DOCSLIB.ORG

In the Doorway to Development: Ragnhild Hutchison

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
In the Doorway to Development: Ragnhild Hutchison Department of History and Civilization In the Doorway to Development: An enquiry into market oriented structural changes in Norway ca. 1750-1830 Ragnhild Hutchison Thesis submitted for assessment with a view to obtaining the degree of Doctor of History and Civilization of the European University Institute Florence, June 2010 EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE Department of History and Civilization Examining Board: Jan de Vries, Sidney Hellman Ehrman Professor of History and Economics, University of California at Berkeley. Ida Bull, Professor in History, The University of Science and Technology NTNU, Trondheim. Giovanni Federico, Professor in History, Department of History and Civilisation, European University Instoitute, Florence. Bartolomè Yun Casalilla, Professor in History, Department of History and Civilisation, European University Instoitute, Florence. © 2010, No part of this thesis may be copied, reproduced or transmitted without prior permission of the author 2 Hutchison, Ragnhild (2010), In the Doorway to Development: An enquiry into market oriented structural changes in Norway ca. 1750-1830 European University Institute DOI: 10.2870/19493 Contents Contents ................................................................................................................................................... 3 Acknowledgments ................................................................................................................................... 7 Weights, measures and currencies ........................................................................................................... 8 Chapter 1: Introduction ........................................................................................................................... 9 1.1 Hypothesis: .................................................................................................................................... 9 1.2 Structure of thesis ........................................................................................................................ 11 1.3 Theory ......................................................................................................................................... 12 1.4 Historiography of consumption in the early modern period ........................................................ 16 1.5 The methods to be used ............................................................................................................... 23 1.6 The sources; their possibilities and challenges ............................................................................ 24 Chapter 2: Politics, Population and Production. Norway at the turn of the 19th century .................... 35 2.1 Politics ......................................................................................................................................... 36 2.2 Population and social groups ....................................................................................................... 39 2.2.1 Social differentiation ............................................................................................................ 40 2.3 Production ................................................................................................................................... 45 2.3.1 Agriculture ............................................................................................................................ 46 2.3.2 The export trades .................................................................................................................. 50 2.3.3 Pre-industrial manufacturing ................................................................................................ 65 2.4 Imports ........................................................................................................................................ 79 2.5 Financial system .......................................................................................................................... 81 2.6 Conclusion ................................................................................................................................... 82 Chapter 3: The development of an internal market in pre-industrial Norway. ...................................... 85 3.1 Internal market formation ............................................................................................................ 87 3.2 Signs of market integration in Norway ....................................................................................... 91 3.3 The process of market integration in Norway ............................................................................. 92 3.3.1 Transportation infrastructure ................................................................................................ 93 3 Hutchison, Ragnhild (2010), In the Doorway to Development: An enquiry into market oriented structural changes in Norway ca. 1750-1830 European University Institute DOI: 10.2870/19493 3.3.2 Jurisdictional change: the opening of trade .......................................................................... 99 3.3.3 New retail forms: Guesthouses and rural shops ................................................................ 111 3.3.3a Rural shops ....................................................................................................................... 115 3.3.3b Other new retail forms ...................................................................................................... 118 3.4 Conclusion ................................................................................................................................. 