ÅRBOK for UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN 2 011 ÅRBOK for Universitetsmuseet I Bergen 2011

ÅRBOK FOR UNIVERSITETSMUSEET i BERGEN 2 011 ÅRBOK FOR Universitetsmuseet i Bergen 2011

UNIVERSITETET I BERGEN REDAKTØR INNHOLD

Jo Høyer Forord – Universitetsmuseet i Bergen 4 [email protected] FRIDTJOF NANSEN OG BERGENS MUSEUM Fridtjof Nansen som konservator ved Bergens Museum 6 FORFATTERE Karen Helle

Karen Blaauw Helle Per Harald Salvesen «Nansens makkverk» 17 Professor emeritus, Institutt for biomedisin, UiB Førsteamanuensis i botanikk, Arboretet og Botanisk hage, [email protected] Universitetsmuseet i Bergen Endre Willassen [email protected] Endre Willassen Fridtjof Nansen and the Nobel Prize in Physiology or Medicine of 1906 25 Professor i zoologi, De naturhistoriske samlinger, Per Åsen Ortwin Bock Universitetsmuseet i Bergen Førstekonservator og leder av Botanisk avdeling, Agder [email protected] Naturmuseum og Botaniske Hage Fridtjof Nansen og Nobelprisen i medisin i 1906 (norsk sammendrag) 33 [email protected] Ortwin Bock Ortwin Bock Dr. med Ortwin Bock, Ph.D (Ox), pensjonert lege, Cape Town, Gordon Turner-Walker MIDDELALDERENS BERGEN – ET SENTRUM I PERIFERIEN Sør-Afrika Konservator og prosjektleder for Hvalprosjektet ved [email protected] Universitetsmuseet i Bergen, Associate Professor ved National Ora et labora – be og arbeid 35 Yunlin University of Science and Technology, Taiwan Alf Tore Hommedal [email protected] Alf Tore Hommedal Førsteamanuensis i arkeologi, De kulturhistoriske samlinger, Universitetsmuseet i Bergen Trond Lødøen Å skrive med stil 51 [email protected] Arkeolog og forsker ved Seksjon for ytre kulturminnevern, - stylus frå Nonneseter gjenoppdaga i museets magasin Universitetsmuseet i Bergen Åslaug Ommundsen Åslaug Ommundsen [email protected] Prosjektleder, (Ph.d.) Senter for middelalderstudier - CMS, UiB Fragment fra fortida 56 [email protected] Søren Diinhoff Åslaug Ommundsen Arkeolog og forsker ved Seksjon for ytre kulturminnevern, Janicke Larsen Universitetsmuseet i Bergen Engelen på Engelgården var ikke å se 60 Førstekonservator(Ph.d.) i middelalderarkeologi ved Bryggens [email protected] Janicke Larsen Museum / Bymuseet i Bergen [email protected] Asbjørn Engevik Arkeolog (Ph.d.) og seniorkonsulent, De kulturhistoriske Hager ved norske fyrstasjoner 67 Dagfinn Moe samlinger, Universitetsmuseet i Bergen Dagfinn Moe, Per Harald Salvesen, Per Åsen Professor emeritus, De naturhistoriske samlinger, [email protected] Universitetsmuseet i Bergen «Save the whales» 79 [email protected] Peter Emil Kaland - om restaureringen av en historisk utstilling Professor ved Institutt for biologi, UiB Gordon Turner-Walker [email protected] 100 år med dokumentasjon av bergbilder 87 Trond Lødøen ÅRBOK FOR UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN 2011 Storbønder og småkonger fra Vestlandets ældre jernalder 94 Utgitt av Universitetsmuseet I Bergen Telefaks 55 58 93 64 Trykk: Axxo.no Søren Diinhof 16. årgang [email protected] Bergen 2011 www.uib.no/universitetsmuseet Omslag: Mannshode. Detalj fra en restaurert © Universitetsmuseet i Bergen piscina i dagens Bergen Domkirke, tidligere Dødsforestillinger i endring 101 Pris kr 150 fransiskanerkirken. Jfr. s. 43. Foto: Alf Tore Asbjørn Engevik Adresse redaksjon: ISSN 0808-0402 Hommedal Universitetsmuseet i Bergen Osebergutgravingen 111 Harald Haarfagresgt 1, Korrektur: Vedis Bjørndal, Ettertrykk tillat når Årbok for Universitets- - starten på samarbeidet mellom arkeologer og naturhistorikere ved Bergens Museum 5007 Bergen Universitetsmuseet i Bergen museet i Bergen blir oppgitt som kilde Telefon 55 58 93 60 Utforming: Sturla Bang Peter Emil Kaland

5 Universitetsmuseet i Bergen

en 29. september 2011 vedtok er en krevende og spennende oppgave både å Bergens Museum. Karen Helle skriver om Nansens foregår med å rengjøre, konservere og rehabilitere styret ved Universitetet i Bergen utvikle nye og rehabiliterte utstillinger, bygg, tid på Bergens Museum, et miljø preget av en den over hundreårige hvalsamlingen ved museet. at museet endrer navn til publikumsfunksjoner og infrastruktur. Vi skal sterk, faglig og internasjonal orientering. Nansens I 2012 er det 100 år siden et av de mest Universitetsmuseet i Bergen. Å skape den beste rammen for kunnskapsformidling forbilder var både ved museet og i byen, og de markante kulturminner på Vestlandet første gang Dvise tydeligere tilknytningen til universitetet og og dialog med publikum, eksterne aktører, inspirerte museets første forskerstudent. I museets ble offentlig kjent; helleristningsfeltet i Vingen i museets rolle som vitenskapelig institusjon var studenter og ansatte. Et slikt møtested kan både samlinger fant Nansen også noen av de dyrene han Bremanger. Trond Lødøen gir en historisk oversikt den viktigste grunnen til navneskiftet. Vi er et gi inspirasjon og hente inn impulser utenfra, som studerte i sin første zoologiske avhandling, som over dette omfattende funnet og arbeidet med å universitetsmuseum der vitenskapelige samlinger, både universitetet og universitetsmuseet trenger. ble publisert i Bergens Museums Skrifter i 1885. avdekke, forvalte og formidle denne kulturskatten. forskning og formidling er våre hovedoppgaver. Det skriver Endre Willassen om i sin artikkel om Folk flest mener nok at Norge ble samlet engang i At vi også unngår navneforvekslinger med andre Bergens Museums aarbog Nansens “makkverk”. Ortwin Bock tar for seg vikingtiden av Harald Hårfagre, men arkeologiske museer i byen som Gamle Bergen og Bergen Endring av navn fører også til at vi endrer navn Nansens doktorarbeid om slimålens nervesystem, funn viser at det i virkeligheten var tale om en Kunstmuseum kan vi se som en liten ekstra fordel. på denne publikasjonen som har vært en viktig og undrer seg over hvorfor hans bidrag til mer langvarig prosess som startet flere hundre Det er likevel med litt vemod at vi nå skifter formidlingskanal og redskap for den allmenne nevrovitenskapen ble helt fortiet da Nobelprisen i år tidligere. Søren Diinhoff understøtter dette ut vårt gamle, ærerike navn: Bergens Museum. folkeopplysningen. Allerede fra de første år medisin ble tildelt forskerne Colgi og Cajal i 1906. i sin artikkel om storgårdene på Vestlandet fra Museets grunnlegger Wilhelm Frimann Koren gav Bergens museum ut en rekke skrifter, både denne tidsepoken. Hvordan forestilte vikingene Christie ville skape et museum etter inspirasjon fra populærvitenskapelige og det faglige tidsskriftet Livet i middelalderbyen seg døden, og hvordan er tilværelsen etter døden? de store museene ute i Europa, som British Museum Urda (1837 – 47). I 1847 kom kvartalsbladet Fragment fra fortida er et samarbeid mellom Dette spør Asbjørn Engevik om i sin artikkel om i London. Kjente profiler som bl.a Christie, Skirner. I 1887 kom serien Bergens Museums Senter for mellomalderstudier (CMS)og våre forfedres forestillinger, om døden og livet Danielssen, Brunchorst, Helland-Hansen, Shetelig skrifter og det populærvitenskapelige tidsskriftet Universitetsmuseet. Her blir universitetets etterpå. og årets jubilant Nansen er bare noen av de mange Naturen, som fremdeles lever og blomstrer. middelalderforskning popularisert gjennom Ikke så mange vet at Universitetsmuseet i som bidro med å bygge museumsinstitusjonen Fra og med 1885 inneholdt Aarsberetningen utstillinger og foredrag. Flere av artiklene i Bergen forvalter en av Europas største samlinger og fagmiljøet på Nygårdshøyden. På slutten av mindre faglige avhandlinger, og fra 1892 fikk årets utgave omhandler hvordan livet var i av beinmateriale, og at UiB er den eneste 1800-tallet hadde Bergens Museum for alvor denne publikasjonen navnet Bergens Museums middelalderbyen Bergen. Åslaug Ommundsen har som utdanner botaniske paleoøkologer her i etablert seg som byens fremste vitenskapelige aarbog. Etter hvert sluttet den å komme ut, men skrevet om selve formidlingsprosjektet . I en annen landet. Et tett samarbeid mellom arkeologer og institusjon. Flere av museets ansatte sto for viktige i 1995 gjenoppstod den som Årbok for Bergen artikkel skriver hun om middelalderens skrift- naturhistorikere startet under utgravningen av vitenskapelige arbeider, som ofte ble publisert Museum. Årboken er blitt utviklet videre og kultur med utgangspunkt i en skrivepinne, en stylus, Osebergskipet i 1904. Dette enestående tverrfaglige i Bergens Museums skrifter. Mange deltok i et presenterer nå populærvitenskapelige artikler, som ble funnet på Nonneseter kloster i Bergen. samarbeid må føres videre her i Bergen, hevder omfattende internasjonalt nettverk, noe du blant først og fremst skrevet av museets egne ansatte. Alf Tore Hommedal gir oss et innblikk i livet i Peter Emil Kaland i årbokens siste artikkel. annet kan lese om i denne utgaven av årboken. I Det er en viss fare for at den nylige middelalderens Bergen med de mange klostrene som

1907 ble den Sundtske Lærestol i Zoologi etablert navneendringen kan skape noe forvirring, fordi bidro til at bergenserne ble kjent med nye impulser Takk ved Bergens Museum. Da startet undervisningen både gamle og nye navnevarianter vil være i fra kontinentet. Som siste del av middelaldertemaet Takket være bidragene fra mange forfatterne, på universitetsnivå i Bergen. Dette miljøet var bruk i artiklene i denne utgaven. Til alt overmål har Janicke Larsen en artikkel om hva det er som håper vi at årets utgave av årboken både er det sentrale da Universitetet i Bergen ble etablert refereres det også i de historiske artiklene til det gjør Bryggen til et unikt kulturminne, og hva spennende og variert. En stor takk til Vedis i 1947. De to adskilte museumsavdelingene, opprinnelige navnet Bergens Museum – altså med s. som må gjøres for å redde dette verdensarvstedet. Bjørndal ved Universitetsmuseet for både korrektur den naturhistoriske og den historisk- og oversettelser av aktuelle artikler fra engelsk til antikvariske gikk da inn i den fakultetsdelte Fridtjof Nansen Vingen – et naturens kolossalmuseum norsk, og til Sturla Bang for grafisk formgiving. Vi I tillegg til dette finner du en rekke andre spennende universitetsstrukturen. Fagmiljøene bestod, og Bergens Museum håper du får glede av Årbok for Universitetsmuseet Denne årboken presenterer et rikholdig utvalg av saker. Hagene på fyrstasjonene langs Norskekysten men den overbyggende museumsorganisasjonen i Bergen 2011. Du finner også boken på http:// artikler innen natur- og kulturhistorie, i alt 13, der er nokså enestående. I sin artikkel presenterer ble forlatt. Den gjenoppstod i 1993 med det www.uib.no/universitetsmuseet/opplevelse-og- alle med unntak av to er forfattet av egne ansatte. Dagfinn Moe, Per Harald Salvesen og Per “nye “ Bergen Museum. Fra nå av ble første laering/publikasjoner del av museumsnavnet, Bergen, skrevet uten s. Noen av artiklene inngår i de to deltemaene i årets Åsen kartleggingen av kulturvekstene som Med Museumsprosjektet ønsker nå utgave. I år er det 150 år siden Fridtjof Nansen fyrfolket har stelt og stullet med opp gjennom Universitetet i Bergen å gjøre museet med Museplass ble født. I jubileumsåret presenterer vi derfor flere årene. Gordon Turner-Walker forteller om det Jo Høyer - redaktør 3 til sin hovedarena og formidlingsbygning. Det artikler spesielt om hans virke som konservator ved spennende Hvalprosjektet, arbeidet som nå

6 7 Fridtjof Nansen som konservator ved Bergens Museum

Karen B. Helle

Det internasjonalt orienterte miljøet ved Bergens Museum i 1880-årene ga Fridtjof Nansen internasjonale kontakter innen zoologi og biologi. Sammen med impulser han fikk fra faglige og samtidsengasjerte forbilder både ved museet og fra byen, var dette viktig inspirasjon for museets første forskerstudent.

itenskapsmannen, polar- torgraden var vel i havn sist i april samtiden, eksempelvis museets pre- forskeren, statsmannen, 1888. ses, overlegen ved Lungegaardshos- diplomaten og huma- Den 10. oktober var det 150 år pitalet, Daniel Cornelius Danielssen nisten Fridtjof Nansen siden Fridtjof Nansen så dagens lys (1815-1894) og hybelverten, pastor V(1861-1930) fikk sin utdannelse som i Christiania. Universitetet i Oslo Holdt. Senere brev fra Nansen til zoolog ved Bergens Museum i årene kombinerer i år sitt 200 års jubileum disse to tilkjennegir at de har hatt 1882-1887 og hans to første viten- med en utstilling med fokus på Nan- større betydning for Nansens senere skapelige arbeider og doktorgraden sens bragder i nordområdene, mens engasjement i vitenskap og humani- i 1888 var resultater av hans vel 5 år Det Norske Videnskabs-Akademi tært arbeid enn tidligere erkjent. lange periode som konservator ved har hedret hans minne med et sym- museet. posium fokusert på hans banebry- Bergens Museum 1882 Under hele Bergenstiden bodde tende bidrag til moderne neuronte- Da Fridtjof Nansen ankom Ber- Fridtjof Nansen hos pastoren og ori og oseanografi. gen høsten 1882 var den storslåtte filantropen Wilhelm Holdt (1845 - I jubileumsåret 2011 er det igjen museumsbygningen på Rakkerhau- 1930) og fru Marie i Kalfarvei 32. aktuelt å ta et tilbakeblikk på Nan- gen ennå ganske ny, innviet som Det var under Holdts høytlesing for sens tid som forskerrekrutt i Bergen. den var i 1867. Her hadde museets sin leieboer fra avisen en høstkveld I ettertid kan vi fastslå at Bergens naturhistoriske avdeling endelig i 1883 at Fridtjof Nansen bet seg Museum hadde stor ære av innsatsen fått mulighet til å utvikle seg etter merke i nyheten fra Stockholm om for museets første forskerstudent. de linjene Danielssen og Koren for at Nordenskiöld hadde vendt hjem Ikke bare hadde byen tatt vel i mot lengst hadde trukket opp. Som pre- fra en ekspedisjon inn på Grønlands ham, men vintrene og fjellene i vest ses var Danielssen den dominerende østkyst der to av ekspedisjonens hadde gitt ham et utmerket grunn- kraft, mens førstekonservatoren, samer hadde vært langt innover på lag for skiferden over Grønland. cand.med. Johan Koren, kjøpman- de uendelige snømarkene med godt Likeledes hadde det internasjonalt nen Herman Friele, leprabasillens skiføre. Da slo ideen ned i ham som orienterte miljøet ved museet gitt oppdager, overlege for den spedalske et lyn om en ekspedisjon på ski over ham et faglig nettverk innen zoologi sykdom Gerhard Armauer Hansen, Grønlands innlandsis fra øst til vest. og utviklingsbiologi. Hva mer, hans annenkonservatoren Olav Scheve- – Etter 5 års målbevist planlegging nærmeste voksne forbilder var kul- land Jensen og daværende student Fridtjof Nansen, Bergen 1885 Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen og trening ble ideen realisert da dok- turelt bevisste og engasjerte menn i James A. Grieg var aktive medspil-

8 9 lere innen den tradisjonelle, beskri- anatomi og cytologi. Han var den Årbok. Han fikk også et statsstipend tetets zoologiske museum, Robert dre og mindre tid til det tidkrevende produksjon av linser, kondensator vende og systematiske zoologien. De første norske zoolog som satte seg i 1880 for å drive «praktisk-viden- Collett, som omgående oppfordret museumsarbeidet. Dette besto i å og lystilgang nedenfra som sammen nyere internasjonale retningene før- inn i moderne mikroskopiske tek- skabelige» studier over sildefisket, den 20årige cand. philos. Fridtjof preparere, beskrive og systematisere revolusjonerte utviklingen av mikro- te imidlertid undersøkelsene over fra nikker, og i 1874 var han blitt tilsatt men måtte på grunn av sviktende Nansen til å søke seg til Bergens preparater fra det store materialet skopet. makro- til mikroanatomien og dersom annenkonservator ved Bergens helse si det fra seg i 1881. I 1882 sa Museum. Som mange evnerike ung- fra Atlanterhavsekspedisjonen og å Nansens mikroskop fra ca. 1882 fra over i histologien, ikke minst som Museum. Jensen hadde da bak seg han også opp konservatorstillingen dommer hadde Nansen vært i vill- hente inn ferske eksemplarer fra de hadde produksjonsnummer 5932. følge av utviklingen av mikrotom- første avdeling medisin og studier av ved museet. Nansen holdt kontakten rede om valg av studium. Han hadde omliggende fjordsystemene. Museet Det var et forholdsvis enkelt mi- teknikken med alle dens fikserings ferskvannsmollusker og igler. I 1878 med Jensen helt til denne døde av tu- følt seg mest tiltrukket av fysikk og var stadig vertskap for tilreisende kroskop, men med datidens beste metoder. Også her hadde medisiner- fikk han Joachim Frieles Gullme- berkulose i 1887. Han var da univer- matematikk, men lysten på å kombi- utlendinger, eksempelvis Dr. Block- optikk og oljeimmersjonslinser. Et ne et fortrinn, fordi undervisning i dalje for sitt arbeid over norske tur- sitetsstipendiat i Kristiania og hadde nere et studium med friluftsliv ledet mann og Dr. Hilger fra Heidelberg tilsvarende mikroskop fra 1870, nr. vevslære kom inn i deres studium. bellarier og nemertiner «Turbellaria innlevert sitt doktorgradsarbeid. ham mot zoologien. Høsten 1882 i 1884 og i 1885 av den berømte ut- 5346, ikke ulikt Fridtjof Nansens mi- Etter hvert begynte også zoologene ad Litora Norvegia occidentalia»; et Museets preses, overlege Da- var han nettopp hjemkommet fra viklingsbiologen Dr. Häckels assis- kroskop, finnes ennå i Bergen. Det er å gi seg i kast med mikroanatomiske for sin tid utmerket systematisk ar- nielssen ble stilt i en lei knipe ved et fire måneders tokt med en selfan- tent og Nansens jevngamle, Dr. W. monokulært, av messing med gull- og embryologiske studier og senere beid. Ved siden av museumsarbeidet Jensens oppsigelse. Koren var nå 71 ger til Grønlands østkyst hvor han Kükenthal (1861-1922). Det var også lakkert jernfot, fire objektiv og med også med cytologiske oppgaver hadde han hele tiden drevet studier år og Danielsen selv 67 år. Friele og hadde samlet en god del zoologisk annenkonservatorens oppgave å bi- vanlig lys-speil. Helt fra 1600-tallet Faglig sett var kontakten med av den finere strukturen av sædcel- Armauer Hansen var heller ingen materiale, men hadde ennå ikke be- stå gjestende zoologer med innsam- hadde det vært vanlig å bruke gan- Olaf Scheveland Jensen (1847-1887) lene. Hans første avhandling om ungdommer lengre, henholdsvis 44 gynt på selve zoologistudiet. De an- ling av ferskt materiale og Nansen ske sterke eksterne linser som samlet den viktigste for Fridtjof Nansen. «Die Struktur der Samenfäden» ble og 41 år gamle. Danielssen sendte dre som søkte konservatorstillingen, etablerte etter hvert et nyttig nett- lyset og projiserte det ned på speilet. Jensen var pioneren på mikroskopisk publisert i 1879 i Bergens Museums et nødrop til styreren ved universi- et telegrafbud, en tollkasserer og en verk. Andre utlendinger besøkte Ber- I dagslys kunne en få ganske kraf- farmasøyt, var overhodet ikke kva- gens Museum på vei til Barentshavet tig lys inn i mikroskopet. Da det ble lifisert. Danielssen tok derfor i mot eller til Svalbards fjorder og innland. vanlig med parafinlamper i andre den unge Nansen med åpne armer. Den lille kretsen ved museet sto på halvdelen av 1800-tallet kom også Danielssen var i tillegg til sitt viten- ingen måte utenfor strømmen i in- spesialiserte mikroskoplamper på skapelige ry som forsker også kjent ternasjonal vitenskap selv om man markedet. De fantes i mange, tildels som en høyt begavet, original og i stor utstrekning konsentrerte seg sofistikerte utførelser og slike lyskil- varmhjertet personlighet, ung av om landets og de nære havområders der ble også brukt i projeksjonsap- sinn tross sine 67 år, med en veldig flora og fauna. Utlendingene kom parater for lysbilder på glassplater arbeidskraft og et ukuelig livsmot. også fra England og USA og Nansen og for projisering fra mikroskop til Danielssen forsto raskt at Nansen fikk allerede de første årene i Bergen avtegning, eksempelvis med camera var en som med tiden kunne komme flere smigrende tilbud om stillinger lucida som Nansen gjorde flittig til å gi museets internasjonale betyd- i utlandet som han imidlertid avslo. bruk av i sitt doktorgradsarbeid. ning et betydelig løft. Det utviklet På samtidige fotografier fra Bergens seg etter hvert et inderlig vennskap Det nye mikroskopet Museum sees Fridtjof Nansen sit- mellom de to, tross den store alders- Bergens Museum var på ingen måte tende foran mikroskopet ved et av de forskjellen. en rik institusjon og var avhengig store vinduene, ventelig mot sydvest. av private donasjoner i tillegg til de Dagslys, supplert med en enkel pa- Den nye annenkonservatoren beskjedne statlige driftsmidlene. rafinlampe på mørke og overskyete Med Jensens hjelp fant Nansen seg Det tok ikke lang tid før Nansen ble dager var de mest sannsynlige lyskil- raskt til rette i Bergen, ikke bare klar over at han behøvde et bedre dene Nansen rådde over. ved museet men også hos ekteparet mikroskop. Armauer Hansen hadde Holdt hvor han ble ønsket hjertelig studert hos Ranvier i Paris og hadde Det første større vitenskape- velkommen som Jensens etterfølger i 1882 publisert en rapport om inn- lige arbeidet 1885 og etter hvert ble som en sønn i hu- ervasjonen av iglens magemuskel. Etter tre år med hardt arbeid ved set. På hans råd lånte Nansen 600 kr av mikroskopet kunne Nansen publi- Nansen tok også raskt etter Jen- faren for å kunne kjøpe det beste sere sitt første vitenskapelige ar- sens interesse for mikroskopisk Zeiss- mikroskopet som var i hande- beid. Dette ble trykket i Bergens anatomi. Ja, han ble så engasjert i len. Firmaet Carl Zeiss i Jena hadde Museums Skrifter i 1885 og handlet utforskingen av lavere dyrs nerve- i 1866 sammen med Otto Schott Bildet er tatt i 1886 eller 1887 på Bergens Museum. ( Fra v.) Brunchorst, Armauer-Hansen, Nansen, Thomassen, James Grieg, Lorange, Daniels- om myzostomidenes anatomi og sen og Herman Friele. Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. system at han etter hvert fikk min- og August Køhler i Jena satt i gang histologi. Disse er millimeterstore

10 11 Studieturen til Tyskland og Nervous System» og ble presentert Medisinsk Arkiv høsten 1887. En Italia april – august 1886 for museets generalforsamling 21. tilsvarende kortversjon på tysk ble I Tyskland besøkte Nansen en rek- april 1887. publisert i Anatomischer Anzeiger. ke av de professorene som tidligere Da hadde det tatt ham knappe hadde besøkt Bergen, likeledes mu- 10 måneder å skrive sammen den Doktorgradens mange seer som Bergen hadde bytteforbin- omfattende avhandlingen på utmer- krevende faser delser med, kjemikalieforhandleren ket engelsk. Den omfattet ikke bare Den 3. desember 1887 kunne Nan- og litografen på trykkeriet der plan- 185 tekstsider, inkludert en littera- sen endelig levere sin søknad om å sjene ble laget fra camera lucida- turliste på vel 380 arbeider, men også få forsvare avhandlingen for den fi- graveringene. Dernest dro Nansen 11 plansjer med i alt 113 figurer. Ikke losofiske doktorgrad ved Det konge- til professor Camillo Golgi i Pavia bare hadde han gjort ferdig de siste lige Fredriks Universitetet. Fjorten der Golgis assistent, Dr. Fusari lærte forsøkene med sine egne forbedrin- dager senere, den 17. desember, ble ham viktige detaljer i den revolusjo- ger av Golgis metode, men han had- en sensurkomité oppnevnt bestå- nerende sølvimpregneringsfargingen de også egenhendig tegnet av pre- ende av professorene Georg Ossian av nerveceller. Deretter gikk turen til paratene fra mikroskopet med den Sars, Robert Collett og Axel Blytt. Dr. Anton Dorns marinbiologiske tidkrevende camera lucida-teknik- Klarsignalet fra komitéen kom stasjon i Napoli. Her fikk han et- ken på litografisk stein som så måtte imidlertid ikke før 3. april 1888, en ter en stund arbeidsplass og greide trykkes hos litografen i Leipzig før knapp måned før avreisen til Grøn- å forbedre Golgis metode til også figurene endelig kunne monteres på land. Det lød som følger: «Under- å kunne farge nervevev fra marine plansjer og tekstes. Etter at figurene tegnende Medlemmer af Censur evertebrater. og referansene var plassert inn i tek- Committeen tillader os herved at Etter hjemkomsten fra Napoli i sten måtte hele arbeidet trykkes fra Meddele Fakultetet at vi har fundet 1886 ble Nansen en sterk talsmann håndskrevet manuskript. Korrek- konservator Nansens Afhandling: for en norsk marinbiologisk sta- turlesingen var følgelig også en stor «Nerve-Elementerne, deres Struktur sjon og skrev en artikkel om dette i og tidkrevende prosess i en tid da og Sammenhæng i Centralnervesys- tidsskriftet Naturen. På Danielssens verken skrivemaskiner, kopierings- temet» fyldestgjørende til at kunne oppfordring sendte Nansen et for- maskiner eller vår tids automatiserte forsvares for Erholdelse av den phi- slag om en marinbiologisk stasjon skriveverktøy og fotobehandlingsut- losofiske Doctors Grad». styr var for hånden. Fridtjof Nansen ved sitt arbeidsbord på Bergens Museum I 1887. Foran seg har han sitt kostbare mikroskop og formalinglass med slimål. 26 år knyttet til Bergens Museum. Brevet Fordi Nansen ikke hadde tatt gammel tok han doktorgraden på en skjellsettende avhandling om slimålens nervesystem. Foto: Johan v.d. Fehr. Universitetsbiblioteket i Bergen, var datert 18. mai 1887 og stilet til Nansen var alene om avhandlin- noen lavere universitetseksamener i Billedsamlingen Det Nyttige Selskab der Danielssen gen. Selv om han uttrykte sin store zoologi måtte han imidlertid først selv var preses. Resultatet ble den takknemlighet for all hjelp og opp- avlegge tre skriftlige prøver den 5., første bevilgningen, kr. 1000.- av de muntring i sine brev til Danielssen, 6. og 7. april. Oppgavene som skulle skiveformete og markliknende dyr pen også i dag (kfr. E. Willassen komparativ anatomi og histologi 40.000 kr som Nansen hadde an- var ikke avhandlingen ledsaget av gis en fyldig besvarelse var følgende: som lever på pigghuder, særlig sjølil- 2011. Broch, 1954 s. 103). ved hjemkomsten. Dette var Korens slått kostnadene til. Under Jørgen takk verken til Danielssen eller noen 1. En kortfattet fremstilling av cen- jer og fjærstjerner. Nansen beskrev Da Nansen sa opp stillingen som stilling som ville bli ledig. I tillegg Brunchorsts direktørtid ved Bergens andre ved museet. En takk til pro- tralnervesystemets utvikling hos seks forskjellige arter hvorav to var annenkonservator i slutten av mars skulle Nansen få assistanse i mu- Museum kom byggingen i gang og fessor Golgis assistent, Dr. Fusari, hvirveldyr. nye Dette arbeidet ble belønnet med 1885, begrunnet han det nettopp seumsarbeidet fra dyrlege Nilsen. stasjonen på Marineholmen ble åp- var derimot flettet inn i teksten på 2. Hva forståes med den saakaldte Frieles Gullmedalje og viste en helt med at stillingen ble for krevende til Nansen takket ja til dette sjenerøse net i 1892 som landets første, mens side 77 og likeledes en takk til Dr. Gastrære teori? karakteristisk side hos Nansen; han å kunne kombineres med den store tilbudet og fortsatte som annenkon- Danielssen ennå var preses både ved Anton Dorn på side 72. Den origi- 3. Påvis de viktigste anatomiske ei- vek ikke unna for vanskelige oppga- forskningsoppgaven han hadde satt servator frem til han dro til utlandet museet og Det Nyttige Selskab. nale avhandlingen på engelsk kunne endommeligheter hos monotremata. ver. Han hadde helt på egen hånd seg som mål. I henhold til det siste i april 1886. imidlertid ikke aksepteres som en Den 9. april ble besvarelsene lært seg den mikroskopiske teknik- brevet til faren 30. mars 1885 planla Armauer Hansen tilbød å sam- Doktorgradsavhandlingen doktoravhandling ved Det kongelige godkjent av sensurkomiteen og al- ken og utnyttet den på en meget selv- han å skrive ferdig en doktorgrads- arbeide med ham, men Nansen taktar form Frederiks Universitet i Kristiania. lerede dagen etter, 10. april, holdt stendig måte. Dette første arbeidet avhandling i løpet av det påfølgende ket nei. Han ville være fri til å gjøre Høsten 1886 konsentrerte Nansen Den måtte foreligge på norsk. Følge- Nansen sin selvvalgte forelesning fikk en bred plass i den store tyske året. Danielssen på sin side ville arbeidet etter eget hode. seg for øvrig om å få den store av- lig skrev Nansen en kortversjon på «Om generasjoner i organene hos «Handbuch der Zoologie» som ho- ikke for noen pris miste ham og til- handlingen ferdig. Tittelen var «The norsk med fransk sammendrag og Myxine». En uke senere, den på- vedgrunnlag for kjennskapen til den bød ham derfor ett års permisjon Structure and Combination of the ledsaget av en plansje med 11 figu- følgende tirsdag 17. april holdt han egenartede og avvikende ormegrup- og opprykk til førstekonservator i Histological Elements of the Central rer. Denne ble publisert i Nordisk den første av to forelesninger over

12 13 oppgitte emner, den første om «Hva nenten, den 28 år gamle universi- Dr. Harald Holm og professor Hei- land. Her gikk det frem at selv Nan- forståes med generasjonsveksel og tetsstipendiaten Axel Holst meget bergs jevnaldrende, bergenseren Dr. sen men sin enorme arbeidskapasitet under hvilke former kan den opp- kritisk selv om han på ingen måte med. Berent Christen Vedeler. Begge og evne til konsentrasjon, var rett og trede» og to dager senere den andre, var spesialist på feltet. Holst tok i støttet seg til egne undersøkelser slett sliten etter disputasen: «Jeg kan om «En kort fremstilling av den mo- hovedsak for seg den norske og for- over nervesystemet og diskusjonen ikke sige annet end jeg nu er glad ved derne anskuelse om begrensninger kortede utgaven «Nerveelementer- var meget saklig. Særlig Vedeler ros- at kunne legge alt bak mig og få lidt mellom plante- og dyreriket». ne, deres Structur og Sammenhæng te doktoranden for måten han hadde hvile for hjernen, der har i den siste Samtlige forelesninger ble godkjent i Centralnervesystemet». I et lengre taklet den meget vanskelige oppga- tid været et sådant kjør på af alt ting 19. april, men først to dager deretter foredrag gikk han hardt imot Nan- ven han hadde satt seg fore. Selv på hinanden, utrusting, forelæsnin- ble endelig disputasen berammet, til sens fysiologiske konklusjoner som hadde Vedeler drevet mikroskopiske ger, korrespondanser etc. at jeg tror, lørdag 28. april kl. 10 om formidda- sto i skarp kontrast til den almin- studier av lavere dyrs nervesystemer hvis det skulle vedvaret længre på gen. Den sene datoen, så få dager før nelige oppfatning. Holst mente at i to år ved Pleiestiftelsen i Bergen samme måde, kunde det bragt mig avreisen til Grønland den 2. mai, ble avhandlingen ikke ga grundig nok uten å kunne fremvise de mange fine til at blive nervøs». begrunnet med at opponentene, pro- dokumentasjon for Nansens revolu- detaljer i preparatene som dokto- fessor Hjalmar Heiberg og universi- sjonerende konklusjoner. Når Nan- randen hadde lykkes med. Nansen Kontakten med Bergens tetsstipendiat cand.med. Axel Holst, sen hadde tatt for seg en så stor opp- repliserte her at dette kunne skyldes Museum og Danielssen etter trengte så pass tid til å forberede sine gave som denne, burde han ikke gitt forkjeller i intensiteten i fargereak- Grønlandsferden respektive opposisjoner. seg ut på hypoteser før alle forsknin- sjonene fordi detaljene trådte tydeli- Nansen ble den første som fullførte Mens disse forberedte seg, hadde gens resultater pekte i én og samme gere frem ved kraftigere farging. doktorgraden på bakgrunn av fors- doktoranden det forrykende travelt retning. Dessuten klagde Holst over Dr. Hjalmar Heiberg (1837- kning utført ved Bergens Museum. med helt andre ting, dvs. de aller mangelen på fremlagte mikrosko- 1897), professor i patologisk ana- Ved siden av å studere nervesyste- siste forberedelsene til Grønlands- piske preparater. Slike ville ha gitt tomi, fungerte som annen ordinære met hos slimålen (Myxine) hadde reisen, deriblant å ta i mot de to avhandlingen en langt klarere og opponent. Han festet seg hovedsa- han også tatt for seg forplantnings- samene som skulle være med, arran- tydeligere form enn tilfellet nå var, kelig ved Nansens egne funn slik de forholdene og hevdet at det hersket gere en mottakelse for dem og prøve hvor man måtte nøye seg med teg- forelå i den større engelske utgaven en aktiv hermafrodisme hos denne utstyret sammen med dem på en tur ninger. Til dette repliserte Nansen at av avhandlingen. Heiberg konklu- arten. Disse resultatene la han frem i Nordmarka for deretter å gjøre de de sølvfargete preparatene ikke var derte sin opposisjon med å hevde at i sin selvvalgte doktorgradsforeles- nødvendige tekniske forbedringene. holdbare i mer enn 1 måned og der- han var overbevist om at størstede- ning men påstanden ble senere korri- Vår tids doktorgradskandidater for hadde måttet avtegnes fra mikro- len av doktorandens hypoteser ville gert av professor Kristian E. Schrei- ville utvilsomt ha brutt fullstendig skopet med camera lucida-teknikk. gå i glemmeboken, mens de mange ner som viste at bare den ene delen sammen under en tilsvarende ar- Hva de øvrige ankepunkter oppo- anatomiske funn ville stå seg mot ti- av forplantningskjertelen kom til beidsbyrde i forkant av selve dispu- nenten hadde, hevdet Nansen at for dens tann. «Der var noget vist friskt full funksjonell utvikling, enten som tasen. ham hadde de anatomiske sider av og «sportsmæssigt» ved Hr. Nan- hanlig eller som hunlig eller ingen av saken vært de vesentligste. Selv var sens Videnskab, som Professoren delene, (sit. H. Broch 1954, s. 104) Disputasen lørdag 28. april han i hovedsak anatom og ville over- troede ganske vist vilde bringe ham I løpet av årene ved Bergens Mu- 1888 late til fysiologene å trekke sine kon- smukke Frugter». Heiberg ba ham seum samlet Nansen stadig hvalfos- De tre forelesningene og disputasen klusjoner. Nansen innrømmet at det motta Universitetets og naturfor- tre. Etter hjemkomsten fra Grønland var åpne for publikum og disputa- fysiologiske avsnittet i avhandlingen skernes ønske om en lykkelig utgang i 1889 gikk han sammen med hvala- sen ble behørig referert samme dag kanskje hadde fått for stor plass, på den alvorlige reisen han var i ferd natomen G. A. Guldberg, og de to i aftennumrene av Morgenbladet og men han holdt fast ved sine konklu- med å ta ut på, «drevet av en trang publiserte i 1894 deres eneste felles Aftenposten. Her kunne man lese sjoner. Avslutningsvis mente han at til å kaste vitenskapelig lys over ennå arbeid «On the development and at disputasen hadde vart i tre og en det ikke ville «lykkes nogen Forsker ukjente områder». …. Hva Hei- structure of the whale Part I». Dette halv time, hadde vært usedvanlig liv- helt ved Fakta at bevise noget full- berg ikke sa, var at ingen ventet å se kom til å bli Nansens siste rent zoo- Fridtjof Nansen sammen med vertskapet, pastor Wilhelm Frimann lig og hadde vært fulgt av et fullsatt stændigt i Nervefysiologien; enhver Nansen tilbake fra Grønland. logiske arbeid og Guldberg måtte Koren Holdt og hustru Marie,1885. Foto: M. Selmer, Bergen. auditorium med så vel «herrer som Theori der fremsættes, og som havde Nansen sendte Danielssen et av- føre denne forskningen videre alene. damer». Sandsynlighed, vilde efter hans Me- skjedsbrev fra Kiel på vei via Lon- I et brev til Danielssen sendt med Selv om samtlige opponenter ning gavne Videnskaben». don til å slutte seg til ekspedisjonens selskuten Jason 17. juli 1888 sa Nan- komplimenterte Nansen med en To leger opponerte fra tilhører- øvrige medlemmer i Leith for felles sen fra at han så seg løst fra museet, dyktig avhandling, var førsteoppo- benken, dvs ex auditorio. Disse var avreise 9. mai til Grønland via Is- men erfarte i ettertid at Danielssen

