DOCSLIB.ORG

Musikk, Kultur Og Tilhørighet I Skien

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Musikk, Kultur Og Tilhørighet I Skien Musikk, kultur og tilhørighet i Skien Musikkens rolle i lokal identitetsbygging: Hvilken betydning har jazzen for Skiens identitet? Linnea Dale Masteroppgave ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo, våren 2015 ii Takk! * Først og fremst vil jeg takke min veileder Hans Weisethaunet, som har bidratt med gode innspill og interessante synsvinkler underveis. Disse to årene ved Institutt for musikkvitenskap har bydd på nye og spennende møter med fagfelt jeg tidligere hadde begrenset kjennskap til, særlig musikkantropologi og musikk og identitet. Dette har vært svært nyttig for min oppgave. Ellers har den siste tiden bydd på store hendelser privat: Jeg skal bli mor i starten av juni. En ekstra takk må derfor rettes til den lille tassen i magen som har vært relativt lett å ha med å gjøre, om enn med litt utfordringer underveis, som det ofte er. Ellers vil jeg rette en stor takk til informantene som har stilt villig opp og kommet med mange interessante synspunkt. Mamma, pappa, Inger og øvrig familie har vært til stor hjelp med korrekturlesing og idédugnad i utformingen av min oppgave. Til slutt min kjære mann, Eirik. Takk for nyttige innspill, utallige middager og tålmodig lytting fra en til tider noe lei kone, som har forsøkt å sjonglere redebygging, masterskriving og sunn fornuft. Linnea Dale, 27. April 2015 iii Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 - INTRODUKSJON .................................................................................................... 1 Tema og problemstilling ....................................................................................................................................... 1 Bakgrunn for valg av oppgave ............................................................................................................................ 5 Oppgavens gang ........................................................................................................................................................ 7 Begrepsavklaring ...................................................................................................................................... 8 Identitet og identifikasjon .................................................................................................................................... 8 Kultur og tilhørighet ............................................................................................................................................. 11 Forskningstradisjon og metode ......................................................................................................... 13 Musikkantropologi ................................................................................................................................................ 14 Fenomenologi .......................................................................................................................................................... 15 Insider / Outsider ................................................................................................................................................... 17 Kvalitativt arbeid .................................................................................................................................................... 17 Intervjuanalyse ....................................................................................................................................................... 19 KAPITTEL 2 -TEORETISK GRUNNLAG .................................................................................... 21 Musikk og identitet ................................................................................................................................. 21 Historie, sted og identitet ................................................................................................................................... 24 Stedstilhørighet ....................................................................................................................................... 26 Sentrum, periferi og demografi ........................................................................................................................ 28 Musikk og stedstilhørighet ................................................................................................................................. 30 Fellesskap .................................................................................................................................................. 32 Kultur, rammer og preferanser ........................................................................................................................ 34 Musikk som forsterker i en kulturell kontekst ............................................................................. 36 KAPITTEL 3 - JAZZ, KLASSE OG SKIEN .................................................................................... 40 Jazzfellesskap – jazzens identitet og historie i Norge ................................................................. 40 Skien – før og nå ....................................................................................................................................... 44 Borgerskapet etablerer seg i Skien ................................................................................................................. 45 Jazzens gullalder i Skien: La Bohéme ............................................................................................................ 48 Skiensjazzdraget– et nytt oppsving? .............................................................................................................. 49 Skiensjazzdragets besøkstall ............................................................................................................................. 50 Scener og institusjoner ........................................................................................................................................ 51 Dagens situasjon i Skien ...................................................................................................................................... 53 KAPITTEL 4 - EMPIRI OG ANALYSE ......................................................................................... 55 Utvalget ....................................................................................................................................................................... 55 Forståelse av resultater ....................................................................................................................................... 57 Musikk og identitet – livsfortelling ................................................................................................... 