Innkalling til årsmøte i Historielag; sjå side 16 eeNr. 1 -gg2009 - 33. dådrgang ee

Bli med Agder Historielag på vestlandstur 21. –24 mai; sjå side 11. Påmelding innan 20. mars. egde Lederen har

Opplag: 1100 Besøksadresse: ordet Gyldenløves gate 11, 3. høgda Takk til alle gode hjelpere Året 2008 har vært et travelt år for Agder Historielag. Postadresse: Dette året ga vi ut ikke mindre enn to viktige, gode pro - Postboks 136 sjekter; dvd’en med Sturla Ertzeid filma av Lars Ema- 4662 Kristiansand nuel Egeland og Øystein Løland og Jon Løyland-boka «Soger og segner, viser og vers» redigert av Leonhard Telefon: 97 06 44 85 Jansen. Jeg vil derfor nytte første avsnitt her til å takke E-post: alle som har vært behjelpelig med dette prosjektet. Vi er kontakt@agderhistoriela g. no utrolig stolte over disse to utgivelsene. Vi har fått inn - spill til flere prosjekter, som tida og kapasiteten til laget Heimeside: vil avgjøre videre utvikling på. Stor takk også til tur - www.agderhistorielag.no nemnda for den flotte turen til Nes jernverk og Holt middelalderkirke i september 2008. En vellykka og Ansvarleg redaktør: interessant tur. Og den som skal gå til Vestlandet nå i Borghild Løver mai, er ikke mindre interessant. Meld deg på straks på Tlf: 97 06 44 85 denne også!

Stoffet til Egde Årsskriftet er levert av: Vi har fått gode tilbakemeldinger på årsskriftet som Beint Foss kom før jul, selv om det ikke var så omgangsrikt som Anders Auen Grimnes det har vært de to siste åra. Denne gangen hadde vi Leiv Torstveit dessuten ikke så tydelig avgrensa tema som hovedkapit - Bjørn Slettan tel. Det er heller ikke sikkert at årsskriftet skal være Magnhild Rygg slik. Det kan godt være at «litt av alt» faller enda mer i Per Gundersen Ragnhild Skarsten Larsen smak hos historielagsmedlemmene som «mye av få- Per Jakob Skaanes tema». Dette vil årsskriftkomitéen vurdere nøye fra år Bjug Åkre til år. Uansett hvordan Arve Aarrestad det nå blir, så er vi åpne Olaf Moen for alle innspill på arti - Anne kler og tema til årsskrif - Borghild Løver tet, men minner om at det skal være en viss Grafisk tilretteleggjing lengde på artiklene; og produksjon: minimum 8 –10 sider. GRAFISK PARTNER Mindre artikler enn dette kan med fordel Henrik Wergelands gt. 50B nyttes i EGDE. Pb. 384, 4664 Kristiansand Tlf. 38 02 19 12 Årsmøtet vårt Fax 38 02 16 12 på Evjemoen E-brev: [email protected] Nok ei gang har vi lagt Framsidebilete: årsmøtet til og Nydeleg natur og vakre kulturminne ventar dei som vil på vestlandstur. Her frå Agatunet kommune; det i Hardanger. Foto: www.agatunet.no mest sentrale møtested 2 ah når en vil omfatte hele Agder. Her håper vi Landslaget som setter rammene, organiserer selvsagt på god oppslutning fra medlemslag hele landsmøtet, utarbeider budsjett og står og direktemedlemmer. Nå har vi riktig nok ansvarlig for regnskap og underskudd. Men de økt årsmøteavgifta til kr. 100.- (tidligere kr. trenger naturlig nok lokal bistand til praktisk 50.-) pr. person, men her får en altså lunch gjennomføring av for eksempel ekskursjoner. inkludert, som for øvrig ikke dekker matkost - Med stor iver har derfor Høvåg Museums- og naden, slik at Agder Historielag sponser rest - Historielag, Historielag, summen. Årsmøtet er et fint sted å treffe like - Historielag, Historielag, Flekkerøy sinna, og vi oppfordrer alle historielaga til å ta Histo rielag, Torridal Historielag, Christians - med seg sine utgivelser for framvising og sands Byselskab og Agder Historielag tatt på salg. Agder Historielag vil sjølsagt også stille seg dette. Siden landsmøtet er lagt til Sør- ut sine bøker og dvd’er. Se innkallinga lenger landet og reisa dermed er svært kort, er dette inne i bladet. en unik anledning for alle lokallaga som er medlem i landslaget til å sende en represen - Landsmøtet til Landslaget for tant på dette. Datoen er 7. og 8. juni 2009, lokalhistorie årsmøteavgifta er 700 kr, og påmeldinga skjer Landslaget for lokalhistorie har bestemt at til landslaget sentralt. landsmøtet 2009 blir lagt til Kristiansand, til Vel møtt på årsmøtet vårt på Evjemoen og Dyreparken Rica Hotel. Dette synes vi er landsmøtet til Landslaget for lokalhistorie! svært hyggelig, og vi vil gjerne vise fram Beint Foss landsdelen vår. Som tidligere år er det Skrivaren har ordet Gode historievener! Egde På Agder gjev mange av dei lokale historiela - ga ut årbøker. Utgjeving av slike årsskrift er viktig på fleire måtar: Historisk materiale som står i fare for å gå i gløymeboka, vert teke vare på for ettertida. Dessutan stimulerer det interessa for lokalhistorie. Og i EGDE gjev me meir enn gjerne glimt frå desse ulike års - skrifta. Denne gongen har me fleire bokmel - dingar enn nokon gong. Tusen takk til alle dei flotte bokmeldarane våre! Styret/underteikna har vurdert om det skul - le kome ut eit tredje EGDE i år, i så fall måtte det ha kome i juni. Det som kjem ut i haust- halvåret kjem ut i byrjinga av september, og noko EGDE nærare jul midt oppi årsskriftet er ikkje mogleg. Men slik det førebels ser ut, er det nok ikkje overkomeleg med endå eit blad; så difor har me laga eit tjukt EGDE denne gongen, for å få plassert flest mogleg av bok - meldingane. Dersom laga sjølve i større grad FRAMHALD NESTE SIDE

3 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE Dermed er kontorstaden til Agder Historielag framleis i 3. høgda i Mållagsbygget. Fordi kjem med stoff, vil det vere lettare å få til eit arbeidsdagane er så ulike frå veke til veke, så tredje nummer. Så no har me altså gjeve dykk er det ikkje noka fast kontortid; ynskjer du å oppmoding: Send inn stoff til EGDE! treffe meg, må du altså avtale fyrst. Stoffristen for neste nummer er 1. juni. Sjekk heimesida vår! Bli med på turen til Endeleg har me fått ei heilt oppdatert heimesi - Vestlandet i mai! de, sjekk www.agderhistorielag.no straks! Der Turnemnda har lagt opp til ein fantastisk tur ligg det EGDE ute, der ligg det styremøteopp - til vestlandet i mai, med fruktbløming i rit og årsmøteprotokollar – og årsskriftregiste - Hardanger og stogg på nydelege kulturstader ret, ikkje minst. Den flotte sida er komen på på vegen. Turen kjem til å verte ugløymeleg, plass etter eit særs godt samarbeid med så denne sjansen lyt de gripe raskt; påmel - Tormod Engebu, ein ung, datakyndig mann dinga er no den 20. mars til Risdal Touring, med sterk historieinteresse. sjå side 11. Som alltid er telefonnr. 97064485 til meg og Agder Historielag om det er noko du lurer Same kontorstad på eller vil tinge. Kommunen er ikkje heilt ferdig med sin del Sjåast! av oppussinga og vedlikehaldet av Bentsens Hus enno, så innflyttinga let vente på seg. Borghild Løver

Minneord om Turid Bjørkenes Turid Bjørkenes er ikke lenger blant oss. Hun døde 7. november i fjor. – Hun satte så gode spor i tilværelsen, – i hjemmet, – i skolen hvor hun arbeidet som lektor – og i styret for Agder Historielag hvor vi lærte henne å kjenne. Vi satte stor pris på hennes innsats som mangeårig medarbeider. Hun var et glad - lynt medmenneske med stor evne til å målbære sitt syn i saker som var til behandling, – så vel muntlig som skriftlig. Turid var – i høy grad – med på å skape den gode atmosfæren som rådet i møtene våre. Vi lærte henne å kjenne som et solsk - innsmenneske. «E’ det ikkje fantastisk?» kunne hun begeistret utbryte når hun opp - levde noe som gledet henne. – Ikke rart hun selv gledet seg ved blomstene i hagen sin. Vi fikk ikke takket henne for innsatsen. Heller ikke tatt avskjed med henne. Men hun vil leve med oss i minnet, – når vi igjen møtes og – hennes plass er tom. På vegne av Agder Historielag Anders Auen Grimnes

4 God og lødig årbok 2008 frå Rogaland Utvalet i årets lokalhistoriske årbok frå Rogaland, Ætt og heim 2008, har eit rikt og variert spenn i artikkelutvalet. Det spenner over mange felt, tids - epokar og tema, som det heiter i føreordet. I reaksjonskomiteen har Turid Skimmeland sete som redaktør, og med seg har ho hatt triumviratet Olav E. Skjervik, Jørg Eirik Waula og John A. Asland, eit dyktig og kompetent utval med djup histo - risk innsikt, etter artikkelutvalet å døme. Som også utvalet presi - serer, saknar vi nokre ord frå Ryfylke, som vi her i Vest-Agder Minneord om Turid Bjørkenes grenser til i våre vidstrakte heie - område. Men kjem det ingen artiklar, så vert det heller ingen på prent. Årets årbok rommar ni artiklar, med dertil høyrande forfattaromtaler, og det er ikkje flei - re enn at eg i denne vesle omtalen vil nemne alle saman. Fyrst ut er Inge-Johan Aursland med ein artikkel om Brukarane på Nodland i Førresfjorden, ca 1885 –1750. Artikkelen rom - mar også ei enkel slektstavle som byrjar i rie det er vel verd å bruke nokre kveldstimar 1590 med Bård Emberland og sluttar med på. Anna Hansdtr, gift med Lans T. Svinali og Sangens Ustraffelighed heiter artikkelen død i 1732. Det er ei soge om medgang, om som Jan Fredrik Berg har skrive. Her møter motgang og om harde vilkår dei vel hundre ein mange av Stavangers kjendisar frå midten åra artikkelen talar om. av 1800-talet med ein vidkjend Ole Bull godt synleg, men diskret plassert i kulissane. Det er Finn Endresen har skrive om Urolighetene eit streif gjennom ein heller kuriøs del av på Karmøy i 1801 –02 og almuens talsmann Rogalands musikkhistorie. Artikkelen er godt Knut Endresen Syre, då bøndene på Karmøy illustrera med både fotografi og teikningar, og protestera på at dei vart pålagd å kome med meir enn ein gong kom det liv i smilemus - pengar til vegar og bruer til den nye postvegen klane under lesinga. som skulle byggjast gjennom Kristiansand Sandflukta som plaga bøndene på Jæren i stift – ei soge som levde på folkemunne lenge gamle dagar skriv Alf Tørum og Ove T. etter at dei som hadde protestera var gått i grav. Det er ei spanande og godt skrive histo - FRAMHALD NESTE SIDE 5 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE Flinten med eit portrett av Inger Waage, som var kunsthandverkar og designer mellom 1953 Gudmestad om i artikkelen Litt historikk om og 1979, rissa med Jan Gjerdes ord. John sandflukt på Jærstrendene . Dei har makta å Faltin Hafsø teiknar tre kunstnarprofilar ved skape spaning ut av ein så tørr materie som Fayancen. Fyrst han som leia bedrifta i 30 år, sand. Rikt illustrera med grafar og teikningar, Andreas Ollestad, så Theodor Peter Nikolay gamle kart og moderne fargefotografi har dei Friestad, og til sist Jacob Bjorheim. Dei tre skrive årbokas lengste artikkel. Den gir eit har lagt mange alen til fabrikkens gode namn godt innsyn i både topografi og geologi og er og rykte, og mange av tinga dei skapte, står i ganske levande i si form. dag høgt i kurs på auksjonar landet rundt. Det Årtets «dyrehistorie» kjem med Nils Olaf gjeld også Inger Waages fargerike design, Østrem sin tankjevekkande artikkel – … det ikkje minst frå 60-åra. gjæld um aa fara godt med feet, som handlar Faltin Hafsø har også skrive om om meieridrifta på Skjold frå den vart skipa i Feriekolonien Lien, som fayancearbeider-for - 1902, og om det som førde fram til skipinga, eningen kjøpte i 1853 og som var flittig i bruk om folk og fe og gardane ikring. av dei tilsette i bedrifta. Artikkelen tar særleg Sigmund Kveinen har skrive om Røgvær- for seg fire familiar som brukte mykje tid og ruta og miljøet rundt. Mange veit nok ikkje at mange feriar på Lien. «Røgvær» var ein motorkutter som i fleire tiår Konklusjonen må verte at årets bok frå gjekk i rute med gods, post og passasjerar. Så Rogaland Historie- og Ættesogelag er god og her har vi årbokas maritime transporthistorie leseverdig og ei fargerik rose i hatten til gjennom Førdesfjorden og Karmsundet frå redaksjonsutvalet, som hadde fått inn fleire midten av førre hundreår. historier enn det vart plass til denne gongen. Både Stavangerflint og Egersund Dei gjorde gode val. Fayancefabrik har fått sine kunstnarportrett. Per Gundersen