14 15 hadde holdt konservatorstillingen seg om hvordan han kunne være til hvor det meste sto i stampe; «nei, vi å holde foredrag, hilst på Danielssen kjære hjem dere gav mig, og for alt personlige modning både som viten- åpen for ham til etter hjemkomsten nytte for museet på annen måte, ek- hadde godt af at få lidt Bergensånd og besøkt stasjonen for første gang. hva dere var for mig nettop i de år skapsmann og som menneske. Hans fra Grønland. I juni 1889 mottok sempelvis i utlandet. Nansen nevner i os her, eller rettere sagt lidt af De- Den var «en fryd for øyet, en prektig som kanske er de mest grunnleggen- to vitenskapelige avhandlinger fra Danielssen to brev fra Nansen. I det også gaven han har med til museet res ånd, thi uden den hadde nu ikke anstalt» Brevet beklaget ellers at Da- de i en manns liv». I det siste brevet henholdsvis 1885 og 1887 omtales første fastholdt Nansen fortsatt sitt fra Grønland, en rekke fostre av sel. Bergen været så synderlig meget det nielssen ikke har vært helt frisk den skrevet selveste julaften 1929, mintes fortsatt med største respekt vel hun- standpunkt om ikke å binde seg til Etter brevsamlingen å dømme var heller vel». siste tiden og brevet ble avsluttet med Nansen en gammel jakttur opp til dre år etter at de ble publisert. Det noen fast stilling, verken i Bergen el- Danielssen og Nansen i jevnlig kor- Nansen slo også et slag for zoo- en varm og inderlig takk «for alt hva Herman Frieles hytte på Hamlagrø er verdt å merke seg at opponentene ler i Oslo. I det siste kom han med respondanse frem til avreisen med logistudenten Johan Hjort som De har været for mig, kjære fadelige der han hadde vrikket ankelen men ved disputasen i 1888 tok grundig unnskyldninger for at han allikevel Fram i 1893. I flere brev fra 1891 hadde behov for å få hjelp til å ven, skjæbnen har skilt vore veie så uten å la seg merke av det ved hjem- feil i mye av sin kritikk. De hadde hadde latt seg presse til å ta i mot berømmet Nansen museet for frem- samle inn ferskt materiale av asci- vi ikke kom til at arbeide sammen komsten før Holsts gjester hadde ikke sett verdien av Nansens bane- en konservatorstilling ved Universi- driften med finansieringen av den dier til sin avhandling og få kontakt længere, men det er ikke mig som takket farvel for kvelden. I dette bre- brytende konklusjoner om nervesys- tetets zootomiske museum der han biologiske stasjonen som nå var med eksperten Herman Friele. Det har gjort det, jeg drømte mig endnu vet nevnte Nansen også en Vedeler temet som et nettverk av individuelle ble stillet helt fritt med hensyn til under bygging på Marineholmen, siste brevet Danielssen mottok fra engang livet slig som for altid knyt- som den gangen var oppe hos Friele nerveceller; dette bidraget som i et- pliktarbeid. Nå lovet Nansen å gjøre og Bergen for evnen til å få et slikt sin unge protesjé og venn var sendt tet til Bergens Museum, men så kom på Hamlagrø (kanskje den samme tertid har plassert ham som en av alvor av planen om å komme til Ber- prosjekt fort på beina. Slik var det fra Fram i Kjøllefjord 16. juli 1893. andre ting imellem. Men sammen Vedeler, Frieles jevnaldrende, som forfedrene til vår tids gjeldende neu- gen så snart som mulig for å forhøre ikke for den lille stasjonen i Drøbak Nansen hadde stoppet i Bergen for med Dem ellet fjernt fra Dem, så opponerte ex auditorio ved Nan- ronteori (kfr. O. Bock 2011). Landets har De min hele hengivenhed og min sens disputas i 1888?). Igjen refe- to første biologiske stasjoner, i Ber- hele beundring. De står nu ved livets rerte Nansen til den gode tiden hos gen fra 1892 og i Drøbak fra 1894 er kveld, men en skjøn kveld er det, og Holdts: «Men så koselig det altid var også en viktig arv etter Nansen fra et stort og skjønt dagsverk har De at å komme hjem til dere og så mange hans tid ved Bergens Museum. se tilbage på. Jeg står endnu midt i hyggelige kveller vi hadde. Det var livets dag, og har vel endnu lidt igjen som du så ofte sa, en fest, og særlig Litteratur at udrette, men altid vil De stå for minnes jeg vel når du leste høit en Brinchmann A jr.1961. Fridtjof mig som det lysende eksempel, går av årets bøker som var kommet til Nansen som zoolog. Naturen s. jeg træt og blir slap, da skal Deres julen, det kunne være Ibsen, som jo 387-421. viljekraft og Deres altid usvækkede stadig kom mest hvert år i den tiden, Bock, O. 2011. Fridtjof Nansen and evne til handling lyse for mig som eller Kielland eller Bjørnson, eller the Nobel Prize in Physiology or for så mange, mange andre. Tusen også når du leste Shakespeare. Ja det Medicine of 1906. gange farvel og vel mødt igjen. Deres var fest, og mange rike intryk fikk Årbok for Universitetsmuseet i hengivne og trofaste Fridtjof Nan- mit unge sinn i den tiden, og inderlig Bergen 2011. sen». Dette ble deres siste kontakt. taknemlig er jeg ikke minst for det». Broch, Hjalmar. 1954. Zoologiens Danielssen døde nokså nøyaktig ett I sin nekrolog over Nansen i Norsk historie i Norge til annen Verdens- år senere. Kirkeblad skrev Holdt like før han krig. Akademisk forlag. Oslo selv døde blant annet « Fridtjof Nan- Helle, K.B. 1987. The Young Nansen Nansens forbilder fra årene i sen var en ren og ideell ungdom, og in Bergen 1882-1887. In The Nan- Bergen: Danielssen og Holdt der var en arbeidslyst og arbeidsevne sen Symposium on New Concepts Fridtjof Nansen holdt i senere år som det gledet mig at være vidne til in Neuroscience (Eds K.B. Helle, en relativt hyppig brevkontakt med – og hva han kunne underkaste sig O.D.Lærum & H. Ursin ). pp pastor Holdt. Her kom han ofte til- av savn og tåle uten klage, det fikk 3-10. Sigma Forlag, Bergen. bake til hvor viktige årene i Bergen jeg et par meget illustrerende eksem- Huntford, R. 1996. Fridtjof Nansen. hadde vært for ham. Høsten 1927 pler på. Jeg måtte derfor si til ham Mennesket bak myten. Asche- avsluttet han første delen av sitt tak- da han planla Grønlandsferden: houg, Oslo. kebrev for fødselsdagshilsenen fra Hvis du får nogen menn til at følge Kjærheim, S. 1961. Fridtjof Nansens Holdt slik: «Ja, tenk! Det er nettopp dig på denne ferd, må du ikke regne Brev, Bd.1-5. Universitetsforlaget, nu 45 år siden vi møttes. For en lyk- med at du kan stille de samme krav Oslo. kelig tid det var for mig; for en infly- til dem som du stiller til dig selv.» Nansen, F. 1885. Bidrag til My- telse det har fått på hele mitt liv og Det går fram av brevene til Daniels- zostomenes Anatomi og Histo- hva skyller jeg ikke Dig og Maria for sen og Holdt at årene i Bergen ble logi. Bergens Museums skrifter Kalfarveien 32, pastor Holdts bolig i 1875-91. Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. all venskap og all godhet og for det grunnleggende for Fridtjof Nansens nr. 3.

16 17 Nansen, F. 1886. Foreløpig med- delelse om undersøkelser over centralnervesystemets histologiske bygning hos ascidiene samt hos Nansens «makkverk» Myxine glutinosa. Bergens Mu- seums Aarsberetning 1885. John Griegs forlag. Nansen, F. 1886. Preliminary communication on some investigations upon the histological structure of the central nervous system in the Ascidia and in My- xine glutinosa. Ann. Mag. Nat. Hist., serie 5, s. 18. Nansen, F. 1887. Anatomie und Histologie des Nervensystems der Myzostomen. Jena Z. Naturw. s. 21. Nansen, F. 1887. The Structure and Combination of the Histological Elements of the Central Ner- vous System. Bergens Museums Fig. 1. Fridtjof Nansen i zoologiske studier ved Bergens Museum. Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen Aarsberetning 1886. John Griegs Forlag, Bergen. Nansen, F. 1887. Nerve-elementerne, deres struktur og sammenhäng i Endre Willassen centralnervesystemet. Nordiskt Medisinsk Arkiv, 19, Nansen, F. 1887. Den biologiske sta- Da den unge Fridtjof Nansen ble tilsatt som konservator ved Bergens Museum i 1882 sjon i Neapel. Naturen Nansen F. 1888. Die Nervenelemente, fikk han arbeide med zoologiske prøver fra «Den Norske Nordhavs-Expedition». Ek- ihre Struktur und Verbindung im spedisjonen med skipet «Vøringen» var et pionértiltak i utforskingen av norsk og arktisk Zentralnervensystem. Anat. Anz. dyphav. I dette materialet fant Nansen noen av de dyrene han studerte i sin første zoolo- 1888. Nansen F. 1888. A protandric her- giske avhandling. Den fikk tittelen «Bidrag til myzostomernes anatomi og histologi» og maphrodite (Myxine glutinosa L) ble publisert i Bergens Museums Skrifter i 1885. amongst the vertebrates. Bergens Museums Aarsberetning 1887. John Griegs Forlag. va er myzo- og sanseorganer. Myzostomidene klassifiseres myzostomidene som Sørensen, J.1940 «Fridtjof Nansens stomider? lever utelukkende i ulike former leddmarker (Annelida), men helt til Saga, 2. utgave i 2 bd, Jacob Myzostomider er for samliv med pigghuder (Echino- våre dager har dette vært en kontro- Illustrasjon:Billedsamlingen,Universitetsbiblioteket i Bergen Dybvads Forlag, Oslo. millimetersmå, van- dermata), spesielt med den grup- versiell plassering av denne grup- Willassen, E. 2011. Nansens Makk- Hligvis skiveformede, dyr med fem pen av pigghudene vi kaller sjøliljer pen2. Nansen var også opptatt av verk, Bergens Museums Årbok. Takk. april 1888. Likeledes takkes profes- par korte «larveføtter», såkalte pa- og fjærstjerner (Crinoida). Rundt spørsmålet om hvor myzostomene Min hjertelige takk går til Roland sor emerit. Ole Didrik Lærum og rapodier, med heftekrok. Mange 150 ulike arter av myzostomider er skulle plasseres. For å nærme seg et Huntford for opplysningene om professor Lorentz Irgens for opplys- arter har en utvrengbar snabel i til- kjent i dag. I et populært navnere- svar på dette måtte han studere og doktordisputasens forskjellige ak- ninger om Nansens mikroskop og knytning til munnen og langs sidene gister over marine arter, World Re- beskrive myzostomenes bygnings- ter og omtalene i aftennumrene av mulige lyskilder. finnes fire par åpninger med kjertler gister of Marine Species (WORMS)1 mønstre i detalj og vurdere hvilke Morgenbladet og Aftenposten 28.

18 19 zostoma cirriferum, den arten av myzostomider som vi kanskje vet mest om i dag når det gjelder biologi og levevis.

To av artene som Nansen fant var ikke oppdaget tidligere. Nansen beskrev disse ganske grundig i både ord og bilder. Bildene var lagd som litografier, - innrisset i steinplater ved hjelp av et enkelt tegneapparat tilknyttet mikroskop. Vi kaller det en tegnetube eller camera lucida. I figurene 1-7 i hans plansje nummer 1 (Tab.I) ser vi hans illustrasjoner av det ytre utseendet til fire av artene. De framstår som ganske naturtro. Kanskje var det slike bilder som fikk mester Franz W. Schiertz, arkitekt og Nordhavsekspedisjones illustra- Fig. 2 S/S «Vøringen» som ble brukt under «Den Norske Nordhavs-Expedition» tør, til å bli imponert over Nansens karaktertrekk som kunne tyde på avspeile deres avstammingshistorie. kunstneriske talenter? «Lad viden- slektskap med andre dyregrupper. skaben ligge og bliv kunstner – det er jo det De er!», skal Schiertz ha Fig. 3 Blant deltakerne i «Den Norske Nordhavs-Expedition» var Nansens sjef D.C. Danielssen (foran, nr 2 fra høyre) og arkitekten og maleren Nansen skrev allerede i de innleden- Frantz Wilhelm Schiertz (foran, nr 2 fra venstre). Det fortelles at sistnevnte skal ha bedt Nansen om å bli kunstner heller enn vitenskapsmann. Foto: uttalt, i følge biografen Henrik S. Et svennearbeid i zoologisk de avsnittene til sin debutavhandling Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen systematikk og taksonomi at forfattere som inntil da hadde be- Jensen. Et makkverk verdt en medalje I de mange fortellingene om Nan- fattet seg med myzostomider hadde Nansens lærte nok, direkte eller sens bidrag til zoologien er det som hatt svært ulike oppfatninger av De nyoppdagede artene ga Nansen indirekte, mikroskoperingsteknikk oftest hans studier av nervesystemer hvor gruppen skulle plasseres i et navnene Myzostoma giganteum og av sin forgjenger i stillingen, Olaf som får mest plass 3. Men hans første klassifikasjonssystem. Tilhører de Myzostoma graffi. Den sistnevnte Scheveland Jensen. Han var tidli- monografi kan uten videre betrak- krepsdyrene, børstemakkene, igle- ble oppkalt etter datidens fremste gere blitt påskjønnet med «Joachim tes som et bidrag til studiet av bio- ne, flatmakkene, eller er de kanskje spesialist på myzostomider, profes- Frieles Guldmedaille» for sin studie logisk mangfold i kunnskapsfeltet modifiserte edderkoppdyr? sor L. von Graff. Han, på sin side, av en annen gruppe makker i verket systematikk og taksonomi. Generelt returnerte forresten denne ytelsen «Turbellarier ved Norges vestkyst». kan vi si at «systematiske studier» Nansen fant seks ulike arter av my- ved senere å beskrive en myzostomid Også dette arbeidet var forsynt med forsøker å forstå evolusjonært slekt- zostomider i sitt materiale fra nor- fra Asia som han kalte Myzostoma litografier. I behandlingen av det skap mellom grupper av organismer ske farvann. I tillegg til materialet nanseni. Universitetsmuseet i Ber- biologiske materialet lærte Nansen og hvordan deres ulike egenskaper, fra Nordhavsekspedisjonen hadde gen oppbevarer fremdeles det ma- å støpe inn preparater i parafin, slik økologiske samspill og geografiske han også prøver som hans eldre terialet som Nansen beskrev sine at de senere kunne snittes i tynne fordeling har utviklet seg. Forskjel- kollega G. Armauer Hansen hadde nye arter fra, slett ikke fordi Nansen skiver og farges for mikroskopering. lige former for metodeutvikling er samlet ved Florø. Ved Radøy samlet senere ble kjendis, men fordi inter- Han fikk eksperimentere med for- viktige deler av systematisk biologi, også Nansen selv en art fjærstjerne, nasjonale konvensjoner sier at slikt skjellige kjemiske stoffer på prepa- men også taksonomi og klassifise- Antedon petasus, som Johan Koren «typemateriale» skal bevares og for- ratene, for eksempel eosin, borax- ring er sentrale moment. Biologer og hans svenske samarbeidspartner, valtes som referanse for forståelsen av hvordan arten som bærer et gitt carmin, pikrinsyre og haematoxilin, Fig. 4 Ei fjærstjerne fotografert på 1000 meters dyp. Det er på slike dyr en kan finne myzosto- følger nå i hovedsak et prinsipp om von Düben, hadde gitt navn til. På mider, - de små «makkene» som Nansen studerte i sitt første zoologiske arbeid. navn ser ut. som gir ulik farging av ulike vevsty- at klassifikasjoner av organismer må disse vertsdyrene fant Nansen My- Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

20 21 undersøkelser foreslo Nansen at spesifikt nevnte systematisk zoologi myzostomidene tilhørte leddmak- og morfologi (se Godin 2007) som kene (Annelida), men samtidig områder der det var problematisk kunne han ikke helt fri seg fra visse å regne ut verdien av akademiske likheter mellom myzostomidene og meritter, synes scientometri og bi- leddyrene (Arthropoda). I det en- bliometri å øke sin betydning som gelskspråklige sammendraget av «Delfiorakel» for vurdering av «the avhandlingen skriver han derfor at rank of men of science», som Cat- myzostomidene er «… one of those tell uttrykte det. groups presenting the greatest interest as a subject for phylogenetic Taksonomi - ingen vei til be- studies.» rømmelse Ved et tidligere Nansenjubileum, ga En relativt fersk publikasjon av Brinkmann (1961) en opplysende Christoph Bleidorn og kolleger (2009) redegjørelse for Nansens bidrag til viser at moderne fylogenetiske me- zoologien. Der framgår det at ar- toder, blant annet med kartlegging beidet med myzostomene var rime- av hele 77 gener, heller ikke har kun- lig godt kjent i visse vitenskapelige net gi et endelig og entydig svar på miljø i Europa. Men skulle vi bruke myzostomidenes tilhørighet. Like- vår tids forskningsbyråkratiske me- vel vil nok fleste betrakte slektska- toder for å bedømme betydningen pet med leddmakkene som det mest av Nansens første zoologiske ar- Fig. 5 Tegningen er fra orginalbeskrivelsen av en ny art, Bathycrinus carpenteri. Fotografiet (E.Willassen) viser dagens tilstand til den samme prøven. trolige. beid, ville vi kanskje måtte konkludere med at det var helt verdiløst (se Kun «av akademisk interesse»? for eksempel Brumback, 2009). Jeg per. Han konstaterte at «Ved denne giganteum. Nansen sin oppmerk- For sitt arbeid med myzostomene søkte Thomson Reuters «ISI Web of fremgangsmaade lykkedes det mig somhet begrenset seg ikke bare til ble også Nansen hedret med «Joac- Knowledge» for å undersøke om det ialfald delvis at kunde forfølge ner- nervesystemet. Hans beskrivelser him Frieles Guldmedaille». Aner- finnes referanser til senere studier av verne til sine yderste forgreninger, li- omfattet også sanseorganer, kjertel- kjennelsen kom fra et hjemlig vi- Nansens Myzostoma-arter. Jeg fant gesom nervesystemets struktur blev organer, muskulatur, tarmkanal, og tenskapelig miljø som allerede var ingen. Den mest nærliggende forkla- Fig. 7 Forsiden av Nansens første zoologiske avhandling. meget skarpt fremhevet.» Det er kjønnsorganer. Sammenligningen vel ansett i Europa og Amerika for ringen på dette er at det knapt nok resultatet av slik anvendt metodikk med andre dyregrupper var sentral sine zoologiske studier. Men de bruke en formulering fra Michael fullverdig «forskning». Som blant finnes noen i den angloamerikanske vi ser i figur 8 på Plansje I, der Nan- for å forstå myzostomidenes slekt- levde muligens etter Aristoteles sitt Sars, hadde vel neppe mer enn be- annet Cotterill og Foissner (2010) verden som studerer Nansens arter. sen har avbildet indre organer hos skapsforhold i det store stamtreet førkristne motto: « - vi bør studere grenset akademisk interesse. Den har hevdet, er betydningen av na- Det skyldes ikke nødvendigvis at sin nyoppdagede art, Myzostoma for dyreriket. Med grunnlag i sine alle slags dyr uten ubehag, for alle umiddelbare, næringsmessige ge- turhistoriske studier, spesielt de som hans arbeid hadde dårlig kvalitet. og ethvert vil vise oss noe naturlig vinsten av Nansen og de berømte oppdager, beskriver og klassifiserer Det er nesten selvsagt at jo færre og noe vakkert.» For de fleste av«de bergenske medisinerzoologene sine mangfoldet i naturen, gjennomgå- som studerer et gitt naturfenomen, mærkelige eller nye i havet ved den beskrivende forskningsarbeider er ende nedvurdert. Dette gjelder til jo mer perifert og sært vil dette bergenske kyst levende dyr», for å det formodentlig vanskelig å få øye og med innenfor det vitenskapelige framstå for et «uinnvidd storsam- Fig. 6 Utsnitt av armer på ei fjærstjerne på i kortsiktige markedsperspektiv. samfunnet som bygger sin mer gene- funn». Dette var et poeng som en med antydning til deformitet som følge av en Dessuten var deres arbeider så åpent raliserte kunnskap og forkaster sine sammenslutning av redaktører for fastsittende Myzostoma. Noen ganger for- undersøkende, beskrivende og fri for tidligere teorier på eksklusive naturvitenskapelige tidsskrift framførte årsaker myzostomidene galler og cyster hos historiske enkeltobservasjoner. Til som kritikk mot «siteringsindek- verten. Slike cyster er også funnet på fossile hypoteser at de, etter en nå rådende sjøliljer som er daterte til å være ca 190 millio- oppfatning av vitenskapelighet i tross for at selve «oppfinneren» av ser». I så måte deler Nansen, som ner år gamle (Hess, 2010). Figuren er hentet visse kretser, kanskje ikke engang akademisk kvalitetsrangering med taksonom, skjebne med de fleste fra von Graff (1887). ville kvalifisere til å bli godtatt som statistikk, James McKeen Cattell, andre som oppdager, beskriver, og

22 23 navngir nye arter. Jeg søkte Thom- Graff, L. von (1887) Report on the sons «ISI Web of Knowledge» etter Myzostomida (Supplement) col- engelskspråklige artikler publisert lected by H.M.S. Challenger dur- siden 1980 som inneholder termen ing the Years 1873-1876. http:// «new species» (ny art). Denne data- www.19thcenturyscience.org/ basen listet 7616 publikasjoner i ka- HMSC/HMSC-Reports/Zool-61/ tegorien «zoologi». Av disse hadde README.htm Hess, H. (2010) Myzostome de- 38,25 prosent av publikasjonene formation on arms of the early aldri blitt sitert og 17,25 % hadde Jurassic crinoid Balanocrinus blitt sitert bare én eneste gang. Den gracilis (Charlesworth). Journal mest siterte artikkelen, med en be- of Paleontology 84(6):1031-1034. skrivelse av to nye apearter hadde Jensen, H.S. (1986). Fridtjof Nansen bare 113 siteringer siden 1983. Det- – en forsker i kamp for freden. te er nokså få, selv for et arbeid som Bogan, Lynge, DK. omhandler rimelig nære slektninger Nansen, F. (1885) Bidrag til myzosto- av Homo sapiens. Om vi et øyeblikk mernes anatomi og histologi. ser bort fra at Universitetet i Oxford Bergens Museums Skrifter Nr 3. fant at Thomsons ISI var et totalt Fig. 9 Fire individer av Nansens materiale av myzostomider slik det fortoner seg i dag. Øverst John Griegs Boktrykkeri, Bergen. Myzostoma giganteum sett fra henholdsvis underside og ryggside. Nederst Myzostoma graffi http://www.biodiversitylibrary. ubrukelig redskap for akademisk sett fra siden og fra ryggsiden. Foto: E. Willassen rangering (Butler 2007), gir det oss org/bibliography/7338 Zrzavy, J., Hypsa, V., Tietz, DF. likevel en pekepinn om at taksono- Cotterill, FPD, Foissner, W. (2010) A Referanser (2001). Myzostomida are not miske arbeider ikke er sikreste veien Bleidorn, C., Podsiadlowski, L., pervasive denigration of natural annelids: Molecular and morpho- til ære og berømmelse, verken på Zhong, M., Eeckhaut, I., Hart- history misconstrues how biodi- logical support for a clade of ani- individuelt eller institusjonelt nivå. mann, S., Halanych, K.M., Tiede- versity inventories and taxonomy mals with anterior sperm flagella. mann, R. (2009) On the phyloge- underpin scientific knowledge. Cladistics 17(2):170 -198 I dette perspektivet må vi kanskje netic position of Myzostomida: Biodiversity and Conserva- avskrive Nansens debutarbeid som can 77 genes get it wrong? BMC tion 19:291–303. http://dx.doi. totalt uinteressant og samfunnsu- Evolutionary Biology 2009, 9:150. org/10.1007/s10531-009-9721-4 nyttig, - i sannhet et vitenskapelig http:/dx.doi.org/10.1186/1471- Dempsey, JA (209) Impact factor «makkverk»! Heldigvis fantes det, 2148-9-150 and its role in academic promo- tion: A statement adopted by the Fig. 8 Plansje I fra Nansens avhandling om myzostomider som ble utgitt i Bergens Museums den gang som nå, også alternative Brinkmann, A. jr. (1961) Fridtjof International Respiratory Journal Skrifter i 1885. Verket er tilgjengelig i elektronisk form hos Biodiversity Heritage Library: muligheter for å vinne medaljer Nansen som zoolog. Naturen 85 Editors Roundtable. Journal of http://ia700303.us.archive.org/13/items/bergensmuseumssk03berg/bergensmuseumssk- og berømmelse på skiløping. Men (7-8):387-421. 03berg.pdf Brumback, R.A. (2009) Impact Fac- Applied Physiology107:1005. desto heldigere er det vel at noen tor Wars: Episode V—The Empire http://jap.physiology.org/con- fremdeles trosser karakteristikken Strikes Back. Journal of Child tent/107/4/1005.full som «frimerkesamlere» �4 og påtar Neurology 24:260-262. Godin, B. (2007) From Eugenics to seg ansvar for kunnskap om den Butler, D. (2007) Academics strike Scientometrics: Galton, Cattell, delen av artsmangfoldet som ikke back at spurious rankings. Na- and Men of Science. Social Stu- umiddelbart framstår verken som ture 447:514-515. http:/dx.doi. dies of Science 37:691-728. http:// «nyttedyr» eller «skadedyr». Hvem org/10.1038/447514b www.jstor.org/stable/25474544 vet? Kanskje har de noe å lære oss likevel? 1 http://www.marinespecies.org * En video om «Nansens makkverk» 2 Se for eksempel Zrzavy og andre, 2001. ble sendt på NRK2 28. mai 20115 3 http://www.nansenamundsen.no/no/nansen 4 http://www.artsdatabanken.no/ArticleList.aspx?m=6&amid=8608 5 Se http://vimeo.com/21589983)

24 25 Fridtjof Nansen and the Nobel Prize in Physiology or Medicine of 1906

Ortwin Bock

While on a ship-based expedition to the Antarctic Peninsula in February 2005 I read the copy of Roland Huntford’s book ‘Nansen’ that I found in the ship’s library. This rekindled my interest in the history of medicine which had lapsed when bookbind- ing replaced medicine as my main activity.

t was not long before I reali- dying them with a new Zeiss mi- anastomosis of indubitable nature, zed that when the nearly 21 croscope which his father Baldur I think one must be entitled to say, year old Fridtjof Nansen – he had given him. that direct anastomosis between was born in Oslo on 10 Octo- He wrote up his findings in a the processes of the ganglion cells Iber 1861 -- went to Bergen towards 185 page monograph which contai- does not exist, as a rule (his italics). the end of 1882 to take up his post ned 11 plates with multiple illustra- What previous writers have sup- as Curator of the local museum, tions he had drawn on lithographic posed to be anastomoses is, in my he could not have foreseen that in stone. This was published in the opinion, probably the neuroglia- a few years he would pen one of Bergens Museum Aarsberetning reticulation generally extending the most important paragraphs in for 1886 in 1887. The monograph between the ganglion cells, and the the annals of the history of neu- formed the basis of his PhD thesis fibres of which are often difficult to roscience which even today has not ‘The Structure and Combination distinguish from the processes of received the recognition it deserves. of the Histological Elements of the the latter. Because I came to think that Nan- Central Nervous System’ which he This is the first unequivocal re- sen should have shared the Nobel defended at the Royal Fredrik’s Uni- buttal of the then accepted Reticu- Prize in Physiology or Medicine for versity on 28 April 1888 ; the thesis lar Theory -- the brainchild of Jo- 1906, I decided to find out why he was written in English with a Ger- seph Gerlach (1820 – 1896) who in was overlooked. man summary. 1872 had postulated that the nerve Paragraph two on page 146 of cells anastomosed with each other Nansen’s research and thesis the thesis reads: to form a network much like an Nansen studied the micro-anato- If a direct combination is the com- electricity distribution grid -- and my of the central nervous systems mon mode of combination between heralded the arrival of the Neuron of small sea creatures he found in the cells, as most authors suppose, Theory. the sea around Bergen. A superb direct anastomoses between their Fridtjof Nansen. Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen technician, he prepared his micros- processes ought, of course, to be Camillo Golgi and Santiago cope slides by cutting the sections quite common. When one has Ramón y Cajal with a good microtome , staining examined so many preparations The concomitant studies of August them with the ‘silver stain’ and stu- …..as I have, without finding one Forel (1848-1931), who had obser-

26 27 ved that degeneration in the ner- he vigorously defended the Reticu- tarian work in Eastern Europe after vous system did not spread but was lar Theory during his Nobel lecture World War 1. Outside Norway and confined to the limits of the cell, -- ‘La doctrine du neurone. Théorie Sweden only a few people might and Wilhelm His Sr (1831 – 1904), et faits’-- on 11 December 1906 des- have been aware of the prominent who had discovered that in human pite mounting evidence that the the- role he played in the dissolution on embryos during the early stages of ory was most probably wrong. He 7 June 1905 of the unhappy Union development the nerve cells were briefly referred to Nansen during between the two countries, and fe- not in contact with one another, the lecture, but Cajal, who summa- wer still would have known that he was further proof that the Reticular rized his 25 years of research in his made important contributions to Theory was wrong. But it was the lecture -- ‘Structure et Connexions neuroscience as a young man. His studies of Santiago Ramón y Cajal des Neurones’-- the next day, never reputation as a scientist now rested (1852 – 1934) which proved beyond mentioned Nansen. on his studies of the northern oce- doubt that the central nervous sys- Golgi and Cajal, who met at ans. tem in animals and humans is made Stockholm for the first time, never The Nansen Symposium on up of innumerable neurons (the became friends. As far as is known, New Concepts in Neuroscience was word was coined by Wilhelm Wal- Nansen never met or corresponded a 3-day centenary symposium held deyer (1836 – 1921) in 1891) which with Cajal who appeared reluctant at Bergen in August 1987 to com- are anatomically independent of to quote him in his textbooks and memorate Nansen’s contribution one another, the Neuron Theory or does not mention him in his autobi- to neurobiology. The proceedings, Neuron Doctrine. ography of 1923. With Golgi, from which were published in English, Like Nansen, Cajal also relied whom he had learned the ‘black included contributions on various heavily on the silver stain – ‘the reaction’ at first hand in April 1886, aspects of Nansen’s time in Bergen black reaction’— which Camillo Nansen exchanged the occasional and a facsimile reproduction of his Golgi (1836 – 1921) had developed cordial letter and much to his regret thesis. in 1873, and in 1906 he and Golgi had to turn down Golgi’s invitation In their attempt to remind the shared the Nobel Prize in Physiolo- of 6 December 1902 to a meeting to scientific community of Nansen’s gy or Medicine. Cajal, an ebullient be held at Turin because of pressing achievements as a neuroscientist Fridtjof Nansen operating the sextant on RV Armauer Hansen, research cruise in 1913 . Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen and self-promoting personality who work at home. the editors later got support from only entered the field in 1887 when Edwards and Huntford whose re- Luis Simarro (1851 – 1921) showed Nansen - the forgotten view article ‘Fridtjof Nansen: from him microscope slides of central neuroscientist the neuron to the North Polar Sea’ in Physiology or Medicine of 1906 ing Neuron Theory, I became con- toons and news reports confirmed nervous system tissue prepared with Nansen never returned to neuros- appeared in 1998: they credited Nansen received only scant men- cerned that prejudices triggered my suspicion that the Swedish press the silver stain, would become a do- cience after he set off on his Green- Nansen with being the first person tion. Moreover the Cajal Club, by Nansen’s prominent role in the was hostile to Nansen in the early minant figure in the world of neu- land expedition a few days after to question the credibility of the Re- which was formed in America in dissolution of the Norwegian- 1900s. roscience through his attendance the public defense of his thesis. He ticular Theory. Earlier in 1962 Bar- 1947 to revere Cajal, and which now Swedish Union of 1814 might have However, all was to change at international congresses and his became known for his glittering ry Wyke, an English neurobiologist, has a worldwide membership, held clouded the scientific objectivity of when I met historian Ragnar Björk many authoritative textbooks and achievements as a polar explorer (it had written an account of Nansen’s its 2006 meeting at the Karolinska his Swedish contemporaries when in Stockholm with whom I had scientific publications. The more is hard to imagine the emotions he life and work and had pleaded ‘… Institutet; to date the club has not it came to choosing the laureates been corresponding for some time retiring Golgi on the other hand, must have felt on 11 June 1896 at in this year (sic) of the centenary had a discussion on Nansen’s con- for that year (Alfred Nobel’s Will and who is familiar with the modus who had left the study of the cen- Cape Flora on Northbrook Island of his birth…it seems appropriate tribution to neuroscience. made provision for three scientists operandi of the science commit- tral nervous system some years bein the Franz Josef Land archipelago to call attention to his neurological to share one prize). To explore this tees of the Nobel Institute. He told fore to concentrate his energies on when he followed up the barking work before it is irretrievably lost’. Nansen never nominated further I went to Sweden in Septem- me something that I had not come his research on malaria, his duties of dogs and saw Frederick Jackson These appeals fell on deaf ears After turning my attention to the ber 2009 and perused newspapers across anywhere else: Fridtjof Nan- as Rector of Pavia University and (1860-1938) in the distance) and because in the articles and books Nobel Prize in Physiology or Medi- from the years 1904-1906 housed sen was never nominated for the as a local and national politician, winner of the Nobel Peace Prize of written in 2006 to coincide with cine of 1906 and reading about the in the libraries of Östersund and physiology or medicine prize. rather blunted his reputation when 1922 in recognition of his humani- the centenary of the Nobel Prize various contributors to the evolv- Stockholm. What I found in car-

28 29 different from that of animals (dur- work on leprosy in 1903. As a cand. ing my time as an undergraduate med. Holst had taken part in the the medical professors resisted be- proceedings of 28 April 1888 when ing told anything about their sub- Nansen defended his thesis and was ject by veterinarians). very critical of him; he may have Nansen was a zoologist and as carried the grudge over into the such may have been judged not to 1900s. Their relationship warrants qualify for a physiology or medi- looking into. cine prize ( the first zoologist to be awarded this prize was the Dane The dissolution on 7 June 1905 of August Krogh ( 1874 – 1949 ) who in the Norwegian – Swedish Union of 1920 was recognized for his contri- 1814: butions to physiology , notably the Nansen’s contribution to this mechanisms that regulate the action campaign did not please the Swed- of the capillaries ). ish press. In the 1904/5 issues of Nansen’s thesis might have had the Jämtlands-Posten there are car- a greater impact had he been a MD toons similar to the one Eva , Nan- as well as a Ph.D (in England in the sen’s wife , refers to in the letter of 7 1950s my fellow students who had August (1904) ‘....you are depicted Portrait of Fridtjof Nansen at the Fram Ph.Ds in the basic sciences – anat- as having a nose like a bat and eyes Museum, Oslo. omy, physiology, biochemistry and like saucers ..’. The war monger- pharmacology – qualified as medi- ing events of 1905 are recalled in tin 1877 and Professor of Anatomy cal doctors with no intention of Östersunds-Posten of 28 May 1955. in 1889, a post he resigned the next practising medicine because they In a framed column on an inside year in protest when his colleagues could then apply for more presti- page are arranged one above the would not appoint his nominee to gious posts and negotiate better other the heads of Nansen, Hjal- the Professorship of Ophthalmolo- salaries). mar Branting and Oskar II. Next gy. But as a member of the Swedish to Nansen is printed: ‘3 mars. Frid- Academy of Sciences he was still in Oslo University Medical tjof Nansen inleder en våldsam a position to nominate candidates Faculty: kampanj för Norges frigörelse’(3. for the Nobel Prize in Physiology or As one of the six ‘permanent nomi- March. Fridtjof Nansen initiated a Medicine. Fridtjof Nansen on RV Armauer Hansen in 1913. Photo: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. nators’ for the physiology or medi- forceful campaign for the liberation His friendship with Nansen cine prize the Oslo professors could of Norway). was an unusual one. After their me- have nominated Nansen if they had eting in November 1887 the friends- Why? tance he/she needs not only to do the field too soon. He was aware of so wished (the other permanent Friendship between Fridtjof hip flourished and Retzius went to Since then I have been trying to find excellent research and publish the this because in a letter he wrote to nominators are the professors of Nansen and Gustaf Retzius; the launch of the Fram on 26 Octo- out why this happened. At the mo- results in peer-reviewed journals, Gustaf Retzius from Cape Flora on the Karolinska Institutet and those It is difficult to believe that Gustaf ber 1892 and was at Oslo on 24 June ment I can’t provide the answer(s), but must also attend international 6 August 1896 he expressed the con- of the medical faculties of Copen- Retzius, (1842-1919) who had edited 1893 when the expedition sailed. but I suspect that, as in so many congresses to read papers and meet cern that his long absence from the hagen, Helsinki, Lund and Uppsala Aftonbladet from 1884 to 1887, was He took with him as a parting gift things human, it is a combination the learned professors. This Nansen microscope had put him at a disad- Universities, members of the medi- not influenced by Nansen’s political a copy of volume 5 of his journal of factors. I tentatively offer some did not do, whereas when Santiago vantage as a neuroscience research- cal section of the Swedish Academy activities. Retzius was another multi- Biologische Untersuchungen Neue of them for debate: Ramón y Cajal went to the annual er. Nansen did not study the micro- of Sciences and previous Nobel talented man who as an anatomist Folge which he had dedicated to meeting of the German Anatomical anatomy of the central nervous Prize winners). became famous for his studies on Nansen: ‘Meinem Freunde Fridtjof Fridtjof Nansen’s career: Society at Berlin in October 1889 he system of humans at a time when it It is of interest that Axel Holst, the micro-anatomy of the inner ear. Nansen dem kühnen und ausge- For a young researcher to progress impressed the assembled professors was thought that the anatomy and professor of Public Health, nomi- He was appointed Professor of His- zeichneten Forscher auf den Gebi- up the ladder of scientific accep- immensely. In addition Nansen left physiology of human beings was nated Armauer Hansen for his tology at the Karolinska Institutet eten des centralen Nervensystems

