FLORA KOMMUNE

Innkalling til Plan- og samfunnsutvalet

Møtedato: 30.10.2017 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 11:30 –

Ekstraordinært møte

Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57 75 60 00, eller til [email protected], slik at varamedlem kan bli innkalla.

Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til [email protected].

Flora kommune

Lars Terje Standal leiar Ester Frøyen formannskapssekretær Sakliste Saknr. Tittel

036/17 Godkjenning av møtebok 037/17 Refererte skriv og meldingar ...s20 17/1776-7 Melding om vedtak på klage om avslag på godkjenning av bestandplanområde 12 Svanøy Havbruk AS, søknad om ny lokalitet Sandkvia i Flora kommune - Etterlyser uttale 038/17 Tilskot til tiltak i jordbruket sitt kulturlandskap SMIL- midlar til fordeling i 2017 ...s74 039/17 Konsesjon på kjøp av GBN 98/5 og 1/4 av gbn 98/132 i Stavang ....s78

2 av 79 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 036/17 Plan- og PS 30.10.2017 samfunnsutvalet

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ester Frøyen K1 - 033 17/2658

Godkjenning av møtebok

Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

3 av 79 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar:

32T Protokoll - Plan- og samfunnsutvalet - 19.09.2017

4 av 79 FLORA KOMMUNE

Møteprotokoll for Plan- og samfunnsutvalet

Møtedato: 19.09.2017 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 10:00 - 13:00

Desse møtte Parti Bente Nygård Arbeidarpartiet Lars Terje Standal Arbeidarpartiet Bengt Solheim-Olsen Høgre Anne Lise Midtbø Samlingslista Hilmar Eliasson Samlingslista Målfrid Steindal Senterpartiet Jan Arve Midtbø Venstre

Forfall meldt frå følgjande medlemar Parti Hanne Eva H. Kristensen Høgre Martin Igland Malkenes Miljøpartiet Dei Grøne

Følgjande varamedlemar møtte Parti Margunn Belsvik Høgre Bjarne Melvær Berge Miljøpartiet Dei Grøne

Møteleiar: Lars Terje Standal Merknad til innk.: Godkjent. Problem med nedlasting. Nettproblem er årsaka. Generelt problem for fleire. Godkj. sakliste: Godkjent, med slik endring: Sakene 33/17 og 35/17 vart flytta fram då Hilmar Eliasson er ugild og Harry Felle møtte til desse to sakene.

Frå adm. møtte: Rådmannsrepr. Ragnhild Gram Skår, fagleiar regulering Heidi Dyrøy, miljøvernrådgjevar Kaja Standal Moen, samferdslerådgjevar Einar Årdalsbakke, sakshandsamar landbruk Jan Osa, arealplanleggar Philip Dixon Sandberg,seniorrådgjevar Audun Korneliussen,sakshandsamar Catherin Secher, formannskapssekretær Ester Frøyen

Utlevert i møtet: Orientering: Status Strømsneskrysset v/Einar Årdalsbakke - vidare oppdatering i neste møte. Arbeidet med sjukehustomta v/Anders Espeseth Reg.plan gang og sykkelveg i Eikefjord v/Anders Espeseth Referat frå Miljøkonferanse i Sogndal v/Hilmar Eliasson og Kaja Standal Moen som begge var på konferansen. Plan og samf.utvalet ønskjer å få til ein klimakonferanse i Florø.

5 av 79 Kva for verkemidlar har kommunen for å regulere vasskuterkøyring dersom ein ynskjer det v/Audun Korneliussen Boby - orientering v/Philip Dixon Sandberg Etter spørsmål frå Jan Arve Midtbø orienterte Jan Osa om Bestandsplanområde 12 - avtale. -Ref.sak Fallvilt v/Ragnhild Skår Docen II v/ Ragnhild Skår

Spm./interpell.: Repr.Jan Arve Midtbø stilte spørsmål om Breibandutbygging. Årdalsbakke informerte om at vi har fått avslag på midlar eksternt. Det må finansierast på eige budsjett.

Synfaring: Ymse: Utvalet vedtok å flytte oppsett møte 14.11.2017 til 13.11.2017 - Samrøystes vedteke.

6 av 79 Sakliste

Saknr. Tittel

027/17 Godkjenning av møtebok 028/17 Refererte skriv og meldingar Bakgrunn og forklaring til løyve etter ureiningslova for landbasert akvakulturproduksjon ved Barlindbotn Settefisk AS i Flora kommune og varsel om sakshandsamingsgebyr Brandatjørna naturreservat i Flora - tillatelse til tidsavgrenset utplassering av hengelav for å måle veksthastighet Flora kommune - motsegn til kommuneplanen sin arealdel Godkjenning av bestandsplanområde 12 - Melding om vedtak - Gloppen kommune Klage på vedtak gjort av Gloppen kommune Løyve til felling av gås som gjer skade - Ausevik i Høydalsfjord - 2017 Mindre endring av privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K40 - planid 20120109 SF-F-15 - Barlindbotn Settefisk AS, org. nr. 948825627 - Løyve til auka produksjon av settefisk av laks, aure og regnbogeaure på lokalitet 13843 Barlindbotn i Flora kommune SF-F-59-Havlandet Havbruk AS, org. nr. 982094003 - Løyve til landbasert matfiskproduksjon av laks, aure og regnbogeaure på lokalitet 37657 Botnaneset II i Flora kommune Søknad om landbasert produksjon av matfisk, Havlandet Havbruk AS Søknad om løyve Veisund - Tilleggsinformasjon til uttale frå Flora kommune 029/17 Detaljreguleringsplan - Sørstrand, Friluftsområde/ Veg – Planid 20100109 - planvedtak 030/17 Kommunedelplan - Sykkel 031/17 Offentleg ettersyn av reguleringsplan hyttefelt Stavøya planid 20150107 032/17 Områderegulering - Knapstadmarka - planvedtak på del av plan som tidlegare har vore unnateke vedtak 033/17 Privat detaljreguleringsplan – GBN 26/567 – Krokane / Næring - Planid 20160104 Utlegging til offentleg ettersyn. 034/17 Privat detaljreguleringsplan - Øyna, Stavang - del av GBnr 98/11, hytter, Planid 20160106 - planvedtak 035/17 Privat detaljreguleringsplan - Klubbeneset, GBN 27/505, industri/småbåthamn/molo, Planid: 20170102 - Planvedtak

7 av 79 027/17: Godkjenning av møtebok

Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

Handsaming: Samrøystes vedteke.

Vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre.

------

028/17: Refererte skriv og meldingar

Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

Handsaming: Repr. Jan Arve Midtbø,V etterspør informasjon om "hjortesak". Jan Osa orienterte om detrte etter lunsj. Repr. Jan Arve Midtbø, V etterspør og informasjon om Barlindbotn. Heidi Dyrøy informerte om at dette er saker vi berre blir informerte om, fylkesmannen er den som har myndigheit i desse sakene. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

------

: Bakgrunn og forklaring til løyve etter ureiningslova for landbasert akvakulturproduksjon ved Barlindbotn Settefisk AS i Flora kommune og varsel om sakshandsamingsgebyr

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

8 av 79 : Brandatjørna naturreservat i Flora - tillatelse til tidsavgrenset utplassering av hengelav for å måle veksthastighet

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

: Flora kommune - motsegn til kommuneplanen sin arealdel

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

: Godkjenning av bestandsplanområde 12 - Melding om vedtak - Gloppen kommune

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Jan Osa orienterte etter spørsmål frå Jan Arve Midtbø.

Vedtak: Referert

------

: Klage på vedtak gjort av Gloppen kommune

Framlegg til vedtak:

9 av 79

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

: Løyve til felling av gås som gjer skade - Ausevik i Høydalsfjord - 2017

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

: Mindre endring av privat detaljreguleringsplan Amfi, K-39 og K40 - planid 20120109

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

: SF-F-15 - Barlindbotn Settefisk AS, org. nr. 948825627 - Løyve til auka produksjon av settefisk av laks, aure og regnbogeaure på lokalitet 13843 Barlindbotn i Flora kommune

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Etter spørsmål frå Jan Arve Midtbø,V informerte Heidi Dyrøy om at dette er saker vi berre blir informerte om, fylkesmannen er den som har myndigheit i desse sakene.

10 av 79 Referert

Vedtak: Referert

------

: SF-F-59-Havlandet Havbruk AS, org. nr. 982094003 - Løyve til landbasert matfiskproduksjon av laks, aure og regnbogeaure på lokalitet 37657 Botnaneset II i Flora kommune

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

: Søknad om landbasert produksjon av matfisk, Havlandet Havbruk AS

Framlegg til vedtak: Havlandet Havbruk AS har fått løyve til matfiskproduksjon på Botnaneset II. Dette er gjeve av Sogn og Fjordane fylkeskommune i vedtak av 21.07.17. Informasjon om dette blir lagt fram til orientering.

Handsaming: Referert

Vedtak: Referert

------

: Søknad om løyve Veisund - Tilleggsinformasjon til uttale frå Flora kommune

Framlegg til vedtak:

Handsaming: Referert

Vedtak:

11 av 79 Referert

------

029/17: Detaljreguleringsplan - Sørstrand, Friluftsområde/ Veg – Planid 20100109 - planvedtak

Framlegg til vedtak: 1. Flora Bystyre vedtek framlegg til Detaljreguleringsplan - Sørstrand, Friluftsområde/ Veg – Planid 20100109 med planomtale og ROS-analyse datert 07.06.2017, plankart datert 23.06.2017 og føresegner sist datert 05.09.2017.

2. Reguleringsplan/delar av reguleringsplan som ny Detaljreguleringsplan - Sørstrand, Friluftsområde/ Veg – Planid 20100109, får konsekvensar for blir oppheva, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner. Dette omfattar:

Heile:

PlanID 20070105: Sørstrand, gbnr 28/154 og 712, allmennyttig/barnehage, bustad og ballbane, godkjent 23.10.2007.

PlanID 19970209: Utbyggingsplan for Sørstrand, del av gbnr.28/154, Bustad, godkjent 19970209.

Delar av:

PlanID 20100110: Detaljreguleringsplan – Kinnvegen, godkjent 07.06.2012.

PlanID 20060116: Florø lufthamn, flyplass, endring, godkjent 19.04.2006.

PlanID 20060106: Thor Solbergveg, gang-/sykkelveg, godkjent 19.04.2006

PlanID 19980201: Utbyggingsplan Mulelidmarka, gbnr 28/24, bustad, godkjent 20.01.1998.

PlanID 19970103: Vågavegen - Thor Solbergveg, Bustader m.m., godkjent 24.06.1997.

PlanID 19810104: Storåsen Sør.

Handsaming: Plansjef er ugild i saka, Ragnhild Skår fråtrer som rådmann ved handsaminga. Heidi Dyrøy svarar på evt. spørsmål på vegne av administrasjonen. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak:

12 av 79 1. Flora Bystyre vedtek framlegg til Detaljreguleringsplan - Sørstrand, Friluftsområde/ Veg – Planid 20100109 med planomtale og ROS-analyse datert 07.06.2017, plankart datert 23.06.2017 og føresegner sist datert 05.09.2017.

2. Reguleringsplan/delar av reguleringsplan som ny Detaljreguleringsplan - Sørstrand, Friluftsområde/ Veg – Planid 20100109, får konsekvensar for blir oppheva, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner. Dette omfattar:

Heile:

PlanID 20070105: Sørstrand, gbnr 28/154 og 712, allmennyttig/barnehage, bustad og ballbane, godkjent 23.10.2007.

PlanID 19970209: Utbyggingsplan for Sørstrand, del av gbnr.28/154, Bustad, godkjent 19970209.

Delar av:

PlanID 20100110: Detaljreguleringsplan – Kinnvegen, godkjent 07.06.2012.

PlanID 20060116: Florø lufthamn, flyplass, endring, godkjent 19.04.2006.

PlanID 20060106: Thor Solbergveg, gang-/sykkelveg, godkjent 19.04.2006

PlanID 19980201: Utbyggingsplan Mulelidmarka, gbnr 28/24, bustad, godkjent 20.01.1998.

PlanID 19970103: Vågavegen - Thor Solbergveg, Bustader m.m., godkjent 24.06.1997.

PlanID 19810104: Storåsen Sør.

------

030/17: Kommunedelplan - Sykkel

Framlegg til vedtak: Plan- og samfunnsutvalet vedtar med heimel i Pbl. §11-15 Kommunedelplan Sykkel slik den ligg føre.

Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

13 av 79 Vedtak: Plan- og samfunnsutvalet vedtar med heimel i Pbl. §11-15 Kommunedelplan Sykkel slik den ligg føre.

------

031/17: Offentleg ettersyn av reguleringsplan hyttefelt Stavøya planid 20150107

Framlegg til vedtak: 1. Plan- og samfunnsutvalet legg detaljreguleringsplan Hyttefelt Stavøya planid 20150107 ut til høyring og offentleg ettersyn etter plan- og bygningslova § 5-2 og § 12-10.

2. Rådmannen skal før sluttbehandlinga i Plan- og samfunnsutvalet sørgje for at innhaldet i planen og framstillinga av han blir digitalisert og kvalitetssikra, og at eventuelle mindre suppleringar og justeringar blir gjorde.

3. Ein tek sikte på å oppheve gjeldande detaljregulering for hyttefelt Stavøya planid 20090106, vedtatt 23.04.12, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner, ved godkjenning av ny detaljregulering for hyttefelt Stavøya planid 20150107.

Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Plan- og samfunnsutvalet legg detaljreguleringsplan Hyttefelt Stavøya planid 20150107 ut til høyring og offentleg ettersyn etter plan- og bygningslova § 5-2 og § 12-10.

2. Rådmannen skal før sluttbehandlinga i Plan- og samfunnsutvalet sørgje for at innhaldet i planen og framstillinga av han blir digitalisert og kvalitetssikra, og at eventuelle mindre suppleringar og justeringar blir gjorde.

3. Ein tek sikte på å oppheve gjeldande detaljregulering for hyttefelt Stavøya planid 20090106, vedtatt 23.04.12, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner, ved godkjenning av ny detaljregulering for hyttefelt Stavøya planid 20150107.

14 av 79

------

032/17: Områderegulering - Knapstadmarka - planvedtak på del av plan som tidlegare har vore unnateke vedtak

Framlegg til vedtak: Flora Bystyre godkjenner framlegg til del av Områdereguleringsplan - Knapstadmarka, som tidlegare har vore tatt ut av planen Planid: 20130101, i samsvar med PBL § 12-12, med føresegener datert 09.08.2017 og plankart datert 05.07.2017.

Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: Flora Bystyre godkjenner framlegg til del av Områdereguleringsplan - Knapstadmarka, som tidlegare har vore tatt ut av planen Planid: 20130101, i samsvar med PBL § 12-12, med føresegener datert 09.08.2017 og plankart datert 05.07.2017.

------

033/17: Privat detaljreguleringsplan – GBN 26/567 – Krokane / Næring - Planid 20160104 Utlegging til offentleg ettersyn.

Framlegg til vedtak:

1. Plan- og samfunnsutvalet godkjenner at framlegg til Privat detaljreguleringsplan – Krokane, gbnr 26/567, næring, planid 20160104, med planomtale med ROS-analyse, føresegner og plankart datert 15.08.2017 vert utlagt til offentleg ettersyn i samsvar med PBL § 5-2, § 12-10 og § 12-11, med følgjande endringar i føresegnene og plankart:

Føresegner:

· 2.6.1 Ny siste setning: Ved endring/oppføring av nye skilt skal ein skiltplan som viser skilt innanfor planområdet følgje byggjesøknaden. · 3.1.2 Ny siste setning: Tak over pumper kan ha høgd inntil kote 22. · 3.2.2 Bygningar innanfor området skal utformast med varierande takhøgder, der inntil 30 %

15 av 79 av bygningsmassen kan ha takhøgde inntil kote 21,5 (5,5 m frå gjennomsnittleg planert terreng kring bygningar). · 3.2.4 Ny siste setning: Tilkomsten skal ha manøvreringsareal med ei breidde på min 3 m og svingradius på 12,5 m. Tilkomsten skal visast på situasjonsplan ved byggjemelding av nye bygg i området. · Nytt punkt 7.1.2 Innanfor bestemmelsesområde #2, skal hovuddelen av bygningsmassa ha maks gesimshøgd= kote 21,5 (5,5 m frå gjennomsnittleg planert terreng kring bygningane). Inntil 30% av bygningsmassa kan ha maks gesimshøgd = kote 24 (7,5 m frå gjennomsnittleg planert terreng kring bygningane). Byggehøgd er fastsett ut frå gjeldande rettleiar H- 2300/2014 ”Grad av utnytting”. Vidare gjeld føresegner for BV og BKB slik som beskrive under §3.

Plankart:

· Bestemmelseområde #1 langs Dyreholtlia skal endrast til #2. 1. 2. Administrasjonen skal før sluttbehandlinga i Flora Bystyre sørgje for at innhaldet i planen og framstillinga av han blir digitalisert og kvalitetssikra, og at eventuelle mindre suppleringar og justeringar blir gjennomført. 3. 4. Ved godkjenning av Privat detaljreguleringsplan – Krokane, gbnr 26/567, næring, planid 20160104 tek kommunen sikte på å oppheve heile eller delar av følgjande gjeldande regulerings- og utbyggingsplanar, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner:

· Reguleringsplan for Del av Krokane Vest Felt A, Veg, Bustad, Forretning mm, planid 19880105 · Utbyggingsplan for Krokane Vest - Område H3 - Felt A, Bensinstasjon/daglegvareforretning, planid 19970207.

Handsaming: Repr. Hilmar Eliasson, Samlingslista gjekk frå som ugild i denne saka. Harry Felle, samlingslista møtte. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

16 av 79 Vedtak:

1. Plan- og samfunnsutvalet godkjenner at framlegg til Privat detaljreguleringsplan – Krokane, gbnr 26/567, næring, planid 20160104, med planomtale med ROS-analyse, føresegner og plankart datert 15.08.2017 vert utlagt til offentleg ettersyn i samsvar med PBL § 5-2, § 12-10 og § 12-11, med følgjande endringar i føresegnene og plankart:

Føresegner:

· 2.6.1 Ny siste setning: Ved endring/oppføring av nye skilt skal ein skiltplan som viser skilt innanfor planområdet følgje byggjesøknaden. · 3.1.2 Ny siste setning: Tak over pumper kan ha høgd inntil kote 22. · 3.2.2 Bygningar innanfor området skal utformast med varierande takhøgder, der inntil 30 % av bygningsmassen kan ha takhøgde inntil kote 21,5 (5,5 m frå gjennomsnittleg planert terreng kring bygningar). · 3.2.4 Ny siste setning: Tilkomsten skal ha manøvreringsareal med ei breidde på min 3 m og svingradius på 12,5 m. Tilkomsten skal visast på situasjonsplan ved byggjemelding av nye bygg i området. · Nytt punkt 7.1.2 Innanfor bestemmelsesområde #2, skal hovuddelen av bygningsmassa ha maks gesimshøgd= kote 21,5 (5,5 m frå gjennomsnittleg planert terreng kring bygningane). Inntil 30% av bygningsmassa kan ha maks gesimshøgd = kote 24 (7,5 m frå gjennomsnittleg planert terreng kring bygningane). Byggehøgd er fastsett ut frå gjeldande rettleiar H- 2300/2014 ”Grad av utnytting”. Vidare gjeld føresegner for BV og BKB slik som beskrive under §3.

Plankart:

· Bestemmelseområde #1 langs Dyreholtlia skal endrast til #2. 1. 2. Administrasjonen skal før sluttbehandlinga i Flora Bystyre sørgje for at innhaldet i planen og framstillinga av han blir digitalisert og kvalitetssikra, og at eventuelle mindre suppleringar og justeringar blir gjennomført. 3. 4. Ved godkjenning av Privat detaljreguleringsplan – Krokane, gbnr 26/567, næring, planid 20160104 tek kommunen sikte på å oppheve heile eller delar av følgjande gjeldande regulerings- og utbyggingsplanar, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner:

· Reguleringsplan for Del av Krokane Vest Felt A, Veg, Bustad, Forretning mm, planid 19880105 · Utbyggingsplan for Krokane Vest - Område H3 - Felt A, Bensinstasjon/daglegvareforretning, planid 19970207.

17 av 79

------

034/17: Privat detaljreguleringsplan - Øyna, Stavang - del av GBnr 98/11, hytter, Planid 20160106 - planvedtak

Framlegg til vedtak: 1. Flora Bystyre vedtek framlegg til Privat detaljreguleringsplan - Øyna, Stavang - del av GBnr 98/11, hytter, Planid 20160106 med planomtale og ROS-analyse datert 15.02.17 og plankart og føresegner sist datert 06.09.2017.

2. Disposisjonsplan for Hyttetomter Gbnr. 98/5 og 98/51, Stavang, planid 19890113, vedteken 19.04.1989, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner, blir oppheva av ny Privat detaljreguleringsplan - Øyna, Stavang - del av GBnr 98/11, hytter, Planid 20160106.

Handsaming: Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora Bystyre vedtek framlegg til Privat detaljreguleringsplan - Øyna, Stavang - del av GBnr 98/11, hytter, Planid 20160106 med planomtale og ROS-analyse datert 15.02.17 og plankart og føresegner sist datert 06.09.2017.

2. Disposisjonsplan for Hyttetomter Gbnr. 98/5 og 98/51, Stavang, planid 19890113, vedteken 19.04.1989, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner, blir oppheva av ny Privat detaljreguleringsplan - Øyna, Stavang - del av GBnr 98/11, hytter, Planid 20160106.

18 av 79

------

035/17: Privat detaljreguleringsplan - Klubbeneset, GBN 27/505, industri/småbåthamn/molo, Planid: 20170102 - Planvedtak

Framlegg til vedtak: 1. Flora Bystyre vedtek framlegg til Privat detaljreguleringsplan - Klubbeneset, GBN 27/505, industri/småbåthamn/molo, Planid: 20170102, med planomtale og ROS-analyse og plankart sist datert 28.04.2017 og føresegner sist datert 15.08.2017. 2. 3. Følgjande reguleringsplanar, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner, blir oppheva: · 20160101 Detaljreguleringsplan Klubbeneset gbn. 27/505 Småbåthamn · 20060117 Havreneset sør, Klubbeneset, 27/505,506,91, Industri, endring

Handsaming: Repr.Hilmar Eliasson,Samlingslista gjekk frå som ugild i denne saka. Harry Felle, Samlingslista møtte. Tilrådinga vart samrøystes vedteken.

Vedtak: 1. Flora Bystyre vedtek framlegg til Privat detaljreguleringsplan - Klubbeneset, GBN 27/505, industri/småbåthamn/molo, Planid: 20170102, med planomtale og ROS-analyse og plankart sist datert 28.04.2017 og føresegner sist datert 15.08.2017. 2. 3. Følgjande reguleringsplanar, inkludert alle seinare planendringar, delplanar og tilhøyrande føresegner, blir oppheva: · 20160101 Detaljreguleringsplan Klubbeneset gbn. 27/505 Småbåthamn · 20060117 Havreneset sør, Klubbeneset, 27/505,506,91, Industri, endring

------

19 av 79 FLORA KOMMUNE

Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 037/17 Plan- og PS 30.10.2017 samfunnsutvalet

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K1 - 033 17/2658

Refererte skriv og meldingar

32T Saksnummer Tittel 17/1776-7 Melding om vedtak på klage om avslag på godkjenning av bestandplanområde 12 Svanøy Havbruk AS, søknad om ny lokalitet Sandkvia i Flora kommune - Etterlyser uttale

Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

20 av 79 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar:

21 av 79 Fra: Trine Alme Sendt: 5. september 2017 09:30 Emne: 17/1776-7 Melding om vedtak på klage om avslag på godkjenning av bestandplanområde 12 Vedlegg: Melding om vedtak på klage om avslag på godkjenning av bestandplanområde 12.docx.pdf; Klage på vedtak om avslag på godkjenning av bestandsplanområde 12.pdf; Godkjenning av bestandsplanområde 12 Flora - Naustdal - Bremanger - Gloppen.pdf; Klage på vedtak - godkjenning av bestandsplan og bestandsplanområde.pdf

Kategorier: Rød kategori

Sjå vedlagde dokument frå Gloppen kommune

ArkivReferanse:#5ea8b992a59941a6b7707fd79a1440892017001776#ACOS.WEBSAK#

22 av 79 Gloppen kommune Landbrukskontoret

Mottakarar i følge liste

Vår ref. Dato 17/11268 05.09.2017

Melding om vedtak på klage om avslag på godkjenning av bestandplanområde 12

Viser til klage på avslag om godkjenning av bestandplanområde 12: Flora-Naustdal-Bremanger- Gloppen.

Saka vart behandla i MULTEK-utvalet 24.08.2017, sak 060/17. Det vart gjort vedtak slik det går fram av vedlagde møtebok.

Vennleg helsing

Trine Alme landbrukssjef

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

Kopi til Bjørn Henry Marthinussen 6723 Svelgen Finn Olav Myhren Henning Malones Jan Osa Nils Magne Gjengedal

Vedlegg Klage på vedtak om avslag på godkjenning av 1339416 05.09.2017 bestandsplanområde 12 Godkjenning av bestandsplanområde 12: Flora - Naustdal - 1334469 05.09.2017 Bremanger - Gloppen Klage på vedtak - godkjenning av bestandsplan og 1337395 05.09.2017 bestandsplanområde

Mottakarar Gunnbjørn Midtbø Magnar Heimset

Adresse Telefon Org.nr E-post Internett Grandavegen 9, 6823 Sandane 57 88 38 00 964 969 124 [email protected] www.gloppen.kommune.no

23 av 79

Gloppen kommune Arkiv: FA - K46 JournalpostID: 17/10195 Saksbehandlar: Peter Andresen

Saksnr. Utval Møtedato 060/17 MULTEK-utvalet 24.08.2017

Klage på vedtak om avslag på godkjenning av bestandsplanområde 12

Vedlegg i saka: 23.06.2017 Klage på vedtak - godkjenning av bestandsplan og bestandsplanområde 13.06.2017 Godkjenning av bestandsplanområde 12: Flora - Naustdal - Bremanger - Gloppen

Rådmannen si tilråding MULTEK-utvalet tek klaga til styret for bestandsplanområde 12 til fylgje og godkjenner bestandsplanområde 12 med den endring at Austre Hyen Storvald ikkje vert ein del av årsleveområdet.

MULTEK-utvalet trekkjer tilbake tidlegare tildeling til Vestre Hyen storvald og tildeler valda fellingsløyve i tråd med bestandsplanen for bestandsplanområde 12. Vestre Hyen får dermed tildelt 381 frie dyr, fordelt på 127 dyr pr. år i perioden 2017- 2019.

Saksutgreiing

Bakgrunn for saka Styret for bestandsplanområde 12 har klaga på MULTEK-utvalet sit vedtak i sak 43/17 der søknaden om godkjenning av bestandsplanplanområde 12 vart avslått.

Fakta i saka På MULTEK-møtet 12.06.2017 var det behandla ei sak om godkjenning av bestandsplanområde 12: Flora – Naustdal – Bremanger – Gloppen. Det vart gjort vedtak om å avslå søknaden.

Styret i bestandsplanområde 12 har klaga på vedtaket om avslag. Klaga i sin heilskap er vedlagt denne saka, men kan kort oppsummerast i fylgjande punkt: · Styret meiner vedtaket er ugyldig då det ikkje er grunngjeve · Vedtaket er ikkje i tråd med reglane i hjorteviltforskrifta · Vedtaket er ikkje i tråd med målet i Gloppen kommune sin eigen plan for hjorteforvaltninga · Styret meiner det er rett å nytte den kunnskap som offentleg forvaltning har 15 år på skaffe til veie.

Økonomiske konsekvensar for kommunen Det har ingen direkte økonomiske konsekvensar for Gloppen kommune at godkjenne bestandsplanområde 12. Det kan bli søknader om støtte til viltfondet til utarbeiding av bestandsplan for bestandsplanområdet, men i staden vil det sparast viltfondsmidlar på at storvald ikkje skal lage eigen bestandsplan.

Rådmannen si vurdering

24 av 79 Første punkt i klaga frå styret i bestandsplanområde 12 er at vedtaket ikkje er grunngjeve. Rådmannen er einig i at grunngjevinga for avslaget i vedtaket er veldig uklar. Saka om godkjenning av bestandsplanområde 12 blei handsama saman med ei anna sak om bestandsplanområde Gloppen – Jølster – Stryn. Desse sakene blei sett på som eit spørsmål om Gloppen kommune skulle gå over til å forvalte på bestandsplanområdenivå eller ikkje. Rådmannen ser at det felles vedtaket i sakene blei veldig diffus og uklart når ein ikkje har bakgrunnen for handsaminga. Rådmannen ber difor om at vedtaket i klagehandsaminga får ei meir tydeleg grunngjeving.

