DOCSLIB.ORG

Vei Til Nervei Reguleringsplan Forslag

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Logo Gamvik kommune VEI TIL NERVEI REGULERINGSPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR OFFENTLIG HØRING etter forskrift om konsekvensutredning av 1.4.05 09.11.2005 Gamvik kommune 2 Reguleringsplan veiforbindelse Nervei – Planprogram Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Gamvik kommune Oppdragsnavn: Planprogram veiforbindelse Nervei Oppdragsnr: 706307 Rapportnavn: Reguleringsplan veiforbindelse til Nervei i Gamvik kommune. Forslag til planprogram. Versjon: 1.0 Arkiv (filnavn): Planprogram1.doc Oppdragsleder: Tore-Jan Gjerpe, Asplan Viak as Karasjok Oppdragsmedarbeidere: Torgrim F. Kemi Asplan Viak as Karasjok 2 Gamvik kommune 3 Reguleringsplan veiforbindelse Nervei – Planprogram Forord Stedet Nervei ligger i Langfjorden, som er en sidefjord til Tanafjorden i Gamvik kommune på Nordkynhalvøya i Finnmark. Det er et lite, men livskraftig samfunn uten veiforbindelse. Atkomst til Nervei skjer i dag med hurtiggående rutebåt som betjener Tanafjord- bassenget. Stedet har også en enkel landveis forbindelse langs et delvis opparbeidet spor over fjellet til RV 888 (Nordkynveien) øverst i Nikulaigårzi/Nikolasdalen. Kjøring langs dette sporet skjer i dag med terrengsykler, og med snøscooter vinterstid. Gamvik kommune har i formannskapsmøte 22.09.2004 besluttet å starte en planprosess hvor det overordnede mål å få anlagt bilvei mellom Nervei og RV 888 Med bakgrunn i de komplekse problemstillinger og relativt store naturinngrep tiltaket vil innebære, har kommunen besluttet å utarbeide en reguleringsplan for aktuell veitrase. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 33-5 er det vedtatt ny forskrift om konsekvensutredning for arealplaner. Disse trådte i kraft 1.04.2005. Dette planarbeidet er vurdert til å komme inn under forskriftens kapittel II og skal da behandles iht. forskriftene. Som første fase i dette arbeidet, har en derfor utarbeidet foreliggende forslag til planprogram i samsvar med nye forskriften. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser for planarbeidet og krav til konsekvensutredning. Forslaget til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Høringen samordnes med kunngjøring om oppstart av reguleringsplanarbeidet. Ansvarlig myndighet skal deretter fastsette planprogrammet som skal ligge til grunn for planarbeidet. Ansvarlig myndighet er Gamvik kommune. Forslaget til planprogram er utarbeidet av Gamvik kommune med bistand fra Asplan Viak. Spørsmål om planprogrammet kan rettes til: • Gamvik kommune v/Geir Hansen tlf 78 49 63 22 [email protected] • Asplan Viak v/Tore-Jan Gjerpe tlf 78 46 88 82 [email protected] Mehamn 09.11.2005 Gamvik kommune Geir Hansen Prosjektleder 3 Gamvik kommune 4 Reguleringsplan veiforbindelse Nervei – Planprogram Innholdsfortegnelse Forord 3 1 Bakgrunn for planarbeidet 5 1.1 Stedet Nervei 5 1.2 Historikk vei 5 1.3 Eksisterende barmarksløype fra Rv 888. 7 1.4 Formålet med reguleringsplanen 8 2 Planutformingen 9 2.1 Planens innhold og avgrensning 9 2.2 Kartgrunnlag for planutforming. 9 2.3 Aktuelle alternative vegtrasèer. 10 2.4 Vurdering av trasèalternativene 13 2.5 Nærmere om trasèalternativ A 14 2.6 Planprinsipper 18 3 Planstatus 19 3.1 Kommuneplanens arealdel 1993-2003 19 3.2 Reguleringsplaner og andre planvedtak 19 Dagens situasjon i planområdet 20 3.3 Dagens arealbruk 20 3.2 Reindrift 20 3.3 Grunnforhold 22 3.4 Naturforhold 23 3.5 Inngrepsfrie naturområder 23 3.6 Rekreasjonsområder 23 3.7 Kulturminner 24 4 Aktuelle konsekvenser - utredningsbehov 24 4.1 Konsekvenser for reindrift 25 4.2 Konsekvenser for naturmiljø 25 4.3 Konsekvenser for kulturminner 25 4.4 Konsekvenser for næringsliv 26 4.5 Konsekvenser for eksisterende infrastruktur 26 5 Gjennomføring av planarbeidet 27 5.1 Avklaring av krav til planprosess og konsekvensutredning 27 5.2 Framdriftsplan for planprosessen 28 6 Opplegg for offentlig informasjon og medvirkning 29 4 Gamvik kommune 5 Reguleringsplan veiforbindelse Nervei – Planprogram 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Stedet Nervei Stedet Nervei ligger i Gamvik kommune i Finnmark. Det ligger på nordsiden av Langfjorden som er en sidefjord til Tanafjorden. Som de fleste av de øvrige bosetningene i Tanafjorden, kan Nervei karakteriseres som ei sjøsamisk bygd. I Nervei bor det i dag ca 40 mennesker. Bosetningen er relativt stabil og har økt med 4 innbyggere de siste 10 år. Viktigste næring er fiske, med en sjarkfiskeflåte på 9 båter, de fleste er på ca 40 fot og av nyere dato. Nervei har et fiskebruk hvor noe fisk saltes og henges, men i all hovedsak sender sløyd fisk i dag til øvrige behandlingsanlegg i regionen. Noen av fiskerne henger også fisk på egne hjeller. Det landes totalt ca. 200-250 tonn fisk og nesten 8000 krabber årlig til en samlet førstehåndsverdi på ca. 5-6 millioner N.kr. Stedet har en torskeoppdrettskonsesjon som benyttes i perioder. Stedet har gode havneforhold, med en trekai i god stand for landing av fisk og lokalbåtanløp. Sjarkflåten har etablert en nyere flytekai og for øvrig er det flere mindre private kaianlegg. To bruk driver i dag sauedrift med ca 150-175 vinterforet dyr. En 4,5 km. landbruksvei oppover dalen gir god atkomst til beiteland og slåttemark. Det er fulldyrket arealer for grovforproduksjon ut over dagens forbruk. I 1997 fikk Nervei igjen egen skole, da sto nytt flerbrukshus klart. Det er i dag 3 elever ved skolen fra 1-7 klasse. 