Trolldom i Norge Av Ørnulf Hodne Troen på trolldom forekommer i de fleste kulturer og ulike tids - epoker. Interessen for det som ikke umiddelbart lar seg forklare synes også i dag å være stor. Noen taler om kulturens deseku - larisering. Folklorist og kulturhis - toriker Ørnulf Hodne er aktuell med boken Trolldom i Norge hvor han setter «hekser og trollmenn i folketro og lokaltradisjon» inn i en bred kulturhistorisk kontekst. Her i landet ble rundt 800 personer, i hovedsak eldre kvinner, dømt for trolldom på 1500- og 1600-tallet. 307 ble dømt til døden for ondsin - net skademagi mot mennesker og husdyr i kompaniskap med djevelen. I sin kulturhistoriske vandring gjennom vår 6 gamle og illegale heksekunst-kultur har dom syner hva som har hatt betydning for folk Hodne blant annet gjort bruk svartebøker, flest. Her blir man kjent med opphavet til en sagn og hundretalls folkeminneopptegnelser rekke skikkelser og begreper jeg tidligere kun fra 1800- og 1900-tallet i tillegg til ballader har kjent som ord. og eventyr (s. 31). Hovedvekten av boken vies Boken er spekket med levendegjørende ulike former for magi i folketro og lokaltradi - beskrivelser av trollfolk, trolldomsteknikker i sjon. Vi deler gjerne inn i tre hovedkategorier. tillegg til generelle karakteristikker av tenke - Hvit magi er trolldom med et helse- og lykke - måter bak trolldomstro. Fremstillingen er pry - bringende formål. «Snåsamannen», hjelp - det med flotte bilder og den har et hendig somme signekjerringer og blodstemmere er stedsregister hvor du kan finne ut om Hodne eksempler på dette. Svart magi kan deles opp har med trolldomsfortellinger fra ditt hjem - i to kategorier. Den «mildeste» formen er sted. maleficium, magi med et skadeforvoldende Trolldom i Norge er en innbundet bok på siktemål som å påføre folk og fe sykdom. Den 304 sider produsert av forlaget Cappelen farligste varianten kalles diabolisme. Her Damm 2008 som kan anbefales på det var - finner vi djevlepakter og heksesabbater. meste. Hodne har også adskilt disse i sin fremstilling. Overvekten av plass til skadevoldende troll - Per Jakob Skaanes

Til Skræk og Exempel Av Terje Sødal Terje Sødal er universitetslek - tor ved UiA på institutt for religion, filosofi og historie. Der holder han forelesninger i historie. Til Skræk og Exempel gir et innblikk i tenkemåter og kulturhistorie på Agder i svun - ne tider og skulle fange inter - essen langt utover historiestu - dentenes rekker. Boken bærer undertittelen «Trolldom, kri - minalitet og dødsstraff på Agder ca. 1550- 1700» og tematiserer kriminalitetsmønster på Agder. Til Skræk og Exempel er delt i tre, hvor del én omhandler kriminalitet i sin alminnelighet, del to dødsstraff og del tre trolldom og hekseri. Sødal benytter bøtelis - ter, tingbøker, diplomer og kilder fra høy - ere rettsinstanser når det gjelder «vanlig» kriminalitet. I kapitlet om dødsstraff, har Sødal trukket veksler på lensregnskapene. Sødal har i stor grad latt kildene tale for seg, slik at menneskene selv kommer til orde. FRAMHALD NESTE SIDE

7 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE færre drap, var det derimot langt hyppigere henrettelser (s. 102 –103). Det sier mye om et samfunn hva som er Del to og tre inneholder flere eksempler på kriminalisert og hvilke typer lovbrudd som brutale straffemetoder. Jeg bladde forbi flere, håndheves. Hvordan har rettssystemet reagert, det ble vel brutalt. Da var det mer underhol - og hva har det reagert på? Vi får et innblikk i dende å lese om enkelte kuriøse forbrytelser Agders rettssystem fra pågripelse til straffe - som «omgjengelse imot naturen ved beblan - fullbyrdelse, men også i folks forhold til delse med en ku» (s. 85) og regelrett trollskap loven. Da som nå er en stor del av voldskrimi - i siste kapittel. naliteten i stor grad knyttet til fest og fyll. Til Skræk og Exempel er en innbundet bok Setesdølenes hovedfornøyelse syntes for på 197 sider utgitt på Portal forlag A/S som eksempel å være «blodsutgytelse og sterk gir et svært interessant innblikk i regional drikk» (s. 32 –33). I indre Agder hvor det ble kriminalitets-, straffe- og trolldomshistorie. registrert hyppigere voldssaker med døden til følge, ble det henrettet svært få personer. Per Jakob Skaanes Langs kysten hvor det ble registrert langt Liv i Landvik historielag 2008 Årsskriftet er ei uinnbunden bok på 119 sider (inkl. 15 sider reklame). Alt i alt inneheld boka 24 artiklar, medrekna minneord, dikt og skildringar frå historielaget sine turar det siste året. Det er ikkje alle artiklane som er like gode å referere frå; mange historiske skrifter vert ofte prega av oppramsingar av namn og års - tal. Årets årsskrift er vorten ei god og mang - faldig samling artiklar, både frå fjern fortid og opp til nyare dato. Mykje av stoffet er særs lokalt, men det er slik det skal vere! I år kan ein lese om Arild Udjus og Tyrifrøkna som har gjeve ti tusen kr av inn - kjørte midlar til husbyggjing i India, barndo - mens sumarar i «Tantenes hus» på Haaø, og glimt frå sagatida med kloke Marit Frode, leiaren Terje Bonde og konerøvaren Øyvind Ganger. Livet på Roresanden på 1950- og 60-talet var eit ganske anna enn det ein ser i dag. Det var på den tida lukka var å få urinblæra frå den nyslakta grisen blåst opp og nytta til fot - ball. Det meste skjedde på bedehuset, Frelsesarmeen og på fråhaldslaget, og ein kunne råke på personlegdomar som Boris

8 Boris, Kinka Basara og Roretrollet. Borna alle vi som har vore på tilsvarande turar opp jeppa på pinne, lakka paradis og rann på regn - igjennom nikkar og ler gjenkjenneleg av frakkar på Holtehaugen. Det gjekk også an å underlege retningsval, snauhogstar utan snø, gå på «Handelsforeningen», der dei kunne og lier som synar seg å ikkje vere lier, men skilte med «Kolonial, mel, fetevarer, stentøi, bratte fjellveggar… manufaktur og kortevarer, sykler og symaski - Barnevandringane på Agder er det heile tre ner, gjødning og fôrstoffer, bensin og oljer». I artiklar om i årsskriftet. I 2009 kjem filmen tillegg var Handelsforeningen autorisert radio - om Yohan, og det er framleis mange etterko - forretning, og hadde telefon! marar i Landvik etter desse borna. Dette var På Saniteten sine sumarfestar kunne ein ungar som, heilt ned til 7-årsalder, gjekk på eitt år få ertesuppe – med folk sine tilsidelag - beina frå dei indre bygdene i Vest-Agder og de fleskesvorar. Heile øvre Landvik samla 10-15 mil til Austlandet; det var dette dei svor når dei stekte flesk, la han ned att i sylte - kalla området mellom Kristiansand og laka, og sende til Saniteten så ertesuppa skulle . Barnevandringane fann stad frå 1830 verte god og feit. til 1910 – ein periode med stor armod og store Du får bli med Ole Risbrona på ein drama - ungeflokkar. Det vart sagt at til og med fan - tisk og stormfull julehandel til Arendal, og du tane heldt seg borte frå desse bygdene! Det blir kjend med ein av dei siste med arbeids - var hardt arbeid, lange arbeidsøkter og lite fri - nemninga Emissær. Han heitte Karl Igland og tid, og borna fekk opptil 40 kroner for å gjete kom frå ein stor familie i Hålandsbygda. Han ein sumar, nok til å berge familien om vinte - reiste alt som 16-åring ut for det Norske ren. Lutherske Indremisjonsselskap, og hadde lang Dette og meir til kan du lese i Liv i Land - fartstid som forkynnar og kassemakar. vik 2008. Vi får vere med på ein skitur over «kvite flekkar» frå Øynaheia til , skildra i God lesnad! beste hyttebokstil. Det er så godt skrive, at Olaf Moen

Byguide Werge - landenes Kristiansand Av May-Brith Ohman Nielsen og Jahn Holljen Thon Wergelandselskapet i Kristian- av bebuarane namn med utanlandsk opphav. sand si oppgåve er å gi kunn - Og med den nære tilknyting Kristiansand har skap om Wergelandfamilien sitt til Danmark, kunne ein i byen kvar dag høyre liv, verksemd og idear. Det er dansk tungemål. I seglskutetida var inga dårleg målsetjing. Og i tråd Kristiansand den mest sentrale hamna i landet. med denne målsetjinga har sel - Og inga anna hamn tok imot så mange varer skapet gitt ut denne boka, gui - som skulle til andre stader. Kort sagt: Ei tran - den om Wergelandfamilien og sitthamn. Kristiansand. Denne tida er mest Tida og byen var også prega av Napoleons- hundre år. Skrivarane har valt å krigane både på godt og vondt. På kapring av leggje vekta på tida kring 1800. skuter kunne ein tene store pengar. Men peng - ar var til lita hjelp når engelskmennene blok - Og dei fører oss systematisk framover. Først gir dei eit godt bilete av den internasjonale byen Kristiansand. Der hadde vel halvparten FRAMHALD NESTE SIDE 9 FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE klasserne i alle Retninger». Boka er krydra med mange, gode bilete frå vår tid. Dei passar kerte Skagerrak. Mangelen på korn skapte godt saman med tema i teksten. svolt og naud. Nokre stader er teksten skjemd av skrive - Boka gir eit godt bilete av denne tida. Og feil. Til dømes liten bokstav i eigennamn og i om korleis dei rike tok i bruk ideane til skrivemåten av namnet til Oscar. I overskrifta Rousseau og romantikken. For det er alt dette er han kalla Franz Josef Oscar Wergeland. På som er bakteppe, i byen der barna til Alette bilete av gravstøtta hans på sida etterpå i boka og Nicolai Wergeland vart fødde. står det korrekte namnet: Joseph Frantz Oscar. Alette var fødd inn i «dei beste krinsar». Verre er det at han blir kalla kommanderande Faren, Henrik Arnold Thaulow, var by- og general på Gimlemoen og at han var genera - rådhusskrivar i Kristiansand. Nicolai kom loberst. I Noreg var det berre ein kommande - som nyutdanna prest/adjunkt til byen. Der rande general og ingen generaloberstar. Oscar råka han Alette og etter vel eit år var dei gifte. var generalmajor. Nicolai var uvanleg skuleflink. Det var Heilt til slutt i boka er det ei side om bøker denne evna som førde han frå Korskirken sin for dei som vil lese meir om fattigskule i Bergen til Universitetet i Wergelandfamilien. er god, men eg sak - København. Der tok han teologisk embetsek - nar Vilhelm Krag «Min barndoms have» og samen med beste karakter. Etterpå skreiv han årsskriftene frå 2006 og 2007 til ei avhandling som han fekk universitetet si Christianssands Byselskab. Serleg i årsskrif - gullmedalje for. Me kan lese om denne uvan - tene er det mykje nytt om familien Wergeland leg gåverike Nicolai, og korleis han brukte og Kristiansand. evnene sine i Kristiansand. I historia har Familien Wergeland si tid i Kristiansand er Nicolai blitt ein mislykka mann, men på eitt ærleg verd ei bok, og det har dei fått. Her er område lykkast Alette og Nicolai: Oppsedinga tekst, kart og bilete som til saman er ein god av eigne barn og brorsonen, Harald Nicolai guide, som du kan bruke både som gjest eller Storm Wergeland. Harald vart statsråd og vert. kommanderande general. I boka får me vite Leiv Torstveit kva teoriar Nicolai bygde denne oppsedinga på. Henrik, Camilla og Oscar får kvar sine kapittel. Gode kapittel som fortel om desse barna og til - knytinga deira til Kristiansand. Boka har mange sitat og dikt frå alle desse fem i Wergelandfamilien. I kapitlet om Henrik burde dei teke med at dik - tet «Mig selv», som er med i boka, og «Den engelske Lods», første gongen var prenta i «Christiansandsposten». Skodespelet hans, «Selskabet Kringla», hadde premiere i Kristiansand. Og folk frå Kristiansand alltid var velkomne i heimen hans i Oslo. Nicolai vart aldri biskop fordi han kom frå små kår. Om både Henrik og Oscar sitt arbeid er det sagt at dei arbeidde for «Under- 10 BLØMANDE TUR TIL HARDANGER 21.-24.05.09 4 dagar

