Temaplan for kulturminner 2017-2028 2015-2025 Vedtatt i Narvik bystyre 2. februar 2017 Innholdsfortegnelse LOVGRUNNLAG OG PLANER ................................. 4 BERGKUNST ........................................................ 34 KULTURMINNEPLAN VEDTATT 2011 ..................... 4 KULTURMINNER UNDER VANN .......................... 35 DEFINISJONER: ..................................................... 4 VERNESTATUS .................................................... 39 NARVIKHALVØYA ................................................. 5 KULTURMILJØ AVSATT TIL BEVARINGSVERDIG BYSTRUKTUR (HENSYNSONE FOR BEVARING AV KULTURMILJØ OG KULTURMINNER, SE OGSÅ TABELL 1, SIDE 18- 19). ......................................... 7 KRIGSMINNER ...................................................... 9 SAMISKE KULTURMINNER .................................. 11 KULTURLANDSKAP ............................................. 13 BESKRIVELSE TIL KART ........................................ 17 KART MED LOKALISERING AV DE ULIKE KULTURMINNER PÅ NARVIKHALVØYA MED FARGEKODE FOR ULIKE VERNETYPER. ................ 28 VEDLEGG ............................................................ 29 OMRÅDER SOM ER VEDTAKSFREDET AV RIKSANTIKVAREN. BEBYGGELSE – INFRASTRUKTUR: ............................................... 29 NARVIK KOMMUNE: EKSEMPLER PÅ VERNEVERDIGE KULTURMINNER........................ 30 KIRKESTEDER I NARVIK KOMMUNE SOM ER OPPFØRT I ASKELADDEN .................................... 33 anledning til å sette sitt preg på omgivelsene og Arkitektonisk, kunstnerisk og håndverksmessig speile de verdier dette samfunnet har. Det er viktig kvalitet gir kulturminnet verdi. Samfunns- eller at både fortid, nåtid og framtid ses samlet slik at sosialhistorisk verdi kan være bygg og anlegg som utformingen av våre fysiske omgivelser tar inn alle huser offentlige institusjoner, næringsbygg, Innledning disse aspektene. Det betyr at vi må klare å menigheter, organisasjoner eller sosial kombinere samfunnsutvikling og god boligbygging. Historiske hendelser, symbolske eller kulturminneforvaltning – trekke opp grenser identitetsskapende verdier kan være viktige enten mellom akseptable og ikke-akseptable endringer. lokalt, for enkelte miljøer eller for et helt folk. Å ta vare på kulturarven er en investering for Målet er å bevare et representativt utvalg av Konkrete hendelser, personer eller tradisjoner framtiden. Kulturminnene forteller om levd liv kultminner som belyser historien til kommunen. I knyttet til et kulturminne eller et mye brukt område. gjennom tidene, er kilder til vår felles historie og temaplanen er det lagt følgende vurdering til grunn Kulturminnets egenverdi er av stor verdi for trivsel skaper tilhørighet i små og større fellesskap. når man skal vurdere kulturminner, kulturmiljø og og gode opplevelser. Kulturminnevern kan legge grunnlag for kulturlandskap: næringsutvikling, turisme og vekst. Kulturminner er Bruksverdier, fysisk tilstand og vedlikehold. ikke en fornybar ressurs og skal forvaltes som en Representativitet og sjeldenhet. Kulturminner kan del av en bærekraftig utvikling. være bevaringsverdige både hvis de er sjeldne og Er kulturminnet i en slik tilstand at det kan bevares? hvis de er representative for en stilart, en periode, et Kan en velge mellom likeverdige objekter eller Narvik kommunes visjon er å være en JA- sosialt lag eller en funksjon. Å ta vare på miljøer, er det rimelig å velge det som er best kommune og en inkluderende møteplass som sammenhenger gir mer kunnskap, helhetlig bevart. Økonomi, bruksverdi og økologi. Når en regionsenter og naturlig knutepunkt for Nord- forståelse og opplevelse enn bevaring av vurderer kulturminner og kulturmiljøer som Norge. Vi tror at en god og inkluderende møteplass enkeltelementer. Sammenhengende bygnings- bruksressurs, bør også økonomien i å benytte må ha en tydelig historisk identitet med basis i miljøer kan for eksempel gi kunnskap, som eksisterende bygninger fremfor å bygge nytt autentiske bygningsmiljø, grønne arealer og et bredt enkeltbygg, ikke ville ha gjort alene. Slik kunnskap vektlegges, samt miljøulemper ved rivning. utvalg av kulturminner som viser alles historie. kan føre til spesielle hensyn, angitt i egne retningslinjer eller bestemmelser. Plan- og Ansvarsfordeling De gjeldende nasjonale målene for kulturminne- bygningslovens § 11-8, c gir mulighet til å avsette forvaltningen er at mangfoldet av kulturminner og Riksantikvaren sorterer under Klima- og slike områder med tanke på blant annet bevaring av kulturmiljø skal tas vare på som bruksressurser og Miljøverndepartementet og har det nasjonale faglige naturmiljø eller kulturmiljø. Mens fredning etter som grunnlag for kunnskap, opplevelse og ansvaret for kulturminnevernet. Riksantikvaren har kulturminneloven blir brukt for å sikre