Analyse Og Evaluering Av Tiltak for Å Redusere Volumsalg Av Mettet Fett I Dagligvare

ANALYSE OG EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE VOLUMSALG AV METTET FETT I DAGLIGVARE

Analyse og måling av effekter av NorgesGruppens satsning og bidrag for å redusere mettet fett inntaket og økt folkehelse i perioden 2017 – 2019. GreeNudge

GREENUDGE

GreeNudge tilbyr forskningsbasert rådgivning, gjør analyse og evaluering av tiltak som bidrar til økt bærekraft. Vårt team er ekspertiser innen mat, helse, miljø, nudging og forbrukeratferd. GreeNudge ble etablert i 2010 som en stiftelse av Gunhild Stordalen v/Stordalen Foundation. GreeNudge har siden 2016 vært en uavhengig virksomhet etablert av Samira Lekhal med videreført visjon om å fremme helse og bærekraft for alle.

Analyse og evaluering

GreeNudge tilbyr analyse og evaluering av virksomhetens satsning på helse og bærekraft. Objektiv og forskningsbasert evaluering sikrer at virksomheten oppnår effekt av initierte tiltak. GreeNudge har kunnskap til å identifisere de beste endringsprosjektene og vi utarbeider praktiske verktøy som kan nyttes i videre strategi og satsning for å fremme sunnere og mer bærekraftige valg.

Dato: 08.05.2020 Forfatter: Samira Lekhal og Helena Berz Slapø Publikasjonstype: Oppdragsrapport for NorgesGruppen Sted: Oslo GreeNudge

INNHOLD

4 Sammendrag

6 Redusert inntak av mettet fett gir bedre folkehelse 6 Kosthold og helse 8 Hva er fett? 10 Redusert inntak av mettet fett gir bedre helse 12 Nordmenns inntak av mettet fett 13 De største kildene til mettet fett i kostholdet

14 Dagligvare som arena for å påvirke kostholdsvaner

16 Atferdsøkonomiske virkemidler som påvirker forbrukernes valg av mat

19 Merkeordningen Nøkkelhullet 20 Helseeffekter av å bytte til produkter med Nøkkelhullet

21 NorgesGruppens mål for reduksjon av mettet fett solgt

23 Faktagrunnlag for analysen av volumsalg mette fett 23 Indikator for utvikling i mettet fett 24 Fremgangsmåte for uavhengig analyse

25 Resultater av analyse 25 Volumsalg mettet fett i NorgesGruppens kjeder 28 Volumsalg av produktkategorier som står for stor andel av mettet fett i NorgesGruppens kjeder

29 Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 30 Smørblandinger – lansering av Bremykt mykere 33 Margarin – produktforbedring og økt bruk av Nøkkelhullet 36 Melk – redusert innhold av fett i lettmelk 39 Pølser – utvidelse av Go´&Mager pølse serien 44 Ost – lansering av lettost varianter 47 Måltidsløsninger – utvikling av sunnere produkter 51 Fisk – Priskutt på 15 % på fisk i KIWI

54 Oppsummering

56 Referanser GreeNudge

SAMMENDRAG

Denne rapporten analyserer og evaluerer NorgesGruppens satsing på å redusere volumsalg av mettet fett i perioden 2017- 2019.

Usunt kosthold, tobakk og fysisk inaktivitet er de viktigste risikofaktorene for både tidlig død og redusert livskvalitet i Norge. Som del av sitt samfunnsansvar har NorgesGruppen som mål å bidra til «et sunnere Norge» og sunnere kostholdsvaner blant norske forbrukere. Målsettingen er å være best på sunnere produkter, bidra til bedre folkehelse og å hjelpe kundene til et balansert og variert kosthold, med mer av det sunne og mindre av det usunne.

Totalt er volum mettet fett solgt i NorgesGruppens kjeder redusert med 2,0 % fra 2017 til 2019, samtidig som volumsalget av flere store varekategorier har økt i samme periode. Reduksjonen i mettet fett var størst for melk og meieriprodukter (-5,6 %), margarin (-5,6 %), søtsaker (-4,3 %), smør og smørblandinger (-4,2 %) og kjøtt og kjøttprodukter (-0,8 %). For ferdigmat og ost har både volum mettet fett og volumsalget økt i perioden.

Norske forbrukere kjøper mer enn 60 % av all maten de spiser i dagligvarebutikken. Dagligvarebutikker regnes derfor som en svært viktig arena for å påvirke hva folk flest spiser. Mye forskning viser at utforming av butikken kan påvirke hva vi velger i løpet av handlerunden. I denne rapporten har vi evaluert hvordan utforming av NorgesGruppens dagligvarebutikker bidrar til endret kjøpemønster for produkter som inneholder mettet fett. Ved å gjøre det lettere for kunden å velge sunne alternativer i butikken, vil man påvirke kundens valg av mat. Virkemidler som bidrar til endringer i omgivelsene og dermed påvirker våre ubevisste valg kalles atferdsøkokonomiske virkemidler eller nudging. Sentrale nudge eller virkemidler er; plassering, produktutvikling, porsjonering, merking og prisjusteringer. I arbeidet med mettet fett har NorgesGruppens kjeder fokusert på produktvikling, merking og pris for å redusere volum mettet fett solgt. Flere av satsingene er gjort i samarbeid med produsenter.

Sammendrag 4 GreeNudge

Rapporten viser konkrete eksempler på hvordan volum mettet er redusert for flere produkter, primært gjennom endring i resepter og prisreduksjon. Smør er for mange den største kilden til mettet fett i kosten. Redusert mettet fett i bestselgeren Bremykt, har medført redusert volum mettet fett på 4,6 %. Dette arbeidet er gjennomført i samarbeid med Fjorland. Flere margarintyper som kvalifiserer til merking med Nøkkelhullet bidrar til å redusere volum mettet fett med 5,6 %. Dette arbeidet er gjort i sammarbeid med Mills, og i tillegg har NorgesGruppen lansert margariner merket med Nøkkelhullet på egen merkevare Eldorado. Redusert volum mettet fett i lettmelk fra Tine kan i hovedsak forklare reduksjonen i volum mettet fett på 5,6 % fra kategorien melk. Pølser er en stor varegruppe som bidrar med en betydelig andel av mettet fett i kjøtt (27,8 %). Vi viser i rapporten hvordan KIWI- kjeden har redusert volum mettet fett fra pølser med 7,4 % gjennom samarbeid med Gilde-serien Go´&Mager pølser. Generelt har flere produkter med ny og forbedret resept medført at produktet fyller krav om merking med Nøkkelhullet som bidrar til redusert volum mettet fett.

Overordnet ser vi at volum mettet fett er redusert i flere store varekategorier. Dette er viktige tiltak som reelt bidrar til «et sunnere Norge» og sunnere kostholdsvaner som over tid vil bidra til bedre folkehelse. Norske forbrukere spiser mer mettet fett enn anbefalt. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt 10 % av det totale daglige energiinntaket er mettet fett. I gjennomsnitt utgjør mettet fett 13 % av energiinntaket til nordmenn. Reseptendringer og redusert innhold av mettet fett i produkter som inngår i hverdagskostholdet er det viktigste bidraget for å redusere det totale inntak av mettet fett for den enkelte. NorgesGruppen har totalt redusert volumsalg av mettet fett med 2 % i perioden 2017 - 2019. En videre reduksjon på rundt 1 % årlig vil bidra til å nå målet om at hver av oss i gjennomsnitt spiser mindre mettet fett hver dag og dermed når anbefalingene fra Helsedirektoratet.

NorgesGruppen har tatt iniativ til utforming av rapporten og rapporten er utformet av GreeNudge.

GreeNudge er en uavhengig virksomhet som jobber med samfunnsnyttige prosjekter. Faktagrunnlaget for rapporten er objektive salgstall fra NorgesGruppen og samtlige analyser er uavhengige og gjennomført av GreeNudge. Et utvalg av analysene inngår også i en NæringsPhD finansiert av Norges forskningsråd.

Sammendrag 5 GreeNudge

REDUSERT INNTAK AV METTET FETT GIR BEDRE FOLKEHELSE

Kosthold og helse

Kostholdet vårt er svært viktig for både fysisk og psykisk helse. Vi måler helse gjennom begrepet «helsejusterte leveår» [5]. Helsejusterte leveår (DALY) er en måleenhet på folkehelse som viser til hvordan helseplager fører til både tapte leveår og redusert livskvalitet [6]. Tapte leveår er et mål på dødelighet og tillegges større vekt desto tidligere død. Figur 1 viser at de viktigste faktorene knyttet til dødelighet og livskvalitet er relatert til vår livsstil og spesielt kostholdet vårt [7]. Usunt kosthold, tobakksrøyking og fysisk inaktivitet er de viktigste risikofaktorene for både tidlig død og redusert livskvalitet i Norge. I tillegg er mange av de andre risikofaktorene som høyt blodtrykk, høy kroppsmasseindeks, høyt totalkolesterol og høyt blodsukker også nært knyttet til usunt kosthold [7].

Redusert inntak av mettet fett gir bedre folkehelse 6 GreeNudge

Kosthold påvirker altså helsen vår og inntaket av mettet fett, sukker og salt er av spesielt stor betydning. Høyt inntak av fett, og da spesielt mettet fett, er i stor grad relatert til økt risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom [8-11]. Det ligger et stort helsepotensial i et sunnere kosthold som vil medføre at vi både lever bedre og lengre [8, 12].

Det er store forskjeller i kostholdsvaner i Norge relatert til utdanningsnivå [13]. Voksne med høyskole eller universitetsutdannelse har totalt sett et kosthold som er mer gunstig for helsen enn de med grunnskole eller videregående utdannelse [13]. I tillegg har kosthold til foreldre stor påvirkning på barns kosthold og helse [14].

Figur 1. Tilskrivbar andel av dødsfall for ulike risikofaktorer i Norge, 2016

Tobakksrøyk Usunt kosthold Høyt systolisk blodtrykk Høy kroppsmasseindeks Rusmidler (alkohol og illegale) Høyt fastende blodsukker Høyt total kolesterol Yrkesfaktorer Lav fysisk aktivitet

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000

Kilde: 7

Redusert inntak av mettet fett gir bedre folkehelse 7 GreeNudge

Hva er fett?

Det er fett i ulike former i mye av maten vi spiser. Fett er et viktig næringsstoff og er det næringsstoffet som gir mest energi i kilokalorier pr gram. I tillegg isolerer og beskytter fett de indre organene [4]. Fett er også en tilrettelegger for at kroppen skal kunne ta opp en rekke fettløselige vitaminer som er viktige for synet, immunforsvaret og barns vekst [15, 16].

Helsedirektoratets kostråd for fett

Fett bør utgjøre mellom 25 – 40 % av det totale energiinntaket i kostholdet. Inntaket bør ikke være på mindre enn 20 % for å sikre høyt nok inntak av vitaminer og essensielle fettsyrer [3, 4].

Overordnet skilles det mellom to hovedformer av fett; mettet og umettet.. Forskjellen ligger i strukturen, hvordan fettet er bygget opp og dermed hvordan fettet virker på kroppen. De ulike typene av fett påvirker også helsen vår ulikt og det er mettet fett vi bør spise mindre av.

Mettet fett - Mettet fett består av enkeltbindinger mellom karbonatomer og representerer det fettet som i størst grad er forbundet med økt risiko for livsstilssykdom [15]. Matvarer fra dyreriket med unntak av fet fisk, er kilde til mettet fett.Plantekost med noen unntak inneholder lite mettet fett [17].

Transfett dannes i hovedsak industrielt og er en type mettet fett som inneholder en eller flere enkeltbindinger i sin oppbygging og som dermed gjør det enda vanskeligere for kroppen å bryte ned dette fettet.

Det er mettet fett i melk- og meieriprodukter, margarin, smør og kjøttvarer. Høye nivåer av mettede fettsyrer gir økt kolesterolnivå i blodet og derfor høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. Ved å velge magre meieri- og kjøttprodukter, vil en også redusere inntaket av mettet fett i kostholdet [3, 4]. Det er i liten grad bruk av transfett i dagens matproduksjon i Norge.

Redusert inntak av mettet fett gir bedre folkehelse 8 GreeNudge

Helsedirektoratets kostråd for mettet fett

Helsedirektoratet anbefaler at det daglige inntaket av mettet fett ikke bør overstige 10 % av det totale energiinntaket i kostholdet og transfett bør ikke overstige 1 % [3, 4].

Umettede fettsyrer – Enumettet og flerumettet fettsyrer har ulikt antall dobbeltbindinger mellom to av atomene i molekylkjeden. Derfor brytes disse lettere ned og benyttes bedre av kroppen. Enumettet fettsyrer finnes hovedsakelig i matvarer fra planteriket som avokado, rapsolje og kornvarer. Flerumettete fettsyrer finner man i fet fisk som laks, ørret, makrell og sild, olivenolje og margarin. Matoljer og margarin bidrar med over halvparten av de flerumettede fettsyrene i kostholdet vårt. Umettede fettsyrer er gode for kroppen og har en gunstig effekt på kolesterolet, og kan dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Noen typer av flerumettede fettsyrer kan ikke kroppen produsere selv og må dermed tilføres gjennom kostholdet. Omega-3 og omega-6 er eksempler på flerumettede fettsyrer som kroppen trenger og som må tilføres via kosten [3, 4]. Gode eksempler på kilder til omega-6 er solsikkeolje, soyaolje, grønne grønnsaker, nøtter og kornprodukter. De beste kildene i kostholdet til økt inntak av omega-3 er fisk som laks og ørret.

