Vedlegg til St.prp. nr. 1, 2004-2005, Energi- og vassdragsforvaltning

Meddelte vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2003

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - Februar 2004 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003

241241 491 491 Vedlegg til St.prp.nr.1, 2004-2005, Energi- og vassdragsforvaltning

Meddelte vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2003

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - Februar 2004 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003

241241 491 491 Vedlegg til St.prp.nr.1, 2004-2005, Energi- og vassdragsforvaltning

Meddelte vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2003

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - Februar 2004 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003

241241 491 491 Innholdsfortegnelse

1. Orkla ASA. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36. Olje- og energidepartementets samtykke 8. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 7 2. Buskerud Kraftproduksjon AS, Modum Kraftproduksjon KF, Øvre Eiker Energi AS og Hellefoss Kraft AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 9. januar 2003 ...... 7 3. Oslo Kommune Holding AS. Konsesjon for er ver v av aksjer i Hafslund ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 9. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 8 4. Energi E2 AS. Konsesjon for erver v av aksjer i Salten Kraftsamband AS. Olje- og energidepartementets samtykke 22. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 8 5. Narvik Energi AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraftsamband AS. Olje- og energidepartementets samtykke 22. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 8 6. Norsk Hydro Produksjon AS. Konsesjon for er verv av aksjer i Salten Kraft Produksjon AS. Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 9 7. Salten Kraftsamband AS. Sundsfjord Kraftlag IS ANS - overføring av andeler fra Norsk Hydro Produksjon AS til Salten Kraft Produksjon AS. Søknad om unntak fra konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar 2003...... 9 8. Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK). Endring av konsesjonsvilkår. Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar 2003. Kgl. res. 4.7.1958, kgl. res. 9.6.1961, kgl. res. 26.8.1977...... 10 9. Trondheim Energiverk Kraft AS. Endring av manøvreringsreglementet for Nesjøen i Neavass­ draget, Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Olje- og energidepartementets samtykke 3. februar 2003. Kgl. res. 23.8.1968, kgl. res. 18.8.1981 13 10 Ytre Kandal Kraft AS. Tillatelse til bygging av Neselva kraftverk i Breimsvassdraget, Gloppen kommune, Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon av 7. februar 2003 ...... 15 11. Sagevikelv Kraft AS. Søknad om konsesjon for bygging av Sagevikelv kraftverk i Gaular og Fjaler kommuner i Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon av 7. februar 2003 ...... 31 12. Oppland Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse med erverv av samtlige aksjer i Storbrofoss Holding AS. Olje- og energidepartementets samtykke 10. februar 2003...... 46 13. Otteraaens Brugseierforenin.g Søknad om tidsubegrensede reguleringskonsesjoner i Otravassdraget. Olje- og energidepartementets samtykke 10. februar 2003. Kgl. res. 3.6.1949, kgl. res. 28.6.1957...... 47 14. Buskerud Kraftproduksjon AS. Endring av konsesjonsvilkår. Olje- og energidepartementets samtykke 10. februar 2003. Kgl. res. 25.8.2000, kgl. res. 1.3.2002 48 15. Hope Sameige. Konsesjon for bygging av Brekkefossen kraftverk i Hopselva, Gloppen kom­ mune i Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 14. februar 2003 ...... 49 16. Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK AS). Unntak fra konsesjonsplikt og for­ kjøpsrett i forbindelse med er ver v av samtlige aksjer i Herlandsfoss Kraftverk AS. Olje- og energidepartementets samtykke 20. februar 2003...... 65 17. Orkla ASA. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36. Olje- og energidepartementets samtykke 21. februar 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 66 18. Dalane energi IKS. Tillatelse til planendring for nye Lindland kraftverk i Barstadvassdraget i Sokndal kommune, Rogaland. Kongelig resolusjon av 21. februar. Kgl. res. 26.01.2001...... 67 19. Buskerud Kraftproduksjon AS. Konsesjon iht. industrikonsesjonsloven § 36 for er verv av 49 prosent av aksjene i Hadeland Energi AS ved nyemisjon. Olje- og energidepartementets samtykke 24. februar 2003. Kgl. res. 20.12.1996...... 79 20. Skagerak Kraft AS. Endring av konsesjonsvilkår. Olje- og energidepartementets samtykke 3. mars 2003. Kgl. res. 31.8.1990, kgl. res. 25.8.2000 . 79 21. Valen Kraftverk AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdanning av kraftproduk­ sjonsvirksomheten til aksjeselskap. Olje- og energidepartementets samtykke 11. mars 2003 .... 80 22. Sunnfjord Energi AS. Endring av konsesjonsvilkår i bruksrettskonsesjonen for Nedre Svultingen. Olje- og energidepartementets samtykke 26. mars 2003. Kgl. res. 5.8.1940, kgl. res. 11.6.1941, kgl. res 25.7.1947, kgl. res. 22.11.1963, kgl. res. 25.8.2000...... 81 23. VOKKS Kraft AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven. Olje- og energidepartementets samtykke 28. mars 2003...... 83 24. Dalane energi IKS. Tillatelse til planendring for nye Lindland kraftverk i Barstadvassdraget i Sokndal kommune i Rogaland. Olje- og energidepartementets samtykke 10. april 2003 ...... 84 25. Fortum Forvaltning AS. Konsesjon for er verv av aksjer i Hafslund ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 25. april 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 84 26. Næring og Energi AS. Overføring av reguleringskonsesjon for Eggevassdraget – Breivikbotn kraftverk i Hasvik kommune i Finnmark. Olje- og energidepartementets samtykke 28. april 2003. Kgl. res. 19.9.1969, kgl. res. 2.10.1992 85 27. Troms Kraft Produksjon AS. Endring av konsesjonsvilkår i konsesjoner for Skibotn/ Lavkajåkka. Olje- og energidepartementets samtykke 30. april 2003. Kgl. res. 25.6.1976, kgl. res. 7.12.1979,. kgl. res. 25.8.2000...... 85 28. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Tillatelse til bygging av nytt Follafoss kraftverk og overføring av Brattreitelva til Follavatnet, Verran kommune i Nord-Trøndelag. Kongelig resolusjon av 30. april 2003. Kgl. res. 13.11.1936 ...... 86 29. Indre Hardanger Kraftlag AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 1 fjerde ledd ved omdanning til aksjeselskap. Olje- og energidepartementets samtykke 14. mai 2003 ...... 172 30. Indre Hardanger Kraftlag AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 15. mai 2003 ...... 173 31. Namdal Kraftproduksjon AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 3. juni 2003 ...... 174 32. E-CO Vannkraft AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Oppland Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 16. juni 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 175 33. Fortum Forvaltning AS. Konsesjon for er verv av aksjer i Hafslund ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 19. juni 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 176 34. Sunnhordland Kraftlag AS. Konsesjon til bygging av Blåfalli kraftverk - Vik i Blådalsvassdraget i Kvinnherad kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon av 20. juni 2003. Kgl. res. 20.5.1949, kgl. res. 26.10.1956, kgl. res. 09.06.1961, kgl. res. 12.08.1966, kgl. res. 06.11.1970, kgl. res. 20.04.1977, kgl. res. 11.09.1981, kgl. res. 14.07.1989, kgl. res. 26.05.1995, kgl. res. 01.03.1999, kgl. res. 05.04.2002...... 176 35. Aktieselskabet Saudefaldene. Konsesjon for fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene. Kronprisregentens resolusjon 1. august 2003. Kgl. res. 15.7.1966, kgl. res. 11.7.1986 ...... 218 36. Nome kommune. Konsesjon iht. industrikonsesjonsloven § 36 i forbindelse med fusjon mellom Bø og Sauherad Energi AS og Nome Energi AS (Midt-Telemark Energi AS). Olje- og energidepartementets samtykke 12. august 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 227 37. Bø og Sauherad Energi AS. Unntak fra forkjøpsrett og konsesjonsplikt for bruksrett i Bøelva i henhold til industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 12. august 2003...... 228 38. Grunnåi Kraftverk AS. Tillatelse til bygging av Grunnåi kraftverk i Grunnåivassdraget i Seljord kommune i Telemark. Kongelig resolusjon 15. august 2003 ...... 229 39. Nord-Østerdal kraftlag andelsverk AS. Omgjøring av konsesjon for er verv av andel i kraftverkene i Orkla til å gjelde på ubegrenset tid. Olje- og energidepartementets samtykke 22. august 2003. Kgl. res. 16.6.1978, kgl. res. 28.2.1992 269 40. AS Eidefoss. Heving av inntaksdam for Eidefossen kraftverk. Kongelig resolusjon 29. august 2003. Kgl. res. 29.9.1919, kgl. res. 23.2.1978, kgl. res. 01.12.1980 272 41. Vegusdal Kraftverk AS. Er ver vstillatelse for vannfall i Hovlandsdalsåna i Evje og Hornnes kommune og Birkenes kommune, Aust-Agder fylke. Kongelig resolusjon 5. september 2003 ... 293 42. Skien Kraftproduksjon AS og Akershus Kraft AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved er verv av fallrettigheter tilknyttet Klosterfoss og Skotfoss kraftverk i Skiensvassdraget. Olje- og energidepartementets samtykke 4. september 2003 ...... 323 43. Industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved omorganisering til konsern. Er verv av aksjer i Sydvaranger ASA. Omorganisering av Pasvik Kraft DA til aksjeselskap. Olje- og energidepartementets samtykke 8. september 2003 ...... 324 44. Dalane Kraft AS. Tillatelse til er verv av fallrettigheter og overføring av reguleringskonsesjon i Sokndalsvassdraget, Sokndal kommune i Rogaland. Kongelig resolusjon 3. oktober 2003. Kgl. res. 6.10.1961, kgl. res. 7.6.1991, kgl. res. 26.1.2001, kgl. res. 21.2.2003 ...... 326 45. Otteraaens Brugseierforeninig. Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravass­ draget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk. Kongelig resolusjon 3. oktober 2003. Kgl. res. 22.11.1912, kgl. res. 9.7.1942, kgl. res. 28.11.1947, kgl. res. 15.11.1974...... 333 46. BKK Produksjon AS. Fastsettelse av nytt manøvreringsreglement for regulering av Øvre Botnavatn i Tyssevassdraget i Osterøy kommune i Hordaland. Kronprinsregentens resolusjon av 10. oktober 2003. Kgl. res. 19.7.1946, kr. res. 20.4.1956 ...... 352 47. Kobbholm Kraft AS. Tillatelse til planendring for utbygging av Kobbholm kraftverk i Sør-Varanger kommune, Finnmark. Kronprinsregentens resolusjon av 10. oktober 2003. Kgl. res. 4.6.1999 ...... 356 48. VOKKS AS Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 24. oktober 2003 ...... 372 49. Sogn og Fjordane Energi AS og Sogn og Fjordane Produksjon AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett. Olje- og energidepartementets samtykke 3. november 2003...... 373 50. Svartisen Holding AS. Konsesjon for erverv av 100 prosent av aksjene i Eastern Norge Svartisen AS. Kongelig resolusjon av 14. november 2003 ...... 374 51. E-CO Vannkraft as. Tillatelse til bygging av kraftverkene Jordal og Ryssdal i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Kongelig resolusjon 21. november 2003 ...... 377 52. Boliden AB. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer i Outokumpu Norzink AS. Olje- og energideparetementets samtykke 1. desember 2003. Kgl. res. 20.12.1996 401 53. Mineral Holding Norway AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer i Outokumpu Norzink AS. Olje- og energidepartementets samtykke 17. desember 2003. Kgl. res. 20.12.1996 ...... 401 54. Statkraft SF. Endring av konsesjonsvilkår for Statkraft SFs reguleringer av Tokke/ Vinjevassdraget og Altevatn. Klage. Kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003. Kr. res. 8.2.1957, kr.res. 13.6.1957, kgl. res. 17.6.1960, kgl. res. 26.6.1964 ...... 401 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 7 Nr. 1 og 2

1 Orkla ASA II Olje- og energidepartementet finner at ervervet er i (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36) tråd med de retningslinjer som er trukket opp i Olje- og energidepartementets samtykke 8. januar Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fritak fra 2003. konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 1 fjerde ledd. “Det vises til Deres brev av 25. november 2002, Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ der det søkes om konsesjon i forbindelse med er­ dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og verv av 327.908 aksjer i Elkem ASA. Etter ervervet kontroll i forvaltningen av vannkraften. innehar Orkla ASA i følge søknaden 19.195.330 ak­ Departementet er oppmerksom på at fremtidige sjer i Elkem ASA, hvilket utgjør en aksjepost på 38,9 salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i med- prosent av de samlede aksjer i selskapet. Styret i El­ hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan kem ASA har samtykket i aksjeervervet ved styre­ vedtak av 19. desember 2002. føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. Ervervet er konsesjonspliktig da Elkem ASA innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. de­ Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven sember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap. § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige I. fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og meldes til konsesjonsmyndighetene. Olje- og ener­ bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember gidepartementet forbeholder seg samtidig retten til, 1996, gis Orkla ASA konsesjon for erverv av ytterli­ ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å kon­ gere 327.908 aksjer i Elkem ASA, slik at den samle­ sesjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel­ de aksjepost utgjør 19.195.330 aksjer i selskapet. skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. En gjør oppmerksom på at det i og med dette I den grad selskapene har fallrettigheter som vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med­ ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.” holder departementet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ dragelse. 2 Buskerud Kraftproduksjon AS, Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 Modum Kraftproduksjon KF, Øvre om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ Eiker Energi AS og Hellefoss Kraft dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse­ AS sjonsplikt og forkjøpsrett ved BKP, MKP og ØEEs erverv av 100 prosent av aksjene i HK som omsøkt. (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter Det gjøres oppmerksom på at det ved dette ved­ industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd) tak settes vilkår om at enhver fremtidig aksjeover­ Olje- og energidepartementets samtykke 9. januar dragelse i HK, BKP, MKP og ØEE skal meldes til 2003. konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol­ der seg samtidig retten til, ved enhver overdragelse “Det vises til Deres søknad av 4. oktober 2002 på av aksjer i HK, BKP, MKP og ØEE å konsesjonsbe­ vegne av Buskerud Kraftproduksjon AS (BKP), Mo- handle de rettigheter som selskapene ved dette ved­ dum Kraftproduksjon KF (MKP), Øvre Eiker Ener­ tak har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter gi AS (ØEE) og Hellefoss Kraft AS (HK) vedrøren­ industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. de ovenstående. I den grad selskapene har fallrettigheter som I tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt og for­ holder departementet seg samtidig retten til å gjøre kjøpsrett i forbindelse med at BKP, MKP og ØEE gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ erverver 100 prosent av aksjene i HK. Søknaden sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ gjelder fallrettigheter som utnyttes i Hellefoss kraft­ dragelse i selskapene. verk i Drammensvassdraget. Nyemisjon av aksjer i HK, BKP, MKP og ØEE Aksjeervervet skjer etter en forutgående innbyr­ vil bli behandlet på samme måte som aksjeoverdra­ des overenskomst mellom BKP, MKP og ØEE og gelse i forhold til de vilkår som departementet har selskapene erverver henholdsvis 33,4 prosent, 33,3 satt i forbindelse med aksjeoverdragelse i selskape­ prosent og 33,3 prosent av aksjene i HK. ne. Aksjervervet innebærer en overføring av fallret­ Departementet ber om at konsesjonsdata over­ tigheter som er konsesjonspliktig etter industrikon­ sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik sesjonsloven kap. I. at konsesjonsregistrene blir ajourført.” 8 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 3, 4 og 5

3 Oslo Kommune Holding AS av stemmene i SKS. I søknaden av 17. desember 2002 opplyses det for øvrig at aksjekapitalen i SKS (Konsesjon for erverv av aksjer i Hafslund ASA) er besluttet nedsatt ved innløsning av SKS` egne ak­ sjer. Etter denne kapitalnedsettelsen vil Energi E2 Olje- og energidepartementets samtykke 9. januar AS og Narvik Energi AS samlet inneha 20,63 pro- 2003. sent av aksjene i SKS. “Det vises til Deres brev av 16. september 2002 Energi E2 AS` erverv er konsesjonspliktig fordi hvor De på vegne av Oslo Kommune Holding AS SKS innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. (OKH) søker om konsesjon for erverv av 27 026 851 desember 1917 nr. 16 kap. I (industrikonsesjonslo­ A-aksjer og 9 368 670 B-aksjer i Hafslund ASA. OKH ven). Styret i SKS har ved styrevedtak av 4. novem­ vil totalt eie 18,6 % av aksjene i Hafslund ASA. Gjen­ ber 2002 samtykket i overdragelsen av aksjene. nom A-aksjene vil OKH disponere 23,4 % av stem­ I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og mene i Hafslund ASA. En viser videre til Deres brev bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember av 26. november 2002 vedlagt kopi av styrevedtak i 1996, gis Energi E2 AS konsesjon for erverv av til Hafslund ASA av 3. oktober hvor det samtykkes i sammen 18.502 aksjer i SKS. Det settes ingen sær­ overføringen av aksjene. skilte vilkår for konsesjonen. I følge søknaden er OKH et aksjeselskap som er En gjør oppmerksom på at dette vedtak ikke 100 % eiet av Oslo kommune og som ble registrert i medfører noen endringer i tidligere meddelte kon­ Foretaksregisteret 31. august 2002. OKH ble stiftet sesjoner med tilknyttede vilkår. fordi eneaksjonæren i E-Co Energi AS, Oslo kom­ Departementet gjør oppmerksom på at det for ti- mune ønsket å skille ut dette selskapets aksjer i Haf­ den er på høring et lovendringsforslag basert på et slund ASA til et eget selskap. eiernøytralt hjemfallsinstitutt. Dette innebærer Hafslund ASA innehar rettigheter som omfattes blant annet at det legges opp til at konsesjoner med- av lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonse­ delt på ubegrenset tid for erverv av eiendomsrett til sjonsloven) kapittel I. Overdragelsen av aksjene i vannfall og for vassdragsreguleringer skal omgjøres Hafslund ASA til OKH er derfor konsesjonspliktig til tidsbegrensede konsesjoner med hjemfall til sta­ etter industrikonsesjonsloven § 36. ten 75 år fra lovendringstidspunktet.” I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996 gis OKH konsesjon for overføring av nevnte aksjepost i Hafslund ASA. Det settes ingen særskil­ 5 Narvik Energi AS te vilkår for konsesjonen. Det gjøres oppmerksom på at dette vedtaket (Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraftsamband ikke medfører noen endringer i tidligere meddelte AS) konsesjoner med tilknyttede vilkår.” Olje- og energidepartementets samtykke 22. januar 2003. “Det vises til Deres brev av 17. desember 2002 4 Energi E2 AS der De på vegne av Narvik Energi AS søker om kon­ sesjon for erverv av 2.610 aksjer i Salten Kraftsam­ (Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraftsamband band AS (SKS) fra Sørfold kommune. Ervervet ut­ AS) gjør 2,30 prosent av aksjene i SKS. Samtidig har det danske energiselskapet Energi E2 AS inngått avta­ Olje- og energidepartementets samtykke 22. januar ler med A/S Sulitjelma Gruber og Meløy Energi AS 2003. hvor selskapet erverver til sammen 18.502 aksjer i “Det vises til Deres brev av 17. desember 2002 SKS. Disse ervervene utgjør 16,28 prosent av aksje­ der De på vegne av det danske energiselskapet ne i SKS. I de ovennevnte avtaler forutsettes det at Energi E2 AS søker om konsesjon for erverv av til gjennomføringen av selskapenes erverv skjer samti­ sammen 18.502 aksjer i Salten Kraftsamband AS dig. (SKS). Det erverves 17.052 aksjer fra A/S Sulitjelma De omtalte aksjeerverv vil medføre at Narvik Gruber og 1.450 aksjer fra Meløy Energi AS. Erver­ Energi AS og Energi E2 AS samlet vil få over 25 pro- vene utgjør til sammen 16,28 prosent av aksjene i sent av stemmene i SKS. I søknaden av 17. desem­ SKS. Samtidig har Narvik Energi AS inngått avtale ber 2002 opplyses det for øvrig at aksjekapitalen i med Sørfold kommune om erverv av 2.610 aksjer i SKS er besluttet nedsatt ved innløsning av SKS` SKS. Dette ervervet utgjør 2,30 prosent av aksjene i egne aksjer. Etter denne kapitalnedsettelsen vil SKS. I de ovennevnte avtaler forutsettes det at gjen­ Narvik Energi AS og Energi E2 AS samlet inneha nomføringen av selskapenes erverv skjer samtidig. 20,63 prosent av aksjene i SKS. De omtalte aksjeerverv vil medføre at Energi E2 Narvik Energi AS` erverv er konsesjonspliktig AS og Narvik Energi AS samlet vil få over 25 prosent fordi SKS innehar rettigheter som omfattes av lov av Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 9 Nr. 5, 6 og 7

14. desember 1917 nr. 16 kap. I (industrikonsesjons- 7 Salten Kraftsamband AS loven). Styret i SKS har ved styrevedtak av 4. no­ vember 2002 samtykket i overdragelsen av aksjene. (Sundsfjord Kraftlag IS ANS - overføring av andeler fra I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og Norsk Hydro Produksjon AS til Salten Kraft Produksjon bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember AS. Søknad om unntak fra konsesjonsplikt etter industri- 1996, gis Narvik Energi AS konsesjon for erverv av konsesjonsloven § 1 fjerde ledd) 2.610 aksjer i SKS. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen. Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar En gjør oppmerksom på at dette vedtak ikke 2003. medfører noen endringer i tidligere meddelte kon­ “Det vises til Deres søknad av 14. oktober 2002 sesjoner med tilknyttede vilkår. på vegne av Salten Kraftsamband AS (SKS) vedrø­ Departementet gjør oppmerksom på at det for ti- rende ovenstående. Videre vises det til Deres brev den er på høring et lovendringsforslag basert på et av 13. november 2002. eiernøytralt hjemfallsinstitutt. Dette innebærer blant annet at det legges opp til at konsesjoner med- I delt på ubegrenset tid for erverv av eiendomsrett til Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt i forbindel­ vannfall og for vassdragsreguleringer skal omgjøres se med konserndannelse i SKS og overdragelse av til tidsbegrensede konsesjoner med hjemfall til sta­ Norsk Hydro Produksjon AS (NHP) sine andeler i ten 75 år fra lovendringstidspunktet.” Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK) til Salten Kraft Pro­ duksjon AS (SKP). Konserndannelsen gjennomføres ved fisjon av SKS slik at selskapets nettvirksomhet, omsetnings­ virksomhet og entreprenørvirksomhet skilles ut i egne selskaper. Tilbake i SKS, som endrer navn til 6 Norsk Hydro Produksjon AS Salten Kraft Produksjon AS, blir kun produksjons­ virksomheten liggende. Før gjennomføringen av fi­ (Konsesjon for erverv av aksjer i Salten Kraft Produksjon sjonen etableres det et nytt morselskap, Salten Kraft AS) AS (SKAS), som etter fisjonen vil eie alle aksjene i Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar de operative selskapene. 2003. Det utføres deretter en rettet emisjon i SKP mot NHP der NHP setter sine eierinteresser i SK inn i “Det vises til Deres søknad av 14. oktober 2002 SKP mot vederlag i nye aksjer i SKP. Verdiene i SK der De på vegne av Norsk Hydro Produksjon AS blir etter dette i sin helhet innlemmet i SKP. SKP vil (NHP) søker om konsesjon for erverv av 20,33 pro- etter emisjonen mot NHP være eiet med 79,67 pro- sent av aksjene i Salten Kraft Produksjon AS (SKP) sent av Salten Kraft AS og med 20,33 prosent av ved en rettet emisjon. Ervervet gjennomføres i for­ NHP. bindelse med konserndannelse i Salten Kraftsam­ Overdragelsen av aksjene i SKS til SKAS og band AS (SKS) og overdragelse av NHPs andeler i SKP sitt erverv av de resterende andeler i SK inne­ Sundsfjord Kraftlag IS ANS til SKP mot vederlag i bærer en overføring av fallrettigheter som er konse­ nye aksjer i SKP. sjonspliktig etter industrikonsesjonsloven kap. I. NHPs erverv er konsesjonspliktig fordi SKP innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. de­ II sember 1917 nr. 16 kap. I (industrikonsesjonslo­ ven). Styret i SKS har gjennom inngåelse av emi­ Olje- og energidepartementet finner at de omsøkte sjonsavtale mellom NHP og SKS av 10. oktober ervervene er i tråd med de retningslinjer som er 2002 samtykket i overdragelsen av aksjene. trukket opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og med fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. 1996, gis NHP konsesjon for erverv av 20,33 prosent Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ av aksjene i SKP. Det settes ingen særskilte vilkår dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og for konsesjonen. kontroll i forvaltningen av vannkraften. En gjør oppmerksom på at dette vedtak ikke Departementet er oppmerksom på at fremtidige medfører noen endringer i tidligere meddelte kon­ salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i med- sesjoner med tilknyttede vilkår.” hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 7 og 8 meldes til konsesjonsmyndighetene. Olje- og ener­ 8 Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK) gidepartementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å kon­ (Endring av konsesjonsvilkår) sesjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel­ skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. Olje- og energidepartementets samtykke 28. januar I den grad selskapene har fallrettigheter som 2003. ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ Det vises til søknad av 14.10.2002. holder departementet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ 1. Oversikt sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ dragelse. For de konsederte fall forbeholder staten Saken gjelder søknad fra Sundsfjord Kraftlag IS seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in­ ANS (SK) om endring av vilkår i tillatelser gitt for dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak­ Sundsfjord kraftverk, Forså kraftverk og Langvann sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube­ kraftverk. Samtlige kraftverk ligger i Sundsfjord­ grenset konsesjon ikke lenger er til stede. vassdraget i Gildeskål kommune i Nordland. Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 Søknaden gjelder endring av ervervs- og regule­ om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ ringskonsesjoner fra tidsbegrenset til ubegrenset dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse­ tid. sjonsplikt ved SKAS sitt erverv av samtlige aksjer i Grunnlaget for søknaden er endring av eiersam­ SKS som omsøkt. Det gis også fritak fra konsesjons­ mensetning som oppfyller kravene til offentlig eier­ plikt for SKPs erverv av de resterende andeler i SK. skap, jf. industrikonsesjonsloven § 4 og vassdrags­ Reguleringstillatelser tilknyttet de aktuelle vannfall reguleringsloven § 10 nr. 2. overdras i uendret form. Det gjøres oppmerksom på at det ved dette ved­ 2. Søknaden tak settes vilkår om at enhver fremtidig aksjeover­ Søknaden av 14.10.2002 lyder som følger: dragelse i SKP og SKAS skal meldes til konsesjons­ myndighetene. Departementet forbeholder seg " 1. Innledning samtidig retten til, ved enhver overdragelse av ak­ 1.1 Sundsfjord Kraftlag IS ANS (SK) eier og dri- sjer i SKP og SKAS, å konsesjonsbehandle de rettig­ ver tre kraftverk i Sundsfjordvassdraget i Gilde­ heter som selskapene ved dette vedtak har fått unn­ skål kommune, henholdsvis Sundsfjord kraft­ tatt fra konsesjonsbehandling etter industrikonse­ verk, Forså kraftverk og Langvann kraftverk. sjonsloven § 1 fjerde ledd. Middelproduksjon er på ca. 580 GWh. I den grad selskapene har fallrettigheter som SK eies med 60,3 % av Norsk Hydro Produk­ tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ sjon AS (Hydro) og av Salten Kraftsamband AS holder departementet seg samtidig retten til å gjøre (SKS) med 39,7 %. gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ Det knytter seg følgende konsesjoner til sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ kraftverkene: dragelse i selskapene. For de konsederte fall forbe­ – Kgl.res. 4.7.58 vedrørende tillatelse til holder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøps­ erverv og regulering av Forsåga mv. rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før­ – Kgl.res. 9.6.61 vedrørende tillatelse til å erverve fallrettigheter Næveråga og til å ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at overføre Arstadelva mv. vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger – Kgl res. 26.8.77 vedrørende tillatelse til å er til stede. erverve bruksrett til fall i Sundfjordsel­ Nyemisjon av aksjer i SKP og SKAS vil bli be­ va. handlet på samme måte som aksjeoverdragelse i 1.2 SKS er et vertikalt integrert energisel- forhold til de vilkår som departementet har satt i for­ skap som eies av kommuner og energiselska­ bindelse med aksjeoverdragelse i selskapene. per. Den offentlige eierandel er over 80 %, og sel­ Departementet ber om at konsesjonsdata over­ skapet har en egenproduksjon på omkring 1.300 sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik GWh. Kraftverkene er i hovedsak beliggende i at konsesjonsregistrene blir ajourført.” Sulitjelma-vassdraget i Fauske kommune, men selskapet har også Oldereid kraftverk i Skjer­ stad kommune. 1.3 Med utgangspunkt i samarbeidet mel- lom Hydro og SKS gjennom SK har disse parter inngått rammeavtale som inneholder en kon­ serndannelse av SKS hvor produksjonen samles i datterselskapet Salten Kraft Produksjon AS, og deretter en rettet emisjon i Salten Kraft Produk­ sjon AS mot Hydro. Hydro setter inn i Salten Kraft Produksjon AS sine eierinteresser i SK Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 11 Nr. 8 mot vederlag i nye aksjer i Salten Kraft Produk­ I tilknytning til unntak fra ervervskonsesjon sjon AS. Verdiene i SK blir da i sin helhet inn­ søkes om at reguleringskonsesjonen blir over­ lemmet i Salten Kraft Produksjon AS. ført til Salten Kraft Produksjon AS på uforandre­ Salten Kraft Produksjon AS (tidligere SKS) de vilkår. vil etter emisjonen mot Hydro være eiet med 79,67 % av Salten Kraft AS (eiet av dagens aksje­ 4. Norsk Hydro Produksjon AS. Søknad om kon­ eiere i SKS) og med 20,33 % av Hydro, med for- sesjon for erverv av aksjer i SKS/Salten Kraft behold for mindre justering som følge av avslut­ Produksjon AS, industrikonsesjonsloven § 6. tende verdivurdering. Det søkes om konsesjon for Hydros erverv av Transaksjonene er betinget av at konse­ aksjer i SKS/Salten Kraft Produksjon AS. sjonsmyndighetene gir nødvendig unntak fra Hydros eierandel i Salten Kraft Produksjon konsesjonsplikt for transaksjonene, samtykke AS vil i henhold til emisjonsavtalen utgjøre 20,33 til endring av konsesjonsvilkår for så vidt angår % etter emisjonen, men kan bli justert i tilknyt­ kraftverkene i Sundsfjord og konsesjon for er­ ning til endelig verdivurdering. Så snart forhol­ verv av aksjer. det er avklart vil departementet bli orientert om endelig eierandel. 2. Konserndannelse i SKS. Søknad om unntak fra ervervsplikt ved dannelse av nytt morsel­ 5. Sundsfjord kraftverk, Forså kraftverk og skap, industrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd. Langvann kraftverk. Søknad om endring av Konserndannelsen vil bli gjennomført ved at det konsesjonsvilkår. i første omgang blir besluttet fisjon av SKS, SKS har tidsubegrensede konsesjoner for sine hvorved selskapets nettvirksomhet, omset­ kraftverk. Etter konserndannelse i SKS og ningsvirksomhet og entreprenørvirksomhet transaksjonen med Hydro vil SKS/Salten Kraft skilles ut i egne selskaper. Tilbake i SKS, som Produksjon AS eie også kraftverkene i Sunds­ endrer navn til Salten Kraft Produksjon AS, blir fjord. da liggende kun produksjonsvirksomheten. Før Etter ervervs- og reguleringskonsesjonen av gjennomføring av fisjonen etableres et nytt mor­ 9.6.1961 pkt. 18, jf. pkt. 17, har konsesjonen en selskap som etter fisjonen vil eie aksjene i de varighet på 60 år fra 4.7.1958 med vilkår om operative selskapene. hjemfall til staten. Med Salten Kraft Produksjon Det nye morselskapet, Salten Kraft AS, blir AS som eier av kraftverkene vil kraftverkene 100 % eier av SKS, som etter fisjonen endrer være eiet av et offentlig selskap som kan gis navn til Salten Kraft Produksjon AS. Salten Kraft konsesjon på ubegrenset tid, jf. vassdragsregu­ AS vil ha nøyaktig samme eierforhold som SKS leringslovens § 10 nr. 2 og industrikonsesjonslo­ i dag har. Morselskapet vil få vedtekter lik ved­ vens § 4. tektene i dagens SKS, mens Salten Kraft Pro­ Med henvisning til industrikonsesjonslo­ duksjon AS vil få vedtekter som i hovedsak føl­ vens § 27 og vassdragsreguleringslovens § 10 ger aksjelovens hovedregler. Produksjonssel­ nr. 3 annet ledd søkes om endring av konse­ skapet vil dermed få vedtekter som er mer sjonsvilkårenes pkt. 17 og 18, slik at konsesjo­ tilpasset de utfordringer kraftbransjen i dag har. nen blir gitt på ubegrenset tid uten hjem­ Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt for fallsklausul. overdragelsen av aksjene i SKS til Salten Kraft AS, jf. industrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd. 6. Fremdrift

3. Overdragelse av Hydros andeler i Sundsfjord Rammeavtalen mellom SKS og Hydro ble god­ Kraftlag IS ANS til Salten Kraft Produksjon kjent av styret i SKS og av Hydro 10. oktober AS. Søknad om unntak fra konsesjonsplikt, 2002. industrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd. Søk­ Rammeavtalen er betinget av at generalfor­ nad om overføring av reguleringskonsesjon. samlingen i SKS gir sin tilslutning gjennom be­ Som vederlag for overdragelse av Hydros ande­ slutning om konserndannelse, at konsesjons­ ler i SK til Salten Kraft Produksjon vil Hydro myndigheten gjør de vedtak det er bedt om i motta aksjer i Salten Kraft Produksjon AS. SK dette brev og at Finansdepartementet gir skatte­ blir deretter oppløst som en følge av at alle ande­ lempe knyttet til konserndannelsen i SKS og lene i selskapet er samlet på en hånd. emisjonen i Salten Kraft Produksjon. Kraftverkene i Sundsfjord har til nå vært Generalforsamlingen i SKS vil behandle drevet uavhengig av deltagernes øvrige kraft­ konserndannelsen 4. november 2002. Så snart produksjon. Etter Salten Kraft Produksjon AS’ nødvendig vedtak er gjort av Olje- og energide­ overtagelse av kraftverkene vil disse bli drevet partementet og Finansdepartementet, vil kon­ sammen med de øvrige kraftverk eiet av Salten serndannelsen og emisjonen bli gjennomført. Kraft Produksjon AS. Vi ber om at saksbehandlingen vedrørende SKS og Hydro legger til grunn at transaksjo­ unntak fra konsesjonsplikt i medhold av in­ nen vil bidra til en bedre utnyttelse av kraftres­ dustrikonsesjonslovens § 1 fjerde ledd, samt sursene i området, mer rasjonell drift og et mer overføring av reguleringskonsesjon blir igang­ utfordrende faglig miljø for de ansatte. satt så snart som mulig, selv om den endelige 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 8

godkjenning fra generalforsamlingen i SKS Departementet bemerker at en endring av først vil foreligge 4. november 2002. Utskrift av konsesjonsvilkår fra tidsbegrensning til ube­ generalforsamlingsprotokollen vil bli sendt de­ grenset tid ikke innebærer noen innskrenkning partementet umiddelbart deretter. i departementets adgang til å revidere tidligere Vi er innforstått med at saksbehandlingen gitte konsesjoner, jf. lov om endringer i vass­ vedrørende endring av konsesjonsvilkårene for dragsreguleringsloven mfl. 19. juni 1992 nr. 62 kraftverkene i Sundsfjord samt konsesjon for VI. nr. 3. Denne bestemmelsen innebærer at Hydros erverv av aksjer utstår til de øvrige kon­ sesjonsspørsmål er behandlet.” konsesjonen kan revideres 50 år etter konse­ sjonstidspunktet. 3. Olje- og energidepartementets merknader Ny post 18 annet ledd skal lyde: Det er søkt om endring av konsesjonsvilkår, som vil medføre endring av konsesjonene fra å være tidsbe­ "Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til grenset til å gjelde på ubegrenset tid. revisjon etter 50 år regnet fra 4. juli 1958. Der­ Ved Olje- og energidepartementets vedtak av som vilkårene blir revidert har konsesjonæren 28.01.03 ble det gitt unntak for konsesjonsplikt etter adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måne­ av industrikonsesjonsloven § 1, 4. ledd for transak­ der etter at han har fått underretning om de re­ sjonene beskrevet i søknaden. viderte vilkår." Konsesjonene meddelt kraftverkene i Sunds­ Nåværende post 20 annet ledd blir ny post fjord inneholder tillatelse til erverv av fallrettigheter 18 tredje ledd. samt til å foreta vassdragsreguleringer. Hjemmel for behandling av foreliggende en­ Nåværende post 21 blir ny post 19 osv. dringssøknad er industrikonsesjonsloven § 27 og 2). Det gjøres følgende endringer i tillatelsen gitt vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd. I/S Sundsfjord Kraftlag ved kgl.res. av 9. juni Myndighet til å endre vilkår etter industrikonse­ 1961 til å erverve fallrettigheter i Næveråga og til å regulere og overføre Arstadelva mv.: sjonsloven § 27 og vassdragsreguleringsloven § 10 Betingelsenes post 17 og post 19 bortfaller. nr. 3 annet ledd var tidligere tillagt Kongen. Ved Nåværende post 18 blir ny post 17. kongelig resolusjon 25. august 2000 ble Olje- og energidepartementet delegert fullmakt til å endre Ny post 17 første ledd i betingelsene skal ly­ konsesjonsvilkår i medhold av ovennevnte bestem­ de: melser. "Konsesjonen gis på ubegrenset tid." Etter industrikonsesjonsloven § 4, 1., jf. 3. ledd kan ervervskonsesjon gis på ubegrenset tid dersom Departementet bemerker at en endring av selskapet er minst 2/3 offentlig eid. Det samme gjel­ konsesjonsvilkår fra tidsbegrensning til ube­ der for reguleringskonsesjoner, jf. vassdragsregule­ grenset tid ikke innebærer noen innskrenkning ringsloven § 10 nr. 2 første ledd. i departementets adgang til å revidere tidligere En forutsetning i begge bestemmelser er at gitte konsesjoner, jf. lov om endringer i vass­ kraften hovedsaklig nyttes til alminnelig kraftforsy­ dragsreguleringsloven mfl. 19. juni 1992 nr. 62 ning, og at hensynet til allmenne interesser ikke ta­ VI. nr. 3. Denne bestemmelsen innebærer at ler imot. konsesjonen kan revideres 50 år etter konse­ sjonstidspunktet. Salten Kraft Produksjon AS er et selskap som vil være mer enn 2/3 offentlig eiet, jf. den oversikt over Ny post 17 annet ledd i betingelsene skal ly­ eierfordelingen som er referert i søknaden. de: Olje- og energidepartementet finner at vilkårene "Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til i industrikonsesjonsloven § 4, 1., jf. 3. ledd, og vass­ revisjon etter 50 år regnet fra 4. juli 1958. Der­ dragsreguleringsloven § 10 nr. 2 første ledd er opp­ som vilkårene blir revidert har konsesjonæren fylt. Konsesjonene kan derfor endres til å gjelde på adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måne­ ubegrenset tid. der etter at han har fått underretning om de re­ Som en følge av ovennevnte, gjøres nedenståen­ viderte vilkår." de endringer i de tre nevnte konsesjoner: Nåværende post 18 annet ledd blir ny post 1). Det gjøres følgende endringer i tillatelsen gitt 17 tredje ledd. I/S Sundsfjords Kraftlag ved kgl.res. 4. juli 1958 til erverv og regulering av Forsåga og regule­ Nåværende post 18 tredje ledd bortfaller. ring og overføring av Sundsfjordelv: Nåværende post 18 fjerde ledd blir ny post 17 Betingelsenes post 18 og post 19 bortfaller. fjerde ledd. Nåværende post 20 blir ny post 18, og første Nåværende post 20 blir ny post 18 osv. ledd, 1. setning får følgende nye ordlyd: 3). Det gjøres følgende endringer i tillatelsen gitt "Konsesjonen gis på ubegrenset tid." I/S Sundsfjord Kraftlag ved kgl.res. av 26. au­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 13 Nr. 8 og 9

gust 1977 til å erverve bruksrett til fall i Sunds­ mer fra Nesjø enn 90 % av normalt årstilløp, så­ fjordelv i Gildeskål: fremt vasstanden derved underskrider kote 723. Betingelsenes post 2 første ledd gis følgen­ I de nevnte 90 % er inkludert den andel av fløt­ de nye ordlyd: ningsvann og øvrig sommervannføring som el­ "Konsesjonen gis på ubegrenset tid, men be­ lers kunne vært magasinert pr. 1. okt. Normaltil­ løpet til Nesjø ansettes inntil videre til 786 mill. grenset til leieavtalens varighet." m³ pr. år. Departementet bemerker at en endring av På vår anmodning har NVE v/Inger Karin konsesjonsvilkår fra tidsbegrensning til ube­ Engen beregnet normalvannføring for nedbør­ grenset tid ikke innebærer noen innskrenkning feltet ned til målestasjon 123.26 Nesjø dam. I føl­ i departementets adgang til å revidere tidligere ge beregningene er normaltilløpet 26,3 m³/sek gitte konsesjoner, jf. lov om endringer i vass­ som tilsvarer 829 Mm³/år. dragsreguleringsloven mfl. 19. juni 1992 nr. 62 Så vidt vi kan forstå åpner manøvreringsre­ VI. nr. 3. Denne bestemmelsen innebærer at glementet for at normaltilløpet fastsettes ut fra konsesjonen kan revideres 50 år etter konse­ de til enhver tid best tilgjengelige tilsigsdata. sjonstidspunktet. Dagens datagrunnlag viser at normaltilløpet er noe høyere enn tidligere antakelser. Vi ber der- Ny post 2 annet ledd i betingelsene skal ly­ for om tillatelse til å benytte 829 Mm³/år som de: normaltilløp ved disponering av Nesjøen. "Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til En justering av normaltilløpet vil ikke endre revisjon etter 50 år regnet fra 26. august 1977. intensjonen i manøvreringsreglementet om at Dersom vilkårene blir revidert har konsesjonæ­ Nesjøen i normale og vannrike år skal holde et høyt vannstandsnivå. Justeringen vil imidlertid ren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 medføre at magasinet i vannfattige år kan utnyt­ måneder etter at han har fått underretning om tes i en slik grad som forutsatt i konsesjonen. de reviderte vilkår." Ovennevnte justering vil medføre at restma­ Post 2 fjerde og femte ledd bortfaller. gasinet i Nea-Nidelva kommende vårflomstart kan reduseres med ca. 60 GWh. Dette er imid­ Nåværende post 2 annet og tredje ledd blir lertid avhengig av at produksjonen økes tidlig i nye tredje og fjerde ledd. vinterperioden. Vi anmoder derfor om at vår henvendelse blir raskt behandlet."

9 Trondheim Energiverk Kraft AS NVEs merknader Søknaden gjelder en endring av hva som skal reg­ (Endring av manøvreringsreglementet for Nesjøen i nes som normaltilsig til Nesjøen. NVE har ikke fun- Neavassdraget, Tydal kommune i Sør-Trøndelag) net grunn til å sende denne saken på høring. Olje- og energidepartementets samtykke 3. februar Nesjøen er regulert mellom kote 729,00 (HRV) 2003. og kote 706,00 (LRV), dvs. en reguleringshøyde på 23 m. Utnyttelsen av Nesjømagasinet er delt i to de­ 1. Innledning ler, en tilnærmet restriksjonfri del, mellom HRV og kote 723, og en del med begrensning, mellom kote Trondheim Energiverk Kraft AS har i brev av 723 og LRV. 09.12.2002 søkt om endring av manøvreringsregle­ I manøvreringsreglementets post 3 heter det mentet for Nesjøen i Neavassdraget i Tydal kommu­ bl.a.: ne fastsatt ved kongelig resolusjon av 23. august 1968 og senere endring 18.08.1971. "I løpet av et reguleringsår, regnet fra en vårfloms begynnelse til neste, kan det ikke tap- 2. Søknaden og NVEs innstilling pes mer fra Nesjø enn 90 prosent av normalt NVE har forberedt saken for departementet. I NVEs årstilløp, såfremt vasstanden derved underskri­ innstilling av 18.12.2002 heter det: der kote 723."

"NVE har mottatt følgende brev fra Trondheim I vår forståelse av denne posten ligger at 90 % av Energiverk Kraft AS (TEV), datert 09.12.2002: normalt årstilløp, som i reglementet er fastsatt til 786 mill. m³, kan disponeres fritt, bortsett fra at det "Vi viser til manøvreringsreglementet for ytterli­ ikke skal foretas tapping av vann fra Nesjøen fra vår­ gere regulering i Øvre Nea fastsatt ved kgl.res. av 23. august 1968 og brev av 18.08.1971 fra In­ flommens begynnelse og frem til 1. oktober så len- dustridepartementet. Fra reglementets pkt. 3 ge vannstanden er under kote 728, jf. reglementets gjengis: post 2. Det betyr at inntil 707,4 mill. m³ kan tappes I løpet av et reguleringsår regnet fra en vår­ ut av fra Nesjø dam i løpet av et reguleringsår, selv floms begynnelse til neste, kan det ikke tappes om dette betyr at en får lavere vannstand enn kote 14 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 9

723. De siste 78,6 mill. m³ kan ikke tappes når vann­ Vi gjør oppmerksom på at på grunn av begren­ standen er lavere enn kote 723. set slukeevne i kraftverket er det nødvendig med en Grunnen til at det er satt en grense ved kote 723 rask behandling for at magasinvolumet kan utnyttes er at en ville sikre en rimelig oppfylling av Nesjøen i år." i de fleste år, og derved redusere de skader og ulem­ per som en fullstendig nedtapping innebærer. 3. Olje- og energidepartementets bemerkninger Magasinvolumet i Nesjøen er på 625 mill. m³. Søknaden gjelder endring av hva som skal anses Normalt innebærer begrensningen på maksimalt 90 som Nesjøens normaltilløp etter manøvreringsre­ % uttapping i forhold til normalt årsavløp, at en ikke glementet post 3 tredje ledd. Normaltilløpet er i dag kommer under kote 723 på grunn av lokaltilsig i tap­ fastsatt til 786 mill. m³ pr. år. peperioden. I år med lite tilsig vil derimot kraftpro­ Ved bruk av den normalperiode NVE i dag be­ duksjonen i Nea kraftverk hovedsakelig skje med nytter for hydrologiske beregninger, er det normale magasinert vann fra Nesjøen og det ovenforliggen­ årstilløpet for Nesjøen beregnet til 829 mill. m³ pr. de magasinet Sylsjøen, og magasinet kan bli tappet år. helt ut. Selv om det i år har vært lite tilsig til Nesjøen I manøvreringsreglementet heter det at "nor­ har ikke regulanten klart å utnytte magasinet fullt maltilløpet til Nesjø ansettes inntil videre til 786 mill. ut. Det skyldes bl.a. at Sylsjøen inngår i totaltilsiget m³ pr. år". Olje- og energidepartementet anser at re­ til Nesjøen. Sylsjømagasinet, sammen med noe lo­ glementet gir uttrykk for at fastsettelsen av det nor- kaltilsig gjør at regulanten ikke kan utnytte hele male årstilløp kan være gjenstand for korreksjon Neamagasinet uten å bryte begrensningen på 90 %. når det i ettertid viser seg at normaltilløpet faktisk NVE benytter normalperioden 1961-90 ved nye er endret. hydrologiske beregninger. Når det i manøvrerings­ En endring vil bidra til en bedre utnyttelse av reglementet er uttalt at normaltilsiget inntil videre magasinet ved at en mer korrekt normalperiode leg­ fastsettes til 786 mill. m³, er det etter NVEs syn an­ ges til grunn, og vil i år kunne gi en økt produksjon ledning til å kunne endre dette tallet når nye tilsigs­ på 60 GWh for kraftverkene i Nea/Nidelva. forhold tilsier dette. Det bør samtidig være en viss Olje- og energidepartementet kan ikke se at forutsigbarhet i reglementet, men å endre tilsigstal­ hensynet til allmenne interesser i vassdraget taler let til den tilsigsperioden vi nå benytter, synes rime- mot at reglementet endres ettersom endringen ikke lig. Dette vil ikke bryte med intensjonen i reglemen­ vil bryte med intensjonen i reglementet om å sikre tet om å sikre god oppfylling av Nesjøen i vannrike god oppfylling av Nesjøen i vannrike år. Av den år, samtidig som Trondheim Energiverk Kraft AS grunn gjør heller ikke endringen av normaltilsiget kan benytte en større del av magasinvolumet i tørre basert på tilsigsperioden som nå benyttes det nød­ år. vendig med høring av saken. For perioden 1961-90 har NVE beregnet årlig Departementet slutter seg for øvrig til NVEs be­ normaltilsig til 829 mill. m³. Dette er en økning på 43 merkninger. mill. m³ i forhold til det fastsatte normaltilløp. For Kompetansen til å endre vilkår fastsatt for regu­ inneværende år betyr det at TEV kan utnytte en leringskonsesjoner tilligger i utgangspunktet Kon­ større del av reguleringsmagasinet i Nesjøen. Det gen, jf. vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3. Ved vil gi en økning i produksjon i kraftverkene i Nea/ kongelig resolusjon av 25.08.2000 er kompetansen Nidelva på ca. 60 GWh, hvis de kan produsere ut fra delegert Olje- og energidepartementet. de nye tilsigstallene fra tidlig i vinterperioden. I medhold av vassdragsreguleringsloven § 10 Vi anbefaler derfor at post 3, 3. avsnitt i manøv­ nr. 3 annet ledd endres manøvreringsreglementet reringsreglementet for Nea dam, fastsatt ved kgl. gitt ved kgl.res. av 23. august 1968 for Nesjøen i res. av 23.08.1968, med tillegg av 18.08.1971, endres Neavassdraget i Tydal kommune. Post 3 tredje ledd til følgende ordlyd: skal heretter lyde: “I løpet av et reguleringsår, regnet fra en vår­ "I løpet av et reguleringsår, regnet fra en vår­ floms begynnelse til neste, kan det ikke tappes mere floms begynnelse til neste, kan det ikke tappes mer fra Nesjø enn 90 pst. Av normalt årstilløp, såfremt fra Nesjø enn 90 pst. av normalt årstilløp, såfremt vasstanden derved underskrider kote 723. I de vasstanden derved underskrider kote 723. I de nevnte 90 pst. er inkludert den andel av fløtingsvatn nevnte 90 pst. er inkludert den andel av fløtingsvatn og øvrig sommertapping som ellers kunne ha vært og øvrig sommertapping som ellers kunne ha vært magasinert pr. 1. oktober. Normaltilløpet til Nesjø magasinert pr. 1 oktober. Normaltilløpet til Nesjø ansettes inntil videre til 829 mill. m³ pr. år. ansettes inntil videre til 829 mill. m³ pr. år." Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 15 Nr. 10

10 Ytre Kandal Kraft AS installert effekt 6-8 MW. Produksjonen vil auke til ca. 40 GWh. (Tillatelse til bygging av Neselva kraftverk i Breimsvass- Nødvendige opplysningar om utbygginga framgår av den vedlagde utgreiinga.” draget, Gloppen kommune, Sogn og Fjordane) Kongelig resolusjon av 7. februar 2003. Frå konsesjonssøknaden referer vi :

Ytre Kandal Kraft AS er et aksjeselskap eid av de ”1. Om søkaren grunneierne som har fallrettigheter i prosjektet. Til­ Søkar takshaverne har hovedsakelig jordbruk som hoved­ Ytre Kandal Kraft AS er under stifting står som næring og formålet med tiltaket er å styrke nærings­ søkar og vil førestå utbygging og drift av kraft­ grunnlaget og bosettingen. Det søkes om tillatelse verket. Selskapet er eit privat aksjeselskap eigd etter vannressursloven for bygging av Neselva av dei grunneigarane som har fallrettar i pro­ kraftverk i Breimsvassdraget. sjektet. Ing. Hermod Seim er konsulent for ut­ NVE mottok følgende søknad fra Ytre Kandal bygginga. Kraft AS datert 10.02.01: Grunngjeving for tiltaket ”Ytre Kandal Kraft AS søkjer herved om løyve til Dei private grunneigarane som står bak tiltaket utbygging av Neselva kraftverk 1. byggesteg i har i hovudsak jordbruk som hovudnæring. Breimsvassdraget, Gloppen kommune i Sogn Lønsemda innen jordbruket er svak og føremå­ og Fjordane etter: let med tiltaket er å styrke busetting og nærings­ – Lov om vassdrag og grunnvatn av 24. grunnlag. november 2000 – Forureiningslova av 13. mars 1981 2. Generelt om dagens situasjon – Lov om kulturminner nr. 50 av 9. juni Lokalisering 1978 Utbyggingsområdet ligg på Nes/Ytre Kandal 10 – Energilova av 29. juni 1990, nr. 50 km aust for Sandane i Gloppen kommune i Sogn Det vert søkt om løyve til fylgjande inngrep: og Fjordane. 1. Bygging av inntakskonstruksjon i Nesel­ va kote 195 Vassdraget 2. Legging av nedgravd tilløpsrør frå inn­ Breimsvassdraget (087.Z) ligg i kommunane takskonstruksjon til kraftstasjon Gloppen og Jølster og er eit av dei største vass­ 3. Bygging av kraftstasjon med installert draga i Sogn og Fjordane med eit nedbørfelt på effekt 3+1 MW og avløp til Breimsvatnet 650 km2 og medel årsavløp på 45 m3/s. kote 62 Vassdraget er tidlegare utbygt med 5 små­ Det vert tatt sikte på å inngå minneleg avtale kraftverk (Fossheim, Ryssdal, Evebøfoss, Eids­ om alle rettar som trengs for å gjennomføre ut­ foss og Trysilfoss). Breimsvatnet er regulert 1,7 bygginga, men i tilfelle dette ikkje lukkast, vert m. det også søkt om ekspropriasjon og forhandstil­ Neselva er ei mindre sideelv i Breimsvass­ tredelse etter oreigningslova av 23. oktober draget i Gloppen kommune. Nedbørfeltet er 27 1959. km2 og ligg på vestsida av Breimsvatnet. Elva På grunn av manglande nettkapasitet i om­ har utløp i Breimsvatnet på Nes/Ytre Kandal og rådet, er utbygging av Neselva planlagt utbygt i medel årsavløp er 2,5 m3/s. to byggesteg. Ved gjennomføring av 1. bygge­ Den nedre delen av elva er påverka av vegar, steg vil nettkapasiteten bli fullt utnytta. kraftlinjer, jord- og skogbruk. Elva er her bratt 2. byggesteg vil nytte fallet frå kote 450 til og renn for det meste i eit trangt gjel slik at den kote 195 i Neselva og er førebels planlagt med er lite synleg. 3. Beskrivelse av tiltaket Hovuddata for kraftverket Data for tilsig 3 MW 1 MW 3+1 MW Nedbørfelt ...... km2 26,8 26,8 26,8 Normaltilsig 1966-95...... m3/s 2,47 2,47 2,47

DATA FOR KRAFTVERK Fallhøgde, brutto ...... m 133 133 133 Slukeevne, maximum ...... m3/s 2,82 0,98 3,80 Slukeevne, minimum...... m3/s 0,42 0,20 0,20 16 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10

Data for tilsig 3 MW 1 MW 3+1 MW Tilløpsrør, diameter ...... mm 1000 1000 1000 Installert effekt, maximum ...... kW 3000 1000 4000 Brukstid ...... t 4309 3901 Utnyttingsgrad, samla vassmengde...... % 57 72 Minstevassføring, sommar ...... m3/s 0,11 0,11 0,11

DATA FOR PRODUKSJON Produksjon, vinter I ...... GWh 0,92 0,31 1,23 Produksjon, vinter II...... GWh 2,49 0,36 2,85 Produksjon, sommar GWh 9,51 2,01 11,52 Produksjon, året GWh 12,93 2,68 15,60

DATA FOR ØKONOMI Byggekostnad ...... mill.kr 11,6 3,4 15,0 Utbyggingspris...... kr/kWh 0,90 1,28 0,96 Netto noverdi før skatt ...... mill.kr 10,8 1,2 12,0 Netto noverdi etter skatt ...... mill.kr 4,2 0,4 4,6 Avkastning etter skatt ...... % 11,0 8,0 10,4 Kraftpris ...... øre/kWh 15 15 15 Balansepris ...... øre/kWh 10,3 13,5 10,9 Diskonteringsrente...... % 7 7 7

Teknisk plan Oppstrøms damterskelen blir det gravd ut Hydrologi og tilsig eit lite inntaksbasseng i elveløpet med areal ca. 0,5 da og djupne 2-3 m. Neselva har eit høgtliggande nedbørfelt og om lag 17 % er dekka av isbre (Sørsendalsbreen). Dette medfører at ein stor del av avrenninga er Vassveg konsentrert til sommarhalvåret og vassføringa Frå inntaket vert driftsvatnet ført i eit 750 m varierer då i takt med nedbør og temperatur. langt tilløpsrør av duktilt støpejern (nedre del) Vintervassføringa er stabilt låg frå slutten av no­ og glasfiberarmert plast (øvre del) med diame­ vember til ca. 1. mai. Kraftverket får eit ned­ ter 1000 mm ned til kraftstasjonen. slagsfelt på 27 km2 og normaltilsiget for perio­ Røret vert lagt i grøft på heile strekninga og den 1966-95 er berekna til 2,47 m3/s som gir eit overfylt med lausmasser slik at det ikkje vil vere årstilsig på 78 mill. m3. Alminneleg lågvassfø­ synleg. Rørtraceen ligg i det alt vesentlege på ring er berekna til 110 l/s. innmark (overflatedyrka).

Reguleringar Kraftstasjon Tiltaket medfører ingen reguleringar. Kraftstasjonen er plassert ved utløpet av Nesel­ va og det er planlagt installert to Francisaggre­ Overføringar gat på 3+1= 4 MW med samla slukeevne 3,8 m3/ Tiltaket medfører ingen overføringar frå andre s. Det minste aggregatet vert installert etter at vassdrag. 22 kV-linja mot Skei-Reed er forsterka (utskif­ ting av fjordspenn over Breimsvatnet). Inntak Kraftverket vert utført som eit lågspentan­ legg med generatorspenning 690 V. Det er planlagt eit tradisjonelt overflateinntak 2 med ein damterskel av lausmasser tvers over el­ Kraftstasjonshuset får eit areal på ca. 70 m veløpet på kote 195. Terskelen får ei lengde på og enkel utforming med mønetak og utsjånaden ca. 25 m og største høgde ca. 3 m. vert tilpassa lokal byggeskikk. Terskelen blir utstyrt med tapperør for slep­ Hovudtransformatoren vert plassert inntil ping av minstevassføring 110 l/s og tappeluke kraftstasjonshuset. for utspyling av grus og sand som elva fører med seg. Inntaket blir lagt til side for elveløpet og vil Vegbygging bestå av ein liten betongkonstruksjon under Det vert bygt korte tilkomstvegar til kraftstasjon bakkenivå med stengeventil og varegrind. og inntak. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 17 Nr. 10

Nettilknyting Utbygging av 2. byggesteg er foreløpig plan­ Kraftverket vert knytta til eksisterande 22 kV lagt med installert effekt 7-8 MW og vil kreve linje med ein 300 m lang jordkabel. Gloppen E­ opprusting av nettet, truleg med ny 22 kV linje til verk er områdekonsesjonær og vil eige tilkny­ Sandane. 2. byggesteg vil nytte fallet i Neselva tingskabelen. frå kote 450 til kote 195 og produksjonen vil auke til ca. 44 GWh. Nettkapasiteten er i dag om lag 3 MW, men kan aukast ved utskifting av fjordspennet over 5. FORHOLDET TIL ANDRE PLANAR Breimsvatnet. Fjordspennet må truleg skiftast pga. elde, men det er usikkert når dette vert ut­ Samla plan for vassdrag ført. Utbygging av Neselva i eit fall er med i Samla Plan (36903 Kandal) og plassert i kategori I. Byggekostnader Den nye aktuelle utbyggingsplanen med ut­ Byggekostnaden er berekna til 15,0 mill. kr bygging i to fall (to byggesteg) er gitt forenkla (0,96 kr/kWh) ekskl. investeringsavgift. handsaming i Samla Plan og klarert for konse­ sjonsøknad. Framdriftsplan Verneplanar Byggetida er berekna til 8 mnd. Dei øvre delene av Neselva ligg innenfor gren­ Produksjon sene i forslaget til landskapsvernområde for Naustdal-Gjengedal. Produksjonen er berekna (simulert) for kvar dag i perioden 1966-95 på grunnlag av medel Kommunale og fylkeskommunale planar døgntilsig med frådrag for slepping av min­ stevassføring 110 l/s. I kommunen sin arealplan er området disponert til landbruk, natur- og friluftsområde (LNF). Fyl­ keskommunen er i ferd med å utarbeide ein fyl­ 3 MW 3+1 MW kesplan for arealbruk. Vinter I (01.01-30.04) .. 0,92 GWh 1,23 GWh Vinter II (01.10-31.12). 2,49 GWh 2,85 GWh Arealbruk og eigedomstilhøve Sommar (01.05-30.09). 9,51 GWh 11,52 GWh For å gjennomføre utbygginga vil det vere be- Året...... 12,93 GWh 15,60 GWh hov for areal til midlertidige og permanente an­ legg. Dei midlertidige anlegga (riggområde, Køyremønster og drift av kraftverket mellomlager, etc.) vil bli levert tilbake når arbei­ det er ferdig. Kraftverket blir kjørt med konstant vasstand i inntaket og vil utnytte tilsiget i elva til ei kvar tid Midlertidig Permanent uten noko form for utjamning eller regulering. arealbehov arealbehov (daa) (daa) 4. ALTERNATIVE LØYSINGAR Inntaks­ 2 1 Småskog, 0-alternativet område beite Ein kjenner ikkje til at det føreligg andre planar Tilløpsrør 7 0 Beite, for området. innmark Dersom utbygginga av kraftverket ikkje vert Kraftsta­ 2 0,5 Småskog gjennomført, vil området i store trekk forbli slik sjons­ det er i dag. område

Andre alternativ Dei fallrettane som vert utnytta er i privat Neselva er tidlegare planlagt (Veidekke mfl.) ut­ eige og det er desse eigarane som førestår ut­ bygt som eit fjellanlegg i eit fall frå kote 450 til bygginga gjennom selskapet Ytre Kandal Kraft Breimsvatnet kote 62, men dette har ein gått AS. Alle grunneigarar er kontakta og det blir tatt bort frå pga. høge byggekostnader. sikte på å inngå minnelege avtaler for leige av Det finst eit mogeleg reguleringsmagasin fallrettar og grunnareal som trengs for å gjen­ (Sørsendalsvatnet) i øvre delen av vassdraget, nomføre utbygginga. men dette ligg innenfor grensene i forslaget til Fylgjande eigedomar i Gloppen kommune Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde. vert berørt:

Gnr/ Ytterlegare utbygging Eigar Bnr 1. byggesteg er tilpassa nettkapasiteten i områ- det slik at energipotensialet blir best mogeleg 124/1 Anton Kandal, Kandal, 6823 Sandane utnytta innenfor dei avgrensingane som ligg i (2. byggesteg) nettet. 124/2 Ove Kandal, Kandal, 6823 Sandane 18 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10

Gnr/ 6. KONSEKVENSAR SOM TILTAKET MED Eigar Bnr FØRER 124/3 Atle Løvland, Kandal, 6823 Sandane Samandrag av fordeler og ulemper (2. byggesteg) Fordelene ved tiltaket er først og fremst av øko­ 125/1 Olav Fuglestrand, Kandal, nomisk karakter og knytta til energiproduksjo­ 6823 Sandane nen på 15,6 GWh/år. Det lokale næringsgrunn­ 125/2 Marta Næss, Kandal, 6823 Sandane laget blir styrka og vil bidra til å oppretthalde bu- 125/3 Inge Nes, Kandal, 6823 Sandane setting og anna lokal aktivitet. Det offentlege vil få skatteinntekter slik det framgår i diagrammet under.

(dagens skattesystem med overskotskatt, ein stor del av avrenninga er konsentrert til som­ eigedomskatt, grunnrenteskatt og naturressurs­ marhalvåret og vassføringa varierer då i takt skatt). med nedbør og temperatur. Tiltaket vil gje ein mindre sysselsettingsef­ Vintervassføringa er stabilt låg frå slutten av fekt i byggetida og 0,5 årsverk i driftsfasen. november til ca. 1. mai. Ulempene ved tiltaket er i hovudsak knytta Etter utbygging av 1. byggesteg vil medel­ til redusert vassføring på den berørte elvestrek­ vassføringa over året bli redusert til 28 % av na­ ninga. Med unntak for kulturminner, er ulempe­ turleg vassføring på den berørte elvestrekninga. ne vurdert som små negative/ingen i Samla Flaumvassføringar vert lite påverka av ut­ Plan. bygginga. Det er føresett slepping av minstevassføring Konsekvensar for andre interesser med 0,11 m3/s om sommaren (01.05-30.09). Fysiske inngrep Sleppinga er planlagt gjennom ein fast opning i inntaksdammen. Tiltaket medfører fylgjande tekniske anlegg og Kraftverket vil utnytte 72 % av vassføringa inngrep: ved inntaket og utbygginga vil påverke vassfø­ – Inntak med nedgravd inntakskonstruksjon ringa i elva nedanfor inntaket på fylgjande måte: av betong og lausmasseterskel med største – Når vassføringa i elva er mindre enn 0,31 høgde 3 m og lengde 25 m. Inntaksbasseng 3 3 med areal ca. 0,5 da. m /s om sommaren og 0,2 m /s om vinte­ – 750 m langt nedgravd tilløpsrør. ren, vil kraftverket vere ute av drift og vass­ – Kraftstasjonshus med grunnflate ca. 70 m2 føringa vert uendra. – Når vassføringa i elva om sommaren er i om­ og mønehøgde ca. 6 m. Huset vert tilpassa 3 lokal byggeskikk og utført med utvendig rådet 0,31-3,92 m /s, vil alt vatnet med unn­ grovt trepanel og torvtak. tak av minstevassføringa gå i tilløpsrøret til – 300 m lang jordkabel til eksisterande 22 kV kraftverket. linje – Når vassføringa i elva om vinteren er i områ­ det 0,2-3,92 m3/s, vil alt vatnet gå i tilløpsrø­ ret til kraftverket. Endra vassføring – Når vassføringa ved inntaket er større enn Medelvassføringa i Neselva er berekna til 2,5 3,92 m3/s, vil den overskytande del av vatnet m3/s og alminneleg lågvassføring til 110 l/s. renne forbi kraftverksinntaket. Nedbørsfeltet er høgtliggande og 17 % er dekka Kraftverket har ingen reguleringsmagasin av isbre (Sørsendalsbreen). Dette medfører at og vassføringa i elva oppstrøms inntaket og ned­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 19 Nr. 10 strøms kraftstasjonen vert dermed ikkje påver­ Jord- og skogbruk ka. Med unntak av eit lite avlingstap i samband med bygginga, vert ingen jord- eller skogbruksinte­ Natur og landskap resser berørt. Neselva ligg i midtre fjordstrøk og høyrer natur­ geografisk til lauv- og furuskogsregionen på Diverse Vestlandet. Den øvre delen av vassdraget er Det er ikkje forventa at utbygginga får nemnan­ uten inngrep av noko slag og prega av mektige de konsekvensar for andre interesser som fjell og brear opp til 1572 moh. Frå Kandalstøy- flaum- og erosjonsikring, transport, is, vasstem­ len/Nesstøylen 500 moh. til Breimsvatnet har peratur og klima. elva eit bratt fall og den er tildels sterkt neds­ kore og lite synleg i landskapet. Denne delen av 7. AVBØTANDE TILTAK vassdraget er skogkledt og noko prega av jord­ bruk, vegar og kraftlinjer. Dei tekniske inngrepa Anleggsfasen som utbygginga medfører vert stort sett liggan­ Det blir lagt vekt på å utføre dei fysiske inngrepa de på innmark og vil ha ubetydelege konsekven­ slik at ein unngår skjemmande sår i terrenget. sar for natur og landskap. Dyrka mark i traceen for tilløpsrøret vert utbe­ tra og reetablert fullt ut. Eksisterande vegan­ Tur- og friluftsliv legg blir delvis utbetra og benytta ved bygging av inntak, tilløpsrør og kraftstasjon. Området ved Kandalstøylen/Nesstøylen, Sør­ sendalen og Ryssdalen er viktige lokalt område Driftsfasen for tradisjonelt friluftsliv (turgåing, bærpluk­ king, jakt, fiske). Den nedre delen som vert be­ Det er planlagt slepping av minstevassføring til­ rørt av utbygginga, vert ikkje nytta i samband svarande alminneleg lågvassføring (110 l/s) om med tur- og friluftsliv. sommaren i tida 1. mai – 30. september. Inntaket vil få beskjeden storleik uten kon­ Vilt og jakt struksjonar over bakkenivå. Tilløpsrøret vert nedgravd og vil ikkje vere Det er ein medels stor hjortebestand i området synleg. og jakt vert utført av grunneigarane. Kraftstasjonsbygningen vert tilpassa lokal Det føregår også litt småviltjakt (skogsfugl, byggeskikk og utført med torvtak og utvendig rype, hare). Utbygginga får ingen konsekvensar trepanel.” av betydning for vilt og jakt. Høyring og distriktshandsaming Fiske Søknaden er kunngjort i ei regional og ei lokal avis, Det finst vanleg innlandsaure i vassdraget, men og lagt ut til offentleg gjennomsyn i kommunehuset den utnytta elvestrekninga mellom inntaket og på Sandane. Søknaden er også oversendt offentlege kraftstasjonen er bratt og uten interesser i fiske­ styresmakter for uttale. NVE har motteke følgjande samanheng. uttaler:

Vassforsyning og resipient Gloppen kommune gjorde vedtak i saka To gardsbruk har Neselva som vasskjelde og 10.05.2001: elva får tilført litt avrenning frå dyrka areal. Ein ”Gloppen kommune ved formannskapet viser til reknar med at minstevassføringa vil ivareta des- rådmannen si saksutgreiing, og har ingen merk­ se interessene. nad til konsesjonssøknad for Neselva kraftverk 1. byggesteg.” Kulturminnevern I området er det kjende funn som indikerer Vi refererer rådmannen si vurdering: gardsbusetting i jernalder og det er mogeleg at ”Rådmannen ser ingen arealbrukskonflikter i ein hellar har vore bebudd i steinalderen. høve det omsøkte tiltaket. Det er her snakk om Det er mange nyare kulturminner som er ei skånsam utbygging av ei elv der profileringa i knytta til elva (meieri, kvern, sag, etc.), støls­ landskapet i liten grad er knytt opp mot naturleg bruk (Kandalstøylen/Nesstøylen), dyrking (ter­ vassføring. Det er grunneigarane som sjølve rasser og rydningsrøyser) og anna verksemd. står som søkjar/utbyggar, slik at dei lokale in­ Ingen kjende kulturminner vert berørt av utbyg­ teressene skulle vere godt ivaretekne. Kommu­ ginga. nen har også tidlegare sett positivt på småskala­ Ved inntaket og kraftstasjonen er det ingen kraftverk, og legg vekt på at terrenginngrepa i kulturminner og traceen for tilløpsrøret vert lagt samband med slike kraftverk er små. slik at ein unngår konflikt med kulturminner Rådmannen ser positivt på tiltak som kan (rydningsrøyser, terrasser). styrke næringsgrunnlaget på gardsbruka, og 20 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10

som heller ikkje har negative konsekvensar i grepet vil totalt sett ikkje påverke landskapsbile­ høve jordbruksareal som er i drift. Det er difor tet i vesentleg grad. heller ingen merknader til tiltaket frå ein jord­ Det største negative inngrepet her vil vere bruksfagleg ståstad. bygging av inntaksdam med ei bredd på ca. Rådmannen kan ikkje utifrå søknad og 25 m og største høgde ca. 3 m. Vi vil tilrå at det kjennskap til området sjå at tiltaket i vesentleg vert nytta mest mogeleg naturstein i/ved inn­ grad bryt med kommuneplanen sitt formål land­ taksdammen. Området der røyrgata og 22 kV bruks-, natur- og friluftsområde. Det er ikkje jordkabel skal gravast ned er for det meste inn- gjennomført ein lokal høyringsprosess som kan mark og innmarksbeite. Røyrgata og jordkabel understøtte ei avgjerd om dispensasjon frå kom­ må leggjast slik at ein unngår konflikt med kul­ muneplanen. Kommunen må difor ha høve til å turminner. kome attende til dette i samband med bygge­ Ei minstevassføring vil betre tilhøva for det sakshandsaminga.” biologiske mangfaldet, både når det gjeld fisk, fugl, insekter og planteliv. For å ta vare på det Fylkesmannen uttaler i brev datert 21.05.2001: biologiske mangfaldet bør det difor sleppast ei vassmengde som minst svarar til alminneleg ”… lågvassføring. Alminneleg lågvassføring bør sleppast gjennom heile året. Landbruksfaglege konsekvensar Konsesjonssøknaden for Neselva kraftverk Konsekvensar for fisk og fiske kjem frå private grunneigarar i Gloppen som har Den utnytta elvestrekninga mellom inntaket og jordbruk som hovudnæring. Tiltaket utnyttar kraftstasjonen er bratt og botnsubstratet består dei naturgjevne ressursane til grunneigarane i hovudsakleg av blokk og store steinar. Det finst området, og har ikkje direkte eller permanente vanleg innlandsaure i vassdraget, og nedste de- konsekvensar for jord- og skogbruksdrift. Mid­ len av elva er tilgjengeleg for oppvandring av lertidige konsekvensar for jordbruket i bygge­ fisk frå Breimsvatnet. Elvestrekninga har truleg perioden ser ut til å vere godt ivareteke. ingen eller marginal verdi som gyte- og opp­ Fylkesmannen ved landbruksavdelinga har vekstområde for fisk. Føresett at minstevassfø­ ingen landbruksfaglege innvendingar til konse­ ringa vert gjeldande heile året, kan vi akseptere sjonssøknaden. tiltaket utifrå fiskeinteressene.

Miljøfaglege konsekvensar Ureining Fylkesmannen ved miljøvernavdelinga har vur­ Vassføringa på den berørte elvestrekninga vert dert søknaden i høve til ureiningslova, lov om monaleg redusert, men slepping av alminneleg laksefisk og innlandsfisk og allmenne interesser lågvassføring på 110 l/s, samt god restvassfø­ jf. § 8 i vassressurslova. ring vil dempe skadeverknadene og sikre elva ei viss sjølvreinsingsevne. Vi ser det som lite sann­ Konsekvensar for landskap, naturmiljø og fri­ synleg at vasskvaliteten vil bli vesentleg endra luftsliv av omsøkte tiltak. Ut i frå føreliggjande opplys­ ningar vurderer vi tiltaket som lovleg etter urei­ Nesdalen er ein oppgang til området ved Kan- ningslova. Dersom tiltaket viser seg å føre til dalstøylen/Nesstøylen, Sørsendalen og Ryssda­ ulempe eller skade som ein ikkje er klar over no, len som er viktige lokale friluftsområde for tradi­ kan fylkesmannen vurdera tilhøvet til ureinings­ sjonelt friluftsliv (fotturar, skiturar, bærpluk­ lova på nytt, og ev. nekte tiltaket eller setje vilkår king, jakt og fiske). Området har også verdi som til drifta. Tiltakshavar kan vidare bli erstatnings­ innfallsport til det foreslåtte landskapsvernom­ pliktig for ev. skader/ulemper som følgjer av til­ rådet Naustdal-Gjengedal. Nes/Ytre Kandal taket. innehar elles eit rikt kulturlandskap med gamle Vi føreset at det under ev. anleggsarbeid kulturmarkstypar, bygningsmiljø og tekniske og/eller i permanente installasjonar/konstruk- anlegg. Kulturlandskapet er godt vedlikehalde sjonar ikkje vert nytta kjemikaliar eller miljøgif­ gjennom aktivt jordbruk og småfehald med sau ter som gjev korte eller langsiktige negative og geit. For å ta vare på landskap og naturmiljø verknader på vasskjemi, flora og fauna. i området bør utbyggar leggje stor vekt på å ut­ føre dei fysiske inngrepa slik at dei skjemmer Samla vurdering minst mogeleg i naturen. Ut i frå føreliggjande opplysningar vurderer vi at Nedre del av elva frå vegen og ned til verknadene for ureining og innlandsfisk av om­ Breimsvatnet er godt synleg frå brua som krys­ søkte tiltak ikkje er til hinder for etablering i sar elva. Frå sjølve brua og dersom ein ferdast i høve til ureiningslova og lov om laksefisk og båt på Breimsvatnet, vil redusert vassføring innlandsfisk. Verknadene for dei allmenne inter- kunne forringe opplevingsverdien noko. Elva er essene i høve til vassressurslova er små. Vi vil elles lite synleg i landskapet der den ligg i eit tilrå at det ved inntaket vert sleppt forbi ei vass­ gjel/forsenking, samt at delar av området langs mengde som minst svarar til alminneleg elva er delvis tilplanta/tilvaksen med skog. Inn­ lågvassføring for å betre det biologiske mangfal­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 21 Nr. 10

det og for å oppretthalde opplevingsverdien dere forutsettes det at utbygger må koste even­ knytt til elva. Fylkesmannen vil med forutset­ tuelle skader på fylkesvegen i forbindelse med ning om at det vert fastsett ei minstevassføring, utbyggingen.” minst tilsvarande alminneleg lågvassføring på 110 l/s, ikkje gå i mot at det vert gjeve konse­ Høyringsfråsegnene vart oversendt søkjar sjon for utbygging av Neselva kraftverk. 20.09.2001. Søkjar har ikkje funne grunnlag for å Vi føreset elles at tiltaket blir utført på ein kommentere desse nærmare. skånsam måte med god terrengtilpassing og med minst mogeleg inngrep. Det må vidare ta­ Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merkna- kast omsyn til vegetasjon og kulturminner i om­ rådet ved legging/graving av røyrgata. Langs el­ der vebredda skal det oppretthaldast eit naturleg ve­ Innleiing getasjonsbelte som motverkar avrenning og gir Søkjar levekår for plantar og dyr, jf. § 11 i vassres­ surslova. Kraftstasjonen bør byggjast i ein stil Ytre Kandal Kraft AS er eit lokalt privat selskap som som er tilpassa lokal byggjeskikk.” er under stifting for å førestå utbygging og drift av Neselva kraftverk. Eigarane av selskapet er grunn­ Direktoratet for naturforvaltning, brev av eigarane som har eigedom og fallrettar på den aktu­ 09.05.2001: elle elvestrekninga. ”... Eksisterande forhold i vassdraget DNs vurdering og konklusjon Geografisk ligg Neselva i grenda Kandal på vestsida Den omsøkte utbyggingen vil i hovedsak berøre av Breimsvatnet i Gloppen kommune i Sogn og Fjor­ lokale interesser. DN vil i hovedsak slutte seg til dane. Nesdalføret ligg i aust-vest retning og har ty­ vurderingene til og tilrådingene fra Fylkesman­ pisk V-fom med elva i dalbotnen som samlar avren­ nen i Sogn og Fjordane, kfr. deres høringsutta­ ninga frå dei bratte lisidene. Like ovanfor busetna­ lelse. Under følgende forutsetninger vil DN ikke den på Ytre Kandal er dalføret trangt og lite synleg frarå at konsesjons blir gitt: med mindre ein ferdast med båt på vatnet. Nesdalen a) det fastsettes en helårlig minstevannføring forgreinar seg i to nye dalføre om lag på kote 450 minst tilsvarende alminnelig lavvannsføring ved Kandalsstølen. Neselva har utspring i fjell-/bre- på 110 l/s i tråd med Fylkesmannens tilrå­ områda rundt Sørsendalsvatnet (kote 928) og Blå­ ding og forutsetninger i søknaden. breen og renn via Breimsvatnet og Gloppenelva ut i b) til konsesjonen knyttes standard vilkår for sjøen ved Sandane ca. 10 km lenger nord. naturforvaltning. Gitt begrensede effekter I Breimsvassdraget er det bygd 5 småkraftverk for friluftsliv og fiske av byggetrinn 1 vil DN hovudsakleg i nedre delar mellom Breimsvatnet og ikke foreslå at konsesjonær tilpliktes å beta- utløpet i fjorden. le årlige tilskudd til opphjelp av fiske/vilt/ Neselva renn relativt bratt ned gjennom utmar­ friluftsliv. For øvrig forutsettes det at tiltak i forbindel­ ka frå Kandalsstølen, og etterkvart langs innmark se med en eventuell utbygging foretas på en like før utløpet i Breimsvatnet. mest mulig skånsom måte.” Søknaden Landbruksdepartementet, brev datert 16.05.2001: Det vert søkt om løyve etter vannressursloven for utbygging av eit elvekraftverk, 1. byggesteg. I pro­ ”Landbruksdepartementet kan ikkje sjå at ver­ sjektet inngår ingen reguleringar eller overføringar. ken jord- eller skogbruksinteresser er berørt av Søknaden gjeld bygging av inntaksanordning i denne bygginga. Departementet har såleis in- Neselva, nedgraving av tilløpsrør i nærområdet til gen merknader til saka.” elva og bygging av kraftstasjon heilt nede ved Breimsvatnet. Bergvesenet, brev av 08.05.2001: I tillegg vert det søkt om konsesjon etter energi­ ”Bergvesenet har ingen merknad til utbyggings­ lova for bygging og drift av 22 kV transformator planane.” med tilhøyrande 300 m overføringskabel til det loka­ le straumforsyningsnettet. Statens vegvesen, Vegdirektoratet uttaler i brev datert 08.05.2001: Fallrettar og grunneigarforhold ”Statens vegvesen, Vegdirektoratet har ikkje Grunneigarane, som er medeigarar i Ytre Kandal spesielle merknader til den foreliggende søk­ Kraft AS, sit med nødvendige fallrettar og eige­ nad. I forbindelse med arbeidet må en fylkesveg domsrettar for den omsøkte utbygginga. Det vert krysses med turbinledning. Det må her søkes lagt opp til å inngå minnelege avtaler om ev. andre spesielt om kryssingsløyve for fylkesvegen. Vi­ rettar og grunnareal som trengst for å gjennomføre 22 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10 utbyggingsprosjektet. Dersom dette syner seg Hydrologi umogeleg er det søkt om oreigningsløyve etter or­ Hovuddelen av nedbørfeltet til kraftverket ligg mel­ eigningslova. lom kote 450 og 1200 og ca. 17 % av feltet på knapt 27 km2 er isbre. Avrenninga frå feltet er størst i som­ Naturhestekrefter marhalvåret. I søknaden er det lagt til grunn ei mid­ 3 Alminneleg lågvassføring er utrekna til 0,11 m3/sek delavrenning på 2,47 m /sek som gjev eit årstilsig og med ei fallhøgd på 133 m gjev dette 195 nat.hk. på 78 Mm3. Alminneleg lågvassføring er utrekna til for omsøkte utbygging. Ev. utbygging etter 2. byg­ 110 l/sek. gesteg vil auke fallhøgda i vassdraget til 388 m. Det­ te gjev 569 nat.hk. Ei utbygging etter foreliggande Inntak søknad, eller ei framtidig utviding med 2. byggesteg Inntaket til tilløpsrøret er plassert like ved elveløpet slik det er omtalt, vil såleis ikkje utløyse konsesjon på kote 195 og vert oppbygd av ein betongkum med etter ervervslova. grind og stengeventil. Ein lausmasseterskel på tvers av elveløpet vil styre vatnet til inntaket. Lausmasse­ Forholdet til Samla plan, verneplanar, fylkeskommuna- terskelen vil få ei lengd på ca. 25 m med største høg­ le og kommunale planar de 3 m. Oppstraums terskelen blir det utgravd eit inntaksbasseng på 500 m2 og djupne 2-3 m. Terske­ Samla plan len skal utstyrast med tappeanordning for slepping Ei utbygging av Neselva er handsama i Samla plan av minstevassføring. med ei utbygging av fallet mellom kote 440 og Breimsvatnet på kote 62 med ein estimert produk­ Vassveg sjon på ca. 18 GWh/år. I alternativet er det føresett Frå inntaket og nedover innmarka/beiteareal vil det overføring av Sørsendalsvatnet til Blådalsvatnet og bli nedgravd ei om lag 750 m lang rørgate med rør­ vidare til Nausta. diameter 1000 mm. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av mars 2001 gjeve Neselva ei forenkla handsaming og Kraftstasjon plassert ei trinnvis utbygging av Neselva i Samla plan kategori I. Første byggesteg omfattar utnytting Bygningen med grunnflate på 70 m2 vil bli plassert av fallet mellom kote 195 og kote 62, og er identisk like ved Neseelva sitt utløp i Breimsvatnet. Det er med omsøkt utbygging. 2. byggesteg nyttar fallet planlagt installert to aggregat på 3 MW og 1 MW. mellom kote 450 og kote 195. I motsetning til det Samla slukeevne vert 3,8 m3/sek. Grunna allereie opprinnelege SP-alternativet inngår tilsiget frå Sør­ avgrensa nettkapasitet er det sannsynleg at innstal­ sendalsvatnet og Blåbreen i den tostegs utbyggin­ leringa av det minste aggregatet vert avventa inntil ga. linja er forsterka.

Verneplanar Vegar Dei fysiske inngrepa i tilknyting til prosjektet er Det blir naudsynt å bygge kortare vegstubbar frå ikkje planlagt utført i områder som er verna eller eksisterande gards- og driftsvegar til kraftstasjonen planlagt verna. Øvre delar av nedbørfeltet med Sør­ og inntaket i elva. sendalsvatnet inngår i eit forslag til landskapsvern­ område som er lokalisert til fjellområdet mellom Naustdal og Hyen. Nettilknyting Produsert energi vil bli framført til eksisterande 22 Fylkeskommunale planar kV linjenett via ein transformator ved kraftstasjonen og ein 300 m lang jordkabel. Nettkapasiteten må au­ Fylkeskommunen har ingen planar i området, men kast før byggesteg 2 kan realiserast. har under utarbeiding ein fylkesplan for arealbruk.

Produksjon og kostnader Kommunale planar Utbyggingsområdet er i kommuneplanen sin areal- For omsøkt utbygging er det utrekna ein midlare år­ del lagt ut til landbruk-, natur- og friluftsområde. leg produksjon på 15,6 GWh. Ca. 9,5 GWh vil bli pro­ dusert i sommarhalvåret. Med drift berre i 3 MW­ aggregatet vert årsproduksjonen knapt 13 GWh. I Utbyggingsplanen årsproduksjonen er det medrekna slepping av al­ Utbyggaren søkjer om utbygging etter byggesteg 1 minneleg lågvassføring på 110 l/sek i sommar­ i Samla plan. halvåret. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 23 Nr. 10

Byggekostnaden er kalkulert til 15 mill. kr utan Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vurderer verk­ investeringsavgift, som gjev ein utbyggingspris på nadane for almenne interessene som små, og aksep­ 0,96 kr/kWh. terer ei utbygging under førsetnad av at det gjen­ nom året vert sleppt minstevassføring på 110 l/sek Alternative løysingar forbi inntaket. Inngrepa må elles tilpassast terren­ get og gjennomførast på ein skånsam måte. Andre alternativ og ytterlegare utbygging Direktoratet for naturforvaltning viser til vurde­ Ei energimessig mogeleg løysing er regulering av ring gjennom Samla plan og går ikkje imot utbyg­ Sørsendalsvatnet på kote 928. I dagens situasjon er ginga, men føreset slepping av den føreslegne min­ dette uaktuelt ettersom vatnet inngår i eit forslag til stevassføring på 110 l/sek gjennom heile året. Vida- landskapsvernområde lenger vest. Det føreligg el- re meinar DN at det må knytast naturforvaltningsvil­ les ikkje alternative utbyggingar utover det omsøk­ kår til utbygginga, men med unntak for innbetaling te alternativet og det opprinneleg SP-alternativet av årleg tilskot til opphjelp av fiske/vilt/friluftsliv. med utbygging i eitt fall mellom kote 450 og kote 62. Landbruksdepartementet og Bergvesenet har in- I framtida vil det vere mogeleg med utbygging gen merknader. av fallet ovanfor det omsøkte prosjektet, omtala som Statens Vegvesen føreset at utbygger tek kostna­ 2. byggesteg. Utbygginga vil utnytte eit fall på om den med ev. skader på fylkesvegen i forbindelse lag 255 m med ein ny kraftstasjon ved inntaket til det med kryssing av vegen med rørgata. omsøkte kraftverket. Det er stipulert ei installert ef­ fekt på 7-8 MW. NVEs vurdering og konklusjon Det vert søkt om utbygging i ei elv med gode førest­ Verknader av tiltaket nader for å utnytte vasskrafta utan vesentlege ulem­ Fordeler per for miljøet. Den omsøkte utbygginga vil utnytte om lag 72 % av tilsiget i eit normalår. Avrenninga er Fordelane er ein årleg produksjon i underkant av 16 vanlegvis jamnt høg i sommarhalvåret ettersom ein GWh og utnytting av ein lokal ressurs som vil med­ del av nedbørsfeltet er isbre, og om lag 74 % av elek­ verke til styrking av næringsgrunnlaget for eigara­ trisiteten vert produsert i sommarhalvåret. ne som i dag i stor grad har sitt virke i primærnærin­ Søkjar foreslår slepping av minstevassføring til­ ga. I driftsperioden er det kalkulert med 0,5 årsverk. svarande alminneleg lågvassføring på 110 l/sek i Kommunen vil på sikt få skatteinntekter frå utbyg­ sommarhalvåret (01.05 – 30.09). Turbinen si mini­ ginga. mumslukeevne er planlagt til 200 l/sek. I vinterhalv­ året vil tilsig mindre eller lik denne vassføringa ren­ Ulemper ne forbi inntaket. Ved vassføringar mellom 200 l/ Ulempene ved tiltaket framstår ved visuelle inn­ sek og opp til maksimum slukeevne på 3,8 m3/sek trykk gjennom redusert vassføring på den utbygde vil det ikkje renne vatn forbi inntaket. delen av Neselva, og midlertidige sår i landskapet I sommarhalvåret vil vassføringar under 310 l/ ved nedgraving av rørgate. Inntaksbassenget med sek i heilskap renne i elveløpet, medan 110 l/sek vil lausmasseterskel vil framstå som eit framandele­ renne forbi inntaket ved vassføringar opp til maksi­ ment i landskapet. mum slukeevne. Normalt må det påreknast ei bety­ På den aktuelle utbyggingsstrekninga er det deleg vassføring også i den utbygde delen av elva jordbruksareal som tidvis kan ha avrenning til elva, frå siste halvdel av mai til midten av august, men det og fjerning av mesteparten av vatnet kan endra resi­ kan vere grunn til å peike på at straks snøsmeltinga pientforholda. Vidare er Neselva er vasskjelde for to er over vil vassføringa i elveløpet gå relativt raskt gardsbruk. ned til minstevassføring ettersom restfeltet er lite Konfliktene for vilt/jakt, fisk, kulturminne og og har få bekker med jamn avrenning til Neselva. landbruk er vurdert som små negative. NVE har for øvrig gått gjennom dei hydrologis­ ke data for prosjektet og finn at desse er rimlege. NVE si oppsummering av høyringsfråsegnene og andre Dei fysiske inngrepa vil omfatte utgraving av sine vurderingar inntaksmagasin, bygging av demning og nedgra­ ving av rørgate. Det er ikkje naudsynt med større Fråsegnene er i heilskap referert ovanfor. Her opp­ vegbygging ettersom det allereie er bygd ein støls­ summerer vi hovudpunkta. veg som kan nyttast som anleggsveg eit godt stykke Gloppen kommune har ingen merknad til at søk­ opp mot inntaksområdet. Det mest synlege inngre­ naden vert imøtekomen, og viser til verdien dette vil pet vil vere knytt til rørgata og rørgatetraseen, men ha for å styrke busetnad og næringsgrunnlag i Kan- visuelt vil dette vere av midlertidig karakter. Samla dal. Kommunen er innstilt på å vurdere dispensa­ sett vurderer NVE inngrepa til å vere moderate. sjon frå kommuneplanen i området som i gjeldande Nesdalføret er trangt, bratt og vanskeleg å for­ arealdel viser LNF-område. flytte seg i utanom stølsvegen. Den delen av Nesda­ 24 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10 len som inngår i prosjektområdet har pga. topogra­ endeleg stilling til søknaden om utbygging etter fien avgrensa moglegheiter for m.a. turgåing. Det vannressurslova. foregår jakt på hjort. Dei mest brukte og lettast til­ gjengelege områda ligg godt ovanfor inntaksbas­ Kommentarar til vilkåra senget. NVE ser det derfor slik at verknadane for fri­ Post 1, Vasslepping luftslivet er ubetydlege. I søknaden er det lagt til grunn slepping av alminne­ Neselva har heller dårlege naturgjevne vilkår leg lågvassføringa på 110 l/sek forbi inntaksdam­ for fisk på grunn av breavsmelting som gjev låg men i perioden 01.05 – 30.9. I høve til ei årleg mid­ vasstemperatur om sommaren, og i tillegg er elvelø­ delvassføring på 2,47 m3/sek utgjer dette 4,4 % eller pet bratt på utbyggingstrekninga med unntak av ei 4 l/sek pr. km2. kortare strekning (80-100 m) ved utløpet i Breims­ Det har ikkje kome innvendingar til storleiken vatnet. På grunn av den store fallgradienten er elve­ på vassføringa som er planlagt sleppt forbi inntaks­ botnen samansett av grove steinar/blokker som av­ dammen, men fylkesmannen og DN tilrår slepping grensar mengda av fisk og levevilkåra. Vi vurderer gjennom heile året. utbygginga til å gje marginal negativ verknad for fis­ NVE vurderer den alminnelege lågvassføring på ken. 110 l/sek til å vere ei tilfredstillande minstevassfø­ Kraftverket vil produsere 15,6 GWh i eit midlare ring. NVE foreslår å avgrense slepping av min­ år. Ubyggingskostnaden er kalkulert til 15,0 mill. stevassføring til sommerhalvåret m.a. på bakgrunn kr, og dette gjev ein såpass låg utbyggingspris som av at det er knytt små fiskeinteresser til den berørte 0,96 kr/kWh. Etter våre utrekningar, basert på NVE elvestrekninga, og at ho framstår som lite eigna som si handbok om kostnadsgrunnlag for mindre vass­ gyte og oppvekstelv for innlandsauren. Vi vurderer kraftanlegg, ligg søkjar sitt kostnadsoverslag ca. 25 slepping av minstevassføring på 110 l/sek i vinter­ % under vårt overslag. Sidan det i søknaden ikkje er halvåret til å gje ein forholdsmessig stor reduksjon i oppgjeve detaljert kostnadsoverslag har vi ikkje gått produksjonen. I eit midlare år vil slepping av 110 l/ nærmare inn på dette, men vi har erfaring for at den- sek i 180 dagar om vinteren redusere produksjonen ne type utbyggingar ligg noko lågare i kostnadsesti­ med 0,62 GWh. Minste driftsvassføring i kraftverket mat m.a. på grunn av ulik vurdering av riggkostna­ er planlagt til 200 l/sek. I Neselva vil vassføringa om der og anleggskostnader knytt til inntak og rørgate. vinteren vere mindre enn 310 l/sek i periodar, slik Uansett ser NVE på utbygginga som rimeleg i for- at eit minstevassføringspålegg vil medføre oftare hold til innvunnen energimengd. stans i kraftverket og ytterlegare tap i produksjo­ Søknaden gjeld byggesteg 1, og ei eventuell ut­ nen. bygging av 2. byggesteg må takast opp som eiga Elva ligg naturleg nedsenka/skjult i terrenget sak. slik at det etter vår vurdering er liten trong for min­ Etter ei samla vurdering av det omsøkte pro­ stevassføring om vinteren av omsyn til landskapet. sjektet og innkomne fråsegner finn NVE at fordela­ Restfeltet vil gje noko vatn. Elva vil dermed ikkje bli ne med ei utbygging av Neselva kraftverk er større heilt tørr. enn ulempene for almenne og private interesser. NVE vurderer vilkåret for å gje konsesjon etter Post 2, Byggefristar vannressurslova § 25 som oppfylt, og tilrår at det Vi foreslår eit vilkår som er i tråd med vannres­ vert gjeve konsesjon etter § 8 for bygging og drift av surslova § 19 3. ledd, jf. vassdragsreguleringslova § Neselva kraftverk på dei vilkår som følgjer vedlagt. 12 nr. 1. Vidare tilrår NVE at det vert gjeve løyve etter or­ eigningslova til ekspropriasjon av nødvendige areal Post 4, Godkjenning av planar, landskapsmessige for- og rettar for å gjennomføre utbygginga. hold, tilsyn mv. Etter oreigningslova § 25 1. ledd kan det gjevast Vi foreslår standard vilkår. Det inneber m.a. at de­ samtykke til førehandstiltreding berre i særlege hø­ taljplanane for inntaksdam/-basseng, rørgatetrasé ve. Etter vår vurdering fyller den omsøkte utbyggin­ og kraftstasjonsbygning må godkjennast før arbei­ ga ikkje dette vilkåret, og vi tilrår derfor ikkje løyve det vert igangsett. Trasear for nødvendige stikkve­ til førehandstiltreding. gar frå eksisterande stølsveg til rørgate og inntaks­ I vår totalvurdering er det også sett på konse­ dam må også avklarast med NVE. For inntaksbas­ kvensane for elektriske anlegg som er nødvendige senget må det leggast fram ein plan som viser plas­ for å bygge og drive Neselva kraftverk. Etter NVE si sering av dei utgravne massane, og korleis skrånin­ vurdering medfører dei elektriske anlegga ikkje gane i bassenget er tenkt sikra. skader og ulemper av eit slikt omfang at det har av­ gjerande vekt om det omsøkte anlegget kan byggast Post 5, Naturforvaltningsvilkår eller ikkje. NVE vil slutthandsame søknaden om Vårt forslag er noko redusert i høve til standard na­ bygging og drift av elektriske anlegg når det er teke turforvaltningsvilkår på bakgrunn av vi vurderer Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 25 Nr. 10 verknadane som små og oversiktlege. Vi meinar at særlige omstendigheter kan fristene forlenges av det er tilstrekkeleg med vilkår som ivaretek forhol­ Kongen. I fristene medregnes ikke den tid, som på da for fisk, flora og fauna langs elva. På linje med grunn av særlige forhold (vis major), streik eller DN finn vi ikkje grunnlag for å pålegge utbyggar lockout, har vært umulig å utnytte. innbetaling av årlege beløp til kommunen til å frem­ For hver dag noen av disse fristene oversittes je fiske, jakt og friluftsliv. NVE kan heller ikkje sjå at uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- det er trong for å pålegge konsesjonær dekking av taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på utgifter til ekstra jaktoppsyn i anleggsperioden. kr 1 000,-.

Post 6, Automatisk freda kulturminne 3 Fylkeskommunen har ikkje utført kulturminnere­ (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) gistreringar i utbyggingsområdet, og vi har ikkje motteke uttale frå fylkeskommunen. I søknaden er Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ det nemnt nyare kulturminner knytt til elva t.d. sag traktører og andre som har med anleggsarbeidet og og kvern, og at det langs røyrgatetraseen finst ryd­ kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ ningsrøyser og terassar. I samband med detaljplan­ turforekomster, landskapsområder, fornminner legging etter ev. konsesjon, jf. post 4, og før anleggs­ mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller arbeidet startar, føreset NVE at det vert teke kon­ historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ takt med fylkeskommunen for å klarere forholdet til turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ kulturminnelova. ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ rettes i god tid på forhånd. Post 7, Forureining 4 NVE foreslår standardvilkår, og gjer samstundes merksam på at det ved ev. konsesjon må søkjast (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, særskilt til fylkesmannen om utsleppsløyve i an­ tilsyn mv.) leggsperioden. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som Post 9, Tersklar mv. omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ Den store fallgradienten på utbyggingsstrekninga bundet med dette dekkes av konsesjonæren. gjer det lite aktuelt å bygge tersklar. Vi har likevel Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ teke med standard vilkår om dette særleg med tan­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ ke på erosjon. regninger og kostnadsoverslag for utbyggingen. Ar­ beidet kan ikke settes i gang før planene er god­ Øvrige merknader kjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig Neselva er vasskjelde for to gardsbruk på Ytre Kan- skjemmende og skal til enhver tid holdes i full drifts­ dal. Negativ endring i kvantum og vasskvalitet vil messig stand. vere eit forhold av privatrettsleg karakter mellom Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og utbyggar og grunneigarar. Vi viser elles til § 15 i vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ vannressurlova om grunneigar sin førerett til uttak logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir av vatn til husholdning og husdyr. best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om NVEs forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven planene for anleggsveger, massetak og plassering § 8 for Ytre Kandal Kraft AS v/Olav Fuglestrand til å byg- av overskuddsmasser. ge Neselva kraftverk i Gloppen kommune, Sogn og Fjor- Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ dane fylke rett over tipper og andre områder som trenges for å 1 gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. (Vannslipping) Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig I perioden 1. mai til 30. september skal den alminne­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen lige lavvannsføringen på 110 liter/sek slippes forbi må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende inntaksdammen. anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ 2 nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe (Byggefrister mv.) for anlegget. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under dre uten NVEs samtykke. 26 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10

NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hen­ av plikter i henhold til denne posten. syn til forurensningsforholdene i vassdraget.

5 8 (Naturforvaltning) (Ferdsel mv.) I Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om for at forholdene i Neselva er slik at de stedegne fis­ hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, kestammene i størst mulig grad opprettholder na­ samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ turlig reproduksjon og produksjon, og at de naturli­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som ge livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig fore­ konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ kommende plante- og dyrepopulasjoner forringes mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ minst mulig. mentet treffer annen bestemmelse. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning II å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge ødelagt/utilgjengelige. for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen 9 forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom­ penserende tiltak. (Terskler mv.) I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø­ III rer vesentlige endringer i vannføring eller vann­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. området som berøres direkte eller indirekte av ut­ for å redusere skadevirkninger. byggingen tas vare på i størst mulig grad. Om nød­ Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, vendig må det utføres kompenserende tiltak og til­ fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ retteleggingstiltak. synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ og energidepartementet pålegge konsesjonæren å IV bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ næren. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn 6 med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. (Automatisk fredete kulturminner) Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket sjonæren. kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, foran­ dre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme 10 automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ kommunens kulturminneforvaltning med det sam- Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ teriale til disposisjon for det offentlige. 7 Den pålagte vasslipping, jf. post 1, gjøres kjent med eget informasjonsskilt ved inntaksdammen. (Forurensning mv.) Skiltet skal godkjennes av NVE. Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 27 Nr. 10 tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ DN og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane fra­ ne er utført. rår ikke at det gis konsesjon, men mener det hele året bør slippes minstevannføring tilsvaren­ 11 de alminnelig lavvannføring på 0,11 m3/s. NVE på sin side går i mot at det pålegges å (Luftovermetning) slippe minstevannføring i perioden 1. oktober ­ Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor­ 30. april. NVE peker på at det er knyttet små fis- me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning keinteresser til den berørte elvestrekningen og i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann på at det vinterstid ikke er noe estetiske hensyn eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg som tilsier vannslipp da elva ligger nedsenket i ved anleggets senere drift at luftovermetning fore­ terrenget. Det pekes videre på at vannsipp om vinteren vil gi en uforholdsmessig stor reduk­ kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et­ sjon i produksjonen. Reduksjonen vil bli på ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar­ minst 0,62 Gwh. tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el­ ler redusere problemene, herunder forsøk med hel Miljøverndepartementets vurdering eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken. Vi vil ikke frarå at det gis konsesjon, men vi me­ ner at det inntil videre må slippes minstevannfø­ ringer også om vinteren. Vår begrunnelse for 12 dette framgår nedenfor. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Vannressurslovens § 10 angir som hovedre­ gel at minst alminnelig lavvannføring skal være Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser tilbake. For saker som konsesjonsbehandles som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ skal spørsmålet om minstevannføring ifølge § gidepartementet til kontroll med overholdelsen av 10 avgjøres etter en konkret vurdering, med de oppstilte vilkår. vekt på bl.a. å sikre vannspeil, vassdragets be­ Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige tydning for plante- og dyreliv og grunnvannsfo­ av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ rekomster. settes av Olje- og energidepartementet. Departementet vil peke på at det i denne sa- Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser ken ikke er foretatt faglige utredninger når det gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ gjelder planter og dyr. Man vet derfor ikke om næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å det er riktig at tiltaket vil gi ubetydelige virknin­ bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke ger for naturen, slik det skrives i søknaden. An­ fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ svaret for å dokumentere fravær av konflikter lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i med eksempelvis biologisk mangfold påligger utbygger. På denne bakgrunn foreslår vi at det i virksomhet. utgangspunktet skal slippes minstevannføring For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ tilsvarende alminnelig lavvannføring hele året. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ Kravet bør kunne frafalles helt eller delvis satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ dersom det kan dokumenteres at minstevannfø­ tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. ring om vinteren ikke gir noen vesentlig miljø­ dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ gevinst. I den aktuelle saken gjelder dette i før­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ ste rekke biologisk mangfold. Som et grunnlag og energidepartementet kan justere beløpet hvert 5. for å eventuelt fravike et krav om minstevannfø­ år. ring må det foreligge en undersøkelse som om- fatter en utsjekking av eventuelle forekomster av arter på den norske rødlista og en vurdering av artssammensetningen i utbyggingsområdet i forhold til andre deler av vassdraget og/eller til­ Høringsinstansenes merknader til NVEs innstilling: svarende nærliggende vassdrag. Vi foreslår på denne bakgrunn at post 1 Miljøverndepartementet hadde følgende merk­ (Vannslipping) i vilkårene endres som følger: nader i brev av 27.05.02: ”Det skal hele året slippes en vannføring fra "Prosjektet er plassert i kategori I i Samlet Plan. inntaksdammen minst tilsvarende den alminne­ NVE har beregnet middelproduksjonen til å bli lig lavvannføringen på 110 l/sek. NVE i samråd 15,6 Gwh pr. år inkl. slipp av minstevannføring med Direktoratet for naturforvaltning kan, etter på 0,11 m3/s i perioden 1. mai - 30. september. at det er foretatt faglige undersøkelser av plante­ Utbyggingskostnaden er meget rimelig sam­ og dyrelivet i området, oppheve eller endre be­ menliknet med andre vannkraftprosjekter. stemmelsen om vannslipp i perioden 1. oktober­ NVE foreslår at det gis konsesjon som omsøkt. 30. april.” 28 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10

DN foreslo at standardvilkår ble gjort gjel­ Departementet støtter DN i at standardvil­ dende for utbyggingen. NVE har redusert vilkå­ kår bør fastsettes, og vi slutter oss til DNs be­ rene noe i forhold til dette. grunnelse for dette, jf. vedlegg. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 29 Nr. 10

TILLATELSE ETTER LOV OM FORURENS­ guleringer eller overføringer i forbindelse med tilta­ NINGER OG OM AVFALL ket. Det kan gis tillatelse til utbyggingen etter lov Prosjektet omfatter en utbygging av et elvekraft­ om vern mot forurensinger og om avfall, § 11, verk i to trinn. Foreliggende søknad omfatter første dersom det fastsettes vilkår som foreslått i post byggetrinn som omfatter utnytting av fallet mellom 7 i NVEs forslag til konsesjonsvilkår." kote 195 og kote 62. Et eventuelt byggetrinn to vil benytte fallet mellom kote 450 og kote 195. Sogn og Fjordane fylkeskommune hadde disse Direktoratet for naturforvaltning vurderte ut­ bemerkningene i brev av 30.04.02: byggingen i forhold til Samlet Plan i mars 2001, og plasserte denne i kategori I. "Automatisk fredete kulturminner Søknaden gjelder bygging av inntaksordning i Neselva, nedgraving av tilløpsrør i nærområdet til Kulturavdelinga har i dag ikkje kunnskap om automatisk freda kulturminne i det omsøkte om­ elven og bygging av kraftstasjon helt nede ved rådet for Neselva kraftverk. Kulturavdelinga Breimsvannet. En løsmasse terskel på tvers av elve­ kjenner til at det er gjort ein rekke funn frå jern­ løpet vil styre vannet til inntaket. Terskelen vil bli ut­ alder både på indre, midtre og ytre Kandalen styrt med en tappeanordning for slipping av minste­ (gnr. 121, 122 og 124). Funna er i stor grad vå­ vannføring. pen og reidskap som truleg skriv seg frå graver. I søknaden legges til grunn en minstevannfø­ I 1969 fekk Bergens Museum inn ein "heilag ring på 110 l/sek forbi inntaksdammen i perioden kvit stein" ein såkalla fallosstein frå Kandal. Stei­ 01.05 - 30.09, noe NVE vurderer å være en tilfreds- nen har stått sentralt i norrøn religion og kultus. stillende minstevannføring i sommerhalvåret. Desse funna tyder på at det har vore stor ak­ Fordelene ved utbyggingen er en årlig produk­ tivitet i Kanalen i jarnalder. På bakgrunn av det sjon i underkant av 16 GWh og utnytting av en lokal ovannemde ser Kulturavdeling at det er eit godt ressurs som vil medvirke til styrking av nærings­ potensiale for funn av automatisk freda kultur­ grunnlaget og bosettingen. I driftsperioden er det minne i området. Det vil difor vere naudsynt med ei arkeologisk registrering før vi kan gje kalkulert med 0,5 årsverk. Kommunen vil på sikt få endeleg uttale til planen. skatteinntekter fra utbyggingen. Vi gjer for ordens skuld merksam på at til­ Ulempene ved tiltaket framstår ved visuelle inn­ takshavar må bere kostnadene ved ei arkeolo­ trykk gjennom redusert vassføring på den utbygde gisk registrering, jf. § 10 i lov om kulturminne. delen av Neselva, og midlertidige sår i landskapet ved nedgraving av rørgate. Inntaksbassenget med løsmasseterskel vil framstå som et fremmedele­ Kulturminne frå nyare tid ment i landskapet. Konfliktene for vilt/jakt, fisk, kul­ I søknaden om løyve for bygging av Neselva turminne og landbruk er vurdert som små negative. kraftverk er konflikter for kulturminner frå nya­ Miljøverndepartementet frarår ikke konsesjon, re tid vurdert som små negative, då ingen av dei men mener at det må slippes minstevannføring også kjende kulturminna kjem i konflikt med utbyg­ om vinteren inntil det er dokumentert at dette ikke ginga." gir noen vesentlig miljøgevinst. Sogn og Fjordane fylkeskommune oppgir at det vil være nødvendig Kommunal- og regionaldepartementet har in- med en arkeologisk registrering før de kan gi ende­ gen merknader til NVEs innstilling. lig uttalelse til planen. Ingen av høringsinstansene går imot at tillatelse gis, og NVE går inn for at det gis konsesjon. Glop- Olje- og energidepartementets bemerkninger pen kommune har ingen merknader til konsesjons­ søknaden. Olje- og energidepartementet finner at Ytre Kandal Kraft AS er et aksjeselskap eid av de fordelene ved utbyggingen er større enn ulempene, grunneierne som har fallrettigheter i prosjektet. og tilrår at konsesjon gis i medhold av vannres­ Tiltakshaverne har hovedsakelig jordbruk som hovednæring og formålet med tiltaket er å styrke surslovens § 8, jf. § 25. næringsgrunnlaget og bosettingen. Det søkes om Videre tilrår Olje- og energidepartementet at tillatelse etter vannressursloven for bygging av Ytre Kandal Kraft AS gis tillatelse til ekspropriasjon Neselva kraftverk i Breimsvassdraget. av nødvendig grunn og rettigheter etter oreignings­ Grunneierne har de nødvendige fallrettigheter loven § 2 første ledd nr. 51. Det tilrås også gitt tilla­ og eiendomsrettigheter som er planlagt utnyttet. telse etter lov om vern mot forurensning og om av­ Det tas sikte på å inngå minnelig avtale om alle ret­ fall § 11, i samsvar med Miljøverndepartementets tigheter som trengs for å gjennomføre utbyggingen, uttalelse. men dersom dette ikke lykkes blir det også søkt om I henhold til oreigningsloven § 25 første ledd ekspropriasjon og forhåndstiltredelse etter oreig­ kan det gis tillatelse til forhåndstiltredelse før retts­ ningslova av 23.10.1959. Det er verken søkt om re- kraftig skjønn foreligger. Det er imidlertid kun ad­ 30 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 10 gang til å gi forhåndstiltredelse før skjønnsbegjæ­ gidepartementet støtter dette og post 5 foreslås en­ ring er fremsatt, dersom det vil medføre urimelig dret som følger: forsinkelse å vente med tiltredelse til etter at begjæ­ ring av skjønn er fremsatt. Det anses ikke dokumen­ Nytt første avsnitt: tert at det vil innebære urimelig forsinkelse i dette tilfelle. Konsesjonssøkerne kan søke om for­ "I håndstiltredelse etter oreigningsloven når skjønns­ Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse av begjæring er inngitt til tingretten. Direktoratet for naturforvaltning (DN) a. å sørge for at forholdene i Neselva er slik at de Olje- og energidepartementets merknader til vilkårene stedegne fiskestammene i størst mulig grad Post 1, (Vannslipping) opprettholder naturlig reproduksjon og produk­ sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk NVE anser at en minstevannføring på 110 l/sek for- og øvrige naturlig forekommende plante- og dy­ bi inntaksdammen i perioden 1. mai til 30. septem­ repopulasjoner forringes minst mulig, ber vil være tilfredsstillende. Miljøverndepartemen­ b. å kompensere for skader på den naturlige re­ tet viser til vannressursloven § 10 og anser at det kruttering av fiskestammene ved tiltak, bør slippes en vannføring fra inntaksdammen minst c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i tilsvarende den alminnelige lavvannføringen på 110 vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- l/sek hele året. formes slik at tap av fisk reduseres, En vannslipping i vinterhalvåret vil i følge NVE d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig redusere produksjonen i et midlere år med 0,62 grad opprettholdes." GWh, noe som anses som en forholdsmessig stor reduksjon. Videre vil et slikt pålegg medføre oftere Nytt fjerde avsnitt: stans i kraftverket og derved ytterligere tap i pro­ duksjonen. "IV Olje- og energidepartementet vil vise til at vann­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse ressursloven § 10, annet ledd innebærer at det for av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser konsesjonspliktige tiltak skal foretas en konkret samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som vurdering av om det skal fastsettes minstevannfø­ berøres av reguleringen. Dette kan være arkive­ ringskrav og i tilfelle hvor strenge disse skal være. ringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også til­ Det er således ingen hovedregel at minst alminnelig pliktes å delta i fellesfinansieringen av større under­ lavvannføring skal være tilbake slik Miljøverndepar­ tementet uttaler. Det fremgår av forarbeidene til lo­ søkelser som omfatter områdene som direkte eller ven at i vassdrag hvor virkningene har liten eller in- indirekte berøres av reguleringen." gen betydning sammenlignet med fordelene, kan Nytt femte avsnitt: minstevannføringen settes lavere enn alminnelig lavvannføring eller frafalles helt. "V Departementet er enig med NVE når det gjelder Utbyggeren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ek­ påvisningen av at elven ligger skjult i terrenget, slik at det er lite behov for minstevannføring om vinte­ stra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ ren av hensyn til landskapet. Restfeltet vil gi noe leggstiden." vann, slik at elven dermed ikke blir helt tørr. Depar­ Fjerde avsnitt blir nytt sjette avsnitt. tementet slutter seg til NVEs forslag om at det bare skal pålegges slipp av minstevannføring i perioden Post 6, (Automatisk fredete kulturminner) 1. mai til 30. september. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil ikke inngi ut­ Post 4, (Godkjenning av planer, landskapsmessige for- talelse før en arkeologisk registrering er gjennom­ hold, tilsyn mv.) ført. Olje- og energidepartementet forutsetter, i lik­ het med NVE, at søkeren før anleggsarbeidet star­ Planer skal legges fram for NVE til godkjennelse. ter tar kontakt med fylkeskommunen for å avklare forholdet til kulturminneloven. Det vises for øvrig til Post 5, (Naturforvaltning) at konsesjonæren skal stanse arbeidet og sende NVE har redusert vilkårene for naturforvaltning noe melding til fylkeskommunen dersom det i anleggs­ i forhold til standardbestemmelsene da konsekven­ eller driftsfasen viser seg at tiltaket berører automa­ sene anses som små og oversiktlige. tisk fredete kulturminner. Miljøverndepartementet viser til Direktoratet For øvrige poster vises det til NVEs innstilling for naturforvaltnings krav om at standardvilkår gjø­ til vilkår samt merknader til disse, som Olje- og res gjeldende og slutter seg til dette. Olje- og ener­ energidepartementet slutter seg til. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 31 Nr. 10 og 11

Olje- og energidepartementet 1. Om søkaren 1.1 Søkar t i lr å r: Sagevikelv Kraft AS under stifting står som sø­ 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av kar og vil førestå utbygging og drift av kraftver­ 24.11.00 nr. 82 § 8, jf. § 25 gis Ytre Kandal Kraft ket. Selskapet er eit privat aksjeselskap eigd av AS tillatelse til bygging av Neselva kraftverk i dei grunneigarane som har fallrettar i prosjek­ Gloppen kommune på de vilkår som er inntatt i tet. Ing. Hermod Seim er konsulent for utbyg­ Olje- og energidepartementets foredrag av 7. fe­ ginga. bruar 2003. 1.2 Grunngjeving for tiltaket 2. I medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23.10.59 nr. 3 § 2 første ledd nr. 51 gis Ytre Dei private grunneigarane som står bak tiltaket Kandal Kraft AS tillatelse til å ekspropriere nød­ har i hovudsak jordbruk som hovudnæring. vendige rettigheter for bygging av Neselva Lønsemda innen jordbruket er svak og føremå­ kraftverk. let med tiltaket er å styrke busetting og nærings­ grunnlag. 3. I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13.03.81 nr. 6 § 11 gis Ytre Kandal 2. Generelt om dagens situasjon Kraft AS tillatelse til å bygge Neselva kraftverk. 2.1 Lokalisering Utbyggingsområdet ligg på sørsida av Dalsfjor­ den på grensa mellom Gaular og Fjaler kommu­ 11 Sagevikelv Kraft AS ne i Sogn og Fjordane. 2.2 Vassdraget (Søknad om konsesjon for bygging av Sagevikelv kraft- Sagevikelva (083) eller Bjørvikelva som den verk i Gaular og Fjaler kommuner i Sogn og Fjordane) også vert kalla, er grenseelv mellom Fjaler og Kongelig resolusjon av 7. februar 2003 Gaular kommune. Elva har utløpet i sjøen på sørsida av Dalsfjorden mellom Bygstad og Dale. Sagevikelv Kraft AS har søkt om tillatelse til å Nedbørfeltet er 14,8 km2 og medelvassførin­ bygge Sagevikelv kraftverk. Selskapet er et aksje­ ga over året er 1,35 m3/s. Klimaet er maritimt. selskap eid av de grunneierene som har fallrettighe­ Den nedre delen av elva opp til ca. kote 300, ter i prosjektet. Kraftverket vil ligge nederst i Sage­ har eit jamt bratt fall og renn for ein stor del i eit vikelven, på grensen mellom Gaular og Fjaler kom­ trangt gjel. Elva er lite framtredande og området mune. Kraftverket vil bli et rent elvekraftverk, og vil er påverka av vegar, gardsdrift og kraftlinjer. etter NVEs beregninger produsere ca. 19,5 GWh år­ Den øvre delen har preg av urørt fjellområde med glissen furuskog i nedre deler og elva er lig. her meir sentral i landskapet. Dette området er NVE har mottatt følgende søknad av 10.06.01 fra noko påverka av vegar, hytter og stølar. Sagevikelv Kraft AS: Det finst ingen tidlegare reguleringar eller kraftverk i vassdraget. ”Sagevikelv Kraft AS ynskjer å utnytte vassfallet i Sagevikelva i Gaular/Fjaler kommune i Sogn 3. Beskrivelse av tiltaket og Fjordane og søkjer hermed om løyve til fyl­ gjande tiltak: 3.1 Hovuddata for kraftverket 1. Etter lov om vassdrag og grunnvatn om løy­ 3.1.1 DATA FOR TILSIG ve til: Nedbørfelt km2 12,8 – bygging av inntakskonstruksjon i Sage­ 3 vikelva kote 300. Normaltilsig 1970-99 m /s 1,2 – legging av nedgravd tilløpsrør frå inn­ takskonstruksjon til kraftstasjon. 3.1.2 DATA FOR KRAFTVERK – bygging av kraftstasjon med installert ef­ Fallhøgde, brutto m 290 fekt 4,6 MW og avløp til Sagevikelva 3 – kote 10. Slukeevne, maximum m /s 2,0 2. Etter energilova av 29. juni 1990, nr. 50, om Slukeevne, minimum m3/s 0,07 anleggskonsesjon for: Tilløpsrør, diameter mm 800/ – 5 MVA hovudtrafo 22 kV 900 – tilknyting til eksisterande 22 kV nett Installert effekt, maximum kW 4600 med do. 50 m lang jordkabel. 3. Etter forureiningslova av 13. mars 1981, om Brukstid t 3590 løyve til: Utnyttingsgrad, samla vass­ – gjennomføring av tiltaket mengde % 71 ... Minstevassføring, sommar l/s 50 32 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11

3.1.3 DATA FOR PRODUK­ med bunntappeluke (ventil) for å kunne spyle ut SJON lausmasser som vert sedimentert i bassenget. Produksjon, vinter I GWh 4,4 For slepping av minstevassføring vert det mon­ tert tappeventil med fast opning. Inntaket vert Produksjon, vinter II GWh 4,9 lagt til side for elveløpet og det vert sprengt ut ein Produksjon, sommar GWh 7,2 kanal og bygt ein mindre betongkonstruksjon Produksjon, året GWh 16,5 med inntaksrist og bjelkestengsel i kanalen. Inn­ taket vert dimensjonert for max. vassføring på 2 3 3.1.4 DATA FOR ØKONOMI m /s og får dermed relativt liten størrelse. Byggekostnad mill.kr 18,0 3.2.5 Vassveg Utbyggingspris kr/ 1,09 Frå inntaket blir driftsvatnet ført i eit 1280 m kWh langt tilløpsrør med diameter 800/900 mm ned Netto noverdi før skatt mill.kr 16,1 til kraftstasjonen. Det vert nytta duktilt støpe­ Netto noverdi etter skatt mill.kr 6,4 jern DN 800 mm på den nedre delen og glasfi­ Avkastning etter skatt % 11,0 berarmert plast DN 900 mm på den øvre delen. øre/ Røret vert lagt i grøft (delvis fjellgrøft) på heile Kraftpris kWh 17 strekninga, og overfylt med lausmasser slik at det ikkje vil vere synleg. øre/ Balansepris kWh 11,3 3.2.6 Kraftstasjon Diskonteringsrente % 7 Kraftstasjonen vert plassert inntil elva ca. 70 m ovanfor riksvegen og avløpet frå kraftstasjonen 3.2 Teknisk plan vil gå via ein kort kanal tilbake til elva på kote 10. 3.2.1 Hydrologi og tilsig Det er planlagt installert 2 stk. Peltonaggregat Mesteparten av nedslagsfeltet ligg mellom 300 med effekt 2 x 2,3 = 4,6 MW med generatorspen­ ning 980 V (lågspent). Kraftverket får ei sluke­ og 700 moh. og det er eit større vatn (Bjørvike­ 3 vatnet kote 396) og fleire mindre vatn i vassdra­ evne på 2 m /s og vil utnytte 71 % av vassmeng­ da i elva. Kraftstasjonshuset får eit areal på ca. get. Det er ein god del myrareal og lausmasser i 2 feltet som saman med sjøarealet gir relativt god 70 m og enkel utforming med mønetak og utsjå­ naturleg sjølvregulering. Mesteparten av ned­ naden vert tilpassa lokal byggeskikk. Hovud­ børfeltet er nordvendt og smeltesesongen er di- transformatoren 0,98/22 kV vert plassert inntil for relativt lang og dette bidrar også til utjam­ kraftstasjonshuset. ning av vassføringa. Kraftverket får eit nedslagsfelt på 12,8 km2 3.2.7 Vegbygging og normaltilsiget for perioden 1970-99 er berek­ Det vert bygt ein 200 m lang skogsveg i traséen na til 1,2 m3/s som gir eit årstilsig på 38,3 for tilløpsrøret for permanent tilkomst til innta­ mill.m3. Gjennomsnittleg lågvassføring er be­ ket. rekna til 37 l/s. Det hydrologiske grunnlaget er NVE sitt 3.2.8 Nettilknyting isohydatkart 1987 og vassmerka VM Ullebø 22 kV linja mellom Bygstad og Hålandsfossen (40 %) i Dyrneslielva og VM Nautsundvatn passerer like ved og kraftverket vert knytta til (60 %) i Guddalsvassdraget. denne linja med ein 50 m lang jordkabel. Linja har tilstrekkeleg kapasitet. 3.2.2 Reguleringar 3.3 Byggekostnader Tiltaket medfører ingen reguleringar. Byggekostnaden er berekna til 18,0 mill. kr 3.2.3 Overføringar (1,09 kr/kWh) ekskl. investeringsavgift. Den mindre sideelva frå Nistadstølen vert over­ 3.4 Framdriftsplan ført til kraftverksinntaket i Sagevikelva med ei 120 m lang grøft på kote 310. Traseen går i skog­ Byggetida er berekna til 8 mnd. sterreng (lausmasser) og grøfta blir open med 2 3.5 Produksjon kanaltverrsnitt på ca 1 m . Produksjonen er berekna (simulert) for kvar 3.2.4 Inntak dag i perioden 1970-99 på grunnlag av medel Plasseringa av inntaket er i stor grad bestemt av døgntilsig med frådrag for slepping av min- topografien og omsynet til fallet på tilløpsrøret. stevassføring 50 l/s. Ved inntaket på kote 300 er det fjell i dagen og det Vinter I (01.01-30.04) ...... 4,4 GWh blir støpt ein ca. 3 m høg betongterskel tvers over Vinter II (01.10-31.12)...... 4,9 GWh elveløpet (ca. 15 m lengde) nedstrøms inntaket for å etablere eit inntaksbasseng med tilstrekke­ Sommar (01.05-30.09)...... 7,2 GWh leg djupne og volum. Damterskelen vert utstyrt Året...... 16,5 GWh Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 33 Nr. 11

3.6 Køyremønster og drift av kraftverket 5.3 Kommunale og fylkeskommunale planar Kraftverket blir kjørt med konstant vasstand i I kommunen sin delplan for arealbruk er områ­ inntaket og vil utnytte tilsiget i elva til ei kvar tid det disponert til landbruk, natur- og friluftsom­ uten noko form for utjamning eller regulering. råde (LNF). I fylkeskommunen sin delplan for arealbruk er området ikkje disponert for spesiel­ 4. Alternative løysingar le føremål. 4.1 0-alternativet 5.4 Arealbruk og eigedomstilhøve Ein kjenner ikkje til at det føreligg andre planar For å gjennomføre utbygginga vil det vere be- for området. Dersom utbygginga av kraftverket hov for areal til midlertidige og permanente an­ ikkje vert gjennomført, vil området i store trekk legg. Dei midlertidige anlegga (riggområde, forbli slik det er i dag. mellomlager, etc.) vil bli levert tilbake når arbei­ det er ferdig. 4.2 Andre alternativ Dei tre fallrettseigarane har sendt melding dgs. Midlertidig Permanent 10.07.97 om bygging av eit mindre kraftverk Arealbehov Arealbehov som utnytta fallet kote 10-150. Meldinga er (da) (da) handsama av fylkesmannen 23.07.98 og dei be­ Inntaks­ rørte kommunane Gaular og Fjaler. NVE har i område ..... 2 1 Småskog brev dgs. 04.12.98 tilrådd å utarbeide eit forpro­ Småskog, sjekt for utnytting av fallet opp til kote 300 i eit Tilløpsrør . 15 0 beite eller to kraftverk. Utbygging av dette fallet i to Kraftsta­ kraftverk er vurdert, men lønsemda blir vesent­ sjons­ Småskog, leg dårlegare og det er ikkje utarbeidd prosjekt­ område ..... 2 0,5 beite materiale for dette alternativet. Miljømessige omsyn tilseier heller ikkje to kraftverk fordi dei Dei fallrettane som vert utnytta er i privat tekniske inngrepa vert noko større med bl.a. ny eige og det er desse eigarane som førestår ut­ kraftlinje til den øvre kraftstasjonen. bygginga gjennom selskapet Sagevikelv Kraft Det er også vurdert å plassere kraftstasjo­ AS. Alle grunneigarar er kontakta og det blir tatt nen litt lengre oppe i elva (k. 40) slik fylkesman­ sikte på å inngå minnelege avtaler for leige av nen er inne på i sitt brev av 23.07.98. Tilhøva ligg fallrettar og grunnareal som trengs for å gjen­ imidlertid dårleg til rette for stasjonsplassering nomføre utbygginga. Fylgjande eigedomar vert her fordi terrenget er svært bratt og det er van­ berørt: skeleg å overføre dei hydrauliske kreftene som oppstår i kraftverket. I tillegg kjem at det ikkje Kommune Gnr./Bnr. Eigar synest å vere fiskeomsyn som tilseier slik plas­ Fjaler kommune ... 52/1 Bjarne Sagevik, sering. 6815 Bygstad Fjaler kommune ... 52/2 Ola Sagevik, 4.3 Ytterlegare utbygging 6815 Bygstad Det føreligg ingen aktuelle planar for ytterlega­ Gaular kommune . 86/1 Anne Fleten Mo, re utbygging. 6815 Bygstad

5. Forholdet til andre planar 6. Konsekvensar som tiltaket medfører 5.1 Samla plan for vassdrag 6.1 Samandrag av fordeler og ulemper Direktoratet for Naturforvaltning har ved brev Fordelene ved tiltaket er først og fremst av øko­ 25.02.2000 gitt fritak for handsaming i Samla nomisk karakter og knytta til energiproduksjo­ Plan for det omsøkte kraftverket. Det føreligg nen på 16,5 GWh/år. Det lokale næringsgrunn­ ingen andre Samla Plan-prosjekt som berører laget blir styrka og tiltaket vil bidra til å opprett­ Sagevikelva. halde busetting og anna lokal aktivitet. Det offentlege vil få skatteinntekter slik det framgår 5.2 Verneplanar i diagrammet under. (Dagens skattesystem Det føreligg ingen verneplanar som berører Sa­ med overskotskatt, eigedomskatt, grunnrente­ gevikelva. skatt og naturressursskatt). 34 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11

Tiltaket vil gje ein mindre sysselsettingsef­ tak av minstevassføringa gå i tilløpsrøret til fekt i byggetida og 0,7 årsverk i driftsfasen. kraftverket. Ulempene ved tiltaket er i hovudsak knytta til – Når vassføringa i elva om vinteren er i områ­ redusert vassføring på den berørte elvestreknin­ det 0,07-2,00 m3/s vil alt vatnet gå i tilløpsrø­ ga. ret til kraftverket. – Når vassføringa ved inntaket er større enn 2 6.2 Konsekvensar for andre interesser m3/s vil den overskytande del av vatnet ren­ ne forbi kraftverksinntaket. 6.2.1 Fysiske inngrep Tiltaket medfører fylgjande tekniske anlegg og Kraftverket har ingen reguleringsmagasin inngrep: og vassføringa i elva oppstrøms inntaket og ned­ – Inntakskonstruksjon med damterskel av be- strøms kraftstasjonen vert dermed ikkje påver­ tong med største høgde 3 m og lengde ca. 15 ka. m. Inntaksbasseng med areal ca. 1 da. – 1280 m langt nedgravd tilløpsrør. 6.2.3 Natur og landskap – Kraftstasjonshus med grunnflate ca. 70 m2 Sagevikelva ligg i ytre fjordstrøk og høyrer na­ og mønehøgde ca. 6 m. Huset vert tilpassa turgeografisk til lauv- og furuskogsregionen på lokal byggeskikk og utført med utvendig Vestlandet. Vassdraget er tidlegare brepåverka grovt trepanel og torvtak. og det er ein god del lausmasseavsetningar og – 50 m lang jordkabel til eksisterande 22 kV myrområder. linje Den øvre delen av vassdraget (over kote – 120 m lang grøft i skogsterreng 330) har eit variert landskap med relativt rik ve­ – 200 m lang tilkomstveg til inntak getasjon i dei nedre delene. Det er eit større vatn (Bjørvikevatnet) og fleire småvatn som 6.2.2 Endra vassføring saman med elva er sentrale landskapselement i Medelvassføringa i Sagevikelva er berekna til denne delen. Stølar, hytter og vegar påverkar 1,35 m3/s og gjennomsnittleg lågvassføring til området i noko grad. 36 l/s. Den naturlege vassføringa varierer sterkt Den nedre delen av elva, som vert berørt av som vanleg for små elvar. Flaumar kan inntreffe utbygginga, renn for det meste i eit trangt gjel til alle årstider og kan komme opp i 20-30 m3/s og er lite synleg bortsett frå eit lite parti nede Lågvassføringa kan gå heilt ned i ca. 10 l/s og er ved sjøen. Dette området er relativt sterkt påver­ mest vanleg på ettervinteren og om sommaren ka av jord- og skogbruk, vegar, kraftlinjer, mv. etter at snøsmeltinga er over (juni). Etter utbyg­ Elvestrekninga mellom inntaket kote 300 og ging vil medelvassføringa over året bli redusert kraftstasjonen kote 10 er 1,5 km lang og får re­ til 29 % av naturleg vassføring på den berørte el­ dusert vassføringa med 71 % i medel og ein antar vestrekninga. Flaumvassføringar vert lite påver­ at dette er den største negative konsekvensen ka. Det er føresett vasslepping forbi inntaket av utbygginga. Den naturlege variasjonen i vass­ med 50 l/s så vidt mogeleg i tida 1. mai - 30. sep­ føringa er svært stor og reduksjonen vil difor tember. ikkje gje så negativt visuelt inntrykk. Elva har el- Kraftverket vil utnytte 71 % av vassføringa les størst verdi som landskapselement ved ved inntaket og utbygginga vil påverke vassfø­ flaum, og denne verdien vert redusert i liten ringa i elva nedanfor inntaket på fylgjande måte: grad fordi flaumvassføringane vert lite påverka – Når vassføringa i elva er mindre enn 0,12 av utbygginga. (Naturleg flaumvassføring er m3/s om sommaren og 0,07 m3/s om vinte­ 6-20 m3/s medan max. driftsvassføring i kraft­ ren, vil kraftverket vere ute av drift og vass­ verket er 2 m3/s) føringa vert uendra. Dei tekniske anlegga har lite omfang og dei – Når vassføringa i elva om sommaren er i om­ samla konsekvensane for natur og landskap vert rådet 0,12-2,05 m3/s, vil alt vatnet med unn­ vurdert som små. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 35 Nr. 11

6.2.4 Tur- og friluftsliv ureining frå beitedyr er det ikkje nemnande re­ Det er gode vilkår for ulike friluftsaktivitetar i sipientinteresser i vassdraget. I byggefasen vert den øvre delen av vassdraget og dei omliggande elva tilført ubetydelege mengder forureining. fjellområda. Dette området vert nytta ein god del av lokalt busette (hytter), spesielt i samband 6.2.8 Kulturminnevern med jakt, fiske, bærplukking og turgåing. I den Ein kjenner ikkje til at det finst verdifulle kultur­ nedre delen av vassdraget som vert påverka av minner i området. Terrenget tilseier at det er lite utbygginga, ligg det ikkje til rette for tur- og fri­ sannsynleg å finne kulturminner som vert be­ luftsliv og ein reknar ikkje med at utbygginga rørt av kraftverksinntaket og kraftstasjonen. får nemnande konsekvensar. Dersom det finst kulturminner i traséen for til­ løpsrøret, vil ein kunne ta vare på desse ved å 6.2.5 Vilt og jakt justere traséen. Det er ein relativt stor hjortebestand i området og hjortejakta har stor lokal interesse. Hjorten 6.2.9 Jord- og skogbruk nyttar dei øvre delene av vassdraget til sommar­ Kraftverket ligg i eit beite- og skogsområde uten beite, medan dalsidene ned mot fjorden er ein større jord- eller skogbruksinteresser og dei viktig tilhaldstad om vinteren. Det finst elles tekniske anlegga vil beslaglegge eit mindre are­ småvilt (skogsfugl og hare), men småviltjakt al på tilsaman 2-3 daa. Det nedgravde tilløpsrø­ har lite omfang. Ein reknar ikkje med at utbyg­ ret vil ikkje hindre utnyttinga. Elva sin sjølvgjer­ ginga får konsekvensar. deeffekt vil bli redusert, uten at dette får nem­ nande konsekvensar. Ein reknar ikkje med at 6.2.6 Fiske utbygginga får nemnande konsekvensar. Det går sjøaure eit lite stykke opp i Sagevikelva (ca. 150 m frå sjøen), men elva har berre margi­ 6.2.10 Diverse nal verdi som sjøaureelv. I fylkesmannen sitt brev av 23.07.98 vert det hevda at den anadrome Det er ikkje forventa at utbygginga får nemnan­ strekninga er 300 m og at det går sjøaure heilt de konsekvensar for andre interesser som opp til om lag kote 40, men i fylgje lokale fiska­ flaum- og erosjonsikring, transport, is, vasstem­ rar har det ikkje vore fanga eller observert sjø­ peratur og klima. aure i elva ovanfor kote 5 i mannsminne. Elva har svært liten produksjonsevne og fis­ 7. Avbøtande tiltak ket blir utført sporadisk ved flaumvassføringar. Ein reknar med at feilvandring frå Kvamselva og 7.1 Anleggsfasen Gaularvassdraget utgjer ein vesentleg del av fis­ Det blir lagt vekt på å utføre dei fysiske inngrepa keoppgangen. Den øvre delen av den anadrome slik at ein unngår skjemmande sår i terrenget. strekninga er bratt og uten substrat for repro­ Dyrka mark i traséen for tilløpsrøret vert utbe­ duksjon og det er truleg berre den 100 m lange tra og reetablert fullt ut. strekninga nedanfor kraftstasjonen som kan ha verdi for gyting og reproduksjon. Vassføringa 7.2 Driftsfasen på denne strekninga blir ikkje påverka og ein re- knar ikkje med at utbygginga får konsekvensar Når tilsiget er stort nok, vil det bli slept min­ for sjøaurestammen i elva. Fisket etter sjøaure stevassføring 50 l/s forbi kraftverksinntaket om føregår i dag sporadisk ved flaumvassføringar sommaren i tida 1. mai - 30. september. Tilløps­ og kan halde fram etter utbygginga også ovan­ røret vert nedgravd og vil ikkje vere synleg, for kraftstasjonen fordi flaumvassføringa blir lite Kraftstasjonsbygningen vert tilpassa lokal påverka. byggeskikk og utført med torvtak og utvendig Det finst vanleg brunaure overalt i vassdra­ trepanel. get, men fiskeinteressene er svært små på den berørte elvestrekninga fordi fallet er så stort. Ut­ bygginga vil medføre tidvis tørrlegging på den Høringsuttalelser og distriktsbehandling øvre delen av strekninga, men kostnaden med eventuelle tiltak (minstevassføring, tersklar) er Søknaden ble kunngjort i avisen Firda. Den ble også vurdert å bli for stor i høve til nytteverdien. Elva lagt ut til offentlig gjennomsyn i kommunen og er også i naturleg tilstand så godt som tørrlagt til sendt på høring til offentlige myndigheter og aktuel­ tider og det blir ikkje føreslått spesielle tiltak. le interesseorganisasjoner. Formannskapet i Gaular kommune ser på tilta­ 6.2.7 Vassforsyning og resipient ket som positivt i sitt vedtak av 20.08.01, basert på To gardsbruk har vassforsyning frå Sagevikel­ følgende vurdering: va, men ein reknar med at restvassføringa vil vere tilstrekkeleg til å dekke behovet. Det kan ”Prosjektet vil nytte naturressursar i området og vere aktuelt å etablere ny vassforsyning frå gje auka energiproduksjon. Tiltaket blir ei til­ kraftstasjonen til desse bruka. Med unntak av leggsnæring og vil vere av økonomisk interesse 36 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11

for grunneigarane. Utbyggingsprisen er berek­ ”Landbruksfaglege konsekvensar na til 1,09 kr/kWh. Dei 3 grunneigarane som står bak tiltaket har i Tiltaket ligg i tilkomsten til eit område som hovudsak landbruk som hovudnæring. Årspro­ er attraktivt for rekreasjon og friluftsliv. Tiltaket duksjonen er venta å bli 16,5 GWh, avkastning vil føre til fysiske inngrep som inntaksbasseng, etter skatt er stipulert til 11 % og tiltaket vil styr­ sprenging og nedgraving av røyrgate, bygging kje næringsgrunnlag og busetjing i området. Vi av veg, oppføring av bygning, grøft til jordkabel ser dette som positivt. og vasskanal. I tillegg vil vassføringa bli endra Av konsesjonssøknaden går det fram at inn­ både i sideelv og i hovudløpet. Truleg vil sideel­ tak, tilløpsrøyr og kraftstasjon ligg i utmark og va bli tørrlagt, men ei minstevassføring på ei utbygging vil ikkje få ”nemnande ” konse­ 50 l/s vil gå i hovudløpet i tida 01.05.-30.09. så kvensar for landbruket. vidt mogleg. Om vinteren når vassføringa ligg Fylkesmannen ved landbruksavdelinga kan mellom 0,07-2,00 m l/s vil alt vatn gå i kraftver­ heller ikkje sjå at tiltaket får uheldige konse­ ket. Elva vil då vere tørrlagt. kvensar for landbruk og landbruksdrift og har Røra skal gravast ned. Røyrgata vil gje dei elles ingen merknader til konsesjonssøknaden. største inngrepa pga. fjellgrunn og forholdsvis bratt terreng på delar av linja. Det vil derfor vere Miljøfaglege konsekvensar viktig at dette vert nøye planlagt og utført på ein god måte. Etter anleggsarbeidet må området Fylkesmannen ved miljøvernavdelinga har vur­ ryddast og dekkjast til på best mogleg måte. Vi­ dert søknaden i høve til ureiningslova, lov om suelt vil det truleg ikkje bli store endringar. laksefisk og innlandsfisk og allmenne interesser Reduksjon og fråvær av vatn vil gje endra vi­ jf. § 8 i vassressurslova. suell og landskapsmessig karakter der det er innsyn til elva. Terrenget langs vassdraget er Konsekvensar for landskap, naturmiljø og fri­ brattlendt og prega av gjel og gjev lite innsyn. luftsliv Det er sett opp ei minstevassføring på somma­ Fleten er ein oppgang til området Avkrokheia - ren til 50 l/s. Det er vanskeleg å vurdere om det­ Svadheia/Blåfjellet - Sygnafjell, som er eit viktig te er tilstrekkeleg og om det bør vere min­ lokalt og regionalt friluftsområde for tradisjonelt stevassføring heile året. Dette bør NVE vurdere. friluftsliv (fotturar, skiturar, bærplukking, jakt Det er ikkje kjent at det er særskilde natur­ og fiske). Kulturlandskapet i området er elles faglege verdiar i området som vil bli påverka av godt vedlikehalde gjennom aktivt jordbruk og utbygginga. Det biologiske mangfaldet er ikkje småfehald. registrert i det aktuelle området. Sjøaure går eit Nedre del av elva er godt synleg frå riksve­ kort stykke opp i vassdraget, men usikkert kor gen som kryssar elva om lag 50 m frå Dalsfjor­ langt. Fisk frå vatna i fjellet vil i mindre grad den. Elva er elles lite synleg i landskapet der den vere til stade i elva. Elva har mindre verdi for fis­ ligg i eit gjel/forseinking, samt at delar av områ­ ke, men nederste del kan vere aktuell for sjøau­ det langs elva er delvis tilplanta/tilvaksen med re. Interessene vert vurdert som små. skog. Inngrepet vil totalt sett ikkje påverke land­ Miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen vur­ skapsbiletet i vesentleg grad. derer i skriv av 31.08.99 dei negative konsekven­ Ved sida av redusert vassføring vil dei stør­ sane innan miljøfaglege interesse som relativt ste negative inngrepa vere knytt til bygging av små og oversiktlege. Ut frå ei ressursmessig inntaksarrangement. Sjølve damterskelen får ei synspunkt kan det synest fornuftig å etablere breidde på ca. 15 m og største høgde ca. 3 m. I produksjon på søkte fallstrekning. Det kan vere tillegg skal den mindre sideelva frå Nistadstøy­ aktuelt å setje krav om minstevassføring. len overførast til kraftverksinntaket i Sage­ vikselva med ei 120 m lang grøft. For å ta vare på Konklusjon landskap og naturmiljø i området bør utbyggar leggje stor vekt på å utføre dei fysiske inngrepa Gaular kommune vurderer prosjektet positivt. slik at dei skjemmer minst mogeleg i naturen. Vi Det er ikkje kjent at tiltaket vil føre til særskilde vil tilrå at det vert nytta mest mogeleg naturstein negative konsekvensar, og konfliktgrad vert i/ved inntaksdammen. vurdert til å vere liten. Det må sikrast ei viss Ei minstevassføring vil redusere skaden på minste vassføring i vassdraget. Anlegget må ut­ det biologiske mangfaldet, både når det gjeld førast på ein skånsam måte med minst mogleg fisk, fugl, insekter og planteliv. For å ta vare på inngrep. Det må ryddast etter anleggsperioden. det biologiske mangfaldet bør det difor sleppast Vassforsyninga til dei to bruka må sikrast.” ei vassmengde som minst svarar til alminneleg lågvassføring både i Bjørvik/Sagevikelva og si­ Fjaler kommune ser også på tiltaket som positivt deelva frå Nistadstølen. Alminneleg lågvassfø­ i vedtak av 04.09.01, basert på en vurdering som er ring bør sleppast gjennom heile året. identisk med Gaular kommunes. Konsekvensar for fisk og fiske Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har kommet Det vert opplyst at det går sjøaure ca. 150 m opp med følgende uttalelse i brev av 14.09.01: i Sagevikelva (ca. kote 15), og at det vert utført Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 37 Nr. 11 eit sporadisk fiske ved flaumvassføringar. Den mot at det vert gjeve konsesjon for utbygging av øvre delen av den anadrome strekninga er bratt Sagevikelv kraftverk. Minstevassføringa må og og har marginal verdi som gyte og oppvekstom­ gjelde for sideelva frå Nistadstøylen. råde for fisk. Det er truleg berre dei nedste 100 Vi føreset elles at tiltaket blir utført på ein m som har verdi som gyte- og oppvekstområde skånsam måte med god terrengtilpassing og for fisk. Vatnet frå kraftstasjonen vil komme ut med minst mogeleg inngrep. Det må vidare ta­ såpass høgt oppe at moglege område med verdi kast omsyn til vegetasjon i området ved leg- som gyte og oppvekstområde for fisk blir teke ging/graving av røyrgata. Langs elvebredda vare på. Ei restvassføring tilsvarande alminne­ skal det oppretthaldast eit naturleg vegetasjons­ leg lågvassføring vil sikre ev. gyte- og oppvekst­ belte som motverkar avrenning og gir levekår område ovanfor kraftverket. for plantar og dyr, jf. § 11 i vassressurslova. Flaumvassføringa vert relativt lite påverka Kraftstasjonen bør byggjast i ein stil som er til­ av utbygginga og fiske ved flaumvassføring et­ passa lokal byggjeskikk.” ter sjøaure ovanfor kraftstasjonen kan difor framleis utøvast ved ei ev. utbygging. Fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vi Vassdraget inneheld elles innlandsaure. Vi fått disse kommentarene i brev av 19.09.01: kjenner ikkje til at det er fiskeinteresser på ”En utbygging vil i hovedsak berøre lokale og strekninga frå inntaket og ned til anadrom sone. regionale interesser. Det vises derfor i hoved­ Denne strekninga har truleg ingen eller margi­ sak til høringsuttalelse fra fylkesmannen i Sogn nal verdi som gyte- og oppvekstområde for fisk. og Fjordane. Føresett at minstevassføringa vert gjeldande DN støtter fylkesmannens tilråding om å heile året, kan vi akseptere tiltaket utifrå fiskein­ slippe en minstevannføring minst tilsvarende al­ teressene. minnelig lavvannføring til de berørte elvestrek­ ningene for å ta vare på biologisk mangfold, fis­ Ureining og vassforsyning ke- og vannforsyningsinteresser. Vassføringa på den berørte elvestrekninga vert En utbygging vil føre til et tap av inngreps­ monaleg redusert, men slepping av alminneleg frie områder, sone 2 (1 - 3 km fra tyngre teknis­ lågvassføring, samt god restvassføring vil dem­ ke inngrep). Tapet er såpass lite at DN velger å pe skadeverknadene og sikre elva ei viss sjølv­ ikke vektlegge det i særlig grad. reinsingsevne. Vi ser det som lite sannsynleg at DN anbefaler at standard vilkår for naturfor­ vasskvaliteten vil bli vesentleg endra av omsøk­ valtning gjøres gjeldene for utbyggingen. Selv te tiltak. Ut i frå føreliggjande opplysningar vur­ om utbyggingen er liten, og det er lite sannsyn­ derer vi tiltaket som lovleg etter ureiningslova. lig at det vil utløses spesielle krav om tiltak, fin­ Dersom tiltaket viser seg å føre til ulempe eller ner DN det riktig å standardisere vilkårene også skade som ein ikkje er klar over no, kan fylkes­ i slike mindre saker. mannen vurdera tilhøvet til ureiningslova på DN finner ikke at det utløses så store konse­ nytt, og ev. nekte tiltaket eller setje vilkår til drif­ kvenser for utøvelse av friluftsliv, jakt og fiske at ta. Tiltakshavar kan vidare bli erstatningspliktig vi vil foreslå å pålegge utbygger å betale årlige for ev. skader/ulemper som følgjer av tiltaket. beløp til Gaular og Fjaler kommune. For å sikre vassforsyning til dei to gardsbru­ ka må ei restvassføring som minst svarar til al­ DN’s tilråding minneleg lågvassføring oppretthaldast gjennom DN vil ikke frarå at det blir gitt konsesjon for heile året. Alternativt må ein skaffe anna vassfor­ bygging av Sagevikelven kraftverk med de be­ syning. grensninger som er foreslått av fylkesmannen i Vi føreset at det under ev. anleggsarbeid Sogn og Fjordane og/eller i permanente installasjonar/konstruk- DN mener standard vilkår for naturforvalt­ sjonar ikkje vert nytta kjemikaliar eller miljøgif­ ning bør gjøres gjeldende selv om det i liten ter som gjev korte eller langsiktige negative grad synes aktuelt å pålegge utbygger omfatten­ verknader på vasskjemi, flora og fauna. de krav om avbøtende tiltak med hjemmel i kon­ sesjonsvilkårene.” Samla vurdering Ut i frå føreliggjande opplysningar vurderer vi at Søkers kommentarer til innkomne uttalelser verknadene for ureining og laksefisk av omsøk­ Grunneierne i Sagevikelv Kraft har i brev av te tiltak ikkje er til hinder for etablering i høve til ureiningslova og lov om laksefisk og innlands­ 12.11.01 ingen kommentarer til høringsuttalelsene. fisk. Verknadene for dei allmenne interessene i høve til vassressurslova er små. Vi vil tilrå at det NVEs merknader ved inntaket vert sleppt forbi ei vassmengde Innledning: som minst svarar til alminneleg lågvassføring for å betre det biologiske mangfaldet knytt til el­ Sagevikelv Kraft AS er stiftet av grunneierne langs va. Fylkesmannen vil med forutsetning om at nedre del av Sagevikelven, også kalt Bjørvikelva. det vert fastsett ei minstevassføring, minst til­ Denne elva danner grensa mellom Gaular og Fjaler svarande alminneleg lågvassføring, ikkje gå i kommune. Grunneierne har som mål å styrke bo­ 38 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11 settinga og næringsgrunnlaget på stedet, og søker det flere hytter og støler. Det er ingen tidligere re­ derfor om konsesjon for bygging av Sagevikelv guleringer eller utbygging i vassdraget. kraftverk. Det er søkt om konsesjon etter vannressurslo­ ven for bygging av kraftverket etter de fremlagte Kraftproduksjon og kostnader planer, og etter energiloven for bygging og drift av Tiltakshaver har beregnet middelproduksjonen til elektriske høyspentanlegg. 16,5 GWh/år. Dette er fordelt over året med 7,2 Kraftgevinsten ved utbyggingen er ikke stor GWh om sommeren (01.05 – 30.09) og 9,3 GWh om nok til at tiltaket krever konsesjon etter vassdrags­ vinteren (01.10 – 30.04). NVE har simulert produk­ reguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. sjonen basert på tilsigsperioden 1970-99, vannmer­ Det er heller ikke nødvendig med tillatelse etter or­ ke 601-C Nese, og funnet at total produksjon blir eigninslova, da grunneierne i Sagevikelv Kraft AS 19,5 GWh/år, fordelt på 7,7 GWh vinterproduksjon eier de samlede fallrettighetene i prosjektet. og 11,8 GWh sommerproduksjon. Det er lagt inn en minstevannføring f.o.m. uke 17 t.o.m. uke 39, som Omsøkt plan: foreslått av tiltakshaver. Søker har beregnet utbyggingskostnaden til å Det søkes om å bygge et kraftverk ved Sagevikel­ bli 18,0 mill. kr, som tilsvarer 1,09 kr/kWh. Det er ven, ca. 70 m ovenfor riksvei 57 langs Dalsfjorden. ikke oppgitt hvilket prisnivå som er benyttet. Etter Kraftverket vil utnytte et 290 m høyt fall mellom NVEs beregninger vil utbyggingskostnaden med kote 300 og kote 10, og vil bli et rent elvekraftverk. prisnivå pr. 01.01.2000 bli 22,7 mill. kr, som tilsvarer Ved inntaket blir det støpt en 3 m høy og 15 m 1,16 kr/kWh. lang betongterskel med bunntappeluke. Det vil bli NVE har beregnet fastkraftbidraget til å være montert tappeventil med fast åpning for å slippe 16,5 GWh/år, som gir en fastkraftkostnad på 10,53 minstevannføring. Noe areal vil bli neddemmet. øre/kWh. Midlere fastkraftkostnad for gjenværen­ Selve inntaket blir en betongkonstruksjon litt til de tilgjengelig vannkraft er 23 øre/kWh. Ut fra en side for elveløpet, dimensjonert for maksimal vann­ 3 ren teknisk/økonomisk vurdering er utbyggingen føring på 2,0 m /s. Sideelva fra Nistadstølen blir således samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er ut­ overført til inntaket med en 120 m lang åpen grøft byggers eget ansvar å vurdere den bedriftsøkono­ fra kote 310. miske lønnsomheten. Driftsvannvegen blir et 1280 m langt rør på øst­ sida av elva, som er planlagt nedgravd på hele strek­ ningen. Dette vil bli et godt synlig inngrep fra riks­ Forholdet til Samlet plan veien i anleggstida. Kraftstasjonen vil bli et bygg i Det omsøkte prosjektet er fritatt for behandling i SP dagen, med hovedtransformatoren inntil kraftsta­ ved brev fra DN av 25.02.2000. Det foreligger ingen sjonshuset. andre SP-prosjekter som berører Sagevikelven. Kraftstasjonen vil ligge rett ved eksisterende vei, og det er derfor bare snakk om få meter med ad­ Andres vurdering: komstvei. Det vil bli bygget en 200 m lang perma­ nent vei langs rørtraséen fra eksisterende vei og Søknaden har vært kunngjort og sendt på høring på fram til inntaket. vanlig måte. I forbindelse med sluttbehandlingen Kraftverkets nedbørfelt er på 14,8 km2, og normal­ har NVE vært på befaring i området sammen med tilsiget er beregnet til 1,35 m3/s. Dette gir et årstilsig grunneierne som danner Sagevikelv Kraft AS. på 38,3 mill. m3. Gjennomsnittlig lavvannføring er be­ Innkomne uttalelser er referert foran. Vi vil her regnet til 37 l/s. Det er planlagt en installasjon på 4,6 bare trekke ut hovedpunktene i de uttalelsene som MW fordelt på to aggregater, med maksimal slukeev­ inneholder merknader til søknaden. Gular Fjaler kommune ne på 2,0 m3/s, og laveste slukeevne på 0,07 m3/s. Både og ser tiltaket som Kraftverket vil utnytte 71 % av samlet vannmengde i positivt og vurderer de miljømessige ulempene som elva. Det er foreslått en minstevannføring på 50 l/s så mindre konfliktfylte. Kommunene mener det må vidt mulig i perioden 1. mai – 30. september. settes krav til minstevannføring. De ser rørgata som det største inngrepet og er derfor opptatt av at den- Kraftverket er tenkt knyttet til passerende 22 kV ne blir nøye planlagt og utført på en mest mulig linje med en 50 m lang jordkabel. skånsom måte. Fylkesmannen ser det som positivt at nærings­ Eksisterende inngrep grunnlaget og dermed grunnaget for bosetting i om­ Kraftlinja mellom Bygstad og Hålandsfossen går rådet styrkes. Fylkesmannen mener inngrepet to­ langs Dalsfjorden, og krysser Sagevikelven nær ut­ talt sett ikke vil påvirke landskapsbildet i vesentlig løpet. Langs Sagevikelven snor det seg en vei opp på grad, da elva generelt sett er lite synlig. Sammen fjellet, som blir brukt en del i jakt-/fiske- og frilufts­ med redusert vannføring blir de største negative livsammenheng. I fjellområdet ovenfor inntaket er inngrepene ansett å være knyttet til bygging av inn­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 39 Nr. 11 taksarrangement. Det understrekes derfor at dette grunn til å fastsette en minstevannføring som er må utføres mest mulig skånsomt. Den berørte elve­ større enn alminnelig lavvannføring fra feltet. Dette strekningen blir ansett av ingen eller marginal verdi ville i så fall bety at den foreslåtte minstevannførin­ for fiskeinteresser. Det blir vurdert som lite sann­ gen måtte fordeles mellom hovedløpet og det over­ synlig at vannkvaliteten vil bli vesentlig endret av ut­ førte sideløpet, slik at mindre vann ville gå i hoved­ byggingen. Fylkesmannen vil ikke gå imot det om­ løpet. I tillegg ville slipp av stabil minstevannføring i søkte tiltaket, forutsatt at det slippes en minstevann­ sideløpet kreve arrangement for dette, dvs. bygging føring tilsvarende alminnelig lavvannsføring både i av en liten dam ved overføringspunktet. Etter NVEs Sagevikelven og i sideelva fra Nistadstølen. Dette er syn er dette ikke hensiktsmessig. Vi mener virknin­ både av hensyn til biologisk mangfold og for å sikre gen av minstevannføringen samlet sett vil bli bedre vannforsyning til de to gårdsbrukene som henter ved å slippe alt i ett løp, både i forhold til biologiske vann fra elva. og estetiske hensyn. Det er hovedløpet som i noen DN har i hovedsak de samme synspunktene grad er synlig fra veien. som fylkesmannen, og frarår ikke konsesjon. Det er Søker foreslår minstevannføring fra 1. mai til 30. et visst tap av inngrepsfrie områder, sone 2, men september. Fylkesmannen mener det bør slippes dette er så lite at det ikke blir vektlagt i særlig grad. minstevannføring hele året, for å redusere skaden Det foreslås standard vilkår for naturforvaltning, på det biologiske mangfoldet. NVE har beregnet at selv om det blir ansett som lite aktuelt å pålegge av­ dette vil innebære en tapt produksjon på 0,5 GWh bøtende tiltak. vinterkraft pr. år. Med NVEs tall vil dette øke utbyg­ gingskostnaden fra 1,16 kr/kWh til 1,19 kr/kWh. Tiltakets virkninger Utbyggingen ville fortsatt være samfunnsøkono­ misk lønnsom, men med en kraftpris på 0,23 øre/ Fordeler kWh vil det utgjøre tapt inntjening på 115 000 kr i Etter våre egne beregninger vil tiltaket gi 19,5 GWh året for utbygger. i ny årlig produksjon til en rimelig kostnad. I tillegg Det er ikke påvist noen spesielt verdifulle arter vil tiltaket være med å sikre næringsgrunnlaget for av verken planter eller dyr på strekningen, og fiske­ grunneierne og derigjennom bosettingen i bygda. interessene er marginale. Vinterstid er ikke estetis­ ke hensyn noe argument. Sagevikelv Kraft AS er dannet av lokale grunneiere, hvorav flere med Skader og ulemper gårdsbruk. Slike eiere vil være mer sårbare for tapt Det vil bli kraftig redusert vannføring på berørte el­ inntjening enn et større selskap med stor kapitaltil­ vestrekninger utenom flomperiodene. I anleggsfa­ gang og mange bein å stå på. NVE mener det er sen vil de fysiske inngrepene, spesielt graving/ samfunnsnyttig å styrke lokalt næringsgrunnlag. sprenging av rørgata, bli godt synlig, både fra riks­ Derfor mener NVE samlet sett at gevinsten ved å veien og fra veien langs elva opp på fjellet. slippe minstevannsføring om vinteren er mindre enn verdien av å produsere kraft av vannet. NVE kan ikke se at det foreligger andre forhold NVEs vurdering og konklusjon: som berører allmenne interesser i en slik grad at det Ingen av høringspartene har pekt på virkninger av er grunnlag for å gå imot konsesjon. tiltaket som er av stor negativ betydning for allmen­ ne interesser. Veien opp på fjellet, som går langs nedre del av Konklusjon elva, blir en del brukt. Det er imidlertid frilufts­ livsmulighetene i det ovenforliggende fjellområdet NVE mener at fordelene ved utbyggingen for priva­ som er grunnen til at folk bruker veien. Turen opp te og allmenne interesser er større enn ulempene, jf. langs den berørte elvestrekningen er mest en trans­ § 25 i lov om vassdrag og grunnvann. Vi vil derfor portetappe. Elva er ikke noe sentralt landskapsele­ anbefale at Sagevikelv Kraft AS får tillatelse til å byg­ ment. Vi mener derfor at redusert vannføring på ging Sagevikelv kraftverk etter § 8 i samme lov og denne strekningen ikke har avgjørende betydning. på de vedlagte forslag til vilkår. Det forutsettes at NVE har foretatt en kontroll av det hydrologiske det slippes en tilsigsavhengig minstevannføring fra 3 grunnlaget, og mener at den foreslåtte minstevann­ inntaket i perioden 01.05 – 30.09 på 0,05 m /s. føringen på 50 l/s er av rimelig størrelse i forhold til Det også søkt om tillatelse til installasjon av nedbør og beregnet avrenning. Størrelsen på fore­ elektriske høyspentanlegg og en 50 m lang 22 kV slått minstevannføring er i forhold til hele kraftver­ jordkabel frem til eksisterende linjenett. Ingen av kets nedbørfelt, medregnet sideelven fra Nistadstø­ høringspartene har kommentert disse delene av pla­ len. Fylkesmannen mener det bør slippes minste­ nen, og etter NVEs syn medfører ikke disse anleg­ vannføring både nedenfor inntaksdammen og ved gene skader av et slikt omfang at de har avgjørende overføringen av sideløpet. NVE kan ikke se noen betydning for om utbyggingen kan tillates. 40 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11

Merknader til konsesjonsvilkårene omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ Post 1, vannslipping bundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ Vi viser til foregående diskusjon om minstevannfø­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ ring. regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ leggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene Post 5, naturforvaltning er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- DN har foreslått standard vilkår for naturforvalt­ lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full ning. DN ser ingen grunn til å pålegge utbygger å driftsmessig stand. betale årlige beløp til Gaular og Fjaler kommuner til Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Dette standardvilkå­ vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ ret er derfor ikke tatt med. Øvrige standardvilkår er logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir tatt inn i de foreslåtte vilkårene, selv om det synes best mulig. svært lite aktuelt å pålegge noen avbøtende tiltak. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering NVEs forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven av overskuddsmasser. § 8 for Sagevikelv Kraft AS til å bygge Sagevikelv kraft- Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ verk i Gaular og Fjaler kommuner, Sogn og Fjordane fyl- rett over tipper og andre områder som trenges for å ke gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. 1 Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig (Vannslipping) opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen I tiden 01.05 – 30.09 skal det slippes en vannføring må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende fra inntaksdammen på 0,05 m3/s. Hvis tilsiget er anlegg eller del av anlegg er satt i drift. mindre enn 0,05 m3/s, slippes hele tilsiget. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det 2 kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. (Byggefrister mv.) Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ dre uten NVEs samtykke. nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring særlige omstendigheter kan fristene forlenges av av plikter i henhold til denne posten. Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller 5 lockout har vært umulig å utnytte. (Naturforvaltning) For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- I taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse 1 000,-. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) a. å sørge for at forholdene i Sagevikelven er slik 3 at de stedegne fiskestammene i størst mulig (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ for fisk og øvrige naturlig forekommende plan- traktører og andre som har med anleggsarbeidet og te- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ b. å kompensere for skader på den naturlige re­ turforekomster, landskapsområder, fornminner kruttering av fiskestammene ved tiltak, mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ formes slik at tap av fisk reduseres, ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig rettes i god tid på forhånd. grad opprettholdes. 4 II (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse tilsyn mv.) av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og for at forholdene for plante- og dyrelivet i området senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 41 Nr. 11 forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom­ 7 penserende tiltak. (Forurensning mv.) III Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hen­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge syn til forurensningsforholdene i vassdraget. for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av an­ 8 leggsarbeid og utbygging tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren­ (Ferdsel mv.) de tiltak og tilretteleggingstiltak. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og IV kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som undersøkelser i de områdene som berøres av utbyg­ konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ gingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi­ mentet treffer annen bestemmelse. nansiering av større undersøkelser som omfatter Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning områdene som direkte eller indirekte berøres av ut­ å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig byggingen. bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. V Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til 9 ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ (Terskler mv.) leggstiden. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø­ rer vesentlige endringer i vannføring eller vann­ VI stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ for å redusere skadevirkninger. næren. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ 6 synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ og energidepartementet pålegge konsesjonæren å (Automatisk fredete kulturminner) bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å utgiftene forbundet med dette. undersøke om tiltaket berører automatisk fredete Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller som ivaretar både private og allmenne interesser i på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. dispensasjon fra den automatiske fredningen etter Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. sjonæren. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- 10 andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av kommunens kulturminneforvaltning med det sam- Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. teriale til disposisjon for det offentlige. 42 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11

De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- gidepartementet til kontroll med overholdelsen av te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige de oppstilte vilkår. godkjenner. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ settes av Olje- og energidepartementet. tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser ne er utført. gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å 11 bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke (Etterundersøkelser) fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et­ virksomhet. terundersøkelser av utbyggingens virkninger for For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ som skal foretas og hvem som skal utføre dem. legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ og energidepartementet kan justere beløpet hvert 5. 13 år. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 43 Nr. 11 44 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11

Høringsinstansenes bemerkninger til NVEs innstilling Miljøverndepartementets vurdering Gaular kommune har i brev av 01.03.02 kommet Vi vil ikke frarå at det gis konsesjon, men mener med følgende bemerkning: at det inntil videre må slippes minstevannførin­ ger som er større enn det som NVE har fore­ Gaular kommune viser til vedtaket som er gjort slått. Vår begrunnelse for dette framgår neden­ av formannskapet 20.08.01 i sak 91/01. for. Vannressurslovens § 10 angir som hovedre­ ”Gaular kommune ser på tiltaket som positivt og gel at minst alminnelig lavvannføring skal være vurderer de miljømessige ulempene som min­ tilbake. For saker som konsesjonsbehandles dre konfliktfylde. Det må setjast krav til min­ skal spørsmålet om minstevannføring avgjøres stevassføring og godt etterarbeid for anlegget.” etter en konkret vurdering, med vekt på bl.a. å I vårt vedtak låg til grunn ei vurdering som sikre vannspeil, vassdragets betydning for plan- gjekk på at det burde setjast krav om ei min­ te- og dyreliv og grunnvannsforekomster. stevassføring gjennom heile året. Tilrådinga til Departementet vil peke på at det i denne sa- OED byggjer på at kravet til minstevassføring ken ikke er foretatt faglige utredninger når det berre skal gjelde for perioden 01.05-30.09. Utan­ gjelder planter og dyr. Man vet derfor ikke om om denne tida vil kraftverket gå så lenge det er NVE har rett i at det ikke finnes verdifulle arter større vassføring i elva enn 0,07 m³/s. Kjem på elvestrekningen. Ansvaret for å dokumentere vassføringa under dette vert kraftverket stengt. fravær av konflikter med eksempelvis biologisk Så lenge vassføringa vert større en 2,0 og 0,07 mangfold påligger utbygger. På denne bak­ m³/s vil det overskytande gå i elva. Dette betyr grunn foreslår vi at det i utgangspunktet skal at det i praksis vert periodar der det ikkje er min­ slippes minstevannføring tilsvarende alminnelig stevassføring i øvste delen av elva. lavvannføring hele året. Trass i at både Gaular og Fjaler kommuar, Kravet bør kunne frafalles helt eller delvis fylkesmannen si miljøvernavdeling og Direkto­ dersom det kan dokumenteres at minstevannfø­ ratet for naturforvaltning gjev uttrykk for syns­ ring ikke gir noen vesentlig miljøgevinst. I den punkt som seier at det bør vere ei minstevassfø­ aktuelle saken gjelder dette i første rekke biolo­ ring i elva har NVE konkludert med at dette gisk mangfold. Som et grunnlag for å eventuelt ikkje er naudsynt i perioden 30.09-01.05. fravike et krav om minstevannføring må det Vedtaket til Gaular står framleis ved lag, og foreligge en undersøkelse som omfatter en ut­ vi viser m.a. til minstevassføring i vassdraget. Vi sjekking av eventuelle forekomster av arter på ber OED vurdere vilkår om minstevassføring den norske rødlista og en vurdering av artssam­ heile året." mensetningen i utbyggingsområdet i forhold til uregulerte deler av vassdraget og/eller tilsva­ Verken Kommunal- og regionaldepartementet el­ rende nærliggende vassdrag. ler Fjaler kommune har kommentarer til NVEs inn- Vi foreslår på denne bakgrunn at post 1 stilling. (Vannslipping) i vilkårene endres som følger: ”Det skal slippes en vannføring fra inntaks­ I brev av 07.03.02 har Miljøverndepartementet dammen minst tilsvarende alminnelig lavvann­ følgende merknad: føring. NVE i samråd med Direktoratet for na­ turforvaltning kan, etter at det er foretatt faglige "Prosjektet er fritatt for behandling i Samlet undersøkelser av plante- og dyrelivet i området, Plan ved brev fra DN av 25. februar 2000. NVE oppheve eller endre bestemmelsen om vann­ har beregnet middelproduksjonen til å bli 19,5 slipp.” Gwh pr. år inkl. slipp av minstevannføring på 0,05 m3/s i perioden 1. mai - 30. september. Ut­ byggingskostnaden er meget rimelig sammen­ Sogn og Fjordane fylkeskommune ved kulturavde­ liknet med andre vannkraftprosjekter. linga har følgende merknad i brev av 12.04.02: NVE foreslår at det gis konsesjon som om­ søkt. […] DN og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane frarår ikke at det gis konsesjon, men mener det hele året bør slippes minstevannføring tilsvaren­ "Kulturminner frå nyare tid de alminnelig lavvannføring både i hovedelva og Kulturavdelinga har ikkje kjennskap til kultur­ i sideløpet. minner frå nyare tid i dette området. Innafor NVE på sin side går i mot at det pålegges å nedbørsfeltet ligg Bjørvikstølen, som er regis­ slippe minstevannføring i perioden 1. oktober­ trert som typeområde for kulturlandskap og kul­ 30. april da det ikke er påvist noen spesielle ver- turmarkstypar i Gaular kommune. Den er skil­ difulle arter av verken planter eller dyr på den dra i rapporten, som er utarbeidd av høgskulen berørte elvestrekningen og da det vinterstid i Sogn og Fjordane, som eit område som repre­ ikke er noe estetiske hensyn som tilsier vann­ senterer eit tradisjonelt stølsmiljø som er godt slipp.” egna til rekreasjon og friluftsaktivitetar. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 45 Nr. 11

Automatisk freda kulturminne b) Søknaden Kulturavdelinga har i dag ikkje kunnskap om Sagevikelven er grenseelv mellom Fjaler og Gaular automatisk freda kulturminne i det område der kommune. Den nedre delen av elven er påvirket av ein har tenkt utført tiltak ved bygging av Sage­ veier, gårdsdrift og kraftledninger mens den øvre vik kraft AS. Det er likevel potensiale for funn av delen har preg av urørt fjellområde som er noe på­ automatisk freda kulturminne i området. Det er virket av veier hytter og støler. difor naudsynt med ei arkeologisk registrering i området før vi kan gje endeleg uttale til planen. Kraftverket vil benytte et 290 meter høyt fall og Ei arkeologisk registrering kan berre finne vil være et rent elvekraftverk. Tiltakshaver har be­ stad på snø og telefri mark. regnet årlig produksjon til 16,5 GWh etter at minste­ Vi gjer for ordens skuld merksam på at til­ vannføring på 50 l/s i perioden 1. mai til 30. septem­ takshavar må bere kostnadene ved registrerin­ ber er trukket fra. NVE har beregnet produksjonen ga (jf. kml § 10)" til 19,5 GWh/år etter at samme minstevannføring er trukket fra. Sogn og Fjordane fylkeskommune ved regionalav­ Fordeler med tiltaket er at utbyggingen vil gi ny delingen kom med følgende merknad i brev av årlig kraftproduksjon på 19,5 GWh og vil bidra til 21.05.02: styrking av næringsgrunnlag og opprettholdelse av bosetting. "Sagevikelv Kraft AS ønskjer å utnytte vassfallet Ulempene er hovedsakelig knyttet til redusert i Sagevikelven på grensa mellom kommunane vannføring på den berørte elvestrekningen, utenom Gaular og Fjaler. Grunneigarane langs nedre del av Sagevikselva står bak dette selskapet. Til­ flomperiodene. I anleggsfasen vil de fysiske inngre­ takshavar har berekna middel prodiksjonen i pene bli godt synlig fra riksveien og fra veien opp kraftverket til 16,5 GWH/år. langs elven. NVE har i si innstilling konkludert med at fordelane med utbygging er større enn ulempe­ c) Høringsinstansenes merknader til NVEs innstilling ne, og rår difor til at det vert gitt konsesjon for Fjaler kommune har ingen kommentarer til NVEs utbygging av kraftverket i samsvar med dei framlagde planane. innstilling. Sogn og Fjordane fylkeskommune ved Fylkeskommunen kom ikkje med uttale til kulturavdelingen uttaler at det er nødvendig med ar­ sjølve søknaden og av ulike årsaker har saka no keologiske undersøkelser før de kan gi endelig utta­ blitt liggjande ut over fristen for å komme med lelse til søknaden, mens regionalavdelingen ikke merknader til NVE si innstilling. Vi seier oss leie har merknader til saken. Gaular kommune ser på til­ for dette. taket som positivt og vurderer de miljømessige Materialet er no gjennomgått, og fylkes­ ulempene som mindre konfliktfylte, men stiller krav kommunen v/regionalavdelinga har ikkje merk­ om minstevannføring hele året. Miljøverndeparte­ nader til søknaden og NVE si innstilling. Fylkes­ mentet foreslår at det i utgangspunktet skal slippes kommunen si kulturavdeling har sendt eigen en minstevannføring tilsvarende alminnelig lav­ merknad i saka. " vannføring hele året. NVE i samråd med Direktora­ tet for naturforvaltning skal kunne endre eller opp­ Olje- og energidepartementets merknader heve vannslippet dersom det ikke gir noen vesentlig a) Innledning miljøgevinst. Kommunal- og regionaldepartementet Sagevikelv Kraft AS er et aksjeselskap og eies av de har ingen merknader til NVEs innstilling. grunneierne som har fallrettigheter i prosjektet. Det søkes om tillatelse etter vannressursloven til byg­ d) Olje- og energidepartementets vurdering ging av kraftverk, inntaksterskel og legging av til­ Olje- og energidepartementet legger vekt på at NVE løpsrør. Kraftgevinsten er ikke stor nok til at tiltaket går inn for søknaden, og er av den oppfatning at for­ krever konsesjon etter vassdragsreguleringsloven delene og nytten av tiltaket er større enn skaden for eller industrikonsesjonsloven. private og allmenne interesser, slik at kravet i vann­ Det er ikke nødvendig med tillatelse etter oreig­ ressursloven § 8 jf. § 25 er tilfredsstilt. Departemen­ ningsloven da grunneierne besitter de samlede fall­ tet anbefaler at Sagevikelv Kraft AS får tillatelse til rettigheter i prosjektet og vil søke å inngå minnelige bygging av Sagevikelv kraftverk på de vilkår som er avtaler for bruk av nødvendig areal under byggepe­ foreslått av NVE. Det tilrås også gitt tillatelse etter rioden. Tiltakshaverne har hovedsakelig jordbruk lov om vern mot forurensning og om avfall § 11. som hovednæring og formålet med tiltaket er å styr­ ke bosettingen og næringsgrunnlaget. e) Departementets merknader til vilkårene Direktoratet for naturforvaltning har gitt fritak Post 1, (vannslipping) fra Samlet Plan behandling i brev av 25.02.00, og det foreligger ingen andre Samlet Plan-prosjekt som be­ Fjaler og Gaular kommuner, Fylkesmannen i Sogn rører Sagevikelven. og Fjordane og Miljøverndepartementet mener det 46 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 11 og 12 bør slippes vann tilsvarende den alminnelige lav­ 12 Oppland Energi AS vannføringen hele året. Søker foreslår minstevannføring på 50 l/s fra (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse 1. mai til 30. september. En tilsvarende minstevann­ med erverv av samtlige aksjer i Storbrofoss Holding AS) føring om vinteren vil ifølge NVE innebære en tapt inntjening på kr 115 000 i året for utbygger. NVE Olje- og energidepartementets samtykke 10. febru­ mener samlet sett at gevinsten ved å slippe minste­ ar 2003. vannføring om vinteren er mindre enn verdien av å “Det vises til Deres brev av 10. desember 2002, produsere kraft av vannet. der De på vegne av Oppland Energi AS søker om Olje- og energidepartementet vil vise til at vann­ unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter lov ressursloven § 10, annet ledd innebærer at det for av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonslo­ konsesjonspliktige tiltak skal foretas en konkret ven) kap. I i forbindelse med erverv av samtlige ak­ vurdering av om det skal fastsettes minstevannfø­ sjer i Storbrofoss Holding AS. ringskrav og i tilfelle hvor strenge disse skal være. Det er således ingen hovedregel at minst alminnelig I lavvannføring skal være tilbake slik Miljøverndepar­ I følge søknaden erverver Oppland Energi AS samt­ tementet uttaler. Det fremgår av forarbeidene til lo­ lige aksjer i Storbrofoss Holding AS. Storbrofoss ven at i vassdrag hvor virkningene har liten eller in- Holding AS eier etter det opplyste 80 prosent i Stor­ gen betydning sammenlignet med fordelene, kan brofoss Kraftanlegg DA, som igjen innehar en andel minstevannføringen settes lavere enn alminnelig på 20 prosent i Bagn Kraftverk. Bagn Kraftverk lavvannføring eller frafalles helt. Departementet er innehar rettigheter som er konsesjonspliktige i hen- enig med NVE når det gjelder vurderingen av min­ hold til industrikonsesjonsloven, og ervervet av stevannføring om vinteren, og slutter seg til NVEs samtlige aksjer i Storbrofoss Holding AS er derfor forslag om at det bare skal pålegges slipp av minste­ konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven vannføring i perioden 1. mai til 30. september. kap. I. Post 6, ( Automatisk fredete kulturminner) VOKKS AS og Storbrofoss Holding AS ble ved vedtak av 8. november 2001 meddelt unntak fra kon­ Sogn og Fjordane fylkeskommune krever at en ar­ sesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse med utfi­ keologisk registrering må foretas før de avgir ende­ sjoneringen av VOKKS Kraft AS' 80 prosent eieran­ lig uttalelse til innstillingen. I henhold til post 6 i del i Storbrofoss Kraftanlegg DA til Storbrofoss Hol­ konsesjonsvilkårene plikter konsesjonæren i god ding AS og VOKKS AS' erverv av 100 prosent av ak­ tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører sjene i Storbrofoss Holding AS. Unntaket ble blant automatisk fredete kulturminner. Departementet annet gitt på vilkår om at enhver fremtidig aksjeo­ anser at dette er tilstrekkelig til å oppfylle Sogn og verdragelse i Storbrofoss Holding AS skal meldes til Fjordane fylkeskommunes krav om arkeologisk re­ konsesjonsmyndighetene. Staten forbeholdt seg gistrering. samtidig retten til å konsesjonsbehandle de rettig­ Olje- og energidepartementet slutter seg for øv­ heter som ble unntatt fra konsesjonsbehandling og rig til NVEs merknader. rett til å gjøre den statlige forkjøpsrett etter industri­ konsesjonsloven § 6 nr. 1 gjeldende ved enhver ak­ Olje- og energidepartementet sjeoverdragelse i Storbrofoss Holding AS.

t i l r å r : II 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte 24.11.00 nr. 82 § 8, jf. § 25, gis Sagevikelv Kraft overdragelse av konsesjonspliktige rettigheter er i AS tillatelse til å bygge Sagevikelv kraftverk i tråd med de retningslinjer som i Ot.prp. nr. 31 Gaular og Fjaler kommuner på de vilkår som er (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra konsesjons­ inntatt i Olje- og energidepartementets foredrag plikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven av 7. februar 2003. § 1 fjerde ledd. 2. I medhold av lov om vern mot forurensninger og Oppland Energi AS' erverv av samtlige aksjer i om avfall av 13.03.81 nr. 6 § 11 gis Sagevikelv Storbrofoss Holding AS er vurdert opp mot de vilkår Kraft AS tillatelse til å bygge Sagevikelv kraft­ som ble satt ved konsesjonsfritaket av 8. november verk på de vilkår som er inntatt i ovennevnte 2001. Departementet kan ikke se at aksjeoverdra­ foredrag. gelsen gjør det nødvendig å konsesjonsbehandle de rettigheter som ble unntatt fra konsesjonsbehand­ ling ved nevnte vedtak. Det kan heller ikke sees at aksjeoverdragelsen gjør det nødvendig å benytte den statlige forkjøpsretten etter industrikonsesjons­ loven § 6 nr. 1 overfor Storbrofoss Holding AS. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 47 Nr. 12 og 13

Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo­ på samme måte som aksjeoverdragelser i forhold til nal styring og kontroll med forvaltningen av vann­ de vilkår som departementet har satt for vedtaket. kraftressursene ivaretas gjennom industrikonse­ Dersom Storbrofoss Holding AS senere over­ sjonsloven. drar andeler i ansvarlige selskaper, sameier eller an­ Departementet er oppmerksom på at fremtidige dre sammenslutninger med konsesjonspliktige salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter vannfallsrettigheter, utløses konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til industrikonsesjonsloven kap. I. Forkjøpsrett utløses at eierforholdene i selskapene endres slik at de ikke etter samme kapittel for så vidt gjelder fallrettighe­ lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å ter som ikke er konsesjonsbehandlet. gi unntaket. Departementet ber om at det oversendes konse­ Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige slik at konsesjonsregistrene blir ajourført.” fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen­ tet vil videre forbeholde seg retten til, ved enhver 13 Otteraaens Brugseierforening fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å konse­ sjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter sel­ (Søknad om tidsubegrensede reguleringskonsesjoner i skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling et­ Otravassdraget) ter § 1 fjerde ledd. I den grad selskapene har fallret­ tigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, Olje- og energidepartementets samtykke 10. febru­ forbeholder departementet seg samtidig retten til å ar 2003. gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter industri­ “Det vises til Deres brev av 30.10.02 hvor det på konsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig ak­ vegne av Otteraaens Brugseierforening søkes om at sjeoverdragelse i selskapene. For konsederte fall to reguleringskonsesjoner i Otravassdraget gjøres forbeholder staten seg retten til å gjøre statlig for­ tidsubegrensede. kjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en aksjeoverdragelse medfø­ Søknaden rer at vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke Søknaden gjelder følgende konsesjoner: lenger er tilstede. – tillatelse gitt ved kgl.res. av 3. juni 1949 til å re­ gulere Store og Lisle Urarvatn og Ormsavatn i Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 Bykle om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ – tillatelse gitt ved kronprinsregentens res. av dom mv. § 1 fjerde ledd, gis unntak fra konsesjons­ 28. juni 1957 til å foreta regulering og overføring plikt og forkjøpsrett ved overdragelsen av samtlige av Skyvatn m/Båstogsvatn aksjer i Storbrofoss Holding AS til Oppland Energi AS som omsøkt. Bakgrunnen for søknaden er at det i Otteraaens Unntaket skjer på vilkår om at enhver fremtidig Brugseierforening er en overveiende offentlig delta­ aksjeoverdragelse i Oppland Energi AS eller Stor­ gelse. Medlemmene i brugseierforeningen er Ag- brofoss Holding AS skal meldes til konsesjonsmyn­ der Energi Produksjon AS, Skagerak Kraft AS og Vi­ dighetene. Departementet forbeholder seg samti­ geland Brug AS samt Otra Kraft DA. Agder Energi dig retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragel­ Produksjon AS og Skagerak Kraft AS er de eneste se i selskapene, å konsesjonsbehandle de rettighe­ deltagerne i Otra Kraft DA. Vigeland Brug AS er pri­ ter som selskapene ved dagens vedtak har fått unn­ vat eid og har en eierandel på 1,75 % i de to regule­ tatt fra konsesjonsbehandling etter industrikonse­ ringstillatelsene. Agder Energi Produksjon AS og sjonsloven § 1 fjerde ledd. For fallrettigheter som Skagerak Kraft AS er 100 % offentlig eid. ikke tidligere er konsesjonsbehandlet forbeholder departementet seg samtidig retten til å gjøre den Olje- og energidepartementets vurdering statlige forkjøpsrett gjeldende etter industrikonse­ Etter vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ ledd er det Kongen som har kompetanse til å endre dragelse i selskapene. For konsederte fall forbehol­ konsesjonsvilkår gitt i reguleringskonsesjoner. Ved der staten seg retten til å gjøre forkjøpsrett gjelden­ kgl.res. av 25. august 2000 er myndigheten delegert de etter lovens § 4 første ledd dersom en aksjeover­ Olje- og energidepartementet. dragelse medfører at vilkårene for tidsubegrenset Det følger av vassdragsreguleringsloven § 10 konsesjon ikke lenger er tilstede. nr. 2 første ledd at reguleringskonsesjoner kan gis Nyemisjon av aksjer i Oppland Energi AS eller på ubegrenset tid når minst 2/3 av selskapets kapi­ Storbrofoss Holding AS, for eksempel i forbindelse tal og stemmer er offentlig eid, reguleringen hoved­ med fusjon med andre selskaper, vil bli behandlet sakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning og 48 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 13 og 14 hensynet til andre allmenne interesser ikke taler 14 Buskerud Kraftproduksjon AS mot det. Av medlemmene i Otteraaens Brugseierfore­ (Endring av konsesjonsvilkår) ning, og i de angjeldende reguleringskonsesjonene, er det bare Vigeland Brug AS som er privat eid. De Olje- og energidepartementets samtykke 10. febru­ offentlig eide selskapene utgjør en eierandel på ar 2003. 98,25 %, og kravet til 2/3 offentlig eierskap er opp­ fylt. “Det vises til Deres søknad av 15. august 2002 Det forutsettes at reguleringene hovedsakelig på vegne av Buskerud Kraftproduksjon AS (BKP) nyttes til produksjon av elektrisk kraft til den almin­ vedrørende ovennevnte. nelige kraftforsyning. Departementet kan ikke se at hensynet til andre 1. Bakgrunn for saken allmenne interesser taler mot en omgjøring av de Konsesjonen for 22,9 prosent av Hofsfoss kraftverk angjeldende konsesjonene, og finner etter dette at i Begnavassdraget i Ringerike kommune var tidsbe­ vilkårene i vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 før­ grenset til 50 år med hjemfall til staten ved konse­ ste ledd er oppfylt. Konsesjonene kan derfor endres sjonstidens utløp. Før hjemfall ble det inngått avtale til å gjelde på ubegrenset tid, og uten påhefte om mellom Norske Skogindustrier ASA (NSI) og staten hjemfall. om foregrepet hjemfall og tilbakesalg av rettighete­ Olje- og energidepartementet bemerker at en ne. Ved kongelig resolusjon av 1. mars 2002 fikk endring av konsesjonens varighet fra tidsbegrenset NSI konsesjon for dette ervervet. til tidsubegrenset ikke innskrenker departementets BKP og NSI inngikk 2. juli 2002 avtale om at adgang til å revidere tidligere gitte konsesjoner, jf. BKP skulle kjøpe Hofsfoss kraftverk fra NSI. Den lov om endringer i vassdragsreguleringsloven m.fl. nye eieren, BKP, er eid med 50 prosent av Dram­ av 19. juni 1992 nr. 62, pkt. VI nr. 3. Bestemmelsen men kommune og 50 prosent av Buskerud fylkes­ innebærer at konsesjonen kan revideres 50 år etter kommune. konsesjonstidspunktet. Det tas derfor inn et nytt vil­ Ved Olje- og energidepartementets vedtak av kår om revisjon for å tilpasse konsesjonsvilkårene 15.11. d.å. ble det gitt fritak for konsesjonsplikt og gjeldende regelverk. forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1, 4. Som følge av ovennevnte gjøres endringer i føl­ ledd for BKPs erverv av fallrettigheter fra NSI i for­ gende tillatelser: bindelse med ovenstående transaksjoner. – kgl.res. av 3. juni 1949 - "Betingelser for tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til å foreta en re­ 2. Søknaden gulering av Store og Lisle Urarvatn og Ormsa­ vatn i Bykle" Med bakgrunn i at det nye eierselskapet hevdes å – kronprinsregentens res. av 28. juni 1957 - "Betin­ tilfredsstille kravet i industrikonsesjonsloven § 4 om gelser for tillatelse for Otteraaens Brugseierfore­ offentlig eierskap, er det søkt om å få gjort om kon­ ning til å foreta regulering og overføring av Sky­ sesjonen gitt ved kgl.res. 1. mars 2002 slik at den vatn m/Båstogsvatn" skal gjelde på ubegrenset tid.

1) Post 1 i begge tillatelsene skal heretter lyde: 3. Olje- og energidepartementets merknader "Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Det er søkt om endring av konsesjonsvilkår, som vil Vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon 50 medføre endring av konsesjonen fra å være tidsbe­ år etter konsesjonens dato. Dersom vilkårene blir grenset til å gjelde på ubegrenset tid. revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg Hjemmel for behandling av foreliggende en­ konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått dringssøknad er industrikonsesjonsloven § 27. underretning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsre­ Myndighet til å endre vilkår etter industrikonse­ guleringsloven § 10 nr. 3 første ledd. sjonsloven § 27 var tidligere tillagt Kongen. Ved Reguleringskonsesjonen kan ikke overdras. kongelig resolusjon 25. august 2000 ble Olje- og Det utførte reguleringsanlegg eller andeler deri energidepartementet delegert fullmakt til å endre kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres gjen­ konsesjonsvilkår i medhold av ovennevnte bestem­ stand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med melse. vassfall i samme vassdrag nedenfor anlegget. Etter industrikonsesjonsloven § 4, 1. jf. 3. ledd, Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ kan konsesjoner for erverv av vannfall gis på ube­ dighetenes samtykke." grenset tid dersom selskapet er minst 2/3 offentlig 2) Post 2 om innløsning oppheves i begge tillatel­ eid og innehar minst 2/3 av stemmene. En forutset­ sene. ning er at kraften nyttes til alminnelig kraftforsy­ 3) Postene om heftelser, jf. post 25 i tillatelsen av ning, og at hensynet til allmenne interesser ikke ta­ 1949 og post 24 i tillatelsen av 1957, oppheves. ler imot. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 49 Nr. 14 og 15

Buskerud Kraftproduksjon AS er et selskap som tor på inntil 6 MVA og legge til rette for er 100 % offentlig eiet. eventuelt seinare å installere eit aggregat nr. 2 på inntil 2 MVA dersom det seinare skulle Olje- og energidepartementet finner at vilkårene verte lønsamt. Vidare søkjer ein om løyve til å installere apparat- og kontrollanlegg her- i industrikonsesjonsloven § 4, 1. jf. 3. ledd er oppfylt. under transformator inntil 6 MVA for opp­ Konsesjonen kan derfor endres til å gjelde på ube­ transformering til 22 kV, 22 kV jordkabel for grenset tid. tilknyting til eksisterande linje som tilhøyrer Som en følge av ovennevnte gjøres følgende Sogn og Fjordane Energi. Ein søkjer også endring i tillatelse gitt ved kgl. res. av 1. mars 2002 om å installere nettransformator 22/0,4 kV for Norske Skogindustrier ASA til erverv av 22,9 for forsyning av lågspenning i kraftstasjo­ prosent av Hofsfoss kraftverk: nen. Betingelsenes post 1, første ledd får følgende nye Søkjarane er sjølve grunneigarar og har fall­ ordlyd: rettane langs den aktuelle elva (Hopselva). Grunneigarane er samde om å søkje om løyve til " Konsesjonen gis på ubegrenset tid. " utbygginga. Nokon søknad om oreigning vil derfor ikkje vere aktuelt. Annet og tredje ledd utgår. Bestemmelsen i fjer­ ……….. de ledd om alminnelig revisjon etter 30 år blir nytt annet ledd, mens nåværende femte og sjette ledd 1. SAMANDRAG blir nye tredje og fjerde ledd. Hope Sameige søkjer no om utbygging av Brek­ kefossen kraftverk. Hope Sameige omfattar grunneigarane som har fallrettane i Hopselva der Brekkefossen er lokalisert. Brekkefossen ligg i Hope i Hyen i Gloppen 15 Hope Sameige kommune i Sogn og Fjordane fylke. Heile vass­ draget har eit nedbørsfelt på totalt 72 km2. 45 km2 gjev tilsig til kraftverket og normaltilsiget er (Konsesjon for bygging av Brekkefossen kraftverk i 3 Hopselva, Gloppen kommune i Sogn og Fjordane) berekna til 5,5 m /s, som gjev eit årstilsig på 173 mill. m3. 5,5 km2 er dekka av bre (Ålfotbreen) og Kongelig resolusjon 14. februar 2003. tilsiget frå breen utgjer 14 % av det samla tilsiget til kraftverket. Kraftverket vil utnytte fallet i 1. Innledning Hopselva mellom kote 115 og kote 48 og vil bli Foreliggende sak gjelder søknad fra Hope Sameige eit reint elvekraftverk utan regulering. Det er re­ kna med ein installasjon med ei maskin på 4 om konsesjon for bygging av Brekkefossen kraft­ MW og ein medel årsproduksjon på ca. 18 GWh. verk i Hopselva i Gloppen kommune i Sogn og Fjor­ Det føreligg to Samla Plan prosjekt som be­ dane. rører Brekkefossen Kraftverk; prosjekt 35101 Solheimselva og prosjekt 36601 Hope. I forpro­ sjektet er Brekkefossen blitt vurdert i høve til 2. Søknaden og NVEs innstilling dei to nemnde SP-prosjekta og etter søknad har I NVEs innstilling av 24.01.2002 heter det: Direktoratet for Naturforvaltning gitt aksept for at prosjektet Brekkefossen kan plasserast i kate­ gori I i Samla Plan og såleis vere klar for konse­ "NVE har mottatt følgende søknad av 27.06.01 sjonshandsaming. fra Hope Sameige om konsesjon for bygging av Det er utarbeidd eit forprosjekt som viser ei Brekkefossen kraftverk i Hopselva, Gloppen kom­ akseptabel lønsemd for utbygging av kraftver­ mune i Sogn og Fjordane: ket. Byggekostnaden er berekna til i underkant av 23 mill. kroner, som tilsvarar kr 1,27/kWh. ”Hope Sameige har fått gjennomført utgreiingar Utbygginga er vurdert til å få minimale konse­ om utbygging av Brekkefossen Kraftverk i kvensar for miljø og natur og det er derfor ikkje Hope i Gloppen Kommune i Sogn og Fjordane føreslege noko avbøtende tiltak for utbygginga. fylke. Arbeidet er utført av konsulent ing. Her- mod Seim og utgreiingane ligg føre i form av eit 2. Grunngjeving for tiltaket forprosjekt. På grunnlag av rapporten frå dette prosjektet søkjer no Hope Sameige om følgjan­ ……. de: Forprosjektet viser ei akseptabel lønsemd for 1. Etter vassressurslova av 01.01.2001 blir det det omsøkte prosjektet. Mellom anna har vilkå­ søkt om løyve etter § 8 til utbygging av Brek­ ra for innmating i nettet (innmatingsavgift) i den kefossen kraftverk etter dei framlagde pla­ seinare tid vore gunstig i den regionen som nane som er vedlagt. kraftverket vert knytt opp til. Grunneigarane øn­ 2. Etter energilova av 29. juni 1990 § 3 - I blir skjer no å realisere det økonomiske potensialet det søkt om løyve til å installere ein genera­ som ligg i ei utbygging. På sikt vonar ein at 50 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15

kraftverket vil kunne gje eit tilskot til inntekts­ 122 m høge fallet mellom Skilbreivatnet og foten grunnlaget på gardsbruka og såleis tryggje av Brekkefossen. Medel årsproduksjon er opp­ gardsdrifta og busetnaden på staden. Det kan el- gjeve til 36 GWh og utbyggingskostnad til 1,69 les visast til kap. 4 der føremonar med kraftver­ kr/kWh med pengeverdi 1993. Prosjektet er ket er omtala. plassert i kategori II i SP og kan ikkje realiserast ved utbygging av Brekkefossen kraftverk. 3. UTBYGGINGSPLANEN Det omsøkte alternativet, Brekkefossen 3.1 INNLEIING kraftverk, har tidlegare ikkje vore sjølvstendig behandla i SP. Etter søknad om flytting frå kate­ 3.1.1 Kort om utbyggjaren gori II til kategori I i SP har Direktoratet for Na­ Søkjar og eventuell utbyggjar er Hope Sameige turforvaltning (DN) i brev av 01.02.00 til ing. i Hyen i Gloppen kommune. Hope Sameige om­ Hermod Seim stadfesta følgjande vedtak: fattar brukarane på gnr. 27 br.nr. 1 til 8. Bruka­ "DN vil ikkje motsette seg at prosjekt Brek­ rane i Hope Sameige er også grunneigarar langs kefossen flyttes til/plasseres i kategori I i Sam­ den elva (Hopselva) som det her er søkt om ut­ let plan for vassdrag. For prosjekt Hopselva er bygging i. Fallrettane i Hopselva er eigd i felles­ det ikkje grunnlag for flytting, og prosjektet for­ skap av dei nemnde grunneigarane. blir i kategori II i Samlet plan for vassdrag.” Et­ Gardsbruka er av vanleg storleik for regio­ ter dette vedtaket er det såleis høve til å søkje nen. Mjølkeproduksjon er den mest typiske de- konsesjon for utbygging av Brekkefossen kraft­ len av gardsdrifta, men det er også innslag av verk. kjøtproduksjon av storfe og sau. Gardsbruka har elles ein god del utmark, men skogsdrifta er 3.1.5 Tilhøvet til andre statlege, fylkeskommuna­ avgrensa til mindre uttak av tømmer og ved. Sal le og kommunale planar av skog førekjem i avgrensa utstrekning. Bruks­ eigarane har elles jakt- og fiskerettar i det berør­ Gloppen kommune stadfestar at området ved te området. Fleire av brukarane har arbeid ved Brekkefossen ikkje er nærare vurdert i eksiste­ sida av gardsdrifta. rande kommuneplan eller andre kommunale planar. Det er såleis avsett til landbruks-, natur­ 3.1.2 Tidlegare utbyggingar i området og friluftsområde (LNF-område). Det føreligg heller ikkje nokon kjende fylkeskommunale el­ Det er i dag ikkje andre kraftutbyggingar i ler statlege planar for området. Hopsvassdraget. På 1950-talet vart det bygt eit mindre elvekraftverk i Hopselva, vel ein kilome­ 3.1.6 Namnebruk ter nedanfor Brekkefossen, der fallet i ein annan foss (Svåfossen) vart utnytta. Kraftverket for­ Førebels vert Brekkefossen Kraftverk nytta synte då gardsbruka i Hope med straum ein pe­ som namn både på kraftverket og prosjektet. riode på separat nett. Kraftverket var ustabilt og For å gjennomføre utbygginga kan det verte ak­ det vart etter få år nedlagt og gardsbruka fekk tuelt å skipe aksjeselskap. Namn på dette vert straumforsyning frå det kommunale elektrisi­ eventuelt bestemt seinare. tetsverket i Gloppen. Ei framtidig utbygging av 3.2 Teknisk plan for prosjektet Svåfossen kan vurderast uavhengig av om Brek­ kefossen vert utbygd eller ikkje. Det har føre­ Generelt bels ikkje vore gjort noko utgreiing om lønsem­ Prosjektet omfattar småkraftverket Brekkefos­ da i ei eventuell utbygging av Svåfossen. sen som utnyttar eit 67 m høgt fall mellom kote 115 og 48 i Hopselva. Kraftverket vert eit reint 3.1.3 Eksisterande konsesjonar elvekraftverk utan reguleringsmagasin. Det er tidlegare ikkje innvilga eller søkt om kon­ sesjonar for vasskraftverk i Hopsvassdraget. Inntaket til kraftverket Ved inntaket kote 115 er det fjell i dagen og elva 3.1.4 Tilhøvet til Samla Plan (SP) renn i eit trongt løp på toppen av Brekkefossen. Det er planlagt å støype ein 5 m høg og 15 m Det føreligg to SP-prosjekt som berører Brekke­ lang betongterskel tvers over elveløpet ned­ fossen kraftverk: strøms inntaket for å oppnå eit inntaksbasseng med tilstrekkeleg djupne og volum. Damterske­ Prosjekt 35101 Solheimselva len vert utstyrt med botntappeluke (ventil) for å Kaldevatnet var føresett overført til Solheims­ kunne tappe ned bassenget ved inspeksjon av vassdraget. Solheimsvassdraget vart verna mot vassveg mv. Inntaket vert utforma som eit van- kraftutbygging i verneplan IV (1992) og overfø­ leg overflateinntak med ein mindre betongkon­ ring av Kaldevatnet er såleis ikkje lenger aktu­ struksjon ved innløpet til driftstunnelen med elt. inntaksrist av stål og bjelkestengsel.

Prosjekt 36601 Hope Vassveg Prosjektet omfattar Hope kraftverk med 5 m re­ Driftsvassvegen er planlagt lagt i fjell (tunnel) gulering av Skilbreivatnet og utnytting av det på vestsida av elva med minimumstverrsnitt (12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 51 Nr. 15 m2) og lengde 400 m. Tunnelen får jamn stig­ 3.3 Hydrologi ning 1:7 og ei skråsjakt mot inntaket. Sjå ved­ 3.3.1 Hydrologiske grunnlagsdata legg 4 med lengdeprofil for kraftverket. Stein­ massane frå tunnelen (8000 m3) vert plassert i Beskrivelse av vassdraget deponi ved påhogget. Frå tunnelen til kraftsta­ Hopselva ligg i Gloppen kommune i Sogn og sjonen vert det lagt rør av glasfiber (GUP) med Fjordane. Elva har utløp inst i Hyefjorden og får diameter 1,2 m og lengde 160 m. Overgangen tilsiget frå den sørlege delen av Ålfotbreen og mellom rør og tunnel vert utført med betong­ Hopsdalen. Nedbørsfeltet er totalt 72 km2 men propp ca. 80 m inne i tunnelen. I tunnelen vert av dette er 4 km2 overført til Ålfoten og middel røret frittliggjande, medan det vert nedgrave frå årsavløp er dermed redusert til 7,5 m3/s. Det er tunnelen til kraftstasjonen (80 m lengde). tre større vatn i vassdraget, Hopsvatnet kote 2, Skilbreivatnet kote 172 og Kaldevatnet kote 827. Kraftstasjon Tilsig til kraftverket

Kraftstasjonen vert plassert inntil elva nedanfor 2 foten av Brekkefossen, og avløpet frå kraftsta­ Kraftverket får eit nedslagsfelt på 45 km og nor­ sjonen vil gå i ein 20 m lang kanal tilbake til elva maltilsiget for perioden 1966-95 er berekna til 3 3 på kote 48. Brutto fallhøgde er 67 m og ein har 5,5 m /s som gjev eit årstilsig på 173 mill. m . 5,5 berre vurdert Francis som aktuell turbintype. km2 er dekka av bre (Ålfotbreen) og tilsiget frå Francisturbinen har relativt dårleg verknads­ breen utgjer 14 % av det samla tilsiget til kraft­ grad ved låg last og det kan derfor vere aktuelt å verket. Alminneleg lågvassføring er berekna til vurdere installasjonen av to aggregat for å utnyt­ 0,43 m3/s. Kart over nedslagsfeltet som gjev til- te låge vassføringar. Dei berekningane som er sig til kraftverket er vist i vedlegg I. utført viser at to aggregat ikkje er lønsamt med dagens kraftprisar. For å finne optimal (mest 3.3.2 Vassførings- og vasstandsendringar, lønsam) effektstorleik er det føreteke produk­ restvassføringar sjons- og kostnadsberekning mv. for ulike effek­ Konsekvensane for vassføringa i den berørte el­ tinstallajonar mellom 2 og 7 MW og det er blitt vestrekninga mellom inntaksdammen og kraft­ tilrådd å installere eit Francisaggregat på 4 MW verket er berekna å bli som vist i vedlegg 6, som med synkrongenerator. viser normalvassføring, vassmengde gjennom 3 Kraftverket får ei slukeevne på 7,4 m /s og kraftverket og restvassføring i elvestrekninga. vil utnytte 69 % av medel vassmengde i elva. Det er ikkje noko tilsig av betydning mellom ……. inntaksdammen og utløpet frå kraftstasjonen, Det er førebels rekna med at kraftverksag­ slik at det som i vedlegg 6 er vist som restvass­ gregatet får horisontalstilt aksling og 1-2 m su­ føring vil gjelde for heile denne strekninga. Ned­ gehøgde, men det kan vere aktuelt å vurdere anfor kraftverket vert vassføringa ikkje påverka vertikal oppstilling med dykking for å oppnå be­ av utbygginga. tre verknadsgrad og litt større produksjon. Ho­ vudtransformatoren vert plassert i eller inntil 3.3.3 Vasstemperaturendringar, istilhøve kraftstasjonshuset. Kraftstasjonshuset får eit Sidan kraftverket er uregulert, vil det ikkje ha areal på ca. 100 m2 og enkel utforming med tak nokon påverknad på vasstemperatur eller istil­ og veggar av lette materialer tilpassa lokal byg­ høve ovanfor inntaksdammen eller nedanfor ut­ geskikk. Kraftverket vert normalt styrt og regu­ løpet frå kraftverket. lert automatisk etter vassføringa i elva (vass­ standen i inntaket) og det er også føresett enkel fjernstyring og varslingsalarm over telenettet. 3.3.4 Flaumar Mellom inntaksdam og kraftverket vert flaumar redusert med den vassmengda som går gjen­ Produksjon nom kraftverket. Når vassføringa er større enn Produksjonen er berekna (simulert) med re­ slukeevna til turbinen (7,4 m3/s), vil det over­ knemodellen Umag for kvar dag i perioden skytande danne overløp ved betongterskelen i 1966-1995 på grunnlag av medel døgntilsig. inntaksdammen. Nedanfor utløpet frå kraftver­ Medelproduksjon 1966-1995 med 1 stk. Francis­ ket vert flaumar ikkje påverka av utbygginga. aggregat på 4 MW: 3.3.5 Grunnvatn Vinter I (01.01.-30.04.) 3,06 GWh Sidan elva ikkje vert regulert, er ikkje rekna Vinter II (01.10.-31.12.) 4,01 GWh med at grunnvatnet vert påverka av kraftverket. Sommar (01.05.-30.09.) 10,94 GWh Året 18,01 GWh 3.3.6 Inntaksdam Lokalisering av inntaksdammen er vist på ved­ legg 2. Den grøne stripa lags elvebredda viser arealet som blir neddemt for at ein skal oppnå 52 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15

tilstrekkeleg djupne og volum i dammen med ei 3) Det lokale straumforbruket i Hyen varierer vassoverflate på kote 115. Vedlegg 8 viser bilete frå 0,5-1,5 MW. av området ved inntaksdammen slik det ser ut i Skogheim kraftverk har eit relativt stort re­ dag. guleringsmagasin og får dermed ein annan pro­ duksjonsprofil enn Brekkefossen. Ein reknar di- 3.4 Drift av kraftverket for med at nettkapasiteten er god nok for den til­ rådde effekten på 4 MW. Dersom ein vel høgare Vassføringa i elva endrar seg heile tida og for å installasjon, kan nettkapasiteten relativt rimeleg oppnå størst mogeleg produksjon, vil kraftver­ aukast med ca. 2 MW ved å modifisere transfor­ ket bli regulert i takt med desse endringane. Det matoren i Sagefossen. Dei nye 22 kV linjene er derfor føresett at turbinen blir utstyrt med au­ mellom Hyen-Skogheim og Skogheim-Sagefos- tomatisk regulering styrt av vasstanden i innta­ sen har rikeleg kapasitet etter det ein har fått ket. Den automatiske reguleringa medfører at opplyst. vasstanden i inntaksbassenget vert halden på same nivå så lenge vassføringa ikkje overstig Byggjestraum maksimal slukeevne i kraftverket (7,4 m3/s). Sjølv om kraftverket kan styre seg sjølv utan til­ Dersom det vert naudsynt med straum i byggje­ syn i lange periodar, er det rekna med å legge perioden, reknar ein med at den permanente opp rutinar for tilsyn, og kraftverksdrifta vil høgspenningskabelen frå 22 kV linja til kraftsta­ høve godt å kombinere med gardsdrift. Det kan sjonen kan leggjast tidleg i byggjefasen og forsy­ også vere aktuelt å undersøkje om det er moge­ ne stasjonen også i anleggsperioden. Elles kan leg å samarbeide med lokale energiverk i drifta også dieselaggregat vere eit alternativ. Trongen av kraftstasjonen. for byggjestraum og eventuell forsyningsmåte Ved flaum vil elva føre med seg steinmateri­ vert klarlagt i samråd med den entreprenøren ale og diverse flytande rusk. Ein reknar med som vert valt til prosjektet. noko arbeid med rensk av inntaksrista (spesielt om hausten) og etter kvart fjerning av lausmas­ 3.6 Kostnadsoverslag sar i inntaksbassenget. Byggekostnad Isproblem vil bli førebygd ved utforming av inntaket. Samla byggekostnad for det tilrådde alternativet er kalkulert til 22,84 mill. kr som tilsvarer 1,27 kr/kWh. Hovudtala i kalkyla framgår av ved­ 3.5 Elektriske anlegg og kraftlinjer legg 10. Kostnaden for tilløpstunnelen (6,8 mill. Stasjonsutrustning kr inkl. andel av felleskostnader) er uavhengig av storleiken av kraftverket. Dette medfører at Det er rekna med installasjon av eit aggregat på kraftverket må ha ein viss storleik for at det skal ca. 4 MW med ein synkrongenerator på ca. 5 vere lønsamt og at marginalkostnaden for effek­ MVA. Det er vidare rekna med ein transforma­ tauke er låg. Det er ikkje teke med utgifter til tor på ca. 5 MVA for opptransformering til 22 kV eventuell nettforsterkning i byggekostnaden for som er spenningsnivået på linja som går forbi i nokon av dei berekna alternativa, jf. avsnittet om nærleiken av det planlagde kraftverket. Trans­ nettilkopling. Diagrammet i vedlegg 11, fig. 10 formatoren kan førebuast for ekstra kjølevifter viser korleis byggekostnaden totalt sett og i kr/ dersom det seinare skulle vere aktuelt med eit kW varierer med storleiken (effekten) på kraft­ aggregat nr. 2. I tillegg vil det vere aktuelt med verket. ein nettransformator for forsyning av lågspen­ ……… ning i stasjonen. Driftskostnad Nettilkopling Driftskostnaden vil bli prøvd å halde på eit lågt 22 kV linja mellom Hyen og Skogheim passerer nivå for å gjere kraftverket mest mogeleg løn­ som nemnt like ved. Det er føresett at Brekke­ samt. I forprosjektet er det føresett at eigaren fossen kraftverk vert knytt til denne linja med driv kraftverket sjølv utan særleg lønskostnad. I ein ca. 150 m lang jordkabel (jord- og fjellgrøft). verdiberekningane er det føresett driftskostnad Netteigar i området er Sogn og Fjordane med 3 øre/kWh som også inkluderer innma­ Energi. Etter det ein har fått opplyst er nettkapa­ tingsavgift (nettleige). Dei overliggande nettil­ siteten i dag avgrensa slik: høva vil normalt gje gunstige økonomiske vilkår 1) Transformatoren i Sagefossen mellom 22 og for innmating i regionen der kraftverket er loka­ 66 kV er på 10 MVA og har ca. 2 MW ledig lisert. Resten av driftskostnaden (0,36 mill. kr kapasitet når Skogheim kraftverk går for pr. år) skal dekke andre kostnader som forsik­ fullt. Men frå Sagefossen går det også ei 22 ring, vedlikehald og litt løn. Dersom kraftverket kV linje som normalt forsyner 1-1,5 MW mot skal drivast med vanlege lønskostnader, vil Eikefjord. driftskostnaden komme til å ligge på eit noko 2) 22 kV linja Hyen-Sandane sin kapasitet er av­ høgare nivå. grensa til 1-1,5 MW. …….. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 53 Nr. 15

3.7 Byggjeprogram heile vassmengda, slik at elvestrekninga mel­ Med atterhald om at konsesjon vert gjeven og fi­ lom inntaksdammen og utløpet av kraftverket nansiering kjem på plass, er planen å starte opp då vil vere tørrlagt. Ved dei lågaste vassføringa­ prosjektet snarast råd. Det er rekna med om lag ne kan det vere aktuelt å stanse kraftverket. eit års byggjetid for kraftverket. Fiske 4 Føremonar ved tiltaket Brekkefossen ligg ovanfor anadrom fiskestrek­ ning i Hopselva, men det finst vanleg brunaure 4.1 Kraftproduksjon overalt i vassdraget. Ovanfor inntaket vert det Søkjaren er kjend med at regionen er eit under­ etablert eit basseng (lone) på ca. 10 dekar. Dette skotsområde med omsyn til kraftproduksjon. vil kunne betre veksttilhøva og tilhøva for utø­ Spesielt i tunglastperiodar kombinert med lang­ ving av fiske. varig tørke kan forsyningssituasjonen vere usik­ Den berørte elvestrekninga elles er sett på å ker. Etter det ein forstår, er i tillegg sentralnet­ vere ueigna for fiske då det ikkje er høvelege hø­ tet i Sogn og Fjordane ein flaskehals i periodar lar her, og elvestraumen er så stri at det gjer fis­ med tunglast. I einskilde periodar har dette gje­ king nærast umogeleg. I Hopsvassdraget er dei ve seg utslag i at regionen har vorte liggjande i vesentlege fiskeinteressene knytt til fiske av ei sone med høgare kraftpris enn andre delar av laks og sjøaure i den nedste delen av vassdraget landet. Ei utbygging av Brekkefossen kraftverk mellom Svåfossen (som ligg ca. 1,5 km nedanfor vil såleis, om enn i avgrensa grad, vere eit tilskot den planlagde kraftstasjonen) og sjøen. Dette til ei betring av kraftbalansen i området. utgjer ei strekning på ca. 3 km, medrekna Hops­ vatnet, som er ca. 2 km langt. I åra 1993-2000 var fangsten av laks og sjøaure på denne strekninga 4.2 Andre føremonar som vist i tabell i vedlegg 12. Data er innhenta I byggeperioden vil det vere ei tilføring av aktivi­ frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Elles i tet til området. Det er rekna med at noko av den- Hopsvassdraget er det utøvd ein del fiske etter ne aktiviteten vil kunne rekruttere tenester og fjellaure i Skilbreivatnet. Statistikk på dette er arbeidskraft lokalt. I driftsfasen av kraftverket ikkje laga så langt ein kjenner til. Skilbreivatnet reknar ein med at grunneigarane sjølve vil kun- ligg ca. 3 km ovanfor inntaksdammen for det ne føre tilsyn med kraftverket, ev. vil ein søkje planlagte kraftverket. Fiskerettane i Hopselva er samarbeid med lokale energiverk om drifta av eigd av grunneigarane i Hope. kraftverket. Jakt I utmarka kring Hope er det lange tradisjonar 5 Verknader av tiltaket med hjortejakt. Området omkring det planlagde 5.1 Konsekvensar for miljø, natur og samfunn kraftverket har inga særskild interesse i jakt­ samanheng og ein reknar ikkje med at kraftver­ Fysiske inngrep ket vil få nokon konsekvensar for utøving av jak­ Tiltaket medfører følgjande synlege tekniske ta. Søkjarane har dessutan sjølve også jaktretten anlegg: i området. – Inntak med damterskel og inntakskonstruk­ sjon. Jord- og skogbruk – Kraftstasjon med grunnflate ca. 100 m2 og 20 m lang avløpskanal i elveløpet. Kraftverket ligg i eit utmarks- og skogområde Dei tekniske anlegga vil bandlegge eit areal utan større jord- eller skogbruksinteresser. Om­ på til saman 2-3 dekar. rådet er ikkje eigna for nydyrking og heller ikkje – 100 m lang tilkomstveg til kraftstasjonen. som beiteland. Øvste delen av traséen langs den – Steintipp ca. 8000 m3. Steintippen vil legge berørte elvestrekninga er på begge sider nærast beslag på ca. 10 dekar og plasseringa er vist utilgjengeleg då elva og fossen her går i eit i vedlegg 3. Steinmassane vil elles kunne trongt gjøl. Vegetasjonen omkring kraftverket vere brukande som fyllmasse til ymse typar er typisk for Vestlandet med ymse typar lauv­ anlegg; vegprosjekt eller liknande som kan skog; bjørk, osp, rogn, or etc. Det er dessutan ei bli aktuelle i Hyen-området. del furuskog i området. Grunnen består delvis av myr, lyngrabbar, kollar o.l. I høgde med kraft­ stasjonen, på motsett side av elva, er terrenget myrlendt og mindre bratt enn på kraftstasjonssi­ Endra vassføring da. Heller ikkje her er det jord- eller skogbruks­ Medelvassføringa i Brekkefossen før og etter ut­ interesser av nokon betydning. Bileta i vedlegg bygging framgår av diagram i vedlegg 6. Kraft­ 8 og 9 gjev eit inntrykk av grunn og vegetasjon verket vert utan reguleringsmagasin og får der- på strekninga frå inntaksdammen til kraftstasjo­ med ingen verknader for vassføringa i elva ovan­ nen. Den berørte elvestrekninga har ikkje funk­ for inntaket og nedanfor kraftstasjonen. I sjon som sjølgjerde eller nokon betydning for periodar med lågvassføring vil kraftverket ta husdyrhald eller gardsskogsdrift elles. 54 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15

Tur- og friluftsliv 6 Rettar og eigedomstilhøve Den øvre delen av Hopsdalen blir nytta ein del 6.1 Grunneigedom til tur- og friluftsliv, men i området ved Brekke­ Søkjarane driv gardsbruk i Hope og er grunnei­ fossen har det ikkje vore registrert nokon fri­ garar til området som er berørt av kraftutbyg­ luftsaktivitet og ein reknar derfor med at områ­ ginga. det har liten interesse i ein slik samanheng. 6.2 Fallrettar Søkjarane har sjølve fallrettane i det aktuelle Natur og landskap området langs Hopselva og har som grunneiga­ Damterskelen ved inntaket vil danne eit lite vatn rar langs elva ikkje trong for å løyse ut nokon (lone) og såleis påverke/endre den naturlege el­ rettar etter at konsesjon for utbygging er gje­ vekarakteren på ei 300 m lang strekning. Det er ven.” planlagt at vassoverflata i dammen vil ligge om lag på kote 115. På vedlegg nr. 2 er det avmerkt Høringsuttalelser og distriktsbehandling med grønt det arealet som ein reknar med vil bli Søknaden ble kunngjort i avisene Firda og Firda Ti­ neddemt for at ein skal få ein inntaksdam med dend. Den ble også lagt ut til offentlig gjennomsyn i høveleg djupne og volum. kommunen og sendt på høring til offentlige myndig­ Brekkefossen får redusert vassføring med heter og aktuelle høringsinstanser. 69 % i medel og ein trur at dette er den største negative konsekvensen av utbygginga. Det vil til Formannskapet i Gloppen kommune har ingen tider likevel bli relativt stor vassføring i fossen merknader til søknaden og vedtok 12.09.01 å tilrå at og i flaumperiodar vil reduksjonen knapt bli konsesjon blir gitt. merkbar. Deler av fossen er synleg på lang av­ Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i brev av stand når ein køyrer vegen gjennom Hopsdalen, 14.09.01 kommet med følgende uttalelse: men fossen utgjer ikkje noko sentralt landskaps­ element. Det blir derfor ikkje føreslege at det ”Landbruksfaglege konsekvensar vert pålagt minstevassføring av omsyn til utsjå­ Dei 8 grunneigarane (Hope Sameige) som står naden. bak tiltaket har i hovudsak landbruk som hovud­ Riksvegen (Rv 615) mellom Hyen og Store­ næring. Årsproduksjonen er venta å bli ca. 18 bru går gjennom Hopsdalen tett forbi kraftver­ GWh, avkastning etter skatt er stipulert til 9,1 % ket. Til riksveg å vere har vegen nokså liten tra­ (maskin på 4 MW) og tiltaket vil styrkje næ­ fikk. Frå Statens vegvesen er det opplyst at gjen­ ringsgrunnlag og busetjing i området. Vi ser nomsnittleg døgntrafikk pr. år er ca. 250 bilar dette som positivt. ved teljing i 1998 mellom Hope og Hyen (Strau­ Av konsesjonssøknaden går det elles fram at me). Det har ikkje vore nokon vesentleg end- inntak, tilløpsrøyr og kraftstasjon ligg i utmark ring i infrastruktur i området sidan 1998. utan større jord- og skogbruksinteresser, ter­ Trafikken er ei blanding av lokaltrafikk og renget er relativt kupert, boniteten låg og tilta­ gjennomgangstrafikk med innslag av turisttra­ ket vil følgjeleg ikkje ha nemnande konsekven­ fikk og då helst om sommaren. Vedlegg 3 viser sar for landbruksdrifta i området. eit utsnitt av turkart for Gloppen kommune. Her Fylkesmannen ved landbruksavdelinga kan framgår plassering av kraftverket i vassdraget heller ikkje sjå at tiltaket får uheldige konse­ og i høve til riksveg m.m. Eit par turruter innan­ kvensar for landbruk og landbruksdrift og har for kartutsnittet er merka med nummer. Eksis­ elles ingen merknader til konsesjonssøknaden. terande 22 kV kraftlinje går også gjennom dalen tett forbi kraftverket. Miljøfaglege konsekvensar Fylkesmannen ved miljøvernavdelinga har vur­ dert søknaden i høve til ureiningslova, lov om Kulturminner laksefisk og innlandsfisk og allmenne interesser Det er ikkje kjent at det eksisterer noko slags jf. § 8 i vassressurslova. kulturminner i det området som er berørt av ut­ byggingsplanane for Brekkefossen kraftverk. Konsekvensar for landskap, naturmiljø og friluftsliv Delar av Brekkefossen er godt synleg på enkel­ 5.2 Avbøtende tiltak te strekningar når ein køyrer riksvegen gjen­ nom Hopsdalen. Større inngrep i området og re­ Ut frå vurderingar som søkjaren har gjort (ref. dusert vassføring i fossen vil kunne forringe 5.1 over), treng det i det aktuelle prosjektet opplevingsverdien noko. Området med planlagt ikkje påleggjast noko krav om minstevassføring. inntak og inntaksdam ligg like ved riksvegen og Utbygginga er vurdert til å vere skånsam mot inntaksdam med ei bredde på ca. 15 m og stør­ natur og miljø og det er derfor heller ikkje føre­ ste høgde ca. 5 m vil vere synleg frå vegen. For slege nokon andre avbøtende tiltak. å ta vare på landskap og naturmiljø i området Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 55 Nr. 15 bør difor utbyggar leggje stor vekt på å utføre Samla vurdering dei fysiske inngrepa slik at dei skjemmer minst Ut i frå føreliggjande opplysningar vurderer vi at mogeleg i naturen. Vi vil tilrå at det vert nytta verknadene for ureining og innlandsfisk av om­ mest mogeleg naturstein i/ved inntaksdam­ søkte tiltak ikkje er til hinder for etablering i men. Elva er elles relativt lite synleg i landska­ høve til ureiningslova og lov om laksefisk og pet der den ligg i eit gjel/forsenking, samt at de­ innlandsfisk. Verknadene for dei allmenne inter- lar av området langs elva er delvis skjult av skog. essene i høve til vassressurslova er små. Vi vil Ei minstevassføring vil ta vare på noko av tilrå at det ved inntaket vert sleppt forbi ei vass­ landskapsbiletet og vere med på å redusere ska- mengde som minst svarar til alminneleg den på det biologiske mangfaldet, både når det lågvassføring for å redusere skaden på det bio­ gjeld fisk, fugl, insekter og planteliv. For å ta logiske mangfaldet og for å oppretthalde opple­ vare på landskapsbiletet og noko av det biologis­ vingsverdien knytt til elva. Fylkesmannen vil ke mangfaldet bør det difor sleppast ei vass­ med forutsetning om at det vert fastsett ei min­ mengde som minst svarar til alminneleg stevassføring, minst tilsvarande alminneleg lågvassføring i sumarhalvåret (1. mai - 1. okto­ lågvassføring i sumarhalvåret (1. mai - 1. okto­ ber). ber), ikkje gå i mot at det vert gjeve konsesjon for utbygging av Brekkefossen kraftverk. Endra Konsekvensar for fisk og fiske køyring av kraftverket må ikkje påføre streknin­ ga nedstrøms raske endringar i vassføring. Elvestrekninga har bestand av innlandsaure, Vi føreset elles at tiltaket blir utført på ein men har på grunn av stort fall truleg avgrensa skånsam måte med god terrengtilpassing og verdi som gyte- og oppvekstområde for fisk. Så med minst mogeleg inngrep. Det må vidare ta­ langt vi kjenner til er det ikkje vesentlege fiske­ kast omsyn til vegetasjon i området ved leg­ interesser på strekninga. På bakgrunn av dette ging/ graving av røyrgata og ved lagring/depo- kan vi akseptere tiltaket utifrå fiskeinteressene. nering av tunnel-/overskotsmassar. Langs elve­ Det er store fiskeinteresser knytt til dei ned- bredda skal det oppretthaldast eit naturleg ste 3 km av vassdraget, som er lakse- og sjøau­ vegetasjonsbelte som motverkar avrenning og reførande. Det er ikkje lagt opp til noko form for gir levekår for plantar og dyr, jf. § 11 i vassres­ regulering av vasstanden i inntaksbassenget. Vi surslova. Kraftstasjonen bør byggjast i ein stil forutset at kraftstasjonen må kunne handtere som er tilpassa lokal byggjeskikk.” endringar i driftsvassføringa, inkludert eventu­ elle uforutsette utfall, utan at dette skal føre til Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vur­ endringar i vassføringa på strekninga ned­ dert søknaden slik i brev av 19.09.01: strøms avløpet. ”En utbygging vil i hovedsak påvirke lokale og Ureining regionale interesser. Det vises derfor i hoved­ sak til høringsuttalelse fra fylkesmannen i Sogn Lagring/deponering av tunnel-/overskotsmas- og Fjordane. sar må skje slik at det ikkje vert avrenning til DN støtter fylkesmannens tilråding om å vatn eller vassdrag. Søkjar bør ved ei ev. utbyg­ slippe en minstevannføring minst tilsvarende al­ ging ha utarbeidd planar for sikring mot urei­ minnelig lavvannføring for å ta vare på land­ ning frå anleggsdrifta. Dette gjeld avløpsvatn frå skapsbilde og biologisk mangfold i vassdraget. tunneldrivinga og andre sider av anleggsdrifta DN mener standard konsesjonsvilkår for na­ der uhell/utslepp av olje m.m. kan skje. Vi føre­ turforvaltning bør gjøres gjeldende. Dette selv set at entreprenør/utbyggjar har ein internkon­ om det er klare indikasjoner på at det ikke vil troll som sikrar gode rutiner for oppfølging på være store muligheter for å gjennomføre avbø­ dette området. tende tiltak. DN vil ikke foreslå at det pålegges Vi ser det som lite sannsynleg at vasskvalite­ tiltakshaver å innbetale årlige beløp til kommu­ ten vil bli vesentleg endra av omsøkte tiltak. Ut i nen for fremme av fiske/friluftsliv da det ikke er frå føreliggjande opplysningar vurderer vi tilta­ påvist at utbyggingen utløser betydelige konse­ ket som lovleg etter ureiningslova. Dersom tilta­ kvenser for friluftsliv, vilt og fisk. ket viser seg å føre til ulempe eller skade som ein ikkje er klar over no, kan fylkesmannen vur­ DNs tilråding dera tilhøvet til ureiningslova på nytt, og ev. nek­ te tiltaket eller setje vilkår til drifta. Tiltakshavar DN vil ikke frarå at det gis konsesjon for utbyg­ kan vidare bli erstatningspliktig for ev. skader/ ging av Brekkefossen kraftverk med de be­ ulemper som følgjer av tiltaket. grensninger som er foreslått av fylkesmannen i Vi føreset at det under ev. anleggsarbeid Sogn og Fjordane. og/eller i permanente installasjonar/konstruk- DN mener standardvilkår for naturforvalt­ sjonar ikkje vert nytta kjemikaliar eller miljøgif­ ning bør gjøres gjeldende selv om det i liten ter som gjev korte eller langsiktige negative grad synes aktuelt å pålegge utbygger omfatten­ verknader på vasskjemi, flora og fauna. de krav med hjemmel i vilkårene.” 56 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15

Bergvesenet uttaler i brev av 23.08.01 at når stein­ Frå inntaksdammen til utløpet frå den plan­ massene fra tunneldrivingen likevel er tenkt nyttet i lagde kraftstasjonen er det ei lengde på ca. 700 andre anlegg bør det vurderes å øke tipphøyden på m. Heile vassdraget er ca. 2 mil langt. Den be- steintippen for å redusere arealbruken og påvirket rørte elvestrekninga vil derfor utgjere ca. 3 % av terreng. lengda på vassdraget. Vi finn det rimeleg å tru at eit tilfredsstillande biologisk mangfald i vassdra­ Verken Statens vegvesen, Fiskeridirektoratet el­ get totalt sett vert ivareteke ved at 97 % av lengda ler Riksantikvaren har spesielle merknader til sø­ på vassdraget er urøyvd. At det er naudsynt å kanden. oppretthalde fullt biologisk mangfald i alle min­ Den norske turistforening (DNT) har følgende dre delstrekningar av elva er vanskeleg å forstå. kommentarer i brev av 28.09.01: Men også i den berørte elvestrekninga vil det vere restvassføring største delen av året, så sjølv ”Søknaden gjeld eit elvekraftverk som vil produ­ her vil vi tru at mykje av det biologiske mangfal­ sere 18 GWh årlig. Dette er eit lite bidrag til den det kan bli teke vare på. totale kraftproduksjonen, og vil dessutan gi ho­ Å pålegge minstevassføring vil sjølvsagt re­ vudsaklig sommarkraft. Sett opp mot å regulere dusere produksjonen i kraftverket og gje dårle­ eit vassdrag som drenerer viktige delar av Ålfot­ gare forventa økonomi for prosjektet enn det breområdet, som i stor grad er urørt og som har som framgår av konsesjonssøknaden. Over­ stor verdi for naturverdiar og friluftsliv, bl.a. slagsberekningar som vi har fått utført syner at med fine, spesielle turruter både til Gjegnabu og ei pålagt minstevassføring, som Fylkesmannen gjennom Straumsbotnen til Grøndalen, meiner har gått inn for, vil redusere gjennomsnittleg DNT at fordelane er avgjort mindre enn ulempe­ årsproduksjon med 0.56 GWh. ne. Viser til utrekning utført av ing. Hermod Hopselva drenerer både vesentlige delar av Seim (vedlegg). Med straumpris på 17-18 øre/ Ålfotbreen og Gjegnalundsbreen. Vi vil også kWh utgjer det ca. 100 000,- kr i redusert netto­ vise til at elva er foreslått tatt med i den nye ver­ inntekt årleg. neplanen for vassdrag, og vil bli vurdert og ev. Særskilt for september månad vil eit slikt på­ kartlagt i samband med dette arbeidet. Det vil legg slå negativt ut. Men og første del av mai derfor vere svært uheldig om det nå blir gitt kon­ månad kan det ofte vere kaldt med lite vassfø­ sesjon til utbygging av elva, eit drygt år før inn- ring i elva. Vi er redde for at dette kan medføre stilling om vern av vassdrag skal leverast Olje­ at den økonomiske risikoen i prosjektet blir så og energidepartementet.” høg at det kan bli vanskeleg å realisere prosjek­ tet på akseptable vilkår med omsyn til finansier­ ing m.m. Bortsett frå kravet om minstevassfø­ Søkers kommentarer til innkomne uttalelser ring har vi ikkje nokon merknader til Fylkes­ mannen si fråsegn. Hope sameige v/Erik Hope har i brev av 01.12.01 gitt følgende kommentar til høringsuttalelsene: Fråsegn frå Den Norske Turistforening (DNT) ”Fråsegn frå Bergvesenet Høyringssvaret frå DNT ber preg av å vere gje­ Bergvesenet gjer framlegg om å vurdere å auke ve på generelt grunnlag utan at ein har sett seg høgda på steintippen (meir enn 80 cm) for å inn i dei faktiske tilhøva ved prosjektet. DNT ut­ unngå å leggje beslag på eit så stort areal (10 talar seg som om det her gjeld ei vassdragsre­ daa) som framgår av konsesjonssøknaden. Vi er gulering. Det vil gå tydeleg fram av konsesjons­ samde i at dette er eit godt forslag, som vi vil ta søknaden at Brekkefossen er planlagt som eit omsyn til i gjennomføringa av prosjektet. reint elvekraftverk utan regulering. Å hevde at kraftverket vil påverke dreneringa av viktige de­ ler av Ålfotbreområdet vil sjølvsagt vere heilt Fråsegn frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane feil. Dei konkrete turrutene som DNT nemner i sitt svar vil såleis på ingen måte bli berørt av Under avsnittet om miljøfaglege konsekvensar; prosjektet. konsekvensar for landskap, naturmiljø og fri­ luftsliv går Fylkesmannen inn for pålegg om DNT held vidare fram at Brekkefossen med minstevannføring: 18 GWh gjev eit lite tilskot til den totale kraftpro­ duksjonen og at det hovudsakleg er sommar­ "Ei minstevassføring vil ta vare på noko av kraft. For orden skuld nemner vi at Brekkefos­ landskapsbiletet og vere med på å redusere ska- sen er berekna å gje ca. 40 % vinterkraft, som vi den på det biologiske mangfaldet både når det meiner ikkje er utan betydning. Elles vurderer gjeld fisk, fugl, insekter og planteliv. For å ta vi også sommarkrafta til å vere verdifull, noko vare på landskapsbiletet og noko av det biologis­ som mellom anna har kome til syne i kraftprisa­ ke mangfaldet bør det difor i sommarhalvåret ne sist sommar. sleppast ei vassmengde som minst svarar til Området ved, og nedanfor Brekkefossen er lågvassføring i sommarhalvåret (1. mai - 1. okto­ ikkje turområde. Der går snøskred på begge ber)." side av dalen og der er nokså uframkommeleg. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 57 Nr. 15

Brekkefossen er kun synleg eit kort veg­ helhet bestå av eventuelt overløp over inntaksdam­ stykke (2-300 m) på ca. 1 500 m avstand når ein men. Overløp vil skje når tilsiget er større enn sluke­ køyrer riksveg 615 mot Sunnfjord. Det er heller evnen i kraftverket. Det kan også være aktuelt å ikkje turistar som stoppar ved fossen.” stanse kraftverket ved svært lave vannføringer. Det er ikke foreslått minstevannføring. Kraftverket er tenkt knyttet til passerende 22 kV NVEs merknader linje med en 150 m lang jordkabel. Innledning Hope sameige består av grunneierne langs Hopsel­ Eksisterende inngrep va der Brekkefossen er lokalisert. Grunneierne øn­ Både riksvei 615 gjennom Hopsdalen og 22 kV sker å styrke inntektsgrunnlaget på gårdene sine kraftlinje mellom Hyen og Skogheim passerer langs for å sikre gårdsdrifta og bosetningen på stedet, og den planlagt utbygde elvestrekningen. søker derfor om konsesjon for bygging av Brekke­ NVE er ikke kjent med at inngrepsfrie naturom­ fossen kraftverk. råder vil bli berørt av tiltaket. Det er søkt om konsesjon etter vannressurslo­ ven for bygging av kraftverket etter de fremlagte Kraftproduksjon og kostnader planer, og etter energiloven for bygging og drift av elektriske høyspentanlegg. Tiltakshaver har beregnet middelproduksjonen til Kraftgevinsten ved utbyggingen er ikke så stor 18 GWh/år. Dette er fordelt over året med 10,9 at tiltaket krever konsesjon etter vassdragsregule­ GWh om sommeren (01.05 – 30.09) og 7,1 GWh om ringsloven eller industrikonsesjonsloven. Det er vinteren (01.10 – 30.04). NVE har simulert produk­ heller ikke nødvendig med tillatelse etter oreig­ sjonen basert på ukesdata for perioden 1970-99, ningslova, da grunneierne i Hope sameige eier de vannmerke 622-A Lovatn, og funnet at total produk­ samlede fallrettighetene. sjon blir 16,4 GWh/år, fordelt på 3,7 GWh vinterpro­ duksjon og 12,6 GWh sommerproduksjon. Omsøkt plan: Søker har beregnet utbyggingskostnaden til å bli 22,84 mill. kr, som tilsvarer 1,27 kr/kWh. Etter Det søkes om å bygge et kraftverk nedenfor Brek­ NVEs beregninger vil utbyggingskostnaden bli kefossen, rett ved riksvei 615 gjennom Hopsdalen. 25,31 mill. kr, som tilsvarer 1,54 kr/kWh. Kraftverket vil bli et rent elvekraftverk og vil utnytte NVE har beregnet fastkraftbidraget til å være det 67 m høye fallet som i hovedsak utgjøres av selve Brekkefossen (mellom kote 115 og kote 48). 13,9 GWh/år. Fastkraftkostnaden blir da 14,7 øre/ kWh. Midlere fastkraftkostnad for gjenværende til­ Ved inntaket blir det støpt en 5 m høy og 15 m gjengelig vannkraft er 23 øre/kWh. Ut fra en ren lang betongterskel med bunntappeluke. Noe areal vil bli neddemmet. teknisk/økonomisk vurdering er utbyggingen såle­ des samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er utbyg­ Driftsvannvegen vil gå i fjell på vestsida av elva. Fra tunnelen til kraftstasjonen vil det bli lagt 160 m gers eget ansvar å vurdere den bedriftsøkonomiske med glassfiberrør. Dette vil bli nedgravd mellom lønnsomheten. tunnelutløpet og kraftstasjonen (ca. 80 m). Avløpet fra kraftstasjonen vil gå i en 20 m lang kanal tilbake Forholdet til Samlet plan til elva. Kraftstasjonen vil bli et bygg i dagen, tilpas­ To SP-prosjekter berører planene for Brekkefossen set lokal byggeskikk. kraftverk: 35101 Solheimselva og 36601 Hope. Det Da både kraftstasjon og inntaksdam vil ligge rett førstnevnte innebærer en overføring av Kaldevatnet ved riksveien, er det bare snakk om få meter med til Solheimsvassdraget. Da Solheimsvassdraget ble adkomstvei. vernet i verneplan IV er dette ikke lenger aktuelt. Det vil bli ca. 8000 m3 steinmasser fra tunneldri­ Hops-prosjektet inkluderer regulering av Skilbrei­ vingen. Disse vil bli plassert i tipp ved påhogget nær vatnet, med kraftverk plassert samme sted som for kraftstasjonen. Massene er tenkt utnyttet økono­ Brekkefossen. Dette ville utnyttet et fall på 122 m og misk, slik at tippen ikke er planlagt å bli permanent. gitt en årsproduksjon på 36 GWh. Dette prosjektet Kraftverkets nedbørfelt er på 45 km2, og normal­ kan ikke realiseres dersom planene om Brekkefos­ tilsiget er beregnet til 5,5 m3/s. Dette gir et årstilsig sen kraftverk gjennomføres. Hops-prosjektet er på 173 mill. m3. Alminnelig lavvannføring er bereg­ plassert i kategori II i SP og kan uansett ikke konse­ net til 0,43 m3/s. Det er planlagt en installasjon på 4 sjonsbehandles. MW med maksimal slukeevne på 7,4 m3/s, og laves- De foreliggende planene for Brekkefossen te slukeevne på 1,48 m3/s. Kraftverket vil utnytte 69 kraftverk er en redusert utgave av Hops-prosjektet, % av middelvannføringen i elva. Det er ikke noe til- og er flyttet til/plassert i kategori I ved brev fra DN sig av betydning mellom inntaksdammen og utløpet av 01.02.00. Det er nå ingen planer om regulering, fra kraftstasjonen. Restvannføringen vil derfor i sin og inntaket er planlagt 55 m lenger ned i vassdraget. 58 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15

Andres vurdering: NVEs vurdering og konklusjon: Søknaden har vært kunngjort og sendt på høring på Utbyggingsområdet er godt synlig fra den passeren­ vanlig måte. I forbindelse med sluttbehandlingen de riksveien. Selve elva er imidlertid ikke noe fram­ har NVE vært på befaring i området sammen med tredende landskapselement. Brekkefossen er bare Fylkesmannen og grunneierne som utgjør Hope delvis synlig fra veien, og er ingen turistattraksjon. sameige. NVE mener inntaksdammen og kraftstasjonen vil Innkomne uttalelser er referert foran. Vi vil her medføre relativt små inngrep. Vannveien vil stort bare referere hovedpunktene i de uttalelsene som sett gå i tunnel, og vil dermed ikke føre til synlige inneholder merknader til søknaden. inngrep på overflaten. Kraftstasjons- og tippområdet Gloppen kommune tilrår at konsesjon blir gitt og er allerede noe påvirket av traktorveier og lignende. har for øvrig ingen merknader. NVE mener at de landskapsmessige inngrepene Fylkesmannen ser det som positivt at nærings­ ikke gir grunnlag for å gå imot konsesjon. grunnlaget og dermed grunnaget for bosetting i om­ Elvestrekningen som vil bli berørt er ikke mer enn ca. 500 m. Slik kraftverket er planlagt vil strek­ rådet styrkes. I forhold til landskap og naturmiljø på­ ningen bli helt tørrlagt i deler av året. Det er imidler­ pekes det at deler av Brekkefossen og den planlagte tid ikke er påvist noen spesielt verdifulle arter av inntaksdammen er godt synlig når en kjører riksvei­ verken planter eller dyr på strekningen, og det er in- en gjennom Hopsdalen. Fylkesmannen mener der- gen fiskeinteresser her. Det biologiske mangfoldet for det må legges stor vekt på å utføre de fysiske inn­ man kan finne på den aktuelle strekningen må man grepene slik at de blir minst mulig skjemmende. kunne anta å finne også ellers i Hopselva. NVEs vur­ Den berørte elvestrekningen blir ansett av liten ver­ dering er at tapet av arter på den korte elvestreknin­ di for fiskeinteresser. Det understrekes allikevel at gen som blir berørt ikke kan ha avgjørende betyd­ det må etableres systemer som sikrer vannslipp ved ning. utfall eller stans av kraftstasjonen av hensyn til ne­ Hope sameige består av lokale grunneiere. dre del av elva, som er lakse- og sjøørretførende. Samtlige driver gårdsbruk, noen er også gårdbruke­ Samlet sett går ikke Fylkesmannen mot utbygging re på heltid. De siste årene har det for mange blitt som omsøkt, under forutsetning av at det slippes en stadig vanskeligere å finne lønnsomhet i jordbruket. minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannfø­ I tillegg er distriktene i Norge ofte preget av fraflyt­ ring i sommerhalvåret (f.o.m. 1. mai t.o.m. 30. sep­ ting og befolkningsnedgang. NVE mener det plan­ tember) av hensyn til landskap og biologisk mang­ lagte kraftverket kan være et bidrag til å styrke det fold. lokale næringsgrunnlaget, og ser dette som positivt. DN har i hovedsak de samme synspunktene Av høringspartene er det bare DNT som mener som fylkesmannen, og frarår ikke konsesjon. Det tiltaket vil ha virkninger som er av nevneverdig ne­ foreslås standard vilkår for naturforvaltning, selv gativ betydning for allmenne interesser. NVE me­ om det blir ansett å være små muligheter for å gjen­ ner uttalelsen bærer preg av dårlig lokalkunnskap nomføre avbøtende tiltak. om strekningen som vil bli berørt av tiltaket. Områ­ DNT mener at kraftverket vil gi et lite bidrag til dene ved Ålfotbreen ligger et godt stykke lenger den totale kraftproduksjonen, og vurderer ulempe­ opp i vassdraget og vil ikke bli berørt. Ei heller de ne som større enn fordelene. Det blir pekt på at nevnte turrutene. Nærområdet rundt den berørte el­ vassdraget drenerer urørte områder med stor verdi vestrekningen har liten eller ingen verdi som turom­ for naturopplevelse og friluftsliv. råde. NVE vil ellers opplyse om at Hopsvassdraget ikke vil bli vurdert videre i det pågående arbeidet Tiltakets virkninger med supplering av verneplanen for vassdrag. Even­ Fordeler tuelle verneinteresser og konfliktnivå regnes som avklart gjennom konsesjonsbehandlingen. Etter våre egne beregninger vil tiltaket gi 16,4 NVE kan ikke se at det foreligger andre forhold GWh i ny årlig produksjon til en rimelig kostnad. I som berører allmenne interesser i en slik grad at det tillegg vil tiltaket være med å sikre næringsgrunn­ er grunnlag for å gå imot konsesjon. laget for grunneierne og derigjennom bosettingen i bygda. Konklusjon NVE mener at fordelene for private og allmenne in­ teresser er større enn ulempene, jf. § 25 i lov om Skader og ulemper vassdrag og grunnvann. Vi vil derfor anbefale at Det vil bli kraftig redusert vannføring på berørt elve­ Hope sameige får tillatelse til bygging av Brekkefos­ strekning. Inntaksområdet, kraftstasjonen og stein­ sen kraftverk etter § 8 i samme lov og på de vedlagte tippen på ca. 10 daa vil bli godt synlig fra riksveien. forslag til vilkår. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 59 Nr. 15

Det også søkt om tillatelse til installasjon av elektris­ Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ ke høyspentanlegg og en 150 m lang 22 kV jordka­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ bel frem til eksisterende linjenett. Ingen av hørings­ regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ partene har kommentert disse delene av planen, og leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene etter NVEs syn medfører ikke disse anleggene ska- er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- der av et slikt omfang at de har avgjørende betyd­ lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full ning for om utbyggingen kan tillates. driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ til Hope sameige til å bygge Brekkefossen kraftverk i logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Hopselva i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane fylke best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om 1 planene for anleggsveger, massetak og plassering (Vannslipping) av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter ved kraftverksdriften å sør­ Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ ge for at alle vannføringsendringer skjer ved myke rett over tipper og andre områder som trenges for å overganger. Spesiell forsiktighet må utvises ved re­ gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med duksjoner i vannføringen for at fisk i elveprofilets yt­ denne post. terkant skal få tid til å trekke mot sentrum. Videre Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig plikter konsesjonæren å sørge for forbislippings­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen mekanisme i kraftverket, slik at utfall ikke fører til må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende stans i vanntilførselen til de nedenforliggende deler anlegg eller del av anlegg er satt i drift. av elva. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det 2 kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. (Byggefrister mv.) Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ dre uten NVEs samtykke. nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring særlige omstendigheter kan fristene forlenges av av plikter i henhold til denne posten. Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller 5 lockout har vært umulig å utnytte. For hver dag noen av disse fristene oversittes (Naturforvaltning) uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- I taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse 1 000,-. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 3 a. å sørge for at forholdene i Hopselva er slik at de (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) stedegne fiskestammene i størst mulig grad Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ opprettholder naturlig reproduksjon og produk­ traktører og andre som har med anleggsarbeidet og sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ og øvrige naturlig forekommende plante- og dy­ turforekomster, landskapsområder, fornminner repopulasjoner forringes minst mulig, mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller b. å kompensere for skader på den naturlige re­ historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ kruttering av fiskestammene ved tiltak, turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- rettes i god tid på forhånd. formes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig 4 grad opprettholdes. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) II Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ for at forholdene for plante- og dyrelivet i området bundet med dette dekkes av konsesjonæren. som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen 60 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15 forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom­ 7 penserende tiltak. (Forurensning mv.)

III Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hen­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge syn til forurensningsforholdene i vassdraget. for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av an­ 8 leggsarbeid og utbygging tas vare på i størst mulig (Ferdsel mv.) grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren­ de tiltak og tilretteleggingstiltak. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og IV kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som undersøkelser i de områdene som berøres av utbyg­ konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ gingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi­ mentet treffer annen bestemmelse. nansiering av større undersøkelser som omfatter Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning områdene som direkte eller indirekte berøres av ut­ å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig byggingen. bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. V Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til 9 ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ (Terskler mv.) leggstiden. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø­ rer vesentlige endringer i vannføring eller vann­ VI stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ for å redusere skadevirkninger. næren. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ og energidepartementet pålegge konsesjonæren å 6 bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av (Automatisk fredete kulturminner) utgiftene forbundet med dette. Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er undersøke om tiltaket berører automatisk fredete fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- som ivaretar både private og allmenne interesser i net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ et kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om sjonæren. dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. 10 Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta kommunens kulturminneforvaltning med det sam- det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket teriale til disposisjon for det offentlige. kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 61 Nr. 15 tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ ring i inntaksbassenget. Det er dette som er lagt til ne er utført. grunn for NVEs og høringspartenes vurderinger, og som ligger til grunn for forslaget til vilkår. 11 Fylkesmannen mener det må slippes en minste­ (Etterundersøkelser) vannføring minst tilsvarende alminnelig lavvannfø­ ring i sommerhalvåret av biologiske og landskaps­ Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et­ messige hensyn. Strekningen som vil bli berørt er terundersøkelser av utbyggingens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med bare 500 m, og det er ikke påvist noen spesielle bio­ tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det logiske verdier her. Man må kunne anta at de artene offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe som finnes i eller ved den berørte elvestrekningen nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser også finnes ellers i vassdraget. NVE ser derfor in- som skal foretas og hvem som skal utføre dem. gen grunn til å pålegge minstevannføring ut fra bio­ logiske forhold. NVE mener videre at en minste­ 13 vannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring vil ha liten landskapsestetisk verdi. Det vil kreve en (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) god del mer vann enn alminnelig lavvannføring for Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser å bevare et inntrykk av fossefall. Brekkefossen er som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ dessuten bare delvis synlig fra riksveien. gidepartementet til kontroll med overholdelsen av NVE har beregnet at en minstevannføring på de oppstilte vilkår. 0,45 m3/s i sommerhalvåret vil innebære en tapt Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige produksjon på 0,4 GWh pr. år. Fastkraftkostnaden av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ og utbyggingskostnaden vil øke ubetydelig (utbyg­ settes av Olje- og energidepartementet. gingskostnaden fra 1,54 kr/kWh til 1,58 kr/kWh). Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser Utbyggingen vil derfor fortsatt være samfunnsøko­ gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ nomisk lønnsom. Men med en kraftpris på 0,23 øre/ næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å kWh vil den foreslåtte minstevannføringen utgjøre bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ tapt inntjening på 92 000 kr i året for utbygger. Ut­ lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i bygger har selv beregnet at produksjonen/inntje- virksomhet. ningen vil reduseres med 0,56 GWh/100 000 kr pr. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ år. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ En sammenslutning av privatpersoner, som i satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ dette tilfellet, vil være mer sårbare for tapt inntje­ tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. ning enn et større selskap med stor kapitaltilgang dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ og mange bein å stå på. NVE mener det er sam­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ funnsnyttig å styrke lokalt næringsgrunnlag. Samlet og energidepartementet kan justere beløpet hvert 5. sett mener NVE at den miljømessige gevinsten ved år. å slippe minstevannføring om sommeren er for liten til å overgå verdien av å produsere kraft av vannet. Merknader til konsesjonsvilkårene. Vi anbefaler derfor ikke å pålegge minstevannfø­ Post 1, Vannslipping ring. Strekningen fra sjøen og opp til Svåfossen, ca. 1,5 Post 5, Naturforvaltning km nedenfor Brekkefossen er lakse- og sjøørretfø­ rende. Brå endringer i vannstanden kan føre til DN har foreslått standard vilkår for naturforvalt­ stranding av fisk og yngel. Derfor er det viktig å ning. DN ser ingen grunn til å pålegge utbygger å unngå dette, og kraftverket må planlegges slik at betale årlige beløp til Gloppen kommune til opp­ vannføringen nedenfor kraftverket opprettholdes hjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Dette standardvilkåret ved stans eller utfall. er derfor ikke tatt med. Øvrige standardvilkår er tatt Søknaden sier klart at det ikke er planlagt noen inn i de foreslåtte vilkårene, selv om det synes svært form for effektkjøring av kraftverket eller regule- lite aktuelt å pålegge noen avbøtende tiltak." 62 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15

3. Høringsuttalelser til NVEs innstilling Gloppen kommune uttaler i brev av 30.01.2002: NVEs innstilling ble sendt på høring til Miljøvernde­ "Eg viser til NVE sitt brev av 24.01.02 til Dykk partementet, Sogn og Fjordane fylkeskommune og om konsesjonssøknad frå Hope sameige. I NVE Gloppen kommune. sitt brev side 17 under overskrifta Post 5, natur­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 63 Nr. 15

forvaltning heiter det at dei ikkje har grunn til å Typeområdet er skildra som urterike slåtteen­ pålegge utbyggar å betale årlege beløp til Fjaler ger. Engene høyrer til bruk 7 og 8 på gnr. 27. På og Gaular kommunar. Nei kvifor skulle dei no plattået ovanfor engene ligg gardstuna. Då de­ det – desse kommunane ligg 10-tals mil over taljert kart ikkje var lagt ved i saka, kan vi ikkje "bakkar og berg" frå utbyggingsområdet. Eg sikkert sei om typeområdet kjem i konflikt med går ut fra at dette beror på ein feil." tiltaket."

Regionalavdelingen i Sogn og Fjordane fylkes­ Miljøverndepartementet ga ved brev av 6. mai kommune uttaler i brev av 13.05.2002: 2002 uttalelse i saken:

"Hope sameige har søkt om konsesjon for byg­ "Vi viser til Deres brev av 29. januar vedlagt ging av Brekkefossen kraftverk. NVE har i si NVEs innstilling i saken. innstilling konkludert med at fordelane ved ut­ Prosjektet er plassert i kategori I i Samlet Plan bygging er større enn ulempene, og rår difor til ved brev fra DN av 1. februar 2000. at det vert gitt konsesjon for utbygging av kraft­ NVE har beregnet middelproduksjonen til å verket i samsvar med dei framlagde planane. bli 16,4 GWh pr. år uten slipp av minstevannfø­ Fylkeskommunen kom ikkje med uttale til ring. Utbyggingskostnaden er rimelig sammen­ sjølve søknaden og av ulike årsaker har saka no liknet med andre vannkraftprosjekter. blitt liggjande ut over fristen for å komme med NVE foreslår at det gis konsesjon som om­ merknader til NVE si innstilling. Vi seier oss leie søkt uten slipp av minstevannføring. for dette. NVE peker på at det ikke er påvist noen spe­ Materialet er no gjennomgått, og fylkes­ sielle verdifulle arter av verken planter eller dyr kommunen v/regionalavdelinga har ikkje merk­ på den berørte elvestrekningen. Videre viser nader til søknaden og NVE si innstilling. Fylkes­ NVE til at det ikke er fiskeinteresser på utbyg­ kommunen si kulturavdeling har sendt eigen gingsstrekningen og det hevdes at slipp av min­ merknad i saka." stevannføring vil ha liten landskapsestetisk ver­ di. Kulturavdelingen i Sogn og fjordane fylkeskom­ NVE peker videre på at det selskapet som mune har avgitt egen uttalelse ved brev av søker konsesjon består av lokale grunneiere, og 17.04.2002: at en slik sammenslutning av privatpersoner vil være mer sårbare for tapt inntjening enn et stør­ "Viser til brev av 29. januar om ovannemnd sak re selskap med stor kapitaltilgang og mange til uttale. Fylkeskommunen si kulturavdeling bein å stå på. har ikkje fått tilsendt søknad om konsesjon for Samlet sett konkluderer NVE med at den bygging av Brekkefossen kraftverk i Hopselva, i miljømessige gevinsten ved å slippe minste­ rett tid. Då kulturavdelinga fekk søknaden først vannføring er for liten til å overgå verdien av å ihende 3. april 2002, er dette grunnen til sein ut- produsere kraft av vannet. tale i denne saka. Vi har forelagt NVEs innstilling for Fylkes­ mannen i Sogn og Fjordane og DN, jf. vedlegg. Automatisk freda kulturminne Fylkesmannen gikk under høringen av søk­ naden inn for at det ble gitt konsesjon under for­ Kulturavdelinga har i dag ikkje kjennskap til au­ utsetning av at det ble fastsatt krav om minste­ tomatisk freda kulturminne i planområdet. Vi vannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring har såleis ikkje avgjerande merknader til søkna­ i perioden 1. mai – 1. oktober. Begrunnelsen var den om konsesjon for bygging av Brekkefossen som følger: kraftverk når det gjeld omsynet til automatisk freda kulturminne. "Ei minstevassføring vil ta vare på noko av Vi ser likevel ikkje bort i frå at det kan ligge landskapsbiletet og vere med på å redusere ska- automatisk freda kulturminne i planområdet og den på det biologiske mangfaldet, både når det ber difor om at tiltakshavar vert gjort merksam gjeld fisk, fugl, insekter og planteliv. For å ta på følgjande: vare på landskapsbiletet og noko av det biologis­ ke mangfaldet bør det difor sleppast ei vass­ Han har som tiltakshavar plikt til å vise var­ mengde som minst svarar til alminneleg semd og til å melde straks i frå til Kulturavdelin­ lågvassføring i sumarhalvåret (1. mai – 1. okto­ ga dersom ein under arbeidet skulle støyte på ber). automatisk freda kulturminne, jf. lov om kultur­ minne § 8, 2. ledd. DN støttet kravet. Begge instanser fastholder Kulturminner frå nyare tid fortsatt kravet som ifølge NVE vil medføre en tapt kraftproduksjon på 0,4 GWh pr. år. I rapporten: Kulturlandskap og kulturmarksty­ par i Gloppen kommune, utarbeidd av Høgsku­ Miljøverndepartementets vurdering len i Sogn og Fjordane, er det registrert eit om­ råde som ligg på oppsida av riksveg 615 på nord­ Departementet vil ikke frarå at det gis konsesjon, sida av Kjerkjevika, indre bukta til Hopsvatnet. men vi mener at det inntil videre må slippes en min­ 64 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 15 stevannføring som minst tilsvarer alminnelig lav­ seres, kommer man raskt i en situasjon hvor su­ vannføring hele året. Vår begrunnelse for dette meffekten av mindre utbygginger medfører framgår nedenfor. større negative effekter enn en mer storskala ut­ Vannressurslovens § 10 angir som hovedregel bygging." at minst den alminnelige lavvannføringen skal være tilbake når det ledes vann bort fra et vassdrag. For Departementet støtter DNs vurdering og mener saker som konsesjonsbehandles skal ifølge § 10 denne problemstillingen bør tas opp til generell spørsmålet om minstevannføring avgjøres etter en drøfting mellom vassdrags- og miljøvernmyndighe­ konkret vurdering, med vekt på bl.a. å sikre vann­ tene. speil, vassdragets betydning for plante- og dyreliv og grunnvannsforekomster. Tillatelse etter lov om vern mot forurensninger og om avfall Departementet vil peke på at det i denne saken ikke er foretatt konkrete faglige utredninger når det Det kan gis tillatelse til reguleringen og utbyggin­ gjelder planter og dyr. Man vet derfor ikke om NVE gen etter lov om vern mot forurensninger og om av­ har rett i at det ikke finnes verdifulle arter på elve­ fall § 11 under forutsetning av at det vilkåret som strekningen. Ansvaret for å dokumentere fravær av NVE har foreslått som post 7 blir fastsatt." konflikter med eksempelvis biologisk mangfold på­ ligger utbygger. På denne bakgrunn må det, slik vi 4. Olje- og energidepartementets bemerkninger tolker intensjonene i vannressursloven, slippes en Hope Sameige har søkt om tillatelse til bygging av minstevannføring på et nivå tilsvarende minimum Brekkefossen elvekraftverk i Hopselva i Gloppen alminnelig lavvannføring hele året. kommune i Sogn og Fjordane. Kravet bør kunne frafalles helt eller delvis der­ Hope Sameige består av grunneiere langs som det kan dokumenteres at minstevannføring Hopselva ved Brekkefossen. Ved å bygge ut Brek­ ikke gir noen vesentlig miljøgevinst. I denne aktuel­ kefossen kraftverk ønsker man å styrke inntekts­ le saken gjelder dette i første rekke hensynet til bio­ grunnlaget for gårdsdriften, og sikre gårdsdrift og logisk mangfold. Som et grunnlag for å eventuelt bosetting på stedet. fravike et krav om minstevannføring må det derfor Det foreligger to Samlet Plan prosjekter som be­ foreligge en undersøkelse som omfatter en utsjek­ rører Brekkefossen kraftverk, prosjekt 35101 Sol­ king av eventuelle forekomster av arter på den nor­ heimselva og prosjekt 36601 Hope. Ettersom Sol­ ske rødlista og en vurdering av artssammensetnin­ heimvassdraget ble vernet i verneplan IV, er dette gen i utbyggingsområdet i forhold til andre deler av alternativet ikke lenger aktuelt. Det foreliggende vassdraget og/eller tilsvarende nærliggende vass­ prosjektet er en redusert utgave av Hops-prosjektet. drag. Ved vedtak av 01.02.2000 har Direktoratet for Natur­ Vi foreslår på denne bakgrunn at post 1 (Vann­ forvaltning plassert det foreliggende prosjektet i slipping) i vilkårene får en tilføyelse som følger: Brekkefossen i kategori I i Samlet Plan. Brekkefossen kraftverk vil være et rent elve­ ”Det skal slippes en vannføring fra inntaksdam­ kraftverk som vil utnytte det 67 m høye fallet mel­ men minst tilsvarende alminnelig lavvannføring lom kote 115 og kote 48. Nedstrøms inntaket vil det hele året. NVE kan, etter at det er foretatt fagli­ ge undersøkelser av plante- og dyrelivet i områ­ bli støpt en 5 m høy og 15 m lang betongterskel for det, i samråd med Direktoratet for naturforvalt­ å sikre tilstrekkelig dybde og volum. ning oppheve eller endre denne bestemmelsen Anlegget planlegges med en installert effekt på om vannslipp.” 4 MW. Midlere årsproduksjon er av NVE beregnet til 16,4 GWh, hvorav 3,7 GWh er vinterproduksjon I sin begrunnelse for ikke å pålegge slipp av og 12,6 GWh sommerproduksjon. Utbyggingskost­ minstevannføring legger NVE bl.a. vekt på hvem nadene er av NVE beregnet til 25,31 mill. kr, som til­ som har søkt konsesjon. DN, med tilslutning av fyl­ svarer 1,54 kr/KWh. kesmannen, kommenterer denne problemstillingen Søknaden gjelder konsesjon etter vannres­ som følger: sursloven § 8, jf. § 25. Av høringsinstansene som har avgitt uttalelse i "DN mener det vil være prinsipielt galt å knytte saken er det kun Den Norske Turistforening som omfanget av miljøkrav opp til hvem som søker frarår utbygging. om utbygging. En av begrunnelsene for å satse Brekkefossen kraftverk vil gi et tilskudd til kraf­ på småkraftverk, i tillegg til distriktspolitiske og toppdekningen. næringspolitiske begrunnelser, er at mindre kraftverk i utgangspunktet blir vurdert som mer Tiltaket vil også øke næringsgrunnlaget for miljøvennlige enn større prosjekter. Dersom grunneierne, og dermed bidra til å sikre den lokale vassdragsmyndighetene legger opp til at det for bosettingen. små prosjekter stilles vesentlig lavere utred­ På elvestrekningen mellom inntaket og kraftsta­ ningskrav, samtidig med at miljøkravene redu­ sjonen, vil vannføringen bli sterkt redusert. Fylkes­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 65 Nr. 15 og 16 mannen i Sogn og Fjordane har gitt uttrykk for at skulle tilsi slipping av alminnelig lavvannføring. De den aktuelle elvestrekningen pga. stort fall trolig landskapsestetiske fordeler ved slipp av minste­ har avgrenset verdi som gyte- og oppvekstområde vannføring blir små. Olje- og energidepartementet for fisk. anser det på denne bakgrunn lite hensiktsmessig å Inntaksområdet, kraftstasjonen og steintippen pålegge vilkår om minstevannføring, når dette sam­ på ca. 10 daa vil bli godt synlig fra riksveien. tidig vil føre til et betydelig produksjonstap og inn­ Den Norske Turistforening fremholder viktig­ tektsbortfall for tiltakshaver. heten av å bevare et vassdrag som drenerer viktige Departementet slutter seg for øvrig til NVEs vil­ deler av Ålfotbreområdet, som i stor grad er ube­ kår og merknader. rørt, har store naturverdier og er viktig for friluftsli­ vet. Olje- og energidepartementet kan ikke se hvor­ dan en utbygging av Brekkefossen kraftverk, som Olje- og energidepartementet er et rent elvekraftverk, skulle komme i strid med de natur- og friluftsinteresser som DNT her omta­ t i l r å r : ler. Departementet viser her til merknadene fra fyl­ kesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av Miljøverndepartementet frarår ikke konsesjon, 24. november 2000 nr. 82 § 8, jf. § 25 gis Hope Samei- men mener at det må slippes minstevannføring hele ge tillatelse til bygging av Brekkefossen kraftverk i året inntil det er dokumentert at dette ikke gir noen Hopselva. vesentlig miljøgevinst. I medhold av lov om vern mot forurensning og NVE går inn for at det gis konsesjon og Gloppen om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 § 11 gis Hope Samei­ kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune ge tillatelse til bygging av Brekkefossen kraftverk. har ingen merknader til NVEs innstilling. Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje­ Olje- og energidepartementet anser samlet sett og energidepartementets foredrag av 14. februar at fordelene ved tiltaket overstiger ulempene og vil 2003. tilrå at konsesjon gis i medhold av vannressursloven § 8, jf. § 25, i samsvar med NVEs innstilling. 16 Bergenshalvøens Kommunale Olje- og energidepartementets merknader til vilkårene Kraftselskap AS (BKK AS) Post 1, (Vannslipping) Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Direktoratet (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse for naturforvaltning kan tilrå at det gis konsesjon un­ med erverv av samtlige aksjer i Herlandsfoss Kraftverk der forutsetning om slipp av minstevannføring til­ AS) svarende alminnelig lavvannføring i perioden 1. mai Olje- og energidepartementets samtykke 20. febru­ til 1. oktober, av hensyn til landskap og biologisk ar 2003. mangfold. Miljøverndepartementet forutsetter slipp av slik minstevannføring hele året, men åpner for at I kravet kan oppheves eller endres etter at det er fore­ tatt faglige undersøkelser av plante- og dyrelivet i Det vises til Deres brev av 8. mars 2002 hvor det området. søkes om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett NVE gir uttrykk for at en minstevannføring til­ etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikon­ svarende alminnelig lavvannføring vil ha liten land­ sesjonsloven) kap. 1 i forbindelse med at BKK AS skapsestetisk verdi. Det vil kreve en god del mer har ervervet samtlige aksjer i Herlandsfoss Kraft­ vann enn alminnelig lavvannføring for å bevare inn­ verk AS (HK). trykk av fossefall. Brekkefossen er dessuten bare delvis synlig fra riksveien. NVE har beregnet at en II minstevannføring på 0,45 m3/s i sommerhalvåret vil Bakgrunnen for søknaden er at BKK AS den 27. innebære en tapt produksjon på 0,4 GWh. En tilsva­ desember 2001 inngikk avtale med de kommunale rende minstevannføring gjennom hele året vil gi yt­ eierne i HK om kjøp av deres aksjer i selskapet. På terligere tapt produksjon. ervervstidspunktet eide BKK AS 40 % av aksjene i NVE tilrår at det gis konsesjon for bygging av HK. Gjennom ervervet blir BKK AS eier av samtlige Brekkefossen kraftverk, uten vilkår om minstevann­ aksjer i HK. HK eier kraftverkene Herlandsfoss og føring. Møllefossen. Ervervet av rettighetene HK innehar Det er ikke påvist konkrete naturfaglige forhold er konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven som tilsier at minstevannføring bør slippes. Det er kap. 1. heller ikke fremkommet opplysninger av mer gene­ Med virkning fra 1. januar 2000 inngikk BKK rell art som tyder på at det her er tale om et område Produksjon AS en 10-årig leieavtale med HK, hvor med særlige verneverdige eller sårbare arter som BKK Produksjon AS skal drifte kraftverkene i den­ 66 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 16 og 17 ne perioden. Departementet innvilget 5. juni 2000 V unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in­ Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 dustrikonsesjonsloven i forbindelse med ervervet om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ av bruksretten. dom § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved erverv som omsøkt i brev av 8. III mars 2002. Norges vassdrags- og energidirektorat har i Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig brev datert 5. september 2002 avgitt innstilling i sa- aksjeoverdragelse i BKK AS og HK skal meldes til ken. Direktoratet anbefaler at BKK AS ikke skal inn­ konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol­ vilges unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett et­ der seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig ak­ ter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd, med sjeoverdragelse i selskapene, å gjøre den statlige den begrunnelse at departementet ikke bør medde­ forkjøpsretten etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. le unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i for­ 1 for fallrettigheter som ikke tidligere er konse­ bindelse med oppkjøp hvor organiseringen ikke er i sjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle de ret­ samsvar med gjeldende forvaltningspraksis etter tigheter selskapene ved dette og tidligere vedtak energiloven. har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 I følge søknaden skal HK eksistere som eget fjerde ledd. For konsederte fall forbeholder staten datterselskap i BKK konsernet, slik at eiendomsret­ seg retten til å gjøre forkjøpsrett gjeldende etter in­ ten til fallrettighetene forblir i HK. Etter departe­ dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak­ mentets vurdering oppstår det da ikke en situasjon sjeoverdragelse i selskapene medfører at vilkårene hvor organiseringen ikke er i samsvar med praksis for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er tilste­ etter energiloven. de. Nyemisjon av aksjer i selskapene, for eksempel i forbindelse med fusjon med andre selskaper, vil bli IV behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i Olje- og energidepartementet finner at oppkjø­ forhold til de vilkår som er satt. pet er i tråd med de retningslinjer som i Ot.prp. nr. Departementet ber om at det oversendes konse­ 31 (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra konse­ sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat sjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjons­ slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. loven § 1 fjerde ledd. Departementet gjør imidlertid oppmerksom på Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo­ at det pånytt må søkes om unntak fra konsesjons­ nal styring og kontroll i forvaltningen av vannres­ plikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven sursene ivaretas gjennom industrikonsesjonsloven. dersom HK innlemmes i BKK AS. Departementet er oppmerksom på at fremtidig salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til 17 Orkla ASA at eierforholdene ikke lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å gi unntaket. (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36) Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige Olje- og energidepartementets samtykke 21. febru­ fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal ar 2003. meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen­ tet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver Det vises til Deres brev av 6. januar 2003, der det fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å konse­ søkes om konsesjon i forbindelse med erverv av sjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter sel­ 241.272 aksjer i Elkem ASA. Etter ervervet innehar skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling et­ Orkla ASA i følge søknaden 19.436.602 aksjer i El­ ter § 1 fjerde ledd. I den grad selskapene har fallret­ kem ASA, hvilket utgjør en aksjepost på 39,44 pro- tigheter som ikke tidligere har vært konsesjonsbe­ sent av de samlede aksjer i selskapet. Styret i Elkem handlet, forbeholder departementet seg samtidig ASA har samtykket i aksjeervervet ved styrevedtak retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter av 14. februar 2003. industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremti­ Ervervet er konsesjonspliktig da Elkem ASA dig aksjeoverdragelse i selskapene. For konsederte innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. de­ fall forbeholder staten seg å gjøre statlig forkjøps­ sember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap. rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før­ I. ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember er tilstede. 1996, gis Orkla ASA konsesjon for erverv av ytterli­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 67 Nr. 17 og 18 gere 241.272 aksjer i Elkem ASA, slik at den samle­ 110,15 (HRV ) og cote 108,15 ( LRV). HRV lig­ de aksjepost utgjør 19.436.602 aksjer i selskapet. ger 1,5 meter over eksisterende betongoverløp i En gjør oppmerksom på at det i og med dette Rosslandshølen. vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med­ I søknaden om utbyggingstillatelse ble det delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. påpekt at Dalane Energi ønsket et inntaksmaga­ sin på 100.000 m3 i Rosslandshølen. Hvordan dette magasinet skulle oppnås var ikke beskre­ vet i detalj i den opprinnelige søknaden. 18 Dalane energi IKS For å oppnå dette magasinvolum ønsker Da- lane Energi å kanalisere mellom Rosslandshø­ len og Litle Rosslandshølen slik at Litle Ross­ (Tillatelse til planendring for nye Lindland kraftverk i landshølen får samme HRV som Rosslandshø­ Barstadvassdraget i Sokndal kommune, Rogaland) len på cote 110,15. Kongelig resolusjon av 21. februar. Det søkes også om tillatelse til å senke Litle Rosslandshølen 2,5 meter fra HRV ved kanalise­ I Innledning ring. Det søkes også om en tilleggsregulering av Foreliggende sak gjelder søknad fra Dalane Rosslandshølen ned til nivå med eksisterende energi IKS (DE) om planendring for nye Lindland terskel i inntaksarrangementet, cote 105,0. kraftverk i Sokndal kommune, Rogaland. DE fikk Dalane Energi vil med normale forhold til­ tillatelse til å bygge nye Lindland kraftverk ved kon­ strebe å holde Rosslandshølen så nær HRV som gelig resolusjon av 26.01.01. Planendringssøknaden mulig for å ha størst mulig trykkhøyde. Det ek­ gjelder kanalisering av Litle Rosslandshølen, til­ stra magasinet som en vil ha tilgang til ved kana­ leggsregulering av Rosslandshølen samt ekspropri­ lisering av Litle Rosslandshølen vil kun være en asjon av nødvendig grunn og rettigheter. reserve som en kan kjøre på ved utfall av overfø­ ringslinjene og i tunglastperioder. II NVEs innstilling 3. Beskrivelse av tiltaket I NVEs innstilling av 22.05.2002 heter det: 3.1 Teknisk plan NVE har mottatt følgende søknad datert Inngrepet som vil bli foretatt er graving av en ka­ 05.03.2001: nal mellom Rosslandshølen og Litle Rosslands­ hølen. Kanalen vil bli ca. 2 meter brei og 2,5 me­ ”1. Søknad ter på det dypeste. Total lengde vil bli ca. 100 meter. Bredden av kanalen er satt så stor at det Med henvisning til kongelig resolusjon av vil være enkelt å ro gjennom denne. 26.1.2001 hvor det er gitt tillatelse etter lov om Gravemassene vil bli deponert under HRV i vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av Rosslandshølen og Litle Rosslandshølen slik at 24.11.2000 til å bygge nye Lindland kraftverk i disse ikke skal skjemme landskapsbildet. Barstadvassdraget søkes det om planendring et­ ter loven for følgende tiltak : 3.2 Kostnader – Senkning av Litle Rosslandshølen med 2,5 Inngrepet er kalkulert til kr 30.000. meter fra cote 110,15 ved kanalisering. – Tilleggsregulering av Rosslandshølen på 3.3 Framdriftsplan 3,15 meter ved at LRV senkes fra cote 108,15 til cote 105,0. Arbeidene med senkningskanalen er tenkt ut­ ført samtidig med arbeidene med inntaket slik Videre søkes det tillatelse etter lov om or­ at perioden Rosslandshølen er tappet ned på eigning (oreigningsloven) av 23.10.59 å ekspro­ grunn av arbeidene i og rundt Rosslandshølen priere nødvendig grunn for anleggene samt blir kortest mulig. midlertidig bruksrett til grunn for veier, lager­ plass mv. slik det framgår av de tekniske planer og i den utstrekningen det ikke blir inngått mid­ 4. Fordeler ved tiltaket lertidige avtaler om overtagelse eller leie av slik Planendringen vil ikke føre til økt kraftproduk­ grunn. sjon. Grunnen til tiltaket er at Dalane Energi har begrensede muligheter til å få ned vann fra de 2. Bakgrunn ovenforliggende magasinene ved et linjeutfall. Ved kongelig resolusjon av 26.01.2001 fikk Dala­ Erfaring har vist at det tar ca. 15 timer fra en åp­ ne Energi tillatelse til å bygge Lindland kraft­ ner luken i Eiavatnet til en merker økning i verk etter alternativ C. Tillatelsen gir Dalane vannføringen i Rosslandshølen. Med lite vann i Energi rett til å bruke Rosslandshølen som inn­ vassdraget vil en kun holde strømproduksjonen taksmagasin for nye Lindland kraftverk. Ross­ oppe i en kort tid. Dagens magasin med mulig­ landshølen kan reguleres 2,0 meter mellom cote het til å tappe ned Rosslandshølen ca. 3,5 meter 68 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 18

er på ca. 35.000 – 40.000 m3. Den gitte konsesjon Fiske på 2 meters regulering av Rosslandshølen vil gi 3 Fisket i Litle Rosslandshølen fra land vil bli van­ et magasin på ca. 38.000 – 40.000 m , dvs. det skeliggjort i de perioder hølen er tappet ned. samme som dagens regulering. I konsesjons­ søknaden for Alt. C var angitt en heving av Ross­ Kulturminner landshølen på ca. 1,5 meter slik at en fikk et inn­ taksmagasin på ca. 100.000 m3. Dalane Energi kjenner ikke til kulturminner Ved den omsøkte planendring vil en få et som vil bli berørt av det omsøkte tiltaket. magasinvolum på ca. 44.000 m3 i Litle Rosslands­ hølen og et tilleggsvolum i Rosslandshølen på Landbruk ca. 29.000 m3. Sammen med det i konsesjonen For landbruket vil det kunne oppstå problemer gitte volum i Rosslandshølen på ca. 40.000 m3 vil for det ene bruket med vanning av dyr når Litle en totalt få et inntaksmagasin på ca. 110.000 m3. Rosslandshølen er tappet ned. Dette kan kom­ Da en normalt ikke klarer å kjøre magasinet helt penseres ved at det planeres en skrårampe fra ned vil tilgjengelig magasin for kraftproduksjon HRV ned til LRV som påføres grusmasser slik at bli ca. 100.000 m3 som angitt i vår konsesjons­ dyrene kan komme ned til vannet under alle for- søknad. hold. Av praktiske grunner ønsker Dalane Energi at LRV i Rosslandshølen blir satt lik terskelen i Vannforsyning dagens vanninntak, dvs. cote 105,0. Da vil en Gårdsbrukene får i dag sin vannforsyning fra kunne drive vedlikeholdsarbeider og hoved­ brønner. Disse vil ikke bli berørt av det omsøkte rensk på rist og inntak i framtiden uten å måtte tiltaket. î søke NVE om dispensasjon til å tappe ned Ross­ landshølen hver gang dette skal utføres. Vannet Søknaden har vært kunngjort i en regional og en vil ved nedtapping bli ledet forbi inntaket og ut lokal avis, og NVE har mottatt følgende uttalelser: gjennom eksisterende nåleløp som tidligere. Vannføringen i vassdraget vil da bli opprett­ Sokndal kommune, brev av 22.08.2001: holdt. Deler av hølen oppstrøms inntaket vil være intakt slik at det ikke er fare for stranding ”Det vises til Dalane Energi IKS sin søknad av av fisk mv. ved slikt vedlikeholdsarbeid. Også 05.03.01 hvor det bl.a. søkes om senking av Litle under anleggsarbeidene vil det være nødvendig Rosslandshølen med 2,5 m fra cote 110,15 ved å tappe ned Rosslandshølen ved bygging av nytt kanalisering. vanninntak/ombygging av eks. inntak. Hensikten med arbeidet er i følge DE å sikre Ved fullast vil slukeevnen i kraftstasjonen strømtilførsel for kommunene Sokndal og være ca. 10 m3/ sek. Det betyr at dersom overfø­ Lunds 7000 innbyggere dersom tilførselsnettet ringslinjene til Sokndal og Lund kommuner fal­ faller ut. ler ut i en periode med lite vann i Rosslandsåne Med dagens planer vil en ha vann nok for vel vil en med dagens konsesjon kun ha vann til full en times produksjon dersom eksternt nett faller produksjon i overkant av en time. Dette er etter ut. Ved kanalisering og dermed utnytting av Lit- Dalane Energis syn mye for liten sikkerhet for le Rosslandshølen i spesielle tilfeller, vil en kun- stabile og sikre strømleveranser til disse to lo­ ne forsyne området i nesten tre timer. kalsamfunnene med ca. 7000 innbyggere. Selv De sårbarhetsanalyser som ble foretatt i for­ med den omsøkte tilleggsregulering av Ross­ bindelse med utarbeidelse av kommunens be­ landshølen og Litle Rosslandshølen med et ef­ redskapsplan og gjennomføringen av en stor be­ fektivt magasinvolum på ca. 100.000 m3 vil en redskapsøvelse høsten 1999 i regi av fylkesman­ kun ha magasin for i underkant av 3 timers full nen, viste med all tydelighet behovet for størst drift. mulig sikkerhet for kontinuerlig el-forsyning. Etter Dalane Energis vurdering er fordelene Fra kommunens side stiller en seg derfor med den tilleggsregulering som her er søkt om positiv til den omsøkte kanalisering dersom mye større enn eventuelle ulemper. massene fra kanalen legges slik at de ikke skjemmer terrenget. En bør også vurdere å bru­ ke massene til å heve den dyrka jorda på gnr. 68, 5. Skader og ulemper ved tiltaket bnr. 1 som ellers vil bli liggende under vann i forbindelse med kraftutbygginga. Landskapsbilde Nedtapping av Litle Rosslandshølen bør kun Da HRV tilnærmet vil tilsvare normalvannstan­ skje ved utfall av overføringslinjer, andre kritis­ den i Litle Rosslandshølen vil ikke dagens land­ ke forhold eller påkrevd vedlikehold.” skapsbilde bli endret ved normale forhold. Ved nedtapping av Litle Rosslandshølen vil en tørr­ Rogaland fylkeskommune ved fylkesutvalget legge tappekanalen og gravemassene fra denne gjorde vedtak i saken 18.09.2001: samt en vil få en tørrlagt strandsone som vil vir­ ke skjemmende i landskapsbilde i den perioden ”1. Rogaland fylkeskommune vil tilrå at det gis hølen er nedtappet. tillatelse til planendring i Barstadvassdraget Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 69 Nr. 18

som innebærer kanalisering mellom Litle Fylkesmannnen i Rogaland fremholder i brev av Rosslandshølen og Rosslandshølen, og ved 29.06.2001: spesielle drifts- eller forsyningsforhold sen- king av Litle Rosslandshølen. ”Dalane Energi (DE) fikk 26.01.2001 tillatelse til 2. Rogaland fylkeskommune har ikke innven­ å regulere Rosslandshølen mellom kote 108.15 dinger til at det gis tillatelse til planendring (LRV) og kote 110.15 (HRV). Litle Rosslandshø­ som innebærer tilleggsregulering av Ross­ len som har nivå 110.59 i følge Lars Rosland, er landshølen ned til nivå med eksisterende ikke tillatt regulert ved konsesjonen av terskel inntaksarrangement. 26.01.2001. 3. Rogaland fylkeskommune vil be om at andre DE ønsker i søknaden å få regulere Litle alternativ til å øke forsyningssikkerheten, Rosslandshølen ved å etablere HRV på kote f.eks. gjennom alternative tilknytninger til 110,15 og LRV på kote 107.65. Senkingen skal eksisterende linjenett, blir vurdert.” skje ved å grave en kanal mellom Rosslandshø­ len og Litle Rosslandshølen. DE ønsker også til­ Fra fylkesrådmannens vurdering bemerkes at latelse til å senke Rosslandshølens LRV fra kon­ det frarådes å gi tillatelse til å senke Litle Rosslands­ sesjonens kote 108.15 til kote 105.00. hølen og å kanalisere mellom Litle Rosslandshølen Betongoverløpet i Rosslandshølen ligger i og Rosslandshølen. Vi referer fra administrasjonens dag på kote 108.65. Terskelen i nåværende inn­ vurdering: taksarrangement er på kote 105.00. Omforent sommervannstand er ifølge Lars Rosland på ”Den foreliggende søknad har to hovedelement: kote 108.43. 1. Tilleggsregulering av Rosslandshølen ned Begrunnelsen for DEs søknad er å øke sik­ til nivå med eksisterende terskel/inntaksar- kerheten for strømleveranser til Sokndal og rangement, kote 105,0. Lund kommuner med ca. 7000 innbyggere der­ Fylkesrådmannen vil ikke motsette seg en som kraftlinjene inn til kommunene faller ut. slik planendring. Tiltaket berører kun Ross­ Ved dagens konsesjon vil det nye Lindland landshølen som allerede er regulert og vil ikke kraftverk kunne produsere for fullt i overkant av føre til store negative konsekvenser. Dette vil gi en time av vann fra Rosslandshølen. Ved omsøkt en økning i magasinvolumet tilsvarende 40 % av økning av inntaksmagasinet vil kraftverket kun- det som er omsøkt (jf. pkt. 2 under). ne produsere for fullt i underkant av 3 timer der­ som overføringslinjene skulle svikte. 2. Kanalisering mellom Rosslandshølen og Lit- Sokndals kraftlinjeforbindelser er kraftlinje le Rosslandshølen med påfølgende senking nordfra (retning Lund) og en østfra (Åna-Sira). av Litle Rosslandshølen med 2,5 meter. I tillegg går en 300 kV linje gjennom kom­ Litle Rosslandshølen som er omtrent like munen fra Åna-Sira til Eigersund og Nord-Jæ- stor som Rosslandshølen er et verdifullt våt­ ren. marksområde som i dag er uregulert. En sen- Det er ikke etablert forbindelse mellom den- king på 2,5 meter innebærer et inngrep som vil ne linja og det interne nettet i Sokndal i følge forringe de naturgitte kvalitetene betydelig. DE. Konfliktene i forhold til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv og kulturlandskapet der Vurdering denne våtmarken er et viktig element, vil bli sto­ re. Det er i denne sammenheng grunn til å min- Imøtekommelse av søknaden vil bety senking ne om hva fylkeskommunen vedtok i forbindel­ av Litle Rosslandshølen fra kote 110.59 til kote se med konsesjonsbehandlingen i 1998 der det 107.65, og med HRV på kote 110,15. Rosslands­ bl.a. heter: Det må stilles strenge krav til detalj­ hølen vil kunne variere mellom LRV på kote planlegging og landskapsmessig bearbeidelse 105.00 og HRV på kote 110,15 (+ ev. flomstig­ av anleggene. ning). Litle Rosslandshølen vil få en permanent Noe av bakgrunnen for et slikt vedtak var senking til kote 110,15 og få store partier av tørr­ det faktum at Barstadvassdraget er et lavlands­ lagte strender når nivået senkes ytterligere 2,5 vassdrag som er svært sårbart for inngrep av m. Strendene i nord og vest ser ut til å være denne type. grunne og dominert av organiske masser. Ross­ Dalane Energi begrunner omsøkt tiltak med landshølen som etter en eventuell endring vil få behov for større magasinvolum for å øke bered­ en vannstandsvariasjon på over 5 meter, har våt­ skapen ved eventuelt linjebrudd. Omsøkt plan­ marker i nord og i sør ved nåværende sommer­ endring vil kunne øke beredskapen fra nåvæ­ vannstand (kote 108,43). rende 1 time til 3 timer. Søknaden omtaler imid­ Dersom DE ønsker å utnytte vannivået un­ lertid ikke andre alternativ til å øke forsynings­ der kote 108.15 bedre enn konsesjonen av sikkerheten for eksempel gjennom alternative 26.01.2001 tillater, bør dette drøftes som en er­ tilknytninger til eksisterende linjenett. På denne statning for bruken av nivået mellom kote bakgrunn vil fylkesrådmannen frarå at det gis 108.65 (nåv. betongoverløp), og kote 110,15 tillatelse til denne delen av omsøkt planendring. (HRV i konsesjonen av 26.01.200l). En vil da …...... ” kunne spare utgifter til nytt damanlegg og unn­ 70 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 18

gå neddemming av eksisterende jordbruks­ Planendringen vil medføre betydelig større mark og våtmark. negative miljøkonsekvenser enn den gitte kon­ Det omsøkte inngrep vil være et brutalt og sesjonen uten at dette resulterer i en større skjemmende inngrep i et frodig natur- og kultur­ kraftproduksjon. Det er ikke sannsynliggjort at landskap som i dag framstår inngrepsfritt med eventuelle fordeler ved tiltaket ikke kan løses på unntak av inntaksdammen ved utløpet av Ross­ andre, mindre konfliktfylte, måter.” landhølen. Verdier knyttet til biologisk mang­ fold, naturopplevelse, friluftsliv og fiske vil redu­ Riksantikvaren, brev datert 25.05.2001: seres sterkt. ”Riksantikvaren viser i denne forbindelse til ut­ Begrunnelsen for søknaden er dårlig doku­ talelse fra Rogaland fylkeskommune som ivare­ mentert. Sannsynligheten for samtidig bortfall tar kulturminneinteressene i saken. Riksanti­ av alle forbindelseslinjer til kommunen er ikke kvaren vil avgi eventuell uttalelse i saken ved omtalt, heller ikke alternative løsninger for å forespørsel fra Miljøverndepartementet.” øke forsyningssikkerheten. Det er i dag høyst uvanlig at kommuner baserer forsyningssikker­ Bergvesenet, brev datert 27.06.2001: heten på utbygging av egne kraftverk for å møte ”Bergvesenet har ingen merknader til den fore­ en situasjon med samtidig bortfall av samtlige slåtte planendringen.” forbindelseslinjer. Naturvernforbundet i Rogland, udatert brev in­ Konklusjon kommet til NVE 31.05.2001: Fylkesmannen frarår at det gis konsesjon til den omsøkte reguleringsendring for nye Lindland ”Vi ser helst at den planlagte kanal til Lille Ross­ kraftverk. Det er ikke dokumentert stort nok be- landshølen ikke blir laget. Dette inngrep vil lett hov for å gjennomføre et så konfliktfylt inngrep kunne medføre hyppige inngrep i vannstanden i som omsøkt.” Lille Rosslandshølen som vi forstår er grunn og gjørmet. Landbruksdepartementet, brev datert 04.07.2001: En forutsetning for at vi kan akseptere løs­ ningen med kanal til Lille Rosslandshølen er at ”Forutsatt at avbøtende tiltak blir gjennomført Dalane Energi blir forpliktet til å holde fullt ma­ for å unngå problemer med vanning av dyr når gasin under normal drift. Nedtapping av Lille Litle Rosslandshølen er nedtappet, har ikke Rosslandshølen må bare skje ved helt spesielle Landbruksdepartementet innvendinger mot pla­ forhold som ved utfall av overføringslinjer til nendringen.” Sokndal.”

Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av Lars Rosland skriver i brev datert 18.04.2001 og 02.07.2001: 05.09.2001:

”………………………….. . ”Undertegnede er grunneier på begge sider av vassdraget der inntaket for det nye Lindland Vurdering kraftverk er tenkt plassert, og blir på den måten sterkt berørt av utbyggingen. Jeg har fått til­ DN finner det noe merkelig at en slik søknad sendt og lest gjennom - den kongelige resolu­ kommer umiddelbart etter at konsesjon er gitt. sjon av 26. januar 2001 og de foreløpige anbefa­ Vi har problemer med å se hvorfor søker ikke linger som der er gitt av NVE. Videre har jeg dis­ gikk inn i problemstillingen under den nylig av­ kutert saken i møte med de mest berørte sluttede konsesjonsbehandlingen. naboene på Rosland, og som synes å dele de Den omsøkte planendringen vil etter DNs synspunkter jeg her gjør rede for. Vil også nev- vurdering medføre vesentlig større konflikt i ne at jeg er glad for at departementet har merket forhold til blant annet opplevelse av landskapet, seg de saksforhold som advokat Kåre Vierdal friluftslivsinteresser og for fisk og fiske. har påpekt og som har så stor betydning for de DN synes søknaden er dårlig begrunnet. eiendommer som blir skadelidende. Søknaden inneholder ingen dokumentasjon av sannsynligheten for at overføringslinjene til Nye fremstøt fra utbyggeren Sokndal og Lund skal falle ut samtidig med at vannføringen i Barstadvassdraget er lav. Videre Vi oppsittere må finne oss i at utbyggingen nå inneholder søknaden ingen vurderinger av al­ skal skje i henhold til det opprinnelige alternativ ternative metoder for å løse eventuelle leve­ C. Det som imidlertid bekymrer oss, er at Dala- ne Energi (DE) nå gjør aggressive fremstøt for ringsproblemer i Sokndal og Lund. å utvide rammene for utbyggingen ganske ve­ sentlig utover det som var grunnlaget for den Konklusjon kongelige resolusjonen. Det som under hele DN vil ikke tilrå at det gis konsesjon for den om­ saksbehandlingen har vært lagt til grunn for al­ søkte planendring i Barstadvassdraget. ternativ C, er en heving av inntakets vannstand Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 71 Nr. 18 med 1,50 m og ingen inngrep oppstrøms Ross­ Fra brev av 05.09.2001 refereres: landshølen. ”Det vises til søknad fra Dalane Energi (DE) av Heving av vannstanden og flomoverløp 05.03.2001 og min egen henvendelse til NVE av Utgangspunktet for en heving av Rosslandshø­ 18. april d.å. om samme sak. Undertegnede er len må nødvendigvis være sommervannstan­ fremdeles eier av det 400 m lange elvestykket den. Denne er greit definert av en liten steinhel­ som er sterkest berørt av denne utbyggingen. le som ligger i utløpet av den store drenerings­ Videre er jeg gjort kjent med innholdet i grøfta for kulturjordet «Fenet». Dalane Energi brev av 29.06.2001 fra Fylkesmannen i Rogaland har i alle år respektert denne definisjonen av til NVE - med samme heading som brukt oven- sommervannstanden i Rosslandshølen og tatt for. Det gleder oss berørte grunneiere at Fylkes­ hensyn til den under kjøringen av Øvre kraftsta­ mannen her har foretatt en helhetsvurdering av sjon. Det er på det rene at nåværende damter­ prosjektet - ut fra selvsyn og rimelighetsbetrakt­ skel ligger 22 cm over denne sommervannstan­ ninger. den. Mens utbyggingsalternativene A og B har Holder vi oss til DEs og Økonomisk kart­ vært nøye gjennomdrøftet gjennom høringer og verks høydeangivelser, vil sommervannstanden åpne informasjonsmøter, har alternativ C bare få verdien 108,43 m. Det vil være av største be­ eksistert som en løs og upåaktet skisse. Det er tydning for oss at den nye damterskelen får min mening at konsesjonsvilkårene absolutt må samme høyde som høyeste regulerte vannstand endres for så vidt angår oppdemningen av Ross­ (HRV), nemlig 109,93 m. I de ti årene nåværen­ landshølen. Det er i høyeste grad urimelig å leg­ de terskel har eksistert, har flommene årvisst ge et kulturlandskap under vann uten at det gitt gått 60 - 70 cm over terskelen, unntaksvis 80 cm. en holdbar begrunnelse for det. Forholdene til­ sier at det heller ikke kan bli tale om et kompro­ Inngrep oppstrøms Rosslandshølen miss, dvs. en mindre heving enn 1,5 m. I tråd med det Fylkesmannen fremholder, Vannstanden i Litle-Rosslandshølen ligger 2,16 vil jeg hevde at DE slett ikke har en akseptabel m over nevnte sommervannstand, hvilket svarer begrunnelse for å heve Rosslandshølens vann­ til karthøyden 110,59 m. Det vil være et uhyrlig flate. inngrep i naturen å grave en kanal mellom de to Ved å gå videre med nåværende vannstand hølene, slik DE nå har slått til lyd for. I denne kan terskelen i den eksisterende dambygnin­ forbindelse nevnes at da DE i 1991 grov en lik­ gen brukes slik den er. Videre er det klart at ni­ nende grøft ved utløpet av Rosslandshølen, ble våforskjellen mellom nåværende vannhøyde og store steinmasser plassert som ei 60 m lang røys utløpstunnel gir muligheter for 3 m manøvre­ på østre elvebredd. Dette til tross for tinglyst av­ ringshøyde, sannsynligvis mer. Jeg går da ut fra tale med meg som grunneier om ikke å lage at nåværende inntak i alle fall må bygges om for oppkast på østre siden av elva. Det går en mye å oppnå den nødvendige slukeevne og da samti­ brukt tursti forbi dette elvestykket, og det nevn­ dig en utforming som tilgodeser reguleringsbe­ te steinoppkastet er til stor forargelse såvel for hovet. grunneier som for turfolk. Det opplegget DE nylig presenterte for Videre er det klart for grunneierne at det å grunneierne, er videre preget av et overdimen­ tillate utbygging oppstrøms Rosslandshølen vil sjonert veisystem. Trolig vil DE på denne måten være å bryte en ny barriere: Døren vil nå være tilby kommunen å åpne en ny gjennomgangsvei på klem for et senere stormagasin i Rosslands­ av tilnærmet fylkesveistandard med de belast­ området. ninger dette vil ha for oppsitterne. Vi kan ikke stole på forsikringen om at denne veien vil være Dalane Energis søknad av 05.03.01 om stengt for kjørende gjennomgangstrafikk. DE planendring har også planer om større landskapsmessige Innholdet i denne søknaden bekrefter bare de endringer ved den påtenkte store inntaksdam­ bekymringer det er gitt uttrykk for ovenfor. Det men. spesielt nye er at DE søker om tillatelse til å sen­ DE har som begrunnelse for å heve inntaks­ ke Rosslandshølen helt ned til 105,0 m. Dette må nivået med 1,5 m, fremhevet muligheten for å jeg se på som et spill for galleriet, fordi det her øke elproduksjonen i kritiske situasjoner. Dette dreier seg om såkalt «surpekjøring» av en dype­ meget tvilsomme argumentet har Fylkesman­ re, men svært begrenset vannkulp nær inntaket. nen greit nok tilbakevist i sitt brev. Ved at kon­ Dersom DE får ture frem som det ønsker i sesjonen av 26.01.2001 modereres til å holde denne saken, er det ikke nok med at våre jord­ inntakshøyden på nåværende nivå, kan det i og skogbruksverdier blir skadelidende, men henhold til det som ovenfor er anført, bli tale om også landskapet vårt kan bli vandalisert for all vesentlige kostnadsbesparelser. Dette gjelder fremtid. Dagens eiere kan ikke sitte passivt å se for dambygningen, erstatninger til grunneiere­ på at naturgrunnlaget på Rosland blir ødelagt. ne, landskapsmessige endringer og det ambisi­ Jeg vil med dette henstille til NVE å ta i nærme­ søse veisystemet. re øyesyn de verdier som står på spill før videre Et ankepunkt for seg er at ålefisket i Bar­ avgjørelser blir tatt.” stadvassdraget er ødelagt. Dette er det enighet 72 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 18

om blant de mange som fisker ål her med for­ ”Jeg representerer Dalane Energi i anledning skjellige typer fangstredskap. Tidligere tiders Nye Lindland Kraftverk, og henvender meg til virksomhet forteller oss at vassdraget har et NVE på grunn av advokat Endre Skjørestads stort potensiale for ålefiske. Videre er markeds­ brev av 30.10.01 på vegne av Lars A. Rosland, opplegget for ål meget velordnet her i distriktet, gnr. 68 bnr. 5 i Sokndal kommune. og førstehåndsverdien for levende ål har til tider Jeg orienterer om følgende: vært over kr 60 pr. kg. Det er klart for alle at det 1. På den strandsone langs Rosslandsåna/ var dambygningen (1991) i Rosslandshølen som Rosslandshølen som Lars Rosland eier har stengte åleoppgangen. I tillegg vil nå også den Dalane Energi allerede etablert inntak, dam­ nye kraftstasjonen på Lindland bli en effektiv feste, rørgate samt kraftledning. Området i sperre for glassålen. strandsonen er således okkupert av regule­ Vi har liten tro på at det kan etableres ad­ ringsanlegg og Lars Rosland interesser ved komster for glassålen forbi de to nevnte fellene. siden av kraftverkets er minimale. Det eneste som kan redde situasjonen, vil etter 2. Endringen av vannstanden i Rosslandshølen vår oppfatning være å etablere innretninger for som følge av Dalane Energis tilleggssøknad har ifølge ovenstående svært liten betydning fangst av glassål. Såvel i Sokno som i mindre for Lars Roslands eiendom. Sammenholdt småbekker i kommunen skal det være mulig å med den praktiske og økonomiske betyd­ finne overskudd av oppgangsål. Siden det langs ningen som tilleggssøknaden representerer kysten er store svingninger fra år til år når det for Dalane Energi, er således Lars Roslands gjelder glassål, må slik fangst og utsetting av yn­ interesser av klart underordnet betydning. gel i dette vassdraget gjentas årlig. Vannkraftut­ 3. På grunn av reguleringsanleggenes tyngde i byggeren må erkjenne ansvaret for den skaden strandsonen har for øvrig Dalane Energi be­ som har skjedd og stille midler til rådighet for sluttet seg til å erverve til eiendom all grunn arbeidet med å gjenopprette ålefisket i Barstad­ i strandsonen, og som på arealplanen er av­ vassdraget.” satt til kraftverks-formål. Dette dreier seg om Lars Roslands aktuelle strandsone. Så Advokat Endre Skjørestad fremholder pva. Lars vidt jeg kan bedømme eiendomsgrensene for gnr. 68 bnr. 5 vil nesten hele strandsonen Rosland følgende i brev av 30.10.2001: gå med, og Lars Rosland får bare igjen et helt beskjedent areal som ligger utenfor det ”Undertegnede representerer eieren av gnr. 68 som må erverves. Jeg har gitt nærmere re­ bnr. 5 i Sokndal, Lars Rosland. degjørelse om Dalane Energis beslutning Roslands eiendom vil bli berørt av den plan­ om grunnerverv i særskilt brev til advokat lagte utbyggingen av nytt Lindland kraftverk i Skjørestad. Barstadsvassdraget. Jeg har nylig overtatt som advokat for Lars Når Lars Rosland i overenstemmelse med Rosland. Dette med bakgrunn i at Lars Roslands den foreliggende arealplanen og Dalane Ener­ interesser i saken ikke er fullt ut sammenfallen­ gis meddelte konsesjon må avstå areal til regu­ de med de øvrige grunneieres interesse i saken. leringsanlegget, vil han få full erstatning etter Dalane Energi fikk ved kgl.res. av 26.01.01 gjeldende regler, og vil således ikke lide økono­ tillatelse til å regulere vassdraget på nærmere misk tap. angitte vilkår. Jeg vil anta at ovenstående redegjørelse gir Selskapet har ved skriv av 05.03.01 søkt om en rimelig illustrasjon av de kryssende interes­ tillatelse til å utvide reguleringen av Litle Ross­ ser.” landshølen ved å etablere HRV på kote 110,15 og LRV på kote 107,65. Det søkes videre om til­ Advokat Endre Skjørestad kommer med tilføyel­ latelse til ytterligere senkning av LRV i Ros­ ser i brev datert 29.11.2001: landshølen til kote 105. Lars Rosland har anmodet meg om å gi ut­ ”Jeg viser til min uttalelse i brev av 30.10.01. trykk for at han anser at en tillatelse i tråd med Etter å ha gått gjennom saken på ny med den "utvidede søknaden" vil medføre uforholds­ min klient, ser jeg at et punkt i uttalelsen, jf. siste messige ulemper for hans eiendom. Han kan avsnitt side 1, ikke er fullt ut dekkende for Ros­ lands oppfatning. vanskelig se at ulempene står i forhold til den Lars Rosland vil ikke hevde at den utvidede påståtte nytteverdien. søknaden om tillatelse til regulering av Ross­ Lars Rosland kan i det store og hele tiltre landshølen gir urimelige ulemper som er spesi­ den uttalelsen som ble avgitt av fylkesmannen i fikke for Roslands eiendom. Lars Rosland anser Rogaland ved brev av 29.06.2001. imidlertid at et slikt inngrep vil kunne virke På vegne av Lars Rosland ber jeg om å bli skjemmende og medføre et uforholdsmessig holdt underrettet i saken.” inngrep i landskapet, slik som også anført i utta­ lelsen fra Fylkesmannen i Rogaland. Derimot Advokat Tor N. Rekve orienterer om Dalane anser Rosland at kraftselskapets plan om å an- Energis syn i brev av 09.11.2001: legge gjennomgangsveg fra Lindland Kraftverk Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 73 Nr. 18

langs vassdraget, over Roslands eiendom, er å iverksette tiltak for å kunne opprettholde anse som åpenbart urimelig.” strømforsyningen i krisesituasjoner. Dette blir også påpekt av Sokndal kommune som i NVE oversendte uttalelsene til Dalane Energi sin uttalelse skriver: med brev av 26.11.2001. Videre ble søker, kommu­ ”De sårbarhetsanalyser som ble foretatt i nen, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Natur­ forbindelse med kommunens beredskaps­ vernforbundet i Rogaland innkalt til befaring plan og gjennomføringen av en stor bered­ 17.01.2002. Dalane Energi har i brev av 11.01.2002 skapsøvelse høsten 1999 i regi av fylkesman­ gitt følgende kommentarer til uttalelsene: nen, viste med all tydelighet behovet for størst mulig sikkerhet for kontinuerlig el­ ”1. Sokndal kommune. forsyning”. Ingen kommentarer. Er positive til planend­ Planendringen det er søkt om vil være et vik­ ringen. tig tiltak for å kunne opprettholde en konti­ 2. Rogaland fylkeskommune, fylkesutvalget. nuerlig el-forsyning, og det undrer oss der- Ingen kommentarer. Er positive til planend­ for at Fylkesmannen nå ikke lenger synes å ringen. legge noen vekt på disse forholdene. 3. Rogaland fylkeskommune, regional og kul­ 5. Landbruksdepartementet. turutvalget. Ingen kommentarer. Ingen kommentarer. Er negative til senk­ 6. Direktoratet for naturforvaltning. ning av Lille Rosslandshølen, Direktoratet har tydeligvis tatt utgangs­ Positive til tilleggsregulering av Rosslands­ punkt i uttalelsen fra Fylkesmannen. Kon­ hølen. klusjonen må da etter vårt syn bli feil, jamfør 4. Fylkesmannen i Rogaland. tilsvaret gitt i pkt. 4. Her må det etter undertegnedes syn være 7. Riksantikvaren. misforståelser om de faktiske forhold og skadebilde. Ingen kommentarer. Olje- og energidepartementet har i utbyg­ 8. Bergvesenet. gingstillatelsen gitt tillatelse til en regule­ Ingen kommentarer ring av Rosslandshølen med HRV på cote 9. Naturvernforbundet i Rogaland. 110,15. Tilleggssøknaden omhandler kun Ingen kommentarer. tillatelse til å senke vannivået i Lille Ross­ 10. Lars Rosland. landshølen i forhold til vedtatt HRV. Da en Som Lars Rosland ganske riktig skriver er ”sporadisk” senkning av vannstanden i han grunneier og part i saken. Dette farger Rosslandshølen ikke vil ha innvirkning på hans uttalelser ganske kraftig. Det er et fak­ vegetasjonen rundt Rosslandshølen og land­ tum at samtlige grunneiere som grenser til skapsbildet kun blir endret i de korte perio­ Rosslandshølen og Litle Rosslandshølen der vannet er nedtappet virker saksbehand­ unntatt Lars Rosland har skrevet under på lerens ordbruk og krisemaksimering under- frivillig avtale med Dalane Energi. I disse av­ lig. Tilleggsreguleringen av Rosslandshølen talene er tatt høyde for den omsøkte plan­ til LRV på cote 105 tilsvarer det nivå vi de sis- endring. te 10 år har tappet hølen ned til ved drift, til­ Dalane Energi har tatt ut stevning for Dala­ syn og vedlikehold av vassdragsanleggene. ne Sorenskriverembete der tvangsinnløs­ Alle eiere av vassdragsanlegg er pålagt av ning av nødvendig grunn for bygging og NVE å føre kontroll og tilsyn av disse. Også drift av de adkomstveier og dammanlegg i forbindelse med vanlig drift og vedlikehold som er konsesjonsgitt skal behandles. Sa- vil det være nødvendig å tappe Rosslandshø­ ken er berammet til 21. og 22.05. d.å. len ned mot cote 105 med visse mellomrom. I brevet av 05.09.01 er de fleste innvendin­ Dersom en ikke får en generell tillatelse må ger mot den allerede gitte konsesjon og så­ det søkes om tillatelse til dette fra NVE i ledes ikke relevante for søknaden om plan­ hvert enkelt tilfelle. endring. Ett annet sentralt punkt som berøres av Fyl­ Når det gjelder punktet om ålefiske kan opp­ kesmannen er leveringssikkerhet av strøm lyses at det i planene er medtatt et mindre samt beredskap i forbindelse med utfall av bjelkestengsel og oppgangsrenne for ål slik overføringslinjer. Fylkesmannen mener det­ at en kan legge forholdene betre til rette for te ikke er godt nok dokumentert. De som åleoppgang i vassdraget. Denne anordnin­ har fulgt saken vet at det mest tungtveiende gen skal vurderes av NVE og Fylkesmannen argument fra Dalane Energis side til å velge i Rogaland. en utbygging etter alt. A var leveringssikker­ Det som er gledelig er at Lars Rosland i brev heten for innbyggerne i regionen. av 05.09.01 tydeligvis ikke har noe imot en Både NVE og Fylkesmannens beredskaps­ senkning på min 2,5 meter under cote avdeling har ved gjentatte anledninger på­ 108,15 i Rosslandshølen. pekt hvor sårbart samfunnet er ved bortfall 11. Adv. Endre Skjørestad. av strømforsyningen, og viktigheten av å Ingen kommentarer.” 74 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 18

Norges vassdrags- og energidirektorats merknader rer inngrep i et frodig natur- og kulturlandskap som Bakgrunn i dag framstår uten inngrep når en ser bort fra dam- men i utløpet av Rosslandshølen. Bl.a. vil naturopp­ Dalane Energi IKS (DE) er et interkommunalt pro­ levelse, friluftsliv og fiske blir sterk redusert. Fyl­ duksjons- og distribusjonsselsskap lokalisert til Da­ kesmannen savner en vurdering av sannsynlighe­ laneregionen i Rogland. ten for samtidig bortfall av alle forbindelseslinjer og DE fikk ved kgl.res. 26.01.2001 tillatelse etter alternative løsninger for å øke forsyningssikkerhe­ vannressursloven til å bygge nye Lindland kraft­ ten. verk, som erstatter de to kraftstasjonene Øvre og Direktoratet for naturforvaltning frarår å imøte­ Nedre Lindland, bygget henholdsvis i 1915 og 1919. komme søknaden fordi tiltaket medfører vesentlig Lindland kraftverk benytter, på samme måte større negative miljøkonsekvenser for bl.a. opple­ som tidligere Øvre Lindland kraftverk, Rosslands­ velse av landskapet, friluftslivsinteresser og fisk hølen som inntaksmagasin. Vann til Rosslandshølen kommer via Barstadvatnet fra de regulerte vatna uten at det gir større kraftproduksjon. Eiavatnet, Heigravatnet og Kverven lenger oppe i Landbruksdepartementet har ikke innvendinger, vassdraget. Ved slipping fra Eiavatnet tar det ca. 15 men forutsetter avbøtende tiltak for at dyr skal kun- timer før vannet når frem til Rosslandshølen. I den ne få tak i vann når Litle Rosslandshølen er nedtap­ gitte konsesjonen har DE fått tillatelse til å regulere pet. Rosslandshølen med 2 m mellom kote 110,15 og Riksantikvaren har ingen innvendinger og viser kote 108,15. En vannstand på kote 110,15 forutsetter til fylkeskommunen som vil ivareta kulturminnein­ heving av dammen i Rosslandshølen med 1,5 m i teressene i saken. forhold til eksisterende damnivå på kote 108,65, og Bergvesenet har ingen merknader til planendrin­ reguleringen på 2 m vil gi et vannvolum på 38 000 – gen. 40 000 m3. I en ev. krisesituasjon der Lindland kraft­ Naturvernforbundet i Rogaland mener det ikke verk må forsyne store deler av Sokndal og Lund bør lages kanal mellom Litle Rosslandshølen og kommuner vil dette vannvolumet være tilstrekkelig Rosslandshølen fordi det vil medføre hyppige for ca. 1 times produksjon i kraftverket. I spesielle vannnstandsendringer i Litle Rosslandshølen med tilfeller med særlig vekt på forsyningssikkerheten blottlegging av strandsonen. En kanalisering kan ønsker derfor DE å øke tilgjengelig vannvolum i inn­ derimot aksepteres viss nedtapping skjer kun i spe­ taksmagasinet ved å kanalisere mellom Litle Ross­ sielle situasjoner. landshølen og Rosslandshølen samt å ytterligere Grunneier Lars Rosland går imot at det gis tilla­ senke Rosslandshølen ned til vanninntaket for kraft­ telse og mener at jord-/skogbruksverdier og land­ verket på kote 105. Kanalisering mellom Litle Ross­ skapet blir skadelidende med kanalisering og til­ landshølen og Rosslandshølen og senking av Ross­ leggssenkingen av Rosslandshølen til kote 105. landshølen fra den konsesjonsgitte LRV på kote Grunneieren anser planendringssøknaden som et 108,15 til kote 105,0 vil gi en økning i vannvolumet framstøt for å utvide rammene for utbyggingen med på ca. 73 000 m3. Samlet vannvolum i inntaksmagsi­ et stormagasin i Rosslandsområdet. net blir dermed i overkant av 110 000 m3, hvor ca. 100 000 m3 i praksis vil være tilgjengjenglig. Dette Fordeler og skader/ulemper gir driftsvann for maksimal produksjon i Lindland kraftverk i underkant av 3 timer. Omsøkte tiltak gir mulighet for å opprettholde pro­ Kostnadene med omsøkte tiltak kan knyttes til duksjonen i kraftverket i et lenger tidsrom sammen­ kanaliseringen og er anslått til kr 30 000. lignet med gjeldende 2 m regulering i Rosslandshø­ len. Spesielt fremheves den lokale betydningen av Uttalelser fra andre dette i en situasjon hvor det oppstår feil på forsy­ Det er kommet inn uttalelser fra ni høringsparter ningslinjene inn til Sokndalsområdet. hvor det fremkommer ulike syn på planendringen. En tilleggsregulering av Rosslandshølen ned til Sokndal kommune gir sin tilslutning til planend­ kote 105,0 vil gjøre det enklere i forbindelser med ringen og viser til kommunes beredskapsplan og vedlikehold og rensk av inntak/inntaksrist ved at beredskapsøvelse høsten 1999. Under øvelsen kom DE slipper å søke om midlertidig senking under det frem et tydelig behov for størst mulig sikkerhet LRV når nødvendig vedlikehold er påkrevet. for kontinuerlig elektrisitetsforsyning. Ulempene med tiltaket vil være knyttet til end- Rogaland fylkeskommune tilrår planendringen, ring i landskapsbildet rundt Litle Rosslandshølen men ønsker at det vurderes alternative måter å øke med blottlegging av en større strandsone mer kon­ forsyningssikkerheten på, for eksempel tilknyting tinuerlig og på andre tidspunkt enn i eksisterende til eksisterende linjenett. situasjon med naturlig regulering. Fylkesmannen frarår at det gis tillatelse til plan­ Utøvelse av fiske fra strandkanten kan forverres endringen med den begrunnelse at tiltaket medfø­ når magasinet er nedtappet. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 75 Nr. 18

Litle Rosslandshølen ligger inntil beitemark for forutsetter imidlertid at vannstanden holdes opp husdyr og hølen i nedtappet tilstand kan vanskelig­ mot HRV under normale driftsforhold, jf. planen­ gjøre tilgangen til vann. dringssøknaden. Dette vil også gi best utnyttelse av fallhøyden. Vi viser forøvrig til våre kommentarer i NVEs vurdering og konklusjon innstillingen til selve utbyggingssøknaden hvor det Dalane Energi fikk 26.01.2001 konsesjon etter alter­ legges til grunn at kraftverket ikke kjøres på en nativ C som var en vesentlig reduksjon i forhold til måte som gir hurtige vannføringsendringer. Samlet søkers prioriterte alternativ. I utredningene som lå sett blir negative konsekvenser for landskapsbildet til grunn for søknaden var det lagt vekt på alternativ dermed små og avgrenses til korte perioder. A og B med Barstadvatnet som inntaksmagasin. År­ Stryket mellom Litle Rosslandshølen og Ross­ saken til at det ikke var gjort grundige vurderinger landshølen vil forsvinne ved kanaliseringen. Dette av inntaksarrangement i alternativ C må sees på er etter vårt syn negativt for landskapsopplevelsen, denne bakgrunn. NVE kan derfor ikke se at det er men kanalisering vil på den andre si gjøre det mulig kritikkverdig at slike detaljerte undersøkelser ikke å flytte seg med båt fra den ene hølen til den andre ble gjort i forbindelse med søknaden, slik det er hev­ og dermed legge til rette for et større fiskeområde. det av DN. Kanaliseringen vil sannsynligvis også medføre en bedre utskifting av vannet i Litle Rosslandshølen. Kanalisering mellom Litle Rosslandshølen og Når det gjelder massene som graves ut ved ka­ Rosslandshølen naliseringen er det fra tiltakshaver opprinnelig fore­ slått å plassere disse under HRV i Rosslandshølen Tilsiget til Rosslandsåna er størst i vinterhalvåret, og Litle Rosslandshølen. Det er i ettertid fremkom­ men vannføringen over året varierer relativt lite og met et forslag om benytte massene til heving av dette må sees i sammenheng med reguleringen av mindre jordbruksareal like sørvest for kanalise­ vatn lenger oppe i vassdraget. ringsområdet, som vil bli delvis neddemmet ved Magasinkapasiteten i Rosslandshølen alene på 3 HRV kote 110,15. NVE anser denne løsningen som inntil 40 000 m må vurderes som liten i forhold til bedre enn å deponere massene i inntaksmagasinet. 3 kraftverkets slukeevne på knapt 10 m /sek. I situa­ Nødvendig transportvei for massene er anslagsvis sjoner med lite tilsig fra restfeltet innbærer dette at 80 - 100 m, og veien forutsettes fjernet etter anleggs­ tapping fra de regulerte vatna oppstrøms krever ek­ arbeidet. stra planlegging og oppfølging for å få en mest mu- lig jevn og optimal drift i kraftverket. En utvidelse av Tilleggssenking av Rosslandshølen inntaksmagasinet vil medvirke til å redusere flomta­ pet i Rosslandsåna. Det søkes om en tilleggssenking av Rosslandshølen Med utgangspunkt i økonomisk kartverks høy­ fra den konsesjonsgitte LRV kote 108,15 til kote deangivelse ligger vannstanden i Litle Rosslandshø­ 105,0 med begrunnelse lokal forsyningssikkerhet len på kote 110,59. I følge målinger utført av DE lig­ og nødvendig vedlikehold av dam og inntaksanord­ ger vannstanden nærmer kote 110,35. I forhold til ning for vannvei. den konsesjonsgitte HRV på kote 100,15 ligger I forhold til forsyningssikkerhet mener NVE at vannstanden i Litle Rosslandshølen 20-44 cm høye­ en nedtapping av Rosslandshølen til kote 105,0 ved re. Ved en kanalisering mellom de to hølene vil Litle uventet utfall av linjene inn til Sokndalsområdet vil Rosslandshølen bli permanent senket maksimum medvirke til å opprettholde en viss kontinuitet i 44 cm. strømforsyningen lokalt i en periode inntil alternati­ NVE mener en slik senking vil være akseptabel ve løsninger er iverksatt. ut fra lanskapsmessige hensyn. De naturgitte for­ Intervallet for vedlikehold og rensking av inntak holdene omkring vannet tilsier en relativt rask re­ vil ligge på 2-3 år og kanskje lenger avhengig av etablering av vegetasjon på det arealet som blir en flomvassføringer og tilgangen på ”gjenstander” som del av den tørrlagte strandsonen. blir ført frem til inntaket. Nedtapping av inntaksbas­ Med en 2,5 m dyp kanal mellom hølene hvor det senget og selve vedlikeholdsarbeidet ved inntaket tas utgangspunkt i kote 110,15 vil bunnivået i kana- vil normalt avgrense seg til noen timer. Oppfyllin­ len bli på kote 107,65. Etter en kanalisering vil vann­ gen av magasinet tar derimot lenger tid og særlig standen i Litle Rosslandshølen følge reguleringen i når det må tas i betraktning at arbeidet vanligvis vil Rosslandshølen samtidig som det vil stå vann i kana- bli gjort under forhold med lite tilsig fra restfeltet. len ved LRV kote 108,15. En ytterligere senking av Tapping fra magasina oppstrøms bør likevel kunne Rosslandshølen ned til kote 105,0 medfører senking medvirke til relativt rask oppfylling. av Litle Rosslandshølen til terskelpunktet på kote Konsekvensene for naturmiljøet ved en midler­ 107,65. Sammenlignet med dagens situasjon hvor tidig nedtapping av Rosslandshølen til kote 105,0 vannstaden i Litle Rosslandshølen varierer relativt vurderes som små. Etter vårt syn må en senking til lite og uavhengig av Rosslandshølen, vil det etter dette nivået bare foretas i særlige tilfelle som for ek­ inngrepet hyppigere fremstå en reguleringssone. Vi sempel ved linjeutfall og nødvendig vedlikeholdsar­ 76 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 18 beid på inntak og dam. En senking knyttet til vedli­ Inntaksmagasinet kan senkes midlertidig til kehold må foregå på den tid av året det er lite ferdsel kote 105,0 ved utfall av overføringslinjer inn til Sokn­ langs vassdraget og fisk og dyre/fugleliv påføres dal og Lund kommuner, samt ved nødvendig vedli­ minimal skade og ulempe. Det er videre en forutset­ kehold av dam/inntaksanordning. ning at en planlagt nedtapping til kote 105,0 skal gjø­ Utbyggingen vil i tillegg utnytte disse regulerin­ res kjent overfor berørte parter. gene:

Konklusjon HRV LRV Reg. høyde Etter en samlet vurdering av planendringssøk­ kote kote m naden for Lindland kraftverk finner NVE at fordele­ Eidavatnet 138,1 136,6 1,5 ne med å kanalisere mellom Litle Rosslandshølen Heigravatnet 158,5 152,5 6,0 og Rosslandshølen er større enn skadene og ulem­ Kverven 158,5 155,5 3,0 pene for allmenne interesser. NVE tilrår at det gis tillatelse til å kanalisere som omsøkt med bunn ka­ Reguleringene av Eidavatnet, Heigravatnet og nal på kote 107,65. Kverven er knyttet til tidligere tillatelser og rettighe­ Videre anbefaler NVE at det gis tillatelse til til­ ter og omfattes ikke av denne konsesjonen. leggssenking av Rosslandshølen mellom kote Høydene bygger på høydegrunnlaget til Statens 108,15 og 105,0 avgrenset til spesielle situasjoner kartverk. Reguleringsgrensene skal merkes med knyttet til utfall av overføringslinjer inn til Sokndal faste og tydelige vannstandsmerker. og Lund kommuner, samt ved nødvendig vedlike- NVE vil samtidig gjøre oppmerksom på at i for­ hold/rensk av inntak og dam. bindelse med OEDs avsluttende behandlingen av NVE anbefaler at det gis tillatelse etter oreig­ selve utbyggingssøknaden kom NVE i brev av ningslova for å ekspropriere nødvendig areal og ret­ 17.01.2001 med forslag til ordlyd for post 2 hvor re­ tigheter for omsøkte tiltak. guleringshøydene i Rosslandshølen ble tilføyet. I NVE foreslår følgende ordlyd i post 2 i vilkårene OEDs brev av 30.01.2001 til NVE er denne ordlyden gitt i medhold av vannressursloven ved kgl.res. av referert, men i de opptrykte vilkårene for konsesjo­ 26.01.2001 (tilføyelsen med uthevet tekst): nen gitt ved kgl.res. 26.01.2001 er reguleringen av Rosslandshølen og Litle Rosslandshølen er inn­ Rosslandshølen ikke kommet med under post 2. taksmagasin for Lindland kraftverk med følgende regulering: HRV LRV Reg. høyde kote kote m Rosslandshølen 110,15 108,15 2,0 Litle Rosslandshølen 110,15 108,15 2,0 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 77 Nr. 18

. III Høringsinstansenes uttalelser til NVEs innstilling IV Departementets bemerkninger NVEs innstilling har vært forelagt Miljøvernde- Bakgrunn partementet, Rogaland fylkeskommune og Sokndal Ved kgl.res. av 26.01.01 fikk DE tillatelse til å kommune. Ingen av høringsinstansene har merkna- bygge nye Lindland kraftverk i Barstadvassdraget i der. Sokndal kommune, Rogaland. Tillatelsen gir DE 78 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 18 rett til å bruke Rosslandshølen som inntaksmagasin medføre større fordeler enn ulemper, jf. vannres­ for kraftverket. Ved brev av 05.03.01 søker DE om sursloven § 25 første ledd. planendring for nye Lindland kraftverk, da kraftver­ Departementet understreker at reguleringshøy­ ket har behov for et større magasinvolum. dene i Rosslandshølen ved en feil ikke er kommet med i de opptrykte vilkårene for konsesjonen gitt Søknaden ved kgl.res. 26.01.01. Reguleringen av Rosslandshø­ len skulle vært med under konsesjonens post 2, For å oppnå økt magasinvolum ønsker DE å ka­ med HRV på kote 110,15 og LRV på kote 108,15. nalisere mellom Rosslandshølen og Litle Rosslands­ Hensynet til landskapsbildet rundt Litle Ross­ hølen. Ved kanaliseringen på 2,5 m dybde vil vann­ landshølen tilsier etter departementets vurdering at standen i Litle Rosslandshølen følge reguleringen i LRV i Rosslandshølen ikke senkes utenom i spesiel­ Rosslandshølen. Videre søkes det om en tilleggsre­ le situasjoner. En senking av Rosslandshølen til gulering av Rosslandshølen på 3,15 meter, ved at kote 105, vil ved kanaliseringen medføre en senking LRV senkes fra kote 108,15 til kote 105,0. Behovet av Litle Rosslandshølen til terskelpunktet på kote for økt magasinvolum er begrunnet med at det er 107,65 samt tørrlegge kanalen. Med dagens LRV i begrensede muligheter til å få vann fra de ovenfor­ Rosslandshølen på kote 108,15 vil Litle Rosslands­ liggende magasinene ved et eventuelt linjeutfall. hølen også ha LRV på kote 108,15 og det vil alltid stå vann i kanalen. Fordeler og ulemper NVE tilrår at det gis tillatelse til en senking av Den omsøkte planendringen vil gi kraftverket et LRV til kote 105 ved linjeutfall inn til Sokndal og større magasinvolum, som gjør det mulig å opprett­ Lund, samt ved nødvendig vedlikehold av dam/inn- holde produksjonen i kraftverket i et lengre tidsrom taksordning. Etter NVEs vurdering vil intervallet for enn etter gjeldende tillatelse. Planendringen medfø­ vedlikehold og rensking av inntak ligge på 2-3 år. rer at nye Lindland kraftverk kan forsyne store de­ Olje- og energidepartementet støtter NVEs kon­ ler av Sokndal og Lund i underkant av tre timer ved klusjon når det gjelder tilleggssenking av Ross­ et linjeutfall. Med den gitte konsesjonen vil vannvo­ landshølen. På denne måten imøtekommes behovet lumet være tilstrekkelig til ca. en times produksjon. for en senking av LRV til kote 105 samtidig som Ved en senking av LRV for Rosslandshølen vil ulempene for Litle Rosslandshølen blir begrensede. DE kunne drive nødvendig vedlikehold av dam og Etter departementets syn vil fordelene ved NVEs inntak uten hver gang å måtte søke NVE om dispen­ foreslåtte tillatelse overstige skader ulemper ved til­ sasjon til nedtapping. taket, jf. vannressursloven § 25 første ledd. En nedtapping av Rosslandshølen til kote 105,0 Olje- og energidepartementet anser at vilkårene vil virke skjemmende i landskapsbildet, da både tap­ for ekspropriasjon av grunn og rettigheter for plan­ pekanalen og deler av strandsonen i Litle Rosslands­ endringen er oppfylt, og tilrår at DE gis tillatelse et­ hølen vil bli tørrlagt. Videre vil fisket i Litle Ross­ ter oreigningslova § 2 første ledd nr. 51, jf. annet landshølen bli vanskeliggjort og et bruk kan få pro­ ledd, som omsøkt. blemer med vanning av dyr. Departementets forslag til endring av vilkårene NVEs innstilling Olje- og energidepartementet slutter seg til den NVE har etter en samlet vurdering kommet til at ordlyden i vilkårenes post 2 som er foreslått av fordelene ved å kanalisere mellom Rosslandshølen NVE. Departementet forutsetter at vannstanden i og Litle Rosslandshølen er større enn ulempene og Litle Rosslandshølen og Rosslandshølen holdes opp tilrår derfor tiltaket. Etter NVEs vurdering bør LRV mot HRV under normale driftsforhold og slutter seg i Litle Rosslandhølen settes til kote 108,15. Når det for øvrig til NVEs bemerkninger. gjelder tilleggssenkingen av Rosslandshølen fra LRV kote 108,15 til kote 105,0, anbefaler NVE at det Olje- og energidepartementet gis tillatelse begrenset til spesielle situasjoner knyt­ tet til linjeutfall og nødvendig vedlikehold av inntak t i l r å r : og dam. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann Departementets vurdering av planendringssøknaden (vannressursloven) av 24. november 2000 nr. 82 gis Olje- og energidepartementet bemerker at in- Dalane energi IKS tillatelse til planendring av tilla­ gen av høringsinstansene har hatt kommentarer til telse gitt ved kongelig resolusjon av 26.01.01 om NVEs innstilling i saken. bygging av Lindland kraftverk. Etter en samlet vurdering av tiltaket er Olje- og I medhold av lov om oreigning av fast eigedom energidepartementet som NVE kommet til at en av 23. oktober 1959 nr. 3 § 2 første ledd nr. 51, jf. an- senking og kanalisering av Litle Rosslandshølen vil net ledd, gis Dalane energi IKS tillatelse til å ekspro­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 79 Nr. 18, 19 og 20 priere nødvendig grunn og rettigheter for gjennom­ heter som Hadeland Energi AS fikk unntatt fra kon­ føring av planendringen. sesjonsbehandling ved vedtaket av 1. mars 1999. Tillatelsene gis i samsvar med Olje- og energide­ I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og partementets foredrag av 21. februar 2003. bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis Buskerud Kraftproduksjon AS konsesjon for erverv av 49 prosent av aksjene i Hadeland Ener­ gi AS. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjo­ 19 Buskerud Kraftproduksjon AS nen. En gjør oppmerksom på at det i og med dette (Konsesjon iht. industrikonsesjonsloven § 36 for erverv vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med­ av 49 prosent av aksjene i Hadeland Energi AS ved nye- delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. misjon) Olje- og energidepartementets samtykke 24. febru­ ar 2003. 20 Skagerak Kraft AS Det vises til Deres brev av 11. februar 2003, der De på vegne av Buskerud Kraftproduksjon AS søker (Endring av konsesjonsvilkår) om konsesjon for erverv av 49 prosent av aksjene i Olje- og energidepartementets samtykke 3. mars Hadeland Energi AS. Ervervet skal etter søknaden 2003. skje ved nyemisjon av aksjer i Hadeland Energi AS. I følge det opplyste samtykket styret i Hadeland 1. Innledning Energi AS i avtaleverket som bringer Buskerud Saken gjelder Deres søknad av 16. august 2002 på Kraftproduksjon AS inn som eier i selskapet ved vegne av Skagerak Kraft AS om endring av vilkår i vedtak av 20. desember 2002. ervervskonsesjonen for Dalsfoss, Tvetereidfoss og Ervervet er konsesjonspliktig da Hadeland Solumfoss i Kragerøvassdraget i Kragerø kommu­ Energi AS gjennom sitt eierskap i det heleide datter­ ne. Søknaden gjelder endring av konsesjonsvilkåre­ selskapet Hadeland Kraftproduksjon AS innehar ne slik at konsesjonen blir tidsubegrenset. rettigheter som omfattes av lov av 14. desember Elektrokjemisk AS og AS Vafoss Bruk ble ved 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap. I. kronprinsregentens resolusjon av 31. august 1990 Hadeland Energi AS fikk ved vedtak av 1. mars meddelt ervervskonsesjon for fallrettighetene i 1999 unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett et­ Dalsfoss, Tvetereidfoss og Solumfoss. Solumfoss ter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbin­ har nå endret navn til Langfoss. delse med omdanning av morselskapet Hadeland Skagerak Kraft AS ervervet ved avtale av 27. juni Energiverk til aksjeselskap. Det skal her bemerkes 2002 kraftverkene Dalsfoss og Tvetereidfoss fra at vedtaket feilaktig benevnte selskapet som Hade- Borregaard NEA AS, og kraftverkene Vafoss og land Energiverk AS. Dette ble korrigert ved depar­ Langfoss fra Borregaard Vafoss AS. Alle kraftverk tementets brev av 16. mars 1999. Departementet forbeholdt seg i vedtaket blant annet statlig for­ ble solgt med tilhørende fallrettigheter. kjøpsrett, samt rett til å konsesjonsbehandle de ret­ Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av tigheter som ved vedtaket ble unntatt fra konse­ Skagerak Energi AS. Skagerak Energi AS eies av sjonsbehandling ved enhver fremtidig aksjeover­ Statkraft Holding AS med 66,62 % og av kommunene dragelse i Hadeland Energi AS. For konsederte fall Skien, Porsgrunn og Bamble med henholdsvis 15,2 forbeholdt staten seg rett til å gjøre gjeldende for­ %, 14,8 % og 3,38 %. kjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 4 første Olje- og energidepartementet fattet ved brev av ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at vil­ 10. desember 2002 vedtak om unntak fra konse- kårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er sjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjons­ til stede. Nyemisjon av aksjer i Hadeland Energi AS loven § 1 fjerde ledd i forbindelse med Skagerak blir i følge vedtaket å behandle på samme måte som Energi AS` erverv av kraftverkene Dalsfoss, Tveter­ aksjeoverdragelser i forhold til disse vilkår. Vilkåre­ eidfoss, Vafoss, og Langfoss, med tilhørende fallret­ ne gjelder derfor for nærværende aksjeerverv. tigheter. Det omsøkte aksjeerverv er vurdert opp mot de vilkår som ble satt ved konsesjonsfritaket som ble 2. Søknaden gitt Hadeland Energi AS ved vedtaket av 1. mars I søknaden fra Skagerak Kraft AS heter det blant an- 1999. Departementet har i eget brev av d.d. til Hade- net: land Energi AS, ved advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech, meddelt at en ikke kan se at aksje­ "Pkt. 2, 1. setning i konsesjonsvilkårene med- ervervet gjør det nødvendig å gjøre statlig forkjøps­ delt med hjemmel i kronsprinsregentens resolu­ rett gjeldende eller å konsesjonsbehandle de rettig- sjon av 31. august 1990 til å erverve fallrettighe­ 80 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 20 og 21

ter i Dalsfoss, Tveitereidsfoss og Solumsfoss 21 Valen Kraftverk AS (Langfoss) lyder som følger: "Konsesjonen gis for 40 år". (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved omdan- Det søkes herved om at konsesjonstiden gjøres tidsubegrenset. Dette samsvarer med ning av kraftproduksjonsvirksomheten til aksjeselskap) vanlig praksis for offentlig eide foretak. Olje- og energidepartementets samtykke 11. mars Det anmodes om at det samtidig ikke gjøres 2003. endring i øvrige konsesjonsvilkår meddelt med hjemmel i kronsprinsregentens resolusjon." Det vises til Deres søknad av 20. desember 2002 vedrørende ovennevnte. 3. Olje- og energidepartementets bemerkninger Kompetansen til å endre konsesjonsvilkåret om I tidsbegrenset konsesjon tilligger i utgangspunket Saken gjelder søknad om unntak fra konsesjons­ Kongen jr. industrikonsesjonsloven § 27. I henhold plikt og forkjøpsrett i forbindelse med omdannin­ til kgl.res. av 25. august 2000 er kompetansen dele­ gen av Valen kraftverk til aksjeselskapet Valen gert Olje- og energidepartementet. Kraftverk AS. Omdanningen innebærer at Valen Etter industrikonsesjonsloven § 4 kan ervervs­ Kraftverk AS erverver Valen kraftverk med tilhøren­ konsesjoner gis på ubegrenset tid når minst 2/3 av de fallrettigheter. Ervervet utløser konsesjonsplikt selskapets kapital og stemmer er offentlig eid, og ut­ og forkjøpsrett etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 byggingen av fallet hovedsaklig skal nyttes til almin­ (industrikonsesjonsloven) kap. I. Det er dette erver­ nelig kraftforsyning og hensynet til allmenne inter­ vet som søkes unntatt fra konsesjonsbehandling og esser ikke taler imot. forkjøpsrett i nærværende søknad. Ettersom Skagerrak Kraft AS er 100 % offentlig eid, er kravet til offentlig eierskap oppfylt. II Olje- og energidepartementet finner at vilkårene Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte etter industrikonsesjonsloven § 4 er oppfylt. Konse­ omdanning av Valen kraftverk til aksjeselskap er sjonen kan derfor endres til å gjelde for ubegrenset forenlig med de retningslinjer som i Ot.prp. nr. 31 tid, og uten påhefte om hjemfall. (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra konsesjons­ Departementet bemerker at en endring av kon­ plikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven sesjonens varighet fra tidsbegrenset til tidsubegren­ § 1 fjerde ledd. Det vises særlig til at omdanningen set ikke innskrenker departementets adgang til å re­ blant annet legger til rette for mer hensiktsmessig videre tidligere gitte konsesjoner, jf. lov om endrin- organisering av kraftproduksjonen i regionen, og ger i vassdragsreguleringsloven mfl. av 19. juni for opprusting av kraftverket og de elektriske an­ 1992 nr. 62, 6 nr. 3. Denne bestemmelsen innebæ­ legg. rer at konsesjonen kan revideres 30 år etter loven­ Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo­ dringstidspunktet. Det tas derfor inn nytt vilkår om nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft­ revisjon for å tilpasse konsesjonsvilkårene til gjel­ reservene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo­ dende lovverk. ven. Som følge av ovennevnte gjøres følgende end- Departementet er oppmerksom på at fremtidige ring i kronprinsregentens resolusjon av 31. august overdragelser av aksjer i selskap som har fått unn­ 1990, "Ny ervervskonsesjon for Dalsfoss, Tvetereidfoss tak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd og Solumfoss i Kragerøvassdraget": kan føre til at eierforholdene ikke lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å gi unntak etter § 1 1) Post 2 i konsesjonsvilkårene skal heretter ly­ fjerde ledd. de: Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige "Konsesjonen gis for ubegrenset tid. fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal mel- Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til al­ des til konsesjonsmyndighetene. Departementet minnelig revisjon etter 30 år regnet fra 19. juni forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver 1992. Dersom vilkårene blir revidert, har konse­ fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet, å konse­ sjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen sjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter sel­ innen 3 måneder etter at han har fått underret­ ning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse­ skapet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter sjonsloven § 5 a, 1. ledd. § 1 fjerde ledd. I den grad selskapet har fallrettighe­ Konsesjonen kan ikke overdras. ter som ikke tidligere har vært konsesjonsbehand­ Anlegget må ikke nedlegges uten statsmyn­ let, forbeholder departementet seg samtidig retten dighetenes samtykke." til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter in­ dustrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremti­ 2) Post 18 om heftelser oppheves. dig aksjeoverdragelse i selskapet. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 81 Nr. 21 og 22

Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 vassdragsreguleringsloven til å erverve bruksrett til om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ fallrettigheter mellom Espelandsvatn og Steges­ dom § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjonsplikt trandsvatn i Bøfjordelva, og å regulere Espelands­ og forkjøpsrett ved erverv som omsøkt i brev av 20. vatn med 10 meter senkning. Konsesjonen ble gitt desember 2002. Unntaket omfatter også eventuell med varighet frem til 22. november 2013 både for overføring av andeler i ansvarlige selskaper, samei­ bruksrettskonsesjonen (post 15) og for regulerings­ er og andre sammenslutninger med konsesjonsplik­ konsesjonen (post 16). tige vannfallsrettigheter. L/L Svultingen, Sunnfjord Energiverk og Ytre Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig Sogn og Sunnfjord Energiverk fusjonerte med virk­ aksjeoverdragelse i Valen Kraftverk AS skal meldes ning fra 31. desember 1996, med L/L Svultingen til konsesjonsmyndighetene. Departementet forbe­ som overtagende selskap. L/L Svultingen skiftet holder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig ved fusjonen navn til Sunnfjord Energi AS. aksjeoverdragelse i selskapet, å gjøre den statlige Sunnfjord Energi AS eies av BKK AS og kom­ forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 munene Førde, Fjaler, Gaular, Jølster, Hyllestad, gjeldende for fallrettigheter som ikke tidligere er Solund og Naustdal. konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle de rettigheter selskapet ved dette og eventuelle tid­ ligere vedtak har fått unntatt fra konsesjonsbehand­ Søknaden ling etter § 1 fjerde ledd. Dersom Valen Kraftverk AS senere overdrar an­ Fra søknaden refereres: deler i ansvarlige selskaper, sameier eller andre sammenslutninger med konsesjonspliktige vann­ "2.2 Andre konsesjoner i samme vassdrag fallsrettigheter, utløses det konsesjonsplikt etter in­ Tillatelse til erverv av bruksrett til Svultingsfoss dustrikonsesjonsloven kap. I. Forkjøpsrett utløses i Bøfjordelv etter samme kapittel for så vidt gjelder fallrettighe­ L/L Svultingen fikk i Administrasjonsrådets ter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. møte 5. august 1940 tillatelse til å erverve bruks­ Nyemisjon av aksjer i selskapet, for eksempel i rett til Svultingfoss i Bøfjordelv (bilag 3). Konse­ forbindelse med fusjon med andre selskaper, vil bli sjonen ble gitt for 50 år, frem til behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i 5. august 1990. forhold til de vilkår departementet har satt. Departementet forutsetter at søkeren innsender Tillatelse til regulering av Nordstrandsvatn i søknad om eventuelle nødvendige konsesjoner et­ Bøfjordelv ter energiloven til NVE. L/L Svultingen fikk ved Arbeidsdepartementets Departementet ber om at det oversendes konse­ avgjerd 11. juni 1941 tillatelse til senking og re­ sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat gulering av Nordstrandsvatn i Bøfjordelv (bilag slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. 4). Konsesjonen ble gitt for 50 år regnet fra 5. au­ gust 1940.

Stadfestelse av tillatelser av 5. august 1940 og 11. juni 1941 22 Sunnfjord Energi AS Ved kgl.res. 25. juli 1947 ble tillatelsene av 5. au­ gust 1940 og 11. juni 1941 stadfestet på i det ve­ sentlige uendrede vilkår (bilag 5). Endringene (Endring av konsesjonsvilkår i bruksrettskonsesjonen for innebar at henvisninger til Arbeidsdepartemen­ Nedre Svultingen) tet i konsesjonsvilkårene ble erstattet med Kon­ Olje- og energidepartementets samtykke 26. mars gen og vedkommende departement. 2003. Midlertidig forlengelse av konsesjonene for er­ Det vises til Deres brev av 29. oktober 2002 hvor det verv av bruksrett til Svultingfoss og regulering på vegne av Sunnfjord Energi AS søkes om at kon­ av Nordstrandsvatn sesjonen gitt ved kgl.res. av 22. november 1963 en­ Konsesjonene av 5. august 1940 og 11. juni 1941 dres til å gjelde på ubegrenset tid. Herunder søkes løp ut 5. august 1990. L/L Svultingen søkte i det om endring av enkelte andre vilkår i konsesjo­ brev av 28. juni 1990 til Olje- og energideparte­ nen. mentet om midlertidig forlengelse av konsesjo­ nene til søknad er innsendt og konsesjon er gitt. Bakgrunn Olje- og energidepartementet ga i brev av 6. juli 1990 en midlertidig forlengelse av konsesjonene L/L Svultingen fikk ved kgl.res. av 22. november i henhold til søknaden. Kopi av Olje- og energi­ 1963 konsesjon etter industrikonsesjonsloven og departementets brev følger vedlagt (bilag 6). 82 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 22

Behandling av søknaden om ny konsesjon for tid, men begrenset til den tid leieforholdet med erverv av bruksrett til Svultingfoss og regulering kommunene varer. Det søkes samtidig om at av Nordstrandsvatn post 16 fjerde og femte ledd med vilkår som Sunnfjord Energi AS’ søknad om fornyet bruks­ knytter seg til hjemfall av reguleringsanleggene rettskonsesjon for fallrettigheter og regule­ oppheves. ringskonsesjon for Nordstrandsvatn er nå un­ Det søkes videre om at konsesjonens post 1 der avsluttende behandling i NVE før oversen­ oppheves i sin helhet. Bakgrunnen er at vilkåre­ delse til Olje- og energidepartementet. ne i det alt vesentlige både er unødvendige og i strid med overordnede EØS-regler." 2.3 Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett for fusjon med Sunnfjord Energiverk og Ytre Olje- og energidepartementets bemerkninger Sogn og Sunnfjord Energiverk Både etter industrikonsesjonsloven § 27 og vass­ L/L Svultingen, Sunnfjord Energiverk og Ytre dragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd, er det Sogn og Sunnfjord Energiverk fusjonerte med Kongen som har kompetanse til å endre konse­ virkning fra 31. desember 1996, med L/L Svul­ sjonsvilkår. Ved kgl.res. av 25. august 2000 er denne tingen som overtagende selskap. L/L Svultin­ myndigheten delegert Olje- og energidepartemen­ gen skiftet ved fusjonen navn til Sunnfjord Ener­ tet. gi AS. Etter industrikonsesjonsloven § 4 første og tred­ Sunnfjord Energi AS, som altså er en videre­ føring av L/L Svultingen, ble ved Olje- og ener­ je ledd kan ervervs- og bruksrettskonsesjoner gis på gidepartementets samtykke av 15. august 1997 ubegrenset tid når minst 2/3 av selskapets kapital meddelt unntak fra konsesjonsplikt og forkjøps­ og stemmer er offentlig eid, vedkommende vannfall rett etter industrikonsesjonsloven § 1, fjerde hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsy­ ledd for ervervet av vannfallsrettigheter fra ning og hensynet til allmenne interesser ikke taler Sunnfjord Energiverk og Ytre Sogn og Sunn- mot det. De samme forutsetninger gjelder for regu­ fjord Energiverk. Unntaket ble gitt på vanlige leringskonsesjoner, jf. vassdragsreguleringsloven § vilkår (bilag 7). 10 nr. 2 første ledd. De rettigheter denne søknaden omfatter var Alle eierne i Sunnfjord Energi AS er offentlige ikke gjenstand for overdragelse, da L/L Svultin­ og kravet til 2/3 offentlig eierskap er således opp­ gen var overtagende selskap ved fusjonen. Vil­ kårene for unntaket av 15. august 1997 er derfor fylt. ikke knyttet til de rettigheter denne søknaden Det forutsettes at bruksretts- og regulerings­ omfatter. konsesjonen hovedsakelig nyttes til produksjon av elektrisk kraft til den alminnelige kraftforsyning. 3 Eierskapet til fallrettighetene Departementet finner etter dette at vilkårene i Utbyggingen av Nedre Svultingen ble gjennom­ industrikonsesjonsloven § 4 første og tredje ledd og ført ved at L/L Svultingen inngikk en kontrakt vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 første ledd er med kommunene Høyanger, Hyllestad, Solund, oppfylt. Konsesjonen kan derfor endres til å gjelde Fjaler, Gaular, Førde, Naustdal og Askvoll som på ubegrenset tid, men begrenset til den tid leiefor­ kjøpte fallrettighetene fra grunneierne i hen- holdet med kommunen som gir bruksrett til fallet hold til håndgivelseskontrakt datert 2. mars-11. varer. juni 1961 med tilleggskontrakt av 31. januar Olje- og energidepartementet bemerker at en 1963 (bilag 8). L/L Svultingen leier fallrettighe­ endring av konsesjonens varighet fra tidsbegrenset tene av kommunene i ”så lang tid som L/L Svul­ tingen får konsesjon på å nytte dei”. Konsesjon til tidsubegrenset ikke innskrenker departementets ble gitt for 50 år ved kgl.res. 22. november 1963. adgang til å revidere tidligere gitte konsesjoner, jf. L/L Svultingen fikk i avtalen ”rett til på same vil­ lov om endringer i vassdragsreguleringsloven m.fl. kår og for like lang tid til å nye oppatt leiga sof­ av 19. juni 1992 nr. 62, pkt. VI nr. 3. Bestemmelsen ramt det er lovleg høve til det”. Da det fortsatt innebærer at konsesjonen kan revideres 50 år etter gjenstår 11 år av leietiden har Sunnfjord Energi konsesjonstidspunktet. Det tas derfor inn et nytt vil­ AS ennå ikke erklært at selskapet ønsker å be­ kår om revisjon for å tilpasse konsesjonsvilkårene til nytte seg av retten til forlengelse. gjeldende regelverk. Departementet finner også grunnlag for å innfri 4Søknaden søknaden om å oppheve post 1 i sin helhet, da dette I medhold av industrikonsesjonsloven § 5 a an- vilkåret ikke er overensstemmende med gjeldende net ledd, jf. § 27 og vassdragsreguleringsloven § regelverk. 10 nr. 3, annet ledd søkes det om at bruksretts­ og reguleringskonsesjonen gitt L/L Svultingen ved kgl.res. 22. november 1963 endres slik at Som følge av ovennevnte gjøres følgende end- konsesjonen endres til å gjelde på ubegrenset ringer i konsesjonen gitt L/L Svultingen ved tid. Som følge av dette søkes det om at vilkårene kgl.res. av 22. november 1963 til å erverve fallrettig­ i konsesjonens post 15 og post 16, første ledd en­ heter og å foreta ytterligere regulering i Bøfjord­ dres slik at konsesjonen gjelder for ubegrenset vassdraget i Sogn og Fjordane fylke mv.: Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 83 Nr. 22 og 23

– Post 1 bortfaller. besluttet å godkjenne fusjonsplan av 22. mars 2002 – Post 15 skal heretter lyde: som innebar at TKP og GEP ble fusjonert inn i VOKKS Kraft. TKP og GEP var før fusjonen heleide "Bruksrettskonsesjonen gis på ubegrenset tid, datterselskaper av VOKKS AS. Fusjonen fører til at dog begrenset til den tid det foreligger leieavta­ TKP og GEP har overdratt alle sine eiendeler, rettig­ le for bruk av fallrettighetene. heter og forpliktelser til VOKKS Kraft, og at TKP og Vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon GEP er oppløst. 50 år etter konsesjonens dato. Dersom vilkåre­ Fusjonen innebærer en overføring av rettighe­ ne blir revidert, har konsesjonæren adgang til å ter som utløser konsesjonsplikt industrikonsesjons­ frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at loven kap. 1. han har fått underretning om de reviderte vil­ kår, jf. industrikonsesjonsloven § 5a første ledd. Anleggene må ikke nedlegges uten stats­ III myndighetenes samtykke." VOKKS AS fikk ved Olje- og energidepartementets samtykke av 16. august 2002 unntak fra konsesjons­ – Post 16 skal heretter lyde: plikt og forkjøpsrett for erverv av 100 prosent av ak­ sjene i TKP og GEP. "Reguleringskonsesjonen gis på ubegrenset tid, Samtykket ble gitt på vilkår om at enhver frem­ dog begrenset til den tid det foreligger leieavta­ tidig overdragelse av aksjer i selskapene skulle mel- le for bruk av fallrettighetene. des til konsesjonsmyndigheten. Departementet for­ Vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon 50 år etter konsesjonens dato. Dersom vilkåre­ beholdt seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig ne blir revidert, har konsesjonæren adgang til å aksjeoverdragelse, å konsesjonsbehandle overdra­ frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at gelsen av de rettigheter selskapene fikk fritatt fra han har fått underretning om de reviderte vil­ konsesjonsbehandling etter § 1 fjerde ledd. I den kår, jf. vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 før­ grad selskapene har fallrettigheter som tidligere ste ledd. ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbeholdt de­ Reguleringskonsesjonen kan ikke overdras. partementet seg samtidig retten til å gjøre gjelden­ Det utførte reguleringsanlegg eller andeler de statlig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven deri kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindel­ selskapene. se med vassfall i samme vassdrag nedenfor an­ Den omsøkte fusjonen må etter dette vurderes legget. opp mot de vilkår som ble satt ved konsesjonsfrita­ Anleggene må ikke nedlegges uten stats­ ket av 16. august 2002. myndighetenes samtykke." Olje- og energidepartementet kan ikke se at fu­ – Post 17 om innløsning oppheves. sjonen av TKP og GEP med VOKKS Kraft foranledi­ ger bruk av den forkjøpsrett staten betinget seg ved samtykket av 16. august 2002. Departementet kan heller ikke se at fusjonen gjør det nødvendig å foreta 23 VOKKS Kraft AS konsesjonsbehandling av de rettigheter som ble fri­ tatt fra konsesjonsbehandling ved samtykket. (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in- dustrikonsesjonsloven) IV Olje- og energidepartementets samtykke 28. mars Olje- og energidepartementet finner at fusjonen er i 2003. tråd med de retningslinjer som er trukket opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fritak fra I konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 1 fjerde ledd. Departementet viser her Det vises til Deres brev datert 17. desember 2002 til at fusjonen vil samle produksjonsvirksomheten i hvor De på vegne av VOKKS Kraft AS (VOKKS VOKKS Kraft, noe som igjen legger til rette for kom­ Kraft) søker om unntak fra konsesjonsplikt og for­ petanseutvikling og en mer effektiv utnyttelse av kjøpsrett etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 (in­ ressursene. dustrikonsesjonsloven) kap. 1 i forbindelse med at Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ Totenkraft Produksjon AS (TKP) og Gjøvik Energi dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og Produksjon AS (GEP) er fusjonert inn i VOKKS kontroll i forvaltningen av vannkraften. Kraft. Departementet er oppmerksom på at fremtidig salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i med- II hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan Bakgrunnen for søknaden er at generalforsamlinge­ føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar ne i VOKKS Kraft, TKP og GEP den 12. april 2002 med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. 84 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 23, 24 og 25

Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven 24 Dalane energi IKS § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i VOKKS Kraft skal (Tillatelse til planendring for nye Lindland kraftverk i meldes konsesjonsmyndighetene. Olje- og energi­ Barstadvassdraget i Sokndal kommune i Rogaland) departementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å kon­ Olje- og energidepartementets samtykke 10. sesjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel­ april 2003. skapet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. Med henvisning til departementets brev av I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke 04.03. d.å. vil departementet bemerke følgende ved- tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol­ rørende ovennevnte tillatelse: der departementet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ Dalane energi IKS er gitt tillatelse til å kanalise­ sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ re mellom Rosslandshølen og Litle Rosslandshølen, dragelse. For de konsederte fall forbeholder staten og at LRV settes til 108,15 for begge vannene. Mas- seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in­ sene som graves ut forutsettes benyttet til heving av dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak­ et mindre jordbruksareal sørvest for kanaliserings­ sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube­ området. Det er videre gitt tillatelse til en tilleggss­ stemt konsesjon ikke lenger er til stede. enking av inntaksmagasinet til kote 105 begrenset til spesielle situasjoner knyttet til linjeutfall og vedli­ V kehold av dam og inntak. Departementet forutsetter at vannstanden i Rosslandshølen og Litle Rosslands­ Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om hølen holdes opp mot HRV under normale driftsfor­ erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom hold. mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved at TKP og GEP fusjoneres inn i VOKKS Kraft. 25 Fortum Forvaltning AS Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig (Konsesjon for erverv av aksjer i Hafslund ASA) aksjeoverdragelse i VOKKS Kraft skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol­ Olje- og energidepartementets samtykke 25. april der seg samtidig retten til, ved enhver overdragelse 2003. av aksjer i VOKKS Kraft skal, å konsesjonsbehandle Det vises til Deres brev av 14. april 2003 der De de rettigheter som selskapet ved dette vedtak har på vegne av Fortum Forvaltning AS (Fortum For­ fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter industri­ valtning) søker om konsesjon for erverv av konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. 30.479.353 A-aksjer og 11.265.909 B-aksjer i Haf­ I den grad VOKKS Kraft har fallrettigheter som slund ASA (Hafslund), slik at eierandelen etter er- tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ vervet utgjør 21,38 prosent av aksjekapitalen og holder departementet seg samtidig retten til å gjøre 26,40 prosent av stemmene i Hafslund. gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ I den foreliggende søknaden opplyses det at de dragelse i selskapet. For de konsederte fall forbe­ aktuelle aksjene i Hafslund opprinnelig var eid av holder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøps­ svenske Sydkraft AB (Sydkraft). Den 28. mars 2003 ble det inngått avtale om overføring av aksjene fra rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før­ Sydkraft til E.ON 10. Verwaltungs GmbH (E.ON ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at 10). I henhold til avtale mellom E.ON 10 og Fortum vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger Forvaltning av samme dato er aksjene overført vide- er tilstede. re til Fortum Forvaltning. Nyemisjon av aksjer i VOKKS Kraft vil bli be­ handlet på samme måte som aksjeoverdragelse i Ervervet er konsesjonspliktig fordi Hafslund forhold til de vilkår som departementet har satt i for­ innehar rettigheter som omfattes av industrikonse­ bindelse med aksjeoverdragelse i selskapet. sjonsloven kap. I. Styret i Hafslund har ved styre­ Departementet ber om at konsesjonsdata over­ vedtak av 2. april 2003 samtykket i overdragelsen av sendes Norges vassdrags- og energidirektorat. aksjene. I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996 gis Fortum Forvaltning konsesjon for erverv av 30.479.353 A-aksjer og 11.265.909 B-aksjer i Haf­ slund. Det settes ingen særskilte vilkår for konse­ sjonen. En gjør oppmerksom på at dette vedtak ikke medfører noen endringer i tidligere meddelte kon­ sesjoner med tilknyttede vilkår. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 85 Nr. 26 og 27

26 Næring og Energi AS Ervervet av bruksrett til fallrettighetene er ikke kon­ sesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven § 1. (Overføring av reguleringskonsesjon for Eggevassdraget Næring og Energi AS er eid med 95 % av Ham­ – Breivikbotn kraftverk i Hasvik kommune i Finnmark) merfest El. verk og 5 % av ABB. Hammerfest El. verk er 100 % offentlig eid. Lovens krav til offentlig Olje- og energidepartementets samtykke 28. april eierskap i Næring og Energi AS er oppfylt, slik at 2003. konsesjonen kan overdras på uendrede vilkår.

Det vises til søknad av 15.03.2002 på vegne av Olje- og energidepartementet finner at vilkårene Hammerfest El. verk og Næring og Energi AS om for overføring av reguleringskonsesjon er oppfylt. overføring av reguleringskonsesjon for Eggevass­ Reguleringskonsesjon gitt ved kgl.res. av 19. sep­ draget i Hasvik kommune. tember 1969 for Eggevassdraget i Hasvik kommune overføres med dette fra Hammerfest El. verk til Næ­ 1. Innledning ring og Energi AS på uendrede vilkår. Sørøy Kraftag ble ved kgl.res. av 19. september 1969 tildelt reguleringskonsesjon for Eggevassdra­ get i Hasvik kommune i Finnmark. Ved kgl.res. av 27 Troms Kraft Produksjon AS 2. oktober 1992 ble reguleringskonsesjonen over- ført til Hammerfest El. verk. (Endring av konsesjonsvilkår i konsesjoner for Skibotn/ NVE har forberedt saken for Olje- og energide­ Lavkajåkka) partementet, og konkluderer i brev av 28.05.2002 til departementet med at konsesjonen kan overføres til Olje- og energidepartementets samtykke 30. april Næring og Energi AS. 2003.

2. Søknaden Viser til Deres brev av 12.11.02 hvor det på veg- ne av Troms Kraft Produksjon AS søkes om at to I søknaden fra Hammerfest El. verk og Næring og konsesjoner endres til å gjelde på ubegrenset tid. Energi AS heter det bl.a.: Etter kgl.res. av 25. juni 1976 gis Troms Kraft­ forsyning tillatelse til å erverve eiendomsrett og "Under henvisning til Departementets brev av bruksrett til fallrettigheter og til å foreta regulerin­ 08.11.01 til undertegnede, søkes med dette om ger av Skibotnvassdraget. Etter kgl.res. av 7. de­ at reguleringskonsesjon som er gitt for regule­ sember 1979 gis Troms Kraftforsyning tillatelse til å ring av Eggevassdraget i Hasvik kommune i erverve bruksrett til fallrettigheter i Lavkajåkka. Finnmark fylke blir tillatt overdratt til Næring Konsesjonene er gitt med varighet for den tid leieav­ og Energi AS. Reguleringskonsesjonen ble opp­ talen varer og med vilkår om at anleggene tilfaller rinnelig gitt ved kgl.res. av 19.09.69 til Sørøy Kraftlag og overført Hammerfest El. verk ved staten uten vederlag ved utløpet av konsesjonstiden. kgl.res. av 02.10.92 samtidig som det ble gitt til­ Ved Olje- og energidepartementets samtykke av latelse til ytterligere regulering av Øvre Egge­ 25. august 1998 ble overføring av eiendomsrett og vatn." bruksrett til vannfallrettigheter fra Troms Kraftfor­ syning DA til holdingselskapet Troms Kraft AS og 3. Olje- og energidepartementets bemerkninger datterselskapet Troms Kraft Produksjon AS gitt unntak fra konsesjonsplikt, forkjøpsrett og for­ Hammerfest El. verk og Næring og Energi AS har trinnsrett. De konsesjonspliktige rettigheter inne­ søkt om overføring av reguleringskonsesjon for Eg­ has i dag av Troms Kraft Produksjon AS. gevassdraget i Hasvik kommune, gitt ved kgl.res. av Troms Kraft Produksjon AS er et heleid datter­ 19. september 1969, til Næring og Energi AS. selskap av Troms Kraft AS, som er eiet med 60 % av Etter vassdragsreguleringsloven § 14 nr. 2 kan Troms fylkeskommune og 40 % av Tromsø kommu­ reguleringskonsesjoner i utgangspunktet ikke over­ ne. Troms Kraftforsyning inngikk 29. mai/3. juni dras. Det følger imidlertid av fortolkning og langva­ 1980 en kontrakt med Direktoratet for statens sko­ rig praksis at reguleringskonsesjoner med tilhøren­ ger (nå Statskog SF) om leie av fallrettigheter som de vilkår kan overdras i uendret form dersom dette benyttes i utbyggingen. Kontrakten gjelder frem til skjer i forbindelse med overdragelse av tilhørende 25. juni 2036, dvs. 60 år etter at konsesjonen av 25. fallrettigheter og kraftverk som utnytter regulerin­ juni 1976 ble meddelt. gen, og både fall og regulering disponeres av sam- Det søkes om at konsesjonene endres til å gjel­ me enhet. de på ubegrenset tid, men begrenset til den tid leie­ Næring og Energi AS inngikk 13. september forholdet varer. Herunder søkes det om at post 1 an- 2001 avtale med Statskog SF om leie av fallrettighe­ net ledd i konsesjonen av 25. juni 1976 med vilkår tene i Eggevassdraget. Avtalen gjelder frem til 2050. som knytter seg til hjemfall av anleggene oppheves. 86 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 27 og 28

I brev av 18. februar 2003 har advokat Ulf Larsen De utførte regulerings – og overføringsan­ vedlagt Storfjord kommunestyres vedtak av 14. s.m. legg eller andeler deri kan ikke avhendes, pant­ som går i mot at søknaden innvilges. settes eller gjøres gjenstand for arrest eller ut­ legg uten i forbindelse med vassfall i samme Olje- og energidepartementet vil bemerke at vassdrag nedenfor anlegget. både etter industrikonsesjonsloven § 27 og vass­ Anleggene må ikke nedlegges uten stats­ myndighetenes samtykke." dragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd, er det Kongen som har kompetanse til å endre konse­ I kgl.res. av 7. desember 1979 om tillatelse til er­ sjonsvilkår. Ved kgl.res. av 25. august 2000 er denne verv og utbygging av Lavkajåkka: myndigheten delegert Olje- og energidepartemen­ – Post 1 skal heretter lyde: tet. Etter industrikonsesjonsloven § 4 første og tred­ "Konsesjonen gis på ubegrenset tid, dog be­ je ledd kan ervervs- og bruksrettskonsesjoner gis på grenset til den tid det foreligger leieavtale for ubegrenset tid når minst 2/3 av selskapets kapital bruk av fallrettighetene. og stemmer er offentlig eid, vedkommende vannfall Vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsy­ 30 år etter 19. juni 1992. Dersom vilkårene blir ning og hensynet til allmenne interesser ikke taler revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi mot det. De samme forutsetninger gjelder for regu­ seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han leringskonsesjoner, jf. vassdragsreguleringsloven § har fått underretning om de reviderte vilkår, jf. 10 nr. 2 første ledd. industrikonsesjonsloven § 5a første ledd. Konsesjonen kan ikke overdras. Begge eierne i Troms Kraft Produksjon AS er of­ De utførte regulerings- og overføringsan­ fentlige og kravet til 2/3 offentlig eierskap er såle­ legg eller andeler deri kan ikke avhendes, pant­ des oppfylt. settes eller gjøres gjenstand for arrest eller ut­ Departementet finner etter dette at vilkårene i legg uten i forbindelse med vassfall i samme industrikonsesjonsloven § 4 første og tredje ledd og vassdrag nedenfor anleggene. vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 første ledd er Anleggene må ikke nedlegges uten stats­ oppfylt. I tråd med langvarig fast praksis endres der- myndighetenes samtykke.” for konsesjonene til å gjelde på ubegrenset tid, men begrenset til den tid leieforholdet som gir bruksrett til fallet varer. 28 Nord Trøndelag Elektrisitetsverk Olje- og energidepartementet bemerker at en endring av konsesjonens varighet fra tidsbegrenset til tidsubegrenset ikke innskrenker departementets (Tillatelse til bygging av nytt Follafoss kraftverk og over- adgang til å revidere tidligere gitte konsesjoner, jf. føring av Brattreitelva til Follavatnet, Verran kommune i lov om endringer i vassdragsreguleringsloven m.fl. Nord-Trøndelag) av 19. juni 1992 nr. 62, pkt. VI nr. 3. Bestemmelsen Kongelig resolusjon av 30. april 2003. innebærer at konsesjonen kan revideres 30 år etter 19. juni 1992. Det tas derfor inn et nytt vilkår om re- 1. Innledning visjon for å tilpasse konsesjonsvilkårene gjeldende regelverk. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har søkt om tillatelse til bygging av nytt Follafoss kraftverk Som følge av ovennevnte gjøres følgende end- og overføring av Brattreitelva til Follavatnet i Verran ringer i konsesjonene meddelt Troms Kraftforsy­ kommune i Nord-Trøndelag. Videre gjelder saken ning ved kgl.res. av 25. juni 1976 og ved kgl.res. av revisjon av vilkår fastsatt ved kongelig resolusjon av 7. desember 1979. 13.11.1936 om ytterligere regulering av Follavass­ I kgl.res. av 25. juni 1976 om tillatelse til erverv draget. og regulering av Skibottnelva mv.: – Post 1 skal heretter lyde: 2. Søknaden og NVEs innstilling "Konsesjonen gis på ubegrenset tid, dog be­ I NVEs innstilling av 01.07.2002 heter det: grenset til den tid det foreligger leieavtale for bruk av fallrettighetene. "NVE har mottatt følgende søknad fra Nord- Vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon Trøndelag Elektrisitetsverk, (NTE), datert 30 år etter 19. juni 1992. Dersom vilkårene blir 13.08.2001: revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han "Follavassdraget er tidligere utnyttet til kraft­ har fått underretning om de reviderte vilkår, jf. produksjon i Follafoss og Brattingfoss kraft­ vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 første ledd verk. og industrikonsesjonsloven § 5a første ledd. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) sø­ Konsesjonen kan ikke overdras. ker herved om tillatelse til følgende utbygging: Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 87 Nr. 28

1. Etter vassdragsreguleringsloven om tillatelse Det andre delprosjektet går ut på å tilføre til: mer vann til kraftverket ved å overføre Brattrei­ – Overføring av øvre del av Brattreitelvas ned­ telva til Follavatnet som er inntaksmagasin for børfelt (20,4 km2) til Follavatnet som er inn­ Follafoss kraftverk. taksmagasin for Follafoss kraftverk. Alle kostnader er regnet til prisnivå 4. kv. 1999. 2. Etter lov om vassdrag og grunnvann om tilla­ Søker og utbygger er Nord-Trøndelag Elek­ telse til: trisitetsverk (NTE). Utbyggingsområdet ligger i Verran kommune i Nord-Trøndelag fylke, se – bygging av nytt Follafoss kraftverk etter al­ bilag 1.1. ternativ A, hovedsakelig i samsvar med fremlagte planer. 1.1.1 Utvidelse/rehabilitering av Follafoss kraft­ 3. Etter energiloven om tillatelse til: verk – å installere en generator på inntil 52 MVA Follafoss kraftverk ligger i Follavassdraget som med tilhørende apparat, kontroll- og fjern­ har et nedbørsfelt på 250,11 km2 og en tilhøren­ kontrollanlegg de midlere vannføring på 12,85 m3/s ved utløp i – å bygge en transformator, samt høyspentka­ sjøen. Selve kraftstasjonen ligger i Follafoss sen­ bel fra kraftstasjon og frem til eksisterende trum og utnytter fallet fra Follavatnet. Lenger koblingsanlegg. Transformatoren utføres oppe i vassdraget ligger Brattingfoss kraftverk med samme ytelse som generator, dvs. 52 som utnytter fallet mellom Holden og Follavat­ MVA. net. Brattingfoss kraftverk vil ikke bli berørt av utbyggingsplanene og det er heller ikke forut­ 4. Etter forurensningsloven om tillatelse til å satt endringer av reguleringshøydene for de ma­ gjennomføre tiltaket gasiner som tidligere er etablert i vassdraget, dvs. i Follavatnet, Holden og Strømsetervatnet. 5. Etter oreigningsloven om tillatelse til: Første byggetrinn av Follafoss kraftverk ble – oreigning av nødvendig grunn for bygging satt i drift allerede i 1923. På grunn av anleggets av Follafoss kraftstasjon med nødvendig høye alder har NTE den senere tid vurdert be­ hjelpeanlegg hovet for å gjennomføre tiltak med sikte på å – tillatelse til forhåndstiltredelse. opprettholde kraftproduksjonen. Disse vurde­ ringene er også påvirket av at NTE har fått et på­ legg fra NVE om å sette det ene, smisveiste, til­ Til orientering kan vi opplyse at vi vil under­ løpsrøret til Follafoss kraftverk ut av drift. søke muligheten for å komme frem til minnelige avtaler med samtlige berørte grunneiere og ret­ Det er sett på tre alternativer for en utvidel- tighetshavere. Alternativt søker vi, etter oreig­ se/rehabilitering av Follafoss kraftverk. ningslovens § 25, om samtykke til at oreignings­ inngrepet kan settes i verk før det foreligger Alternativ A er samlet sett det gunstigste og rettskraftig skjønn. NTE vil primært søke om tillatelse til utbygging I tillegg må det søkes om etablering av inn­ etter dette alternativet. Alternativet innebærer taksdam m/fiskesperre i Follaelva i forbindelse følgende: med etablering av midlertidig og permanent re­ – Bygge ny kraftstasjon i fjell vest for eksiste­ servevannsforsyning til boliger og bedrifter i rende anlegg Follafoss. Egen søknad om dette er fremmet av – Bygge ny tilløpstunnel fra Almlia til ny kraft­ Follasmolt, jf. vedlagte kopi av søknad fra Follas­ stasjon molt datert 04.04.01. – Avløpet fra den nye stasjonen føres direkte I forbindelse med behandlingen av søkna­ ut i sjøen for å utnytte 4,5 m fall som ikke er den er det anledning til å fremme krav om end- utnyttet i eksisterende anlegg. ring av vilkårene for eksisterende regulerings­ konsesjon gitt ved kgl.res. av 13. november Alternativet vil øke den midlere årlige kraftpro­ 1936." duksjonen i Follafoss kraftverk fra 140 til 174 GWh, dvs. en økning på 34 GWh. Utbyggings­ Vi refererer videre fra den vedlagte konsekvens­ kostnadene er beregnet til 267,5 mill. kr. Ved ut­ utredningen: bygging etter dette alternativet vil den gamle kraftstasjonsbygningen delvis bli nedlagt, men "1. SAMMENDRAG NTE har besluttet å bevare bygningen som kul­ turhistorisk minnesmerke. Store deler av byg­ 1.1 Generelt, teknisk - økonomisk plan get vil fortsatt bli benyttet til kontroll- og appara­ Denne søknaden gjelder plan for utvidelse/re- tanlegg. habilitering av Follafoss kraftverk gjennom to delprosjekter. Det ene delprosjektet innebærer Alternativ B innebærer følgende: nybygging, eventuelt rehabilitering av eksiste­ – Utvidelse av tilløpstunnelen fra Almlia til rende kraftstasjon i Follafoss. svingekammer 88 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

– Utskifting av det smisveiste røret med nytt ring utgjør 1,42 m3/sek ved utløpet. Brattreitel­ rør tilpasset nytt aggregat va er fra før ikke berørt av vannkraftutbygging. – Erstatte aggregat 1 og 2 med et nytt aggre­ Planen går ut på å overføre øvre deler av gat på 25 MW Brattreitelvas nedbørsfelt til Follavatnet som er – Utskifting av kontroll- og apparatanlegg. inntaksmagasin for Follafoss kraftverk. Overfø­ ringen kan kombineres med alle ovennevnte ut­ Alternativ B vil øke den midlere årlige kraftpro­ byggingsalternativer for en utvidelse/rehabili- duksjonen i Follafoss kraftverk fra 140 til 164 tering av Follafoss kraftverk. Det er sett på to GWh, dvs. en økning på 24 GWh. Utbyggings­ ulike traseer for overføringstunnelen. Det alter­ kostnadene er beregnet til 286 mill. kr. nativet (alt. 1) som medfører minst miljømessi­ ge konsekvenser, og som samtidig er det økono­ Alternativ 0 er en plan for nødvendige inves­ misk gunstigste, er å legge tunnelpåhugget ved teringer for å opprettholde kraftproduksjonen fylkesveg 702, ca. 150 m fra Follavatnet. Fra ut­ på dagens nivå i eksisterende anlegg. Planen løpet av tunnelen føres avløpet videre i en ned­ omfatter utskifting av det ene trykkrøret i sam­ gravd kulvert til Follavatnet. Ved tunnelinntaket svar med pålegg fra NVE. Det forutsettes videre i Brattreitelva må det bygges en mindre over­ bygget nytt kontroll- og apparatanlegg. Aggre­ løpsdam og en inntakskonstruksjon i betong. gatene forutsettes revidert over tid alt etter hvil­ I kombinasjon med alternativ A vil overførin­ ken tilstand disse er i til enhver tid. Utbyggings­ gen øke produksjonen i Follafoss kraftverk med kostnadene er beregnet til 165 mill. kr. 10,5 GWh. I kombinasjon med alternativ B og 0 vil produksjonsøkningen bli henholdsvis 9,5 og 1.1.2 Overføring av Brattreitelva til Follavatnet 6 GWh. Utbyggingskostnadene etter alt. 1 er be­ Brattreitelva renner ut i sjøen ved Malm og har regnet til 7 mill. kr. et totalt nedbørsfelt på 33 km2. Midlere vannfø­

1.2 Sammenligning av alternativer, kraftproduksjon og kostnader Kraftproduksjon Utbyggingspris Investering Nåverdi r= 5 % Utbygging GWh/år kr/kWh mill.kr mill.kr Follafoss kr.verk Alternativ A 174 1,54 267,5 477,4 Alternativ B 164 1,74 286,0 430,0 Alternativ 0 140 1,18 165,0 390,6 Overføring Brattreitelva* Alternativ 1 10,5 0,67 7,0 30,8 Alternativ 2 10,5 1,14 12,0 26,5 *Kraftproduksjon, utbyggingspris og nåverdi for Brattreitelva er beregnet i kombinasjon med Follafoss kraftverk, alterna­ tiv A. Prisnivå 4. kv 1999.

1.3 Konsekvenser for miljø, naturressurser og Det vil bli små endringer i bruken av maga­ samfunn sinene i vassdraget. Det tas imidlertid sikte på å 1.3.1 Follafoss kraftverk, alternativ A holde en noe høyere sommervannstand i Strøm­ setervatnet for å redusere de problemene som De miljømessige konsekvenser ved alternativ A hytteeierne har hatt ved de indre deler av maga­ knytter seg først og fremst til en endring av sinet. Med unntak av avgivelse av alminnelig vannføringen i utløpet av Follaelva, samt depo­ lavvannføring skal det i perioden 1. juni til 1. sep­ nering av steinmasser i Almlia og langs Rv 720 tember ikke tappes fra Strømsetervatnet hvis ca. 2 km øst for Follafoss. vannstanden er under kote 254,00. Bruken av Når det gjelder overflatehydrologi vil det bli magasinet i Follavatnet vil stort sett bli som i en del endringer. Kraftverket vil få betydelig økt dag, men for å kunne utnytte økt installert effekt slukeevne etter alternativ A. Dette medfører at fullt ut vil det bli hyppigere vannstandsvariasjo­ tilløpet til Follavatnet utnyttes bedre og periode­ ner i området mellom HRV og HRV - 1 m. Bru­ ne med høy vannføring i Follaelva som følge av ken av magasinet i Holden vil ikke bli endret i overløp over Folladammen vil bli redusert. Det forhold til dagens situasjon. blir ingen endring av lavvannføringen i Follael­ Når det gjelder vanntemperatur og isforhold va. vil konsekvensene bli små. Som følge av flytting av utløpet av kraftsta­ Påvirkning av grunnvannet vil ikke bli en­ sjonen vil endringen i vannføringen i Follaelva dret. bli størst nedenfor eksisterende utløpskanal. Sedimenttransport og erosjon anses ikke å Her vil Follaelva få en vannføring tilsvarende til­ være noe problem. Økt installasjon i Follafoss siget fra restfeltet nedenfor Follavatnet, samt kraftverk vil innebære noe mer variasjon i vann­ slipp av eventuell minstevannføring. standen i Follavatnet, men dette vil ikke forårsa­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 89 Nr. 28 ke fare for erosjon da strandsonen for det meste til nytt utstyr. I tillegg skal denne løsningen fun­ består av fast fjell og naturlig plastringshud. gere som permanent reserveforsyning. Skredfare i forbindelse med anleggsvirk­ Mineraler og malmforekomster vil ikke bli be­ somheten og driftsfasen anses ikke å være noe rørt av utbyggingen. problem. Virkninger mht. næringsliv og sysselsetting er Alternativet vil totalt sett ha liten negativ oversiktlige. Det vil bli liten virkning mht. sys­ konsekvens for landskapsbildet. selsetting lokalt, utover ringvirkninger i bygge­ Geofaglige forhold er utredet først og fremst perioden. Utbyggingen vil imidlertid være med i forhold til planlagte tunneltraseer og plasse­ å sikre grunnlaget for å opprettholde sysselset­ ring av kraftstasjon. Det er ikke avdekket verne­ tingen i Follafoss kraftverk. verdige forekomster eller landskapsformer. Befolkningsutvikling og boligbygging vil ikke Når det gjelder flora og vegetasjon vil virknin­ bli endret. gene bli begrenset. For plante- og dyrelivet i Fol­ Tjenestetilbud og kommunal økonomi: Ver­ laelvas munningsområde er det sannsynlig at ran kommune vil få en årlig økning av skatter og flytting av kraftstasjonen vil medføre at brakk­ avgifter i overkant av 1 mill. kr. I tillegg kommer vannsspesialistene i området vil forsvinne, eller et eventuelt engangstilskudd til næringsfond. i beste fall få kraftig redusert sitt utbredelsesom­ Når det gjelder sosiale og helsemessige for- råde. Området har imidlertid, på grunn av tidli­ hold vil disse bli påvirket i liten grad. I anleggsti­ gere gjennomførte naturinngrep, forholdsvis li­ den blir det økt trafikk gjennom Follafoss sen­ ten miljømessig verdi. trum på grunn av massetransport. Fauna og vilt vil bli lite berørt. Når det gjelder jakt, fiske og friluftsliv vil dis- De fiskeribiologiske forhold i Follaelva vil bli se interessene i liten utstrekning bli berørt av ut­ påvirket negativt. Utbyggingen vil ytterligere re­ byggingsplanene. dusere livsmulighetene for fisk og øvrig fersk­ vannsfauna, og de nederste partier av elva vil 1.3.2 Follafoss kraftverk, alternativ B ikke lenger fungere som produksjonsområder for anadrom fisk. Konsekvensene ved alternativ B vil stort sett bli Muligheten for å restaurere Follaelva som de samme som ved alternativ A. For en del tema lakseførende vassdrag vil bli usikker ved utbyg­ vil imidlertid de miljø- og samfunnsmessige ging av Follafoss kraftverk etter alternativ A. virkninger være forskjellig. Dette knytter seg til Det er registrert ett automatisk freda kultur­ følgende forhold: minne innenfor anleggsområdene. Dispensa­ Overflatehydrologi: Situasjonen ved utløpet sjon fra kulturminneloven anbefales. Det er ikke av Follaelva blir som i dag, dog med økt vannfø­ registrert at nyere tids kulturminner blir berørt. ring gjennom kraftverket. Alternativet vurderes å gi negative konsekven­ Landskap, natur- og kulturmiljø: Mindre ser for kulturmiljøet i og med at dagens kraftsta­ landskapsmessige virkninger i utløpet av Folla­ sjon blir stående igjen som en ”kulisse” i land­ elva og mindre omfang av areal til deponering av skapet, uten å fylle sin egentlige funksjon. steinmasser. Når det gjelder vannkvalitet vil det ikke skje Fiskeribiologiske forhold: Muligheten for å endringer i Follaelva. restaurere Follaelva som lakseførende vassdrag Lokalklimaet vil ikke bli merkbart påvirket. vil bli bedre enn ved utbygging av Follafoss Jord- og skogbruksinteressene vil bare i be­ kraftverk etter alternativ A. grenset omfang bli berørt. Den planlagte Lokalklimaet: Økt avløp til Follaelva kan gi steintippen i Almlia vil legge beslag på ca. 20 da. noe mer frostrøyk i kanalen, elva og utenfor ut­ skogproduserende mark i tillegg til noe dyrkbar løpet, men frostrøyk ventes bare opptre noen få mark (10 da.) Tippen langs RV 720 vil ikke berø­ dager i året. re produktive skogbruksarealer. Totalt sett blir Jord- og skogbruksinteressene: Arealinngrepe­ det liten landbruksmessig verdiendring som føl­ ne vil bli mindre enn ved alternativ A. ge av planene. Når det gjelder ferskvannsressurser og vann­ Marine ressurser vil ikke bli påvirket nega­ forsyning til tettstedet Follafoss, vil alternativ B tivt i forbindelse med utbyggingsplanene. innebære samme forsyning som i dag, dvs. Ver­ Konsekvensene mht. ferskvannsressurser ran kommune og Södra Cell Folla tar ut trykk­ gjelder i første rekke vannforsyning til tettstedet vann, og Follasmolt tar ut vann fra kraftverkets Follafoss, hvor Verran kommune samt industri­ avløpskanal. I tillegg må det etableres en reser­ bedriftene Södra Cell Folla og Follasmolt får sitt vevannforsyning fra Follaelva som skal betjene vannbehov dekket fra henholdsvis trykksiden brukerne i en vesentlig lengre periode enn ved og avløpet fra Follafoss kraftverk. I forbindelse utbygging etter alternativ A (en utbygging etter med utvidelse av Follafoss kraftverk, er det la- alternativ B vil gi en stopp i vannforsyningen fra get en plan for å fremskaffe en langt sikrere kraftstasjonen i ca. 2 år). vannforsyning basert på avgivelse av trykkvann Tjenestetilbud og kommunal økonomi: Noe til alle brukerne, samt reservevannforsyning di­ mindre økning av skatter og avgifter til Verran rekte fra Follaelva. Reservevannforsyningen kommune enn etter utbygging av alternativ A. skal fungere som midlertidig forsyning i 6 må­ Sosiale og helsemessige forhold: Mindre mas­ neder når kraftstasjonen kobles om fra gammelt setransport gjennom Follafoss sentrum. 90 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

1.3.3 Follafoss kraftverk, alternativ 0 Jord- og skogbruksinteressene vil bare i be­ Det knytter seg ingen nye miljø- eller samfunns­ grenset omfang bli berørt. De planlagte areal­ messige konsekvenser ved dette alternativet da inngrep (alt.1) i form av anleggsveg, steintipp og planen kun er å foreta nødvendige investeringer inntaksdam i Brattreitelva vil legge beslag på ca. med tanke på å opprettholde kraftproduksjonen 10 da. skogproduserende mark. Dyrket mark vil i eksisterende anlegg. ikke bli berørt. Totalt sett blir det liten land­ For øvrig vil alternativ 0 innebære samme bruksmessig verdiendring som følge av plane- usikkerhet når det gjelder vannforsyningen til ne. Follafoss som alternativ B, selv om stopp av for­ Marine ressurser vil ikke bli påvirket nega­ syningen fra kraftstasjonen i anleggsperioden tivt i forbindelse med overføringen. vil bli en god del kortere (ca. 8 måneder). Konsekvensene mht. ferskvannsressurser gjelder i første rekke om en overføring vil virke 1.3.4 Overføring av Brattreitelva til Follavatnet negativt på eventuell utnyttelse av en grunn­ vannskilde ved utløpet av Brattreitelva. Denne De miljømessige konsekvenser ved overførin­ kan imidlertid sikres ved terskelbygging og gen knytter seg først og fremst til en endring av minstevannføring. vannføringen i Brattreitelva. Mineraler og malmforekomster vil ikke bli be­ Når det gjelder overflatehydrologi vil rest­ rørt. vannføringen i Brattreitelva ved utløpet av fjor­ Virkninger mht. næringsliv og sysselsetting er den utgjøre 38 % av naturlig vannføring. oversiktlige. Utbyggingen vil få liten betydning For vanntemperatur og isforhold vil konse­ mht. sysselsetting lokalt, utover ringvirkninger kvensene bli små. i byggeperioden. Påvirkning av grunnvannet vil ikke bli nev­ Befolkningsutvikling og boligbygging vil ikke neverdig endret. bli endret. Sedimenttransport og erosjon anses ikke å Tjenestetilbud og kommunal økonomi: I kom­ være noe problem. Brattreitelva er en typisk flo­ binasjon med alt. A vil Verran kommune få en melv og overføringen kan bidra til å redusere er­ årlig økning av skatter og avgifter i overkant av osjonsproblemene nederst i vassdraget. 1 mill. kr. Det er ingen skredfare i forbindelse med an­ Når det gjelder sosiale og helsemessige for- leggsvirksomheten. hold vil disse i liten grad bli påvirket. I anleggsti­ Landskapsmessig vil redusert vannføring i den blir det en del økt trafikk og anleggsaktivi­ Brattreitelva virke negativt, men i utløpet hvor tet for de som bor i området ved utløpet av over­ elva er mest eksponert vil det bli igjen et betyde­ føringstunnelen ved Follavatnet. lig restfeltet (ca. 38 % av totalt nedbørsfelt). De­ Når det gjelder jakt, fiske og friluftsliv vil dis- ponering av steinmasser ved Follavatnet (alt. 1) se interessene i liten utstrekning bli berørt av ut­ vil ikke innebære nevneverdige negative virk­ byggingsplanene. ninger. Geofaglige forhold er utredet i forhold til 1.4 Avbøtende tiltak planlagte tunneltraseer. Det er ikke avdekket I fagrapportene er det foreslått følgende avbø­ verneverdige forekomster eller landskapsfor­ tende tiltak: mer. – bevaring av den gamle kraftstasjonen i Folla­ Når det gjelder flora og vegetasjon vil virknin­ foss (alt. A) gene bli begrenset. – terskelbygging/biotopforbedrende tiltak i Fauna og vilt vil bli lite berørt. Follaelva og Brattreitelva De fiskeribiologiske forhold i Brattreitelva vil – slipp av minstevannføring i Follaelva og bli påvirket negativt. Elva vil bli tørrlagt i øvre Brattreitelva del nedstrøms inntaket. Også vannføringen ved – slipp av lokkeflommer/flommer i Follaelva utløpet i sjøen vil bli sterkt redusert, og elva vil og Brattreitelva miste sin betydning som leveområde for fisk og – utforming av tipper, tilsåing ev. skogplan­ øvrige elvefauna og som sjøørretelv. ting. Det er ikke registrert fredete kulturminner innenfor anleggsområdene. Tiltaket anses hel­ I tillegg vil NTE foreslå at utløpskanalen for ler ikke å ha negative innvirkninger på kultur­ overføring av Brattreitelva til Follavatnet legges miljø. i kulvert. Videre vil vi foreslå restriksjoner på Når det gjelder vannkvalitet vil det ikke skje tappingen av magasinet i Strømsetervatnet. Det­ endringer i Brattreitelva forutsatt at mulig av­ te er gjort med tanke på å redusere de proble­ renning fra et kommunalt deponi for kloakk­ mene hytteeierne har hatt med lav vannstand slam holdes under kontroll. om sommeren. Lokalklimaet vil ikke bli merkbart påvirket. Ved Follavatnet må det forventes frostrøyk noen 2. INNLEDNING få dager hver vinter over råk og eventuelt kanal i kaldt stille vær. Frostrøyken vil ikke skade 2.1 Orientering om NTE jordveg eller skog, men frostrøyk over eventuell NTE er et heleid, fylkeskommunalt energiverk. kanal kan bli sjenerende for nærliggende hus. Bedriften planlegger, prosjekterer og bygger ut Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 91 Nr. 28 kraftverk, produserer elektrisk kraft, bygger, Se bilag 1.1. vedlikeholder og driver regional- og distribus­ Follavassdraget er regulert i henhold til tilla­ jonsnett, og har en omfattende virksomhet telse gitt ved kgl.res. av 13. november 1936. Det innen teknisk entreprise/teknisk drift og han­ er tidligere bygget to kraftverk i vassdraget. Fol­ del. lafoss kraftverk ligger i Follafoss sentrum og ut­ NTE arbeider også med generelle energis­ nytter fallhøyden fra Follavatnet. Første bygge­ pørsmål og er engasjert i forvaltning og bruk av trinn stod ferdig i 1923, det andre i 1933 og siste andre energiressurser enn vannkraft, som bl.a. byggetrinn i 1940. Kraftstasjonen har en midle­ vindkraft, bioenergi og gass. re årlig produksjon på 140 GWh. Selve kraftsta­ Selskapet hadde i 2000 om lag 1000 ansatte sjonsbygningen ligger i dagen, og er et monu­ og en omsetning på ca. 1,2 milliarder kroner. mentalt og meget vakkert utformet bygg. I 1953 startet utbyggingen av Brattingfoss 2.2 Geografisk plassering av tiltaket kraftverk som er et kombinert kraft- og pumpe­ Follavassdraget (129.Z i vassdragsregistret) og verk. Kraftverket ble bygget uten at det var be- Brattreitelva (129.4 i vassdragsregistret) ligger i hov for ytterligere reguleringer i vassdraget. Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke. Beg- Kraftverket ligger 300 meter inne i fjellet på ge vassdragene renner ut i Beitstadfjorden, in­ nordsiden av Follavatnet og utnytter fallhøyden nerst i Trondheimsfjorden. mellom Holden og Follavatnet. Midlere årlig kraftproduksjon utgjør 33,6 GWh. 2.3 Eksisterende inngrep Det er etablert 3 reguleringsmagasiner i 2.3.1 Tidligere kraftutbygging vassdraget.

Tabell 2.3.1 Eksisterende reguleringsmagasin i Follavassdraget Magasin HRV LRV Reg. høyde i m Follavatnet ...... 183,50 m.o.h 174,00 m.o.h 9,50 Holden ...... 302,00 m.o.h 292,00 m.o.h 10,00 Strømsetervatnet...... 255,00 m.o.h 248,00 m.o.h 7,00 Brattreitelva er fra før ikke berørt av vannkraftutbygging.

2.3.2 Andre tekniske inngrep 3. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG PLA­ NER FOR GJENNOMFØRING Inngrep for øvrig langs Follavassdraget dreier seg om veger og kraftlinjer. Nevnes må også at 3.1 Begrunnelse for tiltaket - alternativer utløpet av Follaelva ble flyttet og kanalisert i for­ Første byggetrinn av Follafoss kraftverk ble bindelse med industriutbygging på 1980-tallet. som nevnt satt i drift i 1923. På grunn av sin høye Det er fast bosetting langs vassdraget og det er alder har NTE i den senere tid vurdert behovet etablert fritidsboliger rundt samtlige regule­ for å gjennomføre tiltak i Follafoss kraftverk ringsmagasin. Spesielt ved Holden er det man­ med sikte på å opprettholde kraftproduksjonen. ge fritidsboliger. Disse vurderingene er også påvirket av at NTE Brattreitelvas nedslagsfelt ovenfor det plan­ har fått pålegg fra NVE om å sette det ene, smi­ lagte overføringspunktet til Follavatnet er rela­ sveiste, tilløpsrøret til Follafoss kraftverk ut av tivt lite berørt av menneskelige inngrep. Langs drift. den delen av vassdraget som blir direkte berørt Det er sett på tre alternativer for rehabilite­ av overføringen til Follavatnet består naturinn­ ring av Follafoss kraftverk. NTE vil primært grepene av veger, hogst, dyrket mark og kraft­ søke om tillatelse til utbygging etter alternativ linjer. Ved utløpet av Brattreitelva er det dessu­ A. I tillegg søkes det om tillatelse til overføring ten gjennomført delvis kanalisering, utfylling og av Brattreitelva til Follavatnet som er inntaks­ etablering av et industriområde. magasin for Follafoss kraftverk.

Alternativ A 2.4 Forholdet til Samlet plan er som nevnt søkers hovedal­ ternativ og innebærer følgende: Verken bygging av ny kraftstasjon i Follafoss, el­ – Bygge ny kraftstasjon i fjell vest for eksiste­ ler overføring av Brattreitelva til Follavatnet, er rende anlegg behandlet i Samlet plan for vassdrag. NTE har – Bygge ny tilløpstunnel fra Almlia til ny kraft­ imidlertid søkt myndighetene om fritak fra be- stasjon handling i Samlet plan, og i henhold til brev fra – Avløpet fra den nye stasjonen føres direkte Direktoratet for naturforvaltning av 26.03.1999 ut i sjøen for å utnytte 4,5 m fall som i dag er søknad om fritak innvilget. ikke utnyttes i eksisterende anlegg. 92 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Alternativ A vil øke den midlere årlige kraft­ ste trinn som omfatter utskifting av trykkrør vil produksjonen i Follafoss kraftverk fra 140 til 174 bli 17 - 18 måneder. Den midlere årlige kraftpro­ GWh, dvs. en økning på 34 GWh. Utbyggings­ duksjon i Follafoss kraftverk vil bli som før, dvs. kostnadene er beregnet til 267,5 mill. kr. 140 GWh. Utbyggingskostnaden er beregnet til 165 mill. kr. Alternativ B innebærer følgende: – Utvidelse av tilløpstunnelen fra Almlia til ek­ Overføring Brattreitelva, alternativ 1 og 2 sisterende svingekammer Øvre deler av nedslagsfeltet til Brattreitelva – Utskifting av det smisveiste røret med nytt overføres i tunnel til Follavatnet. Alternativ 1 og rør tilpasset nytt aggregat 2 er i prinsippet like med unntak av utløpssted – Erstatte aggregat 1 og 2 med et nytt aggre­ for overføringstunnelen. Alternativ 2 medfører gat på 25 MW at tunnelen blir nesten dobbelt så lang som i al­ – Rehabilitering av aggregat 3 og 4 ternativ 1. – Utskifting av kontroll- og apparatanlegg. Virkningen av overføringen i Brattreitelvas restfelt blir den samme for begge alternativene. Alternativ B vil øke den midlere årlige kraft­ produksjon i Follafoss kraftverk fra 140 GWh til Overføringen vil bidra til å øke produksjon i 164 GWh, dvs. en økning på 24 GWh. Utbyg­ Follafoss kraftverk med ca. 10,5 GWh i kombi­ gingskostnaden er beregnet til 286 mill. kr. nasjon med alternativ A. Produksjonsøkningen vil bli noe mindre i kombinasjon med alternativ Alternativ 0, som er et minimumsalternativ, B og alternativ 0. omfatter utskifting av trykkrør i samsvar med pålegg fra NVE. Det forutsettes videre bygget 3.2 Teknisk plan med tilhørende virksomheter, nytt kontroll- og apparatanlegg. Aggregatene alternativ A forutsettes revidert alt etter hvilken tilstand dis- se befinner seg i til enhver tid. Byggetid for før­ 3.2.1 Hoveddata for Follafoss kraftverk

Data Enhet Follafoss alt. A 1.0 Tilløpsdata Nedbørsfelt ...... km2 250,11 Midlere tilløp inkl. flomtap...... mill.m3/GWh 405,0/175 Magasin...... mill.m3/% 139/34,3 2.0 Stasjonsdata Follafoss kraftverk: Midlere brutto fallhøyde ...... m 180,33 Midlere energiekvivalent ...... kWh/m3 0,433 3.0 Produksjon Midlere vinterproduksjon ...... GWh 128,5 Midlere sommerproduksjon ...... GWh 45,5 Midlere årsproduksjon ...... GWh/år 174 4.0 Utbyggingskostnad Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i byggetida, kostnadsnivå 4.kv1999...... Mill. kr 267,5 Utbyggingskostnad...... kr/kWh 1,54 Byggetid...... år 2

3.2.2 Kraftstasjon formator og føres ut i en-fase kabler til eksiste­ Se bilag 3.1 og 3.2. rende koblingsanlegg. Transformatoren utføres med samme ytelse som generator, 52 MVA, og Kraftstasjon blir liggende i fjell vest for nå­ med omsetning 66+-1x2.5%/8.5 kV. Se forøvrig værende kraftstasjon. Adkomsttunnelen som enlinjeskjema bilag 3.2. Hovedtransformator drives fra påhugg ved eksisterende kraftstasjon, 2 (52 MVA) plasseres i egen hall parallelt med blir ca. 350 m lang og med tverrsnitt ca. 30 m . maskinsalen. Mellom maskinsal og transforma­ I kraftstasjonen installeres et aggregat på ca. torhall drives en mindre tunnel for strømskin­ 44. MW bestående av en Francisturbin direkte ner. koblet til en tre-fase synkrongenerator med ytel­ Slukeevnen i den nye kraftstasjonen vil bli se på ca. 52 MVA og spenning 8.5 kV. Kraften 3 transformeres opp til 66 kV via generatortrans­ ca. 29 m /sek, dvs. en økning i forhold til dagens situasjon på ca. 9 m3/sek. Den nye stasjonen vil Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 93 Nr. 28 utnytte 183,5 m fallhøyde fra høyeste regulerte 3.2.4 Utløpstunnel vannstand i Follavatnet ned til utløpet i sjøen. Se bilag 3.3. Det vil også bli vurdert å installere et aggre­ Avløpet fra eksisterende kraftverk føres i ka­ gat på ca. 1 MVA for å utnytte energien i vann nal ut i Follaelva ved utløpet i sjøen. Etter utvi­ som tas ut av Follasmolt. Aggregatet tilkobles delsen føres avløpet fra kraftstasjon i tunnel di­ direkte til en generator med ytelse 1.0 MVA og rekte ut i sjøen vest for dagens utløp. Dette for å spenning 660 V. Tilknyttes transformator med utnytte ca. 4,5 m fall i undervatnet på eksisteren­ samme ytelse og med omsetning 22+-1x2.5%/ de kraftverk. Utløpstunnelen blir ca. 620 m lang. 0.66 kV. Fra transformator legges 3 stk. 1-leder 2 Tunnelen utføres slik at inntrenging av sjøvatn 22 kV kabel med tverrsnitt 25 mm Al. Kabelen inn til kraftstasjonen unngås. Ved utløpet i sjøen forlegges på samme måte som for hovedaggre­ plasseres føringer for bjelkestengsel slik at tun­ gatet. Se pkt. 3.2.6. nelen kan tørrlegges. Med den økte installasjonen i Follafoss blir Adkomst til utløpstunnelen drives som en brukstiden ca. 3.880 timer pr. år. Den nye stasjo­ avgrening fra adkomsttunnelen til kraftstasjon. nen får avløp direkte ut i sjøen. Dermed ligger Adkomst til utløpstunnel vil også fungere som forholdene godt til rette for å utnytte kraftver­ nedre svingekammer. kets installasjon til effektkjøring. På grunn av re­ lativt lav magasinprosent vil kjøringen for en 3.2.5 Reguleringer stor del måtte planlegges slik at vanntap unn­ gås, men i tillegg vil det være aktuelt å utnytte Se bilag 1.1. den økte installasjonen til å kjøre i perioder med Det er tre magasiner i vassdraget; Follavat­ høyest mulig pris. Det vil si mest mulig produk­ net, Strømsetervatnet og Holden. Alle er regu­ sjon på dagtid i ukens virkedager. Ved midlere lert i samsvar med tidligere reguleringskonse­ tilsigsforhold vil en kunne kjøre ca. 90 % av full sjon (kgl.res. av 13.11.1936), med unntak av last 16 timer pr. døgn 5 dager i uken med en Strømsetervatnet der den omsøkte regulerin­ korttidsregulering på ca. 1 m i Follavatnet. Dette gen ikke ble gjennomført fullt ut. Ved utvidelsen vil medføre noe mer variasjon i vannstanden i er det ikke forutsatt endringer i gjeldende regu­ Follavatnet over uka enn det som har vært tilfel­ leringsgrenser for Follavatnet og Holden. For le til nå. Strømsetervatnet vil manøvreringsreglementet bli endret i tråd med de praktiserte regulerings­ grensene, jf. for øvrig tabell 2.3.1. 3.2.3 Tilløpstunnel Follavatnet er inntaksmagasin for Follafoss kraftverk. Follavatnet reguleres i samsvar med Se bilag 3.3 og 3.13. tidligere reguleringskonsesjon der det heter at For å redusere falltapet i eksisterende til­ tapping skal kunne skje etter kraftverkets be- løpstunnel drives det en ny tunnel parallelt med hov. Det er derfor ønskelig å holde vannstanden den gamle fra tverrslag i Almlia til ny svinge­ så høy som mulig uten å tape vann. Magasinet sjakt. Lengden blir ca. 3.100 m med tverrsnitt ca. 2 reguleres derfor med hensyn til å utnytte tilgjen­ 16 m . Det er tidligere (1974-75) drevet en paral­ gelig fallhøyde uten flomtap. Dette vil også gjel­ lell tunnel fra tverrslag i Almlia til inntak i Folla­ de etter utvidelse av kraftverket, men en større vatnet. For å koble sammen eksisterende tunnel slukeevne gjør det mulig å redusere flomtapet i og den nye i nedre ende, må det drives en svin­ forhold til dagens situasjon. I tillegg forutsettes gesjakt opp til eksisterende svingekammer. magasinet regulert ca. 1 m over uka for å kunne Sjakta blir ca. 95 m lang, med tverrsnitt ca. 10 dra full nytte av økt effektinstallasjon. m2. Eksisterende svingekammer må utvides for å ta hensyn til større vannføring og større sving­ ninger. Eksisterende tilløpsrør settes ut av drift ved at disse gjenstøpes i innløpskonusen. 3.2.6 Kraftforsyning - linjer Fra svingesjakt til kraftstasjon må det drives Fra transformatoren i fjell legges 3 stk. 1-leder ny tunnel med lengde ca. 430 m og tverrsnitt ca. 66 kV kabel med tverrsnitt 240 mm2 Al. Kabelen 24 m2. I nedre del utvides tunnelen til et sand- forlegges i betongkulvert i dekke i adkomsttun­ fang. Fra sandfanget fram til kraftstasjon monte- nel og tildekkes med kjøresikre betonglokk. Fra res stålforing som innstøpes. Innvendig diame­ tunnelåpning forlegges kabelen på tilsvarende ter i stålforingen blir ca. 3 m. Lengden blir ca. 40 måte til eksisterende bygning, innvendig forleg­ m. Ved konus i overgang til stålforing, monteres ges kabelen på kabelbru fram til eksisterende finvaregrind. bryteranlegg. Kabelens totale lengde vil bli ca. Øvre del av tilløpstunnelen, ca. 2.300 m, vil 480 m. bli drevet fra eksisterende tverrslag i Almlia. Ne­ Forøvrig vil det ikke bli behov for å bygge dre del av tilløpstunnelen, ca. 1.300 m, vil bli dre­ nye permanente kraftlinjer i forbindelse med vet fra kraftstasjonen. Adkomst til nedre del dri­ ombyggingen. Kraftforsyningen i anleggsperio­ ves fra adkomsttunnelen til kraftstasjon. Tunne­ den vil bli etablert midlertidig, enten ved påkob­ len blir ca. 110 m lang. I adkomsten plasseres en ling til eksisterende nett eller forsyning fra mo­ tverrslagskork i betong med kjøreport av stål. bile strømaggregat. 94 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

3.2.7 Massetak og deponi I den grad det blir klarlagt behov for tunnel- Se bilag 3.4, 3.5 og 3.6. stein til diverse oppfyllingsformål, før tunnel­ drifta er avsluttet, vil det bli avgitt stein til slike Massetak formål. Det vil ikke bli nødvendig å åpne nye massetak 3.2.8 Riggområder i forbindelse med utbyggingen. Eventuelle til­ skuddsmasser vil bli tatt fra eksisterende mas­ Se bilag 3.5 og 3.7 setak eller produsert av tunnelstein. Hovedriggområdet blir ved Follafoss kraft­ stasjon. I tillegg er det også planlagt et areal til Deponi boligrigg øst for utløpet av Follaelva og en min­ Ved utvidelse av Follafoss kraftverk vil det bli dre tunnelrigg ved tverrslaget i Almlia. produsert ca. 100.000 tfm3 tunnelmasser. Det forutsettes at tunneldriften vil foregå fra kraft­ 3.2.9 Forhold til eksisterende anlegg stasjonsområdet og fra tverrslag i Almlia. Hvor Eksisterende kraftstasjon, som er et monumen­ store mengder som vil bli produsert ved de to talt bygg, består av maskinsal, kontrollrom og stedene vil ikke bli avgjort før entreprenør er koblingsanlegg. Bygget er et meget karakteris­ valgt. Det er imidlertid sannsynlig at inntil tisk trekk i industrimiljøet i Follafoss. NTE har 40.000 tfm3 vil bli produsert i Almlia. Resten, vedtatt å bevare eksisterende kraftstasjon og til­ 60.000 tfm3, vil bli produsert i kraftstasjonsområ­ løpsrør som et kulturhistorisk minnesmerke. det. Det vil også bli vurdert å plassere alle tun­ Dette er i samsvar med kommunens ønske. nelmassene i tipp i Almlia. Ombygging av Follafoss kraftverk fører til at Det har vært tatt kontakt med Statens Veg­ de to frittliggende tilløpsrørene og de fire gamle vesen, Verran kommune og andre mulige inter­ aggregatene settes ut av drift. Koblingsanlegg essenter for å avklare hvor mye av massene som og kontrollrom vil derimot bli fornyet i nødven­ dig grad, og blir en del av det nye anlegget. eventuelt kan nyttes til oppfyllingsformål i områ­ Adkomsttunnel som er plassert bak admi­ det. Kommunen har en reguleringsplan som nistrasjonsbygget, vil ikke komme i direkte be­ omfatter videre oppfylling av et industriområde røring med eksisterende kraftstasjon. Adkomst­ ved utløpet av Follaelva. Her kan det gå med ca. 3 tunnelen avsluttes i et enkelt portalbygg som vil 10.000 tfm , se bilag 3.11. bli tilpasset øvrig bygningsmasse. Kraften fra Ved tverrslaget i Almlia plasseres tippen i et den nye stasjonen føres i kabler inn i dagens område nedenfor veien opp til Follavatnet, se bi- koblingsanlegg." lag 3.10. Det forutsettes at tippen gis en utfor­ (……) ming og sluttbehandling slik at den går inn i om­ "Som det fremgår av fremdriftsplan forutset­ liggende terreng på en akseptabel måte. Det er tes kraftverket bygget på 2 år. her interesse for å kunne utnytte tippmassene i et lokalt knuseverk. 3.2.12 Midlere kraftproduksjon For deponering av massene som kommer ut Med utgangspunkt i de hydrologiske data i kap. i kraftstasjonsområdet, er det tatt ut et tippområ­ 6.1 og magasinkurver for Strømsetervatnet, de langs Rv 720, ca. 2 km øst for Follafoss. Det Follavatnet og Holden er produksjonen bereg­ er utarbeidet et forslag til mulig utforming av net ved hjelp av VANSIMTAP. Det er ikke fore­ tippen, se bilag 3.4. Denne utformingen forutset­ tatt beregning av produksjon i samkjøring med tes tilpasset aktuelt tippbehov. Tippmassene NTEs øvrige kraftstasjoner unntatt Bratting­ som legges ut i sjøen gis en utforming i området foss. Brattingfoss er medtatt i modellen for å som påvirkes av flo og fjære, slik at en ny stabil kunne utnytte pumpemuligheten mellom Folla­ strandsone dannes. Området er i dag preget av vatnet og Holden. grov stein som har rast ut ved sprengning av vei­ Tilsigsperioden 1961 - 1990 er lagt til grunn skjæringene på stedet. ved simuleringene. Tabell 3.2.12 Midlere kraftproduksjon, alt. A Follafoss kraftverk Før ombygging GWh Etter ombygging GWh Økning GWh -Året ...... 140 174 34 -Sommer ...... 40 45,5 5,5 -Vinter ...... 100 128,5 28,5

3.2.13 Innvinning av naturhestekrefter I alternativ A er det ingen endring av regule­ Ved beregning av innvunnet kraft i naturheste­ ringsgrad, men fallhøyden er økt med 4,5 m. Re­ krefter (nat.hk.) er det økningen i alminnelig gulert vassføring er tidligere fastsatt til lavvassføring på grunn av reguleringen som leg­ Qreg=2,4 m3/s, for reguleringskonsesjon fra ges til grunn. Regulert vassføring bestemmes av 13.11.1936 reguleringsgrad og bestemmende regulerings­ kurve for vassdraget. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 95 Nr. 28

Økning i innvunnet kraft blir dermed: Innvunnet kraft = 1000 x Qreg x H der H er økningen i fallhøyde 75 Økning i innvunnet kraft i Follafoss: 1000 x Qreg x H = 144 nat.hk. 75

3.2.14 Andre fordeler I St.meld. nr. 29 (1997-98), er det angitt sannsyn­

Anlegget søkes realisert primært for å øke kraft­ lig størrelse på CO2-avgift. Med utgangspunkt i produksjonen i eksisterende anlegg. Andre for­ denne avgiften representerer dette en besparel­ deler vil først og fremst dreie seg om sikrere se på 1,1 mill. kr pr. år. I den samme stortings­ vannforsyning til boligbebyggelsen og industri­ meldingen antas det at avgiften vil bli nesten fi­ virksomheten i Follafoss. redoblet innen 2010. Besparelsen pr. år vil tilsva­ Ombygging av Follafoss kraftverk medfører rende bli firedoblet hvis denne prognosen slår økt produksjon med 34 GWh. Denne kraftmeng­ til. den vil føre til tilsvarende reduksjon i produk­ Opprusting og utvidelse av Follafoss kraft­ sjon av varmekraft og dermed redusert utslipp verk medfører bedre utnyttelse av en allerede av CO2 og andre klimagasser. Ved produksjon utbygd kraftressurs og vil gi et betydelig effekt­ av 1 kWh i et gassfyrt varmekraftverk, slippes tilskudd. I og med avløpet går direkte ut i fjor­ det ut ca. 0,3 kg CO2. 34 GWh tilsvarer dermed den vil anlegget egne seg godt for effektkjøring et redusert utslipp på ca. 10.200 tonn CO2 pr år. uten problemer i nedenforliggende vassdrag.

3.3 Teknisk plan med tilhørende virksomheter, alternativ B Hoveddata for Follafoss kraftverk Data Enhet Follafoss alt. A 1.0 Tilløpsdata Nedbørsfelt ...... km2 250,11 Midlere tilløp inkl. flomtap...... mill.m3/GWh 405,0/166 Magasin...... mill.m3/% 139/34,3 2.0 Stasjonsdata Follafoss kraftverk: Midlere brutto fallhøyde ...... m 175,83 Midlere energiekvivalent ...... kWh/m3 0,409 3.0 Produksjon Midlere vinterproduksjon ...... GWh 121 Midlere sommerproduksjon ...... GWh 43 Midlere årsproduksjon ...... GWh/år 164 4.0 Utbyggingskostnad Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i byggetida, kostnadsnivå 4.kv. 1999 ...... mill. kr 286 Utbyggingskostnad...... kr/kWh 1,74 Byggetid...... år 2,25

3.3.2 Kraftstasjon med ytelse 30 MVA og omsetning 66+-1x2.5%/ Se bilag 3.8 og 3.9. 6.6 kV. Se for øvrig enlinjeskjema bilag 3.9. I kraftstasjonen som har 4 aggregater, skif­ Aggregat 3 og 4 rehabiliteres og oppgrade­ tes de to eldste ut med ett nytt aggregat. I kraft­ res for å kunne tåle fortsatt kontinuerlig drift. stasjonen installeres ett nytt aggregat på ca. 25 Slukeevnen i kraftstasjonen vil bli ca. 29 m3/ MVA, bestående av en Francisturbin direkte ko­ sek., dvs. en økning i forhold til dagens situasjon blet til en trefase synkrongenerator med ytelse på ca. 9 m3/sek. Den nye stasjonen vil utnytte ca. 30 MVA og spenning 6.6 kV. Fra generato­ 179,0 m fallhøyde fra høyeste regulerte vann­ ren legges 3 parallelle en-leder, 630 mm2 Al-ka- stand i Follavatnet ned til utløpet på kote +4,5 m. bler til generatortransformator, plassert i eksis­ Med den økte installasjonen i Follafoss blir terende trafohall. Kablenes lengde ca. 25 m. Fra brukstiden ca. 3.880 timer pr. år. Stasjonen får transformator legges skinner fram til eksiste­ avløp direkte ut i eksisterende avløpskanal. På rende bryteranlegg. Transformatoren utføres grunn av relativt lav magasinprosent vil kjørin­ 96 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

gen for en stor del måtte planlegges slik at vann­ Massetak tap unngås, men i tillegg vil det være aktuelt å Det vil ikke bli nødvendig å åpne nye massetak utnytte den økte installasjonen til å kjøre i perio­ i forbindelse med utbyggingen. Eventuelle til­ der med høyest mulig pris. Det vil si mest mulig skuddsmasser vil bli tatt fra eksisterende mas­ produksjon på dagtid i ukens virkedager. Ved setak eller produsert av tunnelstein. midlere tilsigsforhold vil en kunne kjøre ca. 90 % av full last 16 timer pr. døgn 5 dager i uken med en korttidsregulering på ca. 1 m i Follavatnet. Deponi Dette vil medføre noe mer variasjon i vannstan­ Ved utvidelse av Follafoss kraftverk vil det bli den i Follavatnet over uka enn det som har vært produsert ca. 50.000 tfm3 tunnelmasser. Det for­ tilfelle til nå. utsettes at tunneldriften vil foregå fra tverrslag i Almlia. 3.3.3 Tilløpstunnel Det har vært tatt kontakt med Statens Veg­ Se bilag 3.10. vesen, Verran kommune og andre mulige inter­ For å redusere falltapet i eksisterende til­ essenter for å avklare hvor mye av massene som løpstunnel drives det en ny tunnel parallelt med eventuelt kan nyttes til oppfyllingsformål i områ­ den gamle fra tverrslag i Almlia til eksisterende det. Kommunen har en reguleringsplan som svingekammer ved topp trykkrør. Lengden blir omfatter videre oppfylling av et industriområde ca. 3.178 m med tverrsnitt ca. 16 m2. Det er tidli­ ved utløpet av Follaelva. Det kan her gå med ca. gere (1974-75) drevet en parallell tunnel fra 10.000 tfm3. tverrslag i Almlia til inntak i Follavatnet. Eksiste­ Ved tverrslaget i Almlia plasseres tippen i et rende svingekammer må utvides for å ta hensyn område nedenfor veien opp til Follavatnet. Det til større vannføring og større svingninger. forutsettes at tippen gis en utforming og sluttbe­ handling slik at den går inn i omliggende ter­ 3.3.4 Trykkrør reng på en akseptabel måte. Trykkrør II som forsyner aggregat 1 og 2 er smi­ I den grad det blir klarlagt behov for tunnel- sveist og NVE har gitt pålegg om å skifte ut det­ stein til diverse oppfyllingsformål, før tunnel­ te røret. For å forsyne nytt aggregat, monteres drifta er avsluttet, vil det bli avgitt stein til slike nytt rør i stort sett samme trasé som i dag. For å formål. tilpasse røret til nytt aggregat vil det i nedre ende bli ført i en ny sjakt fra siste ankerblokk 3.3.10 Riggområder fram til aggregatet. I øvre ende må eksisterende Se alternativ A. konus hogges ut og erstattes med ny. Røret får en diameter varierende fra 2,4 m til 2,0 m og en 3.3.11 Forhold til eksisterende anlegg samlet lengde på ca. 540 m. Røret utstyres med revisjonsventil, rørbruddsventil og luftinnslip­ Utvidelse av Follafoss kraftverk fører til at det pingsventil i øvre ende, og avsluttes med flens­ ene av de to frittliggende tilløpsrørene blir er­ rør inn på stengeventil foran turbinen. stattet med et nytt med noe større diameter. De to eldste aggregatene blir erstattet med et nytt 3.3.5 Avløp aggregat. Dette vil føre til betydelig omgjøring av maskinsalen. Koblingsanlegg og kontrollrom Se bilag 3.10. vil bli fornyet i nødvendig grad. Avløpet fra kraftverket føres ut i eksisteren­ de kanal ut i Follaelva ved utløpet i sjøen. For å (……) kunne tørrlegge det nye aggregatet må det mon- teres en sugerørsluke før utløp i avløpskanalen. 3.3.14 Midlere kraftproduksjon Med utgangspunkt i de hydrologiske data i pkt. 3.3.6 Reguleringer 6.1, magasinkurver for Strømsetervatnet, Folla­ Se alternativ A. vatnet og Holden er produksjonen beregnet ved hjelp av VANSIMTAP. Det er ikke foretatt be­ 3.3.7 Vegbygging. regning av produksjon i samkjøring med NTEs øvrige kraftstasjoner unntatt Brattingfoss. Brat­ Se alternativ A. tingfoss er medtatt i modellen for å kunne utnyt­ te pumpemuligheten mellom Follavatn og Hol­ 3.3.8 Kraftforsyning - linjer den. Det vil ikke være behov for å bygge nye linjer ut- Tilsigsperioden 1961 - 1990 er lagt til grunn over det som er nevnt under pkt. 3.3.2. ved simuleringene. 3.3.9 Massetak og deponi Se bilag 3.5. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 97 Nr. 28

Tabell 3.3.14 Midlere produksjon, alt. B Før ombygging Etter ombygging Økning Follafoss kraftverk GWh GWh GWh -Året ...... 140 164 24 -Sommer ...... 40 43 3 -Vinter ...... 100 121 21

3.3.15 Innvinning av naturhestekrefter ging etter alternativ B vil derfor ikke medføre Ved beregning av innvunnet kraft i naturheste­ noen økning i innvunnet kraft. krefter (nHk) er det økningen i alminnelig 3.4 Teknisk plan med tilhørende virksomheter, lavvassføring på grunn av reguleringen som leg­ alternativ 0 ges til grunn. Regulert vassføring bestemmes av reguleringsgrad og bestemmende regulerings­ 3.4.1 Hoveddata for Follafoss kraftverk kurve for vassdraget. I alternativ B blir det ingen endring i reguleringer eller fallhøyde. Ombyg­

Data Enhet Follafoss alt. 0 1.0 Tilløpsdata Nedbørsfelt ...... km2 250,11 Midlere tilløp inkl. flomtap...... mill.m3/GWh 405,0/150,3 Magasin...... mill.m3/% 139/34,3 2.0 Stasjonsdata Follafoss kraftverk: Midlere brutto fallhøyde ...... m 175,83 Midlere energiekvivalent ...... kWh/m3 0,371 3.0 Produksjon Midlere vinterproduksjon ...... GWh 100 Midlere sommerproduksjon ...... GWh 40 Midlere årsproduksjon ...... GWh/år 140 4.0 Utbyggingskostnad Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i byggetida, kostnadsnivå 4.kv1999 ...... mill. kr 165 Utbyggingskostnad...... kr/kWh 1,18 Byggetid...... år 1,5

3.4.2 Kort beskrivelse av eksisterende anlegg Rørene har en diameter varierende mellom Se bilag 3.11, 3.12 og 3.13. 1850 til 1650 mm. Lengden fra fordelingskam­ meret og ned til stasjonsvegg er 540 m. Kraftver­ Den 22. juni 1919 vedtok fylkestinget utbyg­ ket utnytter fallet fra Follavatnet (HRV 183,50 ­ ging av Follafoss kraftverk. Utbyggingen fore­ LRV 174,00) til undervatn på kote + 4,5 m. gikk i de påfølgende år og kraftverkets maskin 1 og 2 ble satt i drift i 1923. Maskin 3 og 4 ble satt Verran kommune og Södra Cell Folla har i i drift henholdsvis i 1933 og 1940. dag uttak av vatn fra rørgata ved kraftstasjonen. Kraftverket har inntak i Follavatnet. Inntak I Follasmolt tar ut vatn fra avløpskanalen, med re­ (øst) var det opprinnelige inntaket, mens inntak serveforsyning fra tilløpet. II (vest) ble bygget i 1975/76, samtidig med at Avløpskanalen ble i 1983 omlagt over Södra det ble sprengt ny tunnel ned til tverrslag III Cell Follas område. I stedet for åpen kanal blir Almlia, på den opprinnelige tunnelen. Tilløps­ nå avløpsvatnet ført i betongkulvert gjennom fa­ tunnelen har en lengde på 5.884 m. Tverrsnittet brikkområdet og ut i elva. varierer mellom 12 m2 og 24 m2. Den opprinneli­ ge tunnelen har 6 tverrslag. 3.4.3 Rehabilitering av eksisterende anlegg Tunnelen mellom inntak II og Almlia har en Hvis omsøkte tiltak ikke gjennomføres må ek­ lengde på 2.500 m og et tverrsnitt på 16 m2. Den sisterende anlegg rehabiliteres. Det foreligger nye tunnelen har ett tverrslag i Almlia. pålegg om utskifting av det ene tilløpsrøret. For Drifttunnelen ender i fordelingskammeret å sikre forsvarlig drift av kraftverket, må det ved topp trykksjakt. Fra fordelingskammeret fø­ også gjøres vesentlige investeringer i maskinelt rer 2 frittliggende stålrør ned til kraftstasjonen. og elektrisk utstyr i kraftstasjonen. 98 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Ved en rehabilitering av eksisterende an­ 3.4.6 Generatorer legg vil det bli bare mindre endringer i driftsfor­ Generator 2 og 4 må heloverhales i løpet av få år. holdene for anlegget, dvs. driften tilpasses til­ Generator 1 og 3 trenger bare mindre påkost­ løpsforhold, magasinfylling og kraftpriser. ninger.

3.4.4 Tilløpsrør 3.4.7 Kontroll og apparatanlegg I varsel om pålegg gitt av NVE, 11.08.1993, fore­ Eksisterende kontroll og apparatanlegg er så­ slås rør nr. 1 skiftet ut innen 01.01.2000. vidt gammelt og umoderne at det forutsettes ut­ I begrunnelsen for forslaget heter det: ”Rør­ skiftet i sin helhet. gaten går gjennom et boligområde og under vei­ bro. Et eventuelt rørbrudd nedstrøms betong­ 3.4.8 Bygningsmessige arbeider kloss 2 regnet ovenifra, vil åpenbart kunne med­ føre fare for liv i tillegg til større materielle Det må utføres en del bygningsmessige arbei­ skader, jf. vedlagt rapport fra befaringen ved an­ der for å tilfredsstille dagens krav. En del av det­ legget. Ved vurdering av skadepotensialet tar vi te er normalt vedlikehold, mens en del følger av også hensyn til rørets relativt store diameter og krav til større brannsikkerhet. moderate vanntrykk.” (……) I brev av 30.12.1993 fra NVE ble pålegget formulert på følgende måte: 3.4.11 Midlere kraftproduksjon ”Ut fra samlet vurdering fastsetter vi datoen Produksjon er beregnet ved hjelp av VANSIM­ 01.01.2000 som frist for utfasing av det smis­ TAP. veiste røret ved Follafoss kraftverk. Med utgangspunkt i de hydrologiske data i Fristen er å betrakte som retningsgivende pkt. 6 og magasinkurver for Strømsetervatnet, dersom tiltaket blir utført i sammenheng med Follavatnet og Holden er produksjonen bereg­ modernisering og oppgradering av anlegget for net ved hjelp av VANSIMTAP. Det er ikke fore­ øvrig.” tatt beregning av produksjon i samkjøring med NTEs øvrige kraftstasjoner unntatt Bratting­ Denne fristen er senere, etter søknad fra foss. Brattingfoss er medtatt i modellen for å NTE, forlenget til forutsatt idriftsettelse av nytt kunne utnytte pumpemuligheten mellom Folla­ anlegg i løpet av 2005. vatnet og Holden. Et nytt rør vil bli dimensjonert ut fra dagens Tilsigsperioden 1961 - 1990 er lagt til grunn økonomiske forutsetninger og dermed få noe ved simuleringene. større diameter enn eksisterende rør. For øvrig vil røret følge samme trasé. Utskifting av røret Tabell 3.4.11 Midlere kraftproduksjon, alt. 0 vil medføre betydelig driftsstans ved kraftver­ ket. Eksisterende anlegg Follafoss kraftverk (alt. 0) GWh 3.4.5 Turbiner og turbinregulatorer -Året 140 De to eldste turbinene, som ble satt i drift i 1923, -Sommer 40 må begge heloverhales i løpet av få år. Turbin 3 -Vinter 100 (1933) er revidert i senere tid og trenger bare mindre påkostninger. Turbin 4 (1940) må også heloverhales i løpet av få år.

3.5 Teknisk plan med tilhørende virksomheter, overføring av Brattreitelva til Follavatnet 3.5.1 Hoveddata Data Enhet Brattreitelva 1.0 Tilløpsdata Nedbørsfelt ...... km2 20,4 Midlere tilløp inkl. flomtap...... mill.m3/GWh 27,8/12,0 Magasin...... mill.m3/% % 2.0 Stasjonsdata Follafoss kraftverk: Midlere brutto fallhøyde ...... m Midlere energiekvivalent ...... kWh/m3 3.0 Produksjon(1) Midlere vinterproduksjon ...... GWh 5,0 Midlere sommerproduksjon ...... GWh 5,5 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 99 Nr. 28

Data Enhet Follafoss alt. A Midlere årsproduksjon ...... GWh/år 10,5 4.0 Utbyggingskostnad Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i byggetida, kostnadsnivå 4.kv1999...... mill. kr 7,0 Utbyggingskostnad...... kr/kWh 0,67 Byggetid...... år 0,5 (1) Produksjon er beregnet i kombinasjon med alt. A for Follafoss.

3.5.2 Overføring av Brattreitelva til Follavatnet Alternativ 2 Alternativ 1 Adkomst til inntak i Brattreitelva blir som i alter­ Se bilag 1.1 og 3.14. nativ 1. For å få adkomst til utløpet av tunnelen må det bygges ca. 450 m veg fra fylkesveg 702. Øvre deler av Brattreitelvas nedslagsfelt 2 Vegene forutsettes bygd med standard tilsva­ (20,4 km ) overføres til Follavatnet, som er inn­ rende skogsbilveg klasse III. taksmagasin for Follafoss kraftverk. Det er ikke forutsatt noen regulering i nedslagsfeltet til 3.5.4 Kraftforsyning - linjer Brattreitelva. Planen går ut på å drive en ca. 600 m lang Se alternativ A. tunnel, med minstetverrsnitt, ca. 8 m2, fra Folla­ vatnet til Brattreitelva. Tunnelpåhugget vil bli 3.5.5 Massetak og deponi liggende ved fylkesveg 702, ca. 150 m fra Folla­ Se bilag 3.14. vatnet. Fra utløpet av tunnelen til Follavatnet fø­ res avløpet i en nedgravd kulvert. Ved tunnel­ Massetak inntaket i Brattreitelva må det bygges en mindre overløpsdam i betong og en inntakskonstruk­ Det vil ikke bli nødvendig å åpne nye massetak sjon. Overløpet blir liggende på ca. kote 190. i forbindelse med utbyggingen. Eventuelle til­ skuddsmasser vil bli tatt fra eksisterende mas­ Ved inntaket monteres en stengeanordning slik setak eller produsert av tunnelstein. at overføringen kan stenges. Ved utløpet monte- res bjelkestengsel slik at tunnelen kan tørrleg­ Deponi ges. Alternativ 1 Alternativ 2 Det forutsettes at overføringstunnelen fra Brat­ Se bilag 1.1 og 3.14. treitelva drives fra påhugg ved Follavatnet. Øvre deler av Brattreitelvas nedslagsfelt Overskuddsmasser, til sammen ca. 5.000 tfm3, overføres til Follavatnet, som er inntaksmagasin foreslås plassert i et lavtliggende område like for Follafoss kraftverk. Det er ikke forutsatt øst for påhugget. noen regulering i nedslagsfeltet til Brattreitelva. Planen går ut på å drive en ca. 1.200 m lang Alternativ 2 tunnel, med minstetverrsnitt, ca. 8 m2, fra Folla­ Overskuddsmassene, ca. 10.000 tfm3 plasseres i vatnet til Brattreitelva. Tunnelpåhugget vil bli tipp ved Follavatnet. liggende ved Follavatnet, ca. 400 m vest for ut­ løp for alt. 1. Ved tunnelinntaket i Brattreitelva 3.5.6 Riggområder må det bygges en mindre overløpsdam i betong og en inntakskonstruksjon. Overløpet blir lig­ Nødvendig tunnelrigg vil bli plassert ved tunnel­ gende på ca. kote 190. Ved inntaket monteres en munning for begge alternativene. Annen rigg vil stengeanordning slik at overføringen kan sten­ bli plassert i samband med rigg for Follafoss kraftverk. ges. Ved utløpet monteres bjelkestengsel slik at tunnelen kan tørrlegges. (……)

3.5.3 Vegbygging 3.5.9 Midlere kraftproduksjon Se bilag 1.1 og 3.14. For Follavatnet og Holden er produksjonen be­ regnet ved hjelp av VANSIMTAP. Det er ikke foretatt beregning av produksjon i samkjøring Alternativ 1 med NTEs øvrige kraftstasjoner unntatt Brat­ Det må bygges ca. 150 m veg fra fylkesveg 702 tingfoss. Brattingfoss er medtatt i modellen for til inntak i Brattreitelva og ca. 50 m veg til utløp å kunne utnytte pumpemuligheten mellom av overføringstunnelen ved Follavatnet. Vegene Follavatn og Holden. forutsettes bygd med standard tilsvarende Tilsigsperioden 1961 - 1990 er lagt til grunn skogsbilveg klasse III. ved simuleringene. 100 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Midlere produksjon ved overføring Brattreitelva Før ombygging Etter ombygging Økning Follafoss kraftverk alt. A GWh GWh GWh -Året ...... 174 184,5 10,5 -Sommer ...... 45,5 51 5,5 -Vinter ...... 128,5 133,5 5

Videre vil fordeling mellom produksjon og ring på grunn av reguleringen som legges til pumping (forbruk) endre seg noe i Brattingfoss grunn. Regulert vassføring bestemmes av regu­ kraftverk som følge av overføring av Brattreitel­ leringsgrad og bestemmende reguleringskurve va. for vassdraget.

3.5.10 Innvinning av naturhestekrefter Ved beregning av innvunnet kraft i naturheste­ krefter er det økningen i alminnelig lavvassfø­ . Økning Magasin­ Regulert Alminnelig Årsavløp Ved Magasin / volum Regulerings vassføring lavvassføring kraftverk mill. m3 grad % regulering mill. m3 m3/sek m3/sek m3/sek Follavatn inkl. Brattreitelva ...... 123 8 6,5 1,76 0,30 1,46 Follavatn...... 95,2 8 8,4 1,49 0,23 1,26 Follafoss kraftverk ... 123 8 0,27 0,07 0,20

Utnyttet midlere fall i Follafoss er H = 180,33 5. REDEGJØRELSE FOR RETTIGHETER, m. AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD, (……) FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG Innvunnet kraft ved overføring Brattreitelva= FYLKESKOMMUNALE PLANER OG NØD- 481 nat.hk. VENDIGE TILLATELSER FRA OFFENT­ LIGE MYNDIGHETER 3.5.11 Andre fordeler 5.1 Fallrettigheter Brattreitelva er kjent som ei flomelv. Overførin­ Ved skjøte av 12. august 1923 har NTE sikret gen vil bidra til å redusere flommene i vassdra­ seg alle nødvendige fallrettigheter i Follavass­ get, selv om maksimal flom kan bli som tidligere draget. Dette gjelder også på eiendommer langs hvis overføringen er ute av drift. For øvrig vises Brattreitelva som tilhører Norske Skogindustri­ det til alternativ A. er. For øvrig eies fallrettighetene i Brattreitelva (……) av flere grunneiere hvor rettighetene må erver­ 4. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ves gjennom avtale eller ved rettslig skjønn. ER NØDVENDIGE FOR Å GJENNOM- FØRE PLANEN 5.2 Anleggsinngrep – arealbruk Gjennomføring av utbyggingen i henhold til alt. Anleggsarbeidene vil innebære små arealinn­ A, med bygging av ny kraftstasjon i fjell, innebæ­ grep. Inngrepene vil i hovedsak knytte seg til rer at ny fremtidig vannforsyning må sikres bo- deponering av steinmasser i forbindelse med liger og industribedrifter i Follafoss. I tillegg må sprengning av ny kraftstasjon med tilhørende samme forbrukere sikres midlertidig vannforsy­ adkomst-, tilløp- og utløpstunnel (alt. A). ning i anleggsperioden både etter alt. A, B samt I forbindelse med overføring av Brattreitel­ etter 0 alternativet. Dette vil kreve et inngående va vil det bli behov for areal til anleggsveg, samarbeide med Verran kommune og de berør­ steintipp, inntaksdam og tunnelutløp/kanal. te bedrifter. I anleggsperioden vil inngrepene også om­ Også deponering av steinmasser i Follafoss fatte riggområder. Disse områdene vil bli levert krever et samarbeide med kommunen. tilbake når anleggsarbeidene er avsluttet. Det For øvrig kreves det ikke spesielle offentlige vil også bli behov for å erverve grunnarealer for eller private tiltak for at prosjektet kan gjennom­ de permanente anleggsdelene i dagen. føres. Det vil bli tatt kontakt med grunneierne om Bemanning i driftsperioden, etter at anleg­ disse forholdene og intensjonen er å inngå min­ get er ferdigstilt, gir ingen nye arbeidsplasser nelige avtaler om leie og overdragelse av perma­ og vil således ikke kreve investeringer i ny kom­ nent eiendomsrett. munal infrastruktur. (……) Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 101 Nr. 28

5.3 Eiendomsforhold Follaelva Venstre side: Gnr./bnr. Hjemmelsinnehaver Berørt ved er ver v av 77/10 Norske Skogindustrier AS Areal til riggplass Høyre side: Gnr./bnr. Hjemmelsinnehaver Berørt ved erverv av 79/3,7 Erling Dolmseth Areal til riggplass og tipp 77/10 Norske Skogindustrier AS Areal til riggplass Sandnesodden Gnr./bnr. Hjemmelsinnehaver Berørt ved er ver v av 1/3 Aasta Malvik, Eystein Vaggen, Ragnild M. Borgeholdt, Annlaug Oddfrid Konestabo, Velaug Vaggen Kvam, Areal til tipp Solbjørg Vaggen 1/18 Oddmund Sagen Areal til tipp 1/20 Per Martin Kjeldaas, Ellen Birgitte Kjeldaas, Ragnild M. Kjeldaas, Tor vald S. Kjeldaas Areal til tipp Brattreitelva Venstre side: Gnr./bnr. Hjemmelsinnehaver Berørt ved er ver v av 24/5 Sissel Vestby Fallrettigheter, areal til veg og dam 24/4 Inge Godtvard Hovd Fallrettigheter 24/7 Arne M. Sandseter Fallrettigheter Rolf Gunnar Sandseter 24/1 Sigmund Skar Fallrettigheter 24/2 Arnt Snorre Bratting Fallrettigheter 24/1 Sigmund Skar Fallrettigheter 24/2 Arnt Snorre Bratting Fallrettigheter 23/2,3,6 Geir Bartnes Fallrettigheter 23/1 Joar Strand Fallrettigheter 22/1 Eiliv Arnljot Aune Fallrettigheter 22/5 Torstein Aune Fallrettigheter 22/3 Harald K. Aune Fallrettigheter 7/1 Jakob Malmo Fallrettigheter 7/2 Thor vald G. Thompson Kvernland Fallrettigheter Høyre side: Gnr./bnr. Hjemmelsinnehaver Berørt ved er ver v av 25/1 Norske Skogindustrier AS Areal til dam og inntak 5/2, 6/4 Norske Skogindustrier AS 5/1 Ola Kristian Folladal Fallrettigheter 6/2 Arvid Ragnvald Heimdal Fallrettigheter 5/1, 6/1 Ola Kristian Folladal Fallrettigheter Follavatnet Gnr./bnr. Hjemmelsinnehaver Berørt ved er ver v av 25/7 Sten Åge Lindstrøm Areal til veg, kanal og steintipp 25/11 Egil Lindstrøm Areal til kanal 25/12 Gunn Hellen Setter Våde Areal til veg og steintipp 102 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

5.4 Forholdet til kommunale og fylkeskommuna­ utarbeidet egne fagrapporter. Dette gjelder le planer innenfor fagområdene is og vanntemperatur, Som nevnt er det ikke utarbeidet Samlet plan­ grunnvann, landskap, ingeniørgeologi, flora og prosjekter verken for Follavassdraget eller Brat­ vegetasjon, fauna og vilt, fisk, kulturmiljø og kul­ treitelva. Vassdragene er heller ikke vurdert i turminner, vannkvalitet og vannforsyning. For forbindelse med Verneplan for vassdrag. andre tema er det tiltakshavers egne beskrivel­ Anleggsvirksomheten i forbindelse med ser og vurderinger som ligger til grunn. bygging av den nye kraftstasjonen i Follafoss vil i hovedsak foregå i et område som er regulert til 6.1 Hydrologi industriformål. Anleggsområdene som er nød­ I 1995 laget NVE-hydrologisk avdeling en synte­ vendig for overføring av Brattreitelva ligger tisk avløpsserie for Follafoss. Serien har beteg­ innenfor kommuneplanens arealdel og er regu­ nelse 129.5.0.1050.1 Follafoss. Serien har uke­ lert til LNF-områder. verdier for årene 1917 - 1995. På grunn av at se­ (……) rien bare har ukeverdier, vil det være betydelige avvik i ekstremverdiene for vannføringen. Vann­ 6. BESKRIVELSE AV MILJØ, NATURRES­ føringen kan være betydelig større eller mindre SURSER OG SAMFUNN I DE OMRÅDER enn det som er vist i kurvene. SOM BERØRES AV TILTAKET – VIRK­ I bilag 6.1.1 er avløpet for perioden 1917­ NINGER 1995 vist. Serien er i følge NVE - hydrologisk av­ Etterfølgende beskrivelse og virkninger bygger deling laget ved å skalere avløpsserien for Øy­ på godkjent KU-program slik det fremkommer i ungen. NVEs VK-notat 10/2000, og som er stadfestet av Spesifikt avløp er beregnet på basis av isohy­ Miljøverndepartementet i brev av 05.05.2000. datkart utarbeidet i 1987. I bilag 6.1.2 er varig­ Innenfor enkelte fagområder hvor det er for­ hetskurven for serien vist. utsatt gitt en grundigere gjennomgang, er det

6.1.1 Grunnlagsdata. Nedbørsfelt og avløp Spesifikt Midlere Midlere avløp årsavløp årsavløp Felt Areal i km2 l/s/km2 m3/sek mill.m3 Strømseter vatnet ...... 108,21 57,19 6,19 195,1 Kjåppån ...... 38,80 41,50 1,61 50,8 Follavatnet ...... 33,90 41,50 1,41 44,4 Holden ...... 69,20 52,57 3,64 114,7 Follafoss kraftverk ...... 250,11 51,35 12,84 405 Brattreitelva ...... 20,40 43,21 0,88 27,8 Follafoss kr.verk m/overføring ...... 270,51 50,76 13,73 432,8

6.1.2 Vannføringsendringer og restvannføringer overløpet blir redusert. Bilag 6.1.3 b og 6.1.3d vi­ Follafoss kraftverk, alt. A ser at det bare er flomtopper som fører til over­ løp fra Follavatnet. Det vil ikke bli endring i størrelsen på restfeltet Som følge av flytting av utløpet for kraftsta­ til Follaelva, som ved utløpet i sjøen utgjør 15 sjonen vil endringen i vannføringen bli størst i km2 med midlere vannføring på 0,48 m3/sek. Follaelva nedenfor eksisterende utløpskanal. Det avgis i dag ikke minstevannføring fra Her vil vannføringen i Follaelva bli redusert til Follavatnet. Det er derfor bare overløp i flompe­ tilsiget fra restfeltet nedenfor Follavatnet. Dette rioder som bidrar til vannføring i elva ut over til­ området er imidlertid påvirket av flo og fjære. siget fra restfeltet. Det er fortsatt overløp fra Follavatnet som gir de Kraftverket vil få betydelig økt slukeevne et­ store vassføringene ved utløpet. Vassføringen i ter utvidelsen. Dette medfører at tilløpet til restfeltet er beskjeden, som tidligere bemerket 3 Follavatnet utnyttes bedre og dermed blir flom­ er middelvannføringen ca. 0,48 m /s. I bilag tapet mindre. Det vil ikke bli endring av lavvann­ 6.1.4.a og b er vannføring ved utløpet av avløps- føringen i Follaelva nedstrøms dammen, men kanalen før ombygging vist og i figur 6.1.4.c og periodene med høy vannføring som følge av d er vannføring etter ombygging vist. I figurene overløp på dammen vil bli redusert. I bilag er ikke avløpet fra kraftverket tatt med. 6.1.3.a og b er vannføring nedstrøms Follavatnet før ombygging vist og i bilag 6.1.3.c og d er Follafoss kraftverk, alt. B vannføring etter ombygging vist. Bilag 6.1.3a og Se alternativ A. Forholdene ved utløpet av Folla­ 6.1.3c viser at det i tørre år ikke er overløp fra elva vil imidlertid bli som i dag, dog med økt Folladammen. Bilag 6.1.3c viser at størrelsen på vannføring gjennom kraftverket. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 103 Nr. 28

Follafoss kraftverk, alt. 0 Behovet for å opprettholde minstevannføring i Situasjonen vil bli som i dag. de berørte elvene er vurdert i flere fagrapporter. Av hensyn til grunnvannsinteressene (planlagt kommunalt vannverk) er det anbefalt å avgi Overføring av Brattreitelva vann fra damstedet i Brattreitelva i de tilfeller Brattreitelvas totale nedslagsfelt ved utløpet i hvor vannføringens døgnmiddelverdi er under sjøen utgjør 33,0 km2. Den overførte delen (20,4 0,03 m3/sek målt ved brua over elva på Rv 720. I km2) tilsvarer 62 % av totalfeltet, dvs. restfeltet forhold til landskapsbilde vil en minstevannfø­ blir 38 % ved utløpet i fjorden. ring virke positivt både i Follaelva og Brattrei­ Middelvannføringen i det overførte feltet er telv, men vil stort sett være lite synlig. Også i for- 0,88 m3/s tilsvarende et årsavløp på 27,8 mill. hold til flora og vegetasjon, fauna og vilt samt fisk m3. Middelvannføringen i restfeltet ved utløp i er en minstevannføring vurdert å ha positive ef­ fekter. Spesielt vil det ved en eventuell restaure­ sjøen utgjør 0,54 m3/s, tilsvarende et årsavløp på 3 ring av Follaelva som lakseførende vassdrag 17,2 mill. m . I bilag 6.1.5 er vist karakteristisk være behov for slipp av minstevannføring i bety­ vannføring ved inntak. I bilag 6.1.6 er vannføring delig omfang, i tillegg til slipp av lokkeflommer. i typiske år vist og sammenlignet med overfø­ Det er tatt bilder av Brattreitelva og Follaelva på ringstunnelens kapasitet. I bilag 6.1.7a og 6.1.8a ulike vannføringer, jf. 6.6.3 (avbøtende tiltak). er karakteristisk vannføring ved utløpet, før og NTE har ikke forutsatt avgitt minstevannfø­ etter overføring, vist. I bilag 6.1.7b og 6.1.8b er ring fra Follavatnet til Follaelva. Dette begrun­ vannføring i typiske år vist. nes med at vassdraget har vært regulert siden 1923 og at det ikke gjøres endringer i forhold til 6.1.3 Alminnelig lavvannføring gjeldende reguleringskonsesjon. Det er heller Den benyttede tilløpserien er som tidligere ikke forutsatt avgitt minstevannføring fra innta­ ket i Brattreitelva med unntak av en eventuell nevnt syntetisk. Det foreligger derfor ikke di­ sikring av forsyningen i forhold til grunnvanns­ rekte data for alminnelig lavvannføring. Det er interessene. Fra Strømsetervatnet vil det som i imidlertid grunn til å anta at den vil være i sam- dag bli sluppet alminnelig lavvannføring. me størrelsesorden som for vassmerke ved Øy­ Vi vil her redegjøre for de økonomiske kon­ ungen. Vi velger derfor å sette alminnelig lav­ sekvensene av slipp av minstevannføring til vannføring for Follavassdraget til samme stør­ Brattreitelva. Slipp av minstevannføring medfø­ relse, dvs. 7,6 % av middelvannføringen. Ved rer direkte reduksjon i produksjon i Follafoss dam Follavatnet utgjør dette 0,98 m3/s og ved kraftverk. Energiekvivalenten for Follafoss inntak overføringstunnel i Brattreitelva 0,07 kraftverk alt. A, er e=0,433 kWh/m3. Avgivelse m3/s. av minstevannføring, lik alminnelig lavvannfø­ ring, fra inntaket i Brattreitelva vil føre til følgen­ 6.1.4 Minstevannføringer de produksjonstap:

Alminnelig lavvannføring: 0,076*0,88 m3/s = 0,067 m3/s Produksjonstap: E=0,067 * 0,433 *3,600 * 8,760 GWh pr. år = 0,9 GWh pr. år.

Med en kraftpris på 0,20 kr/kWh utgjør det­ Brattreitelva te et tap på ca. 180.000 kr/år, eller kapitalisert I normal driftssituasjon vil flommene bli redu­ med 5 % rente, over 40 år, ca. 3,1 mill. kr. I til­ sert med overføringstunnelens kapasitet (7,9 legg kommer anleggskostnader for tappeinnret­ m3/sek). Maksimale flommer vil bli uendret, da ningen. de kan oppstå i situasjoner hvor overføringstun­ 6.1.5 Flommer nelen er ute av drift, dvs. overføringstunnelen må stenges hvis Follafoss kraftverk er ute av Det normale vil være at flommene i Follaelva og drift og det er fare for flom (overløp fra Follavat­ Brattreitelva blir redusert med kraftstasjonens net). I bilag 6.1.5 er maksimal vannføring (100 %­ slukeevne og overføringstunnelens kapasitet. til) vist. I datagrunnlaget er det bare ukemidler. Da overføringskapasiteten er valgt til ca. 9 x Q Follaelva mid­ del vil inntaket ha kapasitet til å overføre de fleste Ombygging av Follafoss kraftverk vil bare i liten forekommende vannføringer. Døgnverdier for grad påvirke flommene i vassdraget i forhold til vannføring vil være vesentlig høyere slik at det i dagens situasjon. Under normale driftsforhold mange tilfeller vil bli overløp fra inntaket. I bilag vil overløp fra Folladammen bli redusert som 6.1.7a er maksimal vannføring (100 %-til) ved ut­ følge av større slukeevne i det nye kraftverket. I løpet vist. I datagrunnlaget er det bare ukemid­ tilfelle Follafoss kraftverk er ute av drift og det ler. Døgnverdier for vannføring vil være vesent­ er fare for flom, må overføringen fra Brattreitel­ lig høyere. va stenges for å unngå økning av flommen i Fol­ laelva. 104 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

6.1.6 Fyllingsberegninger og manøvrering Bilag 6.1.13 viser karakteristisk fylling i Strømsetervatnet Follavatnet etter ombygging. Her er vist en kjø­ restrategi der en tapper ned magasinet noe før Bilag 6.1.9 viser karakteristisk fylling i Stømse­ vårflommen. Siktemålet vil være å holde Folla­ tervatnet slik de er registrert i perioden 1934­ vatnet så høyt som mulig uten å få vanntap. Bi- 1996. Median-kurven viser at Strømsetervatnet lag 6.1.14 viser beregnet fylling i et vannrikt år har vært nedtappet en del gjennom sommermå­ (1983) og et tørt år (1969). Situasjonen i enkeltår nedene. er som beskrevet foran, men en ser at det vil Bilag 6.1.10 viser karakteristisk fylling i være sannsynlig med overløp på høsten. Strømsetervatnet etter ombygging. Den kjø­ I tillegg vil det ved korttidsregulering ville restrategi som er lagt til grunn for simuleringe­ bli hyppigere vannstandsvariasjoner i Follavat­ ne gir vesentlig bedre fylling i Strømsetervatnet net. For å utnytte installert effekt fullt ut, trengs om sommeren. Med unntak av avgivelse av al­ det et kortidsmagasin tilsvarende den øverste minnelig lavvannføring skal det i perioden 1. meteren i magasinet. Slik korttidsregulering juni til 1. september ikke tappes fra Strømseter­ over uka, kommer ikke fram av de simuleringe­ vatnet hvis vannstanden er under kote 254,00. ne som er utført. Bestemmelsen kan dog fravikes ved prognoser om forventet flom. Dette er gjort med tanke på å Holden redusere de problemer som hytteeierne ved in­ dre del av magasinet har hatt med lav vannstand Bilag 6.1.15 viser karakteristisk magasinfylling i om sommeren. Fortsatt vil det i enkelte år kun- Holden i perioden 1960-1996. Kurvene viser nor­ ne bli lav vannstand også om sommeren, men mal bruk av magasinet med nedtapping gjen­ siktemålet er å holde en høyere sommervann­ nom vinteren og oppfylling om våren/somme- stand enn tidligere. Bilag 6.1.11 viser beregnet ren slik at tappesesongen møtes med fullt maga­ fylling i et vannrikt år (1983) og et tørt år (1969). sin. Disse kurvene viser også betydelig høyere som­ Bilag 6.1.16 viser karakteristisk fylling i Hol­ mervannstand enn det som er vist i bilag. 6.1.9. den etter ombygging. Den samme strategi er lagt til grunn ved simulering av situasjonen etter Follavatnet ombygging av Follafoss kraftverk. Bilag 6.1.17 viser beregnet magasinfylling i Bilag 6.1.12 viser karakteristisk fylling i Folla­ et vannrikt år (1983) og et tørt år (1969). På vatnet slik de er registrert i perioden 1934-1996. grunn av magasinets størrelse i forhold til tillø­ Follavatnet blir holdt så høyt som mulig uten å pet, vil det i tørre år kunne bli lite fylling i Hol­ få vanntap, da vannstanden i Follavatnet er be­ den om sommeren. stemmende for effektiv trykkhøyde i Follafoss kraftverk. 6.1.7 Forslag til manøvreringsreglement 1. A: Reguleringer HRV LRV Reg. høyde Magasin m.o.h m.o.h m Follavatnet ...... 183,50 174,00 9,50 Holden ...... 302,00 292,00 10,00 Strømseter vatnet ...... 255,00 248,00 7,00 Reguleringsgrensene skal markeres med Med unntak av avgivelse av alminnelig lav­ faste og tydelige vannstandsmerker som det of­ vannføring skal det i perioden 1. juni til 1. sep­ fentlige godkjenner. Høydene refererer seg til tember ikke tappes fra Strømsetervatnet hvis NGO-system. vannstanden er under kote 254,00. Bestemmel­ sen kan dog fravikes ved prognoser om forven­ B: Overføringer tet flom. Avløpet fra øvre del av Brattreitelva, 20,4 km2, overføres til Follavatnet. 3. Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hin­ 2. dres av is eller lignende og at reguleringsanleg­ Det skal ved manøvreringen has for øye at na­ gene til enhver tid er i god stand. Det føres pro­ turlige skadeflommer så vidt mulig ikke økes. tokoll over manøvreringen og avleste vannstan­ Flomtapping skal foregå etter instruks som skal der. Dersom det forlanges, skal også nedbørs­ godkjennes av det offentlige. mengder, temperatur, snødybde mv. observe- Follavatnet kan korttidsreguleres mellom res og noteres. NVE kan forlange å få tilsendt HRV og HRV – 1m. For øvrig kan tappingen skje utskrift av protokollen som regulanten plikter å etter kraftverkseiers behov. oppbevare for hele reguleringstiden. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 105 Nr. 28

4. Overføring av Brattreitelva til Follavatnet Viser det seg at slippingen etter dette reglement Isforhold: medfører skadelige virkninger av omfang for all- – Sammenlignet med situasjonen nå vil det oftere menne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å og i lengre perioder dannes åpen råk på opp til erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, noen få dekar ved utslipp til den vika som gir fastsette de endringer i reglementet som finnes kortest overføring av Brattreitelva. Råksituasjo­ nødvendig. Forandringer i reglementet kan nen vil variere med lufttemperaturen og med bare foretas av Kongen etter at de interesserte vannføring og vanntemperatur i Brattreitelva. har fått anledning til å uttale seg. Spesielt må en forvente at råka som nå oppstår før isen går på vannet, vil åpne seg tidligere og 6.2 Is og vanntemperatur bli vesentlig større enn i dagens situasjon. Se konsekvensutredning, rapport nr. 1: Under- – Overføring med direkte tunnel til subsidiært søkelse vedr. isforhold - utarbeidet av SINTEF, sted lenger vest ventes stort sett å gi samme råk- Bygg og miljøteknikk. forhold. Adkomst fra isen vil bli usikker nær ut­ slippet. 6.2.1 Dagens situasjon – Det må forventes frostrøyk noen få dager hver Samtlige magasiner islegges i normale år. I vinter over råk og eventuelt kanal i kaldt og stille Follavatnet, utenfor utløpet av Brattingfoss vær. Frostrøyken vil ikke skade jordveg eller kraftverk, danner det seg imidlertid en sammen- skog, men frostrøyk over ev. kanal kan bli sjene­ hengende råk tvers over vatnet som vanligvis er rende for nærliggende hus. Overdekket kanal åpen det meste av vinteren. vil hindre dette. Follaelva ovenfor utløpskanalen fra Folla- – Det forventes ikke økte isproblem i Brattreitelva foss kraftverk, samt Brattreitelva, islegges nor- . malt alle vintre. I Follaelva nedenfor utløpskana- nedenfor overføringen len fra kraftverket er det ikke vanlig at det leg­ ger seg is. Vanntemperatur: 6.2.2 Konsekvenser i anleggsfasen – Utenom flomperiodene er det en relativt be­ skjeden vannmengde som overføres, og Ingen spesielle. overføringen ventes å ha helt ubetydelig virkning på temperaturen i vannet under 6.2.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulige vanlige sommerforhold. avbøtende tiltak – I Brattreitelva nedenfor inntaket vil en kun- Utvidelse av Follafoss kraftverk ne forvente at vannet i varme perioder vil få litt høgere temperatur, og tilsvarende litt la­ Isforhold: vere i kalde perioder. Dette gjelder særlig – Det ventes ikke økte isproblem ved utløpet av dersom det ikke slippes vann forbi overfø­ Follaelva for noen av de tre alternativene. Alt. B ringspunktet. Ved flom med overløp, og evt. med økt avløp til elva kan gi noe mer frostrøyk i ved bruk av minstevannføring vil virkningen kanalen, elva og utenfor utløpet, men frostrøyk bli liten. ventes bare å opptre noen få dager i året. – Dykket utløp vest for elva (Alt. A) vil bli blandet Søkers kommentar: med nok saltvann til at det ikke kan oppstå ispro- Ved overføring av Brattreitelva etter alt. 1 vil ka­ blem utenfor utslippet. nalen ned til Follavatnet bli overdekket for å for­ hindre frostrøyk. Når det gjelder forholdet til Vanntemperatur: skogsdrift vil begge alternativene stort sett gi – Ved økt installasjon i kraftverket kan temperatu­ samme råkforhold. Vi mener derfor at det er en ren i driftsvannet til bestemte tider bli noe en­ fordel at overføringstunnelen munner ut i Folla­ dret på grunn av at de forskjellige sjikt i vannet vatnet i et område hvor det i dag danner seg en tappes på en annen måte. I gjennomsnitt over naturlig råk, isteden for at det dannes råk på to tappeperioden vil temperaturen i avløpsvannet forskjellige steder. Samme resonnement gjel­ der også i forhold til bruken av isen i forbindelse bli lite påvirket. med friluftsliv. – Spesielt vil økt avløp av kaldt vann fra dype lag i Follavatnet i varme perioder kunne gi noe lavere overflatetemperatur lokalt ved utløpet i sjøen, 6.3 Grunnvann dersom det gamle avløpet benyttes (Alt. B). Ved Se konsekvensutredning, rapport nr. 2: Ingeni­ dykket utløp (Alt. A) blandes avløpsvannet ras- ør- og hydrogeologiske undersøkelser langs kere med saltvann, og denne effekten vil bli Brattreitelva - utarbeidet av Norges geologiske svært liten. undersøkelse. 106 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

6.3.1 Dagens situasjon For en ytterligere sikring av grunnvannsres­ Det er registrert 3 private vannverk langs Brat­ sursene ved utløpet av Brattreitelva anbefales treitelvas nordside, som henter vann fra grunn­ terskelbygging på strekningen fra brua på Rv 720 ned til elvemunningen. vannsbrønner boret i fjell. I tillegg er det plan­ lagt et kommunalt vannverk ved utløpet av Brat­ 6.4 Sedimenttransport og erosjon treitelva. Sedimenttransport og erosjon anses ikke å være 6.3.2 Konsekvenser i anleggsfasen noe problem. Økt installasjon i Follafoss kraft­ verk (alt. A og B) vil innebære noe mer variasjon Ingen spesielle. i vannstanden i Follavatnet, men dette vil ikke innebære fare for erosjon da strandsonen for det 6.3.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulige avbø­ meste består av fast fjell og naturlig plastrings­ tende tiltak hud. Ved den planlagte reguleringen vil en stor del av Området der overføringskanalen fra Brat­ avrenningen fra Brattreitelvas nedslagsfelt bli treitelva kommer ut i Follavatnet (alt. 1) vil bli overført gjennom tunnel til Follavatnet. erosjonssikret. Undersøkelsene ble i første rekke konsen­ trert om å kartlegge de eventuelle skadevirknin­ 6.5 Skred og stabilitetsforhold ger som kan oppstå ved en redusert vannføring Anleggsområdene er ikke skredutsatt. Før an­ i Brattreitelva. Størrelsen på vanninfiltrasjonen leggsstart vil det imidlertid bli foretatt nærmere fra elva til det omkringliggende grunnvannsma­ skredundersøkelser, spesielt i området ved tur­ gasin (planlagt kommunalt vannverk) ble bereg­ binrørene dersom det blir aktuelt med utbyg­ net til 0,02 m3/sek. NTE har utført beregninger ging av Follafoss kraftverk etter alternativ B el­ av i hvor stor del av året vannføringen etter re­ ler 0. gulering, statistisk sett, vil kunne ligge lavere enn 0,02 m3/sek. Beregningene viser at en slik 6.6 Landskap vannføring vil kunne opptre i 2 % av året. Omfan­ Se konsekvensutredning, rapport nr. 3: Konse­ get av uønsket lav vannføring vurderes derfor kvensutredning for deltemaet landskapsbilde ­ som stort nok til at forholdet bør ivaretas gjen­ utarbeidet AsplanViak. nom pålegg om styrt minstevannføring. Redusert vannføring i Brattreitelva forven­ 6.6.1 Dagens situasjon tes ikke å medføre reduksjon i kapasiteten for fjellbrønnene som forsyner de private vannver­ Det er først og fremst topografien som gir land­ kene ved Brenna, Rennemo og Ystmark. Det er skapet preg. Landskapet reiser seg fra Beitstad­ derfor ikke grunnlag for å kreve at det iverkset­ fjorden i en markert dalside med sør-østlig ret­ tes særskilte tiltak rettet mot disse grunnvanns­ ning og flater ut i et fremre platå på ca. 150 me­ anleggene. ters høyde og videre vestover i et fjellplatå på ca. 300 meters høyde. Fjellandskapet er variert med Når det gjelder fare for overflatedrenering mange vann, fjelltopper og store, sammenheng­ antas den største risikoen å være knyttet til til­ ende myrstrekninger. Landskapet gjennom­ nærmet vertikale sprekksoner i tunnelens midt­ skjæres av smale og dype daler i nordøst-syd- re parti. Topografien gir også indikasjoner på en vestlig retning, og i nord-syd retning. Disse sprekksone som krysser den sørligste del av hovedretningene preger landskapet i området. tunneltraseen. Den førstnevnte sonen går gjen­ Dalsidene langs fjorden er bratte, grunn­ nom flere våtmarksområder. Den sørligste so­ lendte og skogkledte. Furu og granskog domi­ nen går gjennom områder med dyrket mark. nerer. I en del områder er det lauvskog, delvis Under tunneldrivingen bør det legges ekstra med varmekjære arter som alm og hassel. vekt på lekkasjeproblematikk på de omtalte tun­ Langs fjorden er det en smal strandsone, som nelstrekningene. følges av riksvegen. Dalene har trang v-form, skogkledte dalsider og smal dalbunn. Brattreit­ Avbøtende tiltak dalen har flat dalbunn, mens Folladalen er mer Det anbefales at utbygger pålegges å opprett­ vekslende og har partier som er bratte og ville. holde en minstevannføring i Brattreitelva på Follafoss og Malm utgjør tettsteder, mens 0,03 m3/sek, målt ved brua over elva på Rv 720. det ellers bare er spredt bebyggelse langs fjor­ Utbygger bør pålegges å opprette og drive en den. Ved østenden av Follavatnet er det flatere målestasjon ved den omtalte bru, hvor det fore­ områder og flere gardsbruk. Fjellbygda ligger tas målinger av vannstand/vannføring i Brattrei­ på ei hylle i den sørøstvendte dalsida opp for telva. I de tilfeller hvor vannføringens døgnmid­ Brattreitelva. Det er mange gardsbruk og boli­ delverdi er mindre enn 0,03 m3/sek bør tapping ger i Fjellbygda. fra damstedet i Brattreitelva automatisk iverk­ settes. Tapping opprettholdes inntil vannførin­ 6.6.2 Konsekvenser i anleggsfasen gens 3-døgns middelverdi overstiger 0,03 m3/ I anleggsområdene vil det bli noe lokal graving, sek. sprenging og utlegging av tippmasser som kan Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 107 Nr. 28 virke inn på landskapsbildet. Disse områdene det sluppet ca. 0,5 m3/sek fra Folladammen vil bli arrondert og delvis tilsådd ved slutten av og det ble tatt bilder av de samme område­ anleggsperioden. ne. Også i Brattreitelva ble det tatt bilder ved to forskjellige vannføringer. Vassdraget er 6.6.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulige ikke regulert og det foreligger derfor ikke avbøtende tiltak muligheter for å foreta en kunstig manipule­ Follaelva ring av vannføringen slik det ble gjort i Fol­ laelva. Det ble imidlertid tatt bilder på det Alt. A innebærer bygging av ny kraftstasjon og som kan karakteriseres som liten (ca. 0,3 flytting av utløpet direkte i sjøen. De fleste inn­ m3/sek ved utløpet i sjøen) og middels (ca. 3 grepene gjøres i områder som fra før er preget m3/sek ved utløpet i sjøen) på en del utvalg­ av inngrep, eller i områder som er lite eksponert te steder hvor vassdraget er mest ekspo­ fra omgivelsene. Tørrleggingen av utløpet fra nert. Minstevannføring vil landskapsmessig kraftstasjonen er den endringen som vil være virke positivt for både Follaelva og Brattrei­ mest synlig. Utløpet oppleves i dag i sammen­ telva, men vil stort sett være lite synlig. Min­ heng med kraftstasjonsbygningen og gir liv og stevannføring bør derfor vurderes opp mot, logikk i landskapet. Utløpet gir vann til nederste eventuelt som tillegg til aktuelle tiltak som del av Follaelva og tydeliggjør dermed elveløpet for eksempel elvekorreksjon, terskelbyg­ på fjære sjø. Alternativet vurderes totalt sett å ha ging og utgraving av kulper på utvalgte, ek­ liten negativ konsekvens for landskapsbildet. sponerte steder. Alt. B innebærer oppgradering av installa­ sjonen i eksisterende kraftstasjon, økt slukeev­ ne og aggregatstørrelse. De fleste inngrepene 6.7 Ingeniørgeologi gjøres i områder som fra før er preget av inn­ grep eller i områder som er lite eksponert fra Se konsekvensutredning, rapport nr. 4: Ingeni­ omgivelsene. Dagens utløp fra kraftstasjonen ørgeologisk vurdering, utarbeidet av O.T.Blind- opprettholdes og forsterkes og dette anses å gi heim. positiv konsekvens for landskapsbildet. Geologisk sett ligger anleggsområdet i det 0-alternativet gir ingen synlige endringer av man definerer som Trondheims dekkekom­ landskapsbildet. pleks. Bergartene i denne enheten ligger i en nordøst – sørvestgående synklinal og består av omdannede bergarter fra Ordovicisk tid, altså Brattreitelva/Follavatnet for om lag 450 til 500 mill. år siden. Disse er Overføring av Brattreitelva (gjelder begge alter­ fremskjøvet under den kaledonske fjellkjede­ nativer) medfører redusert vannføring i elva dannelsen. Bergartene kan være omdannet fra samt behov for plassering av overskuddsmasser sedimentære bergarter og dypbergarter. Typisk ved østenden av Follavatnet. Begge tipplokalite­ får man da gneisaktige granodioritter, som er de tene ved Follavatnet vil gi begrensede inngrep i eldste i denne formasjonen (Beitstadgruppen), landskapet. Konsekvensene av redusert vannfø­ og som er omdannede dypbergarter. Nordre ring i elva blir størst fra Skrubben til fjorden (de halvdel av tilløpstunnelen vil også drives i et om­ nederste 1 km av Brattreitelva). dannet konglomerat som kan fremstå med bol­ ler av ulike type bergarter. I overføringstunne­ len kan man få noe vekslende forhold der ber­ Avbøtende tiltak gartene forventes å vær omdannede sedimentæ­ – Arrondering av tippområder re bergarter som sandstein/siltstein som ligger – Terskler/biotopforbedrende tiltak: mot kanten mot Follavatnet. Nærmere Brattrei­ Med Follaelvas profil og elvetopografi er be­ telva veksler bergarten over i mot dioritt og hovet for terskler og biotopforbedrende til­ kvartsdioritt som er de øverste og yngste ber­ tak forholdsvis lite. Brattreitelva er lite ek­ gartene i Beitstadgruppen. sponert fra bebyggelse og trafikkerte områ­ De markerte svakhetssonene faller sammen der, med unntak av området fra Rv 720 til med de regionale topografiske trekk. Et mar- utløpet, der betydningen av vannspeil vil bli kant system er det systemet som stryker i nært stor. Det anbefales derfor å utrede vannspeil NØ – retning. Dette systemet vil fremkomme her. Videre oppover i elva er det ikke aktuelt både som et dominerende sprekksystem og å etablere større vannspeil. Topografien lig­ også i form av signifikante svakhetssoner. Ut i ger ikke til rette for bygging av tradisjonelle fra de erfaringer man har fra eksisterende tun­ terskler, men at det vurderes å foreta elve­ nelsystem ved Follafoss kraftverk er stabiliteten korreksjoner, kulpgravinger mv. i bergmassen i dette området god. I eksisteren­ – Minstevannføring: For å få visualisert virk­ de tunnelsystem er det benyttet spredt bolting, ningen av en eventuell minstevannføring er dels i kombinasjon med sprøytebetong som sik­ det tatt bilder av vassdragene hvor de er ring ved passering av markerte soner, og det mest eksponert for innsyn. I Follaelva ble har kun unntaksvis ved kryssing av spesielle det tatt bilder av liten vannføring (ca. 0,15 svakhetssoner vært behov for full betongutstøp­ m3/sek ved utløpet i sjøen). Dagen etter ble ning. Et tilsvarende sikringsomfang forventes 108 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

også å være representativt for den fremtidige ut­ 6.8.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulige avbø­ videlsen av Follafoss kraftverk. tende tiltak Det forventes ingen spesielle problem for­ Munningen av Follaelva bundet med vannlekkasjer. Verneverdige for­ masjoner er ikke avdekket. For alt. A vil endringene i økosystemet bli rela­ tivt store, men verdien av området er i utgangs­ punktet forholdsvis liten. Miljøskaden som føl­ 6.8 Flora og vegetasjon ge av å flytte kraftverket og avløpet er derfor be­ grenset. rapport nr. 5 og 6 Se konsekvensutredning, : Ved valg av alt. B vil det ikke bli negative Konsekvenser for plante- og dyreliv i Follaelvas konsekvenser for Follaelvas munningsområde. munningsområde og i tippområder og Konse­ kvenser for flora og vegetasjon langs Brattreitel­ Nytt kraftverksutløp (alt. A) va, og marin flora og fauna i munningsområde, utarbeidet av RC Consultants AS. Det nye kraftverksutløpet vil isolert sett medfø­ re uvesentlig miljøskade.

