Ret Og Moral Adam Smith Og Kredsen Bag National-Velstands

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Ret Og Moral Adam Smith Og Kredsen Bag National-Velstands Nr. 25 Juni 1998 Ret og moral Kim Behnke Adam Smith og kredsen bag National-Velstands Natur Peter Kurrild-Klitgaard Dimitrij Sjostakovitj: Musikkens systemkritiker Nicolai Heering Anmeldelser Anthony de Jasay: Against Politics Lars Løkke Rasmussen: Hvis Jeg Bli’r Gammel Jerome Tuccille: It Usually Begins With Ayn Rand Den svenske model P.J. O’Rourke Nr. 26 2 Libertas Selskabet Præsidium Selskabet Libertas er en uafhængig og ikke-partipolitisk gruppe af Charlotte Albjerg, Bo Andersen, Michael O. Appel, Christopher Arzrouni, personer bragt sammen i arbejdet for et åbent samfund baseret på Rasmus Bartholdy, Christoffer Boe, Kristoffer Bohmann, Niels Erik den frie tanke og den frie markedsøkonomi. Borges, Otto Brøns-Petersen, Henrik Carmel, Lars Christensen, Villy Dall, Flemming Friese-Jensen, Hans Chr. Hansen, Jens Frederik Han- Forretningsfører (administration & regnskab) sen, Morten Holm, Gunnar Jacobsen, Palle Steen Jensen, Tage Sværke Sune Wæsel Jessen, Martin Jul, Peter Kurrild-Klitgaard, Ole Kvist, Kristian Kyndi Howitzvej 63A, 3.th. Laursen, Lisbeth Mie Nielsen, Mikael Bonde Nielsen, Rasmus Dalsgaard 2000 Frederiksberg Nielsen, Ole Birk Olesen, Mike Polczynski, Steen Steensen, Casper Tel./fax. 38 34 30 36 Thorsted Sørensen, Dan Terkildsen, Finn Ziegler & Per Ørum-Hansen. E-post: [email protected] WWW-hjemmeside Sekretær (arrangementer & aktiviteter) www.libertas.dk Christopher Arzrouni Tulipanhaven 96 E-post liste 2765 Smørum [email protected] Tel. 44 65 35 71 E-post: [email protected] Tidsskriftet Libertas Indlæg ISSN 0903-9341. © Libertas Redaktionen modtager gerne indlæg af enhver art – f.eks. artikler, bog- Tidsskriftet Libertas, som udgives af selskabet Libertas, er et uaf- og filmanmeldelser, noveller, essays og illustrationer (fotos, tegninger, hængigt tidsskrift til fremme af studiet af fri markedsøkonomi og diagrammero.l.) – men påtager sig intet ansvar for materiale, der tilsen- personligfrihed. des uopfordret. Artikler og notitser – signerede eller usignerede – udtrykker ikke Indlæg sendes til redaktionen på 3.5" diskette (MS Word, nødvendigvis redaktionens, udgiverens eller medlemmernes holdnin- WordPerfect eller AmiPro/WordPro) uden koder m.v., samt vedlagtsom ger. For indholdethæfter alene forfatterne og redaktionen. papirkopi. Tidsskriftet Libertas udkommerfire gange årligt og postomdelestil abonnenterne. Årsabonnement Personligt (fire numre) .... kr. 190,00 Ansvarshavende redaktør: Institutioner (fire numer) . kr. 350,00 Peter Kurrild-Klitgaard Nørre Søgade 39, 3.t.h. Tillæg for levering udenfor DK 1370 København K Danmark og Færøerne Tel. 33 93 66 06 Grønland ........................... kr. 50,00 E-post: [email protected] Øvrige Norden .................. kr. 25,00 Øvrige Europa .................. kr. 30,00 Redaktion iøvrigt: Øvrige udland ................... kr. 65,00 Christopher Arzrouni, Christoffer Boe, Kristoffer Bohmann, Niels Erik Borges, Lars Christensen, Hans Chr. Hansen, Nicolai Heering, Gunnar Jacobsen, Mikael Bonde Nielsen, Lisbeth Mie Nielsen, Ole Birk Olesen, Adresseændringer Anders Wivel og Per Ørum-Hansen. Adresseændringer bedes meddelt selskabet Libertas’ forretningsfø- rer. Udebliver Libertas, kan erstatningseksemplar rekvireres hos post- væsenet. Indhold Ret og moral ....................................................... 3 Anmeldelser ...................................................... 22 Kim Behnke Anthony de Jasay: Against Politics Lars Løkke Rasmussen: Hvis Jeg Bli’r Gammel Jerome Tuccille: It Usually Begins With Ayn Rand Adam Smith og kredsen bag National-Velstands Natur................................................................... 5 Bidragydere til dette nummer ......................... 24 Peter Kurrild-Klitgaard Den svenske model .......................................... 25 Dimitri Sjostakovitj: Musikkens system- P.J. O’Rourke kritiker .............................................................. 