VIKING Tidsskrift for Norrøn Arkeologi
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
VIKING Tidsskrift for norrøn arkeologi Bind XXVI OSLO 1963 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redal,sjon: BJØRN HOUGEN- IRMELIN MAl{TENS Klisjeene fra A/S Kristiania Klieheanstalt, Oslo Trykt i A. W. Brøg;gers Boktrykkeri A/S, Oslo INNHOLD Side Bjørn Hougen: Harry Fett . 5 H. P. L'Orange: En senantikk keiserinnestatue i det Norske Institutt i Ron1a . 9 Charlotte Blindheim: Smedgraven fra Bygland i Morgedal. 25 The Smith's Grat'e at Bygla~~d inlvforgedal, Telemark Co11nty, Norway, 61-63 Kolbjørn Skaare: Angelsaksiske mynter- i britisk mynthistorie og i norske vikingtidsfunn . 81 Anglo-Saxo11 Coins - in the History of British Coinage and in Nonvegim1 Viking Age Finds, 119-122 Sverre Marstrander: Et nytt vikingetidsfunn fra Romsdal rned vest- europeiske importsaker . 123 Paper p11blished in "Lochlann" Vol. Ill (Norsk Tidsskrift for Sprog1'idenskap, Suppl. Vol. VIII, pp. 1-35) Dorothea Fischer: Tyldalstolen . 161 The Ty/dal Chair, 176-177 Povl Simonsen: Bygdesentrum og utvær i nordnorsk bosetningshistorie 179 Sonte Fm·tors Injlllencing tite History of tite Settlement mtd Pop11lation o( Nortltem N01way, 189-190 Anne Stine lngstad og Irmelin Martens: Om avguder, utdødde bevingete dyr og andre arkeologiske merkverdigheter . 191 Norsk Arkeologisk Selskap. Styrets :~rsberetning 1%2 og reguskap 196] 20J Bjørn Hougen: HARRY FETT Bak antikvitetene var historien og bak historien ntell neskene og bak menneskene sin det sott gjorde alt letJende og lmmant. Harry Fett (i På Kulturvernets veier). _Med Harry Fett er den siste av en stor generasjon av kunst- og kultur forskere i vårt land gått bort. «Vernerne» er titelen på en av Harry Fetts beste mindre avhandlinger, og ordet kan godt brukes om alle dem jeg her særlig tenker på: Anders Sandvig, Hans Aall, Jens Thiis, G. F. Hei berg, Th. Petersen, Hans Dedekam, Harry Fett, Haakon Shetelig, Carl W. Schnitler og A. W. Brøgger. A tale om et slektledd strengt genealogisk sett er nok litt slurvet. Eldstemann i laget, Sandvig, ble født 1864, den yngste, Brøgger, 1884. Men de fleste av dem hadde det til felles at de gjorde seg gjeldende i ung alder og at deres viktigste innsats i modnere år faller så noenlunde samtidig - med en rommelig margin. Så steilt de kunne stå mot hverandre i faglige spørsmål, som f. eks. Dedekam og Schnitler i striden om Vigelandsanlegget (begge disse døde før de hadde fylt 60 år) er det betegnende at de alltid - eller nesten alltid - holdt et godt kollegialt forhold og aldri forblandet person og sak. De kunne være kvasse i sin karakteristikk, ikke bare av andre, men også av hver .... andre, men det brøt ikke et kameratskap (ikke å forveksle med kame raderi) som for flere av dem var et nært personlig vennskap. Når dette fremheves er det fordi hele kretsen og ikke minst Harry Fett selv var så opptatt av dette. Gang på gang kommer han inn på det i sine erind ringer På kulturvernets veier. I konsentrert form fikk jeg det son1 takk for en hilsen jeg hadde sendt ham til 80 årsdagen: «Og er det noe jeg håper vi kan overlate til neste generasjon, så er det er godt samarbeide. 5 Kultur er i virkeligheten et tean1 work. Jeg hadde nær sagt - uten det, ingen kultur>>. En dyrebar arv har vi her å forvalte. I sitt livsverk var Harry Fett en nesten ufattelig samn1ensetning av sjef for en stor bedrift, av kulturverner, ikke bare n1ens han var riks antikvar, Inen både før og senere, av vitenskapstnann og skribent på de utroligste felter innen- og utenfor sitt fag, 111en alltid innenfor sin nesten grenseløse interessesfære. Kanskje kunne det falle en og annen inn at denne spennvidden kunne ron1n1e nesten uforenlige n1otsetninger - tan ken har neppe noen gang vært et problen1 for han1 selv. Et typisk ut slag av kon1binasjonen fabrikkeier og kunsthistoriker er bevegelsen Kunst på arbeidsplassen, son1 han satte i gang i sin egen bedrift 1-Iøien hall Fabriker og sotn senere ved hans og 111edarbeideres virke er vokset fren1 ti] en otnfattende organisasjon. Han elsket bøker og hadde i sitt vakre og sterkt personlig pregede hjen1 Christinedal blant andre kunstskatter også en utsøkt boksamling, til dels n1eget sjeldne saker. Men han satnlet på bøker, ja i grunnen ikke så 111eget for å satnle, 111en for å lese den1. Og det var vel hele dette sjeldne konglomerat av bedriftsherre, en1bets1nann, vitenskapsn1ann og skribent son1 gjorde at han helst ville kalles og selv kalte seg dr. Fett uten andre titler. Han ville først og fren1st være akaden1iker, n1en en meget util støvet akaden1iker. Det har vært sagt så ofte og 111ed rette at blant Harry Fetts Inange og store fortjenester er at han i utforskningen av vår n1iddelalder løftet billedkunsten opp fra et noe tørt antikvarisk til et