6.8.1 Dagens situasjon Sandneset Follaelva/Almlia/Sandneset Tippen er foreslått lagt til et område med relativt liten bevaringsverdi. Påvirkning av tiltaket, i en Dagens munningsområde i Follaelva framstår noe større geografisk sammenheng, vil bli liten. ikke som et naturområde. Bakgrunnen for dette Tiltaket vil ha ubetydelig til begrenset miljøska­ er de store inngrepene som er gjennomført i om­ de for marin flora og fauna. rådet. Elveløpet er flyttet og kanalisert, og beg- ge elvebreddene består av oppfylte masser av Almlia sprengstein og grus. Selv om det nå, 10 år etter Tippen vil ha stor påvirkning på et område av re­ gjennomføringen av tiltaket, er etablert en rek­ lativt liten botanisk verdi. Tiltaket vil ha begren­ ke landplanter nær elva, har ikke disse en viten­ set miljøskade. skapelig interesse i et slikt omfang at de er vur­ dert nærmere i dette prosjektet. Konklusjon: Brattreitelva/Follavatet Landområdene ved utløpet av Follaelva har liten botanisk interesse. Ut fra områdenes botaniske verdi og den ska- den de blir påført, er det ikke snakk om svært Også områdene ved det planlagte tippområ­ stor miljøskade for noen av områdene. De alvor­ det i Almlia og ved Sandneset har relativt liten ligste følgene for flora og vegetasjon kommer botanisk verdi. som følge av overføringsalternativ 2 til Follavat­ net dersom dette alternativ velges. Her vil mil­ Brattreitelva/Follavatnet jøskaden karakteriseres som stor. For streknin­ gen langs den påvirkede delen av Brattreitelva, Langs den strekningen av Brattreitelva som blir for overføringsalternativ 1 til Follavatnet og for påvirket av overføringen fra Follavatnet, domi­ landvegetasjonen ved utløpet av Brattreitelva vil neres den nord-vestre dalsiden av fuktig bregne­ konsekvensen være begrenset miljøskade. skog og blåbærskog. Den andre dalsiden får Når det gjelder Brattreitelvas munningsom­ mer sollys og har innslag av varmekjære arter. råde har området ikke særlig betydning for ma­ De elvenære områdene domineres av gråor og rin flora og fauna, og endringene som følge av har et relativt høyt artsmangfold. Det ble ikke tiltaket forventes å bli små. Miljøskaden blir der- funnet forekomster av rødlistearter i noen del av for ubetydelig. feltet. Munningsområdet ved Malm er relativt Avbøtende tiltak sterkt påvirket av naturinngrep i form av utfyllin­ – Slipping av minstevannføring/flommer i ger og kanalisering, men på den nordvestre Follaelva (alt. A) bredden er det fortsatt intakt strandeng med do­ – Slipping av flommer i Brattreitelva i perioder minans av strandstjerne. Det er ikke knyttet sto­ med stor vannføring re verdier til floraen i området. – Deponering av steinmassene ved Follavat­ Området hvor overføringen fra Brattreitelva net så nært opp til vegen som mulig (alt. 1) skal munne ut i Follavatnet (alt. 1) har vært et – Deponering av steinmassene i Follavatnet verdifullt botanisk område pga. høy fuktighet og (alt. 2) god tilgang på plantenæringsstoffer, men tidli­ gere inngrep som kanalisering, veibygging, Søkers kommentar: oppdyrking og hogst har redusert områdets ver­ I en normal driftssituasjon vil flommene i Brat­ di. treitelva bli redusert med overføringstunnelens kapasitet (7,9 m3/sek). Maksimale flommer blir uendret, da de kan oppstå i situasjoner hvor 6.8.2 Konsekvenser i anleggsfasen overføringstunnelen er ute av drift. I bilag 6.1.5 Ingen sårbare lokaliteter blir berørt. er maksimal vannføring (100 %-til) vist. I data­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 109 Nr. 28 grunnlaget er det bare ukemidler. Da overfø­ forventes å bli vesentlig berørt ved en eventuell ringskapasiteten er valgt til ca. 9 x Qmiddel vil inn­ overføring av Brattreitelva. Den rikeste fuglebi­ taket ha kapasitet til å overføre de fleste fore­ otopen finnes i tilknytning til skoglia på nordsi­ kommende vassføringer. Døgnverdier for den av elva nedstrøms inntaksdammen. Her er vassføringer vil være vesentlig høyere slik at det det blant annet påvist flere arter med varmekjæ­ i mange tilfeller vil bli overløp fra inntaket. re spurvefugler og spettefugler, der den eneste Når det gjelder deponering av steinmasser "rødlistearten" som er påvist i området også inn­ ved Follavatnet (alt.1) vil en del av massene bli går (gråspett). Selv om Brattreitelva er en utpre­ brukt til overdekking av kanal. Resten av masse- get flomelv, så medfører den bratte dalprofilen ne vil bli plassert etter en samlet vurdering hvor at relativt lite av denne skogen er under direkte en legger vekt på landskapsmessige forhold og innflytelse av elva. Derfor forventes små endrin- tilgjengelighet i forbindelse med senere utnyt­ ger i dette fuglesamfunnet, selv om inngrepet telse mv. innebærer liten restvannføring og reduserte flomtopper. 6.9 Fauna og vilt For øvrig er inngrepene i dalføret allerede Se konsekvensutredning, rapport nr. 7: Fiskeri­ betydelig i form av kraftlinja, veibygging, hogst biologiske og viltbiologiske undersøkelser i Fol­ m.m. I Brattreitelvas munningsområde er det et laelva og Brattreitelva og rapport nr. 8: Tilleggs­ dyreliv som en kan forvente, men med unntak opplysninger, utarbeidet av NTNU-Vitenskaps- av noen spesielle brakkvannsarter. Dette trolig museet. som følge av at elva også i dag i lange perioder har så liten vannføring at saltinnholdet her til ti- 6.9.1 Dagens situasjon der blir nært opp til det en finner ute i fjorden. Det er derfor lite trolig at den aktuelle tilleggs­ Follaelva reguleringen vil kunne medføre noen vesentlige Follaelva er allerede sterkt berørt av eksisteren­ endringer i forhold til områdets betydning for de kraftutbygging. vannfugl. Stokkanda, som synes å være karak­ terarten her, vil trolig være mest avhengig av at Brattreitelva det ikke skjer ytterligere inngrep i det resteren­ Brattreitelva synes å ha et ornitologisk arts­ de strandengområdet ved elveutløpet. mangfold som samsvarer godt med det en kan Det synes ikke å foregå noe konsentrert dy­ forvente på grunnlag av det aktuelle nedbørfel­ retrekk i området som vil kunne bli vesentlig be­ tets areal. Vannfuglfaunaen er ikke spesielt rik. rørt av den aktuelle anleggsaktiviteten. Oter og Den rikeste fuglebiotopen finnes i tilknytning til mink er de eneste pattedyrartene som kan bli skoglia på nordsiden av elva nedstrøms inntaks­ vesentlig påvirket av den aktuelle utbyggingen. dammen. Selv om Brattreitelva er en utpreget Minken er en lite ønsket art i norsk fauna, så de flomelv, så medfører den bratte profilen at rela­ negative konsekvensene en måtte få for denne tivt lite av denne skogen er under direkte innfly­ arten blir ikke tillagt noen vekt. For oteren er telse fra elva. For øvrig er inngrepene i dalføret imidlertid situasjonen en helt annen, ettersom allerede betydelig i form av kraftlinje, vegbyg­ dette er en "rødlisteart" som Norge har et spesi­ ging, hogst m.m. elt forvaltningsansvar for. Oteren lever stort sett Forekommende pattedyr ble hovedsakelig av fisk, og i dag framstår Brattreitelva som ei registrert ved hjelp av sportakseringer på snø middels god produksjonselv for sjøørret og inn­ langs nedre deler av Brattreitelva, men det ble landsørret. Dersom elva blir overført til Follavat­ også sett etter sportegn ved det øvrige feltarbei­ net, vil elva nedstrøms inntaket miste sin betyd­ det i området. ning som leveområde for fisk og annen elvefau­ na. Dette vil kunne få betydelige konsekvenser 6.9.2Konsekvenser i anleggsfasen for de oterene som benytter Brattreitelva som Ingen spesielle. sitt næringsområde og eventuelt yngleområde. Antall dyr som blir berørt kan imidlertid neppe 6.9.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulige avbø­ være spesielt stort. tende tiltak Follaelva Avbøtende tiltak Det forventes ingen endringer i forhold til da- – Slipp av minstevannføring i Brattreitelva gens situasjon når det gjelder områdets fauna. – Kulpgraving

Brattreitelva 6.10 Fisk Vassdraget synes å ha et ornitologisk artsmang­ Se konsekvensutredning, rapport nr. 7: Fiskeri­ fold som samsvarer godt med det en kan forven­ biologiske og viltbiologiske undersøkelser i Fol­ te på grunnlag av det aktuelle nedbørsfeltets laelva og Brattreitelva og rapport nr. 9: Vurde­ areal. Vannfuglfaunaen er ikke spesielt rik, og ring av minstevannføring og tiltak i Follaelva, ut­ de vaderartene som er blitt registrert vil ikke arbeidet av NTNU-Vitenskapsmuseet. 110 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

6.10.1 Dagens situasjon Brattreitelva Follaelva Elva vil bli tørrlagt i øvre del nedstrøms innta­ Follaelva er i dag sterkt påvirket av vassdragsre­ ket. Også vannføringa ved utløp sjøen vil bli gulering. Det er ikke pålagt minstevannføring, sterkt redusert, og elva vil miste sin betydning og vannføringen bestemmes av et lite restfelt og som leveområde for fisk og øvrig elvefauna og overløp på dammen i Follavatnet. Disse overlø­ som sjøørretelv. pene er relativt hyppige i et normalår. Undersø­ Avbøtende tiltak kelsen, som ble utført i en nedbørsfattig periode med svært lav vannføring, viser at elva likevel – Minstevannføring har en viss produksjon av ørret, spesielt i gjen­ – Kulpgraving og biotopjusteringer værende kulper i elva, men at produktivt areal er lite. Bra tetthet av ørretunger nederst i elva og 6.10.4 Restaurering av Follaelva som lakseføren­ registrering av laksunger helt nederst viser de vassdrag også at elva, i hver fall i enkeltår, har en viss be­ (Se konsekvensutredning: rapport nr. 9). tydning som produksjonselv for anadrom fisk. Bunndyrsfaunaen i elva er preget av regulerin­ Konklusjon: gen, særlig øverst, og undersøkelsen har videre vist at elva på en kortere strekning har redusert 1. Follaelva har et godt potensiale for å kunne artsmangfold av bunndyr, sannsynligvis på restaureres som laks- og sjøørretførende grunn av sig fra søppelfyllinger. Det ble ikke re­ vassdrag. gistrert arter som er oppført på den norske ”rød­ 2. En restaurering vil forutsette at det slippes lista”. en minstevannføring. Et forsøk med vann­ slipp på 0,5 m3/s synes å gi gode oppvekst­ Brattreitelva områder for laks- og ørretunger og stand­ plasser for gytefisk. Det anbefales å fastsette Brattreitelva er ei lita, uregulert og forholdsvis en endelig minstevannføring etter forsøksvi­ bratt elv hvor vannføringen endres raskt ved se vannslipp i størrelse 0,4 – 1,0 m3/s. nedbør. Elva er sjøørretførende i ca. 5 km, og på hele elvestrekningen ble det funnet jevne tetthe­ 3. En restaurering forutsetter videre at det må ter av ørret hvor alle årsklasser en kan forvente slippes lokkeflommer for å sikre gyteopp­ var representert. Elva fremstår som ei middels gang av laks og sjøørret. Anbefaling om stør­ god produksjonselv for sjøørret og innlandsør­ relse og hyppighet på lokkeflommene er ikke mulig å gi på generelt grunnlag, men ret. Laks kan gå opp i elva i enkeltår, men elva 3 har neppe egen laksestamme. Bunndyrsfauna­ det anbefales forsøksslipp av 1-5 m /s over en var dominert av døgn- og steinfluer og hadde ett til to døgn. Videre anbefales det å foreta en forventet sammensetning, typisk for bratte biotopjusterende tiltak på den nederste del skogselver i Trøndelag. opp til riksvegbrua. 4. Restaurering av Follaelva med de skisserte 6.10.2 Konsekvenser i anleggsfasen tiltak er fullt mulig etter utbyggingsalterna­ tivene B og 0, med eller uten overføring av Lokal tilgrumsing i Follavatnet ved sprenging av Brattreitelva. Utbyggingsalternativ A vil overføringstunnelen fra Brattreitelva forventes medføre stor usikkerhet med hensyn til å få å gi små virkninger for fisken. Ved tverrslaget anadrom fisk til å vandre opp i Follaelva, og som skal opprettes ved driving av ny tilløpstun­ vil sannsynligvis kreve bruk av større og nel fra Almlia vil det bli sluppet ut en del drena­ hyppigere lokkeflommer for å lykkes. Med sjevann til Follaelva. Dette forutsettes imidlertid pålagt minstevannføring vil også ungfisk­ håndtert på forskriftsmessig måte. produksjon og ivaretaking av ferskvannsfau­ naen kunne sikres etter alt. A. 6.10.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulige avbøtende tiltak Søkers kommentar: Follaelva Når det slippes tilstrekkelig vann kan laks og En utbygging etter de skisserte planer (alt. A og sjøørret vandre ca. 2,1 km oppover i Follaelva. B) vil ytterligere redusere livsmulighetene for Rapporten angir en mulig årlig produksjon på fisk og øvrig ferskvannsfauna i Follaelva, og de denne strekningen fra 3600 til 4800 laks-og sjø­ nederste partier av elva vil ikke lenger kunne ørretsmolt. Andel tilbakevandring er ikke anty­ fungere som produksjonsområde for anadrom det i rapporten, men ligger normalt på mellom 1 fisk. – 5 %. Dette gir en tilbakevandring av laks- og sjøørret på mellom 36 – 240 gytefisk. Avbøtende tiltak Forslaget til minstevannføringer vil gi følgende Jf. pkt. 6.10.4. tap i kraftproduksjon mv.:

Energiekvivalenten i Follafoss (alt. A) e= 0,4329 kWh/m3 Minstevannføring Qmin=0,5 m3/s utgjør et tap på 6,8 GWh/år Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 111 Nr. 28

Minstevannføring: Qmin=1,0 m3/s utgjør et tap på 13,7 GWh/år Det forutsettes en kraftpris på 0,20 kr/kWh. Verdi av tapt årsproduksjon blir da: Qmin=0.5 m3/s, 6,8 GWh/år kr 1 360 000,- Qmin=1.0 m3/s, 13,7 GWh/år kr 2 740 000,- Slipping av lokkeflommer har mindre økonomisk betydning: Slipping av 5 m3/s i to døgn utgjør et tap på 0,37 GWh Verdien av en slik lokkeflom kr 74 797,- Vi antar at det slippes 5 lokkeflommer pr. år. kr 373 985,- Anleggskostnad for et arrangement for slipping av minstevannføring fra Folladammen, antatt kr 1 500 000,- som avskrives over 40 år, 5 % rente, kostnad pr. år kr 84 417,- Samlet årskostnad for slipp av minstevannføring: Qmin =0,5 m3/s kr 1 818 402,- Qmin =1,0 m3/s kr 3 198 402,-

I tillegg vil vi påpeke at en eventuell restaurering av Follaelva som lakseførende vassdrag vil komme i konflikt med planene for bruk av vassdraget til vannforsyning, bl.a. til Follasmolt.

6.11 Kulturmiljø og kulturminner på best mulig måte kan bevares. Eventuelt øn­ Se konsekvensutredning, rapport nr. 10: Arkeo­ ske om vern vurderes og iverksettes av verne­ logisk rapport, utarbeidet av Nord-Trøndelag myndighet. fylkeskommune, rapport nr. 11: Samiske kultur­ minner og kulturmiljø, utarbeidet av Sametin­ Søkers kommentar: get, Miljø- og kulturavdelingen og rapport nr. NTE har allerede vedtatt å bevare eksisterende 12: Konsekvensutredning for deltemaet kultur- kraftstasjon og tilløpsrør som et kulturhistorisk miljø, utarbeidet av AsplanViak. minnesmerke. Ombygging av Follafoss kraft­ Fylkesarkeologen i Nord-Trøndelag har verk fører til at de to frittliggende tilløpsrørene foretatt undersøkelser i tiltaksområdene. I Alm­ og de fire gamle aggregatene settes ut av drift. lia ble det funnet et enslig funn, en kokegrop fra Koblingsanlegg og kontrollrom vil derimot bli bronsjealderen. Området er frigitt og Fylkesar­ fornyet i nødvendig grad og blir en del av det keologen anser at kulturminnelovens § 9 er opp­ nye anlegget. fylt. Det er ikke registrert kulturminner fra nye­ 6.12 Vannkvalitet re tid i Brattreitdalen. I Follafoss finnes det en Se konsekvensutredning, rapport nr. 13: Resipi­ lang rekke kulturminner fra nyere tid, knyttet til entforhold i Follaelva og Brattreitelva, utarbeidet av industrisamfunnet som er bygd opp rundt kraft­ produksjon og trelastindustri. Follafoss kraft­ Helge Reinertsen. verk ble bygd i perioden 1919 – 1923. Kraftver­ ket med rørgate, kraftstasjons- og administra­ 6.12.1 Dagens situasjon sjonsbygg er et monumentalt anlegg som Follaelva dominerer tettstedet. Det kan tyde på at Follaelva påvirkes av avren­ Det er ikke registrert kulturminner fra nye­ ning fra fyllplass i øvre deler av vassdraget, men re tid i planlagte tipp- og anleggsområder, og til­ verken kjemiske eller biologiske data indikerer taket vil heller ikke komme i konflikt med sa­ tilførsler som gjør vannet uegnet som drikke­ miske kulturminner. vann. Vannkvaliteten påvirkes imidlertid merk­ Alternativ A vurderes å gi negative konse­ bart av jordbruksaktivitet og beiting av dyr i kvenser for kulturmiljø i og med at dagens kraft­ nedslagsfeltet, noe som gjør vannet uegnet som stasjon blir stående igjen som en ”kulisse” i drikkevann uten behandling for koliforme bak­ landskapet, uten å fylle sin egentlige funksjon. terier. Det må antas at det i årstider med lav tem­ Tørrlegging av utløpet svekker intensiteten i peratur i nedslagsfeltet vil være betydelig be­ kraftstasjonsområdet som kulturmiljø. Alterna­ dring i nevnte forhold. I perioder med lav tempe­ tiv B anses samlet å gi positiv konsekvens for ratur i elvevannet og lav lysinnstråling, vil det kraftstasjonsområdet som kulturmiljø. 0-alterna- imidlertid være liten eller ingen omsetning av tivet innebærer ingen endringer for kulturmiljø. næringssalter og organisk stoff i elva. Følgelig Overføring av Brattreitelva anses ikke å ha er det spesielt viktig at det under slike forhold negative konsekvenser for kulturmiljø. ikke finner sted tilførsler til elva fra jordbruksak­ tiviteter som spredning av gjødsel eller sig fra Avbøtende tiltak gjødselkjellere. Aktuelle avbøtende tiltak er for alternativ A be­ Follaelva har også et høyt fargetall, blant an- varing og vedlikehold av Follafoss kraftstasjon. net på grunn av tilførsel av mye humusstoffer fra Det bør vurderes hvordan kraftstasjonen kan sidebekker i nedbørsperioder. Følgelig er det ut gis en ny funksjon, og hvordan dagens eksteriør fra vannfarge mest gunstig å benytte Follaelva 112 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

som drikkevannskilde i perioder hvor det meste 6.13.2 Konsekvenser i anleggsfasen og mulige av­ av vannet kommer fra Follavatnet. Før plasse­ bøtende tiltak ring av inntakssted for vann i nedre deler av Fol­ Støy blir først og fremst et problem i området laelva, bør det skje en avklaring om evt. innhold ved Follafoss. Her vil anleggsaktiviteten inne­ av metaller, kjemikalier og lignende i barkdepo­ bære støy i forbindelse med transport av tipp­ niet, ev. tas prøver i selve barkfyllingen. masser og fra tunnelvifter. Også ved Follavatnet og i området ved Almlia vil anleggsaktiviteten Brattreitelva forårsake en del støyproblemer for de som bor i Brattreitelva er et typisk næringsfattig vassdrag, nærheten. Støy vil ikke kunne unngås i anleggs­ men med mulig periodevis tilsig fra deponi av fasen. kloakkslam like nedenfor fylkesvei, uten at det så langt har påvirket verken flora eller fauna på Avbøtende tiltak en negativ måte. Koliforme bakterier og høyt – Anleggstrafikk nær bebyggelse bør om nød­ fargetall vil også være forhold som må trekkes vendig begrenses til dagtid. inn ved bruk av vannet i drikkevannssammen­ – Skjerming av anleggsområder med støys­ heng, sammen med bruk av nevnte deponi for kjermer. kloakkslam. Avfallshåndtering 6.12.2 Konsekvenser i anleggsfasen i anleggsperioden bør følge de regulære kommunale kravene. Avfall utover Utslipp fra driving av tunneler samt fra boligrig­ dette må håndteres i tråd med retningslinjer og ger forutsettes håndtert på forskriftsmessig må­ krav fra de respektive myndigheter. te. Avbøtende tiltak 6.12.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulige avbø­ tende tiltak – Anleggsområdene ryddes og reetableres et­ ter at anleggsperioden er avsluttet. Follaelva – Avfallet fra anleggsarbeidet og riggområde­ I forhold til i dag forventes det ingen endringer ne sorteres og behandles i henhold til de ru­ i resipientsituasjon i Follaelva for noen av utbyg­ tinene som gjelder i Verran kommune. gingsalternativene. På riggområdene er det viktig å ta hånd om av­ Brattreitelva løpsvannet på en tilfredsstillende måte. Avløps­ vann fra vaskeplasser og verkstedhaller må le- En eventuell regulering av Brattreitelva vil over­ des til en oljeavskiller og filtreres før utslipp til føre en middelvannføring tilsvarende 0,88 m3/s, 3 resipient. Også avløpet fra tunneldriften må iva­ med en middelvannføring i restfeltet på 0,55 m / retas på forskriftsmessig måte. s. En slik overføring kan ikke antas å ha betyd- ning for elva som resipient, forutsatt at mulig av­ Avbøtende tiltak renning fra nevnte deponi holdes under kon­ troll. – Avløp fra tunneldriften, vaskeplasser og verkstedhaller må ledes til oljeavskiller og Avbøtende tiltak infiltreres før utslipp til resipient. – Riggområdene i Follafoss tilknyttes kommu­ Eventuell minstevannføring må vurderes ut fra nalt avløpsnett. behov som drikkevann for beitende dyr og for ev. fiskeinteresser. Selv under dagens forhold 6.13.3 Konsekvenser i driftsfasen vil elva i perioder med liten nedbør være nær­ mest tørrlagt, så en mindre minstevannføring vil Forutsatt at det blir gjennomført opprydding på hindre en total uttørring av elveleiet. anleggsstedene og riggområdene etter avsluttet anleggsperiode forventes ingen forurensning i 6.13 Annen forurensning driftsfasen. 6.13.1 Dagens situasjon 6.14 Lokalklima Follafoss kraftverk ligger i Follafoss sentrum, men innenfor et område som er regulert til in­ 6.14.1 Dagens situasjon dustriformål. I tillegg til støy fra eksisterende Området ligger i en overgangssone mellom ma­ kraftstasjon er det annen virksomhet i området ritimt klima og er innlandsklima. Den korte av­ som representerer støykilder. Det foregår også standen til kysten gjør at det ofte er innbrudd av en betydelig tungtransport inn og ut av området. fuktige, maritime luftmasser. Normal årsnedbør Når det gjelder avfall har Verran kommune er 1200-1500 mm. Nedbøren er fordelt over hei­ innført kildesortering, og det er innført spesial­ le året uten noen spesiell tørr periode. Normalt avfallsmottak i Follafoss og Malm. er det minst nedbør vår og tidlig sommer, mest I Follafoss er det tilfredsstillende avløp fra høst og vinter. boligbebyggelsen. Avløpet går gjennom slamav­ Normal månedsmiddeltemperatur varierer i skiller og videre til dyputslipp i sjøen. løpet av året mellom 14ºC og -5ºC. Mini­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 113 Nr. 28 mumstemperaturer lavere enn - 20ºC kan fore­ Grunneierne frykter at vannføringen i Brat­ komme om vinteren, og om sommeren kan det treitelva blir så liten at dette reduserer gjerdeef­ forekomme maksimumstemperaturer rundt fekten og tilgang på drikkevann til beitedyr. 30ºC enkelte steder i vassdraget. Avbøtende tiltak 6.14.2 Konsekvenser i anleggsfasen – Minstevannføring Ingen. – Terskler

6.14.3 Konsekvenser i driftsfasen Søkers kommentar: Ved overføring av Brattreitelva kan det opptre Virkningen på sjølgjerde og eventuelle ulemper frostrøyk noen få dager hver vinter over råk og for skogsdrift er et erstatningsspørsmål, og vil eventuelt kanal i kaldt og stille vær. Frostrøyken bli behandlet sammen med andre erstatnings­ vil ikke skade jordveg eller skog, men frostrøyk krav i forbindelse med utbyggingen. over eventuell kanal kan bli sjenerende for nær­ 6.16 Reindrift liggende hus. Overdekket kanal vil hindre dette. Follafoss kraftverk, alt. B, med økt avløp til Tamreininteressene vil ikke bli berørt i forbin­ elva kan gi noe mer frostrøyk i kanalen, elva og delse med utbyggingen. utenfor utløpet, men frostrøyk ventes bare å opptre noen få dager i året. 6.17 Ferskvannsressurser, vannforsyning Se konsekvensutredning, rapport nr. 15: Vann­ 6.15 Jord- og skogbruk forsyning til boliger og industri i Follafoss, utar­ 6.15.1 Dagens situasjon beidet av RG Prosjekt. Landbruksaktiviteten i de områdene som blir 6.17.1 Nåværende vannforsyning berørt, særlig for jordbruket, er preget av at ut­ Brattreitelva blir i dag ikke benyttet direkte til byggingsområdene ligger forholdsvis høgt over vannforsyning, men det er planlagt et kommu­ havet, sett i forhold til vegetasjonsgrensene. nalt vannverk i utløpet av vassdraget basert på Dette gjelder spesielt ved østenden av Follavat­ grunnvann, jf. pkt. 6.3. net. De fleste gårdbrukerne driver med melke­ Når det gjelder Follaelva er vannforsyning produksjon og sau. til boliger og industribedrifter i Follafoss tilknyt­ Skogbruket er preget av at det er vesentlig tet Follafoss kraftverk. Kraftverket er dermed to store skogeiere i området; Statskog og Nor­ ”vannkilde” for vannforsyningen til følgende ske Skogindustrier. Her drives intensivt. Gårds­ abonnenter/brukere: skogene i området er forholdsvis små, og har – Boligbebyggelsen inkl. forretning, skole, følgelig mindre betydning for den enkelte samfunnshus mv. i Follafoss (Follafoss grunneier enn jordbruksdrifta. vannverk) – Södra Cell Folla (tremassefabrikk) 6.15.2 Konsekvenser i anleggsfasen – Follasmolt Rigg og tippområder blir anlagt på landbruksa­ real av blandet bonitet. Etter at anlegget er fer- Follafoss vannverk og Södra Cell Folla tar ut dig, blir områdene satt i ønsket stand. vann fra turbinrøret foran turbinene. Follasmolt tar vann nedstrøms turbinene og pumper vannet til sitt anlegg. 6.15.3 Konsekvenser i driftsfasen Det foreligger avtaler mellom industribe­ Sett under ett blir det liten landbruksmessig ver­ driftene og NTE som gir bedriftene rettigheter diendring av området i forbindelse med kraftut­ til å ta ut vann etter behov. Södra Cell Folla skal byggingen. Råk i Follavatnet, utenfor overfø­ betale for vannuttak over 150 l/s, men ut over ringstunnelen fra Brattreitelva, vil kunne påvir­ dette krever ikke NTE kompensasjon for retten ke skogsdriften ved å hindre bruk av isen til til å ta ut vann. NTE har ikke forsyningsplikt, transport og adkomst, men ikke ha noen virk­ dvs. bedriftene kan ikke kreve at NTE skaffer al­ ning på tilvekst og trivsel av skog og ev. jordvei. ternativ vannforsyning ved vedlikehold og driftsstans som fører til at turbinrøret nedtappes Redusert vannføring i Brattreitelva og redusert og kraftverket stoppes. Ved planlagte driftsav­ gjerdeeffekt brudd skal bedriftene varsles i god tid. Når det gjelder uttak av drikkevann til bolig­ Se konsekvensutredning, rapport nr. 14: Notat bebyggelsen, er det avtalemessige grunnlaget utarbeidet av Verran kommune, Landbrukskon­ usikkert. Praksis har vært at Follafoss vannverk, toret. som eies av Verran kommune, har tatt ut vann Brattreitelva vil ved stor vannføring fungere etter behov uten å betale noe for dette. Ved som sjølgjerde for storfe og sau. Hvor godt ei elv driftsstans i kraftstasjonen har vannverket (dvs. fungerer som gjerde er avhengig av en rekke Verran kommune) selv sørget for reserveforsy­ forhold som vannføring, terrengforhold, mv. ning. Follafoss vannverk leverer ikke drikke­ 114 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

vann med kvalitet i samsvar med drikkevanns­ vannforsyning til Follafoss vannverk, Södra Cell forskriften, og er ikke godkjent. Folla og Follasmolt.

6.17.2 Konsekvenser i anleggsfasen og mulige av­ Avbøtende tiltak bøtende tiltak For å ivareta planlagt kommunalt grunnvannsut­ Under anleggsperioden må tilløpstunnelen tøm­ tak i utløpet av Brattreitelva kan det i enkelte mes for vann og det blir da stopp i vannforsynin­ tørre perioder være behov for slipp av minste­ gen til de brukerne som har forsyning fra Folla­ vannføringer, jf. pkt. 6.3. foss kraftverk. Hvor lang tid det blir stopp i for­ syningen fra kraftverket er avhengig av Søkers kommentar: alternativ. Alt. A vil gi en stopptid på 6 måneder, En utbygging av Follafoss kraftverk etter alt. A alt. B 2 år og alt. 0 8 måneder. gir mulighet til skaffe brukerne sikrere vannfor­ syning enn situasjonen er i dag (alt. 0). Utbyg­ Avbøtende tiltak ging av Follafoss kraftverk etter alt. B innebæ­ I anleggsperioden etableres midlertidig vann­ rer samme forsyningssituasjon som i dag. I til­ forsyning med inntak i Follaelva, og tapping av legg må det etableres reservevannforsyning i en vann fra Follavatnet. Inntaksdam med fiskesper­ mye lengre anleggsperiode enn i forhold til en re bygges 30 – 40 m ovenfor riksvegbrua. Over­ utbygging etter alt. A. føringsledning legges vest for elva ned til pum­ Forutsetninger for uttak av trykkvann fra pestasjon for Follasmolt hvor den kobles til Follafoss kraftverk, både når det gjelder meng­ pumpeledningen til Follasmolt. Follafoss vann­ de og kompensasjon for krafttap, vil skje ved for­ verk og Södra Cell Folla monterer egne uttak handlinger mellom partene. Dersom det ikke med trykkøkningsanlegg fra overføringslednin­ blir enighet, vil spørsmålet bli forelagt for gen, og som kobles til eksisterende lednings­ skjønnsretten. nett i området. Denne løsningen vil senere funge­ re som permanent reservevannforsyning, men vil 6.18 Marine ressurser komme i konflikt med planene om å restaurere Follaelva som lakseførende vassdrag. Marine ressurser vil ikke bli påvirket negativt i forbindelse med utbyggingsplanene. 6.17.3 Konsekvenser i driftsfasen og mulig avbøtende tiltak 6.19 Mineraler og forekomster av masser For å vurdere mulige alternative løsninger for å Utbyggingen vil ikke ha negative innvirkninger sikre tilfredsstillende vannforsyning til alle som på mineraler eller forekomster av masser. i dag baserer seg på forsyning direkte fra Folla­ foss kraftverk, er det sett på 4 hovedalternativer: 6.20 Samfunn Alt. 1: Vannuttak fra Follafoss kraftverk 6.20.1 Næringsliv og sysselsetting Alt. 2: Overføring fra Follavatnet (……) Alt. 3: Inntak i Follaelva Tiltaket vil få liten innvirkning på næringsliv Alt. 4: Kombinasjonsløsning Alt. 1/Alt. 3 og sysselsetting, utover ringvirkninger i bygge­ perioden. Utbyggingen vil imidlertid være med Alt. 1 og alt. 2 med inntak i kraftstasjonen el­ å sikre grunnlaget for å opprettholde sysselset­ ler Follavatnet kommer best ut når det gjelder tingen i Follafoss kraftverk. vannkvalitet. Alt. 2 vurderes å gi best forsy­ ningssikkerhet både når det gjelder vannkvali­ 6.20.2 Befolkningsutvikling og boligbygging tet og forsyningskapasitet. Alt. 1 gir god forsy­ ningskapasitet mht. vannkvalitet, men dårligere Verran kommune, på 589 km2, har ca. 2.737 inn­ når det gjelder å skaffe nok vann. Alt. 3 og alt. 4 byggere, og kommunesenteret er Malm. Øvrige gir god forsyningssikkerhet for å skaffe nok tettsteder er Follafoss, Verrastranda og Verra­ vann, men inntak i elva gir dårligere sikkerhet botn. for god vannkvalitet. (……) Alt. 1 og alt. 2 vurderes å medføre noe min­ Som det fremgår har folketallet i Verran dre driftsoppfølging enn alt. 3 og alt. 4. Miljø­ kommune gått ned med 1210 personer fra 1970 messig er alt. 3 det beste siden det gir økt vann­ til 2000. Dette representerer en nedgang i folke­ føring i de øverste 5 km av Follaelva. Økono­ tallet på ca. 30 %. Befolkningsutvikling og bolig­ misk er alt. 2 klart ugunstigst siden dette gir ca. bygging vil ikke bli endret som følge av utbyg­ 50 % høyere årskostnader enn de andre alterna­ gingen. tivene. 6.20.3 Tjenestetilbud og kommunal økonomi Konklusjon: Bemanningen i hele anleggsperioden utgjør ca. Alt. 1 med vanninntak i ny kraftstasjon/overfø- 75 årsverk. En del av bemanningen vil bli rekrut­ ringstunnel bør legges til grunn for fremtidig tert lokalt. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 115 Nr. 28

Det vil ikke bli behov for nye arbeidsplasser rette for å bygge vanlige terskler, men det er etter at anlegget er satt i drift, men utbyggingen mer aktuelt å foreta biotopjusteringer, kulpgra­ kan bidra til å sikre dagens bemanning. vinger mv. Dette gjelder både i Follaelva og (……) Brattreitelva.

6.20.4 Sosiale og helsemessige forhold Magasinrestriksjoner Det forventes ingen sosiale eller helsemessige I Strømsetervatnet vil det bli en noe endret bruk konsekvenser av tiltaket. For øvrig henvises til av magasinet enn det som har vært vanlig. Dette pkt. 6.13 ovenfor. er gjort med tanke på å redusere de problemer som hytteeierne ved indre del av magasinet har 6.20.5 Jakt, fiske og friluftsliv hatt med lav vannstand om sommeren. Fortsatt vil det i enkelte år kunne bli lav vannstand også Det henvises til rapport nr. 7: Fiskeribiologiske om sommeren, men siktemålet er å holde en og viltbiologiske undersøkelser i Follaelva og høyere sommervannstand enn tidligere. Noe Brattreitelva, utarbeidet av NTNU-Vitenskaps- nedtapping før høstregnet setter inn vil måtte museet. påregnes.

Jakt Vannslipping Den planlagte utbyggingen vil ikke ha innvirk­ NTE har ikke forutsatt avgitt minstevannføring ning på bruken av områdene til storvilt- og små­ fra Follavatnet til Follaelva. Dette begrunnes viltjakt. med at vassdraget har vært regulert siden 1923 og at det ikke gjøres endringer i forhold til gjel­ Fiske dende reguleringskonsesjon. Slipp av minste­ Det drives lite fiske i Follaelva og Brattreitelva. vannføring i Follaelva i forbindelse med en even­ I Follaelva fiskes det litt i den flompåvirkede de- tuell restaurering av elva som lakseførende len opp til kraftverksutløpet. Det tas mest sjøør­ vassdrag, vil innebære store kostnader i form av ret samt en og annen laks år om annet. I Brat­ produksjonstap i Follafoss kraftverk. Spørsmå­ treitelva fiskes det stort sett sjøørret og fisket let må også sees i sammenheng med om Folla­ foregår helst ved utløpet, fortrinnsvis på høsten elva skal benyttes som reservevannkilde for under flomperioder. bl.a. Follasmolt. En utbygging av Follafoss kraftverk etter alt. Det er heller ikke forutsatt avgitt minste­ A vil ødelegge muligheten for fiske i utløpet av vannføring fra inntaket i Brattreitelva med unn­ Follaelva, men dette er fra før allerede meget be­ tak av en eventuell sikring av forsyningen i for- grenset. En utbygging etter alt. B og 0 vil ikke hold til grunnvannsinteressene, jf. pkt. 6.3. innebære endringer for utøvelse av fiske i denne Fra Strømsetervatnet vil det som i dag bli delen av Follaelva. sluppet alminnelig lavvannføring, dvs. ca. 0,5 Overføring av Brattreitelva vil forringe mu­ m3/sek. lighetene for utøvelse av fiske i utløpet, men her vil restvannføringen gi en viss mulighet for fis­ Erosjonssikring ke, spesielt i forbindelse med flomperioder. Det er aktuelt å erosjonssikre den planlagte ka­ nalen ut i Follavatnet i forbindelse med overfø­ Friluftsliv ring av Brattreitelva (alt. 1). Videre må selve ut­ Med unntak av reduserte muligheter for fiske, løpsområdet sikres slik at det ikke skjer erosjon vil utbyggingen ikke gi negative virkninger for ved nedtapping av Follavatnet. andre friluftslivsaktiviteter. Dårligere is/råk- dannelse i Follavatnet utenfor overføringstunne­ Avtale om vannforsyning len fra Brattreitelva kan begrense utøvelsen av Det er inngått avtaler med Verran kommune, friluftsliv, men dette området benyttes normalt Södra Cell Folla og Follasmolt om uttak av tryk­ lite i forbindelse med friluftslivsaktiviteter. kvann fra den nye kraftstasjonen i Follafoss. Vi­ dere er det inngått avtale om etablering av reser­ 7. REDEGJØRELSE FOR EVENTUELLE vevannforsyning fra Follaelva. Denne skal dek­ AVBØTENDE TILTAK OG DERES ke behovet i anleggsperioden og fungere som GJENNOMFØRING permanent reservevannforsyning. Mulige avbøtende tiltak kan være bygging av (……) terskler/biotopforbedringer, restriksjoner på bruken av magasin, vannslipping, lokkeflom­ 9. TILTAKSHAVERS ANBEFALING AV mer mv. VALG AV ALTERNATIV NTE anbefaler utbygging av Follafoss kraftverk Bygging av terskler/biotopforbedringer etter alternativ A. Økonomisk er dette alternati­ I nedre del av Brattreitelva kan det være aktuelt vet gunstigst. Når det gjelder de miljømessige å bygge flere terskler for å ivareta grunnvanns­ forhold gir både alt. A og B generelt små konse­ interessene. For øvrig ligger forholdene ikke til kvenser, selv om alt. B gir noe mindre konse­ 116 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

kvenser enn alternativ A. Samlet sett, målt både kontrollanlegg, samt bygging av en transfor­ i forhold til kostnader, kraftproduksjon og miljø, mator og høyspentkabel fra kraftstasjon og er alternativ A det klart gunstigste. fram til eksisterende koblingsanlegg. Også i forhold til de samfunnsmessige for- 4. Verran kommune vil ta stilling til forslag til hold mener vi at alternativ A er best. Dette går reguleringsplan eller søknad om dispensa­ først og fremst på at dette alternativet gir mulig­ sjon fra arealbestemmelsene i kommunepla­ het for en sikring av vannforsyningen til boliger nen når eventuell konsesjon er gitt. og industribedriftene i Follafoss. 5. Verran kommune ber om at følgende betin­ Når det gjelder overføring av Brattreitelva er gelser knyttes til godkjennelse av tiltakene: alternativ 1 gunstigst både når det gjelder øko­ a) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk over­ nomi og miljø. fører kr 2 000 000,- til Verran kommunes næringsfond. 10. FORSLAG TIL PROGRAM FOR b) Årlig overføring av kr 150 000,- (indeks­ NÆRMERE UNDERSØKELSER OG reguleres) til fond for vilt- og fiskefrem­ OVERVÅKNING mende tiltak. På grunn av generelt små negative konsekven­ c) Krav om minstevannføring i Brattreitel­ ser av den planlagte utbyggingen ser ikke NTE va og bygging av terskler/graving av behovet for å foreslå program for nærmere un­ kulper i Brattreitelva og Follaelva neden­ dersøkelser og overvåkning. for inntaksdam og fiskesperre for reser­ Når det gjelder undersøkelsesplikten i hen- vevannforsyning. hold til lov om kulturminner § 9 er denne allere­ d) Brattreitelvas gjerdeeffekt skal ivaretas. de oppfylt. e) Endring i gjeldende manøvreringsregle­ Gjennomføring av et prøveprogram med mentet for Follavassdraget, fastsatt ved minstevannføring/lokkeflommer med tanke på kongelig resolusjon av 13. november restaurering av Follaelva som lakseførende 1936, til å innbefatte krav om minste­ vassdrag mener vi er uaktuelt av to årsaker. Sett vannstand for perioden 1. mai til 1. sep­ i forhold til det potensialet for laks som ligger i tember i Holden for å bedre kvaliteten av Follaelva blir dette uforholdsmessig kostbart Holden som friluftsområde og hyttefelt. mht. tap i kraftproduksjon. Videre er en restau­ f) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk anleg­ rering av Follaelva som lakseførende vassdrag ger og bekoster felles båtstø (båtutsett­ uforenelig med planene om å utnytte elva som og oppsett) og eller flytebrygger, samt vannkilde til Follasmolt. foretar merking av undervannskjær og Dersom det eventuelt blir vurdert minste­ grunner i Holden i samråd med Holden vannføring i Follaelva av andre årsaker enn av Hytteeierforening. hensyn til fiskeribiologi, vil vi be om at denne g) Alternativ til båndlegging av 10 da dyrka fastsettes under konsesjonsbehandlingen. Hel­ jord i Almlia til steindeponi utredes. Are­ ler ikke i Brattreitelva ser vi behovet for at det aler til industri i Follafoss eller andre blir gjennomført en nærmere vurdering av stør­ samfunnsnyttige formål prioriteres. Are­ relsen på en eventuell minstevannføring gjen­ aler til industri i Follafoss, breddeutvi­ nom et prøveprogram. delser av Rv 720 der det er mulig - spesi­ elt i området Geitvika. Utbedring av Hol­ Høring og distriktsbehandling denvegen og andre samfunnsnyttige Søknaden med KU har vært kunngjort og sendt på formål prioriteres. høring på vanlig måte. NVE har arrangert offentlig h) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk skal kostnadsfritt utføre en analyse av pro­ møte i Follafoss i Verran kommune, der NVE infor­ duksjonspotensialet, fallrettigheter og merte om saksgangen og NTE orienterte om de tek­ investeringsgrenser for 4 mulige mikro- niske planene og resultatet av konsekvensutrednin­ /minikraftverk i Verran kommune. gen. I forbindelse med sluttbehandlingen har det i) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk påleg­ vært befaring i området med representanter fra Ver­ ges å sikre nødvendig mengde grunn­ ran kommune, grunneiere, hytteeierforening, NTE vannsnydannelse til kommunens vann­ og NVE. forsyning i Malm med nåværende kvali­ tet og et mengdebehov på inntil 15 l/s, Verran kommune fattet følgende vedtak i kom­ og opp til nåværende kapasitet dersom munestyremøte 24.01.2002: det skulle bli behov for det. "1. Verran kommune anbefaler at Nord-Trønde- j) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk utre­ lag Elektrisitetsverk får tillatelse til bygging der om kommunens reservekilde i av et nytt Follafoss kraftverk i Follaelva etter Malm kan bidra i minstevannføringspe­ framlagte alternativ A. rioder, og om det er lønnsomt å benytte 2. Tunnelutløp i Follavatnet anlegges etter energien til strøm/reserveproduksjon alt. 2. for vannverket. Kommunen anbefaler at det gis tillatelse til å k) Minstevannstand (sommerhalvåret) i installere en generator på inntil 52 MVA Follavassdraget (Sela/Strømseter) inkl. med tilhørende apparat, kontroll- og fjern­ Follavatnet. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 117 Nr. 28

l) Brev ang. regulering av Brattreitelva fra situasjonen nærmest den samme med unntak av grunneierne langs elva hensynstas. gjenværende elveslette på nordøstsiden av utlø­ m) Overtakelse av Holdenveien - Nord pet. Bevaring av dette området er av vesentlig Trøndelag E-verk overfører et årlig be­ lokal verdi. løp - stort kr 100.000,- til sommer- og vin­ tervedlikehold av Holdenveien fra Folla­ - Vilt (Konsekvensutredning. Rapport nr. 7 og dalkrysset og til Holden. Beløpet indeks­ 8) reguleres." NTE konkludere selv med at vilt vil bli relativt lite påvirket av tiltakene. Dette gjelder i hoved­ Til grunn for kommunens vedtak lå følgende sak for pattedyr og fugler som lever langs elve­ vurdering: ne. Ferskvannsorganismer i brakkvannssonen "Vurdering både i Brattreitelva og Follaelva vil imidlertid bli Kommunen velger i utgangspunktet å legge sin noe påvirket. Det antas en reduksjon av disse uttalelse opp i mot alternativ A i konsesjonssøk­ som følge av mindre vannføring. naden, da NTE primært søker om tillatelse til ut­ Oter og mink er de eneste pattedyrartene bygging etter dette alternativet. I forhold til som kan bli vesentlig påvirket av den aktuelle ut­ overføring av Brattreitelva er vurderingene byggingen. Minken er en lite ønsket art i norsk gjort i forhold til alternativ 1, da dette jamfør KU fauna, så de negative konsekvensene en måtte gir minst miljømessige ulemper, samtidig som få for denne arten blir ikke tillagt noe vekt. For det økonomisk er mest gunstig. oteren er imidlertid situasjonen en helt annen, Samfunnsmessig vil tiltaket i utgangspunk­ etter som det er en ”rødlisteart” som Norge har tet få liten innvirkning på næringsliv og syssel­ et spesielt forvaltningsansvar for. Oteren lever setting, utover ringvirkninger i byggeperioden. stort sett av fisk, og i dag fremstår Brattreitelva Bemanningen i anleggsperioden utgjør ca. 75 som ei middels god produksjonselv for sjøørret årsverk. NTE forespeiler at en del av bemannin­ og innlandsørret. Dersom elva blir overført til gen vil bli rekruttert lokalt. Det vil ikke bli behov Follavatnet, vil elva nedstrøms inntaket miste for nye arbeidsplasser etter at anlegget er satt i sin betydning som leveområde for fisk og annen drift. Vesentlig er det allikevel at utbyggingen elvefauna. Dette vil kunne få betydelig konse­ vil være med å sikre grunnlaget for å oppretthol­ kvenser for de oterene som benytter Bratteitel­ de sysselsettingen i Follafoss kraftverk. Verran va som sitt næringsområde og eventuelt yngle­ kommune vil få en årlig økning av skatter og av­ område. Antall dyr som blir berørt er ikke kjent, gifter i overkant av 1 mill. kr. men antas ikke for å være spesielt stort. I forbindelse med utbyggingen krever Ver­ Eventuelle dyretrekk i områdene antas ikke ran kommune et tilskudd fra NTE på kr å bli berørt av redusert vannføring i elvene. 2.000.000,- til næringsfond. For ytterligere å øke de positive ringvirkningene rundt utnyttelse av - Fisk (Konsekvensutredning. Rappport 7 og 9) vannkraft, ønsker kommunen at NTE utfører en Follaelva har i vel 80 år vært sterkt påvirket av analyse av 4 mulige mikro-/minikraftverk. vassdragsregulering med det resultat at elva er Verran kommune anser at konsekvensut­ relativt lite egnet for produksjon av fisk. Med redningene gir tilstrekkelig opplysninger om til­ minstevannføring og slipp av lokkeflommer kan takets virkning. elva imidlertid restaureres som produksjonsselv En del av de planlagte tiltakene ligger i et for anadrom laksefisk. LNF-område. I forhold til dispensasjon fra areal­ Verran innlandsfiskenemnd er kommunens bestemmelsene i kommuneplanen etter plan- og forvaltningsorgan i hht. laks og innlandsfiskelo­ bygningsloven, vil det være naturlig å behandle ven. Innlandfiskenemnda har i møte den 21.11. denne på bakgrunn av en dispensasjonssøknad, 01 sak 3/01 behandlet Follasmolt AS sin søknad eller alternativt behandle et forslag til regule­ om etablering av dam og fiskesperre i Follaelva. ringsplan. Nemnda konkluderer i sin uttalelse med at ut fra I det følgende er det sett på de områder hvor et helhetssyn hvor hensynet til naturressurser kommunen vurderer at det er vesentlig konflik­ og fiskebestander veies opp mot samfunnsmes­ ter mellom tiltaket og lokale interesser. sig lønnsomhet anser man tiltaket for å tale til fordel for etablering av dam og fiskesperre i Fol­ Flora og fauna laelva. De to sakene må sees i sammenheng og dersom man aksepterer det ene så bør man ak­ - Vegetasjon (Konsekvensutredning. Rapport 5 septere det andre. og 6) Follaelva vil med innføring av minstevannfø­ Utbyggingen vil ikke gi nevneverdig innvirk­ ring kunne bli lakseførende en 5-600 meter. ning på vegetasjonen langs elvene. I munnings­ Med fiskekultiveringstiltak vil strekningen kun- området for Follaelva er det ikke naturlige om­ ne bli attraktiv for laksefiske. Et fiskefond kan råder igjen. Dette skylles kanalisering av elvelø­ danne grunnlaget for å utføre kultiveringstiltak. pet og industriområder på begge sidene av Nemnda overlater imidlertid til kommunestyret utløpet. I munningsområdet for Brattreitelva er som overordnet organ og fatte vedtak i saken og 118 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

oversender hele saksfremlegget som høringsut­ komst til vannspeilet, spesielt i perioder ved talelse jf. K. 5/02. sterk nedtapping av Holden. Videre vil det av Brattreitelva er ei middels god produksjons­ sikkerhetsmessige forhold være behov for å elv for sjøørret og innlandsørret. Nedstrøms merke grunner og undervannskjær ved store overføringsdammen vil elva bli tørrlagt, men nedtappinger. NTE må i en dialog med hytteei­ gradvis få tilsig fra sidebekker nedover dalen erforeningen komme frem til løsninger på avbø­ mot utløpet i Beitstadfjorden. Som produksjons­ tende tiltak. elv for fisk vil elva bli tapt. Avbøtende tiltak er minstevannføring og terskelbygging. Kulturminnevern (Konsekvensutredning. Rap­ De samlede konsekvensene av at både Brat­ port 10 og 11) treitelva og Follaelva i framtiden vil være tapt Utbyggingen berører i liten grad kulturminner. som laks-/sjøørretelver må regnes som et bety­ Bevaring av den gamle kraftstasjonen i Follafoss delig tap for friluftslivet og allmennheten i kom­ støttes i samsvar med NTEs eget ønske. munen. Potensialet for tilrettelegging og forvalt­ ning i elvene vil ikke være realiserbart for kom­ Skogbruk mende generasjoner. Det vil derfor være rimelig at midler blir ført tilbake til kommunen øremer­ Utbyggingen vurderes ikke til å ha vesentlige ket for tiltak innen fiske, viltpleie og friluftsliv. I konsekvenser for skogbruket. forbindelse med utbygging av Ormsetfossvass­ draget overfører NTE ca. kr. 70 000,- årlig for Jordbruk (Konsekvensutredning. Rapport 14) vilt- og fiskepleie til det såkalte Ormsetfossfon­ (gjelder overføringen av Brattreitelva til Folla­ det. Viltnemnda og innlandsfiskenemnda i Ver­ vatnet): ran administrerer fondet og tildeler midler til Positive konsekvenser: En overføring av vilt- og fisketiltak i henhold til statuttene. Sett i Brattreitelva til Follavatnet vil sannsynligvis re­ forhold til beliggenhet, og faktumet at Brattrei­ dusere flomtoppene og skadene ved isgang. telva og Follaelva har potensiale som laks- og sjøørretelver, kan de forestående tiltakene sies å Negative konsekvenser: En del brukere har ha større negativ innvirkning på friluftslivet enn sau og storfe i området. Elva fungerer som et na­ Ormsetfossutbyggingen. Muligheten for å kom­ turlig gjerde. Når vannstanden reduseres, vil pensere utbyggingen med bedre tilrettelegging denne funksjonen falle bort. I tillegg kan dyras og bestandspleie andre steder i kommunen vil tilgang på drikkevann bli dårligere. Elva funge­ være til stede ved en årlig overføring til fond. rer også som en barriere for beitedyr i utmark som ikke eies av grunneierne langs elva. Friluftsliv og rekreasjon Grunneierne ved tunnelutløpet i Follavatnet ønsker at traséalternativ 2 velges. Dersom tra­ Friluftslivsinteresser vil i liten grad bli berørt av séalternativ 1 velges, frykter de kaldere lokalkli­ utbyggingen, ut over de forannevnte momenter. ma og ulemper for jordbruksproduksjonen. De Et lite unntak vil være isforholdene ved utløpet ønsker at utløpet legges i grensebekken mellom av kanalen for overføring av Brattreitelva til eiendommene. Follavatnet. Redusert vannføring i Brattreitelva En steintipp i Almlia vil båndlegge 10 dekar og Follaelva vil etter utbyggingen gi negativ na­ jordbruksareal i et område med svært begrenset turkvalitet med tørrlagte elveløp. For å dempe tilgang. Både for grunneier og naboeiendomme­ de negative konsekvenser en vil oppleve ved ut­ ne er matjord knapp faktor, og det leies tilleggs­ byggingen bør det pålegges utbygger å anlegge areal i høyereliggende områder. Det vurderes terskler og graving av kulper i Brattreitelva og i som unødvendig å båndlegge 10 dekar jord til Follaelva nedenfor inntaksdam og fiskesperre steintipp. Annet alternativ må finnes. Fortrinns­ for reservevannforskyning. vis ønsker kommunen at overskuddsmassene NTE ønsker ikke reguleringsendring av går til industriformål i Follafoss, eller andre vannmagasinet Holden. Holden er kommunes samfunnsnyttige tiltak. største og mest benyttede friluftslivsområde. Dersom det innføres tiltak for å motvirke de Vel 270 hytter finnes rundt vannet. Kommunen nevnte negative effektene, vil konsesjonssøkna­ har sammenfallende oppfatning som Holden den kunne anbefales ut fra et jordbruksfaglig hytteeierforening (se vedlegg) om at konse­ synspunkt. sjonsprosessen må ta hensyn til reguleringen av Holden. Tidligere års praksis med magasinre­ Vannforsyning Malm Follafoss (Konsekvensut­ gulering har i perioder ført til meget lav vann­ redning. Rapport 15) stand i sommerhalvåret. Dette har ført til episo­ der der båtførere har kjørt på grunner og båt - Follafoss kantret. Av sikkerhetsmessige hensyn bør det Utbygging av ny kraftstasjon i Follafoss (alt A), for sommerhalvåret, perioden 1. mai – 1. sep­ medfører tekniske og økonomiske endringer tember innføres en minstevannstand i Holden. for den kommunale vannforsyningen og for in­ Øvrig kompenserende tiltak vil være byg­ dustribedriftene i Follafoss. Dette er grundig ut­ ging av utsetting og oppsettingsforhold for båte­ redet i konsekvensutredningens rapport nr. 15. ne og/eller flytebrygger for derved å lette ad­ datert juli 2000. Mulige kildealternativer og inn­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 119 Nr. 28 takssteder er vurdert teknisk/sikkerhetsmes- ten at det finnes en del usikkerhetsmomenter i sig og økonomisk. beregningsgrunnlaget for tilstrekkelig grunn­ Konklusjonen og anbefaling er at ”inntak i vannsnydannelse. Kommunen vil derfor at ut­ ny kraftstasjon/overføringstunnel legges til bygger i konsesjonsvilkårene blir pålagt teknisk grunn for framtidig vannforsyning til Follafoss og driftsmessig å sikre nødvendig mengde vannverk, Folla CTMP (nå Sødra Cell, Folla) og grunnvannsnydannelse til kommunens vannfor­ Follasmolt. Som midlertidig vannforsyning i an­ syning med nåværende kvalitet og et mengde­ leggsperioden og som permanent reserveforsy­ behov på inntil 15 l/s, og opp til nåværende ka­ ning bygges inntaksdam med fiskesperre i Fol­ pasitet dersom det skulle bli behov for det. Et laelva, 30 – 40 meter ovenfor riksvegbrua.” pålegg om minstevannføring vil også ha positiv For kommunens vannverk er dette i sam­ betydning for elva som resipient. svar med kommunens konklusjon i hovedplan for vannforsyning. Kommunens reservevannkilde En eventuell utbygging etter alternativ B el­ Kommunen ønsker at utbygger utreder hvor ler 0 vil ikke medføre vesentlige endringer tek­ vidt kommunens reservekilde kan bidra i min­ nisk og kostnadsmessig når det gjelder hoved­ stevannføringsperioder, og om det er lønnsomt forsyningen for de berørte. Kommunen forut­ å benytte energien til strøm-/reservestrømpro- setter derfor at utbygger vil bidra vesentlig med duksjon for vannverket. etablering av hoved- og nødforsyningsanlegg for de berørte parter i forbindelse med gitt kon­ Oppsummering sesjon etter alt A. En samlet vurdering av samfunnsmessige for- - Malm (Konsekvensutredning. Rapport 2) hold, kraftproduksjon og økonomi sett opp i mot miljømessige forhold og lokale interesser tilsier Overføring av Brattreitelvas øvre del til Follavat­ at utbygging av Follafoss kraftverk etter alterna­ net vil kunne få konsekvenser for eksisterende tiv A anbefales. De samme vurderingene ligger og ev. framtidige vannforsyningsetableringer til grunn for anbefaling om at tillatelse gis for langs elva. overføring av Brattreitelva til Follavatnet, og da Dette er utredet i konsekvensutredningens i henhold til alternativ 1. Konfliktgraden i for- rapport nr. 2; NGU (Norges geologiske under­ hold til alternativ A og alternativ 1 anses ikke så søkelse) Rapport 2000.092. stor at andre alternativer anbefales. De lokale Det er registrert 3 private grunnvannsan­ konsekvensene av tiltakene er allikevel av en legg på strekningen langs elva. slik art at det vil være viktig at avbøtende tiltak I følge NGU-rapporten vil reduksjon av og kompensasjon blir fastlagt som en del av kon­ vannstanden i elva ikke påvirke vannstanden i sesjonsbetingelsene." brønnene. Kommunen har vedtatt å bruke grunnvann fra Bratreitøra som hovedkilde for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttaler følgende vannforsyningen i Malm. Beslutningen om å be­ i brev av 30.01.2002: nytte grunnvann er tatt ut fra de anbefalinger NGU har gitt kommunen. NGUs rapporter fra (……) 1991 viser at grunnvannsforekomsten er av me- get god kvalitet både kjemisk og hygienisk. Det "Fylkesmannens vurdering er videre dokumentert at forekomsten har et ut­ Miljømessige interesser og virkninger av de takspotensiale som med ”god margin” dekker framlagte utbyggingsplanene er etter fylkes­ det aktuelle behovet for et hovedvannverk i mannens vurdering godt utredet gjennom kon­ Malm sentrum. sesjonsundersøkelsene. Det er bl.a. gjennom­ Konsekvensutredningens rapport nr. 2 tar ført en egen rapport med vurdering av min­ utgangspunkt i at: stevassføring i Follaelva (fagrapport nr. 9). En regulering av Brattreitelva kan påvirke Fylkesmannen har i sin vurdering konsentrert grunnvannsforekomstene ved elvas utløp på føl­ seg om konsekvenser og avbøtende tiltak i for- gende måter: hold til allmenne miljøinteresser. Merknader fra 1. Redusert infiltrasjon og derav redusert fylkesmannens landbruksavdeling er tatt inn i grunnvannsnydannelse. avsnittet landbruksinteresser. Landbruksavdelin­ 2. Redusert grunnvannsnydannelse kan med­ gen kommer ikke med noen egen uttalelse i sa- føre saltvannsinntrengning. ken. 3. Forhøyet innhold av jern og/eller mangan i De ulike miljøinteressene er behandlet ned­ grunnvannet og derav følgende reduksjon i enfor, men vi vil innledningsvis peke på at ut fra grunnvannsnydannelsen. miljøforhold vil de største negative virkningene være knyttet til flytting av Follaelvas utløp (alt. NGUs konklusjon/anbefaling er at utbygger på­ A), økt tørrlegging av Follaelva pga. økt slukeev­ legges å sikre en minstevassføring på 30 l/s ne i kraftverket (45 %)(både alt. A og B), overfø­ samt å bygge 1 m’s terskler for å heve vannspei­ ring og tørrlegging av Brattreitelva (alt. 1 og 2). let på strekningen fra Brattreitbrua til middel lav Nytt kraftverk i Follaelva planlegges for effekt­ vannstand ved utløpet. Det framgår av rappor- kjøring noe som vil medføre hyppige vann­ 120 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

standsendringer i Follavatnet. Sett fra miljøsyns­ forhold til berørte hytteinteresser/fritidsboliger punkt er slike effektkjøringer ofte uheldige, foreslår NTE å unngå tapping av Strømsetervat­ men i dette tilfellet er vannstandsendringene i net under kote 254 i perioden 1. juni - 1. septem­ Follavatnet planlagt holdt innenfor 1 m variasjon ber av hensyn til hytteinteressene. En redusert og de negative virkningene vil derfor bli begren­ vannstandsvariasjon her vil i tillegg også være set. positivt for friluftsinteresser og andre miljøin­ Follafoss alt. A og B og Brattreitelva alt. 1 og teresser langs vassdraget. I Brattreitelva og ut­ 2 vil alle medføre behov for betydelige massede­ løpet av Follaelva drives det noe fritidsfiske etter poni. Under forutsetning av at massetippene får ørret og sjøørret som vil bli berørt av utbyg­ en god utforming/arrondering og tilplantes, har gingsplanene (unntatt for alt. 0). ikke fylkesmannen innvendinger mot planlagt En utdypende vurdering av dette temaet er lokalisering av massetippene. Som nevnt i fag­ gitt under avsnittet om fiskeinteresser. rapporten (rapp. 3) bør massetippen ved Sand­ nesset utformes som rasteplass og ha gangad­ Viltinteresser komst til sjøkanten. Det er gjennomført viltbiologiske undersøkel­ ser i vassdragene (rapp. 7 og 8). Fuglefaunaen i Minstevannføring området er relativt variert. Det ble observert 39 Minstevannføring vil være det viktigste avbøten­ fuglearter i området. Den ornitologiske under­ de tiltaket både i Brattreielva og Follaelva. Min­ søkelsen er imidlertid mangelfull fordi registre­ stevassføring vil sikre fiskeforekomster og an­ ringene ble gjennomført for seint på sommeren dre ferskvannsorganismer, er viktig for elva (14. - 16.07) til å få en god artoversikt. Særlig som landskapselement og er en forutsetning for kan en del spurvefugler som hadde avsluttet sin å kunne reetablere Follaelva som lakseelv. sangperiode og arter med høy aktivitet om vå­ I følge Vannressurslovens § 10 ...”skal minst ren (rovfugler, ugler, spetter mfl.) ha blitt over- den alminnelige lavvannføringen være tilba­ sett pga. den seine registreringsperioden. I til­ ke”… (vanligvis reknet til ca. 10 % av alminnelig legg var det ugunstige observasjonsforhold flomvannføring), ved bortleding av vann til ulike (kraftig regn) under deler av takseringene, noe formål. som også reduserte observasjonsmulighetene. I For å bevare bestanden av sjøørret og bek­ rapporten vurderes det derfor med at det sann­ keørret samt oter langs Brattreitelva, tilrår fyl­ synlig bare er drøyt halvparten av artene som kesmannen en minstevassføring på minimum forekommer innen nedbørsfeltet som ble obser­ 0,1 m3/s. vert og er med i framlagte artsliste. De aktuelle Follaelva er sterkt preget av tidligere regule­ ”rødlisteartene” i nedslagsfeltet, gråspett, stor­ ringer. Den tidligere stedegne laksestammen er lom og kongeørn, vil ikke bli direkte berørt av utryddet som følge av reguleringene, selv om de framlagte planene. Av aktuelle pattedyr i ned­ konsesjonsundersøkelsene viser at laks spora­ børsfeltet nevnes oter og gaupe. En overføring disk kan vandre opp og gyte ved gunstig vannfø­ av Brattreitelva vil redusere fiskeforekomstene i ring. Reetablering av Follaelva som lakseelv vil elva og dermed kunne få en negativ virkning for kreve en minstevassføring på minst 0,5 m3/s oterbestanden i området. samt lokkeflommer. Men fremfor bruk av bety­ Fylkesmannen slutter seg til konklusjonen i delige vannmengder på å reetablere Follaelva rapportene om at framlagte planer ikke vil få som lakseelv, mener fylkesmannen at for de noen vesentlig negativ konsekvens for fuglefau­ samla lakseinteressene i Trondheimsfjorden vil na eller andre viltinteresser i området dersom det være bedre at NTE bidrar med økt minste­ det slippes en minstevassføring i Brattreitelva vannføring i det regulerte nabovassdraget Mos- som sikrer nødvendig fiskebestand som næ­ sa 2 mil lenger sør. Manøvreringsreglementet ringsgrunnlag for oterbestanden langs vassdra­ for Mossa er under revisjon. get. En økt minstevassføring her vil bidra til økt naturlig rekruttering og dermed styrke en Flora og vegetasjon sterkt redusert og utsatt laksestamme. For å si­ Langs Brattreitelva er det gjennomført kartleg­ kre levegrunnlag for andre ferskvannsorganis­ ging av flora og vegetasjon (rapp. 6). De elvenæ­ mer i Follaelva, vil fylkesmannen allikevel tilrå re områdene domineres av gråor og har et rela­ at det slippes en begrenset minstevassføring i tivt høyt artsmangfold. Men det er ikke funnet størrelsesorden 0,1 m3/s. forekomst av rødlistearter i noen del av feltet. Fylkesmannen er enig i rapportens konklusjon Friluftsinteresser om at den planlagte overføringen vil ha begren­ Friluftsinteresser er ikke utredet som eget tema set miljøskade mht. flora og vegetasjon. i konsekvensutredningen. Friluftsliv i det aktu­ elle området og konsekvenser av utbyggingen Landskapsbilde er i hovedsak knyttet til fritidsfiske og hytteinte­ Det er gjennomført en egen konsekvensutred­ resser ved magasinområdene, samt landskaps­ ning for temaet landskapsbilde (rapp. 3). Utred­ bilde som friluftsopplevelse. Fiskeinteresser og ningen konkluderer med at alt. 0 ikke vil gi syn­ landskapsbilde er behandlet som egne tema. I lige endringer i landskapet, alt. A vurderes å ha Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 121 Nr. 28 en liten negativ konsekvens, mens alt. B vurde­ Vurdering av ulike alternativ res å ha en positiv konsekvens for landskapet. Både alt. A og B vil medføre sjeldnere overløp Fylkesmannen er enig i denne vurderingen. For fra Follavatn. Dette vil redusere livsbetingelse­ landskapsbildet i/langs begge elvene har min­ ne for bekkaure og ferskvannsorganismer og stevassføring stor betydning, noe som er godt do­ vanskeliggjøre oppgang av anadrom fisk. Alt. A kumentert i fagrapporten. (flytting av utløpet 500 m mot sør) har størst ne­ gative konsekvenser for fisk. Erfaringsvis vet vi Fiskeinteresser at laks trekkes til utløpet av kraftverk fordi vass­ Som nevnt foran vil en utbygging etter alt. A og mengdene oftest er størst der. Eventuell opp­ B i Follaelva innebære en økning av slukeevnen gang i gammelt elveløp vil kun skje ved overløp på nesten 50 %, noe som i praksis betyr at over­ fra Folladammen. Pga. endret reguleringsregi­ løp av vatn fra Follavatnet som med dagens re­ me vil dette skje sjeldnere enn ved dagens regi­ gulering skjer relativt ofte, vil falle bort. Dette me. Alt. B og alt. 0 skaper mindre negative kon­ overløpsvannet gir i dag til tider betydelig vann­ sekvenser for fisk, først og fremst fordi utløpet føring i Follaelva og bidrar til å opprettholde en av vassdraget ikke flyttes. stamme av bekkeørret og tidvis oppgang/gy- ting av sjøørret og sporadisk oppgang/gyting av Forholdet til Follasmolts behov for fiskesperre i laks. En minstevassføring i Follaelva er også en Folla forutsetning for eventuelt å kunne reetablere Follasmolt AS har søkt om etablering av inntaks­ Follaelva som lakseelv. dam og fiskesperre i nedre del av Follaelva. Bak­ Fiskeribiologiske forhold er relativt godt ut­ grunnen er behovet for reservevasskilde, redet gjennom konsesjonssøknaden. Status kan (hovedvasskilde i utbyggingsfasen), samt vete­ kort oppsummeres slik: rinærbestemmelser som ikke tillater oppgang Folla fra Follavatnet til sjøen har kun rester av anadrom fisk i inntaksvatnet til settefiskepro­ etter anadrome fiskebestander pga. sterkt redu­ duksjon. Permanent er vasskilden planlagt pri­ sert vassføring, men bestanden av bekkørret er mært som uttak fra rørgata ned fra Follavatn, al­ god og produksjonsforholdene for fisk er gode ternativt med uttak fra Follavatn eller Follaelva. (grovt substrat, relativt næringsrikt, god vass­ I dag er vasskilden utløpet fra kraftstasjonen. kvalitet). Det forekommer årlig gyting av sjøau­ Gjennom mange års drift av smoltanlegget har re, men bare sporadisk laksegyting. Follas ste­ det bare unntaksvis vært problem med hoved­ degne laksestamme regnes som utryddet. Brat­ vasskilden (stans i kraftverket). Follasmolt bør treitelva har en middels bestand av bekkaure og kunne ha Folla som reservevasskilde og som en liten sjøaurebestand. hovedvasskilde i de ca. 6 mnd utbyggingen tar, Før industriutbygging hadde Folla en ana­ men sperring av fiskeoppgang må begrenses til drom strekning på ca. 5 km. Sporadisk (etter utbyggingsperioden. Fylkesmannen har laget overløp på Folladammen) fiskes fortsatt laks/ en egen uttalelse om dette som er sendt NVE. sjøaure under Laksfossen ca. 2 km fra munnin­ gen. Ved høg vassføring kan laks passere fos- Oppsummering Folla sen. Som et samarbeide mellom Norske Skog, Utbyggingsalternativ A og B vil ytterligere redu­ kommunen og fylkesmannen er muligheten for sere livsmulighetene for fisk og annen fersk­ restaurering av Folla som laksevassdrag vur­ vannsfauna i Follaelva (sjeldnere overløp fra dert. Rapport fra NTNU-Museet (rapp. 9) kon­ Follavatn). De nederste partier av elva vil ikke kluderer med at: ”Follaelva har et godt potensi­ lenger kunne fungere som produksjonsområder ale for å kunne restaureres som laks- og sjøør­ for anadrom fisk. Minstevassføring på min. 0,5 retførende vassdrag”. Forutsetning for m3/s sluppet fra Follavatn vil kunne heve livsbe­ restaurering er en minstevassføring på min. 0,5 tingelse betydelig for alt dyreliv i ferskvann, in­ 3 m /s. Potensielt lakseførende strekning vil kun- klusive bekkaure, sjøaure og laks. Dette vil ne gi en smoltproduksjon på ca. 10.000 smolt år­ også bedre vasskvaliteten i elva og hindre foru­ lig, noe som vil kunne gi en tilbakevandring på rensende sig fra eldre søppelfyllinger og bark­ 200-500 gytelaks årlig (2-5 % tilbakevandring). deponi. Restaurering av Folla som laksevass­ Verran er i dag nesten uten tilbud om laksefiske drag er lite forenlig med flytting av elveutløpet i vassdrag og restaurering av Folla som lakselv (alt. A). Flytting av utløpet vil også føre til at ville være attraktivt både for lokalbefolkningen plante- og dyrearter tilpasset brakkvatn (”brakk­ og for tilreisende. vannsspesialistene”) mest sannsynlig vil for­ De nordatlantiske laksestammene er truet, og svinne fra området. Alt. B og 0 kan være forenlig sjøl om det for tiden er gode laksebestander i med restaurering av Folla som lakse- og sjøaur­ Trøndelag, er mange laksebestander utryddet elv forutsatt minstevassføring fra Follavatn for på landsbasis. Restaurering av laksebestander alt. B og slipping av lokkeflommer. En flytting av gjennom etablering av minstevassføringer i tid­ elveløpet vil hindre restaurering av Folla som ligere regulerte vassdrag nevnes spesielt i Vil­ lakse- og sjøaurevassdrag. Restaurering av Folla laksutvalget innstilling (NOU 1999:9). Follaelva som laksevassdrag forutsetter også en avklaring har et godt potensiale i så måte. i forhold til veterinærmyndighetene med hen­ 122 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

syn til Folla som reservevasskilde for Follasmolt sjon tyngre enn de negative miljøvirkningene og AS. tilrår at det gis konsesjon som omsøkt for byg­ ging av nytt Follafoss kraftverk med overføring Oppsummering Brattreitelva av Brattreitelva. Pga. sterkt redusert vassføring vil Brattreitelva miste sin betydning som leveområde for fisk og Avbøtende tiltak øvrig elvefauna og som sjøaureelv. En min­ – Det bør slippes minstevassføring i Brattrei­ stevassføring på ca 0,1 m3/s vil sikre at bekkau­ telva på minst 0,1 m3/s for å sikre fisken i re og elvefauna ikke utryddes i øvre deler av den vassdraget. En fiskebestand av en viss stør­ delen av vassdraget som planlegges regulert. relse er også nødvendig som næringsgrunn­ lag for oterforekomsten langs vassdraget. Forurensingsmessige forhold Minstevassføring av hensyn til fisk og oter Det er gjennomført en egen rapport om resipi­ bør prioriteres fremfor slipping av flommer entforhold for Follaelva og Brattreitelva (rapp. for å bevare vegetasjonsbilde langs elva. – Det bør slippes minstevassføring i Follaelva i 13) som særlig behandler forholdet til elvene 3 som drikkevannskilder. Fylkesmannen slutter størrelsesorden 0,1 m /s for å sikre et mini­ seg til innholdet og har ingen merknader til rap- mum av leveområder for eksisterende fersk­ portens konklusjoner. vannsorganismer i Follaelva. – Det bør opprettes og drives målestasjoner Landbruksinteresser for måling av pålagt minstevassføring. – Det bør etableres terskler på utvalgte steder Landbruksavdelingen har hatt saken til behand­ i Brattreielva for å opprettholde/gjenskape ling og har ingen merknader til konsekvensut­ et vannspeil av hensyn til fisk og andre redning. ferskvannsorganismer, landskapsbilde og Landbruksavdelingen forventer imidlertid grunnvannsspeil. at forslag til reguleringsplan eller søknad om – Det bør etableres kulper på gunstige utvalg­ dispensasjon fra kommuneplan/omdisponering te steder både i Brattreitelva og i Follaelva etter jordlov sendes på høring når eventuell kon- for å opprettholde/gjenskape leveområder sesjon er gitt. for fisk og andre ferskvannsorganismer. samle elvestrengen Konklusjon – Det bør vurderes å på fla- te strekninger i Brattreitelva for å forsterke Fylkesmannen er generelt positiv til økt energi- opplevelsen av et levende vassdrag. Dette produksjon gjennom oppgradering av gamle re- tiltaket bør også vurderes for Follaelva." guleringer og tilrår at det gis konsesjon for byg­ ging av nytt Follafoss kraftverk med overføring Nord-Trøndelag fylkeskommune vedtok følgende av Brattreitelva som vil gi økt kraftproduksjon i i hovedutvalg for regional utvikling i møte størrelsesorden 30 – 40 GWh. 23.01.2002: Fylkesmannen har gjort en grundig avvei­ ning mellom de miljøinteressene som blir nega­ tivt berørt, særlig fiskeinteresser og annen "Hovedutvalg for regional utvikling anbefaler at ferskvanns- og brakkvannsfauna, veid opp i mot Nord-Trøndelag e-verk gis nødvendige konse­ fordelene av økt kraftproduksjon. Det er ingen sjoner for bygging av nytt Follafoss kraftverk et­ miljøinteresser av nasjonal/regional betydning ter alternativ A, samt overføring av Brattreitelva som blir vesentlig berørt av planlagte utbyg- til Follavatnet i Verran kommune etter alternativ ging. En utbygging etter alternativ B vil medføre 1. mindre negative miljøvirkninger enn alternativ Hovedutvalget er enig i at det gjennomføres A, men vil gi ca. 10 GWh mindre kraftproduk- kompenserende tiltak for konsesjonen: sjon. Alt. A innebærer flytting av Follaelvas utløp – Det kommunale Follafoss vassverk gis fort­ og avskjærer mulighet for restaurering av Folla- satt rettighet til uttak av drikkevatn fra den elva som laksevassdrag. Fiskemulighetene på nye kraftstasjonen i Follafoss. Det etableres elvestrekningen nedstrøms dagens kraftverk vil samtidig reservevassforsyning fra Follaelva, også forsvinne. til bruk under anleggsperioden og seinere For de samla lakseinteressene i Trond- som permanent reservevassforsyning. Det heimsfjorden kan det være et alternativ at NTE samme vassforsyningssystem skal etter av­ fremfor bruk av betydelige vannmengder på å tale benyttes av Follasmolt AS. reetablere Follaelva som lakseelv, heller bidrar – Det bør ikke gjennomføres lakserestaure­ med økt vannføring i det regulerte Mossavass- rende tiltak i Follaelvas utløpsområde, av draget 2 mil lenger sør. En økt minstevassføring hensyn til eksisterende laksesmoltanlegg. her vil bidra til økt naturlig rekruttering og der- – Vurdering og gjennomføring av avbøtende med styrke den sterkt reduserte stedegne lakse- tiltak i Brattreitelva. stammen. – Bevaring av den gamle kraftstasjonsbygnin- Fylkesmannen konkluderer med at i denne gen som monumentalbygg for kraftutbyg­ saken veier samfunnsnytten av økt kraftproduk- ging og industrireising i Nord-Trøndelag." Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 123 Nr. 28

Vedtaket var enstemmig i tråd med fylkesråd­ kret vurdering av størrelsen på minstevannfø­ mannens innstilling. I sin vurdering av saken hadde ringen. De tilrår pålegg om minstevannføring fylkesrådmannen trukket følgende konklusjon: og kulpgraving, men at dette må nærmere plan­ legges. "Fylkesrådmannen ser positivt på at nødvendige Asplan Viak har i sin rapport om ”KU for del­ investeringer nå gjennomføres for Follafoss temaet landskapsbilde” presentert en bildedo­ kraftverk, og at en i den sammenheng har vur­ kumentar med bilder fra to ulike vannføringer dert kostnadseffektive utvidelsesmuligheter for (liten og middels vannføring) fra 4 strekninger auka kraftproduksjon i systemet. Både auka slu­ av Brattreitelva som vil bli berørt. DN anser en keevne i tunnel, kapasitetsutvidelse i turbinag­ måling av vannføring som et minimum av saks­ gregat og auka fallhøgde anses som riktig i den- opplysninger, for å kunne benytte bildene som ne sammenheng. Jeg legger også vekt på at ut­ underlag for å vurdere en tilstrekkelig minste­ bygger NTE også legger til rette for bevaring av vannføring, noe som mangler i rapporten. Så det gamle kraftstasjonsbygget, ivaretar eksiste­ vidt vi kan se er heller ikke avbøtende tiltak som rende drikkevassinteresser for Follafoss vass­ terskelbygging vurdert og visualisert tilstrekke­ verk, samt vassbehovet til Follasmolt AS. Jeg er lig. Vi anser derfor ikke det faglige innholdet samtidig skeptisk til videre forsøk med gjeneta­ som tilstrekkelig utredet eller kvalitetssikret på blering av Follaelva som lakseelv, både på disse punktene under temaet landskap og natur­ grunn av direkte kostnader i forhold til mulig ef­ miljø jf. NVEs forslag til utredningsprogram da­ fekt - og på grunn av en mulig risiko knytta til tert 10.05.2000. Follasmolt AS sin bruk av et mulig reservevass­ For å ivareta det biologiske mangfoldet i og anlegg opp i Follaelva (ved driftsavbrudd i kraft­ langs Brattreitelva anser DN det som avgjøren­ verket). Jeg anbefaler derfor at hovedutvalget de at en forsvarlig minstevannføring etableres gir sin tilslutning til NTEs konsesjonssøknad et­ fra inntakstunnelen, med særlig vekt på å sikre ter alternativ A. bestanden av sjøørret og oter. Basert på det Utbygger/NTEs konsesjonssøknad omfat­ framlagte KU materialet som ble oversendt er ter også søknad om overføring av Brattreitelvas det ikke faglig forsvarlig å være konkret på stør­ øvre nedbørsfelt til Follavatnet. Overføringa relsen på minstevannføringen for å sikre disse framstår som meget kostnadseffektivt i forhol­ verdiene langs Brattreitelva. DN anbefaler der- det mellom kostnader og innvunnet kraftpro­ for at NTE må få utført en tilleggsutredning som duksjon. Jeg legger videre vekt på at mulige gjør det mulig på et faglig grunnlag å fastsette kompenserende tiltak i nedre deler av elveløpet minstevannføring og avbøtende tiltak (etable­ blir vurdert og gjennomført, både av hensyn til ring av kulper og ev. samle elvestrengen på ut­ grunnvannsmessige forhold og som landskaps­ satte partier). Vi mener da at det må tilstrebes å bilde. Jeg anbefaler derfor at hovedutvalget gir opprettholde oppvekstområder for ørret og ha­ sin tilslutning til NTEs konsesjonssøknad om bitatforhold for at oter skal kunne jakte på ulike overføring av Brattreitelva til Follavatnet etter deler av året i Brattreitelva. Gunstige forhold for alternativ 1." fisk og oter om vinteren bør tillegges særlig vekt. Ut fra det framlagte materialet virker nivå­ Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av et for en forsvarlig minstevannføring til å ligge 12.02.2002: over den beregnede alminnelige lavvannførin­ gen. Brattreitelva er ei flomelv, slik at en fleksi­ "DNs vurderinger Brattreitelva bel minstevannføring bedre vil sikre de styren­ de prosessene i elva. I det skisserte prosjektet fra NTE er det bare Brattreitelva som tidligere er uregulert som inn­ DNs vurderinger Follaelva går. DN fester seg spesielt ved at det er påvist oter langs Brattreitelva, og at denne elva har en Follaelva har vært uten minstevannføring siden middels bestand av bekkeørret og en liten be- 1923, og utbygger mener dette er et argument i stand av sjøørret. Oter er oppført over rødlista seg selv for ikke å avgi minstevannføring. DN vil for pattedyr i Norge i kategorien ”bør overvå­ presisere at det er et mål for forvaltningen å be­ kes”. Utbygging og regulering av vassdrag er dre miljøforholdene i gamle kraftutbygginger, regnet som en av truslene mot oter. I tilleggs­ jf. St.meld. nr. 24: ”For å sikre en helhetlig for­ opplysningene for viltbiologiske undersøkelser valtning i tråd med dette (økt vekt på miljøhen­ (rapport 8 av Thingstad, 2001 fra Vitenskapsmu­ syn), er det nødvendig å intensivere arbeidet seet) er en viss minstevannføring trukket fram med å revidere miljøvilkår for eksisterende ut­ som et aktuelt avbøtende tiltak sammen med bygginger”. Dette har også vært et av formålene kulpgraving for å sikre en fiskebestand som oter med den nye vannressursloven. I § 10 om kan leve av. Konsulenten har ikke kvantifisert vannuttak og minstevannføring står det bl.a. at minstevannføringen annet enn at ”.., kan trolig minst den alminnelige lavvannføring skal være denne minstevannføringen være relativt beskje­ tilbake, og minstevannføringen skal fastsettes den så fremt en graver ut en del dypere fiskekul­ etter en konkret vurdering. per i elveleiet..” Heller ikke Rønning og medar­ På linje med utredningene om landskap og beidere (Zoologisk notat 1999-1) gjør en kon- naturmiljø i Brattreitelva finner DN det kritikk­ 124 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

verdig at vannføringen ikke er målt samtidig er under vurdering, anbefaler vi at Follavassdra­ med at bilder er tatt på to ulike vannføringer get utvides etter alternativ A, som vi gi mest langs Follaelva. Arnekleiv har i rapport nr. 9 kraft her. konkludert med at Follaelva har et godt potensi­ ale for å bli restaurert som laks- og sjøørretvass­ drag, gitt etablering av minstevannføring og lok­ DNs tilråding til konsesjonsvilkår keflommer. Han trekker imidlertid selv fram at en fastsetting av endelig minstevannføring for­ Hytteeierne rundt Stømsetervatnet har trukket utsetter et bedre datagrunnlag, men antyder at fram ulemper for friluftsliv- og fritidsinteresser nivået vil ligge i området 0,4 – 1,0 m3/s (dvs. i fordi magasinet har vært for mye nedtappet om området rundt beregnet alminnelig lavvannfø­ sommeren. DN mener NTE sine forslag til ma­ ring). Utbyggingsalternativ A, som vil gi mest nøvreringsreglement som tilsier høy fyllings­ kraft, er vanskeligst å kombinere med å restau­ grad om sommeren jf. 6.1.7 i konsesjonssøkna­ rere laksestammen, fordi vannføringen vil bli den, vil avbøte ulempene. Vi ber derfor om at de sterkt redusert i utløpet av Follaelva, som gjør at foreslåtte tappebegrensningene knyttes til kon­ behovet for lokkeflommer for å få opp anadrom sesjonen. Kravet til alminnelig lavvannføring fra fisk blir større. demningen i Stømsetervatnet bør kvantifiseres, Den stedegne laksestammen i Folla er be­ og legges inn i vilkårene. Vi ber om at standard tegnet som utryddet, mens det er en middels be- vilkår for naturforvaltning gjøres gjeldende som stand av bekkeørret, og en liten bestand av sjø­ en del av konsesjonsvilkårene, sammen med føl­ ørret. Trondheimsfjorden er et viktig område gende: for den atlantiske laksen, og flere av laksestam­ Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter mene som munner ut i Trondheimsfjorden er konsesjonæren å innbetale årlige beløp til Ver­ truet av ulike påvirkningsfaktorer. Flere av ran kommune på kr 50 000,- til opphjelp av fisk/ stammene er negativt påvirket av vannkraftut­ vilt/friluftslivet. Beløpene skal justeres etter de bygging. Restaurering av leveområdene til laks, tidsintervaller som loven til enhver tid bestem­ og særlig etablering av minstevannføring, er et mer. Beløpene skal nyttes etter nærmere be­ av de mest aktuelle tiltakene for å bedre forhol­ stemmelse av kommunestyrene til opphjelp av dene (NOU 1999:9). Ut fra en helhetsvurdering fisk/vilt i nærområdet. Med hensyn til tiltak foreslår DN derfor å se utbyggingen av som kommer friluftslivet til gode skal beløpet Follavassdraget og Brattreitelva i sammenheng nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av DN. med andre regulerte vassdrag med anadrom laksefisk i regionen, for å bruke avbøtende tiltak mest mulig optimalt. Konklusjon: Mossavassdraget i Mosvik ble utbygd i 1981 DN mener det er tilrådelig å ruste opp og utvide av NTE. Det er nå en pågående prosess mellom Follafoss kraftverk etter alternativ A, under for­ forvaltningen og utbygger for å fastsette et en­ utsetning at det etableres tilstrekkelige avbøten­ delig manøvreringsreglement for denne utbyg­ de tiltak. Ut fra en helhetsvurdering mener DN gingen jf. brev fra DN datert 01.02.2002. Lakse­ det er best å bruke mest avbøtende tiltak på de stammen her er truet av utrydding, trolig pga. elvene der vi kan forvente størst miljøgevinst, mangel på minstevannføring i de øvre delene av og samtidig se flere av NTE sine utbygginger i Mossa, som før utbygging var viktige oppvekst­ sammenheng. områder for laks. Norsk institutt for naturfors­ – Follaelva bør tilgodeses med en årssikker kning har gjort omfattende fiskeribiologiske un­ 3 dersøkelser i Mossavassdraget. De anbefaler vannføring på 0,1 m /s fra utløpet av Folla­ etablering av minstevannføring for å sikre opp­ vatnet. Habitatforbedrende tiltak anbefalt i vekstområder og lokkeflommer for å få opp gy­ fagrapportene bør vurderes og tilpasses tefisk. vannføringen. DN anbefaler å etablere en minstevannfø­ – Den stedegne laksestammen regnes som ut­ ring på 0,1 m3/s (dvs. 0,88 m3/s under den be­ ryddet i Follaelva, mens den er truet i Mos­ savassdraget i Mosvik. DN tilrår derfor å regnede alminnelige lavvannføring) fra Follavat­ 3 net i Follaelva for å sikre en årssikker vannfø­ sette av et vannvolum tilsvarende 0,88 m /s ring. Avbøtende tiltak i tråd med fagrapportene over året til å bedre forholdene i Mossa. bør vurderes i sammenheng med dette. Dette – Størrelsen på minstevannføringen i Brattrei­ vil være bra for ørretstammen, det visuelle inn­ telva bør trolig være høyere enn beregnet al­ trykket og det biologiske mangfoldet. Den ste­ minnelig lavvannføring, og helst fleksibel, degne laksen i Follavassdraget må regnes som særlig for å sikre bestandene av ørret og tapt, og DN anser det ikke regningssvarende å oter. restaurere Follavassdraget som laksevassdrag. – DN anser ikke KU-programmet som inn­ Vi anbefaler isteden å sette av en vannmengde fridd på temaet landskap og naturmiljø i tilsvarende 0,88 m3/s i minstevannføring over Brattreitelva. Vi mener faglige kvantifiser­ året for å bedre forholdene i Mossavassdraget. bare tilleggsutredninger må til før en faglig Forutsatt at dette legges inn i det endelige ma­ forsvarlig minstevannføring og andre avbø­ nøvreringsreglementet i Mossavassdraget, som tende tiltak kan fastsettes her." Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 125 Nr. 28

Bergvesenet uttaler i brev av 28.01.2002: I settefiskforskriftens § 9, krav til inntaks­ vann heter det: "Bergvesenet registrerer at det ikke vil bli nød­ "Alle vanninntak skal ha sikring mot inntak vendig å åpne nye massetak i forbindelse med av villfisk. Settefiskanlegget skal ha vannkilde utbyggingen. uten oppgang av anadrom fisk. Videre skal vann­ I det vi viser til vår kommentar av 15.11.1999 kilden være fri fra kultiveringsvirksomhet eller til meldingen for tiltaket, anbefaler vi at depone­ annen oppdrettsrelatert virksomhet eller avløp ringen av stein fra anleggene blir dokumentert i fra slike anlegg. Statens dyrehelsetilsyn - fylkes­ plan og profiler for å lette oversikten i forbindel­ veterinæren kan dispensere fra første og annet se med eventuell senere utnyttelse av massene. punktum. Flytting av yngel og smolt fra anlegg Ut over dette har Bergvesenet ingen andre som har fått dispensasjon etter andre ledd tredje kommentarer til konsekvensutredningen." punktum krever tillatelse fra Statens dyrehelse­ tilsyn - fylkesveterinæren i mottaksfylket." Fiskeridirektoratet har uttalt følgende i brev av 29.01.2002: Intensjonen er å hindre smitteoverføring mellom villfisk, kultivert fisk og oppdrettsfisk. "Fiskeridirektoratet Region Trøndelag ønsker å For nye settefiskanlegg gis det avslag på søkna­ kommentere følgende punkt i forhold til vårt for­ der hvor vannkilden for anlegget er i tilknytning valtningsområde: til vassdrag med oppgang av anadrom fisk. For eksisterende anlegg, med vannkilder med opp­ Forhold til eksisterende settefiskproduksjon gang av anadrom fisk, som søker utvidelse av (Follasmolt AS) produksjonen, gjøres det individuelle vurderin­ Follasmolt AS, reg.nr. NT/vn. 1 er lokalisert ved ger av forholdene. Ved eventuelle tillatelser kan munningen av Follaelva, og tar i dag sitt produk­ det settes vilkår som gjør at smitterisikoen be­ sjonsvann fra avløpskanalen i Follafoss kraft­ grenses mest mulig, for eksempel ved pålegg verk. Settefiskanlegget har tillatelse til å produ­ om ozonbehandling eller UV-filtrering av inn­ sere 1.000.000 stk. sjødyktige settefisk pr. år. De taksvann. Dette står det mer utførlig om i forar­ har søkt tillatelse om en utvidelse av produksjo­ beidene til Settefiskforskriften. nen til 2.500.000 stk. sjødyktige settefisk. De har fått tillatelse, datert 17.01.02, til denne utvidel­ Follasmolt AS sine planer for vannuttak ved ut­ sen etter "Settefiskforskriften" fra Fiskeridirek­ bygging - konsekvenser i forhold til Settefiskfor­ toratet Region Trøndelag. I tillatelsen går det ty­ skriften og intensjonene i denne - og forhold til delig fram at en slik utvidelse ikke kan starte før diskuterte vilkår om økt minstevannføring og at NVE har behandlet søknaden fra Follasmolt kultivering av vassdraget AS etter vannressursloven, og at andre privat­ Vanninntaket til Follasmolt AS tas i dag neden­ rettslige avtaler er i orden. for turbinene (punkt 6.17.6). Vi har fått opplyst Da settefiskanlegget har sine vannavtaler at Follasmolt AS nå planlegger sitt hovedvann­ knyttet opp mot kraftverket, er utfallet av konse­ inntak ovenfor turbinene ved utbyggingen, (jf. sjonssøknaden fra Follafoss kraftverk og kraft­ vedlegg Fylkesveterinærens tillatelse til utvidel­ verkets valg av driftsformer og vilkår for disse, se av settefiskanlegget datert 20.12.01.) Det vil av avgjørende betydning for settefiskanlegget gi en bedre løsning i forhold til smitteproblema­ hva gjelder både hovedvanntilførsel og reserve­ tikken, da det ikke vil være oppgang av anadrom vanntilførsel generelt, og for vannkilden i an­ fisk i hovedvannkilden. leggstiden. Foreslåtte tiltak til økt minstevannføring og Settefiskanleggets interesser er vel belyst i kultivering av anadrom fisk i vassdraget (som er konsekvensutredningen. foreslått i punktene 6.10.3 og 6.10.4) vil bidra til Vi synes derimot at det er riktig å belyse høyere risiko for smitteoverføring mellom vill noen forhold som har med vårt forvaltningsan­ fisk og kultivert fisk som vil komme opp i elva, svar å gjøre. og fisk i oppdrettsanlegget. Dette vil være uhel­ – Settefiskforskriftens intensjoner. dig både for settefiskanlegget - og for villfisken, – Follasmolt AS sine planer for vanninntak da det vil etablere seg fisk i vassdraget som vil ved utbygging - konsekvenser i forhold til møte avløpsvann som har vært igjennom sette­ Settefiskforskriften og intensjonene i denne fiskanlegget. I første rekke vil det ha betydning - og forhold til diskuterte vilkår om økt min­ for Follasmolts reservevanntilførsel og vannkil­ stevannføring og kultivering av vassdraget. de i anleggstiden, dersom alternativet for vann­ inntak ovenfor turbinene velges. Settefiskforskriftens intensjoner Tillatelsen gitt 17.01.02 til utvidelse av anleg­ Det er primært § 9 i Settefiskforskriften som be­ get etter Settefiskforskriften, er gitt under forut­ skriver krav til inntaksvannet. Settefiskforskrif­ setning av at vannkilden er ren og at det ikke er ten hører inn under Statens Dyrehelsetilsyns en lokal laksestamme i vassdraget (se vedlegg ­ (STD) myndighetsområde og denne saken for­ tillatelse fra Fylkesveterinæren for Trøndelag). valtes regionalt av STD- Fylkesveterinæren for Endring av disse forholdene vil medføre ny vur­ Trøndelag. Vår uttalelse er diskutert med dem. dering av tillatelsen til Follasmolt AS. 126 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Konklusjon – Alle tipplassene ligger under den marine Kultivering og økt minstevannsføring vil være grense. Før anlegg av tipplasser i nærheten uheldig i forhold til å sikre Follasmolt AS sin av riks- eller fylkesveg tas i bruk, må det gjø­ vannkilde, da det vil føre til oppgang av vill even­ res en vurdering av stabiliteten. Spesielt tuelt kultivert fisk, som vil gi et økt smittepress uheldig vil det være hvis vi får vegbrudd på mot selve settefiskanlegget. Avløpsvannet fra riksveg 720. settefiskanlegget vil videre representere en viss – I eget brev til Norges vassdrags- og energi­ smitterisiko til vill fisk som søker opp i vassdra­ direktorat datert 4. oktober 2001, vedlegg, get. har vi uttrykt bekymring for intensiv stein- Hvorvidt ulike vilkår/alternativer vil være transport på fylkesveg 203. Vegen har "absolutt uforenelig" med oppdrettsvirksomhet bruksklasse Bk T8. Det er viktig at utbygger (som det står i punkt 10, tredje avsnitt i doku­ etablerer kontakt med Statens vegvesen mentet) vil måtte avklares med Fylkesveterinæ­ Nord-Trøndelag, Steinkjer trafikkdistrikt, i ren i Trøndelag, etter at all informasjon forelig­ god tid før massetransport starter. ger i den konkrete saken." – Som det går fram av vedlagte brev har vi i dag ikke oversikt over større vegprosjekter Kystverket har avgitt følgende uttalelse datert som kan være avtaker av tunnelmassen. Vi 05.02.2002: ber likevel om å få opplyst byggetidspunkt så snart det er klart, slik at vi kan foreta en "Nytt kraftverk med nye overføringer vil lokalt mer konkret vurdering. Uansett vil det være ved Follafoss gi større avrenning av ferskvann av interesse at den ressursen steintippene til fjorden men vil ikke øke det totale ferskvann­ representerer kan tas i bruk på et senere stilsiget til fjordsystemet. Det er her snakk om tidspunkt." relativt beskjedne vannmengder med ferskvann ut i et stort fjordbasseng med store dybder. Vi Steinkjer trafikkstasjon har uttalt følgende i ved­ konstaterer i det fremlagte søknadsdokumentet lagte brev til Statens vegvesen, avd. Nord-Trønde- (side 46) at det er foretatt undersøkelse vedr. is­ lag: forhold i egen rapport fra SINTEF og at den kon­ kluderer med at det ikke kan oppstå isproblem "Vi kan ikke se at det er mulig for oss å nyttig­ utenfor utslippet til Beitstadfjorden ved det fore­ gjøre oss masse som blir til overs i forbindelse slåtte dykkede utløp (alt A). Muligens vil even­ med anlegget. tuelle isproblemer i Beitstadsundet ved Malm Alternativet med å deponere masser ved bli bedre etter at Brattreitelva som renner ut ved Almlia gir oss grunn til bekymring. Dersom Malm blir overført til det nye kraftverket via 60.000 m3 stein skal transporteres langs fylkes­ Follavatnet. veg 203 antar vi at det kan oppstå problemer Det er i søknadsdokumentet side 20 antydet med framkommeligheten på vegen. Det er der- at tippmasser fra den nye kraftstasjonen vil bli for viktig at konsesjonssøker etablerer kontakt lagt ut i sjøen, jf. bilag 3.4. Vi gjør i den sammen­ med Statens vegvesen i god tid før massetran­ heng oppmerksom på at slike tiltak i strand/sjø- sport settes i gang." sonen krever tillatelse etter havne- og farvanns­ loven. (§ 18.2) og at rette søkerinstans i dette til­ Follasmolt AS uttaler i brev av 04.02.2002: fellet er Kystverket 3. distrikt Ålesund." "Follasmolt AS ber om at følgende forhold ivare­ Statens vegvesen uttaler i brev av 07.02.2002: tas i forbindelse med utbyggingen av ny kraft­ "Vurderinger stasjon: 1. Follasmolt AS sikres ny permanent vannfor­ Planene er ikke detaljerte, men for vår del kan syning fra ny kraftstasjon. Det etableres tek­ de komme til å berøre riksveg 720 og fylkesve­ niske løsninger som ivaretar selskapets be- gene 202 og 203. Statens vegvesen Nord-Trøn- hov for stabil og kontinuerlig vanntilførsel delag kan akseptere alle alternativene i begge med tilstrekkelig trykk og kapasitet. delprosjektene. 2. Det må avsettes plass i fjell og uteområder for nødvendige rørgater og adkomst til Kommentarer: vanninntaket. – For inngrep i riks- eller fylkesveg, midlerti­ 3. Det må etableres reservevannforsyning fra dig eller ev. omlegginger, må detaljerte pla­ Follaelva for de perioder det ikke vil være ner godkjennes av Statens vegvesen muligheter for å hente vann verken via ny el­ Nord-Trøndelag. Vi forutsetter videre at ut­ ler gammel kraftstasjon. Reservevannforsy­ bygger dekker alle kostnader, også planleg­ ning må sikres med fiskesperre som hindrer ging. oppgang av anadrom fisk til vanninntaket. – Før det kan bygges midlertidige eller nye Inntaksdam og fiskesperre bør plasseres avkjørsler, skal dette være godkjent av Veg­ 30-40 m ovenfor brua hvor riksveg 720 krys­ vesenet. Det samme gjelder hvis avkjørsler ser Follaelva. Terrengforholdene gjør at det får utvidet bruk i forhold til i dag. innenfor forsvarlige kostnadsrammer neppe Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 127 Nr. 28

lar seg gjøre å legge og sikre overføringsled­ NJFF-Nord-Trøndelag er bekymret for sjø­ ning fra dam høgere opp i elva. ørret bestanden i indre del av Trondheimsfjor­ 4. Dersom en må påregne at det også etter ut­ den. Vi ønsker derfor å ta vare på de få gytemu­ byggingsperioden vil kunne oppstå behov lighetene som finnes i Verran kommune. Verran for å tømme tilløpstunnelen til kraftverket, har tre mulige gyteplasser. må reservevannforsyning fra Follaelva byg­ Follaelva har jo som utbygger sier ligget ges som et permanent nødanlegg. Dette mer eller mindre tørr etter siste regulering i gjelder også fiskesperre. Det er fra enkelte 1940. Vi har hatt en liten oppgang av smålaks og hold hevdet at en som et alternativ til fiske­ sjøørret fra sjø til turbinutløp, og fra sjø og opp i sperre kan desinfisere inntaksvannet ved elva under gunstige regnforhold om høsten. bruk av anlegg for UV- eller Ozon-behand- Derfor mener foreningen at det bør bygges ter­ ling. Til dette er å si at slike anlegg ikke er skler i den nedre del av Follaelva, og opp til 100 % sikre og at anvendeligheten og effekti­ Svartberget. Dette vil også ha en stor estetisk viteten i anleggene er avhengig av en rekke betydning for folk som bor i Follafoss sentrum. forhold, blant annet vannkvalitet. Oppgang Når det gjelder Brattreitelvas overføring til av anadrom fisk i vannkilden vil uansett om Follavassdraget er situasjonen alvorligere etter inntaksvannet desinfiseres med UV eller vårt syn. Med bakgrunn i de samme argumenter Ozon, medføre at settefiskanlegget ilegges når det gjelder sjøørreten og smålaksbestanden restriksjoner. Dette kan få konsekvenser for i fjorden, mener vi at en så godt som tørrlagt elv selskapets markedsadgang og leveransemu­ vil bli svært ødeleggende for fiskebestanden. ligheter. Videre er slike anlegg kostbare å NJFF-Nord-Trøndelag har ikke andre for- etablere og drive. Follasmolt vil som følge av slag til mottiltak enn terskelbygging fra sjøen og dette tilbakevise at dette er et fullgodt alter­ opp til Kleppabekken. Dette vil tilføre dammene nativ til fiskesperre. en smule vannføring under gunstige værforhold 5. Planene om å reetablere Follaelva som lak­ om høsten. Den samme argumentasjon om den seførende vassdrag bør legges bort. Follas­ estetiske betydningen for folk som oppholder molt AS er sterkt kritisk til disse planene. Vi seg i Malm sentrum gjelder, i likhet med Folla­ mener nærheten til eksisterende oppdretts­ elva og Follafoss, også her. anlegg medfører at en gjennom et slikt tiltak etablerer en smitterisiko som vil kunne få Ang. revisjon av konsesjonsvilkår for Follavass­ store konsekvenser både for vårt oppdretts­ draget anlegg og for villaksressursene i Trond­ NJFF-Nord-Trøndelag ser med stor bekymring heimsfjordbassenget. Trondheimsfjorden og uro på den tiltagende hyppighet av helt ned­ er tatt inn i planene om nasjonale laksefjor­ tappede vannmagasin. Det er spesielt nedtap­ der. På grunn av risiko for overføring av pingen av Holden vi finner vanskelig å aksepte­ sjukdommer og parasitter, legges det i disse re. Vår lokalforening, Malm JFF, jobber konti­ fjordsystemene stor vekt nettopp på å be­ nuerlig med rydding av gytebekker og andre grense kontakten mellom villaks og opp­ fiskefremmende tiltak. Det nytter selvfølgelig drettsaktivitet. Vi mener det er oppsiktsvek­ lite da hele næringskjeden for ørreten forsvin­ kende at miljøvernmyndighetene i ner ved full nedtapping. De fleste av lokalfore­ Nord-Trøndelag har ønsket å fremme dette ningens medlemmer har hytte/fritidsbolig ved forslaget. Holden og finner det selvfølgelig uholdbart med 6. Follasmolt AS ber om at det både i anleggs­ den tappepolicy som drives av NTE. fasen og i seinere driftsfase etableres rutiner Vi har ingen problemer med å forstå NTEs for varsling når det inntrer eller vil inntre ønske om utnyttelse av hver dråpe vann som fal­ forhold som vil påvirke vanntilførselen. ler ned i Verran kommune. Vi mener imidlertid 7. Follasmolt AS ser gjerne at frigjorte stein­ at de to siste meterne av nedtappingen gir lite i masser kan benyttes til utfylling av arealer kroner og øre, enn i menneskelig trivsel og har­ videre øst for eksisterende industriareal i moni. Disse to meterne vil ha også ha stor be­ Follafoss. Det forutsettes at deponering av tydning for fiskebestanden i Holden. masser og anleggstrafikk skjer skånsomt og NJFF-Nord-Trøndelag vil derfor kreve at ne­ uten å forstyrre eksisterende oppdrettsakti­ dre reguleringshøyde LRV settes til 294,00 moh. vitet." for Holden. Vi tror at våre lokalforeningsmed­ lemmer og kunder hos NTE ville føle en mye Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), avd. større lojalitet og økt forståelse for en slik regu­ Nord-Trøndelag har gitt slik høringsuttalelse i brev leringshøyde. av 18.12.2001: NJFF-Nord-Trøndelag håper at utbygger ser dette som rimelige synspunkter i forhold til "NJFF-Nord-Trøndelag har behandlet tilsendte utbyggingen." forslag. Vi har innhentet synspunkter fra vår lo­ kalforening Malm JFF og slutter oss i stor grad Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag uttaler i til deres synspunkter. brev av 05.02.2002: 128 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

"Norges Naturvernforbund mener det norske ener­ Foreningen har ikke andre mottiltak enn giforbruk må reduseres vesentlig og en større an- terskelbygging fra sjøen og opp til Kleppabek­ del av forbruket må baseres på bio- og solenergi, ken som vil tilføre dammene en smule vannfø­ bølge- og vindkraft, samt overskuddsvarme. Nor­ ring under gunstige værforhold, om høsten. Det ges Naturvernforbund tilrår derfor alternativ 0, samme gjelder selvfølgelig det estetiske for folk utskifting av trykkrør, nytt kontroll og apparatan­ som oppholder seg i Malm sentrum. legg og eventuelt revidering av aggregat. Malm Jeger & Fiskeforening håper at utbyg­ Ved alternativ A utelukkes muligheten for ger ser dette som rimelige synspunkter i forhold restaurering av Folla som laks og sjøaurevass­ til utbyggingen." drag, samt at livsbetingelsene for bekkørret blir marginale. Verran kommune innehar få vass­ Inderøy saulag uttaler i brev av 31.12.2001: drag med oppgang av anadrom fisk, og en vide- re innskrenking av kommunens elver vil være "Inderøy saulag har beiterett i Sandseter negativt. Alternativ 0 opprettholder dagens situ­ statsallmenning. Beiteområdet har naturlig av­ asjon for fisk i Folla. Ved alternativ B kan fortsatt grensning med vassdraget fra Strømsetervatnet elvas funksjon opprettholdes, forutsatt at avbø­ - Gotvatnet -Kjåppåvatnet - Follavatnet - Follael- tende tiltak som minstevannføring og lokke­ va. flommer gjennomføres. Bygging av terskler og For at dette skal fungere som avgrensning kulper vil også være gunstig for livsmiljøet i el­ mot tilstøtende beiteområder er det viktig at det va, samt den estetiske opplevelsen av elva. Det er en tilstrekkelig vannføring for å hindre at dyr bør også gjøres biotopforbedrende tiltak ved al­ krysser elvene mellom nevnte vatn. ternativ 0. I orientering om konsesjonssøknad går det Ved en overføring av Brattreitelva vil vassfø­ frem at for Strømsetervatnet er det tenkt en tap­ ringen bli så redusert at elva vil miste sin funk­ pestrategi som gir vesentlig bedre fylling om sjon som leveområde for fisk og annen elvefau­ sommeren en forholdet er i dag. na. Naturvernforbundet stiller seg derfor nega­ Hvis dette innebærer at det blir redusert tiv til planene om å overføre deler av vannføring i elevene mellom ovenfor nevnte Brattreitelvas nedbørsfelt til Follavatnet. Ved en vatn, vil dette være svært uheldig for oss som eventuell overføring må betydelige avbøtende beiter på Sandseter statsallmenning. Dyr vil tiltak gjennomføres. Det må slippes en min­ kunne krysse elevene og komme på feil område. stevassføring som ivaretar elvas biologiske For at dette skal kunne unngås ser vi 2 mu­ funksjoner, samt at det etableres terskler og kul- per som forbedrer livsvilkårene for fisk og øvrig ligheter: elvefauna. – Elvene sikres en tilstrekkelig vannføring Verran kommune innehar få elvestreknin­ som hindrer at dyr kan krysse. ger som munner ut i sjø. En ytterligere inngri­ eller pen i vassdragsnaturen i kommunen vil få kon­ – Det settes opp permanente gjerder langs el­ sekvenser for det landskapsbildet, og kommu­ vene mellom vatnene. Vedlikehold utføres nens tilbud innen rekreasjon og fritidsfiske etter av utbygger. laks og sjøaure vil bli redusert." Vi ber om at våre krav blir ivaretatt på en til­ Malm Jeger- og Fiskerforening har uttalt følgende fredsstillende måte." i brev av 10.10.2001: Holden hytteeierforening uttaler i brev av "Malm Jeger & Fiskeforening er svært bekym­ 21.12.2001: ret for sjøørretbestanden i indre del av Trond­ heimsfjorden. Vi vil derfor forsøke å ta rede på "Holden Hytteeierforening har ca. 250 medlem­ de gytemulighetene som finnes i Verran kom­ mer pluss familiemedlemmer. Medlemmene mune som har tre mulige gyteplasser. disponerer hytte ved Holden som er det største Follaelva har jo som utbygger sier ligget magasinvannet for NTE i Verran Kommune. mer eller mindre tørr etter siste regulering i Holden har en reguleringshøyde på 10 meter, 1940. Vi har hatt en liten oppgang av smålaks og dvs. fra 292-302 moh. Holden er også et av de sjøørret fra sjø til turbinutløp, og fra sjø og opp i første vassdragene som NTE fikk konsesjon på elva under gunstige regnforhold om høsten. i Nord-Trønderlag. I vilkårene er det ingen an­ Derfor mener foreningen at det bør bygges ter­ dre bestemmelser enn lovlig reguleringshøyde. skler i den nedre del av Follaelva, og opp til Det finnes bl.a. ingenting om minstevannsføring Svartberget. Det har også estetisk grunnlag for i sommerhalvåret. NTEs politikk mht. inntje­ folk som bor i Follafoss sentrum. ning har i de senere år ført til at sommerseson­ Når det gjelder Brattreitelvas overføring til gen har blitt en problematisk båtsesong. Kraftig Follavassdraget er situasjonen alvorligere etter nedtapping fører til foreningens syn. Med bakgrunn i de samme ar­ – Fare for båtfarende pga. "usynlige" under­ gumenter når det gjelder sjøørreten og smålaks­ vannsskjær bestanden i fjorden, mener vi at en så godt som – Meget vanskelige utsettings-, og oppset­ tørrlagt elv vil bli ødeleggende. tingsforhold for båtene. Spesielt for eldre Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 129 Nr. 28

hytteeiere er det meget vanskelig å få båten forskjell på Strømseter - og Selavatnet på 4 m. opp og ned av vannet (Nå er det ingen forskjell). – Ulykker ved at båter har gått på grunn på Dersom kanalen blir gravd igjen, vil dette et­ umerkede grunner. ter min mening forenkle reguleringen av Sela­ – Bruksverdien på hyttene minker vatnet og ikke minst vil konsesjonen på å regu­ lere Strømseter med 7 m føre til like stor vann­ Hytteeierforeningen har opp gjennom årene mengde som idag? prøvd å samarbeide med NTE slik at disse ulem­ Selavatnet vil da bli regulert med maks. 3 m. pene skulle bli minst mulig for brukerne. Det sy­ Dette ligger antagelig innenfor grensen for nes imidlertid som at brukernes interesser kom- at motorbåter skal kunne passere under brua på mer i annen rekke oftere og oftere. moloen over Selavatnet. Hytteeierforeningen mener det er feil å hol­ Da er vi ved kjernen av våre ønsker/krav. de Holden unna når konsesjonsvilkårene skal En skriftlig avtale om at Selavatnet ikke skal revurderes selv om NTE har sagt at regulerings­ tappes under «kvitberget» (et landemerke som høyden ikke vil bli forandret. Dagens krav til tidligere er brukt i samme sammenheng). Det brukerne er sterkt forandret siden konsesjonen skal kunne passere motorbåter under brua på en gang ble gitt. Når kapasiteten i Follafoss moloen over Selavatnet. kraftstasjon øker samtidig som magasinreserve­ Anbefaling: Befaring v/Strømseterdammen ne også øker pga. at Brattreitelva legges til og samtale med fastboende for eksempel Odd Follavannet, synes vi det er rett og rimelig at det Selen som bor v/moloen ved Selavatnet." skal holdes en minstevannstand i Holden i som­ merhalvåret. Sten Åge Lindstrøm har uttalt følgende i brev av – Vi foreslår at det innføres en minstevann­ 29.01.2002: stand fra 1. mai til 1. august lik 297 moh. Slik vil konflikter med brukerne unngåes og "I forbindelse med planlagt utvidelse av Folla­ farene for ulykker reduseres kraftig. foss kraftverk og overføring av Brattreitelva til – NTE bør pålegges å delta i et konstruktivt Follavatnet har jeg som grunneier av 25/7 ved samarbeid med brukerne av hyttene rundt Follavatnet sterkt ønske om at dere går inn for Holden. alternativ 2 ved overføring av Brattreitelva. I for­ – NTE skal sammen med hytteeierforeningen bindelse med alternativ 1 vil dere komme i for­ tilrettelegge for båtoppsett og båtutsetting. bindelse med en del drensrør som munner ut i – NTE skal sammen med hytteeierforeningen bekken mellom fylkesvei 702 og Follavatnet. og Verran kommune tilrettelegge for funk­ Det renner også en grensebekk mellom 25/7 og sjonshemmede, slik at det er mulig å kom- 25/11 som munner ut i førstnevnte bekk. me ut på vannet fra gjestebrygge ved dam- Ved utløpet av kulvert ved alternativ 1 i men. Follavatnet er det meget langgrunt og dårlige – NTE tar ansvar for at merking av under­ bunnforhold. Dette vil føre til dårlige isforhold i vannskjær blir foretatt ved store nedtappin­ et område som ofte benyttes vinter som som­ ger (slik at ulykker kan unngås." mer. Ved utløpet til alternativ 2 er det mye dypere Interessegruppe ved Selavatnet uttaler i brev av og stødigere grunnforhold, og vil være til min­ 18.12.2001: dre bry for de fastboende. Jeg kan også tenke meg å få benytte noe av "Viser til tidligere skriv ang. regulering av steintippen til eget bruk." Follavassdragene inkl. Strømseter- og Selavat­ net. Ser med glede Deres informasjon i folder/ Etter at høringsfristen var ute og uttalelsene var brosjyre til innbyggerne i Verran om å ta hensyn oversendt NTE mottok NVE følgende høringsutta­ til grunneiere og hytteeiere med å øke mini­ lelse fra Bruksberettigede i Follafoss og Fergeli all­ mumsvannstanden i Selavatnet. menning, datert 20.03.2002: Jeg ønsker likevel å komme med følgende kommentar/råd. "Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk søker om til­ Først på 1970 tallet skulle E - verket utføre latelse til bygging av nytt Follafoss kraftverk i vedlikeholdsarbeid på nedstrømsiden av Strøm­ Follaelva og overføring av Brattreitelva til Folla­ seterdammen. Det ble gravd en kanal mellom vatnet. I den forbindelse vil Styret for de bruks­ Selavatnet og Strømsetervatnet for å få tappet berettigede i Follafoss og Fergeli allmenning ned Selavatnet så mye som mulig. Dette foren­ komme med noen bemerkninger. klet det planlagte vedlikeholdsarbeidet på dam- Styret for de bruksberettigede represente­ men. rer de som har allmenningsrettigheter i Folla­ Stor vassføring i det tidspunktet kanalen foss allmenning. De allmenningsrettighetene skulle graves igjen, førte til at oppdraget måtte som i første rekke i dag brukes er beiteretten og utsettes. Maskinen ble flyttet til et annet opp­ retten til jakt- og fiske. Den største del av regu­ drag og senere er ingenting gjort med kanalen. leringstiltakene for kraftproduksjonen i Folla­ Vedlagte kartskisse viser en opprinnelig høyde- foss kraftverk ligger i og opp til allmenningen. 130 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

De bruksberettigede mottar i dag en årlig erstat­ våre kommentarer til uttalelsen fra Verran kom­ ning for redusert fiske i Holden. mune, under pkt. 2 nedenfor. Når det gjelder Blant de ting de bruksberettigede nå er opp­ forslag om endringer i reguleringshøyden for tatt av, er om det vil bli innført nye manøvre­ magasinet i Holden mener vi at dette ikke omfat­ ringsregler for Follavassdraget slik at for ek­ tes av den alminnelige revisjonsadgang. sempel gjerdeeffekter endres, ved tørrlegging Direktoratet for naturforvaltning og Fylkes­ eller ved redusert vannføring. Vi vil i så tilfelle mannen i Nord-Trøndelag kobler konsesjons­ stille krav om tiltak som kan bøte på eventuelle søknaden for Follafoss sammen med en pågåen­ forverringer på grunn av slike endringer. de sak om revisjon av bestemmelsene om slip­ Vi ber også om å få nærmere beskjed hvis ping av vann til Mossa, og tar opp spørsmålet det blir endringer, for eksempel spørsmål om om det alternativt til slipp av minstevannføring samordninger av erstatninger." til Follaelva isteden skal avgis minstevannføring til Mossa. Grunneierne langs Brattreitelva har i sitt brev av NTE fikk tillatelse til regulering av Mos­ 23.01.2002 til Verran kommune uttalt følgende: savassdraget i 1981. Tillatelsen ble gitt med til­ hørende konsesjonsvilkår og manøvreringsre­ "….. glement, og vilkårene (bl.a. spørsmål om slipp 1. Det kreves en årlig kompensasjon for redu­ av minstevannføring) kan ikke tas opp til revi­ sert vassføring i Brattreitelva. Vi vil peke på sjon før tidligst i 2022. I forbindelse med konse­ at elva har en bred oppgang av sjøørret og sjonsbehandlingen av Mossa, ble det i henhold noe laks. til vassdragsreguleringslovens § 8 gjort en av­ 2. Det settes opp sperregjerde fra overførings­ veining mellom fordeler og ulemper utbyggin­ inntak til Malm der grunneierne finner det gen ville medføre. Også vedr. foreliggende søk­ nødvendig. Brattreitelva har alltid hatt en nad om utvidelse av Follafoss kraftverk må det sperreeffekt for beitedyr på begge sider av konkret fortas en vurdering etter samme kriteri­ elva, spesielt vår og høst, samt at det har er. En sammenkobling av disse to sakene blir et­ vært drikkevannskilde for beitedyra langs ter vår oppfatning feil, og vi kan heller ikke se at elva. det er lovhjemmel for en slik behandlingsmåte. 3. Brattreitelva terskellegges og ryddes. I det etterfølgende gis det særskilte kom­ 4. Tunnelmasse ønskes brukt til skogsbil­ mentarer til uttalelsene fra Verran kommune, sveier, jordbruksveier og til utbedring av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Direktoratet bæresvake områder på fjellgårdsveien fra for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Sta­ Malm til Liabrua. tens vegvesen, Inderøy saulag, Interessegruppe 5. Hvis regulering av Brattreitelva fører til at v/Selavatnet og Sten Åge Lindstrøm. Follaelva blir gjort lakseførende igjen, me­ ner vi at Brattreitelva må forbli urørt." 2. Verran kommune Søkers kommentar til høringsuttalelsene Forut for kommunestyrets behandling hadde Verran kommune og NTE forhandlet seg frem NTE har i brev av 08.03.2002 gitt følgende kommen­ til en avtale om en del spørsmål i forbindelse tar til de først innkommede høringsuttalelsene: med utbyggingssaken. Avtalen har en økono­ "… misk ramme på 2,7 mill. kr og inneholder bl.a. tilskudd til et kommunalt næringsfond på 1 mill. 1. Innledning kr. Vi registrer med tilfredshet at flesteparten av I tillegg har partene inngått avtale om uttak høringspartene stiller seg positiv til utbyggings­ av trykkvann fra den nye kraftstasjonen til Folla­ planene. foss vannverk. I avtalen er det bl.a. forutsatt at Flere av de innkomne uttalelser tar opp de NTE skal støtte en eventuell opprusting og mo­ samme problemstillinger slik at vi ikke finner dernisering av det kommunale vannverket med det nødvendig å kommentere samtlige uttalel­ et beløp på kr 700.000. Disse avtalene bidrar ser, eller alle forhold som er påpekt i hver enkelt med relativt store beløp til lokalsamfunnet og uttalelse. Dette gjelder spesielt uttalelser i for- kommunen, dersom det blir gjort vedtak om ut­ hold til krav om minstevannføringer i Follaelva bygging. og Brattreitelva. I denne sammenheng finner vi Videre er det i prinsippet blitt enighet med det tilstrekkelig å kommentere uttalelsen fra bl.a. Verran kommune om etablering av reserve­ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. vannforsyning fra Follaelva og som utløser støt­ En del av høringsuttalelsene tar opp spørs­ te fra NTE i størrelsesorden 1,6 mill. kr. målet om revisjon av vilkårene for så vidt gjelder Kopi av de to førstnevnte avtalene følger manøvrering av reguleringsmagasinene i Hol­ vedlagt. den, Follavatnet og Strømsetervatnet. NTE vil For øvrig har vi følgende kommentarer til bare vise til de endringer vi har foreslått i konse­ enkelte forhold som er tatt opp i høringsuttalel­ sjonssøknaden for regulering av Strømsetervat­ sen fra kommunen (tallene i parantes refererer net. For øvrige reguleringsmagasin vil vi vise til seg til tilsvarende tall i kommunens uttalelse): Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 131 Nr. 28

Vedr. tunnelutløp i Follavatnet (2) Vi vil derfor påstå at fyllingssituasjonen i Når det gjelder overføring av Brattreitelva til Holden er langt bedre enn mange andre regule­ Follavatnet har rådmannen i sin oppsummering ringsmagasin og vi forstår derfor ikke kravet fra på side 7 følgende konklusjon: Verran kommune. Dessuten vil et krav om min­ stevannstand i Holden være veldig vanskelig å ”En samlet vurdering av samfunnsmessige ivareta i tørre år uten at dette går på bekostning forhold, kraftproduksjon og økonomi sett opp i av andre magasin i vassdraget. NTE vil derfor mot miljømessige forhold og lokale interesser motsette seg endringer i bruken av magasinet i tilsier en utbygging av Follafoss kraftverk etter Holden. alternativ A anbefales. De samme vurderingene ligger til grunn for anbefaling om at tillatelse gis Felles båtstø mv. (5-f) for overføring av Brattreitelva til Follavatnet, og da i henhold til alternativ 1. Konfliktgraden i for- Til orientering kan vi opplyse at samtlige hytter hold til alternativ A og alternativ 1 anses ikke så som er etablert rundt Holden ble bygget etter stor at andre alternativer anbefales.” siste regulering i 1940. Selv om ikke NTE føler forpliktelse til å ivareta anleggelse av felles Vi stiller oss derfor uforstående til at kom­ båstø mv. har vi vært med å gi økonomisk til­ munestyret, på tross av rådmannens innstilling, skudd til slike tiltak, senest i år 2000. anbefaler alternativ 2 for overføring av Brattrei­ Når det gjelder merking av undervanns­ telva til Follavatnet. skjær og grunner har vi med dårlig erfaring praktisert dette i en del andre reguleringsmaga­ Næringsfond (5-a) sin. Ofte fryser slike merker fast i isen og blir Spørsmålet om næringsfond, og i tilfelle størrel­ ødelagt. Dessuten vil vi bemerke at hytteeierne se på dette vil NTE be om blir vurdert i forhold gjennom lang tid har tilpasset seg forholdene på til de avtaler som er inngått med kommunen. Vi­ Holden, og skulle være godt kjent med områder dere vil vi påpeke at utbyggingen vil gi meget som er spesielt farlig mht. båttrafikk. begrenset skadevirkninger for allmenne eller private interesser, jf. hva som utløser krav om Massedeponi (5-g) næringsfond etter vassdragsreguleringslovens Som påpekt i konsesjonssøknaden er det ikke § 12 pkt. 17. tatt endelig stilling til hvor store mengder sprengstein som blir deponert i de forskjellige Fond for vilt- og fiskefremmende tiltak (5-b) tippområdene. NTE har hele tiden arbeidet for NTE mener at kravet om fond for vilt- og fiske­ en best mulig samfunnsnyttig anvendelse av fremmende tiltak må vurderes i forhold til de massene, og vil prioritere en slik bruk dersom skadevirkninger utbyggingen vil medføre. I dag det foreligger konkrete planer innen utbyggin­ utøves det praktisk talt ikke fiske i Brattreitelva gen skal igangsettes. eller Follaelva. Skadevirkningene blir derfor helt marginale. Også i forhold til viltinteressene Analyse av mikro/minikraftverk (5-h) blir skadevirkningene meget begrenset. Dette mener vi ligger utenom det utbygger kan pålegges i henhold til vassdragsreguleringslo­ Krav om minstevannføring (5-c) ven bestemmelser. Vi vil også vise til det næ­ Dette har vi kommentert under pkt. 3 nedenfor. ringsfond som allerede er avtalt med Verran kommune og som kan benyttes til slike formål. Brattreitelvas gjerdeeffekt (5-d) Sikring av grunnvannskilde i utløpet av Brat­ Det er kun ved stor vannføring at Brattreitelva i treitelva (5-i) dag fungerer som sjølgjerde. I store deler av bei­ tesesongen vil vannføringen være så lav at elva ikke fungerer som sjølgjerde. Dette har også fle­ Det ligger allerede som en forutsetning i konse­ re gårdbrukere langs vassdraget tatt konse­ sjonssøknaden at grunnvannskilden skal sikres kvensen av ved at det er oppført gjerder på tvers ved avgivelse av minstevannføring til Brattreitel­ og langsetter elva. NTE er videre av den oppfat­ va i tørre perioder. ning at virkninger på Brattreitelva som sjølgjer­ de, må behandles av skjønnsretten på lik linje Utrede om kommunens reservekilde i Malm med andre erstatningskrav i forbindelse med ut­ kan bidra i minstevannføringsperioder (5-j) byggingen. Dette er et spørsmål som ikke har sammenheng med denne saken, jf. for øvrig våre merknader Minstevannstand i Holden (5-e) under pkt. 5-h ovenfor. NTE har i bilag 6.1.16 i konsesjonssøknaden fremstilt karakteristisk magasinfylling i Holden Minstevannstand i Strømsetervatnet og Folla­ etter utbygging. Fremstillingen viser god fylling vatnet (5-k) i Holden og at magasinet i normale år i perioden NTE kan ikke garantere en minstevannstand i juni til oktober blir liggende mellom HRV og 2 sommerhalvåret i Strømseter- og Follavatnet. meter under HRV. Med de foreslåtte endringer i tappestrategien vil 132 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

vi imidlertid oppnå en vesentlig bedre fylling i også påpeke at en restaurering av Follaelva som Strømsetervatnet, jf. konsesjonssøknadens bi- lakseførende vassdrag vil komme i konflikt med lag 6.1.10. Når det gjelder fyllingssituasjonen i planlagt bruk av vassdraget til vannforsyning for Follavatnet vil den bli tilfredsstillende i de fleste Follasmolt, jf. våre kommentarer nedenfor. år. Når det gjelder slipp av minstevannføring til Brattreitelva vil vi også her bemerke at miljønyt­ Brev fra grunneierne ang. regulering av Brat­ ten ved å slippe minstevannføringer vil bli me- treitelva get begrenset. Det knytter seg generelt meget Dette brevet er ikke vedlagt uttalelsen. Vi har små brukerinteresser til vassdraget, og vi øn­ imidlertid fått oversendt kopi av brevet direkte sker at det eventuelt blir fastsatt en minstevann­ fra Verran kommune og dette oversendes ved­ føring med bakgrunn i de dokumenterte behov, lagt. Vi har ingen spesielle kommentarer til inn­ spesielt for å sikre grunnvannskilden i ut­ holdet i brevet fra grunneierne langs Brattreitel­ løpsområdet. Størrelsen på minstevannføringen va. bør også sees i sammenheng med at det i etter­ kant vil bli gitt anledning til å pålegge utbygge­ Overtakelse av Holdenveien ren å gjennomføre ulike biotopforbedringstil­ tak. De største brukerinteresser knytter seg Dette er et spørsmål som ikke har sammenheng også til vassdragets nedre deler og her vil et med foreliggende sak. Verran kommune har for restfelt på ca. 38 % ved utløp i sjøen bidra ikke øvrig allerede overtatt mesteparten av denne uvesentlig. vegstrekningen mot en godtgjørelse fra NTE. Dersom det blir fastsatt en minstevannfø­ ring ønskes denne fastsatt som en viss mengde 3. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennom hele året, dog ikke større enn naturlig Fylkesmannen påpeker at de miljømessige in­ tilsig til vassdraget ved inntaksdammen i Brat­ teresser og virkninger er godt utredet gjennom treitelva. Med et ikke ubetydelig restfelt ved ut­ konsesjonsundersøkelsene. For øvrig har vi føl­ løp i fjorden ser vi ikke behovet for en fleksibel gende kommentarer til fylkesmannens uttalel­ minstevannføring i Brattreitelva. En slik løsning se: vil også innebære en mer avansert og kost­ nadskrevende utforming av inntaksdammen. Vedr. minstevannføringer Fiskeinteresser NTE har ikke foreslått avgitt minstevannføring til Follaelva. Vi ser på spørsmålet om en eventu­ Innledningsvis under dette punktet er det i utta­ ell minstevannføring i Follaelva som en revisjon lelsen fra fylkesmannen påpekt at overløp over av eksisterende reguleringskonsesjon. Ved end- Folladammen vil falle bort etter ny utbygging. ring av vassdragsreguleringsloven og ervervslo­ Dette er ikke tilfelle, og vi vil i den forbindelse ven i 1992 (Ot.prp. nr. 50 (1991–92)) er det gitt vise til konsesjonssøknadens bilag 6.1.4.d. mulighet til å foreta en revisjon av alle konsesjo­ Videre er det anført at Follaelva, før industri­ ner, bl.a. tidsubegrensede konsesjoner som er utbyggingen, hadde en anadrom strekning på 5 eldre enn 50 år (dvs. eksisterende konsesjon i km. Dette er heller ikke korrekt. I henhold til Follavassdraget). Fra Ot.prp. nr. 50 (1991–92) rapport fra NTNU-Vitenskapsmuseet side 2 refereres følgende vedr. revisjon av vilkår når (konsesjonssøknadens rapport 9) er det anført det gjelder pålegg om minstevannføringer: en anadrom strekning på 2,1 km opp til en stup­ foss som på de fleste vannføringer vil stoppe vi­ ”Det kan være aktuelt å pålegge minste­ dere oppvandring. vannføringer eller foreta justeringer av tidligere fastsatte minstevannføringer. En må imidlertid Forholdet til Follasmolts behov for fiskesperre i være varsom med å fastsette nye skjerpende vil­ Follaelva kår om vannslipping. Dette er pålegg som vil kunne medføre store produksjonstap. Skjerpen­ Dette har med søknad fra Follasmolt om etable­ de vilkår om minstevannføring bør derfor kun ring av fiskesperre i Follaelva. Fylkesmannen fastsettes hvor spesielle hensyn tilsier slikt på­ påpeker at Follasmolt kan ha Follaelva som re­ legg.” servevannkilde i de ca. 6 mnd. utbyggingen (av kraftverket) tar, men sperring av fiskeoppgan­ For vår del vil vi anføre at vi ikke ser at det gen må begrenes til utbyggingsperioden. På foreligger spesielle hensyn som tilsier pålegg grunn av fremtidige behov for tømming av til­ om slipp av minstevannføring i Follaelva. Vass­ løpstunnelen, vil NTE fremholde at det er avgjø­ draget har vært regulert siden slutten på 1800­ rende at reservevannforsyningen holdes konti­ tallet og miljøforholdene i vassdraget har tilpas­ nuerlig i beredskap med sperring av fiskeopp­ set seg gjennom svært lang tid. Den lokale lak­ gangen også etter at utbyggingsperioden for sestammen har vært utryddet i mange år, og kraftverket er gjennomført. Dette har sammen­ selv med slipp av minstevannføringer/lokke- heng med at anadrom fisk som vandrer opp­ flommer er restpotensialet for produksjon av strøms reservevannkilden, kan medføre en laks i Follaelva meget begrenset med kun en smitterisiko for Follasmolt i flere år etter at fis­ lakseførende strekning på 2,1 km. I tillegg vil vi keoppgangen er sperret. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 133 Nr. 28

4. Direktoratet for naturforvaltning og at det i konsesjonsvilkårene på vanlig måte Sammenkobling av nærværende sak og utbyg­ gis pålegg om etablering av terskler og/eller ging av Mossa har vi kommentert innlednings­ biotopforbedringstiltak. vis, og ønsker ikke å kommentere dette ytterli­ gere. Vedr. DNs tilrådning til konsesjonsvilkår Når det gjelder DNs forslag til minstevann­ Når det gjelder DNs forslag til et årlig beløp til føringer viser vi til våre kommentarer under pkt. kommunen på kr 50.000 til opphjelp av fisk/vilt/ 3 ovenfor. friluftsliv, viser vi til våre kommentarer ovenfor For øvrig har vi følgende kommentarer til under pkt. 3 (5-b). DNs uttalelse: 5. Fiskeridirektoratet, Region Trøndelag Vedr. Follaelva/Brattreitelva Vi har merket oss uttalelsen fra Fiskeridirekto­ DN savner en nærmere angivelse av størrelsen ratet om at en kultivering og økt minstevannfø­ på vannføringen for en del strekninger i Follael­ ring i Follaelva vil være uheldig i forhold til å si­ va og Brattreitelva, ved de aktuelle tidspunkter kre Follasmolt sin vannkilde, da det vil føre til hvor forholdene i de to vassdragene er doku­ oppgang av vill eventuelt kultivert fisk, som vil mentert gjennom foto. I Follaelva er dette gjort gi økt smittepress mot selve settefiskanlegget. ved at det i den ene situasjonen ble tatt bilder Avløpsvannet fra settefiskanlegget vil videre re­ uten slipp av vannføring og at det i neste situa­ presentere en viss smitterisiko til vill fisk som sjon ble sluppet 0,5 m3/sek fra Folladammen. søker opp i vassdraget. Dette fremgår av rapporten fra Asplan Viak, side 32 (rapport nr. 3 i konsesjonssøknaden). 6. Statens vegvesen I Brattreitelva, som er uregulert, foreligger Statens vegvesen gir uttrykk for bekymring for det ikke mulighet for en kunstig manipulering en intensiv steintransport på fylkesveg 203. I av vannføringen slik det ble gjennomført i Folla­ denne forbindelse vil NTE bemerke at massene elva. Her ble det derfor tatt bilder under en situ­ som er tenkt plassert i tipp ved Almlia skal tas ut asjon som kan karakteriseres som liten og mid­ fra et lokalt tunneltverrslag i området, og ikke dels vannføring. I konsesjonssøknaden, side 50, transporteres langs fylkesveg 203. er det gjort en nærmere vurdering av størrelsen på vannføringen i Follaelva og Brattreitelva un­ 7. Inderøy saulag der de aktuelle situasjoner. Vi mener derfor at vi Vi kan ikke se at en endring av manøvreringen har ivaretatt de krav til dokumentasjon som er av Strømsetervatnet vil skape en ny situasjon fastsatt i KU-programmet. mht. beitende dyr, i og med at elvestrekningen DN savner videre en vurdering og visualise­ mellom Strømsetervatnet og Follavatnet, som i ring av avbøtende tiltak som terskelbygging. dag, skal sikres alminnelig lavvannføring. For å få innspill til en nærmere konkretisering av tiltak i Follaelva og Brattreitelva i forbindelse 8. Interessegruppe v/Selavatnet med utarbeidelse av KU (deltemaet landskaps­ bilde og fisk) ble det gjennomført en synfaring Vi forstår det slik at problemstillingen som tas av store deler av vassdragene. Deltagere under opp i uttalelsen fra Interessegruppe v/Selavat- denne synfaringen var for uten NTE, represen­ net dreier seg om et ønske om høyere sommer­ tanter fra Asplan Viak, NTNU-Vitenskapsmu- vannstand på Selavatnet. Dette mener vi blir iva­ seet og NVE. retatt ved de endringer vi har foreslått mht. re­ Konklusjonen etter befaringen i Brattreitel­ gulering av Strømsetervatnet. va var at det utenom de nedre deler (fra Rv 720 til utløpet) er det svært få områder som er aktu­ 9. Sten Åge Lindstrøm elle for tradisjonell terskelbygging, jf. rappor­ Her vil vi bare vise til konsesjonssøknaden og tens side 32. Derimot ligger det til rette for å konsekvensutredningen som dokumenterer at gjennomføre mange, små stedstilpassede tiltak alternativ 1 for overføring av Brattreitelva sam­ som for eksempel kulpgravinger og elvekorrek­ let sett er den beste løsningen. sjoner. Dette er imidlertid tiltak som vanskelig lar seg gjøre å konkretisere og visualisere. Avslutningsvis vil vi påpeke at de påregneli­ I Follaelva er også fallforholdene og topo­ ge skader og ulemper er svært små sammenlig­ grafien av en slik karakter at det er få områder net med de fordeler utbyggingen vil medføre. som egner seg for terskelbygging. Omfang og Det at det omsøkte prosjektet er å betrakte som type tiltak i Follaelva, er også avhengig av hvil­ en opprustning og utvidelse av eksisterende ket utbyggingsalternativ som velges samt avkla­ kraftverk gjør at utbyggingen etter vår oppfat­ ring mht. fremtidige brukerinteresser (vannfor­ ning står i en særstilling. Dette er også anført i syning eller laks). flere høringsuttalelser. Som nevnt ovenfor er NTE av den oppfat­ Som kjent har NTE fått et pålegg om utfa­ ning at det foreliggende materiale er tilstrekke­ sing av det smisveiste tilløpsrøret til Follafoss lig til å kunne fastsette størrelsen på en eventu­ innen år 2003. Vi vil derfor anmode om at konse­ ell minstevannføring i Brattreitelva og Follaelva, sjonssøknaden behandles så raskt som mulig, 134 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

og imøteser gjerne en snarlig tilbakemelding Eksisterende forhold i vassdragene mht. når NVE i tilknytning til sin viderebehand­ Follavassdraget: ling av saken kan gjennomføre en sluttbefaring i utbyggingsområdet." Follavassdraget var det første vassdraget som ble bygget ut av NTE. Det er bygget to kraftverk i NTE har i eget brev av 19.04.2002 uttalt følgen­ Follavassdraget, Follafoss kraftverk og Brattingfoss de om uttalelsen fra de bruksberettigede i Follafoss pumpekraftverk. Brattingfoss utnytter fallet mellom og Fergeli allmenning: magasinet Holden og Follavatnet, og produserer ca. 32 GWh/år i et middelår. Follafoss kraftverk utnyt­ "…… ter fallet fra Follavatnet og ned til fjorden ved Folla­ NTE vurderer det slik at den aktuelle hø­ foss hvor det ligger plassert som et bygg i dagen. ringsuttalelsen er av mer privatrettslig karakter, Kraftverket har en årlig middelproduksjon på 140 og vi ønsker derfor ikke å kommentere den sær­ skilt." GWh. Follafoss kraftverk ble bygget i tre byggetrinn, henholdsvis 1923, 1933 og 1940, og har til sammen Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merkna- 4 aggregat med en samlet installert effekt på 32 der MW. Brattingfoss kraftverk ble bygget i 1953. Kraft­ Søker verkene er lovlig bestående konsesjonsfrie anlegg. Follafoss kraftverk har fått pålegg fra NVE om ut­ Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et he­ skifting av det ene smisveiste trykkrøret i Follafoss leid fylkeskommunalt kraftselskap som ble oppret­ kraftverk i løpet av 2003. NVE har derfor valgt å pri­ tet i 1919. Selskapet både produserer, omsetter og oritere denne saken høyt for å få en avklaring så distribuerer elektrisk kraft. snart som mulig av hensyn til konsesjonæren. Det er til sammen 3 reguleringsmagasin i vass­ draget. Dette er: Magasin HRV kote LRV kote Reguleringshøyde i m Follavatnet ...... 183,50 174,00 9,50 Holden ...... 302,00 292,00 10,00 Strømseter vatnet* ...... 255,00 248,00 7,00 * Reguleringen omfatter 3 vann (Strømsetervatn, Selavatn og Kastbotn) som ved oppdemming danner et sammenhengende magasin.

Alle magasinene ble etablert rundt 1909-10 av tingfoss kraftverk kan dessuten pumpe vann fra daværende A/S Folla. Det vil si at magasinene ble Follavatnet opp i Holden for magasinering. Middel­ etablert før dagens vassdragsreguleringslov, og en vannføringen ved utløpet av Holden er på 3,64 m3/s. del av reguleringshøydene i magasinene er konse­ Follavatnet er inntaksmagasin for Follafoss sjonsfrie rettigheter. A/S Follas rettigheter i kraftverk og bortsett fra i perioder med overløp er Follavassdraget ble overdratt til NTE i 1923 etter at det tilnærmet tørt rett nedstrøms dammen. Middel­ NTE hadde ervervet aksjene i selskapet i 1919-20. vannføring ved utløpet av Follavatnet er på 12,84 Ved kgl.res. av 13.11.1936 ble det gitt konsesjon m3/s. Alminnelig lavvannføring ved utløpet er opp­ for utvidet regulering av magasinene. Follavatnet gitt til 0,98 m3/s. Restfeltet nedenfor Follavatnet på fikk en økning i reguleringshøyden på 3,5 m fra kote 15 km2 har en middelvannføring ved utløpet i fjor­ 180,00 til kote 183,50. Holden fikk økt regulerings­ den på 0,48 m3/s. høyden med 4 m fra kote 298,00 til kote 302,00, Langs Follavassdraget er det etablert både veier mens Strømsetervatnet fikk økt reguleringshøyden og kraftlinjer. Det er fast bosetting langs vassdra­ med 7 m fra kote 255,00 til kote 262,00. Tillatelsen til get. Rundt reguleringsmagasinene, særlig Holden, utvidet regulering av Strømsetervatnet er ikke tatt i er det en del fritidsbebyggelse. I forbindelse med in­ bruk slik at den delen av konsesjonen anses som dustriutbygging på 1980-tallet ble utløpet av Follael­ bortfalt. va flyttet og kanalisert. Hele Follavassdragets nedbørfelt er på til I tilknytning til Follafoss kraftverk er det eta­ sammen ca. 265 km2. Av dette er det bare restfeltet blert et vanninntak foran kraftverksturbinene som nedenfor Follavatnet på 15 km2 som er uregulert. forsyner boligbebyggelse m.m. gjennom Follafoss Strømsetervatnet tappes som magasin ned til Folla­ vannverk og Sødra Cell Folla tremassefabrikk. Opp­ vatnet. Feltet er på 108 km2, og middelvannføringen drettsanlegget AS Follasmolt har vanninntak i un­ ut fra Strømsetervatnet er på 6,19 m3/s. Magasinet dervannet til kraftverket. Holden regulerer et felt på 69 km2 og tappes gjen­ I forbindelse med bygging av nytt kraftverk er nom Brattingfoss kraftverk ned til Follavatnet. Brat­ det planlagt at alle ovennevnte avtagere av vann til Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 135 Nr. 28 vannforsyning skal ta vann fra tilløpstunnelen til i Follavatnet til kortidsregulering. Alternativet vil gi kraftverket. I tiden fra det gamle kraftverket kobles en økning i produksjon på ca. 24 GWh/år. ut og frem til det nye kraftverket er i drift, vil vann­ Det er lagt frem et 0-alternativ for Follafoss forsyningen bli løst gjennom inntak i Follaelva. Det­ kraftverk som kun innebærer utskifting av det ene te inntaket er senere ment å fungere som et perma­ smisveiste trykkrøret, og bygging av nytt kontroll­ nent reservevannforsyningsanlegg. Vanninntaket og apparatanlegg sammen med eventuell revisjon er tenkt plassert ca. 30-40 m ovenfor der Rv 720 av aggregatene. 0-alternativet vil ikke gi noen end- gjennom Follafoss krysser elva. ringer i utnyttelsen av vassdraget og kan etter NVEs I forbindelse med etablering av vanninntak i Fol­ syn gjennomføres uten konsesjon etter vannres­ laelva har AS Follasmolt søkt om tillatelse etter sursloven. vannressursloven til etablering av fiskesperre for å NTE har søkt om tillatelse etter oreigningsloven unngå smitte fra anadrom fisk inn i sitt smoltanlegg. for ekspropriasjon av nødvendig grunn for bygging Dette er et krav som er stilt av fiskeridirektoratet av ny kraftstasjon, inkludert areal for deponering av som en del av nylig gitt tillatelse til utvidelse av an­ overskuddsmasser, etablering av riggområder og tall settefisk. Søknaden behandles for seg, men pa­ andre mindre inngrep. rallelt med denne saken, da de henger nært Det er videre søkt om konsesjon etter vass­ sammen. Hva slags konsesjon som eventuelt blir dragsreguleringsloven for overføring av Brattreitel­ gitt vil være førende for utfallet av AS Follasmolt sin va til Follavatnet ved ca. kote 190. Det er lagt frem søknad og omvendt. to alternativ for overføringen hvor forskjellen består i hvor overføringstunnelen skal munne ut mot Folla­ Brattreitelva vatnet. Overføringen lar seg kombinere med alle al­ ternativene for Follafoss kraftverk. Søknaden innbe­ Brattreitelva danner nedbørfeltet øst for Follavass­ fatter tillatelse til ekspropriasjon av grunn til sperre­ 2 draget. Feltet er på 33 km . Vassdraget renner ut i dam og inntakskonstruksjon, arealer for plassering Beitstadfjorden innerst i Trondheimsfjorden ved av tippmasse og rigg, etablering av anleggsvei og kommunesenteret Malm. Middelvannføringen ved fremføring av overføringskanal til Follavatnet. 3 2 utløpet er på 1,42 m /s. Den øvre del på 20,4 km er Det er i tillegg søkt om tillatelse etter energilo­ planlagt overført til Follavatnet. Middelvannførin­ ven for installasjon av nødvendig høyspentanlegg i gen ved overføringspunktet er beregnet til 0,88 m3/ kraftstasjonen og kabel frem til eksisterende kob­ s, og alminnelig lavvannføring til 0,07 m3/s. lingsanlegg som ligger i tilknytning til dagens kraft­ I den delen av vassdraget som er planlagt over­ stasjon. ført er det lite tegn til menneskelige inngrep. Ned­ Det er søkt om tillatelse etter oreigningsloven til enfor det planlagte overføringspunktet er det fore­ forhåndstiltredelse før skjønn er avholdt. tatt en rekke inngrep, slik som veibygging, hogst, dyrking av mark og etablering av kraftlinjer. Ved ut­ løpet i fjorden er det gjennomført kanalisering, ero­ Revisjon av konsesjonsvilkår sjonssikring og utfylling i forbindelse med etable­ Konsesjonen for ytterligere regulering av magasine­ ring av et industriområde. ne Holden, Strømsetervatnet og Follavatnet ble gitt ved kgl.res. av 13.11.1936. I fastsatt KU-program av Om søknaden 10.05.2000 ble det vedtatt at vilkårene for Follavass­ Det er som hovedalternativ (alt. A) søkt om konse­ draget skulle revideres samtidig med behandling av sjon etter § 8 i lov om vassdrag og grunnvann (vann­ søknad/KU. ressursloven) for bygging av nytt Follafoss kraft­ verk i fjell, med utløp direkte i sjøen. Dette vil gi en økt fallhøyde i kraftverket på 4,5 m. Slukeevnen i Fallrettigheter og grunneierforhold kraftverket vil bli økt med ca. 9 m3/s. Økning i årlig NTE har ved skjøte av 12.08.1923 sikret seg alle ret­ produksjon vil bli på ca. 34 GWh. Den øverste mete­ tigheter i Follavassdraget. Det er derfor ikke nød­ ren av reguleringssonen i Follavatnet ønskes brukt vendig med ervervskonsesjon for utnytting av de til kortidsregulering. Tiltaket innebærer bygging av siste 4,5 m fall i alt. A. I Brattreitelva er fallrettighe­ ny tilløpstunnel fra Almlia og ned til kraftstasjonen. tene på den delen som eies av Norske Skog AS er- Som alt. B er det søkt om utvidelse av eksiste­ vervet gjennom samme skjøte, mens øvrige rettig­ rende kraftstasjon ved å bytte til aggregat som gir heter må eksproprieres som en del av en tillatelse en økning i slukeevne på lik linje med alt. A. Det vil etter vassdragsreguleringsloven med mindre parte- bli drevet ny tilløpstunnel fra Almlia til eksisterende ne kommer frem til en minnelig avtale. svingekammer. Ett smisveiset trykkrør vil bli byttet Det aller meste av arealene som søkes ekspro­ ut som følge av pålegg fra NVE. Det er også for det­ priert eies av privatpersoner. NTE vil i størst mulig te alternativet planlagt å bruke den øverste meteren grad søke å komme til enighet med disse. 136 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Forholdet til Samlet plan (SP), Verneplan for vassdrag fylkesvei 702. Fra overføringsstedet drives en tun­ (VP) og andre planer nel på ca. 600 m (alt. 1) eller 1200 m (alt. 2) for over­ NTE har i brev fra DN av 26.03.1999 fått unntak fra føring til Follavatnet. Tunnelen vil bli drevet med 2 behandling i SP for bygging av nytt Follafoss kraft­ minste tverrsnitt ca. 8 m i begge alternativene. Ved verk og overføring av Brattreitelva. Det betyr at beg- inntaket vil det bli etablert en stengeanordning for ge prosjektene kan konsesjonsbehandles. overføringen, og ved utløpet monteres et bjelke­ Ingen av vassdragene er omfattet av vernepla­ stengsel for mulig tørrlegging av tunnelen. ner. De er heller ikke på lista over vassdrag som er Alt. 1 vil munne ut ved fylkesveien ca. 150 m fra til vurdering for vern mot kraftutbygging i forbindel­ Follavatnet. Herfra og ned til Follavatnet vil vannet se med supplering av verneplan for vassdrag. bli ført i nedgravd kulvert. Anleggsvirksomhet i forbindelse med bygging Alt. 2 vil munne direkte ut i Follavatnet ca. 400 av nytt Follafoss kraftverk vil i hovedsak foregå i et m lenger vest enn alt. 1. område som av kommunen er regulert til industri­ Tunnelen vil i begge alternativene ha en overfø­ virksomhet. En del øvrige områder, inkludert over­ ringskapasitet på 7,9 m3/s, slik at i de aller fleste til­ føring av Brattreitelva, ligger i LNF-område. I følge felle vil tunnelen kunne overføre hele vannføringen uttalelse fra kommunen vil en eventuell dispensa­ i elva til Follavatnet. sjonssøknad bli behandlet etter plan- og bygningslo­ Overføringen kan kombineres med alle alterna­ ven. tiv for Follafoss kraftverk. I alt. A blir økningen på 10,5 GWh, mens den for alt. B og 0 blir noe mindre Utbyggingsplanen i og med at fallhøyden ikke øker i Follafoss kraft­ Kraftstasjon verk. I alt. A vil ny kraftstasjon bli bygget i fjell vest for ek­ sisterende anlegg. Det drives en adkomsttunnel fra Tipper/Massedeponi påhugg ved eksisterende kraftstasjon. Tunnelen I alt. A vil utsprengning av kraftstasjon i fjell og flere blir ca. 350 m lang. Det drives en avløpstunnel fra tunneler samlet gi ca. 100 000 m3 teoretisk faste kraftstasjonen på ca. 620 m som ender direkte som masser (tfm3). Volumet disse massene gir ved plas­ dykket utløp i sjøen noe vest for dagens utløp. Dette sering i tipp er 1,5 til 2 ganger så stort på grunn av gjør at NTE vinner 4,5 m fallhøyde i Follaelva. Eksis­ utvidelse ved sprengning m.m. Noe av massene er terende utløpskanal blir tørrlagt. Det skal videre dri­ planlagt brukt til ytterligere utfylling av industriom­ ves en ny tilløpstunnel på 3100 m parallelt med ek­ råde i Follafoss. Masser som tas ut fra tverrslag i sisterende, fra tverrslag i Almlia til ny svingesjakt. Almlia (inntil 40 000 tfm3) er tenkt plassert i tipp i det Fra kraftstasjonen til svingesjakt drives det en tun­ området, mens resten av massene som tas ut fra nel med lengde på ca. 430 m. kraftstasjonsområdet er tenkt plassert langs riksvei I kraftverket vil det bli installert en francisturbin 3 720, ca. 2 km øst for Follafoss. Det er uttrykt en viss med slukeevne på ca. 29 m /s og ytelse på ca. 44 interesse lokalt for bruk av massene slik at disse pla­ MW. Med en utnyttet fallhøyde på 183,5 m vil årlig nene kan bli endret. produksjon bli på ca. 174 GWh. Alt. B vil gi ca. 50 000 tfm3 i forbindelse med dri­ I alt. B vil det bli drevet en ny tilløpstunnel paral­ ving av ny tilløpstunnel. Noe vil bli brukt til utfylling lelt med den gamle fra tverrslaget i Almlia til eksis­ av industriområdet i Follafoss, mens resten er tenkt terende svingekammer. Avløpet vil ført ut gjennom deponert i Almlia. De samme merknader om alter­ eksisterende avløpskanal. Eksisterende trykkrør vil bli skiftet ut, og de to eldste av i alt 4 aggregater vil nativ bruk som i alt. A gjelder også her. bli skiftet ut med et nytt aggregat med en effekt på Alt. 0 vil ikke gi noe tippmasser. 3 23 MW slik at samlet effekt i kraftverket blir på 41,6 Overføringen av Brattreitelva vil gi ca. 5000 tfm MW. Slukeevnen i kraftverket vil bli økt fra 20 m3/s i alt. 1 og det dobbelte i alt. 2. I alt. 1 vil massene bli til 29 m3/s. Årlig middelproduksjon vil bli på ca. 164 deponert i et lavtliggende område øst for påhugget GWh. ved Follavatnet. I alt. 2 er massene tenkt plassert i Alt. 0 innebærer kun utskifting av eksisterende tipp ved Follavatnet. trykkrør og nødvendig rehabilitering av innmaten i kraftstasjonen. Det vil ikke bli noen endringer ut Riggområder over dette. Årlig produksjon vil fortsatt være på ca. Både i alt. A og B vil hovedriggområde bli ved eksis­ 140 GWh. terende kraftstasjon. I tillegg er det planlagt et areal til boligrigg øst for utløpet av Follaelva og en mindre Overføring av Brattreitelva tunnelrigg ved tverrslaget i Almlia. Det vil bli bygget en mindre overløpsdam i betong For overføringen av Brattreitelva vil det bli plas­ med tilhørende inntakskonstruksjon ved det plan­ sert en nødvendig tunnelrigg ved tunnelmunningen lagte overføringsstedet på ca. kote 190, noe ovenfor for begge alternativene. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 137 Nr. 28

Veier A gir en fastkraftkostnad på ca. 14 øre/kWh, noe Bygging av ny kraftstasjon innebærer ikke bygging som er godt under midlere fastkraftkostnad på ca. av vei i noe omfang. 23 øre/kWh. For overføring av Brattreitelva har NVE bereg­ For overføringen av Brattreitelva er det nødven­ net kostnadene for alt. 1 til å utgjøre 8 mill. kr. Dette dig med bygging av ca. 150 m vei fra fylkesvei 702 utgjør en fastkraftkostnad på ca. 6 øre/kWh, hvilket og frem til overføringspunktet i elva. I alt. 1 må det er godt under midlere fastkraftkostnad. videre bygges ca. 50 m vei fra fylkesveien og bort til utløpet av overføringstunnelen. I alt. 2 må det byg­ NVE har ingen merknader til de overslag som ges tilsvarende vei til utløpet, men denne vil bli på er gitt for produksjonen eller de teknisk/økonomis- ca. 450 m. Veiene forutsettes bygget med standard ke beregningene for noen av alternativene i prosjek­ som skogsbilveier, klasse III. tet. Det er utbyggers ansvar å vurdere den bedrifts­ økonomiske lønnsomheten i prosjektet. Elektriske anlegg Tiltakets virkninger I alt. A vil det bli installert et aggregat med effekt på NVE mener at punktene nedenfor er de viktigste ca. 44 MW, bestående av en Francisturbin direkte konsekvensene som er avdekket gjennom KU. koblet til en tre-fase synkrongenerator med ytelse på 52 MVA og spenning på 8,5 kV. Kraften transfor­ Fordeler meres opp til 66 kV via generatortransformator og føres ut i en-fase kabler til eksisterende koblingsan­ – Alt. A og B vil i følge NTE bidra til en styrking av legg. For alternativet vil det også bli vurdert å instal­ kommuneøkonomien i form av skatter/avgifter lere et eget aggregat på ca. 1 MVA for å utnytte og konsesjonskraft i størrelsesorden 1 -1,2 mill. energien i vannet som blir tatt ut av AS Follasmolt. kr årlig, med størst økning for alt. A. I alt. B vil de to eldste aggregatene skiftes ut – Ved konsesjon etter alt. A vil NTE betale et til­ med et nytt aggregat på 23 MW, Samlet effekt 41,6 skudd til kommunalt næringsfond på 1 mill. kr. MW. Aggregatet vil bestå av en Francisturbin direk­ – Tiltaket vil gi en ny årlig produksjon i størrelses­ te koblet til en tre-fase synkrongenerator med ytelse orden 34 GWh (alt. A) eller 24 GWh (alt. B). ca. 30 MVA og spenning 6,6 kV. Fra generator leg­ – Alt. A og B gir en økt mulighet for effektkjøring ges tre parallelle kabler frem til generatortransfor­ i Follafoss kraftverk. mator plassert i eksisterende trafohall. – Det vil bli en mer sikker vannforsyning for bru­ kere i Follafoss. Kraftproduksjon og kostnader Skader og ulemper NTE har for alt. A beregnet en økning i kraftproduk­ sjonen på ca. 34 GWh, fra 140 GWh til 174 GWh. – Overføring av Brattreitelva er uheldig i forhold Alt. B er av NTE beregnet å gi en økning i årlig til oterbestanden i elva. produksjon på ca. 24 GWh, fra 140 GWh til 164 – Redusert vannføring i Brattreitelva vil ha nega­ GWh. tiv innvirkning på sjøørret i elva. Alt. 0 vil ikke gi noen produksjonsøkning. – Tap av vannføring i Follaelvas nedre del og flyt­ Overføringen av Brattreitelva er i kombinasjon ting av utløpet (alt. A) er til skade for oppgang av med alt. A beregnet å gi ca. 10,5 GWh/år. Økningen laks og sjøørret. vil bli noe mindre for de to andre alternativene pga. – Det vil bli færre overløp fra Follavatnet til Folla­ 4,5 m lavere fallhøyde. elva pga. økt slukeevne i nytt kraftverk. Kostnadene ved de tre alternativene for kraftsta­ – Det vil bli en del støy som følge av transport, sjonen er stipulert til ca. 267,5 mill. kr for alt. A, 286 massedeponering m.m. i anleggstiden. mill. kr for alt. B og 165 mill. kr for alt. 0. Dette gir en utbyggingskostnad på henholdsvis 1,54 kr/kWh Godkjenning av konsekvensutredningen (KU) (alt. A), 1,75 kr/kWh (alt. B) og 1,18 kr/kWh (alt. Melding om det planlagte tiltaket ble sendt på hø­ 0). ring 29.09.1999. Konsekvensutredningen er utarbei­ Overføringen av Brattreitelva er stipulert til 7 det med utgangspunkt i utredningsprogrammet mill. kr for alt. 1 og 12 mill. kr for alt. 2. Det meste av som ble fastsatt av NVE 10.05.2000 etter rådføring denne forskjellen skyldes lenger tunneltrasé i alt. 2. med Miljøverndepartementet. Dette gir en pris for overføring etter alt. 1 kombinert Innenfor enkelte fagområder hvor det i KU er med alt. A på 0,67 kr/kWh, og 1,14 kr/kWh etter alt. forutsatt gitt en grundigere gjennomgang, er det ut­ 2 i samme kombinasjon. arbeidet egne fagrapporter. Dette gjelder innenfor NVE har beregnet kostnadene for en utbygging fagområdene is og vanntemperatur, grunnvann, etter alt. A til å utgjøre 252,5 mill. kr, altså ca. 5 % la­ landskap, ingeniørgeologi, flora og vegetasjon, fau­ vere enn NTE sitt overslag. For de to andre alterna­ na og vilt, fisk, kulturmiljø og kulturminner, vann­ tivene er det ikke gjort egne kostnadsoverslag. Alt. kvalitet og vannforsyning. For andre tema er det til­ 138 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 takshavers egne beskrivelser og vurderinger som "Restvannføringen og forslag til ulike minste­ ligger til grunn. vannføringer i Brattreitelva og Follaelva visuali­ Ved vår vurdering av krav om tilleggsutrednin­ seres på egnede steder. Avbøtende tiltak som ger legger vi vekt på om disse utredningene kan terskelbygging vurderes og visualiseres." sies å være beslutningsrelevante. I deltemarapporten om landskapsbilde er det tatt bilder av Brattreitelva på tre steder ved to ulike Merknader til KU vannføringer, karakterisert som "liten" og middels". Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttaler at den orni­ Bildene er tatt ved der fylkesvei 702 krysser elva rett tologiske undersøkelsen langs Brattreitelva er man­ nedenfor overføringspunktet, der Rv 720 krysser gelfull fordi registreringen ble utført for sent på elva og ved utløpet i fjorden. sommeren til å få god artsoversikt, i tillegg til at un­ På side 50 i KU er størrelsen på vannføringen på dersøkelsen ble gjort under ugunstige værforhold. bildene fra Brattreitelva anslått til ca. 0,3 m3/s og 3 Fylkesmannen slutter seg likevel til konklusjonen i m3/s ved utløpet i fjorden. Med et nedbørfelt på to­ rapporten om at en overføring ikke vil få noen ve­ talt 33 km2 tilsvarer dette en spesifikk avrenning på sentlig innvirkning på fuglebestanden langs Brat­ henholdsvis 8,91 l/s/km2 og 90,9 l/s/km2. Feltet treitelva. som er planlagt overført utgjør 20,4 km2. Overfø­ DN har i sin vurdering av KU fokusert på oter­ ringspunktet vil ligge noe oppstrøms der elva krys­ bestanden langs Brattreitelva. Det er i fagrapporten ser fylkesveien, slik at en kan anta at feltstørrelsen anbefalt at det slippes en minstevannføring for å si­ der bildene er tatt er på ca. 21 km2. Det vil si at vann­ kre en fiskebestand som oteren kan leve av. Minste­ føringen ved det øverste stedet er på ca. 0,19 m3/s vannføringen er imidlertid ikke tallfestet ut over at og 1,9 m3/s. Alminnelig lavvannføring ved det aktu­ det er uttalt at denne trolig kan være relativt beskje­ elle overføringsstedet er ca. 0,07 m3/s og middel­ den om den kombineres med andre tiltak i vassdra­ vannføringen på ca. 0,88 m3/s. get som for eksempel kulpgraving. De to nederste punktene ligger nær hverandre, DN mener at for å ivareta det biologiske mang­ så der er størrelsen på vannføring relativt lik. foldet i Brattreitelva må det etableres en forsvarlig Når det gjelder terskler så er det ikke gjort noen minstevannføring. De mener at bildene som er pre­ egen visualisering av dette for selve vassdraget. Ter­ sentert i rapporten om deltemaet landskapsbilde skelbygging som avbøtende tiltak er uansett noe med ulik vannføring i Brattreitelva ikke er tilstrek­ som eventuelt må gjøres gjennom detaljplanlegging kelig grunnlag for fastsettelse av minstevannføring og gjerne i form av en utarbeidet terskelplan. NTE da rapporten ikke angir hvor stor vannføringen er har imidlertid vurdert terskelbygging på side 64 i på de aktuelle bildene. DN mener dessuten at avbø­ KU. I tillegg er det i KU gitt konkrete eksempler på tende tiltak som terskelbygging ikke er tilstrekkelig terskelbygging og hvordan det kan fortone seg visu­ utredet eller kvalitetssikret på disse punktene un­ elt, jf. bilag 9. der temaet "landskap og naturmiljø" i det fastsatte NVE mener at NTE har oppfylt kravet som KU konsekvensutredningsprogrammet. stilte vedrørende dette punktet i og med at det både På bakgrunn av dette anser ikke DN KU-pro- er tatt bilder av vassdraget ved ulik vassføring, at grammet som innfridd på temaet landskap og natur­ denne er tallfestet, og at terskelbygging er vurdert miljø i Brattreitelva. DN mener faglige kvantifiser­ som avbøtende tiltak sammen med andre mulighe­ bare tilleggsutredninger må til før en faglig forsvar­ ter som elvekorreksjon og kulpgraving. I tillegg er lig minstevannføring og andre avbøtende tiltak kan terskelbygging som avbøtende tiltak generelt visua­ fastsettes i Brattreitelva. lisert. I og med at Brattreitelva ikke er regulert kan DN finner det også kritikkverdig at vannførin­ en ikke manipulere med vannføringen for å oppnå gen ikke er målt samtidig med at det ble tatt bilder eksakt de vannmengdene en ønsker. av ulik vannføring i Follaelva for utarbeidelse av rap­ Vannføringen i Follaelva er også tallfestet på porten om landskapsbilde. side 50 i KU. NVE antar at DN har oversett konkre­ For øvrig er det ikke kommet merknader om at tiseringen av vannføringsnivå i sin uttalelse til KU. KU er mangelfull. Det er ikke fremsatt andre krav og utredningen Konsekvensutredningen omfatter ulike alterna­ er etter NVEs syn tilfredsstillende. tiv for bygging av nytt Follafoss kraftverk og overfø­ ring av Brattreitelva. Den er i tråd med fastsatt ut­ NVEs konklusjon om KU redningsprogram, og det er ikke fremmet krav om NVE mener konsekvensutredningen for bygging av at ytterligere alternativer skal utredes. nytt Follafoss kraftverk og overføring av Brattreitelva, sammen med foreliggende kunnskap og kommentarer Fagutredninger fremkommet gjennom høringen og tiltakshavers kom­ I forbindelse med utarbeidelse av deltemaet land­ mentar til disse, tilfredsstiller fastsatt utredningspro­ skap står det bl.a. følgende i KU-programmet: gram og plan- og bygningslovens krav til konsekvens­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 139 Nr. 28 utredninger. Vi konkluderer derfor med at utrednings­ vassdrag i kommunen. Det vises til fondet som ble plikten for søknaden om bygging av nytt Follafoss pålagt ved bygging av Ormsetfoss kraftverk i sam- kraftverk og overføring av Brattreitelva er oppfylt, jf. me kommune og som nå er på kr 70 000 årlig. plan- og bygningslovens § 33-6. Kommunen er videre opptatt av at det gjennom­ føres avbøtende tiltak både i Brattreitelva og Folla­ NVEs kommentar til og vurdering av konsesjonssøkna- elva for å avdempe virkningene av redusert vannfø­ den og revisjon av konsesjonsvilkårene ring. Søknad med konsekvensutredning ble sendt ut på Kommunen ønsker av sikkerhetsmessige og es­ offentlig høring 19.09.2001. Det ble avholdt offentlig tetiske årsaker at det innføres en minstevannstand i møte i Follafoss 05.11.2001 der det ble informert om Holden i perioden 1. juni til 1. september. Det bør et­ behandlingen av søknaden i tillegg til at de tekniske ter kommunens syn også gjennomføres tiltak for å planene og resultatet av konsekvensutredningen lette båtbruk i Holden og foretas merking av skjær ble presentert. Uttalelsene fra høringen er forelagt for å sikre at båter ikke kantrer. søker for kommentar. Videre ble det gjennomført Verran kommune ønsker at det må slippes en en sluttbefaring i planområdet sammen med repre­ minstevannføring som sikrer en minimumsvannfø­ sentanter for kommunen, grunneierne, hytteeiere ring i Brattreitelva ved det planlagte uttaket av ved Strømsetervatnet og Holden og NVE den grunnvann til vannforsyning. Normalt vil restfeltet 28.05.2002. gi tilstrekkelig med vann, men i tørre perioder er det behov for at overføringen stenges eller reduse­ Vurderinger fra andre res for å gi vann til infiltrasjon i grunnen. Verran kommune anbefaler en tillatelse etter alt. A Verran kommune nevner ellers spesielt at det og overføring av Brattreitelva etter alt. 2. Kommu­ planlagte tippområdet i Almlia på ca. 10 dekar er nen krever flere betingelser knyttet til tillatelsen, uheldig sett i forhold til at det båndlegger dyrket slik som: mark i et område med knapphet på matjord. – et næringsfond på kr 2 000 000 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FM) uttaler at – årlig utbetaling til fisk- og viltfond på kr 150 000 en utbygging etter alt. A vil innebære at anadrom fisk trekker vekk fra munningsområdet og bort til – minstevannføring i Brattreitelva og Follaelva, sammen med biotopjusterende tiltak som kulp­ kraftverksutløpet. Dette alternativet vil trolig også graving og terskler føre til at plante- og dyrearter tilpasset brakkvann vil forsvinne, uten at dette blir særlig vektlagt. Alt. A – gjerdeeffekten i Brattreitelva ivaretas vurderes som uforenlig i forbindelse med reetable­ – annen bruk av masser enn de foreslåtte tipper ring av Follaelva som laksevassdrag, mens alt. B og utredes 0 ifølge FM kan være forenlig med en restaurering – minstevannstand i Holden, Strømsetervatnet og i kombinasjon med slipp av minstevannføring og Follavatnet som en del av revisjonen lokkeflommer. En restaurering av Follaelva som – tiltak for båt i Holden (brygge, båtstø og mer- laksevassdrag vil også kreve en avklaring med vete­ king av skjær) rinærmyndighetene om bruk av vassdraget til reser­ – NTE skal utrede produksjonspotensialet for 4 vevannforsyning, jf. settefiskforskriften. FM anbefa­ mulige mini- og mikrokraftverk i kommunen ler at inntaket for reservevannforsyning legges – NTE skal sikre grunnvannsforekomsten i Malm ovenfor anadrom strekning etter at utbyggingsperi­ med tilstrekkelig med vann oden er over, da en fiskesperre uansett vil være – NTE utreder om reservevannforsyningen i uheldig for vassdraget. Malm kan bidra i minstevannføringsperioder og FM anbefaler en utbygging etter alt. A og over­ om det er lønnsomt å benytte energien til føring av Brattreitelva etter alt. 1 på grunn av sam­ strøm/reserveproduksjon for vannverket funnsytten, og ser det generelt som positivt at det – NTE skal ta hensyn til brev fra grunneierne blir en økt energiproduksjon gjennom oppgrade­ langs Brattreitelva ring av gamle reguleringer. Det settes krav om en – NTE skal overføre et årlig beløp på kr 100 000 minstevassføring i Brattreitelva på 0,1 m3/s for å si­ for sommer- og vintervedlikehold av vei fra Fol­ kre en stasjonær ørretbestand, og dermed oteren i ladalskrysset og opp til Holden. Brattreitelva, som ellers vil bli sterkt påvirket ved en tørrlegging av restfeltets øvre del. FM ønsker også Når det gjelder etablering av fiskefond viser kom­ en tilsvarende minstevannføring i Follaelva for sik­ munen til at Brattreitelva i en stor grad mister sin ring av leveområder for eksisterende ferskvannsor­ betydning som fiskeelv med bestand av stasjonær ganismer i Follaelva. ørret og sjøørret. Reetablering av Follaelva som lak­ Nord-Trøndelag fylkeskommune anbefaler at det sevassdrag vil i liten grad være realiserbart om alt. blir gitt konsesjon etter alt. A og alt. 1 for overføring A blir valgt. Kommunen ønsker derfor et fond til er­ av Brattreitelva. Fylkeskommunen fraråder spesielt statning for disse tapte mulighetene i to sentrale at det blir gjort forsøk på reetablering av laks i 140 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Follavassdraget, både på grunn av direkte kostna­ anadrom fisk. Direktoratet konkluderer med at kul­ der i forhold til mulig effekt og smitterisiko i forbin­ tivering, dvs. restaurering av Follaelva som lak­ delse med reservevanninntaket for AS Follasmolt i sevassdrag, og slipp av minstevannføring for dette Follaelva. formål, er uheldig i forhold til å sikre AS Follasmolt DN uttaler at alt. A er vanskelig å kombinere sin vannkilde. Det vil føre til økt smittepress mot ek­ med en restaurering av Follaelva som laksevass­ sisterende anlegg fra oppvandrende fisk, samtidig drag på grunn av sterkt redusert vannføring i utlø­ som avløpsvannet fra settefiskanlegget vil represen­ pet av Follaelva. DN anser den stedegne laksestam­ tere en viss smitterisiko i forhold til vill fisk som sø­ men i Follaelva for utryddet og anbefaler i stedet at ker inn mot vassdraget. minstevassføring knyttes opp mot manøvreringsre­ NJFF, avd. Nord-Trøndelag vil ha terskler i ne­ glementet for Mossavassdraget, da DN ønsker å se dre del av Follaelva og i Brattreitelva, både av este­ vassdragene rundt Trondheimsfjorden i sammen­ tiske hensyn og for å sikre bestanden av sjøørret. heng. I dette tilfellet er NTE regulant i begge vass­ Foreningen krever at LRV i Holden heves 2 m. drag og DN ser det derfor som en fordel om en kan Norges naturvernforbund, avd. Nord-Trøndelag bruke avbøtende tiltak på en mest mulig optimal anbefaler at alt. 0 velges da dette vil opprettholde da- måte. Direktoratet ønsker at det i stedet for å slippe gens situasjon i Follaelva. Alt. B anbefales som se­ en fastsatt mengde vann i Follaelva settes av en til­ kundært alternativ da elvas funksjon fortsatt kan iva­ svarende vannmengde som slippes i Mossavassdra­ retas med dette alternativet, forutsatt avbøtende til­ get. tak som lokkeflommer og minstevannføring DN anser det ikke for regningssvarende å re­ sammen med bygging av terskler og etablering av staurere Follaelva som lakseførende vassdrag, og kulper. Foreningen er kritisk til overføring av Brat­ anbefaler derfor at konsesjon gis etter alt. A som vil treitelva, og stiller krav om minstevannføring som gi mest kraft. ivaretar elvas biologiske funksjoner hvis det blir gitt For å sikre årssikker minstevannføring i Follael­ tillatelse. va anbefales det å slippe en minstevannføring på 0,1 Malm jeger- og fiskerforening ber om terskelbyg­ m3/s. ging i nedre del av Brattreitelva og Follaelva som DN anbefaler en overføring av Brattreitelva men kompenserende tiltak av hensyn til fisk og estetiske vil ha minstevannføring i vassdraget av hensyn til forhold. Foreningen har ellers ingen merknader. oterbestanden i elva. Denne bør i følge DN trolig lig- Inderøy saulag er opptatt av at Follavassdragets ge noe over alminnelig lavvannføring. DN mener gjerdefunksjon for beitedyr opprettholdes. I fall det konsekvensutredningen ikke er oppfylt på dette skulle bli endringer i forhold til dagens situasjon ber punktet og vil ha mer utredning på hva som er nød­ foreningen og at elvene sikres tilstrekkelig vann til vendig minstevannføring i Brattreitelva. at beitedyr ikke krysser, eller at NTE setter opp og Kystverket har ingen vesentlige merknader til vedlikeholder gjerder langs vassdraget. søknaden, men påpeker at en eventuell tipp i Holden hytteeierforening vil ha en minstevann­ strand/sjøsonen krever tillatelse etter havne- og far­ stand i Holden på kote 297 (HRV kote 302, LRV 292) vannsloven. fra 1. mai til 1. august. Foreningen vil at NTE skal til­ Bergvesenet anbefaler at eventuelle deponering rettelegge for båtbruk, bl.a. i form av båtoppsett og av stein blir dokumentert i plan og profiler for å lette båtutsetting, forbedre tilgjengeligheten for funk­ oversikten i forbindelse med en eventuell senere ut­ sjonshemmede fra gjestebrygge og merke opp un­ nyttelse. dervannsskjær. AS Follasmolt er sterkt kritisk til planene om å Interessegruppe for Selavatnet vil at kanal mel­ reetablere Follaelva som lakseførende vassdrag. lom Selavatnet og Strømsetervatnet fylles igjen. Selskapet viser til nærheten til eksisterende opp­ Dette vil i følge foreningen redusere regulerings­ drettsanlegg og den smitterisiko en reetablering vil høyden i Selavatnet med 4 m. Ønsket er begrunnet kunne innebære. Dette vil i følge selskapet kunne få i bedrede forhold for båttrafikk. Kanalen ble i følge store konsekvenser for både oppdrettsanlegget og foreningen gravd først på 1970-tallet. Foreningen for villaksressursene i Trondheimsfjorden. Det er ønsker dessuten at vannstanden i Strømsetervatnet på grunn av denne risikoen lagt betydelig vekt på å heves om sommeren til et nivå hvor båtførere kan begrense kontakten mellom villaks og oppdrettsak­ passere moloen i Selavatnet. Slik denne ligger i dag tivitet. er det ikke mulig å komme med båt fra de indre de­ Statens vegvesen forutsetter at det tas kontakt for ler av Selavatnet/Kastbotn og ut mot Strømsetervat­ nødvendige tillatelser i forbindelse med transport net ved vannstander lavere enn ca. 1 m under HRV. og etablering av tippområder som berører vegvese­ Sten Åge Lindstrøm vil at overføringen av Brat­ nets interesser. treitelva skal skje etter alt. 2. Alt 1 vil i følge Lind­ Fiskeridirektoratet, region Trøndelag, viser til strøm komme i konflikt med drensrør og overførin­ settefiskforskriftene hvor det er presisert at sette­ gen vil munne ut i et langgrunt område i Follavatnet fiskanlegget skal ha vanninntak uten oppgang av hvor det er dårlige bunnforhold. En overføring etter Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 141 Nr. 28 alt. 1 vil gi dårlige isforhold i et område som benyt­ fiskeoppgang over marint nivå. Det er i fagrappor­ tes vinterstid. ten antatt at et minstevannføringsslipp på 0,5 m3/s, Bruksberettigede i Follafoss og Fergeli allmenning kombinert med lokkeflommer vil være nødvendig er opptatt av om det vil bli endringer i manøvre­ for om mulig å kunne restaurere vassdraget. Kost­ ringsreglementet for Follavassdraget slik at gjer­ nadene forbundet med dette er av NTE beregnet til deeffekter blir forverret. De vil i så fall stille krav om ca. 1,8 mill. kr pr. år, og tapt produksjon vil ligge i avbøtende tiltak. størrelsesorden 6,8 GWh/år. Grunneiere langs Brattreitelva har stilt krav om Alt. A vil ha negativ innvirkning på brakkvanns­ visse avbøtende tiltak i Brattreitelva ved en overfø­ livet i munningsområdet, men selv om endringene i ring. økosystemet i brakkvannsområdet blir store, er ver­ dien av området i utgangspunktet liten. Dette for­ NVEs vurdering og konklusjon holdet anses derfor ikke å ha særlig negativ betyd­ Follafoss kraftverk ning. I både alt. A og B er det planlagt å utnytte den Follavassdraget har vært regulert siden før vass­ økte slukeevnen og effektinstallasjon til effektkjø­ dragsreguleringsloven kom på plass i 1917, og vass­ ring når vannstanden i Follavatnet er innenfor den draget har vært utnyttet til kraftproduksjon siden øverste meteren av reguleringssonen. En viss økt 1923 da første aggregat for Follafoss kraftverk ble hyppighet i vannstandpendlingen vil trolig ha min­ satt i drift. Det ble gitt tillatelse til ytterligere regule­ dre betydning da store deler av området rundt vat- ring i vassdraget i form av tilleggsregulering av net består av bart fjell eller plastringshud. Strømsetervatnet, Holden og Follavatnet i 1936. De AS Follasmolt har et settefiskanlegg som nylig forhold som er i vassdraget i dag må regnes som en har fått utvidet konsesjonen fra 1 000 000 til tilvent situasjon. 2 500 000 settefisk. Det er generelt uheldig med Follavassdraget har en mindre bestand av sjøør­ kontakt mellom villaks og settefisk. Dette gjelder ret. Ved større overløp fra dammen ved Follavatnet begge veier, slik at det er ønskelig å holde villaks om høsten kan anadrom fisk gå opp i vassdraget for unna avløpsvannet fra settefiskanlegget. å gyte. Det forekommer helt sporadisk laks i elva, men dette er helst rester av utsetting av rogn som NVE mener det er usikkert om en reetablering ble gjort i 1996. Ved prøvefiske i Follaelva ble det av laks i Follaelva vil være vellykket. Det er et be­ fanget totalt 3 eksemplarer av laks i løpet av 3 om- grenset areal som vil kunne nyttes til produksjon av ganger med prøvefiske. Det ble fanget stasjonær ør­ fisk. Kostnadene og tap i kraftproduksjon forbundet ret i hele Follaelva. Det viser at selv om det ikke er med dette er betydelige. Dessuten er det av hensyn krav til minstevannføring i vassdraget så bidrar rest­ til å begrense kontakten mellom settefiskanlegget feltet sammen med enkelte overløp med tilstrekke­ og villaks ikke gunstig med et slikt forsøk, jf. uttalel­ lig vann til å sikre en fiskebestand av ørret. En ut­ se fra fiskeridirektoratet. Etter en helhetsvurdering bygging etter både alt. A og B vil redusere overløpe­ mener NVE at Follaelva ikke bør satses på som et ne ved Follavatnet betydelig pga. økt slukeevne i fremtidig laksevassdrag, jf. også uttalelse fra DN kraftverket. Ved alt. 0 vil det ikke bli endringer. I alt. om dette. B vil eksisterende avløpskanal fortsatt bli brukt, slik Alt. A og B vil begge redusere overløpene fra at anadrom fisk vil trekke mot munningsområdet dammen ved Follavatnet og forverre betingelsene for Follaelva. for bekkørret og andre elveorganismer. NVE mener Den aller nederste delen av vassdraget fra av­ at det derfor bør vurderes en minstevannføring i løpskanalen og ut til fjorden har vannføring minst Follaelva. Med en energiekvivalent på 0,4329 kWh/ 3 lik driftsvannføringen i kraftverket. Strekningen er m i alt. A, vil et slipp av minstevannføring i Follaelva 3 påvirket av flo og fjære og har ikke noen produk­ på 0,1 m /s slik som det er foreslått gi et tap i årlig sjonsmessig betydning. Det fiskes likevel noe etter produksjon på ca. 1,3 GWh. Med en kraftpris på 20 anadrom fisk på denne strekningen, mens det ellers øre/kWh gir det en årlig kostnad på kr 260 000. i Follaelva i liten grad utøves fiske i følge fagrapport NVE mener en slik kostnad er akseptabel i forhold om fisk. til den økte belastningen på vassdraget en utbyg­ Alt. A vil redusere vannføringen i Follaelva på ging etter alt. A og B vil innebære. hele strekningen fra dammen og ned til fjorden som Alt. A er det alternativet som vil gi mest kraft og følge av økt slukeevne og flytting av utløp. Totalt til en rimelig utbyggingskostnad, samtidig som det sett er alternativet lite forenlig med å satse på vass­ best vil bidra til å begrense smitterisikoen mellom draget som anadromt vassdrag. Den stasjonære ør­ settefiskanlegget og villaks. reten i elva vil også bli negativt påvirket. NVE kan ikke se at det er andre skader av sær­ I og med at også alt. B gir en betydelig økning i lig betydning for allmenne interesser som vil oppstå slukeevnen vil overløpene bli færre. Det vil derfor ved bygging av nytt Follafoss kraftverk etter alt. A. trolig være behov for en stor minstevannføring NVE forventer at det i liten grad vil bli oppvan­ kombinert med slipp av lokkeflommer for å sikre en drende fisk i Follaelva ved alt. A. Settefiskanlegget 142 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 er likevel pålagt å hindre at anadrom fisk kommer i to alternativene vurdert til å være omtrent like, men kontakt med inntaksvannet til anlegget. Dette gjel­ ved alt. 1 kan det oppstå frostrøyk fra overføringska­ der også for reservevanninntaket. NVE vil ved be­ nalen. Det vil bli jevnlig råkdannelse utenfor overfø­ handlingen av søknaden fra AS Follasmolt godkjen­ ringspunktet, men NVE mener konsekvensene av ne en etablering av fiskesperre i byggeperioden for dette er begrenset. Regulanten kan i medhold av det nye kraftverket da hovedinntaket i denne perio­ standardvilkår pålegges å merke usikre områder. den blir i Follaelva. Vi ser imidlertid med skepsis på NTE har senere uttalt at overføringskanalen vil at det skal gis tillatelse til å sperre vassdraget på bli tildekket. Frostrøyk fra kanalen vil da ikke utgjø­ ubegrenset tid, og vil derfor gi en slik tillatelse med re noen ulempe, og NVE mener en overføring kan tidsbegrensning. Det vil bli stilt krav om at AS Fol­ gjøres etter alt. 1 slik NTE primært ønsker. Det må lasmolt eventuelt sammen med de øvrige brukerne legges vekt på å redusere ulempene forbundet med i løpet av den tid tillatelsen gjelder, i ytterligere grad isråkdannelse gjennom detaljplanleggingen. utreder andre løsninger som ikke innebærer bruk av fiskesperre. Det vil si at en primært søker å eta­ Konklusjon blere reserveinntaket ovenfor anadrom strekning. En utbygging som omsøkt vil gi en bedre utnyttelse av ressursene i et allerede utbygget vassdrag. Overføring av Brattreitelva Etter en helhetsvurdering av planene og de forelig­ Overføringen av Brattreitelva lar seg kombinere gende uttalelsene, finner NVE at fordelene og nytten med alle alternativ for Follafoss kraftverk. I alt. A gir ved bygging av Follafoss kraftverk etter det fremlagte overføringen 10,5 GWh i årlig økt produksjon. alt. A er større enn skadene og ulempene for allmenne Kommunen har i sin uttalelse anbefalt overførin­ og private interesser, og at vannressursloven § 25 der- gen også fordi den vil gi reduserte flommer og is- med er oppfylt. gang i Malm. Vi anbefaler at NTE får tillatelse etter vannres­ Den største ulempen er etter NVEs syn tap av sursloven § 8 til bygging og drift av Follafoss kraft­ vannføring nedenfor overføringspunktet. I og med verk, alt. A. at 62 % av feltet overføres vil dette merkes godt hele Vi anbefaler videre at der hvor det ikke oppnås veien ned til utløpet hvor middelvannføringen redu­ minnelige avtaler gis det tillatelse etter oreigningslo­ seres fra ca. 1,42 m3/s til 0,55 m3/s. Rett nedenfor ven § 2, nr. 51 til ekspropriasjon av nødvendig grunn inntaket vil elva bli tørrlagt med mindre det blir satt til bygging av kraftstasjon og etablering av hjelpean­ krav om minstevannføring. legg, rigg og tipparealer m.m. Det er både innlandsørret og sjøørret i vassdra­ NVE anbefaler også at det gis tillatelse etter vass­ get, men det blir bare i mindre grad fisket etter den, dragsreguleringsloven til overføring av Brattreitelva bortsett fra noe fiske i utløpsområdet av elva. Det er etter alt. 1 i den fremlagte søknaden da fordelene også en oterbestand langs elva som er avhengig av fisk i her er større enn ulempene, jf. § 8. Tillatelse etter vassdraget. En overføring uten slipp av minstevann­ vassdragsreguleringsloven gir samtidig rett til ekspro­ føring vil etter NVEs syn være svært uheldig for priasjon av nødvendig grunn for etablering av sperre­ denne arten. I fagrapporten om viltbiologiske un­ dam, inntakskonstruksjon, anleggsvei, tipp og fremfø­ dersøkelser er det sagt at en minstevannføring tro­ ring av overføringskanal til Follavatnet. lig kan være forholdsvis liten om dette kombineres Det anbefales at det i medhold av oreigningsloven med kulpgraving. gis tillatelse til forhåndstiltredelse før skjønn er av­ Et slipp av minstevannføring kombinert med holdt. biotopjusterende tiltak som kulpgraving, terskel­ I NVEs helhetsvurdering inngår også konse­ bygging og løpskorreksjoner vil sikre eksistensmu­ kvensene av elektriske anlegg som er nødvendig for ligheter for fisk i vassdraget samtidig som oteren å gjennomføre bygging av nytt Follafoss kraftverk. beholder næringsgrunnlaget. Det vil i tillegg være Etter NVEs vurdering medfører ikke de elektriske gunstig med minstevannføring både ut fra estetiske anleggene skader av et slikt omfang at det har avgjø­ hensyn og elvas gjerdefunksjon. Kommunens krav rende betydning for om det omsøkte tiltaket kan til­ om sikker vannforsyning til grunnvannskilden vil lates eller ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden et­ også bli ivaretatt. Et vannslipp på 0,1 m3/s er noe ter energiloven om bygging og drift av de elektriske over alminnelig lavvannføring, jf. DNs uttalelse, og anleggene når spørsmålet om tillatelse etter vass­ kostnadene som for slipp av 0,1 m3/s direkte i Folla­ dragslovgivningen er avgjort. elva. NVE kan ikke se at det er andre vesentlige ska- der forbundet med en overføring av Brattreitelva til Revisjon av konsesjonsvilkår Follavatnet. Verran kommune, interessegruppe ved Selavatnet, Når det gjelder valg av alternativ for overførin­ Holden hytteeierforening og NJFF, avd. Nord-Trøn- gen er kostnadene ved alternativ 1 betydelig lavere delag, har fremmet ønsker/krav som gjelder revi­ (ca. 4-5 mill. kr) enn for alt. 2. I konsekvensvurderin­ sjon av konsesjonsvilkårene for Follavassdraget. gen om is er konsekvensene ved overføring etter de Dette gjelder fyllingsforhold i magasinene Follavat­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 143 Nr. 28 net, Strømsetervatnet og Holden, bedring av forhol­ ring. NVE kan ikke se at det er fremkommet kon­ dene for båteiere i sistnevnte magasin i form av til­ krete behov som betinger en fastsatt minstevann­ rettelegging for utsetting og opptrekk samt mer- stand i Follavatnet. king av undervannsskjær. NJFF, avd. Nord-Trøndelag ber om at LRV i Hol­ Konsesjonsvilkårene som kan revideres ble fast­ den heves med 2 meter til kote 294,0. LRV er en del satt ved kgl.res. av 13.11.1936 gjennom tillatelse til av den opprinnelige konsesjonsfrie reguleringen og utvidet regulering av Follavassdraget. Tillatelsen til er således ikke omfattet av revisjonsadgangen. tilleggsregulering av Strømsetervatnet er ikke tatt i Holden hytteeierforening ønsker en fastsatt bruk og anses for bortfalt. Det betyr at det ikke er vannstand i Holden i perioden 1. mai til 1. august lik revisjonsadgang etter vassdragsreguleringsloven kote 297,0, tilsvarende 5 m under HRV. Verran kom­ for dette konsesjonsfrie magasinet. NVE vil likevel mune ønsker en fastsatt minstevannstand i perio­ kunne ha mulighet til å konsesjonsbehandle maga­ den 1. mai til 1. september for å bedre friluftlivskva­ sinet i medhold av lov om vassdrag og grunnvann, litetene ved vatnet. Kommunen har ikke tallfestet § 66, om innkalling av konsesjonsfrie anlegg. NTE vannstandsnivået, men vi antar at det samsvarer har i KU sagt seg villig til å prioritere oppfylling av med hytteeierforeningen sine ønsker. magasinet til 1 m under HRV (kote 254) innen I tillegg er begge opptatt av at det legges bedre 1. juni og holde dette vannstandsnivået frem til til rette for båtbruk for brukerne av vatnet. Dette 1. september med unntak av tapping til fastsatt min- gjelder opptrekk og utsett, båtstø og bedret tilgjen­ stevannføring. NTE har tallfestet et minstevannfø­ gelighet for funksjonshemmede. Det bes i tillegg ringsslipp fra dammen ved Strømsetervatnet til 0,5 om at undervannsskjær merkes på grunn av kolli­ m3/s, tilsvarende alminnelig lavvannføring. Dette sjonsfare. tilsvarer det som normalt tappes i dag. Bruken av Holden til friluftsformål som båtliv er NVE mener at for å sikre en vannstand lik kote kommet til etter at reguleringen ble etablert. Dette 254, bør det fastsettes i manøvreringsreglementet at er med andre ord forhold som har vært kjent før en det ikke skal tappes fra dette magasinet etter 1. mai har bygget hytter og etablert båtbruk ved Holden. før kote 254 er nådd, med unntak av fastsatt minste­ Praktisk tilrettelegging for hytteeiernes båtbruk er vannføring. En vil da normalt ha nådd kote 254 et privatrettslig forhold som ikke omfattes av en re­ innen 1. juni. visjonssak. En slik manøvrering av magasinet vil imøtekom­ I følge fyllingskurver for Holden er det i de aller me ønsket fra interessegruppe ved Selavatnet om fleste år et godt samsvar mellom de ønsker om som­ høyere sommervannstand av hensyn til friluftslivet mervannstand som hytteeierforeningen har og den og spesielt båtbruk. Det vil trolig bli mulig å passere faktiske magasinfylling. Foreningen ønsker en min­ under moloen ved Selavatnet, noe som i dag ikke stevannstand fra 1. mai. Dette vil legge urimelige re­ går ved vannstander særlig lavere enn 1 meter un­ striksjoner på magasinet ved at det i mange tilfelle der HRV. vil sette krav til oppfylling av vatnet før smelteseson­ Den samme foreningen tar opp forhold som om- gen begynner. Holden er et stort magasin med et handler graving av kanal mellom Selavatnet og begrenset nedslagsfelt og en høy magasinprosent. Strømsetervatnet først på 1970-tallet. Foreningen Situasjonen kan bedres noe ved bruk av Bratting­ mener gravingen har gjort at Selavatnet kan tappes foss som pumpe. Det vil likevel være vanskelig å lenger ned enn opprinnelig. I følge forarbeidene til kunne innfri et slikt fyllingskrav uten at en båndleg­ konsesjonen av 1936 for utvidet regulering av ger bruken av magasinet slik at det ikke kan utnyt­ Follavassdraget var felles nedre reguleringsgrense tes fullt ut. Fra 1. juni er imidlertid vannstanden nes­ i opprinnelig avtale om regulering av Strømsetervat- ten alltid over den kotehøyde Holden hytteeierfore­ net/Selavatnet/Kastbotn fra 1909-10 på kote 248, ning ønsker. Forutsatt at NTE prioriterer en oppfyl­ tilsvarende dagens LRV for disse vannene. NVE kan ling av Holden i tråd med søknaden vil ikke NVE an­ derfor ikke se at dette forholdet trenger nærmere befale noen ytterligere restriksjoner på manøvrerin­ omtale. gen av magasinet. NVE vil også bemerke at situasjo­ Verran kommune har bedt om at det fastsettes nen for Holden er lik som for Follavatnet ved at en minstevannstand i Follavatnet i sommerseson­ begge er inntaksmagasin. gen. Kravet er ikke begrunnet. Follavatnet er inn­ Merking av skjær kan være uheldig da det kan taksmagasin til Follafoss kraftverk. Av hensyn til å gi en falsk trygghetsfølelse for båtførere. I og med oppnå så stor fallhøyde som mulig er det i NTEs in­ at det er en reguleringssone på 10 m i Holden vil det teresse at vannstanden er opp mot HRV. Som det være vanskelig å merke alle skjær som kan utgjøre fremgår av bilag over fyllingsforhold i Follavatnet en fare. NVE mener at båtbrukerne over lang tid bør ligger vanligvis vannstanden ca. 0,5 m under LRV. ha etablert kunnskap om hvor skjærene befinner Det vil ikke bli store endringer, men vannstanden seg. Hvis det likevel er skjær som utgjør en helt spe­ kan pendle noe mer i den øverste meteren av regu­ siell fare ved normale fyllingsforhold må NTE i sam­ leringsmagasinet på grunn av planlagt effektkjø- råd med hytteeierforeningen sørge for å få merket 144 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 disse. Vi viser til generelt pålegg til eiere av vass­ planene. Før en eventuell tipp ved Sandneset kan dragsanlegg om sikringstiltak av hensyn til allmen­ godkjennes av NVE må det fremskaffes informasjon ne og private interesser, jf. rundskriv av 21.05.2002. om dybdeforhold, bølgeerosjonsfare og mulighet for å forme tipp på en landskapsmessig og stabil må­ Kommentar til vilkårene te. Det er foreslått tre vilkårssett. Ett sett etter vannres­ Post 4, naturforvaltning sursloven for bygging av Follafoss kraftverk. Ett et­ ter vassdragsreguleringsloven som oppdaterer og Avsetning til fond er diskutert under post 6 om revi­ reviderer vilkårene for konsesjonen av 13.11.1936. derte vilkår for konsesjon av 13.11.1936. Det er i dette settet tatt hensyn til at utbyggingen er Det er ellers en forutsetning at eventuelle på­ gjennomført og at en revisjon skal være en revisjon legg i medhold av vilkåret står i forhold til omfanget av miljømessige vilkår. Til sist er det ett sett vilkår av utbyggingen og overføringen. etter vassdragsreguleringsloven for overføring av Brattreitelva. Det er utarbeidet et felles manøvre­ Post 5, automatisk fredete og andre kulturminner ringsreglement for konsesjonene. I Arkeologisk rapport fra Nord-Trøndelag fylkes­ Merknadene ovenfor om revisjon av konse­ kommune er det påvist en kokegrop som automa­ sjonsvilkårene er hensyntatt i forslag til manøvre­ tisk fredet kulturminne ved det planlagte tippområ­ ringsreglement og omtalt under merknader til opp­ det i Almlia. Fylkeskommunen anbefaler at det blir datert vilkår for utvidet regulering av Follavassdra­ gitt dispensasjon fra kulturminneloven for det påvis­ get. te kulturminnet. NTE har påtatt seg å ta vare på Follafoss kraft­ Merknader til vilkår etter vannressursloven for bygging stasjon som et kulturhistorisk bygg. NVE finner av Follafoss kraftverk ikke grunn til å ta dette inn som eget pålegg i konse­ Post 1, byggefrister sjonsvilkårene. NVE har prioritert saken høyt blant annet på grunn Post 6, forurensning mv. av pålegget om utskifting av et smisveiset trykkrør, og forventer at NTE iverksetter bygging av nytt Tiltaket ventes å gi lite forurensning. Det er nødven­ kraftverk så snart alle nødvendige tillatelser forelig­ dig med egen tillatelse fra Fylkesmannen for an­ ger. leggsdriften. Et eventuelt minstevannsføringspålegg vil be­ Post 3, godkjenning av planer, landskapsmessige for- dre Follaelvas resipientkapasitet. Elva kan i dag hold, tilsyn mv. være preget av noe avrenning fra jordbruk og et barkdeponi i øvre del. I og med at det er planlagt å NVE minner om at detaljplaner for bygging av kraft­ ha elva som reserveinntak er det fordelaktig om rå­ verket og alle anlegg i tilknytning til dette skal være vannet har så god kvalitet som mulig. godkjent av NVE i forkant. Verran kommune skal også ha mulighet til å kunne uttale seg om planer for Post 7, ferdsel mv. anleggsvei, massetak og tipper. Når det gjelder plassering av tipper må NTE i Vi minner om (jf. post 3) at det er nødvendig med til­ samråd med kommunen og eventuelt andre avtake­ latelse fra veivesenet til både transport av masser og re se om det er mulig å få utnyttet mest mulig av deponering ved Sandneset. tippmassene til samfunnsnyttig bruk. Kommunen krever utredet andre alternativ for plassering og Post 8, terskler mv. bruk av massene. NTE har signalisert vilje til å vur­ Follaelva er for det meste bratt og lite egnet for ter­ dere annen bruk, men savner en konkretisering av skelbygging med unntak av nederste del. Vi tar like- alternativ. NTE har selv undersøkt muligheter til vel med pålegget i sin helhet for å kunne ha en mu­ deponering, men foreløpig ikke funnet andre aktuel­ lighet til å kunne gi et pålegg om bygging av slike le enn den planlagte utfyllingen i Follafoss. NVE me­ hvis NVE skulle finne det hensiktsmessig. ner kommunen og eventuelt andre interessenter bør komme med innspill senest i forbindelse med Merknader til vilkår etter vassdragsreguleringsloven for detaljplanleggingen for å få dette med i en vurde­ overføring av Brattreitelva ring. Merknadene fra Veivesenet og Kystverket om Post 3, konsesjonsavgifter og næringsfond godkjenning for tungtransport og eventuell tipp ved NVE foreslår at konsesjonsavgiftene for overføring Sandneset må følges opp. Nødvendig godkjenning av Brattreitelva settes til kr 8 pr. nat.hk. til staten og må også innhentes av Kystverket for plassering av kr 24 pr. nat.hk. til kommunen. Dette er på nivå med tipp i strandsonen. Endelig plassering og utforming de satser som NVE har foreslått i sine seneste inn­ av tipp skal godkjennes av NVE som en del av detalj­ stillinger. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 145 Nr. 28

Verran kommune krever at NTE skal gi et til­ og åpent og derfor kan utgjøre en sikkerhetsrisiko skudd til kommunens næringsfond på kr 2 000 000. på grunn av svekket bæreevne. Dette kommer i tillegg til at NTE frivillig har forplik­ tet seg til å betale kr 1 000 000 til Verran kommunes Merknader til reviderte vilkår for konsesjon 13.11.1936, næringsfond. utvidet regulering av Follavassdraget Næringsfond knyttes normalt til nye konsesjo­ Det er tatt utgangspunkt i standardvilkårene for ner etter vassdragsreguleringsloven. I dette tilfelle vassdragsreguleringskonsesjoner, men flere av dis- vil det si overføring av Brattreitelva i og med at revi­ se er uaktuelle fordi utbyggingen for lengst er full­ sjonssaker primært skal gjelde miljømessige for- ført. hold, mens tillatelse til nytt Follafoss kraftverk gis etter vannressursloven. Overføringen av Brattreitel­ Post 2, konsesjonsavgifter og næringsfond va er en liten overføring i forhold til skadevirkninger og kraftinnvinning (ca. 10,5 GWh). NVE kan derfor Krav om næringsfond og oppjusterte konsesjonsav­ ikke anbefale at det gis noe pålegg om tilskudd til gifter ligger etter NVEs syn utenfor revisjonsadgan­ gen, og NVE har derfor ikke foreslått noe nærings­ næringsfond i denne saken. fond. Konsesjonsavgiftene er satt til det nivået de er på i dag etter indeksjusteringer, dvs. kr 24,87 til Post 7, godkjenning av planer, landskapsmessige for- kommunen og kr 10 til staten. Avgiftene skal juste­ hold, tilsyn mv. res på nytt henholdsvis 01.01.2004 for kommunen De samme merknader om godkjenning av detaljpla­ og 01.01.2003 for staten. ner, tipplasser og anleggsvei gjelder som for byg­ NTE har i dag en frivillig avtale med Verran ging av Follafoss kraftverk. Ved overføring etter alt. kommune om betaling av konsesjonsavgifter for 1 må overføringskanalen legges i kulvert siste styk­ både den konsederte reguleringen av Follavassdra­ ket slik det fremgår i søknaden. Dette vil redusere get og den tidlige konsesjonsfrie reguleringen. NVE frostrøyk til et minimum, jf. uttalelse fra Sten Åge krever bare inn konsesjonsavgifter til staten for kon­ Lindstrøm. sesjonen av 13.11.1936, men satsene er indeksjus­ NVE mener at tipplassen som er tenkt for alt. 2 tert også for kommunesatsene, i fall avtalen mellom er lite gunstig i og med at den er plassert i strand­ partene avvikles og NVE må innkreve disse på veg- kanten i et regulert vann. Dette stiller store krav til ne av kommunen. forming og tildekking. Om det skulle bli gitt konse­ En innvinning av 4,5 m fallhøyde i Follafoss vil gi sjon etter dette alternativet må det vurderes andre et økt kraftgrunnlag. Regulert vannføring for konse­ alternativer for tipplassering. sjonen av 13.11.1936 er beregnet til 2,4 m3/s. Dette gir en kraftøkning i alt. A på 144 nat.hk. Dette vil bli Post 8, naturforvaltning innkrevet av NVE med mindre partene endrer den eksisterende frivillige avtale. Det vil bli brukt den Det er en forutsetning at eventuelle pålegg med satsen som til enhver tid er gjeldende. hjemmel i vilkåret står i forhold til tiltakets størrelse og virkning. Post 5, godkjenning av planer, landskapsmessige for- hold, tilsyn mv. Post 12, terskler mv. Oppfølging og miljøtilsyn av eksisterende utbyggin­ Av hensyn til fiskebestanden (og dermed oteren) i ger er forhold som NVE i stadig større grad vektleg­ Brattreitelva er det viktig at en får utnyttet restvann­ ger. Vilkåret er ikke tatt med i sin helhet da en del føring og minstevannføring optimalt. NVE vil derfor omfatter forhold i byggeperioden. Vilkåret gir NVE be om at det som en del av detaljplanene legges mulighet til å påse at regulanten driver anleggene frem en plan for hvordan vannet best mulig kan ut­ sine på en miljømessig forsvarlig måte. nyttes ved hjelp av tiltak som kulpgraving, elvekor­ reksjoner og terskler. Det må også planlegges en el­ Post 6, naturforvaltning ler flere terskler i nedre del slik kommunen ønsker for å sikre et stabilt vannspeil inn mot grunnvanns­ Verran kommune har krevd et fisk-/viltfond på uttaket for Malm. 150 000,-, mens DN mener at et fond til opphjelp av fisk/vilt/friluftslivet bør være på 50 000,- årlig. Behovet for erosjonssikring for å unngå tilbake­ Verran kommune begrunner sitt syn med at for graving av utløpet der overføringen av Brattreitelva tilsvarende fond fastsatt ved tillatelse av 20.12.1985 munner ut i Follavatnet må vurderes. til bygging av Ormsetfoss kraftverk i samme kom­ mune, ble beløpet fastsatt til 55 000,-. Dette er nå in­ Post 15, merking av is deksjustert til ca. 70 000,-. Kommunen mener skade­ Det kan være behov for å merke området ved tunne­ ne i dette tilfellet er mer omfattende fordi to vass­ lutløpet da dette området i følge fagrapporten om is drag med anadrom fisk blir berørt. DN har ikke be­ stadig vil kunne veksle mellom å være gjenfrosset grunnet størrelsen på beløpet. 146 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Ormsetfoss kraftverk produserer ca. 74 GWh. Post 11, hydrologiske observasjoner, kart mv. Det er flere reguleringer i vassdraget og noen min­ Fylkesmannens merknader om krav om opprettelse dre overføringer. og drift av målestasjoner for måling av pålagt min­ NVE mener det er naturlig å vurdere størrelsen stevannføring ivaretas av dette vilkåret. Vilkåret er på fondet både ut fra skader ved overføring av Brat­ også med for overføringen av Brattreitelva. treitelva, og skader i Follavassdraget over tid, da opprettelse av fond som gir grunnlag for å kompen­ Post 16, merking av usikker is sere for skader på allmenne interesser også omfat­ tes av revisjonsadgangen. Skadene i Follaelva vil bli Dette vilkåret gjelder alle partier av reguleringsma­ svært begrenset i forhold til nåsituasjonen så sant gasinene som får svekket is som følge av regulerin­ det opprettholdes en minstevannføring av hensyn til ger og overføringer eller som følge av kraftverks­ stasjonær ørret. Brattreitelva vil få forverrede for- driften. hold for sjøørret. Det er derfor naturlig at det gis en mulighet for å kompensere for dette. Merknader til manøvreringsreglementet Både Holden og Follavatnet er omfattet av revi­ Av hensyn til fisk i Follaelva som får forverrede for- sjonsadgangen og sammen med overføringen av hold på grunn av reduserte overløp skal det slippes Brattreitelva og utbygging av Follavatnet er NVE av 0,1 m3/s hele året fra Folladammen. den oppfatning at det her er grunnlag for opprettel­ Av hensyn til fisk, oterbestand og estetiske for- se av et fond for å bøte på de skader vassdragene hold skal det slippes en minstevannføring på 0,1 m3/ er/blir påført. NVE mener likevel at skadevirknin­ s fra overføringspunktet for Brattreitelva. Hvis tilsi­ gene som følge av tilleggsreguleringene og overfø­ get er mindre enn dette slippes hele tilsiget. Ved ringen er begrenset og foreslår at fondets størrelse overløp ved Folladammen skal overføringen sten­ settes til 20 000,- årlig. ges ved fare for skadeflom slik at Follaelvas flom­ vannføring kun kommer fra eget naturlig felt. 3 Post 8, ferdsel mv. Det skal videre slippes 0,5 m /s hele året fra Strømsetervatnet. Fra 1. mai skal det ikke tappes fra Verran kommune krever at NTE overtar ansvaret magasinet ut over nødvendig tapping til pålagt min­ for veien fra Folladalskrysset opp til Holden. NTE stevannføring før vannstanden har nådd kote 254,0. har ansvaret for det nederste stykket av veien, mens Vannstanden skal ikke underskride dette nivået kommunen etter avtale med NTE har overtatt re­ frem til 1. september bortsett fra nødvendig tapping sten av veien. NVE kan ikke se at det er grunnlag for for opprettholdelse av minstevannføringspålegget. å pålegge NTE å overta ansvaret på nytt for denne Den øverste meteren av reguleringssonen i veien. Follavatnet kan benyttes til kortidsregulering. NVE mener at NTE må sørge for å merke grun- NVE forutsetter ellers at manøvreringen av ner/skjær som kan utgjøre en spesiell fare for båt­ vassdraget gjennomføres som beskrevet i søknaden trafikk ved normale fyllingsforhold i Holdenmagasi­ og at regulanten prioriterer oppfylling av Holden­ net i båtsesongen, og har tatt dette med i vilkåret. magasinet. Behovet avklares i samråd med representanter for hytteeierne. Andre merknader Det er kommet merknader om begge vassdragenes Post 9, terskler mv. funksjon som gjerde. For Follavassdraget skal dette være omfattet av tidligere skjønn, og forholdene vil Vilkåret gjør det mulig å gi pålegg som kan rette opp ikke bli endret som følge av revisjonen. For Brattrei­ miljøskader som følge av reguleringene hvis NVE telva vil dette temaet bli omfattet av skjønnet med finner dette påkrevet. Det vil også ivareta mulighe­ mindre det blir inngått frivillig avtale i forkant mel­ ten for å rette opp eventuelle erosjonsskader hvis lom partene. det skulle inntreffe som følge av effektkjøring i Fol­ Krav fra Verran kommune om kartlegging av lafoss kraftverk. mikro-/minikraftverkspotensialet i kommunen er saken uvedkommende og kan ikke hensyntas. Det samme gjelder krav om utredning knyttet til kom­ Post 10, manøvreringsreglement munens reservekilde i Malm. Disse spørsmålene Vi har i likhet med tidligere tatt med hele regule­ må eventuelt løses i samarbeid mellom partene. ringshøyden i alle magasin, men det er bare deler av DN og fylkesmannen ønsker at krav om minste­ reguleringshøyden som er omfattet av konsesjonen vannføringsslipp skal vurderes etter en samlet plan av 13.11.1936. Det er utarbeidet et felles manøvre­ for flere vassdrag i regionen og trekker frem Mos­ ringsreglement for hele vassdraget, inkludert over­ savassdraget som NTE også regulerer og hvor et føringen av Brattreitelva. prøvereglement nå er oppe til behandling. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 147 Nr. 28

NVE mener at et eventuelt minstevannførings­ logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir pålegg må fastsettes etter en konkret vurdering for best mulig. hvert enkelt vassdrag. Å blande flere vassdrag vil Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om være uheldig da det kan være flere forhold som blir planene for anleggsveger, massetak og plassering berørt av et minstevannføringspålegg, slik som fyl­ av overskuddsmasser. ling av magasin, større tap i produksjon, samt rettig­ Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ heter og eierforhold. Nytten av minstevannførings­ rett over tipper og andre områder som trenges for å pålegg vil variere, og behovet for minstevannføring gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med i Mossa må vurderes i forbindelse med fastsettelsen denne post. av endelig manøvreringsreglement for dette vass­ Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig draget som egen sak." opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 anlegg eller del av anlegg er satt i drift. for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk til å bygge Follafoss Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ kraftverk i Verran kommune, Nord-Trøndelag fylke nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det 1 kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. (Byggefrister mv.) Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ dre uten NVEs samtykke. nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring særlige omstendigheter kan fristene forlenges av av plikter i henhold til denne posten. Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller 4 lockout har vært umulig å utnytte. (Naturforvaltning) For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- I taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ kr 1 000,-. melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) a. å sørge for at forholdene i Follaelva er slik at de 2 stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produk­ (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ og øvrige naturlig forekommende plante- og dy­ traktører og andre som har med anleggsarbeidet og repopulasjoner forringes minst mulig, kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ b. å kompensere for skader på den naturlige re­ turforekomster, landskapsområder, fornminner kruttering av fiskestammene ved tiltak, mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ formes slik at tap av fisk reduseres, ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig rettes i god tid på forhånd. grad opprettholdes.

3 II (Godkjenning av planer, landskapsmessige Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse forhold, tilsyn mv.) av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og for at forholdene for plante- og dyrelivet i området senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som som direkte eller indirekte berøres av reguleringen omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom­ bundet med dette dekkes av konsesjonæren. penserende tiltak. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ III regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full området som berøres direkte eller indirekte av an­ driftsmessig stand. leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren­ vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- de tiltak og tilretteleggingstiltak. 148 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

IV leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som undersøkelser i de områdene som berøres av regu­ konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi­ mentet treffer annen bestemmelse. nansiering av større undersøkelser som omfatter Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning områdene som direkte eller indirekte berøres av re­ å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig guleringen. bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. V 8 Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ (Terskler mv.) leggstiden. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø­ rer vesentlige endringer i vannføring eller vann­ VI stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ for å redusere skadevirkninger. næren. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ 5 synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ og energidepartementet pålegge konsesjonæren å (Automatisk fredete og andre kulturminner) bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å utgiftene forbundet med dette. undersøke om tiltaket berører automatisk fredete Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller som ivaretar både private og allmenne interesser i på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. dispensasjon fra den automatiske fredningen etter Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. sjonæren. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- 9 andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av kommunens kulturminneforvaltning med det sam- Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. teriale til disposisjon for det offentlige. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- 6 te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. (Forurensning mv.) Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hen­ ne er utført. syn til forurensningsforholdene i vassdraget. 10 7 (Etterundersøkelser) (Ferdsel mv.) Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et­ Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ terundersøkelser av reguleringens virkninger for hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 149 Nr. 28 offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe Konsesjonen kan ikke overdras. nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser De utførte reguleringsanlegg eller andeler i som skal foretas og hvem som skal utføre dem. dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse 11 med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge­ (Luftovermetning) ne. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor­ dighetenes samtykke. me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann 2 eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning fore­ (Konsesjonsavgifter og næringsfond) kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et­ For den øking av vannkraften som innvinnes ved re­ ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar­ guleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra­ tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el­ get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta­ ler redusere problemene, herunder forsøk med hel tens konsesjonsavgiftsfond kr 10,- pr. nat.hk. Til eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by­ årsaken. kommuner som Kongen bestemmer kr 24,87,- pr. nat.hk. 12 Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser stemmer. som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ Økingen av vannkraften skal beregnes på gidepartementet til kontroll med overholdelsen av grunnlag av den øking av vannføringen som regule­ de oppstilte vilkår. ringen antas å ville medføre utover den vannføring Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ året. settes av Olje- og energidepartementet. Ved beregningen av økingen forutsettes det at Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin­ gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke øking av vannkraften avgjøres med bindende virk­ fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ ning av Olje- og energidepartementet. lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert virksomhet. som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ ven kap. 7. satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ og energidepartementet kan justere beløpet hvert 3 5. år. (Kontroll med betaling av avgift mv.)

Forslag til reviderte vilkår for tillatelse for Nord-Trønde- Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et­ lag Elektrisitetsverk til å foreta utvidet regulering av ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel­ Follavassdraget se av kraft, jf. post 14 kan med bindende virkning fastsettes av Olje- og energidepartementet. (erstatter vilkår gitt ved kgl.res. av 13.11.1936) 1 4 (Konsesjonstid) (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ traktører og andre som har med anleggsarbeidet og nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ turforekomster, landskapsområder, fornminner sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule­ historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ ringsloven § 10, post 3, 1.ledd. turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ 150 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig­ området som berøres direkte eller indirekte av an­ het underrettes i god tid på forhånd. leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren­ 5 de tiltak og tilretteleggingstiltak. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) IV Godkjenning og tilsyn med utførelse og senere ved­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse likehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs­ dette dekkes av konsesjonæren. undersøkelser i de områdene som berøres av regu­ Reguleringsanleggene skal utføres solid, minst leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi­ driftsmessig stand. nansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av re­ Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og guleringen. vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. V Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konse­ planene for anleggsveger, massetak og plassering sjonæren å innbetale et årlig beløp til Verran kom­ av overskuddsmasser. mune på kr 20 000 til opphjelp av fisk/vilt/frilufts- NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring liv. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som av plikter i henhold til denne posten. loven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommu­ 6 nestyret. Med hensyn til tiltak som kommer frilufts­ livet til gode, skal beløpet nyttes etter nærmere be­ (Naturforvaltning) stemmelse gitt av DN. I Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse VI av Direktoratet for naturforvaltning (DN) Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med a. å sørge for at forholdene i Follavassdraget og overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg Brattreitelva er slik at de stedegne fiskestamme­ gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ ne i størst mulig grad opprettholder naturlig re­ næren. produksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig fore­ 7 kommende plante- og dyrepopulasjoner forrin­ ges minst mulig, (Forurensning mv.) b. å kompensere for skader på den naturlige re­ Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ kruttering av fiskestammene ved tiltak, mere bestemmelse: c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i – ˜ utf⌂ re eller bekoste tiltak som i forbindelse med vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- reguleringen er p˜krevet av hensyn til forurens­ formes slik at tap av fisk reduseres, ningsforholdene i vassdraget. d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig – ˜ bekoste helt eller delvis oppf⌂ lgingsunders⌂ kel­ grad opprettholdes. ser i ber⌂ rte vassdragsavsnitt.

