Leverandørprosjektet og kampen om åpne aksjonærdata

Navn på journalistene Vegard Venli Tlf: 470 69 391 [email protected] Lisa Rypeng Tlf: 958 94 574 [email protected] Henning Aarset Tlf: 930 27 726 [email protected]

Redaksjon Kommunal Rapport, Postboks 1940 Vika, 0125 Oslo, 24 13 64 50.

Fullstendig liste over samlet publisering med tittel, dato og medium

1) Redegjørelse for arbeidet. Når og hvordan kom arbeidet i gang, hva var ideen som startet det hele? Ideen dukket opp på SKUP-konferansen i 2013, og fikk sin spede begynnelse allerede uken etter konferansen. Det er noe utrolig inspirerende ved å lytte til andre dyktige journalister. Det var også slik ideen til «Leverandørprosjektet» dukket opp. Den av oss som fikk ideen, hadde tidligere selv holdt et foredrag på konferansen om hvordan man kan bruke offentlighetsloven § 9 til å kreve innsyn i en kommunes reskontro. En reskontro er oppsplitting av hovedboka i regnskapet. Dette er lovpålagt, og gir en systematisk oversikt over alle transaksjonene med den enkelte leverandør eller kunde. Metoden journalisten fortalte Skup-konferansen om, tok utgangspunkt i en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB), med oversikt over hvor mye som var utbetalt til private selskaper innenfor ulike sektorer. Men SSB samler kun inn aggregerte tall fra kommunene. For å få oversikt over hvilke firmaer som har fått utbetalt pengene, må man kreve at kommunen trekker ut opplysninger fra regnskapssystemet. Deretter kan man kreve innsyn i kontrakter og eventuell dokumentasjon på anbudsprosessen, og sammenholde praksis mot gjeldende regler:

Har det vært anbudskonkurranse? Samsvarer kontraktens beskrivelse av oppdraget med konkurransebeskrivelsen? Er det fakturert i henhold til avtale? Har reglene om habilitet i forvaltningen blitt etterlevd?

Journalisten hadde tidligere brukt metoden til å identifisere at regler var brutt i etterkant av innkjøp i enkeltstående kommuner. Ideen som nå åpenbarte seg – nærmest i luften mens han lyttet til et annet foredrag – var vill, men fascinerende:

Hva om vi ba om innsyn i hele reskontroen til kommunen, koblet dataene om hvem som hadde fått utbetalt penger mot selskapsdata som viste hvem som eier selskapene som har fått pengene, og hvem som sitter i styrene? Kunne det være mulig å finne eksempler på politikere eller ansatte i kommunene, som eier aksjer og/eller sitter i styrene til selskaper som har fakturert den samme kommunen som vedkommende jobber i?

Og, vent et øyeblikk ... Hva om vi utvider søket til å gjelde alle kommuner i hele Norge? Full av entusiasme ble ideen luftet med redaksjonsledelsen allerede uka etter. Vi bestemte oss for å kjøre en pilot ved å kreve innsyn hos fylkeskommunene. Da det gikk over all forventning, bestemte vi oss for å sende likelydende innsynskrav til alle kommunene.

Sett i ettertid bar det hele et lite preg av journalistisk “bonanza”: På dette tidspunktet ante vi faktisk ikke hvordan vi skulle gå fram rent teknisk for å behandle dataene, langt mindre gjøre koplingen som måtte til for å identifisere politikere “på begge sider av bordet”. Vi tenkte bare, at vi tidsnok kom til å finne ut av det. Og selv om veien til målet var brokete og vi sto fast flere ganger, fant vi ut av det.

Erfaringene med prosjektet har vist oss at det er mulig for enhver journalist uten spesielle tekniske ferdigheter, å både lære seg og bruke datastøttete verktøy i journalistikken. Alt som skal til er litt egeninnsats og vilje til å google opp nye teknikker – samt ta disse teknikkene i bruk, utfordre egne kunnskapsgrenser og tørre å gå i gang med litt enkel programmering. Vi håper at denne metoderapporten kan bidra til å gi en enkel innføring i verktøyene vi har brukt, og at denne rapporten i seg selv bidrar til å senke terskelen for andre journalister som ønsker å komme i gang med datastøttet journalistikk.

Kommunal Rapport er en relativt liten nyhetsredaksjon med sju journalister, to deskjournalister og tre redaktører. Til tross for at prosjektet har krevd flere måneders arbeid med datasanking, kvalitetskontroll og rensking av data før vi i det hele tatt kunne produsere journalistikk av databasen, lot det seg gjøre. Og selv om vi i dette prosjektet både benytter oss av datasett og lager journalistikk på nasjonalt nivå, mener vi at metodene som beskrives i denne rapporten så definitivt kan omsettes i lokal- og regionmedier.

2) Hva var den sentrale problemstilling ved starten av prosjektet? Hvis vi skal definere én sentral problemstilling for prosjektet, vil det klassiske prinsippet “Follow the money” være dekkende. Men i realiteten var det følgende to sentrale problemstillinger vi jobbet ut fra ved starten av prosjektet:

1. Det å kunne identifisere hvor mange og hvilke politikere eller offentlig ansatte som «sitter på begge sider av bordet» i offentlige innkjøp, var en sterk og motiverende drivkraft til både å sette i gang med og å holde ut i fasen med innsamling og bearbeiding av dataene. 2. Vi ønsket å kartlegge alle kommunale innkjøp, og gjennom sammenstillingen av regnskapsdataene i en samlet database få muligheten til å følge pengestrømmene i det kommunale markedet.

Prosjektet sammenfalt med en tidligere idé i redaksjonen, om å kartlegge det kommunale markedet. Det offentlige handler for 400 milliarder kroner årlig, hvorav kommunene står for minst én fjerdedel. Men transaksjonene er verken kartlagt eller systematisk samlet sammen på en slik måte at man kan følge pengestrømmene. Vi ønsket å bli de første i Norge som presenterte for leserne akkurat hvem som får hver krone som går ut av kommunekassa.

3) Følgene av vårt arbeid og hva i våre artikler er genuint nytt Leverandørprosjektet har resultert i flere – og vesentlige – avsløringer allerede. Vi mener at vårt arbeid og våre artikler avdekker følgende forhold, som er genuint nytt:

 Ved å sende innsynskrav til samtlige kommuner i Norge har vi kartlagt så godt som hele det kommunale markedet, og i all hovedsak greid å samle alle leveransene til Kommune- Norge for 2012 og 2013 i én samlet og strukturert database. Verktøyet er et unikt

utgangspunkt for kritisk journalistikk om kommunenes innkjøp, som aldri tidligere har eksistert i et slikt format.

 Vi har dokumentert at minst én av fem lokalpolitikere i Norge eier aksjer i ett eller flere aksjeselskaper. Selv om fenomenet er velkjent og isolert sett uproblematisk, er omfanget aldri tidligere vært kartlagt.

 Vi har dokumentert hvordan varaordføreren i Rana kommune skaffet seg selv og firmaet han var ansatt og deleier i, et ryddeoppdrag verdt over 3 millioner kroner, uten at kommunestyret visste om det, og uten at det var noen konkurranse om oppdraget. Saken ble gransket eksternt på oppdrag fra kontrollutvalget i Rana etter oppslag i Kommunal Rapport.

 Vi har dokumentert hvordan Asker kommune gjennom en årrekke handlet Microsoft- lisenser verdt flere millioner kroner med en distributør, uten at det har vært noen offentlig anbudsrunde. Saken ble tema i kommunens kontrollutvalg og kommunens anbudspraksis ble gransket internt av kommunens administrasjon i etterkant av oppslagene i Kommunal Rapport. Kommunen har nå endret sine anbudsrutiner som følge av saken.

 Vi har dokumentert hvordan Oslo kommune siden 90-tallet har holdt seg med en «husleverandør» av IT-tjenester, til en verdi av mange titalls millioner kroner. Selv om innkjøpet ikke med sikkerhet kan karakteriseres som ulovlig etter anbudsreglene, vakte avsløringen oppsikt i det private næringsliv.

 Ved å kombinere data om leveranser til Kommune-Norge med selskapsdata og data om lokalpolitikere i Norge, har vi greid å identifisere hvilke lokalpolitikere som har eierskap i aksjer som gir en direkte eller indirekte eierskapsforbindelse til selskaper som har fakturert den samme kommunen som politikeren er innvalgt i. I 2013 utgjorde utbetalingene fra Kommune-Norge til selskapene i kommunepolitikernes nettverk minst 300 millioner kroner.

 Da vi vinteren 2014 publiserte tall fra databasen med grunnlag i regnskapsåret 2012, og i tillegg inkluderte selskaper der politikerne sitter i styrene, fant vi at halvparten av kommunene hadde handlet med firmaer der en politiker eier aksjer, eller sitter i styret. Stipulert utgjør slike utbetalinger fra Kommune-Norge til selskaper politikerne er involvert i, opp mot 900 millioner kroner.

 Vi har ledet an i kampen om åpne aksjonærdata. Ved aktiv bruk av innsynsrettighetene framprovoserte vi et forslag fra Finansdepartementet om å lukke Skattedirektoratets aksjonærregister for innsyn. Etter intens lobbing både fra oss og presseorganisasjonene ble forslaget stoppet av Stortinget. I stedet ble det vedtatt her, at Regjeringen skal publisere aksjonærdata i en offentlig tilgjengelig, og søkbar, database.

4) Kort beskrivelse av organiseringen av arbeidet, metodebruk, kildebruk, problem underveis mv. Redegjør spesielt for kildebruk og kildekritikk 4.1) Datatilgang – og mangelen på det Vi vil i det følgende beskrive hvordan vi gikk fram for å samle inn og kvalitetssikre datasett om

leveranser til Kommune-Norge (4.1.1), hvordan Kommunal Rapport har frontet kampen for åpne aksjonærdata i Norge (4.1.2) og hvilke andre datakilder vi har brukt (4.1.3).

4.1.1) Slik innhentet vi dataene som viser Kommune-Norges utbetalinger til leverandørene Vi kontaktet samtlige av Norges 428 kommuner da vi sendte ut første innsynskrav mars 2013:

Grunnen til at vi ba om organisasjonsnummer, er at dette identifiserer hver enkelt leverandør unikt. Vi har også fått mer detaljerte data med kobling til hver enkelt Kostra-art (et system for å identifisere hva pengene i kommunen brukes til) fra enkelte kommuner. Vi jobber med modeller for å få til dette for neste års databaser, fordi man da kan vite noe om kommunens klassifikasjon av utbetalingen. I vårt prosjekt er det nærmeste vi kommer, en klassifikasjon ved å søke opp leverandørens bransje.

Vi benytter i kommunikasjonen med kommunene adresselister vi selv har hentet inn og vedlikeholdt over mange år, samt ofte masseutsendelser i Word, som lar deg sende spesialtilpassete meldinger til hver kommune, f.eks. kan man adressere e-posten slik at hver kommunes navn framkommer på toppen av e-posten. Vi har vært opptatt av at hver kommune skal forstå at vi henvender oss til akkurat dem, og at vårt innsynskrav skal behandles av dem konkret.

Etter hvert som innsynskravene ble besvart, så vi raskt at vi trengte systemer med god struktur for å beholde oversikten. Vi opprettet egen mailadresse i mailsystemet som alle i prosjektet, pluss nyhetsredaktøren, fikk tilgang til. Deretter laget vi egne mappestrukturer i Outlook for å holde oversikt. Vi har i tillegg god erfaring med å styre undersøkende prosjekter gjennom fellesdokumenter i Google Drive, hvor flere journalister kan få tilgang og redigere samme dokument samtidig. Ikke uventet var det mange kommuner som ikke svarte, noen ga oss for dårlige data og noen nektet oss innsyn. Selv om de fleste kommunene har levert data, er det også kommuner som av ulike grunner har avslått innsynskravet. Selv om vi som utgangspunkt mener at regnskapsfilene fra kommunen er noe vi har rett til å få ut med hjemmel i

offentlighetsloven § 91, har vi ikke prioritert klagerunder på disse avslagene. En viktig grunn til det er at vi uansett – særlig for 2013 – har fått inn så store mengder data (langt over 90 prosent av kommuneøkonomien er dekket) at vi ikke fant noe redaksjonelt poeng i å vente med publisering i påvente av klagebehandling hos Fylkesmannen eller til slutt Sivilombudsmannen. Nesten alle kommuner erkjenner at vi har lovverket på vår side.

En telefon for å godsnakke med kommunens regnskapsmedarbeider har dessuten flere enn en gang vist seg å være effektivt. Kanskje vel så effektivt som en klage til Fylkesmannen, da § 9 har sine begrensninger. Før jul i fjor sendte vi dessuten ut en hyggelig e-post til alle som hadde levert tall, med en kopi av all journalistikken vi har laget på leverandørdatabasen, som takk. Både ved innsamlingen av regnskapsuttrekk fra 2012 og 2013 loggførte vi all aktivitet knyttet til innsamling av dataene i google-regneark:

Å bevare oversikten har vært avgjørende for å kunne gjennomføre prosjektet. Med denne oversikten kunne vi enkelt filtrere ut hvilke kommuner som hadde levert og ikke. Og fordi vi har kommunenummer i en egen kolonne (ikke synlig på skjermbildet over), ble det en smal sak å purre på kommuner som ikke hadde svart, via en masseutsendelse.

I redaksjonen har vi et eget regneark som inneholder kommunenummer, kommunenavn og e- postadresse til postmottaket. Ved å kopiere kommunenumrene til kommunene som ikke hadde svart over i et eget regneark i Excel, kan vi bruke “FINN.RAD”-funksjonen (se kapitlet om datametoder) til å legge e-postadresse til en egen kolonne, som da kun inneholder e-post- adressene til kommunene vi ønsket å purre på.

Vi vil komme tilbake til datakvaliteten fra kommunene, se punkt 4.2. Vi tok imidlertid kontakt med en rekke kommuner etter å ha avdekket feil og mangler i kommunenes egne data. Dette var tidkrevende. Det fikk imidlertid den konsekvens at kommunens egne regnskapstall fikk høyere

1 Ifølge offentleglova § 9 kan “Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar”.

kvalitet, men vi publiserte ingen egne saker om at vår egen research og kvalitetskontroll forbedret kommuneregnskapene.

I første runde klarte vi å hente inn gode nok data for 2012 fra 252 kommuner. Originalfilene ble bevart i en egen mappe, som vi ikke rører. Dette har vært verdifullt og nødvendig. Som vi vil komme tilbake til skulle det mye bearbeiding før dataene var importert i databasen. Da er det viktig å bevare kontroll på hva kommunen faktisk har levert, i en egen mappe. Bearbeidete filer slik de så ut ved import, lagrer vi i en annen mappe.

Ved hjelp av disse dataene klarte vi å identifisere over 82.000 private bedrifter som leverte varer og tjenester for 80 milliarder kroner til Kommune-Norge for regnskapsåret 2012. Artikler om dette ble publisert fra februar og utover i 2014. Deretter gikk vi nesten umiddelbart i gang med å hente inn data på nytt – nå for 2013.

For regnskapsåret 2013 fikk vi gode nok data fra 344 kommuner (dekker 92 prosent av landets befolkning). Disse hadde mottatt fakturaer på til sammen 100 milliarder kroner fra over 100.000 private bedrifter.

I dag sitter vi med data fra to regnskapsår som til sammen viser at privat næringsliv har solgt varer og tjenester for 180 milliarder kroner til kommunene. Dataene er ganske detaljerte, vi vet blant annet hvor mange fakturaer som ble sendt, hvor mye de var på, hvem som har sendte dem og hvem som mottok dem. Vi vet også hvilke bransjer hvert selskap er registrert i. Dette i seg selv har vært en enorm oppgave som hovedsakelig har gjort et stort innhogg i arbeidstimer for flere av mediehusets journalister.

Ved innsamlingen av 2012-tallene var vi to journalister som delte på arbeidet. Ved innsamlingen av 2013-tallene arbeidet en journalist på fulltid med innsamling, datavasking og importering i fire måneder.

4.1.2 Kampen om åpne aksjonærdata Vi forsto relativt tidlig at vi ville lykkes med innhentingen av vesentlige leveransedata fra Kommune- Norge. Men hvordan skulle vi komme til bunns i den andre sentrale problemstillingen vår, som jo handlet om å kombinere dette datasettet med data om hvem som eier selskapene som hadde fakturert kommunene? Innsynskravene til kommunene ble sendt ut mars 2013, og allerede mai samme år var det kommet til vår kunnskap at Skattedirektoratet satt med den mest komplette oversikten over faktiske eierskap i Norge. Vi sendte et innsynskrav hjemlet i § 9, der vi ba om å få en oversikt over hvem som eier aksjene i norske aksjeselskaper. Skattedirektoratets avslag skulle bli starten på en lang og tøff kamp om tilgang til åpne aksjonærdata, som Kommunal Rapport har frontet siden.

Det har så langt kommet fire uttalelser fra Sivilombudsmannen relatert til registeret:

1. En uttalelse som fastslår at Skattedirektoratet bruker over en dag på å trekke ut rådata fra sin egen database, og derfor kan nekte å utarbeide sammenstillinger fra registeret. Uttalelsen var den første fra Sivilombudsmannen vedrørende § 9 i offentlighetsloven2.

2 Sivilombudsmannens ref. 2013/2480: https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/krav-om- sammenstilling-av-og-innsyn-i-opplysninger-i-skatteetatens-aksjonarregister-article3156-114.html

2. En uttalelse som fastslår at opplysninger som er innhentet ved hjelp av Altinn, ikke kan hemmeligholdes utenfor offentlighetslovens virkeområde3. 3. En uttalelse som kritiserer Finansdepartementet for sen saksbehandling av fire innsynsklager fra Kommunal Rapport, hvorav to omhandler Aksjonærregisteret4. 4. En uttalelse som på ny kritiserer saksbehandlingstiden av et innsynskrav fra Kommunal Rapport. Departementet lover nok en gang å sette i verk tiltak for å endre praksis5.

Men kampen om aksjonærregisteret startet alt før det var kommet en eneste uttalelse fra ombudsmannen. Midt under tilsvarsrunden i den første saken hos ombudsmannen, i februar 2014, sendte Finansdepartementet ut et forslag om å belegge hele aksjonærregisteret med taushetsplikt6. Dersom lovendringsforslaget hadde gått gjennom, kunne alle innsynskrav i registeret effektivt blitt avslått.

Vi ble mildt sagt overrasket over det vi oppfattet som en "Lex Kommunal Rapport" – etter det vi kjenner til er det ingen andre som har fremmet slikt innsynskrav; ergo var lovendringen et direkte svar på ønsket om å drive kritisk og undersøkende journalistikk.

– Departementet har ikke andre klagesaker over at Skattedirektoratet ikke gir innsyn i aksjonærregisteret enn de vi har mottatt fra deg, uttalte kommunikasjonssjef Runar Malkenes i departementet, i et intervju med en av oss, i forbindelse med en redaksjonell artikkel om saken7.

Vi bestemte oss umiddelbart for å kjempe mot lovendringen. Etter vår oppfatning er det å bidra til mer åpenhet en viktig del av pressens samfunnsoppdrag, som også er viet spesiell plass i Vær varsom-plakatens kapittel 1. Vi bestemte oss derfor for å lobbe åpent mot forslaget.

Vi gjorde en rekke organisasjoner oppmerksomme på forslaget, og i etterkant sendte flere av dem inn kritiske høringsuttalelser. Vi lobbet mot forslaget sammen med Norsk Redaktørforening hos sentrale politikere på Stortinget, og vi sendte inn et eget høringssvar8.

Forslaget møtte massiv motstand i høringsrunden, blant annet fra Justisdepartementets lovavdeling. I revidert statsbudsjett våren 2014 kom det fram at Finansdepartementet droppet forslaget om taushetsplikt, og i stedet foreslo å innføre en egen unntakshjemmel for aksjonærregisteret, direkte i offentlighetsloven. Departementet tok et smart grep, for samtidig som de foreslo å stenge skattemyndighetens aksjonærregister, foreslo de et åpent register over aksjeeierskap på nett. Departementets nye forslag var imidlertid ikke sendt på høring, men likevel foreslått vedtatt av Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett. Nå fikk vi dårlig tid.

Det var i denne situasjonen vi prioriterte å møte sentrale stortingspolitikere, og advare mot konsekvensene av forslaget som lå på bordet. Med god drahjelp særlig fra pressens organisasjoner, men også fra antikorrupsjonsorganisasjonene Publish what you pay, Tax Justice Norge og Transparency International Norge, greide vi å stanse forslaget om ny unntakshjemmel.

3 Sivilombudsmannens ref. 2014/1596: https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/innsyn-hos- skattedirektoratet-i-aksjonarregisteroppgaver-article3359-114.html 4 Sivilombudsmannens ref. 2013/2549 5 Sivilombudsmannens ref. 2014/2882 6 Lenke til høring og proposisjon: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/horing---taushetsplikt-for- opplysninger-/id750346/ 7 http://kommunal-rapport.no/artikkel/Lover_pen_oversikt_over_aksje_173_eiere 8 https://www.regjeringen.no/contentassets/9c894ecc98134914a3144acaef118669/23_kommunalr.pdf

Stortinget vedtok likevel forslaget om at et elektronisk og sanntidsoppdatert register over aksjeeierskap skal publiseres av regjeringen i løpet av 2015! Dette var en viktig seier for journalistikken, som vi redegjorde nærmere for i en egen kommentar publisert i fagbladet Journalisten9.

Vi fortsetter nå arbeidet med å avklare hvor langt innsynsretten i skattemyndighetenes aksjonærregister rekker. I tillegg til aksjeeierskap, inneholder registeret oversikt over hvordan aksjonærene er blitt beskattet.

Dessverre kan det se ut til at vi fortsatt må henge svært tett på regjeringens arbeid med å følge opp Stortingets vedtak. En rapport som Brønnøysundregistrene nylig leverte til regjeringen10, kan dessverre tyde på at det blir mindre, ikke mer åpenhet, slik Stortinget vedtok. Kampen for åpenhet fortsetter.

4.1.3) Andre datakilder Enhetsregisteret er lagt ut som åpent datasett hos Difi. Datasettet inneholder organisasjonsnummer til alle selskapene, virksomhetsform, og offisielt navn på selskapene (når vi lager journalistikk på selskapene bruker vi konsekvent det offisielle navnet), adresse, kommunenummer selskapet har postadresse i, bransjekode (nace), antall ansatte og sektorkode, som kan brukes til å skille ut alle virksomheter der kommuner eier 50 % eller mer av selskapene.

For å komme rundt mangelen på aksjonærdata gikk vi til sider som Proff.no, Purehelp.no, etc. Her finnes data fra som stammer fra en manuell avlesning av selskapenes årsregnskap. Etter regnskapsloven plikter selskapene bare å oppgi de 20 største aksjonærene. Manuell bearbeiding øker også faren for feilkilder. Men i mangel av noe annet, valgte vi å hente inn disse dataene, slik at vi satt igjen med et datasett å jobbe videre med internt. Også data om hvem som sitter i selskapenes styrer ble hentet inn. Dette er data som kan kjøpes fra Brønnøysundregistrene.

For 2012-tallene, den første innsamlingen vi gjorde, kjøpte vi i tillegg regnskapsdata fra Proff.no, slik at vi også så omsetningen selskapene hadde rapportert om. Tallene stammer opprinnelig fra regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrene har varslet at både datasettet for styreverv og regnskapsinformasjon skal åpnes i løpet av 2015, slik at enhver kan få tilgang til åpne rådata. Vi ønsker dette velkommen.

Kommunal- og regionaldepartementet publiserer etter hvert kommunevalg ut en liste over folkevalgte, som også vi har brukt i prosjektet. Datasettene inneholder egne kolonner som angir om en personer er ordfører og varaordfører, noe som har vært til stor nytte for oss (jevnfør blant annet Rana-saken). Både dette datasettet og dataene over styreverv og aksjonærer, inneholder navn og fødselsår.

9 Lenke til kommentar i Journalisten: http://www.journalisten.no/2014/06/seier-datastottet-journalistikk 10 Lenke til Brønnøysundregistrenes rapport om elektronisk aksjeeierregister: https://www.regjeringen.no/contentassets/7cff1a12a8494404b386a9b512e76d5a/brreg-rapport.pdf

4.2) kvalitetssikring og kildekritikk av dataene fra Kommune-Norge

4.2.1) Flere feilkilder Da vi samlet inn og bearbeidet regnskapstallene fra 2012, var det første gang vi gjorde prosjektet. Vi gjorde stikkprøver og forsøkte etter beste evne å kvalitetssikre. Vi hadde nok likevel et litt mer pragmatisk forhold til datakvaliteten, enn i dag. Man skulle jo både kunne tro og forvente at kommunene tar ansvar for at deres data er korrekte. Da vi skulle begynne å lage journalistikk på 2012-tallene, dukket det opp flere røde flagg. Vi erfarte rett og slett flere ganger, at når vi henvendte oss til en kommune med funn i tallene som kommunen selv hadde levert, kjente kommunen seg likevel ikke igjen i det vi presenterte.

Ta for eksempel leveranser til barnehagesektoren, som særlig har vært et problem i prosjektet. Ifølge uttrekket en kommune hadde levert, var det utbetalt over 100 millioner kroner til en liten friluftsbarnehage i Nittedal. Det ville selvsagt vært oppsiktsvekkende, om det var sant. Men det var kommunens regnskapsuttrekk – ikke utbetalingen – det var noe galt med. Kommunen var på ingen måte alene. Vi fant ut at svært mange kommuner med regnskapssystemet Visma slet med å levere gode uttrekk. At utbetalinger til barnehager var oppblåst, var et symptom på et underliggende problem.

Vi har snakket både med leverandøren og med flere kommuner og avdekket feil i dataprogrammet. Avvikene kunne være opp mot flere titalls millioner kroner per leverandør.

Verken kommunene eller leverandørene har hittil hatt noen endelige løsninger for å korrigere for feilen. Som redaksjon må imidlertid vi ha det, for vi kan ikke publisere tall som er hinsides langt fra virkeligheten. Vi valgte å identifisere alle virksomheter på bransjen barnehager, og alle andre virksomheter registrert i frivillighetsregisteret – som er typiske mottakere av tilskudd – for å på den måten forsøke å korrigere for de fleste tilskuddsmottakerne. Metoden er ikke vanntett, men fjerner i alle fall svært mange feil. Dialog med flere regnskapsmedarbeidere bekreftet dette. Nedsiden med korreksjonene er at vi samtidig har mistet muligheten til å lage vesentlig journalistikk på barnehageområdet med utgangspunkt i leverandørdatabasen. Selv om kommunene må følge lovkrav om bokføring, står de likevel relativt fritt til hvordan de fører regnskap. I presentasjonen av all journalistikken har vi derfor forsøkt å være tydelig på hvordan vi har gått fram for å etablere databasen, og også vært åpne om feilkilder.

Med erfaringene fra 2012-tallene, bestemte vi oss for å trappe opp kvalitetskontrollen ytterligere. I tillegg hentet vi inn 2012-tallene på nytt, samtidig som vi fikk inn tall fra 2013. Her ba vi dessuten kommunene være konkrete på om tallene inkluderte moms eller ikke. For de kommunene som leverte tall med moms inkludert, vil det i realiteten også være beløp uten moms, da alle virksomheter i Norge ikke er momspliktige. Det er også flere typer moms som er under 25%. For kommuner med moms i tallene har vi likevel valgt å trekke 25 % flatt av. Dette kan gjøres på flere måter og på flere stadier i prosessen. For å bevare mest mulig oversikt, har vi valgt en modell som innebærer at vi korrigerer i Access, ved bruk av beregnede felter.

4.2.2) Verktøy for vasking og kvalitetssikring Nøkkelen i Leverandørprosjektet ligger i at vi sorterer og samler dataene i én database, der ulike datatyper som organisasjonsnummer, navn og utbetalt sum kroner er stringent organisert på hver sin

plass i databasen. Den virkelig store jobben bak prosjektet var å gjøre sorteringsjobben som måtte til for å få til dette. For eksempel må hver kolonne i filene fra kommunene utstyres med et kolonnenavn på toppen, som er skrevet nøyaktig på samme måte som i Access-databasen, for at ikke importen skal feile. Alle filer som skulle importeres i databasen måtte være på nøyaktig samme format, uansett hvilket regnskapsprogram det var generert i. Kommunene leverer nemlig data på en rekke forskjellige formater og former.

Over ser vi et eksempel på en regnskapsfil som krever lite bearbeiding. Her behøver vi kun slette venstre rad, og endre kolonnenavn på toppen.

Noen datasett måtte vi legge til side, fordi de enten levert som uleselige formater eller oppsettet var så komplisert at vi ikke kunne trekke ut brukbar informasjon av den. Andre datasett inneholdt data som lot seg bearbeide, men der hvert datasett måtte bearbeides manuelt i rundt 15–20 minutter før det kunne importeres.

Under ser vi eksempel på et noe mer krevende uttrekk å behandle. Her har kommunen sendt en komplett bilagsrapport, som viser samtlige enkeltutbetalinger til leverandørene:

For å kunne importere datasettet, må vi summere opp alle fakturaer, slik at vi sitter igjen med en fil som kun viser én sum per leverandør. Excel-funksjonen PIVOTTABELL er et ypperlig verktøy å bruke til slike operasjoner. På mange måter er pivottabell en mini-database, da den finner unike forekomster av en tekst-streng i en kolonne, og lar deg gjøre kalkulasjoner på dataforekomstene i de andre korresponderende kolonnene11.

Ikke sjeldent var det imidlertid flere manuelle operasjoner som måtte til, før vi kunne oppsummere dataene i en pivottabell. I eksempelet over, ser vi for eksempel at for hver leverandør, er det en sumlinje markert i grått, der alle bilagene er summert opp. Begynner vi å summere disse tallene og importerer dem slik de foreligger, vil hver leverandør registreres med dobbelt så mange kroner utbetalt i vår database. Dette må vi selvsagt unngå.

Men hvordan skal man så fjerne sumlinjene? En grunnleggende teknikk i datastøttet journalistikk, er å se etter mønstre og strukturer i dataene som vi kan bruke til vår fordel. I eksempelet over kan vi for eksempel utnytte det faktum at sumlinjene er markert med gråfarge, og sette opp et filter ved kolonneoverskriftene. Også andre observasjoner kan brukes på samme måte. I kolonne B ser vi for eksempel at linjer med enkelt bilag er merket med en bokstav, mens sumlinjene er tomme. Også dette kan man bruke filter-funksjonen til å sortere på (enten merke alle linjer med tomme celler, eller celler med innhold). Slik kan vi skille ut enten sumlinjene eller de øvrige bilagene, slette en av dem, eller kopiere over til et nytt ark.

Bruke autofilter og autofill til operasjoner med tekst-strenger i Excel Andre ganger kan det være at innholdet i cellene skiller seg ut på en slik måte at vi får brukt det til å strukturere og sortere dataene. Det gøyale med Excel, er at alt man kan få til med funksjoner som baserer seg på kalkulasjoner i én enkelt celle, også kan gjøres med innholdet i alle de andre cellene, ved å bruke autofill-funksjonen12. La oss forklare med et eksempel.

Noe vi ofte så, var at feltet for orgnr i kommunenes datasett inneholdt registreringer som vi ikke får brukt. Om kommunen for eksempel handler med en utenlandsk leverandør, kan organisasjonsnummeret isolert sett være korrekt, men vi får ikke brukt det – da vi (dessverre) ikke har datasett over alle verdens leverandører.

En enkel måte å identifisere kun norske leverandører på, kan da være telle opp antallet karakterer i cellene. Ved å bruke funksjonen =LENGDE () i kombinasjon med AutoFill, og deretter sette opp et filter13 som inkluderer hele datasettet, så kan man plutselig sortere ut alle celler med 9 karakterer (legg merke til formellinjen i eksempelet under, og kolonnen til høyre med lengdeobservasjoner, som vi for dette eksempelet har døpt “antall karakterer”):

11 Vi går ikke i detalj inn på hvordan man benytter alle funksjonene i Excel, men viser til at Microsoft har laget utmerkede innføringer i dette på internett. Pivottabell: https://support.office.com/en-us/article/PivotTable-I-Get-started-with-PivotTable-reports-in- Excel-2007-bfe774d3-3e20-46f7-b6a3-f7984855d665?ui=en-US&rs=en-US&ad=US 12 Autofill: https://support.office.com/en-us/article/Use-AutoFill-and-Flash-Fill-2e79a709-c814-4b27- 8bc2-c4dc84d49464?ui=en-US&rs=en-US&ad=US 13 Autofilter: https://support.office.com/en-us/article/Use-AutoFilter-to-filter-your-data-7d87d63e-ebd0-424b- 8106-e2ab61133d92?ui=en-US&rs=en-US&ad=US

Samme metodikk kan man bruke for nær sagt alle Excel-funksjoner man får opp ved å skrive = og en bokstav i en tom celle. Det geniale i 2014, er at man ikke behøver å gå på kurs for å lære absolutt alle funksjonene for å bruke verktøyene effektivt. Når man lurer på om Excel eller Access har en funksjon som fyller akkurat ditt behov, så søker man den ganske enkelt opp på Google. Her finnes det selvfølgelig enda mer informasjon på engelsk, men også på norsk finner man etter hvert gode sider med nyttig hjelp14. Søk opp “excel funksjon som teller lengde i celle”, og se hva du finner!