58 Bjørn Vidar Solli ...................................................................................................................................................... 59 Cecilie Authen .......................................................................................................................................................... 62 Andre musikere ....................................................................................................................................................... 65 Fellestrekk ................................................................................................................................................................. 67 Stedstilhørighet ....................................................................................................................................... 69 Arenaer ....................................................................................................................................................................... 70 Opplevelse av tilhørighet .................................................................................................................................... 74 Fellesskap, forbilder og distinksjoner ............................................................................................. 77 Forbilder .................................................................................................................................................................... 78 Fellesskap .................................................................................................................................................................. 80 Musikk som forsterker – kultur og politikk i Skien ..................................................................... 82 Lokalaviser ................................................................................................................................................................ 85 Opplevelse av kulturlivet i Skien ..................................................................................................................... 86 Hvorfor jazz? ............................................................................................................................................. 89 v KAPITTEL 5 - OPPSUMMERENDE OG KONKLUDERENDE MOMENTER ........................ 94 Referanseliste ................................................................................................................................ 98 Internettreferanser ............................................................................................................................. 101 Personlig kommunikasjon ................................................................................................................ 104 Diskografi ..............................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Discourses of Decay and Purity in a Globalised Jazz World
    1 Chapter Seven Cold Commodities: Discourses of Decay and Purity in a Globalised Jazz World Haftor Medbøe Since gaining prominence in public consciousness as a distinct genre in early 20th Century USA, jazz has become a music of global reach (Atkins, 2003). Coinciding with emerging mass dissemination technologies of the period, jazz spread throughout Europe and beyond via gramophone recordings, radio broadcasts and the Hollywood film industry. America’s involvement in the two World Wars, and the subsequent $13 billion Marshall Plan to rebuild Europe as a unified, and US friendly, trading zone further reinforced the proliferation of the new genre (McGregor, 2016; Paterson et al., 2013). The imposition of US trade and cultural products posed formidable challenges to the European identities, rooted as they were in 18th-Century national romanticism. Commercialised cultural representations of the ‘American dream’ captured the imaginations of Europe’s youth and represented a welcome antidote to post-war austerity. This chapter seeks to problematise the historiography and contemporary representations of jazz in the Nordic region, with particular focus on the production and reception of jazz from Norway. Accepted histories of jazz in Europe point to a period of adulatory imitation of American masters, leading to one of cultural awakening in which jazz was reimagined through a localised lens, and given a ‘national voice’. Evidence of this process of acculturation and reimagining is arguably nowhere more evident than in the canon of what has come to be received as the Nordic tone. In the early 1970s, a group of Norwegian musicians, including saxophonist Jan Garbarek (b.1947), guitarist Terje Rypdal (b.1947), bassist Arild Andersen (b.1945), drummer Jon Christensen (b.1943) and others, abstracted more literal jazz inflected reinterpretations of Scandinavian folk songs by Nordic forebears including pianist Jan Johansson (1931-1968), saxophonist Lars Gullin (1928-1976) bassist Georg Riedel (b.1934) (McEachrane 2014, pp.
    [Show full text]
  • Programme 2009 the Abel Prize Ceremony 19 May 2009 Procession Accompanied by the “Abel Fanfare” Music: Klaus Sandvik
    Programme 2009 The Abel Prize Ceremony 19 May 2009 Procession accompanied by the “Abel Fanfare” Music: Klaus Sandvik. Performed by three musicians from the Staff Band of the Norwegian Defence Forces Their Majesties King Harald and Queen Sonja enter the hall Soroban Arve Henriksen (trumpet) (Music: Arve Henriksen) Opening by Øyvind Østerud President of the Norwegian Academy of Science and Letters Eg veit i himmerik ei borg Trio Mediæval, Arve Henriksen (Norwegian folk tune from Hallingdal, arr. Linn A. Fuglseth) The Abel Prize Award Ceremony Professor Kristian Seip Chairman of the Abel Committee The Committee’s citation His Majesty King Harald presents the Abel Prize to Mikhail Leonidovich Gromov Acceptance speech by Mikhail Leonidovich Gromov Closing remarks by Professor Øyvind Østerud President of the Norwegian Academy of Science and Letters Till, till Tove Trio Mediæval, Arve Henriksen, Birger Mistereggen (percussion) (Norwegian folk tune from Vestfold, arr. Tone Krohn) Their Majesties King Harald and Queen Sonja leave the hall Procession leaves the hall Other guests leave the hall when the procession has left to a skilled mathematics teacher in the upper secondary school is called after Abel’s own Professor Øyvind Østerud teacher, Bernt Michael Holmboe. There is every reason to remember Holmboe, who was President of the Norwegian Academy of Science and Letters Abel’s mathematics teacher at Christiania Cathedral School from when Abel was 16. Holmboe discovered Abel’s talent, inspired him, encouraged him, and took the young pupil considerably further than the curriculum demanded. He pointed him to the professional literature, helped Your Majesties, Excellencies, dear friends, him with overseas contacts and stipends and became a lifelong colleague and friend.