II 8 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse (Ferdsel mv.) av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ for at forholdene for plante- og dyrelivet i området hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og som direkte eller indirekte berøres av reguleringen kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom­ leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om penserende tiltak. hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ III sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i mentet treffer annen bestemmelse. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 151 Nr. 28

Konsesjonæren plikter å merke opp skjær som 12 utgjør en spesiell fare for båttrafikk ved normale fyl­ (Etterundersøkelser) lingsforhold i Holdenmagasinet. Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et­ terundersøkelser av reguleringens virkninger for 9 berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det (Terskler mv.) offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø­ nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser rer vesentlige endringer i vannføring eller vann­ som skal foretas og hvem som skal utføre dem. stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ 13 rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. (Militære foranstaltninger) for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ militære foranstaltninger for sprengning i krigstil­ synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel­ og energidepartementet pålegge konsesjonæren å se eller erstatning for de herav følgende ulemper el­ bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller utgiftene forbundet med dette. deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø­ relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er krigsøyemed. fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan 14 som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn (Konsesjonskraft) med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes­ Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av sjonæren. den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraf­ ten, beregnet etter reglene i vassdragsregulerings­ 10 loven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og fordeling avgjø­ res av Olje- og energidepartementet med grunnlag i (Manøvreringsreglement mv.) kommunenes behov til den alminnelige elektrisi­ Vannslippingen skal foregå overensstemmende tetsforsyning. med et manøvreringsreglement som Kongen på for­ Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk­ hånd fastsetter. ningen, beregnet som i første ledd. Viser det seg at slippingen etter dette reglement Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ medfører skadelige virkninger av omfang for all­ dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ menne interesser, kan Kongen uten erstatning til gi. konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette for utgående ledninger eller fra konsesjonærens de endringer i reglementet som finnes nødvendige. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres 11 ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) het. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av apparatanlegg for utgående ledninger, betales av Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ den som tar ut kraften. ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak teriale til disposisjon for det offentlige. varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- skes benyttet og brukstidens fordeling over året. te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ godkjenner. partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte skje med 2 års varsel. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år ne er utført. av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ 152 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 snittlig selvkost for et representativt antall vann­ tilbake i samsvar med bestemmelsene i vassdrags­ kraftverk i hele landet. reguleringsloven § 12, post 21. Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ betinget i denne post uten at vis major, streik eller nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ og energidepartementets bestemmelse å betale til mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ og energidepartementet kan justere beløpene hvert stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier­ 5. år. ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften. Forslag til vilkår for tillatelse for Nord-Trøndelag Elektri- Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan sitetsverk til å foreta overføring av Brattreitelva til Folla- tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. vatnet 1 15 (Konsesjonstid) (Luftovermetning) Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor­ Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ ved anleggets senere drift at luftovermetning fore­ retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule­ kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et­ ringsloven § 10, post 3, 1. ledd. ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar­ Konsesjonen kan ikke overdras. tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el­ De utførte reguleringsanlegg eller andeler i ler redusere problemene, herunder forsøk med hel dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse årsaken. med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge­ ne. 16 Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ (Merking av usikker is) dighetenes samtykke. De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som 2 mister bæreevnen på grunn av reguleringene og overføringene må merkes eller sikres etter nærme­ (Konsesjonsavgifter og næringsfond) re anvisning av NVE. For den øking av vannkraften som innvinnes ved re­ guleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra­ 17 get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta­ tens konsesjonsavgiftsfond kr 8,- pr. nat.hk. Til kon­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) sesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by­ Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser kommuner som Kongen bestemmer kr 24,- som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ pr. nat.hk. gidepartementet til kontroll med overholdelsen av Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ de oppstilte vilkår. ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige stemmer. av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ Økingen av vannkraften skal beregnes på settes av Olje- og energidepartementet. grunnlag av den øking av vannføringen som regule­ Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser ringen antas å ville medføre utover den vannføring gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å året. bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke Ved beregningen av økingen forutsettes det at fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin­ lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva virksomhet. som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ øking av vannkraften avgjøres med bindende virk­ ne 2, 14 og 17 kan medføre at konsesjonen trekkes ning av Olje- og energidepartementet. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 153 Nr. 28

Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ ven kap. 7. leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og 3 vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ (Kontroll med betaling av avgift mv.) logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et­ Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel­ planene for anleggsveger, massetak og plassering se av kraft, jf. post 18 kan med bindende virkning av overskuddsmasser. fastsettes av Olje- og energidepartementet. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ rett over tipper og andre områder som trenges for å 4 gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Byggefrister mv.) denne post. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende særlige omstendigheter kan fristene forlenges av anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ lockout har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe For hver dag noen av disse fristene oversittes for anlegget. uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ kr 1 000,-. dre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring 5 av plikter i henhold til denne posten. (Erstatning til etterlatte) 8 Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om­ (Naturforvaltning) kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon­ sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og I energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse terlatte en øyeblikkelig erstatning. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) a. å sørge for at forholdene i Brattreitelva er slik at 6 de stedegne fiskestammene i størst mulig grad (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) opprettholder naturlig reproduksjon og produk­ sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ og øvrige naturlig forekommende plante- og dy­ traktører og andre som har med anleggsarbeidet og repopulasjoner forringes minst mulig, kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ b. å kompensere for skader på den naturlige re­ turforekomster, landskapsområder, fornminner kruttering av fiskestammene ved tiltak, mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ formes slik at tap av fisk reduseres, ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig­ d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig het underrettes i god tid på forhånd. grad opprettholdes.

7 II (Godkjenning av planer, landskapsmessige Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ forhold, tilsyn mv.) melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i om­ senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som rådet som direkte eller indirekte berøres av regule­ omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ ringen forringes minst mulig og om nødvendig utfø­ bundet med dette dekkes av konsesjonæren. re kompenserende tiltak. 154 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

III – ˜ utf⌂ re eller bekoste tiltak som i forbindelse med Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse reguleringen er p˜krevet av hensyn til forurens­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge ningsforholdene i vassdraget. for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i – ˜ bekoste helt eller delvis oppf⌂ lgingsunders⌂ kel­ området som berøres direkte eller indirekte av an­ ser i ber⌂ rte vassdragsavsnitt. leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren­ 11 de tiltak og tilretteleggingstiltak. (Ferdsel mv.) IV Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs­ hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, undersøkelser i de områdene som berøres av regu­ samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi­ konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ nansiering av større undersøkelser som omfatter mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ områdene som direkte eller indirekte berøres av re­ mentet treffer annen bestemmelse. guleringen. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning V å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ødelagt/utilgjengelige. ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ leggstiden. 12 VI (Terskler mv.) Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø­ overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg rer vesentlige endringer i vannføring eller vann­ gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge næren. konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. 9 for å redusere skadevirkninger. (Automatisk fredete kulturminner) Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ undersøke om tiltaket berører automatisk fredete og energidepartementet pålegge konsesjonæren å kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- utgiftene forbundet med dette. net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. som ivaretar både private og allmenne interesser i Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke sjonæren. har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ kommunens kulturminneforvaltning med det sam- 13 me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket (Manøvreringsreglement mv.) kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 Vannslippingen skal foregå overensstemmende om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. med et manøvreringsreglement som Kongen på for­ 10 hånd fastsetter. Viser det seg at slippingen etter dette reglement (Forurensning mv.) medfører skadelige virkninger av omfang for all­ Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ menne interesser, kan Kongen uten erstatning til mere bestemmelse: konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 155 Nr. 28 te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette res av Olje- og energidepartementet med grunnlag i de endringer i reglementet som finnes nødvendige. kommunenes behov til den alminnelige elektrisi­ Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes tetsforsyning. før reglementet er fastsatt. Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk­ ningen, beregnet som i første ledd. 14 Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ gi. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren teriale til disposisjon for det offentlige. kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige het. Kostnadene ved omforming og overføring av godkjenner. kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte apparatanlegg for utgående ledninger, betales av la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ den som tar ut kraften. tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av ne er utført. 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ 15 skes benyttet og brukstidens fordeling over året. (Merking av is) Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som skje med 2 års varsel. mister bæreevnen på grunn av reguleringene og Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ overføringene må merkes eller sikres etter nærme­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år re anvisning av NVE. av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ snittlig selvkost for et representativt antall vann­ 16 kraftverk i hele landet. (Etterundersøkelser) Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et­ betinget i denne post uten at vis major, streik eller terundersøkelser av reguleringens virkninger for lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med og energidepartementets bestemmelse å betale til tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, som skal foretas og hvem som skal utføre dem. med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ 17 stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier­ ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig (Militære foranstaltninger) for å levere den betingede kraften. Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan militære foranstaltninger for sprengning i krigstil­ tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel­ se eller erstatning for de herav følgende ulemper el­ 19 ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller (Luftovermetning) deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø­ relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor­ krigsøyemed. me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann 18 eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning fore­ (Konsesjonskraft) kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et­ Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes­ ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar­ kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el­ den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraf­ ler redusere problemene, herunder forsøk med hel ten, beregnet etter reglene i vassdragsregulerings­ eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere loven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og fordeling avgjø- årsaken. 156 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

20 mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ gidepartementet til kontroll med overholdelsen av og energidepartementet kan justere beløpene hvert de oppstilte vilkår. 5. år. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ 21 settes av Olje- og energidepartementet. Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser (Tinglysing) gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tingly­ fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ ses som heftelse på de eiendommer eller bruk i lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre virksomhet. forpliktelser. Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ ne 2, 18 og 20 kan medføre at konsesjonen trekkes Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av tilbake i samsvar med bestemmelsene i vassdrags­ Follavassdraget i Verran kommune, Nord-Trøndelag fyl- reguleringsloven § 12, post 21. ke For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ (erstatter reglement gitt ved kgl.res. av 13.11.1936) nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­

1. Reguleringer Magasin Naturlig. Reg. Reg. grenser Oppd. Senkn. vannst. høyde Øvre kote Nedre kote m m kote m Follavatnet ...... 174,00 183,50 174,00 9,50 0,0 9,50 Holden ...... 292,00 302,00 292,00 10,0 0,0 10,0 Strømseter vatnet ...... 248,00 255,00 248,00 7,0 0,0 7,0

Reguleringsgrensene skal markeres med faste Fra overføringspunktet i Brattreitelva skal det og tydelige vannstandsmerker som det offentlige slippes 0,1 m3/s hele året. Er tilsiget mindre slippes godkjenner. hele tilsiget. Høydene refererer seg til SKs høydesystem Det skal slippes 0,5 m3/s hele året fra Strømse­ (NN 1954). tervatnet. Hvis vannstanden er på LRV og tilsiget er De øverste 3,5 m av Follavatnet og de øverste 4 under 0,5 m3/s, slippes hele tilsiget. m av Holden omfattes av konsesjon av 13.11.1936. I perioden 1. mai til 1. september skal det ikke De øvrige reguleringshøyder er ikke konsederte. tappes fra Strømsetervatnet bortsett fra pålagt min­ stevannføring så lenge vannstanden er under kote Pumping 254,00. Tilsig til Follavatnet kan pumpes opp i Holden via Fra Follavatnet skal det slippes en minstevann­ 3 Brattingfoss pumpekraftverk for lagring føring på 0,1 m /s hele året. For øvrig kan tappingen skje etter kraftverksei­ Overføringer ers behov.

2 Avløpet fra Brattreitelva (20,4 km ) overføres til 3. Follavatnet. Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres 2. av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdra­ manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det gets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- Follavatnet kan kortidsreguleres mellom kote lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu­ 183,50 og kote 182,50. lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 157 Nr. 28

4. te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette Viser det seg at slippingen etter dette reglementet de endringer i reglementet som finnes nødvendige. medfører skadelige virkninger av omfang for all- Forandringer i reglementet kan bare foretas av menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Kongen etter at de interesserte har hatt anledning konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- til å uttale seg. Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet avgjøres av Olje- og energidepartementet. 158 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 159 Nr. 28

3. Høringsuttalelser til NVEs innstilling "Vi viser til deres oversendelse med kopi av brev fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk uttaler i brev av (NTE) med kommentarer til NVEs forslag til 11.09.2002 følgende: manøvreringsreglement i ovennevnte sak. Samtidig med konsesjonssøknaden har "I forbindelse med vår søknad om tillatelse til NTE åpnet for at vilkårene for manøvrering av bygging av nytt Follafoss kraftverk har vi fore­ Follavassdraget kan revideres. Vassdraget re­ slått å begrense tappingen fra Strømsetervatnet guleres ved hjelp av magasinene Follavatnet, i perioden 1. juni til 1. september. Videre har vi Strømsetervatnet og Holden. Magasinene ble foreslått at bestemmelsen kan fravikes ved etablert før vassdragsreguleringsloven, og det prognoser om forventet flom. Jf. forslag til ma­ er ikke satt vilkår for disse tidlige reguleringe­ nøvreringsreglement i konsesjonssøknadens ne. Det ble gitt konsesjon for utvidet regulering pkt. 6.1.7, punkt 2, siste ledd. Bakgrunn for for­ av magasinene ved konsesjon av 13.11.1936 slaget er å imøtekomme ønsker fra hytteeierne med tilhørende vilkår. Disse vilkårene kan revi­ mht. en høyere sommervannstand i Strømseter­ deres. vannet. Som det fremgår av søknadens bilag Også Strømsetervatnet fikk utvidet regule­ 6.1.9 (dagens situasjon) og bilag 6.1.10 (etter ny ringshøyde ved ovennevnte konsesjon, men utbygging) vil de nye tappebestemmelsene denne delen av magasinet er ikke tatt i bruk og medføre en vesentlig bedre fylling i Strømseter­ anses for bortfalt. Hele magasinet er således en vatnet. konsesjonsfri regulering. NVE har foreslått en ytterligere begrens­ NVE har i sitt forslag til manøvreringsregle­ ning av tappebestemmelsene fra Strømsetervat­ ment foreslått følgende om Strømsetervatnet, jf. net med stans i tappingen fra 1. mai. I tillegg for­ post 2, 5. avsnitt: står vi det slik at NVE har tatt ut forutsetningen "I perioden 1. mai til 1. september skal det om at bestemmelsen kan fravikes ved forventet ikke tappes fra Strømstervatnet bortsett fra på­ flom. lagt minstevannføring så lenge vannstanden er Stans i tappingen fra 1. mai vil etter vår opp­ under kote 254,00." fatning medføre en betydelig økning av flomfa­ Vårt forslag var basert på kurver som var ren i vassdraget nedstrøms Strømseterdam­ presentert i vedlegg til søknaden som viser at men. I mange år vil snøsmeltingen fortsatt være fylling av Strømsetervatnet normalt vil ta til i full gang i store deler av mai. Hvis vi må stoppe rundt 1. mai. NVE er på det rene med at vi ikke tappingen fra Strømsetervatnet allerede fra kan pålegge vilkår og reglement for en konse­ 1. mai, vil vi miste en vesentlig mulighet for å sjonsfri regulering med mindre en skal foreta en dempe flom i magasinet. Magasinprosenten i konsesjonsbehandling i medhold av vannres­ Strømsetervatnet er lav og magasinet fylles sursloven § 66. Ut i fra det forslag til manøvre­ raskt opp. Flomdemping under snøsmeltingen ring av Strømsetervatnet som NTE har lagt frem er også av vesentlig betydning for å kunne utnyt­ kan ikke NVE se at det er hensiktsmessig i dette te pumpingen fra Follavatnet til Holden uten tilfelle. NTE har foreslått følgende i manøvre­ vanntap. NVEs forslag vil etter vår mening føre ringsreglementet når det gjelder Strømsetervat­ net: til at vi i mange år øker flomtapet i systemet, får dårligere fyllingen i Holden og dermed reduse­ "Med unntak av avgivelse av alminnelig lav­ rer kraftproduksjon. vannføring skal det i perioden 1. juni til 1. sep­ Det samme gjelder en redusert mulighet for tember ikke tappes fra Strømsetervatnet hvis å tappe Strømsetervatnet etter 1. mai ved forven­ vannstanden er under kote 254,00. Bestemmel­ tet flom. sen kan dog fravikes ved prognoser om forven­ NTE vil derfor be om at vårt forslag til tap­ tet flom." ping fra Strømsetervatnet blir stående uendret. På side 64 i søknaden er alminnelig lavvann­ Vi vil også peke på at magasinet i Strømse­ føring tallfestet til ca. 0,5 m3/s. NVE ser det som tervatnet er konsesjonsfritt og ikke underlagt er fordel at et minstevannføringskrav er tallfes­ revisjon etter vassdragsreguleringsloven. Det tet bl.a. av hensyn til kontroll med oppfølging av er derfor tvilsomt at vi kan pålegges endringer et reglement. NVE forslår derfor at manøvre­ av manøvreringen av magasinet utover de end- ringsreglementets post 2, 5. avsnitt endres til ringer vi selv har foreslått. følgende: For øvrig har det sneket seg inne en skrive­ feil i NVEs forslag til manøvreringsreglement "I perioden 1. juni til 1. september skal det for reguleringen av Follavassdraget. Under pkt. ikke tappes fra Strømsetervatnet bortsett fra på­ 1, reguleringer er det angitt en reguleringshøy­ lagt minstevannføring så lenge vannstanden er de for Follavatnet på 0,5 m. Det korrekte skal under kote 254,00. Kravet til fylling kan fravikes være 9,5 m." ved prognoser om forventet flom." NVE mener dette er i tråd med hva NTE selv I brev av 07.10.2002 kommenterer NVE Nord- har foreslått i søknaden, men alminnelig lav­ Trøndelag Elektrisitetsverks uttalelse: vannføring er nå tallfestet." 160 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Verran kommune uttaler i brev av 02.09.2002: av Brattreitelva blitt enige om at kr 1.000.000 – utbe­ tales til kommunens næringsfond. Denne avtale er "I vår saksutredning vil vi konsentrere oss om ikke til hinder for at kommunen gjennom sin be- de forhold som kommunen berørte i sin hø­ handling av konsesjonssøknaden kunne kreve et ringsuttalelse til konsesjonssøknaden fra NTE høyere beløp. Når kommunen så krever 2.000.000 ­ og NVE i sine vurderinger av konsesjonssøkna­ er dette ikke som NVE har lagt til grunn, i tillegg til den. Verran kommune knyttet følgende betingel­ den allerede avtaleinnbetaling på kr 1.000.000. Ver­ ser til søknaden: ran kommune opprettholder dermed sitt krav om en a) et næringsfond på kr 2.000.000 betaling til det kommunale næringsfond på totalt kr b) årlig utbetaling til fisk- og viltfond på kr 2.000.000. 150.000 NVE argumenterer for at en utbetaling til næ­ c) minstevannføring i Brattreitelva og Follael­ ringsfond i denne saken kun vil hjemles i at Brattrei­ va, sammen med biotopjusterende tiltak telva overføres/utbygges, dvs. med grunnlag i vass­ som kulpgraving og terskler dragsreguleringsloven. Totalt sett, for Verran kom­ d) gjerdeeffekten av Brattreitelva ivaretas mune, betyr kraftproduksjon mye for sysselsetting e) annen bruk av masser enn de av NTE fore­ og verdiskaping. En slik produksjon skjer selvsagt slått skal utredes f) minstevannstand i Holden, Strømsetervat­ med grunnlag i ressurser (vassdrag og fall) som fin­ net og Follavatnet som en del av revisjonen nes i kommunen. De fleste, om ikke alle, større g) tiltak for båt i Holden (brygge, båtstø og vassdrag og vatn i kommunen er regulert, og inngår merking av skjær) i grunnlaget for den produksjon og fortjeneste som h) NTE skal utrede produksjonspotensialet for NTE har. Denne situasjonen er på den ene siden 4 mulige mini- og mikrokraftverk i kommu­ svært positiv for kommunen og dens innbyggere, nen men på den annen side har den også en negativ side. i) NTE skal sikre grunnvannsforekomsten i De negative faktorene er det faktum at vassdragene Malm med vann er regulert, med påfølgende betydelig variasjon i j) NTE utreder om reservevannsforsyningen i vannstand. Kommunen arbeider intensivt med å Malm kan bidra i minstevannføringsperio­ der og om det er lønnsomt å benytte energi­ legge forholdene til rette for et økt næringsliv, med en til strøm/reserveproduksjon for vannver­ både større bredde og styrke. Verran kommune fin­ ket ner det absolutt berettiget at NTE som en del av sin k) NTE skal ta hensyn til brev fra grunneiere kompensasjon for den utbygging som nå er tenkt langs Brattreitelva gjennomført, foretar en betaling på kr 2.000.000 – til l) NTE skal overføre et årlig beløp på kr styring av kommunens næringsfond. 100.000 for sommer og vintervedlikehold av vei fra Folladalskrysset og opp til Holden. b) årlig utbetaling til fisk- og viltfond på kr 150.000,- Nedenfor gjengis NVE sine merknader til det "Verran kommune har krevd et fisk-/viltfond på enkelte punkt i kursiv, samt saksbehandlers kom­ 150 000,-, mens DN mener at et fond til opphjelp av mentar og forslag. fisk/vilt/friluftslivet bør være på 50 000,- årlig. Verran kommune begrunner sitt syn med at for til­ a) Næringsfond på kr 2.000.000,- svarende fond fastsatt ved tillatelse av 20.12.1985 til bygging av Ormsetfoss kraftverk i samme kommune, "Verran kommune krever at NTE skal gi et tilskudd til kommunens næringsfond på kr 2 000 000. Dette ble beløpet fastsatt til 55 000,-. Dette er nå indeksjus­ kommer i tillegg til at NTE frivillig har forpliktet seg tert til ca. 70 000,-. Kommunen mener skadene i dette til å betale kr 1 000 000 til Verran kommunes næ­ tilfellet er mer omfattende fordi to vassdrag med ana­ ringsfond. drom fisk blir berørt. DN har ikke begrunnet størrel­ Næringsfond knyttes normalt til nye konsesjoner sen på beløpet. etter vassdragsreguleringsloven. I dette tilfelle vil det Ormsetfoss kraftverk produserer ca. 74 GWh. Det si overføring av Brattreitelva i og med at revisjonssa­ er flere reguleringer i vassdraget og noen mindre over­ ker primært skal gjelde miljømessige forhold, mens til­ føringer. latelse til nytt Follafoss kraftverk gis etter vannres­ NVE mener det er naturlig å vurdere størrelsen sursloven. Overføringen av Brattreitelva er en liten på fondet både ut fra skader ved overføring av Brat­ overføring i forhold til skadevirkninger og kraftinn­ treitelva, og skader i Follavassdraget over tid, da opp­ vinning (ca. 10,5 GWh). NVE kan derfor ikke anbe­ rettelse av fond som gir grunnlag for å kompensere for fale at det gis noe pålegg om tilskudd til næringsfond skader på allmenne interesser også omfattes av revi­ i denne saken." sjonsadgangen. Skadene i Follaelva vil bli svært be­ grenset i forhold til nåsituasjonen så sant det opprett­ Verran kommune har gjennom avtale med NTE holdes en minstevannføring av hensyn til stasjonær ang. utvidelse av Follafoss kraftverk og overføring ørret. Brattreitelva vil få forverrede forhold for sjøør­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 161 Nr. 28 ret. Det er derfor naturlig at det gis en mulighet for å slipp av minstevannføring i Follaelva på 0,1 m3/s slik kompensere for dette. som det er foreslått gi et tap i årlig produksjon på ca. Både Holden og Follavatnet er omfattet av revi­ 1,3 GWh. Med en kraftpris på 20 øre/kWh gir det en sjonsadgangen og sammen med overføringen av Brat­ årlig kostnad på kr 260 000. NVE mener en slik kost­ treitelva og utbygging av Follavatnet er NVE av den nad er akseptabel i forhold til den økte belastningen oppfatning at det her er grunnlag for opprettelse av et på vassdraget en utbygging etter alt. A og B vil inne­ fond for å bøte på de skader vassdragene er/blir på­ bære. ført. NVE mener likevel at skadevirkningene som følge Follaelva er for det meste bratt og lite egnet for ter­ av tilleggsreguleringene og overføringen er begrenset skelbygging med unntak av nederste del. Vi tar likevel og foreslår at fondets størrelse settes til 20 000,- årlig." med pålegget i sin helhet for å kunne ha en mulighet til å kunne gi et pålegg om bygging av slike hvis NVE Verran kommune finner ikke den foreslåtte skulle finne det hensiktsmessig. størrelsen på jakt- og fiskefondet akseptabel. Vi me­ ner både de framtidige konsekvensene er undervur­ Brattreitelva dert og den foreslåtte kompensasjonen for liten. Den største ulempen er etter NVEs syn tap av vannfø­ Særlig mener vi at definisjonen av skadevirkninger ring nedenfor overføringspunktet. I og med at 62 % av er for snever. Fiske og jakt har lange tradisjoner i feltet overføres vil dette merkes godt hele veien ned til Verran. Blant annet interessen for å restaurere Fol­ utløpet hvor middelvannføringen reduseres fra ca. laelva som lakseelv viser dette. Jeger- og fiskerfore­ 1,42 m3/s til 0,55 m3/s. Rett nedenfor inntaket vil ningen er aktiv i kommunen, med blant annet stor elva bli tørrlagt med mindre det blir satt krav om min­ oppslutning av ungdom. Den samfunnsmessige og stevannføring. sosiale verdien av å ha elver som fører henholdsvis laks og sjøørrett i Follafoss og Malm er stor. Vi viser Det er både innlandsørret og sjøørret i vassdraget, her til vår nabokommune Steinkjer som har 4 lakse­ men det blir bare i mindre grad fisket etter den, bort- førende vassdrag nært til bykjernen. Rekreasjon, sett fra noe fiske i utløpsområdet av elva. Det er en spenning, helse, friluftsliv og trivsel er stikkord som oterbestand langs elva som er avhengig av fisk i vass­ blir nyttet til disse. Både Malm og Follafoss er kon­ draget. En overføring uten slipp av minstevannføring sentrerte tettsteder og kan således sammenlignes vil etter NVEs syn være svært uheldig for denne arten. med Steinkjer. I fagrapporten om viltbiologiske undersøkelser er det sagt at en minstevannføring trolig kan være forholds­ Kr 150 000 – årlig er et minimum for å kunne vis liten om dette kombineres med kulpgraving. bøte på de muligheter som definitivt faller bort ved utbyggingen. Det har allerede vært diskutert mulig­ Et slipp av minstevannføring kombinert med bio­ heter for å delfinansiere en stilling ved hjelp av jakt­ topjusterende tiltak som kulpgraving, terskelbygging og fiskefondet. Hovedformålet med en slik stilling og løpskorreksjoner vil sikre eksistensmuligheter for vil være å utvikle mulighetene for allmennhetens til- fisk i vassdraget samtidig som oteren beholder næ­ gang og interesse for friluftsliv, og ta vare på enga­ ringsgrunnlaget. Det vil i tillegg være gunstig med sjement til frivillige organisasjoner. NVEs forslag minstevannføring både ut fra estetiske hensyn og elvas om størrelse på kompensasjonen vil eksempelvis gjerdefunksjon. Kommunens krav om sikker vannfor­ syning til grunnvannskilden vil også bli ivaretatt. Et umuliggjøre et slikt tiltak. Tilrettelegging/utvikling 3 (inkludert opphjelp/kultivering) av andre laksefø­ vannslipp på 0,1 m /s er noe over alminnelig lav­ rende vassdrag vil også være en naturlig ting å gripe vannføring, jf. DNs uttalelse, og kostnadene som for 3 fatt i. Verran kommune understreker at dette ikke slipp av 0,1 m /s direkte i Follaelva. NVE kan ikke se er ekstraordinære tiltak, men tiltak som faktisk vil at det er andre vesentlige skader forbundet med en kompensere for skadene ved kraftutbyggingen. overføring av Brattreitelva til Follavatnet. Den årlige summen det er snakk om vil utgjøre Av hensyn til fiskebestanden (og dermed oteren) i en svært liten del av inntektene som skapes i forbin­ Brattreitelva er det viktig at en får utnyttet restvann­ delse med kraftutbyggingen, men bidraget vil være føring og minstevannføring optimalt. NVE vil derfor vesentlig for å bøte på skadevirkningene. be om at det som en del av detaljplanene legges frem en plan for hvordan vannet best mulig kan utnyttes c) minstevannføring i Brattreitelva og Follaelva, ved hjelp av tiltak som kulpgraving, elvekorreksjoner sammen med biotopjusterende tiltak som kulpgraving og terskler. Det må også planlegges en eller flere ter­ og terskler skler i nedre del slik kommunen ønsker for å sikre et stabilt vannspeil inn mot grunnvannsuttaket for Follaelva Malm." "Alt. A og B vil begge redusere overløpene fra dammen ved Follavatnet og forverre betingelsene for bekkørret Verran kommune mener det bør fremgå klart av og andre elveorganismer. NVE mener at det derfor konsesjonsvilkårene at minstevannføring kombi­ bør vurderes en minstevannføring i Follaelva. Med en nert med terskelbygging og/eller kulpgraving og energiekvivalent på 0,4329 kWh/m3 i alt. A, vil et biotopjusterende tiltak skal gjennomføres og ikke 162 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 som foreslått etter eventuelt NVEs senere vurde­ Merknadene fra Veivesenet og Kystverket om god­ ring. kjenning for tungtransport og eventuell tipp ved Sand­ Tiltakene vil bidra til å gi levegrunnlag for fisk neset må følges opp. Nødvendig godkjenning må også og dermed opprettholdelse av leveområde for oter innhentes av Kystverket for plassering av tipp i strand­ som Norge har et spesielt ansvar for i hht. interna­ sonen. Endelig plassering og utforming av tipp skal sjonale avtaler. For Malm sentrum vil vannspeil i godkjennes av NVE som en del av detaljplanene. Før elva gi positive estetiske virkninger, samt at det sik­ en eventuell tipp ved Sandneset kan godkjennes av rer vanntilførsel til grunnvannskilden i Malm. NVE må det fremskaffes informasjon om dybdefor­ I Brattreitelva, ca. 1 – 1,5 km opp i elva fra mun­ hold, bølgeerosjonsfare og mulighet for å forme tipp på ningen, finnes i dag en badekulp som benyttes flittig en landskapsmessig og stabil måte." av barn og voksne i Malm. Kompenserende tiltak vil være å utvide og forbedre denne kulpen slik at den Verran kommune vil be OED om at konsesjons­ også kan være et tilbud for rekreasjon etter overfø­ vilkårene på en klarere måte enn NVE har gjort, ringen av elva til Follavatnet. fastslår at NTE skal søke å utnytte tippmassene på Minstevannføring, terskelbygging/kulpgraving en samfunnsnyttig måte. Å anlegge en tipp på Sand­ og biotopjusterende tiltak har samlet sett en slik to­ nesset anser kommunen å ikke være samfunnsnyt­ talvirkning i forhold til vilt – fisk, friluftsliv og estetis­ tig. En slik tipp vil slik kommunen ser det medføre ke hensyn at tiltak bør inn som vilkår for konsesjon. en forringelse av området Follabergene, som Sand­ nesset er en del av. Et deponi i Almlia vil også slik kommunen ser det ikke være en gunstig løsning. d) gjerdeeffekten av Brattreitelva ivaretas Kommunen er kjent med av NTE bl.a. vurderer i "Det er kommet merknader om begge vassdragenes samarbeid med lokal interesse å åpne for at et slikt funksjon som gjerde. For Follavassdraget skal dette deponi skal kunne benyttes til produksjon og salg av være omfattet av tidligere skjønn, og forholdene vil pukk og ev. tilslagsmaterial. Kommunen ser med ikke bli endret som følge av revisjonen. For Brattrei­ bekymring på en slik løsning, da dette vil medføre at telva vil dette temaet bli omfattet av skjønnet med deponiet vil ha et anleggspreg over mange år, noe mindre det blir inngått frivillig avtale i forkant mel­ som vil forringe det visuelle inntrykket i området. lom partene." Verran kommune er nå i samarbeid med NTE i gang med å utarbeide en plan for omregulering av Verran kommune ber om at konsesjonsgiver industriområdet i Follafoss, og kommunen mener at (Olje- og energidepartementet) gjennom konsesjon denne omreguleringen vil kunne klargjøre arealer fastslår klart at det er utbyggers klare plikt og an­ hvor tippmassene kan benyttes til en utvidelse av svar å foreta, bekoste og vedlikeholde fullt ut alle eksisterende industriområde. I tillegg har Sødra nødvendige tiltak for å kompensere for Brattrei­ Cell Folla AS tilkjennegitt et behov for tippmasser telvas funksjon som gjerde. Saken er drøftet med re­ for å vinne ytterligere arealer mot sjøen på sitt om­ råde. presentanten for grunneierne, Harald Aune. f) minstevannstand i Holden, Strømsetervatnet og e) annen bruk av masser enn de av NTE foreslått skal Follavatnet som en del av revisjonen utredes "Verran kommune, interessegruppe ved Selavatnet, "NVE minner om at detaljplaner for bygging av kraft­ Holden hytteeierforening og NJFF, avd. Nord-Trønde- verket og alle anlegg i tilknytning til dette skal være lag, har fremmet ønsker/krav som gjelder revisjon av godkjent av NVE i forkant. Verran kommune skal konsesjonsvilkårene for Follavassdraget. Dette gjelder også ha mulighet til å kunne uttale seg om planer for fyllingsforhold i magasinene Follavatnet, Strømseter­ anleggsvei, massetak og tipper. vatnet og Holden, bedring av forholdene for båteiere i Når det gjelder plassering av tipper må NTE i sistnevnte magasin i form av tilrettelegging for utset­ samråd med kommunen og eventuelt andre avtakere ting og opptrekk samt merking av undervannsskjær. se om det er mulig å få utnyttet mest mulig av tipp­ Konsesjonsvilkårene som kan revideres ble fast­ massene til samfunnsnyttig bruk. Kommunen krever satt ved kgl.res. av 13.11.1936 gjennom tillatelse til utredet andre alternativ for plassering og bruk av utvidet regulering av Follavassdraget. Tillatelsen til massene. NTE har signalisert vilje til å vurdere an­ tilleggsregulering av Strømsetervatnet er ikke tatt i nen bruk, men savner en konkretisering av alternativ. bruk og anses for bortfalt. Det betyr at det ikke er revi­ NTE har selv undersøkt muligheter til deponering, sjonsadgang etter vassdragsreguleringsloven for dette men foreløpig ikke funnet andre aktuelle enn den konsesjonsfrie magasinet. NVE vil likevel kunne ha planlagte utfyllingen i Follafoss. NVE mener kommu­ mulighet til å konsesjonsbehandle magasinet i med- nen og eventuelt andre interessenter bør komme med hold av lov om vassdrag og grunnvann, § 66, om inn­ innspill senest i forbindelse med detaljplanleggingen kalling av konsesjonsfrie anlegg. NTE har i KU sagt for å få dette med i en vurdering. seg villig til å prioritere oppfylling av magasinet til 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 163 Nr. 28 m under HRV (kote 254) innen 1. juni og holde dette med andre ord forhold som har vært kjent før en har vannstandsnivået frem til 1. september med unntak bygget hytter og etablert båtbruk ved Holden. Praktisk av tapping til fastsatt minstevannføring. NTE har tilrettelegging for hytteeiernes båtbruk er et privat­ tallfestet et minstevannføringsslipp fra dammen ved rettslig forhold som ikke omfattes av en revisjonssak. Strømsetervatnet til 0,5 m3/s, tilsvarende alminnelig I følge fyllingskurver for Holden er det i de aller lavvannføring. Dette tilsvarer det som normalt tappes fleste år et godt samsvar mellom de ønsker om som­ i dag. mervannstand som hytteeierforeningen har og den NVE mener at for å sikre en vannstand lik kote faktiske magasinfylling. Foreningen ønsker en minste­ 254, bør det fastsettes i manøvreringsreglementet at vannstand fra 1. mai. Dette vil legge urimelige re­ det ikke skal tappes fra dette magasinet etter 1. mai striksjoner på magasinet ved at det i mange tilfelle vil før kote 254 er nådd, med unntak av fastsatt minste­ sette krav til oppfylling av vatnet før smeltesesongen vannføring. En vil da normalt ha nådd kote 254 begynner. Holden er et stort magasin med et begrenset innen 1. juni. nedslagsfelt og en høy magasinprosent. Situasjonen En slik manøvrering av magasinet vil imøtekom­ kan bedres noe ved bruk av Brattingfoss som pumpe. me ønsket fra interessegruppe ved Selavatnet om høy­ Det vil likevel være vanskelig å kunne innfri et slikt ere sommervannstand av hensyn til friluftslivet og spe­ fyllingskrav uten at en båndlegger bruken av magasi­ sielt båtbruk. Det vil trolig bli mulig å passere under net slik at det ikke kan utnyttes fullt ut. Fra 1. juni er moloen ved Selavatnet, noe som i dag ikke går ved imidlertid vannstanden nesten alltid over den kote­ vannstander særlig lavere enn 1 meter under HRV. høyde Holden hytteeierforening ønsker. Forutsatt at Den samme foreningen tar opp forhold som om- NTE prioriterer en oppfylling av Holden i tråd med handler graving av kanal mellom Selavatnet og søknaden vil ikke NVE anbefale noen ytterligere re­ Strømsetervatnet først på 1970-tallet. Foreningen me­ striksjoner på manøvreringen av magasinet. NVE vil ner gravingen har gjort at Selavatnet kan tappes len- også bemerke at situasjonen for Holden er lik som for ger ned enn opprinnelig. I følge forarbeidene til konse­ Follavatnet ved at begge er inntaksmagasin. sjonen av 1936 for utvidet regulering av Follavass­ Merking av skjær kan være uheldig da det kan gi draget var felles nedre reguleringsgrense i opprinnelig en falsk trygghetsfølelse for båtførere. I og med at det avtale om regulering av Strømsetervatnet/Selavat- er en reguleringssone på 10 m i Holden vil det være net/Kastbotn fra 1909-10 på kote 248, tilsvarende vanskelig å merke alle skjær som kan utgjøre en fare. dagens LRV for disse vannene. NVE kan derfor ikke se NVE mener at båtbrukerne over lang tid bør ha eta­ at dette forholdet trenger nærmere omtale. blert kunnskap om hvor skjærene befinner seg. Hvis Verran kommune har bedt om at det fastsettes en det likevel er skjær som utgjør en helt spesiell fare ved minstevannstand i Follavatnet i sommersesongen. normale fyllingsforhold må NTE i samråd med hytte­ Kravet er ikke begrunnet. Follavatnet er inntaksma­ eierforeningen sørge for å få merket disse. Vi viser til gasin til Follafoss kraftverk. Av hensyn til å oppnå så generelt pålegg til eiere av vassdragsanlegg om sik­ stor fallhøyde som mulig er det i NTEs interesse at ringstiltak av hensyn til allmenne og private interes­ vannstanden er opp mot HRV. Som det fremgår av bi- ser, jf. rundskriv av 21.05.2002." lag over fyllingsforhold i Follavatnet ligger vanligvis vannstanden ca. 0,5 m under LRV. Det vil ikke bli sto­ Rådmannen finner NVEs merknader mht. Sela­ re endringer, men vannstanden kan pendle noe mer i vatnet og Strømsetervatn som positive. Viktig er det den øverste meteren av reguleringsmagasinet på at brukerinteressen av Selavatnet får gjennomslag grunn av planlagt effektkjøring. NVE kan ikke se at for sine ønsker/krav knyttet til minstevannstand. det er fremkommet konkrete behov som betinger en Verran kommune anmoder derfor OED om at det i fastsatt minstevannstand i Follavatnet. manøvreringsreglementet fastslås at det skal være Holden hytteeierforening ønsker en fastsatt vann­ farbart med båt under moloen i Selavatnet. (Saken stand i Holden i perioden 1. mai til 1. august lik kote er drøftet med Interessegruppe Selavatnet v/Haftor 297,0, tilsvarende 5 m under HRV. Verran kommune Rokseth den 6.8.02). ønsker en fastsatt minstevannstand i perioden 1. mai Rådmannen er imidlertid ikke fornøyd med til 1. september for å bedre friluftlivskvalitetene ved NVEs merknader og forslag til ønskene/kravene vatnet. Kommunen har ikke tallfestet vannstandsni­ om en minstevannstand i Holden i perioden 1. mai vået, men vi antar at det samsvarer med hytteeierfo­ til 1. september. Det er sammenfall mellom kommu­ reningen sine ønsker. nens ønske og hytteeierforeningens ønske om en I tillegg er begge opptatt av at det legges bedre til minstevannstand i nevnte periode på 297,0 meter. rette for båtbruk for brukerne av vatnet. Dette gjelder Selve Holden og tilgrensende område, som stort opptrekk og utsett, båtstø og bedret tilgjengelighet for sett er samme område som Holdens nedslagsfelt funksjonshemmede. Det bes i tillegg om at under­ inneholder i dag ca. 270 hytter, som benyttes svært vannsskjær merkes på grunn av kollisjonsfare. aktivt, og som allerede i dag utgjør et viktig næ­ Bruken av Holden til friluftsformål som båtliv er ringsgrunnlag for kommunen, og som i fremtiden kommet til etter at reguleringen ble etablert. Dette er vil utgjøre en enda viktigere del. Dette spesielt knyt­ 164 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 tet til handel og service. En stor del av hyttene i det­ servekilde i Malm. Disse spørsmålene må eventuelt lø­ te området eies av personer som ikke bor i Verran. ses i samarbeid mellom partene." Det er også det seneste 10 året vært et betydelig skifte blant eierne av disse hyttene. Kommunen antar at dette også er et område For kommunen er det derfor av stor betydning som er av privatrettslig art, og dermed ikke kan be- av Holden også i fremtiden fremstår som et attrak­ handles som en del av konsesjonssøknaden. Råd­ tivt område å ha hytte i. Gjennom at Holden i en del mannen anser det ikke hensiktsmessig å argumen­ år har en lav vannstand, med de påfølgende proble­ tere ytterligere angående dette punkt. mer dette skaper for båttransport og ikke minst til det visuelle inntrykket av området, reduserer dette i) NTE skal sikre grunnvannsforekomsten i Malm med områdets attraktivitet, og dermed redusere områ­ vann dets næringsmessige effekt for kommunen. Se pkt. C angående Brattreitelva. De vilkår som Det at det i området er en stadig omsetning av NVE her setter vil tilfredsstille de krav som stilles til hyttene, medfører at det alltid er en del hytteeiere at grunnvannsforekomsten på Brattreitrøra opprett­ som ikke har kunnet tilegne seg tilstrekkelig kjenn­ holdes. skap til undervannskjær og lignende som tidvis ut­ gjør en betydelig risiko. Dette er også et argument j) NTE utreder om reservevannforsyningen i Malm kan som etter kommunens syn må vektlegges. bidra i minstevannføringsperioder og om det er lønn- Verran kommune ber derfor OED om å hensyn­ somt å benytte energien til strøm/reserveproduksjon for ta flere interessenters ønske om at minstevannstand vannverket. i perioden 1. mai til 1. september settes til 297 me­ Se pkt. H. ter. Videre skal NTE i samråd med hytteeierfore­ ning og kommune besørge etablert en tilfredsstil­ k) NTE skal ta hensyn til brev fra grunneierne langs Brat- lende merking av undervannskjær. Videre skal NTE treitelva utarbeide et kart hvor alle slike undervannsskjær er tydelig inntegnet. Kostnadene til dette dekkes fullt Etter det rådmannen kan se vil de fleste forhold som ut av NTE. (saken er drøftet med Holden Hytteeier­ er tatt opp i grunneiernes høringsuttalelse måtte bli forening v/Bjørn Larsen den 6.8.02). behandlet i en egen avtale med NTE eller bli avklart gjennom skjønnet. Mht. Brattreitelvas gjerdefunk­ g) tiltak for båt i Holden (brygge, båtstø og merking av sjon henvises til pkt. d. skjær) l) NTE skal overføre et årlig beløp på kr 100.000,- for som- "Bruken av Holden til friluftsformål som båtliv er mer og vintervedlikehold av vei fra Folldalskrysset og kommet til etter at reguleringen ble etablert. Det er opp til Holden med andre ord forhold som har vært kjent før en har bygget hytter og etablert båtbruk ved Holden. Praktisk "Verran kommune krever at NTE overtar ansvaret for tilrettelegging for hytteeiernes båtbruk er et privat­ veien fra Folladalskrysset opp til Holden. NTE har an­ rettslig forhold som ikke omfattes av en revisjonssak." svaret for det nederste stykket av veien, mens kommu­ nen etter avtale med NTE har overtatt resten av vei­ en. NVE kan ikke se at det er grunnlag for å pålegge NVE oppfordrer imidlertid NTE om i samarbeid NTE å overta ansvaret på nytt for denne veien." med kommune og hytteeierforening å komme frem til en løsning som bedrer muligheten for både båtut­ sett og båtliv. Rådmannen merker seg for øvrig NTEs kom­ mentar til kommunens høringsuttalelse vedr. dette Kommunen mener at, på tross av at NVE mener pkt. "Dette er et spørsmål som ikke har sammen­ dette forholdet er av privatrettslig art, og ikke kan heng med foreliggende sak. Verran kommune har omfattes av en revisjonssak, anmoder vi om at Olje­ for øvrig allerede overtatt mesteparten av den veg­ og energidepartementet klarere tilkjennegir oven- strekningen mot en godtgjørelse fra NTE." for utbygger at denne skal delta både praktisk og Rådmannen ønsker å presisere, at følgende ble økonomisk med å legge forholdene bedre til rette, vedtatt av kommunestyret i Verran, som en del av spesielt mht. båtutsett, båtstø og adgangen for funk­ høringsuttalelsen: "Overtakelse av Holdenveien – sjonshemmede til båt. Nord-Trøndelag E-verk overfører et årlig beløp – stort kr 100.000 – til sommer og vintervedlikehold h) NTE skal utrede produksjonspotensialet for 4 mulige av Holdenveien, fra Folladalskrysset og til Holden, mini- mikrokraftverk i kommunen Beløpet indeksreguleres". "Krav fra Verran kommune om kartlegging av mikro- Verran kommune anser det påkrevet å presisere /minikraftverkspotensialet i kommunen er saken følgende: uvedkommende og kan ikke hensyntas. Det samme – NTE eier i dag veien fra Folladalskrysset og opp gjelder krav om utredning knyttet til kommunens re­ til krysset til Brattingfoss Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 165 Nr. 28

– Verran kommune utfører vinter og sommerved­ loven gir samtidig rett til ekspropriasjon av nød­ likehold av veien fra krysset til Brattingfoss og vendig grunn for etablering av sperredam, opp til parkeringsplass ved dammen/Holden inntakskonstruksjon, anleggsvei, tipp og frem­ føring av overføringskanal til Follavatnet. Hver av partene forutsettes å dekke dine kostnader Det anbefales at det i medhold av oreig­ for de respektive veistrekninger. Verran kommune ningsloven gis tillatelse til forhåndstiltredelse har i en årrekke også dekket kostnadene for vinter­ før skjønn er avholdt." vedlikehold (og delvis sommervedlikehold) for NTEs strekning. I forbindelse med at Verran kom­ Rådmannens forslag til vedtak: mune har innført vegavgift (bomveg) på sin strek­ Verran kommune anbefaler Olje- og energideparte­ ning fra 20.5.02 forutsettes det fra kommunens side mentet å gi konsesjon til utbygging av Follafoss Kraft­ at NTE heretter dekker kostnadene for sin veg­ verk etter alternativ A, og til overføring av Brattreitel­ strekning. va til Follavassdraget, på betingelse av at kommunens Med grunnlag i at NVE synes å ha mistolket høringsuttalelse tas inn i vilkårene for nevnte utbyg­ kommunens høringsuttalelse, ber vi om at Olje- og ging." energidepartementet i sin behandling vurderer å på­ legge NTE driftsansvaret for hele vegstrekningen, I brev fra Miljøverndepartementet av 16. okto­ selv om det fra tidligere er en forståelse mellom par­ ber 2002 heter det: tene at kommunen har ansvaret for driften av strek­ ningen fra krysset Brattingsfoss og til Holden. "Det er i dag to kraftverk i Follavassdraget, Fol­ En løsning med en driver (NTE) av hele vei­ lafoss kraftverk (140 Gwh) og Brattingfoss pum­ strekningen vil etter kommunens syn være en be­ pekraftverk (32 Gwh). dre løsning. Det forutsettes at NTE pålegges å hol­ Søknadens alternativ A går ut på å bygge et de vegen åpen hele året. nytt Follafoss kraftverk til erstatning for det gamle. Som alternativ B er det søkt om opprus­ Overføring av Brattreitelva til Follavatnet ting av eksisterende kraftstasjon. Alternativ A vil gi en økning i årlig middelproduksjon på 34 Kommunestyret vedtok i sin opprinnelige hørings­ Gwh og alternativ B vil gi 24 Gwh. Videre er det uttalelse at alt. 2 for utløp av overføringstunnel av søkt om å overføre Brattreitelva som er et na­ Brattreitelva til Follavatnet burde velges. Saken er bovassdrag til Follavassdraget. Dette vil gi drøftet med oppsitterne ved Follavatnet (repr. S. rundt 10 Gwh i økt produksjon i Follafoss kraft­ Lunde), som er den part som vil bli sterkest berørt, verk. Utbyggingskostnadene er meget rimelige. og deres oppfordring er entydig mht. valg av alter­ Søkeren har i brev fra DN av 26.3.1999 fått nativ 2. Verran kommune ber derfor Olje- og energi­ unntak fra behandling i Samlet Plan. Ingen av de departementet om å påleggge NTE å bygge ut Brat­ to vassdragene er på lista over vassdrag som er treitelva etter alternativ 2. til vurdering i forbindelse med suppleringen av NVEs konklusjon mht. konsesjonssøknaden er: Verneplan for vassdrag. NVE anbefaler at det gis konsesjon til utbyg­ "En utbygging som omsøkt vil gi en bedre utnyt­ ging etter alternativ A og til overføringen av telse av ressursene i et allerede utbygget vass­ Brattreitelva. NVE har også, etter ønske fra bl.a. drag. kommunen, foreslått å revidere konsesjonsvil­ Etter en helhetsvurdering av planene og de kårene for den gamle konsesjonen. foreliggende uttalelsene, finner NVE at fordele­ Vi har forelagt NVEs innstilling for Fylkes­ ne og nytten ved bygging av Follafoss kraftverk mannen i Nord- Trøndelag og DN. etter det fremlagte alt. A er større enn skadene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anser det og ulempene for allmenne og private interesser, ikke nødvendig å avgi uttalelse til innstillingen, og at vannressursloven § 25 dermed er oppfylt. og viser til sin tidligere uttalelse av 30.1.2002 til Vi anbefaler at NTE får tillatelse etter vann­ NVE. Fylkesmannen stiller seg i denne uttalel­ ressursloven § 8 til bygging og drift av Follafoss sen positiv til utbyggingen og konkluderer med kraftverk, alt. A. at det for de samlede lakseinteressene rundt Vi anbefaler videre at der hvor det ikke opp­ Trondheimsfjorden kan være bedre at NTE nås minnelige avtaler gis det tillatelse etter or­ fremfor å måtte bruke betydelige vannmengder eigningsloven § 2, nr. 51 til ekspropriasjon av på å reetablere Follaelva som lakseelv, heller bi­ nødvendig grunn til bygging av kraftstasjon og drar med økt vannføring i det regulerte Mos­ etablering av hjelpeanlegg, rigg og tipparealer savassdraget. Fylkesmannen mener videre det m.m. bør slippes en minstevannføring på minst 0,1 NVE anbefaler også at det gis tillatelse etter m3/s i Brattreitelva av hensyn til fiskebestanden vassdragsreguleringsloven til overføring av som også er viktig som næringsgrunnlag for Brattreitelva etter alt. 1 i den fremlagte søkna­ oterforekomsten langs vassdraget. Videre bør den da fordelene også her er større enn ulempe­ det slippes samme vannmengde i Follaelva for å ne, jf. § 8. Tillatelse etter vassdragsregulerings- sikre et minimum av leveområder for eksiste­ 166 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

rende ferskvannsorganismer i elva. I begge el­ I kommunens uttalelse til Olje- og energidepar­ ver bør det utføres biotopforbedrende tiltak. tementet vedrørende NVEs innstilling fasthol­ Direktoratet for naturforvaltning var i sin der kommunen på bakgrunn av en omfattende høringsuttalelse til NVE positiv til prosjektet på argumentasjon sitt krav. De mener at 150.000 kr visse betingelser. En av disse var å avsette et årlig er et minimum for å kunne bote på de mu­ vannvolum på 30 mill. m3 for å bedre forholdene ligheter som definitivt faller bort ved utbyggin­ i Mossavassdraget der det nå pågår en prosess gen. for å fastsette endelig manøvreringsreglement. I Departementet vil peke på at NVE har åpnet sin nye uttalelse av 15.8.2002, jf. vedlegg, tar DN opp for at man i denne saken også foretar en re­ til etterretning at NVE ikke er villig til å vurdere visjon av konsesjonsvilkårene for tidligere regu­ de to vassdragene i en slik sammenheng og hen­ leringer. På denne bakgrunn og på bakgrunn av viser til at fastsettelsen av reglementet for Mos­ at vi aksepterer relativt lave minstevannføringer savassdraget må vurderes som en egen sak. mener vi at fondet bør være på minimum DNs øvrige merknader vil bli kommentert ned­ 100.000 kr årlig. enfor. Post 12 Terskler mv. Miljøverndepartementets vurdering Vi forutsetter at biotopjusteringene utformes Departementet vil ikke frarå at det gis konse­ slik at habitatet tilpasses oter, jf. vedlagte uttalel­ sjon som foreslått av NVE, men vi har visse se fra DN. merknader til vilkårene. Manøvreringsreglementet Post 6, naturforvaltning Follaelva NVE har lagt opp til et årlig erstatningsbeløp på Både fylkesmannen og DN foreslo i sine uttalel­ 20.000 kr til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv i om­ ser under høringen at man i stedet for å pålegge rådet. DN anbefalte at dette fondet burde tilgo­ utbygger å reetablere vassdraget som lakseelv deses med 50.000 kr årlig. I sin uttalelse til de­ burde satse på å bedre forholdene for andre lak­ partementet fastholder DN sitt forslag og be­ sestammer rundt Trondheimsfjorden. Konkret grunner dette på følgende måte: pekes det på at utbygger derfor bør pålegges å "Laksestammen i Follaelva er utryddet som bidra med økt vannføring i det regulerte Mos­ savassdraget der prøvereglementet nå er oppe følge av den eksisterende reguleringen. Follael­ til behandling. Disse instansene var derfor til­ va kunne trolig blitt restaurert som lakseelv, bakeholdne når det gjaldt krav om minstevann­ men det er ikke lagt opp til dette. Miljøforholde­ føringer både i Follaelva og Brattreitelva. ne i Follaelva må, selv om det etableres en be­ NVE avviser problemstillingen med å koble skjeden minstevannføring på 100 l/s, karakteri­ vassdragene. NVE pekte på at man i stedet må seres til å være drastisk skadelidende av regule­ foreta en konkret vurdering av behovet for min­ ringen for allmennheten både for det visuelle stevannføring i hvert enkelt vassdrag. DN har inntrykket og fiskemuligheter. Brattreitelva vil på denne bakgrunn foretatt en ny vurdering av også bli mindre attraktiv for friluftsformål, og behovet for minstevannføring i Brattreitelva, se forholdene for fisk og oter kan bli spesielt ska­ nedenfor. delidende. Når det gjelder behovet for vann i Follaelva har departementet vært i muntlig kontakt med DN er av den bestemte oppfatning at erstat­ fylkesmannen som har foretatt en ny vurdering ningsbeløpet må avspeile den samlede ulempen av behovet for minstevannføring. Fylkesman­ mht. fisk, vilt og friluftsliv for allmennheten som nen foreslår at det slippes en minstevannføring følge av både ny og gammel regulering. Videre på 0,25 m3/s i perioden 1. mai – 30. september bør det årlige erstatningsbeløpet harmoniseres 3 med nyere gitte konsesjoner av samme størrel­ koblet med slipp av tre flommer på 5 m /s over to døgn etter nærmere bestemmelse av fylkes­ se og sammenlignbare miljøkonsekvenser. 3 Ut fra våre skjønnsmessige betraktninger mannen. Resten av året kan det slippes 0,1 m /s mener vi fremdeles at miljøvirkningene av den som foreslått av NVE. Bakgrunnen for forslaget samlede reguleringen tilsier at Verran kommu­ er hensynet til biologisk mangfold i elva. ne bør få 50.000,- årlig. Sammenlignet med an­ Departementet støtter forslaget. dre gitte konsesjoner som vil gi i størrelsesor­ den ca. 174 GWh/år og sammenlignbare virk­ Brattreitelva ninger av reguleringen, så er dette DN skrev i sin høringsuttalelse til NVE av 12. fe­ erstatningsbeløpet lavt. Vi mener at beløpet bør bruar 2002 at de anså det "som avgjørende at en økes ytterligere dersom minstevannføringen forsvarlig minstevannføring etableres fra inn­ fastsettes så lavt som NVE har innstilt til i Brat­ takstunnelen, med særlig vekt på å sikre bestan­ treitelva." den av sjøørret og oter". De mente på dette grunnlag at det måtte foretas tilleggsutrednin­ Verran kommune krevde i sin høringsutta­ ger. I sin uttalelse til departementet uttaler DN lelse til NVE 150 000 kr årlig til vilt- og fiskefond. bl.a. : Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 167 Nr. 28

"Vårt uttrykte behov om tilleggsutredninger TILLATELSE ETTER LOV OM VERN MOT som beslutningsgrunnlag for å kunne fastsette FORURENSNINGER OG OM AVFALL en faglig forsvarlig minstevannføring blir av Det kan gis tillatelse til utbyggingen og overfø­ NVE ikke ansett for å være relevant. DN oppfat­ ringen etter lov om vern mot forurensninger og ter prosessen fram til NVEs innstilling om min­ om avfall § 11 dersom de vilkår som NVE har stevannføring for å ivareta ørret og spesielt oter, foreslått som hhv. post 6 (Follafoss kraftverk) som er på rødlista, langs Brattreitelva, til i liten og post 10 (overføringen) blir fastsatt." grad å være faglig basert. Vi finner det beklage­ lig at ikke hensynet til å ivareta biologisk mang­ fold og sikre en bærekraftig forsvarlig regule­ Nord-Trøndelag fylkeskommune, Landbruks­ ring basert på en miljøbasert vannføring tas mer departementet, Fiskeridepartementet, Kommunal­ på alvor. KU gir ikke svar på kritisk størrelse på og regionaldepartementet har ikke merknader til vannføringen for å sikre en bærekraftig regule­ NVEs innstilling. ring av Brattreitelva" Samferdselsdepartementet viser til Statens veg­ DN viser videre bl.a. til at oter er oppført på vesen Nord-Trøndelag sine merknader inntatt i rødlista som "bør overvåkes", at den er avhen­ NVEs innstilling, men har for øvrig ingen bemerk­ gig av jevn tilgang av fisk og på at den er avhen­ ninger. gig av åpne råker vinterstid for å jakte. DN kon­ kluderer som følger: 4. Olje- og energidepartementets bemerkninger "Basert på generell kunnskap og de framlagte 4.1 Innledning KU-rapportene i denne saken anbefaler DN at manøvreringsreglementet for Brattreitelva bør Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et he­ baseres på det hydrologiske regimet: leid fylkeskommunalt kraftselskap som ble oppret­ – Fra overføringspunktet i Brattreitelva slip- tet i 1919. Selskapet produserer, omsetter og distri­ pes det en vannføring tilsvarende den bereg­ buerer elektrisk kraft. NTE har to kraftverk i nede månedlige middelvannføringen for Follavassdraget, Follafoss og Brattingfoss. Bratting­ hver kalendermåned. foss utnytter fallet mellom magasinet Holden og – Det installeres en fleksibel ventil ved inn­ Follavatnet, og har en årlig middelproduksjon på ca. taksstedet i Brattreitelva. 32 GWh. Follafoss kraftverk nytter fallet fra Folla­ – Hver vår slippes en vårflom (uke 16 – 22) på vatnet og ned til fjorden ved Follafoss. Kraftverket to dagers varighet for å sikre massetran­ har en årlig middelproduksjon på 140 GWh. sport, dynamikk og uønsket gjengroing Magasinene i vassdraget ble etablert rundt langs vassdraget. 1909-10, og ytterligere regulert ved tillatelse gitt ved – Alle vannføringsendringer må skje med kongelig resolusjon av 13.11.1936. De deler av ma­ myke overganger. gasinene som ble etablert før vassdragsregulerings­ Kravet til størrelsen på minstevannføring kan lovens ikrafttredelse er konsesjonsfrie. fravikes dersom utbygger dokumenterer til­ NTE har som hovedalternativ (alternativ A) søkt strekkelig at slipping av mindre vann i deler av om bygging av nytt Follafoss kraftverk i fjell vest for eller hele året ikke kommer i konflikt med all­ eksisterende anlegg med ny tilløpstunnel fra Almlia. menne interesser nevnt over, slik at et prøvere­ Dette vil gi en økt fallhøyde på 4,5 m og slukeevnen glement i 10 år kan derfor være aktuelt." i kraftverket vil økes med ca. 9 m3/s. Den øverste meteren av reguleringssonen i Follavatnet benyttes Departementet støtter DNs generelle vurde­ til korttidsregulering. Alternativet vil gi en årlig øk­ ringer. DNs forslag er omfattende, men må vur­ ning i produksjonen på ca. 34 GWh. deres i sammenheng med at miljøforvaltningen har akseptert at Follaelva ikke reetableres som Alternativ B innebærer utvidelse av eksisteren­ lakseelv samtidig som NVE har avvist å koble de kraftstasjon ved utskiftning av aggregat som vil denne saken med revisjonen av reglementet i gi økt slukeevne tilsvarende alternativ A. Det etable­ Mossa slik DN foreslo. NVE pekte på at man i res ny tilløpstunnel fra Almlia til eksisterende kraft­ stedet må foreta en konkret vurdering av beho­ stasjon. Smisveiset trykkrør byttes ut som følge av vet for minstevannføring i hvert enkelt vass­ pålegg fra NVE. Den øverste meteren av regule­ drag, noe DN har gjort i sin uttalelse til departe­ ringssonen i Follavatnet benyttes til korttidsregule­ mentet. Vi mener likevel at krafttapet vil bli stort ring. Alternativet vil gi en økt årlig produksjon på ca. i forhold til de miljømessige fordelene. Vi fore­ 24 GWh. slår på denne bakgrunn at det slippes en tilsigs­ avhengig minstevannføring på 0,25 m3/s i perio­ Det er også fremlagt et 0 - alternativ som kun den 1. mai - 30. september. I tillegg foreslår vi at innebærer utskifting av smisveiset trykkrør og byg­ det årlig slippes tre flommer på 1 m3/s over to ging av nytt kontroll- og apparatanlegg sammen døgn etter nærmere bestemmelse av fylkesman­ med eventuell revisjon av aggregatene. Dette alter­ nen. Resten av året slippes det som foreslått av nativet vil ikke gi endringer i utnyttelsen av vassdra­ NVE, dvs. 0,1 m3/s. get. 168 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28

Det er videre søkt om tillatelse til overføring av Departementet viser til at både alternativ A og B Brattreitelva til Follavatnet ved ca. kote 190. Det for nytt Follafoss kraftverk reduserer overløpene fra foreligger her to alternativer. Forskjellen består i ut­ Follavatnet og forverrer betingelsene for bekkeør­ løpet for overføringstunnelen. En overføring vil ret og andre elveorganismer. Departementet har sammen med alternativ A gi en økt årlig produksjon merket seg NVEs forslag til minstevannføring i Fol­ på ca. 10,5 GWh. laelva for å bøte på disse skadene. Alternativ A vil gi NTE søker også om nødvendige tillatelser til ek­ en økt årlig produksjon som er ca. 10 GWh større spropriasjon av grunn for gjennomføring av utbyg­ enn alternativ B og til en rimeligere utbyggingskost­ gingen, og tillatelse til forhåndstiltredelse før retts­ nad. kraftig skjønn foreligger. Departementet viser til at overføring av Brattrei­ Saken gjelder videre revisjon av vilkår fastsatt telva sammen med alternativ A vil gi ca. 10 GWh i ny ved kongelig resolusjon av 13.11.1936 om utvidet re­ årlig produksjon. Verran kommune har anbefalt gulering av Follavassdraget. overføring etter alternativ 2 og viser til at den vil føre til reduserte flommer og isgang i Malm. Overførin­ 4.2 Skader og ulemper gen vil i betydelig grad redusere vannføringen ned­ Follavassdraget har vært regulert siden begynnel­ enfor overføringspunktet og få negative konsekven­ sen av forrige århundre. Forholdene i vassdraget ser for oterbestanden i vassdraget. Olje- og energi­ må i dag regnes som en tilvent situasjon. departementet anser at man ved å stille vilkår om Både alternativ A og B vil føre til redusert over­ minstevannføring og biotopjusterende tiltak som løp fra Follavatnet og redusert vannføring i Follael­ kommunen har krevd i betydelig grad kan redusere va, som følge av økt slukeevne i kraftverket. Redu­ de negative konsekvenser av overføringen. NVE an­ sert vannføring vil ha negativ virkning for bekkeør­ befaler overføring etter alternativ 1 og med en min­ reten og andre elveorganismer. Den stasjonære ør­ stevannføring på 0,1 m3/s gjennom hele året. reten i elva vil også bli negativt påvirket av alternativ NTE har gitt uttrykk for at overføringskanalen A. som er planlagt etter alternativ 1 kan tildekkes for å Alternativ A vil ha negativ innvirkning på brakk­ unngå frostrøyk. De negative konsekvensene for is­ vannslivet i munningsområdet. Verdien av området forholdene vil være omtrent like for de to alternati­ er imidlertid begrenset, og virkningene av dette vil vene. Kostnadene ved alternativ 1 er betydelig lave- derfor være av mindre betydning. re enn for alternativ 2. Både for alternativ A og B er det planlagt å utnyt­ Nord-Trøndelag fylkeskommune anbefaler te den økte slukeevnen og effektinstallasjonen til ef­ overføring etter alternativ 1. Miljøverndepartemen­ fektkjøring innenfor den øverste meteren av regule­ tet kan tilrå overføring etter alternativ 1 med krav ringssonen. Området rundt vannet består i hoved­ om økt slipp av minstevannføring om sommeren i sak av fjell og plastringshud, og korttidsregulerin­ forhold til NVEs forslag og kombinert med slipp av gen må kun antas å få begrenset negativ betydning. 3 flommer. Den omsøkte overføringen av Brattreitelva til En opprustning og utvidelse av kraftproduksjo­ Follavatnet omfatter ca. 60 prosent av nedbørfeltet nen i Follavassdraget vil være i tråd med regjerin­ og vil gi tap av vannføring etter overføringspunktet. gens mål om en bedre ressursutnyttelse av allerede Den reduserte vannføringen vil være svært uheldig eksisterende vannkraftanlegg. En utbygging etter for vassdragets bestand av oter som er avhengig av alternativ A og overføring av Brattreitelva etter alter­ fisk i vassdraget. Et krav om minstevannføring kom­ nativ 1 vil gi den beste ressursutnyttelsen i et allere­ binert med biotopjusterende tiltak som kulpgra­ de utbygd vassdrag. Slipp av minstevannføring til ving, terskelbygging og løpskorreksjoner vil sikre Follaelva og Brattreitelva vil redusere ulempene ved eksistensgrunnlag for fisken og næringsgrunnlaget utbyggingen. Samlet sett anser Olje- og energide­ for oteren. partementet at fordelene med utbygging av Folla­ foss kraftverk etter alternativ A og overføring av 4.3 Departementets vurdering av konsesjonssøknaden Brattreitelva etter alternativ 1 vil overstige skader NVE anbefaler at det gis tillatelse etter alternativ A og ulemper for allmenne og private interesser i vass­ med slipp av minstevannføring til Follaelva på 0,1 draget. Det tilrås derfor at det gis konsesjon for dis- m3/s gjennom hele året. se tiltakene etter vassdragsreguleringsloven og Verran kommune og Nord-Trøndelag fylkes­ vannressursloven. kommune anbefaler utbygging etter alternativ A. I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven Verran kommune stiller krav til slipp av minstevann­ inngår også tillatelse etter § 11 i lov om forurens­ føring i Follaelva. ning og om avfall, og tillatelse til ekspropriasjon til Miljøverndepartementet kan tilrå utbygging et­ nødvendig grunn for gjennomføring av overførin­ ter alternativ A under forutsetning av økt slipp av gen etter vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 1. minstevannføring om sommeren i forhold til NVEs Olje- og energidepartementet tilrår at NTE får forslag og kombinert med slipp av 3 flommer. tillatelse etter oreigningslova § 2 nr. 51 til ekspropri­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 169 Nr. 28 asjon av nødvendig grunn til bygging av kraftstasjon av Follavassdraget. De deler av reguleringen som m.m. ble foretatt før vassdragsreguleringslovens ikraft­ Etter oreigningslova § 25 kan det gis tillatelse til tredelse er konsesjonsfrie, og er ikke gjenstand for forhåndstiltredelse før det foreligger rettskraftig revisjon etter vassdragsreguleringsloven. skjønn. Når skjønn ikke er krevd, kan samtykke til Verran kommune, interessegruppe ved Selavat­ slik forhåndstiltredelse bare gis i særlige tilfeller. net, Holden hytteierforening og NJFF avdeling Det avgjørende i denne sammenheng er om det vil Nord-Trøndelag, har fremmet krav som gjelder revi­ føre til en urimelig forsinkelse for eksproprianten å sjon av konsesjonsvilkårene for Follavassdraget. vente til skjønnskravet er fremsatt. Dette gjelder fyllingsforholdene i magasinene Folla­ Det foreligger i denne saken pålegg fra NVE om vatnet, Strømsetervatnet og Holden, bedring av for­ utbytting av det ene smisveiste trykkrøret i Folla­ holdene for båteiere i sistnevnte magasin i form av foss kraftverk innen 2003. NTE har avventet gjen­ tilrettelegging for utsetting og opptrekk samt mer- nomføringen av pålegget i påvente av en avklaring king av undervannsskjær. av den foreliggende konsesjonssøknad. Det vil være Det er anmodet om at det for Holdens vedkom­ av stor betydning at NTE kan komme snarest mulig mende fastsettes en minstevannstand fra 1. mai til i gang med byggingen av nytt Follafoss kraftverk, 1. september lik kote 297. Kommunen understreker og departementet vil derfor tilrå at det i denne saken viktigheten av å bedre friluftskvalitetene ved Hol­ gis tillatelse til forhåndstiltredelse før krav om den. Når det gjelder bruken av båt i Holden ønsker skjønn er fremsatt. Det forutsettes at NTE begjærer kommunen at det klarere tilkjennegis at NTE skal skjønn senest innen tre måneder etter konsesjon er bidra praktisk og økonomisk til å legge forholdene meddelt. til rette for slik bruk. Dette gjelder særlig tilretteleg­ ging for båtutsett, båtstøer og funksjonshemmedes 4.4 Departementets vurdering av revisjon av konse- adgang til båt. Det bes i tillegg om at undervanns­ sjonsvilkår skjær merkes for å unngå kollisjonsfare. Revisjon av konsesjonsvilkår innebærer at konse­ Departementet har forståelse for at regulerin­ sjonsmyndigheten kan ta opp vilkårene som i sin tid gen vanskeliggjør bruken av båt i Holden. Ved revi­ ble fastsatt ved konsesjonstildelingen til ny vurde­ sjon er det likevel i hovedsak de uforutsette sider ring. Dette innebærer at vilkår kan fjernes, gis et an- ved utbyggingen som vil være gjenstand for ny vur­ net innhold, eller det kan fastsettes helt nye vilkår. dering. Hytteeierne har etablert seg i området etter Det er kun vilkårene for konsesjonen som kan at utbyggingen var foretatt, og vært klar over de tas opp til ny vurdering. Selve tillatelsen til å forestå ulemper reguleringen medfører for båtbruk og re­ vassdragsreguleringen, herunder de rammer som kreasjon. Slik situasjonen er i dag vil vannstanden er gitt for høyeste og laveste regulerte vannstand, er de fleste år være på det nivå foreningen ønsker 1. ju­ ikke gjenstand for revisjon. ni. NTE har i søknaden også gitt uttrykk for at opp­ Revisjonsadgangen gir primært mulighet til å fylling av Holden vil prioriteres. En båndlegging i fastsette vilkår som kan bøte på miljøskader utbyg­ tråd med hytteforeningens ønske vil legge urimeli­ gingen har medført. Revisjon kan også innebære en ge restriksjoner på magasinet ved at det i praksis mer generell modernisering og ajourføring av kon­ kan føre til at man i mange år må fylle opp magasinet sesjonsvilkårene. Forhold som vil være sentrale ved før snøsmeltingen begynner. Olje- og energidepar­ en revisjon er terskelbygging og andre biotopjuste­ tementet kan etter dette i likhet med NVE ikke tilrå rende tiltak, naturfaglige undersøkelser og minste­ at det fastsettes krav om minstevannstand i Holden. vannføringer m.m. Holden har en reguleringssone på 10 meter. De­ Konsesjonsvilkår som ikke knytter seg direkte partementet anser det lite hensiktsmessig å pålegge til miljøulempene ved reguleringen vil ha en mindre NTE å bidra til merking av skjær i vannet. Det vil sentral rolle ved en revisjon. Vilkår av økonomisk være vanskelig å merke alle skjær som utgjør en fa­ art som ikke knytter seg til miljøulempene ved regu­ re, og merkingen kan bidra til en falsk trygghetsfø­ leringen, så som konsesjonsavgifter og konsesjons­ lelse for brukerne. Når det gjelder tilrettelegging kraft tas ikke opp til vurdering ved en revisjon. Vil­ for båtutsett mv. anser departementet dette som et kår om næringsfond vil heller ikke være aktuelt privatrettslig spørsmål som er revisjonssaken uved­ med mindre særlig sterke grunner foreligger. kommende. Ved revisjon av konsesjonsvilkår må hensynet Verran kommune har på bakgrunn av kravene til natur og miljø vurderes opp mot konsekvensene fra brukerinteressene ved Selavatnet krevd at det i for kraftproduksjonen. Det må i denne sammen­ manøvreringsreglementet fastsettes at det skal heng legges stor vekt på å opprettholde det eksiste­ være farbart med båt under broen ved moloen i rende produksjonsgrunnlaget for vannkraftproduk­ Selavatnet. sjonen. Selavatnet utgjør en del av Strømsetermagasi­ Adgangen til revisjon gjelder her vilkår fastsatt net. Dette er i sin helhet konsesjonsfritt, og ikke ved kgl.res. av 13.11.1936 om ytterligere regulering gjenstand for revisjon. NTE har likevel godtatt at 170 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 det i Strømsetervatnet ikke skal tappes under kote og skadevirkninger. På bakgrunn av gjeldende 254 fra 1. juni til 1. september med unntak av slipp praksis kan Olje- og energidepartementet ikke se at av alminnelig lavvannføring. Ved en slik manøvre­ det her er grunnlag for opprettelse av næringsfond. ring vil det trolig være mulig å passere med båt un­ der moloen i Selavatnet i denne perioden. Post 12, terskler mv. Når det gjelder kommunens krav om minste­ Miljøverndepartementet forutsetter at de biotopjus­ vannstand i Follavatnet i sommersesongen slutter terende tiltakene må utformes slik at habitatet til- departementet seg til NVEs merknad om at det ikke passes oter. Olje- og energidepartementet slutter er fremkommet konkrete behov som betinger en seg til dette, og forutsetter at den nærmere utfor­ fastsatt minstevannstand i Follavatnet. ming av de biotopjusterende tiltak blir avklart gjen­ Departementet har for øvrig kommet til at det nom detaljplanene. med hjemmel i lov 19. juni 1992 nr. 62 om endringer i vassdragsreguleringsloven tilrås fastsatt reviderte vilkår for konsesjonen av 13.11.1936 med utgangs­ Merknader til reviderte vilkår for konsesjon av punkt i de standardvilkår som nå gjelder for vass­ 13.11.1936 om utvidet regulering av Follavassdraget dragsreguleringer. Post 6, naturforvaltning 4.5 Departementets bemerkninger til vilkårene Verran kommune har krevd fond til opphjelp av fisk Merknader til vilkår etter vannressursloven for bygging og vilt på kr 150 000. NVE mener skadevirkningene av Follafoss kraftverk som følge av tilleggsreguleringene og overføringen er begrenset, og foreslår en årlig innbetaling på kr Post 3, godkjenning av planer, landskapsmessige for- 20 000,- til slikt fond. hold, tilsyn mv. På bakgrunn av at det her er tale om en revi­ Verran kommune har anmodet om at det i konse­ sjonssak, og at det tillates forholdsvis lave minste­ sjonsvilkårene skal fremgå at NTE skal utnytte tipp­ vannføringer mener Miljøverndepartementet at massene på en samfunnsnyttig måte, og har bedt fond til opphjelp av fisk, vilt, og friluftsliv bør være om at det utarbeides alternative bruksmåter. Kom­ på minimum kr 100 000. munen anser ikke en plassering av tippene på I denne saken er det tale om tildeling av ny tilla­ Sandsnesset og i Almlia som en gunstig løsning. I telse etter vassdragsreguleringsloven for overføring samarbeid med NTE arbeider kommunen med å en av Brattreitelva. Samtidig kan de eksisterende vil­ plan for omregulering av industriområdet i Folla­ kår gitt ved konsesjon av 13.11.1936 kunne tas opp foss, og kommunen mener omreguleringen vil kun- til revisjon. Olje- og energidepartementet anser at ne klargjøre hvor tippmassene kan benyttes til å ut- størrelsen på et slikt fond i denne sak bør vurderes vide eksisterende industriområde. Kommunen vi­ ut fra den totale situasjonen i vassdraget, hvor det ser også til at Sødra Cell Folla AS har også tilkjenne­ særlig må legges vekt på de ulemper som følger av gitt behov for tippmasser for å utvide sitt areal mot overføringen av Brattreitelva. sjøen. Overføringen av Brattreitelva vil føre til forver­ Olje- og energidepartementet finner ikke grunn­ rede forhold for sjøørreten og oteren i elva. Den lag for å pålegge NTE en bestemt bruk av tippmas­ største ulempen vil være tapet av en betydelig del av sene. Departementet anser i likhet med NVE at vannføringen nedenfor overføringspunktet. nærmere ønsker om hvordan tippmassene skal be­ Olje- og energidepartementet kan ikke se at de nyttes må fremmes i forbindelse med utarbeidelsen krav som er fremmet av Verran kommune og Miljø­ av detaljplanene. verndepartementet står i rimelig forhold til skade­ virkningene av reguleringen og praksis i tilsvarende Merknader til vilkår etter vassdragsreguleringsloven for saker. overføring av Brattreitelva Olje- og energidepartementet foreslår at det av­ settes kr 50 000,- til fond for opphjelp av fisk, vilt, og Post 3, konsesjonsavgifter og næringsfond friluftsliv, slik at vilkårene post 6, V skal lyde: Verran kommune har fremmet krav om at NTE skal innbetale 2 millioner kroner til kommunens næ­ "Fra og med det år konsesjon er revidert, plikter ringsfond. NTE har frivillig forpliktet seg til å betale konsesjonæren å innbetale et årlig beløp til Ver­ 1 million kroner til slikt fond. ran kommune på kr 50 000 til opphjelp av fisk/ vilt/friluftsliv. Beløpet skal justeres etter de tids­ Ved tillatelser etter vassdragsreguleringsloven intervaller som loven til enhver tid bestemmer. kan det pålegges opprettelse av næringsfond når Beløpet til fisk/vilt skal nyttes etter nærmere det finnes påkrevd av allmenne hensyn eller til iva­ bestemmelse av kommunestyret. Med hensyn retakelsen av private interesser som blir skadeliden­ til tiltak som kommer friluftslivet til gode, skal de ved utbyggingen. Overføringen av Brattreitelva beløpet nyttes etter nærmere bestemmelse gitt er forholdsvis liten med hensyn til kraftinnvinning av DN." Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 171 Nr. 28

Post 8, ferdsel mv. ningssvarende å tilbakeføre elva som lakseførende Verran kommune har krevd at NTE skal påleg­ vassdrag. ges driftsansvaret for Holdenvegen fra Folldalskrys­ Olje- og energidepartementet kan ikke se at de set til Holden. miljømessige fordelene med en minstevannføring i Olje- og energidepartementet anser dette som et den størrelsesorden som er foreslått av Miljøvern­ forhold mellom NTE og Verran kommune, og fin­ departementet står i forhold til det krafttap forslaget ner ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålet. vil medføre. Basert på NVEs vurdering og tidligere uttalelser fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Di­ Merknader til manøvreringsreglementet rektoratet for Naturforvaltning (DN), anser Olje- og energidepartementet at en minstevannføring på 0,1 Strømsetervatnet m³/s gjennom hele året kombinert med 3 flommer Magasinet i Strømsetervatnet er i sin helhet konse­ på 1 m³/s over to døgn vil sikre eksistensgrunnlaget sjonsfritt, og omfattes ikke av revisjonsadgangen. for ørreten, det visuelle inntrykket, og det biologis­ NTE har imidlertid godtatt å prioritere oppfylling av ke mangfoldet i elva. magasinet til 1 m under HRV (kote 254) innen 1. ju­ Departementet foreslår at manøvreringsregle­ ni, og holde dette vannstandsnivået frem til 1. sep­ mentet post 2, 6. ledd skal lyde: tember med unntak av slipp av alminnelig lavvann­ føring. NTE forutsetter videre at det kan gjøres unn­ "Fra Follavatnet skal det slippes en minstevannfø­ tak fra dette ved prognoser om flom. ring på 0,1 m³/s gjennom hele året. I tillegg slip- NTE har i brev til departementet av 11. septem­ pes det tre flommer årlig på 1 m³/s over to døgn ber 2002 gitt uttrykk for at NVEs forslag til manøv­ etter nærmere bestemmelse av fylkesmannen." reringsreglement ikke er overensstemmende med Brattreitelva de forutsetninger som NTE har oppstilt i konse­ sjonssøknaden, da NVE har foreslått at tappingen Av hensyn til fisk, oterbestand og estetiske forhold må opphøre allerede 1. mai. På denne bakgrunn har foreslår NVE at det slippes en minstevannføring på NVE i brev til departementet av 7. oktober 2002 0,1 m³/s fra overføringspunktet for Brattreitelva. foreslått at manøvreringsreglementet post 2, femte Miljøverndepartementet har innhentet uttalelse avsnitt endres til følgende: fra DN i saken. Miljøverndepartementet mener i lik­ het med DN at beslutningsgrunnlaget for å fastsette "I perioden 1. juni til 1. september skal det ikke en faglig basert minstevannføring ikke er tilstrekke­ tappes fra Strømsetervatnet bortsett fra pålagt lig. Departementet anser NVEs forslag til minste­ minstevannføring så lenge vannstanden er un­ vannføring for i liten grad å være faglig basert, og at der kote 254,00. Kravet til fylling kan fravikes det usikkert om den i tilstrekkelig grad ivaretar hen­ ved prognoser om forventet flom." synet til oter og ørretbestanden i elva. På bakgrunn I søknaden har NTE oppgitt den alminnelige av generell kunnskap og de framlagte KU- rapporte­ lavvannføring fra Strømsetervatnet til ca. 0,5 m³/s. ne i saken anbefaler derfor Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet finner det i likhet med et manøvreringsreglement basert på det hydrologis­ NVE hensiktsmessig å tallfeste den alminnelige lav­ ke regimet. Det slippes en tilsigsavhengig minste­ vannføring. Departementet foreslår at manøvre­ vannføring på 0,25 m³/s i perioden 1. mai til 30. sep­ ringsreglementet fastsettes i samsvar med NVEs re­ tember. I tillegg foreslås det en årlig slipp av tre viderte forslag, og slik at minstevannføringen fra flommer på 1 m³/s over to døgn etter nærmere be­ Strømsetervatnet settes til 0,5 m³/s. stemmelse av fylkesmannen. Resten av året slippes det 0,1 m³/s. Departementet gir videre uttrykk for Follaelva at kravet til slipp av minstevannføring kan fravikes Av hensyn til fisk i Follaelva har NVE foreslått at dersom utbygger dokumenterer at slipping av min­ det slippes en minstevannføring til Follaelva på 0,1 dre vann ikke vil komme i konflikt med de allmenne m³/s gjennom hele året. interesser i vassdraget, og at det derfor kan være ak­ For å sikre biologisk mangfold i Follaelva forut­ tuelt med et prøvereglement på 10 år. setter Miljøverndepartementet at det i perioden Av de viltbiologiske undersøkelser som er fore­ 1. mai til 30. september slippes en minstevannføring tatt i Brattreitelva som en del av konsekvensutred­ på 0,25 m³/s, og slipp av tre flommer på 5 m³/s over ningen fremgår det at den berørte elvestrekningen to døgn etter nærmere bestemmelse av fylkesman­ er omtrent fri for kulper, og at minstevannføringen nen. Resten av året kan det slippes 0,1 m³/s. trolig kan være relativt beskjeden så fremt en graver Follavatnet har vært regulert siden begynnelsen ut en del dypere fiskekulper i elveleiet. av forrige århundre, og forholdene i Follaelva må Olje- og energidepartementet anser at en min­ anses som en tilvent situasjon. Dagens manøvre­ stevannføring på 0,1 m³/s gjennom hele året, kom­ ringsreglement har ikke krav om slipp av minste­ binert med lokkeflommer og biotopjusterende tiltak vannføring fra Follavatnet. Elva har i dag en begren­ vil være tilstrekkelig for å sikre oterbestanden i set bestand av stasjonær ørret. Det anses ikke reg- Brattreitelva. 172 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 28 og 29

Departementet foreslår at manøvreringsregle­ 29 Indre Hardanger Kraftlag AS mentet post 2, 3. ledd skal lyde: "Fra overføringspunktet i Brattreitelva skal det (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter slippes 0,1 m³/s hele året. Er tilsiget mindre industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved omdanning slippes hele tilsiget. I tillegg slippes det tre flom­ til aksjeselskap) mer årlig på 1 m³/s over to døgn etter nærmere bestemmelse av fylkesmannen." Olje- og energidepartementets samtykke 14. mai 2003. I likhet med kravet til slipp av minstevannføring forutsettes det at pålegget om slipp av flommer gjø­ Det vises til Deres søknad av 11. november 2002 res tilsigsavhengig. med vedlegg vedrørende ovenstående. Andre merknader Verran kommune har påpekt viktigheten av at Brat­ I treitelvas gjerdefunksjon opprettholdes. Olje- og Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt og for­ energidepartementet anser dette som et spørsmål kjøpsrett i forbindelse med tidligere omdanning av mellom NTE og grunneierne langs Brattreitelva. Indre Hardanger Kraftlag fra ansvarlig selskap med Spørsmålet vil bli avklart ved skjønnet i saken, med delt ansvar til aksjeselskap. Omdanningen innebæ­ mindre partene før dette kommer til minnelig avtale rer en overføring av bruksrettigheter knyttet til ut­ om forholdet. nyttelse av fallrettigheter i Kinso kraftstasjon i Ul­ Olje- og energidepartementet slutter seg for øv­ lensvang herad og Tveitafoss kraftstasjon i Eidfjord rig til NVEs merknader og kommentarer. kommune. Olje- og energidepartementet Overføringen av bruksrettigheter til aksjesel­ skapet er konsesjonspliktig etter lov av 14. desem­ t i l r å r : ber 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap. I. 1. I medhold av lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann § 8, jf. § 25 gis Nord- II Trøndelag Elektrisitetsverk tillatelse til bygging av Follafoss kraftverk i Verran kommune på de Olje- og energidepartementet finner at omdan­ vilkår som er inntatt i Olje- og energideparte­ nelsen til aksjeselskap og overføringen av bruksret­ mentets foredrag av 30. april 2003. tighetene er i tråd med de retningslinjer som er 2. I medhold av lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreig­ trukket opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse ning av fast eigedom § 2 nr. 51 gis Nord-Trønde- med fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter lag Elektrisitetsverk tillatelse til ekspropriasjon industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. av nødvendige rettigheter for bygging av Folla­ Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ foss kraftverk. dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og 3. I medhold av lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreig­ kontroll i forvaltningen av vannkraften. ning av fast eigedom § 25 gis Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk tillatelse til forhåndstiltredelse Departementet er oppmerksom på at fremtidige før begjæring om skjønn er krevd, under forut­ salg av aksjer i selskap som har fått unntak i med- setning om at krav om skjønn fremsettes senest hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan innen tre måneder etter konsesjonens medde­ føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar lelse. med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. 4. I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven vassdragsreguleringer gis Nord-Trøndelag § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige Elektrisitetsverk tillatelse til overføring av Brat­ fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal mel- treitelva til Follavatnet på de vilkår som er inn­ des til konsesjonsmyndighetene. Olje- og energide­ tatt i Olje- og energidepartementets foredrag av partementet forbeholder seg samtidig retten til, ved 30. april 2003. enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å konse­ 5. I medhold av lov 19. juni 1992 nr. 62 om endrin- sjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel­ ger i vassdragsreguleringsloven m.fl. VI nr. 3 skapet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. fastsettes reviderte vilkår for konsesjon meddelt ved kongelig resolusjon 13.11.1936 om utvidet I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke regulering av Follavassdraget i samsvar med tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol­ Olje- og energidepartementets foredrag av 30. der departementet seg samtidig retten til å gjøre april 2003. gjeldende statlig fortrinnsrett etter § 10 ved enhver 6. I medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern fremtidig aksjeoverdragelse. For de konsederte fall mot forurensninger og om avfall § 11 gis Nord- forbeholder staten seg å gjøre statlig forkjøpsrett Trøndelag Elektrisitetsverk tillatelse til bygging gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 første av Follafoss kraftverk. ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at vil­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 173 Nr. 29 og 30 kårene for tidsubestemt konsesjon ikke lenger er til Ervervene er en del av omorganiseringen av stede. den resterende del av VOE etter at Voss kommune ved fisjon trådte ut av selskapet. Det vises i denne Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 sammenheng til Olje- og energidepartementets ved­ om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ tak av 20.06.2002. dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse­ Overføringen av rettigheter til IHK er konse­ sjonsplikt og forkjøpsrett ved erverv som omsøkt. sjonspliktig etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig (industrikonsesjonsloven) kap. I. aksjeoverdragelse i Indre Hardanger Kraftlag AS skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departe­ II mentet forbeholder seg samtidig retten til, ved en­ hver overdragelse av aksjer i Indre Hardanger VOE fikk ved Nærings- og energidepartemen­ Kraftlag AS, å konsesjonsbehandle de rettigheter tets samtykke av 21. juni 1993 unntak fra konse­ som selskapet ved dette vedtak har fått unntatt fra sjonsplikt og forkjøpsrett for erverv av kraftverkene konsesjonsbehandling etter industrikonsesjonslo­ i Rognsfossen, Palmafossen, Hodnaberg, Folkedal ven § 1 fjerde ledd. og Ulvik. Samtykket ble gitt på vilkår om at enhver I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke fremtidig overdragelse av aksjer i selskapet skulle tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol­ meldes til konsesjonsmyndigheten. Departementet der departementet seg samtidig retten til å gjøre forbeholdt seg samtidig retten til, ved enhver frem­ gjeldende statlig fortrinnsrett etter § 10 ved enhver tidig aksjeoverdragelse, å konsesjonsbehandle fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet. For de kon­ overdragelsen av de rettigheter selskapet fikk fritatt sederte fall forbeholder staten seg retten til å gjøre fra konsesjonsbehandling etter § 1 fjerde ledd. I den statlig forkjøpsrett gjeldende etter industrikonse­ grad selskapet har fallrettigheter som tidligere ikke sjonsloven § 4 første ledd dersom en aksjeoverdra­ har vært konsesjonsbehandlet, forbeholdt departe­ gelse medfører at vilkårene for tidsubegrenset kon­ mentet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende stat- sesjon ikke lenger er til stede. lig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selska­ Nyemisjon av aksjer i Indre Hardanger Kraftlag pet. AS vil bli behandlet på samme måte som aksjeover­ dragelse i forhold til de vilkår som departementet De omsøkte overdragelser må etter dette vurde­ har satt i forbindelse med aksjeoverdragelse i sel­ res opp mot de vilkår som ble satt ved konsesjons­ skapet. fritaket av 21. juni 1993. Departementet ber om at konsesjonsdata over­ Olje- og energidepartementet kan ikke se at sendes til Norges vassdrags- og energidirektorat overføringen av vannfallsrettigheter til IHK foranle­ slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. diger bruk av den forkjøpsrett staten betinget seg ved samtykket av 21. juni 1993. Departementet kan heller ikke se at overføringen gjør det nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de rettigheter som 30 Indre Hardanger Kraftlag AS ble fritatt fra konsesjonsbehandling ved samtykket.

(Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in- III dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd) Olje- og energidepartementet finner at erverve­ Olje- og energidepartementets samtykke 15. mai ne er i tråd med de retningslinjer som er trukket opp 2003. i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ Det vises til Deres søknad av 22. mai 2002 med sjonsloven § 1 fjerde ledd. vedlegg, samt til telefaks til Norges vassdrags- og Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ energidirektorat av 30. september 2002 vedrørende dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og ovenstående. kontroll i forvaltningen av vannkraften. Departementet er oppmerksom på at fremtidige I salg av aksjer i selskap som har fått unntak i med- Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt og for­ hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan kjøpsrett i forbindelse med at Indre Hardanger føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar Kraftlag AS (IHK) erverver Granvin herad sine ak­ med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. sjer i Voss og Omland Energiverk AS (VOE), og at Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven Ulvik herad sine aksjer i VOE innfusjoneres i IHK. § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige Ervervene omfatter fallrettigheter som utnyttes i fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal mel- Folkedal kraftstasjon i Granvin herad og Ulvik kraft­ des til konsesjonsmyndighetene. Olje- og energide­ stasjon i Ulvik herad. partementet forbeholder seg samtidig retten til, ved 174 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 30 og 31 enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å konse­ 31 Namdal Kraftproduksjon AS sjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel­ skapet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in- I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd) tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol­ der departementet seg samtidig retten til å gjøre Olje- og energidepartementets samtykke 3. juni gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ 2003. sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ dragelse. For de konsederte fall forbeholder staten Det vises til Deres søknad av 30. januar 2003 på seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in­ vegne av Namdal Kraftproduksjon AS (NKP) vedrø­ dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak­ rende ovenstående. sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube­ stemt konsesjon ikke lenger er til stede. I Buskerud Kraftproduksjon AS (BKP) og Nor­ Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 ske Skogindustrier ASA inngikk 2.7.2002 avtale om om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ overdragelse av 10 kraftverk i Begnavassdraget, dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse­ Skiensvassdraget, Drammensvassdraget og Lauvs­ sjonsplikt og forkjøpsrett ved erverv som omsøkt. nesvassdraget med tilhørende fallrettigheter. Olje­ Reguleringstillatelser tilknyttet de aktuelle vannfall og energidepartementet meddelte 15.11.2002 BKP overdras i uendret form. unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in­ Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse aksjeoverdragelse i IHK skal meldes til konsesjons­ med selskapets erverv av de ovennevnte kraftverk. myndighetene. Departementet forbeholder seg Den foreliggende søknaden gjelder videre over­ samtidig retten til, ved enhver overdragelse av ak­ føring av rettigheter og plikter etter avtalen av sjer i IHK, å konsesjonsbehandle de rettigheter som 2.7.2002, hva gjelder fallrettighetene knyttet til selskapet ved dette vedtak har fått unntatt fra konse­ kraftstasjonene Lauvsnes, Dahlefoss, Scheldefoss sjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven § 1 og Morkenfoss i Lauvsnesvassdraget, fra BKP til fjerde ledd. det heleide datterselskapet NKP. I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke NKPs erverv innebærer en overføring av fallret­ tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol­ tigheter som er konsesjonspliktig etter industrikon­ der departementet seg samtidig retten til å gjøre sesjonsloven kap. I. gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ II dragelse i selskapet. For de konsederte fall forbe­ holder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøps­ Olje- og energidepartementet finner at ervervet rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før­ er i tråd med de retningslinjer som er trukket opp i ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fritak fra vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ er til stede. sjonsloven § 1 fjerde ledd. Nyemisjon av aksjer i IHK vil bli behandlet på Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ samme måte som aksjeoverdragelse i forhold til de dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og vilkår som departementet har satt i forbindelse med kontroll i forvaltningen av vannkraften. aksjeoverdragelse i selskapet. Departementet er oppmerksom på at fremtidige Departementet ber om at konsesjonsdata over­ salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i med- sendes til Norges vassdrags- og energidirektorat hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Olje- og ener­ gidepartementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å kon­ sesjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel­ skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. I den grad selskapene har fallrettigheter som ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ holder departementet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 175 Nr. 31 og 32 sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ om konsesjon for erverv av ytterligere 1,821 prosent dragelse. For de konsederte fall forbeholder staten av aksjene i Oppland Energi AS. Etter ervervet vil E­ seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in­ CO Vannkraft AS' samlede aksjepost i selskapet i dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak­ følge søknaden utgjøre 61,351 prosent av de samle­ sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube­ de aksjer. Det vises også til melding av 12. mars stemt konsesjon ikke lenger er til stede. 2003 om aksjeervervet fra advokatfirmaet Pricewa­ terhouseCoopers. Det foreligger styresamtykke fra Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 styret i Oppland Energi AS til det omsøkte aksjeer­ om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ verv. dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse­ Ervervet av aksjer er konsesjonspliktig da Opp­ sjonsplikt og forkjøpsrett ved NKPs erverv av kraft­ land Energi AS' heleide datterselskap Oppland stasjonene Lauvsnes, Dahlefoss, Scheldefoss og Energi Produksjon AS innehar rettigheter som om­ Morkenfoss i Lauvsnesvassdraget. fattes av lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industri­ Det gjøres oppmerksom på at det ved dette ved­ konsesjonsloven) kap. I. tak settes vilkår om at enhver fremtidig aksjeover­ Oppland Energi AS (tidligere Oppland Energi­ dragelse i BKP og NKP skal meldes til konsesjons­ verk AS) fikk ved vedtak av 8. mars 2001 unntak fra myndighetene. Departementet forbeholder seg konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ samtidig retten til, ved enhver overdragelse av ak­ sjonsloven § 1 fjerde ledd i anledning Oppland Ener­ sjer i BKP og NKP, å konsesjonsbehandle de rettig­ gi Produksjon AS' erverv av 25 prosent andel i Opp­ heter som selskapene ved dette vedtak har fått unn­ landskraft DA og omdannelsen av Oppland energi­ tatt fra konsesjonsbehandling etter industrikonse­ verk DA til aksjeselskap. Ved vedtak av 10. februar sjonsloven § 1 fjerde ledd. 2003 fikk Oppland Energi AS unntak fra konsesjons­ I den grad selskapene har fallrettigheter som plikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ § 1 fjerde ledd i forbindelse med erverv av samtlige holder departementet seg samtidig retten til å gjøre aksjer i Storbrofoss Holding AS. gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ Departementet forbeholdt seg i vedtakene blant sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ dragelse i selskapene. For de konsederte fall forbe­ annet statlig forkjøpsrett og fortrinnsrett, samt rett holder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøps­ til å konsesjonsbehandle de rettigheter som ved rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før­ vedtaket ble unntatt fra konsesjonsbehandling ved ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Oppland Ener­ vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger gi AS. For konsederte fall forbeholdt staten seg ret- er til stede. ten til å gjøre gjeldende forkjøpsrett etter industri­ Dersom BKP og NKP senere overdrar andeler i konsesjonsloven § 4 første ledd dersom en aksjeo­ ansvarlige selskaper, sameier eller andre sammen­ verdragelse i selskapet medfører at vilkårene for tid­ slutninger med konsesjonspliktige vannfallsrettig­ subegrenset konsesjon ikke lenger er tilstede. Dis- heter, utløses konsesjonsplikt etter industrikonse­ se vilkår gjelder også for nærværende aksjeerverv. sjonsloven kap. I. Forkjøpsrett utløses etter samme Departementet har i eget brev av d.d. meddelt kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som tidlige­ Oppland Energi AS at en ikke kan se at den omsøkte re ikke er konsesjonsbehandlet. overdragelse av aksjer i selskapet foranlediger bruk Nyemisjon av aksjer i BKP og NKP vil bli be­ av den forkjøps- eller fortrinnsrett som staten betin­ handlet på samme måte som aksjeoverdragelse i get seg ved samtykkene av 8. mars 2001 og 10. fe­ forhold til de vilkår som departementet har satt i for­ bruar 2003. Departementet kan heller ikke se at bindelse med aksjeoverdragelse i selskapene. overdragelsen gjør det nødvendig å foreta konse­ Departementet ber om at konsesjonsdata over­ sjonsbehandling av de rettigheter som ble unntatt sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik slik behandling i de nevnte vedtak. at konsesjonsregistrene blir ajourført. I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis E-CO Vannkraft AS konsesjon for erverv av ytterligere 1,821 prosent av aksjene i Oppland 32 E-CO Vannkraft AS Energi AS slik at den samlede aksjepost i selskapet utgjør 61,351 prosent av aksjene. (Konsesjon for erverv av aksjer i Oppland Energi AS) Det gjøres oppmerksom på at det i og med dette Olje- og energidepartementets samtykke 16. juni vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med­ 2003. delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.

Det vises til Deres brev av 11. april og 8. mai 2003, der De på vegne av E-CO Vannkraft AS søker 176 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 33 og 34

33 Fortum Forvaltning AS 2. Søknaden og NVEs innstilling I NVEs innstilling av 06.02.2003 heter det: (Konsesjon for erverv av aksjer i hafslund ASA) Olje- og energidepartementets samtykke 19. juni "NVE har mottatt følgende søknadsbrev datert 2003. 29.10.2001:

Det vises til Deres brev av 20. mai 2003 der De ”Sunnhordland Kraftlag har utarbeidd ein gene­ på vegne av Fortum Forvaltning AS (Fortum For­ ralplan for opprusting og utviding av kraftpro­ duksjonen i Blådalsvassdraget. Planen er valtning) søker om konsesjon for erverv av ytterlige­ samansett av fleire delprosjekt med eit samla re aksjer i Hafslund ASA (Hafslund). Videre vises til energipotensiale på vel 300 GWh/år. Sunnhord­ Olje- og energidepartementets vedtak av 25. april land Kraftlag er i gang med gjennomføringa av 2003 der Fortum Forvaltning ble gitt konsesjon et­ planen. Staffi kraftverk vart sett i drift i mai 2000. ter lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonse­ Blåfalli V kraftverk er på det næraste ferdig og sjonsloven) § 36 for det første aksjeervervet i Haf­ planlagt sett i drift i juni 2002. Sunnhordland slund. Kraftlag har også søkt om ei intern overføring av I den foreliggende søknad opplyses det at For- vatn i Blåelva, frå Svelgenområdet til Møsevat­ tum Forvaltning har ervervet 7.373.757 A-aksjer og net, dessutan å heve høgaste regulerte vasstand 17.440.430 B-aksjer i Hafslund. Fortum Forvaltnings i Midtbotnvatnet. eierandel i Hafslund utgjør etter dette 34,094 pro- Blåfalli kraftverk - Vik er det største prosjek­ tet i generalplanen. Prosjektet går ut på å erstat­ sent av aksjene i selskapet. ta eksisterande Blåfalli I og II kraftstasjonar ved Ervervet er konsesjonspliktig fordi Hafslund å byggje ut fallet direkte frå Fjellhaugvatnet til innehar rettigheter som omfattes av industrikonse­ sjøen. Inntak og regulering i Fjellhaugvatnet og sjonsloven kap. I. Styret i Hafslund har ved styre­ utløp i Matrefjorden vert som i dag. Fossabek­ vedtak av 28. mai 2003 samtykket i denne overdra­ ken og Kvernabekken, som i dag har avrenning gelsen av aksjene. til Opstveitvatnet, er planlagt tekne inn på drifts­ I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og tunnelen til det nye kraftverket. Fjellrommet for bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996 Blåfalli I kraftstasjon vil verta nytta som fjellrom gis Fortum Forvaltning konsesjon for erverv av også for Blåfalli kraftverk -Vik. Utbygginga vil 7.373.757 A-aksjer og 17.440.430 B-aksjer i Haf­ auka installasjonen i Blåfalli med om lag 100 slund. Det settes ingen særskilte vilkår for konse­ MW og fører til ein produksjonsauke i vassdra­ get på 107 GWh/år. sjonen. Styret i Sunnhordland Kraftlag vedtok 27. En gjør oppmerksom på at dette vedtak ikke august 2001 å sende inn konsesjonssøknad for medfører noen endringer i tidligere meddelte kon­ prosjektet. sesjoner med tilknyttede vilkår. Idet vi viser til vedlagde planar, søkjer Sunn­ hordland Kraftlag med dette om løyve: – I samsvar med lov om vassdrag og grunn­ vann av 24. november 2000 nr. 82 og lov om 34 Sunnhordland Kraftlag AS vassdragsregulering av 14. desember 1917 med endringar, til bygging av Blåfalli kraft­ (Konsesjon til bygging av Blåfalli kraftverk - Vik i Blådals- verk - Vik og overføring av Fossabekken og vassdraget i Kvinnherad kommune i Hordaland) Kvernabekken inn på den nye driftstunne­ len etter framlagde planar. Kongelig resolusjon av 20. juni 2003. – I samsvar med lov av 29. juni 1990 nr. 50, «energiloven», til bygging og drift av elek­ 1. Innledning triske anlegg i Blåfalli kraftverk - Vik, med­ Saken gjelder søknad fra Sunnhordland Kraft- rekna anlegg for kraftoverføring som spesi­ lag AS om tillatelse til bygging av nytt Blåfalli kraft­ fisert i kapittel 5. verk – Vik og overføring av Fossabekken og Kver­ – I samsvar med lov om vern mot forureining nabekken til tilløpstunnelen til kraftstasjonen, i Blå­ av 13. mars 1981, til permanent og mellom­ dalsvassdraget i Kvinnherad kommune. Det omsøk­ bels utslepp i samband med bygging og drift av anlegga i Blåfalli kraftverk – Vik. te tiltaket utgjør en del av Sunnhordland Kraftlags – I samsvar med lov av 23. oktober 1959 nr. 3, generalplan for opprustning og utvidelse av kraft­ «oreigningslova», til oreigning av naudsynte produksjonen i Blådalsvassdraget. Inntaket av Kver­ rettar og stemning til offentleg skjønn ved nabekken er vurdert på nytt ut fra høringsuttalelse­ kunngjering, dessutan løyve til å taka retta­ ne og Sunnhordland Kraftlag AS har ut fra en hel­ ne i bruk før skjøn er halde. Oversikt over hetsvurdering valgt å trekke denne del av søkna­ rettar og eigedomstilhøve er synt i søkna­ den. den kapittel 13. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 177 Nr. 34

Blåfalli kraftverk - Vik er eit opprusting- og utvi­ SAMANDRAG MILJØ, NATURRESSURSER dingsprosjekt der ein utnyttar vassressursane i OG SAMFUNNSINTERESSER (ENCO) Blådalsvassdraget betre enn i dagens situasjon. Dei planane som ligg føre vil i hovudsak berre Det er eit prosjekt med store fordeler og små berøra Opstveitvatnet med tilløpselvar og ut­ ulemper. løpselva Vikelva ned til Matrefjorden. Arealinn­ Vi vonar konsesjonssøknaden tilfredsstiller grepa vert vurderte som små. Etter å ha vurdert styresmaktene sine krav, og at prosessen vidare fleire løysingar og kombinasjonar, har ein blitt kan gå snøgt og ryddig slik at ein konsesjon kan ståande igjen med to alternativ: føreliggje i løpet av 2002.” – Alternativ 0: Vidare drift av eksisterande Blåfalli I og II kraftverk. Vi refererer nedenfor sammendraget i søknad/ – Alternativ 1: Nytt kraftverk med 180 MW-in- konsekvensutredning (KU). Søknaden med KU føl­ stallasjon på Vik. ger innstillingen som vedlegg. Alle vedleggene det er henvist til i sammendraget finnes i søknad/KU, Etter ønskje frå NVE er også planløysing vedlegg 2 er også heftet inn bakerst i innstillingen. utan bekkeinntak vurdert. Blåfalli kraftverk Vik har ein slik storleik at ”SAMANDRAG AV UTBYGGINGSPLANANE kraftverket må ha direkte tilknytning til 300 kV systemet. Ei utbygging etter alternativ 1 medfø­ Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) er eigd av rer behov for ny kraftlinje mellom Vik og Blåfalli kommunar og kraftlag i Hordaland og Nord-Ro- transformatorstasjon. For framføring av denne galand. SKL er eit allmennyttig aksjeselskap er det vurdert to naturlege, alternative traséar: som har til føremål å kjøpa og utnytta kraftkjel­ – Alternativ A: Over Åsen, der det går to 300 der og byggje kraftanlegg og overføringsan­ kV-linjer frå før. legg. Hovudproduksjonen skjer i Blådalsvass­ – Alternativ B: Langs Opstveitvatnet og litt draget, som ligg i Kvinnherad og Etne kommu­ nærare eksisterande busetnad. nar på sørvestsida av Folgefonna, sjå vedlegg 2. Blåelva har sitt utspring på Folgefonna og renn Hydrologi til sjøen inst i Matrefjorden. Der er bygd 6 kraft­ verk i vassdraget. Ein relativt stor del av feltet til Blådalsvassdra­ SKL søkjer om løyve til å erstatta eksisteran­ get er dekka av bre. Brefeltet betyr mykje både de kraftverk Blåfalli I og II med eit nytt kraft­ for den totale avrenninga og fordeling over året. verk. Det nye anlegget har fått namnet Blåfalli Etter ei utbygging vil overløpa over dam- kraftverk – Vik, og prosjektområdet ligg i Kvinn­ men i Fjellhaugvatnet bli færre, men dei største herad kommune. Ein plan for det nye anlegget flaumane vert omlag like store som i dag. Enkel­ er vist i teikn. nr. 1522-01, vedlegg 4. Det vert òg te år er det heller ikkje i dag overløp over dam- søkt om å få overføra eit felt på 0,9 km2 frå Fos­ men. Den planlagde auken av slukeevna i for- sabekken og eit felt på 0,45 km2 frå Kvernabek­ hold til dagens situasjon endrar lite på bruken ken til Fjellhaugvatnet. Felta drenerer i dag til av magasina i vassdraget. Restvannsføringa, når Opstveitvatnet, og vatnet frå felta vil bli tatt inn i det ikkje er overløp frå Fjellhaugvatnet, vert den nye driftstunnelen. SKL søkjer òg om løyve uendra. til oreigning og innløysing for manglande eige­ Dei største endringane i hydrologien vil domsrettar og løyve til stemning til skjønn ved vera knytta til Opstveitvatnet. Vatnet vil få ei ve­ offentleg kunngjering. sentleg høgare teoretisk opphaldstid (118 døger Kraftverka Blåfalli II og Blåfalli I er i god mot 2,5 i dag), noko høgare enn før vassdraget stand som følgje av godt vedlikehald og oppgra­ blei bygd ut i 1953 (93 døger). Dei hydrologiske deringar fram gjennom åra. Bakgrunnen for dei tilhøva i Opstveitvatnet vert tilbakeført til omlag planane som ligg til grunn for denne søknaden den naturlege tilstanden før utbygging i vass­ er såleis å henta ut ein auka produksjonsverdi draget – bortsett frå tilsiget til dei to delnedbørs­ felta oppstraums bekkeinntaka i Kvernabekken frå vassdraget. Dette oppnår ein ved å minska 2 falltapa, vinna inn fallhøgd i avløpet til Blåfalli II, og Fossabekken på totalt 1,35 km . Dette vil re­ betra virkningsgraden i det nye aggregatet og dusera tilsiget til vatnet med 21 %. Over ei årrek­ redusera flaumtapa. ke vil i middel avløpet ut av vatnet gjennom Vi­ Det nye kraftverket vil gje ein midlare pro­ kelva bli 4 til 15 gonger høgare enn minstevass­ duksjonsauke på 107 GWh og ein effektauke på føringa i dag. ca. 100 MW. Kostnaden er utrekna til 420 mill. Restvassføringa for Fossabekken og Kver­ kr inklusive renter i byggetida. nabekken som vert teken inn på driftstunnelen, SKL engasjerte firmaet ENCO Environmen­ vert vesentleg redusert, spesielt restvassføringa tal Consultants AS (ENCO) til å gjennomføra ei frå Fossabekken, som vert sett til null mellom miljøkonsekvensutgreiing av utbyggingsplana­ bekkeinntaket og Opstveitvatnet. ne. Feltarbeidet vart utført i perioden 6. april til 6. juni 2001. Kapittel 9, 10 og 11 i rapporten gir Landskap eit samandrag av utgreiingsarbeidet (bokmål), Etter Norsk institutt for jord og skogkartlegging der ENCO står heilt og fullt ansvarleg for dei (NIJOS) si inndeling av landskapsregionar i No- faglege vurderingane og konklusjonane. reg høyrer prosjektområdet til region 22 – 178 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

”Midtre bygder på Vestlandet” – (NIJOS-rap- den av vatnet, og innsjøen vart då heva ca. ein port 8/2000). I grove trekk utgjer denne regio­ meter. nen området mellom fjordmunningane og fjell­ På grunn av vasstilførsla frå Blåfalli II vert regionen i eit langt belte frå Rogaland til Nord­ ikkje Opstveitvatnet fullstendig islagt. Tempera­ møre. Prosjektområdet ligg i underregion 22.22 turen i avløpsvatnet frå kraftverket har dei siste – ”Åkrafjorden/Matrefjorden”. Matrefjorden 10 åra aldri vore lågare enn 1ºC og ikkje høgare har ei markert og lang trauform og jamne, bratte enn 8 - 10ºC. Siktdjupna i Opstveitvatnet er lita, lier. Fjordbotnen er forma som ei stor, djup skål og vassmassane er prega av bre-erodert, finpar­ med midtfjell (Åsen) og bratte fjellvegger rundt. tikkulært materiale. Blåelva ligg i Kvinnherad kommune og er ein del av Blådalsvassdraget, som vart regulert i Visuelt er influensområdet for tiltaket inndelt i perioden 1947-90. Blåelva renn frå Fjellhaugvat­ tre hovudområde: net og munnar ut i Indre Matre i Matrefjorden. – Opstveitvatnet med busetnaden i Opstveit Vassføringa ved utløpet av Blåelva består i ho­ og Vik vudsak av tilsiget i det uregulerte restfeltet ned­ – Indre Matre med klyngetun, jordbruks­ straums Fjellhaugvatnet. Restfeltet til Blåelva er mark, kulturminne og Blåelva på 9.9 km2. I tillegg til lokaltilsiget kjem spora­ – Orradalen med innfartsåre/veg diske overløp frå Fjellhaugmagasinet. Enkelte år er det ikkje overløp. Laks og aure er kjende fiskeartar i Blåelva, sjølv om laksebestanden i Opplevingsverdien av landskapet er delt i 3 nivå: Blåelva er oppført som utrydda. Elvestrekninga, – A (stor verdi) som er tilgjengeleg for anadrom fisk, ligg ein – B (middels verdi) drøy kilometer før eit vandringshinder i form av – C (liten verdi) fleire fossefall sperrar vidare oppvandring. Det er utført prøvefiske i Opstveitvatnet, be­ På grunn av mange inngrep knytta til eksis­ rørte sidebekker og i Blåelva. I Opstveitvatnet var fiskebestanden dominert av røye. Fangst pr. terande kraftutbygging kjem det meste av land­ 2 skapet i influensområdet i klasse B. Unntaket er innsats (FPI) var 12,1 røye pr. 100 m /24 t på Indre Matre, der opplevingsverdien vert vurdert botngarn og 0,2 på flytegarn. Kondisjonen var som stor (klasse A). god, og ein stor del av fangsten var over 35 cm. FPI av aure var 3,4 på botngarn, og kvaliteten Jamnt over vert konsekvensane for landska­ var relativt god. Det vart også fanga regnboge­ pet vurderte som små. Det er ikkje venta at aure (FPI 3,0). Auren i Opstveitvatnet manglar kraftleidningar, tippområde eller redusert vass­ gode gytebekker. føring vil få særlege visuelle konsekvensar. Av Bestandstettleiken og samansetjinga av røy­ kraftlinjetraséane er alternativ A visuelt betre ebestanden i Opstveitvatnet vil truleg bli endra enn B. Tippområdet i Skavdalen vert truleg så å etter at Blåfalli II kraftverket vert stengt. Høgare seia ikkje synleg frå utbygde område. Utviding vasstemperatur, auka siktdjupne og redusert av moloen i Vik med tunnelmassar vil få svært vassgjennomstrøyming er venta å gi meir zoo­ lite å bety for landskapet. Derimot vil tørrleg­ plankton, som kan gi grunnlag for ein pelagisk ging av Fossabekken bli synleg frå Opstveit og røyebestand. Men bortfallet av spillfôr frå det lo- kan oppfattast som ein reduksjon av landskaps­ kale oppdrettsanlegget vil medføra at røya tru­ opplevinga. leg vert mindre og at bestanden vil nærma seg situasjonen slik han var ved prøvefisket i 1980 – ein etter måten småfallen røyebestand. Sten­ Kulturminne ging av Blåfalli II vil også føra til at gyteforholda Det er ikkje påvist fornminne som vil koma i for auren vert endå dårlegare. Tettleiken av lakseyngel i Blåelva var låg konflikt med utbyggingsplanane. Vurderingane 2 av dette byggjer på gjennomgang av arkeolo­ (1,9 pr. 100 m ) – litt høgare for aureyngel gisk arkivmateriale og synfaring i utbyggingso­ (13,3). Det var mange gode oppvekstområde for mrådet. Det er ikkje sannsynleg at tippområda lakse- og aureyngel i Blåelva, men få gode gyte­ og den nye anleggsvegen har særleg potensiale område. Færre situasjonar med overløp over for funn av fornminne. Når det gjeld mastefeste­ Fjellhaugvatnet vil truleg ikkje påverka rekrut­ ne i dei to trasé-alternativa er det eit punkt der teringa eller oppverkstforholda i særleg grad. det kan vera potensiale for steinalderfunn. Eit Bygging av Blåfalli kraftverk Vik medfører difor eventuelt fornminnefunn på flata NØ for første små endringar for fiskebestanden i Blåelva i for- mastefestet på Vik vil bli direkte berørt av utbyg­ hold til situasjonen i dag. gingsplanane. Korleis vassføringa påverkar forholda for fis­ ken i Blåelva er omtalt av ENCO i kapittel 9. Fisk Vanleg lavvassføring for Blåelva i uregulert til- stand er berekna av NVE i 1958 til 1,1 m³/s. Ved utbygginga av Blådalsvassdraget i 1953 Midlare vassføring gjennom året er i dag ca 1,2 fekk Opstveitvatnet tilført 26 m³/s vatn frå Fjell­ m³/s - ikkje medrekna overløp frå Fjellhaugvat­ haugvatnet via Blåfalli II kraftverket i norden­ net. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 179 Nr. 34

Flora og Fauna nettet. I samband med utbygginga vil det heller Generelt er influensområdet heller fattig når det ikkje bli etablert nye provisoriske eller perma­ gjeld vegetasjon og har lite å seia for viltet. I ho­ nente anleggsvegar, bortsett frå ei omlegging av vudsak er det utmarksareal av låg bonitet som delar av anleggsvegen til steintippen i Skavda­ vert berørte. len. Faunaen i området er ikkje kartlagt, men ein Dei fast busette i området, ca. 20 personer, går ut frå at den ikkje er ulik den ein har i om­ har hovudsakeleg sitt arbeid knytt til kraftpro­ kringliggande område – bortsett frå mengda av duksjonen, servicenæring og jordbruk. I drifts­ andefuglar i Opstveitvatnet. Pattedyrfaunaen er fasen vert det ingen endringar i bemanningssi­ også stort sett den same som er vanleg i regio­ tuasjonen ved kraftverket. nen. Av større vilt er hjorten den viktigaste. Den nye kraftlinja vil gå i eit område som I heile eller delar av anleggsperioden vil vil­ delvis vert nytta til tur- og jaktterreng. Det går tet truleg trekkja vekk frå anleggsområda og imidlertid fleire linjer her i dag. Med et eventu­ åsen mellom Opstveitvatnet og Indre Matre. elt unntak for kraftlinjetrasé B, vil utbygginga Med bakgrunn i aktuell litteratur er det grunn til ikkje få nevneverdige negative konsekvensar å tru at viltet etter ein viss tilvenningsperiode for friluftslivet og jakt-/fiskeinteresser. Fiskein­ vert lite uroa av anleggsarbeidet og at bruken av teressene knytta til Vik-området vil likevel kun- området vil bli gjenopptatt relativt raskt etter an­ ne bli mellombels rørt under anleggstida. Dette leggsfasen. fordi vatnet frå Blåfalli II vert flytta til Vikelva un­ Konsekvensane i driftsfasen vert vurderte der anleggsperioden. Forholda i Blåelva vert som små. Kraftleidningen vil kunne medføra som før. auka fare for fuglekollisjonar, men området er Ein større kraftproduksjon vil auka skatte­ ikkje kjent for å husa ”raudliste-artar” eller inne­ grunnlaget for kommunen. halda spesielt verdifulle biotopar. Traséalterna­ tiv A vert vurdert som ei betre løysing enn B. 0-alternativet Bekkeinntaket i Fossabekken vil ut frå defi­ nisjon redusera arealet av inngrepsfrie naturom­ Dette alternativet betyr at naturmiljøet og til­ råde innanfor sone 2 (1 – 3 km frå tyngre teknis­ knytta samfunnsinteresser vil vera som beskri­ 2 ve i dagens situasjon. Opstveitvatnet har kunstig ke inngrep) med 0,8 km inne på Giskafjellet. blitt tilført store mengder brevatn med dei kon­ sekvensane dette har hatt for naturmiljøet og lo­ kalklimaet. Vikelva har fått sterkt redusert vass­ Vasskvalitet og forureining føring, og Opstveitvatnet er regulert opp. Utbyggingsplanane vil først og fremst kunna på­ verka vasskvalitetsforholda i Opstveitvatnet. I Utbygging uten bekkeinntak dag er vassdraget prega av ionefattig vatn med pH-verdiar på litt under 6 og finpartikkulært ma­ Dei to bekkeinntaka i Kvernabekken og Fossa­ teriale frå breen, men ikkje forsuringspåverka. bekken berører i første rekkje landskapsopple­ Jordbruk og busetnad rundt innsjøen med fører vinga knytta til Fossabekken og i mindre ut­ lite tilførsle av næringssalt. Ved stans i drifta av strekning fiske i Kvernabekken. Ifølgje DN sine Blåfalli II kraftverk vil vassforsyninga frå kraft­ definisjonar vil inntaket i Såtejuvet (Fossabek­ verket til oppdrettsanlegget opphøyra. Det er ken) redusera omfanget av inngrepsfrie natur­ grunn til å tru at redusert vassføring gjennom område noko (0,8 km2) innafor sone 2. Opstveitvatnet og bortfall av smeltevatn frå Fol­ gefonna vil endra vasskvaliteten i gunstig ret­ Forslag til avbøtande tiltak ning. Generelt må det visast aktsemd i anleggsfasen, Vassforsyningsinteressene til tettstaden og det bør utarbeidast eit miljøoppfølgingspro­ Opstveit vert ikkje berørt av planane. gram (MOP). Dersom tippane i Orradalen får ei konkav utforming, vil dei bli mindre synlege. For kraftlinjetraséen kan det vera aktuelt å vur­ Samfunn dera jordkabel i Vik for å unngå konflikt mellom Matre er i dag eit godt utbygd lokalsamfunn. I master og busetnad. driftssperioden vil det nye kraftverket ikkje gi Dei mest aktuelle tiltaka for å auka produk­ auka sysselsetting. Det er difor ikkje behov for sjonen av anadrom fisk i Blåelva er å tilføra gyte­ ny infrastruktur knytta til skule, barnehagetil­ grus og auka kontrollen med fisket i elva, men bod, kollektivtransport m.m. Tiltaket krev heller effekten av å legga ut gytegrus kan vera usikker ikkje utbygging av permanent avløpsanlegg el­ fordi periodevis høg vassføring i samband med ler elektrisitetsforsyning. Nødvendige avløpsan­ overløp frå Fjellhaug-vatnet kan medføra utspy­ legg og reinseanlegg for anleggsfasen vil bli eta­ ling av gytegrusen. Eit anna tiltak for produk­ blert. sjonsauke kan vera å grava ut standplasskulpar. Tilknytingspunkta til anleggstadane ligg alle Det viktigaste tiltaket for å redusera forurei­ i nærleiken av offentleg veg, slik at det ikkje er ningspåverknaden vil vera å utbetra eksisteran­ nødvendig med utbygging av det offentlege veg- de infiltrasjonsanlegg for Opstveit bustadfelt. 180 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

Etterundersøking re økonomiske konsekvensane dette vil få som Planane for det nye kraftverket medfører i reali­ følgje av redusert kraftproduksjon. Ved å tappa teten at Opstveitvatnet langt på veg vert tilbake­ ein vassføring på 1 m³/s over året vert kraftpro­ ført til situasjonen før 1953. Dei endringane som duksjon i Blåfalli kraftverk - Vik redusert med 29 då vil skje i forhold til vasskvalitet, klima og bio­ GWh kvart år. Foto som er tatt ved ulike min­ logiske forhold vil ha stor fagleg interesse. stevassføringar viser i tillegg at endringar i land­ skapsopplevinga vert liten. Ut frå ovanforståan­ de moment vil ikkje SKL tilrå kompenserande tiltak i form av tapping av minstevassføring frå SKL sine kommentarar til kapittel 9,10,11 Fjellhaugvatn. (KU-rapporten) SKL vil føreslå at ein følger opp utviklinga i Det har vore gjennomført eit omfattande arbeid fiskebestanden i Opstveitvatn og endringar i be­ innan mange fagområde i samband med utarbei­ standen sitt fysiske/kjemiske miljø. I følge KU­ ding av konsesjonssøknaden for Blåfalli kraft- rapporten bør dette gjerast 3-5 år etter at det nye verk-Vik. Undersøkingane som er utført av kraftverket er sett i drift. ENCO viser at det underlaget som låg til grunn I konsekvensutgreiinga, kap. 9.4.2 er det for fastsetjing av KU-program samsvarar godt synt til eit mulig tiltak for å auke rekrutteringa med planane det vert søkt konsesjon for. Det er av aure ved å åpna den lukka delen av Krokabek­ utarbeidd ein omfattande dokumentasjon over ken og legga ut passande gytesubstrat her. Den- verknader som følgje av tiltaket. SKL meiner ne bekken er lagt i kulvert, og ligg under eit desse er små, og tilrår at tiltaket vert godkjent jordbruksområde som i dag er nytta til graspro­ etter dei framlagde planane. duksjon. SKL vil ikkje tilrå at dette området like KU-rapporten viser at 300 kV kraftleidnings­ ved bensinstasjonen skal gravast opp att. alternativ A, over Åsen parallelt med eksisteran­ Under anleggsfasen vil ein søkje å minimali­ de 300 kV linjer, har minst negative konsekven­ sera miljøulemper. Bestemmelsar om dette vil sar for landskapet og busetnaden i området, og inngå i eit miljøoppfølgingsprogram (MOP) vil difor tilrå at dette kraftlinealternativet vert som skal utarbeidast før arbeida tar til på sta­ valgt. Likeeins at kraftverket vert knytt til 66 kV den. Også konsekvensar for fugl i spesielt sår­ nettet etter alternativ 4. bare periodar vil bli ivaretatt under utarbeidinga Av konsekvensutgreiinga, kap. 9.3.1.1 fram­ av MOP. går at det kan vera fornminne på flata ved mast For øvrig kan det nemnast at SKL allereie er nr. 1, der 300 kV koblingsanlegg er planlagt. i gang med å betre eksisterande infiltrasjonsan­ SKL vil engasjera Historisk museum i Bergen til legg for Opstveit bustadfelt.” å utføra prøvestikk og andre naudsynte gran­ skingar. Resultatet av dette vil truleg vere klart Høring og distriktsbehandling før søknaden skal slutthandsamast. Eit mogeleg Søknaden har vært kunngjort og sendt på høring på funn her har ingen innverknad på val av trasèal­ vanlig måte. I forbindelse med sluttbehandlingen ternativ, men det kan verta aktuelt å flytta/til- passa mast og brytarfelt. har det vært befaring i området med representanter I konsekvensutgreiinga kap. 9.3.2.1 er det for berørte interesser, Sunnhordland Kraftlag AS og peika på at mast nr. 1 og 2 får visuell dominans NVE. sett frå eit av husa og småbruket på Vik. Eit godt Vi har mottatt nedenfor refererte uttalelser til avbøtande tiltak kan vera å fargesette stålkon­ søknad/KU. Vi har ikke referert de delene av utta­ struksjonar i desse to mastene og brytarfeltet i lelsene som er en gjengivelse av faktiske opplysnin­ ein god naturfarge, f.eks. ved pulverlakkering. ger fra søknad/KU. Det framgår av kapittel 9.4.1 at for 300 kV kraft­ linjetraséen kan det væra aktuelt å vurdera jord­ Kvinnherad kommune, kommunestyret har i kabel i Vik for å unngå konflikt mellom master møte 24.01.2002 fattet følgende vedtak: og bygningar. Det må då byggast veg og ka­ belgrøfter fram til masta og koplingsanlegget ”1. Kvinnherad kommune er nøgd med utgrei­ som vert liggande oppe i den bratte lia. SKL si ingane i tilknyting til konsesjonssøknaden vurdering er at ei flytting av innstekksmasta opp for Blåfalli kraftverk - Vik og tilrår konsesjon i lia, vil føra til større synlege inngrep i området slik det vert søkt om. enn det alternativet som det er søkt om. 2. Kvinnherad kommune tilrår at ny kraftline Etter bygginga av det nye kraftverket vil for­ vert bygt etter alternativ A over Åsen. holda i den nedre delen av Blåelva stort sett bli 3. Kommunestyret vil be SKL finna best muleg som i dag. Tilgangen på gode gyteområde er løysing for fam. Astrid og Asbjørn Leiknes dårleg i Blåelva i dag, og ei minstevassføring en­ når planlegging av utbyggingsprosjektet drar ikkje på dette i særleg grad. Minstevassfø­ vert forma. ringa vil og redusera temperaturen i fisken sin 4. Kvinnherad kommune oppmodar SKL og vekstsesong noko som kan medføra redusert Matrefisk AS til å inngå forhandlingar om vekst i høve til dagens situasjon.Vi meiner KU­ framtidig vassforsyning til settefiskanleg­ rapporten syner at nytten for fiskebestanden i get. Kvinnherad kommune fråskriv seg alt Blåelva er liten og må vurderast opp mot dei sto­ rettsleg ansvarfor om SKL og Matrefisk AS Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 181 Nr. 34

einast i forhandlingar om framtidig vassfor- falli kraftverk - Vik. Prosjektet vil gje lokalsam­ syning til setjefiskanlegget. funnet positive ringverknader i utbyggingsperi­ 5. Når det gjeld framtidige samarbeidstiltak oden og føra til ei betre utnytting av vassressur­ mellom Kvinnherad kommune og SKL, t.d. sane i området. Kommunen har også forventnin­ bruk av tunnelmassar, vert det vist til eigen gar til at steinmassar frå anlegget kan nyttast for utbyggingsavtale.” gjennomføring av viktige utbyggingstiltak i om­ rådet. Vi refererer følgende fra saksutredningen: Kommunen vil rosa SKL for omfattande og grundig informasjonsarbeid i samband med ut­ ”Vurdering: byggingsplanane i området.”: Kommunen skal i særleg grad vurdera søkna- Ved behandlingen i formannskapet ble det også den i høve til kommuneplan og lokale interes- delt ut et notat fra miljøvernlederen i kommunen an­ ser. Området har i gjeldande kommuneplan sta- gående vurdering av virkningene for landskap og lo­ tus som LNF-område (landbruks-, natur- og fri­ luftsområde). I forslag til ny kommunedelplan kal bosetting. Notatet var blant annet basert på en vert eit område sørvest for Matrekrysset føre- befaring ved Vik for å se på hvordan konflikt mellom slege utbygt som motorsportsenter. Vidare vert 300 KV overføringslinje/høyspentmast og nærlig­ det arbeidd med reguleringsplan for skytearena gende bolighus kunne løses. Vi refererer fra nota­ ved Midthølen. Planane om Blåfalli kraftverk - tet: Vik kjem ikkje i konflikt med kommunen sine planar. ”Etter å ha sett området og tala med fam. Astrid Frå kommunen si side og frå lokalmiljøet i og Asbjørn Leiknes, som bygde seg hus her i Matre knyter det seg stor interesse til korleis 1990, er det klårt og høgst forståeleg at dei ser steinmassane frå tunnelbygginga kan nyttast. på ei visuelt dominerande høgspentmast i front Her er det peikt på forskjellige føremål som opp- av huset (både i alt. 1 og 2), om lag 50 m frå te- rusting av fylkesvegen mellom Omvikdalen og rassen, som eit alvorleg inngrep i eige bumiljø, Matre, tilrettelegging av skytearena ved Midt- jf. at dei og vil ha ei konstant oppleving av "sum­ hølen, motorsportsenter nedanfor Matrekrys- minga" frå 300 kV-straumledningane. Dessutan set. må dei, og andre som overtek huset seinare, SKL og kommunen arbeider for tida med leve med uvissa om den helsemessige verkna­ ein utbyggingsavtale der det vert lagt opp til ei den av magnetisk stråling frå leidningane rekkje samarbeidstiltak. Denne utbyggingsavta- (fagleg omstridt, vanskeleg dokumentasjon). len vert behandla som ei eiga sak i kommunen. Leidningsstrekkja frå kraftuttak over 1. og 2. Av konsekvensutgreiinga går det fram at mast er felles for dei utgreidde alternativ 1 og 2, den planlagde utbygginga ikkje har særlege ne- der 2. masta blir lokalisert på eit bergplatå ova­ gative verknader med omsyn til landskap, kul- for og mellom dei to bebudde bustadene i dette turminne, vilt og fisk. området nord for utløpet av Opstveitvatnet. Når det gjeld hydrologi, vil den største end- Denne er og skjemmande, kanskje mest frå den ringa vera at Opstveitvatnet får redusert gjen- austre bustaden. Eg viser til grov prinsippskisse nomstrøyming. Tilhøva vert om lag dei same på baksida av dette notatet. som før kraftutbygginga, bortsett frå at tilsiget frå nedslagsfelta til Kvennabekken og Fossa- Konklusjon og tilråding: bekken vert teke. Dersom det er uaktuelt å vurdere andre linjefø- Når det gjeld endring i konsesjonsavgifter, ringer enn alt. 1 og 2, t.d. sjøkabel inn Matrefjor­ konsesjonskraft, eigedomsskatt osv. ligg det den til transformatorstasjonen, eller kabel i grøft ikkje føre opplysningar. Her føreset kommunen langs veg på SØ-sida av vatnet, event. kabel i vat- at justeringar vert utførde etter regelverket som net, - er det lett å slutta seg tilforslaget til av­ er utarbeidd for dette. bøtande tiltak i, jf. "Konsesjonssøknad/utgrei- Setjefiskanlegget Matrefisk AS på Opstveit ing" kap. 9.3, 10 og 12 (s. 82) og "Konsekvensut­ vil missa tilførsla av oppvarma vatn når drifta av redning Landskap" s. 21 om å vurdere jordkabel Blåfalli II vert lagt ned. Det er rimeleg at SKL og på det første linjestrekket frå linjeuttak til nemn­ fiskebedrifta forhandlar om moglege løysingar. de mast på bergplatå mellom bustadene. - Sidan Konsesjonssøknaden har vore på ein høy- det her er tale om eit permanent, tungt visuelt ringsrunde til aktuelle fagorgan i kommunen. og estetisk tvillaust skemmane inngrep tett opp Frå kulturkontoret har vi fatt følgjande merk- mot eit idyllisk bumiljø, må utbyggar her kunne nad: "Så lenge det ikkje begrensar friluftsutfart tåle dei ekstrakostnadene som dette måtte inne­ for innbyggjarane, ser vi ikkje noko problem bære. Ingen husstand ville utan vidare kunne med at Blåfalli kraftverk får konsesjon. Vi ser akseptere ei så vidt inngripande og forstyrrande helst at kraftlinja vil gå parallelt med den eksis- inngrep i sitt private bumiljø. Ved jordkabling vil terande slik at ein ikkje tar nytt område til det- Vik-området på denne måten framleis kunne te." framstå som eit attraktivt og skjerma bustad- og Ut frå ei samla vurdering må komunen sjå fritidshusmiljø, trass i eksisterande vassdrags­ positivt på SKL sine planar om bygging av Blå- og terrenginngrep. 182 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

Det er elles mindre grunn til å leite etter al­ – større inngrep visualiserast ternative tippområde, eller gå imot den land­ – kartunderlag synleggjere område som er skapsendringa som den nye tippen i Orradalen omfatta av vern, område med nasjonal og re­ vil representere, då dette vil vere eit inngrep gional verdi og tiltaket sine konsekvensar med mellombels verknad, ettersom naturleg til­ for ”inngrepsfrie område” vekst vil hele dette på ein kosmetisk grei måte. Tippen bør utformast på ein måte som gjer den- A12. Alternativ bruk av tunnelmassar skal ne helinga så rask og naturtru som råd er, - utan vurderast framfor etablering av tippar i terren­ at utbyggar pådrar seg større ekstrakostnader.” get.

Hordaland fylkeskommune, fylkesutvalget, har i Vurdering av tiltaket ut frå framlegg til møte 07.03.2002 fattet følgende vedtak: retningsliner: ”1. Fylkesutvalet i Hordaland rår til at Sunn­ Vasskraft som er ei fornybar energikjelde er ei hordland Kraftlag får byggje Blåfalli kraft­ aktuell energikjelde etter retningsline 1.5 i fyl­ verk - Vik og ny 300 kV kraftline Vik-Blåfalli kesplanen (=A1). Om tiltaket har konsekvensar transformatorstasjon. for viktige område kan vurderast mellom anna 2. Undersøkingsplikta i høve til § 9 i lov om på bakgrunn av retningsline A2 og A3. kulturminne må før anleggsstart ivaretakast Tiltaket er ikkje innafor verna område og for dei areal som vert omfatta av tiltaket.” slik i samsvar med A2. A3 gjeld konsekvensar for område som vert Vi referere den delen av saksutredningen som vurdert som viktige i regional samanhang. ikke er en gjengivelse av faktiske opplysninger fra Bekkeinntak Fossabekken vil redusere omfan­ søknaden. get av inngrepsfri natur sone 2. Dette område er (…) ei mindre "øy" av inngrepsfri natur på ein fjell­ topp som eksisterande kraftliner i dalen allereie ”3. Vurdering har skilt frå eit større inngrepsfritt område i Blå­ fjella. Inngrepsfri natur er delt i fleire klasser, I Fylkesplan for Hordaland 2001-2004 er det ved­ med villmark (> 5 km frå inngrep), sone 1 (3-5 teke følgjande retningsline under programom­ km frå inngrep) og sone 2 (1-3 km frå inngrep). råde bruk og vern av areal-, miljø- og naturres­ Arealet som vil miste sin status som inngrepsfri sursar: natur er av lågaste kategori inngrepsfri natur, og 1.5 Hordaland skal satsa på utnytting av mil- er ikkje del av eit større inngrepsfritt område. jøvenlege og fornybare energikjelder, utan store Det er viktig å oppretthalde omfanget av inn­ konsekvensar for verdifulle natur-, frilufts- og grepsfri natur, men eg vurderer ikkje bekkeinn­ kulturlandskap og større samanhengande inn­ tak Fossabekken til å vere i større konflikt med grepsfrie naturområde. retningsline A3. I høyringsforslag til Energiplan for Horda­ Tiltaket har som mål å utnytte betre eksiste­ land 2001-2012 er det også framlegg om ulike rande overføringar og reguleringar, og skal nyt­ retningsliner som er relevante i denne saka. te eksisterande fjellhall for kraftverket. Tiltaket (…) er slik i samsvar med A4 om samordning av inn­ A2. Nye anlegg for produksjon og overfø­ grep. ring av energi må ikkje lokaliserast i område som er verna etter naturvernlova, kulturminne­ I samband med konsekvensutgreiinga er lova, i nasjonalpark eller i verna vassdrag. Ein det gjort noko innleiande kulturminnegranskin­ bør vere varsam med plassering av nye anlegg gar. Som nemnt er det eit potensiale for kultur­ tett opptil verna område. minne utan overflatemarkering i områda ved A3. Nye anlegg for produksjon og overfø­ kraftstasjon, brakkerigg og krafilinjetrase. Når ring av energi bør lokaliserast slik at dei ikkje det gjeld retningsline 5 vil vi framheve at under­ kjem i vesentleg konflikt med viktige natur- og søkingsplikta i høve til § 9 i lov om kulturminne kulturlandskap, kulturmiljø, større inngrepsfrie må ivaretakast for dei areala som vert omfatta av område, strandsona og viktige område for fri­ tiltak i god tid før anleggsstart. Dersom det vert luftsliv. Det vert her vist til eigne fylkesdelplanar registrert automatisk freda kulturminne må pla­ for kulturminne, friluftsliv og kystsona. nane justerast, alternativt må tiltakshavar søkje A4. Samlokalisering med tekniske inngrep Riksantikvaren om dispensasjon frå lov om kul­ og etablert arealbruk er ønskeleg for å samle turminne. inngrep, og det er ønskeleg at etablering av nye Underlagsrapportane syner foto med visua­ energianlegg skjer nær eksisterande infrastruk­ lisering av tippar og kraftliner, men det er ikkje tur. laga eigne kart som syner verna område og om­ A5. Undersøkingsplikta etter kulturminne­ råde med regional verdi. Ut frå dette er A6 delvis lova bør oppfyllast i samband med konsekvens­ oppfylt. utgreiing, og før iverksetting av tiltak i marka. Når det gjeld Al 2 vil SKL tilretteleggje for at A6. I samband med konsekvensutgreiing steinressursane frå tippen kan hentast ut og ta­ bør: kast i bruk til vegføremål og anna. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 183 Nr. 34

Konklusjon De største endringene for fisk ved gjennom­ På bakgrunn av desse vurderingane konklude­ føring av de omsøkte planer vil komme i rer eg med at utbygginga i hovudtrekk samsva­ Opstveitvatnet. Her vil røyebestanden få vesent­ rer med framlagde retningsliner for energi. Ut­ lig dårligere vilkår. Dette vil delvis skyldes at bygginga vil gje ein monaleg mengde ny kraft vannet vil få en mer naturlig temperatur og lag­ med svært avgrensa konsekvensar, og eg vil rå deling, med varmt overflatelag i sommerhalvå­ til at Sunnhordland Kraftlag får løyve til å byggje ret, og delvis at ved bortfall av kraftverket vil det Blåfalli-Vik kraftverk som omsøkt. Tiltakshavar kommersielle settefiskanlegget måtte legges må syte for at undersøkingsplikta i høve kultur­ ned. Dette anlegget forsyner i dag røyebestan­ minnelova må vere oppfylt før anleggsstart.” den med betydelige mengder spillfor. Røyen i Opstveitvatnet har i dag spesielt gode vilkår på Fylkesmannen i Hordaland har i brev datert grunn av lav sommertemperatur og stor mattil­ 27.02.2002 kommet med følgende uttalelse: gang. Ettersom begge de nevnte faktorene er (…) unaturlige påvirkninger, er det etter vår mening ikke riktig å pålegge regulanten å kompensere ”Fylkesmannens vurdering for de reduserte leveforholdene for røyen. Også ørretbestanden vil få endret vilkår. Den planlagte utbyggingen vil, etter fylkesman­ Mer naturlig og økt sommertemperatur vil gi ør­ nens vurdering medføre relativt små negative retene bedre levevilkår og konkurransefortrinn konsekvenser for både for landskap, vilt og fisk. fremfor røyen. Det er imidlertd grunn for å fryk­ De visuelle konsekvensene ved ny 300 kV kraft­ te at de allerede begrensete mulighetene for re­ linjetrasé vil imidlertid bli merkbare. Spesielt kruttering for ørret vil kunne bli redusert ved gjelder dette de to første mastene, som er felles den planlagte fraføringen av den høyestliggende for de to foreslåtte alternativene. Disse vil bli avrenningen til to av bekkene. Dette kan muli­ svært dominerende for ett bolighus og det vesle gens unngås ved at det gjøres utbedringer i da- småbruket i Vik. Det nærmeste mastepunktet gens utløpskanal fra kraftverket. Dersom denne vil bli liggende rett i front 50 m fra terassen til bolighuset. Dette må kunne karakteriseres som tilbakeføres til mer naturlig form, og tilpasses et alvorlig inngrep i bomiljøet, og de som bor restvannføringen i elven, kan dette være til­ der må leve med uvissheten om den helsemes­ strekkelig til å gi gyteforhold til å opprettholde sige virkning som den magnetiske stråling fra en passelig tett ørretbestand i Opstveitvatnet. ledningene vil kunne ha. Blåelva har en bestand av sjøørret, men lite For å unngå konflikten mellom bebyggelse laks. Årsaken til den tynne laksebestanden kan og de nye mastene i Vik vil fylkesmannen anbe­ være flere, men det er uansett liten vannføring fale at fremføring av ny kraftledning blir gjort og lite egnete gyteplasser og oppholdssteder for ved hjelp av jordkabel. Alternativt bør annen stor laks i vassdraget etter at det ble utbygd for fremføring til transformatorstasjonen i Matre vannkraft. Tettheten av sjøørret er lavere enn vurderes; for eksempel sjøkabel inn Matrefjor­ forventet, og dette skyldes antagelig periodevis den. Siden dette er et permanent, tungt visuelt uttørking av store deler av elveleiet. Den omsøk­ og skjemmende inngrep tett opp til et idyllisk te endringen i reguleringen vil i liten grad endre bomiljø, må utbygger kunne akseptere de ek­ forholdene for fisk, men det vil bli færre episo­ strakostnader dette måtte innebære. der med egnet vannføring for oppvandring av For å sikre en plassering av steinmasser i fisk fra sjøen. Dette kan kompenseres ved bio­ samsvar med vedtatte planer er det viktig at ut­ topforbedrende tiltak som etablering av dypere bygger i hele anleggsfasen og om nødvendig kulper, utlegging av gytesubstrat, terskler, for­ også en tid etter at anlegget står ferdig, har nær bedring av oppvandringsmulighetene fra sjøen kontakt med Kvinnherad kommune. Fylkes­ ved lave vannføringer, lokkeflommer eller min­ mannen for sin del vil ikke gå i mot den land­ stevannføring. skapsendring som tippområdet i Skavdalen re­ Fylkesmannen vil for øvrig minne om at for presenterer da dette kan ses på som et midlerti­ flere av aktivitetene bl.a. massetipper, utfylling i dig inngrep. Dette forutsetter imidlertid at sjø og fremføring av ny kraftlinje, også må fore­ tippområdet utformes på en slik måte at det føy­ tas ordinær behandling etter plan- og byningslo­ er seg lett inn i terrenget og at det tilsås med ven. planter som er vanlige på stedet. Utvidelse av moloen på Vik er etter fylkesmannens vurde­ Forslag til vilkår ring en fornuftig bruk av steinmassene. Den teoretiske oppholdstiden av vann i Fylkesmannen i Hordaland mener at følgende Opstveitvatnet øker fra 2,5 døgn til 118 døgn. vilkår, utenom de standardvilkår som er vanlige Dette kan få betydning for eutrofiering og foru­ ved slike konsesjoner, bør gis ved tildeling av rensning av vannet. Utbedring av avløpsanlegg konsesjonen: kan bli nødvendig, og det vil være viktig å følge Tilbakeføre utløpskanalen fra kraftverket med hvordan utviklingen i vannet blir både i an­ ned mot Optstveitvatnet til et mer naturlig bek­ leggsfasen og noen år etter at utbyggingen er kefar, tilpasset den nye vannføringen, og med gjennomført. bedre egnet gyte- og oppvekstsubstrat for ørret. 184 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

Gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser tas ytterligere undersøkelser/vurderinger før av fiskebestandene i Opstveitvatnet etter ca. 3-4 spørsmål om minstevannføring blir avgjort. Det­ år, med spesiell fokus på om det blir tilstrekke­ te gjelder også for bekkeinntakene. lig rekruttering av ørret til å opprettholde en ak­ septabel bestand. Konsesjonssøknaden Gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre ør­ Kraftverket retbestanden i Opstveitvatnet, dersom undersø­ kelsene tyder på at dette er nødvendig. DN er i utgangspunktet positiv til tiltak som Gjennomføre nødvendige biotopforbedren­ innebærer en best mulig utnyttelse av vannres­ de tiltak i Blåelva for å sikre vandringsmulighe­ sursen i allerede regulerte vassdrag. De fram­ ter og gyte- og standplasser for voksen laks og lagte planene gir grunnlag for en betydelig mer­ sjøørret. produksjon uten at allmenne interesser berøres Gjennomføre slipp av lokkeflommer i gyte­ mer negativt i vesentlig grad. vandringstiden i Blåelva dersom de fysiske til­ DN vil derfor ikke motsette seg at fallet mel­ retteleggingstiltakene nevnt under punkt 4 ikke lom Fjellhaugvatn og Matrfjorden utnyttes i et viser seg tilstrekkelige . nytt kraftverk Blåfalli - Vik i stedet for i kraftver­ Fremføring av ny kraftlinje i Vik må gjøres kene Blåfalli I og II. ved hjelp av jordkabel. Bekkeinntak Konklusjon To bekker som drenerer til Opstveitvatnet er Dersom ovennevnte vilkår etterkommes vil fyl­ tenkt tatt inn på tunnelen til Blåfalli - Vik. Bekk­ kesmannen ikke motsette seg at det gis konse­ einntakene vil medføre en viss reduksjon av inn­ sjon til bygging av det nye kraftanlegget Blåfalli grepsfrie områder, og tørrlegging av bekkene - Vik slik det er søkt om.” vil få en viss negativ effekt for landskap og land­ skapsopplevelse. DN legger til grunn at en søk­ Direktoratet for naturforvaltning har i brev da­ nad om særskilt utnyttelse av disse vassdragene tert datert 27.02.2002 kommet med følgende uttalel­ sannsynligvis ikke ville utløst konsesjonsplikt. se: Vi vil derfor ikke ha avgjørende innsigelser mot at det gis konsesjon for bekkeinntak som om­ ”(…) søkt. Dersom det ikke skal slippes minstevann­ føring forbi bekkeinntakene bør det dokumen­ Revisjon av konsesjonsvilkår teres nærmere at dette kan skje uten uaksepta­ belt tap av biologisk mangfold. Konsesjon for regulering av Fjellhaugvatnet ble gitt i 1949. DN har ikke full oversikt over alle Konsesjonsvilkår konsesjonene og hvorvidt konsesjoner gitt i et­ tertid berører reguleringa av Fjellhaugvatnet. DN forutsetter at konsesjonen får standard vil­ Dersom det ikke har skjedd endringer etter kår for naturforvaltning. Vilkårene må omfatte konsesjonen fra 1949 kan den tas opp til revi­ de delene av vassdraget som berøres av utbyg­ sjon. Ideelt sett burde planene for opprusting og gingen; dvs. både i Fjellhaugvatn, Blåelva ned­ utvidelse behandles samtidig med en revisjon. strøms Fjellhaugvatn og Opstveitvatn. Konse­ Dersom det ikke gis et pålegg om minstevannfø­ sjonsvilkårene må også hjemle pålegg om å ring til Blåelva nå må det være en forutsetning at iverksette biotopforbedrende tiltak i Blåelva og temaet kan tas opp til behandling under en revi­ bekker/utløpskanal til Opstveitvatnet. sjon. Utbyggingene i Blådalsvassdraget tilfreds­ Konsesjonene i Blådalsvassdraget påvirker stiller etter DNs syn kriteriene for at det skal ut­ hverandre innbyrdes. Det bør være en målset­ løses årlige tilskudd til Kvinnherad kommune ting å samordne revisjonstidspunktene for kon­ for å fremme vilt/fisk/friluftsliv. Med en bereg­ sesjonene så raskt som mulig. net årlig produksjon på nær 700 GWh synes en årlig sum på kr 100.000 å være rimelig. Konsekvensutredningen Med unntak av spørsmål knyttet til minstevann­ Manøvreringsreglement føring til Blåelva har ikke DN spesielle merkna­ DN mener det må fastsettes et krav om minste­ der til konsekvensutredningen. vannføring til Blåelva. Vannressurslovens § 10 DN mener KU har behandlet spørsmålet om angir som en hovedregel at det minst skal være effekten av minstevannføring til Blåelva noe lett­ tilbake alminnelig lavvannføring. I konsesjons­ vint. Det argumenteres både for at en pålagt saker skal det fastsettes en minstevannføring et­ minstevannføring på eksempelvis 1 m³/s vil ha ter en konkret vurdering av bl.a. sikring av vann­ liten positiv effekt på anadrom fisk. Samtidig blir speil, vassdragets betydning for dyre- og plante­ det påpekt at små vannføringer, ned mot 0,2 m³/ liv og vannkvalitet. DN kan ikke se at søknad og s kan være begrensende for fiskeproduksjonen. KU inneholder tilstrekkelige opplysninger til å Effekten for andre deler av det biologiske mang­ kunne foreta en konkret vurdering som tilsier at foldet er ikke omtalt. DN mener at det må fore­ hovedprinsippet kan fravikes. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 185 Nr. 34

Uten å forskuttere en behandling av minste­ Begge kraftlinjealternativene vil være visu­ vannføringsproblematikken synes problemene elt dominerende i kulturlandskapet og forholds­ for anadrom fisk i de nederste delene av elva å vis nær bebyggelsen i Vik. Kraftlinje alternativ A være spesielt knyttet til perioder med svært liten som følger dagens trasé vurderes til å føre til vannføring. Det er derfor ikke gitt at minste­ minst konflikt med landskap og kulturmiljø, og vannføringspålegg trenger gis i form av faste på­ Riksantikvaren anbefaler derfor dette alternati­ lagte slipp, men kan relateres til faktisk vannfø­ vet. ring ved utløpet i fjorden. Vannføringskravet vil Utvidelse av moloen i Vik og tippområdene i også kunne påvirkes av i hvilken grad det vil Skavdalen vurderes som lite konfliktfylte i kon­ være mulig å gjennomføre biotopforbedrende sekvensutredningen. Tippområdene og an­ tiltak. leggsvei i Skavdalen er ikke godt nok visualisert Når det gjelder å eventuelt fastsette et nytt og de estetiske konsekvensene av tiltaket kunne nivå for normalvannstand i Opstveitvatn mener ha vært bedre vurdert. Utfylling av moloen visu­ DN lokale synspunkter på spørsmålet bør leg­ aliseres godt, men muligheten for funn i sjø er ges til grunn. ikke vurdert.

Kraftlinjer Registreringer etter lov om kulturminner og dis­ pensasjon Primært mener DN høgspentlinjer bør kables. Kabling medfører minst konflikt med miljøin­ Hordaland fylkeskommune har på grunnlag av teressene. konsekvensutredningen planlagt arkeologiske DN vurderer søkers prioriterte alternativ undersøkelser etter kulturminneloven § 9 til som det minst konfliktfylte av de omsøkte alter­ vår/sommer 2002. De vil også kontakte Bergen nativene. Sjøfartsmuseum angående marinarkeologiske undersøkelse ved utvidelse av moloen i Vik. Oppsummering Riksantikvaren ser helst at undersøkelses­ plikten etter kulturminneloven § 9 oppfylles før DN er positiv til at vannressursen i et allerede konsesjonsvedtak fattes. utbygd vassdrag kan utnyttes mer effektivt uten Dersom det viser seg at det er konflikt med at det medfører vesentlige større miljøbelastnin­ automatisk fredete kulturminner, må saken sen- ger. des over til Riksantikvaren for vurdering av dis­ DN mener hele konsesjonen for de aktuelle pensasjon fra kulturminneloven.” deler av Blådalsvassdraget burde blitt revidert. Dette spesielt med tanke på spørsmålet om min­ Fiskeridirektoratet region Hordaland har i brev stevannføring til Blåelva. Etter DNs mening er datert 17.04.2002 kommet med følgende uttalelse: dette spørsmålet ikke tilstrekkelig utredet i kon­ sekvensutredningen. ”(…) Vi anbefaler at det fastsettes en minstevann­ Fiskeridirektoratet Region Hordaland er føring til Blåelva. Utgangspunktet for vurderin­ merksam på at Matre Fisk AS (H/K-l6), eigd av gene må være en minstevannføring som minst Marine Havest Norway AS, har Settefiskkonse­ tilsvarer alminnelig lavvannføring. sjon i Opstveitvatnet og at bygging av ny kraft­ Det må fastsettes konsesjonsvilkår som stasjon ved Vik truleg vil føre til at dette anleg­ inneholder standard vilkår for naturforvaltning get vil verta lagt ned. Me er også merksam på at og hjemmel til å pålegge biotopforbedrende til­ avtalen mellom Marine Harvest og SKL går ut i tak i Blåelva og tilløpsbekker til Opstveitvatnet. september 2004, som er før ei eventuell utbyg­ DN mener det er grunnlag for å fastsette årlige ging er ferdig, og at SKL ikkje er forplikta til å le­ tilskudd til Kvinnherad kommune for opphjelp vere vatn etter dette. Sjølv om Marine Harvest av vilt/fisk/friluftsliv. ikkje ynskjer å byggje eit nytt smoltanlegg i Ny høgspentoverføring mellom Blåfalli samband med ei eventuell kraftverksutbygging kraftverk - Vik og Blåfalli transformatorstasjon i Vik, vil ein oppmoda om at det i den vidare bør fortrinnsvis legges i kabel.” planlegginga ikkje vert velgt løysningar som i framtida gjer det vanskeleg å bruke ferskvatnet Riksantikvaren har i brev datert 12.03.2002 kom- og spillvarmen til akvakulturføremål. met med følgende uttalelse: Når det gjeld fiskeri- og akvakulturinteres­ ”(…) sene i sjø, er det i fylgje konsekvensutgreiinga ikkje venta nokon effekt på det marine miljøet med verknad for fiskeriinteresser som følgje av Merknader til konsekvensutredningen utsleppet til fjorden. Fiskeridirektoratet Region Konsekvensutredningen gir en oversiktlig fram­ Hordaland har difor ikkje innvendingar til den stilling av tiltaket, verdier i området og konse­ planlagde utbygginga. kvensene. Utredningen vurderer tiltakets virk­ Me merkar oss elles at det er føreslått å bru­ ninger på landskap og kulturmiljø og ser på kon­ ke lausmassar frå tunneldrifta (120 000 m³) til sekvensene av de to alternative kraftlinjene og utviding av eksisterande molo i Vik, og gjer i på tippområdene med anleggsvei. den samanheng merksam på at alle tiltak i sjø 186 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

skal godkjennast av Kystverket 2. distrikt etter teter/høyskoler, kommuner og borettslag. For­ særskilt søknad. Me kan på noverande tids­ svaret og energiselskaper har også store private punkt likevel ikkje sjå at ei eventuell utviding av telenett. Det presiseres at dette er hovedregelen moloen vil være til hinder for fiskeri og akvakul­ og at det finnes unntak, eksempelvis påvirkning turinteresser i området, men me vil kome atten­ på telenett i et bolighus nær et område utsatt for de med nærare uttale når det føreligg konkret potensialstigning (master eller koplingsan­ søknad.” legg). Som en veileder må telenett vurderes med tanke på vernetiltak når avstandene mel­ Kystverket 1. distrikt har i brev datert 27.02.2002 lom energinett og telenett er mindre enn det kommet med følgende uttalelse: som vist i figuren under.” (…) ”Vi viser til NVEs høringsbrev av 14.11.01 om ” Siden det ikke finnes noe sentralt nettre­ ovennevnte som vi er blitt bedt om å besvare di­ gister over telenett, er vi av den oppfatning at rekte i henhold til Fiskeridepartementets over­ konsesjonssøker må innhente disse opplysnin­ sendelsesbrev av 19.11.01. gene lokalt hos eier av private og offentlige nett. Kystverket 2. distrikt i Haugesund har vide- For Telenor er det etablert rutiner for konse­ re fått saken til uttalelse og har i brev hit av sjonsbehandling. Vi forutsetter at disse fortset­ 22.02.02 gitt følgende tilbakemelding: ter som beskrevet i NVEs "Veileder i utforming (…) av konsesjonssøknader og forhåndsmeldinger I opplistingen av berørte lovverk under pkt. for elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg" 7.3 (s. 30) Nødvendige løyve frå styresmaktene, (NVE publikasjon nr. 21 1991). må det tilføyes at utfylling i sjø (utvidelse av Grenseverdier for akseptable koplede spen­ molo) krever tillatelse etter havne- og far­ ninger fra energinett er gitt i forskrift 26.6.2000 vannsloven. Kystverket 2. distrikt er her havne­ nr. 636 om elsikkerhet i telenett. myndighet da Kvinnherad kommune ikke har (…).” innført eget eller inngår i noe interkommunalt havnedistrikt. Statens vegvesen Hordaland har i brev datert Pkt. 9.2.6.1 (s. 59) bekriver isforholdene i 28.02.2002 kommet med følgende uttalelse: Matrefjorden. Isen kan legge seg fra fjordbunn og utover ca. 2, men ikke helt ut til Vik. ”(…) I kap. 9.3 (s. 76) om virkninger av utbyg­ I denne samanheng viser vi til våre tidlegare gingsplanene og kap. 10.6 (s. 81) om sammen­ fråsegner av 11.09.00 og 20.03.01 ved av offent­ stilling av konsekvensene fremgår det at Matre­ leg høyring av konsekvensutgreiinga og søknad fjorden forventes å få de samme isforholdene om regulering i vassdraget. som i dag. I småbåthavnen kan det imidlertid bli Hordaland har på dette grunnlag ikkje islegging i kalde perioder grunnet økt fersk­ merknader til føreliggjande søknad om løyve til vannstilstrømning her om vinteren. Det forven­ bygging av Blåfalli kraftverk - Vik. tes ingen endringer mht. tåke langs fjorden. Vedkomande same sak har vegkontoret Vi viser til ovennevnte og har ikke ytterlige­ motteke brev av 23.08.01 frå Sunnhordland re kommentarer å gi i saken.” Kraftlag AS med tilbod om alternativ bruk av overskotsmassar frå utvidinga i eksisterande Bergvesenet har ingen merknader til søknaden i kraftstasjonstunnel på Vik og tverrslaget i Skav­ følge brev av 04.01.2002. dalen. Post- og teletilsynet har i brev datert 21.01.2002 Dette tilbodet synes interessant og vegkon­ kommet med følgende uttalelse: toret vil vurdere om slike overskotsmassar kan nyttast til vegutbetring. Med det første vil veg­ ”Etter at telemonopolet ble opphevet i 1998, har kontoret kontakte Sunnhordland Kraftlag og det blitt flere telenetteiere. Regelverket katego­ gjere greie for planar og eventuelt massebehov riserer telenettene i private- og offentlige tele­ til vegutbetring i området.” nett. Post- og teletilsynet foretar ingen registre­ ring av private telenett. Tilbydere av offentlige I nevnte brev av 11.09.2000 og 20.03.2001 frem­ nett er imidlertid registrert hos Post- og teletil­ kommer at vegvesenet mener at utbyggingen ikke synet uten at vi i detalj kjenner nettenes utstrek­ vil kreve opprusting eller nybygging av offentlige ning. Kabel-TV nett blir registrert hos oss også veier eller på noe annen måte komme i konflikt med med geografisk utstrekning. vegvesenets inreresser i området. Telenett kan utsettes for forstyrrende og far- lig påvirkning fra energinett. Avgjørende for Statnett har i brev av 11.02.2002 kommet med dette er bl.a. drifts- og feilstrømmer i energinett, følgende uttalelse: utstrekning av telenett og avstand mellom nette­ ne. Som hovedregel må nettene har en viss ut­ ”… Søknaden er vurdert i forhold til konsekven­ strekning for å bli påvirket av farlige spennin­ ser for det overliggende nett. ger. Slike private telenett nett kan en typisk fin- Vi ser det som gunstig at det kommer inn ne i næringsparker, industriområder, universi- mer effekt i denne delen av kraftsystemet. For Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 187 Nr. 34

øvrig har vi ingen merknader til de forslåtte pla­ ”Pkt. 1 ner.” Matre bygdalag har i mange år freista å få til ei "besøksordning" i kraftstasjonane til Sunnhord­ Naturvernforbundet Kvinnherad og Kvinnherad land kraftlag. Det har i nokre få tilfelle lukkast å Jeger- og Sportfiskarlag har i brev datert 15.02.2002 få omvisning i Blåfalli 2 . SKL har heile tida poengtert at deira kraft­ kommet med følgende uttalelse: stasjonar ikkje er "omvisningsstasjonar". Når det nå vert søkt om å byggja nytt Blåfalli kraft­ ”Naturvernforbundet Kvinnherad og Kvinnhe­ verk - Vik vil det vera eit sterkt ynskje frå Matre rad Jeger- og Sportsfiskarlag ser positivt på at bygdalag at denne stasjonen vert tilrettelagt Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) vil byggja ny med tanke på omvisning. vasstunnel gjennom fjellet frå Fjellhaugmagasi­ Dette ser me på som ein mulighet til å trek­ net til Matrefjorden for å få maksimal fallhøgd, kja turistar/bussgrupper o.l. til Matre. Det kan og dermed utnytta energien i vatnet bedre. då vera ei nisje å guida/traktera desse når dei al­ lereie er i bygda. Aure og laks Pkt. 2 Men vi må peika på gytetilhøva for aure og laks; Matre har svært mange laksefiskarar på vitjing i i konsekvensutgreiinga les me følgjande: bygda. Dei fiskar i hovudsak v/utløp i fjorden – ”Auren i Opstveitvatnet manglar gode gyte- nedstrøms dagens Blåfalli I. Matrefjorden er bekkjer”, ”Krokabekkjen som før var god er særs fiskerik. Navnet Matre kjem av ”den fiske­ lagd i kulvertrøyr og er øydelagd", "Vikelva var rike”. Så er også tilfelle med laks . god gyteplass før, men den er òg øydelagd”, SKL har i mange år fanga inn stamfisk frå ”Kraftverkskanalen er truleg einaste gyteplas­ Blåelva. Denne har gått opp v/overløp Fjell­ sen i Opstveitvatnet i dag, men når Blåfalli II haugvatn. Dei har så prod. smolt for utsett i fjor­ vert nedlagd vert kanalen avhengig av restvass­ den. Dette arbeidet er av ukjende årsaker lagt føringa frå Kvernabekkjen, som til tider vil ha ned. for lite vassføring”. Når det nå blir ein annan situasjon (jf. kun – Fossabekkjen og Kvernabekkjen skal inn i sporadiske overløp i Blåelva) er Matre bygdalag tunnelsystemet, og Opstveitvatnet vil såleis få ”redd” for at dette laksefisket blir historie. tilført 21 % mindre vatn enn slik det var før heile Dette fisket fører til liv og røre og svært utbygginga tok til i Blåelvsvassdraget. mange brukar tenester som butikk/bensinst. N.V.K. og K.J.&S. meinar at SKL bør påleg- o.l. Noko som sjølvsagt er med og styrkjer gast å ha ei minstevassføring i Kvernabekkjen grunnlaget for tenester som me treng heile året. og Fossabekkjen, opparbeida kraftverkskanalen Matre bygdalag set som krav at tilhøva vert og nedre delen av Fossabekkjen til gode gyte­ lagt til rette for eit framtidig godt laksefiske i plassar, og vedlikeholda desse med å tilføra nytt Matre. gytesubstrat når det er trong for det. - Blåelva har ikkje gode gyteplassar for laks Pkt. 3 lenger, liten og usikker vassføring har utradert den rike stamma som eingong var her. Det står Fiskeanlegget i Matre har eks. sidan slutten av elles særs dårleg til med vill-laksen i både ytre åttitallet. Dette har med tida blitt svært viktige og indre Hardanger, så det ville vera ei stor vel­ arbeidsplasser. Blir desse borte vil dette verta gjerning om vill-laksen her kunne sikrast, men eit stort tap for bygda. Matre bygdalag vil opp­ det må gjerast noko raskt. moda om at SKL og eigar av fiskeanlegget blir N.V.K. og K.J.&S. meinar at SKL bør påleg- ført saman for konstruktiv dialog ang. flytting av eksist. anlegg til Vik.” gast å laga gyteplassar i Blåelva med finmassar som må skjermast mot flaum, vedlikehalda des- Gårdsbruk i Indre Matre se, og sikra ei minstevassføring på 1,1 m³/s. v/Reidar Skålnes har i Dette er midlere vassføring i dag, og overløp frå brev datert 15.02.2002 kommet med følgende utta­ Fjellhaugmagasinet til dette formålet vil gje eit lelse: effekttap på mindre enn 1 % av samla årleg kraft. ”Bekymring for laksestammen i Matrefjorden etter utbygging av Blåfalli kraftverk - Vik. Trasé I konsekvensutredningen for Blåelva er det sagt Når det gjeld 300 kV lina mellom Vik kraftsta­ at det blir færre situasjoner med overløp over sjon og Blåfalli trafostasjon, meiner me at alter­ Fjellhaugvatnet, som sannsynligvis ikke vil på­ nativ A er beste traséen. Linja bør byggast slik at virke rekrutteringen eller oppvekstvilkårene for småbruket på Vik ikkje får to skjemmande stål­ fisken i særlig grad. Det er også påvist at det er master rett framfor husa sine.” lite lakseyngel, men større forekomst av ørret. Blåfalli kraftverk - Vik, vil ha en økning av Matre Bygdalag har i brev datert 27.02.2002 kapasitet fra 80 MW til 180 MW. Kapasitetsøk­ kommet med følgende uttalelse: ningen skal hentes fra mere effektive turbiner, 188 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

mindre friksjonstap i vanntilførsel, vann fra ring. En bør tilrettelegge det slik at det blir trygt Kvernabekken og Fossabekken og overløps­ å stå der å fiske. Eksempelvis lages det en kort vann fra Fjellhaugvatnet. gangsti på hver side og over avløpet. Dette er en Med så stor kapasitetsøkning kan det hende liten kostnad hvis det prosjekteres med. at det aldri blir overvann fra Fjellhaugvatnet. (…)” Hvis det blir situasjonen, skulle det bety at lak­ sestammen i Matrefjorden vil dø ut, da Blåelva Astrid og Asbjørn Leiknes har i brev datert er eneste plass laksen kan gyte. 02.02.2002 kommet med følgende uttalelse: Det er viktig å sikre at laksestammen ikke dør ut. Dette innebærer at en må gi elva så mye ”…Vi Astrid/Asbjørn Leiknes protesterer på det tilsig at laksen har muligheter til å komme opp i sterkeste at en høyspentmast blir plassert fram­ elva for å gyte. Det har det vært til nå. Hvor mye for huset vårt med ledningsstrekk kloss i huset. vann som må slippes ut, vil avhenge av hvor mye Dette vil gi alvorlige ulemper for oss, helsefare, nedbør det er i tidsrommet laksen vil gå opp. for mye støy og helt uholdbart estetisk. Det er i en kortere periode det er nødvendig å si­ I henhold til orienteringen fra SKL (v/Vat- kre nok vannføring. ne, Skjold og Telnes) ble vi fortalt at mast­ Kultivere elva kan være et alternativ slik at trasèen ble den mest økonomiske. På oriente­ det trengs minst mulig vann for å garantere nok ringsmøtet, Matre skole, ble det opplyst at kost­ vann til at laksen kan komme opp til gyteplass. nadene per kilowattime ble ca. 4 kr, samtidig at Som eksempel går det an å lage smalere elveleie vanlig investering var 2 kr per kilowattime. med finere bunn, og ev. bygge nytt "høl" i Lak­ Under forutsetning av en slik kostbar utbygging sakjær, like nedenfor det nederste "høl" (Kjæ­ aksepterer vi ikke at kostnad skal være avgjø­ ringehøl). Her er elva bred, slik at det går an å få rende for foreslått kabelløsning. Vi kan ikke for­ relativt romslig plass for laksen. Kanskje dette stå at kabelanlegget utgjør en så vesentlig andel er det mest økonomiske da det vil kreve lavere av totalkostnadene. Med dagens kompetanse og vannføring i elva for at laksen skal komme opp teknologi er foreslåtte løsning helt uakseptabel. til gyteplass. Der må finnes andre alternativer for en mer skå­ Det har også gått rykter om at Vodlabekken som inngripen i miljøet, som ikke forulemper (bekken som kommer ned til skytebanen) skal fastboende naboer, hverken helsemessig eller ledes over til Fjellhaugvatnet. Det ser ikke ut estetisk.” som om dette er med i konsesjonssøknaden denne gangen, men det største tilsiget av vann Marine Harvest Norway avd. Matre har i brev til Blåelva kommer derfra. Ved å kultivere elva datert 19.03.2002 kommet med følgende uttalelse: vil det kanskje enkelte år være nok vanntilsig fra nedbør, uten å slippe ut vann fra Fjellhaugvat­ ”(…) net. Det er viktig at Vodlabekken fortsatt vil ren­ Som kjent har Marine Harvest et smoltan­ ne ned til Blåelva for å opprettholde gyteplass legg i tilknytning til SKL sin stasjon Blåfalli 2. for laksen. Denne har Marine Harvest full forståing for at I Blåelva er det registrert lite lakseyngel. SKL vil legge ned og flytte produksjonen sin til Grunnen til dette er at det meste av laksen har den nye stasjonen som er under planlegging; blitt tyvfisket med garn om høsten etter at elva kalt Blåfalli kraftverk-Vik. er gått ned. De siste åra er det blitt tatt 10 - 20 Men det er i denne forbindelse Marine Har­ laks. Dette er i seg selv en trussel for laksestam­ vest vil komme med nokre kommentarer angå­ men i Matrefjorden, men ved å sette sterkere fo­ ende at SKL vil ta inn Fossabekken og Kverna­ kus på dette, vil det være mulig å hindre tyvfis­ bekken i den nye driftstunnelen. ke. Opstveitvatnet har idag eit nedslagsfelt på SKL henter ut mye ressurser fra Matre, men 6,3 km2. Vist dei to bekkane vert tatt med i pla­ de siste åra har de ført lite ressurser tilbake til nen vert dette redusert med 1,35 km2, dette ut­ bygda. Symbolsk er dette blitt vist ved at de ek­ gjør 21 % av tilsiget til Opstveitvatnet. sempelvis stopper vedlikehold av veg til kai, slår Skal Marine Harvest sitt anlegg overleve i av lys på kai osv... Dette står i sterk kontrast til Matre må det bygges nytt anlegg nedstrøms fra at det blir bevilget relativt store midler til støtte Opstveitvatnet, det er i den forbindelse heilt av­ av prosjekter andre plasser i kommunen. Med gjørende at nedslagsfeltet ikkje vert redusert. bakgrunn i dette, og at det er viktig å gi villaks muligheter til å gyte, må det i den nye konsesjo­ Det må nevnes at Marine Harvest pr. idag nen inneholde en forpliktelse om at laksestam­ ikkje har utarbeide eller konkrete planer om ei men i Matrefjorden skal opprettholdes. Det bur- utbygging/flytting av eksisterende anlegg, men de faktisk vises vilje til å tilrettelegge for å øke at det jobbes med ei idéskisse. Men det er allike­ gytemulighetene for villaksen. vel viktig at nedslagsfeltet ikkje vert redusert, slik at Marine Harvest eller andre interesserte på eit seinare tidspunkt kan utnytte vatnet frå En sak til. Opstveitvatnet til oppdrettsformål. Avløpet til Blåfalli I er dårlig sikret slik det er i Opstveitvatnet er i dag det største og lettast dag. Ved det nye avløpet, må det lages bedre sik­ tilgjengelege vatnet i Kvinnherad til bruk for fis­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 189 Nr. 34

keoppdrett, og det ville vere synd vist dette skul­ med Kvinnherad kommune. Avtalen inneheld le bli øydelagd. avtalte ytingar under føresetnad om at konse­ Anlegget til Marine Harvest i Matre har i sjon for utbygginga vert gitt på akseptable vilkår dag tre fast tilsette i 100 % stilling pluss ekstra og utbygginga vert realisert. I tillegg til ei kon­ hjelp i perioder. Dette er viktige arbeidsplasser tantyting skal SKL gi konkrete bidrag i form av i ei lita bygd som Matre. Desse vil forsvinne den grunnavståing til skytebane, motorsportssenter dagen Blåfalli 2 vert lagt ned. Det er størst mu­ og areal til utbetring av hovudvegen. SKL vil lighet at desse kan bergast eller gjennoppstå dessutan fritt transportera inntil 80.000 m³ vist alle forhald er tilrettelagd for dette. sprengstein frå tippen i Skavdalen til desse og Det som er positivt for å få til ei eventuelt ny­ dei andre føremåla dersom dei vert realiserte. bygging av eit nytt fiskeoppdrettsanlegg ned­ Avtalen vert oversendt NVE i eige skriv. strøms Opstveitvatnet er den gode innfrastruk­ DN meiner at eksisterande reguleringskon­ turen i nærområde med vei og elektrisitet heilt sesjonar burde blitt revidert. Det er ikkje kom- fram til plassen. me fram forslag om revisjon av dagens vilkår frå Ved å bruke tunnelsteinen til å planere eit andre høyringsinstansar. SKL kan ikkje sjå at område innanfor eksisterande båthavn og i det er grunnlag for vilkårsrevisjon. strandsonen kan det lagast til areal for eit opp­ Kystverket påpeikar at ”utfylling i sjø (utvi­ drettsanlegg eller annan næringsvirksomhet, delse av molo) krev løyve etter havne- og far­ Dette er ein bedre utnyttelse av steinmasse­ vannsloven”. SKL søkjer difor også om løyve til ne, enn kun ein utvidelse av bredden på den ek­ utfylling i sjø etter havne- og farvannsloven. Ut­ sisterende moloen som ligg i område i dag og fyllinga vil som planane syner, skje utanpå ei tid­ som etter vår og andres meining er god nok. legare steinfylling frå 1980 då Blåfalli I vart (…)” bygd. SKL forstår DN slik at deira krav om pålegg Tiltakshavers kommentarer til innkomne om ei minstevassføring ikkje kjem som ein kon­ høringsuttalelser sekvens av det planlagde tiltaket, men meir som ei anbefaling om at det bør fastsetjast ei min­ Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) har i brev da­ stevassføring uansett. Vi meiner Hydrologisk fa­ tert 16.05.2002 kommet med følgende kommenta­ grapport og Konsekvensutgreiinga viser at det rer til de innkomne uttalelsene: vert små endringar i Blåelva nedstraums Fjell­ haugvatnet som følgje av tiltaket. SKL har i dette ”Innleiing opprustningsprosjektet lagt til grunn at kraftver­ (…) ka Blåfalli I og II skal erstattast av eit nytt og For å få ein god oversikt over innkomne ut­ meir effektivt kraftverk for at den tilgjengelige talar og våre merknader til desse, har vi valt å vannressursen bli betre utnytta slik styresmak­ kommentera dei ulike uttalane i det emne i pro­ tene ynskjer. Reduserer styresmaktene vassres­ sjektet det er gjeve inn kommentarar for. sursen medfører dette store økonomiske konse­ Vi har systematisert uttalane i forhold til føl­ kvensar for SKL og prosjektet. SKL konkluderer gjande emne: med at eit eventuelt pålegg om minstevassfø­ 1. Samandrag ring har store økonomiske konsekvensar, redu­ 2. Kommentarar til prosjektet generelt serer energiutbyttet merkbart og gir liten og usikker biologisk gevinst i vassdraget. Ut frå 3. To mindre endringar av søknaden dette vil SKL ikkje tilrå minstevassføring i Blåel­ 4. Påpeikte manglar ved søknaden va. 5. Utløp frå nytt kraftverk til Matrefjorden SKL meinar at KU- arbeidet og uttalar syner 6. Interesser knytt til Blåelva at det er ulike årsaker som ligg til grunn for at 7. Interesser knytt til Opstveitvatnet det er lite laks i Blåelva. Også i andre elvar som 8. Tipp og anleggsveg i Skavdalen ikkje er regulerte har det blitt registrert ein ned- 9. Tipp i sjø på Vik gang ifølge uttalar. Ut frå fleire av dei innkomne 10. Ny 300 kV linje Vik – Blåfalli transformator­ uttalane er det eit ønskje om at SKL skal med­ stasjon verka til biotopforbetrande tiltak i nedre delen av Blåelva. SKL stiller seg i utgangspunktet po­ 1. Samandrag sitiv til å delta i deler av dette arbeidet. Føreset­ Det er ikkje komne inn uttalar som går mot det naden for SKL si deltaking må være at tiltaka er omsøkte prosjektet, men det er sett fram krav/ fagleg grunngjeve og at såkalla biotopforbetran­ forslag til ulike tiltak som kan redusera konflik­ de tiltak i sjølve elveleiet vert utført på ein slik ten med aktuelle interesser. Fleire uttalar er po­ måte at det er ein eingongsoperasjon. sitive til tiltaket fordi dei meiner det vil gje ei be­ SKL har vurdert bekkeinntaket i Kverna­ tre utnytting av vassressursen. SKL meiner ut­ bekken på nytt. Produksjonsauken frå nedbørs­ talane syner at prosjektet er tilstrekkelig utgreia feltet til bekkeinntaket er liten og verknaden for og ber NVE godkjenna konsekvensutgreiinga. utbygginga marginal. Etter å ha lese gjennom SKL har i heile planprosessen lagt vekt på innkomne uttalar i saka har vi difor ut frå ei heil­ ein ”open dialog” med kommune og grunneiga­ skapsvurdering valt å trekke tilbake søknaden rar og det er inngått ein eigen utbyggingsavtale om å overføre eit felt på 0,45 km² i Kvernabek­ 190 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

ken til den nye driftstunnelen. Middelvassførin­ med utbyggingsplanane i området. Kommunen ga over året til Opstveitvatnet blir etter dette re­ er nøgd med utgreiingane i tilknyting til konse­ dusert med 14 %, mot 21 % i opprinnelig søknad. sjonsøknaden for Blåfalli kraftverk - Vik og tilrår Dette vil etter vårt syn gje ei eit større bidrag til konsesjon slik det er søkt om. tilsiget i Opstveitvatnet enn ein vil få til ved å Fylkesutvalet i Hordaland rår til at Sunn­ fastsetta ei minstevannsføring både i Kverna­ hordland Kraftlag AS får byggje Blåfalli kraft­ bekken og Fossabekken. Vi meiner med denne verk - Vik og ny 300 kV kraftlinje Vik-Blåfalli løysinga difor også å ha stetta dei uttalar som transformatorstasjon. har reist til minstevassføring (alminnelig Statnett ser det som gunstig at det kjem inn lågvassføring) i Fossabekken, slik at dette kan meir effekt i denne delen av kraftsystemet. gå ut. SKL har i heile planprosessen lagt vekt på For Opstveitvatnet skriv SKL i søknaden at ein ”open dialog” med kommune og grunneiga­ vi vil føreslå at ein følgjer opp utviklinga av fiske­ rar og det er inngått ein utbyggingsavtale med bestanden i Opstveitvatn og endringar i bestan­ Kvinnherad kommune. Avtalen inneheld avtalte den sitt fysiske/kjemiske miljø. I følgje KU-rap- ytingar under føresetnad av at konsesjon for ut­ porten bør dette gjerast 3-5 år etter at det nye bygginga vert gitt på akseptable vilkår. I tillegg kraftverket er sett i drift. SKL meiner dette iva­ til ei kontantyting skal SKL gi konkrete bidrag i retek momenta som er kommentert i uttalane. form av grunnavståing til skytebane, motors­ SKL har ført ein dialog med Kvinnherad portsenter og areal til utbetring av hovudvegen. kommune og Statens Vegvesen om alternativ ut­ SKL vil dessutan fritt transportera inntil 80.000 nytting av sprengstein frå anlegget. SKL har gje­ m³ sprengstein frå tippen i Skavdalenen til desse ve lovnader om å transportera 80.000 m³ føremåla dersom dei vert realiserte. Avtalen vert sprengstein frå tippen i Skavdalen til andre sta­ oversendt NVE i eige skriv. der. Føresetnaden er at kommune og vegkontor DN meiner at eksisterande reguleringskon­ utarbeidar godkjende planar for prosjekta og sesjonar burde blitt revidert. SKL meiner at end­ står for gjennomføring. ringane i forhold til dagens regulering er små. SKL meiner uttalane støttar synet om at tra­ Det er ikkje komme fram forslag om revisjon av sé alternativ A- over Åsen er det beste alternati­ dagens vilkår frå andre høyringsinstansar. SKL vet for framføring av ny kraftlinje mellom Blåfal­ kan ikkje sjå at det er grunnlag for ein vilkårsre­ li transformatorstasjon og den nye kraftstasjo­ visjon. nen. Fleire av uttalane har kommentert at innsløyfinga av den nye 300 kV kraftlinja til 3. To mindre endringar i søknaden kraftstasjonen medfører ein konflikt med be­ SKL vel å trekke tilbake søknaden om å overføre byggelsen på Vik. Den største konflikten er vur­ eit felt på 0,45 km² i Kvernabekken til den nye dert til å bli den visuelle verknaden av koplings­ driftstunnelen. anlegget og kraftlinja sett frå bustadhuset til fa­ SKL har vurdert bekkeinntaket i Kverna­ milien Leiknes. På oppdrag frå SKL har Jøsok bekken på nytt. Produksjonsauken frå nedbørs­ Prosjekt AS laga ei utgreiing som viser alternati­ feltet til bekkeinntaket er liten og har marginal ve løysingar for denne innsløyfinga (vedlegg). verknad for prosjektet. Etter å ha lest gjennom Alternativa vil vere teknisk løyselege, men med­ innkomne uttalar i saka har vi difor ut frå ei heil­ fører meirkostnadar på frå 2,2 til 6,8 mill. kr. Det skapsvurdering valt å trekke tilbake søknaden rimeligaste alternativet har Jøsok vurdert som om å overføre et felt på 0,45 km² i Kvernabek­ ein dårlegare løysning estetisk ut frå ein total­ ken til den nye driftstunnelen. vurdering. Kystverket påpeikar at ”utfylling i sjø (utvi­ Ut frå dette tilrår SKL at den nye kraftlinja delse av molo) krev tillatelse etter havne- og far­ vert bygd etter alternativ A med omsøkt innsløy­ vannsloven”. fingsalternativ. Det er ikkje kome inn merkna­ SKL søkjer difor også om løyve til utfylling i der til 66 kV linja mot Blåfalli II. sjøen etter havne- og farvannsloven. Utfyllinga vil som planane syner skje utanpå ei tidlegare 2. Kommentarar til prosjektet generelt fylling frå 1980 då Blåfalli I vart bygd. Det er ikkje komne inn uttalar som går mot det omsøkte prosjektet, men det er sett fram krav/ 4. Påpeikte manglar ved søknaden forslag til ulike tiltak som kan redusera konflik­ DN skriv: ten med aktuelle interesser. Fleire uttalar er po­ sitive til tiltaket. ”Med unntak av spørsmål knyttet til minste­ DN er positiv til at vassressursen i eit alle­ vannføring i Blåelva har ikkje DN spesielle reie utbygd vassdrag kan utnyttast betre utan at merknader til konsekvensutredninga. det medfører vesentlig større miljøulemper. DN mener KU har behandlet spørsmålet om Naturvernforbundet Kvinnherad og Kvinn­ effekten av minstevannføring til Blåelva noe lett­ herad Jeger og Sportsfiskarlag ser positivt på at vint. Det argumenteres både for at en pålagt SKL vil utnytta energien i vatnet betre. minstevannføring på eksempelvis 1 m³/s vil ha Kvinnherad kommune rosar SKL for omfat­ liten positiv effekt på anadrom fisk. Samtidig er tande og grundig informasjonsarbeid i samband det påpekt at små vannføringer, ned mot 0,2 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 191 Nr. 34 m³/s kan være begrensede for fiskeproduksjo­ SKL meiner prosjektet er tilstrekkelig ut­ nen. Effekten av andre deler av det biologiske greia og ber NVE godkjenna konsekvensutgrei­ mangfoldet er ikkje omtalt. DN mener at det må inga. foretas ytterligere undersøkelser/vurderingar før spørsmål om minstevannføring bli avgjort. 5. Utløp frå nytt kraftverk til Matrefjorden Dette gjelder også for bekkeinntakene.” Gardsbruk i Indre Matre v/Reidar Skålnes skriv: SKL skreiv i søknaden: ”Avløpet til Blåfalli I er dårleg sikret slik det ”Etter bygginga av det nye kraftverket vil forhol­ er i dag. Ved det nye avløpet, må det lages bedre da i den nedre delen av Blåelva stort sett bli som sikring. En bør tilrettelegge det slik at det blir i dag. Tilgangen på gode gyteområde er dårleg i trygt å stå der å fiske.” Blåelva i dag, og ei minstevassføring endrar Matre bygdalag skriv: ikkje på dette i særleg grad. Minstevassføringa vil og redusera temperaturen i fisken sin vekst­ ”Matre bygdalag set som krav at tilhøva vert sesong noko som kan medføra redusert vekst i lagt til rette for eit framtidig godt laksefiske i høve til dagens situasjon.Vi meiner KU-rappor- Matre.” ten syner at nytten for fiskebestanden i Blåelva I det nye prosjektet har SKL lagt vekt på å er liten og må vurderast opp mot dei store øko­ gjera inngrepa så små som mogleg. Det er ikkje nomiske konsekvensane dette vil få som følgje planlagt med nytt avløp slik det framgår av ovan­ av redusert kraftproduksjon. Ved å tappa ein ståande tekst. Eksisterande avløp til Blåfalli I vassføring på 1 m³/s over året vert kraftproduk­ skal nyttast også etter opprustinga. Å laga ei be­ sjon i Blåfalli kraftverk - Vik redusert med 29 tre sikring ved avløpet til Blåfalli I er derfor ei GWh kvart år. Foto som er tatt ved ulike min­ sak som er uavhenging av konsesjonssøknaden. stevassføringar viser i tillegg at endringar i land­ SKL er open for å drøfte betre sikring av eksis­ skapsopplevinga vert liten. Ut frå ovanforståan­ terande avløp og eventuelt betre tilrettelegging de moment vil ikkje SKL tilrå kompenserande for fiske dersom det skulle vere interesse for tiltak i form av tapping av minstevassføring frå dette. Avløpet er i dag skilta etter den standard Fjellhaugvatn.” bransjen generelt nyttar. SKL forstår det slik at DN meiner det må fø­ retakast ytterligare undersøkingar av effekten 6. Interesser knytt til Blåelva av andre deler av det biologiske mangfaldet. Gardsbruk i Indre Matre v/Reidar Skålnes SKL vurderer det slik at undersøkingar som skriv: skal utførast som følgje av det planlagde tiltaket må være i samsvar med fastsett KU-program og ”Det er viktig å sikre at laksestammen ikkje stå i forhold til forventa konsekvensar opp mot dør ut. Dette innebærer at en må gi elva så mye kjende interesser. KU-programmet vart fastsett tilsig at laksen har muligheter for å komme opp i brev frå NVE datert 6/7-01. Her vart det mel­ i elva for å gyte. Det har det vært til nå. lom anna sagt: Kultivere elva kan være et alternativ slik at det trengs minst mulig vann for å garantere nok ”Restvannsføringen i Blåelva nedstrøms vann til at laksen kan komme opp til gyteplass. Fjellhaugen utredes. Det samme gjelder flom­ Som eksempel går det an å lage smalere elveleie mene på den samme elvestrekninga. Det tas bil­ med finere bunn, og ev. bygge nytt ”høl” i Lak­ der av elven ved ulike vannføringer på streknin­ saskjær, like nedenfor det nederste ”høl” (Kjæ­ ga fra og med den nederste fossen og til fjorden ringehøl). Her er elva bred, slik at det går an å få for å illustrere hvordan ulike minstevannsførin­ relativt romslig plass for laksen. Kanskje dette ger fortoner seg. Effekten av kraftprodukjon, er det mest økonomiske da det vil kreve lavere fisk og fiskeintresser ved ulike minstevannsfø­ vannføring i elva for at laksen skal komme opp ringer nedstøms Fjellhaugvatn vurderes.” til gyteplass. Hydrologisk fagrapport låg føre før utarbei­ I Blåelva er det registrert lite lakseyngel. dinga av KU-rapporten. Her kjem det etter vårt Grunnen til dette er at det meste av laksen har syn klårt fram at det vert små endringar i Blåelva blitt tyvfisket med garn om høsten etter at elva nedstraums Fjellhaugvatnet som følgje av tilta­ har gått ned. De siste åra er det blitt tatt 10 – 20 ket. Dette har si årsak i at det også i dag berre laks. Dette i seg selv er en trussel for laksestam­ førekjem sporadiske overløp over dammen på men i Matrefjorden, men ved å sette sterkere fo­ Fjellhaugvatnet, sjå fagrapport Hydrologi, ved­ kus på dette, vil det være mulig å hindre tyvfis­ legg 7c. Vedlegget viser målingar som syner kva ke. år ein har overløp og kor tid på året det er obser­ ….. og at det er viktig å gi villaks muligheter vert overløp i perioden 1991 - 2000. til å gyte, må det i den nye konsesjonen innehol­ SKL kan av nemnde grunnar ikkje sjå at det de en forpliktelse om at laksestammen i Matre­ er naudsynt med ytterligare undersøkingar av fjorden skal opprettholdes. Det burde faktisk vi­ det biologiske mangfaldet som ei følgje av kon­ ses vilje til å tilrettelegge for å øke gytemulighe­ sekvensar av tiltaket for Blåelva sin del. tene for villaksen.” 192 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

SKL meinar at KU-arbeidet og uttalar syner Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdelinga at det er ulike årsaker som ligg til grunn for at påpeikar fleire konkrete fysiske tiltak i elva som det er lite laks i Blåelva. Også i andre elvar som kan betra forholda for fisk i den nedre delen av ikkje er regulerte har ein registrert ein ned- Blåelva. SKL stiller seg i utgangspunktet positiv gang. Ut frå fleire av dei innkomne uttalane er til å delta i deler av dette arbeidet som tidligare det eit ønskje om at SKL skal medverka til bio­ nemnt. Men føresetnaden for SKL si deltaking topforbetrande tiltak i elveleiet. SKL stiller seg må være at tiltaka er fagleg grunngjevne og at positiv til dette. På kva måte SKL skal bidra har såkalla biotopforbetrande tiltak i sjølve elveleiet vi ikkje tatt stilling til. Føresetnaden må være at bør utførast på ein slik måte at det er ein ein­ tiltaka er fagleg grunngjevne og at såkalla bio­ gongsoperasjon. topforbetrande tiltak i sjølve elveleiet bør ut­ Matre Bygdalag er redd for at laksefisket i førast på ein slik måte at det er ein eingongsope­ Matrefjorden skal bli historie og skriv: rasjon. ”SKL har i mange år fanga inn stamfisk frå Naturvernforbundet i Kvinnherad og Kvinn­ Blåelva. Denne har gått opp v/overløp i Fjell­ herad Jeger og Sportsfiskarlag skriv: haugvatn. Dei har så produsert smolt for utsett i ”Blåelva har ikkje gode gyteplassar for laks fjorden. Dette arbeidet er av ukjende årsaker lenger, liten og usikker vassføring har utradert lagt ned.” den rike stamma som eingong var her. SKL har ikkje hatt pålegg om utsetting av N.V.K. og K.J.&S. meiner at SKL bør påleg- fisk i Blåelva eller Opstveitvatn. På frivillig basis gjast å laga gyteplassar i Blåelva med finmassar blei det i perioden 1967 til 1987 likevel sett ut som må skjermast mot flaum, vedlikehalda des- smolt. Av ulike grunner, blant anna formelle se, og sikra ei minstevassføring på 1,1 m³/s.” krav til kompetanse, konsesjon og i forståing For å synleggjera konsekvensen av eit even­ med Fylkesmannen i Hordaland, opphørte ut­ tuell minstevasslepp er det i konsesjonssøkna­ setjinga i 1987. den synt til eit døme på kontinuerleg tapping frå DN skriv: Fjellhaugvatnet med 1 m³/sek over året. Dette utgjer eit produksjonstap 29 GWh eller knapt 30 ”DN mener hele konsesjonen for de aktuelle % av energigevinsten ein har rekna med ved deler av Blådalsvassdraget burde blitt revidert. opprustninga. Grunneigarane i Indre Matre ut­ Dette spesielt med tanke på spørsmålet om min­ talar at det til no har vore nok tilsig til at laksen stevannsføring i Blåelva. Etter DNs mening er kan komme opp i elva for å gyte. Hydrologisk dette spørsmålet ikkje tilstrekkelig utredet i rapport som er utarbeida i samband med søkna­ konsekvensutredninga. den syner at tiltaket ikkje vil medføra vesentlege Vi anbefaler at det fastsettes en minstevann­ endringar i vassføringa i denne delen av Blåelva føring til Blåelva. Utgangspunktet for vurderin­ då det heller ikkje no er overløp frå Fjellhaug­ gane må være en minstevannføring som minst vatn kvart år. Vi meiner og at KU-rapporten sy­ tilsvarer alminnelig lavvannsføring.” ner at nytten for fiskebestanden i Blåelva er liten I konsekvensutgreiinga, side 77 er det føre­ og må vurderast opp mot dei store økonomiske tatt ei vurdering av minstevassføring. Sitat: konsekvensane dette vil få som følgje av redu­ sert kraftproduksjon. Ut frå dette vil SKL ikkje ”Minstevannføring tilrå kompenserande tiltak i form av tapping av Det er foretatt en vurdering av minstevann­ minstevassføring frå Fjellhaugvatn. føring i Blåelva på et generelt grunnlag. Detal­ Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdelinga jerte beregninger av endringer i vanndekkede skriv: arealer har imidlertid ikke inngått i arbeidet. Det er her tatt utgangspunkt i en minstevannfø­ ”Blåelva har en bestand av sjøørrett, men ring tilsvarende alminnelig lavvannføring for lite laks. Årsaken til den tynne laksebestanden Blåelva i uregulert tilstand. Denne er beregnet kan være flere, men det er uansett liten vannfø­ til 1,1 m³/s (NVE 1958). Midlere vannføring ring og lite egnete gyteplasser og oppholdste­ gjennom året i dag er ca 1,2 m³/s, da ikke med­ der for stor laks i vassdraget etter at det er ut­ regnet overløp fra Fjellhaugvatnet. Slik elva er i bygd for vannkraft. Tettheten av sjøørret er lave- dag, kan imidlertid vannføringen i perioder gå re enn forventet, og dette skyldes antagelig ned i under 0,2 m³/s. Den eksakte vannføringen periodevis uttørking av store deler av elveleiet. i Blåelva under feltperiode i mai er imidlertid Den omsøkte endringa i reguleringa vil i liten ukjent, men det var ikke overløp over Fjellhaug­ grad endre forholdene for fisk, men det vil bli vatnet. En minstevannføring på 1,1 m³/s medfø­ færre episoder med egnet vannføring for opp­ rer sannsynligvis en opprettholdelse av stand­ vandring av fisk fra sjøen. Dette kan kompense­ plasser og kulper for større fisk som kan være res med biotopforbedrene tiltak som etablering mangelvare i dag ved lave vannføringer. Arealet av dypere kulper, utlegging av gytesubstrat, ter­ på tilgjengelige oppvekstområder vil sannsyn­ skler, forbedring av oppvandringsmulighetene ligvis også øke noe i omfang ved en høyere fra sjøen ved lave vannføringer, lokkeflommer vannføring, men oppvekstarealet synes ikke å eller minstevannsføring.” være begrensende i dagens situasjon. Tilgan­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 193 Nr. 34 gen på gode gyteområder er dårlig i Blåelva i Det må nevnes at Marine Harvest pr. i dag dag, og en minstevannføring endrer ikke på det­ ikkje har utarbeidde eller konkrete planer om ei te i noen særlig grad. utbygging/flytting av eksisterende anlegg, men Dersom minstevannføring slippes fra Fjell­ at det jobbes med ei ide-skisse. Men det er like- haugvatnet, medfører dette en temperaturend­ vel viktig at nedslagsfeltet ikkje vert redusert, ring i Blåelva i forhold til dagens situasjon. Om slik at Marine Harvest eller andre intereserte på sommeren er det antydet en senkning i tempe­ eit seinare tidspunkt kan utnytte vatnet frå raturen på ca. 2°C (Tvede 2001). Størrelsen på Opstveitvatnet til oppdrettsformål.” minstevannføringen vil være avgjørende for gra­ Når smoltanlegget nå må flytte uansett, er den av temperatursenkning. Redusert tempera­ spørsmålet om å kunne bruke Opstveitvatnet tur i fiskens vekstsesong kan medføre en redu­ som vasskjelde ei heilt ny problemstilling. MHN sert vekst i forhold til dagens situasjon.” må søke om løyve til dette, og vassbehov og kva­ SKL forstår DN slik at deira krav om pålegg litet vil være avgjerande faktorar. Vi kjenner om ei minstevassføring ikkje kjem som ein kon­ ikkje dagens vassbehov hos MHN, men uansett sekvens av det planlagde tiltaket, men meir som vil ein neppe få utnytte avrenninga frå Opstveit­ ei anbefaling om at det bør fastsetjast ei min­ vatnet fullt ut. Ein reduksjon i tilsiget på 14 % vil stevassføring uansett. SKL har i dette opprust­ difor antagelig være marginalt. ningsprosjektet lagt til grunn at kraftverka Blå­ Naturvernforbundet Kvinnherad og Kvinn­ falli I og II skal erstattast av eit nytt og meir ef­ herad Jeger og Sportsfiskarlag skriv: fektivt kraftverk for at den tilgjengelige vannres­ sursen skal bli betre utnytta slik styresmaktene ”N.V.K. og K.J.&S. meiner at SKL bør påleg­ ynskjer. Reduserer styresmaktene vassressur­ gjast å ha ei minstevannsføring i Kvernabekkjen sen medfører dette store økonomiske konse­ og Fossabekkjen, opparbeida Kraftverkskana­ kvensar for SKL og prosjektet. SKL konkluderer len og nedre delen av Fossabekkjen til gode gy­ med at eit eventuelt pålegg om minstevassfø­ teplassar, og vedlikehalda desse med å tilføra ring har store økonomiske konsekvensar, redu­ nytt gytesubstrat når det er trong for det.” serer energiutbyttet merkbart og gir liten og usikker biologisk gevinst i vassdraget. Ut frå Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdelinga dette vil SKL ikkje tilrå minstevassføring i Blåel­ skriv: va. ”1. Tilbakeføre utløpskanalen fra kraftverket 7. Interesser knytt til Opstveitvatnet ned mot Opstveitvatnet til et mer naturlig bek­ Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdelinga kefar, tilpasset den nye vannføringen, og med skriv i forslag til vilkår: bedre egnet gyte- og oppvekstsubstrat for ør­ ret.” ”2. Gjennomføre fiskebiologiske undersø­ kelser av fiskebestandene i Opstveitvatnet etter DN skriv: 3 – 4 år, med spesiell fokus på om det blir til­ ”Vi vil derfor ikkje ha avgjørende innsigelser strekkelig rekruttering av ørret til å oppretthol­ mot at det gis konsesjon for bekkeinntak som de en akseptabel bestand. omsøkt. Dersom det ikkje skal slippes minste­ 3. Gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre vannsføring forbi bekkeinntakene bør det doku­ ørretbestanden i Opstveitvatnet, dersom under­ menteres nærmere at dette kan skje uten uak­ søkelsene tyder på at dette er nødvendig.” septabel tap av biologisk mangfold.” SKL skriv i søknaden at vi vil føreslå at ein SKL har vurdert bekkeinntaket på Kverna­ følgjer opp utviklinga i fiskebestanden i bekken på nytt. Produksjonsauken frå nedbørs­ Opstveitvatn og endringar i bestanden sitt fysis- feltet til bekkeinntaket er liten og marginal verk­ ke/kjemiske miljø. I følgje KU-rapporten bør nad for utbygginga. Etter å ha lese gjennom inn­ dette gjerast 3-5 år etter at det nye kraftverket er komne uttalar i saka har vi derfor ut frå ei heil­ sett i drift. SKL meiner dette ivaretek momenta skapsvurdering valt å trekke tilbake søknaden som er kommentert i uttalen. om å overføre eit felt på 0,45 km² i Kvernabek­ Marine Harvest Norway, avd. Matre skriv: ken til den nye driftstunnelen. Middelvassførin­ ga over året til Opstveitvatnet blir etter dette re­ ”Som kjent har Marine Harvest et smolt an­ dusert med 14 %, samanlikna med situasjonen legg i tilkytning til SKL sin stasjon Blåfalli 2. før Blåfalli II vart sett i drift, mot 21 % i opprinne­ Denne har Marine Harvest full forståing for at lig søknad. Dette vil etter vårt syn gje eit større SKL vil legge ned og flytte produksjonen sin til bidrag til tilsiget i Opstveitvatnet enn ein vil få til den nye stasjonen som er under planlegging; ved å fastsetta ei minstevassføring både i Kver­ kalt Blåfalli kraftverk-Vik. nabekken og Fossabekken. Vi meiner med den- Skal Marine Harvest sitt anlegg overleve i ne løysinga derfor også å ha stetta krava i uttalar Matre må det bygges nytt anlegg nedstrøms fra som er reist til minstevassføring (alminnelig Opstveitvatnet, det er i den forbindelse heilt av­ lågvassføring) i Fossabekken, slik at denne kan gjørende at nedslagsfeltet ikkje vert redusert. utgå. 194 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

8. Tipp og anleggsveg i Skavdalen Riksantikvaren ser helst at undersøkelses­ Kvinnherad Kommune skriv: plikten etter kulturminnelovens § 9 oppfylles før konsesjonsvedtak fattes.” ”Når det gjeld framtidige samarbeidstiltak mel­ Marine Harvest Norway, avd. Matre skriv: lom Kvinnherad Kommune og SKL, t.d. bruk av tunnelmassar, vert det vist til eigen utbyggings­ ”Ved å bruke tunnelsteinen til å planere eit avtale.” område innanfor eksisterande båthavn og i strandsonen kan det lagast eit areal for eit opp­ Statens vegvesen, Hordaland skriv: drettsanlegg eller annan næringsvirksomhet. ”Vedkomande same sak har vegkontoret Dette er ein bedre utnyttelse av steinmasse­ motteke brev av 23.08.01 frå Sunnhordland ne, enn kun ein utvidelse av bredden på den ek­ Kraftlag AS med tilbod om alternativ bruk av sisterende moloen som ligg i område i dag og overskotsmassar frå utvidinga i eksisterande som etter vår og andres meining er god nok.” kraftstasjonstunnel på Vik og tverrslaget i Skav­ SKL er samd med Fylkesmannen i Horda­ dalen. land, miljøavdelinga, og tek sikte på å leggja ut­ Dette tilbodet synest interessant og vegkon­ fyllinga utanpå eksisterande fylling frå 1980 slik toret vil vurdere om slike overskotsmassar kan planane syner. Naudsynte undersøkingar vil bli nyttast til vegutbetring. Med det første vil veg­ gjennomførte før arbeida tek til. Dersom private kontoret kontakte Sunnhordland Kraftlag og eller offentlige interesser finn betre føremål å gjere greie for planar og eventuelt massebehov nytta sprengsteinen til vil SKL ikkje motsetta for vegutbetring i området.” seg dette. Stein kan fritt hentast på anleggsta­ den etter avtale. Vi føreset at alternative god­ SKL har i heile planprosessen lagt vekt på kjente planar for deponering av steinen ligg føre ein ”open dialog” i saka og det er inngått ein ut­ før ein hentar steinen, og at uttaket avgrensar byggingsavtale med Kvinnherad Kommune. Av­ seg til anleggsperioden. talen inneheld avtalte ytingar under føresetnad om at konsesjon for utbygginga vert gitt på ak­ 10. Ny 300 kV linje Vik – Blåfalli transforma- septable vilkår. I tillegg til ei kontantyting til næ­ torstasjon ringsfond skal SKL gi konkrete bidrag i form av grunnavståing til skytebane, motorsportsenter Val av hovudalternativ og areal til utbetring av hovudvegen. SKL vil fritt Kvinnherad kommune skriv: transportera inntil 80.000 m³ sprengstein frå tip- pen i Skavdalen til desse føremåla dersom dei ”Kvinnherad kommune tilrår at at ny kraft­ vert realiserte. linje vert bygt etter alternativ A over Åsen.” DN skriv: Riksantikvaren skriv: ”Primært mener DN høgspentlinjer bør ka­ ”Konsekvensutredninga gir en oversiktlig bles. Kabling medfører minst konflikt med mil­ fremstilling av tiltaket, verdier i området og kon­ jøinteressene. sekvensene. …Tippområde og anleggsvei i Ny høgspentoverføring mellom Blåfalli Skavdalen er ikke godt nok visualisert. kraftverk – Vik og Blåfalli transformatorstasjon SKL meiner at KU-ens poeng her er at tip- bør fortrinnsvis legges i kabel. pen blir svært lite synlig. I tillegg kan det godt DN vurderer søkers prioriterte alternativ hende den blir vesentlig redusert i mengde, der­ som det minst konfliktfylte av de omsøkte alter­ som Vegkontoret i Hordaland og Kvinnherad nativene.” kommune finn å kunna nytta seg av tiltaka som er skisserte i utbyggingsavtalen. Riksantikvaren skriv: ”Begge kraftlinjealternativene vil være visu­ 9. Tipp i sjø på Vik elt dominerende i kulturlandskapet og forholds­ Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdelinga vis nær bebyggelsen på Vik. Kraftlinjealternativ skriv: A som følger dagens trasé vurderes til å føre til minst konflikt med landskap og kulturmiljø, og ”Utvidelse av moloen på Vik er etter fylkes­ riksantikvaren anbefaler derfor dette alternati­ mannens vurdering en fornuftig bruk av stein­ vet.” massene.” Naturvernforbundet Kvinnherad og Kvinn­ Riksantikvaren skriv: herad Jeger og Sportsfiskarlag skriv: ”Utfylling av moloen visualiseres godt, men ”Når det gjeld 300 kV linja mellom Vik kraft­ muligheten for funn i sjø er ikkje vurdert. Hor­ stasjon og Blåfalli trafostasjon meiner me at al­ daland fylkeskommune har på grunnlag av kon­ ternativ A er beste traseen.” sekvensutredninga planlagt arkeologiske un­ dersøkelser etter kulturminneloven § 9 til vår/ I SKL sine kommentarar til KU-rapporten i sommer 2002. De vil også kontakte Bergen Sjø­ søknaden står det: fartsmuseum angående marinarkologiske un­ ”KU-rapporten viser at 300 kV kraftleid­ dersøkelser ved utvidelse av moloen i Vik. ningsalternativ A, over Åsen parallelt med eksis­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 195 Nr. 34 terande 300 kV linjer, har minst negative konse­ 6. Fremføring av ny kraftlinje i Vik må gjøres kvensar for landskapet og busetnaden i områ­ ved hjelp av jordkabel det, og vil difor tilrå at dette kraftlinealternativet Astrid Leiknes skriv: vert valgt. Likeeins at kraftverket vert knytt til 66 kV nettet etter alternativ 4.” ”Vi viser til samtale under befaring her på Vik i anledning overnevnte sak. Vi Astrid/As- SKL meiner at dei uttalane som er komne bjørn Leiknes protesterer på det sterkeste at en inn stadfestar SKL sitt syn på at alternativ A, høyspentmast blir plassert fremfor huset vårt over Åsen er det beste alternativet og at dette al­ med ledningstrekk kloss i huset. Dette vil gi al­ ternativet bør veljast. Linjetraseen til alternativ vorlige ulemper for oss, helsefare, for mye støy A er parallell med eksisterande 300 kV linjer og helt uholdbart estetisk. over Åsen, og KU og uttalane syner at den nye Under forutsetning av en slik kostbar utbyg­ linja medfører liten konflikt bortsett frå området ging aksepterer vi ikkje at kostnad skal være av­ ved innføringa på Vik. Eit alternativ med kabel gjørende for foreslått kabelløsning. Vi kan ikkje blir vesentlig dyrare, medfører inngrep og klau­ forstå at kabelanlegget utgjør en så vesentlig an- sulering av grunn på Opstveit eller i Indre Ma­ del av totalkostnadene. Med dagens kompetan­ tre. Linjetraseen på land må stort sett leggast i se og teknologi er foreslåtte løsning helt uaksep­ skråterreng heile vegen, med dei landskaps­ tabel. Der må finnes andre alternativer for en messige inngrep dette medfører. mer skånsom inngripen i miljøet, som ikkje for­ ulemper fastboende naboer, verken helsemes­ sig eller estetisk.” Val av løysing for innføringa av 300 kV linja til Kvinnherad kommune skriv: kraftverket ”Kommunestyret vil be SKL finna best mu- I SKL sine eigne kommentarar til konsekvensut­ lig løysing for fam. Astrid og Asbjørn Leiknes greiinga står det: når planlegging av utbyggingsprosjektet vert ”I konsekvensutgreiinga kap. 9.3.2.1 er det forma.” peika på at mast nr. 1 og 2 får visuell dominans Naturvernforbundet Kvinnherad og Kvinn­ sett frå eit av husa og småbruket på Vik. Eit godt herad Jeger og Sportsfiskarlag skriv: avbøtande tiltak kan vera å fargesette stålkon­ struksjonar i desse to mastene og brytarfeltet i ”Linja bør byggjast slik at småbruket på Vik ein god naturfarge, f.eks. ved pulverlakkering. ikkje får to skjemmande stålmaster rett framfor Det framgår av kapittel 9.4.1 at for 300 kV kraft­ husa sine.” linjetraséen kan det væra aktuelt å vurdera jord­ SKL har bede konsulent Jøsok Prosjekt AS kabel i Vik for å unngå konflikt mellom master om å utarbeida eit notat som svarar på dei ulike og bygningar. Det må då byggast veg og ka­ kommentarane i uttalane og NVE sitt krav om belgrøfter fram til masta og koplingsanlegget alternativ til den føreslåtte framføring av 300 kV som vert liggande oppe i den bratte lia. SKL si frå kraftstasjonen og forbi bustaden til familien vurdering er at ei flytting av innstekkmasta opp Leiknes. Notatet ligg ved som vedlegg. i lia, vil føra til større synlege inngrep i området Jøsok Prosjekt AS har utført berekningar på enn det alternativet som det er søkt om.” elektromagnetiske felt og meiner at desse ikkje NVE skriv: representerer nokon helsefare, og meiner at dette ikkje er eit vesentlig moment når ein skal ”Vi viser spesielt til befaring i forbindelse velja alternativ. Det vil bli lave verdiar, i størrel­ med offentlig møte i Matre 8. januar d.å. der vi sesorden same feltstyrke som vert bringa fram ba om alternativer til den foreslåtte fremføring av vanlige elektriske installasjonar i bustadhus, av 300 kV fra kraftstasjonen og forbi boligen til og langt lågare enn det som kjem av vanlige hus­ familien Leiknes.” haldningsmaskiner og apparat. Fylkesmannen i Hordaland, miljøavdelinga I notatet er også den estetiske verknad målt skriv: opp mot den økonomiske konsekvens. Det om­ søkte alternativ 4 er vurdert opp mot det nye al­ ”De visuelle konsekvensene ved ny 300 kV ternativ N1. Vi vil også med det første få utar­ kraftlinjetrasé vil imidlertid bli merkbare. Spesi­ beidd ei fotovisualisering og oversende denne elt gjelder dette de to første mastene, som er fel­ til NVE. les for de to foreslåtte alternativene. Disse vil bli svært dominerende for ett bolighus og det vesle Jøsok Prosjekt AS skriv: småbruket i Vik. Det nærmeste mastepunktet ”Det er lett å innsjå at resultatet av den este­ vil bli liggende rett i front 50 m fra terassen til tiske vurderinga kan bli forskjellig, avhengig av bolighuset. Dette må kunne karaktriseres som ståstad. Betraktes anleggene fra bolighuset på et alvorlig inngrep i bomiljøet og de som bor der 253/7, vil ein nok oppfatte alt. 4 som mer visuelt må leve med uvissheten om den helsemessige forstyrrande enn alt. N1, sjølv om koblingsan­ virkning som den magnetiske stråling fra led­ legga i de to alternativa ligg omtrent i same av­ ningene vil kunne ha.” stand frå bolighuset. 196 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

Betraktes landskapet utanfrå, dvs. syd, vil al­ 10,4 km2, og Kvanndalsvatn, 3,5 km2, overført til Blå­ ternativ 4 gi det beste intrykket. Dette kjem lågt dalsvassdraget. i terrenget og blir delvis kamuflert av ein liten SKL har tidligere bygd ut en rekke kraftverk, re­ bergrygg med vegetasjon. Alternativ N1 blir lig­ gulerings- og overføringsanlegg i Blådalsvassdra­ gende på ei utsprengt berghylle med ein til­ get. Kraftutbyggingen tok til i 1947 og kraftproduk­ komstveg som gir store terrenginngrep som ek­ sponerer seg mot innsyn. sjonen kom i gang i 1953. Det har vært en mer eller Etter vår oppfatning er alternativ 4 en bedre mindre kontinuerlig utbygging frem til 1991. I estetisk løsning enn alternativ N1 når en legger hovedvassdraget gjelder dette kraftstasjonene Blå­ ein totalvurdering til grunn. Selv om vurderin­ falli I, II, III, og IV og reguleringsmagasinene Fjell­ gen vil være personavhengig, vil det være uri­ haugvatn, Staffivatn/Jamtelandsvatn, Blådalsvatn, melig å hevde at det skal nyttast over 2 mill. kr. Midtbotnvatn og Møsevatn. I tillegg kommer Staffi for å oppnå marginale estetiske forbedringer kraftverk som ble satt i drift sommeren 2000 og Blå­ sett frå eit enkelt bolighus. ” falli V kraftstasjon som ble satt i drift i 2002. Avløpet SKL meiner problemstillinga kring innførin­ fra Blomsterskardsvatn ble overført til Blådalsvass­ ga av 300 kV linja til kraftstasjonen i første rekke draget på slutten av 1960-tallet. Overføring av fire gjeld den estetiske verknaden sett frå bustadhu­ nedbørfelt fra Svelgenområdet til Møsevatn, som set på 253/7, fordi huset ligg nært til planlagt det ble gitt konsesjon til i 2002 er under arbeid. I mast og koplingsanlegg på flaten like nedanfor 2002 ble det også gitt konsesjon til heving av HRV i huset. Problemstillinga er lik for omsøkte trase­ Midtbotnvatn med 1,0 m, som det nå er lagt til rette alternativ A og B. I ettertid har Jøsok Prosjekt for ved at overløpet er hevet tilsvarende. utarbeidd alternative løysingar for plassering av koplingsanlegget og endemast. På grunn av eit SKLs ervervs- og reguleringskonsesjoner i Blå­ bratt terreng har det vore vanskelig å finna ei be­ dalsvassdraget er gitt på ubegrenset tid. For hoved­ tre plassering av koplingsanlegget med kabling delen er det adgang til revisjon av vilkårene etter 50 forbi bustaden. Sett frå huset vil det nok vera ei år regnet fra 22.10.1948. betre løysing å legga anlegget i ei skjering eit Det omsøkte nye kraftverket Blåfalli kraftverk – stykke opp i lia ved sidan av huset, men anlegget Vik skal erstatte de eksisterende kraftverkene Blå­ vert då meir eksponert frå andre stader. Avstan­ falli I og II. Influensområdet for inngrepene knyttet den frå huset til anlegget blir stort sett lik for til bygging av kraftverket og tilhørende kraftlinjer begge alternativa. Den største føremuna med ei kan deles i tre hovedområder: endra plassering bli utsikta frå huset. Meirkost­ – Opstveitvatnet med bebyggelse i Opstveit og naden er av Jøsok Prosjekt førebels utreka til ca. 2,2 mill. kr. Andre løysingar som er vurderte fø­ Vik rer til større meirkostnader.” – Orradalen med innfartsåre/vei – Indre Matre med klyngetun, jordbruksmark, Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) kulturminner og Blåelva merknader Områdene er tydelig avgrensede landskapsrom, Innledning men alle er preget av kraftledninger, og Opstveitvat­ Søker net og Orradalen er også preget av andre byggverk Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) er et allmenn­ i tilknytning til eksisterende kraftutbygging. Tipp­ nyttig aksjeselskap som er kraftprodusent og eier av områder brukt i forbindelse med eksisterende kraft­ regional- og sentralnett, men ikke distribusjonsnett. utbygging er i dag lite synlige pga. gjengroing. Utlø­ SKL eies av kommuner og kraftlag i Hordaland og pet fra eksisterende Blåfalli II kraftverk renner ut i Nord-Rogaland. 76 % av aksjene er i offentlig eie di­ nordenden av Opstveitvatnet og har siden det ble rekte. SKL driver 8 egne kraftverk i Kvinnherad, etablert tidlig på 1950-tallet medført at vannet har Fusa og Stord kommuner. I tillegg har kraftlaget en fått en dominerende tilførsel av kaldt brevann som eierandel på 8,75 % i Sima kraftanlegg i Eidfjord har gjort vannet uklart og gitt det en svak grønnfar­ kommune. Total midlere årsproduksjon er 1 405 ge. Opstveitvatnet er omkranset av et fjellområde i GWh, med en samlet ytelse på 330 MW. sør-øst og av en langstrakt ås i nord-vest (”Åsen”). Flere bekker renner ned mot Opstveitvatnet fra fjell­ området, mens Åsen er preget av to eksisterende Eksisterende forhold i vassdraget 300 kV kraftlinjer langs toppen av åsryggen og to 66 Blådalsvassdraget ligger i Kvinnherad og Etne kV kraftlinjer langs nordvestsiden av Opstveitvat­ kommuner på sørvest-siden av Folgefonna, jf. kart­ net. Åsen har tynn skogvegetasjon og større områ­ bilag bakerst i innstillingen. Blåelva har sitt utspring der med bart fjell. Ved foten av nordsiden av Åsen på Folgefonna og renner til sjøen innerst i Matrefjor­ renner Blåelva som har utløp i Indre Matre. Indre den. Vassdraget har en lengde fra sjøen til Inste Bot­ Matre er preget av gammel bosetting med tilhøren­ nane på ca. 30 km og har et totalt nedbørfelt på 165 de kulturlandskap/dyrket mark og av den forholds­ km2. I tillegg er nedbørfeltet til Blomsterskardsvatn, vis flate anadrome delen av Blåelva og utløpsosen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 197 Nr. 34

Orradalen, lia nordøstover fra Opstveitvatnet, er og sjøen. Stasjonen har et aggregat med ytelse 9 preget av bebyggelse nederst og ellers av offentlig MW og en midlere årlig produksjon på 43 GWh. Blå­ bilvei, anleggsvei, kraftlinjer og rørgate til kraftver­ falli I ble satt i drift i 1984. ket Blåfalli II. Fra bilveien som går i svinger opp lia Fjellrommet som i dag benyttes til Blåfalli I skal er det utsikt mot Opstveitvatnet og landskapet benyttes til det nye kraftverket. Det er planlagt en rundt. Eksisterende Blåfalli II kraftverk får sitt tilløp driftstunnel fra eksisterende inntak i Fjellhaugvat­ fra Fjellhaugvatnet som er det nederste regulerings­ net. Eksisterende utløp fra Blåfalli I skal benyttes magasinet i Blådalsvassdraget. Blåelva nedstrøms som nå. Fjellhaugvatnet får derfor kun tilførsel av vann fra Kraftverkene Blåfalli I og II nedlegges og det lokale nedbørfeltet og fra forholdsvis sjeldne Opstveitvatnet tilbakeføres til tilnærmet samme til- overløp over dammen i Fjellhaugvatnet. stand som før utbygging.