Helsedirektoratets kostråd for mettet fett

Umettet fett bør utgjøre minst 2/3 av det totale fettinntaket. Enumettede fettsyrer bør utgjøre mellom 10 – 20 %. Flerumettet fett bør utgjøre 5 – 10 % og omega-3 minst 1 % av det totale energiinntaket [3, 4].

Redusert inntak av mettet fett gir bedre folkehelse 9 GreeNudge

Redusert inntak av mettet fett gir bedre helse

Helsemyndighetene anbefaler å begrense inntaket av mettet fett og bør ikke overstige 10 % av det totale energiinntaket [2, 16]. For høyt inntak av mettet fett gir økt risiko for en rekke sykdommer og spesielt overvekt, aterosklerose og hjerte- og karsykdommer [2, 16, 18-24].

Hva er aterosklerose og hjerte- og karsykdom?

Aterosklerose, ofte kaldt åreforkalkning, referer til fettavleiringer på innsiden av arteriene. Arterier er blodårer som frakter blod fra hjertet til resten av kroppen. Ved høyt inntak av mettet fett vil det i større grad dannes fettavleiringer i blodårene. Disse fettav- leiringene bygges inn og forkalkes og kalles da aterosklerotisk plakk. Når plakket sprek- ker vil fettavleiringen løsne og komme ut i blodbanen. Når fettavleiringen er stor kan den blokkere blodgjennomstrømningen og betegnes da som blodpropp. Blodpropp i karene som gir blod til hjertet gir et hjerteinfarkt og blodpropp i karene som gir blod til hjernen gir et hjerneslag. Aterosklerose øker derfor risikoen for hjerte- og karsykdommer [2].

Hjerte- og karsykdommer er en samlebetegnelse for sykdommer i blodårene. Begrepet brukes om sykdommer som skyldes aterosklerose og komplikasjoner av aterosklerose. De viktigste sykdommene er hjerteinfarkt og hjerneslag. Et akutt hjerteinfarkt oppstår når arteriene rundt hjertet blir tette. Hjerneslag er mindre vanlig enn hjerteinfarkt og den vanligste typen hjerneslag er hjerneinfarkt som skyldes at blodkar som forskyner hjernen med blod er blokkert [2].

Høyt og hyppig inntak av mettet fett øker risikoen for utvikling av aterosklerose og dermed hjerte- og kar sykdom [2, 18-20]. Mengden fettavleiringer i arteriene øker med mengden mettet fett i kostholdet [25]. Høyt fettinnhold i blodet, dvs. høyt kolesterol, er en av hovedårsakene til aterosklerose [25]. Høyt totalkolesterol er derfor en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertekrampe [2, 20].

Et sunnere kosthold med mindre mettet fett reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom [22-24]. Det er også vist en direkte sammenheng mellom høyt inntak av mettet fett, vektøkning og risiko for å utvikle diabetes type 2, som igjen gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer [21].

Redusert inntak av mettet fett gir bedre folkehelse 10 GreeNudge

Både blant fagfolk og folk flest har kostrådene om fett blitt debattert [2, 26-33]. Nasjonalt råd for ernæring fikk derfor i oppdrag om å gjøre en ny gjennomgang av rådene i 2015 i lys av nyere forskning. Rapporten kom frem til at det fortsatt er bred støtte for at høyt inntak av mettet fett gir betydelig risiko for utvikling av overvekt, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. For å bedre folkehelsen er det derfor av stor betydning å redusere befolkningens inntak av mettet fett [2].

Usunt kosthold med for høyt inntak av mettet fett, sukker og salt bidrar til utvikling av overvekt. Overvekt gir igjen økt risiko for alle typer livsstilssykdom, både fysisk og psykisk [11]. I Norge har 7 av 10 voksne overvekt [34].

I Norge har omtrent 20 % av alle 9 åringer overvekt eller fedme og nesten 30 % av alle ungdommer [35]. Overvekt i barneårene øker i tillegg sannsynligheten for ytterligere økning i vekt i ungdomsårene og inn i voksenlivet [36, 37]. Gode kostholdsvaner bør etableres i tidlige barneår for å redusere risiko for overvekt og livsstilssykdom [38, 39]. Å spise i tråd med anbefalingene for inntak av mettet fett i bar- neårene reduserer risikoen for overrekt og livsstilssykdommer i voksen alder [40-42]. Forskning har også vist at lavere inntak av mettet fett frem mot fylte 50 år, reduserer risikoen for å få hjerte- og karsykdommer med 80-90 % senere i livet [43, 44]. Det er altså avgjørende å etablere gode kostholdsvaner tidlig i livet, allerede i barneårene for å sikre god helse gjennom hele livet [11, 45].

Redusert inntak av mettet fett gir bedre folkehelse 11 GreeNudge

Nordmenns inntak av mettet fett

Den siste landsomfattende kartleggingen av det norske kostholdet (Norkost 3) for voksne ble gjennomført i 2010-11 [13]. For barn og unge ble det gjennomført to tilsvarende undersøkelser (Ungkost 3) i 2015-16 [46, 47]. Ungkost 3 beskriver kostholdet til 4-åringer [46], 9-åringer [47] og 13-åringer [47] i Norge. I tillegg utgis årlige oppdatering av utvikling i norsk kosthold, basert på data om forbruk på engrosnivå av matvarer [48].

Resultatene fra disse kostholdsundersøkelsene viser at nordmenn har relativt gode kostholdsvaner, men vi spiser generelt for lite frukt og grønnsaker, for lite fisk og for lite grove kornprodukter. Vi spiser også for mye sukker og mettet fett. Sukkerinnta- ket har i gjennomsnitt gått ned i store deler av befolkningen de siste ti årene [13, 46, 47]. Derimot har fettinntaket økt de siste årene og kostens innhold av fett er økt fra 34 % til 37 % av kostens energiinnhold i perioden 2000 - 2017 [48].

En stor andel nordmenn spiser fortsatt mer mettet fett enn anbefalt nivå på 10 % av det totale energiinntaket. Inntaket av mettet fett har ligget på rundt 15-16 % fra 2000 til 2017 for voksne, men har gått ned til 13-14 % de siste årene. Menn spiser i gjennomsnitt 25 % mer mettet fett enn kvinner [48].

Figur 2 viser gjennomsnittlig fettinnhold i kosten for ulike aldersgrupper i Norge [13, 46, 47]. Figuren viser et noe høyere inntak av mettet fett for 4-åringer hvor mettet fett bidrar til 14 % av det totale energiinntaket. Inntaket er generelt også for høyt for 9-åringer, 13-åringer og voksne og ligger på 13 % av det totale energiinntaket [13]. Dette viser at alle aldersgrupper fortsatt ligger vesentlig høyere enn det anbefalte nivået på høyst 10 energiprosent.

Figur 2. Gjennomsnittlig inntak mettet fett av det totale energiinntaket for ulike aldersgrupper i Norge

Kilde: 13, 46, 49, 50

Nordmenns inntak av mettet fett 12 GreeNudge

De største kildene til mettet fett i kostholdet

Figur 3 viser de største kildene til mettet fett i det norske kostholdet, referert i Norkost 3 undersøkelsen [13]. De største kildene til mettet fett blant voksne er «kjøtt og kjøttprodukter» som står for 22 % av mettet fett inntaket [13]. Ost og melk og meieriprodukter står begge for 16 % av mettet fettinntaket [13]. Smør og smørblandinger står for 8 % av inntaket. Smør inneholder mer enn 50 % mettet fett og smørblandinger inneholder 25-50 % mettet fett. Blant søtsaker er det spesielt kaker som bidrar til inntaket av mettet fett. Av melk og meieriprodukter bidrar fløteprodukter med rundt halvparten. Melkeproduktet som bidrar mest er lettmelk, dette siden volumsalg av lettmelk er størst.

De siste ti årene har andelen mettet fett fra kjøtt, kjøttprodukter og ost gått opp og andelen mettet fett fra melk og meieriprodukter gått noe ned [48]. Andelen mettet fett fra smør og søtsaker er relativt uforandret de siste årene [48].

Fett i det norske kostholdet kommer dermed i all hovedsak fra produkter som vi forbinder med høyt fettinnhold, som rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, fete oster, fløte, rømme, smør og smørblandinger og ikke fra såkalte «skjulte» fettkilder. Barn og unge får i seg mettet fett fra de samme kildene som voksne og også her er kategoriene «kjøtt, kjøttprodukter», «ost» og «smør, smørblandinger» de største kildene til mettet fett i kostholdet [46, 49]. For å redusere innholdet av mettede fettsyrer i kosten er det sentralt å stimulere til å bytte ut fete alternativer med magrere alternativer. Eksempelvis bør en bytte fra fettrikt kjøtt og kjøttprodukter til magre kjøttprodukter som kalkun og kylling og til fisk og fiskeprodukter, og fra smør og smørblandinger til plantemargarin [48].

Figur 3. Kilder til mettet fett i det norske kostholdet for voksne

*Andre matvarer inkluderer brød, fisk, egg, kornvarer, frukt, bær, majones, dressing, og matolje.

Kilde: 13

Nordmenns inntak av mettet fett 13 GreeNudge

DAGLIGVAREBUTIKKEN SOM ARENA FOR Å PÅVIRKE KOSTHOLDSVANER

Maten folk velger å spise er i stor grad påvirket av de mange valgene som tas i dagligvarebutikken. Figur 4 viser at 61 % av maten folk kjøper kommer fra dagligvareforretninger. Selv om stadig flere kjøper mat på nett kommer bare 1 % av omsetningen fra nettbutikker [1].

De fleste nordmenn er innom butikken 3-4 ganger i uken [51]. Dagligvareinnkjøpene er som regel lite planlagt og folks valg påvirkes av vaner og impulser [51]. 26 % planla innkjøpene sine og 37 % oppga at de i noen grad planla innkjøpene [51]. Varekvalitet og utvalget er ifølge en SIFO-undersøkelse viktig for valg av butikk for kunder [51]. I tillegg viser NorgesGruppen gjennom egne analyser at beliggenhet av butikk er avgjørende [52].

1 % Figur 4. Dagligvarebutikker 6 % 5 % Omsettningstall for mat fra ulike salgskanaler* Servingssteder

*Omsetningstall mat inkluderer Kiosker og 27 % bensinstasjoner 61 % omsetning av øl/ekskluderer omsetning av vin og sprit Nettbutikker **Andre salgskanaler inkluderer grensehandel, spesialforretninger og Andre** tax-free butikker Kilde: 1

Dagligvarebutikken som arena for å påvirke kostholdsvaner 14 GreeNudge

Studier tyder ikke på at det er sosiale forskjeller i hvordan folk påvirkes av butikkutformingen når de handler [51]. Alle sosiale grupper kan påvirkes til å velge sunnere. I følge en GreeNudge-rapport synes populasjoner med lavere utdanningsnivå å kunne påvirkes mest til å velge sunnere ved å endre butikkens utforming [53]. Andre rapporter synes å vise samme tendens [54-56]. Siden en stor andel av befolkningen mangler motivasjon eller synes det er vanskelig å velge sunt før risikoen allerede har blitt veldig høy for utvikling av sykdom, er det viktig med tiltak som retter seg mot hele befolkningen, så tidlig som mulig før risikoen utartes [2, 57-59]. Dagligvarebutikken er derfor et egnet sted for å påvirke hele bredden av befolkningen til å ta bedre og sunnere matvarevalg.

Kundene etterspør løsninger som gjør det lettere å velge sunt i praksis og produkter som er sunnere [1]. Ipsos spisefakta fra 2018 viser at 63 % av befolkningen er meget eller veldig interesserte i sunn mat [60]. Over halvparten av spurte folk ønsker å spise sunt, men sier at de synes det er vanskelig i praksis [61]. Diverse kostholdsundersøkelser bekrefter også dette. Til tross for ønske om å spise sunnere, er det altså kun en liten andel i Norge som faktisk spiser så sunt som anbefalingene tilsier. Dette viser behovet for nye tilleggs som sammen med eksisterende tiltak kan bidra til å fremme sunnere kostholdsvaner. Norske helsemydigheter har anerkjent at matbransjen er sentrale i dette arbeidet gjennom Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold.

Dagligvarehandelen kan bruke flere virkemidler for å fremme salget av sunnere matvarer. NorgesGruppens kjeder har derfor en mulighet til å påvirke forbrukere til å velge sunnere og bidra til å løse utfordringer knyttet til kostholdsvaner og dermed fremme økt folkehelse. Vi vil spesielt diskutere dagligvarehandelens mulighet til å legge til rette for sunnere matvarevalg gjennom bruk av situasjonsbestemte virkemidler eller «nudging».

