLT

RETURVEKE 08 08 Lortsætra Mora 432 746 Bekkevoll Nordre Strandvoll 527 500 Strandbygda Trysilelva Evje Fuglsjøen Søgard Sundsbakken Rogland Søndre 434 Norderhaug Jensvoll 506

400 Nordom 625 Fageråskjølen edalen 500

Bekk 600 Myrstad Grønåskjølen Kvernbekken 50 572

Fageråsen 700 Øverbygda Nes Trysil 1032 Radisson Blu 27. juni–1. juli Brøfjellet Mountain Resort & Residences 26 GRIMSÅSEN2018

1046 Sørby 1000 Lerbakk

1000 Helstad 900 419 Myre Fjellrunden Trysil 134

134 Fjellrunden Oppset

Skurufjellet Høyfjellssenter 800 900 681 Fjellroa Nordre Kanken Skurufjelltjønna 1022

Fjellrunden 900 982 Lågfjellet 134 668 vegen 1,1 km Fjell 54 agic Moose M Og itte får je sova,

134 10 HOVEDARENAER Kulturhuset ageråsstien F en Hagelund og itte vil je hell! Fjellrunden 57 ank La Einar Skjæraasen sine ord 59 Gr 44 Sten! ønsk gderk aretstien TRYSILFJELLET frå diktet «Juninatt» By Radisson Blu 55 vera mottoet når vi inviterer 56 Toppen Trysil vgs 572 til Landskappleiken 2018 1132 1,4 km 25 950 mTrysilhallen i Trysil. et Stensæter- ar 400 m Grønskaret 25 Julbokksk Trysil har ei perfekt ramme for eit kanken 1000 arrangement som landskappleiken. 1078 Sjumilskogen

bookTrysilonline 26 Vi har flotte tevlings- og konsert plassar 900 819 SkiStar og eit unikt overnattingstilbod. Yrande Skihytta campingliv, store og små hytter, leilig- Nordbysætra heter og hotell. Ugla Trysilelva 585 Camping 134 Fjellrunden Attmed kappleikskontoret og hoved- arenaen på Trysil vgs/Trysil hallen 800 finn500 du mattelt, kafé og buskspel med 27 1,4 km 563 danse golv. Ole Trysil Hyttegrend Skyttelbuss og Camping Mellom overnattingsstadane og 700 26 hoved arenaer vil det gå skyttelbussar. Nordbysæterkjølen 700 28 Avstandar: Barvollbekken St Radisson Blu bookTrysilonline.com orsten 678 Kubekksætra vegen Landskappleikhotellet med enkeltrom, Hytter og leiligheter 2–22 sengeplassar. Kulturhuset Hagelund–Trysilelvacamping Grøntjønna dobbeltrom og suiter. [email protected] Gønstad 678 651 1,4 km ca 18 min å gå Henvendingar og booking til Telefon: 03195 Kulturhuset Hagelund–Trysil vgs Grønsætra 676 Olympiahytta [email protected] booktrysilonline.com Håvi 1,1 km 14 min å gå SkiStar Sjumilskogen Trysil vgs til Kappleikshotellet Radisson hytter/leiligheter 2–22 sengeplassar. Hytter 4–65 sengeplassar. Blu Trysil 950 meter, 15 min å gå Reservasjon og booking: Tlf: 62 44 97 50 Radisson Blu til Turistsenteret [email protected] [email protected] 572 400 meter, 5 min å gå Grøna skistar.com/no/Trysil/ Ole-G vegen sjumilskogen.no Trysilelva 641 Trysil Hyttegrend og Camping Trysilelva Camping Arrangør:

Hytter 2–6 sengeplassar pr hytte, Enkle campinghytter 2–4 sengeplassar Trysil-Knut Dans og Spelmannslag enkelt- og dobbeltrom og campingplassar. samt campingplassar400 med og utan strøm. 664 Stortjønna [email protected] Bygdervegen 253, 2420 Trysil Tlf: 905 61 173 Trørøstkoia [email protected] [email protected] Tlf: 901 32 761 trysilelvacamping.no

trysilhytte.com0 466 Melgard 0

Grønkjølen Ola Matsson Eggen media//Foto: 6 Referanse ved500 alle henvendingar om overnatting er LANDSKAPPLEIK Fallmo

Tørmovegen 600 Langbrukjølen

480 Melby Partnere

563

755 Trørøsta INNHALD 57 Kammeroverskridande: Trondheim Kammermusikkfestival

9 Livet er ein dans 58 Unni Boksasp og Opus 72017: – om enn ikkje på roser historieforteljande ensemble På Folkemusikklinja på Vinstra kan du no Ny plate og framsyning om Knut Dahle og Edvard Grieg studere folkedans 64 Meldt – ung norsk folkemusikk 18 Sunniva, kva no? Ingebjørg Lognvik Reinholdt, Irene Tillung, Liv Ulvik Melding av ei folkedansframsyning basert og Erling Apneseth på mellomalderlegenda om Sunniva 69 Kappleiksdømming til besvær 24 Starelven: Rapport frå FolkOrgs kappleiksdommarseminar på Voss syngande valsespel frå Vallset Det vokale gammaldansbandet er tilbake og 72 Astrid Nora Ressem: speler til dans på Løten eit hjarte utanfor sentrum Etter tjue år er ho endeleg i mål med Norske 32 Edgar Heringstad: mellomalderballadar jubileum i gyllent lauv Trekkspelaren og slåttesmeden på 75 heidra i 80 Skråblikk frå Solli plass: heimbyen Stjørdal arkiva som resurs eller limfelle?

37 Meldt – Sandum Trio: Leiker 82 Kappleik i Nordtirol Reportasje frå Alpenländischer 38 Meldt – Dag Gården: Volksmusikwettbewerb i Innsbruck Frå streng til belg 90 Andrew Cronshaw: folk-formidlaren 40 Minneord: Kristian Gården Engelsk journalist og musikar med eit stort hjarte for Norden 41 Ei spelemannsætt i Telemark I Bergslanden-slekta har dei vore spelemenn 94 Bugge Wesseltoft: frå nyjazz til i sju generasjonar ny verdsmusikk Vil ha meir samspel og meir merksemd om 48 Sigrid Bjørgulvsdotter Berg: norske verdsmusikarar på eigne venger Dottera til Kirsten har sleppt si andre plate 97 Anders Jahres kulturpris: med gruppa Ugagn ærefullt i aulaen Fem norske folkemusikarar heidra med 54 TrondheimFolk: med kjærleik prestisjetung utmerking til folkemusikken Endeleg har trøndarhovudstaden folkemusikklubb igjen

Framsidefoto: Sigrid Bjørgulvsdotter Berg er frå Hylestad i Setesdal, dotter av Kirsten Bråten Berg. No Magasinet er gitt ut med støtte av Norsk kulturråd, gjennom er ho busett i Oslo og syng sjølv på scena og på plate, aktuell med andreplata til trioen innkjøpsordninga for allmenne Ugagn. Dei andre medlemmene i gruppa er valkyrje Erik Sollid og flamencogitarist Bård kulturtidsskrift. Bjørke.

(Foto: Ingvil Skeie Ljones)

Adresse Eigar Redaksjonsråd Folkemusikk er eit frittståande Utgivingsplan 2018 Folkemusikk FolkOrg – Organisasjon for Audun Grüner-Hegge tidsskrift for folkemusikk og Utgåve 1/18, februar/mars – veke 8 Postboks 4613 Sofienberg folkemusikk og folkedans Kjellbjørn Karsrud folkedans. Utgåve 2/18, mai – veke 19 0506 Oslo Ragnhild Knudsen Utgåve 3/18, september – veke 36 Abonnement John Ole Morken Folkemusikk er medlem i Norsk Utgåve 4/18, desember – veke 49 www.folkemusikk.no Jorun Hagen Tidsskriftforening, E-post: [email protected] Tlf.: 22 00 56 22 Bladbunad Dekode, Oslo www.tidsskriftforeningen.no. [email protected] Grafisk design DP Reklamebyrå, Ansvarleg redaktør ISSN 1891-6473 Sarpsborg ECOL DIC AB R E Audun Stokke Hole Annonsesal O L Trykk UnitedPress, Riga N Tlf.: 45 85 18 98 Liv Annette Nygjerdet E-post: [email protected] Tlf.: 934 19 382 3041 0947 [email protected] 3 UnitedPress GRENSELØST FRA GRAPPA

Ferd

Music without borders

Sogesong Music Without Borders Vegar Vårdal m.fl. «Så vide fara dei lindarord» «Ferd» «Ikkje ver blug. Kyss meg!»

irene tillung — med — ti på taket hildersyn

KVEDARKVINTETTEN Julesong

Kvedarkvintetten Ugagn Irene Tillung med Ti På Taket «Julesong» «Vengjeslag» «Hildersyn»

Nominert til Folkelarmprisen Nominert til Folkelarmprisen

Odde & Holmen Sumarmorgon

Gjermund Larsen Trio Salmeklang

Featuring Nordic

ComboNations Gjermund Larsen Trio Odde & Holmen «Dunya» «Salmeklang» «Sumarmorgon»

Heilo markedsføres av Grappa Musikkforlag as www.grappa.no LEIAR GRENSELØST FRA GRAPPA KOR MANGE ER DE ? Ferd Drøymer du deg stundom tilbake? Til den gong på Landskappleiken på første forsøk i 2015, har teke det var flust med gode dansefestar? Då du og alle konsekvensen av at mange folkedansarar har travle venene dine var på dansefest kvar helg, og dansa til kvardagar. Dei har ingen faste øvingar, men arrangerer dei beste spelemennene i landet? Då heimbygda di kurs og ein stor fest i ny og ne. Folk kjem langveges og fem nabobygder konkurrerte om å lage dei største frå for å delta. og lystigaste folkemusikkfestane? Eller er du meir Men ein skal ikkje la seg forblinde av ungdomskjelda nøktern, og drøymer deg berre tjue år tilbake? Då det heller. Viss ein insisterer på at ungdomen må med om allereie hadde byrja å tynnast ut i rekkene, men Olsens danselaget ikkje skal døy, seier ein nærast at miljøet enno ikkje var flytt til Gran Canaria og han Ødegård må byggast opp frå grunnen av. Og viss snittalderen Music without borders framleis hadde helsa? på dansarane er seksti år eller meir? Ein skulle då tru Nostalgi er i utgangspunktet ein sunn eigenskap. Og det fanst godt vaksne som òg trong ein fritidsakti- Sogesong Music Without Borders Vegar Vårdal m.fl. ein treng definitivt ikkje like pardans med hundreår- vitet – kanskje tilmed meir enn ungdomen? Frivillig. «Så vide fara dei lindarord» «Ferd» «Ikkje ver blug. Kyss meg!» gamle røter for å bli biten av han. Sjølv innan no er ei ny, men stadig større nettside der du den elektroniske dansemusikken, som kan finne tilbod om yoga i Bodø, arabisk knappast var påtenkt i 1980, er nos- filmklubb i Bergen, ymse lag som søker irene tillung talgien blitt ein storindustri. Men aktivitetsleiarar og designarar og alt — med — Di breiare ein ti på taket nostalgien må ikkje få lov til å bli mogleg anna – men førebels ikkje hildersyn definerer det ein driv ei rettesnor for korleis ein vil at mykje dans. Ver ein visjonær – gå verda skal sjå ut. Ting var ikkje med – di fleire er det inn og registrer at dansegruppa KVEDARKVINTETTEN betre før – kanskje bortsett frå Julesong som driv med det di ønsker nye dansarar velkomne! helsa – dei var annleis. Og ting vil same som ein sjølv. Det kan også løne seg å tenke halde fram med å endre seg. Vil ein utanfor folkedansboksen. Det er forstå samtida, må ein analysere ho neppe lurt å konkurrere med danse- utan moralske motførestillingar. laget i nabobygda, sjølv om springleiken Er det eitt tema som opptek heile Folke- ein dansar er litt annleis. Men skal ein då dans-Noreg, så er det rekruttering. Og det er lett konkurrere med dei som dansar swing, salsa eller å drøyme om å «gi dei unge dei same opplevingane» Kvedarkvintetten Ugagn Irene Tillung med Ti På Taket tango? Det er neppe mange av dei heller. Starelven, som ein sjølv hadde som ung. Men er det sikkert at dei spelte på #Hedmark-fest på Løten i oktober, har gått i «Julesong» «Vengjeslag» «Hildersyn» er interesserte? Det enklaste er å spørje dei. Svara er lag med eit «Shadows-band» og lagar dansefestar der truleg ulike frå ungdom til ungdom. ein kan danse både swing og gammaldans. Di breiare Nominert til Folkelarmprisen Nominert til Folkelarmprisen Viss nokon lurte, så står det i det store og heile bra til ein definerer det ein driv med – di fleire er det som

Odde & Holmen med rekrutteringa til folkedansen for tida. Nokre stader, driv med det same som ein sjølv. Sumarmorgon som i vesle Tinn og i store Oslo, er det flust med unge Så, driv du med springleik frå Lom, eller springleik folkedansarar, og dei inspirerer over regionsgrensene. frå Fron? Driv du med springleik, eller med folke-

Gjermund Larsen Trio Av dei fire som no har folkedans som hovudinstrument dans? Med folkedans, eller med samværsdans? Svaret Salmeklang

Featuring Nordic på folkemusikklinja på Vinstra vidaregåande skule, treng ikkje alltid vere det same. Kanskje har du nokre er tre frå dansegruppa BULder og Brak i Oslo. Alle forbundsfeller du ikkje veit om enno. Kanskje er de fire har vore med på rekrutteringsprosjektet Bygda fleire enn du trur. Dansar, som ein no verkeleg kan byrje å sjå resultata av – landet rundt. Dextra Musica, eit dotterselskap av Sparebankstif- tinga, har i 2017 delt ut nokre millionar til rekrut- ComboNations Gjermund Larsen Trio Odde & Holmen teringsprosjekt i samarbeid med FolkOrg, og det er «Dunya» «Salmeklang» «Sumarmorgon» berre byrjinga. Eitt av prosjekta er FolkRekrutt i Gud- brandsdalen, leia av unge dølar som vil samarbeide Audun Stokke Hole heller enn konkurrere bygdene imellom. Og det unge Redaktør, Folkemusikk

Heilo markedsføres av Grappa Musikkforlag as musikk- og danselaget #Hedmark, som vann lagdansen www.grappa.no

5 BIDRAGSYTARAR FOLKEMUSIKK 04/17

Bjørn Aksdal Johanne Flottorp Arvid Skancke-Knutsen

(f. 1953) er musikkvitar og forfattar, inntil nyleg (f. 1991) frå Åmli er journalist og hardingfelespelar, (f. 1964) er musikkskribent som for tida jobbar for seniorforskar og musikkfagleg ansvarleg ved nyutdanna frå folkemusikkstudiet mellom anna Rockheim, Klassekampen og Ballade. Norsk senter for folkemusikk og folkedans i på Musikkhøgskolen. Han har skrive om norsk musikk sidan 1978, og har Trondheim. Han har gitt ut ei rekke bøker, artiklar gitt ut fleire bøker. og utgreiingar på fleire språk og er også leiar for Norsk folkemusikklag. Audun Grüner-Hegge Hans-Hinrich Thedens (f. 1990) frå Oslo er folkedansar og lærar. Han sit i Sverre Aurstad redaksjonsrådet for Folkemusikk. (f. 1962) driv folkemusikksamlinga ved Nasjonalbiblioteket. Han er musikkvitar og (f. 1954) er frilans fotograf og forlagsredaktør spelemann og vaks opp i flataste Nord-Tyskland, frå Verdalsøra, busett i Oslo. Han slutta i men speler fjellmusikk frå både her og der på banjo, forlagsbransjen i 2016 for å frigjere tid å arbeide Ida Habbestad gitar og fele så ofte som råd. som fotograf med eigne bildeprosjekt. På (f. 1980) er utdanna fløytist og musikkvitar og sverreaurstad.net kan du følge arbeidet hans. jobbar som musikkjournalist og kritikar for ei rekke tidsskrift. Ho er også redaktør for Ballade.no, og sit Espen Tørset i Rådet for folkemusikk og folkedans. Bentein Baardson (f. 1979) er ein songglad førstetenor frå Børsa i Sør-Trøndelag. Han er redaktør for Jul i Trøndelag (f. 1953) er administrerande direktør ved Kilden og skriv om stort og smått i Allkunne og i ulike Teater og Konserthus i Kristiansand, og sit i styret Audun Stokke Hole aviser og tidsskrift. Elles er han norsklektor ved for Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Han er Orkdal vidaregåande skole og heiar på Ivar Aasen (f. 1979) er redaktør for Folkemusikk, fødd utdanna skodespelar ved Statens teaterhøgskole kvar dag. på Elverum og oppvaksen i Asker. Debuterte og har arbeidd som regissør ved dei fleste teater i klassa durspel senior på Landsfestivalen i i landet og som teatersjef ved Rogaland Teater og gammaldansmusikk 2017, der han fekk 38 poeng Den Nationale Scene. (nest-sisteplassen fekk det dobbelte). Planlegg å Knut Utler gjenta suksessen i 2017. (f. 1953) er frilans journalist og fotograf. Han Nils Øyvind Bergset har dei siste åra fotografert svært mykje i folkemusikkmiljøet, og har i dag eit omfattande (f. 1973) er dansar og trekkspelar frå Veggli i Ingvil Skeie Ljones arkiv med bilete av folkemusikarar, songarar Numedal, busett i Bærum. Han er samfunnsvitar og dansarar. (f. 1985) er fotograf og kjem frå Lillehammer. Ho har av utdanning, og lever av å vere landbruksbyråkrat. fotografert mest alt som kan krype og gå av norske Leiar i Landslaget for Spelemenn 2008–09, folkemusikarar, og er ein hyppig brukt fotograf nestleiar i FolkOrg 2009–2012. mellom anna til norske folkemusikkplateomslag. Arne T. Aabø

(f. 1944) er frå Lårdal i Vest-Telemark. Han har Thor Ola Engen arbeidd som lærar og som kultursjef i Tokke, spelar Marianne Lystrup hardingfele og har delteke på mange kappleikar, (f. 1945) er professor emeritus i pedagogikk ved også som dommar. Skriv mykje om folkemusikk, (f. 1952) er journalist, kritikar, forfattar, fotograf og Høgskolen i Innlandet. Han er òg vokalist, gitarist folkekultur generelt og tradisjonsstoff. videoprodusent. Ho er oppvaksen i Vinje og har studert og tekstforfattar i gammaldansgruppa Starelven. sosiologi, musikk og kristendom. Etter nærare 40 år som Han har gitt ut bøker om både pedagogikk og fast tilsett i Vårt Land er ho no frilansar. folkemusikk og -dans, er redaktør for årboka Gamle vallsetinger forteller og var 1980–2000 styreleiar for gammaldansfestivalen Jularbo Memorial.

6 Oppland fylkeskommune VINSTRA vidaregåande skule

Folkemusikklina 20 år

Velg landslinje for folkemusikk!

Ønskjer du å utvikle deg som folkemusikar eller folkedansar? Det er aukande behov for kulturkompetanse i samfunnet, og kulturarv er viktig!

Søk landslinje for folkemusikk ved skulen vår!

Søknadsfrist for vidaregåande skule er 1. mars 2018

Hos oss kan du: • Velge mellom folkemusikk og folkedans/folkemusikk. • Oppnå generell studiekompetanse – så alle vegar er opne vidare. • Vera kreativ og skapande, få vener for livet ogbli betre kjent med eigen og andres tradisjonar. • Delta på konsertar, festivalar, treff, kappleikar og kurs. • Nytte deg av lydstudio og profesjonell konsertsal. • Nytte deg av open musikk-/danseavdeling på kveld og helg – stor aktivitet! • Lære av våre svært gode lærarar: Tom W. Rustad, Vegar Vårdal, Camilla Granlien med fleire.

«Jeg valgte å gå folkedans/folke- «Folkemusikklina var det selvsagte musikk på Vinstra fordi dette gir valget fordi jeg ønsket å utvikle meg en unik mulighet til å utvikle meg videre som folke musiker meg innen folkedans sammen sammen med andre med samme med noen av landets beste unge interesse fra hele landet.» folkemusikere!» Jon Bugge Mariussen Hanna Stakston Aasen

Les meir om landslinje for folkemusikk på www.vinstra.vgs.no Anne Svånaug Blengsdalen (t.v.), Johan Vaa og Aud Manheim dansar tremanns telespringar i D-klassa for dans hardingfele, Landskappleiken 2016 i Vågå. Dei er førebels dei siste som har dansa tremannsdans i ei landskappleikstevling. (Foto: Knut Utler)

FOLKEMUSIKK KORRIGERER

Det hadde snike seg inn nokre feil i førre utgåve av Folkemusikk: i 2014, då Margit Myhr, Silje Risdal Liahagen og Vetle Springgard s. 13: Runhild Heggems foto av scenedekorasjon med feler er teke dansa tremanns hallingspringar. på Landsfestivalen i gammaldansmusikk på Oppdal i sommar, ikkje Det er riktig at dei tre dansa tremanns hallingspringar i 2014, på Landskappleiken på Røros, slik det står i biletteksten. men dei er ikkje dei førebels siste som har gjort det. Den æra skal s. 22: Fotografiet av Åshild Breie Nyhus og Sven Nyhus under trekløveret Anne Svånaug Blengsdalen, Aud Manheim og Johan konserten på Vintervollen på Glåmos, fredagen under Landskapp- Vaa ha. På Landskappleiken 2016 i Vågå stilte dei med tremanns leiken 2017, er teke av Nils Kåre Nesvold for Nea Radio, og altså telespringar i D-klassa for dans hardingfele, og som det høver ikkje Thor Hauknes, slik biletteksten seier. dansa dei seg til ein delt tredjeplass. s. 27: I faktaboksen «Springdans frå Land» står det følgande: Redaktøren orsakar – og ønsker seg samtidig at bygdedans med Sist gong det blei dansa med to i følge på Landskappleiken var to i følge blir å sjå også under Landskappleiken i Trysil i 2018!

8 LIVET ER EIN DANS – OM ENN IKKJE PÅ ROSER

Folkemusikklina på Vinstra vidaregåande skule har sidan i fjor hatt tilbod om opplæring i folkedans. Elevane er pionerar, og vil få ein svært ettertrakta kompetanse, slår lærarane deira fast.

TEKST OG FOTO: MARIANNE LYSTRUP

9 Dei sutrar ikkje over ekstra lange dagar med skulearbeid, danseelevane Ånund Meberg Myhren (t.v.), Herborg Oma, Jon Bugge Mariussen og Neri Bakkjen.

Dei dansar seg gjennom vidaregåande, fire elevar på folkemu- ikkje redde for å utforska ulike kombinasjonar mellom folkedans sikklina ved Vinstra VGS. Sidan i fjor har folkedans som ein variant og andre kunstnarlege uttrykksformer som skodespel, hiphop, av folkemusikklina vore tilgjengeleg der. Dei fire har folkedans som klassisk ballett eller moderne dans. Noko av årsaken til at vi har hovudinstrumentet sitt, og i tillegg spelar dei på andre strenger, hatt suksess med landslina i folkemusikk her på Vinstra, er at vi som fele, piano og munnharpe. har lagt opp undervisninga på ein måte som gjev elevane svært Folkemusikklina har 20-årsjubileum i år. Det er dei stolte over, brei innsikt. lærarane som har greidd å lage eit opplegg som har vore attraktivt så Dei som går på landslina er mellom 15 og 19 år, ei tid i livet då lenge. Dei har hatt elevar frå heile landet, med unnatak av Finnmark. det er viktig å få eit breitt grunnlag for å skape seg eit eige kunst- – Eg trur vi er den einaste folkemusikklina i Europa. Tidlegare narleg uttrykk, seier Tom Willy. Han grip blokka mi og teiknar hadde vi to andre i Noreg, men dei er nedlagde, seier Tom Willy opp eit skjema som syner korleis dei ulike linene samarbeider og Rustad. Han er hovudlæraren på landslina for folkemusikk på dreg nytte av kvarandre. Vinstra og sjølv aktiv på mange instrument. Han underviser elevane Så ber det i veg til eit klasserom der han har øving med Spira – i folkemusikkhistorie, komposisjon, arrangering og kveding og leiar eit ensemble som stadig er ute på ymse spelejobbar. Alle elevane i tillegg spelemannslaget Spira, der elevane får trening i samspel på folkemusikklina er med der, med unnatak av dansarane. Dei og konsertering. sit nystemte og klokkeklåre når han kjem inn døra. Nett no er han travelt oppteken med å organisere ei jubileums- framsyning dei skal ha på Riksscenen i januar. Då skal folk få sjå at EIGEN KOREOGRAFI folkedans er meir enn å sparke ned ein høg hatt og slå seg på hælen! Litt lenger borti gangen er danselærar Vegar Vårdal i gang med å undervise sine elevar. Dei arbeider med ein koreografi som LYS FRAMTID dei lagar sjølve. Bit for bit tek dei ansvar og til slutt skal det bli ei – Korleis ser du på framtida for folkedansen? framsyning på seks minutt. Det høyrest kan hende ikkje mykje ut, – Framtida er lys, svarar Tom Willy. – Vi har fleire unge folke- men det er mange trinn, hopp og grep som skal på plass. dansarar i dag, som lærer seg mykje frå ulike tradisjonar. Dei er

10 3

1

1. Elevane har privatundervisning ein time kvar veke. Her har Ånund Meberg Myhren og lærar Vegar Vårdal soloøving.

2. Tom Willy Rustad er hovudlærar på landslina for folkemusikk. Han ser lyst på framtida til danseelevane på skulen.

3. Vegar Vårdal instruerer Herborg Oma. I privattimane får elevane øve på nett det dei treng mest.

4. «Kva skal vi kalle denne turen? Lågt kryss, kan hende?» Neri Bakkjen og Vegar Vårdal går gjennom turane av telespringaren som Neri vil ha med i sin koreografi.

5. Neri, Ånund og Herborg gjer som lærar Vegar seier.

2

4

511 «Vi har fleire unge folkedansarar i dag, som lærer seg mykje frå ulike tradisjonar. Noko av årsaken til at vi har hatt suksess med landslina i folkemusikk her på Vinstra, er at vi har lagt opp undervisninga på ein måte som gjev elevane svært brei innsikt.»

Tom Willy Rustad, hovudlærar på folkemusikklina

– Kva kan de visa meg i dag? Spør Vegar når han kjem inn døra Tilrettelagt undervisning er eit stikkord ved tilbodet på Vinstra til Inntunet, den store salen dansarane disponerer til øving. vidaregåande skule. – Det meste! Svarar elevane som alt er på plass og klare til innsats, – Vi har stor fleksibilitet i og med at vi har liner for både musikk med gode sko og tøyelege klede. og dans, samt landslina i folkemusikk her frå før. Det spesielle for Dei går i gang. Det er tydeleg at dei alt har etablert ein trygg vår line er også at folkemusikarar og folkedansarar er aktive under tone mellom seg, endå tre av dei byrja no i haust. Fjerdemann, same tak – det blir eit stort folk-miljø. Folkedansarane lærer også Jon Bugge Mariussen frå Nesodden, er veteranen mellom dei. spel og folkemusikarane ein del folkedans, og dei har heile avdelinga Han byrja her i fjor, etter å ha gått førsteåret av vidaregåande på til disposisjon på kveld og helg. Det skjer mykje interessant både Oslo by Steinerskole. Men der var det ikkje høve til å setja dansen i i skuletida og etterpå, seier Moshagen. høgsetet slik han får lov til på Vinstra, så dermed vart det hybelliv og omstilling. LANGE DAGAR OG HYBELLIV – Korleis har de andre hamna her? Korleis er livet som elev her på den einaste folkemusikklina i Dei ler og peikar på Jon. Noreg? – Det var han som fekk oss hit, forklarar dei. – Det er fantastisk flott å få høve til å ha så mykje av både musikk – Det var vel eigentleg han som laga lina, seier Neri Bakkjen, og dans på timeplanen. Og så får vi nøkkel til øvingsromma her, så oslogut med farsrøter i Vinje. vi kan øve når vi vil, både kveldar og helger. Det er verkeleg noko eg kjem til å sakne når eg kjem heim, seier Jon Bugge Mariussen PÅ VEG OPP OG FRAM entusiastisk. Det kan hende at lærarane vil ha ei litt anna meining om den Det blir lange dagar, forstår vi. Skulestart klokka åtte og ofte historieframstillinga. Sikkert er det i alle fall at avdelingsleiar undervisning til utpå kvelden. I tillegg kjem det øving og somme Vegard Moshagen har lagt all godvilje til for å få på plass dette tider framføring av det dei arbeider med. Helgene går også med tilbodet. Og at forholda låg svært greitt til rette, sidan Vegar Vårdal til skulearbeid. alt var på plass som lærar på skulen. Han har brei dansefagleg og – Blir det ikkje frykteleg slitsamt? De har jo heile pensum i all- pedagogisk kompetanse. mennfag i tillegg! – Etter eit sterkt initiativ ifrå unge i folkedansmiljøet, har vi klart – Ja, det er mykje, men vi får jo halde på med det vi likar. Det å lage eit godt tilbod med utgangspunkt i landslina for folkemusikk, er forskjell på om vi berre hadde halde på med allmennfag. Vi har seier Vegard Moshagen. – Vi brukar folkedans som metode for å nå det gøy, seier Herborg Oma. Ho er frå Stange, har bakgrunn frå kompetansemål, og kombinerer dette med fordjupingsfag frå den jazzballett og ser lyst på høvet til å kombinera det med folkemusikk. ordinære danselina vi også har på skulen. Delar av kompetansemåla På Vinstra fylgjer ho undervisning både i folkedans, samtidsdans i faget instrument, kor, samspel kan ein nå gjennom dans, men og ballett – og forsikrar at dette går fint. elevane spelar også eit instrument og lærer kveding. Og landslina – Eg merkar no i tredjeklasse at det blir meir press på allmenn- har frå før særskilte dansefag på kvart årssteg, der vi no vektlegg faga, men ein må berre ta nokre val. Ein kan ikkje få til alt heller, folkedansen mykje meir enn tidlegare. og eg veit kva eg vil drive med, supplerer Jon. Han fortel at det har skjedd mykje nyskaping i den vidaregåande – Og hybellivet? skulen dei siste åra. – Det er fint. Miljøet her er veldig godt, seier Ånund Meberg – Heile Musikk-Noreg har dei siste tiåra måtta sjå nytt på under- Myhren, som er frå Oslo. Dei andre nikkar og supplerer, men visninga. Etter at til dømes musikarar som Kygo slo gjennom, er Herborg innrømmer at det var litt av ein overgang å bu for seg det dukka opp liner som tilbyr datamaskin som hovudinstrument. sjølv og ha ansvar for matstellet. Så det er godt å koma heim iblant Og på vidaregåande både i Gausdal og Valdres finn ein dansetilbod og få litt oppvarting. med utgangspunkt i idrettsfag. Valdres sitt tilbod er også innan Skulen tek elles ein del av ansvaret for den fysiske fostringa folkedans, og Hallgrim Hansegård fører an. Totalt sett ser ein at òg. Kvar morgon er det gratis havregraut til dei som vil ha, og to dans generelt og ikkje minst folkedans er på veg opp og fram. Det gonger i veka serverer dei full middag. er svært hyggeleg og viktig, held Moshagen fram. – Det er eit høgdepunkt i veka. God og variert middagsmat til 30 kroner! Fortel Neri Bakkjen entusiastisk. – Med dessert!

12 Det gjeld å satse! Herborg Oma, Jon Bugge Mariussen og Ånund Meberg Myhren er tre av elevane ved Vinstra vidaregåande skule som satsar på dans.

Tom Willy Rustad øver med elevane på folkemusikklina som er med i spelemannslaget Spira: Tea Forr Austnes (t.v.), Ingebjørg Hammerdalen, Ingrid Svennæs, Jorunn Marie Remen, Trygve Liahagen, Hanna Stakston Aasen og Amalie Kinsarvik Tvilde.

13 Vegar Vårdal ser kvar einskild elev. Her er det Herborg som får kyt.

Herborg Oma, Neri Bakkjen og Ånund Meberg Myhren øver til felles framføring.

14 NYHALLING har mellomfag i folkedans frå NTNU, og dreiv i mange år vida- Så er det tid for å syna kor langt dei er komne med dansefram- reutdanningskurset Norsk folkelig dans og har forfatta og vore syninga, som mellom anna skal vera med i skulen sitt jubileums- rådgjevar for fleire læreverk. I eitt år har han hatt stipend frå program på Riksscenen i januar. Dei tek det bit for bit, og Vegar Rådet for folkemusikk og folkedans, for å jobbe med å definere Vårdal observerer og rettar. Det går med skøy og lått, men utfor- folkedanspedagogikk. Som lærar er han oppteken av å dyrka fram dringane er harde nok. Ei sak er høge sprett og rundkast. Minst dei individuelle særdraga ved elevane sine, noko kombinasjonen like vanskeleg kan det vera å få på plass jamn rytme, fri haldning av solo- og gruppeundervisning gjev mykje høve til. og god koordinasjon mellom dei ulike prestasjonane. Vi får sjå det seinare på dagen: Ein etter ein kjem dei inn på det Koreografien dei øver på, syner at dei er opptekne av å utforska store golvet åleine, og får opplæring spesielt retta mot det nett dei rommet mellom dei ulike måtane å danse på. Her er både sprin- treng. Vegar ser dei. Og han ser alt: Litt ujamne steg, litt dårleg gar-gyng og all slags hopp, rull og sprett – og mangt som neppe timing, ei haldning som må strammast opp, litt mot og sjølvkjensle er teke frå folkedanstradisjonen. som treng styrke … ingenting unngår den vakne læraren sitt blikk. – Er det ukontroversielt at de blandar så mange uttrykk? Og sidan dei er åleine, er det greitt å bli retta på. – Det kjem an på kva du kallar det du driv med. Toleransen er stor for nye uttrykk med røter i folkedansen, men det er naudsynt RARINGANE at visse element er med. Som til dømes i halling, der kjenner vi den Innimellom slaga er det mykje jovialt liv i korridorane. Og karakteristiske gyngen, som går og går og som brått utløyser ein kantina er ein felles møteplass for både lærarar og elevar. Noko eksplosjon i rørslene. Dette – og svivinga der ein snurrar utan å av det som særmerker folkemusikklina på Vinstra, er at elevar og feste blikket og ‘spotte’ slik ballettdansarar gjer, er kjenneteikna til lærarar, i tillegg til den vanlege relasjonen, også er kollegaer: Dei halling. Men elles kan ein leggje til mykje ulikt, seier Vegar Vårdal. spelar saman på ulike arenaer. Fleire av elevane har kunstnarlege Vårdal har faktisk vore aktiv pedagog sidan han var 15 år. Han prosjekt på sida av skulen.

15 tungt økonomisk, er det ein god idé å gjera noko i livet som ein trivst med, meiner dei. Campus Rauland Lærar Tom Willy Rustad er optimist på elevane sine vegner: – Dei er pionerar, så vi veit ikkje sikkert, men eg er ikkje redd for arbeidssituasjonen deira. Dei er her fordi det er eit skrikande behov for opplæring i folkedans, og for ulike måtar å nytta han i dag – i koreografiar og ulike samanheng. Og folkemusikkstuden- tane generelt veit vi finn vegen vidare. I fjor kom seks av dei elleve studentane på folkemusikklina ved Noregs musikkhøgskole frå oss. – Ei undersøking musikkhøgskolen har gjort mellom tidlegare studentar, syner at folkemusikkstudentane er mellom dei som klarar seg best økonomisk etter fullført utdanning, avsluttar hovudlæraren.

Tom Willy Rustad leiar folkemusikklina, men er òg multiinstrumentalist og leiar elevane i spelemannslaget Spira.