Omsøkt plan Overføringer Omsøkt plan er et av prosjektene i en general- Omsøkt plan omfatter inntak av Fossabekken plan for Blådalsvassdraget utarbeidet av SKL. Gene­ (0,9 km2) og Kvernabekken (0,45 km2) på driftstun­ ralplanen gjelder opprusting og utvidelse av kraft­ nelen. Inntaket av Fossabekken er beregnet å gi 2,4 produksjonen i vassdraget og er sammensatt av 9 GWh/år og inntaket av Kvernabekken 1,2 GWh/år. delprosjekter med et samlet kraftpotensiale på Begge bekkene renner i dag naturlig til Opstveitvat­ knapt 300 GWh ny kraft. Gjennomføring av omsøkt net fra fjellområdet i sør-øst. Søker har i sine kom­ prosjekt med bygging av Blåfalli kraftverk – Vik er mentarer til høringsuttalelsene anført at inntaket av beregnet å gi 107 GWh ny kraft. Av generalplanens Kvernabekken er vurdert på nytt på bakrunn av hø­ øvrige 8 prosjekter er 4 allerede gjennomført: Staffi ringsuttalelsene, og søker har etter dette ut fra en kraftverk (26 GWh), Blåfalli V kraftverk (25 GWh), helhetsvurdering valgt å trekke denne delen av søk­ overføring fra Svelgen til Møsevatn (22 GWh) og naden. heving av HRV med 1 m i Midtbotnvatn (2 GWh). I tillegg til Blåfalli kraftverk – Vik gjenstår 4 prosjek­ Reguleringer ter som kan gi tilsammen ca. 110 GWh/år ny kraft­ produksjon. Ingen av de gjenstående prosjektene er Planen omfatter ingen nye reguleringsmagasi­ foreløpig meldt eller omsøkt. Gjennomføring av to ner eller reguleringsgrenser. Reguleringen av Fjell­ av prosjektene vil medføre ytterligere økt produk­ haugvatnet og øvrige magasiner i Blådalsvassdra­ sjon i Blåfalli kraftverk – Vik utover ovennevnte 107 get er planlagt videreført tilnærmet som i dag. GWh/år, henholdsvis 11 og 14 GWh/år. Tunnelmasser/tipper, veier og riggområder Kraftverk Tunnelarbeidene i kraftstasjonsområdet ved SKL ønsker å ruste opp og utvide produksjons­ Matrefjorden/Opstveitvatnet blir drevet fra eksiste­ kapasiteten mellom Fjellhaugvatnet og Matrefjor­ rende tilkomsttunnel til Blåfalli I. Tunneldriften her den ved å erstatte eksisterende kraftverk Blåfalli I gir omtrent 120 000 m³ løsmasser. Søker har fore­ og II med et nytt kraftverk ”Blåfalli kraftverk – Vik” slått å plassere massene som en utvidelse av eksis­ med installert effekt på 180 MW. terende molo for småbåthavnen i Vik. Tunnelarbei­ Dagens Blåfalli II er det eldste og største kraft­ dene for selve driftstunnelen er planlagt å skje fra et verket til SKL. Det er en stasjon i dagen med 4 ag­ tverrslag i Skavdalen rett øst for Orradalen og like gregater med samlet installasjon på 72 MW som ble ved eksisterende tverrslag. Tunneldriften her gir satt i drift fra 1953 til 1963. Fallhøyden er 333 m, og omtrent 280 000 m³ løsmasser. Massene er foreslått midlere produksjon ca. 540 GWh/år, noe som gir en plassert like i nærheten i én større og én mindre brukstid på mer enn 7500 timer i året. Den høye massetipp. Søker har i sine kommentarer til hø­ brukstiden medfører at belastningen på stasjonen ringsuttalelsene gjort oppmerksom på at SKL og er stor. Vedlikehold og revisjoner må derfor plan­ Kvinnherad kommune har inngått en utbyggingsav­ legges nøye og utføres raskt for å unngå produk­ tale som blant annet innebærer at 80 000 m³ stein­ sjonstap. Anlegget ligger langt nede i vassdraget og masser kan bli transportert bort til andre formål i lø­ den begrensete kapasiteten hindrer full utnyttelse pet av anleggstiden. av det totale produksjonspotensialet i Blådalsvass­ En del av eksisterende anleggsvei i Skavdalen draget. Blåfalli II har 2 trykkrør. Deler av det eldste må legges om for å oppnå sikker transport av tun­ røret er smisveist, og NVE har av sikkerhetsmessi­ nelmassene. Utbyggingen vil ikke kreve opprusting ge hensyn krevd at disse delene er skiftet ut innen eller nybygging av offentlige veier. år 2012. Kraftanlegget i sin helhet er godt vedlike­ Eksisterende verksteder og innkvarteringsmu­ holdt og i god stand. ligheter etablert i forbindelse med tidligere kraftut­ Blåfalli I kraftstasjon er innsprengt i fjell ved Vik bygging kan benyttes ved den omsøkte utbyggin­ og utnytter fallet på 27,5 m mellom Opstveitvatnet gen. I tillegg vil det være behov for en midlertidig 198 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34 mannskapsbrakke, som er planlagt plassert ved si- se med bygging og drift av ny 300 kV kraftlinje mel­ den av SKLs verkstedeiendom ved nordenden av lom Vik og Blåfalli transformatorstasjon må det er­ Opstveitvatnet. verves nødvendige rettigheter for de eiendommene der SKL ikke allerede har slike rettigheter. SKL tar Kraftlinjer og koblingsanlegg sikte på å skaffe seg nødvendige rettigheter gjen­ Det er ikke behov for å bygge nye anleggskraft­ nom minnelige avtaler eller gjennom ekspropria­ linjer i forbindelse med anleggsarbeidet fordi eksis­ sjon og skjønn. terende 22 kV linjer til Skavdalen og Vik/Blåfalli I kan benyttes. Alternative løsninger De ulike kraftverkene i Blådalsvassdraget mater Omsøkt plan, med et nytt kraftverk til erstatning produksjonen inn på nettet med 22, 66 og 300 kV for eksisterende kraftverker Blåfalli I og II, omfatter spenning. Den økte kraftproduksjonen i det nye inntak av Fossabekken og Kvernabekken på drifts­ kraftverket gjør det nødvendig med en ny 2,3 km tunnelen til det nye kraftverket. Søknaden m. KU lang 300 kV kraftlinje frem til Blåfalli transformator­ beskriver virkningene av å utelate inntaket av den stasjon beliggende ved nordenden av Åsen. I friluft ene eller begge bekkene. Alternativet til omsøkt over det nye kraftverket er det planlagt bygd et en- plan er videre drift av Blåfalli I og II uten endringer. kelt 300 kV koblingsfelt og en endemast for den nye Dette er mulig fordi begge kraftverkene er i god linjen. Det er også planlagt levert kraft med 66 kV stand som følge av godt vedlikehold og oppgrade­ spenning fra det nye kraftverket. I fjellhallen for ringer gjennom årene. kraftverket vil det da bli montert et nytt 66 kV kob­ Søker har beskrevet og utredet to alternativer lingsanlegg. Primært blir det søkt om å føre en ny for ny 300 kV linje mellom det nye kraftverket og kabel herfra, opp gjennom eksisterende ventila­ Blåfalli transformatorstasjon. Søkers prioriterte al­ sjonssjakt og videre i grøft østover over elven ut av ternativ, alternativ A, går skrått opp lia til toppen av Opstveitvatn til en endemast for ny 66 kV luftled­ ning til Blåfalli II. Den nye linjen er planlagt ført pa­ Åsen og følger videre samme trasé langs åsryggen rallelt med eksisterende 22 kV og 66 kV linjer langs som to eksisterende 300 kV linjer. Alternativ B går vestsiden av Opstveitvatnet. Blåfalli II skal fremde­ nærmere Opstveitvatn frem til nordenden av vannet les benyttes som 66 kV koblingsanlegg. og herfra parallelt med fylkesveien frem til Blåfalli transformatorstasjon. Kraftproduksjon og utbyggingskostnader Som alternativ til ny 66 kV linje mellom Vik og Blåfalli II er det subsidiært søkt om å føre to kabel­ Det nye prosjektet er begrunnet med at det kan sett fra 66 kV koblingsanlegg i fjellhallen ved det hentes ut større produksjonsverdi fra vassdraget nye kraftverket og via jordkabler koble seg til eksis­ enn i dag. Dette oppnås ved å minske falltapene, vin­ terende 66 kV luftlinjer rett øst for elven ut av ne inn fallhøyde i avløpet til Blåfalli II, bedre vir­ Opstveitvatn. Dette alternativet gir ingen nye linjer, kningsgraden i det nye kraftverket og redusere men tre 66 kV felt i koblingsanlegget mot et felt i pri­ flomtapene. mært omsøkt alternativ. Eksisterende 66 kV luftlinje Utbyggingen vil i henhold til søknaden gi 107 mellom Blåfalli II og Blåfalli transformatorstasjon GWh/år ny kraft, fordelt med 87 GWh vinterkraft blir også ved dette alternativet nedlagt. og 20 GWh sommerkraft. I tillegg til den beregnede økningen av produksjonen kommer verdien av å kunne kjøre den samlede produksjonen i Blådals­ Forholdet til Samlet plan (SP), Verneplan for vassdrag vassdraget mer optimalt i forhold til prisene på (VP) og andre vernevedtak kraft. Utbyggingskostnaden er beregnet til 420 mill. Planer for bygging av nytt Blåfalli II kraftverk, kroner. Dette gir en utbyggingspris på 3,93 kr/ her kalt Blåfalli kraftverk – Vik, og overføring av de­ kWh. Den planlagte installerte effekt på 180 MW er ler av Hattebergvassdraget og Londalsvassdraget en økning på 100 MW i forhold til dagens installasjo­ ble fremmet i flere ulike alternativer i Samlet plan ner i kraftverkene Blåfalli I og II. for vassdrag både gjennom St.meld. 63 (1984-85) og St.meld. 53 (1986-87). Rettigheter og grunneierforhold Både Hattebergvassdraget og Londalsvassdra­ SKL eier fallrettighetene i Blåelva mellom Fjell­ get ble vernet i Verneplan IV for vassdrag og er der- haugvatnet og sjøen og fallrettigheten i Kvernabek­ for ikke lenger aktuelle for overføring til Blåfalli ken. Rettigheten i Fossabekken eies av private. SKL kraftverk - Vik. NVE vurderte i 1997 en utbygging av regner med å oppnå en minnelig avtale med grunn­ Blåfalli kraftverk - Vik uten disse overføringene til å eier om erstatninger. ligge innenfor Samlet plan kategori I. SKL er en stor grunneier i området som berøres Blådalsvassdraget eller det lokale vassdraget av planene, og eier blant annet grunnen ved an­ med Opstveitvatn er ikke vernet i Verneplan for leggsområdene i Skavdalen og ved Vik. I forbindel­ vassdrag. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 199 Nr. 34

Det er ikke fremmet andre verneplaner eller fat­ ter. Innholdet av uorganisk materiale fra breerosjo­ tet vernevedtak for øvrig som berører planene for nen vil forsvinne, og dette vil medføre klarere vann utbygging. og dermed større siktedyp. Det vil bli vesentlig var- mere overflatevann om våren og sommeren. Natte­ Forholdet til fylkeskommunale og kommunale planer tåken som lett dannes om sommeren i dag vil sann­ synligvis bli av mindre omfang og hyppighet. Vann­ Hordaland fylkeskommune har ikke i forbindel­ føringen ut av vannet blir ca. 85 % av vannføringen i se med fylkesplan eller fylkesdelplaner fattet vedtak naturlig tilstand dersom Fossabekken blir fraført. som er til hinder for gjennomføring av omsøkte til­ tak. Skader og ulemper Området som berøres har i gjeldende kommu­ neplan status som LNF-område. Det omsøkte tilta­ De tekniske tiltakene i forbindelse med overfø­ ket kommer ikke i konflikt med kommunale planer. ringene vil først og fremst være inntaket i Fossabek­ ken, massetippene i Skavdalen, utvidelse av moloen Tiltakets virkninger i Vik og ny 300 kV linje fra Vik til Blåfalli transforma­ torstasjon. Inntaket i Fossabekken vil bare bli synlig Ved omtale av tiltakets virkninger forutsettes at helt lokalt i juvet der bekken renner, men vannførin­ Kvernabekken tas ut av prosjektet slik SKL har gått gen som bidrar til å skape liv til landskapet vil bli inn for i sine kommentarer til høringsuttalelsene. borte nedstrøms inntaket og dermed redusere land­ skapsopplevelsen. Bekkeinntaket vil redusere om­ Fordeler fanget av inngrepsfrie naturområder sone 2 (1-3 km SKL er tillagt planleggings- og koordineringsan­ fra tyngre tekniske inngrep) noe (0,8 km2). Masse­ svaret for regionen Sunnhordland og Nord-Roga- tippene som er planlagt plassert i Skavdalen vil bli land når det gjelder kraftsystemplan. Kraftsystem­ lite dominerende i landskapet selv når de er nyeta­ ansvaret er pålagt fra NVEs side for å sikre et syste­ blert, og vil bli mindre synlig etter hvert som tilret­ matisk og langsiktig arbeid når det gjelder energi­ teleggingen for etablering av vegetasjon får virke. planlegging. Regionen har i dag en underdekning Tippene vil ha liten virkning for landskapsopplevel­ når det gjelder energi på ca. 5 600 GWh/år og når sen i influensområdet. Utvidelse av moloen ved det gjelder effekt ca. 500 MW. Underdekningen småbåthavna i Vik forventes ikke å gi negative kon­ skyldes først og fremst behovet i den kraftkrevende sekvenser. Pga. vesentlig økt ferskvannstilførsel fra industrien. Ny produksjon i regionen vil redusere utløpselva fra Opstveitvatnet om vinteren kan det bli ubalansen mellom kraftproduksjon og forbruk i islegging i småbåthavna i perioder. Koblingsanleg­ denne delen av landet. Dette kan bidra til at utbyg­ get og de to første mastene for ny 300 kV kraftlinje ging av ny overføringskapasitet i sentralnettet kan vil, for begge de omsøkte alternativene, ha negativ skyves ut i tid. virkning for landskapsopplevelsen ved sørvesten­ Økningen i energiproduksjonen er beregnet til den av Opstveitvatnet. En enebolig og et småbruk 107 GWh/år, herav 87 GWh/år vinterkraft og 20 blir spesielt berørt pga. nærføring. Kraftledningen GWh/år sommerkraft. I tillegg kommer verdien av vil kunne medføre økt fare for fuglekollisjoner, men å kunne produsere elektrisk kraft når etterspørse­ det er ikke forventet store konflikter. Ved den fore­ len er størst. Det er planlagt en økning i installert ef­ slåtte plasseringen av første mastepunkt er det et fekt på ca. 100 MW. Investeringskostnadene er be­ potensial for å finne en steinalderboplass. regnet til ca. 420 mill. kroner. Dette gir en utbyg­ Fordi Opstveitvatnet vil bli islagt i de fleste vin­ gingskostnad på 3,93 kr/kWh. trene mens det i dag stedvis er åpent, må flere arter Det er regnet med ca. to og et halvt års bygge­ av ender som i dag bruker vannet vinterstid finne tid. Ca. 150 mill. kroner av investeringskostnaden annet område. Dette er en følge av at vannet blir til­ vil gå med til anleggsarbeidene som skal utføres lo­ bakeført til tidligere naturtilstand. I KU er det pekt kalt. Dette vil gi økt etterspørsel etter varer og tje­ på at Matrefjorden kan være et alternativ for ende­ nester og bidra til sysselsetting i anleggsperioden. ne. Nedlegging av Blåfalli II kraftverk, og dermed På det meste vil ca. 100 personer utføre direkte an­ også sannsynligvis et fiskeoppdrettsanlegg som be­ leggsarbeid i Matre. I driftsfasen vil det ikke bli end- nytter det varme kjølevannet fra kraftverket, vil ringer i bemanningssituasjonen i forhold til dagens sannsynligvis føre til at størrelsen på røya går ned situasjon. fordi tilgangen på forspill blir borte. Det blir også Kvinnherad kommune vil få økte inntekter pga. vanskeligere forhold for selvrekruttering av ørret­ økt skattegrunnlag. bestanden fordi gytemuligheten i utløpskanalen fra Opstveitvatnet blir tilbakeført til tilnærmet de kraftverket blir borte. samme naturlige uregulerte forholdene som eksis­ Det vil bli færre situasjoner med overløp til Blå­ terte før Blåfalli II kraftverk ble satt i drift i 1953. elva fra Fjellhaugvatnet, men det er ikke overløp Vannet vil i de fleste vintrene bli islagt, noe som vil over dammen hvert år i dag heller. Færre situasjo­ kunne være positivt når det gjelder friluftsaktivite- ner med overløp vil sannsynligvis ikke påvirke re­ 200 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34 krutteringen eller oppvekstforholdene for fiskebe­ spørsmålet om minstevannføring blir avgjort. DN standen i særlig grad. har ikke andre merknader til KU. Det forventes bare små virkninger for jakt og fri­ Riksantikvaren mener KU gir en oversiktlig luftslivsinteresser og da i hovedsak begrenset til an­ fremstilling av tiltaket, verdier i området og konse­ leggsperioden. I anleggsperioden vil det også kun- kvensene, men mener tippområdene og anleggsvei ne oppstå konflikter med enkelte fuglearter dersom i Skavdalen ikke er godt nok visualisert og at de es­ arbeider foregår i spesielt sårbare perioder. tetiske konsekvensene av tiltaket kunne ha vært be­ dre vurdert. Riksantikvaren ser helst at undersøkel­ Godkjenning av konsekvensutredningen (KU) sesplikten etter kulturminnelovens § 9 oppfylles før Melding om det planlagte tiltaket med tilhøren­ konsesjonsvedtak fattes og mener at mulighetene de forslag til konsekvensutredningsprogram ble for funn av kulturminner i sjøen som berøres av den sendt på høring i august 2000. NVE fastsatte utred­ planlagte utvidelse av moloen ved Vik ikke er vur­ ningsprogram, etter rådføring med Miljøverndepar­ dert. Riksantikvaren har for øvrig gjort oppmerk­ tementet, i brev datert 06.07.2001. som på at Hordaland fylkeskommune, på bakgrunn I forbindelse med utarbeidelsen av KU har SKL av KU, har planlagt en arkeologisk undersøkelse et­ fått utarbeidet egne fagrapporter for temaene hy­ ter § 9 i kulturminneloven til vår/sommer 2002. Fyl­ drologi, landskap og ferskvannsøkologi. keskommunen vil også ta kontakt med Bergen sjø­ Ved oversendelse av høringsuttalelser til søk- fartsmuseum angående marinarkeologiske under­ nad/KU til SKL for kommentar viste NVE til befa­ søkelse ved utvidelse av moloen ved Vik. ring 8. januar 2002 i Matre der NVE ba om alternati­ Post- og teletilsynet mener konsesjonssøker må ver til den foreslåtte fremføring av 300 kV fra kraft­ innhente opplysninger fra eventuelle lokale private stasjonen og forbi boligen til familien Leiknes. SKL og/eller offentlige telenett for å vurdere behovet for har etter dette fått utarbeidet flere alternativer for vernetiltak mot forstyrrende og farlig påvirkning fra plassering av koblingsstasjon/linjeføring og har energinett. også fått utarbeidet en fotovisualisering av søkers Statens vegvesen Hordaland viser til at vegkonto­ prioriterte alternativ og et av de øvrige. Materialet ret har mottatt tilbud fra SKL angående alternativ forelå før sluttbefaringen i juni 2002. NVE anser bruk av tunnelmasser. Vegkontoret synes tilbudet med dette at forholdene omkring 300 kV linje ved er interessant og vil vurdere om overskuddsmasse­ Vik er tilstrekkelig belyst. Materialet vil også bli ne kan brukes til veiutbedring. brukt ved endelig valg av alternativ når det skal vur­ Matre bygdalag henstiller om at SKL og eier av deres konsesjon etter energiloven. oppdrettsanlegget ved Blåfalli II kraftverk kommer I vår vurdering av KU vil vi diskutere krav som sammen for en konstruktiv dialog om flytting av er fremmet om tilleggsutredninger. Det har i uttalel­ oppdrettsanlegget til Vik. sene kommet enkelte kommentarer til KU som ikke Astrid og Asbjørn Leiknes mener det må finnes har resultert i krav om ytterligere utredninger. Dis- andre alternativer for fremføring av 300 kV kraftlinje se vil i liten grad bli kommentert her. Ved vår vurde­ enn de som er vist i søknaden/KU og som vil være ring av krav om tilleggsutredninger legger vi vekt mer skånsomme for miljøet og ikke er til ulempe for på om disse utredningene kan sies å være av vesent­ naboer verken helsemessig eller estetisk. lig betydning for vurderinger og beslutninger i til­ Marine Harvest avd. Matre mener at tunnelmas­ knytning til omsøkte planer. ser bør brukes til å planere et område innenfor ek­ sisterende båthavn og i strandsonen slik at det kan Merknader til KU etableres et areal som kan benyttes av et flyttet opp­ Kvinnherad kommune er fornøyd med utrednin­ drettsanlegg eller annen næringsvirksomhet. gene i tilknytning til konsesjonssøknaden, men an­ moder SKL og Matrefisk AS om å inngå forhandlin­ NVEs kommentarer ger om fremtidig vannforsyning for settefiskanleg­ Alternativer get ved Blåfalli II kraftverk. Kommunen viser til egen utbyggingsavtale når det gjelder bruken av Konsekvensutredningen dekker utnyttelsen av tunnelmasser. fallet mellom Fjellhaugvatnet og fjorden i et nytt Fylkesmannen i Hordaland anbefaler at fremfø­ kraftverk, med og uten inntak av Fossabekken og ring av ny 300 kV kraftlinje blir gjort ved hjelp av Kvernabekken på driftstunnelen. Søker har også be­ jordkabel for å unngå konflikt mellom bebyggelsen skrevet virkningene av å drive eksisterende kraft­ og nye master i Vik. Alternativt mener fylkesman­ verk videre som i dag. For 300 kV linjefremføring er nen at sjøkabel inn Matrefjorden bør vurderes. traséer langs Opstveitvatnet og over Åsen utredet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener KU inneholder også alternativer for fremføring av spørsmålet om effekten av minstevannføring i Blåel­ 66 kV mellom Vik og Blåfalli II. I tillegg er det i et­ va er behandlet noe lettvint i KU og at det derfor må terkant av KU utredet flere alternativer for 300 kV foretas ytterligere undersøkelser/vurderinger før linjefremføring på den første strekningen ved Vik. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 201 Nr. 34

Alternativene som er utredet tilfredsstiller fast­ også vært lagt vekt på å vurdere de landskapsmessi­ satt KU program. I tillegg er det lagt frem alternati­ ge virkningene av de tekniske inngrepene under ver for fremføring av kraftlinjer som sammen med sluttbefaringen i området. KU gir NVE tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til spørsmålet om vassdragskonsesjoner. Basert på er­ Tunnelmasser faringstall vil alternativer med jord-/sjøkabel langs­ Søker skriver i sine kommentarer til høringsut­ eller i Opstveitvatnet eller inn Matrefjorden koste i talelsene at det er inngått en egen utbyggingsavtale størrelsesorden 15-25 mill. kroner (3-5 ganger) mer med Kvinnherad kommune som blant annet inne­ enn omsøkte alternativer med luftlinje. NVE finner bærer at SKL i anleggstiden vil opplaste og trans­ det urimelig å pålegge utbygger slike alternativer portere inntil 80 000 m³ steinmasser til utbedring av og anser det derfor uaktuelt å utrede disse. fylkesvei, anlegg av skytebane, anlegg av motors­ portsenter og til bruk ved skisenter. SKL skriver Faglig innhold/fagutredninger også at selskapet ikke vil motsette seg at steinmas­ Minstevannføringer ser fra kraftverksutbyggingen ved Vik blir brukt til Søker har i sine kommentarer til høringsuttalel­ andre formål enn utvidelse av moloen her dersom sene anført at hydrologisk fagrapport forelå før utar­ private eller offentlige interesser finner dette fornuf­ beidelse av KU-rapporten, og at det her kom klart tig. Det fremgår av høringsuttalelsen fra Statens frem at det ble små endringer i Blåelva nedstrøms vegvesen at SKL også har tilbudt tunnelmasser til Fjellhaugvatnet som følge av det omsøkte tiltaket. vegvesenet. SKLs forutsetning for alternativ bruk av Dette skyldes ifølge fagrapporten at det også i eksis­ steinmassene er at uttaket begrenser seg til an­ terende situasjon bare forekommer sporadiske leggsperioden og at det foreligger godkjente planer. overløp over dammen på Fjellhaugvatnet. SKL kan Etter NVEs syn har SKL vurdert bruk av tunnel­ derfor ikke se at det er nødvendig med ytterligere massene i tråd med kravene i fastsatt utrednings­ undersøkelser av det biologiske mangfoldet pga. program, og SKL synes for øvrig å ta sikte på å legge virkninger som følger av det planlagte tiltaket. forholdene til rette for en god samfunnsmessig ut­ NVE viser til at KU inneholder en beskrivelse av nyttelse av steinmassene. Tippområdene i Skavda­ endringene i vannføring for Blåelva og en fotovisua­ len vil for øvrig bli vesentlig redusert dersom mulig­ lisering av forholdene ved to ulike vannføringer, hetene for alternativ bruk av massene blir tatt i den ene tilnærmet lik alminnelig vannføring i uregu­ bruk. lert tilstand som igjen er tilnærmet lik midlere vann­ føring i dag. Den andre vannføringen var noe over Kulturminner det dobbelte. Gyteforhold og oppvekstforhold i Blå­ Søker skriver i sine kommentarer til høringsut­ elva er vurdert. Det samme er virkningene for kraft­ talelsene at nødvendige undersøkelser vil bli fore­ produksjon, fisk og fiskeinteresser ved ulike min­ tatt på Vik før en eventuell utvidelse av moloen. I KU stevannføringer nedstrøms Fjellhaugvatnet. Det ar­ er det foretatt en faglig vurdering av potensialet for beidet som er gjort tilfredsstiller kravene i det fast­ funn av automatisk fredete kulturminner i område­ satte utredningsprogrammet og danner sammen ne for tekniske inngrep. NVE har senere mottatt med forvaltningens erfaring med vurdering av min­ kopi av brev til SKL fra kulturseksjonen i Hordaland stevannføringer tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling fylkeskommune datert 15.10.2002 angående forelø­ til behovet for minstevannføring og størrelsen på pig uttalelse om kulturminner. Kulturseksjonen vil denne i Blåelva. Vi kan ikke se at ytterligere utred­ gi endelig uttalelse når dateringen foreligger og den ninger skal kunne gi vesentlig bedre grunnlag for kulturhistoriske rapporten er ferdigstilt. NVE me­ dette arbeidet. ner etter dette at det foreligger tilstrekkelig grunn­ lag for å ta stilling til søknaden om vassdragskonse­ Visualisering av inngrep sjoner. Detaljerte undersøkelser og eventuell juste­ KU inneholder en visualisering av virkningene ring av planene kan gjøres i forbindelse med detalj­ av anleggsvei i Skavdalen, plassering av tunnelmas­ planarbeidet. ser i Skavdalen og ved Vik og en visualisering av de to alternative 300 kV linjefremføringene. Det er Øvrige merknader også gjennomført en fotovisualisering av alternati­ SKL har orientert oss om at selskapet har under­ ver for 300 kV linjefremføring på den første strek­ søkt behovet for vernetiltak i forhold til eventuelle ningen ved Vik. I KU er det angitt at tippområdene i private og offentlige telenett. Det er fastslått at det Skavdalen blir anlagt slik at de i liten grad vil bli syn­ kun er Telenor Telecom Solutions AS som har tele­ lige i omgivelsene. Estetiske forhold ved øvrige inn­ nett i det berørte området, og dette nettet er offent­ grep i landskapet er også vurdert i KU. lig. Det kan oppstå behov for vernetiltak i forbindel­ Visualiseringen av de tekniske inngrepene til­ se med fremføring av ny 300 kV kraftlinje og tilhø­ fredsstiller kravene i fastsatt KU-program. Det har rende koplingsstasjon på Vik. SKL har vært i kon­ 202 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34 takt med Telenor Telecom Solutions AS som har Vurdering av andre opplyst at nytt 300 kV koplingsanlegg vil medføre Innkomne høringsuttalelser er referert foran. Vi behov for vernetiltak. Det samme gjelder 300 KV gir her en kort oppsummering av hovedsynspunkte­ kraftlinje etter alternativ B, mens valg av alternativ ne i uttalelsene som gjelder omsøkte planer. Uttalel­ A ikke medfører behov for vernetiltak. Nødvendige ser eller deler av uttalelser som gjelder vilkår for vernetiltak og tilhørende kostnader kan ikke fastset­ eventuell tillatelse vil bli kort referert her, men kom­ tes før endelig plassering av linje og koplingsanlegg mentert under eget avsnitt om vilkår senere i innstil­ er bestemt. NVE forutsetter at endelige vernetiltak lingen. blir avklart mellom partene. Kvinnherad kommune tilrår konsesjon slik det I følge høringsuttalelsen fra Marine Harvest AS er søkt om, og tilrår videre at ny 300 kV kraftlinje gir oppdrettsanlegget basert på kjølevannet fra Blå­ blir bygd etter alternativ A over Åsen. Kommunen falli II kraftverk sysselsetting til tre faste stillinger ber SKL finne best mulig løsning for familien Leik­ pluss ekstrahjelp i perioder. Bruken av kjølevannet nes når det gjelder detaljplanleggingen av utbyg­ er basert på en privatrettslig avtale mellom eieren av gingsprosjektet. Dette vil gjelde løsningen for 300 oppdrettsanlegget og SKL som gjelder til kV koblingsstasjon og den første strekningen for 15.09.2004. Etter at Blåfalli II kraftverk blir lagt ned 300 kV kraftlinje. Kommunen anfører at planområ­ er grunnlaget for videre drift sterkt redusert eller det har status som LNF-område i gjeldene kommu­ ikke lenger til stede. En eventuell deltagelse fra neplan og at planene for Blåfalli kraftverk – Vik ikke SKLs side når det gjelder flytting av oppdrettsanleg­ kommer i konflikt med kommunale planer. Kom­ get og/eller forsyning av oppdrettsanlegget med munen viser for øvrig til at SKL og kommunen ar­ vann er etter NVEs syn et privatrettslige forhold beider med en utbyggingsavtale der det blir lagt opp som ligger utenfor rammene for en KU. til en rekke samarbeidstiltak. Hordaland fylkeskommune, fylkesutvalget, tilrår at SKL får bygge Blåfalli kraftverk – Vik og ny 300 NVEs konklusjon kV kraftlinje mellom Vik og Blåfalli transformator­ KU for det omsøkte kraftutbyggingsprosjektet stasjon, men krever at undersøkelsesplikten i for- gir etter NVEs vurdering en tilfredsstillende frem­ hold til § 9 i kulturminneloven må ivaretas før an­ stilling. KU belyser utbyggingsprosjektets vesentli­ leggsstart for de arealene som blir omfattet av tilta­ ge konsekvenser og gir tilstrekkelig grunnlag for å ket. Fylkesrådmannen påpeker i sin saksfremstil­ ta stilling til de enkelte deler av prosjektet. ling at inntaket av Fossabekken vil redusere omfan­ NVE mener at konsekvensutredningen for byg­ get av inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra inngrep), men ging av Blåfalli kraftverk – Vik og omsøkte overfø­ at dette området er en mindre ”øy” av inngrepsfri ringer, sammen med foreliggende kunnskap og natur sone 2 og ikke en del av et større inngrepsfritt kommentarer fremkommet gjennom høringen og område. Fylkesrådmannen konkludere med at den tiltakshavers kommentarer til disse, tilfredsstiller omsøkte utbyggingen i hovedtrekk samsvarer med fastsatt utredningsprogram og plan- og bygningslo­ fremlagte retningslinjer for energi i høringsforslag vens krav til konsekvensutredninger. Vi konklude­ til Energiplan for Hordaland og vil gi betydelig rer derfor med at utredningsplikten for søknaden mengde kraft med svært begrensede konsekven­ om bygging av Blåfalli kraftverk – Vik m.m. er opp­ ser. fylt, jf. plan- og bygningslovens § 33-6. I brev fra kulturseksjonen i Hordaland fylkes­ kommune datert 15.10.2002 fremgår at det er avdek­ ket to nye kulturminner ved gjennomført kulturhis­ torisk registrering i felt for berørte områder. Det NVEs kommentarer til og vurderinger av konsesjonssøk- ene som ligger på Vik er automatisk fredet pga. al­ naden der og må tas hensyn til dersom det velges jordka­ Søknaden ble sendt til faste høringsinstanser, bel for fremføring av 300 kV på den første streknin­ kunngjort og lagt ut til offentlig høring på vanlig gen fra koblingsstasjonen. Det andre som ligger i måte i november 2001. I januar 2002 ble det arran­ Skavdalen nær kanten av den planlagte største gert offentlig møte i Matre i Kvinnherad kommune massetippen er foreløpig ikke datert. der NVE informerte om saksgangen og søker orien­ Fylkesmannen i Hordaland mener at den plan­ terte om de tekniske planene og resultatene fra kon­ lagte utbyggingen vil medføre relativt små negative sekvensutredningen. I forbindelse med sluttbe­ konsekvenser for landskap, vilt og fisk, men at de vi­ handlingen har det vært befaring i planområdet suelle konsekvensene ved ny 300 kV kraftlinje vil bli med representanter for lokalbefolkningen, Sunn­ merkbare. Spesielt gjelder dette de to første maste­ hordland Kraftlag AS og NVE. Uttalelsene fra hørin­ ne som er felles for de to foreslåtte alternativene. gen har vært forelagt søker til kommentar. Søkers Fylkesmannen vil ikke motsette seg at det gis kon­ kommentarer er gjengitt i sin helhet tidligere i inn­ sesjon til bygging av det nye kraftanlegget dersom stillingen. følgende vilkår etterkommes: Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 203 Nr. 34

1. Tilbakeføre utløpskanalen fra kraftverket ned søkte bekkeinntakene legger DN til grunn at en mot Opstveitvatnet til et mer naturlig bekkefar, særskilt utnyttelse av disse bekkeinntakene neppe tilpasset den nye vannføringen, og med bedre ville ha utløst konsesjonsplikt. Dersom det ikke set- egnet gyte- og oppvekstsubstrat for ørret. tes vilkår om slipp av minstevannføring forbi bekke­ 2. Gjennomføre fiskebiologiske undersøkelser av inntakene, mener DN at det bør dokumenteres nær­ fiskebestandene i Opstveitvatnet etter ca. 3-4 år, mere at dette kan skje uten uakseptabelt tap av bio­ med spesiell fokus på om det blir tilstrekkelig logisk mangfold. rekruttering av ørret til å opprettholde en aksep­ DN forutsetter at konsesjonen får standard vil­ tabel bestand. kår for naturforvaltning og at vilkårene må omfatte 3. Gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre ørret­ Fjellhaugvatn, Blåelva nedstrøms Fjellhaugvatn og bestanden i Opstveitvatnet, dersom undersøkel­ Opstveitvatn. Konsesjonsvilkårene må etter DNs sene tyder på at dette er nødvendig. syn også hjemle pålegg om å iverksette biotopforbe­ 4. Gjennomføre nødvendige biotopforbedrende til­ drende tiltak i Blåelva og bekker/utløpskanal til tak i Blåelva for å sikre vandringsmuligheter og Opstveitvatnet. Utbyggingene i Blådalsvassdraget gyte- og standplasser for voksen laks og sjøør­ tilfredsstiller etter DNs syn kriteriene for at det skal ret. utløses årlige tilskudd til Kvinnherad kommune for 5. Gjennomføre slipp av lokkeflommer i gytevan­ å fremme vilt/fisk/friluftsliv og mener en årlig sum dringstiden i Blåelva dersom de fysiske tilrette­ på 100 000 kroner vil være rimelig. Når det gjelder leggingstiltakene nevnt under punkt 4 ikke vi­ eventuelt å fastsette et nytt nivå for normalvann­ ser seg tilstrekkelige. stand i Opstveitvatn mener DN lokale synspunkter 6. Fremføring av ny kraftlinje i Vik må gjøres ved på spørsmålet bør legges til grunn. hjelp av jordkabel. DN vurderer søkers prioriterte alternativ for 300 kV kraftlinje som det minst konfliktfylte, men me­ Fylkesmannen mener disse vilkårene må komme i ner primært at høyspentlinjer bør kables. tillegg til de standardvilkår som er vanlige ved til­ Riksantikvaren mener begge kraftlinjene vil svarende konsesjoner. Fylkesmannen forutsetter at være visuelt dominerende i kulturlandskapet og for­ tippområdet i Skavdalen utformes på en slik måte at holdsvis nær bebyggelsen i Vik, men foretrekker al­ det føyer seg lett inn i terrenget og at det tilsåes med ternativ A fordi det vurderes å føre til minst konflikt planter som er vanlige på stedet. med landskap og kulturmiljø. Riksantikvaren påpe­ Direktoratet for naturforvaltning (DN) er positiv ker at dersom det viser seg at det er konflikt med au­ til at vannressursen i et allerede utbygd vassdrag tomatisk fredete kulturminner må saken vurderes kan utnyttes mer effektivt uten at det medfører ve­ av riksantikvaren mht. dispensasjon fra kulturmin­ sentlig større miljøbelastninger og vil derfor ikke neloven. motsette seg at fallet mellom Fjellhaugvatnet og Fiskeridirektoratet peker på at det i følge KU Matrefjorden utnyttes i et nytt kraftverk og heller ikke er ventet noen effekt på det marine miljøet med ikke ha avgjørende innsigelser mot omsøkte bekke­ virkninger for fiskeinteresser av det planlagte utslip­ inntak. DN mener imidlertid at planene for opprus­ pet til fjorden. Fiskeridirektoratet har derfor ingen ting ideelt sett burde behandles samtidig med en re­ visjon av vilkårene for regulering av Fjellhaugvatnet innvendinger mot den planlagte utbyggingen, men gitt i 1949. DN påpeker at konsesjonene i Blådals­ ber om at det i den videre planleggingen, selv om vassdraget påvirker hverandre innbyrdes og at det Marine Harvest AS ikke ønsker å bygge et nytt bør være en målsetting å samordne revisjonstids­ smoltanlegg i sammenheng med en eventuell kraft­ punktene for konsesjonene så raskt som mulig. verksutbygging i Vik, ikke blir valgt løsninger som DN anbefaler at det fastsettes en minstevannfø­ i fremtiden gjør det vanskelig å bruke ferskvannet ring til Blåelva og at utgangspunktet for vurderinge­ og spillvarmen fra det nye kraftverket til akvakultur­ ne må være en minstevannføring som minst tilsva­ formål. Når det gjelder den planlagt utvidelsen av rer alminnelig lavvannføring. Fordi DN mener at moloen ved Vik gjør direktoratet oppmerksom på at problemene for anadrom fisk synes å være knyttet alle tiltak i sjø skal godkjennes av Kystverket 2. dis­ til perioder med svært liten vannføring, mener DN trikt etter særskilt søknad. Direktoratet kan ikke på at det kan vurderes å ikke gi pålegg i form av slipp det nåværende tidspunkt se at en eventuell utvidel­ av en fast vannmengde, men at slippet kan relateres se av moloen vil være til hinder for fiskeri og akva­ til faktisk vannføring ved utløpet i fjorden. DN me­ kulturinteresser i området, men vil komme tilbake ner at vannføringskravet kan ses i sammenheng med en nærmere uttalelse når det foreligger en kon­ med mulighetene til å gjennomføre biotopforbe­ kret søknad. drende tiltak. Dersom det ikke gis et pålegg om Kystverket påpeker at utfylling i sjø krever tilla­ minstevannføring til Blåelva nå, mener DN at det telse etter havne- og farvannsloven og at Kystverket må være en forutsetning at temaet kan tas opp til be- 2. distrikt er havnemyndighet når det gjelder utvi- handling under en revisjon. Når det gjelder de om- delsen av moloen på Vik. 204 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

Statnett ser det som gunstig at det kommer inn tid. Kraftverket ligger langt nede i Blådalsvassdra­ mer effekt i denne delen av kraftsystemet. get og den begrensede kapasiteten hindrer full ut­ Statens vegvesen Hordaland vil vurdere om over­ nyttelse av det totale produksjonspotensialet i vass­ skuddsmasser fra tunneldriften kan benyttes til vei­ draget. Omsøkt nytt kraftverk innebærer en økning utbedring. i installert effekt på 100 MW og en økning i produk­ Naturvernforbundet Kvinnherad og Kvinnherad sjonen på 106 GWh/år medregnet overføring av Jeger- og Sportsfiskarlag ser positivt på at SKL vil Fossabekken som representerer 2,4 GWh/år. Stør­ bygge en ny vanntunnel fra Fjellhaugvatnet for å ut­ stedelen av produksjonsøkningen, ca. 80 %, vil kom- nytte energien bedre. Foreningene mener for øvrig me som vinterkraft. I tillegg til produksjonsøknin­ at alternativ A er den beste traséen for 300 kV kraft­ gen kommer fordelen av å kunne kjøre den samlede linje, men at linjen bør bygges slik at småbruket på produksjonen i Blådalsvassdraget når etterspørse­ Vik ikke får to skjemmende stålmaster rett foran hu- len etter kraft er størst. Regionen har i dag en bety­ sene. delig underdekning av kraft, og det er en fordel å få Lagene mener at det bør pålegges minstevann­ inn mer kraft i denne delen av kraftsystemet. Utbyg­ føring i Kvernabekken og Fossabekken og oppar­ gingskostnaden for ny kraft er beregnet til 3,96 kr/ beidelse og vedlikehold av kraftverkskanalen og ne­ kWh. dre delen av Fossabekken som gode gyteplasser. Li­ NVE har gått gjennom søkers kostnadsoverslag keledes at det for Blåelva bør pålegges en minste­ og produksjonsberegning og vår gjennomgang vannføring på 1,1 m³/s og opparbeidelse og vedlike­ stemmer godt overens med søkers beregninger. Ut hold av gyteplasser. fra en teknisk/økonomisk vurdering har vi ingen Matre bygdalag ønsker at det nye kraftverket innvendinger mot prosjektet. Isolert sett er prosjek­ skal tilrettelegges for omvisning og at det blir tilret­ tet kostbart, men dette må ses i sammenheng med telagt for et fremtidig godt laksefiske i Blåelva og en bedre utnyttelse av hele vassdraget, og NVE vur­ ved utløpskanalen fra kraftverket. derer prosjektet da som fornuftig. I tråd med ener­ Gårdsbruk i Indre Matre v/Reidar Skålnes me­ giloven er det utbyggers eget ansvar å vurdere den ner at det til nå har vært nok vann til at laksen går bedriftsøkonomiske lønnsomheten. opp for å gyte og at Blåelva fortsatt må gis nok vann til dette, alternativt at elva kultiveres slik at behovet Omsøkte utbygging vil bety investeringer på for vann blir minst mulig. Det kreves at det blir eta­ 420 mill. kroner over en anleggstid på ca. 2,5 år. Ca. blert bedre sikring ved utløpet fra kraftverket slik at 150 mill. kroner av investeringskostnaden vil gå det blir trygt å fiske i utløpet. med til anleggsarbeider som skal utføres lokalt. Astrid og Asbjørn Leiknes protesterer mot at det Dette vil gi økt etterspørsel etter varer og tjenester blir plassert en høyspentmast foran huset deres. lokalt og regionalt og bidra til sysselsettingen. Marine Harvest avd. Matre mener at et eventu­ Kvinnherad kommune vil få økte inntekter pga. økt elt nytt settefiskanlegg, til erstatning for det som må skattegrunnlag. legges ned når Blåfalli II kraftverk blir nedlagt, må Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskom­ bygges nedstrøms Opstveitvatnet, og at det derfor mune, fylkesmannen i Hordaland, Direktoratet for er helt avgjørende at nedbørfeltet til vannet ikke re­ naturforvaltning, Naturvernforbundet Kvinnherad duseres. og Kvinnherad jeger- og sportsfiskarlag tilrår at det blir gitt konsesjon til omsøkte tiltak. Noen av de NVEs vurdering nevnte instansene har forutsatt at det fastsettes nær­ mere angitte vilkår for konsesjon. Ingen av de øvri­ Sunnhordland Kraftlag AS har tidligere fått kon­ ge høringsuttalelsene går i mot at det gis konsesjon sesjon til erverv av fallene mellom Fjellhaugvatnet og Matrefjorden og har fått nødvendige tillatelser bortsett fra Marine Harvest AS som går i mot over­ etter vassdragsloven til å bygge ut fallene mellom føring av Fossabekken. Dette er begrunnet med at Fjellhaugvatnet og Opstveitvatnet og mellom tilsiget til Opstveitvatnet bør reduseres minst mulig Opstveitvatnet og fjorden. De nå omsøkte planene av hensyn til muligheten for å kunne etablere et set­ innebærer bedre utnyttelse av allerede utbygde res­ tefiskanlegg nedstrøms vannet. surser i Blådalsvassdraget. Det er også søkt om én Basert på konsekvensutredningen og mulighe­ ny overføring som innebærer inntak av Fossabek­ ten for avbøtende tiltak finner NVE at tiltaket i liten ken på driftstunnelen til omsøkt nytt kraftverk. NVE grad har negative konsekvenser for biologisk mang­ legger til grunn at overføring av Kvernabekken ikke fold. Forholdene i Opstveitvatnet blir tilnærmet slik er aktuell etter at SKL i sine kommentarer til hø­ de var før kraftutbyggingen i Blådalsvassdraget. ringsuttalelsene har trukket denne delen av den Forholdene i Blåelva nedstrøms Fjellhaugvatnet opprinnelige søknaden. blir også uendret bortsett fra at overløpene over Det nye kraftverket skal erstatte to eksisterende dammen i Fjellhaugvatnet blir noe sjeldnere. Men kraftverk der det eldste som ble satt i drift i 1953 har heller ikke i dagens situasjon er det overløp fra Fjell­ begrenset kapasitet og dermed meget lang bruks­ haugvatnet hvert år. Over en årrekke vil årsavløpet Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 205 Nr. 34 i Vikbekken ut av Opstveitvatnet bli 4-15 ganger nærmere forhold som er tatt opp i høringsuttalelse­ større enn i dag. ne angående elektriske anlegg og ta stilling til alter­ Vannføringen nedstrøms inntaket i Fossabek­ nativer og aktuelle avbøtende tiltak. ken vil bli svært liten og kan oppfattes som en re­ duksjon i landskapsopplevelsen, men NVE legger Kommentarer til vilkårene vekt på at ingen av høringsinstansene har gått mot Dersom det blir gitt konsesjoner til utbygging overføring av bekken og at reduksjonen i landskaps­ av Blåfalli kraftverk – Vik m.m. vil disse erstatte ek­ opplevelse vil være liten og berøre få personer. sisterende konsesjon med vilkår gitt etter vass­ Dessuten har Fossabekken liten eller ingen betyd­ dragsloven i 1981 til bygging av kraftverket Blåfalli ning som gyteområde eller oppvekstområde for I. fisk. Inntaket av Fossabekken gir en liten reduk­ Vi foreslår at det gis et felles vilkårssett etter sjon, 0,8 km2, av inngrepsfri natur sone 2, men dette vassdragsreguleringsloven og vannressursloven for er et mindre område på en fjelltopp som ikke står i det nye tiltaket. I vårt forslag til vilkår har vi tatt ut­ kontakt med andre inngrepsfrie områder. NVE vil gangspunkt i standard vilkår for nye konsesjoner. for øvrig bemerke at det ikke er konkrete planer for NVE har ikke funnet grunn til å kommentere poster et settefiskanlegg nedstrøms Opstveitvatnet og at i vilkårene der det er foreslått brukt standard vilkår Fossabekken representerer en forholdsvis liten re­ uendret og der det ikke har kommet innspill i hø­ duksjon av tilsiget til Opstveitvatnet, ca. 14 %, når til­ ringsuttalelsene. For øvrige poster har vi følgende sigssituasjonen blir tilbakeført til naturlig tilstand, kommentarer: dvs. før overføring av vann fra Fjellhaugvatnet gjen­ nom Blåfalli II kraftverk. Post 1 – konsesjonstid NVEs konklusjon Konsesjonen etter reguleringsloven foreslås gitt på ubegrenset tid da mer enn 2/3 av aksjene i SKL Etter en helhetsvurdering av planene og de fore­ er i offentlig eie. I tråd med vanlig praksis foreslås liggende uttalelsene, finner NVE at fordelene og heller ingen tidsbegrensning for konsesjonen gitt nytten av å bygge Blåfalli kraftverk – Vik og overfø­ etter vannressursloven. re Fossabekken i tråd med fremlagte planer er stør­ re enn skadene og ulempene for allmenne og priva­ Tidligere gitte ervervs- og reguleringskonsesjo­ te interesser og at § 8 i vassdragsreguleringsloven ner for Blådalsvassdraget, inklusive Fjellhaugvat­ og § 25 vannressursloven dermed er oppfylt. net, kan revideres etter 50 år regnet fra 22. oktober 1948. DN mener at foreliggende planer for opprus­ NVE anbefaler at Sunnhordland Kraftlag AS får ting ideelt sett burde behandles samtidig med en re­ tillatelse etter vannressurslovens § 8 til bygging og visjon av vilkårene for Fjellhaugvatnet, spesielt mht. drift av Blåfalli kraftverk – Vik etter fremlagte planer minstevannføring nedstrøms vannet. Ingen øvrige og etter vassdragsreguleringslovens § 2 til å overfø­ instanser har bedt om at vilkårene blir revidert. I for­ re Fossabekken til driftstunnelen til kraftverket. Vi bindelse med fastsettelse av KU-programmet for ut­ anbefaler at tillatelsene gis på de vilkår som følger byggingen ble det etter NVEs syn ikke påpekt ska- vedlagt. der og ulemper som ga grunnlag for å starte en revi­ NVE anbefaler at det gis tillatelse etter oreig­ sjonssak. Vi kan ikke se at det er påpekt virkninger ningsloven til å ekspropriere nødvendig grunn og i konsekvensutredningen som endrer dette synet. rettigheter som ikke omfattes av reguleringstillatel­ Den foreslåtte konsesjonen etter vassdragsre­ sen. Det anbefales også at det gis tillatelse til allman­ guleringsloven kan revideres på vanlig måte etter nastevning og forhåndstiltrede. 30 år. I henhold til vannressurslovens § 19 vil vass­ I NVEs helhetsvurdering inngår også virkninge­ dragsreguleringslovens bestemmelser om alminne­ ne for miljø, naturressurser og samfunn av nødven­ lig revisjon etter 30 år også gjelde for konsesjonen dige kraftlinjer og andre elektriske anlegg for å etter vannressursloven. De nå foreslåtte konsesjo­ gjennomføre planene. For den første strekningen av ner bør ikke være til hinder for at vilkårene for hele ny 300 kV kraftlinje ved Vik, som anses mest kon­ hovedvassdraget, inklusive spørsmålet om minste­ fliktfylt, er det lagt frem ett alternativ i KU. På an­ vannføring nedstrøms Fjellhaugvatnet, kan tas opp modning fra NVE er det senere lagt frem flere alter­ til alminnelig revisjon slik det er forutsatt i konsesjo­ nativer. Etter NVEs vurdering finnes det akseptable nene for hovedvassdraget. løsninger innenfor disse alternativene. Etter NVEs vurdering medfører ikke de elektriske anleggene Post 2 – Konsesjonsavgifter og næringsfond skader eller ulemper av et slikt omfang at de har av­ gjørende betydning for om det omsøkte tiltaket kan Det foreligger ingen krav om størrelsen på av­ tillates eller ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden giftssatsene. I dag betaler SKL konsesjonsavgifter etter energiloven om bygging og drift av de elektris­ for et avgiftsgrunnlag på 89 337 naturhestekrefter, ke anleggene når søknaden om tillatelse etter vass­ beregnet etter bestemmelsene i vassdragsregule­ dragslovgivningen er avgjort. NVE vil da vurdere ringsloven, for de to kraftverkene Blåfalli I og II. 206 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

Konsesjonsavgiftene betales iht. vilkår knyttet til vil bli ivaretatt gjennom detaljplanleggingen av kon­ konsesjoner gitt 20.05.1949, 26.10.1956, 09.06.1961, sesjonsgitte anlegg. 12.08.1966, 14.07.1989 og 01.03.1999. Dagens av­ NVE vil generelt bemerke at det er kommunen giftssatser er henholdsvis kr 1,10 – 7,64 pr. nat.hk. som forvalter plan- og bygningsloven og at kommu­ til staten og kr 20,00 – 27,08 pr. nat.hk. til kommune­ nen kan kreve utarbeidelse av reguleringsplaner. Vi ne. Den nye reguleringskonsesjonen gir en liten øk­ vil imidlertid i denne forbindelse vise til ovennevnte ning i avgiftsgrunnlaget. Vi foreslår at avgiften for utbyggingsavtale mellom SKL og Kvinnherad kom­ den nye reguleringskonsesjonen settes til kr 8,00 mune og punktet om at kommunen skal medvirke pr. nat.hk. til staten og til kr 24,00 pr. nat.hk. til til en effektiv saksbehandling. NVE vil oppfordre til Kvinnherad kommune. Dette er satser som er fore­ at eventuelle ønsker om reguleringsplaner samord­ slått i det siste. nes med NVEs godkjenning av detaljplaner for å Det foreligger ingen krav om næringsfond. I vil­ unngå uheldig dobbeltbehandling. Vi viser i denne kårene for tillatelsen etter vassdragsloven til å byg­ sammenheng også til byggeforskriftene som gir ge Blåfalli I kraftverk, gitt ved kgl.res. av 11.09.1981, unntak for byggesaksbehandling for saker som be- ble det pålagt SKL å innbetale kr 600 000 til Kvinn­ handles etter vassdragslovgivningen. NVE viser herad kommune til et næringsfond. I forbindelse også til standardvilkårets krav om at kommunene med den foreliggende søknaden har SKL og kom­ skal ha anledning til å uttale seg om planer for an­ munen inngått en utbyggingsavtale der hovedinn­ leggsveier, massetak og plassering av overskudds­ holdet i avtalen er: masser. Dette sikrer etter vårt syn kommunenes – SKL betaler til kommunen kr 10 000 000 til et deltagelse i detaljplanleggingen. NVE understreker næringsfond under forutsetning av at kommu­ at vilkåret om godkjenning av planer mv. også vil nen gir sin støtte til den omsøkte utbyggingen. omfatte tidligere inngrep. Når det gjelder bruk av – SKL skal etter nærmere avtale avstå ca. 150 da steinmasser til utbedring av hovedveien, til skyteba­ til skytebane, ca. 150 da til motorsportsenter og ne, motorsportsenter og skisenter ligger planansva­ ca. 20 da til utbedring av hovedveien. ret ikke hos SKL, jf. også utbyggingsavtalen mellom – SKL skal i anleggstiden sørge for opplasting fra SKL og kommunen. tipp og transport av inntil 80 000 m³ steinmasser Eventuelt uttak av masser fra gamle og nye tip­ som skal brukes til skytebane, motorsportsen­ per kan bare gjøres etter godkjent plan. Når det gjel­ ter, skisenter og til utbedring av hovedveien. der krav om eiendomsrett til tunnelmasser viser vi – Utbyggingsavtalen er avhengig av at det gis til standardvilkåret som vil sikre ukontrollert uttak konsesjon som omsøkt og at utbyggingen blir som er uheldig for landskap og miljø. iverksatt. Søker må legge frem en plan for håndtering av – Kommunen kan ikke fremme krav om nærings­ lekkasjer fra tunneler. fond eller fond av annen karakter. Dersom kon­ NVE forutsetter at SKL holder kontakt med Sta­ sesjonsmyndighetene likevel pålegger SKL øko­ tens vegvesen angående bruk av tunnelmasser til nomiske ytelser utover konsesjonsavgifter og veiutbedring i veivesenets regi. konsesjonskraft skal slike ytelser gå til fradrag i I to av høringsuttalelsene er det bedt om at det det avtalte næringsfondet. blir tilrettelagt og utført bedre sikring av utløpet fra – Partene er enige om i samarbeid å hjelpe til med kraftverket med tanke på fisket etter laks i utløps­ å legge forholdene til rette for at lokale leveran­ strømmen. NVE viser til at det ikke blir noen end- dører av varer og tjenester i størst mulig grad ring i utløpet, men at SKL har sagt seg villig til å skal komme i betraktning ved de enkelte opp­ drøfte bedre sikring og tilrettelegging dersom det dragene i forbindelse med utbyggingen. er interesse for dette. Vi viser også til punkt V i ut­ byggingsavtalen mellom SKL og Kvinnherad kom­ NVE finner ikke grunn til å foreslå næringsfond til mune og foreslår at nevnte forhold avklares med Kvinnherad kommune utover det som er avtalt med kommunen i forbindelse med samarbeid om detalj­ søker. planene. I vilkårene for tillatelsen etter vassdragsloven til Post 4 – Byggefrister mv. å bygge Blåfalli I kraftverk, gitt ved kgl.res. av 11.09.1981, er det tatt inn et vilkår om at Opstveitvat­ NVE foreslår standardvilkåret om byggefrister. net skal heves permanent til kote 27,5 og at flomme­ Etter § 19 vannressursloven gjelder reguleringslo­ ne skal avledes gjennom kraftverk og luke i dam- vens frister også for de deler av den omsøkte utbyg­ men slik at det ikke blir noen flomstigning i vannet. gingen som får konsesjon etter vannressursloven. Tidligere normal vannstand var kote 26,4. I følge KU har grunneierne rundt vannet satt frem et ønske om Post 7 – Godkjenning av detaljplaner at vannstanden blir senket noe dersom det nye Forhold angående utforming og plassering av kraftverket blir bygd. Da eksisterende terskel etter fysiske inngrep som er tatt opp i høringsuttalelsene en eventuell utbygging vil virke som en naturlig ter­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 207 Nr. 34 skel, vil vannstanden ved flom bli høyere enn i dag post 6 om konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift fordi kraftverket Blåfalli I ikke lenger kan ta unna mv. Dette vil etter vår mening ivareta innspillene fra flomvannføringen. SKL foreslår at terskelen senkes Hordaland fylkeskommune og riksantikvaren når noe, men at NVE vurderer ny normal vannstand/ det gjelder anleggsvei og tipp i Skavdalen og 300 kV terskelhøyde ved utløpet av vannet. DN mener loka­ linje og utvidelse av moloen ved Vik. Vi forutsetter le synspunkter bør legges til grunn ved fastsettelse at konsesjonæren samarbeider med kulturminne­ av ny normal vannstand. myndighetene under detaljplanleggingen. NVE foreslår at ny normal vannstand i Opstveit­ vatnet blir bestemt gjennom detaljplanleggingen Post 12 – Terskler mv. gjennom et samarbeid mellom Kvinnherad kommu­ NVE vil påpeke at standardvilkåret gir mulighet ne, SKL og NVE. for å pålegge terskelbygging og andre biotopjuste­ rende tiltak. NVE ser det som særlig aktuelt med til­ Post 8 – Naturforvaltning tak i Blåelva og utløpskanalen fra Blåfalli II/utløpet I høringsuttalelsene har det kommet flere inn- av Kvernabekken. spill om konkrete forhold som gjelder naturforvalt­ ning. NVE mener fullmaktene i standardvilkåret Post 14 – Manøvreringsreglement mv. sammen med eksisterende vilkår for regulering av Fjellhaugvatnet gir naturforvaltningsmyndighetene Blåelva mulighet til å følge opp disse innspillene. Dette gjel­ I gjeldende konsesjoner for Blådalsvassdraget der også pålegg om undersøkelser og tiltak for fisk er det ikke krav om minstevannføring i Blåelva ned­ og fiske i den grad dette etter en naturfaglig vurde­ strøms Fjellhaugvatnet. For Fjellhaugvatnet gjelder ring finnes rimelig. Vi vil imidlertid påpeke at ingen andre bestemmelser enn fastsatt nedre og Opstveitvatnet etter utbygging vil være tilbakeført øvre reguleringsgrense. til tilnærmet naturlig tilstand, og at tiltak for å sikre Ifølge KU vil det bli små endringer i Blåelva ned­ ørretbestanden bare bør være aktuelt i en over­ strøms Fjellhaugvatnet som følge av det omsøkte til­ gangsperiode. Vi viser for øvrig til søknaden/KU taket. Restvannføringen, når det ikke er overløp fra der SKL foreslår å følge opp utviklingen i fiskebe­ Fjellhaugvatnet, blir uendret. De sporadiske flom­ standen og det fysiske og kjemiske miljøet i mene over dammen i Fjellhaugvatnet vil bli sjeldne­ Opstveitvatnet. Forholdene i Blåelva vil bli lite en­ re, men hyppigheten av de store flommene vil bli dret som følge av den omsøkte utbyggingen, men vi som tidligere. Heller ikke i dag er det overløp over anbefaler likevel at det vurderes å utføre biotopfor­ dammen hvert år. Færre situasjoner med overløp vil bedrende tiltak for laks og sjøørret og viser til SKLs i følge KU sannsynligvis ikke påvirke rekrutterin­ positive innstilling til å medvirke til faglige begrun­ gen eller oppvekstforholdene for fiskebestanden i nede engangstiltak. særlig grad. Store deler av den anadrome streknin­ Vilkåret om naturforvaltning må ses i sammen­ gen på ca. 1 km er angitt å ha gode oppvekstvilkår heng med søkers forslag om et miljøoppfølgings­ for laks- og sjøørretyngel mens det derimot er svært program og vilkårenes post 12 om terskler og bio­ lite av gode gyteforhold, spesielt for laks. Dette er topjusterende tiltak mv. angitt å være en helt klart begrensende faktor for re­ I vilkårene for ovennevnte tillatelse etter vass­ krutteringen. I følge KU vil ikke en minstevannfø­ dragsloven til å bygge Blåfalli I kraftverk ble det på­ ring endre dette i særlig grad. Ut fra tilgjengelige lagt SKL å innbetale kr 10 000 årlig til opphjelp av data blir sjøørret- og laksebestanden bekrevet som fisket i kommunen. Dette beløpet er indeksregulert liten og det er høyst usikkert om den laksen som fin­ i henhold til ”Forskrift om justering av konsesjons­ nes er stedegen laks fra Blåelva. avgifter, årlige erstatninger og fond mv. i medhold Alminnelig lavvannføring i Blåelva i uregulert av vassdragslovgivningen” av 04.12.1987 og er for tilstand er beregnet til 1,1 m³/s. Midlere vannføring perioden 2001-2005 kr 23 137. DN mener det nå, på ved utløpet av Blåelva er i dag 1,2 m³/s uten overløp bakgrunn av årlige produksjon i det nye kraftverket fra Fjellhaugvatnet. Vannføringen i tørre perioder på ca. 700 GWh, er grunnlag for å fastsette et årlig kan gå ned til ca. 0,2 m³/s. I følge KU vil et eventuelt tilskudd på kr 100 000 kroner for opphjelp av vilt/ slipp av minstevannføring fra Fjellhaugvatnet med­ fisk/friluftsliv. NVE viser til at endringene for Blåel­ føre en temperatursenkning i Blåelva i fiskens va blir små og at Opstveitvatnet blir tilbakeført til til­ vekstsesong som kan medføre redusert vekst ift. da- nærmet naturlig tilstand. Vi finner derfor naturlig å gens situasjon. I forbindelse med KU er det utført holde det årlige beløpet på samme nivå som i dag og kontrollerte slipp fra Fjellhaugvatnet av henholdsvis foreslår kr 25 000. ca. 1,5 m³/s og ca. 3,7 m³/s, og partier i elva er foto­ grafert med disse vannføringene. Elveleiet på den Post 9 – Automatisk fredete kulturminner anadrome delen av elva består av mye grove stein­ NVE foreslår standardvilkåret om automatisk masser. Slippet av de kontrollerte vannføringene vi­ fredete kulturminner og viser for øvrig til vilkårenes ser at det skal forholdsvis stor vannføring til for at 208 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34 vanndekket areal skal øke noe av betydning og for skapsopplevelse. På denne bakgrunn mener NVE at at virkningene for landskapsbildet skal bli vesentlig. fordelene med en minstevannføring ikke står i rime- SKL har beregnet at et kontinuerlig slipp av 1 lig forhold til tapt produksjon. m³/s fra Fjellhaugvatnet representerer 29 GWh i re­ dusert kraftproduksjon og mener det har store øko­ Oppdatert manøvreringsreglement nomiske konsekvenser for prosjektet og SKL der­ Oppdatert manøvreringsreglement som omfat­ som det skal slippes en minstevannføring fra Fjell­ ter hele Blådalsvassdraget følger vedlagt. I forhold haugvatnet. På denne bakgrunn vil SKL ikke tilrå til siste konsesjon i Blådalsvassdraget, kgl.res. minstevannføring. 05.04.2002, er forslag til manøvreringsreglementet NVE vil bemerke at restfeltet nedstrøms Fjell­ utvidet med overføringen av Fossabekken. Punktet haugvatnet er forholdsvis stort og at middelvannfø­ som gjelder slipp av minstevannføring i Vikelva ut ringen ved utløpet i sjøen med dagens regulering er av Opstveitvatnet er fjernet fordi utløpet fra vannet, tilnærmet lik alminnelig lavvannføring for Blådals­ etter at eventuell konsesjon blir gitt, bare bør være vassdraget i uregulert tilstand. NVE mener det er et resultat av de naturgitte forholdene, dvs. avren­ klarlagt gjennom KU at det ikke oppnås særlige for­ ningen fra nedbørfeltet og selvreguleringen i van- deler med et pålegg om minstevannføring ned­ net. strøms Fjellhaugvatnet innenfor det vannførings­ området som kan være realistisk. Gevinsten for det Øvrige merknader biologiske miljøet må karakteriseres som liten og usikker. Det omsøkte opprustingsprosjektet gir et NVE forutsetter at SKL i forbindelse med den betydelig bidrag både når det gjelder effekt og ener­ planlagte plasseringen av steinmasser i sjøen ved gi, men er en forholdsvis kostbar utbygging. På den- Vik skaffer nødvendige tillatelser etter havne- og ne bakgrunn mener NVE at fordelene med en min­ farvannsloven fra Kystverket. stevannføring ikke står i rimelig forhold til tapt pro­ NVE finner ikke grunnlag for å pålegge utbyg­ duksjon. I en eventuell revisjonssak for Blådalsvass­ ger å tilrettelegge det nye kraftverket som en be­ draget vil myndighetene stå fritt til å vurdere spørs­ søksstasjon for allmennheten." målet om minstevannføring på nytt. Forventede endringer i flomforholdene er ikke av en slik karak­ Forslag til vilkår etter vassdragsreguleringsloven og ter at NVE finner grunnlag for å foreslå slipp av lok­ vannressursloven for tillatelse for Sunnhordland keflommer. Kraftlag AS til å bygge Blåfalli kraftverk – Vik og overføre Fossabekken til driftstunnelen til kraftverket Fossabekken 1 I følge KU vil restvannføringen i Fossabekken bli vesentlig redusert ved utløpet i Opstveitvatnet. (Konsesjonstid) Dersom fisk greier å passere kulvert under veien Konsesjonen gis på ubegrenset tid. langs Opstveitvatnet er tilgjengelig strekning 50-60 Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ m. Denne strekningen er lite egnet som gyte- og nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ oppvekstområde. Kulverten er dessuten sannsynlig­ dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ vis et vandringshinder. Under prøvefisket i forbin­ sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ delse med KU ble det ikke registrert fisk i elva. Av retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule­ KU fremgår at inntaket av elva ikke vil ha særlig be­ ringsloven § 10, post 3, første ledd. tydning for den øvrige biologien i området, men at Konsesjonen kan ikke overdras. landskapsopplevelsen ved Opstveitvatnet blir redu­ De utførte reguleringsanlegg eller andeler i sert. dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til SKL har trukket tilbake den delen av søknaden gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse som gjelder inntaket av Kvernabekken på driftstun­ med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge­ nelen med den begrunnelse at tilsiget til Opstveit­ ne. vatnet da øker med 7 % i forhold til søknaden, og at Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ dette gir et større bidrag til tilsiget enn en fastsatt dighetenes samtykke. minstevannføring i Kvernabekken og Fossabekken. SKL går derfor ikke inn for minstevannføring i Fos­ sabekken. 2 NVE legger vekt på at Kvernabekken er tatt ut av planene. Det er ikke grunn til å forvente at det (Konsesjonsavgifter og næringsfond) biologiske mangfoldet i Fossabekken er nevnever­ For den øking av vannkraften som innvinnes dig forskjellig fra Kvernabekken eller de andre ube­ ved reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i rørte bekkene i nærheten. En minstevannføring i vassdraget skal disse betale følgende årlige avgifter: Fossabekken vil ikke ha betydning for fisk og land­ Til statens konsesjonsavgiftsfond kr 8,00 pr. nat.hk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 209 Nr. 34

Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og 5 bykommuner som Kongen bestemmer kr 24,00 pr. (Erstatning til etterlatte) nat.hk. Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan stemmer. konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Ol­ Økingen av vannkraften skal beregnes på je- og energidepartementet pålegges å sikre eventu­ grunnlag av den øking av vannføringen som regule­ elle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. ringen antas å ville medføre utover den vannføring som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av 6 året. (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) Ved beregningen av økingen forutsettes det at Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans magasinene utnyttes på en sådan måte at vannførin­ kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ øking av vannkraften avgjøres med bindende virk­ ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller ning av Olje- og energidepartementet. historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig­ tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ het underrettes i god tid på forhånd. ven kap. 7. Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- 7 hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å tilsyn mv.) innbetale et beløp til Kvinnherad kommune som av­ Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse settes til næringsfond for kommunene. Det vises til og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak utbyggingsavtale med Kvinnherad kommune angå­ som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ ende beløpets størrelse. ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond dan­ Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ ner ett og samme fond særskilt for hver kommune taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ som etter nærmere bestemmelse av kommunesty­ regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ ret skal anvendes til fremme av næringslivet i kom­ leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene munen. Vedtekter for fondet skal godkjennes av fyl­ er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- kesmannen. lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. 3 Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og (Kontroll med betaling av avgift mv.) vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter best mulig. etter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgi­ velse av kraft, jf. post 18 kan med bindende virkning Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om fastsettes av Olje- og energidepartementet. planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ 4 rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Byggefrister mv.) denne post. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konse­ Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig sjonens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Un­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen der særlige omstendigheter kan fristene forlenges må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende av Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som anlegg eller del av anlegg er satt i drift. på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ lockout har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ 1 000. dre uten NVEs samtykke. 210 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring som loven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/ av plikter i henhold til denne posten. vilt skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kom­ munestyret. Med hensyn til tiltak som kommer fri­ 8 luftslivet til gode, skal beløpet nyttes etter nærmere (Naturforvaltning) bestemmelse gitt av DN. I VI Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ a. å sørge for at forholdene i de berørte vassdrage­ leggstiden. ne og delene av vassdrag er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad oppretthol­ VII der naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn naturlig forekommende plante- og dyrepopula­ med overholdelsen av ovenstående vilkår eller på­ sjoner forringes minst mulig, legg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av kon­ sesjonæren. b. å kompensere for skader på den naturlige re­ kruttering av fiskestammene ved tiltak, 9 c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdragene opprettholdes og at overføringer (Automatisk fredete kulturminner) utformes slik at tap av fisk reduseres, Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete grad opprettholdes. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- II net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om sørge for at forholdene for plante og dyrelivet i om­ dispensasjon fra den automatiske fredningen etter rådet som direkte eller indirekte berøres av regule­ kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. ringene forringes minst mulig og om nødvendig ut­ Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ føre kompenserende tiltak. ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ III me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ kommunens kulturminneforvaltning med det sam- melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdi­ kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 er i området som berøres direkte eller indirekte av om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mu- lig grad. Om nødvendig må det utføres kompense­ rende tiltak og tilretteleggingstiltak. 10 IV (Forurensning mv.) Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å nærmere bestemmelse: bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse friluftslivsundersøkelser i de områdene som berø­ med reguleringen er påkrevet av hensyn til for­ res av reguleringene. Dette kan være arkiverings­ urensningsforholdene i vassdraget. undersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø­ delta i fellesfinansiering av større undersøkelser kelser i berørte vassdragsavsnitt. som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av reguleringene. 11 V (Ferdsel mv.) Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter kon­ Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ sesjonæren å innbetale et årlig beløp på kr 25 000 til likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer Kvinnherad kommune til opphjelp av fisk/vilt/ fri­ og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ luftsliv. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 211 Nr. 34 hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, 14 samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ (Manøvreringsreglement mv.) sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ Vannslippingen skal foregå overensstemmende mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ med et manøvreringsreglement som Kongen på for­ mentet treffer annen bestemmelse. hånd fastsetter. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning Viser det seg at slippingen etter dette reglement å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig medfører skadelige virkninger av omfang for all­ bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte menne interesser, kan Kongen uten erstatning til ødelagt/utilgjengelige. konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes 12 før reglementet er fastsatt. (Terskler mv.) I de deler av vassdragene hvor inngrepene med­ 15 fører vesentlige endringer i vannføring eller vann­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. logiske observasjoner som er nødvendige for å iva­ for å redusere skadevirkninger. reta det offentliges interesser og stille det innvunne Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, materiale til disposisjon for det offentlige. fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige og energidepartementet pålegge konsesjonæren å godkjenner. bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte utgiftene forbundet med dette. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. ne er utført. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i 16 vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn (Etterundersøkelser) med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekos­ sjonæren. te etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for 13 det offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersø­ (Rydding av reguleringssonen) kelser som skal foretas og hvem som skal utføre Neddemmede områder skal ryddes for trær og dem. busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, 17 maksimalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på (Militære foranstaltninger) snøbar mark. Avfallet fjernes eller brennes. Ved reguleringsanleggene skal det tillates truf­ Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, fet militære foranstaltninger for sprengning i krigs­ skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker tilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjø­ som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og relse eller erstatning for de herav følgende ulemper energidepartementet pålegge ytterligere rydding. eller innskrenkninger med hensyn til anleggene el­ Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re­ ler deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godt­ guleringen, skal den ryddes etter de samme ret­ gjørelse finne seg i den bruk av anleggene som ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. skjer i krigsøyemed. Rydding av reguleringssonen skal være gjen­ nomført før første neddemming og bør så vidt mulig 18 unngås lagt til yngletiden for viltet i området. Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i (Konsesjonskraft) denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl­ dette dekkes av konsesjonæren. keskommuner som kraftanleggene ligger i, inntil 10 212 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

% av den for hvert vannfall innvunne øking av vann­ næren etter nærmere bestemmelse av Olje- og ener­ kraften, beregnet etter reglene i vassdragsregule­ gidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å for­ ringsloven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og fordeling hindre eller redusere problemene, herunder forsøk avgjøres av Olje- og energidepartementet med med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo­ grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige kalisere årsaken. elektrisitetsforsyning. Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk­ 20 ningen, beregnet som i første ledd. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ gi. ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg energidepartementet til kontroll med overholdelsen for utgående ledninger eller fra konsesjonærens av de oppstilte vilkår. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres settes av Olje- og energidepartementet. ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser het. Kostnadene ved omforming og overføring av gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å apparatanlegg for utgående ledninger, betales av bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke den som tar ut kraften. fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak virksomhet. varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ skes benyttet og brukstidens fordeling over året. ne 2, 4, 14, 18, og 20 kan medføre at konsesjonen for Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ overføring av Fossabekken trekkes tilbake i sam­ partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan svar med bestemmelsene i vassdragsreguleringslo­ skje med 2 års varsel. ven § 12, post 21. Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ snittlig selvkost for et representativt antall vann­ mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 kraftverk i hele landet. pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er betinget i denne post uten at vis major, streik eller fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ og energidepartementets bestemmelse å betale til og energidepartementet kan justere beløpene hvert statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ 5. år. lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, 21 med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ (Tinglysing) stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier­ Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartemen­ for å levere den betingede kraften. tet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre forpliktelser. 19 (Luftovermetning) Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Kvandals og Blådalsvassdraget i Etne og Kvinnherad Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å ut- kommuner, Hordaland fylke forme anlegget slik at mulighetene for luftovermet­ ning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, (erstatter reglement gitt ved gitt ved kgl.res. vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel 05.04.2002 inkl. konsesjoner gitt; 22.10.48, 20.05.49, vise seg ved anleggets senere drift at luftovermet­ 26.10.56, 09.06.61, 12.08.66, 06.11.70, 20.04.77, ning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjo­ 11.09.1981, 14.07.89, 26.05.95 og 01.03.1999) Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 213 Nr. 34

1. Reguleringer

Naturlig Regul.- Reg.grenser Magasin vannstand kote Øvre Nedre Oppdemm. Senkning høyde kote kote m m m Fjellhaugvatn ...... 347,2 374,8 345,2 27,6 2,0 29,6 Staffivatn...... 422,3 437,0 420,0 14,7 2,3 17,0 Jemtelandsvatn ...... 424,2 437,0 424,2 12,8 0 12,8 Blådalsvatn ...... 673,1 711,1 611,0 38,0 62,1 100,1 Botnavatn ...... 727,8 727,8 710,0 0 17,8 17,8 Midtbotnvatn ...... 735,5 771,0 700,0 34,5 35,5 70,0 Sandvatn ...... 794,9 798,0 797,3 2,6 0 2,6 Ytre Møsevatn ...... 845,0 873,0 851,7 28,0 0 28,0 Indre Møsevatn ...... 851,7 873,0 820,0 21,3 31,7 53,0 Blomsterskardsvatn ...... 1034,1 1034,1 1004,1 0 30,0 30,0 Kvandalsvatn...... 771,1 771,1 741,1 0 30,0 30,0 Nesjastølsvatn ...... 652,2 652,7 651,7 0,5 0,5 1,0

Reguleringsgrensene skal markeres med faste 2. og tydelige vannstandsmerker som det offentlige Ved manøvreringen skal det has for øyet at vass­ godkjenner. Høydene refererer seg til Sunnhord­ dragets naturlige flomvannføring nedenfor magasi­ land Kraftlag AS sitt presisjonsnivellement. nene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverksei­ Overføringer ers behov. Avløpet fra Botnavatn, nedbørfelt oppgitt til 3,7 km2, blir ført inn på driftstunnelen for Blåfalli III. 3. Avløpet fra Grønningenbekken ved kote 720, Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hin­ nedbørfelt oppgitt til 2,2 km2, blir ført inn på drifts­ dres av is eller lignende og at reguleringsanleggene tunnelen til Blåfalli III. til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over Avløpet fra Sandvatn, nedbørfelt oppgitt til 4,2 manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det km2, blir overført til Vetrusvatn. forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, Avløpet fra Vetrusvatn, nedbørfelt oppgitt til 9 snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu­ km2 + 4,2 km2 (Sandvatn), blir overført til Blådals­ lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. vatn. Avløpet fra Blomsterskardsvatn, nedbørfelt opp­ 4. gitt til 10,4 km2, blir overført til Blådalsvassdraget. Avløpet fra Kvandalsvatnet, nedbørfelt oppgitt Viser det seg at slippingen etter dette reglemen­ tet medfører skadelige virkninger av omfang for all­ til 3,5 km2 blir overført til Svartatjørn. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Avløpet fra Blåelva, nedbørfelt oppgitt til 17,2 konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ 2 km inklusive overføringen fra Blomsterskardsvatn, te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette sammen med avløpet fra to nedbørfelt ved Sanda­ de endringer i reglementet som finnes nødvendige. 2 horgi, nedbørfelt til sammen oppgitt til 2,1 km , blir Forandringer i reglementet kan bare foretas av overført til Møsevatn. Kongen etter at de interesserte har hatt anledning Avløpet fra Fossabekken, nedbørfelt oppgitt til til å uttale seg. 0,9 km2, blir ført inn på driftstunnelen til Blåfalli Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet kraftverk - Vik. avgjøres av Olje- og energidepartementet. 214 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 215 Nr. 34

3. Høringsuttalelser til NVEs innstilling Den andre lokaliteten er ei kolgrop på Opsanger gnr. 252, bnr. 1, som vart funnen i om­ Olje- og energidepartementet sendte ved brev rådet der den største tippen i Skavdal er plan­ av 12.02.2003 NVEs innstilling på høring til Kvinn­ lagd. Kolgropa ligg oppå ein kolle ved bekken, herad kommune, Hordaland fylkeskommune, Mil­ heilt søraust i det planlagde tippområdet. Kol­ jøverndepartementet og Kommunal- og regionalde­ gropa er datert til vikingtid, 885-985 e.Kr. Loka­ partementet. liteten ligg i konflikt med det planlagde tippom­ Kommunal- og regionaldepartementet har ikke rådet. merknader til innstillingen. Undersøkingsplikta etter lov av 9. juni 1978 Kvinnherad kommune viser til sin tidligere utta­ nr. 50 om kulturminner § 9 er oppfylt. Kultursek­ sjonen ber derfor om at setninga om undersø­ lelse i saken, og har ellers ingen merknader. kingsplikt under punkt 9 i vilkåra vert teken ut. Hordaland fylkeskommune uttaler i brev av 3. Hordaland fylkeskommune, kulturseksjonen ber mars 2003 følgende: om at det vert teke med i vilkåra at: "Vi viser til brev av 12.02.03 frå Olje- og energi­ Tiltakshavar søker å justere planane slik at ein departementet i samband med Sunnhordland unngår konflikt med kulturminne. kraftlag sin søknad om konsesjon for bygging av Dersom det viser seg at det er konflikt med Blåfalli kraftverk – Vik i Kvinnherad kommune, automatisk freda kulturminne må saka sendast og til tidlegare korrespondanse i saka. over til Riksantikvaren for vurdering av dispen­ Utbygginga går i hovudsak ut på å erstatte sasjon frå kulturminnelova. eksisterande kraftverk Blåfalli I og Blåfalli II Vi gjer og merksam på at dersom det kjem med eit nytt kraftverk med namn Blåfalli – Vik, fram funn eller konstruksjonar i samband med og plassere det i fjellhallen til Blåfalli I. Saman gravearbeidet i byggeområdet, må arbeidet med ei overføring av Fossabekken og Kverna­ stansast og fylkeskonservatoren få melding for bakken vil utbygginga føre til ein produksjons­ ei nærare gransking på staden, jf. kulturminne­ auke på 107 GWh/år. Nytt aggregat og betre loven, § 8, 2. ledd. verkingsgrad for ny vassveg utgjer meir enn ¾ Når det gjeld tippområde i sjø har saka vore av produksjonsauken. Begge dei eksisterande til vurdering ved Bergen Sjøfartsmuseum. Vi kraftverka er i god stand, og alternativ til utbyg­ ber om at museet sine merknader vert tekne med i vilkåra: ginga er å halde fram drifta som før. Det er frå før ikkje kjent automatisk freda Museet har ingen merknader til tipping av kulturminne eller lausfunn i dei områda som massar på den oppgitte staden, men viser til at vert direkte omfatta av utbyggingsplanane. Av sjansen for at det kan ligge kulturminne i det ak­ konsekvensvurderinga går det fram at verken tuelle området er til stades. Tiltakshavar plikter tippområda eller areal for ny anleggsveg er vur­ derfor å gje melding til museet dersom det un­ dert å ha særleg potensial for automatisk freda der eventuell mudring eller utfylling i sjøområda kulturminne. Når det gjeld områda ved kraftsta­ vert påvist skipsvrak, keramikk eller andre ma­ sjonen i Vik, riggområde og trase for ny kraftli­ rine kulturminne. Dersom kulturminne på hav­ nelinjeføring er det større potensiale for kultur­ botnen kan verte råka av tiltaket, må arbeidet minne utan overflatemarkering. Det er frå før straks stoppast. Arbeidet må i så fall ikkje tas kjent ein buplass frå steinalder på Vik. opp att før museet har undersøkt og eventuelt Før Hordaland fylkeskommune, kultursek­ frigjeve området. Eventuelle brot på desse føre­ sjonen kunne gje endeleg fråsegn i saka var det setnadane vil vera i strid med bestemmingane i naudsynt med ei kulturhistorisk registrering. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner." Registreringa vart utført i perioden 30.09- 02.10.02. Ved registreringa vart det avdekka to Miljøverndepartementet uttaler i brev av 18. lokalitetar med tre nye automatisk freda kultur­ mars 2003 følgende: minne i området. Dette er ein lokalitet med akti­ vitetsspor frå steinalder og ei tuft på Vik gnr. "Vi har forelagt NVE's innstilling for Riksanti­ 253, bnr. 1. Tufta er datert til sin mellomalder/ kvaren, Fylkesmannen i Hordaland og Direkto­ etterreformatorisk tid, 1520 – 1655 e.Kr. Tufta er ratet for naturforvaltning, jf. vedlegg. bygd oppå ein lokalitet frå steinalder. I dette om­ Departementet vil ikke frarå at det gis kon­ rådet ligg også ruinane etter det gamle tunet på sesjon som foreslått av NVE. Vik, samt to husmannsplassar frå nyare tid. Vi har følgende merknader til konsesjonsvil­ I dette området er det ikkje konflikt mellom kårene: dei registrerte automatisk freda kulturminna og planane om luftline. Sunnhordland kraftlag opp­ Post 6 (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift lyser om at det i dette området er planar om ein mv.) eventuell jordkabel i staden for luftline. Dersom Riksantikvaren ber om at siste setning fjernes, det vert valt jordkabel her vil tiltaket komme i da dette spørsmålet skal være avklart i forbin­ konflikt med ruinar etter husmannsplassane frå delse med konsekvensutredningen og konse­ nyare tid på Vik. sjonssøknaden. Det bes også om at ordet "forn­ 216 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34

minner" i første setning erstattes med "kultur­ Etter en gjennomgang av NVE sin innstil­ minner" for også å omfatte nyere tid. ling i saken finner fylkesmannen det ikke nød­ Departementet støtter forslagene. vendig å kommentere denne ytterligere."

Post 9 Kulturminner Riksantikvaren påpeker at tiltaket kan komme i 4. Olje- og energidepartementets bemerkninger konflikt med automatisk fredete kulturminner. Etter samtaler med Hordaland fylkeskommune 4.1 Innledning bekreftes det at kulturminnelovens § 9 om un­ Saken gjelder søknad fra Sunnhordland Kraft- dersøkelsesplikt er nå oppfylt, og det viser seg at to lokaliteter med tre automatisk fredete kul­ lag AS (SKL) om bygging av nytt Blåfalli kraftverk turminner kan bli direkte berørt av tiltaket. på Vik og overføring av Fossabekken til tilløpsrøret Riksantikvaren foreslår på denne bakgrunn til det nye kraftverket. at konsesjonsvilkårene endres slik at de blir mer Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) er eid av kom­ i tråd med realitetene i saken, og foreslår på den- muner og kraftlag i Hordaland og Rogaland. Selska­ ne bakgrunn følgende nytt 1. avsnitt i vilkåret: pet er kraftprodusent og eier av overføringsanlegg. "Konsesjonæren plikter i god tid før an­ SKL eier og driver 8 kraftverk i Kvinnherad, Fusa, leggstart å innhente eventuell dispensasjon fra § og Stord kommuner. I tillegg har selskapet en eier­ 8. 1 ledd etter lov om kulturminner av 9. juni andel i Sima kraftanlegg i Eidfjord kommune, og en 1978 nr. 50. Eventuelle vilkår for dispensasjon eierandel på 15 prosent i Saudefaldene. skal være oppfylt før tiltaket settes i gang." Hovedproduksjonen skjer i Blådalsvassdraget i Departementet støtter forslaget. Kvinnherad og Etne kommuner, hvor det i dag er 6 Avslutningsvis viser vi til at fylkesmannen kraftverk. I hovedvassdraget ligger kraftverkene har uttalt seg til valg av alternativ for den nye Blåfalli I, II, III, og IV, og reguleringsmagasinene kraftledningen som skal bygges som følge av Fjellhaugvatn, Staffivatn/Jamtelandsvatn, Blådals­ det nye kraftverket. vatn, Midtbotnvatn og Møsevatn. I tillegg ble Staffi kraftverk satt i drift i 2000, og Blåfalli V kraftstasjon TILLATELSE ETTER LOV OM VERN MOT i 2002. FORURENSNINGER OG OM AVFALL SKL har utarbeidet en generalplan for opprust­ Det kan gis tillatelse til utbyggingen og ning og utvidelse av kraftproduksjonen i Blådals­ overføringen etter lov om vern mot forurensnin­ vassdraget. Generalplanen er sammensatt av 9 del­ ger og om avfall § 11 dersom de vilkår som NVE prosjekter med et samlet kraftpotensiale på omtrent har foreslått som post 10 blir fastsatt." 300 GWh ny kraft. Fire av prosjektene er allerede gjennomført. Den omsøkte utbyggingen er en del av Fylkesmannen i Hordaland uttaler i brev av 24. generalplanen. Kraftverket vil erstatte kraftstasjone­ februar 2003 til Miljøverndepartementet: ne Blåfalli I og II. "Vi viser til Deres brev av 17.02.03 hvor fylkes­ Kraftverket Blåfalli II ble satt i drift i 1953 og er mannen blir bedt om å gi uttalelse til NVE´s inn- det eldste og største kraftverket til SKL. Stasjonen stilling i ovennevnte sak. har en installert effekt på 72 MW, og midlere årspro­ Fylkesmannen ga i brev av 27.02.02 egen ut­ duksjon på ca. 540 GWh. Høy brukstid medfører at talelse i saken. Fylkesmannen foreslo noen ek­ belastningen på stasjonen er stor. Anlegget ligger stra vilkår i tillegg til de standardvilkår som er langt ned i vassdraget og den begrensede kapasite­ vanlige ved denne type konsesjoner. ten hindrer full utnyttelse av det totale produksjons­ Sunnhordland Kraftlag (SKL) har på bak­ potensialet i vassdraget. Av sikkerhetsmessige hen­ grunn av vår uttalelse stilt seg positiv til å delta i syn har NVE krevd at et smisveiset trykkrør skiftes arbeid som vil kunne ivareta de fleste av fylkes­ mannen sine innvendinger. Dette gjelder bl.a. ut innen 2012. biotopforbedrene tiltak i Blåelva og oppfølging Kraftstasjonen Blåfalli I ligger i fjell ved Vik og av utviklingen av fiskebestanden i Opstveitvat­ ble satt i drift i 1984. Anlegget utnytter fallet mellom net. Opstveitvatn og Matrefjorden, og har en midlere Ett av vilkårene som fylkesmannen foreslo i årsproduksjon på 43 GWh. sin uttalelse til konsesjonssøknaden var at frem­ Det omsøkte prosjektet innebærer bygging av føring av ny kraftlinje i Vik måtte gjøres ved nytt Blåfalli kraftverk på Vik i fjellrommet hvor ek­ hjelp av jordkabel. Nye master i dette området sisterende Blåfalli I kraftstasjon ligger i dag. Kraft­ ville bli svært dominerende og vil bli et alvorlig inngrep i et etablert bomiljø. NVE har fått utre­ stasjonen vil få en installert effekt på 180 MW, med det flere alternativer for fremføring av ny 300 kV en økt årlig produksjon på ca. 106 GWh. Det er plan­ kraftlinje i Vik og fylkesmannen vil anbefale at lagt ny driftstunnel fra inntaket i Fjellhaugvatnet. departementet, hvis mulig pålegger utbygger å Fossabekken overføres til driftstunnelen til kraftsta­ benytte jordkabel. sjonen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 217 Nr. 34

4.2 Fordeler og ulemper tet anser samlet sett at fordelene med bygging av Blåfalli kraftverk vil få en økt installert effekt på nytt Blåfalli kraftverk og overføring av Fossabekken ca. 100 MW. Økningen vil muliggjøre større grad av til tilløpstunnelen til kraftstasjonen overstiger ska- effektkjøring når etterspørselen etter kraft er stor. der og ulemper for allmenne og private interesser i Omtrent 80 prosent av produksjonsøkningen vil ut­ vassdraget. Det tilrås derfor at det gis konsesjon for gjøre vinterkraft. disse tiltakene etter vannressursloven og vassdrags­ På kort sikt vil utbyggingen også bidra til lokal reguleringsloven. verdiskapning under anleggsperioden. I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven Kvinnherad kommune vil få økte skatteinntek­ inngår også tillatelse etter § 11 i lov om forurens­ ter. ning og om avfall, og tillatelse til ekspropriasjon til De tekniske inngrepene knytter seg først og nødvendig grunn for gjennomføring av overførin­ fremst til inntaket av Fossabekken, massetippene i gen etter vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 1. Skavdalen, utvidelse av moloen i Vik, og ny 300 kV Departementet vil videre tilrå at Sunnhordland kraftledning fra Vik til Blåfalli Kraftstasjon. Kraftlag AS gis tillatelse etter § 2 nr. 51 i lov om or­ Massetippene i Skavdalen vil bli lite domineren­ eigning av fast eigedom til ekspropriasjon av nød­ de i landskapet og kan ikke antas å gi negative kon­ vendig grunn og rettigheter til gjennomføring av ut­ sekvenser av betydning. Økt tilførsel av ferskvann byggingen. fra Opstveitvatn kan føre til at småbåthavnen i Vik i Olje- og energidepartementet tilrår at det gis til­ perioder blir islagt. latelse til allmannastevning etter vassdragsregule­ Det omsøkte tiltaket vil i liten grad få negative ringsloven § 16 nr. 1 2. ledd, jf. lov av 19. juni 1992 konsekvenser for biologisk mangfold. Forholdene i nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-8. Opstveitvatnet vil bli tilnærmet slik de var før kraft­ Tillatelse til forhåndstiltredelse i henhold til or­ utbyggingen i Blådalsvassdraget. Forholdene i Blå­ eigningslova § 25 kan gis etter særskilt søknad fra elva nedstrøms Fjellhaugvatnet forblir også uen­ konsesjonæren etter at krav om skjønn er fremsatt. dret, med unntak av at overløpene fra dammen i Fjellhaugvatnet blir noe sjeldnere. 4.4 Departementets merknader til vilkårene Inntaket av Fossabekken vil gi en liten reduk­ Post 6, Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv. sjon i inngrepsfri natur, men dette gjelder et mindre område som ikke står i kontakt med andre inn­ Miljøverndepartementet foreslår at ordet "forn­ grepsfrie områder. minner" i første punktum erstattes med "kulturmin­ Vannføringen nedstrøms inntaket av Fossabek­ ner" for å også omfatte nyere tid. Videre anmodes ken vil bli svært liten, noe som kan virke negativt på det om at bestemmelsens siste punktum fjernes, da landskapsopplevelsen. Totalt sett er reduksjonen i spørsmålet skal være avklart i forbindelse med kon­ landskapsopplevelsen likevel liten. sekvensutredningen. Olje- og energidepartementet slutter seg til Mil­ 4.3 Departementets vurdering jøverndepartementets merknader, og foreslår at vil­ kårene post 6 skal lyde: Bygging av nytt Blåfalli kraftverk og overføring av Fossabekken vil gi en bedre ressursutnyttelse av "Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans et allerede utbygd vassdrag. Bygging av kraftverket kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ vil føre til en betydelig økning av produksjon og ef­ det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse fekt, og en bedre utnyttelse av hele vassdraget ved av naturforekomster, landskapsområder, kultur­ mer optimal kjøring av produksjonen. minner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige Utbyggingens negative konsekvenser for natur eller historiske grunner eller på grunn av område­ og miljø er begrenset. Departementet kan heller nes naturskjønnhet eller egenart." ikke se at tiltaket vil få andre negative konsekvenser av betydning. Post 9, Kulturminner NVE anbefaler at det gis tillatelse til bygging av Blåfalli kraftverk og overføring av Fossabekken til Miljøverndepartementet og Hordaland fylkes­ driftstunnelen til kraftverket i samsvar med omsøk­ kommune påpeker at undersøkelsesplikten etter § 9 te planer. nå er oppfylt. To lokaliteter med tre automatisk fre­ Kvinnherad kommune og Hordaland fylkes­ dete kulturminner som kan bli direkte berørt av til­ kommune tilrår at det blir gitt konsesjon til den om­ taket. søkte utbygging. På denne bakgrunn foreslår Miljøverndeparte­ Miljøverndepartementet vil ikke frarå at det blir mentet at vilkårene post 9 endres til følgende: gitt konsesjon i samsvar med NVEs innstilling. Olje- og energidepartementet mener prosjektet "Konsesjonæren plikter i god tid før anleggs­ samsvarer godt med regjeringens mål om bedre ut­ start å innhente eventuell dispensasjon fra § 8, 1. nyttelse av allerede utbygde vassdrag. Departemen- ledd etter lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50. 218 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 34 og 35

Eventuelle vilkår for dispensasjon skal være oppfylt beitevatnet, overføring av Lingvang- og før tiltaket settes i gang." Tengesdalsvassdraget, overføring av Maldalsel­ Olje- og energidepartementet slutter seg til for­ va og Sagelva, og overføring av Reinsvatn N til slaget, og anser at bestemmelsen sammen med vil­ Øvre Sandvatn på de vilkår som er gjort rede for kårene post 6 ivaretar hensynet til kulturminner. i proposisjonen. Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Olje- og energidepartementet slutter seg for øv­ Saudefaldene gis tillatelse til erverv av bruksrett rig til NVEs merknader og kommentarer. til fallrettigheter for kraftutbygging i Saudafjel­ lene."

Olje- og energidepartementet Vedtaket var i samsvar Innst. S. nr. 274 (2002­ 2003) fra Energi- og miljøkomiteen. Denne innstil­ t i l r å r : lingen bygget på departementets tilråding i St.prp. nr. 55 (2002-2003) med unntak av at stedsnavnet Ne­ 1. I medhold av lov 24. november 2000 nr. 82 om dre Sandvatnet i forslag til vedtak i proposisjonen i vassdrag og grunnvann § 8 jf. § 25 gis Sunnhord­ stortingsvedtaket er benevnt som Indre Sandvatnet. land Kraftlag AS tillatelse til bygging av Blåfalli Rett stedsnavn er Nedre Sandvatnet. kraftverk – Vik i Kvinnherad kommune på de vil­ Stortinget sluttet seg til departementets tilrå­ kår som er inntatt i Olje- og energidepartemen­ ding vedrørende konsesjonsvilkår. tets foredrag av 20. juni 2003. Departementet bemerker at i tillatelsen etter 2. I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringsloven og vannressursloven vasdragsreguleringer gis Sunnhordland Kraft- inngår også tillatelse etter § 11 i lov om forurens­ lag AS tillatelse til overføring av Fossabekken til ning og om avfall. tilløpstunnelen til Blåfalli kraftverk – Vik på de Konsesjonssøknaden ble opprinnelig fremmet vilkår som er inntatt i Olje- og energideparte­ av Saudaprosjektet (selskap under stiftelse). Gjen­ mentets foredrag av 20. juni 2003. nom en avtale mellom Elkem ASA og Sunnhordland 3. I medhold av lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreig­ Kraftlag AS (SKL), er SKL gjennom en emisjon blitt ning av fast eigedom § 2 nr. 51 gis Sunnhordland eier av 15 prosent av aksjene i Aktieselskabet Sau­ Kraftlag AS tillatelse til ekspropriasjon av nød­ defaldene som før dette var et heleid datterselskap vendig grunn og rettigheter til bygging av Blå­ av Elkem. SKLs fallrettigheter som inngår i utbyg­ falli kraftverk – Vik. gingen legges inn i AS Saudefaldene. På denne bak­ 4. I medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om foruren­ grunn er det Aktieselskabet Saudefaldene som skal sing og om avfall § 11 gis Sunnhordland Kraftlag meddeles de nødvendige tillatelser. AS tillatelse til bygging av Blåfalli kraftverk - Vilkårene for Aktieselskabet Saudefaldenes Vik. konsesjon får dermed følgende ordlyd: 5. I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 § 16 nr. 1 2. ledd gis Sunnhordland Kraftlag AS tila­ 1. Vilkår etter vassdragsreguleringsloven og vannres- telse til allmannastevning. sursloven for tillatelse for Aktieselskabet Saudefaldene til å foreta regulering og utbygging i Saudafjellene

1 35 Aktieselskabet Saudefaldene (Konsesjonstid) (Konsesjon for fortsatt regulering av Storelvvassdraget Konsesjonen gis for 60 år, men begrenset til den tid og videre kraftutbygging i Saudafjellene) leieforholdet mellom AS Saudefaldene og Statkraft SF varer. Kronprisregentens resolusjon 1. august 2003. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ Stortinget har i møte 18. juni 2003 fattet følgende dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ vedtak: sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ retning om de reviderte vilkår, jf. vassdrags­ "Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Sau­ reguleringsloven § 10, post 3, 1.ledd. defaldene gis tillatelse til fortsatt regulering av Konsesjonen kan ikke overdras. Storelvvassdraget på de vilkår som er gjort rede De utførte reguleringsanlegg eller andeler i for i St.prp. nr. 55 (2002-2003). Stortinget samtykker i at Aktieselskabet dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til Saudefaldene gis tillatelse til overføring av gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse Istjørna til Indre Sandvatnet, overføring av Skar­ med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge­ våna, Liabekken, Breikvamselva og Raundals­ ne. bekken til tilløpstunnelen til nytt Sønna H kraft­ Anleggene må ikke nedlegges uten stats­ verk, overføring av Slettedalselvi til Nyggjele­ myndighetenes samtykke. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 219 Nr. 35

2 For hver dag noen av disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- (Konsesjonsavgifter og næringsfond) taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr For den øking av vannkraften som innvinnes ved re­ 1 000. guleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra­ get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta­ 5 tens konsesjonsavgiftsfond kr 8,00 pr. nat.hk. Til (Erstatning til etterlatte) konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by­ kommuner som Kongen bestemmer kr 24,00 pr. Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om­ nat.hk. kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon­ Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et­ stemmer. terlatte en øyeblikkelig erstatning. Økingen av vannkraften skal beregnes på grunnlag av den øking av vannføringen som regule­ 6 ringen antas å ville medføre utover den vannføring (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ året. traktører og andre som har med anleggsarbeidet og Ved beregningen av økingen forutsettes det at kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin­ turforekomster, landskapsområder, fornminner gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ øking av vannkraften avgjøres med bindende virk­ turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ ning av Olje- og energidepartementet. ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig­ Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert het underrettes i god tid på forhånd. som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses­ 7 loven kap. 7. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- tilsyn mv.) hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og Når det gjelder næringsfond for kommunene vi­ senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som ses det til utbyggingsavtaler med Sauda kommune, omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ Odda kommune og Suldal kommune. bundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond dan­ Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ ner ett og samme fond særskilt for hver kommune taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ som etter nærmere bestemmelse av kommunesty­ regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ ret skal anvendes til fremme av næringslivet i kom­ leggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene munen. Vedtekter for fondet skal godkjennes av fyl­ er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- kesmannen. lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. 3 Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ (Kontroll med betaling av avgift mv.) logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et­ best mulig. ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel­ Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om se av kraft, jf. post 19 kan med bindende virkning planene for anleggsveger, massetak og plassering fastsettes av Olje- og energidepartementet. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ 4 rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Byggefrister mv.) denne post. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen særlige omstendigheter kan fristene forlenges av må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på anlegg eller del av anlegg er satt i drift. grunn av særlige forhold (vis major), streik eller Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ lockout har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det 220 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 35 kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe V for anlegget. Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konse­ Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ sjonæren å innbetale et årlig beløp på kr 50 000 til dre uten NVEs samtykke. Sauda kommune og kr 10 000 til hver av kommune­ NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring ne Suldal og Odda til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. av plikter i henhold til denne posten. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som lo­ ven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt 8 skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommu­ (Naturforvaltning) nestyret. Med hensyn til tiltak som kommer frilufts­ I livet til gode, skal beløpet nyttes etter nærmere be­ stemmelse gitt av DN. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) VI a. å sørge for at forholdene i de berørte vassdrage­ ne og delene av vassdrag er slik at de stedegne Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til fiskestammene i størst mulig grad oppretthol­ ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ der naturlig reproduksjon og produksjon og at leggstiden. de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig forekommende plante- og dyrepopula­ sjoner forringes minst mulig, VII b. å kompensere for skader på den naturlige re­ Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med kruttering av fiskestammene ved tiltak, overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdragene opprettholdes og at overføringer gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ utformes slik at tap av fisk reduseres, næren. d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. 9 e. å bekoste og utføre tiltak som kalking av berørte hovedelver eller sideelver for å forhindre forsur­ (Automatisk fredete kulturminner) ning på utbyggingsstrekningene. Det forutset­ Konsesjonæren plikter god tid før anleggsstart å un­ tes at omkostningene ved tiltaket står i rimelig dersøke om nye tiltak berører automatisk fredete forhold til nytten. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ II turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om for at forholdene for plante- og dyrelivet i området dispensasjon fra den automatiske fredningen etter som direkte eller indirekte berøres av reguleringe­ kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. ne forringes minst mulig og om nødvendig utføre Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ kompenserende tiltak. ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ III me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge kommunens kulturminneforvaltning med det sam- for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket området som berøres direkte eller indirekte av an­ kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren­ Konsesjonæren plikter innen rimelig tid og se- de tiltak og tilretteleggingstiltak. nest innen 5 år, dersom vedkommende kulturmin­ nemyndighet ikke forlenger fristen, å oppfylle oven­ IV nevnte lovs §§ 8 og 9 i områder som berøres av tid­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse ligere foretatte reguleringer. Program og budsjett av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste for det arkeologiske arbeidet skal da utformes un­ naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs­ der hensyn til at denne delen av konsesjonen er en undersøkelser i de områdene som berøres av regu­ fornyelse som ikke medfører nye inngrep. Dersom leringene. Dette kan være arkiveringsundersøkel­ det ikke foreligger særlige forhold som tilsier noe ser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fel­ annet, skal undersøkelsene avgrenses til områder lesfinansiering av større undersøkelser som omfat­ som er direkte berørt av tiltaket og søkes holdt på et ter områdene som direkte eller indirekte berøres av rimelig økonomisk nivå. Kostnader knyttet til gjen­ reguleringene. nomføringen av det arkeologiske arbeidet, her­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 221 Nr. 35 under nødvendige for- og etterarbeider, bæres av til­ 13 takshaver, jf. kulturminneloven § 10. (Rydding av reguleringssonen) Undersøkelser og eventuelle utgravinger skal foretas i den tiden magasinene likevel er nedtappet. Neddemmede områder skal ryddes for trær og bus­ Konsesjonæren må varsle kulturminneforvaltnin­ ker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at gen i god tid før nedtappingen av magasinene. stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, mak­ simalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på snøbar 10 mark. Avfallet fjernes eller brennes. Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, (Forurensning mv.) skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og mere bestemmelse: energidepartementet pålegge ytterligere rydding. – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re­ med reguleringen er påkrevet av hensyn til for­ guleringen, skal den ryddes etter de samme ret­ urensningsforholdene i vassdraget. ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø­ Rydding av reguleringssonen skal være gjen­ kelser i berørte vassdragsavsnitt. nomført før første neddemming og bør så vidt mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i området. 11 Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med (Ferdsel mv.) dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og 14 kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ (Manøvreringsreglement mv.) leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, Vannslippingen skal foregå overensstemmende samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ med et manøvreringsreglement som Kongen på for­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som hånd fastsetter. konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ Viser det seg at slippingen etter dette reglement mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ medfører skadelige virkninger av omfang for all­ mentet treffer annen bestemmelse. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig de endringer i reglementet som finnes nødvendige. bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes før reglementet er fastsatt. 12 15 (Terskler mv.) (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) I de deler av vassdragene hvor inngrepene med­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av fører vesentlige endringer i vannføring eller vann­ Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. teriale til disposisjon for det offentlige. for å redusere skadevirkninger. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ godkjenner. synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte og energidepartementet pålegge konsesjonæren å la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ utgiftene forbundet med dette. ne er utført. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. 16 Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i (Merking av usikker is) vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. mister bæreevnen på grunn av reguleringene og Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ overføringene må merkes eller sikres etter nærme­ sjonæren. re anvisning av NVE. 222 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 35

17 Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ (Bryting av is) partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel. Konsesjonæren pålegges å bryte is i Saudafjorden Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ dersom utbyggingen fører til økt islegging med pro­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år blemer for skipstrafikken. av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ snittlig selvkost for et representativt antall vann­ 18 kraftverk i hele landet. (Etterundersøkelser) Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et­ betinget i denne post uten at vis major, streik eller terundersøkelser av reguleringens virkninger for lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med og energidepartementets bestemmelse å betale til tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, som skal foretas og hvem som skal utføre dem. med et påslag av 100 prosent. Det offentlige skal være berettiget til etter Olje- og energidepartemen­ 19 tets bestemmelse å overta driften av kraftverkene for eierens regning og risiko, dersom dette blir nød­ (Militære foranstaltninger) vendig for å levere den betingede kraften. Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan militære foranstaltninger for sprengning i krigstil­ tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel­ se eller erstatning for de herav følgende ulemper el­ 21 ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller (Luftovermetning) deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø­ relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor­ krigsøyemed. me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann 20 eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg ved anleggets senere drift at luftovermetning fore­ (Konsesjonskraft) kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et­ Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes­ ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar­ kommuner som kraftanleggene ligger i, inntil 10 tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el­ prosent av den for hvert vannfall innvunne øking av ler redusere problemene, herunder forsøk med hel vannkraften, beregnet etter reglene i vassdragsre­ eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere guleringsloven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og forde­ årsaken. ling avgjøres av Olje- og energidepartementet med grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige 22 elektrisitetsforsyning. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Staten forbeholdes rett til inntil 5 prosent av kraftøkningen, beregnet som i første ledd. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ gidepartementet til kontroll med overholdelsen av gi. de oppstilte vilkår. Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige for utgående ledninger eller fra konsesjonærens av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og settes av Olje- og energidepartementet. brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren Ved overtredelse av fastsatte bestemmelser gitt kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres i loven eller i medhold av loven, plikter konse­ ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ sjonæren etter krav fra Olje- og energi­ het. Kostnadene ved omforming og overføring av departementet å bringe forholdene i lovlig orden. kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens Krav kan ikke fremsettes senere enn 20 år etter ut­ apparatanlegg for utgående ledninger, betales av løpet av det kalenderår da arbeidet ble fullført eller den som tar ut kraften. tiltaket trådte i virksomhet. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak ne 2, 4, 14, 20, og 22 kan medføre at konsesjonen varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ trekkes tilbake i samsvar med bestemmelsene i skes benyttet og brukstidens fordeling over året. vassdragsreguleringsloven § 12, post 21. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 223 Nr. 35

For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses­ nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ loven kap. 7. satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er Når det gjelder næringsfond for kommunene vi­ fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ ses det til utbyggingsavtaler med Sauda kommune, legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ Odda kommuner og Suldal kommune. og energidepartementet kan justere beløpene hvert Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond dan­ 5. år. ner ett og samme fond særskilt for hver kommune som etter nærmere bestemmelse av kommunesty­ 23 ret skal anvendes til fremme av næringslivet i kom­ munen. Vedtektene for fondet skal være undergitt (Tinglysing) godkjennelse av fylkesmannen. Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan 3 bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tingly­ (Kontroll med betaling av avgift mv.) ses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et­ forpliktelser. ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå­ ende avgivelse av kraft, jf. post 11, skal med binden­ de virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje­ 2. Vilkår etter industrikonsesjonsloven for tillatelse for og energidepartementet. Aktieselskabet Saudefaldene til å erverve bruksrett til nødvendige fallrettigheter for kraftutbygging i Sauda- 4 fjellene (Byggefrister mv.) 1 Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ (Konsesjonstid) nens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Un­ der særlige omstendigheter kan fristene forlenges Konsesjonen gis for 60 år, men begrenset til den tid av Kongen. leieforholdet mellom AS Saudefaldene og Statkraft I fristene medregnes ikke den tid som på grunn SF varer. av særlige forhold (vis major), streik eller lockout Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ har vært umulig å utnytte. nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ For hver dag noen av disse fristene oversittes dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse­ 1000. sjonsloven § 5a, 1. ledd. Konsesjonen kan ikke overdras. 5 Anleggene må ikke nedlegges uten stats­ (Erstatning til etterlatte) myndighetenes samtykke. Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om­ kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon­ 2 sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og (Konsesjonsavgifter og næringsfond) energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et­ Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten terlatte en øyeblikkelig erstatning. på kr 8,00 pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom­ snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall 6 etter den foretatte utbygging kan frembringe med (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) den påregnelige vannføring år om annet og en årlig Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som traktører og andre som har med anleggsarbeidet og Kongen bestemmer på kr 24,00 pr. nat.hk., bereg­ kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ net på samme måte. turforekomster, landskapsområder, fornminner Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ stemmer. turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er underrettes. 224 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 35

7 Konsesjonæren plikter innen rimelig tid og se- (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, nest innen 5 år, dersom vedkommende kulturmin­ tilsyn mv.) nemyndighet ikke forlenger fristen, å oppfylle oven­ nevnte lovs §§ 8 og 9 i områder som berøres av tid­ Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og ligere foretatte reguleringer gjort i medhold av de senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som fornyede konsesjoner. Program og budsjett for det omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ arkeologiske arbeidet skal da utformes under hen­ bundet med dette dekkes av konsesjonæren. syn til at denne delen av konsesjonen er en fornyel­ Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ se som ikke medfører nye inngrep. Dersom det ikke taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ foreligger særlige forhold som tilsier noe annet, regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut­ skal undersøkelsene avgrenses til områder som er bygging. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene direkte berørt av tiltaket og søkes holdt på et rime- er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- lig økonomisk nivå. Kostnader knyttet til gjennom­ lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt føringen av det arkeologiske arbeidet, herunder driftsmessig stand. nødvendige for- og etterarbeider, bæres av tiltaks­ Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og haver, jf. kulturminneloven § 10. vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ Undersøkelser og eventuelle utgravinger skal logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir foretas i den tiden magasinene likevel er nedtappet. best mulig. Konsesjonæren må varsle kulturminneforvaltnin­ Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om gen i god tid før nedtappingen av magasinene. planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. 9 Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ rett over tipper og andre områder som trenges for å (Ferdsel mv.) gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ denne post. hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, anlegg eller del av anlegg er satt i drift. samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ sjonærens bekostning. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg­ kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min­ for anlegget. dre Olje- og energidepartementet treffer annen be­ Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ stemmelse. dre uten NVEs samtykke. 10 8 (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) (Automatisk fredete kulturminner) Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Konsesjonæren plikter god tid før anleggsstart å un­ Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ dersøke om nye tiltak berører automatisk fredete ke observasjoner som i det offentliges interesser fin­ kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis­ turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- posisjon for det offentlige. net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ dispensasjon fra den automatiske fredningen etter ne er utført. kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ 11 ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- (Konsesjonskraft) andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes­ har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil kommunens kulturminneforvaltning med det sam- 10 prosent av den gjennomsnittlige kraftmengden me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket som vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og for­ om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. deling avgjøres av Olje- og energidepartementet Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 225 Nr. 35 med grunnlag i kommunenes behov til den alminne­ eierens regning og risiko, dersom dette blir nødven­ lige elektrisitetsforsyning. dig for å levere den betingede kraften. Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan staten inntil 5 prosent av kraften, beregnet som i før­ tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. ste ledd. Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ 12 dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) gi. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ for utgående ledninger eller fra konsesjonærens gidepartementet til kontroll med overholdelsen av ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og de oppstilte vilkår. brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ settes av Olje- og energidepartementet. het. Kostnadene ved omforming og overføring av Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens ne 2, 4, 11 og 12 kan medføre at konsesjonen trek­ apparatanlegg for utgående ledninger, betales av kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i in­ den som tar ut kraften. dustrikonsesjonsloven § 26. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ skes benyttet og brukstidens fordeling over året. mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er skje med 2 års varsel. fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år og energidepartementet kan justere beløpene hvert av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ 5. år. snittlig selvkost for et representativt antall vann­ kraftverk i hele landet. 13 Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er (Tinglysing) betinget i denne post uten at vis major, streik eller lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor og energidepartementets bestemmelse å betale til anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2. statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som 3. Manøvreringsreglement for regulering av Storelvvass- hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, draget m.m. i Sauda, Suldal og Odda kommuner, Roga- med et påslag av 100 prosent. Det offentlige skal land og Hordaland fylker være berettiget til etter Olje- og energidepartemen­ (erstatter reglement gitt ved kgl.res. 15. juli 1966 og tets bestemmelse å overta driften av kraftverket for 11. juli 1986)

1. Reguleringer Naturlig Regulerings- Magasin vannstand Reguleringsgrenser Oppdemming Senkning høyde Øvre kote Nedre kote (kote) (m) (m) (m) (HRV) (LRV) Dyrskardvatnet ...... 1146,00 1155,00 1148,00 9,00 - 7,00 Steinatjørni...... 1150,40 - 1148,00 - 2,40 2,40 Øvre Sandvatnet ..... 1023,50 1030,00 1006,00 6,50 17,50 24,00 Nedre Sandvatnet ... 1002,80 1016,80 999,80 14,00 3,00 17,00 Svartavatnet N ...... 812,80 827,80 789,30 15,00 23,50 38,50 Holmavatnet...... 728,30 743,30 719,50 15,00 8,80 23,80 Finnflotvatnet...... 728,00 743,30 728,00 15,30 - 15,30 Førstavatnet ...... 612,80 616,80 582,80 4,00 30,00 34,00 Dalvatnet ...... 535,80 550,30 535,80 14,50 - 14,50 Botnavatnet N ...... 674,00 674,00 634,00 - 40,00 40,00 226 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 35

Naturlig Regulerings­ Magasin vannstand Reguleringsgrenser Oppdemming Senkning høyde Øvre kote Nedre kote (kote) (m) (m) (m) (HRV) (LRV) Berdalsvatnet...... 564,40 589,00 535,00 24,60 29,40 54,00 Steinavatnet...... 1047,00 1050,00 1041,50 3,00 5,50 8,50 Slettedalsvatnet ...... 424,00 475,00 429,00 51,00 - 46,00 Storlivatnet ...... 240,65 253,15 240,65 12,50 - 12,50 Helgedalsvatnet ...... 797,00 812,00 796,50 15,00 0,50 15,50 Fetavatnet...... 474,60 486,50 473,50 11,90 1,10 13,00 Hattaløfttjern...... 484,40 486,50 485,00 2,10 - 1,50 Reguleringsgrensene skal markeres med faste Avløpet fra Nedre Fjellvatnet (19,7 km2) overfø­ og tydelige vannstandsmerker som det offentlige res til Finnflotvatnet /Holmavatnet og kan magasi­ godkjenner. neres der. Høydene refererer seg til Statens Kartverks Avløpene overført til Holmavatnet og avløpene høydesystem. fra Nyggjelebeitevatnet (9,3 km2) og Holmavatnet (24,1 km2), til sammen 144,1 km2, overføres gjen­ nom Dalvatn Ø kraftverk til Dalvatnet og kan maga­ 2. Overføringer sineres der. Avløpet fra elv ved Breiborg (15,1 km2) overfø­ 2 Avløpet fra Dyrskardvatnet (4,6 km ) overføres til res til Førstavatnet og kan magasineres der. Steinatjørnane. Avløpene overført til Førstavatnet og avløpene Avløpet fra Istjørna (2,3 km2) overføres til Nedre fra Førstavatnet (6,2 km2), til sammen 21,3 km2, Sandvatnet. overføres til Dalvatnet og kan magasineres der. Av­ Avløpet fra Steinavatnet (4,2 km2) overføres til løpene kan også overføres til Slettedalsvatnet for Slettedalselva. magasinering der. Avløpene fra Helgedalsvatnet (11,2 km2) og Hel­ Avløpene fra Maldalselva (7,9 km2) og Sagelva gedalselva (2,7 km2), til sammen 13,9 km2, overføres (16,3 km2), til sammen 24,2 km2, tas inn på tilløps­ til Austerheimsdalen. tunnelen til Sønnå H kraftverk og kan magasineres Avløpene overført til Austerheimsdalen og avlø­ i Dalvatnet. pet fra Annanutvatnet (6,1 km2), til sammen 20,0 Avløpene fra Grunnavatnet (34,9 km2) og Ten­ km2, overføres via Fetavatnet til Slettedalsvatnet og gesdalselva (8,6 km2), til sammen 43,5 km2, tas inn kan magasineres i Fetavatnet/Slettedalsvatnet. på tilløpstunnelen til Sønnå H kraftverk og kan ma­ Avløpet fra Fetavatnet, (17,3 km2)) overføres til gasineres i Dalvatnet. 2 Slettedalsvatnet og kan magasineres der. Avløpene fra Skarvåna (1,9 km ), Liabekken (1,8 2 2 Avløpet fra Øvre Lona (1,1 km2) overføres til km ), øvre del av Breikvamselva (6,7 km ) og øvre 2 Slettedalsvatnet og kan magasineres der. del av Raundalsbekken (2,0 km ), til sammen 12,4 2 Avløpene overført til Slettedalselva og Slette­ km , tas inn på tilløpstunnelen til Sønnå H kraftverk dalsvatnet og avløpene fra Botnavatnet (17,2 km2), og kan magasineres i Dalvatnet. 2 Avløpene fra nedre del av Breikvamselva (0,6 Berdalsvatnet (16,6 km ) og Slettedalsvatnet (75,2 2 2 2 2 km ) og nedre del av Raundalsbekken (0,6 km ), til km ), til sammen 151,4 km overføres gjennom Stor­ 2 livatn kraftverk til Storlivatnet og kan magasineres sammen 1,2 km , tas inn på tilløpstunnelen til Sønnå L kraftverk og kan magasineres i Storlivatnet. der. Avløpene overført til Dalvatnet og avløpet Dal­ Avløpet fra Slettedalselvi i Brattlandsdalen (10,8 vatnet (4,6 km2), til sammen 250,1 km2 overføres til km2) overføres til Nyggjelebeitevatnet som drene­ Saudafjorden gjennom Sønnå H kraftverk. rer til Holmavatnet og kan magasineres der. Avløpene overført til Storlivatnet og avløpet fra 2 Avløpet fra Reinsvatnet N (2,8 km ) overføres til Storlivatnet (19,0 km2), til sammen 171,6 km2 over­ Øvre Sandvatnet. føres til Saudafjorden gjennom Sønnå L kraftverk. Avløpene overført til Steinatjørnane og Øvre og Nedre Sandvatnet, og avløpene fra Øvre Sandvatnet (29,7 km2), Nedre Sandvatnet med Steinstjørna 3. Restriksjoner på manøvreringen (16,2 km2), Svartavatnet N (20,2 km2) og Svarthøl Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdra­ (4,4 km2), til sammen 80,2 km2, overføres til Holma­ gets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene vatnet og kan magasineres der. og overføringsstedene så vidt mulig ikke økes. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 227 Nr. 35 og 36

Fra Storlivatnet skal det slippes 3 m³/s i perio­ te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette den 1. mai – 30. september og 1 m³/s resten av året. de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Etter pålegg fra fylkesmannen i Rogaland kan det Forandringer i reglementet kan bare foretas av tappes ytterligere inntil 10 mill. m³ pr. år for å bidra Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til fiskeoppgang i Storelva. til å uttale seg. Fra inntaket i Sagelva i Sauda kommune skal det Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet slippes en minstevannføring i perioden 1. mai – 30. avgjøres av Olje- og energidepartementet. september som fører til at vannføringen målt ved Tjelmen blir 300 l/s. Resten av året skal det slippes Olje- og energidepartementet en minstevannføring som fører til at vannføringen målt ved Tjelmen blir 105 l/s. t i l r å r: Fra sperredammen i Tengesdalselva skal det slippes en minstevannføring på 100 l/s i perioden 1. I medhold av vassdragsreguleringsloven av 14. 1. mai – 30. september og 50 l/s resten av året. desember 1917 nr. 17 gis Aktieselskabet Saude­ Fra inntaket i Lingvangselva skal det slippes en faldene ny konsesjon for fortsatt regulering av minstevannføring på 450 l/s i perioden 1. mai – 30. Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i september og 190 l/s resten av året. Saudafjellene. For pålegg om minstevannføring gjelder at der­ 2. I medhold av lov om erverv av vannfall, berg­ som naturlig vannføring ved stedene det skal slip- verk og annen fast eiendom mv. (industrikonse­ pes minstevannføring fra ikke er tilstrekkelig til å sjonsloven) av 14. desember 1917 nr. 16, gis Ak­ tieselskabet Saudefaldene tillatelse til erverv av oppfylle fastsatt krav til minstevannføring, slippes bruksrett til fallrettigheter for kraftutbygging i den naturlige vannføringen. Saudafjellene. Vannstanden i Fetavatnet skal i perioden 15. juni 3. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av - 30. september holdes mellom HRV og HRV –1,5 m. 24. november 2000 nr. 82 § 8 jf. § 25, gis Aktie- Alle vannstandsendringer i denne perioden skal selskabet Saudefaldene tillatelse til bygging av skje varsomt med mindre formålet er å forebygge kraftverk i Saudafjellene. eller redusere flommer. 4. I medhold av lov om oreigning av fast eigedom Vannstanden i Holmavatnet skal i perioden 1. fe­ av 23. oktober 1959 nr. 3 § 2 første ledd nr. 51, gis Aktieselskabet Saudefaldene tillatelse til ek­ bruar - 1. april holdes mellom HRV og HRV –10,0 m. spropriasjon i forbindelse med kraftutbygging i Vannstanden i Slettedalsvatnet skal i perioden Saudafjellene. 15. juli - 15. september holdes mellom HRV og HRV 5. Det fastsettes manøvreringsreglement for regu­  10,0 m dersom tilsigsforholdene tillater dette. leringen i samsvar med det inntatte forslag i Dersom dette ikke kan oppnås pga. sviktende til­ foredraget. sigsforhold, arbeid med reguleringsanleggene, el­ ler utenforliggende forhold, skal Sauda kommune Tillatelsene gis på de vilkår som er tatt inn i Olje­ orienteres skriftlig og holdes løpende orientert om og energidepartementets foredrag av 1. august forholdet. 2003. Bestemmelsene om magasinvannstander gjel­ der så langt de ikke kommer i strid med bestemmel­ sene om minstevannføringer. Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverks­ 36 Nome kommune eiers behov. (Konsesjon iht. industrikonsesjonsloven § 36 i forbindel- 4. se med fusjon mellom Bø og Sauherad Energi AS og Nome Energi AS (Midt-Telemark Energi AS)) Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres av is eller lignende og at reguleringsanleggene til Olje- og energidepartementets samtykke 12. august enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over 2003. manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det “Det vises til Deres brev av 29. april 2003, der De på forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, vegne av Nome kommune søker om konsesjon for snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- erverv av 40 prosent av aksjene i Bø og Sauherad lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu­ Energi AS. Videre vises det til Deres brev av 23. mai lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. 2003. I følge det opplyste erverver Nome kommune aksjeposten som ledd i fusjonen av Bø og Sauherad 5. Energi AS og Nome Energi AS, hvor Bø og Sauhe­ Viser det seg at slippingen etter dette reglementet rad Energi AS er det overtakende selskap. Det er vi­ medfører skadelige virkninger av omfang for all­ dere opplyst at Bø og Sauherad Energi AS endrer menne interesser, kan Kongen uten erstatning til navn til Midt-Telemark Energi AS ved fusjonens sel­ konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- skapsrettslige gjennomføring. I det følgende benyt­ 228 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 36 og 37 tes imidlertid benevnelsen Bø og Sauherad Energi II AS. Olje- og energidepartementet finner at Bø og Sauhe­ Aksjeervervet er konsesjonspliktig da Bø og rad Energi AS' erverv av bruksrett til de omsøkte Sauherad Energi AS innehar rettigheter som omfat­ vannfall er i tråd med de retningslinjer som i Ot.prp. tes av lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikon­ nr. 31 (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra konse­ sesjonsloven) kap. I. sjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde Bø og Sauherad Energi AS fikk ved eget brev av ledd. Det legges i den forbindelse særlig vekt på at d.d. unntak fra konsesjonsbehandling og fortrinns- bruksretten ble etablert i forbindelse med opprettel­ rett i forbindelse med erverv av bruksrett til vannfall sen av et kommunalt eid aksjeselskap hvor de to utnyttet ved Oterholt kraftverk. Departementet for­ kommunene Bø og Sauherad slo sammen sin virk­ beholdt seg i vedtaket blant annet rett til å konse­ somhet innen energiforsyning. sjonsbehandle bruksrettigheten og å benytte for­ Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo­ trinnsrett til denne ved enhver fremtidig aksjeover­ nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft­ dragelse i Bø og Sauherad Energi AS. ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo­ Departementet kan ikke se at Nome kommunes ven. erverv av 40 prosent av aksjene i Bø og Sauherad Departementet er oppmerksom på at fremtidige Energi AS som omsøkt gjør det nødvendig å benytte salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter de i dagens vedtak om unntak fra konsesjonsplikt industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til og fortrinnsrett oppstilte vilkår. at eierforholdene i selskapene endres slik at de ikke I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember gi unntaket. 1996, gis Nome kommune konsesjon for erverv av Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven 40 prosent av aksjene i Bø og Sauherad Energi AS. § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen. fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal mel- En gjør oppmerksom på at det i og med dette des til konsesjonsmyndighetene. Departementet vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med­ forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.” fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet, å konse­ sjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter sel­ skapet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 fjerde ledd. Departementet forbeholder seg også retten til, ved enhver fremtidig overdragelse av ak­ 37 Bø og Sauherad Energi AS sjer i selskapet eller overdragelse av de omsøkte ret­ tigheter, å gjøre fortrinnsrett gjeldende. (Unntak fra forkjøpsrett og konsesjonsplikt for bruksrett Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 i Bøelva i henhold til industrikonsesjonsloven § 1 fjerde om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ ledd) dom § 1 fjerde ledd gis Bø og Sauherad Energi AS Olje- og energidepartementets samtykke 12. august unntak fra konsesjonsplikt og fortrinnsrett for er­ 2003. verv av bruksrettighet som omsøkt i brev av 29. april 2003. I Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig Det vises til Deres brev av 29. april 2003, der De på aksjeoverdragelse i Bø og Sauherad Energi AS skal vegne av Bø og Sauherad Energi AS søker om unn­ meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen­ tak fra forkjøpsrett og konsesjonsplikt i henhold til tet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjons­ fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet, å konse­ loven) i forbindelse med erverv av bruksrettigheter sjonsbehandle bruksrettigheten som ved dette ved­ til Bø kommunes vannfall som utnyttes i Oterholt tak unntas fra konsesjonsbehandling. Departemen­ kraftverk. tet forbeholder seg også retten til, ved enhver frem­ Ervervet av bruksrettigheten til vannfallene er tidig overdragelse av aksjer i selskapet eller over­ konsesjonspliktig i henhold til industrikonsesjons­ dragelse av den omsøkte rettighet, å gjøre fortrinns­ loven kap. I. I følge søknaden ervervet Bø og Sauhe­ rett gjeldende. rad Energi AS bruksretten til vannfallene allerede i Nyemisjon av aksjer i selskapet, for eksempel i 1991 i forbindelse med etableringen av det kommu­ forbindelse med fusjon med andre selskaper, vil bli nalt eide aksjeselskapet. Det ble ikke den gang søkt behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i om konsesjon eller unntak fra konsesjonsplikt i for­ forhold til de vilkår departementet har satt. bindelse med ervervet av rettigheten. Departemen­ Det gjøres oppmerksom på at nærværende ved­ tet antar at unnlatelsen av å søke konsesjon beror på tak kun omfatter de omsøkte rettigheter som utnyt­ en inkurie fra selskapets side. tes ved Oterholt kraftverk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 229 Nr. 37 og 38

Ved eget brev av 29. april 2003 søker De på veg- dragsreguleringer (vassdragsreguleringslo­ ne av Nome kommune om konsesjon etter industri­ ven) for bygging av kraftanlegget. konsesjonsloven § 36 for erverv av 40 prosent av ak­ – Lov av 29. juni 1990 nr. 15, § 3-1, om produk­ sjene i Bø og Sauherad Energi AS i forbindelse med sjon, omforming, overføring, omsetning og fusjon av Bø og Sauherad Energi AS og Nome Ener­ fordeling av energi m.m. (energiloven), for gi AS. Departementet har i eget brev av d.d. meddelt bygging og drift av elektriske anlegg i kraft­ stasjon og produksjonslinje. at det omsøkte aksjeerverv ikke nødvendiggjør – Lov av 23. oktober 1959, nr. 3, om oreigning bruk av de i dette vedtak oppstilte vilkår. av fast eigedom, for eventuell ekspropria­ Departementet ber om at det oversendes konse­ sjon av nødvendige rettigheter for bygging sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat av kraftanlegget og produksjonslinje. slik at konsesjonsregistrene blir ajourført.” Bygging av kraftverket kan gjennomføres på ca. 2 år etter at alle konsesjoner er gitt og et­ ter at vedtak om investering er gjort. ...” 38 Grunnåi Kraftverk AS Frå søknaden med KU refererer vi : (Tillatelse til bygging av Grunnåi kraftverk i Grunn- åivassdraget i Seljord kommune i Telemark) ”Innledning Kongelig resolusjon 15. august 2003. Utbygger Grunnåi Kraftverk AS eies av Skiensfjordens 1. Innledning kommunale kraftselskap (SKK Energi AS), Vest-Telemark kraftlag (VTK), Veidekke ASA Grunnåi Kraftverk AS har søkt om konsesjon til å og grunneiere i prosjektområdet. Grunnåi Kraft­ bygge Grunnåi kraftverk i Grunnåivassdraget. verk AS ønsker å utnytte deler av vannressurse­ Grunnåivassdraget er en del av Skiensvassdraget. ne i Grunnåi, Seljord kommune, Telemark. For­ Det omsøkte kraftverket er et elvekraftverk som vil deling av eierandeler i Grunnåi kraftverk er utnytte fallet i den delen av Grunnåivassdraget som SKK 55%, VTK 15%, grunneiere 15% og Veidek­ består av et trangt gjel over en strekning på 2-3 kilo­ ke 15%. Utbygger har god kompetanse på drift meter. Den berørte elvestrekningen ligger i sin hel- av kraftanlegg og distribusjon av kraft. het i Seljord. Grunnåi Kraftverk AS eies av Skagerak Kraft AS, Vest-Telemark Kraftlag AS, Veidekke ASA Planleggings- og saksbehandlingsprosessen og grunneiere i prosjektområdet. Selskapet regnes Utnyttelse av vannressursene i Grunnåi har som offentlig etter industrikonsesjonsloven. vært vurdert i Samlet plan og verneplansam­ menheng. Ved stortingsbehandlingen av Verne- 2. Søknaden og NVEs innstilling plan III i 1986 ble det besluttet å vurdere Grunn­ åi i Samlet plan. Først ble alternativ A med inn­ NVE har mottatt følgende søknad datert 21.09.2001: tak 675 moh. i Grunnåi og overføring av vannet i en 10 km lang tunnel til Sundsbarm kraftan­ ”Grunnåi kraftverk søker herved om konsesjon legg utredet. Alternativ A ble plassert i kategori for bygging av Grunnåi kraftverk i Seljord kom­ II gruppe 9 i Samlet plan, dvs. et prosjekt som mune i Telemark. ikke kan konsesjonsbehandles nå. Det omsøkte anlegget er nærmere spesifi­ Deretter ble alternativ B med inntak 575 sert i vedlagte utbyggingsplan, og er tatt med i moh. og eget kraftverk i Grunnåi utredet i Sam­ forhåndsmelding av juni 1999. Program for kon­ let plan. Dette alternativet berører kun ca. 2,7 sekvensutredning (KU) ble gitt av NVE i brev km av Grunnåi og gjennomgikk administrativ datert 11.12.2000. behandling i Samlet plan som ble avsluttet i 1998 Søker er Grunnåi kraftverk AS, som eies av med plassering i kategori I gruppe 1. Plassering Skiensfjorden kommunale kraftselskap (SKK i kategori I betyr at det kan søkes om konsesjon Energi AS, Vest Telemark Kraftlag (VTK), Vei­ (tillatelse) for utbygging. Som en del av Samlet dekke ASA og grunneiere i prosjektområdet. plan behandlingen betalte utbygger utrednin­ Grunnåi Kraftverk AS ønsker å utnytte deler av ger utført av Norsk institutt for naturforskning vannressursene i Grunnåi til kraftproduksjon, (NINA) som skulle gi tilstrekkelig dokumenta­ og skal eie og ha konsesjon for den omsøkte ut­ sjon for senere melding, konsesjonssøknad og byggingen. konsekvensutredning (KU). Opplegg for disse Det blir søkt om følgende: utredningene ble utarbeidet med innspill fra – Lov av 24. november 2000, nr. 82, om vass­ Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Tele­ drag og grunnvann (vannressursloven), § 8, mark. for bygging av kraftanlegget. Tiltaket har en størrelse som krever mel­ – Lov av 14. desember 1917, nr. 16, om erverv ding og konsekvensutredning etter plan- og av vannfall, bergverk og annen fast eiendom bygningsloven (MD 1996, 1999). I juni 1999 pre­ (ervervsloven), for erverv av vassdraget. senterte Grunnåi Kraftverk AS en melding om – Lov av 14. desember 1917, nr. 17, om vass- utbyggingsplaner for Grunnåi kraftverk. Mel­ 230 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

ding og tilhørende informasjonsbrosjyre ble Installert effekt ...... 15 MW sendt på høring, og det ble holdt et offentlig in­ Sommerproduksjon ...... 27,7 GWh formasjonsmøte i Seljord. På grunnlag av mel­ dingen og innkomne høringsuttalelser fastsatte Vinterproduksjon...... 24,7 GWh Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Årlig produksjon ...... 52,4 GWh/år et utredningsprogram i november 2000 (NVE Brukstid ...... 3 490 timer/år 2000). Byggetid...... 2 år På bakgrunn av fastsatt utredningsprogram presenterer nå Grunnåi Kraftverk AS en konse­ Utbyggingskostnad ...... 97,7 mill.kr sjonssøknad med konsekvensutredning. Søkna­ Utbyggingspris...... 1,86 kr/kWh den med tilhørende informasjonsbrosjyre vil bli sendt på høring, og det vil bli arrangert et offent­ Adkomst lig møte i Seljord. NVE vil etter høringsrundene Hovedadkomst til kraftstasjonen blir via eksiste­ lage sin innstilling på bakgrunn av søknaden rende vei på sydsiden av Grunnåi fra avkjøring med KU og uttalelsene til disse. NVE vil i sin til E134. En opprusting av veien må foretas, og innstilling vurdere de samfunnsmessige forde­ det må bygges bro over elva for adkomst til lene opp mot ulempene. Olje- og energideparte­ kraftstasjonen. Strekningen fra avkjøringen ved mentet Olje- og energidepartementet sender så E134 til portalen for kraftstasjonen er ca. 1 km. NVE sin innstilling på høring til berørte departe­ For adkomst til inntaksområdet benyttes ek­ ment, direktorat og kommuner. På bakgrunn av sisterende vei opp Grunningsdalen. Herfra må NVE sin innstilling og uttalelsene til den, frem­ eksisterende skogsbilvei utbedres over en mer Olje- og energidepartementet saken for Re­ strekning på ca. 600 m og ny adkomstvei på ca. gjeringen. 600 m frem til inntaket bygges i lett skogster­ reng. Beskrivelse av tiltaket og planer for gjennom­ føring Tipp og riggområder Beliggenhet Det vil bli tatt ut ca. 56.000 m³ fast fjell tilsvaren­ Grunnåivassdraget ligger i hovedsak i Seljord de ca. 90.000 m³ løse steinmasser. kommune, Telemark, og er en del av Skiens­ Seljord kommune har sagt seg interessert i vassdraget. Grunnåi har sitt utspring i Slåkå­ å overta tunnelmassene. Ca. 40.000 m³ av mas- vatn, som ligger i Hjartdal kommune på vann­ sene er planlagt lagt ut som oppfyllingsmasser skillet mellom Seljord og Hjartdal. Fra Slåkåvatn ved industriområdet ved Århusmoen, på vestsi­ følger Grunnåi Grunningsdalen i sørvestlig ret­ den av riksveien. Resten av massene vil bli lagt ning med avløp i Vallaråi i Flatdal, ca. 1 km ned­ ut som midlertidig deponering på to andre om­ strøms Flatsjø. Grunnåi renner med moderat råder regulert til tippområder i nærheten, dvs. fall i åpent terreng de første ca. 6 km fra Slåkå­ tipp Århus og tipp Prestårhus, henholdsvis vatn. Deretter en strekning på 2-3 km med stør­ ca. 1,0 og ca. 2,8 km fra Århusmoen. re fall i et trangt og vanskelig tilgjengelig gjel. På den nederste strekningen, ca. 1 km, renner elva Inntaksdam flatt til samløpet med Vallaråi. Vallaråi renner ut i Seljordvatnet som videre renner ut i Norsjø via Det vil bli bygget en enkeltkrum betongbuedam Bøelva. med en maksimal høyde på ca. 10 m og en leng­ Kraftverket vil utnytte fallstrekningen i det de i toppen på ca. 30 m. Dammen vil bli konstru­ trange gjelet. Anlegget vil bli lite synlig fordi ert med overløp. Denne damtypen er vurdert til vannveien går i tunnel med kraftstasjon i fjell. å være best egnet på grunn av topografi og Inntaket vil ligge ca. 6,5 km nedstrøms Slåkå­ grunnforhold på damstedet. I tilslutning til dam- vatn. Avløpet går ut i Grunnåi like oppstrøms det men bygges et inntak med inntaksrist, luke og nedre flate elvepartiet som renner ut i Vallaråi. lukehus. En kort tunnel på ca. 50 m bygges som Den berørte elvestrekning ligger i sin helhet i omløp til bruk i byggetiden, og vil bli benyttet Seljord kommune. som bunntappeløp med luke. For adkomst til inntaket og skogsterrenget på andre siden blir Teknisk plan det laget en enkel adkomstbro over elva. Inn­ taksdammen vil demme ned ca. 7,5 da. Eventu­ Tabell: Tekniske data for utbyggingen. elt masseoverskudd i forbindelse med bygging Nedslagsfelt...... 64,5 km2 av inntaket vil arronderes i nærområdet. Midlere årlig avrenning ...... 2,62 m³/s 82,6 mill.m³/år Vannvei Inntak (kote) ...... 575 Fra inntaket føres vannet via en trykksjakt med Avløp (kote)...... 180 lengde ca. 200 m og tverrsnitt ca. 7 m², og videre Brutto fallhøyde ...... 395 m gjennom en ca. 20 m² trykktunnel med helning 1:6 ca. 1,5 km ned til kraftstasjonen. Fra kraftsta- Antall aggregater ...... 1 sjonen plassert ca. 500 m inne i fjellet går det en Maks turbinslukeevne...... 4,5 m³/s avløpstunnel med lengde 500 m og tverrsnitt 20 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 231 Nr. 38 m² med avløp for vannet på ca. kote 180. Paral­ Inntaksdammen vil demme ned et areal på 5 lelt med avløpstunnelen går adkomsttunnelen - 7 da. Området består i all hovedsak av gran- med tilnærmet lik lengde og tverrsnitt. Tunnel­ skog på morenegrunn. systemet i vannveien vil ha et så stort tverrsnitt Kraftstasjonsområdet med adkomst og på­ at det blir minimale falltap. Fjellgrunnen består hugg vil ikke båndlegge arealer utenom en kor­ i all hovedsak av kvartsitt og forholdene anses tere kanal i forlengelsen av avløpstunnelen. Are­ som gode sett i forhold til planlagt prosjekt med alet mellom elva og påhugget kan vanskelig be­ vannvei og kraftstasjon i fjell. Fjelloverdeknin­ nyttes til noe produktivt. gen er god og det er ikke vannuttak i området Den 600 m lange adkomstveien frem til inn­ som kan bli berørt av planlagt prosjekt. taket vil båndlegge et areal på ca. 3 da. Denne adkomstveien vil lette fremtidig skogsdrift i om­ Kraftstasjon rådet. Kraftstasjonen er plassert inne i fjellet med ad­ Kabelgrøften fra tunnelpåhugget til Seljord komst via egen adkomsttunnel. I kraftstasjonen transformatorstasjon på ca. 7 km vil stort sett lig- er det tenkt plassert en fem-strålers vertikal Pel­ ge i båndlagte områder langs eksisterende vei­ tonturbin med installert effekt på ca. 15 MW og traseer. 4,5 m³/s slukeevne. Aggregatet muliggjør drift Arealene omfatter ikke produktiv jordbruks­ ned mot 0,7 m³/s, noe som gir en god utnyttelse grunn, men består i det vesentlige av granskog av vannet selv ved små vannføringer. Transfor­ på morenegrunn. matoren plasseres i egen beskyttet nisje i stasjo­ nen hvorfra kabler legges i egen grøft/betong- Hydrologi og flommer kulvert ut adkomsttunnelen. Nedslagsfelt Linjebygging Nedslagsfeltet til Grunnåi kraftverk er 64,5 km² Som anleggskraft vil det bli bygget en kort 22 og strekker seg inn i Lifjellområdet mot nord­ kV kabel fra eksisterende linje ved Århusmoen øst. Se kart over nedslagsfelt i vedlegg A. til tunnelpåhugget, og senere ført inn til kraftsta­ sjonen i fjell. Denne linjen vil ligge under VTKs Vannføringer områdekonsesjon i dag. Senere vil linjen kunne brukes som reservekraftforsyning. I henhold til NVEs “Avrenningskart over Nor­ Kraften fra Grunnåi kraftverk vil bli matet ge” varierer middelavrenningen i feltet fra 35 l/ inn på nettet i Seljord transformatorstasjon i skm² for de nedre deler av feltet til 45 l/skm² for Nordbygdi, med en ny nedgravd kabel på 22 kV øvre deler. Dette gir en middelavrenning på 40,6 over ca. 7 km lengde. Den nye kabeltraseen er l/skm² som tilsvarer en middelvannføring på beskrevet i vedlegg I. Signaler for fjernstyring 2,62 m³/s, eller 82,6 mill. m³/år for normalperi­ av Grunnåi kraftverk vil gå via kabel til Sunds­ oden 1930-60. Alminnelig lavvannføring er be­ barm kraftverk i samme trasé som høyspentka­ regnet til 0,21 m³/s (8 %). belen ca. 2 km. Verdier fra vannmerke 16.193 Hørte (1962- For betjening av luker og utstyr ved inntaket 90,95) er benyttet ved produksjonssimuleringer vil det bli fremført lavspentkabel fra Reinstaul i og hydrologiske fremstillinger. Vannmerket Grunningsdalen. Kabelen vil bli lagt i veitrase­ 16.156 Grunnåi har kort gyldighetsperiode, men en. Signaler til og fra inntaket vil gå trådløst. er benyttet for kontroll og viser godt samsvar. Se vedlegg B for typiske vannføringer ved Arealbruk inntak og avløp før og etter utbygging. Siden Planene for utbyggingen er som skissert i Sam­ prosjektet er et elvekraftverk uten magasin, vil let plan. kraftverket ta vann på inntil slukeevnen på 4,5 I og med at berørte grunneiere vil ha eierin­ m³/s hvis tilsiget er stort nok. teresser i Grunnåi kraftverk AS vil det trolig Om vinteren vil det kunne være tørt og elva ikke bli behov for erverv av grunn til kraftverk vil fryse til, slik at på vinterstid er det ikke ventet og dam. særlig endrede forhold. 232 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

Minstevannføring inntaksdammen og strekningen mellom inntak Det er ikke forutsatt slipping av minstevann. og avløp vil ha betydelig vannføring. Mellom inntaket og avløpet kommer det inn bekker som sikrer at elvestrekningen ikke blir Manøvreringsreglement tørr, slik at elvestrekningen like oppstrøms avlø­ pet til kraftstasjonen vil ha 11 % av vannføringen Siden kraftverket er et elvekraftverk, er det in- før utbygging. Det meste av restvannføringen gen regulering i form av magasin i prosjektet. kommer fra Deilebekken og Tjørnstaulbekken Kraftverket vil da kjøres med tilgjengelig vann­ på sørsiden ved Tangen. mengde til enhver tid. Se vedlegg B for vannfø­ Ved vannføring lavere enn turbinens virke­ ringsvariasjonene til et typisk år, hvor det frem­ område (fra 0 til ca. 0,7 m³/s) vil turbinen vanlig­ går at det kan forekomme overløp hele året, vis stoppes, og den naturlige vannføringen slip- men mest i april – mai og september – oktober. pes forbi inntaksdammen og man vil ha samme Vannstanden i magasinet vil typisk ligge like situasjon som før utbygging. Se persentilene i under overløpsterskelen (HRV), men kan regu­ vedlegg B, hvor det fremgår at medianverdien leres ned til LRV (kote 573) 2 m under HRV (ko­ for januar til mars er lavere enn 0,7 m³/s og sta­ te 575). sjonen vil stoppes. I situasjoner hvor turbinen må stoppes på Elektriske anlegg og overføringsledninger grunn av lite vannføring, vil vannet kunne gå i overløp over terskelen. I et slikt tilfelle vil det Koblings- og kontrollanlegg imidlertid ta noe tid før elvestrekningen fylles Apparatanlegg til 22 kV og kontrollutstyr plasse­ med vann, også i strekningen i Grunnåi mellom res i kraftstasjonen. Det vil bli anordnet automa­ avløpet og Vallaråi. Det er derfor vurdert at for å tisk start og stopp av aggregatet. Kontrollanleg­ unngå denne situasjonen med tørr vannstreng get vil bli tilpasset for fjernstyring fra Sunds­ at man kan åpne luka i dammen noe når en slik barm kraftverk i Seljord via nedgravd kabel. Alt situasjon nærmer seg, og man får dermed ingen elektroteknisk utstyr bygges etter dagens stan­ brå tørrlegging av elva mellom avløpet og Val­ dard og i henhold til gjeldende regelverk. Se en­ laråi. På vinterstid vil man til enhver tid søke å linjeskjema i vedlegg H. holde så jevn vannføring i stasjonen som mulig, for å unngå problemer med is og kjøving. Generator Generatoren får ytelse tilpasset turbinens mak­ simale effekt. Den blir utført som synkronmas­ Flomdata kin med egenmagnetisering, uavhengig av ek­ Det foreligger ikke flomberegninger for vass­ sternt nett. draget. Antatt størrelse på dimensjonerende flom er i størrelsesorden 80 m³/s. Anlegget har ingen særlig dempende virkning på flommer, og Transformator med slukeevne på 4,5 m³/s må det påregnes høy Transformatoren kobles mot generatoren i tra­ vannføring mellom inntak og avløp under flom. disjonell blokkopling, og grensesnittet mot net­ I nedbørsrike perioder vil det være overløp over tet vil bli på utgående skille- eller effektbryter, Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 233 Nr. 38 etter nærmere avtale med netteier og/eller an­ Kostnadsoverslag svarlig for drift av produksjonskabelen. Utbyggingskostnaden er oppjustert i forhold til Samlet plan i 1997 og Melding om utbyggings­ planer i 1999. Utbyggingskostnaden har tross Kraftledning prisstigning blitt noe lavere, noe som skyldes at Utgående 22 kV kabel føres i kabelgrøft i ad­ investeringsavgiften ikke lenger er tatt med i komsttunnel frem til nettstasjon ved portalbygg. kostnadsoverslaget. I anleggsperioden etableres egen kraftforsy­ ning fra VTKs 22 kV kraftledning ved Århusmo­ Tabell: Kostnader pr. 01.01.2001: en. Kabel fra eksisterende kraftledning føres Inntak ...... 4,0 mill. kr fram til egen koplingskiosk/nettstasjon i nær­ Driftsvannveier...... 25,0 mill. kr. het av tunnelportal. Kabel og nettstasjon vil bli drevet som en del av VTKs nett. Kraftstasjon (bygningsmessig) ... 6,0 mill. kr. Ny produksjonskabel på 22 kV legges langs Kraftstasjon (maskinelt og 40,0 mill. kr. eksisterende vei, i allerede båndlagte områder elektroteknisk)...... der dette er praktisk, og graves ned ca. 7 km Linjer og tilkobling...... 3,0 mill. kr. fram til Seljord transformatorstasjon. Kabeltra­ Uforutsett 10 % ...... 7,8 mill. kr. seen er vist i vedlegg I. Det er ikke avgjort om Investeringsavgift 0 % ...... - VTK eller Grunnåi kraftverk skal eie kabelen, Planlegging, administrasjon 5 % .. 4,3 mill. kr. men VTK vil uansett ha ansvar for driften. Erstatninger, avbøtende tiltak, etc. 1,2 mill. kr. Installasjon Finansieringsutgifter 7 % ...... 6,4 mill. kr. Det er valgt en slukeevne på ca. 1,7 ganger mid­ Sum utbyggingskostnader ...... 97,7 mill. kr delvannføringen i vassdraget. Dette gir en in­ stallasjon på ca. 15 MW med ca. 4,5 m³/s sluke­ Fremdriftsplan evne og ca. 395 m brutto fallhøyde. Det er i ut­ Byggeprogrammet er basert på en byggeperio­ gangspunktet valgt en løsning med en de på ca. 2 år. Det er kun arbeidene med inn- fem-strålers vertikal Peltonturbin, som vil kun- taksdam/inntak og kryssing av elva ved på- ne produsere kraft ved en driftsvannføring ned hugg/kraftstasjonsområde hvor vannføringen i til ca. 0,7 m³/s. vassdraget har betydning for anleggsarbeidene.

2001 2002 2003 2004 Konsesjonsbehandling Planleggingsperiode Anleggsperiode

Produksjonsberegninger er lett tilgjengelige og godt egnet. Topografien i For beregning av produksjon er data fra vann­ området setter klare begrensninger for andre merke 16.193 Hørte benyttet, med vannmerke plasseringer fordi tilgjengeligheten blir vanske­ 16.156 Grunnåi. Produksjonen er beregnet over lig og ev. inngrep da blir mer omfattende. tidsperioden 1962-90, 95 og 98 med basis i mid­ Løsningen med tunnel som vannvei er an- lere vannføring i 1931-60 fra NVEs ’Avrennings­ sett å være den eneste realistiske løsningen, kart over Norge’. samtidig som den også representerer en miljø­ Gjennomsnittlig årsproduksjon for alterna­ messig gunstig løsning. tiv med 15 MW installasjon er beregnet til: For valg av turbin vil det ikke skje endringer av betydning. Mindre korreksjoner for teknisk/ Sommer...... 27,7 GWh økonomisk optimalisering vil ikke ha konse­ Vinter ...... 24,7 GWh kvenser for andre forhold. Alternativ linjefremføring for produksjons­ Total...... 52,4 GWh/år kabelen er vurdert, men tilkobling til Sunds­ barm kraftverk og et spenningsnivå på 66 kV ble Utbyggingen vil ikke berøre annen kraftpro­ funnet for kostbart og teknisk vanskeligere. duksjon i vassdraget. Derfor er eksisterende tilkoblingsalternativ valgt. Beskrivelse av alternative løsninger – Samlet Alternativ A i Samlet plan er tidligere vur­ plan dert i 1991. Alternativet A går i korte trekk ut på Det er ikke funnet alternative løsninger som er å overføre vann fra Grunnåi og over til Sunds­ aktuelle å vurdere nærmere i detalj. Både områ­ barm magasin/kraftverk. Alternativet er urealis­ de for damsted og påhugg/avløp for kraftstasjon tisk for gjennomføring både på grunn av dårlig 234 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

prosjektøkonomi og konsekvenser knyttet til Beskrivelse av miljø, naturressurser og sam­ prosjektet. funn og mulige konsekvenser

OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER OG Utredninger TILTAK Utredningsprogrammet fastsatt av NVE (2000) Eiendomsforhold deler miljø, naturressurser og samfunn inn i fem hoveddeler med tilhørende fagområder (se un­ Det er 6 grunneiere som har grunn og fallrettig­ hetene for utbyggingsområdet. Disse har inn­ der). Vi har valgt å bruke denne strukturen for at det skal være enkelt å sammenligne konse­ gått eller har fått tilbud om å inngå avtale med sjonssøknaden med kravene i utredningspro­ SKK Energi AS, Vest-Telemark Kraftlag og Vei­ dekke ASA om å stifte Grunnåi kraftverk AS. grammet. Følgende fagområder er vurdert i denne konsekvensutredningen: A) Hydrologiske forhold Tabell 0.1: Oversikt over involverte grunneiere. –Overflatehydrologi – Grunnvann G.nr./B.nr Navn – Vanntemperatur og isforhold 2/4 ...... Olav Erikstein – Sedimenttransport og erosjon B) Landskap, naturmiljø og kulturmiljø 59/1 ...... Johannes Hovden –Landskap 59/2 ...... Ole Krogvik – Klima 58/1 ...... Magne Reinstaul – Plante- og dyreliv / Biologisk mangfold 59/4 ...... Eivind Tveiten – Kulturminner 57/1 ...... Kåre Tveiten C) Vannkvalitet, forurensning – Vannkvalitet, forurensning – Vannforsyning/jordvanning Listen omfatter ikke eiendomsforhold i for­ D) Naturressurser bindelse med bygging av kraftledning i ka­ – Jord- og skogbruk belgrøft. –Reindrift –Fiske Kommunale og fylkeskommunale planer –Jakt Planlagt utbyggingsområde ligger innenfor – Friluftsliv LNF område, type 2. Tippområdene er lagt til – Mineraler og masseforekomster områder i henhold til arealdel i kommuneplan i E) Samfunn Seljord. – Næringsliv og sysselsetting Noe lenger opp i dalen har Seljord kommu­ – Vei og transport ne regulert områder til hyttebygging. Område­ – Befolkningsutvikling og boligutvikling ne er ikke i konflikt med det omsøkte Grunnåi – Kommunal økonomi kraftverk, men vil uavhengig av kraftverket bi­ – Sosiale forhold dra til økt bruk av området. – Helsemessige forhold

Samlet plan Materialer og metode Grunnåi har vært vurdert i Samlet plan sammen­ I forbindelse med Verneplan III for Lifjell (1981­ heng i to omganger som har resultert i to alter­ 82) og Samlet plan for vassdrag (1988-91) ble native utbygginger, alternativ A og B. det utført undersøkelser av naturgrunnlag og Alternativ A er en overføring av vannet i en naturmiljø i og nær prosjektområdet (f.eks. Bek­ 10 km lang tunnel ned til Sundsbarm kraftan­ ken 1981, Jansen 1982, 1987, Reitan mfl. 1982a, legg. Dette alternativet ble plassert i kategori II Halvorsen & Tangen 1988, Steen 1989). Norsk gruppe 9 i Samlet plan, dvs. et prosjekt som ikke institutt for naturforskning utførte i 1996 feltar­ kan konsesjonsbehandles nå. beid i området med tanke på endelig Samlet Alternativ B ble avsluttet i Samlet plan i 1998 plan behandling og dette arbeidet (Muniz mfl. med plassering kategori I gruppe 1, dvs. et pro­ 1997) var også ment å være tilstrekkelig for en sjekt som kan konsesjonssøkes. Alternativ B er eventuell senere konsesjonssøknad med konse­ grunnlag for denne søknad om konsesjon til ut­ kvensutredning. Det har ikke vært vesentlige bygging. endringer i influensområdet siden 1996/97 slik at denne undersøkelsen vurderes å være repre­ Verneområder sentativ og tilstrekkelig i forhold til konsekvens­ Lenger opp i Grunningsdalen finnes flere inter­ utredningsprogrammet. Disse undersøkelsene essante kulturminner som har stor verneinte­ omfattet bl.a.: resse. I selve prosjektområdet er det derimot – Naturfaglig landskapsanalyse ikke avdekket noen funn eller verneområder. – Vannkjemiske studier Det er ikke kjent at det finnes offentlige pla­ – Bunndyrundersøkelser ner eller tiltak for den berørte delen av vassdra­ – Vannvegetasjon get eller tilgrensende områder. – Landlevende planter Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 235 Nr. 38

– Storvilt, fugl- og pattedyrfauna Grunnvann – Jakt og fiske Det foreligger ingen undersøkelser av grunn­ vann i området. En gård har sin vannforsyning For en detaljert beskrivelse av metodikk fra grunnvann i nærheten av tunnelen. Grunn­ innen de ulike fagområder vises det til de re­ vann fra Grunnåi sin berørte strekning antas å spektive studier (se referanselisten). være av liten betydning for omkringliggende områder fordi elva ligger dypt nedskåret i ter­ 0-alternativet renget, omgitt hovedsakelig av fjell med et tynt Når man skal vurdere konsekvensene av et løsmassedekke. tiltak må man alltid ha et sammenlignings-/refe- ransegrunnlag, som kalles 0-alternativet. 0-alter- Vanntemperatur og isforhold nativet tilsvarer den forventede tilstanden i om­ Grunnåi islegges i normale vintre, men i milde rådet dersom prosjektet ikke gjennomføres. Vi vintre (som tidlig på 90-tallet) kan elva være isfri har ikke informasjon om planlagte tiltak i eller i de lavereliggende områdene. I kalde vintre kan nær prosjektområdet foruten et område med elva bli helt islagt og det er oppbygging av is­ økt regulering til hyttebygging litt lenger opp i dammer. Grunningsdalen. Vi antar at dette ikke har stor virkning for området og for ventet tilstand når Sedimenttransport og erosjon prosjektet eventuelt bygges ut. Vi definerer der- for 0-alternativet som dagens tilstand. Vannkvalitetsmålinger viser lite innhold av sus­ pendert materiale og indikerer at det er liten se­ dimenttransport. Det er ikke utført målinger av Hydrologiske forhold bunntransport. Det er liten erosjon i prosjekt­ Utredningsprogram området da elva i stor grad går over bart fjell og har storsteinet bunn og sider uten løsmasser å Overflatehydrologi erodere i. Detaljerte hydrologiske data må fremlegges. Det vil si midlere avrenning over år og fordeling Mulige konsekvenser og deres omfang over året ved dam Grunnåi, nedstrøms utløp Overflatehydrologi kraftstasjon, samt produksjonstapping med svinging i dam og overløp. Dersom utførte må­ Siden Grunnåi kraftverk er et elvekraftverk, og linger i Grunnåi ikke er tilfredsstillende må data dermed ikke har betydelig magasineringskapa­ fra sammenlignbart vassdrag/ målestasjon for sitet, vil vannføring oppstrøms inntaksdammen perioden 1931-1990 eller siste 60-års periode be­ og nedstrøms avløpet fra kraftverket ikke bli ve­ nyttes. Det vises for øvrig til NVEs veileder 1/ sentlig påvirket. 98. Dataene vil være et viktig grunnlag for vur- Direkte berørt strekning er ca. 2,7 km, som deringene av de andre fagområdene. i perioder vil bli mer eller mindre tørrlagt i de fleste perioder med vannføring innenfor sluke­ evnen til turbinene (0,7 - 4,5 m³/s). Det betyr i et Grunnvann normalår at elven vil få lav vannføring i perioden Forhold vedrørende grunnvann og eventuell juli til desember. I perioden januar til mars har lekkasje/grunnvannsforstyrrelser pga. tunnel­ elven lav vannføring også før utbygging, samt at driften må klarlegges og eventuelle konsekven­ elven i dag vil være tørr og fryse til på vinterstid, ser omtales. slik at ytterligere lavere vannføring over den be­ rørte elvestrekningen neppe vil ha stor virkning. I en overgangssituasjon fra hvor turbinen Vanntemperatur og isforhold går må lav vannføring til den slås av, vil man Konsekvenser omtales med bakgrunn i eksiste­ kunne åpne luka i dammen noe for å få vann i el­ rende kunnskaper. va. Dette vil kunne forhindre at elva går tørr mellom avløpet og Grunnåi sitt samløp med Val­ Sedimenttransport og erosjon laråi ved en brå stopp i vannføringen fra kraftsta­ sjonen, med at vannføringen gradvis blir over­ Mulig erosjon og sedimenttransport i vassdra­ ført til elva i stedet for kraftstasjonen. get i anleggstiden må vurderes og omtales. Øv­ Sideelver til Grunnåi mellom inntak og avløp rige mulige konsekvenser omtales. vil sikre en viss vannføring langs berørt strek­ ning. Nedbørfeltet til disse elvene utgjør ca. 11 % Områdebeskrivelse av det totale nedbørfeltet til Grunnåi ved avløpet fra kraftstasjonen. Overflatehydrologi Elvekraftverket ventes ikke å medføre økt Grunnåi er i dag et uregulert vassdrag. Det har fare for flom. Inntaksmagasinet eller kraftstasjo­ tidligere vært fløtningsdammer høyere opp i el­ nen vil heller ikke ha betydning for flomdem­ va. ping nedstrøms avløpstunnelen til kraftverket. Se også kapittel 2.3 om mer hydrologiske I området mellom inntak og avløp vil det ved data. normal drift være mindre vann enn ved dagens 236 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

situasjon, mens flommer vil som før følge elvas steinsatt i området nedstrøms der avløpskana­ naturlige leie. På denne strekningen vil det etter len møter hovedelva. utbygging bli større forskjell på normal vannfø­ ring og flomsituasjoner enn før utbygging. Landskap, naturmiljø og kulturmiljø Utredningsprogram Grunnvann Landskap Omkring magasinet vil det lokalt bli noe høyere grunnvannsstand. Langs elven mellom inntak Utredningene baseres på SP. Følgende må in­ og avløp ventes ikke vesentlig endring av grunn­ kluderes: vannsforholdene siden terrenget er bratt/skrå- – Område med dam må visualiseres med HRV nende med lite eller ingen løsmasser og grunn­ og LRV. vannet i disse omkringliggende områder ikke – Det må utarbeides illustrasjoner for område forsynes fra Grunnåi. påhugg adkomst, påhugg vanntunnel og vei­ Det kan bli senkning av grunnvannet langs framføring til påhugg inklusive bru over tunnelen i anleggsperioden da tunnelen ikke vil Grunnåi. være vannfylt. Vannfylt tunnel i driftsfasen kan – Plan for vei til dam må fremlegges. medføre noe økt grunnvannstilførsel der det – Landskapsmessige forhold vedrørende mid­ eventuelt er betydelige sprekkesoner i fjellet. lertidige deponier og uttransport av tunnel­ Det er ikke ventet at vannforsyning til grunneier masser, og for varige deponier av masser over tunnelen vil bli forstyrret, men det er inn­ må vurderes og omtales. gått avtale med grunneier om å gjenskaffe vann­ – Mulig landskapsmessige påvirkninger på el­ forsyning hvis det mot formodning skulle skje. vestrekningen inntak - utløp skal vurderes, omtales og illustreres. Vanntemperatur og isforhold Den ventes ingen store endringer i vann­ Klima temperaturen, men restvannføringen mellom Temaet omtales. inntaket og avløpet vil ha noe høyere tempera­ tur om sommeren og noe lavere temperatur om Plante- og dyreliv/Biologisk mangfold vinteren. Redusert vannføring og noe lavere temperatur om vinteren kan medføre at det let­ Tiltakets virkninger og påvirkningsomfang med tere legger seg is i Grunnåi mellom inntaket og avhengighetsforhold på og mellom artene, hel­ avløpet. Nedstrøms avløpet fra kraftverket kan heten og det biologiske mangfoldet nedover el­ de i kalde vintre under jevn kraftverksdrift ven­ ven og elvedalen må klarlegges. Det vises for tes noe mindre is og noe mer åpne råker enn nå øvrig til utredningen i Samlet plan/NINA, og siden avløpsvannet vil være noe varmere enn DN og fylkesmannens kommentarer. Utrednin­ om det hadde gått i det opprinnelige elveløpet. gen forutsetter at de hydrologiske detaljer er Likeledes vil vannet som går i tunnelen på kjent. sommerstid være litt kaldere enn om det hadde I tillegg uttaler utredningsprogrammet un­ gått i elveløpet og blitt oppvarmet av innstråling der overskriften Inngrepsfrie naturområder: og omgivelsene generelt. Den delen av vannet ”Med utgangspunkt i DNs kommentarer og kart som går som restvannføring i elva på sommers­ over inngrepsfrie naturområder må situasjonen tid vil da bli varmere enn tidligere, siden det blir med inngrepsfrie områder og tiltakets virkning et mindre vannvolum å varme opp. Dette er for disse avklares.” Vi har valgt å inkludere disse imidlertid avhengig av værtypen over et visst vurderingene under biologisk mangfold. tidsrom, hvorvidt dette er målbare forskjeller el­ ler ikke. Kulturminner Kraftverket vil vinterstid bli kjørt for å unngå Generelt skal krav hjemlet i kulturminneloven eventuelle problemer med kjøving og isproble­ følges. Tiltakshaver må ta kontakt med kultur­ mer i elva. minnemyndighetene for å avklare forhold til kulturminneloven. Sedimenttransport og erosjon Som følge av redusert vannføring i hovedelva vil Områdebeskrivelse sedimenter fra sideelver i større grad bli avsatt i Grunnåi i perioder med lite overløp på inntaks­ Landskap dammen. Det er ventet at flomperioder vil vaske Landskapet domineres i dag av elveløpet som ut disse sedimentene slik at det over tid ikke ovenfor inntaksdammen har et relativt flatt pro­ bygges opp avsetninger i elveløpet. fil og er en typisk U-dal. Inntaksdammen er plas­ I anleggsperioden vil det være gravearbei­ sert like nedenfor dette området, i overgangen der nær og delvis i Grunnåi (inntak, avløp, bro, til et brattere område med juv som utgjør en veg). Dette vil i en periode medføre noe økt se­ bratt V-dal. Grisejuvet utgjør et avgrenset men dimentbelastning i elva. Det er ikke ventet en­ vilt landskapsrom som på grunn av sin utilgjen­ drede erosjonsforhold i driftsfasen ettersom av­ gelighet er lite/ikke påvirket av tekniske inn­ løpskanalen vil bli erosjonssikret og Grunnåi er grep. I det bratte og smale juvet som er skarpt Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 237 Nr. 38 nedskåret med elva i bunnen er det mye store Tangejuvet er trangt og vanskelig tilgjenge­ steiner og bart berg. Omkring er det relativt lig, noe som har ført til at skogen har et urørt artsfattig granskog i bratte dalsider. Elva er et preg. Lavarten huldrestry (Usnea longissima) sentralt landskapselement i landskapsrommet, er registrert, noe som indikerer gammel natur­ men siden landskapsrommet er så lite, er den skog. Nordsiden av Grisejuvet, med en rikere ikke synlig i et stort område og heller ikke fra berggrunn, gunstig eksposisjon og til dels mange sentrale betraktningspunkt. Området er skredjord, har en svært rik flora, selv om områ­ et typisk eksempel på iseroderte daler i flere det er delvis hogstpåvirket. Sørsiden av Griseju­ høydenivåer. I områder med hengedaler erode- vet har en fattigere vegetasjon, bl.a. på grunn av res sidedaler ned mot hoveddalens nivå, noe mindre gunstig eksposisjon. som kan skape bratte gjel (f.eks. Grisejuvet). Vegetasjonen ved avløpet av kraftverket har Nedenfor avløpet fra kraftstasjonen flater sterkt kulturpåvirket vegetasjon, og stedvis med terrenget ut med dyrket mark og kulturland­ sekundært innkomne arter. Nord for elva er det skap ned mot Europavegen (E134) like før noe edelløvskog og varmekjær vegetasjon. Veg­ Grunnåi renner inn i Vallaråi i bunnen av en vi­ trasé til avløp fra kraftverket følger stort sett da- dere U-dal. Muniz mfl. (1997) inneholder en gens veg i innmark og ungskog uten særlig bo­ mer detaljert landskapsanalyse. tanisk interesse. Vegtrasé til inntaksmagasin Se for øvrig bildemontasje i vedlegg C. går gjennom blåbærgranskog, lyngfuruskog og stedvis fattig sumpgranskog, der mye av arealet Klima er hogstpåvirket i nyere tid. Massedeponi for Området har et typisk innlandsklima. Årsnedbø­ 40.000 m³ tunnelmasse er planlagt i industriom­ ren i området ligger på 800-1000 mm, med mest rådet på Århusmoen, som er uten naturfaglig in­ nedbør i juni - november og minst nedbør i fe­ teresse. De resterende 50.000 m³ er planlagt bruar - april. Lufttemperaturen kan gå under – midlertidig plassert på to av Seljord kommunes 20 °C vinterstid og over 25 °C sommerstid. regulerte tippområder, på tipp Århus og på tipp Prestårhus. Plante- og dyreliv / Biologisk mangfold Det er totalt registrert 68 fuglearter og 14 Området ligger i naturgeografisk region pattedyrarter i det berørte området langs 33a, som er dominert av nordlig boreal vegeta­ Grunnåi. Biotoper for ande- og vadefugler er sjon (Nordiska Ministerrådet 1984). svært få og små, og arts- og individantall for dis- Insektfaunaen i vann var relativt lik med det se fuglene er derfor små. Det er registrert arter som er funnet i tilsvarende hurtigstrømmende som står på den norsk rødlista (DN 1999) i eller og lite forurensede elver. De vanligste gruppene nær prosjektområdet: kongeørn, hubro, svart­ er fjærmygg (Chironomidae), steinfluer (Ple­ spett, trane, hønsehauk og vendehals. Et flertall coptera) og døgnfluer (Ephemeroptera). Områ­ av artene er knyttet til skog og nedre deler av det hadde lite artsmangfold. Fåbørstemark ble Grunningsdalen har en viktig funksjon som hek­ også undersøkt og alle artene som ble funnet er keområde for fugl. vanlige i Norge, og typiske for næringsfattige el­ For hjortedyrene er området i dag viktigst ver. I tillegg ble det registrert polyppdyr, knott­ for elg, og denne bestanden har økt vesentlig i larver og noen vannlevende midd (Muniz mfl. den senere tid. Det er ingen markerte trekkve­ 1997). ger i området, men området brukes særlig av Den storsteinete bunnen i Grunnåi har lite elg, men også noe rådyr, både sommer og vin­ eller ingen vegetasjon bortsett fra tette, slimete ter. masser av grønnalger på store elvesteiner. De Under prøvefisket ble det registrert ørret mindre sidebekkene, som ikke blir påvirket av (Salmo trutta) i området, men fisketettheten og regulering, har ofte en frodig mosevegetasjon den naturlige reproduksjonen er lav. Ut fra un­ (Muniz mfl. 1997). dersøkelser av fanget fisk ser det ut til at fiske­ På grunn av næringsfattig berggrunn og tyn­ bestanden blir opprettholdt ved tilvandrende ne, næringsfattige løsmasser er artsmangfoldet fisk og utsettinger. Ifølge lokale opplysninger er i området begrenset. Neddemt areal er domi­ det også fanget bekkerøye (Salvelinus fontina- nert av blåbærgranskog, en av de vanligste ve­ lis) mellom inntaket og avløpet. getasjonstypene i Norge, med noe fuktighetsbe­ Prosjektområdet klassifiseres som et inn­ tinget vegetasjon nærmest elva. grepsnært område, dvs. at det ligger mindre enn Mellom inntaket og avløpet er det blåbær­ 1 km fra tyngre tekniske inngrep (DN 1995b). granskog, tidvis med innslag av gammel gran­ Det går ei kraftlinje og veg sør for Grunnåi og skog i lite tilgjengelige områder der det er død innover i Grunningsdalen. Det er også spredt ved og moser og lav som indikerer kontinuitet i bebyggelse, både fast bosetting og hytter. død ved og dermed et større artsmangfold. I Trange juv med fosser har potensial for kløft under hengebrua NØ for Lyngåsen er det sjeldne vegetasjonsutforminger knyttet til fos­ rikere vegetasjon, trolig pga. en lokal forekomst sesprutsoner, og flere sjeldne moser og lav fin­ av den mer næringsrike bergarten amfibolitt. nes i slike områder. I området mellom inntaket Her er også en bergvegg med rik moseflora og avløpet er det registrert interessante moser med delvis mer kalkkrevende arter (Muniz mfl. og lav men disse synes ikke å være avhengige av 1997). fossesprut, men heller gamle trær. Stedvis er 238 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

det bergvegger med interessant flora som får planen gjennomføres. Dersom en ved tiltak i sin vannforsyning fra sig i bergsprekker. Fos­ marka skulle støte på fornminne, må arbeidet sesprutbetinget vegetasjon er observert i små straks stanses og Regionaletaten varsles.” partier ved fossen like oppstrøms Tangejuvet, uten at spesielt interessante utforminger er fun- Mulige konsekvenser og deres omfang net. Det kan ikke utelukkes at det også finnes Landskap eksempler av fossesprutbetinga vegetasjon i utilgjengelige deler av kløfta, men sannsynlig­ Det vesle inntaksmagasinet vil forandre land­ heten er liten for at det eksisterer arter eller ut­ skapsopplevelsen i det aktuelle landskapsrom­ forminger av spesiell interesse eller som krever met, men bortsett fra dammen som vil bli synlig særlige tiltak (Muniz mfl. 1997:25). særlig fra nedstrøms side ventes ikke dette å De nedre delene av Grunnåi er blant de om­ innebære store negative konsekvenser. rådene i Grunningsdalen som har flest fugl og Vannstanden i inntaksmagasinet vil vanlig­ pattedyr. Variert topografi og noen mindre om­ vis ligge like under HRV (høyde på overløpster­ råder som i liten grad er berørt av menneskelig skel på kote 575), men kan også bli manøvrert aktivitet medfører en relativt stor variasjon i na­ ned til LRV (kote 573, dvs. 2 m under HRV) ved turtyper. Artsmangfoldet er middels stort, og de revisjoner eller i påvente av stort eller lite tilsig. fleste artene er relativt vanlige lokalt, regionalt For Grisejuvet vil redusert vannføring og og nasjonalt. Noen arter er på den norske rødlis­ tidvis tørrlegging av kortere elvestrekninger og ta (se Tabell: Status for arter på den norske rød­ fosser kun ha landskapsmessig lokal betydning lista (DN 1999) som er funnet i eller nær pro­ siden juvet ligger utilgjengelig til og det er van­ sjektområdet (Grunningsdalen). under). Totalt skelig å se ned i det. Landskapsrommet er lite så sett vurderes verdien i forhold til biologisk konsekvensene får begrenset omfang, men si- mangfold å være middels, og naturverdiene lig­ den elva er et sentralt landskapselement i dette ger i hovedsak på lokalt til regionalt nivå. Det er landskapsrommet blir påvirkningen stor her. ikke identifisert noen nøkkelarter i området Turbinvannføringen vil ligge mellom gren­ som, om de skulle bli påvirket av prosjektet, vil severdiene ca. 4,5 m³/s og ca. 0,7 m³/s, dvs. at forårsake større endringer for andre arter. det kjøres på naturlig tilsig og fullt magasin ved vannføringer større enn 0,7 m³/s. Ved vannfø­ Tabell: Status for arter på den norske rødlista ring mindre enn 0,7 m³/s vil man i teorien kun- (DN 1999) som er funnet i eller nær prosjektom­ ne kjøre turbinene på deler av døgnet med inn­ rådet (Grunningsdalen) taksmagasinet til hjelp, men dette er lite hen­ siktsmessig med tanke på ujevn leveringssik­ . kerhet, lav produksjonsgevinst og isproblemer Art Status på vinterstid. Hubro(Bubo bubo) Sårbar (V) Kraftstasjonen blir i fjell og vil ikke gi konse­ Hønsehauk (Accipiter gentilis) Sårbar (V) kvenser for landskapet bortsett fra inngangen til tunnel som går inn til kraftstasjonen. Det blir en Vendehals (Jynx torquilla) Sårbar (V) kort avløpskanal ut til Grunnåi, som ikke ventes Kongeørn (Aquila chrysaetos) Sjelden (R) å gi store landskapsmessige konsekvenser. Trane (Grus grus) Bør overvåkes Det vil ikke bli bygd kraftlinjer men kun (DM) nedgravd kabel. Det er ikke nødvendig med midlertidige Kulturminner kraftlinjer for strømforsyning til damstedet, men strømforsyning og styringskabler vil bli I områdene omkring prosjektet er det bl.a. gjort lagt i kabelgrøft langs anleggsveien til inntaket. funn fra steinalderen, røyser og gravrøyser fra En kabel for anleggskraft fra eksisterende bronse- eller jernalderen. Der finnes nyere kul­ distribusjonsnett ved Århusmoen til tunnelpå­ turminner og kulturmiljø som følge av utnyttel­ hugget vil bli lagt nedgravd langs adkomstvei­ se av innmark og utmark til landbruksproduk­ en. Denne kabelen vil kunne senere bli benyttet sjon (rester etter husmannsplasser, setrer, sa­ som reservekraft til stasjonen. ger, kverner). I Grunnåi har det også vært En produksjonskabel vil bli lagt fra tun­ tømmerfløtningsdammer. I selve prosjektområ­ nelåpningen og videre ca. 7 m til Seljord trans­ det er det ikke rapportert om kulturminner av formatorstasjon. Kabelen vil i hele sin lengde betydelig verdi. være nedgravd, og stort sett følge bundet areal langs eksisterende vei som vist i vedlegg I. Si- I brev fra Telemark fylkeskommune (se Vedlegg den linjen er nedgravd og følger en lite konflikt­ E) uttaler fylkeskonservator og fylkesarkeolog: fylt trasé blir det derfor ingen landskapsmessige ”Slik planene er utformet per i dag, er de i over­ konsekvenser av kraftlinjer. ensstemmelse med reguleringsplanen av En veg som legges ned til damstedet og som 13.08.92 som avklarte forholdene til fornminne. landskapsmessig tilpasses godt i terrenget vil Det eneste fornminnet som er kjent i planområ­ bare få lokal og beskjeden betydning. det ble den gangen regulert til spesialområde For adkomst til kraftstasjonen vil det bli bevaring. Vi har derfor ikke innvendinger mot at bygd en liten bro over Grunnåi, noe som vil på­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 239 Nr. 38 virke landskapsbildet og i noen grad virke for­ kraftverket kan det midlertidig bli økt sediment­ styrrende dersom ikke form og fargevalg tilpas­ innhold fra stasjonen ut i elva. En konsekvens av ses omgivelsene. dette kan for fisk medføre en midlertidig unnvi­ Masser til oppfylling på industriområdet ved kelse av områdene med størst turbiditet. End- Århusmoen (40.000 m³), vil få små konsekven­ ringer i vannkvalitet i anleggstida (se under) ser. I tillegg vil 50.000 m³ bli plassert midlertidig kan også få konsekvenser for fisk og annet akva­ på kommunens anviste tipper på Århus og Pre­ tisk dyreliv. stårhus. Se vedlagte tegninger 1125-01 og 1125­ 05. Kulturminner Som man kan se fra uttalelsen fra Fylkeskom­ Klima munen (se over) er det ingen konflikt med kul­ turminner i dag. Men skulle det dukke opp kul­ Det ventes ingen vesentlige lokalklimatiske turminner under gravearbeider må man, slik det endringer, kun marginale endringer nær elva på står i kulturminneloven, stoppe arbeidet, varsle strekningen med redusert vannføring der det myndighetene og avvente en beslutning av myn­ kan bli noe lavere vintertemperatur og noe høy­ digheten om og eventuelt hvordan man fortset­ ere sommertemperatur. ter arbeidet.

Plante- og dyreliv / Biologisk mangfold Vannkvalitet, forurensning Det er lite eller ingen vannvegetasjon som blir Utredningsprogram påvirket. På land er arealbeslaget begrenset, og Vannkvalitet, forurensning det er hovedsakelig vanlig og ikke verneverdig blåbærgranskog som går tapt. Redusert vannfø­ “Status i vannkvalitet og utviklingen av surheten ring kan medføre noe redusert luftfuktighet i vassdraget, videre kalking, påvirkning og even­ langs elva i juvene. Lavarten huldrestry, som tuelt behov for kalking av sidebekker må avkla­ står på den norske rødlista, er ømfintlig for end- res. ringer i lokalklimaet. Huldrestry i området er Det må redegjøres for hvordan forurensnin­ trolig betinget av gammel granskog (som ikke ger fra anleggsaktivitetene håndteres. Det vil si ventes å bli påvirket), men det kan ikke uteluk­ kloakkavløp fra brakkerigg, avfall/emballasje kes at endret mikroklima kan påvirke hul­ fra anleggsvirksomheten, spillolje fra anleggs­ drestry negativt. Endret mikroklima og redusert maskiner, avløp fra anleggsverksted, slam- og fossesprut vil virke negativt på moser og lav i oljeholdig avrenning fra tunneldriften.” mindre områder med fossesprutsone. Det er ikke kjent faste trekkveger for dyr i Vannforsyning/jordvanning området som blir påvirket. Redusert vannføring “Behov og mengde vann til jordvanning fra mellom inntak og avløp vil redusere verdien av Grunnåi eller berørte sidebekker må avklares.” området for noen arter som er avhengige av el­ vestrengen (f.eks. fossekall). Anleggsarbeidet vil virke forstyrrende for dyrelivet i anleggsperi­ Områdebeskrivelse oden. Strømmen føres fra kraftstasjonen til net­ Vannkvalitet, forurensning tet via jordkabel i stedet for i luftspenn, slik at det ikke blir konsekvenser av kraftlinje på dyre­ Det er ingen betydelige lokale tilførsler av foru­ liv. rensninger i prosjektområdet. Nedbørfeltet Det er naturlige vandringshinder på den be­ mottar betydelige tilførsler av langtransportert rørte strekningen slik at betydningen av dam- luftforurensning. Berggrunn og løsmasser er men som barriere for fiskevandring blir liten. kalkfattige med lite tilgjengelige plantenærings­ Strekningen mellom inntak og avløp vil få sterkt stoff. Vannet har liten bufferkapasitet og er del- redusert vannføring etter en utbygging, men vis humuspåvirket. Omfattende kalking i ned­ verdien av fisk, fiske og annet akvatisk liv her er børfeltet har bedret vannkvaliteten i hovedvass­ liten slik at samlet konsekvens blir liten/mid- draget (se Vedlegg G). Det er innhentet data for dels negativ. Området har liten betydning som sommersituasjonen (se under), men vannkvali­ gyte- og oppvekstområde for fisk. Inntaksmaga­ teten kan være mindre gunstig andre deler av sinet vil lokalt gi bedre forhold for fisk og en del året. bunndyr, men magasinet er relativt lite slik at ef­ Det er tatt to sett med vannprøver i Grunnåi: fekten er av begrenset betydning. sommer 1996 og tidlig høst 2001. På strekningen nedstrøms avløpet blir det Det er innhentet vannkjemiske prøver fra stort sett uendret vannføring og vannkvalitet og hovedelva og sidebekker. Prøvene fra hovedel­ konsekvensene blir små eller ubetydelige. I en va sommeren 1996 viste små variasjoner mel­ situasjon hvor man er i ferd med å slå av turbi­ lom ulike prøvestasjoner og at vatnet er svakt nen (fra 0,7 til 0 m³/s), kan man gradvis slippe surt (pH ca. 6,0) og har lite oppløste salter (bl.a. forbi noe vann i luka ved dammen for å unngå Ca, Mg, Na, Cl). Vannet er meget svakt buffret tørrlegging av vannstrengen nedstrøms avløpet. med en syrenøytraliseringsevne (ANC) på I anleggsperioden og kort tid etter oppstart av 12-15 ∝ekv/l. Nivåene av vannløselig potensielt 240 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

giftig aluminium er lavt og under deteksjons­ Grunnåi på denne strekningen vil påvirke vann­ grensen (<6 ∝g/l). Målingene viste at nivåene kvaliteten i vesentlig større, og tidvis domine­ av sulfat og nitrat er påvirket av nedbørstilførs­ rende, grad. En mer variabel og totalt sett mer ler og aktiviteter i nedbørfeltet. ugunstig vannkvalitet (sett fra et fiskesyns­ Prøvene fra senhøsten 2001 ga i grove trekk punkt) vil gi negative konsekvenser mellom inn­ de samme verdiene, som for eksempel pH og tak og avløp. vannløselig potensielt giftig aluminium. Prøve­ Det ventes ingen vesentlige endringer i vann­ ne fra 2001 ga generelt signifikant høyere verdi- kvaliteten nedstrøms avløpet i driftsperioden. I er for organiske humusstoffer og de fleste alu­ anleggsperioden, og særlig ved oppstart av miniumsfraksjonene, og signifikant lavere ver­ kraftverket og ved anleggsarbeider i/nær elva dier for ledningsevnen og oppløste salter. Disse (bro, avløpstunnel) kan det bli økt partikkelinn­ forskjellene indikerer første og fremst at prøve­ hold i Grunnåi. Grunnåi er steinsatt nedstrøms ne er tatt under ulike hydrologiske og bio-kje- avløpet slik at erosjon pga. avløpsvannet fra misk tilstand for nedslagsfeltene. Nivåene av gif­ kraftstasjonen ikke ventes å være noe problem. tige komponenter for fiske er derimot ikke for­ Avløpskanalen erosjonssikres for å unngå økt skjellige, og samvariasjonene mellom kompo­ sedimentinnhold i elva. nentene indikerer at feltets kjemiske signatur Avrenning fra tunnelen (drens-, spyle og ikke har endret seg vesentlig fra 1996 til 2001. borvann) vil inneholde forurensning (slam, olje­ Vannkvaliteten i sidebekkene varierer i stør­ rester, nitrogen) fra tunneldriften. Avfall i an­ re grad, der noen er forsuret (pH ned til 5,0 - 4,5) leggsperioden, spillolje og drivstoff fra maskin­ og har negativ syrenøytraliseringsevne (ANC) park, avløp fra anleggsverksted, utgjør potensi­ og et høyt aluminiumsinnhold. Dette gjelder ge­ elle kilder til forurensning dersom dette ikke nerelt for vannprøvene både fra 1996 og 2001. håndteres forskriftsmessig. Utslipp fra bolig- og Prosjektområdet er berørt av forsuring, og kontorrigg vil bestå av gråvann og avløp fra WC det er utført kalking og fiskeutsetting i området. og vil kunne påvirke omkringliggende resipien­ Kalking er utført i høyereliggende vann på Li­ ter. Dette vil selvfølgelig bli håndtert etter gjel­ fjell med avrenning til Grunnåi. Detaljer om dende lover og forskrifter med egen søknad om vannkvalitet finnes i Muniz mfl. (1997), se ved­ utslippstillatelse, slik at dette anses som ivare­ legg F, og Muniz (2001), se vedlegg G. tatt. Bunndyrfaunaen i elver kan fungere som in­ Utbygger vil søke om alle nødvendige tilla­ dikator på forurensningstilstanden. I Grunnåi telser til midlertidig utslipp i forbindelse med ble det ikke funnet arter som indikerer punktut­ anleggsarbeid ved bygging av Grunnåi kraft­ slipp av næringssalter eller organisk materiale. verk. Det er ingen vesentlige resipientinteresser på den berørte elvestrekningen. Vannforsyning/jordvanning Det ventes ingen konsekvenser for vannforsy­ Vannforsyning/jordvanning ning eller jordvanning. Det er ingen kjente brønner eller annen vannfor­ syning langs den berørte elvestrekningen. Det Naturressurser er inngått avtale med grunneier hvis tunnelen mot formodning vil påvirke vannforsyning til et Utredningsprogram gårdsbruk. Jord- og skogbruk Ifølge opplysninger fra grunneiere i områ­ “Temaet omtales.” det benyttes ikke Grunnåi på den aktuelle ut­ byggingsstrekningen til jordvanning i dag. Strekningen av Grunnåi som berøres har heller Reindrift ikke potensial for jordvanning på beliggenheten “Temaet omtales.” mye lavere enn gårdsbrukene. Sidebekker på­ virkes ikke av prosjektet. Fiske Mulige konsekvenser og deres omfang “Basert på SPs undersøkelser må det vurderes hvilken påvirkning tiltaket har vedrørende fisk Vannkvalitet, forurensning oppstrøms dam, nedstrøms dam inklusive ned­ Det ventes ingen vesentlige endringer i vann­ strøms utslipp, dammens effekt, tap gjennom kvaliteten ovenfor eller ved inntaket i driftsperi­ inntak/turbin og surhetens påvirkning og utvik­ oden. I anleggsperioden kan det bli økt partik­ ling. Vurderingene må baseres på de hydrolo­ kelinnhold i Grunnåi som følge av anleggsarbei­ giske endringene.” der i og nær elva (dambygging, omløpskanal/- tunnel). Ved eventuelle uhell med maskiner kan Jakt det bli utslipp av drivstoff og olje. “Temaet omtales, men ytterligere utredninger Redusert vannføring mellom inntak og avløp vil synes ikke nødvendig. Jf. punktet biologisk resultere i at sidebekkene som renner inn i mangfold.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 241 Nr. 38

Friluftsliv reduserer bruksomfang og verdi for bruksgrup­ “ Temaet omtales med bakgrunn i SPs materiale per som krever en viss grad av tilrettelegging. og ses i sammenheng med punktene jakt og fis­ ke.” Mineraler og masseforekomster Området er dominert av prekambriske (fra jor­ Mineraler og masseforekomster dens urtid) kvartsitter, som er harde, forvitrer “Ingen utredninger synes nødvendig.” sent og gir lite plantenæringsstoff. Løsmassene i Grunningsdalen består i hovedsak av morene, Områdebeskrivelse organiske avsetninger (torv) og noe elveavset­ ninger. Ingen vernede, verneverdige eller øko­ Jord- og skogbruk nomisk viktige mineral- eller masseforekomster Mesteparten av prosjektområdet er skogkledd er registrert i området. utmark. Det er noe dyrket mark nede ved År­ husmoen, men dyrket mark ligger ikke innenfor Mulige konsekvenser og deres omfang området som påvirkes. Området langs adkomst­ veien til tunnelen er benyttet til beite for sau. Jord- og skogbruk Dyrket mark blir ikke beslaglagt av prosjektet. Reindrift Ca. 2 daa ved forsterking av adkomstvei til sta­ Det er ikke reindrift i området. sjonen, ca. 1,5 daa for bygging av gang og syk­ kelbane, og ca. 3 daa til riggområder vil bli lagt Fiske på beitemark. Et begrenset areal skogområder går tapt på Det er beskjeden utøvelse av fritidsfiske i områ­ grunn av neddemming (10-15 daa), men dette er det, og deler av området mellom inntaket og av­ skog av lav bonitet på morenegrunn. Adkomst­ løpet er utilgjengelig og slikt sett lite interessant veg til inntaksdammen vil legge beslag på ca. 2 fra et sportsfiskesynspunkt. Fisken som fanges daa tidligere traktorvei, ca. 1 daa skog av lav bo­ er stort sett ørret i prosjektområdet, men fangst nitet. Ca. 1 daa skog vil bli berørt av riggområ­ av bekkerøye er også rapportert. De stedegne der ved inntaket. Adkomstvegen til inntaksdam ørretstammene i Grunnåi, sidebekkene og vann gir lettere tilgang til uttak av skog i området, ble trolig utryddet på 60-70 tallet. Ved hjelp av men verdien av skogområdene er relativt liten. kalking og utsetting er det senere bygd opp en Det ventes ingen vesentlige driftsulemper ny ørretstamme i området. for jord- og skogbruk, men anleggstrafikken kan periodevis virke noe forstyrrende. Jakt Strekningen av Grunnåi som får redusert Områdene som påvirkes har ikke stor betyd­ vannføring har betydning som naturlig gjerde ning for jaktbart vilt. Elgjakta er organisert gjen­ for husdyr på beite på svært korte strekninger i nom storvald. Elgbestanden har økt mye den se­ øvre del av dalen. I april til juli er elva stor, men nere tid og det felles 8-10 elger årlig i Grunnåi­ på høsten er det mindre vann og elva kan lettere området. Det jaktes også rådyr, selv om bestan­ forseres. den der for øyeblikket er mindre. Arealene for småviltjakt er privateide og uten noen fast orga­ Reindrift nisering av småviltjakta. Antall småviltjegere i nedre deler av Grunningsdalen er 7-10 hvert år. Det foregår ikke reindrift i området og det ven­ Det felles noe hare og skogsfugl, men ifølge lo- tes derfor ingen konsekvenser. kale har disse arealene hatt relativt liten betyd­ ning som jaktområde for småvilt. Jakt i området Fiske utøves av grunneierne. Konsekvenser for fiskefaunen er diskutert over. Inntakskonstruksjonen kan bedre oppstrøms Friluftsliv forhold for fisk og fiske, men pga. den vesle stør­ Området som påvirkes av prosjektet er svært relsen av inntaksmagasinet er effekten ventet å utilgjengelig og er derfor lite brukt for allmenn være liten. Mellom inntak og avløp blir mulighe­ ferdsel. Andre deler av nedbørfeltet har derimot tene for fiske dårligere, særlig i driftsfasen da betydelig bruk, særlig vinterstid. vannføringen reduseres og pH kan bli mer vari­ Området er et såkalt ”inngrepsnært områ­ abel og generelt lavere. I nedstrøms avløp kan de” (DN 1995b), dvs. at det er mindre enn 1 km det bli noe dårligere fiskemuligheter grunnet til nærmeste tyngre tekniske inngrep. Selv om sedimenttilførsel, forurensning og forstyrrelser området ikke er del av et større sammenheng­ fra anleggsarbeidene i anleggsfasen og grunnet ende naturområde har Grisejuvet kvaliteter ut- utvasking av sediment fra tunnelen kort tid etter over det som et inngrepsnært område normalt oppstart av kraftverket. tilbyr. Grisejuvet er et trangt og bratt landskaps­ Berørt strekning har naturlige barrierer for rom som visuelt og økologisk er verdifullt på fiskevandring, så effekten av damkonstruksjo­ grunn av sin dårlige tilgjengelighet eller totale nen som vandringshinder er liten. Tap gjennom utilgjengelighet. Den dårlige tilgjengeligheten inntak og turbiner ventes ikke å bli betydelige. 242 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

Totalt sett ventes de eksisterende og relativt Vei og transport dårlige fiskemuligheten å bli noe forverret. Hovedvegen i området er E134 som passerer vest for prosjektområdet. En kortere strekning Jakt av denne vegen vil benyttes for å transportere tunnelmasser til det permanente deponiet på in­ Jaktbart vilt vil bli forstyrret i anleggsperioden. dustriområdet på Århusmoen, og en strekning Ellers ventes ingen vesentlige konsekvenser for på ca. 1 km for å transportere tunnelmassene til jaktbart vilt eller utøvelse av jakt. Kraft fra kraft­ de kommunale midlertidige tippområdene. Fra stasjonen føres til nettet via jordkabel i stedet for E134 går det en veg sør for Grunnåi og østover i luftlinje, og man unngår derfor konsekvenser Grunningsdalen. Deler av denne vegen vil også for skogsfugl. bli benyttet for prosjektets transportbehov i for­ bindelse med inntaket og dambyggingen. Friluftsliv Det foregikk tidligere fløtning i Grunnåi, Ingen vesentlige konsekvenser ventes siden men berørt elvestrekning benyttes i dag ikke til området utnyttes i meget liten grad til friluftsliv. verken fløtning eller andre transportformål. Potensielle opplevelsesverdier i de mer eller mindre utilgjengelige juvene blir redusert grun­ Kommunal økonomi net redusert vannføring. Eksisterende hyttebe­ Seljord kommune har ca. 2900 innbygger pr. 1/ byggelse og fremtidige planer for hyttebygging 1 2000, og en skatteinntekt pr. innbygger på kr vil ikke berøres av utbyggingen. 12010 for 1999 som var ca. 86,8 % av landsgjen­ nomsnittet. Mineraler og masseforekomster Det ventes ingen konsekvenser. Helsemessige forhold Området har i dag liten forurensningsbelast­ Samfunn ning til jord, vann og luft. Det er heller ingen sto­ Utredningsprogram re kilder til støy. Ellers er det ingen særlige hel­ semessige forhold i området av viktighet for Næringsliv og sysselsetting prosjektet. “Det må gis en oversikt over sysselsetting og va­ releveranser lokalt.” Mulige konsekvenser og deres omfang Næringsliv og sysselsetting Vei og transport I snitt regnes det med ca. ¼ årsverk for drift av “Det må fremlegges dokumentasjon på løsning kraftverket. Da Sundsbarm kraftverk vil forestå av trafikale forhold på Århusmoen inklusive sik­ driften, betyr det at Grunnåi kraftverk vil ha en ring av barns skolevei i anleggsperioden.” positiv innvirkning på sysselsetting ved Sunds­ barm kraftverk. Befolkningsutvikling og boligutvikling I anleggsperioden på 2 år er det antatt at noe “Utredninger ikke nødvendig.” arbeidskraft og tjenester vil bli hentet lokalt. Kjøp av varer og tjenester under driften av Nødvendige offentlige - og private tiltak kraftverket vil være av marginal betydning for lokalsamfunnet. “Det er ikke behov for utredninger.” I anleggsperioden vil det lokale næringsliv ha nytte av kjøp av varer og tjenester, og det er Kommunal økonomi satt opp en foreløpig oversikt over antatt forde­ “Det gis en kort oversikt over forventede kom­ ling av dette. munale inntekter.” Tabell: Kjøp av varer og tjenester av det lokale Sosiale forhold næringsliv. “Utredninger ikke nødvendig.” Næringsmiddelindustri ...... 0,2 mill.kr Trelast ...... 1,5 ” Helsemessige forhold Verkstedprodukter...... 1,0 ” “Det må vurderes om støy, støv, luftforurensnin­ Bygg og anlegg ...... 2,0 ” ger og rystelser fra anleggsaktiviteten kan med­ Varehandel...... 0,6 ” føre ulemper.” Hotell og restaurant...... 0,2 ” Områdebeskrivelse Transport...... 0,8 ” Post og telekommunikasjon ..... 0,2 ” Næringsliv og sysselsetting Privat tjenesteytelse...... 0,4 ” Hovednæringsvegen i det spredt bebygde områ­ Kommunal tjenesteytelse...... 0,15 ” det er landbruk. Det finnes også lokale entrepre­ nører og bedrifter som kan levere tjenester og Drivstoff, olje, smøremidler...... 0,35 mill.kr varer til prosjektet. Sum ...... 7,4 mill.kr Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 243 Nr. 38

Det ventes ingen vesentlige endringer i fol­ det 10. driftsåret, med dagens satser og noen an­ ketall eller boligbygging. I den grad prosjektet tagelser lagt til grunn. bidrar positivt til kommuneøkonomien og dette igjen sikrer kommunens tilbud for innbyggerne Helsemessige forhold innen helse, utdanning, veger, etc., kan prosjek­ I anleggsperioden vil det bli satt i gang tiltak for tet bidra til å stabilisere dagens situasjon for næ­ å forbedre de helsemessige forhold i forbindel­ ringsliv og sysselsetting. Men det ventes at slike se med anleggsdrift (nordsjødrift 1 + 2) og vil bli effekter blir av underordnet betydning. søkt om hos de rette instanser. Støy vil primært kunne forekomme ved massetransport og tun­ Vei og transport nelvifter. Ventilasjonsvifte ved tunneldrift vil Grunnåi som elv har ingen betydning for trans­ kunne skjermes for å unngå støy i utsatte retnin­ port og redusert vannføring får derfor ingen be­ ger. Rystelser i forbindelse med tunneldriften tydning. vil være ubetydelig da avstanden fra trasé til Opprusting av traktorveg og delvis nybyg­ nærmeste bebyggelse er betryggende, men kri­ ging av adkomstveg til inntaksdammen, opprus­ terier bør dog defineres. Det vil primært være ting/ nybygging av veg til kraftstasjonen med transport på grusveier som kan danne støv, og bru og etablering av en midlertidig gang-/syk- her vil retningslinjer for vanning bli innført som kelsti vil bedre transportmulighetene noe. An­ tiltak for perioder med negative grenseverdier. leggstrafikken vil generelt være en ulempe for I driftsperioden vil ikke støy fra kraftverket eksisterende trafikk i området. Det vil bli noe merkes da det er et anlegg i fjell. økt trafikk for flytting av tunnelmasser til den permanente tippen ved Århusmoen og til de Mulige avbøtende tiltak, overvåking og videre midlertidige tippområdene ved Århus og Pre­ undersøkelser stårhus. Dialog med Vegvesenet vil tas opp før Innledning eventuell byggestart. Trafikk til anlegget i driftsfasen vil være me- Avbøtende tiltak gjennomføres for å unngå eller get liten da kraftverket vil fjernstyres, og kun re­ redusere negative konsekvenser og i noen tilfel­ gelmessige inspeksjoner og vedlikehold vil bli ler for å øke omfanget av positive effekter. Over­ foretatt. våking og videre undersøkelser er viktig for å se om antatte konsekvenser oppstår og deres om- Kommunal økonomi fang er som forventet. Overvåking kan også av­ dekke om det er uventede konsekvenser. Paral­ I anleggsperioden vil det blir noe økt etterspør­ lelt med overvåking av prosjektområdet bør sel av varer og tjenester, men omfanget vurde­ man overvåke nærliggende områder utenfor res som marginalt. prosjektområdet som et kontrollområde, som Kjøp av varer og tjenester og sysselsettings­ også vil kunne indikere om eventuelle endrin- virkningen i driftsfasen har ingen betydning for ger er konsekvenser av prosjektet eller en an­ kommunal økonomi. Kommunale årlige inntek­ nen årsak (naturlig variasjon eller et annet til­ ter fra prosjektet i driftsfasen kommer fra: tak). – Kommunal andel av naturressursskatt, an­ tatt 1,0 øre/kWh til kommunen, med lineær Avbøtende tiltak økning opp til full sats det 7. driftsår. Dette gir ca. kr 524 000,-. Anleggsveger – Eventuell eiendomsskatt, her satt til 0,7 % av Adkomstvegen til inntaksstedet tilpasses i ter­ takst på kr 70 mill., dvs. kr 490 000,-. renget og overskuddsmasse fjernes i stedet for – Kommunal konsesjonsavgift, antatt 30 kr/ å legges til side. Skråninger arronderes og såes nat.hk til kommunen. Antar at alminnelig til og stedegen vegetasjon etableres. lavvannføring er 10 % av middelvannføring, noe som fører til ca. 1500 nat.hk. Dette gir Sikker transport ca. kr 45 000,-. – Kommunal andel av konsesjonskraft, inntil Adkomstvegen til kraftstasjonen er brukt som 10 % av produksjonen eller kommunen sitt skoleveg og det vil bli anlagt en sykkelsti langs reelle kraftforbruk. Det er ikke regnet med vegen for å sikre en trygg skoleveg i anleggsti­ at kommunen tar bruk av sin rett til konse­ da. Midlertidig deponi på Prestårhus vil sann­ sjonskraft. synligvis bli det minst brukte deponiet, men de­ – Resultatskatt til kommunen, 5,5 % kommu­ ler av denne vegen kan også bli benyttet som nal resultatskatt, her beregnet på bakgrunn skoleveg. Det vil bli vurdert alternativ skoletran­ av forventet resultat til ca. kr 79 000,- det før­ sport i anleggstida dersom anleggstrafikken for­ ste driftsåret og opp til ca. kr 238 000,- i det styrrer skolevegen. 10. driftsåret. Massedeponi Totalt er de kommunale inntekter årlig i Kommunen ser på steinmassene fra tunnel og form av skatter og avgifter beregnet til ca. 0,7 kraftstasjon som en ressurs. Om lag 40.000 m³ mill. kr det første driftsåret og ca. 1,3 mill. kr i vil bli lagt og planert ut i industriområdet på År­ 244 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

hus. Resterende masser på ca. 50.000 m³ plasse­ der ved påføring av gytegrus, utlegging eller res i midlertidig tipp som anvist av kommunen flytting av større stein og fiskeutsettinger bedre (se vedlegg D eller tegning 1125-01 og 1125-04) forholdene i nedre del av elva og ovenfor dam­ for senere anvendelse. Massedeponi tilpasses stedet. Kalking (se over) vil kunne bidra til be­ eksisterende landskapsformer, revegeteres varing av fiskeproduksjonen i området. Effekten med stedegen vegetasjon om massedeponiene av avbøtende tiltak og tiltak for å forbedre da- er permanente. Deponiene vil ikke plasseres gens situasjon er avhengig av hva som er be­ nær vassdrag slik at avrenning fra deponiene grensende faktor for fiskeproduksjonen i dag, ikke går rett i vassdraget. Transport til de mid­ og om tiltakene kan endre de begrensende fak­ lertidige tippområdene vil medføre økt trafikk torene. med ca. 1 km transport på offentlig vei. Det synes lite hensiktsmessig å bygge ter­ skler mellom inntak og avløp, delvis på grunn av Overføringslinjer den vesle verdien av fisk og fiske langs denne Overføringslinjene vil bli lagt i kabelgrøft fra strekningen, det bratte profilet i elva og problem tunnelåpning til Seljord transformatorstasjon, med tilgjengelighet langs strekningen. Før man og strømforsyning til inntaket vil også bli lagt i gjennomfører avbøtende tiltak for fisk og fiske kabelgrøft. Dette gir ikke de ulemper som for bør man undersøke nærmere hvilke faktorer eksempel et luftspenn vil gi. som er begrensende for produksjonen i elva og Anleggsstrøm fra eksisterende fordelings­ om aktuelle tiltak vil endre disse. nett ved Århusmoen blir også nedgravd kabel. Denne kraftledningen tilhører ikke denne kon­ Vannforsyning sesjonen, men vil bli utført innenfor VTKs områ­ Dersom tunnelen mot formodning skulle påvir­ dekonsesjon. ke eksisterende brønner på gården Tvingelid vil kraftselskapet etter avtale etablere alternativ Vannkvalitet og forurensning vannforsyning. For å avbøte forverret vannkvalitet mellom inn­ tak og avløp kan Grunnåi kalkes etter behov og Minstevannføring eventuelt proporsjonalt med vannføringen. Al­ ternativt kan det kalkes i sidebekkene som ren­ Ut fra verdien av fisk og fiske på den aktuelle ner inn i Grunnåi mellom inntak og avløp. Elve­ strekningen er det tvilsomt om kostnadene i strekningen som berøres er kort og verdien for form av produksjonstap for kraftverket ved en fisk og fiske liten, derfor vurderes verdien av minstevannføring kan forsvares. kalking som liten. Før eventuell kalking bør ef­ Landskapsmessig vil trolig kun en betydelig fekten vurderes nærmere, og i samarbeid med minstevannføring ha stor verdi i det små land­ ansvarlige for kalking av nedbørfeltet til Grunn­ skapsrommet langs Grunnåi der elva er domi­ åi. nert av store steiner. Få personer vil oppleve Det vil bli søkt om utslippstillatelse i hen- dette siden området er lite tilgjengelig og delvis hold til gjeldende lover og forskrifter. utilgjengelig. Fra et forurensningssynspunkt er Det vil bli etablert sandfang og oljeutskillere det få argument for en minstevannføring. En for avløp fra riggområder, servicehall/vaskehall minstevannføring kan bidra til å beholde mikro­ og ved tunnelåpning, og disse frostisoleres. Klo­ klima i noen mindre lokaliteter der dette kan akkavløp fra bolig- og kontorbrakker vil bli ledet være viktig for nåværende vegetasjonsutfor­ til tett tank. Gråvann renses via slamavskiller til ming, men sammenhengen mellom vannføring filteranlegg / infiltrasjonsgrøfter. Lagerplass for og vegetasjonsutforming er ikke kjent. Virknin­ bruk/tapping av olje, diesel, m.m. og vasking vil gen av minstevannsslipp bør også vurderes i bli anlagt på støpt betongplate der avløpet fra be­ mot årstid med stor og liten endring i vannfø­ tongplaten samles i sandfang og oljeavskiller. ring før og etter utbygging. Ut fra dagens kunn­ Avløpet fra oljeavskilleren infiltreres i grunnen. skapsnivå synes det totalt sett ikke å være ster­ Slam fra slamavskilleren deponeres/leveres for ke argument for en minstevannføring. Før en viderebehandling etter gjeldende forskriftsverk. eventuell minstevannføring bestemmes bør den Det vil bli holdt beredskap med oljebekjem­ ventede virkning i forhold til fisk, landskapsvirk­ pingsutstyr i tilfelle oljesøl i forbindelse med an­ ning og effekt på vegetasjon vurderes, eventuelt legget. dokumenteres gjennom grundigere undersø­ kelser og vurderinger. Fisk og fiske Overvåking og videre undersøkelser Terskelbygging i flatere parti mellom inntaket og avløpet kan være med å bevare fiskeproduk­ Overvåking og videre undersøkelser bør foku­ sjon og muligheter for fritidsfiske, og i så fall re­ sere på områder der det kan oppstå store konse­ dusere omfanget av negative konsekvenser. kvenser eller områder der det er store usikker­ Terskelbygging nedstrøms avløpet (området heter i forhold til omfanget av konsekvenser. som har normal vannføring) kan gi positive kon­ Totalt sett synes effektene ved å bygge ut et el­ sekvenser ved å øke produksjonen fra dagens vekraftverk i Grunnåi å være relativt begrense­ nivå. Tilsvarende kan forbedring av gyteområ­ de. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 245 Nr. 38

De viktigste effektene og største usikkerhe­ – Konsesjonskraft: Konsesjonskraftgevinsten tene synes å være knyttet til: er lagt inn med eit beløp som er betydeleg – Effekter på vegetasjon av endringer i mikro­ høgare enn det kommunane har oppnådd klima dei seinare åra. – Landskapseffekter ved redusert vannføring – Eigedomsskatt: Konsesjonsøkar har ikkje – Endring i vannkvalitet, herunder surhet, gjort greie for berekningane av takstgrunn­ som følge av at sidebekker periodevis vil do­ laget. Kommunen vil peike på at minimums­ minere vannkvaliteten i Grunnåi mellom satsen i realiteten vil være hovedregelen. inntaket og avløpet fra kraftstasjonen Det er ikkje forhold som tilseie at eigedoms­ – Endringer i fiskebestanden” skatten for Grunnåi vil overstige minimums­ verdien. Høyring og distriktshandsaming Under forutsetning av utbyggingsavtale Søknaden med KU er lagt ut til offentleg gjen­ med konsesjonsøkar stiller Seljord kommune til nomsyn med brev av 10.10.2001og annonsert i regi­ rådighet tilstrekkeleg areal til deponi av stein­ onale og lokale aviser. I tillegg er dokumenta over­ masser.” sendt offentlege styresmakter for uttale. I utleg­ gingsperioden er det halde offentleg møte i lokal­ Telemark fylkeskommune skriv i brev av 12.12.2001: samfunnet. I samband med høyringa har NVE motteke utta­ ”... le frå følgjande: Kulturminnevernet Seljord kommune, brev datert 8.02.2002: Kulturminnevernet har tidligere uttalt seg jf. brev datert 27. desember 2000 fra Regionaleta­ ”Kommunestyret i Seljord gjeng inn for konse­ ten. sjon for bygging og drift av Grunnåi Kraftverk på fylgjande vilkår. Vurderinger av KU 1. Konsesjonsavgifta vert satt til 30 kr/ nat.hk i tråd med dei opplysningane som Som nevnt i innledningen, mener vi at søknaden konsesjonssøkar har gitt kommunen om er godt utredet i henhold til konsekvenser. I forventa konsesjonsavgifter. tråd med tidligere vurderinger regnes konse­ 2. Kommunestyret fremjar krav om tilde- kvensene av en utbygging som små til middels ling av næringsfond i medhold av vass­ for miljøet. I og med at dette er et elvekraftverk, dragsreguleringslova § 12, nr. 17 jf. er inngrep i forhold til regulering små. Den re­ vannressurslova § 19 andre ledd. Tilde- gulerte delen av vassdraget blir på om lag 15 daa ling av næringsfond på NOK 6 mill. er ei og reguleringshøyden maks. 2 meter. Resten av forutsetning for kommunestyret si til­ anlegg blir liggende i fjell. Kraftoverføring blir slutning. lagt i grøft/tunnel og tippområdene blir plassert i områder allerede avklart i kommuneplanens Som grunngjeving vil kommunestyret vise arealdel. Av negative konsekvenser, er det knyt­ til den forholdsvis låge utbyggingskostnaden på ta til redusert vassføring i 2,7 km av Grunnåi 1,86 kr/kWh og at næringsfond skal avsettast mellom inntak og uttak. De negative konsekven­ som andel til dei berørte distrikt av den verdi­ sene regnes som små for fisk og eventuelle fukt­ skapinga som finn stad. Det visast også til at det krevende arter (arter av interesse, ikke funnet), har festa seg ein praksis med næringsfond i sli­ og middels for landskapsvirkningen grunna re­ ke saker, jf. Olje- og energidepartementet sin ut- dusert vassføring. tale i St.meld. nr. 50 (1997/98) om kraftutbyg­ Telemark Fylkesfriluftsnemd har tidligere ging i Øvre Otta side 141 og NVE si innstilling i uttalt seg til Samla Plan og Telemark Fylkes­ Bjølvo-saken, der Kvam herad blei foreslått til­ kommunes Regionaletat har tidligere uttalt seg dela 7 mill. i næringsfond for ei utviding på 63 til meldinga, jf. brev datert 15. oktober 1999. Her GWh. var vi kritisk til at temaet biologisk mangfold Seljord kommune vil få svært beskjedne inn­ samt visualisering av tiltaket var relativt dårlig tekter i form av konsesjonsavgifter. Konsesjons­ utredet. Dette mener vi er blitt godt ivaretatt i kraftmengda vil også bli heilt marginal. Når det den framlagte konsekvensutredninga. I tråd gjeld konsesjonsøkar sitt revidera notat om dei med vedtak i Fylkesfriluftsnemda mener vi også økonomiske verknadene utbygginga vil få for at forholdet til friluftslivet har blitt godt vurdert. kommunen er det fylgjande merknadar: Det er også her vi finner de middels store kon­ – Naturressursskatt: I konsesjonssøkar sitt no- sekvensene av tiltaket i og med at reduserte tat er også fylkeskommunen sine inntekter landskapskvaliteter reduserer opplevelsesverdi­ tatt med. en av området. – Konsesjonsavgifter: I det revidera notatet er For å konkludere, mener vi den framlagte avgiftssatsen redusera i forhold til søkna­ konsesjonssøknaden er dekkende og tilfreds­ den. Kommunen vil kreve full avgift. stillende for temaene som blir berørt av det ak­ 246 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

tuelle tiltaket. Vi har derfor ingen ytterligere Vurdering av de viktigste konsekvensene, avbø­ kommentarer til konsekvensutredninga. tende tiltak Utbyggingen er som kjent grundig utredet gjen­ Vurdering av søknaden nom Samla plan behandlingen og nå også gjen­ Når det gjelder vurdering av den aktuelle søkna­ nom egen konsekvensutredning som følger den, viser vi til at vassdraget er satt i kategori I i konsesjonssøknaden. Virkningene av utbyggin­ Samla Plan. Fra nasjonalt hold er dermed en ut­ gen bør derfor nå være godt kjent, slik at det er bygging av vassdraget ikke vurdert særlig høyt et godt grunnlag for å vurdere søknaden og å med tanke på konsekvenser for natur og miljøin­ fastsette de konsesjonsvilkår som måtte være teresser. På den annen side var Telemark Fyl­ nødvendige. Etter en samlet vurdering er det kesfriluftsnemd forholdvis klare i sin vurdering Fylkesmannens oppfatning at Grunnåi-prosjek- av tiltaket da Samla Plan ble behandlet. Vi refe­ tet, gjennom kombinasjonen av relativt stort rer derfor til dette vedtaket også i denne uttalen. kraftutbytte og små miljøproblemer, er en sam­ Kultur- og miljøutvalget har ingen merkna­ funnsmessig lønnsom kraftutbygging. Konse­ der til de faglige utredningene i vassdragsrap­ sjonsmyndigheten bør imidlertid vurdere ytter­ porten. ligere avbøtende tiltak i tillegg til de som nevnes i søknaden. I Vassdragsrapporten er det beskrevet en fare for endringer av de klimatiske forholda i ju­ Inntaksdammen vet med endra vassføring, og at det kan føre til en fare for ømfintlige og trua arter i juvet. Ut i fra Denne vil bli et fremmedelement i et ellers lite "føre var" prinsippet og vår plikt til å oppretthol­ teknisk berørt område, men dammen og inngre­ de det biologiske mangfoldet stiller Kultur- og pene i samband med denne vil sannsynligvis miljøutvalget seg negative til utbygging av ikke bli synlige på avstand. Viktigste avbøtende Grunnåi. tiltak vil være at det ryddes godt opp etter an­ En eventuell utbygging vil kunne virke ne­ leggsvirksomheten og at skjemmende sår i ter­ gativt på kulturminnene i området, samt innføre renget får anledning til raskt å gro igjen med na­ nye tekniske inngrep i et område med stor regi­ turlig vegetasjon. Vi vil dessuten peke på betyd­ onal interesse for friluftslivet." ningen av at inntakslukene manøvreres slik at vannstandsvariasjonen blir minst mulig.

Fylkesmannen i Telemark uttalar i brev av 25.01.2002: Minsket vannføring ”Fylkesmannen har forelagt saken for fagavde­ Dette er det sterkeste inngrepet i de økologiske lingene ved embetet. Merknadene nedenfor forhold i og ved vassdraget. Sterkt minsket gjelder i hovedsak miljømessige forhold. Utbyg­ vannføring vil kunne ha flere uheldige virknin­ gingen har små virkninger for landbruk, og når ger. For de rødlisteartene som er påvist og som det gjelder beredskapsmessige forhold, så som krever et spesielt skogmiljø (svartsonekjuke og sikkerhet, sårbarhet og risiko, synes disse å huldrestry) kunne det tenkes at minsket fuktig­ være godt ivaretatt i saken. het kunne ha uheldig virkning. Ut fra erfarings­ materiale annen steds fra er det likevel grunn til To kraftutbyggingsprosjekter (A og B) i å anta at disse forekomstene er mer avhengig av Grunnaåi har vært behandlet i Samla plan. Pro­ urørt skog enn av fuktighet fra vassdraget. For å sjekt B ble plassert i kategori som ga adgang til ta vare på slike forekomster ved hogst finns det konsesjonsbehandling. Det er dette prosjektet en tilskottsordning over Landbruksdepartemen­ det nå søkes om. Når det gjelder faglige beskri­ tets budsjett som kan brukes for å dekke utgif­ velser og vurderinger av naturverdier og inter­ ter som følger av dyrere skogsdrift. esser for øvrig i området, viser vi til det omfat­ Minsket vannstand vil imidlertid ha en an­ tende materialet i vassdragsrapportene og i kon­ nen og mer udefinerbar effekt: Rennende vann sekvensutredningen som følger søknaden. og andre eroderende krefter har formet det in­ Fylkesmannen er klar over at blant andre teressante Grisejuvet gjennom prosesser som Samarbeidsrådet for naturvernsaker har forslått har pågått helt tilbake fra istiden. Minsket vann­ Grunnåi tatt med blant vassdrag som bør vurde­ føring og bortfall av denne dynamikken vil gjøre res i samband med den pågående supplering av juvet mer dødt og vil minske opplevelsesverdien verneplanen for vassdrag. Fylkesmannen fant av det, selv om det i flomperioder sannsynligvis imidlertid ikke å kunne foreslå Grunnåi vernet vil kunne oppleves tilnærmet på samme måte da DN og NVE sommeren 2001 ba om forslag til som før. supplering av verneplanen. Begrunnelsen for Det opplyses i søknaden at det ikke er reg- dette var at da Stortinget vedtok vern av Lifjell­ net med å holde en bestemt minstevannføring. området i verneplan 3 i 1986, ble det spesielt Dette vil innebære at elva vil kunne gå tørr det vedtatt å holde Grunnåi utenfor, og at det kraft­ første stykket nedenfor inntaket i de perioder da utbyggingsprosjektet det nå søkes konsesjon vannføringen ligger mellom minste driftsvann­ for, er klarert for dette gjennom Samla plan for føring og største slukevne. Kravet om å unngå å vassdrag. slippe minstevannføring er i søknaden begrun­ ... net med fraværet av fiskeinteresser. Ettersom Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 247 Nr. 38 minsket vannføring gjennom Grisejuvet sann­ ke de vannene disse bekkene kommer fra. Vi vil­ synligvis er det alvorligste naturinngrepet, me­ le tro dette har mye for seg også i forbindelse ner Fylkesmannen at det bør settes krav om med den planlagte turistutbyggingen i Grimås­ minstevannføring i samsvar med § 10 i vannres­ området. Andre tiltak (terskler etc.) nede i selve sursloven. Grisejuvet har trolig lite for seg. Dessuten bør juvet forbli mest mulig uten tekniske inngrep. El-kabler Det er meget gunstig at strømkabler skal legges Konklusjon i jord. Derved unngår man både de landskaps­ Utbyggingen i Grunnåi er grundig utredet gjen­ messige virkningene av luftledninger og de fa­ nom Samla plan behandlingen, og nå også i rer som slike utgjør for en rekke fuglearter. Vi egen konsekvensutredning som følger konse­ legger til grunn at også eventuell telefonkabel sjonssøknaden. Virkningene av utbyggingen for fjernkontroll med inntakslukene legges i bør derfor nå være godt kjent, slik at det er et til­ bakken. strekkelig grunnlag for å vurdere søknaden og å fastsette de konsesjonsvilkår som måtte være Massedeponier nødvendige. Det er Fylkesmannens oppfatning Det er i utgangspunktet gunstig at man kan bru­ at Grunnåi-prosjektet, gjennom kombinasjonen ke sprengningsmassene til utplanering av in­ av relativt stort kraftutbytte og små miljøproble­ dustriområde på areal som alt er lagt ut til dette mer, er en samfunnsmessig lønnsom kraftut­ formålet. Reguleringsplanen for Århus Industri­ bygging. Konsesjonsmyndigheten bør imidler­ område er øyensynlig godkjent alt i 1992. På tid vurdere ytterligere avbøtende tiltak i tillegg plankartet (vedlegg D) går industriområdet helt til de som nevnes i søknaden. Spesielt nevnes ut til elvekanten, uten noe vegetasjonsbelte slik minstevannføring i samsvar med § 10 i vannres­ vannressursloven nå foreskriver. sursloven, forbedring av vannkvaliteten gjen­ Konsesjonsmyndigheten bør kreve at plane­ nom kalking, og en mer kritisk vurdering av ringen ikke skjer helt ut til elva, men at det spa­ massedeponiene.” res et belte i samsvar med vannressurslovens § 11. Direktoratet for naturforvaltning, brev datert Vi stiller oss dessuten skeptiske til deponi­ 21.01.2002: området ved Århus ved nedre ende av Flatsjå. Ut fra terreng og landskapshensyn synes det ”... vanskelig å plassere et deponi her uten at det vil virke skjemmende. Området er godkjent gjen­ nom kommunedelplanen for tunnelen Gvam­ DNs vurderinger men – Århus, men konsesjonsmyndigheten bør Konsekvensene av en kraftutbygging i Grunnåi likevel kreve at man ser nærmere på dette depo­ som utformet i konsesjonssøknaden virker til å niet og at man eventuelt finner et annet og mer være meget godt og grundig utredet. Prosjektet egnet område. Vi merker oss ellers at det er er relativt skånsomt mot miljøet fordi det ikke nevnt flere forslag til avbøtende tiltak for depo­ vil bli bygd kraftlinjer, men kun nedgravd kabel. niene. Videre er dette et elvekraftverk, uten annet ma­ gasin enn et inntaksmagasin på ca. 7, 5 daa som Forurensning og vannkvalitet reguleres inntil 2 meter. Den relativt begrense­ Vi har ingen merknader til de tiltak som er fore­ de slukeevnen på turbinen på 4,5 m³/s, gjør at slått for å hindre forurensning i forbindelse med mektige synsinntrykk i Grunnåi under flommer anleggsdriften, og legger til grunn at utbygger sannsynligvis kan oppleves årlig også etter ut­ søker om alle nødvendige tillatelser til midlerti­ bygging. Flommene vil også være viktig for å dige utslipp i anleggsperioden. opprettholde viktige økologiske prosesser i og Vi går også ut fra at tiltakene også er tilstrek­ langs Grunnåi som ei flompåvirket elv. kelige for å hindre uheldig tilslamming av even­ DN er imidlertid opptatt av at manøvrerings­ tuelle gyteplasser for ørret nedenfor anleggsom­ reglement og minstevannføring utformes slik at rådet. et minimum av akvatisk liv (biologisk mangfold) På side 28 i søknaden diskuteres avbøtende sikres langs den berørte elvestrekningen i tiltak for fisken, men det konkluderes med at før Grunnåi. Vi anser det som uakseptabelt for bio­ man gjennomfører slike tiltak bør man undersø­ logisk mangfold om deler av Grunnåi tørrlegges ke nærmere hvilke faktorer som er begrensen­ helt i sommerhalvåret. I henhold til § 10 i vann­ de for produksjonen i elva og hvilke tiltak som ressursloven mener vi at kravet om alminnelig vil endre denne. Vi er i hovedsak enig i dette, lavvannføring må gjelde, og anbefaler at dette men viser til at det i vassdragsrapporten (Samla kravet skal gjelde fra 1. juni til 31. august hvert plan) ble pekt på at restvannføringen mellom år, målt fra rett nedstrøms inntaksdammen. Det­ inntak og avløp vil bli surere fordi bidraget fra te for å sikre fuktighet og et visst vannvolum for de sure sidebekkene fra området sør for Grise­ det biologiske mangfoldet, som er av lokal til re­ juvet vil bli relativt større. Det beste som kan gional verdi, samt dempe uheldige virkninger av gjøres for å avbøte dette, er sannsynligvis å kal- start/stans av kraftverket. I april - mai er det 248 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

sannsynlig at flommer inntrer, og etter 1. sep­ Statens vegvesen, Telemark vegkontor, brev av tember er uttørking normalt et mindre problem. 22.01.2002: DN er opptatt av at det ikke blir for pulseren­ de kjøring, som kan virke uheldig for livet i vass­ ”... draget. Turbinen i elvekraftverket og terskelen ved inntaksdammen bør utformes og opereres Vurdering av søknaden slik at start og stans av turbinen skjer med myke overganger, for å unngå av vannføringen i Vegvesenet har ingen merknader til denne. Grunnåi endres for hurtig. Drift av turbin og luke ved inntaksdammen må avpasses for å få til Vurdering av konsekvensutredningen skånsomme endringer i vannføring. Vi har ingen spesielle merknader til denne.

DN’s tilråding Avkjøringsforhold DN mener at prosjektet er tilstrekkelig konse­ Vegvesenet ønsker å knytte følgende merkna­ kvensutredet og har en god samfunnsøkono­ der til de avkjøringer som skal tas i bruk i forbin­ misk nytte når kraftmengden (52,4 GWh) vur­ delse med anleggsdriften; Samtlige aktuelle av­ deres opp mot antatte miljøvirkninger. Vi mener kjøringer må istandsettes i henhold til vegnor­ derfor at en konsesjon for bygging og drift av malenes krav og forskrifter. Utbedringene skal Grunnåi kraftverk (alt. B) er tilrådelig. I hen- kontrolleres og godkjennes av Statens vegve­ hold til § 10 i vannressursloven mener DN at al­ sen.” minnelig lavvannføring må gjelde 1. juni – 31. august mht. det biologiske mangfoldet i og Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark, brev av langs elva. Drift av turbin og luke ved inntaks­ 07.11.2001: dammen må videre avpasses for å få til skån­ somme endringer i vannføring. Vi ber om at ”Konsekvensutredningen synes å ha tatt opp i standard vilkår for naturforvaltning gjøres gjel­ seg hensynet til jakt, fiske og friluftsliv på en til­ dende som en del av konsesjonsvilkårene.” fredsstillende måte. Grunnet terrengforhold er det relativt beskjedne interesser som vil bli be­ rørt av utbyggingen og påvirkningen synes å Riksantikvaren, brev av 05.02.2002: være minimal. Vi gir støtte til foreslåtte avbøtende tiltak i ”... pkt. 5.2.6, og forutsetter at terskelbygging ned­ strøms vil bli gjennomført.” Merknader Riksantikvaren har ikkje merknader til den Naturvernforbundet i Telemark uttaler i brev datert framlagde konsekvensutgreiinga. Tiltakshavar 13.12.2001: må avklare spørsmål i høve til automatisk freda ”Naturvernforbundet i Telemark mener det kulturminne og behovet for undersøkingar med ikke bør bygges kraftverk i Grunnåi. Vassdraget Telemark fylkeskommune, kulturseksjonen.” ble i sin tid vurdert som en del av Verneplan III for vassdrag, uten at man den gang fant det rik­ Bergvesenet skriv i brev datert 14.01.2002: tig å verne vassdraget. Resten av Lifjellområdet er som kjent vernet mot videre utbygging. Grun­ ”Bergvesenet har ingen merknader til konse­ nål er plassert i Samlet plan, under kategori 1, sjonssøknaden med konsekvensutredning.” prosjekt som kan konsesjonssøkes. Samlet Plan er nå gjennom en ny vurdering i forbindelse Opplysningsvesenets fond uttaler i brev av 13.02.2002: med arbeidet med ny verneplan, og på grunnlag av dette er det ikke riktig å konsesjonsbehandle ”... dette vassdraget nå. Naturvernforbundet i Tele­ Vi har som nåværende grunneier ingen mark ønsker en stans av alle konsesjonsbehand­ merknader til utbyggingen. linger på vassdrag som vurderes vernet i supple­ Vi vil likevel gjøre oppmerksom på at vi er i ment til Verneplan V. ferd med å selge landbruksdelen av Seljord pre­ En stor del av Telemarksvassdragene er i stegård gnr. 1 bnr. 1 i Seljord kommune og kan dag regulert, og det blir da særlig viktig å ta vare ikke ta beslutninger på vegne av den som even­ på de få vassdragene som ikke ligger i rør. Poli­ tuelt kommer til å kjøpe eiendommen. Vi ser av tiske signaler tilsier også en oppbremsing i ut­ kartet at en god del av den trasé som er oppteg­ bygging av vassdragene i Norge. net går over prestegårdens jorde og forutsetter Grunnåi er et av de mest verneverdige vass­ at den ikke vil påføre driften av bruket besvær­ dragene i området, og blir etter all sannsynlig­ ligheter dersom den blir liggende som foreslått het fredet våren 2003. Naturvernforbundet i Te­ på Deres kartskisse. Det går ikke klart frem hva lemark mener i likhet med Samarbeidsrådet for slags trasé det er snakk om, men ettersom den Naturvernsaker at Grunnåi må vernes varig i ender i en trafostasjon antar vi at det er en supplementet til Verneplan V, og at konsesjons­ høyspentkabel.” behandlingen må stanses.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 249 Nr. 38

Forum for natur og friluftsliv, brev av 18.01.2002: stopp av anlegget. Dette kan truleg anten skje ved å sleppe vatn frå inntaksdammen i noko tid ”Forum for natur og friluftsliv Telemark (FNF) før ein stopper anlegget, slik at dette vatnet har har mottatt til høring konsesjonssøknad for nådd fram til avløpet, eller om ein berre gradvis, Grunnåivassdraget, Seljord kommune. FNF er over fleire timar, ev. døgn, gradvis fører vatnet en paraplyorganisasjon for øvrige "grønne" or­ over frå tunnel til opprinneleg elveløp. ganisasjoner i Telemark og høringsuttalelser Som grunneigar er eg også berørt av ka­ blir i hovedsak skrevet på et generelt grunnlag. beltraséen frå kraftverket nedover mot Seljord. I tillegg til vår uttalelse vil organisasjoner knyt­ Traséen er berre lauseleg skissert på kartet tet til forumet selv gi sine uttalelser. (vedlegg I), men eg vil likevel bemerke at det I prinsippet er FNF Telemark skeptisk til fle­ beste truleg er å legge traséen litt høgare opp i re kraftutbygginger. Dette på bakgrunn av at lia enn skissert, over dei fyrste ca. 1000 m. Den det ofte er snakk om store inngrep i naturen, og vil då over eit langt strekke kunne fylgje ein konfliktene med ulike brukergrupper er ofte traktorveg. Detaljar rundt dette kan truleg av­ mange. Når det gjelder Grunnåi Kraftverk så sy­ klarast direkte med utbyggar.” nes konsekvensutredningen å ha tatt opp i seg hensynet til friluftsliv og biologisk mangfold på SØKJAR SINE KOMMENTARAR TIL INNKOMNE FRÅSEG- en tilfredsstillende måte. NER FNF Telemark registrerer at det allikevel er usikkerheter knyttet til utbyggingen jf. punkt Dei innkomne fråsegnene vart oversendt søkjar 5.3 og mener at en bør overvåke og undersøke med brev av 14.02.2002, og kommentert slik i brev konsekvensene i disse områdene nærmere, av 23.04 : også etter en eventuell utbygging.” “Norges Jeger- og Fiskerforbund Tor Lønnestad, brev datert 15.01.2002: Utdrag av høringsuttalelsen: ”Eg viser til Konsesjonssøknad med konse­ kvensutgreiing for Grunnåi Kraftverk, Seljord “Vi utgir støtte til foreslåtte avbøtende tiltak i kommune, Telemark, datert 21.sept. 2001. Som pkt. 5.2.6, og forutsetter at terskelbygging ned­ grunneigar i området nedstrøms kraftverk/ av­ strøms blir gjennomført.” løp (Lønnestad, 56/1&2), har eg ikkje prinsip­ pielle innvendingar mot utbygginga, men nokre Søkers kommentar: merknader til detaljar ved utbygging og drift. Forslag om terskelbygging i elva nedenfor utlø­ Vatningsanlegget for garden Lønnestad pet fra kraftstasjonen ansees som uheldig, da el­ hentar vatn frå Grunnåi eit par hundre meter veløpet er utsatt for relativt sterk erosjon og nedstrøms avløp. Ved ordinær drift av anlegget massetransport. Terskler vil også kunne medfø­ skulle ikkje det medføre noko problem, men re en heving av vannstanden spesielt ved flom­ eventuell tørrlegging for kortare tid i samband mer, slik at elven kan gå utover allerede etablert med start og stopp av anlegget vil kunne medfø­ elveleie. Jf. kommentar fra Tor Lønnestad. Vi re at pumpa går tørr og øydeleggast. Det må di- foreslår derfor at terskler ikke blir bygget. for påleggast å nytte driftsrutiner, både ved start og stopp, som garanterer at ikkje elva går tørr Naturvernforbundet i Telemark nedstrøms avløp, som drøfta i kapittel 2.3.3. I kapittel 4.6.3 hevdast at erosjon ikkje er Naturvernforbundet mener at vassdraget bør forventa å vere noko problem nedstrøms avløp, vernes. då elveløpet er steinsett. Rett nok er elveløpet steinsett, men erosjon er alt i dag eit problem, Søkers kommentar: grunna den høge vasshastigheten. Elva graver og flyttar på kolossale steinmassar, tydelegast “Søker har ingen kommentar, men noterer seg er dette på nordsida av elveløpet like før møte at vassdraget ikke er vernet, men plassert i Sam­ med Vallaråi, altså vel l km nedstrøms avløp. let Plan og kan konsesjonsbehandles.” Her har elva grave seg gjennom ein kraftig for­ støttingsrygg av grov stein som er lagt opp som Telemark fylkeskommune vern mot elva tidlegare. Igjen er det grunn til å Utdrag fra høringsuttalelsen: tru at ordinær drift av kraftverket ikkje vil endre dagens situasjon, men dersom start og stopp av ”Kulturvernet har tidligere uttalt seg, jf. brev da­ anlegget til tider gjev mindre vatn i elva, kan det tert 27. desember 2000 fra Regionaletaten; også gje meir vatn. Korte periodar med flaumlik­ nande tilhøve vil klårt forverre denne situasjo­ ”I tråd med vedtak i Fylkesfriluftsnemnda me­ nen. Endeleg må nemnast dei tryggleiksmessi­ ner vi også at forholdet til friluftslivet har blitt ge tilhøve ved ujamn vassføring, ferdsel langs godt vurdert. Det er også her vi finner de mid­ elva kan bli ei dødsfelle for folk og buskap. Alt i dels store konsekvensene av tiltaket i og med at alt må drifta påleggast rutinar som sikrar at det reduserte landskapskvaliteter reduserer opple­ vert så jamn vassføring som råd er, ved start og velsesverdien i området”. 250 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

For å konkludere, mener vi den fremlagte på inntaksdammen og sidebekkene fører lite konsesjonssøknaden er dekkende og tilfreds­ vann. Dette kan da særlig påvirke de fuktigere stillende for de temaene som blir berørt av det og rikere vegetasjonstypene, inkludert rikere aktuelle tiltaket. Vi har derfor ingen ytterligere bergveggvegetasjon i de nedre deler av liene. kommentarer til konsekvensutredninga. Det knytter seg imidlertid ingen større bota­ I vassdragsrapporten er det beskrevet en niske verdier til særskilte inngrepspunkter ved fare for endringer av de klimatiske forholda i ju­ eventuell utbygging av vassdraget. Vegetasjons­ vet med endra vassføring, og at det kan føre til typer som berøres er enten vanlige overalt i om­ en fare for ømfintlige og trua arter i juvet. Ut i fra rådet, dvs. inntaksmagasin og planlagt vei til ”føre var” prinsippet og vår plikt til å oppretthol­ dette, eller de er allerede sterkt modifisert av de det biologiske mangfold stiller Kultur- og kulturpåvirkning, dvs. i prosjektert utløpsområ­ Miljøutvalget seg negativ til utbygging av de fra kraftverket. De er derfor av lokal til regio­ Grunnåi. nal verdi”. En eventuell utbygging vil kunne virke ne­ gativt på kulturminnene i området, samt innføre Disse uttalelser viser at utbygging medfører nye tekniske inngrep i et område med stor regi­ ubetydelige påvirkninger på klima, vegetasjon og onal interesse for friluftslivet”. landskapskvalitet i juvene.