Å beskrive i detalj nøyaktig hvilke funksjoner vi brukte på hvert enkelt regneark hadde blitt for omfattende. Vi nevner likevel noen sentrale formler vi fikk brukt for, og som med metodikken skissert over (autofill+autofilter) enkelt kan brukes av andre journalister med Excel:

 Høyre/Venstre: Lar deg returnere deler av en tekst-streng, ved å starte å telle fra høyre eller venstre, og så definere antall tegn du vil returnere. Om det i celle A1 f.eks. står “Datajournalistikk”, og du i celle B2 skriver =HØYRE (A1;13), vil du få tekststrengen “journalistikk” i retur.

 Bygge tekststrenger: Alt som puttes inn mellom kolon, oppfattes som tekststrenger i Excel. Det kan effektivt benyttes til å lage tekststrenger etter eget ønske. Man kan kombinere innholdet i ulike celler ved å bruke “&”-tegnet. Om det i celle A1 står “data”, og det i celle B1 står “journalistikk”, kombinerer man innholdet i cellene slik: =A1 & B1.

Man kan også legge til egen tekst, for eksempel vil funksjonen =A1 & B1 & ”er gøy”, returnere teksten “datajournalistikk er gøy”. Man kan sågar bruke funksjoner i excel til å komme fram til ulike deler av tekststrengene. Sett at det i A1 står skrevet “datajournalistikk”, så kan man f.eks. skrive =HØYRE (A1;13)&" er gøy", for å returnere tekst-strengen “journalistikk er gøy”.

 Søk: Ved å bruke autofill og autofilter, kan du faktisk “tvinge” excel til å gjøre fritekstsøk innenfor ditt eget regneark. Måten å søke innenfor en celle på, er følgende: Sett at det står “datajournalistikk” i celle A1. Skriver du =SØK (“journ”; A1), vil excel returnere “5”, fordi det er ved karakter 5 at den første bokstaven i tekst-strengen du har søkt etter – og truffet – starter. Søk som ikke returnerer treff, vil generere standard-feilmeldingen #Verdi, i excel – som også lar seg filtrere ved hjelp av autofilter.

14 En ting som kan være greit å være oppmerksom på, er at Microsoft av en eller annen obskur grunn synes det var en god ide å lage norske funksjonsnavn. Men ofte finner man dem ved å bruke sunn logikk. Noen eksempler på funksjoner, på norsk/engelsk: lengde/len, høyre/right, finn.rad/vlookup etc.

 Finn.rad: Lar deg kople data mellom to regneark i Excel. I Kommunal Rapport er dette en av våre favorittfunksjoner i Excel. Typisk veldig nyttig når vi ønsker å kombinere data fra ulike datasett med kommunenumre – eksempelvis som nevnt i utsendelsen av innsynskrav15.

4.2.3) Makroer/programmering Dersom man ikke finner ut av hvordan man kan bruke Excel til å løse operasjoner slik man ønsker, kan man bruke Excel til å programmere. Ikke alle kjenner til det, men alle excel-programmer kommer faktisk med et ferdig utviklingsmiljø for programmering. Programmeringsspråket kalles “VBA” – Visual Basic for Applications. Vi kan ikke programmere, men det er heller ikke nødvendig for å kunne nyttegjøre seg av verktøyet16. På nettet finnes det allerede en rekke ferdigutviklete script, og med litt googling kan man fint låne disse til eget bruk.

For en god del av regnskapsfilene var for eksempel leverandørnavnet oppført kun en gang, og ved siste bilagslinje. Vi kjente til en framgangsmåte som fyller ut leverandørnavnet dersom det står ved første bilagslinje per leverandør17, men denne kunne ikke brukes når leverandørnavnet sto oppført på siste bilagslinje per leverandør. Vi trengte en funksjon som på en enkel og rask måte snur alle cellene i et regneark opp ned. Vi limte denne snutten inn i VBA-editoren, kjørte makroen, og vips – “mission completed”, uten at vi selv hadde skrevet en eneste kodelinje:

4.2.4) Google Refine Vi tok tidlig et metodisk valg som innebar at vi bruker organisasjonsnummeret til leverandøren som hovedidentifikator. De fleste kommuner leverer imidlertid data der en viss andel av transaksjonene ikke var merket med organisasjonsnummer. For å heve kvaliteten var det derfor viktig for oss å forsøke å “hanke inn” så mange organisasjonsnumre som mulig.

For de aller største leveransene søkte vi opp leverandøren i Brønnøysundregistrene, og la på organisasjonsnumrene manuelt. En god del av leveransene ble også utstyrt med organisasjonsnummer ved at vi fikk en-til-en treff på leverandørnavnet, ved match mot Enhetsregisteret. Før vi gjorde denne matchingen, var det viktig å forsøke å rydde opp i leverandørnavn som var unøyaktig skrevet. Vi tok derfor alle leveranser uten

15 For en enkel innføring i funksjonen, på engelsk "Vlookup", se: https://support.office.com/en- us/article/VLOOKUP-function-adceda66-30de-4f26-923b-7257939faa65?ui=en-US&rs=en-US&ad=US 16 For en grunnleggende innføring i hvordan man kommer i gang med makroer/VBA, se: https://support.office.com/en-us/article/Create-or-delete-a-macro-f3eb0fa3-4c18-498a-9235- c66ba8e78149?ui=en-US&rs=en-US&ad=US 17 Se http://www.launchexcel.com/fill-in-blank-cells-from-above/

organisasjonsnumre ut av databasen, og importerte dette uttrekket til, og behandlet det med verktøyene i, Google Refine18.

4.3) Databaseverktøy

4.3.1) spørringer og spørring på spørringen Mens Finn.rad-funksjonen i utgangspunktet bare lar deg kople to datasett, kan man med Access kople flere datasett på en gang, og bruke ulike kolonner i datasettet til å kople data med. Men da prosjektet startet, hadde som nevnt ingen av oss erfaring med bruk databaser eller databaseprogrammet Access. John Eriksen var ansatt i prosjektstilling hos oss i noen måneder, og han hjalp oss i prosjektets startfase. Vi går ikke gjennom de grunnleggende aspektene ved relasjonsdatabaser her, men nøyer oss med å vise fram hvilke avgjørende tekniske grep vi tok i prosjektet. For lesere som ønsker en mer grunnleggende innføring for å komme i gang, finnes det mye god litteratur om dette på nettet19.

I Access kan man enkelt oppsummere hvilke leverandører som er størst, eller hvilke leverandører som er størst i en enkelt kommune. Ved å kople organisasjonsnumrene mot Enhetsregisteret, kunne vi legge på leverandørenes bransjetilknytning. I eksempelet over har vi koplet feltet for organisasjonsnummer i leverandørdataene (tabellen øverst til venstre) mot Enhetsregisteret. Herfra har vi en støttetabell som ved hjelp av “nacekode” (en unik kode for bransje i Norge, utarbeidet av SSB), gir oss muligheten til å slå opp bransjenavnet. Her har vi som vilkår bedt Access om å utelukke alle transaksjoner der leverandøren er registrert på nacekode “88.911” - som er nacekoden for barnehager.

I tillegg har vi et felt for kommunenummer i leverandørtabellen, som gir oss muligheten til å slå opp blant annet kommunens navn, e-postadresse til kommunen, om det er en fylkeskommune eller kommune. Da vi registrerte at det er mye fakturering kommunene mellom, måtte vi finne

18 Google Refine er enkelt å komme i gang med, og lar deg gjøre relativt komplisert opprydding i dataene, uten særlige forkunnskaper. For mer info, se: https://code.google.com/p/google-refine/ 19 Microsoft har flere videoer og artikler som gir grunnleggende innføring i Access. Denne hjelper deg i gang: https://support.office.com/en-us/article/Design-and-build-tables-for-a-database-Access-basics-part-1- bff6e7b2-3055-419b-8751-1ade558ea31f?ui=en-US&rs=en-US&ad=US

en måte å luke ut disse transaksjonene på. Selv om det i seg selv være interessant å gjøre journalistikk på transaksjonene, var primærformålet med basen å lage oversikt over de private leverandørene. Også dette lar seg gjøre enkelt ved hjelp av Enhetsregisteret, som har egne sektorkoder20 som en støttetabell. Her er kommunal og statlig virksomhet egne koder, som man kan bruke til filtrering.

I kommunetabellen har vi dessuten et eget felt med informasjon om kommunens tall er med eller uten moms (0 for inkl. mva. og 1 for eksl. mva.). Dette feltet bruker vi så for å trekke fra momsen for kommuner med inkludert moms, i en egen spørring vi lagrer og igjen kan spørre på (såkalt “spørring på spørring” der det er denne spørringen vi benytter oss av i skjermbildet over, og som heter “Leveranse Korrigert for moms”).

4.3.2) beregnete ID-felt Veldig tidlig i prosjektet innså vi, at vi ville få behov for en metode som lot oss identifisere enkeltpersoner på en formålstjenlig måte. Selv om en rekke offentlige datasett inneholder personnummer, er ikke det tilgjengelig for pressen som rådata21.

Mangelen på teknisk kunnskap om hvordan vi skulle gå fram her, plaget oss lenge. En av oss brukte mye tid og energi på å lete etter løsningen, både her hjemme og i baren på “Nicar” i USA, kanskje den beste konferansen om datastøttet journalistikk. Vi fikk flere tips, og var innom avanserte metoder som f.eks. “Levenstein”, og egne script i programmeringsspråket “R”, som var gode men noe mer komplekst. Løsningen vi landet på, var mye enklere enn vi trodde. John Eriksen, som på det tidspunktet hadde byttet arbeidsplass, tipset oss om en funksjon i Access.

På samme måte som Excel lar deg bygge tekststrenger ved å kombinere innholdet i celler, kunne vi i Access bruke funksjoner som “&”, “Right” og “Left”. Ettersom både datasettet over folkevalgte og datasettet med aksjonærer/styrerverv inkluderte personnavn og fødselsår, brukte vi disse dataene til å lage “unike” strenger. Jeg skriver “unike” med anførselstegn da genererte ID-er – i mangel av en faktisk unik identifikasjon som f.eks. personnummer, aldri kan bli helt vanntett og uten risiko for feil. Men dette er slik vi gjorde det (skjermbilde fra utforming av tabellen over folkevalgte, se feltnavn “FolkevalgteID”):

Som det framgår av feltet “uttrykk” under “generelt” har vi her kombinert innholdet av to felter per rad, for å lage et nytt felt bestående av a) de fem første tegnene i feltet “navn”, b) de fem

20 Se http://data.norge.no/data/registerenheten-i-br%C3%B8nn%C3%B8ysund/sektorkoder-i-enhetsregisteret 21 Personnummer er rett nok åpent for innsyn for journalister som trenger det til søk i f.eks. Brønnøysundregistrene, men man får ikke ut datasett med flere personer om gangen.

siste tegnene i feltet “navn” og c) fødselsåret til politikeren. Vi kommer snart tilbake til hvorfor denne metoden ikke er helt vanntett, og hvorfor man må ta nødvendige forbehold i presentasjonen, særlig når det gjelder identifisering av enkeltpersoner. Men først vil vi vise hvordan a) tabellen med genererte ID-er ser ut:

Og slik ser spørringsvinduet for å matche feltene ut (denne spørringen genererer en oversikt over folkevalgtes aksjer):

For å lage oversikten over hvilke selskap der en politiker er på eiersiden, og der selskapet har fakturert den samme kommunen som politiker er politiker i, gjør vi et siste grep: Vi ber Access om kun å returnere forekomster av slike leveranser, der kommunenummeret i leveranseoversikten er lik kommunenummeret der politikeren er politiker:

Feilkilder ved generert ID Dataene vi har over aksjonærer stammer fra en manuell avlesning av aksjeselskapers årsregnskap. Her ligger det alene en feilkilde, da man risikerer at det ved avlesning og/eller inntasting kan ha oppstått feil.

Et generelt problem med genererte ID-felt, er at de til tider gir treff på feil personer. Som eksempel vil metoden vi skisserer over gi lik ID for både “Per Anders Hansen” født i 1985 og “Per Amund Hermansen” født i 1985. Begge vil få ID-en “Per Aansen1985”, og risikoen er dermed til stede for at søket matcher feil person. Databasen gir treff på den første forekomsten den finner. Betyr det at vi ikke skal tørre å bruke metoden? Vi mener at svaret må være nei. Metoden har i de aller fleste tilfeller vist seg å identifisere korrekt person, og gitt oss en tipsliste med mulighet for å avdekke dobbeltroller, inhabilitet og brudd på anbudsregler vi ellers bare kunne drømt om.

Derimot er det viktig å ta nødvendige forbehold i presentasjonen. Og før vi identifiserer enkeltpersoner, er det spesielt viktig å dobbeltsjekke manuelt, at navnet er korrekt. Når vi talte opp antall duplikater blant de genererte ID-ene, fant vi at metoden innebærer en feilmargin på noen få prosent. Å bruke databasen til å identifisere større trender mener vi derfor er helt uproblematisk. Dersom vi skulle publisert hvert enkelt navn og hver enkelt aksje- og styrerelasjon i en åpen, søkbar database, ville bildet selvsagt vært et annet – og vi ville nok ha dobbeltsjekket hver enkelt forekomst manuelt.

Nøstete spørringer ved hjelp av “self joins” og “alias”: Da vi første gang lagde matchingen for regnskapsårene, var vi hoppende glade fordi metoden faktisk fungerte. Vi kunne blant annet identifisere utbetalingen til selskapet der varaordføreren i Rana eide halvparten av aksjene (omtalt senere i rapporten). Men etter å ha samlet inn 2013- tallene ønsket vi i tillegg å identifisere såkalt indirekte eierskap, altså der et selskap hvor en politiker eier aksjer, igjen eier aksjer i et annet selskap, også videre.

Vi hadde aldri gjort slike spørringer før, og søkte hjelp hos Norges beste datajournalist, Espen Andersen i Brennpunkt, som for øvrig også er en svært dyktig gravejournalist. Andersen tipset oss om self joins, altså at man matcher en tabell mot seg selv, og oppretter et alias i kopi- tabellen. Ved å spørre på spørringen, nøstet vi oss 8 nivåer nedover i selskapstreene:

4.4) "Tradisjonelle" journalistiske metoder Etter å ha koplet den nær komplette oversikten over alle Kommune-Norges utbetalinger til private leverandører mot lister over folkevalgte og ansatte, satt vi med en svært interessant “tipsliste”. På denne listen, som også gir en oversikt over hvem som er ordfører og varaordfører, dukket det opp en utbetaling på flere millioner kroner til firmaet “Sug og spyleteknikk AS”. Halvparten av aksjene i selskapet eies av Allan Johansen (Frp), varaordfører i Rana. Det var på tide å brette opp ermene, og bruke tradisjonelle journalistiske metoder.

5) Rana-saken Vi bruker Rana-saken som et eksempel på hvordan vi metodisk har gått fram for å lage journalistikk med utspring i basen. Tilsvarende metode ble for eksempel også brukt i Asker-saken.

Torsdag 5. juni 2014 skriver vi: «Rana betalte 6 mill. – Sitter igjen med ingenting». Kommunen betalte 6,2 millioner kroner til selskapet varaordføreren er deleier i – for et rustent tankanlegg og en festerett med varighet i tre år. Politikerne i kommunestyret trodde de vedtok å kjøpe en naturtomt på 19,5 mål. De visste ikke at en politikerkollega hadde økonomiske interesser i avtalen. Ved hjelp av innsyn i kommunestyrevedtak/protokoll, fakturaene Sug og Spyleteknikk sendte til kommunen, anbudsprotokoll, saksframlegg til kommunestyre, festekontrakt for området Hauknesodden, takstrapport (1992), samt gjennomgang av selskapsstrukturen for selskapene ENH Engineering, Hauknesodden Depot AS og Sug og Spyleteknikk, kunne vi avdekke at:

 Kommunen betalte 3 millioner for friluftsområdet «Hauknesodden». I realiteten var det et rustent tankanlegg som ikke var i bruk og en festerett med varighet i tre år.  Grunneieren hadde på forhånd gjort det klart at han ikke ville forlenge festekontrakten.  Kommunen innhentet ikke takst i forkant av kjøpet. Den eneste taksten som fantes var fra 1992, og rapporten konkluderte med at realistisk salgsverdi for selve tankanlegget var den gang 1,8 millioner kroner.  Etter at kjøpekontrakten «Kjøp av Hauknesodden» med ENH Engineering/Hauknesodden Depot var undertegnet (framforhandlet av varaordføreren på vegne av selskapet), overtok selskapet Sug og Spyleteknikk aksjene i Hauknesodden Depot. Dermed var det selskapet varaordføreren var deleier i som fikk utbetalt kjøpesummen.  Senere fikk Sug og Spyleteknikk oppdraget til 3,2 millioner kroner med å fjerne det rustne tankanlegget fra tomten. Oppdraget ble ikke satt ut på anbud. I et intervju med Kommunal Rapport innrømmet varaordføreren at han hadde en avtale med eierne bak Hauknesodden Depot. Ifølge avtalen skulle han få oppdraget med å rive tankanlegget, dersom han fikk gjennom avtalen med kommunen. Dette var ukjent for kollegene i kommunestyret da de behandlet saken.  Ved hjelp av festekontrakten kunne vi også fastslå at dersom kommunen ikke hadde kjøpt Hauknesodden, var Hauknesodden Depot forpliktet til å fjerne tankanlegget for egen regning ved festekontraktens utløp. Istedenfor tjente selskapet 6,2 millioner kroner.  Flere dokumenter ble aldri framlagt for kommunestyret i 2011, blant dem festekontrakten.

Saken førte til ekstern gransking. Advokatfirmaet Harris konkluderte med at kommunen kjøpte tomten utenfor regelverket (lov om offentlige anskaffelser). Det ble i liten grad innhentet upartisk informasjon utenfra om hvordan kommunen burde gå fram, og om prisen for tankanlegget/festeretten og oppryddingen var akseptabel. Granskerne mener varaordførerens

kombinasjon av roller ikke var tilstrekkelig belyst, men poengterer samtidig at varaordføreren selv ikke har forsøkt å holde noe skjult når det gjelder sine roller.

Tirsdag 18. desember 2014 skrev vi: «Manglet kontroll på 300 millioner kroner».

Bygging av kunnskapssenteret «Campus Helgeland» til 300 millioner kroner ble satt i gang uten budsjettdekning, kvalitetssikring eller risikovurdering. I Leverandørdatabasen fant vi at Rana kommune utbetalte 250 millioner kroner til sitt eget selskap Stakobygget AS i 2013.

Vi fant deretter en revisjonsrapport fra Indre Helgeland kommunerevisjon som slår fast at detaljprosjekteringen, anbudsgrunnlaget for byggeprosjektet, risikovurderingen, kvalitetssikringen og budsjetthåndteringen sto til stryk da Stakobygget AS gikk i gang med byggingen. Prosjektet ligger i skrivende stund an til å bli 75 millioner dyrere enn den øvre kostnadsrammen for bygget. Budsjettsprekken ble presentert politikerne nesten ett år etter byggestart.

Campus Helgeland var planlagt og drevet fram av rådmannens stab. Gjennomføringen skjedde i regi av Stakobygget AS, der rådmannen utgjorde generalforsamlingen, og styret var rådmannens stab – en organisering som strider mot kommunens retningslinjer for eierskap. Tross kritikken gikk AP, SV og varaordfører Allan Johansen mot forslaget om at rådmannen utarbeider nye rutiner for rapportering til politisk nivå.

Rana-sakene er ikke avsluttet.

7. Spesielle erfaringer Det viste seg at terskelen for å komme i gang med datastøttet journalistikk og Access som journalistisk arbeidsverktøy var lavere enn fryktet. Programmet er ikke dyrt, og gratis informasjon om alle tenkelige bruksområder både om Access og Excel, er bare et googlesøk unna. Her vil vi bare oppfordre flere redaksjoner til å tørre å prøve – og tørre å feile. Strenge- arbeid er gøy!

Vi vil dessuten nevne at vi i skrivende stund er i ferd med å lansere en elektronisk utgave av databasen, på data.kommunal-rapport.no. Her vil abonnenter få adgang til å søke i hele databasen, og sjekke hvilke leverandører som er størst på kommunenivå. Dette blir et helt unikt innsyn i de økonomiske forholdene mellom leverandører og hver enkelt kommune, som aldri før har blitt gjort i Norge.

I tillegg sitter vi med en rekke ideer til nye artikler om politikere som sitter på begge sider av bordet. Vi har for eksempel en liste over flere hundre tilfeller av politikere som har eierinteresser i et selskap som har fakturert den samme kommunen politikeren er folkevalgt i. Om regjeringen gjør som Stortinget har vedtatt, vil vi i løpet av 2015 supplere oversikten ved hjelp av komplette aksjonærdata. Vi kan love at vårt arbeid med Leverandørprosjektet kommer til å fortsette i 2015.

8. Sted og dato, samt din underskrift

Vegard Venli Lisa Rypeng Henning Aarset

Fullstendig liste over samlet publisering Artikkelserie/tittel Dato Medium/lenke

Artikkelserie om Rana og

varaordførerens millionprosjekt

Unnlot å fortelle om http://kommunal- varaordførers 19.09.20 rapport.no/artikkel/unnlot_a_fortelle_om_vara_ordforerers_dobbelt_r

dobbeltrolle 14 olle

Skal granske administrasjonens 20.06.20 http://kommunal-

rolle 14 rapport.no/artikkel/skal_granske_administra_sjonens_rolle

Statlig støtte til tankrydding var 06.06.20

unntak fra reglene 14 http://kommunal-rapport.no/node/106333

- Varaordføreren skylder oss alle en 06.06.20

forklaring 14 http://kommunal-rapport.no/node/106367

Tok regningen for 05.06.20

Shells tankanlegg 14 http://kommunal-rapport.no/node/106349

Ser på innkjøps- rutinene etter millioninnkjøp uten 10.06.20

anbud 14 http://kommunal-rapport.no/node/106258

Ga millionoppdrag til politikerkollegas firma uten å vite om 28.05.20

det 14 http://kommunal-rapport.no/node/106194

Vil se nærmere på 26.05.20

IT-kjøp 14 http://kommunal-rapport.no/node/106196

Kjøpte strandtomt http://kommunal- av varaordføreren 28.05.20 rapport.no/artikkel/Kj_pte_strand_173_tomt_av_vara_173_ordf_reren

uten takst 14 _uten_takst

Gransker 05.06.20 varaordfører 14 Papir

Angrer ikke på investeringen i 26.06.20 Hauknesodden 14 Papir

Artikler om aksjonærregistere t

Ny teknologi må gi mer åpenhet 30.05.20 (kommentar) 14 Papir

Seier for datastøttet journalistikk (kommentar publisert i 16.06.20

Journalisten) 14 http://www.journalisten.no/2014/06/seier-datastottet-journalistikk

Vil ikke protestere http://kommunal- mot hemmelighold 01.04.20 rapport.no/artikkel/Vil_ikke_protestere_mot_hemmelig_173_hold_av_

av aksjer 14 aksjer

Lover åpen oversikt 19.05.20 http://kommunal-

over aksjeeiere 14 rapport.no/artikkel/Lover_pen_oversikt_over_aksje_173_eiere

Regjeringen møter motbør om 30.05.20

hemmelighold 14 http://kommunal-rapport.no/node/106255

Aksjonærregisteret 12.06.20 http://kommunal-

fortsatt åpent 14 rapport.no/artikkel/aksjonaer_registeret_fortsatt_apent

Råder selv over 25.11.20

egne Altinn-data 14 http://kommunal-rapport.no/artikkel/rader_selv_over_egne_altinndata

Nyhetsartikler fra Leverandørprosje ktet for øvrig

Én av fem politikere 18.12.20 er aksjeeiere 14 Papir

Her er de 100 største leverandørene i 27.02.20 Kommune-Norge 14 Papir

En helt ny verden 27.02.20 (kommentar) 14 Papir

Betaler 900 mill. til 22.05.20 politikernes firma 14 Papir

Manglet kontroll på 18.12.20 300 millioner 14 Papir

Tøff kamp om 13.11.20 byggekronene 14 Papir

Et viktig innsyn 13.11.20 (kommentar) 14 Papir

Fortsatte tross 20.11.20 lovbrudd 14 Papir

Kjøpte drikkevarer 02.02.20 http://kommunal-

for 90 millioner 15 rapport.no/artikkel/kjopte_drikkevarer_for_90_millioner

Sier opp avtale 10.12.20 http://kommunal-

med helsegigant 14 rapport.no/artikkel/sier_opp_avtale_med_helsegigant

Holdt seg med «husleverandør» http://kommunal- av IT-support i 20 28.11.20 rapport.no/artikkel/holdt_seg_med_husleverandor_av_itsupport_i_20

år 14 _ar

Bølge av «mindfulness» i 20.11.20 http://kommunal-

Skedsmo 14 rapport.no/artikkel/bolge_av_mindfulness_i_skedsmo

Her er Kommune- Norges leverandør- 14.11.20 http://kommunal-

raketter 14 rapport.no/artikkel/her_er_kommunenorges_leverandorraketter

Her er Kommune- http://kommunal- Norges 100 største 14.11.20 rapport.no/artikkel/her_er_kommunenorges_100_storste_leverandore

leverandører 14 r

20.08.20

- Vi legger oss flate 14 http://kommunal-rapport.no/artikkel/vi_legger_oss_flate

Handlet uten anbud 22.05.20

i 8 år 14 http://kommunal-rapport.no/artikkel/Handlet_uten_anbud_i_8_r

900 millioner kroner http://kommunal- til folkevalgtes 22.05.20 rapport.no/artikkel/900_milli_173_oner_kroner_til_folke_173_valgtes

selskap 14 _selskap

Sjekk din kommunes innkjøp 10.03.20 http://kommunal-

her 14 rapport.no/artikkel/Sjekk_din_kommunes_innkj_p_her

Solgte drivstoff for 07.03.20

millioner 14 http://kommunal-rapport.no/artikkel/Solgte_drivstoff_for_millioner

Byggefirma lever 06.03.20 http://kommunal-

godt på kommunen 14 rapport.no/artikkel/Bygge_173_firma_lever_godt_p_kommunen

22.05.20 Men er det lurt? 14 Papir

4 · Torsdag 18. desember 2014 Kommunal Rapport

UTDANNING 1 av 3 uten læreplass Det er inngått 550 flere Manglet kontroll lærekontrakter sammen- liknet med i fjor, men fortsatt står 8.600 uten læreplass ved utgangen av året, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. Blant 26.500 av søkerne til på 300 millioner læreplass, har 17.900 fått god- kjent lærekontrakt per 1. de- sember. Det utgjør i overkant av 67 prosent av søkerne. 72 Kommunerevisjonen SLAKTER ØKONOMISTYRINGEN i Rana, prosent av lærekontraktene etter at et kunnskapssenter til 300 millioner kroner ble satt i er tegnet i privat sektor. gang uten budsjettdekning, kvalitetssikring eller risiko- FAUSKE Skjulte tusenvis vurdering. av dokumenter 3.363 utgående dokumenter Det er Indre Helgeland kommu- tering til politisk nivå. Både Ar- rapport om de økonomiske for- nomiplanen var vedtatt, og like fra Fauske kommune ble i en nerevisjon som i en revisjonsrap- beiderpartiet, SV og varaordfø- holdene og overskridelsene, og etter byggestart, ble kommune- tiårsperiode holdt hemme- port bruker ord som «alvorlig», rer Allan Johansen (Frp) ønsket kontrollutvalget ønsker å se sa- styret orientert om behovet for lig, går det fram en tilsynsrap- «uforsvarlig» og «urovekkende» ifølge Rana Blad kun å «ta rap- ken i en større helhet før de tar låneopptak på 250 millioner kro- port fra Statsarkivet i Trond- om det kommunale byggepro- porten til orientering» da saken stilling til neste steg. ner. heim. sjektet Stakobygget/Campus Hel- var oppe i kommunestyret i høst, – Vi vet ikke per dags dato hvor I desember 2013 fikk kommu- Også rapporten om hem- geland. Arbeidet med bygningen i tråd med kontrollutvalgets inn- store overskridelsene blir, sier nestyret en overraskende reg- meligholdet var hemmelig- på til sammen 13.000 kvadrat- stilling. Arnøy. ning i fanget: 33 millioner kroner stemplet, skriver Saltenpos- meter, hvorav 5.000 kvadratme- – Kritikken mot administrasjo- i budsjettsprekk. ten, som har fått tilgang til ter nybygg, startet i januar 2012. nen er urimelig. Administrasjo- Ikke vedtatt den etter klage til Fylkesman- Bygget ble tatt i bruk høsten nen kan ikke lastes for at kommu- Stakotomta/Campus Helgeland Sterkt beklagelig nen. 2013, men er ennå ikke ferdig. Nå nestyret vedtok så kort tidsplan. skulle være selvfinansierende, Underveis i prosjektet kom det Av rapporten framgår det må rådmannen redegjøre for de Jeg mener administrasjonen ikke og ligger ikke inne i økonomipla- inn mer enn 900 avviksmeldin- at 16–17 prosent av alle doku- økonomiske disposisjonene. En kunne håndtert denne saken på nen som kommunestyret ved- ger. mentene som gikk ut av kom- rapport er ventet like over nyttår, en annen måte med det tidsper- tok i desember 2011. Prosjektet Prosjektet ble ifølge Indre Hel- munen i perioden 2003 til får Kommunal Rapport opplyst. spektivet, sier Allan Johansen til skulle i sin helhet gjennomføres geland kommunerevisjon gjen- 2013 ikke ble gjort tilgjenge- Kommunal Rapport. gjennom Stakobygget AS, som på nomført på svært kort tid, uten lige for allmennheten. 151 do- Fra 250 til 325 Leder Jan Erik Arnøy (Ap) i dette tidspunktet hadde en egen- deltakelse, styring og kontroll fra kumenter var ikke var jour- Ifølge Kommunal Rapports Leve- kontrollutvalget begrunner kon- kapital på minus 9 millioner kro- den kommunale toppledelse. nalført riktig, og 65 av dem randørdatabase utbetalte kom- trollutvalgets forslag med at råd- ner, ifølge regnskapet for 2011. «Avvikene er enkeltvis og i hadde ligget i kommunen i munen 250 millioner kroner til mannen skal legge fram en egen Drøye to måneder etter at øko- sum klare og tydelige brudd på 30 dager eller mer. sitt eget selskap Stakobygget AS i lov og reglement», konstaterer Etter tilsynsbesøket fikk fjor. Dette er også den øvre kost- revisjonen. kommunen åtte ulike på- nadsrammen for bygget. Ordfø- Ordfører Kai Henriksen sier legg med frist til å rydde opp rer Kai Henriksen (H) utelukker han tar funnene i rapporten på innen august. Dette er ikke ikke at regningen til slutt blir over største alvor. På spørsmål om gjort, og ny frist er satt til 19. 325 millioner kroner. hvorfor kommunen mistet kon- desember. Så langt har kommunerevi- troll over kunnskapssenteret, vi- Generalsekretær Arne Jen- sjonen slått fast at detaljprosjek- ser ordføreren til rådmannen. sen i Norsk Redaktørforening teringen, anbudsgrunnlaget for Campus Helgeland var plan- sier han har aldri vært borte byggeprosjektet, risikovurderin- lagt og drevet fram av rådman- i så omfattende brudd på of- gen, kvalitetssikringen og bud- nens stab. Gjennomføringen fentlighetsloven. sjetthåndteringen sto til stryk da skjedde i regi av Stakobygget AS, Stakobygget AS gikk i gang med der rådmannen utgjorde gene- byggingen. Økonomiske transak- ralforsamlingen, og styret var FAUSKE sjoner har skjedd uten hjemmel i rådmannens stab – en organi- Bygger nytt juridisk bindende avtaler og ha- Det gikk for fort i svingene under byggingene av Campus Helgeland, sering som strider mot kommu- bilitetsreglene i forvaltningslo- konkluderer kommunerevisjonen. Nå venter politikerne på rådmannens nens eierskapsmelding. kulturhus ven er brutt, står det å lese i revi- økonomiske redegjørelse, som kommer over nyttår. Foto: Beate Nygård I en mail til Kommunal Rap- Kommunestyret i Fauske har sjonsrapporten. port svarer rådmann Robert Pet- nå vedtatt å bygge et nytt kul- «Overordnet plan og styring vi- Fakta tersen på kritikken som er kom- turhus/allaktivitetshus i sen- ser urovekkende mange svakhe- met fram i revisjonsrapporten: trum, skriver Avisa Nordland. ✦✦Campus Helgeland inneholder et bruttoareal på cirka 13.000, der Vedtaket ble gjort med ter fra kommunal ledelses side. 5.000 m² er nybygg, resten er ombygd. «Rådmannen finner det sterkt Ikke minst gjelder dette budsjett beklagelig at kostnadene i gjen- 17 mot 14 stemmer. Prosjek- ✦✦Har i dag rundt 20 leietakere, fire av dem er kommunale. tet har en beregnet prislapp og finansiering, rolleavklaring ✦✦Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik har nomføringsfasen utviklet seg slik på 137 millioner kroner og mellom kommune og selskapet studietilbud her. 400 studenter, de fleste deltidsstudenter, er tilknyttet at prosjektet ble 33 mill. dyre- skal stå ferdig i 2016, og vil Stakobygget AS og fravær av for- studietilbudene. re enn gitt finansieringsramme. da inneholde en storsal med melle styringsdokument», skri- ✦✦Kommunestyret i Rana fikk 10. desember i fjor framlagt sak om behov Byggeprosjektet ble gjennomført 600 seter, en kinosal og et bi- ver revisjonen. for tilleggsfinansiering på 33 millioner kroner. innenfor den gitte tidsrammen bliotek. ✦✦Rana-politikerne venter nå på en oppdatert redegjørelse fra rådmannen slik at inngåtte leiekontrakter ble Mot mer kontroll om prosjektet og det økonomiske sluttoppgjøret. Rapporten er ventet på ivaretatt. Kommunestyret ble i Tross Indre Helgeland kommu- nyåret. sak 99/13 orientert om kostnads- nerevisjon sin totalslakt av eier- overskridelsen». Stavanger styringen, er det et knepent po- Kilde: Siktet litisk flertall som ber rådmannen Kunnskapsparken Helgeland, Indre Helgeland kommunerevisjon, rådmannen i Rana. Lisa Rypeng, 958 94 574 utarbeide nye rutiner for rappor- [email protected] for bedrageri En kommunalt ansatt i Sta- vanger er siktet for å ha stjålet et bedriftskort og brukt dette Flere omstridte forhold i Rana for å handle varer for om lag 140.000 kroner, skriver NRK Våren 2011 tok Rana ner, utenfor anbud. I en ekstern taljprosjekteringen for ombyg- trakk siktelsen for teknisk sjef. I Rogaland. kommune flere beslutninger gransking får kommunen kritikk ging av Stakobygget. Et prosjekt juni 2012 frifant Rana tingrett da- – Dette har blitt en perso- som kommunen senere skulle for håndteringen av saken. til over 300 millioner som i høst værende rådmann og en lokal nalsak som jeg ikke kan gå få kritikk for. Kommunen inngikk samme slaktes av kommunerevisjonen. forretningsmann, som var leie- nærmere inn på, men ved- måned en kontrakt om ny skole 20. januar 2012, før det var taker i Stakobygget, for grov kor- kommende jobber ikke len- Kommunen signerte i mai kon- til 9 millioner kroner med et fir- gitt bevilgning og like etter byg- rupsjon. ger i Stavanger kommune, trakten for den omstridte tom- ma der innehaveren var dømt for gestart for Campus Helgeland, Det oppsto ifølge Indre Helge- sier Oddvar Skaar, personal- ten Hauknesodden. Som Kom- grov korrupsjon i 2009. I mars ble daværende rådmann i Rana land kommunerevisjon et ledel- sjef i Stavanger kommune til munal Rapport tidligere har av- 2013 fikk kommunen Kofa-smekk kommune permittert og davæ- sesvakuum, uten at kommunen NRK. dekket, fikk selskapet varaordfø- for dette forholdet. rende teknisk sjef sa opp sin stil- iverksatte tiltak for å redusere ri- Politiet er ennå ikke ferdig rer Allan Johansen hadde aksjer I mai 2011 ga kommunesty- ling. Begge ble siktet av politi- sikoen rundt byggingen. med etterforskingen. i et oppdrag til 3,2 millioner kro- ret også klarsignal til å starte de- et for korrupsjon, men politiet 8 · Torsdag 18. desember 2014 Kommunal Rapport

