Austavinden 2017.Indd
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Organ for Vidrek Grendelag 37. Årgang Austavinden Lederen Har Ordet 37
Jula 2016 Organ for Vidrek Grendelag 37. årgang Austavinden Lederen har ordet 37. årgang Redaksjonen 2016 Austavindredaksjonen har igjen gjort ferdig sin årlige opp- Martin Indregard gave, sånn at den 37. årgangen av publikasjonen kan sendes tlf. 907 72 497 ut. epost: [email protected] Det er jo egentlig et lite eventyr: at den avisa som starta i 1979 Trond Østrem med redaksjonen Jenny Johansen og Tore Kongsbakk fort- Tlf. 993 17 710 satt kjem ut, så sikkert som banken. Og om du ikkje veit det, Epost: [email protected] kan du slå opp i alle nummer av Austavinden heilt tilbake til starten om du søker deg inn på www.vidrek.no/Austavinden. Torgunn Olsen Tlf. 971 87 286 Bygda har jo forandra seg en del på dessan 37 åra, særlig i og Epost: [email protected] med at mange av oss er blitt like mange år eldre, rett og slett. Og gjennomsnittsalderen har forverra seg. Men nedgang i Torill Ranheim Hansen folketallet har det ikkje vore, alt i alt. Tvert imot: i løpet av året Tlf. 911 34 493 har det flytta 9 nye til bygda, og dermed gjorde bygda et byks Epost: [email protected] opp, slik at innbyggartallet no er litt over 60 sjeler. Eller med andre ord: et par fleire enn vi var i 1979. Og vi gler oss over at Anders Øgsnes (layout) Monica og Totto kan flytte inn i sitt nye, staselig hus etter op- Tlf. 909 86 117 plevelsen med brannen i fjor. Epost: [email protected] Det nye og spennande på Vidrek i år er for øvrig internasjonal- Austavindens hjemmesider: iseringa. -
Austavinden Mal.Qxd
GGoodd jjuull 22000088 Vidrek Grendelag - Årgang 29 - 2008 Austavinden Lederen har ordet 29. Årgang Redaksjon 2005: Av Martin Indregard skal man ikkje stirre så nøye Martin Indregard på tallan. Det vi sporer i bygda tlf. 76959621 eller Hvor går verda? er optimisme. Fem nye ungar 90772497 bor her no. Det har vorre min - epost: [email protected] Det er sannelig ikkje lett å bli dre før. Folk planlegg å få i klok på verda i desse tider. gang barne- og u ngdomsgrup - Arna Flønes Mange ting peiker opp, andre pa igjen. Og sannelig er det tlf. 76959620 ikkje starta ei ny visegruppe i epost: [email protected] peiker ned. Valget av Barack Obama var trulig bedre enn bygda i haust. Austavinden har i år sett av god plass til å Ingebjørg Eilertsen den andre kandidaten. Men Tlf 76959618 finanskrise og børsfall dreg dokumentere så mye som 90125037 ned. Så ka blir sluttresultatet, mulig om vårt lokale teater, E-post; [email protected] sett fra Vidrek? som snart fyller tjue år: Virak spontanteater. Når du les ka Torgunn Olsen Denne redaksjonen har i fleire teatret har levert til no, må du Tlf. 76959640 årgangar advart mot nedgan - bli imponert over så stor Mobil: 97187286 gen i folketall i bygda. Og oppfinnsomhet og skaperkraft. Sannelig, det er ikkje stør - Layout : mange bygdeboera er her ikkje. Ei opptelling vi har gjort relsen på bygden det kjem an Anders Øgsnes på! tlf 769 40448 og viste at omtrent 60 sjeler har 909 86117 Vidrek til bosted til daglig, med epost: [email protected] smått og stort. -
Nordnorges Logistikkhovedstad
