DOCSLIB.ORG

Download Download

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Download Download Pullats forskning bjuder inte på några nya Tore Stubberud, Jacob Nicolai Wilse (1735–1801): och revolutionerande tolkningar. Däremot en opplysningsmann (Rakkestad: Valdisholm for- erbjuder denna bok en pietetsfyllt utförd be- lag, 2016). 250 s. skrivning av hur de stora linjerna inom 1700- talets europeiska kulturhistoria kom till ut- Jacob Nicolai Wilse, Skrifter i utvalg, red. Tore tryck i en handelsstad i Östersjöregionen. Till Stubberud (Rakkestad: Valdisholm forlag, exempel avslutas det kapitel som behandlar 2016). 588+106+154 s. boendet med konklusionen att ”var Revalbon bodde bestämdes av hans förmögenhet, yrke Presten, vitenskapsmannen og litteraten Jacob och sociala status” – köpmannaeliten bodde Nicolai Wilse ble født i Lemvig i Nord-Jylland vid Rådhustorget, hantverkarna i sina egna og vokste opp ved Limfjorden og i bygdene kvarter och de fattiga i stadens utkanter. Det innenfor. Deretter studerte han i København, här var den normala sociala topografin i en ti- hvor han tok embetseksamen i teologi i 1756. digmodern europeisk stad, men Pullat bjuder Han fulgte også forelesninger i naturvitenskap läsaren på den kryddad på revalskt vis. hos Christian Gottlieb Kratzenstein. Etter Strukturellt besväras verket av en viss embetseksamen førte han en omflakkende til- ojämnhet, något som kan bero på att Pullat har værelse som huslærer, blant annet bodde han en så enorm egen forskningshistoria att ösa ur. i perioden 1761–63 i den rike trelastbyen I kapitlet som behandlar kläder finns två om- Fredrikshald (Halden) i Norge, og 1765–67 fångsrika tabeller angående förekomsten av i den multikulturelle handelsstaden Fredericia mans- och kvinnokläder i köpmännens boupp- i Jylland. I 1768 tok han magistergraden i filo- teckningar vilket får läsaren att fundera över var- sofi og i 1784 fikk han tittelen ekstraordinær för inte övriga ämneshelheter har försetts med professor. På et tidspunkt så det ut til at han motsvarande tabeller. Inte heller är balansen skulle slå følge med en russisk adelig familie til mellan kapitlen den bästa tänkbara då ett 45- Sankt Petersburg og få et professorat der, men sidigt kapitel åtföljs av ett åttasidigt. Materialet det ble aldri noe av. Isteden ble han, med god kunde ha grupperats till helheter på ett djärvare hjelp fra sin patron Caspar von Saldern, kalt sätt: boende, klädsel, mat, inredning, lyx. til prest på Spydeberg i Smaalenene i Norge Trots dessa invändningar utgör Pullats (dagens Østfold). Her bodde han fra 1768 til verk en ståtlig kulmination på en lång karriär. 1785, da han flyttet til et fetere kall i nabosog- Dess förtjänster ligger framför allt i Pullats net Edsberg (Eidsberg), hvor han virket frem förmåga att levandegöra vardagen och 1700- til sin død i 1801. talsborgarens materiella miljö i Reval. Efter att I løpet av sin tid i Østfold ble Wilse en- ha läst boken vet jag precis hur jag skulle möb- kemann to ganger; hans tredje kone overlevde lera mina rum, vad jag skulle äta, hur jag skulle ham og ble sittende igjen med 12 barn og ste- klä mig och hurdana böcker jag skulle läsa ifall barn. Prestegårdene i Spydeberg og Eidsberg jag vore en borgare i upplysningstidens Reval. var de reneste småbedrifter, hvor en rekke tje- Det är ovanligt att finna så kompetenta fors- nestefolk bodde og arbeidet. Wilse hadde jevnt kare som även har den gestaltande talangen over et femtitalls