3 ungdomskoleelever pendler daglig med båt til Skjånes. Atkomst til Nervei skjer i dag med hurtiggående rutebåt som betjener Tanafjordbassenget. Stedet har også en enkel landveis forbindelse langs et delvis opparbeidet kjørespor over fjellet til RV 888 (Nordkynveien) øverst i Nikulaigårzi/Nikolasdalen. Kjøring langs dette sporet skjer i dag med private 4 og 6 hjuls terrengsykler, og med snøscooter vinterstid. 1.2 Historikk vei Ønske om veiforbindelse med omverden har vært et høyt prioritert ønske for folket i Nervei i flere tiår. I ualminnelige tider har folk på Nervei benyttet denne trasèen til fots for adkomst til nabobygdene i Laksefjorden, hvor man hadde familie og kjente. Trasèen ble også benyttet i forbindelse med jakt, fiske og sanking. Fra 60 tallet og fremover, ble det i svært begrenset omfang kjørt med traktor over fjellet fra Bekkarfjord, da primært for frakt av tyngre utstyr. Fra -70 tallet og utover ble snøscooter også tatt i bruk til transport om vinteren 5 Gamvik kommune 6 Reguleringsplan veiforbindelse Nervei – Planprogram I forbindelse med pågående utredningsarbeide for vei til Nordkyn på -70 og tidlig på -80 tallet, ble det utredet en østlig trace som ville ført til at Nervei (samt Langfjordnes og Laggo) fikk veiforbindelse. Men dette alternativet ble forlatt, og folket på Nervei mistet det håpet om veiforbindelse. Nordkynveien ble etter hvert bygget etter en vestlig trace og tatt i bruk i 1988. Nordkynveien ble bygd som en felts sommervei men er etter hvert blitt holdt åpen hele vintersesongen med stadige stenginger og kolonnekjøring. Nå har arbeidet med å bygge ut parsellen "Bekkarfjord - Hopseidet" til helårig vegforbindelse pågått i en del år, og dette prosjektet forventes ferdigstillet i 2009. I 1996 søker Nervei bygdelag Gamvik kommune om å få etablert en barmarksløype fra Rv 888 til Nervei. Søknaden ble langsomt behandlet frem til 1999 og i møte den 3.6.09 gir Gamvik kommunestyre sin støtte til etablering av slik løype, men i skriv av 19.7.99 avslår Fylkesmannen en slik opparbeidelse med begrunnelse i at dette i tilfelle vil bli en løype for allmenn ferdsel til hytter og i forbindelse med jakt, bærplukking mm. Imidlertid fastslår Fylkesmannen at de fast bosatte på Nervei og besøkende har adgang til transport jfr. motorferdselslovens §4c. På denne måten kan folket på Nervei dekke sitt kommunikasjonsbehov, skriver Fylkesmannen. Denne tolkning av motorferdselslovens §4c er senere vurdert av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Tillatelse til kjøring langs en barmarksløypa anses nå å være avklart. Lette terrenggående kjøretøy (såkalt 4 og 6 hjulinger) ble raskt tatt i bruk for kjøring mellom Nervei og Nordkynveien, og traseen ble etter hvert merkbart synlig i terrenget, men befolkningen holdt seg strengt til å følge kun et spor. Etter hvert opplevde man denne kjøringa som svært slitsom, man merket belastning for kroppen pga av mye ujevnheter, og flere partier anses som farlig å ferdes i. Ikke minst ble kjøreavstanden lang pga mange omkjøringer. For å styrke arbeidet for en veiforbindelse, valgte bygdefolket på Nervei i 1999 en vegkomitè, for å samordne arbeidet for å utbedre kjørersporet på kort tid, og få en fullverdig vei på litt lengre sikt. I skriv av 12.10.99 søker derfor veikomitéen Gamvik kommune om tillatelse til utbedringer av fire nærmere beskrevne punkter langs barmarksløypa. På grunnlag av telefonsamtaler mellom Gamvik kommune, Statskog v/ daværende jordsalgssjef og Fylkesmannens miljøvernavdeling, fatter Gamvik følgende administrative vedtak 13.10.01: Med hjemmel i plan- og bygningslovens §84 om varige konstruksjoner og anlegg gis veikomitéen tillatelse til å foreta enkle punktutbedringer på nærmere beskrevne deler av barmarkstrasèen Nervei – Riksvei 888- Nikulaigårzi / Nikolasdalen. Veikomitéen fremmer ny søknad 25.07.01 hvor man ber om aksept for å kunne utbedre ytterligere fire parseller på traséen. 6 Gamvik kommune 7 Reguleringsplan veiforbindelse Nervei – Planprogram I et administrativt vedtak i Gamvik kommune den 30.08.01 blir det gitt tillatelse til en slik utbedring, men etter befaring stanser Statsskog som grunneier det pågående arbeid i september 2001 i påvente av ulike avklaringer.
Recommended publications
  • Nfa Norway Ling & Tusk and Nfa Norway Lumpfish