JUNI 2015 NARVIK KOMMUNE NORDNORGES LOGISTIKKHOVEDSTAD HANDELS- OG NÆRINGSANALYSE FOR NARVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no JUNI 2015 NARVIK KOMMUNE NORDNORGES LOGISTIKKHOVEDSTAD HANDELS- OG NÆRINGSANALYSE FOR NARVIK OPPDRAGSNR. A067118 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 3 UTGIVELSESDATO 17. juni 2015 UTARBEIDET Øystein Berge, Jesper Vesøen, Bjørn Christian Kvisvik, Aud Venke Sundal, Finn Walland, Ole Kristian Stor- nes og Bernt Sverre Mehammer KONTROLLERT Øystein Berge GODKJENT Bernt Sverre Mehammer NORDNORGES LOGISTIKKHOVEDSTAD – HANDELS- OG NÆRINGSANALYSE FOR NARVIK 5 INNHOLD Sammendrag 7 Forord 9 1 Innledning 10 2 Dagens situasjon 11 2.1 Befolkning: Stagnasjon og forgubbing 11 2.2 Næringsstruktur: Høy andel offentlige arbeidsplasser 14 3 Handelssentrum med godt tilbud 17 3.1 Styrker, svakheter, muligheter og trusler 20 4 Næringsanalyse: Malmby med muligheter 22 4.1 Metode 22 4.2 ABC-analyse, dagens plassering av industri og logistikk 23 4.3 Styrker, svakheter, muligheter og trusler 25 5 Fremtidig arealbehov og plassering av næringsareal 33 5.1 Tetthet og verdiskaping - agglomerasjonsanalyse 33 5.2 Arealbruksanalyse 35 5.3 Anbefalinger 38 6 Mineraler 40 6.1 Innledning 40 6.2 Forekomster 42 6.3 Fremtidig ressursutnyttelse 54 6 NORDNORGES LOGISTIKKHOVEDSTAD – HANDELS- OG NÆRINGSANALYSE FOR NARVIK 7 Landbruk 58 7.1 Oversikt over dagens situasjon for landbruket 58 7.2 Hvor finnes landbruket i Narvik? 60 7.3 Verdiskaping og sysselsetting i landbruket 61 7.4 Metode og data 62 7.5 Verdiskaping og sysselsetting 63 7.6 Ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon 66 7.7 Konfliktområder mellom landbruk og kommunens arealbehov for bolig, infrastruktur og næring 69 8 Kilder 70 NORDNORGES LOGISTIKKHOVEDSTAD – HANDELS- OG NÆRINGSANALYSE FOR NARVIK 7 Sammendrag Narvik er en by med utfordringer knyttet til demografi som følge av svak næringsut- vikling. -
Den Samiske Befolkning I Nord-Norge
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 107 DEN SAMISKE BEFOLKNING I NORD-NORGE SÁMI ÁL'BMUT DAVVI-NORGAS Av Vilhelm Aubert Båk'te THE LAPPISH POPULATION IN NORTHERN NORWAY OSLO 1978 ISBN 82-537-0843-2 FORORD L samband med Folke- og boligtelling 1970 ble det i en del utvalgte kretser i Nordland, Troms og Finnmark gjennomført en tilleggsundersøkelse med det formål å gi statistikk over den samiske tilknytningen til de personene som bodde i kretsene. Tall har tidligere vært offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 16-17/76 og Nye distriktstall nr. 4/76 for Nordland, Troms og Finnmark. Statistisk Sentralbyrå har bedt forfatteren analysere statistikken fra tilleggsundersøkelsen. I denne artikkelen søker han å avgrense den samiske befolkningen, og å beskrive den ut fra demografiske og sosiale kjennemerker: Dessuten sammenlikner han den samiske befolkningen i ulike deler av Nord-Norge, og analyserer den. samiske befolkning som en del av hele befolkningen i landsdelen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 13. mars 1978 Petter Jakob Bjerve PREFACE In connection with the Population and Housing Census 1970 an additional survey was carried out in pre-selected census tracts in Nordland, Troms and Finnmark. The purpose was to give information on persons with Lappish connection resident in the tracts. Figures are previously published in Weekly Bulletin of Statistics no. 16-17/76 and New District Figures no. 4/76 for Nordland, Troms and Finnmark. Central Bureau of Statistics asked the author for an analysis of the information from the additional survey. In this article he tries to mark the bounds of the Lappish population and to give a description based on demographic and social characteristics. -
Ngu Rapport 2015.054