    [Show full text]
  • Årsmelding SNJS 2017 Inkl. Regnskap
    ÅRSMELDING og REGNSKAP 2017 for stiftelsen Innhold 1 Organisasjon, stiftere og formål side 1 2 Styre, styremøter og administrasjon side 1 3 Forutsetninger for drift – økonomi side 1 4 Sekretariat, arbeidsmiljø, likestilling side 2 5 Aktiviteter 2017 side 2 5.1 Sørnorsk Ungdomsstorband (SNUS) side 2 5.2 Ungdomsmønstringen ”Framtida i norsk jazz” side 3 5.3 Produksjons- og aktivitetsstøtte /Ad hoc støtte side 3 5.4 Pedagogiske tiltak side 4 5.5 Turneer og formidling av jazzkonserter side 4 5.6 Jazzklubbene side 4 5.7 Jazzfestivaler i regionen side 5 5.8 Scheen Jazzorkester side 6 5.9 Sørnorsk jazzsenter-prisen side 7 5.10 Sørnorsk jazzsenters musikermøte side 7 6 Strukturelle og økonomiske vilkår. side 7 6.1 Sørnorsk jazzsenter – sluttord side 7 Årsberetning til regnskap 2017 side 8 Resultatregnskap 2017 side 10 Balanse 2017 side 11 Noter til regnskapet for 2017 side 12 Prosjektregnskap 2017 side 13 Revisjonsberetning 2017 side 15 Sørnorsk Ungdomsstorband, Universitetet i Agder, Kristiansand 14.05.17 Bilder / fotografer: Forsiden: Sørnorsk Ungdomsstorband Foto: Privat Side 2: Sørnorsk Ungdomsstorband september 2017. Foto: Privat Side 2: Sørnorsk Ungdomsstorband, Universitetet i Agder, Kristiansand 14.05.17 Foto: Privat Side 3: Sørnorsk og Nordnorsk Ungdomsstorband, Skien 12.11.17 Foto: Privat Side 3: Ensemble Eliassen: Framtida i norsk jazz 2017. Konsert på Kafé K 10.05. Foto: Privat Side 6: Scheen Jazzorkester. Foto: Stian Herdal Side 7: Audun Kleive, Buddypristildeling. Foto: Niklas Lello Årsmelding 2017 1. Organisasjon, stiftere og formål 1. Inger Haugan Aasland Aust-Agder musikkråd 2. Jan Eriksen Mandal Jazzklubb Organisasjon 3. Renate Thauland Kristiansand Jazzvesen Stiftelsen Sørnorsk jazzsenter er registrert i 4.