15 Nicolai Heering 3 Juni 1998 Gæstekronik: Ret og moral Politikernes lovgivningsiver er undergravende for selve retsmoralen, hedder det i denne artikel af Kim Behnke, formand for Fremskridtspartiets folketingsgruppe. idet velfærd i vid udstrækning må ses som andet end blot øko- Af Kim Behnke nomiske goder. Velfærd er i særlig grad oplevelsen af, at man bruger sig selv konstruktivt til opfyldelse af personlige mål. En regering er, selv i sin bedste form et nødvendigt onde; Og denne ret skal ikke være forbeholdt en mindre elite i det i sin værste form er den et utåleligt onde. enkelte samfund. Alle skal have denne ret til at søge opfyldelse af selv de mindste mål. Thomas Paine Vi må lære at opfatte den altomspændende lovgivning som det væsentligste problem for det moderne samfund, hvorfor Det er en udbredt opfattelse blandt politikere i verdens sam- yderligere lovgivning er til skade. Alle former for udvikling fund, at lovgivning skal være kompliceret og altdækkende, og hæmmes uværgeligt heraf, og den menneskelige mangfoldig- at netop væg-til-væg-lovgivning er udtryk for civilisationens hed stækkes til skade for det enkelte individs opfattelse af højeste niveau. Man mener åbenbart, at der er en lineær sam- egen velfærd. menhæng mellem antallet af love og samfundets grad af civili- På denne måde er det korrekt at opfatte den megen sation. I det danske Folketing vedtages årligt et par hundrede lovgivning som en degenerering af det menneskelige samfund— love, og disse følges op af endnu flere bekendtgørelser. Alene i unødig kontrol af alle menneskers interpersonelle aktiviteter, Folketingets samling 1997-98 kom der 250 lovforslag, et fler- herunder også økonomiske transaktioner. Kompliceret tal af disse ulykkeligvis blev vedtaget. Den enkelte civile bor- overregulering er under alle omstændigheder en indskrænkning ger og den enkelte virksomhedsleder er efterfølgende forplig- af det enkelte individs handlemuligheder og altså en tet til at følge disse love og endda forstå deres indbyrdes sam- indskrænkning i den personlige frihed. spil. I virkeligheden er al denne hyperaktivitet blot udtryk for Ret og lovgivning især den politiske elites egne ambitioner og tjener primært den- Dette fører mig frem til følgende analyse af organiseringen af nes egennytte. Det indgår ikke som element i almennytten, menneskelige samfund og den rolle lovgivningen spiller heri: hvilket postulat konsekvent bruges som det verbale smøre- Allerede på de primitive udviklingstrin er der noget, som er middel, der afholder de fleste fra at protestere åbenlyst. stærkere end den blotte fysiske magt. Det er de uskrevne love, Er det virkelig rimeligt? Den umiddelbare reaktion vil være, som indeholdes i folkets sædvaner. Ordningen af folkets for- at det er forkasteligt, og at det er en konstant forulempelse af hold sker aldrig alene gennem magtbud. Selv magthaverne re- de enkelte individer. Man søger åbenlyst fra lovgivernes side at spekterer nemlig det overleverede. Ingen magthaver står over regulere en hvilken som helst menneskelig handling. Resulta- sin tid. Hvor retten således kun består i sædvaner og overleve- tet er, som vi dagligt ser det, at der er en vilkårlighed i den ringer, er der ingen modsætning mellem ret og moral. Det vil almindelige forvaltning, og det kan bestemt ikke lægges den være to sider af den samme sag og integreret i en helhed. Dette enkelte sagsbehandler til last. For den enkelte sagsbehandler er den simple form for retten. kan det derimod medføre hastig udbrændthed, og for alle an- Lovgivning, når retten nedskrives, bør begrænses til sådanne dre fører det til frustrationer. forhold, hvor det samme, med så stor tilnærmelse som muligt, Der må vel snart rejses et krav om psykologhjælp efter kan kræves af alle. Ligeledes er det en forudsætning, at lovgiv- ethvert møde med de offentlige myndigheder. Personligt vil ningen naturligt udgår fra befolkningen. Det betyder, at hvad, jeg på indeværende tidspunkt opfatte et sådant krav som både der generelt opfattes som lov, skal blive lov. Det ideelle er, at rimeligt og legitimt—på trods af den ekstra udgift, der er for- lovgiverne er i samklang med befolkningen og ikke blot qua bundet hermed. deres magtposition presser