INNHOLD 1. INNLEDNING............................................................................................................. 8 1.1 Bakgrunn...................................................................................................................... 8 1.2 Prosjektets strategi og arbeidsform .............................................................................. 8 1.3 Idégruppens sammensetning........................................................................................ 9 1.4 Finansiering................................................................................................................ 10 1.5 Rapportering............................................................................................................... 10 1.6 Presentasjon av de enkelte delprosjektene................................................................. 11 2. BYGNINGSSTEIN.................................................................................................... 12 2.1 Innledning .................................................................................................................. 12 2.2 Potensielle typer av bygningsstein............................................................................. 14 2.3 Svart bygningsstein – troktolitt ved Bleik, Andøy kommune.................................... 17 2.4 Hvit granitt og epidotgneis i Morfjorden, Hadsel kommune..................................... 20 2.5 Monzonitt som bygningsstein og pukk i Skutvik, Hamarøy kommune..................... 22 2.6 Monzonitt -
Blyttia4/2019
BLYTTIA4/2019 NORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT JOURNAL OF THE NORWEGIAN BOTANICAL SOCIETY ÅRGANG 77 ISSN 0006-5269 http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/ I DETTE NUMMER: BLYTTIANORSK BOTANISK Nå er det jul igjen. I tillegg til artikkelen som forsida FORENINGS reklamerer for, og mye forenings- og skoleringsstoff, TIDSSKRIFT har vi blant annet dette: Redaktør: Jan Wesenberg. I redaksjonen: Leif Galten, Brudespore er en art der Hanne Hegre, Klaus Høiland, Mats G Nettelbladt, Kristin vi må begynne å kikke på Vigander. underarter. Trond Kristof- Postadresse: Blyttia, Naturhistorisk museum, postboks fersen beretter på s. 231 om 1172 Blindern, NO-0318 Oslo. funn av praktbrudespore på Telefon: 90888683 (redaktøren). Helgeland. Faks: Bromus L. s.lat. spp. E-mail: [email protected]. Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/. Et virkemiddel for å få ned Blyttia er grunnlagt i 1943, og har sitt navn etter to sentrale bruken av invasive frem- norske botanikere på 1800-tallet, Mathias Numsen Blytt medarter er å informere om (1789–1862) og Axel Blytt (1843–1898). ville arter som egner seg i © Norsk Botanisk Forening. ISSN 0006-5269. stedet. Nettopp som Ingvild Sats: Blyttia-redaksjonen. Austad m.fl. gjør på s. 235. Trykk og ferdiggjøring: ETN Porsgrunn. Utsending: GREP Grenland AS. Ettertrykk fra Blyttia er tillatt såfremt kilde oppgis. Ved Drivved har vært en viktig res- ettertrykk av enkeltbilder og tegninger må det innhentes surs i skogfattige deler av lan- tillatelse fra fotograf/tegner på forhånd. det, ikke minst i nord. Torbjørn Alm går på s. 247 gjennom Norsk Botanisk Forening litteraturkilder om ulike sider Postadresse: som Blyt tia, se ovenfor. -
Organ for Vidrek Grendelag 36. Årgang Austavinden Lederen Har Ordet 36
