Min Tippoldefar Nr. 12 Petter Knutsen Blø Far Til Min
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Min tippoldefar Nr. 12 Petter Knutsen Blø Far til Min oldefar Nr. 2 Peder Andreas Pettersen Blø Røberg «Kjersem, Blø og Røberg » - slekta Revisjon 01.01.2020 1 Petter Knutsen Blø f.13.05.1826 i Hjelvika, Vågstranda i gamle Veøy kommune, nå Rauma kommune, og d.16.04.1904 på Blø, Midøya, 78 år gammel. Petter er far til min oldefar Peder Andreas Pettersen Blø Røberg. Petter giftet seg 15.06.1856 i Aukra kirke i Møre og Romsdal med Gurianna Ågesdatter Bjørnerem f.29.05.1833 og d.09.03.1915 Petter var sønn av Knut Pettersen Hjelvik Blø f.1800 i Hjelvik ved Vågstrand og d.23.10.1880 på Blø, Midøya og Brit Ingeleiv Knutsdatter Kormeset f.1806 d.19.09.1880. I dette kapittel starter anene fra Tresfjord i Vestnes kommune, og bygden rundet Tresfjorden, fra Skorgeneset, Skorgen og opp gjennom Skorgedalen. Jeg har tatt med de nærmeste linjene i dette kapittel, men understreker at det vil ligge mye mere materiell til det som her presenteres etter hvert. Her ( som andre ættlegger ) krysser og tangerer ættene hverandre. 2 Tresfjord Jeg starter kapittelet om Petter Knutsen Blø i Tresfjord i Vestnes kommune, og noen kartutsnitt om om garder som har relevans til nedtegningene. Tresfjord ligg i Vestnes kommune i Møre og Romsdal 3 Tresfjord i Vestnes kommune 4 5 Tresfjord og utover mot Skorgenes Utsikt fra Lauparen 6 7 Om Gnr. 18 Kjersem En liten innledning om Kjersem; Kjersem er en av de 3 opphavsgårdane i og for Tresfjordbygda – «Heimen i kjerrlendet». Det gamle Kjersemtunet ligg ekstra lett og fint på sin høye terasse midt i Øvrebygda. I gårdenes opphavsalder var Kjersem tydeligvis eneste gården her oppe – ved siden av «Dale» gården på østsiden. At Skeidsvoll og Lindset er utgått fra Kjersem forteller bl.a. sameieforholdene i utmarksområdene klart nok. Også Nerem synes å være utdelt fra og bygd på opphavelig Kjersemgrunn. Selv om Kjersemnavnet har holdt seg så å si uendret ned gjennom tidene, bortsett fra at «heim» har blitt forenklet til «em» - som det vanlige for våre sammensatte heim-gårdsnavn ( Hoem, Remmem, Horhjem, Trondhjem etc ). Og første leden i navnet kommer utvilsomt av det den gir seg ut for – av kjerr ( kjær ). Etter navnet skulle da opphavstunet her ha ligget i eller ved kjerr-lendet nede på fløta der elvene hadde gravet og «øyrt», slik at storskogen, som i Bronsealderen dominerte stort over alt ellers, der det måtte vike plass for kjerrkratt og gressland – slik som på «Sultane» ( Sylte ) rundt elveosen nedved sjøen – og derved gitt mere åpent og tillokkende gårdstun for «landnåmsfolka» som satte seg ned her, høyst trolig frem mot vår tidsregnings første år. I erkebiskop Aslak Bolts Jordebok av 1432-1449 er Kjersem nevnt; « af kerseime xx ( 20 ) aura b.n. 1 ½ kørlagh oc 2 skeppork» ( korn ). «Skattemantall for Trondhjems Erkebispedømme» for 1520 - 1521 har på Kjersems plass i lista: Biørn på Skorsim ½ lod sølff sat». Om Bnr. 12 «Bakkegaren»: 1603 – 1875 fjerdeparten av Kjersem ( 1 –« - 12 ) 1838 – 1875 Lnr. 64 ( 2 – 3 – 10 ). 