TYSVÆR Vindkraftverk får løyve Én av fem politikere NVE gir løyve til det omstridte Dalbygda vindkraftverk i Tys- vær kommune nord i Roga- land, mot fylkeskommunens anbefaling. Utbyggingen kan gi rundt er aksjeeiere 125 gigawattimer (GWh) ny kraftproduksjon per år, tilsva- rende strømforbruket til 6.250 Over 2.000 KOMMUNEPOLITIKERE eier aksjer i ett eller husstander. Norges vassdrags- og ener- gidirektorat (NVE) mener for- flere aksjeselskap. Noen av disse selskapene har dessuten fak- delene er større enn ulempe- ne for miljøet og påpeker at turert politikerens egen kommune, viser Kommunal kommunen er positiv til kraft- verket. Området brukes til fri- Rapports undersøkelser. luftsliv, blant annet for befolk- ningen i Haugesund. Kommunal Rapport har under- med vervet som folkevalgt? NVE legger vekt på at områ- søkt folkevalgtes eierskap. Ved De ti politikerne med eierskap – Nei, det har jeg ikke opplevd det er egnet for vindkraftpro- å kombinere lister fra kommu- i flest aksjeselskaper hittil. duksjon, som kan bidra til å nevalget med informasjon om Når Kommunal Rapport ko- oppfylle målsettingen om stør- Politiker Kommune antall relasjoner hvem som eier norske aksjesel- pler opplysningene om hvilke re satsing på fornybar energi. til aksjeselskap skaper, har vi greid å identifisere selskap politikerne har nettverk (©NTB) Heidi E. Vold Lorentzen Dønna 128 politikernes aksjer. til opp mot Leverandørdataba- Kari Øie Nilsen Bærum 124 Blant de 10.786 politikerne sen, finner vi flere spor som le- OPPEGÅRD Jacob A. Natvig Skolleborg Aremark 111 som ble valgt inn ved forrige der tilbake til kommunen som Paul Birger Torgnes Brønnøy 110 100-års jubileum kommunevalg, finner vi at 2.474 politikerne er valgt inn i. Arne Matre Vindafjord 79 politikere eier aksjer i ett eller fle- Over 200 politikere har aksjer med folkefest Kent T. Hågenstad Ranum Trondheim 69 re aksjeselskap. som gir en direkte eller indirekte På nyttårsaften i Oppegård blir Lars Arne Pedersen Skaun 68 I styrvervregisteret til KS fant forbindelse til selskaper som har det feiring i Kolbotn sentrum. Tone Tvedt Nybø Randaberg 57 Kommunal Rapport i vår 445 fakturert den samme kommunen Kommunen feirer 100 år – og Espen Haaland Rana 49 innføringer som gjaldt folkevalg- som politikeren er innvalgt i. Ut- alle innbyggere er invitert til Trond Lønseth Molde 47 te som eier aksjer. Registeret er betalingene til selskapene med folkefest og feiring. Det blir oppdatert siden sist, men fortsatt nettverk tilbake til kommunepo- fakkeltog, på torget blir det of- finnes få registreringer om eier- Aksjeeieres partitilknytning litikerne, utgjør over 300 millio- fisiell åpning av jubileumsåret skap. Formålet med KS sitt regis- ner kroner. ved ordfører Ildri Eidem Løv- ✦✦Kommunal Rapport har koplet ter er blant annet å styrke kom- 4 Politikerne utgjør litt over 2 aas, og kongens tale blir vist på 2 listen over personer som ble munesektorens omdømme ved prosent av den totale massen storskjerm. 12 20 valgt inn til kommunestyret, med å skape åpenhet om hvilke roller kommunestyrepolitikere. Sammen med invitasjo- 5 data om hvem som eier norske enkeltpersoner har. Det er like- nen, har innbyggerne også fått 12 aksjeselskaper. vel frivillig for politikere å regis- Viktig med åpenhet brettspillet «Oppegård Rundt, trere seg. – I et demokrati må vi ha folk fra et kunnskapsspill om Oppe- 45 ✦✦Vi har deretter summert opp alle samfunnslag inn i våre sty- gård», som kommunen har gitt antall relasjoner per parti som Står ikke i register rende, folkevalgte organer, på- som en gratis jubileumsgave til den folkevalgte er tilknyttet. Heidi E. Vold Lorentzen fra Døn- n Arbeiderpartiet n Frp n Høyre peker Tor Dølvik, spesialrådgi- befolkningen. na kommer på toppen av listen ver i Transparency International n Krf n Sp n SV n Venstre ✦✦Vi har kartlagt selskaps- over politikere med relasjoner til Norge. VOLDA strukturer, slik at vi også kan næringslivet. Selv om Lorentzen Som utgangspunkt mener han identifisere hvilke selskaper en Stimulerer personlig kun eier aksjer i ett ak- det er uproblematisk at politike- politiker eier indirekte. sjeselskap, eier dette selskapet så re eier aksjer. Samtidig er det vik- til nytenking mange selskaper med aksjer i an- tig med åpenhet. Volda kommune har innført ✦✦Deretter har vi talt opp antall dre selskaper, at antallet relasjo- – Folkevalgte med økonomiske en egen innovasjonspris. Må- relasjoner per folkevalgt. Vi ner blir høyt. Ved at hun eier 49,7 interesser må være nøye, slik at let er å stimulere til nytenking. har latt hvert aksjeselskap som % av aksjene i selskapet Stavseng de unngår å være med på å fatte Tanken er å la det gå litt sport i den folkevalgte har direkte eller Invest AS, får Høyre-politikeren beslutninger som berører egne å utvikle nye ideer i organisas- indirekte eierskap i, telle som én hele 127 relasjoner til andre nor- økonomiske interesser, sier Døl- jonen. Prisen ble kunngjort – Folkevalgte må unngå å være relasjon. ske aksjeselskap som direkte el- med på å fatte beslutninger som vik. for de ansatte i vår, og det har ler indirekte eies av investerings- berører egne økonomiske interes- Politikere med interesser i ak- meldt seg 10 gode kandidater selskapet. ser, sier spesialrådgiver Tor Dølvik. sjeselskaper som handler med som konkurrerer om prisen. Selv ønsker ikke Lorentzen å den samme kommunen, mener Innovasjonsprisen vil bli delt kommentere tallene. Men i en han må være ekstra påpasselige. ut under kommunestyremøtet tekstmelding går det fram at hun – For disse politikerne er det torsdag 18. desember. ikke kjenner seg igjen i det høye sen (H) dukker opp som nummer Amble Investment AS, som igjen ekstra viktig å passe på habilite- antallet relasjoner til næringsli- to på listen over folkevalgte med har aksjer i en rekke aksjeselska- ten. De må vise åpenhet om sine SKOLE vet. Og i KS sitt styrevervsregis- flest relasjoner til næringslivet. per. interesser, være bevisste for fa- Realfags- ter står i dag Høyre-politikeren Heller ikke Nilsens relasjoner til – Jeg presiserer at investerin- ren for interessekonflikter og kun oppført som innehaver av et næringslivet gjennom aksjeei- gen først og fremst tilhører faren ikke delta i tildeling av oppdrag kommuner enkeltpersonforetak. erskap går fram av KS sitt styre- min. Det er han som driver dis- der egne selskaper konkurrerer snart klare vervsregister. Også for Nilsens se selskapene, og ikke meg per- om oppdrag. Familieselskap gir mange del er det aksjer i et investerings- sonlig. Nå kan alle kommuner søke relasjoner selskap som gir utslag. Hun eier – Har du opplevd at næringslivs- Vegard Venli, 470 69 391 om å bli en av Norges aller før- Bærum-politikeren Kari Øie Nil- noen få aksjer i familieselskapet bakgrunnen har kommet i konflikt [email protected] ste realfagskommuner. – Realfagskommunene blir viktige for å få en helhetlig sats- ing på matematikk og naturfag – Dette er et hårreisende forslag fra barna begynner i barneha- gen til de går ut av ungdomss- Ny rapport åpner for at søk på på regjeringens hjemmesider. mener daglig leder Sigrid Klæboe sjon om eierskap i aksjeselskaper. kolen, sier kunnskapsminister politikernes aksjer ikke skal Brønnøysundregistrene mener Jacobsen i Tax Justice Norge. Kommunikasjonsrådgiver Mar- Torbjørn Røe Isaksen i en pres- være mulig for allmennheten. imidlertid det er nødvendig å Forslaget innebærer at kun en- tine Røiseland i Nærings- og fiske- semelding. Over 20 norske Aksjeeierboken er i dag offent- vurdere om det skal være ulovlig kelte grupper, som journalister ridepartementet skriver i en mail kommuner kan neste år få sta- lig men ikke lett tilgjengelig, et- å sammenstille opplysningene i og finansinstitusjoner, får tilgang at rapporten er til vurdering i de- tus som «realfagskommune». tersom man må kontakte hvert elektronisk aksjeeierbok. Da blir til disse opplysningene. Jacobsen partementet, og det er ikke be- Etter søknadsfristen 1. mars enkelt selskap for å få innsyn. det umulig å finne alle aksjene en poengterer at samfunnet for øv- sluttet hvordan løsningen skal blir 20 – 35 kommuner valgt ut Brønnøysundregistrene har nå aksjeeier eier på tvers av selskap, rig har interesse i opplysningene. innrettes. «Avveiningen mellom til å delta i satsingen, som skal på oppdrag fra Nærings- og fiske- samt filtrere dataene for å finne Bakgrunnen for forslaget er at åpenhet og personvernhensyn er gjelde i perioden 2015–2019. ridepartementet levert rappor- alle aksjeeiere i et selskap. Stortinget i sommer avviste regje- blant de temaene departemen- Realfagskommunene blir en ten «Elektronisk aksjeeierbok i – Et hårreisende forslag og et ringens forslag om å unnta Skat- tet vil vurdere nærmere», skriver del av den nye, nasjonale real- Altinn». godt stykke unna bestillingen fra tedirektoratets aksjonærregister hun. fagsstrategien som skal legges «Målet er å sikre åpenhet rundt Stortinget. Selvfølgelig er det av fra offentlighetsloven, og ba iste- fram i 2015. Målet er at nor- hvem som er eiere», skriver Næ- interesse hvilke selskaper for ek- denfor regjeringen om å etablere Lisa Rypeng, 958 94 574 ske elever skal prestere bedre i rings- og fiskeridepartementet sempel ordføreren har aksjer i, en offentlig løsning med informa- [email protected] matematikk og naturfag. nr. 36 · www. kommunal-rapport.no Torsdag 20. november 2014 Alene om syke barn

Psykiatrien tar ikke nok ansvar for barn og unge med psykiske problemer, mener barnevernsleder Solveig Daasvand i Bærum. SIDE 10

Kjell Sjursen Liv Elden Djokoto Bjørn Lichtwarck Torild Fagerbakk Jan Geir Solheim Kommunene vinner Statens innsigelser blir færre, og kommunale vedtak Stem på Årets kommuneprofil! får forkjørsrett i Kommunaldepartementet. SIDE 8 SIDE 6

Uavhengig av partier og organisasjoner l 28. årgang l Kommunal-Rapport.no A-post Abonnement

Leverandørdatabasen e k jør sen B sen ut s Kn s u agn o: M o: t rasjonsfo t s u Ill Fortsatte tross lovbrudd Oslo, Bergen og Stavanger kastet vikarbyrået Konstali Helsenor AS ut av helseomsorgen i 2011 på grunn av brudd på arbeidsmiljøloven, men

fortsatte likevel å kjøpe vikarer av selskapet for millioner. SIDE 5

KRONIKK Tillit og håp får vanligvis fornuftige kommunepolitikere til å tro på tvilsomme prosjekter SIDE 15

Bli totalabonnent i dag To aviser, forskjellig innhold kommunal-rapport.no

– bedre rustet Nettavisen kommunal-rapport.no Papiravisen Kommunal Rapport Papir + Nett Den digitale utgaven bringer saker alle Papiravisen kommer ut hver torsdag, To utfyllende avisprodukter hverdager og skal kombinere løpende og skal gi både oversikt og innsikt i de og nyttige verktøy. med begge nyheter med viktig stoff med stor nytteverdi. viktige sakene for kommunene. Hver dag. Hver uke.

Uunnværlig for Kommune-Norge

Kontinuerlig oppdatering på nett – ukentlig dypdykk på trykk Kommunal Rapport Torsdag 20. november 2014 · 5

STAVANGER Beholder antall representanter Forslag om å kutte i antall by- Sa opp avtaler – styrerepresentanter i Stavan- ger fikk ikke flertall da bysty- ret nylig behandlet saken. Ap ville kutte med 10 represen- tanter og Frp med 24, skriver Stavanger Aftenblad. – Blir det færre, vil makten fortsatte å kjøpe konsentreres på færre hen- der, sa Per-Endre Bjørnevik (KrF) som talte flertallets sak. Dermed beholder Stavan- Helsevikarfirma ble først vraket av flere storkommuner for ger alle sine 67 representan- ter. brudd på ARBEIDSMILJØLOVEN. Likevel fortsatte flere å LILLESAND bruke selskapet, viser Leverandørdatabasen til Kommunal Lei av Fylkes- mannen Rapport. Ragnar Langfeldt som leder planutvalget i Lillesand er lei Kommunene utbetalte 1 milliard nas valgte å opprettholde kon- i Bergen for partiet Rødt og har av å bli overstyrt av Fylkes- kroner til vikarbyrå i fjor. Orange trakten. bitt seg merke i Konstalis histo- mannen og vil nå sende brev Helse AS og Konstali Helsenor er rikk. til departementet, skriver Lil- landets største formidlere av vi- Ny kontrakt – Det er veldig bekymringsfullt lesands-Posten. karer til kommunene. Til tross for at Oslo og Stavanger at så useriøse aktører får fortset- – Det oppleves frustrer- Bare i fjor fakturerte de kom- kastet vikarbyrået ut av helse- te år etter år. Når de samme for- ende å bli overprøvd av Fyl- munene for rundt 130 millioner omsorgen i 2011 på grunn av lov- holdene blir avdekket gang på kesmannen i det som vi be- kroner hver, viser tallene vi har brudd, fortsatte de to kommune- gang er det satt i system. trakter som lokale enkle hentet inn fra til sammen 344 ne å kjøpe vikartjenester av Kon- Furevik etterlyser en hjemmel saker som vi som lokalpo- kommuner. stali Helsenor, viser Kommunal i lov om offentlige anskaffelser litikere bør ha beslutnings- Rapports Leverandørdatabase. og tilhørende forskrifter som gir myndighet på, heter det i ut- «Gullvinner» utestengt Kommunene utbetalte henholds- kommunene adgang til å avvise kastet til brevet som Lang- Konstali Helsenor, som leverer vis 9 og 10 millioner kroner i fjor. leverandører på bakgrunn av er- feldt nå ønsker tilslutning til helsevikarer til over 105 kommu- – Stavanger inngikk ny kon- faringer fra andre kommuner. fra de andre medlemmene i ner, fikk minst 14 nye kommuna- trakt med Konstali i 2012. De har – De reglene vi har i dag til å planutvalget. Det er to min- le kunder i fjor. Det til tross for at gjort store endringer og kontrol- Etterlyser hjemmel kunne avvise en leverandør tar dre lokale saker hvor Fyl- selskapet har en historikk med ler i ettertid viser at de har vil- De reglene vi har i dag ikke nok hensyn til erfaringer i kesmannens avgjørelse har alvorlige brudd på arbeidsmiljø- je til å rette opp i feil, forklarer andre kommuner. skapt lokal frustrasjon, skriv- loven. innkjøpssjef Elvur Hrønn Thor- til å kunne avvise en Rødt-politikeren hevder en- er avisa. ✦✦I 2011 sa både Oslo, Bergen, steinsdottir. leverandør tar ikke nok kelte selskaper har en forret- Trondheim og Stavanger kom- hensyn til erfaringer i ningsmodell som åpner for sosial BERGEN mune opp sine avtaler med by- Handlet ulovlig videre andre kommuner dumping. – Tall Ships rået fordi revisjon i kommu- Kjøpene i Oslo ble gjennomført – Arbeidsmiljøloven er der for nene avdekket alvorlige, gjen- utenfor rammeavtale. Det be- Mathias Furevik (Rødt), å beskytte arbeidstakerne. Det er Races ble tatte og systematiske brudd krefter avdelingsdirektør Gunnar medlem av kontrollutvalget i Bergen ingen som er tjent med at syke- suksess på arbeidsmiljølovens be- Wedde ved utviklings- og kompe- pleiere går 24 timers vakter og stemmelser om arbeidstid og tanseetaten i Oslo overfor Kom- ikke får betalt overtid. Men noen En analyse av ringvirkninge- reglene om overtidsbetaling. munal Rapport. 2012 og 2013, uten at det ble gjen- av selskapene har en forretnings- ne av Tall Ships Races i Ber- ✦✦Kristiansand sa opp kontrak- I fjor høst sa Oslo stopp, og av- nomført konkurranse i forkant. modell der de bruker utenlandsk gen viser at arrangementet ten med selskapet i fjor fordi viste tilbudet fra Konstali i kon- – Hvorfor fortsatte kommunen å arbeidskraft, og for arbeidstake- hadde en verdiskapning på det leverte vikarer uten nød- kurransen om en større vikar- kjøpe vikartjenester av byrået? re som er nye i landet, er det en- 22,5 millioner kroner. Det vendig kompetanse. kontrakt. – At det fortsatt ble kjøpt tje- klere å bli utnyttet både med tan- framgår i en pressemelding ✦✦Helseforetakenes Innkjøpsser- «Dette på bakgrunn av be- nester fra Konstali etter 2011, ke på arbeidstid og betaling. fra kommunen hvor arran- vice (Hinas) ga i fjor høst driftens historikk med alvorlige hadde bakgrunn i at informasjon gementet karakteriseres som beskjed til samtlige syke- brudd på arbeidsmiljøloven», om oppsigelsen ikke ble fulgt Over 40.000 pleiere en økonomisk suksess for hus om å slutte å bruke inn- skriver kommunen på sine hjem- godt nok opp i alle deler av orga- Selskapet Konstali har ifølge Bergen. Det er revisjons- og leide sykepleiere. Bakgrun- mesider. Kommunen opplyser nisasjonen, manglende alternati- egne nettsider per i dag 41.724 rådgivningsselskapet PwC As nen var en gransking fra De- at lovbruddene har store konse- ver, og på grunn av spesielt res- helsearbeidere fra hele Skandi- som har gjort analysen. loitte som konkluderte med de kvenser for de vikarene det gjel- surskrevende brukere som had- navia oppført i sitt vikarregister. – Nå kan vi for første gang samme systematiske lovbrud- der. de behov for stabilitet, svarer Det har ikke lykkes Kommunal slå fast hva de tilreisende til dene som i 2011: For mange Konstali gikk rettens vei for å helsebyråd Hilde Onarheim (H). Rapport å få en kommentar fra et slikt arrangement faktisk arbeidstimer per uke og per stanse avvisningen, men tapte. daglig leder og eier Svein Konsta- tilfører byen rent økonomisk, døgn, for kort hvile mellom Nylig avdekket revisjonsfirma- Krever nye regler li. Styreleder Dag Olav Tangen vil sier byråd Helge Stormoen. vakter og for kort sammen- et Deloitte at også Bergen kom- – Saken i Bergen vitner om total ikke uttale seg på vegne av selska- Verdiskapningen på 22,5 hengende hviletid per uke. mune har fortsatt å kjøpe vikar- mangel på kontroll og oversikt pet og viser til at det er Konstali millioner kroner tar kun hen- Konstalis innsendte dokumen- tjenester av Konstali etter at de over hva kommunen gjør, mener som er talspersonen. syn til de tilreisende som kom tasjon på nye kvalifiseringssys- brøt kontrakten i 2011. Totalt ble Mathias Furevik. Lisa Rypeng, 958 94 574 til Bergen for å oppleve arran- temer gjorde imidlertid at Hi- det utbetalt 1,6 millioner kroner i Han sitter i kontrollutvalget [email protected] gementet og utelater forbru- ket til bergenserne. SKATT Utstrakt vikarbruk uten anbud Svak skatte- Oslo og Bergen kjøpte vikar- Rapport gikk i trykken ikke mu- Ikke alt går etter boka når milli- de lukket avvikene allerede før inngang tjenester for henholdsvis 271 ligheten til å forklare den omfat- onkontraktene deles ut til priva- Deloitte-rapporten ble lagt fram. Skatteinngangen for kommu- millioner og 177 millioner tende bruken av vikarer ved sy- te helsetjenester, viser forvalt- – Kommunen fikk spesielt kri- nene ble svak i oktober. Inn- kroner i fjor. I Bergen ble en kehjemmene i hovedstaden. ningsrapporten fra Deloitte om tikk for kjøp av vikartjenester tektene falt rundt 20 prosent vesentlig del kjøpt uten KS-direktør Helge Eide forkla- Bergen kommune. utenom rammeavtaler, i hoved- sammenliknet med samme rammeavtale og anbud. rer imidlertid at kommunesekto- sak fra Smart Bemanning AS. periode i fjor. Til sammen 45 ulike vikarbyrå le- ren har høyt sykefravær. Den ut- 20 mill utenfor anbud Her var en av grunnene til at inn- Så langt i år har skatteinn- verte tjenester til Oslo i fjor. 66 av strakte bruken av vikarbyrå hen- Rapporten fra i august i år avdek- kjøpsregelverket ble brutt, be- tektene økt med under 1,8 millionene i Oslo gikk til Centric ger sammen med behovet for å ker at kommunen gjennomfører hov for å sikre faglig forsvarlig- prosent. Det er under halv- care, som bemanner helsevese- kunne gi forsvarlige tjenester ved kjøp av tjenester av et vesentlig het – dersom det trengs en syke- parten av det som ble lagt net med leger, sykepleiere, spe- sykefravær, sier han. omfang utenfor etablerte ram- pleier og ingen med rammeavta- til grunn for ett år siden, da sialsykepleiere og hjelpepleiere. Tall fra SSB viser at kommune- meavtaler, og uten konkurran- le kan levere, må vi likevel hente kommunene vedtok budsjet- Manpower fakturerte for 60 mil- sektoren hadde et sykefravær på seutsetting. Kommunen kjøp- inn personale for å gi brukerne tene. Men det er også langt lioner, Jobzone for 56 millioner, 8 prosent i 2. kvartal 2014, opp te blant annet helsevikarer fra et godt tilbud, sier helsebyråden. under hva regjeringen anslo Centric Professionals 50 mill og 2 prosent fra 2. kvartal 2013. Til Smart Bemanning AS for 20 milli- i begynnelsen av oktober. Da Adecco fakturerte for 17,6 millio- sammenlikning var sykefraværet oner kroner i fjor, utenfor anbud. Lisa Rypeng, 958 94 574 trodde Finansdepartementet ner. i privat sektor 5,5 prosent og 5,8 Helsebyråd Hilde Onarheim [email protected] på en vekst på knapt 2,4 pro- Eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) prosent i statlig sektor 2. kvartal (H) understreker at kommunen sent. hadde tirsdag før Kommunal i år. tar denne saken alvorlig, og had- nr. 35 Torsdag 13. november 2014 Strammer inn Kastet ut av – Knebles av byggepolitikken formannskap bystyret

Kommunene mener selv de Morten Kokaas ble valgt inn i Kontrollutvalgsleder i Sarps- blir strengere i arealpolitikken. kontrollutvalget i Trondheim borg, Martin Engeset (H), Hus nær elva blir det ikke, mot sin vilje, slik at han kunne truer med å trekke seg fordi sier ordfører John Opdal (H) bli tvunget ut av formann- utvalget ikke får innsyn i i flomrammede Odda. skapet. ansattes e-poster. SIDE 4 SIDE 9 SIDE 8

Uavhengig av partier og organisasjoner l 28. årgang l Kommunal-Rapport.no A-post Abonnement Tøff kamp om byggekronene Rettssaker, trusler om søksmål og klager til KOFA. De fleste midler tas i bruk når byggebransjen slåss om kontrakter i Kommune-Norge. Entreprenørene dominerer oversikten over de 100 største leverandørene til sektoren. SIDE 10 rbox u rasjon: Colo t s u Ill

DEBATT: Velferdstilbudet i storkommunen er blitt dårligere, demokratiet er blitt dårligere og byråkratiet har svulmet opp SIDE 17

Kvalitetsmerket for bemanningsbedriftene

Revidert Arbeidsgiver-ordningen gjelder bemanningsbedrifter som er medlem i NHO Service. Gjennom ekstern revisjon dokumenteres bedriftens profesjo- nalitet som arbeidsgiver. En revidert arbeidsgiver er en kvalitetsleverandør av personell til sine kunder.

Les mer om ordningen på www.revidertarbeidsgiver.no. 10 · Torsdag 13. november 2014 Kommunal Rapport Tema · Leverandører Slåss hardt for å vinne kontraktene Hele 100.086 private selskaper leverte varer og tjenester til Kommune-Norge i fjor, viser Kommunal Rapports nye LEVERANDØRDATABASE. I entreprenør- bransjen er kampen om kronene særlig tøff.

