Kvinesdal 2040 Kommuneplanens Samfunnsdel
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
SVR Brosjyre Kart
VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes -
Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg. -
Grunnvannsundersokels
NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL, HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL RAPPORT NR. 12/67 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI NG OSLO OKTOBER 1967 NORGES VASSDRAGS· OG ENERGIVERK BIBLIOTEK NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN * Bjorn Renshuslokken GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL ~ HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL RAP POR T NR. 12/67 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELI NG OSLO OKTOBER 1967 FORORD I denne rapporten vil en finne igjen mye av det som var skrevet i den første rapporten om dette emnet, "Grunnvannsundersøkelser i Kvinesdal". Derfor kan denne brukes helt uavhengig av den første. Alle observasjons data er ajourført og tatt med her. "Betenkning angående brønnforholdene ved Haughom, Tonstad og Jostedal i Sirdal", datert 2. september 1966, er gjenngitt her i sin helhet. I tillegg til dette er det tatt med en liten vurdering av observasjonsmaterialet fra Josdal. GrunnvannsundersØkelsene i forbindelse med Sira-Kvina reguleringen utføres av NVE, Hydrologisk avdeling, Grunnvannskontoret. Undersøkelsene i Kvinesdal betales av Sira-Kvina Kraftselskap. INNHOLD FORORD UNDERSØKELSENE I KVINESDAL Side 1 Grunnvannsobservasjonene l Avlesning 1 Kart over observasjons områdene 2 ANALYSEMETODER 3 Innledende betraktning 3 Geolimnigram 3 Korrelasjons diagram 4 Vannmerker - isoppstuving 5 Klimatiske faktorer 5 DRØFTING AV OBSERVASJONSMATERIALET 6 Tegnforklaring til tabeller og diagrammer 6 Gruppeinndeling av brønnene 7 Grunnvannets hØyeste og laveste målte nivå under målepunkt i observasjonsperioden 8 Middelvannstander -
Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket. -
Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde
STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Vest-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FT 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,378 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 81,810 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 AA grense - Tonstad bru sør 0,366 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Tonstad bru 0,073 Bk10 B 19.50 50 50 FV 42 Tonstad bru - Rogaland grense 15,949 Bk10 B 19.50 50 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 1,435 Bk10 19.50 24 50 60 FV 43 X463 Vestygd-X465 Kjørrefjord 12,292 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 X465 Kjørrefjord - Nordsund bru øst 3,492 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Nordsund bru øst - X E39 Rom 19,365 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 XE39 Rom-X42 Skjeie 29,998 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 43 Lista fyr-X463 Vestbygd 0,058 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 44 Åna-Sira bru-TrolldalenxE39 18,842 Bk10 A 19.50 50 FV 44 Ånasira bru 0,044 BkT8 Ikke 19.50 40 FV 45 Svartevann - Rogaland gr. 16,684 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Håneskryss E18-Rona 0,734 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Rona-Aust Agder grense 6,544 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Åmdal sag x Aust Agder grense 3,369 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 XR9 Mosby - Kvarstein bru 1,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Kvarstein bru 0,137 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 405 Kvarstein bru - Venneslavegen 233 3,756 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 405 Venneslavegen 233 - Austagder grense 12,901 -
Samfunnsmessig Konsekvens- Analyse SSHF Utviklingsplan 2030