Søkers kommentarer: Tor Lønnestad Når det gjelder kulturminner, vises til brev fra Lønnestad påpeker at han henter vann til går­ Telemark Fylkeskommune, Regionaletaten v/fyl- den fra Grunnåi et par hundre meter nedstrøms av­ keskonservator Espen B. Andersson og fylkesarke­ løpet fra kraftstasjonen. olog Helge Bråthen: Søkers kommentar: ”Slik planene er utformet pr. i dag, er de i over­ ensstemmelse med reguleringsplanen av Dersom det viser seg at Lønnestad får proble­ 13.08.92 som avklarte forholdene til fornminne. mer med vanningsanlegget til gården som skyl­ Det eneste fornminnet som er kjent i planområ­ des Grunnåi kraftverk, vil kraftselskapet ordne det ble den gangen regulert til spesialområde opp i disse problemene. bevaring. Vi har derfor ikke innvendinger mot at planen gjennomføres. Lønnestad mener videre at erosjonsproblemer Riktignok vil redusert vannføring i Griseju­ nedstrøms juvet, samt plutselige vannføringsend­ vet gi noe negativ virkning på landskapskvalite­ ringer vil kunne være et problem for folk og buskap. tene, men søker vil samtidig påpeke at det er et Likeledes ønsker Lønnestad en justert ka­ område av lite omfang og vanskelig tilgjengelig­ beltrasè over sin eiendom. het”.

Når det gjelder biologisk mangfold, siteres fra Søkers kommentar: konsekvensutredningen fra NINA: Kjøring av kraftverket, start, lastendringer etc. vil normalt bli foretatt så skånsomt at det ikke vil ”Økologisk forhold knyttet til elveleie og elve­ medføre fare, og erosjonsproblemer i vassdra­ bredd av Grunnåi er av en karakter som betin­ get nedstrøms kraftverksutløpet forventes ikke ger fravær heller enn forekomst av vegetasjon. å endre seg til det verre ved drift av kraftverket. Elvenær sone er nærmest vegetasjonsløs, trolig Dersom erosjonsproblemer utover det na­ mye som følge av iserosjon. Berggrunnen er for turlige skulle oppstå, vil det bli truffet egnede til­ store deler også ekstremt næringsfattig. Perio­ tak, og slike tiltak vil bli gjennomført i forståelse devis redusert vannføring vil således heller kun- med NVE og Seljord kommune. ne medføre mer begroing enn at vegetasjonen Kraftselskapet setter pris på Lønnestads inn- forsvinner. Hvis vannføringen er høy før elva spill når det gjelder valg av kabeltrasè over hans fryser om vinteren, vil situasjonen ikke bli sær­ eiendom, og vil vurdere dette i det videre arbeid. lig annerledes enn dagens. Fosserøykbetinget vegetasjon er bare ob­ Bergvesenet servert i små partier ved fossen like oppstrøms Tangenjuvet, og det dreier seg ikke om spesielt Bergverket har ingen kommentarer til søkna- interessante utforminger. Det kan heller ikke den/KU, og dermed heller ingen kommentarer fra utelukkes at det også finnes eksempler knyttet søker. til utilgjengelige deler av kløfta, men sannsynlig­ heten er liten for at det eksisterer arter eller ut­ Forum for natur og friluftsliv i Telemark forminger av spesiell interesse eller som krever Utdrag fra høringsuttalelsen: særskilte tiltak. Den effekt som trolig vil være mest negativ ”FNF Telemark registrerer at det likevel er usik­ er at en i perioder kan påregne generelt lavere kerhet knyttet til utbyggingen, jf. punkt 5.3, og fuktighet mot dalbunnen når det ikke er overløp mener at en bør overvåke og undersøke konse­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 251 Nr. 38

kvensene i disse områdene nærmere, også etter misk nytte når kraftmengden (52,4 GWh) vur­ en eventuell utbygging”. deres opp mot antatte miljøvirkninger. Vi mener derfor at en konsesjon for bygging Søkers kommentarer: og drift av Grunnåi kraftverk (alt. B) er tilråde­ lig. I henhold til § 10 i vannressursloven mener Det foreligger grundige utredninger på alle fag- DN at alminnelig lavvannføring må gjelde 1. juni felt i forbindelse med KU-programmet og tidli­ – 31. august mht. det biologiske mangfoldet i og gere undersøkelser i Samla Plan sammenheng. langs elva. Det regnes derfor med at det ikke er behov Drift av turbin og luke ved inntaksdammen for ytterligere undersøkelser etter utbyggingen. må videre avpasses for å få til skånsomme end- ringer i vannføring. Vi ber om at standard vilkår Fylkesmannen i Telemark for naturforvaltning gjøres gjeldende som en del Utdrag fra høringsuttalelse: av konsesjonsvilkårene”.

”Ettersom minsket vannføring gjennom Griseju­ Søkers kommentar: vet sannsynligvis er det alvorligste naturinn­ grep, mener Fylkesmannen at det bør settes Søker anser at sidebekkene vil gi tilstrekkelig krav til minstevannføring i samsvar med § 10 i minstevannføring i vassdraget og ytterligere øk­ vannressursloven”. ning av minstevannføringen vil ha liten miljø­ messig virkning som ikke står i forhold til pro­ Søkers kommentarer: duksjonstapet. Til orientering kan opplyses at den foreslåt­ Kfr. kommentarer under pkt. 8. te minstevannføring lik 200 l/sek. i perioden Fylkesmannen har foreslått kalking av sidebek­ 1. juni – 31. august målt straks nedstrøms dam- kene for å redusere surheten mellom inntak og men vil gi et produksjonstap på ca. 1,5 GWh. kraftverksutløpet. Dersom myndighetene likevel anser det nød­ vendig å fremme krav om slipping av vann, fore­ Søkers kommentar: slås at minstevannføringen settes ned til 50 l/sek. målt ved dammen i perioden som er fore­ Etter søkers oppfatning er det så ubetydelige fis­ slått av DN. keverdier i dette området at nytteverdien av kal­ king ikke vil stå i forhold til kostnadene. Statens Vegvesen, Telemark Vegkontor Fylkesmannen er skeptisk til foreslått deponi Statens Vegvesen har ingen spesielle merkna­ ved Århus ved nedre ende av Flatsjå, samt utfor­ der til søknaden eller KU, men presiserer forhold ming av tippen på Århusmoen. vedrørende avkjørsel. Søker tar dette til etterretning. Søkers kommentar: Deponering og bruk av stein til nyttige formål Riksantikvaren forutsettes avtalt med Seljord kommune og kla­ Riksantikvaren har ingen spesielle merknader rert med NVE før anleggsstart. til søknaden eller KU, men presiserer at tiltakshaver må avklare spørsmål i forhold til automatiske, frede­ Direktoratet for naturforvaltning de kulturminner. Utdrag av høringsuttalelsen: ”DN er opptatt av at det ikke blir pulserende kjø­ Søkers kommentar: ring, som kan virke uheldig for livet i vassdra­ Det vises til uttalelse fra Fylkesarkeologen i ved­ get. Turbinen i elvekraftverket og terskelen ved legg i søknaden hvor det ikke er funnet interes­ inntaksdammen bør utformes og opereres slik sante kulturminner. Jf. pkt. 3. at start og stans av turbinen skjer med myke overganger for å unngå at vannføring i Grunnåi Seljord kommune endres hurtig. Drift av turbin og luke ved inn­ taksdammen må avpasses for å få til skån­ “Søkerens tilbud til Seljord kommune som ved­ somme endringer i vannføring”. erlag for tippområder vedlegges. Søker finner ikke at det er grunnlag for næringsfond til kom­ Søker vil tilrettelegge drift av kraftstasjonen og munen, i det utbyggingen i seg selv styrker næ­ damluke slik at vannstandsendringene normalt blir ringsgrunnlaget i Seljord. Det vises her til at foretatt over tid med myke overganger. flere grunneiere i området er aksjonærer i sel­ skapet, og at utbyggingen vil styrke arbeidsplas­ sene i Sundsbarm kraftverk. DNs tilråding: Kraftverket har for øvrig ikke spesielle lave ”DN mener at prosjektet er tilstrekkelig konse­ utbyggingskostnader når det hensyntas at an­ kvensutredet og har en god samfunnsøkono­ legget er et rent elvekraftverk.” 252 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

Grunnåi Kraftverk AS har i brev av 22.03.2002 kome med Vidare gjeld søknaden løyve etter oreigningslo­ følgjande tilleggsopplysningar: va for å kunne ekspropriere manglande areal og rettar for utbygginga. Minstevannføring Søknad med KU omfattar kun eitt utbyggingsal­ “Kjøring av kraftverket må tilpasses tilsiget til ternativ som er identisk med alternativ B i Samla enhver tid, og det må derfor forutsettes oppsam­ plan. Hovudtrekka i alternativet er bygging av inn­ ling av vann i perioder med lite tilsig for senere taksdam i elveløpet om lag på kote 575, og kombi­ produksjon av kraft. nert sjakt og trykktunnel ned til kraftstasjonen på ca. kote 180. Kraftstasjonen er planlagt som fjellan­ Manøvreringsreglement legg med avløpstunnel tilbake til Grunnåi. Vannstanden i magasinet vil typisk ligge like un­ Ettersom midlare produksjon er større enn 40 der overløpsterskelen (HRV), men kan også re­ GWh skal søknaden handsamast etter reglane i guleres ned til LRV (kote 573) 2 m under HRV vassdragsreguleringslova, jf. § 19 i vannressurslova. (kote 575). Normalt vil forholdene være som beskrevet, Forholdet til anna lovverk men man må forutsette at laveste vannstand kan bli noe lavere da dette ansees som meget viktig Forureiningslova for driften av kraftverket. Vår konsulent har et­ Grunnåi kraftverk vil trenge løyve etter forurei­ ter nærmere vurdering foreslått at LRV settes til ningslova både i drifts- og anleggsperioden. For ca. 570,00 av praktiske og økonomiske årsaker.” driftsperioden vil det bli vurdert om det kan gjevast slikt løyve i samband med handsaminga av utbyg­ NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVEs) gingskonsesjonen. MERKNADER Anleggsperioden vil krevje eige løyve som det Innleiing særskilt må søkjast om til fylkesmannen. Søkjar Kulturminnelova Grunnåi Kraftverk AS er eit selskap stifta med for­ mål å utnytte vassressursane i Grunnåi til energi­ Områder som direkte og indirekte blir påverka av produksjon. Eigarane av selskapet er Skiensfjorden tiltaket må klarerast i høve til kulturminnelova. kommunale kraftselskap (SKK Energi AS 55 %), Vest-Telemark kraftselskap (15 %), Veidekke AS 15 Eksisterande tilhøve i vassdraget % og grunneigarar (15 %). Skiensfjorden kommunal Grunnåivassdraget med utspring i Slåkåvatnet på kraftselskap og Vest-Telemark kraftlag er offentleg vasskiljet mellom Seljord og Hjartdal renn uregulert eigde selskap. i ope terreng ned til Grunningsdalen. Gjennom Grunningsdalen går elva i trangt juv før den på nytt Bakgrunn for søknaden blir liggande i meir ope landskap og får samanløp Grunnåi blei vurdert i samband med verneplan III med Vallaråi med avløp til Seljordsvatnet. Frå Slåkå­ for vassdrag i 1986, men blei utelaten i samband vatnet til samanløpet med Vallaråi har Grunnåivass­ med handsaminga i Stortinget. Dette innebar ei vur­ draget ei lengd på omkring 10 km. dering av kraftressursen i Samla plan, og seinast i Nedbørfelt har eit areal på ca. 65 m2 med ei mid­ 1998 vart det omsøkte utbyggingsalternativ plassert lare årleg avrenning på knapt 83 Mm³. i kategori I. Sjølve vassdraget er lite påverka av fysiske inn­ grep. Nedbørfeltet er dominert av utmarks- og Søknaden skogsområde med noko spreidd busetnad i form av både fastbuande og hytteeigedomar. Søknaden gjeld utbygging av eit elvekraftverk i Grunnåivassdraget i Seljord kommune. Prosjektet Fallrettar og grunneigarforhold er førehandsmeld og utgreia i tråd med reglane i plan- og bygningslova om konsekvensutreiingar Fallrettane i vassdraget og areal som blir berørt av (KU). omsøkte utbygging er eigd av 6 grunneigarar. Det vert søkt om løyve etter vannressurslova og Grunnåi Kraftverk AS har gjeve grunneigarane til- vassdragsreguleringslova for bygging av kraftanleg­ bod/inngått avtale om medeigarskap i Grunnåi get. For å kunne utnytte og ta i bruk fallrettane i Kraftverk AS. vassdraget vert det søkt om ervervskonsesjon etter I tillegg disponerer kommunen areal ved E134 industrikonsesjonslova. der det er aktuelt med deponering av massar til opp­ Produsert energi er planlagt overført gjennom arbeiding av næringsareal. jordkabel til eksisterande linjenett, og søknaden I tilfelle det ikkje vert oppnådd minneleg avtale omfattar løyve etter energilova for kabler og elek­ med alle rettshavarane vert det søkt om ekspropria­ triske anlegg i kraftstasjonene. sjonsløyve. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 253 Nr. 38

Utbyggingsplanen Nordbygdi. Kabelgrøfta vil i hovudsak følgje eksis­ Alle fysiske tiltak i tilknyting til omsøkt utbygging terande vegtraséar. vil i heilskap foregå i Seljord kommune. Anleggsak­ Framføring av anleggskraft til kraftstasjons- og tiviteten vil i første rekke bli ved inntaksdammen og inntaksområde vil bli kablar lagt i vegtraséar. Det kraftstasjonsområdet/deponiplassar. same gjeld for permanent straumforsyning til luke og utstyr ved inntaket. Inntaksdam Kraftproduksjon og kostnader Ved inntaket ca. kote 575 er det planlagt ein inntil 10 m høg bogeforma betongdam på tvers av elveløpet. I eit midlare år er det utrekna ein produksjon på 52,4 Største lengde vert om lag 30 m. Dammen vert bygd GWh fordelt på 27,7 GWh sommerkraft og 24,7 med overløpsanordning og tappeløp i botnen. Dam- GWh vinterkraft. Utrekna produksjon byggjer på ut­ men vil medføre neddemming av omkring 7,5 daa nytting av det vatnet som til ei kvar tid er tilgjenge­ skogsmark. Overskotsmassar i samband med dam­ leg i vassdraget utan slepping av minstevassføring. bygginga vert arrondert i nærområdet. Overslag over kostnadane med prosjektet er sett til 97,7 Mkr. I underkant av 70 % av kostnadane Vassveg er knytt til opparbeiding av vassveg og kraftstasjon med utrustning. Utbyggingsprisen pr. produsert Frå kraftstasjonen skal det drivast ein tunnel i stig­ kWh vert kr 1,86. ning 1:6 og tverrsnitt ca. 20 m³ i ei lengd på ca. 1500 m. Frå enden av denne og opp til inntakspunktet Forholdet til Samla plan, verneplanar, fylkeskommuna- vert det utsprengd ei kortare trykksjakt med tverr­ le og kommunale planar snitt ca. 7 m2. Den knapt 500 m lange avløpstunnelen frå kraft­ Samla plan stasjonen til Grunnåi får same tverrsnitt som tilløps­ Opprinneleg vart det sett på to utbyggingsalternativ tunnelen. i Samla plan, alternativ A og B. Alt. A omhandlar inn­ tak av Grunnåi på kote 675 og overføring av vatnet Kraftstasjonen gjennom ein 10 km lang tunnel for utnytting i Sunds­ Kraftstasjonen med elektriske anlegg blir liggande barm kraftverk. Ved siste rullering av Samla plan om lag 500 m inne i fjellet aust for Århusmoen. In­ blei alternativet plasset i kategori II. stallert effekt vert 15 MW med maksimal turbinslu­ Foreliggande søknad om utbygging gjeld alter­ keevne på 4,5 m³/sek. nativ B og alternativet er plassert i kategori I.

Vegar Verneplanar Frå den offentlege vegen i Grunningsdalen er det Omsøkte utbygging vil ikkje kome i konflikt med el­ trong for om lag 1,2 km veg fram til inntakspunktet ler berøre områder som er underlagt vern. i elva. Ca. 600 m er allereie bygd i samband med skogsdrift, og det vil såleis vere tilstrekkeleg med Kommunale planar forlenging og opprusting av skogsvegen med 600 I arealdelen i kommuneplanen er utbyggingsområ­ m. det lagt ut til landbruk-, natur- og friluftsområde Frå E134 går det skogsveg fram til påhogget for (LNF). Aktuelle stadar for massedeponering er lagt tilkomsttunnelen for kraftverket. Bruk av vegen ut som byggeområder. krev opprusting og utviding i tillegg til bygging av bru over Grunnåi. Tilkomsttunnelen til kraftverket Alternative utbyggingsplanar vil gå parallelt med avløpstunnelen. Søkjar har ikkje fremja andre utbyggingsalternativ Tipp og riggområder utover alternativet som er plassert i kategori I i Sam- la plan. Omsøkte alternativ er også i tråd med KU­ I planen er det kalkulert med plassering av ca. 90 programmet. Alternative plasseringar av t.d. inntak 000 m³ masse. Knapt halvparten er aktuelt å plasse­ og påhogg for tunnel har topografiske avgrensingar re som oppfylling for kommunalt næringsareal ved og vil medføre meir omfattande inngrep. Århusmoen. Dei øvrige massane kan fordelast på to Som tilkoplingsalternativ for produksjonskabel midlertidige tippar i nærleiken av kraftstasjonsom­ er Sundsbarm kraftverk vurdert. Men opptransfor­ rådet og på kommunal grunn. mering til 66 kV blir vesentleg dyrare enn framfø­ ring med 22 kV til transformatorstasjonen i Nord­ Kraftlinje bygdi. Energien frå kraftverket vert overført i ein ca. 7 km 0-alternativet er definert som dagens tilstand, og lang jordkabel til Seljord transformatorstasjon i dei framtidige endringane vil truleg vere knytt til til­ 254 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38 rettelegging for hyttebygging lenger oppe i Grun­ – Vasskvalitet/forureining og vassforsyning/jord- ningsdalen. vatning – Naturressursar (jord-/skogbruk, reindrift, fis­ Verknader av tiltaket ke, jakt, friluftsliv, mineral og masseforekom­ Fordelar star) – Samfunn (næringsutvikling/sysselsetjing, veg I eit midlare år vil utbygginga tilføre det lokale/regi- og transport, folketal- og boligutvikling, kom­ onale energisystemet ca. 52 GWh, og vere med å munal økonomi og helsemessige og sosiale for- styrke tilgangen på elektrisitet i området, samt ha hold) ein beredskapsmessig verdi. Vertskommunen vil få tilført ein mindre økono­ Konsekvensutgreiingane byggjer dels på regis­ misk kompensasjon gjennom konsesjonsavgifter og treringar utført i samband med plasseringa av pro­ –kraft. I tillegg kan utbygginga medføre inntekter sjektet i Samla plan og dels på registreringar utført frå anna skattlegging av kraftverk gjennom t.d. na­ etter fastsetjinga av KU-programmet. turressursskatt og eigedomsskatt. Tunnelmassar brukt til oppfylling og tilretteleg­ NVE si oppsummering av merknader til KU ging av næringsareal kan medverke til billegare næ­ ringsareal og dermed etablering av verksemder. Fylkesmannen i Telemark meinar utbygginga er Anleggsperioden estimert til 2 år vil gjere det grundig utgreia gjennom Samla plan og foreliggan­ mogeleg for lokalt næringsliv og tilby sine varer og de KU, og har ikkje spesielle merknader til KU. tenester. Telemark fylkeskommune vurderer tiltaket som godt utgreia og konkluderer med at KU er dekkan­ Ulemper de og tilfredstillande for dei tema utbygginga får verknad for. Elvestrekninga mellom inntaket og utløpet frå kraft­ stasjonen er 2,7 km og vil få vesentleg redusert vass­ Direktoratet for naturforvaltning ser på prosjek­ føring særleg like nedstraums inntaksdammen. tet som tilstrekkeleg utgreia for å kunne vurdere Redusert vassføring kombinert med noko låga­ konsekvensane. re vasstemperatur om vinteren kan medføre at elva Dei øvrige uttalepartane har ikkje merknader til frys lettare til. Også sommartemperaturen kan bli konsekvensutgreiinga. noko lågare som følgje av at vatnet blir overført til tunnel og dermed får ei kortare strekning i elveløpet Fagutgreiingane med innstråling frå sollyset. Frå høyringspartane er det ikkje peika på manglar, Mindre variasjonar i flaumvassføring kan med­ ufullstendige utgreiingar eller vesentlege avvik i for- føre at sediment frå sidevassdraga i større grad blir hold til det fastsette konsekvensutgreiingsprogram­ liggande att i Grunnåi i eit lenger tidsrom. met. Det er heller ikkje kravd tilleggsutgreiingar. Ved inntakspunktet med etablering av eit min­ NVE ser på det framlagde utgreiingsmaterialet dre inntaksmagasin i dalbotnen vil landskapsbiletet som godt gjennomarbeidd og framstilt, og grunnla­ framstå som endra i høve til dagens situasjon. get for å kunne vurdere dei ulike sidene ved pro­ Naturleg gjerdeeffekt blir i stor grad borte som sjektet er såleis bra. følgje av minska vassføring. Konklusjon KU Godkjenning av konsekvensutgreiing På bakgrunn av foreliggande kunnskap og kom­ Grunnåi Kraftverk AS har etter plan og bygningslo­ mentarar til KU meinar NVE at den framlagde kon­ va sine reglar om konsekvensutgreiing utarbeidd sekvensutgreiinga tilfredstiller det fastsette utgrei­ og lagt fram for NVE melding og forslag til konse­ ingsprogrammet og plan- og bygningslova sine krav kvensutgreiingsprogram for planane om vasskraft­ til konsekvensutgreiingar. NVE konkluderer med utbygging i Grunnåi. Melding med KU-program har at utgreiingsplikta etter § 33-6 i plan- og bygningslo­ vore lagt ut til offentleg høyring. I brev av va er oppfylt for søknaden om løyve til å bygge 11.12.2000, og etter samråd med Miljøverndeparte­ Grunnåi kraftverk. mentet, fastsette NVE konsekvensutgreiingspro­ gram for tiltaket. NVEs KOMMENTARAR TIL OG VURDERING AV KONSE- I konsekvensutgreiinga er følgjande fagområde SJONSSØKNADEN vurdert: – Hydrologi (overflatehydrologi, grunnvatn, Vurdering av andre vasstemperatur/isforhold og sedimentran- Seljord kommune går inn for utbygging av Grunnåi sport/erosjon) etter omsøkt plan under føresetnad av at kommu­ – Landskap, natur- og kulturmiljø (landskap, kli­ nen blir tildelt høgaste sats for konsesjonsavgift og ma, plante-/dyreliv og kulturminner) eit næringsfond. Gjennom ein utbyggingsavtale vil Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 255 Nr. 38 kommunen kunne stille areal til rådvelde for masse­ ma konsesjonsvilkår som ivaretek miljøet på ein god deponi. måte. Telemark fylkeskommune viser til vassdragsrap­ Det er fremja kun eitt utbyggingsalternativ i porten i Samla plan som påpeikar at redusert vassfø­ samsvar med KU-programmet. NVE meinar dette ring kan endre dei klimatiske tilhøva i juvet med er tilfredstillande på bakgrunn av den gjennomgang konsekvensar for naturmiljøet. Fylkeskommunen og avklaringar som har funne stad i Samla plan. Sø­ ved regionaletaten ønskjer at ”førevar prinsippet” kjar har også vurdert omsøkt alternativ til det mest skal leggast til grunn og stiller seg negative til ut­ reelle alternativet når det vert teke omsyn til økono­ bygginga. Fylkeskommunen meinar også området mi og verknadene av dei fysiske inngrepa. har regional interesse for friluftslivet. I høve til kul­ Etter NVE si oppfatning vil omsøkt utbygging turminner seier fylkeskommunen i brev av desem­ medføre avgrensa fysiske inngrep i landskapet. Inn­ ber 2000 at utbyggingsplanane samsvarar med ein taksdammen vil bli plassert i inngangen til eit trangt reguleringsplan frå 1992 som avklarte forholdet til gjel og innsynet mot luftsida av dammen frå områ­ fornminne. det rundt er avgrensa. Topografien tilseier at inn­ Fylkesmannen i Telemark meinar at utbygginga taksmagasinet vanlegvis vil bli observert ”ovanfrå er samfunnsøkonomisk lønsam på bakgrunn av for­ og ned” slik at det vert vassoverflata blikket festar holdsvis stor kraftproduksjon og få konflikter med seg ved. Inntaksmagasinet vil framstå som ein min­ miljøet. Ved ev. konsesjon tilrår fylkesmannen at dre innsjø og medverke til å skape variasjon i land­ det blir vurdert ytterlegare avbøtande tiltak m.a. i skapsbiletet. Det er grunn til å forvente at inntaks­ form av minstevassføring og forbetring av vasskva­ magasinet blir halde mest mogeleg i nivå med over­ liteten ved kalking. løpsterskelen av hensyn til trykkhøgda. Det er opp­ Direktoratet for naturforvaltning vurderer det havleg føresett ei regulering mellom kote 575 og som tilrådeleg med konsesjon når ein ser på innvun­ 573 som seinare er foreslege endra til ca. kote 570. nen kraftmengde i høve til påreknelege verknader Inntil 5 m regulering vil medføre ei meir synleg re­ for miljøet. Av omsyn til det biologiske mangfaldet guleringssone ettersom topografien tilseier at eit tilrår DN at det vert sleppt ei vassføring tilsvarande flatare område som vert neddemt vekselvis vil kome alminneleg lågvassføring i perioden juni – august. til syne ved den foreslegne reguleringa. DN bed om at det blir teke inn naturforvaltningsvil­ Ved kraftstasjonsområdet vil dei synlege og per­ kår som ein del av konsesjonsvilkåra. manente inngrepa knyte seg til bru over elva og på­ Riksantikvaren og Bergvesenet har ikkje merkna­ hogg til avløpstunnel og tilkomsttunnel. Massane der til utbygginga. frå tunneldrifta vert nytta til arealinnvinning og lagt Statens vegvesen set krav om at avkøyringar skal i midlertidige deponi slik at det vert få/ingen tippar setjast i stand i samsvar med forskrifter og krav i som vil endre landskapsformene. vegnormalen. Vassføringa blir vesentleg redusert nedanfor Naturvernforbundet i Telemark ønskjer ikkje ut­ inntaket. Spesielt vil dette merkast etter at snøsmel­ bygging i Grunnåi og grunngjev dette med at vass­ tinga er over i slutten av juni. Nedbørssituasjonen draget er eit av dei mest verneverdige i området og vil då vere heilt avgjerande for ev. overløp ved inn­ derfor bør takast med i det pågåande arbeidet med taksdammen. Om lag 1 km nedanfor inntaket vil supplering av verneplan IV. imidlertid sidevassdraga Deilebekken og Tjørn­ staulbekken etterkvart tilføre vatn til Grunnåi. Ned­ Norges Jeger- og Fiskerforbund i Telemark og Fo­ børfeltet til desse to elvane utgjer 11 % av Grunnåi rum for natur- og friluftsliv i Telemark meinar at om­ sitt felt målt ved avløpet for kraftstasjonen. synet til jakt, fiske og friluftsliv er ivareteke på ein I periodar med tilsig under minste driftsvassfø­ tilfredstillande måte. Organisasjonane ønskjer gjen­ ring på 700 l/sek må kraftstasjonen stoppast. Det nomføring av foreslegne avbøtande tiltak og overva- hydrologiske grunnlaget viser at dette periodevis king/undersøking av konsekvensar som framstår kan skje i januar – mars. Forholda på berørt elve­ som usikre. strekning vert såleis lite endra på vinterstid i høve til Tor Lønnestad har ikkje avgjerande innvendin­ dagens situasjon. gar mot utbygginga, men peikar som grunneigar på Tilhøva for fisk på strekninga som vert påverka forhold ved utbygging og drift av kraftverket som av utbygginga er varierande med dei beste leveom­ kan ha verknad for hans eigedom. Dette gjeld m.a. råda relativt sett i nedre del. Fisken i elva er sett ut, uttak av vatn til jordvatning, erosjonsforhold og og undersøkingane i tiltaksområdet viser låg fiske­ framføring av kabel frå kraftverket. tettleik og reproduksjonsevne for fisken med unn­ tak av ei strekning ovanfor det planlagde utløpet. NVEs vurdering og konklusjon Reduksjonen i vassføring forringar leveforholda for Av dei innkomne fråsegnene går det fram at eit stort fisk. Tilføringa av vatn frå restfeltet via Deilebekken fleirtal stiller seg positive til å gje konsesjon til om­ og Tjørnstaulbekken vil i ei viss mon redusere dei søkt utbygging under føresetnad av at det vert utfor- negative konsekvensane. Med ev. avbøtande tiltak 256 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38 vurderer NVE verknadene for fisk som moderate. Vilkår etter ervervslova For utøving av fiske har elva lokal verdi, men van­ Konsesjonstid, post 1 skeleg tilgjenge og naturlege vandringshinder gjer at utbyggingsstrekninga blir lite nytta til fisking. Dei to hovudaksjonærane i Grunnåi Kraftverk AS, Elveløpet i juvet mellom inntak og utløp har flei­ SKK Energi AS og Vest-Telemark kraftlag, er offent­ re mindre fossar og gjel og vegetasjonen er nær leg eigde selskap og kontrollerer til saman 70 % av knytt til det fuktige klimaet frå elva. Artsmangfaldet aksjane i Grunnåi Kraftverk AS. Søkjar tilfredstiller blant dyr og fuglar vert i dette området karakterise­ dermed kravet for å få konsesjon på uavgrensa tid. rast til å vere blant det beste langs Grunnåi. Juvet Vilkåra følgjer vanleg praksis med mogeleg revisjon framstår som eit naturområdet med svært lite men­ etter 30 år. neskeleg påverknad. Utbyggingsprosjektet vil ikkje påføre juv-området fysiske inngrep utover redusert Konsesjonsavgifter og næringsfond, post 2 vassføring, som etter vårt syn kan ha størst negativ Seljord kommune har sett fram krav om konsesjons­ verknad for vegetasjonen. NVE viser elles til fagut­ avgift på 30 kr/nat.hk., og eit næringsfond på 6 mill. greiinga som konkluderer med at verknadene for kr. biologisk mangfold er moderate. Ei samanlikning av avgiftssatsar ved nyare kon­ NVE har gått gjennom kostnads- og produk­ sesjonar viser at avgifta ligg mellom 20 – 25 kr/ sjonstal for prosjektet. NVE sine kostnadstal, basert nat.hk. Etter vår vurdering er dei negative konse­ på handboka ”Kostnadsgrunnlag for vannkraftan­ kvensane ved utbygginga moderate, og utbyggings­ legg”, ligg ca. 22 % høgare enn søkjar, og skilnaden kostnaden er middels i høve til prosjekt som det er skriv seg frå tunneldrift og bygningsmessige for- naturleg å samanlikne med. Vi foreslår derfor av­ hold knytt til kraftstasjonen. NVE sitt overslag byg­ giftssatsar på kr 24,- pr. nat.hk. til kommunen og kr gjer på gjennomsnittstal. Vi legg til grunn at søkjar i 8,- pr. nat.hk. til staten. Desse satsane samsvarer samarbeid med konsulent konkret har vurdert dei med konsesjonar gitt den seinare tid. Utbygginga stadlege geologiske forholda. medfører ingen reguleringer og talet på naturheste­ For produksjonen er det eit tilfredstillande sam­ krefter er i søknaden utrekna til 1100 nat.hk. Detal­ svar mellom talet til søkjar og NVE sine tal. Om lag jert utrekning må gjerast når det ev. vert gjeve kon­ 45 % er vinterkraft. Økonomisk er utbygginga etter sesjon. vårt syn akseptabel. Det er likevel opp til søkjar å Omsøkte utbygging er eit elvekraftverk utan re­ vurdere den bedriftsøkonomiske lønsemda. guleringar. Prosjektet vil gje 52 GWh og innvinn ca. Det er ikkje peika på større konflikter i høve til 1100 nat.hk. Det er ikkje vanleg å tildele nærings­ framføring av jordkabel frå kraftverket til Seljord fond ved utbyggingar av denne storleik, og etter transformatorstasjon. NVE sitt syn vil forventa skader og ulemper vere Etter ei samla vurdering av planane og dei fore­ små/marginale for andre næringar i området. NVE liggande fråsegnene, finn NVE at nytten og fordelen finn derfor ikkje grunnlag for å tilrå tildeling av næ­ med bygging Grunnnåi kraftverk er større enn ska- ringsfond. dane og ulempene for allmenne og private interes­ ser. NVE tilrår at det vert gjeve konsesjon etter Vilkår etter vannressurslova vannressurslova § 8 for bygging og drift av Grunnåi Regulering og vannslipping, post 1 kraftverk. Overløpet i inntaksmagasinet er planlagt til kote Vidare tilrår vi at det vert gjeve konsesjon etter 575. I søknaden er det foreslege ei regulering av ma­ ervervslova for erverv av nødvendige fallrettar, og gasinet med 2 m til kote 573. Søkjar har i samband løyve etter oreigningslova for ekspropriasjon av med kommentarane til høyringsfråsegnene kome nødvendig grunn og rettar. med forslag om å auke reguleringa ytterlegare 3 m, I NVE si totalvurdering av omsøkte prosjekt inn­ dvs. ned til kote 570. går også ei avveging av verknadene ved bygging og Regulering vil foregå over døgnet og vere mest drift av elektriske anlegg. Etter vårt syn medfører aktuell i dei periodane av året tilsiget ligg innanfor desse anlegga ikkje skader og ulemper av eit slikt driftsvassføringa for turbinen mellom 0,7 og 4,5 m³. omfang at det har avgjerande vekt for om det kan På bakgrunn av at produksjonen i kraftverket til ei gjevast løyve til utbygginga etter vannressurslova. kvar tid vil vere avhengig av tilsiget vurderer vi det Søknaden om konsesjon for elektriske anlegg vert som fordelaktig med eit størst mogeleg inntaksma­ slutthandsama i NVE etter at det er teke stilling til gasin. Det er iflg. søkjar sin konsulent estimert eit spørsmålet om løyve etter vannressurslova. magasinvolum på knapt 30 000 m³ ved 5 m regule­ Forslag til konsesjonsvilkår følgjer vedlagt. ring. Ved 2 m og 3 m regulering er magasinvolumet høvesvis ca. 18 000 m³ og 24 000 m³. Terrengnivået Kommentarer til konsesjonsvilkåra i det som vil bli framtidig magasinbotn tilseier at det Utbygginga vil krevje løyve etter vannressurslova størst tilgjengeleg vassvolumet vil ligge innanfor ei og ervervslova. regulering ned til 3 m. Ved ei ytterlegare regulering Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 257 Nr. 38 ned til kote 570 vil ulempene knytt til større regule­ Forurensning mv., post 7 ringssone vere større enn effekten av tilgjengeleg Vi foreslår standard vilkår og minner om at det må driftsvatn. NVE vil derfor tilrå ei regulering mellom søkjast til fylkesmannen om særskilt utsleppsløyve kote 575 og 572. for anleggsperioden. På den utbygde strekninga er det små interes­ På grunnlag av den vasskjemiske granskinga, ser knytt til fisk og friluftsliv. Vassdraget har likevel som syner svakt surt vatn ved små vassføringar ein verdi som ein del av levebiotopen for plantar, dyr sommarstid, kan det vere grunnlag for å foreta ei og fuglar. Elveløpet er samansett av til dels grove oppfølgjande undersøking av vasskjemien på ut­ blokker og ei minstevassføring vil etter vårt syn ha bygd elvestrekning som kan gje eit bilete av kvalite­ lite å seie for landskapsbiletet. Tilsig frå Deilebek­ ten ved snøsmelting og nedbør. ken og Tjørnstaulbekken vil tilføre Grunnåi vatn. Granskingane viser at sidebekkane tenderer til kje­ Tersklar mv., post 9 misk sure. Men vasskvaliteten er dårlegast i period- Vilkåret gjev høve til å vurdere ev. erosjonstiltak ar med direkte avrenning frå snøsmelting og ned­ nedanfor kraftverksutløpet, slik det er påpeika av bør. I slike situasjonar vil det normalt vere overløp grunneigar, men ev. pålegg må i tilfelle ha ein direk­ over inntaksdammen slik at balansen i vasskvalite­ te samanheng med drifta av kraftverket. ten i Grunnåi i stor grad blir ivareteken. I eit år med Avbøtande tiltak i form av tersklar bør vurderast midlare tilsig viser dei hydrologiske dataene tidvis like ovanfor avløpet frå kraftstasjonen. overløp over dammen i perioden juni – august. Saman med lokaltilsiget nedstraums inntaket vil det Andre merknader derfor vere tilstrekkeleg med ei minstevassføring Grunneigar gjer merksam på eksisterande inntak forbi dammen på 100 l/sek i perioden 1.06 – 31.08. for jordvatningsanlegg nedanfor utløpet av kraftsta­ Dette utgjer ca. halvparten av alminneleg lågvassfø­ sjonen. Dette er eit forhold som må avklarast mel­ ring, og gjev eit produksjonstap på ca. 0,8 GWh. lom grunneigar og tiltakshavar gjennom minneleg Spørsmålet om effektkøyring er ikkje teke opp i ordning eller skjønn. søknaden. Effektkøyring og raske vassføringsvaria­ sjonar frå kraftverket vurderer vi som uheldige m.a. Vilkår for tillatelse for Grunnåi Kraftverk AS til å erverve av omsyn til erosjonsfaren og for oppvandringa av fallrettigheter i Grunnåivassdraget i Seljord kommune, fisk til Grunnåi på strekninga mellom samanløpet Telemark med Vallaråi og inngangen til juvet oppstraums av­ løpstunnelen. I periodane med lite tilsig føreset vi at 1 inntaksmagasinet ikkje vert nytta til start/stopp køyring. (Konsesjonstid) Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, til- Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ syn mv., post 4 nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ NVE vil stå for godkjenning av detaljplanane for ut­ sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ bygginga, og NVE vil presisere at desse må vere retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse­ innsende og godkjende før arbeidet fysisk vert sett sjonsloven § 5a, 1. ledd. i gang. Konsesjonen kan ikke overdras. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ Naturforvaltning, post 5 dighetenes samtykke. DN foreslår at standardvilkår naturforvaltningsvil­ kår vert gjort gjeldande. 2 Med tilvising til KU er det forventa små varige (Konsesjonsavgifter) verknader for fisk og dyreliv, og etter vårt syn er det ikkje grunnlag for å pålegge søkjar innbetaling av Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten ein årleg sum til å fremje vilkåra for fisk, dyreliv og på kr 8,- pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom­ friluftsliv. Det same vil gjelde for ekstra oppsyn un­ snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall der anleggsperioden. etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Automatisk freda kulturminne, post 6 Kongen bestemmer på kr 24,- pr. nat.hk., beregnet Det er ikkje påpeika særskilde forhold frå kultur­ på samme måte. minnestyresmaktene som treng avklaring før det Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ ev. vert gjeve konsesjon. Vi vil forøvrig vise til post ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- 3 vedr. konsesjonæren sitt ansvar ved anlegg/drift. stemmer. 258 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er underrettes. tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ ven kap. 7. 7 Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved tilsyn mv.) forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. Konsesjonsavgiftsmidler danner ett fond sær­ Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og skilt for hver kommune som etter nærmere bestem­ senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som melse av kommunestyret skal anvendes til fremme omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ av næringslivet i kommunen. Vedtektene for fondet bundet med dette dekkes av konsesjonæren. skal være undergitt godkjennelse av fylkesmannen. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut­ 3 bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- (Kontroll med betaling av avgift mv.) lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et­ driftsmessig stand. ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå­ Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og ende avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med binden­ vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ de virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje­ logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir og energidepartementet. best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering 4 av overskuddsmasser. (Byggefrister mv.) Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ rett over tipper og andre områder som trenges for å Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med nens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Un­ denne post. der særlige omstendigheter kan fristene forlenges Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig av Kongen. opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen I fristene medregnes ikke den tid som på grunn må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende av særlige forhold (vis major), streik eller lockout anlegg eller del av anlegg er satt i drift. har vært umulig å utnytte. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ For hver dag noen av disse fristene oversittes nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på for anlegget. kr 1000,-. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ dre uten NVEs samtykke.

5 (Erstatning til etterlatte) 8 Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om­ (Automatisk fredete kulturminner) kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon­ Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og undersøke om tiltaket berører automatisk fredete energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et­ kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ terlatte en øyeblikkelig erstatning. turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller 6 på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) dispensasjon fra den automatiske fredningen etter Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. traktører og andre som har med anleggsarbeidet og Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- turforekomster, landskapsområder, fornminner andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ kommunens kulturminneforvaltning med det sam­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 259 Nr. 38 me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ skes benyttet og brukstidens fordeling over året. 9 Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ (Ferdsel mv.) partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om snittlig selvkost for et representativt antall vann­ hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, kraftverk i hele landet. samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er sjonærens bekostning. betinget i denne post uten at vis major, streik eller Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg­ lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min­ og energidepartementets bestemmelse å betale til dre Olje- og energidepartementet treffer annen be­ statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ stemmelse. lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, 10 med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av stemmelse å overta driften av kraftverket for eier­ Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig ke observasjoner som i det offentliges interesser fin­ for å levere den betingede kraften. nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis­ Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan posisjon for det offentlige. tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ 12 tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ ne er utført. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser 11 som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ (Konsesjonskraft) gidepartementet til kontroll med overholdelsen av de oppstilte vilkår. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes­ kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfallet av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig settes av Olje- og energidepartementet. vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av­ Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn­ ne 2, 11 og 12 kan medføre at konsesjonen trekkes lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri­ tilbake i samsvar med bestemmelsene i industrikon­ sitetsforsyning. sesjonsloven § 26. Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ ledd. satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil gi. kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ for utgående ledninger eller fra konsesjonærens legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og og energidepartementet kan justere beløpene hvert brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren 5. år kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ 13 het. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens (Tinglysing) apparatanlegg for utgående ledninger, betales av Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor den som tar ut kraften. anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2. 260 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

Vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 for Grunn- Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og åi Kraftverk AS til å bygge Grunnåi kraftverk i Seljord vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ kommune, Telemark fylke logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. 1 Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering (Reguleringsgrenser og vannslipping) av overskuddsmasser. Det etableres inntaksmagasin i Grunnåi med følgen­ Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ de reguleringsgrenser: rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Magasin HRV kote LRV kote Regulering m Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig Grunnåi 575,0 572 ,0 3,0 opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. I perioden 01.06 til 31.08 slippes 100 l/sek forbi Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ inntaksdammen. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe 2 for anlegget. (Byggefrister mv.) Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo­ dre uten NVEs samtykke. nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring særlige omstendigheter kan fristene forlenges av av plikter i henhold til denne posten. Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller 5 lockout har vært umulig å utnytte. (Naturforvaltning) For hver dag noen av disse fristene oversittes I uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse kr 1 000,-. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) a. å sørge for at forholdene i Grunnåi er slik at de 3 stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produk­ (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon­ og øvrige naturlig forekommende plante- og dy­ traktører og andre som har med anleggsarbeidet og repopulasjoner forringes minst mulig, kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ b. å kompensere for skader på den naturlige re­ turforekomster, landskapsområder, fornminner kruttering av fiskestammene ved tiltak, mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ formes slik at tap av fisk reduseres, ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig rettes i god tid på forhånd. grad opprettholdes.

4 II (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse tilsyn mv.) av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og for at forholdene for plante- og dyrelivet i området senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som som direkte eller indirekte berøres av reguleringen omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for­ forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom­ bundet med dette dekkes av konsesjonæren. penserende tiltak. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ III regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full området som berøres direkte eller indirekte av an­ driftsmessig stand. leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 261 Nr. 38 grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som de tiltak og tilretteleggingstiltak. konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ IV mentet treffer annen bestemmelse. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs­ bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte undersøkelser i de områdene som berøres av regu­ ødelagt/utilgjengelige. leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi­ 9 nansiering av større undersøkelser som omfatter (Terskler mv.) områdene som direkte eller indirekte berøres av re­ I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø­ guleringen. rer vesentlige endringer i vannføring eller vann­ stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge V konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg for å redusere skadevirkninger. gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo­ Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, næren. fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ 6 og energidepartementet pålegge konsesjonæren å (Automatisk fredete kulturminner) bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller som ivaretar både private og allmenne interesser i på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. dispensasjon fra den automatiske fredningen etter Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. sjonæren. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- 10 andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis­ kommunens kulturminneforvaltning med det sam- ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 teriale til disposisjon for det offentlige. om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige 7 godkjenner. (Forurensning mv.) Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær­ la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ i forbindelse med utbyggingen er påkrevet av hen­ ne er utført. syn til forurensningsforholdene i vassdraget. 11 8 (Etterundersøkelser) (Ferdsel mv.) Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et­ Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ terundersøkelser av reguleringens virkninger for hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- som skal foretas og hvem som skal utføre dem. 262 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

12 gidepartementet til kontroll med overholdelsen av (Luftovermetning) de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor­ av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning settes av Olje- og energidepartementet. i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ ved anleggets senere drift at luftovermetning fore­ næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et­ bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar­ fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el­ lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i ler redusere problemene, herunder forsøk med hel virksomhet. eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ årsaken. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ 13 tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser og energidepartementet kan justere beløpet hvert som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener­ 5. år. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 263 Nr. 38 264 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

III Høringsinstansenes bemerkninger til NVEs innstilling Næringsfond Seljord kommune har i brev av 25.11.02, med supple- NVE uttalar i sin kommentar til konsesjonsvilkå­ ringer i møtet med departementet den 01.04.03, ra at det ikkje er vanleg å tildele næringsfond ved kommet med følgende bemerkning: utbyggingar av denne storleik, og etter NVE sitt syn vil forventa skader og ulemper vere små/mar- "Massedeponi ginale for andre næringar i området. NVE finn derfor ikkje grunnlag for å tilrå tildeling av næ­ I konsesjonssøknaden skriv søkaren at kommu­ ringsfond. nen ser på steinmassene som ein ressurs. Dette Seljord kommune vil hevde at det har festa er søkaren si tolkning. Situasjonen er at det vil seg ein praksis med næringsfond i slike saker, bli bygd ein vegtunnel på E134 i same område jf. Olje- og energidepartementets uttale i som vil gje betydleg større mengder steinmasse St.meld. nr. 50 (1997-98) om kraftutbygging i enn ved kraftutbygginga. Det vil då faktisk bli Øvre Otta side 141 og NVE si innstilling i Bjølvo­ arealknapphet for massedeponi. saka, der Kvam herad ble foreslått tildela kr 7 Kommunen har likevel kosta og tilrettelagt mill. i næringsfond for ei utviding på 63 GWh. område i nærleiken av utbyggingsområde der Her uttala NVE ”I tillegg til ulempekompensasjon om lag halvdelen av massene frå kraftutbyggin­ har det imidlertid også utviklet seg som praksis å ga kan avleverast. Kommunen meiner at arbei­ la kommunene ta del i den verdiskapningen som det og kostnaden med denne tilrettelegginga tiltaket representerer, gjennom næringsfond, i til­ må kompanserast av utbyggar. legg til konsesjonsavgifter.” Søkaren oppgir vidare at ca. 50.000 m³ vil bli Seljord kommune vil vise til den forholdsvis plassera på midlertidig tipp i nærområdet for låge utbyggingskostnaden på 1,86 kr/kWh og at seinare bruk. I innstillinga frå NVE går det fram næringsfond skal avsettast som andel til dei be­ at NVE har den same oppfatninga. Det vil ikkje rørte distrikt av den verdiskapinga som finn vera kapasitet til eit deponi av dette omfang i stad. Som det gjeng fram av konsesjonssøkna­ nærområdet. den vil Seljord kommune kun få beskjedne inn­ Det vil kunne anvendast ein del steinmasse tekter i form av konsesjonsavgifter. Konsesjons­ i Seljord sentrum. Dette vart det orientera om kraftmengden vil også bli heilt marginal. ved NVE si befaring våren 2002. Dette er drøfta med utbyggar og akseptera. I brev av 10. jan. 2002 frå utbyggar sin advokat Konklusjon: (vedlegg 1 og merket *1) går det fram at utbyg­ Seljord kommune opprettheld kravet om tilde- gar aksepterar dette. ling av næringsfond på 6 mill. kr i medhold av vassdragsreguleringsloven § 12, nr. 17 jf. vann­ Konklusjon: ressursloven § 19 annet ledd. Seljord kommune påtar seg å skaffe tilstrekke­ leg areal til tipplass innanfor ein avstand til Sel­ jord sentrum mot at arbeid og tilrettelegging av Inntekt til kommunen forøvrig arealet vert økonomisk kompensera. Naturressursskatten er av søkaren sett til kr 524.000,- til kommunen. Naturressursskatten Konsesjonsavgifta har sidan innføringa i 1997 gitt ei heilt annan og NVE har i si innstilling foreslått konsesjonsav­ lågare netto til kommunane enn dei brutto skat­ giftsats til kommunen på kr 24,- pr. nat.hk. Kon­ teinntekter som ei kraftutbygging gje. Fordi Sel­ sesjonssøkaren har i søknaden (side 26) lagt til jord kommune er minsteinntektskommune vil grunn kr 30,- pr. nat.hk. til kommunen. Det er naturressursskatten etter dagens reglar føre til underleg at NVE har innstilt på lågare avgifts­ tilsvarande reduksjonar i dei statlege overførin­ sats enn det søkaren har lagt til grunn. gar og ikkje gje kommunen auka skatteinntek­ ter. Ordninga med utjavning har stått fast sidan NVE beskriv at konsekvensane ved utbyg­ skatteordninga blei innført og det er ingen ting ginga er moderate. Dette kan vel vera rett vurde­ som tyder på endring i dette utjavningsprinsip­ ring sett i forhold til mange andre kraftutbyggin­ pet. gar. Grunnåi er likevel før utbygginga eit ube­ For eigedomsskatten må ein legge til grunn rørt vassdrag. I ein situasjon med få at takstverdien ikkje blir høgare enn minimums­ gjenverande uberørte vassdrag vil ei kvar utbyg­ verdien på kr 1,1 kr/kWh. Dette vil gje kommu­ ging, moderat eller ikkje, vera eit inngrep som nen inntekter på om lag 400.000,- pr. år. Erfaring bør gje kompensasjon til det lokalsamfunnet frå skatteomlegginga visar at takstgrunnlaget som tapar ein verdifull ressurs. har gått ned for nesten samtlege kraftverk i lan­ det. For dei fleste kraftverk har takstreduksjo­ Konklusjon: nen vore betydleg, noko som førte til innføring Seljord kommune held fast på kravet om konse­ av minimumsverdi på kr 1,1 kr/kWh. Det visar sjonsavgiftsats på kr 30,- pr. nat.hk. på linje med seg at minimumsverdien slår inn for dei fleste det søkaren har lagt til grunn i konsesjonssøk­ verk. Det kan også nevnast at bransjen ynskjer naden. minimumssatsen fjerna. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 265 Nr. 38

Kommunen ynskjer å nytte den konsesjons­ Miljøverndepartementet har i brev av 17.12.02 gitt føl- krafta det er høve til. Dette vil likevel bare gje ei gende merknad: mengde på om lag 1 GWH og verdien kan re­ "Søknaden gjelder utbygging av et kraftverk knast til om lag kr 50.000,- /år. uten reguleringer som utnytter fallet i Grunn­ Konsesjonsavgifta vil kun gje ein årsverk­ åivassdragets bratte, nedre del. Prosjektet ble nad på om lag kr 45.000,- ved ein avgiftssats på plassert i kategori I i Samlet plan for vassdrag i kr 30,- pr. nat.hk. 1998. Resultatskatt som beskrive i konsesjonsøk­ Ifølge NVE vil årlig middelproduksjon bli naden er ei ordning som har falle bort. 52,4 Gwh uten slipp av minstevannføring. Ut­ Den reelle økonomiske skatteverknaden for byggingskostnaden er relativt rimelig. Seljord kommune vil bli om lag kr 500.000,- pr. NVE foreslår at det gis konsesjon etter vann­ år og ikkje 1,3 mill. som konsesjonsøknaden vi- ressursloven som omsøkt, men med slipp av sar. minstevannføring på 100 l/sek i perioden 1. juni Seljord kommune vonar at Olje- og energi­ – 31. august, noe som vil gi et produksjonstap på departementet under konsesjonshandsaminga 0,8 Gwh. vektlegg kommunen sine kommentarar og iva­ Vi har forelagt NVE's innstilling for Fylkes­ retek prinsippet om at ein rettmessig andel av mannen i Telemark og for DN, jf. vedlegg. Utta­ verdiskapinga tilfell lokalsamfunnet ved bruk av lelsene er også oversendt på e-mail til saksbe­ verdifulle lokale naturressursar." handler. Etatene går ikke i mot utbygging, men fast- holder sine krav om minstevannføring om som­ meren på 200 l/sek, noe som tilsvarer alminne­ Telemark fylkeskommune har i brev av 29.04.03 gitt føl- lig lavvannføring. gende merknad: Departementet vil ikke frarå utbygging, "Den regionale kulturminneforvaltingen har tid­ men støtter kravet fra fylkesmannen og DN om ligere gitt uttale til søknader datert 12.01.2001 minstevannføring samt begrunnelsene for det­ og 12.12.2000. I de tidligere uttalelser har en ut­ te. talt at det ikke er kjent automatisk fredete kul­ Vi viser for øvrig til fylkesmannens merkna­ turminner i området som blir berørt av Grunnåi der vedrørende konsesjonsavgift, næringsfond kraftverk. og bruk av sprengningsmassene. Sommeren 2002 gjorde den regionale kul­ turminneforvaltningen registreringer i forbin­ TILLATELSE ETTER LOV OM VERN MOT delse med ny E134 trase mellom Gvammen i FORURENSNINGER OG OM AVFALL Hjartdal og Århus i Seljord. I forbindelse med Det kan gis tillatelse til reguleringen og utbyg­ dette arbeidet gjorde vi registreringer i område­ gingen etter lov om vern mot forurensninger og ne rundt Århus og Prestårhusmoen. På Århus om avfall § 11 dersom det vilkår som NVE har ble det registrert et gravfelt ifra yngre jernalder, foreslått som post 7 blir fastsatt." og på Prestårhusmoen et fossilt gårdsanlegg ifra middelalder som kan strekke seg tilbake til Fylkesmannen i Telemark har i brev av 25.11.02 gitt vikingtid. Disse områdene inneholder automa­ følgende merknader: tisk fredete kulturminner, og om de skal benyt­ "Saka om utbygging i Grunnåi har vore grundig tes som massedeponi vil det stride med kultur­ utgreidd gjennom Samla plan og konsekvensut­ minneloven § 3. Som følge av disse registrerin­ greiing. Fylkesmannen har tidlegare uttalt seg gene har vegvesenet valgt ikke å benytte disse til konsesjonssøknaden og kome til, at kombina­ stedene til massedeponi. Skal det anlegges mas­ sjonen av stort kraftutbytte og relativt små miljø­ sedeponi på Århusmoen eller Prestårhusmoen problem gjer utbyggingsprosjektet samfunns­ må det søkes dispensasjon fra kulturminnelo­ messig lønsamt. Våre merknader til NVE si inn- ven jf. § 8. Århusmoen inngikk ikke i området stilling til Olje- og energidepartementet gjeld som ble undersøkt i forbindelse med arbeidet difor detaljer om konsesjonsvilkåra. Vi stør inn­ utført 2002. Ut fra funn som ble gjort i de nærlig­ stillinga når det gjeld HRV og LRV i inntaksma­ gende områdene er det stort potensial for funn gasinet, men meiner det bør krevjast min­ også her. Den regionale kulturminneforvaltnin­ stevassføring i samsvar med hovudregelen i gen vil på det sterkeste tilrå en arkeologisk re­ vassressurslova, og at deponi for stein må av­ gistrering av Århusmoen før det eventuelt an­ klårast med kommunen og Statens Vegvesen. legges massedeponi der. Det er først og fremst Med bakgrunn i trenden til aukande energipri­ viktig for tiltakshaver i det en slik registrering ser også på lengre sikt, finn vi det dessutan ri­ vil kunne avklare forholdet til automatisk frede­ meleg at kommunen sitt krav om 30 kr/nat.hk i te kulturminner før tiltaket påbegynnes. Der­ konsesjonsavgift vert innfridd, og at det vert som en ved tiltak i marka skulle støte på slike, oppretta eit næringsfond. må arbeidet straks stanses og regionaletaten […] varsles, jamfør § 8, 2. ledd i kulturminneloven av Saka om utbygging i Grunnåi har vore grun­ 9. juni 1978." dig utgreidd gjennom Samla plan og konse­ 266 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38

kvensutgreiing. Fylkesmannen uttalte seg om Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev av konsesjonssøknaden den 25.01.02, og kom då til 14.11.02 gitt følgende merknader: at kombinasjonen av stort kraftutbytte og rela­ tivt små miljøproblem gjer utbygginga sam­ "DN har ikke frarådd konsesjon for denne ut­ funnsmessig lønsam. Vi konstaterer at NVE har byggingen. Vi har imidlertid enkelte kommenta­ kome til same konklusjon. rer til de foreslåtte konsesjonsvilkårene og regu­ Innstillinga har vore til gjennomsyn på avde­ leringsreglementet. lingane hos Fylkesmannen. Minstevannføring Søker har bedt om en regulering uten minste­ Merknader: vannføring. DN foreslo i sin høringsuttalelse at det ble pålagt en minstevannføring i sommerhal­ Inntaksdammen våret på 200 l/s for å ivareta hensynet til biolo­ Det går fram at utbyggjar etter at søknaden var gisk mangfold. Beregnet krafttap for en minste­ til høyring, har kome med ynskje å om auke re­ vannføring som i denne størrelsesorden er 1,5 guleringa i inntaksdammen slik at vasstanden GWh. Dette tilsvarer i underkant av 3 % av be­ vil variere frå 575m til 570 m, mot 575 – 573 som regnet årlig produksjon. NVE har i sin innstil­ vart vurdert tidlegare. Konsekvensane av dette ling foreslått en minstevannføring i sommerhal­ går ikkje fram. Som eit kompromiss gjer NVE våret på 100 l/s, dvs. ca. halvparten av alminne­ framlegg om HRV 575 og LRV 572. lig lavvannføring. Jamvel om dette bryt med det som har vore Prinsipielt mener DN at krav om minste­ lagt til grunn tidlegare, stør vi NVE på dette vannføring som er mindre enn de generelle be­ punktet. stemmelsene i Vannressurslovens § 10 forutset­ ter grundige faglige vurderinger og dokumenta­ sjon. Sakens dokumenter gir etter vårt syn ikke grunnlag for å fravike lovens utgangspunkt om Minstevassføring alminnelig lavvannføring. Vi vil derfor opprett­ I vår uttale til konsesjonssøknaden sette Fylkes­ holde vårt forslag, ut fra prinsipielle og fersk­ mannen krav om minstevassføring i samsvar vannsøkologiske begrunnelser, jf. vår tidligere med vassressurslova, § 10. Vi er samd med DN uttalelse. Ansvaret for å framskaffe tilstrekkelig i at minstevassføring mindre enn det generelle dokumentasjon for verdier og virkninger av av­ kravet i vassressurslova må grundig vurderast bøtende tiltak tillegger søker og sektormyndig­ før det vert gjeve løyve til dette. Vi stør difor DN het. sitt syn og ber om at det i sommarhalvåret vert sett ei minstevassføring på 200 l /sek over dam- Laveste regulerte vannstand men. Søker ber om at LRV for inntaksbassenget set- Tilskot og avbøtende tiltak etc. - naturfor­ tes til kote 570 i forhold til kote 573 i søknaden. valtning. Det vil si at reguleringshøyden øker fra 2 m til 5 NVE føreslår at standard naturforvaltnings­ m. Søker er lite konkret i sin begrunnelse. NVE vilkår etter vassressurslova skal gjelde. Vi har har innstilt på å øke reguleringen med 1 meter ingen merknader til dette då det ikkje er påvist og foreslått LRV på kote 572. NVE vurderer det fiske- eller friluftsinteresser som kan ha behov slik at en ytterligere senking av LRV vil gi uhel­ for spesielle tiltak ut over standardvilkåra. dige landskapsvirkninger. Større regulerings­ høyde vil gi økte muligheter til å samle opp vann i perioder med lite tilsig. Deponier for sprengningsmasse DN finner ikke grunn til å gå i mot NVE’s I Samla plan saka la vi til grunn at noko av mas- innstilling. Det er forutsatt at inntaksbassenget sen skulle brukast på kommunen sitt industri­ ikke benyttes til start/stopp kjøring i perioder område Århusmoen og noko deponerast på med lite tilsig. Vegvesenet sine framtidige deponiområde for den komande tunnelen Århus – Gvammen på E Årlige tilskudd til opphjelp av vilt/fisk/frilufts- 134. Jamvel om dette deponiet ikkje var land­ liv skapsmessig godt, aksepterte vi det likevel, då NVE har ikke foreslått at det skal utbetales det var godkjent i eigen kommunedelplan for årlige tilskudd til Seljord kommune for opphjelp tunnelprosjektet. Nå viser det seg at Vegvese­ av fisk, vilt og friluftsliv. DN har ikke spesielle net søker å finne eit anna deponialternativ. Sam­ kommentarer til NVE’s innstilling" stundes ynskjer Seljord kommune å få hand om noko av massen til bruk som fyllmasse. IV Grunnåi kraftverk Vi rår til at utbygger tar spørsmålet om plas­ seringa av steinmassen opp med kommunen og I brev av 28.11.02 og i møte med departementet den Vegvesenet, jf. post 7, 4. avsnitt i framlegget til 20.02.03 har representanter for Grunnåi kraftverk vilkår." kommet med noen bemerkninger knyttet til søkna­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 267 Nr. 38 den og høringsuttalelsene av 24.01.02 og 14.11.02 tektsøking til kommunen, tunnelmasser til bruk for fra DN. tilrettelegging av næringsareal samt at det lokale Grunnåi kraftverk AS ber om at reguleringshøy­ næringslivet kan tilby sine tjenester i anleggsperio­ den på 5 meter tillates, da en ikke kan se at en re­ den. duksjon av den omsøkte reguleringshøyden vil gi Ulempene ved tiltaket vil først og fremst knytte miljømessige gevinster av betydning. For å imøtegå seg til den reduserte vannføringa på den 2,7 km lan­ DNs ønske om i størst mulig grad å unngå start-/ ge strekningen fra inntaket og til utløpet av avløps­ stopp-kjøring i perioder med lite tilsig vil kraftverket tunnelen. kunne redusere minste turbinvannføring fra ca. 0,7 m�/sek til ca. 0,3 m�/sek. Til tross for at det vil med­ NVEs innstilling føre medkostnader har Grunnåi Kraftverk AS kom- NVE tilrår at prosjektet blir gitt konsesjon på ube­ met til at de miljømessige fordelene gjør det riktig å grenset tid etter industrikonsesjonsloven, konse­ konstruere turbinen for et virkeområde på ca. 4,5 – sjon til bygging av kraftverket etter vannressurslo­ 0,3 m�/sek. ven og tillatelse etter oreigningslova for ekspropria­ sjon av nødvendig grunn og rettigheter. V Departementets merknader Med hensyn til reguleringsgrenser er NVE Innledning kommet til at LRV bør settes til kote 572. Videre an­ befaler NVE at det stilles vilkår om slipp av minste­ Grunnåi Kraftverk AS eies av Skagerak Kraft AS, vannføring på 100 liter/sek. i perioden 01.06 til Vest-Telemark Kraftlag AS, Veidekke ASA og 31.08. Den foreslåtte minstevannføringen vil medfø- grunneiere i prosjektområdet. Grunnåi kraftverk er re et produksjonstap på ca. 0,8 GWh. planlagt som et elvekraftverk, og kraftverket vil lig- ge i Grunnåivassdraget. Den berørte elvestreknin­ gen ligger i Seljord kommune i Telemark. Da den Høringsinstansenes merknader til NVEs innstilling årlige produksjonen er beregnet til å være 52,4 Miljøverndepartementet, fylkesmannen i Telemark GWh følger det av vannressursloven § 19 annet ledd og Direktoratet for naturforvaltning går ikke i mot at også bestemmelser i vassdragsreguleringsloven en utbygging, men etatene fastholder kravet om får anvendelse. slipp av minstevannføring på 200 l/sek. om somme­ Det er søkt om tillatelse etter vannressursloven ren. Det vises i den forbindelse til vannressursloven og vassdragsreguleringsloven for å bygge kraftver­ § 10 og prinsipielle og ferskvannsøkologiske be­ ket. Det er også søkt om ervervskonsesjon etter in­ grunnelser. Fylkesmannen og DN støtter NVEs til­ dustrikonsesjonsloven. Selskapet regnes som of­ rådning når det gjelder HRV og LRV. fentlig i industrikonsesjonslovens forstand. Det er Seljord kommune påtar seg å skaffe tilstrekkelig også søkt om tillatelser etter energiloven og oreig­ areal til tipplass mot at arbeid og tilrettelegging av ningsloven for henholdsvis kabler og elektriske an­ arealet blir økonomisk kompensert. Kommunen legg og ekspropriasjon av nødvendig grunn og ret­ holder fast på kravet om at konsesjonsavgiften set- tigheter. tes til 30 kr/nat.hk til kommunen. Kommunen un­ Grunnåivassdraget ble vurdert i forbindelse derstreker at Grunnåi er et uberørt vassdrag og at med Verneplan III for vassdrag, men ble ikke tatt lokalsamfunnet bør kompenseres når denne verdi­ inn. I 1998 ble det omsøkte utbyggingsalternativet fulle ressursen blir redusert gjennom en utbygging. plassert i kategori I i Samla plan. Prosjektet er utre­ Videre fastholder kommunen sitt krav på nærings­ det etter reglene om konsekvensutredninger i plan­ fond på 6 mill. kroner, og viser i den forbindelse til og bygningsloven. tidligere praksis. Telemark fylkeskommune har tidligere uttalt at Søknaden kraftverket ikke vil berøre automatisk fredete kul­ Det planlagte kraftverket vil ha en inntaksdam med turminner. Sommeren 2002 ble det i forbindelse høyde på ca. 10 meter og lengden på toppen vil være med arbeid med ny E134 gjort registreringer i om­ ca. 30 meter. Det søkes om LRV på kote 570 og HRV rådene rundt Århus og Prestårhusmoen. Det finnes på kote 575, som er overløpsterskelen. Fra inntaks­ automatisk fredete kulturminner i områdene og det dammen og ned til kraftstasjonen på kote 180 vil det vil derfor stride med kulturminneloven § 3 å benytte gå en kombinert sjakt og trykktunnel. Selve kraft­ områdene til massedeponi. Den regionale kultur­ stasjonen er planlagt som et fjellanlegg. Fra kraftsta­ minneforvaltningen vil på det sterkeste tilrå at det sjonen vil vannet ledes tilbake til elva via en 500 me­ foretas en arkeologisk registrering av Århusmoen ter lang tunnel. før det eventuelt anlegges massedeponi der. Det er ikke forutsatt slipp av minstevannføring i søknaden. Olje- og energidepartementets vurdering Ved siden av en produksjon på ca. 52 GWh per Olje- og energidepartementet legger vekt på at NVE år, vil kraftverket medføre fordeler som en viss inn- går inn for søknaden, og at ingen av høringsinstan­ 268 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 38 sene har gått i mot utbyggingen. I likhet med NVE stevannføring på 200 liter/sek., som tilsvarer almin­ finner departementet at fordelene ved utbyggingen nelig lavvannføring. av Grunnåi kraftverk er større enn skaden for priva­ NVE tilrår at det stilles krav om slipp av minste­ te og allmenne interesser, vassdragsreguleringslo­ vannføring på 100 liter/ sek. i perioden fra 01.06 til ven § 8 første ledd jf. vannressursloven § 19 annet 31.08. I perioden fra juni til august vil det i følge de ledd. hydrologiske dataene tidvis være overløp over dam- Olje- og energidepartementet anbefaler at men i år med midlere tilsig, og sammen med tilsiget Grunnåi Kraftverk AS får tillatelse etter vannres­ fra bekkene nedstrøms, medfører det i følge NVE at sursloven til bygging av Grunnåi kraftverk på de vil­ en minstevannføring på 100 liter/sek. er tilstrekke­ kår som er foreslått av NVE. Det tilrås også gitt tilla­ lig for å ivareta verdiene i vassdraget. En minste­ telse etter industrikonsesjonsloven på de vilkår som vannføring på 100 liter/sek. vil medføre et produk­ er foreslått av NVE. sjonstap på ca. 0,8 GWh. Departementet anbefaler videre at Grunnåi Olje- og energidepartementet viser til vannres­ Kraftverk AS gis tillatelse etter lov om vern mot for­ sursloven § 10 annet ledd som innebærer at det for urensninger og om avfall § 11, og at det gis nødven­ konsesjonspliktige tiltak skal foretas en konkret dige tillatelser etter oreigningsloven § 2 nr. 51 for vurdering av om det skal fastsettes krav om minste­ ekspropriasjon av fallrettigheter i vassdraget. Når vannføring og i tilfelle hvor strenge kravene skal væ­ det gjelder ekspropriasjon av nødvendig grunn og re. Det er således ingen hovedregel om at minst al­ rettigheter til gjennomføring av tiltaket gjelder vass­ minnelig lavvannføring skal være igjen i vassdraget, dragsreguleringsloven § 16 nr. 1-3, jf. vannres­ slik DN uttaler. Det fremgår av forarbeidene til lo­ sursloven § 19 annet ledd. ven at i vassdrag hvor skadevirkningene har liten el­ ler ingen betydning i forhold til fordelene, kan min­ Olje- og energidepartementets merknader til vilkårene stevannføringen settes lavere enn alminnelig lav­ vannføring eller frafalles helt. Olje- og energidepar­ Vilkår etter industrikonsesjonsloven tementet er enig med NVE når det gjelder vurderin­ – Post 2 (Konsesjonsavgifter) gen av minstevannføring om sommeren, og slutter Seljord kommune mener konsesjonsavgiftssatsen seg til NVEs forslag om at det skal pålegges slipp av bør settes til 30 kr per nat.hk og at det bør opprettes minstevannføring på 100 liter/sek. i perioden 01.06 et næringsfond på 6 mill. til 31.08. NVE har anbefalt en konsesjonsavgiftssats på 24 kr per nat.hk. til kommunen og at det ikke tildeles – Post 4 (Godkjenning av planer, landskapsmessi­ næringsfond. Avgiftssatsen er i følge NVE i tråd ge forhold, tilsyn mv.) med praksis ved nyere konsesjoner. Når det gjelder Departementet viser for øvrig til at planer for plasse­ næringsfond understreker NVE at det ikke er vanlig ring av overskuddsmasser skal godkjennes av NVE. å tildele næringsfond ved utbygginger av denne størrelsen. NVE finner skadene og ulempene for an­ – Post 6 (Automatisk fredete kulturminner) dre næringer som følge av utbyggingen, for å være små/marginale. Telemark fylkeskommune (ved Regionaletaten) har tidligere uttalt at Grunnåi kraftverk ikke vil berøre Kommunen har til støtte for sitt krav om næ­ områder hvor det er registrert automatisk fredete ringsfond blant annet vist til Bjølvo-saken der Kvam kulturminner, men i brev av 29.04.03 til departe­ Herad ble tildelt et næringsfond. Olje- og energide­ mentet skriver fylkeskommunen at det er gjort re­ partementet vil understreke at Bjølvo-saken gjaldt gistreringer av automatisk fredete kulturminner i fornyelse av en reguleringskonsesjon med en pro­ områdene rundt Århus og Prestårhusmoen. Ved År­ duksjon på om lag 320 GWh/år i tillegg til ny kraft­ husmoen tilrår fylkeskommunen at det foretas en produksjon. Departementet bemerket den gang at arkeologisk registrering før det eventuelt anlegges NVEs forslag til næringsfond var svært høyt, men massedeponi der. påpekte at saken var spesiell og at departementet derfor ikke ville gå i mot NVEs forslag. I henhold til post 6 i vilkårene etter vannres­ sursloven, jf. post 8 i vilkårene etter industrikonse­ På bakgrunn av gjeldende praksis har Olje- og sjonsloven, plikter konsesjonæren i god tid før an­ energidepartementet kommet til at avgiftssatsen til leggsstart å undersøke om tiltaket berører automa­ kommunen bør settes til 24 kr per nat.hk. og at det tisk fredete kulturminner. Dersom tiltaket kan være ikke er tilstrekkelig grunnlag for å tildele nærings­ egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule fond. eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner, plikter konsesjonæren å søke Vilkår etter vannressursloven dispensasjon etter kulturminneloven. Departemen­ – Post 1 (Regulering og vannslipping) tet anser at dette vilkåret på en tilstrekkelig måte Miljøverndepartementet, fylkesmannen i Telemark ivaretar de interesser som fylkeskommunen påpe­ og DN mener at det om sommeren bør slippes min­ ker. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 269 Nr. 38 og 39

Olje- og energidepartementet slutter seg for øv­ punktet for tillatelsen til å overta andeler i kraftver­ rig til NVEs merknader. kene i Orkla. Ved utløpet av konsesjonstiden tilfaller A/L Nord-Østerdal Kraftlags andel i vannfallet sta­ Olje- og energidepartementet ten etter industrikonsesjonsloven § 2, 3 ledd post 17. tilrår: For andelene i reguleringskonsesjonen inntrer hjemfallsrett for staten etter vassdragsregulerings­ 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av loven § 10 post 3. 24. november 2000 nr. 82 § 8, jf. § 19 annet ledd, gis Grunnåi Kraftverk AS tillatelse til å bygge For samtlige sameiere gjelder følgende vilkår:" Grunnåi kraftverk i Seljord kommune i Tele­ Ved departementets samtykke av 26. oktober mark på de vilkår som er inntatt i Olje- og ener­ 2000 ble det gitt unntak fra konsesjonsplikt og for­ gidepartementets foredrag av 15. august 2003. kjøpsrett for overføringer av NØKs andel i KVO til 2. I medhold av lov om vannfall, bergverk og an­ det heleide datterselskapet Nord-Østerdal Kraftlag nen fast eiendom mv. av 14. desember 1917 nr. Andelsverk AS (NØKA). Samtidig uttalte departe­ 16 § 4 gis Grunnåi Kraftverk AS tillatelse til er­ mentet at en ville komme tilbake til søknaden om verv av fallrettigheter i Grunnåivassdraget på de omgjøring av konsesjonen til ubegrenset tid i et vilkår som er inntatt i ovennevnte foredrag. eget brev. 3. I medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23. oktober 1959 nr. 3 § 2 nr. 51, gis Grunnåi 2. Søknaden Kraftverk AS tillatelse til å ekspropriere nødven­ NØKA v/advokat Erik Samuelsen har i sin søk­ dige fallrettigheter. nad av 14.06.00 blant annet anført: 4. I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 § 11 gis Grunnåi "Kraftverkene i Orkla er et sameie som i felles­ Kraftverk AS tillatelse til å bygge Grunnåi kraft­ skap innehar eiendomsrett og/eller bruksrett til verk på de vilkår som er inntatt i ovennevnte vannfall i Tynset, Rennebu, Meldal, Melhus og foredrag. Orkdal kommuner som er utbygget for kraftpro­ duksjon. NØK ervervet pr. 28. februar 1992 en eierandel på 4,4 % i KVO fra Hedmark Energi AS." 39 Nord-Østerdal kraftlag andelsverk AS "De øvrige eiere av KVO; Trønder-Energi ANS, Hedmark Energi AS og Trondheim Energiverk (Omgjøring av konsesjon for erverv av andel i kraftver- AS har alle i henhold til avtaleverket for KVO gitt sitt samtykke til overdragelsen." kene i Orkla til å gjelde på ubegrenset tid) Olje- og energidepartementets samtykke 22. august "Samtidig søker vi om å få endret vilkårene i nå­ 2003. gjeldende konsesjon for KVO for så vidt angår Det vises til Deres søknad av 14.06.2000, samt brev NØKs 4,4 % eierandel slik at NØKA kan inneha av hhv. 14.09.2000, 25.10.2000, 02.05.2001, KVO-andelen på ubegrenset tid. 21.11.2002 og 27.01.2003 vedrørende ovennevnte. I ervervskonsesjonen for NØKs overtagelse av HEAS’ andel i Kraftverkene i Orkla ble det i kgl.res. av 28. februar 1992 § 1 tredje ledd be­ 1. Bakgrunn stemt følgende: Ved kgl.res. 28. februar 1992 ble A/L Nord-Østerdal Kraftlag (NØK) meddelt konsesjon for erverv av en ”For A/L Nord-Østerdal Kraftlag gis konse­ 4,4 % andel av Kraftverkene i Orkla (KVO). Konse­ sjonen for 60 år regnet fra tidspunktet for tillatel­ sjonen ble gitt for 60 år med hjemfall til staten av sen til å overta andeler i Kraftverkene i Orkla. Ved utløpet av konsesjonstiden tilfaller A/L NØKs rettigheter i KVO ved konsesjonstidens ut­ Nord-Østerdal Kraftlags andel i vannfallet med løp. Samtidig ble det foretatt endringer i KVOs kon­ tilhørende anlegg staten etter industrikonse­ sesjon gitt ved kgl.res. 16. juni 1978 for erverv og re­ sjonslovens § 2 post 17. For andelene i regule­ gulering av Orkla og Grana. Det ble foretatt en til­ ringskonsesjonen inntrer hjemfallsrett for staten føyelse i konsesjonsvilkårene pkt. 1, 1. ledd, 1. etter vassdragsreguleringslovens § 10 post 3.” punkt som ble endret til å lyde: Ved endringer i disse bestemmelser i hen­ "Konsesjon gis på ubegrenset tid for de sameie­ holdsvis industrikonsesjonsloven og vassdrags­ rne som er offentlig eid." reguleringsloven ved lov av 11. juni 1993 nr. 99, 2. ledd ble føyd sammen med 1. ledd, og det ble ble reglene om såkalt ”partielt hjemfall” opphe­ føyd til et nytt 2. ledd, og ny innledning i 3. ledd som vet med virkning for samtlige konsesjoner hvor lyder: det er fastsatt vilkår om hjemfall til staten av pri­ vate vannfallseieres andel. Så lenge minst 2/3 av "For den privateide sameieren A/L Nord-Øster- kapitalen i foretaket er offentlig eiet, gjelder dal Kraftlag gis konsesjonen for 60 år regnet fra tids- konsesjonene så vel etter industrikonsesjonslo­ 270 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 39

ven som vassdragsreguleringsloven på ube­ lovendingen av 19. juni 1992. Vi går ut fra at det grenset tid for samtlige deltakere. ikke er nødvendig å endre annet ledd i konsesjo­ Vi anmoder derfor om at konsesjonsmyn­ nens punkt 1 som følge av dette. Dersom depar­ dighetene nå treffer et vedtak om omgjøring slik tementet likevel finner det hensiktsmessig at at den overførte KVO-andel går over fra å være det tas inn i annet ledd i konsesjonens punkt 1 at underlagt en tidsbegrenset konsesjon til konse­ konsesjonen kan undergis revisjon fra 19. juni sjon uten tidsbegrensning. 2022, søkes det samtidig om dette." Dette innebærer at KVO-konsesjonens § 1 tredje ledd kan sløyfes i sin helhet." "Departementet sendte 29. november 2002 ut en høringssak med forslag til endringer i industri­ Siden det i søknaden av 14.06.2000 var enkelte konsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven uklarheter blant annet knyttet til den selskapsretts­ med sikte på å harmonisere konsesjonsreglene mellom offentlige og private aktører i form av lige status til Kraftverkene i Orkla, mottok departe­ innføring av såkalt eiernøytralt hjemfall. mentet ytterligere opplysninger og vurderinger fra I høringsutkastet gjengis en uttalelse fra advokat Samuelsen ved brev av 14.09.2000, Justisdepartementets lovavdeling av 16. oktober 25.10.2000 og 02.05.2001. Departementet forela sa- 2002 vedr forholdet til Grunnloven § 105 ved ken for NVE til uttalelse ved brev av 19.02.2002. innføring av tidsbegrensede konsesjoner med NVE avga sin uttalelse i brev av 12.09.2002. På bak­ hjemfall til staten ved konsesjonstidens utløp. grunn av NVEs uttalelse mottok departementet yt­ For private deleiere i ellers offentlig eide vann­ terligere kommentarer fra advokaten i brev av fall, der det pålegges vilkår om tidsbegrensning 21.11.2002 og 27.01.2003. og hjemfall konkluderer lovavdelingen med at I advokat Samuelsens brev av 27.01.2003 presi­ slike private eiere i utgangspunktet har erstat­ seres søknaden. Her uttales bl.a.: ningsrettslig vern etter Grunnloven § 105 for sine eierandeler. "Vi søker som angitt i våre brev av 14. juni og 14. Ut fra dette slutter departementet at det i for- september 2000 på vegne av NØKA (tidl NØK) hold til private minoritetseiere i offentlige sel­ om at hjemfallvilkåret som ble satt i NØKs er­ skaper er usikkert om innføring av tidsbegren­ vervskonsesjon av 28. februar 1992 for overta­ set konsesjon med hjemfall ved konsesjonsti­ kelse av en andel av KVO oppheves. dens utløp kan gjennomføres uten at det utløses Samtidig søkes om at de tilføyelser i konse­ plikt til å yte erstatning til private minoritetsei­ sjonsvilkårenes pkt. 1 i konsesjonen meddelt ere i disse selskaper. Det foreslås derfor å innfø­ KVO ved kgl.res. 16. juni 1978 som ble foretatt re en kompensasjonsordning for slike private ved kgl.res. 28. februar 1992 nå oppheves, slik at deleiere." punkt 1, første til tredje ledd i konsesjonen til "Departementet har bedt oss om en uttalelse på KVO av 16. juni 1978 så langt som mulig tilbake­ vegne av NØKA om hvorvidt NØKA anser seg føres til sin opprinnelige ordlyd. for omfattet av en slik kompensasjonsordning Det er imidlertid nødvendig å korrigere lov­ under forutsetning av: henvisningene i annet ledd i vilkårenes punkt 1 1. at søknaden om omgjøring av konsesjo­ som følge av lovendringene foretatt ved lov nen av 28. februar 1992 til å gjelde på 19. juni 1992 nr. 62, der hjemlene for å foreta re­ ubegrenset tid innvilges, og visjon av konsesjonsvilkår ble flyttet fra ikl § 4, 2. at det senere blir vedtatt lovendinger i tredje ledd til nye § 5a og fra vassdragsregule­ industrikonsesjonsloven og vassdrags­ ringsloven § 10 nr. 2, siste pkt. til § 10 nr. 3. reguleringsloven som innebærer at Vi foreslår derfor at punkt 1, første til tredje KVOs konsesjon av 16. juni 1978 gjøres ledd i KVOs konsesjon av 16. juni 1978 endres til om til å gjelde på begrenset tid, med vil­ å lyde: kår om hjemfall til staten ved konse­ ”Konsesjonen gis på ubegrenset tid. sjonstidens utløp. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til al­ NØKA er kjent med departementets hø­ minnelig revisjon etter 50 år. Hvis vilkårene blir ringsnotat vedr innføring av eiernøytralt hjem­ revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi fall, hvor det åpnes for en ordning med erstat­ seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han ning til private minoritetsaksjonærer i offentlige har fått underretning om de reviderte vilkår, jf. selskaper. NØKA er innforstått med at slik er­ konsesjonslovens § 5a, 1. ledd, 3 pkt. og vass­ statning ikke vil være aktuelt i denne saken et­ dragsreguleringslovens § 10 post 3, 1. ledd, 3 tersom NØKA ved omgjøringen av ervervskon­ pkt. sesjonen for NØKAs andel i KVO til å gjelde på Konsesjonen kan ikke overdras.” ubegrenset tid er klar over at staten legger opp til å innføre hjemfall også for selskaper som reg­ I henhold til overgangsbestemmelsene knyttet nes som offentlige i industrikonsesjonslovens til lovendringene ved lov 19. juni 1992 nr. 62, vil forstand. Det tas forbehold om likevel å kunne det likevel være adgang til å underlegge KVOs kreve erstatning dersom konsesjonsperioden konsesjon av 16. juni 1978 revisjon fra 19. juni etter lovendringen mot formodning skulle bli så 2022, når 30 år er gått fra ikrafttredelsen av kort at den omgjorte konsesjon utløper tidligere Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 271 Nr. 39

enn 28. februar 2052, som er hjemfallstidspunk­ KVO ved de bakenforliggende sameiere. Også ved tet i den eksisterende konsesjon." konsesjonsbehandlingen av NØKs erverv av 4,4 % andelen i KVO i 1992, ble det lagt til grunn at KVO Departementet har forelagt saken for Kraftver­ var et sameie. NØK fikk derfor ervervskonsesjon et­ kene i Orkla til uttalelse ved brev av 30.01.2003. ter industrikonsesjonsloven § 2 med obligatorisk TrønderEnergi Kraft AS har på vegne av KVO i brev vilkår om hjemfall på andelen, samt overført til seg av 07.02.2003 blant annet uttalt følgende: andel i den tidligere meddelte reguleringskonsesjo­ nen fra 1978. "Som det fremgår av foranstående, har KVO fra Departementet legger til grunn at det nå er do­ og med 1988 både vært oppfattet og registrert kumentert at KVO er et ansvarlig selskap med delt som et ansvarlig selskap med delt ansvar. Fra ansvar hvor selskapet som sådant er konsesjons­ stiftelsen i 1973 fram til registreringen i 1988, kan vi ikke se at formell selskapsform har vært subjekt og ansvarlig for oppfyllelsen av vilkårene, jf. tema. brev fra TrønderEnergi Kraft AS av 07.02.03. Depar­ Når det gjelder søknaden fra Nord-Østerdal tementet legger til grunn at KVO som ansvarlig sel­ Kraftlag Andelsverk AS (NØKA) om å få endret skap med delt ansvar er eier og hjemmelsinnehaver konsesjonsvilkårene fra tidsbegrenset til tidsub­ av alle vannfallsrettigheter, reguleringer og anlegg egrenset i forhold til industrikonsesjonsloven mv. og vassdragsreguleringsloven har vi følgende Departementet vil videre påpeke at overgangen syn: fra sameie til ansvarlig selskap med delt ansvar ikke Både som deltaker og forretningsfører for utløser noen konsesjonsmessige konsekvenser for KVO, ser vi det som en fordel at deltakerne har KVO. Departementet viser her til tilsvarende sak samme konsesjonsrettslige status. Under forut­ vedrørende det tidligere Sameiet Skogfoss Melkefo­ setning av at en endring som omsøkt ikke vil ha ss (Pasvik Kraft DA), hvor det ble lagt til grunn at andre konsesjonsrettslige konsekvenser for sel­ skapet eller de øvrige deltakerne, vil Trønder- overgangen fra sameie til ansvarlig selskap med Energi støtte søknaden fra NØKA." delt ansvar ikke utløste konsesjonsplikt for Pasvik Kraft DA. 3. Olje- og energidepartementets merknader Som følge av dette er departementet kommet til at den nåværende organisasjonsmessige og eier­ Ved kgl.res. 28. februar 1992 ble NØK meddelt kon­ messige status for KVO må legges til grunn i for- sesjon for erverv av en 4,4 % andel av KVO. Konse­ hold til vurderingen av om vilkårene for tidsube­ sjonen ble gitt for 60 år med hjemfall til staten av grenset konsesjon er oppfylt. NØKs rettigheter i KVO ved konsesjonstidens ut­ KVO er etter departementets vurdering et sel­ løp. Samtidig ble vilkårene i KVOs konsesjon gitt skap som er 95,6 % offentlig eiet, jf. oversikten over ved kgl. res. 16. juni 1978 for erverv av Orkla og Gra­ eierfordelingen som er referert i søknaden. na endret slik at nevnte hjemfallsklausul ble inntatt for så vidt gjelder den private sameieren NØK. Olje- og energidepartementet finner at vilkårene Nevnte andel i KVO er overført fra NØK til det i industrikonsesjonsloven § 4 første ledd, jf. tredje heleide datterselskapet NØKA, jf. departementets ledd, samt vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 er samtykke av 26.10.00 om unntak fra konsesjonsplikt oppfylt. Konsesjonen kan derfor endres til å gjelde og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1, 4. på ubegrenset tid for så vidt gjelder andelen på 4,4 ledd. % som innehas av NØKA. Hjemmel for behandling av foreliggende en­ Som følge av ovennevnte endres gjeldende dringssøknad er industrikonsesjonsloven § 27 og punkt 1 i kgl.res. 16. juni 1978 om tillatelse til erverv vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd. Ol­ og regulering av Orkla og Grana, jf. endring fastsatt je- og energidepartementet er delegert fullmakt til å ved kgl.res. 28. februar 1992, til å lyde: endre konsesjonsvilkår i medhold av disse bestem­ melser, jf. kgl.res. 25. august 2000. "Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Etter industrikonsesjonsloven § 4 og vassdrags­ reguleringsloven § 10 nr. 2 kan ervervskonsesjoner Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ og reguleringskonsesjoner gis på ubegrenset tid nelig revisjon etter 50 år. Hvis vilkårene blir revidert dersom minst 2/3 av selskapets kapital og stemmer har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjo­ er offentlig eid. En forutsetning er at kraften nyttes nen innen 3 måneder etter at han har fått underret­ til alminnelig forsyning, og at hensynet til allmenne ning om de reviderte vilkår, jf konsesjonslovens § interesser ikke taler i mot. 5a, 1. ledd og vassdragsreguleringslovens § 10 post Ved konsesjonsbehandlingen i 1978 ble det lagt 3, 1. ledd. til grunn at KVO var et sameie hvor de enkelte sam­ eiere var ansvarlig for hver sin andel av fall og regu­ Konsesjonen kan ikke overdras. leringer i utbyggingen. Konsesjon ble derfor i tråd De utførte regulerings- og overføringsanlegg el­ med gjeldende rett og langvarig praksis meddelt ler andeler deri kan ikke avhendes, pantsettes eller 272 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 39 og 40 gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i for­ Foreliggende sak gjelder søknad fra AS Eide­ bindelse med vassfall i samme vassdrag nedenfor foss om tillatelse til å bygge ny inntaksdam til Eide­ anleggene. fossen kraftverk i Vågå kommune. Den nye dam- Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ men vil heve normalvannstanden med 3 meter. Det­ dighetenes samtykke." te vil gi en økning i årlig kraftproduksjon på om lag 13 GWh, samt en vesentlig forbedret flomavled­ Departementet vil påpeke at NØK ved kgl.res. ningskapasitet. Tiltaket har små og begrensede mil­ 28. februar 1992 også fikk overført til seg andel i den jømessige virkninger. tidligere meddelte reguleringskonsesjon. Som følge av at KVO nå betraktes som konsesjonær og ansvar­ 2. NVEs innstilling i saken lig for oppfyllelsen av konsesjonene med tilhørende NVEs innstilling av 16.06.2003 lyder som følger: vilkår i sin helhet, vil departementet derfor påpeke at overføringen ved kgl.res. 28. februar 1992 er å anse som bortfalt. “A/S Eidefoss søker om tillatelse til å bygge ny Departementet vil bemerke at en endring av inntaksdam til Eidefossen kraftverk og heve nivå på konsesjonsvilkår fra tidsbegrensning til ubegrenset normalvannstanden med 3 meter. Dette vil gi en tid ikke innebærer noen innskrenkning i departe­ produksjonsøkning på inntil 13 GWh årlig, samt for­ mentets adgang til å revidere tidligere gitte konse­ bedre flomavledningskapasiteten vesentlig. Tiltaket sjoner, jf. lov om endringer i vassdragsregulerings­ vil medføre et noe større vanndekket areal opp­ loven mfl. 19. juni 1992 nr. 62 VI nr. 3. Denne be­ strøms dammen, men vannføringen nedstrøms vil stemmelsen innebærer at det for alle konsesjoner ikke bli endret. NVE har vurdert søknaden etter vil være adgang til revisjon når 30 år er gått fra vannressursloven og ervervsloven. De fysiske inn­ ikrafttredelsen av lovendringen av 19. juni 1992. grepene i natur og landskap er relativt små og det er Den fremtidige ordningen med hjemfall blir nå ikke påvist spesielle naturverdier i området som blir utredet i et eget utvalg. En ordning som vurderes er berørt. NVEs vurdering er at fordelene med tiltaket innføring av eiernøytralt hjemfall. Erstatning til pri­ er større enn ulempene. Vi anbefaler derfor at det vate minoritetsaksjonærer i offentlige selskaper kan gis konsesjon til de omsøkte planene etter vannres­ i så fall være aktuelt. Departementet har merket seg sursloven. Vi anbefaler videre at A/S Eidefoss får til­ at slik erstatning ikke vil være aktuelt i denne saken, latelse til å erverve de resterende 2,8 m fallrettighe­ ettersom NØKA ved omgjøringen av ervervskonse­ ter som er nødvendig for omsøkte heving av inn­ sjonen til å gjelde på ubegrenset tid er klar over at taksdam. det kan være aktuelt å innføre hjemfall også for sel­ skap som regnes som offentlige i industrikonse­ Søknad sjonslovens forstand. Departementet har videre A/S Eidefoss har sendt følgende søknad til NVE merket seg at det tas forbehold om likevel å kunne datert 13.05.2002 om konsesjon etter vannressurslo­ kreve erstatning dersom konsesjonsperioden etter ven § 8 for å heve nivå på inntaksdam for Eidefossen lovendringen skulle bli så kort at den omgjorte kon­ kraftverk: sesjon utløper tidligere enn 28. februar 2052, som er hjemfallstidspunktet i den eksisterende konsesjon. ”1. GENERELT A/S Eidefoss har startet opp planleggingsarbei­ der som omfatter heving av inntaksmagasin for 40 AS Eidefoss Eidefossen kraftverk i Vågå med 3 meter over dagens normalvannstand. (Heving av inntaksdam for Eidefossen kraftverk) Når det gjelder flere opplysninger om da- gens verk og øket damhøgde vises det til ved­ Kongelig resolusjon 29. august 2003. lagt rapport fra Statkraft Grøner AS, nr. SG 120086-01, punkt 1.1, 1.2 og 3.1 samt vedlagt in­ 1. Innledning formasjonsfolder ”Eidefossen kraftverk”.

1.1 Søker Søker: A/S Eidefoss, 2680 Vågå Eiere: A/S Eidefoss eies av f⌂ lgende 5 kommuner: Lesja (20%), Dovre (20%), Sel (20%), V˜g˜ (20%) og Lom (20%) Forretningsomr˜de: Produserer, omsetter og distribuerer el. energi Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 273 Nr. 40

Søker: A/S Eidefoss, 2680 Vågå Beliggenhet: Hovedadministrasjon og alle kraftstasjoner ligger i V˜g˜ kommune. Distribusjonsnett ligger spredt over alle 5 eierkommunene. Kraftstasjoner: È vre Tessa midlere produksjon: 90,0 GWh Midtre Tessa midlere produksjon: 36,0 GWh Nedre Tessa midlere produksjon: 140,0 GWh Eidefossen midlere produksjon: 72,0 GWh Midlere totalproduksjon : 338,0 GWh Nett: 66 kV: 204 km 22 kV: 981 km Lavspent: 1.406 km Trafostasjoner: 8 stk 66/22 kV Nettstasjoner: 991 stk 22/0,23 kV Organisasjon: 2 avdelinger, Nett og Energi Totalt 70 ˜rsverk fordelt p˜ 75 ansatte

1.2 Dagens Eidefossen kraftverk 2. EKSISTERENDE AREALBRUK, Kraftstasjonen ligger på sørsiden av Ottaelva ca. GJELDENDE PLANVERK MED MER 2 km nedstrøms Lalmsvatnet, og utnytter fallet i 2.1 Permanent og midlertidig arealbruk i Eidefossen. Kraftverket inkludert dammen ble forhold til grunneiere ferdig i 1983, og med produksjon fra sommeren Neddemmet område 1983 til dags dato. Kraftverket erstattet den gan- gen et kraftverk fra 1916. Brutto fallhøyde er ca. - Bruk av areal i det planlagt neddemte området 16 meter, og det er installert en 12,5 MW til nærings- eller fritidsformål eksisterer ikke så Kaplanturbin. Nominell slukeevne er 95 m³/s. langt vi kjenner til. Som det går frem av vedlegg Midlere årlig produksjon for perioden 1984­ 3 er det vesentlig areal i en smal stripe mellom 2000 er 72 GWh, hvorav 29 GWh er vinterkraft elv og veg på begge sider som blir neddemt. To­ (01.10-30.04). talt neddemt areal i forhold til normalvannstand Midlere tilsig til kraftverket er ca. 3650 mill. er ca. 25 dekar, i forhold til flomvannstand er m³/år for perioden 1984-2000, og ca. 3535 mill. neddemt areal lik 0. m³/år for perioden 1970-2000, ut fra vannmerke Gnr: bnr: Navn: 002.25 Lalm. Ovenforliggende magasiner har et volum på til sammen 416 mill. m³. Følgende grunneien­ 1 1 Tolstad Inntaksarrangementet består av dam over dommer blir berørt: elvas nordside, og en innløpskanal på sørsiden. (Alle i Vågå kommune) 158 2 Søndre Dagens damkrone har høyde kote 347,5. Kleven Det er overløp i lange perioder i sommerhalvå­ 159 1 Øverlien ret, mens vannstanden i vinterhalvåret i hoved­ sak ligger på kote 347,5, dvs. at det da er mini- Disse grunneierne er varslet om igangsatt malt flomtap. Vannstanden i sommerhalvåret planarbeide i form av brev og kartutsnitt. (perioden 1984-d.d.) har på det meste vært ca. kote 351 ved en vannføring på bortimot 1000 Midlertidig arealbruk under anleggsperioden m³/s, ut fra beregninger på grunnlag av flomtap og overløpslengde. - Midlertidig arealbruk under anleggsperioden Kraftverket ligger i Vågå kommune i Opp­ vil kun dreie seg om eget areal på nordsiden av land fylke. En oversikt over vassdraget er vist i elva vist på vedlegg 5. kartutsnitt under.(Fig. 1) Anleggskonsesjon for Eidefossen kraftverk 2.2 Forhold til andre planer ble gitt 01.12.1980, og med varighet til – Andre godkjente planer som gjelder for om­ 01.01.2017. Når det gjelder konsesjon for hjem­ rådet er: fall og erverv er dette gjennom Regjeringens re­ “Kommunedelplan Vågå Nord, 26.06.2001” solusjon av 23.02.1978 fastsatt til ubegrenset tid. Henv. Vågå kommune ”Driftsplan for Lågen fiskeelv”Henv. Vågå kom­ mune 274 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40

Det er ikke andre kjente planer under arbeid for Dimensjonerende vannføring til inntaksbas­ gjeldende område. senget er oppgitt til 1000 m³/s, og vannføringen ved 1000-års flom 1757 m³/s. Vannstanden ved 3. SØKNAD disse vannføringene er beregnet til hhv. ca. kote 351,3 og ca. kote 353 med dagens arrangement. Det søkes om å bygge ny inntaksdam og å heve nivå på normalvannstand fra 347.50 moh. til 350.50 moh. Det vil si heve vannstand oppstrøms dam 3.2.1.2 Luker med inntil 3 m over dagens nivå. Dette medfører Funksjon: en produksjonsøkning på inntil 13 GWh/år hvorav halvparten er vinterkraft. Det medfører også en Lukene skal fungere som flomluker. En av luke- markert økning av flomavledningskapasiteten slik ne skal også kunne åpnes ved avslag i kraftsta­ at Q1000 kan avledes gjennom anlegget. sjonen. Lukene manøvreres ved hjelp av en en­ sidig enkeltvirkende oljehydraulisk sylinder 3.1 Begrunnelse for tiltaket montert til en rustfri aksel som er fastsveiset til luken og et oppheng i midtpilaren. Lukene skal – Dette prosjektet vil medføre øket produk­ også kunne manøvreres ved hjelp av et nødopp­ sjon og bedre utnyttelse av ressursene med eksisterende installasjon i kraftverket. trekk. Dette er forutsatt å bli drevet av en felles – Prosjektet gir øket vinterproduksjon, noe enfase oljepumpe (”hytteaggregat”), som van­ som er positivt for å styrke kraftbalansen i ligvis er en bedre løsning enn et nødstrømsag­ området vinterstid. gregat. – Flomavledningskapasiteten forbedres be­ Lukene vil normalt stå stengt. Lukene skal traktelig slik at vannstanden kan holdes be­ normalt manøvreres lokalt, men skal også kun- tydelig lavere oppstrøms med de nye lukene ne fjernstyres som for eksempel ved avslag. enn det som er mulig med eksisterende an­ legg ved en større flom. Hoveddata luker 3.2 BESKRIVELSE AV TILTAKET 2 stk. like segmentluker 3.2.1 Teknisk plan L ysåpning bredde 13000 mm 3.2.1.1 Generelt L ysåpning høyde (avstand fra bunnstokk til HRV)...... 9250 mm Det bygges ny dam like nedstrøms den eksiste­ rende dammen. I dammen installeres 2 seg­ Vannstand ved 1000-års flom kote 351,3 mentluker. Se arrangementstegning i vedlegg 1. Luketerskel...... kote 350,50 Det lages bro over hele løpet like nedstrøms Fribord ...... kote 341,25 lukene, og med et lukehus på midtpilaren. Uten­ HRV ...... 300 mm for sidepilarene lages det overløp på kote 350,5. Overskuddsmasser etter sprengningsarbei­ Topp luke ved lukket luke .. kote 350,80 der brukes i oppbygging av eksisterende fylkes­ Bunn luke ved åpen luke..... ca. kote 349,00 veg oppstrøms dam. (Ca. 1.000 m³) Topp pilar...... kote 351,50 Det er ikke bruk for nye tiltak vedrørende Q ca. 2 x 730 m³/s kraftforsyning eller telekommunikasjon, alt er HRV350,5 ...... Q ca. 2 x 850 m³/s på stedet fra før. DFV351,3...... Alt areal som berøres ved heving av nivået Åpningstid ...... ca. 20 min på inntaksdammen blir også nå berørt ved stør­ Lukketid, justerbar ...... ca. 20 min re sommerflommer. Forskjellen blir at den høge Str⌂ mforsyning...... 230 V, 50 Hz vannstanden nå vil bli holdt hele året. Arealene som vil bli neddemmet er stort sett utvasket el­ veleie og vegskråning. Teknisk beskrivelse Vannstand (350.50 moh) vil bli overvåket og styrt ved regulering av luker i den tiden vannfø­ Lukekroppen utføres som en torsjonsstiv boks­ ringen er større enn slukeevnen for kraftverket konstruksjon med valset oppstrøms frontplate og ved utfall av stasjonen. Det bygges overløp på påsveiset nødvendige stivere, skott og bakpla­ kote 350.50 utenfor sidepilarene. ter. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: På frontplatens oppstrømsside skal det på­ sveises "kroker" for feste for nødopptrekk. Q1000 = 1757 m³/s. Det er forutsatt at flomstig­ ningen ikke skal gi høyere vannstand enn kote Luken manøvreres av en oljehydraulisk sy­ 351,3. Se bemerkning nedenunder. Denne forut­ linder som er opphengt i midtpilaren. Aggrega­ setningen representerer en vesentlig forbedring tet utstyres med en motor-/pumpeenhet tilpas­ av dagens flomavledning. Under dagens forhold set et mobilt bensinaggregat. vil flomvannstanden ved denne vannføringen bli Lukene utstyres med et nødopptrekk som ca. kote 353. består av en sylinder som er opphengt i opp­ Normalvannstand økes med inntil 3 m til strøms ende av samme pilar som hovedsylinde­ kote 350,5. ren er montert, og skal kunne manøvrere luken Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 275 Nr. 40 under de samme forutsetningene som hovedsy­ 3.2.1.5 Tilrigging og adkomst linderen. Det er enkelt å etablere adkomst fra riksveg 15 på nordsiden av elva. Der er det også mulighet 3.2.1.3 Dam, betongseksjoner for anleggsrigg samt kontorer, se vedlegg 5. Utenom lukene består dammen av korte be­ Kontorer kan eventuelt også plasseres i kraftsta­ tongseksjoner. Mellom de to lukene blir det en sjonsbygget. midtpilar med lengde ca. 15 meter, oppstrøms og nedstrøms bredde hhv. 3 meter og 4 meter. 3.2.1.6 Sprengningsarbeider Høyden blir ca. 10 meter. Sidepilarene får tilsva­ Det er regnet med sprengningsarbeider i dam­ rende høyde og lengde, men blir noe slankere. fot og delvis på sidene. Det er brukt 1000 m³ Den endelige utformingen vil bli fastsatt under som grunnlag for kostnadsberegningen. Volu­ detaljprosjekteringen. met er anslått relativt grovt, ut fra eksisterende kartgrunnlag. 3.2.1.4 Byggetid og vannproblematikk Det blir også sprengningsarbeider for byg­ Det er anslått 6 måneder byggetid, og det er reg- ging av veg ned til damfoten. net med at arbeidene kan utføres uten vannpro­ blemer av større omfang på grunn av overløp 3.2.1.7 Betongarbeider, dam over dammen. I tillegg til vannmengden gjen­ I likhet med sprengningsvolumet er nødvendig nom kraftverket kan den eksisterende omløps­ betongvolum noe avhengig av terrenget ned­ tunnelen med tappekapasitet på 50 m³/s benyt­ strøms den nåværende dammen. Det er regnet tes. Ut fra vannføringsdata vil perioden fra be­ med 2100 m³ betong til pilarer og terskel. gynnelsen av november være et egnet tidspunkt for oppstart. Dataene viser at vannføringen 3.2.1.8 Montasjearbeider svært sjelden er over 150 m³/s fra november og Montasjearbeidene utføres etter at grunnarbei­ fram til begynnelsen av mai. (1-2 ganger i perio­ der og betongarbeider er utført. den 1970-2000, men da ut fra midlere ukever­ dier). 3.2.1.9 Fjerning av eksisterende dam med mer Ut fra lange måleserier skal det ikke by på Den eksisterende dammen fjernes ved spreng­ problemer å kjøre hele vannføringen gjennom ning og/eller knusing etter at den nye lukedam­ stasjon og omløpstunnel i anleggsperioden, men er ferdig bygd. men det må uansett legges opp slik at vannet av­ ledes fritt forbi damstedet uten å gjøre skade Annet vedrørende dammen ved en stopp i stasjonen. Det vil si at en side byg­ Det er planlagt brobane (gangveg) over dam- ges ferdig mens andre side av elveløpet har av­ men. Det blir plassert et lukehus på midtpilaren. løpsmulighet for en tilstrekkelig vannmengde. Dette tilsier en fangdam/ledemur mellom ny og Veg på sørsiden av elva eksisterende dam. Vegen på sørsiden av elva ligger på noen partier lavt i forhold til ny normalvannstand. Det er der- for regnet med at vegen må forhøyes med inntil 80 cm over en lengde på 300 meter. 3.2.2 Hydrologiske grunnlagsdata Nedbørsfelt: (Lokalfelt)...... 3.356 km2 Magasin: Magasin: Breidalsvatn ...... 70 Mm³ Raudalsvatn ...... 166 Mm³ Aursjø...... 60 Mm³ Tesse ...... * 786 km2 130 Mm³ Sum: ...... 4.142 km2 426 Mm³ * Sum felt til magasiner

Tilsig og produksjonsvannmengde (mill. m³/år) Serie Tilsig til vannmerke Lalm Produksjonsvannmengde Sommer Vinter Sum Sommer Vinter Sum 1984-2000 ...... 2744 907 3651 1233 871 2104 1950-2000 ...... 2571 825 3396 1216 797 2013 1950-1964 ...... 2435 697 3132 1210 675 1885 1950-1969 ...... 2458 723 3181 1213 704 1917 1965-2000 ...... 2623 873 3496 1218 843 2061 276 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40

Serie Tilsig til vannmerke Lalm Produksjonsvannmengde Sommer Vinter Sum Sommer Vinter Sum 1970-2000 ...... 2645 890 3535 1217 857 2075 1970-1983 ...... 2524 871 3395 1198 840 2038 Tilløp/år midl.: 3.396 mill.m³ Q1000 : 1.757 m³/s

Vannføringskurver 1989 – 2001, Eidefossen Fig. 1 under viser vannføringskurver for perioden 1989 – 2001, basert på ukeverdier med maks., middel og minimumsverdier. Vannføring Lalm (Maks., Middel, Min. 1989-2001)

Fig. 2 under viser ukemiddelvannstand for inntaksbasseng i perioden 1984 - 2000 Ukemiddelvannstand 1984-2000 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 277 Nr. 40

3.2.3 Vannførings- og vannstandsendringer 3.2.7 Magasinvolum, magasinkart og fyllingsbe­ regninger Som tidligere beskrevet vil vannspeilet opp­ strøms dam heves med inntil 3 meter over da- Magasinvolum: gens nivå. Vedlagt vannspeilkart viser utstrek­ Når det gjelder økning av ”magasinvolum” er ningen av neddemmet areal etter heving av nor­ det gjort et overslag som gir følgende resultat: malvannstand med 3 meter til 350.50 moh. Dagens magasinvolum er ca. 30.000 m³ ved normalvannstand. Magasinvolum med ny dam 175.000 m³ ved Dagens situasjon: normalvannstand. Dagens situasjon vises i Fig. 2 over der vi har vannstandsvariasjoner som mer eller mindre Magasinkart: følger vannføringen i elva når vannføringen er Vedlegg 3 viser neddemmet areal i forhold til større enn kraftstasjonens slukeevne. (95 m³/ nåværende normalvannstand. Neddemmet are­ sek) al blir som før nevnt ca. 25 dekar med vegskrå­ ning, utvasket elvebunn og krattskog. Viser til Situasjon med ny dam m/luker: vedlegg 3. Situasjonen etter at den nye dammen/lukene er Fyllingsberegninger: satt i drift vil gi en helt flat kurve på vannstanden over hele året som vil ligge på 350,5 moh. Dette Det er ikke aktuelt med fyllingsberegninger her oppnås ved vannstandsautomatikk på en av lu­ da dette ikke er et reguleringsmagasin, vann­ kene som dermed vil stå og regulere i forhold til standen vil være konstant hele året ved normal- vannstanden i inntaksmagasinet. drift i kraftverket. – Vannføring nedstrøms dam vil ikke endres da dette kun er en inntaksdam for elvekraft­ 3.2.7.1 Vannlinjeberegninger for Eidefossen verk og ikke et magasin som skal reguleres. kraftverk A/S Eidefoss planlegger å bygge ny dam for inn­ taket til Eidefossen kraftverk. I forbindelse med 3.2.4 Vanntemperaturendringer, isforhold søknaden til NVE om tillatelse til å øke damhøy­ den, har A/S Eidefoss bedt Statkraft Grøner om – Det er ingenting som tilsier at vanntempera­ å beregne vannstander oppstrøms inntaket ved tur skal endre seg ved dette tiltaket. forskjellige vannføringer både for nåværende og – Når det gjelder isforhold vil vi få en tidligere ny dam. islegging av inntaksdam ved at det blir et større vannspeil (med stille vann). Dette vil Utbyggingen medføre mindre sarr-produksjon og mindre problem med drift av bestående anlegg samt Dagens dam har fast betongoverløp på kote mindre produksjonstap. 347,5. Den planlagte nye dammen vil heve vann­ standen til kote 350,5, og vil gi økt produksjon i – Det er også å forvente at problemene med is­ Eidefossen kraftverk på grunn av økt fallhøyde. dammer og oppstuving av bunnis/sarr ned­ Flomavledningen ved den nye dammen vil skje strøms dam vil bli litt bedre pga. mindre ved luker i dammen, med et arrangement som sarrproduksjon oppstrøms dam. medfører at vannstanden ved inntaket først ved relativt store vannføringer vil overstige kote 350,5. Det vises også til rapport "Eidefossen 3.2.5 Flommer kraftverk". Som før nevnt vil det nye lukearrangementet medføre en større flomavledningskapasitet. Metode Dette vil medføre at vannstanden kan holdes la­ Til beregning av vannlinjer oppstrøms inntaket vere oppstrøms dam ved større flommer enn ved nåværende og ny dam er brukt programva­ den ville vært med dagens arrangement. ren MIKE 11, som er en en-dimensjonal dyna­ Viser ellers til punkt 3.2 i vedlagt rapport fra misk modell, utviklet ved Danish Hydraulic In­ Statkraft Grøner AS og bilder fra over middels stitute. Det er antatt stasjonære forhold i vass­ sommerflom i 1997 der vannstanden oversteg draget. Profiler i modellen er hentet fra digitalt 350.50 moh. oppstrøms dam. kartgrunnlag med ekvidistanse 1 m. Kartgrunn­ laget dekker terrenget høyere enn dagens HRV på kote 347,5. I beregningsmodellen inkluderes 3.2.6 Grunnvann også høyder under vannflaten. Vi vil få lokalt høyere nivå på grunnvannsspeilet lokalt oppstrøms dam i store perioder av året. Forutsetninger Dette vil ikke medføre problemer annet enn mu- Det er ikke utført oppmålinger av tverrprofiler lig oppfylling/drenering av et lite område med under nåværende vannflate, og det er antatt at dyrket mark. (300 – 400 m³) elva er 2 m dyp i forhold til normalvannføring. 278 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40

Fra tidligere undersøkelser er det antatt at ma­ standen ved damstedet ca. 1,9 meter lavere. For­ gasinvolumet ved eksisterende damhøyde er skjellen avtar oppover fra dammen, og ca. 600 rundt 30.000 m³. Disse antagelsene kombinert meter oppstrøms dammen er den 0,7 meter. Fra med kartgrunnlaget for terrenget over kote ca. 1200 meter og videre oppover er vannstan­ 347,5 er brukt som utgangspunkt for å estimere den ved dimensjonerende vannføring den sam- undervannsforholdene oppstrøms dammen. me for nåværende og ny dam. Vannstanden ved dagens overløp er bereg­ Viser ellers til vedlegg 8 “Vannlinjebereg­ net ved bruk av overløpsformel Q =k*L*h 1,5 der ninger for Eidefossen kraftverk”. Q er den aktuelle vannføringen, k er kapasitets­ koeffisient, L er lengden av overløpet og h er 3.2.8 Manøvreringsreglement overløpshøyden (vannstanden over over­ Normal drift gir konstant vannstand = 350,50 løpskronen). Som kapasitetskoeffisient er det moh. brukt en verdi på 1,9, og effektiv overløpslengde Ved avslag eller stopp av kraftverket vil ei av er 65 m. Det er regnet med at kraftverket er i lukene automatisk regulere slik at vatnet som drift, hvilket vil si at kraftverkets slukeevne på normalt skal gå gjennom stasjonen vil avledes 100 m³/s er fratrukket vannføringene ved be­ gjennom lukeåpning slik at HRV = 350,50 moh. regning av vannstanden når vannføringen (tillø­ opprettholdes. pet til inntaksmagasinet) er større enn slukeev­ nen. Ved større tilsig enn kraftstasjonens sluke­ evne vil den ene luka avlede dette ved automa­ Overløpshøyder tisk vannstandsregulering. Overløpshøyder for nåværende dam blir da som 3.2.9 Elektriske anlegg og overføringsledninger følger: Det blir ingen endring i forhold til bestående an­ Overløps- legg verken under anleggsperioden eller etter at Q (m³/s) Kote høyde (m) anlegget er satt i drift. 50 ...... 0,00 347,50 3.2.10 Installasjon 100 ...... 0,00 347,50 150 ...... 0,55 348,05 Det blir ingen endring i forhold til eksisterende installasjon i kraftverket. Det blir samme effekt, 200 ...... 0,87 348,37 aggregat er dimensjonert for å ta denne øknin­ 300 ...... 1,38 348,88 gen av fallhøgde. 500 ...... 2,20 349,70 700 ...... 2,88 350,38 3.2.11 Kostnader 1000 ...... 3,78 351,28 Kostnadene i mill. kroner for økning av damhøy­ 1757* ...... 5,70 353,20 den er beregnet som følger: *Dimensjonerende vannføring (1000 års flom) HRV kote HRV kote Anleggsdel 350,5 349,5 For den nye dammen er følgende vannstan­ Tilrigging, drift...... 2,55 der brukt: Veger og forberedende 1,13 Overløps- arbeider...... Q (m³/s) Kote høyde (m) Betongarbeider dam...... 4,88 50 ...... 0,00 350,5 Brobane, lukehus...... 0,39 100 ...... 0,00 350,5 Fjerning eks. dam ...... 0,44 150 ...... 0,00 350,5 Heving av veg på elvas sør- 0,36 200 ...... 0,00 350,5 side ...... 300 ...... 0,00 350,5 Luker 9,00 500 ...... 0,00 350,5 Annet mekanisk/elektrisk, 0,15 700 ...... 0,00 350,5 dam...... 1000 ...... 0,00 350,5 Turbinregulator ...... 0,30 1757 ...... 0,80 351,3 Uforutsett ...... 1,96 Sum byggekostnader...... 21,16 Vannstander ved dimensjonerende flomvann­ Planlegging, administrasjon 1,30 føring Sum eks. fin. kostnader...... 22,46 Fra beregningene framgår også: Finansieringskostnader ..... 0,39 Med ny dam blir det lavere flomvannstander Totale kostnader ...... 22,85 20,50 ved vannføringer som er høyere enn ca. 700 m³/ Kostnadsnivå er medio 2001, og er å regne som budsjett­ s, sammenlignet med dagens dam. Ved dimen­ priser. Dette kostnadsoverslaget gir en utbyggingspris sjonerende vannføring (1000 års flom) blir vann­ på ca. 1,75 kr/kWh. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 279 Nr. 40

3.2.12 Byggetid Fiske: Anleggsperioden må være i perioden der vann­ Det er ingen brukte fiskeplasser i området, det føringen i Otta-elva er lavere enn kraftverkets er fortrinnsvis nedstrøms dam og lengre opp i slukeevne + kapasiteten til omløpstunnel, totalt vassdraget det blir fisket med stang. Det nye ca. 150 m³. Dette vil si at det blir i vinterhalvåret inntaksbassenget vil forbedre oppvekstvilkår fra oktober til april-mai. Byggetiden er anslått til for yngel/småfisk. ca. 6 mnd. Flora og fauna: 3.3 FORDELER VED TILTAKET Et mindre areal (25 dekar) vil bli permanent satt 3.3.1 Kraftproduksjon under vann, men 70 – 80 % av dette arealet er al­ Nåværende anlegg produserer ca. 72 GWh pr. lerede utvasket av flommer fra før og kan beteg­ år fordelt på 29 GWh vinterprod. og 43 GWh nes som elvebunn i dag. Av de resterende 20-30 sommerprod. % er mesteparten steinfylling/vegskråning og Ved ny dam og heving av høgde på inntaks­ krattskog. Når det gjelder eventuelle hekkeom­ dam med 3 m vil vi få en produksjonsøkning på råder under det nye nivået (350,50) blir disse år­ 13 GWh totalt fordelt på 6,4 GWh vinter- og 6,6 visst oversvømmet av flommen under flomtop­ GWh sommerkraft. Viser ellers til kap. 4.2 og per som ofte kommer under hekkesesongen 4.3 i Statkraft Grøner AS sin rapport SG 120086 midt i juni. Vi kan derfor ikke se noen ulemper i – 01. forhold til flora og fauna.

3.3.2 Andre fordeler Landskap: Flomavledning Det neddemmede området blir fortrinnsvis veg­ skråning bevokst med kratt av lauvtre samt Som tidligere nevnt får vi en betraktelig økning flomutvasket elvebunn. av flomavledningskapasiteten, slik at det blir holdt en lavere vannstand oppstrøms dam ved Verneinteresser: større flomtopper. Flomavledningsevnen vil nå tilfredsstille offentlige krav. Det er ikke funnet opplysninger om særlige ver­ neinteresser i området. Isforhold 3.4.2 Skader/ulemper for berørte brukerinteres­ Det vil bli bedre forhold og mindre produksjons­ ser tap vinterstid fordi islegging på inntaksmagasin vil komme tidligere. Dette medfører mindre Ferdsel: sarr-produksjon og dermed større produksjon i kraftverket. Det vil også forbedre isforholdene Tiltaket vil ikke hindre ferdsel langs elva da det nedover Otta-elva en viss grad ettersom det vil er veg inntil elva på begge sider. bli litt mindre sarr. Dette er det vanskelig å si noe eksakt om, men det er grunn til å tro at det Fiske: blir en liten forbedring. Som nevnt i pkt. 3.4.1 er det ikke brukte fiske­ plasser i dette området fra før, det kan kanskje Vegforbindelse bli nå etter heving av vannspeilet ? Det vil som følge av det nye lukearrangementet bli anlagt ny bru over damstedet og dette vil Friluftsliv: være et etterlengtet tiltak for beboerne på sørsi­ Det er ingenting som tilsier at tiltaket medfører da av elva i dette området. ulemper for friluftsliv i området. Den eksisterende brua ble stengt for ferdsel for flere år siden, og det er lagt ned stor innsats 3.4.3 Innvirkning på vannkvalitet, forurensning fra lokalbefolkningen for å få ny bru på stedet. og vannforsyningsinteresser Vannkvalitet og forurensning: 3.4 OM SKADER OG ULEMPER – Vi ser ikke hva som skulle forringe vannkvalite­ TILTAKETS VIRKNING ten og skape ny forurensning ved dette tiltaket. Elva er uansett oppe i dette nivået i kortere peri- 3.4.1 Virkning på naturverdier, herunder land­ oder nesten hvert år slik at eventuell forurens­ skap, fisk og særlige verneinteresser ning vil uansett vaskes ut i elva. En liten del av strandsonen oppstrøms dam vil bli neddemmet over hele året, denne sonen er Vannforsyningsinteresser: også i dag neddemmet i kortere perioder under Det er ingenting som tilsier at det skal bli skader sommerflommen. Vi kan ikke se noen negative på vannforsyningsinteresser, heller motsatt, da konsekvenser når det gjelder landskap, fisk, flo­ grunnvannsspeilet vil bli hevet i området som ra og fauna og særlige verneinteresser. følge av dette tiltaket. 280 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40

3.4.4 Skade på faste kulturminner Høringsuttalelser Det er ikke kjente kulturminner i området. Søknaden har vært kunngjort i pressen og lagt 3.4.5 Skader på jord- og skogmark ut til offentlig ettersyn i Vågå kommune. Videre er søknaden sendt på høring til kommunen, fylkes­ – Det er mulig at det blir behov for oppfylling/ mannen, fylkeskommunen og til berørte statlige for­ drenering av 300-400 m2 dyrka mark i ei valtningsorganer. NVE har mottatt følgende uttalel­ smal stripe på innsiden av Fv. 436. Vannet vil ikke stå over, men grunnvatnet vil komme ser: opp mot grasrota på et mindre areal. Vågå kommune uttaler i brev av 04.07.2002: – En liten del av øya øverst i inntaksmagasinet vil bli stående under vann, dette området be- ”Vågå kommunestyre har i møte 02.07.2002 gjeve står av tett lauvskog. Det hevede vannspeilet slik uttale: vil ikke hindre adkomst til resten av øya. Våga kommune stiller seg positiv til planane Disse to områdene må vi diskutere med re- om å auke inntaksdammen i Eidefossen med 3 spektive grunneiere hva som skal gjøres, men vi m fordi tiltaket presisere at det er snakk om svært små arealer. – gjev auka effekt av eksisterande regulerin­ gar og inngrep 3.4.6 Flom- og erosjonsfare – auka flaumavleiing – Det vil ikke bli øket flom og erosjonsfare – har små eller ingen ulemper. pga. dette tiltaket. Flomavledningskapasite­ Kommunen ber om at antikvarisk og lokal­ ten økes betraktelig slik at faren for skade­ historisk verdi for den gamle brua over Eidefos­ flom blir betydelig redusert i området opp­ sen blir utgreid før eventuell riving blir sett i strøms dam. gang.” (…) 3.4.7 Avbøtende tiltak - forslag Fv. 436 ”Vurdering Når det gjelder Fv. 436 på sørsida av elva, vil Søknaden gjev ei heilskapleg framstilling av til­ normalvannstand ligge ca. 0.70 meter under la- taket og konsekvensane. Tiltaket er i seg sjølv vest punkt på vegbanen. (Se vedlagt kart). Her av svært avgrensa omfang, og negative konse­ har vi bedt om at Statens vegvesen kommer kvensar er derfor minimale, i tillegg til at topo- med uttale på om det er nødvendig med tiltak, grafi og form på elveløpet ikkje gjev større verk­ og i tilfelle hva som bør gjøres. Vi ser for oss at nader oppover i eller til sides for vassdraget. det muligens kan bli nødvendig å heve vegba- Tiltaket er etter administrasjonssjefen sitt nen på den laveste strekningen. (250-300 m). syn svært positiv ved at det følgjer opp ønskje og Hvis dette er nødvendig brukes sprengstein fra mål om å oppgradere eksisterande kraftverk anlegget til denne jobben. slik at ein får større effekt ut av allereie godkjen­ te reguleringar og inngrep. Jordbruksareal Før eksisterande bru blir rive vil administra­ sjonssjefen tilrå å få vurdert om brua har anti- Det er minimalt med jordbruksareal som blir be- kvarisk eller lokalhistorisk verdi som gjer at ho rørt av dette tiltaket, vi vil gå i dialog med grunn- bør bli ståande.” eier(e) for å komme til enighet om hvilke even­ tuelle tiltak som skal iverksettes. Sel kommune uttaler i brev av 20.06.2002: 3.4.8 Tidligere reguleringer i vassdraget, opplysninger om regulanter ”NVE har mottatt søknad fra A/S Eidefoss om heving av inntaksdam for Eidefossen kraftverk, Vassdraget er tidligere regulert med flere større og sendt saken ut på høring til berørte parter. magasin og et elvekraftverk. Hensikten med høringen er å få synspunkter på Regulering: Magasinvolum: Regulant: foreliggende planer før NVE’s innstilling oven- for Olje- og energidepartementet. Sel kommune Raudalsmagasi- Glommens- og har i den anledning mulighet til å komme med net 166 Mm³ Laagens Bruks- en uttalelse. NVE vil stå fritt til å vurdere om eierforening konsesjon skal anbefales og i hvilken utstrek- Breidalsmaga- Glommens- og ning, men søknaden og innkomne uttalelser vil sinet 70 Mm³ Laagens Bruks- være av betydning for NVE’s vurdering. eierforening Saken legges fram for Sel kommunestyre Aursjømagasi- Glommens- og for vurdering med mulighet til å komme med ut- net 60 Mm³ Laagens Bruks- talelse til foreliggende søknad. Det forventes at eierforening kommunen spesielt omtaler forhold knyttet til Tessemagasi- Glommens- og kommuneplanen og lokale interesser, og admi­ net 130 Mm³ Laagens Bruks- nistrasjonssjefen går derfor ikke inn på forhold eierforening” utover dette. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 281 Nr. 40

Inntaksdammen ligger i Vågå kommune og ming av landarealer. En strekning av Ottaelva det er derfor naturlig å påregne at virkningene oppstrøms kraftverksdammen vil få endret ka­ av planlagte vannkraftprosjekt vil ha størst be­ rakter fra elv til innsjøpreg. Søker oppgir at van­ tydning i tiltakets nærområde. Virkninger på na­ nivået i inntaksmagasinet ikke skal manøvreres turverdier, ulemper for berørte brukerinteres­ og at kraftverket skal kjøres jevnt på den vannfø­ ser og skader på jord- og skogmark er alle for- ring som til enhver tid er i elva. Tiltaket oppgis hold som i hovedsak er av betydning for Vågå, å gi en energigevinst på 13 GWh. og som i liten grad vil berøre Sel kommune. Søknaden er etter vårt syn mangelfull når Da Otta ligger ca. 14 km nedstrøms anleggs­ det gjelder miljøfaglige forhold. Lågen med Ot­ stedet, vil det først og fremst være vannføring og taelva er fylkets største vassdrag og også det flomregulering som er av betydning for Sel vassdrag i fylket som har største naturfaglig ver­ kommune. Tiltaket vil medføre noe større vann­ neverdi. Hevingen av inntaksdammen på det ek­ dekket areal oppstrøms dammen, men det går sisterende kraftverket innebærer imidlertid kun fram av søknaden at vannføringen nedstrøms lokale virkninger. Vi kjenner ikke til allmenne dammen ikke vil bli endret da dette kun er en interesser som blir alvorlig skadet av tiltaket. inntaksdam for elvekraftverk og ikke et magasin Vågå og Sel kommuner har uttalt seg i saken, og som skal reguleres. Det går videre fram av søk­ disse nevner heller ikke slike forhold. Neddem­ naden at ved ny dam vil flomavledningskapasite­ mingen av elvearealer oppstrøms dammen kan ten øke ved å nytte et annerledes flomavled­ imidlertid forventes å medføre noe skader for ningsarrangement enn dagens. En slik løsning rekrutteringsmulighetene for fiskebestanden i vil gi lavere flomvannstander enn i dag, og følge­ vassdraget. lig forbedre forholdene ved de største flomme­ ne. Ut i fra dette forutsetter administrasjonssje­ Konklusjon: fen at tiltaket ikke medfører økt flom og ero­ Fylkesmannen anbefaler at det gis konsesjon til sjonsfare som får konsekvenser for nedre del av den omsøkte hevingen av inntaksdammen til Ei­ Ottaelva. Isforholdene noe nedover Otta-elva defossen kraftverk, ut fra en vurdering av at ska- ser ikke ut til å forverre seg, det antas derimot at dene ved tiltaket er små sammenlignet med nyt­ dette vil forbedres noe. Tiltakets virkninger reg­ ten av den økte energiproduksjonen tiltaket vil nes således ikke for å ha uheldige konsekvenser gi. En vesentlig forutsetning for denne vurderin­ for Sel kommune. gen er opplysningene i søknaden om at vann­ I henhold til kommuneplan 2001-2012 for standen i magasinet og vannføringen nedstrøms Sel kommune er et av målene at: ”Vann- og na­ kraftverket ikke skal manøvreres. Dette ville i turmiljø skal forvaltes helhetlig ut fra hensynet tilfelle kunne gi store skader nedstrøms i vass­ til bevaring av biologisk mangfold, samfunnets draget. Det er derfor viktig at det klart framgår behov og enkeltmenneskers trivsel”. Det aktuel­ av ev. konsesjon at det ikke er anledning til ef­ le vassdraget er ikke vernet og har derfor ikke fekt kjøring av kraftverket. Konsesjonen for ek­ en strengere forvaltningspraksis når det gjelder sisterende Eidefossen kraftverk er gammel, og vassdragsinngrep. Administrasjonssjefen kan vilkårene er mangelfulle i forhold til dagens ikke se at en heving av inntaksdammen vil være standard vilkår for naturforvaltning. Vi finner i strid med kommuneplan for Sel. det naturlig at standard vilkår for naturforvalt­ Etter vurdering er administrasjonssjefen av ning gjøres gjeldende dersom det gis konse­ den oppfatning at Sel kommune ikke har merk­ sjon.” nader til A/S Eidsfoss søknad om heving av inn­ taksdam for Eidefossen kraftverk i Vågå kom­ Oppland fylkeskommune, kulturavdelinga uttaler mune. i brev av 28.06.2002: Administrasjonssjefens forslag til vedtak: ”Hovedutvalget for plan- og samferdselssaker Kommunestyret har etter vurdering av tiltaket ser positivt på A/S Eidefoss’ planer om heving ingen merknader til A/S Eidefoss søknad om av inntaksdam i Eidefossen med tre meter. Det heving av inntaksdam for Eidefossen kraftverk. tas forebehold om vurderinger av de miljøvern­ faglige og kulturvernfaglige interessene i områ­ Kommunestyrets uttalelse - 17.06.02: det da disse uttalelsene vil foreligge på et seine- Kommunestyret har etter vurdering av tilta­ re tidspunkt. ket ingen merknader til A/S Eidefoss søknad Med disse forbeholdene kan hovedutvalget om heving av inntaksdam for Eidefossen kraft­ tilrå at konsesjon blir gitt for det planlagte tilta­ verk” ket”

Fylkesmannen i Oppland uttaler i brev av Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av 16.07.2002: 10.07.2002:

”Tiltaket innebærer heving av inntaksdam til ek­ ”Bakgrunn i saken sisterende Eidefoss kraftverk med 3 m. Vann­ A/S Eidefossen søker om å heve inntaksdam­ standshevingen innebærer i liten grad neddem- men for eksisterende Eidefossen kraftverk i Ot­ 282 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40

taelva med 3 meter. Planene går ut på å flytte vegetasjon er truet (Jf. DN-håndbok nr. 13-1999, dammen like nedstrøms dagens dam, som da og Fremstad og Moen, 2001). Vi har forhørt oss fjernes, samt å installere 2 segmentluker. Tilta­ med Vågå kommune, og de kjenner ikke til ket vil medføre at kraftverket vil produsere inn- noen spesielle verdier knyttet til biologisk til 13 GWh mer per år, hovedsakelig som vinter­ mangfold som vil bli berørt. Kartlegging av bio­ kraft, som følge av økt fallhøyde. Flomavled­ logisk mangfold i kommunen er imidlertid ikke ningskapasiteten vil dessuten bli vesentlig ferdig enda. DN henstiller derfor om at søker forbedret slik at vannstanden kan holdes vesent­ besørger en utsjekking av om noen av de truede lig lavere ved større flommer. typene vannkant- eller elveørvegetasjon finnes i Til sammen ca. 25 daa vil bli demmet ned i området og hvorvidt disse i så fall vil bli berørt forhold til dagens regulering. Det meste av det­ av ulike vannstandshevinger. te arealet oversvømmes årlig i forbindelse med flommer. Tiltakshaver trekker fram minimalt DNs konklusjon og anbefalinger med miljøvirkninger av tiltaket, selv om noe "krattskog" vil bli omgjort til elvebunn. Hevingen av inntaksdammen til Eidefossen kraftverk med inntil 3 meter virker i utgangs­ Politiske føringer om utvidelse av punktet til å ha små og begrensede miljøkonse­ vannkraftverk kvenser, og innebærer en bedre kraftutnyttelse av eksisterende installasjon, samt at problemer Forvaltningen har bl.a. følgende signaler om knyttet til flom reduseres. Før konsesjon kan gis opprustning og utvidelse av vannkraftverk å for­ må det imidlertid dokumenteres hvorvidt true- holde seg til: de vannkant- eller elveørvegetasjonstyper vil bli St.meld. nr. 37: Regjeringa vil seia ja til vass­ ødelagt av neddemmingen. Gitt at ingen slike kraftprosjekt som gjeld opprusting og utvidin­ vegetasjonstyper blir berørt i området, så mener gar som ikkje er til nemnande skade for urørt DN at det er tilrådelig å gi konsesjon til å utnytte natur. kraftproduksjonen i Eidefossen kraftverk bedre Innst. S. nr. 263: Komiteen vil understreke på denne måten. Vi ber om at standard vilkår for det potensialet som er i modernisering og opp­ naturforvaltning gjøres gjeldende som en del av rustning av eksisterende kraftverk, så fremt det­ konsesjonsvilkårene, men vi mener pkt. V om te ikke kommer i konflikt med viktige natur­ årlige beløp til opphjelp av fisk, vilt og friluftsliv verninteresser. Komiteen mener det fortsatt er kan utelates.” en rekke opprustninger og utvidelser som ikke er til betydelig skade for urørt natur. Sem-erklæringen: Eksisterende vannkraft­ Vegvesenet uttaler i brev av 10.07.2002: struktur må utnyttes bedre. ”En økt vannstand i elva vil gi økt risiko for ska- DNs vurdering der på fylkesvegen, og ut fra en foreløpig vurde­ ring av saken vil vi gå inn for at fylkesvegen he­ DN er generelt tilhenger av å utvide eksisteren­ ves til et nivå som ligger minst 1,5 m over plan­ de kraftverksanlegg framfor helt nye utbyg­ lagt vannspeil i inntaksmagasinet. Dette betyr at gingsprosjekter, som ofte fører til tap av inn­ vegen må bygges om over en lengde på ca. 650 grepsfri natur. Hevingen av inntaksdammen til m. Og på det meste må vegen heves ca. 0,8 m. Eidefossen kraftverk med inntil 3 meter virker i Vi vil foreslå at det utarbeides en enkel tek­ utgangspunktet til å ha små miljøkonsekvenser, nisk plan for de arbeidene som gjelder tiltak på og innebærer en bedre kraftutnyttelse av eksis­ terende installasjon. Den nye inntaksdammen fylkesvegen, og vi kan påta oss å utarbeide den- er planlagt konstruert slik at problemer knyttet ne planen. Vi må ta forbehold om at nødvendig til vannstandsheving under flom reduseres. grunnerverv lar seg løse ved forhandlinger med Vannføringen nedstrøms kraftverket blir i det de berørte grunneiere og at øvrige instanser vesentlige uendret. ikke krever reguleringsplan for tiltaket. Tiltakshaver har ikke gjort noen grundig Ut fra en grov vurdering har vi anslått totale vurdering av virkningene på naturverdier for­ kostnader for vegprosjektet til 1,1 mill. kroner. bundet med den omsøkte neddemmingen av 25 Dette gir en kostnad på kr 1690,- pr. m veg. Vi daa langs Ottaelva. DN er særlig opptatt av om må ta forbehold om at detaljert prosjektering det er noen verdier knyttet til biologisk mang­ kan gi noe endring på kostnadene. I denne sam­ fold som kan gå tapt i noen av de delene som vil menheng forutsettes at vi kan overta tilgjengelig bli permanent neddemmet. I søknaden nevnes sprengt stein fra kraftanlegget uten kostnad for bl.a. at "krattskog" vil settes under vann. Kratt­ fylkesvegen. skog av lauvtrær er en folkelig men faglig upre­ Fylkesvegen har i dag en relativt god stan­ sis betegnelse på kantvegetasjon langs elva. Sø­ dard på den aktuelle strekningen, og etter vår ker burde ha avklart med et kompetent fagmiljø vurdering er behovet for en økt standard på fyl­ hva som faktisk finnes av naturkvaliteter/natur- kesvegen som følge av en ombygging nå helt typer her. Vegetasjonstyper som oversvømmes marginal. Vi foreslår derfor en kostnadsdeling jevnlig blir ofte særegne, og kan være verdt å ta hvor A/S Eidefoss bærer 90 % av kostnaden og spesielt vare på. Flere typer vannkant- og elveør­ dette utgjør her ca. 1,0 mill. kroner. Andelen av Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 283 Nr. 40 kostnaden som faller på fylkesvegen blir der- og forsumping av areal, og at vegbanen må he­ med 10 % og utgjør ca. 0,1 mill. kroner. ves. Eg er meir redd for konstant høg vannstand Vegvesenet vil påta seg å utføre arbeidene enn ein flomtopp av ein til to dagers varighet i lø­ dersom dette er ønskelig. pet av 20-30 år! Alt i alt er eg lite glad for damhe­ På Rv 15 har vi i senere tid hatt setninger i vinga i Eidefossen; eg ser helst at den ikkje blir vegfyllingen mot elva på flere punkter i området gjennomført eller reduseres med ein meter. ved Eidefossen. Dette representerer faremo­ Til slutt vil eg ta opp spørsmålet om fallret­ menter for vegtrafikken og økte kostnader for ter. Dette kan eg ikkje sjå nevnt i konsesjons­ vedlikehold av vegen. Med økt vannstand i inn­ søknaden. Tiltaket med å heve vannspeilet til taksmagasinet vil dette problemet bli forsterket. 350,5 moh., fører til utnyttelse av alt fallet på min I løpet av de nærmeste år vil det derfor bli nød­ eigedom. Har A/S Eidefoss sikret seg fallrette­ vendig å utføre plastring med sprengt stein i ne til eigedommen gnr.158, bnr.2 – Søre Kleiven vannsonen på vegfyllingen. Foreløpig har vi sti­ - i Vågå?” pulert en kostnad på ca. 0,6 mill. kroner til disse arbeidene, og vi foreslår at denne kostnaden de­ Bergvesenet uttaler i brev av 20.06.2002 at de les likt mellom vegvesenet og A/S Eidefoss med ikke har merknader til søknaden. 300.000 kroner på hver part. Disse arbeidene bør utføres i sammenheng med den planlagte Søkers kommentarer til uttalelsene oppgradering av kraftanlegget.” Søker har i brev av 10.02.2003 følgende kom­ Inge Hanslien uttaler i brev av 12.07.2002 mentarer til uttalelsene:

”Undertegnede er eiger av gnr. 158, bnr. 2 i Vå­ ”Vi har følgende kommentarer til de innkomne gå. Gardsbruket ser ut til å bli en del berørt ved høringsuttalelsene: oppdemming. – Statens vegvesen: Vi er ferdige med for­ handlinger og kommet til enighet om hva Det gjeld: som skal gjøres med Fv. 436. Se ellers ved­ lagt møtereferat (1), og brev til/fra Statens Beiteområdene langs elva blir neddemt. vegvesen (2 og 3). Kontaktperson er John Noe dyrka mark blir truleg ødelagt. Ødegård, Otta trafikkstasjon. Vegen ut til dyrka areal på Kleivøya blir ufarbar. – Grunneiere: Avtaler er godkjent og under­ Vannstanden vil hindre utløp fra eksisterende skrevet. grøfter og drenering. – DN: Dokumentasjon på hvorvidt truede Oppfylling av Fv. 436 vil skape vansker for ad­ vannkant- eller elveørvegetasjoner blir be­ komst til jordet. rørt er oversendt NVE. – Fylkesmannen i Oppland: Ingen kommen­ Usikkerheten er stor for kva virkning opp­ tar. demninga vil gje for garden. Det kan vera lang­ – Vågå kommune: Antikvarisk og lokalhisto­ varige skader som ikkje synes aktuelle nå og risk verdi vil bli utgreid hvis den gamle brua ikkje blir vurdert ved eventuell erstatning. Varig skal rives. (Den kan stå, det er opp til kom­ høg vannstand er noko anna enn ein rask flom­ munen.) topp! Jordart er leire og myrjord og det er lite – Sel kommune: Ingen kommentar. helling på jordet. Dette gjeld særlig eit areal – Oppland Fylkeskommune: Ingen kommen­ lengst øst på jordet mitt og eit jorde tilhøyrande tar. gnr. 159 bnr. l. – Bergvesenet: Ingen kommentar”. Det er uklart om følger for eksisterende klo­ akkinfiltrasjonsgrøft, gjødselkjeller og nedkjø­ Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) ring til gjødselkjeller, silokum og pumpekum for merknader pressaft, endrede grunnforhold ved husa (sig­ Innledning ningsskader f.eks.), forhold ved innkjøring til husa og gardsplassen pga. konstant høg vann­ A/S Eidefoss søker om tillatelse etter vannres­ stand. Eg ser at flomdempende effekt er nevnt i sursloven til å bygge ny inntaksdam til Eidefossen punkt 3.1. At ein flomtopp på ein til to dager i lø­ kraftverk og heve nivå på normalvannstanden med pet av 20-30 år skal inngå som begrunnelse for 3 meter. Dette vil gi en produksjonsøkning på inntil ny dam provoserer meg. Det er vist til flommen 13 GWh årlig, samt forbedre flomavledningskapasi­ i 1997 da Fv.436 var oversvømt. Vatnet slo inno­ teten vesentlig. Tiltaket vil medføre et noe større ver vegen. Men dette forhindret ikkje biler i å vanndekket areal oppstrøms dammen, men vannfø­ kjøre, m.a. Eidefoss brukte vegen under heile flommen. Skader ved flom er nesten ukjent for ringen nedstrøms vil ikke bli endret. Kraftverket meg. Det er mogleg at A/S Eidefoss har anna in­ har i dag en midlere årsproduksjon på 72 GWh. formasjon. Det siste eg veit om av skadeflom var A/S Eidefoss eies av kommunene Lesja, Dovre, i aug./sept. 1938, og ved ein slik flom vil nok Sel, Vågå og Lom. Anleggskonsesjon for nye Eide­ ikkje ein ny dam hjelpe stort på skadeomfanget. fossen kraftverk ble gitt 01.12.1980. Det ble gitt kon­ Faktum er at tiltaket fører til varig neddemming sesjon for erverv av fallrettigheter til Eidefossen ved 284 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40 kgl.res. 29.09.1919. Konsesjonen ble endret til å gingen vil ikke medføre nye elektriske anlegg eller gjelde på ubegrenset til ved Regj.res. av 23.02.1978. endringer i forhold til eksisterende installasjon. Ervervskonsesjonen gjelder ikke for 2,8 m av de 3 Den gamle dammen skal fjernes ved spreng­ meterne den omsøkte hevingen av inntaksdammen ning eller knusing etter at den nye dammen er byg­ omhandler. Hevingen vil utbringe mer enn 1000 na­ get. turhestekrefter og er derfor konsesjonspliktig etter ervervsloven. Ved en feil kom ikke søknad om kon­ Saksbehandling sesjon etter ervervsloven med i høringsrunden. Vi Søknaden er behandlet etter reglene i kap. 3 i kan likevel ikke se at dette skulle ha betydning for vannressursloven og gjelder tillatelse etter § 8. Kon­ saksbehandlingen. Eventuell avklaring om forkjøps­ sesjon kan bare gis hvis fordelene med tiltaket over­ rett kan inngå i departementets høringsrunde. Etter stiger skader og ulemper for allmenne og private in­ NVEs syn er bruk av forkjøpsrett uakseptabelt så teresser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfel­ lenge det gjelder en mindre ombygging av eksiste­ tet, jf. § 25. rende anlegg. Våre vurderinger vil også omfatte Saken omfatter også tillatelse etter industrikon­ søknad om konsesjon etter ervervsloven. sesjonsloven § 1.

Eksisterende forhold i vassdraget Tiltakets virkning Eidefossen ligger i Ottavassdraget midt mellom Fordeler tettstedene Otta og Vågåmo i Oppland fylke. Kraft­ Tiltaket vil, etter søkers beregninger, gi årlig ny verket ligger på sørsiden av Ottaelven ca. 2 km ned­ strømproduksjon på 13 GWh. strøms Lalmsvatn og 14 km oppstrøms samløpet Tiltaket vil føre til en forbedret flomavlednings­ med Gudbrandsdalslågen. Stasjonen ble satt i drift i kapasitet slik at det blir holdt en lavere vannstand 1983 og erstattet en gammel stasjon fra 1916. Da- oppstrøms dammen ved større flomtopper. gens kraftverk benytter et fall på 16 meter i Eidefos­ sen. Inntaksarrangementet består av dam over elvas Skader og ulemper nordside og en innløpskanal på sørsiden. Dagens – Tiltaket innebærer nye fysiske inngrep i form av damkrone har en høyde på kote 347,5. Det er over­ ny dam. løp i lange perioder i sommerhalvåret, mens vinter­ – Tiltaket vil medføre et nytt permanent neddemt vannstanden i hovedsak ligger på kote 347,5. Det er areal på 25 dekar. ikke pålegg om slipp av minstevannføring forbi Ei­ defossen. Inntaksmagasinet har i dag et volum på Høring og distriktsbehandling 30.000 m³. Vassdraget er tidligere regulert med fle­ Søknaden har vært kunngjort og sendt på hø­ re større magasin som Raudalsmagasinet, Breidals­ ring. Høringsuttalelsene har vært forelagt søker for magasinet, Aursjømagasinet og Tessemagasinet. kommentarer. Nedenfor følger en oppsummering Fylkesveg 436 går rett på sørsiden av elva. Det av høringsuttalelsene: er også en eksisterende bru over elva nedstøms Vågå kommune er positive til planene. De mener dammen, men denne er stengt for ferdsel. tiltaket gir økt effekt for eksisterende reguleringer og inngrep, økt flomavledning og har små eller in- Søknad gen ulemper. Sel kommune forutsetter at tiltaket ikke medfø­ A/S Eidefoss søker om tillatelse til å bygge ny rer økt flom og erosjonsfare som får konsekvenser inntaksdam, samt heve nivå på normalvannstanden for nedre del av Ottaelven. De har ellers ingen med 3 meter over dagens nivå (fra kote 347,5 til kote merknader til søknaden. 350,5). Dette vil bidra med en produksjonsøkning Fylkesmannen i Oppland anbefaler at det gis på 13 GWh/år på grunn av økt fallhøyde. Søker på­ konsesjon og mener at skadene ved tiltaket er små peker at det også vil bidra med en markant økning sammenliknet med nytten av den økte energipro­ av flomavledningskapasiteten da den nye dammen duksjonen. De forutsetter at det ikke medfører end- skal bygges slik at Q1000 kan avledes gjennom anleg­ ringer i vannføringen nedstrøms kraftverket og at get uten å føre til høyere vannspeil oppstrøms. det ikke blir tillatt med effektkjøring. Fylkesman­ Den nye lukedammen skal bygges i betong rett nen ønsker videre at standardvilkår for naturforvalt­ nedstrøms eksisterende dam. Dammen vil få over­ ning gjøres gjeldende dersom konsesjon blir gitt. løp på kote 350,5 og det skal lages bro over hele lø­ Oppland fylkeskommune anbefaler at det gis kon­ pet som åpnes for allmenn ferdsel. Lukene skal fun­ sesjon med forbehold om å kunne komme tilbake til gere som flomluker. Inntaksdammens volum vil øke vurderinger av de miljøvernfaglige og kulturvern­ fra 30.000 m³ til 175.000 m³ ved normalvannstand, faglige interesser i området. og fører til et nytt neddemmet areal på 25 dekar. Det Direktoratet for naturforvaltning anbefaler at det vil også bidra til noe mer stabile isforhold. Utbyg­ gis konsesjon under forutsetning av at ikke truede Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 285 Nr. 40 vannkant- eller elveørvegetasjonstyper blir ødelagt svar og ordne forholdene til private interesser som av neddemmingen. De ber videre om at standardvil­ eventuelt skulle bli skadelidende av utbyggingen. kår for naturforvaltning gjøres gjeldende i konsesjo­ Vannstanden i inntaksmagasinet følger i dag nen. vannstandsvariasjonene i elva. Når vannføringen er Statens vegvesen påpeker at tiltaket vil medføre større enn kraftverkets slukeevne (95 m³/s) vil økt risiko for skader på fylkesvegen og at vegen der- dammen føre til oppstuving og vannstanden i inn­ for bør heves med 1,5 meter over planlagt vannspeil. taksmagasinet vil stige. Bilder fra inntaksmagasinet Vegvesenet påtar seg å utarbeide de nødvendige viser reguleringssoner og indikerer at oppstuving planene, men påpeker at A/S Eidefoss må dekke en er et hyppig forekommende fenomen. På årsbasis stor del av kostnadene. er midlere flom av en slik størrelse i tidsrommet uke Inge Hanslien er grunneier i området og er skep­ 18-43 at arealet mellom kote 347, 5 (eksisterende tisk til hvilke konsekvenser en neddemming og økt damhøyde) og kote 348,9 blir dekket med vann (jf. vannstand kan medføre. Han påpeker at dyrka søknadens vedlegg 6). Etter at den nye dammen er mark, beiteområder, adkomstveger, med mer kan satt i drift vil vannstanden over hele året ligge på bli ødelagt. Hanslien er videre opptatt av om tiltaks­ kote 350,5. Det er i søknaden forutsatt at flomstig­ haver har fallrettighetene til hans eiendom. ningen ved 1000-års flom ikke skal gi høyere vann­ stand enn kote 350,5. Først ved enda større flommer Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) vil vannføringen komme over denne kotehøyden. vurdering og konklusjon Ved dagens arrangement vil vannstand ved 1000-års A/S Eidefoss søker om tillatelse til å bygge ny flom nå kote 353,0. NVE mener at omsøkte tiltak vil inntaksdam til Eidefossen kraftverk og heve nivå på gi en langt bedre flomavledningskapasitet enn tidli­ normalvannstanden med 3 meter. Det omsøkte tilta­ gere og mener dette er positivt. ket ligger i et område som er preget av utbygging Økt vannstand vil gi økt risiko for skader på fyl­ og reguleringer fra før. Nye inngrep vil i hovedsak kesvegen som går sør for Ottaelva. Statens vegve­ bestå av bygging av ny dam nedstrøms eksisteren­ sen påpeker at vegen bør bygges om på en strek­ de og oppdemming av noe nytt areal. Søker påpeker ning på ca. 650 m og på det meste heves ca. 0,8 m. at det ikke er brukte fiskeplasser i området som blir Det har foregått en dialog mellom vegvesenet og A/ berørt, men at det fiskes nedstrøms dammen og len- S Eidefoss. NVE forstår det slik at partene har kom- ger oppe i vassdraget. met frem til en løsning og kostnadsfordeling på Den høyere vannstanden vil medføre et noe vegombyggingen. Dette er en sak av privatrettslig større vanndekt areal. Deler av Kleivøya (liten øy i karakter som må løses mellom partene. NVE forut­ Otta mellom Kleivegårdene) vil også bli satt under setter at AS Eidefoss ordner opp i de privatrettslige vann. Utbygger påpeker at dette er arealer som forholdene. også i dag blir berørt ved større sommerflommer og Utbygger har anslått anleggstiden til 6 måne­ at arealene for det meste består av krattskog, utvas­ der, og det antas at arbeidene kan utføres i lavvann­ ket elvebunn og steinsatt vegskråning. Direktoratet føringsperioden uten nevneverdige konsekvenser for naturforvaltning påpeker i sin uttalelse at utbyg­ for vannføringen. Det vil bli utført noe sprengingsar­ ger må dokumentere at ingen truede vannkant- eller beid. Blant annet skal gammel dam sprenges etter elveørvegetasjon blir ødelagt av neddemmingen. A/ at den nye dammen er bygget. Dette kan medføre S Eidefoss har derfor utarbeidet en rapport som noe slam i elva. NVE mener likevel at de negative gjelder ”Dokumentasjon vedrørende truet vann­ konsekvensene er begrensede og av midlertidig ka­ kant- og elveørvegetasjon”, jf. brev av 31.01.2003. rakter. Rapporten beskriver flora og vegetasjon i området Anlegget er kostnadsberegnet til 22,9 mill kr pr. som blir liggende under vann dersom inntaksdam­ medio 2001. Dette gir en utbyggingspris på 1,76 kr/ men heves med 3 meter. I rapporten står det at be­ kWh. NVE mener at prosjektet er lønnsomt ut fra en rørt område rommer arter og vegetasjon som er ty­ samfunnsøkonomisk vurdering. Det er også vur­ piske og karakteristiske for østnorske elvestreknin­ dert en mindre damøkning enn 3 meter. Produk­ ger med sterk strøm. Arealer med flommark (elve­ sjonsøkningen avtar da raskt, mens kostnadene er ørvegetasjon) er begrenset til Kleivøya. Det konklu­ omtrent de samme. Settes damhøyden til 350,0 iste­ deres med at den planlagte utbyggingen ikke vil ha den for det omsøkte 350,5 blir produksjonsøknin­ negativ virkning på botaniske verdier på streknin­ gen på 10,4 GWh. Søker påpeker at HRV ikke kan gen Kleivøya-Eidefossen. NVE kan derfor ikke se at være under 350,0 hvis prosjektet skal være lønn­ konsekvenser for vannkant- eller elveørvegetasjon somt. skulle være av betydning for konsesjonsspørsmålet. Totalt sett mener NVE at heving av inntaksdam­ Tre grunneierer blir berørt av oppdemmingen. men i Eidefossen med 3 meter vil gi en bedre utnyt­ A/S Eidefoss har kommet frem til minnelige avtaler telse av eksisterende installasjon med en produk­ og erstatninger med grunneierne jf. brev av sjonsøkning på 13 GWh, samtidig som tiltaket har 31.01.2003. NVE vil påpeke at det er utbyggers an- små og begrensede negative konsekvenser. 286 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40

Erverv av fallrettigheter Post 5: Naturforvaltning A/S Eidefoss har kommet frem til minnelige av­ Direktoratet for naturforvaltning og fylkesman­ taler med grunneierne for kjøp av fallrettigheter. nen i Oppland ber om at standardvilkår for naturfor­ Det er videre nødvendig med konsesjon for deler av valtning tas med i konsesjonen og NVE anbefaler at det omsøkte fallet på 3 meter. Da søknaden gjelder vilkåret tas inn. Eventuelle pålegg i medhold av det­ en begrenset ombygging av eksisterende anlegg te vilkåret må være relatert til skader forårsaket av mener NVE at høringen gir tilstrekkelig grunnlag til tiltaket og stå i rimelig forhold til tiltakets størrelse å ta stilling til ervervskonsesjon, selv om slik søknad og virkninger. ikke framgikk av søknadspapirene. Vi finner ikke grunnlag for å pålegge utbygger innbetaling av årlige beløp til kommunen til å frem­ Konklusjon me jakt, fiske og friluftsliv. NVE kan heller ikke se at det er behov for å pålegge konsesjonær dekking Etter en helhetsvurdering av planene og de fore­ av utgifter til ekstra jaktoppsyn. Vårt forslag er der- liggende uttalelsene mener NVE at fordelene og for noe redusert i forhold til standardvilkår for na­ nytten med tiltaket overstiger skaden for private og turforvaltning. allmenne interesser som blir berørt slik at kravet i vannressursloven § 25 er tilfredsstilt. Vi anbefaler derfor at A/S Eidefoss får tillatelse etter § 8 i vann­ Post 6: Kulturminner ressursloven til å heve høyden på inntaksdammen Oppland fylkeskommune bemerker i sin uttalel­ til Eidefossen kraftverk med 3 meter på de vilkår se at de eventuelt ønsker å komme tilbake til vurde­ som følger vedlagt. ringen av bl.a. kulturvernfaglige interesser. Vi forut­ Vi anbefaler videre at A/S Eidefoss får tillatelse setter at utbygger tar den nødvendige kontakt med til å erverve de resterende 2,8 m fallrettigheter som kulturminnemyndighetene for å klarere forholdet til er nødvendig for omsøkte heving av inntaksdam. kulturminneloven.

Merknader til konsesjonsvilkårene Post 7: Forurensning mv. NVE anbefaler at vilkårene gjøres gjeldende for Vi foreslår at standardvilkåret settes inn. Vi gjør hele utbyggingen. I departementets merknader til samtidig oppmerksom på at det ved eventuell kon­ endring av vilkår i konsesjonen av 23.02.1978 står sesjon må søkes spesielt til fylkesmannen om ut­ det følgende vedrørende revisjon av vilkårene: slippstillatelse i anleggsperioden.

”Når det gjelder adgangen til revisjon av vil­ Post 9: Terskler mv. kårene, har departementet først og fremst tenkt Dette vilkåret gir hjemmel til å pålegge konse­ på at det kan bli behov for dette i forbindelse med en ytterligere utbygging av vassdraget. sjonær å etablere terskler, eller gjøre andre biotop­ Samtidig kan det være behov for en modernise­ justerende tiltak og avbøte ev. erosjonskader, der­ ring av vilkårene. Departementet forutsetter at som dette skulle vise seg nødvendig. det har fullmakt til å foreta en slik revisjon.” Tillatelse etter ervervsloven Vi anbefaler derfor at departementet bruker sin NVE forslår standardvilkår som er vanlige å gi fullmakt slik at vedlagte vilkår etter vannressurslo­ ved nye ervervskonsesjoner. For post 2, konsesjons­ ven blir gjeldende for hele utbyggingen. avgifter, og post 11, konsesjonskraft, anbefaler vi de satser som er vanlige ved nye søknader i dag. For tillatelse etter vannressursloven Post 1: Vannstand og vannslipping Forslag til vilkår for tillatelse for A/S Eidefoss til å erverve fallrettigheter i Eidefossen, Vågå kommune i Oppland Vannstanden i inntaksmagasinet skal ligge jevnt på kote 350,5. Vi forutsetter at det ikke foregår ef­ 1 fektkjøring. (Konsesjonstid) Post 4: Godkjenning av planer, landskapsmessige Konsesjonen gis på ubegrenset tid. forhold, tilsyn, mv. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ NVE foreslår at standardvilkåret tas inn. Dette nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ innebærer at detaljerte planer skal godkjennes av dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ NVE før arbeidet settes i gang. Kommunen skal sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ også få anledning til å uttale seg til planene. Detaljer retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse­ ved prosjektet som damsikkerhet, veger, landskaps­ sjonsloven § 5a, 1. ledd. messige forhold, etc. vil ligge under denne post. Konsesjonen kan ikke overdras. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 287 Nr. 40

Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ je- og energidepartementet pålegges å sikre eventu­ dighetenes samtykke. elle etterlatte en øyeblikkelig erstatning.

2 6 (Konsesjonsavgifter) (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til sta­ Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans ten på kr 8,- pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom­ kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse etter den foretatte utbygging kan frembringe med av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ den påregnelige vannføring år om annet og en årlig ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ Kongen bestemmer på kr 24,- pr. nat.hk., beregnet turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ på samme måte. ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ underrettes. ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- stemmer. 7 Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er tilsyn mv.) tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ ven kap. 7. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonsavgiftsmidler danner ett fond sær­ Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ skilt for hver kommune som etter nærmere bestem­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ melse av kommunestyret skal anvendes til fremme regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut­ av næringslivet i kommunen. Vedtektene for fondet bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene skal være undergitt godkjennelse av fylkesmannen. er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt 3 driftsmessig stand. (Kontroll med betaling av avgift mv.) Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir etter post 2 og kontroll med vannforbruket samt an­ best mulig. gående avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med bin­ Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om dende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av planene for anleggsveger, massetak og plassering Olje- og energidepartementet. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ 4 rett over tipper og andre områder som trenges for å (Byggefrister mv.) gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konse­ denne post. sjonens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig Under særlige omstendigheter kan fristene forlen­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen ges av Kongen. må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende I fristene medregnes ikke den tid som på grunn anlegg eller del av anlegg er satt i drift. av særlige forhold (vis major), streik eller lockout Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ kr 1000,-. dre uten NVEs samtykke.

5 8 (Erstatning til etterlatte) (Automatisk fredete kulturminner) Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Ol- kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ 288 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40 turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ gi. te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg dispensasjon fra den automatiske fredningen etter for utgående ledninger eller fra konsesjonærens kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke het. Kostnadene ved omforming og overføring av har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens kommunens kulturminneforvaltning med det sam- apparatanlegg for utgående ledninger, betales av me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket den som tar ut kraften. kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ 9 skes benyttet og brukstidens fordeling over året. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ (Ferdsel mv.) partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ skje med 2 års varsel. likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, snittlig selvkost for et representativt antall vann­ samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ kraftverk i hele landet. sjonærens bekostning. Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg­ betinget i denne post uten at vis major, streik eller ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min­ lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ og energidepartementets bestemmelse å betale til dre Olje- og energidepartementet treffer annen be­ statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ stemmelse. lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, 10 med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ stemmelse å overta driften av kraftverket for eier­ se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften. logiske observasjoner som i det offentliges interes­ Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan ser finnes påkrevet og stille det innvunne materiale tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. til disposisjon for det offentlige. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte 12 la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) ne er utført. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og 11 energidepartementet til kontroll med overholdelsen (Konsesjonskraft) av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl­ av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ keskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % settes av Olje- og energidepartementet. av den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfal­ Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ let etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig ne 2,11,12 kan medføre at konsesjonen trekkes til- vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av­ bake i samsvar med bestemmelsene i industrikon­ gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn­ sesjonsloven § 26. lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri­ For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ sitetsforsyning. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 ledd. pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 289 Nr. 40 kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- og energidepartementet kan justere beløpene hvert lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full 5. år. driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og 13 vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ (Tinglysing) logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om hvor anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § planene for anleggsveger, massetak og plassering 2. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 rett over tipper og andre områder som trenges for å for A/S Eidefoss til å heve inntaksdammen for Eidefossen gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med kraftverk i Vågå kommune, Oppland fylke denne post. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig 1 opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende (Vannstand og vannslipping) anlegg eller del av anlegg er satt i drift. Vannstanden ved inntaksdammen skal så langt Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ mulig holdes på kote 350,5. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe 2 for anlegget. (Bortfall av konsesjon) Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ dre uten NVEs samtykke. Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring satt i gang senest fem år fra konsesjonens dato og av plikter i henhold til denne posten. fullføres innen ytterligere fem år jf. vassdragsregu­ leringsloven § 12 nr. 1 og vannressursloven §§ 19 tredje ledd og 26 første ledd. Olje- og energideparte­ 5 mentet kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I fristene regnes ikke den tid som på grunn av særli­ (Naturforvaltning) ge forhold (vis major), streik eller lockout har vært I umulig å utnytte. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ 3 melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) a. å sørge for at forholdene i Ottaelva er slik at de (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) stedegne fiskestammene i størst mulig grad Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans opprettholder naturlig reproduksjon og produk­ kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse og øvrige naturlig forekommende plante- og dy­ av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ repopulasjoner forringes minst mulig, ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller b. å kompensere for skader på den naturlige re­ historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ kruttering av fiskestammene ved tiltak, turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- rettes i god tid på forhånd. formes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig 4 grad opprettholdes. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) II Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i om­ ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. rådet som direkte eller indirekte berøres av regule­ Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ ringen forringes minst mulig og om nødvendig utfø­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- re kompenserende tiltak. 290 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40

III 8 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ (Ferdsel mv.) melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdi­ likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer er i området som berøres direkte eller indirekte av og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mu- leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om lig grad. Om nødvendig må det utføres kompense­ hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, rende tiltak og tilretteleggingstiltak. samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som IV konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å mentet treffer annen bestemmelse. bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning friluftslivsundersøkelser i de områdene som berø­ å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig res av reguleringen. Dette kan være arkiveringsun­ bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte dersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å ødelagt/utilgjengelige. delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av reguleringen. 9 (Terskler mv.) V I de deler av vassdragene hvor inngrepene med­ Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn fører vesentlige endringer i vannføring eller vann­ med overholdelsen av ovenstående vilkår eller på­ stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge legg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av kon­ konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ sesjonæren. rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, 6 fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ (Automatisk fredete kulturminner) og energidepartementet pålegge konsesjonæren å Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete utgiftene forbundet med dette. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ som ivaretar både private og allmenne interesser i te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn dispensasjon fra den automatiske fredningen etter med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ sjonæren. ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke 10 har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) kommunens kulturminneforvaltning med det sam- me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. logiske observasjoner som er nødvendige for å iva­ reta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. 7 De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige (Forurensning mv.) godkjenner. Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte nærmere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget. ne er utført. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 291 Nr. 40

11 Eidefossen ligger i Ottavassdraget midt mellom (Etterundersøkelser) tettstedene Otta og Vågåmo i Oppland fylke. Stasjo­ nen ble satt i drift i 1983 og erstattet en gammel sta­ Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekos­ sjon fra 1916. Dagens kraftverk benytter et fall på 16 te etterundersøkelser av reguleringens virkninger meter i Eidefossen. Vassdraget er fra tidligere regu­ for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene lert med flere større magasin som Raudalsmagasi­ med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for net, Breidalsmagasinet, Aursjømagasinet og Tesse­ det offentlige. Olje- og energidepartementet kan magasinet. treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersø­ AS Eidefoss eies av kommunene Lesja, Dovre, kelser som skal foretas og hvem som skal utføre Sel, Vågå og Lom. dem. Det ble gitt konsesjon for erverv av fallrettighe­ 12 ter til Eidefossen i 1919. Konsesjonen ble endret til å gjelde på ubegrenset tid i 1978. Ervervskonsesjo­ (Luftovermetning) nen gjelder ikke for 2,8 m av de 3 meterne den om­ Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å ut- søkte hevingen av inntaksdammen omhandler. He­ forme anlegget slik at mulighetene for luftovermet­ vingen vil utbringe mer enn 1000 naturhestekrefter ning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, og er derfor konsesjonspliktig etter industrikonse­ vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel sjonsloven. vise seg ved anleggets senere drift at luftovermet­ Ved en inkurie kom ikke søknad om konsesjon ning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjo­ etter industrikonsesjonsloven med i NVEs hørings­ næren etter nærmere bestemmelse av Olje- og ener­ runde. Dette har ikke betydning for behandlingen gidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å for­ ettersom de vesentlige spørsmål knytter seg til de hindre eller redusere problemene, herunder forsøk fysiske inngrep og ikke eierforholdene rundt fallet. med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo­ Det omsøkte tiltaket vil gi en økning i kraftpro­ kalisere årsaken. duksjonen på om lag 13 GWh i tillegg til dagens midlere årsproduksjon på 72 GWh. Tiltaket vil i til­ 13 legg forbedre flomavledningskapasiteten vesentlig. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Anlegget er kostnadsberegnet til 22,9 mill. kr Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ pr. medio 2001. Dette gir en utbyggingspris på 1,76 ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og kr/kWh. NVE mener at prosjektet er lønnsomt ut energidepartementet til kontroll med overholdelsen fra en samfunnsøkonomisk vurdering. Departemen­ av de oppstilte vilkår. tet viser til at økonomien i prosjektet uansett er kon­ Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige sesjonærens eget ansvar. av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ settes av Olje- og energidepartementet. Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser b) Søknaden gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å AS Eidefoss søker om tillatelse etter § 8 i vann­ bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke ressursloven for å bygge ny inntaksdam, samt heve fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ nivå på normalvannstanden med 3 meter over da- lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i gens nivå. Saken omfatter også tillatelse etter in­ virksomhet. dustrikonsesjonsloven § 4. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ Konsesjon kan bare gis hvis fordelene med tilta­ nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ ket overstiger skader og ulemper for allmenne og satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ private interesser som blir berørt i vassdraget eller tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. nedbørfeltet, jf. vannressursloven § 25. dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ og energidepartementet kan justere beløpet hvert c) Tiltakets virkning 5. år. Fordelene med tiltaket består i en årlig ny kraft­ produksjon på om lag 13 GWh samt en forbedret 3. Olje- og energidepartementets merknader flomavledningskapasitet slik at det blir holdt en la­ a) Innledning vere vannstand oppstrøms dammen ved større flom­ AS Eidefoss har søkt om tillatelse etter vannres­ topper. sursloven til å bygge ny inntaksdam til Eidefossen Skader og ulemper ved tiltaket er nye fysiske inn­ kraftverk og heve nivå på normalvannstanden med grep i form av ny dam og neddemming av et areal på 3 meter. 25 dekar. 292 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 40 d) Høring og distriktsbehandling Det er også nødvendig med konsesjon for er­ Søknaden har vært hørt på vanlig måte av NVE. verv av størstedelen av fallet på 3 meter som inngår Det vises til NVEs oppsummering av høringsuttalel­ i den omsøkte hevingen av normalvannstanden i sene inntatt foran. På bakgrunn av at ingen av hø­ inntaksmagasinet. ringsinstansene gikk mot at tillatelse gis, og at det Departementet anser at bestemmelsen om for­ heller ikke fremkom vesentlige merknader som kjøpsrett ut fra sitt formål ikke kan komme til anven­ ikke senere er avklart, fant Olje- og energideparte­ delse på et fall som må erverves i forbindelse med mentet ikke behov for noen høring av NVEs innstil­ heving av et inntaksmagasin som kun skal gi økt ut­ ling. nytting i et eksisterende kraftverk med ubegrenset konsesjonstid. e) Departementets vurdering Departementet tilrår at det gis tillatelse til er­ verv av de gjenstående 2,8 fallmeter. Området som berøres er sterkt preget av utbyg­ ging og reguleringer fra før. Nye inngrep vil i hoved­ f) Merknader til de enkelte vilkår sak bestå av bygging av ny dam nedstrøms eksiste­ rende og oppdemming av noe nytt areal. I departementets merknader til endring av vil­ Den høyere vannstanden vil medføre et noe kår i konsesjonen av 23.02.1978 står det følgende større vanndekt areal. Deler av Kleivøya blir også vedrørende revisjon av vilkårene: satt under vann. Utbygger påpeker at dette er area­ ler som også i dag blir berørt ved større sommer­ ”Når det gjelder adgangen til revisjon av vil­ kårene, har departementet først og fremst tenkt flommer og at arealene for det meste består av kratt­ på at det kan bli behov for dette i forbindelse skog, utvasket elvebunn og steinsatt vegskråning. med en ytterligere utbygging av vassdraget. Etter krav fra miljøvernmyndighetene om doku­ Samtidig kan det være behov for en modernise­ mentasjon for at ingen truet vegetasjon blir ødelagt ring av vilkårene. Departementet forutsetter at av neddemmingen, har søkeren fått utarbeidet en det har fullmakt til å foreta en slik revisjon.” rapport som beskriver flora og vegetasjon i området som blir liggende under vann ved heving av inntaks­ Olje- og energidepartementet finner å ville bru­ dammen. Rapporten konkluderer med at tiltaket ke denne fullmakten slik at vedlagte vilkår etter ikke vil ha negative virkninger for botaniske verdier vannressursloven blir gjeldende for hele utbyggin­ på den berørte strekningen. På bakgrunn av den gen. fremlagte rapporten kan ikke NVE se at konsekven­ ser for vannkant- eller elveørvegetasjon skulle være Tillatelse etter vannressursloven av betydning for konsesjonsspørsmålet. Post 1: Vannstand og vannslipping Det omsøkte tiltak vil gi et tilskudd av ny kraft på om lag 13 GWh/år ved å utnytte enda bedre ek­ Vannstanden i inntaksmagasinet skal ligge jevnt sisterende vannkraftstruktur. Dette er i tråd med på kote 350,5. Det forutsettes at det ikke foregår ef­ målene i Sem-erklæringen og Stortingets behand­ fektkjøring. ling av St.meld. nr 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansen der det bl.a. ble uttalt: "Regjeringa vil Post 4: Godkjenning av planer, landskapsmessige seia ja til vasskraftprosjekt som gjeld opprusting og ut­ forhold, tilsyn, mv. vidingar som ikkje er til nemnande skade for urørt na­ Det tilrås standardvilkår for denne post. Dette tur." innebærer at detaljerte planer skal godkjennes av I stortingsbehandlingen, jf. Innst. S. nr. 263 NVE før arbeidet settes i gang. (2000-2001), understreker energi- og miljøkomiteen det potensiale som er i modernisering og opprustning Post 5: Naturforvaltning av eksisterende kraftverk, så fremt dette ikke kommer i konflikt med viktige naturverninteresser. Komiteen Det tilrås at det fastsettes standardvilkår for na­ mener det fortsatt er en rekke opprustninger og utvi­ turforvaltning. Dersom det skal gis pålegg i med- delser som ikke er til betydelig skade for urørt natur. hold av vilkåret, må dette være relatert til skader for­ En ytterligere positiv effekt av det omsøkte tilta­ årsaket av tiltaket og stå i rimelig forhold til tiltakets ket er at flomavledningskapasiteten ved Eidefoss størrelse og virkninger. kraftverk vil bli vesentlig forbedret. Tiltaket har begrenset omfang i forhold til ska­ Olje- og energidepartementet anser at fordelene devirkninger. En finner derfor ikke grunnlag for å med tiltaket overstiger skadene for private og all­ tilrå pålegg om innbetaling av årlige beløp til kom­ menne interesser som blir berørt. Kravet i vannres­ munen til å fremme jakt, fiske og friluftsliv. sursloven § 25 er dermed oppfylt. Det tilrås at AS Ei­ defoss får konsesjon som omsøkt etter vannres­ Post 6: Kulturminner sursloven § 8. Det tilrås også gitt tillatelse etter lov Det tilrås standardvilkår for kulturminner. Det­ om vern mot forurensninger og om avfall § 11. te innebærer at utbygger på vanlig måte må ta den Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 293 Nr. 40 og 41 nødvendige kontakt med kulturminnemyndighete­ giverk AS og VK om ervervstillatelse for vannfall i ne for å klarere forholdet til kulturminneloven. Hovlandsdalsåna. Arendal Energiverk AS fusjoner­ te senere med Aust-Agder Kraftverk, som igjen har Tillatelse etter industrikonsesjonsloven gått inn i Agder Energi AS. Agder Energi Produk­ Det tilrås standardvilkår som er vanlige ved nye sjon AS (AEP) forestår all vannkraftproduksjon i ervervskonsesjoner. For post 2, konsesjonsavgifter, konsernet, og innehar samtlige vassdragskonsesjo­ anbefaler NVE de satser som er vanlige ved nye ner. AEP og VK har i lengre tid ført samtaler og for­ søknader i dag. Departementet slutter seg til NVEs handlinger i et forsøk på et samarbeid om utbyg­ tilråding om en årlig avgift på kr 24,- pr. nat.hk. til gingsinteressene, slik at myndighetene kunne for­ kommuner. holde seg til én utbygger. Ved brev av 17.12.02 fra AEP til Olje- og energidepartementet trekker imid­ g) Øvrige merknader lertid kraftselskapet sin søknad av 20.01.1997 om ekspropriasjons- og ervervstillatelse for vannfallet Når det gjelder de enkelte grunneiere som blir tilbake fra videre behandling i Olje- og energidepar­ berørt, vises det til at dette er privatrettslige forhold tementet. AEP håper VK kan komme videre med som må avklares av utbygger. sine planer. Dermed foreligger det kun en søknad Spørsmålet om økt vannstand gir økt risiko for om ervervstillatelse for vannfall i Hovlandsdalsåna. skader på fylkesvegen som går sør for Ottaelva er en sak av privatrettslig karakter som må løses mel­ II NVEs innstilling lom partene. For øvrig vises det til NVEs innstilling. NVEs innstilling av 19.01.1998 er basert på at det i 1997 forelå to ervervssøknader til Hovlands­ dalsåna. På denne bakgrunn fant NVE det hensikts­ Olje- og energidepartementet messig å avklare spørsmålet om ekspropriasjon og erverv av fallrettighetene før melding/søknad om t i l r å r : utbygging og regulering eventuelt ble tatt opp til be- 1. I medhold av lov om erverv av vannfall, berg­ handling. verk og annen fast eiendom mv. (industrikonse­ I NVEs innstilling av 19.01.1998 heter det: sjonsloven) av 14. desember 1917 nr. 16, gis AS NVE har mottatt følgende søknad datert Eidefoss tillatelse til erverv av fallrettigheter i 20.01.1997 fra Arendal Energiverk AS om ekspropri­ Eidefossen i Vågå kommune. asjons- og ervervstillatelse for vannfall i Hovlands­ 2. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av dalsåna: 24. november 2000 nr. 82 § 8 jf. § 25, gis AS Ei- defoss tillatelse til å heve inntaksdammen for Ei­ "l det vi viser til Vassdragsloven av 1940 § 148 nr. defossen kraftverk i Vågå kommune. 1 og 3, samt industrikonsesjonslovens § 4, søker 3. I medhold av lov om vern mot forurensninger og vi herved om ekspropriasjons- og ervervstillatel­ ser for de fall beskrevet i tabell 1, jf. vedlegg 1. om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 § 11, gis AS Ei­ l tillegg eier søkeren fallet Vikstølvatn-Lisle- defoss tillatelse til virksomhet knyttet til å heve vatn i Håtveitåna som inngår i utbyggingsplane­ inntaksdammen for Eidefossen kraftverk i Vågå ne, jf. beskrivelse nedenfor. Dette utgjør ca. 100 kommune. m og 3050 nat.hk. Kopi av hjemmelsdokumen­ ter følger som vedlegg lll. Tillatelsene gis på de vilkår som er tatt inn i Olje­ De ovenfornevnte fall fordeler seg på rettig­ og energidepartementets foredrag av 29. august hetshavere slik det framgår av vedlegg1, tabelle­ 2003. ne 2 til 18. Vi ber om at gitte tillatelser også gjø­ res gjeldende for eventuelle fall- og rettighetsha­ vere på de aktuelle elvestrekninger som ved feil eller forglemmelse eventuelt ikke er blitt regis­ 41 Vegusdal Kraftverk AS trert. Ved beregning av antall nat.hk. er regulert (Ervervstillatelse for vannfall i Hovlandsdalsåna i Evje og vannføring basert på bestemmende års regule­ ringskurve for Vikstøl VM. Beregningen er Hornnes kommune og Birkenes kommune, Aust-Agder dessuten basert på en sterkere regulering av fylke) Kjetevann enn det som er angitt i utbyggingspla­ Kongelig resolusjon 5. september 2003. nens alternativ B. Fordelingen av fallene mellom rettighetsha­ I Innledning verne på elvestrekningene baserer seg på eien­ domsregistret, grenser og høyder angitt i øko­ Vegusdal Kraftverk AS (VK) søkte 05.03.1997 nomisk kartverk i målestokk 1:5000. om ervervstillatelse for vannfall i Hovlandsdalsåna i Søker påpeker derfor at beregningene som Evje og Hornnes kommune og Birkenes kommune ligger til grunn for størrelsen på fallene og for­ i Aust-Agder. Opprinnelig søkte både Arendal Ener- delingen av disse vil måtte gjennomgås nøyere, 294 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

og at en slik gjennomgang kan føre til mindre 2.1 Utbygger endringer av de angitte størrelser i vedlegg 1. Arendal Energiverk A/S er et produksjons- og Det kan opplyses at de berørte grunneierne har distribusjonsselskap eid 100% av Arendal kom­ fått tilsendt ovennevnte fallfordelingsberegnin­ mune. Selskapet produserer ca. 225 GWh (mid­ ger ved en henvendelse søker rettet til dem i lere år) fordelt på kraftverkene Hanefoss (ca. juli/august 1996. l den grad det kan være av be­ 100 GWh) i Tovdalsvassdraget og Evenstad (ca. tydning for behandlingen av søknaden, kan opp­ 125 GWh) i Arendalsvassdraget, og leverer kraft lyses at vi i møte med rettighetshaverne til sluttbrukere i konsesjonsområdet (tidligere 04.09.96 framsatte tilbud om overtakelse av fal- Arendal kommune). lene etter minnelig ordning uten at dette har ført fram. Referat fra møtet følger søknaden som 2.2 Begrunnelse for prosjektet vedlegg II. Arendal Energiverk A/S ønsker å møte en sti­ 2. Beskrivelse av prosjektet gende etterspørsel på kraftmarkedet gjennom en økonomisk forsvarlig økning av egen pro­ Generelt duksjonskapasitet. Planlegging, konsesjonsbe­ Hovlandsdalsåna er en sideelv av Uldalsgrenen handling og bygging av vannkraftanlegg er en i Tovdalsvassdraget (1.888 km2) i Aust-Agder tidkrevende og kapitalintensiv prosess. Imidler­ fylke. Hovlandsdalsånas felt ved utløpet i Vågs­ tid krever det aktuelle prosjektet ikke ny be- 2 handling i SP og kan realiseres innen et relativt dalsfjorden i Uldalsåna er 163 km og ligger i kort tidsperspektiv. Evje og Hornes kommune og Birkenes kommu­ En vesentlig forutsetning for prosjektet er at ne. Hovlandsdalsåna er i dag berørt av regule­ utbygger tidligere har etablert reguleringsma­ ringsinngrep i de øvre deler, i Høvringsvatn og gasin som de planlagte kraftverk skal utnytte. Vikstølvatn gjennom reguleringene som søker Utbyggingen vil derfor gi en betydelig bedre ut­ etablerte i 1960 og utnyttes av bl.a. Hanefoss nyttelse av tidligere inngrep og investeringer. kraftverk i Tovdalsvassdraget. Utbyggingsprosjektet er økonomisk lønn­ Gjennom arbeidet med Samlet Plan for vass­ somt, og er beregnet til å gi ca. 73 GWh/år drag (SP) har flere kraftutbyggingsprosjekter i (1930-60) ny kraft, til en utbyggingskostnad 194 Tovdalsvassdraget blitt vurdert. Det foreliggen­ mill. kr (1995). de prosjekt i Hovlandsdalsåna omfatter en min­ Arendal Energiverk A/S mener at den her­ dre del av SP-prosjektene, og er en variant av et værende utbygging i Hovlandsdalsåna er et utbyggingsprosjekt som gjennom siste behand­ gunstig kraftprosjekt med moderate konsekven­ ling i SP (St.meld. nr. 60, 1991-92) er plassert i ser. Med dagens teknikk og rimelig innsats av kategori I. SP-prosjektet, heretter kalt alt. A ut­ avbøtende tiltak, bør prosjektet kunne realise­ nytter eksisterende reguleringer i vassdraget res. og fallet i Hovlandsdalsåna fra Vikstølvatn til ut­ løp i Flatelandsåna i ett nytt kraftverk, - Hovland 2.3 Teknisk beskrivelse kraftverk. Etter en ny vurdering av prosjektet har vi Bilag A Oversiktskart funnet nye løsninger, og det aktuelle alternativ, heretter kalt alt. B, skiller seg på enkelte punk­ 2.3.1 Generelt ter fra alt. A. Fallet fra Vikstølvatn til Flateland Arendal Energiverk A/S har fått utført en forstu­ utnyttes i to nye kraftverk, Lislevatn kraftverk die med alternative utbyggingsplaner for Hov­ og Kjetevatn kraftverk. I tillegg til at eksisteren­ landsdalsåna i Tovdalsvassdraget. de reguleringer benyttes, etableres et elveinn­ Prosjektet omfatter kraftutbyggingspotensi­ tak i Hovlandsdalsåna og et nytt inntaks- og re­ alet på elvestrekningen mellom Vikstølvatnet og guleringsmagasin i Kjetevatn. Etter vurdering Vågsdalsfjorden i Uldalsvassdraget som ligger i fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), brev Evje og Hornnes kommune og Birkenes kom­ fra DN 11.03.96), er Arendal Energiverk A/S mune, Aust-Agder fylke. Hovlandsdalsånas ned­ gitt unntak fra ny behandling i SP for alt. B, som slagsfelt ved Vågsdalsfjorden er på 162 km2. dermed kan konsesjonssøkes. Normalt årsavløp i området varierer fra ca. 30 l/ I det etterfølgende er det beskrevet 2 alter­ s/km2 nede ved Vågsdalsfjorden til noe over 40 native utbyggingsplaner, Alt. A og Alt. B. Alt. B l/s/km2 oppe ved Vikstølvatnet, NVE's isohy­ hovedalternativet, som er det mest omfattende, datkart "Avrenningskart 1987" for normalperio­ gir størst kraftproduksjon og har best økonomi. den 1930-1960. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 295 Nr. 41

Hoveddata for alternativene (uten restriksjoner) Alt. A Alt. B Lislevatn Kjetevatn Hoveddata Enhet Hovland Sum Alt. B kraftverk kraftverk Brutto fallhøyde ...... m 273 99 152,5 251,5 Driftsvannføring ...... m³/s 8,0 8,0 10,0 Effektinstallasjon ...... MW 20 7 13 20 Årsproduksjon (30/60) ...... GWh 63,7 22,5 50,8 73,3 Investering...... mill.kr 178,1 51,2 143,0 194,1 Utbyggingspris...... kr/kWh 2,80 2,27 2,81 2,65

Kostnadsoverslaget baserer seg på innhen­ mulere kraftverksdriften etter kjørekurve for tede priser fra utstyrsleverandører av maskin­ planlagt drift, minstevannføringer, restvannfø­ og elektrotekniske installasjoner samt erfa­ ring etc. ringsmateriale fra andre prosjekter. For byg­ ningstekniske arbeider er det benyttet erfa­ 2.3.A Alternativ A ringstall fra utbyggingsprosjekter som er under­ søkt i senere tid. Prisnivå er pr. januar 1995. Avløpet fra i alt 81,8 km2 er planlagt utnyttet I produksjonsberegningene er VN 532 Vik­ til kraftproduksjon i en ny kraftstasjon. Kraftver­ stølvatn brukt som referansevannmerke for da­ ket vil benytte eksisterende reguleringsmaga­ taserien 1930-60. Normalavløpet for dette er sin. oppgitt til å være 96,3 mill. m³/år eller 40,71 l/s/ Vedlagte bilag A.1 gir en oversikt over hvor­ km2. (Dette avsnittet er rettet i samsvar med dan Hovlandsdalsåna er tenkt utbygget etter Arendal Energiverks brev datert 12.08.1997). Alt. A. Nedbørfeltene er planimetrert på kart Planene kan skisseres slik: 1512.II og 1512.III i M711 –kartserien med må­ 1. Hovland kraftstasjon utnytter fallet mellom lestokk 1:50 000. Spesifikt årsavløp er beregnet det eksisterende magasinet Vikstølvatnet på på grunnlag av NVE's isohydatkart "Avren­ kote 437 og Hovlandsdalsåna (Flatelandså­ ningskart 1987" for normalperioden 1930-1960. na) på kote 164. For beregning av produksjon og vannfø­ 2. Skutåna tas inn i tilløpstunnelen. ringsforhold er Oslo Energi Konsults simule­ Etablerte reguleringsmagasin i Høvrings­ ringsprogram GENSIM benyttet. Modellen ope­ vatn og Vikstølvatn utnyttes innenfor konseder­ rerer ned døgn som tidsoppløsning og kan si- te reguleringsgrenser. NEDBØRFELT, AVLØP ALT. A Intensitet l/s/ Avløp mill. Nr. Felt Høyde (moh.) Areal (km2) km2 m³ 1 Høvringsvatnet 482,63 37,5 40 47,7 2 Vikstølvatnet 436,67 36,2 42 47,9 3 Skutåna 440 8,1 38 9,7 Sum Alt. A Hovland kraftverk 81,8 105,3

MAGASIN ALT. A Alt. A bruker eksisterende regulering av Vikstølvatn og Høvringsvatn. Areal Nat. Magasinvolum Magasin HRV LRV (km2) vannstand (mill. m³) Høvringsvatn 3,90 481,13 482,63 474,63 22,0 Vikstølvatn 0,61 436,67 436,67 420,67 7,5 Sum alt. A Hovland kraftverk 29,5

VANNVEIER ALT. A nel som er tenkt utført som TBM-tunnel med Tilløpssystemet vil bestå av eksisterende D=3,5 m, lengde 10.576 m frem til gjennomslag tappetunnel fra Vikstølvatnet som stenges med på forannevnte tappetunnel. betongpropp med tverrslagsport i utløp til Den nederste del av tilløpet mot kraftstasjo­ Håtveitsåna. Fra kraftstasjonsområdet drives en nen utføres som trykkrør av stål med diamater 18 m2 rørtunnel, lengde 655 m frem til trykktun­ D = 2000 mm. Av en total lengde på ca. 695 m, er ca. 655 m frittliggende på fundamenter i rørtun­ 296 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

nel og ca. 40 m nærmest stasjon på fundamenter STEINTIPPER ALT. A i dagen. Totalt volum av løse masser ca. 185.000 m³. I overgangen mellom trykktunnel og rør an­ Massene som i hovedsak vil bestå av tunnelmas­ legges betongpropp med rørkonus, grind og ad­ ser fra TMB-driften, forutsettes transportert og komstport. Foran proppen sprenges ut stein- plassert i tipp ca. 500 m nedenfor kraftstasjons­ fang. området. Ved proppen må fjellet injiseres. Fjellets kvalitet må for øvrig vurderes nærmere m.h.p. 2.3.B ALTERNATIV B (HOVED- tetthet. ALTERNATIV) Trykktunnelen drives på stigning ca. 1:55 fra stasjonsområdet, inntakssjakt D= 1,5 m med Avløpet fra i alt 123,1 km2 planlagt utnyttet til lengde ca. 120 m er tenkt boret fra inntaket i kraftproduksjon i to nye kraftstasjoner. Kraft­ Skutåna og ned i tunnelen. verkene vil benytte eksisterende regulerings­ magasin samt et nytt reguleringsmagasin. KRAFTSTASJON ALT. A Vedlagte bilag A.2 gir en oversikt over hvor­ dan Hovlandsdalsåna er tenkt utbygget etter Kraftstasjonen plasseres i dagen på ca. kote 165 Alt. B. ved Flatelandsåna ca. 700 m øst for Flateland. Planene kan skisseres slik: I stasjonen er det forutsatt installasjon av 20 1. Lislevatn kraftstasjon utnytter fallet mellom MW horisontal Francisturbin, n = 750 0/min, det eksisterende magasinet Vikstølvatn på med kuleventil og frekvensregulator. kote 437 og Lislevatn i Hovlandsdalsåna på Max. brutto fallhøyde er ca. 265 m og maksi­ kote 338. mal slukeevne blir 8,0 m³/s. 2. Store Hovvatn kote 494 i Skutåna overføres Transformator- og bryteranlegg er forutsatt til Vikstølvatn. plassert inne i kraftstasjonshallen. 3. Hovlandsdalsåna tas inn på kote 320 og Kraftstasjonsbunn, avløp og adkomstplan overføres via en 5.045 m overføringstunnel plasstøpes, selve kraftstasjonshallen er tenkt til Kjetevatn hvor det etableres et nytt regu­ ført opp av preparerte betongelementer ev. stål­ leringsmagasin. bygg. 4. Kjetevatn kraftstasjon utnytter fallet mellom For arbeidene i kraftstasjonsbunn må det Kjetevatn på kote 317,5 og Hovlandsdalsåna bygges fangdam mot elva. på kote 164 ved Flateland.

VEGER ALT. A Etablerte reguleringsmagasin i Høvrings­ Det må bygges ca. 50 m ny adkomstveg vatn og Vikstølvatn utnyttes innenfor konseder­ fram til kraftstasjon og trykk/rørtunnel. te reguleringsgrenser. Utbyggingsplanene gir økte muligheter til flomdemping i vassdraget idet Kjetevatn brukes som buffermagasin for Hovlandsdalsåna neden­ for inntaket på kote 320.

NEDBØRSFELT, AVLØP ALT. B Høyde Areal Intensitet Nr Felt Avløp mill.m³ (m.o.h.) (km²) l/s/km2 1 Høvringsvatn ...... 482,63 37,5 40 47,7 2 Vikstølvatn ...... 436,67 36,2 42 47,9 3 Store Hovvatn ...... 494 6,8 38 8,1 4 (Skutåna) ...... 5 Hovlandsdalsåna ...... 320 16,6 39 21,7 6 (dalfelt)...... 7 Mosbekken ...... 335 2,8 38 3,4 Nygårdsbekken...... 355 1,6 36 1,8 Kjetevatn ...... 317,5 21,6 33 22,8 1-3 Sum Lislevatn kraftverk ...... 80,2 103,7 1-7 Sum Kjetevatn kraftverk...... 123,1 153,4 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 297 Nr. 41

MAGASIN ALT. B taks- og reguleringsmagasin i Kjetevatn og i Alt. B bruker eksisterende regulering av Vik­ Hovlandsdalsåna på kote 320 et nytt inntaksma­ stølvatn og Høvringsvatn, og i tillegg et nytt inn- gasin for overføringen til Kjetevatn. Areal Nat. Magasinvolum Magasin HRV LRV (km²) vannstand (mill. m³) Høvringsvatn 3,90 481,13 482,63 474,63 22,0 Vikstølvatn 0,61 436,67 436,67 420,67 7,5 Inntak Hovlandsdalsåna 0,04 ca. 318 320,0 0,01 Kjetevatn 0,54 316 317,5 315,5 1,0 Sum Alt. B 30,6

NYE MAGASIN tas inn på overføringstunnelen via enkle bekke­ Hovlandsdalsåna avsperres på ca. kote 320 og inntak og sjakter. Kjetevatn kraftverk har inntak i Kjetevatn. avløpet fra Lislevatn kraftverk og uregulert av­ 2 løp fra dalfeltet overføres til Kjetevatn. Det byg­ Tilløpssystemet vil bestå av 14 m trykktunnel ges inntaksdam i betong med fast overløp på med lengde 2.790 m som drives på stigning fra kote 320 i Hovlandsdalsåna. Inntaket utformes stasjonsområdet ved Flateland. slik at løsmasser som avsettes foran inntaket Den nederste del av tilløpet mot kraftstasjo­ kan spyles ut gjennom en tappeluke i dammen. nen utføres som trykkrør av stål med diameter Overføringen gir muligheter for flomdemping i D = 2000 mm, total lengde ca. 265 m, frittliggen­ Kjetevatn. de på fundamenter i rørtunnel og i dagen. Kjetevatn reguleres ved at det bygges regu­ For begge kraftverkene anlegges betong­ leringsdam ved utløpsoset. Dammen er tenkt ut­ propp med rørhus, grind og adkomstport i over­ ført som en fyllingsdam med lengde ca. 200 m gangen mellom trykktunel og rør. Foran prop- og fast overløp på HRV = KOTE 317,5. Damvo­ pen sprenges ut steinfang, og fjellet injiseres. lum anslås til ca. 7.500 m³. Overløpets lengde er ca. 10 m. KRAFTSTASJONER ALT. B Magasinet er inntaks- og døgnregulerings­ Lislevatn kraftstasjon plasseres i dagen på magasin for Kjetevatn kraftverk. Den øverste ca. kote 339 i området ved vestre ende av Lisle­ 1,5 m av magasinet benyttes som buffer til flom­ vatnet i Lona ca. 50 m vest for Håtveitåna. demping. I stasjonen er det forutsatt installasjon av en horisontal 7 MW Francisturbin, n = 750 o/min, med kuleventil og frekvensregulator. Fallhøyde VANNVEIER ALT. B er 95 m og maksimal slukeevne blir 8 m³/s. Store Hovatn kote 494 i Skutåna overføres til Kjetevatn kraftstasjon plasseres i dagen på Store Stangevatn kote 491, via en ca. 600 m lang kote 165 ved Flatelandsåna ca. 700 m øst for går­ ø 1200 mm nedgravd rørkulvert. Ved inn- og ut­ den Flateland. løp anlegges kanal i skjæring. I stasjonen er det forutsatt installasjon av ho­ Tilløpssystemet for Lislevatn kraftverk vil risontal 13 MW Francisturbin, N = 750 o/min, bestå av en 14 m2 trykktunnel med lengde ca. med kuleventil og frekvensregulator. Fallhøyde 985 m drevet på stigning fra stasjonsområdet er 152 m og maksimal slukeevne blir 10 m³/s. ved Lislevatn. Tunnelen får gjennomslag til ek­ Transformator- og bryteranlegg for begge sta­ sisterende tappetunnel som stenges ved utløpet sjonene er forutsatt plassert inne i kraftstasjons­ med en betongpropp med tverrslagsport. hallen. Kraftstasjonsbunn, avløp og adkomst­ Den nederste del av tilløpet mot kraftstasjo­ plan plasstøpes. Kraftstasjonshallene er tenkt nen utføres som trykkrør av stål med diameter ført opp av prefabrikerte betongelementer, al­ D = 2000 mm, total lengde ca. 160 m, frittliggen­ ternativt stålbygg. de på fundamenter i rørtunnel og i dagen. Fra kraftstasjonen i dagen føres driftsvann­ Veger Alt. B føringen i en avløpskanal ut i Lislevatn og ren­ Anleggsområder ligger ved eller i nærheten ner ca. 3,5 km i elven ned til inntak kote 325 i av eksisterende vegnett (riksveg 42) og nye an­ Hovlandsdalsåna for overføring til Kjetevatn. leggsveger vil begrense seg til kortere lokale Overføringstunnelen er en 14 m2 konvensjo­ adkomstveger. nelt drevet tunnel fra Kjetevatn fram til inntaket Ved Lislevatn bygges adkomstveg fra riks­ i Hovlandsdalsåna på kote 320. Lengde er 5.045 vegen til kraftstasjon og tipp, i alt. ca. 150-200 m. m med stigningsforhold ca. 1/500. Inntaket ut- Ved inntaksmagasinet i Hovlandsdalsåna formes med mulighet til å begrense kapasiteten må riksvegen heves noe pga. inntaksdammen. for å unngå økning av flommer i Kjetevatn. Mos­ Det antas at vegen må legges om i en lengde på bekken kote 335 og Nygårdsbekken kote 355 ca. 0,5 km. 298 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

Eksisterende veg til Kjetevatn forsterkes og Alt. A og ville gi en årlig produksjon på 61,5 Gwh forlenges langs sørenden av vatnet ca. 500 m, hvorav 49,9 Gwh ville være vinterkraft. forbi dammen fram til utløpet av overføringstun­ De ovenfor nevnte alternativ vil gi dårligere nelen fra Hovlandsdalsåna. På østsiden av vat- økonomi enn Alt. B. net fram til noen hytter må vegen heves i en Alt. B har i tillegg muligheten til en etappe­ lengde på ca. 500 m, vegen vil gi adkomst til inn­ vis utbygging, videre kan en ytterligere bearbei­ tak og luker for Kjetevatn kraftstasjon. ding av alternativet gi ytterligere forbedringer Ved Flateland benyttes eksisterende vei ved overføring av tilleggsfelter til Kjetevatn fram til kraftstasjon og tipp. kraftverk.

Kraftlinjer Alt. B 4. FRAMDRIFTSPLAN Lislevatn kraftstasjon ligger ved en 22 kV – linje Søker har utredet prosjektet siden februar 1996. som forventes å levere: anleggskraft i byggepe­ Den tekniske delen har Oslo Energi Konsult AS rioden. Etter utbygging tilknyttes kraftstasjo­ stått for, mens miljøsiden er utredet av Enco AS. nen eksisterende 66 kV – linje som passerer i Melding etter plan- og bygningsloven er ferdig sør ved hjelp av ny 66 kV – linje med lengde ca. utarbeidet. For å spare tid har vi benyttet seson­ 1.200 m. gene i 1996 til miljøundersøkelser i marka. På Ved Kjetevatn må det bygges en midlertidig dette grunnlag har vi forventninger om at en linje for anleggskraft på ca. 1.300 m fra eksiste­ konsesjonssøknad vil kunne foreligge høsten rende 22 kV – nett opp til damsted/inntak. Hvor­ 1997, og at en konsesjonstildeling vil kunne vidt denne midlertidige linjen gjøres permanent komme sent på året i 1998. Utbyggingen vil etter med tanke på forsyning til hytter og lukehus vil dette bli gjennomført i tidsrommet 1999-2001. bli nærmere vurdert. Kjetevatn kraftverk tilknyttes en 66 kV – lin­ 5. TIDLIGERE TILDELT KONSESJONER je som går ca. 5 km sør for stasjonen. Det må Arendal energiverk AS – Oversikt konsesjoner bygges en ny 66 kV – linje med lengde ca. 5.800 m hvorav 4.300 m følger traseen til en eksiste­ Omsetningskonsesjon 15.07.93. rende 300 kV – linje. Eksisterende 22 kV nett Områdekonsesjon 31.01.92. forventes å levere anleggskraften. Er dette ikke Anleggskonsesjon (jf. liste) 31.01.92. mulig, må den nye tilknytningslinjen bygges før Fjernvarmekonsesjon 31.01.92. tunnelarbeidene starter. Anleggskonsesjon 66 kV – linje Evenstad – Tor­ bjørnsbu 06.04.95. Steintipper Alt. B Anleggskonsesjon Torbjørnsbu transformator 13.03.95. Totalt volum løse masser (tunnelstein) for Lisle­ vatn Kraftverk er ca. 25.000 m³. Steintippen plas­ Ervervstillatelse vedr. Evenstad kraftstasjon seres nord for riksvegen i umiddelbar nærhet av 14.11.80. tunnelpåhugget. Det kan også være aktuelt å Diverse reguleringskonsesjoner gitt til AVB di­ plassere noe av massene nær kraftstasjonsom­ verse datoer. rådet i reguleringssonen for Lislevatn. Tillatelse – regulering og utbygging av Uldals­ Massene fra overføringstunnelen mellom vassdraget 22.03.57. Hovlandsdalsåna og Kjetevatn er tenkt plassert Tillatelse til å regulere Eptevann/Homstølvann i en tipp som ligger 100 – 200 m sør for dammen. 01.08.69. Det totale volum på steintippen er beregnet til å bli ca. 120.000 m³. Unntak fra konsesjonsplikt ved omdannelse Totalt volum tunnelmasser fra tilløpstunne­ til aksjeselskap." len til Kjetevatn kraftverk er ca. 75.000 m³. Mas- sene deponeres i en tipp rett nedenfor kraftsta­ NVE har også mottatt en søknad datert 5. mars sjonsområdet ved Flateland. Deler av tippmas­ 1997 fra Vegusdal kraftverk A/S om ervervstilla­ sene kan ev. deponeres i nedlagte massetak i telse for vannfall i Hovlandsdalsåna: nærområdet. Tippene vil bli utformet i samråd med land­ "1. Innledning skapsarkitekt. 1.1 Introduksjon Denne søknad er utarbeidet av initiativtagerne 3. ALTERNATIVE LØSNINGER til Vegusdal Kraftverk AS (selskapet) i samar­ En alternativ utbygging av Hovlandsdalsåna er beid med selskapets rådgiver og tilrettelegger behandlet i Samlet Plan. Her er fallet tenkt ut­ Credit-Service ASA. nyttet ved hjelp av en kraftstasjon på 16,5 MW Vegusdal Krafverk AS' målsetning er å fore- beliggende i fjell ved Hovland. Tilløpstunnelen ta utbygging av Hovlandselva for kraftproduk­ opp til inntak i Vikstølvatnet er ca. 7 m lang og sjon. Selskapets erfaring og kompetanse mht. tar inn Skutåna. Den dykkende avløpstunnelen utbygging av vassdrag er begrenset. Selskapet er 3,9 km lang og har utløp ved Flateland. Den- vil derfor knytte til seg ekspertise på de område­ ne utbyggingen er i omfang lik det beskrevne ne dette er nødvedig. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 299 Nr. 41

Vegusdal Kraftverk AS er kjent med at Aren­ grunneiere eier aksjer i Selskapet, der Sigmund dal Energiverk AS (AEV) har søkt om erverv og Aune er styreformann. ekspropriasjon av de fallrettighetene som sel­ skapet i dag kontrollerer og at AEV på et tidlige­ 2.3 Rådgivere re tidspunkt har ervervet fallrettighetene fra Credit-Service ASA og datterselskapet CS Vikstølvann til Lislevann (tilhører vassdraget). Fonds AS som er autorisert fondsmeglersel­ Det er selskapets hensikt å legge forholdene til skap, er engasjert som rådgiver for Vegusdal rette for et samarbeid eller en felles utbygging Kraftverk AS. Credit-Service ASA ble etablert i med Arendal Energiverk AS. Initiativtagerne 1961 og er i dag eiet av ca. 100 aksjonærer. Sel­ har vært i kontakt med AEV, men et konkret skapet har i 1990-årene tilrettelagt nyetablering samarbeid har så langt ikke vært diskutert. og kapitalutvidelser i ca. 25 prosjekter/selska- per. Samlet egenkapital som er tilført disse pro- 1.2 Søknad om konsesjon for erverv av fallrettig­ sjektene/selskapene ligger i størrelsesorden heter NOK 500 mill., med en spredning fra ca. NOK 2 Vegusdal Kraftverk AS søker herved om konse­ mill. til ca. NOK 100 mill. pr. prosjekt/selskap. I sjon iht. Industrikonsesjonsloven av 1917 for er­ tillegg har Credit-Service ASA tilrettelagt låne­ verv av fallrettigheter i Hovlandselva fra Lisle­ kapital til prosjekter/selskaper av tilsvarende vann til Vågsdalsfjorden slik beskrevet i vedlegg størrelse. Det vises i den forbindelse til at Cre- 1. Fallrettighetene kontrolleres i dag av selska- dit-Service ASA i de senere årene bl.a. var med pet etter overdragelse gjennom frivillig avtale på etableringen av TV2 i Norge, innhenting av inngått 05.02.97. Fallrettighetene er foreløpig betydelig kapital til Kjell Inge Røkke og Resour­ beregnet til å utgjøre ca. 175 fallmeter og ca. ce Group International, finansierte ca. 10 norske 6.791 naturhestekrefter. spillefilmer, samt strukturerte og meglet kapital Disse fallrettighetene kan benyttes i 2 ut­ til supply og standby-fartøy i Nordsjøen. Credit- byggingsalternativer: Service ASA vil som rådgiver være delaktig i ut­ arbeidelse av strategi, utarbeidelse av søknader, 1.2.1 Alternativ 1. Hovland Kraftverk forhandlinger, kontakt med myndigheter, utar­ beidelse av finansieringsstruktur, og innhenting I dette alternativet har Selskapet planlagt å be­ av kapital m.m. Advokat Helge Wigemyr i advo­ nytte fallrettighetene som det kontrollerer katfirmaet Wangensteen, Wigemyr, Fegran & sammen med fallrettighetene som Arendal Eriksen DA vil bli benyttet som selskapets juri­ Energiverk AS besitter. Fallrettighetene til diske rådgiver. Arendal Energiverk AS har vi fått opplyst utgjør ca. 101 fallmeter og ca. 3,050 naturhestekrefter. 2.4 Kapitalbehov Foreløpige beregninger viser at alternativ 1 gir best økonomi. Vegusdal Kraftverk AS er i dag ikke kapitalisert for å gjennomføre en utbygging av Hovlands­ 1.2.2 Alternativ 2. Flateland Kraftverk vassdraget. Credit-Service ASA og Vegusdal Kraftverk AS ser at det vil oppstå behov for bety­ I dette alternativet har Selskapet planlagt å be­ delig kapital senere i prosessen, og har lagt opp nytte fallrettighetene som det kontrollerer. planer for innhenting av nødvendige midler. Foreløpige beregninger viser at alternativ 2 har Credit-Service ASA har opprettet dialog med en høyere relativ utbyggingskostnad. både strategiske og finansielle investorer. Inter- essen hos investorer vurderes som stor. 2. Beskrivelse av situasjonen Under vil vi skissere hvordan Selskapet har 2.1 Bakgrunn tenkt å foreta en gradvis oppkapitalisering: Ved en eventuell konsesjon for erverv av fall­ Gjennom liberaliseringen av overføring og rettighetene, vil neste fase være innsendelse av transport av kraft, er betydningen av geografisk forhåndsmelding og utarbeidelse av søknad om beliggenhet for kraftkilden redusert. Det er der- konsesjon for utbygging av vassdraget. På dette for vanskelig for kommuner i dag å påberope stadiet vil det være nødvendig å leie inn nødven­ seg nødvendigheten av å bygge ut vassdrag for dig ekstern ekspertise for å foreta mer detaljerte å sikre lokal levering av kraft til kommunen. undersøkelser og beregninger. Selskapet er Hvis kommunen ikke har tilstrekkelig produk­ kjent med at det er flere konsulentfirmaer i Nor­ sjon til å dekke eget forbruk, kan den kjøpe kraft ge som har den nødvendige ekspertise på utred­ i markedet og få den transportert til kommunen ning av utbygging av vassdrag. Resultatet av un­ over linjenettet. dersøkelsene og beregningene vil bli vurdert før Selskapet eventuelt sender inn søknad om kon­ 2.2 Initiativtagere sesjon for utbygging av vassdraget. Vegusdal Kraftverk AS er dannet av en gruppe Kostnadene ved utarbeidelse av konsesjons­ private grunneiere i Evje og Hornnes, og Birke­ søknad om utbygging inkludert utredninger, vil nes kommune, som eier fallrettigheter i Hov­ bli finansiert ved å gjennomføre en emisjon i landsvassdraget. Grunneierne har overdratt fall­ Vegusdal Kraftverk AS som tilfører den nødven­ rettighetene til Vegusdal Kraftverk AS. Alle dige arbeidskapital. Det antas at emisjonsbelø­ 300 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

pet på dette stadiet vil ligge i størrelsesorden – Bekkeinntak for Mosbekken og Nygårds­ NOK 2-5 mill. bekken Ved en eventuell konsesjonsgivelse for ut­ – Utløp ved Kjetevann bygging av vassdraget, vil det igjen oppstå be- – Magasin ved Kjetevann hov for kapital til selve utbyggingen. Credit-Ser- – Dam ved Kjetevann vice ASA vil på dette stadiet gjennomføre en – Innløp ved Kjetevann emisjon i Vegusdal Kraftverk AS for å tilføre den – Utløp ved Vågsdalsfjorden nødvendige egenkapital. I tillegg vil Selskapet – Dam ved Brokevatna innhente fremmedkapital gjennom opptak av – Overføring av Brokevatna til Store Hovatn lån eller utstedelse av obligasjon. – Ny riksvei 42 i ca. 500 m – Ny vei ved Kjetevann i ca. 500 m

3. Beskrivelse av prosjektet I forbindelse med tidligere konsesjonssøk­ 3.1 Sammendrag nad vedrørende Tovdalsvassdraget innsendt i 1978, ble det utført en rekke konsekvensutred­ Hovlandsvassdraget ligger nord-vest i Birkenes ninger. Selv om dagens prosjekt avviker en del, kommune og øst i Evje og Hornnes kommune i antas det at deler av disse konsekvensutrednin­ Aust-Agder fylke. Den delen av nedbørsfeltet gene fortsatt er relevante. Disse vil bli oppdatert som i dag utnyttes i forbindelse med eksisteren­ og supplert med nye utredninger etter behov. de reguleringer, er ca. 87 km2 og har en naturlig drenering mot Skjeggedalsvassdraget. 3.2 Økonomi Hovlandsvassdraget representerer ca. 276 Det er Selskapets vurdering at prosjektet basert fallmeter med en total energi på ca. 9.841 natur­ på forventet prisnivå på kraft og foreløpige kost­ hestekrefter. Vegusdal Kraftverk AS kontrolle­ nadskalkyler er lønnsomt. rer ca. 6.791 naturhestekrefter (ca. 69%). Aren­ dal Energiverk AS kontrollerer de resterende 3.3 Samlet plan fallrettighetene (ca. 3.050 naturhestekrefter). Fallrettighetene er geografisk samlet hver for Utbyggingen av Hovlandsåna er behandlet i seg og muliggjør utbygging i to alternativer: Samlet Plan under Tovdalsvassdraget. Fallet er Hovland Kraftverk og Flateland Kraftverk. her planlagt utnyttet ved en kraftstasjon ved Foreløpige studier viser at den beste løsningen Hovland med en effekt på 16,5 MW. Denne plan­ er en utbygging av vassdraget gjennom Hov- lagte kraftstasjonen er planlagt beliggende i land Kraftverk. Total kraftproduksjon pr. år for fjell. Hovland Kraftverk er beregnet til ca. 71,2 GWh/ år (basert på normalperioden 1930-1960). Fore­ 4. Alternativ 1. Hovland kraftverk løpig utbyggingskostnad for dette alternativet 4.1 Introduksjon er beregnet til ca. NOK 190 mill. Dette represen­ terer en utbyggingskostnad på 2,67 NOK/KWh. Kraftverket er planlagt for å utnytte fallet i Hov­ landsvassdraget mellom magasin Vikstølvann Planlagt utbygging kan slik tidligere nevnt kote 437 og Vågsdalsfjorden kote 161, der antall gjennomføres i 2 alternativer: brutto fallmeter er ca. 276 m. Oversiktskart føl­ ger i vedlegg 2. Alt. 1 Hovland Kraftstasjon, med inntak i Vik­ Den planlagte tilløpstunnelen vil ha sitt inn­ stølvann og avløp rett i Vågsdalsfjorden. tak i Vikstølvann og bli ca. 6.820 m lang og er be­ Alt. 2 Flateland Kraftstasjon, med inntak i Kje­ regnet med et tverrsnitt på ca. 14 m2. Det plan­ tevann og avløp rett i Vågsdalsfjorden. legges et tverrslag ved Mosbekken ved Mykle­ bostad. Tunnelen er planlagt drevet i begge I sammenheng med ovennevnte planlegges retninger. For enden av tilløpstunnel sprenges følgende prosjekter: sandfang og svingsjakt. Ved Vikstølvann plan­ legges sprengt en lukesjakt, og montering av en Alternativ 1. Hovland Kraftverk avstengningsluke. – Inntak ved Vikstølvann Tre bekker er planlagt ført inn i tilløpstunnelen: – Bekkeinntak for Skutåna, Mosbekken og Nygårdsbekken – Skuteåna med nedslagsfelt på 11,2 km2 og – Utslipp ved Vågsdalsfjorden årsavløp på 13,3 mill. m³ – Tilsig til tilløpstunnelen ved Hovland Kraft­ – Mosbekken med nedslagsfelt på 3,5 km2 og stasjon årsavløp på 4,1 mill. m³ – Dam ved Brokevatna – Nygårdsbekken med nedslagsfelt på 2,4 km2 – Overføring av Brokevatna til Store Hovatn og årsavløp på 2,6 mill. m³.