mennesker i kosten, folk som att förmå läsaren resa i tiden. Den som inte hjalp ham å realisere store parkanlegg, med fis- kan estniska kan ta del av en fjorton sidor lång kedammer, nyttevekster og lysthus. Hustruene sammanfattning på tyska som finns i slutet av må opplagt ha hatt organisatorisk talent. Den boken. andre i rekken av koner ble da også prisbeløn- net av Det kongelige danske Landhushold- Juha-Matti Granqvist ningsselskab. Samtidig med at han drev pre- DOI: http://dx.doi.org/10.7557/4.4140 175 Sjuttonhundratal | 2017 stegård, skjøttet sin prestegjerning og sørget På Nasjonalbibliotekets nettsider ligger Ops- for finansene (han gikk sågar i rettstvist med tads 1963-utgave fritt tilgjengelig. Der kan en bønder i nabolaget for å få anerkjent grensene også søke i teksten, noe som naturlig nok ikke for Spydeberg-gården), var Wilse en særdeles er mulig i papirversjonen fra 1992/2016. Den flittig skribent og publisist. I den populære tredje teksten i SiU er viet Wilses reiser gjen- historisk-topografiske sjangeren leverte Wilse nom Smaalenene/Østfold (opprinnelig utgitt omfangsrike verk om henholdsvis Frederi- på 1790-tallet). Her har Stubberud selv stått cia (1767), Spydeberg (1779) og Eidsberg for transkripsjonen. (1791–96). Det er ikke bare det gotiske skriftbildet Fra sin base på gården Kullebund i Rak- som kan virke ugjennomtrengelig for den kestad, midt i Wilses nærmiljø, har Tore Skul- utrente leser. Også fremmede ord og uttrykk, lerud nylig gjenutgitt et utvalg av Wilses inkludert innslagene av latin, tysk og fransk, skrifter. Han har også skrevet en biografi om byr på utfordringer. På dette punktet gir SiU sin store helt. Skrifter i utvalg (SiU) består av de varierende hjelp. Spydeberg-beskrivelsen, den ovennevnte Spydeberg- og Eidsberg-beskrivel- første og desidert lengste teksten i utvalget, er sene, samt et utdrag av Wilses reiseskildringer. dessverre blottet for ordforklaringer. Opstads De tre tekstene, med upaginerte tillegg, forord versjon av Edsberg og Stubberuds versjon av Rei- og illustrasjoner, fyller over 850 sider. I sitt ser er riktignok utstyrt med sluttkommentarer, forord til SiU skriver Stubberud at utvalget men Stubberud har unnlatt å redigere disse gjenutgis fordi ”det er viktig at leseren selv sammen til én liste. Det ville ha hjulpet leseren kan lese Wilses egne bøker”. Det meste Wilse med å holde oversikten, og ville også ha spart utga ligger imidlertid fritt tilgjengelig på nett- papir: for eksempel er nøyaktig samme for- sidene til Nasjonalbiblioteket og Kongelige Bi- klaring av vekt- og måleenheter gjenopptrykt bliotek, uten at Stubberud nevner dette. to steder (SiU, Edsberg, s. [86]; Spydeberg, For den utrente leser kan skriftbildet i s. 147). I en eventuell redigeringsprosess ville originalene, som er trykt i fraktur, by på pro- Stubberud kanskje ha lagt merke til at Rudera, blemer. I SiU presenteres Wilses tekster trans- standardbegrepet for ruiner, er blitt korrekt kribert til latinske bokstaver. Om den første forklart av Opstad (SiU, Edsberg, s. 92), men teksten i SiU, Spydeberg Præstegield, oppgir Stub- ikke av ham selv, som feiltolker uttrykket ”det- berud at den ”er basert på en utgave fra 1920, te Klosters Rudera” til ”småstein, rester, ’rusk som Spydeberg ungdomslag sto bak” (Forord, og rask’” (SiU, Spydeberg, s. 149; dette ene upag.). I virkeligheten dreier det seg om en ren eksemplet får være ”sat sapienti” – et uttrykk og skjær faksimile av 1920-utgaven. På