DOCSLIB.ORG

"Du Skal Have Agtelse for Dit Eget Lille Legeme" Barn Og Unges Seksualitet I Tekster Om Oppdragelse 1792-1952

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
"Du skal have agtelse for dit eget lille legeme" Barn og unges seksualitet i tekster om oppdragelse 1792-1952 Øystein Skundberg Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor «Du skal have agtelse for dit eget lille legeme» Barn og unges seksualitet i tekster om oppdragelse 1792-1952 Øystein Skundberg Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Høgskolen i Innlandet - Lillehammer © Øystein Skundberg Doktoravhandlinger ved Høgskolen i Innlandet - Lillehammer ISSN: 1893-8337 ISBN: 978-82-7184-416-5 (Trykt versjon) ISBN: 978-82-7184-417-2 (Publisert på nett) Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. inn.no Forsideillustrasjon: Utdrag av Cindy Sherman - Uten navn - 1992. Verket er en del av Olympiasamlingen ‘94 og henger på Plan 1 på Høgskolen i Innlandet - Lillehammer. Foto: Gro Vasbotten (forside) og privat (bakside) Layout og sidebearbeiding: Gro Vasbotten/Høgskolen i Innlandet - Lillehammer Trykk og innbinding: Flisa Trykkeri A/S SAMMENDRAG Avhandlingen er en analyse av hvordan sakprosa om barneoppdragelse, sunnhet, moral og familieliv utgitt i Norge i perioden mellom 1792 – 1952 fremstiller og konstruerer barn og unges seksualitet, seksuelle uttrykk, følelser og handlinger. Det metodologiske utgangspunktet er historisk diskursanalyse delvis bygget på diskursteoretiske begreper fra Norman Fairclough og Ruth Wodak. Vitenskapsteoretisk er avhandlingen derfor en konstruktivistisk analyse. Michel Foucaults teori om seksualitet som vitensform og hans pastoralmaktbegrep blir brukt i fortolkningen av tekstene. Avhandlingen forsøker å vise hvordan både etiske og vitenskapelige doktriner, normer og diskursive praksiser som ble anvendt i omtalen av barn og unges seksualitet ble både styrt av historiske, kulturelle og vitenskapelige kontekster, som fremveksten av borgerskapet, medisinske gjennombrudd, religiøse konflikter og lærernes og legens voksende status i det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Videre vil den også forsøke å vise at kildetekstene også reflekterte forfatterens fagdisiplin eller profesjon, slik at vi med Faircloughs begrep kan snakke om separate diskursordner der tekstene kan kategoriseres ut fra sine svar på etiske, epistemologiske og ontologiske spørsmål om barnets seksualitet. I perioden fra 1792 – 1902 isolerer jeg en teologisk, en medisinsk og en pedagogisk diskursorden. I perioden 1902 – 1952 påvirker freudianis- me og psykoanalyse i stadig økende grad diskurser om oppdragelse, barn og seksualitet slik at en ny diskursorden oppstår. Avhandlingen legger også vekt på språklige, retoriske og diskursive virkemidler, som intertekstualitet og metaforer. ABSTRACT This dissertation is an analysis of the ways in which instructive litterature on child re- aring, health, morality and family life published in Norway 1792 – 1952 frames and constructs children and young people’s sexuality; their sexual expressions, behaviours and emotions. Methodologically, it is a historical discourse analysis partly based on theoretical concepts from Norman Fairclough, Ruth Wodak, and hence a constructivist analysis. Michel Foucault’s theory of sexuality as a particular form of knowledge and his concept of pastoral power are used in the interpretation of the source texts. The disserta- tion attempts to show how changing historical, cultural and scientific contexts shaped the norms, doctrines and discursive practices of conceptualizing sexuality. Among these contexts were the emerging bourgeoisie, the breakthroughs of medical science, religious turmoil and the growing status of educators and physicians in the 19th and early 20th century. Furthermore, it shows that these texts also reflected the academic discipline or profession of their authors, so that the source texts can, using a term coined by Norman Fairclough, be categorized in separate orders of discourse that differed in their answers to ethical, epistemological and ontological questions about children’s sexuality. Three orders of discourse can be distinguished in the period 1792 – 1902: A theological, a medical and a pedagogical order of discourse. In the years 1902 – 1952 the influence from freudianism and psychoanalysis is so significant in publications about child rearing and sexuality that these tendencies constitute a new order of discourse. Within these, I also focus on linguistical, rhetorical and discursive devices such as intertextuality and metaphors. TAKK TIL - - min bunnsolide og alltid vennlige veileder og gode kollega professor Harald Thuen, for sin helt uvurderlige og rause støtte til arbeidet med denne avhandlingen, for å ha delt av sin lange erfaring, kompetanse og enestående oversyn over