Jula 2015 Organ for Vidrek Grendelag 36. årgang Austavinden Lederen har ordet 36. årgang Redaksjonen 2015 Og så var vi der igjen. Et år er lagt attom oss, og juletida og Martin Indregard nyåret venter. Vidrek-grenda har lagt enda et år til si man- tlf. 90772497 getusenårige historie. Alle er blitt ett år eldre enn i fjor. Så epost: [email protected] korsen er stoda? Ingebjørg Eilertsen Som vanlig er det både pluss- og minustegn som heng over Tlf. 901 25 037 Ofoten. Noen nedskjæringspøkelser har skapt uro: sykehuset Epost: [email protected] skal kanskje miste akuttkirurgien, musikklinja på Solhaugen skal kanskje legges ned, slepebåtan i Narvik er ‘outsourca’ og Trond Østrem kan bli italiensk, Natech er gått konkurs. Tlf. 99317710 Epost: [email protected] Men alt blir jo ikke å gå galt, og mange positive ting skjer i nærområdet. Store planer svirrer i lufta. For eksempel snakker Layout: man om store hamneplaner på Skjomnes og Grimjord. Skulle Anders Øgsnes de bli noe av, flytter noe av Narviks næringsliv seg søroverer Tlf: 90986117 langs E6. Og da vil Vidrek brått være bare 6-7 km fra utbyg- epost: [email protected] gingsområdet, og kanskje oppleve en ny aktualitet og status. Den som lever får se. Austavindens hjemmesider: www.vidrek.no/Austavinden. Men i år har Vidrek for det meste levd sitt rolige, vante liv. Noen er gått bort, noen har flytta og nye er kommet til. Vid- Der finnes alle årgangene fra 1979 rek Grendelag har konsolidert sine sosiale aktiviteter, som er til i dag. Kjell Olav Ravn kan også mye av limet i tilværelsen i bygda. -
Sj0slaget I Ofotfjorden 9.-10. Og 13. April 1940 the Naval
SJ0SLAGET I OFOTFJORDEN 9.-10. OG 13. APRIL 1940 THE NAVAL BATTLES OFNARVI/(, 9th-10th AND 13th OFAPRIL 1940 Av kommandE'rkaptein Marcus Einarson Osen Published by Norsk Tidsskrift for Sj0vesen Sj0SLAGETI OFOTFjORDEN 9.-10. OG 13. APRIL 1940 THE NAVAL BATTLES OFNARVIK, 9TH-10THAND 13TH OFAPRIL 1940 Av kommand0rkaptein Marcus Einarson Osen Published by Norsk Tidsskrift for Sj0vesen Omslag: Aksel Revolds maleri «Narvik i krig». Maleriet ble skjenket til Kiruna kommune av Narvik kommune som takk for all svensk hje/p under krigen. Cover: Aksel Revolds painting «Narvik at war». The painting was granted to Kiruna district by Narvik district in gratitude of Swedish assistance during the war. STIFTET 1835 S]0MILITJERE SAMFUND OG NORSK TIDSSKRIFT FOR S]0VESEN Sj0milit<ere Samfund (SMS) ble stiftet 4. desember 1835 i Fredriksvern (Stavern). SMS har som formal a virke for Sj0forsvarets tarv og utvikling. Fra 1882 har SMS utgitt Norsk Tidsskrift for Sj0vesen (NTfS). Tidsskriftet kommer ut med 6 nummer i aret til ca. 3300 abonnenter. SMS har som fanesak a markere Norge som en utpreget og spesiell kyststat og meget betydelig maritim nasjon. Betydningen maritime aktiviteter har for van land, ikke minst 0konomisk, tilsier at Norge har et balansen, sterkt og effektivt sj0forsvar. Et viktig element i markeringsarbeidet er a bringe kunnskap til £lest mulig mennesker i nasjonen om var sj0milit<ere og maritime historie, som strekker seg langt mer enn tusen ar tilbake i tid. © 2003. Utgivet: Sj0milit;ere Samfund ved Norsk Tidsskrift for Sj0vesen, Boks 187,4086 Hundvag. Redakf0r: Svein Carl Sivertsen Layour: Bard Tirlesrad ISBN: 82-92217-05-3 Opplag: 4000 Trykk: Nikolai Olsens Trykkeri NS 2 Utover vinteren 1940 oket Norges strategiske betydning. -
Hovedplan VANN 2020-2030 G