Alternativ 2. Flateland Kraftverk Overføring av Brokevatna: – Dam ved Hovlandsdalen Brokevatna kote 512 med nedslagsfelt på 3,8 – Magasin ved Hovlandsdalen km2 og årsavløp på 4,2 mill. m³ er planlagt over­ – Inntak ved Hovlandsdalen ført til Store Hovatn kote 494 via utgravd/ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 301 Nr. 41 sprengt 300 m lang kanal. Brokevatna planleg­ støpes et enklere portalbygg. Like foran kraft­ ges demmet opp ved utløpet ved en 2 m høy og stasjonen sprenges transporttunneler fram til 25 m lang steinfyllingsdam. sandfang, konus og ned til avløpstunnelen. Av­ Fra tilløpstunnelen ledes vannet gjennom en løpstunnelen som planlegges vil bli ca. 4.050 m trykksjakt på ca. 320 m gjennom en kort trykk­ lang med et tverrsnitt på ca. 14 m2. Fra utslaget tunnel fram til nedre sandfang. Vannet er tenkt og fram til Flatlansåna planlegges det en ca. 120 ført gjennom en stålforet trykksjakt med en dia­ m lang kanal. meter på ca. 1,8 m og lengde på ca. 70 m fram til I kraftstasjonshallen planlegges det sprengt kraftstasjonen. ut ca. 6.000 m³ fjell. Det planlegges installert et Hovland kraftstasjon er tenkt plassert ca. aggregat med en ydelse på ca. 20 MW ved Q = 750 m inne i Hovlandsfjellet. Adkomsten til 8,0 m³/s og max fallhøyde. En forventer en kraftstasjonen vil bli gjennom en adkomsttunnel brukstid på ca. 3.700 timer. med et tverrsnitt på ca. 18 m2. Ved inngangen

4.2 Alternativ 1. Estimert nedbørsfelt, magasin: Volum Magasin Høyde LRV HRV Mill m³ Høvringen ...... 481 472 482 22 Vikstølvann ...... 437 420 436 7,5 Sum 29,5 LRV: Laveste regulerte vannstand HRV: Høyeste regulerte vannstand

4.3 Alternativ 1. Estimert nedbørsfelt, avløp: Spesifikt Midlere avløp Inntakskote Feltets navn 2 avløp ca. moh Areal km m ³ / s M m ³ / å r L/s/km2 Høvringvann ...... 481,5 36,7 40,9 1,52 47,7 Vikstølvann ...... 437,0 36,9 38,0 1,51 47,9 Brokevatna ...... 512,0 3,8 38,0 0,14 4,2 Skuteåna ...... 441,0 11,2 38,0 0,43 13,3 Mosbekken...... 425,0 3,5 38,0 0,13 4,1 Nygårdsbekken...... 462,0 2,4 38,0 0,09 2,6 Sum ...... 94,5 38,5 3,82 119,8

4.4 Data for Hovland kraftverk Midlere totalproduksjon 71,2 GWh/år 4.4.1 Estimerte tilløpsdata: 4.4.4 Estimert utbyggingskostnad Nedbørsfelt 94,5 km2 2 Total utbyggingskostnad 190 mill. kr Spesifikt avløp 38,5 L/sek/km Utbyggingskostnad (kr/KWh) 2,67 Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene 119,8 Mm³ 4.5 Alternativ 1. Adkomstveier Reguleringsgrad 24,6% Den planlagte adkomsttunnelen til Hovland kraftverk vil ligge i nærheten av riksvei 42 mel­ 4.4.2 Estimerte stasjonsdata: lom Arendal og Evje. Adkomst til tverrslaget Midlere brutto fallhøyde 265,5 m ved Myklebostad vil bli ved en eksisterende skogsbilvei, som må forbedres. Adkomsten til Installasjonen ved midlere utløpstunnelen ved Flateland vil gå langs en god fallhøyde 20 MW bilvei, som også må forbedres. Adkomst til inn­ Maksimal slukeevne ved taket ved Nygårdsbekken vil bli ved en traktor­ midlere fallhøyde 8,0 M³/s vei, som må bygges om dersom behovet melder Brukstid 3.700 timer seg. Samtlige veier vil bli gjenstand for forbe­ dringer av ulik grad, slik at de blir kjørbare med 4.4.3 Estimert produksjon: nødvendig anleggsutstyr. Adkomsten til tverr­ slaget ved Nygårdsbekken anses som vanske­ Midlere vinterproduksjon 57,8 GWh/år lig, og her kan det bli aktuelt med ny anleggsvei Midlere sommerproduksjon 13,4 GWh/år fra riksvei 42 til anleggsområdet. 302 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

4.6 Alternativ 1. Kraftlinjer av feltene Høvringen, Vikstølsvann, Lislevann Kraften er planlagt transformert opp til 66 kV og Skuteåna sprenges en tunnel fra nytt maga­ inne i kraftstasjonen og deretter ført ut på enfase sin Myklebostad langs Hovlandsdalen som vil kabler og koblet inn på en 66 kV linje til Evje. være ca. 4.984 m lang og drives fra et tverrslag i Kraftstasjonen er planlagt fjernstyrt. Hovland Nygårdsdalen øst for Myklebostad. Tunnelen er Kraftstasjon er planlagt tilknyttet en 66 kV linje planlagt å ha et tverrsnitt på ca. 14 m. Inntaket som går 2,5 km rett syd for kraftstasjonen. Tra­ vil være utstyrt med varegrind og hurtiglukken­ seen for denne linjen kan ha to alternativer: de luke. a) Fra Hovland kraftstasjon retning rett syd i To bekker er planlagt ført inn på overfø­ ca. 300 m og deretter vil den følge en skogs­ ringstunnelen:

bilvei rett østover mot Vegusdal parallelt 2 med vei til Austre Haukom. Tilkobling på 66 – Mosbekken med nedslagsfelt på 3,5 km og kV linje er planlagt i enden av Vrålsdal, og et årsavløp på 4,2 Mm³ – Nygårdsbekken med et nedslagsfelt på 2,4 estimert total lengde på traseen er ca. 5.200 2 m. km og et årsavløp på 2,6 Mm³. b) Fra Hovland kraftstasjon retning rett syd mot Tveitheia, retning Høydalen hvor til­ Overføring av Brokevatna: kobling til 66 kV linje er planlagt ved Høy­ Brokevatna kote 512 med nedslagsfelt på 3,8 dalstjønn. Estimert total lengde på denne km2 med et årsavløp på 4,2 mill. m³ overføres til traseen er ca. 2.800 m. Store Hovatn kote 494 via utgravd/sprengt 300 m lang kanal. Brokevatna planlegges demmet 4.7 Alternativ 1. Kraft i anleggsperioden opp ved utløpet med en 2 m høy og 25 m lang Til anleggsområdet ved Hovland Kraftstasjon er steinfyllingsdam. det planlagt å strekke en midlertidig 22 kV linje Ved Kjetevann sprenges en lukesjakt og her fra eksisterende 22 kV linje i Hovlandsdalen, og monteres en avstegningsluke. Tilløpstunnelen estimert lengde på denne er ca. 400 m. Til an­ er planlagt å bli ca. 680 m lang. Fra sandfanget leggsområdet ved tverrslag Myklebostad vil for enden av tilløpstunnelen ledes vannet gjen­ man ta strøm fra eksisterende avgrening fra 22 nom en ca. 155 m lang trykksjakt, videre gjen­ kV linje ved Mosbekk grustak, og lengde på det­ nom en kort trykktunnel og fram til nedre sand- te strekket er ca. 800 m. Ved anleggsområdet ut­ fang. Herfra føres vannet gjennom en ca. 63 m løp Flateland vil tilkobling skje via eksisterende lang stålforet trykksjakt med en diameter på ca. opplegg ved Flateland og lengde vil være ca. 500 2 m fram til turbinen. Kraftstasjonen vil ligge i m. Ved innløpet ved Vikstølvann er tilkobling fjell og vil ha en adkomsttunnel som er ca. 470 m 2 for anleggstrøm påtenkt ved eksisterende opp­ lang med et tverrsnitt på ca. 18 m . I foreskjerin­ legg ved gården Vikstøl, og lengde vil være ca. gen støpes et enkelt portalbygg. Like foran sta­ 450 m. sjonen sprenges transporttunneler fram til ko- nus, sandfang og ned til avløpstunnel. Tunnelen 5. Alternativ 2. Flateland kraftverk ned til avløpstunnel er senere planlagt brukt til svingkammer. Avløpstunnelen som planlegges 5.1 Introduksjon vil bli ca. 2.250 m lang og vil ha et tverrsnitt på Det planlagte kraftverket vil utnytte fallet fra ca. 14 m2. Avløpstunnelen vil ende ut ved Flate­ Kjetevann kote 314 og Vågsdalsfjorden kote land og munne ut i Vågsdalsfjorden gjennom en 161, brutto ca. 153 fallmeter. Oversiktskart føl­ ca. 120 m lang kanal. I kraftstasjonshallen spren­ ger i vedlegg 3. ges ut ca. 5.000 m³ fjell. Det planlegges installert Tilløpstunnelen som vil ha sitt inntak i Kjete­ et horisontalt aggregat med en ytelse på 12 MW vann har et tverrsnitt på ca. 18 m2. For enden av ved Qmax = 9,5 m³/s og max fallhøyde. tilløpstunnelen planlegges sprengt en lukesjakt og montert en avstegningsluke. For overføring 5.2 Alternativ 2. Estimert nedbørsfelt, magasin: Volum Magasin Høyde LRV HRV Mill m³ Høvringen...... 481 472 482 22 Vikstølvann...... 437 420 436 7,5 Hovlandsdalen...... 320 320 323 0,02 Kjetevann ...... 316 314 318 2,0 Sum ...... 31,5 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 303 Nr. 41

5.3 Alternativ 2. Estimert nedbørsfelt, Avløp: Spesifikt Midlere avløp Inntakskote Feltets navn 2 avløp ca. moh Areal km L/s/km2 m³/s Mm³/år Høvringvann ...... 481,5 36,7 40,9 1,52 47,7 Vikstølvann ...... 437,0 36,9 38,0 1,51 47,9 Brokevatna ...... 512,0 3,8 38,0 0,14 4,2 Skuteåna ...... 441,0 11,2 38,0 0,43 13,3 Mosbekken...... 425,0 3,5 38,0 0,13 4,1 Nygårdsbekken...... 462,0 2,4 37,0 0,08 2,6 Kjetevann ...... 314,0 16,3 33,0 0,57 17,2 Hovlandsdalen...... 320,0 9,2 38,0 0,35 10,9 Sum ...... 120,3 37,6 4,73 147,9

5.4 Data for Flateland kraftverk 5.6 Alternativ 2. Kraftlinjer 5.4.1 Estimerte tilløpsdata: Kraften er planlagt transformert opp til 66 kV inne i kraftstasjonen og deretter ført ut på enfase Nedbørsfelt 120,8 km2 2 kabler og koblet inn på en overføringslinje til Spesifikt avløp 37,6 L/sek/km Aust-Agder Kraftverk. Kraftstasjonen er plan­ Midlere tilløp inklusive flom­ lagt fjernstyrt. Flateland Kraftverk er planlagt til­ tap ved inntakene 147,9 Mm³ knyttet en 66 kV linje som går 3,7 km rett syd for Reguleringsgrad 21,3 % kraftstasjonen. Traseen for denne linjen har to alternativer: 5.4.2 Estimerte stasjonsdata: a) Fra Flateland kraftstasjon til Kjerkemoen og Midlere brutto fallhøyde 152 m langs vei fra Vegusdal til Austre Haukom. Installasjonen ved midlere Tilkobling til 66 kV linje er planlagt i enden fallhøyde 13 MW av Vrålsdal. Estimert lengde på denne nye Maksimal slukeevne ved traseen er ca. 4.600 m. midlere fallhøyde 10,0 Mm³/s b) Fra Flateland Kraftverk legges traseen rett Brukstid 3.850 timer øst mot eksisterende 300 kV linje i en lengde av ca. 1.300 m, deretter følges denne traseen 5.4.3 Estimert produksjon: i en lengde av ca. 4.900 m, og estimert total lengde på denne nye traseen er ca. 6.200 m. Midlere vinterproduksjon 40,6 GWh/år Midlere sommerproduksjon 9,4 GWh/år 5.7 Alternativ 2. Kraft i anleggsperioden Midlere totalproduksjon 50,0 GWh/år Til anleggsområdet ved Kjetevann planlegges 5.4.4 Estimert utbyggingskostnad: det strekt en midlertidig 22 kV linje fra eksiste­ rende 22 kV linje i Hovlandsdalen i en lengde på Total utbyggingskostnad 149 mill. kr ca. 1.400 m. Etterbruk av denne linjen til hytter Utbyggingskostnad (kr/KWh) 2,98 etc. vil være aktuelt. Til anleggsområdet kraft­ stasjonen ved Kjørkemoen planlegges det strekt 5.5 Alternativ 2. Adkomstveier en linje til eksisterende 22 kV linje i en lengde av Overføringstunnelen ved Myklebostad vil være ca. 450 m. lett tilgjengelig fra riksvei 42. Tverrslaget i Ny­ gårdsbekken anses som vanskelig, og her kan 6. Tilleggsprosjekter det bli aktuelt med ny anleggsvei til anleggsom­ rådet. Denne anleggsveien er planlagt tilkoblet 6.1 Overføringsmagasin i Hovlandsdalen riksvei 42. Anleggsveien til Kjetevann er plan­ Overføringsmagasinet er planlagt plassert 1.300 lagt på en eldre skogsbilvei som må forbedres m vest for Myklebostad i Hovlandsdalen. I dag for å kunne ta tyngre kjøretøyer. Adkomsttunne­ går riksvei 42 gjennom området som er planlagt len ved nytt Flateland Kraftverk er planlagt nådd neddemt. Inntaksmagasinet er planlagt på kote via ny adkomstvei fra riksvei 42 ved Kjørkemo­ 320. Grunnforholdene i bassenget består stort en med bru over Hovlandselva. Ved ny regule­ sett av humusmasse, og vil gå i forråtnelse og ut­ ring av Kjetevann vil dette medføre at en må vasking ved oppdemning. Bassenget vil ligge heve veien langs vannet. Riksvei 42 må legges like ved større trafikkert riksvei og planlegges om i forbindelse med eventuell oppdemning av derfor behandlet av landskapsarkitekter på en magasin ved Myklebostad i en lengde på ca. 900 grundig måte. Uttaking av humusmasse, jord, m. myr, etc. vil bli fortløpende vurdert. 304 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

Reguleringshøyde planlagt i Hovlandsdalen: Sted LRV HRV Volum Mm³ Hovlandsdalen overføringsmagasin ...... 320 323 0,02

6.2 Dam i Hovlandsdalen minstevannføring nedover Hovlandsdalen. Inn­ Dammen er planlagt konstruert som massiv be­ taksmagasinets plassering fører til at riksvei 42 tongdam, med en maksimal høyde på 5 m. Det må legges høyere i terrenget, fra Mosbekk grus­ er fjell i dagen i elveleiet og på begge elvebred­ tak og i en lengde av ca. 450 m mot Evje. der. For ikke å øke flomoppstuvningen i fremti­ 6.3 Regulering av Kjetevann den i øvre ende av overføringsmagasinet, er dammen planlagt utstyrt med luker med til­ Kjetevann ligger like ved Vegusdal, og vannet strekkelig kapasitet for å hindre dette. Den vil renner i dag ut i Hovlandsvassdraget ved Skåre. også bli utstyrt med bunnavløp for bruk i bygge­ Vannet ligger på nivå 316 moh og har tilsig fra tiden og eventuelt ved senere behov. I dammen området rundt Førevann som ligger på nivå 414 planlegges installert en tappeinnretning som moh. Nedslagsfeltet for områdene er 11,2 km2 muliggjør nøye kontroll med tappingen og som og har et årsavløp på 12,9 Mm³. tillater en tapping som tilfredsstiller pålegg om

Sted LRV HRV Volum Mm³ Kjetevann 314 318 2,0

Kjetevann er et langgrunt vann slik at en – Neddemte områder LRV lavere enn 313 sannsynligvis ikke vil være – Kraftlinjer en god løsning. Ved en oppdemning på 4 m, vil en få ca. 2,0 Mm³ vann. Det vil bli foretatt bunn­ 6.5.2 Midlertidige anlegg: oppmåling av Kjetevann. I tillegg til ovennevnte nedslagsfelt kommer nedslagsfeltet fra Vikstøl­ – Riggområder vann, Lislevann, Skuteåna, Mosbekken og Ny­ – Brakker, kontor, verksted gardsbekken som fører til ytterligere i nedslags­ – Brakkerigger felt og magasiner. –Annet

6.4 Dam ved Kjetevann 6.5.3 Alternativ 1. Midlertidige anlegg, Hovland Inntaksdammen ved Kjetevann planlegges plas­ Kraftverk sert på toppen av utløpet fra Kjetevann. Dam- men oppføres som massiv betongdam. Det er Hovedriggen for anleggsdriften er planlagt plas­ fjell i dagen på høyre og venstre elveleie og i sert på riggområdet ved adkomsttunnelen til hele traseen til den påtenkte får en max høyde Hovland Kraftverk. Den vil omfatte kontorer, på ca. 5 m. For ikke å øke flomoppstuvningen, er verksted, forlegningsbrakker og lagerområder. den utstyrt med en reguleringsluke med til­ Det planlegges helårsdrift så lenge driften på­ strekkelig tappekapasitet. Tappekapasiteten går. Arealer som planlegges benyttet represen­ gjennom luke og overløpsterskel lages så stor at terer ca. 18 da. den er tilstrekkelig for flomsikring. For tverrslaget ved Mosbekken ved Mykle­ bostad er det tenkt rigget for helårsdrift. Her vil det bli etablert kontorer, verksted, lager og 6.5 Arealbruk/områdedisponering eventuelt forlegningsbrakker. Arealbehovet for Arealbruken for prosjektet kan deles i to faser, denne riggen representerer ca. 4 da. provisoriske bygg for anleggsperioden og per­ manente byggverk. Ved enten nytt Hovland Kraftverk eller Flateland Kraftverk vil portalbyg­ 6.5.4 Alternativ 2. Midlertidige anlegg, get inneholde rom for nødaggregat og ventila­ Flateland Kraftverk sjon. Ellers planlegges portalbygget å bli et en- Hovedriggen planlegges plassert på en nedlagt kelt bygg. militær lagerenhet med flere påstående bygnin­ ger. Avstand fra dette sted og til adkomsttunnel er ca. 300 m. Arealbehov representerer ca. 15 6.5.1 Permanente byggverk: da. I tillegg forventes opprettet en mindre rigg i – Portalbygg i adkomsttunnel umiddelbar nærhet av adkomsttunnel. – Massedeponier For anleggsfeltet på Kjetevann forlegges en – Veier mindre rigg med kontorer, lager, verksted mm. – Dammer Arealbehov representerer ca. 4 da. – Bekkeinntak med inntaksluker og varegrin­ Alle riggområdene vil bli ryddet etter ferdig der utbygging. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 305 Nr. 41

6.6 Massedeponier gamle grustak langs Hovlandsdalselva. Massen 6.6.1 Alternativ 1. Massedeponier, Hovland forventes å bli planert ut og tildekket med jord. Kraftverk Ved Kjetevann legges tunnelmassen i depot som vil bli forsøkt tillempet landskapet. Dette vil Hovedmengden av sprengstein til den nye over­ bli gjort i samarbeid med miljøetaten i Birkenes føringstunnelen vil komme ut gjennom tverrsla­ kommune og Aust-Agder fylke, samt grunneier­ get ved Mosbekken, Myklebostad. Planlagt de­ ne. Hovedprinsippet vil være å føre mesteparten poniområde er anlagt i samarbeid med grunnei­ av sprengsteinen mot deponiområdet ved Flate­ ere og Hovlandsdalen grunneierlag, ut i fra de land. For overføringstunnelen forsøkes samme planer som her er framlagt. Deponimassene er modell, men ved at mest mulig av tunnelen dri­ planlagt gjenbrukt gjennom avtale med lokalt ves ut i fra tverrslaget i Nygårdsdalen ved My­ etablert masseselskap, til formål utvikling av lo- klebostad. I oversikten nedenfor er volumet av kale arbeidsplasser etter anleggets slutt. Det steinmasser (løse masser) ut fra de enkelte an­ samme konsept tillegges også bruken av depo­ grepspunktene (tverrslagene) anslagsvis angitt. nimassene av sprengstein ved kraftstasjonen. Tallene representerer begge utbyggingsalterna­ Ved Hovland kraftstasjon vil all sprengstein tivene. komme ut gjennom adkomsttunnelen, her- under også en god del av avløpstunnelens sprengstein. Denne forvaltes som nevnt oven- 6.7 Tverrslag for. 6.7.1 Alternativ 1. Tverrfag. Hovland Kraftverk: Ved utløpstunnelen ved Flateland er det planlagt transportvei til deponering av Tilløpstunnel v/tunnelinngang, sprengstein i tidligere grustak, og lavereliggen­ lukesjakt Vikstølvann ca. 500 m³ de områder langs elvas nordre bredd som sene- Tilløpstunnel v/inntak re er påtenkt benyttet til campingplass. Noe Skutåna ca. 500 m³ sprengstein vil medgå til plastring av kanalen fra Tilløpstunnel v/tverrslag tunnelåpning og fram til Flatlandselva. En må Mosbekk ca. 139.800 m³ forvente at en del sprengstein medgår til plas­ Adkomsttunnel v/Hovland tring av elveleie ned mot utløpet av Vågsdalsfjor­ Kraftstasjon ca. 88.400 m³ den. Avløpstunnel v/Flateland ca. 49.600 m³ Tippmassene planlegges plassert i nærhe­ ten av hovedinngang til kraftstasjonen og ved ut­ 6.7.2 Alternativ 2. Tverrslag. Flateland løpet ved Flateland for plastring og løfting av ter­ Kraftverk: reng, med påfølgende påkjøring av jordmasser. Tippmassen ved hovedinngangen ved Hovland Overføringstunnel v/utløp kraftstasjon er påtenkt brukt til knusing og som Kjetevann ca. 24.300 m³ bruksmasse. Ved tverrslaget ved Myklebostad Adkomsttunnel v/kraftstasjon ca. 55.600 m³ er tippmassene påtenkt samme bruk som ved Utløpstunnel v/utløp Flateland ca. 35.700 m³ kraftstasjonen. De største massene forventes Overføringstunnel v/grustak deponert her. Myklebostad ca. 23.200 m³ Overføringstunnel v/tverrslag 6.6.2 Alternativ 2. Massedeponier, Flateland Nygårdsdalen ca. 73.400 m³ Kraftverk Hovedmengden av sprengstein fra den nye kraftstasjonen vil komme ut gjennom adkomstt­ 7. Tidsplan unnelen. Planlagt deponiområde ligger rett øst Ved en konsesjonsgivelse til Vegusdal Kraft­ for adkomsttunnelen. Steinmassene er her plan­ verk AS for erverv av fallrettighetene vil man ta lagt fylt ut og planert for senere dekning med fatt på en nærmere analyse av utbyggingspro­ jord. Dette vil skje i samråd med miljøavdelin­ sjektet og sende inn forhåndsmelding om utbyg­ gen i Birkenes kommune og grunneieren. Ved gingen til NVE (sommeren 1997). Ved godkjen­ utløpet av utløpstunnelen ved Flateland planleg­ ning av forhåndsmeldingen vil Selskapet ta fatt ges samme fremgangsmåte som ved alternativ på en grundigere analyse av alle sidene ved ut­ 1. Steinmasser fra tverrslaget i Nygårdsdalen er byggingsprosjektet, herunder tekniske løsnin­ påtenkt til knusing og annen alternativ anven­ ger, miljøkonsekvenser, endelig utbyggings­ delse. kostnad, lønnsomhetskalkyle etc. Når den grun­ Steinmassene ved inntak ny dam ved Mykle­ dige analysen foreligger vil man ta endelig bostad er planlagt deponert i et gammelt grus­ standpunkt til videre utbygging. Velger man å tak ved riksvei 42 for knusing og annen anven­ gå videre med prosjektet, vil Vegusdal Kraftverk delse. Steinmasser ved kraftstasjonen er plan­ AS sende inn søknad om konsesjon for utbyg­ lagt deponert i umiddelbar nærhet av inngangen ging av vassdraget (høsten 1997). En eventuell til kraftstasjonen. Massene er planlagt planert ut konsesjonstildeling kan slik Selskapet ser det og overdekt med jord. Ved avløpstunnelens ut­ sannsynligvis finne sted en gang rundt 1998­ løp ved Flateland hvor det største volum masse 1999. Ved konsesjonstildeling vil Selskapet sette er planlagt tatt ut, er massen planlagt deponert i i gang med utbygging av vassdraget, som for­ 306 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

ventes å vare fra 1999 til 2001. I 2001 planlegger Lokale interesser synes derfor best ivaretatt Selskapet å produsere og selge kraft. Det under­ ved at ressursene blir utbygd av de som eier dis- strekes at tidsplanen er tentativ og bygd på en se og som er bosatt i området. Utbygging av rekke forutsetninger. Tidsplanen vil være gjen­ grunneiere gir grunnlag for rimeligere energi stand for forandring etterhvert som forutsetnin­ og bedre priskontroll ved flere aktører og større gene endrer seg.” konkurranse på energimarkedet. Lokal utbyg­ ging gir også større sikkerhet for at eventuelle Søknaden har vært forelagt aktuelle forvalt­ overskudd i form av inntekter og skatter kom- ningsinstanser med følgende resultat: mer distriktene til gode. Egen ressursutnyttelse gir gode attåtinntekt Birkenes kommune ved kommunestyret vedtok for brukene og medfører lavere driftsutgifter den 22. mai 1997 følgende: ved rimelig strøm. Samlet styrker dette det loka­ le næringslivet og bosettingen i distriktet. 1 Birkenes kommune godtar at fallet mellom Det vises også til møtereferat fra Samar­ Vikstølvatn og Vågsdalsfjorden utnyttes til beidande kraftfylke datert 20.02.97, hvor det er kraftproduksjon. satt følgende overordna mål: "Ein størst moge­ 2 Av miljømessige grunner forutsettes en leg del av avkastinga av vasskrafta skal bli veran­ samlet utbygging etter alt. 1, eventuelt alt. A. de i dei distrikta der naturressursane finst og verdiane blir skapte." 3 Birkenes kommune anbefaler at Vegusdal Kraftverk A/S gis konsesjon på omsøkte Samlet vurdering fallrettigheter, herunder nødvendige ek­ spropriasjonstillatelse for fallet Vikstølvatn/ Eventuell bruk av ekspropriasjon av nødvendige Lislevatn. rettigheter for best alternativ utbygging, både med tanke på naturressurser, miljøforhold, lo­ Evje og Hornnes kommune har i oversendelse av kalt næringsliv og distriktsbosetting, bør gjøres 12. mai 1997 bl.a. følgende kommentarer: til fordel for et lokalt kraftselskap (her VKV) hel­ ler enn til fordel for et utenforstående selskap (her AEV). "Det er i den siste tiden vist interesse for grunn­ eiere om å utnytte egne vannkraftressurser. Med grunnlag i vurderingene ovenfor, set- Dette gjelder strøm til eget forbruk så vel som tes det fram følgende forslag til sammenslutninger til private kraftselskap. Det­ te skyldes høyere priser på kraftmarkedet så vel Innstilling som at mange større kraftselskap utnytter vann­ Evje og Hornnes kommune vil i første rekke kraftressursene uten avbøtene tiltak – økono­ støtte kommunens innbyggere ved å legge et miske og miljømessige – og ofte uten å overhol­ godt grunnlag for næringslivet og søke å opp­ de fastsatte konsesjonsbestemmelser. Mange rettholde en stabil bosetting i kommunen. grunneiere innser nå at de kan utnytte disse res­ Det er også viktig at all framtidig utbygging sursene til egen fordel og samtidig ha en bedre av vassdrag skjer med minst mulig skade på an­ styring både på kraftpriser og på miljøtilstanden dre naturressurser, herunder fugle- og fiskeliv, i vassdraget. Vegusdal Kraftverk AS er stiftet av vannmiljø og kulturlandskap, og at disse blir slike grunner. best mulig ivaretatt for landbruksnæring, fri­ Vegusdal Kraftverk AS synes å være et seri­ luftsliv og naturopplevelser. øst selskap med et gjennomtenkt finansielt opp­ Evje og Hornnes kommune mener derfor at legg og bevisste medaktører. I avtalen mellom omsøkte ekspropriasjons og ervervstillatelser i selskap og grunneiere er det bl.a. tatt inn be­ h.h.t. industrikonsesjonsloven bør gis i følgende stemmelser om årlig økonomisk tilskudd til fis­ prioritert rekkefølge: ketiltak så vel som anlegg av skogsveger som erstatning for tapte fløtningsrettigheter. Avtalen 1. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ synes å ivareta grunneierenes interesser i vass­ verv av fallrettigheter i Hovlandsåna. Fallret­ draget ut over det som ellers er vanlig ved er­ tigheter i Håtveitåna overdras fra Arendal verv av fallrettigheter. Energiverk As til Vegusdal Kraftverk AS for Det er et viktig moment at grunneiere av samlet utbygging av samtlige fallrettigheter egeninteresse vil foreta en utbygging av ressur­ under Vegusdal Kraftverk AS (alt. 1) ved fri­ sene på en bedre måte enn et utenforstående villig salg av rettigheter eller ev. ekspropria­ selskap, ved at de vil legge større vekt på å av­ sjon. verge ødeleggelse av natur og miljø. Det er høs­ 2. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ tet dårlige erfariger i kommunen ved at utenfor­ verv av fallrettigheter i Hovlandsåna og går stående kraftselskap har forvoldt store skader inn for samlet utbygging (alt. 1/alt. A) på naturmiljøet. sammen med Arendal Energiverk AS, som Videre eier VKA allerede størstedelen av de gis konsesjon på erverv av fallrettigheter i totale fallrettighetene i det omsøkte utbyggings­ Håtveitåna. prosjektet, med ca. 70 % av total fallhøyde og/el- 3. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ ler framsatt produksjonsevne. verv av fallrettigheter i Hovlandsåna for ut­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 307 Nr. 41

bygging av sitt framlagte alternativ 2. Aren­ draget. Det forutsettes at det i størst mulig dal Kraftverk gis konsesjon på utbygging av grad tas hensyn til miljøforhold. fallrettigheter i Håtveitåna for utbygging av 2. Fylkestinget tilrår at et av de offentlige kraft­ denne delen av sitt framlagte alt. B. verk i fylket står for eventuell utbygging. Aust-Agder fylkeskommune mener at fylket Evje og Hornnes kommune vil av miljømes­ er best tjent med at Aust-Agder Kraftverk og sige grunner gå i mot utbygging av alt. 2/alt. B Arendal Energiverk fusjoneres til et selskap, ved en framtidig uttalelse til søknad om utbyg­ med fylkets kommuner i klar flertallsposi­ ging i h.h.t. lov om vassdragsregulering. sjon som eiere. Vedtaket fattes i h.h.t. delegasjon eller kom­ Det bør åpnes opp for at Vegusdal Kraftverk munelovens § 13. AS, som representant for eierne av fallrettig­ Teknisk-, næring- og miljøstyret behandlet hetene i Hovlandsdalsåna, får en eierandel i saken i møte 29.04.97, saknr. 86/97 det fusjonerte selskapet i henhold til de ver­ dier fallrettighetene representerer. Innstilling: 3. Fylkestinget ønsker på det nåværende tids­ Forslag til innstilling vedtas. punkt ikke å frasi seg sin forkjøpsrett. Formannskapet behandlet saken den 29.04.97, 4. Fylkeskommunen viser for øvrig til hva fyl­ saknr. 54/97. kesplanen for Aust-Agder sier om ønsket ei­ erstruktur og videre utvikling på kraftsekto­ Formannskapet enstemmige ren i fylket."

Vedtak: Fylkesmannen i Aust-Agder uttaler i brev av TNM-styrets innstilling vedtas.” 3. juni 1997 bl.a. følgende:

Kommunestyret vedtok den 12. juni 1997 en­ "Fylkesmannen finner på det nåværende tids­ stemmig følgende: punkt ikke grunn til å gå inn på en nærmere vur­ "1. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ dering av detaljer i de ulike utbyggingsalternati­ verv av fallrettigheter i Hovlandsåna. Fallret­ ver. Dette vil vi eventuelt komme tilbake til i nes­ tigheter i Håtveitåna overdras fra Arendal te runde. Vi vil likevel presisere at vi forutsetter Energiverk AS til Vegusdal Kraftverk AS for at det ved en eventuell senere godkjenning av samlet utbygging av samtlige fallrettigheter utbyggingsplanene blir tatt de nødvendige hen­ under Vegusdal Kraftverk AS (alt. 1) ved fri­ syn av bl.a. miljømessig karakter og at utbygger villig salg av rettigheter eller ev. ekspropria­ selvsagt følger opp de vilkår som blir satt. Ut fra sjon. dette kan Fylkesmannen ikke se at hensynet til 2. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ miljø favoriserer noen av selskapene. verv av fallrettigheter i Hovlandsåna og går Birkenes og Evje og Hornnes kommuner inn for samlet utbygging (alt. 1/alt. A) har i sine uttalelser lagt betydelig vekt på de lo- sammen med Arendal Energiverk AS, som kale interesser. Dette ikke unaturlig ut fra de be­ gis konsesjon på erverv av fallrettigheter i rørte kommuners spesielle tilknytning til saken. Håtveitåna. For Fylkesmannen er det nødvendig i tillegg å 3. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ vurdere spørsmålet om valg av utbygger fra et verv av fallrettigheter i Hovlandsåna for ut­ noe videre perspektiv, med de utfordringer som bygging av sitt framlagte alternativ 2. Aren­ fylket står overfor. Valget har betydning både dal Energiverk gis konsesjon på utbygging for fylke/regionen og for samfunnet som hel- av fallrettigheter i Håtveitåna for utbygging het. av denne delen av sitt framlagte alt. B. Fylkesmannen viser til den betydelige opp­ Evje og Hornnes kommune vil av miljømes­ merksomhet det har vært i regionen i den sene- sige grunner gå i mot utbygging av alt. 2/alt. B re tid for bedre å ivareta interessene til den ved en framtidig uttalelse til søknad om utbyg­ kraftkrevende industri i fylket. Den kraftkreven­ ging i hht. lov om vassdragsregulering. de industri i Agder har påpekt de vanskeligheter Ved å gå inn for en samlet utbygging av alle den har med kontrakter til akseptable priser. fallrettigheter med kraftverk i Vegusdal, bør Hittil har Aust-Agder vært avskåret fra Stats­ Evje og Hornnes kommune inngå avtale med kraftkontrakter. I og med den store kraftpro­ Birkenes kommune om rettvis fordeling av skat­ duksjonen i fylket, har det vært påpekt viktighe­ tegrunnlaget i hht. skattelovens § 19. ten av at lokale myndigheter selv gjør en innsats 4. Evje og Hornnes kommunestyre forutsetter i denne forbindelse. I det større perspektiv er at det utarbeides konsekvensanalyse for alle det da et spørsmål om flere kraftverk gjør det alternativer." lettere eller vanskeligere å ta hensyn til slike overordnede politiske spørsmål som reiser seg Aust-Agder fylkeskommune ved fylkestinget ved­ når kraftproduksjon også sees i en større sam­ tok følgende den 17. juni 1997: funnssammenheng. Fylkesmannen er at den "1. Fylkestinget legger vekt på at det foretas en oppfatning at dess flere kraftverk en har, dess samordnet utbygging av Hovlandsdalsvass- vanskeligere vil det være å vurdere kraftproduk­ 308 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

sjon i en total samfunnsmessig ramme slik fyl­ Både Birkenes- og Evje og Hornnes kom­ kesplanen antyder. mune har i sine uttalelser forutsatt at en eventu­ Organiseringen av energiforsyningen er et ell utbygging skal foretas etter alternativ A/al- svært aktuelt tema som bl.a. er behandlet i fyl­ ternativ 1. Dette begrunnes ut fra miljømessige kesplanen for Aust-Agder i de to siste planperio­ hensyn. Vi vil påpeke at det på det nåværende dene. I fylkesplanen for 1996-1999 heter det bl.a. tidspunkt ikke foreligger utredninger som bely­ at det er et mål å organisere energiforsyningen ser de miljømessige konsekvenser av utbyg­ i Aust-Agder slik at det teknisk og økonomisk ningsalternativene, og at NVE i denne omgang blir en optimal ressursutnyttelse og at spørsmå­ har bedt om kommunenes syn på de aktuelle let om sammenslåing av produksjonsenhetene i søknadene om erverv av fall. Vi tillater oss imid­ fylket stadig er aktuelt. I en situasjon hvor det lertid å påpeke at det ved en utbygging etter al­ arbeides alvorlig for å få til en sammenslåing av ternativ B ikke blir ført bort vann fra vassdraget fylkets to desidert største kraftprodusenter, ved Lislevann og øvre del av Hovlandsdalen. I Arendal Energiverk og Aust-Agder Kraftverk sy­ forhold til en utbygging etter alternativ A, der nes det naturlig å prioritere den ene av disse, det på denne strekningen bare vil være tilbake Arendal Energiverk, som utbygger for det om­ en eventuell minstevannføring, er en utbygging søkte prosjektet. Det vises også til at selskapet etter alternativ B etter vårt syn, den mest fordel­ allerede har etablert reguleringsmagasin som aktige for det omtalte kulturlandskapet og de in­ de planlagte kraftverk skal utnytte og at utbyg­ teresser som knytter seg til fiske og til fugleliv gingen vil gi en betydelig bedre utnyttelse av tid­ ved Lislevann. ligere inngrep og investeringer i vassdraget. Som kjent eier Arendal Energiverk fallet Et valg av Vegusdal Kraftverk vil etter fyl­ Vikstølvann - Lislevann. Dette utgjør ifølge opp­ kesmannens oppfatning bety støtte til en oppde­ lysninger i Aust-Agder Kraftverks konsesjons­ ling av kraftmarkedet. Dette vil ikke være i sam­ søknad for utbygging av Tovdalsvassdraget av svar med føringene i fylkesplanen og heller ikke 5. juni 1978, ca. 40 % av fallet Vikstølvann - Kol- optimalt egnet til å møte de utfordringer som fyl­ straumen/Mjåvannsfjorden. Ved erverv av de ket kan stå overfor når det gjelder å finne regio­ gjenværende fall ned til Mjåvannsfjorden/Kol- nale løsninger for den kraftkrevende industri. straumen ønsker vi å foreta en samlet utbygging Når NVE har bestemt hvilket selskap som av hele fallet. Dersom et slikt erverv ikke lar seg skal få erverve fallrettighetene, vil fylkesman­ gjennomføre eller viser seg å bli svært tidkre­ nen i neste høringsrunde innhente sine fagavde­ vende, vil Arendal Energiverk søke å bygge ut lingers syn på de konkrete utbyggingsplanene. Lislevann Kraftverk separat. Vegusdal Kraft­ Fylkesmannens uttalelse er i samsvar med verk har i sin søknad beskrevet to utbyggingsal­ fylkesplanens føringer, godkjent ved kgl.res. ternativ som i hovedsak er identiske med tilsva­ Det ligger i vår uttalelse en sterk oppfordring til rende utarbeidet av oss. Ved gjennomlesing har videre arbeid med sammenslåing av Aust-Agder vi imidlertid registrert indre avvik i forhold til Kraftverk og Arendal Energiverk for å skape en data vi har innhentet. Det gjelder blant annet optimal teknisk og økonomisk ressursutnyttel­ størrelser på enkelte tilsigsfelt. I søknaden har se, og dermed handlefrihet og -kraft overfor ut­ vi ikke funnet lengdesnitt som viser inntakene fordringer i det videre perspektiv." av de felt som er tenkt overført. Slik det framgår av søknaden har ikke Vegusdal Kraftverk mid­ ler til å få utarbeidet verken en forhåndsmelding Arendal Energiverk AS har i brev datert eller en konsesjonssøknad, og langt mindre midler til selve utbyggingen. Selskapet planleg­ 12. august 1997 bl.a. følgende kommentarer til de ger å finansiere prosjektet ved å hente inn mid­ innkomne høringsuttalelsene og Vegusdal Kraft­ ler fra kapitalmarkedene når behov for finansi­ verk AS' søknad: ering melder seg. Skal selskapet lykkes med sin planlagte strategi, tror vi at markedsprisen på "Aust-Agder fylkeskommune har unnlatt å ta kraft må betydelig opp fra dagen nivå. Så langt vi stilling om den eventuelt vil benytte sin forkjøps­ kan se vil det ikke være mulig å ha noen forme­ rett. Vi mener at dette vil kunne føre til at pro­ nig om hvem som eventuelt blir eiere av Vegus­ sjektet kan bli belastet med en ny forsinkelse, dal Kraftverk før kapitalen er innhentet. som etter vårt syn er unødvendig. Vi anmoder I vår søknad av 20. januar 1997 står det på derfor NVE om å vurdere muligheten av å få det­ side 4, 2. avsnitt at normalavløpet er oppgitt å te spørsmålet avklart nå. være 96,3 mill. m³/s. Dette er feil, i det det skal Både Aust-Agder fylkeskommune og Fyl­ stå 96,3 m³/år." kesmannen i Aust-Agder har i sine uttalelser vist til fylkesplanen for Aust-Agder, og uttrykt ønske om en sammenslåing av Aust-Agder Kraftverk og Arendal Energiverk AS. Etter vår mening er Vegusdal Kraftverk AS har i brev datert dette et spørsmål som eierne av de to kraftsel­ 14. august 1997 bl.a. følgende kommentarer til de skapene eventuelt må ta stilling til, og som sy­ innkomne høringsuttalelsene og Arendal Energi­ nes å ha liten relevans i sakens anledning. verks søknad: Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 309 Nr. 41

"Vi ønsker å påpeke følgende: nye energiloven har fått virke, med større kon­ kurranse. At Aust-Agder har vært avskåret fra Vedlegg 1. (Kopi av fylkesplanen) statkraftskontrakter burde være aldeles under­ Det vises til Aust-Agders fylkesplan og kgl.res., ordnet i denne sammenheng. At det bringes uten at fylkesplanens helhet er tatt med i hø­ fram føringer at dess flere kraftprodusenter ringsuttalelsene. dess vanskeligere er det å styre energipolitik­ ken, er en feilslutning både i sammenheng med Vedlegg 2. (Kopi av oversikt Vannkraftverk i den nye energiloven, EØS-avtalen og fylkespla­ Aust-Agder) nen som alle konkluderer med et fritt marked. Sammenslåing av Arendal Energiverk AS og Det gis det inntrykk at det er kun to aktører på Aust-Agder Kraftverk, forsøkes å bli satt inn i produksjon av elektrisk kraft i Aust-Agder, uten den teori at de er fylkets desiderte største kraft­ å vise til at der er 7 mindre og større produsen­ produsenter. ter innen fylket. Sitat side 2 5. avsnitt "I en situasjon hvor det Av en totalproduksjon på Mprod(GWH) arbeides alvorlig for å få til en sammenslåing av 4.273.4 har Aust-Agder Kraftverk en andel fylkets to desidert største kraftprodusenter, egenproduksjon på 849,6 og Arendal Energi­ Arendal Energiverk AS og Aust-Agder Kraft­ verk har en egenproduksjon på 235.1 Dette fø­ verk synes det naturlig å prioritere en av disse, rer til at de øvrige 5 produsentene har en egen­ Arendal Energiverk AS, som utbygger for det produksjon på 3.188,7 GWH. omsøkte prosjektet". I % fører dette med seg at Arendal Energi­ Dette er en fullstendig avsporing av virkelig­ verk AS kun står for en bagatell av 5,5 % av Aust- heten, for det første er det flere andre aktører Agders energiproduksjon, og skulle således som produsenter av energi i Aust-Agder fylke. ikke være noe argument for forfordeling i denne Arendal Energiverk AS har en egenproduk­ konsesjonstildelingsrunden. Argumentasjonen sjon på ca. 5,5 % av fylkets samlede energipro­ for tilsvarende forfordeling at de to selskapene duksjon. Aust-Agder Kraftverk og Arendal Energiverk Aust-Agder Kraftverk har en egenproduk­ AS skal ønskelig fusjoneres i en historisk fram­ sjon på 19,8 % av fylkets samlede energiproduk­ tid, dersom de to selskapene blir enig i en fu­ sjon. sjon, og som ikke har større egenproduksjon Til sammenligning kan vi peke på Arendal enn 25,3 % av fylkets energiproduksjon, burde Fossekompani AS som har en egenproduksjon ikke holde som noe argument for tildeling av på 9,8 % av fylkets samlede energiproduksjon. konsesjon til Arendal Energiverk AS. Vi vil i den- Eller vi viser til Kristiansand Energiverk AS som ne sammenheng peke på at Aust-Agder fylke har en egenproduksjon innen Aust-Agder fylke ikke har instruksjonsmyndighet i noen av sel­ på 13,81 % av fylkets samlede energiproduksjon. skapene, da de ikke er medeier i noen av de to Vestfold Kraft AS har i samproduksjon en omtalte selskaper. Et framtidig ønske om fusjon andel av Aust-Agder fylkes samlede energipro­ av de to selskapene kan kun sees fornuftig i duksjon på 29,6 %. sammenheng med fordelingsnettet i den nå Av denne oppstilling vil det være meget van­ sammenslåtte storkommune Arendal hvor beg- skelig å forestille seg argumentasjonen at det vil ge selskapene er aktører. Når det gjelder de være vanskelig å finne regionale løsninger for frittstående produksjonsanleggene på de for­ den kraftkrevende industri dersom Vegusdal skjellige steder i fylket gir både intensjonene i Kraftverk AS gis konsesjon. Det er i utgangs­ Fylkesplanen og den nye energiloven føringer punktet så mange aktører i produksjonsmarke­ til at Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon for er­ det i Aust-Agder at det i samsvar med den nye verv av fallrettene. energiloven og fylkesplanen er flere aktører Det ser ut som om at en sammenslåing av som kan gi næringslivet mulighet til fri konkur­ Aust-Agder Kraftverk og Arendal Energiverk ranse. AS er under en positiv utvikling, når det motsat­ Fylkesplanen legger opp til at energimarkedet te er et faktum. Det er sterke motargumenter og skal fungere slik at den gir næringslivet mulighet stor motstand mot denne sammenslåing fra en­ til å kjøpe sin kraft hvor det kan få den billigst, i kelte aktører. Jf. uttalelse i pressen fra styret i et marked med frittgående produksjons- og forde­ Arendal Energiverk. lingsselskaper. Fylkesplanen legger seg opp til det faktum Fylkesplanen konstaterer at tilgangen på at kjøp og slag og herunder produksjon av elek­ elektrisk energi er tilstrekkelig og leveringskva­ trisk kraft skal være underlagt et fritt marked, liteten jevnt over god overalt i fylket. Sitat: "Til­ med en klar forutsetning at produksjon og for­ gangen på elektrisk energi er tilstrekkelig og le­ deling av elektrisk kraft skilles i egne enheter, veringskvaliteten jevnt over god overalt i fylket. eller selskaper. Aktuell leveringssikkerhet kan dokumenteres Vi kan ikke unnlate å peke på føringer i brev slik som energiloven legger opp til." fra Fylkesmannen i Aust-Agder datert 03.06.97, Dette fører til at argumentet for ekspropria­ side 2/3, 3, 4 og 5 avsnitt. sjonstillatelse av fallrettene fra Arendal Energi­ Det virker fra vår side som at fylkesmannen verk AS som er basert på vassdragslovens be­ helt ser bort fra en ny energisituasjon etter den stemmelser jf. § 148, når kraften som skal avstå­ 310 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

es skal brukes til å tilfredsstille en kommunes Arendal Energiverk AS eller et distrikts behov for elektrisk kraft til al­ minnelig fordeling ikke er riktig. AE er et produksjons- og distribusjonsselskap Vegusdal Kraftverk AS har inngått frivillige eid av Arendal kommune. Selskapet produserer ca. avtaler med samtlige fallrettighetshavere i vass­ 225 GWh (midlere år) fordelt på kraftverkene Hane­ draget med ca. 70 % av fallrettene, og ønsker fosss (ca. 100 GWh) i Tovdalsvassdraget og Even­ samarbeid med Arendal Energiverk AS og felles stad (ca. 125 GWh) i Arendalsvassdraget. utbygging av vassdraget for å bidra med det AE søker om ekspropriasjons- og ervervstillatel­ mest skånsomme miljømessige prosjektet. Der­ se for vannfall i Hovlandsdalsåna fra Lislevatn til som man faller ned på delt utbygging har Vegus­ Vågdalsfjorden, jf. vedlegg 1 tabellene 2-18. I et dal Kraftverk AS 100 % av fallrettene, som er fri­ villig inngått. Vi kan ikke unngå å peke på at vår møte med rettighetshaverne den 4. september 1996 oppfatning er at en delt løsning vil gi store miljø­ framsatte AE et tilbud om overtakelse av de nevnte messige negative konsekvenser for lokalmiljø­ fallene etter en minnelig ordning uten at dette førte et, og vi ønsker å unngå dette alternativet. Der­ fram. AE eier imidlertid fallet mellom Vikstølvatn og som Arendal Energiverk AS gis konsesjon må Lislevatn, som utgjør ca. 100 meter fallhøyde og samtlige fallretter eksproprieres mot grunneier­ 3050 naturhestekrefter. nes vilje. AEs utbyggingsplaner er en variant av et utbyg­ Vegusdal Kraftverk AS kan heller ikke unn­ late å peke på at begge primærkommunene har gingsprosjekt som gjennom siste behandling i SP lagt stor vekt på følgende: (St.meld. nr. 60 (1991-1992) er plassert i kategori I. Lokale interesser synes derfor best ivaretatt SP-prosjektet, heretter kalt alt. A, er planlagt å utnyt­ ved at ressursene blir utbygd av de som eier dis- te eksisterende reguleringer i vassdraget og fallet i se, og som er bosatt i området. Utbygging av Hovlandsdalsåna fra Vikstølvatn til utløpet i Flate­ grunneiere gir grunnlag for rimeligere energi landsåna i et nytt kraftverk (Hovland kraftverk). og bedre priskontroll ved at flere aktører og Skuteåna planlegges tatt inn i tilløpstunnelen. større konkurranse på energimarkedet. Lokal utbygging gir også større sikkerhet for at even­ Etter en ny vurdering av prosjektet har AE fun- tuelle overskudd i form av inntekter og skatter net nye løsninger, og det aktuelle alternativet, heret­ kommer distriktene til gode. ter kalt alt. B, skiller seg på enkelte punkter fra alt. Vi vil også vise til møtereferat fra Samarbei­ A. Fallet fra Vikstølvatn til Flateland kan utnyttes i to dende kraftfylker datert 20.02.97, hvor det er kraftverk, Lislevatn kraftverk og Kjetevatn kraft­ satt følgende overordna mål: verk. Lislevatn kraftstasjon utnytter etter den alter­ "Ein størst mogeleg del av avkastningen av native planen fallet mellom det eksisterende maga­ vasskrafta skal bli verande i dei distrikta der na­ sinet Vikstølvatn på kote 437 og Lislevatn på kote turressursane fins og verdiane blir skapte." 338. Den planlagte Kjetevatn kraftstasjon utnytter NVEs merkander: fallet mellom Kjetevatn på kote 317,5 og Hovlands­ dalsåna på kote 164 ved Flateland. I tillegg til at ek­ Både Arendal Energiverk AS (AE) og Vegusdal sisterende reguleringer benyttes, planlegges eta­ Kraftverk AS (VK) har planer om vannkraftutbyg­ blert et elveinntak i Hovlandsdalsåna og et nytt inn­ ging i Hovlandsdalsåna. taks- og reguleringsmagasin i Kjetevatn. Store Hov­ Det aktuelle utbyggingsområdet i Hovlands­ vatn i Skuteåna overføres til Vikstølvatn. Etter vur­ dalsåna ligger i Evje og Hornnes kommune og Bir­ dering fra Direktoratet for Naturforvaltning, er AE keland kommune i Aust-Agder. Hovlandsdalsåna er gitt unntak fra ny behandling i SP for alt. B. i dag berørt av reguleringer i de øvre deler av vass­ draget (Høvringsvatn og Vikstølvatn). Disse regule­ For begge de ovenfor nevnte alternativene ut­ ringene ble etablert i 1960 av AE og utnyttes bl.a. av nyttes de etablerte magasinene i Høvringsvatn og Hanefoss kraftverk i Tovdalsvassdraget. Vikstølvatn innenfor konsederte reguleringsgren­ Hovlandsdalsåna tilhører et sidevassdrag i Tov­ ser. dalsvassdraget som er vernet overfor Rjukanfossen Det er alt. B som kan gi størst kraftproduksjon etter verneplan 4. Den planlagte utbyggingen ligger og har best total økonomi. Det er dette alterantivet utenfor det nevnte verneområdet. som er AEs hovedalternativ. Ved delt utbygging et­ Gjennom arbeidet med Samlet Plan (SP) har fle­ ter alternativ B vil Lislevatn kraftverket isolert sett re kraftutbygginger i Tovdalsvassdraget blitt vur­ ha best økonomi (2,27 kr/kWh), mens Kjetevatn dert. Vi kommer nærmere inn på dette nedenfor. kraftverk vil ha en utbyggingspris på 2,81 kr/kWh. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 311 Nr. 41

Data for de to alternativene til AE: ALT. A ALT. B Lislevatn Kjetevatn Hoveddata enhet Hovland Sum Alt. B kraftverk kraftverk Brutto fallhøyde...... m 273 99 152,5 251,5 Driftsvannføring ...... m³/s 8,0 8,0 10,0 Effektinstallasjon...... MW 20 7 13 20 Årsproduksjon (30/60) ...... GWh 63,7 22,5 50,8 73,3 Investering ...... mill. kr 178,1 51,2 143,0 194,1 Utbyggingspris ...... kr/kWh 2,80 2,27 2,81 2,65

AE opplyser at kostnadsoverslaget baserer seg markedet og få den transportert til kommunen over på innhentede priser fra utstyrsleverandører av linjenettet. maskin- og elektrotekniske installasjoner samt erfa­ VKs utbyggingsplaner er satt opp i to alternativ: ringsmateriale fra andre prosjekter. For bygnings­ tekniske arbeider er det benyttet erfaringstall fra ut­ Alt 1. Hovland kraftstasjon byggingsprosjekter som er undersøkt i senere tid. Kraftverket er planlagt for å utnytte fallet i Hov­ Prisnivå er pr. januar 1995. landsdalsåna mellom magasin Vikstølvatn og Vågs­ AEs begrunnelse for søknader er bl.a. at de øn­ dalsfjorden, der antall brutto fallmeter er 276 m. VK sker å møte en stigende etterspørsel på kraftmarke­ planlegger å benytte fallrettighetene som de kon­ det gjennom en økonomisk forsvarlig økning av trollerer sammen med fallrettighetene som AE be- egen produksjonskapasitet. En utbygging vil dessu­ sitter. Den planlagte tilløpstunnelen vil ha sitt inntak ten gi en bedre utnyttelse av de reguleringene som i Vikstølvatn. Skuteåna, Mosbekken og Nygards­ AE tidligere har etablert i vassdraget. bekken er planlagt ført inn i tilløpstunnelen. Broke­ AE har utredet prosjektet siden februar 1996. vatn planlegges demmet opp og overført til Store Melding etter plan- og bygningsloven er ferdig utar­ Hovvatn. Totale utbyggingskostnader for dette al­ beidet. I søknaden om ekspropriasjon og erverv ternativet er kr 190 millioner (2,67 kr/kWh). opplyser AE at en søknad om regulering og utbyg­ ging vil kunne foreligge høsten 1997, og dersom en konsesjonstildeling om utbygging kommer sent på Alt. 2. Flateland kraftverk året 1988, vil en utbygging bli gjennomført i tids­ rommet 1999-2001. Det planlagte kraftverket vil utnytte fallet fra Kjetevatn til Vågdalsfjorden, der antall brutto fall- Vegusdal Kraftverk AS meter er ca. 153 m. VK vil benytte de fallrettighete­ ne som de kontrollerer. Tilløpstunnelen vil ha sitt VK er en gruppe private grunneiere i kommune­ inntak i Kjetevatn. For overføring av feltene Høvrin­ ne Evje og Hornnes og Birkeland. Grunneierne har gen, Vikstølvatn, Lislevatn og Skutevatn sprenges overdratt de nødvendige fallrettighetene for utbyg­ en tunnel fra nytt magasin Myklebostad. Mosbek­ gingen til VK. Fallrettighetene utgjør ca. 175 m og ken og Nygårdsbekken er planlagt ført inn på over­ ca. 6 791 naturhestekrefter. VK søker om konsesjon føringstunnelen. Brokevatn planlegges demmet etter industrikonsesjonsloven av 1917 for erverv av opp og overført til Store Hovvatn. Total utbyggings­ fallrettigheter i Hovlandsdalsåna fra Lislevatn og kostnad for dette alternativet er beregnet til kr 149 Vågsdalsfjorden, jf. vedlegg 1 i søknaden. millioner (2,98 kr/kWh). VKs målsetting er å foreta en utbygging av Hov­ VKs erfaring og kompetanse mht. utbygging av landsdalsåna for kraftproduksjon. Det er selskapets vassdrag er begrenset. Selskapet vil knytte til seg hensikt å legge forholdene til rette for et samarbeid nødvendig ekspertise. VK har engasjert Credit-Ser- eller en felles utbygging med AE. I følge VKs søk­ vice ASA og datterselskapet CS Fonds AS som er et nad har selskapet vært i kontakt med AE, men et autorisert fondsmeglerselskap, som rådgivere. Cre- konkret samarbeid har ikke vært diskutert. dit-Service ASA ble etablert i 1961, og eies i dag av VK sier videre i søknaden at gjennom liberalise­ ca. 100 aksjonærer. Credit-Service ASA har i 1990­ ringen av overføring og transport av kraft, er betyd­ årene tilrettelagt nyetablering og kapitalutvidelser i ningen av geografisk beliggenhet for kraftkilden re­ ca. 25 prosjekter/selskap. Samlet egenkapital som dusert. Det er derfor vanskelig for kommuner i dag er tilført disse prosjektene/selskapene ligger i stør­ å påberope seg nødvendigheten av å bygge ut vass­ relsesorden kr 500 millioner, med en spredning fra drag for å sikre lokal levering av kraft til kommu­ kr 2 millioner til kr 100 millioner pr. prosjekt/sel- nen. Hvis kommunen ikke har tilstrekkelig produk­ skap. I tillegg har Credit-Service ASA tilrettelagt lå­ sjon til å dekke eget forbruk, kan den kjøpe kraft i nekapital til prosjekter/selskaper tilsvarende stør­ 312 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41 relse. Credit-Service ASA vil som rådgiver for VK NVEs vurdering: være delaktig i utarbeidelse av strategi, utarbeidel­ Denne saken er uvanlig fordi det er to selskap se av søknader, forhandlinger, kontakt med myn­ som har planer om å utnytte den samme vannkraft­ digheter, utarbeidelse av søknader, forhandlinger, ressursen. Vi mener derfor at det er hensiktsmessig kontakt med myndigheter, utarbeidelse av finansie­ å avklare spørsmålet om ekspropriasjon og erverv ringsstruktur og innhenting av kapital m.m. av fallrettighetene før vi tar melding/søknad om ut­ I søknaden opplyser VK at de i dag ikke er kapi­ bygging og regulering opp til behandling. Vi vil vur­ talisert for å gjennomføre en utbygging av Hov­ dere de ulike utbyggingsalternativene med tanke på landsdalsåna. VK er klar over at det vil oppstå behov bl.a. miljøkonsekvensene når vi behandler den for betydelig kapital senere i prosessen, og det er nevnte meldingen/søknaden. lagt opp planer for innhenting av nødvendige mid­ VK er dannet av en gruppe private grunneiere i ler. kommunene Evje og Hornnes og Birkenes. VK sø­ VK opplyser videre at ved en eventuell konse­ ker om konsesjon etter industrikonsesjonsloven for sjon for erverv av fallrettighetene, vil neste fase erverv av fallrettigheter i Hovlandsdalsåna fra Lisle­ være innsendelse av forhåndsmelding og utarbei­ vatn til Vågsdalsfjorden, jf. søknadens vedlegg 1. delse av søknad om konsesjon for utbygging av VK har inngått en avtale med falleierne om over­ vassdraget. På dette stadiet vil det være nødvendig dragelse av vannfallene i Hovlandsdalsåna ned­ å leie inn nødvendig ekstern ekspertise for å foreta strøms Lislevatn. VK må imidlertid ha ervervskon­ mer detaljerte undersøkelser og beregninger. Re­ sesjon for å overta de foran nevnte fallene med full sultatet av undersøkelsene og beregningene vil bli rettsvirkning. VK har ikke hånd om vannfallet i vurdert før VK eventuelt sender inn søknad om kon­ Håtveitåna, mellom Vikstølvatn og Lislevatn, som sesjon for utbygging av vassdraget. inngår i det ene av VKs utbyggingsalternativer. VK Dersom VK får konsesjon for erverv av fallret­ søker ikke om ekspropriasjonstillatelse for fallene i tighetene vil de sende inn en melding til NVE. Når Håtveitåna, men de opplyser at de har til hensikt å meldingen foreligger vil selskapet gjennomføre en legge forholdene til rette for et samarbeid eller en grundigere analyse av prosjektet. Deretter vil VK ta felles utbygging med AE. endelig standpunkt til om de vil gå videre med ut­ VK har begrenset erfaring med vannkraftpro­ byggingsprosjektet. sjekter. De opplyser imidlertid at de vil knytte til seg den nødvendige ekspertisen. VK har lagt opp planer for innhenting av nødvendige midler både for utar­ Andres vurdering: beidelse av utbyggingssøknaden og til selve utbyg­ gingen. Slik vi forstår søknaden er det snakk om å Birkenes kommune anbefaler at VK gis konse­ gjennomføre en eller flere emisjoner for å tilføre sjon på de omsøkte fallrettighetene, herunder nød­ egenkapital, samt å innhente fremmedkapital ved å vendig ekspropriasjonstillatelse for fallet mellom oppta lån eller å utstede obligasjoner. VK har enga­ Vikstølvatn og Lislevatn. sjert et autorisert fondsmeglerselskap som har erfa­ Evje og Hornnes kommune uttaler at VK synes å ring med innhenting av kapital i størrelsesorden kr være et seriøst selskap med et gjennomtenkt finan­ 2-100 mill. sielt opplegg. Kommunen går inn for at VK gis kon­ AE er et produksjons- og distribusjonsselskap sesjon på erverv av fallrettighetene i Hovlandsdalså­ som eies 100 % av Arendal kommune. AE søker om na, og at fallrettighetene i Håtveitåna overdras fra ekspropriasjons- og ervervstillatelse for vannfall i AE til VK. Hovlandsdalsåna nedstrøms Lislevatn. Fra før eier Aust-Agder fylkeskommune tilrår at et offentlig AE fallet Vikstølvatn-Lislevatn i Håtveitåna som inn­ kraftverk i fylket står for en eventuell utbygging. går i selskapets utbyggingsplaner i området. AE har Fylkeskommunen mener at fylket er best tjent med tidligere etablert reguleringsmagasiner i Høvrings­ at Aust-Agder Kraftverk og AE fusjonerer til et sel­ vatn og Vikstølvatn. Utbyggingen vil gi en bedre ut­ skap. Fylkeskommunen sier videre at det bør åpnes nyttelse av disse magasinene. AE begrunner søkna­ for at VK, som representant for eierne av fallrettig­ den bl.a. med at de ønsker å møte en stigende etter­ hetene i Hovlandsdalsåna, får eierandel i det fusjo­ spørsel på kraftmarkedet gjennom en forsvarlig øk­ nerte selskapet i henhold til de verdier fallrettighe­ ning av egen produksjonskapasitet. tene representerer. AE var tidligst ute med sin søknad. Vi tar derfor Fylkesmannen i Aust-Agder uttaler at det synes først for oss AE når vi nedenfor gir vår vurdering/ naturlig å prioritere AE som utbygger for det om­ råd mht. om selskapene skal få slik tillatelse som de søkte prosjektet. Det vises også til at selskapet alle­ har søkt om. rede har etablert reguleringsmagasin som de plan­ Et sentralt spørsmål er om AE kan gis tillatelse lagte kraftverk skal utnytte og at utbyggingen vil gi til å ekspropriere fallene i Hovlandsdalsåna ned­ en betydelig bedre utnyttelse av tidligere inngrep strøms Lislevatn. I vassdragsloven § 148 står det og investeringer i vassdraget. bl.a. at når det trengs for å tilfredsstille en kommu­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 313 Nr. 41 nes eller et distrikts behov for elektrisk kraft til al­ Videre har AE som tidligere nevnt allerede regule­ minnelig fordeling, kan det gis tillatelse til å kreve ringer i vassdraget. vannfall avstått. Energiloven som trådde i kraft VK har begrenset erfaring med vannkraftutbyg­ 1. januar 1991, gir imidlertid forbrukerne anledning ging. Det er knyttet en viss usikkerhet til om VK vil til selv å velge den krafttilbyderen som gir det beste gjennomføre en utbygging. I den forbindelse viser tilbudet. Et kommunalt energiverk, som AE, har vi til at VK i søknaden nevner at de etter en eventuell dermed ikke enerett på å selge kraft til lokale for­ ervervskonsesjon og godkjent forhåndsmelding vil brukere. vurdere om de vil gå videre med prosjektet. Ved en Etter at energiloven trådde i kraft, skal det mye konsesjonstildeling etter industrikonsesjonsloven, til før man kan si at ekspropriasjon av vannfall for å vil det være et krav om at utbygging av vannfallet øke produksjonskapasiteten er nødvendig for å dek­ skal påbegynnes innen en frist av ikke over 5 år, jf. ke behovet for alminnelig forsyning i et distrikt. I industrikonsesjonsloven § 2. praksis har imidlertid ekspropriasjonshjemmelen AE har reguleringsanlegg og reguleringskonse­ blitt benyttet selv om dette kravet ikke har vært opp­ sjon fra Vikstølvatn og Høvringsvatn. Dersom VK fylt. I og med at oppdekkingsplikten har opphørt, skulle få ervervs- og utbyggingskonsesjon må det har man sett bort fra kravet om behov for alminnelig fortrinnsvis dannes en brukseierforening i vassdra­ forsyning lokalt, så lenge det har vært behov/etter- get, som reguleringskonsesjonene overføres til. VK spørsel for ytterligere produksjon. må i alle tilfelle benytte de nevnte reguleringene, og På bakgrunn av det ovenfor nevnte mener vi AE delta ved å dekke sin del av anleggs- og driftskost­ oppfyller de formelle vilkårene for ekspropriasjon nadene for reguleringene, jf. vassdragsregulerings­ etter vassdragslovens § 148. lovens § 9. Fordelene ved en ekspropriasjon og utbygging Det er vanskelig å skille de to selskapene fra av vannfallene nedstrøms Lislevatn er bl.a. at en ut­ hverandre mht. utbyggingsplaner og ressursutnyt­ bygging vil gi betydelig bedre utnyttelse av de regu­ telse på bakgrunn av beskrivelsene av utbyggingsal­ leringsmagasin som AE tidligere har etablert i Høv­ ternativene i søknadene. På bakgrunn av det oven- ringsvatn og Vikstølvatn. AE vurderer utbyggings­ for nevnte mener vi imidlertid at AE har forutset­ prosjektet som bedriftsøkonomisk lønnsomt. ning for en mest effektivt samlet utnytting av vann­ Ulempene for grunneierne nedstrøms Lislevatn kraftressursene i Hovlandsdalsåna av de to søkerne. dersom AE får ekspropriere og bygge ut dette fallet Videre anser vi på nåværende tidspunkt fordelene er bl.a. at grunneierne representert ved VK ikke får ved at AE får ekspropriere de omsøkte vannfallene bygge ut disse fallene. med sikte på å øke sin egen produksjonskapasitet En kan ikke se bort fra at en lokal utbygger vil og dermed bedrer tilbudet av elektrisk kraft til al­ velge en del løsninger som er gunstigere for grunn­ minnelig forsyning i distriktet og i landet for øvrig, eierne og lokalsamfunnet enn de løsningene som en som større enn ulempene ved tiltaket. utbygger utenfra vil velge. Konsesjonsbehandling Vi mener derfor at AE bør få ekspropriasjons- og og vilkårene for en eventuell seinere regulerings­ ervervstillatelse for de omsøkte vannfallene. konsesjon vil imidlertid legge rammene for hvordan Dette vil medføre at VK/grunneiernes rettighe­ et vannkraftanlegg skal anlegges og drives. Disse ter til vannfallene blir ekspropriert, og at VK må få vilkårene vil være uavhengig av om en eventuell ut­ avslag på sin søknad om ervervstillatelse. Nedenfor bygger kommer fra lokalsamfunnet eller utenfra. vil vi imidlertid i en subsidiær drøftelse behandle AEs hovedalternativ (B) gir størst kraftproduk­ søknaden til VK i tilfelle AE ikke får ekspropria­ sjon (73,3 GWh over året) og har best total økonomi sjons- og ervervstillatelse. (2,65 kr/kWh). Ved delt utbygging etter alternativ Dersom VK får ervervstillatelse, kan resultatet B vil Lislevatn kraftverk isolert sett ha best økonomi bli en delt utbygging ved at AE bygger ut fallet mel­ (2,27 kr/kWh), mens Kjetevatn kraftverk vil ha en lom Vikstølvatn og Lislevatn og VK bygger ut fallet utbyggingspris på 2,81 kr/kWh. Alternativ A har en nedstrøms Lislevatn. En utbyggingstillatelse kan årsproduksjon på 63,7 GWh og en utbyggingspris imidlertid bli gitt for et utbyggingsalternativ som på 2,80 kr/kWh. gjøre det nødvendig med et samarbeid mellom de to VKs alternativ 1 gir en midlere totalproduksjon selskapene. på 71,2 GWh/år og en utbyggingskostnad på 2,67 På bakgrunn av det ovenfor nevnte går det imid­ kr/kWh. Alternativ 2 gir en midlere totalproduksjon lertid frem at det er en viss usikkerhet om VK vil på 50 GWh/år og en utbyggingskostnad på 2,98 kr/ gjennomføre en utbygging av Hovlandsdalsåna selv kWh. om de får ervervstillatelse til vannfallene. Det vil AE, som er eid av Arendal kommune, har en viss imidlertid være et krav om utbygging av vannfallet erfaring med vannkraft både når det gjelder byg­ dersom ervervstillatelse blir gitt forutsatt at det gis ging og drift. Vi ser bl.a. derfor ikke noen risiko av konsesjon for utbyggingen. Videre er de planene for betydning for at AE ikke skal klare å gjennomføre finansiering som VK har lagt fram for oss lite kon­ en eventuell vannkraftutbygging i Hovlandsdalsåna. krete. Søknaden virker imidlertid ellers å være gjen­ 314 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41 nomarbeidet og oversiktlig. Ut fra den usikkerheten Konsesjonsavgift, post 2 som vi mener er knyttet til om VK vil eller kan gjen­ NVE foreslår at avgiftene settes til det som for ti- nomføre en vannkraftutbygging, mener vi under en den er vanlig for ervervskonsesjoner, kr 6,- pr. viss tvil at VK ikke bør få ervervstillatelse for de om­ nat.hk. til staten og kr 18,- pr. nat.hk. til kommu- søkte vannfallene i Hovlandsdalsåna. NVE anbefa­ nen(e). Konsesjonsavgifter for fall tildeles kommu­ ler på bakgrunn av det overfor nevnte at VK ikke gis nene hvor de ervervede fallene ligger. ervervskonsesjon for de omsøkte vannfallene. Selv om resultatet skulle bli at verken AE eller Utkast til vilkår for tillatelse for Arendal Energiverk AS til VK får tillatelse til erverv, kan staten gjøre forkjøps­ å erverve fallrettigheter i Hovlandsdalsåna mellom retten gjeldende innen et år fra NVE mottok søkna­ Lislevatn og Vågsdalsfjorden den. Da NVE mottok søknaden fra AE den 22. janu­ ar 1997, antar vi at staten har frist på seg til 22. janu­ 1 ar 1998 til å gjøre forkjøpsretten gjeldende. Dersom staten frafaller sin forkjøpsrett, gis fylkeskommu­ (Konsesjonstid) nen adgang til å gjøre forkjøpsretten gjeldende. Konsesjon gis på ubegrenset tid. NVE ser ingen grunn for at staten skal gjøre for­ Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ kjøpsretten sin gjeldende, jf. industrikonsesjonslo­ nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ ven § 6. Aust-Agder fylkeskommune har i denne hø­ dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ ringen blitt forberedt på at spørsmålet om forkjøps­ sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ rett kan komme senere. Fylkeskommunen har hittil retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse­ ikke gitt noen endelig vurdering av dette spørsmå­ sjonslovens § 5a, 1. ledd. let. Konsesjonen kan ikke overdras. Dersom både AE og VK skulle få avslag på er­ Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ vervssøknadene sine og Aust-Agder fylkeskommu­ dighetenes samtykke. ne benytter forkjøpsretten sin, kan resultatet bli en delt utbygging mellom AE og fylkeskommunen. En utbyggingstillatelse kan også for dette alternativet 2 bli gitt for en utbyggingsplan som gjør det nødven­ (Konsesjonsavgifter) dig med et samarbeid. Det har en tid pågått en prosess for å slå Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til sta­ sammen AE og Aust-Agder Kraftverk. Dersom man ten på kr 6,- pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom­ aktivt ønsker å påvirke den prosessen kan et even­ snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall tuelt avslag på AEs søknad være et virkemiddel for etter den foretatte utbygging kan frembringe med å påskynde en slik prosess. den påregnelige vannføring år om annet og en årlig Konsesjonsmyndigheten vil avgjøre spørsmålet avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som om utbygging/ikke utbygging, eventuelt hvilke ut­ Kongen bestemmer på kr 18,- pr. nat.hk., beregnet byggingsalternativ som skal velges, først etter be- på samme måte. handling av en utbyggingssøknad. Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- stemmer. Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert Konklusjon: som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er NVE anbefaler at staten ikke gjør forkjøpsretten tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ sin gjeldende for de ovenfor nevnte vannfallene. ven kap. 7. NVE anbefaler at Arendal Energiverk AS gis til­ Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold latelse til å ekspropriere og erverve vannfall i Hov­ av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved landsdalsåna nedstrøms Lislevatn som omsøkt. Vårt forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. forslag til vilkår fremgår av vedlegg nr. 1. Vedtektene for bruk av konsesjonsavgiftene NVE anbefaler at Vegusdal Kraftverk AS får av­ skal være undergitt godkjennelse av fylkesmannen. slag på sin søknad om erverv av omsøkte vannfall. Kommentarer til vilkårene: 3 Konsesjonstid, post 1 (Kontroll med betaling av avgift mv.) Konsesjonstiden foreslås gitt på ubegrenset tid. Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter Dersom departementet skulle komme fram til at etter post 2 og kontroll med vannforbruket samt an­ Vegusdal Kraftverk AS bør få konsesjon, må konse­ gående avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med bin­ sjonstiden begrenses til 60 år da dette selskapet be­ dende virkning for hvert enkelt tilfelle, fastsettes av står av private deltakere. Olje- og energidepartementet. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 315 Nr. 41

4 Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ (Byggefrister mv.) rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke denne post. over 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig en ytterligere frist av 5 år. Under særlige omstendig­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen heter kan fristene forlenges av Kongen. må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende I fristene medregnes ikke den tid som på grunn anlegg eller del av anlegg er satt i drift. av særlige forhold (vis major), streik etter lockout Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ 1 000,- pr. dag. dre uten NVEs samtykke. 5 (Erstatning til etterlatte) 8 Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene (Fornminner mv.) omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan Konsesjonæren skal i god tid på forhånd under­ konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Ol­ søke om faste fornminner som er fredet i henhold til je- og energidepartementet pålegges å sikre eventu­ lov av 9. juni 1978 nr. 50, eller andre kulturhistoris­ elle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. ke lokaliteter blir berørt, og i tilfelle straks gi mel­ ding om dette til vedkommende museum og/eller 6 Riksantikvaren. Viser det seg først mens arbeidet er (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) i gang at det kan virke inn på fornminne som ikke Konsesjonæren plikter å påse av han selv, hans har vært kjent, skal melding sendes med en gang og kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ arbeidet stanses. det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller 9 historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ (Ferdsel mv.) turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ underrettes. likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ 7 leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ tilsyn mv.) sjonærens bekostning. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg­ og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min­ som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ dre Olje- og energidepartementet treffer annen be­ ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. stemmelse. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut­ 10 bygging. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ driftsmessig stand. se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og logiske observasjoner som i det offentliges interes­ vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ ser finnes påkrevet og stille det innvunne materiale logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir til disposisjon for det offentlige. best mulig. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ planene for anleggsveger, massetak og plassering tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ av overskuddsmasser. ne er utført. 316 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

11 energidepartementet til kontroll med overholdelsen (Konsesjonskraft) av de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl­ av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ keskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % settes av Olje- og energidepartementet. av den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfal­ Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ let etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig ne 2, 4, 11 og 12 kan medføre at konsesjonen trek­ vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av­ kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i in­ gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn­ dustrikonsesjonsloven § 26. lag i kommunens behov til den alminnelige elektri­ For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ sitetsforsyning. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil ledd. kr 100 000,- per dag til forholdet er brakt i orden, el­ Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ ler inntil kr 500 000,- for hver overtredelse. Pålegg dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- og gi. energidepartementet kan justere beløpene hvert 5. Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg år. for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og 13 brukstid ned til 5 000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres (Tinglysing) ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser het. Kostnadene ved omforming og overføring av hvor anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens §2. apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak III Innkomne uttalelser til NVEs innstilling varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ Evje og Hornnes kommune har i brev av skes benyttet og brukstidens fordeling over året. 11.06.1998 følgende merknader til NVEs innstilling: Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan “Bakgrunn skje med 2 års varsel. – Både Arendal Energiverk AS (AE) og Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ Vegusdal Kraftverk AS (VK) har søkt om ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år ekspropriasjons- og ervervstillatelse for av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ vannfall i Hovlandsåna. snittlig selvkost for et representativt antall vann­ – AE har tidligere ervervet fallrettighetene i kraftverk i hele landet. Håtveitåna (beregnet til 100 fallmeter og ca. Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er 3 050 naturhestekrefter) som inngår i utbyg­ betinget i denne post uten at vis major, streik eller gingsplanen. lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ – VK har ved overdragelse gjennom frivillige og energidepartementets bestemmelse å betale til avtaler ervervet fallrettighetene i Hovlandså­ na (beregnet til 175 fallmeter og ca. 6 791 na­ statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ turhestekrefter). lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som – VK eier med dette ca. 2/3 av fallrettighetene hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, i det omsøkte utbyggingsprosjektet, som er med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ framlagt med to alternativ og berører kom­ rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ munene Evje og Hornnes og Birkenes. stemmelse å overta driften av kraftverket for eier­ – Kommunene, fylkeskommunen og fylkes­ nes regning og risiko, dersom dette blir nødvendig mannen har tidligere uttalt seg til NVE mht. for å levere den betingede kraften. ekspropriasjons- og ervervstillatelse. Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan – Det er nå gitt anledning til å uttale seg til Ol­ tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. je- og energidepartementet angående NVEs tilrådning i saken. 12 Evje og Hornnes kommune ga følgende uttalel­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) se, K-sak 64/97: Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ 1. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og verv av fallrettigheter i Hovlandsåna. Fallret­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 317 Nr. 41

tigheter i Hovlandsåna overdras fra Arendal lingsprogram for virksomhet i de forskjellige Energiverk AS til Vegusdal Kraftverk AS for sektorer innen fylket. Å referere til en del av pla­ samlet utbygging av samtlige fallrettigheter nen, tatt ut av en større sammenheng, danner et under Vegusdal Kraftverk AS (alt. 1) ved fri­ ufullstendig og uriktig bilde av planen og pla­ villig salg av rettigheter eller ev. ekspropria­ nens hensikter. sjon. Når dette allerede er gjort, er det viktig å 2. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ også vise til andre deler av fylkesplanen, og sær­ verv av fallrettigheter i Hovlandsåna og går lig til den delen av planen som omtaler "Levende inn for samlet utbygging (alt. 1/alt. A) lokalsamfunn" hvor det står følgende (s. 52): sammen med Arendal Energiverk AS, som "Det er et nasjonalt mål å bevare hovedtrekkene gis konsesjon på erverv av fallrettigheter i i bosettingsmønsteret og sikre levevilkårene i Håtveitåna. alle deler av landet … Bosettingsmønsteret må 3. Vegusdal Kraftverk AS gis konsesjon på er­ innrettes slik at det kan gi en effektiv, men bæ­ verv av fallrettigheter i Hovlandsåna for ut­ rekraftig utnyttelse av ressursgrunnlaget. Jord­ bygging av sitt framlagte alt. 2. Arendal og skogbruksnæringene er viktige for å opprett­ Energiverk AS gis konsesjon på utbygging holde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret i de av fallrettigheter i Håtveitåna for utbygging minst befolkede områdene i fylket. Primærnæ­ av denne delen av sitt framlagte alt. B. Evje ringene er ofte grunnlaget for å få etablert an­ og Hornnes kommune vil av miljømessige nen næringsvirksomhet i distriktene og dermed grunner gå imot utbygging av alt. 2/alt. B kunne opprettholde levende lokalsamfunn." ved en framtidig uttalelse til søknad om ut­ bygging i hht. lov om vassdragsregulering. Ved å gå inn for en samlet utbygging av I sin tidligere behandling av saken la Evje og alle fallrettigheter med kraftverk i Vegusdal, Hornnes kommune bl.a. følgende til grunn ved sin bør Evje og Hornnes kommune inngå avtale uttalelse: med Birkenes kommune om rettvis forde­ ling av skattegrunnlaget i hht. skattelovens – utbygging av lokale grunneiere kommer dis­ § 19. triktet til gode, både med hensyn til lokale 4. Evje- og Hornnes kommunestyre forutsetter inntekter og lokalt miljø. at det utarbeides konsekvensanalyse for alle – attåtinntekt for lokale bruk (grunneiere) alternativer. styrker det lokale næringslivet og opprett­ holder bosettingen i distriktet. Andre uttalelser Dette er også direkte i tråd med fylkesplanens Birkenes kommune har i kommunestyrevedtak målsetning. 22.05.97 anbefalt at Vegusdal Kraftverk AS gis Kommunen viser også til Strategisk Næ­ konsesjon på omsøkte fallrettigheter, herunder ringsplan for Aust-Agder 1999-2002, hvor det er nødvendige ekspropriasjonstillatelse for fallet et mål å legge til rette for levedyktige lokalsam­ Vikstølvatn/Lislevatn (Håtveitåna). funn, - til Strategisk Næringsplan for Setesdal Aust-Agder fylkeskommune har i fylkesting­ (1994-1996) hvor det står at "Setesdalsregionen vedtak 17.06.97 anbefalt at de offentlige kraft­ skal være et attraktivt sted å bo og drive næ­ verk i fylket forestår utbyggingen, og anbefaler ringsvirksomhet, hvor innbyggerne har tro på videre en fusjon av AE og Aust-Agder Kraftverk seg selv og framtida". (AAK). Fylkeskommunen mener videre at det I St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts­ bør åpnes for at VK får en eierandel i det fusjo­ og regionalpolitikken, er det også en del av mål­ nerte selskapet. Fylkeskommunen har opprett­ settingen å opprettholde bosettingsmønsteret holdt sin rett til forkjøp. ved å utvikle et stabilt og allsidig næringsliv i Fylkesmannen i Aust-Agder har i brev av distriktene. 03.06.97 uttalt seg om fylkets og samfunnets in- teresser i kraftproduksjonen, og anbefaler å pri­ Både regionale planer og rikspolitiske ret­ oritere AE som utbygger av prosjektet pga. en ningslinjer har altså som mål å fremme nærings­ ønsket sammenslåing av AE med AAK til en liv og bosetting i distriktene. Fylkesmannens ar­ kraftprodusent. Det vises til fylkesplanen 1996­ gumentasjon synes ikke å være i samsvar med 99 om mål for organisert energiforsyning og de føringer som det her legges opp til mht. dis­ sammenslåing. Fylkesmannen viser også til at triktsutbygging. Det vises til at energiforsyning det er uheldig å dele opp kraftmarkedet med fle­ er en sentral/basal del av denne næringsutvik­ re produsenter, både av hensyn til fylkesplanen lingen. og samfunnet for øvrig. 2. Fylkeskraft og fritt marked Kommunens merknader til uttalelsene: Det er videre en uriktig påstand av Fylkesman­ 1. Regionale planer og rikspolitiske retningslinjer nen å fremstille AE og AAK som "fylkets to desi­ Fylkesmannen henviser til et mål i fylkesplanen dert største kraftprodusenter". Det er synlig­ 1996-1999. Fylkesplanen er et samordnet hand­ gjort i innkomne uttalelser at AEs andel av pro­ 318 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

duksjonen utgjør 5,5 % av det totale, og at AAKs A. Ekspropriasjonshjemmel andel utgjør 19,8 %. Samlet vil de få en andel på 25,3 %. Selv dette utgjør en mindre andel enn NVE har i innstillingen vist til at ekspropriasjon Vestfold Kraft, som i dag har en produksjonsan­ av vannfall for å øke produksjonskapasiteten for å del på 29,6 %. dekke behovet for alminnelig forsyning i distrikt, Med hensyn til målet om å oppnå en slik "fyl­ ikke lengre er aktuell på grunn av den nye energilo­ keskraftprodusent" vises det til at det i dag er et ven. Allikevel mener NVE at AE oppfyller de formel­ fritt marked hvor det selges kraft på tvers av fyl­ le vilkårene for ekspropriasjon etter vassdragslo­ kesgrenser, gjennom Forbrukersamvirket, Sta­ vens § 148. Med dette fortolker NVE loven slik at toil osv. Det vises for øvrig til at AAK nylig har det er hjemmel for ekspropriasjon så lenge det er be- inngått i en leveringsavtale gjennom "Inter­ hov for ytterligere produksjon. kraft", sammen med Skiensfjord Kommunal Kraftselskap (SKK), Kristiansand Energiverk (KEV), Vest-Agder Energiverk (VAE) og Vest- fold Kraft (VK). En kan stille spørsmål om hvor­ Kommunens merknad: for AE ikke også har gått inn i denne avtalen, Det vises til advokat Kåre Ødegaards videre ut­ hvis en fusjon med AAK er nær forstående. redning av dette i brev til Olje- og energideparte­ En ser heller ikke at det kan være riktig å mentet datert 13.05.98, som følger: "Produksjonen forsøke å "tvinge" AE og AAk inn i en f.t. tilsyne­ skal betjene et fritt kraftmarked og ikke en lokal be­ latende uønsket sammenslåing. Dette ville i så folkning. AEs interesser er derfor rent kommersiel­ tilfelle være like uriktig som NVEs forslag om å tvinge Vegusdal Kraftverk til å oppgi sine fallret­ le, på samme måte som VKs og grunneiernes inter­ tigheter (ved frivillig erverv) til fordel for Aren­ esse er av forretningsmessig karakter. Her er inter- dal Energiverk. En ser heller ikke hvorfor for­ essene likeverdige, og da er tvangsinngrep i favør slaget om et ev. samarbeid mellom AE og VK av den ene part i interessekonflikten avskåret etter ikke kan behandles på samme basis som andre § 2 i oreigingsloven. I flg. § 2, 2 kan ikke et ekspro­ kraftprodusenter i fylket. priasjonsvedtak treffes uten at inngrepet "tvillaust Det synes som om sentrale uttalelser og er til meir gagn enn skade". Ødegaard konkluderer vedtak motarbeider hovedmålsettingen i den slik: nasjonale kraftpolitikken om et fritt marked. Heller ikke er det i sentrale uttalelser gitt omtan­ 1. Vassdragsloven hjemler ikke adgang til å med- ke for at byer og urbane strøk på sikt vil være dårlig tjent med fraflytting fra distriktene og for- dele AE ekspropriasjonstillatelse i dette tilfellet. fall av naturressursene, som vil bli resultatet av 2. Når det her ikke er adgang til å meddele ekspro­ en vedvarende sentraliseringspolitikk. priasjonstillatelse til AE, og staten og fylkes­ I ettertid har Aust-Agder fylkeskommune kommunen har frafalt sine forkjøpsretter, kan behandlet spørsmålet om forkjøpsrett, og har jeg ikke se at det foreligger noe argument som fattet følgende vedtak, datert 28.04.98: "Fylkes­ kan tilsi at VK ikke skal meddels ervervstillatel­ kommunen vil ikke benytte seg av sin forkjøps­ se på fallrettighetene. rett ved erverv av vannfall i Hovlandsåna. " Vedtaket ble gjort i medhold av fylkesråd­ mannens innstilling, hvor det bl.a. ble satt fram B. Vilkår og miljømessige hensyn følgende konklusjon: Det skjer raske og omfattende endringer i NVE har i sin innstilling uttalt at kommunene er organiseringen av kraftproduksjonen i Norge, naturlig opptatt av at det blir tatt miljømessige hen­ og med et fritt energimarked er det ikke sikkert syn under utbyggingen og reguleringen, og har vi­ at kraftproduksjonen i fremtiden bør være en dere uttalt at da det er NVE som setter vilkår om virksomhet under offentlig eierskap. Det anbe­ dette, skulle dette gjøre det likt for alle utbyggere. fales ikke at Aust-Agder fylkeskommune benyt­ ter sin forkjøpsrett i vannfall i Hovlandsåna. (Skriv fra advokat Ødegaard, datert 13.05.98). Kommunens merknad: Kommunen ser det som nødvendig å vise til at NVEs innstilling nåværende konsesjonær ikke har overholdt tidlige­ I sin innstilling til Olje- og energidepartementet re konsesjonsbetingelser, og at både fylkesmannen konkluderer NVE med å anbefale at Arendal Ener­ og NVE er gjort kjent med dette. Grunneiere, som giverk gis tillatelse til ekspropriasjon og erverv som har klagd på tilstanden i vassdraget i flere år uten re­ omsøkt, og at Vegusdal Kraftverk AS får avslag på aksjoner fra konsesjonærens side, henvendte seg i sin søknad. 1997 til kommunen, som tok kontakt med NVE og fylkesmannen om saken. Påfølgende diverse møter i kommunen og befaringer i vassdraget har NVE gitt pålegg om mudring-, manøvrering- og sikrings­ tiltak. Disse skal være utført innen utgangen av Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 319 Nr. 41

1998. Uten innblanding fra kommunen og spesielle ternativet medfører mindre miljøvennlige løsnin­ pålegg fra NVE, ville trolig ingen av disse tiltakene ger. Dette er allikevel framsatt som AEs hovedalter­ ha blitt igangsatt. nativ som det mest bedriftsøkonomisk lønnsomme. I forbindelse med de føringer som foreligger i Ved en ev. delt konsesjon på erverv av fallrettighe­ NVEs innstilling og kommunens høringsuttalelse til ter (AE/VK), er det enda større muligheter for at Olje- og energidepartementet, har grunneierne lagt det er dette alternativet som blir det endelige. Ut i fram for kommunen de skriv med krav som har blitt fra det synspunkt at lokal utbygger (VK) vil ta større lagt fram for konsesjonæren i hht. vesentlig mislig­ hensyn til naturmiljø i lokale omgivelser, synes holdelse av konsesjonsbetingelsene fra 1969 og kommunen å måtte kunne godta en slik løsning til fram til i dag. Samtlige skriv følger saken i uttrykt fordel for at grunneiere skal kunne livnære seg av vedlegg. Det foreslås at disse oversendes Olje- og egne ressurser. energidepartementet sammen med høringsuttalel­ Mht. uttalelsene om at AE allerede har etablert se. Skrivene viser den holdningen nåværende kon­ reguleringsmagasin og investeringer i vassdraget, sesjonær har utøvd i vassdraget, både overfor vises det til adv. Ødegaards skriv med redegjørelse grunneierne og kommunene. Det finnes i tillegg en om utbyggers plikt til å tre inn i eller betale for regu­ god del billedmateriale som bekrefter situasjonen. lert vannføring. Punktet om at AE vil være i bedre Det er fra grunneiernes side ønskelig å gjøre de­ stand til å utnytte disse er derfor ikke et holdbart ar­ partementet oppmerksom på disse forholdene, da gument. de frykter at de samme problemene vil gjenta seg Det fremmes følgende forslag til hvis den samme konsesjonær eventuelt får konse­ sjon på videre utbygging i vassdraget. VEDTAK: Erfaringer med nåværende konsesjonær i vass­ draget er naturlig nok en av de mange grunner til at I tråd med regionale planer, rikspolitiske ret­ grunneiere ønsker å forestå en videre utbygging i ningslinjer og gjeldende lovverk, mener kommunen vassdraget, og at kommunen støtter dette. at Vegusdal Kraftverk må gis konsesjon på erverv av Erfaringer med andre konsesjonærer i kommu- egne fallrettigheter for utbygging av kraftverk, ev. i nen/distriktet er også at krav og vilkår satt fram i samarbeid med et annet kraftverk i fylket. konsesjonsbetingelsene ikke alltid overholdes. For­ Evje og Hornnes kommune opprettholder i ho­ nyelser av gamle konsesjoner blir utsatt til fordel av vedsak sin tidligere uttalelse i saken, men vil frafalle behandling av nye søknader, og grunneier/kommu- punktet om å gå i mot utbygging av alt. 2 (alt. B) nen blir prisgitt foreldete betingelser med dårlig til­ hvis delt utbygging er avgjørende for at konsesjon passede vilkår i hht. nåværende situasjon og tilstand på erverv av egne rettigheter blir gitt til Vegusdal i vassdraget. Det vises eksempelvis til søknad om Kraftverk. fornyet konsesjon i Otra (021.Z). Søknaden skulle Aust-Agder fylkeskommune har i brev av ha vært behandlet for flere år siden, men har blitt ut­ 22.06.1998 følgende bemerkninger til NVEs innstil­ satt gjentatte ganger til fordel for nye søknader. ling: NVEs vurdering om at vilkårene for en regule­ ringskonsesjon legger rammene for dette uavhen­ "Fylkestinget i Aust-Agder behandlet saken i møte den 17. juni 1998. gig av om utbygger kommer fra lokalsamfunnet el­ Det ble gjort slikt vedtak: ler utenfra, er derfor ikke overbevisende for kom­ munen. En lokal utbygger derimot, vil velge løsnin­ 1. Fylkestinget viser til sitt vedtak i sak 45/97 ger som er gunstigere for lokalsamfunnet, og det vil og vil uttale at Arendal Energiverk AS er det være lettere å komme til enighet ang. uforutsette til- av de to selskaper som har best forutsetnin­ stander som ev. måtte oppstå. ger for å forestå en utbygging i vassdraget. 2. Dersom Arendal Energiverk AS får erverve de omsøkte fallrettighetene i Hovlandsdals­ C. Beredskap åna bør Vegusdal Kraftverk AS, dersom de ønsker det, få en eierandel i selskapet som Lokal kraftutbygging er også av stor betydning tilsvarer de verdier fallrettighetene repre­ for kommunene og lokalsamfunnet med tanke på lo- senterer. kale beredskapshensyn. Dette er ikke satt fram i 3. Det er viktig at en konsesjonær etterkom­ NVEs vurderinger eller sentrale uttalelser, men bør mer de konsesjonsvilkår som blir satt og det veie tungt i avgjørelsen om konsesjon og erverv. henstilles til NVE å gjennomføre tilstrekke­ lig tilsyn når misligheter blir påklagd."

Ved brev av 17.12.2002 til Olje- og energidepar­ D. Alternative utbygginger tementet trekker Agder Energi Produksjon AS sin Kommunen har tidligere uttalt at den vil gå i mot søknad om ekspropriasjons- og ervervstillatelse for utbygging av alt. B/alt. 2 i meldingen, fordi dette al- vannfall i Hovlandsdalsåna tilbake: 320 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41

"Arendal Energiverk AS sendte denne søkna­ sekvensene av dette ønsket er at det nå er en sø­ den om ekspropriasjons- og ervervstillatelse til ker til erverv av vannfallet i Hovlandsåna. NVE datert 10.01.1997. I mars samme år søkte Vegusdal Kraftverk, jf. søknad av 5. mars Vegusdal Kraftverk AS ervervskonsesjon på de 1997. samme rettighetene. Innstillingen fra NVE fore­ Vegusdal Kraftverk AS ønsker å vise til de lå 19.01.1998 og er til behandling i Olje- og ener­ positive signaler som er gitt fra Evje og Hornnes gidepartementet. og Birkenes kommuner som uttalelser på vår Arendal Energiverk AS er i ettertid via Aust- søknad om ervervstillatelse for vannfall i Hov­ Agder Energi, blitt en del av Agder Energi AS. landsåna. Det er Agder Energi Produksjon AS som har ei­ Vi tar i vår videre planlegging hensyn til ved­ erskapet til samtlige konsesjoner og saksbe­ tak i Aust-Agder fylkesting den 17. juni 1997: handlingen av disse og eventuelt nye konsesjo­ "Fylkestinget legger vekt på at det foretas en ner. samordnet utbygging av Hovlandsvassdraget. Agder Energi Produksjon AS har i ca. 1-2 år Det forutsettes at det i størst mulig grad tas hen­ ført samtaler/forhandlinger ved Vegusdal Kraft­ syn til miljøforhold." verk AS i et forsøk på et frivillig samarbeid om utbyggingsinteressene slik at myndighetene kunne forholde seg til en utbygger. Dette har vi Vegusdal Kraftverk AS har i løpet av de siste ikke nådd fram med. Agder Energi Produksjon årene arbeidet aktivt sammen med Agder Energi AS kan ikke imøtekomme Vegusdal Kraftverks Produksjon AS med innspill til pågående arbeid forventning til verdien av det arbeid som er ut­ "Supplering av Verneplan IV for vassdrag". Dette ført av Vegusdal Kraftverk AS. har ført til at våre felles anførsler om Uldalsvassdra­ Ut fra en totalvurdering trekker herved Ag- get har blitt akseptert. Hovlandsåna blir ikke fore­ der Energi Produksjon AS søknaden om ekspro­ slått vernet i forhold til supplering av verneplan IV priasjons- og ervervstillatelse for vannfall i Hov­ for vassdrag. landsdalsåna tilbake. Konsesjonssøknaden er Vegusdal Kraftverk AS ser som en konsekvens av datert 20. januar 1997 og søker var på dette tids­ punktet Arendal Energiverk AS. dette at en i langt større grad må vise miljømessige Vi håper på denne måten at Vegusdal Kraft­ hensyn på hvilket utbyggingsalternativ en velger, samt verk AS kan komme videre med sine planer. at en utnytter energien i vassdraget best mulig. Skulle ikke eventuelle konsesjoner bli benyttet Det har i 2001 og 2002 pågått møter mellom av Vegusdal Kraftverk AS, vil Agder Energi Pro­ Vegusdal Kraftverk AS og Agder Energi Produk­ duksjon AS vurdere å fremme en konsesjons­ sjon AS, for å forsøke å finne fram til en løsning som søknad etter en periode (5-10 år) avhengig av resulterer i at en kraftutbygger søker om konsesjon prisutviklingen i kraftmarkedet." på disse fallrettighetene.

Ved brev av 06.01.2003 til Olje- og energidepar­ tementet har Vegusdal Kraftverk AS følgende inn- Hovedløsningene i denne prosess var: spill: 1. Begge parter trekker sin respektive konsesjons­ søknader tilbake fra Olje- og energidepartemen­ "Vi viser til brev fra Agder Energi Produksjon tet og rettighetene tilbakeføres til grunneierne AS datert 17.12.2002 til Olje- og energideparte­ eller beholdes "kontrollerende" av Vegusdal mentet. Kraftverk. I dette brevet tilkjennegis at AE Produksjon 2. Agder Energi Produksjon trekker sin konse­ AS trekker sin ekspropriasjons- og ervervstilla­ sjonssøknad og overlater til Vegusdal Kraftverk telse for vannfall i Hovlandsåna tilbake. å kjøpe rettighetene samt og utvikle prosjektet Vegusdal Kraftverk AS er berett til å videre­ etter mottatt ervervskonsesjon. føre sine planer om en totalutnyttelse av vann­ 3. Vegusdal Kraftverk trekker sin konsesjonssøk­ kraftpotensialet i vassdraget. nad og overlater til Agder Energi Produksjon å Vegusdal Kraftverk AS håper på en hurtig kjøpe rettighetene samt utvikle prosjektet etter avgjørelse omkring dette i departementet slik at mottatt ervervskonsesjon. en kan intensivere de neste faser i prosjektet. 4. Begge parter opprettholder sine respektive kon­ Vegusdal Kraftverk AS viser til det ønske sesjonssøknader og avventer Olje- og energide­ som angis fra Agder Energi Produksjon AS i partementets avgjørelse om hvem som får kon­ brev av 17.12. om et oppriktig ønske om at sesjon og kan utvikle prosjektet. Vegusdal Kraftverk AS kan komme videre med sine planer om utnyttelse av vannressursene i vassdraget. Som Olje- og energidepartementet nå er gjort Vegusdal Kraftverk AS vil peke på at Olje- og kjent med er det full enighet mellom selskapene at energidepartementets tidligere anførsler om et det nå er en ansøker til departementet vedrørende ønske om at de to søkerne blir enig i et felles Hovlandsåna. Vegusdal Kraftverk AS ønsker videre opplegg eller at en av partene trekker seg. Kon­ å peke på at det er en positiv kommunikasjon mel­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 321 Nr. 41 lom de to kraftverkene som skulle tilsi at en felles kraftverket vil utnytte fallet på om lag 153 meter fra løsning om en rask utbygging skulle være nærmere Kjetevatn til Vågdalsfjorden. Tilløpstunnelen vil ha en realitet. sitt inntak i Kjetevatn. For overføring av feltene Høv­ Vegusdal Kraftverk AS ønsker med dette å bidra ringen, Vikstølvatn, Lislevatn og Skuteåna sprenges til å utnytte et allerede utbygd vassdrag med et mel­ en tunnet fra nytt magasin Myklebostad. Mosbek­ lomstort kraftverk som ikke legges opp til skal bli ken og Nygårdsbekken er planlagt ført inn på over­ miljømessig omstridt." føringstunnelen. Brokevatn planlegges demmet opp og overført til Store Hovvatn. Dette alternativet gir en midlere årsproduksjon på 50 GWh. IV Departementets bemerkninger VKs erfaring og kompetanse mht. utbygging av Innledning vassdrag er begrenset. Selskapet vil imidlertid knyt­ te til seg nødvendig ekspertise. Vegusdal Kraftverk AS (VK) er dannet av en gruppe grunneiere i Evje og Hornnes kommune og Dersom VK får konsesjon for erverv av fallret­ Birkenes kommune. VK søker om konsesjon etter tighetene vil de sende inne en melding til NVE. Når industrikonsesjonsloven for erverv av fallrettigheter meldingen foreligger vil selskapet gjennomføre en i Hovlandsdalsåna fra Lislevatn til Vågdalsfjorden. grundigere analyse av prosjektet. Det vil da være Fallrettighetene kontrolleres i dag av VK etter over­ nødvendig å leie inn ekstern ekspertise for å foreta dragelse ved avtale 05.02.97 med falleierne. VK må mer detaljerte undersøkelser og beregninger. Der­ ha ervervskonsesjon for å overta de foran nevnte fal­ etter vil VK ta endelig standpunkt til om de vil gå vi­ lene med full rettsvirkning. VK har ikke hånd om dere med utbyggingsprosjektet. vannfallet i Håtveitåna mellom Vikstølvatn og Lisle­ vatn. Fallet inngår i det ene av VKs to alternativer Departementets vurderinger for utbygging. VK søker ikke om ekspropriasjonstil­ latelse for fallene i Håtveitåna, men har opplyst at Evje og Hornnes kommune og Birkenes kom­ selskapet har til hensikt å videreføre sine planer om mune anbefalte av VK ble meddelt konsesjon på er- en totalutnyttelse av vannkraftpotensialet i vassdra­ vervet av rettighetene og nødvendig ekspropria­ get. sjonstillatelse for fallet mellom Vikstølvatn og Lisle­ Hovlandsdalsåna er i dag berørt av reguleringer vatn. Det ble særlig pekt på at lokale interesser syn­ i de øvre deler av vassdraget (Høvringsvatn og Vik­ tes best ivaretatt ved at ressursene ble utbygget av stølvatn). Disse reguleringene ble etablert i 1960 av de som eier rettighetene og som er bosatt i området. Arendal Energiverk AS (AE) og utnyttes bl.a. av Ha­ NVEs innstilling er basert på at det opprinnelig nefoss kraftverk i Tovdalsvassdraget. Agder Energi forelå to konkurrerende søknader om ervervstilla­ Produksjon AS (AEP) er i dag innehaver av disse telse. I innstillingen gav NVE uttrykk for at det er rettighetene. vanskelig å skille de to selskapene fra hverandre Hovlandsdalsåna tilhører et sidevassdrag i Tov­ mht. utbyggingsplaner og ressursutnyttelse på bak­ dalsvassdraget som er vernet overfor Rjukanfossen grunn av beskrivelsene av utbyggingsalternativene etter Verneplan IV. Den planlagte utbyggingen lig­ i søknadene. Ut fra den usikkerheten som et knyttet ger utenfor det nevnte verneområdet. Hovlands­ til om VK vil eller kan gjennomføre en vannkraftut­ dalsåna er heller ikke foreslått vernet i NVEs innstil­ bygging, konkluderte NVE under en viss tvil med at ling til supplering av Verneplan for vassdrag. AE burde få ekspropriasjons- og ervervstillatelse for de omsøkte vannfallene. Videre konkluderte NVE med at VK ikke gis ervervskonsesjon for de omsøk­ Utbyggingsplanene te vannfallene. I tillegg anbefalte NVE at staten ikke VK har to alternative utbyggingsplaner - alt. 1 gjør forkjøpsretten sin gjeldende. Hovland kraftverk og alt. 2 Flateland kraftverk. Ved brev av 09.03.98 vedtok departementet at Ved alternativ 1 planlegger VK å benytte fallret­ staten ikke ville gjøre forkjøpsretten gjeldene. Aust- tighetene på 276 meter mellom magasin Vikstølvatn Agder fylkeskommune meddelte ved brev av og Vågsdalsfjorden. VK planlegger å benytte fallret­ 30.04.98 at fylkeskommunen ikke ville benytte sin tighetene som det kontrollerer sammen med fallret­ forkjøpsrett. tighetene som AEP besitter. Den planlagte tilløps­ Siden AEP har trukket søknaden tilbake og det tunnelen vil ha inntak i Vikstølvatn. Skuteåna, Mos­ nå foreligger kun en søker, er situasjonen endret bekken og Nygårdsbekken er planlagt ført inn i til­ konsesjonsmessig i forhold til NVEs innstilling. De­ løpstunnelen. Brokevatn planlegges demmet opp partementet kan ikke se at det foreligger noen all­ og overført til Store Hovvatn. Total kraftproduksjon menne hensyn som taler i mot å gi tillatelse til er­ for Hovland Kraftverk er beregnet til ca. 71,2 GWh/ verv etter industrikonsesjonsloven til VK. VK er et år. privateiet selskap som oppfyller vilkårene for å bli Ved alternativ 2 har VK planlagt å benytte fallret­ meddelt konsesjon på begrenset tid. Departementet tighetene som det selv kontrollerer. Det planlagte tilrår derfor at VK gis tillatelse til å erverve vannfall 322 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 41 i Hovlandsdalsåna som omsøkt. Tillatelsen foreslås 3. gitt i det vesentlig på de vilkår som er foreslått av Konsesjonsavgifter (post 2) NVE for Arendal Energiverk AS sitt erverv. Erverv av fall utløser plikt til å betale konse­ sjonsavgift til stat og kommune, jf. industrikonse­ sjonsloven § 5 fjerde ledd nr. 2. NVE har tilrådd en Departementets vurderinger til vilkårene avgift på kr 18,- pr. nat.hk. til kommunen og kr 6,- pr. 1. Overskriften nat.hk. til staten. Departementet finner det rimelig Siden departementet foreslår at tillatelsen skal at avgiften settes til det som er normalt for nye er­ gis til Vegusdal Kraftverk AS må ordlyden i over­ vervskonsesjoner og tilrår at satsene settes til kr 7,- skriften til utkast til vilkår endres til: pr. nat.hk. til staten og kr 21,- pr. nat.hk. til kommu­ nen. "Utkast til vilkår for tillatelse for Vegusdal Kraft­ Departementet forslår at siste avsnitt i posten verk AS til å erverve fallrettighetene i Hovlandsdals­ (femte ledd) endres til følgende for å få den i sam­ åna mellom Lislevatn og Vågdalsfjorden" svar med dagens standardvilkår: "Konsesjonsavgiftsmidler danner ett fond sær­ 2. skilt for hver kommune som etter nærmere bestem­ melse av kommunestyret skal anvendes til fremme Konsesjonstid (post 1) av næringslivet i kommunen. Vedtektene for fondet Vegusdal Kraftverk AS er dannet av en gruppe skal være undergitt godkjennelse av fylkesman­ private grunneiere i Evje og Hornnes kommune og nen." Birkenes kommune. Etter loven begrenses konse­ sjonen til 60 år når det er private erververe. Post 1 (Konsesjonstid) vil derfor lyde som følger: 4. Fornminner mv. (post 8) "Konsesjonen gis for 60 år. Departementet forslår at ordlyden i overskriften Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminne­ i post 8 (Fornminner mv.) endres til "(Automatisk lig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, fredete kulturminner)", som er samsvar med dagens har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon språkbruk. Videre foreslås at selve teksten i post 8 innen 3 måneder etter at han har fått underretning endres til følgende for å få den i samsvar med da- om de reviderte vilkår, jf. industrikonsesjonsloven gens standardvilkår: § 5a 1. ledd. Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfallet med "Konsesjonæren plikter i god tid før tiltaket gjen­ alle de innretninger, hvorigjennom vannets løp og leie nomføres å undersøke om tiltaket berører automatisk forandres, så som damanlegg, kanaler, tunneler, bas­ fredete kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 senger, rørledninger m.m., de til utbyggingen og kraft­ om kulturminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan anlegget ervervede grunnstykker og rettigheter, kraft­ være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule stasjonene med tilhørende maskineri og annet tilbe­ eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk hør samt arbeiderboliger og andre bygninger, som hø­ fredete kulturminner, plikter konsesjonæren å søke rer med til kraftanlegget, staten med full eiendomsrett om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter og uten vederlag. Hvilke bygninger og innretninger kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. som hører med til kraftanlegget avgjøres i tilfelle av Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tiltaket tvist ved skjønn. Det som ikke tilfaller staten, kan den kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, innløse for dets verdi etter skjønn på sin bekostning el­ skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme auto­ ler forlage fjernet innen en av Olje- og energideparte­ matisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært mentet fastsatt frist. kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens Ved konsesjonstidens utløp skal anlegget med byg­ kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet ninger og installert maskineri være i fullt ut driftsmes­ stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kultur­ sig stand. Hvorvidt så er tilfelle, avgjøres ved skjønn minnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmin­ på konsesjonærens bekostning. Konsesjonæren plikter ner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4." på egenbekostning å utføre hva skjønnet i så henseen­ de måtte bestemme. Konsesjonen kan ikke overdras. Olje- og energidepartementet Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyndighe­ tenes samtykke." tilrår:

I medhold av lov om erverv av vannfall, berg­ verk, annen fast eiendom mv. av 14. desember 1917 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 323 Nr. 41 og 42 nr. 16 § 2 gis Vegusdal Kraftverk AS tillatelse til er­ mentet i anledning saken, ble tilsendt Skien kom­ verv av fallrettigheter i Hovlandsdalsåna fra Lisle­ mune, fylkesmannen i Telemark, fylkeskommunen vatn til Vågdalsfjorden i Evje og Hornnes kommune i Telemark og Skienselva elveeierlag til orientering og Birkenes kommune for utbygging av kraftverk. ved departementets brev av 12.3.03. Departementet Tillatelse gis på de vilkår som er inntatt i Olje- og har mottatt uttalelser fra disse. I tillegg har Norges energidepartementets foredrag av 5. september jeger og fiskerforbund Telemark, Grenland Sports­ 2003. fiskere, Telemarkvassdragets Fiskeadministrasjon og de ansatte i Skotfoss og Klosterfoss uttalt seg i sakens anledning. Skien kommune fikk også til­ sendt søknaden vedrørende AKs erverv til oriente­ ring ved departementets brev av 21.5.03. 42 Skien Kraftproduksjon AS og Uttalelsen fra fylkesmannen i Telemark av Akershus Kraft AS 28.4.03 ble oversendt NVE til uttalelse ved departe- mentets brev av 13.5.03. NVEs uttalelse av 30.5.03 ble sammen med brevet fra fylkesmannen i Tele­ (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in- mark tilsendt AK ved TKGL for uttalelse ved brev av dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved erverv av fall- 3.6.03. Departementet mottok svar fra TKGL ved rettigheter tilknyttet Klosterfoss og Skotfoss kraftverk i brev av 11.6.03. Skiensvassdraget) Instansene som har mottatt søknadene til orien­ Olje- og energidepartementets samtykke 4. septem­ tering har i det vesentligste vært opptatt av at miljø­ ber 2003. interesser generelt og hensynet til laks og laksefis­ ke spesielt blir tilstrekkelig ivaretatt i forbindelse I med departementets behandling av saken. Flere av instansene krever på denne bakgrunn at det settes Buskerud Kraftproduksjon AS (BKP) og Nor­ vilkår for et eventuelt unntak etter industrikonse­ ske Skogindustrier ASA (NSI) inngikk 2.7.02 avtale sjonsloven § 1 fjerde ledd, eller at de omsøkte erverv om overdragelse av 10 kraftverk i Begnavassdraget, blir tatt til ordinær konsesjonsbehandling etter in­ Skiensvassdraget, Drammensvassdraget og Lauvs­ dustrikonsesjonsloven kap. I slik at ovennevnte in­ nesvassdraget med tilhørende fallrettigheter. Olje­ teresser blir ivaretatt. og energidepartementet meddelte 15.11.02 BKP unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in­ dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd for dette er- II vervet. BKP, NSI og BKPs heleide datterselskap Skien Olje- og energidepartementet finner at SKPs og Kraftproduksjon AS (SKP) inngikk 30.1.03 en til­ AKs erverv er i tråd med de retningslinjer som er leggsavtale om at rettigheter og plikter i henhold til trukket opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse BKPs avtale med NSI overdras videre til SKP med med fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter tilbakevirkende kraft fra 1.1.03 for så vidt gjelder industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. kraftverkene Klosterfoss og Skotfoss i Skiensvass­ Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ draget. dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og Akershus Kraft AS (AK) inngikk 17.3.03 avtale kontroll i forvaltningen av vannkraften. om erverv av 100 prosent av aksjene i SKP fra BKP. Departementet er oppmerksom på at fremtidige Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Ras­ salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i med- mussen søkte 30.1.03 på vegne av SKP om unntak hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar med erverv i henhold til ovennevnte tilleggsavtale. med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. Ved brev av 8.4.03 søkte advokatfirmaet Thomme­ Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven sen Krefting Greve Lund (TKGL) på vegne av AK § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i for­ fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal bindelse med erverv av 100 prosent av aksjene i SKP meldes til konsesjonsmyndighetene. Olje- og ener­ fra BKP. De to ovennevnte søknadene omhandler gidepartementet forbeholder seg samtidig retten til, de samme fallrettigheter og Olje- og energideparte­ ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer, å kon­ mentet finner det naturlig at de to søknadene be- sesjonsbehandle overdragelse av de rettigheter sel­ handles samtidig. skapene har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. SKPs og AKs erverv innebærer overdragelse av I den grad selskapene har fallrettigheter som eiendomsrett til fallrettigheter som er konsesjons­ ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ pliktige etter industrikonsesjonsloven kap. I. holder departementet seg samtidig retten til å gjøre Søknaden fra SKP og Norges vassdrags- og gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ energidirektorats (NVEs) innstilling til departe- sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ 324 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 42 og 43 dragelse. For de konsederte fall forbeholder staten mere de øvrige uttalelser som er innkommet under seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in­ behandlingen av saken. dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak­ Departementet ber om at konsesjonsdata over­ sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube­ sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik stemt konsesjon ikke lenger er til stede. at konsesjonsregistrene blir ajourført.

Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ dom mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konse­ sjonsplikt og forkjøpsrett ved SKPs erverv av kraft­ 43 Varanger Kraft AS stasjonene Klosterfoss og Skotfoss i Skiensvassdra­ get. Det gis også fritak fra konsesjonsplikt og for­ kjøpsrett ved AKs erverv av 100 prosent av aksjene (Unntak fra konsesjonsplikt og fortrinnsrett etter i SKP. industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved omorgani- Det gjøres oppmerksom på at det ved dette ved­ sering til konsern. Erverv av aksjer i Sydvaranger ASA. tak settes vilkår om at enhver fremtidig aksjeover­ Omorganisering av Pasvik Kraft DA til aksjeselskap) dragelse i SKP, BKP, AK og Akershus Energi AS Olje- og energidepartementets samtykke 8. septem­ (AE) skal meldes til konsesjonsmyndighetene. De­ ber 2003. partementet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver overdragelse av aksjer i SKP, BKP, AK og Det vises til Deres søknad av 10. januar 2003 på AE å konsesjonsbehandle de rettigheter som sel­ vegne av Varanger Kraft AS vedrørende ovenståen­ skapene ved dette vedtak har fått unntatt fra konse­ de. Videre vises det til Deres søknad av 29. desem­ sjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven § 1 ber 1999 på vegne av Varanger Kraft AS og Deres fjerde ledd. søknad av 26. oktober 2000 på vegne av Pasvik Kraft I den grad selskapene har fallrettigheter som AS i anledning saken. tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ holder departementet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ I sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ Saken gjelder unntak fra konsesjonsplikt og for­ dragelse i selskapene. For de konsederte fall forbe­ trinnsrett i forbindelse med Varanger Kraft AS` er­ holder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøps­ verv av samtlige aksjer i Sydvaranger ASA, samt rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før­ omorganisering av Varanger Kraft AS og Pasvik ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at Kraft DA til konsern. vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger Varanger Kraft AS og Pasvik Kraft DA er i for­ er til stede. bindelse med oppkjøpet av aksjene i Sydvaranger Dersom SKP, BKP, AK og AE senere overdrar ASA omorganisert til konsern. andeler i ansvarlige selskaper, sameier eller andre Pasvik Kraft AS ble stiftet den 29. september sammenslutninger med konsesjonspliktige vann­ 2000. Ved fisjon av Sydvaranger AS med Pasvik fallsrettigheter, utløses konsesjonsplikt etter in­ Kraft AS som overtagende selskap ble Sydvaranger dustrikonsesjonsloven kap. I. Forkjøpsrett utløses AS` 50 % andel i Pasvik Kraft DA overdratt til Pasvik etter samme kapittel for så vidt gjelder fallrettighe­ Kraft AS. Samtidig ble Varanger Kraft AS eier av ter som tidligere ikke er konsesjonsbehandlet. samtlige aksjer i Pasvik Kraft AS. Varanger Kraft Nyemisjon av aksjer i SKP, BKP, AK og AE vil AS` aktiva for produksjon ble overført til Pasvik bli behandlet på samme måte som aksjeoverdragel­ Kraft AS, herunder Varanger Kraft AS` 50 % andel i se i forhold til de vilkår som departementet har satt Pasvik Kraft DA. Pasvik Kraft DAs bruksrett til fall­ i forbindelse med aksjeoverdragelse i selskapene. rettighetene i Skogfoss og Melkefoss ble deretter Olje- og energidepartementet er gjort kjent med overdratt fra Pasvik Kraft DA til Pasvik Kraft AS, at det 29.8.03 ble inngått avtale mellom AK og Skien hvor all kraftproduksjonsvirksomheten i konsernet kommune vedrørende miljøtiltak og laks og lakse­ er samlet. Pasvik Kraft DA ble deretter oppløst. fiske i Skienselva. Avtalen innebærer at Skien kom­ Et nytt holdingselskap med navn Varanger Kraft mune frafaller sine innsigelser som beskrevet i brev AS ble stiftet 10. desember 2002. Samtidig ble det til departementet av 16.5.03. Fylkesmannen i Tele­ bestemt at tidligere Varanger Kraft AS endret firma mark frafaller også de forslag til vilkår som var om­ til Varanger KraftNett AS. Den 13. desember 2002 talt i brev til departementet av 28.4.03. Olje- og ener­ besluttet generalforsamlingen i Varanger KraftNett gidepartementet har merket seg at AK gjennom av­ AS at kraftproduksjonsvirksomheten, omsetnings­ talen har forpliktet seg til å utføre tiltak av hensyn til virksomheten, entreprenørvirksomheten og annen laks og laksefiske og miljø i Skienselva, og finner virksomhet skulle fisjoneres ut i egne selskaper. det derfor ikke hensiktsmessig å kommentere nær­ Nettvirksomheten vil etter dette ligge igjen i Varan­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 325 Nr. 43 ger KraftNett AS. I forbindelse med fisjonen ble 100 industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Departe­ % av aksjene i Pasvik Kraft AS overdratt fra Varan­ mentet viser her til at omorganiseringen har ført til ger KraftNett AS til Varanger KraftProduksjon AS at all kraftproduksjonsvirksomhet er samlet i Pasvik som vil forvalte eierinteressene i Pasvik Kraft AS. Kraft AS. Kraftproduksjonsvirksomheten i Pasvik Kraft Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ AS omfatter etter dette bruksrett til fallrettigheter i; dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og – Gandvik- og Neidenvassdraget kontroll i forvaltningen av vannkraften. – Kongsfjordelva Departementet er oppmerksom på at fremtidig – Melkefoss og Skogfoss i Pasvikvassdraget, salg av aksjene i selskapene som har fått unntak i med tilhørende konsesjoner og vilkår. medhold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eierforholdene ikke lenger blir i sam­ Disse erverv utløser konsesjonsplikt etter lov av svar med de forhold som lå til grunn da unntaket ble 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) gitt. kap. 1. Ervervene vil bli behandlet samlet i forhold Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven til industrikonsesjonsloven. § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal meldes konsesjonsmyndighetene. Olje- og energi­ departementet forbeholder seg samtidig retten til, III ved enhver fremtidig overdragelse av aksjer i sel­ Varanger Kraft AS fikk ved Nærings- og energi­ skapene, å konsesjonsbehandle overdragelse av de departementets samtykke av 9. november 1994 unn­ rettigheter selskapet har fått fritatt fra konsesjons­ tak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse behandling. med oppløsning av Varanger Kraft A/L og viderefø­ I den grad selskapene har rettigheter som ikke ring av andelslaget i Varanger Kraft AS. Det ble tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol­ imidlertid ikke samtidig søkt om unntak fra konse­ der departementet seg samtidig retten til å gjøre sjonsplikt for overføringen av 50 % eierandel i Pasvik gjeldende statlig fortrinnsrett etter industrikonse­ Kraft DA til Varanger Kraft AS. Samtykke for unn­ sjonsloven § 10 første ledd ved enhver fremtidig ak­ tak fra konsesjonsplikt og fortrinnsrett for denne sjeoverdragelse. For konsederte fall forbeholder overdragelsen ble gitt av Olje- og energideparte­ staten seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter mentet 11. juli 1997 i hht. søknad av 10. mars s.å. industrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom vil­ Samtykkene ble gitt på vilkår om at enhver fremti­ kårene for tidsubestemt konsesjon ikke lenger er dig overdragelse av aksjer i selskapet skulle meldes tilstede. konsesjonsmyndigheten. Departementet forbe­ holdt seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse, å konsesjonsbehandle overdra­ V gelsen av de rettigheter selskapet fikk fritatt fra kon­ Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 sesjonsbehandling etter § 1 fjerde ledd. I den grad om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien­ selskapet har rettigheter som tidligere ikke har dom mv. § 1 fjerde ledd, gis fritak fra konsesjons­ vært konsesjonsbehandlet, forbeholdt departemen­ plikt og fortrinnsrett ved de omsøkte erverv. Unnta­ tet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende den stat­ ket omfatter også overføring av andeler i ansvarlige lige fortrinnsretten ved enhver fremtidig aksjeover­ selskaper, sameier og andre sammenslutninger dragelse i selskapet. med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter. Regu­ De omsøkte ervervene må etter dette vurderes leringstillatelser tilknyttet de aktuelle vannfall over­ opp mot de vilkår som ble satt ved konsesjonsfrita­ dras i uendret form. kene av 9. november 1994 og 11. juli 1997. Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig Olje- og energidepartementet kan ikke se at de aksjeoverdragelse i Varanger Kraft AS, Varanger omsøkte ervervene foranlediger bruk av fortrinns­ KraftProduksjon AS og Pasvik Kraft AS skal meldes retten. Departementet kan heller ikke se at de om­ konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol­ søkte ervervene gjør det nødvendig å foreta konse­ der seg samtidig retten til, ved enhver overdragelse sjonsbehandling av de rettigheter som ble fritatt fra av aksjer i Varanger Kraft AS, Varanger KraftPro­ konsesjonsbehandling ved samtykkene. duksjon AS og Pasvik Kraft AS, å konsesjonsbe­ handle de rettigheter som selskapene ved dette ved­ tak har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter IV industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementet finner at omorga­ I den grad Varanger Kraft AS, Varanger Kraft- niseringen er i tråd med de retningslinjer som er Produksjon AS eller Pasvik Kraft AS har rettigheter trukket opp i Ot. prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse som ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, med fritak fra konsesjons-plikt og fortrinnsrett etter forbeholder departementet seg samtidig retten til å 326 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 43 og 44 gjøre gjeldende statlig fortrinnsrett etter industri­ Søknaden og NVEs innstilling konsesjonsloven § 10 første ledd ved enhver fremti­ NVE har i brev av 25.06.03 fremmet følgende dig aksjeoverdragelse i selskapene. For de konse­ innstilling for Olje- og energidepartementet: derte fall forbeholder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter industrikonse­ "Adv. Rekve, Pleym & Co har i brev av sjonsloven § 4 første ledd dersom en aksjeoverdra­ 29.10.2002, på vegne av Dalane Kraft AS, fremja slik gelse medfører at vilkårene for tidsubegrenset kon­ søknad: sesjon ikke lenger er tilstede. Dersom Pasvik Kraft AS senere overdrar ande­ ”Det søkes om konsesjon etter industrikonse­ ler i ansvarlige selskaper, sameier eller andre sam­ sjonsloven for fallet som utnyttes i Lindland menslutninger med konsesjonspliktige vannfallsret­ kraftverk. Gjeldende ervervskonsesjon er tildelt tigheter, utløses konsesjonsplikt etter industrikon­ Dalane Elverk (Dalane Energi) ved kgl.res. sesjonsloven kap. 1. Forkjøpsrett/fortrinnsrett utlø­ 7.6.1991 og 26.1.2001. ses etter samme kapittel for så vidt gjelder rettighe­ Videre søkes det etter vassdragsregule­ ter som tidligere ikke er konsesjonsbehandlet. ringsloven om overføring på uendrede vilkår re­ Nyemisjon av aksjer i Varanger Kraft AS, Varan­ guleringskonsesjon gitt ved kgl.res. 6.10.1961 ger KraftProduksjon AS og Pasvik Kraft AS vil bli og overført til Dalane Elverk 7.6.1991.” behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i forhold til de vilkår som departementet har satt i for­ Frå søknaden vert følgjande referert: bindelse med aksjeoverdragelse i selskapene. Departementet ber om at konsesjonsdata over­ ”Kort om Dalane Energi IKS og Dalane Kraft sendes Norges vassdrags- og energidirektorat. AS Dalane Energi IKS (DE) er et interkommunalt kraftselskap som driver produksjon, omsetning og distribusjon av energi. Selskapet ble stiftet 1. januar 1978 og eies av kommuner sør i Roga­ 44 Dalane Kraft AS land; Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim. Den prosentvise eierfordeling for den enkelte (Tillatelse til erverv av fallrettigheter og overføring av kommune er slik at Eigersund sin eierandel ut­ reguleringskonsesjon i Sokndalsvassdraget, Sokndal gjør 59,32 %, Sokndal 15,57 %, Lund 14,03 % og kommune i Rogaland) Bjerkreim 11,08 %. DE's hovedkontor ligger i Eigersund. Det er Kongelig resolusjon 3. oktober 2003 ca. 80 fast ansatte i selskapet. Selskapet eier 6 kraftverk og 9 transforma­ Innledning torstasjoner. Høyspente fordelingsledninger ut­ gjør 513 km i master og 166 km i jordkabel. DE's På vegne av Dalane Kraft AS har Advokatene kunder er husholdninger, større industribedrif­ Rekve, Pleym & Co søkt om ervervskonsesjon for ter og offentlig forvaltning. fallet som utnyttes i Nye Lindland kraftverk i Sokn­ Den totalte overførsel til DE nettkunder i dalsvassdraget og om overføring av reguleringskon­ 2000 var på 338,2 GWh. DE's kraftproduksjon sesjonen for Eiavatnet i samme vassdrag. De om­ var i 2000 123 GWh, mens det ble levert 252,7 søkte ervervskonsesjonene er tildelt Dalane energi Gwh. IKS ved kgl.res. av 7. juni 1991 og kgl.res. av 26. ja­ Dalane Kraft AS (DK) ble stiftet 14. septem­ nuar 2001. Reguleringskonsesjonen for Eiavatnet er ber 2000. gitt ved kgl.res. av 6. oktober 1961 og overført Dala­ Selskapets formål er "utbygging av vann­ ne Elverk (Dalane energi IKS) ved kgl.res. av 7. juni kraft og produksjon av elektrisk kraft samt hva 1991. som dermed står i forbindelse. Selskapet skal vi­ dere kunne delta i andre selskaper." DK har sitt Dalane Kraft AS ble stiftet 14. september 2000 hovedkontor i Eigersund. og er et datterselskap av Dalane energi IKS. Bak­ Representantskapet i DE vedtok i desember grunnen for opprettelsen av Dalane Kraft AS var at 2001 å overføre til DK alle vassdragsrettigheter, man av økonomiske hensyn ønsket et eget selskap eiendommer og anlegg knyttet til vassdragene i for utbygging og produksjon av vannkraft. Med Sokndal. unntak av Lindland kraftverk vil ikke konsesjoner for eksisterende kraftverk søkes overdratt fra Dala­ ne energi IKS til Dalane Kraft AS, da de eksisteren­ Formålet med overførselen til Dalane Kraft AS de kraftverkene er nedbetalt og det derfor hefter li­ Den fremtidige organisasjonsform og selskaps­ ten eller ingen risiko ved disse. form for Dalane Energi ble tatt opp til vurdering Dalane energi IKS er et interkommunalt selskap allerede i 1999. Det ble da besluttet at det davæ­ som eies av Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim rende selskapet, Dalane Elverk som var organi­ kommuner. sert etter kommuneloven, skulle organiseres Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 327 Nr. 44

som et IKS etter lov om interkommunale selska­ mune fekk søknaden oversendt på eit seinare tids­ per av 29. januar 1999, og at overføring til det punkt. nye selskap skulle foretas etter lovens § 40. Sokndal kommune, Eigersund kommune og Ro­ Kommunene som eiere av DE var imidlertid galand fylkeskommune har i brev av 10.03., 09.05 og opptatt av at man skulle ha en klar begrensning 10.03.2003 ingen merknader til søknaden. Fylkes­ av den økonomiske risiko. Det ble derfor beslut­ mannen i Rogaland har pr. e-post 27.03.2003 gjeve tet at fremtidige prosjekter for kraftutbygging skulle organiseres slik at eiernes risiko ble klart melding om at etaten ikkje har merknader til søkna­ begrenset. Dette var bakgrunnen for at det ble den. dannet et eget datterselskap for utbyggingsfor­ mål. Eksisterende kraftverk er nedbetalt og det NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) hefter liten eller ingen risiko ved disse. På den- SINE MERKNADER ne bakgrunn var det lite formålstjenlig å pådra seg kostnader til dokumentavgift mv. for å over­ Bakgrunn føre disse til det nye datterselskapet. Dalane Energi IKS er eit interkommunalt sel­ Overføring av konsesjon for Nye Lindland skap eigd av kommunane Eigersund (59,32 %), Kraftverk fra DE til DK er altså ikke en del av en Sokndal (15,57 %), Lund (14,03) og Bjerkreim større omorganisering av DE, men gjelder kun (11,08 %). Selskapet fekk ved kgl.res. 7. juni 1991 denne kraftstasjonen og eventuelle nye utbyg­ konsesjon for erverv av fallrettar i Sokndalsvassdra­ gingsprosjekter. Det arbeides med flere utbyggingsprosjekt get og konsesjon for regulering av Eiavatnet. Kon­ sammen med ulike private interessenter. I den sesjonane vart opprinneleg gjeve til Sokndal kom­ sammenheng har man, eller man er i ferd med å mune ved kgl.res. 6. oktober 1961. I tillegg er det etablere, egne selskaper for de enkelte prosjekt. etablert ukonsedert regulering av Heigravatnet/ DK er eller vil være formell aksjonær i denne Kverven. Reguleringane vart utnytta i kraftverka sammenheng. Andre nye utbyggingsprosjekter Øvre og Nedre Lindland. Desse kraftverka er utfasa som det arbeides med, og der det ikke er andre og erstatta av Lindland kraftverk som fekk utbyg­ eiere involvert, vil bli konsesjonssøkt og eventu­ gingsløyve gjennom kgl.res av 26.01.2001. Samstun­ elt bygget ut i regi av DK. des vart det tildelt konsesjon for erverv av ei mindre Selv om det nå kun er snakk om overføring fallstrekning sidan Lindland kraftverk utnyttar ei av konsesjon for Nye Lindland Kraftverk er det større fallhøgd enn Øvre og Nedre Lindland kraft­ altså snakk om en samlet plan for at alle fremti­ dige kraftverk skal bygges ut og drives i regi av verk. DK. Dalane Energi søkte våren 2001 om planendring Ved en slik rein omorganisering fra et inter­ for inntaksmagasinet i Rosslandshølen, og fekk ved kommunalt energiverk til aksjeselskap sikrer kgl.res. 21.02.2003 løyve til å kanalisere mellom Lit- man at i de selskaper det i fremtiden må gjøres le Rosslandshølen og Rosslandshølen. investeringer har en slik eierform og mulighet Dalane Energi IKS stifta 14. september 2000 sel­ for låneopptak mv. at man enten alene eller skapet Dalane Kraft AS, der Dalane Energi IKS eig sammen med andre aktører kan være mer til­ 100 % av aksjane. Formålet med det nye selskapet er passet et foranderlig marked. Ved at de kraft­ utbygging og produksjon av vasskraft, og bakgrun­ verk som må gjøre investeringer mv. har en slik nen for opprettinga av selskapet er m.a. å redusere selskapsform, og for øvrig slike rammebetingel­ den økonomiske risikoen for morselskapet ved ser at det sikrer mer dynamisk drift, oppnås mer rasjonelle enheter. framtidige kraftutbyggingsprosjekt. Da konsesjonssøknad for Nye Lindland I brev av 05.11.2001 søkjer Dalane Kraft AS, kraftverk ble sendt i 1997 var ikke datterselska­ gjennom sin fullmektig adv. Tor N. Rekve, om unn­ pet DK stiftet. Dalane Elverk var derfor den for­ tak for konsesjonsplikt og forkjøpsrett for erverv av melle søker, og konsesjon ble gitt til DE. Det fallrettar etter industrikonsesjonslova § 1 fjerde har imidlertid vært forutsatt at DK skulle stå ledd. Samstundes vert det søkt om overføring av re­ som utbygger, og finansieringen av utbyggings­ guleringskonsesjonar. prosjektet er tilrettelagt i DK. I brev av 10.01 og 17.01.2002 frå søkjaren sin På grunn av at mesteparten av produksjonen fullmektig vert det gjennom dokumentasjon fram­ i de gamle stasjonene er stoppet på grunn av tek­ halde at søknaden skal avgrensast til å gjelde kun nisk svikt, ble utbyggingen av den nye stasjonen startet før søknad om overføring til DK var fer­ dei vassdragsrettane som er knytte til Lindland digbehandlet, slik at produksjonen i den nye sta­ kraftverk i Barstadvassdraget. sjonen forhåpentligvis kan komme i gang i løpet NVE tilrår overfor Olje- og enerigidepartemen­ av høsten 2002 .” tet i brev av 12.06.2002 at søknaden ikkje vert innvil­ ga, og grunngjev dette m.a. med at organiseringa NVE har lagt søknaden fram for Sokndal kom­ gjennom det nye selskapet ikkje er i tråd med føre­ mune, Rogaland fylkeskommune og fylkesmannen i setnadane for å gjere unntak etter industrikonse­ Rogaland med brev av 02.12.2002. Eigersund kom- sjonslova § 1 fjerde ledd. 328 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 44

I vedtaket frå Olje- og enerigidepartementet av seg til overføring av rettar og plikter utan nye fysis­ 18.10.2002 heiter det at ”Olje- og energidepartemen­ ke inngrep. tet har etter en helhetsvurdering kommet til at den NVE tilrår at Dalane Kraft AS får konsesjon til omsøkte overføringen av fallrettighetene i Barstad­ erverv av fallrettane i Sokndalsvassdraget som blir ut­ vassdraget fra Dalane Energi IKS til Dalane Kraft AS nytta i Lindland kraftverk, og på dei vilkår som følgjer ikke innfrir kravet om ”særlige hensyn” i industrikon­ vedlagt. I tillegg tilrår vi overføring av regulerings­ sesjonsloven § 1 fjerde ledd. Den omsøkte omorganise­ konsesjon for Eiavatnet på uendra vilkår. ringen må etter dette undergis ordinær konsesjonsbe­ NVE foreslår vilkår som er vanlege å gje ved nye handling etter industrikonsesjonsloven kap. I.” ervervskonsesjonar. Det ligg føre eigen søknad om overføring av konsesjonar gjeve i medhald av energilova. Denne Søknaden søknaden vert det teke stilling til etter at spørsmå­ let om ervervskonsesjon og overføring av regule­ Foreliggande søknad gjeld løyve etter industri­ ringskonsesjon er avgjort. konsesjonslova for Dalane Kraft AS til å erverve fall­ rettane som vert utnytta i Lindland kraftverk. Dette omfattar ervervskonsesjonar tildelt Dalane Energi Merknader til vilkåra: ved kgl.res. 7. juni 1991 og 26. januar 2001. Samti­ Konsesjonstid, post 1 dig vert det søkt om på uendra vilkår å overføre re­ guleringskonsesjonen for Eiavatnet og vidareføring Dalane Kraft AS, som eit heileigd dotterselskap av reguleringa av Heigravatnet/Kverven. Lindland av det interkommunale selskapet Dalane Energi kraftverk har ein midlare årleg produksjon på ca. 36 IKS, tilfredstiller krava for å få tildelt konsesjonen GWh. på uavgrensa tid med mogeleg revisjon etter 30 år. Den opprinnelege reguleringskonsesjonen for Eiavatnet vart gitt 06.10.1961 på uavgrensa tid, men Konsesjonsavgifter, post 2 med moglegheit for revisjon etter 50 år. Det er ikkje sett fram krav om endra avgiftssats frå kommunen. Konsesjonsavgifter knytt til ervervs­ NVE si vurdering og konklusjon delen av konsesjonane gitt 07.06.1991 og 26.01.2001 er indeksregulert pr. 01.01.2003. For konesesjonen Ingen av uttalepartane har merknader til eller frå 1991 er satsen høvesvis kr 2,54 til stat og kr 5,08 går i mot å tildele Dalane Kraft AS dei omsøkte løy­ pr. nat hk. til kommune. Tilsvarande for konsesjo­ va. nen frå 2001 er kr 7,09 til stat og kr 21,27 pr. nat.hk. Søknaden er eit resultat av omorganisering der til kommune. Dalane Energi IKS har funne det riktig å etablere eit På bakgrunn av at konsesjonane har ulike av­ selskap som står for framtidig utbygging og produk­ giftssatsar finn NVE det naturleg at det for framtida sjon av energi frå vasskraftanlegg. Grunnlaget for bør gjelde ein sats for fallstrekningane i Sokndals­ etablering er også bedriftsøkonomiske omsyn. vassdraget som blir utnytta i Lindland kraftverk. Søknaden gjeld overdraging av kun ein mindre Om lag 95 % av fallstrekninga til Lindland kraftverk del av produksjonsverksemda i Dalane Energi IKS. er knytt til ervervskonsesjonen frå 1991. Ettersom I høve til reguleringskonsesjonen vil ei overfø­ saka gjeld overdraging av ervervskonsesjon til eit ring i utgangspunktet vere i strid med § 14 pkt. 2 i heileigd dotteselskap av Dalane Energi IKS finn vassdragsreguleringslova, som set forbod mot over­ NVE ikkje grunnlag for å foreslå endringar i satsa­ føring av ein slik konsesjon. I midlertid har paragra­ ne. NVE finn det rimeleg å legge til grunn eit vekta fen i praksis blitt tolka slik at i dei tilfella søkjar dis­ middel av avgiftssatsane frå 1991 og 2001, som pr. ponerer falla der reguleringane vert nytta vil det 01.01.2003 er utrekna til kr 2,77 pr. nat.hk. til staten vere naturleg å overføre reguleringskonsesjonen. og kr 5,89 pr. nat.hk. til kommunen. For Sokndalsvassdraget er det same konsesjonær Reguleringskonsesjonen er foreslegen overført både for fallrettar og reguleringar, og det er rimeleg på uendra vilkår, og avgiftssatsane er for tida kr 2,51 å vidareføre denne ordninga gjennom Dalane Kraft og kr 7,73 pr. nat. hk. til høvesvis stat og kommune. AS. Reguleringsavgiftene er teken inn i ervervskonse­ Det er ikkje kome merknader til vilkåra for re­ sjonen på same måte som i konsesjonen av 1991. guleringskonsesjonen, og NVE finn ikkje grunnlag Justering av avgifter vil forøvrig bli teken opp til for å tilrå endringar ved handsaminga av denne søk­ ny vurdering etter dei tidsintervall som er fastsett i naden. Vi vil her peike på revisjonsadgangen som forskrift av 4.12.1987. kan gjerast gjeldande i 2011. Når det gjeld søknaden elles og bakgrunnen for Manøvreringsreglement mv., post 14 denne vert det vist til ovanståande, og det er grunn Eiavatnet og Heigravatnet/Kverven inngår i re­ til å understreke at konsesjonssøknaden avgrensar guleringane som vert utnytta i Lindland kraftverk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 329 Nr. 44

For Eiavatnet ligg det føre reguleringskonsesjon og Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ manøvreringsreglement gitt ved kgl.res. 06.10.1961, ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- og overført til Dalane Elverk 07.06.1991. Heigravat- stemmer. net/Kverven er ukonsedert. Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert NVE foreslår å overføre reguleringskonsesjo­ som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er nen med manøvreringsreglement på uendra vilkår tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ og viser til at vilkåra og manøvreringsreglement ven kap. 7. kan reviderast i 2011." Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. Forslag til vilkår for tillatelse forDalane Kraft AS til å er- verve fallrettigheter i Sokndalsvassdraget og foreta re- 3 gulering av vassdraget, Sokndal kommune (Kontroll med betaling av avgift mv.) 1 Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter etter post 2 og kontroll med vannforbruket samt an­ (Konsesjonstid) gående avgivelse av kraft, jf. post 13 skal med bin­ Konsesjonen gis på ubegrenset tid. dende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ Olje- og energidepartementet. nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ 4 sesjonen innen 3 måneder etter at han har fått un­ derretning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse­ (Byggefrister mv.) sjonsloven § 5a, 1. ledd, og vassdragsreguleringslo­ Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konse­ ven § 10, post 3, 1. ledd. sjonens dato og fullføres innen en ytterligere 5 år. Konsesjonen kan ikke overdras. Under særlige omstendigheter kan fristene forlen­ De utførte reguleringsanlegg eller andeler deri ges av Kongen. kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjen­ I fristene medregnes ikke den tid som på grunn stand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med av særlige forhold (vis major), streik eller lockout vassfall i samme vassdrag nedenfor anleggene. har vært umulig å utnytte. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ For hver dag noen av disse fristene oversittes dighetenes samtykke. uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr 1000,-. 2 (Konsesjonsavgifter og næringsfond) 5 Erverv (Erstatning til etterlatte) Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til sta­ Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene ten på kr 2,77 pr. nat.hk., beregnet etter den gjen­ omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan nomsnittlige kraftmengde som det konsederte konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Ol­ vannfall etter den foretatte utbygging kan frembrin­ je- og energidepartementet pålegges å sikre eventu­ ge med den påregnelige vannføring år om annet og elle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommu­ ner som Kongen bestemmer på kr 5,89 pr. nat.hk., beregnet på samme måte. 6 (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans Regulering kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ For den øking av vannkraften som innvinnes det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse ved reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ vassdraget skal disse betale følgende årlige avgifter: ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller Til statens konsesjonsavgiftsfond kr 2,51,- pr. historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ nat.hk. Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, her- turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ reds- og bykommuner som Kongen bestemmer ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene kr 7,73,- pr. nat.hk. underrettes. 330 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 44

7 9 (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, (Ferdsel mv.) tilsyn mv.) Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ leggene og vassdragets utbygging. Arbeidet kan mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ ikke settes igang før planene er godkjent. Anlegge­ mentet treffer annen bestemmelse. ne skal utføres solid, minst mulig skjemmende og Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ ødelagt/utilgjengelige. logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mulig. 10 Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om (Manøvreringsreglement mv.) planene for anleggsveger, massetak og plassering Vannslippingen skal foregå overensstemmende av overskuddsmasser. med et manøvreringsreglement som Kongen på for­ Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ hånd fastsetter. rett over tipper og andre områder som trenges for å Viser det seg at slippingen etter dette reglemen­ gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med tet medfører skadelige virkninger av omfang for all­ denne post. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende de endringer i reglementet som finnes nødvendige. anlegg er satt i drift. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ før reglementet er fastsatt. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe 11 for anlegget. (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ dre uten NVEs samtykke. se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ logiske observasjoner som er nødvendige for å iva­ 8 reta det offentliges interesser og stille det innvunne (Automatisk fredete kulturminner) materiale til disposisjon for det offentlige. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete godkjenner. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ Kopier av alle kart som konsesjonæren måtte la turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller kartverk med opplysning om hvordan målingene er på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ utført. te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter 12 kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ (Militære foranstaltninger) ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- Ved reguleringsanleggene skal det tillates truf­ andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ fet militære foranstaltninger for sprengning i krigs­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke tilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjø­ har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ relse eller erstatning for de herav følgende ulemper kommunens kulturminneforvaltning med det sam- eller innskrenkninger med hensyn til anleggene el­ me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket ler deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godt­ kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 gjørelse finne seg i den bruk av anleggene som om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. skjer i krigsøyemed. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 331 Nr. 44

13 stemmelse å overta driften av kraftverket for eier­ (Konsesjonskraft) ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl­ Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan keskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. av den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfal­ let etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig 14 vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av­ gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri­ Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ sitetsforsyning. ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til energidepartementet til kontroll med overholdelsen staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første av de oppstilte vilkår. ledd. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ settes av Olje- og energidepartementet. gi. Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser for utgående ledninger eller fra konsesjonærens plikter konsesjonæren etter krav fra Olje- og energi­ ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og departementet å bringe forholdene i lovlig orden. brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren Krav kan ikke fremsettes senere enn 20 år etter ut­ kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres løpet av det kalenderår da arbeidet ble fullført eller ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ tiltaket trådte i virksomhet. het. Kostnadene ved omforming og overføring av Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens ne 2, 13 og 14 kan medføre at konsesjonen trekkes apparatanlegg for utgående ledninger, betales av tilbake i samsvar med bestemmelsene i industrikon­ den som tar ut kraften. sesjonsloven § 26 og vassdragsreguleringsloven § Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 12, post 21. 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ skes benyttet og brukstidens fordeling over året. satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil skje med 2 års varsel. kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ og energidepartementet kan justere beløpene hvert snittlig selvkost for et representativt antall vann­ 5. år kraftverk i hele landet. Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er 15 betinget i denne post uten at vis major, streik eller (Tinglysing) lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ og energidepartementets bestemmelse å betale til Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartemen­ lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som tet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre rettiget til etter Olje- og energidepartementets be- forpliktelser. 332 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 44 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 333 Nr. 44 og 45

Olje- og energidepartementets merknader skilt, men at det er tillatt med en overdragelse der Innledning den skjer samtidig med overdragelse av de neden­ forliggende fallrettigheter. For Sokndalsvassdraget Dalane Kraft AS er et heleid datterselskap av er Dalane energi IKS konsesjonær i forhold til både Dalane energi IKS som eies av kommunene Eiger­ fallrettigheter og reguleringer, og departementet sund, Sokndal, Lund og Bjerkreim. Søknaden om finner det naturlig å videreføre denne ordningen ervervskonsesjon og overføring av reguleringskon­ gjennom Dalane Kraft AS. Departementer under­ sesjon fra Dalane energi IKS til Dalane Kraft AS er streker at det vil være adgang til å foreta revisjon av et resultat av en omorganisering der Dalane Kraft kosesjonsvilkårene i 2011. AS skal stå for fremtidig utbygging og produksjon Olje- og energidepartementet støtter således av vannkraft i tillegg til eierskap til og drift av Nye NVEs innstilling og tilrår at Dalane Kraft AS gis er­ Lindland kraftverk. vervskonsesjon på de vilkår som er foreslått av NVE Dalane Elverk sto som formell søker da søkna­ og at reguleringskonsesjonen for Eiavatnet overfø­ den om konsesjon til Nye Lindland kraftverk ble res Dalane Kraft AS på uendrede vilkår. Vilkårene sendt i 1997. Dalane Kraft AS var da ennå ikke stif­ for reguleringskonsesjonen og ervervskonsesjonen tet, men det har vært forutsatt at Dalane Kraft AS gis i et felles vilkårssett. skulle stå som utbygger. Da ingen av høringsinstansene har hatt merkna­ der eller gått i mot søknaden fra Dalane Kraft AS, Olje- og energidepartementet har departementet ikke funnet det nødvendig å sen- de NVEs innstilling på egen departementshøring. tilrår:

Søknaden 1. I medhold av lov om erverv av vannfall, berg­ Søknaden gjelder overdragelse av en mindre del verk og annen fast eiendom mv. av 14. desem­ av produksjonsvirksomheten til Dalane energi IKS. ber 1917 nr. 16 § 4 gis Dalane Kraft AS tillatelse På vegen av Dalane Kraft AS søkes det om kon­ til erverv av fallrettighetene i Sokndalsvassdra­ sesjon etter industrikonsesjonsloven for fallet som get som blir utnyttet i Lindland kraftverk. Tilla­ utnyttes i Lindland kraftverk. Gjeldende ervervs­ telse gis på de vilkår som er inntatt i Olje- og konsesjon er tildelt Dalane Elverk (Dalane energi energidepartementets foredrag av 3. oktober IKS) ved kgl.res. av 7. juni 1991 og 26. januar 2001. 2003. Kraftverket har en midlere årlig produksjon på 36 2. I medhold av lov om vassdragsreguleringer av GWh. 14. desember 1917 nr. 17 overføres regulerings- Videre søkes reguleringskonsesjonen gitt ved konsesjonen for Eiavatnet, gitt ved kgl.res. av 6. kgl.res. av 6. oktober 1961, og overført Dalane El­ oktober 1961 og overført til Dalane Elverk ved verk ved kgl.res. av 7. juni 1991, overført på uendre­ kgl.res. av 7. juni 1991, til Dalane Kraft AS på de vilkår til Dalane Kraft AS. uendrede vilkår.

NVEs innstilling NVE tilrår at Dalane Kraft AS får konsesjon til 45 Otteraaens Brugseierforeninig erverv av fallrettigheter i Sokndalsvassdraget som blir utnyttet av Lindland kraftverk på bestemte vil­ (Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i kår, samt at reguleringskonsesjonen for Eiavatnet Otravassdraget og tillatelse til diverse overføringer til overføres på uendrede vilkår. Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk)

Olje- og energidepartementets vurdering Kongelig resolusjon 3. oktober 2003. Olje- og energidepartementet legger vekt på at Stortinget har i møte 25. februar 2003 fattet føl­ ingen av høringsinstansene har gått i mot søknaden gende vedtak: og at NVE tilrår at konsesjon blir gitt. Departemen­ tet kan ikke se at det skulle være noen allmenne I hensyn som taler mot å gi tillatelse etter industri­ konsesjonsloven. Dalane Kraft AS er et heleid dat­ "Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse terselskap av det interkommunale selskapet Dalane til Otteraaens Brugseierforening til fortsatt regule­ energi IKS og oppfyller vilkårene for å bli meddelt ring av Byglandsfjorden m.m. på de vilkår som er konsesjon på ubestemt tid. gjort rede for i St.prp. nr.73 (2001-2002). Etter ordlyden i vassdragsreguleringsloven § 14 punkt 2 kan ikke reguleringskonsesjoner overdras. II I praksis er imidlertid regelen blitt tolket som et for- Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse til bud mot å overdra reguleringskonsesjonen sær- Otteraaens Brugseierforening til overføring av 334 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45

Bjørnarå, Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Op­ vassdraget skal disse betale følgende årlige avgifter: testøylsbekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken og Til statens konsesjonsavgiftsfond kr 6,- pr. nat.hk. Lautjønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk, og overfø­ Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og ring av Strendetjønnbekken, Bestelandså og bykommuner som Kongen bestemmer kr 20,- pr Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk, og at Otra nat.hk. Kraft DA gis konsesjon til erverv av fall og bygging Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ av Skarg kraftverk på de vilkår som er gjort rede for ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- i St.prp. nr. 73 (2001-2002). stemmer. Økingen av vannkraften skal beregnes på III grunnlag av den øking av vannføringen som regule­ I vilkåra for tillatelse etter vassdragsregule­ ringen antas å ville medføre utover den vannføring ringsloven for Otteraaens Brugseierforening til å re­ som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av gulere Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget skal året. pkt. 11 (Terskler mv.) andre ledd første punktum ly­ Ved beregningen av økingen forutsettes det at de: magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin­ Konsesjonæren pålegges å avsette 20 mill. kro­ gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva ner til et eget fond til undersøkelser og tiltak for å re­ som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet dusere begroing og forsuring i Otravassdraget." øking av vannkraften avgjøres med bindende virk­ Vedtaket var i samsvar med Innst. S. nr. 124 ning av Olje- og energidepartementet. (2002-2003) fra energi- og miljøkomiteen. Denne Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert bygget på departementets tilråding i St.prp. nr. 73 som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er (2001-2002), men fravek proposisjonen som det tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ framgår i punkt III ovenfor. ven kap. 7. Etter at den av Stortinget vedtatte endring er Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- innarbeidet, får konsesjonsvilkårene følgende ord­ hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter lyd: ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å Vilkår for tillatelse etter vassdragsreguleringsloven for innbetale følgende beløp som næringsfond for kom­ Otteraaens Brugseierforening til å regulere Byglands- munene: fjorden m.m. i Otravassdraget Bykle kommune ...... Kr 15.600 000,- Vilkårene erstatter tidligere vilkår gitt ved kon­ gelig resolusjon 22.11.1912 og 09.07.1942, stadfestet Valle kommune...... Kr 5.000 000,- 28.11.1947 Bygland kommune ...... Kr 15.250 000,- Evje og Hornnes kommune ..... Kr 3.150 000,- 1 (Konsesjonstid) Konsesjonsavgiftsmidler og næringsfond dan­ Konsesjonen gis på ubegrenset tid. ner ett og samme fond særskilt for hver kommune Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ som etter nærmere bestemmelse av kommunesty­ nelig revisjon samtidig med konsesjon gitt ved kon­ ret skal anvendes til fremme av næringslivet i kom­ gelig res 15.11.1974. Hvis vilkårene blir revidert, har munen. Vedtekter for fondet skal godkjennes av fyl­ konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon kesmannen. Kommunal- og regionaldepartementet innen 3 måneder etter at han har fått underretning har utarbeidet standardvedtekter samt retningslin­ om de reviderte vilkår, jf. vassdragsreguleringslo­ jer for bruken av konsesjonsavgiftsmidlene. ven § 10, post 3, 1.ledd. Konsesjonen kan ikke overdras. 3 De utførte reguleringsanlegg eller andeler i (Kontroll med betaling av avgift mv.) dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge­ etter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgi­ ne. velse av kraft, jf. post 18 kan med bindende virkning Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ fastsettes av Olje- og energidepartementet. dighetenes samtykke. 4 2 (Erstatning til etterlatte) (Konsesjonsavgifter og næringsfond) Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene For den øking av vannkraften som innvinnes omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan ved reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Ol­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 335 Nr. 45 je- og energidepartementet pålegges å sikre eventu­ 7 elle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. (Naturforvaltning) I Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ 5 melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) a. å sørge for at forholdene i Otravassdraget er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans grad opprettholder naturlig reproduksjon og kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ produksjon og at de naturlige livsbetingelsene det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse for fisk og øvrige naturlig forekommende plan- av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ te- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller b. å kompensere for skader på den naturlige re­ historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ kruttering av fiskestammene ved tiltak, turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- het underrettes i god tid på forhånd. formes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes, 6 e. å delta i finansiering av tiltak mot forsuring etter en plan for hele vassdraget. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) II Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak melse av DN å sørge for at forholdene for plante- og som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ dyrelivet i området som direkte eller indirekte berø­ ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. res av reguleringen forringes minst mulig og om Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ nødvendig utføre kompenserende tiltak. taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ III leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- melse av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full opplevelsesverdier i området som berøres direkte driftsmessig stand. eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstil­ logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir tak. best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om IV planene for anleggsveger, massetak og plassering Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ av overskuddsmasser. melse av DN å bekoste naturvitenskapelige under­ Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ søkelser samt friluftslivsundersøkelser i de område­ rett over tipper og andre områder som trenges for å ne som berøres av reguleringen. Dette kan være ar­ gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med kiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også denne post. tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større under­ Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig søkelser som omfatter områdene som direkte eller opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen indirekte berøres av reguleringen. må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg eller del av anlegg er satt i drift. V Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ Fra og med det år konsesjonen er gitt, plikter nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det konsesjonæren å innbetale årlige beløp av kr 15 000 kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe til opphjelp av fisk og friluftsliv til hver av kommune­ for anlegget. ne Kristiansand, Vennesla, Bygland, Valle, Bykle, Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ Evje og Hornnes og Iveland. Beløpene skal justeres dre uten NVEs samtykke. etter de tidsintervaller som loven til enhver tid be- NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring stemmer. Beløpene skal nyttes etter nærmere be­ av plikter i henhold til denne posten. stemmelse av kommunestyrene til opphjelp av fisk/ 336 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45 vilt i kommunene. Med hensyn til tiltak som kom- Konsesjonæren plikter å utarbeide dybdekart/ mer friluftslivet til gode skal beløpene nyttes etter draft over Byglandsfjorden til bruk for båttrafikk og nærmere bestemmelse gitt av DN. avmerker på kartet kjente farlige områder (skjær og grunner). VI Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn 11 med overholdelsen av ovenstående vilkår eller på­ (Terskler mv.) legg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av kon­ I de deler av vassdragene hvor inngrepene med­ sesjonæren. fører vesentlige endringer i vannføring eller vann­ stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge 8 konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ (Automatisk fredete kulturminner) rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. Konsesjonæren plikter snarest og senest innen for å redusere skadevirkninger. 5 år, dersom kulturminnemyndighetene ikke forlen­ Konsesjonæren pålegges å avsette 20 mill. kro­ ger fristen, å oppfylle lov av 9. juni 1978 nr. 50 om ner til et eget fond til undersøkelser og tiltak for å re­ kulturminner §§ 8 og 9 i områder som berøres av re­ dusere begroing og forsuring i Otravassdraget. guleringen. Kostnadene knyttet til gjennomføring Fondet skal forvaltes av en egen styringsgruppe be­ av arkeologiske undersøkelser og utgravinger, her- stående av NVE, fylkesmennene, regulanten og de under også for- og etterarbeider, bæres av tiltaksha­ berørte kommuner. Midlene skal forvaltes til beste ver, jf. kultuminneloven § 10. Program og budsjett for hele vassdraget. for det arkeologiske arbeidet skal utformes under Det skal gjennomføres erosjonssikring langs hensyn til at konsesjonen er en fornyelse, som ikke Byglandsfjorden. Gjennomføringen skal skje i sam­ medfører nye inngrep, og skal derfor søkes holdt på svar med NVEs forbygningsplan av 18.06.96 eller et rimelig nivå. ved alternative tiltak som ivaretar hensynene bak De arkeologiske undersøkelsene og eventuelt planen på en like god måte. Konsesjonæren dekker utgravningene i reguleringssonen skal foretas i den 75 % av kostnadene forbundet med gjennomførin­ tiden magasinene likevel er nedtappet. Konsesjonæ­ gen av tiltakene samt en like stor andel av framtidi­ ren må derfor varsle fylkeskommunene om når ma­ ge vedlikeholdskostnader. gasinene planlegges nedtappet i god tid på forhånd. NVE dekker over årlige bevilgninger til forbyg­ ningsarbeider 25 % av kostnadene mot at kommu­ 9 nen overtar framtidige vedlikehold av denne delen. (Forurensning mv.) Ansvaret for gjennomføringen av arbeidet ligger hos regulanten i samarbeid med NVE, kommunen Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens og grunneierne. Eventuelle klager i forhold til den nærmere bestemmelse: nærmere planlagte gjennomføring av tiltakene av­ – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse gjøres av departementet. med reguleringen er påkrevet av hensyn til for­ urensningsforholdene i vassdraget Dersom inngrepene forårsaker ytterligere ero­ – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø­ sjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller kelser i berørte vassdragsavsnitt. øker sannsynligheten for at slike skader vil inntref­ fe, kan Olje- og energidepartementet pålegge kon­ 10 sesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. (Ferdsel mv.) Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ som ivaretar både private og allmenne interesser i leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som sjonæren. konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ 12 mentet treffer annen bestemmelse. (Rydding av reguleringssonen) Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig Neddemmede områder skal ryddes for trær og bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder ødelagt/utilgjengelige. at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 337 Nr. 45 maksimalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på 16 snøbar mark. Avfallet fjernes eller brennes. (Militære foranstaltninger) Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker Ved reguleringsanleggene skal det tillates truf­ som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og fet militære foranstaltninger for sprengning i krigs­ energidepartementet pålegge ytterligere rydding. tilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjø­ Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re­ relse eller erstatning for de herav følgende ulemper guleringen, skal den ryddes etter de samme ret­ eller innskrenkninger med hensyn til anleggene el­ ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. ler deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godt­ gjørelse finne seg i den bruk av anleggene som Rydding av reguleringssonen skal være gjen­ skjer i krigsøyemed. nomført før første neddemming og bør så vidt mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i området. 17 Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med (Konsesjonskraft) dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl­ keskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % 13 av den for hvert vannfall innvunne øking av vann­ (Manøvreringsreglement mv.) kraften, beregnet etter reglene i vassdragsregule­ ringsloven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og fordeling Vannslippingen skal foregå overensstemmende avgjøres av Olje- og energidepartementet med med et manøvreringsreglement som Kongen på for­ grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige hånd fastsetter. elektrisitetsforsyning. Viser det seg at slippingen etter dette reglement Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk­ medfører skadelige virkninger av omfang for all­ ningen, beregnet som i første ledd. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette gi. de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes for utgående ledninger eller fra konsesjonærens før reglementet er fastsatt. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren 14 kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ het. Kostnadene ved omforming og overføring av Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ apparatanlegg for utgående ledninger, betales av logiske observasjoner som er nødvendige for å iva­ den som tar ut kraften. reta det offentliges interesser og stille det innvunne Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av materiale til disposisjon for det offentlige. 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige skes benyttet og brukstidens fordeling over året. godkjenner. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ skje med 2 års varsel. tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ ne er utført. ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ 15 snittlig selvkost for et representativt antall vann­ kraftverk i hele landet. (Etterundersøkelser) Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekos­ betinget i denne post uten at vis major, streik eller te etterundersøkelser av reguleringens virkninger lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene og energidepartementets bestemmelse å betale til med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ det offentlige. Olje- og energidepartementet kan lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersø­ hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, kelser som skal foretas og hvem som skal utføre med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ dem. rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ 338 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45 stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier­ tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre for å levere den betingede kraften. forpliktelser. Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. Vilkår for tillatelse for Otra Kraft DA til å erverve fallret- tigheter i Otra for utnyttelse i Skarg kraftverk i Bykle 18 kommune i Aust-Agder (Luftovermetning) 1 Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å ut- (Konsesjonstid) forme anlegget slik at mulighetene for luftovermet­ Konsesjonen gis på ubegrenset tid. ning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ vise seg ved anleggets senere drift at luftovermet­ dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ ning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjo­ sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ næren etter nærmere bestemmelse av Olje- og ener­ retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse­ gidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å for­ sjonsloven § 5a, 1. ledd. hindre eller redusere problemene, herunder forsøk Konsesjonen kan ikke overdras. med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo­ Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ kalisere årsaken. dighetenes samtykke.

19 2 (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) (Konsesjonsavgifter og næringsfond) Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til sta­ ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ten på kr 6,- pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom­ energidepartementet til kontroll med overholdelsen snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall av de oppstilte vilkår. etter den foretatte utbygging kan frembringe med Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige den påregnelige vannføring år om annet og en årlig av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som settes av Olje- og energidepartementet. Kongen bestemmer på kr 21,- pr. nat.hk., beregnet Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser på samme måte. gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke stemmer. fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er virksomhet. tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ ven kap.7. ne 2, 17 og 19 kan medføre at konsesjonen trekkes Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold tilbake i samsvar med bestemmelsene i vassdrags­ av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved reguleringsloven § 12, post 21. forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ 3 satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 (Kontroll med betaling av avgift mv.) pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er etter post 2 og kontroll med vannforbruket samt an­ fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ gående avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med bin­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ dende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av og energidepartementet kan justere beløpene hvert Olje- og energidepartementet. 5. år. 4 20 (Byggefrister mv.) (Tinglysing) Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser over 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartemen­ en ytterligere frist av 5 år. Under særlige omstendig­ tet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal heter kan fristene forlenges av Kongen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 339 Nr. 45

I fristene medregnes ikke den tid som på grunn må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende av særlige forhold (vis major), streik eller lockout anlegg eller del av anlegg er satt i drift. har vært umulig å utnytte. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ For hver dag noen av disse fristene oversittes nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr for anlegget. 1000,-. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ dre uten NVEs samtykke. 5 8 (Erstatning til etterlatte) (Automatisk fredete kulturminner) Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Ol­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- je- og energidepartementet pålegges å sikre eventu­ andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ elle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ kommunens kulturminneforvaltning med det sam- 6 me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse 9 av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ (Ferdsel mv.) ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om underrettes. hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ 7 sjonærens bekostning. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg­ tilsyn mv.) ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min­ dre Olje- og energidepartementet treffer annen be­ Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse stemmelse. Anleggsveiene skal holdes stengt for og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak allmennheten i anleggsperioden. som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. 10 Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- logiske observasjoner som i det offentliges interes­ lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt ser finnes påkrevet og stille det innvunne materiale driftsmessig stand. til disposisjon for det offentlige. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ best mulig. ne er utført. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om 11 planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. (Konsesjonskraft) Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl­ rett over tipper og andre områder som trenges for å keskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med av den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfal­ denne post. let etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av­ opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn­ 340 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45 lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri­ For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ sitetsforsyning. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 ledd. pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ gi. legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg og energidepartementet kan justere beløpene hvert for utgående ledninger eller fra konsesjonærens 5. år. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren 13 kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres (Tinglysing) ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ het. Kostnadene ved omforming og overføring av Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens hvor anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven apparatanlegg for utgående ledninger, betales av §2. den som tar ut kraften. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av Vilkår for tillatelse for Otteraaens Brugseierforening til 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak overføring av Bestelandså mfl. og Bjørnarå mfl. i Bykle varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ og Valle kommuner i Aust-Agder fylke skes benyttet og brukstidens fordeling over året. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ 1 partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan (Konsesjonstid) skje med 2 års varsel. Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ Konsesjonen gis på ubegrenset tid. ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin­ av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi­ snittlig selvkost for et representativt antall vann­ dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon­ kraftverk i hele landet. sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under­ Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule­ betinget i denne post uten at vis major, streik eller ringsloven § 10, post 3, 1. ledd. lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ Konsesjonen kan ikke overdras. og energidepartementets bestemmelse å betale til De utførte reguleringsanlegg eller andeler i statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge­ med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ ne. rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn­ stemmelse å overta driften av kraftverket for eier­ dighetenes samtykke. ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften. 2 Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan (Konsesjonsavgifter og næringsfond) tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. For den øking av vannkraften som innvinnes 12 ved reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdraget skal disse betale følgende årlige avgifter: (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Til statens konsesjonsavgiftsfond kr 6,- pr. nat.hk. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ Til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og bykommuner som Kongen bestemmer kr 21,- pr. energidepartementet til kontroll med overholdelsen nat.hk. av de oppstilte vilkår. Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde­ Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ stemmer. settes av Olje- og energidepartementet. Økingen av vannkraften skal beregnes på Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ grunnlag av den øking av vannføringen som regule­ ne 2, 4, 14 kan medføre at konsesjonen trekkes tilba­ ringen antas å ville medføre utover den vannføring ke i samsvar med bestemmelsene i industrikonse­ som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av sjonsloven § 26. året. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 341 Nr. 45

Ved beregningen av økingen forutsettes det at 6 magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin­ (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans øking av vannkraften avgjøres med bindende virk­ kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ ning av Olje- og energidepartementet. det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo­ turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ ven kap. 7. ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig­ Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- het underrettes i god tid på forhånd. hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. 7 Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale til Bykle kommune kr 1,3 mill og til Valle (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) kommune kr 1,7 mill som avsettes til næringsfond for kommunen. Konsesjonsavgiftsmidler og næ­ Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse ringsfond danner ett og samme fond særskilt for og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak hver kommune som etter nærmere bestemmelse av som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ kommunestyret skal anvendes til fremme av næ­ ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. ringslivet i kommunen. Vedtekter for fondet skal Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ godkjennes av fylkesmannen. Kommunal- og regio­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ naldepartementet har utarbeidet standardvedtekter regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ samt retningslinjer for bruken av konsesjonsavgifts­ leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene midlene. er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. 3 Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og (Kontroll med betaling av avgift mv.) vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir etter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgi­ best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om velse av kraft, jf. post 18 kan med bindende virkning planene for anleggsveger, massetak og plassering fastsettes av Olje- og energidepartementet. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ 4 rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Byggefrister mv.) denne post. Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig over 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen en ytterligere frist av 5 år. Under særlige omstendig­ må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende heter kan fristene forlenges av Kongen. I fristene anlegg eller del av anlegg er satt i drift. medregnes ikke den tid som på grunn av særlige Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ forhold (vis major), streik eller lockout har vært nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det umulig å utnytte. kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe For hver dag noen av disse fristene oversittes for anlegget. uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr dre uten NVEs samtykke. 1 000,-. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring av plikter i henhold til denne posten.

5 8 (Erstatning til etterlatte) (Naturforvaltning) Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene I omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av Ol­ melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) je- og energidepartementet pålegges å sikre eventu­ a. å sørge for at forholdene i de berørte vassdrag elle etterlatte en øyeblikkelig erstatning. er slik at de stedegne fiskestammene i størst 342 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45

mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon VI og produksjon og at de naturlige livsbetingelse­ Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene ne for fisk og øvrige naturlig forekommende til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mu- leggstiden. lig, b. å kompensere for skader på den naturlige re­ VII kruttering av fiskestammene ved tiltak, c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn vassdraget opprettholdes og at inntak og utløp med overholdelsen av ovenstående vilkår eller på­ ved kraftstasjoner og overføringer utformes slik legg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av kon­ at tap av fisk unngås, sesjonæren. d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes, 9 e. å delta i finansiering av tiltak mot forsuring i (Automatisk fredete kulturminner) henhold til en plan for hele vassdraget. Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- II andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ melse av DN å sørge for at forholdene for plante- og kommunens kulturminneforvaltning med det sam- dyrelivet i området som direkte eller indirekte berø­ me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket res av reguleringen forringes minst mulig og om kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 nødvendig utføre kompenserende tiltak. om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. Konsesjonæren pålegges å avsette et engangs­ III beløp på kr 100 000,- til istandsetting av vassdrags­ relaterte kulturminner i Valle og Bykle kommuner. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ Det skal tas kontakt med kulturminneforvaltningen melse av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og i fylkeskommunen som ansvarlig for videre oppføl­ opplevelsesverdier i området som berøres direkte ging av arbeidet. eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det 10 utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstil­ tak. (Forurensning mv.) Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens IV nærmere bestemmelse: Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse melse av DN å bekoste naturvitenskapelige under­ med reguleringen er påkrevet av hensyn til for­ søkelser samt friluftslivsundersøkelser i de område­ urensningsforholdene i vassdraget ne som berøres av utbyggingene og reguleringene. – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø­ Dette kan være arkiveringsundersøkelser, lang­ kelser i berørte vassdragsavsnitt. tidsundersøkelser og/eller etterundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi­ 11 nansiering av større undersøkelser som omfatter (Ferdsel mv.) områdene som direkte eller indirekte berøres av ut­ Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ byggingen. likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ V leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter kon­ hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, sesjonæren å innbetale årlige beløp til hver av kom­ samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ munene Bykle og Valle på kr 10.000,- til opphjelp av sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal justeres etter de konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse mentet treffer annen bestemmelse. Anleggsveiene av kommunestyrene til opphjelp av fisk/vilt i kom­ skal holdes stengt for allmennheten i anleggsperio­ munene. Med hensyn til tiltak som kommer frilufts­ den. livet til gode skal beløpene nyttes etter nærmere be­ Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning stemmelse gitt av DN. å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 343 Nr. 45 bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte 14 ødelagt/utilgjengelige. (Manøvreringsreglement mv.) Vannslippingen skal foregå overensstemmende med et manøvreringsreglement som Kongen på for­ 12 hånd fastsetter. (Terskler mv.) Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for all­ I de deler av vassdragene hvor inngrepene med­ menne interesser, kan Kongen uten erstatning til fører vesentlige endringer i vannføring eller vann­ konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ de endringer i reglementet som finnes nødvendige. rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes for å redusere skadevirkninger. Konsesjonæren før reglementet er fastsatt. kan pålegges å delta i undersøkelser og tiltak for å redusere begroingen i vassdraget. 15 Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ og energidepartementet pålegge konsesjonæren å se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av logiske observasjoner som er nødvendige for å iva­ utgiftene forbundet med dette. reta det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan godkjenner. som ivaretar både private og allmenne interesser i Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ ne er utført. sjonæren. Konsesjonæren betaler til sammen 1 million 16 kroner til krypsivfondet fastsatt i ny konsesjon til Ot­ (Etterundersøkelser) teraaens Brugseierforening til fortsatt regulering av Byglandsfjord mv. Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekos­ te etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for 13 det offentlige. Olje- og energidepartementet kan (Rydding av reguleringssonen) treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersø­ kelser som skal foretas og hvem som skal utføre Neddemmede områder skal ryddes for trær og dem. busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, 17 maksimalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på (Militære foranstaltninger) snøbar mark. Avfallet fjernes eller brennes. Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, Ved reguleringsanleggene skal det tillates truf­ skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker fet militære foranstaltninger for sprengning i krigs­ som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og tilfelle uten at konsesjonæren har krav på godtgjø­ energidepartementet pålegge ytterligere rydding. relse eller erstatning for de herav følgende ulemper Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re­ eller innskrenkninger med hensyn til anleggene el­ guleringen, skal den ryddes etter de samme ret­ ler deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godt­ gjørelse finne seg i den bruk av anleggene som ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. skjer i krigsøyemed. Rydding av reguleringssonen skal være gjen­ nomført før første neddemming og bør så vidt mulig 18 unngås lagt til yngletiden for viltet i området. Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i (Konsesjonskraft) denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl­ dette dekkes av konsesjonæren. keskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % 344 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45 av den for hvert vannfall innvunne øking av vann­ næren etter nærmere bestemmelse av Olje- og ener­ kraften, beregnet etter reglene i vassdragsregule­ gidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å for­ ringsloven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og fordeling hindre eller redusere problemene, herunder forsøk avgjøres av Olje- og energidepartementet med med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo­ grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige kalisere årsaken. elektrisitetsforsyning. Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk­ ningen, beregnet som i første ledd. 20 Olje- og energidepartementet bestemmer hvor­ (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener­ Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ gi. ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg energidepartementet til kontroll med overholdelsen for utgående ledninger eller fra konsesjonærens av de oppstilte vilkår. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres settes av Olje- og energidepartementet. ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig­ het. Kostnadene ved omforming og overføring av Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ apparatanlegg for utgående ledninger, betales av næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å den som tar ut kraften. bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn­ virksomhet. skes benyttet og brukstidens fordeling over året. Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste­ Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide­ ne 2, 4, 14, 20 kan medføre at konsesjonen trekkes partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan tilbake i samsvar med bestemmelsene i vassdrags­ skje med 2 års varsel. reguleringsloven § 12, post 21. Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa­ For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ av Olje- og energidepartementet basert på gjennom­ satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte­ snittlig selvkost for et representativt antall vann­ mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 kraftverk i hele landet. pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er betinget i denne post uten at vis major, streik eller fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På­ lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ og energidepartementets bestemmelse å betale til og energidepartementet kan justere beløpene hvert statskassen en mulkt som for hver kWh som urette­ 5. år. lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be­ 21 rettiget til etter Olje- og energidepartementets be­ (Tinglysing) stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier­ ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser for å levere den betingede kraften. hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartemen­ Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre forpliktelser. 19 (Luftovermetning) 22 Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å ut- (Merking av usikker is) forme anlegget slik at mulighetene for luftovermet­ ning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, De partier av isen på vann og inntaksmagasiner vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel som mister bæreevnen på grunn av reguleringene vise seg ved anleggets senere drift at luftovermet­ og overføringene må merkes eller sikres etter nær­ ning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjo­ mere anvisning av NVE. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 345 Nr. 45

Vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 jf. § 25 for Utbyggeren plikter å skaffe seg varig råderett Otra Kraft DA til å bygge Dam Sarvsfossen og Skarg over tipper og andre områder som trenges for å kraftverk i Bykle kommune, Aust-Agder fylke gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. 1 Utbyggeren plikter å foreta en forsvarlig opp­ (Reguleringsgrenser og vannslipping) rydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende an­ Dersom vannslippingen foregår i strid med det­ legg eller del av anlegg er satt i drift. te reglementet, kan utbyggeren pålegges en tvangs­ Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ mulkt til staten av inntil kr 1 mill. for hver gang etter nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det Olje- og energidepartementets nærmere bestem­ kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe melse. for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ 2 dre uten NVEs samtykke. (Byggefrister mv.) NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring Arbeidet må påbegynnes innen en frist av ikke av plikter i henhold til denne posten. over 5 år fra konsesjonens datum og fullføres innen en ytterligere frist av 5 år. 5 Dersom disse fristene oversittes uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, faller tillatelse (Naturforvaltning) bort i samsvar med vannressursloven § 27 jf. § 19 I siste ledd. Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 3 a. å sørge for at forholdene i de vassdrag som be­ (Utbyggers ansvar ved anlegg/drift mv.) røres av denne utbygging er slik at de stedegne Utbyggeren plikter å påse at han selv, hans kon­ fiskestammene i størst mulig grad oppretthol­ traktører og andre som har med anleggsarbeidet og der naturlig reproduksjon og produksjon og at kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na­ de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige turforekomster, landskapsområder, fornminner naturlig forekommende plante- og dyrepopula­ mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller sjoner forringes minst mulig, historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ b. å kompensere for skader på den naturlige re­ turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ kruttering av fiskestammene ved tiltak, ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i rettes i god tid på forhånd. vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- formes slik at tap av fisk unngås, 4 d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, grad opprettholdes. tilsyn mv.) e. å delta i finansiering av tiltak mot forsuring i henhold til en plan for hele vassdraget. Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ II ne forbundet med dette dekkes av utbyggeren. Utbyggeren plikter å legge fram for NVE detal­ Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse jerte planer med nødvendige opplysninger, bereg­ av DN å sørge for at forholdene for plante- og dyre­ ninger og kostnadsoverslag for reguleringsanlegge­ livet i området som direkte eller indirekte berøres ne. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er av reguleringen forringes minst mulig og om nød­ godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig vendig utføre kompenserende tiltak. skjemmende og skal til enhver tid holdes i full drifts­ messig stand. Utbyggeren plikter å planlegge, utføre og vedli­ III keholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologis­ Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse ke og landskapsarkitektoniske resultat blir best mu- av DN å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevel­ lig. sesverdier i området som berøres direkte eller indi­ Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om rekte av anleggsarbeid og regulering tas vare på i planene for anleggsveger, massetak og plassering størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres av overskuddsmasser. kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. 346 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45

IV 8 Utbyggeren plikter etter nærmere bestemmelse (Ferdsel mv.) av DN å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser Utbyggeren plikter å erstatte utgifter til vedlike­ samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og berøres av utbyggingene og reguleringene. Dette kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ kan være arkiveringsundersøkelser, langtidsunder­ leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om søkelser og/eller etterundersøkelser. Utbyggeren hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av stør­ samt erstatningens størrelse ved skjønn på utbygge­ re undersøkelser som omfatter områdene som di­ rens bekostning. Veger, bruer og kaier som utbyg­ rekte eller indirekte berøres av reguleringen. geren bygger, skal kunne benyttes av allmennhe­ V ten, med mindre Olje- og energidepartementet tref- fer annen bestemmelse. Anleggsveiene skal holdes Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter kon­ stengt for allmennheten i anleggsperioden. sesjonæren å innbetale årlige beløp til hver av kom­ Utbyggeren plikter i nødvendig utstrekning å munene Bykle og Valle på kr 10.000,- til opphjelp av legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk fisk/vilt/friluftslivet. Beløpene skal justeres etter de og som vil bli neddemmet eller på annen måte øde- tidsintervaller som loven til enhver tid bestemmer. lagt/utilgjengelige. Beløpene skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyrene til opphjelp av fisk/vilt i kom­ 9 munene. Med hensyn til tiltak som kommer frilufts­ livet til gode skal beløpene nyttes etter nærmere be­ (Terskler mv.) stemmelse gitt av DN. I de deler av vassdragene hvor inngrepene med­ fører vesentlige endringer i vannføring eller vann­ VI stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge ut­ Utbyggeren kan bli pålagt å dekke utgiftene til byggeren å bygge terskler, foreta biotopjusterende ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an­ tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. for å re­ leggstiden. dusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, VII fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ med overholdelsen av ovenstående vilkår eller på­ og energidepartementet pålegge utbyggeren å be­ legg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av ut­ koste sikringsarbeider eller delta med en del av ut­ byggeren. giftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er 6 fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. (Automatisk fredete kulturminner) Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ ivaretar både private og allmenne interesser i vass­ ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- draget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med ut­ andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ førelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgifte­ me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke ne forbundet med tilsynet dekkes av utbyggeren. har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ Konsesjonærene betaler til sammen 1 million kommunens kulturminneforvaltning med det sam- kroner til krypsivfondet fastsatt i ny konsesjon til Ot­ me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket teraaens Brugseierforening til fortsatt regulering av kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 Byglandsfjord mv. om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. Konsesjonæren pålegges å avsette et engangs­ 10 beløp på kr 100 000,- til istandsetting av vassdrags­ relaterte kulturminner i Valle og Bykle kommuner. (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Det skal tas kontakt med kulturminneforvaltningen Utbyggeren skal etter nærmere bestemmelse i fylkeskommunen som ansvarlig for videre oppføl­ av Olje- og energidepartementet utføre de hydrolo­ ging av arbeidet. giske observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne ma­ 7 teriale til disposisjon for det offentlige. (Forurensning mv.) De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- Utbyggeren plikter etter fylkesmannens nær­ te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som godkjenner. i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hen­ Kopier av alle karter som utbyggeren måtte la syn til forurensningsforholdene i vassdraget. oppta i anledning av anleggene, skal sendes Statens Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 347 Nr. 45 kartverk med opplysning om hvordan målingene er gidepartementet til kontroll med overholdelsen av utført. de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige 11 av utbyggeren etter nærmere regler som fastsettes (Etterundersøkelser) av Olje- og energidepartementet. Utbyggeren kan pålegges å utføre og bekoste Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser etterundersøkelser av reguleringens virkninger for gitt i loven eller i medhold av loven plikter utbygge­ berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med ren etter krav fra Olje- og energidepartementet å tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i som skal foretas og hvem som skal utføre dem. virksomhet. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ 12 nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ (Luftovermetning) satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. Utbyggeren plikter i samråd med NVE å utfor­ dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann og energidepartementet kan justere beløpet hvert 5. eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg år. ved anleggets senere drift at luftovermetning fore­ kommer i skadelig omfang, kan utbyggeren etter 14 nærmere bestemmelse av Olje-og energideparte­ mentet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el­ (Merking av usikker is) ler redusere problemene, herunder forsøk med hel De partier av isen på vann og inntaksmagasiner eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere som mister bæreevnen på grunn av reguleringene årsaken. og overføringene må merkes eller sikres etter nær­ mere anvisning av NVE. 13 (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Utbyggeren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener-

Manøvreringsreglement for regulering av Otravassdraget (erstatter reglement sist endret ved kongelig resolusjon 02.06.1995) 1. A. Reguleringsmagasiner Reguleringsgrenser Naturlig Reg. Magasin vannst. kote Øvre kote Nedre kote høyde m Breivatn-Sesvatn ...... 895,0 896,5 894,0 2,5 Skyvatn ...... 1090,0 1078,0 12,0 Store Førresvatn...... 839,0 843,0 836,0 7,0 Hartevatn ...... 753,9 758,9 751,9 7,0 Ormsavatn...... 866,0 868,0 856,5 11,5 Vatnedalsvatn ...... 745,0 840,0 700,0 140,0 Store Urar vatn ...... 1160,0 1175,0 1141,0 34,0 Lille Urarvatn...... 1153,5 1175,0 1151,0 24,0 Reinevatn...... 1171,7 1175,0 1165,0 10,0 Skarjesvatn ...... 1076,6 1079,0 1075,0 4,0 Sarvsfossen inntaksmagasin ...... 592,5 633,0 630,0 3,0 Bossvatn ...... 529,0 551,0 495,0 56,0 Bykil...... 500,0 499,0 1,0 Hovatn ...... 685,68 690,68 673,84 16,84 Langerakvatn ...... 595,34 597,84 593,84 4,0 Gyvatn...... 561,5 564,5 3,0 Byglandsfjord...... 203,0 198,0 5,0 348 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45

For Byglandsfjord er angitt de samme høyder (38 km²) sammen med avløpet under pkt. 4 som i tidligere reglement, høydene for Skarjesvatn føres inn på overføringstunnelen. er angitt i lokalt høydesystem, mens høydene for 6. Avløpet fra Hartevatns restfelt (98,7 km²) alle de øvrige magasinene refererer seg til fastmer­ sammen med pålagt minstevassføring fra ker i NVEs nivellementer. Lislevatn og avløpet under pkt. 2 og 3 føres I Hartevatn kan magasinet over kote 757,3 be­ ved pumping inn på overføringstunnelen fra nyttes ved pumping til Vatnedalsvatn. Nedtapping Lislevatn. av Hartevatn under 757,3 må etter bestemmelse av 7. Avløpet fra store Førsvatn sammen med av­ departementet bare finne sted når ekstraordinære løpet under pkt. 5 og 6, i alt 491 km², overfø­ forhold for landets kraftforsyning har oppstått. res til Vatnedalsvatn. Retten til nedtapping under nevnte kotehøyde b. kan etter departementets bestemmelse innskren­ 1. Avløpet fra Reinevatn (16 km²) overføres til kes eller helt falle bort dersom dette skulle vise seg Urarvatn. nødvendig av hensyn til forurensningssituasjon i 2. Avløpet fra Skarjesvatn (28 km²) kan via vassdraget. pumping overføres til Urarvatn for lagring. I tiden fra vårflommens kulminasjon og ut au­ 3. Avløpet fra Urarvatn overføres via Skarje gust måned skal vannstanden i Bossvatn ikke være kraftverk til Bossvatn. lavere enn kote 531,0 og i Byglandsfjorden ikke c. være lavere enn kote 202,0. Regulanten oppfordres 1. Avløpet fra følgende felter kan via driftstun­ til å søke å holde vannstanden på kote 202,5 i Byg­ nelen for Holen kraftverk føres til Vatnedals­ landsfjorden i denne perioden. Så lenge det ikke er vatn for lagring: nødvendig av hensyn til minstevannføringsbestem­ – Kvervå 18 km² melsene skal ikke Brivatn-Sesvatn senkes under – rest Skarjeså 8 km² kote 896,0 i samme periode. – Trågumså 7,3 km² Ved manøvrering av Byglandsfjorden skal det – Hisbekken 3,1 km² legges vekt på å unngå raske variasjoner i vannstan­ – Fossbekken 2,3 km² den. Regulanten oppfordres til å holde vannstanden – Kvernbekken 1,5 km² stabil på kote 200,5 eller lavere i blekas gytetid, nor- 2. Avløpet fra Vatnedalsvatns felt (eksl. ned­ malt i perioden 20. november til 20. desember. børfeltet til Urarvatn, jf. ovf pkt. b 3) inkl. av­ I perioden fra 1. mai til 1. september skal det løpene under pkt. a 6 og c I (i alt 714 km²) ikke tappes fra Hovatn før vannstanden har nådd overføres via Holen kraftverk til Bossvatn. kote 685,7. Når denne vannstanden er nådd skal det d. ikke tappes slik at vannstanden kommer under kote 1. Avløpet fra Otras restfelt ved Sarvsfoss (192 685,7. km²) overføres til Bossvatn. Med unntak av dammen ved Byglandsfjord har 2. Avløpet fra følgende felter kan via driftstun­ samtlige dammer faste overløp. Vannstanden i de nelen for Brokke kraftverk føres til Bossvatn enkelte vatn stiger derfor noe over øvre regulerings­ for lagring: grense under flom. – Holsbekkene 5,6 km² Reguleringsgrensene skal betegnes med faste – Heiså (Bykle kommune) 33 km² og tydelige vannstandsmerker som det offentlige – Ljoså m/bielv Gjessløyå 123 km² godkjenner. – Sollibekken 7,6 km² – Lisleå 12,8 km² B. Overføringer – Flåsse 3,2 km² a. – Amliå 5,3 km² 1. Avløpet fra Nørste Brandsvatn i Gjeiskeliåna – Kåvå 18 km² (14,3 km²) overføres til Auervassåa. – Hovedstøylså 14 km² 2. Av avløpet fra Hartevatns felt (17 km²) i Au­ – Farå 109 km² ervassåa, sammen med avløpet under pkt. 1, 3. Avløpet fra følgende felt overføres til eksiste­ overføres inntil 1,5 m³/sek. til Børtevanns­ rende tunnel fra Farå til Brokke kraftverk: bekken. Resten av avløpet overføres fra Bas­ – Strendetjønnbekken 5,5 km² togdalen til Hartevatn sammen med avløpet – Bestelandså 31,1 km² fra et lokalt felt (3,0 km²) i Bastogdalen. – Fjellskarå 11,1 km² 3. Avløpet fra et felt på 5 km² i Fjordungsbek­ 4. Avløpet fra følgende felt overføres via tunnel ken overføres til Hartevatn. til Sarvsfossen inntaksmagasin: 4. Avløpet fra Skyvatn (18 km²) overføres til – Bjørnarå 65,5 km² Væringsåa. – Blautgrjotbekken 2,6 km² 5. Avløpet fra Lislevatn (244 km² ) kan overfø­ – Løyningsbekken 3,0 km² res til store Førsvatn. Avløpet fra Væringsåa – Optestøylbekken 5,0 km² Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 349 Nr. 45

– Stemtjørnsbekken 2,5 km² ovenfor skal minstevassføringen etter nærmere be­ – Bjorbekken 3,0 km² stemmelse av departementet kunne økes til 80 m³/ – Lauvtjønn 1,2 km² sek. Vannføringen ut fra Byglandsfjord skal hele e. året ikke være lavere enn 15 m³/sek. 1. Avløpet fra Heisvassdraget (Bygland kom­ Vannstanden i Byglandsfjord må ikke overstige mune) ovenfor kote 725 overføres til Fiske­ kote 203 uten at alle bevegelige flomløp er åpne. løys, og overføres videre sammen med avlø­ Flomvatn fra Urarmagasinet avledes både til Urar­ pet fra Fiskeløys til driftstunnelen for Ho­ åni og Skarjesåni tilsvarende naturlige avløp fra Ur­ vatn kraftverk. Det overførte avløpet kan arvatn og Reinevatn før regulering. Flomvassførin­ magasineres i Hovatn. gen i Skarjeså og Bossvasså kan under driftsuhell i Urar eller Skarjes, respektive Brokke kraftstasjoner 2. bli noe større enn under normale forhold. Forøvrig For den alminnelige fløting nedenfor Ose avgis må vassdragets flomvassføring ikke unødig for­ vann etter bestemmelser som fastsettes ved over­ økes. Tappingene kan ellers skje etter kraftverke­ enskomst eller skjønn. nes behov. Imidlertid kan konsesjonæren etter departe­ 3. mentets nærmere bestemmelser tilpliktes å slippe Manøvreringen av magasinene ovenfor Byg­ kunstige flommer i kritiske forurensningsperioder landsfjord skal primært skje med hensyn til fallene i og lokkeflommer på den lakseførende delen av vass­ denne del av vassdraget. draget. Det skal likevel ved manøvreringen tas hensyn til de nedenforliggende grunneiere og til allmenne 4. interesser. Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hin­ Fra Lislevatn skal i tiden fra snøsmeltingens be­ dres av is eller lignende samt at reguleringsanlegge­ gynnelse og til 15. oktober slippes en minstevassfø­ ne til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll ring på 2 m³/sek og resten av året minst 1 m³/sek I over manøvreringen og avleste vannstander samt Otra nedenfor Børtemannsbekken skal det i samme observeres og noteres om det forlanges, nedbør­ tidsrom holdes minstevassføringer på henholdsvis mengder, temperatur, snødybder mv. NVE kan for- 4 m³/sek og 1 m³/sek. lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu­ Fra Hartevatn skal i tiden 15. juni til 15. septem­ lanten plikter å oppbevare så lenge reguleringen be­ ber slippes en minstevassføring på 2 m³/sek og re­ står. sten av året minst 0,5 m³/sek. Vassføringen målt ved Hoslemo VM må aldri være under 4 m³/sek fra snøsmeltingens begynnel­ 5. se til 15. oktober og 2 m³/sek resten av året. Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hin­ Ved en tapping forbi dammen ved Bykil som al­ dres av is eller lignende og at reguleringsanleggene dri må være mindre enn 0,2 m³/sek skal det sørges til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over for at vassføringen ved Valle VM ikke kommer un­ manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det der 5 m³/sek om sommeren og 2 m³/sek om vinte­ forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, ren. Vassføringen skal etter nærmere bestemmelse snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- av departementet kunne økes til 3 m³/sek om vinte­ lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu­ ren. lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. Fra inntaket i Bjørnarå skal det slippes minste­ vannføring på 0,2 m³/sek når dette er mulig ut fra 6. naturlig tilsig. Fra inntaket i Optestøylsbekken skal det slippes Viser det seg at slippingen etter dette reglemen­ minstevannføring på 0,02 m³/sek når dette er mulig tet medfører skadelige virkninger av omfang for all­ ut fra naturlig tilsig. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Fra Gyvatn skal det slippes minstevannføring på konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ 0,3 m³/sek. te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette Fra Langerakvatn skal det slippe minstevannfø­ de endringer i reglementet som finnes nødvendige. ring på 0,1 m³/sek. Forandringer i reglementet kan bare foretas av Nedenfor Byglandsfjord skal vassføringen målt Kongen etter at de interesserte har hatt anledning ved Vigeland VM i den tid restriksjoner nevnt under til å uttale seg. punkt A for tapping fra Byglandsfjord gjelder, ikke Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet komme under 50 m³/sek. På samme måte som avgjøres av Olje- og energidepartementet. 350 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 45

Kart over Otravassdraget Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 351 Nr. 45

Olje- og energidepartementets bemerkninger: desember 1917 nr. 17 gis Otteraaens Brugseier­ Olje- og energidepartementet tilrår at Otter­ forening tillatelse til overføring av Bjørnarå, Bla­ aaens Brugseierforening gis ny reguleringskonse­ utgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøyls­ sjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravassdraget og bekken, Stemtjørnbekken, Bjorbekken og Laut­ jønn til Sarvsfossen/Skarg kraftverk, og tillatelse til diverse overføringer til Sarvsfossen/ overføring av Strendetjønnbekken, Bestelandså Skarg kraftverk og til Brokke kraftverk på de vilkår og Fjellskarå til Farå og Brokke kraftverk. og med det manøvreringsreglement som fremgår 3. I medhold av lov om erverv og vannfall, berg­ av Stortingets vedtak. Det tilrås samtidig at Otra verk og annen fast eiendom mv. av 14. desem­ Kraft DA gis tillatelse til erverv av vannfall og til ut­ ber 1917 nr. 16 gis Otra Kraft DA tillatelse til å bygging av Dam Sarvsfossen og Skarg kraftverk på erverve fall for utnyttelse i Skarg kraftverk. de vilkår som fremgår av Stortingets vedtak. 4. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann 24. november 2000 nr. 82 § 8 jf. § 25 gis Otra Kraft Olje- og energidepartementet DA tillatelse til å bygge Dam Sarvsfossen og tilrår: Skarg kraftverk. 5. Det fastsettes manøvreringsreglement i sam­ 1. I medhold av vassdragsreguleringsloven av 14. svar med det inntatte forslag i foredraget. desember 1917 nr. 17 gis Otteraaens Brugseier­ forening tillatelse til fortsatt regulering av Byg­ Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje­ landsfjorden m.m. og energidepartementets foredrag av 3. oktober 2. I medhold av vassdragsreguleringsloven av 14. 2003. 352 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 46

46 BKK Produksjon AS enn alternativet med å senke HRV og overløpet med 0,5 m. (Fastsettelse av nytt manøvreringsreglement for regule- Produksjonstapet med å senke HRV med 0,5 ring av Øvre Botnavatn i Tyssevassdraget i Osterøy kom- m ble beregnet til 100.000 kWh/år, vesentlig vinterkraft. Utbyggingsprisen for å beholde re­ mune i Hordaland) guleringen ville derfor vært 6,50 kr/kWh. Kronprinsregentens resolusjon av 10. oktober 2003 Det ble derfor vurdert som ulønnsomt å opp­ rettholde den opprinnelige reguleringen. 1. Innledning Utbedringsarbeidet av dammen ble gjen­ Saken gjelder søknad fra BKK Produksjon AS om nomført i 1993, og høyeste regulerte vannstand endring av reguleringshøyden for Øvre Botnavatn i ble senket med 0,5 m. Tyssevassdraget i Osterøy kommune. Søknaden 2. Beskrivelse av kraftverk og reguleringsanleg­ gjelder senkning av høyeste regulerte vannstand get (HRV) fra 20,0 meter til 19,5 meter. Nordhordlands kommunale Kraftlag fikk ved Kraftverk ministerpresidentens avgjørelse 10.09.1942 tillatel­ Det er i drift to kraftverk i vassdraget som utnyt­ se til å regulere Øvre Botnavatn og Ljosvatn, og ter reguleringsmagasinet; Osvatn og Tøsse overføring av Ljosvatn til Øvre Botnavatn. Tillatel­ kraftverk. sen ble stadfestet ved regj. res. av 19.07.1946. Gjel­ Øvre Botnavatn blir tappet i det gamle elve­ dende manøvreringsreglement for vassdraget ble løpet ned til Nedre Botnavatn som er inntaksma­ fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon av gasinet til Osvatn kraftverk. Kraftverket har av­ 20.04.1956. løp ut i Osvatn som igjen er inntaksmagasinet til Konsesjonen for Øvre Botnavatnet gjelder regu­ Tøsse kraftverk. lering med 20 meter mellom kote 441,5 og 461,5. Osvatn kraftverk ble satt i drift i 1951. Det ut­ Nordhordaland kraftlag er nå overtatt av Ber­ nytter fallet på 206 m mellom Nedre Botnavatn og Osvatnet. Med en installasjon på 3,2 MW pro­ genshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) som duserer kraftverket 8,5 GWh i middel pr. år. viderefører reguleringen og kraftverksdriften i vass­ Tøsse kraftverk ble satt i drift i 1980. Det ut­ draget. nytter fallet på 70 m mellom Osvatnet og fjor­ den. Med en installasjon på 3,5 MW produserer 2. Søknaden og NVEs innstilling kraftverket 12 GWh i middel pr. år. I NVEs innstilling av 27.05.2003 heter det: Den 20.08.1999 ble det gitt konsesjon på å NVE har mottatt en søknad fra BKK Produksjon AS bygge Tyssebotn kraftverk. Øvre Botnavatn vil bli (BKK), datert 19.12.2002, om tillatelse til å endre re­ inntaksmagasinet til kraftverket. Konsesjonen guleringshøyden i Øvre Botnavatnet i Tyssevass­ er falt bort, jf. vilkårenes post 1 om byggefrister. draget i Osterøy kommune. Søknaden er fremmet i Det er ikke søkt om fristforlengelse. medhold av § 10, pkt. 3 i vassdragsreguleringslo­ Reguleringsanlegget i Øvre Botnavatn ven. Vi refererer følgende fra søknaden: Reguleringen i Øvre Botnavatn er gammel. Den ”BKK Produksjon AS søker med dette etter første dammen ble bygget ca. 1880 og magasi­ vassdragsreguleringslovens § 10 pkt 3 om frafall net ble brukt for å regulere vannføringen til Tøs­ av de øverste 0,5 m av reguleringshøyden i Øvre se Mølle. Den besto av to tørrmurer fundamen­ Botnavatn, slik at ny reguleringshøyde blir på tert på fjell med torvtetting imellom. Etter på­ 19,5 m mot tidligere 20 m. legg om utbedringer ble det i 1954 bygget en Konsesjon for regulering av Øvre Botnavatn frontaltetning av betong på vannsiden av dam- ble gitt av ministerpresidenten i regjeringsmøte men. Torvtettingen ble fjernet og erstattet med 10.09.1942 og stadfestet ved kgl.res. av steinmasser. 19.07.1946. Tillatelse til endrete regulerings­ Dammen er ca 60 m lang + overløpet på 14,5 grenser ble gitt 20.04.1956. m. Damhøyden varierer mellom 1,2 til 4,5 m. I 1950-51 ble senkingen av Øvre Botnavatn 1. Begrunnelsen for søknaden gjennomført i henhold til konsesjonen fra 1942. Etter at nye flomberegninger for vassdraget ble Senkingen på 20 m ble oppnådd ved at det ble utført i 1992/93, ble det gitt pålegg av NVE om sprengt en ca. 85 m lang tunnel. Reguleringen å foreta en utbedring av dammen i Øvre Botna­ utføres ved hjelp av en luke med utstyr som er vatn. montert i en 25 m sjakt og lukehus. Det ble foretatt ulike alternativer for utbe­ I 1996 ble det bygget nytt bjelkestengsel ved dring av dammen i 1993. En fullstendig rehabili­ inntaket. tering av dammen for å opprettholde magasin­ Øvre Botnavatn får overført vann fra Ljosvat­ volumet ble kalkulert til å bli 650.000,- kr dyrere net. Dette skjer via en tunnel med tappeventil. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 353 Nr. 46

3. Hoveddata for reguleringen: 5. Beskrivelse av forurensingsforhold i berørte deler av vassdraget Reguleringer Reguleringer fra fra 20.04.1956 24.09.1993 Det er ikke påvist forurensing i vassdraget med årsak i reguleringen siden denne ble tatt i bruk LRV:...... kote 441,5 kote 441,5 i 1950. HRV: ...... kote 461,5 kote 461,0 Regulerings­ 20,0 m 19,5 m 6. Beskrivelse av hvordan manøvreringsregle­ høyde: ...... mentet i hovedtrekk blir praktisert Magasinvolum: 4,2 mill.m³ 4,04 mill.m³ Reguleringen av Øvre Botnavatn skjer etter re­ gulanten sitt behov. Det gjennomgående reguleringsmønstret er 4. Virkning ved 0,5 m reduksjon i regulerings­ imidlertid at magasinet tappes i vinterhalvåret høyden og fylles opp i sommerhalvåret. Tappingen ligger stort sett mellom 0,6 og Miljøforhold 0,8 m³/s. Tappingen fra Øvre til Nedre Botnavatn foregår Det holdes vanligvis en viss flomdemping i i vinterhalvåret med en forholdsvis jevn vannfø­ magasinet. ring. I sommerhalvåret er elven på denne strek­ I vannrike år kan det gå overløp over dam- ning i lange perioder så å si tørrlagt. men sommer og høst. Terrenget rundt Øvre Botnavatn er for­ Det er ikke krav om minstevannføring mel­ holdsvis bratt, steinete og uten noe særlig vege­ lom Øvre og Nedre Botnavatn.” tasjon. Siden reguleringen ble tatt i bruk har eroso­ Høring sjonsskadene rundt magasinet vært avgrenset Søknaden har vært sendt på høring til berørte og små. offentlige organer i Hordaland, Direktoratet for na­ Det er ikke observert endringer i erosjons­ turforvaltning, fylkets naturvernforbund og frilufts­ forholdene siden Øvre Botnavatn ble senket 0,5 livets fellesorganisasjon. I tillegg har søknaden vært m i 1993 og den nye reguleringsgrensen ble tatt kunngjort og ligget ute til offentlig ettersyn. i bruk. Det virker som at forholdene nå har sta­ NVE har mottatt følgende uttalelser i høringspe­ bilisert seg. rioden: I løpet av den perioden reguleringen har vært foretatt er det ikke observert erosjons­ Fylkesmannen i Hordaland uttaler i brev av skader under tapping på strekningen ned til Ne­ 08.01.2003: dre Botnavatn. Det er gjennomført en prøvefisking i Øvre ”BKK Produksjon søker om frafall av de øverste Botnavatn for noen år siden. Den viser at vannet 0,5 m av reguleringshøyden i Øvre Botnavatn i har en middels tett ørretbestand av bra kvalitet. Tyssevassdraget. Etter at det i 1992/93 ble gjen­ Prøvefiskingen indikerer at forholdene for fisk i nomført nye flomberegninger for vassdraget ble vannet er tilfredsstillende. Det er lite trolig at gy­ det gitt pålegg av NVE om å foreta utbedring av teforholdene er blitt dårligere etter reduksjonen dammen i Øvre Botnavatn. av vannstanden. Utbedringsarbeidet av dammen ble gjen­ Vi kjenner heller ikke til at det er registrert, nomført i 1993 og høyeste regulerte vannstand eller blitt påvist øvrige miljømessige konsekven­ ble den gang senket med 0,5 m. Slik fylkesman­ ser på grunn av endringen. nen oppfatter søknaden er det denne senknin­ gen BKK Produksjon nå søker godkjenning av. Senking av reguleringshøyden med 0,5 m Økonomiske forhold har etter fylkesmannens vurdering ikke ført til noen økning i negative miljømessige konse­ Med en ”utbyggingspris” på 6,50 kr/kWh ville kvenser for området. Dette gjelder både forhol­ det ikke vært bedriftsøkonomisk lønnsomt å det til fiske, erosjon, forurensning og områdets opprettholde den opprinnelige reguleringen. kvalitet som rekreasjonsområde. Den permanente senkingen av magasinet Fylkesmannen vil ikke motsette seg at den førte til at magasinvolumet minket med 0,16 allerede gjennomførte øvre reguleringshøyden mill.m³ fra 4,2 mill. m³ til 4,04. mill. m³. Dette til­ godkjennes og settes til 461,0 m som omsøkt.” svarer en reduksjon i magasinprosenten for Os­ vatn kraftverk på 0,7 % og for Tøsse kraftverk Hordaland fylkeskommune uttaler i brev av med 0,3 %. Dette gir marginale utslag for bereg­ 12.03.2003: ningen av konsesjonsavgiftene. ”… Vi har beregnet at det reduserte magasinvo­ lumet utgjør en reduksjon i konsesjonsavgifts­ Vurdering: grunnlaget på 35 nat.hk. Sats pr. nat.hk. utgjør i Søknaden gjeld endring av konsesjonen til det dag 15,35 kr/nat.hk. reguleringsanlegget i dag faktisk kan handtere. 354 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 46

Energitapet er ikkje vesentleg i den store I tillegg til magasinene Øvre Botnavatn og Ljo­ samanhengen, men med den tilspissa energisi­ savatn som det er gitt reguleringskonsesjon for, er tuasjonen som har vore i vinter har det vore det i samme vassdrag eldre, mindre reguleringer av trong for kvar ny kWh som ein kan produsere Nedre Botnavatn, Osvatn og Toskedalsvatn. innafor eksisterande kraftanlegg. Det reelle va­ Nordhordland kraftlag er nå overtatt av BKK let mellom 19,5 m og 20 m regulering vart gjort av BKK då dei valte utbetringsløysing i 1993, og som viderefører reguleringene og kraftverksdriften det synes ikkje realistisk i dag å krevje at den i vassdraget. høgste reguleringa vert oppretthalde og å gje pålegg til BKK Produksjon om å gjere nye tiltak på dammen. Eksisterende forhold i vassdraget Konklusjon: Det er to kraftverk i vassdraget som utnytter regule­ ringene, Osvatn kraftverk og Tøsse kraftverk. Fylkeskommunen meiner det er viktig at det er samsvar mellom reguleringskonsesjonane og Osvatn kraftverk utnytter fallet på 206 m mellom damanlegga sine fysiske kapasiteter. Energita­ Nedre Botnavatn og Osvatn. Kraftverket har en in­ pet ved valte løysing er ikkje stort, og meirkost­ stallert effekt på 3,2 MW og en årlig produksjon på naden for full oppgradering i 1993 var vesentleg gjennomsnittlig 8,5 GWh. høgare enn det ein kunne forvente at kraftsel­ Tøsse kraftverk har inntak i Osvatn og utnytter skapet kunne forsvare å investere. Sjølv om ein fallet på 70 m fra dette magasinet og ned til fjorden. i dagens situasjon har trong for kvar ekstra kWh Kraftverket har en installert effekt på 3,5 MW og en som ein kan produsere, vil ikkje fylkeskommu­ gjennomsnittsproduksjon på 12 GWh/år. nen krevje at damanlegget vert oppgradert til 20 m reguleringshøgd. Fylkeskommunen vil rå til 20.08.1999 ble det gitt tillatelse etter vassdrags­ at reguleringskonsesjonen vert endra som om­ loven til bygging av Tyssebotn kraftverk som skulle søkt av BKK Produksjon AS.” utnytte fallet mellom Øvre Botnavatn og Nedre Bot­ navatn. Vilkårenes post 1 om frist for oppstart av Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av byggearbeidene er gått ut, og tillatelsen til dette 22.04.2003: kraftverket er således falt bort. Terrenget rundt Øvre Botnavatn består vesent­ ”DN har ikke vesentlige merknader til søkna­ lig av stein og bart fjell med sparsom vegetasjon. Re­ den. I forbindelse med en endring i konsesjonen guleringssonen er lite utsatt for erosjon. Magasinet kunne det også være naturlig å ta opp spørsmål har en middels tett bestand av ørret av bra kvalitet. om manøvreringsreglement og eventuelle min­ stevannføringskrav. I denne saken mener vi sli­ ke vurderinger kan utstå til det blir aktuelt å re- videre/endre også andre deler av utbyggingene Om søknaden i Tyssevassdraget. Vi forutsetter derfor at en Etter at det ble utført nye flomberegninger for Tys­ endring av konsesjonen nå ikke endrer mulig­ sevassdraget i 1992/93 ga NVE av sikkerhetsmessi­ hetene for å revidere konsesjonsvilkår og ma­ ge årsaker pålegg om utbedring av dammen for re­ nøvreringsreglement samtidig med øvrige deler gulering av Øvre Botnavatn. Etter at regulanten av vassdraget når det skulle bli aktuelt.” hadde vurdert ulike alternativ ble det vedtatt å sen­ BKK uttaler i brev av 16.05.2003 at de ikke har ke damhøyden, og dermed reguleringshøyden, merknader til kommentarene. med 0,5 m for å imøtekomme det sikkerhetsmessi­ ge pålegget. Dette reduserer produksjonen i vass­ NVEs merknader draget med 0,1 GWh/år. Alternativet med fullsten­ dig rehabilitering av dammen og videreføring av re­ Gitte tillatelser guleringshøydene, ville gitt en beregnet kostnad på Nordhordlands kommunale kraftlag fikk ved mi­ 6,5 kr/kWh. Dette ble vurdert som ulønnsomt, og nisterpresidentens avgjørelse i regjeringsmøte dammen ble derfor senket med 0,5 m i 1993. 10.09.1942, tillatelse til å regulere Øvre Botnavatn Nordhordland Kraftlag utarbeidet et første ut­ og Ljosavatn, og overføring av Ljosavatn til Øvre kast til søknad om endring av vilkår 13.11.1997. I og Botnavatn. Tillatelsen ble stadfestet ved regj. res. med at selskapet senere ble overtatt av BKK ble ar­ 19.07.1946. Gjeldende manøvreringsreglement for beidet med utarbeidelse av søknad i en periode stilt vassdraget ble fastsatt ved kronprinsregentens res. i bero av regulanten. Det er derfor først nå at NVE av 20.04.1956 i forbindelse med at det ble fastsatt har fått en søknad til behandling. Søknaden gjelder nye reguleringsgrenser for Ljosavatnet. som nevnt en endring av manøvreringsreglementet Det er i konsesjonen gitt tillatelse til regulering ved at HRV for Øvre Botnavatnet senkes med 0,5 m. av Øvre Botnavatn med 20 m, mellom kote 441,5 og Dette gir et redusert magasinvolum på 0,16 mill. m³ 461,5. eller 3,8 %. Senkningen ble gjennomført i 1993. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 355 Nr. 46

Innkomne uttalelser En reduksjon av reguleringshøyden med 0,5 m Ingen av de som har uttalt seg til søknaden har hatt har gjort at dammen nå er sikkerhetsmessig for­ svarlig. noen innvendinger til den omsøkte endringen. Alternativet til å redusere damhøyden med 0,5 m var å foreta en ombygging av dammen til en kost­ Tiltakets virkninger nad på 6,5 kr/kWh. NVE mener at dette er en uri­ Fordeler melig høy pris for å opprettholde en produksjon på En senkning av HRV med 0,5 m har resultert i at re­ 0,1 GWh. guleringen av øvre Botnavatn er sikkerhetsmessig BKK har beregnet at kraftgrunnlaget for bereg­ forsvarlig. ning av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft vil bli redusert med 35 nat.hk. Satsen for konsesjonsavgif­ Ulemper ter er for tiden på kr 15,35/nat.hk. Kraftgrunnlaget er i dag på 509 nat.hk. Det blir med andre ord en re­ Reduksjon i magasinvolum vil gi en reduksjon i årlig duksjon på 6,9 %, noe som samsvarer i rimelig grad produksjon på ca. 0,1 GWh. med reduksjonen av magasinvolum i Øvre Botna­ vatn. NVE vil foreta en ny beregning av kraftgrunn­ NVEs vurdering laget etter at det eventuelt er gitt tillatelse til endrin- Det har ikke kommet merknader om at reduksjo­ gen. nen i reguleringshøyden i Øvre Botnavatn på 0,5 m vil ha noen miljømessige konsekvenser. I og med at Konklusjon reguleringssonen i det alt vesentlige består av stein NVE mener at fordelene med å redusere regulerings­ og bart fjell vil heller ikke en reduksjon av HRV ha høyden med 0,5 m til kote 461,0 er større enn hva noen estetisk virkning av betydning. kostnadene ville vært ved ombygging av dammen til Vannet kan bli noe tidligere fullt om høsten i og den beregnede kostnaden. I medhold av § 8 i vass­ med at vanlig reguleringsmønster er å tappe maga­ dragsreguleringsloven anbefaler derfor NVE at BKK sinet om vinteren og bruke vår og sommer til opp­ Produksjon AS får tillatelse til å redusere regulerings­ fylling. Reduksjonen i reguleringshøyde vil dermed høyden i Øvre Botnavatnet med 0,5 m til kote 461,0. landskapsmessig kunne ha en viss positiv effekt. Etter det NVE kjenner til er det ikke påvist noen Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Tys- negative effekter av senkningen av HRV, 10 år etter sevassdraget i Osterøy kommune, Hordaland fylke at den ble gjennomført. (erstatter reglement gitt ved 20.04.1956)

1. Reguleringer Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Øvre Botnavatn 461,0 441,5 19,5 Ljosavatn 650,0 650,0 634,0 0 16 16

Reguleringsgrensene skal markeres med faste 3. og tydelige vannstandsmerker som det offentlige Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres godkjenner. av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over Overføringer manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det Avløpet fra Ljosavatnet er overført til Øvre Botna­ forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, vatn. snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu­ 2. lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdra­ gets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. Hel­ 4. ler ikke må Botnevatnelvas tidligere lavvassføring Viser det seg at slippingen etter dette reglementet forminskes til skade for andres rettigheter. medfører skadelige virkninger av omfang for all­ Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverks­ menne interesser, kan Kongen uten erstatning til eiers behov. konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat­ 356 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 46 og 47 te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette Departementet viser for øvrig til NVEs merkna­ de endringer i reglementet som finnes nødvendige. der. Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg. Olje- og energidepartementet Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet avgjøres av Olje- og energidepartementet. t i l r å r :

3. Olje- og energidepartementets bemerkninger I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer § 8 fastsettes nytt manøvre­ Søknaden fra BKK Produksjon AS gjelder endring ringsreglement for regulering av Tyssevassdraget i av høyeste regulerte vannstand (HRV) i konsesjon Osterøy kommune i Hordaland i samsvar med Olje­ for Øvre Botnavatn i Tyssevassdraget i Osterøy og energidepartementets foredrag av 10. oktober kommune slik at denne senkes fra 20,0 meter til 2003. 19,5 meter. Det er i dag to kraftverk som utnytter regulerin­ gene i vassdraget, Osvatn kraftverk og Tøsse kraft­ verk. Osvatn kraftverk utnytter fallet mellom Nedre Botnavatn og Osvatn. Kraftverket har en årlig pro­ 47 Kobbholm Kraft AS duksjon på ca. 8,5 GWh. Tøsse kraftverk utnytter fallet mellom Osvatn og fjorden og har årlig produk­ (Tillatelse til planendring for utbygging av Kobbholm sjon på ca. 12 GWh. kraftverk i Sør-Varanger kommune, Finnmark) Etter at det ble utført nye flomberegninger for Kronprinsregentens resolusjon av 10. oktober 2003. Tyssevassdraget i 1992/93 ga NVE av sikkerhets­ messige årsaker pålegg om utbedring av dammen I Innledning for regulering av Øvre Botnavatn. For å etterkomme pålegget valgte regulanten å Kobbholm Kraft AS har 02.11.01 søkt om tillatelse et­ senke damhøyden med 0,5 meter. Alternativet til å ter vassdragsreguleringsloven til planendring av redusere damhøyden var å foreta en rehabilitering gjeldende konsesjon til utbygging mv. av Kobbholm av dammen til en kostnad på 6,50 kr/kWh. og Valvatn kraftverker gitt ved kgl.res. av 04.06.1999. En endring av reguleringsgrensen som omsøkt Planendringen går i hovedtrekk ut på å drive en vil redusere produksjonen i vassdraget med 0,1 2,8 km lang tunnel fra Store Kobbholmvatn til GWh/år. BKK har beregnet at kraftgrunnlaget for Kobbholmfjorden i stedet for rørledning i dagen. beregning av konsesjonsavgifter og konsesjons­ Massene fra tunnelen skal disponeres i en ca. 2,6 kraft vil bli redusert med 35 naturhestekrefter hvil­ km lang anleggsvei fra påhugg til riksvei 886. I til­ ket innebærer en reduksjon på 6,9 prosent. legg skal massene benyttes som fundament for rør­ Reguleringssonen består i hovedsak av stein og gate fra Store Valvatn til Valvatn minikraftverk. Tun­ bart fjell, og reduksjonen vil ikke ha noen negativ neldriften medfører behov for steindeponi i Geitda­ estetisk virkning av betydning. Det er ikke påvist len vest for påhugg, samt utenfor tverrslag ved Lille andre negative effekter av senkingen for natur og Kobbholmvatn og ved kraftstasjonsutløpet i miljø. Kobbholmfjorden. Det skal bygges ny kraftstasjon i Ingen av høringsinstansene i NVEs høringsrun­ fjell ved Kobbholmsfjorden i stedet for bruk av ek­ de har kommet med innvendinger til den omsøkte sisterende kraftstasjon i dagen. senkningen. NVE anser at kostnadene for å opprett­ holde reguleringshøyden er urimelig store i forhold II Historikk til reduksjonen av kraftproduksjonen, og tilrår at det Kobbholm kraftverk ble bygget av Sydvaranger AS gis tillatelse til den omsøkte endringen. i 1928-30, og var i drift til august 1992. Anlegget Olje- og energidepartementet slutter seg til innebar regulering av Viksjøen, Trillingvatn, Store NVEs vurdering og anser at senkningen ikke vil Valvatn og Store Kobbholmvatn. Det ble bygget en medføre negative konsekvenser av betydning. De­ overføringskanal fra Trillingsvatn til Store Valvatn. partementet finner samlet sett at fordelene ved en Fra Store Kobbholmvatn til kraftverket ble det byg­ senkning av reguleringshøyden overstiger skader get et trerør som delvis var lagt på en fjellhylle. Det­ og ulemper for allmenne og private interesser i vass­ te røret fikk over tid betydelige skader. Kraftverket draget, og vil tilrå at konsesjonen endres i samsvar ble stanset først og fremst på grunn av at det ble for med søknaden fra BKK Produksjon AS. kostbart å vedlikeholde trerøret. Kraftverket hjem­ Det fastsettes nytt og oppdatert manøvrerings­ falt til staten i 1970. Kraftverket ble lagt ut for salg i reglementet for regulering av Tyssevassdraget til 1995 og solgt. erstatning for reglement sist fastsatt ved kronprins­ Kobbholm Kraft AS søkte om konsesjon for regentens res. 20. april 1956. gjenoppbygging av Kobbholm kraftverk. Søknaden Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 357 Nr. 47 baserte seg blant annet på å oppruste eksisterende gulering i tillegg til at høyeste vannstand heves Kobbholm kraftverk, å bygge en ny tilførselsled­ 3 m som gitt i konsesjonen av 1999. Denne en­ ning fra Store Kobbholmvatn til Kobbholmfjorden dringssøknad innebærer ingen endringer av og å bygge Valvatn kraftverk. Ved kgl.res. av Valvatn kraftanlegg. 04.06.1999 ble Kobbholm Kraft AS gitt konsesjon Manøvreringsreglementet ble i 1999 fast­ for utbygging av Kobbholm og Valvatn kraftverker. lagt nær slik det var fra 1930. Dette foreslås ikke endret. Det ble sommeren 1999 rapportert en øken­ III Søknaden og NVEs innstilling de lekkasje i Trillingvatndammen. Dette førte til I NVEs innstilling av 20.12.02 heter det: at dammen ble tappet ned for å sikre at det ikke oppsto dambrudd. De tørrlagte Trillingvatn er " Fra Kobbholm Kraft AS har vi mottatt følgende for tiden ikke pene med brede brune belter rundt. Dette har ført til klage fra hytteeier ved søknad datert 02.11.01: vannet og omtale i media. Det refereres til konsesjon for utbygging ”I henhold til vassdragsreguleringsloven søkes gitt ved kongelig resolusjon 4. juni 1999. Denne det om tillatelse til planendring. ligger i bunnen og nedenfor beskrives kun end- I henhold til energiloven søkes det om tilla­ ringer i forhold til denne. telse til bygging og drift av to nye kraftverk i Hovedendringen er at istedet for en ledning Kobbholmdalen med tilhørende elektriske an­ i dagen fra Store Kobbholmvatn til fjorden legg som beskrevet. sprenges det en tunnel over strekningen og I henhold til oreigningsloven søkes det om kraftverket legges i fjellet. Deler av de utspreng­ tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn te masser deponeres og deler benyttes til å byg­ og rettigheter.” ge vei og rørfundament mellom Store Valvatn og Store Kobbholmvatn. Dette betinger at det Søknaden bygges en vei frem til innslaget i Geitdalen fra Referat fra søknaden: riksvei 886. Totalt sett vil dette gi mindre inn­ grep i naturen i forhold til det anlegg som det er gitt konsesjon til. Vedlagt kopi av kart i 1:50.000 ”1. Innledning referanser og historikk viser det nye anlegg. Kobbholm kraftverk ble bygget av Sydvaranger AS i 1928 - 30 og var i drift til august 1992. Anleg­ 2. Begrunnelse get innebar regulering av Viksjøen, Trillingvatn, Med økende kraftpriser, som muligens har va- Store Valvatn og Store Kobbholmvatn. Det ble rig karakter, blir utbyggingen av kraftverkene i bygget en overføringskanal fra Trillingvatn til Kobbholmdalen mer konkrete. Vi har vurdert Store Valvatn. Fra Store Kobbholmvatn til kraft­ alternative utbyggingsløsninger og er i ferd med verket ble det bygget et trerør som delvis var å konkludere på en løsning som avviker noe fra lagt på en fjellhylle. Dette trerøret fikk over tid den som ble beskrevet i konsesjonssøknaden betydelige skader av stensprang og fallende is utarbeidet for fem år siden. fra fjellet. Da kraftverket ble stanset var det pri­ Begrunnelsen for avvikene er at disse etter mært på grunn av at trerøret betinget et betyde­ vår vurdering gir bedre varige løsninger som gir lig vedlikehold og at de lave kraftpriser ikke ga mindre vedlikehold, større produksjon samtidig grunnlag for disse kostander. Kraftverket var da som de miljømessige påvirkninger i landskapet falt tilbake til staten og kommunen. Det ble an­ totalt sett blir mindre. nonsert til salgs høsten 1995. En ny konsesjonssøknad ble utarbeidet for 3. Beskrivelse gjenoppbygging av Kobbholm kraftverk og i til­ legg bygging av Valvatn kraftverk. Denne søk­ Det skal her gis en beskrivelse av de avvik som nad baserte seg på å beholde Kobbholm kraft­ foreslås i forhold til den gitte konsesjon. verk der det har ligget fra 1928 og bygge en ny tilførselsledning fra Store Kobbholmvatn. Usik­ 3.1 Teknisk plan kerheten med denne løsning er passeringen av 3.1.1 Generelt Lille Kobbholmvatn. Her ligger en stor ur som siger sakte. Inngrep i denne kan resultere at den Hovedforskjellen ligger i sprengning av en 2,8 raser ut dersom en er uheldig. km lang tunnel fra Store Kobbholmvatn til sjø­ I konsesjonen gitt i 1999 var Valvatn kraft­ en. Deler av sprengningsmassen vil benyttes til verk plassert rett ved Store Kobbholmvatn. Til­ å lage veg og fundament for GUP-rør fra Store førselsledningen er en GUP - ledning (glassfi­ Valvatn til kraftstasjonen ved sydenden av Store berarmert plastrør) ned fra Store Valvatn hvor Kobbholmvatn. det bygges en inntaksdam slik at vannet kan re­ guleres 3 m opp og 3 m ned i forhold til dagens 3.1.2 Tunnel og deponier for stein nivå. Viksjøen, Store Kobbholmvatn og Trilling­ Hovedforskjellen ligger i at vi har tilbud fra en vatn vil bli regulert på samme måte som fra entreprenør på sprengning av en 2,8 km lang 1930. Store Valvatn vil få den samme senkere- tunnel fra Store Kobbholmvatn til sjøen med 12 358 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 47

m² tverrsnitt. Denne vil få en meterpris som er Grunneier er Statskog for alle berørte area­ nær den samme som legging av et GUP-rør. ler unntatt et område ved Kobbholmfjorden som Tunnelen legges nær horisontalt nordover kraftverket står på. Dette areal eies av selskapet. fra nordvestre hjørnet av Store Kobbholmvatn. Det vil forhandles om en leieavtale med Stat­ Gulvet i tunnelen legges på kote 104 moh. Dette skog om aktuelle arealer der de er grunneier. innebærer at tunnelen vil gå full også ned mot Anlegg og drift av kraftanlegget komplise­ minste regulerte nivå på Store Kobbholmvatn. res og fordyres dersom denne veg ikke tillates Med en ny kraftstasjon i fjellet vil også trykk­ bygget. Dette vil forutsette at anleggsmaskiner sjakten i passende helning ned til kraftstasjonen og utstyr for driving av tunnel fra syd tas over på være en råsprengt tunnel. Gulvet i kraftstasjo­ isen på Store Kobbholmvatn eller at det etable­ nen legges 0,5 m over høyeste registrerte res en lekter som er stor nok til å kunne bære springflo. Dette åpner for en delvis utnyttelse av maskinene. Ingen av disse løsningene vil funge­ større fallhøyde ved fjære sjø. Samlet utsprengt re i en periode om høsten og første del av vinte­ masse representerer ca. 35.000 m³. ren før isen er blitt sterk nok og heller ikke om Sprengning av tunnelen planlegges fra hver våren når isen svekkes og smelter i vårløsning. ende og fra et inntak noe syd for der det gamle Dette innebærer at anleggsperioden deles i to svingekammer ligger. Deponi for mye av ut­ markante deler. sprengte masser vil bli i nordvestre skråning Anleggsmaskiner til drift av tunnelen fra ned mot Lille Kobbholmvatn som vist på kart og nord må i alle tilfeller tas inn sjøveien. Med den på fotografi i vedlegg. Deponi av massene fra ut­ foreslåtte vei åpner det for den fordel at under sprengning av kraftstasjon og nedre del av bygging og innredning av selve kraftstasjon i trykksjakt vil bli en utfylling i strandsonen på fjellet ved Kobbholmfjorden vil det være vegad­ begge sider av kai og mot adkomsttunnel til den komst via tunnel. Dette vil lette transport av tur­ nye kraftstasjonen. Dette åpner for en bedre ad­ bin, generator og annet tungt utstyr i tillegg til komstmulighet sjøveien til kraftverket ved sene- personell og alt annet som trengs i den fase. Vi­ re transport knyttet til vedlikehold av kraftsta­ dere vil alt anleggsutstyr kunne tas ut av anleg­ sjonen. get via denne vei og tunnel. Dersom denne mu­ Sprengningsmasse fra søndre innslag ved lighet ikke blir tilstede vil alt knyttet til Store Kobbholmvatn vil primært bli benyttet til Kobbholm kraftstasjon måtte tas inn og ut igjen å bygge veg frem til Rv 886 og veg med rørtrasè sjøveien med de komplikasjoner dette innebæ­ opp til Store Valvatn. Overskuddsmasse vil de­ rer og begrensninger som dårlig vær vil gi. Nær­ poneres i en sidedal på Geitdalens sydside. meste havn er Kirkenes som ikke kan nås uten Tunnelen vil utstyres med et innløpsgitter å bli fullt eksponert for vær og bølger i Barents­ og en stengeluke. havet. Alternativet som var basis for konsesjonen i 3.1.3 Veg 1999 innebar en veiforbindelse fra nordenden av Store Kobbholmvatn og helt frem til kraftverket En del av de utsprengte masser fra tunnelen i Kobbholmfjorden. Dette ga noe større fleksibi­ nordover fra Store Kobbholmvatn planlegges litet enn om kun sjøveien er tilgjengelig for benyttet til å lage en veg og solid underlag for et transport av personell og utstyr til Kobbholm GUP-rør fra Store Valvatn og ned til kraftverket kraftverk. ved Store Kobbholmvatn. Denne anvendelse forutsetter at det gis tillatelse til å bygge en ca. 3.1.4 Andre forhold 2,6 km lang vei fra tunnelinnslaget nær elveosen i Geitdalen og sydvestover til Rv 886. Detaljert Den gamle kraftstasjonsbygning ved Kobb­ planlegging av anlegget vil bli gjort på et senere holmfjorden vil selges eller rives. tidspunkt. Den gamle vannvei gjennom Kobbholmda­ På vedlagt kart i 1:50.000 er denne veg vist len har forfalt i betydelig grad etter at anlegget mellom Geitdalen og veg 886. Det er registrert ble stoppet i 1992. Svingesjakten vil fylles igjen en gammel boplass i området. Denne ligger ved med sten. Dette gjelder også inn- og utløpet fra to tjern noen hundre meter nordvest for fore­ svingesjakten. Vannveien vil forbli slik den er slått vegtrasè. Der hytteeiere ønsker anlagt mu­ og over tid vil stålbånd og treverk forgå. Denne lighet til parkering langs vegen i nærheten av prosess har allerede kommet godt i gang. den enkelte hytte vil slik parkeringsmulighet bli Tappesjakten fra Store Kobbholmvatn vil anlagt. støpes igjen med en betongpropp slik at den blir Som vist på fotografier i vedlegg går trasèen varig tett. Lukehuset fjernes og lukesjakten fyl­ for denne veg gjennom relativt lett terreng. les igjen med sten. Oversiktskart i vedlegg viser hvor fotografiene er tatt fra. Vegføring er i prinsipp vist med sort 3.1.5 Alternativ strek på fotografiene. Byggingen av vegen vil i Som alternativ kan veg og fundament til rørgate det vesentlige bli gjort ved hjelp av utsprengt opp til Store Valvatn bygges av lokale masser. stein fra tunnel. Kun i helt spesielle situasjoner Dette kan enten sprenges ut lokalt eller det fin­ vil det sprenges eller lages skjæringer langs nes tilstrekkelig med løsmasser som kan benyt­ denne veg. tes. Det er et spørsmål om det er nok løsmasser Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 359 Nr. 47 i området. Det er bestemt av hvor langt det er til Hjelpesystemer vil bli drevet av et elektrisk fjell. Dette vil en normalt ikke vite før massen er system på 400/230 V. Hjelpetransformator vil ha tatt ut. Ulempen med dette alternativ er at det spenningsforhold på 6/0,4 kV. blir sår etter masseuttak. Desto tynnere løsmas­ sene ligger på fjellet, desto større vil sårene bli. Kraftlinjer/kabler Dette er i tillegg i nærheten av veg 886 og vil bli 22 kV linjen til Grense Jakobselv tilkobles en eksponert for alle som ferdes på vegen. luftlinje frem til inngang av tunnel til Kobbholm Dersom utsprengte masser fra tunnelen kraftverk, som vist på tegning 010. Herfra leg­ ikke benyttes til anlegget fra Store Valvatn står ges det en 22 kV kabel gjennom adkomsttunnel en friere i fordeling av masser fra de tre innløp til koblingsanlegget for kraftverket som vist på til tunnelen. I dette tilfellet kan noe mer masse tegning 014. transporteres ut via de to nordre utløp. Det lig­ For tilkobling av Valvatn kraftverk vil det ger imidlertid klare begrensninger i dette ut fra bygges en ny 22 kV linje på 1,6 km, som vist på den måten tunnelen vil drives på. Med begren­ tegning 010. set tverrsnitt på tunnelen vil det ikke kunne be­ Eksisterende 22 kV nett eies og drives av nyttes lastebil for transport av utsprengt masse. Varanger Kraft AS. Det er en mulighet at disse Istedet vil det benyttes en frontbærer som ikke bygger og driver tilkoblingsledningene frem til kan snu i tunnelen. Denne har begrenset laste­ vegg på kraftstasjonene. Dette vil i tilfelle avtale­ evne og det gjør at det betyr relativt mye at festes på et senere tidspunkt. transportvegen ut av tunnelen ikke er for lang. I praksis fører dette til at det må benyttes tre ut- 3.5 Fremdriftsplan ganger for massetransport og at massedepoet i Geitdalen blir større enn om deler av massen be­ Det er per dato ikke foretatt noen investerings­ nyttes til bygging av anlegget ned fra Store Val­ beslutning. Fremdriftsplanen settes derfor opp i vatn og veg til riksveg 886. forhold til en slik investeringsbeslutning. Denne plan innebærer en byggetid på i un­ 3.2 Hydrologiske data derkant av to år etter at beslutning er tatt. Byg­ gestart er naturlig på våren og oppstarting blir De grunnleggende hydrologiske data forblir om høsten 1 1/2 år senere. Det forutsettes at uendret. Dette gjelder vannstander, temperatu­ overføringsanlegg for vann og tappearrange­ rer, isforhold, magasininnhold og manøvre­ menter er ferdige til snøsmeltingen våren år 2. ringsreglement. Den eneste primære forskjell Dette er forutsetningen for at alle magasiner er blir et mindre trykktap langs vannvei til fulle høsten ved oppstart. Tidligst oppstart er Kobbholm kraftverk. høsten 2004 ved en beslutning om utbygging i løpet av 2002. 3.3 Elektriske anlegg Eksisterende anlegg 3.6 Undersøkelser Den eksisterende kraftstasjon ved Kobbholm­ I forbindelse med utarbeidelsen av konsesjons­ fjorden er lagt ned og frakoblet nettet. Det er søknaden i 1996 ble det foretatt en arkeologisk gitt konsesjon til istandsetting av Kobbholm undersøkelse av området mellom riksvei 886 og kraftverk og bygging av et nytt kraftverk ved fal­ utløpet av Store Kobbholmvatn. Her ble det let fra Store Valvatn. gjort et funn av en boplass. Den foreslåtte vei vil Den 22 kV ledning til Grense Jakobselv pas- ikke skade denne boplass. serer begge de nye kraftstasjonene med behov Det er rettet henvendelser til Finnmark Fyl­ for relativt korte tilkoblingsledninger. keskommune, Fylkesmannen i Finnmark og til Samisk Kulturminneråd om denne endrings­ Kraftstasjon søknaden betinger nye undersøkelser/registre- Det elektriske anlegg blir nær uforandret i for- ringer. Fra Fylkesmannen i Finnmark har vi mottatt svar, datert 28.08.2001, om at han ikke hold til konsesjonssøknaden, bortsett fra at anser dette nødvendig. Finnmark fylkeskom­ kraftstasjonen ved Kobbholmfjorden legges i mune ønsker å foreta en arkeologisk undersø­ fjell. Dette betinger en mindre endring for førin­ kelse av vegtrasèen før en eventuell tillatelse gen av kraftledningen til transformatoren som kan gis. Det samme krever Kulturavdelingen vil legges i kraftverkshallen i fjellet som vist på ved Sametinget. En slik undersøkelse vil gjen­ vedlagte tegning nr. 010 & nr. 014. nomføres etter snøsmelting våren 2002. Transformator plasseres i kraftverksrom­ met for å ta vare på tapsvarmen som oppvar­ 4. Fordeler ming av rommet. Dette gjelder begge kraftverk som prinsippielt vist på tegning 014. 4.1 Kraftproduksjon For Valvatn kraftverk foreslås ingen endrin- Beregnet kraftproduksjon for de to kraftverk ger knyttet til det elektriske anlegg i forhold til med redusert tap blir 21 GWh/år. Dette er en den gitte konsesjon. økning på ca. 10 %. 360 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 47

Med mindre trykktap i vannveien til 6. Vurdering og konklusjon Kobbholm kraftverk er det naturlig å dimensjo­ Ved vurdering av alternativene vil utfallet kunne nere kraftverket for en noe større effekt på 3 være avhengig av hvordan de forskjellige for- MW. Dette åpner for en bedre utnyttelse av an­ hold vektlegges. Dette kan være særlig vanske­ legget tilpasset variasjonen av kraftprisen over lig dersom verdier uten felles referanse skal døgnet, uken og året. Installert effekt i Valvatn sammenlignes. I dette tilfelle synes konklusjo­ kraftverk planlegges på ca. 1 MW. nene å være entydige innen hver kategori. På den miljømessige siden blir det en avvei­ 4.2 Andre fordeler ning mellom vegen mellom Geitdalen og Rv 886 Andre fordeler er at dette gir en mer solid utfø­ opp mot en større steinfylling i Geitdalen og be­ relse med mindre vedlikeholdutgifter over tid. tydelige sår etter uttak av løsmasse ved syden­ De miljømessige inngrep i Kobbholmdalen re­ den av Store Kobbholmvatn. Videre vil inngre­ duseres vesentlig. pene i selve Kobbholmdalen nord for Store Hyttene langs vestsiden av Store Kobbholm­ Kobbholmvatn bli vesentlig mindre enn ved den vatn vil komme nærmere vei med anlagt parke­ løsning som det er gitt konsesjon for. Miljømes­ ringsmulighet langs vegen i nærheten av den sig synes derfor det foreslåtte alternativ heller å enkelte hytte. være bedre enn det som ble gitt i konsesjonen Det etableres en bedre adkomst til kai for av 1999. lasting av tunge enheter til og fra anlegget. Vide- Økonomisk er det klare fordeler knyttet til re kan hytten ved elveoset til Kobbholmfjorden det foreslåtte alternativ. beskyttes bedre mot erosjon fra bølger i sjøen Totalt sett anses derfor fordelen klart å over­ skygge ulempene med disse forandringer. ” dersom den nye eier av hytten ønsker dette. Kraftverket i Kobbholm vil fortsatt ikke få Innkomne merknader veiforbindelse, men avstanden til vei vil halve- res. Dette letter tilkomst knyttet til driften av an­ Sør-Varanger kommune, brev datert 21.06.02: legget. Bruk av utsprengte masser fra driving av tunneler til bygging av vei er en miljømessig be­ ”Kommunestyret har i møte 20.06.2002, under dre anvendelse enn plassering i fylling. Bruk av sak 0031/02 fattet følgende vedtak: lettbåt fra Grense Jakobselv vil fortsatt være en 1. Sør-Varanger kommune gir sin tilslutning til mulighet med de begrensninger som manglen­ at Kobbholm Kraft AS gis tillatelse til rehabi­ de havn og dårlig vær i Barentshavet kan gi. Al­ litering av Kobbholm kraftverk, bygging av ternativet med båt over Store Kobbholmvatn be­ tunnel fra Store Kobbholmvann til tinger at været ikke er for dårlig. Om høst og Kobbholm kraftstasjon og utfylling langs vår når isen går opp eller legger seg er denne sjøen ved Kobbholm kraftverk, som vist i mulighet ikke tilstede. På vinterstid vil normalt planendringssøknad datert 2. november snøscooter være eneste mulighet under hensyn­ 2001. taging til rasfaren. 2. Sør-Varanger kommune går imot å opprette Uttak av masser for bygging av rørtrase og deponi for masser fra tunnelbyggingen i si­ vei opp til Store Valvatn unngås. Dette gir min­ dedalføre på Geitdalens sydside og i eksiste­ dre inngrep langs Valvasselva opp til Store Val­ rende steinur nordvest for Lille Kobbholm­ vatn. vatn. Steindeponi på Geitdalens sydside blir Rikelig tilgang på masser vil gi et overdek­ svært skjemmende, og steinura ved Lille ket GUP-rør. Dette letter reinens ferdsel i områ­ Kobbholmvatn står i fare for å rase ut ved yt­ det. Fra reindriftshold er det påpekt at det er et terligere fylling der. Andre løsninger for de­ naturlig reintrekk som vil passere på tvers av ponering må vurderes. GUP-røret. Det er følgelig en fordel at dette er 3. Sør-Varanger kommune aksepterer at det overdekket. bygges vei fra riksvei 886 til tunnelutløp som vist i planendringssøknaden. Veitraseen 5. Skader og ulemper skal legges i samarbeid og forståelse med Sør-Varanger kommune. I forhold til løsningene i den gitte konsesjon av 4. Sør-Varanger kommune aksepterer at det 1999 vil det kunne være følgende ulemper: bygges vei fra RV 886 til Store Valvatn i den Veien mellom Rv 886 og Geitdalen vil kunne grad det er nødvendig for kraftverkutbyg­ oppleves som en ulempe for noen, mens andre ginga. vil kunne ha en fordel av vei nærmere egne hyt­ 5. Bygningen ved Kobbholmen kraftstasjon og ter. Stenfylling i vestre hjørnet av Lille den gamle rørgata mellom Kobbholmvatn Kobbholmvatn kan vurderes som en ulempe. og Kobbholmfjorden må vurderes av kultur­ Denne vil komme i fortsettelsen av dagens ur og vernmyndighetene i forhold til verneverdi. over tid anta samme farge som denne ura. Sten­ Dersom konklusjonen blir at den skal rives, fylling ved Geitdalen vil av enkelte kunne opple­ må alt rivingsavfall fraktes ut av området. ves negativt. Dette vil også kunne gjelde den ut­ 6. Det må stilles klare krav til tiltakshaver i for­ fylling som planlegges til kai i Kobbholmfjor­ bindelse med fremtidig nedleggelse av an­ den. legget. Det må stilles vilkår om fjerning av Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 361 Nr. 47

installasjoner som demninger og rørgater, verket bygges i fjellet. De positive sidene av en sikring av anlegg og krav om tiltak for reha­ tunnel må imidlertid veies opp mot negative si- bilitering av naturen i de berørte områdene. der ved at en må deponere en stor mengde ut­ sprengt masse. Konklusjon: Ingen av høringsinstansene ønsket vei un­ De miljømessige negative konsekvensene av der konsesjonsbehandlinga. Selv om den fram­ nye inngrep i naturen på Jarfjordfjellet over­ lagte planendringssøknaden innebærer at store skygger den kraftmessige og økonomiske ge­ mengder utsprengt masse kan utnyttes bl.a. i vinst som tilfaller Sør-Varanger kommune ved sammenheng med en veibygging og at omsøkt en full utbygging. Rehabiliteringen av vei er noe kortere, endrer ikke dette de negative Kobbholm kraftverk med tilhørende magasiner konsekvensene av at en vei bygges. Fylkesman­ kan gjennomføres uten de store terrenginngre­ nen går derfor fortsatt i mot bygging av anleggs­ pene og nyanleggene.” vei fra Rv 886. Vi er innforstått med at anlegg og drift av Fylkesmannen i Finnmark 25.03.02: kraftanlegget kompliseres og fordyres dersom anleggsveien ikke tillates bygget. Vi mener like- ”Fylkesmannen i Finnmark (ved brev til NVE av vel at søker må ta høyde for ulempene ved dette 05.05.1997) var positive til at det ble gitt tillatelse i forhold til den opprinnelige konsesjonssøkna­ til de omsøkte reguleringene av vatna og vann­ den. Fylkesmannen går imot å opprette deponi veiene. Videre ble det gitt tilslutning til at det for masser fra tunnelbyggingen i Geitdalens sør­ kunne bygges en anleggsvei fra Store side, og setter også spørsmål til om det er hen­ Kobbholmvatn til fjorden som omsøkt. Fylkes­ siktsmessig å deponere masse ved sidetunnel mannen foreslo flere avbøtende tiltak for å redu­ på vestsida av Lille Kobbholmvatn. Det vil være sere negative konsekvenser for forurensning og naturlig at en del av massen kan deponeres i naturmiljø. Fylkesmannen gikk imot bygging av sammenheng med kraftstasjon og kaianlegg en anleggsvei fra RV 886 ved Store Kobbholm­ ved Kobbholmfjorden. Det ville være ønskelig å vatn til utløpet av Store Kobbholmvatn, da dette få kvantifisert hvor mye masse som kan brukes ville være et nytt inngrep i et ellers urørt ter­ til de ulike formålene og ved ulike alternativer reng. (f.eks. med og uten anleggsvei), og at en derved I søknad om planendring søkes det om føl­ får oversikt over hvor mye masse som må depo­ gende endringer i forhold til konsesjonssøkna­ neres ved disse alternativene. den: Vi er åpne for å bidra i en vurdering av andre 1. Anleggsvei og rørgate fra Kobbholmfjorden steder en deponering kan skje. I denne omgang til Store Kobbholmvatn tas ut og erstattes gjør vi oppmerksom på at Kobbholmfjorden el­ med en tunnel fra Store Kobbholmvatn til ler deler av den kan være aktuell som et framti­ Kobbholmfjorden. dig marint verneområde, dette ventes å være av­ 2. Det sprenges ut en sidetunnel til steinur ved klart i løpet av våren. Inntil videre er det ikke Lille Kobbholmvatn, hvor det skal depone- mulig å si om en eventuell deponering av masse res overskuddsmasse. vil være forenlig med verneformålet i et slikt om­ 3. Utfylling av område ved sjøen til kai ved råde. Kobbholm kraftverk. Den gamle rørgata bygget av tre er etter 4. En sidedal på Geitdalens sørside (ved utlø­ konsesjonsvilkårene ment å bli værende som pet av tunnel) brukes til deponering av over­ den ligger i dag. I ettertid er det kommet signa­ skuddsmasse. ler fra Kobbholm Kraft AS om at det er ønskelig 5. Veitrase langs Store Kobbholvatn er trukket å rive deler av rørgata. Trerøret og rørgata er et lengre vekk fra vannet. unikt byggverk som bør vurderes av kulturvern­ myndighetene for verneverdi. Dersom konklu­ Samlet utsprengt masse vil bli ca. 35.000 m³. sjonen blir at den skal rives, må alt avfall fraktes Massene fra tunneldriften må enten deponeres ut av området. lokalt og/eller fraktes ut fra området. Utbygger Når det gjelder Valvatn kraftverk, så opp­ søker om å benytte deler av massen til å bygge summerte NVE 30. mars 1998 at bygging ikke vei, samt benytte masse som fundament til røret ville føre til en vesentlig reduksjon av naturkva­ fra Store Valvatn. Det resterende er tenkt depo­ litetene i området. Basert på de uttalelsene som nert på tre steder; 1) i den nordvestre skrånin­ ble hentet inn under konsesjonsbehandlingen, gen ned mot Lille Kobbholmvatn, 2) Geitdalens mener vi de negative konsekvensene for natur­ sørside ved tunnelinnslaget og 3) i strandsonen kvaliteter og reindrift vesentlig kan reduseres innerst i Kobbholmfjorden. ved at rørgata mellom Store Valvatn og Store Kobbholmvatn graves ned og at omsøkt an­ Fylkesmannens vurdering: leggsvei langs rørgata ikke tillates bygd. Vi er i utgangspunktet enig med søker i at tun­ nel istedenfor tilførselsrør i dagen til kraftanleg­ Fylkesmannens tilrådning get er å foretrekke ut fra hensynet til naturinn­ Fylkesmannen viser til tidligere uttalelse der grep, og anser det som en fordel at også kraft­ det ble tilrådd at regulering av vatn og vannveier 362 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 47

kunne utføres som omsøkt, forutsatt avbøtende gjøres landskapsmessige tilpasninger ved depo­ tiltak for å redusere negative konsekvenser nering av steinmassene. Den eksakte lokalise­ mht. forurensning og naturmiljø. Fylkesmannen ring og fordeling av massene bør være nærmere går, som i 1997, i mot bygging av anleggsvei fra avklart før prosjektet starter, og det bør om mu- Rv 886. Vi går videre mot at masse blir deponert lig søkes etter andre egnede steder. Dette bør i Geitdalen som omsøkt. Tiltakshaver må gene­ skje i nært samarbeid med lokale myndigheter, relt vurdere andre egnete steder for deponering for i størst mulig grad å unngå at deponiene skal av overskuddsmasse enn de stedene som er om­ bli skjemmende og dominerende i landskapet. søkt. Disse stedene må være avklart i større de­ DN er særlig opptatt av at strandsonen i størst talj i samarbeid med lokale myndigheter før til­ mulig grad forblir inntakt. taket igangsettes. Bygging av Valvatn kraftverk bør kunne bygges uten rørgate og anleggsvei i DN’s tilråding dagen.” DN mener ikke det kan tillates bygging av vei Direktoratet for naturforvaltning, 03.04.02: fra Riksvei 866 til tilløpstunnelen. Dette fordi dette området pr. i dag framstår med lite teknis­ ”Ut fra en helhetsvurdering mener DN det er til­ ke inngrep, og en vei trolig vil bli vel framtreden­ rådelig å tillate bygging av tilløpstunnel til de i et terreng med urørt preg. Kobbholm kraftverk i fjellet, isteden for å erstat­ DN mener det kan tillates bygging av tilløps­ te det eksisterende tilløpsrøret i tre, slik konse­ tunnel til Kobbholm kraftverk. DN henstiller om sjonen fra 1999 gikk ut på. Dette på tross av at at deponering av steinmassene som fraktes ut av dette innebærer deponering av en relativt bety­ tunnelen skjer i samråd med lokale myndighe­ delig masse med sprengstein lokalt. DN opp­ ter, og at lokaliseringen gjøres slik at deponiene rettholder sin motstand mot bygging av vei fra i minst mulig grad blir skjemmende i terrenget. Riksvei 866 til tunnelinnslaget, fordi dette områ­ Deponering av massene må planlegges i større det har få tekniske inngrep. En vei vil trolig bli detalj før tiltaket igangsettes.” vel framtredende i et terreng med urørt preg. DN henstiller om at deponering og fordeling av Statens vegvesen, 05.04.02: steinmassene som fraktes ut av tunnelen skjer i samråd med lokale myndigheter, og at flere ak­ ”Statens vegvesen Finnmark har i utgangspunk­ tuelle steder for deponering vurderes. Det er av­ tet ingen merknader til planendringen, men vi gjørende at lokaliseringen gjøres slik at deponi­ ønsker å gjøre oppmerksom på at avkjørsel (til ene i minst mulig grad blir skjemmende i terren­ anleggsveien) fra Rv 886 enten må avklares get. Vi er særlig opptatt av at strandsonen i gjennom reguleringsplan eller ved egen søknad størst mulig grad forblir inntakt, og at depone­ om avkjørseltillatelse. ringen planlegges i større detalj før tiltaket Vi forutsetter at avkjørselen får en trafikk­ igangsettes. sikker lokalisering og utforming. Vi viser i den forbindelse til håndbok 017 veg- og gateutfor­ DNs vurderinger ming.” Vi er i utgangspunktet enig med søker i at tun­ nel istedenfor tilførselsrør i dagen til kraftanleg­ Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark, vedtak i get er å foretrekke ut fra hensynet til naturinn­ områdestyret, 13.05.02: grep, og anser det som en fordel at også kraft­ verket bygges i fjellet. ”Reindriftsagronomens vurdering: Vei Norges vassdrags- og energiverk sine utbyg­ gingsplaner er i en betydelig skala som omfatter I selve konsesjonsbehandlingen var det ingen betydelige inngrep i reindriftsområde. Inngre­ av høringsinstansene som ønsket vei. Ut i fra pet omfatter sommerbeitedistriktet til reinbei­ den framlagte planendringssøknaden kan vi hel­ tedistrikt 1-2-3 Østre Sør-Varanger, samt trekk ler ikke se at behovet for etablering av anleggs­ og flyttvei for rein mellom sommer og høstdis­ vei er vesentlig mer nødvendig nå. Bygging og trikt. Distriktet har allerede tapt betydelige drift av tunnelen virker til å være fullt mulig også bruks/reinbeitearealer for reindrift til andre uten veiforbindelse, selv om dette vil gjøre byg­ inngrep, samtidig som distriktet sliter med foru­ ging og drift noe dyrere og mer tungvint. DN rensingsproblematikken fra Russland. Planlagt fastholder sin motstand mot bygging av vei, da anleggsvei og bygging av ny kraftstasjon blir vi mener etablering av 2,6 km vei vil være et den største belastningen for distriktet med tap uheldig og uønsket inngrep. av bruks/reinbeitearealer. I byggingstiden vil allerede reinen trekke seg unna området, med Deponering av masser resultat at den belaster andre områder, slik at DN savner en kvantifisering av hvor store area­ det med tiden vil øke beiteslitasjen i enkelte om­ ler som blir beslaglagt til deponi av steinmasse­ råder. Anleggsvei i området vil bringe fritidstra­ ne fra tunnelen og hvor store volum som var til­ fikk inn i området med uheldige konsekvenser tenkt vei og rørfundament. Vi forutsetter at det for reindriften. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 363 Nr. 47

Distrikt 1-2-3 har ikke råd til å tape mer terrenget. Det betyr at tunnelen er en lite ønske­ bruks/reinbeitearealer. Reineiere som har rein- lig løsning. drift som hovednæring i distrikt 1-2-3 vil lide inn­ tektstap dersom de mister mer bruks/beiteare- 2.3 Rør kontra tunnel aler til arealinngrep som har innvirkning for Som beskrevet i pkt. 2.2 er tunnelen lite synlig i reindriften til distrikt 1-2-3 Østre Sør-Varanger.” terrenget, men skadevirkningene likevel merk­ bare. Et glassfiberarmert plastrør vil kunne fjer­ ”Områdestyrets vedtak: nes når driften opphører, noe som innebærer at Områdestyret for reindrift i Øst-Finnmark av­ alle spor av driften er borte. Det betyr at det er slår søknaden fra Norges vassdrags- og energi­ en løsning som er å foretrekke fremfor tunnel direktorat om planendring for Kobbholm kraft­ pga. de store steindeponiene ute i terrenget. verk i Sør-Varanger kommune med hjemmel i Reindriftslovens §§ 9, 10, 11.” 2.4 Vannreservoar Det er her snakk om regulering av 4 større vann Naturvernforbundet i Sør-Varanger, 28.02.02: i området. Regulering av vann ødelegger leve­ forholdene for bunndyr i strandsonen med der­ ”1 Innledning av følgende konsekvenser for næringsgrunnla­ Kobbholm Kraft AS har søkt om planendring i get for røye. Dette er blitt påvist og fulgt opp ved henhold til vassdragsreguleringsloven, og om vitenskapelige undersøkelser i forbindelse med tillatelse i henhold til energiloven for bygging utbygginger rundt omkring i landet (ref. NINA). og drift av Kobbholm kraftverk og Valvatn kraft­ I tillegg til ulemper for faunaen i regule­ verk. ringssonen vil planlagt reguleringshøyde på opp Naturvernforbundet i Sør-Varanger finner at til 6 meter med tapping hovedsakelig i vinter­ forslaget medfører ulemper for natur og dyreliv halvåret uvegerlig medføre hengende is på fire som ikke står i forhold til den samfunnsmessige av de største vannene på Jarfjordfjellet. Slik is nytten. Vi mener derfor at utbygging ikke er øn­ regnes som livsfarlig å gå på. Dette vil altså med­ skelig, og går derfor mot at tillatelse gis. føre vansker for dyrelivet i forhold til at adkomst og ikke minst det å komme seg opp fra isen 2 Drøfting igjen vanskeliggjøres. I tillegg blir det også far- lig å ferdes på vannene. Det er her nok å henvise Naturvernforbundet i Sør-Varanger har fått flere til reintragedien på Fuglevann i forbindelse med henvendelser fra folk som er bekymret for den Gandvik kraftverk. planlagte kraftutbygginga i Kobbholmen. Vi vil Dette går altså både ut over faunaen i van- her drøfte de faktorer som er vesentlige i den av­ net, dyrelivet, og det betyr et hinder for frilufts­ veining NVE skal gjøre mellom verne- og utbyg­ livet, og den menneskelig ferdsel i området. gingsinteresser, og vise hvordan disse fører til Vi vil også spørre hva som skjer med bruken en klar anbefaling. av, og verdien av hyttene i området hvis ferdsel på de største vannene blir farlig pga. usikker is. 2.1 Veg Det at folk kommer ut i, har kontakt med natu­ Vei er et inngrep i terrenget som er av varig art. ren, og verdsetter friluftslivet, er en av de beste Det område veien bygges i er et utfartsområde garantier for at de tar vare på den. som er populært i Sør-Varanger nettopp på grunn av områdets preg av vill natur og tilgang 2.5 Habilitet til gode fiskevann. Veien vil være skjemmende i Vi legger merke til at navnet på en fotograf som naturen, og forringe bruksverdien av hyttene i har tatt bilder i søkerens saksdokumentasjon er området. Hyttene bygges ikke på grunn av at identisk med navnet på den saksbehandler i området er lett tilgjengelig, men på grunn av at NVE som søknaden er attentert til. Hvis ved­ avstand og beliggenhet betyr at en får være for kommende har utført oppdrag for søkeren kan seg selv, og komme i kontakt med naturen. det være grunn til å sette spørsmålstegn ved om Å gi mennesker adgang til å være for seg han er riktig saksbehandler for denne søkna­ selv i naturen er et tiltak som fremmer deres den. evne og motivasjon for å ta vare på natur og øko­ logi. Dette er viktig både for kommunens og for 2.6 Hvilken løsning er best menneskehetens fremtid. Det er gitt konsesjon for en løsning. Når denne ikke er gjennomført betyr det trolig at den ikke 2.2 Deponier av stein fra tunneldriften er forretningsmessig forsvarlig. Vi kan ikke se Skutt stein er svært skarp i kantene og trolig lite at løsning nr. to er svært mye bedre for naturen. egnet som dekningsmateriale og underlag for Det beste er at ingen av dem blir gjennomført, rein som skal krysse vannledning, og for men­ spesielt i en situasjon der samfunnets gevinst av neskelig ferdsel. I tillegg vil det ta svært lang tid en utbygging er marginal, og behovet for lokal­ for naturen å dekke over disse områdene. Disse samfunnet heller ikke er spesielt stort. Vi går steindeponiene er derfor lite positive innslag i derfor i mot den foreslåtte løsning i håp om at 364 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 47

dette skal bety at ingen av løsningene blir gjen­ 3. a)Anleggsvei nomført. b) Deponering av tunnelmasser Bruk av store anleggsmaskiner til tunneldriften 3Konklusjon aktualiserer behovet for best mulig adkomst. Det synes positivt at veibyggingen ved planend­ Vi mener at utbygging ikke er samfunnsmessig ringen er sterkt redusert. Jeg er imidlertid fort­ nødvendig. Det er kun godtgjort en grunn til å satt av den formening at transporten med fordel gjennomføre den, det er at den skal skape profitt kan foregå vannveien. Dersom en vei bygges i for et selskap i Oslo. Selv dette momentet er tvil­ dette området, blir det først og fremst hytteeier­ somt. ne langs veien som blir berørt, samt det visuelle Dette standpunkt bygger også på et prinsipi­ inntrykk i en ellers forholdsvis uberørt natur. elt syn på ytterligere kraftutbygging. Det base­ Når det gjelder behovet for steinmasser til vei­ rer seg på at forbruk av norsk natur ikke er øn­ formål og rørtrase mot Store Valvann, så burde skelig i en situasjon der energiøkonomisering det la seg gjøre å benytte de steinmassene som har potensiale for å dekke behovet for kraft i finnes i dette området. overskuelig fremtid, og at vi bør vise måtehold Basert på at vanntunnelen skal sprenges til med tanke på å være et forbilde i forhold til en begge sider fra et tverrslag i nærheten av det global utvikling av kraftforbruk. gamle svingkammeret, vil transport av utspren­ Utbyggingen betyr minimalt for sysselset­ gete masser bli ubetydelig lengere om alt trans­ ting, og ingenting for skatteinngangen i Sør-Va- porteres til strandsonen ved kraftverket, i stedet ranger kommune. for å legge noe ut i Lille Kobbholmvann . Det må Når vi veier behovet opp mot ulempene er jo også gå an å ta tverrslaget noe nærmere sjøsi­ saken klar, det bør ikke utbygges noe kraftverk den (se vedl. skisse). Etter min oppfatning en på Jarfjordfjellet.” fordelaktig måte for plassering av disse stein­ massene.