    Nfa Norway Ling & Tusk and Nfa Norway Lumpfish

    Surveillance NFA NORWAY LING & TUSK AND NFA NORWAY LUMPFISH FISHERIES Marine Stewardship Council fisheries assessments Conformity Assessment Body (CAB) DNV Business Assurance Assessment team Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Fishery client Norges Fiskarlag (Norwegian Fishermen's Association) Assessment Type 3rd Surveillance Report Author name Hans J. Lassen, Jodi Bostrom & Sandhya Chaudhury Date 18.05.2021 NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 18.05.2021 2 Introduction Covid 19 derogation 27.03.2020 The surveillance report timeline is subject to a 6-month extension in accordance with Covid-19 Derogation 27 March 2020 DNV dnv.com NFA Norway ling & tusk and NFA Norway lumpfish Fisheries- 3rd Surveillance report 18.05.2021 3 1 Contents 1 Contents .......................................................................................................... 3 2 Glossary .......................................................................................................... 5 3 Executive summary ......................................................................................... 7 3.1 The assessment process ........................................................................................... 8 3.2 History of the assessment ......................................................................................... 8 3.2.1 Summary of the original assessment .............................................................................. 8 3.2.2 First annual surveillance- February
  • Economy, Magic and the Politics of Religious Change in Pre-Modern