Na- som for øvrig også blir feiltolket av Stubberud sjonalbibliotekets hjemmeside finner en også samme sted, s. 148). samme utgave, tilsynelatende komplett digi- Biografien Jacob Nicolai Wilse (1735–1801): talisert; i SiU mangler s. 58. Den andre tek- En opplysningsmann er frukten av mange års sten, Edsberg Præstegjeld, opprinnelig utgitt som engasjement. Stubberud har et klart ståsted, en føljetong i Topographisk Journal for Norge, er nemlig lokalhistorikerens. Samtidig understre- transkribert fra Wilses originalartikler av Lau- ker han hele veien hvor tett Wilse var knyttet ritz Opstad. Opstads versjon er blitt utgitt an til nasjonale og internasjonale strømninger to ganger før (av Østfold Historielag, 1963 innen vitenskap og politikk, strømninger hvor og av Valdisholm, 1992). Det vi presenteres han selv deltok som vitenskapsutøver og de- for i SiU, er et uforandret opptrykk av 1963- battant. Wilse ønsket å utfordre gamle og for- utgaven, dog med et tillegg i form av et kort stokkede tankemønstre, og han bar på mange rettsdokument som Wilse i sin tid publiserte. luftige planer. Ikke bare lobbyerte han for et 176 norsk universitet samt en egen høyere utdan- Wilses reiser i Østfold, gjenutgitt i SiU, var ningsinstitusjon for kvinner, han lanserte også altså langt fra de eneste. Det dreier seg om en ideen om et grandiost Museum universale, hvor all liten flik av en lang rad reiseskildringer, som kunnskap skulle samles og pleies som en slags dekker Wilses ekskursjoner opp til Kongsberg kombinasjon av botanisk hage, forsøksgård, i nord og helt ned til Berlin i sør. Wilse skrev laboratorium, Wunderkammer, kunstakademi og dessuten atskillige sider om oppveksten ved åsted for gudsdyrkelse og kontemplasjon. Han Limfjorden, og som nevnt også et eget topo- fulgte med på de franske opplysningsfilosofene grafisk verk om Fredericia. Disse sidene ved og skrev selv dikt på fransk i studietiden. Flere hans virke er dog mindre vektlagt; i Stubberuds ganger yppet han seg mot sensurmyndigheten. lokalhistoriske optikk er Østfold det viktig- Ett av hans skrifter, en fremtidsvisjon om Spy- ste. Med inspirasjon fra John Petter Collett og deberg anno 2000 (Eftertiiden i Norge, gjenopp- Odd Arvid Storsveen skriver han en god del om trykt i SiU), ble sågar stanset og beslaglagt. Da Wilses agitasjon for et norsk universitet mot ga han seg ikke, men bare reviderte og utvidet slutten av 1700-tallet. Stubberud er imidler- skriftet, inntil det slapp igjennom. Merkelap- tid nølende til å lese Wilse som en slags tidlig pen ”opplysningsmann” er dekkende. norsk nasjonalist. Ved å sitere nyere arbeider av Under en reise i Tyskland ble Wilse kjent blant andre Rasmus Glenthøj og Eivind Tjøn- med Henry Samuel Formey, sekretæren for neland, forsøker han å åpne opp for et mer hel- vitenskapsselskapet i Berlin, universallærd og statlig teoretisk perspektiv. Som biograf kunne med et ekstremt bredt kontaktnett. Via For- han også ha gått empirisk til verks, gjennom mey fikk Wilse kontakt med astronomen og å presentere hva Wilse faktisk sier om andre publisisten Johann Bernoulli III. Til Bernoul- deler av riket enn Østfold/Norge. Et blikk på lis berømte Sammlung kurzer Reisebeschreibungen Fredericia-beskrivelsen fra 1767 viser at han leverte han en lang rekke tyskspråklige bidrag var minst like patriotisk på denne jyske kjøp- (disse ble senere utgitt også på dansk, over- stadens vegne, og det etter å ha bodd bare to år satt fra tysk av Wilse selv).