– Korleis ser dei andre elevane på skulen på dykk? Er de dei litt rare, som driv med sære greier? – Vi har ikkje så mykje kontakt med dei, for vi har så mykje å halde på med, seier Neri. Medan Ånund tykkjer litt synd i dei som berre har allmennfag. – Eg kjenner nok på at vi er dei der raringane. Vi kler oss annleis og har ei interesse som eg trur dei tykkjer er litt merkeleg, seier Herborg. – Men her på Vinstra skulle ein ikkje tru at det var så rart med folkedans? – Eg trur det er endå rarare her enn i Oslo, meiner Jon. Men då blir det diskusjon. Dei andre har opplevd det motsette, Studere folkemusikk eller tradisjonskunst? men til slutt landar dei på ein felles konklusjon om at folkedans nok framleis er ei interesse som er litt på sida. Mange trur at folkedans er å sparke ned ein hatt og slå seg på hælen. Men dei har òg opplevd at interessa deira kan vera kul, som då Ynskjer du å lære meir om folkemusikk/dans, spele og synge dei fekk danse på TV2 og på 80-årsdagen til Kongen og Dronninga. saman med andre eller arbeide med tradisjonelt handverk og SKRIKANDE BEHOV design innan tre, metall eller tekstil? – Kva tenkjer de om framtidsutsiktene etter vidaregåande? – Eg vil prøve å gjera dansen til ein leveveg, seier Jon. Vegar Vårdal har vore danselærar sidan han var 15 år gammal. Han arbeidde Og dei andre er samde: Dette vil dei prøve. Om det kan vise seg alt som spelelærar ved skulen då det blei bestemt å opprette dansetilbod ÅRSSTUDIUM OG BACHELORSTUDIUM Ved institutt for tradisjonskunst og folkemusikk ved folkemusikklina. • Folkemusikk ved HSN, Rauland finn du det største fagmiljøet • Folkekunst: tre, metall eller tekstil i landet innan folkemusikk og tradisjonskunst. Instituttet tilbyr både årsstudium, bachelor, MASTERGRAD I TRADISJONSKUNST master og doktorgrad. Rauland er også kjent for FOLKARR er ei heilt I studiet får du høve til å utforske eit godt studentmiljø med folkemusikkscene, ny Facebook-side tradisjonsbasert kunst eller musikk, gjennom studentkro med dans kvar veke, vinterfestival og som samlar alle Sjå og følg sida her: eiga utøving og gjennom ulike teoretiske besøk frå mange spennande gjesteførelesarar. folkemusikk- og folkedansarrangement i perspektiv Noreg på éin stad! facebook.com/ DELTIDSSTUDIUM Send melding med folkarr • Design, redesign og saum av klede 1 og 2 lenke til ditt Facebook- • Kreativ maskinstrikk 1 og 2 arrangement, så kjem • Innføring i norsk folkemusikk Søknadsfrist 15. april det med i kalenderen! usn.no/folkemusikk-tradisjonskunst 16 Campus Rauland

Studere folkemusikk eller tradisjonskunst?

Ynskjer du å lære meir om folkemusikk/dans, spele og synge saman med andre eller arbeide med tradisjonelt handverk og design innan tre, metall eller tekstil?

ÅRSSTUDIUM OG BACHELORSTUDIUM Ved institutt for tradisjonskunst og folkemusikk • Folkemusikk ved HSN, Rauland finn du det største fagmiljøet • Folkekunst: tre, metall eller tekstil i landet innan folkemusikk og tradisjonskunst. Instituttet tilbyr både årsstudium, bachelor, MASTERGRAD I TRADISJONSKUNST master og doktorgrad. Rauland er også kjent for I studiet får du høve til å utforske eit godt studentmiljø med folkemusikkscene, tradisjonsbasert kunst eller musikk, gjennom studentkro med dans kvar veke, vinterfestival og eiga utøving og gjennom ulike teoretiske besøk frå mange spennande gjesteførelesarar. perspektiv

DELTIDSSTUDIUM • Design, redesign og saum av klede 1 og 2 • Kreativ maskinstrikk 1 og 2 • Innføring i norsk folkemusikk Søknadsfrist 15. april usn.no/folkemusikk-tradisjonskunst 17 18 SUNNIVA, KVA NO? KVA KAN EI LEGENDE FRÅ MELLOMALDEREN I MODERNE DANSEFORM FORTELJE OSS I 2017?

MELDT AV MARIANNE LYSTRUP FOTO MARIANNE LYSTRUP

19 Dette er dansen om kongsdottera som sa frå seg både friar og kongerike. Ho ville fylgje Jesus. Vi må attende til 900-talet for å treffe denne dama, som kanskje var litt sprø – eller kanskje berre veldig prinsippfast. Men regissør Mette Brantzeg har sett seg som mål å la oss få leva oss inn i lagnaden hennar. Framsyninga Sunniva no hadde urpremiere under Førde- festivalen i sommar, og hadde ny visning på Riksscenen sist i september. Der var Folke- musikk til stades. Vi blir bedne om å ta av oss skorne før vi slepp inn attom tøyremsene som avgrensar spelplassen. Ein av dei tre dansarane tek ord- laust folk i handa og får oss til å skipa ei lang

Sunniva no byrjar mjukt: Publikum blir leia inn og synt kvar dei skal setje seg. lekkje av folk, som snor seg inn og ein etter ein set seg ned på golvet. Somme som treng det, får tilbod om stol. Så er det berre å sleppe fantasien og innlevingsevna laus.

FRAMDRIFT OG FELELÅT Vi byrjar i Irland, der Sunniva og far hennar, Kongen, må møte den maktgriske vikingen som vil ha både kongeriket og prinsessa. Dei dansar prøvande kring einannan, før det brått går villare for seg. Her, som i framsyninga elles, held dei god framdrift og dveler ikkje for lenge. Vi veit alle kva som kjem: Sunniva vil dra ut på havet i båt utan årer og segl. Klårare vitnemål om at kva som helst er betre enn lagnaden der heime, skal ein leite lenge etter. Men ho trur fullt og fast at Gud vil vera med Gro Marie Svidal fylgjer alle rørslene til Vetle Springgard og Torill Steinjord med fela si. Eller var henne og folka som fylgjer henne på ferda. det omvendt? Frå sidelina fylgjer Gro Marie Svidal dan- sarane tett med fela si. Det er utruleg kor mykje som kan bu i ei fele! Kor talande ho kan vera, kor vidt spekter ho kan femna. Det jamne suget frå slåttespel kan brått brytast av klagande gråt, vill kamp, meditative tonar eller beint fram ta oss om bord i båten med knir- kande lydar som får oss til å kjenna skroget

Det er noko lokkande med ein scenografi som er så enkel. Vi blir nøydde til å nytta vår eigen fantasi for å leva oss inn i forteljinga.

Vetle Springgard (t.v.), Martin Myhr og Torill Steinjord snurrar som dei reinaste dervisjar med volangskjørta sine.

20 knake under oss. For no er publikum blitt omgruppert: Vi sit der dei til slutt finn si grav. «Hjelpa» frå Gud som dei bed i ein avlang ring, som på relinga av ein sjark. om, er at opninga til hola skal rasa saman så dei ikkje skal bli Musikken er laga av Svidal sjølv, men ho byggjer på folkemu- tekne til fange. sikken sitt rike språk. I Sunniva no syner ho at denne basisen Slik gjekk det til at Noreg fekk sin første og så langt einaste er rik nok også som fylgje til dramatiske danseframsyningar. kvinnelege helgen. For det seiest at liket av Sunniva lukta godt, var vakkert og femna i eit overjordisk ljos fleire år etter HELGENHUMOR at ho var død. Mellom oss ser vi dansarane stri med livet om bord i båten. Dei ravar, kastar seg i høge sprang og kryp ned for teljing. SLÅANDE ENKEL Det er dramatiske og talande rørsler. Men snart er det land i Berre ein liten time varer stykket. Soga er effektivt fortald sikte. Då får vi nye oppgåver, for på øya der dei strandar, går og scenografien er slåande enkel. Tre små pyramidar med ei det sauer. Dette sender ei strime av humor inn i framsyninga, krone på toppen av den eine, blir etter kvart til tre volang- som elles er prega av stort alvor. skjørt – svarte på eine sida og kvite på hi. Desse skaper fart Og her er jo heller ikkje noka «happy ending», som vi veit: og variasjon etter som dei blir nytta på ymse vis. Fleire gonger Sunniva og folket hennar blir jaga, og gøymer seg i ei berghole snurrar dansarane som dei reinaste orientalske dervisjar.

Sunniva, Torill Steinjord, går inn mellom publikum og får oss til å kjenne at vi er med på denne ferda.

21 Dette, og nokre spretne hallingkast, er dei viktigaste elementa i det heile noko som det er verdt å ofre livet for? Det verste er av dans i framsyninga. I tillegg til dette er det fleire parti som vel at vi ikkje ein gong kan svare klårt på slike spørsmål, det kan minne om pantomime. Ein kunne kan hende ha ynskt seg blir eit vassent «tja». Då er det ikkje så lett å leva seg inn i livet meir dans – klårare og meir utmeisla koreografi, noko som drog til ei kompromisslaus kvinne som Sunniva. oss endå djupare inn i den dramatiske tematikken. Men det er Men om vi tenkjer på henne som ei kvinne som rømde frå òg noko inkluderande med den enkle måten det er gjort på. eit påtvinga ekteskap, er det kan hende lettare å identifisera Spelplassen er som nemnt avgrensa av kvite tøyremser, som seg i dag. Uansett står ho både i overleveringane om henne og stadig endrar farge ved hjelp av ljoskastarar. Det gjev ein fin i denne danseframsyninga fram som ei sterk og handlekraftig effekt, i tillegg til at dei er ei smidig avgrensing mot verda kvinne. Og soga hennar er vel verd å fortelja. utanfor, ettersom dei svingar med rørslene i lufta. Endå meir spel i ljoset, meir retning og fokus i skiftingane, kunne forsterka opplevinga av dansen. Men som det er, står det godt i stil til det enkle uttrykket som er i framsyninga elles. DANS: SUNNIVA NO KOMPROMISSLAUS Det er noko lokkande med ein scenografi som er så enkel. ••Regi: Mette Brantzeg Vi blir nøydde til å nytta vår eigen fantasi for å leva oss inn i Scenografi: Erik Annar Evensen forteljinga. På den måten dreg dei oss også inn i henne, slik at vi •• Musikk: Gro Marie Svidal blir ein del av både seilas og kamp for å overleva. Det kjennest •• Lys: Atle Øydvin fint, og er ein god måte å formidle soga om St. Sunniva på. •• Framsyninga har likevel noko forbigåande over seg. Etterpå ••Kostyme: Solveig Fugelsøy lurar eg på: Kvifor sokk det ikkje djupare? Skulle eg ikkje kjenne Dansarar: Torill Steinjord, Vetle Springgard, ••Martin Myhr. meg skaka av noko eksistensielt etter dette? Produsert i samarbeid mellom Førdefestivalen, Kan hende er ikkje historia om Sunniva noko vi kan iden- ••Sogn og Fjordane Teater og Svidal/Brantzeg. tifisera oss med i vår relativiserte tid. Vi er så tolerante at det Støtta av Norsk kulturfond. held: Er ikkje den eine trua like god som den andre? Finst der

Ein av fylgjesveinane til Sunniva, Martin Myhr, hjelper alle på rett plass, medan Sunniva, Torill Steinjord, signar kvar einskild for ferda.

22 ta:likRECORDS

Arbeidshefte med cd!

DEN BESTE MUSIKKEN www.talik.no

23 www.platekompaniet.no SYNGANDE VALSESPEL FRÅ VALLSET På 1970-talet oppstod gruppa Starelven, som spelte gammaldans med særmerkte dialekttekstar til. No har dei teke til å spele til dans igjen, med to unge løtensokningar på trekkspel.

TEKST: AUDUN STOKKE HOLE

John Ola Prestaasen (t.v.) og Thor Ola Engen er gitaristar og vokalistar i Starelven, i dag som på 1970-talet då gruppa starta opp. Etter femten års pause har dei spelt saman att i ti år no. (Foto: Audun Stokke Hole)

– På den tida var det dansefest her kvar tilbake på «Bøndsen», alias Bøndernes Hus Løten på 1960-talet med nytt førarkort, var laurdag. Og ikkje berre her: I Romedal, på Løten, for å spele med Starelven, gruppa det annan musikk som gjaldt, fortel han. ein mil sørover, og i Vallset, ein mil han er gitarist, vokalist og tekstforfattar i. – På tidleg 60-tal var det «Shadows-mu- vidare sørover, var det òg dansefest kvar Denne laurdagskvelden i oktober 2017 er sikk», med tre gitarar og trommer, utan laurdag – og gjerne eit par andre stader det folkemusikk- og danselaget Hæsjtægg song – og då Beatles kom, blei det tre i nærleiken også. Så det var konkurranse Hedmark som arrangerer fest. Tidlegare gitarar og trommar med song. Der berre mellom stadene, men «Bøndsen» var mest på dagen har det vore arrangert danse- og ungdomen gjekk, var det ikkje noko trekk- populært – dei hadde den beste musikken. spelekurs med finnskogspols som tema, spelmusikk, men på festane der dei vaksne Thor Ola Engen mimrar. 1963 var året og på kvelden går det i gammaldans og var med, var det gammaldans. Og det var han fekk førarkort, og då byrja han å reise pols. Men då Thor Ola køyrde frå Vallset til det heile tida, til dømes på festar arrangerte på dansefest i heimtraktene. No er han av musikkforeiningane og idrettslaga.

24 MODEN PLATEDEBUTANT LP-en I Malungen på det legendariske pla- PÅ EIGE MÅL Men rockegruppene var stort sett til- teselskapet Talent. Då var namnet forkorta Starelven er noko så spesielt som gam- reisande musikarar, fortel Thor Ola – på til Starelven, og Thor Ola blei platedebutant maldans – meint å skulle dansast til – med Hedmarken var det framleis trekkspelet i ein alder av 34 år. tostemt vokal og eigenskrivne tekstar. I dag som regjerte. Vallset var trekkspelbygd, og Dei spelte mest i heimfylket, men høyrer ein aldri slikt. Men gammaldans han blei flaska opp på gammaldans og pols hadde jobbar også mange andre stader på med song var ikkje spesielt vanleg i Star- heime. Far hans var ein god dansar – deit- Austlandet. Dei fekk med seg fleire Tita- elvens stordomstid heller, fortel Thor Ola. blei aldri Thor Ola sjølv, seier han. Og før no-festivalar. Sjølv om førespurnadene om – Dei gammaldansgruppene som song han blei gammaldansmusikar, spelte han konsertar var mange, forsøkte dei å halde på den tida, brukte songar kjende gjennom i korps – og det var ut av Vallset Musikk- seg til to spelejobbar i månaden – Thor Ola Jens Book-Jensen og Leif Juster og slike. forening at gruppa Starelven sprang. var alt i gang med å undervise på høgskulen Sjølv var eg veldig inspirert av Hans Rotmo – Sjølv spelte eg horn, før eg avanserte til på Hamar, og også dei andre bandmed- og Vømmøl Spellmannslag – heile dia- baryton. I korpset var det mange trekkspe- lemmene hadde vanleg arbeid ved sida av. lektbølga på denne tida var inspirert av larar, og når vi hadde fest, spelte dei. Så fann Det Starelven baud på var unikt, og dette Vømmøl. Grunnen til at Starelven kom nokon av oss ut at vi skulle lage ein tekst til var ei stordomstid for gammaldansen. til å spele gammaldans, var fordi dette var ein av gammaldanslåtane, på hedmarksdi- Framleis er gammaldansen meir populær repertoaret til trekkspelarane i korpset – alekt, og synge på ein fest. Det blei suksess, enn kva media kan få ein til å tru, meiner vi tok utgangspunkt i dei melodiane dei og året etter hadde vi to songar. Året etter Thor Ola. kunne, og laga tekstar til dei. der igjen hadde vi heile tre songar, og etter – Vi blei spelt vanvitig mykje på Hed- På Hedmarken hadde dei Alf Prøysen, det byrja det gå litt fortare. marksradioen den gong. I dag, på det som påpeiker Thor Ola – og slik sett var dei Då er vi kring 1975, og gruppa Starelv- no heiter NRK Hedmark og Oppland, vane med å høyre dialekta i song. Likevel breddens ungdom var eit faktum. I 1977 speler dei knapt noko gammaldans i det var det ikkje så mange som faktisk song på gjorde dei sine første opptak i Hedmarks- heile. Dei trur at folk ikkje vil ha det – men hedmarksdialekt. radioen, og i -79 platedebuterte dei med der trur eg dei tek feil! – Kvifor ikkje? var det vi tenkte. På

«Vi blei spelt van- vitig mykje på Hed- marksradioen den gong. I dag speler dei knapt noko gammaldans i det heile. Dei trur at folk ikkje vil ha det – men der trur eg dei tek feil!»

Thor Ola Engen

Starelven anno 1984, året dei gav ut plata Møt meg på Jularbo. På peishylla sit John Ola Prestaasen (t.v.) og Thorstein Langberg, på golvet Øystein Mæhlum og Geir Magnar Lillehov, Thor Ola Engen står ved sida av. (Foto: privat)

25 «Responsen er god, og vi får høve til å observere kva som rør seg i dagens folkemusikkmiljø. Det er rett og slett imponerande, det ungdomen får til i dag. Og at Hamar skulle bli ein folkemusikkby, var det nok ikkje mange som hadde trudd for nokre tiår sidan.»

Thor Ola Engen

dialekt får eg sagt ting eg ikkje får sagt på er kollegaer på Romedal ungdomsskule, og medlemmer, éin som kom med i 1981 og noko anna mål, kan bruke ord og vendingar dei hadde nyleg avtalt å spele litt saman. to yngre løtensokningar. Thor Ola fortel at som ikkje finst på bokmålet. Og så er jo – På festen spurde dei meg om eg òg ville det er fint å ha med Thomas og Ole Nilssen dette språket til samfunnet eg skriv om. vere med, og det sa eg ja til. Og no som vi på trekkspel. I dag er mange av dialektene på Hed- hadde ein trekkspelar igjen, tenkte vi: Kva – Fordelen med Nilssen-gutane er at dei marken i ferd med å døy heilt ut. Som føre- med å prøve å samle heile bandet? ikkje treng å øve. Dei har vakse opp med lesar på høgskulen på Hamar, har Thor Så stod dei saman igjen på scena i 2006, denne musikken, og dei kan alle låtane Ola kunna følge dialektdøden i området på olsokfest i Vallset. Sidan har dei spelt våre. Og øve, det gjer vi aldri! avsluttar tett gjennom førti år. Thor Ola veit ikkje saman nokre gonger i året, og i 2011 gav dei Thor Ola lattermildt. kvifor det er slik, men trur det nok kan ha ut live-CD-en På sulom – att!, med mange å gjere med nærleiken til Oslo. av dei gamle slagerane. Dei synest det er På folkemusikk.no kan du lese Thor Ola – Sjølv har eg to ungar mellom 30 og svært moro å spele på eit arrangement som Engens fyldige artikkel «Om å skrive sang- 40 år – den eine talar dialekt, medan den Hæsjtægg Hedmark-helga på Løten. tekster på hedmarksdialekt», om vegen fram andre berre talar dialekt med meg – ikkje – Responsen er god, og vi får høve til å til han blei tekstforfattar i Starelven. Artik- elles! Og i barnebarngenerasjonen er det observere kva som rør seg i dagens folke- kelen finn du på nettadressa nesten ikkje noko. musikkmiljø. Det er rett og slett impone- folkemusikk.no/om-aa-skrive- Trekkspelmusikken er det også mykje rande, det ungdomen får til i dag. Og at sangtekster-paa-hedmarksdialekt mindre av enn tidlegare på Hedmarken. Hamar skulle bli ein folkemusikkby, var Meir er det i Modum, der dottera hans det nok ikkje mange som hadde trudd bur – ho har funne eit miljø for trekkspelet for nokre tiår sidan – dette skal familiane der. Og Thor Ola beundrar trønderane for Larsen og Westling ha stor honnør for! at dei framleis held bondefestane og gam- Det går mest i gamle låtar når Starelven maldanskulturen høgt: speler no om dagen, men Thor Ola fortel at – Trønderane er noko for seg sjølve! han har skrive ein fire–fem nye songtekstar etter at dei kom saman att. Ein fast fest i IKKJE HEILT PENSJONIST året arrangerer dei saman med Shadows- Siste kassetten med Starelven kom i 1989, bandet The Shunters, med medlemmer frå og i 1991 var det slutt: Medlemmene hadde Vallset og nabobygda Åsbygda. Shunters småungar og var generelt travle med livet. starta opp alt på 1950-talet, og har samla Thor Ola Engen har arbeidd på høgskulen troppane igjen etter at Starelven gjekk føre på Hamar heilt sidan 1973, noko han gjorde med eit godt eksempel. heilt til han gjekk av med pensjon i 2015. I – Vi speler annakvart sett heile kvelden, dag er han emeritus, og klarar ikkje halde og det fungerer godt – både gammaldans- seg heilt vekke frå høgskulen, fortel han. og swingfolket får sitt. Det er fulle hus kvar Så var det at John Ola Prestaasen, den gong, men vi kan ikkje ha fest meir enn ein andre vokalisten og gitaristen i Starelven, gong i året, kan ikkje risikere at folk blir hadde femtiårslag. Han og Thomas Nilssen leie oss! ler Thor Ola. Dagens Starelven består av tre original-

26 Starelven har mista to trekkspelarar sidan starten, men har fått to gode løtensokningar som erstatning, som begge har Starelven-repertoaret godt inne sidan barndomen. F.v. Thomas Nilssen, Geir Magnar Lillehov, Ole Nilssen og Øystein Mæhlum. (Foto: Audun Stokke Hole)

Dansen går på «Bøndsen», Bøndernes hus, på Løten til Starelven på fredagskvelden. Mange er komne langvegs frå til dansefesten i regi av det unge folkemusikk- og danselaget Hæsjtægg Hedmark. (Foto: Audun Stokke Hole)

27 Bæljespell, dæ høre tel ...

Tekst: Thor Ola Engen. Melodi: reinlender etter Odin Hallan (trad.). Først utgitt på kasetten Møt meg på Jularbo (1984)

Dæ var kjøkkengolv og balj ta sink og lordagskveld Dæ var badedag, karbonadedag Far min skudd’opp radio’n viss dom spelte bæljespell Så je skjønte liksom at det hørde tell. Dæ var mor og far og spasertur og syndagskveld Itte æilt før sent, klokka seks omtrent Slang vi støtt førbi når nabo’n øvde bæljespell Så je skjønte liksom at de hørde tel Sentrum i bygda Gata i Vallset, heimbygda til Starelven, på 1960-talet. (Foto: Normann, Hamar; trykt med løyve frå Normanns kunstforlag) Hå tenkje du på når du ser på en trekkspellbælj? Je tenkje på trivsel og høgtidshælj It’s only – but I fancy it Only gammaldæins, gitt Slik’n var, ren og klar, på solhæljda’r Da nabo’n satt i hagan Mæ bæljespell på maga’n Og vi vart bedt på kaffe oppi stugugangen It’s only – but I fancy it Only gammaldæins, gitt I radio, trygg og god mæ Karl Jularbo Mæ lordagsbaljebade’ Og lauk og karbonade Ga luft og smak så tonen vart en trivselsang Dæ var mor og far og flere tel og Jønsok-kveld Dæ var fri natur, dæ var husmor-tur Og vi koste øss mæ vaffelmat og bæljespell Så je skjønte liksom at det hørde tel Starelven i 1989, to år før dei tok seg ein lang pause. (Foto: privat) Dæ var skolestugu, mye folk og basarkveld I min småguttvår, norske femtiår Dæ vart stilt da lærer’n annonserte bæljespell Så je skjønte liksom at det hørde tel. Er trekkspell lettvekter, bære en småguttlarv? Nei, trekkspell er renspikke kulturarv! It’s only, but I fancy it Only gammaldæins, gitt Bækkebrus, bil mæ hus og aspelauvsus Da væilsen kunne leks tel På klarinett og trekkspell Og husmorlaget hadde tur på Krulltæillvangen It’s only, but I fancy it Only gammaldæins, gitt Slik’n var på basar, på armen hass far Da Tronsbakk-kara spelte Og piperøken velte Vallset, utsyn frå Stor-Tøsti sørvestover mot Tangen, Mjøsa og Skreiberget, 1960-talet. - ga luft og smak så tonen vart en trivselsang. (Foto: Normann, Hamar; trykt med løyve frå Normanns kunstforlag)

28 Starelven speler på Festplassen, Vallset på ein Carl Jularbo-memorial tidleg 1980-tal. F.v. Morten Sand, Arne Willy Foss (Ole Ivars-medlem frå Vallset), Per Mæhlum, Arvid Berglund, John Ola Prestaasen, Thor Ola Engen og Øystein Mæhlum. Bassist Ola Sand står til høgre utanfor biletet. (Foto: privat)

Nyttårshilsen

Tekst: Thor Ola Engen, melodi: Anders Sørensen. Først utgitt på plata Starelven i Malungen (Talent Records, 1979)

Bygda ligg’ i fred, stje’ern’ blinke ned. Og vi takke, denna den var god, Borti i æille glasom skinn det ti et tre nyttårsæftasdrammen gjør vi om tel to. Snø’n er kæild og blå, skoa knirke kaldt, så vi svinge på Huset, der skar de’ foregå Klokka tolv så er det slutt mæ væilser og mæ polkett Inn en kjellergang, blistre på en sang, Ta mæ glaset ut, på trappen er det folket hele bygda møt’ opp, natta den er lang Står og frys i småskolæret, glåme ut i svarte været Blide fjes og sjå, æille gler seg fælt, Snart er nyttårshimmel’n fylt mæ små lanterner så vi sving’ opp åt storsal’n, der skar det foregå. Rakketregnet blink’ som tusen ekstra stjerner Æille lyfte litt på glaset og går inn-att på dæins. Øfst oppi toppen ta trappen er formæinn på plass Vil vi laga ring mæ både kara og mæ koner? Helse mæ nevan og ønskje vælkømmin. Før nå skar det spelles kjente runddæinstoner Så ber’n øss om å ta mæ et ørlite glas, Hør, nå slår dom an akkorden, marsj og væils i tur og orden. og sendings-asken gjeld som pass. Bære legga begge heind’n på hænnom føri Rundt tømmerlangvegga i storsal’n står åttemæinns-bord Kæinskji nevne fort hå artig det har vøri Pynte mæ drivkvite duker ta papir. Men så lyt du engasjere, før jammen er det væils. På scena står det jul’trer i år som i fjol og fruktkørja står på ’n stol. Bygda ligg’ i fred, stje’ern’ blinke ned, Hør nå bruse væilsen ut igjen: borti i æille glasom, skinn det ti et tre En ta Sørensen som sist, Nyttårshilsen er det visst Snø’n er kæild og blå, skoa knirke’ kaldt, et gammælt år er slutt, Åtte trekkspell-bæljer står i spenn: så vi sprer øss fra Husi som vi var hopes på. Nyttårsæftas-væilsen, æille dæinse den Sjå, der vinke’ en i frå ei ro. Der kjem pjolterglaset fram: Skar vi ha en liten dram?

29 Spellmannslaget Leik har spelt til dans med hedmarksmusikk sidan 1971. Her er dei på scena på «Bøndsen» under leiing av Olav Sæta (lengst t.v.). Framfor scena svingar Frederick Brevig Jacobsen (t.v.), Marius Westling og Trygve Liahagen seg i ein «tretur». (Foto: Caroline Ingeberg)

Ingrid Nilssen og Frederick Brevig Jacobsen i samtak på dansekurset i finnskogspols, laurdag på Løten ungdomsskule før dansefesten. (Foto: Solveig Brekke Hauknes)

#HEDMARK

FolkOrg-lag oppretta i 2015, basert på ••frivillig innsats; kallar seg «tidenes mest uformelle danselag». Målet er å styrke folkemusikken og folkedansen i Hedmark.

I styret sit Solveig Brekke Hauknes, Sigrid ••Stubsveen, Ole Nilssen, Anne Nilssen og Marius Berglund, alle under 25 år. ••Laget debuterte i lagdans senior på På spelkurset i finnskogspols leia Tom Willy Rustad kyndig felespelarane, med toradaren til hjelp. Landskappleiken i 2015 – og vann klassa. I (Foto: Solveig Brekke Hauknes) fjor kom dei på 2. og i år på 4. plass. I oktober arrangerte dei Storhelg i Løten ••for andre gong. På dagtid blei det halde danse- og spelekurs i finnskogspols på Løten ungdomsskule. Danselærarar var Veslemøy Nordset og Bjørn Sverre Hol Haugen, medan Tom Willy Rustad var spelelærar. På kvelden var det dansefest på Bøndernes hus, «Bøndsen»

Østerdølenes Spellmannslag og Hedmark juniorspellmannslag hadde slått seg saman og serverte både konsert- og dansespel på Bøndernes hus. F.v. Marit Westling, Marius Westling, Thomas Westling (bak), Dorte Nilssen, Martin Westling, Jenny Aalborg, Dag Stian Baltzersen Far og svigerdotter i samdans på «Bøndsen»: Jon Kåre (bak) og Trygve Liahagen. (Foto: Caroline Ingeberg) Hole og Caroline Ingeberg. (Foto: Audun Stokke Hole)

30 Lokale og tilreisande dansarar svingar seg i valsen: F.v. Anne og Kari Nilssen, Anne Elise og Thor Herman Bøhle, Marius Westling og Dorte Nilssen, Gyda Gaarder Tøraasen og Henrik Kamphus, Ingrid Nilssen og Solveig Brekke Hauknes. (Foto: Caroline Ingeberg)

Vordande storspelemenn i Hedmark juniorspellmannslag: Marius Westling og Trygve Liahagen i samspel på scena. (Foto: Audun Stokke Hole)

Per Midtstigen og Arne Møller i samspel på einradar. (Foto: Audun Stokke Hole)

Tre av primus motorane i laget Hæsjtægg Hedmark, her som bartenderar på «Bøndsen»: Solveig Brekke Hauknes (t.v.), Ole Marius Berglund og Solveig Brekke Hauknes, spente arrangørar i Hæsjtægg Hedmark, Nilssen og Anne Nilssen. (Foto: Caroline Ingeberg) følger med på konserten før dansefesten på Bøndernes hus. (Foto: Caroline Ingeberg)

31 Kåre Pynten (t.h.), meråkerbygg gjennom mange år busett i Levanger, helser på Edgar Heringstad etter konserten i Kimen Kulturhus. Dei var ikkje få meråkerbyggar som hadde teke turen til Stjørdal for å vere med og feire Edgar 7. oktober i år. JUBILEUM I GYLLENT LAUV Ein smålåten slåttesmed blei heidra på storslege vis i Stjørdal ein laurdag i oktober.

TEKST: AUDUN STOKKE HOLE FOTO: AUDUN STOKKE HOLE (DER IKKJE ANNA ER OPPGITT)

– Det var ei lykke for gammaldansen at sikk (1986–88) med Ulens kvintett, og på gementet: Her var det ingen rikskjendisar Edgar blei ståande i folkemusikken, at det Kimen kulturhus laurdag 7. oktober 2017 å sjå, berre musikantar med kjærleik til ikkje blei country eller rock’n’roll, slik det spelte han «Lauvet var gyllent» saman med gammaldansen og Edgars komposisjonar. nok godt kunne blitt. Komposisjonane hans Gunn Brøndbo og Ann Helen Brøndbo – Edgar er ein meister i å lage danselåtar er kjende over heile landet, låtar som «Og Foosnæs. Gallakonserten, skipa til i høve som inneheld små overraskingar, sa Jarle lauvet var gyllent» og «Langs Stjørdalselva» at Edgar Heringstad fylte 75 år i år, var fylt Førde frå scena. Stjørdals fargerike kul- er blitt det ein må kunne kalle standardlåtar med Edgars komposisjonar. tursjef er sjølv merittert musikar, kjend innan gammaldansen. Artistane var for det meste ulike spel- frå Ytre Suløens Jass-ensemble og Brazz Det seier Arild Plassen om Edgar Hering- mannslag, mange «kjendisar» var det ikkje Brothers. Edgar smilte og takka på sitt stad. Arild vann gruppespeltevlinga på dei å sjå på scena. Edgar sjølv sa etter konserten typiske smålåtne vis for komplimentet. tre første landsfestivalane i gammaldansmu- at han sette pris på det jordnære ved arran-

32 «Han har ein veldig kunnskap om feletradisjonar, og er veldig grundig og detaljert når han først har interesse for noko. Han er eit levande folkemusikkbibliotek! Når det hende at vi sat fast med eit namn, var det berre å spørje Edgar, han hadde svaret med éin gong.» Arild Plassen om Edgar

LEVANDE BIBLIOTEK mellom Stjørdal og Meråker, frå garden – Det var nok folk som Oddvar Nygaard som deler namn med ho sjølv. I 1985, då ho og Hilmar Alexandersen som bidrog til å var 17 år, skulle Edgar Heringstads orkester Edgar Heringstad 6 år gammal med det styrke Edgar i trua på at folkemusikken gi ut si første LP-plate, Gammeldans fra første pianotrekkspelet sitt. (Foto: Schrøder, var noko verd – og gav han vissheit om grensefjell. Trondheim) sitt eige, held Arild Plassen fram. – På den tida gjekk eg og spelte klassisk Plassen arbeidde ei tid med musikk frå fiolin. Det er takk vere Edgar at eg fekk heimbygda Folldal på Rff-senteret i Trond- interessa for folkemusikken, fortel ho. heim. På den tida sat Edgar også der, var Edgar hadde nemleg høyrt at det var hyra inn i ti månader for å føre spoleband to unge søstrer på Øverkil som spelte fele over på kompaktkassettar og registrere alt etter notar. Han kontakta Halvor, sjølv det kassettane inneheldt – til saman 33.000 trekkspelar og far til Berit og søstera Hilde musikkspor. Nitid arbeid, men ypparleg Synnøve, og slik blei det prøvespeling på for den punktlege og presise Edgar, meiner kjøkenet på Øverkil. Arbeidarspelmannen Plassen. med den særmerkte rock’n’roll-stilen gjorde – Han har ein veldig kunnskap om fele- inntrykk der på garden. tradisjonar, og er veldig grundig og detal- – Eg hugsar det enno, var svært spent på jert når han først har interesse for noko. kven den mannen var! Han er eit levande folkemusikkbibliotek! Edgar sjølv hugsar det også godt. Øver- Når det hende at vi sat fast med eit namn, kil-søstrene var litt stille til å byrje med, Edgar med diplom og pokalar han har vunne på Titano-festivalen 1983. var det berre å spørje Edgar, han hadde fortel han, men han «fekk mjukna dei opp (Foto: Tor Harald Haukås, Trønder-Avisa) svaret med éin gong. etter kvart». Og notekyndige som dei var, Edgar Heringstad voks opp i Meråker, kunne dei raskt lære seg komposisjonane til og kom til industristaden i nabokom- Heringstad. Alt året etter var debut-LP-en munen i 1970. Her i Stjørdal har han klar, med to tenåringsjenter frå Flornes budd sidan, gjennom nesten 36 år tilsett på fele. på Nobø fabrikker. Å kalle han «ein sein- Unge Berit og søstera fekk altså oppleve haustes kar» blir ikkje heilt rett: Han fekk stortida innan gammaldansen på 1980- og sin første toradar av faren som femåring, 90-talet med Heringstads orkester. Særleg og året etter det første pianotrekkspelet – godt hugsar ho då dei vann den TV-over- instrumentet han oftast har vore å sjå med førte tevlinga Kappspell i 1993, og speling på scena gjennom åra. Men det var først under Lillehammer-OL 1994 – nokre travle tidleg på 1980-talet, då han var kring førti, veker for mang ein norsk folkemusikar. I at Edgar Heringstads orkester blei skipa. dag underviser Berit i fiolin på kultursku- lane i Stjørdal, Malvik og Selbu. PRØVESPEL PÅ KJØKENET – Mykje endrar seg med åra, og det er Ein av dei som har vore med i orkesteret ikkje så ofte eg speler gammaldans lenger. frå det gav ut første LP-plata i 1986, er Berit Men eg touchar borti folkemusikken i Irene Øverkil. Ho er frå Flornes, midtvegs arbeidet i kulturskulen rett som det er. Edgar Heringstads orkester på Titano- festivalen, Fåberg 1987. (Foto: Bård Bårdløkken)

33 Sturla Eides kvintett på Landsfestivalen i gammaldansmusikk 1991 i Vågå, der dei tok 4. plassen i gruppespeltevlinga. F.v. Edgar Edgar Heringstads orkester anno 2017 på scena på Kimen kulturhus. F.v. Morten Heringstad, Olav Magnar Løvtangen, ein 16 år gammal Sturla Eide, Teigen, Geir Roar Teigen, Edgar Heringstad og Svein Midtlien. Geir Roar Teigen og Gunn Brøndbo. (Foto: Bård Bårdløkken)

Opningsartist på gallakonserten på Greta tok ein telefon til Kimen kulturhus Meråker. Kommunen, den sørlegaste i Kimen kulturhus, Gabriel Svane, er ein i Stjørdal september 2016. Nord-Trøndelag, ligg mellom Stjørdal i tidlegare elev av Berit Øverkil. Han spelte – «Ja, dette vil vi!», svarte dei med det vest og Jemtland i aust. Det finst ein rik og «Trakteringslåten», som også er å finne på same. Det synte seg at 7. oktober ville vere svært variert tradisjon der, fortel Aksdal: plata Langs Stjørdalselva, utgitt på Heilo i ein god dato, både for Kimen sin del og Både gruvedrift og skogbruk har ført folk 1994. Gruppas tre CD-ar er alle tilgjenge- med tanke på andre arrangement som skjer til bygdene og tilført ulike musikalske lege på strøymetenestene, og står seg svært her i regionen. impulsar. Ein har skilt mellom springar godt i 2017. Slik blei det til at heile laurdagen 7. og pols, med springarslåttane som dei oktober på Kimen kulturhus er vigd til eldste. Nokre av springarane har vore kalla MERÅKERFESTIVAL Edgar Heringstad, til Meråker og til ein «stiger-slåttar» og er etter storspelmannen – Det var på bussen heim frå Trønde- skikkeleg trøndersk folkemusikkfest. Frå Johannes J. Brekken, som var stiger ved lagskappleiken i Vauldalen, januar 2015, føremiddagen av er det buskspel i eit gal- Lillefjell gruve. Eit eldre hallingrepertoar at Unni Ulltveit, Tor Erik Jenstad, Berit lerilokale, med dansemusikk frå omtrent finst òg, og nyare marsjar og runddansar. Bøysen og eg prata og kom opp med alle gruppene som skal opptre i storsalen Men Meråker-musikken er lite kjent elles tanken: Vi måtte heidre Edgar medan han på kvelden. Gammaldans- og polstonar, og i landet, legg Aksdal til. Det kunne ha blitt framleis var i live. Og skulle det bli gjort litt av kvart anna, kling rundt i heile kultur- annleis: Den lokale diktaren Johan Peter noko, så måtte vi ta initiativ sjølve. huset. Trondheim Toradergruppe tek både Iversen skreiv ned mange melodiar som Det fortel Greta Langlo Jagtøien, leiar i ein sjølvkomponert foxtrot og ein vals frå han syntest at Ludvig Mathias Lindeman Trondheim Toradergruppe, som er hovud- Bretagne, der dei var på speleutflukt i fjor. skulle ha med i feleverket sitt. Lindeman arrangør for Edgar Heringstad-gallaen. Klokka 14 held Bjørn Aksdal føredrag hadde planar om å gi ut mange fleire sam- Tanken fekk modne i halvtanna år, før på biblioteket om musikktradisjonane i lingar, men på 1880-tallet, då Iversen sende

Åsmund Svenkerud (t.v.) og Sturla Eide Konferansier Jon Anders Myrvang intervjuar søstrene Hilde Synnøve (t.v.) og Berit Irene Øverkil i Edgar spelte tre av Edgars komposisjonar på Heringstads orkester mellom to låtar. Lengst t.v. Ronny Kjøsen. Kimen kulturhus.