Klagar skriv også at vedtaket ikkje er i tråd med hjorteviltforskrifta og at forskrifta legg opp til kommunane skal godkjenne kommuneoverskridande planer om dei er godt fagleg forankra. Rådmannen vil her berre kommentere at kommunane kan godkjenne dette som følgje av eit forvaltningsmessig skjønn, og kommunane kan godkjenne bestandsplanar. Rådmannen meiner likevel at når bestandsplaner er så fagleg sterke som i tilfellet med bestandsplanområde 12, må det vere tungtvegande grunnar for å avslå.

Styret peiker også på at vedtaket ikkje er i tråd med Gloppen kommune sine eigne mål som er fastsett gjennom den kommunale forvaltningsplan for hjortevilt. Rådmannen er heilt einig med klagar i dette punktet. I kapitel 3.2.8 i forvaltningsplanen er det vedtatt eit mål om å etablere bestandsplanområde. Den kommunale forvaltningsplan er eit styringsverktøy i viltforvaltninga og vedtak som går i mot måla i planen undergrev planen sin verdi.

Eit moment i klagen er også at styret meiner det er rett å bruke den kunnskapen som den offentlege forvaltning har brukt meir enn 15 år på å framskaffe. Rådmannen er einig i dette punktet. Det har blitt brukt veldig store ressursar, både tid og pengar, nettopp for å få kunnskap om hjorten sin arealbruk med det føremål å innrette forvaltninga etter det. Når no alle forhold ligg til rette for å ta kunnskapen i bruk, meiner rådmannen sjølvsagt at kunnskapen skal brukast.

Klager skriv også at denne saka var lagt fram til godkjenning kommunevis. Hjorteviltforskrifta legg opp til at det skal lagast ein vertskommunesamarbeidsavtale kommunane i mellom og at godkjenning såleis berre skal gjerast av vertskommunen. På grunn av kort tidsfrist var det ikkje høve til å få vertskommunesamarbeidsavtalen på plass før handsaming. Administrasjonen i kommunane gjorde difor avtale om å handsame godkjenninga først, med sak i kvart einskild kommune, for så å få samarbeidsavtale på plass seinare. Dette med det føremålet å få oppretta bestandsplanområdet og kome i gang med bestandsretta forvaltning.

Tidlegare behandling sak om vertskommunesamarbeidsavtale med Jølster og Stryn har vist at desse sakene feilaktig blir sett på som godkjenning av bestandsplanområde. Rådmannen trur difor ikkje at det ville ha gjort nokon forskjell om saka om samarbeidsavtalar hadde vore fremma først. Så lenge desse politisk vert oppfatta som godkjenning av bestandsplanområde, ville saka uansett ha stranda her.

Sjølv om rådmannen ønskjer seg at det var bestandsplanområdeforvaltning i heile kommunen, er det ingen problem å ha ulike forvaltningsregime i ulike deler av kommunen. Bestandsplanen for område 12 tek i bruk den kunnskap vi sitt inne med i dag og bygger på eit solid fagleg grunnlag. Rådmannen er difor fortsatt positiv til denne planen.

Same dag som MULTEK-utvalet hadde siste møtet leverte Austre Hyen eit innspel til avgrensinga der dei skriv at det er deira oppfatning at dei har minst like mange felles dyr med andre vald som med bestandsområde 12. Gjennom prosessen med bestandsplanområde har grunneigarane hatt høve til å uttale seg, og deira lokalkunnskap dannar, saman med resultata frå merkeprosjekta, det grunnlaget som avgrensinga av årsleveområdet bygger på. Når Austre Hyen kjem med sitt innspel til avgrensinga, om enn litt seint, meiner rådmannen at vi bør vere lydhøyre og justere grensene etter det. Avgrensinga skal vere fleksibel og justerast atter den kunnskap vi har. Rådmannen meiner difor at vi bør akseptere at Austre Hyen vert trekt ut av årsleveområdet for bestandsplanområdet.

25 av 79

Vestre Hyen har meldt seg inn i bestandsplanområde 12 og har ein representant i styret. Både lokalkunnskap og resultata frå merkeprosjektet i Sunnfjord viser at det er ein felles bestand. Rådmannen ser ingen logisk grunn til at ikkje Vestre Hyen skal få lov til å inngå i bestandsplanområde 12.

Ved første handsaming av saka kom rådmannen med ei positiv tilråding i saka. Rådmannen meiner fortsatt at det utvilsamt er rett å bevege seg i retning av ei forvaltning som er kunnskapsbasert – inkludert kunnskap om områdebruk. Som styret peikar på i klagen har kommunen ei viktig rolle i å legge til rette for bestandsplanområde. Rådmannen meiner det er svært uheldig at vald som ønskjer det ikkje får lov til å drive ei forvaltninga som tek i bruk al kunnskap. Bestandsområdeforvaltning handlar om å legge til rette for dei som vil det, i staden for å la forvaltninga bli diktert av dei som ikkje ønskjer forvaltningseiningar som tek omsyn til hjorten.

Oppsummert meiner rådmannen at klagen bør takast til følgje og tilrår at bestandsplanområde 12 vert godkjent med den endring at Austre Hyen storvald vert trekt ut av årsleveområdet.

MULTEK-utvalet 24.08.2017

Behandling Landbrukssjef Trine Alme var til stades under behandlinga av saka.

KULT- 060/17 Vedtak MULTEK-utvalet tek klaga til styret for bestandsplanområde 12 til fylgje og godkjenner bestandsplanområde 12 med den endring at Austre Hyen Storvald ikkje vert ein del av årsleveområdet.

MULTEK-utvalet trekkjer tilbake tidlegare tildeling til Vestre Hyen storvald og tildeler valda fellingsløyve i tråd med bestandsplanen for bestandsplanområde 12. Vestre Hyen får dermed tildelt 381 frie dyr, fordelt på 127 dyr pr. år i perioden 2017- 2019.

Vedtaket var samrøystes.

26 av 79

Gloppen kommune Arkiv: FA - K46 JournalpostID: 17/7375 Saksbehandlar: Peter Andresen

Saksnr. Utval Møtedato 043/17 MULTEK-utvalet 12.06.2017

Godkjenning av bestandsplanområde 12: Flora - Naustdal - Bremanger - Gloppen

Vedlegg i saka: 18.05.2017 Endeleg versjon - bestandsplan for bestandsplanområde 12 for perioden 2017 - 2019 - hjorteprosjekt

Kort samandrag av saka Styret for bestandsplanområde 12: Flora, Naustdal, Bremanger og Gloppen har søkt om godkjenning av bestandsplan for perioden 2017-2019. Vestre Hyen storvald i Gloppen kommune har slutta seg til planen.

Etter ei samla vurdering av mål, avskytingsplan og avgrensing tilrår rådmannen at planen vert godkjend og Vestre Hyen storvald får ei tildeling på i alt 381 frie dyr for planperioden.

Rådmannen si tilråding Med heimel i forskrift om forvaltning av hjortevilt § 16 godkjenner MULTEK-utvalet bestandsplanområdet, årsleveområdet og bestandsplanen for bestandsplanområde 12.

MULTEK-utvalet tildeler Vestre Hyen storvald 381 frie dyr, fordelt på 127 dyr pr. år i perioden 2017- 2019.

Saksutgreiing

Bakgrunn for saka Styret for bestandsplanområde 12, Flora, Naustdal, Bremanger og Gloppen har søkt om godkjenning av bestandsplan for perioden 2017-2019. Vestre Hyen storvald i Gloppen kommune har slutta seg til planen.

Då det ennå ikkje er utarbeidd og godkjend ein avtale om vertskommunesamarbeid, må planen godkjennast av alle kommunane.

Fakta i saka Søknaden gjeld godkjenning av bestandplanområde 12 som famner kommunane Flora, Naustdal og delar av Bremanger og Gloppen. Bestandsplanen er utarbeidd av utmarksavdelinga i Vestskog, som har vore prosjektleiar på prosjekt forvaltning av hjortebestand 2013-2017, i samarbeid med bestandsplanområde 12 som er ansvarleg for planen. Det er oppretta eit styre og utarbeidd eigne vedtekter for bestandsplanområdet. Leiar er Gunnbjørn Midtbø (Flora).

Bestandsplanområde oppløyser ikkje eksisterande vald. Det er eit samarbeid på tvers av kommune- og valdgrenser om å lage ein felles bestandsplan for eit område som har felles hjortebestand. Vald som deltek i bestandsforvaltning skal såleis fortsatt ha sin tildeling frå kommunen.

27 av 79 Områdeavgrensing Årsleveområdet – det området individ i same hjortebestand brukar gjennom året – har blitt avgrensa gjennom prosjekt forvaltning av hjortebestand 2013-2017. I Gloppen kommune omfatter årsleveområdet ut over Vestre Hyen storvald også Austre Hyen storvald. Dei har ikkje slutta seg til bestandsplanområdet. Årsleveormådet for bestandsplanområde 12 er definert til å dekke eit arel på 983 030 dekar. Innan for dette årsleveområde har Vestre Hyen storvald og 7 andre vald meldt seg inn i bestandsplanområdet og laga ein felles bestandsplan. Samla areal på bestandsplanområdet er på 569 462 dekar.

Avgrensinga bygger på data frå merkeprosjektet og lokalkjennskap som er blitt henta inn gjennom prosjekt forvaltning av hjortebestand 2013-2017. Avgrensinga vil bli vurdert løpande og endra når kunnskapen tilseier det.

Målsetningar i planen Hovudmålet for denne planperioden er å stabilisere hjortestammen. Dette skal gjerast innanfor berekraftige rammer for landbruket, skogbruket og andre samfunnsinteresser. Det er vidare lagt til grunn ei målsetting om ei bestandsutvikling til gode for hjorteforvaltninga og andre samfunnsinteresser.

I bestandsplanen vert det sett desse delmåla: · Det er eit mål å stabilisere stammen i tal på dagens nivå · Det er eit mål å auke alder i bestanden. · Det er eit mål å auke kvaliteten (vekt) på dyra i bestanden

Tiltaksdel skissert i planen Ut ifrå analyser av sett hjort og fellingstal vert det i planen konkludert med at det i bestandsplanområdet er ein bestand som er stor. Det vert lagt opp til å auke avskytinga litt, og å dreie avskytinga inn på høgare felling av kalv og ungdyr for å auke snittalder og kondisjon på dyra. Større uttak av yngre dyr vil føre til bestandsvekst, og større samla uttak er derfor nødvendig.

I planen er det lagt opp til at det skal vere fylgjande alders- og kjønnsfordeling i jaktuttaket etter jakta i 2019: · Minimum 32 % kalv · Minimum 17 % fjordkolle · Minimum 17 % beinhonnel

28 av 79 · Maksimum 17 % eldre kolle · Maksimum 17 % eldre bukk.

Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen.

Rådmannen si vurdering Forskrift om forvaltning av hjortevilt set krav om at eit bestandsplanområde må disponere minimum 20 gangar minsteareal og at det skal vere oppnemt ein ansvarleg representant. Desse krava er oppfylt.

I motsetning til vald er det er ikkje eit krav om at bestandsplanområde skal vere samanhengande. Bestandsplanområde skal bestå av område som individ i same bestand nytter seg av. Etter rådmannen si vurdering ser avgrensinga fornuftig ut i det perspektivet. I avgrensinga av årsleveområdet for bestandsplanområde 12 er all tilgjengeleg kjennskap til hjorten sin arealbruk vurdert og trekt inn. Rådmannen sit ikkje inne med viten som skulle tilseie at avgrensinga burde vere annleis og vurderer at ut ifrå den kunnskap vi har no, ser grensene fornuftige ut. Rådmannen har diskutert avgrensinga med viltforvaltarane i Flora og Bremanger og det er semje om at avgrensinga er godt lokalt forankra og at det ikkje er grunn ikkje å godkjenne avgrensinga slik den ligg føre.

I bestandsplanen er det lagt opp til større uttak av yngre dyr. Ved å spare eldre produktive dyr og eldre bukkar, vil snittalderen bli heva og vekta på dyra vil auke på sikt. Ei slik avskyting vil samstundes føre til at bestanden vil auke om ikkje samla avskyting aukar. Dette er viktig å halde fokus på. Ein større del produktive dyr i bestanden, vil også på sikt gjere til at uttaket blir meir stabil med færre store svingingar.

Bestandsplanen inneheld tydelege mål for bestanden, som bygger på den utvikling vi ser i bestanden. Måla er heilt i tråd med måla frå den kommunale forvaltninga og dei utfordringane som er omtala der. Utifrå fellingstal, sett hjort og tal frå overvakingsprogrammet er det ei utfordring med dårleg kondisjon og låg snittalder. Rådmannen er svært positiv til at desse utfordringane vert tekne på alvor og har sett opp ein avskytingsplan som gjer det mogleg å nå måla og å endre den negative utviklinga. Rådmannen har ingen merknader til verken mål eller avskytingsplan, då det er godt samsvar mellom desse og dei er i tråd med Gloppen kommune sine mål.

Den omsøkte bestandsplanen gjeld for tre år. Rådmannen meiner dette er ei passeleg lengde, sidan vi då oppnår fleksibilitet i forhold til å kunne flytte fellingsløyve frå år til år. Samstundes gir ein 3-årig plan betre høve til å justere i takt med utviklinga i bestanden enn ein 5-årig plan.

Gloppen kommune skal tildele fellingsløyve til dei vald som har meldt seg inn i bestandsplanområdet, dvs. Vestre Hyen storvald. Etter innspel frå valda er det i bestandsplanen søkt om eit samla tal fellingsløyve på 2688. For Vestre Hyen vert det søkt om 127 dyr pr. år i ein 3-årsperiode. Fellingsløyve vert tildelt som frie dyr, men valda er forplikta til å følgje den fordeling fellesskapet har vedtatt for bestandsplanområde 12. Ut ifrå den felling valda har hatt dei siste år og den auke vi truleg opplever i bestanden for tida, vurderer rådmannen at dette talet på løyve ser fornuftig ut.

MULTEK-utvalet 12.06.2017

Behandling Utmarksforvaltar Peter Andresen og landbrukssjef Trine Alme var med på behandlinga av saka.

29 av 79

KULT- 043/17 Vedtak MULTEK-utvalet ønskjer å bygge ei viltforvaltning i Gloppen kommune som er fagleg godt forankra og i godt samarbeid med grunneigarane.