Dagligvarebutikken som arena for å påvirke kostholdsvaner 15 GreeNudge

ATFERDSØKONOMISKE VIRKEMIDLER SOM PÅVIRKER FORBRUKERNES VALG AV MAT

Atferdsøkonomiske virkemidler har fokus på hvordan sunnere matvarer presenteres slik at de blir lettere og mer attraktive å velge for forbrukeren i butikken [62]. Disse virkemidlene påvirker primært våre ubevisste valg, dvs. at de i stor grad skaper valg som ikke er avhengig av informasjon eller kunnskap. Forskning har vist at disse virkemidlene har potensiale til å påvirke folk til å ta sunnere valg i dagligvarebutikker [63-65]. Virkemidlene er effektive fordi de fleste valgene i hverdagen skjer automatisk og intuitivt [66]. Ideen om å kunne stimulere, påvirke eller ”nudge” [67, 68] forbrukere til å velge annerledes, er basert på at folk foretar raske og intuitive valg [69, 70].

Atferdsøkonomiske virkemidler skiller seg dermed fra påvirkning som skjer forut for at forbrukeren besøker utsalgsstedet, i form av informasjonskampanjer, opplæring og sosial påvirkning [71]. Flere studier har vist begrenset effekt av opplæring i butikk om helseeffektene av økt frukt- og grønnsaksinntak [72-77]. Spesielt gjelder dette for grupper av befolkningen med lavere utdannelse og inntekt [73]. Atferdsøkonomiske virkemidler kan potensielt påvirke alle forbrukere, og er derfor trolig spesielt godt egnet for å nå utsatte grupper og bidra til å utjevne sosiale forskjeller i kostholdet. Det finnes lite forskning som har evaluert tiltak som skal redusere volum mettet fett.

Rapporten ”Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere til å velge sunnere?” oppsummerer mer enn 700 studier som fant at plassering, produktutvalg, produktutvikling, merking, pris og porsjonering var de mest treffsikre atferdsøkonomiske virkemidlene [62]. Virkemidlene kan brukes til å evaluere hvilke tiltak som kan ha påvirket forbrukere bakover i tid, og til å utforme nye løsninger for å påvirke forbrukere i fremtiden.

Atferdsøkonomiske virkemidler som påvirker forbrukernes valg av mat 16 GreeNudge

Kort om hovedfunnene i rapporten «Mulighetsrommet: Hvordan få forbrukere til å velge sunnere?» [62]

Forbrukere kan påvirkes til å velge sunnere i dagligvareforretninger. 70-80 % av studiene fant middels eller sterk effekt av atferdsøkonomiske virkemidler.

Større utvalg av sunnere alternativer kan påvirke forbrukere mer enn sunnhetsmerking, mens mindre endringer av plassering som for eksempel endring av hyllehøyden ikke nødvendigvis slår ut.

Forenklet merking og informasjon i form av symboler kan ha større effekt enn detaljerte opplysninger, mens prisreduksjon igjen kan ha sterkere effekt enn sunnhetsmerking.

Studiene på både merking og pris viser at disse virkemidlene kan slå ulikt ut på sunne i forhold til usunne produktkategorier.

Prisreduksjon på sunnere alternativer synes å være mer effektivt enn å øke prisen på usunne produkter. For å oppnå dreining i forbrukervalg viser forskning at prisen må justeres ned på sunnere alternativer med minimum 10 %.

Rapporten Mulighetsrommet viser til flere virkemidler som kan brukes for å påvirke kundens valg i butikk. Under følger en forklaring av disse virkemidlene [62].

Atferdsøkonomiske virkemidler som påvirker forbrukernes valg av mat 17 GreeNudge

De mest effektive atferdsøkonomiske virkemidlene og nudgene [62]

PLASSERING – Her menes hvor lett det er å finne sunnere produkter, hvor eller hvordan produktene er plassert i butikken og hvordan produktene er plassert i forhold til hverandre.

PRODUKTUTVALG - Produktutvalg handler om hvor stort sortimentet er og hvor store valgmuligheter forbruker har, det vil si hvor mange ulike varianter det finnes av produkter innenfor samme kategori.

PRODUKTUTVIKLING – Her menes lansering av nye produktvarianter og/eller endringer i resept eller sammensetning av etablerte produkter.

MERKING - Merking dreier seg om skilting og merkelapper på produktene eller i utsalgsstedene. Dette kan være informasjonsmerking (næringsinnhold eller energiinnhold) eller symboler (slik som nøkkelhull, trafikklys eller stjerner).

PRIS – Her menes prisnivå til et utsalgssted gjennom prisreduksjoner eller prisøkninger.

PORSJONERING – Her menes størrelse og inndeling av produkter og andre virkemidler som kan stimuleres til å velge riktig mengde eller type

Atferdsøkonomiske virkemidler som påvirker forbrukernes valg av mat 18 GreeNudge

MERKEORDNINGEN NØKKELHULLET

Nøkkelhullet er en merkeordning som er utviklet av helsemyndighetene for å gjøre det enklere å finne frem til de sunneste matvarene, uavhengig av kunnskap, interesse, alder og utdannelsesnivå [78]. Produkter som har Nøkkelhullet inneholder mindre mettet fett, salt og sukker og mer fiber en andre matvarer i samme matvaregruppe.

Alle friske grønnsaker, poteter og belgvekster, samt fersk fisk er naturlige nøkkelhullsprodukter selv om de ikke er merket. Matvarer som brus, godteri, kaker og kjeks, kan ikke få Nøkkelhullet [79].

Det er ulike kriterier for at produkter skal kunne bli Nøkkelhullsmerket for ulike matvarer. Tabell 1 under viser kriterier for noen sentrale matvaregrupper som inneholder fett [80].

Det er også kriterier for innhold av sukker, salt og kostfiber som må være oppfylt for at produktet skal kunne merkes med Nøkkelhullet.

Tabell 1. Kriterier for nøkkelhullet relatert til innhold av fett for utvalgte matvarer

Produkttyper bearbeidet produkter Fett g/100 g Kjøttprodukter minst 50 % kjøtt 10,0 g

Fiskeprodukter minst 50 % fisk 10,0 g

Margarin og smør maks 33 % mettet fett 80,0 g

Flytende margariner og oljer maks 20 % mettet 10,0 g

Melkeprodukter 5,0 g

Ost maks 20 % mettet fett 17,0 g

Brød, brødmikser og knekkebrød 7,0 g

Merkeordningen Nøkkelhullet 19 GreeNudge

Helseeffekter av å bytte til produkter merket med Nøkkelhullet

En rapport skrevet av Helsedirektoratet i samarbeid med Universitetet i Oslo testet den ernæringsmessige effekten av at en gjennomsnittlig nordmann erstattet matvarer uten nøkkelhull med produkter merket med Nøkkelhullet [80]. Rapporten tok utgangspunkt i resultatene fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Norkost 3 [13] som kartlegger nordmenns kostholdsvaner. Rapporten viser til betydelige helsegevinster av å bytte ut de vanlige ikke-nøkkelhullsmerkede matvarene med alternativer merket med Nøkkelhullet. Byttet til produkter merket med Nøkkelhullet reduserte inntaket av totalt fett og mettet fett med henholdsvis 13 % og 27 %. For mettet fett var byttet fra smør til margarin det som hadde størst effekt. Det var spesielt menn som hadde størst effekt av byttet og spesielt yngre menn med lavere utdannelse [80].

Dette viser at ved å fremme produkter merket med Nøkkelhullet, kan det bidra til å redusere det totale inntaket av mettet fett hos forbrukere generelt. Resultatene kan også tyde på at effekten er potensielt større hos grupper av befolkningen som i mindre grad tar bevisste valg for å redusere inntak av fett i kostholdet. Utvidet fokus på bruk av Nøkkelhullet som merkeordning kan tenkes å være ekstra verdifullt innenfor varekategoriene som i hovedsak bidrar til vårt inntak av mettet fett, som smør, fete kjøttprodukter og helfete meieriprodukter.

Merkeordningen Nøkkelhullet 20 GreeNudge

NORGESGRUPPENS MÅL FOR REDUKSJON I VOLUMSALG AV METTET FETT

NorgesGruppens fire overordnede innsatsområder for bærekraftig utvikling er vist i figur 5. ”Et sunnere Norge” er ett av fire innsatsområder for virksomhetens samfunnsansvar. Målet er definert som ”å være best på sunne produkter og bidra til bedre folkehelse”, og konkretisert gjennom Bærekraft å ”hjelpe kundene til et balansert og variert kosthold, med mer av det sunne og mindre av det usunne”. Disse målsettingene reflekterer at NorgesGruppen ønsker å bidra til å oppnå bærekraftsmål og fremme folkehelse.

NorgesGruppen har også forpliktet seg til Figur 5. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold NorgesGruppens sunnhetsstrategi sammen med mange andre virksomheter og redusert volum mettet fett i matbransjen. Formålet med avtalen er å fremme et helhetlig og overordnet samarbeid mellom matbransjen og Et sunnere Norge helsemyndighetene med målsetting om å gjøre det enklere for forbrukeren å ta sunnere NorgesGruppens ambisjon er å være valg. Intensjonsavtalen styrker og synliggjør best på sunne produkter og bidra til NorgesGruppens forpliktelse til å gjennomføre bedre folkehelse. Vi vil hjelpe kundene sunnhetsstrategien, og kan motivere til et balansert og variert kosthold, virksomheten til å jobbe systematisk med med mer av det sunne og mindre av sunnhetssatsing. det usunne.

NorgesGruppen mål for reduksjon volumsalg av mettet fett 21 GreeNudge

NorgesGruppen har konkretisert satsingen på sunnhet i syv satsingsområder med konkrete mål for strategiperioden 2016 - 2020. Innsatsområdene samsvarer med helsemyndighetenes mål i Ny handlingsplan for bedre kosthold 2017 - 2021 [81], med fokus på økt salg av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og nøkkelhullsprodukter. Samtidig skal NorgesGruppen redusere volumsalget av salt, sukker og mettet fett i definerte varegrupper som bidrar vesentlig til det totale inntaket.

NorgesGruppen har definert langsiktige mål frem til 2020 og har mål om å redusere mettet fett i de aktuelle matvaregrupper. Målet er en total reduksjon av mettet fett med 5 % fra 2015 - 2020 og 1 % reduksjon årlig.

Mål for mettet fett

Langsiktige mål 2020 Årlige mål 2015 til 2020 Volumsalg Volumsalg - 5 % - 1 %

NorgesGruppen mål for reduksjon volumsalg av mettet fett 22 GreeNudge

FAKTAGRUNNLAG FOR ANALYSEN

Indikator for utvikling i mettet fett

Mettet fett inngår i en vid gruppe produkter. For å gi et representativt bilde av salgsutviklingen ser vi på utviklingen for mettet fett overordnet og for ulike varekategorier som utgjør hovedandelen av mettet fett volum solgt i NorgesGruppens kjeder.

Salgsutviklingen for perioden 2017 – 2019 vil vises på følgende måter:

Endring i totalt volum mettet fett solgt i alle NorgesGruppens kjeder

Endring i totalt volumsalg for ulike produktkategoriene som står for den største andelan av mettet fett solgt.

Endringer i mettet fett for utvalgte produkter som utgjør en stor andel av salgsvolumet og som derfor påvirker totalt volum mettet fett solgt

Rapporten måler utvikling i mettet fett som antall tonn rent mettet fett solgt innenfor ulike varekategorier. Dette tallet viser faktiske endringer i hva kundene har kjøpt.

I perioden 2017 – 2019 har det skjedd endringer i antall butikker i NorgesGruppen. Derfor har vi beregnet akkumulert salgsutvikling 2017 – 2019, ved å sammenligne utviklingen i kg solgt i sammenlignbare butikker for 2017 - 2018 og for 2018 - 2019 hver for seg. Dette har vi gjort da det ikke var de samme butikkene som var åpne i 2017 som i 2019.

Faktagrunnlag for analysen 23 GreeNudge

Analysen av utvikling i mettet fett gir et bilde av salgsutviklingen for NorgesGruppens kjeder totalt. Dette viser volumsalg for alle dagligvarekjedene som inngår i NorgesGruppen: KIWI, MENY, Joker og Spar.

Hovedkategoriene vi ser på i denne rapporten er: ost, melk, meieriprodukter, kjøtt og kjøttprodukter, smør og smørblandinger, søtsaker, margarin og ferdigmat.

Fremgangsmåte for uavhengig analyse

Det er gjort en uavhengig evaluering av utviklingen i volum mettet fett basert på denne fremgangsmåten:

Vi har hatt fri tilgang til kildemateriale fra NorgesGruppen og gjennomført uavhengige analyser.

Analysene er basert på verifiserte tall fra NorgesGruppen sitt interne rapporteringssystem.

Alle data er analysert og fremstilt i Excel

Faktagrunnlag for analysen 24 GreeNudge

RESULTATER AV ANALYSEN

Utvikling mettet fett i NorgesGruppens kjeder

Arbeidet med å redusere volumsalg av mettet fett i NorgesGruppens kjeder ble startet i 2015. Dette har vært krevende arbeid. Frem til 2017 har salget av mettet fettvolum økt. Fra 2015 til 2016 var økningen 1,6 % og fra 2016 til 2017 var økningen 0,3 %. NorgesGruppen intensiverte arbeidet for å redusere mettet fett innenfor flere store varekategorier i 2017. Totalt er volum mettert fett redusert med 2 % fra 2017 - 2019 (Fig. 7). Denne evalueringen vektlegger derfor utviklingen fra 2017 til 2019 og viser til konkrete eksempler på tiltak som er gjort.