    Economy, Magic and the Politics of Religious Change in Pre-Modern

    1 Economy, magic and the politics of religious change in pre-modern Scandinavia Hugh Atkinson Department of Scandinavian Studies University College London Thesis submitted for the degree of PhD 28th May 2020 I, Hugh Atkinson, confirm that the work presented in this thesis is my own. Where information has been derived from other sources, I confirm that these sources have been acknowledged in the thesis. 2 Abstract This dissertation undertook to investigate the social and religious dynamic at play in processes of religious conversion within two cultures, the Sámi and the Scandinavian (Norse). More specifically, it examined some particular forces bearing upon this process, forces originating from within the cultures in question, working, it is argued, to dispute, disrupt and thereby counteract the pressures placed upon these indigenous communities by the missionary campaigns each was subjected to. The two spheres of dispute or ambivalence towards the abandonment of indigenous religion and the adoption of the religion of the colonial institution (the Church) which were examined were: economic activity perceived as unsustainable without the 'safety net' of having recourse to appeal to supernatural powers to intervene when the economic affairs of the community suffered crisis; and the inheritance of ancestral tradition. Within the indigenous religious tradition of the Sámi communities selected as comparanda for the purposes of the study, ancestral tradition was embodied, articulated and transmitted by particular supernatural entities, personal guardian spirits. Intervention in economic affairs fell within the remit of these spirits, along with others, which may be characterized as guardian spirits of localities, and guardian spirits of particular groups of game animals (such as wild reindeer, fish).
  • Churches in Finnmark County and the Torne Region in the Early Modern Period 47

    Churches in Finnmark County and the Torne Region in the Early Modern Period 47

    Churches in Finnmark County and the Torne Region in the Early Modern Period 47 Siv Rasmussen Churches in Finnmark County and the Torne Region in the Early Modern Period Introduction This article focuses on the availability of church buildings for the Sámi in Finn- mark County (Denmark-Norway) and the Torne region (Sweden) in the early modern period until the first half of the 1700s. Based on a survey in the current article of the known ecclesiastical buildings in the two regions in the period, the following five questions will be discussed: What kinds of buildings were used as churches? Were some of them primarily built for the non-Sámi population and others mainly for the Sámi? How often did the Sámi visit the churches? Were the availability of churches similar in Finnmark County and the Torne region? Were some Sámi linked with churches in both Norway and Sweden? After a short discussion of the religious and political background of the establishment of the churches, most of the article deals with presentations of each church rela- ted to their respective parishes in the two regions – first Finnmark, then Torne. Finally, the problems presented above will be discussed. In the period discussed in this article, the early modern period, the ma- jority of the Sámi population in Finnmark County was coastal Sámi. A smal- ler group was the reindeer-nomads who used the interior in the winter and coastal areas in the summer season as grazing land. Most of the non-Sámi population lived in fishing villages along the outer coast, but an expansion into the fjords from the non-Sámi group took place in this period.

  • Culture Contact, Ethnicity and Food Practices of Coastal Finnmark, Norway (1200 to 1600 A.D.)