www.pwc.no Samfunnsmessig konsekvens- analyse SSHF Utviklingsplan Rapport til SSHF og kommunene i Aust- og Vest-Agder 2030 15. September 2014 Samfunnsmessig konsekvensanalyse av Utviklingsplan 2030 Innhold Sammendrag ................................................................................................................................................................. 4 1. Introduksjon og tilnærming ................................................................................................................................... 8 1.1. Bakgrunn og problemstilling .................................................................................................................................. 8 1.2. Overordnet tilnærming ...................................................................................................................................... 9 1.3. Gjennomføring .................................................................................................................................................. 13 1.4. Rapportens oppbygning ................................................................................................................................... 15 2. Utfordringsbildet på Sørlandet ............................................................................................................................. 16 2.1. Sørlandet ........................................................................................................................................................... 16 2.2. Næringslivet -
Forslag Til Ny Regional Inndeling. Etablering Av Publiseringsnivå
8l62 ttr 8 Ann Gr tft rl tl n rnl nndln Etablering av publiseringsnivåmellom fylke ogn Forord Det foreliggende Notat er et høringsutkast vedrørende en ny regional inndeling for publisering av statistikk mellom fylkes- og kommunenivå. Notatet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra ulike fagmiljø i Statistisk sentralbyrå. Høringsfristen er 6. november. 1 Innhold 1• BAKGRUNN FOR OG FORMAL MED PROSJEKTET OOOOOOOOO Marne° OOOOOO 0•0•00,a•00006•*••006•30.0••ao OOOOOOOOOOOOO 00•00•60 3 2. BEHOVET FOR ET RAPPORTERINGSNIVÅ MELLOM FYLKE OG KOMMUNE. OOOOOOOOOOOO ..... ......3 3. AMBISJONSNIVÅ OG INNDELINGSICRITERIER. .................. ........... .................. ............ c... ........ 4 4. UTVELGELSE AV SENTERKOMMUNER. ................. ........... ....... .......... 0S00•4•0•CO•oCee 4 4.1 GJENNOMGANG AV DE ENKELTE FYLKER.................... .. .. • • 0 • ..... ...I 0. 0.6 5. INNDELING I REGIONER ......... ............ ........... ......... ..... 02•006.00•4, 29 5.1 GJENNOMGANG AV DE ENKELTE FYLKER.. ..... .... 30 6. OVERSIKT OVER ..... e•oesao ..... ememes•o ...... meeetewswesooakoreas ........ • ........... ems 42 VEDLEGG 2 1. Bakgrunn for og formål med prosjektet Gjennom arbeidsgruppen for regionale standarder ble det avdekket et behov for å revidere standard for handelsområder. Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk konkluderte også med at standarden var moden for revisjon da de vurderte den i 1996, men fant dengang ikke å kunne prioritere dette arbeidet. Bortsett fra justeringer knyttet til endringer i kommunegrenser og antall kommuner, er ikke standarden revidert siden 1966. I de vel 30 årene som er gått siden revisjonen, har det skjedd store endringer innen utbygging av kommunikasjon og sentre, og en ny revisjon vil være nødvendig for undersøke hvordan inndelingen gjenspeiler dagens virkelighet. Det er naturlig 5. se revisjonen av handelsområder i sammenheng med standard for prognoseregioner. -
Statistisk Fylkeshefte 1983. Vest-Agder