levende kunsthistorisk plan. Men den situasjon han gjorde det i var nesten paradoksal, men typisk for Harry Fett. Son1 ung n1ann var han like etter århundreskiftet 1ned på palassrevolusjonen i Foreningen til norske fortidsn1innesmerkers bevaring. Son1 en historisk nødvendighet ble den forhistoriske arkeo logi skjaltet helt ut av foreningens virke, og også tniddelalderen kom for en tid nokså tneget i bakgrunnen, det var den etterrefonnatoriske tid 6 son1 nu kon1 fren1 i søkelyset. Harry Fett var sterkt n1ed i denne be vegelsen og hans uvisnelige kjærlighet til norsk barokk skriver seg vel fra denne tiden. Men det var den sa111111e Harry Fett son1 få år senere (1908) tok doktorgraden på det skjelsettende arbeide Billedhugger kunsten i Norge under Sverreætten. Betegnende for Harry Fett er at han aldri så arkeologi og kunsthistorie son1 noen 111otsetninger, n1en son1 skudd på san1111e tre. I vår tid er det - eller bør være - en selvfølge, i brytningsårene ble det av og til sett son1 n1otpoler. I vårt fag - både den forhistoriske og n1iddelalderskc arkeologi var han son1 så ofte et bindende ledd. I Knut Han1suns praktfulle dikt til Bjørnstjerne Bjørnsons 70 årsdag er det et vers, som nesten ord til annet kan brukes også 0111 Harry Fett: Alt saa du dig tid til: at rydde at hegne at nære alt tok du paa dig, din bredde var skapt til at bære. Nei sitte og gjøre dig sjælden og aagre en dag m_ed dit navn? Du gav det til pris for hver ravn. Du hadde slik ra ad til det 1nester, du hadde saa bredfuld en favn. Og ravner var det nok av også når det gjaldt Harry Fett, særlig i den skarpe strid før han ble riksantikvar. Men ellers også. Og det lar seg ikke nekte de har rett son1 hevder at det var 111ange villskudd i hans vitenskapelige og essayistiske hage. Men et stort 111enneskes ettern1æle skal først og fremst dømmes ut fra det positive og ikke det negative, hvis det negative ikke har hatt skadevirkninger - og det har vel ingen våget å si om Harry Fett. Lenge etter at villskuddene er visnet står de store veksterlige trær igjen. 7 H. P. L'Orange EN SENANTIKK KEISERINNESTATUE I DET NORSKE INSTITUTT I ROMA Tale ved Roma-Instituttets innvielse 15. 10. 1962. Oversatt fra italiensk. V ed innvielsen av vårt norske institutt i Ron1a burde de forskninger som drives ved Instituttet få komme til orde, og disse har sin tyngde i den senantikke og tidligmiddelalderske arkeologi og kunsthistorie. Det skulle være fristende å ta opp et stort tema fra dette studieon1råde her i aften, men tiden har fløyet ifra oss og bare noen minutter står oss 1~u igjen. Vi nøyer oss derfor tned en kort presentasjon av et enkelt senantikt monument. Mine ærede tilhørere har allerede da de vandret den ytre trapp opp til vårt hus gjort bekjentskap med det monument jeg vil presentere, og jeg tillater meg å anbefale at de fordyper bekjentskapet når de forlater vårt hus og atter befinner seg på den ytre trapp. Foran oss står på dette sted en kvinnelig statue (fig. 1-3), og denne statue er for oss som arbeider i Det norske institutt noe mer enn en dekorativ figur som fryder vårt øye hver gang vi vandrer opp Instituttets trapp. Statuen er samtidig en symbolsk figur ved selve inngangsporten til vårt studium. Det er nemlig, som vi nu skal vise, ingen ringere enn en senantikk keiserinne som trer frem for oss i denne statue. Det dreier seg om et unicum i det sen antikke Romas statuariske kunst. Statuen stammer fra en gammel romersk privatsamling og er en gave fra en av Instituttets stiftere, godseier Treschow, som er til stede her idag og som jeg gjerne vil takke fra denne talerstol. Statue og plint er arbeidet av en eneste marmorblokk. Viktig er at hodet, som er gått tapt, 9 Fig. 1-3. Senantikk keiserinnestatuc i Det norske institutt Roma. Fig. 2. Fig. 3. har vært arbeidet i en blokk for seg og innsatt i statuen. Det er den tradi sjonelle romerske fremgangsmåte i portrettstatuer, i motsetning til frem gangsmåten i idealstatuer. Det individuelle portretthode ble nemlig arbeidet av en specialisert portrettkunstner og senere innføyet i statuen. Det er altså en portrettskulptur vi har for oss. Statuen er noe mindre enn legemsstor. Den fremstilte står i rolig, avspent holdning, høyre ben er standben, venstre ben er sterkt avlastet. Høyre arm som er gått tapt, var arbeidet i en blokk for seg og satt inn i og boltet til hovedblokken. Armens stilling kan rekonstrueres ut fra de omgivende deler: den var strakt ut til siden og oppad. Sannsynligvis hever hun hånden til en langt hen synlig hilsen, eller hun løfter den i talegestus, i antikkens typiske gestus oratorius. Venstre underarm er fremstrakt, antagelig har hånden holdt en bokrull. Der er en Schwung over hele statuens holdning, en grandezza i denne fremtreden med oppløftet høyre arm, som tydelig indiserer høye pretensjoner.