    CULTURE CONTACT, ETHNICITY AND FOOD PRACTICES OF COASTAL FINNMARK, NORWAY (1200 TO 1600 A.D.) by Colin P. Amundsen A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Anthropology in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York 2008 © 2008 COLIN PATRICK AMUNDSEN All Rights Reserved ii This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Anthropology in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Thomas H. McGovern Date Chair of Examining Committee Louise D. Lennihan Date Executive Officer Sophia Perdikaris_____________________________ Orri Vésteinsson______________________________ Bjørnar Olsen________________________________ Supervisory Committee THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii Abstract Culture contact, ethnicity and food practices of coastal Finnmark, Norway (1200 to 1600 A.D.) by Colin P. Amundsen Adviser: Professor Thomas H. McGovern One of the consequences of early commercial fishing, with regard to Norway, was the partial influence upon the Norwegian state to expand its regional borders and influence further north. Although this was out of economic necessity it was not the only reason for the establishment of permanent settlements, in the form of fishing villages, along the coast of Finnmark. One of the outcomes of this movement was a more visible Norwegian presence in the Far North which brought with it more direct contact with the local indigenous population, the Saami, as well as more inflammatory contacts with tribal peoples (Karelian) from present day Northwest Russia who were in the region to trade and to collect tribute on the behalf of the Principality of Novgorod.
  • Bruk Av Land Og Vann I Finnmark I Historisk Perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget

    Bruk Av Land Og Vann I Finnmark I Historisk Perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget

    NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER NOU 1994:21 Bruk av land og vann i Finnmark i historisk perspektiv Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget Avgitt til Justis- og politidepartementet desember 1994 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE STATENS TRYKNING OSLO 1994 Til Justis- og politidepartementet Samerettsutvalget har i oppdrag å utrede allment spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen av land og vann. Utvalget har arbeidet særskilt med disse spørsmålene i Finnmark. Som en del av oppdraget skal utvalget gi en historisk redegjørelse for hvilke retts- oppfatninger og rettsregler som har gjort seg gjeldende for den faktiske bruken av land og vann og for eventuelle uoverensstemmelser mellom rett og faktisk bruk. Utvalget legger med dette frem fire utredninger om bruken av land og vann i Finn- mark og om rettsoppfatninger knyttet til bruken. Utredningene er utarbeidet av fire særskilt oppnevnte sakkyndige, Steinar Pedersen, Hans Prestbakmo, Einar Richter Hanssen og Einar Niemi. Utredningene har vært lagt frem for Samerettsutvalget. Medlemmene har kunnet komme med merknader, men ansvaret for endelig innhold og form ligger hos for- fatteren. Utvalget har for et års tid siden lagt frem NOU 1993:34 om Rett til og forvaltning av land og vann i Finnmark. Både de utredningene som nå legges frem og de som der er lagt frem, vil tjene som bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalgets drøftinger og forslag om mulige endringer i dagens rettsstilling. De fremlagte utredningene tar ikke stilling til hvilke rettighets- og forvaltningsordninger som kan tenkes for frem- tiden. Oslo, desember 1994. For Samerettsutvalget Tor Falch Jon Gauslaa Stein Larsen Ingunn Å. Bendiksen Jon Andreas Lange Del I Innledning NOU 1994:21 Kapittel 1 Bruk av vann og land i Finnmark i historisk perspektiv 4 KAPITTEL 1 Innledning Samerettsutvalgets mandat Samerettsutvalget er i sitt mandat bedt om å utrede allment den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til, disponeringen av og bruken av land og vann, jfr.
  • Previous Spawned Salmon Having Origin from More Than 80 Stocks

    Previous Spawned Salmon Having Origin from More Than 80 Stocks

    Kolarctic ENPI CBC – Kolarctic salmon project (KO197) - Report VI Previous spawned salmon having origin from more than 80 stocks improves the catches and widens diversity of the Atlantic salmon life history in Kolarctic salmon project area with reference to the reconditioning of kelts in the River Tana in Norway/Finland Eero Niemelä1, Juha-Pekka Vähä2, Vidar Wennevik3, Esa Hassinen1, Jorma Kuusela1, Jari Haantie1, Pauli Aro1, Satu Metsola1 and Tiia Kalske4 (ed.) 1Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI), Teno River Research Station Utsjoki, Finland 2University of Turku (UTU), Finland 3Institute of Marine Research (IMR), Tromsø, Norway 4Office of the County Governor of Finnmark (FMFI), Vadsø, Norway The County Governor of Finnmark, Department of Environmental Affairs Report 3 – 2014 The REPORTs from the Office of the Finnmark County Governor, Department of Environmental Affairs presents results from different works under the governance of the mentioned department. The main aim is to document and to disseminate information on important environmental issues to a broader audience. We highlight that all authors/ contributors in this report are themselves responsible for their own conclusions and evaluations. ISSN 0800-2118 Report no. 3-2014 is mainly published on the internet www.fmfi.no and www.fylkesmannen.no/kolarcticsalmon. Hard copies are produced after request. Printing/ layout: Fylkesmannen i Finnmark For more information concerning this publication contact: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ [email protected] Cover page photos: Photo on the left - The biggest female previous spawned salmon known (photo: Erik Andreassen) Photo on the right - Previous spawner (photo: Eero Niemelä) Photo 3. Kelt - Audun Rikardsen All other photos Eero Niemelä All figures on by FGFRI – Finnish Game and Fisheries Research Institute This report has been produced with the assistance of the European Union, but the contents can in no way be taken to reflect the views of the European Union.
  • Rivers of Europe Cover1