OGES OISIEE SAISIKK 351 SAISISK YKESEE 193 ES-AG E SAISISK SEAYÅ OSO --- KOGSIGE 193 IS -537-17-5 EMEGUE Oesike SIKKO egioae a FORORD Statistiske fylkeshefter inneholder tall fra de fleste områder av norsk statistikk. Ulike geografiske inndelinger er nyttet. Men der det er mulig og formålstjenlig, er imidlertid statistikken gitt for kommune som minste område. Det blir gitt ut ett hefte for hvert fylke med unntak av Oslo og Akershus, som det er laget et samlehefte for. Publikasjonen er delt opp i kapitler som hovedsakelig folger Statistisk Sentralbyrås standard- gruppering i statistikkområder. Forst i hvert kapittel er det gjort greie for de definisjoner som er brukt. I tilknytning til de enkelte tabellene er det vist til spesialpublikasjoner som mer utførlig dekker de forskjellige statistikkområder. Av produksjonstekniske grunner er det samme tabellnummerer- ing i alle hefter. Noen fylkeshefter får derfor sprang i nummereringen av tabellene fordi enkelte stati- stikkområder mangler (f.eks. fiskeristatistikk i Hedmark og Oppland). Det har tidligere kommet ut tre serier med fylkeshefter, Statistisk fylkeshefte 1973, 1977 og 1980 og det er meningen a sende ut neste utgave i lOpet av 3-4 Ar. I mellomtida vil Byråets publika- sjonsserie Nye distrikstall bli brukt til å ajourføre tabeller i Statistisk fylkeshefte 1983. Bak tabellregisteret er det gitt en oversikt over tabeller i tidligere serier som ikke er med i denne serien. 1983-serien har forholdsvis mange tabeller med statistikk fra Landbruksteljing 1979 og Folke- og boligtelling 1980. Statistisk Sentralbyrå har fått hjelp av andre offentlige og private institusjoner til å ut- arbeide noen av tabellene. Arbeidet med heftene har vært ledet av førstesekretær Ida Bremserud. -
NSB Persontrafikk November 1994 Nytt Regiontogtilbud I Sørvest-Norge
NSB Nytt regiontogtilbud i Persontrafikk Sørvest-Norge Forslag til utviklingstiltak 1995 - 2001 for Sørlandsbanen Kristiansand - Stavanger November 1994 Jernbaneverket Biblioteket ) Forord NSB Persontrafikk har gjennomført en • Eiendomsjef Gunnar Nøding, NSB Truls Lange har bidratt med utarbeidel analyse av transportbehovet og tilbudet Eiendom se av figurer. Rapporten er form gitt av av region- og lokaltog på strekningen • Regionsekretær Geir Birkeland, Publish! Hans Haugen & Partners as , Kristiansand - Stavanger. Lokal Norsk jernbaneforbund som også har hatt ansvaret for grafisk trafikken på Jæren har vært utredet tidli • Lokomotivfører Sigbjørn Lie, Norsk produksjon. gere og er derfor holdt utenfor dette lokomotivmannsforbund Rapporten legger opp til å bygge ut prosjektet. Regiontogene mellom de to Fra fylkeskommunene: togtilbudet som ryggraden i kollektiv byene og lokaltogtilbudet på strekning • Kontorsjef Leif Storsve, Vest-Agder trafikksystemet mellom Kristiansand og en Egersund - Vennesla er vurdert i fylkeskommune, samferdselsavde Stavanger. Dette vil kreve en omfatten samspill med tilbudet av fjerntog til og lingen de og integrert planlegging og samar fra Oslo. Analysene av markedet, jern • Spesialkonsulent Jahn Bastiansen, beid mellom de impliserte, først og banetilbudet og samspillet med busstra Rogaland fylkeskommune fremst NSB, de to fylkeskommunene og fikken er gjennomført i samarbeid med Arbeidet har vært gjennomført aven kommunene. Spesielt viktige elementer samferdselsavdelingene i Vest-Agder prosjektgruppe med -
Vis PDF: 251 Rutetabell, Stopp Og Kart
251 buss rutetabell & linjekart 251 Flekkefjord - Kvinesdal Vis I Nettsidemodus 251 buss Linjen Flekkefjord - Kvinesdal har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Feda 14:48 2 Flekkefjord 07:05 - 14:40 3 Flekkefjord Direktebuss 07:15 4 Flekkefjord Korr. Lyngdal 06:30 - 19:05 5 Kvinesdal 06:35 - 20:10 6 Liknes Skole 08:00 7 Storekvina Via Hamrebakkene 15:05 8 Øye 14:15 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 251 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 251 buss ankommer. Retning: Feda 251 buss Rutetabell 15 stopp Feda Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag Opererer Ikke tirsdag Opererer Ikke Lunden Elvevegen 39, Liknes onsdag 14:48 Faret torsdag Opererer Ikke Farmonen, Liknes fredag Opererer Ikke Kvinesdal Stadion lørdag Opererer Ikke Farægra 3, Liknes søndag Opererer Ikke Ytre Egeland Egelandsmyra 14, Norway Valleknuten Slimestadvegen 7, Norway 251 buss Info Retning: Feda Slimestad Stopp: 15 