Dag 1. torsdag 21. mai : Me reiser frå Evjemoen kl.0900 på Kr. himmel- fartsdag og legg fyrste stopp til Jernvi nnemuseet på Hovden, så køyrer me til Haukeliseter kor me tek ein god pause, og ein herleg lønsj (ikkje inkl.). Mette og klåre for nye inntrykk køyrer me til Røldal og tek ein tur innom stavkyrkja. Vidare går turen til Agatunet, før me til kvelden tek inn på det historiske Utne Hotell. Her ventar vertskapet med ve dunderleg middag i nydeleg landskap.

Agatunet Dag 2. fredag 22.mai : Etter ein solid frukost set me oss i bussen og reiser til Herand, der me skal innom fleire hi storisk interessante ting, m.a. Helleris- tingane på Bakke. Me tek òg ein tur innom den freda Tveiti Oppgangssag som kom til bygda i 1909 og var i sving fram til slutten av 1970-talet. Her kan me framleis, ved å seie frå på førehand, sj å sagmeisteren jobbe. Turen går så til båtmuseet. Båtbyggjing var ei viktig næring i perioden 1850-1950, og mykje av materialane som vart nytta til båtby ggjinga kom frå sagbruket på Tveiten. Frå Herand legg me vegen om Jondal og får til dømes med oss Jondal kyrkje, og kanskje ein tur opp mot Folgefonna? Vi dare tek me ferja frå Jondal til Tør- vik- og køyrer til Norheimsund og vitja r Hardanger Fartøyvernsenter-Museum. Utne hotell Her er det mogleg å kjøpe seg nonsmat. Derifrå køyrer me til Voss og over- nattar 2 netter på Park Hote ll. Middag på hotellet. Dag 3. laurdag 23.mai : Etter frukost har me ein heil dag til disposisjon i ei verd full av historie og fruktbløming. Me skal gjeste heimstaden til Sivle, sjå Stalheimskleivane og ta ein tur med Flåmsbanen. Me bruker heile dagen og tek ein lønsjpause der det høver i pr ogrammet. Når dagen er omme, er det godt å kome attende til hotellet på Voss og ein god middag.

Frå Flåmsbanen Dag 4. sundag 24.mai : Me koser oss med frukost og pakkar så sakene våre ut i bussen. I dag skal me ta oss heim , men me skal innom mange flotte sta- der undervegs. Me køyrer frå Voss, tek fe rje frå Brimnes til Bruravik og derifrå til Kjeåsen og om ynskeleg vidare til Si madalen og kraftstasjonen der. Her er det på førespurnad mogleg med omvising og besøk i det regionale besøkssen- teret. Vidare går turen via Lofthus og U llensvang til Røldal. Herifrå køyrer me til Haukeliseter og tek ein god stopp fo r å ete lønsj (ikkje inkl.). Etter pausen køyrer me vidare over Haukeli og til Ho vden. Så køyrer me ned Setesdal og reknar med å vere attende på Evje i kveldinga.

Røldal Stavkyrkje Pris kr. 3990,- pr. person i dobbeltrom. Einskildromstillegg kr. 800,- Inkl.: Buss t/r, 1 overnatting på Utne Hotell, 2 overnattingar på Park Hotell Voss, ferje Jondal—Tyrvikb ygd, ferje Brimnes—Brurav ik, 3x frukost, 3x mid- dag, vegavgifter og mva. Lønsj/inng.pen gar er ikkje inkl. (NB. Det er særs greitt å parkere på Evjemoen) Påmelding og nærare informasjon innan 20.03.09, ta kontakt med:

Evjemoen, 4735 EVJE 37 93 15 15 www.touring.no 11 Dei gav oss ein arv Årsskrift 2008 frå Austre historielag

Årsskriftet frå historielag for 2008 er det åttande i rekkja og inneheld 77 sider tekst og 21 sider med foto - grafi frå arbeid og fest i den nære fortid. Utvandringa til Amerika og skulehistorie er hovudtema. Elles er det fortalt om sjømenn som omkom på ymse vis, om ein sagbruks - grunnleggjar og ein gullsmed - karriere, ein bygdeoriginal og ei arbeidsam husmor. Me får vite om ein av fjellmannsvegane på Agder og slakting av jolegris. Årsskriftet femner vidt og har mykje leseverdig stoff. Mykje har fyrst og fremst lokal interes - se. Men fleire av artiklane vil vere av interesse for ein vidare lesarkrins. Utvandringa til Amerika som i Austre Moland starta på slutten av 1830-talet, er eitt hovudte - ma i boka. Her får ein fylgje enkeltpersonar og heile familiar på ferda over blåmyra og vidare inn i landet der dei ofte etablerte seg saman med sambygdingar. Etterkomarane av nokre av utvandrarane vert fylgde heilt opp til vår tid. Helge Ove Tveiten har ein interessant oversiktsartikkel der omfang, årsaker og kon - trien. Når denne næringa fekk problem, vart sekvensar av utvandringa frå Austre Moland det mindre bruk for tømmer. Men på 1890- vert drøfta. Utvandringa var på topp i perio - talet var skogane uthogne, og dermed vart det den 1896-1905 då gjennomsnittleg 40 perso - mindre bruk for skogsarbeidarar. nar årleg reiste frå bygda. Det var mest dob - I artikkelen «To unge skjebner» kan me belt så mykje som gjennomsnittet for heile lese om to brør som var sjømenn på kvar sitt Aust-Agder som hadde nest største utvan - skip og omkom på slutten av 1800-talet. Den dringa i landet etter Vest-Agder. Det var eine omkom ved forlis i den engelske kanal tronge økonomiske tider og mangel på arbeid - 18 år gamal, den andre drukna i Skellefteå i plassar som låg bak, noko som òg hadde Sverige 17 år gamal. Vidare er det to artiklar samanheng med stor innvandring frå dei indre om minne frå andre verdskrigen då to sjø - bygdene og Vest-Telemark. Krakket i Arendal menn frå Austre Moland omkom i 1942 etter i 1886 forplanta seg til kommunane omkring. at skipet som dei var på, vart torpedert av ein Mange molendingar var skipsbyggjarar som tysk ubåt i Atlanterhavet. miste arbeidet. Frå Austre Moland hadde det Frå næringslivet i nyare tid er omtala kome mykje tømmer til skipsbyggingsindus - Landbøsaga som gründeren Christen Landbø

12 (1905-1996) bygde og dreiv fram til 1987. prosessen tok to dagar. Då var det ikkje berre Dette vart ein viktig arbeidsplass med 7-8 å gå på butikken og kjøpe ferdiglaga ribbe og mann i arbeid på det meste. Livssoga til sylte. (Denne artikkelen er også publisert i molendingen Karl Lauvland fødd i 1922 som Egde nr 2 – 2008 men her utan dei to bileta utdana seg til gullsmed og slo seg til i som er med i årsskriftet). Kristiansand, har òg kome med. Skule er eit anna hovudtema. Austre Bygdeoriginalen Adolf Johansen er det mange Moland var inndela i 5 skulekrinsar som fekk soger og hermer etter, og 92 år gamle Birgit skulehus i perioden 1856-1869. 4 av desse Gulbrandsen i Storemyr fortel om arbeid og eksisterer framleis etter ombygging til bustad - minne frå eit langt liv. hus. Bilete før og etter ombygging er med for Ole Georg Fjærbu og Helge Ove Tveiten alle husa. Jan Kløvstad har ein svært lesever - fortel om fjellmannsvegen gjennom Moland dig artikkel om den fyrste folkehøgskulen på til Arendal. Tre fjellmannsvegar frå dei indre Agder som var i drift på Skjulestad i Austre bygdene kom ned til Arendal. Desse vegane Moland i to vintrar frå 1873. Den kom i gang som kan vere framhald av dei gamle allman - etter initiativ frå den gåverike bonden Ivar navegane heilt tilbake til folkevandringstida Fløistad som då var 27 år gamal. Han hadde og vikingtida, var sterkast trafikkert på 1800- gått på Sagatun folkehøiskole på Hamar og talet. Det er med eit kart over vegen frå hadde fått store visjonar om folkehøgskulen. Imeland i Åmli gjennom og Moland Han greidde å samle inn pengar til drifta og til Arendal. Bilete viser spor etter vegen som i fekk den 26 år gamle Viggo Ullmann til å den seinare tid stykkevis har vorte rydda og drive skulen. Ullmann vart seinare stortings - vedlikehalden. Her må det vere fine turmål for president og amtmann i Bratsberg (Telemark). interesserte. Kan vegen sporast vidare innover Ivar Fløistad og mange av elevane fekk sei - i landet? Kan dette vere tema for gransking i nare viktige posisjonar i samfunnet. Men pie - Åmli og Nissedal? tismen hadde då fått kraftig fotfeste i distrik - Slakting av jolegrisen er skildra i detalj i ei tet, og pietistane var sterkt imot skulen som interessant minneoppgåve av Ole T. difor vart flytta til Landvik der han òg fekk Skjævestad, tilrettelagd av Torjus A. motbør. Etter fire år der vart han flytta til Skjævestad. Dette er eit døme på kor arbeids - Seljord. På sikt var nok dette eit stort tap for krevjande naturalhushaldet kunne vere, heile fylket. Bjug Åkre

Vekkelsesvind – Den norske vekkingskristendommen Forfattarar: Bjørg Seland og Olaf Aagedal Det norske Samlaget 2008, 174 sider