119 Chapter 4: Rural households’ allocation of resources and material wealth......................................... 121 4.1 Norwegian rural farmers’ annual budget ................................................................................... 122 4.1.1 Incomes .............................................................................................................................. 126 4.1.2 Expenditures ....................................................................................................................... 137 4.2 Material wealth seen through probate inventories ..................................................................... 140 4.2.1 Wealth disparities as seen using probate inventories ......................................................... 141 4.2.2 Material wealth tied up in goods ........................................................................................ 147 4.3 General trends ............................................................................................................................ 161 4.4 Conclusions ............................................................................................................................... 165 Chapter 5: Changing trends in housing, furnishings and smaller household goods ............................ 167 5.1 Comfort ..................................................................................................................................... 169 5.1.1. Housing ............................................................................................................................. 169 5.1.2 Furnishings ......................................................................................................................... 179 5.1.3 Smaller household goods .................................................................................................... 183 5.2 How were the changes possible? ............................................................................................... 193 5.2.1 Predictability and security: taxation and rents .................................................................... 195 5.2.2 Breakability ........................................................................................................................ 196 5.3 Social and economic consequences ........................................................................................... 204 5.4 Conclusion ................................................................................................................................. 207 Chapter 6: Bites, nibbles, sips and puffs – new foodstuffs in rural Norway ....................................... 209 6.1 From proteins to carbohydrates ................................................................................................. 210 6.2 The spread of exotic goods ........................................................................................................ 219 4 Hutchison, Ragnhild (2010), In the Doorway to Development: An enquiry into market oriented structural changes in Norway ca. 1750-1830 European University Institute DOI: 10.2870/19493 6.2.1 Sugar and chocolate ............................................................................................................ 221 6.2.2 Coffee and tea ..................................................................................................................... 226 6.2.3 Tobacco .............................................................................................................................. 230 6.2.4 Share of wages spent on exotic goods. ............................................................................... 234 6.2.5 Norwegian exotic goods consumption compared ............................................................... 235 6.4 The circumstances of the consumption ....................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Vol5 Index.Xlsx
    Vol5-Index First name Patronymic Farm Name Birth Date From Fjylke ImmigYr Immig-ID Ship Vol Page Bauerbak 1828 1850 1180 Incognito 5 108 Svendby ca 1823 1850 2412 Vesta 5 204 Abrahamsen 1850 1181 Incognito 5 108 Jorgensen 1830 1850 1252 Incognito 5 113 (girl) Mikkelsdatter 1850 Atlantic 1850 1657 Emigrant 5 146 A. Johnsen ca 1826 1850 2596 Nordpolen 5 218 A.I. Johnson 1850 2619 Nordpolen 5 219 Aad Johnsen Førre 1806 Hjelmeland Rogaland 1850 3499 (Unidentified) 5 274 Aad Larsen Østeraa 1844 Suldal Rogaland 1850 3935 (Unidentified) 5 308 Aad Andreas Pedersen Espevig ca 1847 Nedstrand Rogaland 1850 3689 (Unidentified) 5 288 Aadne Asbjørnsen Berge 1804 Kviteseid Telemark 1850 0214 Alert 5 015 Aanen Olsen Hægland 1832-03-02 Bjelland Vest-Agder 1850 0180 Hermes 5 013 Aanen Osmundsen Broe 1831 Rennesøy Rogaland 1850 3744 (Unidentified) 5 292 Aanen Osmundsen Tuestad ca 1832 Avaldsnes Rogaland 1850 3324 (Unidentified) 5 262 Aanon Abrahamsen Næsset 1817-03-28 Herad Vest-Agder 1850 3435 (Unidentified) 5 270 Aanon Knudsen Reierselmoen 1826-05-15 Froland Aust-Agder 1850 3103 Amerika 5 244+ Aanon Terjesen Kaasen 1826? Nissedal Telemark 1850 3134 Amerika 5 247 Aanund Gjermundsen Veum 1807 Fyresdal Telemark 1850 2297 Ægir 5 195 Aanund Steinsen Lien 1828-11-25 Bygland Aust-Agder 1850 2653 Nordpolen 5 222 Aasa Olavsdatter Herre 1824? Voss Hordaland 1850 0659 Kong Sverre 5 057 Aase Aslaksdatter 1810 Fjære Aust-Agder 1850 0111 Hermes 5 008 Aase Baardsdatter Thue 1827? Balestrand Sogn og Fjordane 1850 0856 Stadsraad Vogt 5 076+ Aase Clausdatter Himle 1840-02-16
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Maridalens Venner Bok 2009
    Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 16.52 Page 1 Kr. 150,- VENNER MARIDALENS Godseiere og tømmerkjørere Returadresse: Maridalens Venner Konvallveien 67 Maridalens Venner 2742 Grua Godseiere og tømmerkjørere x x x x x ÅRSSKRIFT 2011 ÅRSSKRIFT 2011 Dag Brodin www.maridalensvenner.no www.maridalsspillet.no ÅRSSKRIFT 2011 www.borgerne.no 3’11 20917 Maridalens Venner bok 2010 omslag 20917:Omslag 2010 04.03.11 14.12 Page 2 Forsidebilde: Skjerven gård i februar 2011. Foto: db Maridalens Venner Godseiere og tømmerkjørere – 20 bilder fra bruks- og industrihistorien i Maridalen Dag Brodin Innhold Forord og innledning 4 Jernvinna ved Skjærsjøen 10 Magnus Eriksson (1316-1374) 13 Oppgangssaga kommer til Maridalen 17 Kamphaugsaga 20 Peder Ankers rike 31 Brevet til kongen 40 Fullmektiger, hammersmeder og kolbrennere 46 Teglverk på Kasa og Nes 53 Bonde, leilending og plankekjører 60 Elias fisker fra Skjervenstua 69 Kraftstasjonen på Hammeren 74 Sagløkka ved Skarselva 77 Kruttverket på Skar 81 Maridalen Uldspinderi på Vaggestein 91 Kverner og møller 97 Skifabrikken Tømte 100 Sagbruket på Berntsberg 105 Kommunale virksomheter 112 Akerselvens brukseierforening 116 Oset renseanlegg 121 Vakker og vernet 127 Årsmøteinnkalling og årsmeldinger 132 Forord og innledning I 2010 ble undertegnede spurt om å bidra med en årbok for Maridalens venner som skulle omhandle industrihistorien i Maridalen. Jeg kommen- terte da at industrihistorien allerede var ganske brukbart beskrevet gjennom tidligere publikasjoner fra Maridalens venner og andre. Men som på andre felt i Maridalshistorien er dette spennende materiale og dette må sees som en sammenfatning av hva som tidligere er publisert, krydret med noen nye opplysninger og historier.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold I Spydeberg Kommune Handlingsplan 1995 - 2007
    O -----------~- -R-a p-po-n7_-_~~~* 1 Biologisk mangfold i Spydeberg kommune Handlingsplan 1995 - 2007 l l ; ..... , · Fylkesmannen i Østfold Milj,Øvemavdelliigen Fylkesmannen i Østfold Mllj~vemavdelingen POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: 69 24 71 00 Dato: 5. desember 1996 Rapport nr: 7, 1996 ISBN nr: 82 - 7395 - 120 - o Rtij2portens tittel Biologisk mangfold i Spydeberg kommune. Handlingsplan 1995 - 2007 Forfatter Ola M.Wergeland Krog Spydeberg kommune, i samarbeid med fylkesmannen i Østfold- miljøvernavdelingen Ekstrakt Rapporten gir oversikt over Spydeberg kommunes (143 kv.km) natur, basert på tilgjengelig litteratur og informasjon, supplert med tallrike befaringer. Rapporten stedfester viktig naturinformasjon og gir oversikt over naturområder utfra biologisk mangfold, der det i arealplanlegging og arealbruk må tas særlige hensyn. Sjeldne og sårbare naturtyper og arter med negativ utvikling er vektlagt. Planen består av en tekstdel, kart og en database, der bl.a. naturtyper og deres forekomster er registert. Utredningen gir forslag til konkrete tiltak for hvordan viktige forekomster bør forvaltes. Kommunens politiske behandling av planen er tatt inn foran i rapporten. Naturgrunnlag, påvirkninger, hovednaturtyper og ulike grupper planter og dyr samt litteratur er behandlet - og tiltakene er ansvars fordelt på ulike kommunale etater. Rapporten kan anvendes som mal for en kommunal handlingsplan for biologisk mangfold. Emneord: Natur, biologisk mangfold, handlingsplan, Spydeberg Forord Spydeberg var den første Østfold-kommune (egentlig prestegjeld), der det ble foretatt mer eller mindre systematiske registeringer av artsmangfold. Et pioner-arbeid ble utført av Jacob Nicolai Wilse (1735- 1801), som var sokneprest og bosatt på Spydeberg prestegård 1768 -85 QfWilse 1779 og 1796).- Vel200 år senere (1991) vedtok Spydeberg kommunestyre at kommunens visjon frem mot år 2016 skal være t<Miljøkommunen Spydeberg,.
    [Show full text]
  • Jøder Ere Fremdeles Udelukkede Fra Adgang Til Riget” – Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN I 1845 83 8.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 83 8.2 Stortingsdebatten i 1845 87 8.3 Nye endringsforslag 95
    [Show full text]
  • On the Lower Didymograptus Zone (3 B) at Ringsaker, and Contemporaneous Deposit S in Scandinavia
    138 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 30. ON THE LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE (3 B) AT RINGSAKER, AND CONTEMPORANEOUS DEPOSIT S IN SCANDINAVIA BY STEINAR SKJESETH Contents. Abstract ......................................................... 138 Acknowledgement 139 Introduction 139 Histo11ical account of earlier research . 139 An introduction to the stratigraphy and tectonics of Southern Ringsaker 140 The Lower Didymograptus Zone (3 b) at Ringsaker . 143 Notes on the sediments . 147 Correlation of the 3 b sediments in Scandinavia . 148 The Planilimbata Limestone, "The Planilimbata Zone" . 155 Systematic description of trilobites . 156 Family Agnostidae . !57 Remopleurdiidae . 157 Asaphidae . 158 Styginidae 171 Oheiruridae . 17 3 Lichadidae . 174 Ceratopygidae . 175 Raphiophoridae 176 References . 179 Expanation of plates . 173 A b s t ra c t. The two upper sub-zones of the Lower Didymograptus Beds (3 b) appear in limestone-trilobite facies at Heramb, Ringsaker, Nor­ way. The layers at Heramb correspond to the Planilim:bata Limestone, or part of it, and the beds are correlated with corresponding deposits elsewhere in Scandinavia. The 3 b sediments are deposited in a more or less closed basin on the Scandinavian Foreland. In this basin the different facies of the 3 b sediments have a dtstinct distl'libution. The trilobites from the upper sub­ zones of 3 b at Heramb are described, among them three new trilobite species: Megalaspis Tingsakerensis sp. n. Ptychopyge herambensis sp. n. mi-noT sp. n. Ampyx �:olborthi Schm[dt is transferred to the genus Lonchodornas. LOWER DIDYMOGRAPTUS ZONE 139 ACKNOWL EDG EM ENT It is a pleasure to express my heartiest and most sincere thanks to Professor L. Størmer and Curator G.