kulturminner verdiskapning. Et representativt utvalg av ansvar for å gripe inn dersom kulturminner av eller -miljø av nasjonal verdi, kan regulering til kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et nasjonal betydning er truet. Riksantikvaren har hensynssone brukes for å verne objekter og områder langsiktig perspektiv. I dette ligger forståelsen av at ansvar for miljøovervåkningsprogrammet som er verdifulle lokalt og regionalt. vi ikke kan ta vare på alt, men at vi må velge. SEFRAK. Dagens og morgendagens mennesker må også få Opplevelsesverdier: 2 Nordland Fylkeskommune har ansvar for eventuelle fredete og verneverdige bygg i formidling vil bidra til identitet, trivsel og til- kulturminner. Fylkeskommunen er regional kommunens eie. hørighet, kunnskap, verdiskapning og nærings- myndighet og forvalter statlig ansvar gjennom utvikling. Kulturminnene må ha som mål å nå flest delegerte oppgaver fra Riksantikvaren. Eiers ansvar mulig – og inkludere alle. Den må gjøres praktisk, Fylkeskommunen fører tilsyn med fredete muntlig og skriftlig tilgjengelig gjennom ulike De fleste kulturminner er i privat eie. Eiernes vilje, kulturminner og er avgjørelsesmyndighet i flere kanaler. De vanligste formidlingskanalene er: kompetanse, økonomi og erfaring er avgjørende for saker som angår kulturminner i Narvik. at kulturminnet og kulturmiljøet skal bli ivaretatt og Fylkeskommunen kan foreta midlertidig fredning. Skriftlig formidling: Bygdebøker, brukt på en bærekraftig måte. Det er offentlige og Museene har ansvar for innsamling, restaurering og arkivmateriale, avisinnlegg, omtale og private støtteordninger som kan bidra faglig og temabøker, kart og bilder, oppgaver på formidling av gjenstander, og for dokumentasjon av økonomisk i dette arbeidet, men ansvaret for skolen og på kulturstier. immateriell kulturarv. bevaring, riktig restaurering og hovedfinansieringen Internett: Skriftlig og muntlig formidling ligger på de som eier kulturminnene. Det er et stort Narvik kommune har en nøkkelrolle når det på nettet. Digitale registre og databaser. gjelder å sikre kulturminner i egen kommune. og viktig samfunnsansvar. Den offentlige databasen for kulturminner: Gjennom areal- og samfunnsplanlegging er plan- og kulturminnesok.no, (Riksantikvaren) og Frivillige organisasjoners rolle bygningsloven det viktigste virkemiddelet. www.miljostatus.no. Hjemmesider, Kommunen har et spesielt ansvar for kulturminner diskusjonsfora og bildearkiv, nettbasert Mange frivillige organisasjoner og velforeninger tar kart med GPS-koordinater av lokal verdi, og kan selv velge å sikre ansvar for kulturminner ved å øve press i kulturminner som er viktige for lokalsamfunnet, kulturminnesaker, og engasjere seg for bevaring i Muntlig formidling: Forestillinger, spel, selv om de ikke vurderes å ha regional eller enkeltsaker. Flere organisasjoner tar også på seg omvisninger, vandringer, foredrag, nasjonal verdi. Ved at viktige kulturminner «settes skjøtsel, skilting, dokumentasjon eller andre kåserier, lydbåndopptak, radio- og TV- opptak. på kartet» skal kommunen kontrollere at formidlings-, innsamlings- og sikringstiltak. verneverdige og fredede kulturminner ikke blir Fysisk tilrettelegging av kulturminner: revet eller forandret uten at fagmyndighetene har Tilrettelegging og bruk av kulturminner er det Skilting, tilrettelegging med benker og hatt mulighetene til å uttale seg. Kommunen skal viktigste premisset for å oppleve tilhørighet og parkering. Kulturstier. Utstillinger. Ta i et også passe på at ikke kulturminnenes omgivelser eierskap til kulturminner. Det er først når «Tak»- Norsk Kulturarvs årlige prosjekt. blir ødelagt og at man ikke bygger for nær et kulturminnene oppleves som viktige at vi kan forminne. Ny bebyggelse bør harmonerer med eldre snakke om kulturminner som identitetsskapende Tiltak for å gjøre kulturminner verneverdige bygningsmiljøer. En av de viktigste element. Ved å innhente, skape og formidle tilgjengelig for funksjonshemmede. Det må være et mål å legge til rette for at flere oppgavene kommunen har er å formidle og legge til kunnskap om kulturarven, vil vi øke forståelsen for kulturminner og kulturmiljøer er rette for opplevelser av kulturminner i kommunen. dens betydning i samfunnet. Uten formidling vil tilgjengelig for alle gjennom universell Kommunen har også ansvar for forvaltning av nyere forståelsen, bruken, opplevelsen og kunnskaps- utforming, samtidig som man holder en tids kulturminner som ikke er fredet og for overføringen av kulturminner begrenses. God høy vernefaglig etisk standard. 3 Formidling av kulturminner til eldre: Gjeldende kulturminneplan fra 2011 tar i all Kulturminner: Alle spor etter menneskelig Den kulturelle Spaserstokken. hovedsak for seg eksisterende vernede virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder