Pullats forskning bjuder inte på några nya Tore Stubberud, Jacob Nicolai Wilse (1735–1801): och revolutionerande tolkningar. Däremot en opplysningsmann (Rakkestad: Valdisholm for- erbjuder denna bok en pietetsfyllt utförd be- lag, 2016). 250 s. skrivning av hur de stora linjerna inom 1700- talets europeiska kulturhistoria kom till ut- Jacob Nicolai Wilse, Skrifter i utvalg, red. Tore tryck i en handelsstad i Östersjöregionen. Till Stubberud (Rakkestad: Valdisholm forlag, exempel avslutas det kapitel som behandlar 2016). 588+106+154 s. boendet med konklusionen att ”var Revalbon bodde bestämdes av hans förmögenhet, yrke Presten, vitenskapsmannen og litteraten Jacob och sociala status” – köpmannaeliten bodde Nicolai Wilse ble født i Lemvig i Nord-Jylland vid Rådhustorget, hantverkarna i sina egna og vokste opp ved Limfjorden og i bygdene kvarter och de fattiga i stadens utkanter. Det innenfor. Deretter studerte han i København, här var den normala sociala topografin i en ti- hvor han tok embetseksamen i teologi i 1756. digmodern europeisk stad, men Pullat bjuder Han fulgte også forelesninger i naturvitenskap läsaren på den kryddad på revalskt vis. hos Christian Gottlieb Kratzenstein. Etter Strukturellt besväras verket av en viss embetseksamen førte han en omflakkende til- ojämnhet, något som kan bero på att Pullat har værelse som huslærer, blant annet bodde han en så enorm egen forskningshistoria att ösa ur. i perioden 1761–63 i den rike trelastbyen I kapitlet som behandlar kläder finns två om- Fredrikshald (Halden) i Norge, og 1765–67 fångsrika tabeller angående förekomsten av i den multikulturelle handelsstaden Fredericia mans- och kvinnokläder i köpmännens boupp- i Jylland. I 1768 tok han magistergraden i filo- teckningar vilket får läsaren att fundera över var- sofi og i 1784 fikk han tittelen ekstraordinær för inte övriga ämneshelheter har försetts med professor. På et tidspunkt så det ut til at han motsvarande tabeller. Inte heller är balansen skulle slå følge med en russisk adelig familie til mellan kapitlen den bästa tänkbara då ett 45- Sankt Petersburg og få et professorat der, men sidigt kapitel åtföljs av ett åttasidigt. Materialet det ble aldri noe av. Isteden ble han, med god kunde ha grupperats till helheter på ett djärvare hjelp fra sin patron Caspar von Saldern, kalt sätt: boende, klädsel, mat, inredning, lyx. til prest på Spydeberg i Smaalenene i Norge Trots dessa invändningar utgör Pullats (dagens Østfold). Her bodde han fra 1768 til verk en ståtlig kulmination på en lång karriär. 1785, da han flyttet til et fetere kall i nabosog- Dess förtjänster ligger framför allt i Pullats net Edsberg (Eidsberg), hvor han virket frem förmåga att levandegöra vardagen och 1700- til sin død i 1801. talsborgarens materiella miljö i Reval. Efter att I løpet av sin tid i Østfold ble Wilse en- ha läst boken vet jag precis hur jag skulle möb- kemann to ganger; hans tredje kone overlevde lera mina rum, vad jag skulle äta, hur jag skulle ham og ble sittende igjen med 12 barn og ste- klä mig och hurdana böcker jag skulle läsa ifall barn. Prestegårdene i Spydeberg og Eidsberg jag vore en borgare i upplysningstidens Reval. var de reneste småbedrifter, hvor en rekke tje- Det är ovanligt att finna så kompetenta fors- nestefolk bodde og arbeidet. Wilse hadde jevnt kare som även har den gestaltande talangen over et femtitalls mennesker i kosten, folk som att förmå läsaren resa i tiden. Den