    [Show full text]
  • For Rettssikkerhet Og Trygghet I 200 År. Festskrift Til Justis
    For rettssikkerhet og trygghet i 200 år FESTSKRIFT TIL JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET 1814–2014 REDAKTØR Tine Berg Floater I REDAKSJONEN Stian Stang Christiansen, Marlis Eichholz og Jørgen Hobbel UTGIVER Justis- og beredskapsdepartementet PUBLIKASJONSKODE G-0434-B DESIGN OG OMBREKKING Kord Grafisk Form TRYKK 07 Media AS 11/2014 – opplag 1000 INNHOLD FORORD • 007 • HISTORISKE ORGANISASJONSKART • 008 • PER E. HEM Justisdepartementets historie 1814 – 2014 • 010 • TORLEIF R. HAMRE Grunnlovssmia på Eidsvoll • 086 • OLE KOLSRUD 192 år med justis og politi – og litt til • 102 • HILDE SANDVIK Sivillovbok og kriminallovbok – Justisdepartementets prioritering • 116 • ANE INGVILD STØEN Under tysk okkupasjon • 124 • ASLAK BONDE Går Justisdepartementet mot en dyster fremtid? • 136 • STATSRÅDER 1814–2014 • 144 • For rettssikkerhet og trygghet i 200 år Foto: Frode Sunde FORORD Det er ikke bare grunnloven vi feirer i år. Den bli vel så begivenhetsrike som de 200 som er gått. 07 norske sentraladministrasjonen har også sitt 200- Jeg vil takke alle bidragsyterne og redaksjons- årsjubileum. Justisdepartementet var ett av fem komiteen i departementet. En solid innsats er lagt departementer som ble opprettet i 1814. Retts- ned over lang tid for å gi oss et lesverdig og lærerikt vesen, lov og orden har alltid vært blant statens festskrift i jubileumsåret. viktigste oppgaver. Vi som arbeider i departementet – både embetsverket og politisk ledelse – er med God lesing! på å forvalte en lang tradisjon. Vi har valgt å markere departementets 200 år med flere jubileumsarrangementer gjennom 2014 og med dette festskriftet. Her er det artikler som Anders Anundsen trekker frem spennende begivenheter fra departe- Statsråd mentets lange historie. Det er fascinerende å følge departementets reise gjennom 200 år.
    [Show full text]
  • 1814: Regjering Og Departementer Blir Til
    Norsk mal: Startside 1814: Regjering og departementer blir til Øivind Østang Plenumsalen, Regjeringskvartalet, 3. mars 2014 Tips engelsk mal Oppdatert 21. mars 2014 Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”. Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde Da Napoleon var ferdig … Mandag 11. april, andre påskedag, 1814: • keiser Napoleon abdiserer i Fountainebleau • riksforsamlingen åpner på Eidsvolds Værk • regjering og departementer er i gang i Christiania Et blikk på den utøvende makt i 1814 Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Napoleon i Fountainebleau 11. april 1814. format. (Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig) 2 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde … var Christian Fr. i gang Siden han kom i land på Søndre Sandøy på Hvaler 21. mai 1813, har prins Christian Frederik (27) styrt Norge som dansk stattholder. Han har forberedt en regjeringskommisjon til støtte for seg. Hans sekretariat er Stattholderskapets kanselli, hans apparat landets sivile og militære embetsverk. 24. januar 1814 melder en kurer det Christian Frederik har fryktet: Kielfreden har ti dager tidligere overført kongeriket Norge til den svenske kongen. Prinsen planlegger nå å ta Norges krone i arv, og begynner å arbeide for et selvstendig Norge. Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- Christian Frederik 1810 (Maleri: Hornemann, foto: Kit Weis/Rosenborg Slot) format. 3 Statsministerens kontor Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde En vinterreise Sent i januar 1814 forlater prinsen Christiania for å samle støtte. Etter noen dager hos sin venn Carsten Anker på Eidsvolds Værk, reiser han via Toten, Gudbrandsdalen og Dovrefjell til Trondhjem.