fagfeltet, for sin usvikelige tro på at stoffet var faglig verdifullt helt siden jeg begynte å skrape i overflaten av temaet, og ikke minst for sin tydelige og faste støtte i den kronglete siste fasen frem til den endelige godkjenningen. - personalet på Nasjonalbiblioteket, på Universitetsbiblioteket, men i særdeleshet personalet på biblioteket på Høgskolen i Innlandet Lillehammer - og i særdeles særdeleshet bibliotekar Kristin Sandvik, for sitt svært kompetente og omfattende arbeid med å rydde opp i avhandlingens kilde- og litteraturlister. - Kathinka, for mye - men blant annet for sterkt klarsyn og lojal støtte helt til målstreken. INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Abstract Takk til 1 Forskningsområde og forskningsspørsmål .................................. 1 1.1 Hovedspørsmål ................................................................................. 2 2 Barn og seksualitet som idéhistorisk tema .................................. 3 2.1 Barns seksualitet som grensemarkering ............................................. 3 2.2 Seksualitet som handlinger eller tilstand ........................................... 5 3 Annen forskning ......................................................................... 7 4 Historiske og analytiske avgrensninger ....................................... 15 4.1 Periodisering ..................................................................................... 15 4.2 Kilder ............................................................................................... 19 5 Teoretisk fundament og grunnforutsetninger ............................. 23 5.1 Hvorfor Foucault (igjen)? ................................................................. 24 5.2 Viktige Foucault-begreper ................................................................ 24 5.2.1 Seksualitet som vitensfelt .......................................................... 25 5.2.2 Makt ......................................................................................... 26 5.2.3 Disiplinering ............................................................................. 28 5.2.4 Pastoralmakt ............................................................................. 29 5.2.5 Biopolitikk ................................................................................ 31 5.2.6 Undertrykkelseshypotesen ........................................................ 33 5.3 Profesjonsbegrepet ............................................................................ 35 6 Diskursteori ................................................................................ 37 6.1 Intertekstualitet ............................................................................... 37 6.2 Diskursorden ................................................................................... 39 6.3 Handlingsfelt ................................................................................... 40 6.4 Hegemoni og diskursiv kamp om autoritet ....................................... 41 7 Avhandlingens metode ................................................................ 45 8 Profesjoner, disipliner og diskursordner i det 19. århundre ........ 49 9 Seksualmedisin som grunnlag for forståelse av barne- seksualitetens diskurser i det 19. århundre ................................. 55 9.1.1 Patologisering av småbarnsseksualitet ........................................ 57 9.1.2 Norske leger og kontinental seksualmedisin ............................. 59 9.1.3 Humoralpatologien ................................................................. 60 9.1.4 Pirrelighet og diett ................................................................... 67 9.1.5 Mannlig og kvinnelig seksualdrift ............................................ 69 10 1792 – 1853: På teologiens grunn ............................................. 75 10.1 Det norske bokmarkedet mot overgangen til 1800-tallet ................. 76 10.2 Den pedagogiske diskursorden og rasjonalismen ............................. 78 10.2.1 Pedagogikken og den «legemlige opdragelse» ............................ 81 10.3 Fredrik Julius Bech:Veiledning til at opdrage en sund, fornuftig, duelig og lykkelig Afkom (1792) ......................................... 87 10.4 Kristen ortodoks oppdragelsesideologi ............................................. 94 10.4.1 Arvesynden: Et viktig kristent oppdragelsespremiss .................. 97 10.5 Den teologiske diskursorden 1792—1853 ...................................... 100 10.6 Oppsummering .............................................................................. 106 11 1853 – 1902: Pedagogikken mot det sekulære og empiriske ...... 109 11.1 Borgerlig oppdragelsesideologi ........................................................ 109 11.1.1 Lydighet og selvbeherskelse .....................................................