Figur 6 viser de største kildene til mettet fett solgt i NorgesGruppens kjeder i 2017 og 2019. Vi ser at kategoriene «ost», «melk og meieriprodukter» og «kjøtt og kjøttprodukter» er de største kildene til mettet fett solgt gjennom NorgesGruppens dagligvarebutikker.

Figur 6. Kilder til mettet fett solgt fra ulike produktkategorier i NorgesGruppens kjeder

2017 2019

Resultater av analysen 25 GreeNudge

Ost utgjør 20,7 % av totalt volum mettet fett og økte med 1,2 % fra 2017 til 2019. Hvitost sto for halvparten av alt mettet fett fra ostekategorien. Melk og meieriprodukter bidro med 18,7 % av volumet mettet fett i 2019, redusert fra 19,5 % i 2017. Kjøtt og kjøttprodukter som kjøttdeig, kjøttpålegg, og pølser utgjorde 15,8 % av mettet fett i 2017 og 16,1 % i 2019. Smør og smørblandinger bidro til 15,1 % i 2019, redusert fra 15,6 % i 2017. Margarin utgjorde i 2019 8,0 % av det totale volumet mettet fett og er redusert fra 8,3 % i 2017. Ferdigmat bidro til 7,2 % av volum mettet fett i 2017 med vekst til 7,9 % i 2019. De største produktene innenfor ferdigmatkategorien er fersk industripakket ferdigmat, måltidsløsninger og pizza.

Figur 7 viser utviklingen i volum mettet fett for relevante produkter som inngår i produktkategorien for alle NorgesGruppens kjeder. Totalt volum mettet fett solgt i NorgesGruppens kjeder gikk ned med 0,9 % fra 2017 til 2018. Volum mettet fett ble ytterligere redusert fra 2018 til 2019 og medførte dermed en totalt reduksjon på 2,0 % i volum mettet i perioden 2017 - 2019.

Figur 7. Utvikling i volum mettet fett solgt i NorgesGruppens kjeder

Kommentar: *tall viser utvikling mettet fett for de produktkategoriene som står for den største andelen av mettet fett solgt gjennom NorgesGruppens kjeder; ost, melk, meieriprodukter, kjøtt og kjøttprodukter, smør og smørblandinger, søtsaker margarin og ferdigmat. Smør og smørblandinger inkluderer matfett.

Resultater av analysen 26 GreeNudge

Figur 8 viser utviklingen i volum mettet fett i perioden 2017 - 2019 for de ulike produktkategoriene som bidrar med mettet fett. Kategoriene margarin, melk og meieriprodukter, søtsaker, smør og smørblandinger har bidratt til en reduksjon i volum mettet fettt solgt.

Reduksjonen var størst for melk og meieriprodukter (-5,6 %) og margarin (-5,6 %), etterfulgt av søtsaker (-4,3 %), smør og smørblandinger (-4,2 %) og til sist kjøtt og kjøttprodukter (-0,8 %). Kun to kateogorier har totalt økt volum fett og dette gjelder ferdigmat (+6,5 %) og ost (+ 2,0 %).

Figur 8. Utvikling i volum mettet fett for de største produktkategorierene i NorgesGruppens kjeder

Resultater av analysen 27 GreeNudge

Volumsalg av produktkategorier som står for stor andel av mettet fett i NorgesGruppens kjeder

Figur 9 viser utviklingen i volumsalg for produktkategorier som bidrar til mettet fett for alle NorgesGruppens kjeder. Volumsalg for varer som bidrar til mettet fett er økt med 0,7 %. Dette viser at til tross for økt volumsalg av varer som bidrar til mettet fett er altså volum mettet fett redusert med 2 %.

Figur 9. Utvikling i volumsalg av produktkategorier som bidrar til stor andel av mettet fett solgt i NorgesGruppens kjeder

Kommentar: Tall viser utvikling i antall enheter solgt i de produktkategoriene som står for den største andelen av mettet fett solgt gjennom NorgesGruppens kjeder; ost, melk og meieriprodukter, kjøtt og kjøttprodukter, smør og smørblandinger, søtsaker, margarin og ferdigmat. Smør og smørblandinger inkluderer matfett.

Arbeidet med å redusere volum mettet fett er krevende, spesielt fordi varekategorier som bidrar til mettet fett har økt i volumsalg, som vist i figur 9. I neste kapittel vil vi fokusere på hvilke tiltak som er gjennomført i NorgesGruppens kjeder for å redusere salget av mettet fett i perioden 2017 - 2019. Vi vil videre se på effektene av tiltakene. Vi har valgt å å fokusere på de største varekategorier som dermed bidrar til en stor andel av det mettede fettet i norske husholdinger.

Resultater av analysen 28 GreeNudge

GJENNOMFØRTE TILTAK FOR ULIKE PRODUKTKATEGORIER

Mettet fett i det norske kostholdet kommer i all hovedsak fra matvarer som rødt/bearbeidet kjøtt, fete oster, fete meieriprodukter, smør/smørblandinger og margarin. I tillegg ser vi en tendens til økende inntak av mettet fett fra ferdigmat. Som vist ovenfor i figur 6, bidrar de samme matvarene til volum mettet fett solgt i NorgesGruppens kjeder. I 2019 bidro smør og smørblandinger med 15,1 %, margariner med 8 %, kjøtt/kjøttvarer med 16,1 %, melk og meieriprodukter med 15,1 %, ost med 21,5 % og ferdigmat 7,9 %. For å påvirke forbrukere til å velge produkter med mindre mettet fett, må det gjøres tiltak innenfor disse kategoriene.

Nedenfor viser vi ekspemlper på tiltak som er gjennomført i samarbeid mellom produsenter og NorgesGruppens kjeder. Vi viser videre effekten av tiltakene både for volum mettet mett og volumsalg av produktkategoriene.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 29 GreeNudge

Smørblandinger – lansering av Bremykt mykere

Norske kostholdsundersøkelser viser at smør, Figur 10. smørblandinger og margarin står for 16 % av det totale Andel mettet fett mettet fettinntaket i nordmenns kosthold [13, 46, 49]. I fra smør og smørblandinger NorgesGruppens kjeder utgjør smør og smørblandinger 15,1 % av totalt volum mettet fett solgt. Både smør og smørblandinger er produkter som brukes i matlaging, for ekspempel på skive, til steking og baking. Innhold av mettet fett er størst i rene smørprodukter og noe mindre i smørblandinger. Smørblandinger som Bremykt, Brelett og Olivero bidrar med en stor andel (25,2 %) av det mettede fettet fra smør og smørblandinger.

Den mest solge smørblandingen er Bremykt som i Figur 11. Andel mettet fett 2017 sto rundt 60 % av salget av smørblandinger i fra smørblandinger NorgesGruppens kjeder. Endringer i fettsammenseting i produkter som Bremykt vil derfor kunne ha stor påvirkning på totalt inntak av mettet fett.

Produktutvikling, i form av å forbedre den ernæringsmessige kvaliteten for eksisterende produkter, er en effektiv måte å få forbrukere til å velge

Gjennomført tiltak

I 2014 lanserte Fjordland en versjon av Bremykt med mindre smør og mer rapsolje kalt «Bremykt mykere». Opprinnelig ble «Bremykt mykere» lansert med 60 % smør og 40 % raps, mens fordelingen i «Bremykt originalen» er 70/30. Etter flere omganger med klager fra forbrukere ble resepten endret til 64 % smør og 36 % raps. «Bremykt mykere» inneholder dermed 4 g mindre mettet fett per 100 g en «Bremykt orginal».

Høsten 2018 ble «Bremykt mykere» lansert i en 500 grams-pakke kun for NorgesGruppens kjeder som da erstattet «Bremykt orginal». KIWI butikkene sluttet også å føre originalproduktet i 500 grams-pakke men beholdt 250 g pakken. Øvrige kjeder i NorgesGruppen byttet ut «Bremykt orginal» med «Bremykt mykere», men beholdt «Bremykt orginal» i sitt sortiment. NorgesGruppens kjeder er de eneste som har byttet 500 gram «Bremykt orginal» med 500 gram «Bremykt mykere».

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 30 GreeNudge

Andre dagligvarekjder har «Bremykt mykere» 390 gram tilgjengelig, men da ikke som del av sitt grunnsortiment. «Bremykt mykere» ble priset tilsvarende «Bremykt orginal». I tillegg gjennomførte KIWI-kjeden kampanjer med markedsføring av «Bremykt mykere» gjennom flere perioder i 2018 og 2019.

Effekt av tiltaket

Figur 12 viser utvikling i volum mettet fett og volumsalg for smørblandinger. Overordnet viser tallene at volum mettet fett er redusert med 6,2 % for smørblandinger. Samtidig har volumsalget av smørblandinger gått noe ned med 1,5 %. Reduksjonen i mettet fett har derfor vært større en nedgangen i volumsalget. Bremykt utgjør ca. 60 % av det totale volumsalget av smørblandinger, og redusert volum mettet fett kan i stor grad tilskrives redusert innhold av mettet fett i «Bremykt mykere».

Figur 12. Utvikling volum mettet fett og volum smørblandinger solgt i NorgesGruppens kjeder

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 31 GreeNudge

Figur 13 viser andel av Bremykt solgt fordelt på «Bremykt mykere» og «Bremykt orginal» for de ulike årene. Salget totalt har ligget på rundt 2.500 tonn hvert år, og som figuren viser har forbruker i stor grad erstattet «Bremykt orginal» med

Figur 13. Andel av volumsalg av Bremykt fordelt på Bremykt orginal og Bremykt mykere i NorgesGruppens kjeder

I 2017 utgjør «Bremykt mykere» 1,1 % av salget. I 2018 vokste andelen «Bremykt mykere» til 26,8 % og så i 2019 til 69 %. Denne utviklingen viser entydig at forbruker har akseptert «Bremykt mykere» med lavere innhold av mettet fett. Dette eksempelet viser hvordan man gjennom produktinnovasjon, tilpassing av utvalget og pris kan påvirke forbruker til å velge sunnere produktalternativer. NorgesGruppens kjeder er de eneste av dagligvarekjedene som har «Bremykt mykere» i sitt grunnsortiment og bidrar derfor vesentlig til å redusere inntak av mettet fett hos forbrukere som velger smørblandinger som Bremykt.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 32 GreeNudge

Margarin – produktforbedring og økt bruk av Nøkkelhullet

Smør og margarin oppleves av mange som like Figur 14. produkter og brukes som bordsmør og i matlaging. Andel mettet fett Maragarin inneholder derimot betydelig lavere fra margarin innhold av mettet fett og er derfor et sunnere hverdagsalternativ. Margarin står for 8 % av mettet fettinntak i nordmenns kosthold [13, 46, 49] og margarin utgjør også 8 % av mettet fett solgt gjennom NorgesGruppens kjeder. Omtrent halvparten av NorgesGruppens kunder velger margainprodukter når de handler. Samtidig velger fortsatt mange kunder smørprodukter.

Produktutvikling i form av å forbedre den ernæringsmessige kvaliteten for eksisterende produkter, er en effektiv måte å få forbrukere til å velge sunnere alternativer [62]. I tillegg vil økt produktutvalg av sunnere alternativer øke sannsynligheten for at forbruker velger dem [62].

Nøkkelhullsmerket er utviklet for å gjøre det lettere å velge sunnere matvarer [78]. Forskning har vist at enkle symboler som Nøkkelhullet kan påvirke kunder til å velge sunnere. Effekten forsterkes om Nøkkelhullet brukes i kombinasjon med andre virkemidler som pris, markedsføring og bedre plassering [82]. For at margariner kan merkes med Nøkkelhullet må produktet inneholde maksimalt 80 gram fett pr 100 g og ikke mer enn 33 % av totale fettmengden kan være mettet fett. For flytende margarin og oljer må innholdet av mettet fett være lavere enn 20 %.

Mange av margarinproduktene som selges i NorgesGruppens kjeder er merket med Nøkkelhull. Mills er den største produsenten av margariner merket med Nøkkelhullet i Norge og har gjennom de siste årene gjort en rekke forbedringer i fettsammensetningen i sine produkter.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 33 GreeNudge

Gjennomført tiltak

Utvalget av margariner merket med Nøkkelhullet er stort i NorgesGruppens kjeder. De siste årene er det også lansert flere nye margarinprodukter på markedet, spesielt innenfor flytende margarin. Utvalget av flytende margariner merket med Nøkkelhullet har økt fra 3 til 6 i perioden 2017 - 2019. UNIL lanserte februar 2018 fire nye margariner under merket Eldorado: «Smøremyk», «Smørelett», «Flytende margarin» og «Flytende margarin m/smør - og rapsolje». Alle de nye margarinproduktene fra Unil/Eldorado har Nøkkelhullsmerket.

Effekt av tiltak

Figur 15 viser utviklingen i volum mettet fett og volumsalg for margarinproduktene. Volumsalget av margarinprodukter har økt med 3,6 % fra 2017 til 2019. Samtidig har andelen mettet fett fra kategorien gått ned med 5,6 %. Dette viser en betydelig reduksjon i mettet fett fra margarinprodukter.

Figur 15. Utvikling volum mettet fett og volumsalg margainprodukter i NorgesGruppens kjeder

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 34 GreeNudge

Figur 16 viser andelen av omsettning for margarinprodukter som er merket med Nøkkelhullet for de ulike årene. I 2017 var 50,4 % av produktene merket med Nøkkelhullet og andelen økte til 58,9 % i 2019.

Figur 16. Andel av omsetning fra margarinproduker som har Nøkkelhullsmerket

Kommentar: Tall viser andel nøkkelhullsprodukter av omsetning for de ulike produktkategoriene.

Melange fra Mills i ulike størrelser er det mest solgte margarinproduktet i NorgesGruppen og står for rundt halvparten av salget, etterfulgt av Soft Flora som står for rundt 25 % av salget. Vita Hjertego står for rundt 6 % av salget. I 2017 sto flytende margarin for 3 % og i 2019 for 6 % av salget, volumsalget av flytende margarinprodukter er altså dobblet i denne peridoen. Dette viser at forbruker i stor grad velger Nøkkelhullsmerket margarin dersom det legges til rette for dette, både gjennom produktutvikling, tilgjengelighet og god plassering i butikk.

Forskning viser at byttet fra smør til margarin er det viktigste tiltaket for å redusere inntaket av mettet fett i kosten [81]. Dagligvarekjedene kan dermed bidra til en betydelig forbedring av norsk kosthold gjennom å fremme margariner i sitt varesortiment. Et godt samarbeid mellom produsent og dagligvarekjede er et viktig premiss for få forbrukere til å velge sunnere produkter. Kommunikasjon og tilrettelegging i butikk som påvirker forbrukere til å velge margarinproduktet merket med Nøkkelhullet og i større grad flytende varianter, kan være et viktig virkemiddel i videre arbeid.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 35 GreeNudge

Melk – redusert innhold av fett i lettmelk

Melk står for 6 % av inntaket mettet fett i nordmenns Figur 17. kosthold [13, 46, 49]. Generelt sett har inntaket av Andel mettet fett fra melk melk gått ned de siste årene, spesielt for varianter av og meieriprodukter lettmelk [13]. I NorgesGruppens kjeder utgjør melk og meieriprodukter 18,7 % av totalt volum mettet fett solgt og melk alene utgjør 30,6 % av mettet fett solgt fra melk og meieriprodukter. Det finnes fem hovedkategorier av melk på markedet; skummet melk, lettmelk 0,5 %, lettmelk 1 % og helmelk. Det mest solgte melkeproduktet i NorgesGruppens kjeder er begge variantene av lettmelk som står for 70 % av salget. Melk er en viktig kilde til viktige vitaminer som kalsium og jod og disse næringsstoffene er spesielt Figur 18. viktige for barn i vekst [83]. Ved å velge mindre fete Andel mettet fett fra melkevarianter som lettmelk 0,5 % vil man kunne få melk i seg de viktige næringsstoffene fra melk, og samtidig redusere mettet fett i kostholdet. Forskning viser også at ”snille” tarmbakterierer, probiotika, kan bidra til mindre mageplager. Probiotika finnes i syrnet melk.

Nøkkelhullsmerket er utviklet for å gjøre det lettere å velge sunnere matvarer [78]. Forskning har vist at enkle symboler som Nøkkelhullet kan påvirke kunder til å velge sunnere. Effekten forsterkes om Nøkkelhullet brukes i kombinasjon med andre virkemidler som pris, markedsføring og bedre plassering [82]. For at melk kan merkes med Nøkkelhullet må produktet inneholde maksimalt 3 gram fett pr 100 gram. Merkeordningen Nøkkelhullet ble innført i 2010, og i den forbindelse fikk både skummet melk og lettmelk 0,5 % Nøkkelhullsmerket.

Gjennomført tiltak

Tine og Q-meieriet er de største produsentene av melk i Norge. Tine hadde i utgangspunket noe høyere innhold av fett i noen av sine melkevarianter enn Q-meieriet. I 2018 reduserte Tine mettet fettinnhold i flere av lettmelkvariantene tilsvarende mengde fett som Q-melk.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 36 GreeNudge

Effekt av tiltaket

Figur 19 viser utviklingen i mettet fett og volumsalget av melk fra 2017 til 2019. Volum mettet fett er redusert med 11,3 % fra 2017 til 2019. Totalt sett har volumsalget av melk gått ned med 3,3 %. Volum mettet fett er redusert med 11,3 %. Siden reduksjonen i mettet fett er større en salgsnedgangen, kan man anta at hovedforklaringen er av at Tine har redusert innhold av mettet fett i melken og at kundene har kjøpt melkevarianter med mindre mettet fett.

Figur 19. Utvikling i volum mettet fett og volum melk solgt i NorgesGruppens kjeder

Figur 20 viser hvor stor andel av melkesalget som kom fra nøkkelhullsmerket melk de siste tre årene. I 2017 kom 26,5 % av salget fra nøkkelhullsmerket melk som lettmelk 0,5 % og skummet melk. Andelen økte til 27,5 % i 2018 og 28,5 % i 2019. Samtidig kommer fortsatt rundt 60 % av salget fra melkevarianter som lettmelk 1 % og helmelk, som ikke er nøkkelhullsmerket.

Figur 20. Andel av omsetning fra melk som er merket med Nøkkelhullet*

Kommentar: Andel av salgsinntekt fra nøkkelhullsmerket melk for alle NorgesGruppens kjeder, *Melketyper som har Nøkkelhullet er lettmelk 0,5 % og skummet melk.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 37 GreeNudge

Figur 21 viser andel av volumsalget fra ulike melkeprodukter de ulike årene. Figuren viser at lettmelk i ulike varianter står for den største andelen av salget, samlet rundt 70 %. Helmelk står for 16 % av salget og annen melk for 16 % av salget.

Figur 21. Andel av volumsalg melk fra ulike typer melk i NorgesGruppens kjeder

Kommentar: *Annen melk: Havre, mandel, soya, ris, tjukkmelk, kulturmelk og smakssatt melk.

I NorgesGruppens kjeder utgjør melk og meieriprodukter 19 % av totalt volum mettet fett solgt. Fortsatt utgjør lettmelk 1,0-1,2 % og helmelk uten Nøkkelhullet en stor andel (48 %) av den totale melken vi kjøper. Et bytte til melk med mindre mettet fett merket med Nøkkelhullet, vil dermed være et viktig bidrag for å redusere totalt volum mettet fett. Økt fokus på valg av nøkkelhullsmerket melk, kan være viktig i kommunikasjon med forbruker.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 38 GreeNudge

Pølser – utvidelse av pølseserien Go´&Mager

Kjøtt og kjøttprodukter er blant de største kildene til Figur 22. mettet fett i det norske kostholdet [13, 46, 49]. Kjøtt og Andel mettet kjøttprodukter utgjør 16,1 % av volum mettet fett solgt fett fra kjøtt og kjøttprodukter i NorgesGruppens kjeder. Pølser står for nesten 1/3 av mettet fett i denne kategorien. Pølser har ofte et høyere fettinnhold enn rene kjøttprodukter, men fettinnholdet varierer mye – fra under 10 % til godt over 20 % av næringsinnholdet. De siste årene er det blitt lansert flere ulike og sunnere pølser.

Forskning viser at produktutvikling, som å gjøre mindre respetendringer på eksisterende produkter, er en effektiv måte å få forbrukere til å velge sunnere matalternative [62]. Nøkkelhullsmerket er utviklet Figur 23. for å gjøre det lettere å velge sunnere matvarer [78]. Andel mettet Forskning har vist at enkle symboler som Nøkkelhullet fett fra pølser kan påvirke kunder til å velge sunnere. Effekten forsterkes om Nøkkelhullet brukes i kombinasjon med andre virkemidler som pris, markedsføring og bedre plassering [82]. For at pølser kan merkes med Nøkkelhullet må produktet inneholde maksimalt 10 gram fett pr 100 gram og minst 50 % rent kjøtt.

Forskning viser at pris er et effektivt virkemiddel for å påvirke forbruker til sunnere valg. Studier viser at for å påvirke forbruker til sunnere valg, bør prisjusteringen være minst 10 % for å kunne gi effekt [62]. I tillegg virker prisreduksjon på sunnere alternativer å være mer effektivt enn å øke prisen på usunne produkter [62].

I tillegg vil økt vareutvalg av sunne produkter øke sansynligheten for at kunder velger sunnere alterantiver [62]. Optimal plassering er også et viktig virkemiddel for å få kunder til å velge sunnere [62]. De fleste studiene på plassering er derimot ikke gjennomført i dagligvare, men i kantiner, dermed er effekten i dagligvare noe mindre sikker. En rapport skrevet av GreeNudge fant derimot at plasseringen av frukt og grønt først eller tidlig butikkens handlestrøm i utvalgte av NorgesGruppens kjeder førte til et økt salg av frukt og grønnsaker [53].

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 39 GreeNudge

Tabell 2. Mettet fettinnhold og pris på ulike pølser

Pris % endring Mettet fett Pris før etter mettet fett Varenavn g/100 g tiltak tiltak g/100 g Wienerpølser Go´&Mager 520 g Gilde 3,2 g 60 kr 46 kr -23 %

Wienerpølser 520 g Gilde 7,2 g 44 kr 46 kr +5 %

Grillpølser Go´&Mager 600 g 3,2 g 50 kr 37 kr -26 %

Grillpølser 600 g Gilde 6 g 35 kr 37 kr +6 %

Kjøttpølser Go´&Mager 450 g Gilde 3,2 g 33 kr 28 kr -15 %

Kjøttpølse 450 g Gilde 6,2 g 30 kr 28 kr -7 %

Gjennomførte tiltak

I 2018 tok NorgesGruppen sammen med Gilde iniativ til å løfte Go´&Mager-pølsene. NorgesGruppens kjeder har fremmet nøkkelhullsmerkede Go´&Mager-pølser i butikk. Uke 8 i 2018 tok KIWI-kjeden inn alle Go´&Mager- pølsene i sitt sortimentet; «Go´&Mager Wienerpølser», «Go´&Mager Grillpølser» og «Go´&Mager Kjøttpølser». Som vist i tabell 2 inneholder alle Go´&Mager- pølsene rundt halvparten av mengden mettet fett pr 100 g sammenlignet med de orginal pølsene.

I tillegg ble prisen på Go´&Mager-pølsene redusert slik at den matchet prisen på orginalpølsene. Prisen før og etter priskutt er vist i tabell 2. Prisen ble redusert med 23 % for «Go´&Mager Wienerpølser», med 26 % for «Go´&Mager Grillpølser» og med 15 % for «Go´&Mager Kjøttpølser».

Go´&Mager fikk også bedre plassering i butikkhyllene i KIWI i uke 8 i 2018. Figur 24 viser plassering av Go´&Mager-pølsene før og etter endringen i plassering. Go´&Mager-pølsene ble flyttet fra å alle være plassert ved siden av hverandre til å bli plassert ved siden tilsvarende orginalpølser.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 40 GreeNudge

Figur 24. Hylleplassering av Go´&Mager før tiltak og etter tiltak

= Gilde orginalpølser = Gilde Go´&Mager pølser

Hylleplassering før tiltak Hylleplassering etter tiltak

Effekt av tiltak

Figur 25 viser utvikling i mettet fett og volumsalg av pølser for KIWI. Pølser inkluderer grillpølser, spesialpølser, wienerpølser og middagspølser. Mettet fett fra kategorien pølser har gått ned med 7,4 % fra 2017 til 2019. Volumsalget av pølser totalt har gått ned med 5,6 % fra 2017 til 2019. Samlet har volum mettet fett fra pølser gått ned mer enn salget av pølser, som tilsier at KIWI har solgt flere pølser med mindre mettet fett i perioden.

Figur 25. Utvikling i volum mettet fett og volum pølser solgt i KIWI

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 41 GreeNudge

Figur 26 viser volumsalg for Gilde orginal og Gilde Go´&Mager. Som man ser i figuren økte salget av Gilde Go´&Mager-pølser kraftig fra 2018 til 2019. Samlet økte volumsalget med 62,1 % fra 2017 til 2019. Samtidig har salget av orginalvariantene gått ned med 6,8 % i samme periode, totalt er volumsalg av pølser opprettholdt. Dette tyder på at mange av kundene har erstattet kjøp av orginalpølser med Go´&Mager-pølser.

Figur 26. Utvikling i volum mettet fett og volumsalg av Gilde orginalpølser* og Gilde Go´&Mager- pølser** i KIWI

Kommentar: *Gilde orginal tall: Wienerpølser 520 g Gilde, Grillpølser 600 g Gilde og Kjøttpølse 450 g Gilde ** Gilde Go´&Mager: Wienerpølser Go´&Mager 520 g Gilde, Grillpølser Go´&Mager 600 g Gilde og Kjøttpølser Go´&Mager 450 g Gilde

Figur 27 viser volumsalg for de ulike Gilde Go´&Mager-pølsene. Volumsalg av wienerpølsene og kjøttpølsene økte mest, med henholdsvis 91,9 % og 67,3 % fra 2017 til 2019. Salget av grillpølsene økte også med 49,8 % fra 2017 til 2019.