MULTEK-utvalet vil presisere at godkjenning av søknader om fleirårige bestandsplanar frå valda skal vurderast uavhengig av ev. tilslutning til bestandsplansområde jamf. (§ 2 bokstav h).

MULTEK-utvalet vil også presisere at ein evt. vidare prosess med etablering av bestandsplanområde skal vere grunneigarstyrt, (jamf. m.a. § 15) og i tett samarbeid med Gloppen kommune.

Sidan MULTEK-utvalet ikkje godkjenner at Vestre Hyen blir med i bestandplanområde 12: Flora- Nausdal-Bremanger-Gloppen, vil Vestre Hyen få ei tildeling som er i tråd med noverande bestandsplan for perioden 2015-2017.

Vedtaket var samrøystes.

30 av 79

Bestandplanområde 12 V/ Gunnbjørn Midtbø (Leiar) 6900 Norddalsfjorden Norddalsfjorden 20/6-17

Gloppen Kommune 6823 Sandane

Klage på avslag i sak 043/17: Godkjenning av bestandsplanområde 12: Flora – Naustdal – Bremanger – Gloppen Klagen: Styret i Bestandsplanområde 12, ved Leiar Gunnbjørn Midtbø klagar med dette på vedtak gjort i sak gjeldande vår søknad om godkjenning av bestandsplan og bestandsplanområde med Dykkar saknummer 043/17 ( KULT – 043/17 Vedtak) Vi bed difor Gloppen kommune om å vurdere saka på nyt, og godkjenne omsøkte planar.

Vedtaket det klagast på er sett opp under: «KULT – 043/17 Vedtak: MULTEK- utvalet ønskjer å bygge ei viltforvaltning i Gloppen kommune som er fagleg godt forankra og i godt samarbeid med grunneigarane. MULTEK- utvalet vil presisere at godkjenning av søknader om fleirårige bestandsplanar frå valda skal vurderast uavhengig av ev. tilslutning til bestandsplanområde jamf. (§2 bokstav h) MULTEK- utvalet vil også presisere at ein evt. vidare prosess med etablering av bestandsplanområde skal vere grunneigarstyrt, (jamf. m.a § 15) og i tett samarbeid med Gloppen kommune. Sidan MULTEK- utvalet ikkje godkjenner at Vestre Hyen blir med i bestandsplanområde 12: Flora – Nausdal – Bremanger – Gloppen, vil Vestre Hyen få ei tildeling som er i tråd med noverande bestandsplan for perioden 2015 -2017. Vedtaket var samrøystes.»

31 av 79 Oppsummering og grunngjeving for klagen: Vi meiner vedtaket er ugyldig sidan vedtaket ikkje er grunngjeve jf. Reglane i Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) § 24 ( når vedtak skal grunngis ) Her står det at enkeltvedtak skal grunngjevast, og at forvaltningsorganet (her Kommunen) skal gje grunngjevinga samtidig med at vedtak treffast. Sidan vedtaket ikkje er grunngjeve, inneheld det heller ikkje krava til grunngjevingas innhald jf. § 25 (begrunnelsens innhald). Det er difor vanskeleg å heilt forstå kva vedtaket i røynda tyder. Ein søknad om godkjenning av bestandsplanområde/bestandsplan skal handsamast etter reglane i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. § 12 (krav til bestandsplanområde…..)Denne inneheld føresegner om kva eit bestandsplanområde er, og korleis det skal sjå ut. Det er her sett opp minimumskrav til storleik på 20 gonger minstearealet. Vi legg vekt på at dette er minimumskrav, og ikkje dekkande for område vi har søkt om godkjenning for. Vi veit, gjennom merkeprosjekt både i Nordfjord og i Sunnfjord som kommunane har vore med på, at hjortebestanden i området er kommuneoverskridande. Det er gjennom prosjektet «Forvaltning av hjortebestand 2013 – 2017» definert årsleveområde som omfattar heile, eller delar av kommunane Bremanger, Flora, Gloppen og Naustdal. Dette arbeidet har vore eit samarbeid mellom grunneigarane i området og kommunane. Når det no søkjast om ein kommuneoverskridande plan, legg lovverket opp til at kommunane skal godkjenne dette om det er fagleg godt forankra og elles tilfredstiller dei formelle krava til eit bestandplanområde - jfr § 17 i Hjorteviltforskrifta der det i rettleiaren til denne står «En av kommunens oppgaver er å stimulere til etablering av hensiktsmessige vald, bestands-planområder og bestandsplaner. Jaktretts-haverne tar beslutningene om samarbeid. Relevant informasjon og økonomiske bidrag fra det kommunale viltfondet kan være effektive stimuli i dette arbeidet. Kommune- og fylkesgrenser skal ikke være til hinder for å oppnå geografisk hensiktsmessige vald eller bestandsplanområder».. Godkjenning av slike planar/område skal gjerast etterForskrift om forvaltning av hjortevilt § 14 (godkjenning og endring av bestandsplanområde….) og § 16 (godkjenning og endring av bestandsplan….) Vidare skal kommunane bruke reglane i kommunelova om vertskommunesamarbeid, for å trygge og legge rammer for dei momenta kommunane skal samarbeide om. Det er ikkje gjort i denne saka. Vi har likevel kunnskap om at dette er gjort på ulike måtar, sidan det kan ta tid å få ferdigstillt eit slikt arbeid i fleire kommunestyre. Rådmannens innstilling i denne saka er ulik innhaldet/konklusjonen i vedtaket. Rådmannen legg til grunn at både plan og områdeavgrensing er god, og i tråd med Rådmannens faglege vurdering av saka. Vidare har Gloppen kommune vedteke eigen plan for hjorteforvaltninga gjeldande for perioden 2013 – 2017, og her kjem det fram i kapitel 3.2.8 Bestandsplanområder, at det er eit mål å etablere bestandsområder som er styrt av hjorten sin arealbruk, uavhengig av administrative grenser. Det er difor underleg, og etter vårt syn, fagleg feil, når MULTEK- utvalet ikkje godkjenner omsøkte bestandsplan og bestandsplanområde. Bestandsplanen vår legg til grunn dette, i lag med andre kommunale mål i si utforming. Bakgrunnen for dette er vidare kva dei to merkeprosjekta har bidrege med av kunnskap om hjortens områdebruk. Her dokumenterast det områdebruk som på ein god fagleg måte, syner at omsøkte område er i tråd med faget, og kunnskapen vi elles har om bestandsplanlegging.

32 av 79 I arbeidet med bestandsplan og områdeavgrensing har vi lagt til grunn kunnskap som den lokale og offentleg viltforvaltninga har brukt 15 år på å skaffe til veie. Dette er gjort gjennom til dømes merkeprosjekt og sett hjort. Det har vore eit mål at den grunneigarstyrde lokale forvaltninga skal vere basert på eit så godt avgjerslegrunnlag som mogeleg . Vi miner difor det er rett å nytte denne kunnskapen som grunnlag for bestandsplanlegginga. Vi har i alle fall lagt dette til grunn for vår bestandsplanlegging, og det er då heilt uforståeleg at dette ikkje er godt nok for kommunen. Sidan vedtaket som nemnd ikkje er grunngjeve, veit vi ikkje kva slags faglege moment kommunen legg til grunn når den vel å avslå søknaden. Det er å merkje seg at kommunane i denne saka har lagt fram til godkjenning kommunevis, sjølv om dette ikkje er i tråd med forskrifta, jfr teksten ovanfor. Flora og Bremanger har gjort godkjenning av søknaden, Gloppen ikkje gitt godkjenning. Behandlinga av slike felles søknadar, skal etter forskrifta sikrast felles behandling, som gjer til at vedtak slik det her har blitt ikkje skal kunne skje. Vi ventar difor ei vidare handsaming av dette, som er basert på fag og som er gjort med heimel i gjeldande lovverk.

Mvh Gunnbjørn Midtbø Leiar

33 av 79 FLORA KOMMUNE

PLAN OG SAMFUNN

Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2

[email protected]

6863 Lekanger Norway

Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1516-14/K2 - U43, K3 - &18/AUKO 18.10.2017

Svanøy Havbruk AS, søknad om ny lokalitet Sandkvia i Flora kommune - Etterlyser uttale

Synar til Dykkar oversending av søknad frå Svanøy Havbruk AS om ny lokalitet for oppdrett av laks og aure ved område A 26 Sandkvia sør for Svanøy som FoU lokalitet og for produksjon av matfisk. Omsøkt storleik 1560 tonn.

Søknaden er kunngjort etter akvakulturlova og har lege ute til offentleg ettersyn i tidsrommet 30.06.2017 – 11.08.2017 Fristen vart forlenga til 20.08.2017

Det er i denne saka kome inn fylgjande merknader:

Atle Asheim, datert 10.08.2017 Det vart nemnt i søknaden, at det er ingen kjent bruk av omsøkt området, men her har det vore fiska med ruse, teine og line etter torsk og krabbe og dorga etter sjøaure og laks. Flyndre, havål sidan 1920 talet. Det er eit betydeleg fritids- og turistfiske i området hovudsakleg frå alle som soknar til Stavfjorden. Såpass stor biomasse som her er omsøkt vil påvirke heile Sandkvia. Då det vert tre anlegg i området, vil villaksen i framtida ha endå større utfordringar når han skal inn Stavfjorden, gjennom den nasjonale laksefjorden mot lakseelvane Nausta og Jølstra. Sandkvia- anlegget vil truleg påverke turisme, fritidsfiske og livskvalitet i fjordsystemet vårt meir enn berre biomassen skulle tilseie.

Salmon Camera, datert 11.08.2017 Området sør av Florø er i dag ett av landets aller tetteste oppdrettsområder. Salmon Camera registrerer at selskapet har hatt flere uker med lusenivå langt over tillatt grense, ved sine øvrige lokaliteter i området. Videre må det kunne forventes sterk påvirkning på det avgrensede dypbassenget som ligger like sør av det tiltenkte anlegget, et basseng som har avgrenset omfang og vil virke som et oppsamlingsdepot, før havbunnen synker ned mot dyprennen. Vi anbefaler Flora kommune å innhente ekspertuttalelser på fauna i dette avgrensede området, og hvilkje konsekvenser oppdrettsaktivitet vil medføre for liv i dette området, samt i selve bukten. Vi er ikke kjent med at Svanøy Havbruk har fått nye konsesjoner tildelt, og følgelig er det nærliggende å anta at den omtenkte lokalitet er ment å være en avlastningslokalitet.

Norges Miljøvernforbund, datet 10.08.2017 Norges Miljøvernforbund (NMF) krever med dette avslag på søknaden om ny oppdrettslokalitet ved Sandkvia. På bakgrunn av blant annet de momenter vi vil vise til i uttalelsen kan vi ikke se at

Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata 51 57 75 60 00 /57756744 [email protected] 6905 FLORØ 57 75 60 01 Org.nr: MVA

34 av 79 en konsesjon til enda et oppdrettsanlegg i området er forenelig med en målsetning om et rent hav og friske fjorder. NMF mener på bakgrunn av den enorme miljøpåvirkningen norsk oppdrettsindustri påfører felleskapets frie fjorder at alle søknader om nye lokaliteter for oppdrett av laks og ørret må avslåes så lenge driften er tenkt i åpne merder. Lukkede sjøanlegg vil også kunne plasseres der de ikke kommer i konflikt med lokal fiskere, da slike anlegg ikke er strømavhengige. Videre vil NMF påpeke store mangler ved miljøundersøkelsene som blir gjort etter etablering av anleggene. Her vises det til MOM-B og MOM-C undersøkelser som så å si alltid gir gode resultater.

NMF fraråder på det sterkeste at Flora Kommune godkjenner Svanøy Havbruk A/S sin søknad om ny lokalitet ved Sandkvia basert på opplysningene gitt her. Skulle Flora Kommune mot all formodning godkjenne en slik søknad ber NMF om at Kommunen tar i bruk sin rett til å kreve at anlegget utføres etter lukket modell med fullt opptak av alle utslipp, rensing til land og utnyttelse av ressursene dette avfallet representerer.

Nausta Elveeigarlag, datert 11.08.2017 Nausta Elveigarlag er grunneigarlaget for det nasjonale laksevassdraget Nausta som renn ut i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden. Laksen og sjøauren i Førdefjorden er under sterkt press. Fangstane av sjøaure har i fleire år gått kraftig tilbake både i Nausta og Jølstra. Nausta Elveigarlag krev med dette ei grundig konsekvensutgreing for kva desse planane vil ha å seie for laksen og sjøauren i Førdefjorden før løyve vert gitt.

Marius Langballe Dalin MDG Førde, datert 11.08.2017 Det siste laksen og alt annet sjølevende i fjorden vår trenger er enda en trussel. Vi viser til kommuneplanen til Flora kommune der en legger til grunn bærekraftprinsippet for forvaltningen av sjøareal og havressurser. Vi mener at all kapasitetsutvidelse i oppdrettsnæringen må skje i lukkede anlegg slik at en sikrer mot rømming og lokalforurensning med kloakk, fórrester og annet avfall fra oppdrettsindustrien. Vi vil sterkt advare mot å tillate den omsøkte nyetableringa.

Bjarte Kapstad, datert 11.08.2017 Plasseringa av det omsøkte anlegget på Sandkvia er truleg i konflikt med intensjonen som Stortinget har vedteke når det gjeld å ivareta Atlanterhavslaksen. Det er søkt om eit nytt anlegg i innløpet til Førdefjorden- som har kategori Nasjonal Laksefjord. Her er det tre lakseførande vassdrag: Redalen, Nausta og Jølstra. I Sandkvia kan ein sette ut bruk, på grunt vatn heile året. Det er ein god og beskytta fiskeplass for stangfiske, garn og teiner. Dersom Sandkvia vert oppteken av eit oppdrettsanlegg, vil det forringe moglegheitene for fiske for folk flest i dette området. Det omsøkte oppdrettsanlegget i Sandkvia vil legge for store restriksjonar for ålmenta, auke belastninga for sjøaure og laks og bør difor avvisast.

Norske Lakseelver, datert 14.08.2017 Svanøy Havbruk har sin produksjon ved utløpet av Førdefjorden. All smolt av laks og sjøørret fra elvene Jølstra og Nausta, og senere voksen fisk på tilbakevandring til de samme elvene må passere Svanøy. All endring av produksjonsregimet til Svanøy Havbruk er derfor av interesse for grunneierlagene i våre medlemselver Jølstra og Nausta. Skal det være en avlastningslokalitet, erstatningslokalitet eller er den ment som en forberedelse til enten utviklingskonsesjoner eller etablering av trafikklyssystemet i oktober.