som inte hjalp ham å realisere store parkanlegg, med fis- kan estniska kan ta del av en fjorton sidor lång kedammer, nyttevekster og lysthus. Hustruene sammanfattning på tyska som finns i slutet av må opplagt ha hatt organisatorisk talent. Den boken. andre i rekken av koner ble da også prisbeløn- net av Det kongelige danske Landhushold- Juha-Matti Granqvist ningsselskab. Samtidig med at han drev pre- DOI: http://dx.doi.org/10.7557/4.4140 175 Sjuttonhundratal | 2017 stegård, skjøttet sin prestegjerning og sørget På Nasjonalbibliotekets nettsider ligger Ops- for finansene (han gikk sågar i rettstvist med tads 1963-utgave fritt tilgjengelig. Der kan en bønder i nabolaget for å få anerkjent grensene også søke i teksten, noe som naturlig nok ikke for Spydeberg-gården), var Wilse en særdeles er mulig i papirversjonen fra 1992/2016. Den flittig skribent og publisist. I den populære tredje teksten i SiU er viet Wilses reiser gjen- historisk-topografiske sjangeren leverte Wilse nom Smaalenene/Østfold (opprinnelig utgitt omfangsrike verk om henholdsvis Frederi- på 1790-tallet). Her har Stubberud selv stått cia (1767), Spydeberg (1779) og Eidsberg for transkripsjonen. (1791–96). Det er ikke bare det gotiske skriftbildet Fra sin base på gården Kullebund i Rak- som kan virke ugjennomtrengelig for den kestad, midt i Wilses nærmiljø, har Tore Skul- utrente leser. Også fremmede ord og uttrykk, lerud nylig gjenutgitt et utvalg av Wilses inkludert innslagene av latin, tysk og fransk, skrifter. Han har også skrevet en biografi om byr på utfordringer. På dette punktet gir SiU sin store helt. Skrifter i utvalg (SiU) består av de varierende hjelp. Spydeberg-beskrivelsen, den ovennevnte Spydeberg- og Eidsberg-beskrivel- første og desidert lengste teksten i utvalget, er sene, samt et utdrag av Wilses reiseskildringer. dessverre blottet for ordforklaringer. Opstads De tre tekstene, med upaginerte tillegg, forord versjon av Edsberg og Stubberuds versjon av Rei- og illustrasjoner, fyller over 850 sider. I sitt ser er riktignok utstyrt med sluttkommentarer, forord til SiU skriver Stubberud at utvalget men Stubberud har unnlatt å redigere disse gjenutgis fordi ”det er viktig at leseren selv sammen til én liste. Det ville ha hjulpet leseren kan lese Wilses egne bøker”. Det meste Wilse med å holde oversikten, og ville også ha spart utga ligger imidlertid fritt tilgjengelig på nett- papir: for eksempel er nøyaktig samme for- sidene til Nasjonalbiblioteket og Kongelige Bi- klaring av vekt- og måleenheter gjenopptrykt bliotek, uten at Stubberud nevner dette. to steder (SiU, Edsberg, s. [86]; Spydeberg, For den utrente leser kan skriftbildet i s. 147). I en eventuell redigeringsprosess ville originalene, som er trykt i fraktur, by på pro- Stubberud kanskje ha lagt merke til at Rudera, blemer. I SiU presenteres Wilses tekster trans- standardbegrepet for ruiner, er blitt korrekt kribert til latinske bokstaver. Om den første forklart av Opstad (SiU, Edsberg, s. 92), men teksten i SiU, Spydeberg Præstegield, oppgir Stub- ikke av ham selv, som feiltolker uttrykket ”det- berud at den ”er basert på en utgave fra 1920, te Klosters Rudera” til ”småstein, rester, ’rusk som Spydeberg ungdomslag sto bak” (Forord, og rask’” (SiU, Spydeberg, s. 149; dette ene upag.). I virkeligheten dreier det seg om en ren eksemplet får være ”sat sapienti” – et uttrykk og skjær faksimile av 1920-utgaven. På Na- som for øvrig også blir