Boka byggjer på stoff frå forfat - åra. Her vert det peika på at folk i Valle i tarane sine doktorgradsprosjekt. Setesdal i generasjonar mintest «det store Hovudvekta er lagt på omtale av umbrotet» i 1824, ei religiøs vekking som vekkingar i den lågkyrkjelege gjorde dette året til eit tidsskilje. Eg høyrde rørsla som heldt fast ved banda soger om spelemenn som knuste felene sine til statskyrkja. for det var djevelens instrument – og om kor - leis dei leid fordi dei ikkje fekk bere fram Første setninga i boka sende meg radt attende musikken dei hadde i seg. Noko lenger ute i til barndoms- og tidleg ungdomstid i 1950- boka, i underkapitlet Kvinnenes plass , er det 13 fortalt om ei kvinne som straks fekk barn - velformulerte at dei i alle fall vekte mi nyfik - domsbileta mine til å rulle fram. Ho heitte ne. Ingebjørg Berge og var ei kvinne som mor mi Hovudkapitla gjev samla den historiske og morsystrene mine heldt fram som eit stort utviklinga i vekkingstradisjonen frå haugianis - ideal. men kring år 1800 og fram til vår tid. Underkapitla er korte med overskrifter som Slik trur eg mange lesarar vil kunne møte pirrar leselysta. namn eller omtale av hendingar som dei sjøl - Som døme nemner eg hovudkapittel 4 Når ve har minne om eller kjenner tilknyting til. vekkingsvindane bles , side 67 til side 89. Boka har altså utgangspunkt i noko så Underoverskriftene i dette kapitlet er alle tungt vitskapeleg som doktorgradsprosjekt. merkte med sidetal og lyder slik: Vekkinga Dette gjer henne likevel ikkje uskjøneleg, bryt ut, Predikanten – idol og likemann, Røre uinteressant eller tunglesen. ved eit sinn, frelse ei sjel, Med i flokken, Det trur eg heng saman med måten boka Bønemøtet, «Han måtte te pers …», Song og er bygt opp på, med hovudkapittel og under - musikk, Vekkingsvindar – og stillare vêr, kapittel med overskrifter som gjev ein peike - Skråblikk og nidvers. pinn om kva som skal omtalast, og som er så Boka kan gje utvida kunnskap ved å nytte dei presise notane til kvart hovud - kapittel, alfabetisk oversyn over kjelder og litteratur, samt alfabetisk register over personar, organisasjo - nar og institusjonar. Forfattarane held vitskapeleg og velbalansert avstand til stoffet. Ved referat og velvalde sitat får dei fram ulike meiningar og sterke kjensler. For å svare på spørsmålet i kapit - tel 1 Kva er vekking? blir Wilhelm Krags artikkel i Morgenbladet med skildring av eit vekkingsmøte i Åseral våren 1904 nytta som eit utgangspunkt. Forfattaren seier «Krag såg men - tal valdsbruk i framferda til predi - kanten og høyrde fanatismen tale på vekkingsmøtet. På motsett kant finn vi Oscar Handeland, ein av lek - mannsrørsla sine eigne historiefor - valtarar. Han sat i salen som 14-årig bygdegut. Mange år etter kunne han fortelje om dyrebare minne frå dei same møta på det same bedehuset. I hans erindring «lever hendingane … som ein underfull draum». Ja, eg trur mange som har sete på eit vekkingsmøte og anten følt seg utanfor eller riven med, vil kjen - ne att litt av draget frå vekkingsvin - den i denne boka. Anne Austad 14 Dei to grunnleggjarane av nettsida www.fjotlandsrosa.no, Svein Arne Myhren tv. og Per Øistein Rogstad, oppmodar alle til å gå innom kvar dag for å få med seg Dagens fjotlandsord. Gå inn på www.fjotlandsrosa.no To fjotlandsentusiastar har lan - lagt ut nyskrivne artiklar ved sida av gamle sert ei ny nettside med skikke - artiklar. leg mykje både stort og smått Rogstad er austlending og Myhren budde kulturknask om . Sida berre ei kort tid i , men bur no på tek mål av seg til å dekkje det Mørekysten, dermed er det unekteleg noko meste innan kulturhistorie frå merkeleg at dei skulle interessere seg så fryk - bygda. teleg for Fjotland – inntil dei fortel at beste - mor til Myhren vaks opp på garden Per Med ei levande interesse for kulturhistoria i Øistein no bur på. Fjotland spesielt, så går altså Per Øistein – Er det noko lokalt som IKKJE de skriv Rogstad og Svein Arne Myhren til det steget å om? lage ei gratis nettside som handlar om både – Åja, utvandringa og gruvehistoria er det skriftspråk, talemål, namnetradisjonar, prim - skrive så mykje om og finst det så mange bra staven, folkeliv, folkekunst, folkeminne og kjelder på, at me har valt å konsentrere oss alle slags lokale historier og levande tradisjo - om dei andre sidene ved historia. nar. Kvar dag er det noko nytt på sida, mellom – Kvar får de stoffet frå? anna fordi det kjem opp eit nytt ord for dagen – Det er originalartiklar og eigenprodusert i form av eit lite sitat – såkalla «Dagens fjot - stoff om kvarandre, det fyrstnemnde sjølvsagt landsord». med løyve frå forfattarane. – Kva driv dykk? Sida har ein oversiktleg profil, der emnet – Me er utruleg opptekne av historia og dei Micropædia Fjotlandica vekkjer særskild levande tradisjonane, innrømmer Rogstad. interesse og viser seg å vere ei samling av – Det er viktig å formidle det som har vore stutte leksikonartiklar om kulturhistoriske skrive før og leggje til rette for nye artiklar, emne frå Fjotland. for det er viktig å få meir på nettet, ettersom – Sit du på noko lokalhistorisk stoff frå stadig fleire gjer bruk av dette mediet og slik Fjotland, send det til oss, så me kan dele det hentar seg kunnskap i dag, meiner Myhren. med alle! seier dei ivrige grunnleggjarane til –Sida, som vart lansert 25. august, vert slutt. oppdatert med jamne mellomrom, og det vert Borghild Løver 15 Innkalling til årsmøte i Agder Historielag laurdag 18. april 2009 Agder Historielag kallar inn til årsmøte på Evjemoen (i kommune), laurdag 18. april 2009. Møtelokalet er Major- stuen, (tidlegare Obersten Kurs- og Selskapslokaler) i den tidlegare militærleiren, inngang ved hovudport Sør. Innkomne framlegg må vere komen inn skriftleg innan 10. april til på e-postadressa eller postadressa (sjå side 2). Spesialtilbod under årsmøtet: Sturla Ertzeid-DVD kr. 130.-, Jon Løyland-boka kr. 150.- og Agdersoga kr. 300.-. Det førebelse programmet for dagen er: 1. Årsmøtet byrjar kl. 11.00 med ein kort velkomentale av leiar Beint Foss, allsong, musikkinn - slag og føredrag av Kathrin Pabst: Kulturhistoriske muse på nye vegar. Mellom krav frå staten, folket og opplevingsøkonomien. 2. Frå kl. 12.00 vert det ein time med føremiddagsmat (varmmat), der kvar av dei frammøtte lokallaga kan få høve til å vise fram sine siste produksjonar på eigen «stand». I år er deltaka - ravgifta for kvar årsmøtedeltakar/utsending på 100 kr (i staden for 50 kr), men Agder Historielag sponsar likevel ein del av serveringa. 3. Kl. 13.00 byrjar me på den fastlagde saklista. Ved normal framdrift bør årsmøtet vere slutt kl. 15.00.

Sakliste: 1. Val av møteleiar 2. Godkjenning av innkalling og sakliste 3. Val av 2 personar til å skrive under protokollen 4. Årsmelding, sjå s. 18 –19 5. Rekneskap 2008, sjå s. 20 –22 6. Vedtekter 7. Innkomne saker 8. Budsjett 9. Val Når årsmøtet er heva, vil det vere høve for dei frammøtte til å kome med ymse innspel og informasjon om tilskipingar i eigne lag m.m. Det ville dessutan vere hyggeleg om dei ulike his - torielaga hadde med seg materiell/årsskrift som dei la fram for sal/presentasjon før årsmøtet byrjar.

Når det gjeld sak 9 (val): Leiaren, nestleiaren og fylgjande 4 styremedlemer med varafolk er på val under det komande årsmøtet: Jan Arild Andersen ( Historielag) og vara Jan A. Ommundsen, Hallvard Tveit (Valle Sogelag) og vara Bernt Gautestad, Beint Foss (Tveit Historielag) og vara Helge Wiig og ny styremedlem for Turid Bjørkenes ( Historielag) og vara Olaf Ingebretsen ( Historielag). I tillegg er desse to på val i valnemnda: Olav Arne Kleveland og Jørdis Hodnemyr. 16 Styret i Agder Historielag 2008-2009 har vore: Leiar: Beint Foss, Tveit Nestleiar: Anders Auen Grimnes,

Aust-Agder: Vest-Agder: Direkte medlemer: Direkte medlemer: Anders Auen Grimnes, styremedlem Beint Foss, styremedlem og Lillesand Historielag Tveit Historielag

Kristian Sundtoft, varamedlem Helge Wiig, varamedlem Vestre Moland og Lillesand Historielag Holum Historielag

Lokallagsmedlemer: Lokallagsmedlemer: Hallvard Tveit, styremedlem Inge Augland, styremedlem Valle Sogelag Torridal Historielag

Bernt Gautestad, varamedlem Liv Kirsten Rølland, varamedlem Evje og Hornnes Sogelag Tveit Historielag

Ellen Ledaal Gjertsen, styremedlem Ragnhild S. Larsen, styremedlem Arendal Historielag Historielag

Sveinung Lien, varamedlem Kari Bruli, varamedlem Historielag Kvinesdal Historielag

Jan Arild Andersen, styremedlem Ny styremedlem må veljast Stokken Historielag (for Turid Bjørkenes)

Jan A. Ommundsen, varamedlem Olaf Ingebretsen, varamedlem Tromøy Historielag Vennesla Historielag

Me oppmodar både lokallaga og direktemedlemene til å kome med eventuelle nye framlegg til leiar, nestleiar og styremedlemer. Valnemnda vil gjerne ha framlegg, og du kan nå dei på telefo - nen:

Ellinor Lundberg, Arendal, tlf. 37 02 28 26 Jørdis Hodnemyr, Vennesla, tlf. 38 15 40 63 Olav Arne Kleveland, Evje, tlf. 37 93 36 22 Per T. Knudsen, Kristiansand, tlf. 907 82 273

Einskildsaker som lokallaga og direktemedlemene vil ha handsama på årsmøtet, må vere skri - varen eller leiaren i hende innan 10. april 2009. Post- og e-postadresse står på side 2.

Utsendingar frå kvart lokallag og direktemedlemer kan møte, og me oppmodar flest mogleg til å ta turen til Evjemoen på det komande årsmøtet.

Vel møtt!

17 Årsmelding for 2008 Tillitsvalde i 2008 –2009 har vore Styremedlemer: Varamedlemer: Beint Foss, Tveit Historielag, leiar Helge Wiig, Holum Historielag Anders Auen Grimnes, Vestre Moland Kristian Sundtoft, Vestre Mol. og og Lillesand Historielag, nestleiar Lilles. Hist.lag Liv Kirsten Rølland, Tveit Historielag Ellen Ledaal Gjertsen, Arendal Historielag, Kari M. Bruli, Kvinesdal Historielag styremedlem Olaf Ingebretsen, Vennesla Historielag Hallvard Tveit, Valle Sogelag, styremedlem Bernt Gautestad, Evje og Hornnes Sogelag Ragnhild S. Larsen, Flekkefjord Historielag, Sveinung Lien, Tvedestrand Historielag styremedlem Jan A. Ommundsen, Tromøy Historielag Jan Arild Andersen, Stokken Historielag, Valkomiteen: styremedlem Ellinor Lundberg, Arendal Turid Bjørkenes, Holum Historielag, Jørdis Hodnemyr, Vennesla styremedlem fram til november -08, Olav Arne Kleveland, Evje då erstatta av Olaf Ingebretsen Per T. Knudsen, Kristiansand Inge Augland, Torridal Historielag, Revisor: styremedlem Ettersynet av rekneskapen er gjort av fylkesrevisjonen i Vest-Agder Skrivar: Borghild Løver,