Førde Elveeigarlag, datert 20.08.2017 Førdefjorden vart vedteken som nasjonal laksefjord i 2007 av omsyn til lakseelvene Nausta og Jølstra som munnar ut i Førdefjorden. Vedtaket om nasjonal laksefjord inneber at verksemd med risiko for alvorleg forureining og skade for villaksen ikkje skal verre tillate. Jølstra er som lakseelv truga av innslag av oppdrettslaks og lakselus som følgje av oppdrettsanlegg i ytre deler av Førdefjorden. Jølstra har vore utilfredsstillande i 25 år, med periodevise fredingar. For sjøaurestammen, som er endå meir negativt påverka av lakselus, er situasjonen endå verre, kanskje kritisk. For fiskesesongen 2016 var samla fangst av sjøaure, utsett og avliva, totalt 38 stk. Til samanlikning vart det årleg fanga 439 sjøaurar i gjennomsnittet for perioden 1998- 2003

Vår ref.:2017001516-14/17/1516//1443 Side 2 av 4

35 av 79 Vurdering Kommunen skal avklare søknaden i høve Plan og bygningslova og deretter skal Fylkeskommunen vurdere løyve etter akvakulturlova.

I kommunedelplanen arealdel, vedteke 21.03.2017 er det avsett område for akvakultur A26. Føresegnene opnar for at delar av fortøyingane vil ligge utafor område A26. Av føresegnene til planen for akvakultur går fylgjande fram:

 Innafor området kan det leggast ut permanent akvakulturanlegg. Fortøyingane skal kunne gå utanom. Der fortøyingane går utanom og det er fare for konflikt med andre intresser i vass-søyla, er det krav om at dei skal leggast slik, at dei ikkje i konflikt med båttrafikk, utøving av fiske eller anna sjørelatert verksemd.Tiltaket skal vere avklart og godkjent av Kystverket og Fiskeridirektoratet.  Bruk av kitinhemmarar er ikkje tillatt i desse områda.

Flora kommune har nyleg revidert kommuneplanens arealdel. I den forbindelse vart det ein reduksjon i antall lokalitetar til akvakultur, men areala på kvar enkelt lokalitet har blitt større for å gje rom for større anlegg. Generelt opnar planen for større biomasse på dei gode lokalitetane, altså dei som både produserer godt og der oksygen og straumforhold gjer at miljøet restituerer seg godt.

Når det gjeld det totale presset på miljøet i innløpet til Førdefjorden vil ikkje denne lokaliteten endre på det, i og med at det ikkje er snakk om auka biomasse i området. Flora kommune meiner at ny lokalitet er i henhold til arealdelen, både reint arealmessig og i forhold til intensjonane i planen.

Med bakgrunn i dette, vurderer Flora kommune søknaden til å være i samsvar med gjeldande arealdel til kommuneplanen. Flora kommune er difor positiv til at det vert gjeve løyve for akvakultur på område A26 ved Svanøy.

Merknadane følgjer i heilskap vedlagt frå kommunen til Fylkeskommunen.

Med helsing

Audun Bjørn Korneliussen seniorrådgjevar

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur

Vedlegg: Tittel Dato Tiltaksanalyse_1508135971 16.10.2017 Oppdrettsanlegg i Førdefjorden - Referanse 1006819 16.10.2017 Høringsuttalelse 16.10.2017 Svanøy Havbruk AS, søknad om ny lokalitet Sandkvia i 16.10.2017 Flora kommune - Etterlyser uttale Utvida høyringsfrist til 20.08.17 16.10.2017 Vedk: Søknad om ny lokalitet Sandkvia - Svanøy 16.10.2017 Havbruk AS Høringsuttalelse 16.10.2017 Vedkomande søknad om ny oppdrettslokalitet i 16.10.2017 Sandkvia i Flora kommune Høringsuttalelse på søknad fra Svanøy Havbruk A/S om 16.10.2017 tillatelse til å etablere ny oppdrettslokalitet ved Sandkvia i Flora kommune

Vår ref.:2017001516-14/17/1516//1443 Side 3 av 4

36 av 79 Vedlegg: Tittel Dato Høringsuttalelse på søknad fra Svanøy Havbruk A/S om 16.10.2017 tillatelse til å etablere ny oppdrettslokalitet ved Sandkvia i Flora kommune Høringsuttalelse til saken 16.10.2017 Kunngjering i dykkar avis 16.10.2017 Merknad til søknad om ny lokalitet Sandkvia - Svanøy 16.10.2017 Havbruk AS datert 22. juni 2017

Kopi til: Svanøy Havbruk 6914 SVANØYBUKT AS

Vår ref.:2017001516-14/17/1516//1443 Side 4 av 4

37 av 79 Tiltaksanalyse Flora kommune

Audun Saksbehandler Korneliussen Antall Utskriftsdato 16.10.2017 44 datasett

11 Berørte datasett 33 Sjekkede, ikke berørte datasett  Fiskeplasser - aktive redskap  Akvakulturlokaliteter  Fiskeplasser - passive  Oppvekst og beiteområder redskap  Gyteområder  Hoved- og biled,  Låssettingsplasser arealavgrensning  Forurenset grunn  Løsmasser N50/N250  Statlig sikra  Marin grense friluftslivsområder  Radon  Kartlagte og verdsatte  Snøskred - friluftslivsområder aktsomhetsområder  Utvalgte naturtyper  Steinsprang -  Naturvernområder aktsomhetsområder  Viktige Naturtyper  Vannforekomster  Arter av nasjonal  Kommuneplan forvaltningsinteresse  Matrikkelkart  Jord- og flomskred, aktsomhetsområder 38 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 1 av 17  Snø- og steinskred - aktsomhetsområder  Verneplan for vassdrag  Kulturminner - Verneverdig tette trehusmiljøer  Kulturminner - Brannsmitteområder  Kulturminner - Kulturmiljøer  Kulturminner - Sikringssoner  Kulturminner - Lokaliteter  Kulturminner - Enkeltminner  Kulturminner – Fredete bygninger  Kulturminner - SEFRAK  Anlegg med farlig stoff  Eksplosivanlegg  Tilgjengelighet - friluft  Støysoner  Grunnvannsborehull  Turløyper  Ankringsområder  Kommunedelplan

39 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 2 av 17  Reguleringsplan  Reguleringsplanar under arbeid  Reguleringsplan på høyring

4 Berørte eiendommer

 1401 113/1  1401 117/1  1401 117/4  1401 117/23

40 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 3 av 17 Fiskeplasser - aktive redskap

Kilde Fiskeridirektoratet Versjon 12.10.2017

Om datasettet Tegnforklaring Fiskeribruksområder - Arealavgrenset område hvor det drives fiske med aktive redskap f.eks snurrevad, snurpenot eller reketrål. Informasjonen som er registrert er basert på intervju med fiskere.

Objekter Stedsnavn Opphav Merknader Sandkvia Flora Fiskarlag Oppvekst sild,beite og vandringsrute:sild, makrell og sei Stavfjorden Fdir Reg Vest, HI, S &Fj Fiskarlag - og rekefiskere

41 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 4 av 17 Fiskeplasser - passive redskap

Kilde Fiskeridirektoratet Versjon 10.10.2017

Om datasettet Tegnforklaring Fiskeribruksområder - Arealavgrenset område hvor det drives fiske med passive redskap f.eks garn og line. Informasjonen som er registrert er basert på intervju med fiskere.

Objekter Stedsnavn Opphav Merknader Sandkvia Flora Fiskarlag -

42 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 5 av 17 Hoved- og biled, arealavgrensning

Kilde Kystverket Versjon 24.09.2017

Om datasettet Tegnforklaring Datasettet viser Kystverkets definerte myndighetsområde slik det er gitt gjennom forskrift av 30. november 2009 nr. 1477 (forskrift om farleder).

43 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 6 av 17 Løsmasser N50/N250

Kilde Norges geologiske Versjon 12.03.2016 undersøkelse

Om datasettet Tegnforklaring Datagrunnlaget for tema jordarter er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (hovedsaklig M 1:50.000). Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. I første omgang er kun flatene og formelementer (linjer) etablert som digitale datasett. Senere vil også punktinformasjonen bli tilgjengelig. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSI-standarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til kartet er det gitt opplysninger om jordartstype, og med utgangspunkt i jordartenes egenskaper er det utviklet avledede tema. Dette kan være infitrasjonsegenkaper og grunnvannspotensiale. Forholdene ligger også til rette for senere å utvikle tema av interesse for avfallsdeponering, grunnforhold og telefare. De avleda temaene må ikke oppfattes som absolutte, men er kun retningsgivende. Lokale forhold og variasjoner vil kunne medvirke til at avledningen burde være annerledes enn oppgitt. Lokale undersøkelser anbefales derfor før tiltak basert på avledningen settes i verk.

Objekter Løsmassetype Infiltrasjonsegenskap Grunnvann 72 3 4 130 4 4 44 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 7 av 17 45 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 8 av 17 Marin grense

Kilde Norges geologiske Versjon 12.03.2016 undersøkelse

Om datasettet Tegnforklaring Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Marin grense angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Dataene består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell.

46 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 9 av 17 Radon

Kilde Norges geologiske Versjon 12.03.2016 undersøkelse

Om datasettet Tegnforklaring Datasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra NRPA sin nasjonale database, og geologi er fra NGU sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1:250.000 og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1:50.000 til 1:1000.000 Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet». Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes 47 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 10 av 17 noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon.

Objekter Aktsomhetsgrad 1

48 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 11 av 17 Snøskred - aktsomhetsområder

Kilde Norges vassdrags- og Versjon 22.09.2014 energidirektorat

Om datasettet Tegnforklaring Aktsomhetsområder for snøskred er en nasjonal kartserie som viser potensielt snøskredutsatte områder (aktsomhetsområder) på oversiktsnivå. Kartene viser potensielle utløsningsområder og utløpsområder for snøskred. Det gjøres oppmerksom på at arealene som dekkes av utløsningsområder i praksis også er utløpsområder, ettersom skred som løsner helt øverst i et utløsningsområde beveger seg gjennom nedenforliggende utløsningsområder før det når utløpsområdene nedenfor. Ved bruk av datasettet til analyseformål bør derfor som en hovedregel både utløsningsområder og utløpsområder benyttes sammen.Aktsomhetsområdene er identifisert ved bruk av en datamodell som ut fra helning på terrenget gjenkjenner terreng der utløsning av snøskred er mulig. Fra hvert utløsningsområde er utløpsområdet automatisk beregnet. Det er ikke gjort feltarbeid ved avgrensning av områdene, og effekten av lokale faktorer (f. eks. skog, terrengdetaljer, utførte sikringstiltak o.l.) er derfor ikke vurdert. Aktsomhetsområdene gjelder ikke skredfare knyttet til sørpeskred.

49 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 12 av 17 Steinsprang - aktsomhetsområder

Kilde Norges vassdrags- og Versjon 08.03.2014 energidirektorat

Om datasettet Tegnforklaring Aktsomhetsområder for steinsprang er en nasjonal kartserie som viser potensielt steinsprangutsatte områder på oversiktsnivå. Kartene viser potensielle løsneområder og utløpsområder for steinsprang.Det gjøres oppmerksom på at arealene som dekkes av utløsningsområder i praksis også er utløpsområder, ettersom skred som løsner helt øverst i et utløsningsområde beveger seg gjennom nedenforliggende utløsningsområder før det når utløpsområdene nedenfor. Ved bruk av datasettet til analyseformål bør derfor som en hovedregel både utløsningsområder og utløpsområder benyttes sammen.Aktsomhetsområdene er identifisert ved bruk av en datamodell som gjenkjenner mulige løsneområder for steinsprang ut fra helning på terreng og geologisk informasjon. Fra hvert kildeområde er utløpsområdet for steinsprang beregnet automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid ved identifisering eller avgrensning av områdene.

50 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 13 av 17 Vannforekomster

Kilde Norges vassdrags- og Versjon 28.06.2017 energidirektorat

Om datasettet Tegnforklaring Datasettet viser vannkvalitet i vassdrag, kartlegging utføres i regi av vannregion-myndigheten (Fylkesmannen). Forvaltning i hht vannrammedirektivet. Informasjon aktuell i forbindelse med arealbrukstiltak for å fobedre eller beholde en god vannkvalitet.

Hav Navn Risikovurdering Vurderingsgrunn Region Stavfjorden-indre Ingen risiko Forventes å nå miljømålene Sogn og Fjordane

51 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 14 av 17 Kommuneplan

Kilde Kommunene Versjon 16.10.2017

Om datasettet Tegnforklaring Kommuneplanens arealdel er hjemlet i Plan og bygningslovens § 11. Alle kommuner er pålagt å ha en arealplan som viser områder for vern og områder for bruk. Komuneplanens arealdel er den fysiske delen av kommuneplanen og verktøyet for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel. Plankartet er juridisk bindende og er en del av hjemmelsdokumentet for å styre den fysiske utviklingen gjennom detaljplanlegging og byggesaksbehandling. Plankartene må leses sammen med de juridiske bestemmelsene for planen om planbeskrivelsen som beskriver intensjonene i planen. Selv om arealplanen viser en varighet på 12 år, vil planen revideres flere ganger i perioden og områders bruk, vern og utnyttelse kan endre seg i revisjonen. Planens omfattende varighet er for å dra opp hovedrammene for en lengre planperiode.

Kommuneplanområde PlanID Plannavn Link 20140001 Kommuneplanens arealdel 2017-2027 Planregister

52 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 15 av 17 Formålsområde Arealbruksstatus Kommuneplanformål 1 (6300) Fiske 1 (5100) Lnrf areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag 1 (6001) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 1 (5200) Lnfr areal for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse, mv

Angitthensynsone Angitthensynsone Hensynsonenavn (510) Hensyn landbruk H510

Faresone Fare Hensynsonenavn (310) Ras- og skredfare H310

53 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 16 av 17 Matrikkelkart

Kilde Flora Kommune

Om datasettet Tegnforklaring Datasettet viser eiendomsgrenser for Flora kommune. Teiknforklaringa syner dei ulike innmålte kvalitetane på eiendomsgrensene. Ved målestokk over ca 1:7500 vises berre grensene for dei største eigedommane.