vilkårlige love ned over befolknin- Ved denne omfattende regulering er det givet lettere at gen. styre og pacificere en befolkning. Forstået på den måde at de Det ligger deri, at tvangen er et onde, og derfor, i kraft af fleste på forhånd ganske enkelt opgiver at forstå sammen- det alment accepterede velfærdsprincip, bør indskrænkes til hængene og derfor lever livet fra dag til dag uden at bevæge sig det mindst mulige, det uundværligste. Loven skal ved sine ab- udenfor de vante rammer. Så længe man på denne måde be- solutte bestemmelser fastsætte de grænser, ned under hvilke grænser sit liv, er risikoen for statslige overgreb lettere at over- menneskets handlen ikke må synke, men over hvilke den kan skue. Og så længe indgrebene rammer alle de andre i samfun- hæve sig så højt den formår. Menneskers individuelle handlin- det, behøver man ikke selv at reagere. ger giver livet værdi, og enhver har krav på at efterstræbe de Denne indstilling har blot den lille hage, at det aldrig kan værdier, som netop han/hun har anlæg for. Tvang bør derfor forudsiges, hvor det næste skud lovgivning rammer, og des- ikke vedrøre rent personlige anliggender såfremt disse person- uden kan vi alle blive ramt af et vådeskud på et eller andet lige anliggender ikke i væsentlig grad indskrænker andres tidspunkt. Det store problem er dog, at denne holdning kan udfoldelsesmuligheder. føre til personlig indskrænkning og manglende individuel vir- Følgelig
Recommended publications
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
    [Show full text]
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Maridalens Venner Bok 2009
    Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 16.52 Page 1 Kr. 150,- VENNER MARIDALENS Godseiere og tømmerkjørere Returadresse: Maridalens Venner Konvallveien 67 Maridalens Venner 2742 Grua Godseiere og tømmerkjørere x x x x x ÅRSSKRIFT 2011 ÅRSSKRIFT 2011 Dag Brodin www.maridalensvenner.no www.maridalsspillet.no ÅRSSKRIFT 2011 www.borgerne.no 3’11 20917 Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 14.12 Page 2 Forsidebilde: Skjerven gård i februar 2011. Foto: db Maridalens Venner Godseiere og tømmerkjørere – 20 bilder fra bruks- og industrihistorien i Maridalen Dag Brodin Innhold Forord og innledning 4 Jernvinna ved Skjærsjøen 10 Magnus Eriksson (1316-1374) 13 Oppgangssaga kommer til Maridalen 17 Kamphaugsaga 20 Peder Ankers rike 31 Brevet til kongen 40 Fullmektiger, hammersmeder og kolbrennere 46 Teglverk på Kasa og Nes 53 Bonde, leilending og plankekjører 60 Elias fisker fra Skjervenstua 69 Kraftstasjonen på Hammeren 74 Sagløkka ved Skarselva 77 Kruttverket på Skar 81 Maridalen Uldspinderi på Vaggestein 91 Kverner og møller 97 Skifabrikken Tømte 100 Sagbruket på Berntsberg 105 Kommunale virksomheter 112 Akerselvens brukseierforening 116 Oset renseanlegg 121 Vakker og vernet 127 Årsmøteinnkalling og årsmeldinger 132 Forord og innledning I 2010 ble undertegnede spurt om å bidra med en årbok for Maridalens venner som skulle omhandle industrihistorien i Maridalen. Jeg kommen- terte da at industrihistorien allerede var ganske brukbart beskrevet gjennom tidligere publikasjoner fra Maridalens venner og andre. Men som på andre felt i Maridalshistorien er dette spennende materiale og dette må sees som en sammenfatning av hva som tidligere er publisert, krydret med noen nye opplysninger og historier.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til
    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Høsten 1814 Forsvaret Av Grunnloven Kjære Alle
    HØSTEN 1814 Forsvaret av Grunnloven KJÆRE ALLE, Grunnlovsjubileumsåret går mot slutten, men det gjenstår fortsatt flere viktige arrangementer. Dette lille heftet gir en rask innføring i de historiske begivenhetene høsten 1814. For Stortinget som institusjon er markeringen av de historiske begivenhetene høsten 1814 spesielt interessante. Det var i oktober 1814 Stortinget for første gang i historien trådte sammen. Oppgaven det første overordentlige stortinget stod overfor var å redde den Grunnloven som var vedtatt på Eidsvoll, og å sikre fortsatt fred ved å gjennomføre forhandlinger med Sverige om unionsinngåelse. For oss på Stortinget er det to særlig viktige arrangementer denne høsten: 7. oktober, på 200-årsdagen for Stortingets første sammentreden, reiser vi til Folkemuseet for å holde markering i den første stortingssalen. Det vises til egen utsendt invitasjon. 