1875 – 1886 Lnr. 64 a ( 1 – « - 18 ) Fra 1886 Bnr. 12 Kjersem-Bakken ( 2, 57 ). 8 Kjersem sett fra Rypdal Kjersem sett fra Lindset. 9 Om Gnr. 21 og 22 - Eidhammer Indre og Eidhammer Ytre En liten innledning om Eidhammer Indre og Ytre; Eidhammer navnet skriv seg greit nok fra den store, høye hammeren som her stikk ut i fjorden ( Tresfjorden ), hvor veien langs fjorden innenfor går over eidet. Navnet er bøyd, på folketunge – ut på «Eidhammera». Trolig stammer gården da fra tiden ca. 1100 – 1350. Men så har gården, i alle fall Indre Eidhammer blitt lagt øde etter Svartedauden. Det mest sannsynlige synest å være at her var bare en gård før Svartedauden, og den kan ha hatt et annet navn som gikk i «gløymeboka». Og videre at Ytre Eidhammer ble bygd på et helt nytt tun, men delvis på den øde gårdens grunn, langt frem imot 1600 tallet, og dette omtrent samtidig med at «Øygarstunet», med jord omkring ble bygd på nytt og tatt i bruk som egen gård. Indre Eidhammer ( Lidenhammer – Lillehammer ), vanlig kalt «Øygaren», dukker først opp i 1603 som egen gård, og da i Ødegårds-klassen, og ble værende bare som ett bruk ( på 1 vog 12 mrk. ) helt til 1876 – for i det følgende hundreåret, frem til 1970, å få avlegger bruk; Bnr 2 og 1 plass. Ytre Eidhammer har alt 2 bruk da gården i 1597 fins nevnt for første gang, og har siden fått 11 bruksnummer under seg, og dertil 3 plasser som ikke ble selveierbruk. Om Bnr. 1 Eidhammer Ytre – Klokkargaren 1600 – 1740 halve Eidhammer Ytre ( 1 – 1 – « ) 1740 – 1808 ¾ Eidhammer Ytre ( 2 – « - « ). 1848 – 1887 ½ Eidhammer Ytre Lnr. 80 ( 2 – « - 22 ) Fra 1887 Bnr. 1 Eidhammer Ytre ( 4.81 ) 10 11 12 Om Gnr. 16 Skeidsvoll En liten innledning om Skeidsvoll; Som gård synes ikke Skeidsvollen å ha høyere alder enn fra landnåmstiden 1000 – 1300, for på folketunge er gårdsnavnet bøyd – «På Sjeissvåjlla». Men navnet på vollen her rekker nok mye lenger tilbake, trolig til før Vikingtida – til den tid Njadarheim ( Nerem ) ble religiøs kultsted for gårdene i lang «leid kringom». Brovold får sagt det treffende nok; «Skjedsvold skal have sit Navn af Skjeide – eller Hestekampene, som holdtes her i Oldtiden idet Kjersembakkene dannede Amfiteatret». Helt frem til 1654 var her bare et bruk på Skeidsvoll, på 2 vog 12 mark ( 2 – « - 12 ). Siden ble det i de to jevnstore brukene «Innigaren» og «Utigaren» - til 1861, da Grasreiten ble fradelt «Utigaren», og i 1891 da Vollen ble fradelt «Innigaren». Om Bnr. 1 - Innigaren 1597 – 1654 hele Skeidsvoll ( 2 vog 12 mrk ) 1654 – 1891 halve Skeidsvoll ( 1 vog 12 mrk ) – Lnr. 57 ( 1 – 4 – 15 ) Fra 1891 Bnr. 1 ( 2, 39 ). 