Kom­mu­nal Rapport pre­sen­te­rer for i inntek­ ter.­ På spørsmål­ om hvor­dan andre­ gang oversikt­ over de største Skans­ka har klart å få så godt fot­fes­ le­ve­ran­dø­re­ne i Kom­mu­ne-Norge. te i Trondheim, sva­rer Krogstad­ mo:­ 362 kommu­ ner­ og fylkes­ kom­ mu­ ner­ – Vi har flinke folk og mye kom­pe­ som ut­gjør 93 pro­sent av lan­det har tanse,­ det gjør oss konkur­ ran­ se­ dyk­ ­ iden­ti­fi­sert over 100.000 uli­ke sel­ tige. skaper­ som har le­vert varer­ og tje­ For Skans­ka le­ve­rer ikke nød­ven­ nester­ for 100 milli­ ar­ ­der kroner­ i fjor. digvis­ det rime­ ligste­ tilbu­ det,­ viser­ Byg­ge- og entreprenørbransjene an­buds­run­der fra fle­re ste­der i lan­ står til sam­men for 17 pro­sent av mar­ det. kedet.­ Her er det til dels me­get tøff – Konkur­ ran­ se­ ne­ er ofte vektet­ slik Omstridt kamp om å vinne­ anbu­ de­ ne­ Kommu­ ­ at vinne­ ren­ har det totalt­ sett beste­ Det er noen ne-Norge leg­ger ut. tilbu­ det­ evalu­ ert­ mot krite­ ri­ e­ ne,­ som håndte­ rin­­ Skans­ka er den største en­tre­pre­ i til­legg til pris handler­ om blant an­ ger som er nøren­ i Kommu­ ne-Norge,­ viser­ Leve- net prosjekt­ kva­ li­ te­ ter,­ kompe­ tan­ se­ om­stridt, randørdatabasen. Selska­ pet­ kommer­ og nøkkel­ per­ so­ ner,­ fortel­ ler­ direk­ tør­ på 4. plass over leve­ ran­ dø­ re­ ne­ totalt,­ Jørgen­ Fjellstad­ i Skans­ka Norge. som det med en om­set­ning i fjor på over 1 mil- har vært liard kroner­ i kommu­ ne­ ne­ som er Går ret­tens vei ulikt syn på med i ba­sen. Sel­ska­pet har vokst med Med en spesi­ al­ av­ de­ ling­ bestå­ en­ de­ av om lag 250 milli­ o­ ner­ kroner­ fra 2012. an­buds­eks­per­ter og ju­ris­ter er sel­ Gisle Dahn, rådmann i Veidekke Entre­ pre­ nør­ AS, NCC og skapet­ skarpt skodd i kampen­ om de Sandefjord fami­ lie­ be­ drif­ ten­ Kruse Smith Entre­ ­ kommu­ nale­ krone­ ne.­ pre­nør er de and­re som top­per le­ I fjor vår trakk Skans­ka Vennes­ ­la ve­ran­dør­lis­te­ne in­nen entreprenør- kom­mune­ inn for ret­ten et­ter at tre bransjen. lo­kale en­tre­pre­nø­rer ble til­delt an­ budet­ om byg­ging av ny svøm­mehall.­ Brannstasjonene i Trondheim er blant de store kommunale prosjektene Skanska Norge AS har dratt i land den siste tiden. Regiondirektør Trond Krogstadmo har grunn til å smile, for Skanska er fortsatt størst blant entreprenørbedriftene, viser Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. Slåss om oppdra­ ge­ ne­ Tingret­ ten­ påpek­ te­ mye uklarhet­ Foto: Geir Otto Johansen At det er hett i an­buds­run­dene­ om rundt anbuds­ kon­ kur­ ran­ sen,­ og kom­ kommu­ nale­ bygg kan regi­ on­ di­ rek­ ­ mu­nen måt­te be­ta­le 261.000 kro­ner om­stridt, som det har vært ulikt syn og fikk det statlige­ oppdra­ get­ til 504 tør Trond Krogstad­ mo­ i Skans­ka be­ i saksom­ kost­ nin­ ger­ til Skanska­ og på på. Jeg skal ikke være ka­te­gorisk­ på at milli­ o­ ner.­ krefte.­ nytt lyse ut pro­sjek­tet til 130 mil­li­o­ vi ikke har gjort feil, men vi øns­ker å I Finnmark­ har selska­ pet­ vars­ – Det­te er vel­dig at­trak­tive pro­ ner kroner.­ få til en kon­struktiv­ pro­sess videre og let kamp mot Sta­tens vegvesen om sjekt, alle sel­ska­per er med og slåss Entre­ pre­ nø­ ren­ truet­ også med en god dia­log med Skans­ka. ei bru utenfor­ Kirke­ nes.­ Oppdra­ get­ om oppdra­ ge­ ne.­ rettslige­ skritt da Sande­ fjord­ kommu­ ­ Kommu­ nen­ har ikke tatt stil­ling til gikk til et annet­ firma,­ som hadde­ et Bygging­ av fire brannsta­ sjo­ ner­ i ne i som­mer valg­te å gi en­trepri­ ­sen hvem som skal få opp­draget.­ billigere­ tilbud.­ Trondheim til 300 milli­ o­ ner­ kroner­ for byg­ging av flerbruks­ ­hall til Tøns­ Rådman­ nen­ håper­ Sande­ fjord­ Trond Krogstad­ mo­ under­ stre­ ker­ er blant prosjek­ te­ ne­ Skanska­ har berg-firma­ et­ Wegger­ & Kvalsvik.­ unngår­ rettssak.­ Det kan i verste­ fall at Skans­ka ikke øns­ker å «ta» kom­ dratt i land den siste ti­den. I til­legg – Valget­ ble gjort på svik­tende­ juri­ ­ bli en frykte­ lig­ dyr affæ­ re.­ I de­sem­ mune­ ne.­ ferdig­ stil­ te­ selska­ pet­ nylig­ et nytt hel­ disk grunn­lag, men­te Skans­ka. Råd­ ber 2013 ble Skans­ka eksem­ pel­ ­vis til­ – Vi for­holder­ oss til Lov om offent­ ­ se- og velferds­ sen­ ­ter og er med på å mann Gis­le Dahn i San­de­fjord tar nå kjent hele 56 mil­lio­ ner­ kro­ner i er­ lige an­skaf­fel­ser og har re­spekt for bygge­ en ny barne­ sko­ le.­ selvkri­ tikk­ for evalu­ e­ rin­ gen­ av anbu­ ­ statning­ etter­ anbuds­ rot­ rundt byg­ be­grun­ne­te av­gjø­rel­ser. Vi for­sø­ker Sam­let gir de tre opp­dra­ge­ne dene.­ ging av Lørentunnelen, der Veidekke ikke å være den en­tre­pre­nø­ren som Skanska­ over 500 milli­ o­ ner­ kroner­ – Det er noen hånd­terin­ ger­ som er En­tre­pre­nør AS vant kon­kur­ran­se­ne tar alle sa­ker til Kla­ge­nemn­da for of­ Kommunal Rapport Torsdag 13. november 2014 · 11 Tema · Leverandører

Brannstasjonene i Trondheim er blant de store kommunale prosjektene Skanska Norge AS har dratt i land den siste tiden. Regiondirektør Trond Krogstadmo har grunn til å smile, for Skanska er fortsatt størst blant entreprenørbedriftene, viser Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. Foto: Geir Otto Johansen

fent­lige an­skaf­fel­ser, men hel­ler sti­ ge­pro­sjek­ter, be­nyt­ter kom­mu­ner For en sam­spills­kon­trakt gjen­ på å ut­vikle­ gode løsnin­ ger­ for kom­ mule­ re­ kommu­ ne­ ne­ til å legge­ opp seg i større grad av samspills­ ­kontrak­­ nomfø­ rer­ kommu­ nen­ en prekvalifi­ munen,­ og ender­ opp med et be­skje­ konkur­ ran­ ser­ på flere­ para­ me­ ter­ enn ter. seringsrunde, der man velger­ ut fem- dent hono­ rar.­ bare pris, sier han. En slik kon­trakt en­der ofte i en to­ sju en­tre­pre­nø­rer som del­tar i kon­ Jør­gen Fjel­stad i Skans­ka øns­ker At konkur­ ran­ sen­ er stor, bekref­ tes­ talen­ tre­ pri­ se­ etter­ en peri­ ode­ med kurran­ sen­ der bidra­ get­ skal resul­ te­ re­ der­for at kom­mu­ne­ne leg­ger opp til av fun­ne­ne i Leverandørdatabasen. sam­spill mel­lom opp­drags­gi­ver og i et løs­ningsfor­ slag­ og en pris. at entre­ pre­ nø­ re­ ne­ blir eksklu­ dert­ fra Til sam­men har Kom­mu­nal Rapport leve­ ran­ dør­ for å sammen­ skape­ det – Delta­ ker­ ne­ får et hono­ rar­ for an­buds­pro­ses­sen tid­ligere, slik at de re­gist­rert 455 le­ve­ran­dø­rer in­nen bes­te pro­sjek­tet. Blant dem som har godkjent­ levert­ tilbud,­ og kommu­­ har mu­lig­he­ten til å pri­ori­te­re and­re bran­sjen «opp­fø­ring av byg­nin­ger» gode erfa­ rin­ ger­ er Trondheim. nen får benyt­ tet­ seg av entre­ pre­ nø­ re­­ inntekts­ gi­ ven­ de­ oppdrag.­ som har en omset­ ­ning på minst 1 mil­ – Dette­ er en av model­ le­ ne­ for sto­ nes kompe­ tan­ se­ i planleg­ gings­ fa­ sen,­ Val­stad sier kom­mu­nen job­ber lion­ kroner.­ re bygge­ pro­ sjekt­ som skoler­ og syke­­ forkla­ rer­ Valstad.­ kon­ti­nu­er­lig med å fin­ne den kon­ hjem, men vi be­nyt­ter også and­re, Prekvalifiseringsarbeidet kan ta kur­ran­se­for­men som gir best mu­lig Mer bruk av sam­spill sier pro­sjekt­le­der Anne Gre­te Val­ opp til et halvt år. Pri­sen å be­ta­le for I jakten­ på færre konflik­ ter,­ bedre­ stad i ut­byg­gings­en­he­ten i Trond­ bedrif­ te­ ne­ som til slutt taper­ konkur­­ samar­ beid­ og lavere kost­na­der i byg­ heim kommu­ ne.­ ransen­ er at de har brent mye krutt >>> 12 · Torsdag 13. november 2014 Kommunal Rapport Tema · Leverandører

re­sul­tat ved bruk av kom­mu­nale midler.­ Fakta – Vi vurde­ rer­ hvilken­ konkur­ ran­­ se­form som eg­ner seg for det en­ kelte prosjekt.­ Skanska Skanska­ -direk­ tø­ ren­ ønsker­ sam­ ✦✦Ansatte i Norge: ti­dig større kon­troll over de­talj­ Omlag 4.300, 57.000 plan­leg­gin­gen i de kom­mu­nale totalt. pro­sjek­te­ne. I dag er mye styrt av ✦✦Omsetningen i 2013 kommu­ nens­ rådgi­ ve­ re­ og arki­ tek­­ var på ca 136 milliarder ter tid­lig i pro­sjek­te­rin­gen. Først svenske kroner totalt, i på slutten­ kommer­ entre­ pre­ nø­ ren­ Norge ca 13,5 milliar- inn med sin kom­petan­ se.­ Det gir der norske kroner. ikke all­tid den bes­te løs­nin­gen at ✦✦De viktigste kon­ kommu­ ne­ ne­ sitter­ med detalj­ plan­­ traktene med Kom­ leggin­ gen­ selv, mener­ Fjelstad.­ mune-Norge i 2013 var I Ven­nes­la skal den­ne mo­del­len bybanen i Bergen, nå un­der kom­mu­ne­re­vi­sjo­nens Holen avløpsrense- lupe, etter­ at kom­munen­ brukte­ 10 anlegg, Veitvet skole mil­li­o­ner kro­ner på de­talj­plan­leg­ i Oslo og Stjørdal gingen­ av den omtal­ te­ svømme­ hal­­ kulturhus i Stjørdal. len – isteden­ for­ å leg­ge dette­ arbei­­ det ut på an­bud. Veidekke ✦✦Konsern med cirka OPS – ikke eg­net for alt 6 300 ansatte. Over Ett av alter­ na­ ti­ ve­ ne­ til at kommu­­ halvparten av de an­ Advokat Marianne H. Dragsten mener svømmehallsaken i Vennesla kommune illustrerer at kontrollen med offentlige nen bruker­ store ressur­ ser­ på de­ satte er medeiere og innkjøp er for dårlig i kommunene. Foto: Terje Lien talj­plan­leg­gin­gen, er å be­nyt­te seg har til sammen rundt av såkalt­ offent­ lig­ -privat­ samar­ beid­ 20 prosent av aksjene i (OPS). Nye Veitvet­ skole­ i Oslo er et konsernet. slikt pro­sjekt. Her ut­vik­ler, byg­ger ✦✦Et av Skandinavias – Vennetjenester vanligere og drif­ter Skans­ka sko­le­an­leg­get ledende entrepre- de nes­te 25 åre­ne, og et­ter en leie­ nørselskap og eien- pe­ri­ode på 25 år skal byg­get til­ba­ domsutviklere, med kefø­ res­ til kommu­ nen.­ hovedkontor i Oslo. enn man liker å tro – For­de­len med OPS er at det er ✦✦Omsatte for 21 mil- større sjan­se for at den tek­niske liarder kroner i 2013. Det skjer ofte at slekt, venner og bekjente får fordeler gjennom kommunale kva­li­te­ten blir god, for­di ut­byg­ge­ ✦✦Tre aksjeselskaper oppdrag som de ikke skal ha, mener advokat Marianne H. Dragsten. ren har an­sva­ret for både byg­gin­ innen Veidekke- gen og drift/vedli­ ke­ hold.­ For det konsernet kommer Kontrollutvalget i Vennesla vil nå undersøke om leder 42. plass totalt i leverandør-Norge. Utbetalingene kom andre er det større sjanse­ for at høyt på årets leveran­ for den kommunale byggekomiteen har vært inhabil fra åtte kommuner, brorparten på Sørlandet, samt en får fle­re til­by­de­re som ser nye, døroversikt: Veidekke på grunn av at han selv, eller nær familie, har tilknyt­ Vest-Agder fylkeskommune. kreative­ løsnin­ ger,­ mener­ økonom­ Entreprenør (6. plass), ning til flere av selskapene som fikk oppdrag om byg­ Byggeleder Oddvar Steinsland (KrF) sier til Kommu­ og lo­kal­po­li­ti­ker i Dram­men, Dag Veidekke Industri AS ging av svømmehall til 130 millioner kroner. nal Rapport at han meldte seg inhabil da konsulentene Fjeld Edvardsen (H). (45. plass) og Veidekke hadde vurdert de ulike anbudene og kom tilbake med Han var i rollen­ som SINTEF- Agder AS (87. plass). – For dårlig kontroll sin innstilling 15. mai. fors­ker en av for­fat­ter­ne bak en Advokat Marianne H. Dragsten i advokatfirmaet DLA – Jeg kan ikke se at jeg var inhabil før den tid. evalu­ e­ ring­ av utvi­ del­ sen­ av to sko­ NCC Piper har jobbet med offentlige anskaffelser som fag­ – Visste du ikke at disse firmaene ville levere tilbud? ler i Oslo. Kon­klusjo­ nen­ var at OPS ✦✦Rundt 18.500 an- felt i over 12 år. Hun mener Vennesla-saken illustrerer – Jeg visste at firmaet jeg jobber i skulle levere, men funger­ te­ godt på disse­ prosjek­ te­ ne.­ satte. at kontrollen med offentlige innkjøp er altfor dårlig. kjente ikke til de andre. Men det skjedde ingen ting i Det er imidler­ ­tid ikke alle kom­ ✦✦Ett av de ledende – Nå er det i utgangspunktet den som er inhabil som komiteen på den tiden, sier byggelederen. munale­ prosjekt­ som eg­ner seg for bygg- og eiendoms­ har ansvaret for å si fra, men kommunen må følge opp Leder for kontrollutvalget, Oddbjørn Hagen (V), me­ OPS, ifølge­ Edvardsen. utviklingsselskapene i med retningslinjer og rutiner. Jeg opplever ofte at kom­ ner Steinsland burde erklært seg inhabil tidligere i pro­ De bør ikke være for usen­tralt plas­ Nord-Europa. muneansatte ikke vet når de er inhabile, sier Dragsten. sessen. Han har ingen god forklaring på hvorfor kom­ 1 sert. ✦✦Omsatte for 52 mil- munen ikke oppdaget eventuelle koplinger på et tidli­ De bør ikke være for små. liarder i 2013. Opere­ – Bekjentskap avgjørende gere tidspunkt, men sier det er en grunn til at kontroll­ 2 rer i hele Nord-Europa, Dagens innkjøpssystem bygger på prinsipper om kon­ utvalget nå spør. Hagen vil foreslå at kommunen ser på De bør ikke være for tek­nisk kom­ men den største delen kurranse, åpenhet og likebehandling av leverandører. anbudspraksisen på nytt. 3 pli­sert. Slik sik­rer kom­mu­nen fle­re av virksomheten er i – Hvor vanlig er det i norske kommuner å gi oppdrag – I en liten kommune blir det veldig fort tett mellom til­by­de­re i kon­kur­ran­sen. Sverige. på grunn av slekt, venner og bekjente? politikere, administrasjonen og leverandører. En av de Ulempen­ med OPS er at det of­ ✦✦De viktigste kon­ – Det er nok mye vanligere enn man liker å tro. Opp­ tingene vi vil ha vurdert, er om det er fornuftig å ha fent­lige kan låne ri­me­ligere enn et traktene med Kom­ dragene går ikke nødvendigvis slektninger og nære en politisk oppnevnt byggekomité til å drifte en såpass pri­vat sel­skap, slik at fi­nan­si­e­rin­ mune-Norge i 2013 venner, mye går til bekjentskaper. Det er ofte bekjent­ komplisert prosess som en offentlig anskaffelse. gen av et gitt lå­nebe­ løp­ blir høyere var Aust-Lofoten skap som er avgjørende for å få kontrakter. Jeg tror det BRG Entreprenør AS vil ikke kommentere saken. med OPS. videregående skole, er der korrupsjonsproblemet ligger i Norge. Det ide­elle ville ifølge­ Edvardsen Finnsnes ungdoms- – Hvor omfattende er dette problemet? Forenkling og gamle uvaner være pro­sjekt der kom­mu­nen, iste­ skole og Ulsmås – Det er vanskelig å tallfeste, men jeg er borte i man­ Det foreligger nå forslag om å forenkle offentlige an­ den­for å be­ta­le 300 mil­li­o­ner kro­ ge anskaffelser der det er mistanke om at noen har fått skaffelser. Jussprofessor Lasse Simonsen ved Universi­ ner i ka­pi­tal­de­len av hus­lei­en i 25 fordeler de ikke skal ha. Det skjer relativt ofte. tetet i Oslo frykter forenklingen av anbudsreglene åp­ år, re­du­se­rer ren­te­kost­na­den ved En rapport fra EU som ble lagt fram i februar, påviste ner for mer uheldige innflytelser, særlig dersom foren­ å sky­te inn for eksem­ pel­ 100 milli­­ at små kommuner er mer sårbare for korrupsjon enn klingsutvalgets forslag om å oppheve forhandlingsfor­ o­ner kroner­ i star­ten – såframt­ det større og at korrupsjon koster EU 120 milliarder euro budet går gjennom. lar seg gjennom­ fø­ re­ juri­ disk.­ hvert år. Det innebærer at kommunen kan velge bare å for­ – Hvor­dan er Dram­mens for­hold handle med én leverandør, og ikke trenger å kunngjøre til OPS? – Ikke inhabil forhandlingen på forhånd. – Vi har så langt ikke brukt OPS. I Vennesla vant selskapet Imtech AS, som byggelede­ – Det har skjedd mye de siste 30 årene. Anskaffelses- Vi har rett og slett god erfa­ ring­ med ren selv jobbet i, ett av anbudene. Ulstein Blikkensla­ moralen har blant annet blitt mye bedre og innkjøper­ eget eien­ doms­ sel­ skap,­ Drammen­ gerverksted, hvor sønnen jobber, fikk det andre anbu­ ne har fått et enormt kunnskapsløft. Forenklingsutval­ Eiendom. Det er sjelden­ overskri­­ det, og BRG Entreprenør AS, der svigersønnen har en gets forslag åpner opp for gamle uvaner og konkurran­ delser­ på offent­ lige­ prosjek­ ter.­ lederstilling, fikk hovedanbudet. sepotensialet vil kunne bli mindre. Da kan vi begynne Kommunal Rapports leverandørdatabase viser at å snakke om at offentlige innkjøpte vil koste samfun­ Lisa Ryp­eng, 95894574 dette selskapet fikk utbetalt til sammen 137 millioner net dyrt, sa professoren til Kommunal-Rapport.no tid­ [email protected] kroner i 2012 og 221 millioner kroner i 2013. Det gir en ligere i høst. Kommunal Rapport Torsdag 13. november 2014 · 13 Tema · Leverandører

LE­VE­RAN­DØR- 1 av 5 kroner utbetales lokalt DA­TA­BA­SEN Kommunene utbetaler milliarder av kroner lokalt. Det kan være greit, men bare så lenge SPILLEREGLENE følges. ✦✦Kom­mu­nal Rapport har sam­let inn over­sikt over alle le­ve­ran­dø­rer Drøyt 28 mil­li­ar­der kro­ner ble i 2013 ut­be­talt til lo­kale vil invi­ te­ re­ lokalt­ nærings­ liv?­ NHO ser at flere­ kommu­­ til Kom­mu­ne-Norge for regn­skaps­ leve­ ran­ dø­ rer,­ viser­ Leverandørdatabasen til Kommu­­ ner har fun­net en god løs­ning. åre­ne 2012 og 2013. nal Rapport. Tal­le­ne in­klu­de­rer alle ut­be­ta­lin­ger hvor De åpner­ opp i utlys­ nin­ gen­ for at leve­ ran­ dø­ rer­ kan kommu­ nen­ og leve­ ran­ dø­ ren­ har postad­ res­ se­ på sam­ leg­ge inn tilbud­ på hele eller­ deler­ av kontrak­ ­ten. Der­ ✦✦Tid­ligere i år pub­li­ser­te vi tall fra me kommu­ ne­ num­ mer.­ som det vi­ser seg at en lokal­ le­veran­ dør­ er den beste­ til IKKE regnskaps­ året­ 2012, under­ navnet­ – Dette­ blir først proble­ ma­ ­tisk dersom­ det er et ut­ å til­by de­ler av kon­trakten,­ kan man tak­ke ja til det, og KLIPPEKORT «Leverandørprosjektet». trykk for fa­vo­ri­se­ring av lo­kale le­ve­ran­dø­rer som har tilde­ le­ resten­ av oppdra­ get­ til en større leve­ ran­ dør.­ Enkelte slup­pet å kon­kur­re­re om opp­dra­get, sier spe­si­al­råd­ – På den må­ten kan man få i både pose og sekk. Da får leverandører ✦✦Da­ta­ba­sen for 2013 in­klu­de­rer gi­ver Tor Døl­vik i Transparency International Norge. man både stor­drifts­for­de­le­ne, sam­ti­dig som kommu­ regn­skaps­tall fra 344 kommu­ ner­ NHO er enig: nen på en lov­lig måte leg­ger til rette for et blomst­rende­ skal ikke ha og alle 18 fyl­kes­kom­mu­ner. En del – Det kan være man­ge grun­ner til at så­pass man­ge nærings­ liv­ lokalt.­ Det finnes­ et kjempe­ stort­ handlings­­ klippekort på kom­mu­ner har le­vert data uten or­ innkjøp­ skjer lokalt.­ En grunn kan være at kontrak­ te­­ rom i re­gel­ver­ket om of­fent­lige an­skaf­fel­se. Om kom­ leveranser til ga­ni­sa­sjons­num­mer. ne er så små at større le­veran­ dø­ rer­ ikke er inter­ ­essert,­ mu­ne­ne vet å benyt­ ­te det på riktig­ måte, er det ingen­ Kommune- kommen­ te­ rer­ advo­ kat­ Arnhild­ Dordi­ Gjønnes.­ tvangstrøye,­ sier Gjønnes.­ ✦✦83 kom­mu­ner har en­ten ikke kun­ Norge net le­ve­re bruk­bare data, el­ler latt 19 mil­li­ar­der i «små­be­løp» Adva­ rer­ mot «klippe­ kort»­ på leve­ ran­ ser­ Tor Dølvik, være å ut­le­ve­re data. Data­ ba­ sen­ viser­ også at mange­ av innkjø­ pe­ ne­ er små. Tor Døl­vik i Transparency International Norge har fulgt spesialrådgiver Når vi sjekker­ alle total­ ut­ be­ ta­ lin­ ger­ til enkeltleverandø­ nøye med fra en annen­ side. Han po­eng­terer­ blant an­ Transparency ✦✦93 pro­sent av lan­dets inn­byg­ge­ rer på kom­mu­ne­ni­vå, fin­ner vi at over 4 av 5 le­ve­ran­ net at Klage­ nemn­ da­ for offent­ lige­ anskaf­ fel­ ser­ (KOFA) i re bor i de 344 kom­mu­ne­ne som har dører­ fikk utbe­ talt­ «småbe­ løp»­ på mindre­ enn 100.000 sin siste årsmel­ ding­ pekte­ på fa­ren for flere­ ulov­lige di­ le­vert tall til den en­de­lige da­ta­ba­sen kroner.­ Av over 100 milli­ ar­ der­ utbe­ talt­ totalt,­ utgjør­ sli­ rek­te­an­skaf­fel­ser fram­over, for­di den for­ri­ge re­gje­rin­ for 2013. ke mindre­ utbe­ ta­ lin­ ger­ over 19 milli­ ar­ der­ kroner.­ gen ikke lenger­ ville at klage­ or­ ga­ net­ skulle­ ilegge­ geby­­ – På den ene siden­ gir jo store ramme­ ­av­taler­ stor­ rer. ✦✦Hvis kom­mu­nen har re­gist­rert kjøpsfordeler. Men om kommu­ nen­ på den andre­ siden­ Selv om man ikke kan kon­klu­de­re med at tal­le­ne feil orga­ ni­ sa­ sjons­ num­ mer­ , er det øns­ker å leg­ge til rette for et blomst­ren­de næ­rings­liv, som Kom­mu­nal Rapport nå pre­sen­te­rer fra Leveran­ en feil­kil­de som vi ikke får fan­get kan det være at kommu­ ­nen tjener­ på det også, i form dørdatabasen tyder­ på regel­ brudd,­ synes­ Dølvik­ bildet­ opp. Men der leverandørnavnet er av økte skat­teinn­ tek­ ter.­ Her lig­ger det nok en mu­lighet­ er inter­ es­ sant.­ skre­vet kor­rekt, har vi lagt på or­ga­ som mange­ ordfø­ re­ re­ liker­ tanken­ på, sier Gjønnes.­ – Det er viktig­ at Kommu­ nal­ Rapport analy­ ­serer­ det­ ni­sa­sjons­num­mer ved å kop­le mot Hun me­ner det må være greit å leg­ge til rette for at te mate­ ri­ a­ let­ videre, for å se om det finnes­ fare­ tru­ en­ de­ Brønnøy­ sund­ re­ gist­ re­ ne.­ også små og lo­kale le­ve­ran­dø­rer kan nå opp i kon­kur­ mønstre.­ ransen­ om kommu­ nale­ kroner.­ Re­gelen­ om at kom­muner­ kan gjø­re inn­kjøp un­ ✦✦Le­ve­ran­dørda­ta­ba­sen er dyna­­ – Men også her gjel­der det van­lige prin­sip­pet om at der 100.000 kro­ner uten ut­lys­ning kan be­nyt­tes som misk. Mel­din­ger om feil­fø­rin­ger og/ den beste­ le­veran­ dø­ ren­ skal få opp­draget,­ og ikke den smutthull,­ adva­ rer­ Dølvik.­ ! el­ler for­bed­rin­ger i da­ta­kva­li­te­ten le­ve­ran­dø­ren man li­ker best. Bare det at man er lo­kal er – Man bør pas­se seg for en ut­vik­ling der man gjør fra kom­mu­ne­ne vil fort­lø­pen­de bli jo ikke kvali­ fi­ se­ ren­ de­ i seg selv. man­ge an­skaf­fel­ser un­der 100.000 kro­ner uten kon­ I ukene opp­da­tert. Det be­tyr også at to­tal­ kur­ran­se for å omgå re­gel­ver­ket. En­kelte le­ve­ran­dø­ sum­mer kan end­res over tid. Både pose og sekk rer skal ikke ha klip­pekort­ på le­veran­ ser­ til Kommu­ ne­ - framover NHO vet at det kre­ver muskler­ for å nå opp i na­sjonale­ Norge. publiserer ✦✦Til sam­men har vi iden­ti­fi­sert an­buds­kon­kur­ran­ser. Hvor­dan kan en kom­mu­ne gå Ve­gard Ven­li, 470 69 391 over 100.000 le­ve­ran­dø­rer fra fram hvis de både øns­ker rabat­ ter­ på store innkjøp­ og [email protected] vi en rekke pri­vat sek­tor i Kom­mu­ne-Nor­ges regn­skaps­tall fra 2013. Le­ve­ran­dø­ artikler med re­ne om­sat­te for over 100 mil­li­ar­der HAR MULIGHETER basis i data- kro­ner. Om kommunene vet å benytte det på riktig måte, basen på ✦✦Tall for regn­skaps­året 2012 er hen­ tet inn på nytt, sam­men med tall for er regelverket ingen tvangstrøye Arnhild Dordi Gjønnes, advokat NHO Kommunal- regn­skaps­året 2013. Vi har gjort fle­ re grep for å kva­li­tets­sik­re tal­le­ne, Rapport. og fle­re ti­tall kom­mu­ner har le­vert no. kor­ri­ger­te tall som føl­ge av det­te. Disse kommunene kjøpte mest i 2013 ✦✦De ukorri­ gerte­ regn­skaps- ­tal­le­ne som kom­mu­ner og fyl­kes­ Knr Kommune Kroner fra private leverandører * Kroner brukt per innbygger ** antall leverandører Tips oss! kom­mu­ner har le­vert oss, in­ne­hol­ der trans­ak­sjo­ner for over 170 mil­li­ 301 Oslo 13 299 427 824 21 314 12 168 Har du tips ar­der for regn­skaps­året 2012 og 183 1201 Bergen 5 095 686 657 19 017 6 116 til artikler vi mil­li­ar­der for regn­skaps­året 2013. 1601 Trondheim 5 090 851 630 28 331 4 630 kan skrive ✦✦Nytt av året er imidler­ ­tid at vi har korri­ gert­ tal­le­ne vi har mot­tatt fra 219 Bærum 2 546 615 508 21 826 4 229 knyttet til kom­mu­ne­ne, før ut­trekk. Vi har truk­ 1103 Stavanger 2 484 082 650 19 228 5 331 ket 1/5-del fra tal­le­ne til kom­mu­ner leveran- som ikke har kun­net le­ve­re tall eks­ 1001 Kristiansand 1 617 888 586 19 152 3 886 dørene til klu­sive moms. I til­legg har vi tatt ut 220 Asker 1 308 681 500 22 792 2 962 trans­ak­sjo­ner fra le­ve­ran­dø­rer som Kommune- er re­gist­rert i fri­vil­lig­hets­re­gis­te­ret 106 Fredrikstad 1 216 095 468 15 833 2 469 og på bransje­ ko­ den­ barne­ ha­ ger,­ Norge? for­di dis­se tal­le­ne in­ne­hol­der be­ty­ 1102 Sandnes 1 118 073 938 15 962 2 443 Tips oss på delige­ feilkil­ der.­ 1804 Bodø 1 078 230 118 21 914 1 949 ✦✦Den kva­li­tets­sik­re­te da­ta­ba­sen redaksjon@ in­ne­hol­der trans­ak­sjo­ner fra pri­vat * Utbetalinger fra barnehager er tatt ut av utvalget. kommunal- sek­tor for over 88 mil­li­ar­der (2012) ** Målt mot kommunens innbyggertall per 1.1.2013. og 100 mil­li­ar­der (2013). rapport.no. 14 · Torsdag 13. november 2014 Kommunal Rapport De 100 største - - - -