34 «Edgar har så mykje spennande stoff, og mykje ligg nesten ubrukt, særleg for toradar.»

Greta Langlo Jagtøien Greta Langlo Jagtøien i arrangørlag Trondheim Toradergruppe tek ein reinlendar med Edgar på hotellet etter konserten. (Foto: Lillyanne Blindheim-Rødal)

han Meråker-stoffet, blei Lindeman travelt oppteken med den såkalla salmesongstriden. Og i 1887 døydde han, utan å ha fått gitt ut fleire folkemusikksamlingar – og nedteikningane av Meråker-slåttane blei gløymde. Mest kjend i dag er Meråker for den såkalla meråkerklarinetten. Bjørn Aksdal har sjølv bidrege til å gjere dette lokale gjetarinstru- mentet kjend, og for han byrja historia fredag 12. mai 1978. På Norge Rundt var det eit innslag med Harald Gilland, som spelte på heimelaga treklarinettar. Nokre år seinare vitja Bjørn sjølv Harald, Arrangørlag Trondheim Toradergruppe på buskspellet før konserten, laurdag føremiddag på Kimen kulturhus. skaffa seg klarinett og byrja spele. I åra som følgde har han forska mykje på folkelege blåseinstrument. Slike var vanlege over store delar av landet i tidlegare tider, men er ikkje mykje å sjå i dag. Etter foredraget samlar folk seg kring Aksdal og meråkerklari- nettane hans for å fortsette praten. Bibliotekar Solfrid Vestli, som har følgt foredraget frå sidelinja medan ho har vore på jobb, kjem bort til Aksdal med eit stykke av eit blåseinstrument ho har funne hos ein eldre slektning. Kan det vere ein folkeleg klarinett? Men Aksdal må skuffe ho – det er nok ein del av ei tverrfløyte, trur han.

TIDLEG KRØKTE Greta Langlo Jagtøien kom relativt seint inn i folkemusikkmil- jøet, i 1990. Frå den tida hugsar ho korleis Heringstad-kompo- Jovial og nyfiken folkemusikkprat etter Bjørn Aksdals foredrag sisjonar som «Håvards hoppvals» gjorde suksess på radio – ein om Meråker-tradisjonar på biblioteket laurdagsettermiddagen. F.v. Jardar Cyvin, Lars Ingolf Langlo, Bjarte Øye, Harald Bræin, Bjørn annan komposisjon som er å finne på CD-en Langs Stjørdalselva. Aksdal og Tor Erik Jenstad. I Trondheim toradergruppe, som Greta speler i, nyttar dei mange Heringstad-komposisjonar. – Edgar har så mykje spennande stoff, og mykje ligg nesten ubrukt, særleg for toradar. Edgar har hatt nokre seminar for oss, om takt og rytme – seinast i vår, då vi øvde inn «Novembersol» til konserten i kveld. Vi vil jo gjerne spele han på best mogleg vis! Ein annan som blei forma som musikar av Edgar, men i mykje yngre alder, er fele- og hardingfelespelar Sturla Eide. Første gong han møtte Edgar, var på eit kurs på Trøndertun folkehøgskule seint på 80-talet, då han sjølv så vidt hadde rokke å bli tenåring.

– Halve poenget med eit slikt kurs var jo å sitje utover natta og Romsdal Spelmannslag på konserten under leiing av Liv Haldis spele! Så i 1991 hadde vi på ein eller annan måte byrja å spele saman Rypdal Kvernberg (t.v.).

35 i Sturla Eides kvintett. Det gjekk veldig bra, vi hadde masser av speleoppdrag. Han blei tidleg krøkt, Sturla. Edgar såg talentet hans og bidrog til å skipe Eides kvintett, der også ei ung Gunn Synnøve Brøndbo spelte. Dei har nett diskutert dette, Sturla og Gunn: No som dei sjølv har elevar, vil dei så gjerne gi eigne musi- karspirer dei same opplevingane som dei sjølv fekk med Edgar. Men det er ikkje berre enkelt. – Dei vaksne tok meg med overalt, ikkje minst Edgar. Eg var så heldig at eg hadde noko slikt minst ein gong i månaden – eg er heldig viss eg får til å ta med meg speleelevar på skikkelege folkemusikk- tilstellingar ein gong i året! Det å få vere med på noko ordentleg, gir ein vanvitig boost, same kva slags musikk du driv med. Det har alt å seie. Som eksempel på korleis det var, nemner Sturla ein søndag dei skulle øve med orkesteret heime hos Edgar. – Edgar hadde spelt kvelden før, og låg og sov. Men han hadde late veranda- døra stå oppe, så vi berre kunne gå inn og byrje. Det bur mykje i han Edgar som folk kanskje ikkje veit om! legg han til. I tillegg til at Sturla sjølvsagt synest det er flott å sjå Edgar ta imot denne heideren i heimbyen, synest han det er inspire- rande å sjå læremeisteren i full vigør på trekkspelet i ein alder av 75 år. Han gir også Edgar æra for at han er blitt slik ein produktiv slåttesnekker. – Eg hadde jo «melodiåra»: laga låtar utan at eg eigentleg visste at det var det eg gjorde. Så møtte eg Edgar, som var veldig medviten på dette: Her er noko du har skrive, og då må du få levert det Jarle Førde, kultursjef i Stjørdal og kjend som musikar i Ytre Suløens Jass-ensemble og Brazz Brothers, gir smålåtne Edgar skryt frå scena. inn til TONO. Korkje eg eller foreldra mine hadde vel høyrt om TONO! Og på 90-talet, då denne musikken til Sturla Eides kvintett var mykje spelt på radio, så kom jo tusenlappane inn på kontoen min! Då Sturla Eide fortel dette, er det alt blitt kveld og gallakonserten er over. Men festen held fram ut i dei små timane på Quality hotell – med buskspelglade musi- karar som aldri får nok av å spele Edgar Heringstads særmerkte melodiar.

36 SANDUM TRIO: LEIKER Forfriskende, svingende og solid samspill.

MELDT AV NILS ØYVIND BERGSET

Sandum trio er tilbake med sin andre fint inn i blant de ellers lystige og dansbare plate. Øyvind Sandum er fortsatt navet i slåttene på produksjonen. trioen, og Rikke van Ommeren er med fra Trioen klarer også å få noe forfriskende forrige produksjon. Vegard Moshagen har nytt ut av en noe utbrent klassiker som SANDUM TRIO: LEIKER imidlertid kommet inn på piano og trøorgel «Durspelpolka», som det finnes en rekke i stedet for Ronny Kjøsen, noe som ifølge dårlige innspillinger av. Blant det som er ••Etnisk musikklubb, 2017 omslagsteksten har gitt mer vekt på piano i tilgjengelig på for eksempel Tidal, er det ••13 spor, 34 minutt Innspilt av Vegard Moshagen på kompingen. Øyvind Sandum trakterer selv vel bare Lillebror Vasaasen sin ekstremt • •Lydbruket, Vinstra både enrader, torader og trekkspill, mens raske versjon på 5 års jubileum: 12 gammel- Miksing og mastering ved Rikke van Ommeren spiller en- og torader. dansmelodier (1999) som kan få godkjent. • •Tor Magne Hallibakken Vegard Moshagen veksler mellom piano Sandum trio gjør noen enkle og forfris- og trøorgel. Denne vekslingen i bruk av kende grep i sin versjon, hvor de starter med instrument, og ikke minst klangen i ulike en pianointro før førstestemmen kommer trøorgelet, er fantastisk. Dette svinger typer durspill, gir god variasjon i lydbildet. inn. Så går pianoet over til å kompe, og til vanvittig. Trioen serverer flest runddanser, men slutt kommer en andrestemme inn. Slik «Ho Marit på posthuset» er en vals av også marsjer, springleiker og en reel. bygges arrangementet opp før de kjører Inge Gjevre som komponisten selv gav ut på Hovedvekten i slåtteutvalget er tradisjons- på med fullt dansetrøkk på andre runde. Blåhimmeldag. Gjevre spiller denne alene slåtter på durspill fra Gudbrandsdalen. Noen nye harmonier, solid danserytme på en torader med skikkelig dansetrøkk. Men Sandum trio varter også opp med en og ypperlig samspill gjør dette til en av Sandum trio tar den ned i tempo og vekt- del nykomponert og slåtter fra Oppdal, de mest interessante utgavene av denne legger de lyriske sidene ved komposisjonen. Budalen og Eiker. Produksjonen avsluttes slåtten noen gang. Det er verdt å lytte til begge versjonene, internasjonalt med en canadisk reel. I «Budalshalling» har tidligere medlem og høre hvordan ulike sider ved en slått Produksjonen åpner med et par tradi- Ronny Kjøsen hatt en finger med i arran- kan utnyttes. sjonsslåtter. Først ute er «Reinlender lært av gementet. Her slipper de seg løs med litt Sandum og van Ommeren har en Terje Stensgård», som er nokså tradisjonell jazzinspirert improvisasjon på piano under- samstemt spillestil. Sammen med piano/ i gjennomføringen med tostemte durspell veis, mens bassgromlyden fra Hohner Erica trøorgel som både komper solid og varierer og tradisjonell komping på piano. Slåtten ligger under. Bassen får egentlig pianoet til med mellomspill og understemmer, blir er en ny oppdagelse for undertegnede, å høres surt ut, men det hele er bare kult dette en meget bra produksjon. Alt høres og svinger meget bra. Slått nummer to er i all sin enkelhet. Dette er en av de bedre enkelt ut i hendene på disse musikerne. Alle «Skotsk etter Ola Kampen/Maria Øyen». arrangerte utgavene av denne slåtten. tekniske vanskeligheter håndteres elegant, Dette er en kjent skotsk som gjennom et «Oppdalssprenglek» er ett av høyde- og den grunnleggende rytmen bankes ufor- forsiktig arrangement får ny friskhet. Her punktene på produksjonen, en svingende beholdent inn. De har valgt relativt enkle er det trøorgelet som komper, nokså tra- springleik med et forrykende tett samspill. arrangementsgrep, men det kler slåttene disjonelt, men noen mellomspill liver opp. Variasjon i tonehøyde på en tone på første- og konseptet godt. Andrestemme på durspell kommer inn i veket minner oss på at denne kanskje har Sandum Trios Leiker har ingen død- andre runde, et typisk grep for Sandum trio. blitt spilt mer utemperert en gang i tiden, punkter. Plata er et helstøpt produkt preget Selv om dette er en nokså tradisjonell lest, men gir her en flott effekt. Trøorgelet ligger av enkelhet i arrangementene, bunnsolid gir det fin variasjon at stemmene kommer under med en herlig pumpende rytme. dansegroove og meget patent samspill. inn og ut av slåtten. Beste slått på produksjonen er «Rein- Trioen presenterer forfriskende versjoner Vegard Moshagen står som komponist lender etter Ola Kampen», en god gammel av gamle slagere, i tillegg til en god del nytt på to interessante slåtter: lydarvalsen «Glo- enraderslått. Kombinasjonen av den dønn og spennende materiale. haugen» og «Brur i mars». Begge slåttene solide rytmen som Sandum får fram på dyrker det lyriske og mollstemte, og faller enraderen og den pumpende rytmen fra

37 Foto: Ketil Sandviken DAG GÅRDEN: FRÅ STRENG TIL BELG Vellykket overføring av slåtter fra fele til akkordeon, utgitt både på CD og som et unikt notehefte.

MELDT AV NILS ØYVIND BERGSET

Dag Gården står bak et spennende prosjekt. Han har gitt ut en tekstene om Gårdens musikalske bakgrunn og slåttene i CD og CD med 19 slåtter arrangert for solo akkordeon, samtidig som notehefte, noe som gjør begge kjøpverdige hver for seg. alle slåttene er utgitt i et notehefte. Det er i det hele tatt sjelden at Alle slåttene på denne produksjonen spilles på akkordeon, et arrangement utgis på noter i våre dager, og det er enda sjeldnere trekkspill med melodibass. Instrumentet kan dermed lettere spille at en hel plateproduksjon utgis på noter. Det skjer heller ikke så melodi både i diskanten og bassen, noe som gir rike arrangerings- ofte at det gis ut en ren soloutgivelse på trekkspill/akkordeon. muligheter. De fleste trekkspill har standard bass, det vil si at bass- Dag Gården er sønn av felespilleren Kristian Gården, sentral i knappene er satt opp for standardisert komping med grunntoner Vågå spelmannslag i mange år, og begynte tidlig å spille trekkspill. og etterslag. Ved en god del musikkskoler gis det nå undervisning Han vanket i et miljø hvor både folkemusikk på fele og klassisk på akkordeon, slik at instrumentet blir gradvis mer utbredt. trekkspillmusikk, i form av komposisjoner av Deiro og Frosini, Det er kun eldre slåttetyper som marsj, halling og springleik på var naturlig. Gården har studert på Norges musikkhøgskole under denne produksjonen. Gården har selv laget tre marsjer, mens en professor Jon Faukstad, og har blant annet virket som musikksko- marsj er laget av faren Kristian, og de fire hallingene er alle signert lerektor i Sel kommune. I mange år hadde han et nært musikalsk Dag. Det er hele 11 springleiker, fire med kjent komponist i Dag samarbeid med Knut Kjøk. Gården, Hans W. Brimi, Kristian Gården og Rikkar Skjelkvåle og Mens CD-en må vurderes ut fra musikalske kriterier, er det resten tradisjonelle. Flere av Dag Gårdens egne komposisjoner er naturlig å vurdere noteheftet ut fra hvordan det fungerer til å lære laget spesielt til denne utgivelsen. slåttene, og til bruk i opplæring av unge. Det er de samme fyldige Tittelen Frå streng til belg spiller på at de tradisjonelle slåttene

38 er overført fra fele til trekkspill på en måte som forsøker å bevare skal være enklere å lære seg arrangementene. Notebildet er detal- felas tilnærming til slåttene. Også i egne komposisjoner tilnærmer jert og hele arrangementene skrevet ut, inkludert bruk av register. Gården seg stoffet på denne måten, noe som setter visse rammer Noteheftet bør fungere bra til sitt formål. At arrangementene er av for framføringen og gir et enhetlig utrykk på utgivelsen. Samtidig litt ulik vanskelighetsgrad, bør gjøre det godt til bruk i opplæring. gir bruken av akkordeon gode muligheter til å variere arrangemen- Gården bruker av og til litt andre forslag og forsiringer på CD-en tene, og gir platen en god variasjon. Melodibassen brukes på ulike enn det som er notert i heftet. Men dette er jo en naturlig del måter, gjennom for eksempel å ligge som en bordun under, følge av folkemusikken: Man legger til noe personlig, og kan variere melodistemmen, spille understemmer eller legge på underliggende framføringen fra gang til gang. Noen steder, der Gården noterer eller utfyllende harmonier. rytmiske forskjeller i bueføring på fela, kan notebildet framstå litt Springleiken «Gubben i Kråkholhaugom» av Hans W. Brimi innfløkt. Det er likevel prisverdig at han gjør dette. Slik kan man er et eksempel på et relativt enkelt arrangement. Gården starter for eksempel skille mellom ulike måter å spille to åttendeler etter med kun melodien i diskanten, før melodibassen kommer inn hverandre, en rytmisk forskjell som er helt sentral i folkemusikken. med fjerdedeler som lager en slags «basslinje» som understemme. I en del noteverk med folkemusikk markeres melodilinjen med I andre runde legges det på lange toner i melodibassen i tillegg, vanlig notestørrelse, mens medklingende stemmer/strenger noteres og det bygges opp spenning med mer trøkk før det hele roes ned med mindre noter. Dette brukes for eksempel i feleverkene fra igjen mot slutten. Arrangementet bygger under det melankolske Norsk folkemusikksamling, noe som gjør melodilinjen lettere i slåtten på en god måte. lesbar. Et slikt grep kunne med fordel vært benyttet av Gården, I flere av Gårdens arrangementer danner fjerdedeler i melodi- for å gjøre det lettere å lære inn melodilinjen før en lærer hele bassen en underliggende basslinje. Springleiken «Gammel-Brimi- arrangementet. Kanskje kunne det utvidet kundegrunnlaget for bakkjin» har derimot lange basstoner som ligger som en bordun noteheftet blant «amatører». under melodien, et vellykket arrangementsgrep som etteraper Det er velkjent gudbrandsdalsmusikk Gården presenterer, kom- klangen av felestillet «tjorhæl» som brukes på denne slåtten. binert med interessante nykomponerte hallinger. Dag Gården I springleiken «Beret Hellekveen» er arrangementet litt mer har klart å overføre slåtter fra streng til belg på en vellykket måte. utfordrende: Understemmen følger i større grad melodigangen, Samtidig tilfører arrangementene, spesielt bruk av melodibass, noe som gjør at rytmen i slåtten kommer bedre fram. En annen noe nytt til slåttene. CD-en står støtt på egne musikalske ben, og inngang finner vi i springleiken «Søljukøyll-Jakup», hvor arran- i tillegg er noteheftet et stort pluss for dem som har lyst til å lære gementet tilfører interessante harmonier. Den er et godt eksempel seg slåttene selv. Det er bra for spredningen av folkemusikken at på de av arrangementene som drar mot det lyriske i slåttene, bort denne unike produksjonen er tilgjengelig til nytelse og opplæring. fra det dansbare. «Pål Åkseln» er en springleik som er populær hos akkordeonister. Jon Faukstad har også gitt ut et relativt enkelt arrangement av denne i noteheftet 5 Springleikar frå Gudbrandsdalen arrangert for akkor- deon. Også Gårdens arrangement er relativt enkelt i oppbyggingen. Springleiken «Konkurrenten» av Rikkar Skjelkvåle har trøkk og tenderer mer mot det dansbare. Det er en god versjon, og samtidig et eksempel på akkordeonets begrensninger: Noe av spenningen i Rikkar Skjelkvåles original ligger i bruken av eldre, ikke-temperert tonalitet. Man kan tross alt ikke etterape fela fullstendig på et akkor- deon. Skjelkvåle bruker også litt andre forslag enn Gårdens versjon. Det er interessant å lytte til hallingene som Dag Gården har komponert, som alle går i 6/8-takt. Trekkspillslåtter i 6/8-takt er typisk marsjer, og hallinger på trekkspill ender ofte opp som ganske firkantede marsjer. Slik er det ikke med Dag Gården: Han spiller med god hallingrytme, med melodier klart inspirert av tradisjonell folkemusikk. Tradisjonsslåttene har Dag Gården valgt fra øverste hylle blant gudbrandsdalsmaterialet, alle godt kjente fra felerepertoaret. Slik sett har Gården et takknemlig utgangspunkt, men han tilfører DAG GÅRDEN: FRÅ STRENG TIL BELG – NY OG GAMMAL slåttene noe nytt gjennom arrangementene. Selv om han legger seg FOLKEMUSIKK FRÅ OTTADALEN SPELT PÅ AKKORDEON nært opp til fela i spillestil, kan det aldri bli noen fullstendig kopi. Lærdal musikkproduksjon, 2017 Det er etter hvert mange som har overført feleslåtter til trekkspill/ 19 spor, 43 minutt akkordeon, og Dag Gården viderefører Jon Faukstads tilnærming Produsent: Dag Gården og Tom Karlsrud når han arrangerer materialet. Et notehefte med alle slåttene på CD-en er utgitt av Dag Gården selv Noteheftet er først og fremst myntet på akkordeonister, for at det

39 MINNEORD: KRISTIAN GÅRDEN (1924–2017) Ein epoke er over

Med Kristian Gårdens bortgang er ei epoke over. Han var den gong trass mange slag, både på kropp og sjel. Han var utøvande siste av grunnstamma i spelmannslaget i Vågå som vart stifta i 1952, spelmann inntil få år før han gjekk bort 15. august, vel 93 år gamal. og ein av dei mest aktive og tonegjevande heilt fram til nyare tid, «Gamelkarein» sette pris på godt samvær og skapte mykje moro attpåtil musikalsk leiar gjennom mange år. ut av det vesle dei hadde, oftare ut frå ein liten klunk på inner- Jovial og lett å be om takt og tone, og ikkje minst speleglad som lomma enn som på nåtidas kappleikar med overfylte øltelt, og er få. Eg gløymer aldri da vi i 1980 kryssa halve det amerikanske evig takknemleg over å ha fått oppleva dette. Heldige er vi som sit kontinentet med dei legendariske «gråhundbussane». Kristian att med så mange gode minne. heldt motet på den lange og keisame ferda oppe, med gode his- Kristian Gården var ein spelmann i ordets beste forstand. Kvil torier innimellom trufast spel i veksling mellom vanleg fele og i fred, Kristian, det har du sanneleg fortent! hardingfele. Passasjerar sette også stor pris på slik underhaldning i myrkeret over prærien. For ikkje å gløyme det fargerike samspelet med afrikanske Minneord og foto: Ketil Sandviken stammefolk under leiing av Brass Brothers. Tanzanianar Hukwe Zawose og Kristian fann tonen og vart gode bussar i løpet av stutt tid! Kristian fann seg til rette over alt, og reiste seg att gong på

40 Historia om den sju generasjon lange spelemannsætti Bergsland byrjar 1777 i Numedal og strekkjer seg over fire fylke og til Amerika. I dag spelar og dansar ætta vidare i Setesdal og Telemark. EI SPELEMANNSÆTT I TELEMARK

TEKST: ARNE T. AABØ

«- fandtes død ved Landeveien i nærheden av I det etterfylgjande vil eg taka fyri meg denne Olav Bergsland var ein lekk i ei ætt i Telemark Kongsberg den 24. April 1901.» spelemannen som so trufast fylgde Myllarguten som hev fostra mange spelemenn. Eg hev funne Sitatet handlar om spelemannen Olav Hal- vestivi til Hardanger på spelferdir. Dei sa om han ut at det i sju generasjonar etter kvarandre hev vorsson Bergsland frå Åmotsdal og er henta frå kyr- at han var fuglen som fylgde ørni. Og liksom fuglen vore spelemenn i denne ætti. Desse vil eg fortelje kjeboki for Seljord 1831–1849. Husmannsguten frå som heldt seg attom og under ørni, kom nok ogso litt om etter kvart. Bergsland stod til konfirmasjon i Åmotsdal kyrkje Bergslanden i skuggen av den store meisteren. i 1838, 17 år gamal. 63 år seinare hev dåverande Likevel hev han skrive namnet sitt inn i spele- HALVOR BEKKJORDEN (KITTILSLAND) sokneprest i Seljord føya til desse upplysningane mannssoga på ein slik måte at han vil bli hugsa FRÅ NUMEDAL ved namnet hans i konfirmantlista. lenge. Men me lyt taka til med byrjingi. Då gjeld det

Åmotsdal kyrkje, bygd av Jarand Aasmundsson Rønjom, og innvigd i 1792. (Foto: Arne T. Aabø)

41 fyrst Halvor Olavsson Bekkjorden, eller Kittilsland, frå Rollag prestegjeld i Numedal. Han var fødd i 1777. I 1804 hev han kome til Åmotsdal, og han gifter seg der året etter. Han erUngkarl og Soldat, fortel kyrkjeboki. Etter gamal tenkjemåte gjorde han eit varp då han vigde med Guro Vetlesdotter Vihus. Ho var gardmannsdotter. Nokon rikdom vart det nok likevel ikkje på dei. Etter ei tid slo dei seg ned på armodsplassen Bergsland uppe i myrke skoglidi ved garden Berge, som det ogso var plass under. Her var det nok ikkje mykje å liva av, og det var ikkje for ingenting at Halvor naska og stol litt i blant. Ein gong dei var matlause, sa han det til kjeringi: «Hott ska me leva av no, Guro? Inkje må e stela o inkje må e spela!» Litt dreiv han visst ogso som skreddar, men heller ikkje der hev han fenge noko Husmannsstoga på Brothus under Dyrland i Åmotsdal der Aslak Kleivan budde med familien sin nokre godt ettermæle. Men ein kipen og sprek kar som år rundt 1890. (Foto frå Tore Bergland) jentune lika, var han. Og so var han spelemann. Kor god han var, er det vandt å vita i dag. Men han lærde då tvo av sønine sine, Vetle og Olav, å spela. VETLE HALVORSSON BERGSLAND/ og Kinsarvik i gamal og ny tid» skriv sogeskrivaren Halvor var gift tri gongur og livde fram til 1864. VETLE SELJESTAD Olav Kolltveit om Vetle at «han hadde hus, men Guro var flink på langeleik, og ein gong ho spela Vetle, som var fødd på Bergsland 12. september ikkje noko plass på Seljestad. Dei hausta i 1875 til i eit bryllaup i Bø, tente ho 10 dalar, fortel soge- 1816, reiste vestivi til Hardanger og slo seg ned der 1 ku og 1 geit og sådde ei tunne jordeple, måtte ha mannen Olav T. Bakken i Langlim. for godt. I 1853 gifte han seg med Gurid Larsdtr. stønad og tok seg tiggeturar og bad rundt i bygdene. Seljestad, fødd 1832. Dei budde på Seljestad, og Kona var mest tak i og gjekk føre. Seinare fekk dei ettertidi nemner han helst som Vetle Seljestad. hjelp frå borna i Amerika.» Vetle døydde i 1906 og Dei fekk ni born, fem gutar og fire jentur. Seks av Gurid i 1910. Vetle var spelemann liksom faren borni utvandra til Amerika, medan dei tri andre og broren, men vart ikkje rekna som nokon stor busette seg i området rundt Odda. Det ville vera spelemann i Hardanger. rart om det ikkje er etterkomarar av dei i Amerika, slik eg veit det er her heimeleg. Men det var smått OLAV HALVORSSON BERGSLAND for Vetle og Gurid. I bygdeboki «Odda, Ullensvang Då var Olav anna til spelemann. Han var fødd på Bergsland 26. april 1821. Då han var so liten av vekst, kalla dei han gjerne Berglandstulderen. På turane til Hardanger saman med Myllarguten lærde han mykje av myllarspelet og var millom dei mest trugne læregutane hans. I Hardanger råka han saman med mange spelemenn, og dei bytte slåttar med kvarandre. Mest hopehav hadde han visstnok med Oddmund Urheim i Kinsarvik, Sjur Hakestad, «Lise-Sjur», i Ulvik og Hans Selland (seinare Skutle på Voss) frå Granvin. Den unge vossaspelemannen Olav Mosafinn råka han ogso i Hardanger. Slåttebytet gjekk båe vegar. Mange telemarks- slåttar kom til Hardanger, og mange hardingslåttar vart tekne heim att til Telemark både med Bergs- landen og Myllarguten. Diverre hev me ikkje noko fullgodt ivisyn ivi dette slåttehopehavet, men truleg hev dei rett dei som hevdar at Bergslanden lærde burt fleire slåttar i Hardanger enn Myllarguten. Årsaki til det finn me nok i at Myllarguten ikkje Bergslandsfela, no i samlingane på Vest- Olav Kleivan/Kleven med fela. (Foto frå spela likt frå gong til gong, men vreid om slåttane Telemark Museum (VTM) i Eidsborg, reg.nr. Hildegunn Sollie) KVB.0113A. (Foto frå VTM) og improviserte meir, medan Bergslanden heldt

42 «I dag er det vanleg meining millom folk med skjøn for folkemusikk at Olav Bergsland var ein mykje betre spelemann enn me kjem i hug.»

Olaf Bergland (t.v.) og Gjermund Haugen spelar saman. (Foto frå Marit Bergland Rysstad)

seg til same slåtteformi heile tidi. Me hev au døme Bergslanden so fælt at Lise-Sjur skvatt upp, og i i Morgedal. Sjo er bygdeuttala for snø i gamalt på at slåttar som han spela, hev kome i gløymsla halvsvevne sa han det same som han hadde sagt kviteseidmål. i Telemark, medan dei vart tekne vare på i Har- mange gongur dagen fyriåt: «Da va ein fin slaott.» Det ser ut som Bergslanden slær seg til ro på danger. Eit godt døme på det er den høgtidsame Sjodal i fleire år framivi. Svigerfaren døydde i og stemningsfulle bruremarsjen etter Bergslanden, GIFTARMÅL I MORGEDAL 1852, og Olav vert lodbruger for svigermori, dvs. som kom attende frå Hardanger til Telemark i Olav Bergsland gjekk ungkar til han var 31 år at ho skulle hava halvparten av avlingi på plassen. førre hundreåret. gamal. Livemåten hans og det omflakkande livet I praksis innebar det truleg at dei hadde avling og Bergslanden var ein velsedd gjest i Hardanger, med fela passa nok best saman med ungkarslivet. dyr saman. Sjodal var ein liten plass: I 1865 var og hardingane rekna han som ein særs god spele- Men om hausten 1852 vigjer han med Signe Aan- husdyrhaldet ei kyr, tri sauer og ei geit, og utså- mann. Ei liti soge tek eg med: Bergslanden og Sjur undsdotter Sjodal frå Morgedal, ni år yngre enn naden var ei kvart tunne bygg og ei tunne jordeple. Hakestad hadde spela heile dagen, slått etter slått, og han. Sjodal (dansk skrivemåte Snedahl) var ein Ei dotter fekk dei, Olav og Signe, og ho vart kommentert slåtteformer og spel. Om notti snorka liten husmannsplass under storgarden Huvestad kristna Guro etter farmor si. Ei emneleg jente må

43 Årbok for Telemark 1976: «Bergslanden var ein SEINSTE LIVEÅR liten, men velvaksen, sprek og seig kar. Han hadde Etter at han vart enkjemann for andre gong, byrja spela frå han var liten. Godt vit hadde han på all eit noko meir trasig liv for Bergslanden. Dei seinste slags arbeid, gløgg og hendig med hendene, laga åri hadde han ikkje nokon fast bustad eingong. koppar, kjer og felur, men sansen for musikk var Han vandra omkring med feleskrinet og tok til hans største givnad – naturdraget, pundet som han takke med det godtfolk baud han. Som spelemann hadde fenge i voggegåve.» Ei fele som han hadde tapa han seg ogso mykje etter kvart som han vart arbeidd, og som han bruka mykje, finst framleis. eldre, og truleg kom dette til å setje sitt stempel Vidare heiter det at Bergslanden var smålåten av på ettermælet hans. I Bøherad og Nesherad vart natur og heldt seg ikkje sjølv fram. Når han høyrde han lite vyrd millom spelemennene, og det var eit ein spelemann, so kunne han seia: «Å ja, eg kan vel vonbrot for han. Truleg kom han mykje i skuggen denne slåtten eg au.» Han spela fint og kjenslevart, av Myllarguten der. I dag er det vanleg meining lågt, men næpe og rett i kvart tak. Det var kanskje millom folk med skjøn for folkemusikk at han var krafti i spelet som mangla og som gjorde at han lett ein mykje betre spelemann enn me kjem i hug. Eit kom i skuggen av andre spelemenn. Slåttekunna godt vitnemål i so måte hev me frå Torkjell Hau- hans var større enn hjå dei fleste andre spelemenn gerud. Som 22-åring hadde Haugerud eit upphald i samtidi. I konsertsalen kom han ikkje til sin rett, på Tonsåsen sanatorium i Valdres. Der kom han til men i bryllaup og på tomannshand kunne det koma å treffe Olav Bergsland, og Haugerud hev fortalt Kjende spelemenn, truleg frå ein kappleik på glo og fart i spelet hans. slik om møtet deira: 1950-talet. Frå venstre: Steingrim Haukjem, Veggli, Bernt Balchen, Oslo, Olav O. Flåto, Han var heller ikkje fri for humoristisk sans, «Eg råka Olav Bergsland på Tonsåsen sanato- Hovin og Olaf Bergland, Notodden. (Foto frå om me skal tru ei soge frå Morgedal. Han kom rium i 1898. Ein dag etter middagen eg kom ut or Marit Bergland Rysstad) til Bergland ein gong, og som vanleg bar han på matsalen, sto det ein liten trask, traseleg og kleint feleskrinet. Etter å ha sete og rødd ei stund, og kledd, og spela på ei fillefele. Eg vart so forundra det hava vore. Til konfirmasjonen i 1867 fekk ho fenge seg litt mat, tok han fram fela og tok til å og sto og lydde. Dei andre på sanatoriet var mest «karakteren» Udmerket godt i kristendomskunn- stille. «Ja, no Sigrid, no spilar eg ikkje anna enn byfolk og gav ikkje gaum på’n, men eg gav’n nokre skap. Seinare reiste ho til Amerika, og der vart ho åndelege songar og salmur», sa han. Sigrid tykte øre og fekk’n sidan med meg inn på kjøkene og gjorde gift med ein irlender. Kan hende er det etterkomarar det var godt å høyre at han hadde kome på slike utveg til noko middagsmat for’n. Då vart det nytt i Amerika. alvorlege tankar og såg fram til å høyre nokre av liv i den gamle, han fylgde meg, og me sat og spela Etter tradisjonen i Morgedal hadde Olav og Signe dei tonane. Men Olav han strauk opp ein av sine heile ettermiddagen. Eg fekk den tokken at han var det bra på Sjodal. Olav var no ogso i sine beste år. finaste springarar, og det so det song i bjelkane. ein mykje god spelemann og kunne so mange slåttar Soleis heiter det slik i ei fråsegn frå 1930-talet: Kva Sigrid sa etterpå, teier soga om. – men han hadde nok tapa seg då.» «Signe vart gift med den vidgjetne felespilaren Olav Bergsland frå Åmotsdal. Bergsland for mykje rundt i bygdene og spila i lag og gjestebod, og han heldt konsertar og tente gode pengar. Han og Signe livde rektig godt saman.» Men lukka varde ikkje so lenge. Hausten 1869 døydde Signe, berre 39 år gamal. Enkjemannstil- veret varde i fem år. Då gifte han seg på nytt og tok Gro Sveinsdotter Kvennes til kjering. Ho var enkje etter Torjus Sondresson Havslund. Gro hadde nokre born, millom dei Olav Torjusson Berge, ein kjempekar som til vanleg berre gjekk under namnet Morgedølen. I fleire år budde dei på Bruhaug i Morgedal, og Gro døydde der i 1882. Ved folketeljingi i 1875 er han og Gro derimot på Strondi, ein annan plass i Morgedal, og Olav er kalla inderst. Interessant er ogso merknaden om at han då «ernærer sig hovedsagelig ved Fiolinspill».