Verksemda i laget Styret Evjemoen laurdag 12. april 2008. Det var Det har vore 3 styremøte og 18 saker til hand - møtt fram om lag 50 direktemedlemer og saming i 2008. I tillegg har leiaren og skriva - lokallagsrepresentantar. Nils Voje Johansen ren hatt møte annakvar veke heile året i snitt. heldt føredrag om den tre år korte gullgruve - soga til Arendal. Torbjørg Rysstad og Maria Skrivar Haugå framførte tradisjonsrike feleslåttar og Borghild Løver har vore skrivar tilsvarande Svein Kleivene med muntre historier. 20% stilling. Turnemnda hadde førebudd seg godt til års - møtet, og presenterte 4 ulike turar som årsmø - Kontorlokale og arkiv tedeltakarane skulle setje opp i prioritert rek - Lagskontoret har i 2008 vore i tredje høgda i kjefylgje. Mållagsbygget midt i Kristiansand sentrum. Medlemene i historielaget har alltid kunna nå Medlemsutvikling skrivaren per telefon dag som kveld og tinge Agder Historielag hadde 840 medlemer den bøker. Hovudlageret av bøker og årsskrift har 31.12.2008. 35 av desse var lokallag. vore på Statsarkivet i Kristiansand, dvs. på Gimlekollen. Årsskriftet 2008 Årsskrift nr. 84 vart sendt ut like føre jul og Årsmøtet 2008 var på 160 sider. Årsskriftet vart trykt i 1400 Årsmøtet vart halde i «Majorstuen» på eksemplar. Tema denne gongen var: Sjøfart, 18 ord/uttrykk, krigshistorie og folkeminne. I kande til realiseringa av ei eiga brukargruppe redaksjonskomitéen sat Beint Foss, Johnny av Bentsens hus (Kronprinsens gt. 59) og har Haugen, Leonhard Jansen, Marie T. Sørensen hatt nokre møte saman med kommunen og dei og Borghild Løver. interesserte i året som har gått. Turnemnda skipa til tur til Nes jernverk sun - Egde dag 28. september, som vart ein stor suksess Medlemsbladet EGDE kom ut med to num - med 30-40 frammøtte. mer i 2008. Redaksjonen for dette bladet var Borghild Løver. Bladet vart trykt i 1100 Økonomi eksemplar og sendt ut til alle medlemene. Medlemskontingenten for 2008 var på 250,- kr., altså auka frå året før, noko som har gjort Internettside sitt til at det ikkje vart noko underskot i år. Internettsida til Agder Historielag har vorte Vest-Agder Fylkeskommune gav eit driftstil - fullstendig oppdatert i 2008 ved hjelp av eit skot på 100.000 kr., i tillegg til eit tilskot til godt samarbeid mellom Tormod Engebu og Agdersoga på 50.000 kr. Frå Aust-Agder skrivaren. Sjå www.agderhistorielag.no. Fylkeskommune kom det 0 i driftstilskot og Sturla Ertzeid-dvd 50.000 kr. til Agdersoga. Rekneskapen viser Ved hjelp av tilskot frå Vest-Agder fylkeskom - eit overskot på 95.666 kr i 2008. mune fekk Agder Historielag produsert ein På lager har me ståande ei mengd bøker som dvd av forteljaren Sturla Ertzeid, filma av sjølvsagt utgjer ein stor verdi, men som ikkje Lars Emanuel Egeland og Øystein Løland. er synt i jamvektrekneskapen. Desse vert talde Dvd’en vart lansert i mars, ein dvd som er eit ved flytting av kontoret. For fleire detaljar, sjå vellukka døme på at historie av i dag er eit rekneskapsoversyn og revisjonsmelding. like interessant prosjekt som historie for hun - drevis av år sidan. Oppsummering Historielaget har halde ein høg aktivitet òg i Løylandprosjektet 2008. Nettsida er vorten oppdatert, det er gjort Boka om folkeminnesamlaren Jon Løyland digitalisering av årsskrifta fram til 1952. vart lansert av redaktøren Leonhard Jansen Representantar frå styret har vore til stades på den 15. oktober på Revsnes Hotell, og gjorde jubileumsfesten til Vennesla Historielag og på garantert stor suksess under treet som flotte skipingsmøtet til eit nytt historielag i julegåver. Utdrag frå boka vart dagleg presen - . Beint Foss er dessutan varamedlem tert i avisa Setesdølen føre jul. til styret i landslaget. Agders Historie I tillegg har me hatt fleire viktige samarbeid - Det er kome ut fire band av Agdersoga: spartnarar som me ynskjer å rette ein særskild • 1920-1945 (Kjell Olav Masdalen, 1991, takk og helsing til: Kristiansand kommune, 2000 eks.) Posebymarknaden, Christianssands Byselskab, • 1840-1920 (Bjørn Slettan, 1998, 2000 eks.) Fortidsminneforeningen og • 800-1350 (Torbjørn Låg, 1999, 2000 eks.). Wergelandselskapet, i tillegg til Aust-Agder • 1641-1723 (Ingeborg Fløystad, 2007, 2500 Kulturhistoriske Senter, Statsarkivet og ikkje eks.) minst Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskom - Det femte bandet (1350-1640), som Stein mune. Tveite skriv på, kjem vonleg i 2009/2010. Kristiansand, januar 2009 I komitéen for Agdersoga sit Stein Tveite, Beint Foss, leiar Bjørn Slettan, Gustav Sætra, Berit Eide Anders Auen Grimnes, nestleiar Johnsen og Rune Holbek. Anne Tone Aanby Ragnhild Skarsten Larsen er biletredaktør. Inge Augland Annan aktivitet/samarbeid Hallvard Tveit Agder Historielag var til stades på Olaf Ingebretsen Agderseminaret på UiA i Kr.sand 10. og 11. Jan Arild Andersen okt. I tillegg er historielaget sterkt medver - Ellen Ledaal Gjertsen 19 Resultatregnskap 2008 Regnskap Busjett Regnskap INNTEKTER 2008 2009 2007 Kontingent medlemmer ...... 194 690,00 175000 168040 Kontingent lokallag ...... 20 834,00 25000 23518 Tilskudd Vest-Agder fylke drift ...... 100 000,00 100000 75000 Tilskudd Vest-Agder fylke Agdersoga ...... – 50000 50000 Tilskudd Aust-Agder fylke Agdersoga ...... – 50000 50000 Tilskudd bok Setesdal Regionråd ...... 25 000,00 25000 0 Tilskudd bok Setesdalsmuséet ...... 10 000,00 10000 0 Tilskudd bok Valle Sparebank ...... 10 000,00 10000 0 Tilskudd bok Sparebanken Pluss ...... 5 000,00 00 Tilskudd DVD Vest-Agder fylke ...... 30 000,00 30000 0 Salg DVD "Sturla kåserer" ...... 34 600,00 50000 0 Salg bok Jon Løyland ...... 19 955,00 45000 0 Salg Agdersoga ...... 31 696,00 25000 120695 Salg årsskrift ...... 5 107,50 1000 6180 Salg diverse litteratur ...... 402,50 1000 430 Salg annonser årsskrift ...... 9 900,00 10000 13850 Refusjon m.v.a...... 10 581,19 10000 8240 Andre inntekter ...... 1 800,00 0 1873 Sum inntekter ...... 509 566,19 617000 517826 UTGIFTER Administrasjon/sekretær ...... 62 480,00 65000 62480 Husleie/strøm ...... 36 000,00 36000 36108 Telefon/bredbånd (Inkl. husleie) ...... (239,97) 357 Drift hjemmeside/internet ...... 1 514,00 5000 1224 Kontorrekvisita ...... – 4000 2865 Aviser/tidsskrifter ...... 3 545,00 2000 1805 Porto og postboksleie ...... 36 563,49 50000 50387 Trykking Egde ...... 29 750,00 26000 24050 Trykking årsskrift ...... 64 000,00 90000 86000 Trykking etc. Agdersoga ...... – 65000 199400 Møteutgifter Agdersoga ...... – 25000 22657 Diverse utgifter Agdersoga ...... 720,00 10000 11247 DVD «Sturla kåserer» ...... 74 670,00 85000 0 Bok Jon Løyland ...... 79 061,25 95000 20500 Kontingenter/gaver/annet ...... 2 569,00 4000 2638 Årsmøte Agder Historielag ...... 10 995,00 10000 6225 Årsmøte landslaget ...... – 0 5958 Kjøregodtgjørelse/møter styret ...... 8 698,22 12000 10448 Regnskap/revisjon ...... 5 250,00 7000 6688 Arbeidsgiveravgift tidligere år ...... – 0 5555 Flytting kontor ...... – 25000 0 Diverse utgifter ...... 2 033,15 2000 0 Sum ...... 417 609,14 618000 556592

20 FINANS Omkostninger bank ...... 750,00 1000 763 Renteinntekter ...... (4 459,02) -2500 -2293 Renteutgifter ...... – 500 493 SUM FINANS ...... (3 709,02) -1000 -1037 SUM UTGIFTER/FINANS ...... 413 900,12 617000 555555

RESULTAT ...... 95 666,07 0 -37729 Balanse 2008 BANKINNSKUDD 2008 2007 Kto. 3000.20.36165 drift ...... 203830,53 233901 Kto. 3000.14.30730 prosjekt ...... - 40759 Kto. 3000.13.76191 kulturreiser ...... 10269,02 10240 Kto. 3000.17.73697 drift Agdersoga ...... 5263,95 5248 Kto. 3000.17.73700 plassering Agdersoga ...... 69165,64 66050 Kto. 3000.07.24099 skattetrekkskonto ...... - 4722 SUM BANKINNSKUDD ...... 288529,14 360917 Utestående fordringer Til gode tilskudd ...... 90000,00 - Til gode annonsering årsskrift ...... 9100,00 8100 SUM UTESTÅENDE FORDRINGER ...... 99100,00 8100

SUM BANKINNSKUDD/UTESTÅENDE FORDRINGER ...... 387629,14 369017

Egenkapital ...... (142818,19) (180547) Udisponert overskudd/underskudd ...... (95666,07) 37729 SUM EGENKAPITAL ...... (238484,26) (142818)

FORSKUDDSINNBETALTE KONTINGENTER Forskuddsinnbetalt kontingent medlemmer ...... (30750,00) (67720) Forskuddsinnbetalt kontingent lokallag ...... (636,00) (4064) SUM FORSKUDDSINNBETALTE KONTINGENTER ...... (31386,00) (71784)

FORSKUDDSINNBETALTE TILSKUDD Vest-Agder fylkeskommune (DVD Sturla Ertzeid) ...... - (30000) Vest-Agder fylkeskommune (Agdersoga) ...... (50000,00) - Aust-Agder fylkeskommune (Agdersoga) ...... (50000,00) - SUM FORSKUDDSINNBETALTE TILSKUDD ...... (100000,00) (30000) KORTSIKTIG GJELD Porto årsskrift ...... (17758,88) - Trykking årsskrift ...... - 86000 Honorar sekretær ...... - (31320) Diverse gjeld ...... - (7095)0 SUM KORTSIKTIG GJELD ...... (17758,88) (124415)

SUM GJELD OG EGENKAPITAL ...... (387629,14) (369017)