54 av 79 Norkart Tiltaksanalyse 16.10.2017 Side 17 av 17 Fra: Torbjørn Berqvam Sendt: 20. august 2017 19:09 Til: Postmottak Kopi: John Anton Gladsø Emne: OPPDERTTSANLEGG I FØRDEFJORDEN - Referanse 1006819

Høyringsuttale frå Førde Elveeigarlag.

Førdefjorden vart vedteken som nasjonal laksefjord i 2007 av omsyn til lakseelvene Nausta og Jølstra som munnar ut i Førdefjorden. Nausta er i tillegg vedteken som nasjonalt laksevassdrag. Vedtaket om nasjonal laksefjord inneber at verksemd med risiko for alvorleg forureining og skade for villaksen ikkje skal verre tillate. Og formålet med nasjonale laksefjorder er å gi eit utval av dei viktigaste laksebestandane i Noreg eit særleg vern mot skadelege inngrep og aktivitetar i vassdrag og fjorden, som mellom anna oppdrettsverksemd.

Jølstra er som lakseelv truga av innslag av oppdrettslaks og lakselus som følgje av oppdrettsanlegg i ytre deler av Førdefjorden. Innslaget av oppdrettslaks i genene til villaksen i Jølstra er også stort, og så stort at forskningsmiljøa finn det svært alarmerende og kritisk høgt. Tilstanden for laksestammen i Jølstra har vore utilfredsstillande i 25 år, med periodevise fredingar. For sjøaurestammen, som er endå meir negativt påverka av lakselus, er situasjonen endå verre, kanskje kritisk. For fiskesesongen 2016 var samla fangst av sjøaure, utsett og avliva, totalt 38 stk. Til samanlikning vart det årleg fanga 439 sjøaurar i gjennomsnittet for perioden 1998- 2003.

I tillegg til vedtaket om gruvedrift på Engebø, vil eit løyve til nye oppdrettsanlegg i Førdefjorden difor auke trusselen for villaksen i Nausta og Jølstra. Førde elveeigarlag kan ikkje sjå det som forsvarleg å tillate løyve til nye oppdrettsanlegg.

Mvh For Førde Elveeigarlag Torbjørn Berqvam, styremedlem

55 av 79 Skjemainformasjon

Skjema Høringsuttalelse Referanse 1006824 Innsendt 14.08.2017 14:50:29

Innleiing

Innleiing Har du/de fått tilsendt Nei høyringssaken i adressert sending frå kommunen

Saksnr./ref.nr. 22.06.2017

Opplysningar om innsendar

Innsendar Uttalen er På vegne av føretak / lag / foreining

Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer 971281693 Organisasjonsnavn Norske Lakseelver Adresse Landbrukets hus ‐ Hollendergt 5 Pb. 9354 Grønland

Postnr /Poststed 0153 Oslo E‐postadresse [email protected]

Opplysningar om innsendar Opplysningar om kontaktperson Fødselsdatoen / Kjønn ‐‐ Velg kjønn Fornavn / Etternavn Erik Sterud Adresse Norske Lakseelver Postnr / Poststed 0153 Telefon privat / mobil 99259859 E‐postadresse [email protected] Stilling fagsjef

56 av 79 Uttale

Uttale Uttale til saken Vedrørende søknad fra Svanøy Havbruk om etablering av ny oppdrettslokalitet Sandkvia.

Svanøy Havbruk har sin produksjon ved utløpet av Førdefjorden. All smolt av laks og sjøørret fra elvene Jølstra og Nausta, og senere voksen fisk på tilbakevandring til de samme elvene må passere Svanøy. Det er rimelig å anta at produksjonen ved Svanøy Havbruks lokaliteter kan ha potensiell negativ påvirkning på bestander av vill laksefisk i begge elver. All endring av produksjonsregimet til Svanøy Havbruk er derfor av interesse for grunneierlagene i våre medlemselver Jølstra og Nausta. Vi ber derfor om at disse grunneierlagene settes på liste over høringsinstanser som tilskrives direkte neste gang det er snakk om søknader om potensielle produksjonsendringer ved Svanøy Havbruk.

I denne aktuelle saken er Norske Lakseelver er inneforstått med at det dreier seg om en lokalitetssøknad som i seg selv ikke innebærer netto økt produksjon. Allikevel er det viktig at kommunen spør seg hva som er hensikten med lokaliteten. Skal det være en avlastningslokalitet, erstatningslokalitet eller er den ment som en forberedelse til enten utviklingskonsesjoner eller etablering av trafikklyssystemet i oktober. Vi er kjent med at lokaliteten ikke ligger nærmere noe lakseførende vassdrag enn 5 km, men lokalitetens plassering i forhold til vandringsruter for vill laksefisk, som nevnt innledningsvis, er kanskje enda mer relevant. Dette kan i så fall innebære en senere produksjonsøkning med potensiell negativ effekt på vill laksefisk i Nausta og Jølstra. Vi ber kommunen ta dette med i saksbehandlingen om den nye lokaliteten.

Vedlegg

Vedlegg Ingen vedlegg lastet opp

57 av 79 Fra: Frode Hovland Sendt: 13. oktober 2017 11:05 Til: Postmottak Emne: VS: Svanøy Havbruk AS, søknad om ny lokalitet Sandkvia i Flora kommune

Hei,

Viser til oversendt søknad 02.06.2017. Etterlyser med dette kommunal uttale til søknaden frå Svanøy Havbruk på lok Sandkvia.

Med helsing Frode Hovland seniorrådgjevar, næringsavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Magnus Thingnesgate 1, 6905 Florø www.sfj.no | [email protected] sentralbord: +47 57638000 | mob: +47 95992695

Fra: Frode Hovland Sendt: fredag 2. juni 2017 11:02 Til: Flora kommune ; '[email protected]' ; '[email protected]' ; '[email protected]' ; '[email protected]' Kopi: Henne Gunn Helen ; 'Torbjørn Lysne' ; 'Hanne Marie Utvær' ; '[email protected]' ; 'Eivind Aarseth' ; 'Linda Helgås' ; Postmottak Sentraladm Emne: Svanøy Havbruk AS, søknad om ny lokalitet Sandkvia i Flora kommune

Vedlagt følgjer søknad frå Svanøy Havbruk AS om etablering av ny lokalitet Sandkvia for FoU av regnbogeaure og matfisk i Flora kommune. Straummåling som syner spreiingsstraum og botnstraum er under utarbeiing og vert ettersendt. Mom C er teke i henhold til forundersøkelsen og resultat frå denne vert sendt når det er klart.

Søkar skal no etter tilvising frå kommunen sørgje for at søknaden vert lagt ut til offentlig ettersyn, og at dette kunngjerast i Norsk Lysingsblad og i to aviser som er vanlig lest på staden. Høyringsfrista er 4 veker.

Tiltaket fell inn under vedlegg II i forskrift om konsekvensutgreiing for tiltak etter sektorlover (FOR 2014-12-19-1758). Søknaden skal då handsamast etter § 3 i forskriften. Fylkeskommunen sin vurdering er at tiltaket ikkje får vesentlege verknader for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskrifta. Dersom berørte parter meiner at tiltaket kan få vesentlege verknader, og disse verknadane ikkje allereie er tilfredsstillande gjort greie for i

58 av 79 søknaden, må dette meldast til fylkeskommunen innan 2 veker etter utlysning. Høringsparten må eventuelt konkretisere kva tilhøve som bør undersøkast nærare.

Kommunal handsaming vert ettersendt til sektormyndigheitene.

Ber om dykkar uttale og handsaming etter sektorlovverk.

Med helsing Frode Hovland seniorrådgjevar, næringsavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune Magnus Thingnesgate 1, 6905 Florø www.sfj.no | [email protected] sentralbord: +47 57638000 | mob: +47 95992695

59 av 79 Fra: Espeset Anders Sendt: 14. august 2017 14:56 Til: '[email protected]' Emne: Utvida høyringsfrist til 20.08.17

Viser til henvending om utvida høyringsfrist på uttale til søknad om lokalitet Sandkvia ved Svanøy. Herved blir det gitt frist til 20.08.17

Mvh Anders Espeset Arealplanleggar Flora kommune 95 22 72 75 [email protected]

60 av 79 Fra: Marius Dalin Sendt: 11. august 2017 23:11 Til: Postmottak Emne: Vedk: Søknad om ny lokalitet Sandkvia - Svanøy Havbruk AS

Hei

Viser til utlysing av ny lokalitet for lakseoppdrett i Sandkvia. Dette ble kjent for meg nå få timer før høyringsfristen går ut og jeg har derfor ikke fått satt meg inn i alle detaljer i søknaden. Førdefjorden er som kjent en nasjonal laksefjord og er allerede i dag utsatt for betydelig belastning med oppdrettsanlegg og planlagt dumping av gruveavgang. Det siste laksen og alt annet sjølevende i fjorden vår trenger er enda en trussel. Vi viser til kommuneplanen til Flora kommune der en legger til grunn bærekraftprinsippet for forvaltningen av sjøareal og havressurser. Vi forventer at en legger tung vekt på de høringssvar som kommer fra de uavhengige forskningsmiljøene og offentlige etatene som f.eks. Havforskningsinstituttet. Vi mener at all kapasitetsutvidelse i oppdrettsnæringen må skje i lukkede anlegg slik at en sikrer mot rømming og lokalforurensning med kloakk, fórrester og annet avfall fra oppdrettsindustrien. Dette muliggjør også at en kan nytte næringssaltene i avfallet. Som kjent forventes at at høykvalitets fosforressurser til kunstgjødsel vil være uttømt på få tiår samtidig som total mengde fosfor fra oppdrettsindustrien er nesten dobbelt så stor som alt fosfor i kunstgjødsel i Norge. Det er derfor en viktig ressurs som bør tas vare på. Oppdrettsindustrien har et betydelig økologisk fotavtrykk under og rundt anleggene, så selv om total kapasitet skulle være uendret skal det svært mye til at vi mener det er rett å ta i bruk nye lokaliteter. Vi vil derfor sterkt advare mot å tillate den omsøkte nyetableringa.

Med vennlig hilsen

Marius Langballe Dalin Bystyrerepresentant, MDG Førde

61 av 79 Skjemainformasjon

Skjema Høringsuttalelse Referanse 1006819 Innsendt 11.08.2017 21:56:04

Innleiing

Innleiing Har du/de fått tilsendt Nei høyringssaken i adressert sending frå kommunen

Saksnr./ref.nr. 2017‐06‐22

Opplysningar om innsendar

Innsendar Uttalen er På vegne av føretak / lag / foreining

Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer 981559908 Organisasjonsnavn Nausta Elveigarlag Adresse Bervellene 7 Postnr /Poststed 6817 NAUSTDAL E‐postadresse e‐[email protected]

Opplysninger om innsender Opplysninger om kontaktperson Fødselsdatoen / Kjønn 17.01.1969 Mann Fornavn / Etternavn Eiliv Erdal Adresse Bervellene 7 Postnr / Poststed 6817 NAUSTDAL Telefon privat / mobil 90521997 E‐postadresse e‐[email protected] Stilling Leiar

62 av 79 Uttale

Uttale Uttale til saken Nausta Elveigarlag er grunneigarlaget for det nasjonale laksevassdraget Nausta som renn ut i den nasjonale laksefjorden Førdefjorden. Laksen og sjøauren i Førdefjorden er under sterkt press. Fangstane av sjøaure har i fleire år gått kraftig tilbake både i Nausta og Jølstra. Dette har ført til sterkt redusert fisketid. Og i år gjekk Nausta Elveigarlag til det steg å frede sjøauren. Laksen i Jølstra har oppmot 40% innblanding av opppdrettslaks og har i mange år slitt med svært dårleg tilbakevandring . Dette til tross for storstilt kultivering , kort fisketid og strenge kvotar. I Nausta har vi hatt ein bedre situasjon for laksen inntil i år. Vi ligger foreløpig an til over ein halvering av innsiget, i forhold til dei seinare år. Dette er svært alvorlig . All forsking på feltet dokumenterer ein direkte sammenheng mellom oppdrett og nedgang for sjøaure og villaks. Nausta Elveigarlag krev med dette ei grundig konsekvensutgreing for kva desse planane vil ha å seie for laksen og sjøauren i Førdefjorden før løyve vert gitt. Vi krev og at fristen for uttale vert utvida til minst 14.08. 2017. Dette for at Norske Lakseelver kan komme med ein uttale. Både Nausta og Jølstra burde vert tilskrive i sak som berørte partar. Ei avisnotis i fellesferien er for dårleg sakshansamig.

Leiar Nausta Elveigarlag Eiliv Erdal

Vedlegg

Vedlegg Ingen vedlegg lastet opp

63 av 79 Fra: Bjarte Kapstad Sendt: 11. august 2017 21:50 Til: Postmottak Emne: Vedkomande søknad om ny oppdrettslokalitet i Sandkvia i Flora Kommune

Syner til annonse i Firda 27/6 2017 der Svanøy Havbruk søkjer om etablering av ny lokalitet Sandkvia ved Svanøya i Flora kommune. Omsøkt storleik er 1560 tonn. Innleiingsvis vil eg sei at det er uheldig at merknadar må sendast inn i fellesferien, med frist 11.august. Resultatet kan bli at interessene ikkje vert tilstrekkeleg høyrde. Eg uttalar meg som fritidsfiskar og som brukar av fjorden, der områder ved Svanøya er det næraste ein kjem havet på ein beskytta måte.

Plasseringa av det omsøkte anlegget på Sandkvia er truleg i konflikt med intensjonen som Stortinget har vedteke når det gjeld å ivareta Atlanterhavslaksen. Det er søkt om eit nytt anlegg i innløpet til Førdefjorden- som har kategori Nasjonal Laksefjord. Her er det tre lakseførande vassdrag: Redalen, Nausta og Jølstra. Det er viktige ålmente interesser: Sandkvia er ei beskytta vik ved den svært verharde Stavfjorden. I Sandkvia kan ein sette ut bruk, på grunt vatn heile året. Det er ein god og beskytta fiskeplass for stangfiske, garn og teiner. Ein stad dei eldre fiskarene gjev tips om når det gjeld vinterfiske etter torsk. Eit oppdrettsanlegg i Sandkvia vil legge store fysiske avgrensingar på «ledig areal» samt at det er dårlege erfaringar med å drive matauk so nært eit anlegg med so store utfordringar med tanke på avfall. dersom Sandkvia vert oppteken av eit oppdrettsanlegg, vil det forringe moglegheitene for fiske for folk flest i dette området.