30 31 und den Polarregionen der Erde not known. Sadly, Patrick Souran- logy or Medicine prize every year the Swedish anatomist Gustaf Ret- Postscript Acknowledgements gewidmet’ (Dedicated to my friend der (1917 – 1993) never completed also appoints at least six ‘special’ zius who had nominated both Golgi Nobody has seen a letter in which To write this essay I needed the Fridtjof Nansen for his daring and the article he referred to at the 1987 nominators. These can be scientists and Cajal. Fridtjof Nansen comments on the help of Karen Helle , Bergen , Anne outstanding research in the fields of symposium because he might have of standing or members of medi- Future researchers may ask qu- award of the Nobel Prize in Physio- Melgård, Oslo, Ragnar Björk and the central nervous system and the had information that could help to cal faculties other than those of the estions such as: Why did the Oslo logy or Medicine of 1906 to Camillo Joakim Kugelberg, Stockholm and polar regions of the world). Retzius explain the ups and downs of this permanent nominators or previous professors cold-shoulder Nansen? Golgi and Santiago Ramón y Cajal. my wife Mary Bock. later published articles in Aftonbla- friendship between two remarkable Nobel Prize winners. It would have Did Nansen write to a trusted fri- Although Golgi strictly speaking The essay is dedicated to the mem- det about the Fram Expediton. men. However, a study of the 60 been interesting to know who the end telling him why his friendship did not qualify for the prize because ory of my father Alwinus Bock However, when asked to write or thereabout letters housed in the special nominators for 1906 were with Retzius was no longer what Alfred Nobel’s Will of 27 November 1905 -1975. an appraisal of Nansen’s work as a National Library in Oslo and in the and who they had nominated, and if it had been and why this was so ? 1895 stipulated: ‘… the capital … biologist (1896) he was at best luke- Archives of the Royal Academy of there was any mention of Nansen in Did Nansen’s considerable achieve- shall constitute a fund , the interest warm, so much so that Jan Jansen Sciences in Stockholm may provide the proposals of the nominators of ments as a polar explorer and inter- of which shall be annually distri- Jr. felt compelled to comment on it a clue why the friendship changed. Golgi and Cajal and in the advisory national politician cause people to buted in the form of prizes to those in his Nansen Memorial Lecture of report of Koelliker. Unfortunately, forget about his earlier short-lived who, during the previous year ( my October 1982. Worse still, when the Albert Koelliker: despite repeated requests, the No- career as a neuroscientist and his italics ), shall have conferred the files of the Nobel Committees for This Zurich-born professor of Ana- bel Forum has refused to release the important contributions to the evo- greatest benefit on mankind’, the the Nobel Prizes in Physiology or tomy at the University of Würzburg, information without giving a reason lution of the Neuron Theory? Did Trustees soon realized that the ap- Medicine for the years 1901 to 1906 Albert Koelliker (1817 – 1905) was for doing so. Koelliker in his report to the 1906 plication of this rule was impracti- were studied in the late 1980s it was the doyen of European histologists Committee mention Nansen’s neu- cable. After some deliberations the found that Retzius had nominated in the second half of the 19th century Conclusion rosciencetific work, and did it count clause was amended to read ‘….that Golgi and Cajal, either singly or to- and had completed his report for The Nobel Prize in Physiology or against him that he was a zoologist the awards shall be made for the gether, every year but never Nansen. the 1906 Committee on the work Medicine for 1906 was awarded to who had studied the micro-anatomy most recent achievements…. and for On 14 May 1908 Retzius delive- done by the various nominees for 63 year old Camillo Golgi of Pavia of the central nervous system of pri- older works if their significance has red his Croonian Lecture ‘The Prin- that year’s prize before he died on 2 University and 54 year old Santiago mitive sea creatures and not a medi- not become apparent until recently’. ciples of the Minute Structure of the November 1905. Ramón y Cajal of Madrid Univer- cal doctor who studied the brains of Cajal made another important Nervous System as Revealed by Re- Koelliker and Golgi were bo- sity in recognition of their studies humans , as Golgi and Cajal did ? contribution to neuroscience of cent Investigations’ before the Royal som friends and he did all he could of the micro-anatomy of the central which he was very proud, namely Society of London; once again, no to promote Golgi’s claim to a Nobel nervous systems of animals and hu- his ‘The Law of Dynamic Polariza- mention of Nansen. Ironically Anna Prize. After meeting Cajal at Berlin mans. This helped to establish the Camillo Golgi tion’ of 1891 : ‘The transmission of Hierta, Retzius’s widow, wrote to in October 1889 Koelliker learnt Neuron Theory. Foto: The Nobel Foundation 1906 the nervous impulse is always from Santiago Ramón y Cajal. Nansen on 5 September 1919 (Ret- Spanish so that he could translate The cornerstone of the Neu- the dendritic branches and the cell Foto: ukjent fotograf publisert av Clark Uni- versity i 1899 zius had died on 21 July) asking Cajal’s articles into German and ron Theory is the fact that the cells body to the axon or functional pro- him to write an opinion of Retzius’s make them accessible to other sci- of the central nervous system are cess. Every neuron, then, possesses work as a neuroscientist. She said entists: Cajal mentions Koelliker on anatomically independent of one a receptor apparatus , the body and jealous colleagues had unfairly de- 32 of the 638 pages of his autobio- another. The first person to show the dendritic prolongations , an ap- nied her husband the honour of a graphy. this to be so and to state that this paratus of emission , the axon and Nobel Prize (he was nominated 11 Nansen probably went to Wü- contradicted the prevailing Reticu- an apparatus of distribution , the times). Nansen declined (6 Octo- rzburg during his 1886 tour and Ko- lar Theory, which postulated that terminal arborization of the nerve ber) but said complementary things elliker quotes his 1887 thesis in the the cells were all joined together to fibre’( his italics ). about him. 6th edition of his textbook on hu- form a big net, was Fridtjof Nansen. In 2007 a new biography of Ret- man histology completed in 1896; This suggests that he should at zius was published. Nansen is not they were not correspondents. least have shared the prize. But, for included amongst Retzius’s ‘interna- some unknown reason(s) he was tional contacts’ and is not listed in Nobel Committe: never nominated for the prize , not the index. At present the reasons for Apart from the permanent nomina- even by the professors of the Oslo the cooling off of the friendship are tors the Committee for the Physio- Medical Faculty , nor by his friend

32 33 Bibliography Nobel foundation Sohlmans Förlag Shepherd G.M. 1991 Foundations Björk R. 2001 Minerva 39 p 393-408 Stockholm of the Neuron Doctrine chapters Fridtjof Nansen og Nobelprisen Brøgger W.C.and Rolfsen N. 1896 Lindblad T. Gustaf Retzius The 9-14 Oxford University Press Ox- Fridtjof Nansen 1861-1903 Hagströmer Medico-Historical ford and New York Longmans, Green and Co. p 163 Library Stockholm , 2007 p 132. i medisin i 1906 Edwards J.S. and Huntford R. 1998 Mazzarello P. 2010 Golgi Oxford Endeavour 22 p 76-80 University Press Oxford p 71 Ortwin Bock Helle K.B., Lærum O.D. and Ursin Nansen F. 1887 The Structure and H. eds. 1987 The Nansen Sympo- Combinations of the Histological sium on New Concepts in Neu- Elements of the Central Nervous Under en ekspedisjon til Antarktishalvøya i februar 2005 leste jeg Roland Huntfords roscience Bergen Sigma Forlag System Bergens Museums Årsbe- bok Nansen. Boken gjorde at jeg på ny fattet interesse for medisinens historie. Huntford R. 2001 Nansen Abacus retning 1886 London Nobel Lectures Nobelprize.org Liljestrand G. 1950 Nobel The Ramón y Cajal S. 1989 Recol- Man and his Prize p 135 -167 and lections of My Life MIT Press p 277-303 Cambridge, Mass. ansen studerte mi- ene ikke eksisterer, under normale sekspedisjon. Han vendte aldri til- kroanatomien i sen- forhold (Nansens utheving) bake til nevrovitenskapen. Fridtjof Nansen med kollegaer i Sognefjorden med FF Armauer Hansen i 1913. Foto: Billedsam- tralnervesystemet hos Symposiet The Nansen Sympo- lingen, Universitetsbiblioteket i Bergen små sjødyr. Som den Dette var den første entydige for- sium on New Concepts in Neuro- fremragendeN fagmannen han var, muleringen som motbeviste den da science ble holdt i Bergen i august fremstilte han preparatene for mi- aksepterte retikularteorien. Denne 1987. Rapporten hadde referater kroskop ved å kutte bestanddelene sa at cellene i det sentrale nerve- fra foredrag, diskusjoner og refe- opp med en god mikrotom, instru- systemet er forgrenet (anastomo- rater og ble utgitt på engelsk. Den mentet som skjærer tynne snitt av serte) med hverandre ved å danne inneholdt også en faksimile av Nan- preparater til mikroskopering. Nan- et nettverk som kan minne om et sens doktoravhandling for å min- sen farget dem med «sølvfarge», distribusjonsnett for strøm. Slik ne den vitenskapelige verden om en teknikk Camillo Golgi fra Pavia var Nansens oppdagelse et viktig det fremragende arbeidet Nansen hadde utviklet i 1873, og studerte bidrag i utformingen av den nye hadde utført i tiden som konserva- snittene under det nye Zeiss-mikro- nevronteorien. Det var imidlertid tor ved Bergens Museum. Edwards skopet som hans far hadde gitt ham. undersøkelsene til Santiago Ramón and Huntford (1998) ga i sin gjen- y Cajal fra Madrid, med hjelp av nomgang av historien bak nevron- Fridtjof Nansen publiserte fun- Golgis fargemetode, som beviste teorien Nansen æren for å ha vært nene sine i 1887, i Bergens Muse- at sentralnervesystemet hos dyr og den første som satte spørsmålstegn um Aarsberetning for 1886. Dette mennesker består av talløse enheter ved retikularteorien. I artiklene og arbeidet var utgangspunktet for - nevroner. Disse er anatomisk uav- bøkene som ble utgitt i 2006 i for- doktorgradsavhandlingen hans The hengige av hverandre. I 1906 delte bindelse med hundreårsfeiringen av Structure and Combination of the Cajal og Golgi Nobelprisen i fysio- Nobelprisen i 1906, lå hovedvekten Histological Elements of the Cen- logi eller medisin for deres bidrag til på Cajals og, i mindre grad, på Gol- tral Nervous System. I andre avsnitt nevrovitenskapen. gis prestasjoner. Nansen fikk bare på side 146 skriver han: «Når man en knapp omtale. har undersøkt så mange preparater Nansen – den glemte …..som jeg har, uten å finne én uom- nevroforsker Nansen ble aldri nominert - tvistelig anastomose, mener jeg meg Et par dager etter at han hadde hvorfor? berettiget til å si, at direkte anasto- forsvart doktorgraden sin 28. april Jeg ønsket å finne ut mer om dette moser mellom prosessene i gangli- 1888, dro Nansen på sin Grønland- og dro derfor til Sverige i 2009. I

34 35 Stockholm møtte jeg historikeren Oppløsningen av den svensk- Konklusjon Ragnar Björk som jeg hadde brev- norske unionen 7. juni 1905: Grunntanken i nevronteorien er at Ora et labora – Be og arbeid vekslet med. Han er fortrolig med Nansens innsats i spørsmålet om cellene i sentralnervesystemet er praksisen (modus operandi) i viten- unionsoppløsningen falt ikke i god anatomisk uavhengige av hveran- skapskomiteene i Nobelinstituttet. jord i det svenske pressemiljøet. dre. Den første som viste dette og - klosterliv i mellomalderbyen Bergen Han fortalte meg noe jeg ikke vis- Unionsstriden fra 1905 ble hentet som slo fast at den rådende retiku- ste; at Fridtjof Nansen aldri var blitt fram igjen i et oppslag i Östersunds- larteorien derfor ikke var riktig, var Alf Tore Hommedal foreslått som kandidat til Nobelpri- Postens 28. mai 1955 der vi ser ho- Fridtjof Nansen. Dette taler for at sen for fysiologi eller medisin. dene til Nansen, Hjalmar Branting han i det minste, burde ha delt No- Etter at jeg ble klar over dette, og Oskar II plassert oppå hveran- belprisen i 1906 med Camillo Golgi Bergen kan på desse tider feira eit historisk jubileum som nesten er gått heilt upåakta hen: Det er 900 har jeg forsøkt å finne ut hvorfor. dre. Ved siden av Nansen står det: og Santiago Ramón y Cajal. Av år sidan Munkeliv kloster på Nordnes vart oppretta som det første av i alt sju klostergrunnleggingar Det er flere mulige årsaker: «3. mars. Fridtjof Nansen inleder ukjente grunner, ble han altså aldri i mellomalderbyen Bergen. Med Munkeliv – klosteret som låg på «Klosteret» på Nordnes – var ein en våldsam kampanj för Norges nominert, verken av professorene viktig institusjon etablert som var med på å gjera Bergen og Noreg til ein enno meir integrert del av Nansens karriere som nevroforsker: frigörelse». ved Det medisinske fakultetet eller det europeiske mellomaldersamfunnet. Klostera var viktige, internasjonalt retta institusjonar som En ung forsker må ikke bare pro- av hans venn Gustaf Retzius som var med på å utvikla byen og gjeva han det internasjonale preget som Bergen hadde gjennom heile dusere fremragende forskningsre- Vennskapet mellom Nansen hadde nominert Golgi og Cajal. mellomalderen og like opp til vår tid. sultater og publisere resultatene i og Gustaf Retzius: vitenskapelige tidsskrift. Han eller Den svenske spesialisten i anatomi (Oversatt til norsk: Vedis Bjørndal hun må også delta på internasjonale og tidligere professor ved det Ka- og Jo Høyer) runnlegginga av Mun- om å markera dette «ukjente» Ber- museet sin gamle hovudbygning på kongresser for å gjøre seg kjent med rolinska Institutet var berømt for keliv kloster rundt år gen-jubiléet gjennom utstillinga Muséplass 3 (Figur 1). Den som vil vitenskapelige artikler og møte kol- sine undersøkelser av det indre ørets 1110 innleia ein over «Klosteret». Ei målsetting med lære meir om klosterbyen Bergen legaer. Dette gjorde ikke Nansen, og mikroanatomi. Etter at Nansen og 420 år lang periode utstillinga – og med denne artik- kan altså ta seg ein tur på Nygårds- han forlot nevrovitenskapen altfor Gmed i alt fem monumentale klos- kelen – er også å gjera bergensarar høyden. Retzius møttes i Stockholm i novem- tidlig. Han undersøkte heller ikke ber 1887 blomstret vennskapet mel- teranlegg i Bergen. Livet i desse var og andre betre kjende med dei be- Det er opplysningar i islen- mikroanatomien i sentralnervesys- lom de to. Retzius overvar sjøsettin- ein integrert del av byen og av ber- varte klosterspora i dagens Bergen. dingen Snorre Sturlasson si nor- temet hos mennesker i en tid da den gen av Fram den 26. oktober 1892, gensarane sin kvardag. Først ved Likeins ønskte vi å synleggjera no- ske Kongesoge som gjer at vi kjen- rådende oppfatningen var at anato- og han var også til stede i Oslo i juni reformasjonen og innføringa av den kre av dei flotte bygningssteinane og ner tidspunktet for opprettinga av mien og fysiologien hos mennesker 1893 da ekspedisjonen dro ut fra lutherske læra, som i Bergen skjedde gjenstandsfunna frå klostera som til Munkeliv. I følgje «Soga om Mag- var forskjellig fra dyrenes. hovedstaden. Han dediserte bind 5 i 1536, vart det for ein lang periode vanleg ligg i Universitetsmuseet sine nussønene» vart klosteret grunnlagt i artikkelserien sin, Biologische Un- slutt på denne forma for religiøst liv mørke magasin. Kven veit at Jons- av kong Øystein Magnusson medan Det medisinske fakultetet ved tersuchengen, neue Folge (1893), til i byen og landet. Like til i dag er ber- vollsgaten ber namn etter augusti- broren Sigurd var på ferda si til Universitetet i Oslo: Nansen, og skrev senere artikler om gensarane likevel omgjevne av spor narklosteret i Bergen? Og kven ten- Jorsal (Jerusalem) mellom 1108 og Som en av de seks faste institusjo- Fram-ekspedisjonen i Aftonbladet. etter tidlegare klosterliv, både ved kjer på at når dei er på handletur 1111, den reisa som gav han tilnam- nene som kunne nominere til prisen Til tross for dette, da dokument- stadnamn og ved bygningar i byen. i Bergen Storsenter, så vandrar dei net «Jorsalfarar»: for fysiologi eller medisin, kunne samlingene til Nobelkomiteen for på ein stad der kontemplative non- professorene i Oslo ha foreslått Nobelprisen i fysiologi eller medisin Jubiléumsutstillinga ner i fleire hundre år levde i bøn og «Kong Øystein hadde gjort mykje Nansen dersom de hadde ønsket for årene 1901 til 1906 senere ble un- «Klosteret» arbeid? nyttig i landet medan kong Sigurd det. Det gjorde de ikke. Axel Holst, dersøkt på 1980-tallet, viste det seg I samband med Munkeliv sine 900 Utstillinga stod våren 2010 ved var på ferda. Han skipa eit munke- professor i folkehelse, som var en at Retzius hadde nominert Golgi og år har Universitetsmuseet i Bergen Bryggens Museum, og ho har frå kloster på Nordnes i Bjørgvin og la av opponentene ved Nansens dok- Cajal hvert eneste år i denne perio- og Bymuseet i Bergen1 gått saman februar 2011 av stått2 i Universitets- mykje gods til det. Han lét byggja tordisputas, nominerte Armauer den, enten hver for seg eller samlet. Hansen i 1903 for hans arbeid med Han hadde aldri nominert Nansen. 1 Følgjande hadde hovudansvaret for utarbeidinga av utstillinga: Janicke Larsen (prosjektleiar) og Anne Mette Prestegård (utstil- spedalskhet. lingsarkitekt) for Bymuseet og Alf Tore Hommedal (fagleg ansvarleg) for Universitetsmuseet. Då utstillinga vart sett opp att på Muséplass 3 var Anne Aspen ved Universitetsmuseet utstillingsarkitekt. 2 I den opphavlege utstillinga ved Bryggens Museum var det også teke inn ein del om vår eiga samtids klosterliv i Bergen. Denne delen er av plassomsyn ikkje teken med då utstillinga blei sett opp på nytt på Muséplass. 3 Sturlasson 1964:579.

36 37 Mikjåls(Mikaels)kyrkja, som er ei drusteleg steinkyrkje.»3 Med eit slingringsmon for 900- års jubileet til mellom 2008 og 2011 var det såleis høveleg å leggja utstillingsopninga til 2010, men jubile- umsåret kan like gjerne vera i 2011. I og med at Munkeliv er utgangspunktet for utstillinga, er det lagt særleg vekt på dette anlegget. Utstillinga er difor dominert av ein modell i ca. 1:4 av klosterkyrkja på Nordnes, altså den «drustelege steinkyrkja» som var vigd erkeenge- len Mikael. Alle bygningsrestar av Munkeliv er i dag vekke på «Klos- teret». Men kyrkjeruinen vart påvist arkeologisk i 1857 og 1860, og den Figur 3. Søylebase frå krypta i Munkeliv. Som følgje av at steinen er eit fragment, så ser vi Figur 1. Ein del av utstillinga «Klosteret» slik ho i 2011 står ved Universitetsmuseet i Bergen (Museplass 3). Munkeliv-modellen dominerer oppmålte grunnplanen frå 1800-ta- også toppflata som var meint skjult av søyla. Legg merke til hjelpelinene steinhoggaren har rommet, medan originale steinfragment er synlege i framgrunnen og bakgrunnen av fotoet. Langs langveggen står presentasjonar av dei let gjev slik grunnlag for modellen lagt inn ved utforminga av søylebasen. Foto: S. Skare, Universitetsmuseet i Bergen. andre klosterstadene i Bergen. Foto: S. Skare, Universitetsmuseet i Bergen. (Figur 4). Ved Universitetsmuseet er der også bevart fleire bygningsstei- om Munkeliv og om Bergen by på neseter ved dagens Bergen Storsen- Figur 2. Benediktinarklosteret på Selja. Rekontruksjonsforsøk av den sentrale delen i anlegget slik det stod på 1300-talet. Kyrkja dannar, 1100-talet (Figur 3). ter, Jonsklosteret ved noverande saman med dei andre viktigaste bygningane, ein klosterfirkant rundt ein open hage. Vi skimtar også klostergangen langs bygningane, med nar som stammar frå kyrkja. Høvet opningar ut mot hagen. Denne klassiske klosterforma har vore rådane også i Noreg. I Bergen tyder arkeologiske spor på at både Munkeliv, baud seg dermed til å få syna no- Utstillinga har også mindre pre- Tårnplass, Olavsklosteret i Vågs- Nonneseter og Olavsklosteret i Vågsbunnen har hatt denne grunnforma, og vi må kunna rekne med at det same galdt Jonsklosteret og kre av desse originale Mikaelskyr- sentasjonar av kvar av dei fire andre bunnen ved dagens Bergen Domkir- Olavsklosteret på Holmen. Illustrasjon: B. Kristiansen og A. T. Hommedal (© Selja Forlag). kje-restane som er så informative stadene for klosterliv i Bergen; Non- ke og Olavsklosteret på Holmen ute på dagens Bergenhus. Dei fem klostera låg såleis spreidde og omslutta heile byen (Figur 5). I Munkeliv og Nonneseter vart dei opphavlege kommunitetane eller klostersamfunna nedlagde i seinmellomalderen, og nye ordenar overtok klosterbygningane. Dermed var der i Bergen i løpet av mellomalderen til saman sju klostersamfunn, alle med sine særtrekk, og altså fordelte på fem klosteranlegg. Tankemessig romma klostra ein «religiøse elite», som delvis skulle leva eit religiøst liv på vegne av resten av befolkninga. Det daglege bønelivet, med tidebø- Figur 4. Mikaelskyrkja si plassering på «Klosteret». Kyrkja vart oppført i stein tidleg på ner og messer, representerte i seg 1100-talet. Ho har hatt eit rektangulært skip og eit like breitt, absidialt avslutta kor med krypt i aust. I andre helvta av 1200-talet fekk kyrkja bygd til eit vesttårn. Langs sørsida av kyrkja ligg sjølv ei kraft som på Dommedag vil det som må vera den langsmale, nordre klostergangen i benediktinarane sin klosterfirkant. koma heile samfunnet til gode. Dei tre andre fløyane er vekke. Etter Lunde 1987 bygd på oppmåling av N. Nicholaysen og samanstilling av H.-E. Lidén.

38 39 lienaren Benedikt av Nursia (480- undervisinga av komande prestar 547), som gjerne blir sett på som og for avskrivinga av liturgiske og han som oppretta den første, samla andre bøker, noko det må ha vore klosterregelen, sjølv om forskinga stort behov for. Dei monastiske set spørsmålsteikn ved dette.5 Be- klostera skulle helst vera sjølvfor- Olavsklosteret nediktinarane vert i alle høve re- synte og kunne ha jordeigedommar, Dominikanarar kna som den eldste vesteuropeiske og Munkeliv vart etter kvart eitt av klosterordenen. Med unnatak av i dei rikaste klostera i landet. Irland, som hadde sin eigen kloster- Sjølv om der i dag ikkje er syn- tradisjon, var benediktinarordenen lege bygningsrestar av klosteret på einerådande opp mot dei tider då «Klosteret», så kan ein som nemnt ordenen etablerte seg i Noreg og i «sjå» kyrkjeruinen ved å vitja ut- Bergen. Det er altså naturleg at dei stillinga ved Universitetsmuseet. første norske klostergrunnleggin- Sidan kyrkja var vigd St. Mikael gane var for benediktinarar. I tiåret var namnet på anlegget eigentleg før og etter 1100 vart benediktinar- Mikaelsklosteret, men det vart klostera Nidarholm (Trondheim), gjerne kalla Munkalif som tyder Munkeliv Selja (Nordfjord, Figur 2) og til sist «munkelevnad» – altså «munkane Benediktinarar avløyst av birgittinarar Munkeliv etablerte som dei tre før- sin måte å leve på».6 Kyrkja, med Figur 6. Marmorhovud med innskrifta EY- ste klostergrunnleggingane i Noreg. nordre klostergang som også er STEIN REX (Eystein konge) funne i 1853 på Benediktinarane er ein kontem- påvist arkeologisk (Figur 4), fylte Jonsklosteret «Klosteret». Det er truleg del av eit stiftarpor- Augustinarar trett i Mikaelskyrkja og laga mellom 1120 og plativ orden der munkane gjev løfte mesteparten av gatepartiet mel- Olavsklosteret 1150. Portrettet stadfester at det var kong om stabilitas loci, dvs at dei skal lom dagens Nordnes Bydelshus og Øystein Magnusson som grunnla Munkeliv. Fransiskanarar halde seg i det eine klosteret dei går Hordaland Kunstsenter. Vi må der Bergen var då ein ung by som framleis var i inn i og der leve innanfor kloster- sjå for oss at det over tid vaks fram ei etableringsfase. Opprettinga av eit kloster i tilknyting til byen må ha vore eit medvite murane – innanfor clausuren. Der eit stort, monumentalt steinanlegg trekk i kong Øystein sitt arbeid med å konso- skulle dei be og arbeide – ora et la- med ein sentral klosterfirkant og Klosterbyen Bergen lidera den unge byen. Foto: Universitetsmu- bora, konsentrert rund messa og dei fleire andre bygningar, dels i stein, seet i Bergen. åtte liturgiske bønetidene i løpet av dels i tre. I tillegg har der mellom Mellomalderbyen tidleg på 1300-talet med strandline og bybusetnad markert. Dagens gatenett er lagt inn. eit døgn. Benediktinarregelen har anna lege kyrkjegard og hage. An- men slik korkje var eller er det i or- som prinsipp likevekt mellom ulike legget må ha vore omslutta av ein Klostera si plassering i byen avspegla særtrekk ved dei Nonneseter denslivet. Alle ordenar har sine ide- typar aktivitetar i løpet av dagen: mur med ein portbygning som mar- enkelte ordenane. Medan dei to Olavsklostera for tiggar- Benediktinarinner ordenane låg i bybusetnaden, låg dei tre eldre klostera avløyst av antonittar ologiske særtrekk både når det gjeld fem-seks timar til gudstenester og kerte møtepunktet mellom livet i utanfor. Samtidig omkransa alle klostera byen. livsform og arbeidsoppgåver. Dette bøn, fem timar til manuelt arbeid klosteret og verda utanfor. I følgje og tre timar til lesing. Benedikts regel skulle ein «I klos- Tegninger: E.M. Hoff | Kart: P. Bækken avspeglaseg også både i terminolo- Figur 5. Dei fem klosteranlegga i mellomalderbyen Bergen. For kvart av anlegga er ordenane som heldt til der markerte ved figurar i dei ulike gien4 og i kles- eller ordensdrakta Benediktinarane er den einaste terporten ….setje ein klok gamal ordensdraktene. I Munkeliv og Nonneseter er ordenane som avløyste einannan begge markerte, også dei to som ikkje var der på 1300-talet. Illustrasjon: P. Bækken, E. Hoff (figurar) og A.T. Hommedal. deira (Figur 5). Av dei ti klosteror- eigentlege munke-ordenen som bror, som veit korleis ein tek imot denane som kom til Noreg i mel- etablerte seg i Bergen i løpet av og gjev beskjed, og som er så gamal stad», og står for eit bygningskom- isolerte i bøn og arbeid etter be- 1100-talet: Munkar, nonner og lomalderen (Figur 8) etablerte seks mellomalderen. Benediktinarane i at han ikkje flakkar omkring unø- pleks som husar religiøse samfunn stemte reglar (Figur 2). For oss er kannikar seg i Bergen. Munkeliv må, i alle fall i den første dig. Portvakten bør ha cella si ved med menn eller kvinner som har Ordet kloster kjem frå det latinske det lett å tenkje at eit «kloster er eit tida, mellom anna ha teke del i den sida av porten slik at dei som kjem trekt seg attende frå verda og lever claustrum som tyder «ein innelukka kloster» og ein «munk ein munk» , Benediktinarane (Munkeliv og liturgiske og organisatoriske utbyg- alltid finn ein dei kan vende seg til.» Nonneseter) ginga av det unge Bergen bispedø- (St. Benedikts regel § 66). 4 Terminologien kan vera meir spesifikk enn det vi til vanleg uttrykker i norsk språkbruk. Går vi t.d. til engelsk, vil «kloster» kunna Benediktinarane ber namn etter ita- me. Dei kan likeins t.d. ha stått for Historikaren Knut Helle reknar spesifiserast som «monastery», «abbey», «priory», «friary» og «nunnery», alt ut frå særtrekk, status og ordenstilknyting. Vårt «munk» kan spesifiserast som «monk», « canon» eller «friar». Med «konvent» eller «kommunitet» er meint sjølve klostersamfunnet 5 Schumacher 2009. – altså menneska og livet i bygningane. 6 Takk til professor Else Mundal ved Senter for middelalderstudier, Universitetet i Bergen, for kontroll av denne opplysninga.

40 41 narleg handarbeid og skrivearbeid, noko arkeologiske funn av både sysaker og skriveutstyr i Nonnese- ter er eit prov på.9 Nonneseter vart også etter kvart mellom dei rikaste klostera i Noreg, noko som forkla- rar at der ikkje var mindre enn 35 nonner i 1320. Nonneseter låg i området mellom dagens Bergen Jernbanestasjon og Bergen Storsenter. Klosterkyrkja Figur 7. Sett frå Bryggen har Munkeliv dominert på toppen av Nordneshalvøya. Vi må tenkje dagens bygningsmasse vekk. Streken markerer var vigd Guds mor Maria og Non- terrenghøgda på Nordnes-ryggen, og ei tenkt form av Mikaelskyrkja er plassert på «Klosteret». Anlegget har også vore eit blikkfang sett frå alle innfartsårer til byen, både sjøvegen via Vågen, Nøstet eller Alrekstadvågen, eller over land frå sør eller vest. Munkeliv må såleis ha vore eit nester kan dermed også kallast Ma- sterkt identifiserande og integrert trekk i bybiletet i Bergen gjennom heile si eksistenstid. Jonsklosteret har lege like utafor venstre biletkant og riaklosteret i Bergen. Av kyrkja er har også vore godt synleg frå Bryggen. Illustrasjon: A.M. Prestegård og A.T. Hommedal. tårnfoten frå ca. 1140 og eit korka- pell frå slutten av 1200-talet framleis bevarte (Figur 13), i vår tid respektive ofte omtala som Minnehall for krigens falne og Nonneseterkapel- med at der i høgmellomalderen klosterbryggja ved Vågen, og det ringja til tidebøn tvers over Vågen. let. Kyrkjerommet låg i forlenginga minst heldt til eit 30-tals munkar i noverande Cort Piilsmauet har vore Sjølv om Munkeliv låg utafor byen av tårnfoten, der Lohnes Sølvvare- Munkeliv, noko som synest sann- tolka som eit slikt vegfâr. Store deler må benediktinarklosteret såleis alt fabrikk no ligg og altså langs etter synleg.7 I tillegg kjem noviser (kom- av Nordnes var óg jordbruks- eller frå første stund av ha sett sitt «au- noverande Kaigaten, som går over ande benediktinarar) og lekbrørne. markområde drivne av Munkeliv, diovisuelle» preg på Bergen, og klos- klosteret sin kyrkjegard.10 Arkeolo- Desse siste var ordensbrør som stod noko namn som Markeveien og Lille teret må ha vore ein integrert del av giske funn tyder på at anlegget stort for den største og tyngste delen av og Gamle Markevei framleis vitnar byfolket sitt medvit og byen sin iden- sett har vore bygd i stein og har vore det praktiske arbeidet, og som difor om. titet. utforma med ein tradisjonell klos- hadde mindre krav til bønelivet. Det er altså eit markant anlegg terfirkant. Denne dekka deler av no- Utanfor porten må vi rekna med som frå ca. 1110 av vaks fram på Eit par tiår etter grunnlegginga av verande areal for Bergen Storsenter at der i løpet av hundreåra også har Nordnes-ryggen, sentrert rundt den Munkeliv, om lag 1130 eller kanskje med plassen mot Bergen Offentlige vakse fram eit heilt lite samfunn av ca. 35 meter lange og «drustelege» litt før8, vart også eit benediktinar- Bibliotek. Også ved Nonneseter må såkalla familiares, tenarar, hand- Mikaelskyrkja. Topografisk sett har kloster for nonner oppretta som den vi tenkje oss ein omsluttande klos- verkarar og andre som var knytte Munkeliv lege svært dominerande andre klostergrunnlegginga i Ber- termur med portbygning, og likeins til klostersamfunnet. Vi kjenner til rett ovafor bysentrumet (Bryg- gen. Som Munkeliv var også Non- andre bygningar og naust, bryggje lite konkret til livet i Munkeliv før gen) på motsett side av Vågen. Sjølv neseter eit strengt kontemplativt og område for familiares. Der må slutten av 1200-talet, men frå då av om klosteret opphavleg låg utafor kloster og dessutan ein meir aris- også ha vore ein bustadsbygning for høyrer vi t.d. om både smedar og tettbusetnaden har det dermed vi- tokratisk og eksklusiv institusjon rector ved klosteret – presten som steinbygningsmenn, og likeins om suelt sett lege «midt i glaninga» for for kvinner av overklassen. Non- feira messene for nonnene og var Figur 8. Vi kjenner i alt 31 klosteranlegg frå norsk mellomalder. I nokre av proventfolk, dvs. menn og kvin- byfolket. Frå klosteret har dei også neseter var eitt av fire norske bene- anlegga, som Munkeliv og Nonneseter i Bergen, vart dei opphavlege kommunite- sjelesørgaren deira – venteleg ein av ner som kjøpte seg livsopphald hatt synskontroll ut over byen (Figur diktinarinnekloster, alle oppretta på tane eller klostersamfunna lagde ned i seinmellomalderen og nye ordenar overtok benediktinarane frå Munkeliv. I dag bygningane. Det samla talet på kommunitetar kjende frå norsk mellomalder er såleis ved klosteret som «pensjonærar». 7). Det ville vera umogeleg å unngå 1100-talet (Figur 8). I tillegg til det er bytopografien i denne søre de- ca. 35 – sju av dei i Bergen. Klostera var fordelte på i alt 10 klosterordenar, der seks I tilknyting til klosteret må vi også Munkeliv. Skipsfolk og bryggesjaua- liturgiske livet nonnene skulle leva av dei etablerte seg i Bergen. Seks av anlegga var nonnekloster – to av dei i Bergen. tenkja oss gjestehus og hospital. Frå rar har nok, når vinden stod rett, kunne dei m.a. gje undervisning for Der var ingen kloster i Nord-Noreg. Figur: E. Jensen og A.T. Hommedal. klosteret må ein veg ha ført ned til også kunne høyra kyrkjeklokkene jenter, pleie sjuke og utføre kunst- 9 Sjå Åslaug Ommundsen sin artikkel «Å skrive med stil» i denne årboka. 7 Helle 1982: 616. 10 Sjå Ommundsen «Å skrive med stil», 8 Takk til Ole Egil Eide (2011) for opplysinga om dateringa. Figur 8 og 9.

42 43 i Bergen var for nonner av cister- oppretta i 1146 frå England. Denne ciensarordenen, men dette er seinare strengt kontemplative ordenen la prova å vera ei feilslutting.11 alltid klostera sine i naturmessig isolerte område og ordenen kom al- Augustinarane (Jonsklosteret) dri til Bergen. Det kan likevel vera at Augustinarane ber namn etter den cisterciensarane alt etter kort tid har nordafrikanske biskopen Augustin sett preg på steinarkitekturen i byen. (354-430) av Hippo (Algerie), ein Medan bevarte bygningsrestar av av oldkyrkjas mest sentrale kyrkje- dei eldre benediktinaranlegga syner lærar. Han oppretta på slutten av til klassiske bygningstrekk komne 300-talet klosterliknande samfunn via dansk og tysk område, får ein i og forma også ut levereglar for des- Bergen rundt 1160 engelskpåverka se. Det var likevel først i tiåra rundt bygningsdetaljar som kan ha kome 1100 at mellomalderens augustina- via Lysekloster, sjølv om dette er rar tok St. Augustin sin regel. usikkert.14 Augustinarane er ikkje munkar, men regulære kannikar eller korher- 1200-talet: Tiggarbrørne kjem rar, dvs. prestar som lever i eit bord- Tidleg på 1200-talet skjedde der så Figur 10. Spor etter liturgisk fransiskanarliv i koret i noverande Bergen Domkirke. med tre fellesskap bygd på ein ordensregel, sitjenisjer, ein piscina (utslagsvask) og eit repositorium (skap), delvis restaurert. Jfr Årbokas om- i Sør-Europa ei utvikling som raskt men som samtidig gjer teneste ved ei slagsfoto. Foto: A.T.Hommedal. også fekk konsekvensar for det reli- kyrkje, gjerne utanfor klosteret. Det- relativt lite jordegods. På 1100-talet og i dei første tiåra av giøse livet og klosterlivet i Noreg og te i motsetnad til sekulære kannikar, Augustinarklosteret låg i nær- 1200-talet var det altså tre kloster- i Bergen: Opprettinga av tiggarorde- som lever utan å følgje ein regel, og leiken av noverande Bergen Ting- anlegg i Bergen. Klostera var lagde nane fransiskanarane og dominika- som vanlegvis fungerer som prestar hus, i kvartalet mellom Strandgaten utanfor den tette bybusetnaden, narane. ved ei domkyrkje. Det fanst fem el- og Tårnplass, som har namn etter men likevel på ein måte som visu- Med tiggarordenane oppstod ler seks12 augustinarkloster i Noreg, tårnet på klosterkyrkja. Anlegget elt sett gjorde alle tre til ein inte- det eit endra ordensideal, mellom dei fleste oppretta litt etter midten er i dag heilt vekke, men nokre få grert del av byen – og dermed også anna med utgangspunkt i byvekst i av 1100-talet (Figur 8). Klosteret i bygningssteinar frå Jonskyrkja er i medvitet til samtidas bergensarar. Europa og dermed i endra økono- Bergen var vigd døyparen Johan- bevarte og no del av utstillinga ved I tillegg hadde tre andre vestnorske miske og sosiale rammer for orde- nes og truleg oppretta i 1160/70-åra, Universitetsmuseet. Vi veit lite om kloster sine klare kontaktar mot nane. Målsettinga for fransiskana- kanskje av kong Magnus Erlingsson anlegget, sjølv om nedre del av kyr- Bergen (Figur 8). Vi har alt nemnt rane og dominikanarane var ikkje Figur 9. Olavskyrkja til fransiskanarane i Bergen slik ho i dag står som Bergen Domkirke. Av og erkebiskop Øystein Erlendsson, kjetårnet ser ut til å ha stått like til benediktinarklosteret på Selja, der å trekkja seg tilbake frå verda, men tårnet er berre den nedre, upussa delen frå fransiskanarane si tid. Vindaugo i skipet var også som sjølv var augustinar. Jonsklos- bybrannen i 1916.13 Jonsklosteret dei t.d. fleire gonger opp gjennom heller å leva i verda. Dermed var dei mindre. Foto: A.T. Hommedal. teret kan ha vorte oppretta for å må også ha vore godt synleg over hundreåra valde ein munk frå Mun- heller ikkje munkar, men vart kalla len av Bergen sentrum sterkt prega legget lege dominerande til og godt supplera dei sekulære kannikane Vågen frå Bryggen, om enn ikkje keliv til abbed, før han etter nokre fratres – brør – og anlegga deira var av store utfyllingar i Store Lunge- synleg for den som kom siglande inn ved domkyrkja i Bergen, dvs. Krist- med ei like dominerande plassering år vart henta attende som abbed på strengt teke ikkje kloster, men vart gårdsvann, men i mellomalderen Alrekstadvågen eller kom landeve- kyrkja som låg ute på Holmen (Ber- som det Munkeliv hadde. Dagens Nordnes (Figur 2). Om lag samtidig kalla domus – (ordens)hus. Ordens- låg Nonneseter på eit nes ut mot gen frå sør over Haukeland. Dagens genhus). Samtidig kan klosterkyrkja Jonsvollsgaten ber som nemnt også med grunnlegginga av Jonskloste- husa, på norsk vanlegvis omtala vatnet, som den gong bar namnet Marken ber namn etter markene ved også ha fungert som soknekyrkje. namn etter Jonsklosteret, og Engen ret vart også augustinarklosteret som kloster, skulle liggja i byar og Alrekstadvågen (Figur 5). Sjølv om Nonneseter kloster. Jonsklosteret har truleg vore relativt skal ha namn etter engene eller mar- på Halsnøy i Sunnhordland opp- vera ein «base» for arbeidet brørne klosteret låg sør for byen og utafor I forskinga vart det på 18- og lite, kanskje berre for seks kannikar, kene til klosteret. I skriftlege kjelder retta, begge underordna biskopen dreiv ute der folk var. Der skulle dei tettbusetnaden, har såleis klosteran- 1900-talet rekna med at Nonneseter og klosteret ser også ut til å ha hatt høyrer vi også om klosteret si bryg- i Bergen, noko Selja også ser ut til forkynna eller driva omsorgsarbeid. ge, som må ha lege ved Vågen like å ha vore. Det tredje anlegget var Tiggarbrørne hadde heller ikkje 11 Lange 1856: 315ff, Tryti 1987: 190 og Ommundsen 2010. nedafor klosterbygningane. cisterciensarklosteret på Lyse i Os, krav om stabilitas loci men kunne 12 Det sjette klosteret er i tilfelle Olavsklosteret i Stavanger, som kan ha vore for augustinarar. Dei to premonstratensarklostera i Tunsberg og Dragsmark er ikkje rekna med, sjølv om dei strengt teke var augustinarar (Figur 8). 13 Brosing 1959: 16-17. 14 Lidén og Magerøy 1990: 73ff.