TRADISJON FRÅ KVITESEID I Kviteseid liver det ogso tradisjon etter Bergs- Kveldskos på romet! Olaf Bergland spelar, meisterdansaren Trygve Runnan, Notodden tek seg ein liten dram, medan Kjetil Tveiti lyder. (Foto frå Marit Bergland Rysstad) landen. Harald Oppebøen skriv soleis om han i

44 «Framleis finst det nokre slåttar i tradisjonen etter Aslak Kleivan, og dei er alle gode slåttar, fast oppbygde, og med god dansetakt og danserytme. Det er lett å skjøne at han hev vore ein etterspurd dansespelemann.»

Olav Bergsland fekk ei trist avslutning på livet. ASLAK KNUTSSON KLEIVAN Sælidøy frå Langlim, som no budde på plassen Innleiingsvis hev eg fortalt om merknaden i Seljord Aslak Kleivan var systerson til Olav Bergsland, Hommen under Skogsmark i Brunkeberg. Eit år kyrkjebok. Dødsfallet er ogso ført inn i både klok- og liksom han var han liten av vekst. Han var fødd seinare døydde Ingebjørg på barselseng, og den karboki og kyrkjeboki for Kongsberg. I Klokkarbok 18. mars 1840 på Kleivan under Sudigard Rue i vesle guten som ho hadde bore fram, anda ut tvo 1890–1901 kan me lesa: «Enkem. omvankende Åmotsdal. Han var spelemann og kunne mange månader seinare. Fem år etter gifter Aslak seg Musikus Olaf (Ole) Halvorsen Bergsland fundet gamle slåttar. Eg ser på han som ein av dei siste på nytt, no med Maren Olavsdotter frå plassen død ved Drammensveien i Nærheden af Grotten gode, ekte bygdespelemennene, slike som me hadde Godokk under Groven i Brunkeberg. Dei flyt den 24/4 -01, uden fast Bopæl, Dødsaarsag ubekjent, ein eller fleire av i kvar bygd i tidlegare tider. Kor attende til Åmotsdal og vert buande på ymse gardar synet av Læger og obduseret.» Han vart gravlagd mykje han hadde lært av morbror sin, Bergslanden, og plassar der. Like før 1900 flyt dei til plassen på Kongsberg 2. mai. I kyrkjeboki finn me om lag veit vel ingen i dag. Det heiter om han at han for Trassimot i Kivledalen i Seljord, og der døydde dei same opplysningane, men der vert det opplyst mykje kringom i dei øvre bygdene i Telemark og Aslak 12. april 1910. Aslak og Maren fekk seks at han vart funnen død om lag tri km frå byen. spela på auksjonar, tilstellingar og dansar. Framleis born saman, og ætti etter dei hev spreidd seg vidt Etter at Olav Bergsland var død, skreiv Fyres- finst det nokre slåttar i tradisjonen etter han, og utivi landet. dalsdiktaren John Lie, som sjølv var spelemann, eit dei er alle gode slåttar, fast oppbygde, og med god fint minnedikt om han. Her tek eg med nokre vers: dansetakt og danserytme. Det er lett å skjøne at han OLAV ASLAKSSON KLEIVAN/ hev vore ein etterspurd dansespelemann. «Aslak OLAV KLEVEN No hev du spila slåtten din er ein bære spelemann hell nokon kjem i hug», sa Den nest eldste av borni til Maren og Aslak i dette jorde-liv - - Torkjell Haugerud om han ein gong. Kleivan var Olav. Han var fødd på plassen Hestemyr I atterljod dit tonedikt, under Dyrland i Åmotsdal 28. oktober 1881. I 1900 meg enn i hugen sviv! SNORTEN er han tenestegut på Otterholt i Bø, og i 1910 finn Det livsens spil Eg hev hug til å taka med ei soge som eg høyrde me han i Solum der han arbeider ved Skotfoss med sorg og smil i mine unge år om Aslak Kleivan. Det var Olav Papirfabrikk. Han er då gift med Gunhild Marie og norske tonestil. Husaas i Heddal, opphavleg frå Seljord, som for- Olsdotter, fødd på plassen Nordbraaten under talde ho. Eg hev aldri høyrt soga av andre, so eg sel Heldal i Drangedal 30. mai 1884. Noko etter flyt Der uti skog og haug og hei, ho for det eg kaupte ho for. Jau, han fortalde at Aslak dei til Rjukan, der me finn han som anleggsar- der var din tempelkvelv, ein gong hadde vore på Åmyrmarken på Rauland. beider i 1915. Dei vart verande på Rjukan resten av dei store syn, den fagre song Der hadde han i sin ungdoms villskap vore med på livet. Dei tri eldste borni er fødde i Solum, Gjerpen i feleljodet skjelv – ei heller makaber historie. Nokre gutegapar hadde og Skien. Dei fire yngste er alle fødde på Rjukan. Der fann du kvild sota han inn på ivikropp og andlet, plassert han Namni på borni er Aslak Dagfinn, Maren, Solveig so mjuk og mild, på hesteryggen med fela, og slik kom fylgjet inn Margareth, Alma Olefine, Gudrun Andrea, Erling og sov i dauden inn. på marknadsplassen i den ljose midtsumarnotti. og Kai Håvard. Etter at dei hadde budd på Rjukan Sjølvsagt trudde folk at det var sjølvaste djevelen ei tid, tok dei Kleven til etternamn i staden for No var du gamal, åtti år, som kom ridande, og det skapte redsle. Etter den Kleivan. Det er mange etterkomarar av dei kringom og slakna livsens streng, tid kalla dei Aslak for Snorten, som nok var eit i landet. Gunhild døydde 22. mars 1950, medan du sovna søtt som fugl på grein anna namn på «Styggemannen». Olav livde fram til 17. mars 1953. med hovud under veng! Din melodi GIFTARMÅL OG FAMILIELIV SPELEMANNEN OLAV KLEIVAN i lund og li Aslak Kleivan var gift to gongur. I 1870 hadde Olav Kleivan heldt spelemannstradisjonen i so fint på fela gjeng. han kome til Brunkeberg, og same året gifte han familien oppe. Olav Husaas kjende Olav Kleivan seg med syskenbarnet sitt, Ingebjørg Eriksdotter frå anleggstidi på Rjukan. Fleire gongur hadde han

45 «Olaf Bergland tok tidleg til å spela på kappleikar. Frå 1935 og mange år framivi finn me han nesten kvart år som deltakar på Telemark ungdomslag sine stemne.»

høyrt Olav spela, og han omtala han som ein god stemne. Premiane varierer noko, 2. og 3. premiar, 17. maikvelden i 1965, eller 1966, hugsar eg spelemann. Nokre vendur deltok han på kappleikar. men i 1955 fekk han 1. premie på stemnet i Tinn særleg godt. Eg gjekk då på lærarskulen på Under Telemark ungdomslag sitt stemne i Seljord i Austbygd. Berre Ånund Roheim og Hauk Buen Notodden, og om kvelden skulle det vera dans på 1919 fekk han 4. premie, same som Torleiv Frøyså er fyri han på lista. Og året etter, på Notodden, torget på Notodden. Olaf Bergland var spelemann. frå Setesdal. Domarar på denne kappleiken var fekk han skodespelar Einar Tveito sin pokal, som Han spela både springarar og gangarar, men ogso Rikard Berge, Aasmund Gøytil og Svein Myrann. skulle tilfalle den spelemannen som hadde det ymse runddansslåttar. Han fekk fart i danselyden, Det var streng døming den tidi, og domarane pakka mest «gufsne spel». Om «gufsespel» vart det sagt og det krydde av folk i den fine vårkvelden. Det ikkje inn ordi. I domarprotokollen hev dei skrive vart ein stemningsfull avslutning på nasjonaldagen slik: «Olav Kleivan spela mjukt og med kjensle, som eg seint vil gløyme, og at dette gjekk fyri seg men han øydelagde takten den fyrste gong med å i ein by med ein einsleg hardingfelespelemann på fordrive og den andre gongi med å forrykke han.» scena, gjorde det særleg gildt. Året etter, då stemnet vart halde i Tinn Aust- Olaf Bergland vart gift med Aslaug Mærde frå bygd, fekk han ogso 4. premie. Det same fekk Tollef Heddal/Notodden, og slik eg hugsar han, budde Forberget, ein god spelemann frå Bø. Mange gode, han på Mærde der ein køyrer inn til Notodden frå kjende spelemenn kom på plassane rett før dei. Heddalsida. Dei hadde tri born: Marit, Wenche og Denne venda hev domarane skrive slik: «Olav Knut Tore. Olaf vart ingen gamal mann. Alt i 1971 Kleivan hev gode slåttar og var med i spelet. Men var dagane hans talde. Han vart snautt 57 år gamal han spela ureint og skjærande og stend teknisk då han døydde 16. juni det året. Dotter hans, Marit, tilbakar elles au.» hev vore millom dei fremste dansarane i Telemark. Kor mykje han deltok på andre kappleikar, Ho bur no på Rysstad i Setesdal. kjenner eg ikkje til. TVEITI- SPELEMENNENE PÅ RAULAND OLAF BERGLAND Eldste syster til Olaf Bergland heitte Maren. Ho Eldste sonen til Maren og Aslak Kleivan var vart gift med Olav Tveiti frå Rauland. Millom borni Knut, fødd i 1878. Han gifte seg med Dagne Jør- deira var det tri som spela hardingfele, Torbjørn, Erland Tveiti spelar for eit turfylgje ved gensdotter Heggtveit frå Åsgrend i Brunkeberg. Skarsvegen millom Svartdal og Åmotsdal Knut og Kjetil. Torbjørn og Knut er døde no. Dei Den fyrste tidi budde dei på Skotbakkan og Lan- sumaren 2009. Her framfor Gamlestoga på deltok ikkje på kappleikar, men Torbjørn og Kjetil Nord- Skaret. (Foto: Gunnar Kleivi) gelid i Brunkeberg, men so rundt 1908–09 flyt hev vore domarar meir enn ein gong. dei til garden Bergland ved Øverland på Ytre Sel- I dag er det brorson deira, Erland Tveiti, fødd jordshei. Det var godseigar Aall som åtte denne 1969, som fører arven vidare. Han er ein god spe- einbølte garden og mykje av skogane omkring. at det «er når det fer kaldt nedetter ryggen når du lemann. Dei gongune han hev spela på kappleikar, Dagne og Knut slo seg ned her på Bergland. Dei lyder på spelet. Spelet er altså gripande.» Dotter av hev han hevda seg godt. Ein travel kvardag gjer var forpaktarar for Aall, og Knut dreiv elles i skogen Olaf, Marit Bergland Rysstad, fortel at det ikkje var diverre sitt til at han ikkje fær spela so mykje som med hogst og køyring. Åtte born voks opp her på nokon vanleg pokal, men ei tinnause, som det vart ynskjeleg. I dei seinare åri hev han vore mykje Bergland, og den nest yngste var Olaf, fødd på sagt at Einar Tveito sjølv hadde laga. nytta som domar. Bergland 8. september 1914. Han vart ein mykje Sjølv høyrde eg Olaf Bergland fleire gongur, Erland er sjuande generasjon etter Halvor Bek- god spelemann, som mange av oss eldre hugsar både på kappleikar og elles. Han var A-klassing kjorden frå Rollag som kom til Åmotsdal og gifte godt. Ein eldre bror, Arne, spela ogso godt, men og hadde delteke på ei mengd kappleikar. Han var seg der i 1805. Her kan ein verkeleg røda om ei ætt han la vekk fela tidleg. Båe var dei gode dansarar. ogso ein framifrå dansespelemann som dansarane der interessa og givnaden for felespel hev halde seg Olaf Bergland tok tidleg til å spela på kappleikar. gjerne ville hava til å spela for seg under kappdan- livande i meir enn 200 år. Frå 1935 og mange år framivi finn me han nesten sane. Dessutan vart han nytta som domar både i kvart år som deltakar på Telemark ungdomslag sine dans og spel.

46 «Dette var ikkje konstruert kunstmusikk, men rein folke- musisk urkraft arrangert og presentert på ein så profesjo- nell og kraftfull måte at alle som var i salen blei trefte av denne urkrafta og intuitivt skjøna at folkemusikken er alle musikkartars mor.»

Arild R. Sætre, FIRDA

Sjå festivalgallaen frå Førdefestivalen 2017 i Hovedscenen på Foto: K. Utler nrk.no!

Foto: K. Utler Foto: O. Apneseth

Årets festival sit sterkt i minnet, ikkje minst mottakinga av det store nordiske prosjektet, Nordic Sound Folk Orchestra. No er vi snart klare til å avsløre tema og artistar for den 29. Førdefestivalen, så følg med! findriv

Datoen for neste festival | 4.–8. juli 201847 fordefestival.no Når en er datter av en av landets mest kjente kvedere, skal det kanskje noe til å våge å bruke vingene en har fått. Men nå er Sigrid Bjørgulvsdotter Bergs trio Ugagn klar med sin andre plate. PÅ EGNE VINGER

TEKST: ARVID SKANCKE-KNUTSEN FOTO: THOR HAUKNES (DER IKKE ANNET ER ANGITT)

Sigrid Bjørgulvsdotter Berg vokste opp med – Jeg er spent på mottagelsen av Vengjeslag, Folkemusikk spør om erfaringene som sanger folkemusikk og folkekunst, men måtte gå en nød- men samtidig såpass fornøyd at jeg ikke plages kommer til nytte i arbeidet som logoped også. vendig omvei før hun kunne finne tilbake til røttene. for mye med det. Ugagn er uansett et biprosjekt så – Jeg kan i hvert fall ikke rulle på r’en. Men jeg Hun sang knapt en tone på nærmere tjue år, selv om lenge. Erik har jo Valkyrien og mange andre jern kan jo si til de hese barna: Bare hør så hes jeg selv er! hun følte at hun egentlig hadde sangen inne i seg. i ilden. Bård driver studio og gitarskole i Drøbak, I dag er Sigrid vokalist i trioen Ugagn, som og reiser mye. Selv jobber jeg som logoped – og VI VENDER TILBAKE TIL Vengjeslag, som nettopp har kommet med sitt andre album Ven- har eneansvar for datteren min. Vi er privilegerte inneholder tretten sterke melodier. Det meste av gjeslag. Her spiller hun sammen med Erik Sollid som kan holde på med så mye, men det er også et materialet har røttene i Setesdal, akkurat som og Bård Bjørke, slik hun gjorde det på forløperen puslespill som skal gå opp. sangeren selv. Eisemo. De fremfører musikk som er både fri og Selv vokste Sigrid opp på Nomeland i Hylestad, – Det er tradisjonsmusikken fra Setesdal som følsom, bråvakker og bergtagende. Og som frakter i dag del av Valle kommune i Setesdal. Hun gikk på ligger i bunnen. Det meste av materialet er også lytteren høyt av gårde, over tonelandskap som Valle videregående skole, på linjen for musikk, dans denne gangen hentet fra repertoaret til mamma. låner trekk fra både norsk tradisjonsmusikk og og drama. Senere ble det et år på folkehøyskole, Det er vanskelig å finne opp kruttet på nytt, siden mer internasjonale impulser. og deretter studier ved Universitetet i Oslo. Hun såpass mye er kjent fra før. Det meste finnes nok reiste også rundt i Mellom-Amerika et års tid, før innenfor veggene til Setesdalmuseet! FOLKEMUSIKK MØTER SIGRID på et hun fullførte bachelor-graden i spesialpedagogikk. Samtidig er Vengjeslag en hyllest til Setesdals utested i sentrum av Oslo. Vi har nettopp fått Samtidig har hun også arbeidet i Dissimilis, som bygdediktere fra slutten av 1800-tallet. Sigrid høre et knippe låter fra det nye albumet, og gir jobber for at mennesker med nedsatt funksjonsevne og medmusikantene har trukket frem tekster av komplimenter for det. Nå skal disse sangene få skal ha en plass i det kulturelle landskapet. Gunnar T. Rysstad, Bjørgulv O. Rysstad, Tarald J. prøve vingene på egenhånd, med alt det medfører Sigrid har i dag en master i spesialpedagogikk. Uppstad og Ingvar Bøhn, og gir korte riss av livene av forventning hos musikerne. deres på omslaget til albumet.

SIGRID BJØRGULVSDOTTER BERG

Født 25. mars 1984, oppvokst i Hylestad i Vokalist i trioen Ugagn, som er aktuell med Debuterte i 2017 som tevler på Landskapp- ••Setesdal. Bosatt i Oslo. ••sin nye plate Vengjeslag på Grappa-labelet ••leiken. På Røros i juli sang hun seg til 69 poeng Heilo. De to andre medlemmene i Ugagn er og en 8. plass i vokal klasse B. Datter av sauebonde Bjørgulv N. Berg og Erik Sollid, best kjent fra gruppa Valkyrien, og ••kvedar og sølvsmed Kirsten Bråten Berg. flamencogitarist Bård Bjørke.

48 49 Foto: Ingvil Skeie Ljones Erik Sollid, best kjent som en av grunnleggerne av Valkyrien, spiller hardingfele og flere andre instrumenter i Ugagn. Alle konsertfotoene er fra Ugagns plateslippkonsert på Riksscenen i Oslo 20. oktober i år.

– Vi ønsker at sangene skal fungere som en gjerne ville studere musikk, men samtidig befant glad for at jeg har mange av de folkemusikalske hyllest til bygdedikterne, fra en tid da lokale kunst- meg i en altfor sårbar periode av livet. Jeg lærte idealene inne i meg. nersjeler begynte å publisere tekster under fullt meg heller aldri noe instrument, fordi jeg er altfor navn. Vi har for eksempel med to dikt av Gunnar utålmodig. Jeg liker å mestre ting med en gang. VI SPØR OM SIGRID leser mye, også utenom Rysstad, som ble født for 150 år siden i år. – På et tidspunkt måtte jeg innrømme for meg jakten på tekster til Ugagn-universet? Sigrid velger gjerne tekster med universelle pro- selv at jeg faktisk ikke sang. Jeg kunne ønske – og – Jeg leser gjerne forfattere som Knut Hamsun blemstillinger – det som ikke endres eller eldes. drømme – at jeg gjorde det, men i virkeligheten og Trygve Gulbrandsen. Jeg liker de inngående Det kan være ulykkelig kjærlighet, sorg og sut. åpnet jeg aldri munnen. Jeg trodde lenge at jeg karakterbeskrivelsene deres. Og så liker jeg å lese Noe av det religiøse materialet på Vengjeslag kan manglet sangstemme, og at jeg bare fikk akseptere om fortiden. Ellers hadde jeg neppe drevet med det vel fortone seg som litt dystert for noen. Men da det. I dag er jeg mindre selvkritisk – og mindre jeg gjør. Jeg er fascinert av alt som har gjenklang tenker jeg: Dette er ikke mine følelser. Jeg formidler selvdestruktiv. fra gammel tid. noe som noen har uttrykt, lenge før jeg selv ble født. Sigrid gikk den nå nedlagte folkemusikklinja på – Jeg liker å gå i heiene hjemme, og kjenne på Det er viktig å ha litt nysgjerrighet når man for- Valle videregående. Hver sommer fra hun var 13 til all fortiden som ligger i det landskapet. Det er noe midler, tror Sigrid. Selv om man ikke er så religiøs hun var 18, jobbet hun også i sølvutsalget og kafeen tidløst og uforandret over det. Og en følelse av at selv, kan man forholde seg til følelsene og tankene på Sylvartun på Nomeland. Sylvartun ble grunn- noen har gått her før. som ligger i tekstene. lagt i 1961 av Torleiv H. Bjørgum, far til Hallvard Sigrid beskriver slike opplevelser som «en følelse – Det er som å gå inn i en katedral, der man kan T. Bjørgum, og ble det store samlingspunktet for av samhørighet» – og kanskje også en lengsel etter kjenne hvordan troen sitter i veggene. sølvsmedkunst og folkemusikk i området. en tid som ikke var så hektisk som vår egen. – Jeg har vært ekstremt heldig med folk rundt – Min egen hverdag består også av mobil, sosiale FLERE AV TEKSTENE HANDLER OM meg. Jeg har vært med på fester og samlinger, og medier og Netflix. For øvrig måtte jeg nok flytte ut tro og tvil, frelse og forsoning. Det kan også være har fått oppleve eldre kilder på nært hold. Selv om for å oppdage hvor naturskjønt jeg hadde hatt det et bilde på Sigrids vei tilbake til folkemusikken. det tok tid før jeg begynte å synge offentlig, er jeg rundt meg. Noen ganger må du bare få avstand – Etter videregående levde jeg i en boble hvor jeg

50 «Jeg har vært ekstremt heldig med folk rundt meg. Jeg har vært med på fester og samlinger, og har fått oppleve eldre kilder på nært hold.»

Flamenco-gitaristen Bård Bjørke startet Ugagn sammen med Sigrid B. Berg etter at de to jobbet sammen i Dissimilis. Han fikk et vokalopptak av Sigrid som han lagde arrangement til, og slik var samarbeidet i gang.

til kulturen og tradisjonene, for at det skal kunne DERMED GIKK ÅRENE, fortsatt uten at hun tilsendt en ferdigarrangert låt noen uker senere. bli ditt eget igjen. noen gang åpnet munnen for å synge. Jeg ble overrasket over at det fungerte såpass bra. – Om jeg hadde flyttet hjem, hadde jeg nok – Det er jo mamma som er den egentlige men- Bjørke hadde en intuitiv følelse av at hans lengtet til Oslo også. Jeg reiste til Melhus som toren min, selv om jeg også har studert et år med spanske gitar og Sigrids stemme ville passe bra 19-åring, og begynte på Trøndertun folkehøgskole. Unni Løvlid. Men jeg ville aldri synge etter at jeg sammen. Det ble grunnlaget for samarbeidet som De har jo en eksepsjonell musikklinje der, men jeg var blitt 7–8 år gammel. Selv om jeg hørte mye på til nå har ført til to album. måtte selvfølgelig velge kunstlinjen. Uansett var det folkemusikk, også på utgivelsene til mamma. Jeg – Bård vet hvordan han skal mikse stemmen litt overraskende å oppleve andres bilde av Setesdal tror hun i nyere tid har blitt overrasket over hvor min, og få den til å løfte seg. Så jeg tok mot til meg – som noe eksotisk og kanskje litt uforståelig. Og mye jeg kan av repertoaret hennes. og sendte opptakene til mamma. Jeg tror nok hun det er det vel også for en rockegitarist på 17 år! Så grep livet inn, som det så ofte gjør: med til- ble begeistret, men at det også var et «men» der et Men alle lot til å ha respekt for stedet. synelatende tilfeldigheter, som etter hvert får løpet sted, som hun klokelig holdt for seg selv. I dag kan Sigrid forteller at et jazzband ved musikklinjen til å endre endre retning. jeg tåle å få konstruktiv kritikk rundt sangtekniske ba henne synge folkevisen «Heiemo og Nykkjen» – Både Bård Bjørke og jeg jobbet med Dissimilis. ting, men det har tatt tid. med dem. Kirsten Bråten Berg spilte inn visa på En gang vi hadde julebord, reiste jeg meg og kvo platen Min kvedarlund i 1988, som hun også fikk eit stev. Etterpå kom en av de andre ansatte bort – HVA SLAGS MUSIKK hørte du ellers på, sin andre spellemannpris for. Sigrid takket først til meg og sa: – Jeg ante ikke at du kunne joike! utover folkemusikken? ja, men trakk seg fort. – Men Bård ble nysgjerrig, og ba meg om å gjøre – Det var gjerne band som Pixies, King Crimson – Det ble bare for stort sprang mellom drøm et opptak med ham. Det ville han ta med seg til og Radiohead. Det var ellers slik at folkemusikk- og virkelighet. Granada, der han studerte flamenco med lokale miljøet hjemme besto av mange eldre mennesker, guitarreros. Jeg tenkte at det hørtes da nokså ufarlig slik at det ble en åpenbaring da Daniel Sandén- ut! Så jeg gjorde noen rene vokalopptak, og fikk Warg dukket opp. Senere flyttet jeg til Oslo, der

51 «Det er jo mamma som er den egentlige mentoren min. Jeg tror hun i nyere tid har blitt overrasket over hvor mye jeg kan av repertoaret hennes.»

møtet med Valkyrien Allstars og andre ble veldig jeg har eierskap til, og behov for å dele. Derfor er på Røros i år. Jeg har knapt vært så redd i hele mitt frigjørende. På den måten kunne jeg møte folke- jeg så glad for den nye platen, der vi løfter frem liv – men det gikk bra til slutt, det også. musikken igjen på mine egne premisser. Folke- noe som ikke er så kjent fra før. – Jeg kunne aldri ha klart det for noen år siden. musikken hadde alltid vært i meg, men nå kunne Bare det å få en poengsum for sin egen prestasjon jeg leve den ut. DET HAR VÆRT FLERE tegn på at Sigrid – det er for de sterke. For meg ble det en milepæl. – Din egen mor var jo med i Slinkombas, som Bjørgulvsdotter Berg har funnet seg mer og mer til Forventningene kan nok føles som ganske brutale, også pløyde ny mark i sin tid? rette i folkemusikken. Hun har vært aktiv i Setes- særlig for barn av høyt ansette utøvere. For en del – Ja, sammen med folkrock-band som Folque. dalslaget i Oslo, der hun var leder den første tiden blir det nok spikeren i kista i ungdommen. Folkemusikken hadde jo vært en solotradisjon, og etter at laget ble gjenoppstartet i 2009. Nå har hun Selv om Sigrid har blitt fortrolig med sin ikke lagd for samspill. Det Slinkombas gjorde som også våget seg utpå som kappleiksdeltaker. egen røst, kan hun fortsatt tenke ganske kritisk band rundt 1980 var veldig banebrytende. – Det har vært en fin opplevelse. Du møter rundt den. – Jeg hadde aldri noe ønske om å bli rockevo- fremfor alt et kritisk, klokt og kunnskapsrikt – Jeg har vel en litt begrenset stemme, men føler kalist. Jeg har ikke nødvendigvis noe ønske om å publikum. Men det er skummelt også. Jeg tror aldri at den fungerer godt innenfor formatet til Ugagn. være sanger, heller. Det er mer formidlingen som jeg har vært så i kjelleren som på Landskappleiken Jeg kan kanskje aldri bli noen allsidig artist, men er viktig for meg. Folkemusikken er en tradisjon dette kan jeg. Det handler om rytme og tonalitet, men også om tradisjonsforståelse. Jeg har måttet løsrive meg litt fra mamma, og har samtidig kommet nærmere henne.

VI ER ALLE I TIDEN, samtidig som den raser av gårde med oss. Iblant gjelder det å finne tid til å stanse den lite grann. – Jeg så nylig et program på NRK fra 1979, der Hallvard Dale fra Valle spilte fele og sang salmer. Da var det bare å gjøre iPhone-opptak av sendingen. Jeg ville gå grundig inn i materialet og fange opp alle fraser. Problemet er den hektiske hverdagen i en by. Da blir det til at du har opptaket på repeat i hodetelefonene, selv om du bare skal gå 20 meter fra busstoppet. Ugagn har heller ikke noe eget lokale å øve i. – Det blir å reise til studioet til Bård i Drøbak. Jeg synger inn mine partier, og så bearbeider Bård det. Og Erik har jo en enorm forståelse for hva vi vil. Det er få mennesker jeg kjenner som er så gjennomført musikalsk som Erik. Den forrige platen ble spilt inn raskt, ofte bare med to–tre opptak av hver sang. – På Eisemo ønsket vi å ligge veldig tett opp til en live-innspilling. Det lå et kunstnerisk motiv bak det, fordi vi var i en prosess der vi måtte våge å gi Omslaget til Ugagns nye plate er preget av et maleri av Christopher Rådlund. litt faen. Men det var psykologiske prosesser også,

52 Kirsten Bråten Berg, mor til Sigrid B. Berg, var selvskreven gjest på Ugagns slippkonsert for sitt nye album Vengjeslag. Hun bidrar også på to låter på platen. F.v. Erik Sollid, gjesteperkusjonist Jens Linell, Kirsten, bassist Magnus Larsen (som også bidrar på platen), Sigrid og Bård Bjørke.

siden vi gjorde så mange sanger som mamma har Og det var heller ikke gitt at det skulle bli en – Jeg synes Rådlund lager flotte malerier, som gjort så bra fra før. Vi måtte rett og slett løsrive oss plate nummer to med Ugagn. står veldig godt til folkemusikken. Det er himmel- litt, og kunne samtidig si: «Å, vi spilte inn albumet – Vi jobber jevnt og trutt, men det har vært bilder og naturbilder, som er vakre og dystre på en på et par dager!» Denne gangen er det annerledes, mye research underveis. Og mye forkasting av gang. Det er noe mystisk ved dem, som jeg håper Vengjeslag er et virkelig gjennomarbeidet album. låter også. Resultatet blir ferdig når det er det. Med speiler seg i musikken vår også. Nå må vi stå for at det er så bra som det kan bli. Vengjeslag har vi staket ut en ny retning, der vi har Hvorfor ble Vengjeslag tittelen på det nye kommet oss vel i mål. albumet? DET HAR GÅTT TRE ÅR siden utgivelsen Det har også tatt tid for Ugagn å bli et liveband, – Det har med natur og rom å gjøre, tror jeg. av Eisemo. Mens debutplaten kom ut på ta:lik, er men det føler Sigrid at de har inne nå. Og de er Følelsen av å fly må være den ultimate friheten. det Heilo som gir ut den nye Vengjeslag. klare for å spille mer konserter. For meg er Vengjeslag et oppløftende og vakkert – Begge deler har vært flotte samarbeid for oss. – Om vi ikke klarer å være så voldsomt produk- ord, samtidig som det også kan romme sorg. Som Min favorittplate med mamma er vel Heilo-utgi- tive, får vi heller spille tidløs musikk. Vi er ganske i teksten etter Bjørgulv O. Rysstad som vi bruker velsen Min kvedarlund, og nå kommer vi altså ut håpløse på å promotere oss selv. Ikke fordi vi ikke på albumet: Men vengjeslagji vart inkji mange / for på samme selskap. ønsker oppmerksomhet, men fordi vi ikke er så stundom kan det så snodig gange / Den lisle håndi Sigrid Bjørgulvsdotter Berg er stolt av den nye gode på PR og Facebook og alt sånt. Vi er nok litt o vrei seg laus/ å eg sto der etiti på heddun fraus. platen, men vet ikke helt hva som nå venter. for ydmyke. – Sist skjedde ting veldig raskt for oss. Det var mange som var nysgjerrige på Ugagn, og plutselig INTERVJUET NÆRMER SEG slutten, og hadde vi platekontrakt. Vi fikk fin oppmerksomhet i samtidig kommer kunstneren Christopher Rådlund bl.a. P1, P2 og Klassekampen. Når jeg nå ser det hele tilfeldigvis inn i lokalet. Det er han som står bak fra litt avstand, er det mulig at vi ikke helt skjønte maleriet av det ensomme treet som pryder omslaget hvordan vi skulle håndtere oppmerksomheten. til Vengjeslag.

53 1 1

2 3 MED KJÆRLEIK TIL FOLKEMUSIKKEN TrondheimFOLK vil gjere folkemusikken og folkedansen meir synleg i heimbyen sin. Dei frivillige i styret ønskjer seg ein konsertarena dei sjølve vil gå på.

TEKST: ESPEN TØRSET

4 3

54 Tre blide og entusiastiske damer sit rundt – Vi søkte kulturrådet om midlar, og folkemusikarane også. Målet er å arrangere eit bord med kvar sin kopp kaffi på Café Ni det fekk vi. Sidan har vi fått eit apparat ein konsert eller dansekveld i månaden. Muser i Trondheim. Det er ikkje tilfeldig opp og gå, sjølv om vi langt ifrå er i mål, – I starten hadde vi ulike scener rundt at det er akkurat her vi møter jentene, for seier Erlien, før Nicoline Hofgaard skyt inn: omkring i byen. Antikvariatet var mykje utestaden eit steinkast unna Nidarosdomen – Vi veit kva vi vil vere, men det tar tid! bruka. No har vi Café Ni Muser som fast er takka vere TrondheimFOLK ein viktig Noko av det første dei gjorde, var å kon- konsertlokale. Dansefestane har vi elles arena for folkemusikkmiljøet i Trondheim takte folkemusikkmiljøet i Trondheim for andre stader, seier Nicoline Hofgaard og Trøndelag. Foreininga TrondheimFOLK å høyre kva folk der tenkte om planane medan ho varmar seg på kaffikoppen. vart til hausten 2014. deira. Det var viktig at TrondheimFOLK – Eg hadde lenge sakna ein arena med ikkje skulle ta over for laga, men bli eit KJÆRLEIK FOR MUSIKK OG DANS konsertar eg sjølv kunne tenkje meg å gå Det er ikkje så mange byar i Noreg som på her i Trondheim, seier Tone Erlien, som har prøvd ut dette formatet som Trond- etter kvart skulle bli styreleiar for Trond- heimFOLK har, sjølv om behovet er der. heimFOLK. Ho er til dagleg tilsett ved TRONDHEIMFOLK Men det er ikkje dermed sagt at dette Norsk senter for folkemusikk og folkedans, behovet utløyser dei ressursane ein treng. er ein folkemusikkscene i Trondheim. og er levande opptatt av norsk folkemu- Arrangerer folkemusikkonsertar, folke- – Vi er inspirert av OsloFOLK og det sikk og ikkje minst folkedans. I Trond- dansførestillingar og dansefestar rundt dei har fått til rundt Riksscenen, seier Hof- heim mangla det ein scene for musikken omkring i Trondheim. gaard, som elles arbeider som produsent og dansen ho likte best. TrondheimFOLK ønsker å vise fram for Trondheim kammermusikkfestival. – Ja, vi hadde folkemusikkpuben som norske folketradisjonar, men dei set og – Det er eit skrikande behov i mange byar fungerte greitt, men den var nesten borte, opp konsertar der det norske blir blanda å få til eit slikt tilbod, for å kunne bevare med impulsar frå land som Sverige og samstundes meinte eg at denne byen og USA. eit levande folkemusikkmiljø. Dette gjeld har potensiale for meir. Det er så utruleg òg Trondheim, og vi ser at vårt bidrag er TrondheimFOLK er ei frivillig foreining, mykje bra som skjer i Trøndelag elles, som kjærkomme. Likevel kan vi ikkje drive som i styret sit: på Røros, Oppdal, Steinkjer og i Verdal, til dømes Oslo, det har vi verken tid eller Tone H. Erlien, 29 år, leiar men i Trondheim har folkemusikken vore •• ressursar til. mindre synleg dei siste åra. •• Inga Myhr, 27 år, økonomisjef – Vi arbeider gratis, vi gjer dette fordi TrondheimFOLK vart først starta opp Nicoline S. Hofgaard, 27 år, vi meiner det er på tide at folkemusikken som eit initiativ av Tone Erlien, Inga Myhr •• nestleiar blir løfta fram i Trondheim, supplerer Tone og tidlegare styremedlem Gusta Birgitte Ranveig Aas, 27 år, produsent Erlien. – Vi vil ha både eit lokalt, regionalt Tronstad. Snart vart styret utvida med to •• og eit nasjonalt fokus. Vi vil rett og slett medlemmar til. ha folkemusikken hit! seier ho engasjert, – Eg spurte på Facebook, og fekk med før Hofgaard plutseleg har mottoet klart: meg to kjekke jenter, smiler ho og ser – Med kjærleik til folkemusikken! burt på dei to andre, Nicoline Hofgaard Dei tre jentene forklarer at det er viktig og Ranveig Aas. godt supplement. I tillegg til konsertar med for dei å bruke lokale spelemannslag når Saman med Inga Myhr, som bur i Bergen, lokale musikarar, ønskjer jentene å arran- dei til dømes arrangerer dansekveldar. har styret i løpet av dei tre åra som har gått gere konsertar med profesjonelle aktørar Berre i sentrum av Trondheim finn vi tre utvikla eit konsept som ser ut til å vere som kan vere til inspirasjon for dei lokale spelemannslag. Søndre Trondhjems Spele- liv laga.