    [Show full text]
  • HANNA PAULSBERG Spiller På Mai:Jazz Med GURLS Og Vil Gjøre + FESTIVAL- Jazzen Mindre Selvhøytidelig
    INNBLIKK FESTIVAL INNSIKT KRONIKK Er det helt uproblematisk at mange Les alt om årets artister. Sterkt Terje Mosnes skriver om historien Musikkanmelder Audun Vinger jazzmusikere velger å spille pop­ program med stor variasjon på rundt utgivelsen av Bendik mener at jazzfestivaler kan være musikk? MaiJazz 2017. Hofseths IX. alt annet enn nedstøvet. ET MAGASINnote: FOR MAI:JAZZ 2017 OG STAVANGER JAZZFORUM #01 2017 PORTRETT HANNA PAULSBERG Spiller på Mai:Jazz med GURLS og vil gjøre + FESTIVAL- jazzen mindre selvhøytidelig. PROGRAM Original. Analog. Eksepsjonell. KJÆRE NABO TIL SCANDIC STAVANGER CITY Technics Direct Drive SL- 1200G Vet du at det ligger et fordelskort og venter på deg? For alle som vil nyte vinyl slik vinyl skal nytes. Den er kanskje ikke det billigste alternativet, men likevel er den verdt hver eneste krone. Scandic Friends gir deg gode tilbud på overnatting samt 20 % rabatt på mat i Varmen Bar og Restaurant i helgene. Ta med venner, familie eller naboen til mat som måtte friste fra À la carte-menyen i Varmen Bar og Restaurant. NABOKORT I tillegg har vi også et Nabokort. Husk at hos oss venter gode stoler og fristende servering på deg etter en handledag på byen eller en slentretur i sentrum. Bar & Restaurant Følg oss på Facebook for oppdatering av hva som skjer i Varmen Bar og Restaurant. STAVANGER CITY Velkommen! Vågsgata 7, 4306 SANDNES | M 900 16 116 | www.avarer.no scandichotels.no - garantert best pris STAVANGER CITY LEDER DET ER I SAMSPILLET MAGIEN OPPSTÅR RELASJONER Hove West er blant Norges ledende på totalproduksjoner OG FORANDRING bestående av både lyd, lys, audiovisuelt utstyr og sceneutstyr.
    [Show full text]
  • Evaluering Av Nordic Black Theatre
    EVALUERING AV NORDIC BLACK THEATRE Jørgen Langdalen Delrapport i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74 April 2005 1 INNHOLD Innledning 3 1 Mål og virkemidler 8 2 Konsept 12 3 Organisering, nettverk og arena 22 4 Virksomhet 34 5 Økonomi 41 6 Vurderinger 50 Litteratur og kilder 59 Vedlegg 61 Tabeller 72 2 INNLEDNING Oppdraget Denne rapporten er utført på oppdrag fra Norsk kulturråd og inngår i evalueringen av statsbudsjettets kap. 320, post 74, som forvaltes av Norsk kulturråd. Jeg har hatt ansvar for evalueringen av 11 av de i alt 58 tiltakene som fikk midler over post 74 i 2004, nemlig: – Det Åpne Teater – Grenland Friteater – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – Nordic Black Theatre – Danse- og Teatersentrum – Marked for scenekunst – Musikkinformasjonssenteret – Norsk Jazzarkiv – Norsk Visearkiv – Europas Blues Senter – Foreningen Ny Musikk Den samlede tidsrammen for gjennomføringen av evalueringene har vært åtte måneder – fra 1. mars til 31. oktober 2004. Av disse var tre måneder øremerket til evalueringen av Det Åpne Teater. Det sier seg selv at evalueringene knapt framstår som utfyllende, og at rekkevidden av konklusjonene er begrenset. Denne evalueringen omfatter ikke Nordic Black Theatres teaterskoletilbud, Nordic Black Express, som er vedtatt underkastet en separat evaluering. Kilder og metoder Evalueringer tar i alminnelighet sikte på å vurdere resultatene av den evaluerte virksomheten. De skal gi svar på om virksomheten har oppnådd de mål den har satt for seg selv, og de mål som eventuelle støttespillere (for eksempel staten) har satt for sitt engasjement. Men før man kommer til dette spørsmålet, er det ofte en lang vei å gå. En viktig oppgave er blant annet å komme fram til en beskrivelse av målene som i det hele tatt gjør det mulig å etterprøve 3 resultatene.