Det er ein klar sammenheng mellom intensiv oppdrett i sjøen og smitte av lakselus på både vill og oppdretta laksefisk.

Havforskningsinstituttet skriv dette 9. mai i år.

«Lakselus og rømt fisk er fremdeles de største miljøutfordringene for oppdrettsnæringen. Det kommer fram i Havforskningsinstituttet sin årlige risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Beate Hoddevik Publisert: 09.05.2017  Les Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2017 (pdf) Det er en klar sammenheng mellom intensivt oppdrett i sjøen og smitte av lakselus på både vill og oppdrettet laksefisk.

- Havforskningsinstituttet bruker både overvåking av mengde lus på vill laksefisk og avanserte modeller som beregner mengde smittsomme lus i ulike områder til å finne ut hvor stort smittepress vill laksefisk utsettes for når det gjelder lus. Disse resultatene gir oss gode svar på hvor lakselus er problem for villfisken, forteller Terje Svåsand som er programleder for Akvakultur og prosjektleder for Risikorapporten.

- I år øker vi også innsatsen på overvåkingen, slik at tallene fra i år vil bli sikrere og dermed kan rådene våre bli enda bedre, sier han. Det er fremdeles sjøørret som er hardest rammet av lakselus, for denne laksefisken vurderes dødelighet som kan sees i sammenheng med lus å være fra moderat (10-30 % dødelighet) til høy (over 30 % dødelighet) langs store deler av kysten fra Rogaland til Vest-Finnmark»

64 av 79 Det omsøkte oppdrettsanlegget i Sandkvia vil legge for store restriksjonar for ålmenta, auke belastninga for sjøaure og laks og bør difor avvisast.

Med helsing

Bjarte Kapstad

65 av 79 Norges Miljøvernforbund Postboks 593 5806 BERGEN

Flora Kommune Markegata 51 6900 Florø postmottak@ flora.kommune.no

Trondheim 10.08.17

Høringsuttalelse på søknad fra Svanøy Havbruk A/S om tillatelse til å etablere ny oppdrettslokalitet ved Sandkvia i Flora Kommune.

Norges Miljøvernforbund (NMF) krever med dette avslag på søknaden om ny oppdrettslokalitet ved Sandkvia. På bakgrunn av blant annet de momenter vi vil vise til i uttalelsen kan vi ikke se at en konsesjon til enda et oppdrettsanlegg i området er forenelig med en målsetning om et rent hav og friske fjorder.

NMF mener på bakgrunn av den enorme miljøpåvirkningen norsk oppdrettsindustri påfører felleskapets frie fjorder at alle søknader om nye lokaliteter for oppdrett av laks og ørret må avslåes så lenge driften er tenkt i åpne merder. Den økologiske påvirkningen hvert anlegg påfører sitt område er allerede i dag alt for stor. NMF har i likhet med alle andre seriøse Miljøorganisasjoner, villaksorganisasjoner, NJFF, MDG, SV, Rødt og Kystpartiet lenge krevd at all oppdrettsvirksomhet må skje i lukkede anlegg. Bevisene har etter hvert blitt så mange som viser at oppdrett i åpne merder påfører villfisken, skalldyrene og miljøet så store skader at dette må stoppe nå. Lukkede sjøanlegg er nå blitt såpass godt utprøvet at det ikke er noe problem for kommuner som ønsker å legge til rette for oppdrettsvirksomhet å kreve dette når de skal godkjenne nye oppdrettslokaliteter. En kommune kan, ved dispensasjons søknader til gjeldene arealplan med loven i hånd faktisk kreve dette. Eksempelvis kan Akvadesign som har drevet med lukkede forsøksanlegg i over 5 år nå, vise til meget gode resultater som klart overgår de åpne merdene når de gjelder dyrevelferd, lusenivåer, dødelighet, rømninger og ikke minst forurensing av havbunnen og miljøet i sjøen generelt. Se link… https://sysla.no/fisk/na-skal-de-bygge-anlegg-med-20-lukkede-merder/

66 av 79

Slike anlegg og flere andre som er i startgropen kan uten problem kreves etablert av alle kommuner som får slike søknader om nye lokaliteter på bordet pr. dags dato. Lukkede sjøanlegg vil å også tilføre kommunene flere arbeidsplasser pr. anlegg, da disse anleggene er mer krevende å drifte teknologisk. Lukkede sjøanlegg vil også kunne plasseres der de ikke kommer i konflikt med lokal fiskere, da slike anlegg ikke er strømavhengige. Oppdrettsindustriens eneste motargument mot lukkede anlegg er at de da mister sitt konkurransefortrinn med gode strømforhold, frikort til forurensing av fellesallmenningen og at lukkede anlegg da ville kunne plasseres i andre land uten et slikt fortrinn. NMF mener at slike argumenter overhodet ikke kan brukes når en tenker på slike anlegg er under utvikling i andre land nå uansett. Det vil i alle tilfeller bli feil dersom Flora kommune skal tillate at kommunens havareal blir så betraktelig forringet for å ta hensyn til og tilrettelegge for interessene til en industri som pr i dag drives med milliardoverskudd på felleskapets bekostning. Et godt eksempel på at flere kommuner også begynner å tenke på miljøet og villfisken i tillegg til gode inntekter fra oppdrettsindustrien er Ordføreren i Osterøy Kommune som for å ivareta kommunens og innbyggernes fellesallmenning krever at nye anlegg lukkes. Se vedlagt link, beklageligvis en betalingsartikkel, men ordfører Jarle Skeidsvoll kan selvsagt kontaktes for å høre mer om hvorfor Osterøy Kommune krever dette. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/30Xj9/Slik-vil-Osteroy-rydde-i-problemfjorden

Videre vil NMF påpeke store mangler ved miljøundersøkelsene som blir gjort etter etablering av anleggene. Her vises det til MOM-B og MOM-C undersøkelser som så å si alltid gir gode resultater. NMF har i flere år mistenkt at disse undersøkelsene ikke viser de virkelige forholdene under og rundt de åpne merdene. NMF har derfor i flere omganger filmet med ROV under en god del av disse anleggene for å avdekke forholdene. Senest sommeren 2016 var NMF på tokt for å avdekke disse manglene. Resultatet av NMF sin filming sammenlignet med industriens MOM-B undersøkelser kan ses i denne filmen. Så kan enhver se og gjøre seg opp en mening om dette går overens med undersøkelsene gjort av firmaer innleid av oppdrettsselskapene selv. https://www.youtube.com/watch?v=ou-TfMqEAQE

Kommunen må også være oppmerksom på at bunnforholdene som vises i filmen i svært stor grad er representativ for hvordan det står til på bunnen under og rund de mange oppdrettsanleggene langs kysten. Dette svært mange steder uavhengig av de teoretiske beregninger gjort i forkant av en konsesjon.

NMF har også vært i kontakt med lokalbefolkningen nær Sandkvia, der oppdrettsanlegget er tenkt plassert, og har fått mange opplysninger som ikke stemmer overens med Svanøy Havbruk sin søknad. Og kan nevne følgende:

Svanøy havbruk sier det ikke er noen kjent bruk av området til andre formål. Her har NMF fått opplysninger om dette er en mye brukt fiskeplass, og har vært det siden før 1920 tallet. Her er det fisket med alle slags fangstmetoder etter både flyndre, torsk, havål og andre arter til alle tider. Sandkvia er også en kjent gyteplass for torsk. Det er gjort flere undersøkelser og finnes gode bevis for at torsken vil slutte å gyte i dette området hvis anlegget vil bli godkjent. Svært få skapninger vil oppdra sine barn i en septiktank.

2 67 av 79

Området er også et meget godt brukt område for fritidsfiske og turistfiske. Blir det riktig å frata alle brukerne av dette sjøområdet gleden og verdien av å kunne bruke sitt nærområde til både matauke og rekreasjon for å tilfredsstille oppdrettsindustriens umettelige behov for nye fjorder å forurense? Kommunen og innbyggerne sitter igjen med svært lite av gevinsten, særlig tatt i betraktning av de konsekvensene et oppdrettsanlegg medfører.

I tillegg til det eventuelle nye anlegget ligger det også 2 andre anlegg i nærheten , Austnesståa og Kviteskjæret. Til sammen vil disse 3 anleggene gi en bio-masse av laks på 6 millioner kg. laks. Regner man utslippet fra denne tonnasjen om i eksempelvis slaktegris, er utslippet fra 6 millioner tonn laks tilsvarende utslippet fra en besetning på rundt 100-120 000 slaktegris på 90 kg. (oppdrettsindustriens egne tall) Vil man heller bruke KLIF’s tall er det tilsvarende kloakken fra 100 000 mennesker. NMF tar det for gitt at Flora kommune har og fortløpende innfører rensing og forsvarlig håndtering av befolkningens kloakk, da er det et tankekors at man vurderer det som forsvarlig at man ønsker kloakken fra 100 tusen mennesker sluppet urenset i sjøen velkommen. En slik bio-masse av laks vil skape store luse , forurensing og sykdomsproblemer for villfisken i Stavfjorden og også skape store problemer for villaksen og Sjøørreten tilknyttet Førdefjorden og en rekke små og lokale stammer i området. I tillegg vil avlusning av laksen ved bruk av Hydrogenperoksid, Flubenzuroner og en rekke andre kjemiske preparater drepe skalldyrene i store områder rundt anlegget. De lokale vind og strømforholdene vil også gjøre at hele strandsonen på innsiden av omsøkte konsesjon vil bli sterkt skadelidende av overflatefett, lusemidler, kobber og andre miljøgifter, kloakk og en rekke andre svært uheldige miljøkonsekvenser

Konklusjon.

NMF fraråder på det sterkeste at Flora Kommune godkjenner Svanøy Havbruk A/S sin søknad om ny lokalitet ved Sandkvia basert på opplysningene gitt her. Skulle Flora Kommune mot all formodning godkjenne en slik søknad ber NMF om at Kommunen tar i bruk sin rett til å kreve at anlegget utføres etter lukket modell med fullt opptak av alle utslipp, rensing til land og utnyttelse av ressursene dette avfallet representerer.

For Norges Miljøvernforbund

Kurt W. Oddekalv Saksbehandler Leder Ruben M Oddekalv Norges Miljøvernforbund

3 68 av 79 Fra: Ruben Mjelde Oddekalv Sendt: 11. august 2017 14:31 Til: Postmottak Emne: Høringssvar: Vedlegg: Høring Flora kommune oppdrett.pdf

Hei. Vedlagt ligger Norges Miljøvernforbunds høringssvar på søknad fra Svanøy Havbruk A/S om tillatelse til å etablere ny oppdrettslokalitet ved Sandkvila.

Med vennlig hilsen Ruben M Oddekalv Org Nestleder Norges Miljøvernforbund

69 av 79 Skjemainformasjon

Skjema Høringsuttalelse Referanse 1006818 Innsendt 11.08.2017 12:36:03

Innleiing

Innleiing Har du/de fått tilsendt Nei høyringssaken i adressert sending frå kommunen

Saksnr./ref.nr. 17/1516

Opplysningar om innsendar

Innsendar Uttalen er På vegne av føretak / lag / foreining

Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer 997773101 Organisasjonsnavn SalmonCamera Adresse Bellevue 4 Postnr /Poststed 5019 BERGEN E‐postadresse [email protected]

Opplysningar om innsendar Opplysningar om kontaktperson Fødselsdatoen / Kjønn 29.07.1963 Mann Fornavn / Etternavn Rune Jensen Adresse Bellevue 4 Postnr / Poststed 5019 BERGEN Telefon privat / mobil 92610290 E‐postadresse [email protected] Stilling Styreleder

70 av 79 Uttale

Uttale Uttale til saken Vi registrerer søknaden til Svanøy Havbruk om opprettelse av ny lokalitet til matfiskproduksjon i Sandkvia, Svanøy. Det omsøkes lokalitet med 1560 tonn biomasse (2‐konsesjons lokalitet).

Området sør av Florø er i dag ett av landets aller tetteste oppdrettsområder. Selv om den omsøkte lokaliteten ligger i område avsatt til akvakultur, ber vi likevel Flora kommune se på de samlede tillatelser gitt i kommunen, og vurdere denne søknaden som en del av dette totale antallet lokaliteter, med de økologiske konsekvenser dette medfører. Vi minner dessuten om at det i dag er en stor produksjon av oppdrettslaks/ørret ved lokaliteten ved Veiesundet, en lokalitet som er gitt med dispensasjon etter stor usikkerhet. Vi har forståelse for at Flora kommune ønsker å tilrettelegge for akvakultur, men må likevel stille spørsmål om når nok er nok. Dette målt opp mot den reduksjon i de lokale økosystemenes naturlige produksjonsevne, naturhensyn og av hensyn til den rekreasjonsverdi som må kunne forventes av et naturskjønt område.

Lokaliteten i Sandkvia vil med stor sannsynlighet føre til sterk påvirkning av hele bukten Sandkvia, da dette er et svært grunt område. Videre må det kunne forventes sterk påvirkning på det avgrensede dypbassenget som ligger like sør av det tiltenkte anlegget, et basseng som har avgrenset omfang og vil virke som et oppsamlingsdepot, før havbunnen synker ned mot dyprennen. Vi anbefaler Flora kommune å innhente ekspertuttalelser på fauna i dette avgrensede området, og hvilkje konsekvenser oppdrettsaktivitet vil medføre for liv i dette området, samt i selve bukten.

SalmonCamera registrerer at selskapet har hatt flere uker med lusenivå langt over tillatt grense, ved sine øvrige lokaliteter i området, og er bekymret for hvordandette vil virke inn på stedegen sjøørret og laks på vandring inn og ut av Førdefjorden, og også tilstøtende fjord inn mot Osstrupen. Vi savner en redegjørelse på hvordan selskapet ser det mulig å bedre den totale lusesituasjonen for sine lokaliteter, gitt tillatelse til ytterligere en lokalitet i umiddelbar nærhet. Dette indikerer at det vil bli et økt behov for avlusninger, og gitt kjemisk avlusning vil dette utvilsomt (i lys av ny forskning ved HI) føre til betydelig merbelastning for det akvatiske liv.