Load more

Recommended publications
  • For Heimen Og Skulen Og Kyrkja
    ISSN 1892-5103 FOR HEIMEN OG SKULEN OG KYRKJA NR. 1 Februar 2012 123. ÅRG. Vinterlandskap: Svartfjellet, på Venabygdsfjellet i Ringebu. Bilete er sendt oss av Gudmund Harildstad. Setra under fjellet høyrer til farsgarden hans. Stille Stunder - februar 2012 Lat ugraset få veksa! Ein tekstmeditasjon over Matteus 13.24-30 Av Ivar Molde Å reinska ugras var ein del seinare (versa 36-43) ei for- lom er me alle på like fot, skal av livet i barndomen. Eller å klåring – der det heiter at den få leva som medmenneske. plukka stein, skjera potetstilk. gode såmannen, det er Jesus. Lat ugraset få veksa! Sjølv Framleis har eg merke på negl Åkeren er verda. Det gode kor- har eg aldri heilt skjønt kvifor og finger etter ein sigd som ein net er dei som er born av riket, løvetann og ymist anna skal gong ikkje heilt tok rette vegen. ugraset er borna åt den vonde. kallast ugras. I menneskeriket For det meste gjekk det likevel Fienden som sådde ugraset, er fargerikdomen stor. Godt og bra. Gras og ugras er framleis er djevelen. Innhaustingstid er gale kan då heller ikkje berre ein del av av livet, om enn endetid, dei som haustar inn, avgrensast slik og slik, til visse mindre no enn i “hine dagar”. er englane. Ein dag skal det personar og måtar å innretta Har du forresten lagt merke til såleis sorterast ut. Sant vert seg på. Det finst då jamen at ugras som regel veks langt visst då ordet: Mennesket spår, noko av alt i oss alle. Saman meir kraftfullt enn det som hel- men Gud rår.
    [Show full text]
  • «En Ny Verden»
    «En ny verden» Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2013 II «Vi har i mitt eget slektledd i vår ungdom næret en tilsvarende drøm, med forventninger om at der i Russland skulle bygges opp en ny idealstat, og vi har forlengst måttet se våre 1 illusjoner smuldre hen.» Johan Vogt, 1974. 1 Vogt 1974: S.21. III © Halvor Meling 2013 «En ny verden» - Mot Dags syn på Sovjetunionen 1930-1936 Halvor Meling http://www.duo.uio.no Trykk: OKPrintShop IV Forord Arbeidet med masteroppgaven har vært en krevende, lærerik og morsom prosess. Det har gått opp og ned, frem og tilbake. I løpet av prosessen er det flere folk som har vært til uvurderlig hjelp. Professor Øystein Sørensen fortjener en stor takk for god og kyndig veiledning. Ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og ved Nasjonalbibliotekets spesiallesesal fortjener takk for hjelp og veiledning med kildematerialet. En stor takk rettes til min far, Lasse Meling, og til min venn Sindre Lunde Holbek for gjennomlesing og konstruktiv kritikk. En stor takk rettes også til mine «sønner» Fredrik Løken og Martin Auke for uvurderlig teknisk hjelp og støtte. Til slutt rettes en takk til øvrige venner og studiekamerater, familie og Kathrine for gode råd, støtte og oppmuntring og ellers topp stemning. Halvor Meling Blindern 14.11.2013 V VI Innhold !"#"#$%&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&&%'!