    Rivers of Europe Cover1

    2009 Chapter 9 Arctic Rivers John E. Brittain Gısli M. Gıslason Vasily I. Ponomarev Norwegian Water Resources and Energy Institute of Biology, University of Iceland, Institute of Biology, Komi Science Centre, Directorate, PO Box 5091 Majorstua, 0301 Askja-Natural Science Building, 101 UrD RAS, 167982 Syktyvkar, Komi Oslo, Norway Reykjavık, Iceland Republic, Russia Natural History Museum, University of Oslo, PO Box 1172 Blindern, 0318 Oslo, Norway Jim Bogen Sturla Brørs Arne J. Jensen Norwegian Water Resources and Energy Directorate for Nature Management, 7485 Norwegian Institute for Nature Research, Directorate, PO Box 5091 Majorstua, 0301 Trondheim, Norway 7485 Trondheim, Norway Oslo, Norway Ludmila G. Khokhlova Sergej K. Kochanov Alexander V. Kokovkin Institute of Biology, Komi Science Centre, Institute of Biology, Komi Science Centre, Institute of Social and Economic Problems UrD RAS, 167982 Syktyvkar, Komi UrD RAS, 167982 Syktyvkar, Komi of the North, Komi Science Centre, 167982 Republic, Russia Republic, Russia Syktyvkar, Komi Republic, Russia Kjetil Melvold Jo´ n S. O´ lafsson Lars-Evan Pettersson Norwegian Water Resources and Energy Institute of Freshwater Fisheries, Norwegian Water Resources and Energy Directorate, PO Box 5091 Majorstua, 0301 Keldnaholt, 112 Reykjavık, Iceland Directorate, PO Box 5091 Majorstua, 0301 Oslo, Norway Oslo, Norway Angelina S. Stenina Institute of Biology, Komi Science Centre, UrD RAS, 167982 Syktyvkar, Komi Republic, Russia 9.3.3. Biodiversity 9.1. Introduction 9.3.4. Management and Conservation 9.1.1. Geology 9.4. The Komagelva River 9.1.2. Landscape 9.4.1. Physiography, Climate and Land Use 9.1.3. Climate 9.4.2. Geomorphology, Hydrology and 9.1.4.
  • Long-Term Salmon Catches in Troms and Finnmark

    Long-Term Salmon Catches in Troms and Finnmark

    Kolarctic ENPI CBC – Kolarctic salmon project (KO197) - Report VIII Long-term salmon catches at sea and in the rivers in salmon districts in Finnmark and Troms counties for fish below and above 3 kg Eero Niemelä1, Esa Hassinen1 and Tiia Kalske2 (ed.) 1Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI), Teno River Research Station Utsjoki, Finland 2Office of the County Governor of Finnmark (FMFI), Vadsø, Norway Contents Abstract ....................................................................................................................................................... 3 1. Introduction ......................................................................................................................................... 4 2. Material and methods .......................................................................................................................... 5 3. Results and discussion .......................................................................................................................... 6 3.1 Salmon catches in Senja salmon district ............................................................................................. 6 3.2 Salmon catches in Troms salmon district ............................................................................................ 9 3.3 Salmon catches in Alta salmon district ...............................................................................................12 3.4 Salmon catches in Hammerfest salmon district .................................................................................14
  • På Vei Til Nervei !