Figur 27. Utvikling i volumsalg av ulike Gilde Go´&Mager-pølser i KIWI

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 42 GreeNudge

Figur 28 viser andel av volumsalg fra Gilde orginal og Gilde Go´&Mager de ulike årene. Salget totalt for disse pølsene lå på 2,7 tonn pølser i 2017 og 2019, med mindre nedgang til 2,6 tonn i 2018. I 2017 utgjør Go´&Mager-pølsene 6,3 % av salget. I 2018 gikk andelen noe ned til 6,2 %. Fra 2018 til 2019 økte andelen derimot til 10,8 % som viser at noen av kundene velger Go´&Mager-pølsene fremfor orginalpølsene.

Figur 28. Andel av volumsalg fra orginal* pølser og Go´&Mager** pølser i KIWI

Dette eksempelet viser at produktinnovasjon, sammen med pris og optimal plassering i butikk er viktige virkemidler for å påvirke kundenes valg av pølser. Dette tyder på at potensiale for økt volumsalg av Go´&Mager-pølser er stort også for de andre kjedene i NorgesGruppen.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 43 GreeNudge

Ost – lansering av lettostvarianter

Ost utgjør 16 % av det totale inntaket av mettet Figur 29. fett i nordmenns kosthold [13, 46, 49]. Generelt sett Andel av mettet fett har inntaket av ost gått opp de siste årene [13]. For solgt fra ost NorgesGruppens kjeder bidrar ost med rundt 21,5 % av totalt volum mettet fett solgt og mesteparten av det mettede fettet kommer fra hvitost, siden det står for over halvparten av ostesalget. Det mest solgte ostene i NorgesGruppens kjeder er «Norwegia orginal» med 27 % fett.

Produktutvikling, i form av å forbedre den ernæringsmessige kvaliteten for eksisterende produkter, er en effektiv måte å få forbrukere til å velge sunnere alternativer [62]. Nøkkelhullsmerket er utviklet Figur 30. for å gjøre det lettere å velge sunnere matvarer [78]. Andel av mettet fett Forskning har vist at enkle symboler som Nøkkelhullet fra hvitost kan påvirke kunder til å velge sunnere. Effekten forsterkes om Nøkkelhullet brukes i kombinasjon med andre virkemidler som pris, markedsføring og bedre plassering [82]. For at ost kan merkes med Nøkkelhullet må produktet inneholde maksimalt 17 gram fett pr 100 g og ikke mer enn 20 % av den totale fettmengden kan være mettet fett.

Gjennomførte tiltak Figur 31. Flere produsenter har jobbet med å utvikle oster med Antall ulike lett mindre mettet fett de siste årene. Figur 31 viser utvikling hvitoster i butikker i antall lettoster i NorgesGruppens butikker 2017-2019. I 2017 fantes det 13, i 2018 12 og 2019 15 ulike lettoster i NorgesGruppens butikker. De mest solgte lettostene er «Norwegia lettost », «Nøkkelost lett skivet», «Jarlsberg lettost», «Gulost lett fra Synnøve».

Tabell 3 viser innholdet av mettet fett fra orginalostene og for de sunnere erstatningsproduktene. Lettostene inneholder i snitt 7 % mindre mettet fett enn orginalostene. Alle disse ostene er merket med Nøkkelhullsmerket.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 44 GreeNudge

Effekt av tiltaket Tabell 3. Mettet fett innhold og pris ulike oster Figur 32 viser utviklingen i volum mettet Varenavn Mettet fett fett og volumsalget av ost fra 2017 til Norwegia orginal 17 2019. Mettet fett har økt med 2,0 % og volumsalget av ost med Norwegia lettost 10 2,4 % fra 2017 til 2019. Jarlsberg orginal 17

Jarlsberg lettost 10

Synnøve orginal 17

Synnøve lettost 10

Figur 32. Utvikling i volum mettet fett og volum ost solgt i NorgesGruppens kjeder

Figur 33 viser utviklingen i mettet fett og volumsalget av hvitost fra 2017 til 2019. Volum mettet fett og volumsalget gikk ned med 2,6 % og 2,7 % fra 2017 til 2018. Sal- get økte igjen fra 2018 til 2019 som førte til en økning i volumsalg og mettet fett med 1,2 % samlet fra 2017 til 2019.

Figur 33. Utvikling i volum mettet fett og volum hvitost solgt i NorgesGruppens kjeder

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 45 GreeNudge

Figur 34 viser andelen av hvitostsalget som kommer fra orginale hvitoster, dvs. de vanlige hvitostene, og fra lette hvitoster de ulike årene. I 2017 utgjorde lettost 3,0 % av salget av hvitost og i 2019 3,7 % av salget. Volumsalget av lettoster har dermed økt med 0,7 %.

Figur 34. Andel av volumsalg ost som er lett hvitost og orginal hvitost i NorgesGruppens kjeder

Til tross at det finnes flere lettoster på markedet som inneholder mindre mettet fett, synes det å være lite villighet hos forbruker til å velge sunnere erstatningsprodukter til fordel for ordinær ost. Nasjonalt råd for Ernæring oppsummerte i 2017 kunnskapsgrunnlaget og anbefalinger for inntak av mettet fett. Rapporten viser overordnet at det er overbevisende kunnskap for at lavere inntak av metter fett reduserer risiko for en rekke kostholdsrelaterte sykdommer som diabetes type 2, hjerte/-karsykdom og høyt blodtrykk [2]. I internasjonale anbefalinger er det enighet om viktigheten av å begrense inntaket av smør og fete kjøttprodukter [84-87]. Det anbefales fet ost i begrensede mengder, men ikke alle anbefalinger vektlegger dette som like vesentlig [85, 88]. For eksempel vil 100 g smør inneholde opp mot 50 g metter fett, mens 100 g ost vil inneholde 17-20 g mettet fett. I tillegg er ost en viktig kilde til protein og en rekke andre næringsstoffer som kalsium og jod. For de aller fleste kan derfor moderate mengder ost inngå i et hverdagskosthold. For fremtidig satsing for å redusere kjøp og inntak av mettet fett hos forbrukere, synes ikke ost å være den mest sentrale å satse videre på. Primært fordi forbruker ikke synes å akseptere denne erstatingen og fordi det er andre varekategorier der potensiale for å redusere inntak av mettet fett er betydelig større.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 46 GreeNudge

Måltidsløsninger – utvikling av sunnere produkter

Mettet fett fra ferdigmat utgjør 7,9 % av totalt volum Figur 35. mettet fett solgt i NorgesGruppens kjeder i 2019. Andel mettet fett fra Volum mettet fett fra ferdigmat har økt med økende ferdigmat volumsalg. Ferdigmat finnes både fryst og fersk. Fersk ferdigmat utgjør 47,1 % av totalt volum mettet fett fra kategorien, og her inngår både industripakket og måltidsløsninger. Altenrative måltidsløsninger er mest voksende.

Den ferske ferdigmaten ble introdusert i markedet i Norge i 2003 og er blant kategoriene i dagligvare med høyest vekst [89]. Salget de siste årene har økt både av fersk ferdigmat som pizzabunner, måltidsløsninger som Fjordlands spiseklare middagsprodukter og for frosne Figur 36. varianter som frossen pizza. I løpet av en uke spiser Andel mettet fett fra halvparten av nordmenn pizza minste en gang [60]. fersk ferdigmat Fjordland er en av de største produsentene av ferdigmat og måltidsløsninger og leverer rundt halvparten av all ferdigmat solgt i norske butikker [90].

Forskning viser at produktutvikling, i form av å gjøre eksisterende produkter sunnere, er en effektiv måte å få forbrukere til å velge sunnere alternativer på [62]. For NorgesGruppens kjeder er ferdigmat, og spesielt måltidsløsninger, den kategorien som har størst vekst i volum mettet fett fra 2017 til 2019. Utvikling av måltidsløsninger som fyller kriteriene for Nøkkelhullet er en effektiv strategi for å utvikle måltider med mindre mettet fett og som også totalt sett har en ernæringsmessig sunnere profil. Nøkkelhullsmerket er utviklet for å gjøre det lettere å finne de sunneste matvarene [78]. Utvikling av måltidsløsninger merket med Nøkkelhullet vil også medføre høyere innhold av grønnsaker og fiber. Dermed vil måltidsløsninger i form av ferdigmat også kunne bidra til å øke inntaket av for eksempel grønnsaker.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 47 GreeNudge

Gjennomførte tiltak

Å jobbe med sunnere produktinnovasjonen innenfor måltidsløsninger har vært krevende og lansering av produkter merket med Nøkkelhullet har ikke vært populæ- re blant forbrukere. NorgesGruppen har satt høye krav til leverandørene for å kutte mettet fett samt fokusert på å kutte mettet fett i egne produkter. NorgesGruppen har i samarbeid med Fjordland jobbet med å stimulere til salg av sunnere middags- løsninger. «Sunt og Godt»-serien fra Fjordland er alle merket med Nøkkelhullet og serien ble lansert i 2018. Serien inneholder flere middagsløsninger og «Indisk grønn- saksgryte» selges i NorgesGruppens butikker. I tillegg har NorgesGruppens egen merkevare «Fersk og Ferdig» med måltidsløsninger. Fersk og Ferdig lanserte i 2019 «Kylling Szechuan» som også er merket med Nøkkelhullet.

Effekt av tiltaket

Figur 37 viser utvikling i volum mettet fett og volumsalg for hele ferdigmatkategorien. Som man ser i figuren økte volum mettet fett med 6,5 % og volumsalget med 9,8 % fra 2017 til 2019. Dermed kan en stor andel av økningen i mettet fett forklares med salgsøkningen i antall produkter av ferdigmat kjøpt i NorgesGruppens kjeder.

Figur 37. Utvikling i volum mettet fett og volum ferdigmat solgt i NorgesGruppens kjeder

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 48 GreeNudge

Fersk ferdigmat står for nesten halvparten av mettet fett fra ferdigmatkategorien. Figur 38 viser utviklingen i volum mettet fett og volumsalg fra fersk ferdigmat som inkluderer middagsløsninger. Mettet fett økte med 8,9 % i perioden og volumsalget økte med 12,6 %.

Figur 38. Utvikling i volum mettet fett og volum fersk ferdigmat solgt i NorgesGruppens kjeder

Figur 39 viser utvikling i volum mettet fett og volumsalg av ulike ferske middagsløs- ninger. Volum mettet fett økte med 18,2 % og volumsalget økte med 19,7 %. Figuren viser at økningen i mettet fett følger økningen i volum middagsløsninger solgt i NorgesGruppen. Blandt de ti mest solgte måltidsløsningene finner vi bare et Nøkkel- hullsmerket produkt; Byggrynsgrøt fra Fjordland. Fjordlands produktserie «Sunt og Godt» og NorgesGruppens «Fersk og Ferdig» inngår ikke blant de mest solgte. I peridoen 2017- 2019 er det altså lansert flere måltidsløsninger merket med Nøkkelhul- let, men likevel lykkes man i liten grad med å gjøre dette til favoritter hos forbruker.

Figur 39. Utvikling i volum mettet fett og volum måltidsløsninger solgt i NorgesGruppens kjeder

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 49 GreeNudge

Dette eksempelet viser at kategorien ferske måltidsløsninger er raskt voksende og at volum mettet fett fra denne kategorien også vokser. Produktinnovasjoner med mindre mettet fett og evt. merket med Nøkkelhullet, blir viktige for å redusere volum mettet fett i måltidsløsninger. Nye produktinnovasjoner i kategorien måltidsløs- ninger er en viktig fremtidig satsing. Med økende volumsalg av måltidsløsninger vil også volumsalg av mettet fett øke dersom ernæringsprofil ikke forbedres. Videre er produktinovasjon og måltidsløsninger merket med Nøkkelhullet en strategi for å øke volumsalg og inntak av grønnsaker og fiber. Nye produkter med sunnere ernærings- messig profil må også løftes gjennom andre tiltak som optimal plassering i butikk og kommunikasjon til forbruker om muligheten for sunnere valg, også kategorien middagsløsnigner og ferdigmat.

Nøkkelhullsforskriften er nå til revisjon der spesielt kriterier for ferdigretter vurderes. De foreslåtte endringene medfører blant annet at flere produkter kan merkes med Nøkkelhullet samtidig som kostholdsrådene er ivaretatt. Dette vil kunne bidra til å gjøre det lettere å produsere måltidsløsnigner som både har god ernæringssam- mensetning med mindre mettet fett og som forbruker opplever at smaker godt.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 50 GreeNudge

Fisk – Priskutt på 15 % på fisk i KIWI

Norske helsemyndigheter anbefaler at vi spiser fisk 2-3 ganger i uken som tilsvarer 300-450 gram fisk i uken [16]. Fet fisk bør utgjøre omtrent en tredel av det samlede inntaket. Fet fisk er en viktig kilde til umettede fettsyrer. I tillegg trenger kroppen fettsyrer som omega-3 og omega-6 som må tilføres via kosten og som fisk er en god kilde til [3, 4].

Kun omtrent halvparten av alle nordmenn spiser anbefalt mengde fisk, til tross for og informasjon fra helsemyndigheter og helsepersonell over lang tid [13, 46, 49]. I tillegg spiser nordmenn mer rødt kjøtt enn anbefalt [13, 46, 49]. Som vist tidligere i rapporten er rødt kjøtt en stor kilde til mettet fett i kosten. Å erstatte deler av kjøttforbruket med fisk, er dermed også et effektivt tiltak for å redusere inntaket av volum mettet fett totalt.

