Effektane Av Turisme- Og Opplevingssatsing I Naustdal
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rapport Januar 2014 Effektane av turisme- og opplevingssatsing i Naustdal Rapport for Naustdal kommune Forfattar Synnøve Aabrekk SEGEL AS Adresse: POBox 284, Rapport N-6771 Nordfjordeid Tel.: +47 57885900 [email protected] www.segel.no Kontor: Effektane av turisme-/opplevingssatsing i Øyane 11, Nordfjordeid Fjordenesbygget, Måløy Borgundv. 340, Ålesund Naustdal kommune Foretaksregister: Rapport for Naustdal kommune NO 953 777 061 MVA VERSJON DATO 1.0 2014-01-21 FORFATTAR Synnøve Aabrekk KVALITETSSIKRA AV Roger Bergset KUNDE REF. Naustdal kommune Arne Kringlen PROSJEKT NR. TAL SIDER INKL. VEDLEGG NK – 2013 01 31 SAMANDRAG Innhold Samandrag 3 1. Bakgrunn 5 1.2. Målsetting 5 2. Omfang og avgrensing 5 2.1. Organisering av prosjektet 5 2.2. Prosjekt/tiltak som er med i studien 5 2.3. Metode 6 3. Analyse 7 3.1. Naustdal som turistkommune og turistsatsinga i Sunnfjord 7 3.2. Sogn og fjordane og Fjord Norge 10 3.2.1. Fjord Norge 11 3.4. Aktørane i Naustdal 12 3.4.1. Reiselivsnettverket i Naustedalen 13 3.4.2. BU Instedalen 14 3.4.3. Dalen Næringssenter 15 3.4.4. Vevringutstillinga og Fjordbutikken 16 3.4.5. Naustdal og Førde turistsenter 17 3.4.6. Håjen kafe og luftkampmuseum 17 3.4.7. Sanden 19 3.4.8. Best-stasjonen 19 3.4.9. Nausta elveigarlag og Nausta prosjektet 20 3.4.10. Fabelaktiv Fiske, jakt og naturopplevingar AS 21 3.4.11. Karakteristika ved aktørane 21 3.4.12. Marknaden og kundane 22 3.4.13. Synlegheit i trykte media og skilting i Naustdal 22 3.5. Oppsummering status 24 4. VEGEN FRAMOVER 25 4.1. Profil 26 4.1.1. Temakart 26 4.2. Motto 26 5. STRATEGISKE HANDLINGSOMRÅDE 27 5.1. Organisering 28 5.1.1. Tiltak under området organisering 28 5.2. Produktutvikling 28 5.3. Marknadsføring 30 5.4. Infrastruktur / Kompetanseheving 30 5.5. Berekraftig utvikling 31 Effektane av turisme- og opplevingsnæring i Naustdal Samandrag Som del av kommuneplanen sitt satsingsområde på kultur og utmarksressursar, bestemte komiteen for landbruk, miljø og teknikk (KLMT) at det skulle gjennomførast eit forprosjekt som i tillegg til og sjå på Naustdal sin status som turistkommune også vurderte dei attraksjonane og aktivitetane som er sett i gang i Naustdal dei siste åra. Analyser og samtaler med involverte aktørar i Naustdal viser at det er lagt ned ein god del arbeid når det gjeld produktutvikling, særskilt knytt til mat-produkt, fiske/overnatting, og til arrangement. Vevring utstillinga er landskjend, og har utvikla seg svært positivt dei åra utstillinga har vore gjennomført. I tillegg har ein også gjennom bygdeutviklingsprosjekt utvikla infrastruktur som t.d. ski anlegget i Instedalen. Anlegget vil kunne fungere godt også i næringsaugemed, og kan utviklast ytterlegare til å høve for t.d. barnefamiliar. Sanden er godt kjend i regionen som ein plass for rekreasjon, soling og bading for folk i alle aldrar. Det naturskjønne området i Naustdal sentrum fekk i 2012 gjennomført ein stadanalyse (Nordplan AS). Det ligg ikkje føre konkret oppfølgingsarbeid for denne pr. dato, men både i nemnde analyse og i samtaler med aktørane i denne forstudien, vart det peika på fleire mulege tiltak for å utvikle det potensiale som ligg til sjølve Sanden og området rundt. Forstudien som vart fullført i 2012, og som no er gått over i eit forprosjekt for elva Nausta er av høg interesse i landssamanheng. I nasjonal målestokk er elva ranka blant topp 3 når det gjeld laksetettleik pr. meter elv. Arbeidet med å utvikle elva til ei attåtnæring for grunneigarane er formidabel. Laksefiske har lange tradisjonar i Naustdal og er eit viktig merkevareprodukt for kommunen. Det næringsmessige målet er å utnytte ressursane slik at fisket aukar det økonomiske utbyttet for grunneigarane/rettshavarane, grenda, lokal opplevingsnæring og kommunen som heilskap. 