Per Solvang, 13.02.02: 4. Reguleringer En senking av Store Kobbholmvann med 6 me­ ”1. Historisk ter er for mye om vannet fortsatt skal fungere Det er en helt annen bruk av området i dag enn som del av et utfartsområde. Det vil bli farlige rå­ det var i 1920-30 årene, da kraftverket ble byg­ ker, særlig ved tunnelinntaket, og betydelige get. I dag er nedslagsfeltet for Kobbholmen områder som blir tørrlagt. kraftstasjon, fra Viksjøen til Kobbholmfjorden, Etter den endrede plan skal golvet i vanntu­ et av de store utfartsområdene i Sør-Varanger. I nellen legges på 104 moh. Vannspeilet på Store 20-30 årene var det knapt noen som benyttet om­ Kobbholmvann ligger uregulert på 114 -115 rådet til dette formålet. Det er derfor ikke gitt at moh. Konsekvensen av dette er at det kan pro­ konsesjoner som ble innvilget på den tid, egner duseres strøm med en vannsenkning ned til 8-9 seg for dagens situasjon. Anleggsteknisk har meter. Dette vil gi mulighet til å sørge for at ab­ det skjedd en utvikling, der håndkraft er erstat­ solutt alt vann blir ledet via tunnelen, slik at in­ tet av store anleggsmaskiner. Dette forårsaker genting renner ut i Kobbelva, slik det gjorde tid­ langt større inngrep i naturen når utbygging ligere. Etter min oppfatning bør anlegget ikke foregår. Derfor er det av stor betydning at ut­ innrettes slik at senking av Store Kobbholm­ byggingen skjer på en så skånsom måte som vann kan skje til et lavere nivå enn det som blir mulig. fastlagt i konsesjonsbetingelsene. Senkning av Store Kobbholmvann med 4 meter anser jeg som maksimalt om vannet skal forbli et attrak­ 2. Omlegging av vannveien Store Kobbholm­ tivt utfartsområde. En beregning på hva det vil vann til kraftstasjonen bety i redusert kraftproduksjon imøtesees. At vannveien for kraftstasjonen foreslåes gjen­ 5. Kobbholmdalen i nedslagsfeltet nomført som tunnel i fjell synes absolutt fordel­ aktig, både av vedlikeholdsmessige og drifts­ Lille Kobbholmvann har alltid hatt en bra stam­ messige årsaker. Den opprinnelige planen med me av røye og noe ørret. I løpet av de årene som ei rørgate langs vestsiden av Lille Kobbholm­ kraftstasjonen ikke har vært i drift (siden 1992), vann, anså jeg som ubrukelig. Betingelsen for et har det skjedd en markert kvalitetsforbedring vellykket tunnelprosjekt er selvsagt at de geo­ av fisken. Det ansees sannsynlig at tilførsel av tekniske undersøkelser gir grunnlag for den vann via Kobbelva virker positivt inn på fiskebe­ kalkyle det opereres med. Tunnelfiaskoer har vi standen. Jeg har tidligere foreslått at 20 % av vel hørt nok om: " Vi trodde ikke at fjellet var så sommervannføringen slippes til Kobbelva. En dårlig". En betongutforing vil ofte koste mer jevn sommervannføring kan enkelt la seg ordne enn sprengingen. Først når grundige geoteknis­ via nåværende tappesjakt i Store Kobbholm­ ke undersøkelser er foretatt, kan det settes opp vann. Fossen ved utløpet av Store Kobbholm­ en pålitelig anleggskalkyle. vann har en høydeforskjell mellom topp og Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 365 Nr. 47 bunn om lag 50 meter og lengde ca. 100 meter. etter. Jeg tror at kompetente personer bør få an­ Den er et mektig syn i landskapet. Dersom fos- ledning til å vurdere om noe av dette skal beva­ sen og elva blir totalt tørrlagt, blir dalen mellom res for fremtiden, før riving iverksettes. vannene fullstendig endret og da i negativ ret­ ning. Er fortjenestemarginene så begrenset at 8. Konklusjoner det ikke gir rom for å slippe ut 20 % av Store Endringsforslaget går ut på at vannveien til Kobbholmvanns lagringskapasitet i sommerhal­ kraftstasjonen skal være i tunnel. Etter min opp­ våret, så er prosjektet, etter min oppfatning, rett fatning en god løsning, så fremt de geologiske og slett "ikke liv laga". forhold ligger til rette for det. Nedslagsfeltet for øvrig, fra Viksjøen til Søker bør bli forelagt minimumskrav i for­ Kobbholmfjorden kjenner jeg godt, etter mange bindelse med de naturinngrep som blir resulta­ år som ansvarlig for vedlikehold av danuner, tet av kraftutbyggingen. Det gjelder spesielt det rørgater, bygninger mv.. Uten å gå i detalj her, som er omtalt under pkt. 3-7 foran. ser jeg jo at store områder vil bli berørt negativt, Det virker som om det i søknaden er noen av de reguleringer som tenkes gjennomført. Det begrensninger i lokalkunnskapen, når det gjel­ vil imidlertid også skje ting av positiv karakter. der de anleggstekniske forhold. Oppgradering Bl.a. så vil en ny dam i Trillingvannet føre til sta­ kan være nødvendig.” bilisering av vannspeilet her.

6. Fiskeforekomster mv. Kobbholm Krafts kommentar til uttalelsene Hva angår prøvefiske i området, så vil jeg beteg­ ”Generelt: ne dem som noe "lettvinte". Selv har jeg sjelden hatt så negative opplevelser ved fiske i dette om­ Utgangspunktet for planendringssøknaden er rådet. Til underretning kan jeg meddele at det den gitte konsesjon av 4. juni 1999. Det aller ikke er uvanlig å få fisk på fra 0,5 til 2,0 kg. Kva­ meste av planene og betingelser knyttet til den- liteten er sterkt varierende avhengig av lokalise­ ne konsesjon står ved lag. Det forutsettes at kun ringen. de omsøkte endringer er gjenstand for vurde­ Jeg vil si det slik: Alle vann i nedslagsfeltet ring. og tilstøtende vann er relativt gode fiskevann. Som tur- og hytteområde er det meget attraktivt. Sør- Varanger kommune, datert 27. juni 2002: Det er positivt at kommunen ser nytten av vei til 7. Den gamle trerørsledningen mv. det nye inntak fra Store Kobbholmvatn. Vi er Det er med beklagelse jeg konstaterer at noen åpne for å vurdere andre deponiløsninger i sam­ er i gang med riving av de gamle trerørene og arbeid med kommunen. Vi forutsetter at det er måten det foregår på. Rørledningen kuttes i mulig å finne løsninger på dette som ikke fordy­ lengder på 6 - 8 meter. Seksjonene trilles ned rer det totale anlegg. Veitraseen nordover fra langs dalsiden/ura. Noen seksjoner stopper opp riksvei 886 vil legges i samarbeid med kommu­ underveis, mens noen triller ned i dalbunnen nen. (der stien går). Sistnevnte seksjoner ble demon­ Rivningen av den gamle rørgaten har kom- tert og trematerialene transportert bort. Jern­ met opp fordi det kom en henvendelse om å få bandene, som holder rørene sammen, ble imid­ tillatelse til dette mot at river fikk tilgang på riv­ lertid liggende igjen i området, hulter til bulter ningsmaterialene. Det ligger da i sakens natur på og ved den stien som følger dalbunnen. at rivningsmaterialene har verdi for vedkom­ Konsesjonssøker hevder under pkt. 3.1.4 i mende og at disse vil transporteres ut av områ­ sin søknad "Vannveien vil forbli slik den er og det. Ved en eventuell fremtidig rivning av kraft­ over tid vil stålbånd og treverk forgå". Jeg har stasjonen synes situasjonen annerledes. Her er fartet i området i om lag 35 år. Ut fra det jeg har vesentlige deler av bygningen i betong og det sett vil det ta flere hundre år før stålmaterialene synes urimelig at denne betong skal kreves forsvinner av seg selv. Uttalelsen tyder på at transportert ut fra et veiløst område. Dette sam­ konsesjonssøker synes det er i orden. tidig som det nødvendigvis i nærområdet vil Min klare oppfatning er: Skal den gamle tre­ måtte være et steindeponi fra tunnelarbeidene rørsledningen rives, så må alle materialer av tre hvor denne betong burde kunne plasseres uten og metall ryddes sammen og fjernes fra områ­ noen vesentlig endring av områdets karakter. det etter hvert. Noen må kontrollere at dette Omsøkte endringsforslag inkluderer ikke foregår på skikkelig vis og at det ikke skapes problemstillinger knyttet til en eventuell fremti­ unødvendige hindringer for bruk av området til dig nedlegging av anlegget etter konsesjonsti­ andre formål. dens utløp. Kobbholmfjord kraftanlegg er et historisk testament over en tid da det lot seg gjennomføre Reindriftsforvaltningen Øst-Finnmark, datert et anleggsprosjekt så spesielt som dette, stort 16. mai 2002: sett med håndkraft. For meg, som gammel an­ Med god tilgang på fyllmasse vil GUP-rørlednin- leggsleder, ser jeg gjennomføringen som en an­ gen opp til Store Valvatn i det alt vesentlige bli leggshistorisk bragd, som man skal lete lenge overdekket. Dette innebærer at reinens trekk­ 366 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 47

vei nedenfor Store Valvatn ikke stoppes. Det er­ og ikke bredere enn strengt tatt nødvendig for kjennes at anleggsperioden kan gi støy og akti­ formålet. Eneste forskjell i forhold til den gitte vitet som muligens kan skremme reinen. Av­ konsesjon er at det vil være mer masse tilgjen­ hengig av hvilket referanseareal en tar gelig slik at GUP-røret kan tildekkes. Anleggs­ utgangspunkt i vil det areal som blir benyttet til vegen i dagen langs røret er i begge tilfeller en veier, deponi og andre formål være lite. Over tid forutsetning for å kunne utnytte fallet mellom vil deler at dette areal gro til igjen. Store Valvatn og Store Kobbholmvatn.

Statens vegvesen, Finnmark vegkontor, datert Naturvernforbundet i Sør-Varanger, datert 1. 2002-04-05: mars 2002: Når veien nordover fra riksveg 886 er planlagt i Naturvernforbundet i Sør-Varanger ønsker ikke detalj vil det bli sendt egen søknad om avkjø­ noen videre vannkraftutbygging i Norge fordi ringstillatelse etter vegloven § 40. de tror at potensialet innen energiøkonomise­ ring kan dekke behovet for kraft i overskuelig Direktoratet for naturforvaltning, datert fremtid. Dette er en argumentasjon som pri­ 03.04.2002: mært er relatert til selve konsesjonsbehandling DN’s kommentarer om deponi av sprengnings­ i 1996/99. Resultatet av denne konsesjonsbe­ masser faller sammen med kommunens. Se handling var at konsesjon ble gitt 4. juni 1999. ovenfor. Med dagens frie marked på elektrisitet lig­ Det er å bemerke at ved bygging av vei syd­ ger elektrisitetsprisen fortsatt godt under det over fra tunnelinnslaget ved Store Kobbholm­ den var i 1992 før avreguleringen. Ingen kraft­ vatn benyttes nesten halvparten av de 35.000 m³ selskaper vil i dag normalt kunne bygge ut ny utsprenget masser til veien og GUP-rør med vei kapasitet uten at de finner det lønnsomt. Dette fra Store Valvatn. Dette innebærer at behovet gjelder også Kobbholm Kraft AS. for deponiplass halveres. Videre reduseres til­ Fra ca. 1930 til 1992 ble Viksjøen, Trilling­ svarende behovet for og sår etter uttak av ekstra vatn, Store Valvatn og Store Kobbholmvatn re­ masse ved Store Valvatn til bygging av veg og gulert på samme måte som omsøkt. Regule­ rørgate. ringshøyden varierte med opp til 6 m for Store Arealbehovet for deponiplass vil være av­ Kobbholmvatn. Eneste forandring i forhold til hengig av det konkrete sted og hvor stor depo­ dette var i den gitte konsesjon at Store Valvatn nihøyde som kan tilpasses området rundt på en gis en øket regulering fra 3 til 6 m. Det er i en­ god måte. Dersom det antas en gjennomsnittlig dringssøknaden ikke foreslått noen endringer fyllhøyde på 5 m betinger dette et areal på 4000 av reguleringshøydene. m² for deponering av ca. 20.000 m³ stein. Ved an­ NVE’s saksbehandler har ikke hatt noe be­ dre fyllhøyder vil arealbehovet variere avhengig talt oppdrag for selskapet. Under en befaring av midlere fyllhøyde. Torbjørn Sneve gjorde i området sommeren Når det gjelder fordelene knyttet til veg vi­ 2001 tok han bilder av den mulige vegtraseen til ses til planendringssøknaden som belyser disse NVE’s eget bruk. Etter dette tilbød han selska­ for anleggs- og driftsfasen. pet å benytte noen av disse bilder uten kostnad. Vi har vanskelig med å se at dette har noen kon­ Fylkesmannen i Finnmark, Miljøavdelingen, sekvenser for Sneves habilitet i saken. datert 2. april 2002: Den gamle rørgata har ligget til forfall siden Sametinget, datert 15.02.2002: 1992 da anlegget ble stoppet. Enkelte steder har Befaring av området er bestilt fra Sametinget og røret klappet sammen på grunn av råte og snø­ det er angitt at resultatet av denne befaring kan belastning. Andre steder har en hytteeier fjernet foreligge i løpet av august 2002. røret uten at selskapet ble informert på forhånd. Etter en henvendelse om å rive det gamle trerø­ Per Solvang, datert mottatt av NVE ret ble det høsten 2001 sendt en søknad til kom­ 13.02.2002: munen om rivetillatelse. Denne søknad er fort­ satt til behandling. Dersom utgangen av denne Det vil bli foretatt en grundig geologisk vurde­ søknad om rivning istedet blir en fredning, vil ring av fjellet mellom Store Kobbholmvatn og røret over tid råtne og stålbåndene ruste bort Kobbholmfjorden før en eventuell utbygging der det ligger langs den gamle rørtraseen. starter. En vurdering av å deponere masse i Solvang foreslår å benytte Kobbholmfjorden Kobbholmfjorden vil måtte gjøres i samarbeid til deponi av sprengmasser. (Se ovenfor) med Miljøavdelingen og kommunen. Det er gitt konsesjon for 6 m regulering av Rørgaten mellom Store Valvatn og Store Store Kobbholmvatn. Anlegget må bygges slik Kobbholmvatn planlegges i det vesentlig tildek­ at det kan produsere med full vannføring ned til ket med fyllmasse. Dette er i praksis ikke mulig minste reguleringshøyde. Det er ikke aktuelt å dersom det ikke langs rørgaten gjøres frem­ senke nivået i Store Kobbholmvatn til lavere ver­ kommelig for transport av denne massen. Den- di enn det som er gitt i konsesjonen av 4. juni ne veg legges naturlig på rørgatens ene skulder 1999. Dette er ikke søkt endret. Det er heller Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 367 Nr. 47

ikke søkt endret noen punkter av manøvrerings­ Omsøkt plan reglementet som ble godkjent 4. juni 1999. Omsøkte plan innebærer driving av 2,8 km lang tun­ Kjerringa som kjørte staur mente at greier nel fra påhugg ved Store Kobbholmsvatn. Massene du den, greier du også denne. For utbyggingen av vannkraft i Norge lar dette resonnement seg fra tunnelen skal disponeres i en ny ca. 2,6 km lang ikke benytte like så lite som det var brukbart for anleggsvei fra påhugg til riksveg 886. I tillegg skal kjerringa med sitt staurlass som hesten ikke massene benyttes som fundament for rørgate fra greide å dra. Store Valvatn til Valvatn minikraftverk. Det er ikke foretatt prøvefiske i forbindelse Tunneldriften medfører behov for steindeponi i med planendringssøknaden. Solvangs kommen­ området Geitdalen vest for påhugg, samt utenfor tar om prøvefiske må derfor antas å være knyttet tverrslag ved Lille Kobbholmsvatn og ved kraftsta­ til det prøvefiske som ble foretatt i september sjonsutløpet i Kobbholmsfjorden. 1996. Det skal bygges ny kraftstasjon i fjell ved Kommentarer om den gamle treledning er Kobbholmsfjorden og den gamle stasjonen vurde­ gitt ovenfor. res revet. Statskog, Finnmark jordsalgskontor, datert 20.11.2001: Tiltakets virkninger Siden prosjektet er marginalt økonomisk er det Ulemper nødvendig å lete etter reduserte kostnader, sær­ Bygging av anleggsvei vil være et forholdsvis stort lig i den første driftsfase. Etter at vi mottok avta­ leforslaget fra Statskog, datert 29.04.1998 har vi terrenginngrep. Etablering av tipper vil også kunne i telefax datert 27.07. 1999, 15.01. 2002 og10.06. gi negative landskapsmessige effekter. Vei og tipper 2002 anmodet om en endret avtalemodell med vil redusere beitearealet noe for rein i området. lavere grunnleie til og begynne med og høyere etter hvert slik at total inntekt for Statskog er uforandret over den totale konsesjonstid. Disse Fordeler telefaxene er ikke besvart av Statskog.” Det blir ikke bygget ny rørledning fra Store Kobbholmsvatn. Eksisterende kraftstasjon kan bli revet. NVEs merknader Søknaden Høring og distriktsbehandling Kobbholm Kraft AS søker om tillatelse til planend­ Sør-Varanger kommune går inn for tunnelløsning ring i forhold til de planer som er lagt til grunn for med anleggsvei fra riksveg 886, men går i mot stein­ gjeldende tillatelse gitt ved kgl.res. 4. juni 1999. deponi i Geitdalen og ved lille Kobbholmsvatn. Planendringen går i korte trekk ut på å drive 2,8 Fylkesmannen i Finnmark går i mot at det byg­ km lang tunnel fra Store Kobbholmsvatn til ges anleggsvei som omsøkt og at det etableres tipp Kobbholmsfjorden, bygge ny kraftstasjon i fjell ved i Geitdalen. fjorden. Dette i stedet for rørledning i dagen og Direktoratet for naturforvaltning mener det er bruk av eksisterende kraftstasjon i dagen. tilrådelig å bygge tunnel i stedet for rør som opprin­ nelig ment. DN peker på at deponering av masser må skje i samråd med lokale myndigheter. DN går i Eksisterende inngrep mot at det bygges anleggsvei til tunnelpåhugg. Kobbholmvassdraget har vært regulert til kraftfor­ Sametinget har ingen merknader til planen. mål siden Kobbholm kraftverk ble bygget i perio­ Reindriftsforvaltningen går i mot planene ut fra den 1928 – 30. Avløpet fra magasinene Viksjøen og at spesielt vei og tippområder vil medføre tap av bei­ Trillingvatn er overført fra Tårnelvvassdraget til teland. Videre vil reinen bli forstyrret i anleggsfa­ Kobbholmvassdraget gjennom tunnel. Viksjøen er sen. regulert 4 m og Trillingvatn 6,5 m ved heving. I Naturvernforbundet i Sør-Varanger går i mot pla­ Kobbholmvassdraget er Store Valvatn regulert 6,0 nene ut fra at det er store terrenginngrep som vil re­ m ved 3 m heving og 3 m senking og Store dusere områdets verdi vesentlig. Den samfunnsme­ Kobbholmsvatn regulert 6 m ved senking. Trilling­ sige nytten av tiltaket står ikke i forhold til de nega­ vatn reguleres normalt lite i og med at kotehøyden tive effektene. på bunn i overføringstunnelen ligger forholdsvis Per Solvang peker på at tunnelløsning er beste høyt. alternativ forutsatt at geologien i området er godt Heving av Store Valvatn med 3 m og bygging av nok undersøkt. Videre må planene oppgraderes når Valvatn minikraftverk er det gitt tillatelse til det gjelder anleggstekniske forhold koblet mot lo­ 04.06.99, men tiltaket er ikke igangsatt. kalkunnskap mv. 368 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 47

NVEs vurdering og konklusjon i fundamentet til rørgaten mellom Valvatn og Store Kobbholm og Valvatn kraftverk vil gi en gjennom­ Kobbholmsvatn. Søknaden mangler etter NVEs syn snittlig årlig kraftproduksjon på ca. 21 GWh. Situa­ et gjennomtenkt alternativ uten anleggsvei med tun­ sjonen i området i dag preges av at de gamle regule­ neldrift enten som angitt fra tre angrepspunkt, even­ ringsanleggene (magasin, dam, overføringstunnel, tuelt drift bare fra Kobbholmsfjorden. kraftstasjon mv.) står i reguleringsområdet uten En gjennomføring av anlegget, som angitt i pla­ noen form for misjon. Trillingvatn er tappet helt ned nendringssøknaden, vil uansett kreve at maskiner til opprinnelig vannstand på grunn av at dammen og utstyr må fraktes til Kobbholm sjøveien. En til­ står uten tilsyn og vedlikehold. Dette har medført at pasning av transporten i forhold til værsituasjonen store arealer som tidligere var vanndekket nå er vil sannsynligvis ikke skape store problemer for blottet. gjennomføringen. Under anleggstiden kan adkomst Det søkes om tillatelse til å bygge tunnel fra Sto­ til anlegget skje sjøveien fra Grense Jakobselv, re Kobbholmsvatn til Kobbholmsfjorden i stedet for eventuelt med båt over Store Kobbholmsvatn og til rørløsning som det er gitt tillatelse til. Videre inne­ fots siste stykket. bærer planene bygging av nytt Kobbholm kraftverk Det valgte alternativet å bygge anlegget på vil i fjell i stedet for å benytte eksisterende kraftverk. medføre en del økte kostnader i forhold til å drive Tunnellen planlegges drevet fra begge sider samt hele tunnelen fra Kobbholm. Inntransport av utstyr fra et tverrslag ved Lille Kobbholmsvatn. Massene til påhugg før vei ved Store Kobbholmsvatn er byg­ fra tunneldriften søkes deponert i tipper ved get, strømforsyning til påhugg, transport av masser Kobbholmsfjorden, Lille Kobbholmsvatn, Geitdalen til Valvatn, drift av flere anleggssteder mv. vil være og i veitrasé frem til tunnelpåhugg ved Store forhold som spiller inn. I tillegg vil det være nødven­ Kobbholmsvatn. dig å etablere et tverrslag av forholdsvis stor lengde De fremlagte planer for planendring vil medføre med påhugg Store Kobbholmsvatn. Dette tverrsla­ terrenginngrep som i det vesentlige vil bestå av tip­ get blir det ikke behov for ved drift fra Kobbholm. per og anleggsvei. I høringsuttalelsene er også dis- Behovet for anleggsveien begrunnes med be- se forhold påpekt å være de største negative effekte­ hov for masser ved Valvatn kraftverk samt billigere ne av utbyggingen. Kommunen er skeptisk til fore­ og enklere anleggsdrift bl.a. ved at adkomst til slått tipplokalisering og positiv til anleggsvei. DN Kobbholm kan skje gjennom tunnel med utstyr til går i mot anleggsvei og peker på viktigheten av ter­ kraftverket mv. Vei som angitt er det enkeltinngre­ rengtilpasset tipplokalisering. Fylkesmannen går i pet som har størst negativ effekt og som det er for­ mot anleggsvei og deponering av tippmasser i Geit­ holdsvis stor motstand mot. NVE mener det er fullt dalen. Reindriftsforvaltningen mener vei og tippare­ mulig å gjennomføre planene uten veibygging. Al­ aler vil redusere beitearealer og går sterkt i mot vei­ ternativt kan utbyggingen gjennomføres ved at alt bygging. utstyr blir transportert til Kobbholm med båt og all Naturvernforbundet går imot utbygging gene­ anleggsdrift utføres fra påhugg i Kobbholm. NVE relt og viser til at de totale ulempene ikke står i for- mener videre at det ikke er gjort en totalvurdering hold til den kraftmengde som innvinnes. NVE vil av ulike alternativ for gjennomføring som viser at peke på at denne søknaden gjelder vurdering av det valgte alternativ er vesentlig rimeligere enn en endringer i forhold til de planer som lå til grunn for veiløs utbygging med andre alternative løsninger. tillatelsen som ble gitt i 1999, og ikke noen vurde­ De ulemper som veien representerer må vurde­ ring av for eller imot utbygging. Naturvernforbun­ det stiller også spørsmål vedrørende habilitet til res opp mot andre aktuelle alternativ uten vei. Veien NVEs saksbehandler pga. at navnet er knyttet til vil ha svært liten betydning for driften av det ferdige foto i søknaden. Til det er å si at bilder fra befaringer anlegget. Adkomst vil uansett skje med snøskuter gjennomført i NVEs regi er stilt til disposisjon for sø­ om vinteren og med båt eller eventuelt bil et lite ker til å beskrive berørt område. Slik sett kunne det stykke og til fots. Ut fra en helhetsvurdering vil vært angitt ”Foto: NVE”. NVE gå imot at det gis tillatelse til veibygging. For I opprinnelig konsesjonssøknad fra 1996 var det øvrig kan utbygging skje i tråd med de fremlagte søkt om anleggsvei fra riksvei 886 og helt frem til planer. kraftstasjonen ved Kobbholmsfjorden. Det frem­ Dersom et annet veiløst alternativ med justerin­ kom stor motstand mot denne veien og det ble ikke ger i forhold til tipplokalisering, angrepspunkt mv. gitt tillatelse til veibygging. Veibygging helt frem til skulle bli aktuelt, vil dette kunne avklares direkte kraftverket, som tidligere omsøkt, ville medført gjennom NVEs godkjenning av detaljplaner som større terrenginngrep enn hva tilfellet er i denne også skal legges frem for kommunen før endelig søknaden. I terrenget hvor veien skal ligge er det godkjennelse. forholdsvis enkelt å bygge vei. Veien er argumen­ Tunnelløsning og kraftverk i fjell i stedet for rør­ tert å være nødvendig for å få til en mest mulig effek­ gate og kraftverk i dagen, vil etter NVEs vurdering tiv drift, samt muligheten til å utnytte tunnelmasser medføre reduserte miljømessige virkninger. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 369 Nr. 47

Konklusjon 2. Sør-Varanger kommune går imot å opprette NVE mener fordelene ved å etablere en tunnel fra Sto­ deponi for masser fra tunnelbyggingen i si­ dedalføre på Geitdalens sydside og i eksis­ re Kobbholmsvatn til Kobbholm samt bygging av nytt ternde steinur nordvest for Lille Kobbholm­ Kobbholm kraftverk i fjell er større enn ulempene jf. vatn. Steindeponi på Geitdalens sydside blir vassdragsreguleringslovens § 8 og anbefaler at det gis svært skjemmende, og steinura ved Lille tillatelse til planendring. Kobbholmvatn står i fare for å rase ut ved yt­ NVE mener fordelene ikke er større enn ulempene terligere fylling der. Andre løsninger for de­ ved bygging av anleggsvei frem til tunnelpåhugg ved ponering må vurderes. Store Kobbholmsvatn og anbefaler at det ikke gis tilla­ 3. Sør-Varanger kommune aksepterer at det telse til dette. bygges vei fra riksvei 886 til tunnelutløp som Tillatelse etter vassdragsreguleringsloven inne­ vist i planendringssøknaden. Veitraseen bærer ekspropriasjonsrett til nødvendige arealer. Vi skal legges i samarbeid og forståelse med ser derfor ikke behov for tillatelse til bruksrett til Sør-Varanger kommune. 4. Sør-Varanger kommune aksepterer at det nødvendige arealer som omsøkt. Eventuell ekspro­ bygges vei fra riksvei 886 til Store Valvatn i priasjon knyttet elektriske anlegg behandles den grad det er nødvendig for kraftverkut­ sammen med søknaden etter energiloven. bygginga. 5. Bygningen ved Kobbholmen kraftstasjon og Merknader til vilkårene den gamle rørgata mellom Kobbholmvatn NVE mener tillatelse til planendring ikke medfører og Kobbholmfjorden må vurderes av kultur­ behov for å endre vilkår som er gitt ved kgl.res. 4. vernmyndighetene i forhold til verneverdi. Dersom konklusjonen blir at den skal rives, juli 1999. NVE mener femårsfristen som er gitt for må alt rivingsavfall fraktes ut av området. igangsetting av anleggsarbeidene bør oppretthol­ 6. Det må stilles klare krav til tiltakshaver i for­ des ut fra det forhold at reguleringsanleggene i dag bindelse med fremtidig nedleggelse av an­ står for fall. I tillegg er Trillingvatn senket slik at det legget. Det må stilles vilkår om fjerning av er blottlagt store landområder som fremstår svært installasjoner som demninger og rørgater, negativt. Det er viktig at tiltak iverksettes slik at si­ sikring av anlegg og krav om tiltak for reha­ tuasjonen som skal være med anlegget i drift etable­ bilitering av naturen i de berørte områdene. res så raskt som mulig. En generell opprydding innenfor regulerings­ Konklusjon: området blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom vilkåre­ De miljømessige negative konsekvensene av nes post 7. nye inngrep i naturen på Jarfjordfjellet over­ skygger den kraftmessige og økonomiske ge­ Elektriske anlegg vinst som tilfaller Sør-Varanger kommune ved en full utbygging. Rehabiliteringen av NVE vil sluttbehandle søknaden om bygging og Kobbholm kraftverk med tilhørende magasiner drift av elektriske anlegg når spørsmålet om tillatel­ kan gjennomføres uten de store terrenginngre­ se etter vassdragsreguleringsloven er avgjort." pene og nyanleggene. Sør-Varanger kommunestyre ber utbygger IV Høringsuttalelser til NVEs innstilling ev. samarbeid med havnevesenet/kystverket å utrede muligheten av å frakte noe av steinen fra Departementet har sendt NVEs innstilling på hø­ stasjonsbygningen til Grense-Jakobselv der den ring til Miljøverndepartementet, Landbruksdeparte­ kan brukes til molo." mentet, Sør-Varanger kommune og Finnmark fyl­ keskommune. Finnmark fylkeskommune har følgende merkna­ Verken Miljøverndepartementet eller Landbruks­ der: departementet har merknader til NVEs innstilling. Sør-Varanger kommune har ved kommunestyre­ "Fylkeskulturetaten kjenner ikke til automatisk vedtak av 20.05.03, sak 0051/03, uttalt følgende: freda kulturminner innafor det aktuelle området og har ingen merknader til NVEs innstilling, jf. “1. Sør-Varanger kommune gir sin tilslutning til vårt brev til Sør-Varanger kommune av 29.04.03 at Kobbholm Kraft AS gis tillatelse til reha­ hvor vi trekker den varslede befaringen. blitering av Kobbholm kraftverk, bygging av Denne uttalelsen er gitt på vegne av Finn- tunnel fra Store Kobbholmvann til mark fylkeskommune. Saken er ikke behandla Kobbholm kraftstasjon og utfylling langs av regionalutviklingsetaten, gruppe for plansa­ sjøen ved Kobbholm kraftverk, som vist i ker. Vi gjør oppmerksom på at det skal hentes planendringssøknad datert 2. november inn en egen uttalelse fra Sametingets miljø- og 2001. kulturavdeling, Finnmark." 370 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 47 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 371 Nr. 47

V Departementets bemerkninger vassdragsreguleringsloven § 8 om at fordelene må Planendringen vil medføre terrenginngrep som i være større enn ulempene er oppfylt for denne del det vesentlige vil bestå av tipper og anleggsvei. I av søknaden. Departementet støtter NVEs innstil­ søknaden argumenteres det med at veien er nød­ ling på dette punkt og tilrår at Kobbholm Kraft AS vendig for å få til en mest mulig effektiv drift, samt å gis tillatelse til den omsøkte planendringen for så utnytte tunnelmasser i fundamentet til rørgaten vidt gjelder å legge rørgate og kraftstasjon i fjell. mellom Valvatn og Store Kobbholmvatn. I opprinne­ Sør-Varanger kommune går i sin uttalelse imot lig konsesjonssøknad fra 1996 ble det søkt om an­ planene for deponi av masser og ber om at andre leggsvei fra riksvei 886 til kraftstasjonen ved løsninger vurderes. Kobbholm Kraft er åpne for å Kobbholmfjorden. Det ble ikke gitt tillatelse til den vurdere andre deponiløsninger i samarbeid med omsøkte veibyggingen. kommunen. Olje- og energidepartementet mener Departementet legger til grunn at det vil være det er viktig at ubenyttede tippmasser deponeres på fullt mulig å gjennomføre planen uten veibygging, jf. en slik måte at det kan være en ressurs for lokalsam­ NVEs innstilling. Alternativt kan utbyggingen gjen­ funnet. Departementet forutsetter derfor at nomføres ved at alt utstyr blir transportert til Kobbholm Kraft samarbeider med kommunen for å Kobbholm med båt og all anleggsdrift utføres fra på­ finne en god løsning når det gjelder deponering av hugg i Kobbholm. En gjennomføring av prosjektet overskuddsmassene og at dette skjer i samråd med som angitt i planendringssøknaden vil uansett kre­ NVE. Det er imidlertid viktig at prosjektet ikke blir ve at maskiner og utstyr må fraktes til Kobbholm påført urimelige ekstrakostnader i denne forbindel­ sjøveien. I følge NVE er det heller ikke gjort noen se. totalvurdering av ulike alternativer som viser at det Tillatelse etter vassdragsreguleringsloven inne­ omsøkte alternativet er vesentlig rimeligere enn et bærer ekspropriasjonsrett til nødvendig grunn, og veiløst alternativ. I følge NVE vil det omsøkte alter­ det er dermed ikke nødvendig med tillatelse etter nativet snarere kunne medføre økte kostnader i an­ oreigningsloven. Dersom det er behov for ekspro­ leggsfasen sammenlignet med alternativet å drive priasjon i forbindelse med bygging av elektriske an­ hele tunnelen fra Kobbholm. legg, vil dette spørsmålet bli behandlet sammen Fordelene for konsesjonæren av den omsøkte med søknaden om bygging og drift av kraftverkene vei, kan etter departementets syn ikke være avgjø­ etter energiloven. NVE vil behandle denne søkna­ rende i forhold til den motstand og de argumenter den når spørsmålet om tillatelse etter vassdragsre­ som blir anført mot anleggsvei i høringsrunden og i guleringsloven er endelig avgjort. NVEs innstilling. I følge NVE vil etablering av an­ Tillatelsen medfører ikke behov for å endre vil­ leggsvei være det enkeltinngrepet som har størst kårene som er gitt i den opprinnelige konsesjonen negativ effekt og som det er forholdsvis stor mot- av 04.06.1999. Femårsfristen som er gitt for igang­ stand mot. Departementet viser til at så vel fylkes­ setting av anleggsarbeidene opprettholdes av hen­ mannen som Direktoratet for naturforvaltning går i syn til at reguleringsanleggene i dag står for fall og mot at det bygges anleggsvei som omsøkt. Rein­ at landområder ved Trillingvatn er blottlagt. Vilkåre­ driftsforvaltningen har vist til at veibygging vil med­ ne som er satt i konsesjonen dekker de krav som er føre tap av beiteland for rein. reist med hensyn til ivaretakelse av fornminner, se Departementet finner på dette grunnlag ikke at post 9 i konsesjonsvilkårene. En generell oppryd­ fordelene ved bygging av anleggsvei fram til tunnel­ ding innenfor reguleringsområdet blir tilstrekkelig påhugget ved store Kobbholmsvatn er større enn ivaretatt gjennom vilkårenes post 7. ulempene, slik vassdragsreguleringsloven § 8 kre­ ver. Departementet slutter seg derfor til NVEs an­ befaling om ikke å gi tillatelse til den omsøkte vei­ Olje- og energidepartementet bygging. Ved at det ikke anlegges vei, må en større del av tilrår: overskuddsmasser fra tunneldrivingen deponeres annet sted. Ulempene ved dette må tas med i vurde­ I medhold av lov av 14.12.1917 nr. 17 om vass­ ringen av tunnelløsning kontra konsesjonsgitt løs­ dragsreguleringer gis Kobbholm Kraft AS tillatelse ning med rørgate og kraftverk i dagen. Etter depar­ til planendring for utbygging av Kobbholm kraft­ tementets syn er det uansett så store miljømessige verk i samsvar med Olje- og energidepartementets besparelser ved å legge anlegget i fjell at vilkårene i foredrag av 10. oktober 2003. 372 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 48

48 VOKKS AS heller ikke se at oppkjøpet gjør det nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de rettigheter som (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøsrett etter industri- ble fritatt konsesjonsbehandling ved samtykket. konsesjonsloven § 1 fjerde ledd) III Olje- og energidepartementets samtykke 24. okto­ ber 2003 Olje- og energidepartementet finner at oppkjøpet er i tråd med de retningslinjer som er trukket opp i Ot. I prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fritak fra kon­ sesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse­ Det vises til Deres brev av 11. og 23. april 2003 hvor sjonsloven § 1 fjerde ledd. De på vegne av VOKKS AS søker om unntak fra Olje- og energidepartementet skal gjennom in­ konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter lov av 14. de­ dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og sember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) i for­ kontroll i forvaltningen av vannkraften. bindelse med at VOKKS AS har ervervet aksjer i Departementet er oppmerksom på at fremtidig VOKKS Kraft AS. salg av aksjer i selskaper som har fått unntak i med- VOKKS AS fisjonerte 23. desember 2002 slik at hold av industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan VOKKS Kistefos AS ervervet 1878 av i alt 8450 ak­ føre til at eierforholdene ikke lenger blir i samsvar sjer i VOKKS Kraft AS og 4991 av i alt 21550 aksjer med de forhold som lå til grunn da unntaket ble gitt. i Storbrofoss Holding AS. VOKKS Kistefos AS` er­ Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven verv utløser konsesjonsplikt etter industrikonse­ § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige sjonsloven § 36 annet ledd. Den 31. mars 2003 kjøp­ fremtidige aksjeoverdragelser i VOKKS Kraft AS og te VOKKS tilbake 1878 aksjer i VOKKS Kraft AS fra VOKKS AS skal meldes til konsesjonsmyndighete­ VOKKS Kistefos AS. VOKKS AS eier etter dette 100 ne. Olje- og energidepartementet forbeholder seg % av aksjene i VOKKS Kraft AS. Dette ervervet utlø­ samtidig retten til, ved enhver fremtidig overdragel­ ser konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven se av aksjer, å konsesjonsbehandle overdragelse av kap. 1. de rettigheter selskapene har fått fritatt fra konse­ Det er i de nevnte brev også søkt om konsesjon sjonsbehandling. etter industrikonsesjonsloven § 36 annet ledd på I den grad selskapene har fallrettigheter som vegne av VOKKS Kistefos AS. Departementet viser ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ her til særskilt brev av d.d. til Advokatfirmaet Sel­ holder departementet seg samtidig retten til å gjøre mer DA. gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ II dragelse. For de konsederte fall forbeholder staten VOKKS Kraft AS fikk ved Olje- og energideparte­ seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in­ mentets samtykke 28. mars 2003 unntak fra konse­ dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak­ sjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse med at To­ sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube­ tenkraft Produksjon AS og Gjøvik Energi Produk­ stemt konsesjon ikke lenger er tilstede. sjon AS ble fusjonert inn i VOKKS Kraft AS. Samtyk­ ket ble gitt på vilkår om at enhver fremtidig overdra­ IV gelse av aksjer i VOKKS Kraft AS skulle meldes Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjonsmyndigheten. Departementet forbe­ erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom holdt seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig mv. § 1 fjerde ledd, gis det fritak fra konsesjonsplikt aksjeoverdragelse, å konsesjonsbehandle overdra­ og forkjøpsrett ved VOKKS AS oppkjøp av aksjer i gelsen av de rettigheter selskapet fikk fritatt fra kon­ VOKKS Kraft AS. sesjonsbehandling etter § 1 fjerde ledd. I den grad Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig selskapet har fallrettigheter som tidligere ikke har aksjeoverdragelse i VOKKS Kraft AS og VOKKS AS vært konsesjonsbehandlet, forbeholder departe­ skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departe­ mentet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende stat- mentet forbeholder seg samtidig retten til, ved en­ lig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. hver fremtidig overdragelse av aksjer i selskapene, 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selska­ å konsesjonsbehandle de rettigheter som VOKKS pet. AS ved dette vedtak har fått unntatt fra konsesjons­ Det omsøkte oppkjøpet må etter dette vurderes behandling etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde opp mot de vilkår som ble satt ved konsesjonsfrita­ ledd. ket av 28. mars 2003. I den grad selskapene har fallrettigheter som Olje- og energidepartementet kan ikke se at tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ oppkjøpet av aksjene i VOKKS Kraft AS foranledi­ holder departementet seg samtidig retten til å gjøre ger bruk av den forkjøpsrett staten betinget seg ved gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse­ samtykket av 28. mars 2003. Departementet kan sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 373 Nr. 48 og 49 dragelse i selskapene. For de konsederte fall forbe­ skapet fikk fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 holder staten seg retten til å gjøre statlig forkjøps­ fjerde ledd. I den grad selskapet har rettigheter som rett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 før­ tidligere ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbe­ ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at holdt departementet seg samtidig retten til å gjøre vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger gjeldende den statlige forkjøpsretten ved enhver er tilstede. fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet. Nyemisjon av aksjer i VOKKS Kraft AS og De omsøkte erverv må etter dette vurderes opp VOKKS AS vil bli behandlet på samme måte som ak­ mot de vilkår som ble satt ved konsesjonsfritaket 20. sjeoverdragelse i forhold til de vilkår som departe­ november 2002. mentet har satt i forbindelse med aksjeoverdragelse Olje- og energidepartementet kan ikke se at de i selskapene. omsøkte ervervene foranlediger bruk av forkjøps­ Departementet ber om at konsesjonsdata over­ retten. Departementet kan heller ikke se at de om­ sendes Norges vassdrags- og energidirektorat. søkte ervervene gjør det nødvendig å foreta konse­ sjonsbehandling av de rettigheter som ble fritatt fra konsesjonsbehandling ved samtykket. 49 Sogn og Fjordane Energi AS og Sogn og Fjordane Produksjon AS IV Olje- og energidepartementet finner at overføring av (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett) eiendomsrett og bruksrett til fallrettigheter samt disposisjonsrett i forbindelse med fusjonen mellom Olje- og energidepartementets samtykke 3. novem­ Sogn og Fjordane Energi AS og Ytre Fjordane Kraft­ ber 2003 verk AS er i tråd med de retningslinjer som Ot. prp. nr. 31 (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra konse­ I sjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjons­ Det vises til Deres melding om konserndannelse da­ loven § 1 fjerde ledd. tert 23. desember 2002, samt søknad om unntak fra Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo­ konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter lov av 14. de­ nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft­ sember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap. ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo­ 1 datert 24. juni 2003. Søknaden gjelder erverv av ven. fallrettigheter i forbindelse med fusjon mellom Departementet er oppmerksom på at fremtidig Sogn og Fjordane Energi AS og Ytre Fjordane Kraft- salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter lag AS. industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eierforholdene i selskapene endres slik at de ikke II lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for å Det nye Sogn og Fjordane Energi AS startet sin virk­ gi unntaket. somhet 1. januar 2003 og er morselskap i konsernet. Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven Sogn og Fjordane Produksjon AS er et heleid datter­ § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige selskap av morselskapet og står for all kraftproduk­ fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal sjon i selskapet. Fusjonen innebærer overføring til meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen­ datterselskapet av eiendomsrett og bruksrett til fall­ tet forbeholder seg retten til, ved enhver fremtidig rettigheter samt disposisjonsrett som i utgangs­ aksjeoverdragelse i selskapene, å konsesjonsbe­ punktet er konsesjonspliktige etter industrikonse­ handle overdragelsen av de rettigheter selskapene sjonsloven kap 1. Fusjonen medfører også overfø­ har fått fritatt fra konsesjonsbehandling. ring av reguleringsanlegg. I den grad selskapene har bruksrettigheter til fall som ikke tidligere har vært konsesjonsbehand­ III let, forbeholder departementet seg samtidig retten Sogn og Fjordane Energi AS fikk ved Olje- og ener­ til å gjøre statlig fortrinnsrett etter industrikonse­ gidepartementets samtykke av 20. november 2002 sjonsloven § 10 første ledd ved enhver fremtidig ak­ unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbin­ sjeoverdragelse. For eiendomsrett til fall som ikke delse med overdragelse av eiendomsretten til fall­ tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol­ rettigheter fra Sogn og Fjordane fylkeskommune til der departementet seg retten til å gjøre gjeldende Sogn og Fjordane Energi AS. Samtykket ble gitt på statlig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § vilkår om at enhver fremtidig overdragelse av aksjer 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse. For i selskapet skulle meldes konsesjonsmyndigheten. konsederte fall forbeholder staten seg å gjøre statlig Departementet forbeholdt seg samtidig retten til, forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonslo­ ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse, å konse­ ven § 4 første ledd dersom vilkårene for tidsube­ sjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter sel- stemt konsesjon ikke lenger er tilstede. 374 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 49 og 50

V erverv av 100 % av aksjene i Eastern Norge Svartisen AS (heretter ENS), org. nr. Med hjemmel i industrikonsesjonsloven § 1 fjerde 980 251 160, fra det britiske selskapet TXU Eu­ ledd gis det fritak fra konsesjonsplikt og forkjøps­ rope Group plc (under administrasjon), som tid­ rett ved erverv som omsøkt. Reguleringstillatelser ligere hadde navnet Eastern Group plc (heretter tilknyttet de respektive vannfall overdras til Sogn og TEG). Bakgrunnen for søknaden er at ENS eier Fjordane Produksjon AS i uendret form. en langsiktig disposisjonsrett til vannkraftres­ Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig surser, og at ervervet derfor er underlagt konse­ aksjeoverdragelse i Sogn og Fjordane Energi AS el­ sjonsplikt etter reglene i industrikonsesjonslo­ ler Sogn og Fjordane Produksjon AS skal meldes ven av 1917 § 1 jf. § 36. konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol­ der seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig ak­ 2. Nærmere om ENS og TEG sjeoverdragelse i selskapene, å gjøre gjeldende stat- TEG inngikk 18. august 1998 en avtale (heretter lig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. Svartisenavtalen) med Nordland Fylkeskommu­ 1, eventuelt statlig fortrinnsrett etter industrikonse­ ne og Nordlandkraft AS som gav dem rett til å sjonsloven § 10, for fallrettigheter som ikke tidligere disponere kraft fra kraftverket Svartisen i Meløy er konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehand­ kommune i 55 år. Rettighetene etter Svartisen­ le de rettigheter selskapene etter dette og ved tidli­ avtalen ble senere overført til ENS, som er et he­ gere vedtak har fått unntatt konsesjonsbehandling leid datterselskap TEG, etter avtale av 2. desem­ ber 1998. Retten til uttak av kraft gjaldt opprin­ etter § 1 fjerde ledd. For konsederte fall forbeholder nelig 89 % av fylkeskommunens 30 % eierandel i staten seg rett til å gjøre gjeldende forkjøpsrett etter Svartisen. I 2001 solgte imidlertid ENS 2 % av sin industrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en uttaksrett til Lunds Energi AB. Resultatet av aksjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsub­ denne transaksjonen er at ENS på tidspunktet egrenset konsesjon ikke lenger er tilstede. for denne søknaden har en uttaksrett til 26,1 % Nyemisjon av aksjer i selskapene, for eksempel (87% av 30%) av kraften fra Svartisen. i forbindelse med fusjon med andre selskaper, vil bli Partene har i kjøpekontrakten mellom SH behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i og TEG lagt til grunn at effekten av Svartisen selskapene. kraftverket er 350 MW. Vannet til kraftproduk­ Departementet ber om at det oversendes konse­ sjonen hentes fra magasinet Storglomvatnet. sjonsdata til NVE slik at konsesjonsregistrene blir Kjøpekontrakten legger til grunn at magasinet har en oppsamlingskapasitet på ca. 3,4 milliar­ ajourført. der kubikkmeter. Da erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser ikke var konsesjonspliktig på tidspunktet da Svartisenavtalen ble inngått 50 Svartisen Holding AS og da rettighetene etter avtalen ble overført til ENS, innehar ikke ENS noen konsesjon etter in­ dustrikonsesjonsloven. (Konsesjon for erverv av 100 prosent av aksjene i Eastern SH har til nå kun hatt tilgang på informasjon Norge Svartisen AS) om Svartisenavtalen som er gjort tilgjengelig av Kongelig resolusjon av 14. november 2003 TEG. Dersom Departementet skulle ønske yt­ terligere informasjon om avtalen eller ENS for 1. Bakgrunn øvrig ber vi dem kontakte oss, slik at vi kan an- mode ENS/TEG om å fremlegge denne. Svartisen Holding AS har den 12.08.03 søkt om kon­ ENS har ingen annen virksomhet enn om­ sesjon etter industrikonsesjonsloven for erverv av setningen av den kraften selskapet disponerer i 100 prosent av aksjene i Eastern Norge Svartisen henhold til Svartisenavtalen. Omsetning av kraft AS. Bakgrunnen for søknaden er at Eastern Norge er konsesjonsbelagt, jf. Energiloven § 4-1, og Svartisen AS innehar en langsiktig disposisjonsrett ENS innehar omsetningskonsesjon. En overfø­ til vannkraftressurser. Ervervet er derfor underlagt ring av samtlige aksjer i ENS til ny eier vil med­ konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven. føre at denne konsesjonen må behandles på nytt. Søknad om videreføring av ENS sin konse­ sjon under nytt eierskap er derfor sendt til Nor­ 2. Søknaden fra Svartisen Holding AS ges Vassdrags- og Energidirektorat samtidig Departementet mottok følgende søknad fra Svartis­ med denne søknaden. en Holding AS: TEG ble 19. november 2002 tatt under bri­ tiske domstolers behandling som konkursbo. "Konsesjonssøknad - industrikonsesjonsloven Som bobestyrere ble oppnevnt Roy Bailey og Alan Bloom fra Ernst & Young LLP og Phil Wal­ 1. Innledning lace og Jim Tucker fra KPMG LLP. På vegne av Svartisen Holding AS under stiftel­ ENS tok i oktober 1999 opp et obligasjons­ se (heretter SH) søker vi herved konsesjon til lån stort NOK 978.900.000, hvor rettidig tilbake­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 375 Nr. 50 betaling ble garantert av kredittforsikringssel­ Energia) og Risto Kantola (valgt som Managing skapet Ambac Assurance UK Limited. TEGs Director i Keskuskosuuskunta Oulun Seudun konkurs utgjorde et brudd på forutsetningene i Sahko fra 1. september 2003). garantiavtalen som ble inngått med Ambac As­ SH er et single purpose selskap som ikke surance UK Limited, noe som innebærer at sist­ har noen annen virksomhet enn avtalen om kjøp nevnte har adgang til å kreve tilbakebetaling av av alle aksjene i ENS. lånet, og eventuelt tvangssalg av aksjene i ENS. I stedet har TEG nå gjennomført et frivillig salg av aksjene, og forpliktelser overfor långiver og 4. Salgsavtalen Ambac Assurance UK Limited vil bli gjort opp i Avtalen om salg av aksjene i ENS ble inngått forbindelse med gjennomføringen av aksjesal­ den 4. juli 2003. Den inneholder flere forutset­ get. ninger som må oppfylles før aksjene blir over­ ført. En av disse forutsetningene er at det gis Vedlegg 1. Kopi av omsetningskonsesjon for konsesjon til ervervet i henhold til denne søkna­ ENS av 24.01.2002 den (jf. avtalens pkt. 11.5). Derfor vil ikke den faktiske overføringen av aksjene til SH kunne Vedlegg 2. Kopi av søknad om omsetningskon­ skje før det er innvilget konsesjon. sesjon til Norges Vassdrags- og Energidirektorat Vedlegg 3. Firmaattest ENS Vedlegg 7 Kopi av avtale om salg av 100% av Vedlegg 4. Kopi av regnskap og årsberetning for aksjene i ENS, mellom TEG og SH, datert 4. ENS for de siste to årene juli 2003 Vedlegg 5. Kopi av vedtekter for ENS Kjøpet av aksjene i ENS finansieres med et lån fra Sampo Pankki Oyj, stort EUR 161.200.000, 3. Kjøper samt egenkapital på EUR 40.300.000.- SH er et aksjeselskap som ble stiftet den 6. au­ gust 2003 med det formål å erverve aksjer i ENS. SH ble stiftet av et konsortium bestående av 5. Virksomheten til ENS Vantaan Energia Oy (49,63 %), Oy Turku Ener­ Under sine nåværende eiere selger ENS kraften gia – Åbo Energi Ab (34,74 %) og Keskusosuus­ de disponerer i henhold til Svartisenavtalen kunta Oulun Seudun Sahko (15,63 %). De re­ gjennom TXU Energy Trading Oy, som er et sel­ spektive eierandelene i SH er angitt i parantes. skap innenfor TEG konsernet. THU Energy Tra­ Vantaan Energia Oy er eid av den finske ding Oy omsetter kraften på Nordpools spot- byen Vantaa (60%) og den finske byen Helsinki marked mot kommisjon. (40 %), mens Oy Turku Energia – Åbo Energi Ab De nye eierne vil ikke videreføre denne avta­ er eid av den finske byen Turku og Keskusosu­ len, som vil termineres ved overføringen av ak­ uskunta Oulun Seudun Sahko er eid av en koo­ sjene til SH. All kraften som disponeres i hen- perasjon med 15 medlemmer, hvorav 12 er hold til Svartisenavtalen vil imidlertid også etter kraftselskaper organisert som kooperativer, 2 er overdragelsen omsettes via spotmarkedet på andre kooperativer og 1 er kommunen Kempe- Nordpool, men da av Vantaan Energia Oy på le. vegne av ENS. Stiftelsen av SH ble den 12. august 2003 ENS vil imidlertid, under de nye eierne, vur­ meldt til foretaksregisteret i Brønnøysund, men dere salg av kraft etter langsiktige kontrakter registerets behandling av registermeldingen er dersom dette skulle vise seg å være kommersi­ ikke ferdig på tidspunktet for innleveringen av elt gunstig. denne søknaden. Av denne grunn vil firmaattest De nye eierne har ingen planer om å starte bli ettersendt, så snart registerets saksbehand­ annen virksomhet innenfor ENS og selskapet vil ling er ferdig. Vedlagt følger imidlertid bekrefte­ forbli et rent energiselskap. de kopier av registermelding og dokumentasjon på at selskapet er gyldig stiftet. Vedlegg 8 Konsortiets forretningsplan for SH/ Vedlegg 6 Kopi av registermelding med vedlegg ENS SH er stiftet som et minimumsselskap med en 6. Konfidensialitet aksjekapital på NOK 100.000. Selskapet har Innholdet i avtalen om kjøp av aksjer er ikke imidlertid til hensikt å forhøye aksjekapitalen i kjent for andre enn partene i avtalen. Vi ber om forbindelse med overtagelsen av aksjene i ENS. at kjøpekontrakten (vedlegg 7) og konsortiets SH er videre stiftet med enestyre, bestående av forretningsplan (vedlegg 8) unntas fra offentlig­ Hans Bjerke. I forbindelse med aksjeoverdra­ heten. gelsen planlegger SHs eiere å endre styresam­ mensetningen til et styre som sannsynligvis vil 7. Styrets erklæring bestå av følgende 3 medlemmer: Ismo Jauhiai­ nen (Managing Director i Vantaan Energia), Vedlagt følger erklæring fra styret i SH etter re­ Risto Vaittinen (Managing Director i Turku gelen i Industrikonsesjonsloven § 24. 376 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 50

Vedlegg 9 Styrets erklæring etter Industrikonse­ plikt til å søke ny omsetningskonsesjon for ENS, og sjonsloven § 24 at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i allerede Erklæring fra styret i ENS om at de samtykker meddelte konsesjon. Søker vil bli informert om det­ til transaksjonen skal i henhold til salgsavtalens te i eget brev. (vedlegg 7) pkt. 11.2.2 utstedes til SH i forbin­ delse med gjennomføringen av transaksjonen. NVEs vurdering Styrets godkjennelse av transaksjonen etter be­ stemmelsen i industrikonsesjonsloven § 36, 4 NVE har ingen merknader til at SH meddeles kon­ ledd, vil derfor ikke foreligge før alle forutset­ sesjon i medhold av ikl. § 5 for ervervet av den lang­ ningene i salgsavtalen er oppfylt, herunder inn­ siktige disposisjonsretten som innehas av ENS." vilgelse av konsesjon." 4. Departementets bemerkninger 3. NVEs innstilling 4.1 Innledning Ved brev av 1. oktober 2003 oversendte NVE sin Konsesjonsplikt for erverv av langsiktige disposi­ innstilling til Olje- og energidepartementet vedrø­ sjonsretter til vannkraftressurser ble innført ved lov­ rende søknaden fra Svartisen Holding AS om er­ endring 25. juni 1999. Det vises til industrikonse­ vervskonsesjon. I innstillingen skriver NVE: sjonsloven §§ 1 og 5, jf. Ot.prp. nr. 19 (1998-99) og Innst. O. nr. 68 (1998-99). "Kort om Svartisen Holding AS Nordland fylkeskommune og AS Nordlands­ SH ble stiftet den 6. august 2003, og eies med 49,63 kraft inngikk i 1998 avtale med det britiske selska­ % av Vantaan Energia Oy, 34,74 % av Oy Turku Ener­ pet Eastern Group plc om rett til en langsiktig dispo­ gia – Åbo Energi Ab og 15,63 % av Keskusosuuskun­ sisjonsrett over 89 prosent av den medeierskaps­ ta Oulun Seudun Sahko. Samtlige selskaper er kraften fylkeskommunen fikk hånd om etter Stor- hjemmehørende i Finland, og de bakenforliggende Glomfjordutbyggingen. (Svartisen kraftverk). eierne består av finske kommuner og kooperasjo­ I desember 1998 ble den langsiktige disposi­ ner. sjonsretten overført til Eastern Norge Svartisen AS, som var et datterselskap av Eastern Group plc. I Kort om Eastern Norge Svartisen AS 2001 ble 2 prosent av uttaksretten overdratt til ENS ble stiftet 12. oktober 1998, og var før det fore­ Lunds Energi AB. Overdragelsen var ledd i oppfyl­ liggende ervervet eiet av TEG (som tidligere het lelsen av en intern fordeling av uttakskraft etter en Eastern Group plc). avtale inngått før konsesjonsplikten ble innført. Selskapet disponerer 26,1 % av kraften som pro­ Overdragelsen var derfor ikke konsesjonspliktig. duseres i kraftverket Svartisen i Meløy kommune, Avtalen med Nordland fylkeskommune utløper og forestår omsetning av kraften. ENS disponerer i 30. november 2053. Når avtalen utløper, faller retten henhold til en avtale inngått den 18. august 1998 til å disponere over kraften tilbake til fylkeskommu­ med Nordland fylkeskommune og Nordlandkraft nen. Det er denne langsiktige disposisjonsretten AS kraften i 55 år. Selskapet forestår for øvrig ingen som er overdratt til Svartisen Holding AS og som nå annen virksomhet tilknyttet energiforsyningen. omfatter 87 prosent av medeierskapskraften fra Svartisen kraftverk. Erververen har beregnet totalt Nærmere om overdragelsen kraftuttak fra kraftverket til 350 MW. Samtlige av ei- erne av Svartisen Holding AS er selskaper hjemme­ SH inngikk den 4. juli 2003 avtale med TEG om er­ hørende i Finland og de bakenforliggende eierne verv av samtlige aksjer i ENS. Avtalen er blant annet består av finske kommuner og kooperasjoner. betinget av at SH blir meddelt konsesjon i henhold Svartisen Holding AS er et aksjeselskap som ble til ikl. § 36. stiftet den 6. august 2003 med det formål å erverve aksjer i Eastern Norge Svartisen AS. Svartisen Hol­ Konsesjonsrettslige konsekvenser ding AS ble stiftet av et konsortium bestående av SHs erverv av samtlige aksjer i ENS utløser i ut­ Vantaan Energia Oy (49,63 prosent), Oy Turku gangspunktet konsesjonsplikt etter ikl. § 36, for det Energia - Åbo Energi Ab (34,74 prosent) og Kes­ indirekte ervervet av den langsiktige disposisjons­ kusosuuskunta Oulun Seudun Sahko (15,63 pro- retten til 26,1 % av kraften som produseres i kraftver­ sent). De respektive eierandelene i Svartisen Hol­ ket Svartisen. I henhold til praksis anses imidlertid ding AS er angitt i parantes. Vantaan Energia Oy er erverv av mer enn 90 % av aksjene i et selskap som eid av den finske byen Vantaa (60 prosent) og den et konsesjonspliktig erverv etter reglene i ikl. kapit­ finske byen Helsinki (40 prosent), mens Oy Turku tel 1, her ikl. § 1 første ledd, jf. § 5. Energia - Åbo Energi Ab er eid av den finske byen NVE har mottatt søknad om videreføring av Turku og Keskusosuuskunta Oulun Seudun Sahko ENS’ omsetningskonsesjon i medhold av energilo­ er eid av en kooperasjon med 15 medlemmer, hvor­ ven. NVE legger til grunn at ervervet ikke utløser av 12 er kraftselskaper organisert som kooperativer, Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 377 Nr. 50 og 51

2 er andre kooperativer og 1 er kommunen Kempe- II NVEs innstilling le. Ved avtale har Svartisen Holding AS ervervet 100 NVE har ved brev av 27.05.03 oversendt følgen­ prosent av aksjene i Eastern Norge Svartisen AS. de innstilling til Olje- og energidepartementet: Departementet tilrår i tråd med innstillingen fra NVE at Svartisen Holding AS gis ervervskonsesjon "E-CO vannkraft as har sendt følgende søknad som omsøkt på de vilkår som er oppstilt nedenfor til NVE datert 29.08.2002 om konsesjon etter vann­ under punkt 4.2. Øvrige grunnvilkår er ivaretatt ressursloven § 8 for utbygging av Jordal og Ryssdal gjennom tillatelse til regulering og utbygging i Stor- kraftverk: Glomfjord. ”Generelt 4.2 Vilkår 1.1 Søknad om konsesjon 1. Konsesjonen gis for kraftuttaksperioden med utløp 30. november 2053, jf. avtalen inngått mel­ I henhold til lov om vannressurser, § 8 søker E­ CO Vannkraft as herved om tillatelse til å bygge lom Nordland fylkeskommune, AS Nordlands­ ut et ca. 200 m høyt brutto fall mellom ca. kote kraft og Eastern Group plc av 18. august 1998. 305 og kote 105 i Storelva (Jordalselva) samt fal­ 2. Enhver overdragelse av aksjer i Svartisen Hol­ let i sideelvene Kjerringelv og Sæterelv mellom ding AS skal meldes til Olje- og energideparte­ ca. kote 500 og samløp med Storelva i Jordals­ mentet. Nyemisjon av aksjer for eksempel i for­ grend i Sunndal kommune i Møre og Romsdal bindelse med fusjon med andre selskaper er å fylke. Utbyggingen vil skje i henhold til planer anse som aksjeoverdragelse i denne sammen­ som er beskrevet i søknaden med vedlegg. heng. I henhold til lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning og forde­ ling av energi med mer søkes det samtidig om konsesjon for generatorer og transformatorer Olje- og energidepartementet for opptransformering fra generatorspenning til 22 kV med nødvendig høyspent koplingsanlegg t i l r å r : samt kabelforbindelse fra kraftstasjonene til 22 kV fordelingsnett. Anleggene er nærmere be­ I medhold av lov om erverv av vannfall, berg­ skrevet under avsnitt 4. verk og annen fast eiendom mv. av 14. desember 1.2 Forhold til Samlet Plan for vassdrag og 1917 nr. 16 gis Svartisen Holding AS tillatelse til er­ NVEs veileder for konsesjonsbehandling av verv av 100 prosent av aksjene i Eastern Norge vannkraftsaker Svartisen AS. Tillatelse gis på de vilkår som er inn­ Vassdraget er ikke tatt med i Samlet Plan. Etter tatt i Olje- og energidepartementets foredrag av 14. søknad har NVE 10.07.2001 på vegne av Direk­ november 2003. toratet for Naturforvaltning gitt tillatelse til at prosjektet unntas for behandling i Samlet Plan. Prosjektet oppfyller også følgende betingelser: – Totalproduksjonen er mindre enn 40 GWh i året – Det er ingen reguleringsmagasiner i pro­ 51 E-CO Vannkraft as sjektet – Totale kostnader er mindre enn 50 millioner (Tillatelse til bygging av kraftverkene Jordal og Ryssdal i kr. Sunndal kommune i Møre og Romsdal) Prosjektet kan dermed konsesjonssøkes Kongelig resolusjon 21. november 2003. uten forutgående melding eller Samlet Plan be- handling og søknaden er utarbeidet i henhold til I Innledning dette. E-CO Vannkraft har søkt om konsesjon etter 1.3 Forhold til kommunens arealplan vannressursloven til å bygge to elvekraftverk i Jor­ dalsgrend i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Hele området som omfattes av utbyggingen lig­ Kraftverkene Jordal og Ryssdal vil ha en samlet pro­ ger innenfor LNF-område, sone 1 i Sunndal duksjon på 25,8 GWh og skal benytte fall i Storelva kommunes arealplan. Bestemmelsene for disse områder omfatter i det vesentlige hyttebebyg­ (også kalt Jordalselv) og sideelvene Kjerringelva og gelse. Det er ikke nevnt noe om utbygging av el­ Sæterelva. E-CO Vannkraft har inngått avtale med ver i området. Generelt gjelder byggeforbud i 50 grunneierne med hensyn til leie av fallrettighetene. m avstand fra vassdrag, men vi antar at det gis Vannfallet utløser ikke konsesjonsplikt etter in­ unntak fra denne bestemmelse når det gjelder dustrikonsesjonsloven. kraftutbygging. 378 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

Sunndal kommune er kjent med at det arbei­ verdi over en 40-års periode. Produksjonen for des med planer om utbygging for Storelva og si­ det alternativ som er valgt i konsesjonssøkna­ deelvene Kjerringelv og Sæterelv og har så den er ca. 24,3 GWh i et midlere år. Denne kraf­ langt ikke kommet med innsigelser mot dette. ten kan produseres uten at det foretas store inn­ Vi antar at kommunen vil uttale seg om planene grep i naturen. Fordelene med utbyggingen an­ når de får konsesjonssøknaden oversendt til ut­ ses å være betydelig større enn ulempene som talelse. vurderes som små. Grunneierne som eier fallrettene ønsker å 1.4 Fallretter og leieavtale for disse bygge ut fallet og vil realisere dette gjennom av­ Fallrettene på strekningen som det søkes om ut­ talen som er inngått med E-CO Vannkraft. Det byggingstillatelse for eies av følgende grunnei­ er ikke kommet frem noen negative reaksjoner ere i Sunndal kommune: til prosjektet under arbeidet med prosjektet hit- til. g.nr./b.nr. Ottar Kåre Lien 87/1 3. Beskrivelse av tiltaket Odd Magne Maridal 87/2 3.1 Vurdering av alternative utbygginger i vassdraget Magnar Lervik 88/3 Sigurd Ler vik 88/2 Alternativer i søknad om unntak fra Samlet Plan Anders Nedal 88/1 I søknad om unntak fra Samlet Plan ble det lagt E-CO Vannkraft as (E-CO Vannkraft) har frem to alternativer. Begge alternativer tok inn inngått avtale med grunneierne om leie av fall­ Storelva og sideelvene Kjerringelv og Sæterelv rettene i 40 år regnet fra idriftsettelse av kraft­ på ca. kote 500. Alternativ 1 forutsatte utbygging verket. E-CO Vannkraft vil stå for prosjektering av fallet i ett ned til ca. kote 105, mens alternativ og bygging av kraftverket og dekke alle kostna­ 2 forutsatte en oppdeling med et kraftverk på ca. der i forbindelse med dette. Til gjengjeld dispo­ kote 300 og det andre på ca. kote 105 som i alter­ nerer E-CO Vannkraft hele kraftproduksjonen i nativ 1. Alternativ 2 ga størst produksjon fordi leieperioden. Når leieperioden er ute tilfaller tilløp mellom kote 300 og kote 500 ble tatt inn i kraftverket eierne av eiendommene som har det nederste kraftverket. Det krevdes til gjen­ fallrettene vederlagsfritt. Det forutsettes at gjeld et mer omfattende rørledningsnett i dette kraftverket kan drives videre på konsesjonen alternativ. også etter leieperiodens utløp. I sin uttalelse i forbindelse med søknaden om fritak fra Samlet Plan lanserte Fylkesman­ 1.5 Kort beskrivelse av E-CO Vannkraft og nen i Møre og Romsdal et tredje alternativ som engasjement i småkraftverk er mindre omfattende enn de to som var omtalt i søknaden. Alternativet forutsetter at Storelva E-CO Vannkraft as eies 80% av E-CO Energi as (Jordalselv) tas inn ved samløp med Sæterelv på som igjen eies 100% av Oslo kommune. De re­ ca. kote 300 og med avløp på samme sted som i sterende 20% eies av Statkraft SF. Det er således de to andre alternativ. Unntak fra Samlet Plan et offentlig eid selskap. omfatter også dette alternativ. E-CO Vannkraft har en rekke heleide og de­ Fylkesmannen har i sin uttalelse bedt om at leide kraftverk med en samlet produksjon på ca. det mindre omfattende alternativ utredes videre 7750 GWh i et midlere år og med en samlet in­ i forbindelse med søknad om konsesjon. Dette stallasjon på ca. 2200 MW (andel i Oppland er blitt gjort og da med overføring av Kjerringel­ Energi er ikke medregnet). Alle disponible fall­ va fra ca. kote 310 til inntak ved samløp Storelva retter bortsett fra noen mindre er bygget ut eller og Sæterelv. Et mellomalternativ med inntak av ikke aktuelle for utbygging. Med bakgrunn i Storelva like nedenfor samløp med Raudåa (på dette har E-CO Vannkraft engasjert seg i byg­ ca. kote 340) og overføring av Kjerringelv og ging av småkraftverk og minikraftverk. Sæterelv på et høyere nivå er også undersøkt. Da erverv av fallretter er problematisk, har man gått inn for langsiktige leieavtaler for fall­ Forutsetninger og vurderinger i forbindelse med rettene (40 år) med mulighet for fornyelse. Det utarbeidelse av de forskjellige alternativer for er bygget og idriftsatt 3 minikraftverk med basis utbygging i leieavtale for fallrettene. Ett prosjekt er under En forutsetning for å oppnå lønnsomhet i pro­ konsesjonsbehandling, mens det arbeides med sjektet er at Kjerringelva tas med i utbyggingen. flere prosjekter. Prosjektet som det her søkes Vannføringen i denne sideelva utgjør ca. 27% av om konsesjon for er noe større enn de andre totalvannføringen ved inntak på ca. kote 300. prosjektene. Mellom ca. kote 500 og ned til samløp med Stor­ elva på ca. kote 200 går Kjerringelva for det mes­ 2. Begrunnelse for søknaden te i et dypt gjel og faller meget bratt. Tilsiget Forstudier utført av E-CO Vannkraft viser at pro­ nedenfor kote 500 er derfor lite. sjektet som det søkes om konsesjon for har en I forbindelse med utarbeidelse av kostnads­ akseptabel utbyggingspris og vil gi en positiv nå­ beregninger for de forskjellige alternativer er Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 379 Nr. 51 det foretatt befaringer på stedet. Det foreligger ser at det ikke er mulig å få til noe inntak av 3 hovedalternativer, de to som er beskrevet i Kjerringelva på nivå mellom kote 300 og ca. kote søknaden om unntak fra Samlet Plan samt alter­ 450 uten å legge en del av tilførselsledningen i nativet som er nevnt i Fylkesmannens uttalelse. tunnel. Adkomst til dam og inntak må også skje Dette er kalt alternativ 3A. Alternativet med inn­ gjennom tunnelen. Dette skyldes at terrenget tak noe lenger opp (ca. kote 340) er kalt 3B. her er svært bratt og at elva går i et dypt juv med Når det gjelder alternativ 1 som forutsatte fjellskrenter på begge sider. utbygging av Storelva, Sæterelva og Kjerringel­ Sprengning av tunnel vil medføre mye høye­ va i ett fall mellom ca. kote 500 og kote 105 er re kostnader enn rørledning nedgravd i grøft. det kun sett på det opprinnelige prosjektet fra Dette fører til at totalkostnaden for et slikt alter­ SP-søknaden. For alternativ 2 som forutsatte ut­ nativ blir altfor høy og vil overskride lønnsom­ bygging av fallet i to trinn er det i tillegg til det hetsgrensen. Det er også et vesentlig poeng at opprinnelige prosjektet sett på to varianter som totalproduksjonen blir vesentlig mindre når vi forutsetter en noe redusert utbygging i forhold ikke utnytter noen del av fallet over ca. kote 300. til det opprinnelige. Det opprinnelige er kalt 2A, Grunneierne som eier fallrettene i Kjerringelva mens de reduserte utbyggingene er kalt 2B og og Sæterelva går også sterkt inn for at fallet i dis- 2C. Alternativ 2B forutsetter inntak av Sæterelva se sideelvene utnyttes. og Kjerringelva på ca. kote 500, men ikke inntak av Storelva. Alternativ 2C forutsetter kun inntak Sammenligning av ulike alternativer av Kjerringelva på kote 500. Alle 3 alternativer forutsetter en mindre kraftstasjon ved samløp Det er foreløpig ikke foretatt tekniske oppmålin­ Storelva og Sæterelva samt en noe større kraft­ ger og undersøkelser i marken for detaljprosjek­ stasjon på ca. kote 105. tering. Det er imidlertid foretatt nye kostnads­ beregninger av de opprinnelige alternativ 1 og 2 sammen med de øvrige alternativ som er be­ Nærmere undersøkelse av Fylkesmannens skrevet ovenfor. Det er også foretatt reviderte forslag produksjonsberegninger for alle alternativer. Alternativet med å bygge ut bare den nedre del Resultatet av disse er presentert nedenfor. Et av fallet slik som skissert i Fylkesmannens utta­ mer detaljert kostnadsoverslag for det valgte al­ lelse i forbindelse med SP-søknaden må forut­ ternativ er presentert under punkt 3.7. Alle pri­ sette inntak av Kjerringelva for å oppnå lønn­ ser og produksjonstall er basert på samme somhet. En nærmere undersøkelse på stedet vi- grunnlag. Kostnadene er referert til 2002.01.01.

Alternativ: 1 2A 2B 2C 3A 3B Samlet installasjon, MW...... 7,7 9,3 7,5 7,0 5,5 5,5 Kostnad, mill. kr (02.01.01)...... 56,6 60,5 44,2 41,4 35,3 39,4 Samlet produksjon, GWh/år ...... 27,6 32,3 24,3 22,9 18,4 20,0 Utbyggingspris, kr/kWh ...... 2,05 1,87 1,82 1,81 1,92 1,97

Konklusjon for valg av alternativ kommer fra Ryssdalsvatna innerst i Ryssdalen En samlet vurdering av kostnader, produksjon og renner ut i sjøen i Jordalsgrend. Ryssdalsvat­ og grad av inngrep i landskapet har resultert i at na ligger i et landskapsvernområde, men alle E-CO Vannkraft as har valgt å søke om konse­ inngrep i forbindelse med konsesjonssøknaden sjon etter alternativ 2B selv om dette medfører ligger utenfor dette området. en reduksjon i produksjon i forhold til de to opp­ Landskapet i det område som berøres av en rinnelige alternativer. Det etableres to kraftsta­ utbygging består av utmark og noe skog av rela­ sjoner, Ryssdal kraftverk med installasjon 2,0 tivt lav bonitet. Hovedelva (Storelva) får flere til­ MW og Jordal kraftverk med installasjon 5,5 løp av sideelver (bekker) ned gjennom dalføret. MW. Av de med utløp i Storelva nedenfor inntaket på Ved å velge alternativ vil beskrivelsen i søk­ kote ca. 300 er det bare Kjerringelva som tas inn naden være konsentrert om det valgte alterna­ i rørledningen til kraftverket. På strekningen tiv. Miljøundersøkelsene ble igangsatt allerede mellom kote 300 og ca. kote 105 som er gjen­ sommeren 2001 og disse vil derfor også delvis stand for utbygging vil det derfor fremdeles omfatte områder som ikke berøres av utbyggin­ være mindre sidebekker som renner ut i hoved­ gen det søkes om konsesjon for. elva. En del av feltet mellom Sæterelva og Kjer­ ringelva opp mot ca. kote 600 tas heller ikke inn 3.2 Beliggenhet, landskap i noe inntak. Samlet delfelt med avløp til Storelva Generell beskrivelse og restfelter på denne strekningen er på ca. 5 km². Det planlagte kraftanlegget ligger i Storelva Delfeltet for Kjerringelva nedenfor inntaket (Jordalselv) og sideelvene Kjerringelv og Sæte­ på ca. kote 500 er på ca. 0,8 km². Terrenget er relv i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fyl­ her til dels meget bratt og utilgjengelig. Elva går ke. Storelva (på 1 : 50000 kart kalt Jordalselv) for det meste i et juv og er omtrent ikke synlig 380 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

fra landskapet omkring. Området øverst har lite på ca. 2,5 km. På denne strekningen faller elva vegetasjon, mens det er noe skog lenger ned. relativt jevnt gjennom en rekke små fosser og Sæterelva har samløp med en sidebekk ca. stryk, men uten utpregede fossefall og kulper av 100 m nedenfor inntaket. Denne utgjør anslags­ noen størrelse. Omtrent halvparten av fallet er vis 25-30% av den totale vannføringen i Sæterel­ på den øverste km mellom inntaket og samløpet va nedenfor samløpet og hvis den ikke tas inn i med Kjerringelv på ca. kote 200. rørledningen vil den gi en betydelig restvannfø­ Kjerringelv som tas inn på ca. kote 500 faller ring i Sæterelva. I de foreløpige planer er side­ bratt ned mot samløp med Storelva på ca. kote bekken ikke tatt med. 200. Den del av Kjerringelva som omfattes av ut­ byggingen utgjør ca. 1,1 km. I Sæterelva utgjør Kort beskrivelse av elveløp for Sæterelva, Storel­ den delen som omfattes av utbyggingen ca. 1,3 va og Kjerringelva. km. Ingen andre sideelver omfattes av inngrep i Sæterelva går øverst i en forsenkning med anta­ forbindelse med utbygging etter det omsøkte al­ gelig morenemasser på sidene. Vegetasjonen er ternativ. Sideelver til Storelva ovenfor kote 300 meget sparsom øverst, men med noe skog len- inngår i vannføringen som utnyttes i hovedvass­ ger ned mot samløpet med Storelva. Det er til draget. dels fjell i dagen på den nederste strekningen, Nærmere beskrivelse av landskapet inngår mens landskapet lenger opp mer består av løs­ også i miljørapporten som er en del av konse­ masser og små myrer. sjonssøknaden. Det henvises derfor til denne Strekningen av Storelva mellom ca. kote 300 når det gjelder botaniske og zoologiske forhold og ca. kote 105 som omfattes av utbyggingen er i det berørte område.

3.3 Hydrologiske grunnlagsdata alternativ 2B Ryssdal kr.v. Jordal kr.v. Nedbørsfelt...... km² 9,3 35,0 Midlere tilsig ...... M.m³/år 15,3 56,0 Middelvannføring ved inntaket ...... m³/s 0,49 1,78 Inntak Kjerringelv ...... m³/s 0,36 Inntak Sæterelv ...... m³/s 0,13 Inntak Storelva (m Sæterelv) ...... m³/s 1,42 Midlere tilsig per km² ...... l/s/km² 52,7 50,9 Magasin ...... M.m³ 0 0 Produksjonsvannføring ...... M.m³/år 11,5 43,0 Beregnet flomtap ...... M.m³/år 2,5 8,3 Alminnelig lavvannføring ...... M.m³/år 1,3 4,7 Alminnelig lavvannføring ...... l/s 41 149 Inntak Kjerringelv ...... l/s 30 Inntak Sæterelv ...... l/s 11 Inntak Storelva (m Sæterelv) ...... l/s 149 Antall naturhestekrefter...... 124 439

Som grunnlag for midlere tilløp er det benyt­ pluss minstevannføring og eventuelt overløp til­ tet Øren målestasjon, VM 105.1. svare tilrenningen i bassenget. Det kan forekomme flere flommer i året. Vannspeilet i inntaksbasseng i Storelva vil Disse vil inntreffe i tidsrommet april – novem­ variere lite (anslagsvis ca. 10–20 cm) og normalt ber. ligge nær overløpet. Det samme vil gjelde for inntak Kjerringelv og Sæterelv. Normalt vil 3.4 Vannstands- og vannføringsendringer vannspeilet ligge litt under flomoverløp, men Vannstandsendringer kan stige en del under flom. Ved inntak av Storelva på ca. kote 300, inntak av Damstedene er valgt slik at damlengde be­ Kjerringelv på ca. kote 500 og Sæterelv på ca. grenses mest mulig. Høyde på dam begrenses kote 500 bygges inntaksbasseng. Dammene for også til det som er nødvendig for å få et tilfreds­ inntakene blir ikke større enn det som kreves stillende inntak. Dette vil si at damhøyde neppe for å få et inntak for rørledningen og en tappe­ vil overstige ca. 4 m på det høyeste. Arealene luke under inntaket. Det vil ikke være noen som demmes ned ved inntak Kjerringelv, Sæte­ form for reguleringsmagasin i inntaksbassen­ relv og Storelva er små og består av fjell i dagen get. Da kraftverket skal kjøres på konstant vann­ samt noe utmarksterreng. Det vil til sammen stand vil avrenningen gjennom rørledningen dreie seg om noen få dekar utmark. Nøyaktig Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 381 Nr. 51 størrelse på areal som demmes ned er ikke målt vannføring i Sæterelva. Det er ikke noe fisk i opp og er vanskelig å anslå ut fra kart. elva på denne strekningen og nærheten til vann fra Oppigardsetra anses ivaretatt ved bekken som ikke tas inn i rørledningen til Ryssdal kraft­ Vannføringsendringer verk. Bortsett fra strekningen i Storelva mellom inn­ tak på ca. kote 300 og avløp på ca. kote 105 samt strekningen i Kjerringelv og Sæterelv fra inntak Kjerringelva på ca. kote 500 til samløp med Storelva berøres Kjerringelva faller relativt bratt fra ca. 100 –150 ikke hovedelv og sideelver av utbyggingen. m nedenfor inntaket og helt ned til samløpet Kraftverkene kjøres hele tiden med tilnærmet med Storelva på ca. kote 200. På nesten hele samme vannstand i inntaksbasseng og vannfø­ denne strekningen går elva i et juv med bratte ringen nedstrøms kraftverkene endres derfor fjellskrenter på begge sider. Elvestrekningen er ikke. Da det ikke er noen reguleringer i vassdra­ derfor nokså utilgjengelig og synes svært lite fra get endres heller ikke vannføringen oppstrøms omgivelsene. I praksis vil det være omtrent inntakene til kraftverkene. umulig å ta seg frem langs elva for eventuelle turgåere. Det er ikke fisk i elva da forholdene ikke ligger til rette for dette. Alminnelig lavvannføring og restvannføringer I betraktning av terrenget omkring og for­ Alminnelig lavvannføring ved inntak Storelva er holdene langs elva fra inntaket til samløpet med beregnet til ca. 150 l/s. En tilsvarende bereg­ Storelva synes nytteverdien av en eventuell min­ ning for Kjerringelva gir ca. 30 l/s og for Sæter­ stevannføring å være svært liten. Vi vil likevel elv ca. 11 l/s. Forutsatt at sidebekk ikke tas inn ikke foreslå en total tørrlegging, men søker om like nedstrøms inntak i Sæterelva vil vannførin­ at minstevannføringen reduseres til halvparten gen fra denne være mye større enn en eventuell av beregnet alminnelig lavvannføring, dvs. til 15 minstevannføring her. l/s. Tilløp fra uregulert felt mellom kote 300 og kote 105, bekk mellom inntak Kjerringelv og inntak Sæterelv som ikke tas inn i overføring fra Storelva (Jordalselv) Kjerringelv samt delfelt mellom inntak Kjerrin­ gelv og kote 300 kommer i tillegg til minste­ Som nevnt tidligere er det et betydelig uregulert vannføring som slippes forbi inntaksdam. Til­ felt mellom inntaket på ca. kote 300 og Jordal sammen utgjør dette uregulerte feltet ca. 5 km² kraftverk på ca. kote 105. Tilsiget fra dette rest­ og vil bidra med ca. 250 l/s i middelvannføring. feltet kommer fra en rekke småbekker langs Av dette bidrar bekken som renner ut i Storelva hele den ca. 2,5 km lange elvestrekningen. En mellom inntaket og samløp Kjerringelv med ca. bekk med tilsig helt opp mot ca. kote 600 renner 45 l/s. ut i Storelva ca. 700 m nedenfor inntaket og bi­ drar med 15- 20 % av totaltilsiget fra restfeltet. Isforhold i vassdraget Det er også flere småbekker lenger opp mot inn­ taket. Det antas ikke at utbyggingen vil få noen innfly­ Fisket i elva er minimalt og fisken som fore­ telse av betydning på isforholdene i vassdraget. kommer er liten. Elva faller nokså jevnt på stør­ På inntaksbassengene vil det normalt legge seg stedelen av strekningen i små fosser og stryk, is og det forutsettes satt opp merking som vars­ men uten markerte kulper og stille partier hvor ler om fare ved inntakene. Utløpet fra kraftsta­ det kunne være naturlig for de lokale småfiske­ sjonen ligger ikke i nærheten av bebyggelse og ne å holde til. det ventes ikke problemer med frostrøyk. Det foreslås heller ikke her en total tørrleg­ ging nedenfor inntaket, men skadevirkningene ved en minstevannføring på halvparten av den 3.5 Forbislipping av minstevannføring ved alminnelige lavvannføring anses som meget inntakene små. Fordelene ved lenger driftstid for turbin er Som nevnt ovenfor er alminnelig lavvannføring derimot vesentlige. I kraftverk uten regulering ved inntak Storelva beregnet til ca. 150 l/s, ved slik som vil være tilfelle for Jordal og Ryssdal inntak Kjerringelva til ca. 30 l/s og ved inntak kraftverk vil man en stor del av året måtte kjøre Sæterelva ca. 11 l/s. med lav vannføring gjennom turbin og ved bety­ delig minstevannføring være nødt til å stoppe i lengre tidsrom fordi det ikke er vann nok. Sæterelva I henhold til dette søkes om at det bare slip- Når det gjelder Sæterelva anses det uaktuelt å pes en minstevannføring på 75 l/s forbi inntaket slippe noen minstevannføring da en uregulert til Jordal kraftverk. Dersom det anses å ha ve­ bekk som anslagsvis utgjør minst 25% av total­ sentlig betydning kan det som en kompensasjon vannføringen i Sæterelva renner ut i denne ca. for dette vurderes å anlegge noen terskler som 100 m nedenfor inntaket. Vannføringen i denne eventuelt kan forbedre mulighetene for fisken bekken vil alltid være større enn alminnelig lav- som holder til i deler av elva. 382 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

3.6 Beskrivelse av tekniske anlegg Hoveddata for anlegget Ryssdal kr.v Jordal kr.v. Sum Installasjon, MW ...... 2,0 5,5 7,5 Produksjon i et middelår, GWh...... 5,6 18,7 24,3 Fallhøyde, brutto, m ...... 200 195 Midlere energiekvivalent ...... 0,487 0,444 Turbinens maks. slukeevne, m³/s ...... 1,2 3,5 Diameter rørledning, m.m...... 500/700/800 1200 Lengde rørledning, ca. m...... 2070 1930

Krav til minimum vannføring for å kunne Dammer kjøre turbinene er avhengig av valg av type tur­ Det er planlagt betongdammer med inntakskon­ bin som igjen er avhengig av kostnad. Minste struksjon og tappeluke. Ut fra tidligere erfarin­ vannføring for å kjøre turbinen kan derfor varie­ ger blir en V-formet betongkonstruksjon bil­ re mellom ca. 10% og ca. 20% av maksimal sluke­ ligst. Dammene søkes plassert mest mulig gun­ evne. stig i terrenget og med så liten høyde som det anses for praktisk mulig. Største høyde vil anta­ gelig bli ca. 4 m og avta ut mot sidefestene. Veier Lengde på damkrone vil bli ca. 18 m for dam i Det valgte alternativ vil utnytte eksisterende vei­ Storelva, ca. 23 m for dam i Sæterelva og ca. 16 er i størst mulig utstrekning. Det må foretas noe m for dam i Kjerringelva. Volum på inntaksbas­ sengene vil bli noen få 1000 m². Tegninger (prin­ utbedring av de veiene som benyttes, men dette sipptegninger) av dammer er vedlagt. er ikke vurdert i detalj foreløpig. Frem til Jordal kraftverk kan eksisterende vei benyttes med Rørledninger mindre utbedringer. Rørledningen fra kraftver­ ket mot inntaket vil gå nær den samme veien ca. Overføringsledning fra Kjerringelv til T-til- 1 km oppover. Etter ca. 0,3 km i terreng uten vei kopling med rørledning fra Sæterelv bygges vil det igjen være mulig å gå i nærheten av en an­ med dimensjon DN 700. Lengden er ikke opp­ nen vei ca. 0.5 km før de siste ca. 0,15 km som målt i terrenget foreløpig, men vil bli ca. 770 m. må gå i terreng uten eksisterende vei. Tilsvarende rørledning fra inntak Sæterelv til T­ Adkomst til Ryssdal vil skje fra eksisterende tilkopling bygges med dimensjon DN 500 og får vei på andre siden av Storelva. Denne veien må en lengde på ca. 420m. Fra T-tilkopling til Ryss­ dal kraftverk anvendes rørdimensjon DN 800. også utbedres en del, men det antas at det ikke Lengden på denne rørledningen blir ca. 875 m. blir nødvendig med større omlegginger. På de Det forutsettes brukt GUP-rør, eventuelt annet siste ca. 100 m frem til Ryssdal kraftverk og inn­ materiale hvis dette blir rimeligere og av like god taksdam for Jordal kraftverk må det bygges ny kvalitet. Alle rørledninger forutsettes nedgravd. vei. I prinsippet skal adkomstveier til kraftverke­ Hovedledningen fra inntaket ved samløp ne tilfredsstille kravene til skogsbilvei, klasse 3. Storelva- Sæterelv (nedstøms Ryssdal kraftsta­ For anlegg av inntaksdammer i Kjerringelva sjon) til Jordal kraftstasjon på ca. kote 105 forut­ og Sæterelva samt rørledning fra inntakene til settes også nedgravd. I utgangspunktet er det Ryssdal kraftverk må det bygges ny vei. Fra av­ forutsatt GUP-rør her også, men den endelige grening fra eksisterende vei på ca. kote 330 og avgjørelse om dette tas først når byggingen skal frem til sammenkoplingspunkt for rørledning igangsettes. Lengden på rørledningen blir ca. fra Sæterelva og Kjerringelva (punkt C på 1 : 1930 m og diameteren 1200 mm. 5000 kart) må veien legges i svinger oppover lia. Rørdiameter for rørledninger er bestemt ut Dette er nødvendig på grunn av stigningsforhol­ fra en foreløpig optimalisering av kostnader og dene. Fra dette punkt og frem til inntaksdamme­ falltap i ledningene. Det kan eventuelt bli min­ ne vil veien bli lagt oppå rørledningen som da vil dre endringer dersom kostnadene eller strøm­ ha minimum nedgravingsdybde på 1 m. priser som er lagt til grunn er endret på tids­ Det kreves adkomstvei for å bygge inntaks­ punkt for eventuell bestilling av rør. dammer med transport av betong og øvrige ma­ terialer. Helikoptertransport blir dyrt og det er Kraftstasjoner også en stor fordel å ha adkomst senere. Trans­ Kraftstasjonene plasseres i bygninger på hen­ port av rør og omfyllingsmasser for disse krever holdsvis ca. kote 300 og ca. kote 105. Størrelse også bilvei. Nye veier vil bli lagt mest mulig og detaljert utforming av stasjonene kan først skånsomt i terrenget. Veiskråninger tildekkes bestemmes senere når aggregat og øvrig inn- med stedlige masser og tilsåes om dette er øn­ hold i stasjonene er fastlagt i store trekk. Stasjo­ skelig. nene vil få en nøktern utforming og i prinsippet Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 383 Nr. 51 kun ha plass til aggregat med nødvendig utstyr. som ivaretas av Sunndal Energi. I henhold til Detaljert utforming vil bli gjort på et senere tids­ dette søkes det derfor bare om konsesjon for ka­ punkt. Det vedlegges skisse av stasjonsbygg belforbindelse mellom Ryssdal og Jordal kraft­ med ca. hovedmål. verker. Det har vært en foreløpig kontakt med Sunndal Energi som er innforstått med dette. 3.8 Kostnadsoverslag for valgt alternativ (2B) Kabeltrase følger inntegnet trase for rørledning mellom Ryssdal og Jordal kraftverk og det er Kostnadsoverslaget baserer seg på erfaringstall derfor ikke vedlagt eget kabeltrasekart. og listepriser samt tidligere innhentede og pris­ justerte budsjettpriser for aggregater. 4.3 Konsesjonssøknad for høyspente elektriske Anleggsdel Pris i 1000 kr anlegg for kraftanlegget Veier ...... 1700 I henhold til lov av 29. juni1990 nr. 50 om pro­ Dammer og inntak med grinder 1600 duksjon, omforming, omsetning og fordeling av og luker ...... energi med mer søkes det herved om konsesjon for følgende høyspente elektriske anlegg: Rørgrøfter ...... 5200 Kraftstasjonsbygninger ...... 2500 I Jordal kraftstasjon Rigg og drift...... 1100 En ca. 5,5 MVA generator med spenning inntil Uforutsett, diverse tiltak, erstat- 1100 6,6 kV. ninger mv...... En 5,5 MVA transformator med omsetning Rørledninger...... 6400 generatorspenning/22 kV. Aggregat med utstyr, transf. og 17300 Nødvendig høyspent elektrisk anlegg i el.installasjon kraftstasjonen. Planlegging og administrasjon . 1500 Nettilknytning ( ny 22 kV linje til 4500 I Ryssdal kraftstasjon Øksendal) ...... En ca. 2 MVA generator med spenning inntil 6,6 Finanskostnader ...... 1300 kV. Sum ...... 44200 En 2 MVA transformator med omsetning ge- neratorspenning/22 kV. Nødvendig høyspent elektrisk anlegg i 3.8 Fremdriftsplan kraftstasjonen. Fremdriftsplan vil avhenge av når konsesjon eventuelt gis. Forespørsel på entreprenørarbei­ Kabelforbindelse mellom kraftstasjonene der og utstyr sendes ut når nødvendig utbyg­ En ca. 2 km lang 22 kV kabel med tverrsnitt 3x gingstillatelse foreligger. Det regnes med en to­ 1x50 Al, type TSLE fra Ryssdal kraftstasjon til tal byggetid på ca. 1,5 år. Jordal kraftstasjon med nødvendig høyspent ap­ paratanlegg. 4. Konsesjon for elektriske anlegg i kraftstasjon Kabelforbindelsen forutsettes lagt i samme og nettilknytning grøft som rørledningen. Det vil således ikke 4.1 Elektriske anlegg i kraftstasjoner oppstå ekstra skader eller ulemper på grunn av denne. Det er heller ikke krysninger med offent­ Ryssdal og Jordal småkraftverk vil få en installa­ lig vei eller andre tekniske innretninger. sjon på henholdsvis ca. 2,0 MW og 5,5 MW. Ge­ neratorspenningen vil ikke bli endelig fastlagt før generator skal bestilles, men antas å bli på 5. Miljøundersøkelser, mulige skader, ulemper ca. 6,6 kV som er en vanlig spenning for genera­ og fordeler torer av denne størrelse. Det installeres også en 5.1 Generelt om miljøundersøkelser som er 2 MVA transformator med omsetning 6,6/22 foretatt kV i Ryssdal og en 5,5 MVA transformator med omsetning 6,6/22 kV i Jordal kraftstasjon. Det På oppdrag fra E-CO Vannkraft har E-CO Part­ installeres også nødvendig høyspent koplings­ ner as utført konsekvensutredning av alternati­ anlegg i kraftstasjonene. ve utbygginger i Jordalsvassdraget. Oppdraget omfattet opprinnelig alternativene 1 og 2 (sene­ re kalt 2A) som var aktuelle etter vedtak om 4.2 Forbindelseslinje (kabel) til eksisterende unntak av Samlet Plan. Et alternativ kalt 3A som linjenett var tatt opp av Fylkesmannen i Møre og Roms­ Når det gjelder nettilknytning må det avklares dal var også med i opprinnelig oppdrag. hvor forbindelsen mellom kraftverk og lokalt Etter befaring på stedet som gjorde det klart nett skal være. Dette må avklares med Sunndal at alternativ 3A ikke kunne realiseres etter opp­ Energi. Det antas at forbindelse mellom Ryssdal rinnelige planer, men ville medføre vesentlige og Jordal kraftstasjoner er en ren produksjons­ merkostnader er dette ikke lenger aktuelt. En forbindelse, mens forbindelsen videre fra Jordal noe redusert versjon av alternativ 2A som er kalt kan inngå i linjenett for alminnelig forsyning 2B og en ytterligere redusert versjon kalt 2C er 384 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

derfor også tatt med og innarbeidet i konse­ Vi vil her ikke gå inn på den detaljerte be­ kvensutredningen. Da konsekvensutredningen skrivelse i konsekvensrapporten, men henvise omfattet de mest omfattende alternativer har til denne. Det er stort artsmangfold i området, det ikke vært nødvendig med flere feltundersø­ men arter som er vanlig mange steder. Da det kelser for de nye alternativer. ikke blir noen reguleringer i vassdraget er også I forhold til størrelsen på kraftverksprosjek­ inngrepene begrenset til noen mindre inntaks­ tet og inngrepene dette medfører er det utført dammer og rørtrase i anleggsfasen. omfattende undersøkelser av botanikk, fugl- og I punkt 3.6.3 i konsekvensrapporten er det viltfauna, fiske samt eventuelle kulturminner. beskrevet 3 verdifulle botaniske lokaliteter. Iføl­ Konsekvensutredningen er vedlagt søknaden. ge rapporten vil disse ha lokal verneverdi. Loka­ litetene er rangert etter kriterier basert på sjel­ 5.2 Kulturminner og kulturmiljø denhet og artsmangfold. Vi vil kort kommente­ Det er ikke gjort funn av automatisk fredede kul­ re disse. turminner i forbindelse med undersøkelsene Området som anses å ha størst verdi er en som nå er foretatt. Det er heller ikke registrert intermediær rik bakkemyr SØ for Småskogan, slike kulturminner tidligere innenfor det områ­ 110 – 130 moh. Myra har et areal på ca. 2-3 daa de som er aktuelt i forbindelse med utbyggin­ og det er funnet ca. 70 karplanter og ca. 30 mo­ gen som er planlagt. searter der. Dette området berøres bare ved ut­ Tidligere registrerte kulturminner fra tiden bygging etter alternativ 1. En utbygging etter etter 1650 består for det meste av tufter/ruiner dette alternativ er ikke aktuell og området blir fra 1700-tallet og noen delvis forfalte bygninger følgelig ikke berørt av utbyggingen. av noe nyere dato. Ingen av disse berøres direk­ Lokalitet nr. 2 som er ført opp med lokal ver­ te av utbyggingen og det antas derfor ikke at det di pga. sjeldenhet og stort artsmangfold er et vil oppstå skade eller ulempe som får konse­ område ved kryss mellom Raudåna og tømmer­ kvenser for kulturminner pga. utbyggingen. vei ca. 390 moh. Heller ikke dette området blir berørt av utbyggingen da Storelva tas inn ca. 300 5.3 Fisk og fiskeinteresser m nedenfor samløpet med Raudåna. Elektrofiske er gjennomført på utvalgte steder i Den tredje lokaliteten som er ført opp med Storelva. Det ble ikke funnet fisk ved elektrofis­ lokal verdi pga. høyt artsmangfold er en inter­ ket. Flere fosser og stryk mellom planlagt Jordal mediær bakkemyr og fukthei SØ for bekkeinn­ kraftstasjon på ca. kote 105 og elvas utløp i fjor­ tak i Ryssdalen 510 –520 moh. I det alternativ den er et effektivt vandringshinder for fersk­ som det søkes om konsesjon for er inntak av vannsfisk som vil prøve å ta seg opp fra sjøen. Storelva på dette nivå i Ryssdalen sløyfet. Storel­ Små forekomster av elveørret kan antagelig va tas først inn på ca. kote 300 ca. 2,5 km lenger forekomme på enkelte strekninger mellom Jor­ nede. dal kraftverk og utløp av Kjerringelva, men fis­ Ingen av de områdene som er spesielt nevnt ken er fåtallig og ikke spesielt stor av vekst. i konsekvensrapporten som spesielt verdifulle Storelva (Jordalselv) går i sterke stryk på når det gjelder botaniske forhold blir direkte be­ store deler av strekningen mellom inntaket på rørt av utbyggingen og det skulle derfor ikke ca. kote 300 og planlagt kraftverk på ca. kote være noen grunn til at skader kan oppstå på dis- 105. Ifølge konsekvensrapporten vil dette med­ se lokalitetene. Det skulle heller ikke være noen føre sterk utspyling av masser, bunndyr og grunn til at endringer i vannføringen har noen eventuell fisk som holder til på strekningen i innvirkning da slike endringer ikke direkte be­ flomperiodene. Det vises også til at nyere fors­ rører de nevnte områder. kning faktisk antyder at roligere strømforhold etter en utbygging kan forbedre forholdene for På strekninger som berøres av utbyggingen småfisk som lever i elva. dvs. Storelva mellom ca. kote 300 og ca. kote Forekomster av fisk på den aktuelle strek­ 105, Kjerringelva mellom ca. kote 500 og samløp ning er uansett meget små. Kjerringelva og Sæ­ Storelva på ca. kote 200 samt Sæterelva mellom terelva faller altfor bratt til at det kan gå noe fisk ca. kote 500 og samløp med Storelva på ca. kote i disse sideelvene. Konklusjonen er at en even­ 300 vil det bli endringer i vannføringen. Dette tuell utbygging vil ha minimal innflytelse på fis­ kan muligens føre til visse endringer i vegetasjo­ ke på de berørte elvestrekningene. nen, men det er ikke påvist at eventuelle rødlis­ tede arter blir berørt. Slipping av minstevannfø­ 5.4 Flora ring og tilsig nedenfor inntak vil medvirke til at endringene blir mindre enn ellers. Konsekvensrapporten inneholder en forholds­ vis omfattende beskrivelse av den botaniske flo­ 5.5 Fauna ra og vegetasjon i utbyggingsområdet og tillig­ gende områder. Rapporten bygger på grundig Oter går normalt ikke så langt oppover elva som feltarbeid og litteraturstudier. Undersøkelsene området som berøres av utbyggingen. Det er omfatter alle alternativer og dekker derfor et ve­ tidligere gitt tillatelse til bygging av et kraftverk sentlig større område enn det som blir berørt lenger ned i vassdraget. Andre pattedyr i områ­ ved utbygging etter ett konkret alternativ. det vil neppe bli influert av utbyggingen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 385 Nr. 51

Av fuglearter er det bare fossekall som tar å få noen negativ innflytelse på utnyttelse av næring fra elva og som derfor kan bli influert av skogbruksinteressene på stedet. utbyggingen. Etter de planene som det nå søkes om konsesjon for blir det ingen inngrep i Storel­ 5.9 Avbøtende tiltak va ovenfor kote ca. 300. Fossekaller som eventu­ Det viktigste avbøtende tiltak er at kjøring av elt har holdt til nedenfor inntaket vil ikke ha pro­ kraftverket skjer på en slik måte at vannføringen blem med å flytte ovenfor inntaket da elva ikke nedstrøms Jordal kraftverk ikke endres vesent­ er vesensforskjellig ovenfor og nedenfor innta­ lig. Dette er ivaretatt ved at vannstanden i inn­ ket. Antagelig er næringsgrunnlaget bedre taksbasseng holdes på et konstant nivå og at ovenfor inntaket fordi elva har mindre fall og fly­ vannføringen nedstrøms kraftverket tilsvarer ter stillere der. Det er ikke påvist hekkeplasser naturlig vannføring oppstrøms inntaket. på strekningen som berøres av utbyggingen. Etter planen vil det også være en viss min­ Registrerte rødlistede fuglearter er ikke obser­ stevannføring i Storelva og Kjerringelva og i til­ vert innenfor utbyggingsområdet. legg en restvannføring pga. tilsig nedenfor inn­ Da rørledningene graves ned overalt og inn­ taket for alle elvene. Når det gjelder Sæterelva taksdammene blir av meget beskjeden størrelse vil tilsiget fra sidebekk et lite stykke nedenfor antas utbyggingen ikke å influere på vilt i områ­ inntaket utgjøre anslagsmessig 25% av total­ det. Hjort, rådyr, rev, hare samt mindre smågna­ vannføringen i elva. Vi antar at dette vil tilfreds­ gere holder til i området, men utbyggingen stille ønsket om en garantert restvannføring i skulle ikke influere på deres beiteområder og nærheten av Oppigardsetra. Etter det forelig­ næringsgrunnlag for øvrig. gende forslag til utbygging vil det ikke bli noen rørtrase på oppsiden og forbi Oppigardsetra. 5.6 Friluftsliv Inntak av Sæterelva er nord for denne setra. Området er i kommuneplanen definert som Det foreslås å slippe en minstevannføring på LNF-område. Dette medfører restriksjoner på 75 l/s i Storelva og 15 l/s i Kjerringelva. Vi me­ hyttebygging, men det er ikke gitt restriksjoner ner at en slik minstevannføring vil ivareta hensy­ for utnytting av vannfall i forskriftene. Utnyttel­ net til fisk og bunndyr på de berørte elvestrek­ se av området til friluftsaktiviteter antas å være ninger, men kan på et senere tidspunkt vurdere begrenset og kanskje mest aktuelt om vinteren. å anlegge et begrenset antall terskler om dette Vi kan ikke se at en eventuell utbygging vil be­ anses for hensiktsmessig. Vi tror at eventuelle grense friluftsaktivitetene som pågår i dag. Da terskler vil ha større betydning enn en større rørgater forutsettes nedgravd vil det være få vi­ minstevannføring. suelle spor etter utbyggingen. Rørledningene forutsettes i utgangspunktet Det er ingen offentlig tilgjengelige hytter nedgravd overalt. Hvis det viser seg vanskelig å (DNT- eller turlagshytter) i nærheten av utbyg­ få til dette overalt, forutsettes rørledningen dek­ gingsområdet. Det er heller ikke noen merkede ket til med masser slik at den ikke er direkte turstier i området, men området brukes litt lo­ synlig. Der hvor det er hensiktsmessig kan rør­ kalt som turområde, kanskje særlig som ad­ ledningstrase sås til etter at anlegget er ferdig. I komst til innenforliggende høyfjellsområder. skogsterreng vil naturlig tilgroing ofte være be­ Det kan bli kjørt opp skiløyper om vinteren, dre da dette kan skje relativt raskt i lavere strøk. men dette skulle ikke bety noe da rørgate er Der hvor det ligger til rette vil det være naturlig nedgravd og det samme gjelder kabelforbindel­ å legge rørtraseen i nærheten av eksisterende se. Vannstand i inntaksdammer varierer mini- skogsbilvei også for å samle inngrepene. Rør­ malt og isen på disse utgjør generelt ingen fare ledningene legges slik at elvekryss unngås. Sli­ for eventuelle skiløpere. Selve inntakene forut­ ke kryss er meget kostbare og vil ikke kunne settes merket med fareskilt. dekkes til. De vil derfor bli meget dominerende i terrenget. 5.7 Forurensning og vannkvalitet Det forutsettes iverksatt nødvendige tiltak for å unngå forurensning i anleggsfasen. Utfø­ Det er ingen spesielle forurensningskilder i om­ relsen av kraftverkene skal heller ikke medføre rådet. Forurensning fra beitedyr og villdyr kan noen fare for forurensninger. ikke bli så stor at det betyr noe. Forurensning fra kraftverkene skal ikke forekomme. Det skul­ 5.10 Fordeler ved utbyggingen le derfor ikke være grunn til å tro at vannkvalite­ ten endrer seg etter utbyggingen. En utbygging etter det omsøkte alternativ 2B vil være økonomisk lønnsom og anses å være et Jordalselva (Storelva) brukes ikke til drikke­ prosjekt som kan gjennomføres med små skade­ vannforsyning. Det er heller ingen brønner i det virkninger. Fordelene med utbyggingen er der- området som berøres av utbyggingen. for overveiende i forhold til ulempene. Kraften som produseres vil være forurensnings­ 5.8 Naturressurser fri og totalt fornybar. Dette er momenter som vi Det foreligger ikke kjente kilder for naturres­ mener bør tillegges stor vekt. surser i området. Tiltakene berører ikke land­ Utbyggingen vil tilføre Sunndal kommune og bruksarealer. En eventuell utbygging antas ikke grunneierne i Jordalsgrend varige verdier og 386 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

inntekter som også vil være tilstede etter at leie­ Vannføring avtalen med E-CO Vannkraft går ut. Vannføringen i Sæterelva og Kjerringelva vil bli En innmating i det lokale elnettet vil øke drifts­ relativt liten. Begge elvene renner imidlertid i sikkerheten på stedet og i gitte situasjoner for­ trange slukter, og den reduserte vannføringen bedre spenningen i nettet lokalt. vil bli lite synlig. Vannføringen i Storelva vil bli vesentlig redusert mellom inntaksdam og Jordal 6. Oppsummering, konklusjon kraftstasjon. Den foreslåtte minstevannføring vil til en viss grad bøte på dette, sammen med det Utbygging av Jordalsvassdraget etter alternativ forhold at det er et ikke uvesentlig tilsig på 2B som det her søkes om er ifølge kostnadso­ strekningen. Vannføringen vil derfor øke suk­ verslag og produksjonsberegninger lønnsom. sessivt nedover strekningen. Beregnet utbyggingspris vil være rundt 1,80 kr/ Søknaden innebærer at man søker om å leg­ kWh. ge seg på 50 % av det generelle krav til min­ Undersøkelsene som er foretatt viser at ska­ stevassføring i Vannressursloven for Kjerring­ devirkningene ved en slik utbygging er små. Da og Storelva og på kun 25 % for Sæterelva. Dette utbyggingen gjennomføres uten reguleringer er kunne vært tema for en mer utfyllende drøfting, det kun mindre areal ved inntakene som dem­ sammen med en ytterligere vurdering av konse­ mes ned. Rørledningen forutsettes i utgangs­ kvensene for andre vannlevnede organismer punktet gravd ned overalt og det blir derfor lite enn fisk. Men slik forholdene i elva framkom­ synlige inngrep når utbyggingen er ferdig. mer i konsekvensutredningen synes det etter en Med det planlagte kjøremønster vil vannfø­ samlet vurdering ikke å være nødvendig. ringen nedstrøms Jordal kraftverk ikke endres Etter plansjefens vurdering bør utbygger på­ bortsett fra kortvarig ved plutselig avslag. Rest­ legges å bygge terskler etter nærmere vurde­ vannføringer og minstevannføring vil sørge for ring på steder hvor dette vil bøte på forholdene at strekninger som berøres av utbyggingen hel­ for ev. fisk og av estetiske hensyn. ler ikke er helt tørre. Som en konklusjon mener vi at fordelene Veger ved en utbygging er overveiende i forhold til ulempene og ber om at det gis konsesjon for ut­ Vegen fra Ryssdal Kraftstasjon og opp lia til byggingen slik det er søkt om.” samløpet mellom Kjerringelva og Sæterelva vil bli synlig fra utfartsvegen på andre siden av Storelva. Traseen går i skogsterreng, dette vil Høringsuttalelser dempe det visuelle inntrykket. Imidlertid er lia så bratt at spesielt i de 6 svingene vil det måtte Søknaden har vært kunngjort i pressen og lagt ut til bli store skjæringer og fyllinger som kan bli van­ offentlig ettersyn i Sunndal kommune. Videre er skelig å få vegetert tilfredsstillende. Forøvrig er søknaden sendt på høring til kommunen, fylkes­ den viste vegen for bratt i forhold til standarden mannen, fylkeskommunen og til berørte statlige for­ for skogsveg klasse 3 som den er planlagt som. valtningsorganer. NVE har mottatt følgende uttalel­ For å tilfredsstille kravet på 12 % stigning må de­ ser: ler av vegen legges om (slyng 4 nedenfra har > Sunndal kommune uttaler i brev av 01.11.2002: 15 %), eventuelt må det legges inn et slyng til, i forhold til planen. Vegene fra rørkryss mellom ” Innstilling: ledningene fra Kjerringelva og Sæterelva vil ikke vises nedenfra, og vil ikke være til hinder Plan-, miljø- og næringsutvalget går inn for at for beitedyr og vilt. De vil imidlertid utgjøre nye Jordalsvassdraget kan utbygges i samsvar med og varige, synlige inngrep i et uberørt område. søknaden etter alternativ 2B som omsøkt, ev. 2C De planlagte vegene vil prege landskapet eller 3, under forutsetning av at: langt mer enn dammer og rørgater - sistnevnte – utbyggeren pålegges en konkret vurdering vil etter hvert gro igjen. Dette forhold er ikke av å bygge terskler på utsatte steder mellom drøftet i søknad eller konsekvensutredning. Det inntaket av Storelva og Jordal kraftstasjon. er ikke gjort noen landskapsmessige vurderin­ – anleggsveger over skoggrensen tildekkes ger knyttet til dette i søknad eller konsekvensut­ og isås når anlegget er ferdig. redningen. Som grunn for å bygge veger iste­ – det ved bygging av Jordal kraftverk tas nød­ denfor å anlegge inntakene uten veg, anføres vendige hensyn for ikke å skade eller foru­ det kostnadsmessige, samt at transport av rør rense vanninntaket til lakseklekkeriet. og omfyllingsmasser for disse krever veg. Spesi­ elt på grunn av frakt av omfyllingsmasser (ca. 2 Det vises til saksutredningen for nærmere tonn per løpemeter rør) mener utbygger det vil begrunnelse og en del detaljmerknader. være vanskelig å nytte for eksempel helikopter i (…) arbeidet. I sin vurdering av konsekvensene av utbyg­ Om vegløs transport er umulig, bør i alle fall gingen vil Plansjefen hovedsakelig peke på føl­ veiene over skoggrensa tildekkes og isås etter gende forhold: utbyggingen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 387 Nr. 51

Andre forhold tuelle alternativ til omsøkte 2B. Grunnen er at I de bratte liene er det stor risiko for erosjon av konsekvenser, kostnader og produksjonskapa­ vann langs traseene for rørgater og eventuelle sitet er godt sammenliknbare. veger i snøsmeltinga og ved kraftig regn. Det Eksempelvis kan alternativ 2C gi 23 GWh el­ må gjøres tiltak for å unngå dette. ler bare 1,4 GWh mindre enn 2B, til en utbyg­ Rett nedenfor Jordal kraftverk er vanninntak gingspris på kr 1,81 pr. kWh. Tilsvarende kan al­ til lakseklekkeriet i Jordalsgrenda. Det må sik­ ternativ 3A gi en midlere årspoduksjon på ca. 18 res at dette ikke skades i anleggs- og driftsperi­ GWh til en utbyggingspris på kr 1,92 pr. kWh. oden gjennom fysiske inngrep eller forurensing. For begge disse alternativene er utbyggings­ Man må være oppmerksom på og eventuelt gjø­ kostnadene mindre, og til dels mye mindre enn re tiltak mot at nitrogenovermetning i driftsvan­ for 2B. net kan skade fisken i klekkeriet, og for så vidt Ved alternativ 2C spares Sæterelva og ved også i elva. alternativ 3A spares både Sæterelva og Kjerrin­ Plansjefen ser ikke andre vesentlige ulem­ gelva mellom kote 500 og kote 310. Dette inne­ per ved utbyggingen enn de forhold som er bærer at det totale konsekvensbildet blir min­ nevnt ovenfor. Anlegget vil produsere kraft som dre, slik det også konkluderes i konsekvensut­ det er marked for uten vesentlig forurensing og redningen i søknaden (s. 47): med akseptable miljøeffekter, forutsatt at de ”Alternativene 2C og 3A fremstår som de ut­ hensyn som er bemerket tas hensyn til. byggingsløsningene som gir minst konflikt med natur- og kulturmiljøet. Av de øvrige alternative- Konklusjon ne ser 2B ut til å være det beste, men i forhold til Plansjefen vil tilrå at kommunen gir en positiv 2C og 3A blir Sæterelva berørt.” tilrådning til at utbyggingen kan gjennomføres Vi er enige i denne konklusjonen, og vil tilrå på visse vilkår - se vurderingen og innstilling til de presenterte utbyggingsalternativene i denne vedtak.” rekkefølge: 3A - 2C - 2B.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal uttaler i brev Avbøtende tiltak - konsesjonsvilkår av 15.11.2002: Omsøkte minstevassføring i Storelva er ikke til­ ”Om søknaden og alternativene fredsstillende ut fra de minimumshensyn som må ivaretas ut fra konsekvensutredningen. Det Tiltakshaver har valgt å knytte den konkrete må sikres minstevassføring helt fra inntaksdam­ søknaden til alternativ 2B, med 2 kraftstasjoner men og den bør variere med sesongen. Vannfø­ i serie. Den øverstliggende, Ryssdal kraftverk ringsendringene bør så sant mulig tilstrebes å på ca. kote 300, har inntak både i Sæterelva og skje gradvis. Tilsvarende bør Jordal kraftverk ha Kjerringselva på ca. kote 500. Tilsvarende har et forbislippingsopplegg som sikrer gradvis Jordal kraftverk på ca. kote 105 sitt inntak ved endring av vassføringen nedstrøms stasjonen Ryssdal kraftverk på kote 300. Samlet installa­ ved utfall og planlagt stopp. Dette vil være av be­ sjon er på 7,5 MW og samlet midlere årsproduk­ tydning også for nedenforliggende vassverks­ sjon på ca. 24 GWh. Utbyggingsprisen er oppgitt og kraftverksinntak. til kr 1,82 pr .kWh. Minstevassføringen som fastsettes, må eva­ Omsøkte alternativ 2B vil gi endret vassfø­ lueres etter noen års drift. Samtidig bør spørs­ ring på til sammen ca. 6 km elvelvestrekninger, målet om behov for terskler vurderes. derav ca. 2,5 km i Storelva, ca. 1,3 km i Sæterel­ På samme måte som nevnt for Storelva, dek­ va og ca. 1,1 km i Kjerringelva. ker ikke de omsøkte minstevassføringer i Sæte­ Videre søkes det om å få utnytte hele eller relva og Kjerringelva de minimumsbehov som deler av minstevassføringen i de ulike elvene. er signalisert i konsekvensutredningen i søkna­ Eksempelvis søkes det om ei minstevassføring den. Alle sideelver der det blir etablert inntak, på 75 l/sek uten sesongvariasjon i Storelva, til­ må sikres en akseptabel minstevassføring, gjer­ svarende 50 % av den beregnede alminnelig ne med sesongmessig variasjon. lavvassføring. Traseene for rør og veger må tilpasses påvis­ Søknaden redegjør forøvrig også for andre te natur- og kulturminneinteresser. Det er dess­ vurderte utbyggingsmuligheter basert på vari­ uten spesielt viktig å unngå skjemmende skjæ­ erende utnyttelse av fallstrekninger ovenfor ringer og fyllinger og erosjonsskader. Nedgra­ kote 105 i Storelva, samt sidevassdragene Sæte­ ving av rørgatene må derfor planlegges nøye og relv og Kjerringelv. De ulike utbyggingsvarian­ gjennomføres med god anleggsteknikk. Reve­ tene 1, 2A, 2B, 2C, 3A og 3B, vil kunne gi en mid­ getering må skje med stedegne arter. Opprust­ lere årsproduksjon fra 18 til 32 GWh, avhengig ning av eksisterende veger må skje skånsomt, av alternativ. og behovet for nye veger må vurderes nærmere m.h.t. inngrepsomfang/alternative transport- Vurdering og tilråding av utbyggingsalternativ måter/utbyggingsløsninger. Spesielt er den Ut fra en natur- og miljømessig synsvinkel er det omsøkte anleggsveien fra Ryssdal kraftverk, særlig alternativene 2C og 3A som kan være ak- som også når over skoggrensa, uheldig. Den bi­ 388 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

drar sammen med et eventuelt inntak i Sæterel­ skånsom måte som mogleg, med ei god terreng­ va dessuten til å flytte grensen for inngrepsfrie tilpassa avslutning. Ut over dette har ikkje næ­ områder (INON). Derfor ser vi helst at alterna­ rings- og miljøavdelinga vesentlege merknader tiv 3A eller 2C blir videreført i stedet for det om­ til søknaden. søkte alternativ 2B.” Sunndal Energi uttaler i brev av 30.10.2002: Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelin­ ga uttaler i brev av 26.09.2002: ”Sunndal Energi KF har ingen merknader til selve utbyggingen av de to kraftverkene, da vi ”Automatisk freda kulturminne tar det som en selvfølge at det er synkron gene­ Kulturavdelinga varslar krav om arkeologisk re­ ratorer som skal installeres og med en vernut­ gistrering i samband med søknad om konsesjon rustning som kopler generatorene i fra vår linje for Jordal og Ryssdal kraftverk i Sunndal kom­ ved feil enten på vår linje eller på utrustningene mune. Bakgrunnen for kravet om arkeologisk i stasjonene med tilhørende kabler. Vi vil deri­ registrering er at inngrepa er i kulturlandskap mot i fortsettelsen kommentere nettilknytnin­ og vi ynskjer å registrere nærare dei konsekven­ gen fra de to kraftverkene. sane inngrepa har, direkte og indirekte, med tan­ Sunndal Energi KF er kjent med at E-CO ke på automatisk freda og nyare tids kulturmin­ Vannkraft as har vurdert nettilknytning til en av ne. Tiltakshavar må jf. kulturminnelova § 9 og 10 de to 132 kV linjene som Statnett SF eier og som bære kostnadane ved registreringa. Med bak­ går forbi området og gjennom Jordalsgrenda, el­ grunn i vedlagt kart er det vanskeleg å sjå omfan­ ler en nettilknytning til vår 22 kV linje som i dag get av planen, spesielt på detaljnivå. Vi ber og om fører strøm frem til allmenn forsyning i Jordals­ betre kartgrunnlag med fullstendige opplysnin­ grenda. gar omkring plassering av lagringsstadar og Sunndal Energi KF registrer at i konsesjons­ riggområdar. Ved direkte konflikt mellom kraft­ søknaden punkt 4.2 ønsker E-CO Vannkraft net­ stasjonar, nettlinje, adkomstvegar, overførings- tilknytning til vår 22 kV linje som passerer forbi ledningar/kabeltrase, lagringsplassar, riggom­ Jordal kraftverk frem til garden Lien. rådar og kulturminne kan vi foreslå alternativ 22 kV linjen har sitt utspring i fra Aura kraft­ omlegging. Vi vil og vurdere dei visuelle påver­ verk, hvor det går en FeAl 50 6/1 linje frem til kingane for enkelte kulturminne/kulturmiljø. Sjølsetøya i Oksendal. Derfra fortsetter linjen i Det er ønskelig at undersøkingsplikta blir 11 km med en enkeltmastlinje FeAl 25 6/1 til oppfylt på eit tidlig stadium i planprosessen slik at eventuelle arealkonfliktar kan løysast på ein Jordalsgrenda. Fra Jordalsgrenda til Lien fort- god måte. Ein registrering av trase kan utføres setter linjen i 0,5 km med en FeAl 16 8/1 linje. til sumaren eller til hausten. Her er det viktig at 22 kV linjen som går der i dag er mer enn vi får beskjed i god tid (minimum 1 månad før). godt nok dimensjonert da den skal forsyne ca. Vi har utover dette ingen merknader på dette 700.000 kWh via 10 transformatorer, og vart re­ tidspunkt og vil komme med eit uttale etter at ar­ novert (bygd ny) så sent som i 1992/93. keologisk registrering er utført. I forbinding Ut fra de signaler vi har fått fra E-CO Vann­ med registreringa vil det bli laga ein full oversikt kraft as at de ønsker å levere 7,5 MW inn i vårt over automatisk freda kulturminne innafor plan­ nett, har vi fått Istad Nett AS, som tidligere har området. utarbeidet en lokal kraftsystemplan for oss, til å utarbeide en teknisk/økonomisk rapport som Nyare tids kulturminne beregner økonomisk tverrsnitt på strekningen Nyare tids kulturminne vil bli vurdert ut frå SE­ Sjølsetøya -Jordalsgrend/Lien. Istad Nett AS an­ FRAK - registreringar i prosjektområdet frå befaler i sin rapport at linjen må ombygges til en 1982. Dette arbeidet vil bli utført parallelt med Feal linje med 95 mm² tråd. Rapporten kan over­ ein arkeologisk registrering.” sendes hvis det er ønskelig. Etter at vi fikk rapporten fra Istad Nett AS, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nærings- og fikk vi Linjebygg AS i Molde til å gå igjennom miljøavdelinga uttaler i brev av 06.11.2002: dagens profil, og komme med forslag til tiltak. Forslaget fra Linjebygg AS var ny Feal 95 dob- ”Dette er ei mindre kraftutbygging som ikkje bel mast linje på strekningen med antatt kost­ krev reguleringsmagasin. Prosjektet er unntatt nad på ca. 4,5 mill. kroner før detaljert prosjek­ Samla Plan. tering. Alternativet som er omsøkt kan gjennom­ Siden E-CO Vannkraft as er den utløsende førast med relativt små skadeverknader og årsaken til at ny linje må bygges, må de etter kraftverket skal køyrast slik at vassføringa ned­ vårt skjønn bære hele kostnaden med fornying straums Jordal kraftverk ikkje blir endra vesent­ av linjen. Våre abonnenter/kunder er i dag til­ leg. Kraftverket vil produsere om lag 24 GWh i knyttet en 10 år gammel linje som er mer enn eit midlare år.” godt nok dimensjonert for dagens uttak i områ­ Prosjektet vil krevje noko vegbygging i bratt det. Linjen vil være mer enn god nok i 40 år til terreng. Det er viktig at dette blir gjort på ein så med dagens utvikling i forbruk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 389 Nr. 51

Sunndal Energi KF sitt krav i forhold til kon­ fører også vesentlige tekniske problemer pga. at sesjonssøknaden blir derfor at E-CO Vannkraft inntak av Kjerringelva og vannveien derfra må as må koste fornying av 22 kV linjen mellom gå i et meget utilgjengelig terreng. Adkomst til Sjølsetøya - Jordalsgrend/Lien i sin helhet.” inntak må skje gjennom tunnel. Den økte utbyg­ gingsprisen medfører at prosjektet etter dette Jordalskraft AS uttaler i brev av 23.10.2002: alternativ antagelig ikke blir lønnsomt. Dette al­ ternativ er derfor ikke akseptabelt for utbygger. ”Navnevalg Når det gjelder alternativ 2B og 2C er utbyg­ gingsprisen beregnet å bli omtrent lik for disse Ser av søknaden at en har valgt namnet Jordal to alternativer. 2B gir imidlertid noe høyere pro­ og Ryssdal kraftstasjon. Da vi har kalt og stiftet duksjon enn 2C (24,3 GWh for 2B mot 22,9 GWh aksjeselskapet "Jordalskraft AS" kan det lett for 2C). Total investering er noe høyere for 2B føre til misforståelser. "Jordalskraft" ble benyt­ enn for 2C slik at utbyggingsprisen i kr/kWh er tet i vår søknad til NVE 05.07.1999. Vi kan opp­ den samme. Forskjellen i graden av inngrep er lyse at det allerede har oppstått misforståelser vurdert å være relativt liten og det er derfor søkt vedrørende dette. om det alternativ som gir høyest produksjon. Dersom det legges stor vekt på å unngå inngrep Minstevannføring, driftsvannføring, m.m. i Sæterelva er det imidlertid ikke avgjørende for prosjektet om alternativ 2C velges. Da vårt inntak ligger cirka 500 meter lenger Når det gjelder minstevannføring har vi opp­ nede i elva kan det være interessant å vite om fattet det slik at fylkesmannen ser det som øn­ det er foretatt beregninger av vannføringer der skelig at denne kan variere med årstiden. Det er ved avslag, og hvor lang tid det tar før det er full neppe praktisk med for mange avtrapninger, vannføring igjen der? Kan de pålegges å overfø­ men vi ser et klart poeng i å ha en større minste­ re en automatisk melding til vårt kontrollsystem vannføring i sommerhalvåret enn i vinterhalvår­ slik at pådraget nedreguleres, og dermed hin­ et. I den anledning har vi bedt om en uttalelse drer stopp på våre aggregat? fra miljørådgiverne i E-CO Partner as. Isforhold E-CO Partner foreslår at det slippes en min­ stevannføring i Storelva på 200 l/s i tidsrommet Hvordan kan utslippet 500 meter lenger opp i 1. mai til 30. september og en minstevannføring vassdraget påvirke vårt inntak med hensyn til på 50 l/s resten av året. Vi kan slutte oss til det­ sarr på inntaksristen. Hvis vi får problemer med te, men er åpen for en avtrapping høst og vår dette hva med avbøtende tiltak?” hvis dette anses som en bedre løsning. Avtrap­ pingen kan være på 100 l/s og for eksempel Bergvesenet og Kystverket hadde ingen merk­ være fra 15. april til 15. mai samt fra 15. septem­ nader til søknaden, jf. brev av 22.10.03 og 29.10.03. ber til 15. oktober. Av praktiske årsaker er det ikke ønskelig med flere trinn i minstevannførin­ Søkers kommentarer til uttalelsene gen og vi vil anta at effekten av ytterligere av­ trapninger er svært liten. Søker har i brev av 10.02.2003 følgende kom­ For Kjerringelva uttaler E-CO Partner at det mentarer til uttalelsene: er små naturfaglige verdier knyttet til elva og at det ikke er signalisert vesentlige verdier når det ”Vi viser til høringsuttalelser for Jordal og Ryss­ gjelder friluftsliv og kulturminner. Redusert dal kraftverker som var vedlagt Deres oversen­ vannføring vurderes som mindre konfliktfylt. På delsesbrev av 29.11.2002. Vi vil hermed gi en del omtrent hele den berørte strekningen renner kommentarer til høringsuttalelsene og vil da Kjerringelva i et bratt og utilgjengelig gjel og vi spesielt ta opp punktene som er nevnt i oversen­ ser ikke noen verdi i en minstevannføring ut delsesbrevet. Vi viser også til notat fra E-CO over de 15 l/s som er tatt med i søknaden. I de­ Partner as datert 03.02.03 som er vedlagt. ler av sommerhalvåret hvor det eventuelt kunne være aktuelt med en større minstevannføring Fylkesmannen i Møre og Romsdal har i sin ut­ enn i vinterhalvåret vil tilrenning fra felt neden­ talelse av 15.11.2002 gitt noen kommentarer til for inntaket også bidra til minstevannføringen. de ulike utbyggingsalternativer og tilrådd ut­ Hvis det gis konsesjon etter det omsøkte al­ byggingsalternativer i rekkefølge 3A, 2C og 2B. ternativ 2B vil uregulert bekk som bidrar med Det skal bemerkes at også to mer omfattende al­ minst 25% av totalvannføringen i Sæterelva gi en ternativer alt. 1 og 2A også har vært utredet, vannføring som er vesentlig høyere enn almin­ men ikke videreført. Det var imidlertid disse al­ nelig lavvannføring i elva. Dette gjelder dog ikke ternativer som var lagt frem i søknaden om fri­ de øverste ca. 100 m fra inntaket til samløpet tak for behandling i Samlet Plan. med uregulert bekk. Beregnet alminnelig lav­ Når det gjelder de omtalte alternativer, vil vi vannføring er her 11 l/s. E-CO Partner mener bemerke følgende: Alternativ 3A har en vesent­ en minstevannføring på 10 l/s fra inntaksdam­ lig høyere utbyggingspris enn de to andre alter­ men vil sikre en sesongmessig variasjon i elva nativene. Det gir også en vesentlig lavere pro­ og således bøte på den negative virkningen på duksjon (18,4 GWh mot 24,3 for 2B). Det med- kulturmiljøet og kulturlandskapet. Vi kan aksep­ 390 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

tere dette og legge inn en minstevannføring på kan bygges ut i samsvar med alternativ 2B som 10 l/s fra Sæterelva. I alternativ 2C berøres ikke omsøkt ev. 2C eller 3, men bemerker følgende: Sæterelva. – utbygger må konkret vurdere terskler mel­ Minstevannføring og tilsig nedenfor innta­ lom inntak Storelva og Jordal kraftstasjon ket i Storelva medfører at det alltid vil være en – anleggsveier over skoggrensen tildekkes og restvannføring i Storelva etter stopp på aggrega­ isas når anlegget er ferdig tet. Etter kort tid vil vannet renne over inntaks­ – nødvendige hensyn tas for ikke å skade dam og videre nedover elva. Hvor lang tid dette vanninntak til lakseklekkeriet vil ta er noe vanskelig å beregne. På grunn av minstevannføring og tilsig fra feltet nedenfor Når det gjelder terskler vises til kommentar inntaket anser vi at det ikke er nødvendig med til fylkesmannens høringsuttalelse. Vi mener at forbislipping for nedenforliggende vassinntak. bygging av eventuelle terskler er vanskelig å av­ Tverrelva som renner inn nedenfor Jordal kraft­ gjøre på nåværende stadium og at dette vurde­ stasjon bidrar også til dette. res når man ser hvordan vannføringen blir etter Når det gjelder drift av planlagt nedenforlig­ utbygging og hvilke behov eventuelle terskler gende kraftverk kan det være behov for å koor­ da kan dekke. Utbygger er villig til å foreta en dinere kjøringen av dette og Jordal kraftverk. konkret vurdering av eventuelle terskler etter Dette kommer vi tilbake til i vår kommentar til utbygging og når man har et bedre grunnlag for høringsuttalelsen fra Jordalkraft AS. å bedømme hvor dette kan være formålstjene­ I punkt 5.9, avbøtende tiltak i søknaden, er lig. det foreslått at bygging av terskler vurderes se­ Veier over skoggrensen vil bygges slik at nere om dette er ønskelig. Dette er også i tråd terrenginngrepene blir minst mulig. I stor grad med fylkesmannens forslag. Det er ikke uten vi­ håper utbygger å kombinere rørgrøft og vei. dere gitt at bygging av terskler vil ha en positiv Når anlegget er ferdig vil man så til veiskrånin­ innvirkning på fisket og omgivelsene ellers. På ger og ellers gjøre inngrepet minst mulig synlig. strekninger med lite løsmasser vil betongter­ Det forutsettes imidlertid at det er mulig å kom- skler være det som er aktuelt. En betongterskel me frem til inntaksdammen med bil. Dette vil vil bryte med omgivelsene og kan være like mye være nødvendig av hensyn til drift og vedlike­ en hindring som et gode for småfisk i vassdra­ hold av inntakene, bl.a. for rensk av inntaksgrin­ get. der og tilsyn forøvrig. Hvis det kreves kan det settes opp bom som hindrer adkomst til områ­ Fylkesmannen bemerker også at traseer for det over skoggrensen. rør og veier tilpasses påviste natur- og kultur­ Det forutsettes at utbygger og engasjerte minneinteresser. Dette vil også bli gjort blant entreprenører aktivt overvåker eventuelle muli­ annet i samarbeid med fylkeskonservator og ge kilder til forurensning i vassdraget og at det kommunens miljøvernkontor. Når det gjelder treffes nødvendige tiltak for å forhindre at dette veier over skoggrense vil det bli tatt spesielle kan skje. hensyn og i størst mulig utstrekning kombine­ res vei og rørtrase. Sunndal Energi har fått utredet behovet for overføringskapasitet i forbindelse med flere Møre og Romsdal fylkeskommune, nærings­ kraftprosjekter i området. Utredningen er fore­ og miljøavdelinga har ingen spesielle bemerk­ tatt av Istad Nett som har beregnet behov for ninger til søknaden, men ber om at veibygging i forsterkninger av nettet p.g.a. kraftprosjektene. bratt terreng blir gjort på en så skånsom måte Vi har fått oversendt beregningene som er fore­ som mulig og tilpasset terrenget. Som nevnt tatt av Istad Nett og har for så vidt ingen be­ ovenfor er dette noe utbygger er oppmerksom merkninger til disse. Når det gjelder konklusjo­ på og vil ta nødvendig hensyn. nen i uttalelsen fra Sunndal Energi om at E-CO Vannkraft må betale hele kostnaden for for­ Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturav­ sterkningene fordi de andre kan klare seg med delinga varsler at de ønsker å foreta en registre­ nåværende linjenett er vi ikke enige i dette. ring med tanke på mulige automatiske freda og Det er riktig at utbyggingen som det her sø­ nyere tids kulturminner. Det er ønskelig å gjøre kes konsesjon for er vesentlig større enn utbyg­ dette sommeren eller høsten 2003. E-CO Vann­ gingen til Jordalskraft og det er derfor rimelig at kraft kjenner ikke til at utbyggingen berører den største utbyggingen også bærer den største noen slike kulturminner, men er innforstått med andel av kostnadene til nettforsterkningen. Det at en slik undersøkelse foretas i samarbeid med er imidlertid også slik at hvis det kun var snakk utbygger og at denne bærer kostnadene med om Jordal og Ryssdal kraftverk ville det antake­ dette. Det forutsettes at bare det som er relevant lig være mulig å utføre forsterkningene til en la­ i forbindelse med utbyggingen tas med. Når det vere pris. Hvis produksjonen i Jordalskrafts gjelder nyere tids kulturminne er dette ifølge kraftstasjon først legges inn og produksjonen miljørapporten registrert tidligere. fra E-CO Vannkrafts stasjoner legges på toppen av denne blir situasjonen annerledes. Sunndal kommune ved plan-, miljø- og næ­ Begge kraftprosjektene ble tatt opp samti­ ringsutvalget går inn for at Jordalsvassdraget dig, men det største prosjektet vil trenge mer tid Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 391 Nr. 51

før det kan realiseres og vil derfor antagelig set- ute tilfaller kraftanlegget grunneierne vederlags­ tes i drift senere. Vi er innforstått med at største­ fritt. Vannfallet er beregnet til å kunne utbringe 563 delen av kostnadene dekkes av det største pro­ naturhestekrefter og er således ikke konsesjons­ sjektet, men finner det likevel rimelig at prosjek­ pliktig etter industrikonsesjonsloven. tene ses samlet og at man kommer frem til en fordeling av kostnadene. En diskusjon om kost­ Eksisterende forhold i vassdraget nadsfordelingen vil etter vår oppfatning ikke ha noen innflytelse på hvem som skal være ansvar­ Jordalsgrenda ligger på sørsiden av Sunndalsfjor­ lig for nettet da dette må være Sunndal Energi. den, vest for Sunndalsøra. Jordalen strekker seg fra fjorden og opp til høyfjellet, og Storelva følger bun­ Jordalskraft AS har bemerkninger om nav­ nen av dalføret. Storelva kommer fra Ryssdalsvatna nevalg, minstevannføring/driftsvannføring og innerst i Ryssdalen. Elva får tilløp av flere sideelver/ isforhold. Når det gjelder navnevalg er det anta­ bekker nedover i dalen, blant annet Raudåa fra øst, gelig mulig for E-CO Vannkraft å endre navnet deretter Sæterelva og Kjerringelva fra vest. Disse bi­ på Jordal kraftverk hvis dette er av stor betyd­ ning for Jordalskraft. Navnet er imidlertid innar­ drar med en stor del av vannføringa i Storelva. Land­ beidet i søknad og planer for øvrig og vi finner skapet som berøres består av utmark og noe skog det lite praktisk å endre på dette nå. Vi er heller av relativt lav bonitet. I nedre del av vassdraget fin­ ikke kjent med navnet på den planlagte stasjo­ nes et velutviklet ravinelandskap på begge sider av nen nedstrøms Jordal kraftverk og finner det lite dalen. Nederst mot fjorden er det tettere bebyggel­ hensiktsmessig med en navneendring nå. se, mens man oppover langs elva finner spredte Når det gjelder minstevannføring og drifts­ bruk. vannføring vises til kommentarer til fylkesman­ Jordalsgrenda betegnes i ”Kommunedelplan for nens uttalelse samt til opplysninger i søknaden. anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Sunndal” Endring i vannføringen gjennom turbinen i Jor­ som et av de mest sentrale utfartsområdene i kom­ dal kraftverk vil gi endringer i turbinvannførin­ munen. Det er både turstier og skiløyper i området, gen for nedenforliggende kraftverk. Normalt vil og Jordalsgrend fungerer som atkomstvei til høy­ endringene skje over tid og ikke bety noe for driftsituasjonen. Ved utfall av nettilkopling eller fjellsområdene. Ryssdal-Jordalsgrend er registrert annen feilsituasjon vil endringen skje raskt. Det som et område med lokal verdi for friluftslivet. bør derfor være en form for koordinering av kjø­ Den omsøkte utbyggingsstrekningen i Storelva ringen av de to kraftverkene. Hvordan dette lo­ er på ca. 2,5 km. Elva faller her relativt jevnt gjen­ ses i detalj må en komme tilbake til senere, men nom en rekke små fosser og stryk, og får flere tilløp vi kan ikke se at det skulle medføre større pro­ av sideelver/bekker nedover i dalføret. I nedre del blemer. har elva grovt bunnsubstrat med mye stein og fjell. Vanntemperaturen endres svært lite selv et­ Sæterelva går øverst i en forsenkning med antakelig ter transport gjennom en ca. 2 km lang rørled­ morenemasser på sidene. Vegetasjonen er sparsom ning. Vi kan derfor ikke se at det vil oppstå noe øverst, men med noe skog lengre ned mot samløpet problem med isdannelse på inntaksrist for ne­ med Storelva. Den omsøkte utbyggingsstrekningen denforliggende stasjon på grunn av Jordal kraft­ er på ca. 1,3 km. Kjerringelva går i hele utbygnings­ verk. strekningen på ca. 1,1 km i et trangt juv og er lite til­ Vi håper kommentarene til høringsuttalelse­ ne er tilfredsstillende, men gir gjerne mer utfyl­ gjengelig for ferdsel. lende opplysninger hvis dette er ønskelig og Det går i dag skogsbilvei på begge sider av Stor­ mulig.” elva, samt en 22 kV kraftlinje nedstrøms utbyg­ gingsområdet. Vassdraget er tidligere ikke utnyttet til kraftpro­ duksjon, men det er nylig gitt fritak for konsesjons­ Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) plikt for et minikraftverk i Storelva mellom kote 70 merknader og kote 36. Innledning E-CO Vannkraft as har søkt om konsesjon for å byg­ Søknad ge to kraftverk i Jordalsgrend i Sunndal kommune, De planlagte kraftverkene vil være rene elvekraft­ Møre og Romsdal fylke. Planene omfatter utbyg­ verk uten reguleringsmagasin. Det øverste kraftver­ ging av fallet mellom kote 500 og kote 105 i Storelva ket, Ryssdal kraftverk, er planlagt på kote 300 med (også kalt Jordalselv) og sideelvene Kjerringelva og inntak i Sæterelva og Kjerringelva på kote 500. Sæterelva. Kraftselskapet søker om tillatelse etter Kraftverket er planlagt med en installasjon på 2 MW vannressursloven for å bygge kraftverkene og etter og beregnet midlere årsproduksjon er 5,6 GWh. Jor­ energiloven for installering av elektriske anlegg. dal kraftverk planlegges på kote 105 med inntak rett Fallrettighetene eies av fem grunneiere. E-CO nedstrøms Ryssdal kraftverk på kote 300. Kraftver­ Vannkraft har inngått en avtale med grunneierne ket er planlagt med en installasjon på 5,5 MW og be­ om leie av fallrettighetene i 40 år. Når leieavtalen er regnet midlere årsproduksjon er 18,7 GWh. 392 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

Det er planlagt betongdammer med inntakskon­ Saksbehandling struksjon og tappeluke. Dammene søkes plassert Søknaden er behandlet etter reglene i kap. 3 i vann­ mest mulig gunstig i terrenget og med største høy­ ressursloven og gjelder tillatelse etter § 8. Konse­ de på 4 m. Lengden på damkrona vil bli ca. 18 m for sjon kan bare gis hvis fordelene med tiltaket oversti­ dam Storelva, ca. 23 m for dam Sæterelva og ca. 16 ger skader for allmenne og private interesser som m for dam Kjerringelva. blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet, jf. § 25. Rørgata fra inntaket i Kjerringelv planlegges T­ NVE har befart området sammen med represen­ tilkoplet med rørgata fra Sæterelva, som videre går tanter fra E-CO Vannkraft as, kommunen, fylkes­ ned til Ryssdal kraftstasjon. Total lengde på rørgata mannens miljøvernavdeling og grunneierne i sep­ vil bli ca. 2065 m. Rørgata fra Ryssdal ned til Jordal tember 2002. kraftstasjon vil bli ca. 1930 m. Alle rørgatene forut­ settes nedgravd. Tiltakets virkning Tilkomst til Ryssdal kraftstasjon vil følge eksis­ terende veg bortsett fra en trasé på ca. 100 m ned Fordeler mot elva. Derfra vil det bli bygget en ny veg på 1,6 – Tiltaket vil, etter søkers beregninger av alt 2B, km i svinger opp mot ledningskryss for rørgata fra gi årlig strømproduksjon på 24,3 GWh Kjerringelva og Sæterelva, og videre veg på rørgata – Tiltaket vil bidra med å styrke næringsgrunnla­ opp mot inntakene for disse elvene. get for grunneierne også etter at leieavtalen Det planlegges også en ca. 2 km lang jordkabel med E-CO Vannkraft går ut. fra Ryssdal kraftstasjon til Jordal kraftstasjon. Den- – Tiltaket vil være et positivt bidrag i lokalsamfun­ ne legges i samme grøft som rørgata. net og bidra til å opprettholde lokal bosetning og verdipreg. Alternative løsninger Det er i søknaden vurdert flere alternative løsnin­ Skader og ulemper ger: – Tiltaket innebærer fysiske inngrep i form av dam, rørgater, kraftstasjonsbygning og vei. Alt. 1 – Hele fallet bygget ut under ett med kraft­ – Tiltaket vil medføre sterkt redusert vannføring i verk i Jordalsgrend på kote 105 og inntak i Ryssda­ Storelva, Kjerringelva og Sæterelva på utbyg­ len, og sideelvene Sæterelva og Kjerringelva på gingsstrekningen kote 500 (27,6 GWh/år, 2,05 kr/kWh). Alt. 2A – Fallet bygges ut i to trinn med kraftsta­ Høring og distriktsbehandling sjoner på kote 300 (Ryssdal) og kote 105 (Jordal). Søknaden har vært kunngjort og sent på høring. Hø­ Inntakene legges i Ryssdalen, Sæterelva, Kjerrin­ ringsuttalelsene har vært forelagt søker for kom­ gelva og Storelva (32,3 GWh/år, 1,87 kr/kWh). mentarer. Nedenfor følger en oppsummering av hø­ Alt. 2B – Som i alt 2a, men med inntak i Sæterel­ ringsuttalelsene: va og Kjerringelva på kote 500 (24,3 GWh/år, 1,82 Sunndal kommune anbefaler at det gis konse­ kr/kWh). sjon etter alt. 2B (evt. 3A eller 2C), men ønsker at ut­ Alt. 2C - Som i alt 2b, men med inntak kun i Kjer­ bygger pålegges en konkret vurdering av å bygge ringelva på kote 500 (22,9 GWh/år, 1,81 kr/kWh). terskler mellom inntaket i Storelva og Jordal kraft­ Alt. 3A – Hele fallet bygges ut i ett som alt. 1, stasjon. Kommunen forutsetter videre at anleggs­ men med inntak i Storelva og Kjerringelva på kote veier over skoggrensen tildekkes og isås når anleg­ 300 (18,4 GWh/år, 1,92 kr/kWh). get er ferdig, og at det ved bygging av Jordal kraft­ Alt. 3B – Som i alt. 3a, men med inntak på kote verk tas hensyn for ikke å skade eller forurense 340 (20,0 GWh/år, 1,97 kr/kWh). vanninntaket til lakseklekkeriet. Etter en samlet vurdering av kostnader, produk­ Fylkesmannen i Møre og Romsdal ønsker at alter­ sjon og grad av inngrep i landskapet har utbygger nativ 3A eller 2C blir videreført framfor det omsøkte valgt å gå inn for alternativ 2B. alternativet 2B. Disse alternativene innebefatter ikke Sæterelva og fylkesmannen mener konfliktgra­ Forholdet til Samlet plan for vassdrag den da er mindre. Fylkesmannen mener videre at Prosjektet ble fritatt fra behandling i Samlet plan de foreslåtte minstevannføringene ikke er tilfreds­ ved brev fra NVE datert 10.08.2001. I søknaden om stillende og ønsker en minstevannføring som varie­ unntak fra Samlet plan ble det lagt frem to alternati­ rer over året. Det er også ønske om at behov for ter­ ver: alt 1 og 2A. Disse alternativene er mer omfatten­ skler tas opp til vurdering. Traseene for rørgate og de enn det alternativet det nå søkes konsesjon for. veger forutsettes tilpasset natur- og kulturminnein­ Under Samlet plan prosessen ba fylkesmannen om teresser uten skjemmende skjæringer, fyllinger og at et tredje og mindre omfattende alternativ ble utre­ erosjonsskader. Revegetering må skje med stedeg­ det (alt.3A). Unntaket fra Samlet plan omfatter også ne arter. Fylkesmannen mener den omsøkte an­ dette alternativet. leggsvegen fra Ryssdal kraftverk som går over tre­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 393 Nr. 51 grensen er uheldig da den bl.a., sammen med innta­ ned til Sunndalsfjorden er generelt bratte og det er ket i Sæterelva, bidrar til å flytte grensen for INON. derfor få alternative adkomstmuligheter opp til høy­ Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelin­ fjellet. Anleggsperioden kan forringe opplevelses­ ga, varsler krav om arkeologisk registrering i for­ verdien i området for en kortere periode. Dette er al­ bindelse med utbyggingen. De påpeker at inngrepe­ likevel av midlertidig karakter og bør ikke være av­ ne er i et kulturlandskap og de ønsker å registrere gjørende for konsesjonsspørsmålet. Når det gjelder nærmere de konsekvensene inngrepet har på auto­ vassdragets betydning som opplevelsesverdi med matisk freda og nyere tids kulturminner. Utbygger tanke på syns- og lydinntrykk, mener NVE at Storel­ skal bære kostnadene av disse registreringene, jf. va med sine stryk, små fossefall og kulper vil bli be­ kulturminneloven § 9 og 10. tydelig redusert. Det går en skogsbilvei langs store Møre og Romsdal fylkeskommune, Nærings- og deler av Storelva på utbyggningsstrekningen. Elva miljøavdelinga, påpeker at vegbyggingen må gjøres er her godt synlig fra veien. NVE mener at ved å så skånsom som mulig og med en god terrengtilpas­ slippe en tilstrekkelig minstevannføring på denne set avslutning. strekningen sommerstid kan elvas betydning som Sunndal Energi påpeker at det er behov for for­ vassdragselement i landskapet opprettholdes til en sterkninger av nettet som følge av kraftprosjektet viss grad. Vi vil også legge vekt på at de viktigste fri­ og mener søker må betale hele kostnaden av dette. luftsområdene ligger utenfor utbyggingsstreknin­ Jordalskraft AS er utbygger av et minikraftverk gen og at tiltaket derfor har begrensede konsekven­ lengre ned i vassdraget. De påpeker navnelikheten ser for friluftslivet. og at dette lett kan føre til misforståelser. Videre er Eksisterende veier vil bli utbedret og benyttet de opptatt av hvordan omsøkt utbygging vil påvirke så langt det lar seg gjøre. Det er likevel nødvendig deres minikraftverk med tanke på vannføring, stopp med ny vei fra inntakene i Sæterelva og Kjerringel­ i kraftstasjonen og isforhold/sarr. va, samt ned lia til Ryssdal kraftstasjon, totalt 2,7 km ny vei. Veiene inn til inntakene i Sæterelva og Kjer­ Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) ringelva vil legges oppå rørgata. Veien ned til Ryss­ vurdering og konklusjon dal kraftstasjon vil legges i svinger nedover lia på E-CO Vannkraft as søker om konsesjon for å grunn av det bratte terrenget. Flere av høringspar­ bygge Ryssdal og Jordal kraftverk i Jordalsgrend i tene påpeker konsekvensene av nye veier og hvilke Sunndal kommune. Utbyggingsstrekningen vil bli inngrep dette medfører i terrenget. Det er derfor på totalt 4,9 km og berører elvene Storelva, Kjerrin­ viktig at veibyggingen gjøres på en forsvarlig måte gelva og Sæterelva. og får en best mulig landskapsmessig tilpassing. Søker har beregnet middelproduksjon til 24,3 NVE mener at dette er tiltak som kan følges opp un­ GWh og en total utbyggingskostnad på 44,2 mill.kr. der godkjenning av detaljplanene og NVEs tilsyn NVE har gått igjennom dataene og kommet frem til med utbyggingen. en total produksjon på 25,8 GWh og en utbyggings­ Fylkesmannen er opptatt av at inntaket i Sæter­ kostnad på 62,5 mill.kr. NVEs kostnadsoverslag lig­ elva og Kjerringelva, samt anleggelse av vei fra ger en god del høyere enn søkers beregnede utbyg­ Ryssdal kraftverk og opp til bekkeinntakene, er med gingskostnad, men for prosjekter av denne størrel­ på å skyve grensene for inngrepsfrie områder se har vi erfaring for at vårt kostnadsoverslag ligger (INON) i vestre del av nedbørfeltet. NVE mener at høyere enn søkers kostnadsoverslag. Med NVEs grenseforskyvningen er så begrenset at dette ikke kostnadsvurderinger ligger omsøkte utbygging i bør være avgjørende for konsesjonsspørsmålet. grenselandet for hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er alltid en usikkerhetsmargin i slike Områdene utenfor inntakene vil fremdeles fremstå beregninger. Ut fra søkers eget kostnadsoverslag som urørt. gir prosjektet god økonomi. I tråd med energiloven Det er også søkt om tillatelse til installasjon av er det utbyggers eget ansvar å vurdere den bedrifts­ elektriske høyspentanlegg og en 2 km lang 22 kV økonomiske lønnsomheten. jordkabel fra Ryssdal til Jordal kraftverk. Kabeltra­ Storelva er laks- og ørretførende i nedre del opp seen skal følge rørgatetraseen. Det er også nødven­ til ca. kote 60 hvor det er effektive vandringshindre. dig med en kabel fra Jordal som skal knyttes til ek­ Enkelte ørretindivider kan finnes videre oppover i sisterende linjenett. Da det ikke er oppnådd enighet elva, men elva ser ut til å ha generell liten betydning om linjetilknytningen søkes det foreløpig bare om for fiskeinteresser. NVE mener at slipp av minste­ konsesjon for kabelen mellom kraftverkene. vannføring i Storelva kan avbøte på negative konse­ Det er Sunndal Energi KF som eier 22 kV linja kvenser for fisk. som går igjennom Jordalsgrend. De har ingen Jordalsgrend er betegnet som et av de mest sen­ merknader til selve utbyggingen, men påpeker at trale utfartsområdene i kommunen. Det blir brukt linja må ombygges før E-CO Vannkraft as kan mate som turområde igjennom hele året og er en viktig 7,5 MW inn på nettet. De krever videre at E-CO atkomstvei opp til høyfjellsområdene. Fjellsidene Vannkraft as må stå for alle kostnadene i forbindelse 394 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51 med ombyggingen av linjen siden de er den utløsen­ inntaket i Sæterelva vil medføre. Samtidig vil dette de årsak til at ny linje må bygges. medføre en reduksjon på 1,4 GWh i forhold til alter­ Hvordan linjetilknytningen skal foregå, og nativ 2B. hvem som skal stå for kostnadene av en ev. utbedret Den omsøkte utbyggingsstrekningen i Sæterel­ linje, er en privatrettslig sak som må ordnes mellom va ligger nært Oppigårdsæter som blir fremstilt som partene. Ingen andre av høringspartene har kom­ et viktig kulturminne med tanke på gammel gårds­ mentert disse delene av planen og etter NVEs syn kultur i Jordalsgrend. Setras plassering er influert medfører ikke tilkoblingen bygging av nye anlegg av nærhet til bekk/elv og understreker hvor viktig med vesentlige virkninger. vann var som lokaliseringsfaktor for setring. Redu­ Jordalskraft AS har fått tillatelse til å bygge et sert vannføring i Sæterelva er derfor fremstilt som minikraftverk i Storelva nedstrøms det planlagte en negativ konsekvens for Oppigårdsæter. NVE me­ Jordal kraftverk. De er opptatt av navnevalget og ner at slipp av minstevannføring i Sæterelva, i tillegg mener dette kan skape misforståelser. Jordalskraft til vann fra en sidegren som renner inn i Sæterelva AS er også opptatt av den omsøkte utbyggingen 100 m nedstrøms inntaket, i stor grad kan bøte på de ikke skaper problemer for kjøringen av minikraft­ negative konsekvensene utbyggingen medfører for verket. E-CO Vannkraft as foreslår i sine kommenta­ kulturinteressene. Vi mener derfor at Oppigårdssæ­ rer til høringsuttalelsene at det bør være en koordi­ ter ikke er grunn til å ta Sæterelva ut av prosjektet. nering av kjøringen av de to kraftverkene. NVE me­ NVE mener at konsekvensene for allmenne in­ ner både navnevalget og koordinering av kraftver­ teresser i Sæterelva er små og kan ikke se at det er kene er en privatrettslig sak som bør ordnes mellom forhold som tilsier at Sæterelva bør tas ut av pro­ de berørte. Da det er tiltakshavers ansvar å ordne sjektet. Grunneierne i området er også interessert i opp i privatrettslige forhold kan vi ikke se at dette at denne delen av utbyggingen er med i prosjektet. skulle være avgjørende for konsesjonsspørsmålet. Ut fra en samlet vurdering mener NVE at alternativ Kommunen er opptatt av at det under utbyggin­ 2b er det beste alternativet. gen tas nødvendig hensyn for ikke å skade eller for­ urense vanninntaket til et lakseklekkeri nedstrøms. Konklusjon Vi viser til ovenstående og påpeker at det er utbyg­ gers ansvar å sørge for at private interesser ikke blir Etter en helhetsvurdering av planene og de fore­ skadelidende som følge av utbyggingen. liggende uttalelsene mener NVE at fordelene og nytten med tiltaket overstiger skaden for private og Vurdering av alternativer allmenne interesser som blir berørt slik at kravet i E-CO Vannkraft søker om konsesjon for alternativ vannressursloven § 25 er tilfredsstilt. Vi anbefaler 2B som omfatter kraftstasjoner på kote 300 og 105, derfor at E-CO Vannkraft as får tillatelse etter § 8 i samt inntak i Kjerringelv og Sæterelv på kote 500. vannressursloven til å bygge Ryssdal og Jordal Av de utredete alternativene er det alternativ 3A (én kraftverk etter alternativ 2B som omsøkt på de vil­ kraftstasjon på kote 105 og inntak i Storelva og Kjer­ kår som følger vedlagt. ringelva på kote 300) og 2C (to kraftstasjoner som i I vår totalvurdering er det også sett på konse­ 2B, men inntak kun i Kjerringelva på kote 500) som kvensene for elektriske anlegg som er nødvendige blir presentert som de minst konfliktfylte. Også det for å bygge og drive Jordal og Ryssdal kraftverk. Et­ omsøkte alternativet 2B er langt mindre konfliktfylt ter NVEs vurdering medfører ikke disse anleggene enn de resterende alternativene, men i forhold til 3A skader og ulemper av ett slikt omfang at det har av­ og 2C blir Sæterelva berørt. Fylkesmannen i Møre gjørende vekt om det omsøkte anlegget kan bygges og Romsdal anbefaler de presenterte utbyggingsal­ eller ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden om byg­ ternativ i denne rekkefølgen: 3A, 2C og 2B. ging og drift av elektriske anlegg når det er tatt en­ Søker sier i sine kommentarer til høringsuttalel­ delig stilling til søknaden om utbygging etter vann­ sene at alternativ 3A har en vesentlig høyere utbyg­ ressursloven. gingspris og lavere produksjon enn de to andre al­ ternativene. Det medfører også vesentlige tekniske Merknader til konsesjonsvilkårene problemer med å få plassert inntak og rørgate/tun- Post 1: Vannslipping nel i forhold til dette alternativet. Dette er derfor ikke et akseptabelt alternativ for utbygger. Alminnelig lavvannføring på de berørte strekninge­ Alternativ 2C er ganske likt alternativ 2B, men ne er beregnet til 150 l/s ved inntak Storelva, 30 l/s Sæterelva blir her ikke berørt. Utbyggingsprisen er ved inntak Kjerringelva og 11 l/s ved inntak Sæter­ beregnet å bli omtrent lik for disse alternativene, elva. Det er i søknaden foreslått følgende minste­ men 2B gir noe høyere produksjon enn 2C (24,3 vannføringer: 75 l/s fra inntaket i Storelva og 15 l/s GWh mot 22,9 GWh). Ved å ta Sæterelva ut av pro­ fra inntaket i Kjerringelva. De foreslåtte minste­ sjektet vil man unngå det inngrep som en inntaks­ vannføringene er vesentlig lavere enn beregnet al­ dam, 418 m lang rørgate og bygging av veg opp til minnelig lavvannføring. Fylkesmannen i Møre og Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 395 Nr. 51

Romsdal mener dette ikke er tilfredsstillende og at vil i stor grad være begrunnet ut fra nærheten til vannføringsslippet bør variere med sesongen. Oppigårdsætra. E-CO foreslår i kommentarene til E-CO Vannkraft har i sine kommentarer til hø­ høringsuttalelsene at det i tillegg slippes 10 l/s fra ringsuttalelsene sett nærmere på slipp av minste­ inntaksdammen slik at strekningen rett nedstrøms vannføring og hvordan dette kan variere gjennom inntaket ikke blir helt tørrlagt. NVE anbefaler at sø­ året. De foreslår da at det slippes en minstevannfø­ kers forslag innvilges. ring i Storelva på 200 l/s i tidsrommet 1. mai til 30. Ut fra ovenstående diskusjon anbefaler NVE at september og en minstevannføring på 50 l/s resten utbygger pålegges å slippe minstevannføring fra av året. Eventuelt med en avtrapping i overgangene alle inntakene. Fra inntaket i Storelva foreslår vi at på 100 l/s. I Kjerringelva opprettholder søker forsla­ det slippes en vannføring på 200 l/s i sommerhalvå­ get på 15 l/s da de mener det er små naturfaglige ret og 50 l/s i vinterhalvåret. Fra inntakene i Kjerrin­ verdier knyttet til elva. Fra inntaket i Sæterelva fore­ gelva og Sæterelva anbefaler vi at det slippes en slår de en minstevannføring på 10 l/s. Dette vil hin­ vannføring på hhv. 15 l/s og 10 l/s hele året. Hvis til­ dre at strekningen rett nedstrøms utløpet blir helt siget er mindre enn minstevannføringskravet skal tørrlagt. I tillegg vil uregulert bekk som har tilløp ca. hele tilsiget slippes. 100 m nedstrøms inntaket bidra med om lag 25 % av Sæterelvas totalvannføring. Post 4: Godkjenning av planer, landskapsmessige NVE mener at minstevannføringen i Storelva på forhold, tilsyn, mv. strekningen ned til Jordal kraftstasjon vil være av NVE foreslår at standardvilkåret tas inn. Dette inne­ størst betydning i dette prosjektet. En tilstrekkelig bærer at detaljerte planer skal godkjennes av NVE stor minstevannføring vil tilgodese flora og fauna i før arbeidet settes i gang. Kommunen skal også få og langs elvestrekningen, og samtidig tilgodese mu­ anledning til å uttale seg til planene. Påpekte detal­ ligheten for opplevelse av natur og landskap fra vei­ jer ved prosjektet som veger, landskapsmessige for- en som følger elven på strekningen. Det er foreslått hold, etc. vil ligge under denne post. en minstevannføring fra Ryssdal kraftsstasjon på 200 l/s i sommerhalvåret og 50 l/s i vinterhalvåret. Post 5: Naturforvaltning På strekningen mellom de to kraftstasjonene får el­ ven tilløp av flere mindre bekker som vil gi tilskudd Vi anbefaler at standardvilkår for naturforvaltning og variasjon i vannføringen. tas med i konsesjonene selv om det synes lite aktu­ Økt minstevannføring i forhold til søknaden vil elt å pålegge noen avbøtende tiltak. Eventuelle på­ bare i begrenset grad føre til oftere driftstans i Jor­ legg i medhold av dette vilkåret må være relatert til dal kraftstasjon som følge av for lite driftsvann. Det­ skader forårsaket av tiltaket og stå i rimelig forhold te skyldes at nedbøren kommer i markerte perioder til tiltakets størrelse og virkninger. hvor det blir overløp uansett. Maskinkapasiteten er Vi finner ikke grunnlag for å pålegge utbygger relativt stor i Jordal kraftstasjon (3,5 m³/s, 5,5 MW) innbetaling av årlige beløp til kommunen til å frem­ slik at antall overløp er få og begrenset i varighet og me jakt, fiske og friluftsliv. NVE kan heller ikke se tid til vår (april-mai) og høst (september-novem- at det er behov for å pålegge konsesjonær dekking ber). I vannfattige år vil det ikke nødvendigvis være av utgifter til ekstra jaktoppsyn. Vårt forslag er der- overløp i begge perioder. NVE mener at den fore­ for noe redusert i forhold til standardvilkår for na­ slåtte minstevannføringen på 200 l/s i sommerhal­ turforvaltning. våret og 50 l/s i vinterhalvåret er tilstrekkelig ut fra biologiske og estetiske forhold. Post 6: Kulturminner I Kjerringelv er det foreslått en minstevannfø­ Møre og Romsdal fylkeskommune, kulturavdelin­ ring på 15 l/s nedstrøms inntaket som er om lag gen, varsler i sin uttalelse krav om arkeologisk re­ halvparten av beregnet alminnelig lavvannføring. gistrering i forbindelse med omsøkte utbygging. De Strekningen mellom inntaket og samløpet med Jor­ påpeker at inngrepet er i kulturlandskap og ønsker dalselv er ca. 1 km lang, bratt, skjult og vanskelig til­ å registrere nærmere de konsekvenser inngrepene gjengelig. NVE mener slipping av vann på denne har med tanke på automatisk freda kulturminner. strekningen ikke vil ha stor effekt, men anbefaler li­ Søker har vært i kontakt med fylkeskommunen i et­ kevel at det slippes en viss vannføring slik at strek­ tertid jf. brev av 28.10.2002 og forstår det slik at kul­ ningen ikke blir helt tørrlagt. Det foreslåtte minste­ turminnemyndighetene ønsker å supplere den un­ vannslippet på 15 l/s mener vi er tilstrekkelig og an­ dersøkelsen som er gjort i forbindelse med konse­ befaler derfor at denne blir innført. kvensrapporten ved å gjennomføre prøvestikk når Minstevannføringen nedstrøms inntaket i Sæte­ lokalitetene før gravearbeider er endelig bestemt. relva ble opprinnelig foreslått ivaretatt av en uregu­ På denne måten kan traseer og veier justeres etter lert sidegren fra vest om lag 100 m nedenfor innta­ eventuelle arkeologiske funn. ket. Denne sidegrenen er oppgitt å representere 25 Merknadene fra fylkeskommunen kommer inn % av nedbørfeltet. Behovet for vann på strekningen under dette vilkåret. Vi forutsetter at utbygger tar 396 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51 den nødvendige kontakt med fylkeskommunen for det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse å klarere forholdet til kulturminneloven. av naturforekomster, landskapsområder, fornmin­ ner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller Post 7: Forurensning mv. historiske grunner eller på grunn av områdenes na­ turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel­ Vi foreslår at standardvilkåret settes inn. Vi gjør ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under­ samtidig oppmerksom på at det ved eventuell kon­ rettes i god tid på forhånd. sesjon må søkes spesielt til fylkesmannen om ut­ slippstillatelse i anleggsperioden. 4 Post 9: Terskler mv. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Flere av høringsuttalelsene ønsker at terskler i Stor­ tilsyn mv.) elva blir vurdert. Dette vilkåret gir hjemmel til å på­ Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse legge konsesjonær å etablere terskler, eller gjøre og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak andre biotopjusterende tiltak og avbøte ev. ero­ som omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgifte­ sjonskader, dersom dette skulle vise seg nødven­ ne forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. dig. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de­ taljerte planer med nødvendige opplysninger, be­ Andre merknader regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan­ Når det gjelder forholdene til det planlagte Jor­ leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene dalselv minikraftverk og lakseklekkeri nedstrøms er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- utbyggingsområdet er dette forhold av privatrettslig lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full karakter mellom utbygger og de berørte." driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko­ for E-CO Vannkraft as til å bygge Jordal og Ryssdal logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir kraftverk i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om 1 planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. (Vannslipping) Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde­ Fra inntaket i Storelva skal det slippes en vann­ rett over tipper og andre områder som trenges for å føring på minst 200 l/s i tiden 01.05 – 30.09 og minst gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med 50 l/s i tiden 01.10 – 30.04. Fra inntaket i Kjerringel­ denne post. va skal det slippes en vannføring på minst 15 l/s Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig hele året. opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen Fra inntaket i Sæterelva skal det slippes en vann­ må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende føring på minst 10 l/s hele året. Hvis tilsiget er min­ anlegg eller del av anlegg er satt i drift. dre enn minstevannføringskravet skal hele tilsiget Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se­ slippes. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe 2 for anlegget. (Bortfall av konsesjon) Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an­ dre uten NVEs samtykke. Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring satt i gang senest fem år fra konsesjonens dato og av plikter i henhold til denne posten. fullføres innen ytterligere fem år jf. vassdragsregu­ leringsloven § 12 nr. 1 og vannressursloven §§ 19 tredje ledd og 26 første ledd. Olje- og energideparte­ 5 mentet kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I (Naturforvaltning) fristene regnes ikke den tid som på grunn av særli­ I ge forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 3 a. å sørge for at forholdene i Storelva, Kjerringelva og Sæterelva er slik at de stedegne fiskestam­ (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) mene i størst mulig grad opprettholder naturlig Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans reproduksjon og produksjon og at de naturlige kontraktører og andre som har med anleggsarbei­ livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig fore­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 397 Nr. 51

kommende plante- og dyrepopulasjoner forrin­ Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta­ ges minst mulig, ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- b. å kompensere for skader på den naturlige re­ andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem­ kruttering av fiskestammene ved tiltak, me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes­ vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- kommunens kulturminneforvaltning med det sam- formes slik at tap av fisk reduseres, me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 grad opprettholdes. om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4.

II 7 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ (Forurensning mv.) melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i om­ nærmere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak rådet som direkte eller indirekte berøres av regule­ som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av ringen forringes minst mulig og om nødvendig utfø­ hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget. re kompenserende tiltak. 8 III (Ferdsel mv.) Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til ved­ melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å likehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdi­ og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an­ er i området som berøres direkte eller indirekte av leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mu- hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, lig grad. Om nødvendig må det utføres kompense­ samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse­ rende tiltak og tilretteleggingstiltak. sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all­ IV mennheten, med mindre Olje- og energideparte­ Konsesjonæren plikter etter nærmere bestem­ mentet treffer annen bestemmelse. melse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig friluftslivsundersøkelser i de områdene som berø­ bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte res av reguleringen. Dette kan være arkiveringsun­ ødelagt/utilgjengelige. dersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser 9 som omfatter områdene som direkte eller indirekte (Terskler mv.) berøres av reguleringen. I de deler av vassdragene hvor inngrepene med­ fører vesentlige endringer i vannføring eller vann­ V stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste­ med overholdelsen av ovenstående vilkår eller på­ rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. legg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av kon­ for å redusere skadevirkninger. sesjonæren. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann­ 6 synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje­ og energidepartementet pålegge konsesjonæren å (Automatisk fredete kulturminner) bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart utgiftene forbundet med dette. å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul­ fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller som ivaretar både private og allmenne interesser i på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede­ vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. dispensasjon fra den automatiske fredningen etter Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse­ kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. sjonæren. 398 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

10 vise seg ved anleggets senere drift at luftovermet­ (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) ning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjo­ næren etter nærmere bestemmelse av Olje- og ener­ Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmel­ gidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å for­ se av Olje- og energidepartementet utføre de hydro­ hindre eller redusere problemene, herunder forsøk logiske observasjoner som er nødvendige for å iva­ med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo­ reta det offentliges interesser og stille det innvunne kalisere årsaken. materiale til disposisjon for det offentlige. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige 13 godkjenner. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte Konsesjonæren underkaster seg de bestemmel­ la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta­ ser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og tens kartverk med opplysning om hvordan målinge­ energidepartementet til kontroll med overholdelsen ne er utført. av de oppstilte vilkår. 11 Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fast­ (Etterundersøkelser) settes av Olje- og energidepartementet. Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekos­ Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser te etterundersøkelser av reguleringens virkninger gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo­ for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å med tilhørende materiale skal stilles til rådighet for bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke det offentlige. Olje- og energidepartementet kan fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka­ treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersø­ lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i kelser som skal foretas og hvem som skal utføre virksomhet. dem. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo­ nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast­ 12 satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen­ (Luftovermetning) tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å ut- dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På­ forme anlegget slik at mulighetene for luftovermet­ legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje­ ning i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, og energidepartementet kan justere beløpet hvert vann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel 5. år. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 399 Nr. 51

III Høringsinstansenes merknader "Nærings- og miljøavdelinga har ingen ve­ sentlege merknader til NVEs forslag til konse­ Sunndal kommune har i brev av 21.08.03 kommet sjonsvilkår." med følgende uttalelse: Miljøverndepartementet har i brev av 20.08.03 ut- "Sunndal formannskap tilrår at NVEs innstil­ tale følgende: ling til Olje- og energidepartementet vedr. kon­ sesjon for bygging av Jordal og Ryssdal kraft­ "Vi har ingen merknader til at det gis konsesjon verk, herunder forslaget til konsesjonsvilkår, i tråd med NVEs innstilling" kan godkjennes av departementet." "Det kan gis tillatelse etter lov om vern mot forurensninger og om avfall § 11 under forutset­ ning av at det vilkåret som NVE har foreslått Møre og Romsdal fylkeskommune har i brev av som post 7 blir fastsatt." 26.06.03 uttalt følgende: 400 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

IV Olje- og energidepartementets merknader rioden og når kraftverkene om 40 år tilfaller grunn­ Innledning eierne. Kraftverkene vil også kunne bidra til å opp­ rettholde lokal bosetning. E-CO Vannkraft as, som eies av Oslo kommune og Ulempene ved den omsøkte utbyggingen knyt­ Statkraft SF, har søkt om tillatelse etter vannres­ ter seg til de fysiske inngrepene i naturen som dam- sursloven til bygging av Jordal og Ryssdal kraftverk. mer, rørgater og kraftstasjoner vil representere, De to omsøkte kraftverkene vil ligge i Jordalsgrend samt sterkt redusert vannføring i de berørte vass­ i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Begge er dragene. planlagt som elvekraftverk med installert effekt på 5,5 MW (Jordal) og 2 MW (Ryssdal). Utbyggingen vil finne sted i Storelva og i sideelvene Kjerringelva NVEs innstilling og Sæterelva. Kraftverkene er planlagt å ligge rett nedstrøms hverandre og til sammen vil de i følge Etter en helhetsvurdering av planene og de forelig­ NVE ha en midlere årsproduksjon på 25,8 GWh. gende uttalelsene finner NVE at fordelene og nytten Landskapet som berøres består av utmark og ved tiltaket overstiger ulempene, og NVE anbefaler noe skog med relativt lav bonitet. Ryssdal-Jordals- at E-CO Vannkraft as får konsesjon etter vannres­ grend er registrert som et område med lokal verdi sursloven til å bygge Jordal og Ryssdal kraftverk ba­ for friluftslivet. Særlig i anleggstiden vil opplevelses­ sert på det alternativ som er omsøkt av E-CO Vann­ verdien i området bli forringet, men de viktigste fri­ kraft as og som er omtalt ovenfor. luftsområdene ligger utenfor utbyggingsstreknin­ gen. Høringsinstansenes merknader til NVEs innstilling E-CO Vannkraft as har inngått en avtale med Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylkeskom­ grunneierne om leie av fallrettighetene i 40 år. mune og Miljøverndepartementet har gitt uttalelse Vannfallet er beregnet til å utbringe 563 nat.hk. og til NVEs innstilling, og ingen av instansene har utløser dermed ikke konsesjonsplikt etter industri­ merknader til NVEs tilrådning. konsesjonsloven. Ved leieavtalens slutt tilfaller kraftverkene grunneierne vederlagsfritt. Olje- og energidepartementets vurdering Prosjektet er fritatt for behandling i Samlet plan. I likhet med NVE finner departementet at fordelene ved utbyggingen av Jordal og Ryssdal kraftverk er Søknaden større enn skaden og ulempene for allmenne og pri­ I søknaden er det vurdert flere alternative løsninger vate interesser, jf. vannressursloven § 25 første på utbyggingen. Etter en samlet vurdering valgte ut­ ledd. bygger å gå inn for et alternativ der fallet bygges ut Olje- og energidepartementet anbefaler at E-CO i to trinn med Ryssdal kraftverk på kote 300 og Jor­ Vannkraft as får tillatelse etter vannressursloven § 8 dal kraftverk på kote 105. Ryssdal vil ha inntak i Sæ­ til bygging av Jordal og Ryssdal kraftverk på de vil­ terelva og Kjerringelva på kote 500, mens Jordal kår som er foreslått av NVE. kraftverk vil ha inntak i Storelva på kote 300. Departementet anbefaler videre at E-CO Vann­ Kraftverkene vil ha betongdammer med inn­ kraft as, i samsvar med Miljøverndepartementets ut­ takskonstruksjon og tappeluke. For dammene i Sæ­ talelse, gis tillatelse etter lov om vern mot forurens­ terelva og Kjerringelva vil lengden på damkrona bli ninger og avfall § 11. henholdsvis 23 m og 16 m. For dammen i Storelva Tillatelse tilrås gitt på vilkår som foreslått av vil lengden på damkrona bli 18 m. Rørgata ned til NVE. Olje- og energidepartementet viser til NVEs Ryssdal kraftverk vil ha en lengde på ca. 2065 m, merknader til vilkårene som departementet slutter mens rørgata ned til Jordal kraftverk vil bli ca. 1930 seg til. m. Alle rørgatene vil graves ned. På bakgrunn av høringsuttalelsene som kom inn i NVEs høringsrunde har E-CO Vannkraft fore­ Olje- og energidepartementet slått en større slipp av minstevannføring enn hva som er beskrevet i søknaden. E-CO Vannkraft vil tilrår: slippe en minstevannføring i Storelva på 200 l/sek om sommeren og 50 l/sek. resten av året. I Kjerrin­ 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av gelva settes minstevannføringen til 15 l/sek. og i 24.11.00 nr. 82 § 8, jf. § 25, gis E-CO Vannkraft Sæterelva vil en slippe 10 l/sek. as tillatelse til bygging av kraftverkene Jordal og Ryssdal i Sunndal kommune. Fordeler og ulemper 2. I medhold av lov om vern mot forurensning og Ved siden av en årlig strømproduksjon på ca. 25 om avfall av 13.03.81 nr. 6 § 11 gis E-CO Vann­ GWh, vil kraftverkene bidra til en styrking av næ­ kraft as tillatelse til bygging av kraftverkene Jor­ ringsgrunnlaget for grunneierne både under leiepe­ dal og Ryssdal. Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 401 Nr. 51

3. Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje­ En gjør oppmerksom på at det i og med dette og energidepartementets foredrag av 21. no­ vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere vember 2003. meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår.

52 Boliden AB 54 Statkraft SF

(Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv (Endring av konsesjonsvilkår for Statkraft SFs av aksjer i Outokumpu Norzink AS) reguleringer av Tokke/Vinjevassdraget og Altevatn. Klage) Olje- og energideparetementets samtykke 1. desem­ ber 2003. Kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003. 1. Innledning Det vises til Deres brev av 14. november 2003, der De på vegne av Boliden AB søker om konsesjon Saken gjelder klage over Olje- og energideparte­ i forbindelse med ervervet av alle aksjene i Outo­ mentets vedtak av 30.08.02. På bakgrunn av søknad kumpu Norzink AS (Norzink). av 03.06.02 ble Statkraft SFs tidsbegrensede konse­ Ervervet er konsesjonspliktig da Norzink inne­ sjoner for reguleringene av Tokke/Vinjevassdraget har 39,88 prosent av aksjene i Aktieselskapet Tysse­ i Telemark og Altevatn i Troms gjort om til tidsube­ grensede. faldene, som igjen innehar rettigheter som omfattes Departementets vedtak er påklaget av kommu­ av lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonse­ nene Vinje og Tokke i Telemark og Bardu kommu­ sjonsloven) kap. I. Styret i Norzink har samtykket i ne i Troms. Klagerne er representert av advokatfir­ aksjeervervet ved styrevedtak av 14. november maet Hjort. 2003. Klagene er innsendt i rett tid for å kunne under­ I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og gis klagebehandling. bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember Olje- og energidepartementet fattet førstein­ 1996, gis Boliden AB konsesjon for erverv av 100 stansvedtak, og klagene må derfor avgjøres ved prosent av aksjene i Norzink. kongelig resolusjon. En gjør oppmerksom på at det i og med dette vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med­ 2. Olje- og energidepartementets vedtak delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. Olje- og energidepartementet fattet 30.08.02 føl­ gende vedtak:

53 Mineral Holding Norway AS "Statkraft SF. Endring av vilkår fastsatt i tillatelse til regulering av Tokke/Vinje-vassdraget og Altevatn (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv Det vises til søknad av 03.06.2002. av aksjer i Outokumpu Norzink AS) 1. Oversikt over saken Olje- og energidepartementets samtykke 17. desem­ ber 2003. Saken gjelder søknad fra Statkraft SF om endring av vilkår i tillatelser gitt ved kronprinsregentens res. av Det vises til Deres brev av 5. desember 2003, 8. februar 1957, kgl.res. 17. juni 1960 og kgl.res. 26. der De på vegne av Mineral Holding Norway AS sø­ juni 1964 for statsregulering av Tokke/Vinje. ker om konsesjon i forbindelse med ervervet av alle Videre er det søkt om endring av vilkår i tillatel­ aksjene i Outokumpu Norzink AS (Norzink) fra Bo­ se for statsregulering av Altevatn, gitt ved kron­ liden AB. prinsregentens resolusjon av 13. juni 1957. Ervervet er konsesjonspliktig da Norzink inne­ Søknaden gjelder endring av reguleringskonse­ har 39,88 prosent av aksjene i Aktieselskapet Tysse­ sjon fra tidsbegrenset til ubegrenset tid. faldene, som igjen innehar rettigheter som omfattes Grunnlaget for søknaden er at Statkraft SF opp­ av lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonse­ fyller kravene til offentlig eierskap, jf. vassdragsre­ sjonsloven) kap. I. Styret i Norzink har samtykket i guleringsloven § 10 nr. 2. aksjeervervet ved styrevedtak av 11. desember 2003. 2. Søknaden I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og Søknaden fra Statkraft SF lyder som følger: bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis Mineral Holding Norway AS konsesjon for "I. Søknad om endring av vilkår for regulering erverv av 100 prosent av aksjene i Norzink. av Tokke/Vinje 402 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

Vilkår for statsregulering av Tokke/Vinje ”Da det er private fall nedenfor i vassdraget ble gitt ved kronprinsregentens res. av 8. febru­ må reguleringsbestemmelsene her som ved ar 1957, kgl.res. 17. juni 1960 og kgl.res. 26. juni statsreguleringen i Numedalslågen gis begren­ 1964 (heretter referert til som ”konsesjon(er)”). set varighet. Hovedstyret foreslår at de gjøres Det heter i vilkårenes punkt l, 1 i den første kon­ gjeldende for et tidsrom av 60 år.” sesjonen: ”Reguleringsbestemmelsene gjelder i 60 år Tilsvarende uttalte departementet: fra resolusjonens datum.” ”Da staten (eller kommuner) ikke er eier av alle de vassfall som kan utnytte reguleringene, må regule­ I de to senere konsesjonene heter det i vilkåre­ ringsbestemmelsene gis begrenset varighet. Be­ nes punkt I, 1: stemmelsene foreslås gjort gjeldende for 60 år, som er lovens maksimum, jf. post 1.” ”Reguleringsbestemmelsene gjelder i 60 år regnet fra 8. februar 1957.” I forbindelse med de to etterfølgende konsesjo­ nene ble det uttalt både fra Hovedstyret og departe­ Reguleringsbestemmelsene for Tokke/Vinje- mentet at disse med hensyn til konsesjonstid måtte konsesjonene er således tidsbegrenset og løper ut i tilpasses den første konsesjonen. 2017. Dette betyr at det kan fastsettes nye vilkår i Begrunnelsen for tidsbegrensningen synes så­ 2017. Det foreligger ikke hjemmel i vilkårene for ledes å ha vært at man ikke har ønsket å gi de priva­ hjemfall av reguleringsanleggene. te falleierne som får tilført økt driftsvann gjennom statsreguleringen stedsevarige rettigheter. Da den Selv om departementet skulle være av den opp­ første reguleringskonsesjonen for Tokke/Vinje ble fatning at statens rett til å kreve anleggene avstått gitt var det ikke hjemmel i vassdragsreguleringslo­ ved konsesjonstidens utløp følger direkte av § 10 nr. ven for revisjon av konsesjonsvilkår. Ved å la vilkå­ 4, slik at det foreligger hjemmel for hjemfall i 2017, rene være tidsbegrenset, sikret myndighetene seg kan det bare bli tale om hjemfall for reguleringsan­ en rett til å fastsette nye vilkår ved utløp. leggene. Når det gjelder verdien av slike anlegg vi­ I uttalelsen fra NVE henvises det til statsregule­ ses til st.prp. nr. 64 (1991-92), som gjelder nye regu­ ringen for Numedalslågen, hvor det også er private leringskonsesjoner i Arendalsvassdraget, side 163, falleiere lenger ned i vassdraget. første spalte, der det heter: I saken vedrørende Numedalslågen ble det søkt om ny konsesjon ved utløp av konsesjonstiden. Opp­ ”For staten har ikke reguleringene noen re- ell verdi. Det fremgår av vassdragsregulerings­ rinnelig konsesjon for Numedalslågen ble gitt i hen- loven at det ikke skal tas ut noen økonomisk ge­ hold til den tidligere vassdragsreguleringslov av vinst av selve reguleringsanleggene ut over den 1911. Det var ikke adgang til å gi konsesjon uten verdi anleggene har for fallutnyttelsen. Staten tidsbegrensning i henhold til denne loven. eier ikke fall i vassdraget som kan nyttiggjøre I reguleringsbestemmelsene for regulering av seg reguleringene. Staten vil derfor heller ikke Numedalslågen, jf. kgl.res. 3. oktober 1914, het det: få noen økonomisk fordel av å overta regulerin­ gene. Betraktninger som dette har i tidligere sa­ ”Reguleringen bestemmes for et tidsrum av ker blitt lagt til grunn med det resultat at staten 80 aar, regnet fra den om anlæggets iverksættel­ ikke har nyttet seg av hjemfallsretten”. se avgivne resolutions datum. Ved regulerings­ tidens utløp kan det offentlige nedlægge regule­ I Tokke/Vinje-vassdraget er det ikke gitt noen ringsanlægget og gjenoprette den tidligere be­ ervervskonsesjon (verken tidsbegrenset eller sted­ staaende tilstand, dersom det findes paakrævet sevarig), ettersom staten ikke trengte ervervskon­ av almene hensyn. Hvis anlægget ikke besluttes nedlagt, blir ny reguleringsbestemmelse at træf­ sesjon, og det ble gitt fritak for konsesjonsplikten fe for det tidsrum og iøvrig paa de vilkaar, som ved overføringen av anleggene fra staten til Statkraft den da gjældende lovgivning opstiller.” SF, jf. Meddelte vassdragskonsesjoner 1993 side 44. Det vil derfor ikke skje noe hjemfall til staten av I Tokke/Vinje-konsesjonene er det ikke medtatt vannfall eller kraftstasjoner og andre anlegg i til­ noe om nedleggelse av reguleringsanlegget ved knytning til fallrettighetene. Reguleringsanleggene opphør av vilkårene. Det har således neppe noen må derfor antas å representere en svært begrenset, gang fremstått som et alternativ at reguleringen vil­ om noen, økonomisk verdi for staten. le bli nedlagt når vilkårene opphører i 2017. Vi skal nedenfor gå inn på begrunnelsen for at I tillegg til dette kommer at det i 1959 ble gitt re­ reguleringsbestemmelsene i Tokke/Vinje-konse- gler om revisjon av vilkårene i tidsubegrensede kon­ sjonen ble gjort tidsbegrenset. sesjoner hvert 50. år, og i 1992 ble revisjonsinterval­ I stortingsproposisjonen vedrørende den første let redusert til 30 år og gjort gjeldende også for tids­ Tokke/Vinje-konsesjonen i 1957 (St.prp. nr. 32 begrensede konsesjoner og konsesjoner som allere­ (1956)) uttaler NVE: de er gitt. Videre fikk man i 1959 regler om prøving Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 403 Nr. 51 av konsesjonsavgifter til kommunene, i dag er regle­ get disponerer sine fallrettigheter i henhold til en ne slik at avgiftene revurderes hvert 5. år. Reglene leieavtale med staten som løper ut i 2010. Deres ret­ om revisjon av konsesjonsvilkår og prøving av kon­ tigheter opphører således på dette tidspunkt. sesjonsavgifter er gitt i nåværende vassdragsregule­ ringslov og kan neppe gjøres gjeldende i forhold til III Konklusjon konsesjoner gitt i henhold til 1911-loven. På bakgrunn av ovenstående søker vi om end- Det er således klare forskjeller mellom de to sa­ ring i vilkårenes pkt. I, 1 i reguleringsbestemmelse­ kene, som gjør at saken vedrørende Numedalslågen ne for Tokke/Vinje og Altevann, slik at vilkårene gis ikke kan ha presedens for Tokke/Vinje-konsesjo- på ubegrenset tid. nen. Man kan derimot se hen til at en del brukseier­ Reglene om revisjon av konsesjonsvilkår, jf. foreninger har fått omgjort sine konsesjoner (som vassdragsreguleringslovens § 10 nr. 3, samt over­ tidligere var tidsbegrenset for de private medlem­ gangsreglene vedtatt i forbindelse med lovendrin­ mer) til stedsevarige konsesjoner, så fremt de til­ gen i 1992, vil komme til anvendelse. Tilsvarende fredsstiller de krav til eierskap som i dag stilles for gjelder for reglene om prøving av konsesjonsavgif­ å kunne få slik konsesjon, dvs. at minst 2/3 av kapi­ ter, jf. vassdragsreguleringslovens § 11 nr. 1, 2. talen og stemmene er offentlig eid, jf. vassdragsre­ ledd. " guleringslovens § 10 nr. 2. Med dagens regler om revisjon av konsesjons­ 3. Olje- og energidepartementets merknader vilkår og prøving av konsesjonsavgifter vil det uan­ sett ikke være nødvendig å gjøre konsesjonsbe­ Det er søkt om endring av konsesjonsvilkår, stemmelsene tidsbegrensede, for å sikre at staten er som vil medføre endring av konsesjonene fra å være berettiget til å endre vilkårene også med virkning tidsbegrenset til å gjelde på ubegrenset tid. for private falleiere lenger ned i vassdraget. Det er Hjemmel for behandling av foreliggende en­ derfor ikke lenger behov for bestemmelsen i vilkå­ dringssøknad er vassdragsreguleringsloven § 10, renes punkt I,1 om at reguleringsbestemmelsene nr. 3, annet ledd. skal opphøre i 2017. Denne bestemmelsen bør der- Myndighet til å endre vilkår etter vassdragsre­ for endres, slik at reguleringsbestemmelsene gjel­ guleringsloven § 10 nr. 3, annet ledd var tidligere til­ der på ubegrenset tid. lagt Kongen. Ved kongelig resolusjon 25. august 2000 ble Olje- og energidepartementet delegert full­ makt til å endre konsesjonsvilkår i medhold av oven­ nevnte bestemmelse. II Søknad om endring av vilkår for regulering av Altevatn Etter vassdragsreguleringsloven § 10, nr. 2 kan Vilkår for statsregulering av Altevann ble gitt ved reguleringskonsesjoner gis på ubegrenset tid bl.a. Kronprinsregentens resolusjon av 13. juni 1957. til statsforetak. En forutsetning er at kraften nyttes Konsesjonsvilkårene er også for Altevann gjort til alminnelig kraftforsyning, og at hensynet til all­ tidsbegrenset (60 år). Også i dette vassdraget er det menne interesser ikke taler imot. private interesser (A/S Bardufoss Kraftlag) med rettigheter lenger ned i vassdraget. A/S Bardufoss Olje- og energidepartementet finner at vilkårene Kraftlag har i følge leieavtale med staten av i vassdragsreguleringsloven § 10, nr. 2 er oppfylt. 24.02.1950 rett til å disponere fallrettigheter nederst Konsesjonene kan derfor endres til å gjelde på ube­ i vassdraget for en periode på 60 år. Hovedstyret i grenset tid. NVE uttaler i denne forbindelse: I. Som en følge av ovennevnte, gjøres følgende endringer i tillatelse gitt ved Kronprinsregentens re­ ”Da reguleringsvannet ikke bare skal utnyt­ solusjon av 8. februar 1957 til statsregulering av tes i statens kraftverk bør reguleringsbestem­ Tokke – Vinjevassdraget, tillatelse gitt ved kongelig melsene her som ved lignende statsregulerin­ resolusjon av 17. juni 1960 for ytterligere statsregu­ ger gis begrenset varighet. Hovedstyret foreslår lering av Tokke – Vinjevassdraget, samt tillatelse at de gjøres gjeldende for et tidsrom av 60 år.” gitt ved kongelig resolusjon 26. juni 1964 om regule­ ringsbestemmelser for ytterligere statsregulering Departementet slutter seg til at reguleringsbe­ av Tokke - Vinjevatn: stemmelsene gjøres tidsbegrenset. For samtlige tillatelser skal betingelsenes I, post Begrunnelsen for tidsbegrensningen er således 1, første ledd lyde: den samme som for Tokke/Vinje-konsesjonene. Vi viser til det som er anført ovenfor om at det etter de "Konsesjonen gis på ubegrenset tid." lovendringer som senere er gjort ikke er behov for bestemmelsen om at reguleringsbestemmelsene Departementet bemerker at en endring av kon­ skal opphøre etter 60 år. sesjonsvilkår fra tidsbegrensning til ubegrenset tid I saken vedrørende Altevann er forholdet dessu­ ikke innebærer noen innskrenkning i departemen­ ten at de private interessenter lenger ned i vassdra- tets adgang til å revidere tidligere gitte konsesjoner, 404 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51 jf. lov om endringer i vassdragsreguleringsloven reta sine interesser i saken. Det gjøres gjelden­ mfl. 19. juni 1992 nr. 62 VI nr. 3. Denne bestemmel­ de at dette er en saksbehandlingsfeil som må sen innebærer at konsesjonen kan revideres 50 år føre til at vedtaket anses ugyldig. Dersom depar­ etter konsesjonstidspunktet. tementet ikke av eget tiltak omgjør vedtaket, er Det tas derfor inn et nytt standardvilkår om revi­ dette å anse som en klage til Kongen i statsråd. sjon for å justere konsesjonsvilkårene i henhold til 2. Nærmere om klagegrunnlaget gjeldende lovverk. Som nytt 2. ledd i post 1 i ovennevnte betingelser Det anføres at kommunen har partsrettigheter inntas følgende: etter forvaltningsloven. Vedtaket som er truffet gjelder direkte kommunenes interesser. "Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til al­ I disse partsrettigheter ligger rett til under­ minnelig revisjon etter 50 år regnet fra 8. febru­ retning om søknaden og rett til å avgi uttalelse ar 1957. Dersom vilkårene blir revidert, har kon­ før avgjørelse treffes. Det ligger videre en plikt sesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen for forvaltningen til å utrede virkningen av et innen 3 måneder etter at han har fått underret­ vedtak for berørte parter. Det vises til forvalt­ ning om de reviderte vilkår." ningsloven kap IV flg. Virkningene av at disse sentrale saksbe­ II. Det gjøres følgende endringer i tillatelse gitt handlingsreglene ikke er fulgt, er at vedtaket er ugyldig med mindre det er grunn til å regne ved kronprinsregentens resolusjon 13. juni 1957 for med at feilen ikke kan ha virket inn på vedtakets statsregulering av Altevatn og overføring av Salvass­ innhold. karelva til Altevatn: I nærværende sak må det antas at unnlatel­ Betingelsenes I, post 1, første ledd skal lyde: sen av å forhåndsvarsle kommunene kan ha vir­ ket inn på vedtaket. "Konsesjonen gis på ubegrenset tid." Det er på det rene at klagefristen i forvalt­ ningsloven § 29 er overholdt da den løper fra Departementet bemerker at en endring av kon­ kommunenes kunnskap og ikke vedtak. Kom­ sesjonsvilkår fra tidsbegrensning til ubegrenset tid munene har rettslig klageinteresse. ikke innebærer noen innskrenkning i departemen­ tets adgang til å revidere tidligere gitte konsesjoner, 3. Kommunenes stilling i forhold til omgjøring jf. lov om endringer i vassdragsreguleringsloven av konsesjonen mfl. 19. juni 1992 nr. 62 VI nr. 3. Denne bestemmel­ I forvaltningsloven § 2 e) er "part" definert slik: sen innebærer at konsesjonen kan revideres 50 år "part, person som en avgjørelse retter seg mot eller etter konsesjonstidspunktet. den som saken ellers direkte gjelder." Etter be­ Det tas derfor inn et nytt standardvilkår om revi­ stemmelsens siste ledd kan dette gjelde tilsva­ sjon for å justere konsesjonsvilkårene i henhold til rende for forvaltningsorgan. Ettersom vedtaket gjeldende lovverk. ikke retter seg direkte mot kommunene blir Som nytt 2. ledd i post 1 inntas følgende: spørsmålet om kommunene får stilling som par­ ter etter den materielle avgrensningen som lig­ ger i begrepet "den som saken ellers gjelder." "Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til al­ Det anføres at kommunene berøres direkte minnelig revisjon etter 50 år regnet fra 13. juni ved at deres rettigheter blir direkte berørt av 1957. Dersom vilkårene blir revidert, har konse­ vedtaket. Kommunene er gitt lovbestemte ret­ sjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen tigheter ved utløpet av en konsesjon og ved innen 3 måneder etter at han har fått underret­ spørsmål om å forlenge konsesjonstid. Kommu­ ning om de reviderte vilkår." nene er videre rettighetshavere ved hjemfall. Kommunenes rett til en del av verdien ved tids­ 3. Klagene begrensede konsesjoner følger av vassdragsre­ Gjennom Advokatfirmaet Hjort DA ble det frem­ guleringsloven § 10 nr. 6. At det er departemen­ tet og/eller Statkraft SFs vurdering i dag at ver­ met følgende klage 20.09.02 på vegne av Vinje og dien ved et eventuelt hjemfall vil være liten Tokke kommuner: endrer ikke dette. I tillegg fremkommer det av teori og praksis "1. Innledning at subjekter har fått partsstilling der vedtaket gir Det vises til departementets vedtak 30. august sterke faktiske virkninger for subjektet. Det vi­ 2002, hvor departementet har endret gjeldende ses for eksempel til Graver "Forvaltningsproses­ tidsbegrensede konsesjon for Statkraft SF til en sen" side 102 og Eckhoff/Smith, "Forvaltnings­ evigvarende konsesjon. rett" 6. utg side 472. Vi representerer Vinje og Tokke kommu­ Så vidt vi forstår gjør departementet gjelden­ ner. de av den revisjonsadgang som er innført i vilkå­ Bakgrunnen for klagen er at kommunene rene for de nye konsesjonene likestiller kommu­ verken er underrettet om søknaden, varslet om nene med en sak om fornyelse av konsesjonen. vedtaket eller på annen måte satt i stand til å iva­ I den forbindelse vises det til klagesak angåen­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 405 Nr. 51 de NVEs vedtak om å avslå revisjon av konse­ Ved brev av 19.11.02 fremmet advokatfirmaet sjonsvilkår for Raudals- og Breidalsregulerin­ Hjort ytterligere en klage på vegne av Bardu kom­ gen. I departementets brev til Skjåk kommune mune: av 21. januar 2002 uttales det på side 5: "Det er etter dette ikke grunn til å gå inn på "Vi representerer Bardu kommune i saken. størrelsen på næringsfondet. Departementet vil Det vises til brev av 20.september herfra til likevel vise til at de sakene som er anført i kla­ Olje- og energidepartementet der det på vegne gen gjelder fornyelser av tidsbegrensede konse­ av Tokke og Vinje kommuner klages over end- sjoner. Foreliggende sak gjelder revisjon av en tid­ ring av konsesjonsvilkår av Tokke/Vinjevass- subegrenset konsesjon og kan ikke sammenlignes draget. Brevet vedlegges som bilag 1. med fornyelsessakene, som i prinsippet er å regne Det vises videre til brev fra Bardu kommune som nye konsesjoner. Fornyelsessaker blir under­ ved ordfører Roald Linaker til Olje- og energide­ gitt en meget grundig behandling der konse­ partementet ved statsråd Einar Steensnæs av sjonsmyndighetene bl.a. vurderer regulerings­ 30. oktober 2002. Her vedlagt som bilag 2. grenser og minstevannføringer i tillegg til andre I brevet fra Bardu kommune går det frem at vilkår". Bardu kommune tiltrer klagen fra Tokke og Vin­ (Klagerens kursivering) je kommuner, men da i forhold til departemen­ tets vedtak som gjelder Altevatn. For ordens Som det fremgår har departementet med skyld bekreftes det at vi fremmer klagen på veg- dette påpekt at det er stor forskjell på en revi­ ne av Bardu kommune slik det fremkommer i sjonssak og en fornyelsessak. brevet fra Bardu kommune av 30. oktober 2002 Saken fra Numedalslågen som Statkraft SF og ber om at korrespondanse i saken rettes hit. viser til i sitt brev illustrerer godt hvordan kom­ Klagene retter seg begge mot vedtak som munene blir sterkt berørt av de endringer som fremkommer i brev fra Olje- og energideparte­ departementet har foretatt i nærværende konse­ mentet til Statkraft den 30. august 2002. Bardu sjon. Kommunene ble i fornyelsessaken i Nu­ kommune fremmer klage på samme grunnlag medalslågen tilkjent næringsfond på til sammen som Vinje og Tokke kommuner. Sakens proses­ 45 millioner kroner. At Statkraft SF – som inter­ suelle sider står i samme stilling for de tre kom­ essemotpart – mener at fornyelsessaken i Nu­ muner og det vises til vår klage, vedlagt som bi- medalslågen skiller seg vesentlig fra en eventu­ lag 1. ell fornyelsessak i Tokke/Vinjevassdraget er ir­ Vi tillater oss å komme tilbake til sakens ma­ relevant for kommunenes prosessuelle terielle sider når klagens formelle side er be­ rettigheter. Tvert i mot underbygger sammen­ handlet i departementet. " ligningen betydningen av å trekke kommunene inn i saken. 4. Olje- og energidepartementets bemerkninger 4. Kravet om at saksbehandlingen kan ha virket a) Innledning inn på vedtakets innhold Statkraft SF søkte 03.06.02 om endring av vilkår i til­ Etter forvaltningsloven § 41 er det et krav for å latelser gitt ved kronprinsregentens res. av 8. febru­ konstatere ugyldighet at saksbehandlingsfeilen ar 1957, kgl.res. 17. juni 1960 og kgl.res. 26. juni “kan ha virket bestemmende på vedtakets inn- 1964 for statsregulering av Tokke/Vinje. Samtidig hold”. Etter teori og praksis er det på det rene at søkte Statkraft om endring av vilkår i tillatelse for når kravene til kontradiktorisk saksbehandling er brutt, stilles det beskjedene krav til mulighe­ statsregulering av Altevatn i Bardu kommune, gitt ten for innvirkning. De saksbehandlingsregler ved kronsprinsregentens resolusjon av 13. juni som er brutt i dette tilfelle er av en slik grunnleg­ 1957. gende karakter at ugyldighet må anses å forelig­ Søknaden gjaldt omgjøring av vilkåret i regule­ ge. ringskonsesjonene fra tidsbegrenset til ubegrenset I tillegg til vurderingen i § 41 er det av betyd­ tid. Reguleringsbestemmelsene for de ovennevnte ning hvilke virkninger det vil ha for de forskjel­ konsesjoner var tidsbegrenset og løp ut i 2017. Det­ lige interesser om vedtaket gjøres ugyldig. På te betyr at det kunne fastsettes nye vilkår for fornyet bakgrunn av det som er påpekt ovenfor er det konsesjon i 2017. Det foreligger ikke hjemmel i vil­ kommunens oppfatning at vesentlige interesser kan stå på spill for kommunene. På konsesjonæ­ kårene for hjemfall av reguleringsanleggene. rens side er tidsmomentet av mindre betydning. Hjemmel for behandling av endringssøknadene er vassdragsreguleringsloven § 10, nr. 3, annet ledd. 5. Oppsummering Myndighet til å endre vilkår etter denne bestemmel­ På vegne av de berørte kommuner bes om ny sen var tidligere tillagt Kongen, men ble ved konge­ behandling av saken med varsel og innhenting lig resolusjon 25. august 2000 delegert til Olje- og av uttalelser fra kommunenes side og med even­ energidepartementet. Olje- og energidepartementet tuell klageadgang for så vidt gjelder vedtakets fattet førsteinstansvedtak i saken, og klagen må der- materielle innhold. " for avgjøres av Kongen i statsråd. 406 Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 Nr. 51

Grunnlaget for søknaden var at Statkraft SF opp­ Statkraft SF, herunder Tokke/Vinjevassdraget og fyller lovens krav om offentlig eierskap for å få tids­ Altevatn ved omdanningen fra forvaltningsbedrift til ubegrenset reguleringskonsesjon, jf. vassdragsre­ statsforetak. guleringsloven § 10 nr. 2 annet ledd. En forutset­ I reguleringskonsesjonen er det ikke vilkår om ning for å kunne endre vilkåret er at kraften nyttes hjemfall. Uansett vedtak i omgjøringssaken ville det til alminnelig kraftforsyning, og at hensynet til all­ således ikke skjedd noe hjemfall i Tokke/ Vin­ menne interesser ikke taler mot. jevassdraget og Altevatn, verken av vannfall, kraft­ Olje- og energidepartementet fant at vilkårene i stasjoner eller reguleringer. Det ville derfor aldri loven var oppfylt, og konsesjonene ble derfor endret vært aktuelt med tildeling av andel av det hjemfalte til å gjelde på ubegrenset tid i vedtak av 30. august eller de hjemfalte verdier til de tre kommunene. 2002. Olje- og energidepartementet kan derfor van­ skelig se at klagerne oppfyller forvaltningslovens b) Klagegrunnlaget partsbegrep. Departementet vil imidlertid uansett Klagerne anfører at det foreligger saksbehand­ partsstillingen ta for seg klagernes øvrige anførsler lingsfeil som må føre til at vedtaket må anses som til behandling. ugyldig. Saksbehandlingsfeil foreligger fordi kom­ munene verken er underrettet om søknaden, varslet 2. Spørsmålet om ugyldighet om vedtaket eller på annen måte satt i stand til å iva­ Det anføres at vedtaket må kjennes ugyldig med reta sine interesser. den begrunnelse at kommunene ikke har fått under­ retning eller anledning til å avgi uttalelse, samtidig 1. Partsspørsmålet som virkningene av et vedtak for partene skal utre­ Etter forvaltningsloven (fvl.) § 28 kan enkeltved­ des. tak påklages av "en part eller annen med rettslig Olje- og energidepartementet viser til at etter klageinteresse i saken". forvaltningsloven § 41 er vedtaket likevel gyldig når "Part" er i fvl. § 2 e) definert som "person som en det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha vir­ avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte ket bestemmende på vedtakets innhold. gjelder". Person forstås her også som juridiske per­ På bakgrunn av ovennevnte kan ugyldighet i soner som f.eks. kommuner. foreliggende sak bare påvises dersom en underret­ En konsesjon regulerer rettsforholdet mellom ning og høring av kommunene ville ha brakt inn konsesjonsmyndighet og konsesjonær. Kommunen opplysninger i saken som ikke var kjent for departe­ er ikke på dette grunnlag part i saken fordi departe­ mentet og som i tillegg kunne ha hatt betydning for mentets vedtak ikke retter seg mot kommunen. departementets skjønnsmessige vurdering som lå Vedtaket kan heller ikke sies å "direkte gjelde" til grunn for det materielle innhold i vedtaket. kommunen. De vilkår som Statkraft gjennom vedta­ Olje- og energidepartementet har hatt en rekke ket er pålagt å yte kommunen er i så fall avledet av saker de senere år som gjelder omgjøring av vilkår konsesjonen. om tidsbegrenset konsesjon. Ingen av sakene har Det må her presiseres at vedtaket om å gjøre om vært sendt på høring til distriktet fordi det ut fra lov­ tidsbegrensningen av konsesjonen ikke får noen forarbeidene og praksis legges til grunn at slik tilla­ som helst innvirkning på Statkrafts plikt til å betale telse skal gis når kriteriet i vassdragsreguleringslo­ konsesjonsavgifter og avgi konsesjonskraft, som er ven § 10 nr. 2 annet ledd er oppfylt. de viktigste ytelsene som kommunene er tilgode­ Bestemmelsen lyder: "Når en regulering hoved­ sett med gjennom konsesjonsvilkårene. Alle øvrige sakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning og vilkår i konsesjonene består også som før. hensynet til andre almene interesser ikke taler mot Det fremgår dessuten av departementets vedtak det, kan reguleringskonsesjonen gis på ubegrenset tid at omgjøring av konsesjonsvilkåret fra tidsbegren­ for vassdrag hvor vannkraften skal utnyttes av foretak set til ubegrenset tid ikke innebærer noen inn­ organisert etter lov om statsforetak, en norsk kommu­ skrenkning i departementets adgang til å revidere ne eller flere norske kommuner eller fylkeskommuner tidligere gitte konsesjoner. Dette innebærer at kon­ i fellesskap eller av aksjeselskaper, andelslag eller an­ sesjonene kan revideres 50 år etter konsesjonstids­ dre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen punktet, dvs. i 2007. eies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en Ved hjemfall av vannfall og produksjonsanlegg eller flere kommuner eller fylkeskommuner." ved konsesjonstidens utløp skal vertskommunene Statkraft SF er et statsforetak. Kriteriet om at re­ tildeles en andel av det hjemfalte anlegg eller verdi- guleringen skal utnyttes til alminnelig forsyning er en av dette. I Tokke/Vinjevassdraget og Altevatn oppfylt. ble det opprinnelig ikke gitt noen ervervskonsesjon, Hensynet til adgangen til å tildele næringsfond i ettersom staten erverver vannfall uten konsesjon. fornyelsessaker er fremhevet av klagerne. At krite­ Det ble gitt fritak for konsesjonsplikten ved overfø­ riene for tildeling av næringsfond er forskjellige ved ringen av alle vannfall og kraftanlegg fra staten til revisjon av vilkår og fornyelse av konsesjon er i den­ Meddelte vassdragskonsesjoner 2003 407 Nr. 51 ne sammenheng et forhold departementet var fullt I prinsippet er det opp til konsesjonsmyndighetene ut inneforstått med da vedtaket ble fattet. Det sam- å avgjøre hvorvidt dette vilkåret er oppfylt og om me gjelder kriteriene for endring av vilkår av hen­ adgangen til å gi konsesjon på ubegrenset tid skal syn til allmennhetens interesser ved revisjon og for­ benyttes." nyelser. Departementet er for øvrig kjent med de sa­ kene klageren henviser til. Intet av det som klage­ Konsesjonsmyndigheten avgjør således hvor­ ren anfører bringer således inn nye opplysninger i vidt vilkåret er oppfylt. Alle søknader om slik omgjø­ saken, og de forhold som er anført ville ikke hatt ring etter at Stortinget behandlet den første saken i noen betydning for den skjønnsmessige vurdering 1988 har blitt tatt til følge. Forut for stortingsbe­ departementet foretok. handlingen uttalte for øvrig Regjeringsadvokaten at Departementet kan etter dette ikke se at saken dersom søkeren oppfylte de krav loven stiller, måtte er mangelfullt opplyst eller at det mangler opplys­ det være klart at ny konsesjon kunne gis på ube­ ninger som kunne ha påvirket vedtakets innhold. grenset tid. Det foreligger derfor ikke ugyldighet. Departementet kan ikke se at det foreligger noen allmenne interesser som taler mot å gi Stat- c) Vedtakets materielle innhold kraft SF konsesjon på ubegrenset tid. Olje- og energidepartementet tilrår at det også Det vises til at vilkåret om revisjon i tilstrekkelig tas stilling til den materielle side av vedtaket. grad ivaretar allmenne interesser som angår bl.a. En utsatt behandling av sakens materielle sider miljøet langs vassdraget. vil ikke tilføre saken noen nye momenter som ikke Klagerne anfører økonomiske tap for kommu­ allerede er kjent for departementet som klageorgan. nene ved at konsesjonene ikke behøver å fornyes. Klagerne har tatt opp det materielle innhold i brev Hadde lovgiver ment at dette var hensyn som talte av 27. november 2002 til departementet. Fylkesman­ mot allmenne interesser, ville man ikke innført ad­ nen i Telemark har tatt opp de samme forhold i brev gangen til omgjøring til tidsubegrensede konsesjo­ til departementet av 21. november 2002. ner. Det ble også avholdt møte om saken mellom olje- og energiministeren og departementets em­ d) Konklusjon betsverk og de tre kommunene 22. november 2002. Uansett partsstilling finner ikke Olje- og energi­ Klageorganet står fritt til å behandle alle sider av departementet at det foreligger grunner som tilsier en klagesak, jf. forvaltningsloven § 34, 2. ledd. at vedtaket av 30.08.02 er ugyldig. Under pkt. 2 ovenfor gis en omtale av skjønns­ Klagerne bringer ikke inn noen nye momenter kriteriet i vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 an- hva angår det materielle innholdet i saken slik at de­ net ledd. Etter å ha etterprøvd at vilkåret om offent­ partementets vedtak opprettholdes. lig eierskap og levering til alminnelig forsyning er oppfylt, knytter den skjønnsmessige vurdering seg til hvorvidt allmenne interesser taler mot en omgjø­ ring av Statkraft SFs konsesjoner til tidsubegrense­ Olje- og energidepartementet de. I forarbeidene til lovendringene i 1992, jf. tilrår: Ot.prp.nr. 50 (1991-92) Om lov om endringer i vass­ dragslovgivningen mfl., uttales det på s. 38 følgende Klagene fra kommunene Tokke, Vinje og Bardu om vurderingskriteriet: over Olje- og energidepartements vedtak av 30.08.02 om endring av vilkår fastsatt i tillatelse til "I begge tilfelle er det en forutsetning at andre regulering av Tokke/Vinjevassdraget og Altevatn. allmenne hensyn ikke taler mot en slik ordning. Klagene tas ikke til følge.