Kristiansand, 2, februar 2009

21 22 Lyngdalsboka 2008 Same dagen som Dei fire omslagssidene må nemnast. Historie lag vart stifta, nemnde Utanpå er det gode bilete av Holmen, dei opp ein komité som fekk i Brudespranget på Gitlestad og frå Markøy. oppdrag å gje ut eit årsskrift til Inni finn vi innhaldslista og oversiktkart over jul same året. Og Lyngdalsboka Lyngdal kommune. 1989 kom ut. Aud Judith Mykje meir interessant er å finne i Sørheim fortel om mykje kritikk Lyngdalsboka 2008. Send tinginga di til: og dårleg sal det første året. Lyngdalsboka Postboks 121, 4575 Lyngdal. Men alt året etter retta det seg Bankgiro: 3085 30 13222. Boka kostar 75 litt og Lyngdalsboka synte seg å kroner. Magnhild Rygg vere liv laga. Den tjugande Lyngdalsboka har 68 sider med godt og variert innhald. Alt i alt 29 ulike arti - klar av mest like mange forfattarar. Av desse kan vi her berre nemne nokre få: Arnfinn Tveit fortel om Radio Lyngdal som har vore på lufta i tjuge år. Rolv Gunnar Gitlestad har gått gjennom den kronglute saksgangen før Olavsstatuen kunne bli avduka for 25 år sidan. Om ordførarkjedet fortel Asbjørn Opsal. Han teikna og laga det for tretti år sidan då han var gullsmedlærling. Her blir vi som lesarar imponerte over den idérikdomen og kunstnar - lege utforminga kunstnaren syner. Artikkelen har svært gode illustrasjonar. Lyngdal Helselag vart starta 5. juni 1908 og kan vise til stor og viktig innsats for folke - helsa. Magnhild Røyrås som har vore leiar i laget dei siste 15 åra, har gitt ei god innføring i dei ulike oppgåvene laget har arbeidd med; frå dei første åra med kampen mot tuberkulo - sen, gjennom førtiåra å få igang spebarnskon - troll til no ved 100-årsjubileet å stø opp om diakonarbeidet. I Lyngdalsboka 2008 har Kolbjørn Stuestøl skrive om barnevandringane frå dei indre byg - dene i Vest-Agder. No er det spela inn film vi kanskje snart kan få sjå om desse arbeidsvan - dringane. Men så tidleg som i 1970 vart det reist ein statue av «Gjætarguten på veg» av Sigurd Nome utanfor sparebanken i . Gravhaugane på Bergsaker vart undersøkte alt i 1818, fortel Frans-Arne Stylegar. Tobias Høyland fortel om «Reiskap før traktoren og elektrisiteten kom». Artikkelen er godt illustrert. 23 Sagbruk, tømmerhogst og tønnebøkring har vært Gylands varemerke. Her har Torbjørn Egeland fraktet tømmer til sag og høvleri som holdt til på «Bøkkeren» Gyland har fått nye bygdebøker Bygda Gyland i Flekkefjord fikk før ikke bidratt noe til bygdebokarbeidet i Gyl - jul ny bygdebok, eller rettere sagt and. Alt er gjort på frivillig basis. Bygde- nye bygdebøker. Det som før var bøkene i Gyland er for det meste skrevet av EN bok på 600 sider, er nå blitt til bygdas egne folk og har dermed bevart den nesten 1500 sider fordelt på to folkelige og nære bygdeånden. Lars Fredrik- bøker. Bygdehistoriker Lars Fred - son Nulands grunnarbeid har vært et godt fun - rik son Nuland brukte mye av sitt dament å arbeide på. Bygdeboknemnda har i liv til gransking og nedskriving. tillegg hatt svært god hjelp i slektsgransking - Da han i 1960 utgav første bygde - en av Signe Zijedemans og Borghild Spork- bok på eget forlag og egen risiko, land som har tatt for seg kirkebøkene tilbake ble det regnet som et meget ver - til 1600-tallet. Men de slektslistene Nuland difullt arbeid som han hadde brakt hadde i de første bøkene er beholdt. Nulands til ende. I 1973 kom han med en opplysninger utfyller det som står i kirkebø - revidert utgave. Hans sønn, Frid - kene som har opplysninger fram til ca 1915- tjov Nuland (85), har hatt en hel - 1920. Opplysninger fram til i dag har bygde - dig finger med i alle utgavene. boknemnda fått ved henvendelse til familiene. Og så i den utvidede 2008-utga - Gylandsboka har bilde av alle hus i bygda. ven. I tillegg er det fargebilder av alle garder. Et gjennomgående trekk er at det gror veldig til Flekkefjord kommune kan skilte med bygde - med småskog på gardene så dyrka jord bøker for Flekkefjord, Bakke, Nes og Gyland, skrumper inn, trær og kratt tar over. Ellers er selv om den fra Flekkefjord ikke har særlig det mange interessante, historiske bilder fra ættesoge. Kun Hidra mangler bygdebok av det forrige århundre. Flere av dem har aldri vært som utgjør Flekkefjord kommune i dag. 75 offentliggjort før. prosent av bygdebøkene som gis ut her til Kultur og folkeliv-bindet er allsidig og lands, gjøres ved at en fagskribent får oppdrag interessant med mange skribenter. Det er trykt som strekker seg over år, de fleste bekostes av artikler som har vært vanskelig tilgjengelig kommunene. Men Flekkefjord kommune har før, slik som Peder Kydlands hovedoppgave 24 om gylandsmålet, Konrad Gylands jordunder - fra tidligere bøker er blitt bedre (!) i gjengi - søkelse av jordbunn og dyrkningsfelter, Tor- velsen i den nye. Det er fine fargebilder bl.a. geir Falkums utgreiing om Homme granit ten fra den fargerike kirken. Bygdeboknemndas og Tønnes Hamars stoff om planter og tradi - fotograf har vært Liv Marit Netland. sjoner. Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar Tilgangen på bilder har vært så omfangsrik at har skrevet om de eldste tider og fornminner i bygdeboknemnda alt er i gang med et tredje Gyland – som det er mange av. Naturligvis bind: bildebok som ventes ferdig til jul i år. har det nylig freda langhuset på Sandvand fått Folk kan komme med bilder de vil ha inn – og bred omtale i tekst og bilder. Så er det da også de kan levere inn rettelser og tilføyelser til de et av landets best bevar - te langhus fra 1700-tal - let. Tor Kydland har hatt et omfattende puslear - beid og arbeidet i hun - drevis av timer for å få på plass alt det folk har sendt inn om slekt og ætt. Han og Agnar Klungland har skrevet og oppdatert mye av stoffet som omhandler samferdsel, verdenskri - gene, kirke og kristen - liv, skolen, foreninger og lag. Ikke minst er Gyland kommunes siste skolestyre. Fra 1907 til 1937 bygde Gyland 8 skolehus. Like før sammenslåingen med Flekkefjord i 1965 ble Gyland sentralskole bygd. Da var kom - det interessant lesning i munekassa tom! det særegne kapittelet som kalles «Folk og hendingar». Her er det bøkene som kom ut før jul i 2008. Bøkene er både lått og løye og krim! Hegland Trykk har trykt i 1200 eksemplarer og over halvdelen er gjort et flott arbeid med trykkingen. Bilder tatt allerede utsolgt. Gunnar Skarpodde

Agder Historielag er støtta av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

25 Boka om Aanen O. Bergsaker (1808 –1879) «Frå bondestove til stortingssal» Like før jul kom biografien om Ordførarane var då automatisk med i amts - Aanen Olsen Bergsager, akkurat formannskapet (fylkestinget) og i dette politis - på dagen 200 år etter han blei ke organet var han ein særs viktig medspelar i født på Eikeland i Hægebostad alle år. I 1848 møtte han første gongen på 18. desember 1808. Boka hand - Stortinget, og her var han fast representant lar om bondeguten frå fram til 1873 berre avbroten av ein periode. Hægebostad som blei lærar, kyr - Han var ein nær personleg ven til Søren kjesongar og stortingsmann, og Jaabæk, og dei arbeidde saman både i amt, ikkje minst matematikar. storting og ikkje minst i bondevenrørsla. I lik - skap med Jaabæk var Bergsager kjent for å I heimbygda fekk han med hjelp frå presten vera sparsam både i kommune, amt og stor - lært seg latin og gresk i tillegg til noko eng - ting. Bergsager interesserte seg særleg for elsk og tysk. vegutbygging og skolespørsmål. Han var også Rekning lærte han seg også, og allereie 22 opptatt av banktilhøva, og var initiativtakaren år gamal tok han til som lærar. Snart etter blei til opprettinga av Lyngdal Sparebank i 1864. han òg kyrkjesongar. I 1836 gifta han seg med Ådne Fardal Klev har skrive den biografis - ei jente frå Hægebostad, og året etter flytta ke delen av boka, og Otto B. Bekken har eit paret til der han tok til som lærar ved kapittel om matematikaren Aanen Olsen. Farsund Almueskole. Boka gir glimt frå livsgjerninga til Aanen O. I 1840 flytta dei til Lyngdal der han blei Bergsager; frå barndom og oppvekst og vidare lærar og kyrkjesongar. Han blei den første yrkeskarrieren hans og alle politiske gjeremål læraren på den faste skolen i bygda, ein byg - han deltok i. Boka er på 247 sider og har ning som framleis står og no er ein del av mange fotografi/illustrasjonar i både fargar og museumsområdet Klokkergården Bygdetun. svart/kvitt – fleire har ikkje vore publiserte Etter eit par år kjøpte han seg gard, og fekk tidlegare. såleis røysterett. Allereie første gongen han Boka kostar kr. 300,- og kan tingast frå blei valt inn i kommunestyret, blei han ordfø - Ådne Fardal Klev, Fokvelland, 4580 Lyngdal, rar, eit verv han hadde så og seia utan avbrot tlf. 38 34 62 05 / 92 62 53 07, til sin død i 1879. Ein periode budde familien e-post: [email protected] på Lunde på Lista, også her var han ordførar Gunnar Skarpodde ein periode. Krigshistorie etterlysast Orion Forlag (www.orionforlag.no) har eit nytt krigsdokumentarprosjekt under arbeid med fokus på Felttoget i Noreg 9. april til 10. juni 1940. Boka er eit samarbeidsprosjekt med Norges Hjemmefrontmuseum, og vil difor verte illustrert med historiske bilete frå arkivet til museet. For å kunne dokumentere krigsutbrotet og motstandskampen på ein grundig måte, ynskjer forlaget kotakt med historielaga: Har de aktuelle bilete, kart eller stoff som kan inngå i ei slik bok? Ikkje minst er forlaget oppteke av å skildre dei lokale krigsheltane i denne dramatiske tida. Forlaget får ofte spørsmål frå alle kantar av landet om ikkje det kan fokusere på bragdar utført utanfor hovudstaden, og nett det har dei denne gongen eit sterkt ynske om. Jan S. Hervig vil leie dette prosjektet. Kontakt han på e-post: [email protected] eller på mobiltlf. 900 66 400 26 Stokken årsskrift nr. 7-2008 To institusjonar, Stokken Historielag og Eydehavn Museet, står bak utgjevinga, den sjuande frå Stokken. På 68 sider finn du her mange godbitar om livet slik det har arta seg i denne særpre - ga kystbygda, som var eigen kommune 1919 –1962, då med industri som viktig næring, men frå eldre tider med vending mot havet og maritime levevegar. Ein redaksjonskomité leia av Helga Lid Ball slår fast at årsskriftet «vil gi økt kunnskap om distriktet vårt». Når ein lesar frå andre strok av landsdelen opnar skriftet, er det just dette som er vona. Lokalkjente får her hyggeleg lesnad om kystfolk før og nå, og dei dreg kjensel på personane på bileta. Men sett utan - frå speidar vi meir etter kunnskap om distrik - tet. Finn vi det? Svaret er ja, og det er visse område av historia som er valt ut. Det første hovudemnet har tit - lane «Matbutikkene på Saltrød» og «Matbutikkene på Eydehavn», dvs. dei to tett - stadene i Stokken ved Tromøysundet. Då han - delsverksemd utanfor byane blømde opp for meir enn hundre år sidan, fekk også denne bygda daglegvarebutikkar. Dels med barn - domsminne og dels med kortfatta opplysning - ar blir utviklinga skissert: frå ei rekke småfor - retningar til sentrale sjølvforsyningsbutikkar. blir avslutta med minneord om multikunstna - Eit greitt oversyn, med glimt frå «krambua»! ren Knut A. Olsen. Det andre hovudemnet er «Fiskere i gamle Som du skjønar er mesteparten av stoffet Stokken», signert Johnny Olsen, som også er knytt til historielagets område. Den andre med i redaksjonskomitéen. Som tittelen seier, utgjevaren, Eydehavn Museum, finn vi mindre er det mest å lese om fiskarane, men også rei - om. Denne meldaren hugsar frå eit besøk skapar og fiskeslag har sin plass. Mange vil mange år tilbake at det fanst særs interessante nok meine at dette kapitlet er av stor interesse. samlingar, mest omkring arbeidarkamp, med Det er også fint illustrert. faner og foto, og elles mangt om fabrikkane Imponerande var det å lese om Eydehavn som utgjorde industrireisinga i førre hundreå - Mannskor, signert Helga. Koret har runda 90- ret. Så her ligg det mykje stoff til neste års - årsmerket, og er framleis eit levande innslag i skrift! musikklivet. Også Stokken Hagelag har vore aktiv lenge, men meir varierande. Vidare finn Det beste i årets skrift er nok biletstoffet. Her vi ein stutt historikk om Eydehavn bibliotek, er mange foto, som alle er skarpe og fine. Dei med fotoserie som syner samanbygginga av to gjer teksten levande på ein god måte. arbeidarbustader til eit kulturhus. Årsskriftet Bjørn Slettan