    [Show full text]
  • LEPROSY in NORWAY by TH
    LEPROSY IN NORWAY by TH. M. VOGELSANG WE do not know when leprosy invaded Norway, nor where it came from. It seems most probable that the disease spread from the British Isles in Viking times. The Norwegian Vikings were in active contact with the other North Sea people, and had settlements in Ireland, the Scottish Islands, the Faroe Islands, Iceland and Greenland. The Vikings brought home not only goods and gold, but also captives of both sexes. Irish women are said to have been especially attractive to the Norwegian Vikings, and it is known that as early as the tenth century leprosy was widespread in Ireland. Indeed the first recorded leper hospital in the British Isles was founded in Ireland in about the seventh century.1 It appears that the Norsemen knew and feared the disease: 'At home in Denmark and Norway nobody had as yet founded hospitals for the lepers, but in England and especially in Ireland, the Norsemen had learnt to look at leprosy as a horrible disease which they had to combat with all their might and main. In 921 when King Gudrod of Dublin plundered Armagh in Ulster he spared, as the Irish Year Books state, "the houses of the prayer where the men of God and the lepers stayed".'2 Soon after these leper hospitals were founded in the Viking settlements around the Irish Sea. In the south of Cumberland on the Furness peninsula is a place called Loppergarth. Traditionally there was a leper hospital here which was probably of Norse origin. Loppergarth is a Nordic name derived from Lobragaard-the first syllable being the old Irish 'lobran' (Gaelic 'lobbrar') meaning sick, especially leprous, while the last syllable is the Norwegian word for a house.
    [Show full text]
  • Hansen's Bacillus
    s p e c i a l f e a t u r e – h i s t o r y o f n e u r o l o g y Hansen’s bacillus mice developed the disease. Koch announced in 1876 that he had proved this bacterium JMS Pearce MD, FRCP caused anthrax. He went on to identify the Emeritus Consultant Neurologist, Department of Neurology, Hull Royal Infirmary, UK. bacterial causes of tuberculosis (1882), and cholera(1883). Correspondence to: Gerhard Armauer Hansen (1841-1912) J.M.S. Pearce, 304 Beverley Road Anlaby, East Yorks, HU10 7BG, UK. worked at St. Jørgen’s hospital in Bergen, Email: [email protected] striving to find the cause of leprosy. Importantly, Hansen’s identification of M. leprae preceded Conflict of Interest statement: None declared. Koch’s seminal investigations.5 Leprosy is a Date first submitted: 23/1/18 chronic mycobacterial infection that affected Acceptance date: 4/2/18 millions of people, mainly in Brazil, India, and To cite: Pearce JMS, ACNR 2018;17(4);16-18 Indonesia. The Tuberculoid or paucibacillary type shows well-expressed cell-mediated immunity that controls bacillary multiplication by forming Figure 2: Gerhard Armauer Hansen. 1900s Abstract epithelioid-cell granulomas. The lepromatous (Photo by Mondadori Portfolio via Getty Images) Because of its gradually declining incidence or multibacillary type shows cellular anergy many UK physicians rarely encounter leprosy towards M. leprae, thus profuse bacillary Hansen also observed visual impairment which is thus easily overlooked. Hansen’s multiplication. Between these is a continuum, or blindness now known to result either from discovery of mycobacterium leprae, the first varying from borderline tuberculoid, through mycobacterial infiltration of the anterior identified human bacterial infection, was borderline, to those with little cellular response, segment of the eye, or from trophic changes of crucial importance.