Load more

Recommended publications
  • Biologisk Mangfold I Spydeberg Kommune Handlingsplan 1995 - 2007
    O -----------~- -R-a p-po-n7_-_~~~* 1 Biologisk mangfold i Spydeberg kommune Handlingsplan 1995 - 2007 l l ; ..... , · Fylkesmannen i Østfold Milj,Øvemavdelliigen Fylkesmannen i Østfold Mllj~vemavdelingen POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: 69 24 71 00 Dato: 5. desember 1996 Rapport nr: 7, 1996 ISBN nr: 82 - 7395 - 120 - o Rtij2portens tittel Biologisk mangfold i Spydeberg kommune. Handlingsplan 1995 - 2007 Forfatter Ola M.Wergeland Krog Spydeberg kommune, i samarbeid med fylkesmannen i Østfold- miljøvernavdelingen Ekstrakt Rapporten gir oversikt over Spydeberg kommunes (143 kv.km) natur, basert på tilgjengelig litteratur og informasjon, supplert med tallrike befaringer. Rapporten stedfester viktig naturinformasjon og gir oversikt over naturområder utfra biologisk mangfold, der det i arealplanlegging og arealbruk må tas særlige hensyn. Sjeldne og sårbare naturtyper og arter med negativ utvikling er vektlagt. Planen består av en tekstdel, kart og en database, der bl.a. naturtyper og deres forekomster er registert. Utredningen gir forslag til konkrete tiltak for hvordan viktige forekomster bør forvaltes. Kommunens politiske behandling av planen er tatt inn foran i rapporten. Naturgrunnlag, påvirkninger, hovednaturtyper og ulike grupper planter og dyr samt litteratur er behandlet - og tiltakene er ansvars fordelt på ulike kommunale etater. Rapporten kan anvendes som mal for en kommunal handlingsplan for biologisk mangfold. Emneord: Natur, biologisk mangfold, handlingsplan, Spydeberg Forord Spydeberg var den første Østfold-kommune (egentlig prestegjeld), der det ble foretatt mer eller mindre systematiske registeringer av artsmangfold. Et pioner-arbeid ble utført av Jacob Nicolai Wilse (1735- 1801), som var sokneprest og bosatt på Spydeberg prestegård 1768 -85 QfWilse 1779 og 1796).- Vel200 år senere (1991) vedtok Spydeberg kommunestyre at kommunens visjon frem mot år 2016 skal være t<Miljøkommunen Spydeberg,.
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Sjuttonhundratal Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies Volume 14
    Sjuttonhundratal Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies Volume 14 2017 Sjuttonhundratal: Nordic Yearbook for Eighteenth-Century Studies An international multidisciplinary peer reviewed open access scholarly journal Published by Svenska sällskapet för 1700-talsstudier in cooperation with Suomen 1700-luvun tutkimuksen seura/Finska sällskapet för 1700-talsstudier Norsk selskap for 1700-tallsstudier Dansk selskab for 1700-talsstudier Félag um átjándu aldar fræði, Ísland Editor-in-chief: PhD My Hellsing, Uppsala University, Sweden Co-editors: Professor Johanna Ilmakunnas, University of Turku, Finland; PhD Per Pippin Aspaas, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway; Associate Professor Søren Peter Hansen, Technical University of Denmark, Copenhagen, Denmark; Professor Lasse Horne Kjældgaard, Roskilde University, Denmark; PhD Hrefna Róbertsdóttir, University of Iceland, Reykjavík, Iceland Editors for this special issue: PhD Candidate Tim Berndtsson, Uppsala University, Sweden; Phd Annie Mattsson, Uppsala University, Sweden; Professor Otto Fischer, Uppsala University, Sweden; Professor Ann Öhrberg, Uppsala University, Sweden Review editors: PhD Alfred Sjödin, University of Copenhagen, Denmark; Associate Professor Henrika Tandefelt, University of Helsinki, Finland; PhD Thomas Ewen Daltveit Slettebø, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway; PhD Jens Bjerring-Hansen, University of Copenhagen, Denmark; Research Professor Margrét Eggertsdóttir, The Árni Magnússon Institute for Icelandic studies, Reykjavík, Iceland Language
    [Show full text]