    [Show full text]
  • Årsmelding-2008.Pdf
    Årsmelding 2008 1 Østnorsk jazzsenter I 2008 arrangerte 32 jazzklubber på Østlandet 862 konserter for mer enn 71 000 publikummere. Østnorsk jazzsenter fordelte kr 1 288 908,- i arrangørstøtte til disse aktivitetene. Østnorsk jazzsenters arbeid tar utgangspunkt i Norsk kulturråds utredning ”Improvisasjon satt i system” fra 1995 som igjen har bakgrunn i Stortingsmelding nr 61 (1991/92) ”Kultur i tiden”. Senteret har som formål på ideelt grunnlag å spre kunnskap om og øke forståelsen og interessen for jazz og beslektede kunstformer, samt å legge til rette for lokal aktivitet innafor musikksjangeren i fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Hedmark og Oppland. Østnorsk jazzsenter er et regionalt kompetansesenter for jazz med arbeidsoppgaver innen formidling, opplæring og informasjon. Senteret samarbeider med jazzmiljøene i samtlige åtte fylker i regionen, og legger til rette for at jazzmusikk er tilgjengelig for et størst mulig publikum på Østlandet. Kompetanseutvikling og oppbygging av et velfungerende støtte- og serviceapparat for det frivillige og profesjonelle jazzliv i regionen er sentrale arbeidsoppgaver for senteret. Østnorsk jazzsenter er organisert som en forening, og styres av et årsmøtevalgt styre. Senteret er medlem i landsorganisasjonen Norsk jazzforum, og samarbeider med de fire andre regionale jazzsentrene. Medlemmer i Norsk jazzforum som er lokalisert i de åtte Østlandsfylkene er medlem i Østnorsk jazzsenter, og har stemme- og møterett på jazzsenterets årsmøter. 2 BIlder: Ensemble Denada (Foto © Bassam
    [Show full text]
  • Gramo-Statistikken 2015
    2015 KYGO SETTER REKORDER! - MEST SPILTE HOVEDARTIST - MEST SPILTE UTØVER - MEST SPILTE NORSKE LÅT STATISTIKKEN Foto: Sony Music Sony Foto: INNHOLD Radiospilling 2015 Mest spilte låt s. 4 Norsk musikk s. 6 Mest spilte låt per kanal s. 8 Mest spilte låt per måned s. 13 Mest spilte låt totalt 2006-2015 s. 16 Mest spilte hovedartist s. 18 Mest spilte norske hovedartist s. 20 Mest spilte norske utøver s. 22 Utgivelsesår s. 24 Norskandeler og nasjonsoversikt s. 25 Vederlag 2015 Vederlagsutbetalinger s. 26 Beløpsintervaller s. 27 Fordeling kjønn s. 28 EN KILDE TIL ET RIKT MUSIKKLIV 2 VISSTE DU AT… «Take Me To Church» med Hozier var mest spilte låt i 2015? «Firestone» med Kygo er mest spilte norske låt i 2015? Med spilletid på 212 timer, 58 minutter og 55 sekunder er «Firestone» den mest spilte norske låta noensinne i løpet av et år. Kygo er mest spilte hovedartist i 2015? Ikke siden a-ha har en norsk artist toppet denne listen. Kyrre Gørvell-Dahl (alias Kygo) er også mest spilte utøver i 2015. Det har aldri skjedd før at samme person topper listen over både mest spilte hoved artist og mest spilte utøver. Kyrre Gørvell-Dahl topper lista med spilling av kun 10 låter. Nr. 2 på lista Børge Petersen-Øverleir har 236 låter som er spilt på radio i 2015 Mest spilte låt med norsk tekst er «Riv i hjertet» med Sondre Justad? 4 store orkestre er inne på topp 100 mest spilte norske hovedartist? o Nr. 10 Bergen Filharmoniske Orkester o Nr. 12 Kringkastingsorkesteret o Nr.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • ÅRSMELDING 2019 20192019STIFTELSEN2019 MIDTNORSK JAZZSENTER (MNJ) Heidi Skjerve (Trondheim Voices) • Foto: Christina Undrum • Foto: Voices) Heidi Skjerve (Trondheim