    [Show full text]
  • Globalizing Leprosy
    Globalizing Leprosy A Transnational History of Production and Circulation of Medical Knowledge, 1850s-1930s Magnus Vollset Dissertation for the degree philosophiae doctor (PhD) at the University of Bergen 2013 Dissertation date: December 13, 2013 2 © Copyright Magnus Vollset. The material in this publication is protected by copyright law. Year: 2013 Title: Globalizing Leprosy A Transnational History of Production and Circulation of Medical Knowledge, 1850s-1930s Author: Magnus Vollset Print: AIT OSLO AS / University of Bergen 3 Acknowledgements This thesis is part of Project History of Science (‘Prosjekt vitenskapshistorie’) and the research group Health-, welfare and history of science at the Department of Archeology, History, Cultural Studies and Religion (‘AHKR’) at the University of Bergen. I would like to thank the University Board and the Faculty of Humanities for funding this four-year project. I am also grateful for the scholarship from the Meltzer Foundation, which allowed me research stays at the League of Nations Archives in Geneva and at the Wellcome Trust Center for the History of Medicine at UCL, London. Many people have aided me in this research project, most importantly my supervisor Astri Andresen. Already when I was a master-student she began to introduce me to the vibrant scientific community investigating the history of health and medicine, both locally and internationally. I am grateful for your patience and guidance, for the many discussions, for allowing me freedom to experiment and sidetrack, for motivation when I have been overwhelmed and for constructive advice when I have felt stuck. I might have protested loudly along the way, but in the end you were usually right.
    [Show full text]
  • Helsedirektør Evangs Planer for Velferdsstaten
    Trond Nordby Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten Michael 2009;6:331–7 Karl Evang (1902–81) var helsedirektør mellom 1938 og 1972. Fra denne posisjonen formet han, i samarbeid med en krets av administrative leger, vel­ ferdsstatens planer for helsesektoren. Artikkelen bygger på min biografi om Karl Evang. Denne var i første rekke skrevet på grunnlag av Helsedirektoratets arkiv, ca. 40 intervjuer med familiemedlemmer, politikere, administrativt ansatte, offentlige leger og på Evangs mange publikasjoner og taler. Min rekonstruksjon var i all hovedsak hermeneutisk. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk indivi­ dualisme og metodologisk kollektivisme. I utgangspunktet var Evang ualminnelig ressurssterk, ærgjerrig og målbevisst. På den annen side må mye av suksessen, tilskrives den ideologiske nærheten til Arbeiderpartiets planpolitikk. Negativt sett måtte Evang, særlig i gjenreisningsårene, tilpasse seg trange økonomiske rammer. Dessuten møtte, til hans store skuffelse, andre leger med skepsis den sammenblandingen han gjorde av sykdomsbehandling og samfunnsforandring med skepsis. Fra 1960­tallet vokste motstanden mot alt som smakte av plan­ politikk. Evang selv døde før havariet var fullendt. I 1989 mottok jeg et begeistret, nærmest panegyrisk, brev fra en kommunelege som hadde lest biografien om Karl Evang (1). Han beskrev seg selv som «ny- evangelist». Begeistringen skyldtes Evangs tenkning og meritter. Alt den gan- gen gjorde trolig den positive vurderingen av Evangs sentraliserte løsninger ham til en avviker. I dag ligger Evang-epoken enda fjernere, og sannsynligvis er disiplene langt færre – om de i det hele tatt finnes. Karl Evangs mange triumfer skyldtes mye personlige egenskaper. Sam- tidig skal det sies at forutsetningene for den profesjonsmakten han ønsket, i stor monn var til stede.