  • Reconstructing Gardens Förord /Preface
    för trädgårdshistorisk forskning Bulletin Nr 32, 2019 Reconstructing Gardens Förord /Preface Årets Bulletin innehåller till att börja med artiklar från och om se- Slutligen: Tack till alla engagerade författare, motläsare i redak- minariet Reconstructing Gardens som hölls på NMBU i Ås, Norge, tionsgruppen och till vår layoutare! Utan er skulle det inte bli nå- 11-12 oktober 2018. Den innehåller även texter som tar upp torkade gon Bulletin. blombuketter som forskningmaterial, Nikolai Astrups trädgård, ett pionprojekt i Norge, ett försök med historiska odlingssubstrat, Nu laddar vi också för seminariet i höst, 2020, då Forum firar ett NTAA-seminarium och ett par bokrapporter inom ämnet träd- 25-årsjubileum! gårds- och kulturväxthistoria. Du får även ta del av alla de stu- dentuppsatser i ämnet som producerats under året i Alnarp, Ul- A short translation in English: tuna och Göteborg. To all the devoted authors, the editorial group (see above) and Boel Nordgren (layout): thank you for all your work! This year’s Bulletin Ett stort tack för det ekonomiska bidraget vi har fått för semi- has contributions from the seminar Reconstructing Gardens in Ås, nariet i Norge, och för årets publikation, vill vi rikta till Nordisk Norway, Oct 11-12, 2018, but also texts on a peony project, trials kulturfond. Tack också till School of Landscape Architecture på with historic soil mixtures, a report from a Nordic seminar, info NMBU, Ås, för ert ekonomiska stöd och värdskap vid seminariet. on student theses and book reports. Ett stort tack till Madeleine von Essen och Mette Eggen, som gui- dade under exkursionen till Spydeberg, till Karsten Jørgensen som /Anna Jakobsson guidade i Ekeberg park, samt till Annegreth Dietze och Bjørn An- Redaktör för Bulletinen ders Fredriksen som planerade huvuddelarna av det fina semina- Editor rieprogrammet.
    [Show full text]
  • Styrets Forslag Til Årsberetning Østfold Historielag Årsmøteperiode 2015 – 2016
    Styrets forslag til årsberetning Østfold Historielag årsmøteperiode 2015 – 2016 1 1. Administrasjon og drift 1.1 Styret Leder Thorbjørn Koch, Askim, nestleder Roy Heyerdahl, Marker, kasserer Eva Svendstad, Eidsberg, sekretær Marit Elisabeth Gjølstad, Onsøy, Ola Jonassen, Sarpsborg, Wenche Skageberg, Moss, Claus Einar Granum Jonassen, Halden, direkte medlem. Varamedlemmer: Nils Bjørnebekk, Moss, Ivar J. Hauge, Våler, Rolf E. Christiansen, Kråkerøy 1.2 Lagets kontor Lagets kontor betjenes av kontorsekretær Lillian Therese Dybedahl tirsdager fra kl. 08.00 – 15.30. Telefonnummer er 462 81 869. Kontorets adresse er Historica opplevelsessenter, Ertevannveien 4, 1890 Rakkestad, e-post: [email protected] 1.3 Lagets revisorer Steinar Bodahl, Skjeberg, og Roar Wilhelmsen, Borge og Torsnes 1.4 Lagets regnskapsfører Betteks AS, Glemmengt 55, 1608 Fredrikstad 2. Møtevirksomheten 2.1 Styrets aktivitet Det er avholdt i alt 9 styremøter. Nils Bjørnebekk har som 1. vara deltatt på alle styremøter. 2.2 Årsmøtet 2015 Møtet ble avholdt lørdag 25. april kl. 10.00 i Grendehuset, Historica, Ertevannveien 4, Gautestad i Rakkestad. Møtet ble åpnet av leder Thorbjørn Koch som ønsket alle møtedeltakere velkommen og bad om et minutt stillhet for medlemmer som gått bort siden forrige årsmøte, herunder lagets æresmedlemmer Kjell Dagfinn Karlsen og Nils Ingvald Hetmann. Deretter var det kulturelle innslag ved Tone Holte, Sunniva Berg og Bjørn Erik Thon etterfulgt av lunsj. Bokprisenfor 2015 er på kr 5.000 per pris. Prisene gikk til: 1) «Arkitekturen i Fredrikstad» av Lars Ole Klavestad 2) Årboken «Ida- Kulturbygd i grenseland – 2014» utgitt av Idd og Eningdalen Historielag 2.3 Sommertur 2015 Ca. 50 deltakere fra store deler av Østfold deltok på Østfold Historielag arrangerte tur til Blomskog i Årjäng i Värmland lørdag 4.