44 45 plass, noko det også i dag har i orde- (Figur 11) utanom kyrkja. Den ytre sørlegaste delen av bybusetnaden Håkon Håkonsson. Dominikana- nen. Sigrid Undset har karakterisert klosteravgrensinga mot sør gjekk et- og ved vegen inn mot byen frå sør, rane måtte vera 12 brør for å danna fransiskanarane som mellomalde- ter alt å døme langsetter Heggebak- noverande Kong Oscarsgate. Vågs- eit sjølvstendig konvent. I Bergen rens «Frelsesarmé». ken rett sør for Bergen Katedralsko- bunnen gjekk også opphavleg lenger må dei stort sett ha vore fleire, då Fransiskanarane spreidde seg le.16 inn mot kyrkja, slik at det eit styk- der kunne vera to lektorar samtidig svært raskt. Til Noreg kan brør- Skal vi «sjå» fransiskanarkyr- ke nedafor denne låg brygger. Når til å stå for undervisningsplikta som ne ha kome alt få år etter at Frans kja inne i dagens domkyrkje, må vi fransiskanarane fekk etablera seg klostera hadde. Vi veit lite om det døydde og seinast i tiåra etterpå. tenkja vekk det noverande sideski- ved Olavskyrkja var dei såleis plas- første anlegget, som ca. 1500 vart Olavsklosteret i Bergen vart opp- pet og dagens vestvegg mellom skip serte inn mot den pulserande byen, erstatta av ny kyrkje og nye kloster- retta i 1240-åra, med utgangspunkt og tårnfot. Kyrkja har såleis hatt ei noko som neppe var tilfeldig valt. bygningar med store, kvelva rom, i ei eldre Olavskyrkje som dei truleg typisk «tiggarordenform» med eit Om lag 1400 byrja fransiska- alt i stein. Dette anlegget brann alt i fekk hjå kong Håkon Håkonsson. langstrakt skip med god plass til narane i Europa å gå «krossvegar» 1528, og klosteret vart deretter ned- Klosteret var det største og vikti- kyrkjelyden. I dagens kor, dvs. høg- som ei meditativ vandring i Kristus lagt og rive. Ingen sikre bygningsres- gaste av dei seks fransiskanarklos- koret i fransiskanarkyrkja, kan vi sine fotspor mot Golgata. Namnet tar er påviste, men anlegget må ha tera i Noreg, og vi må kunna rekna framleis sjå sitjenisjer, piscina og re- Kalfaret, (Calvaria = hovudskalle = lege lengst nord på det noverande med at ordenshuset har romma ein positorium til bruk i liturgien (Figur Golgata), sør for fransiskanarklos- Bergenhus, i skråninga ned mot da- del fleire brør enn dei 13 som det var 10). Den delen av skipet som ligg teret, har vore tolka som at det også gens Bontelabo. Sidan klosteret låg Figur 11. Spor av grunnplanen til fransiskanarklosteret i Bergen ut frå bevarte bygningsrestar krav om i eit sjølvstendig konvent. nærast koret har vore skilt ut som har vore slik i Bergen. Andre kjente på det seinare festningsområdet, er og oppmålingar på 1800-talet. Etter Ekroll 1993. Fransiskanarane vart i Noreg gjer- brørne sitt kor, der dei samlast og namn i området, som Seiersberget, der i dag heller ingen stadnamn som ne kalla gråbrør eller berrfotbrør. I las tidebøner, og kvelva over dette Jerusalem og Emmaus, kan tyde på kan knytast til dominikanarane. flyttast rundt mellom ulike klos- ha fast eigedom sjølv om dette ikkje 1484 møttest fransiskanarar frå hei- koret kan framleis sporast i nordre det same. Plassering av ordenshuset var ter innan relativt store geografiske heilt vart overhalde, i alle fall ikkje le den nordiske provinsen Dacia til langmur i kyrkja. I eksteriøret på like typisk for dominikanarklosteret område som t.d. Norden, som for for dominikanarane. I begge orde- provinskapitelet i Bergen, noko som dagens kyrkje må vi tenkje det store, Dominikanarane som for fransiskanarklosteret; altså begge ordenane utgjorde ein eigen nane skulle brørne skaffa inntekter neppe har gått upåakta hen i byen. karakteristiske tårnet vekk. Taket (Olavsklosteret på Holmen) i utkanten av bybusetnaden, men no provins; Dacia. Tiggarordenane m.a. ved å terminere; vandra rundt Olavsklosteret låg ved noveran- på skipet har vore forlenga inn over Dominikanarordenen vart grunn- i nord. Dessutan låg klosteret nær vart slik nyttige formidlingskana- i by og bygd og forkynna, høyre de Bergen Domkirke, som er den den noverande tårnfoten slik at kyr- lagt i Frankrike i 1216 av Dominikus biskopen si brygge og altså kom- lar for nye impulsar mellom ulike skriftemål og tigge, noko som gav gamle fransiskanarkyrkja (Figur kja har hatt ei langsmal, «låg» form. av Guzman (ca. 1170-1221). Hovud- munikasjonsmessig godt til. Anleg- delar av Europa. I motsetnad til ab- grunnlag for omtalen som tiggar- 9). Etter ein brann i 1270 vart kyr- Skrudhuset (sakristiet) på nordsida oppgåva for brørne var å forkynna get har neppe vore særleg synleg frå bedane /abbedissene som var valde ordenar. kja utvida og dagens langstrakte av kyrkja er første gong omtala i og dei skulle difor også studera. Av byen, men det har lege markant i på livstid i dei monastiske klostera, kyrkje innvigd i 1301. Når kyrkja 1309. Kyrkja har i si arkitektoniske denne grunnen vart brørne i Noreg synsfeltet ved innseglinga mot byen var alle leiarar hjå tiggarordenane Fransiskanarane vart så stor og påkosta, kom dette utforming påverknad både frå Kon- ofte kalla preikebrør, men dei vart i frå nord. valde på åremål og stod ansvar- (Olavsklosteret i Vågsbunnen) av ei stor, testamentarisk gåve som tinentet og frå England.17 seinmellomalderen også kalla svart- Dominikanarane var ein utprega lege ovafor sine respektive kapitel, Fransiskanarordenen vart grunn- brørne fekk i 1277 hjå kong Magnus Generelt sett vart tiggarordena- brør etter den svarte kappa som dei «intellektuell» orden, og alle dei fire dvs. eit møte av dei som dei repre- lagt i Italia tidleg på 1200-talet av Lagabøtar (1238-1280). Gåva hadde ne sine anlegg lagde til utkanten av bar ute. norske anlegga låg i bispebyar og senterte. Organiseringa bygde slik Frans av Assisi (1182-1226), og er i nok samband med at kongen valde byane, gjerne like innanfor bymuren Alt i 1221, fem år etter oppret- nær det kyrkjelege administrasjons- på eit demokratisk prinsipp, ein dag kanskje den mest kjende av alle seg gravplass i kyrkja, noko som der slike fanst, og alltid i nærleiken tinga av ordenen, sette den første senteret i byane. I Bergen låg klos- grunntanke som vart nytta som fø- klosterordenar. Frans braut totalt ikkje var uvanleg for vesteuropeiske av kommunikasjonsårer. Klostera dominikanaren foten på norsk jord, teret såleis like ved Kristkyrkja eller redøme ved utviklinga av det vesteu- med det etablerte samfunnet og val- kongelege. Klosterbygningane strek- skulle liggja der folk var – altså medan det første av dei fire nor- domkyrkja, bispegarden og kannik- ropeiske demokratiet. Kyrkjene til de å etterleva Kristus og evangeliet i te seg frå kyrkja og til dagens Bergen eit heilt anna prinsipp enn t.d. for ske ordenshusa vart oppretta rundt garden, dvs. bustaden for prestane tiggarordenane var også «opnare» fullstendig fattigdom. Fransiskana- Katedralskole. Klosteret ser ut til å benediktinarane. Ordenshuset til 1230. Klosteret i Bergen, ute på det ved domkyrkja. Naboskapen til for folk enn tilfellet var i dei eldre, rane vende seg til alle samfunnsklas- ha vore eit tradisjonelt, firefløya an- fransiskanarane i Bergen har såleis noverande Bergenhus, vart oppretta kannikane var langt frå problemfri. kontemplative ordenane. Fransiska- sar, men grunnhaldninga om ikkje å legg med bygningane litt skråstilte i ei heilt tradisjonell plassering, i den før 1241, truleg med hjelp frå kong Kjent er historia om at kannikane i narane og dominikanarane hadde i gløyma dei fattige og sjuke gav det høve til kyrkja (Figur 11). Berre no- 16 Ved grøftegraving langsetter fortauet i Heggebakken vart det tidleg i 1970-åra påvist mange meter av ein mellomaldermur, truleg utgangspunktet heller ikkje lov til å sosiale og pastorale arbeidet brei kre mindre murrestar15 er no synlege den ytre klostermuren. Takk til arkitekturhistorikaren Ole Egil Eide for denne opplysinga. Ved grøftegraving langsetter fortauet i Heggebakken vart det tidleg i 1970-åra påvist mange meter av ein mellomaldermur, truleg den ytre klostermuren. Takk til 15 Ved nordre inngangsdøra til Katedralskolen, frå parkeringsplassen mot Domkirken, kan ein sjå eit nordre, innvendig hjørna frå arkitekturhistorikaren Ole Egil Eide for denne opplysinga. eit rom i austfløyen i klosteret. 17 Lidén og Magerøy 1983.

46 47 1247 hadde lagt doa sine slik at lukt med bygningar og i sin funksjon, og i eit samla folketal i Bergen på ca. som stod for gudstenestene. Vente- og kloakk kom ned til dominikana- det same gjeld augustinarane med 7000 rundt 1300. Fleire av klostera – leg budde dei då også i Nonneseter, rane og sjenerte både brørne og folk sine om lag 80 år i byen. I dei kom- og særleg då Munkeliv – var sentrale kanskje i vekselvise periodar. som søkte kyrkja deira. Stridsspørs- ande hundreåra fekk bergensarane institusjonar i byen og landet. Mel- Innan siste del av 1400-talet var målet varte ved i mest hundre år. Det så erfara eit breiare klosterliv, med lom anna kunne benediktinar-abbe- altså begge dei to eldste kloster- avspeglar at kannikane, i åra etter at både kontemplative og meir utad- den vera kongeleg rådgjevar og am- ordenane i Bergen vekke frå byen, dominikanarane kom, neppe berre vendte ordensfolk, som kvar på sine bassadør, og at også fransiskanarar medan nye ordenar etter kvart var glade for å få «konkurranse» i måtar prega byen og byfolket. Vi må og dominikanarar var gode å ha som etablerte seg i begge dei gamle be- byen. kunne rekna med at til saman godt kongelege sendemenn, er forståeleg nediktinaranlegga. På slutten av Innan midten av 1200-talet var over 100 ordensfolk til ei kvar tid ut frå den internasjonale organise- 1400-talet ser der ut til berre å ha altså alle dei fem klosteranlegga i har levd i dei fem klostera. I tillegg ringa ordenane hadde. Inntektene vore tre aktive ordenssamfunn i Ber- Bergen oppretta. Då tiggarordenane kjem alle familiares og andre som frå jordgodset til dei eldste klostera gen, medan der i ein 20-års periode kom, hadde benediktinarane allereie var knytte til anlegga. Byfolk rela- har også ført verdiar til Bergen, og tidleg på 1500-talet var fire ordens- ei ca. 130 år lang historie i byen. Dei terte til klostera har såleis vore re- det same har klostera både på Sel- samfunn. I tillegg til fransiskana- må då ha vore godt etablerte både lativt mange og eit markert innslag ja, Lyse og Halsnøy gjort gjennom rane og dominikanarane var dette: eigne handelsgardar i byen. Slik sett har klostera både i Bergen og på Birgittinarordenen (Munkeliv) Vestlandet vore med på å fremja og Etter ein langvarig og tvilsam pro- vidareutvikla høgmellomalderbyen. sess, og til protestar frå nokre av dei Figur 13. Det bevarte korkapellet frå Nonneseter kloster, der både benediktinarar, birgittina- gamle benediktinarane, vart Mun- rar og antonittar har vandra. I samband med bygginga av Bybanen var det i 2006 arkeologiske 1400-talet: Nokre reiser og keliv kloster, truleg i 1426, overført utgravingar framfor kapellet. Fleire graver frå klostertida måtte fjernast. Det arkeologiske ar- 19 beidet vart avslutta med ei katolsk requiem-messe, for dei døde som måtte flyttast og for alle andre kjem til birgittinarordenen. Den svenske som hadde levd i tilknyting til Nonneseter kloster. Dagens nonner i Bergen, Dagens nonner i På 1400-talet skjedde det igjen sto- adelskvinna Birgitta Birgersdotter Bergen, Mor Theresa-søstrene (i grått) og St. Franciskus Xaverius-søstrene, var også represen- re endringar i klosterlivet i Bergen. (1303-1373) hadde 55 år tidlegare terte. Messa vart feira av augustinaren Dom Lukas Lorf-Wollesen som er prest i Bergen. Foto: Alt i byrjinga av hundreåret starta fått oppretta den einaste klosteror- A.T. Hommedal. ein prosess som førte til fjerning denen som i mellomalderen hadde også den arkeologisk påviste nordre brør som symboliserer Kristus og av benediktinarane etter gode 300 eit nordisk utgangspunkt, med klostergangen i benediktinaranleg- apostlane. I tillegg kom fire diakon- år i Munkeliv. Ut på 1400-talet ser moderhus i Vadstena. Noko av det get ser ut til å vera trekt inn i kyrkja ar og åtte lekbrør. Som overhovudet så både Jonsklosteret og Nonnese- særmerkte ved birgittinarane er som eit søre sideskip (Figur 4). Hjå for klosteret symboliserte abbedissa ter ut til å ha stått nærast tomme. at anlegga deira skulle vera kon- birgittinarane skulle elles brørne Maria, ho som etter Kristi himmel- Augustinarklosteret vart nedlagt ca. templative dobbelkloster, der både sine klosterbygningar liggja sør for fart skal ha leia apostlane. Vi må 1450, altså etter ca. 300 år. Jonskyr- kvinnelege og mannlege ordens- kyrkja, og det er dermed tenkjeleg rekna med at birgittinar-kommuni- kja fungerte etter alt å døma vidare medlemer levde i ei eining men li- at dei kunne nytta benediktinarane teten i Bergen romma 85 personar i som vanleg soknekyrkje, og ho tok kevel totalt skilde frå einannan og sitt gamle anlegg. Søstrene sine byg- store deler av den 105 år lange tida i alle fall imot testamentariske gå- med ei abbedisse som den øvste leia- ningar skulle derimot liggja nord kommuniteten eksisterte. ver frå tyske bergensfararar så seint ren. Birgitta sette difor klare krav til for kyrkja, der det neppe låg byg- I 1455 vart Munkeliv angripe og som i 1517. Til sist vart Nonneseter utforminga av klosteranlegga og då ningar i benediktinaranlegget. Hei- brent, og birgittinarane flytta i ca. ca. 1460 lagt inn under Munkeliv ikkje minst til kyrkja. Ei slik tilpas- le søstrene sin fløy må dermed ten- 20 år til Hovedøya i Oslo, medan kloster. Nonnene reiste til andre sing må ha gjeve store utfordringar kjast nyoppført på 1400-talet.20 Eit cisterciensarmunkane derifrå bygde benediktinarkloster. Men kloster- og vore uråd å gjennomføra fullt ut fullt utbygd birgittinaranlegg skulle opp att Munkeliv. Det ser ut til at bygningane vart likevel neppe heilt i det gamle benediktinarklosteret på romma 85 personar, 60 kvinner og det er i samband med dette arbeidet forlatne, og gudstenestene i kyrkja Munkeliv. Dei første åra for birgit- 25 menn, som altså skulle leve full- at Munkeliv får overført Nonne- heldt fram.18 Det er mest tenkjeleg tinarane må uansett ha vore prega stendig skilde frå einannan. Mel- seter med dei ekstra inntektene som at det var prestane ved Munkeliv av store ombyggingsarbeid, der lom mennene var der 13 prestevigde jordgodset til dette klosteret gav. Frå

Figur 12. Mannshovud i tre frå Urnes stavkyrkje i Sogn, ca. 1200. Ut frå tonsuren eller 18 Ommundsen 2010. 19 Gunnes 1990. «kronrakinga» har mannen vore prest eller munk/ordensbror. Foto: Universitetsmuseet i Ber- 20 Nyberg 1985:93ff, Hommedal 1999: 169, 173f. gen.

48 49 slutten av benediktinartida, paral- men dette er usikkert (Figur 8). vatresidensen Lungegården. Same ein benediktinar. Det ville derimot Vesten. Thorleif Dahls Kulturbi- Bergen I. Oslo: Gyldendal norsk lelt med at busetnaden ekspanderte I dei første hundre åra med året brann dominikanarklosteret på vera eit særsyn om ein møtte ei be- bliotek. Oslo: Aschehoug. forlag. ut over Nordnes og dermed også på klosterliv i Noreg og i Bergen har vi Holmen. Det vart nedlagt og etter nediktinarinne eller ei birgittinarin- Gunnes, Erik, 1987: «Fra Benedikt Lidén, Hans-Emil og Ellen Marie klosteret sin grunn, fekk Munkeliv relativt lite skriftleg kjeldemateriale kort tid rive. Tre år deretter, i 1531, ne i byen. Ut frå ordensdrakta ville til Birgitta» og «Klosterlivet i Magerøy, 1983: Norges kirker. større interesse for eigedommar i frå dei fleste klostera. Men kjeldene var turen komen til Munkeliv. Klos- byfolket uansett lett kunna slå fast Norge». I: Årbok for Foreningen Bergen II. Oslo: Gyldendal norsk byen, både utbygsling av hustomter blir fleire utover i mellomalderen og teret vart nedlagt mot birgittinarane kvar den dei møtte høyrde heime. til norske fortidsminnesmerkers forlag. og for kjøp av bygardar i andre de- ikkje minst når det gjeld Munkeliv. sin vilje, og anlegget teke i bruk som Etter ein første klosterperiode bevaring 1987. Oslo. Lidén, Hans-Emil og Ellen Marie Gunnes, Erik, 1990: «The Founda- Magerøy, 1990: Norges kirker. lar av byen. I 1463 hadde klosteret I alle klostera får vi innblikk i livet ny domkyrkje med alle funksjonane der dei kontemplative benedikti- tion of the Brigittine Monastery Bergen III. Oslo: Gyldendal norsk leigeinntekter av 34 ulike eigedom- både innanfor og utanfor kloster- knytte til denne. Men alt etter fem narane og presteordenen augusti- of Munkeliv, and its Struggle for forlag. mar i byen.21 murane. For ein del er det uverdige år, i sjølve reformasjonsåret 1536, narane var einerådande i Bergen, Existence». I: Collegium Medi- Lunde, Øivind,1987: «Klosteranleg- hendingar for eit klostersamfunn brann dei gamle klosterbygningane fekk ein altså med tiggarordenane evale 1990/2. Oslo. gene». I: Årbok for Foreningen Antonittane (Nonneseter) som blir formidla, t.d. konfliktar i og vart snart etter rivne. Om lag på frå midten av 1200-talet av eit heilt Gunnes, Erik, 1996: «Ordener og til norske fortidsminnesmerkers Den siste klosterordenen som kom klosteret eller med omverda, kon- same tid var turen komen til det siste anna preg på klosterlivet i byen. klostre i norsk samfunnsliv». I: bevaring 1987. Oslo. til Bergen i mellomalderen var an- taktar med prostituerte og til og av klosteranlegga. Fransiskanarane Igjen skjedde store endringar på Collegium Medievale 1995/2. Nyberg, Tore, 1985: «Birgittinerorde- tonittane, som var ein tiggarorden med drap. Men vi må då hugse på at i Vågsbunnen måtte vike grunnen. 1400-talet, då dei eldste ordenane Oslo. nen». I: Det europæiske klos- sjølv om brørne var organiserte som det gjerne var det konfliktfylte som Olavsklosteret vart til neste nye forsvann og den kontemplative bir- Helle, Knut, 1982: «Kongesete og tervæsen. Acta Jutlandica LIX kannikar som fylgde augustinar- blei ført i pennen – det unormale. domkyrkje med bispegard. I løpet gittaordenen kom til. Etter ein kort kjøpstad. Fra opphavet til 1536». Teologisk serie 13. Århus. regelen og hadde lov til å ha eigen- Det daglegdagse, den munken, av ein kort åtteårs-periode like før periode med antonittar tidleg på Bergen bys historie I. Bergen-Os- Ommundsen, Åslaug, 2010: «Non- dom. Antonittane bar namn etter nonna, kanniken eller tiggarbroren reformasjonen forsvann såleis ikkje 1500-talet vart det så slutt på klos- lo-Tromsø: Universitetsforlaget. neseter i Bergen – eit benedikti- einebuaren Antonius den Store (ca. som stort sett prøvde å etterleva mindre enn fire klostersamfunn i terlivet i mellomalderbyen Bergen. Nenseter, Olav, 2003: «Augustineror- narkloster», (Norsk) Historisk 251-356) som er dei sjuke og hus- klosterregelen, han eller henne var Bergen. Bygningane vart gradvis denen. Å lære andre gjennom ord Tidsskrift 89, nr. 4 2010. dyra sin vernehelgen. Rundt 1100 det ikkje så mykje å skrive om. Og bygde om og etter kvart rivne, til vi og eksempel». Religiøse ordener Schumacher, Jan, 2009: «Benedikts oppstod ein tradisjon om at Anto- vi må rekna med at dei fleste freista i dag, nærare 500 år seinare, berre Litteratur i middelalderens Norge I. Oslo: regel – en innledning». St. Bene- Middelalderforum. dikt. Regel Vita. Efrem Forlag nius sine beinrelikviar kunne lækja leve klosterliva sine i samsvar med har den ombygde fransiskanarkyr- Braunfels, Wolfgang, 1980: Monas- Hommedal, Alf Tore, 1993: «Olavs- Sturlasson, Snorre, 1964: Kongeso- helveteseld. Antonittane vart på klosterløfta dei ein gong gav. Vi kan kja og delar av Nonneseterkyrkja teries of Western Europe. The Ar- klostret i Oslo og dei andre norske ger. Stavanger: Gyldendal norsk 1200-talet organisert som ein hospi- berre tenkja oss den rolla klostera igjen. Ordensbrørne som hadde chitecture of the Orders, Thames dominikanaranlegga i mellom- forlag talorden som særleg pleia sjuke med må ha spela ved krisesituasjonar levd i klostera vart for ein del luth- and Hudson. London. Brosing, Gustav, 1959: Bergen vår by. alderen» I: Jan E.G. Eriksson og Tryti, Anna Elisa, 1987: «Kvinnenes slik «antoniuseld» og med hud- og for enkeltmenneske eller for heile erske prestar rundt om. Birgittinar- Kari Schei (red.) Seminaret «Klos- stilling i klostervesenet». I: Årbok kjønnssjukdommar. Til Noreg og samfunnet, som ved Den store man- nonnene reiste dels til slektningar, Bergen: J.W.Eides Forlag. Eide, Ole Egil, (2011): «Om bergarts- ter og by». Tverrfaglige seminarer for Foreningen til norske fortids- Bergen kom antonittane først mot nedauden i 1349-50. dels til moderklosteret i Vadstena bruk og kirkedateringer i Bergen i Tønsberg 1. Tønsberg: Tønsberg minnesmerkers bevaring 1987. slutten av mellomalderen. I 1507 og vart dels buande i bispegarden i på 1100-tallet». Upublisert manus. Bibliotek og Riksantikvarens ut- Oslo. overtok dei Nonneseter kloster frå «Munkeordener maae ikke Bergen utover på 1500-talet. Bisko- Eidsvig, Bernt I., 1993: «Den katol- gravningskontor for Tønsberg. Ullern, Inger-Johanne, 1997: Tig- 23 birgittinarane på Munkeliv (Figur taales» pen hadde måtta ta på seg ansvaret ske kirke vender tilbake». I: John Hommedal, Alf Tore, 1999: «Kva gerordnene i de norske middel- 22 13), ikkje heilt utan konfliktar. Vi Dei bergensarane som tidleg på for søstrene ut deira livstid då han W. Gran et al. (red) Den katolske fortel bygningsrestane av dei nor- alderbyene. Hovedfagsoppgave i veit lite om antonittane i den korte 1500-talet såg opprettinga av an- overtok Munkeliv-anlegget. kirke i Norge. Oslo: Aschehoug. ske klostera om kontinental norm historie våren 1997. Universitetet i perioden på 20 år som dei heldt til i tonittarklosteret som ein ny giv Ekroll, Øystein, 1993: «Norske og norsk praksis innan ordens- Oslo. Utrykt. Oslo. Bergen, men vi må ta for gjeve at dei for den då mange hundre år lange Ein fransiskanar og ein dominikanar fransiskanarkonvent». I: Jan E.G. liva?» I: E. Mundal, og I. Øye dreiv sjukepleie. Kor mange dei var klostertradisjonen i Bergen, må ha ville opp gjennom hundreåra vera Eriksson og Kari Schei (red.) (red.) Norm og praksis i middel- er heller ikkje sikkert. Vi må likeins vorte svært skuffa. Kong Frederik relativt daglegdags å sjå i gatene i Seminaret «Kloster og by». Tverr- aldersamfunnet. Kulturtekster 14. Bergen: SEK Senter for Europeiske rekna med at dei har gjort mindre I konfiskerte i 1528 Nonneseter Bergen, mot slutten av mellomalde- faglige seminarer i Tønsberg 1. Kulturstudier. Universitetet i utbetrings- og tilpassingsarbeid i og gav anlegget med jordegods til ren også ein antonitt. Ein augusti- Tønsberg: Tønsberg Bibliotek og Bergen. det gamle klosteranlegget. Det kan adelsmannen Vincent Lunge, som nar ville ein også kunna treffa Riksantikvarens utgravningskon- Lange, Chr.C.A.,1856: De norske også ha vore antonittar på Hamar, bygde klosteranlegget om til pri- på, og i nokre relativt sjeldne tilfelle tor for Tønsberg. Greene, J. Patrick, 1992: Medieval Klostres Historie i Middelalderen. Christiania. 21 Helle 1982: 866f. Monasteries. London and New Lidén, Hans-Emil og Ellen Marie 22 Ommundsen 2010. York: Leicester University Press. 23 Del av § 2 i Grunnlova av 1814, oppheva i 1897 (Eidsvig 1993: 153). Gunnes, Erik, 1986: Klosterliv i Magerøy, 1980: Norges kirker.

50 51 Å skrive med stil Fig.1a. Stylus frå Nonneseter, gjenoppdaga i Bergen Museums magasin i 2010. Stylusen er 10,5 cm lang og Åslaug Ommundsen elegant utført i bronse, med øvre del forma som ei venstrehand. Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen - stylus frå Nonneseter gjenoppdaga i museets magasin

Skrivereiskapar frå mellomalderen er sjeldan vare i Bergen. Ved utgongen av 2010 blei ein stylus, ein skrivestift for vokstavler, gjenoppdaga i magasinet på Universitets- museet i Bergen. Stylusen blei opphavleg funnen i koret i Nonneseter klosterkyrkje på siste halvdel av 1800-talet, men har fått ligge i fred i godt over eit århundre – inntil no.

tylusen kom for ein dag un- Fig. 2. «Bronsepren»: Skissematerialet der førebuingane til utstil- gjorde at stylusen såg ut til å vere ei slags nål. Illustrasjon frå Bendixen 1893. linga «Fragment frå fortida», eit samarbeidsprosjekt i øiet afbrudt synaal af bronse».2 vedS Universitetet i Bergen mellom Desse låg saman med ei heil rekke Senter for mellomalderstudium og andre småfunn frå Nonneseter fint Universitetsmuseet i Bergen. For te- lagt ut i eit oppbevaringsbrett på maet «Kloster og kunnskap» henta Universitetsmuseet i Bergen. Ved arkeolog og førsteamanuensis Alf nærare ettersyn viste det seg til vår Tore Hommedal fram mindre gjen- store overrasking at bronseprenen standsfunn frå Nonneseter kloster. var ein stylus, ein skrivereiskap frå Det opphavlege oppdraget var å mellomalderen, fint utført og i særs hente fram ei stor nål som skulle il- god stand. Stylusen, som er 10,5 cm lustrere nokre av handarbeidsaktivi- lang, er ein av dei mest forseggjor- tetane ved Nonneseter, som var Ber- te skrivereiskapene som er funne i gens tidlegaste kvinnekloster, truleg Noreg frå mellomalderen, og den grunnlagt før 1135.1 I skildringane einaste heile stylus som er funnen i av gjenstandsfunn under utgravin- Bergen. gane av klosteret i 1871 og 1891, var det avbilda ein nåleaktig gjenstand, Vokstavler – mellomalderens omtala som «bronsepren». I sam- kladdeark band med denne var også nemnt «en Ein stylus er ikkje ein penn i moder-

Fig. 1b. Stylus i jern i vridd utforming. Det flattrykte 1 Datering og ordenstilknyting er diskutert i Å. Ommundsen: «Nonneseter i Bergen – endestykket eigna seg til å stryke ut feil med. Denne eit benediktinarkloster», Historisk Tidsskrift 89, nr. 4 2010, s. 547–571. stylusen er omkring 8 cm lang og blei funnen i Gam- 2 I B.E. Bendixen, Nonneseter Klosterruiner, utgitt av Foreningen til norske lebyen i Oslo i 1987. Foto: Kulturhistorisk museum, Fortidsmindesmærkers Bevaring, Bergen 1893, s. 8. Universitetet i Oslo.

52 53 ne forstand, men er ein «skrivestift» i og med at ein kan skimte neglene den kongelege administrasjonen sto Fig. 3. Stylus-sett frå Trondheim avbilda i med ein butt spiss i den eine enden, på fingrane, kan dekoren nedanfor for. lag med vokstavler frå Tautra. Stylus og utglattar er festa på ein metallring som igjen som ein brukte for å skrive i voks- handa like gjerne vere ein slags man- Bergen kjem slik sett dårleg ut kunne hektast på eit snøre og hengast i eit flata på ei skrivetavle. På norsk blir sjett. Me kan anta at denne stylu- samanlikna med dei andre mellom- belte eller på ei vokstavle. Foto: Per Fredrik- reiskapen stylus også ofte referert til sen var ein del av eit sett, og høyrde alderbyane når det gjeld stylus-funn. sen, NTNU Vitenskapsmuseet. som «griffel». Stylus og vokstavler saman med ein utglattar, der begge I diverse databasesøk kjem Oslo så få er bevarte. Dei var som regel var praktiske hjelpemiddel til klad- var festa til ein metallring, eller kun- øvst på statistikken med 10–11 re- laga av tre, og når dei var gamle ding av brev og dokument, til notat ne hengjast på ei snor. Utglattaren gistrerte stylus-funn, Trondheim har og gebrekkelige ville dei egne seg av ymse slag og til skuleøvingar; hadde truleg øvre ende forma som ei 6–7, Tønsberg har 4–5 og Stavanger som opptenningsved. Som praktisk kort sagt alle tekstar av mellombels høgrehand, med likt utforma man- og Hamar har éin kvar.3 Utanom bruksgjenstand var det ikkje ting karakter. Å kladde på pergament sjett. Stylusen er vanskeleg å datere, byane er det funne eit titals stylusar som folk ville innlemme i samlingar som ein så måtte kaste, ville vere for og me får ikkje hjelp av funnstaden, rundt om i landet som truleg stam- og oppbevare over lenger tid, som kostbart i lengda. Ei vokstavle, deri- men det er vanskeleg å sjå for seg ein mar frå mellomalderen. Det reelle enkelte samlarar gjorde med perga- mot, kunne brukast om og om igjen: så fint dekorert stylus før 1300. Like- talet på stylusar i norske samlingar menthandskrifter. Likevel har nokre Når ein ikkje lenger behøvde teksten vel er eit liknande sett med stylus og er truleg langt større. Som Anne vokstavler overlevd frå norsk mel- ein hadde skrive, kunne ein berre utglattar funne på Folkebiblioteks- Stalsberg har påpeika, kan langt lomalder, blant anna ei tavle frå om- glatte ut voksen att, og tavla var på tomta i Trondheim, i eit lag som kan fleire av dei gjenstandane som er kring 1300 med heile ti sider, funnen ny klar til bruk. Vokstavler besto el- daterast til mellom 1050 og 1150. registrerte som hårnåler, draktnå- i Hopperstad kyrkje i Vik i Sogn.5 les gjerne av to eller fleire enkelttav- Stylus-settet i Trondheim er framleis ler eller anna, faktisk vere stylusar, Innhaldet er blant anna oppteiknin- ler hekta saman, slik at dei kunne festa til ein metallring (sjå Figur 4 eller i det minste ha vore brukte til gar frå ei rettssak som omhandla ein lukkast som ei bok. Slik kunne ein og 5). Lengda på denne stylusen er å skrive med. Ho skriv også: «I Ber- gard i Hardanger.6 Ei lita vokstavle, både få plass til ein god del tekst, og 5,7 cm, og dermed altså ein god del gen Museum er det funnen i alle fall datert til før 1198, kom også for da- ein unngjekk å gni skrifta utover før mindre enn Nonneseter-stylusen. ein skrivepinne av jarn, og det ville gen under utgravingane ved Bryg- ein var klar for det. Til utglatting forundre meg mykje om dei ikkje gen (Figur 6).7 Teksten oppfordrar av voks var stylusar gjerne utstyrt Bergen: skriftsenter utan har fleir».4 Denne siste oppdaginga mottakaren til å skrive eit runebrev med eit rektangulært eller flattrykt skrivereiskapar av ein stylus i bronse skulle tyde på til ei kvinne som oppheld seg i Non- endestykke som kunne fungere som Stylusen frå Nonneseter er Bergens at ho er inne på noko. I tillegg til at neseter, og teksten er dermed ei tid- utglattar (sjå Figur 1b). Den spisse og Hordalands einaste heile skri- skrivestiftar gjerne er registrerte un- leg kjelde til Nonneseter i Bergen. På enden kunne ein skrive med; den fla- vereiskap frå mellomalderen som der andre namn, er tala også usikre denne vokstavla er runer snitta inn te enden kunne ein viske med – altså så langt er oppdaga og identifisert. av andre grunnar. Enkelte stylusar i sjølve treet, slik at teksten kunne same prinsippet som ein blyant med Tidlegare er det kun registrert eitt har usikker datering og kan vere av kje sikkert at alle desse er frå mel- rast Nonneseter-stylusen, er funne skjulast under eit vokslag og kunne viskelær på toppen. stylus-fragment, som blei funne i nyare dato. Dette gjeld særleg skifer- lomalder (jamfør ovanfor). Dei an- i Tønsberg, i domkyrkjeruinen på leverast utan å bli sett av uvedkom- Nonneseter-stylusen er av ein litt Strandgaten ved Nykirken. Heller griflar, sidan desse blei brukte til dre fordeler seg på materiala bein, Hamar og i Oslo. mande. Tavla var dobbel, men berre annan type og har ei anna utforming ingen restar av fjørpennar, til dø- opp på 1800-talet. Kolstiftar og kritt horn og kvalrosstann (7 stk), jern den eine sida er bevart. Ein reknar av øvre del enn den typiske stylusen mes, er så langt registrerte herifrå. er i gjenstandsoversikter gjerne også (6 stk –som inkluderer stylusen frå Å skrive på tre og blomar med at dette er eit vitnesbyrd frå frå lærebøkene. I øvre enden er det Det synest merkeleg at så få skrive- registrerte som griffel eller stylus. I Trondheim i Figur 4 og 5 og stylu- Vokstavler var vanlege opp gjennom uroa på siste halvdel av 1100-talet.8 ei fin lita venstrehand i gripepositur, reiskapar er funne nettopp i Bergen, og med at slike ikkje blei brukte på sen frå Oslo i Figur 2), bronse (3 stk) heile mellomalderen og er kanskje Det er ikkje berre fysiske vit- der fingrane formar eit hol som ein som var eit av Noregs viktigaste sen- vokstavler, er dei ikkje tatt med her. eller av tre (1 stk). Dei tre stylusane eit av dei mest undervurderte skrift- nesbyrd til vokstavle-bruk. I eit kan tre ei snor gjennom (sjå Figur ter for skriftkultur i mellomalderen. Stylusane som blei brukte på vok- i bronse, som i materiale ligg næ- media i denne tida, ikkje minst fordi handskrift som kan ha blitt brukt 1 – handa synest ikkje på skissa av- Byen hadde fleire skrivestover knytte stavler, kunne vere i forskjellige bilda i Figur 2). Handa kan mogleg- til bispesetet og dei mange klostera, materiale: Blant norske funn er dei 5 Huitfeldt-Kaas, H.J.: «En Notitsbog paa Voxtavler fra Middelalderen,» Christiania Videnskabsselskaps Forhandlinger 1886, No. vis også førestille ein hanske, men i tillegg til den skriveaktiviteten som fleste av stein/skifer, men det er ik- 10. 6 Innhaldet er publisert i Diplomatarium Norwegicum XIII:2 (tilgjengeleg på dokpro.uio.no). 7 Bergensnummer B368, funnen ved gullskoen, Bryggen (Bergensmuseumsnummer BRM000/32875). Takk til Kristel Zilmer som 3 Eg vil takke Sæbjørg Walaker Nordeide for god hjelp og informasjon vedrørande gjenstandsmaterialet, og særskilt funna i gjorde meg merksam på denne. Trondheim. 8 Sjå A. Liestøl: «Runer frå Bryggen», særtrykk av Viking 1963, Bergen 1964. Sjå også A. Liestøl, «The Runes of Bergen, Voices from 4 Anne Stalsberg: «Skrivepinnar i Nidaros», SPOR nr. 1, 2011, s. 4–7. the Middle Ages,» Minnesota History, vol. 40, no. 2 1966: 49–58.