13 Innledning Elling Kjersem f. Elling nevnt i 1597 som en av de to som måtte være de eneste brukerne på Kjersem. Elling var sannsynlig sønn eller svigersønn til Bjørn Kjersem f.1560, med Bjørn Kjersem f.1520 som bestefar, se om Gnr. 18 Kjersem, samtidig som Elling mest trolig må være far til Knut, den første kjente mann i «Nilsgaren». Helt sikkert kan vi regne med at Elling var far til Hans Ellingson, her ført som bruker til Bnr. 2 Bakkegaren. Hans Ellingsson Kjersem f.1570 d.1646 Hans er skrevet som en av 4 brukere på Kjersem i 1603. I 1637 finn vi Hans som lagrettsmann, og han skriver seg som Hans Ellingsen Kiersem. Seglet ( seilet ) han bruker er helt ulik de andre Kjersemsegla. Hans finns skreven for siste gang ved Koppskatten i 1645, og da skatter han for hustru, 2 sønner og 2 døtre. Hvor det ble av disse barna finnes ikke opplyst, bortsett fra Lars, som følger etter faren på gården. Lars Hansson Kjersem f.1604 d.1671 g.m. NN ( kan være datter av Ivar Eidhammer ) f. d. slutten av 1690 åra, før 1698. Mens Hans er den «skattlagde sjølvmannen» på gården ved Koppskatten i 1645, er det Lauritz som er skriven for gården for Contribusjonsskatten samme år. Ved 6-dalarskatten i 1647 er også Lauritz sitt bruk kommet opp i 1 vog 8 mrk. – for fra og med 1655 å stå i 1 vog 12 mrk, som de andre 3 Kjersemgårdene. I 1657 er Lars skattlagd for 2 hest, 10 kuer, 5 gjeder, 5 får, mens Enchen ( som må være enka etter Hans, dvs Lars mor ) har 1 hest, 11 kuer, 3 gjeder og 6 får. Lars og moren synes således å ha drevet gården i lag i flere år, men bortsett fra denne Kvegtellingen i 1657 er Lars bare skrevet som bruker. Lars synes ikke å ha giftet seg før ca 1655 - etter aldersoppgaven på sønnene i 1664. Der er Lars Hansen 60 år, skrevet som bruker av 3 ½ p ( 1 vog 12 mrk ) og far til; Iver Larsen 8 år, Hans Larsen 6 ½ år Lars Larsen 5 år Etter dette skulle hustru til Lars, og mor til disse 3 sønnene være født ca 1620, som datter til en Iver, – som måtte være mye til kar, siden Lars og hustru han har kalt opp sin eldste sønn etter han. I 1620, som i 1623 sitter der Iver både på Daugstad, Lindset og Eidhammer. Av disse synes Iver Eidhammer å være den mest sannsynlige, far til Lars sin hustru. 14 Vi har en Knut Larson Kjersem som var tatt og ført til Sverige som soldat i 1658. Han måtte da være født før 1640, og kunne således godt være sønn til Lars av et tidligere ekteskap. Men alle sønnene til Lars kommer vekk fra Kjersem. I 1673 er Lars avløst av en Petter, nevnt heretter som Petter Pederson Kjersem som kommer utenfra, trolig ved å gifte seg med enka etter Lars, og så ble stesønnene «trengt ut av reiret», som vanlig i Leilenningstida. Lars og NNs barn vi kjenner: Iver f.1656 Hans f.1658 Lars f.1660 15 9. Generasjon 5 x tippoldeforeldre Petter Pederson Kjersem f.1638 og d.1716 g.m. NN Fra 1673 er Petter «skriven for gården». Petter Pederson Kjersem er lagrettsmann i 1699. Ved folketellingen i 1701 er han 63 år, har sønnen Peder på 2 år. Ved Skoskatten i 1711 har Petter bare hustru og en tjenestepike å skatte for. I 1717 er «Petters Enke» kommet i hans sted. Noen Petter eller Peder Pederson finner vi ikke i Tresfjord – Vestnes i manntallet i 1664. Således kan Petter være utenfra, eller så var det også i den alderen at han kunne være borte som soldat. Skifte har vi verken fra Petter eller noen av Petters koner. Det slumper likevel til at vi får vite hvor en av Petters kone kom fra.