    På Vei Til Nervei !

    På vei til Nervei ! Hvordan overlever ei veiløs bygd? UNIVERSITETET I TROMSØ INSTITUTT FOR PLANLEGGING OG LOKALSAMFUNNSFORSKNING MASTERSTUDIET I SAMFUNNSPLANLEGGING OG KULTURFORSTÅELSE TORE-JAN GJERPE UIT – IPL. Masterstudiet i samfunnsplanlegging og kulturforståelse – Tore-Jan Gjerpe 2 UIT – IPL. Masterstudiet i samfunnsplanlegging og kulturforståelse – Tore-Jan Gjerpe FORORD Planlegging er et bredt begrep og omfatter svært mange fagdisipliner. Men de naturvitenskapelige fag er svært dominerende, noe jeg har opplevd svakheten ved. Med bakgrunn som ingeniør har jeg jobbet lenge med ulike offentlige planoppgaver, og har lenge hatt ønske om å øke min samfunnskunnskap. Fordi jeg bor og jobber i Finmark og er opptatt av Nord Norge og landsdelens fremtid, var IPL det optimale sted for å hente mer viten for å bidra til en bedre utvikling. Studiene har ført meg inn i en ny spennende verden og gitt meg mye kunnskap og økt forståelse for det samfunnet og de mennesker som lever her. Men mye har jeg ikke forstått enda. Jeg håper jeg får anledning til å ha mye kontakt med instituttet årene fremover. Sjølsagt må jeg takke alle ”slogfinnan” på Nervei som romslig har bidratt til at jeg kunne skrive denne oppgaven har. Aldri har jeg hatt en planoppgave der jeg har blitt så involvert. Livet er blitt mye rikere etter at jeg ble kjent med Nervei og bygdefolket der. Jeg gleder meg allerede til å svinge av ved Reinoksevannet og kjøre til Nervei. Jeg vil også minnes Gunnar Pettersen som døde på sjøen da planarbeidet for veien pågikk. Han lærte meg mye for å forstå bygdefolkets kamp for vei og Nervei sin rett til å overleve.
  • Kolarctic Salmon Project (KO197) - Report VII

    Kolarctic Salmon Project (KO197) - Report VII

    Kolarctic ENPI CBC - Kolarctic salmon project (KO197) - Report VII Genetic and geographical (Geogenetic) origin of 1SW- 4SW salmon and previous spawners caught in the years 2011 and 2012 in the Kolarctic salmon project area in Northern Norway; results when combining genetic assignments into the converted numbers of salmon from the official catch statistics in Norway Eero Niemelä1, Juha-Pekka Vähä2, Mikhail Ozerov2, Rogelio Diaz Fernandez2, Vidar Wennevik3, Esa Hassinen1, Pauli Aro1, Jari Haantie1, Jorma Kuusela1, Bente Christiansen2, Tiia Kalske4 (ed.) 1Finnish Game and Fisheries Research Institute (FGFRI), Teno River Research Station Utsjoki, Finland 2University of Turku (UTU), Finland 3Institute of Marine Research (IMR), Tromsø, Norway 4Office of the Finnmark County Governor (FMFI), Vadsø, Norway The County Governor of Finnmark, Department of Environmental Affairs Report 4 – 2014 The REPORTs from the Office of the Finnmark County Governor, Department of Environmental Affairs presents results from different works under the governance of the mentioned department. The main aim is to document and to disseminate information on important environmental issues to a broader audience. We highlight that all authors/ contributors in this report are themselves responsible for their own conclusions and evaluations. ISSN 0800-2118 Report no. 4-2014 is mainly published on the internet www.fmfi.no and www.fylkesmannen.no/kolarcticsalmon. Hard copies are produced after request. Printing/ layout: Fylkesmannen i Finnmark For more information concerning this publication contact: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ [email protected] Cover page map: University of Turku – Kevo research station All other photos Eero Niemelä All figures by FGFRI – Finnish Game and Fisheries Research Institute This report has been produced with the assistance of the European Union, but the contents can in no way be taken to reflect the views of the European Union.
  • Inventering Av Verneverdig Lauvskog I Finnmark