54 55 i Bergen i mellomalderen,9 er det i let. Det er relativt få kjelder til livet gjenstandane som blir rekna opp gjennom historia, via mellomalder, margen skrive inn fire gåter på latin. ved norske kloster, mykje har gått som nødvendige, er også stylus (her romartid, det antikke Hellas, og Ei av dei er som fylgjer: tapt. Med kvinnelege benediktinar- omtala som graphium) og skrivetav- det gamle Egypt. I vår tid, etter eit kloster er stoda endå verre enn for ler (tabulae). Det er ingen grunn til opphald på nokre generasjonar, kan Floribus et lignis quoddam mirabile dei mannlege. I tilfellet Nonneseter å tru at ikkje norske kloster fylgde me igjen sjå folk sitte med tavle og vas fit, Quod si sit plenum vel va- kloster var ein inntil nyleg ikkje ein regelen på dette punktet. stylus på fanget. Tavlene er digitale, cuum ponderat aequum.10 gong sikre på at klosteret var eit Når det gjeld norske skriverei- men stylusen som praktisk reiskap benediktinarkloster, grunna ei seig- skapar skjuler det seg ganske sikkert er meir eller mindre uendra. Stylus «Av tre og blomar blir det laga ein liva misforståing om at Nonneseter meir i jorda enn det som til no har finst også igjen i norsk daglegtale forunderleg behaldar; skulle ha vore cisterciensisk (jf. n. 2). komme for dagen. Men Nonneseter- gjennom ordet «stil». Omgrepet har om han er full eller tom, veg han Me kan ikkje automatisk gå utifrå stylusen er også ei viktig påminning gått frå å omfatte skriveøving eller like mykje.» at akkurat denne stylusen blei brukt om at me ikkje må gløyme å leite skrivestil til kvalitetar me gjerne vil av nonnene (eller av abbedissa, så fin fram det som allereie ligg trygt i mu- ha på dei fleste område. Så finn fram Gåter var populære i mellomalde- og forseggjort som han er), men at sea sine magasin. Viktige kjelder til stylusen og skriv med stil du også! ren, og denne gåta finst i litt for- stylusar var i bruk i klosteret er sik- den europeiske skriftkulturen i No- Fig. 4. Detalj av stylus-settet frå Trondheim frå fotoet forrige side. skjellige variantar. Svaret på gåta kert. Ifølge kapittel 56 i Benedikts reg kan ligge trygt bevart i moderne er «tabulae» – skrivetavler! Ei skri- regel hadde abbeden eller abbedissa samlingar, registrerte under andre vetavle består av tre og bivoks, som i eit benediktinarkloster ansvar for å namn. biene altså har laga av «blomar». forsyne munkar og nonner med det Å bruke små tavler til å skrive Om det er skrive noko på tavla, el- som var nødvendig av klede og rei- og notere på har blitt brukt i vari- ler om ho er tom, veg ho det same! skapar. Slik skulle ingen bli freista erande grad og med ulike material til å skaffe seg ting på eiga hand og i fleire tusen år. Tradisjonen kan Skrivande nonner rekne det som privat eigedom. Blant fylgjast frå tidleg 1900-tal og ned I tillegg til at Nonneseter-stylusen er fin og forseggjort, er også funnstaden interessant, nemleg koret i Fig 6. Ei lita vokstavle, berre omkring 10 cm lang, funnen på Bryggen i Bergen. Her er ei melding rissa med runer inn i sjølve treet. «Det vil eg Nonneseter klosterkyrkje, som var be deg om, at du forlet dette selskapet. Rist eit runebrev til Olav Hettusveins syster. Ho er i nonneklosteret i Bergen. Spør henne og frendane dine Bergens første kvinnekloster. til råds dersom du vil gå til forlik. Du er mindre sta enn jarlen…» (omsetjing ved Aslak Liestøl) Foto: Universitetsmuseet i Bergen Nonneseter var eit benediktinarkloster i aktiv drift frå det blei grunnlagt på første halvdel av 1100-talet til dei få attverande bene- diktinarnonnene blei sende til andre kloster på siste halvdel av 1400-ta-

9 Handskriftet er no i Uppsala Universitetsbibliotek, med signaturen C 233. Avdi handskriftet blant anna inneheld hymnen til Orknøy-helgenen Magnus, er Orknøyane foreslått som bruksstaden for handskriftet. Men sidan handskriftet også inneheld ein festhymne til Erik Magnusson og den Fig.5. Skisse av stylus-settet i tilknyting til registreringa (takk til Viten- skotske prinsesse Margaretas bryllup skapsmuseet for skissa). Storleik: 5,7 cm. i Bergen i 1291, er Bergen ein like sannsynleg bruksstad. 10 Utgitt av Oluf Kolsrud & Georg Reiss: Tvo Norrøne Latinske Kvæde med Melodiar, Kristiania 1913.

56 57 Fragment fra fortida

Åslaug Ommundsen

Korleis presentere forskingsfeltet ditt med fem gjenstandar og eit knippe skjermflater? Dette var utfordringa som seks forskarar knytte til Senter for mellomalderstudiar fekk lagt føre seg i 2010. Resultata kan du sjå på Universitetsmuseet i Bergen fram til sommaren 2012.

ort tid etter opprettinga knytte opp til føredrag. Ved å lage tan var det viktig å halde fast på av Senter for mellom- ein kostnadseffektiv utstillingsserie sentrum-periferi-konseptet som er alderstudiar (CMS) i med lokalt gjenstandsmateriale ville fundamentet i CMS sitt forskings- 2003 kom der i stand ein me kunne unngå ein tidkrevjande prosjekt. Difor skulle formidlinga Kdialog mellom CMS og Universitets- søknadsprosess for ekstern støtte. og det store perspektivet forankrast museet i Bergen. Tanken var at eit Forskarar ved CMS kunne vere fag- i det lokale. Korleis ville impulsar felles utstillingsprosjekt ville gagne leg ansvarlige for ulike tema, og slik frå dei sentrale delane av Europa begge partar. få høve til å formidle og illustrere merkast i ein by som Bergen? Lista sitt eige forskingsfelt på ein ny måte. over emne og med ansvarlege blei Forsking og formidling? – ja Utstillingsarkitekt Anne Aspen ved sett opp der det blei tidleg klart at takk, begge delar Universitetsmuseet i Bergen kunne emna ville utfylle einannan parvis: Museet kunne basere ei utstilling skape uttrykket og gje innhaldet på aktuell forsking frå ein annan ei form som best mogleg formidla • Bysants og Norden, med fagleg institusjon ved Universitetet, medan bodskapen. ansvarleg Ildar Garipzanov CMS hadde interesse av å få formid- • Kloster og kunnskap, med fagleg la mellomalderforsking til eit breia- Fem talande gjenstandar ansvarleg Åslaug Ommundsen re publikum. Etter ein periode med Den raude tråden gjennom utstil- møte og arbeid med søknader gjekk lingsserien var korleis forskarar • Stat og kongemakt, med fagleg prosessen litt i stå. Den opphavlege arbeider med fragmentariske kjel- ansvarleg Sverre Bagge idéen om å lage éi stor utstilling der for å konstruere ei fortid. Tit- • Lov og rettferd, med fagleg an- med millionbudsjett viste seg å vere telen Fragment fra fortida blei valt svarleg Jørn Øyrehagen Sunde vanskeleg å få til. Først i november som ein paraplytittel for prosjektet. 2008, kom arbeidet i gong att, den- Kunnskapen om fortida vil alltid • Saga og sagaskriving, med fagleg ne gong med Geir Atle Ersland som vere ei tolking av eit fragmentert ansvarleg Else Mundal komitéleiar. Han kom med det som materiale der mesteparten er borte • Bot og betring, med fagleg an- blei «vinnarkonseptet», som var å for alltid, og slik kunnskap vil difor svarleg Torstein Jørgensen Fragment fra fortida I: Kloster og kunnskap, fokuserte på klosterliv og bokproduksjon. Døme på Bergensk bokdekor i Munkelivpsal- ha mindre, skiftande utstillingar aldri kunne vere absolutt. Dessu- teret (no i Praha) fekk danne par med eit engelsk missalefragment på utlån frå Universitetsbiblioteket. I bakgrunnen ein Mariafigur frå ukjend kyrkje på Vestlandet. Foto: Å. Ommundsen

58 59 «Godt begynt – halvt fullendt» tikk både frå litteratur og røyndom. Første delutstilling blei opna 4. fe- Arbeidet med tredje par ut i utstil- bruar 2011 av styreleiar ved CMS, lingsserien vil fylgje retningslinjene professor Ingvild Gilhus. Begge frå dei føregåande. For det første Føredrag sett opp i samband emna fokuserte på tidleg kristen skal utstillinga formidle CMS sine med utstillinga tid. Bysants og Norden peika på forskingsmål og interessefelt med impulsar som kom til Noreg austa- tanke på eit breiare publikum. Dess- Fragment fra fortida: nifrå, medan Kloster og kunnskap utan skal ho aktivisere det lokale viste til den sterke påverknaden frå gjenstandsmaterialet på museet. Vest-Europa på 1000- og 1100-talet. I tillegg skal òg den tredje fasen i Begge emna viste døme på korleis dette prosjektet følgje den raude trå- Vårsemesteret 2011 den, det vil seie dei fragmentariske to brør, kong Øystein og kong Si- Åslaug Ommundsen: Benediktinsk klosterliv i Bergen gurd, sette sitt preg på byen Bergen kjeldene som er utgangspunktet for på første halvdel av 1100-talet. Ut- forskinga. Stian Hamre: Klostrene og de syke stillingane var godt besøkt, og fekk Desse har vore med i utstil- Ildar Garipzanov: Scandinavia and Eastern Christen- omtale både i aviser, på radio og lingskomiteen: Professor Geir Atle på tv. Gjenstanden som fekk mest Ersland, post-doktor Åslaug Om- dom merksemd var ein stylus, ein skri- mundsen og PhD-stipendiat Frode Geir Atle Ersland: Sigurd Jorsalfar og Konstantinopel vestift, som blei identifisert blant Hervik frå CMS, førsteamanuensis funna frå Nonneseter-utgravingane Alf Tore Hommedal og utstillings- på slutten av 1800-talet (sjå eigen arkitekt Anne Aspen frå Universi- artikkel). Også onsdagsføredraga tetsmuseet i Bergen. I tillegg har me Haustsemesteret 2011 trakk godt med folk. hatt eit godt samarbeid med profes- Sverre Bagge: Fra viking til kristen konge Etter utstillingsopninga ga Er- sor Henrik von Achen og rådgjevar sland stafettpinnen vidare til Ås- Jo Høyer ved Universitetsmuseet i Leidulf Melve: «Folkeopinionen i mellomalderen» laug Ommundsen som leiar for Bergen, samt med førstebibliotekar Jørn Øyrehagen Sunde: Mellomalderlovas bokstav prosjektet. Med konseptet på plass Rune Kyrkjebø ved avdeling for Spe- og prøvekøyrd gjekk arbeidet fram sialsamlingar ved Universitetsbibli- Torgeir Landro: Kristendomen i lovs form mot neste delmål på skinner, og te- oteket i Bergen. mautstillingane Stat og kongemakt Fragment frå fortida I: Temaet Bysants og Norden illustrerte kontakten mellom aust og vest og Lov og rettferd blei opna 30. Vårsemesteret 2012 blant anna gjennom mynt-illustrasjonar, runer frå Hagia Sofia, og pilegrimsmerke. Øvst tronar august av den nye direktøren ved Kong Øystein som i framstillinga frå Munkeliv kloster liknar ein bysantinsk keisar. Universitetsmuseet i Bergen, Chris- Torstein Jørgensen: Bot og betring – pilegrimer på Foto: Å. Ommundsen toffer Schander. Så langt har mot- vandring Alle temautstillingane skulle inngå fram relevant gjenstandsmateriale. takinga av den nye utstillinga vore i ei felles ramme, og med éin mal. Disponering av rom og formgjeving god. Denne delutstillinga har flytta Hilde Inntjore: Evig liv i denne verden? Instruksjonane var fylgjande: «Ta blei overlate til Anne Aspen. Det til- seg framover i tid, og peikar særleg Else Mundal: Sagaskrivarane og Bergen på det kong Magnus Lagabøter og utgangspunkt i fem gjenstandar: delte rommet på Universitetsmuseet Jonas Wellendorf: En nyttig norrøn litteratur Ein tredimensjonal figur, ein stein i Bergen blei delt inn i sonar; éin til sonen, kong Eirik Magnusson, fekk frå ein bygning, eit skriftleg doku- utstillinga og éin til førelesingane. gjort for å styrke kongedøme og ment, og to valfrie gjenstandstypar. Langs den eine veggen blei det sett statsadministrasjon på 1200-talet. Skriv tekstar til desse, og til tema- opp ei tidsfrise med historiske nøk- Den tredje delutstillinga, som plansjar.» Alf Tore Hommedal, kelpersonar i ei vandring gjennom skal opnast på byrjinga av året samlingsansvarleg for mellomalder- hundreåra frå mellomalderen og 2012, vil fortsetje den kronologiske materiale ved Universitetsmuseet i fram til vår tid. vandringa. Samstundes vil ho beve- Bergen, hadde oppgåva med å finne ge seg ned til grasrota, med drama-

60 61 1979 ble Bryggen skrevet inn ikke var helt med på dette. Aften- 1700-tallet som ble vektlagt. I dag Engelen på Engelgården var ikke å se på UNESCOs liste over ver- postens medarbeider, Egil Meidell omfatter også verdensarvminnet dens kultur- og naturarv. Det Hopp, hadde et klart inntrykk av kulturlagene, men veien til denne gamle bryggekvarteret er det at «… flertallet av byens befolkning statusen var lang og hard. Ieneste overlevende vitnesbyrdet over ønsket hele Bryggeområdet til et Janicke Larsen et av de utenlandske hansakonto- sted som var varmere enn brannste- Riving, flytting eller bevaring? rene. Med sine dype, organiske kul- det torsdag kveld.» Men spiren til Da rivingen av søndre del av Bryg- Bryggen i Bergen rommer en lang og spennende arkeologisk, historiefaglig og verne- turlag og bygningsmassen fra 1702 holdningsendring var allerede sådd gen startet i 1898, fulgte lokalhisto- historisk beretning. Hva gjør Bryggen til det unike kulturminnet det er i dag? er Bryggen et komplekst, sårbart og i 1955 – den trengte bare litt mer riker Christian Koren-Wiberg nøye Hvorfor har verdensarvstedet større utfordringer enn noensinne, unikt kulturminne som i dag står veksttid. med. Han plukket opp gjenstander, og hva kan gjøres for å redde det? overfor større farer enn noensinne. og tegnet skisser av trekonstruksjo- Bryggen synker, og står i verste fall Kulturlag fra 1000-tallet ner som dukket opp i kulturlagene. i fare for å forsvinne. I denne artik- Bryggens historie går tilbake til Koren-Wiberg var den første i Ber- kelen vil jeg se nærmere på noen grunnleggelsen av Bergen på begyn- gen som viste interesse for andre aspekter ved Bryggens vernehistorie nelsen av 1000-tallet. Den eldste tre- typer bebyggelse fra middelalderen fra slutten av 1800-tallet og frem til husbebyggelsen lå der hvor Bryggen enn de som var forbeholdt konge- i dag. For selv om det ikke alltid har er nå; langs stranden i området på lige og geistlige. Han dokumenterte vært slik, er Bryggen i dag et kultur- østsiden av Vågen og ut mot Hol- at bygårdene på Bryggen var byg- minne av nasjonal betydning og et men og middelalderens kongsgård. get på utfyllingsmasser som gikk kulturminne vi setter pris på og som Selv om byen etterhvert vokste ut ut over den opprinnelige strandlin- vi vil skal ha det godt. over dette området, utgjorde det jen. De svarte brannlagene i grun- «Engelen på Engelgården var gjennom hele middelalderen den nen vitnet om alle de gangene byen Figur 1. Oversikt over de 62 fredete bygningene som står i dag. Foto: Hordaland Fylkeskommune. Tilrettelegging: Ole Morten Hansen ikke å se…» heter det i en avisar- sentrale delen av byen. Dagens by- hadde brent. Koren-Wiberg regis- tikkel etter den store brannen på bilde er ikke lenger dominert av trerte disse og gjorde et forsøk på Bryggen i 1955. Engelen det vises til nordnorske jekter med tørrfisk og å datere strukturer på bakgrunn av var en treskulptur stående over inn- utenlandske handelsskip med korn dem. Den gang var slik datering et gangsportalen til Engelgården, men og vin, men Bryggen er fremdeles en krevende prosjekt. Ikke alle byens setningen har dobbel bunn; ved de viktig del av bybildet og er blitt en historiske branner var dokumentert mange brannene på Bryggen – både del av nordmenns identitet. i skriftlige samtidskilder og alderen før og etter denne – har man nok I dag består kulturminnet Bryg- på flere av brannene var ukjent. I til- kjent på fraværet av beskyttende gen av 62 trebygninger og kulturla- legg hadde man på dette tidspunk- engler. Bryggen var i 1955 preget av gene under dem. Disse inneholder tet lite daterbart arkeologisk maet stort forfall over lang tid, og dis- rester etter tidligere menneskers teriale å kryssjekke informasjonen kusjonene gikk høylytt om hva som aktivitet, er opp til 10 meter tyk- mot. I dag vet vi mer om brannenes skulle gjøres med det som ble om- ke og utgjør bygningenes funda- dateringer og om arkeologiske mid- talt som et rottereir. Et flertall av by- menter. Mens kulturlagene represen- delaldergjenstanders typologi og ens befolkning ville rive Bryggen til terer byens historie tilbake til begyn- kronologi – vi vet mer om deres al- fordel for nye butikker, hoteller og nelsen av 1000-tallet, er den reste- der. Den kunnskapen Koren-Wiberg leiligheter. En ny brann i 1958 førte rende trehusbebyggelsen reist etter samlet og de gjenstandene han sam- imidlertid til nye store overskrif- bybrannen i 1702. Bygningene repre- let inn, kan vi i dag derfor si mer ter i rikspressen som støttet vern senterer imidlertid en eldre bystruk- om. Dette utgjør en svært viktig del av Bryggen som kulturminne: Nå tur, og det var den som gjorde at av grunnlaget for hva vi i dag vet om var det på tide å gjøre noe før hele Bryggen opprinnelig ble oppført den søndre delen av Bryggen-områ- Bryggen forsvant! Dette synet ble på UNESCOs verdensarvliste. Det det i middelalderen. selvsagt støttet av vernemyndighe- var Bergens rolle innen den hanse- Den nordlige delen ble heldig- tene, selv om bergensere flest enda atiske handelen mellom 1300- og vis spart, selv om også deler av den

62 63 Man hadde lenge trodd at den tra- et innblikk i middelalderens liv og Bymuseet i Bergen. disjonelle gårdsstrukturen på Bryg- hverdag. Bryggen og dens historie Gjennom flere år har kulturla- gen var resultat av den sterke posi- var blitt allemannseie. gene under Bryggen vært holdt un- sjonen tyskerne hadde fra 1360 til der oppsikt. I og omkring Bryggen 1754 gjennom Det hanseatiske kon- Dagens store utfordringer er det i dag 30 miljøbrønner som toret. Tyskerne eide på det meste «Det finnes ikke maken til Bryg- registrerer temperatur, oksygeninn- 88 av 93 stuer, og fra 1858 til 1945 gen i hele verden. Det ville være en hold og grunnvannstand i kulturla- ble området kalt Tyskebryggen. Et- nasjonal ulykke og et av de største gene. Resultatene fra disse registre- ter 2. verdenskrig var det behov for kulturtap vi kunne lide her i landet, ringene viser at grunnvannstanden å knytte Bryggen til noe norsk og om hele dette middelalderanlegget synker mest i den nordligste delen moderne. I det første bystyremøtet skulle brenne ned» sa Riksantikva- av trehusbebyggelsen, der Bugården etter krigen ble det derfor vedtatt at ren etter brannen i 1955. Brann og har det aller verst (Fig.3). Dette er Tyskebryggen skulle skifte navn til forfall har lenge vært de største fa- den delen av Bryggen som vender Bryggen. Det skulle likevel gå flere rene for dette kulturminnet. I dag mot den gamle branntomten og ut- år før folkeopinionen endret seg fra skulle vi ønske at det var så enkelt. gravingsområdet hvor SAS-hotellet flertall for riving til flertall for beva- Hele 80 prosent av kulturlagene ligger i dag. Vanntapet skyldes først ring, og den direkte årsaken til dette Bryggen står på, består av organisk og fremst utpumping av grunnvann. var nok de langvarige arkeologiske materiale. Disse kulturlagene har til For å stabilisere grunnen må lekka- utgravingene. Det ble nå dokumen- nå vært skånet for nedbrytning for- sjen av grunnvannet stoppes og nytt, tert at bystrukturen opprinnelig var di de har vært mettet av nesten ok- svært oksygenfattig vann fylles på. norsk og ikke tysk, og at det mate- sygenfritt grunnvann. Dessverre har En slik stabilisering er nødvendig rialet som ble hentet opp fra jorden moderne aktivitet ført til at grunn- både for å sikre bygningenes funda- Figur 2. Den tragiske brannen i 1955 førte likevel til noe godt; den førte til en arkeologisk utgraving som igjen førte til forståelse for hvilket var unikt. Nå var både historien og vannstanden har sunket med opp til menter, men like mye for å sørge for unikt kulturminne Bryggen er. Foto: Bergen Museum, Middelaldersamlingen. navnet norsk, og som en digresjon 1,5 meter de siste 25 årene, og at ok- at det arkeologiske materialet som kan det nevnes at det opprinnelige sygen kommer til. Nedbrytningen ligger der blir bevart. Dessverre for- forsvant senere. Først ble den utsatt Bryggen var et «…tilholdssted for kulturlag og gjenstander. Utgra- navnet på området var Bryggen, har startet og utfordringene Bryg- svinner i dag hele 30 kubikkmeter for store setningsskader ved eksplo- rotter og lasaroner». Takket være vingsleder Asbjørn E. Herteig tenk- ikke Tyskebryggen – selv i hansea- gen nå står overfor er i grove trekk kulturlag i året, og det er grunn til sjonen i 1944. Brannene i 1955 og kulturminneloven kunne ingenting te nytt og stort, og skilte ikke mel- tenes storhetstid. todelt: 1) å stabilisere grunnen, 2) å å tro at disse tallene vil akselerere 1958 tok nesten halvparten av den gjøres på branntomten før den var lom gull og potteskår. Alt med spor Herteig så den viktige rollen sette husene i så god stand at kun om ikke prosessen blir snudd. Så resterende fredete trehusbebyggel- arkeologisk undersøkt. Selv om etter menneskelig bearbeiding ble Bryggen spilte som representant for vanlig vedlikehold er nødvendig. Å mye som 300 kubikkmeter kan ha sen. Etter brannen i 1955 stod det det overrasket få at det var tykke samlet inn og dokumentert. Dette felles historie og kulturarv, at den få stabilisert kulturlagene i grunnen forsvunnet i perioden 2000 – 2010. tilbake en stor branntomt og en kulturlag under branntomten, var materialet er fremdeles det viktigste kunne skape samhørighet og knytte er altså en forutsetning for bevaring Når nedbrytingsprosessen star- rekke svært falleferdige hus, og man det ingen som forutså omfanget og grunnlaget for forskning på middel- landsdeler sammen. Bryggen var av kulturminnet både over og under ter i et kulturlag, brytes først blader stod overfor et veiskille: Hva skulle konsekvensene av gravingene. Ar- alderens Bergen, og gravingene står mer enn «luksuriøs og uproduktiv bakken. og insekter ned. Deretter tremateri- gjøres med resten av bebyggelsen på beidet skulle i utgangspunktet vare enda som de største gjennomførte i ballast». Riksantikvaren opprettet i år ale, senere tekstiler, lær og annet or- Bryggen? Skulle den flyttes, i så fall i inntil 6 måneder. Det ble en ut- Nord-Europa. De arkeologiske un- «Spørsmålet er derfor ikke len- 2000 Prosjekt Bryggen nettopp for ganisk materiale. Når organisk ma- hvor og hvor mye av den? Hva skul- graving som varte 112 måneder, og dersøkelsene av Bryggen gjør at vi i ger om eller hvorfor Bryggen skal å løse disse oppgavene. Sammen teriale forsvinner fra kulturlagene, le eventuelt komme i stedet på om- som utgjorde et vendepunkt i folks dag har tilgang til et skattkammer bevares, men hvordan den kan red- med Hordaland Fylkeskommune og forsvinner også store deler av vårt rådet? Eller burde bebyggelsen rives syn på Bryggen som kulturminne. av spennende informasjon. Vi har des» uttalte Herteig i 1961. Som Bergen kommune ved Byantikvaren grunnlag for forståelse av middelal- i sin helhet? At Bryggen var fredet fått et skattkammer som rommer utgravingsleder stod han i fronten utgjør Riksantikvaren den opera- deren og middelaldermenneskenes allerede i 1927, ser ikke ut til å ha En del av vår identitet flere hundrede tusen gjenstander for vernet av Bryggen – både byg- tive styringsgruppen for prosjektet. levesett. For eksempel vil det unike vært et argument i saken for noen... Utgravingene revolusjonerte mid- som forvaltes av Middelaldersam- ningene og kulturlagene. Engasje- Riksantikvaren leder også samar- runematerialet være spesielt utsatt; Etter brannen ble Bryggen be- delalderarkeologien i Nord-Europa, lingen, De kulturhistoriske samlin- mentet førte også til at både Stif- beidsgruppen for Bryggen, som i til- kun små endringer i bevaringsfor- skrevet som illeluktende og forfal- både ved sine mange funn av gjen- ger ved Universitetsmuseet i Bergen. telsen Bryggen og Bryggens Venner legg til den operative styringsgrup- holdene vil endre en runepinne til en len. Det var ikke tvil om at flertallet stander fra middelalderens hverdag, Vi kan nå fortelle om byggeskikk, ble etablert i 1962. Da Bryggens pen består av Stiftelsen Bryggen, «vanlig» pinne. Den ytterste delen i byen var for riving. I en menings- og ved metodene som ble brukt for handel, dagligliv, moter, helse, tro Museum åpnet i 1976 kunne alle få Bryggen private gårdeierforening og av treet som inneholder svakt inn- måling var et viktig argument at å dokumentere forholdet mellom og sladder.

64 65 rissede meldinger vil gå tapt og vi vil Vann - en dobbelt forbannelse bygninger er tilstanden dårligst. Til- ikke lenger få informasjon av svært En stabil grunn er en forutsetning standen er også kritisk i dråpefallet, privat art, som: «min kjære kyss for at et hus skal ha det godt, men dvs. det området mellom bygnin- meg», «slik som du er, ville jeg gjer- konsekvensene blir kanskje stør- gene som var til for å ta imot regn- ne at min var», «jeg ville nok helst re når husene er gamle og i dår- vannet og føre det ned i veitene som meget oftere komme nær ølhuset» lig stand. Bygningene siger og får ledet vannet vekk. I dag er ikke dre- eller «fæl er den som fører drikke til setningsskader. Setningsskadene neringen tilfredsstillende og fører til fitten» - og alt hva dette måtte in- gjør at bygningene blir skjeve og råteproblemer i de smale dråpefalle- dikere om middelaldermenneskenes bærekonstruksjonene feilbelastet. I ne. Vann er altså en dobbelt forban- følelsesliv og annet. Over 600 slike verste fall kan dette føre til brudd- nelse for Bryggen. For mye overvann innskrifter finnes i dag i Universi- skader i trekonstruksjonene. Set- ødelegger de stående bygningene, tetsmuseets magasiner og utgjør ningsskadene kommer også som mens for lite grunnvann starter en således en unik samling av runepin- følge av at bygningsmaterialene er uønsket nedbrytningsprosess. Der- ner. Hva slags runeinnskrifter skju- gamle og råtner. Trefundamentene for må overvannet kanaliseres vekk ler seg under resten av Bryggen? Om for bygningene er spesielt utsatt for fra bygningsmassen og ned i jorden, kulturlagene forsetter å brytes ned nedbrytning. Slike fundamenter be- samtidig som grunnvannstanden i dagens takt vil vi miste viktig in- står tradisjonelt av krysslagt furu, må stabiliseres. I nesten 1000 år har formasjon om tro, handel og magi. lagt direkte på grunnen (figur 4). folk i Bergen klart å håndtere vann- I overgangen mellom kulturlag og strømningene; klarer vi dette igjen,

Figur 3. Utsnitt av Bryggen i Bergen. De hvite husene lengst til venstre er nybygg reist på branntomten etter brannen i 1955. Passasjen mellom disse og den røde Bugården til høyre for den, markerer overgangen til de fredete bygningene. Fotograf Elin Rotevatn. Figur 4. Slik ser gulvet ut stedvis på Bryggen. Ustabil grunn fører til store setningsskader i overgangen mellom bygning og kulturlag. Fotograf Line Møllerhaug.

kan vi redde det komplekse kul- minst mulig inngrep og nye deler gen skal overleve. Den metodeutvik- turminnet Bryggen. Det er altså en skal kun tilføyes der det er helt nød- lingen som skjer på Bryggen i dag svært stor utfordring vi står overfor vendig. Bygningene skal også settes er like nyskapende som den Herteig når bygningene skal settes i stand. i stand med samme håndverkstek- gjorde for snart 60 år siden. I dag arbeides det utrettelig for nikk, redskaper, materialer og ma- Også de bevilgende myndigheter bevaring av bygningene. Gradvis terialkvalitet som opprinnelig. har sett betydningen av å sette Bryg- settes de i stand ved hjelp av gamle gen skikkelig i stand. 13. mai i år ble håndverksteknikker, et arbeid som Prosjekt Bryggen det kjent at Regjeringen over Revi- er krevende nok i seg selv om ikke Det finnes ikke et fasitsvar på hvil- dert nasjonalbudsjett 2011, ønsket å man også må føre en usynlig krig ken løsning som er best for Bryggen, satse 45 millioner kroner på å redde mot en synkende grunn. Gjennom men Prosjekt Bryggen har gjennom kulturminnet fra uopprettelig ska- bruk av tradisjonelle materialer flere år videreutviklet metoder som de. Kanskje svevde det en engel over og metoder tar håndverkerne vare skal bidra til stabilisering av grun- Bryggen likevel ved brannen i 1955; på kunnskapen om disse materia- nen. Dette arbeidet krever høy en engel som førte til at vi fikk øy- lene, håndverksteknikker og pro- faglig kompetanse på alle nivå og nene opp for hvor skjør Bryggen er duksjonsmetoder. Bygningene blir fra mange fagfelt. Heldigvis finnes og verdiene den representerer som satt i stand etter et prinsipp om å det et aktivt miljø både lokalt, re- del av verdensarven – og for Bryg- bevare bygningene som et historisk gionalt, nasjonalt og internasjonalt gen er heller ikke fredag den 13. en dokument med alle sine endringer som sammen utvikler ny kunnskap ulykkesdag. gjennom historien. Det skal foretas og som jobber sammen for at Bryg-

66 67 Kilder: Hansen, Gitte 2004: Bryggenbrannen Hager ved norske fyrstasjoner 1955 – et vendepunkt. Middelal- derarkeologi i Bergensmiljøet før og etter 1955. Utstillingskatalog, Dagfinn Moe, Per Harald Salvesen og Per Arvid Åsen Bryggens Museum. Herteig, Asbjørn: BMÅ www.prosjektbryggen.no Fyrstasjonene og hagene som fantes der er nokså enestående. Hagene ble skapt i Deler av teksten er hentet fra utstil- nærmest jomfruelig mark. De fleste eksisterte kun en kort tid, og ble så overlatt til lingen «Bevare meg vel» som vises på Bryggens Museum til naturens gang igjen når fyret ble avfolket. Hvilke plantearter og kulturvekster har sommeren 2012 og mange kilder vært brukt av folket på fyrene? Hvilke planter var nyttige, hvilke har hatt høy overle- er hentet fra et stort avisarkiv på velsesevne og hvilke var i stand til å spre seg? Bryggens Museum. Tusen takk til Espen Svendsen og Anne Ågotnes for gode innspill.