27 Vårherres palett Arne Espelands «Vårherres pa - sjel over tusener kjente steder.» Det er mange lett» blei fyrste gong trykt i slike flotte naturskildringar, som gjer at eg 1924, og i 2008 kom boka i ny ikkje kan la vere å samanlikne denne vesle utgåve, der teksten er forsiktig boka med Arne Garborgs «Fred». modernisert av Sissel Klokk ham - Innhaldet er særs variert. Eit av stykka for - mer, noko som sikkert var klokt tel om den spesielle forma for jakt som gutar dersom tanken er at mange skal på Lista dreiv. Dei låg bak steingjerde og veif - lese boka. Ho er blitt leseverdig, ta med måkevenger og lokka til seg fugl som og det er noko for ein kvar kom inn frå sjøen. Så skaut dei. Mang ei god smak. fuglesteik blei eten etter slik ei jakt. I «Juleminner» fortel han om alle dei føre - Forfattaren Arne Espeland (1885-1972) erklæ - buingane som skulle til før dei endeleg kunne rer med denne kulturhistoriske skildringa sin feire jul. Ei underhaldande vitjing utgjorde kjærleik til heimbygda Lista – «Vårherres kramkarane som gjekk med ein svær bylt på palett, tonenes, fargenes stemningsrike land». ryggen og baud fram tjuv-varer og krims- Kåre Rudjord skriv i «Listaboka III» at krams. Ein av dei mest ihuga seljarane var skulle nokon fortene tittelen Listalandets dik - Kristen Kremer, som eigentleg ikkje kom for tar, så måtte det vere Arne Espeland. Eg er å selje, han ville berre vise fram, og tok til å samd med han i det. Høyr berre på denne pakke opp bukseselar, såpestykke, luktevatn vakre naturlyrikken frå innleiingsstykket: osb. Det var ikkje fritt for at folk kjøpte. «Om dagen er du solglitret, om natten månes - Jolekvelden kom, og dei las joleevangeliet, kjæret i drømmene mine. Og lukker jeg øyne - song salmen «Syng høyt min sjel, vær hjerte - ne blott en ørliten stund, vandrer min rastløse glad» før dei tok for seg av rettane. Fyrst poteter og fisk med bråna smør. Til sist åt dei grauten. Utanfor skaut gutane helga inn med kvar si dundrebørse. Som vi skjønar, var jole - feiringa noko annleis enn i våre dagar. Eit sentralt stykke i boka er «Hollenderhuset», ei skildring som har noko av kriminalforteljinga i seg. Det er nærast ei slektssoge, der hovudpersonane, den rike Vidar og den fattige Elbjørg, får kvarandre til slutt. Men dei må busetje seg i byen, det går ikkje å leve på Lista i Hollenderhuset. Dei mest morosame epistla er «Sjuge folk I» og «Sjuge folk II», der både Tomine og Andrias Beer måtte reise til Kristiansand for å bli operert. Desse pasientane var ikkje heilt som andre pasientar, dei var særs frittalande. Summa summarum: det er ei artig bok å lese, der ein får ganske god kjennskap til kor - leis livet arta seg på Lista i gamle dagar. Arne Espeland føyer seg inn i rekka av heimstad - diktarar. «Vårherres palett» kan ein tinge på Klokkhammer Forlag, Nordberg fort, 4560 Vanse, eller ein kan spørje i bokhandelen. Arve Aarrestad

28 Årsskriftet til Birkenes Historielag For 27. gang har Birkenes Histo - Årsskriftet avsluttes med: «Bilder fra rie lag gitt ut sitt årsskrift. Det er Birkenesbegivenheter siste år». Her er hele 9 på 80 sider og rommer 15 arti - ulike kulturarrangementer behendig omtalt – kler. Lederen i årsskriftnemnda, og rikt illustrert. Disse sidene vil være til Ole Aasen, har skrevet 3 av dem. glede også i årene som kommer. Honnør og takk til Birkenes Historielag for et flott års - – Den mest omfattende artikkelen, hele 20 skrift. sider, er om gården Stoveland. Den har vært i Anders Auen Grimnes familiens eie de siste 300 årene, – i hele 11 generasjoner. Hvert 10. år holdes det slektsstevne. Da kan det samles 6-700 mennesker på gården. Det er Kai Ånund Stoveland som har skrevet artikkelen. Han har kalt den: «Stove- land og dei som har budd der».

«Historien om Vindslandsfolket» har Anne Marie Moy skrevet. Våningshuset på Vindsland er en pryd for øyet. Det var barndomshjemmet hennes. Som 45-åring satte Anne Marie seg ned med penn i hånd for å friske opp gamle minner. Bare sjelden har jeg lest en mer levende og vakker fortelling. Det er tidsrommet fra 1950 til 1971 hun minnes og kaster lys over. Nils Tveide har skrevet om Jens Sava, – en arbeidets hedersmann av aller beste slag. Han var yngstemann av 10 søsken. Som 80-åring gav han sitt første intervju til Agder Tidend. Intervjuet står i årsskriftet med bilde av Jens med høyrive i handa. I 2008 var det 150-årsjubiléum for Birkenes kirke. Det er gitt ut eget jubi - léumsskrift i den anledning. Derfor står det ikke noe å lese i årsskriftet om dette. Derimot har Inger B. Slågedal samlet opplysninger om ting fra gam - lekirka som er tatt vare på. De fins rundt om på Mollestadgårdene. Også denne artikkelen er rikt illustrert. Hun har satt som overskrift: «Kirkestol ble kornbinge på Mollestad». 29 Her ser vi landsmøtenemnda i arbeid. Ståande til venstre Beint Foss, sitjande med ryggen til Arve Aarrestad, Jostein Molde (ved bordenden), Alf Kristensen, Borghild Løver og Inge Augland. Trygve E. Tønnessen har teke biletet og er difor ikkje synleg. Landsmøte for Landslaget for lokalhistorie 5. –7. juni 2009 Landslaget for lokalhistorie har Kjøbmannsvig, Bliksund og Gamle Hellesund, bestemt seg for å ha landsmøtet på gamle uthamner frå seglskutetida. I Skottevig går sørlandet denne gongen, og har me over til bussen att. Den tek oss vidare langs plassert møtet omtrent oppå fylkes - kystvegen attende til hotellet. grensa mellom Aust- og Vest-Agder; Om sundagen går turen til Kvadraturen, nemleg i sørlandsparken, på Rica gjennom «Posebyen» med Nord-Europas lengste Dyreparken Hotell. rekkje av trehus i samanhang, så langs Strandpromenaden forbi Fiskebrygga, langs hamna Det er landslaget som set rammene for møtet og til Møvik, med besøk av kanonmuseet og eit prakt - står ansvarleg for økonomi/rekneskap og budsjett, full utsyn over skjergarden med fantastiske utstil - men dei treng sjølvsagt hjelp til den praktiske lingsobjekt, m.a. den nest største landkanonen i gjennomføringa av ekskursjonane, til dømes. Det verda. Profesjonelle omvisarar vil ta oss rundt her. har Flekkerøy Historielag, Christianssands Frå Møvik køyrer me gjennom Torridal til Byselskab, Randesund Historielag, Torridal Vennesla, område fulle av kulturminne. Vidare Historielag, Birkenes Historielag, Tveit over Ålefjær og attende til hotellet. Historielag, Agder Historielag og Høvåg Ekskursjonane er av kapasitetsomsyn berre Muséums- og Historielag sagt seg viljuge til å hjel - opne for landsmøteutsendingar, og komitéen opp - pe til med. Desse laga saman med dagleg leiar og modar difor alle lokallag til å delta på landsmøtet leiar i Landslaget for lokalhistorie har danna ein og verte betre kjent med landslaget. Er ikkje laget effektiv komité som har sanka sponsormidlar og medlem frå før, er det no eit greitt høve å verte det. lagt programmet for to ekskursjonar, der represen - Sidan landsmøtet er på sørlandet, er det ei kort og tantar frå dei involverte historielaga vil vere med grei reise for alle i båe agderfylka. Kvart lokallag og gje meir inngåande orientering om området har rett på 1 utsending. Lag med 500 medlemer som vert gjesta. eller meir kan sende to utsendingar, og lag med Om laurdagen byrjar ekskursjonen kl. 13.00 frå 1000 medlemer eller meir kan sende tre utsending - hotellet, køyrer forbi friluftsområdet Hamresanden ar til landsmøtet. Meld på utsendingane skriftleg via Birkeland til Lillesand, der me får oppleve ein per post til Institutt for historiske og klassiske fag, av dei kvite sørlandsbyane med eit yrande folkeliv NTNU, 7491 Trondheim, eller per e-post til ein laurdags ettermiddag. Frå Lillesand i bru over [email protected] innan 1. mai. Blindleia til Brekkestø, ein av dei gamle uthamne - Landsmøteavgifta per utsending er 700 kr. Eit eige ne. Etter ein kort spasertur gjennom den gamle påmeldingsskjema er lagt ut på heimesida deira, busettinga, går me om bord i turistbåtar som tek www.historielag.org. Velkomen til landsmøte på oss innanskjers gjennom «indrefileten» til denne sørlandet! landsdelen: Blindleia. Me passerer Ågerøya, Borghild Løver 30 31 Ein god gjeng samla seg då omvisinga på Nes Jernverk tok til.

Nydeleg tur til Nes og Holt 28. september var det møtt fram talde at masomnen på Nes Jernverk er frå eit tredvetals historieinteresser - 1738, og er den eldste i landet. Opphavleg te som fylgde omvisinga på Nes vart han sett opp i 1665 på Båsland, men vart Jernverk frå kl. 12.00. flytta derifrå og ned til Nes, fordi det på Nes var ei større elv som gjorde drifta av omnen Margot Johanne Gundersen (23) var ein særs sikrare (vasskovlar dreiv pustebelgane i smia). kunnskapsrik omvisar på anlegget. Endå så For kvart tredje år måtte omnen sløkkjast og ung ho var, hadde ho faktisk jobba 10 år på innmaten bytast ut, eit sværande arbeid. Nes Jernverk (i turistsesongane), så det var ei Nes Jernverk utgjorde eit heilt lite sam - erfaren dame me hadde med å gjere. Ho for - funn, med ei rekkje bygg for ulike arbeids -

I rommet bak dei to vindauga øvst til venstre på Holt Margot Johanne Gundersen forklarer at Prestegard ligg seminarsalen der Jørgen Løvland og Arne storhamaren på Nes Jernverk kunne høyrest langt Garborg har site. ut mot kysten. Jernverket ligg idyllisk til på Nes, men soga seier at ein gutunge vart kasta i masomnen etter å ha stole nista til arbeids - formannen. oppgåver på sjølve anlegget og i tillegg hadde Omn laga i 1760-åra i rokokkostil, kopi etter Henrich Bechs omn for Fritzøe Verk i 1756. På langsida sit krigsguden dei arbeidarhusa (bustadene til arbeidarane) Mars med løfta sverd overskrevs på ein kanon. noko lenger vekk frå fabrikken. At arbeidarhu - sa ikkje låg like ved, men kvar for seg eit styk - ke inn i skogen/heia, var medviten politikk frå fabrikkeigarane si side; dei ynskte ikkje å samle alle i ei gate som kunne utvikle drikk og svir blant arbeidskarane – ved eventuelle sjuk - domsepidemiar vart smittefaren mindre, og dessutan var det særs viktig å eige noko sjølv. Men me vil nok uansett kalle det eit hardt liv;

FRAMHALD NESTE SIDE

Nes Jernverk laga òg kanonar. Middelalderkyrkja på Holt er frå 1100-talet.

FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE Etter ein herleg lønsj som sjølvsagt bar namnet «spikersuppe» og munkar med kaffi arbeidsskifta gjekk frå 6 til 6 alle dagar. på Nes, drog turdeltakarane vidare til Holt I hammersmia la dei trekol med høgt kar - prestegard berre 3 km unna, der den lokale boninnhald og jernmalm lagvis; eit nytt lag kjentmannen Øyvind Bjorvatn tok imot oss og kvar andre time – og fekk så mykje som 72% underheldt med artige historier frå gamal tid. jern ut av malmen. I snikkarbua vart tremodel - Holt Prestegard vart bygd i 1716 –1717. På lane for dei ulike gjenstandane skorne ut – for staden var det ein heidensk steinring og før Nes Jernverk laga ikkje berre dei kjende ved - dette att, var det eit heidensk gudehov her. Frå omnane; dei laga kanonar, vaffeljarn, goro - 1839 vart det uteksaminert lærarar i seminar - jarn, vedkomfyrar – og ei rekkje gjenstandar i salen på prestegarden, og namnet på lærarut - stål. danninga var «Holt seminar». Heile 445 ele -

Dette er ei av særs få kyrkjer med innebygd dåpsfontene. Detalj frå taket i Holt middelalderkyrkje. var vart uteksaminerte herifrå før dei flytta anna fabrikkeigarfamilien) hadde si eiga alko - denne lærarutdanninga til tukthuset (!) i ve. Kyrkja har eit estetisk interiør og er ei av Kristiansand i 1877. Både Arne Garborg og dei få med «dåpshus» eller innebygd dåpsfon - Jørgen Løvland har gått sine ungdomssko på tene. Holt, så presten som bur i huset no, må nok Tusen takk til Nes Jernverk for flott motta - kjenne ærefrykt for staden. Me set stor pris på king, turnemnda for topp tur og Øyvind at han sleppte oss inn i heimen sin. Bjorvatn for framifrå føredrag på prestegarden Ein kik inn i middelalderkyrkja frå 1100- og i kyrkja. Me kjem gjerne att! Av Borghild talet vart det Løver òg tid til, der dei vik - tigaste og høgst verds - ette perso - nane på Nes (mellom

Nydeleg Øyvind Bjorvatn utforma pre - heldt eit levande ikestol og lærerikt føre - drag inne på seminarsalen på Holt Prestegard.