msetning i 2013, i msetning

ntall kommuner og fyl Leverandør

ndring fra 2012 Leverandør msetning i 2013, i msetning ntall kommuner og fyl ndring fra 2012 milliarder kroner milliarder A Plass 2013 E Plasser opp/ned O leveran keskommuner døren har fakturert milliarder kroner milliarder A leveran keskommuner døren har fakturert Plass 2013 E Plasser opp/ned O 1 – 0 Kommunal Landspensjonskasse 52 ▼ -18 Attendo Norge As 190 2 7337 309 Gjensidig Forsikringsselskap 53 ▼ -1 Apotek 1 Norge As 187 223 2 – 0 Kommunalbanken As 6 226 242 54 ▲ 197 Eksportfinans Asa 184 5 3 – 0 Dnb Livsforsikring Asa 1 511 66 55 ▼ -8 Multiconsult As 180 201 4 – 0 Atea As 1 163 327 2 56 ▼ -12 FosenNamsos Sjø As 174 17 «Kæsj» for 5 ▲ 2 Skanska Norge As 1 066 47 kommu­ ner­ 57 ▼ -6 Bergen Røde Kors Sykehjem 169 6 6 ▲ 2 Veidekke Entreprenør As 1 030 45 Med over 6,2 mil­li­ As 7 ▼ -1 Hent As 1 004 20 ar­der i om­set­ning 58 ▲ 42 Arbeidsfellesskapet Kruse ▼ stad­fes­ter Kommu­ ­ Strømme Da 166 1 8 -3 Tide Buss As 912 54 nal­ban­ken sin 2. 9 ▲ 2 NCC Construction As 874 32 plass på lis­ten over 59 ▼ -4 RenoNorden As 159 13 10 – 0 KLP Kommunekreditt As 716 114 de største le­ve­ran­ 60 ▲ 8 Norsk Gjenvinning Renovasjon 156 14 11 ▲ 2 Uloba Sa 634 109 dø­re­ne. As – Kom­mu­ne­ne er ▲ 12 ▲ 3 KS 549 351 vårt «bread and 61 28 Fyllingen Maskin As 156 3 13 ▼ -1 AF Gruppen Norge As 544 19 but­ter», be­kref­ter 62 ▲ 44 Peab As 156 11 14 ▲ 3 Kruse Smith Entreprenør As 523 29 Kris­tine Falk­gård, 63 ▲ 22 Risa As 153 19 ad­mi­nist­re­ren­de di­ 64 ▼ -6 Kinnarps As 149 142 15 ▲ 20 Reinertsen As 479 43 rek­tør. Vårt man­dat 16 ▲ 2 DNB Bank Asa 429 281 er å sik­re kom­mu­ 65 – 0 Maske Gruppen As 148 255 17 ▼ -3 Norled As 415 52 nene­ stabil­ finan­ si­ ­ 66 ▲ 94 Team-bygg As 147 3 ▲ e­ring til lave kost­na­ 67 ▼ -11 Asko Øst As 146 60 18 1 Brødrene Dahl A/s 378 305 der, og vår vi­sjon er 19 ▼ -3 Boreal Transport Nord As 364 37 å være en lang­sik­tig 68 ▲ 1 Mediq Norge As 145 158 20 ▼ -11 Storebrand Livsforsikring As 347 27 part­ner for lo­kal 69 ▼ -10 SG Finans As 144 249 vel­ferd. Vi ope­re­rer 21 ▼ -1 Tine Sa 335 331 70 ▲ 2 426 Betonmast Oslo As 144 2 kun in­nen­for of­ 22 – 0 Norconsult As 334 245 fent­lig sek­tor og har 71 ▼ -14 Norsk Gjenvinning As 139 141 23 ▼ -2 BS Undervisning As 334 184 in­gen and­re kun­der 72 ▲ 16 Crayon As 139 114 24 ▲ 5 Danske Bank 313 79 enn kom­mu­ner, fyl­ 73 ▼ -13 Oslo Forsikring As 134 1 kes­kom­mu­ner el­ler 25 ▼ -1 ISS Facility Services As 312 154 selska­ per­ garan­ tert­ 74 ▲ 29 Tronrud Bygg As 133 5 26 ▲ 1 Aleris Ungplan & BOI As 308 73 av dis­se. 75 ▲ 15 Orange Helse As 130 68 27 ▲ 5 Aleris Omsorg As 306 6 76 ! Betonmast Romerike As 129 2 28 ▲ 8 Norlandia Care Norge As 301 18 77 ▲ 17 Konstali Helsenor As 129 114 29 ▼ -3 Caverion Norge As 287 183 88 78 ▼ -15 Trønderbilene As 129 30 30 ▼ -2 Visma Unique As 281 335 110 mil­li­o­ner, 79 ▼ -13 Manpower As 125 50 ▼ men ingen­ 31 -6 KLP Skadeforsikring As 268 224 kommen­ tar­ 80 ▲ 33 Bravida Norge As 125 113 32 ▼ -9 Rambøll Norge As 262 220 Adec­co Norge AS 81 ▲ 2 Kopinor 117 335 33 ▼ -2 Sweco Norge As 259 201 er iføl­ge sel­ska­ 82 ▲ 28 Isachsen Entreprenør As 117 9 pets eget nett­sted, 34 ▲ 8 Asplan Viak As 239 227 ▼ Nor­ges største be­ 83 -1 Lekolar As 116 329 35 ▲ 8 Leaseplan Norge As 239 115 man­nings­sel­skap. 84 ▼ -5 Stiftelsen Betanien Bergen 113 7 36 ▼ -6 Torghatten Nord As 230 25 «Adec­co til­byr mid­ 85 ▼ -37 Malthus As 113 39 37 ▲ 3 Cowi As 230 185 ler­ti­dige og faste ▼ stil­lin­ger i norsk næ­ 86 -2 As Miljøbygg 113 7 ▲ 38 12 Protector Forsikring Asa 230 158 rings­liv og of­fent­lig 87 ▲ 12 Veidekke Agder As 112 7 39 ▲ 197 Ø M Fjeld As 229 11 sek­tor», skri­ver de 88 ▲ 3 Adecco Norge As 111 74 40 ▼ -3 Nobina Norge As 228 25 der. Iføl­ge Leve- 89 ▲ 42 Krüger Kaldnes As 110 62 ▼ randørdatabasen 41 -3 Staples Norway As 225 154 solg­te de tje­nes­ter 90 ▲ 218 Ove Skår As 107 3 42 ▲ 39 BRG Entreprenør As 221 6 til Kom­mu­ne-Norge 91 ▲ 7 Byggmester Sagen As 105 7 43 ▲ 2 GK Norge As 218 222 for­ over 110 mil­li­o­ 92 ▲ 470 Heimdal Eiendomsmegling As 104 4 ner kro­ner. Men sel­ 44 ▼ -11 Oslo Taxi As 218 24 ▼ ska­pet øns­ker ikke å 93 -23 Buer Entreprenør As 103 3 45 ▲ 1 Veidekke Industri As 207 186 kom­men­te­re tal­let. 94 ▲ 1 Norkart As 102 287 46 ▼ -7 Dell As 203 113 – Vi gir ald­ri ut in­for­ 95 ▲ 55 GL-bygg As 102 8 47 ▲ 27 Gjensidige Forsikring Asa 201 185 ma­sjon om kun­de­ ▲ for­hold, og vil der­for 96 6 795 Consto As 102 3 ▲ 48 69 Unicare Omsorg As 198 1 ikke be­sva­re den­ne 97 ▲ 660 Agathon Borgen As 102 3 49 ▲ 27 Norsk Data Senter As 197 101 un­der­sø­kel­sen, sier 98 ▼ -5 As Norsk Dental Depot 102 27 50 ▲ 17 Søbstad As 197 5 kom­mu­ni­ka­sjons­ 99 ▲ 211 Nipas As 101 4 ▲ di­rek­tør Anne-Sti­ne 51 2 Rogaland Taxi As 192 32 Talseth.­ 100 ▲ 58 Leif Grimsrud As 101 11 35 72 26 Tjen­te godt på lea­sing av bi­ler Stor på program­ va­ re­ Vil hjel­pe med rus og psy­kia­tri – Kom­mu­ne­sek­to­ren er me­get vik­tig for oss. Vi for­sø­ker å lyt­ Cray­on AS had­de i 2013 en om­set­ning på over 138 mil­li­o­ner kro­ Ale­ris Ung­plan & BOI om­sat­te i 2013 for 307 mil­li­o­ner kro­ner. te så godt vi kan til kom­mu­ne­nes be­hov og øns­ker, og der­med ner. De be­kref­ter over­for Kom­mu­nal Rapport å ha styr­ket sat­sin­ – Vi øns­ker å være en sen­tral bi­drags­yter til å løse kom­mu­ne­nes være i stand til å til­by de løs­nin­ger og dek­ke de be­hov som sig­ gen mot Kom­mu­ne-Norge. – Vi har et de­di­kert team som ute­luk­ be­hov for tje­nes­ter in­nen bar­ne­vern, psy­kisk hel­se, rus og de­ na­li­se­res på en god måte, sier ad­mi­nist­re­ren­de di­rek­tør i Lease­ ken­de fo­ku­se­rer på kom­mu­ne­ne. Cray­on er soft­wa­reeks­per­ter, mens, sier Rei­dar Holst Chris­ten­sen, di­rek­tør for kva­li­tet og ut­vik­ plan AS, An­ders Ree-Pedersen. Sel­ska­pet, som til­byr fir­ma­bi­ler og har stor tro på at man­ge kom­mu­ner har fel­les pro­blem­stil­lin­ ling i sel­ska­pet. -- Vi er der­for glade for at vi har en sta­bil og god til pri­vat næ­rings­liv og of­fent­lig sek­tor, om­sat­te iføl­ge Leveran- ger. Ved å sam­le vår kom­pe­tan­se i et de­di­kert team er vi bed­re plas­se­ring over Kom­mu­ne-Nor­ges største le­ve­ran­dø­rer, sier han. dørdatabasen i un­der­kant av 239 mil­li­o­ner kro­ner i kom­mu­ne­ stilt når vi skal hjel­pe kom­mu­ner og dele er­fa­rin­ger på tvers, sier Mor­sel­ska­pet Ale­ris om­sat­te for øv­rig for 305 mil­li­o­ner, og kom sek­to­ren i fjor. ad­mi­nist­re­ren­de di­rek­tør Tom­my Øde­gaard. på plas­sen num­mer 27 i årets leverandørdatabase. 2 · torsdag 6. november 2014 Kommunal Rapport Me­ning

Leder­ Hvilken leverandør som leverer til hvilken kommune er VESENTLIG informasjon i vårt uoversiktlige samfunn. Trenger­ trygghet­ Et viktig innsyn lom og så høy vannfø­ ring­ i elva, hadde­ ikke Odda regnet­ med. De hadde­ Kommu­ nal­ Rapport presen­ te­ rer­ i denne­ utga­­ byg­ge­re, kon­troll­ut­valg, fol­ke­valgte og re­vi­so­rer ikke opplevd­ det før. Men Ukas ven for andre­ gang en unik oversikt­ over hvem kan der­med en­kelt spør­re hvor­for le­ve­ran­dør X det må vi jo tenke­ på nå, kommentar som er de 100 største le­veran­ dø­ re­ ne­ til Kom­mu­ er så kjem­pe­stor i egen kom­mu­ne, mens det er sierF ord­fø­rer John Op­dal (H) i den­ne Ole Petter ne-Norge. Dette­ repre­ sen­ te­ rer­ starten­ på en om­ leve­ ran­ dør­ Y som domi­ ne­ rer­ to mil unna. avi­sa – etter­ at både hus og tomter­ er fat­tende dek­ning av for­hol­det mel­lom kom­mu­ reist med vannmas­ se­ ne.­ Pedersen ner og le­ve­ran­dø­rer, som abon­nen­ter av Kom­ mu­nal-Rapport.no i ho­ved­sak vil få glede­ av i Han gjør nok klokt i å tenke­ også Det er fort­satt et styk­ke vei å gå når ukene­ framover.­ det gjel­der å få de­ler av for­valt­nin­ på det­te sce­na­rio­et. Bil­de­ne fra na­ Lister­ er godt stoff, men få lister­ er så ressurs­­ tu­rens her­jin­ger på Vest­lan­det har kre­vende­ å lage som akku­ rat­ denne.­ Vi har ar­ gen til å er­kjen­ne at of­fent­lig­het og fått oss som ser det­te på av­stand til beidet­ i flere­ måne­ der­ med å hente­ ut offent­ lige­ inn­syn er et gode å måpe. I de ramme­ te­ kommu­ ne­ ne­ data fra kommu­ ne­ ne,­ og ikke minst tilret­ te­ leg­ ge­ har det vært hardt ar­beid. Det gjaldt dem for videre redak­ sjo­ nell­ analy­ ­se. Jeg skal ikke kjede le­serne­ med tekniske­ de­taljer,­ men det har Infor­ ma­ sjons­ sam­ fun­ net­ blir mer og mer frag­ å evaku­ e­ re­ i tide og ta vare på folk. over­ras­ket oss hvor vanske­ lig­ en så enkel­ be­stil­ men­tert, og det er van­ske­lig for en bor­ger el­ler Nå er det tid for å opp­sum­me­ ling har vært for noen kommu­ ner­ som har sittet­ en po­li­ti­ker å få in­for­ma­sjon som er kva­li­tets­sik­ re. Selv om mye er hånd­tert bra, er med pro­gram­va­re fra en­kelte store, in­ter­na­sjo­ ret av uav­hengige.­ Samti­ dig­ er det pres­sens opp­ for­tvi­lel­sen stor. Ikke bare over tap, nale selska­ per.­ ga­ve blant an­net å bi­dra til det le­vende­ de­mokra­­ men hvor skal folk byg­ge nå? Ord­fø­ Like­ vel­ er data­ ba­ sen­ nesten­ komplett.­ Bare ti og å gjø­re kjent hva våre fel­les pen­ger blir brukt rer Hans Erik Ring­kjøb (Ap) sier det noen få kom­mu­ner har nek­tet å be­sva­re inn­syns­ til, blant annet­ for å mot­vir­ke nepo­ tis­ me­ og kor­ be­gjæ­rin­gen. Det er synd, vi hå­per de kom­mer rupsjon.­ fort blir trangt på Voss og Vest­landet­ Ole Petter Pedersen, på bedre­ tanker­ til nes­te gang. For å gjøre­ denne­ oppga­ ven,­ trenger­ pressen­ hvis denne­ flom­men skal set­te gren­ redaktør i Når vi nå har klart å lage en da­taba­ se­ med – som repre­ sen­ tan­ ter­ for innbyg­ ger­ ne­ – innsyn­ ser for hvor det skal byg­ges. Kommunal Rapport over­sikt over alle le­ve­ran­dø­rer til Kom­mu­ne- i offent­ lige­ da­taba­ ser.­ At vi skal ha innsyn­ i en jan@kommunal- Norge, er det selv­sagt for oss å gjøre­ den tilgjen­­ leverandørreskontro er selv­sagt og ikke åpent for Når kli­ma­et end­rer seg må vi ta hen­ rapport.no gelig.­ Kommu­ nal­ Rapport er avhen­ gig­ av inntek­­ dis­kusjon.­ Li­ke­vel er det fort­satt et styk­ke vei å gå syn i håp om å unn­gå nye store tap. ter, så da­ta­ba­sen blir et abon­ne­ments­pro­dukt når det gjel­der å få deler­ av for­valt­ningen­ til å er­ når den lan­se­res for fullt i vin­ter. Det er slik vi kjenne­ at offent­ lig­ het­ og innsyn­ er et gode. Kom­ Selv ikke tilgjen­ ge­ lig­ kunnskap­ kan kan finan­ si­ e­ re­ god, bane­ bry­ ten­ de­ og kritisk­ jour­ munal­ Rapport har i to år arbei­ det­ for å få elek­ være nok, det vi­ser ska­dene­ på kul­ nali­ stikk.­ Samti­ dig­ gjør vi tilgjen­ ge­ lig­ infor­ ma­­ tronisk­ tilgang­ til aksjo­ nær­ re­ gis­ te­ ret,­ et regis­ ter­ tur­huset­ i Voss – byg­get for å tåle en sjon som innbyg­ ­ger­ne har krav på og nytte­ av – som i all ho­vedsak­ inne­ hol­ der­ det som ube­stridt 200-årsflom­ og litt til, basert­ på be­ enten­ det er inter­ es­ ser­ te­ velge­ re­ eller­ leve­ ran­ dø­­ er of­fent­lig in­for­ma­sjon. Hel­dig­vis er det sak­te regnin­ ger­ fra Norges­ vassdrags­ - og rer som jak­ter på nye mar­keder.­ fram­gang i den­ne sa­ken, men den il­lust­re­rer at energi­ ­verk (NVE). At et områ­ ­de ved det fortsatt,­ mer enn 40 år et­ter at den før­ste­ of­ Data­ ba­ sen­ gir svært viktig­ innsyn­ i hvor­dan fentlig­ hets­ ­lo­ven ble vedtatt,­ er en evig og unødig­ vannet­ eller­ elva tidligere­ er regu­ lert­ Kommu­ ne­ -Norge forval­ ter­ sine penger.­ Fjorårets­ kamp mel­lom of­fent­lig­he­ten og for­valt­nin­gen til sen­trums­ut­vik­ling, hjel­per ikke. ut­trekk do­ku­men­ter­te blant an­net hvor­dan en om innsyn.­ Nå gjelder­ det å tenke­ framover.­ Flom rek­ke sel­ska­per med lo­kal­po­li­ti­ke­re i sty­re­verv vil bli vanligere,­ ifølge­ FNs klima­ pa­­ eller­ med eier­ in­ ter­ es­ se­ henter­ ut nesten­ 1 milli­­ Det bur­de ikke være slik. Det bur­de være selv­ nel. Sikker­ hets­ so­ ne­ ne­ må bli større. ard kroner­ fra egne kom­muner.­ Det trenger­ ikke sagt for en of­fent­lig tje­nes­te­mann og en fol­ke­ KS starter­ klima­ nett­ verk,­ som kan være kritikk­ ver­ ­dig i alle tilfel­ ler,­ men det er vik­ valgt at det de dri­ver med på veg­ne av inn­byg­ger­ bli nyttig­ for flere.­ Lær­dal er skuffet­ tig at innbyg­ ger­ ne­ og kommu­ ne­ sty­ ret­ kjenner­ til ne, faktisk­ er noe inn­byg­gerne­ har rett til innsyn­ dette.­ i. Som spørsmå­ let­ om hvor mye penger­ hver en­ over oppgjø­ ret­ de fikk et­ter katastro­ Vi doku­ men­ te­ rer­ styrke­ for­ hol­ det­ mellom­ le­ kelt le­veran­ dør­ har fått i inntekt­ fra kommu­ nen­ i febrannen der i vin­ter. Vi ser nå at veran­ dø­ re­ ne­ i de forskjel­ lige­ kommu­ ne­ ne.­ Inn­ fjor. Det sva­ret kan vi nå gi. Vel be­komme.­ Odda, Lær­dal, Stryn, Aur­land, Vik, Voss og År­dal sam­ord­ner sine krav i et brev til regje­ rin­ gen.­ Aktuell · Einar Halvorsen Van­lig prak­sis har vært at kom­ mu­ner og fyl­kes­kom­mu­ner har fått dek­ket halv­par­ten av de eks­tra­or­di­ FEM Arendal er den første kommunen som innfører LOKALT TIGGE- nære ut­gif­te­ne knyt­tet til sin akutte FORBUD, men ordfører Einar Halvorsen (H) tror flere kommer etter. kata­ stro­ fe­ si­ tua­ sjon­ gjennom­ depar­­ spørs­mål te­men­tets skjønns­mid­ler. De som Hvorfor innfører Arendal Hvordan skal dere skille en evaluering etter at endringe­ er blitt al­ler hardest rammet­ har fått 1 tiggeforbud som første 3 mellom tiggingen dere vil ne har fungert en stund. kommune i landet? ha bort og andre som tigger noe mer. Uansett­ må kommu­ ne­ ne­ – Vi har fått mange tilbakemel­ om penger? Mandag aksjonerte or­ påta seg enorme kost­na­der for å til­by dinger fra publikum og næ­ – Det er uproblematisk at Kir­ 5 ganisasjonen Folk er folk innbyg­ ­gerne­ det de har krav på. ringsdrivende om at det er ube­ kens Bymisjon og andre samler i Arendal. Hva synes du om hagelig å gå i byens gater. Særlig inn penger. Jeg synes også det det? Det er mu­lig å møte kommu­ ne­ nes­ Kommune rendal om sommeren sitter det tigge­ er greit at romfolk selger bla­ – Det gikk rykter om at det skul­ øns­ker om større sy­stema­ ­tikk og for­ re på de fleste gatehjørner. Den det som organisasjonen Folk er le komme busslaster med de­

Foto: A Foto: siste tiden har det vært færre, folk lager. Det er den rene tig­ monstranter, og så kom det to utsig­ bar­ het­ rundt de økono­ miske­ kanskje fordi forbudet er blitt gingen med pappkrus vi vil ha stykker. Det kan knapt kalles opp­gjø­re­ne med klok­skap. Bre­vet kjent. bort. en aksjon, men mye oppmerk­ fra de sju flomkommunene kan være BAKGRUNN somhet fikk de. De ønsker å et godt ut­gangs­punkt for å dis­ku­te­re Arendal innførte som den Hvorfor bruke ressurser Hvordan skal politiet framprovosere en bot for å prø­ hvem som skal ta ansva­ ret­ når ka­ta­ første kommunen i landet 2 på å bøtelegge fattige? 4 håndheve tiggeforbu­ ve saken i domstolene. Aksjo­ tiggeforbud i sine lokale – Det er jo hovedsakelig rom­ det? nen er mer rettet mot lovlighe­ strofer­ ram­mer. Kan det være på tide politivedtekter, med virkning folk som tigger. Det er nøden – Det må være opp til politiet å ten av det Stortinget har vedtatt å lage en ord­ning hvor kom­mune­ ne­ fra 10. november. Stortinget åpnet for lokal forbud før som driver dem, og det gjør utøve skjønn i oppfølgingen av enn mot kommunen. går sammen­ om sitt eget naturskade­ sommeren. dette vanskelig. Men politiet politivedtektene. Jeg ser i medi­ fond – slik at alle de­ler på reg­ningen?­ opplyser at de ikke bare tigger, ene at de vil gi advarsel i første JAN INGE KROSSLI, 928 86 402 de selger også narkotiske pre­ omgang og så bøter på 2.000 [email protected] parater. kroner. Vi har bedt politiet om 6 · torsdag 26. juni 2014 Kommunal Rapport Ja til felles rådmann Kommu­ ne­ sty­ re­ ne­ i både Angrer ikke på Røy­ken og Hu­rum sa i for­ri­ge uke ja til å dele rådmann.­

Dermed­ blir Røyken-råd­ mann­ Georg Smedhus­ rådmann­ i beg­ investeringen i ge kom­mu­ne­ne et­ter som­mer­ ferien.­ I praksis­ får kommu­ ne­ ­ ne da felles­ leder­ grup­ pe.­ I Røy­ken var vedta­ ­ket en­ stemmig,­ mens det var mot­ Hauknesodden stand og bare én stem­mes over­ vekt i Hu­rum. Hurum-råd­ mann­ Moni­ ca­ Vee Georg Smedhus blir rådmann Brat­lie (H), som sto bak ini­tia­ti­ både i Røyken og Hurum etter Til tross for at investeringen i Hauknesodden vet, er svært for­nøyd. sommeren. – Jeg har stor tro på at det­te Foto: Creative Commons i Rana skal granskes eksternt, mener vil gi et godt re­sul­tat for Hurum,­ og at vi får en råd­mann som er lokalpolitikerne Mary Ann Dahle og 100 prosent­ dedi­ kert­ selv om om det. Her må det egen pro­ han har en bare 50 prosent­ still­ sess til, sier hun. ing hos oss, sier hun til Kommu­ ­ Den proses­ sen­ starter­ for Tormod Steen at det ikke var noe de kunne nal Rapport. fullt etter­ sommer­ fe­ rien,­ da Motstan­ der­ ne­ i kommu­ ne­ ­ Fyl­kes­man­nen skal ha mø­ter gjort annerledes. sty­ret i Hu­rum fryk­ter at fel­les med alle kom­mune­ ne­ i Bus­ råd­mann er en snik­inn­før­ing kerud.­ Da har også Drammen-­ Rana mye pen­ger på noe som ikke er vur­dert av kom­mu­nens ad­vo­kat av en kommu­ ne­ sam­ men­ slå­ ing.­ ord­fø­re­ren in­vi­tert na­bo­kom­ – Det er jo vir­kelig­ en per­le, suk­ verdt noen ting, for­bau­ser meg. lot jeg det gå gjen­nom. Det­te av­vi­ser Brat­lie, selv om mu­ne­ne til sam­ta­ler og høyt­ ker Dahl og sk­uer ut­over Ranfjor­ ­ Den enes­te som vin­ner på det­te – Dere me­ner fort­satt at ved­ta­ hun person­ lig­ øns­ker en sam­ tenkning.­ den til ly­den av tjeld­sang og bøl­ er Al­lan Johansen (Frp), ut­tal­te ket var riktig?­ menslå­ ing­ med Røyken.­ RAGN­HILD SVED, 932 87 840 geskvulp.­ Konrad­ Lille­ rød­ ­vann (Sp) i et eks­ – Ja, det gjør vi. Og skulle­ det – Denne­ saken­ handlet­ ikke [email protected] – Området har spesielt høy traor­ di­ nært­ møte i kontroll­ ut­ val­ ­ vise seg at en del av for­ma­li­te­te­ verdi som friluftsområde – og get i Rana for­rige­ fredag.­ ne ikke var rik­ti­ge, så må vi jo ta den eneste bynære badeplassen – Det er be­ten­ke­lig at kom­mu­ tak i det, sier Steen. innbyggerne i Mo i Rana har, leg- nen bruker­ så mye penger­ på en ger partikollega Tormod Steen feste­ rett.­ Jeg sy­nes det er en mer­ Forut­ set­ ning­ til. Han er også leder i Polarsirke- ke­lig sak i seg selv, uttal­ ­te Geir Dahl opp­ly­ser at av­ta­len med len friluftsråd, som tok initiativ til Tore Klæbo­ (Ap). grunnei­ er­ Knut Skevik­ om forlen­ ­ at kommunen kjøpte festeretten gelse­ av feste­ av­ ta­ len­ var en klar og ryddet området i 2011. – In­gen an­nen måte forut­ set­ ning­ for inves­ ter­ in­ gen.­ KOMMUNESTRUKTUR I KOMMUNESTRUKTUR III Den 19 mål sto­re tom­ta lig­ger I mø­tet ret­tet kontrollutvalget Nå står kommu­ nen­ uten feste­ ­ Skeptisk Gildeskål ser mellom­ kommu­ nens­ bade­ strand­ sterk kritikk­ mot admi­ nist­ ra­ sjo­ ­ av­tale­ fra og med 1. janu­ ­ar 2015. og en pri­vat småbåthavn­ som er nen i kom­mu­nen, som blant an­ Dahl sier det er viktig­ å komme­ til avstemninger til Bodø under­ oppfør­ ing.­ net ikke hen­tet inn takst el­ler an­ til enighet­ med grunnei­ e­ ren,­ slik Å bruke folkeavstemning ved Et stort flertall i kommunesty- I mange­ år har de to job­bet for bud. at kom­mu­nen kan be­gyn­ne å ut­ kommunesammenslåing er ret i Gildeskål vil ha samtaler å gjøre­ Hauknesodden til et sam­ Ini­tia­tiv­ta­ker­ne til ved­ta­ket vikle­ tomta­ i henhold­ til plane­ ne.­ uheldig, mener fylkesmann i med Bodø kommune med sik- menhen­ gen­ de,­ attrak­ tivt­ frilufts­ ­ tar imid­ler­tid ikke selv­kri­tikk. Grunnei­ er­ Knut Ske­vik har tid­ Oppland, Kristin Hille Valla, te på kommunesammenslåing, om­rå­de med uni­ver­sell ut­form­ De står fast ved at det var rik­tig lige­ re­ opplyst­ til Kommu­ nal­ Rap- ifølge avisa Hadeland. skriver Avisa Nordland. ing, slik at også funksjonshem- beslut­ ning­ å erver­ ve­ det gamle­ port at han har satt en rek­ke be­ I et møte med regionrådet i - Samtalene og forhandlinge- mede kan ta seg fram og nyte na­ tankan­ leg­ get­ med tilhø­ ren­ de­ fes­ tin­gel­ser for at kom­mu­nen skal fylket oppfordrer Valla å bru- ne vil vise om dette lar seg gjø- turen.­ terett­ i tre år. få viljen­ sin. Asfalt­ ­veien­ inn til re­ ke spørreundersøkelser og hø- re, eller om vi i Gildeskål vil ha Det er her Dahl går fredful­ le­ – Det var ingen­ annen­ måte å kreasjons­ om­ rå­ det­ vil han blant ringsuttalelser fra lag og foren- det bedre slik vi har det i dag, tu­rer tid­lig om mor­ge­nen. Det gjøre­ det på. Firm­ aet­ som had­de annet­ ha vekk. inger som folkets røst i spørs- sier ordfører Petter Jørgen Pe- var her Venst­re tok valgkampbil- denne­ feste­ kon­ trak­ ten­ var ikke målet. dersen til avisa. det sitt i 2011. villi­ ge­ til å gå ut av kontrak­ ten.­ – Ser fram til gransking I Oppland er det flere samar- De kunne­ for­lange­ å få den for­ Allan Johansen har ikke så mye beid på gang om framtidig ny – Be­ten­ke­lig lenget.­ Da ville­ de bare fortset­ te­ mer å si om saken, annet enn at struktur. Sist uke vedtok kom- KOMMUNESTRUKTUR IV Det var Dahl og Steen som tok å leie ut. I så fall ville dette områ- han ser frem til granskningen. munestyret i Gran å samarbei- Søker om midler ini­tia­ti­vet til at kom­mu­nen kjøp­ det fortsatt vært et industriområ- - Jeg håper de gjør det grun- de med Jevnaker og Lunner om te fes­te­ret­ten i 2011 og fikk ryd­ de - og vi hadde ikke fått området dig, det er greit å bli ferdig med en mulig storkommune. til utredning det tomten­ for det rust­ne tank­ omregulert, mener­ Dahl. saken. Kommunestyret i Larvik vedtok an­leg­get. Et­ter en fu­sjon gikk Tor­mod Steen sier han ikke Til utsagnet «den eneste som sist uke å søke Fylkesmannen i summen,­ 6,2 milli­ o­ ner­ kroner,­ fant noen be­ten­ke­lig­he­ter i saks­ vinner på dette er Allan Johan- KOMMUNESTRUKTUR II Vestfold om midler til å utrede til Sug- og Spyleteknikk AS, et sel­ papi­ re­ ne.­ sen», svarer han: Vil ikke til sammenslåing mellom Lardal skap nåvæ­ ren­ de­ vara­ ord­ fø­ rer­ Al­ – Det forelå en vurdering fra – Lillerødvann vet ikke hva jeg og Larvik. lan Johansen (Frp) eier halvpar­ ­ Miljødirektoratet, som la inn 3.1 har tjent. De tre siste årene har Eigersund alene Tidligere har også Lardal gått ten av ak­sjene­ i. millioner kroner i statlige sik- jeg tatt ut 270.000 kroner i året. I Politikerne i Sokndal er sikre på inn for å sende en slik søknad. På bakgrunn­ av Kommu­ nal­ ringsmidler, og det lå også til 2012 jobbet jeg cirka 2.000 timer at de ikke vil bli slått sammen Knut Anvik (Frp) mener det Rapports­ artik­ ler­ vedtok­ kon­ grunn en vurdering av kommu- med å rydde tomten. De fleste med bare Eigersund kommu- er viktig å ha en ordning for å troll­ut­val­get fre­dag at kom­mu­ neadvokaten om lov om offent- som har jobb, får lønn for det. ne, skriver Dalane Tidende. kontrollere opptak av lån fram nens inves­ te­ rin­ ger­ rundt Hauk- lige anskaffelser. Jeg stus­set selv­ Kommunestyret har vedtatt å til en eventuell sammenslåing. nesodden skal grans­kes av eks­ føl­ge­lig da jeg hør­te at det var Lisa Ryp­eng, 958 94 574 se i flere retninger; Sokndal har - Med den historien som terne­ juris­ ter.­ Allan­ Johansen som skul­le ha [email protected] gått sammen med Flekkefjord mange kjenner til, så bør det – At kom­mu­nen skul­le bru­ke så opp­dra­get, men si­den det­te var og Lund om å utrede Lister være nedfelt noe om hvordan kommune. I tillegg er Dalane vi skal opptre med låneopptak en naturlig region for Sokndal, i begge kommunene, sa Anvik i sammen med Eigersund, Lund kommunestyret, ifølge Østlan- Leter etter gransker og Bjerkreim. dets Blad. Anbud, takst og alternative gransker som har den kompe- sempelvis ved å vente til festeav- handlemåter er problemstil- tansen de trenger. Han utelukker talens utløp 31.12.2014? KOMMUNESTRUKTUR V linger de eksterne granskerne ikke at KS kan ta en slik rolle. Var daværende kommunere- Seier ja til eitt Søre Sunnmøre skal ta for seg. – Om KS har den kompetan- 2presentant Allan Johansens sen, det må vi sjekke, sier Arnøy. rolle i selskapene tatt hensyn til Kommunestyret i Ulstein er po- munestyret ikkje framand for Hvem som får oppdraget, er i saksforberedelsene og avgjørel- sitive til ein samla kommune at ein ny kommune kan bestå av ennå ikke klart, men kontrollut- Problemstillingene sen? for heile Søre Sunnmøre, skriv alle kommunane på Søre Sunn- valget tar sikte på å få rapporten Var saken tilstrekkelig utredet På hvilket grunnlag hadde Sunnmørsposten. Politikarane møre, sjølv om ytre søre Sunn- klar ved utgangen av august. 1når det gjaldt om det var 3kommunen kommet fram til fatta eit samrøystes vedtak om møre så langt har vore vurdert Leder i kontrollutvalget, Erik knyttet usikkerhet til det å oppnå verdifastsettelsene av tankanleg- å vere aktivt med framover. som mest tenleg. For å sikre de- Arnøy, sier til Kommunal Rap- formålet (friluftsområde med get og ryddejobben? Skulle arbei- «I lys av store samferdsels- mokratisk legitimitet bør løy- port at det er tre ulike juridis- universell utforming)? Ville kom- det med å fjerne tankanlegget ha prosjekt i vår region, både eta- singar med lokalutval vurderast ke problemstillinger i saken, og munen oppnå samme resultat vært lyst ut på anbud, etter regle- blerte og føreståande, er kom- nøye», heiter det i avgjerdsla. kontrollutvalget leter nå etter en ved alternative handlemåter, ek- ne om offentlige anskaffelser? Kommunal Rapport torsdag 26. juni 2014 · 7

Mary Ann Dahl og Tormod Steen er initiativtakerne bak den omstridte investeringen. Ved utgangen av august får de svar på om det var nødvendig å bruke 6,2 millioner kroner på å sikre seg en festerett. Da har granskerne sagt sitt.

Kommunen betalte varaordførerens selskap 3 millioner for det rustne tankanlegget, og 3,2 millioner kroner for å fjerne det.

Rana-saken

✦✦Det som politikerne trodde var et tomtekjøp i 2011, var i realiteten kjøp av en festerett fram til 31. desember 2014. Grunneieren har sagt opp festeretten, og dersom kommunen ikke kommer fram til en avtale med grunneieren står kommunen uten råderett over tomten. ✦✦Medlem av kommunestyret og nåværende varaordfører Allan Johan- sen (Frp), eier halvparten av selskapet Sug og Spyleteknikk, som samlet har fått utbetalt 6,2 millioner kroner fra kommunen – i salgssum og for å fjerne tankanlegget på eiendommen. ✦✦Kommunen betalte 3 millioner kroner for det gamle tankanlegget på tomta, men det finnes ingen nyere takst på anlegget. ✦✦Ryddeoppdraget til 3,2 millioner kroner ble ikke lyst ut på anbud, slik reglene om offentlige anskaffelser krever. ✦✦Ifølge festekontrakten er fester forpliktet til å fjerne det gamle anlegget. Kommunen overtok derfor regningen for dette. Dette er den kommunale stranden på andre siden av odden. – Slik kan det bli på andre siden også, mener Mary Ann Dahl. nr. 19 www. kommunal-rapport.no Torsdag 5. juni 2014

Gjør store Flomofre Bråk om endringer må vente eiendomsskatt

Slik er det nye inn- Ordfører Olav Røssum (Sp) Hjartdal-ordfører Sven tektssystemet for i Nord-Fron er skuffet over Tore Løkslid (Ap) vil beholde fylkeskommunene. manglende bevilgning til spredt skolestruktur. Da må – Bedre fordi det er flomsikring. Mange må han innføre eiendomsskatt. nyere, mener KS. vente med å restaurere Det har skapt rabalder. SIDE 10 husene sine. SIDE 8 SIDE 4

A-post Abonnement

Uavhengig av partier og organisasjoner 28. årgang Gransker varaordfører

Kontrollutvalget i Rana gransker varaordfører Allan Johansens (Frp) rolle da kommunen betalte 6,2 millioner

Foto: Harald Mathiassen og kroner for et rustent tankanlegg med festerett i tre år. SIDE 6 Øyvind Bratt, Rana Blad Fotomontasje: Kommunal Rapport

Vi treng ei kommunereform, men den må ta innover seg at Norge er eit land med store indre variasjonar Debatt, side 17 6 · torsdag 5. juni 2014 Kommunal Rapport

Økonomi Rana betalte 6 mill. – sitter igjen med ingenting

Festeavtalen ga varaordførerens selskap selv ansvaret for å fjerne tankanlegget på Hauknes- odden. I stedet solgte varaordføreren anlegget til kommunen for 3 millioner kroner, og sendte faktura på 3,2 millioner for ryddejobben.