4. november, på 200-årsdagen for Novembergrunnloven og inngåelsen av unionen med Sverige, holdes det et jubileumsmøte her i Stortinget. Jeg ønsker alle en hyggelig avslutning på jubileumsåret. Olemic Thommessen 3 SAMMENDRAG Stikkordet for andre halvår er forsvaret av den grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai 1814. Forsvaret foregikk først med våpen i hånd, under den korte krigen med Sverige fra 26. juli til 14. august 1814. Freden sluttet i en våpenhvileavtale i Moss 14. august. «Mossekonvensjonen», som den kalles, la grunnlaget for at Stortinget ble kalt sammen for første gang i historien for å fortsette kampen for Grunnloven ved forhandlingsbordet. Stridsviljen og -lysten var fortsatt betydelig på både norsk og svensk side. Likevel førte lederne i begge leire en modererende og realpolitisk forankret linje, som gikk ut på å unngå unødvendig og forlenget krig.
    [Show full text]
  • Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements
    Volume 6, No. 4, Winter 1995 General Announcements American Philosophical Association: ISEE Sessions on Program Central Division: Palmer House Hilton Hotel, Chicago, 24-27 April 1996. 1st ISEE Session: Thursday, 25 Apr.1996, 7-9:30 pm (tentative). Panel Discussion on "Overconsumption: Business and Environmental Ethics Perspectives." Discussants: Tom Donaldson (Georgetown University), John Hasnam (Georgetown University), Kristin Shrader- Frechette (University of South Florida), Donald Mayer (Oakland University, Rochester, MI). Chair: Laura Westra, (University of Windsor). Co-sponsored by the Society for Business Ethics. 2nd ISEE Session: Friday, 26 Apr. 1996, 7-9:30 pm (tentative). Theme: "New Questions in Environmental Ethics." Chair: Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine). Papers: Dr. Lainie Freedman Ross and Prof. Mary Mahowald (University of Chicago, School of Medicine), "Environmental Impact of Contagious Illness: Is Coercion Justified?" Commentator: Laura Westra, (University of Windsor). Ernest Partridge (Northland College), "Now Is the Time for All Good Philosophers to Come to the Aid of the Planet." Bart Gruzalski (Center for Sustainable Living, Redway, CA), "Contemporary Affluent Hallucination." Jack Weir (Morehead State University), "Pluralistic Casuistry and Environmental Ethics." American Philosophical Association: Call for Papers. The annual deadlines for paper submissions for the ISEE sessions regularly held at the three divisional meetings of the American Philosophical Association are: -Eastern Division: March 1st -Central Division: September 1st -Pacific Division: September 1st --Submit Eastern Division proposals to Professor Eric Katz, Department of Humanities, New Jersey Institute of Technology, Newark, NJ 07102 USA. --Submit Central Division proposals to Professor Laura Westra, Department of Philosophy, University of Windsor, Windsor, Ontario N9B 3P4 CANADA.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 6)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 6) 1871 - 1880 Anders Langangen Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 6 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823- 1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847- 1870. Oslo 2019 I dette sjette heftet følger rekkefølgen av elvene elevprotokollene. Det vi si at de er ordnet etter året de begynte på skolen, og ikke året de sluttet som i de fem andre heftene. De elevene som sluttet i årene 1871-1878 er i hefte 5. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunkt for start på skolen (disse opplysningene er i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites. Dåpsopplysninger er ikke registrert her, hvis ikke spesielle omstendigheter har gjort det ønskelig (f.eks. hvis foreldre ikke er kjent eller uklart). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert, dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller ikke.