Bøker frå Agder Historielag Årsskrift Anetavleskjemaer Nr. 66-83 ...... kr. 50,- Medlemer får 20 stk. gratis. Ordinær pris pr. Nr. 84 ...... kr. 250,- stk...... kr. 1,- Agder-bibliografien I og III ...... kr. 50,- Medlemer får 25 % rabatt ved kjøp for kr. Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670 .... kr. 50,- 400,- eller meir. Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 kr. 50,- Rabatten gjeld ikkje Tingbok nr. 1 for Lista (1657-1660) .. kr. 50,- ved kjøp av Odelsmanntalet 1624 for Agder ...... kr. 50,- Agders Historie. Tingbok nr. 1 og 2 for Sorenskriveri Porto kjem i tillegg. (1677, 1684) ...... kr. 50,- Sturla Ertzeid-DVD ...... kr. 150,- Soger og segner – viser og vers ...... kr. 175,- Stortingsmann Ole Tinging til Fuglestvedt Agder Historielag, Uinnbunden ...... kr. 30,- Postboks 136, Innbunden ...... kr. 50,- 4662 Kristiansand Agders Historie 800-1350 eller Agders Historie 1840-1920 tlf. 97064485 Agders Historie 1641-1723 eller e-post: 350 kroner pr. stykk [email protected] eller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt. 35 De gamle fortøyningsfestene i Ny-Hellesund og fortøy - ningsmetodenes historie Ankerfesta, seglskutetida sine parkeringsplassar Av Jan G. Langfeldt Dette er ei perle av ei lita bok pen først var festa fast i holet med bly. Men som tek føre seg historia om for - folk stal lett dette blyet og brukte det i fiskere - tøyingsfesta. Boka er systema - iskapen sin. Vart ein teken i å stele slikt bly, tisk og kronologisk bygd opp. Og kunne ein få tre til fem år i tukthus. Likevel derfor tek Langfeldt til med kva må slik steling ha vore vanleg. For alt i 1815 som står i dei eldste lovene kom det framlegg om at festa burde støypast våre. fast med smelta svovel blanda med svovel - sand, «timeglas sand». Og nå kjem eg med det einaste eg sakna i I dei fekk ein mann bot dersom han ikkje denne boka: Korleis meisla dei ut hola til festa møtte fram når han skulle vere med på å dra og kvifor brukte dei ikkje sement? eit skip på land. Men når ein var på reis, for - Siste delen av boka tek føre seg alle anker - tøyde ein båtane med akterenden mot land. festa og festetypar ein finn i Ny-Hellesund. Landtrossa festa ein i naturlege ting som stei - Igjen er bileta med på å gjere teksten levande. nar, trær eller bygde steinvardar. Men desse festa held på å ruste bort. Her er Langfeldt skriv om alt dette, men han gjer eit arbeid å gjere for lokale historielag: noko meir. Han har ved hjelp av bilete og Vedlikehaldet av fortøyingsfesta i deira områ - teikningar konkretisert utviklinga av skipsan - de. ker og landfester. Bilete og tekst utfyller kvar - Jan G. Langfeldt har skrive ei uvanleg god andre slik at det er ei fryd å lese denne boka. og gild bok der tekst, bilete og teikningar Boka brukar naturleg mest plass på fortøy - saman for - ingsfeste laga av jern. Og den historia er over tel histo - 500 år gamal. Ein av dei eldste ringane er ria. Ei bok ringbolten ved Bergenhus Festning. Langfeldt som alle skriv at ein veit sikkert at dei første jernfor - som bru - tøyingsringane vart sette ned på Flekkerøya kar sjøen i rett etter 1632. Avgifta for å bruke dei var 1 fritida, vil skilling per lest. Systematisk nedsetjing av ha glede ringar kom med Forordningen av 16. septem - av. Ja, ha ber 1735. Den vart kalla lova om ho i båten! «Ringvæsenet». Den gav grunneigaren rett til Då kan du å krevje avgift, ta i mot «Ringpenge». Desse slå opp i pengane måtte til for at det skulle løne seg å boka og setje opp fortøyingsringar. finne ut Men lønsemda ser ut til å vere lita. Det var kva det først når ein hadde fleire ringar å krevje inn festet du leige for at det kunne bli ein leveveg. Først ser, blir tok sjølve innkrevjinga tid, men festa og ring - kalla. ane av jern var dyre å kjøpe. Hadde ein mann fleire feste, rodde han frå feste til feste for å Leiv Torstveit krevje inn leiga. Dei største jernfesta med ring vog over 300 kilo. Langfeld skriv at jernstol - 36 Imponerende slektsbok fra Fidjeland i : Fidjeland-slekta i Norge og USA «På veien til kirken ble den unge faren, Torje Olson Fidjeland, overrumplet av en snøstorm. Han ble funnet halv - frossen og brakt til nærmeste hus, et stykke fra hans hjem. Her døde han av lungebeten - nelse og frostskader…» Dette skriver Jo Ann Nelson Law i forordet til Tone Tjensvold Barstad bok «Fidjeland Slekt», skrevet på bakgrunn av hennes altopp - slukende hobby gjennom mange år, slekts - gransking. Hun har i denne store folien på 200 sider søkt å finne frem til alle etterkommerne etter hennes tipp tipp oldeforeldre Salve Larsen Fidjeland 1793-1848 og hans hustru Inger Larsdatter Lyse, 1799-1872. Torje var ett av deres barnebarn og hans gjenlevende hustru Joren/Julia Olson med fire barn var dermed avhengig av slektninger og naboers hjelp og støtte for å overleve. Brødrene hen - nes emigrerte til Amerika, og etter hvert send - te de penger så også søsteren og hennes tre gjenlevende barn kunne slå seg ned sammen med dem på gården i Grinnell, Iowa. Jeg skal stoppe mitt referat her. Dette er en bok som må ha kostet Tone Tjensvold Barstad både svette og tårer, jublende gleder og dype skuffelser i arbeidet med å samle trådene etter hennes oldemor. Det må ha kostet timer, ja år å arbeide det frem. Resultatets faglige tyngde har jeg ingen bakgrunn for å vurdere, men mange som på en eller annen måte har tilknyt - etter mitt ringe skjønn har jeg ingen grunn til ning til slekten eller Sirdal og Fidjeland – den minste tvil om denne familiebokas faglige både i Norge og USA – kan ha mange, gode innhold. og spennende opplevelser i vente i godstolen Det er en dramatisk beretning som åpenba - med denne boka. Store deler av den er over - rer seg mellom permene, krydret og under - satt til amerikansk. bygd med faksimiler av brev og bilder av La oss i denne sammenheng ta med at de mennesker steder, hus og gårdsbruk, familier, som måtte ha korreksjoner eller nye opplys - slike vi finner i tusen gamle familiealbum, og ninger til boken, kan henvende seg til Tone som i seg selv er en historisk dokumentasjon. Tjensvold Barstad, født i Stavanger i 1955, og Selvfølgelig er det åpne hull i stamtavleverket. som i dag driver eget regnskapsfirma. Noen har ikke villet være med, andre er ikke funnet. Slik vil det alltid være. Men for de Per Gundersen 37 Frå lanseringa av folkeminneboka «Soger og segner – viser og vers», samla av Jon Løyland og redigert av Leonhard Jansen. Framme frå venstre: Bjørgulv Løylaand, Olav Løyland og Ingebjørg Thue (alle born etter Jon). Bak står leiar i Agder Historielag Beint Foss og Leonhard Jansen. Foro: Setesdølen Jon Løyland-boka er her! Den 15. oktober 2008 vart boka god fotograf, og fanga bygdelivet i alle sine «Soger og segner, viser og mangfaldige gjeremål, og boka har ein eigen vers» med folkeminne samla av bolk med foto. Leonhard Jansen (51), som har redigert Jon Løyland, redigert av stoffet i boka, har tykt det har vore ein inter - Leonhard Jansen, lansert på essant og givande prosess. Jansen er Cand. Revsnes Hotell på Byglandsfjord, Philol. i historie og jobbar som konservator på og eit 50-tals interesserte setes - Setesdalsmuseet. Han har ei rekkje jubileums - dølar fekk med seg denne hen - bøker og bygdebøker på «samvitet» og er dinga. Boka har fått god omtale i såleis ikkje ukjend med bokutgjeving. media, og avisa Setesdølen – Var det noko av stoffet som var vanskeleg prenta utdrag frå ho fram til jul. å attgje? – Til ein viss grad; du veit, noko av dette Jon Løyland (1887 –1975) er ein av dei mest stoffet var i notat- og stikkordform, og då kan markerte leiarane i Agder Historielag (sat i det vere noko vanskeleg av og til. Og eg har styret i 50 år!), han har vore styreleiar i tilrettelagt språket. Men størsteparten av redi - Setesdalsmuséet, hadde sitt eige museum i geringa har eigentleg vore å utelate tekstar på Løylandsloptet, har vore lærar og bonde, men grunn av plassmangel. han var òg ein ivrig samlar av immaterielle – Når byrja du på dette prosjektet? kulturminne. Han hadde med seg ei notisbok – Idéen vaks fram for mange år sidan, eg til å notere i kvar han vandra i bygdene på meiner han kom frå Olav Løyland, og at han Agder frå Flekkefjord til Vegårshei/. var med på eit styremøte for 10 år sidan. Men Mykje av dette samla han tidleg i 1920-åra til verkeleg fart i dette vart det ikkje før Beint eit manuskript som aldri vart prenta. Delar av Foss vart leiar i laget og Ragnhild Skarsten stoffet brukte han i andre høve, men det er Larsen og Hallvard Tveit kom med i nemnda fyrst no med denne boka at dei mange sidene som jobba fram pengar til prosjektet. Sjølve med folkeminnesamlaren Jon Løyland vert stoffet tok eg fyrst til med i 2005, trur eg, og presentert i samanhang. Han var dessutan ein våren -08 vart alt levert til prenting. 38 – Kva lika du best i arbeidet med boka? – Det var eit fascinerande stoff å jobbe med, for her får ein brotstykke frå historia, og det står skrive så mykje mellom linene. – Biletutvalet i boka er særs omfattande, korleis har du fått tak i alt? – Mange bilete har eg fått frå familien, ein del er frå Setesdalsmuseet, nokon har eg teke sjølv, og dessutan har eg hatt folk som har vore på leiting etter bilete for meg andre sta - der. Biletet av Landeeika og Setesdalsloptet på omslaget vart sendt meg av Anne Bakke, og då var ikkje valet vanskeleg; det var dei to tinga som både stod Løyland nær og definerte identiteten hans på ein framifrå måte. – Korleis kan folk få tak i boka? – Ja, no er eg faktisk tom for bøker, eg trur det gjekk mange som julegåver. Men Agder Historielag har sjølvsagt nokon nede på kon - toret, i tillegg til Setesdal Libris på Evje og ein del butikkar oppigjennom dalen. – Er det mogleg å få ein presentasjon av Leonhard Jansen har redigert sist utgjevne bok frå Agder stoffet og mannen viss boka skulle verte Historielag . utseld? – Ja, eg kjem gjerne ein tur med ein pre - – Nei, det veit eg ikkje, no lyt eg ha ein sentasjon med både bilete (powerpoint) og pause og få noko avveksling, gjerne med stoff på ein tre kvarters tid. Boka vart trykt i fysisk arbeid på garden, smiler Jansen før han eit opplag på vel 700, så me lyt vone det er hastar av stad til ei jubileumsfeiring av skulen nokon att enno. på staden. – Kva er det neste prosjektet ditt no? Av Borghild Løver RETURADRESSE: Agder Historielag B Postboks 136, BLAD 4662 Kristiansand ISSN 0333-4082

¢ – Klypp ut – ¢ Verv ein ny medlem Årskontingent kr. 250,- Ny medlem:

Namn: ......

Adresse: ......

Postnr.: ...... Stad: ......

Den nye medlemen får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag, med - lemsbladet Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget og inn - betalings blankett.

Den som vervar ein ny medlem kan velje eitt av skrifta under som verve premie (kryss av): I Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 I Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) I Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift) I Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670 I Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok) I Stortingsmann Ole Fuglestvedt. I Verv 3 nye medlemer og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie)

Verva av:

Namn: ......

Adresse: ......

Postnr.: ...... Stad: ......

SEND KUPONGEN TIL: AGDER HISTORIELAG POSTBOKS 136 4662 KRISTIANSAND