Reisevarighet: 21 min Øye Skole Linjeoppsummering: Lunden, Faret, Kvinesdal Øyesletta 3, Norway Stadion, Ytre Egeland, Valleknuten, Slimestad, Øye Skole, Øye, Øye Bedehus, Øyestranda, Øye Øye Smelteverk, Lervik, Angholmen, Feda Øst, Feda Øyesletta 21, Norway Sentrum Øye Bedehus Øyesletta 28, Norway Øyestranda Øyesletta 55, Norway Øye Smelteverk Øyesletta 66, Norway Lervik Angholmen Feda Øst Nedre Feda 1, Norway Feda Sentrum Fedevollen 103, Norway Retning: Flekkefjord 251 buss Rutetabell 37 stopp Flekkefjord Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:05 - 14:40 tirsdag 07:05 - 14:40 Hamrebakkene Myrvegen 1A, Liknes onsdag -
Norwegian This Lemon Cake Is Made for Sunny Days American Story on Page 8 Volume 128, #15 • July 28, 2017 Est
the Inside this issue: NORWEGIAN This lemon cake is made for sunny days american story on page 8 Volume 128, #15 • July 28, 2017 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD Where will reading take you this summer? Our Summer Reading section has all the books you need for fun in the sun WHAT’S INSIDE? « Det er bare det at bøker Nyheter / News 2-3 gjør oss til bedre mennesker. Business 4 Bøkene er snarveier til Sports 5 innsikt og medfølelse. » Opinion 6-7 – Vera Micaelsen Taste of Norway 8 Travel 9 Norway near you 10-11 Norwegian Heritage 12 Arts & Entertainment 13 Bulletin Board 14 Norsk Språk 15 Back Page 16 SUMMER READING seCTION Summer Reading B1-B9 Fiction B10 Puzzles B11 $1 = NOK 8.027 updated 07/21/2017 In comparison 06/21/2017 8.5370 01/21/2017 8.4143 07/21/2016 8.4688 2 • July 28, 2017 Nyheter fra Norge theNORWEGIANamerican Nyheter For mange turister i Lofoten nå Færre vil bli fiskere — Da har jeg trålet i fire og en halv time, — Vi må dreie sier yrkesfisker Reiulf Halvorsen fra markedsføringen vekk Sandefjord. Mannen i 40-årene har stått tidlig opp for å fiske reker. Han er blant fra denne regionen, de yngste fiskerne i området. For yrkes- fiskerne blir stadig eldre i Oslofjorden. sier Innovasjon Norge Få unge drømmer om et liv på en reke- tråler her. Halvorsen leder Sørøst Norge SUSANNE LYSVOLD, PÅL PLASSEN & Kystfiskarlag og frykter for rekrutter- ANDREAS NILSEN TRYGSTAD ingen til yrket. -
Deviant Burials: Societal Exclusion of Dead Outlaws in Medieval Norway
Deviant Burials: Societal Exclusion of Dead Outlaws in Medieval Norway Anne Irene Riisøy Buskerud and Vestfold University College In Norway, an outlaw was “placed outside the law” and, after the introduction of Christianity in the eleventh century, the worst kinds of outlaws, perpetrators described in terms revolving around the vargr and the níðingr, were denied burial in the churchyard. Such people had committed their crimes in an unmanly and stealthy way. Additionally, they may have avoided taking responsibility for their actions. Such behaviour made an otherwise redeemable act irredeemable. This norm for proper conduct is firmly rooted in pre-Christian notions, and the Church used it as a platform to make it easier for the populace to understand that whereas most people belonged within the churchyard, others clearly did not. With some modifications during the high Middle Ages, typically when additional categories of criminals were excluded from Christian burial, this principle carried through well into the early modern period. Documents which can tell us how these rules worked out in practice are few and far between, but are enough to show that the Church tried to ensure that the worst outlaws remained out of the churchyard. The outlaws’ bodies may have been buried at the place of execution, typically close to the gallows, or at the shore or under heaps of stones far away from settlements. Introduction In Viking Age and medieval Norway, an outlaw was “placed outside the law”, a loss of legal protection which had several consequences.1 An outlaw might be expelled from a legal province or from the country, forfeit property and risk being killed by anyone with impunity.