Rana, 8. februar 2011: Kommu- nesodden var usikre. Adminis- Under tvil kom advokatfirmaet nestyret vedtar etter rådman- trasjonen hadde uten hell forsøkt til at festeavtalen uansett ville gitt nens innstilling å kjøpe Hauknes- å overtale grunneier Knut Skevik varaordførerens selskap rett til å odden tankanegg med tilhøren- om å inngå en ny intensjonsav- forlenge festeavtalen eller kjøpe de festerett for totalt kroner 6,2 tale som sikret kommunen feste- tomten, og at man derfor kunne millioner kroner. Hensikten var å rett etter 2014. se bort fra punktet om oppryd- utvikle området til friluftsformål. «For Knut Skevik er det helt ding. Advokatfirmaet mente der- Under behandlingen erklærte uaktuelt å inngå en slik inten- for at det ikke var noe alternativ kommunestyrerepresentant Al- sjonsavtale, og jeg kan i min bes- for kommunen å vente til feste- lan Johansen seg inhabil, fordi te vilje vanskelig se at min klients kontrakten løp ut, for deretter å han hadde framforhandlet av- interesser i det hele tatt skulle erverve en ferdig ryddet tomt av talen med kommunen på vegne være tjent med en slik avtalein- grunneieren. av det danske ENH Engineering. ngåelse», skrev grunneierens ad- Deres datterselskap, Hauknesod- vokat i et brev som fulgte saks- Unntatt offentlighet den Depot AS, eide tankanlegget framlegget til kommunestyret. Notatet var stemplet unntatt of- og festerettighetene til eiendom- På tross av dette, mente davæ- fentlighet, og verken det eller men. Johansen er i dag varaord- rende rådmann at kommunesty- festekontrakten ble framlagt til fører i kommunen. Han hadde ret trygt kunne betale for å sikre kommunestyrets møte i februar selv vært med på å utvikle tan- området. Rådmannen informer- 2011. Møtet endte med et vedtak kanlegget på begynnelsen av te om at festekontrakten gikk ut om å kjøpe Hauknesodden tank- 1990-tallet. 31. desember 2014, og at kommu- anlegg med festerett. Fakta Anlegget ble solgt for 3 millio- – Kommunen nen innen denne datoen burde ✦✦Hauknesodden ligger 6 kilo- Kan bli ekstern gransking ha kommet fram til en ny avtale ner kroner. Varaordføreren har meter sør for Mo sentrum i Rana Etter at kontrakten ble signert i med grunneieren. gitt Kommunal Rapport innsyn er uten kommune mai 2011 og kommunen hadde i den eneste takstrapporten om Et halvt år før festekontrakten ✦✦Shell har leid området siden gitt rivetillatelse, overtok vara- løper ut, står kommunen fortsatt anlegget, datert 1992. Taksten rettigheter 60-tallet, gjennom en festeav- ordførerens selskap Sug og Spy- uten noen ny avtale. Grunneier ble ikke lagt fram for kommune- tale med grunneieren leteknikk AS aksjene i Hauknes- styret. Ifølge rapporten var rea- – Spesiell sak, kommenterer Skevik sier til Kommunal Rap- ✦✦Festeavtalen ble siden kjøpt odden Depot AS. Dermed var det port at han bare på visse vilkår listisk salgsverdi i 1992 for kom- advokat og ekspert på av Hauknesodden Depot AS, Johansens selskap som fikk utbe- tomtefesteloven, Torstein vil være interessert i å forhandle plett anlegg med kai, bygninger, et selskap som igjen ble kjøpt av talt kjøpesummen på 3 millioner Burkeland. med kommunen. vei og tanker 1,8 millioner kro- danske ENH Engineering på slut- kroner, viser fakturaene Rana Han mener at grunneier Knut – Avtalen ville blitt sagt opp ner. ten av 90-tallet. kommune har betalt. «Alle bygg bærer preg av slit og Skevik var i sin fulle rett til å si uansett, og den er sagt opp. ✦✦Lokalpolitiker Allan Johansen, Senere ryddet det samme sel- opp avtalen. Han understreker – Og i henhold til festeavtalen elde og en del utbedringer bør i dag varaordfører, har vært både videre at fester av tomter til bo- skapet tomten, og fakturerte skulle fester da rydde tomten for utføres», het det i taksten fra den deleier og daglig leder i Hauk- lig og hytteformål har lovbestemt kommunen 3,2 millioner kroner egen regning? gang. Varaordføreren sier i dag at nesodden Depot AS, som i 2011 forlengelsesrett etter tomtefeste- for jobben. Oppdraget ble ikke – Ja, sier Skevik, som utover anlegget, som nå er revet, siden solgte festeretten og anlegget til loven. satt ut på anbud. dette henviser til sin advokat. ble oppgradert. Rana kommune – Når det gjelder næringsvirk- På bakgrunn av artikler om sa- Ifølge festeavtalen mellom Takstrapporten fra 1992, fes- ✦✦Etter kommunestyrets vedtak ken på Kommunal-Rapport.no grunneier og Hauknesodden De- teavtalen og det inntil nylig hem- somhet, må en slik forlengelses- kjøpte Allan Johansen alle aksjene har kontrollutvalget i kommu- pot var selskapet forpliktet til å meligstemplete juridiske notatet rett framgå tydelig av festeavta- i Hauknesodden Depot AS, og nen nå besluttet å granske saken. fjerne tankanlegget og rydde ei- fra advokatfirmaet Thommessen len, sier Burkeland. fakturerte kommunen både for I et ekstraordinært møte om to endommen ved festekontraktens er i dag publisert i vår digitale – Det høres ut som om situa- festeretten og ryddejobben, totalt uker skal utvalget også vurdere sjonen er den at kommunen sit- utløp. Men det var kommunen avis, Kommunal-Rapport.no. 6,2 millioner kroner. om det skal hyres inn eksterne ter igjen uten rettigheter til are- som til slutt betalte regningen. ✦✦Gjennom leverandørpro- Vegard Venli, 470 69 391 alene, og med en sluttregning – granskere. Administrasjonens råd til kom- sjektet har Kommunal Rapport [email protected] munestyret i 2011 baserte seg på ryddeplikten. Det er få som kjø- identifisert utbetalinger fra kom- Uten rettigheter fra 2015 Lisa Rypeng, 958 94 574 en hemmelig juridisk betenk- per seg inn i en slik situasjon, sier muner til selskap med aktører på [email protected] I det tre år gamle saksframleg- ning fra advokatfirmaet Thom- Burkeland. begge sider av bordet. get kom det fram at kommunens messen. Notatet ble først offent- framtidige rettigheter til Hauk- liggjort mandag denne uka. Kommunal Rapport Torsdag 5. juni 2014 · 7

Økonomi

Slik reagerer kommunetoppene

Tidligere ordfører Geir Waage: Verken feste-

er avtalen eller den juridiske betenkningen im S. Eng

k ble framlagt for politikerne i Rana, bekref-

Foto: Joa ter tidligere ordfører Geir Waage. – Jeg leste først betenknin- gen fra advokatfirmaet mandag kveld. Det var interessant les- ning, og går gjennom flere av pro- blemstillingene dere reiser, sier Waage, som utover dette ikke øn- sker å kommentere saken.

Rådmann Robert Pettersen: Kommunal Rapport har

att/Rana Bladatt/Rana spurt råd- r mann Robert Pettersen om han er kjent med at kom-

Foto: Øyvind B munen etter utløpet av 2014 ikke har noen for- melle rettigheter til tomten på Hauknesodden. – Det var kjent da kommune- styret behandlet saken at grunn- eieren ville si opp, utover det har jeg ingen kommentarer, sier Pet- tersen. Han sier han forholder seg til kommunestyrets vedtak, og vi- ser til at kontrollutvalget nå skal granske saken.

Kontrollutvalgets leder Jan Erik Arnøy (Ap): – Vi skal gran- ske om han

att/Rana Bladatt/Rana som er dagens r varaordfører, har opptrådt juridisk kor- rekt, det gjel-

Foto: Øyvind B der blant an- net i forhold til inhabilitet og lov om offentlige anskaffelser, sier Arnøy. I det tre år gamle saksframlegget kom det fram at kommunens framtidige rettigheter til Hauknesodden var usikre. Foto: Harald Mathiassen, Rana Blad Han ønsker ikke å kommente- re opplysningene om at festekon- trakten påla varaordførerens sel- skap å rydde Hauknesodden ved – Avtalen kunne blitt forlenget til evig tid festekontraktens utløp. Ordfører Det eneste kommunen kunne står det at vi hadde krav på å vi- vurderte det, før vi kjøpte feste- Kai Henriksen: gjøre for å sikre at Hauknes- dereføre kontrakten, så lenge det retten av Shell i 1992. Om grunn- Kommunal odden ble omgjort til frilufts- var drift på anlegget. eieren skulle krevet festeretten Rapport har område, var å betale for fes- – Selv om grunneieren aldri så opphevet, måtte han selv stått jørke spurt ordfø-

terett og rydding, fastholder mye ville kvitte seg med tankanleg- for opprydding og erstattet våre s K. B reren om han varaordfører Allan Johansen. get, var han bundet på hender og utlegg. Det hadde derfor blitt en er kjent med føtter? stor kostnad for grunneieren å si agnu at kommunen – Jeg visste ikke at grunneieren – Ja, han var bundet, og kunne opp avtalen. har betalt 6,2

hadde sagt opp avtalen, det er ikke kommet seg ut av avtalen et- – Dere har fått kommunen til å Foto: M millioner kro- første gang jeg hører om det når ter 2014. Så lenge vi drev med det betale 3 millioner kroner for opp- ner, og etter utløpet av 2014 ikke dere ringer nå, sier Allan Johan- som tomten var regulert til, ga ryddingsjobben dere ifølge feste- har råderett over Hauknesod- sen. festeavtalen oss rett til å fornye avtalen selv skulle gjøre. Var det den. Vi har videre spurt ordføre- Han sier at grunneieren ikke ga med ti år om gangen. riktig? ren om hva kommunen gjør nå i noen signaler om at han ønsket å – Du leser altså avtalen slik at – Ja, hvis kommunen var opp- forhold til festeavtalen som er ut- si opp festeavtalen. Men han har dere kunne forlenge avtalen med tatt av å gjøre om området til fri- gått. vært kjent med at grunneieren – For å få tilbake tomten og om- ti år om gangen, så mange ganger luftsområde, så måtte de det. For – Jeg har ingen annen kom- har hatt et ønske om at tankan- gjøre det til friluftsområde, hadde dere ville, og slik kunne dere holde å få tilbake tomten og omgjøre mentar enn at vi politikerne nå legget skulle fjernes og benyttes ikke kommunen noe annet valg på i flere hundre år framover? det til friluftsområde, hadde ikke har sett for oss at kontrollutval- til friluftsformål. enn å kjøpe, sier Allan Johansen. – Ja. kommunen noe annet valg enn å get tar tak i saken. Så får vi ta vur- – Grunneieren har sagt til meg Foto: Øyvind Bratt/Rana Blad – Men ifølge punkt 18 i festeavta- kjøpe. deringene underveis, svarer Hen- at han er godt fornøyd med det, len løp den ut i 2014, og kunne sies – Hva tenker du om at kontroll- riksen. han er glad for at det ikke skal len med virkning fra utgangen av opp av begge parter med ett års utvalget nå skal granske denne sa- – Er du kjent med innholdet i fes- være anleggsvirksomhet og den 2014. forvarsel. Men du leser altså avta- ken? teavtalen? typen drift der, sier Johansen. – Grunneieren kunne ikke sagt len slik at ditt selskap kunne for- – Det må de bare gjøre. Jeg har – Nei, jeg har så vidt vært inne i Han bestrider at grunneier- opp avtalen. Det var det bare vi lenget avtalen til evig tid? fortalt alt som er sånn som jeg saken. Derfor har vi bedt kontrol- en hadde rett til å si opp avta- som kunne gjort. I festeavtalen – Ja, det var slik min advokat har hatt med saken å gjøre. lutvalget se på den. 2 · fredag 30. mai 2014 Kommunal Rapport Me­ning

Le­der Kommune-Norge jakter stadig nye teknologiske løsninger som skal gjøre hverdagen enklere. Men når innovasjon Fornuftig hindrer innsyn, er det kanskje på tide med en tenkepause? arbeidstid Ny teknologi KS har forhandlet fram fornuftig ar- beidstid for lærerne, mer tilpasset ut- fordringene som gjelder dagens skole. Lærerne skal være 7,5 timer på skolen hver dag. Dette bør legge bedre til ret- må gi mer åpenhet te for samarbeid og utvikling. Som vi har framholdt på denne Det er en selvfølge i 2014 at offentlig sektor be- kroner for en ferdig ryddet strandtomt, uten at plass tidligere, mener vi det vil komme Ukas nytter seg av dataverktøy. At Kommune-Norge det på forhånd var innhentet noen takst. henger med på utviklingen og tar i bruk de tek- Som vi har skrevet i vår nettavis, er det nå ven- elevene til gode at lærerne skal være kommen­ tar­ nologiske mulighetene som finnes, er vel og bra. tet at både kontrollutvalget i Asker og Rana går mer til stede på skolen. Vi har også Vegard F. Men når den samme teknologien som skal gjøre inn i sakene vi har omtalt. skrevet at det var viktig å komme langt det enklere og mer effektivt å løse forvaltnings- Vi fant fram til sakene ved å krysskjøre opp- nok i riktig retning ved dette oppgjø- Venli oppgaver brukes som argument for å forklare be- lysningene i databasen med offentlig tilgjengeli- ret, slik at skolelederne får mulighet til folkningen hvorfor det dessverre ikke lenger er ge datakilder. Koplingen gjorde at vi blant annet å bruke ressursene best mulig. Samti- mulig å gjøre rede for hvordan offentlig myndig- kunne dokumentere at halvparten av kommu- het utøves, har vi et problem. nene handler med firmaer hvor egne politikerne dig var det viktig å komme til enighet, Nylig foreslo Regjeringen å lukke aksjonærre- eier aksjer eller sitter i styret. Samlet utgjør han- og unngå streik denne gangen. gisteret, en database opprettet av Skattedirekto- delen over 900 millioner kroner. ratet for å forhåndsutfylle 800.000 selvangivel- Med innsyn i aksjonærregisteret, som regjerin- Lærerne og KS har kjempet om hvem ser. Hovedargumentet for lukkingen er at skatte- gen nå vil lukke, kunne vi laget enda mer presi- som skal bestemme over arbeidstiden myndighetene må vernes for krav om innsyn fra se spørsmål, og identifisert enda flere selskaper siden Kristin Clemet overførte for- befolkningen: med politikere på begge sider av bordet. «Dersom fleire krev innsyn, vil dette være ar- handlingsansvaret for lærerne fra sta- beidskrevjande og økonomisk belastande», ar- ten til KS. I Danmark hadde kampen gumenterte regjeringen da forslaget nylig ble Det er bekymringsfullt når det om lærernes arbeidstidsregler pågått lagt fram i revidert nasjonalbudsjett. foreslås at kronjuvelene fra dagens i tiår da arbeidsgiverne fikk kontroll i Databasen som skulle gjøre det enklere for skattemyndighetene å skattlegge aksjonærene aksjonærregister skal gjemmes for fjor vår. befolkningen Det var avgjørende å gi skoleleder- Vegard F. Venli, er altså så komplisert bygd opp, at det ikke lar seg gjøre å trekke ut informasjon når allmennhe- ne handlingsrom nå, og fjerne lærer- journalist i ten krever innsyn? organisasjonenes vetorett mot lokalt Kommunal Rapport vegard@kommunal- Dette vil bli mulig dersom regjeringen realise- inngåtte avtaler om arbeidstid. Dette rapport.no Kommunal Rapport har også tatt i bruk ny tek- rer sine planer om å opprette et nytt elektronisk klarte altså KS – uten å måtte betale for nologi det siste året. Vi har bedt kommunene register på nett, over alle aksjonærer i Norge. mye for det – å komme til enighet med sende oss regnskapstall, slik at vi nå sitter med Likevel er det bekymringsfullt når det samtidig Unio om, etter mekling på overtid. en samlet oversikt over hvilke private leverandø- foreslås at kronjuvelene fra dagens aksjonærre- rer som fikk utbetalt penger fra Kommune-Norge gister skal gjemmes for befolkningen. Det nye re- Alle de fire arbeidstakerorganisasjo- i regnskapsåret 2012. gisteret vil nemlig ikke inneholde noen opplys- nene anbefalte til slutt kompromiss- Basen har blant annet gjort det mulig å identi- ninger om hvilken skatt aksjonærene må betale forslaget til mekleren i kommuneopp- fisere Kommune-Norges 100 største leverandø- for aksjene de eier. gjøret. Det er også åpnet for å utvide rer. I forrige uke satte basen oss i stand til å doku- Mens man i gamle dager kunne kreve innsyn i arbeidsårets lengde for lærerne noe, mentere at Asker kommune har betalt den sam- alle dokumentene i arkivene som til sammen for- gjennom forhandlinger lokalt. me IT-leverandøren flere titalls millioner kroner talte historiene om skattlegging av aksjonærer og Utgangspunktet var ikke bra etter at over åtte år, uten noen offentlig anbudskonkur- kommunens eiendomsmasse, skal det altså i dag ranse. ikke lenger være mulig, fordi det offentlige har lærerne vant både oppmerksomhet og En annen sak som aldri hadde blitt til uten puttet opplysningene i en nymotens database. betydelig støtte etter bruddet i vinter. leverandør-databasen, er nyheten om at Rana Spørsmålet man da bør stille seg, er om man har KS hadde nok lagt inn for mye prut- kommune betalte varaordføreren 6,2 millioner latt det gode bli det bestes fiende? ningsmonn da de gikk for 45 ukers ar- beidsår mot dagens 39, og fikk svi for det. Men så lot de det gå fram at de Aktuell · Ole Magne Norderhaug hadde noe å gi, ei uke før tarifforhand- lingene startet. Det ga håp. Det ble et Flomvollen reddet oss, sier ordfører Ole Magne Norderhaug (Ap), vendepunkt. Fire som mandag vurderte å evakuere hele Trysil sentrum. Målet var en avtale som tjener norsk spørsmål­ Søndag varslet NVE len for å slippe vannet «kon- lere, må det være bedre å fore- skole, og som både lærere og KS syns 1 50-årsflom. Mandag gikk trollert» gjennom sentrum. Da bygge enn å reparere. Trysilelva over 200-årsmer- måtte vi evakuere 80 husstan- er et skritt i riktig retning, uttalte for- ket. Hva skjedde? der. Vi måtte tenke igjennom Har dere oversikt over handlingsleder Per Kristian Sundnes i – Det har vært mye snø, samti- hvor grensen gikk for å iverk- 4 skadene? KS for et par måneder siden. Vi mener dig kom det fryktelig mye regn sette tiltaket. Det var alvorlig. – 25 boliger i Nybergsund har nettopp dette ble resultatet: Et skritt i søndag, opptil 60 mm noen ste- Heldigvis kom vi ikke dit. Van- fått vannskader i kjeller, gulv riktig retning. Spørsmålet er om skrit- der. Jeg har forståelse for at det net trakk seg tilbake mandag et- og vegger. Flere har flyttet ut tet var langt nok. Sundnes sa selv at var vanskelig å beregne hvor termiddag. av hjemmene sine. Sagbruket nedbøren ville komme. Men vi Moelven har trolig også fått ska- det var denne delen av avtalen KS er Ole Magne Norderhaug satte krisestab fredag for å for- Flomvollen reddet dere? der for flere millioner kroner i minst fornøyd med. berede oss på det vi ante ville 3 – Ja. Den ble bygd i 2007 år, som i 1995. Vi evakuerte åtte Vi mener tilstedeværelse full dag er komme. Vi lå nok litt foran NVE som følge av storflommen i beboere i et bofellesskap og et godt utgangspunkt for å bygge en BAKGRUNN på prognosene. Mandag fikk 1995, da sentrum sto i vann. Nå har stengte veier. Skolebarn og ny kultur. Forutsetningen er at de fy- Ordfører i Trysil, der Trysilelva vi beskjed om at det kunne bli tar noen til orde for flomvoll- hjemmesykepleie må kjøre om- siske arbeidsforholdene er tilfredsstil- mandag gikk over nivået for 200-års flom eller verre. Da stil- fest, for å feire at den reddet veier. 200-årsflom. te NVE opp med ledelse og ek- oss. Men vi må først hjelpe dem lende. Det må kommunene som skole- spertise. Da lyste det rødt her. som ble rammet i Nybergsund. MARTE DANBOLT, 416 58 639 eiere sørge for. De fikk avslag på flomvoll etter [email protected] Hva gjorde dere? en kost-nytte-vurdering. Hvis 2 – Vi planla å åpne flomvol- det blir våtere, varmere og vil- nr. 17 www. kommunal-rapport.no Torsdag 22. mai 2014 Vil flytte Polar- Ekstra lokal- barn demokraten valg i 2017

Barnevernsbarn kan Lokalstyreleder Christin Alle de 14 kommunene i Vestfold flyttes til andre lands- Kristoffersen (Ap) tenker tror de vil vedta sammenslåinger deler for å få rett tilbud, ikke på syke og gamle. høsten 2015. Da kan de ha et ekstra- mener direktør Mari Men strømprisene valg til nye kommunestyrer samti- Trommald i Bufdir. derimot... dig med stortingsvalget i 2017. SIDE 13 SIDE 10 SIDE 4

A-post Abonnement

Uavhengig av partier og organisasjoner 28. årgang

Leverandørene til Kommune-Norge 900 mill. til politikernes firmaer Halvparten av kommunene handler med firmaer som kommunens egne folke- valgte har interesser i. – Nettverket Kommunal Rapport beskriver er rett og slett egnet til å svekke tilliten til de folkevalgte, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.

Side 14 Foto: Terje Lien

Regjeringen fremmer nå forslag om reformer basert på svake eller endatil feilaktige framstillinger av virkeligheten Kronikken, side 16 Samplan 14 - 15 Kurs/studium i etter- og videreutdanning for samfunns- planlegging- og utvikling. Søknadsskjema og kontaktinformasjon: Samplan.no. Søknadsfrist 30. mai.

Samplan arrangeres for 42.gang i regi av KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruk- og omsorgsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forum for Kommunal Planlegging og Forum for Utdanning i Samfunnsplanlegging. 2 · torsdag 22. mai 2014 Kommunal Rapport Me­ning

Leder­ Med politisk press, belønning og straff skal Jan Tore Sanner overtale uvillige kommuner til å være Men er det med på kommunereformen. lurt? ommunal Rapport do- kumenterer i dag at Skepsis til Sanners reform halvparten av kommu- nene handler med pri- Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har pre- arbeide med større kommuner. Inntektssyste- vate firma der kommu- Ukas sentert helheten i regjeringens store kommune- met skal etter hvert tilpasses den nye kommune- nensK egne politikere er inne på eiersi- reform. Den synker nå inn i Kommune-Norge. strukturen, og da vil trolig små kommuner kom- den eller sitter i styret. kommentar Mange kommuner over hele landet er i gang me dårligere ut. Vi har samlet inn og systematisert Jan Inge med å diskutere og utrede kommunestrukturen. Sanner mangler den største gulrota: Nye opp- offentlige data over alle leverandøre- Krossli Men mange er uvillige, og spør seg: Hvorfor skal gaver. Det skal Stortinget avklare først om ett år. I vi være med på denne reformen frivillig? den danske kommunereformen var de nye opp- ne fra Kommune-Norge i 2012. Det er Svaret vil bli en kombinasjon av politisk og gavene kjent på forhånd. Det skapte en sterk dy- interessant å studere funnene, og ve- økonomisk straff. namikk. Mange kommuner fikk mye mer enn sentlig å analysere bildet som nå fram- 20.000 innbyggere, fordi politikerne var redde trer. Kommunereformens første hinder blir behand- for å bli for små til å løse oppgavene. For hva betyr det at mange lokalpo- lingen i Stortinget før sommeren. Hvis partiene litikere er involvert i firmaer som fak- mener alvor med partiprogrammer og samar- Et hull i Sanners reform er storbyområdene. beidsavtaler, så vil KrF, Venstre og Arbeiderpar- Både ekspertutvalget og Kommunaldepartemen- turerer kommunene for millionbeløp, tiet inngå et bredt politisk forlik med regjeringen tet peker på de spesielle utfordringene med den og således har interesser i begge leire. om helheten i reformen. kraftige veksten her: Kommunene er ikke for små Er det bare å erklære seg inhabil i Alle disse partiene mener det er behov for sto- til å løse sine oppgaver, men kommunegrensene politisk behandling av saker som an- re endringer i kommunestrukturen etter 50 år, stemmer ikke lenger med terrenget. Det hindrer går «egen» næringsvirksomhet, så er fordi større kommuner er bedre rustet til å tilby særlig en helhetlig areal- og transportplanleg- det greit? Eller er det rett og slett lite innbyggerne gode og likeverdige velferdstjenes- ging. ter. Dette flertallet mener også at Stortinget må hensiktsmessig å være på begge are- kunne skjære gjennom med tvang. naer parallelt? Det er fornuftig å spør- Jan Inge Krossli, Et kommuneforlik vil gi regjeringen et solid re, være obs på muligheten for påvirk- journalist i politisk grunnlag for å gjennomføre reformen. Sanner mangler den største ning før den politiske behandlingen Kommunal Rapport Det vil legge et nasjonalt politisk press på kom- gulrota: Nye oppgaver og være påpasselig med å fratre når jan@kommunal- munelagene til partiene som er med, når de skal det er på sin plass. rapport.no lage lokale program til valget neste høst. Det er særlig viktig i Arbeiderpartiet, hvor mange ord- Regjeringen har ingen egne virkemidler for Samtidig ønsker vi næringsdrivende førere har markert motstand mot reformen. å få store, uvillige kommuner rundt storbyene representert i politikken. Det må den Det kan også oppstå et lokalpolitisk press i takt til å slå seg sammen frivillig. De er for store til å enkelte kommune tilrettelegge for. med at reformen gjennomføres – fra de kommu- bli fratatt oppgaver, og vil neppe bli hardt ram- Administrasjonen må i saksforbere- nene som er tidlig ute mot dem som kan bli opp- met av endringer i inntektssystemet. Et sterkere delsen bringe fram nødvendige fakta fattet som «sinker». grep om storbyene kan styrke oppslutningen om som for eksempel takster eller kon- reformen. Det vil vise at den ikke minst gjelder Sanners økonomiske gulrøtter for reformen er dem, og at det ikke er noen periferireform. Det kurrerende tilbud, samt identifisere ganske store, men ikke store nok til å overtale er ikke særlig motiverende for andre når Løren- bindinger aktuelle leverandører måt- dem som er helt imot sammenslåing. De kan bi- skog-ordfører Åge Tovan (Ap) argumenterer mot te ha. Hvis det ikke skjer, må politiker- dra til å gi kommuner som er i tvil et dytt. sammenslåing på Romerike med at de er store ne etterlyse det. Kommunene skal få mer penger jo flere som nok med sine 35.000 innbyggere. slår seg sammen og jo flere innbyggere den nye Å være åpen om sine ulike roller, er kommunen får. Dette er et klart signal fra regje- Det siste virkemidlet regjeringen åpner for er avgjørende for tillit i folkevalgtes vir- ringen om hvilke størrelser den ønsker, selv om å bruke Stortingets makt til å vedta en helhetlig Sanner ikke vil sette noe «absolutt krav» til inn- kommunestruktur juni 2017. Dersom et flertall ke. Alle vil være tjent med å stelle seg byggertall. på Stortinget slutter seg til helheten i reformen slik at det ikke kan være tvil om deres Truslene om straff vil virke sterkere, særlig på før sommeren, vil det utvilsomt bety et farvel til ståsted og hensikter. små kommuner. Regjeringen vil pålegge kom- 20 år med frivillighetslinjen. For enhver kommune er det avgjø- muner som ikke har store nok fagmiljøer å sam- rende at det ikke hefter mistanke om at noen skulle kunne skaffe seg for- deler ved å ha dobbeltroller. Det gjel- Aktuell · Bård Anders Langø der selvfølgelig rådmenn og andre sentralt plasserte i administrasjonen Alstahaug-ordføreren er glad for at samferdselsministeren stopper minst like mye som politikerne. Fire opp for å lytte grundigere til innvendingene mot ny STORFLYPLASS i Dette er også en side ved leverandør- spørs­mål prosjektet, som vi kommer til å skri- Nordland. lands Blad ve mer om på Kommunal-Rapport.no e lg Hvorfor er dere ikke be- re avstander, og hvor særlig til- nisteren. Vi tolker ham dit hen framover. 1 geistret for planene om ny gjengelighet til sykehus er vik- at planene nå skal grundig utre-

stad, H e stad, flyplass på Haukan ved Mo i tig. I tillegg ser vi flyplasstilbu- des, og at vi får rikelig med tid Juridisk kan det holde å melde seg in- f Rana? det i et 20-årsperspektiv. In- til å fronte våre meninger. habil for en folkevalgt som kommer i Ho n – Avinor har vært tydelige på dustrien utenfor Sandnessjøen en rolleskvis. Men det er likevel ikke ort e at om flyplassen skal bygges, vokser, derfor er vi glade for Hva håper dere at de nye blir Vefsn kommunes lufthavn i at flyplassen nå er utvidet for utredningene vil gi bedre holdbart å bruke dette som eneste løs- 4

Foto: M Foto: Mosjøen lagt ned. For vår del er mange år framover. svar på? ning i tilfeller med dobbeltroller. Bård Anders Langø (Ap) det nok ikke aktuelt med ned- – Først og fremst håper vi å kun- Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt og leggelse, Sandnessjøen luft- Hva er det med lufthavn- ne få bedre svar på hvilke kon- professor Petter Gottschalk ved BI ad- havn vil nok bestå også i framti- 3 planene ved Mo i Rana sekvenser den nye lufthavnen varer i denne avisa mot uheldige nett- Bakgrunn den. Men derimot er vi bekym- som opprører dere? vil få for Sandnessjøen, særlig verk mellom næringsliv og folkevalg- ret for at det vil bli færre flyav- – Vi opplever at det private sel- når det gjelder antall avganger. 11 ordførere har sendt ganger. skapet som har utredet og lob- Det føler vi er et spørsmål som te. Leverandørprosjektet viser at det brev til samferdselsminis- bet for den nye lufthavnen har ikke er godt nok utredet i dag. er grunn til å sette et kritisk søkelys på teren, fordi de frykter at Hva er det som gjør at det- fått mye gehør, uten at vi har dobbeltroller. De kan fort svekke tilli- en ny storflyplass ved Mo 2 te med flyplasser er viktig blitt tatt med i planene. Derfor VEGARD VENLI, 470 69 391 ten til lokaldemokratiet. i Rana vil gå på bekost- for en kommune i nord? setter vi pris på de signalene så [email protected] ning av deres flytilbud. – Vi lever i en landsdel med sto- nå kommer fra samferdselsmi- 14 · torsdag 22. mai 2014 Kommunal Rapport

foto: Øyvind Bratt/Rana Blad

I andre halvår 2012 fakturerte varaordfører Allan Johansen (Frp) Rana kommune for 6,2 millioner kroner, gjennom sitt firma Sug og Spyleteknikk AS. Ingen andre firma eid av en kommunesty- repolitiker har hatt så store inntekter fra egen kommune, ifølge dataene Kommunal Rapport har samlet inn fra Kommune-Norge. Foto: Harald Mathiassen/Rana Blad Betaler 900 mill. til politikernes firma En av to kommuner handler med firmaer hvor egne politikerneeier aksjer eller sitter i styret. Samlet utgjør handelen over 900 millioner kroner.