Gjennomførte tiltak

KIWI reduserte i en kampanje på 6 uker (07.01. til 17.02) i 2019 prisen på ulike fiskeprodukter med 15 %, tilsvarende momsen.

I tillegg ble det kjørt store kampanjer som kommuniserte prisreduksjonen gjennom media og sosiale medier. KIWI satset også stort på kampanjen med bruk av rollemodell Marit Bjørgen for å stimulere spesielt barnefamilier til kjøpe og spise mer fisk og sjømat. Gjennom hele 2019 har KIWI hatt fokus på å fremme fisk i sin kommunikasjon med forbruker.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 51 GreeNudge

Effekt av tiltak

Figur 40 viser at totalt volumsalg av fisk økte med 6,8 % fra 2017 til 2019 og at endringen skjedde i 2019.

Figur 40. Utvikling volumsalg fisk i KIWI

Figur 41 viser volumsalg av ulike fiskeprodukter, deriblant fersk fisk, fryst fisk, fiskepålegg og ferske fiskeprodukter som fiskekaker, fiskepudding, sild og sushi. Fersk fisk, både emballert og i løsvekt fra fiskedisken, hadde sterkest vekst i perioden (+19,8 %), etterfulgt av dypfryst fisk (+9,2 %). Volumsalg av ferske fiskeprodukter og fiskepålegg ble redusert med henholdsvis 1,1 % og 2,4 % fra 2017 til 2019. Det er stor variasjon blant fiskeproduktene i kategorien ”ferske fiskprodukter”. Fiskekaker, fiskepudding og sild gikk ned i salgsvolum med henholdsvis 0,6 %, 2,6 % og 6,4 %. KIWI solge derimot 22,7 % mer sushi i 2019 enn i 2017.

Figur 41. Utvikling volumsalg ulike fiskeprodukter i KIWI

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 52 GreeNudge

Figur 42 viser utvikling i volumsalg av fisk og kjøtt i KIWI fra 2017 til 2019. Som man ser i figuren har fiskesalget økt med 6,8 % fra 2017-2019. Samtidig ble volumsalget av kjøtt redusert med 3,1 % i samme periode. I figuren ser vi at salget lå stabilt for både fisk og kjøtt fra 2017 til 2018 og at endringen fant sted fra 2018 til 2019.

Ved deltaanalyse av volumsalgstall for dypfryst fisk så vi at økningen i volumsalg av dypfryst frisk avtok etter at priskampanjen ble avsluttet. Fersk fisk inngår i KIWI pluss og ga vedvarende 15 % Trumf-bonus på all ferdigpakket fersk fisk. I analysene ser vi også at økningen i salg av fersk fisk har vedvart også etter avsluttet kampanje.

Figur 42. Utvikling volumsalg fisk og kjøtt i KIWI

Volumsalg av fisk økte i i 2019, med effekt for hele 2019, og ikke kun for aktuelle periode med priskampanje. Samtidig gikk salget av kjøtt tilsvarende ned i samme periode, her rødt og bearbeidet kjøtt. Hvitt magert kjøtt, som kylling og kalkun er ikke inkludert i disse analysene. Volum mettet fett fra kategorien kjøtt ble også redusert med 3,6 % i 2019 i KIWI.

Overordnet ser vi at KIWI-kjeden har hatt økt volumsalg av fisk i 2019 og noe redusert volumsalg av kjøtt i samme periode. Det er grunn til å anta at KIWI sin satsing på å øke volumsalg av fisk gjennom peridoevis priskampanje, markedsføring av fisk som middagsalternativ og optimal plasseringt i butikk, påvirker forbruker til økt kjøp av fisk. Økt volumsalg av fisk medførte samtidig noen redusert volumsalg av kjøtt og redusert volum mettet fett fra kjøtt med 3,6 % som er noe større enn for NorgesGruppen totalt.

Økt volumsalg og inntak av fisk og sjømat har gjennom lengre tid vært satsingsområde for både helsemyndighetene, produsenter, serveringsbransjen og i butikk. Analysene fra KIWI viser entydig at prisreduksjon i kombinasjon med kampanjer, øker volumsalg av alle typer fisk og bør legge føringer for videre satsinger.

Gjennomførte tiltak for ulike produktkategorier 53 GreeNudge

OPPSUMMERING

Satsingsområder for å redusere volum mettet fett i dagligvare

I denne evalueringen viser vi at NorgesGruppens kjeder har redusert volumsalg av mettet fett totalt med 2 % i perioden 2017-2019. Samtlige produktkategorier som bidrar med mettet fett er inkludert i analysene. Overordent har alle varekatogorier bidratt til å redusere totalt volum mettet fett, foruten kategoriene ferdigmat og ost. Reduksjonen i volum mettet var størst for melk og meieriprodukter (-5,6 %) og margarin (-5,6 %), etterfulgt av søtsaker (-4,3 %), smør og smørblandinger (-4,2 %) og til sist kjøtt og kjøttprodukter (-0,8 %).

Vi har oppsummert de tiltakene som vi mener i hovedsak har bidratt til den totale reduksjonen i volum mettet fett. De største kildene til inntak av mettet fett i kosten er kjøtt (primært bearbeidet kjøtt), smør og smørblandinger og helfete meieriprodukter. Tiltak må derfor primært gjøres innenfor disse kategoriene. Sentrale virkemidler er; plassering, produktutvikling, porsjonering, merking og prisjusteringer. Disse virkmidlene kan også omtales som nudger eller ”små dytt” som påvirker forbrukers valg.

Vi viser i denne evalueringen at endring av produktresepter som medfører lavere innhold av mettet fett er svært effektive tiltak.

Smørblandingen «Bremykt mykere» er lansert med redusert innhold av mettet fett og tatt inn i NorgesGruppens kjeder. Dette førte til en reduksjon i mettet fett fra kategorien og at mange kunder byttet ut «Bremykt orginal» med «Bremykt mykere».

Tilsvarende har margarinprodukter økt i antall enheter solgt, men likevel er volum mettet fett fra denne kateorien gått ned i perioden 2017 - 2019. I samme periode er det en økning i salg av andel margariner merket med Nøkkelhullet, som da har lavere innhold av mettet fett. Melange, Soft flora og Vita hjertego´ er de størse produktene blandt margarinproduktene. Bytte fra smør til margarin er vist å være et av de mest effektive tiltaket for å redusere mettet fett i kostholdet.

Oppsummering 54 GreeNudge

Gilde Go´&Mager-pølser er merket med Nøkkelhullet og innheholder mindre mettet fett enn ordinære pølser. KIWI inkluderte samtlige produkter i Go´&Mager-serien i sitt sortiment og priset dem likt med orginalpølser. I tillegg fikk Go´&Mager pølser bedre plassering i butikkhyllene. Tiltaket førte til en reduksjon i volum mettet fett solgt fra pølser med 7,4 fra 2017 til 2019.

Dette viser at optimal prising og plassering av produkter merket med Nøkkelhullet kan bidra til å redusere det totale inntaket av mettet fett hos forbrukere generelt, også innenfor varekategorier som pølser. Resultatene kan også tyde på at effekten er potensielt større hos grupper av befolkningen som i mindre grad tar bevisste valg for å redusere inntak av fett i kostholdet. Utvidet fokus på bruk av Nøkkelhullet som merkeordning er ekstra verdifullt innenfor varekategoriene som i hovedsak bidrar til vårt inntak av mettet fett i hverdagen, som smør, fete kjøttprodukter og helfete meieriprodukter.

Økt bruk av Nøkkelhullet også for nye produktkategorier er viktig i videre arbeid. Kategorien ferdigmat og måltidsløsninger viste økt volumsalg av mettet fett 2017- 2019 og er samtidg sterkt voksende i volum. Innvovasjon knyttet til måltidsløsninger og ferdigretter merket med Nøkkelhullet er viktig for å redusere mettet fett fra denne kategorien fremover og kan samtidig bidra til å øke volum for grønnsaker og fiber. Nøkkelhullsforskriften er nå til revisjon og spesielt kriterier for ferdigretter vurderes. De foreslåtte endringene medfører blant annet at flere produkter kan merkes med Nøkkelhullet samtidig som kostholdsrådene er ivaretatt.

Også gode erstatingsprodukter er vesentlig i videre arbeid med å redusere volumsalg av mettet fett. Vi viser i denne evalueringen at KIWI har økt volumsalg av fisk og noe redusert volumsalg av kjøtt i 2019. Samtidig ser vi redusert volumsalg av mettet fett fra kategorien kjøtt. Fisk som erstatingsprodukt for kjøtt til middag, vil i stor grad bidra til å redusere totalt inntak av mettet fett i kosten. Analysene vi har gjort viser entydig at prisreduksjon i kombinasjon med kampanjer, øker volumsalg av alle typer fisk og bør legge føringer for videre satsigner.

Vår vurdering at matvare produsenter og dagligvarebutikken er svært sentrale i det videre arbeidet med å redusere totalt inntak av mettet fett og generelt skape sunnere kostholdsvaner i befolkningen. Helsemyndigheter og helsepersonell har i lengre tid kommunisert godt om viktigheten av at vi alle spiser mindre mettet fett og litt sunnere. Likevel ser vi at informasjon alene ikke medfører at forbruker endrer vaner tilstrekkelig. Virkemidler og nudge som plassering, produktutvikling, porsjonering, merking og prisjusteringer kan gjennomføres i dagligvarebutikken og dermed bidra til bedre kostholdsvaner over tid for hele befolkningen. Reseptendringer og redusert innhold av mettet fett i produkter som inngår i hverdagskostholdet synes å være det viktigste bidraget for å redusere det totale inntak for den enkelte.

Oppsummering 55 GreeNudge

REFERANSER

1. Virke, Dagligvarehandelen 2017, Virke, Editor. 10. Timmis, A., et al., European Society of 2017: Oslo. Cardiology: cardiovascular disease statistics 2017. European heart journal, 2017. 39(7): p. 508-579. 2. Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd om fett - en oppdatering og vurdering av 11. Institute for Health Metrics and Evaluation, kunnskapsgrunnlaget. 2017: Oslo. Findings from the Global Burden of Disease Study 2017. 2018: Seattle, WA. 3. Nordic Council of Minsters, Nordic Nutrition Recommendations 2012 - Integrating nutrition 12. Mertens, E., et al., Dietary Patterns in and physical activity. 2012. Relation to Cardiovascular Disease Incidence and Risk Markers in a Middle-Aged British Male 4. Helsedirektoratet. Kostrådene og Population: Data from the Caerphilly Prospective næringsstoffer. Kapittel 2. Inntak av Study. Nutrients, 2017. 9(1): p. 75. næringsstoffer. Fett. . 2019 03.05.2019 [cited 2019 20.05]; Available from: https://www. 13. Helsedirektoratet, Norkost 3. En helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og- landsomfattende kostholdsundersøkelse blant naeringsstoffer/inntak-av-naeringsstoffer#fett. menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010- 11. 2012: Oslo. 5. Knudsen, A.K., et al., Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013. Resultater fra Global burden of 14. Blane, D., et al., Social-biological transitions: diseases, injuries, and risk factors study 2013 (GBD how does the social become biological? 2013). 2016: Bergen/Oslo. Longitudinal and life course studies, 2013. 4(2): p. 136-146. 6. Havelaar, A., Methodological choices for calculating the disease burden and cost-of-illness 15. Helsedirektorat. Næringsstoffene i maten. of foodborne zoonoses in European countries. 2017 13. November 2017 [cited 2018 5. Mai]; Retrieved Dec, 2007. 21: p. 2010. Available from: https://helsenorge.no/kosthold- og-ernaring/naringsstoffer#Fett. 7. Øverland, S., et al., Sykdomsbyrde i Norge 2016. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, 16. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016). 2018: folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Oslo. 2019 22.01.2019 [cited 2020 22.04]; Available from: https://www.helsedirektoratet.no/tema/ 8. Forouzanfar, M.H., et al., Global, regional, folkehelse-ernaering-og-fysisk-aktivitet. and national comparative risk assessment of 79 behavioural, environmental and occupational, and 17. Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd metabolic risks or clusters of risks, 1990-2015. The om fett - en oppdatering og vurdering av Lancet, 2016. kunnskapsgrunnlaget, IS-2625, Editor. 2017: Oslo, Norge. 9. Townsend, N., et al., Cardiovascular disease in Europe—epidemiological update 2015. European heart journal, 2015. 36(40): p. 2696-2705.

Referanser 56 GreeNudge

18. Ornish, D., Can lifestyle changes reverse 26. Narverud, I., et al., Misvisende om kosthold coronary heart disease?, in Nutrition and Fitness i ny nasjonal retningslinje for forebygging av in Health and Disease. 1993, Karger Publishers. p. hjerte- og karsykdommer. Tidskrifter for den norske 38-48. legeforening, 2017.

19. Watts, G.F., et al., Effects on coronary artery 27. Siri-Tarino, P.W., et al., Meta-analysis of disease of lipid-lowering diet, or diet plus prospective cohort studies evaluating the cholestyramine, in the St Thomas’ Atherosclerosis association of saturated fat with cardiovascular Regression Study (STARS). The Lancet, 1992. disease. The American journal of clinical nutrition, 339(8793): p. 563-569. 2010. 91(3): p. 535-546.