Foto: Vibeke Berg @arcticcolours 2020 Hovedplan - 2030 www.narvikvann.no VANN Forord Hovedplan vann er kommunens og foretakets overordnende plan for vannforsyningen. Hovedplan vann er en temaplan som sorterer under kommunedelplanens samfunnstema. Planen er styrende for foretakets handlings- og økonomiplan som rulleres årlig, og den beskriver hvordan Narvik Vann skal oppfylle egne mål samtidig som krav i lover og forskrifter overholdes. Planen gir ikke en uttømmende beskrivelse av den daglige driften, men fokuserer på utfordringer og satsningsområder og inneholder derfor også en handlingsplan. Hovedplanarbeidet er basert på føringer fra forvaltningsorganer som EU, Kommunal- og Miljøverndepartementet, Fylkesmannen, Fylkeskommunen med flere. Drikkevannsforskriften er det mest sentrale dokumentet for vannverkseiere. Fra 1. januar 2020 er Ballangen, Narvik og nordøstlige del av Tysfjord slått sammen til en ny kommune: Narvik kommune. Fra samme dato har Narvik Vann ansvar for vann- og avløpstjenester i den nye kommunen. Denne planen er derfor den første hovedplanen for vann etter kommunesammenslåingen og er et resultat av samarbeid mellom de tre kommunene. Hovedplan vann har samme tidshorisont som kommunedelplanen, men går også lengre frem i tid, spesielt for å sikre 100 års levetid på vannanleggene. Planen er ment å gi grunnlag for forståelse for det langsiktige investeringsbehovet i vannsektoren i den nye kommunen. Vann er vårt viktigste næringsmiddel og tilgang på nok vann av tilfredsstillende kvalitet er en forutsetning for god helse og komfort. Narvik Vann sine hovedmål knyttet til vannforsyning er: ✓ Å levere nok helsemessig trygt og sikkert vann til ulike typer formål ✓ Tjenesten skal leveres kostnadseffektivt, anleggene skal forvaltes på en bærekraftig måte og abonnentene skal oppleve kommunen som en forutsigbar, rettferdig og serviceinnstilt leverandør For å nå disse målene vil fokus i planperioden blant annet være å heve standarden på vannanleggene i Ballangen og Kjøpsvik til samme standard som Narvik Vann sine anlegg har ved overgangen til ny kommune. -
Temaplan for Kulturminner 2017-2028
Temaplan for kulturminner 2017-2028 2015-2025 Vedtatt i Narvik bystyre 2. februar 2017 Innholdsfortegnelse LOVGRUNNLAG OG PLANER ................................. 4 BERGKUNST ........................................................ 34 KULTURMINNEPLAN VEDTATT 2011 ..................... 4 KULTURMINNER UNDER VANN .......................... 35 DEFINISJONER: ..................................................... 4 VERNESTATUS .................................................... 39 NARVIKHALVØYA ................................................. 5 KULTURMILJØ AVSATT TIL BEVARINGSVERDIG BYSTRUKTUR (HENSYNSONE FOR BEVARING AV KULTURMILJØ OG KULTURMINNER, SE OGSÅ TABELL 1, SIDE 18- 19). ......................................... 7 KRIGSMINNER ...................................................... 9 SAMISKE KULTURMINNER .................................. 11 KULTURLANDSKAP ............................................. 13 BESKRIVELSE TIL KART ........................................ 17 KART MED LOKALISERING AV DE ULIKE KULTURMINNER PÅ NARVIKHALVØYA MED FARGEKODE FOR ULIKE VERNETYPER. ................ 28 VEDLEGG ............................................................ 29 OMRÅDER SOM ER VEDTAKSFREDET AV RIKSANTIKVAREN. BEBYGGELSE – INFRASTRUKTUR: ............................................... 29 NARVIK KOMMUNE: EKSEMPLER PÅ VERNEVERDIGE KULTURMINNER........................ 30 KIRKESTEDER I NARVIK KOMMUNE SOM ER OPPFØRT I ASKELADDEN .................................... 33 anledning til å sette sitt preg på omgivelsene og Arkitektonisk, kunstnerisk