feiltolket av Stubberud sjonalbibliotekets hjemmeside finner en også samme sted, s. 148). samme utgave, tilsynelatende komplett digi- Biografien Jacob Nicolai Wilse (1735–1801): talisert; i SiU mangler s. 58. Den andre tek- En opplysningsmann er frukten av mange års sten, Edsberg Præstegjeld, opprinnelig utgitt som engasjement. Stubberud har et klart ståsted, en føljetong i Topographisk Journal for Norge, er nemlig lokalhistorikerens. Samtidig understre- transkribert fra Wilses originalartikler av Lau- ker han hele veien hvor tett Wilse var knyttet ritz Opstad. Opstads versjon er blitt utgitt an til nasjonale og internasjonale strømninger to ganger før (av Østfold Historielag, 1963 innen vitenskap og politikk, strømninger hvor og av Valdisholm, 1992). Det vi presenteres han selv deltok som vitenskapsutøver og de- for i SiU, er et uforandret opptrykk av 1963- battant. Wilse ønsket å utfordre gamle og for- utgaven, dog med et tillegg i form av et kort stokkede tankemønstre, og han bar på mange rettsdokument som Wilse i sin tid publiserte. luftige planer. Ikke bare lobbyerte han for et 176 norsk universitet samt en egen høyere utdan- Wilses reiser i Østfold, gjenutgitt i SiU, var ningsinstitusjon for kvinner, han lanserte også altså langt fra de eneste. Det dreier seg om en ideen om et grandiost Museum universale, hvor all liten flik av en lang rad reiseskildringer, som kunnskap skulle samles og pleies som en slags dekker Wilses ekskursjoner opp til Kongsberg kombinasjon av botanisk hage, forsøksgård, i nord og helt ned til Berlin i sør. Wilse skrev laboratorium, Wunderkammer, kunstakademi og dessuten atskillige sider om oppveksten ved åsted for gudsdyrkelse og kontemplasjon. Han Limfjorden, og som nevnt også et eget topo- fulgte med på de franske opplysningsfilosofene grafisk verk om Fredericia. Disse sidene ved og skrev selv dikt på fransk i studietiden. Flere hans virke er dog mindre vektlagt; i Stubberuds ganger yppet han seg mot sensurmyndigheten. lokalhistoriske optikk er Østfold det viktig- Ett av hans skrifter, en fremtidsvisjon om Spy- ste. Med inspirasjon fra John Petter Collett og deberg anno 2000 (Eftertiiden i Norge, gjenopp- Odd Arvid Storsveen skriver han en god del om trykt i SiU), ble sågar stanset og beslaglagt. Da Wilses agitasjon for et norsk universitet mot ga han seg ikke, men bare reviderte og utvidet slutten av 1700-tallet. Stubberud er imidler- skriftet, inntil det slapp igjennom. Merkelap- tid nølende til å lese Wilse som en slags tidlig pen ”opplysningsmann” er dekkende. norsk nasjonalist. Ved å sitere nyere arbeider av Under en reise i Tyskland ble Wilse kjent blant andre Rasmus Glenthøj og Eivind Tjøn- med Henry Samuel Formey, sekretæren for neland, forsøker han å åpne opp for et mer hel- vitenskapsselskapet i Berlin, universallærd og statlig teoretisk perspektiv. Som biograf kunne med et ekstremt bredt kontaktnett. Via For- han også ha gått empirisk til verks, gjennom mey fikk Wilse kontakt med astronomen og å presentere hva Wilse faktisk sier om andre publisisten Johann Bernoulli III. Til Bernoul- deler av riket enn Østfold/Norge. Et blikk på lis berømte Sammlung kurzer Reisebeschreibungen Fredericia-beskrivelsen fra 1767 viser at han leverte han en lang rekke tyskspråklige bidrag var minst like patriotisk på denne jyske kjøp- (disse ble senere utgitt også på dansk, over- stadens vegne, og det etter å ha bodd bare to år satt fra tysk av Wilse selv).