    [Show full text]
  • The Library of Guttorm Fløistad
    LOOK TO «THE OSLO PROJECT» SPRING 2021 «HISTORY OF THE BOOK» sales exhibition catalogue 47 PART I (of III) a selection from the library of professor and bibliophile, guttorm fløistad Johann Gutenberg to Henrik Ibsen * Illuminated manuscripts GALLERI BYGDØY ALLÉ • KUNSTANTIKVARIAT PAMA • OSLO FORORD Det ble en svært vellykkede «Norgesutstilling» og Grunnlovsmarkering Galleri Bygdøy Allé avholdt i samarbeid med Grev Wedels Plass Kunsthandel høsten 2014 i Gamle Logen. Det lå da ikke i kortene at Galleri Bygdøy Allé bare to år senere kan ønske våre kunder og publikum velkommen til en ny og særdeles omfattende historisk gjennomgang av Norges historie og norske tradisjoner. Mye av materialet som nå presenteres utfyller godt det som ble tilbudt for to år siden, og utstillingen som helhet er den mest omfattende i vårt firmas historie. LOOK TO «THE OSLO PROJECT» SPRING 2021 Som alle med interesser innenfor ulike samlerområder«HISTORY OFav THEkunst BOOK» og antikviteter vet vi at de siste årene har vært preget av et betydelig generasjonsskifte i bransjen. Dette sammen med ny kommunikasjonsteknologi har og vil få konsekvenser for hva og hvordanSALES den fremtidige EXHIBITION samler CATALOGUEeller interesserte 47kjøper og anskaffer gjenstander. Dagens trend er at mange voksne mennesker i godPART tid førI (of pensjonisttilværelsen III) ønsker å bo i leiligheter fremfor store eneboliger, og det får betydning for innredningen fordi plassen både på vegger og gulv gjerne blir noe mer begrenset. En konsekvens av dette tror jeg fort blir en spissing av hva vi ønsker å omgå oss med. Det blir en naturlig søken etter de særegnea selection og unike objektene som har from hatt historisk betydning, kanskje gjennom flere århundrer.
    [Show full text]
  • Elever Ved Kristiania Katedralskole Som Begynte På Skolen I Årene (Hefte 8)
    1 Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene (hefte 8). 1891 – 1901 Anders Langangen Oslo 2020 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82 b, 1256 Oslo (dette er hefte nr. 8 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611-1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. 4. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823-1847. Oslo 2019. 5. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1847-1870. Oslo 2019 6. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1871 – 1880. Oslo 2019. 7. Elever ved Kristiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1881-1890. Oslo 2020 I dette åttende heftet følger rekkefølgen av elvene som de er i protokoll 14 og 15. For hver elev er det opplysninger om fødselsår og fødselssted, foreldre og tidspunktet for start på skolen (disse opplysningene er alle i elevprotokollene). I tillegg har jeg med videre utdannelse der hvor det vites, også kort om karriere (bare hovedtrekk) etter skolen og når de døde. De viktigste kildene til dette er studentmatrikkelen (SM) og folketellingene (FT). Både skolestipendiene og de private stipendiene er registrert (der hvor de har vært tilgjengelige), dessuten den delen av skolestipendiet som ble opplagt til senere utbetaling og om de ble utbetalt eller eventuelt ikke.