2002 igansatte forfatterne knapt har hatt plass for noe som til tross for at de fleste hager i tidli- av denne artikkel botaniske helst hage. Der det ikke er påvist ha- gere tider, har vært små og slett ikke undersøkelser av hagerester gerester eller ikke bevart opplysnin- anlagt med formelle krav til utseen- ved eksisterende og tidligere ger om dette, kan vi likevel neppe det. De har vært anlagt hovedsaklig Inorske fyrstasjoner. Målet var å konkludere med at hager ikke har for å dyrke mat og nyttevekster til dokumentere rester etter tidligere eksistert. Hagen kan i denne sam- eierens egen husholdning. hagebruk og å sikre materiale av menheng ofte ha vært meget små eventuelle gjenstående hageplanter. jordlapper, kanskje ikke mer enn Norske fyrstasjoner I det følgende gis en kortfattet over- 0,5 m2, men likevel med plass nok til Fyrstasjoner har vært drevet her til sikt over våre viktigste funn. noen få gulrøtter eller et par potet- lands siden Lindesnes fyr ble an- planter. lagt i 1655. Etter de tidligste ved- og En liten jordlapp med poteter I senere år har interessen for kullfyrte anleggene, ble det utvi- Fra litteraturen og ved undersøkel- studiet av hager og spesielt hagehis- klet blinkfyr med kraftige lamper ser i marken, så vel som ved inter- torie økt2. Framfor alt er det satt i og kompliserte linsesystemer med vjuer med tidligere fyrbetjenter og gang flere forsøk på å rekonstruere roterende elementer. Fra de før- deres slektinger, er 80 av totalt 207 og restaurere fordums hager, og ved ste stasjonene (Lindesnes, Færder, eksisterende og tidligere fyrstasjo- flere anledninger er det foretatt gan- Kvitsøy og Rundøy) ble det i løpet av ner langs Norskekysten undersøkt ske omfattende arkeologiske utgrav- 1700- og 1800-tallet etablert et mer så langt1. Sikre spor etter hagebruk ninger. I de fleste tilfeller har slike eller mindre sammenhengende nett er med et par unntak påvist ved studier vært innrettet på å klarlegge av fyrstasjoner og fyrlykter langs samtlige. Ved mange stasjoner har historien til større, herskaplige og kysten. Uavhengig av tekniske ny- det vært dyrket både grønnsaker og ofte formelle hager. Undersøkelser vinninger i utviklingen av lyskilder Figur 5. Håndverkere utfører istandsettingsarbeidet etter gamle håndverksteknik- poteter, og enkelte har hatt nok til av mindre anlegg i utkantene har og mekanikk, var kontinuerlig ved- ker og ved hjelp av kopier av gamle redskaper. Foto: Stiftelsen Bryggen prydplanter, mens enkelte stasjoner vært omfattet med mindre interesse, likehold og ettersyn av fyrlyktene

1 Kystdirektoratet 1996 2 Moe et al. 2003

68 69 og bebodde fyrstasjoner er i de fleste har vært temmelig likt det som fan- land nå for lengst forbi, og lyssigna- tes alminnelig i hager i bygdene nær- lene fra de gjenværende fyrlyktene mest fyrene. De gjenstående plante- drives av helautomatiske innretnin- ne vil til sammen gi et bilde av dette, ger som krever minimalt vedlike- av hvilke planter som var nyttige, hold og tilsyn. Samtidig har radar, hvilke som har høy overlevelsesevne radiosignaler og GPS-systemer tatt og dessuten hvilke som har vært i over som navigasjonsmidler. stand til å spre seg til omgivelsene. Flere bøker er skrevet om nor- Vi håper derfor også å kunne bidra ske fyrstasjoners historie3 og om de til kunnskapen om hvilke arter som tekniske forhold ved fyrene, der drift har størst potensial for etablering og av lyskilde og maskineri er grundig overlevelse i et maritimt influert dokumentert. Dramatiske hendel- klima nær kysten. ser som skipsforlis, katastrofer og ekstremvær er ofte også behandlet Fyrene langs Norges kyst 7 i detalj. Det daglige arbeidet til de Den norske kystlinjen er ekstremt som bodde her er derimot ofte lite lang, siden den er skåret inn av tall- påaktet. Dette til tross for at famili- rike fjorder og sund, og brutt opp i ens innsats for matauk var nødven- en skjærgård av myriader av øyer, dig for å sikre forsyningene og der- holmer og skjær, som danner en med fyrenes fortsatte drift. Spesielt barriere mot storhavet og skaper har forhold knyttet til hagebruk muligheter for å navigere skip i smu- og bruk av planter i stor grad vært lere farvann innaskjærs. Noen få ho- oversett. I motsetning til de mange vedfyr plassert på de ytterste holmer forfattere som har interessert seg og landtunger gir navigasjonsstøtte for fyrlyktenes tekniske utvikling og for skip som nærmer seg kysten, ulike systemer for skipsnavigasjon, mens en stor mengde mindre fyr- er det, bortsett fra enkelte anekdo- lykter innenfor og langs fjordene gir ter, skrevet forholdsvis lite om livet støtte for nattlig skipstrafikk langs Fig. 1. Fylt firkant: fyrstasjonen er fredet ved lov. Fylkesforkortelser: Fi - Finmark, Tr - Troms, No - Nordland, NT - Nord-Trøndelag, ST - Sør-Trøndelag, MR - Møre og Romsdal, SF - Sogn og for befolkningen på fyrstasjonene skipsleden. De fleste fyrene var til- Fjordane, Ho - Hordaland, Ro - Rogaland, VA - Vest-Agder, AA - Aust-Agder, Te - Telemark, langs kysten i nyere tid. Det eksiste- tenkt helårsdrift, men på 1800- og Bu - Buskerud, Vf - Vestfold, Op - Oppland, He - Hedemark, Oslo, Ak - Akershus, Øf - Østfold rer noen rapporter4 som behandler tidlig 1900-tall ble det reist mange (etter Monrad-Krohn 1997). omgivelser. Fyrstasjonene og hagene forholdene ved enkelte norske fyr, Dokumentasjon av planter og sjømerker, herunder også fyrlykter, kulturhistorie som fantes der, er nokså unike ved både nødvendig og arbeidskrevende. lige. Det var et kjærkomment, om men disse har ikke vært alminnelig til støtte for navigasjon under se- Hovedmålet for de pågående un- at de kun har vært etablert en kort Fram til siste halvdel av 1900-tal- enn knapt og ofte nøye tilmålt gode tilgjengelige. For Agderfylkene er songfiskeriene («fiskefyr»), slik som dersøkelsene av rester etter fyrhager tid. De ble vanligvis etablert i tidli- let var mange av fyrene derfor satt for betjeningen å kunne spe på hus- det nylig utgitt mer omfattende rap- under sildefisket på vårparten. har vært å dokumentere det utvalg gere nærmest jomfruelig mark, og opp med fastboende bemanning. holdningen med avling fra hage og porter5 om hagebruk ved fyrene. En Å sette opp og drifte et sam- av plantearter og kulturvekster som de ble overlatt til naturens gang når Ofte ble det etablert hele små sam- husdyrhold ved siden av den matauk masteroppgave ved Institutt for kul- menhengende nett av fyrlykter langs har vært dyrket og brukt av folket fyret ble avfolket. Hagenes historie funn med husvære for fyrvokter og sjøen måtte gi. Arbeidstiden ved fyr- turstudier og kunsthistorie, Univer- Norges kyst, særlig gjennom mør- som bodde på stasjonene. Dette vil kan tidfestes temmelig nøyaktig i et antall assistenter med familier. stasjonene var regulert, og dermed sitetet i Bergen gir en god oversikt ketida nord for polarsirkelen, var gi kunnskap ikke bare om et nær- hvert enkelt tilfelle. Selv om vi ikke De økonomiske betingelsene for var det mulig å arbeide med jorda over skriftlige kilder.6 en formidabel, nasjonal oppgave. mest glemt kapittel i norsk kultur- har særlig nøyaktige og nye opplys- fyrbetjeningen var temmelig vanske- på fritida. Perioden med bemannede Ofte måtte selv de minste holmer og ninger om hvilket plantemateriale historie, men også om de biologiske skjær tas i bruk, selv om dette ville egenskaper ved planter som har som har vært innført og dyrket, kan 3 Se eksempelvis Rode 1941; Bjørkhaug & Paulsson 1986, 1987; Monrad-Krohn 1997 føre til store problemer for de som 4 Se eksempelvis Kopperstad 1977; Stokkeland 1983; Neumann 1991, Ersland 1992, 1999; Lindanger 1995; Eyden 1997 vært tilpasningsdyktige i kystnære vi nokså sikkert regne med at det 5 Åsen 2004, 2006; se også www.naturmuseum.no 6 Roald 2001 7 Norske fyrstasjoner er vist i kartene Fig. 1a og b

70 71 Fig. 2. Ved mange fyrstasjoner fantes ikke dyrkbar jord. Her Måløy/Skarholmen (No, t.v.) og Stabben fyr. (Sogn og Fjordane) Foto: D. Moe. måtte oppholde seg på disse isolerte at dampskip hadde erstattet seilski- blir stasjonens bygninger forsøkt stedene og forsøke å skape levelige pene, foretatt en evaluering av fy- restaurert og satt i stand. Noen av forhold for seg og sin familie. Vær- renes beliggenhet. Da ble en rekke de nedlagte stasjonene er overlatt til forholdene langs Norskekysten kan stasjoner permanent nedlagt. Ett av naturkreftene. Der det finnes dyr- som kjent være ekstremt røffe. Selv de første var Lødingen fyrstasjon i kings- eller beitemuligheter, er jorda på dager uten sterk vind, kan døn- Nordland som ble forlatt i 1914. ofte overtatt av lokale bønder som Fig. 3. Feistein fyr (Rogaland). I landsoversikten fra 1921 settes ‘Jordveien’ for fyrbetjeningen til ‘0’. Likevel finnes små jordflekker ved fyrhu- ning og store tidevannsforskjeller Totalt er det registrert 207 større el- tilleggsjord. sene til høyre i bildet, der sibiriris (Iris sibirica) og klokkeblåstjerne (Hyacinthoides non-scripta) står igjen etter tidligere hager. Foto: Per H. Salvesen. gjøre adkomsten til og fra fyrene ler mindre fyrstasjoner langs kysten Vi har ikke gjort noe forsøk nærmest umulig. Skjærgården er av Norge8. Omkring 80 av disse er på å skaffe en fullstendig oversikt begrensende faktor. Det har likevel er i ved Arboretet og Botanisk hage og værforhold tillot det har fyrfa- særegen for Norge og skiller vår undersøkt i dette prosjektet. Noen over floraen ved de besøkte fyrene, vært mulig å benytte helikopter for ved Universitetet i Bergen og Agder miliene derfor holdt husdyr. Et par kystlinje fra de fleste andre land, der av fyrstasjonene ble lagt ned og formen har fokusert på å lokalisere, å nå avsidesliggende fyr på utsatte Naturmuseum og Botaniske hage i geiter eller noen få sauer var ikke skjærgården mangler og behovet for latt for om lag ett hundre år siden. dokumentere og ta vare på gjenstå- steder. Kristiansand. En demonstrasjons- en uvanlig del av familiens hushold. fyrlykter er vesentlig mindre enn hos I dag er bare grunnmurer og andre ende hagevekster. Hver fyrhage er Tidligere ansatte ved fyrene har hage for fyrhageplanter er etablert Kyllinger og høns har vært ganske oss. bestandige rester og spor etter fyret så langt det var mulig, besøkt flere gitt verdifull informasjon om livet ved Lindesnes fyr (Vest Agder) på vanlige som husdyr, og ved noen få Norges første fyr ble etablert i mulig å se. Andre stasjoner har vært ganger, både om våren, sommeren på fyrene, men ofte er ikke folk som sørspissen av Norge. fyrstasjoner har det vært holdt gris. 1655-56 på Lindesnes (VA) 57o 59’ holdt i drift til nåtid, men de fleste og høsten. Det har medført ikke selv har bodd og virket på stasjonene Der beiteforholdene, og spesielt til- N, på den sørligste pynten av det er nå mer eller mindre automatisert ubetydelige logistikkutfordringer i live lenger og kan fortelle. Da har Livsvilkår gangen på vinterfor tillot det, holdt norske fastlandet. Det neste ble an- og uten permanent betjening. Der å organisere adkomst til de mange en viktig kilde til opplysninger vært Tilgangen på ferske matvarer var man gjerne ei ku som kunne gi melk lagt i 1696, og til sammen ble 12 fyr bygninger og fyrlykt er vedlikeholdt, ofte fjerntliggende fyrene, spesielt etterkommere og familiemedlem- ofte begrenset for familiene som til barna. Kumelka kunne blan- satt i drift før 1828. Siden, i løpet av blir de som oftest kun besøkt et par på Vestlandet og i Nord-Norge, der mer av tidligere fyrvoktere og ‑bebodde på de mest fjerntliggende des med tørrmelk eller kondensert 1800-tallet og særlig i første halvdel ganger i året for ettersyn og kon- avstandene er store og værforholde- tjening. Herbariebelegg av planter fyrstasjonene. Varer som mel, salt, melk. Vi har notert beretninger om av 1900-tallet, ble det bygget mange troll av fyrlyset. Enkelte stasjoner ne selv i sommerhalvåret kan være er samlet og deponert ved de offisi- sukker, tørrmelk og andre nødven- at kua ble slaktet når barna ble eldre nye. I løpet av de første tiårene av er i midlertid solgt eller leid ut til vanskelige. De økonomiske midlene elle herbariene i Bergen (Herbarium digheter kunne skaffes og lagres i og behovet for ferskmelk avtok. Da 1900-tallet ble det så, spesielt etter privatpersoner eller foreninger. Her vi hadde til rådighet har vært en BG) og Kristiansand (Herbarium tilstrekkelige mengder for å kunne kunne avlinga av gras og høy selges KMN), og levende planteprøver er vare over vinteren, mens ferskmat til naboer og gi en kjærkommen inn- 8 Monrad-Krohn 1997; Bjørkhaug & Paulsson 1986, 1987) samlet for dyrking i og videre studi- måtte skaffes hver dag. Hvor plass tekt.

72 73 gjerne oppvarmet med olje- eller kullfyring. Dette måtte kjøpes hos handelsmannen og bringes ut til fyret. På noen få fyrstasjoner fantes nok myr og lynghei til at man kunne skjære og tørke torv til brenne. Skog har alltid vært manglevare, og driv- ved var svært ettertraktet. Dette ble sanket av hele familien vår og som- mer og var et arbeid som var særlig viktig i Nord-Norge. Folk som søkte jobb ved en fyrstasjon spurte gjerne om mulig- hetene for å dyrke grønnsaker og andre vekster før de takket ja til stillingen. Var det muligheter for hagebruk, kunne en familie ved felles anstrengelser greie ikke bare å sørge for egen husholdning. Det kunne også bli et lite overskudd som kunne gi pengeinntekter ved salg på fastlandet. En oversikt over norske fyrstasjoner fra 19219 lister ikke bare opp antall ansatte i driftsbemannin- gen og deres familier, den gir også Fig. 5. Fyrhusene på Marstein (Hordaland) har vært slått i stykker av sjøen ved flere anledninger, og det er sparsomt med jord på holmen. Likevel står det igjen rester etter leplanting med sitkagran (Picea sitchensis), og fortsatt holder hagevekster som grasløk (Allium schoenoprasum), opplysninger om ‘jordveien’. Den påskelilje (Narcissus pseudonarcissus) og værhane (Crocosmia ×crocosmiiflora) ut i små hagerester i ly av fyrbygningene. Foto: Per H. Salvesen. beskriver hvor mye dyrkbar jord som fantes tilgjengelig for fyrmes- nes, ble jorda på de beste og luneste men (Nordland). Den nevnte offi- i kjelleren til neste år. teren og de andre ansatte, alt etter stedene forbeholdt fyrmesteren. sielle oversikten over jordveien fra Etter mange år på slike sta- Fig. 4. Flatøy fyr (Nordland) med merker etter torvtaking og ferskvannsdammer. Rester etter stand og rang. Mange steder angis Assistenten måtte nøye seg med de 1921, beskriver hvordan søkere til sjoner søkte folk seg normalt til en dyrkingsfelter ses i skråningen t.v. for fyrbygningene, der ripsbusker (Ribes rubrum) og enkelte skrinneste stykkene, de som oftest stillingen ved Kya fyr måtte ha sterke mindre utsatt stasjon med bedre til- stauder, som hjelm (Aconitum ×stoerkianum ‘Bicolor) fortsatt står igjen. Foto: D. Moe. jordveien som ‘0’, ikke bare for un- derordnet personell, men i det hele lå nordvendt til eller utsatt for vind. nerver, siden stasjonen ligger utsatt gjengelighet og mer stabile jordfor- Fisk var en viktig del av kost- ket fra villfugl, som måker, ender tatt. Oversikten tar med detaljer om Eng og beite ble også taksert, og til for sterke tidevannsstrømmer og hold, der en kunne ha høns, sauer, holdet, og kunne skaffes nær fyret. og ærfugl. Fugl som fløy mot det muligheter for beite og grasslått i til- for enkelte stasjoner er det nevnt at sjøgang fra havet, og siden havnen en gris eller muligens – senere i kar- Men en var svært avhengig av at væ- sterke fyrlyset og ble drept, ble sam- legg til dyrkbart areal, som enkelte man i gode år kunne høste gras eller er vanskelig tilgjengelig. Havdøn- rieren – ei ku. ret var lagelig, og mange steder var let og tilberedt som mat. Selv om steder ikke utgjorde mer enn 1-2 m2. høy nok til å fore ei halv ku. Fôr ut ningene vasker ofte over hele den dette kun mulig noen få måneder i tilgangen på fersk animalsk føde Hagen måtte mange steder byg- over dette måtte fraktes med båt fra lille øya der fyret ligger. Forholdene Planter funnet etter tidligere året. Når en først fikk fisk, kunne var knapp, var mangelen på grønn- ges opp med terrasser på 10-15 cm annet sted. ved Stabben fyr (Sogn og Fjordane) fyrhager fangsten gjerne være større enn det saker og frukt, særlig på C-vitamin, høyde for å holde på jorda, og søkk Mange avsidesliggende fyrsta- viser hvor sterkt ønsket var om å I løpet av prosjektperioden er flere som var mulig å tilberede ferskt. sterkt følbar. Også medisiner kunne og sprekker i fjellet ble utnyttet til sjoner har manglet dyrkingsjord holde hage. Det finnes ikke natur- arter av trær og busker funnet ved Fisken ble derfor gjerne preservert være vanskelige å få fatt i. Av denne dyrkingsareal. Det gjaldt alltid å helt og holdent, og er derfor av li- lig jord på den lille holmen. Likevel fyrstasjoner i Sør-Norge som må tol- ved tørking eller salting, på samme grunn, var hagebruk viktig og vanlig finne de luneste og beste plassene ten interesse for vårt bidrag til norsk ble det dyrket poteter og gulrøtter kes som gjenstående etter tidligere måte som kjøtt. Egg ble samlet i på fyrstasjonene. unna framherskende vindretning. I fyrhistorie. Blant disse fyrstasjonene på en liten jordflekk på mindre enn hagebruk. Mot nord avtar antallet egen hønsegård, men ble også san- Bolighusene ved fyrene ble tilfelle noen kvadratmeter skulle fin- er Torbjørnskjær (Øst Finnmark), ½ m2, anlagt bakom bølgebryteren. arter både av trær og av gjenstående Stabben (Sogn og Fjordane), Kya Etter at avlingen var berget, måtte hagevekster og andre nyttevekster. (Sør Trøndelag) og Måløy/Skarhol- matjorda samles sammen og lagres Dette skyldes at sesongen blir kor- 9 (NN 1921)

74 75 Fig. 6. Jordveien ved Slåtterøy fyrstasjon (Hordaland) omfattet både lyngheier, beite- land og hager. Hagene var en gang velholdte og omgitt av solide steinmurer med hvitmalt stakitt for å holde beitedyra ute, slik dette bildet som antakelig er tatt en gang tidlig på 1900-tallet, viser (t.v. glassnegativ, Kystver- ket). Fortsatt står hagemurene, og en rabar- braplante (Rheum ×rhabarbarum) holdt ut til for et par år siden, da den måtte gi tapt etter at noen tente opp bål der den vokste mellom steiner rast ned fra murene. Foto: Per H. Salvesen.

tere og klimaet mer og mer ugjest- (Malus domestica), pære (Pyrus og Finnmark, er sitkagran, gran og mildt. Det er imidlertid funnet spor communis), plomme (Prunus do- buskfuru de eneste mer vanlige tre- av hagebruk helt nord til de nordlig- mestica), kirsebær (Prunus avium og slagene som er funnet plantet. Sitka- ste fyrene på Finmarkskysten. kultivarer) og surkirsebær (Prunus gran ser ut til å ha vært mest brukt, cerasus) er funnet på flere stasjoner til tross for at også den blir svidd av Trær og busker langs kysten i sør. Her er frukttrær sjørokk og salt som reduserer vek- Blant treslag som står igjen etter et ganske vanlig innslag langt ut i sten. Den nordligste forekomsten av hager er platanlønn (Acer pseudo- havgapet. Selv på den åpne, vind- sitkagran så langt notert, er Skrova platanus), hestekastanje (Aesculus slitte Flatholmen (Rogaland) ble det fyr i Lofoten (Nordland). De fleste hippocastanum), sitkagran (Picea ved vårt besøk funnet noen få, men steder er denne arten kun plantet sitchensis), hvitgran (P. glauca), velsmakende frukter på et enslig lite for å gi ly for sterke vinder, og er buskfuru (Pinus mugo), korgpil med surkirsebærtre på en jordlapp på ca. ikke brukt for andre formål. Ved Fig. 7. Kartet over Ona fyrstasjonsområde fra 1957 (etter Bjørkhaug & Paulsson 1987) gir ingen indikasjoner på om 2 nærstående arter (Salix viminalis og 5m , omgitt av en steingard til vern fyrstasjoner i Sør-Norge sprer sitka- det har vært hage ved fyret. Vi har opplysninger om at det en gang fantes grønnsakhage her, og flere hagevekster, S. viminalis-hybrider) og krossved mot beitedyr. På en lun plass ved gran seg med frø. deriblant tusenfryd (Bellis perennis), reinfann (Tanacetum vulgare), påskeliljer (Narcissus pseudonarcissus), rips (Ribes (Viburnum opulus). Viltvoksende Lyngør fyr (Aust Agder) ble det fun- Ved påfallende mange fyrsta- rubrum) og den allestedsnærværende rabarbra (Rheum ×rhabarbarum) er dokumentert som gjenstående. Foto: D. Moe. arter som dunbjørk (Betula pube- net et eksemplar av vindruen, riktig- sjoner sør og vest i landet, er det scens) og rogn (Sorbus aucuparia) nok antakelig et ganske nytt innslag funnet gjentstående kratt av pil, som står ofte i gamle hagerester, men det i hagefloren ved fyret her. korgpil (Salix viminalis) og nærstå- er ikke mulig å avgjøre om de opp- Blant nyttevekstene må også ende arter, gjerne like ved husene. rinnelig er plantet eller har spredt regnes sitkagran (Picea sitkensis), De har ikke bare hatt funksjon som seg til de avsidesliggende fyrstasjo- som fortsatt er vanlig å se som gjen- leplanting, men de lange, fleksible nene på egenhånd. stående etter leplantinger ved fyr- årsskuddene ble tidligere mye brukt Overraskende varmekjære og stasjonene langs kysten. Nord for i ulike flettearbeider som kurver og lite værsterke frukttrær som epler Polarsirkelen, i Nordland, Troms teiner, bl.a. for fangst av krabber og

76 77 hummer. De kan også ha vært an- tenskapelig interesse, selv om den er plantet i et felt på ca. 5 x 5 meter. En notert som merker etter hagekultur. proliferum) er registerert som gjen- værhane (Crocosmia ×crocosmiiflo- vendt medisinsk i smertestillende og kjent plantet på enkelte lunere loka- liknende finnes ved husene på Utsira Skvallerkål (Aegopodium podagra- stående i hagene ved Lista (Vest Ag- ra, tre stasjoner), akeleie (Aquilegia feberstillende midler10. Den viktig- liteter også litt nord for Skrova. fyrstasjon (Rogaland). Disse skriver ria) og kveke (Elytrigia repens) er der) og Tungenes fyr (Rogaland), vulgaris, tre stasjoner), gul daglilje ste bruken ved norske fyr har nok seg trolig fra bruken av nypene, som arter som er kommet inn og spredt mens grasløk (Allium schoenopra- (Hemerocallis lutea, to stasjoner), likevel vært til redskap for fangst Bær og roser har vært samlet og tilberedt på ulike med hagedyrkingen, og som viser sum) ble funnet gjenstående i en blå hjelm (Aconitum napellus og av fisk, krabber og hummer. Nav- Bærdyrking for sylting og safting måter for sitt innhold av vitamin C. seg svært utholdende. Enkelte inn- liten hageflekk ved Marstein fyr A. ×stoerkianum, to stasjoner i til- net ‘teine-tre’, som vi har registrert har tydeligvis vært svært utbredt Dette vitaminet kan som kjent være førte hageplanter er naturalisert, (Hordaland). Den mest utholdende legg til to i Nord-Norge). De fleste om slike pilekratt, tyder nettopp også ved fyrstasjonene. Rips (Ri- en viktig mangelvare i en hushold- som tusenfryd (Bellis perennis). hageveksten er likevel uten tvil ra- av disse er prydplanter, men enkelte på dette. Ved Hatholmen fyr (Vest bes ×pallidum og R. rubrum), sol- ning der tilgangen på fersk frukt er Flerårige arter overlever naturlig nok barbra (Rheum ×rhabarbarum). På kan også ha tjent som medisin. Agder) ble korgpil (Salix viminalis) bær (R. nigrum) og stikkelsbær (R. dårlig. Det er kjent at rynkerose og lenger enn ettårige. Selv om vi kjen- sett og vis kan rabarbraen regnes dyrket spesielt til dette formålet, og uva-crispa) er funnet hyppig som andre rosearter spres med fugl. Men ner til dyrking av mange ulike slag som en merkeplante for fyrhagene. Vær, vind og jord treet står fremdeles igjen i hagen. gjenstående, mens svartstikkelsbær nyper flyter også og kan dermed ettårige grønnsaker fra intervjuer Den er funnet fra Makkaur fyr nord Ikke overraskende ble det funnet Det samme er antakelig tilfelle ved (R. divaricatum) kun er funnet ett spres over havstrekninger. Enkelt- med tidligere fyrfamiliemedlem- i Finnmark til Lista fyr (Vest Agder) flest arter av gjenstående hageplan- fyrene på Flatholmen, Tungenes sted, Raunane i Hordaland. Nord eksemplarer av rynkerose er funnet mer og skriftlige kilder, er det ikke i sør og Færder fyr (Vestfold) i øst. ter ved fyrstasjoner i den sørligste og Utsira i Rogaland og Raunane for Polarsirkelen er det kun funnet mange steder ved strendene langt funnet noen slike ettårige grønnsa- Rabarbravin, -syltetøy og -grøt har delen av landet. Eksempelvis ble i Hordaland, der arten eller en av rips ved at Flatøy fyr (Nordland) fra folk og bebygde områder, og kan ker som gjenstående etter fyrhager. vært vanlige produkter produsert det notert mer enn 50 grupper ved dens hybrider er funnet gjenstående. i en sørvendt hagerest godt i le for være kommet opp fra ilanddrevne Ved et par anledninger er det funnet av fyrfamilier langs hele kysten. Ved Lista fyr (Vest Agder) og 36 ved Ved enkelte stasjoner er rognasal nordavinden. Bærbusker er også nyper med spiredyktige smånøtter. levende materiale av poteter, som Lista fyr har vi fra pålitelige kilder Utsira fyr (Rogaland). Antallet ar- (S. hybrida) og svarthyll (Sambucus funnet forvillet. Bringebær (Rubus Ved fyrstasjoner på Sørlandskysten må ha overlevd en vinter eller to. fortellinger om utstrakt dyrking av ter funnet ved hver stasjon varierer nigra) funnet. Den siste også nær ideaus) ble funnet ved flere fyr, men er det notert at folk har gravd opp Sannsynligvis er de ikke levninger rabarbra til vinlegging i kommersi- sterkt, fra en enkelt til mer enn et sin nordgrense. Hyllemarg er kjent det er ofte vanskelig å avgjøre om rynkeroser i utmarka og plantet de etter tidligere hagebruk ved fyrsta- ell skala. titalls arter, selv i samme område, som råmateriale for å lage veke til arten står igjen etter tidligere hage- inn i hagen ved husene på fyret. sjonene. På Feistein fyr (Rogaland) Flest gjenstående, flerårige men som nevnt kan det likevel spo- oljelamper, og blomster og bær har bruk eller er spredt inn tilfeldig med I tillegg til rynkerose er det fun- ble det funnet et par eksemplarer av plantearter finner vi blant enfrøbla- res en gradvis reduksjon i antallet vært brukt til te og saft, som dels fugl eller dyr. net enkelte rosesorter som trives raps (Brassica napus ssp. oleifera), dete vekster med underjordiske løk nordover. De viktigste forholdene har hatt medisinsk anvendelse. Sy- Roser har vært populære hage- best på lune og varme lokaliteter på som sannsynligvis hadde spredt seg og knoller. I sør er pinselilje (Narcis- som bestemmer artstallet lokalt, er rin (Syringa vulgaris) er registret ved planter, antakelig også ved fyrsta- gunstige steder i sør. Først og fremst fra oljefrødyrking på fastlandet. sus poëticus) og påskelilje (N. pseu- dels hvor værutsatt stasjonen lig- enkelte fyr på Sør- og Sør-Østlan- sjonene, men er bare funnet hyppig gjelder det kystkvitrose (Rosa ×alba Sterk og vedvarende vind, erosjon donarcissus) vanlige. Ved ett tilfelle ger og hvor mye jord som finnes. I det, og et eksemplar som finnes på i den sørligste delen av landet. Flere ‘Maxima’) som er notert på tre sta- og generelt ugunstige klimaforhold ble pinseliljer og tulipaner dyrket de minste hagene ble den verdifulle tunet innenfor gjerdet ved Tungenes grupper er registrert, den vanligste sjoner, mens Nordens rose (Rosa har begrenset dyrkingsmulighe- for salg i nærmeste by, Risør i Aust jorda i utgangspunktet avsatt helt (Rogaland), ble beregnet å være mi- og mest vidt utbredte er rynkerose ‘Minette’) og bourbonrosen ‘Great tene til standard grønnsaker som Agder. Påske- og pinseliljer overlever og holdent til matauk. På stasjoner nimum 55 år gammelt basert på til- (Rosa rugosa). Ved noen få fyr- Western’ er funnet ett sted hver. ulike slag kål (Brassica spp.), gulrot svært lenge etter at hagebruket opp- med mer jord har en kunnet dyrke gjengelige årringer. Liguster (Ligus- stasjoner er det funnet rynkeroser Disse rosene ble trolig dyrket mest (Daucus carrota), løk (Allium spp.) hører. Ved Markøy fyr (Vest Agder) busker og trær. Prydvekster ser like- trum vulgare) ble funnet ved Egerøy med fylte blomster, røde eller hvite. for pryd, men kan også ha vært be- og reddik (Raphanus sativus). Disse nedlagt i 1844, finnes fortsatt pinse- vel ut til å ha vært dyrket selv der fyr og vinterliguster (L. obovatum) Blomstenes duft og farge må her nyttet til duft i kosmetikk, såpe mm. er nå for det meste borte. liljene i enga! Påskeliljer (N. pseudo- forholdene var mer enn knappe nok ved Utsira (begge Rogaland). Det er være de viktigste årsaker til at de Slike roser blir lett skadd av saltrokk På 1930-tallet var Ryvingen narcissus) er også funnet ved Ryvar- for matauk. Men vi finner også tegn ikke kjent om disse artene har hatt er blitt plantet. Vanligvis, og særlig og vindslag. Bladverket blir brun- fyr (Vest Agder), det sydligst belig- den og Marstein fyr i Hordaland. De som peker i retning av at varighet noen spesiell anvendelse ut over de- nordpå, har imidlertid former med svidd og ødelagt. Dette gjelder også gende fyret i Norge, berømt for sine hyppigst registrerte urtene12 bortsett og intensitet i hagebruket på hvert res prydverdi. Sist, men ikke minst, enkle blomster vært foretrukket, mange flerårige urter. smakfulle løk. Med godt resultat fra rabarbra og påske-/pinseliljer er enkelt sted har spilt en rolle for tar vi med forekomsten av alm (Ul- antakelig både på grunn av sin rike- ble det også dyrket mange andre som følger sverdlilje (Iris pseuda- hvilke arter vi i dag finner gjenstå- mus glabra) ved Skrova fyr (Nord- lige produksjon av store nyper, men Urter og løk grønnsaker her, som gulrøtter, kål, corus, fire stasjoner, muligens ikke ende. Slik sett har betjeningen ved land). Alm finnes her langt nord for også for sin hardførhet mot vind, En relativt lang liste er samlet over salat, tomater, purre, seleri og po- alltid opprinnelig plantet) og sibi- det enkelte fyr satt sitt særmerke sin naturlige utbredelse i Norge11, og salt og frost. Ved fyret på Kinn (Sogn urter som er funnet i hagerester ved terer. Lite er tilbake av dette i dag, riris (I. sibirica, to stasjoner), klok- på de hagerester vi i dag finner. forekomsten har således en viss vi- og Fjordane) ble rynkerose funnet fyrene langs kysten. Ugrasarter er men enkelte gjenstridige eksempler keblåstjerne (Hyacinthoides non- er funnet. Luftløk (Allium cepa f. scripta×hispanica, tre stasjoner),

10 Roth et al. 1994 11 Moe 1998 12 Data hentet fra Vest- og Sør-Norge

78 79 Referanser Moe, D., Øvsterdal, D.O. & Salve- Gardens at remote lighthouses Bergmann, M., Schwartzer-Melzer, sen, P.H. 2000. – Historiske hager along the Norwegian coast. A «Save the whales» B., Bauer, J., Nijssen, H., Mas- – Fagbokforlaget, Begen, 183 s. botanical project. – In Morel, J.P. chek, S., Menkhoff, I. & Schnei- Moe, D., Hufthammer, A.K., In- & Mercuri, A.M. (eds.) Plants - om restaureringen av en historisk utstilling der, H.-J. 2007. – Lexikon der drelid, S. & Salvesen, P.H. 2006. and Culture: Seeds of the cul- Leuchttürme – Komet Verlag, – New approaches to garden his- tural heritage of Europe Centro Köln, 224 s. tory; taxonomical, dendrological, universitario Europao per I beni Gordon Turner-Walker NN 1921. – Beskrivelse av fyrstasjo- pollen analytical and archaeologi- Culturale (Ravello) Studio, tutela nene –Grøndahl & Søns boktryk- cal studies in a 17th century Re- e fruizione dei Beni Culturale keri, Kristiania, 180 s. naissance garden at the Milde Es- 3:263-276. Hvalsalen har en av verdens største samlinger av hval- og delfinskjeletter. Skjelettene Bjørkhaug, B. & Paulsson, S. 1986. – tate, Norway. – s. 221-247 i Morel, Norges Fyr - Fra svenskegrensen J. P., Tresserras, J. & Matamala, på Universitetsmuseet i Bergen representerer et variert mangfold av arter, der fleste- til Stad – Grøndahl & Søns Forlag J.C. (eds.) – The archaeology of parten er fredet og uerstattelige. Derfor er samlingen også viktige for forskere innen AS, Oslo, bd. 1, 263s. crop fields and gardens – Proceed- både naturvitenskap og historie. Nå rengjøres og konserveres det i alt åtte bardehva- ings of the 1st Conference on Crop Bjørkhaug, B. & Paulsson, S. 1987. – ler og to tannhvaler fra den over hundreårige samlingen. Norges Fyr - Fra Stadt til Grense- Fields and Gardens Archaeology, Jakobselv – Grøndahl & Søns Barcelona (Spain), 1-3 June 2006, Forlag AS, Oslo, bd. 2, 293 s, Bari, Edipuglia. Ersland, B.A.H. 1992. – Livet på Monrad-Krohn, D. 1997. – Nor- fyret – Master thesis. Institutt for ske Fyr - Nasjonal verneplan for Etnologi, Universitetet i Oslo, fyrstasjoner – Årsskrift 1997, valskjelettene på oljen, og ikke kjøttet, som gav de erstattet nå for alvor tran som ener- [upubl.]. Riksantikvarens rapporter, nr. 24, Universitetsmuseet i virkelige store, kommersielle for- gi til belysning. Ersland, B.A.H. 1999. – Fyrene rundt Oslo, 148 s. Bergen minner oss tjenestene av hvalfangsten, og etter- Den industrielle hvalfangsten Norges sydspiss – Høyskoleforla- Neumann, V. 1991. – Stangholmen om den store hval- hvert ut over på 1900-tallet utviklet fortsatte likevel et godt stykke inn i fyrstasjon 1855-1959 – Søndeled get, Kristiansand, 128 s. fangstenH som foregikk på de store hvalfangsten seg til å bli en global det 20. århundret. Etter hvert som og Risør 1991. Eyden, J. van der 1997. – Lindesnes: verdenshavene i det 18. og 19. år- industri. Tranoljen ble en sentral, hvalbestandene i nordlige havom- Norges sydspiss - Norges eldste Roald, R. 2001. – Oppvekst på hundret. Nå er dette historie, og det global handelsvare brukt til lamper, råder ble sterkt redusert, startet fyrstasjon – i B. Lindanger (red.) – isolerte fyrstasjoner – Master er lite etterspørsel etter hvalolje. Fra som smøring i maskiner, i maling, nordmenn og andre nasjoner fra Folk på fyret – Fyrhistorisk Årbok thesis, Institutt for kulturstudier 1700-tallet og frem til siste halvdel og til framstilling av margarin, så- rundt 1900 for alvor hvalfangsten i (1996/1997): 65-89. og kunsthistorie, Universitetet i Kopperstad, A.B. 1977. – Svinøy Bergen, 89 s. av 1800-tallet betød hvaloljen imid- per og kosmetikk. Før 1870- tallet Sørishavet. I dag er det kun Norge fyr – Ulstein Videregående skule, Rode, C.F. 1941. – Norges fyrvesen: lertid like mye for verdensøkono- var det i hovedsak retthvaler som og Japan som fortsatt driver fangst Dalsfjord fyrmuseum, manus fyr, merke- og ringevesenet gjen- mien som oljen fra fossile ressurser grønlandshval, nordkaper og sør- på hval, der uttaket av de forskjel- [upubl.]. nom 250 år – Steenske forlag, gjør i dag. kaper og andre som ble fangstet, og lige artene er regulert av strenge Kystdirektoratet 1996. – Norsk Oslo, 323 s. Fra det tidligste tider har ulike som var lettere å ta. Ved utviklingen kvotebestemmelser. I årene mellom fyrliste – Kystverket/Kystdirekto- Roth, L., Daunderer, M. & Kor- kulturer over hele verden drevet av mer moderne fartøy, ikke minst 1958 og 1988 gikk den årlige norske ratet, Ålesund. mann, K. 1994. – Gift planzen fangst på hval. Nordmenn har dre- harpunen, ble det også mulig å ta fangsten av vågehval (Balaenoptera Lindanger, B. 1995. – Tungenes fyr – – Pflanzengifte – Nikol Verlags- vet hvalfangst langs Norskekysten større og raskere arter som finnhval, acutorostrata) ned fra rundt 4400 Fyrhistorisk Årbok (1994/1995). Gesellschaft, Hamburg, 1090 s. og i Nordøst-Atlanteren i århun- blåhval, seihval og knølhval. dyr til null. Hvalfangsten ble gjen- Moe, D. 1998. – Contribution to the Stokkeland, H. 1983. – Særoppgave drer, der vågehvalfangsten nevnes På midten av det 19. århundret nåd- opptatt i 1993, men nå med strenge history of the Holocene distribu- om Oksøy fyr, manus [upubl.]. i skriftlige kilder allerede på 800- de fangsten sitt høydepunkt. Det kvotereguleringer. I dag fangstes det Åsen, P.A. 2004. Hagebruk og tion of Ulmus glabra in North tallet. Den moderne hvalfangsten var flere årsaker til denne nedgan- kun noen få hundre hvaler hvert år. hagevekster på fyr i Vest-Agder – Norway – Norsk Geografisk startet tidlig på 1600-tallet da engel- gen. Den store nedslaktingen førte tidsskrift 52 (1998): 57-63. Natur i Sør 2004 (1), 44 s. ske, nederlandske og baskiske flåter til kollaps i mange hvalbestander. «Kronjuvelene» i De natur- Moe, D. 2002. – Hagevekster og ha- Åsen, P.A. 2006. Hagebruk og begynte fangsten av hval i Nord- Dessuten hadde den neste store olje- historiske samlinger gebruk på norske fyr – Universi- hagevekster på fyr i Aust-Agder – Atlanteren i området fra New- boomen startet, som markerte over- Hvalsamlingen i De naturhistoriske tetet i Bergen, Botanisk museum/ Natur i Sør 2006 (3), 21 s. gangen fra marine til fossile oljer. Bergen museum, prosjektsøknad, Arbeidet bygger på : Moe, D., foundland til Spitsbergen. samlinger er ganske enestående og 7 s. Salvesen, P.S, & P.A. Åsen 2009: I første omgang var det hval- Både parafin og gass fra steinkull en av verdens største samlinger av

80 81 Fig 6. Panorama av seihval skjelett under renseprosessen. Foto: Zina Fihl. Hvalprosjektet (2010-2012) har restaureringen av hvalskjelet- veler». Det er nødvendig å få fjernet marine sjøpattedyr. Ikke minst er standene i dag viser lite genetisk er fremdeles mye å lære om hvor I Hvalprosjektet arbeider et in- tene noen likheter med restaure- uhensiktsmessige, misvisende eller samlingen verdifull fordi den repre- variasjon. Museumsmaterialet gjør lenge en hval kan leve, hvor raskt de ternasjonalt team som består av ringen av freskoene i Det sixtinske bygningsmessig dårlige løsninger senterer et mangfold av arter og his- det mulig å sammenligne DNA hos utvikler seg og hvordan skjelettene konservatorer og spesialister på kapell i Roma, en jobb konservato- fra tidligere restaureringer, spesielt toriske eksemplarer. Skjeletter fra i hvaler fra tidligere tider med nåle- deres endres i løpet av livet. beinmateriale og anatomi. Dette torene brukte 14 år på. Heldigvis er slike som er blitt gjort med materia- alt åtte bardehvaler og to tannhva- vende eksemplarer, og kan på denne Hvalsamlingen på Universitets- årige prosjektet gir medarbeiderne vårt prosjekt mindre kontroversielt ler som ikke passer sammen. ler blir nå rengjort og konservert. måten dokumentere tap av genetisk museet har stor kulturhistorisk en enestående sjanse til å samarbei- når det gjelder spørsmålet om hva Restaureringen av skjelettene kan Flesteparten er fredet og eksempla- mangfold hos arter som nå er truet. interesse. Gamle fotografier fra de om en stor og mangfoldig oppga- som er «skitt». Overflaten på hval- deles inn i fem ulike kategorier. rene kan derfor ikke erstattes. De Hvalskjelettene på Universitets- 1880-årene viser at utstillingen i ve. Konservering, enten det handler beinene er mye mer robust enn det Noen kan gjennomføres samtidig, er derfor svært verdifulle for både museet kan også fortelle oss mye Hvalsalen stort sett har stått uen- om kunstverk eller naturhistorisk tynne laget av maling som Michel- og noen må gjøres etter hverandre: naturvitenskapelig og historisk om livet til en hval. Til tross for dret, og flere av skjelettene som nå materiale, er vanligvis en ensom angelo tidlig på 1500-tallet la på 1. Fjerning av utvendige foruren- forskning. Den harde beskatningen nedslaktingen av millioner av hval, henger i taket er fra museets første beskjeftigelse der hver konservator lerretet. Hvalprosjektet har mange singer og skitt. av mange av hvalartene de siste 100- er det mange sider ved hvalens bio- år. I dag er hvalskjelettene lett syn- arbeider konsentrert og tålmodig fellestrekk med restaureringen av 2. Fjerning av innvendige foruren- 200 årene kan ha ført til at hvalbe- logi forskerne ikke vet nok om. Det lige utenfra, gjennom de store vin- med hver enkelt gjenstand. I dette museumsbygningen. Prosjektet skal singer. duene som vender mot Muséplass. prosjektet derimot arbeider konser- tilbakeføre de opphengte skjelet- 3. Fjerning av ødelagte eller ned- Samlingen kan med rette betegnes vatorene sammen i team samtidig tene til deres opprinnelige prakt brutte, tidligere restaureringer som «kronjuvelene» på Universitets- på ett skjelett. De kan alle holde på og sikre de for fremtiden. Samtidig 4. Konstruksjonsmessig forsterk- museet. Nå skal De naturhistoriske med samme type rengjøringsarbeid skal mest mulig av det originale ma- ning av beinene. samlinger rehabiliteres der ett av eller ha ulike oppgaver som å støv- terialet, dets karakter og vitenska- 5. Kosmetisk rekonstruksjon. målene er å tilbakeføre bygningen suge, rengjøre, fotografere eller re- pelige potensial, beholdes så langt Første kategori omfatter støv. Det på Muséplass 3 til tidligere utseende staurere. I størrelse og omfang har det er praktisk mulig. De monterte består vanligvis av flak av mennes- og prakt. Fordi hvalskjelettene er en dette arbeidet mer til felles med in- skjelettene må selvfølgelig sikres kehud, tekstilfibre, fine, luftbårne så opplagt del av museets visuelle geniørarbeid eller bygningsrestaure- bygningsmessig, slik at ikke bein sand- og jordpartikler, sot fra bren- uttrykk, vil også restaureringen og ring enn med vanlig konservering. og fragmenter faller ned i hodene ning av ved og fossilt brennstoff, rengjøringen av samlingen måtte ta Når det gjelder overflateområ- på intetanende besøkende. Dessu- malingssprut/-søl og løselige salter hensyn til dette. det, kan arbeidet samlet komme ten bør beinene være rene slik at en som har kommet til utstillingsob- opp i hundrevis av kvadratmeter. tydelig kan se de forskjellige anato- jektene fra vann som har lekket fra Bare skjelettet av blåhvalen dekker miske detaljene i skjelettene. Det taket. Den andre kategorien kan ses 2 er også viktig at besøkende får se at i sammenheng med rester av orga- Fig 1. Forfatteren tester laserrensing på totalt en overflate på nesten 95 m skulderblad til en seihval, assistert av Andy (målområdet på en fotballbane er hvalene blir tatt hånd om på en for- nisk materiale som er blitt værende Charlton (Lynton Lasers,Storbritannia). Foto: litt større enn 100 m2). I omfang svarlig måte som museets «kronju- i beinene etter den opprinnelige Zina Fihl.