    [Show full text]
  • Mot Dag Og Arbeiderbevegelsen
    Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1984 Eva Lundgren Mot Dag og arbeiderbevegelsen «Tidsskrift for arbeidere og akademikere. Det er uttrykk for selve målsettingen: Ved samspillet mellom arbeiderbevegelsens revolusjonære kraft og de kunnskaps­ messige ressurser som for en stor del finnes hos samfunnets akademisk utdannede arbeidskraft skal grunnen legges for oppbyggingen av et nytt samfunn.» (Trond Hegna. 1966) 1. Innledning Mot Dag - tidsskriftredaksjonen og organisasjonen - oppfattet seg som arbeiderbevegelsens intellektuelle i Norge. I sin ferske bio­ grafi «Min versjon» forteller ledende motdagist Trond Hegna at for­ holdet mellom de intellektuelle, arbeiderbevegelsen og arbeiderklas­ sen stadig har stått som et sentralt spørsmål både for Mot Dag og for ham personlig. Hegna refererer til Det kommunistiske Manifest, som i 1918 gav ham som søkende student et svar: «Det tales om at når oppløsningen av det borgerlige samfunn antar en særlig heftig og grell karakter, vil en liten del av de priviligerte i samfunnet vri seg løs fra sitt miljø og slutte seg til den revolusjonære klasse som bærer framtida i sine hender. Og det gjelder særlig den del av det borgerlige samfunns åndsarbeidere som har tilegnet seg en teoretisk forståelse av hele den historiske bevegelse.»1 / 1935, sluttfasen av Mot Dag-tiden, var fortsatt problemet hvor­ dan motdagistene som intellektuelle best kunne tjene arbeiderbeve­ gelsen. Hegna gjengir et internt organisasjonsnotat der han med tanke på innmelding i Arbeiderpartiet skriver bl.a.: «Det blir orga­ nisasjonens oppgave gjennem sin politikk og de forhandlinger som herunder må føres å sikre at det organisatoriske arbeide som har 167 ført til at sosialismen og arbeiderbevegelsen i Norge har en sterkere stilling blandt intellektuelle enn i noe annet land, ikke blir ødelagt og avbrudt, men kan skaffes organisatoriske og almindelige beting­ elser som gjør det mulig å drive det frem med ennu større resultat enn før.
    [Show full text]
  • Master Thesis
    Bakteriologiens inntog i medisinutdanningen ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania, 1885-1915 Helene Larsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Våren 2019 II Bakteriologiens inntog i medisinutdanningen ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania, 1885-1915 III © Helene Larsen 2019 Bakteriologiens inntog i medisinutdanningen ved Det kongelige Frederiks universitet i Kristiania, 1885-1915 Helene Larsen https://bora.uib.no/ IV Abstract In 1885, the Norwegian medical education at the Royal Frederick University of Christiania (University of Oslo) became the subject of a reform debate that lasted for 30 years. This was a consequence of the fact that academic medicine had become increasingly scientific, systematic and specialized during the 19th century, which had led to the emergence of several new medical disciplines. One of these were the field of bacteriology (the study of bacteria and their relation to medicine). This thesis is based on a survey of the Norwegian reform debates on the education of medicine, with a special regard to bacteriology as a representative of the emergence of a more scientific, laboratory-based medicine. The overall aim of the thesis is to determine when bacteriology became established as a permanent part of the Norwegian medical education at the University, and to what extent this contributed to changing Norwegian medical practice. The debates took place at The Faculty of Medicine, as well as within the Norwegian Medical Association (‘Den norske Lægeforening’) and The Norwegian Medical Society (‘Det norske medicinske Selskab’). The period of my analysis concludes with the decision on a new examination regulation that was enacted in 1915.
    [Show full text]
  • Armauer Hansen (1841-1912): Discoverer of the Cause of Leprosy
    Singapore Med J 2008; 49 (7) : 520 Medicine in Stamps Armauer Hansen (1841-1912): discoverer of the cause of leprosy Tan S Y, MD, JD and Graham C, MD* Professor of Medicine, University of Hawaii * Research carried out during residency elective, University of Hawaii Internal Medicine Residency Program, John A Burns School of Medicine, University of Hawaii The Egyptian papyrus dates back to 4,000 BC, additional training in histopathology, Hansen went on to and made reference to leprosy, clearly a disease describe " ... in every leprous tubercle extirpated from of antiquity. Pejoratively called lepers, they a living individual . small staff-like bodies, much suffered from disfiguring skin nodules and resembling bacteria, lying