20. Gay, H.C., et al., Effects of different dietary 28. Keys, A., F. Grande, and J.T. Anderson, Bias interventions on blood pressure: systematic and misrepresentation revisited: Perspective” on review and meta-analysis of randomized saturated fat. The American journal of clinical controlled trials. Hypertension, 2016. 67(4): p. nutrition, 1974. 27(2): p. 188-212. 733-739. 29. German, J.B. and C.J. Dillard, Saturated fats: 21. Threapleton, D.E., et al., Dietary fibre intake what dietary intake? The American journal of and risk of cardiovascular disease: systematic clinical nutrition, 2004. 80(3): p. 550-559. review and meta-analysis. BMJ, 2013. 347: p. f6879. 30. Taubes, G., The soft science of dietary fat. 2001, American Association for the Advancement of 22. Gillies, C.L., et al., Pharmacological and Science. lifestyle interventions to prevent or delay type 2 diabetes in people with impaired glucose 31. Olszewski, T.M., The causal conundrum: tolerance: systematic review and meta-analysis. the diet-heart debates and the management of BMJ, 2007. 334(7588): p. 299. uncertainty in American medicine. Journal of the history of medicine and allied sciences, 2014. 70(2): 23. Schwab, U., et al., Effect of the amount p. 218-249. and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, 32. Jallinoja, P., M. Jauho, and J. Mäkelä, Newspaper cardiovascular diseases, and cancer: a systematic debates on milk fats and vegetable oils in Finland, review. Food & nutrition research, 2014. 58(1): p. 1978–2013: An analysis of conflicts over risks, 25145. expertise, evidence and pleasure. Appetite, 2016. 105: p. 274-282. 24. Piepoli, M.F., et al., 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical 33. Chowdhury, R., et al., Association of dietary, practice: The Sixth Joint Task Force of the circulating, and supplement fatty acids with European Society of Cardiology and Other coronary risk: a systematic review and meta- Societies on Cardiovascular Disease Prevention in analysis. Annals of internal medicine, 2014. 160(6): Clinical Practice (constituted by representatives p. 398-406. of 10 societies and by invited experts) Developed with the special contribution of the European 34. Krokstad, S., et al., Cohort profile: the HUNT Association for Cardiovascular Prevention & study, Norway. International J. of epidemiology, Rehabilitation (EACPR). European Heart J. , 2016. 2012. 42(4): p. 968-977. 37(29): p. 2315-2381. 35. Kolle, E., et al., Secular trends in adiposity in 25. Borén, J. and K.J. Williams, The central Norwegian 9-year-olds from 1999-2000 to 2005. role of arterial retention of cholesterol-rich BMC public health, 2009. 9(1): p. 389. apolipoprotein-B-containing lipoproteins in the pathogenesis of atherosclerosis: a triumph of 36. Kumar, S. and A.S. Kelly. Review of childhood simplicity. Current opinion in lipidology, 2016. obesity: from epidemiology, etiology, and 27(5): p. 473-483. comorbidities to clinical assessment and treatment. in Mayo Clinic Proceedings. 2017. Elsevier.

Referanser 57 GreeNudge

37. Parsons, T.J., et al., Childhood predictors of 46. Folkehelseinstituttet, Ungkost 3. adult obesity: a systematic review. International Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant journal of obesity, 1999. 23. 4-åringer i Norge, 2016. 2016: Oslo.

38. Morrison, J.A., et al., Risk factors for 47. Folkehelseinstituttet, Ungkost 3. cardiovascular disease and type 2 diabetes Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant retained from childhood to adulthood predict elever i 4. -og 8. klasse i Norge. 2015: Oslo, adult outcomes: the Princeton LRC Follow-up Norway. Study. International J. of epidemiology, 2012. 2012(1): p. 6. 48. Helsedirektoratet, Utvikling i norsk kosthold 2018 - kortversjon, IS-2804, Editor. 2019: Oslo. 39. Raitakari, O.T., et al., Cardiovascular risk factors in childhood and carotid artery intima- 49. Hansen, L.B., et al., UNGKOST 3 media thickness in adulthood: the Cardiovascular Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant Risk in Young Finns Study. Jama, 2003. 290(17): p. elever i 4. -og 8. klasse i Norge. 2015. 2277-2283. 50. Helsedirektoratet, Utviklingen av norsk 40. Niinikoski, H., et al., Impact of repeated kosthold 2016. 2016: Oslo. dietary counseling between infancy and 14 year of age on dietary intakes and serum lipids and 51. Lavik, R. and E. Jacobsen, Endringer i lipoproteins. The STRIP study. 2007. dagligvaremarkedet på 2000-tallet – holdninger og handlinger. 2015: Oslo. 41. Niinikoski, H., et al., Effect of repeated dietary counseling on serum lipoproteins from infancy 52. NorgesGruppen. Beliggenhet styrer butikkvalg. to adulthood. Pediatrics-English Edition, 2012. 2016 [cited 2019 20.05]; Available from: https:// 129(3): p. e704. www.norgesgruppen.no/presse/artiklar/forbruker- i-fokus/beliggenhet-styrer-butikkvalg/. 42. Nupponen, M., et al., Metabolic syndrome from adolescence to early adulthood: effect of 53. Lekhal, S. and H. Slapø, Analyse og evaluering infancy-onset dietary counseling of low saturated av NorgesGruppens satsning på frukt og fat: the Special Turku Coronary Risk Factor grønnsaker. Måling effekter av NorgesGruppens Intervention Project (STRIP). Circulation, 2015. satsing på frukt og grønnsaker i perioden 2015 - 131(7): p. 605-613. 2019 (Q2). 2019: Oslo.

43. Lloyd-Jones, D.M., et al., Prediction of lifetime 54. United Nations, Behavioural Insights at the risk for cardiovascular disease by risk factor United Nations – Achieving Agenda 2030. 2017: burden at 50 years of age. Circulation, 2006. New York, USA 113(6): p. 791-798. 55. World Bank, World development report 2015: 44. Stamler, J., et al., Low risk-factor profile and Mind, society, and behavior. 2014, World Bank long-term cardiovascular and noncardiovascular Publications. mortality and life expectancy: findings for 5 large cohorts of young adult and middle-aged men and 56. Mullainathan, S. and E. Shafir, Scarcity: Why women. Jama, 1999. 282(21): p. 2012-2018. having too little means so much. 2013: Macmillan.

45. Forouzanfar, M.H., et al., Global, regional, 57. Perk, J., et al., European Guidelines on and national comparative risk assessment of 79 cardiovascular disease prevention in clinical behavioural, environmental and occupational, practice (version 2012) The Fifth Joint Task Force and metabolic risks or clusters of risks in 188 of the European Society of Cardiology and Other countries, 1990–2013: a systematic analysis for Societies on Cardiovascular Disease Prevention in the Global Burden of Disease Study 2013. The Clinical Practice (constituted by representatives of Lancet, 2015. 386(10010): p. 2287-2323. nine societies and by invited experts) Developed with the special contribution of the European

Referanser 58 GreeNudge

Association for Cardiovascular Prevention & 69. Gilovich, T., D. Griffin, and D. Kahneman, Rehabilitation (EACPR). European Heart J. , 2012. Heuristics and biases: The psychology of intuitive 33(13): p. 1635-1701. judgment. 2002: Cambridge university press.

58. Pearson, T.A., Public policy approaches 70. Tversky, A., D. Kahneman, and P. Moser, to the prevention of heart disease and stroke. Judgment under uncertainty: Heuristics and Circulation, 2011. 124(23): p. 2560-2571. biases. Rationality in action: Contemporary approaches, 1990: p. 171-188. 59. Epstein, F.H., Coronary heart disease epidemiology revisited: clinical and community 71. Mont, O., M. Lehner, and E. Heiskanen, aspects. Circulation, 1973. 48(1): p. 185-194. Nudging-Ett verktyg för hållbara beteenden? 2014: Stockholm. 60. Ipsos, Norske Spisefakta 2018. 2018: Oslo. 72. Gittelsohn, J., et al., A food store intervention 61. Bugge, A., Mat, måltid og moral - hvordan trial improves caregiver psychosocial factors and spise rett og riktig, in Fagrapport nr. 3- 2015. 2015, children’s dietary intake in Hawaii. Obesity, 2010. Statens institutt for Forbrukerforskning: Oslo 18(S1): p. S84-S90.

62. Karevold, K.I., et al., Fra kunnskap til handling 73. Sutton, K., et al., Healthy food marketing and - Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukere purchases of fruits and vegetables in large grocery til å velge sunnere?. 2017: Oslo, Norway. stores. Preventive Medicine Reports, 2019. 14: p. 100861. 63. Cadario, R. and P. Chandon, Which healthy eating nudges work best? A meta-analysis of field 74. Patterson, B.H., et al., Evaluation of a experiments. Market. Sci., 2019. Supermarket Intervention The NCI-Giant Food Eat for Health Study. Evaluation Rev., 1992. 16(5): 64. Adam, A. and J.D. Jensen, What is the p. 464-490. effectiveness of obesity related interventions at retail grocery stores and supermarkets?—a 75. Winett, R.A., et al., Nutrition for a lifetime systematic review. J. BMC public health, 2016. system: a multimedia system for altering food 16(1): p. 1247. supermarket shoppers’ purchases to meet nutritional guidelines. Comput. hum behav., 1997. 65. Hartmann-Boyce, J., et al., Grocery store 13(3): p. 371-392. interventions to change food purchasing behaviors: a systematic review of randomized 76. Rodgers, A.B., et al., ”Eat for Health”: a controlled trials. Am. J. Clin. Nutr., 2018. 107(6): p. supermarket intervention for nutrition and cancer 1004-1016. risk reduction. Am. J. Public Health, 1994. 84(1): p. 72-76. 66. Dijksterhuis, A., et al., The unconscious consumer: Effects of environment on consumer 77. Le, H.N., et al., Economic evaluation of behavior. J. Consum. Psychol., 2005. 15(3): p. 193- price discounts and skill-building strategies on 202. purchase and consumption of healthy food and beverages: The SHELF randomized controlled 67. Leonard, T.C., Richard H. Thaler, Cass R. trial. Soc. Sci. Med., 2016. 159: p. 83-91. Sunstein, Nudge: Improving decisions about health, wealth, and happiness. Constitutional 78. Helsedirektoratet. Hvorfor velge Nøkkelhullet? Political Economy, 2008. 19(4): p. 356-360. 2015 16.04.2015 [cited 2019 16.05]; Available from: https://helsenorge.no/kosthold-og- 68. Sunstein, C.R. and R.H. Thaler, Nudge. The ernaring/nokkelhullet/hvorfor-velge-nokkelhullet. politics of libertarian paternalism. New Haven, 2008. 79. Helsedirektoratet. Hva er Nøkkelhullet? 2018 26.01.2018 [cited 2019 20.05]; Available from: https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/

Referanser 59 GreeNudge

80. Astrup, H., E.B. Løken, and L.F. Andersen, Om 90. Solem, L.K. Satser på ny ferdigtrend. effekten på inntak av utvalgte næringsstoffer ved [Nettavis] 2017 05/06/2017 [cited 2020 13/02]; å bytte til nøkkelhullsmerkede matvarer - Basert Available from: https://www.dn.no/industri/ på matvarer spist i Norkost 3. 2015: Oslo, Norge. nortura/gudbrandsdalen/england/satser-pa-ny- ferdigtrend/2-1-95791. 81. Departementene, Den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold (2017-2021). 2017: Oslo

82. Moore, L.V., C.A. Pinard, and A.L. Yaroch, Features in Grocery Stores that Motivate Shoppers to Buy Healthier Foods, ConsumerStyles 2014. J. community health, 2016. 41(4): p. 812-7.

83. Helsedirektoratet. Kostråd om melk og meieriprodukter. 2018 18/07/2018 [cited 2020 20/02]; Available from: https://helsenorge.no/ kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magre- meieriprodukter.

84. Jakobsen, M.U., et al., Major types of dietary fat and risk of coronary heart disease: a pooled analysis of 11 cohort studies. The American journal of clinical nutrition, 2009. 89(5): p. 1425- 1432.

85. Reiner, Ž., et al., ESC/EAS Guidelines for the management of dyslipidaemias: the Task Force for the management of dyslipidaemias of the European Society of Cardiology (ESC) and the European Atherosclerosis Society (EAS). European heart journal, 2011. 32(14): p. 1769-1818.

86. Sacks, F.M., et al., Effects on blood pressure of reduced dietary sodium and the Dietary Approaches to Stop Hypertension (DASH) diet. New England journal of medicine, 2001. 344(1): p. 3-10.

87. NICE, Cardiovascular disease prevention - Public health guideline: National Institute for Health and Care Excellence 2010: United Kingdom.

88. Joint British Societies Board, Joint British Societies’ consensus recommendations for the prevention of cardiovascular disease (JBS3). Heart, 2014. 100(Suppl 2): p. ii1-ii67.

89. Wifstad, K., et al., Rapport konkurranse i dagligvaremarkedet - konkurranse i alle ledd, in Menon-publikasjon nr. 33/2018. 2018: Oslo.

Referanser 60