    1 mnj.no ÅRSMELDING 2019 20192019STIFTELSEN2019 MIDTNORSK JAZZSENTER (MNJ) Heidi Skjerve (Trondheim Voices) • Foto: Christina Undrum • Foto: Voices) Heidi Skjerve (Trondheim 2 3 mnj.no mnj.no INNHOLD: ORGANISASJON Kommentar: Stiftelsen Midtnorsk jazzsenter, stiftet 05.12.1997, Sør­Trøndelag og Nord­Trøndelag er fra 1.januar har organisasjonsnummer 979 602 669. 2018 slått sammen til det nye fylket Trøndelag. MIDTNORSK Vedtektene bør derfor oppdateres. JAZZSENTER STIFTERE / OPPRETTERE FRA SIDE Norsk jazzforum STYREARBEID Musikkonservatoriet i Trondheim, NTNU Styret hadde tre styremøter og behandlet 23 Molde International Jazz Festival saker i 2019. Blant sakene nevnes særlig: 03 Trondheim Jazzforum • Oppfølging av den pågående regionreformen LOKALISERING • Evaluering av den regionale turneordningen Midtnorsk jazzsenter er lokalisert i Dokkparken • Trondheim Jazz Expo 2019 TRONDHEIM 4 i Trondheim og har kontorfellesskap med Dokk­ • Vertskap for Norsk jazzforums landsmøte 2019 JAZZORKESTER huset Scene AS, Trondheim kammermusikk­ • Utdeling av støttemidler til musikere og FRA SIDE festival, Trondheim Jazzforum og Trondheim arrangører i regionen Jazzfestival. STYRETS MEDLEMMER 2019: 06 FORMÅL Styret i Stiftelsen Midtnorsk jazzsenter består av I vedtektenes § 2 er formålet med MNJ beskrevet følgende sju styremedlemmer med personlige slik: ”Stiftelsen Midtnorsk jazzsenter skal fremme varamedlemmer: kulturtilbudet innen jazzmusikk i Trondheim og TRONDHEIM regionen bestående av de tre midtnorske Styreleder: Per Axel Koch VOICES fylkene Møre og
    [Show full text]
  • PARMAJAZZ FRONTIERE FESTIVAL 2014 Oltre I Confini, Ascolti XIX Edizione 4 Novembre - 2 Dicembre
    con il contributo di FONDAZIONE MONTE DI PARMA, FONDAZIONE CARIPARMA, COMUNE DI PARMA, REGIONE EMILIA-ROMAGNA, PROVINCIA DI PARMA, DALLARA AUTOMOBILI con il contributo e l’ospitalità di BANCA MONTE PARMA in collaborazione con ISTITUZIONE CASA DELLA MUSICA, AMBASCIATA DI NORVEGIA, RIKSKONSERTENE/CONCERTS NORWAY, NORWEGIAN ACADEMY OF MUSIC, FONDAZIONE TEATRO DUE, CONSERVATORIO “A. BOITO” DI PARMA, ASSOCIAZIONE REMO GAIBAZZI, UNIONE PARMENSE DEGLI INDUSTRIALI, IBIS STYLES PARMA TOSCANINI, SHAKESPEARE LIVE MUSIC RESTAURANT CAFÈ & CATERING, CIRCOLO ARCI ZERBINI con il Patrocinio dell’UNIVERSITÁ DEGLI STUDI DI PARMA e i media partner RAI RADIO 3 TAPIRULAN PARMAJAZZ FRONTIERE FESTIVAL 2014 Oltre i Confini, Ascolti XIX edizione 4 Novembre - 2 Dicembre A Giorgio Gaslini Ufficio Stampa Studio alfa – tel e fax 06.8183579 – [email protected] Resp. Ufficio Stampa e P.R. Lorenza Somogyi Bianchi – cell. 333.4915100 A Giorgio Gaslini Maestro e amico «La musica è per l’uomo. La musica nasce dall’uomo per l’uomo. «A noi interessa l’uomo totale. «Siamo quindi per la sintesi di tutte le culture e quindi per la fusione di tutti i linguaggi musicali. «Poiché totale significa anche passato oltreché presente e futuro, non poniamo limite all’uso di linguaggi musicali del passato. «Totale non significa caos. Significa non tralasciare ciò che anche per un solo uomo conta, e operare per un tutto futuro, al vertice di un’evoluzione del mondo; significa intuire, desiderare e sollecitare l’avvento, attraverso i processi storici di un uomo totale. «Ci appare superato ogni dogmatismo stilistico limitato a culture specifiche e ci dichiariamo per l’assunzione di tutte le culture musicali in un unico atto libero di creazione espressiva.