    [Show full text]
  • In the Doorway to Development: Ragnhild Hutchison
    Department of History and Civilization In the Doorway to Development: An enquiry into market oriented structural changes in Norway ca. 1750-1830 Ragnhild Hutchison Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute Florence, June 2010 EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE Department of History and Civilization Examining Board: Jan de Vries, Sidney Hellman Ehrman Professor of History and Economics, University of California at Berkeley. Ida Bull, Professor in History, The University of Science and Technology NTNU, Trondheim. Giovanni Federico, Professor in History, Department of History and Civilisation, European University Instoitute, Florence. Bartolomè Yun Casalilla, Professor in History, Department of History and Civilisation, European University Instoitute, Florence. © 2010, No part of this thesis may be copied, reproduced or transmitted without prior permission of the author 2 Hutchison, Ragnhild (2010), In the Doorway to Development: An enquiry into market oriented structural changes in Norway ca. 1750-1830 European University Institute DOI: 10.2870/19493 Contents Contents ................................................................................................................................................... 3 Acknowledgments ................................................................................................................................... 7 Weights, measures and currencies ..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Anders Beer Wilse - Norges Store Fotograf
    MUSEUMS NORSK FOLKEMUSEUM NORSK FOLKEMUSEUMS VENNERbulletinen NR. 79 3/2015 Museumsbulletinen nr. 79, 3/2015 Innhold Utgiver: Norsk Folkemuseums Venner 3 Anders Beer Wilse - Norges store fotograf. Av Astrid Santa. Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 4 Fra genre til dokumentarfotografi. Av Trond Erik Bjorli. 0214 Oslo 12 Kjendisportretter. Av Marie Fongaard Seim. Tlf. (+47) 22 12 37 00 [email protected] 16 Paa Reise med Wilse. Av Thale Sørlie. www.norskfolkemuseum.no 20 Skipsfotografen Wilse. Av Kaja Rosenqvist. Besøk: Museumsveien 10, Bygdøy 24 #MinWilse. Av Marie Fongaard Seim. 26 Wilse på Folkemuseet. Av Anja Hysvær Langgåt. Redaktør: Astrid Santa 32 Wilses frimerker. Av Arnfinn Skåle. Redigering og layout: Astrid Santa 34 Wilse 2015. Et samarbeid om en nasjonal markering. Av Trond Erik Bjorli. Museumsfotograf: Haakon Harriss 36 Verden i Christiania - et stukktak fra 1662. Av Kari Telste. Tekstkorrektur: Tone Odden 41 På flyttefot. Av Inger Jensen. Trykk: Aktiv Trykk AS 42 Laurdagsvasken og morgondusjen. Av Line Grønstad. Opplag: 3000 46 Museets program. Høydepunkter i mai og juni. Av Anna Lena Flatland. © Norsk Folkemuseums Venner 48 Arkadia er ny! Av Marianne Jensrud og Paal Mork. Norsk Folkemuseum, Oslo 2015 49 Sommer i Friluftsmuseet. Av Paal Mork. ISSN 1502-3672 50 Norsk Maritimt Museum i ny havn. Av Eyvind Bagle. 54 Gartneriet på Bygdø Kongsgård. Av Marianne Leisner. 56 Norsk Folkemuseums Venners medlemssider. Foto omslag foran: 60 Farmasihistorisk Museums medlemssider. ”Drakt, 1939.” Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum. Foto side 3: Foto omslag bak: ”Fisker, 1902.” Fotograf Anders Beer Wilse i 1941 og 1943, med notatbok, sekk Foto: Anders Beer Wilse, og vandrestav, - i nær kontakt med naturen og folket han dokumenterte Norsk Folkemuseum.