Kommunal Rapport har samlet Kommunens penger gikk til karriere som næringsdrivende, ballbaner, fem løpebaner og som livredde for å ta på seg styreverv inn regnskapstall fra 252 kommu- kjøp og rydding av et tankanlegg mener Ranas varaordfører. samtidig gir et tilbud til utøvere av av frykt for å komme i en dobbelt- ner. Ved kople tallene med lister langs strandlinjen. Varaordføre- – Men det er kjempeviktig at ishockey, friidrett og cricket. Hal- rolle. Men det er null problem, så over folkevalgte, offentlige opp- ren fikk oppdraget med å rydde man ikke blander rollene, og len hadde aldri blitt realisert uten lenge man opptrer ryddig. lysninger fra Brønnøysundregis- det som senere skulle bli kom- deltar på den politiske behand- kommunestyrets evne til å tenke Holmvik er bekymret for at po- trene og selskapenes egne års- munens tomt, gjennom et dansk lingen av noe som berøres av langsiktig forebygging, sier Holm- litikernes frykt for å bli inhabile regnskaper, har vi gjort følgende firma som eide tomten. egen næringsvirksomhet. I den- vik. hindrer dem fra å involvere seg i funn om Kommune-Norges utbe- – Eieren ringte meg og spurte ne saken erklærte jeg meg inha- Selv har han samtidig vært næringslivet. talinger til privat eide firmaer: om vi var interessert i jobben. bil både da saken ble behandlet svært nøye med å melde seg ut – Det er forferdelig leit om vi ✦✦243 firmaer har levert varer og Jeg kjente dem fra gammelt av, i kommunens politiske organer, av alle politiske prosesser knyttet ender opp med kommunale be- tjenester for 642 millioner kro- fordi de i sin tid kjøpte tomta av og da saken var oppe i partiet, til hallen. slutningstakere som ikke vet noe ner i 2012 til kommuner hvor meg, sier varaordføreren. Da han sier Johansen. – Jeg har vært aktiv politiker si- om hvordan en krone tjenes og eier eller styremedlem av fir- framforhandlet avtalen på vegne den 2007, og aldri opplevd at det velferden skapes. Da ender vi maet har sittet i kommune- av det danske selskapet og kom- – Må være ryddig stilles spørsmålstegn ved min ha- opp med at en stor gruppe fra styret. munen i 2011 satt han i kommu- Tim Holmvik (H) fra Ullensaker bilitet. Det er fordi jeg heller vei- norsk samfunnsliv underrepre- ✦✦321 politikere er involvert i to- nestyret for Frp, men var ennå sitter i over 30 styrer. Ett av sel- ver med det røde flagget en gang senteres politisk, noe som ville talt 139 kommuner som har ikke valgt inn som varaordfører. skapene, Ø.M. Fjeld AS, faktu- for mye, enn en gang for lite. Jeg vært udemokratisk. blitt fakturert av slike sels- rerte i 2012 Ullensaker kommu- melder meg alltid inhabil, også kaper. Erklærte seg inhabil ne for drøyt 40 millioner kroner når saken gruppebehandles. VEGARD VENLI, 470 69 391 ✦✦Tallene inkluderer kun private Så lenge man er ryddig og erklærer for bygging av en flerbrukshall. Holmvik mener norsk lokalpo- [email protected] selskaper, da kommunale og seg inhabil i den politiske behand- Holmvik er stolt over prosjektet. litikk trenger flere, og ikke færre, interkommunale virksomhet- lingen, er det fullt mulig å kombi- – Vi har fått en flerbrukshall be- representanter fra næringslivet. er er holdt utenfor oversikten. nere vervet som politiker med en stående av tre komplette hånd- – I dag er altfor mange politikere Leverandør- Forutsatt at tallene er repre- prosjektet sentative for hele Kommune- ✦✦Kommunal Rapport har samlet Norge, kjøper de samlet varer og Advarer mot dobbeltroller inn data og laget en oversikt over tjenester for over 900 millioner alle leverandører fra Kommune- kroner fra firmaer hvor kommu- – Det nettverket Kommunal fra saker som angår selskaper de rettsregler. Jeg mener vi må være Norge for 2012 nenes egne politikere er aksjo- Rapport her beskriver, er et har interesser i, tar det seg gan- tydelige på at denne typen nett- ✦✦Hensikten med prosjektet er nærer eller styremedlemmer. kjempeproblem, mener juss- ske enkelt dårlig ut at folkevalgte verk mellom næringsliv og folke- blant annet å dokumentere hvilke professor Jan Fridthjof Bernt. er knyttet til virksomheter med valgte ikke er ønskelig. Og i alle leverandører som leverer til de Gammel kontakt Politikere i firmaer som fakture- kontrakter med kommunen som fall er det er nødvendig med full forskjellige kommunene, og deres I databasen har vi identifisert 33 rer kommunene kan gå klar juri- en vesentlig inntektskilde, me- åpenhet om politikeres styreverv omsetning firmaer som eies av en folkevalgt, disk sett så lenge de er nøye på å ner Bernt. og eierinteresser, mener Bernt. ✦✦Kommunene som er med i den og som i 2012 fakturerte egen erklære seg inhabile. Han mener nettverksbygging Han støttes av professor Petter endelige databasen, dekker 72,7 kommune. Samlet utgjør denne Jussprofessor Jan Fridthjof inn i næringslivet og en rolle som Gottschalk ved BI. prosent av landets befolkning omsetningen drøyt 40 millioner Bernt reagerer likevel på Kom- folkevalgt ikke er noen god kom- – Politikere bør vokte seg for å ✦✦252 kommuner har levert så kroner. munal Rapports funn fra leveran- binasjon. skape en grobunn for mistanker gode data at de kunne tas med i da- Varaordfører i Rana kommu- dørprosjektet. – Det som veldig fort skjer, er at om at de skaffer seg fordeler av å tabasen, som vi har koplet mot opp- ne, Allan Johansen (Frp), står – Hele dette nettverket som en inhabil politiker enten trekkes ha dobbeltroller. Man kan utøve lysninger fra Brønnøysundregis- øverst på listen. Andre halvår i dere beskriver er rett og slett eg- inn i partigruppens behandling, en betydelig form for påvirkning trene, oversikt over aksjonærer fra 2012 fakturerte han kommunen net til å svekke tilliten til de folke- eller rett og slett blir rådspurt for- på en sak selv om man erklærer nettstedet Purehelp.no, og lister for 6,2 millioner kroner, gjen- valgte generelt. Selv om enkelt- di vedkommende er den eneste seg inhabil under selve behand- over politikerne som ble innvalgt nom sitt firma Sug og Spyletek- politikere er svært nøye på å hol- med skikkelig peiling på saken. lingen i kommunestyret, påpe- ved kommunevalget 2011 nikk AS. de mer enn armlengdes avstand Dette klarer vi ikke å styre med ker Gottschalk. nr. 7 www. kommunal-rapport.no Torsdag 27. februar 2014 Vil diskutere Korte frister Redder storkommune bekymrer folketallet Ørland-ordfører Hallgeir Ali Ahmed Dhadhaow kom Kortere frister i plan- Grøntvedt (Sp) vil diskutere til Vinje som flyktning, og og byggesaker kan gi storkommune på Fosen, der vil han bli. Flere dårligere vedtak, frykter etter at folket i nabo- kommuner holder folke- kommunene. kommunen Bjugn sa nei tallet oppe takket være SIDE 8 til sammenslåing. SIDE 4 innvandrerne. SIDE 6

A-post Abonnement

Uavhengig av partier og organisasjoner 28. årgang

Her er de 100 STØRSTE leverandørene i Kommune-Norge SIDE 9-13

Hvorfor er det slik at ett selskap lever nærmest av én kommune alene, år etter år? Ukas kommentar, side 2

Bli totalabonnent i dag: To aviser, forskjellig innhold kommunal-rapport.no – bedre rustet Nettavisen kommunal-rapport.no Papiravisen Kommunal Rapport Papir + Nett Den digitale utgaven bringer saker alle Papiravisen kommer ut hver torsdag, To utfyllende avisprodukter hverdager og skal kombinere løpende og skal gi både oversikt og innsikt i og nyttige verktøy. med begge nyheter med viktig stoff med stor nytteverdi. de viktige sakene for kommunene. Hver dag. Hver uke.

Uunnværlig for Kommune-Norge

Kontinuerlig oppdatering på nett – ukentlig dypdykk på trykk 2 · torsdag 27. februar 2014 Kommunal Rapport Me­ning

Leder­ I denne utgaven av Kommunal Rapport gjør vi noe historisk. Dette er også starten på en lang serie artikler Et ventet om LEVERANDØRENE i Kommune-Norge. nei

t flertall av innbyggerne i Bjugn og Ørland ville slå En helt ny verden sammen kommunene. Mye av denne­ utga­ ven­ hand­ler om le­ve­ran­dø­ å le­ve­re data til oss, i ho­ved­sak med hen­vis­ning Men folkeavstemning om Ukas rene­ til Kommune-Norge.­ For førs­ ­te gang er det til at det er for arbeids­ ­kre­vende­ å kjøre­ ut en le­ kommunesammenslåing kommentar ut­arbei­ det­ en oversikt­ over hvem som er de 100 ve­ran­dør­lis­te. Er­fa­rin­gen vi har fått i det­te pro­ Eforegår ikke slik. Flertallet i hver en- største­ leve­ ran­ dø­ re­ ne­ i det som er et milli­ ard­ ­ sjektet,­ tilsi­ er­ imidler­ tid­ at det i dagens­ verden­ kelt kommune må si ja. Ole Petter mar­ked for norsk næ­rings­liv. Ald­ri før har noen blir sta­dig enkle­ re­ å hente­ ut store­ meng­der in­ At innbyggerne i Bjugn takket nei Pedersen prøvd å sette­ sammen­ denne­ oversik­ ten.­ for­ma­sjon som fak­tisk til­hø­rer of­fent­lig­he­ten, Det er in­gen over­ras­kel­se at KLP tro­ner på top­ men som tidli­ ge­ re­ var skjult for nesten­ alle. Enk­ til å bli slått sammen med Ørland, er pen. In­gen vil hel­ler bli tatt på sen­ga av at Kom­ le spørrin­ ger­ kan gjøres­ via noen få linjer­ med ikke veldig overraskende. Entusias- munal­ ban­ ken­ er på 2. plass. Men det er ikke først data­ ko­ de,­ og er ikke arbeids­ kre­ ven­ de­ i det hele men for prosjektet forsvant da kom- og fremst der ver­dien­ av den­ne oversik­ ten­ lig­ger. tatt. Og den in­forma­ sjo­ nen­ vi får ut, er alt­så helt munesenteret ble foreslått lagt til Skal vi dri­ve god og kri­tisk jour­na­li­stikk om ny og tidli­ ge­ re­ ubrukt. Brekstad i Ørland, og ikke til Botn- skjæ­rings­punk­tet mel­lom kom­mu­ner og næ­ gård i Bjugn. ringsliv,­ er førs­ te­ skritt å doku­ men­ te­ re­ hvem som faktisk­ er leve­ ran­ dø­ rer,­ og hvor mye de omset­ ter­ Folkeavstemningen er den eneste for. Der­for er oversik­ ten­ over de 100 største­ le­ve­ Over­sikt gir mulig­ ­het til å gå noen som er planlagt i år om sammenslå- ran­dø­re­ne også star­ten på det som blir et unikt nær­me­re et­ter i søm­me­ne. Hvor­for ing. For tilhengere av færre kommu- blikk på leve­ ran­ dø­ re­ ne.­ Abonnen­ ter­ på vår digi­ ­ ner kan Bjugn-Ørland bli et eksempel tale­ utga­ ve­ Kommu­ nal-Rapport.no­ vil kunne­ dra er det slik at ett sel­skap le­ver på «hvor galt det kan gå» når folket får nytte­ av vår journa­ li­ ­stikk i lang tid framover,­ der nær­mest av én kom­mu­ne ale­ne, bestemme selv. vi både skal doku­ men­ te­ re­ og sette­ kritisk­ søke­ lys­ år et­ter år? på et om­rå­de som ofte får være i fred.

Resultatet vil ikke få noen direkte Ole Petter Pedersen For få år si­den ville­ dette­ prosjek­ tet­ vært umulig­ betydning for regjeringens kommu- redaktør i å gjen­nom­fø­re. Nå er det ett av man­ge jour­na­ Spørs­må­let er så hvor­dan vi kan bru­ke in­for­ma­ nereform. Men i Kommunaldeparte- Kommunal Rapport listis­ ­ke arbei­ der­ som tar ut­gangs­punkt i det som sjonen.­ En ting er å sette­ sammen­ en oversikt­ mentet vil de studere casen Ørland- ole.petter@kommunal- gjer­ne kal­les «Big Data», hvor det er mu­lig å be­ over de 100 største­ leve­ ran­ dø­ re­ ne­ til Kommune- Bjugn nøye. Det vil være lærdommer rapport.no arbei­ de­ og syste­ ma­ ti­ se­ re­ bety­ de­ lig­ større­ data­ ­ Norge.­ Det er inter­ ­essant­ i seg selv, og det blir meng­der enn før – og dermed­ se sammen­ hen­ ger­ spen­nen­de å se hvor­dan den­ne lis­ta end­rer seg å trekke av denne prosessen, selv og in­ter­es­san­te po­en­ger som of­fent­lig­he­ten har til neste­ år; hvem vin­ner og hvem ta­per – og hvor­ om dette er avslutningen på en affæ- inter­ es­ se­ av. for? re som startet lenge før regjeringens I Kom­munal­ Rap­port øns­ker vi å job­be mer Men det er også vik­tig å få fram hvem som fak­ kommunereform kom i gang. Når to med «Big Data». En av våre jour­nalis­ ter­ har i tisk le­verer­ til Kommune-Norge­ av en rekke­ and­ kommuner med 15 minutter mellom lengre­ tid jobbet­ for innsyn­ i Aksjo­ nær­ re­ gis­ te­ ret,­ re grun­ner: Det gir mer åpen­het om le­ve­ran­dø­re­ kommunesentrene og utstrakt sam- som er en samling­ som i stor grad inne­ hol­ der­ of­ nes faktis­ ke­ posi­ sjon­ i marke­ det,­ og oversikt­ gir fentli­ ge­ opplys­ nin­ ger.­ Det er teknisk­ sett lett å mulig­ het­ til å gå noen nærme­ re­ et­ter i søm­mene.­ arbeid ikke klarer å slå seg sammen, hente­ ut data fra re­giste­ ret,­ men nå vil Finans­ de­ ­ Hvorfor­ er det slik at ett sel­skap le­ver nær­mest av kan det bli vanskelig å få til frivillige parte­ men­ tet­ hemme­ lig­ hol­ de­ alle opplys­ nin­ ger­ i én kommu­ ne­ alene,­ år et­ter år? sammenslåinger. stedet.­ Blant annet­ hevder­ depar­ te­ men­ tet­ at det Vi kom­mer til å gjenta­ prosjek­ tet­ også i år, for Det er vanskelig å slå sammen to er for arbeids­ kre­ ven­ de­ å leve­ re­ ut opplys­ nin­ ger.­ vi har høs­tet svært mye god er­fa­ring i de må­ne­de­ jevnstore kommuner, flere er trolig Det er rett og slett ikke rik­tig, og av­slø­rer i vers­ ne som har gått si­den arbei­ det­ star­tet. lettere. Balanserte løsninger er viktig; te fall skremmen­ de­ lav data­ kom­ pe­ tan­ se­ i Norges­ I mellom­ ti­ ­den kan du selv gå på Kommu­ nal-­ lokaliseringsstrider kan kanskje opp- mektigs­ te­ depar­ te­ ment.­ Rapport.no og sjekke­ hvem som er de største­ le­ Enkel­ te­ kommu­ ner­ har samme­ holdning­ som veran­ dø­ re­ ne­ til din kommu­ ne.­ Kanskje­ får du fattes som banale sett fra regjerings- Fi­nans­de­par­te­men­tet, og har dess­ver­re nek­tet deg en overras­ kel­ se?­ kvartalet, men er høyst reelle. Skal kommuner slås sammen, må alle få sitt.

Folkeavstemninger gjør sammenslå­ inger vanskeligere, men i dette tilfel- Aktuell · Jan Arild Berg let ville flertallet i Bjugn kommune- styre uansett sagt nei. Selv de lokale – Jeg har ikke dårlig samvittighet, sier Jan Arild Berg i Etnedal, som politikerne fra regjeringspartiene i fem Bjugn var mot sammenslåingen. spørs­mål FORLATER ORDFØRERJOBBEN for å bli rektor i samme kommune. Derfor er det også grunn til å ad- vare mot å trekke for sterke konklu- Du sa opp rektorjobben – Jeg har tenkt tanken. Jeg var trigget meg. Jeg hadde uansett sjoner fra forsøket på å lage Austrått 1 i 1999 for å bli ordfører. forberedt på kritikk, men har gitt meg som ordfører etter fire kommune ut av Bjugn og Ørland. Her Hvorfor angrer du? faktisk ikke fått det. Jeg had- perioder. var det mange spesielle forhold som – Fordi jeg hadde lyst på jobben de så lyst på jobben at jeg uan- spilte inn. og å gå tilbake til skolen etter 14 sett var villig til å ta den. Og jeg Du er selv arbeidsgiver Hvis det framover er viktig for kom- år. Det har ingen ting med ord- har ikke dårlig samvittighet. Jeg 5 for rådmannen, som an­ førerjobben å gjøre, for den er søkte fritak, og fikk en redelig satte deg som rektor. Hadde munalminister Jan Tore Sanner å la spennende. behandling av kommunesty- han noe valg? kommunene selv styre prosessen, ret. De kom til at rektorjobben – Ja, det hadde han absolutt. samtidig som han vil ha færre kom- Jan Arild Berg. Etnedølene valgte en Sp- er uforenlig med vervet som Det presiserte jeg da søkte, og muner, må statsråden bli mye tydeli- 2 ordfører, men får en Ap- ordfører. jeg vet at det er foretatt en vel- gere på hva kommunene vil ha å tjene ordfører i stedet? dig grundig prosess. Jeg føler på å slå seg sammen – og eventuelle – Det siste halvannet året, ja. Rektorer sitter tryggere meg trygg på at jeg var den bes- Det er ingen stor dramatikk for enn ordførere. Hva er el­ te søkeren. tvangsmidler hvis kommuner og inn- BAKGRUNN 4 Slutter som ordfører i Etnedal etnedølene. lers gjevere i skolen? byggere ikke vil lytte til regjeringens for å bli rektor ved Etnedal – Jeg har generell permisjon fra MARTE DANBOLT, 416 58 639 ønsker. skole. Bør ikke hensynet til vel­ Etnedal kommune, og er uan- [email protected] 3 gerne gå foran dine karri­ sett sikret en eller annen jobb ereplaner? der. Det var rektorjobben som Kommunal Rapport torsdag 27. februar 2014 · 9 Tema · leverandører

− Å tilby det beste til våre kunder blir ikke mindre viktig for oss i en periode uten konkurranse, understreker adm. dir. Sverre Thornes i KLP, som nå er enerådende på kommunemarkedet for pensjon. Foto: Henning Aarset Størst av de største Kommune-Norges største leverandør er KLP. Det overrasker ikke administrerende direktør Sverre Thornes.

Et­ter at Kom­mu­nal Rap­port har sam­let brand og DNB vars­let at de trekker­ seg fra Han ser tilsva­ ­ren­de trender­ på pen­ inn og talt opp regn­skaps­tall fra 252 kom­ dette­ mar­kedet,­ og der­ved står KLP ale­ Nr 1: KLP sjonssiden, der kommu­ ne­ ne­ ønsker­ mer muner­ med 130 milli­ ar­ der­ kroner­ utbe­ talt­ ne igjen. Enes­te al­terna­ ­tiv til KLP er å lage ✦✦ Leverer tjenester innen pensjon, finans in­put på hel­se, mil­jø og sik­ker­het, for at til over 82.000 le­ve­ran­dø­rer, er kon­klu­ egen kommu­ nal­ pensjons­ kas­ se.­ og forsikring ansat­ te­ skal være fris­ke og stå lenge­ i job­ sjo­nen klar: Kom­mu­nalt eide KLP er den − Å tilby­ det beste­ til våre kunder­ blir ✦✦ Er et gjensidig eid selskap, og KLPs kun- ben. største­ enkeltleverandøren til kommu­ nal­ ikke mindre­ viktig­ for oss i en peri­ ode­ der er derfor også selskapets eiere sektor.­ uten konkur­ ran­ se,­ under­ stre­ ker­ Thornes.­ ✦✦ Omsetning i 2012: 48 milliarder Konkur­ ran­ se­ også om bank – Vi er jo store.­ Perso­ nal­ kost­ ­na­der er jo Kom­mu­nalt an­sat­te har tra­di­sjo­nelt ✦✦ Over 800 ansatte Også på bank­tje­nes­ter mer­ker sel­ska­pet den tyngste­ utgif­ ten­ for de fleste­ kommu­­ hatt gode pensjons­ ord­ nin­ ger.­ KLP tør ikke sterk konkur­ ran­ se,­ blant annet­ fra Kom­ nene,­ sier Thornes.­ spå hva som vil skje i åre­ne som kom­mer. munal­ ban­ ken.­ Kommu­ nal­ Rapports­ kartleg­ ging­ viser­ − Mange­ tegn ty­der på at of­fentlig­ tje­ − De er klart størst i mar­kedet.­ Jeg vil tip­ at kommu­ ne­ ne­ utbe­ tal­ te­ 6,8 milli­ ar­ der­ nes­te­pen­sjon vil bli dis­ku­tert fram­over, Han an­slår at KLP har en mar­kedsan­ del­ pe de har om lag 50 prosent­ mar­kedsan­­ til selska­ pet­ i 2012. KLP er landets­ største­ sier Thornes.­ på mellom­ 30 og 35 prosent­ på ska­defor­­ del. KLP og datter­ sel­ ska­ pet­ Kommu­ ne­ kre­­ livsfor­ sik­ rings­ sel­ skap,­ og selska­ pets­ egne − Hvor går vei­en vide­ re­ for KLP ge­nerelt?­ sikring­ til kommu­ ne­ ne.­ ditt har vel, sett un­der ett, drøyt 10 pro­ tall viser­ premie­ inn­ tek­ ter­ på 27,5 milli­ ar­­ − Vi er tro mot én ting, og det er at vi er − Vi mø­ter knall­hard kon­kur­ran­se på sent. der kroner­ i 2012. 60 pro­sent av medlem­­ etab­lert av kom­mu­ner, fyl­ker og hel­se­fo­ alle områ­ ­der, og det er blitt helt vanlig­ at − På innlån­ kjører­ kommu­ ne­ ne­ rene an­ me­ne er kom­mu­nalt el­ler fyl­kes­kom­mu­ retak,­ og der­for kon­sentre­ rer­ oss om å ut­ samme­ kommu­ ne­ har skade­ for­ sik­ rin­ ge­ ne­ buds­run­der og vel­ger mel­lom oss, Kom­ nalt ansat­ te.­ vikle­ gode produk­ ter­ og tjenes­ ter­ for dis­ sine delt på flere­ forsik­ rings­ sel­ ska­ per.­ munal­ ban­ ken­ og verdi­ pa­ pir­ mar­ ke­ det.­ KLP ble i sin tid etab­lert av kom­mu­ne­ se. Det be­tyr at ska­de­for­sik­rings­sel­ska­pet KLP har mer­ket en økt på­gang fra kom­ ne, som et per­so­nal­po­li­tisk grep for å sik­re ut­vik­ler produktspektre for våre ei­ere. muner­ som ønsker­ økt kompe­ tan­ se­ om VE­GARD VEN­LI, 470 69 391 ansat­ te­ en trygg alder­ dom.­ Det samme­ gjelder­ banken.­ ska­de­fore­byg­ging. Det er vinn-vinn-si­tua­ [email protected] − Siden­ har virksom­ he­ ten­ utvik­ let­ seg sjon. HEN­NING AAR­SET, 930 27 726 natur­ lig­ langs de linje­ ne,­ sier Thornes.­ Mø­ter hard kon­kur­ran­se − Kommu­ ne­ ne­ har lenge­ vært dykti­ ge­ til [email protected] Datter­ sel­ ska­ pe­ ne­ tilbyr­ dessuten­ skade­­ Når kom­mu­ne­ne kjø­per ska­de­for­sik­rin­ å skaffe­ seg de beste­ forsik­ rings­ be­ tin­ gel­ se­­ OLE PET­TER PE­DER­SEN, 900 57 640 forsik­ ring­ og banktje­ nes­ ter.­ ger, har KLP mer­ket seg at det er blitt van­ ne. Nå ser vi også at de er mer og mer in­ [email protected] lige­ re­ at kommu­ ner­ samar­ bei­ der.­ ter­essert­ i å få rådgi­ ­ving fra våre medar­­ Ene­le­ve­ran­dør − Ofte­ ­re nå enn tidli­ ­ge­re ser vi at kom­ bei­de­re. Kom­mu­ne­ne er ikke len­ger bare KLP har gjennom­ årene­ hatt varie­ ren­ de­ mune­ ne­ går sammen­ for å skaffe­ ressur­ ser­ opptatt­ av pris, de er også opp­tatt av å for­ konkur­ ran­ se­ fra priva­ te­ livsfor­ sik­ rings­ sel­­ til å opptre­ som profe­ sjo­ nel­ le­ innkjø­ pe­ re,­ hindre­ ska­der. Det er jeg veldig­ glad for, skaper.­ De to siste­ årene­ har både Store­­ sier Thornes.­ sier Thornes.­ >>> 10 · torsdag 27. februar 2014 Kommunal Rapport

− Vi må være tett på kundene for å tilpasse våre produkter og tjenester til deres behov, sier – Kommunene er en viktig og krevende kundergruppe, sier konsernsjef Pål Egil Rønn i AF adm.dir. Kristine Falkgård. Foto: Magnus K. Bjørke Gruppen. Foto: Henning Aarset Lav rente til «alle» som vil ha Ingen norske banker kan matche rentebetingelsene som Kommunalbanken Bygger seg opp i kommunene kan tilby kommunene. Men det betyr ikke at de er uten konkurranse. AF Gruppen er Kommune-Norges foretrukne leverandør av byggetjenester. Kommunalbanken eies og drives med mandat fra staten. Statlig eierskap og kun Nr 2: Kommunalbanken I 2012 bygde de kommunale bygg for 707 utlån til norske kommuner gir banken ✦✦Landets ledende finansinstitusjon for millioner kroner. Nr 4: AF Gruppen ASA den høyeste oppnåelige kredittratingen, Kommune-Norge AF Gruppen er blant de største entre- ✦✦Børsnotert entreprenør- og noe som gjør at banken kan tilby langt ✦✦Én av Norges 100 største bedrifter målt prenørene i Norge og omsetter for rundt industrikonsern bedre lånebetingelser enn andre finans- i omsetning 10 milliarder i året. I 2012 var de Kommu- ✦✦Driver prosjektindustri innenfor ei- institusjoner. ✦✦Omsetning 2012: 6.871 mill. kr. ne-Norges største leverandør av bygg og endom, bygg, anlegg, offshore, miljø og − Norske kommuner og fylkeskommu- ✦✦Eies av Kommunaldepartementet anlegg. Totalt fakturerte de Kommune- energi. ners finansieringsbehov er vår eksistens- ✦✦60 ansatte Norge for 707 millioner kroner. Største ✦✦Omsetning i 2012: 9.830 mill. kr. berettigelse. Vi er etablert som et statlig kommunale enkeltkunde var Oslo. Hele ✦✦2.600 ansatte fordelt på Norge, Sverige, virkemiddel for å sørge for at kommunal 440 millioner kroner kom fra hovedsta- sektor får finansiert viktige velferdsinves- konsulenter som jobber med den daglige den. teringer til lavest mulig kostnad, sier ad- kontakten med kommunene. – Vi har bygd en rekke skoler de siste kommunene er attraktive arbeidsgivere, ministrerende direktør Kristine Falkgård. − Vi må være tett på kundene og kjen- årene. Det er hovedsakelig disse prosjek- slik at de klarer å holde på samt videreut- Kommunalbanken er, tross svært gode ne deres behov og utvikling for å tilpasse tene omsetningen kommer fra, sier Pål vikle nødvendig kompetanse, sier Rønn. rentevilkår, på ingen måte eneleverandør våre produkter og tjenester til deres be- Egil Rønn, konsernsjef i AF Gruppen. Han opplever til dels store forskjel- av lån til kommunene. hov. Rønn syntes det er enkelt og greit å for- ler mellom kommunene når det gjelder − Vi er den største långiveren til sekto- − Hvordan opplever dere kommunene? holde seg til kommunenes konkurranse- byggteknisk kompetanse. ren, med en markedsandel på rundt 50 − Vi opplever dem som profesjonelle, regler. Kommunene utgjør mellom 7 og 10 prosent. Men vi må også konkurrere med men det er klart at vi er i en annen faglig – De er veldig tydelige på hva de vil ha prosent av den totale omsetningen til AF andre finansmarkedsaktører, sier Falk- dialog med en liten kommune enn med og hva de er villig til å betale når de går ut Gruppen. gård. større kommuner med egne finansavde- og henter inn tilbud. Det skaper en god – De er en krevende, men helt klart vik- Kommunalbanken jobber aktivt i store linger. ryddighet i tilbudsfasen som jeg har san- tig kundegruppe, sier Rønn, og viser til at internasjonale kapitalmarkeder for å låne − Får større kommuner bedre betingel- sen for. skolebygg spesielt er tekniske svært kre- penger til mest gunstige betingelser, for å ser? I gjennomføringsfasen er det derimot vende bygg. kunne låne kommunene penger til tilsva- − Nei, vi tilbyr den samme renten til litt større forskjeller. rende gunstig rente. små som store kommuner. – De som lykkes best, har mye kompe- Selskapet har sju kunde- og markeds- tanse i egen organisasjon. Det er viktig at

Leverandørene

Navn: Kommunal Lands- Kommuner: 29 skole, Nordkisa skole, Kunn- rettet mot de som blir tildelt inngår i innkjøpssamarbeid De hundre 1 pensjonskasse Fakturert: 557 mill. kr. skapsparken Finnsnes (privat tjenester organisert som der de er mange sammen. Kommuner: 216 Estimert: 767 mill kr. byggherre, men offentlige brukerstyrt personlig assis- Anbudsrunder gir pressede største Fakturert: 4.972 mill. kr. Selskapets kommentar: Vi er leietakere), Dam Svartavatn, tanse (BPA) fra sin kommune. priser og svært lave marginer, Estimert: 6.849 mill kr. som kjent på vei ut av marke- Kvernvik renseanlegg og Dette er tjenester som svært men det er store volum på Navn: Kommunal- det for offentlig pensjonsfor- Ytre Sandviken renseanlegg, få kjøper selv. Viktigste kon- avtalene og kommuner er Oversikten viser hvor mange banken As sikring, men legger samtidig Fusdalsbråten botiltak, drift trakter er i Oslo, Trondheim trygge betalere. Den viktigste kommuner hver leverandør 2 Kommuner: 145 ned mye ressurser på å utvi- av snøsmelteanlegg for og Bergen. Disse kommunene kontrakten i 2012 var VOIS: har solgt varer og tjenester Fakturert: 4.170 mill. kr. kle gode systemløsninger og Oslo kommune og Fossan representerer i underkant av Vestfold Offentlige Innkjøps- til. Den viser også hvor mye Estimert: 5.744 mill kr. konsepter for eksisterende Kraftverk (eies av kommu- 40 % av vår omsetning. Det samarbeid som består av 14 den enkelte leverandør til Navn: DNB Livsforsik- og nye kommunekunder. I ner, største eier er Harstad ligger nå til rette for at Stortin- kommuner. sammen har fakturert kom- ring Asa 2012 administrerte vi 6 of- kommune).I 2013 var omset- get vil vedta en individuell ret- Navn: Statoil Fuel & munene for. Det er hentet 3 Kommuner: 57 fentlige pensjonskasser, hvor ningen 70 prosent høyere enn tighetsfesting av brukerstyrt Retail Norge As data fra 252 kommuner. 14 Fakturert: 1.384 mill. kr. Molde, Lørenskog og Fjell var i 2012. personlig assistanse. Vi for- Kommuner: 206 Estimert omsetning er et an- Estimert: 1.906 mill kr. kommunale. Ved inngangen Navn: Veidekke En- venter at det vil bli en markant Fakturert: 425 mill. kr. slag Kommunal Rapport har Navn: AF Gruppen av 2014 er dette vokst til 12 treprenør As økning i totalt antall personer Estimert: 585 mill kr. gjort for å se hvor mye leve- 10 Norge As offentlige pensjonskasser. Vi Kommuner: 34 som får BPA , og at andelen Navn: Ivar Iks randøren ville fakturert for 4 Kommuner: 17 har tro på at dette markedet Fakturert: 521 mill. kr. BPA-ordninger med privat Kommuner: 9 dersom vi hadde hatt fått tall 15 Fakturert: 707 mill. kr. vil fortsette å vokse. Estimert: 718 mill kr. leverandør vil vokse. Fakturert: 399 mill. kr. fra samtlige 428 kommunene Estimert: 974 mill kr. Navn: Atea As Navn: Uloba Sa Navn: Hafslund Fak- Estimert: 550 mill kr. i Norge. Der leverandørene Navn: Skanska Norge As Kommuner: 206 Kommuner: 84 turaservice As Selskapets kommentar: Om- mener at fakturerte beløp 8 11 12 Kommuner: 28 Fakturert: 553 mill. kr. Fakturert: 510 mill. kr. Kommuner: 26 setningen mot kommunene ikke er dekkende for deres 5 Fakturert: 631 mill. kr. Estimert: 762 mill kr. Estimert: 702 mill kr. Fakturert: 448 mill. kr. vil øke i hovedsak som følge totale leveranser, er dette tatt Estimert: 869 mill kr. Navn: Ncc Construction Selskapets kommentar: Le- Estimert: 617 mill kr. av store investeringer innen med i kommentaren. Gå til Navn: KLP Kommune- As verandør til 138 kommuner. Navn: Fjordkraft As vann, avløp og renovasjon i Kommunal-Rapport.no for å 9 kreditt As Kommuner: 15 Totalomsetning 675 millioner Kommuner: 46 årene som kommer. Innbyg- se en mer detaljert oversikt 6 13 Kommuner: 77 Fakturert: 551 mill. kr. kroner. Kommunesektoren Fakturert: 446 mill. kr. gerøkning og skjerpede kvali- over hvilke kommuner som Fakturert: 625 mill. kr. Estimert: 758 mill kr. står for nær 100 % av våre Estimert: 615 mill kr. tets-/miljøkrav ligger til grunn kjøper fra de forskjellige leve- Estimert: 861 mill kr. Selskapets kommentar: De inntekter og er følgelig svært Selskapets kommentar: Riktig for investeringene. randørene. Navn: Storebrand Livs- største kontraktene: Bergsod- viktig som samarbeidspart- tall er 101 kommuner. Det er Navn: Hent As forsikring As den sykehjem, Brøttum ner. Vår kjernevirksomhet er mange små kommuner som Kommuner: 10 7 16 Kommunal Rapport torsdag 27. februar 2014 · 11