    [Show full text]
  • Solveig Slettahjell
    SOLVEIG SLETTAHJELL Solveig Slettahjell (pronounced: Sul-vay Shlet-I-Yell) was born in Bærum near Oslo in 1971 and grew up in the small town of Orkanger near Trondheim. As her father was a pastor, she grew up in church. She sang in choirs from the age of 7 and began accompanying various youth and gospel choirs on the piano from the age of 13. She also sang and played her own versions of hymns, negro spirituals, Norwegian religious folksongs, as well as her own compositions. Studies. Solveig studied classical piano and singing at a secondary school for music in Trondheim, before going on to jazz studies at the Norwegian Academy of Music in 1992. Here she met Sidsel Endresen, who was her teacher from 1993 and until Solveig finished her ’ degree in 2000. Her final exam consisted of a thesis on the rhythmic aspects of phrasing and a concert, which was the beginning of the Slow motion concept. Musical projects. At the Academy Solveig met the pianist Håkon Hartberg. Together they formed the Slettahjell/Hartberg Duo. The ’repertoire consisted of their versions of country songs, jazz standards, Norwegian folksongs, children songs, music by Prince, Tom Waits and others. The Slettahjell/Hartberg Duo was ’most important musical project until 1996. In 1995 Solveig joined a band called Squid, which worked with their own original material based on soul, acid-jazz, and funk music. They did many concerts until the group disbanded in 1999. Squid recorded one album, “Super”, in 1998. In 1997 she joined the Norwegian experimental vocal quartet Kvitretten.
    [Show full text]
  • 00 Masteroppgave
    Håkon Aamundsen Øyen Solopiano En studie av improvisasjon i jazzsolopiano med utgangspunkt i Eyolf Dale, Helge Lien og Bugge Wesseltofts solopianospill. ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Masteroppgave Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2014 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! (C) Håkon Aamundsen Øyen 2014 Tittel: Solopiano: En studie av improvisasjon i jazzsolopiano med utgangspunkt i Eyolf Dale, Helge Lien og Bugge Wesseltofts solopianospill. Forfatter: Håkon Aamundsen Øyen Forsidefoto: Nils Katla http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo !ii Sammendrag Denne oppgaven er en todelt masteroppgave med en teoretisk og en praktisk oppgavedel. I den teoretiske oppgavedelen presenteres intervjuer gjort med tre toneangivende norske jazzpianister; Eyolf Dale, Helge Lien og Bugge Wesseltoft. Intervjuene dreier seg omkring improvisasjon og solopiano, og ønsker å svare på hvilke tanker de har om improvisasjon i og utenfor solopiano, og hvordan de forholder seg til det å spille solopiano kontra det å spille i band. Den praktiske oppgavedelen består av tre lydopptak hvor forfatteren av oppgaven selv spiller solopiano med funnene gjort i den teoretiske oppgavedelen som utgangspunkt for komposisjon, improvisasjon og fremførelse. Resultatene viser at oppgavens intervjuobjekter har flere sammenfallende syn på hva som gjør improvisasjon god. Alle trekker frem begreper som kan oppsummeres med begrepene ”musikalsk logikk” og ”storytelling” hentet fra Paul F. Berliners Thinking in jazz: The infinite art of improvisation (Berliner 1994). De er enige i at improvisasjon kjennetegnes ved enkelte hørbare kvaliteter komposisjon vanligvis ikke inkluderer, men er imidlertid ikke enige om hvor langt de to går over i hverandre; hvor spontan er det mulig å gjøre en komposisjon, og hvor gjennomkomponert kan en improvisasjon høres ut? Intervjuobjektene viser meget sammenfallende syn på hvordan kommunikasjon med publikum påvirker deres fremførelser, og på hvilke musikalske kvaliteter som kjennetegner god musikk.
    [Show full text]