1 Det har vore gjort eit grundig organisasjonsarbeid for Nausta Elveigarlag, og modellen som no ligg føre er eit svært godt eksempel til etterfølging for andre elveigar/grunneigarlag Felles for mange av prosjekta i Naustdal er at dei er lite kommersielle og har til no hatt til dels låge næringsmål. Årsakene til dette er fleire, men dei mest sentrale er nok at ein i hovudsak vender seg til ein svært lokal marknad, og at nær alt arbeidet er utført på dugnad. Det er ofte bygdelag/grendalag som står bak prosjekta, der er ingen eigen pådrivar som nyt godt av omsetning og resultat. Det som har kome inn av midlar har blitt brukt til å utvikle nye bygdetiltak og -arrangement, eller vidareutvikling av eksisterande. Det har ikkje vore muleg å berekne nøyaktig kva dei økonomiske effektane av ei samla reiselivssatsing er i Naustdal. Tal har vore forsøkt innsamla, men grunnlaget er ikkje av ein slik art at det kan presenterast i denne rapporten. Det er likevel god grunn til å tru at ei samla omsetning av all reiselivsaktivitet i kommunen ligg på mellom kr. 10-15 mill. kr. pr. år. I tillegg til dette har all aktiviteten skapt ny aktivitet, nye produkt og arrangement. Satsinga har tilført bygda kompetanse og skapt reiselivsgründerar. Potensialet er likevel mykje større. Ein del grep må gjerast i høve kommersialisering og marknadsføring av produkta. Gode ressursar og føresetnader i form av naturen og kulturen i kommunen, samt dyktige, kompetente eldsjeler og gründerar gjev Naustdal grobotn for utvikling av denne næringa i eit mykje større perspektiv enn det som er gjort til no. 1 Nausta prosjektet – frå plan til handling med villaks- og næring 3 Effektane av turisme- og opplevingsnæring i Naustdal Det har vore særdeles godt oppmøte på arbeidssamlingane i løpet av prosessperioden og alle aktørane har kome med gode innspel og tiltak for ei framtidig satsing på turistnæringa i Naustdal. Ein har utarbeidd eit temakart – eit kart som fortel kva ressursar og tema ein ønskjer å utvikle vidare i denne næringa på i Naustdal. Mottoet "Opplev kunsten i naturen" er ikkje vedteke formelt, men eit godt motto basert på det som skjer av kunst og kulturarrangement i kommunen, men også den kunsten, den tumleplassen for aktivitet og personlege opplevingar som naturen gir i seg sjølv. Desse tiltaka, som er ein kombinasjon av gamle og nye tiltak er presentert i denne rapporten. Naustdal, januar 2014. Arne Kringlen Annlaug Kjelstad Bjørg Kjos-Wenjum Synnøve Elisabeth Aabrekk 4 Effektane av turisme- og opplevingsnæring i Naustdal 1. Bakgrunn Naturbasert- og kulturbasert næring knytt til reiselivet er eit satsingsområde for Naustdal kommune. Kommunedelplanen for landbruk og bygdeutvikling omhandlar dette i kap. 3 om ulike satsingsområde og mål i kap. 4.4 «auke verdiskapinga og fleire lønsame etableringar basert på kultur og utmarksressursar». For å hjelpe eksisterande og nye prosjekt og kome vidare, ønskjer Naustdal kommune å gjere ein del vurderingar og undersøkingar på kva erfaringar ein har med dei etablerte tilboda, og kva dei