 1. TrondheimFOLK skal vere både ein folkemusikk- og folkedansarrangør, gjerne kombinert i same arrangement. Her frå ein musikk- og dansefest på Skogheim, Sverresborg Trøndelag folkemuseum, 29. oktober i fjor. Dansespelemenn er Andreas Bjørkås og Oppdal spellmannslag. (Foto: Anthony Sabado) 2. TrondheimFOLK har dei siste to åra samarbeidd med Trondheim kammermusikkfestival (Kamfest) om nokre av festivalkonsertane. Mellom samarbeida i år var Opus 72017, ei musikalsk forteljing av og med Unni Boksasp Ensemble. (Foto: Kristian Wanvik, Trondheim kammermusikkfestival) 3. Eit anna av samarbeida med Kamfest er folkemusikkjam på Dokkhuset. Jamvertar var Sturla Eide og den skotske festivalartisten Chris Stout, og fleire av festivalmusikarane var med og jamma. (Foto: Elling Finnanger Snøfugl, Trondheim kammermusikkfestival) 4. Tre glade folkemusikkarrangørar møter Folkemusikk på Café Ni Muser, kort tid etter travle Kamfest-dagar. F.v. Ranveig Aas, Nicoline Strandskogen Hofgaard og Tone Honningsvåg Erlien. (Foto: Espen Tørset)

55 «Det er eit skrikande behov i mange byar å få til eit slikt tilbod, for å kunne bevare eit levande folkemusikkmiljø.»

Nicoline Strandskogen Hofgaard, TrondheimFOLK

mannslag er eit av laga som har vore med på Folkelarm og pratar med folk. Mange på at det ikkje er verken pengar eller publi- sidan starten. Det har gitt ringverknader. artistar er sjølve flinke til å ta kontakt. Ofte kumstal som er drivkrafta bak Trondheim- – Som den einaste folkemusikkscena i blir det ei blanding av det vi finn i mail- FOLK. Det er kjærleiken til folkemusikken, Noreg har vi dans som spesialitet, smiler boksen og kva vi tenkjer, smiler ho. Dei og å lage gode konsertopplevingar med Tone. – Med TrondheimFOLK som andre nikkar og er sams. kvalitetsmusikk, med ei spesiell omsorg arrangør, er dansen i profesjonelle hender. for folkedansen. Både eg og Inga er folkedansarar, og det TRONG ØKONOMI – For oss er det viktig at vi er ein scene er ein styrke når vi skal utvikle oss vidare. Utfordringa til TrondheimFOLK er øko- for folkedansen her, seier Erlien. – Det er eit nomien. Dei treng meir støtte til å klare å ha sentralt mål for oss å produsere folkedans, CAFÉ NI MUSER arrangement med god kvalitet kvar månad. det skal vere minst éi danseførestilling per Alle dei fire damene har god kjennskap Samarbeidet med til dømes Trondheim semester. Det klarer vi, og det er nok ein til folkemusikken. Medan Erlien og Myhr er kammermusikkfestival og Transform er viktig grunn til at vi i fjor var ein av dei folkedansarar, har Ranveig Aas og Nicoline bra på mange vis. Mellom anna får dei vist nominerte til FolkOrgs utmerking årets Hofgaard bakgrunn frå folkemusikkmiljøet det offentlege at dei har høg aktivitet med folkemusikkarrangør, seier ho nøgd. med fela. Ranveig har også stått på scenen god kvalitet. Engasjementet om tilhøvet til norsk og gjennom TrondheimFOLK. – Skal vi klare å byggje opp eit apparat trøndersk folkemusikk er stort. Før kvelden – Eg har mellom anna spela med Det rundt konsertscenen som kan kome er over, får dei lov til å drøyme seg bort i gode feleskap, seier ho. – I starten spela vi opp på nivået til jazz- og popscenene, kva framtida kan bringe. Storkonsert med for døra, som ein seier. Det første større treng vi drahjelp frå det offentlege, seier Frigg blir nemnt, Sondre Bratland og Hauk arrangementet vi var delaktig i, var verds- Nicoline, og Tone gir eit lite spark til Buen likens, og intimkonsert med dans musikkfestivalen Transform. Det endelege musikk-Trondheim: med Jan Beitohaugen Granli. Gjermund startskotet for TrondheimFOLK var kon- – Klart at arrangementa må vere pro- Larsen Trio og Hekla Stålstrenga hadde serten med SVER i desember 2014. fesjonelle, men da må jammen meg folk vore kjempebra, og danseførestillingar med Etter ei litt omflakkande tilvere med ulike kome på konsertane våre og! Kartellet og Frikar. Da snakkar vi både høg konsertscener, har Café Ni Muser altså blitt Det blir ein engasjert diskusjon mellom kunstnarleg kvalitet og trekkplaster som deira faste stad. jentene. Temperaturen stig også ytterlegare vil skape meir blest om TrondheimFOLK. – Det er eit samarbeid som både vi og eit hakk når fordelinga av dei offentlege – Vi har lenge snakka om ein folkemu- Ni Muser er godt nøgde med, seier Aas, midlane blir eit tema. Hofgaard held fram. sikkfestival her i Trondheim, smiler Erlien, som også har ei stilling som bookingan- – Mykje offentlege midlar går til Riks- og dei andre damene ler. Dette er ein av dei svarleg for kafeen. – Publikumstalet har scenen i Oslo, medan andre mindre aktørar store styrkene til styreleiaren, å kome med auka jamt og trutt sidan vi starta. Det er som oss får svært lite. Det er veldig bra at ville og gode idear. Det må til om dei skal tydeleg at vi fyller eit tomrom etter den vi har eit nasjonalt kompetansesenter der, utvikle seg vidare. gamle folkemusikkpuben. men skal det vere berre i Oslo ein kan få – Det skulle vere ein festival som er lagt Diskusjonen går rundt bordet om kva sjå større folkemusikk- og folkedanspro- opp som ei slags løype i sentrum, som tar for artistar som treff publikum. Det kan duksjonar? Denne fordelingspolitikken er for folkemusikken i kvar enkelt landsdel, vere krevjande å booke artistar som både det vanskeleg å forstå seg på. forklarer Erlien vidare. eit stort publikum vil ha, og samtidig ha – Festivalen må sjølvsagt ende i ein eit fagleg sterkt program. DRIVKRAFTA gedigen dansefest til slutt! – Vi får innspel frå publikum, og det Sjølv om temperaturen stig nokre hakk er vi takksame for, seier Erlien. – Så er vi når det blir snakk om pengar, legg dei trykk

56 Den skotske fele- og harpeduoen Chris Stout og Catriona McKay speler på arrangementet «Hjemme hos SINTEF» på Lerkendal 28. september i år – eit av dei mange originale arrangementa til «Kamfest». (Foto: Kristian Wanvik, Trondheim kammermusikkfestival) KAMMEROVERSKRIDANDE Trondheim Kammermusikkfestival er også ein viktig folkemusikkaktør i trønderhovudstaden. Det har han vore sidan starten i 1996.

TEKST: AUDUN STOKKE HOLE

– Trondheim er ein fordomsfri musikkby, var med. Dei to hadde også konsert på folkemusikkjam på Dokkhuset i samarbeid og både musikarar og publikum er lite Ferstad gard saman med Susanne Lundeng, med TrondheimFOLK, kom mange av jazz- opptatt av musikalsk båstenking. Dette der tema var likt og ulikt i folkemusikken musikarane som er vane med jazzjamming ønsker vi å bygge opp under, erklærer frå Shetland og Noreg. på huset! Sigmund Tvete Vik, kunstnarisk leiar av – Susanne Lundeng var òg ei grunn til Og frå i fjor av har dei altså nyoppstarta Trondheim Kammermusikkfestival, også at nett Chris Stout blei valt ut til festivalen TrondheimFOLK som ein av fleire viktige kalla Kamfest. i år – dei to har samarbeidd i mange år, og samarbeidspartnarar. I ein liten by som Ved sidan av reindyrka kammermusikk, mellom anna turnert saman i Lofoten, held Trondheim gjeld det å samarbeide heller kan publikum på festivalen sjå og høyre Tvete Vik fram. enn å konkurrere, understreker Tvete Vik. alt frå jazz, ballett og tyrolarmusikk, via Alt på første festivalen, i 1996, stod eit – Vi samarbeider med alle frå Trond- musikk kopla mot litteratur, gastronomi samarbeid mellom Per Sæmund Bjørkum heim Symfoniorkester til små aktørar og botanikk, til ein heil del folkemusikk frå og Knut Reiersrud på programmet. I år var som TrondheimFOLK. Det blir ein våre breiddegrader. Festivalkomponist i år det særleg mykje folkemusikk takk vere vinn-vinn-situasjon for oss – når vi sam- var Sally Beamish, frå London men busett festivalkomponist Beamish. At Trondheim arbeider, får vi sterkare ryggdekning for å i Glasgow i ei årrekke. er ein så sjangeroverskridande musikkby, gjere dei skikkeleg spenstige tinga. – Beamish har arbeidd mykje med meiner Tvete Vik har å gjere med både Når eg til slutt spør om dei har noko skotske folkemusikarar, og i mange av verka musikarane og lyttarane i byen. drøymeprosjekt som involverer folkemu- sine har folkemusikkinstrument ein fram- – Vi har eit ungt og nyfikent publikum, sikk, blir Tvete Vik løyndomsfull, slik ein skote plass, fortel Tvete Vik. svært mange er studentar. Det er ein grunn stundom må vere når ein planlegg festival: Sentrale på årets festival var felespelar til at festivalen blir halde i slutten av sep- – Vi har booka ein strykekvartett til neste Chris Stout og harpist Catriona McKay, tember: Då er alle studentane tilbake. år, som er svært god også på folkemusikk begge med musikk frå Shetland som hovud- Kamfest var òg ein av initiativtakarane – ein slik artist som bryt ned grenser. Meir felt. Dei spelte musikk av Beamish og eit til Dokkhuset, ein av hovudarenaene for kan eg ikkje seie før programsleppet i mai! verk komponert til festivalen av Henning festivalen – her held jazz- og kammer- Sommerro, der også TrondheimSolistene musikkmiljøa til dagleg til. Då vi hadde

57 HISTORIE- FORTELJANDE ENSEMBLE

Unni Boksasp Ensemble har tiårsjubileum i år, som dei markerer med framsyninga og plata Opus 72017. Anno 2017 er gruppa (f.v.) Unni Boksasp, Magne Vestrum, Petter Berndalen, Mats Edén og Trygve Brøske. (Foto: Ingvil Skeie Ljones)

58 Dei siste åra har Unni Boksasp Ensemble jobba med musikken og historiene rundt Knut Dahle og Edvard Grieg. Det har resultert i ei scenisk framsyning som hadde premiere i vår, og det ferske albumet Opus 72017.

TEKST: JOHANNE FLOTTORP

59 Til Opus 72017 gjekk Unni Boksasp og ensemblet hennar i lære hos Per Anders Buen Garnås (øvst t.h.) og lærte slåttar etter Tinn- spelemannen Knut Dahle (1834–1921). (Alle foto denne sida: Petter Berndalen)

60 Frå framsyninga av Opus 72017 på Trondheim kammermusikkfestival, Dokkhuset 30. september 2017. F.v. Trygve Brøske, Magne Vestrum, Petter Berndalen, Unni Boksasp og vikar Guro Kvifte Nesheim. (Foto: Kristian Wanvik, Trondheim kammermusikkfestival)

– Det starta med at eg var interessert i slåt- musikarane hadde sine innfallsvinklar, og prosjekt er kostbart, og det er ofte øvings- tane etter Knut Dahle. Det er så utruleg fine nesten alle hadde behov for å skrive ned på tida ein må kutte ned på. Då er det ikkje slåttar og så flott spel, fortel Unni Boksasp. notar etter kvart. Alle på sin eigen måte, alltid det blir slik ein har tenkt. Men å få Ho kjem frå Tingvoll på Nordmøre, men med piler, dragningar og kryss. Dei notane moglegheita til dette nå er fantastisk! Me har dei siste 17 åra budd i Tinn i Telemark. er ein studie i seg sjølv! ler Boksasp. kunne ha sete i ti år med dette, men ein Då ho byrja å fordjupe seg i folkemusikken Det var mange lange samlingsdagar med må jo setje strek ein dag. frå den nye heimplassen, tok ho etter kvart Buen Garnås. Ensemblet lærte først slåttar Ensemblet har jobba grundig for å få med tak i Dahle-slåttane. av han før dei bevega seg vidare til voks- detaljrikdomen i tinnspelet, og den spesi- Unni Boksasp Ensemble har spelt rullopptak, med Knut Dahle og seinare elle tonaliteten er godt bevart i samspelet. saman i mange år, og repertoaret deira med komposisjonane til Edvard Grieg, frå – Tonalitet har me jobba ein del med før, består av både tradisjonelt materiale og Opus 72. så det er alle vande med. Me har hatt som nykomponert musikk. Før dei byrja på Unni Boksasp sette sjølv i gang med å eit mål at kompet skal ha same tonalitet Dahle/Grieg-prosjektet, hadde Boksasp lese seg opp på personane Knut og Edvard, som det eg har i songen. Men då me kom fleire gonger gitt ensemblet smakebitar på for ho skulle skrive nye tekstar basert på til slåttespelet, var det krevjande for alle, slåttane etter Dahle, og musikken fall i god desse to. Ho las alt ho kom over av biogra- det er ei utfordring på alle instrumenta. jord. Men å skulle ta ein Dahle-slått her og fiar og det som elles fanst av lesestoff om Særleg når me skulle ha med flygel: Då der på konsertane deira, var ikkje aktuelt. dei to karane. Men det viste seg fort at det får ein gnissinga imellom tonaliteten vår – Dette er ikkje musikk ein berre kan var lettare å lese seg opp på Grieg enn på og det tempererte. Men det er òg ein del skumme toppen av, ein må gå i djupna for å Dahle. Difor måtte Boksasp ut og prate av heilskapen. få med det kulaste. Så då spurte eg ensem- med folk. Ho las seg også opp på samtida Ein annan ting det blei jobba med blet om det var noko dei kunne tenkje seg til Knut Dahle. mykje denne gongen, som ensemblet å vere med på, og det ville dei. Då me fekk – Då han levde, var Tinn i rask endring. tidlegare ikkje hadde gått like djupt inn i, innvilga ensemblestøtte frå Kulturrådet, var Det blei sagt at Tinn hadde verdas høgste var rytmikken, og dragningane innanfor det berre å setje i gang med å gå i lære hos fossefall og fjell, og turismen kom hit. Og taktstrekane. Per Anders Buen Garnås, seier Boksasp. etter kvart kom industrien og forvandla – Denne dragninga, spesielt på springa- heimplassen hans frå fjellbygd til storby, rane, var endå vanskelegare å få til synkront TRADERING PÅ GAMLEMÅTEN fortel Boksasp. enn det tonale, seier Boksasp. På samlingane med spelemann Buen Garnås var opplegget tradisjonelt. TONALITETS- OG RYTMEARBEID MED FØTER I TO TRADISJONAR – Me jobba som ein gjer ein og ein med No har Unni Boksasp Ensemble jobba med Unni Boksasp jobbar parallelt med dei ein spelemann. Han spelte ein del av slåtten, Dahle/Grieg-prosjektet i tre år. to tradisjonane ho dyrkar som musikar, og me herma på kvart vårt instrument. Alle – Det handlar mykje om pengar. Eit slikt nemleg det midtnorske og det telemarkske.

61 «Dette er ikkje musikk ein berre kan skumme toppen av, ein må gå i djupna for å få med det kulaste.»

Unni Boksasp

– Ofte blir det jo ei overvekt av det eine Tradisjonane rundt Tinn og Tingvoll baserte på breva mellom Knut Dahle og når ein jobbar med store prosjekt, og nå er såpass ulike at dei er lette å skilje. Det Edvard Grieg. Breva er ein viktig, raud har det vore mykje Tinn i det siste. Så eg tredje landskapet Unni Boksasp beveger seg tråd gjennom historia ensemblet fortel på kjenner meg klar for litt meir midtnorsk i, er i komposisjonane ho lagar sjølv. Der plata. Dahle sat nemleg heime og var redd snart. syng ho på nordmørsdialekt, men er farga for at slåttane han kunne skulle bli gløymde. Ho er glad for at ho har begge dei to musikalsk av begge tradisjonane. Difor skreiv han brev på brev til Grieg, med tradisjonane å veksle mellom. Men akkurat til Opus 72017 skreiv ønske om at han skulle kome til Tinn for å – Ein kan bli litt blind på sin eigen tradi- Boksasp for første gong songtekstar på skrive ned slåttane på notar. sjon når ein grev seg ned i materiale. Særleg nynorsk, då ho syntest det passa betre – Ein får jo medkjensle for Knut Dahle, i Midt-Noreg er det få levande kjelder, og enn å framstille Knut Dahles tankar på der han kjempa for musikken. Grunnen til då surrar ein rundt i arkiv og jobbar med nordmørsk. at det var så viktig å ta vare på dette, var jo notar. Plutseleg ser ein ikkje perler for berre fordi han tenkte på dei som kom etter. Og notar. Men når ein har vore borte frå det litt, BREVVEKSLING det er ein rørande tanke at han sat på Dale finn ein gull når ein kjem tilbake, seier ho. Mange av tekstane Boksasp har skrive er og tenkte på oss, seier Boksasp.

«En gang i løpet av høsten akter jeg å avlegge dig et besøk for å høre ditt nasjonale spill. Ingen kan være en større elsker av nasjonalt spill enn mig.» Trygve Brøske (t.v.) går inn i rolla som Edvard Grieg, medan Unni Boksasp og Magne Vestrum følgjer med. (Foto: Kristian Wanvik, Trondheim kammermusikkfestival)

62 Guro Kvifte Nesheim vikarierte for Mats Edén på framføringa av Opus 72017 på Trondheim kammermusikkfestival. Det var mykje musikk og historie å lære seg på kort tid, ei prøve ho bestod med glans. (Foto denne sida: Kristian Wanvik, Trondheim kammermusikkfestival)

Petter Berndalen, Unni Boksasp og co. skildrar Knut Dahle og Edvard Grieg med både forteljing, dramatisering og spel i Opus 72017.

63 Erlend Apneseth Trio, f.v. Stephan Meidell, Erlend Apneseth og Øyvind Hegg-Lunde. (Foto: Julia Marie Naglestad)

Bandet bak forestillingen og platen Songen om Guro, f.v. Sarah-Jane Summers, Juhani Silvola, Ingebjørg Lognvik Reinholdt og Morten Kvam. (Foto: Ingvil Skeie Ljones)

Liv Ulvik. (Foto: Paal Audestad) Irene Tillung. (Foto: Vidar Herre)

64 NOE GAMMELT, NOE NYTT Ung norsk folkemusikk på fire ulike måter.

MELDT AV BJØRN AKSDAL

studiet til Norges musikkhøgskole. Hennes snakk om dyktige utøvere, og de fire musi- Det har i senere tid vært gitt ut flere viktigste læremestere har vært Agnes Buen kerne framstår som godt samspilte. Noe av plater med unge norske folkemu- Garnås, Ragnar Haugstøl og Øyonn Groven materialet klinger likevel litt uferdig, noe sikkutøvere som ønsker å sette den Myhren. På sin nyutgitte plate har hun tatt som sikkert vil bli bedre når de har fått folkemusikalske arven inn i nye musi- tak i Jørund Telnes’ diktsyklus Guro Hed- arbeidet litt mer sammen. kalske sammenhenger. Dette gjør de delid fra 1880, hvor han bygger på den rike Blant flere fine spor vil jeg trekke fram dels ved å komponere ny musikk bygd sagntradisjonen etter Guro, som visstnok «Sverdet på Heddelid» og «Hallvor Uvaas på elementer fra folkemusikken, dels skal ha bodd i Grunningsdalen ved Seljord frir», med gode og relativt like arran- ved å arrangere musikken på nye måter en gang i middelalderen. Guro Heddelid gementer. Spesielt i sistnevnte melodi og samtidig bringe inn instrumenter hadde en sjelden tiltrekningskraft på menn, svinger det godt av felespillet til Sarah- som ikke hører hjemme i den norske men klarte aldri å bestemme seg for hvem Jane Summers. Fine spor er også «Torgeir folkemusikktradisjonen. hun ville velge. Flere av sagnene om Guro Uppstad», hvor bassen har fått en noe mer Erling Apneseth Trio, Irene Tillung har levd videre som viser, og disse visene framtredende plass, og «Guros bånsull», og Liv Ulvik har plassert seg i katego- har Lognvik Reinholdt i hovedsak lært av som framføres nydelig av Ingebjørg rien som gjør begge deler, og innholdet Øyonn Groven Myhren og fra nedskrifter Lognvik Reinholdt alene. på platene deres består av arrangert gjort av Eivind Groven. I tillegg har hun musikk som i hovedsak er komponert selv komponert visa «Tore Smylimoen». av hovedartisten. Ingebjørg Lognvik Prosjektet består egentlig av to deler, Reinholdt har på sin side brukt et tra- konsertforestillingen Guro Heddelid og disjonelt materiale, og nyskapingen platen Songen om Guro, spilt inn i Flatdal ligger hovedsakelig i arrangementene kirke. Her har Ingebjørg Lognvik Reinholdt og instrumenteringen. med seg Sarah-Jane Summers, fele og bratsj; Både hardingfelespilleren Erlend Juhani Silvola, gitarer; og Morten Kvam, Apneseth, trekkspilleren Irene Tillung kontrabass, orgel og sang. Disse tre spiller og kvederne Liv Ulvik og Ingebjørg også sammen i gruppa Mala Fama. Lognvik Reinholdt har en god del Det er mye bra på denne platen. Inge- år bak seg som folkemusikkutøvere. bjørg Lognvik Reinholdt holder seg Når det gjelder Erlend Apneseth, så hovedsakelig til tradisjonell kveding i har han tross sin unge alder begynt telemarkstil, noe hun stort sett behersker å bli en veletablert hardingfelespiller godt. Men tidvis kan kvedingen oppleves som i dag regnes blant våre fremste som preget av litt manglende modenhet INGEBJØRG LOGNVIK utøvere på instrumentet. Felles for de innenfor stilen. Kanskje kan det skyldes REINHOLDT O.A.: fire utøverne er at de har en musikalsk samspillet at hun ikke slipper seg helt løs. SONGEN OM GURO utdanning med vekt på folkemusikk i Arrangementene er også stort sett vellyk- bunnen. De behersker således også et kete, med et relativt enhetlig, men kanskje tradisjonelt repertoar. litt lite variert uttrykk, basert på rent akus- Ta:lik, 2017 tiske instrumenter. Av og til eksperimen- •• 11 spor, 45 minutter GURO HEDDELID PÅ NYTT •• teres det med enkelte tekniske effekter, noe Produsent: Roar Nilsen Ingebjørg Lognvik Reinholdt fra Seljord som er med på å skape større variasjon i •• i Telemark er utdannet ved folkemusikk- uttrykksformen. Det er tydelig at det er

65 FULLT HUS og Mathias Eick, trompet. Sammen har Trekkspilleren Irene Tillung fra Voss de skapt et spennende produkt som tidvis begynner etter hvert å få et godt navn er inspirert av britisk tradisjonsmusikk, innenfor norsk folkemusikk. Dette skyldes men som også er innom både norsk ikke minst hennes medvirkning i grupper folkemusikk og andre musikksjangre. som Tindra og duoen Frøholm/Tillung. Samspillet varierer fra tre–fire musikere Hun er utdannet på klassisk trekkspill fra til tilnærmet full besetning med fra seks Norges musikkhøgskole, men har arbeidet til ni musikere. Felles for alle melodiene svært mye med folkemusikk både når det er trekkspillet til Irene Tillung og trom- gjelder repertoar og uttrykksform. I 2015 mene til Pål Hausken, som således binder mottok hun et arbeidsstipend fra Kom- de ulike sporene sammen. Også cellisten ponistenes Vederlagsfond, som førte til at Kaja Fjellberg Pettersen, som er med på hun fikk mer tid til å konsentrere seg om alle unntatt ett spor, setter sitt klare preg komponeringen. på arrangementene. IRENE TILLUNG MED TI PÅ Etter hvert oppsto et behov for å hente Produsent Mathias Eick tar også fram TAKET: HILDERSYN inn musikere med forskjellig bakgrunn for trompeten og medvirker på to spor, blant å utvikle arrangementene av de nye melo- annet tittelsporet «Hildersyn». Etter en Heilo, 2017 diene videre. Etter en stund endte Tillung lyrisk åpning, hvor trekkspillet orna- •• opp med et timannsensemble, som fikk menterer noe i retning av det vi kan kalle ••9 spor, 38 minutter navnet Ti på taket. Her finner vi dyktige balkanstil, kommer Eick inn og skaper et ••Produsent: Mathias Eick og musikere med bakgrunn fra både folke- element av jazz, sammen med kontrabassen Irene Tillung musikk, jazz, klassisk musikk og populær- som ligger under og produserer en slags musikk. Da hun skulle spille inn sin første bordunklang. soloplate, Hildersyn, tok hun like gjerne Blant de britiskinspirerte melodiene vil fele, trekkspill og strykere, hvor trommene med seg hele gjengen til Rainbow Studio i jeg trekke fram den noe reel-pregete «Ti ligger under og bidrar til marsj-følelsen. Oslo, hvor legendariske Jan Erik Kongshaug på taket» samt «Vestaskjers», som med sin Irene Tillung må helt opplagt ha brukt satt klar ved spakene. Som hovedprodusent 6/8 takt henter impulser både fra irsk jig arbeidsstipendet sitt som komponist på en fikk hun med seg jazztrompetisten Matias og norsk gangar. Her er gangarpreget mest utmerket måte. Platen inneholder mange Eick, som har satt sitt preg på innspillingen. tydelig når det gjelder synkoperinger og flotte melodier, arrangert på en god og Musikerne som er med på platen er Erik sammenbindinger. «Grå ganger» framstår ganske original måte for førsteklasses Sollid, hardingfele; Anders Hall, bratsj og med sin tunge, men svingende 2/4 takt som musikere. Dette er en plate som det oser oktavfele; Kaja Fjellberg Pettersen, cello; et slags folkemusikkens svar på Kaizers kvalitet av. Ellen Brekken, kontrabass; Pål Hausken, Orchestra. En fin og morsom melodi! Jeg trommer; Isa Caroline Holmesland, fiolin; liker også godt «Neomarsj» for harding- Ragnhild Lien, fiolin; Lise Voldsdal, fiolin;

NY BEGYNNELSE menskonsert på Norges musikkhøgskole menter fra jazzen, mens harpe og cello Mens Irene Tillung har komponert alt i 2013. gir musikalske assosiasjoner i retning av materialet selv, og Ingebjørg Lognvik Rein- Mange kjenner sikkert til Liv Ulvik som kunstmusikk. holdt nesten utelukkende har benyttet seg ett av medlemmene i Eplemøya songlag. Selv synger Liv Ulvik på en måte som av tradisjonelle melodier, har Liv Ulvik Dette er hennes platedebut som soloar- ligger nært opp til tradisjonell kveding, valgt en slags mellomting. Hun har rik- tist. Helt alene står hun imidlertid ikke, selv om det tidvis klinger litt anstrengt. tignok komponert en stor del av materi- for også Ulvik har med seg et solid lag av Ornamenteringen er imidlertid veldig bra. alet, men benytter også en rørospols og musikere. De som medvirker på platen er Til tross for at kvedingen ligger i bunnen en vals fra Finnskogen på to av sporene. I Kristoffer Kompen, trombone; Ida Aubert på de fleste melodiene, framstår likevel tillegg har hun hentet to toradermelodier Bang, harpe; Kristine Solberg, cello; og musikken hennes et godt stykke unna det fra Estland som hun har flettet inn i sine Terje Engen, perkusjon. Samlet represen- vi forbinder med tradisjonell folkemusikk. egne komposisjoner. Ulvik har selv skrevet terer dette en høyst uvanlig besetning når Dette skyldes både den spesielle instrumen- alle tekstene på platen, som har fått tittelen det handler om folkemusikk, noe som gir teringen, arrangementene og selve framfø- Inn vade. Temaet som går igjen er å føle seg de ulike melodiene en klanglig både ny og ringene. I tillegg klinger sluttproduktet litt invadert på ulike måter. Dette prosjektet spennende innpakning. Med trombone uferdig. Det virker som musikerne ennå var for øvrig også hennes master-eksa- og perkusjon henter hun til dels inn ele- ikke helt har funnet en felles musikalsk

66 plattform som de kan ta utgangspunkt i og utvikle seg videre fra. Men dette vil sikkert kunne bli bedre med tiden. Det er flere fine spor på denne platen, LIV ULVIK: INN VADE og spesielt bruken av cello og trombone gir arrangementene et både morsomt og ••Atterklang, 2017 originalt preg. Trombonen kommer spesielt ••9 spor, 33 minutter til sin rett i «Hvor slitesterk er du?», mens Produsent: Jørund Fluge Samuelsen celloen klinger flott i den fine melodien ••og Liv Ulvik «Dukk under», som delvis bygger på en toradermelodi fra Estland. I den noe vise- pregete låten «Troll i eske» er det Ida Aubert Bangs harpe som får slippe ordentlig til. Ellers er «Bumerang» en morsom låt som dier framstår imidlertid også som litt kje- vade som en lovende og bra, men ennå litt bygger melodisk på «Kjostadlek nr. 3», en delige og endimensjonale; det gjelder «Mitt uferdig produksjon. pols fra Røros som går på trollstilt fele. I Mantra», «Vade inn» og til en viss grad «Du tillegg har «Stakkars deg med harpunen» er i ferd». Samlet framstår Liv Ulviks Inn fått et riktig fint arrangement. Noen melo-

KLANG OG IMPROVISASJON spiller trommer og annen perkusjon, gir Lydbildet på Åra skiller seg vesentlig fra Den eneste av de fire unge folkemusikkut- dette et veldig spesielt og originalt lydbilde. trioens første plate Det andre rommet. Det øverne som tidligere har gitt ut egne plater, Musikken til trioen oppleves tidvis som er svært mye bra på denne platen. Samtidig er Erlend Apneseth fra Jølster. Han er meditativ, med fraseringer og melodilinjer er jeg litt redd for at trioen er i ferd med å utdannet ved Ole Bull Akademiet på Voss. som av og til framstår inspirert av indisk bevege seg vel mye i retning av det medi- I 2013 ga han ut soloalbumet Blikkspor, og kunstmusikk, særlig det resonansstren- tative, slik at musikken deres kan oppfattes i 2016 kom den første utgivelsen fra Erlend gete strykeinstrumentet sarangi. Dette som noe introvert. Jeg har imidlertid en Apneseth Trio, Det andre rommet. Her gjelder blant annet melodiene «Utferd» fornemmelse av at det kan oppleves ganske samarbeidet han med musikerne Stephan og «Øyster». Hardingfela behandles på annerledes å høre trioen live, enn når man Meidell og Øyvind Hegg-Lunde, som begge de fleste sporene som et klanglig redskap sitter hjemme og lytter til denne musikken. har sin bakgrunn fra helt andre musikalske hvor trådene til norsk tradisjonsmusikk sjangre. De utgjør i andre sammenhenger er lite hørbare. Det gjelder for eksempel duoen Strings & Timpani, som først og «Tundra», hvor melodien framføres piz- fremst framfører improvisert musikk med zicato på hardingfela over en tung grunn- røtter i bl.a. jazz og elektronika. rytme i 4/4 takt. Trioens første plate fikk jevnt over svært Kun på enkelte av sporene brettes det ut gode kritikker. Nå er de klar med en ny melodilinjer og rytmer som hører hjemme plate kalt Åra. Erlend Apneseth har kom- i instrumentets tradisjonelle univers. ponert det aller meste av musikken, alene «Undergrunn», som er ett av platens fineste eller i samarbeid med de to andre musi- spor, åpner med et visetonepreget harding- kerne. Med begrepet komponert menes felespill, mens «Klokkespel» inneholder i denne sammenheng at de har utviklet et relativt kort og improvisatorisk preget en form for musikalsk grunnidé som gir felespill i tradisjonell stil. I tillegg bringer bakgrunn for trioens tilsynelatende relativt Apneseth fram enkelte mer tradisjonelle frie improvisasjoner. Erlend Apneseth har hardingfelefraser mot slutten av «Sakura». i denne sammenheng arbeidet mye med å Noe av det mest klanglig særpregete ERLING APNESETH TRIO: ÅRA fordype seg i hardingfelas improvisatoriske på platen er bruken av sag basert på et muligheter, gjennom alternativ klangbe- gammelt anonymt arkivopptak på «Saga». ••Hubro, 2017 handling og bruk av spesielle pizzicato- I tillegg gjør Bergenspoeten Erlend O. 10 spor, 38 minutter teknikker. Sammen med Stephan Meidell, Nødtvedt et sterkt inntrykk når han leser •• Produsent: Erlend Apneseth Trio som trakterer gitar, sampling og diverse sin egen tekst på «Lysne», med intense og ••og Andreas R. Meland elektronikk og Øyvind Hegg-Lunde, som nærmest suggestive rytmer i bakgrunnen.

67 KREATIVITET OG FORANKRING utgangspunkt i instrumentet sitt og utfor- Mest nyskapende og spennende i instru- Det vil være å gå for langt å si at disse fire sker det videre når det gjelder de klanglige menteringen er utvilsomt Liv Ulvik, men plateutgivelsene representerer et tverrsnitt og tekniske mulighetene. Dette gjøres i en her mangler både deler av melodimate- av hvordan unge norske folkemusikere kontekst hvor improvisasjonselementet, i rialet og arrangementene den høye kva- tenker og arbeider i dag. Det finnes fortsatt samspill med musikere med en helt annen liteten som kunne ha gjort platen enda mange som framfører folkemusikk i en bakgrunn, står langt sterkere enn det å mer hørverdig. På trekkspilleren Irene langt mer tradisjonell form, enten det dreier gjengi en bestemt melodi. Men dette tas Tillungs plate holder både melodiene og seg om solo eller samspill. Men særlig blant innimellom kanskje litt for langt, slik at arrangementene et høyere nivå. Til tross de unge med en formell folkemusikkut- det kommunikative aspektet ved musikken for at hun benytter mange ulike musikere danning bak seg, ser vi en tendens til at kan bli litt skadelidende. og instrumenter, har hun likevel klart å de tradisjonelle uttrykksformene alene De to kvederne velger på sin side et mer skape et særpreget musikalsk uttrykk som ikke oppleves som spennende nok. Man tradisjonelt uttrykk, som tidvis framtrer kjennetegner platen hennes som helhet. Jeg vil gjerne ha noe i tillegg, og ønsker å dyrke som noe avslepent i møtet med musikere synes dette er veldig bra gjort! fram de kreative sidene hos seg selv som med bakgrunn fra andre musikksjangre. Når det gjelder alle de fire unge utøverne, musiker, komponist eller arrangør. De Deres nyskaping ligger, som tidligere nevnt, vil jeg hevde: Forutsetningene for å lykkes fire platene jeg har sett nærmere på her først og fremst i arrangementene og instru- i sine forskjellige måter å tilnærme seg viser ulike måter å tilnærme seg en slik menteringene – i tillegg til at Ulvik har nyskapingen på, er at de står trygt forankret tankegang. komponert stort sett all musikken hun i en lokal folkemusikktradisjon. Man bør Alle de fire musikerne behersker folke- framfører. Nærmest det vi oppfatter som vite hvor man står før man begynner å gå! musikkens tradisjonelle uttrykksformer når tradisjonell folkemusikk ligger utvilsomt det gjelder henholdsvis hardingfelespill og Ingebjørg Lognvik Reinholdt, som fram- kveding, selv om kvaliteten på utøvingen fører et lokalt, tradert melodimateriale på kan variere en del. Erlend Apneseth tar en måte som jeg finner ganske vellykket.

ROSA FRÅ BETLEHEM Tidenes Julealbum SONDRE BRATLAND SIDE A SIDE B Sondre Bratland 1. STILLE NATT 6:24 1. FOLKEFRELSAR, TIL OSS KOM 2.58

Melodi Franz Gruber 1818. Melodi: Einsiedelen omkr 1120 / Erfurt 1524 Tekst: Joseph Mohr. Norsk tekst: Erik Hillestad. Tekst: Ambrosius før 397. Norsk tekst: Bernt Støylen 1905 Arr.: Knut Reiersrud og Sondre Bratland. ROSA FRÅ BETLEHEM ROSA FRÅ BETLEHEM 2. JOLI KJEM 3:55 2. KLING NO KLOKKA 4:10 Melodi: Palestinsk folketone. Melodi: Folketone frå Ryfylke. Instrumentalmelodi: Knut Reiersrud. Tekst: Erik Hillestad etter en palestinsk juletekst. Tekst: Elias Blix. Arr.: Knut Reiersrud, Suheil Khoury og Paolo Vinaccia. Arr.: Iver Kleive, Knut Reiersrud og Sondre Bratland. SONDRE BRATLAND3. DET KIMER NU TIL JULEFEST 3:48 3. O, DU HELLIGE (O SANCTISSIMA) 4:27 Melodi: C.C.N Balle. Folketone frå Sicilia. Tekst: N.F.S. Grundtvig. Arr.: Iver Kleive, Knut Reiersrud og Sondre Bratland. Arr.: Iver Kleive og Knut Reiersrud.