    [Show full text]
  • Kraftsystemutredning for Hedmark Og Oppland 2020
    ELVIA AS Kraftsystemutredning for Hedmark og Oppland 2020 HOVEDRAPPORT Sammendrag Kraftsystemutredningen (KSU) for Hedmark og Oppland omhandler energisystemet i de to fylkene, med hovedvekt på kraftsystemet. Rapporten oppdateres annethvert år av Elvia som er utredningsansvarlig. Regionalnettet, samt transformering opp til sentralnett og ned til høyspent distribusjonsnett er i fokus. Regionalnettet i Hedmark og Oppland opererer på spenningsnivå 132 kV og 66 kV og er dominert av luftlinjer, se Tabell S-1-1. Energi og effektdata for de to foregående årene sees i Tabell S-1-2. Tabell S-1-1 – Omfang av regionalnettet i utredningsområdet Anleggsdel 66 kV 132 kV Linjer [km] 995 1021 Kabler [km] 64 29 Tabell S-1-2 – Energi og effektdata 2018 og 2019 Forbruk Temperatur- Temperatur- i Produksjon i Totalt korrigert Total Topplast- korrigert topplast- topplasttime forbruk totalt produksjon time forbruk time [MW] [TWh] forbruk [TWh] [MW] [MW] [TWh] 28.02.2018 1514 1678 768 6,92 7,34 5,9 – Time 9 29.01.2019 1493 1714 770 6,97 7,39 6,2 - Time 9 Kraftsystemutredningen tar først for seg dagens energisystem, for så å forsøke å beskrive mulige fremtidsutsikter. I utredningsområdet er det mye produksjon under bygging – i overkant av 200 MW vindkraft og 130 MW vannkraft, samt 80 MW vannkraft og 112 MW vindkraft nylig idriftsatt. Det er per nå få kjente planer utover dette. Det er forventet økt forbruk som følge av elektrifisering av transportsektoren. Økningen innen hytte- og vinterturismen ser ut til å fortsette, men befolkningsprognosene er beskjedene eller peker nedover i deler av begge fylker. Energieffektivisering og fjernvarmeutbygginger har ført til redusert eller stagnert forbruksutvikling, særlig i byene.
    [Show full text]
  • 'A Mere Ribbon of Silk'?
    Scandinavica Vol 54 No 1 2015 ‘A Mere Ribbon of Silk’? The Abolition of the Norwegian Nobility 1814-1824 David Redvaldsen UCL Abstract The Norwegian Constitution of May 1814 contained several radical provisions. Paragraphs 23 and 108 prohibited the king to create new nobility or bestow other hereditary privileges. While an overwhelming majority at the Constitutional Assembly voted to restrict aristocracy, existing noble families were allowed to retain some of their privileges. This article identifies these families and states what the privileges involved. In November 1814 Norway entered a forced union with Sweden. The remaining rights of the nobility and the institution itself caused dissent between parliament and the Swedish King. In 1816, 1818 and 1821 parliament voted to abolish aristocracy. On the first two occasions the King vetoed the bill, but he reluctantly sanctioned it in 1821. This was because the constitution had established a mechanism whereby parliament could override the royal veto. In return for the king’s sanction, parliament accepted the principle of compensation for lost noble rights and agreed to consider a proposal by the king to institute a new order of nobility without legal privileges. The latter was rejected in 1824 with reference to the constitution. The constitution was thus vital at every stage in abolishing the nobility. Keywords Norwegian Constitution, nobility, noble privileges, Norwegian Parliament, Carl Johan 82 Scandinavica Vol 54 No 1 2015 To an even greater extent than Denmark and Sweden, Norway is known for its egalitarianism. As noted by Ulf Torgersen, the country has no social register, hardly any exclusive clubs, few private schools, no real rival to ‘Epsom, Henley, or the Grand National’ and there are no society pages in Norwegian newspapers (Torgersen 1974: 208, 209).
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]