Vi er ikke kjent med at Svanøy Havbruk har fått nye konsesjoner tildelt, og følgelig er det nærliggende å anta at den omtenkte lokalitet er ment å være en avlastningslokalitet. Flora kommune bør ta inn over seg hva som er årsakene til at man i oppdrett har behov for avlastningslokaliteter. Dette er selvfølgelig fordi områdene ved øvrige lokaliteter har en miljøbelastning som gjør det utfordrende å drifte med god miljøkvalitet. Flora kommune bør spørre seg hvor mange områder som skal tillates å bli påvirket av oppdrett, målt opp mot rekreasjonsverdi og naturmangfoldslovens § 9‐12. Videre bør Flora Kommune også skjele til Grunnlovens § 112, som gir borgere en rettighet til en natur hvor artsmangfold og produksjonsevne, også for fremtidige generasjoner, som tillater høsting av naturens produksjonsevne. Å redusere denne produksjonsevne utfordrer Grunnloven på en rekke punkter. Se vedlagt forskningsrapport fra Fridtjof Nansens Institutt

I sum anbefaler vi Flora kommune å avslå søknaden av omsyn til områdets totale belastning som følge av oppdrettsaktivitet.

Vedlegg

Vedlegg

l FNI_6_OKF_Grunnloven___112.pdf

71 av 79 FLORA KOMMUNE

PLAN OG SAMFUNN

Firda Media AS Firdavegen 12 6800 FØRDE

Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1516-2/K2 - U43, K3 - &18/HEDY 22.06.2017

Kunngjering i dykkar avis

Flora kommune ber Dykk ta følgjande kunngjering inn i Dykkar avis fredag 30.06.2017 (kommunal fellesannonse i Firdaposten). For Lysingsbladet sin del ved første høve. Ber om tilbakemelding på at dette er ok.

Faktura for kunngjeringa skal sendast til: Svanøy Havbruk AS, 6914 Svanøybukt, [email protected].

Med helsing

Heidi Dyrøy fagleiar arealplan

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur

------SØKNAD OM NY LOKALITET SANDKVIA I FLORA KOMMUNE. Svanøy Havbruk AS søkjer om etablering av ny lokalitet Sandkvia for FoU av regnbogeaure og matfisk i Flora kommune. Omsøkt storleik er 1560 tonn.

Søknaden er lagt ut til offentleg ettersyn på kommunen sine nettsider: www.flora.kommune.no. Merknader til søknaden skal vere skriftleg og skal sendast til Flora kommune gjennom skjemaet på denne linken: https://e-skjema.no/Flora/selvbetjening/handlers/skjema.ashx?skjemaid=42&MId1=2341, til [email protected] eller via post til adresse Markegata 51, 6900 Florø innan 11.08.2017.

Heidi Dyrøy Svanøy Havbruk AS

Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata 51 57 75 60 00 / [email protected] 6905 FLORØ 57 75 60 01 Org.nr: MVA

72 av 79 Merknad til søknad frå Svanøy Havbruk AS datert 22. mai 2017, for å starte ny lokalitet ved Sandkvia, søraust på Svanøy i Flora kommune. Punkt 2.2. Her vert det nemnt at det er ingen kjent bruk av området. Svanøy Havbruk bør vite at her har det vore fiska med ruse, teine og line etter torsk og krabbe og dorga etter sjøaure og laks. Flyndre, havål og andre artar har og blitt fangsta. Etter det ein høyrer på Svanøy har dette fisket pågått sidan 1920- talet av slektningar av dei som no bur i nærleiken av Sandkvia. Sandkvia er gyteplass for torsk og det er ofte mykje torsk å få, etter at torsken har vore inne i Førdefjorden og returnerer til området ved Sandkvia. Det er også eit betydeleg fritids- og turistfiske i området hovudsakleg frå alle som soknar til Stavfjorden. Det kjem også fiskarar frå Svortevik samt frå lokalbefolkninga lenger inne i Førdefjorden. Endå fleire vil truleg søke ut til Stavfjorden/Brufjorden når gruveprosjektet på Engebø vert starta opp. Punkt 4.1 Såpass stor biomasse som her er omsøkt vil påvirke heile Sandkvia. Etter det vi har forstått vil all avføring (eller feces som bransjen så fint kallar det) frå 1.560.000 kg fisk tilsvare ca. det same som meir enn 26.000 menneske produserer. Utgangspunktet er gjennomsnittsfamilen veg 60 kg pr medlem). ( (Mennesket produserer avføring tilsvarande si eiga kroppsvekt i løpet av eit år om ein et høgkonsentrert næring (som laksen får) eller vanleg mat). Kjelde: Encyclopaedia Britannica). Her har søkar også skrive «Ingen kjente» når det gjeld avstand til utslepp frå kloakk, industri, landbruk o.l. innanfor 5 km, sjølv om verksemda sitt eige anlegg nemnt i 4.2.1 slepp rest-for og avføring frå fisken rett i sjøen. Punkt 4.2.1 Søkar har utelatt Kviteskjeret-anlegget som ligg på sydsida av Stavfjorden i Askvoll Kommune og som er dobbelt så stort som det omsøkte anlegget. Dette til trass for at målt avstand er innanfor 5 km avstand mellom anlegga (uautorisert måling 4.7 km), og er lett synleg både frå Austneståa og Sandkvia. (Søkar opplyste om dette anlegget når det blei søkt om flytting av lokalitet 11800 Austneståa i 2012!). Til saman vil desse 3 anlegga ha ein biomasse på over 6 millionar kg fisk. Stavfjorden, og innløpet til Førdefjorden vil på denne måten bli tetta av oppdrettsanlegg, og gode fiskeplassar på sydsida og rundt Austneset vil bli utilgjengelege for fiske. Svanøy vert seld inn som Sunnfjords perle. Dette står no for fall med dei negative konsekvensar det får for fiskeri i fjorden og for hytteutleigarar på Svanøy. Det er kjent at lokaliteten på Austneståa hadde store luseproblem i vår. Det blir vel ikkje betre når same selskap skal utvide biomassen med 1560 tonn. Pr. no er det ikkje ny informasjon om stoda ved anlegget. Villaksen vil i framtida ha endå større utfordringar når han skal inn Stavfjorden, gjennom den nasjonale laksefjorden mot lakseelvane Nausta og Jølstra. Sandkvia-anlegget vil truleg påverke turisme, fritidsfiske og livskvalitet i fjordsystemet vårt meir enn berre biomassen skulle tilseie. På vegner av hytteeigarar og fiskeentusiastar på sydsida av Svanøy. Atle Asheim -sign-

73 av 79 FLORA KOMMUNE Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 038/17 Plan- og PS 30.10.2017 samfunnsutvalet

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Annlaug Bolstad K2 - V18 17/2574

Tilskot til tiltak i jordbruket sitt kulturlandskap SMIL- midlar til fordeling i 2017

Framlegg til vedtak: Andre Espeseth gbn 44/6 rydding av 20 da gjengrodd beite kr 30000.

Johnny Madsen gbn 59/13 rydding av 20 da gjengrodd beite kr 30000

Stig Midtbø gbn 77/3 rydding av 30 da gjengrodd beite kr 45000

Håkon Herstad gbn 91/7 rydding av stiar i utmarka kr 31900

Ellrun Aarseth gbn 58/1 restaurering av snikkarverkstad kr 90000

Ole Johni Havn gbn 53/3 mfl restaurering av gamalt våningshus kr 0

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

74 av 79 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar:

Flora kommune fekk i 2017 løyvd kr 215 000 til tilskot til kulturlandskapstiltak i jordbruket. I tillegg kjem kr v11900 i inndregne midlar til refordeling.

Midlane skal fordelast i samsvar med gjeldande strategiplan, 2013-2016 som vert forlenga til 2017. Føremålet er å leggje til rette for auka verdiskaping innan landbruket samstundes som miljøverdiar knytt til kulturlandskap, kulturminne, biologisk mangfald, redusert ureining, landskap og friluftsliv vert ivaretekne og fremja. Dette gjeld både i jordbruket sitt kulturlandskap og i utmark.

Vi har motteke 6 søknader.

Andre Espeseth driv gbn 44/6 på Askrova. Han bur på garden og driv med sauehald. Han treng meir beite til sauene. Han søkjer tilskot til rydding av eit felt på 20 da som er gjengrodd med einer og lyng. Arbeidet blir å fjerne og brenne einer og grov lyng, kalke opp feltet og så i med beitefrø. Kostnad kr 62350. Søkt tilskot kr 18705.

Ellrun Aarseth eig gbn 58/1 på Løkkebø. Ho bur på bruket. Jordbruksareala vert bortleigd til nabo. Ho søkjer tilskot til ytre restaurering av den gamle arbeidshuset som ligg i gardstunet. Huset er frå 1901, nytta til snekkarverkstad, produksjon av vevstolar og anna trearbeid. Arbeidet blir drenering langs nordsida av huset for å leie bort vatn, legge opp ein mur så treveggen held seg tørr. Vidare skifte av vindauger og kledning som har råteskader. Nokre stendarar og losholtar med råteskader må skiftast. Beresystemet i taket må rettast opp og forsterkast. Der trengs nye takrenner og nedløp. Kostnad kr 360930. Søkt tilskot kr 90000.

Johnny Madsen eig gbn 59/13 på Storebru. Han skal starte opp med framforing av ungdyr. Han kjøpte bruket i fjor haust, har rusta opp bustadhuset, flytta til, starta opprusting av driftsbygget og planlegg innsett av ungdyr hausten 2018. Han søkjer om tilskot til rydding av 20 da gjengrodd beitemark for kultivering til grasmark igjen. Arbeidet blir fjerning av tre, busk og kratt, kalking, gjødsling og isåing med beitefrøblanding.

Kostnad kr 60000. Søkt tilskot kr 30000.

Ole Johni Havn eig gbn 53/3 mfl på Hovland i Eikefjord. Han leiger bort jordbruksareala og nyttar bustaden til ferieføremål. Han søkjer tilskot til restaurere det gamle våningshuset på garden som var i bruk fram til 1974 då dei bygde nytt våningshus på bruket. Del av bygningen skal vere frå 1770-åra, etter at bruket vart utskilt. Tunet og

75 av 79 FLORA KOMMUNE

arealet inntil bygget skal ryddast for vegetasjon og terrenget senkast på nordsida av bygget. Grunnmur og steintropp rettast. Nedre del av kledninga skal skiftast, samt nokre rotne stavar. Sperrestokkar skiftast, sutak og takskifer reparerast for å få tett tak. Bjelkelag og golv reparerast. Nye vindauge og dører, samt reparere skorsteinar.

Kostnad kr 566000. Tilskot frå kulturminnefondet kr 200000. Søkt SMIL-tilskot kr 100000.

Stig Midtbø eig og driv gbn 77/3 på Midtbø. Han bur på bruket der han driv mjølk- og kjøtproduksjon. Han skal rydde gjengrodd beite på nabobruk som han leiger. 2 feltet på samla om lag 30 da skal ryddast for busk og kratt, inngjerdast, kalkast og gjødslast opp og isåast med beitefrøblanding.

Kostnad kr 127600. Søkt tilskot kr 120000.

Håkon Furelid eig gbn 91/7 i Vesle Høydal. Han bur på garden der han driv mjølk- og kjøtproduksjon. Han skal rydde gjengrodde vegar og stiar i utmarka for å lette ferdsel for folk og fe, om lag 2000 meter. Stien frå bøgarden opp til den gamle husmannsplassen i Åsen, 600 meter, frå bøgarden til Trodalen 800 meter, herav 100 m tidlegare rydda, og frå bøgarden opp til Hillaren, 600 meter opp til skogsvegen. Kostnad sett til kr 90000. Søkt tilskot kr 48750.

Der skal leggjast til rette for ferdsel gjennom kulturlandskapet, langs jordbruksvegar fram til utmarksstiane og langs stiane med god merking og skilting så folk finn fram. Denne tilrettelegginga er eit vilkår for å få tilskot til ferdselstiltak.

Vurdering: Søkjarar som driv aktivt landbruk og bur på landbrukseigedomen har førsteprioritet framfor dei bur på bruket og leiger ut jordbruksareala på landbrukseigedomen.

Søkjarar som leiger ut jordbruksareala og nyttar garden som feriestad blir prioriterte bakanfor.

Der er fast tilskotssum på kr 1500 pr da til beiterydding. Der er ikkje tilskot til gjerdehald.

Verneverdige bygningar kan få tilskot på 20-70% av kostnadsoverslaget.

Tilskot til stirydding føreset at der vert lagt til rette for allmenn ferdsel ved merking og skilting så folk finn fram og at der vert tydeleg merka/tilrettelagt for ferdsel gjennom jordbrukslandskapet fram til utmarksgarden for å avverge brukskonflikter.

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

76 av 79 FLORA KOMMUNE

77 av 79 FLORA KOMMUNE Saksframlegg

Saksnr Utvalg Type Dato 039/17 Plan- og PS 30.10.2017 samfunnsutvalet

Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Annlaug Bolstad GBN - 98/5, K2 - V60, K3 - 17/2578 &18

Konsesjon på kjøp av GBN 98/5 og 1/4 av gbn 98/132 i Stavang

Framlegg til vedtak: I medhald av konsesjonslova av 28.nov 2003 gjev Flora kommune konsesjon til Sindre Sørdal Kårstad på kjøp av Stavang, gbn 98/5 og ¼ av gbn 98/132 i Flora.

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

78 av 79 FLORA KOMMUNE

Saksopplysingar: Kjøpar: Sindre Sørdal Kårstad, Hågen 2 6944 Stavang

Seljar: Øyulf Inge Stavang, Indrebøvegen 9, 6940 Eikefjord

Stavang, gbn 98/5 har oppgjeve 10 da jordbruksareal, 368 da skogsmark og 383 da samla areal, delt på 3 teigar. Der ligg 2 nausttomter til eigedomen. Innmarksteigen ligg sentralt i Stavang og er i kommunedelplan utlagd til bustadføremål. Bygningane er bustadhus, restaurert i 1974, i rimeleg god stand, garasje og 2 mindre uthus.

Gbn 98/135 er del av bygdevegen som er sameige mellom 4 oppesitjarar der ¼ ligg til gbn 98/5.

Der ligg jaktrett til bruket og del i felles utmark etter skyld. Jordbruksareala blir hausta av nabo.

Iflg kjøpekontrakt av 29.09.17 er der avtalt fråsalg av ei tomt frå eigedomen til dotter av seljar.

Kjøpar er oppvaksen i Stavang, snart ferdig utdanna og planlegg å flytte tilbake og busetje seg på gbn 98/5 etter endt utdanning til våren.

Kjøpesum kr 2400000.

Vurdering: Det er svært gledeleg og positivt at ungdom flytter tilbake og buset seg i bygda og at eigedomar som denne blir på lokale hender.

Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

79 av 79