4. ET BARN ER FØDT 3:35 4. DET SYNG I NATT 3:11

Melodi: Frå mellomalderen. Melodi: Sondre Bratland. KNUT REIERSRUDTekst: Lat. Frå 1300-talet ved N.F.S. Grundtvig. Tekst: Olav Mosdøl. Arr.: Paolo Vinaccia, Knut Reiersrud og Iver Kleive. Arr.: Knut Reiersrud.

5. MITT HJERTE ALLTID VANKER 5:56 5. Å, SKJØNNESTE ROSE PÅ VÅR JORD 3:32

Melodi: Folketone. Melodi: Olav Andreas Bratland. Tekst: H.A. Brorson. Tekst: Svein Ellingsen. Arr.: Iver Kleive. Arr.: Knut Reiersrud og Iver Kleive.

IVER KLEIVE 6. GAMMEL MARIA-VISE 2:06 Melodi: Folketone frå Thüringen. Norsk tekst av Thomas Beck. Arr.: Iver Kleive

7. DET HEV EI ROSE SPRUNGE 4:27

Melodi: Folketone frå 1400-talet. Tekst: Tysk song frå 1500-talet ved Peter Hognestad. PAOLO VINACCIAArr.: Knut Reiersrud.

8. DEN FAGRASTE ROSA 3:13

Melodi: Folketone. Tekst: Brorson/Blix. BARNEKOR Arr.: Iver Kleive

Song: Sondre Bratland Orgel og synth: Iver Kleive Gitar: Knut Reiersrud FXLP121 | 2017 | www.kkv.no Perkusjon: Paolo Vinaccia Fløyte: Suheil Khoury INNSPELT I BETLEHEM MED KNUT REIERSRUD, PAOLO VINACCIA, IVER KLEIVE OG SUHEIL KHOURY. Palestinsk barnekor fra Popular Art Center i Ramallah: FXLP 121 Lina Najjar, Najwa Abdulhaq, Areej Hindeleh, Muna Kuttab, Abdallah Sabat, Dana Najjar, Nahed Freij. Dir.: Suheil Khoury KONSERT Biletet «Infant» av Odd Nerdrum er prenta med løyve frå www.nerdrummuseum.com Fredag 22. desember Kommer på VINYL. KULTURKIRKEN JAKOB Bonusspor fra den originale innspillingen i Betlehem. Billetter på Ticketmaster www.jakob.no KAPPLEIKSDØMMING TIL BESVÆR Det har vært dommerseminar på Voss – der skulle du også ha vært.

KOMMENTAR: AUDUN GRÜNER-HEGGE

For min del var dette mitt første dom- på film, noe som gav et godt grunnlag for merseminar. Det er nemlig ikke hver dag diskusjonene. Jeg antar man også på tid- FolkOrg arrangerer dommerseminar. ligere dommerseminarer har hatt tilgang Faktisk ikke hvert år engang. Det er til videoopptak å basere diskusjonene på; nemlig to år siden sist, og det første etter likevel er det ingen tvil om at det har blitt innføringen av nytt dommerskjema og ny stadig vanligere å filme praktisk talt alle poengskala – og forsøket med poenggiving kappleiksbidrag. Dette gir muligheten til kun til den sterkeste tredelen av deltakerne å velge ut bidrag som er særlig interessante i en klasse. for diskusjon, og diskutere på måter man Dette skal ikke handle om i hvilken grad kanskje ikke har kunnet gjøre tidligere. noen av disse endringene har vært vellykket Fordelen med «videodømmingen» var at eller ei. I stedet vil jeg, som deltaker på vi på seminaret fikk mulighet til å se enkelte årets seminar, gi en slags oppsummering opptak flere ganger, og plukke opp og dis- av hva vi snakket om – og forklare hvorfor kutere nyanser vi ikke fikk med oss ved flere burde ta turen neste gang seminaret første visning. Noen dommere hadde sett arrangeres, enten man til vanlig er dommer, én ting, andre noe helt annet: Hva hadde deltaker eller tilskuer på kappleik. egentlig blitt gjort? Var virkelig svikten så markert som dommerbordet ved siden SEMINARET av påstod? Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz Dommerseminaret ble avholdt på Ole Det er krevende å få med seg alle sider Bull Akademiet på Voss 29. september til ved en prestasjon kun ved ett gjennomsyn. 1. oktober. Øvelsen gjorde oss oppmerksomme på at er mange som ville støttet opp om bruk av Det gikk tre parallelle seminar rundt om blikket er selektivt og trekker i den retning videodømming på kappleiker. på huset, for dømming i dans, spel og vokal. man selv ønsker å se. Dette er nødven- Men videodømming kunne da abso- Selv deltok jeg på seminaret om dans, og digvis forskjellig for hver enkelt dommer lutt avdekket en del nyanser, ved fotisett, jeg tar høyde for at det kan ha utspilt seg og tilskuer. kroppsføring og liknende. I et tett dansefelt, andre scener og diskusjoner på andre felt. slik man har i lagdans og i danseklassene på Likevel vil jeg argumentere for at også de VIDEODØMMING? Landsfestivalen, kunne man da tydeligere som sterkere identifiserer seg med andre Kanskje burde derfor beslutningsgrunn- skilt mellom de ulike deltakernes ferdig- kappleiksklasser enn dans, vil ha utbytte laget til kappleiksdommere utvides til å heter. I tvilstilfeller – eller bare når dom- av videre lesning. inkludere videodømming? Nei – selv om merne skal diskutere i etterkant og hente Seminaret var strukturert rundt teknologisk basert dømming er på framferd frem dansen fra minnebanken – kunne videoopptak som på en eller annen i idrettsverdenen, heftig debattert særlig på video bidratt til å sikre en mer rettferdig måte var representative kappleiksbidrag. fotballbanen, er det et tydelig skille mellom og etterprøvbar resultatliste. Gjennom stort sett hele lørdag og søndag idrett og de sosiale kunstformene dansen Men, som nevnt flere ganger av del- så og diskuterte vi kappleiksdans fanget og musikken er. Jeg ser ikke for meg at det takere på seminaret: Selv om det her er

69 «Gjør man det godt på kappleik, kan ens dans fort bli toneangivende for hva andre mener er god dans. Slik blir dommerbeslutningene også politiske, enten man vil det eller ei.» Audun Grüner-Hegge

Eirik Fuglesteg Luksengards hallingdans i A-klassa på Landskappleiken 2016 var en av dansene som ble studert på storskjerm under dommerseminaret på Voss i høst. (Stort foto: Runhild Heggem, innfelt foto: Anbjørg Myhra Bergwitz)

Leif Rygg og hans barnebarn Eivind Hjeltnes Rygg åpnet dommerseminaret Fra dansedelen av dommerseminaret. (Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz) på Voss med lokale hardingfeletoner. (Foto: Ingrid Andersen Heieren)

70 mye å hente, mister man noe vesentlig fra opplevelsen når man ser en prestasjon i opptak. Opplevelsen i øyeblikket kan gi et helt annet bilde enn det man får når man setter seg ned og tar vekk distraksjoner, tidspress og annet press, slik man gjør når man ser video. Dette – foruten det at dom- merne allerede har mye å gjøre, om de ikke også skal måtte se hele klassen en gang til på bakrommet – gjør at kappleiksopptak nok gjør seg best som medium til å dele gode prestasjoner i etterkant.

SUBJEKTIV VURDERING Mitt poeng er, som den årvåkne leser kanskje for lengst har plukket opp, at kapp- leiker er noe man opplever der og da, i Spel-delen av dommerseminaret, ved bordenden sitter seminarleder Rikke van Ommeren. Som makker hadde hun Anne Hytta, som sitter t.h. utenfor bildet. (Foto: Ingrid Andersen Heieren) situasjonen. Det handler ikke om ballen var over streken eller ikke. I stedet handler det om følelser, overbevisning, glimt i øyet og publikumstekke – elementer som ikke fullt ut fanges opp på video. Det er den sub- jektive opplevelsen til hver enkelt tilskuer som til sist teller, ens egen vurdering av om prestasjonen var god eller mindre god. Akkurat dette fikk vi brynt oss på i Osa- salen på Ole Bull Akademiet. Fordi vi ble satt sammen i ulike dommerbord, fikk vi erfare hvordan hvert enkelt bord dømte de aktuelle parene forskjellig. I noen tilfeller kunne utøveren på toppen hos noen, havne nederst hos andre. I alle tilfeller bør det finnes noen tydelige kriterier for hva man regner som god dans og ikke. Dette har de nye dommerskje- maene imøtesett, med flere kategorier som Stian Roland foredrar for seminaret i dansedømming. Makkeren hans var Mette Vårdal. svikt, balanse, rotasjon, samdans og forhold (Foto: Ingrid Andersen Heieren) til slåtten. Disse kategoriene er likevel ikke enkle å måle, og overlater størsteparten av beslutningsgrunnlaget til den enkelte merne skal likevel ha det felles at de er faglig enkeltkreftene i utviklingen av folkedans- dommers opplevelse. Men hva er nå en kompetente, og har gjensidig respekt for de og folkemusikkfeltet. gang tradisjonskultur uten X-faktor og krevende beslutningene de skal ta sammen. Til slutt vil jeg komme med en opp- særpreg? Dommergjerningen har flere fasetter. fordring til alle engasjerte kappleiksgjen- Blant dem som ble mye diskutert på semi- gere: Dra på dommerseminar, formaliser DOMMERGJERNINGEN naret, er den retningsgivende rollen resul- meningene dine og bidra til å videreut- Det er i denne sammenhengen dom- tatlistene fra kappleikene kan ha. Gjør man vikle folkemusikken og folkedansen! Det merne spiller en vesentlig rolle. Dommerne det godt på kappleik, kan ens dans fort bli er behov for flere som kan sitte ved dom- skal ha et faglig grunnlag for å bedømme toneangivende for hva andre mener er god merbordene. Heller enn at det deles ut for det de ser foran seg. I tillegg skal et dom- dans, og andre dansere kan ta etter. Slik mange poengsummer på kappleik, tror jeg merbord helst representere forskjellige blir dommerbeslutningene også politiske, nemlig at kappleikenes utfordring er å få tradisjonsområder og være kjønns- og enten man vil det eller ei. Folk bryr seg delt ut poeng i det hele tatt – all den tid det aldersbalansert – slik publikum er det. Det om kappleiksresultater. De skaper engasje- ikke akkurat er ventelister for å stille som er altså meningen å sette ulike oppfatninger ment. Slik er kappleikene en av de sterkeste kappleiksdommer. mot hverandre ved et dommerbord. Dom-

71 EIT HJARTE UTANFOR SENTRUM Forskingsbibliotekar Astrid Nora Ressem har vigd mykje av livet sitt til mellomalderballadar. Men eigentleg er det breidda i musikken ho er oppteken av.

TEKST: IDA HABBESTAD FOTO: SVERRE AURSTAD (DER IKKJE ANNA ER OPPGJEVE)

ASTRID NORA RESSEM

Født i Follafoss i 1961, flyttet til Malm Cand. philol. i 1996 med hovudfag i Byrja å arbeide ved Norsk visearkiv ••i 1967. Begge stader ligg i Verran ••musikkvitskap, støttefag folkloristikk ••1. februar 1996. Tilsett ved Nasjonal- kommune i Nord-Trøndelag. og TV- og filmproduksjon. biblioteket (NB) då Visearkivet blei overdratt til NB 1. januar 2014.

Etter ein formiddag på Nasjonalbiblio- når me møtest på Nasjonalbiblioteket, så Yamaha-orgel. Og mora som stadig song, teket med forskingsbibliotekar Astrid Nora kjenst det rett: først i den nye formidlings- i alle slags anledningar. Ressem set eg meg heime med ballade- avdelinga, som handlar om å opna opp, og – Eg er van med at song er overalt. At ein tekstar. Ein kan liksom ikkje anna. Først i sidan i kontorlokala, som gjev ro. Dette ikkje må synga rett eller fint, men at song nyfikna for arbeidet som ligg bak å ikkje huset rommar både konsentrasjonen og er noko ein har med seg, i sorg, i glede, i berre kjenna enkelttekster, men ha tolka tilgjengeleggjeringa som finst i Astrid sin kvardag. dei og funne variasjonen, kjenna større arbeidskvardag. Samtidig understrekar ho eller mindre skilnader. Like raskt kjem motivasjonen for at ho held på: Bruken av, EIT DANNA MENNESKE dragninga mot desse sterke orda; eit språk og det emosjonelle ved norsk folkemusikk, Så er det kanskje ikkje rart likevel, at som peikar bakover og som likevel treffer må vera sjølve kjernen. ho har vigd mange år av livet sitt som meg i notid. Her er setningsbygningar eg – Eg vil ikkje undergrava arbeidet eg har musikkfagleg i Norsk visearkiv, som etter må dvela ved, dei er komplekse og enkle gjort og gjer: Det er viktig med forsking og kvart vart innlemma i musikkseksjonen til på same tid. fagleg fordjuping, at nokon belyser feltet Nasjonalbiblioteket. I øyro kling minnet av at Astrid syng. Ho på ulike vis, namngjev, skildrar og prøver Men vegen dit snudde seg mellom ulike har demonstrert ein melodi som overraska ut ulike forståingar. Kunnskapsbygging uttrykk og interesser, heilt frå medvitet henne. Det går liksom ikkje an å skriva den opnar for nye perspektiv — og så kan ein om at musikk ikkje berre er noko som er, ned, seier ho, og dette biletet av tonen — diskutera, og byggja feltet vidare. Men ære men også noko ein lærer. Det oppsto då også den kompleks og enkel — gjev eit slags være eldsjelene, dei som gjev barn og unge Astrid starta å spela fiolin, kring 10 års vindauge til historia, slik Astrid sjølv har eit forhold til tradisjonskulturen, og som alder, i skuleorkester og ungdomsorkester fortalt: Fleire trådar går parallelt, litt hit, litt gjer at den blir brukt i dagleglivet. Verdien og sidan på Toneheim folkehøgskule med dit; møter fleire paradoks, før noko samlast. oppstår i bruken — ikkje berre fordi det er Leif Jørgensen som lærar. For det var ikkje ord ho skulle jobba med, gamalt, men fordi det betyr noko for oss. – Han kravde fire timar øving om dagen og ikkje akademikar ho skulle bli. på instrumentet, pluss speling. Det var – Eg har eit stort uttrykksbehov, men EIN HJARTANS LATTER skjerpande, hugsar Astrid. mest har behovet krinsa om musikk og Astrid blir varm i målet når eg spør Men ho var ikkje smal nok til å gå den biletkunst. Orda strekkjer ikkje alltid til, kvar hennar eiga interesse oppsto. Sjølv- klassisk-instrumentale vegen. Og etter synest eg, somme gonger låser dei meir enn sagt finst det i det familiære, i Verran i folkehøgskuleåret følgde ei lukkeleg tid dei opnar opp. Slik er det eit paradoks at eg Nord-Trøndelag, i ein heim med mykje på Røros, der Astrid dyrka eit trefald enda opp med å jobba så mykje med ord. musikk. Mormor song skillingsviser i ung- interesser; det visuelle på kunst og hand- Tidlegare tenkte eg at ting ikkje heilt hang dommen og spela på ein gitar ho hadde verklinja, det klassiske i Nord-Øster- saman i livet mitt. I dag tenkjer eg at vegane snekra sjølv, utan pengar til å kjøpa eit dalen kammerorkester og folkemusikken har vore krokete, men at dei var riktige. instrument. Morfar og bestefar spela fele, i Glåmos spelemannslag. Saman med sistnemnde laga eigne slåttar. Astrid opp- andre ungdommar vitja ho tradisjonsbe- MUSIKK OG DAGLEGLIV søkte gjerne det musikalske hjå dei alle. raren Peder Nyhus. Dei sat i kjøkenet og Eigentleg skulle me møtast ute i skogen, – Men oftast gjekk eg opp til bestefar for drakk kaffi, lærte slåttar, og vitna ein opp- i tonar av oransje, gult og rødt. Astrid og å høyra han fortelja historier. Eg hugsar blomstring for musikken i Rørosområdet. mannen José flytta nær Østmarka for nokre gleda hans då han fortalde, og at han lo – Å læra på gehør igjen i Rørostradi- år sidan, og er stadig på oppdagingsferd. så hjartans godt, frå langt ned i magen så sjonen, som var ein ny stil for meg, og Naturen som stad for gode rom- og far- kroppen rista, til ein kunne sjå ein stor å bli fortruleg med samspelet som var geopplevingar har vore med henne frå open munn med snus! annleis enn i kammerorkesterforma; det barndommen – faren var skogbruksleiar Astrid gjev seg til latteren sjølv. Og gjorde at eg måtte snu opp ned på nokre og mora var gjerne utandørs. teiknar fleire bilete: lyden av Folkemu- ting i hovudet. Men eg likar å nærma meg Eit anna alternativ var å møtast heime hjå sikkhalvtimen, ei klokke som tikka på musikk via øyret òg. Ein kan koma til same Astrid, men ein ivrig liten hund ville truleg veggen, fela som hang ved sidan av, lyden resultatet når ein jobbar gjennom blikket, ha bede om all merksemda, åtvara ho. Og av broren som øvde på trombone eller på

74 Artikkelforfattar Ida Habbestad (t.v.) og Astrid Nora Ressem møtest på Kafé Å på Nasjonalbiblioteket, praktbygget som vart reist som nytt universitetsbibliotek i 1913.

men prosessen er annleis. Den skilnaden noko også studiet i musikkvitskap var eit – Det var også avgjerande at me jobba bra fascinerer meg. utslag av. i lag, eg og Velle. Me utfylte kvarandre, han Astrid reiste mykje som ungdom, saman – Eg forstod ikkje universitetssystemet, som folklorist og eg som musikkvitar med med vener og åleine. Danningsreiser, kallar og tenkjer at det var merkeleg at eg kom utøvande erfaring. Og i ein liten institusjon ho dei, turar i Europa som romma speling, inn. Det sat langt inne å bli glad i å ana- må ein gjera alt: frå registrering og kata- samarbeid med kunstnarar, eit kunststu- lysera. Men det var mykje eg gjerne ville logisering til fagleg fordjuping. Eg lika at dium som aldri blei noko av på grunn av læra, og brått sat eg der med eit hovudfag, det var kort veg frå idé til handling — å få italiensk byråkrati – men dermed også seier Astrid, og legg til at det ikkje berre vera kreativ, men òg å få gjennomføra ting. fleire menneskelege møte. Når ho fortel var musikkteoretisk analyse, men ei rekke om det, høyrest det så ubekymra ut. Det andre perspektiv på musikken å henta i MOT EI MATERIALFORSTÅING same gjer innstillinga til å jobba 20 år i ein studiet hennar. Som institusjon er arkivet historie, som institusjon der ein frå år til år ikkje alltid Å kopla det erfaringsbaserte med meir samling har det vakse seg stadig større. visste om det var midlar til å finansiera teoretisk tilnærming vart ein drivkraft. Astrid si første utfordring var å gjera seg stillinga hennar. Dette er mellom grunnane til at Astrid kjend med det digre spennet, både historisk – Om det trygge var det viktige, ville har trivst i arkivet, storparten av tida i lag og i sjangrar. eg nok valt annleis tidlegare i livet, seier med dagleg leiar Velle Espeland. Gjennom – Korleis set ein seg inn i eit arkiv? Astrid. 30 lange år var han visearkivets første og – Velle var god der. Han hadde hatt Drivkrafta hennar har vore ei nyfikne, siste daglege leiar. nokon korttidstilsette tidlegare, og visste at

«Verdien oppstår i bruken, ikkje berre fordi det er gamalt, men fordi det betyr noko for oss.» Astrid Nora Ressem

75 å rydda i hyllene gjev ei forståing av korleis arkivet er bygd opp. Visearkivet var eitt av dei første som bygde opp ein datakatalog. I ein periode av livet der eg syntest det var godt å gjera rutinearbeid, fekk eg leggja inn enkeltviser: namn, titlar, førstelinjer. Gjennom det fekk eg òg materialforståing. Utgangspunktet er jo at ein gjer det ein må, samtidig kunne eg gå inn i stoffet. Då eg la inn salmane i Landstads salmebok, tok meg eg ofte i å lesa heile salmen, og dette var det rom for hjå oss: å bruka tid på å reflektera, lesa, gjenoppdaga eit materiale ein kanskje ikkje høyrer så ofte. Når det fanst midlar og overskot, gjorde dei oppsøkande verksemd til butikkar og bensinstasjonar, for å finna kassettar andre bibliotek ikkje hadde: lokale utgjevingar, undergrunns-countryband, religiøs musikk og alt anna som kunne tenkjast å gå under radaren for innkjøpsordninga. – Det er ein slik eigen liten krinsløp – som me brukte tid på å finna ut av, fortel Astrid. Og dette spennet frå Landstad til den lokale gruppa på bensinstasjonen, vekkjer igjen gjenklang til barndomen hennar. – Eg er ikkje vaksen opp med at éin sjanger nødvendigvis er meir verdifull enn ein annan. Det finst kvalitet mange plassar, musikk som kan ha sin verdi til ulike tider. Visearkivet hadde ikkje nokon smak, og den haldninga syntest eg var spanande å jobba under. Ei av Astrid Nora Ressems favorittviser: balladen «Storebror og lillebror», i Olea Crøgers handskrift og trykt i samlinga Olea Crøger: Lilja bære blomster i enge (Norsk folkeminnelags skrifter 112, Oslo 2004), som Ressem var medredaktør til. (Faksimilar trykte med løyve)

I 2010 såg det mørkt ut for utgjevinga av Norske mellomalderballadar. Dåverande Norsk Visearkiv Det byrja med denne vesle pamfletten av Velle trong meir pengar for å kunne sluttføra arbeidet. Pengane kom til slutt. F.v. Liv Kreken, Elin Prøysen, Espeland i 1992. (Faksimile, trykt med løyve) Velle Espeland og Astrid Nora Ressem. (Foto: Aleksander Andersen)

76 Folkeviseinnsamlar Olea Crøger vart udødeleggjort i 1982 med denne statuen av Tore Bjørn Skjølsvik ved Heddal prestegard, plassen Crøger vart fødd i 1801. «Her i møte med ein folkevisekvedar», les siste lina på skiltet bakom. (Foto: Sirkka Stephens)

MELLOMALDERBALLADANE metode, og så var det nokon som døydde ladeutgjevingane er knytt til dette. Sys- Eit slags livsprosjekt var likevel arbeidet før dei kom ordentlig i gang. På eit vis er det temet er diskutabelt; men det fungerer for med balladane: eit fire bind stort verk, med som om det vart lagt ut ein rød snubletråd, å finna fram, og me hadde ikkje noko godt melodiar organisert etter balladetype, samt der ein gong på 1850-talet. alternativ. Det kunne ha vore spanande å biografiar og register. Astrid sitt arbeid handla om å finna organisera melodiane etter meloditypar, – Velle hadde jobba i årevis for å få i melodiar brukt til balladetekstar av skrift- men det var for risikabelt: Det er gjort så gang ei slik utgjeving. I nabolanda var lege kjelder, kartleggja kva som fanst, og lite forsking på området, og spørsmålet Sveriges medeltida ballader og Danmarks finna ei oversiktleg organisering. Melo- om kvar ein variant byrjar eller sluttar, er gamle folkeviser alt komne ut, og det fanst diane skulle dernest tolkast og transkri- subjektivt. I hovudtrekk er det teksten som balladearbeid på Island og på Færøyene. berast til digitale filer. styrer om noko er ein ballade eller ikkje, I Noreg hadde me forsøkt frå 1850-talet, – Me bestemte oss for eit klassifikasjons- forklarer Astrid. kjende samlarar som Sophus Bugge, Moltke system utarbeidd på 1960-70-talet, Types of Meininga var først å laga ein nettbase Moe, Rikard Berge og Knut Listøl hadde the Scandinavian Medieval Ballad, som vart med musikk og tekstar saman. Univer- vore med. Men ting kom i vegen: Ein var utvikla for å kunna studera og samanlikna sitetet i Oslo skulle vera utgjevar, men usamde om fordeling av arbeid, eller om nordiske variantar. Dei andre nordiske bal- dei trekte seg. Løysinga vart to parallelle

«Det finst kvalitet mange plassar, musikk som kan ha sin verdi til ulike tider. Visearkivet hadde ikkje nokon smak, og den haldninga syntest eg var spanande å jobba under.» Astrid Nora Ressem

77 NORSKE MELLOMALDERBALLADAR

Balladeprosjektet starta på 1990-tallet, Nora Ressem, Olav Solberg og Ellen I underkant av 1500 melodiar brukt til ••initiert av Velle Espeland. Frå 2010 Nessheim Wiger. ••balladar, samt biografiar og register, fekk prosjektet si noverande form: er fordelt på fire bind i verket Norske Om lag 800 balladetekster, samt Melodiane skulle publiserast i bokform middelalderballader: Melodier (Norsk ••innleiingar og artikler, er fordelte i Norsk Folkeminnelags skriftserie, og folkeminnelag med Aschehoug og Spar- på åtte bind: Naturmytiske balladar, tekstene på e-bokportalen bokselskap tacus forlag): Naturmytiske ballader, Legendeballadar, Historiske balladar, .no i samarbeid med Det norske språk- legendeballader og Historiske ballader Riddarballadar 1, Riddarballadar 2, og litteraturselskap. Arbeidet vart (2011), Ridderballader. Kjempe- og Kjempe- og trollballadar, Skjemtebal- sluttført i november 2016. trollballader (2014), Skjemteballader ladar, Fagartiklar og tittelregister. Alle (2015) og Biografier, registre og tillegg Dei som har bidratt i prosjektet er binda er tilgjengelige på nettstaden (2016). ••Velle Espeland, Liv Kreken, Maren www.bokselskap.no/ballader. Dahle Lauten, Børge Nordbø, Astrid

utgjevingar: tekstar på Norsk bokselskap – Det slo meg for det første kor tett og variantar som ho vil trekkja fram frå den si nettside (bokselskap.no) og melodiar intenst eg opplevde det å arbeida med eit store katalogen, meir spesifikt Storebror utgitt av Norsk folkeminnelag. menneske som er død for så lenge sidan. og Lillebror. – Det viktige er at det finst ein norsk, Eg visste litt om henne frå før, men hadde – Den balladen lika eg frå før, men mest tilgjengeleg, vitskapleg publikasjon, slik ikkje tid til å gå mykje djupare inn i historia på grunn av dei mange fine melodiane. Det at interesserte kan bruka det, kommentera hennar. Arbeidet mitt gjekk heller ikkje på er ein typisk blodig ballade om slåssing og og utvikla det vidare. Det er jo ikkje mei- det personlege, men på det ho hadde samla kamp og ei reise. Storebror vil oppsøka ei ninga at eit slikt verk skal vera komplett. inn. Å jobba så teknisk som ein gjer når jomfru, og Lillebror blir med. Så møter dei Lydkjelder er ikkje tekne med i det heile, ein forsøker å transkribera – å tolka skrift hindringar, og Storebror synest det blir for det hadde blitt for omfattande, og lyd er er ein ganske kjølig, analytisk og pirkete tøft. Han snur, medan Lillebror går vidare dessutan ei betre kjelde enn dei noterte. aktivitet – gav likevel eit sterkt bilete av i klassiske prøvingar. Han passerer elvar Dessutan kan det finnast tekstlege kjelder personen. Rolla ho hadde på denne tida, fylte med blod, han ser stakar der ein har me ikkje har funne – og så utviklast det måten ho arbeidde på då ho skreiv ned, stabla hovuda til folk som har forsøkt seg heile tida nytt gjennom bruk. Men me sloss for å få gitt ut tinga sine, samarbeidet før – slike heftige eventyrbilete. Lillebror valde å innlemma mykje. I Sverige valde med og mot Lindeman: Alt dette gjorde kjempar seg fram til jomfrua, rømmer med dei å ta med maks 25 variantar, tekstar og sterkt inntrykk på meg. henne og slåst mot brørne hennar som melodiar, medan me tok så mange melodiar Og det er altså nokre av hennar ballade- kjem etter. I enkelte variantar døyr paret me kunne finna. Det er slåande kor stor skapartrongen er, kor ufatteleg kreative folk har vore, både til å bruka melodiar dei har høyrt til ulike tekstar, og til å skapa nytt og variera.

Å BLI RÅKA PÅ DET MEST SÅRBARE Når eg spør om det finst ein spesiell ballade ho har festa seg ved, finn Astrid eit eksempel utanfor balladeprosjektet. – Eg hadde eit avbrekk frå balladane då eg vart spurt om å jobba med stoff etter Olea Crøger, saman med folklo- ristane Reimund Kvideland og Brynjulf Alver. Crøger var prestedotter og songar frå Telemark på midten av 1800-talet. Ho var ein viktig døropnar for Lindeman og Landstad, og skreiv ned mykje sjølv. Men ho var kvinne, og hadde andre vilkår: Ho fekk ikkje gitt ut stoffet ho sjølv skreiv ned, Slik ser det ferdige produktet ut: Norske mellomalderballadar i fire band, side om side med Olea Crøger-samlinga frå 2004. mykje av dette er forsvunne.

78 undervegs. Men i Olea Crøgers variant klarer dei brasane. Dei kjem seg heim, og der – etter alle dei enorme utfordringane – legg søstera gift i senga hans. Dei døyr begge to, og mora døyr av sorg. – Det er rimeleg dramatisk…? – Ja, og dette ligg til balladen uansett. Men det er noko med måten historia er fortalt på gjennom Olea Crøger: Den grusame kontrasten mellom mennesket som har kjempa og overlevd kampen der ute i verda, for så å bli råka i rommet der du er trygg, men òg mest sårbar. Så vidt eg veit er det berre Crøger som har denne slutten. Og det rører ved meg, vissa om at ho sjølv må ha vore slik ein fighter; samtidig som ein òg kan sjå det sårbare i breva hennar, kor audmjuk og glad ho er når gode ting skjer. Astrid Nora Ressem er godt nøgd med å vere i mål med mellomalderballadane. Det er godt å slappa av litt, men samtidig freistar nye store prosjekt – den rike litteraturen av norske skillingstrykk, til dømes.

ETTERSPURNAD OG STAMINA Me dveler litt ved denne motstanden. stammar frå tida då balladane vart samla. grava litt i hagen og jobba med hunden – Vilkåra er sjølvsagt andre i dag, men vegen Balladeinnsamlarane var opptekne av med lukt og spor. til publisering og nettopp samling av bal- innland og bondekultur. Skillingsvisene Så kokar det kanskje ned til dette – å ladane, har trengt sin stamina. Og kanskje handlar om alle ting: om tjuaguten i Vika, trå ut av fordjupinga, og sjå ramma som kjenst det litt i kroppen – stadige daudliner, marknaden i basarhallane, fiske i Lofoten eit heile: lange arbeidskveldar, det gjev eit behov for eller om Frøken topp, som «er som en – Ein snakkar jo gjerne om folkemusikk- å komma ned i tempo og venda blikket ein champagnepropp»! miljøet i bestemt form, og eg har lurt litt på annan stad. – Ein gong kunne eg tenkt meg å fått laga kven ein då omtaler. Kanskje er det kjernen Men det tek ikkje lang tid før me er eit slikt tverrsnitt, frå perioden 1870–1910, av ivrige, dei som er på kappleik kvart år, attende i ny fascinasjon – for skjemtebal- før sjangerinndelingane vart like tydelege og er organiserte. Samtidig trur eg at det ladanes tull og tøys og absurditetar. Og så som dei har vorte seinare. Å få synt fram finst svært mange som opplever seg som eit nytt prosjekt: folkelivet i breidda: korleis Draumkvedet halvvegs utanfor, halvvegs innanfor, med – Skillingstrykka i Noreg er kjende frå vart stort igjen då Moltke Moe og Thorvald eit nært forhold til tradisjonsmusikken, 1600-talet, det er små enkle trykk, ofte Lammers løfta det, samtidig som Frøken men utan å stå i sentrum. Eg trur det kan berre eit enkelt ark som er bretta i to. I topp var ein farsott. For ikkje å snakka om vera nyttig å tenkja på at folkemusikkin- den første perioden var trykka retta mot aktiviteten i lågkyrkjelege samfunn. Ser ein teresserte truleg er fleire enn ein trur, at borgarskapen, dei som kunne lesa. Men på på gamle bilete av frelsesarméorkester, vil det finst ein tilhøyrarskare med hjarta for midten av 1800-talet eksploderte det: Cel- du finna at damene hadde ei viktig rolle musikken, som ein mister om ein ser på luloseindustrien gav billig papir, og stadig der. Og så har du folkehøgskulesongen, feltet som det eine eller andre. fleire kunne lesa. Dette vart populærkultur, revysongane … eg vil syna fram songliv, – For meg er uansett det som betyr mest vårt første massemedium. Og her finn me rett og slett! i folkemusikken møtet mellom genera- skillingsvisene, med alt frå nyhendeviser sjonar. Og at det finst musikk på alle nivå, om brann og mord til kjærleiksviser og SENTRUM OG PERIFERI frå den enklaste måten å spela på til dei viser om sjømenn. Frå starten av denne forteljinga, der ulike store kunstnarlege opplevingane. Når Jobben er igjen å få gjort dei tilgjenge- interesser kivast om merksemda, har det me snakkar om folkemusikken som felt, lege: Å finna, samla, katalogisera, digita- komme fram ei tydeleg retning. Og like snakkar me gjerne ut frå ein enkelt posi- lisera og byggja ein søkbar base på nett. fullt: Det er stadig paradoks, nokre delte sjon, om det er som forskar, som utøvar, – Me snakka nettopp om det å unngå dei ønske som ikkje heilt går saman, entusi- som amatør – som musikar eller dansar. store, tidkrevjande prosjekta? asme og stamina kopla med behovet for Eg blir stadig meir oppteken av dette, at – Ja! Men eg opplever stor interesse jord og skog. me i større grad femner breidda, og ser at for dette prosjektet, ein etterspurnad på – Eg skal nok tenkja meg litt om før eg det er ein større heilskap. mange nivå, og er freista av ideen om å stressar med å få ferdig noko som er nesten jobba med desse mangfaldige sangtrykka. umogleg å få til. Det er jo andre ting ein kan Eg likar å tenkja på at mange av småtrykka gjera i livet, seier Astrid, og snakkar om å