meiner dei sjølve, og næringa i fellesskap kan gjera for å komplettere eigne tilbod. Vidare ønskjer ein å undersøkje kva Naustdal manglar for å bli ein god turistdestinasjon, kva framtidsprosjekt ein bør satse på og kva bør endrast/kuttast ut. Dette ønskte Naustdal kommune å undersøke i ein forstudie, der ein i tillegg til ovannemnde, også såg på kva eksisterande tilbod og prosjekt som har element som kan samordnast. Vidare ønskte ein å sjå på kva Naustdal kan gjere for å styrke eksisterande tilbod, - og undersøke kva potensiale Naustdal har som turistkommune. 1.2. Målsetting Prosjektmål for forstudien var følgjande: Studere effekten av eksisterande turisme/opplevingssatsing og kva nye satsingar som vert jobba med i kommunen. På basis av denne kartlegginga, finne ut kva som kan tilpassast slik at dei ulike tilboda utfyller kvarandre og skapar ytterlegare meirverdi for Naustdal kommune. 2. Omfang og avgrensing Det vart bestemt at så langt det let seg gjere skulle ein forsøke å dokumentere effekt av tiltak/prosjekt og/eller måloppnåing av eksisterande tilbod og prosjekt. I tillegg skulle ein som følgje av prosessen lage eit utkast til tiltaksplan for kva ein kan gjere for å få ytterlegare vekst og meirverdi av eksisterande tilbod og prosjekt. 2.1. Organisering av prosjektet Prosjektet har vore organisert slik: Prosjekteigar: Naustdal kommune Prosjektansvarleg: Arne Kringlen, Naustdal kommune Prosjektleiar: Synnøve Aabrekk, Segel AS Styringsgruppe: Komité for landbruk, miljø og teknikk (KLMT) Prosjektgruppe: Annlaug Helene Kjelstad, Arne Kringlen, Bjørg Kjos-Wenjum, Synnøve Aabrekk 2.2. Prosjekt/tiltak som er med i studien Naustdal kommune plukka ut følgjande bedrifter/arrangement/prosjekt til å delta i forstudien og til å vere referansegruppe: Fjordbutikken Vevringutstillinga 5 Effektane av turisme- og opplevingsnæring i Naustdal Slåtterock Håjen kafé og luftkampmuseum Best Matkroken Coop Nausta elveigarlag Naustdal-Førde turistsenter Reiselivsnettverket i Naustedalen Dalen Næringssenter Fimlandsbua BU Instedalen Øvre Naustdal Utmarkslag DNT – Longevasshytta I tillegg til desse fekk prosjektleiar utdelt all skriftleg dokumentasjon som Naustdal kommune hadde om dei som var med i analysen: - PP-presentasjon av Dalen Næringssenter, datert 18.12.2010 - PP-presentasjon av Dalen Næringssenter, datert 17.1.2012 - Sluttrapport Forstudie Næringsutvikling Naustdal/Gjengedal landskapsvernområde - Firdaposten "Unikt samarbeid mellom havbruks- og villaksnæringa" - Firda 7.1.2012 – "Ber på framtida til villaksen" om prosjektet i Nausta - Søknad om servicepunkt på Fjordbutikken AS, Vevring, datert 27.10.2010 - Naustdal kommune, saksutgreiing Luftkampmuseet i Naustdal – Vidare utvikling, Arkivsak nr. 10/488 - Håjen AS, Søknad om bygdeutviklingsmidlar, datert 28.2.2006 - Håjen AS, bedriftsplan, datert 21.2.2006 - Rapport basert på forstudie i Nausta; "Nausta prosjektet – frå plan til handling med villaks- og næring", datert 30.3.2012 - Stadanalyse Sande, rapport utarbeidd av Nordplan AS, datert 28.2.2012 - Søknad om opptak i Bygdeutviklingsprogrammet 2011, Instedalen Krins, Naustdal kommune, datert 31.3.2011 - Rapport "Plan for utvikling av småskalaturisme/bygdeutvikling i dalen- Naustdal, datert januar 2010 - Rapport "Reiselivs- og bygdeutviklingsprosjektet i Naustedalen, hausten 2010 – våren 2011, datert mai 2011 - Epost – oppsummering av aktiviteten i Naustedalen frå juni 2011 – januar 2012, datert 16.1.2012 2.3.