within the cells; not in all, auto -amputation, the consequence of neuropathic sensory but many of them." In 1874, the Medical Society of loss. To be a leper was to be ostracised from society, Christiania published these remarkable observations, because the disease was linked to notions of uncleanliness. which established, for the first time, an infectious In public, lepers wore bells around their necks to signal aetiology for the disease. their approach and to warn others to stay clear. This was The organism was Mycobacterium leprae, and a not so much for fear of acquiring the disease; as leprosy, few years later, Albert Neisser, a pupil of Robert Koch, which tends to congregate in certain families, was attempted to assert his own claim to its discovery on thought to be an inherited condition. Another causative the basis of in vitro staining characteristics. History, theory was the excessive consumption of fish, especially however, decided in favour of Hansen (leprosy is now decomposed or diseased fish.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2004 Redaksjon: Lars Holmen Oddvar Stensrud Geir Korslund
    ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2004 Redaksjon: Lars Holmen Oddvar Stensrud Geir Korslund ØYER OG TRETTEN HISTORIELAG 2004 1 Dale-Gudbrands Trykkeri a.s, Tretten. ISBN 82-7275-131-3 2 Innhald Kjære lesar Red......................................... 5 Livsskildringar Matias Skard Gunnar B. Styve..................... 7 Simon Johnson, ”præriediktaren” frå Øyer Lars Holmen .......................... 18 Einar Nyberg – en vidfaren tretling Kristian Ourom ...................... 21 Bjørnebykaran på Hynna Per Rusten.............................. 25 Litt meir om O.T. Gillebo Red......................................... 29 Skuleliv, målsak og målstrid Dulven – skolen i Musdal Synnøve Hunstad ................... 31 Skriv munnrett! Språkstrid i Øyer Christel Rønning.................... 38 Strid om opplæringsmålet i kommunen Geir Korslund ........................ 43 Dramatiske hendingar Da den røde hane gol over Lisgrenda Brit-Ida Berg Hansen............. 47 Tragisk hending i Midtbygda Red......................................... 52 Turisme, jakt og fangst Reisehåndbok fra 1905 Red......................................... 53 Til fjells i feriene Red......................................... 59 Fangstanlegg for rein i Eldådalen Edgar Enge............................. 61 Hus og gardar på flyttefot Utskiftingen i Gildbu John Thorsrud ........................ 64 Husa i Nordistuen Vedum som fant seg ny grunnmur Brit-Ida Berg Hansen............. 73 Tekster med ulikt innhald Gamle ordspråk og ordtak Oddvar Stensrud .................... 77 Klenodiene på kirkeloftet
    [Show full text]
  • Del 6. 1809-1983
    6. 1809-1983: Noen sluttord Helseforvaltningen var, som helsevesenet selv, svært liten, svært lite spesialisert og ikke spesielt profesjonalisert i starten, altså i tiden omkring adskillelsen fra Danmark. Veksten var lenge beskjeden, men etter hvert tiltar den, og med den kommer spesialiseringen og profesjonaliseringen. Man merker det for alvor under Michael Holmboes lange tid som medisinal- direktør (1893-1918). Det fortsetter under hans mer kort fungerende etter- følgere og forsterkes markert etter Den annen verdenskrig, under Karl Evangs myndige og dominerende lederskap. I starten (1809) var det legene som tok initiativet og forsøkte å bygge opp en forvaltning som reflekterte selve klinikken ved at den var legedrevet, ja, var en forlengelse av klinikken og preklinikken inn i forvaltningen. Det tok ikke lang tid før det halvfrie Norges fremste makthavere, juristene, plasserte sunnhetsforvaltningen der de mente den hørte hjemme, under seg. Der ble fra legehold fra tid til annen, men mest energisk i 1830- og 1840-årene, under professor Frederik Holsts førerskap, gjort forsøk på å ta tilbake makten over ”eget” vesen. Det lyktes bare i noen grad (1858-1891). Legene måtte i stor grad underordne seg juristene og rettsstatligheten, og fra 1850- årene av også det politiske legmannsstyre. Sunnhetsforvaltningen ble delt fra 1891 og den medisinske del lagt til Medisinaldirektoratet, et direktorat som måtte rapportere til den juridisk ledede Medisinalavdelingen i Departe- mentet. Etter Den annen verdenskrig lyktes det imidlertid Karl Evang å samle sunnhetsforvaltningen i et helsedirektorat, ledet av ham og hans legelige ”public health team”. Evang hadde forberedt den medikratiske samlingen under krigen, men fikk også god hjelp av okkupasjonsmakten, som hadde integrert Direktoratet og Medisinalavdelingen i en samlet helse- avdeling.
    [Show full text]