    [Show full text]
  • Stenbergparken. En Dansk-Norsk Embetsmannshage, 1750 -1850
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750 -1850. Del 1. Ingeborg Sørheim Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007 Forord. Denne oppgaven er tilegnet Stenberg, med de aller beste ønsker for fremtiden. Det var denne hagen som for ti år siden åpnet øynene mine for at hager er en egen og viktig del av vår kunsthistorie og vår kulturarv. Det har jeg hatt stor glede og nytte av siden. Under arbeidet har jeg benyttet meg av arkivmateriale fra Statsarkivet på Hamar, Gunnerusbiblioteket i Trondheim, institutt for landskapsarkitektur ved UMB, og Mjøsmuseet, avdeling Kapp. Takk til de ansatte der, og takk til Samfunnsenheten i Østre Toten kommune for hjelp til skanning av kartmaterialet. Takk til professor Kari Hoel for veiledningen. Takk til kollokviegruppen; Anne Lise, Helén, Rina, Briana, Therese og Frøydis for fremdriften. Takk til Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet for den oppriktige interessen, og en stor takk til mine barn; Johanne, Kristine og Carl Anders, for tålmodigheten. Takk, takk! Ringsaker, 6. november 2007 Ingeborg Sørheim "Il faut cultiver notre jardin" (Voltaire) Innhold Innhold ........................................................................................................................................ 1 1. Innledning ............................................................................................................................... 3 1.1 Mål med oppgaven
    [Show full text]
  • ANNUAL REPORT | 2016 CONTENT Photo: Tyler E Nixon/Gettyimages Tyler Photo
    ANNUAL REPORT | 2016 CONTENT Photo: Tyler E Nixon/GettyImages Tyler Photo: THIS IS NHST: NHST IN 2016 04 MESSAGE FROM THE CEO 06 OUR BUSINESS AREAS: NHST AT A GLANCE 12 NORWEGIAN PUBLICATIONS 14 GLOBAL PUBLICATIONS 18 MYNEWSDESK 24 NAUTISK FORLAG 26 ANNUAL ACCOUNTS 2016: REPORT OF THE BOARD OF DIRECTORS 32 PROFIT AND LOSS ACCOUNT 39 BALANCE SHEET 40 CASH FLOW STATEMENT 42 NOTES 43 AUDITOR’S REPORT 58 SHAREHOLDER INFORMATION SHAREHOLDER INFORMATION 62 CORPORATE GOVERNANCE 64 ADDRESSES 68 3 TO PREDICT THE FUTURE Predicting the future will never be an exact science. Whether one are remarkably accurate or surprisingly wrong – decisions create history. Knowledge is key to decision- making, forecasting and trend analysis. We will give you the insight you need and be your preferred partner in all our business areas. Together we can let tomorrow come. NHST MEDIA GROUP NHST IN 2016 ANNUAL REPORT | 2016 4 NHST IN 2016 NORWEGIAN PUBLICATIONS costs following the acquisition which incre- proved profitability. Significant focus has At year-end 2016 the organisation consisted ased ownership of the company to 90.1% been placed on continued product develop- of Dagens Næringsliv and Morgenbladet, of shares from April 2016. ment. In addition to new products, this re- where NHST is the majority shareholder. sulted in the launch of an improved main TDN Finans was sold during 2016, and GLOBAL PUBLICATIONS product, which integrates the media moni- NHST purchased additional shares in The trends influencing the global publicati- toring technology that became available Morgenbladet, increasing the ownership ons are in many ways concurrent with through the acquisition of Intermedium in percentage from 33% to 90.8%.
    [Show full text]
  • Stenbergparken. En Dansk-Norsk Embetsmannshage, 1750 -1850
    Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750 -1850. Del 1. Ingeborg Sørheim Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007 Forord. Denne oppgaven er tilegnet Stenberg, med de aller beste ønsker for fremtiden. Det var denne hagen som for ti år siden åpnet øynene mine for at hager er en egen og viktig del av vår kunsthistorie og vår kulturarv. Det har jeg hatt stor glede og nytte av siden. Under arbeidet har jeg benyttet meg av arkivmateriale fra Statsarkivet på Hamar, Gunnerusbiblioteket i Trondheim, institutt for landskapsarkitektur ved UMB, og Mjøsmuseet, avdeling Kapp. Takk til de ansatte der, og takk til Samfunnsenheten i Østre Toten kommune for hjelp til skanning av kartmaterialet. Takk til professor Kari Hoel for veiledningen. Takk til kollokviegruppen; Anne Lise, Helén, Rina, Briana, Therese og Frøydis for fremdriften. Takk til Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet for den oppriktige interessen, og en stor takk til mine barn; Johanne, Kristine og Carl Anders, for tålmodigheten. Takk, takk! Ringsaker, 6. november 2007 Ingeborg Sørheim "Il faut cultiver notre jardin" (Voltaire) Innhold Innhold ........................................................................................................................................ 1 1. Innledning ............................................................................................................................... 3 1.1 Mål med oppgaven ............................................................................................................. 3 1.2. Avgrensning
    [Show full text]