− Kommune-Norge burde samarbeidet mer, mener adm.dir. Dag Fodstad i Atea. Vibeke Marøy Melstrøm er daglig leder i Uloba, landets største tilbyder av brukerstyrt Foto: Henning Aarset personlig assistanse (BPA). Foto: Henning Aarset Får kommunene på nett Landets største kommunale leverandør av digital infrastruktur forstår når Er blitt handikap-gigant kommunen har innkjøpskompetanse, og når anbudet er skrevet av konsulenter. Uloba har sakte, men sikkert bygd seg opp som Kommune-Norges største på brukerstyrt personlig assistanse. − Kommunene vet hva de har av penger, men ikke alltid helt hva de skal bruke Nr 8: Atea Fem gründere med en drøm om selv å Nr 11: Uloba dem til og i hvilken rekkefølge, sier admi- ✦✦Leverer IT-infrastruktur i Norge, Norden kunne styre eget liv og egen assistanse ✦✦Samvirke som eies av 800 funksjons- nistrerende direktør Dag Fodstad. og Baltikum dannet grunnlaget for Uloba-eventyret. I hemmete På gode dager omsetter selskapet hans ✦✦Omsetning 2012: 6.320 mill. kr. løpet av snart 23 år har Uloba vokst til å ✦✦Har 5.000 assistenter ansatt for noen hundre millioner kroner. Kom- ✦✦Har 1.650 ansatte på 23 avdelings- bli en gigant med rundt 800 andelseiere ✦✦Omsetning 2012: 645 mill. kr. mune-Norge har gitt ham mange gode da- kontorer og 5.000 ansatte assistenter. ✦✦Samarbeider med 150 kommuner/ ger. Selskapet har ifølge Kommunal Rap- ✦✦Største IT-leverandør til Kommune- Det finnes i dag 20–30 aktører som til- bydeler ports oversikt fakturert kommunene for Norge, målt etter Kommunal Rapports tall byr såkalt brukerstyrt personlig assistan- ✦✦64 prosent funksjonshemmede i 553 millioner. se (BPA). Dette er en tjeneste som gir de administrasjonen − Jeg tror ikke det anslaget er helt far funksjonshemmete mulighet til å gå inn off. Vi har ikke gjort fullstendige søk, men som arbeidsleder, og hvor de selv rekrut- det virkelige tallet er nok noe høyere og er nok framtiden – også sett fra et IT-per- terer og lærer opp, lager timelister og be- utgjør trolig 12–15 prosent av omsetnin- spektiv, mener Fodstad. stemmer assistentenes arbeidsoppgaver. der kroner. En betydelig sum, men den gen, sier han. Selv om mange kommuner har stram- Uloba er den desidert største tilbyde- kunne vært større. Ifølge Statistisk sen- Grunnfjellet i det Atea leverer til kom- mere økonomi, har ikke Atea merket sær- ren av BPA. tralbyrå ønsker rundt 78.000 ikke-syssel- munene, er infrastruktur – i praksis det lig nedgang. – BPA er i praksis et alternativ til kom- satte funksjonshemmete å komme i ar- som ligger i bunnen for tilgang til inter- − Det er nok tøffere fighter om de store munens hjemmehjelp eller institusjona- beid. nett og nettverk, lagring og telefontjenes- kontraktene. Men utover det, så er tilgan- lisering, sier daglig leder Vibeke Marøy – BPA kan være løsningen for mange av ter. gen til det kommunale markedet relativt Melstrøm i Uloba, som selv sitter i rulle- disse, men ikke alle. Du må ville det selv, Ikke sjelden kjenner Atea igjen konsu- greit, sier Fodstad. stol. sier Tove Linnea Brandvik, politisk rådgi- lentselskapenes formuleringer i bestil- Han har medarbeidere på 23 avdelings- – BPA gir oss friheten til å styre vår egen ver i Uloba og tidligere Ap-ordfører og va- lingene. Da forstår de at kommunen har kontorer over hele landet. hverdag slik at vi også kan bidra til felles- rarepresentant til Stortinget. vært ute og kjøpt seg kompetanse på IT- − Vi leverer tjenester i større eller min- skapet. I dag er det om lag 2.900 BPA-brukere området. dre grad til godt over halvparten av Kom- På listen over de største leverandøre- i Norge. − Kommune-Norge burde samarbei- mune-Norge, forteller direktøren. ne troner Uloba høyt. I 2012 fakturerte de det mer. Nå går det jo i den retning, det Kommune-Norge for over en halv milliar-

>>>

Fakturert: 380 mill. kr. Navn: Evry As banktjenester. utgjøre en betydelig større anbudskonkurranser, hvorav Kommuner: 121 Estimert: 524 mill kr. 19 Kommuner: 198 Navn: BRG Entrepre- del av omsetningen enn tid- Trondheim var den viktigste. Fakturert: 203 mill. kr. Navn: Telenor Norge Fakturert: 293 mill. kr. 25 nør As ligere. Navn: Oslo Taxi As Estimert: 280 mill kr. 17 As Estimert: 404 mill kr. Kommuner: 6 Navn: Aleris Ung- 35 Kommuner: 24 Navn: Oslo Vei As Kommuner: 197 Navn: Tine Sa Fakturert: 255 mill. kr. 30 plan & Boi As Fakturert: 212 mill. kr. 39 Kommuner: 14 Fakturert: 346 mill. kr. 20 Kommuner: 237 Estimert: 351 mill kr. Kommuner: 47 Estimert: 292 mill kr. Fakturert: 200 mill. kr. Estimert: 477 mill kr. Fakturert: 284 mill. kr. Navn: KLP Skadefor- Fakturert: 230 mill. kr. Selskapets kommentar: De Estimert: 275 mill kr. Selskapets kommentar: Te- Estimert: 391 mill kr. 26 sikring As Estimert: 317 mill kr. viktigste kontraktene for kon- Navn: Visma Uni- lenor ønsker og kan ikke å Navn: Staples Nor- Kommuner: 143 Navn: Iss Facility Ser- sernet Oslo Taxi er TT- trans- 40 que As opplyse om hvilke kommuner 21 way As Fakturert: 241 mill. kr. 31 vices As port (tilrettelagt transport)for Kommuner: 213 og volum på disse kontrakte- Kommuner: 217 Estimert: 332 mill kr. Kommuner: 102 Oslo kommune velferdseta- Fakturert: 199 mill. kr. ne. Flere og flere oppgaver til- Fakturert: 283 mill. kr. Navn: Aleris Omsorg Fakturert: 230 mill. kr. ten, både for gående brukere Estimert: 275 mill kr. legges kommunene. Det vil gi Estimert: 390 mill kr. 27 As Estimert: 316 mill kr. og de som må ha spesialbil. Navn: Aquarama økt behov for effektivisering Navn: Norconsult As Kommuner: 5 Navn: Bs Undervis- Elevtransport for Utdannings- 41 Kristiansand As ved hjelp av den teknologi 22 Kommuner: 158 Fakturert: 236 mill. kr. 32 ning As etaten (både vanlige biler og Kommuner: 1 og de tjenester Telenor tilbyr. Fakturert: 274 mill. kr. Estimert: 325 mill kr. Kommuner: 130 spesialbiler). Transport for Fakturert: 194 mill. kr. Det er også bakgrunnen for Estimert: 377 mill kr. Navn: Movar Iks Fakturert: 219 mill. kr. Bydelene, for det meste i for- Estimert: 267 mill kr. at Telenor i flere år har satset Navn: Statens Veg- 28 Kommuner: 11 Estimert: 302 mill kr. bindelse med dagaktiviteter Navn: Rambøll på velferdsteknologi. Dette vil 23 vesen Fakturert: 236 mill. kr. Navn: Brødrene Dahl for eldre. 42 Norge As være viktig både i forhold til at Kommuner: 74 Estimert: 325 mill kr. 33 A/S Navn: Attendo Kommuner: 142 kommunene overtar «pasien- Fakturert: 265 mill. kr. Navn: Åsen & Øvre- Kommuner: 201 36 Norge As Fakturert: 185 mill. kr. ten» tidligere fra sykehusene Estimert: 365 mill kr. 29 lid As Fakturert: 218 mill. kr. Kommuner: 2 Estimert: 255 mill kr. og eldrebølgen. Velferdstek- Navn: DNB Bank Asa Kommuner: 3 Estimert: 300 mill kr. Fakturert: 211 mill. kr. Navn: Cowi As nologi vil bidra til at brukeren 24 Kommuner: 174 Fakturert: 234 mill. kr. Navn: Danske Bank Estimert: 291 mill kr. 43 Kommuner: 140 kan bo lenger hjemme i sten- Fakturert: 264 mill. kr. Estimert: 322 mill kr. 34 Kommuner: 52 Navn: Norlandia Care Fakturert: 182 mill. kr. defor i flytte på institusjon Estimert: 364 mill kr. Selskapets kommentar: Førde Fakturert: 213 mill. kr. 37 Norge As Estimert: 250 mill kr. Navn: Martin M Bak- Selskapets kommentar: Vi rådhus var den viktigste kon- Estimert: 293 mill kr. Kommuner: 10 Navn: Kruse Smith 18 ken As vurderer utsiktene fremover trakten i 2012. Vi regner med Selskapets kommentar: Vi har Fakturert: 210 mill. kr. 44 Entreprenør As Kommuner: 3 som gode. Kommunal sektor økt omsetning fra kommune- gått fra utfordrerposisjon til å Estimert: 290 mill kr. Kommuner: 18 Fakturert: 344 mill. kr. vil også i fremtiden være en prosjekter i årene framover. ha hovedbankavtale med 33 Navn: Sweco Norge Fakturert: 179 mill. kr. Estimert: 473 mill kr. stor og krevende forbruker av I 2014 vil kommunesektoren kommuner. I 2012 vant vi 12 38 As Estimert: 247 mill kr. 12 · torsdag 27. februar 2014 Kommunal Rapport – På tide å rydde opp To av tre leverandører til Kommune-Norge selger varer og tjenester for UNDER 100.000 KRONER. KS Innkjøpsforum mener det er på tide at kommunene rydder i leverandørlistene sine.

Kommu­ nal­ sektor­ er stor på innkjøp.­ Kom­ behov­ skal dekkes.­ mu­nal Rap­port har sam­let inn fak­tu­ra­er Nærings­ li­ vets­ Hovedorganisasjon fra rundt 82.000 bedrif­ ter­ som har le­vert (NHO) er ikke over­ras­ket over at det er så varer­ og tjenes­ ter­ til over 250 kommu­ ner.­ mange­ små leve­ ran­ dø­ rer.­ Til sammen­ faktu­ rer­ te­ disse­ bedrif­ te­ ne­ kommu­ ne­ ne­ for over 130 milli­ ar­ der­ kro­ Mer inno­ va­ sjon­ ner i 2012. – Det stem­mer godt med vår opp­fat­ning. Oversik­ ten­ vi­ser også at det fin­nes man­ Norsk nærings­ ­liv be­står av man­ge små, og ge små le­veran­ dø­ rer.­ Hele to av tre bedrif­­ det er ingen­ tvil om at kommu­ ne­ ne­ er vik­ ter faktu­ rer­ te­ Kommune-Norge­ for under­ tige­ kunder­ for nærings­ li­ vet.­ Mange­ be­ 100.000 kroner.­ Bare 439 bedrif­ ter­ solg­ drifter­ er helt av­hengig­ av at de får solgt te va­rer og tje­nes­ter for over 50 mil­li­oner SPARE ØNSKER INNOVASJON sine va­rer og tje­nes­ter til det of­fent­li­ge, kroner.­ Alle kommuner kan gjennom Kommunene er ganske så sier næ­rings­po­li­tisk di­rek­tør Pet­ter Bru­ – Det er helt klart på tide å rydde­ opp. gode innkjøpsprosesser og opptatt av å beskrive i detalj bakk. Det lig­ger et stort ef­fek­ti­vi­se­rings­po­ten­si­ god konkurranse i markedet hva de skal ha, framfor å vise Han mener­ talle­ ne­ gir en god peke­ pinn­ al her, sier Rita Endre­ ­sen, leder­ av KS Inn­ på hvil­ket vo­lum det kom­mu­na­le mar­ke­ kjøpsfo­ rum.­ spare mange penger fram hva de ønsker løst det utgjør.­ Hun vi­ser til at det kan gjøres­ be­spa­rel­ Ivar Larsen Petter Brubakk, – Kommu­ ne­ ne­ er et stort mar­ked som ser dersom­ anskaf­ fel­ ses­ om­ rå­ det­ får større­ innkjøper i Fredrikstad næringspolitisk direktør i NHO til dels er pre­get av hard konkur­ ran­ se,­ og fo­kus og økt lederforankring i kom­mu­ne­ slik bør det være for at innbyg­ ­gerne­ skal ne. få mest mu­lig igjen for skat­tepen­ ge­ ne­ sine. End­re­sen pe­ker sam­ti­dig på at bil­de er Samtidig peker­ Brubakk­ på mulig­ he­ te­ ne­ langt fra svart–hvitt. som lig­ger i et slikt mar­ked. – Det er også man­ge små kom­mu­ner − Iføl­ge Kom­munal­ Rap­ports tall er det om å sikre­ loja­ li­ tet­ og oppfyl­ lel­ se­ av kon­ – Det er viktig­ at man også tenker­ på in­ som ikke har be­hov for de sto­re an­skaffel­­ over 82.000 leve­ ran­ dø­ rer­ til Kommune- trakte­ ne.­ no­vasjon­ og ut­vikling­ og ikke ser seg blind sene.­ Nor­ge. Over­ras­ker det deg? Lar­sen be­nyt­ter selv Doffin.no, det of­ på å skaf­fe seg gårs­da­gens tek­no­lo­gi til en − Nei. I kom­munal­ sammen­ heng­ er alle fent­li­ge Nor­ges fel­les por­tal for kunn­gjø­ billigst­ mulig­ pris. Vil ha færre­ leve­ ran­ dø­ rer­ som fram­kom­mer i kom­mu­nens regn­ ring av an­skaf­fel­ser, ak­tivt. Det hand­ler om – Kommu­ ne­ ne­ er ganske­ så opptatt­ av å Når kom­mu­ner kjø­per va­rer el­ler tje­nes­ skapssy­ stem,­ leve­ ran­ dø­ rer.­ Vi jobber­ hele mer enn bare å unngå­ brudd på anskaf­ fel­­ be­skri­ve i detalj­ hva de skal ha, fram­for å ter, er det viktig­ å sørge­ for gode proses­ ser­ ti­den for å re­du­se­re an­tall le­ve­ran­dø­rer sesreg­ le­ ne.­ vise fram hva de øns­ker løst. Det kan hen­ og konkur­ ran­ se­ i marke­ det.­ Innkjø­ per­ Ivar gjen­nom å etab­le­re av­ta­ler der det er ak­ − Kost-nytte­ -effek­ ten­ av å kjøre­ anbuds­­ de at man i felles­ ­skap med en le­ve­ran­dør Larsen­ i Fredrik­ stad­ kommu­ ne­ ser dette­ tuel­ le­ behov.­ konkur­ ran­ ser­ og å inngå­ ramme­ av­ ta­ ler­ er kan komme­ fram til nye og in­no­va­ti­ve løs­ som sin hoved­ opp­ ga­ ve.­ − Du hå­per alt­så at Kom­munal­ Rap­ports å sikre­ at offent­ li­ ge­ midler­ brukes­ til å kjø­ ninger­ som vil sikre­ en lave­ re­ inves­ te­ rings­­ − Uten at det er to streker­ under­ svaret,­ over­sikt nes­te år in­ne­hol­der fær­re le­ve­ran­ pe fra rett le­ve­ran­dør, til rett pris og rik­ti­ kostnad­ og lave­ re­ driftskost­ na­ der­ på sikt, vil jeg påstå­ at alle kommu­ ­ner gjennom­ dø­rer? ge be­tingel­ ser.­ Det hand­ler også om å sik­ sier Brubakk.­ gode innkjøps­ pro­ ses­ ser­ og god konkur­ ran­­ − Ja, fra et innkjøpsfaglig per­spek­tiv er re kvali­ te­ ten­ på det man kjøper.­ Med gode Han vi­ser til at NHO og KS sam­men med se i mar­ke­det vil kun­ne spa­re man­ge pen­ det helt klart et mål. Mye kan nok gjøres­ ramme­ av­ ta­ ler­ er leve­ ran­ dø­ rens­ sorti­ ment­ nasjo­ na­ le­ innovasjonsaktører, statli­ ge­ virk­ ger, sier Lar­sen, som også er med­lem av for å sik­re at man be­nyt­ter seg av inn­gåt­ kvali­ tets­ sik­ ret,­ slik at den ansat­ te­ slipper­ å som­he­ter, stør­re kom­mu­ner og næ­rings­li­ det innkjøpsfaglige KS-rå­det «KSI Fag­råd». te ramme­ av­ ta­ ler.­ Det handler­ ikke minst orien­ te­ re­ seg i mar­kedet­ hver gang man et vet nå ser på hvor­dan dette­ kan lø­ses.

Leverandørene

Selskapets kommentar: Tallet Estimert: 221 mill kr. Navn: Stangeland Fakturert: 138 mill. kr. Navn: Kinnarps As Estimert: 165 mill kr. virker svært lavt. Konsernet Navn: Asplan Viak 53 Maskin As Estimert: 190 mill kr. 63 Kommuner: 104 Navn: Gjensidige hadde en omsetning på drøyt 50 As Kommuner: 7 Selskapets kommentar: Fakturert: 126 mill. kr. 68 Forsikring Asa 4 millliarder kroner i 2012, Kommuner: 156 Fakturert: 153 mill. kr. Høsten 2012 sikret LOS seg Estimert: 174 mill kr. Kommuner: 101 med flere oppdrag i kom- Fakturert: 160 mill. kr. Estimert: 211 mill kr. avtalen med 23 av kommu- Navn: Apotek 1 Fakturert: 118 mill. kr. munesektoren. Generelt er Estimert: 220 mill kr. Selskapets kommentar: VA- nene på Agder, i tillegg til de 64 Norge As Estimert: 163 mill kr. kommunesektoren en viktig Navn: Protector For- saneringsjobber og vinter- to fylkeskommunene. Samti- Kommuner: 124 Navn: Varden Entre- kundearena for Kruse Smith. 51 sikring Asa vedlikehold var de jobbene dig valgte også Hedmark og Fakturert: 124 mill. kr. 69prenør As Både innen nybygg og bygg- Kommuner: 102 som var viktigst i 2012 Oppland fylkeskommuner, Estimert: 171 mill kr. Kommuner: 1 fornyelse. Fakturert: 157 mill. kr. Navn: Norsk Gjen- sammen med seks kommu- Selskapets kommentar: En Fakturert: 118 mill. kr. Navn: Asko Øst As Estimert: 216 mill kr. 54 vinning As ner i Mjøs-regionen LOS som av de viktigste faktorene for Estimert: 162 mill kr. 45 Kommuner: 51 Selskapets kommentar: Om- Kommuner: 107 kraftleverandør. å lykkes som leverandør i Selskapets kommentar: Kom- Fakturert: 173 mill. kr. setningen vil fortsette å øke Fakturert: 145 mill. kr. Navn: Veidekke In- kommunalhelsesektoren er å munesektoren har historisk Estimert: 238 mill kr. hvis flere kommuner benytter Estimert: 199 mill kr. 59 dustri As forstå de ulike utfordringene sett stått for over 90 prosent Navn: Caverion seg av forsikringsmeglere, Navn: Renonorden Kommuner: 142 kommunene står ovenfor. av vår totale omsetning. 46 Norge As som spiller en meget viktig 55 As Fakturert: 138 mill. kr. Samhandlingsreformen har Kontrakten om rehabilitering Kommuner: 112 rolle i innkjøp av kompliserte Kommuner: 12 Estimert: 190 mill kr. gitt kommunene et enormt av Bjerke VGS for Undervis- Fakturert: 169 mill. kr. forsikringsløsninger. Fakturert: 142 mill. kr. Navn: Seby As ansvar og ikke minst stor ar- ningsbygg Oslo KF var viktigst Estimert: 232 mill kr. Navn: Sg Finans As Estimert: 195 mill kr. 60 Kommuner: 3 beidsbelastning. for oss i 2012. Vi vurderer Navn: Dell As 52 Kommuner: 150 Navn: Leaseplan Fakturert: 137 mill. kr. Navn: Tt Anlegg As utsiktene fremover som gode. 47 Kommuner: 91 Fakturert: 156 mill. kr. 56 Norge As Estimert: 189 mill kr. 65 Kommuner: 11 Oslo Kommune har store Fakturert: 166 mill. kr. Estimert: 215 mill kr. Kommuner: 68 Navn: Gk Norge As Fakturert: 123 mill. kr. investeringer i skolesektoren Estimert: 228 mill kr. Selskapets kommentar: De Fakturert: 142 mill. kr. 61 Kommuner: 146 Estimert: 169 mill kr. fremover som vi vil være en Navn: Cambi As største engasjementene er Estimert: 195 mill kr. Fakturert: 131 mill. kr. Navn: Multiconsult del av. 48 Kommuner: 1 relatert til bygglease av skoler Navn: Posten Norge Estimert: 181 mill kr. 66 As Navn: Kebco As Fakturert: 163 mill. kr. og aldershjem i regionen 57 As Navn: Statkraft Kommuner: 115 70 Kommuner: 60 Estimert: 225 mill kr. Oslo/Akershus. Utover det, Kommuner: 221 62 Energi As Fakturert: 121 mill. kr. Fakturert: 117 mill. kr. Navn: Bergen Røde gjelder de fleste engasjemen- Fakturert: 139 mill. kr. Kommuner: 18 Estimert: 167 mill kr. Estimert: 161 mill kr. 49 Kors Sykehjem As ter innen kommunesektoren Estimert: 191 mill kr. Fakturert: 127 mill. kr. Navn: Arcaflex Ab Navn: Stiftelsen Beta- Kommuner: 3 leasing av IT-utstyr, kjøretøy Navn: Los As Estimert: 175 mill kr. 67 Kommuner: 1 71 nien Bergen Fakturert: 160 mill. kr. og anleggsmaskiner. 58 Kommuner: 46 Fakturert: 120 mill. kr. Kommuner: 6 Kommunal Rapport torsdag 27. februar 2014 · 13

Leverandørprosjektet ✦✦Kommunal Rapport har samlet inn oversikt over Her brukes kommunens kroner alle leverandører fra Kommune-Norge for 2012 (siste tilgjengelige år). Fylkeskommunene er i denne omgang Kommunal Rapport har koblet selskapene som har fått utbetalt penger fra kommunene med holdt utenom. Foretaksregisteret. Vi har kombinert selskapenes bransjetilknytning med SSBs inndeling av bransjene i sektor. ✦✦Hensikten med prosjektet er blant annet er å doku- På grunn av datakvaliteten fra kommunene er det kun mulig å identifisere 110 av transaksjonene fra mentere hvilke leverandører som leverer til de forskjel- kommunene, på totalt 130 milliarder kroner. lige kommunene, og deres omsetning.

Bygge- og anleggsvirksomhet 19 215 mill. 17 % ✦✦Kommunene som er med i den endelige databasen, dekker 72,7 prosent av landets befolkning. Helse- og sosialtjenester 17 843 mill. 16 % ✦✦252 kommuner har levert så gode data at de kunne Finansierings- og forsikringsvirksomhet 16 946 mill. 15 % tas med i databasen. En del kommuner har levert data uten organisasjonsnummer eller på et uleselig format. Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger Noen kommuner har nektet å levere ut oversikten, mens enkelte ikke har besvart våre henvendelser i det underlagt offentlig forvaltning 12 381 mill. 11 % hele tatt. I purringen har vi prioritert de største kom- munene. Varehandel;reparasjon av motorvogner 9 290 mill. 8 % ✦✦ Forretningsmessig tjenesteyting 4 967 mill. 4 % Dataene er så koplet mot data fra Enhetsregisteret, for å kontrollere informasjonen fra kommunene. Til Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 4 830 mill. 4 % sammen har vi identifisert 82.000 leverandører til Kommune-Norge som står oppført med et korrekt or- Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 4 349 mill. 4 % ganisasjonsnummer.

Informasjon og kommunikasjon 3 999 mill. 4 % ✦✦Hvis kommunen har registrert feil organisasjonsnum- mer, er det en feilkilde som vi ikke får fanget opp. Annen tjenesteyting 3 490 mill. 3 % ✦✦I ukene framover blir det publisert en rekke artikler Omsetning og drift av fast eiendom 3 404 mill. 3 % med basis i dette prosjektet i vår digitale utgave, Kom- munal-Rapport.no. Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 2 502 mill. 2 % Industri 2 273 mill. 2 % ✦✦Private barnehager, helseforetak og kommunale foretak og interkommunale selskaper som åpenbart Transport og lagring 2 085 mill. 2 % ikke driver i konkurranse, er fjernet fra listen.

Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 1 326 mill. 1 % ✦✦Vi har i noen tilfeller slettet data fordi de åpenbart har vært feil. Undervisning 752 mill. 1 % ✦✦Leverandører som leverer tjenester gjennom én Jordbruk, skogbruk og fiske 576 mill. 1 % kontrakt, kan likevel dukke opp som leverandør til flere kommuner. Grunnen er at kommunene, selv om de er Ovrnattings- og serveringsvirksomhet 521 mill. 0 % med i et innkjøpsfellesskap, bokfører fakturaen på Bergverksdrift og utvinning 148 mill. 0 % leverandørens organisasjonsnummer. Lønnet arbeid i private husholdninger 26 mill. 0 % ✦✦Prosjektet skal gjentas årlig, og vil i år også omfatte fylkeskommunene. Uoppgitt 15 mill. 0 % ✦✦Tips oss! Har du tips til artikler vi kan skrive knyttet til Totalsum 110947 mill. 100 % leverandørene til Kommune-Norge? Tips oss på redaks- [email protected].

Fakturert: 117 mill. kr. Fakturert: 112 mill. kr. Kommuner: 17 Kommuner: 10 Fakturert: 96 mill. kr. Estimert: 123 mill kr. Estimert: 161 mill kr. Estimert: 155 mill kr. Fakturert: 102 mill. kr. Fakturert: 98 mill. kr. Estimert: 132 mill kr. Navn: Stiftelsen Navn: Risa As Navn: Lekolar As Estimert: 140 mill kr. Estimert: 135 mill kr. Navn: Brødrene 96 Kirkens Bymisjon 72 Kommuner: 20 76 Kommuner: 218 Navn: Mesta As Navn: Sfe Kraft As 90 Ulveseth As Oslo Fakturert: 114 mill. kr. Fakturert: 112 mill. kr. 81 Kommuner: 13 85 Kommuner: 25 Kommuner: 1 Kommuner: 85 Estimert: 157 mill kr. Estimert: 154 mill kr. Fakturert: 101 mill. kr. Fakturert: 97 mill. kr. Fakturert: 95 mill. kr. Fakturert: 89 mill. kr. Navn: Ø M Fjeld As Selskapets kommentar: Estimert: 140 mill kr. Estimert: 134 mill kr. Estimert: 131 mill kr. Estimert: 123 mill kr. 73 Kommuner: 8 Omsetningen er 130-140 Navn: Xylem Water Navn: Obos Bbl Navn: Haandver- Navn: Omsorgs- Fakturert: 114 mill. kr. millioner kroner. Kommune- 82 Solutions Norge As 86 Kommuner: 15 91 kerne As 97 partner As Estimert: 156 mill kr. sektoren er veldig viktig for Kommuner: 173 Fakturert: 97 mill. kr. Kommuner: 5 Kommuner: 7 Selskapets kommentar: Det oss. Politiske prioriteringer Fakturert: 99 mill. kr. Estimert: 134 mill kr. Fakturert: 92 mill. kr. Fakturert: 88 mill. kr. offentlige må ta større ansvar og beslutninger og lojalitet til Estimert: 136 mill kr. Navn: Vassbakk & Estimert: 127 mill kr. Estimert: 122 mill kr. gjennom å være profesjonelle avtaler er det som skal til for å Selskapets kommentar: 87 Stol As Navn: Maske Grup- Navn: Statens Kart- byggherrer/innkjøpere. Vi få økt omsetning. Omsetningen mot Kommune- Kommuner: 10 92 pen As 98 verk ser at mindre kommune i Navn: Isachsen En- Norge er vesentlig høyere. Fakturert: 97 mill. kr. Kommuner: 139 Kommuner: 219 dag sliter med å bygge opp 77 treprenør As Kommunesektoren er vår ab- Estimert: 133 mill kr. Fakturert: 92 mill. kr. Fakturert: 88 mill. kr. tilstrekkelig kompetanse Kommuner: 11 solutt viktigste kundegruppe, Navn: Konstali Estimert: 126 mill kr. Estimert: 121 mill kr. på egenhånd. De viktigste Fakturert: 110 mill. kr. og har vært det i mange år. Av 88 Helsenor As Navn: Norkart As Navn: Ruter As prosjektene i 2012 var is- og Estimert: 152 mill kr. store kontrakt i kommune- Kommuner: 83 93 Kommuner: 205 99 Kommuner: 27 flerbrukshall i Ullensaker, Navn: Norsk Data Norge i 2012 kan være verdt Fakturert: 96 mill. kr. Fakturert: 91 mill. kr. Fakturert: 86 mill. kr. videregående skole for Hed- 78 Senter As å nevne en rammeavtale til Estimert: 132 mill kr. Estimert: 125 mill kr. Estimert: 118 mill kr. mark fylkeskommune og to Kommuner: 65 Stord vatn og avlaup KF. Pro- Selskapets kommentar: Be- Navn: Alliance Navn: NCC Roads skoler i Elverum. Fakturert: 108 mill. kr. sjektet ble nominert til årets manningsbehovene innen 94 Healthcare Norge 100 As Navn: Mediq Norge Estimert: 148 mill kr. VA-tiltak på Vestlandet. helse- og omsorg vil øke. Mar- As Kommuner: 82 74 As Navn: Fyllingen Navn: Erik Tanche kedet er i ubalanse; det er for Kommuner: 76 Fakturert: 86 mill. kr. Kommuner: 107 79 Maskin As 83 Nilssen As få skandinavisktalende syke- Fakturert: 91 mill. kr. Estimert: 118 mill kr. Fakturert: 112 mill. kr. Kommuner: 2 Kommuner: 38 pleiere. De beste kontraktene Estimert: 125 mill kr. Estimert: 155 mill kr. Fakturert: 103 mill. kr. Fakturert: 98 mill. kr. er de vi har i spotmarkedet. Navn: Trio Entre- Navn: Norsk Gjenvin- Estimert: 141 mill kr. Estimert: 135 mill kr. Navn: Orange Helse 95 prenør As 75 ning Renovasjon As Navn: Helseforeta- Navn: Leif Grims- 89 As Kommuner: 6 Les mer på Kommuner: 9 80 ket Incita As 84 rud As Kommuner: 55 Fakturert: 89 mill. kr. www.kommunal-rapport.no