82 83 stillingsmaterialet. Hvalskjelettene evaluere fremgangsmåtene som ble store og tilkomst til beinene er be- kan for eksempel males hvite slik at benyttet i Hvalprosjektet, hvilke grenset fordi de henger flere meter de ser flotte ut. Men dette ville ha materialer og prosedyrer som var over gulvet. Jernstenger holder skje- fått de til å se ut som eksakte ko- vellykkete eller ikke. Uansett hvor lettene sammen på en svært kom- pier av plast, for ikke å snakke om godt hvalskjelettene rengjøres og plisert måte. Da skjelettene opp- at verdifullt vitenskapelig bevisma- restaureres, er det selvsagt umulig å rinnelig ble montert, ble det nok teriale ville gått tapt. En inngripen unngå at de blir skitne igjen løpet av dessverre ikke tenkt på hvordan de av denne typen ville også ha vært et det neste århundret selv om luften kunne demonteres. Resultatet er at Fig 2. «Grafitti» på en finnhval datert brudd på den strenge kodeksen for siden museet åpnet dørene første svært få av beinene kan fjernes fra 1873. Foto: Zina Fihl yrkesetikk som gjelder for konser- gang, er blitt atskillig bedre. Det er det stedet de henger, og det er ikke kjøttavskrapingen og rensingen. vatorer innen fagfeltene kunst- og derfor viktig at de rengjorte skje- mulig for en person å klatre rundt i Mesteparten av dette er olje som gjenstandskonservering og natur- lettene nå blir grundig undersøkt. skjelettene uten å risikere at de går har forflyttet seg fra de svampak- historisk konservering. Det må gjøres registreringer for å i stykker. Det er et stort antall bein tige, indre delene av beinmaterialet Gjeldende yrkesprinsipper for- dokumentere alle de anatomiske og som skal rengjøres i hvert skjelett, og ut til overflaten, sammen med utsetter også at alt konserverings- patologiske detaljene som er mulig og de fleste inneholder flere hun- olje og nedbrytningsprodukter fra arbeid må dokumenteres grundig; å oppdage. Mer enn fire tusen foto- dre bein der noen er flere meter. fett. både før, i løpet av, og etter konser- grafier dokumenterer nå alle sider Begrenset tid og penger gjør at det Den tredje kategorien, tidligere vering. Det betyr at det til enhver tid ved konserveringsprosessen. ikke er mulig å gjøre en omfattende reparasjoner og restaureringer, er i prinsippet skal være mulig å fast- demontering av skjelettene, som Fig 4. Marielle Bergh gjør finishen på den nordlige retthvalen. Foto: Zina Fihl en blanding av mekaniske og kje- slå hva slags arbeid som er utført, Rengjøringsmetoder – også omfatter en full røntgenun- miske endringer av både organiske hvilke materialer som er brukt og suksesser og fiaskoer dersøkelse som skal dokumentere metodene forlatt til fordel for mer fjernes ved bruk av papiromslag og uorganiske komponenter, slik hva som ble fjernet. Det skal altså Hvalprosjektet gir mange og store hvordan de holdes sammen. Der- tradisjonelle løsninger med mini- som inneholder like mengder rent som støtter av tre, reparasjoner med i fremtiden være mulig å kunne utfordringer. Skjelettene er svært for må alt rengjørings- og konser- mal bruk av teknologi. Bruk av la- vann, etanol og aceton. Svært tyk- bruk av animalsk lim, fyllinger med veringsarbeid gjøres på stedet ved ser var svært effektivt for å få vekk ke fettlag og skitt må fjernes ved å gipspuss og oljebaserte malingsty- midlertidige stillas slik at konserva- skitt, men var lite effektiv når lysere stryke en sterk oppløsning av vann- per. Alt dette er holdt sammen ved torene kan komme til der hvor alle fettavsetninger skulle fjernes. Par- holdig ammoniakk på overflaten. hjelp av ulike typer skruer, spikre bein henger. tikkelblåsing kunne ikke brukes til Deretter må de skrubbes med rent og knekter. Med utviklingen av I første fase ble ulike rengjørings- å fjerne klebrige rester med mindre vann, og så fjernes det skitne vannet nye limstoffer og materialer er det prosedyrer vurdert etter at teamet trykket var så høyt at det var risiko med en støvsuger. Løsemidler og nå mulig å erstatte dette sammen- hadde testet ut flere forskjellige me- for å ødelegge overflatene på bei- andre flyktige kjemikalier brukes suriet av gamle reparasjoner med toder. De viktigste prinsippene for nene. Det viste seg at enkle løsnin- minst mulig på grunn av dårlig av- mer langvarige og kosmetisk aksep- rengjøringsmetodene var effektivi- ger fremdeles utgjør en viktig del av trekk og ventilasjon i Hvalsalen. Et table restaureringer. tet og skånsom behandling av over- en konservators verktøykasse. En bærbart ventilasjonsapparat benyt- Den siste fasen i restaurerings- flatene, med ekstra vekt på kravene må ikke la seg forlede av høytekno- tes der det er nødvendig, der løse- prosessen er å rekonstruere øde- til sikkerhet for konservatorteamet. logiske, raske løsninger. Selv om de middelet eller ammoniakkdampen lagte eller manglende bein. Ønsket Arbeidet måtte både være prak- i noen tilfeller kan være de riktige, suges ut gjennom et åpent vindu. om å få skjelettene til å se vakre el- tisk tilrettelagt og samtidig trygt er de ofte mindre fleksible. Hver av konservatorene har riktig ler mer komplette ut, må veies opp in situ - på stedet. Flere høytekno- Skjelettene blir nå i stedet ren- sikkerhetsutstyr, som også omfatter mot ansvaret en har for ikke å fjerne logiske løsninger ble vurdert slike gjort etter enkle prinsipper der de hansker, beskyttelsesbriller og en den historiske dimensjonen ved ut- som partikkelblåsing (sandblåsing) mest skånsomme metodene blir be- pustemaske. med ulike midler som sand, alu- nyttet først. Løst overflatestøv fjer- Fig 3. Hvalsalen under Fiskeriutstillingen nes med støvsuger. Der det finnes Resultater i 1865. Hvalene som ses her er (fra venstre) miniumoksid, natron, glasskuler, finnhval (hunn) finnhval (hann) og en våge- valnøttskall og tørris. Rengjøring tunge, fettavsetninger fulle av støv, Rengjøringen av skjelettene har alle- hval. Etter at fotoet ble tatt er disse skjelet- med laser (utlånt av Lynton Lasers må dette fjernes ved hjelp av skra- rede gitt en del uventede resultater. tene flyttet. I taket henger det nå mange flere UK) ble også testet. Til tross for en ping med treredskaper. Olje og fett Veiing av støvet som ble støvsugd hvalskjeletter. Foto: Billedsamlingen, Universi- som har tilsmusset overflaten, kan viser at hvert av de store hvalskje- tetsbiblioteket i Bergen lovende begynnelse, ble alle disse

84 85 Fig 5. Mange av ribbeina på dyrene som ler helt ukomplisert. Heller ikke når (2000) Utility of North Atlantic The Oil Drum, «Why Oil Shortages henger ved vinduene har langsgående sprek- de ble forfulgt av hvalfangere som right whale museum specimens for May Cause Price Decreases, ker. Her er et ribbein av en seihval. Dette ble assessing changes in genetic diver- Rather than Increases», http:// først fylt med skum av polyeten, eretter med kun betraktet deg som en ressurs en blanding av balsatre/kork og en type akryl- klar til å bli utnyttet. sity. Conservation Biology 14(6): www.theoildrum.com/node/5404 basert harpiks. Foto: Gordon Turner - Walker 1837-1842. (accessed 14 July 2011). Takk til Encyclopædia Britannica Online Alexander Starbuck «History of Hvalprosjektet takker for all støtte (Academic Edition), «Whaling», the American Whale Fishery http://www.britannica.com/ from its Earliest Inception to brensel som både kan stamme fra og assistanse fra Lynton Lasers Li- EBchecked/topic/641450/whal- the Year 1876», http://mysite. kullfyring, fra fyringsoljer i museets mited (UK), IceCO2 AS (Norway), ing/225363/The-history-of-whal- du.edu/~ttyler/ploughboy/star- egen sentralfyr eller fra biltrafikk. Institutt for arkeologi, konservering Å finne ut nøyaktig hvilke typer ol- ing (accessed 14 July, 2011). buck.htm#sectione. (accessed 13 og historie, Universitetet i Oslo og Petroleumhistory.org, «Whale Oil», July 2011). jer og fett som lekker fra beinene BioArCh, University of York (UK). http://www.petroleumhistory.org/ Encyclopaedia Britannica, s.v. er også interessant. Hvalskjelettene OilHistory/pages/Whale/whale. «Whale oil», http://www.britan- har helt utilsiktet deltatt i et lang- Kilder html (accessed 10 July, 2011). nica.com/EBchecked/topic/641432/ varig eksperiment på nedbryting av Grinde, A. & Holmefjord, C. (2006) Wikipedia, «Whaling in Norway», whale-oil (accessed January 21, marine oljer. Analysene av dem kan Planlegging av restaureringsarbeid http://en.wikipedia.org/wiki/ 2009). bidra til mer kunnskap om hvordan i Hvalsalen. Internal Report De Whaling_in_Norway (accessed 13 lipider og lignende biomolekyler naturhistoriske samlinger, Bergen July 2011). eldes gjennom tiår og århundrer. Museum. International Whaling Commission. (Oversettelse og redigering: Vedis Rosenbaum, H. C., Egan, M. G., Dette har interesse for konservato- «Whale population estimates», Bjørndal og Jo Høyer) rer som arbeider med malte overfla- Clapham, P. J., Brownell, R. L., http://www.iwcoffice.org/conser- ter hvor tørroljer er brukt. Allerede Malik, S., Brown, M. W., White, vation/estimate.htm (accessed 14 nå har forskere som arbeider med B. N., Walsh, P., & Desalle, R. July 2011). dekomposisjon av arkeologiske biomolekyler i Storbritannia uttrykt stor interesse for å få mulighet til å Historien om tran og hvalfangst analysere prøver som er tatt i løpet av konserveringsprosessen. Fra de tidligste tider har forskjellige kulturer over ropeiske land, men også mellom rivaliserende en- De nyrensete beinene har mye hele verden drevet fangst på hval for å skaffe gelske selskaper. For eksempel ble små hytter og å fortelle oss om livet og døden til seg mat og dra nytte av strandete hvaler. I Norge hvalstasjoner på Spitsbergen brent ned av rivali- lettene har vært dekket av 400-500 g Vi er ganske sikre på at skjelet- disse hvalene. Mange av skjelet- har hvalfangst har vært drevet langs kysten og i serende grupper i et forsøk på å få en slutt på løst støv. Men dette utgjør bare det tene har fått et minimum av rengjø- tene har vekstplater i ryggvirvelen som kan fjernes på en enkel måte. ring siden de ble utstilt for første og luffer, som viser at de fremdeles Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i århun- konkurransen. Tester av rengjøringsmetoder på utgang. Derfor representerer støvet og var på et voksestadium da de døde. drer. Vågehvalfangst langs Norskekysten nevnes USA hadde på 1830-tallet etablert seg som valgte bein som ikke synes oljehol- møkken som er avsatt på overflate- Blåhvalen har et sammengrodd rib- i skriftlige kilder allerede på 800-tallet, og fangst den dominerende hvalfangstnasjonen, med sin dige, viser at det fjernes mer en to ne en langvarig registrering av luft- beinsbrudd og finnhvalen (hann) med harpun var vanlig på 1200-tallet. lange skipsbyggertradisjon og havnebyer både ganger så mye «skitt» ved å skrape forurensingen og endring i luftkva- har flere ribbeinsbrudd der ett ikke Den moderne hvalfangsten utviklet seg for ved Atlanterhavet og Stillehavet. Grunnlaget for overflatene forsiktig med en skal- liteten i løpet av de siste hundre år. var helt vokst sammen da den døde. alvor tidlig på 1600-tallet da engelske, neder- hvalfangsten var oljen som ble utvunnet av det Knølhvalen har et stort, skadet om- pell enn ved hjelp av støvsuging. På Foreløpige analyser av denne skit- landske og baskiske flåter startet beskatning av store fettlageret som hvalen har. Hvaloljen el- råde i maxilla (overkjeven). I tillegg oljeholdige bein, særlig på halebei- ten avslører at det, i tillegg til ed- hval i hele det nordlige Atlanterhavet, fra New- ler «train oil», (fra nederlandsk traan som betyr til dette har knølhvalen og finnhva- net og deler av skallen og ribbeina, derkoppspinn, fine mineralpartikler foundland til Spitsbergen. Grunnlaget for den dråpe eller å utskille) var svært etterspurt, ikke utgjør de klebrige restene fra seks og pollenkorn som er kommet inn len begge flere sykelige forandringer kommersielle fangsten var verdien av oljen og i minst som røykfri lampeolje. Senere på 1800-tal- til tjueto ganger mer målt i vekt. utenfra, også finnes en karbonhol- på ryggvirveldelene som kan se ut mindre grad kjøttet. Gevinsten var så stor at det let forflyttet amerikanske hvalfangere seg også Hvert hvalskjelett er altså atskillig dig avsetning med et tydelig innslag til å ha vært infisert. på denne tiden var årsak til flere mindre sjøslag til sørlige havområder delvis fordi de amerikan- kilo lettere etter rengjøringen enn av svovel. Dette er høyst sannsynlig Det er derfor ganske klart at livet da prosjektet startet. forurensing fra brenning av fossilt til en hval verken var smertefritt el- ikke bare mellom forskjellige konkurrerende eu- ske fartøyene da kunne unngå konkurransen fra

86 87 britiske og europeiske i Nord-Atlanteren. Midt elle fangsten som førte til kollaps i mange av på 1800-tallet hadde hvalfangst utviklet seg til å hvalbestandene. For det andre startet nå den 100 år med dokumentasjon bli en verdenomspennende næring med mann- neste store oljeboomen, den som var landba- skaper fra forskjellige nasjoner der hvalskutene sert og som utvunnet olje fra fossile energikil- av bergbilder seilte omkring på verdenshavene på leting etter der. Nå kunne en benytte lampeolje basert på en tilsynelatende uuttømmelig ressurs. oljeprodukter som parafin istedenfor tranolje. Trond Lødøen Tran ble en viktig handelsvare i de nye in- I Amerika ble denne overgangen fra marine til dustrialisert landene. Den ble brukt i lamper som fossilbaserte oljer framskyndet av den ameri- Om bare få uker noterer vi 2012 og hele 100 år siden et av de mest markante kul- ga folk bedre muligheter til å lese og skrive. Tran- kanske borgerkrigen (1861-1865) da hvalsku- turminner på Vestlandet første gang ble offentliggjort. I tidsskriftet Oldtiden kunne oljen smurte de stadig mer kompliserte maski- ter fra New England ble tatt som krigsbytte el- nene og førte den industrielle revolusjon videre. ler senket. Under krigen ødela føderale krigsskip man i 1912 lese en artikkel med tittelen; «Helleristningsfund ved garden Vingen, Ytre Den ga lys til lamper på damptog og til togsig- mer enn 50 hvalskip. I Europa ble også tran- Nordfjord». Artikkelen var forfattet av overrettssakfører Kristian Bing fra Bergen, naler, og den ble brukt til å produsere såper og lampene erstattet med steinkullgass (et bipro- som et par år tidligere hadde kommet over helleristningene. kosmetikk, til og med parfymer. Oljen var også dukt fra koksproduksjon for å produsere stål) og en ingrediens i rustbeskyttende malinger og ble senere av elektriske lamper. senere også brukt i produksjonen av margarin, Før 1870- tallet var det i hovedsak rett- og til og med i iskrem. Forbrukersamfunnet i hvaler som grønlandshval, nordkaper- og sørka- ing hadde oppholdt seg i av Thue Gullaksen Vingen noen år leristningene - som en etter hvert vestlige land utviklet seg i takt med en voksende per og andre som var lettest å fange. Da mer Bremanger, lengst nord etter. Fallrettighetene solgte han vi- ble klar over talte mange hundre i Sogn og Fjordane for å dere til andre aktører med en even- figurer - kunne dokumenteres. Den økonomi og en større middelklasse. Hvalpro- moderne fartøy og ikke minst harpunen kom, klatre østveggen av fjell- tyrlig fortjeneste, før de endte opp aller første dokumentasjonen ble dukter gav råstoff til moteprodukter der bardene ble det også lettere å fange større og raskere Bmassivet Hornelen, da han fikk høre som en del av Elkems industrigrunn- gjennomført av Jan Petersen og fra hvalen ble brukt blant annet i paraplyer og arter som finnhval, blåhval, seihval og knølhval. om nyoppdagelsene i nærområdet. lag. Et par parseller ble beholdt, museets preparant Olav Espevoll. parasoller, hestepisker, korsetter og til spilene Industriell hvalfangst fortsatte likevel et godt Klatreren var også en ivrig amatør- mens bergene med helleristninger i Haakon Shetelig som var styrer ved som ble brukt til å lage fasong på fasjonable stykke på vei inn i det 20. århundret. I Norge arkeolog som straks fattet interesse stor grad ble solgt videre til Bergens Bergens Museum, besøkte stedet skjørt. Tann fra spermhval ble brukt til pianotan- gav motoriseringen av fiskeflåten i 1920-årene for opplysningene. Kort tid etter ble Museum. Endeliktet er at det i dag året etter sammen med Petersen og genter. Bein ble benyttet til gjødning, selv om støtet til den moderne vågehvalfangsten. Fra han tatt vel imot av eier Thue Gull- er Universitetet i Bergen som både innså det store potensialet i Vingen. dette stort sett var på hvalfangststasjonene. begynnelsen av 1900-tallet deltok norske hval- aksen Vingen som viste frem serier er eier og forvalter av kulturmin- Han engasjerte straks den svenske Fortjenestene fra hvalfangsten var store: rederier også i storstilt fangst på storhval i Sør- av dyrefigurer hugget inn i svaberg nene i Vingen. Sistnevnte oppgave arkeologen Gustaf Hallström for å I 1849-sesongen opererte totalt 154 skip i ark- ishavet. Denne fangsten ble stoppet da hvalbe- og jordfaste stein rundt en liten er dessuten et samarbeid med kul- gjennomføre en vitenskapelig un- tiske farvann. Disse fartøyene tok 206 850 tøn- standene stod på randen av utryddelse. fjordarm rett øst for Hornelen. Bing turavdelinga ved Sogn og Fjordane dersøkelse av ristningene. Shetelig kunne for alvor slå fast at det virke- fylkeskommune, det hele delegert til mente Hallström var aller best egnet ner med olje fra nordkaper og 2 481 600 pund I dag er det kun Norge og Japan som fort- lig dreide seg om forhistoriske hel- oss av Riksantikvaren. til denne oppgaven på grunn av sitt hvalbein. Verdien av skip og utstyr beløp seg til satt driver fangst på hval i halvindustriell skala, leristninger, og var ellers overveldet For Thue Gullaksen Vingen mangeårige arbeid med dokumen- 4 650 000 dollar (94 702 000 dollar i dagens og fangsten av de forskjellige artene er regulert av bildene, noe som også må ha in- og lokalkjente hadde bildene vært tasjon av ristninger i Sverige, bla verdi) og verdien av sesongens fangst var 3 419 av strenge kvotebestemmelser. I årene mellom spirert eieren, som i tiden fremover kjent i lang tid da Bing besøkte Vin- den store lokaliteten Nämforsen i 622 dollar (69 644 000 dollar). 1958 og 1988 gikk den årlige norske fangsten varslet om en rekke nyoppdagelser – gen, trolig allerede fra rundt 1884, Ångermanland som han publiserte Rundt midten av 1800-tallet begynte produk- av vågehval (Balaenoptera acutorostrata) ned både liggende fremme i dagen men men opplysningene om ristningene allerede i 1907. Samme år – i 1913 sjonen av hvalolje i USA å avta. I 1845 ble det fra rundt 4400 til 0. Hvalfangsten ble gjenopp- også slike som han sørget for ble var i liten eller bare beskjeden grad - var Hallström på plass i Vingen, produsert 17 000 gallon (mer enn 64 000 liter) tatt med strenge kvotereguleringer i 1993. I dag gravd fram under mose og lyng. spredt videre til andre. Artikkelen også han assistert av preparant Es- hval- og spermolje, verdt mer enn 200 000 dol- fanges det kun noen få hundre hvaler hvert år. Det hører med til historien at til Bing markerte derfor et klart pevoll, og dokumenterte om lag lar i dagens verdi. Dette var det 19. århundrets Bing også hadde andre interesser vendepunkt for stedet og førte til en 600-700 figurer, Ikke bare var han høydepunkt. og så umiddelbart potensialet i den voldsom interesse. Allerede samme en dyktig arkeolog, han var også en Nedgangen hadde flere årsaker. Den kraftfulle fossen som gikk kast i år var representanter fra Bergens svært habil fotograf som har gitt oss kast nedover fjellsiden innerst i pol- Museum på plass og en gikk straks unik innsikt i områdets karakter slik viktigste grunnen var den intensive, industri- len og kjøpte likså godt hele gården i gang med å planlegge hvordan hel- det så ut på begynnelsen av århun-

88 89 dret, da det blant annet var mange Bøe gjennomførte feltdokumenta- eget arbeid om Vingen – og hele 38 Etter denne publikasjonen går fanget, stadig ble utsatt. Han kom Samtidig økte presset fra reiselivs- fastboende i Vingen. sjon gjennom sommeren 1925 og andre lokaliteter under tittelen Mo- Vingenområdet inn i sin roligste heller aldri helt i mål med dette ar- næringen om bedre tilgjengelighet. Det tok likevel lang tid for 1927, også han assistert av Espevoll, numental art of Northern Europe: periode med hensyn til dokumenta- beidet på grunn av sykdom og en alt Dette førte til at det ble anlagt gang- Hallström å gjøre seg ferdig med og publiserte over 800 figurer - i The Norwegian Localities. sjon og publisitet før man 20 år et- for tidlig død. Flere viktige artikler stier mellom de største ristnings- dokumentasjonen i Vingen og få sin Felszeichnungen im Westlichen Knappe to år etter at Hall- ter, på begynnelsen av 1960- tallet, som delvis tok opp i seg tilfanget fra feltene, laget brosjyrer og satt opp dette publisert. På begynnelsen av Norwegen, som del av Bergens Mu- ströms dokumentasjon og fortolk- gjør store nyoppdagelser i området. Vingen, ble imidlertid publisert av informasjonsskilt. I samband med 1920-tallet kan det virke som om seums Skrifter i 1932. ning var publisert, var ekteparet Eva Nå var det Egil Bakka som gikk i Bakka på 1970-tallet bla; Om alde- denne første tilretteleggingen, ble Shetelig må ha blitt lei av å vente Hallström på sin side hadde og Per Fett i de samme traktene for å gang med å sikre nytt tilfang. Bakka ren på veideristningene utgitt i Vi- også flere av ristningsfeltene malt på at Hallström skulle publisere sitt fortsatt sitt monumentalarbeid undersøke noen helleristninger som hadde med seg en rekke studenter, king i 1973, og On Shoreline dating opp fordi ristningene kunne være tilfang – og rett og slett blitt uro- om fangststeinalderens bergkunst det kan virke som om hverken Bøe fra både Bergen og Oslo og ble dess- of Artic Rock Carvings in Vingen, vanskelige å se for et utrenet øye. lig for at hans dokumentasjon ikke i Skandinavia med feltopphold ved eller Hallström fikk tid til å under- uten ofte assistert av en lokal hjelper Western Norway i Norwegian Ar- Parallelt med dette begynte en for ville bli ferdigstilt. Samtidig hadde så og si samtlige kjente felt med søke - ved nabogården Vingelven. - Helga Vingelven - fra nettopp na- chaeological Review i 1979. Bakka alvor å innse at bergkunsten var i en annen bevissthet grodd frem hos veideristninger her til lands, hvor Disse inkluderes ofte i det som kan bogården. I tillegg hadde han uvur- etterlot seg et omfattende doku- ferd med å forvitre bort. Nå ble en norske arkeologer, at publisering han også forsøkte å se likhetstrekk omtales som Vingenområdet, åpen- derlig hjelp av Peder Vingen – nest mentasjonsmateriale, med bilder, annen type dokumentasjon satt på av originalmateriale her til lands mellom enkeltfelt, analysere stil- bart del av den samme tradisjonen yngste sønn av Thue - som holdt til kalkeringer og avstøpninger, samt dagsordenen – nemlig kartlegging burde forbeholdes norske forskere. typer, se sammenhenger og trekke som det øvrige ristningstilfanget i i Vingen store deler av året og som en rekke velskrevne dagbøker som av skader og studier av den befat- Dette var faktorer som trolig med- konklusjoner. Omfanget var blitt området, og er derfor naturlig å ta hadde detaljert oversikt over et stort omfattet mer enn 700 nye figurer. ning bergkunsten var i. Hallström førte at Shetelig nå gav Johs Bøe, temmelig stort og publiseringen med her. Deres arbeid ble publisert i antall bilder. Utover på 1960-tallet og Bøe hadde alt tidlig på 1900-tal- som allerede var ansatt ved Bergens stadig utsatt. For han ble det nyttig Bergens Museums årbok i 1941 som ble det jevnt og trutt funnet nye fi- Den vanskelige forvaltningen let påpekt at ristningene i Vingen Museum, i oppdrag å publisere at Bøes publikasjon ble tilgjengelig, Nye ristningar i Nordfjord: Vingel- gurer noe som medførte at Bakkas Utover på 1970-tallet økte inter- var svært medtatte. I dagbøkene til samtlige vestnorske helleristninger. før han i 1938 kunne publisere sitt va og Fura. planer om å publisere det nye til- essen for Vingen blant publikum. Bakka fra 1960- og begynnelsen av

Panoramabilde fra Vingen med Vingepollen midt imot. Ristningene er spredt rundt i området, på svaberg, jordfaste blokker og mindre stein. Opprinnelig styrtet en foss ned fjellsidene innerst i pollen, men denne er i dag regulert bort (Fotograf Arve Kjersheim).

90 91 1970-åra bekreftes dessuten ristnin- av 1970-tallet. Dette førte til at Vin- Bergkunstprosjektet igjen felt og figurer som Hallström, genes dårlige bevaringstilstand. Fra gen ble opprettet som Landskaps- Under Riksantikvarens Nasjonale Bøe og Bakka hadde dokumentert, midten av 1960-åra og framover ble vernområde, men hindret likevel Bergkunstprosjekt i tidsrommet men som i åras løp var blitt dekket ristningene dessuten utsatt for flere ikke at lokaliteten ble utsatt for nye mellom 1996 og 2005 ble det satt av tjukke lag med lav, overgrodd av tilfeller av stygt hærverk. En rekke tilfeller av hærverk. Forskerne som nytt fokus på Vingen, hvor en rekke torv eller som bare var fragmenta- felt ble tilgriset med tusjrabbel og besøkte Vingen både på 1980-tallet forskningstilnærminger ble gjen- risk bevart. Selv om de tre pione- maling, i tillegg til at mange figurer og 90-tallet, fikk seg flere ganger en nomført for å finne ut hva som førte rene i Vingen var svært omhygge- ble skadd med dype og skjemmende støkk i livet. Mange felt var kraftig til nedbrytingen av berget og øde- lige med selve dokumentasjonen av riper. Kartleggingen på 1970-tal- tilgriset av maling og en rekke en- leggelsen av bildene. I løpet av pro- bergbildene, var det ikke alltid like let konkluderte med at tilstanden keltfigurer var vandalisert av streker sjektperioden ble det nedlagt et stort lett å finne ut av lokaliseringsbeskri- for ristningene i Vingen var særlig og det som kunne virke som forsøk arbeid med å dokumentere klima og velsene deres. Her spiller selvfølge- kritisk og at det hastet med å finne på å rispe bort figurene i sin helhet. vegetasjonsutvikling, samt kjemiske lig mange faktorer inn, blant annet mottiltak. Denne situasjonen samt Delvis foranlediget av dette samt og biologiske nedbrytingsprosesser. må tilgroing av området ta sin del av opplysninger om mange andre felt den kritiske tistanden mange felt Alt tidligere dokumentasjonsma- skylden. Et annet forhold er at rist- som var i en kritisk tilstand, med- var i rundt om i landet, medførte at teriale måtte dessuten gjennomgås ningene ofte finnes på små og uanse- Johs. Bøes monografi om Vingen, publi- førte at det ble satt i gang aktiv fors- Riksantikvaren kunne presentere en lige steiner som det er vanskelig å gi sert i 1932. og sammenholdes med forholdene i kning for å finne frem til den beste landsdekkende registrering der det terrenget. Dette resulterte i intens og en god stedsangivelse for i det stein- sikringsmåten og de mest egnede gikk fram at mer en 90 prosent av langvarig leiting i området for å finne og blokkrike Vingenlandskapet. Søk konserveringsmetoder. landets bergkunstlokaliteter hadde Et av de mest avfotograferte motivene i Vingen hvor Hornelen ruver over landskapet lengst bak i bildet. Toppen ble besteget flere ganger av Tidligere eier Thue Gullaksen Vingen fo- Den våknende erkjennelsen av ulike grader av skader. Denne do- Kristian Bing og om lag tusen år tidligere av Olav Trygvasson. I midten Vingeneset hvor det finnes mange ristninger og lengst fremme noen av tografert på gården i 1913 av den svenske et stort skadeomfang, aktualiserte kumentasjonen rundt midten av motivene som finnes på bergryggen Hardbakken. Fotograf Trond Lødøen. arkeologen Gustaf Hallström. dessuten behovet for et mer omfat- 1990-tallet ledet senere frem til tende vern enn Lov om kulturmin- Bergkunstprosjektet. ner var i stand til å innfri på slutten

Dokumentasjonsarbeid i 1913. Preparant Espevoll tar seg ei pipe mens han venter på at fotografen skal gjøre seg ferdig. Fotograf Gustaf Hallström.

92 93 tak hindret skader på ristningene, noe som i stor grad ble forårsaket av ukontrollert ferdsel. Dette med- førte at det i 2001 ble innført en permanent fredning av ristningsom- rådet med et generelt ferdsels- og ilandstigningsforbud, men hvor det i dag gis dispensasjon for organiserte grupper med autoriserte guid- er, samt forskere og forvaltnings- personell.

Status 2012 Dette er i grove trekk historikken for Vingen oppsummert. For å gi andre innblikk i hva stedet representerer har Gro Mandt og undertegnede, begge arkeologer ved Universite- tet i Bergen, et mål om å publisere i alle fall deler av vår kunnskap om Vingen i løpet av 2012. Vi har job- bet lenge med denne lokaliteten og fått noe vi all beskjedenhet vil kalle et unikt innblikk i stedets historie, det ser dagens lys, men intensjonene Flere rekker av særlig dyrefigurer langs denne lange bergryggen – kalt Hardbakken kommer mystikk og karakter, og som vi øn- er å samle all relevant forsknings- godt frem i kveldsbelysning fra sola (Fotograf Arve Kjersheim). sker å formidle videre – og nærmest dokumentasjon fra Vingen og gjøre gjøre opp status for dette kultur- denne tilgjengelig for andre forskere minnet. Vårt bidrag er ment å sikre og interesserte. Vi har fortsatt fag- Vingens kunnskapspotensial for lige interesser knyttet til lokaliteten, kommende slekter, og kanskje bidra men har for lengst innsett at stedet Forsøk på forstå utviklingen av dyrefigurene i Vingen utarbeidet av Egil Bakka. Han argu- til et fornyet fokus for kulturminnet. er utømmelig som kilde til kunn- menterer for en endring av stil og uttrykk gjennom fire faser hvor eksempler på den eldste Her vil også det formidable arbeidet skap om den forhistoriske virksom- typen - den mest naturalistiske - er gjengitt øverst og hvor de etterfølgende fasene som gradvis som Egil Bakka gjennomførte på blir mer stilistisk og skjematisk er presentert under. heten i området. Mange spørsmål 1960-tallet trekkes frem. Publiserin- står fortsatt ubesvarte, men slik vi gen i Oldtiden ble opptakten til et ser det, er det på høy tid å ekspone- etter figurene som Bøe, Hallström verdifull tilleggsinformasjon om vedvarende dokumentasjonsarbeid, re vår viten overfor andre. Nettopp og Bakka hadde dokumentert, førte bruken av området i forhistorisk tid. som har vart i 100 år, og som vi vet på denne måten kan fagdebatten til at ytterligere 6-700 figurer kom Dette gjør oss enda bedre i stand til kommer til å fortsette i årene som om hva Vingen representerer, best for en dag, slik at omfanget i dag er å forstå hva alle bildene i berget kan kommer. For vår del har det også fortsette. om lag 2300 figurer. Men vi vet med ha betydd. vært nyttig å høste av den kunnska- sikkerhet at antallet kommer til å Under årene med bergkunstpro- pen som er overlevert oss fra folk Oversiktsbilde over området Bakkane inne stige i årene som kommer. Under sjektet innså en dessuten at verken som i lang tid har hatt tilhold i om- på Vingenterrassen. I midten to steinalder- tufter med sjakt gjennom mellomliggende årene med bergkunstprosjektet og opprettelsen av Vingen Landskaps- rådet her, i første rekke Vingelven- veggvoller som del av en arkeologisk un- senere på 2000-tallet ble det dessu- vernområde, fredningsbestemmel- familien. dersøkelser av undergrunnen. Svært mange ten gjennomført en rekke arkeolo- sene i lovverket eller omfattende Hva slags karakter vårt bidrag vil av de omkringliggende blokker og jordfaste giske utgravninger som har gitt oss tilretteleggings- og informasjonstil- ha, vil vi nødig avsløre i detalj før stein har bergkunst hugget inn i seg (Foto- graf Trond Lødøen).

94 95 Storbønder og småkonger fra Vestlandets ældre jernalder

Søren Diinhoff

Folk flest er nok af den opfattelse at Norge blev samlet som et land engang i vikingetiden, og hvis ikke det lykkedes for Harald Hårfager efter sejren i Hafsrfjord i 872, så havde i det mindste Olav Tryggvason eller Olav den Hellige mere held med sig godt hundrede år senere. Arkæologiske fund viser imidlertid at der i virkeligheden var tale om en mere langvarig process som begyndte allerede flere hundrede år tidligere i midten af romersk jernalder, nogenlunde omkring år 200 efter vor tidsregning.

en norske arkæolog for Bergen Museum (nå Universi- ved Ørsta.2 De to måler henholds- Bjørn Myhre har så- tetsmuseet i Bergen) har gennem vis 120 m2 og 128 m2. Til sammen- ledes i flere artikler de seneste år gennemført en række ligning har gården fra Eide 520 m2 beskrevet hvordan arkæologiske udgravninger af nogle under tag og Kvåle hele 675 m2. Der Dprocesser i ældre jernalder førte til bemærkelsesværdige store gårdsan- er ingen tvivl om at de store gårde centralisering af magt hos en elite. læg netop fra ældre jernalder. Vi er var meget større produktionsen- Han skriver at der etablerede sig overbeviste om at disse store gårde heder og blev drevet af et hushold territoriale stammeområder ledet har været residenser for lokale stor- som overskred den enkelte familie. af lokale fyrster i sen romersk jern- bønder og at det er her vi finder den De udgravede storgårde har en alder og folkevandringstid ( 175 – sociale elite som skulle etablere de række fællestræk. De er alle lokali- 600 e.v.t.). Man kan nærmest tale første lokale kongedømmer. seret topografisk centralt og ligger om regionale kongedømmer. Her Syv mægtige gårde er indtil nu ofte i knudepunkter hvor transport var sociale, økonomiske, religiøse blevet afdækket på Vestlandet (fig. over land- og søvej har mødtes. De og militære beslutninger centralise- 1). Det er store produktionsanlæg har haft rig adgang til de vigtigste ret rundt det herskende aristokrati.1 som tydeligt repræsenterer en ny resurser på indmarkens frugtbare Denne model har vundet alminde- type samfund. Der var stadig gårde jord hvor korn blev dyrket, og på lig anerkendelse og anvendes i dag af «normal» størrelse men frem- udmarkens omfattende græs- som karakteristik for hele det nord- komsten af disse kæmper viser, at ningsarealer. På flere er der fundet germanske område. der havde etableret sig et mere so- samtidige rige grave i umiddelbar Myhre byggede sin beskrivelse cialt differentieret samfund med nærhed, og det viser at de gravlagte, på kendskab til rige grave, bygde- et tydeligt hierarkisk bosætnings- som har boet på gårdene, har til- borge og store naust, for dengang mønster. Det kommer klart frem i hørt en økonomisk og social elite. var der endnu ikke fundet spor efter en grafisk sammenligning. På figur Et træk er også at disse gårde synes de gårde som måtte have huset 2 ses to førromerske gårde (500 - 0 at opretholde sin høje status over et eliten. Det er der imidlertid i dag, f.v.t.) fra lokaliteten Mo som ligger meget langt tidsrum. Den ledende

Fig. 1. Syv lokaliteter fra Vestlandet med storgårde fra yngre romersk jernalder og folkevandringstid. Med sort 1 Myhre 1988 udfyldning vises fundne stolpehuller, væggrøfter og ildsteder. Grå signatur viser bygningernes formodede gulvareal. 2 Diinhoff 2008 Grafik: S. Diinhoff.