79 SKRÅBLIKK FRA SOLLI PLASS ARKIVENE SOM RESURS ELLER LIMFELLE? TEKST: HANS-HINRICH THEDENS

Nå med denne spalten takker jeg for opp- mentet pålagt å formidle sine samlinger og er allerede publisert og dermed godkjent merksomheten, og da kan det være på sin å få publikum til å bruke dem. I dag blir og rettighetsklarert. Åndsverkloven sier plass med litt «navlebeskuelse» på arkivenes det stadig mer forventet at alt skal være at 50-årsfristen løper fra det tidspunktet vegne – og med en del kommentarer til Ida tilgjengelig på nettet hele tiden – om ikke noe blir publisert, og dermed burde disse Habbestads artikkel i forrige blad. Artik- gratis, så for en billig penge. Hvorfor får en publiserte opptakene være vernet lengre kelen «Gjer døra høg, gjer porten vid» tok ikke til det med de beskjedene spelemenn enn råmaterialet! Men loven gjelder bare for seg tre typer formidling fra arkivene, og i arkivene, når en får det til det med de så lenge det ikke er tegnet noen avtale med jeg vil si litt om det som skjer på internett. store popmusikerne? Svaret er selvfølgelig utøveren. I vårt nettverk for norske folkemusik- at musikernes og komponistenes interesse- Men det er flere som mener at selv 50 karkiv har vi hatt fruktbare og interessante organisasjoner har forhandlet frem avtaler år er en for kort frist. Vi snakker jo om seminarer hvert år, men dels har vi disku- med strømmingstilbyderne, slik at det blir svært personlige uttrykk. Spelemenn som tert de samme spørsmålene igjen og igjen. penger av avspillingene. De som har spilt ikke kom i Folkemusikkhalvtimen og som Fordi arkivene er så ulike når det gjelder og sunget inn musikk for arkivene, har ikke deltok mye på kappleik, har som regel alder, opprinnelig formål, organisering ingen slike stedfortredere; og siden tradi- vært uvant med en innspillingssituasjon. og ikke minst finansiering, har det vært sjonsmusikk er ikke beskyttet som verk, Likevel har mange slike donert sin musikk vanskelig å se folkemusikkarkivene samlet vil avspilling i alle tilfeller generere mye til samlere, til dokumentasjon og bevaring – som et felt myndighetene faktisk kan mindre penger. av kulturarven og forskning i klingende bevilge penger til. Det kan det for øvrig Men hva gjør vi så? Åndsverkloven regu- materiale. se ut til at Kulturrådet nå endelig vil gjøre lerer utøverens rettigheter til en innspilling, Blant de som maner til varsomhet når det noe med, gjennom generelle tiltak som vil og vernet gjelder i 50 år etter opptaksdato. gjelder nettpublisering, blir dette poenget gagne alle folkemusikkarkivene. Inntil da må utøveren, eller utøverens etter- ofte sitert: Ingen kunne spørre spelemen- Noen folkemusikkarkiv driver forskning, kommere, spørres om kopier kan frem- nene om det var greit at deres musikk ble andre er grunnlag for radioprogrammer og stilles. Etter det faller et opptak i det fri, lagt ut på et nett som skulle bli oppfunnet andre igjen driver aktiv innsamling. Men og kan deles fritt. Da kan vi legge det ut en gang i fremtiden. Men dette er ikke så alle har vi det felles at vi også skal formidle. på nettet, ikke sant? ulikt situasjonen for dem som var verdens- Vi hjelper folk å finne musikk (og dans) i I prinsippet: ja. Men her melder arki- stjerner og plateartister før internett var våre samlinger, mange arkiv gir ut musikk venes ulikhet seg igjen. Norges eldste, påtenkt. på CD-plater, og nå og da legger vi ting største og med stor margin mest synlige Noen mener etiske hensyn, og ikke en ut på nettet. Noen av oss var svært tidlig arkiv, NRK, opererer med to kategorier rigid tidsfrist, bør styre. Andre mener at ute med nettpublisering, men de siste åra når det gjelder hva som kan formidles og det umulig kan være så farlig: Kan det vir- har det ikke skjedd så veldig mye. Vi har hva som ikke kan formidles. NRK har for- kelig skade noens ettermæle at en spilte litt studert åndsverkloven og kartlagt hva vi midlet mer enn noen andre. Hver eneste surt en gang for 50 år siden? Men hvem er egentlig har lov og ikke lov til – og vi har søndag har de sendt det de mente var god det egentlig som ville ha hørt på all denne i hvert fall ikke forhastet oss. Det er klart og interessant folkemusikk. Men i arkivet musikken, om den nå skulle ligge ute uten at dette er frustrerende for brukerne våre! deres finnes det mye mer, og dette «råma- bruksvilkår eller beskyttelse? Er det «både Nasjonalbiblioteket, der jeg jobber, er terialet» vil de på ingen måte la slippe ut ‘kvinna i gata’ og superbrukaren», som gjennom bevilgningsbrevet fra departe- – av hensyn til utøverne. Det som er sendt, Synnøve Bjørset sier det i Habbestads

80 artikkel, eller er den første av disse brukergruppene

bare ønsketenkning? Noen av mine kolleger mener også at det nå etter hvert ligger nok godkjent og klarert lyd og video på nettet, ikke minst NRK-opptak utgitt på Buen kultur- Utdanning verkstad og Ta:lik. De som ikke er ute etter noe helt spesifikt, kan i alle fall finne fine musikkeksempler til mangt et formål. som En hel rekke lokale musikkarkiver ble opprettet fordi musikken skulle være tilgjengelig for nettopp lokalmiljøet – der musikken kom fra. Er ikke dette folkemusikar? viktig lenger? Ja, jeg vet det kan være brysomt å dra til et fylkesarkiv som ligger flere fergeturer unna. Men om nå først alt skal kunne lastes ned til brukerens På Ole Bull Akademiet kan du studere til skrivebord, hvorfor gjør vi da ikke som Sverige og lager bachelorgrad i tradisjonsmusikk! ett sentralt arkiv? Kan vi slå sammen alle de regionale Det er studiesamling på akademiet på Voss årsverkene til noen stillinger på et sentralt sted, der ca. ei veke i månaden, og resten av tida er alt kan digitaliseres og formidles best mulig? Selvsagt sett av til timar med læremeister, øving tøyser jeg bare, men noen politikere ville nok ment og sjølvstendig arbeid. at dette var en strålende idé – når man først er i gang Om du tek bachelor kan du gå vidare på med å gjøre lapskaus av kommuner og fylker. mastergradsstudium. Vi tilbyr òg valfag i Påfallende i Habbestads artikkel i forrige blad, var at hardingfelebygging, etter søknad. ingen av arkivene kom til orde som har samarbeidet om databaseverktøyet Fiol. Sogn og Fjordane valgte tidlig å lage sin egen løsning med presentasjon av smakebiter på nettet. Arkivene i Vestfold og på Ål, nye i bransjen, har hoppet bukk over Fiol og satset på europeiske LoCloud, og dermed nær sagt funnet opp hjulet på nytt. Men selv om Fiol fungerer utmerket for registrering og gjenfinning, er det en gammeldags løsning, og avhengig av én utvikler som holder til i Sverige. Vårt nettverk har slitt i årevis med å finne en utvikler som kunne ta over, og/eller friske penger til å sikre videre utvikling og utvidelse, med internettmoduler og annet. Vi kan derfor ikke klandre mindre arkiver for å bruke andre løsninger heller enn å vente på et mirakel. Heldigvis er noe i ferd med å skje. NRK har lagt Søknadsfrist 15. desember! om sitt arkivsystem, og har det siste året samarbeidet med Nasjonalbiblioteket om et nytt databasesystem. Tradisjonsmusikk er ei studieretning Planene ble presentert for folkemusikkarkivseminaret innafor Bachelorprogram i i Trondheim i mars, og håpet er at systemet vil kunne utøvande musikk eller komposisjon ved Griegakademiet, erstatte Fiol. Det er meningen at løsningen vil kunne Universitetet i Bergen deles med andre, og på sikt skal den også tilby en nettportal, men det er et godt stykke igjen før det kan innfris. Brukerne må smøre seg med tålmodighet, www.olebull.no men folkemusikken vil nok overleve mens vi venter.

81 Sidan 1974 har folkemusikarar frå heile alperegionen møtst i Innsbruck annakvart år for å tevle på Alpenländischer Volksmusikkwettbewerb. Problemstillingane dei der diskuterer er velkjende frå våre heimlege kappleikar. KAPPLEIK I NORDTIROL

TEKST: AUDUN STOKKE HOLE OG JON KÅRE HOLE

 Philipp Jurschitz er ute og fotograferer for Tourismusverband Innsbruck laurdagen, då alle gatene i Innsbrucks historiske sentrum er fylte med folkemusikk. (Foto: Thomas Erichsen)  Kvartetten D’Stommtischsänger frå Brandenberg nord i Tyrol poserer framfor alpeutsikta frå Congress Innsbruck, der Alpenländischer Volksmusikwettbewerb finn stad annakvart år. (Foto: Thomas Erichsen)

82 83 – I Oberstdorf er det tradisjonelt to akti- kjentfolk møtest til tonane – som er heilt sikkwettbewerbe sidan 1992, då dåverande vitetar for barn: skisport om vinteren, fol- tradisjonell alpemusikk og ingenting anna. kappleiksgeneral Peter Reitmeir inviterte kemusikk og folkedans om sommaren. Så dei til Innsbruck. Sonen Patrick er utdanna det er svært mange barn som held på med BASAR OG TEVLING lydteknikar og arrangerer og produserer musikk og dans, men ganske ofte fell dei Fredagen byrjar med ei vandring i alle platene Aktiv Sound gir ut, og selskapet ifrå når dei kjem oppi tenåra, fortel Susanna marknadshallen, der instrumentmakarar, driv elles med artistutvikling, management Bandey. Ho er ein av 32 dommarar på den bok- og musikkforlag, foreiningar, hand- og alle andre ledd i artistkrinsløpet. 22. Alpenländischer Volksmusikwettbewerb, verkarar og andre har varene sine for sal. Og så er det på tide å sjå og høyre tev- «Alpekappleiken» som annakvart år blir Siegfried Haglmo har doktorgrad i fysikk lingane. Dei blir halde samtidig i fem ulike halde i Innsbruck i austerrikske Tirol. frå München, og fortid frå banda Hunds- salar på Congress Innsbruck. I kvar av Bandey sjølv speler Hackbrett, ein zither- buam Miserablige og Edelschwarz. Banda salane tevlar grupper frå eit utval distrikt variant som er vanleg i regionen og mykje har på ulike måtar sameint bayersk fol- i Alpelanda, og kvar einskild dommar har å sjå på denne kappleiken. I 1976 var første kemusikk og rock – ein populær sjanger spesialkompetanse på eitt område. gong ho tevla sjølv på Alpenländischer som ofte blir kalla Neue Volksmusik eller – I folkemusikken er det svært viktig Volksmusikwettbewerb, andre kappleiken Volxmusik. No bygger han og broren Stei- at dommarane kjenner til dei regionale nokosinne – den første var i 1974. No for rische-durspel, og spela deira kostar frå særmerka, og vi er opptekne av at deltaka- tida er ho berre dommar: Øvre aldersgrensa 4200 euro og oppover – alt frå 3 til 12 tusen rane skal bli vurderte av regionale fagfolk, for deltakarar er 25 år for instrumentalistar fortel Peter Margreiter, leiar for arrangøren og 30 år for songarar. Men grupper kan ha Tiroler Volksmusikverein. med seg éin eldre person, som då ikkje kan – Dommarane gjer ei heilskapleg vur- spele noko leiande instrument – og familiar dering av korleis framføringa står seg i er unnateke aldersregelen. Som i Noreg og «I folkemusikken er ein alpelandsk musikk- og songtradisjon, elles i verda, er folkemusikken noko som det svært viktig at i tillegg til generelle musikalske kriterium gjerne går i arv. som samspel, arrangement, låtval, rytmikk, Mannen til Susanna, Peter Bandey, speler dommarane kjenner til dynamikk og så vidare, held han fram. Steirische Harmonika, det særmerkte dur- dei regionale særmerka, I programheftet står repertoaret til alle spelet som er utbreidd i heile alperegionen. dei 150 kappleiksdeltakarane lista, med Det har tre til fem melodiradar og kraftig og vi er opptekne av tittel og eventuell komponist og arrangør. bass, konstruert for å høyrest ut om lag som Alle gruppene har eit repertoar på fem låtar, ein tuba. Spela er normalt svært dekorative, at deltakarane skal bli og vel sjølve ut to som dei speler først, før og på det moderne kongressenteret der vurderte av regionale juryen vel seg ut ein av dei tre attståande alpekappleiken finn stad, er dei overalt å låtane som dei vil høyre. Alle deltakarane sjå. Herr Bandey er hobbymusikar og har fagfolk.» får forresten individuell tilbakemelding aldri sjølv tevla – han er ein av dei drygt frå ein eller fleire av dommarane som har 3000 publikummarane på alpekappleiken. Peter Margreiter vurdert dei. Det er torsdag og opningskveld, og Stemninga er lett, det er mykje latter mange av gruppene som skal tevle fredag og mellom både tevlarar, dommarar og laurdag får presentere seg i avslappa omgiv- publikum. Dommarane gjer mykje for nader. Gruppene sit på ulike bord rundt å få dei tevlande til å slappe av. I Saal i salen blant publikum, og lokalkjendis, euro må du gi for eit durspel hos dei iallfall Innsbruck, den største og flottaste av lokallagseldsjel og folkemusikkentusiast sju ulike forhandlarane vi tel. tevlingssalane – dei fleste salane er enkle Nikolaus Köll går frå bord til bord med Mor og dotter Martine og Jasmin Schmi- små konferanserom – er det grupper frå mikrofon og slår av ein prat med musika- derer representerer familiebedriften Aktiv Nord- og Sør-Tirol som tevlar denne rane, før dei speler kvar sitt nummer. Borda Sound Records, som held til i Landeck litt fredagsføremiddagen. er fulle og folk står overalt, og gamle og nye vest for Innsbruck. Dei starta opp i 1991 og Menglstuadl Trio frå St. Georgen i Sør- har vore på alle Alpenländischen Volksmu-

 1. Martine (t.v.) og Jasmin Schmiderer representerer plate- og produksjonsselskapet Aktiv Sound Records på Alpenländischer Volksmusikwettbewerb. Dei gir ut svært mykje tradisjonsmusikk frå Alpelanda. (Foto: Audun Stokke Hole) 2. Inngangspartiet til Congress Innsbruck fylt opp med spente kappleiksdeltakarar. (Foto: Michael Wedermann) 3. Ein ung mann frå Steiermark speler Steirische Harmonika, durspelet som har namn etter heimprovinsen hans – men det kjem ikkje derifrå. (Foto: Michael Wedermann) 4. Tidleg krøkte folkemusikarar på Hackbrett og Steirische underheld på opningskvelden. (Foto: Audun Stokke Hole) 5. Kvartetten Rathberg Geigenmusi frå Linz tevlar framfor dommarar og publikum i Saal Strassburg på Congress Innsbruck fredagen. (Foto: Michael Wedermann)

84 1 2 3

TIROLER VOLKSMUSIKVEREIN (TVM)

Forbund som arbeider før. VVV er framleis TVM samlar inn og gir ut ••breitt med og for medarrangør av Alpen- ••udokumentert tradisjons- folkemusikken i Tyrol ländischer Volksmusik- musikk, og driv mykje og Alpelanda elles. wettbewerb, men TVM forskingsarbeid på lokale Arrangerer ei rekke folke- er i dag eit mykje større tradisjonar. Dei arbeider musikktilstellingar i Tirol forbund. tett med utdannings- og året rundt, og annakvart forskingsinstitusjonar, Grunnleggarane av TVM år den store fleirnasjo- kulturskular, ulike media, ••var Sepp Landmann og nale Alpenländischer musikkarkiv o.a. Herma Haselsteiner, sist- Volksmusikwettbewerb. nemnde var første leiar TVM sitt medlemsblad TVM blei skipa i Tirols av forbundet, fram til ••heiter G’sungen & ••hovudstad Innsbruck 1976. Leiar i dag er Peter G’spielt, i samarbeid med i 1966, etter modell av Margreiter. Forbundet søsterorganisasjonen Verein für Volkslied und har i dag drygt 1600 Südtiroler Volksmu- Volksmusik (VVV) som medlemmer. sikkreis. Bladet kjem ut blei skipa i Bayern året fire gonger i året. 4

5

85 Rathberg Geigenmusi får tilbakemelding frå dommarane Johannes Preßl und Volker W. Derschmidt. Bak sit leiar Peter Margreiter og følger med. (Foto: Michael Wedermann)

Tirol er nest sist ut. Både dommarane og spring melodilinjene opp og ned, blir vi ESSENSEN I TRADISJONEN publikum lærer at Menglstuadl er eit dialekt fortalt. Fredag kveld er det stor galla i Saal Tirol, ord for krokus, og at Steirische-durspelar Og som i Noreg, blir musikkskulane sjølve festsalen på Congress Innsbruck. Marion har sydd drakta ho har på sjølv – stadig viktigare for å føre tradisjonsmu- Det blir dansa ein lang polonese, før det det siste gir applaus frå publikum. For også sikken vidare. er pardans. Dei fleste som dansar er fest- kleda utøvarane har på seg, er del av den – I Austerrike har vi eit veldig godt kledde, og det syner seg at unge folkemusi- heilskaplege vurderinga av tradisjonsmed- utbygd musikkskulesystem, handsama av karar også i Alpelanda kan sine runddansar vitet som dommarane skal gjere. kvar einskild delstat. Musikkskulelærarane svært godt. er i regelen høgskuleutdanna, og for spesielt Laurdagen er alle gater og torg i Inns- MUSIKKSKULE OG AKROBATIKK populære instrument må elevane rett som bruck gamleby fylte med folkemusikk. Leiar av «landslaget» Peter Margreiter er det er stå på venteliste. På stort sett alle Aufg’horcht in Innsbruck ...Volksmusik sjølv medlem av trioen Stubaier Freitags- konservatorium i Austerrike, Bayern og erobert die Stadt!, som «buskspelet» i gatene musig, der han speler Steirische-trekk- Sør-Tirol kan du i dag studere folkemusikk, blir kalla, har blitt arrangert kvar haust spel, gitar – her i Alpelanda er det berre fortel Margreiter. sidan 2014, også dei åra det ikkje er kapp- nylonstrenger som gjeld – og stundom Som her heime, merker ein i Alpelanda leik. Slik får også folk flest i Innsbruck høve munnharpe, som tyrolarane i likskap med at folkedansen ikkje er like populær blant til å oppleve nokre av dei førsteklasses fol- nordmenn nyttar som melodiinstrument. dei unge som han var for 30–40 år sidan. kemusikarane som vitjar byen – noko Peter Han forsøker å forklare oss nokre av skilna- Men dei fleste unge kan framleis danse Margreiter fortel at det ikkje var like mykje dene mellom dei ulike tevlingsregionane: grunndansane – som er vals, polka og av tidlegare. Sola skin frå skyfri himmel, og Instrumenta og instrumentsamansettin- Boarischer, eller bayersk-polka, i nær slekt på alle sider av byen ligg spisse fjell kledde gane er ulike; medan tostemt musisering med reinlendaren vår. Og Schuhplattler er i gnistrande haustfarger. Ei flottare kulisse er norma i Tirol, er trestemt meir vanleg i populært – ein akrobatisk ringdans der dei for å nyte levande musikk, fargesprakande Bayern; kring Wien er musikken ofte har- unge kan vise fram dei fysiske ferdigheitene klede og dekorativt instrumenthandverk er monisk rikare og stundom mollstemd. Og sine, nett som i hallingdansen. det vanskeleg å finne. jo brattare fjella er i ein region, di meir

 1. Junge Windhager Tanzlmusi frå Niederösterreich på opningskvelden. (Foto: Thomas Erichsen) 2. På dansegallaen fredagen blir det dansa Auftanz, ein folkeleg lokal variant av polonese. (Foto: Thomas Erichsen) 3. Menglstuadl Trio frå St. Georgen i Sør-Tirol tevlar i Saal Innsbruck, den staselegaste av tevlingssalane. (Foto: Audun Stokke Hole) 4. Dr. Siegfried Haglmo, musikar og produsent av Steirische-durspel, i prat med ein potensiell kunde. (Foto: Audun Stokke Hole) 5. Under vignetten Aufg’horcht in Innsbruck fyller kappleiksdeltakarar gatene i Innsbruck laurdagen. Her er det ei gruppe frå Bayern som underheld. (Foto: Thomas Erichsen) 6. Beargar Steirar Duo frå Fischen im Allgäu, Bayern, held stolt fram diplomet dei har motteke – med karakteren «ausgezeichnet». F.v. lagsformann Peter Margreiter, delstatskulturminister Dr. Beate Palfrader, duoen, musikkskulelærar og kappleiksdommar Susanna Bandey og æresformann Peter Reitmeir. (Foto: Thomas Erichsen) 7. Dei to unge brørne Strassegger Buam frå Tirol syng tostemd akkompagnert av pappa Franz på festkvelden laurdagen. (Foto: Audun Stokke Hole) 8. Tanzlmusi-gruppe frå Bayern har funne seg ein sofa i ein krok av Congress Innsbruck som dei kan øve i. (Foto: Thomas Erichsen)

86 1 2

3 4

5 6

7 8

87 Franz Putz, folkemusikkjournalist i ORF (Österreichischer Rundfunk) Harpa er mellom dei mest populære tevlingsinstrumenta på Alpenländischer Steiermark, intervjuar ein ung kappleiksdeltakar frå regionen han lagar radio Volksmusikwettbewerb. (Foto: Michael Wedermann) for. (Foto: Michael Wedermann)

Og laurdagskvelden blir kappleiken høg- det ukjennelege, forvrenger ein det. Fol- av at Alpenländischer Volksmusikwettbe- tideleg avslutta med utdeling av Herma kemusikken endrar seg heile tida, men i werb skal vere ei motvekt til. Haselsteiner-Preis. Fem av dei 150 del- sakte tempo – for førti år sidan høyrdest – Ein artist som Herbert Pixner bidreg takarane får denne utmerkinga – tre frå han annleis ut enn i dag, og om førti år absolutt til å halde populariteten til folke- Salzburg-delstaten, ein frå austerriksk Tirol høyrest han igjen annleis ut. Vi i Tiroler musikken oppe. Men når ein speler 180 og ein frå Sør-Tirol. To av gruppene har Volksmusikverein tenker i hundreår, plar konsertar i året, er ein tvungen til å komme med vokal og tre er instrumentale. Pre- eg seie! opp med nye musikalske «tricks» heile tida miebeløpet er på totalt 32.000 euro, og I Alpelanda har dei også nokre folke- – då er det beinhard business, og har lite vinnarane forpliktar seg til å delta på neste musikkartistar som er superstjerner. Den med folkemusikken vår å gjere. Og Volk- års Aufg’horcht in Innsbruck. Kriteriet for største av dei er Herbert Pixner frå Sør- stümliche Musik blir spelt på gigantiske prisen har igjen å gjere med tradisjon og Tirol, som nyttar Steirische-spelet sitt til festar og eit utal TV-program, med uekte ikkje teknikk, fortel Peter Margreiter – han både heilt tradisjonell tyrolarmusikk og folkedrakter, banale og romantiserande går til dei gruppene som juryen meiner best songtekster og masser av hurrastemning, har uttrykt essensen i alpetradisjonane på samtidig som han blir marknadsført kappleiken dette året. «Folkemusikken endrar som «alpelandsk», «ekte» og så vidare. Herma Haselsteiner var ei av dei som Slik bidreg han til ei viss forvirring blant grunnla Tiroler Volksmusikverein i 1966. seg heile tida, men i sakte publikum om kva ekte folkemusikk er. I dag har forbundet drygt 1600 betalande tempo – for førti år sidan Musikken har òg ein viktig plass i medlemmer, og får i tillegg stønad frå turismen i Alpane. For turistane er det delstaten Tirol. Dei nyttar ressursane sine høyrdest han annleis ut naturlegvis endå vanskelegare å vite kva svært godt. Mellom anna har dei eit rik- enn i dag, og om førti som er ekte folkemusikk, vedgår Mar- haldig «Volksmusikothek» på heimesida si, greiter, og ikkje sjeldan er det Volkstüm- der ein kan sjå høgkvalitetsvideoar frå små år høyrest han igjen liche Musik dei blir utsette for. Men det er og store folkemusikkarrangement i alpe- annleis ut. Vi i Tiroler ofte den ekte vara dei i røynda er ute etter, regionen, og musikkvideoar der musikken understreker han. blir spelt og sunge kring borda i små stover Volksmusikverein tenker i – Folkemusikken høyrer ikkje heime på – slik han er meint å bli spelt. hundreår!» store scener med tusenvis av tilhøyrarar, men i små lokale der han kan spelast heilt DEI EVIGE DISKUSJONANE akustisk – då har han òg den største verk- Peter Margreiter Di meir vi pratar med Peter Margreiter, naden på folk. Eg opplever at turistar alltid sjefen for det heile, di klarare blir det kor blir svært glade når dei får høyre den ekte like forholda og grunnspørsmåla er i Alpe- folkemusikken i eit slikt format! landa og i Noreg. nær sagt all tenkeleg trekkspelmusikk. Det Og trass dei store stovene på Congress – Skal ein setje folkemusikken under finst ein stor marknad forNeue Volksmusik, Innsbruck, er Alpenländischer Volksmusik- ei osteklokke, eller fornye han med alle som fører saman element frå folkemusikk wettbewerb veleigna for norske folkemu- tilgjengelege middel? spør Margreiter reto- og moderne popsjangrar. I tillegg er den sikkturistar – lystig lag og sterke tradisjonar risk. – Eg meiner begge desse tilnærmin- lokale varianten av slagerfenomenet, i Tirol i eit velkjent kappleiksformat. gane er gale. Om ein konserverer noko for kalla Volkstümliche Musik, framleis svært mykje, døyr det. Men bryt ein opp alt til populær. Alt dette er Margreiter oppteken

88 Gsungen & Gspielt går føre seg i storsalen Saal Tirol parallelt med tevlingane. Her blir tevlarane presenterte av programleiarar og får spele og prate om musikken sin heilt utan tevlingspresset. (Foto: Michael Wedermann)

Tre av medlemmene i septetten Aufstrich frå Kapfenberg i Steiermark, to feler og ein bratsj. (Foto: Michael Wedermann)

Både scena og salen er fullsett under den avsluttande Volksmusik-Festabend i Saal Tirol laurdagskvelden. (Foto: Thomas Erichsen)

89 FOLK-FORMIDLEREN

I de første tre artiklene i denne serien har jeg presentert folk som har markedsført norsk folkemusikk i utlandet gjennom å arrangere festivaler, gi ut plater og lage radioprogrammer. Denne gangen har jeg snakket med mannen som trolig har skrevet mest om musikken i utenlandske tidsskrifter.

TEKST: HANS-HINRICH THEDENS

Andrew Cronshaw er musiker med Tom Anderson og Hauk og og skribent fra England, og var Knut Buen, som ble spilt inn på ganske tidlig ute med å skrive Shetland og kom ut på engelske anmeldelser av norske plater. Jeg Topic Records i 1983 (for mer om traff ham på Landskappleiken i platen, se intervjuet med Yisrael 2012 og la intervjuplaner der, Daliot i Folkemusikk nr. 1/2017). men det har ikke blitt noe ut av Når jeg spør Cronshaw hvorfor planene før nå. Redaktøren kom han beskrev norsk felemusikk som meg faktisk i forkjøpet i forrige «vanskelig» i de tidlige tekstene, nummer, etter å ha snakket med svarer han at bladet Southern Rag Cronshaw på Folk- & Världsmu- sitt hovedfokus var musikk fra sikgalan i Helsingborg i vår. Sør-England – det gjaldt å skrive – Jeg husker at folk fortalte om for britiske lesere med utgangs- deg fra den første Norrsken-kon- punkt i det de kjente til fra før. feransen i Falun: Der måtte alle Det må nevnes at Southern Rag, plutselig snakke engelsk, fordi det som startet opp i 1979, allerede dukket opp en ikke-skandinav der! Foto: Tony Stewart i 1984 ble til Folk Roots, med Hvordan kom du i kontakt med all verdens musikk som ned- nordisk musikk? slagsfelt. Og i 1989 kom platen – Jeg kom over finsk musikk ved Annbjørg, med Annbjørg Lien en tilfeldighet. En finsk plate ble musikk også. Men det tok en lang stund før og Brazz Brothers – «en virkelig sendt til tidsskriftet jeg skrev for, og gjorde jeg endelig kom meg til Norge. forseggjort produksjon, som redaktøren meg nysgjerrig. Jeg tok kontakt og ble rundt Cronshaw hadde da allerede meldt noen Ian Anderson falt pladask for», forteller 1990 invitert til å gi en mesterklasse på en norske plater for bladet Southern Rag, for- Cronshaw. Noen år senere ble Lien den kantelefestival, fordi jeg spiller zither. Da løperen til Folk Roots/fRoots – da riktignok første norske musikeren han møtte, da hun var jeg i gang, og snart ble jeg sett på som plater med en viss forbindelse til Storbri- besøkte England sammen med shetlandske en slags ekspert på finsk musikk! Og folk tannia. Et typisk eksempel er Ringing Strings Catriona MacDonald. begynte å fortelle meg om svensk og norsk

90 «Norge har denne unike dobbeltheten – et ultramoderne land som likevel har tatt vare på sine tradisjoner. Det er svært så moderne nordmenn som spiller folkemusikk. Men samtidig vil mange nordmenn gjerne ta avstand fra alt som er tradisjonelt.» Andrew Cronshaw

NORSKE RØTTER PÅ SATELLITT ham i riktig retning. Han kom hjem med mentene på, nettopp fordi de var i kontakt Cronshaw tok sin første tur til Norge plater av Karl Seglem og Håkon Høgemo, med alle mulige slags musikkstiler – også i forbindelse med satellittradioprosjektet Tone Hulbækmo, Knut Reiersrud og Kari tradisjonell folkemusikk. Music Choice Europe. Meningen var å ha og resten av Bremnes-familien. Dette var – Norge har denne unike dobbeltheten en hel rekke kanaler som sendte musikk artister som ikke spilte tradisjonell folke- – et ultramoderne land som likevel har tatt døgnet rundt, og en av kanalene skulle musikk, men hadde forståelse og respekt vare på sine tradisjoner. Det er svært så hete Norske røtter. Den skulle Cronshaw for den. De laget noe som var norsk og moderne nordmenn som spiller folkemu- programmere. Problemet var bare å få tak eksotisk, og samtidig gangbart for Norske sikk. Men samtidig vil mange nordmenn i norske plater. røtters publikum, forteller Cronshaw. gjerne ta avstand fra alt som er tradisjonelt. – Jeg fant mange plater med 30 spor med – På Smuget hørte jeg også norske musi- Min gode venn Pete Cooper, felespiller og solo hardingfele. Og det er jo fint, men kere som spilte amerikansk musikk. Men lærer fra London, sier at av alle landene han det fungerer bare ikke i sammenhengen uten bare å kopiere: De laget sin egen sofis- har besøkt, var det bare i Norge at folk ble 24-timers programmer for folk som ikke tikerte versjon av musikken. Også dette sure når han tok frem fela! TV-folk i Oslo er inne i sjangeren. Jeg trengte noe som hørtes distinkt norsk ut i mine ører. mente at det var «altfor mange feler» på virkelig hørtes norsk ut, men som var mer Cronshaw fikk også ørene opp for flere åpningsseremonien for Lillehammer-OL. tilgjengelig. Så Music Choice Europe sendte fremragende norske rytmeseksjoner. Cajun-felespill var greit for dem, men ikke meg til Oslo på handletur. Bassister som Arild Andersen og Mattis norsk slåttemusikk! I Oslo møtte Cronshaw Hallvard Kvåle, Kleppen, og slagverkere som Terje Isungset, 20 år senere synes Cronshaw det ser ut som skjønte hva han var ute etter og pekte hadde utviklet sin egen måte å spille instru- som at er mye mer aksept for slåttemusikk

Internasjonale delegater på Førdefestivalen 2009 ser ut over Aurlandsfjorden fra utsiktspunktet Stegastein, Andrew Cronshaw pryder forsiden av The Southern Rag i som del av den årlige båtturen fra Bergen til Førde før festivalen. Cronshaw berømmer Førde for den totale 1981, en fanzine for sørengelsk folk som er blitt til det viktige norgesopplevelsen de gir sine utenlandske gjester. (Foto: Andrew Cronshaw) verdens- og folkemusikkmagasinet fRoots.

91 Det internasjonale ensemblet SANS på tur i Sørvest-England, f.v. Førdefestivalminne fra 2017: Annbjørg Lien og Roger Tallroth på samme scene, på gallakonserten armenske Tigran Aleksanyan, engelske Andrew Cronshaw, finske Sanna lørdagen. (Foto: Andrew Cronshaw) Kurki-Suonio og engelske Ian Blake. (Foto: Antonia Kavas) i Norge. Men nå er det gammeldansen som store artikler fra festivalen både i 2006 og – Musikk som oppstår i Norge, og ikke sliter med Harry-stemplet, mener han. Jeg i år. I fjor var han på Hilmarfestivalen i noe annet sted, må kunne kalles norsk! Og foreslår at bykulturen kanskje er så ung Steinkjer og skrev om denne. om musikken ikke høres spesielt norsk ut i Norge at det tradisjonelle fortsatt er så På den første Norrsken-konferansen i for nordmenn, kan det godt hende at den nære for folk, og at mange vil distansere Falun i 1996 traff Cronshaw en rekke folk gjør det for publikum i utlandet. I små seg fra alt som er gammeldags og kommer han kjente fra før. Men det gikk snart opp land som Norge kan spennende samarbeid fra landet? Cronshaw sier seg for så vidt for ham at de ikke kjente hverandre. For faktisk oppstå lettere enn i større land. I enig, men legger til at gammeldansen nok på dette tidspunktet fantes det knapt et England spiller tyrkere med andre tyrkere er vanskelig tilgjengelig for et utenlandsk nettverk for å promotere all den fabelaktige for det tyrkiske samfunnet der, det samme publikum. musikken han fikk høre der. gjør kolombianere og så videre. I Norge og – Fra Landskappleiken i 2012 husker – I dag er det nok ganske annerledes. Sverige er minoritetene for små, og musi- jeg to salgsbord med plater. Det ene hadde Festivalene er blitt etablerte, og FolkOrg kere må møte musikere fra andre steder plater med solo slåttespill, ofte med et er mye mer obs på nettverksbygging og – og her oppstår det interessante ting. moderne uttrykk på coveret. Det andre på det å invitere folk fra utlandet. Da jeg Som eksempel nevner Cronshaw Ale hadde gammeldansplater som så helt ann- var på Landskappleiken, hadde de laget Möller Band. Hans svenske venn startet erledes ut, med «knæsje» farger som jeg et rammeprogram med rafting og andre bandet i Stockholm med nettopp det for- ikke hadde sansen for, og som overhodet aktiviteter, for de som ikke klarte mange målet å bringe folk sammen – og lage helt ikke ville fungere i utlandet. Jeg er klar over timer med folkemusikktevling i strekk. ny musikk. at det er mange som prøver å modernisere Og Førdefestivalen henter internasjonale gammeldansmusikken nå, gjøre den mer delegater med båt i Bergen, slik at de får MISJON OG BUTIKK raffinert, men foreløpig er den lite attraktiv. full turistpakke før festivalen. Cronshaws skribentvirksomhet har kon- Jeg kjøpte faktisk mange gammeldansplater Cronshaw mener at selv om det kan være sentrert seg om to publikasjoner: fRoots og første gang jeg besøkte Oslo, men når det dyrt å invitere folk fra alle mulige land, kan dens forgjengere, og The Rough Guide to kom til stykket var det ikke mange av dem det lønne seg sammenliknet med f.eks. World Music. Alle anmeldelsene han har jeg kunne bruke på Norske røtter. store annonser utenlands. De internasjo- skrevet, i alt over to tusen, kan leses på nale gjestene booker kanskje ikke noen nettsiden hans. NORDISKE SMÅDRIFTSFORDELER artister med det samme, men de drar hjem – fRoots har alltid hatt fullengdes anmel- Etter perioden med Music Choice med følelsen at «der i Norge er det flotte delser fremme i bladet, og svært korte anmel- Europe begynte han å besøke festivaler folk som lager flott musikk» – noe som delser bakerst. Fra min tid som abonnent, og bli kjent med stadig flere i Norge. Han bærer frukter i det lengre løp. husker jeg at de bak i bladet kunne være har hele tiden kombinert sine roller som Noe Cronshaw stadig kommer tilbake ganske så skarpe ... journalist og musiker, noe han innrømmer til, er hvilken musikk som kan fungere Det er alltid er en fare for et slikt blad kan være en utfordring. I Førde har han som eksportvare – og hva som kan kalles at man blir for snill mot alle. Det kommer både skrevet og opptrådt, og det har blitt «norsk». ut plater som ikke fortjener mer enn noen

92 «Jeg har vært bevisst at jeg skriver om musikk engelske lesere ikke vet noe særlig om, og har derfor alltid sett det som min oppgave å beskrive musikken fremfor å dømme den.» Andrew Cronshaw

Cronshaw på konsert, her trakterer han det kinesiske fritungeinstrumentet bawu. På fanget har han en 74-strengs elektrisk zither, som multiinstrumentalisten regner som sitt hovedinstrument. (Foto: Ian Anderson)

få linjer! Men jeg har sjelden slaktet noen – Særlig folk-klubbene tar få sjanser. Det – Har du selv funnet steder å spille i plate. Jeg har vært bevisst at jeg skriver går lettere når musikerne har forbindelser Norge? om musikk engelske lesere ikke vet noe til andre kretser: Nils Økland kan f.eks. – I tillegg til festivaler i Førde og Sta- særlig om, og har derfor alltid sett det komme inn via den klassiske verden, og vanger, har jeg fått spille på Riksscenen med som min oppgave å beskrive musikken Nils Petter Molvær m.fl. gjennom jazz og mitt band SANS. Det var ganske morsomt fremfor å dømme den, slik pop-kritikere experimental-scenen. Men dette går andre hvordan det kom til. Armenias ambassadør vanligvis gjør. veien også – norske spillesteder booker er ansvarlig for både København og Oslo, I The Rough Guide to World Music skrev heller ikke lett engelske artister de ikke og vi har et bandmedlem fra Armenia. han om en rekke land, inkludert land han kjenner! Ambassadøren spurte om vi kunne spille aldri hadde besøkt. Han gjorde sitt beste I England er det mye verdensmusikk, for et arrangement på nasjonaldagen deres og sjekket med venner i disse landene for konserter med artister fra hele verden. – han gjorde rett og slett vår konsert til å forhindre at noe ble feil, forteller han. Cronshaw mener det er viktig at også euro- deres nasjonaldagsfeiring! Det ble veldig – Om jeg ikke hadde skrevet, hadde det peisk tradisjonsmusikk blir presentert for artig, ikke bare på grunn av den svarte ikke blitt artikler om disse landene. Det var publikum der. Han prøvde selv å stable på limousinen vi ble kjørt i. Vi spilte for et masse jobb, og betalingen var nokså mager, beina en konsertserie med norsk, svensk ganske stort og lydhørt publikum – som men mange av oss ville bare hjelpe til – så og finsk musikk – men kom ikke helt i mål. riktignok for det meste bestod av ambas- en slik bok kunne komme ut i det hele tatt! – Jeg hadde sikret meg støtte fra ambas- sadefolk som var invitert til festen. Når jeg spør ham om hvor mange norske sadene og fra Music Norway, men i siste musikere han har truffet hjemme i England, liten mistet vi lokalet vi skulle ha brukt. For å lese alle anmeldelsene av norske beskriver han en vanskelig situasjon: Arran- Og da satt vi der i den kjente knipa – plater som Andrew Cronshaw har skrevet for gørene er ikke villige til å risikere tomme med arrangører som ikke ville risikere en fRoots, gå inn på nettsiden www.cloudvalley. lokaler, og det er sjelden de booker noen tom sal. com/reviews/Norwegianreviewslist.htm som de ikke vet trekker nok publikum.