    [Show full text]
  • NORSKE STORGAARDE ' T
    gPh>OLC NORSKE STORGAARDE ' t * NORSKE STORGAARDE AF WLADIMIR MOE KRISTIANIA FORLAGT AF H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) 1912 DET MALLINGSKE BOGTRYKKER! : INDHOLD BYGDØ KONGSGAARD Side !— 8 BILLEDER: Fagadebillede. — Havesalen i 1814. — Havesalen i 30-Aarene. — Oscarshal Slot. — Udsigt fra Oscarshal. — Havefesten ved Studentermodet i 1852. — Havesalen i 1911. — Fra Parken. — Foran Kongsgaarden. AUSTRAAT 9—15 BILLEDER: Borgen, Tegning af Th. Holmboe. — Austraat med Omgivelser. — Borg- gaarden. — Det Indre af Kapellet. — Midtbygningen. — Indkjørselsportalen. BOEN „ 16—22 BILLEDER Situationsbiliede. — Fasaden. — Dagligstuen i 1860. — Udsigten fra Have- stuen. — Siesta. — Middag i Buegangen. — Sommerdag under Boenfossen. — En liden Laksefisker. BOGSTAD „ 23— 28 BILLEDER: Fapaden. — Festsalen. — Havesalonen. — Fra Porcellænssamlingen. — Ved Bogstadvandet. — Gammelt Billede af Bogstad, efter Maleri af C. A. Lorentzen. '. BORGESTAD . 29—33 BILLEDER: Fasaden. — Borgestad før Ombygningen i 1882. — Dagligstuen. — Borge- stad med Omgivelser. BÆRUMS VERK „ 34-38 BILLEDER: Faqaden. — Den store Salon. — Havesalonen. — Gjesteværelse. — Situa- tionsbillede. :: — EIDSVOLD VERK Side 39—45 BILLEDER Fagaden. — Parti af Salonen. — Staldbygningen med Ridehus og Vogn- remisse. — „Eidsvoldsbygningen“. — „Eidsvoldsbygningen“ i 1814. — Chri- stian Frederiks Arbeidsværelse. — Fra Haven. ' EVJE „ 46-50 BILLEDER Fagaden. — Musiksalonen. — Hjørne i Salonen. — Kontorværelse i den gamle Gaard. — Den gamle Gaards Fagade. FALKENSTEN . 51—55 BILLEDER Oversigtsbillede. —
    [Show full text]
  • Peasant Radicalism in Early Nineteenth Century Norway: the Case of Hans Nielsen Hauge (1771-1824)
    Peasant Radicalism in Early Nineteenth Century Norway: The Case of Hans Nielsen Hauge (1771-1824) Glen Peter Ryland B.A., Trinity Western University, 1989 PROJECT SUBMITTED IN PARTIAL FULFILLMENT OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF MASTER OF ARTS IN LIBERAL STUDIES In the Graduate Liberal Studies Program 43 Glen Ryland 2005 SIMON FRASER UNIVERSITY Fall, 2005 All rights reserved. This work may not be reproduced in whole or in part, by photocopy or other means, without permission of the author. APPROVAL Name: Glen Ryland Degree: Master of Arts in Liberal Studies Title of Project: Peasant Radicalism in Early Nineteenth Century Norway: The Case of Hans Nielsen Hauge (177 1- 1824) Examining Committee: Chair: Dr. Anne Marie Feenberg-Dibon Associate Director of Graduate Liberal Studies Dr. Michael Fellman Supervisor Director, Graduate Liberal Studies Dr. Stephen Duguid Examiner Professor of Humanities Dr. Michael Kenny External Examiner Professor of Anthropology Date DefendedlApproved: October 13,2005 . 11 SIMON FRASER ' UNIWRSIW~I bra ry DECLARATION OF PARTIAL COPYRIGHT LICENCE The author, whose copyright is declared on the title page of this work, has granted to Simon Fraser University the right to lend this thesis, project or extended essay to users of the Simon Fraser University Library, and to make partial or single copies only for such users or in response to a request from the library of any other university, or other educational institution, on its own behalf or for one of its users. The author has further granted permission to Simon Fraser University to keep or make a digital copy for use in its circulating collection, and, without changing the content, to translate the thesislproject or extended essays, if technically possible, to any medium or format for the purpose of preservation of the digital work.
    [Show full text]