    Inventering Av Verneverdig Lauvskog I Finnmark

    inventeringavverneverdig lauvskogi Finnmark DagSvalastog NINANorsk institutt for naturforskning Inventeringavverneverdig lauvskogi Finnmark DagSvalastog NINANorsk institutt for naturforskning nina oppdragsmelding334 Svalastog,D. 1994. Inventering av verneverdig lauvskog i Finn- NINA•NIKUs publikasjoner mark. - NINA Oppdragsmelding334: 1-44 NINA•N1KUutgir følgende faste publikasjoner: Ås, mars 1995 NINA Fagrapport ISSN0802-4103 NIKU Fagrapport ISBN82-426-0551-3 Her publiseresresultater av NINAsog NIKUseget forskningsar- beid, problemoversikter,kartlegging av kunnskapsnivåetinnen Forvaltningsområde: et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et Vern av naturområder alternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der Conservationof areas tidsaspekt, materialetsart, målgruppe m.m. gjør dette nødven- dig. Opplag: Normalt 300-500 Copyright ©: StiftelsenNINA Norsk institutt for naturforskning NINA Oppdragsmelding NIKU Oppdragsmelding Publikasjonenkan siteresfritt med kildeangivelse Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiveretter fullført forsknings- eller utredningspro- sjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, semi- nar- og konferanseforedrag,årsrapporter fra overvåkningspro- grammer, o.a. Opplaget er begrenset.(Normalt 50-100) Temahefter Dissebehandler spesielletema og utarbeidesetter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Mål- gruppen er "almenheten" eller særskilte grupper, f.eks.
  • The Barents Sea Ecoregion a Biodiversity Assessment

    The Barents Sea Ecoregion a Biodiversity Assessment

    A BIODIVERSITY ASSESSMENT OF THE BARENTS SEA ECOREGION The Barents Sea Ecoregion A biodiversity assessment Edited by: Tore Larsen, Dag Nagoda and Jon Roar Andersen Text by: Tore Larsen, with contributions from Andrei Boltunov, Nina Denisenko, Stanislav Denisenko, Maria Gavrilo, Vadim Mokievsky, Dag Nagoda, Vassily Spiridonov, Cecilie von Quillfeldt and the participants at the St. Petersburg biodiversity workshop 12-13 May 2001 (see list p. 81). Maps and GIS data by: Tore Larsen Bathymetry provided by: The International Bathymetric Chart of the Arctic Ocean (IBCAO) Lay-out by: Anne Bjerkebro and Nina Jensen Cover photos: Common eider. Photo: WWF / Mauri Rautkari Harp seal pup. Photo: WWF-Canon / Chris Martin Bahr Wild salmon. Photo: WWF-Canon / Jo Benn Sperm whales. Photo: WWF-Canon / Hal Whitehead Polar bear on ice. Photo: WWF-Canon / Jack Stein Grove Ivory gull. Photo: WWF-Canon / Peter Prokorsch Harp seal. Photo: WWF / Kjell-Arne Larsson Puffin. Photo: WWF-Canon / Michèle D. Praz Barnacle goose. Photo: WWF-Canon / Klein & Hubert Walrus. Photo: WWF / Fritz Pölking Minke whale. Photo: WWF-Canon / Morten Lindhard Walrus colony. Photo: Staffan Widstrand Puffin Shetland. Photo: Peter Prokorsch Winged Snail. Photo: Bjørn Gulliksen Seabed community. Photo: Bjørn Gulliksen. Harbour seal pups. Photo: WWF / Jan Van De Kam Sepiola atlantica. Photo: Kåre Telnes Protanthea simplex. Photo: Erling Svensen Beluga. Photo: WWF-Canon / Kevin Schafer Amphipode. Photo: Erling Svensen Storm. Photo: Tore Larsen Preface photos: Rasmus Hansson. Photo: Arnodd Håpnes Samantha Smith. Photo: Advokatbladet Igor Chestin. Photo: WWF-Russia / Vladimir Filonov Bearded seal Svalbard. Photo:Peter Prokorsch Lophelia reef. Photo:Erling Svensen Common guillemot. Photo: Peter Prokorsch Anemone.