93 FRÅ NYJAZZ TIL NY VERDSMUSIKK

Iranskfødde Javid Afsari Rad (t.v.), også leiar av den plateaktuelle supergruppa ComboNations, er ein av verdsmusikkartistane som har gitt ut plate på Jazzland i haust. Her speler han på Folkelarm i 2010, med Kaveh Mahmudyan på tombak. (Foto: Eivind Kaasin)

Sidan 1996 har Bugge Wesseltoft gitt ut eigne og andre sine plater på plateselskapet Jazzland. No har han starta under-labelen Jazzland World for å fremje samarbeid mellom sjangrar, og i tillegg gjere musikkinteresserte klare over kva som finst av gode verdsmusikarar i Noreg i dag.

TEKST: JOHANNE FLOTTORP

Bugge Wesseltoft har som jazzmusikar opne opp for meir samarbeid og samspel dei kjenner. Men eg skulle ynskje det var reist rundt i store delar av verda og sam- her i Noreg. fleire samarbeidsprosjekt på tvers av sjan- arbeidd med folkemusikarar frå forskjel- – Det er for lite samspel og kommu- grane, for ein lærer så mykje av det, seier lige land. nikasjon oss imellom. Det bur så mange Wesseltoft. – Eg blir veldig inspirert, og lærer så flotte musikarar og songarar med ein annan Han legg til at når ulike kulturar kjem mykje av å spele med folk frå andre verds- kulturbakgrunn her i Noreg. Men spesielt saman, skjer det spennande ting. delar, fortel han. innanfor jazz er folk for lite flinke til å – Det er i møte mellom ulike idear Dette var ein av grunnane til at han starta inkludere dei som kjem frå noko anna, at det verkeleg kan bli skapt noko nytt, Jazzland World: å gjere noko meir offisielt seier han og held fram: meiner han. ut av mange av prosjekta han held på med. – Generelt er norsk jazz veldig etnisk Han refererer til Jan Garbarek og dei norsk. Det synest eg er litt leitt. Eg trur andre i samtida hans som var med på FOR LITE SAMSPEL MELLOM KULTURAR ikkje det er noko folk gjer med vilje, men utforme det som framleis blir karakterisert Ein annan grunn var at han ynskte å det berre skjer fordi folk speler med dei som den skandinaviske jazzen. For denne

94 sjangeren og for utøvarane var Don Cherry – For oss er ei essensiell kjelde. Han spelte blant anna alltid konsertane indisk fløyte og afrikansk kalimba. Og dette viktigast. Det er var med på å forme det som i dag blir sett der ein møter på som lyden av Norden. publikum og det – Eg trur veldig på slike møte. Det er er der ein utvi- difor me er menneske: fordi me har møtt klar seg. Platene kvarandre og blanda kulturar. Me kan ikkje blir meir ein slags stoppe det, seier Wesseltoft. dokumentasjon.

OGSÅ NORSKE LANGELEIKAR FELLES RØTER Wesseltoft jobbar blant anna med Det første Øyonn Groven Myhren, der langeleikane møtet med norsk etter bestefaren hennar, Eivind Groven, er folkemusikk fekk viktige. Utover det har han også eit samar- Wesseltoft då han beid med folkerapparen Per Skranglebein. var med på Arild Likevel er det verdsmusikk han i Andersens bestil- hovudsak vil konsentrere seg om på det lingsverk frå Vos- nye selskapet. sajazz 1990, Sagn, – Eg føler eg kan såpass mykje om verds- saman med Kirsten musikk at eg kan prøve å presentere det. Bråten Berg. Mange nordmenn kjenner ei frykt for det – Eg blei heilt for- ukjende, og me lever i ei tid med meir og elska i musikken til meir polarisering. Det er trist. Men musikk Kirsten den gongen, bind folk saman, og det synest eg er så fint. fortel han. Seinare Så selskapet har ein politisk misjon òg. For har han produsert ei det å spele saman, danse til og høyre på plate for henne. musikk, det er ein fin ting uansett kvar ein Samspelet mellom kjem frå i verda, seier Wesseltoft. Berg og Naná Vas- Han understrekar at det likevel finst gode concelos frå Brasil Label-general Bugge Wesseltoft (t.h.) saman med Bafana Nhlapo, som gav ut plate døme på samarbeid i Noreg, som blant var òg noko han fort på Jazzland World i september. (Foto: Cesar Bolly) anna blir spelt inn av folkemusikkselskap. la merke til i arbeidet – Fleire plateselskap, som Etnisk Musik- med Sagn. klubb og Ta:lik, er flinke til å gjere samar- – Det var gøy å sjå beidsprosjekt. Men eg ville gjere det frå eit korleis dei to spelte saman frå fyrste stund. også. Dei er der, men eg må berre finne dei. jazzperspektiv, seier Wesseltoft. Eg hugsar me heldt på med ein gangar: For Intensjonen bak Jazzland World er å gje oss som kom frå jazzen, var det vanskeleg å ut musikk med folk som bur i Noreg. Men VIKTIGAST MED KONSERTAR få til. Men Naná skjønte det med ein gong. Bugge Wesseltoft har blant anna også eit Javid Afsari Rad, Harpreet Bansal og Ei aha-oppleving om verdsmusikk og prosjekt med pakistanske musikarar han Adama Barry er nokre av musikarane som felles språk fekk Wesseltoft gjennom ein vil gje ut. I tillegg spelar han saman med har gitt ut eller skal gi ut plater på Jazzland hardingfelespelar. nokre av sine indiske vener, og dei kjem det World i nær framtid. Dei går inn i katalogen – Innanfor tradisjonsmusikk er det så òg til å kome ei utgjeving frå etter kvart. til morsselskapet Jazzland, som etter kvart mange felles røter. Då Hallvard T. Bjørgum Wesseltoft meiner nivået på verdsmusi- har ei samling på rundt 200 utgjevingar. fortalte meg om teorien at folkemusikken karar som er busette i Noreg er veldig høgt, Og sidan midten av 1990-talet har dei selt vår kan ha røter i Aserbajdsjan, var det og det er mange som er aktive i miljøet. over halvannan million plater. verkeleg ein augeopnar for meg. Men framleis er fleire av dei ukjende for Jazzland har eit breitt nedslagsfelt rundt lyttarane. om i verda, og spesielt i Tyskland har dei HØGT NIVÅ I NOREG – Eg håper at eg gjennom Jazzland World eit stort publikum og god distribusjon. Bugge Wesseltoft har stadig øyra opne for kan bidra til at dei blir litt meir kjende i – Musikkinteressa er større enn nokon nye artistar innanfor verdsmusikksjangeren. Noreg, avsluttar han. gong, me må berre nå fram til dei ein vil – Eg har ein draum om å gje ut plater skal høyre musikken. med yngre folk. Og eg vil få fram jentene Og publikum treffer artistane når dei er ute og speler, seier Wesseltoft.

95 Sanskriti Shresta (t.v.) og Harpreet Bansal kjem begge med plater på Jazzland World til våren. Shresta er rekna som den fremste kvinnelege tablaisten i Nepal, medan Bansal var den første til å ta master i klassisk indisk musikk ved Noregs Musikkhøgskule. Her spelar dei som duo på Folkelarm 2016. (Foto: Thor Hauknes)

Per Olav «Skranglebein» Hoff Mydske, rappar med stor kjærleik til folkemusikken, slepper snart plate på Jazzland. Her med konsertframsyninga Sånn ska’ det være på Riksscenen mars 2017, f.v. Julian «Droolian» Sommerfelt, Skranglebein, Tuva Livsdatter Syvertsen, Erik Sollid og Jens Linell (bak). (Foto: Audun Stokke Hole)

96 Vinnerne av Anders Jahres kulturpris 2017, framfor Edvard Munchs maleri Solen i Universitets aula. F.v. Kirsten Bråten Berg, Hallgrim Hansegård, Annbjørg Lien, Hallvard T. Bjørgum og Knut Buen. ÆREFULLT I AULAEN Den prestisjetunge utmerkelsen Anders Jahres kulturpris gikk i år til fem norske folkemusikere. Folkemusikk presenterer her talene til vinnerne.

TEKST: BENTEIN BAARDSON FOTO: KNUT UTLER (DER IKKE ANNET ER ANGITT)

KJÆRE PRISVINNERE, KJÆRE ALLE! – overlevert fra utøver til utøver, i gene- De fem er sterke bærere av en tradi- En klok musikkfilosof har en gang sagt: rasjoner. Slik sett er de alle forvaltere og sjon, men innen sine respektive og unike Kanskje har toner og rytmer fulgt oss ivaretagere av vår felles musikalske hukom- kunstnerskap har de også vært betydelige, gjennom tåkete årtusener siden verden melse, de er arveledd i en lang lenke – en nyskapende fortolkere, der nytt og gammelt hadde sin barndom? Kanskje fantes evnen kjede som kanskje kan regnes tilbake til trives side om side. til å skape og glede seg over musikk lenge Ur, til tiden da vi begynte å kommunisere I løpet av deres karrierer har det skjedd før menneskene fikk evnen til å snakke? og talte universets språk. en oppmykning og utvikling med sterk Og kanskje er det derfor vi alltid vil undre Priskomiteen og styret i Anders Jahres vekt på folkemusikkens verdi som levende oss over musikkens magiske kraft og inn- Humanitære stiftelse vier årets pris til tradisjon – der også nye, tidstypiske musi- virkning på oss? folkemusikken og har samlet seg om fem kalske uttrykksformer har fått sin naturlige Felles for årets fem prisvinnere er at de navn, fem kunstnere som har vært, og og rettmessige plass. alle har vokst opp i familier og miljøer hvor er, markante utøvere innen dette rike og folkemusikken er levende, og har vært det omfattende kunstfelt.

97 KNUT BUEN «Å ta vare på er å ta i bruk», er mottoet til Knut Buen – den eldste av årets prisvinnere. Og det har han gjort og stått for, helt siden han tok hardingfela i handa som 9-åring. Han vant sin første landskappleik som 16-åring. Siden den gang har han opptrådt som felespiller og forteller. Han har hele sitt liv vært opptatt av å samle inn slåtter og historier, noe som har resultert i et imponerende antall utgivelser av både musikk og litteratur på Buen Kulturverkstad. Buen er en høyt anerkjent slåttekomponist, har diktet rundt hundre sanger med originale melodier – over 300 ulike musikkverk og arrangementer er registrert hos TONO – og utgitt 150 ulike plater, CD-er, kassetter, hefter og bøker. Han er aktiv rosemaler, skribent og kåsør – en folkekunstner av de sjeldne. Samarbeidsprosjekter har spent fra norsk og internasjonal Kirsten Bråten Berg og Arild Andersen representerte Norge under EBU folkemusikk til solistoppdrag i kunstmusikalske opplegg og verk av Arne Euroradio Folk Festival 1990 i Novi Sad, Jugoslavia. (Foto: Geoffrey Hewitt) Nordheim, spilt med kor, korps, jazz, blues og rockemusikere. Buen sier: «Det viktigaste er at ord og tonar, sogestoff og nyopplevde hendingar er liv laga mellom nolevande menneske». Han ser enhver original, ny vri og kunstneriske variasjon av tradisjonelt og nytt stoff som et videre skritt i musikklivet. Han er en av landets fremste hardingfelespillere, og hans solistfremføringer av musikalsk og verbalt stoff, der fri ytring, fortel- ling og opplesning går inn som likeverdig med slåttespill og hardingfele. Det er ikke uten grunn at et festskrift til Buen heter: «Mellom hjertets slag og felas drag». Kjære Knut Buen! I dag takker vi deg av hjerte og for fele – for ditt samlede og overveldende kunstnerskap, og vi slutter oss mer enn gjerne til ditt eget, beskjedne utsagn: «Selv takker jeg folkemusikken. Den har gjort alt for meg, og jeg har gjort noe for den». Kirsten Bråten Berg og Hallvard T. Bjørgum på Selstreffen, «folkemusikkens I ditt litt ydmyke «noe» ligger det for oss, både «ubegripelig mangt og grand galla», i 1992. (Foto: Ketil Sandviken) ufattelig meget». Takk!

KIRSTEN BRÅTEN BERG Så til vår neste og nest eldste prisvinner, som startet sin musikalske kar- riere som visesanger fra Arendal og ble røysta frå Setesdal. Kirsten Bråten Berg har siden platedebuten i 1979 medvirket i et nesten ubegripelig antall utgivelser og prosjekter, og har samarbeidet med musikere og sangere fra hele verden – med en stemme som er blitt karakterisert som en av de vakreste vi har i landet, uansett sjanger. Og det begynte med dansen, for Kirsten kommer fra en slekt av danse- glade folk. Eller var det fela til faren, som var bygdespelemann, og morens sterke interesse for bunadssøm, som vekket hennes nysgjerrighet for norsk folketradisjon? Var det folkemusikkmiljøet hun vanket i på Club 7 som førte henne til våre gamle ballader – da hun kom til Oslo og ble folkedansinstruktør i Norges Ungdomslag? Eller var det da interessen for sølvsmedyrket meldte seg, da hun traff sølvsmeden Torleiv Bjørgum fra Rysstad i Setesdal og gikk i lære hos ham? Hun tok mesterbrevet som gullsmed og spesialiserte seg på bunadssølv, ble snart gift til en gård på Rysstad og kom inn i et aktivt folkemusikkmiljø. Mange vil tro at det ikke var helt enkelt, eller uproblematisk, å komme utenfra. Selv avviser hun dette, men innrømmer: «Det føltes kanskje litt dristig. For i begynnelsen var det mye å lære. Men så var jeg svært heldig, Knut Buen takker for Anders Jahre-pris i Universitetets aula. og kom inn på en tid da det var viktig at det kom noen utenfra». Det er bare en kunstner med stor sjenerøsitet og stolt integritet som

98 kan si det på den måten. Hennes åpne Andersen på bestillingverkene Sagn og Arv Bråten Berg begynte sin artistkarriere, tilnærming har gjort det mulig, og helt er to av høydepunktene i hennes karriere. arbeidet hun mest med mannlige utøvere. naturlig, å kombinere ulike sjangre med De regnes som banebrytende for samar- Kvinnelige var det få av. Nå er dette bildet nytt og eldre stoff – fra solistiske fremfø- beidet mellom jazz og folkemusikk. Kirsten totalt forandret; hva kan det komme av? ringer av stev, ballader og bånsuller, til å har selv uttrykt sin forbauselse over sine Kjære Kirsten Bråten Berg, kulturfor- sette dem i sammenheng og perspektiv egne kunstneriske grep: Tenk at ved å ta slik midler og kulturpioner, visesanger, ballade- med etnisk musikk fra andre land – og fatt i dette materialet, så skulle det havne tolker og kvedar, lærer og danseinstruktør musikalske uttrykksformer på tvers av tid vidt omkring i verden? – tradisjonsbærer og fornyer. Ditt utrette- og snever forståelse av kulturell geografi. Kirsten er en aktiv tradisjonsformidler til lige arbeid har lagt et grunnfestet funda- Motivasjonen og hensikten har vært impo- unge utøvere, og har gitt ut flere bøker med ment for kommende generasjoner. Takk, nerende klar, materialet og kunnskapen innsamlet vokalmateriale fra Setesdal, blant du – sølvsmed og gullstrupe! skal leve videre. annet Stev for dagen med tilhørende CD. Samarbeidet med jazzmusikeren Arild Og la oss ikke glemme at da Kirsten

ANDERS JAHRES KULTURPRIS

Årlig pris for utmerket arbeid i norsk kulturliv, Bentein Baardson, Kjetil Trædal Thorsen, Svein Årets pris var på kr 1,5 millioner, delt likt ••delt ut hvert år siden 1990. Prisen deles ut i Olav Hoff og Svein Aaser. ••mellom de fem vinnerne. De mottok prisen 14. Universitetets aula på Karl Johans gate i Oslo i september som del av en gallaforestilling med Vinnerne i 2017 var Knut Buen, Kirsten Bråten september hvert år. folkemusikk og folkedans, med innslag av bl.a. ••Berg, Hallvard Bjørgum, Annbjørg Lien og Hall- Ingebjørg Bratland, Tuva Livsdatter Syvertsen, Ansvarlig for prisen er Anders Jahres grim Hansegård. Blant tidligere vinnere finner Sør-Fron spelmannslag, Unge folkemusikere i ••Humanitære Stiftelse, som støtter ulike tiltak vi Jan Garbarek (1995), Jon Fosse (2006), Oslo og dansere fra leikarringen i BUL Oslo. av humanitær, kulturell og sosial art i Norge. TrondheimSolistene (juniorpris 2007) og Mari Prisutvalget består av Åse Kleveland (leder), Boine (2009).

HALLVARD T. BJØRGUM en heldig fusjon mellom Thomas Edison Ingen har vel tall på alle de radio- og Hallvard T. Bjørgum er en av landets og Setesdals-genet! TV-programmene som har handlet om fremste tradisjonsbærere innen hardingfe- Bjørgum har medvirket i et bredt spekter Bjørgums praksis og teorier. Han er filoso- lemusikken. Det er blitt sagt om Bjørgum at av musikalske konstellasjoner med musi- fisk og anekdotisk, en vidunderlig forteller setesdalsspelet hans er «rytmisk drivande, kere fra inn- og utland, og utgitt en rekke med et overveldende repertoar. og både mjukt og vilt». Det forteller noe plater. Flere av disse har fått Spellemann- Han dikter nystev og fremfører viser og om det enorme og enestående musikalske prisen, den første for snart førti år siden salmesang til eget hardingfeleakkompag- register Bjørgum er i besittelse av. sammen med gruppen Slinkombas – hvor nement. Han skriver kronikker, har hatt Han har konsertert med hardingfe- også Kirsten Bråten Berg var med. Sam- utallige verv og sitter i utvalg og råd. Han lene sine i mange tiår, helt siden han som arbeidet med henne har vart i mange år er produsent og pedagog, og har fremmet 13-åring var med på sin første kappleik. og resultert i en rekke innspillinger, og folkemusikken og folkedansen som en del Siden den gang har det drysset mengder 25-årsjubileet ble feiret i 1999 med CD-en av verdensarvens immaterielle kulturarv. av førstepremier fra lokale, regionale og Runarstreng. Det er ikke for ingenting at fjorårets NRKs landsdekkende kappleiker. Fra han var Bjørgums kunstnerskap har vært gren- dokumentar om Bjørgum ble kalt «gan- ganske ung har han samlet og dokumen- sesprengende. Vi kan nevne samarbeid gar-sjef og fighter». tert verdifullt og unikt materiale. med kunstnere som Eric Anderson fra Kjære Hallvard T. Bjørgum: I forbindelse Han gikk til kildene allerede som ten- USA, Elshan Mansurov fra Kaukasus, med en sjangeroverskridende plateutgivelse åring, lærte direkte fra de gamle mestre, Garth Hudson fra The Band og Rolling med musikere fra Amerika, Afrika, Asia utstyrt med båndopptager og videokamera. Stones-trommis Blondi Chaplin. og Norge, Europa sa du: «Det var godt å Han sier selv at det ligger i folkemusikkens I 1990 tok Bjørgum over driften av kul- komme ut på fellesbeite etter lengre tid i natur å søke eller «gange» til kilden – ikke tursenteret Sylvartun, som hans foreldre båsen som puritansk spelemann». nødvendigvis for å hedre, men for å «lære grunnla. Herfra har han drevet platesel- Vi takker deg for både båstid og fri- noko» eller «drage nytte av det». Det ligger skap, studio og konsertsal, dypt engasjert slepp. Du skrever ikke bare over folke- dyp erkjennelse og ydmyk respekt i slike i ulike arrangementer som presenterer musikkbåsen, Hallvard, du skrever over utsagn. folkekulturen regionalt og nasjonalt. Han kontinenter – og uten å gå i musikalsk Men Bjørgum selv hevder, på sitt lako- har ivaretatt og bygget opp Norges største spagat. Takk! niske vis, at grunnen til at denne kultu- samling av hardingfeler etter legendariske rytring er blitt bevart for ettertiden skyldes spelemenn.

99 Annbjørg Lien framfor Hallvard T. Bjørgum, Kirsten Bråten Berg og Hallgrim Hansegård mens de lytter til Knut Buens takketale.

ANNBJØRG LIEN internasjonale artister som The Chieftains, Lien i panegyriske ordelag. Det er blitt Annbjørg Lien, vår nest yngste pris- Andy Irvine og Loreena McKennitt, for å skrevet, fritt oversatt: «Hennes enestående, vinner, har også vært verden rundt. nevne noen. artistiske felespill absorberer tilhørerne og Hun begynte sitt kunstneriske virke som Annbjørg Lien er komponist og arrangør introduserer fortiden til fremtiden.» Og: 12-åring, tidlig landskjent for sitt harding- og har skrevet bestillingsverk til en rekke «Liens hardingfele, enten den klager som felespill. Hennes første soloalbum ble utgitt festivaler, samarbeidet med symfonior- Led Zeppelin eller summer som en sulten i 1988. Faren lærte henne hardingfele – kestre og enkeltkunstnere, og turnerer nordisk mygg, garanterer inspirasjon til de samtidig som hun ble undervist i klassisk stadig som solist og ensemblemusiker. mest vidunderlige surrealistiske drømmer.» fiolin på Ålesund musikkskole. Hennes samarbeid med musikere fra Kjære Annbjørg Lien, vi slutter oss til Solid forankret i tradisjonsmusikken har hele verden har gjort henne til en interna- superlativene du er blitt til del; hun markert seg nasjonalt og internasjo- sjonal utøver også av verdensmusikk. Hun a perfectly balanced and expertly work … nalt som en nyskapende utøver på fele og er berømt for sitt mot til å bringe folkemu- we are willing to go where Lien ask us nøkkelharpe, i stadig nye samspill. Hun har sikken inn i nye og uventede musikalske to go … formidlet norsk musikk og kultur i utlandet landskap, uten å gå på kompromiss med no need to categorise this music. i mange tiår, sin unge alder til tross. den tradisjon hun tilhører eller springer Listen and believe in: Spesielt må hennes samarbeid med ut fra. Samarbeidet med folkemusikere fra the one and only – Annbjørg Lien! kunstnere innen nordsjømusikken trekkes ulike land har gang på gang minnet oss om Takk! frem, og ikke minst samarbeidet med at folkemusikken virkelig er et internasjo- Bukkene Bruse som turnerte i mange deler nalt språk – som ikke behøver oversettelse. av verden. Hun har deltatt på albumene til Internasjonale musikkritikere har hyllet

100 HALLGRIM HANSEGÅRD Og så til kveldens yngste prisvinner, Hallgrim Hansegård; en ung, lovende hardingfelespiller som valgte dansen som sin uttrykksform. Etter studier i film og digitalkunst i inn- og utland, produserte han flere prisbelønte animasjonsfilmer og ble utvalgt av Bien- nalen i Venezia i 2003. I 2006 etablerte han dansekompaniet Frikar, Norges ledende kompani for moderne norsk tradisjons- dans. Frikar krysser grensene mellom folkedansen, scene- og samtidsdans og moderne media. Kompaniet har allerede turnert i 32 land, vunnet en rekke priser og mottatt solide kritikker i inn- og utland, berømmet for sine koreografiske kombina- sjoner og innovasjoner. Hallgrim er blitt en sann formidler av kreative prosjekter – på tvers av det han kaller fysiske, mentale og kulturelle grenser. Han har gjort halling dagsaktuell gjennom verdensomspennende dataspill og tv-program. Han kombinerer folkedansere med utøvere innen de forskjelligste danse- former; breakdance, capoeira, veggdans, akrobatikk og nysirkus. Over 100 millioner mennesker har sett ham på YouTube. I Hallgrim Hansegård danser halling og blunker til kone og spelemann Ragnhild Hemsing. 2009 vant han prisen for beste koreografi i Melodi Grand Prix med hallingdansen til Alexander Nybaks vinnermelodi. FELLES FOR DE FEM fremragende repre- Kirken har siden 2000-tallet åpnet for Det er blitt sagt om Hansegård at han sentanter som vi ønsker å hylle her i kveld, testliturgier hvor fela også er en integrert lager gull av gråstein, og at hans koreografi er at de alle er blitt tidlig og tydelig inspirert del av gudstjenesten, selv om det kanskje er poetisk og original, kraftfull og uventet av hardingfelas magiske kraft og subtile aldri har vært vanlig å la det verdslige, rørende. Internasjonal presse har skrevet: innvirkning på oss. profane instrument få komme inn i det «genious», «groundbreaking», «vibrant and Det er ikke så lenge siden at ordet «inspi- hellige rom. soulful», «wildly inventive». rert», i denne sammenheng, lett ble byttet Platon har sagt: Musikk gir universet sjel, Hansegård sier selv at hans visjon er: ut med ordet «infisert». Gjennom historien den gir sinnet vinger, fantasien flukt, alvoret «Å bevege meg gjennom det ukjente med har utøvelsen av kristendom stått i sterk sjarm, den gir munterhet og liv til alt. eldgamal kunnskap mot ei berekraftig kontrast til behandlingen av våre bærere av Og våre fem prisvinnere har gitt liv til framtid» norrøne og bygdemusikalske tradisjoner. så mangt. Da han vant sølvprisen i Prix Italia for Både kirken og legmannsbevegelsen har Vår kjære Stein Mehren minner oss om: beste koreografi og idé, for et halvtimes forsøkt å stenge for musikalsk utøvelse av Å skape kunst er å få øyeblikket til å gløde. NRK-program med 8 dansere og 120 musi- denne karakter, det er ikke lenge siden at Det har dere, alle fem. Dere har fått det til kere, skrev juryen: hardingfela ble sett på som djevelens instru- å gløde; i våre sinn, i våre hjerter, ja – i hele «An original idea of crossing the borders ment, spelemennene som satans disipler vårt sanseapparat. Måtte gløden fortsatt stå of culture and language through music and – som hadde lært å spille av de demoniske dere bi – i alt hva dere brenner for. dance. A model to follow and develop». og de underjordiske. Feler ble fordømt og Takk og gratulerer! Det kan ikke sies bedre. Vi slutter oss til brent på bål. de ordene og sier: Hardingfela er blitt til vårt nasjona- Kjære Hallgrim! Ditt multikulturelle linstrument, og tradisjonsmusikken har uttrykk er like ungt og like gammelt som inntatt en selvfølgelig plass i vår nasjonale, verden selv, i morges var den ny. Ha takk felleskulturelle bevissthet. – og hold frem som du stevner!

101 LAUSSAL KR , TIDSSKRIFT FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS NUMMER      ÅRGANG  LAUSSAL KR 110,- TIDSSKRIFT FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS NUMMER 1 •� 20162017 �• ÅRGANG 7675 LAUSSALLAUSSAL KRKR 110,-110,- TIDSSKRIFTTIDSSKRIFT FORFOR FOLKEMUSIKKFOLKEMUSIKK OGOG FOLKEDANSFOLKEDANS NUMMERNUMMER 22 �• 20172016 �• ÅRGANGÅRGANG 7675 LAUSSAL KR 110,- , TIDSSKRIFT FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS NUMMER 4 • 2016  • ÅRGANG 75

TiNygamle år med Folkelarm takter UngdomskjeldaTalent Noreg Kulturarv i grenseland Historia om eit bransjetreff for folkemusikken Tema: Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk Folkemusikken innanfrå, utanfrå og frå sida Tradisjonsmusikk i smeltedigelen Dans sommaren inn med Tinndølan! Dei gamle er eldst Kvedardo era Sigrid B. Berg på eigne venger

03 04 17 17

LANDSKAPPLEIKEN OG LANDSFESTIVALEN ASTRID NORA RESSEM 01 0202 04 17 FINST DET EIN NORDISK FOLKEMUSIKK ANDERS JAHRES16 KULTURPRIS INTERPRESS 1716 INTERPRESS TIDSAM INTERPRESSINTERPRESS INTERPRESS NOREG  FOLKEMUSIKKARKIV OG FORMIDLING EDGAR HERINGSTAD  STARELVEN  NOREG NOREG GITAREN I NORSK FOLKEMUSIKK FOLKEDANSELEVANE PÅ VINSTRA VGS NY FORSKING PÅ KRAVIKLYRA PSYKOANALYSE OG FOLKEMUSIKK CAMILLA GRANLIEN • TINNDØLAN • LARS SKJERVHEIM LANDSKAPPLEIKENS HISTORIE • ZORNMERKET OG SVENSK FOLKEMUSIKK MARGIT MYHR  HÅKON THELIN  LJOM NORSKUNNI FOLKEMUSIKKBOKSASP ENSEMBLE MED UTANLANDSKE OPUS  AUGE HØLJE SPELEMANN � MARIUS NYTRØEN EIN DATASTYRT HARDINGFELEVERKSTAD STURLA EIDE • MODERNE FOLKEMUSIKKINNSAMLING • BECAYE AW GAMMALDANSEN ER VERDSMUSIKK • KAPPLEIKSSLÅTTAR POLS MØTER BAROKKMUSIKK • FOLKEMUSIKK I KYRKJA FAGFOLKPRAT: BJØRN AKSDAL OG YISRAEL DALIOT KNUT HAMRE: STORSPELEMANN OG KOMMANDØR SARA MARIELLE GAUP BEASKA • SEATTLE LILLA SPELMANSLAG DANS, REKONSTRUKSJON OG KAPPLEIK • MUSIKK PÅ NORDKALOTTEN TOR ERIK JENSTAD • BERIT OPHEIM • PER ÅSMUND OMHOLT RAABYGG � KNUT MYRANN � LANGSOMT MOT NORD AGNES BUEN GARNÅS � VRANG � KJORSTAD-BRØRNE

RETURVEKE 20 RETURVEKE  RETURVEKE  RETURVEKEETUVEE 32 RETURVEKE 08

BLI ABONNENT PŠFOLKEMUSIKK FolkOrg-medlemmer og studentar �������������� kr 340 Andre ������������������������������� kr 410 Utanlands ���������������������������� kr 500 FolkOrg-medlemmer utanlands ______kr 450

Ting abonnement på www.folkemusikk.no/abonnent

ANNONSESTORLEIK OG ANNONSEPRISAR FOR FOLKEMUSIKK 2018

Storleik Breidd x høgd – i millimeter Pris eks. mva. Pris inkl. mva. Bakside Ta kontakt for info 7 300 9 125 Heilside 219 x 280 + 5 mm bleed 7 100 8 875 1/2-side 200 x 132 mm 3 900 4 875 1/3-side 200 x 86 mm 3 100 3 875 1/6-side 97 x 86 mm 2 000 2 500

Innstikk og bakside: Kontakt redaktøren for info og pris

Det er også mogleg å annonsere på nettavisa Folkemusikk.no Sjå folkemusikk.no/annonsering for annonseprisar.

FOLKORG

Postadresse Organisasjonsnummer: Kontormedarbeidar Lokallag og arrangørar Informasjonsrådgjevar FolkOrg – Organisasjon for 959 390 940 Jorun Hagen Øyvind Sandum Liv Annette Nygjerdet folkemusikk og folkedans Kontonummer: [email protected] [email protected] [email protected] Postboks 4613 Sofienberg 1600 20 36375 Tlf.: 22 00 56 22 Mobil: 957 74 037 Mobil: 934 19 382 0506 Oslo Mobil: 958 70 079 Dagleg leiar Yrkesutøvarar og Folkelarm Redaktør Folkemusikk Besøksadresse Linda Dyrnes Kappleiksansvarleg John Stenersen Audun Stokke Hole Trondheimsv. 2, Bygg J, [email protected] Ingrid Schei Stuhaug [email protected] [email protected] inngang vis-à-vis Tlf.: 22 00 56 94 [email protected] Mobil: 97 53 81 53 Mobil: 45 85 18 98 Herslebs gate 2C Mobil: 481 05 075 Mobil: 900 16 334

Bjørn Kåre Odde Foto: Ingvil Skeie Ljones

”FolkOrg gjer ein jobb for folkemusikk og –dans i Noreg som eg gladeleg betalar medlemsavgift til. For meg, som både er yrkesutøvar og kappleiks- og festivaldeltakar, får eg ein rekke fordelar ved medlemsskapet: Instrumenta mine og bunaden min er forsikra, og eg har noko å sjå fram til året rundt: Landskappleiken, Landsfestivalen og Folkelarm, berre for å nemne noko."

Oda Bolstad

"Eg har aldri sett på det som eit alternativ å ikkje vere medlem, sjølvsagt skal eg vere det! Kappleikar og festivalar er dei viktigaste møteplassane i miljøet vårt. Eg er aktiv der, så derfor er eg medlem."

Rikke van Ommeren Foto: Mari Skeie Ljones

"Jeg føler meg trygg på at de som forvalter medlemskontingenten min i FolkOrg, tar hånd om mine interesser på en god måte. De støtter opp om lokale konsert- og festivalarrangører som ser hva folkemusikkmiljøet vil ha, nedenfra, og så har de oversikt nok til å kunne tale folkemusikkens sak oppover i systemet. Slik jobber de hele tiden for bredden i organisasjonen"

Tom Erik Kleiven

”Høgdepunktein mine i løpet tå året ha våre Landsfestivalen og Landskappleiken frå midt på 90' talet. -E æ medlem i FolkOrg for dæ bidræg te at folkemusikken og ronddansmusikken livi!” Foto: Runhild Heggem Foto:

"Medlemsskap i Nina Fjeldet FolkOrg gjer at eg føler ”Som medlem av FolkOrg veit eg at dyktige folk kjemper sjangeren sin sak i dei store, politiske meg som ein del av eit kampane som er viktig for både grasrot og profesjonelle utøvarar. fellesskap som tar vare Eg meiner og at sjangeren treng sine møteplasser, som FolkOrg ivaretek på beste måte!” på og formidlar gamle tradisjonar, samt nyare kunstuttrykk inspirert Bli medlem i FolkOrg du og! av dette. Dessutan er det billig!”. Dei mange fordelane ved å være medlem finn du påwww.folkorg.no , Bjørn Kåre Odde her finn du og innmeldingsskjema og kontakt informasjon. FolkOrg treng deg som medlem anten du er utøvar eller103 publikumar!

FolkOrg - bli medlem, annonse - Folkemusikk 01-2017.indd 1 25.04.2017 10.30 B

Returadresse: FolkOrg, Postboks 4613 Sofienberg, 0506 Oslo

08. - 09. - 10. desember I Et juleeventyr med sang, dans og musikk fra Oslo i dag... PØBEL I PELS

Heidi Ruud Ellingsen - jenta Silje Onstad Hålien - katta Leif A. Sanden - hund/nisse/kattekongen Andreas Ljones - gatemusikant Marit Synnøve Berg - mor/far

Dansere fra Subsdans: Kristine Dahl iyamu Leon Holmern Feiring Josefine Franck-Ring Sebastian Matatula Yurley Emma Knudsen Larsen Iben Zara Mohn Groven Gabriella Østlie Chacon Benjamin Andersen Fretheim

Marie Lind - sanger/de travle Vera Sonne - sanger/de travle Marcus Dawson - sanger/de travle Edvard Adde - sanger/de travle

Manus - Jesper Halle etter en idè av Kristin Lind og Jesper Halle Regi - Lars Vik Kostymer - Guro Dale & Elisabeth Guttormsen Koreografi - Silje Onstad Hålien, Camilla Tellefsen, Mathias Jin Budtz

Med musikk av: Odd Nordstoga, Georg Buljo & Andreas Ljones VI TILBYR Anbefalt aldersgrense 5 år FAMILIE-

Billetter på www.riksscenen.no (Sesongkort gjelder ikke) RABATT

104