96 97 kendes fra stavkirkerne), mens stalden har haft tørvetag lagt på næver. Bygningerne er blevet udskiftet en gang og viser spor efter udbedring, så gården har stået på samme sted i mere end et par hundrede år igen- nem sen romersk jernalder og tidlig folkevandringstid, det vil sige fra omkring 175 til 450 e.v.t. Denne gård blev omtalt i Årbok for Bergen Museum 2007-2008 og der kan man finde nærmere detaljer om gården og bosætningen langs Gloppefjor- den.4 Det skal bemærkes at der syd for gårdstunet blev fundet en kon- centration af kogegruber adskilt Tegnede grundplaner af fire gårdsanlæg fra Vestlandet. De er alle gengivet i samme fra gårdspladsen ved et hegn. Koge- målstok, og det er tydeligt at gårdene fra sen romertid og folkevandringstid er langt større gruber er anlæg for tilberedelse af produktionsenheder end de to førromerske gårde fra Mo. Grafik: S. Diinhoff. kødmad og man kunne forvente at Storgården ved Eide vist i digital rekonstruktion. Forrest ligger den store hovedbygning og i baggrunden den tilhørende stald. Grafik: de så var et resultat af hverdagens Arkikon. storgård i ældre jernalder er ofte Gloppen kommune på plateauet aktivitet i husholdet. Vi har dog er- faret at som kogegruberne dukker bygdens største gård i tidlig middel- der kaldes Mona. Denne jord har storgården og helt sikkert må have en stor bygning fra yngre romertid sted har der ligget en trækirke fra op i koncentrationer ved de store alder, og det er her de første kirker i dag spredt ejerskab, men hørte været bosat der. Der er ingen tvivl og begyndelsen af folkevandingstid. middelalder. Vi ved at de første kir- gårde så bør de rettere forklares blev bygget. oprindelig til gården Eide. Bergen om at dette var en stormand og Desværre blev ikke hele bygningen ker på bygden ofte blev bygget af indenfor den førkristne kult. Det Museum gennemførte her i år 2000 dermed kan vi sikkert kalde Eide- frilagt, idet den fortsatte ind under magtfulde og velhavende slægter og var her at de indviede måltider blev Vestlandets storgårde fra ældre en arkæologisk undersøgelse. Et gården for en stormandsgård. Går- den eksisterende kirkegård, men ud dette system hvor stormanden står 2 forberedt til de store religiøse fester jernalder felt på 1800 m blev udgravet og der den Eide er da også kendt som en fra iagttagelser som man har gjort som patron for kirken kendes be- og dermed viser de gårdens centrale Vi har udgravet mere end tyve bo- blev afdækket et stort gårdsanlæg rig gård i historisk tid og den havde ved arbejdet i kirkegårdens jord og skrevet med de islandske gardr kir- funktion i kulten. sætninger med spor efter treski- med to bygninger. Det var først et blandt andet egen kirke i tidlig mid- at dømme efter terrænet, så anslås ker fra tidlig middelalder. Det er et I området rundt gården er der bede langhuse fra tidsrummet sen 43 meter langt og 7,5 meter bredt delalder. Den havde adgang til om- bygningen at have målt 62 meter i træk som genfindes ved flere af vore blevet fundet enkelte samtidige romertid og folkevandringstid i langhus. Det har været hovedbyg- fattende græsningsarealer og god længde og 7,8 meter i bredde. Byg- store gårde. grave og en af disse træder markant vort museumsområde som omfat- ningen hvor folk har været bosat og jord for dyrkning af korn. Gården ningen har en anden udformning frem. Nord for vort udgravningsfelt ter Hordaland, Sogn og Fjordane har haft produktionsområder. Pa- ligger på et trafikalt knudepunkt end langhuset fra Eide, men det er Ålhus i Jølster kommune blev der i slutningen af det 19. år- og Sunnmøre. På syv af disse loka- rallelt overfor på den anden side af hvor den har kontrolleret handlen mest sandsynligt at dette også var et Ved gården Hegrenes som ligger hundrede fundet en meget rigt ud- liteter har vi undersøgt gårdsanlæg en gårdsplads lå en 24 meter lang og imellem baglandet og udskibning langhus uden stald og at denne skal ved Ålhus på nordvest siden af Jøl- styret mandsgrav.5 Den gravlagte, som er langt større end hvad der er 7,5 meter bred staldbygning. Bereg- ved fjorden. Faktisk så løber den kunne findes i området nord for vor ster vandet havde Bergen Museum 3 kaldet Eidehøvdingen, var blevet normalt. ning af bås skillerum viser at stal- gamle færdselsåre ret forbi jernal- udgravning. endnu en undersøgelse i 2009. Her bisat med et omfattende gravgods den havde plads til op mod 50 større dergården. Der kendes ingen rige grave fra åbnede vi et areal på omkring 2000 af våben, drikkekar, smykker og Eide i Gloppen dyr. De var begge solide bygninger området som er samtidig med byg- m2. Der blev fundet et 44 meter var iklædt en kostbar en klædning. Den første som skal næv- opført med vægge i træpanel falset Loen kirke i Stryn ningen, men gården på hvis jord langt og 6,3 meter bredt treskibet Dateringen til rundt 450 e.Kr. viser nes er gårdsanlægget fra Eide. i en sylstok. Hovedbygningen må Lokaliteten blev udgravet i 2009 den ligger, er i historisk tid kendt langhus. Rundt om bygningen blev at den begravede var samtidig med Det ligger oppe bag Sandane i have haft spåntag (samme type som efter et ønske om at udvide eksi- som den rigeste gård i området og der fundet to koncentrationer af sterende kirkegård ret bag Loen kir- med den højeste skatteskyld. Den kogegruber og det er sandsynligt at 3 Diinhoff 2010 2 4 Diinhoff 2008 ke. Vi åbnede et felt på 1200 m og nuværende kirke er kun et par hun- disse skal regnes som spor efter re- 5 Solberg 2000 afdækkede blandt andet resterne af drede år gammel, men på samme ligiøs aktivitet som det var tilfældet

98 99 Kvåle i Sogndal ter langt og 8,5 meter bredt langhus. Gården Kvåle omtales som en Gården Kvåle er kendt som Sogn- De største af de tagbærende stolper rig og mægtig gård i middelalder.7 dals største gård og den omtales målte mere end 40 cm i diameter Den havde egen kirke og beskrives som en af de rigeste gårde langs og var neddybet næsten to meter. med et halvt hundrede bygninger på Sognefjorden. Den er i tillæg nabo Det har været en solid bygning og tunet og blandt disse en toetagers til gården på Rutlin som blev omtalt det var nødvendigt. Vi formoder at gildehal med stenkælder. Der fore- ovenfor. På Kvåle havde vi i år 2007 disse bygninger var omtrent lige så ligger i tillæg flere rige fund som arkæologiske undersøgelser hvor et høje som de var brede og det bety- viser at gården også havde status i areal på 4000 m2 blev fladeafdæk- der at tagryggen løb i mere end 8 forhistorisk tid. Fra vore langhuses ket. Vore undersøgelser gav flere meters højde. Taget har været en tid tilbage i sen romertid og folke- hustomter og spor efter dyrkning tung konstruktion som krævede so- vandringstid kendes der to meget fra sen stenalder til middelalder. lid støtte. Overfor det store langhus rige grave som viser at gården også Midt på det store udgravningsfelt har der ligget en mindre bygning da var en fremstående bosætning.8 var der spor efter flere store lang- som har målt 19 meter i længde og huse. Tre eller fire gange er en kæm- 6,5 meter i bredde. Bygningen inde- Solvorn i Luster kommune pebygning blev rejst på stort set den holder mange ildsteder. Funktionen Vor tredje og sidste gravning fra samme tomt. Det har været vanske- kan have været for produktion og 2009 var ved gården Borhaug i Sol- ligt at udskille hvilke stolper som oplagring, men måske har der også vorn. Her udgravde vi et område 2 Fig. 4. Udgravningområdet ved Loen kirke der ses i baggrunden. De mørke spor i undergrunden er fyldskifter efter bygningens tagbærende hører til hvilken bygning, men mest have boet folk som var tilknyttet rundt 2000 m . Der blev gravet i to stolper. Foto: S. Diinhoff. sandsynligt er der tale om et 67 me- gårdens hushold. nærliggende områder og vi kunne på Eide gården. Gården kan dateres ført omfattende arkæologiske arbejdsredskaber. til sen romersk jernalder og folke- undersøgelser i 1998. Et areal på Nogle ti-meter fra langhuset er 7 Myhre og Øye 2002 vandingstid. 3600 m2 blev afdækket og pladsen der tidligere blevet udgravet en rig 8 Kristoffersen Gården Hegrenes ved Jølster er viste intensive spor efter bosætning samtidig mandsgrav. Den indehold- interessant. Det var her at storman- i form af hustomter og dyrkning fra te et rigt våbenudstyr med flere sølv den baron Audun Hugleiksson hav- sen stenalder frem til middelalder genstande og en elektron armring de sin borg i 1200 tallet og ruinerne og historisk tid. Fra sen romertid og (naturlig legering af sølv og guld).6 efter borgbanken ligger ved kysten tidlig folkevandringstid afdækkede Denne grav viser at gården var en en kort afstand fra jernaldergården. vi et langhus på 50 meters længde og rig bosætning som hørte til i sam- På den anden side af elven ved kir- 6,8 meters bredde. Det var muligt at fundets øverste lag. Gården Rutlin ken har der ligget et tingsted Ting- rumopdele det treskibede langhus. er ellers ikke kendt som en rig gård hågjen. Der kendes ingen samtidige I vest havde der været boligområde fra historisk tid og stednavnet tyder fund med jernaldergården, men for husholdet. Her havde man sove- næsten på det modsatte, men ved det er sandsynligt at gården også pladser og arbejdsområde rundt vore udgravninger kunne vi påvise har været betydningsfuld i ældre en større central husarne. Derefter at dette ikke altid har været korrekt. jernalder. Placeringen var optimal fulgte et indgangsrum og et forrum Vi afdækkede i tillæg et stort gårds- i forhold til de basale resurser som som kan have været et produktions- anlæg fra middelalder som blandt betød adgang til tilstrækkeligt og område. Midt i huset var stalden andet omfattede en stor toetagers godt agerland, græsarealer og ud- der havde haft gulv i stenheller. Her bygning fra begyndelsen af 1200- mark. Gården ligger også centralt i har der været plads til op mod 30 tallet og det viser, at på det tidspunkt henhold til færdselsårer. større dyr. Helt øst i bygningen har var gården endnu betydningsfuld og der været et rum med en større port- rig. Formodentlig har gården senere Rutlin i Sogndal åbning. Rummet har formodent- tabt status og kendskab til dens da- Ved Rutlin i Sogndal blev der gennem- lig været for opmagasinering af værende rigdom er gået tabt.

Fig. 5. Mulig rumopdeling og funktionsopdeling af den 50 meter lange treskibede bygning fra Rutlin. Der var ikke bevaret spor efter væg- 6 Solberg 2000 konstruktionen så det er usikkert om bygningen har haft rundede gavle eller mere rette som foreslået i versionen på figur 1. Grafik: S. Diinhoff.

100 101 påvise spor efter bosætning fra før- kan se ud til at have givet de første Literatur romersk jernalder til ind i folkevan- småkonger i Norge tag over hovedet. Diinhoff, Søren. 2005b. Den før- Dødsforestillinger i endring dringstid. Også her afdækkede vi et Bjørn Myhres beskrivelse af hvor- romerske jordbrugsbosætning på Moflaten ved Ørsta. I Bergsvik, mægtigt langhus fra yngre romersk dan jernalder befolkningen samlede Asbjørn Engevik jr. jernalder og folkevandringstid. Det sig i territoriale stammeområder K. A. & Engevik, A. (ed.). Fra målte 50 meter i længde og 9 meter under ledelse af lokale aristokrati- funn til samfunn – jernalderstu- i bredde. Bygningen var lagt på den er, forekommer sandsynlig. Dermed dier tilegnet Bergljot Solberg på Hva skjer når en dør, og hvordan er tilværelsen i døden? Er det et liv etter døden? Vår østvendte skråning ned mod Luster- kunne fortællingen afsluttes med ro 70 års dagen. UBAS. Universitetet viktigste kilde til kunnskap om dødsforestillinger i vikingtid får vi fra selve gravleg- fjorden og det var tydeligt at man i sindet for denne gang. Men det er i Bergen Arkeologiske Skrifter – Nordisk serie, Nr. 1, s. 105-121. gingen; om hvilke seremonier og ritualer som ble utført, og ikke minst om hva de fikk havde gravet sig ind i terrassen for at ofte således i arkæologi at ny viden Diinhoff, S. 2008. Stormandsgården danne en passende flade. Nedenfor blot fremmer nye spørgsmål. Der er med seg av gjenstander i graven. på Eide – jordbrugsbosætningen i langhuset fandt vi et produktions- nemlig det paradoks at halgårdene Gloppen frem mod yngre jernal- område med arbejdshytter der givet nu er er fundet så hyppigt og så der. Årbok for Bergen Museum har hørt til gården. Lokaliteten er tætliggende at det rejser problemer. 2007 – 2008. S. 85 - 94. for tiden under bearbejdning så det Bjørn Myhre talte om regionale Diinhoff, S. 2010. Storgårde og store et er ikke enkelt å si gjenstandene i graven vært knyttet masjons- og inhumasjonsbegravel- er endnu for tidligt at drage yderli- centre hvor for eksempel Indre Sogn gårde på Vestlandet fra yngre noe sikkert om hvilke opp mot myter, tro og ritualer som ser (brente/ubrente) var vanlige over gere konklusioner. var en stammes revir, og det må da romersk jernalder og folkevan- forestillinger mennes- ble utført under selve gravleggingen hele landet. Noen ble lagt i hauger, betyde at vi kunne forvente en stor- dringstid. I Ingar M. Gundersen kene i Norden hadde og hadde derfor ingen direkte til- mens andre ble lagt i røyser eller un- Aure i Sykkylven gård. Men vi har fundet samtidige & Marianne Hem Eriksen (red.): Dom døden i vikingtiden. Det vi vet knytning til den avdøde? der flat mark. Noen fikk med seg et Den sidste storgård som skal næv- storgårde på både Borhaug i Sol- På sporet av romersk jernalder. er at forestillinger om hva som skjer Jeg vil belyse emnet ved å formidle rikt gravgods, mens andre ikke fikk nes er fra Aure i Sykkylven.9 Denne vorn og Kvåle i Sogndal, og vi har Artikkelsamling fra Romertidsse- i døden har påvirket hvordan folk litt om det vi vet om gravskikk, ar- med seg noe som helst. Utformin- gård blev udgravet i begyndelsen storgård på Rutlin, som i tillæg er minaret på Isegran 23. - 24. januar ble gravlagt. Forestillinger om dø- keologiske materiale, trosforestil- gen av haugene varierer også i stor 2010. Nicolay Skrifter III, Oslo. S. af 1990´erne af Bjørn Ringstad fra nabo til Kvåle. den har til alle tider vært nært knyt- linger og skriftlige kilder fra viking- grad. Mens noen hauger er nesten 79 - 89. Møre og Romsdal fylkeskommune Vi kan faktisk forvente at gårde tet opp mot myter og trosforestillin- tiden. sirkelrunde, ofte avgrenset med en Kristoffersen, Siv 2000: Sverd og på vegne af det datidige Historisk som disse kan findes i alle større ger. For en arkeolog som studerer de fotkjede av steiner, kan andre være spenne. Dyreornamentikk og Museum, nu Universitetsmuseet i bygder og endda flere i den samme. sosial kontekst. Høyskoleforlaget. materielle levningene eller restene Gravskikk og gravgods trekantede, avlange eller båtfor- Bergen. Undersøgelsen afdækkede De er for mange, og det må betyde Norwegian Academic Press. 2000. av tidligere samfunn er dette utfor- Vikingtiden var en periode preget av mede. Faktisk er flere av gravleggin- flere bygninger fra bronze- og jern- at den ældre jernalders samfund i Myhre, Bjørn 1987: Chieftains` drende. I hvor stor grad er det mulig stor variasjon i gravskikk. Både kre- gene her til lands gjort nettopp i en alder og blandt disse et mægtigt det mindste i Vest-Norge ikke hav- graves and chiefdom territoriums å spore trosforestillinger og ideologi langhus der målte 58 meter i længde de etableret helt så centraliserede in South Norway in the Migration ut fra et arkeologisk materiale? og 9,3 meter i bredde. Bygningen magtstrukturer som vi har antaget. Period. Studien zur Sachsenforsc- har haft vægge i træpanel og der Der må rettere være tale om stam- hung 6. P. 169-190. Vi vet jo egentlig svært lite om hvor- kunne påvises spor efter lergulv. Det meforbund som var ledet af en al- Myhre, Bjørn og Øye, Ingvild 2002: for den døde ble kremert eller ikke, dateres til folkevandringstid. liance imellem bygdernes rigeste Norges landbrukshistorie I. 4000 eller hvorfor han eller hun fikk med Ringstad nævner at gården Aure slægter. Ingen slægt havde sikret sig f.Kr. – 1350 e. Kr. Jorda blir leve- seg akkurat de gjenstandene i gra- var en af de rigeste gårde på Indre overherredømme, og der var endnu vei. Det norske Samlaget. Oslo ven. Gravgodset kan tenkes å repre- Sunnmøre og at det nok er sandsyn- ikke tale om enerådende konge- 2002. sentere den døde slik han eller hun ligt at denne position strækker sig dømmer. Det var blot det første led Ringstad, Bjørn 2001: Aura-Pål sitt fremsto mens de levde. Eller har bagud i tid. Han er forsigtig med at i en lang process, og først fremme rike. Auregården i førhistorisk tid og tidlig mellomalder. Sykkylven rangere gården socialt, men mener i tidlig middelalder sikrede konger Fig. 1: Skålformede spenner er vanlig i dog at her sikkert var bosat en stor- sig kontrol over større landområder. 2001. rike kvinnegraver fra vikingtid. Denne smyk- Solberg, Bergljot 2000: Jernalderen i bonde. Den fortælling får vente til en anden ketypen har vært brukt til feste selekjolen Norge. Ca. 500 f.Kr. – 1030 e.Kr. som var vanlig kvinnedrakt i denne perioden. gang. Cappelen Akademisk Forlag. Skålformede spenner finnes nesten alltid Konklusion og nye spørgsmål parvis. Dette rikt dekorerte spenneparet er 2000. Vore udgravninger på Vestlandet funnet i en grav på gården Vinjum i Aurland kommune, Sogn og Fjordane (B 7731). (Foto: 9 Ringstad 2001 Universitetsmuseet i Bergen)

102 103 Fig. 2: Perler av glass finnes i svært mange av kvinnegravene. Disse perlene kommer fra en grav på gården Langeseter i Stryn kommune, Sogn og Fjordane (B 6035). I tillegg til skålformede spenner, diverse husholdnings- utstyr og spinneutstyr inneholdt graven også et hestebissel av jern. (Foto: Universitetsmu- seet i Bergen)

bli behandlet av våre etterkommere på samme måte? Likevel synes gravskikken i vikingtid bare å ha delvis sammenheng med datidens religiøse forestillinger. Gravene var antakelig like mye knyttet opp til den levende verden og samfunnet den avdøde til- hørte. Var det den avdødes sosiale status og posisjon i samfunnet som var avgjørende? Gravgodset i en typisk viking- tidsgrav varierer både i mengde og utvalg. Kvinnegravene inneholder Fig. 3: Vi må anta at måten den avdøde ble behandlet på også avspeiler noen av de forestillingene menneskene hadde omkring døden og om pynteutstyr som draktsmykker av «livet etterpå». Kremasjonsbegravelser var vanlig i vikingtid. Skikken med å brenne den døde har utvilsomt vært knyttet opp mot mange ulike bronse og glassperler (fig. 1 og 2). ritualer og seremonier. Disse var viktige for å takle frykten og tabuene som var knyttet opp mot døden. (Illustrasjon: © Arkikon) I de rikeste gravene finner vi også spenner av sølv. Tekstilredskaper, riasjon og bredde enn det vi finner Trosforestillinger er lov eller forbudt. Fra etnografiske kjøkkenutstyr og enkelte jordbruks- dekning for i de skriftlige kildene. Menneskene i vikingtiden var vant studier vet vi at den døde gjerne blir redskaper er også vanlig. Mannsgra- Hvorfor er det akkurat de gjenstan- til å ha døden nært innpå seg. Syk- sett på som farlig, siden han eller vene innholder først og fremst våpen, dene som vi finner i gravene som ble dommer som vi i dag gjennom vak- hun befinner seg mellom to ulike sett bestående av øks, spyd, sverd og valgt ut? Det er tydelig at det var siner og medisiner er beskyttet mot, verdener. De hører ikke lenger hjem- skjold, og i de rike gravene kan det viktig at den avdøde fikk med seg var før uhelbredelige og dødelige. me i denne verden. Før de er grav- være mer enn et våpen av hvert slag. gravgods, både i ubrente og brente Trolig var gjennomsnittlig levealder lagt, er de heller ikke blitt en del av Jordbruks- og hesteutstyr, samt begravelser. Mengden og verdien av bare rundt 45 år. I tillegg var barne- noe dødsrike. I denne fasen blir den snekker- og smedredskaper, er hel- gravgavene gjenspeiler naturligvis dødeligheten svært høy, for barn i døde derfor ofte sett på som uren. ler ikke uvanlig. Faktisk er det her hvor velstående den avdøde og hans/ ett år så høy som mellom 30 til 60 Det kan være knyttet tabuforestillin- til lands funnet over 400 graver som hennes familie har vært. De aller prosent. Når døden er så tilstede, ger til den avdødes personlige eien- innholder smedutstyr. Dette utgjør fattigste, de ufrie eller trellene, fikk må det ha preget menneskers syn deler som klær, smykker og toalett- båt. Både rikt utstyrte graver og gra- gravleggingen også hvilke forestil- omlag 10 prosent av alle graver fra som regel ingenting med seg i gra- og forestillinger. Men selv om folk saker. I vår nære forhistorie finner ver med lite eller ingenting gravgods linger menneskene hadde om dø- vikingtid. Av mer sjeldne gjenstan- ven, og vi vet ikke engang om de fikk levde «tett på» døden var den også vi lignende sterke tabuer omkring finnes for begge kjønn. Den mest den og om «livet» etterpå. I de fleste der finnes det importerte gjenstan- noen begravelse. Ut fra antall kjente forbundet med redsel og tabu. døden og den avdødes kropp. Blant kjente, største og mest velutstyrte kulturer blir de døde behandlet med der som glass, keramikk, skålvekter, vikingtidsgraver sammenlignet med De fleste samfunn har ritualer og annet har behandlingen av liket ofte graven fra vikingtiden er skipsgra- respekt. Kanskje gjør vi det fordi vi mynter og ulike beslag av sølv og folketallet på den tiden, vet vi at på seremonier knyttet til viktige over- vært preget av en redsel for at den ven fra Oseberg i Vestfold, som var vet at den samme skjebne, døden, gull. I noen få graver er det også fun- langt nær alle ble gravlagt slik vi gangsfaser i livet slik som dåpsse- døde skulle komme tilbake og plage en kvinnegrav. venter oss alle? net små figurer av rav og brunkull gjenfinner gravene i dag. Gravgodset remonier, overgangen fra barn til de levende. Dette kunne omfatte Hva er det er som har gitt denne Behandlingen av den døde blir (jet) formet som små dyrefigurer. må uansett ha vært viktig. voksen, ekteskapsinngåelse og død. den avdødes eiendeler samt fryk- variasjonen? Antakelig gjenspeiler derfor ofte knyttet opp mot religiøs Det arkeologiske materialet fra Disse ritualene er ofte koblet til ta- ten for at den døde skulle gå igjen. behandlingen av den avdøde ved tro. Gjør vi dette fordi vi ønsker å gravleggingene viser en større va- buer og forestillinger om hva som Det var derfor viktig at den avdøde

104 105 dødsriker eller for hvordan det ville de i graven. Skips- og båtgraver og måten en gravla de døde. I viking- gå med den enkelte når han eller hesteutstyr indikerer reise og trans- tid ble nemlig gravlegginger i båt hun døde. Likevel er det tydelig at port. En tredje mulighet er en mulig langt mer vanlig enn i merovinger- en regnet med et liv etter døden, og forestilling om at den døde kunne tid. Her til lands kjenner vi til hele at det derfor var viktig å behandle reise mellom graven og et eller flere 155 båtbegravelser. Hoveddelen er den døde med respekt. Av skriftlige dødsriker. Skipsgraven fra Oseberg ubrente graver, men 35 av dem er kilder går det frem at avdødes øyne, har vært tolket slik. Da skipet ble brente gravlegginger. I de tilfellene nese og munn skulle lukkes og liket funnet var det nemlig fortøyd til en det er mulig å fastslå kjønn er 99 skulle vaskes, stelles, kles opp og stor stein som lå foran skipet. Like- mannsgraver, 38 kvinnegraver og i begraves. Kildene forteller også om vel var skipet utstyrt med 30 årer 12 tilfeller er mann og kvinne grav- flere forskjellige dødsriker. Krigere som alle var helt nye da de ble lagt lagt sammen (dobbeltgraver). Disse som dør i kamp, kommer til Odins ned. En har altså både fortøyd bå- båtgravene finnes stort sett langs Valhall eller Frøyas Folkvang. For ten slik at den skulle holde seg på hele kysten. Størrelsen på båtene de som dør av sykdom eller alder- plass i haugen, samtidig som den de døde ble gravlagt i, varierer fra dom venter et adskillig mer dystert hadde årer hvis den skulle reise vi- små farkoster på fire til fem meters Hel, der sorg og sult råder. I tillegg dere. Oseberggraven var også godt lengde til store skip som skipet fra hører vi om døde som oppholder utstyrt, både med gjenstander en Myklebust, Sogn og Fjordane. Det seg i havet hos Ran og inne i selve trengte for å bo (senger, kjøkken- kan ha vært over 25 meter langt. gravhaugen. Og ikke minst har vi utstyr og mat), samt ting som var De store skipsgravene utgjør likevel sagafortellingen om Helgafell (Det nødvendig for reise (skip, sleder, bare en liten eksklusiv gruppe på ni hellige fjell) der den døde møter vogn og hesteutstyr). Gravmateria- kjente gravlegginger. igjen sine forfedre og lever sammen let alene forteller oss ikke om hva Mye tyder på at det har vært med dem i en tilværelse lik den jor- som skjedde med et menneske etter en nær sammenheng mellom døds- diske. døden. forestillinger og vann. For eksem-

Fig. 4: Mange vikingtidsgraver ser ut til å være utstyrt med gjenstander som har sammenheng med å skulle ut på en reise. Blant annet finner Kan arkeologisk materiale og pel er Oseberggraven plassert i et vi ofte rester av hestebitt og hesteutstyr. Kanskje var tanken at disse gjenstandene skulle brukes på reisen til dødsriket og det fremtidige opp- skriftlige kilder si oss noe om den Båt og hest – en reisemetafor myrlendt terreng. I gravgodset fra holdet der? Dette eksklusive hestebittet er i bronse og er funnet i en mannsgrav på Fure, Stryn kommune, Sogn og Fjordane (B 5786). I samme døde skulle bo i haugen eller om Vikingene var dyktige båtbyggere. Oseberg viser treskurd og billedvev graven ble det også funnet ett annet bissel av jern. (Foto: Universitetsmuseet i Bergen) han eller hun skulle ut på en reise og De bygde båter og skip i mange tilknyting til fruktbarhetsgudinnen bli værende i et av disse dødsrikene? størrelser og ulike typer. Nettopp Frøya. Hun var, sammen med sin fikk med seg i graven kammen eller skere mener har røtter helt tilbake i mellom døde og levende var for ek- Kanskje så de for seg muligheten av båtbyggerkunsten ble en viktig bror Frøy og faren Njord, vanenes kluten liket var vasket med sammen norrøn mytologi. Graven ble sett på sempel reisen viktig, der de døde å kombinere disse forestillingene? suksessfaktor med handelsreiser representanter i den norrøne gude- med hår og negler som var klippet som et oppholdssted for den døde måtte foreta en reise fra dette livet til Kanskje kunne den døde reise mel- og plyndringstog til kontinentet. verdenen. Sammen med Odin had- av liket. Slike forestillinger finner vi og haugen var den dødes bolig. Slik livet etterpå. Men også regenerering lom grav og dødsriker? I mange Båtbyggingen var også avgjørende de Frøya også innvirkning på liv og også i vikingtiden. var den også viktig for de gjenleven- av liv har vært sentral der det har graver er det funnet kjøkkenutstyr, for ekspansjonen til både Island og død. Njord var sjøfartens gud som Siden døden var forbundet med de i samtiden, og trolig ble det ofret vært en nær kobling mellom død og tekstilredskaper, spillerbrikker, ter- Grønland. De smekre vikingskipene knytter skipet og skipsbegravelser fare, må vi anta at ulike ritualer ble på haugen ved spesielle anledninger erotikk. Døden var altså ikke bare ninger, snekker- og smedredskaper. var gode seilskip som kunne holde til vanegudene. Forbindelsen mel- utført ved gravleggingen (fig. 3). eller merkedager. Stelte en godt med en endelig slutt for et menneskes liv, Dette er redskaper som peker mot god fart med riktig bør. Råseilene lom skip, død og fruktbarhet går Disse var viktige og nødvendige for de døde, ville de beskytte gården og den inneholdt også fruktbare, livs- huslig virksomhet og kan tyde på som ble brukt gjorde det også mu- trolig helt tilbake til bronsealderen. å takle frykten og tabuene. Blant sørge for god avling. skapende og fornyende elementer. at en så for seg et liv etter døden i lig å krysse opp mot vinden. Ski- I eldre jernalder ble både mennesker annet synes det å være viktig ikke å Slik var de levende viktige for å ved- haugen eller i et dødsrike. Slike nyt- pene stakk heller ikke dypt i sjøen og dyr senket i vann og myr, trolig forstyrre den døde slik at han eller Reisen til dødsriket likeholde sosiale relasjoner, mens tegjenstander kan tolkes som at en og kunne derfor seile langt oppover som offer til gudene. Den romerske hun holdt seg i ro og ikke ønsket seg Reise og regenerering (fornyelse/ de døde var viktige for å videreføre så for seg en videreføring av livet elver og satte vikingene i stand til å historieskriveren Tacitus beskriver i tilbake til de gjenlevende. Den døde gjenfødelse) er to sentrale begreper ætt og samfunn. inne i gravhaugen. Men det finnes komme med overraskende angrep verket sitt Germania fra rundt 200 måtte finne fred. Selv i dag finnes innenfor det norrøne verdensbildet, I den norrøne forestillingsverden som nevnt gravgods som peker mot langt inne i landet. e. Kr. at germanerne ofret til sin innskriften «Hvil i fred» på mange ofte uttrykt gjennom symbolikken synes det ikke å eksistere noen fel- at en trodde den døde reiste videre Båtens sentrale plass i sam- fruktbarhetsgudinne Nerthus og gravsteiner, noe mange religionsfor- rundt båten og hesten. I forholdet les ide omkring dødsforestillinger, til et dødsrike i stedet for å bli boen- funnet fikk også konsekvenser for at gudinnens tjenere ble druknet i

106 107 den hellige sjøen hun hadde badet av den avdøde i gravhauger på går- Dødsforestillinger i endring som gikk i tjeneste hos kristne. For gravfunn. Likevel kan vi lure på om Universitetet i Bergen. i. Det er interessant å merke seg at den viser nettopp denne viktige til- Vikingtidssamfunnet var et lagdelt som det står i Egil Skallagrimssons vi noen gang klarer å sette oss inn Olsen, Ida Charlotte 2007: To i den urgermanske formen av nav- knytningen. samfunn med noen få mennesker saga: «Den som var primsignet had- i den norrøne forestillingsverden og graven – hvem og hvorfor? Et net Njord ifølge språkforskere skal I Snorre-sagaene finner vi flere øverst på rangstigen. Til gjengjeld de fullt samkvem med kristne menn forstå hvordan menneskene i Nor- tolkningsforsøk av doble graver være nerthuz. interessante beskrivelser av konge- hadde disse stor innflytelse og og med hedningene og hadde som den så på døden og livet etterpå? fra yngre jernalder. Upublisert Ofring av husdyr og kanskje lige begravelser. Blant annet fortel- makt. Det var et ættesamfunn der sin tro det, som tiltalte dem mest». masteroppgave i arkeologi. Uni- særlig hest, har vært vanlig i begra- les det at da Halfdan Svartes legeme slekt og familietilknytning hadde Kristendommens stadig økende Kilder: versitetet i Bergen. Skipstad, Ellen Marie 2009: Kvinner velser av mer velstående vikinger. ble fraktet til Ringeriket for å be- stor betydning. Inngifte mellom fa- innflytelse gav seg etter hvert også Brøndsted, Johannes 1961: Vikin- og kristendom på Vestlandet. En Hesteutstyr funnet i både manns- graves, protesterte folket i tre om- milier og slekter ble brukt aktivt for tydelig utslag i gravskikken i Nor- gene, Gyldendal 1961. (Oversatt undersøkelse med utgangspunkt i og kvinnegraver fra perioden støt- liggende områder. Alle ville nemlig å sikre seg allianser, politisk makt den. I Vest-Norge ser vi dette gjen- av Niels Christian Brøgger.) graver fra yngre jernalder i Sogn. Dommasnes, Liv Helga 1988: Sam- ter dette. I Gokstadskipet i Vestfold at han skulle begraves på deres sted. og innflytelse, samt tilgang til jord nom en markant nedgang i antall Upublisert masteroppgave i arkeo- funn av levende og døde. Arkeo (som er Norges største bevarte skip Årsaken var at alle parter mente at og rikdom. Perioden var også en gravfunn fra 900-tallet og utover. I logi, Universitetet i Bergen. nr. 1 (1988), s. 4-8, Bergen. fra vikingtiden) ble det funnet re- om den avdøde ble gravlagt i deres ekspansjonsperiode med vikingtokt stedet begynner en å gravlegge de Solberg, Bergljot 2000: Jernalderen i Dommasnes, Liv Helga 1991: Arkeo- ster av 12 hester og i Osebergfunnet område ville det bety gode avlinger. både i vesterled og østerled. Han- døde etter kristen skikk, som regel Norge. logi og religion. (Archaeology and ble det funnet rester etter minst 15 Uenigheten endte i et kompromiss delsferdene og plyndringstoktene helt uten noen form for gravgods. Steinsland, Gro 1992: Døden som religion) I Nordisk hedendom. Et hester. Også i skipet på Myklebust hvor kongen ble delt i fire like deler førte vikingene i direkte kontakt Etter år 1000 e. Kr finnes det in- erotisk lystreise. Eyvindarbók. symposium (red. G. Steinsland et. med andre religioner, med andre gen kjente førkristne gravfunn fra Festskrift til Eyvind Fjeld Halvor- ble det funnet rester etter hester. Av som ble begravd på de fire ulike ste- al.), s. 47-64. Odense. sen 4. mai 1992 hesteutstyr er det først og fremst re- dene. forestillinger rundt døden enn det Sogn og Fjordane. I Hordaland er Dommasnes, Liv Helga 2006: Vest- Steinsland, Gro 2005: Norrøn reli- ster av bissel som kan finnes ganske I sagaen om Håkon den gode de kjente fra sin norrøne gude- situasjonen den samme. Av totalt norsk forhistorie – et personlig gion. Myter, riter, samfunn. godt bevart i en rekke graver (fig. 4). får vi vite at han dør som følge av verden. Først og fremst kom de i 502 graver fra yngre jernalder er perspektiv. Bergen. Østigård, Terje 2006: Lik og ulik Her er det kanskje riktig å sammen- skader han pådro seg i krig. Han kontakt med kristendommen som det bare fem graver som kan date- Jacobsen, Camilla 2008: Kjønnsroller - introduksjon til variasjon i stille hesteutstyret med båten og at blir deretter hauglagt i Seim i Nord- var dominerende religion i Vest- og res innenfor 1000-tallet. Det kan i yngre jernalder. En arkeologisk gravskikk. I: UBAS Nordisk, nr. begge deler må oppfattes enten som hordland med den beste kledebu- Sentral-Europa. Men selv om vi- derfor se ut som at den førkristne analyse av gravmateriale fra Sogn 2. Lik og ulik. Tilnærminger til uttrykk for transportmidler til den naden og med fullt våpenutstyr og kingtiden tradisjonelt sett har vært gravskikken på Vestlandet nesten og Fjordane. Upublisert master- variasjon i gravskikk neste verden, eller som utstyr gitt ikke annet gods. Deretter talte de fremstilt som en periode med kamp fullt og helt opphørte rundt år 1000 oppgave i arkeologi, Universitetet Film: Det brente skipet (2009). Arki- den døde til bruk i et dødsrike. vel over graven hans og viste han til mellom førkristen og kristen tro, ty- e. Kr. i Bergen. kon. (http://www.nrk.no/nett-tv/ Endringer i trosforestillinger er Gellein, Kristin 2007: Kristen inn- Valhall. der mye på at dette ikke var tilfelle. I klipp/661230/) Skriftlige kilder I Ynglingesagaen finnes det alle fall ikke hele tiden. Nyere arke- ikke noe som skjer over natten i et flytelse i hedensk tid? En analyse I tillegg til de fysiske sporene etter mange beretninger om kongers død ologiske funn, blant annet fra Møre samfunn. Blant annet har bruken av med utgangspunkt i graver fra yngre jernalder i Hordaland. I: vikingtidens mennesker har vi også og begravelser. Likevel er det over- og Romsdal, vitner om at førkristne gravhauger som sted for fedredyr- UBAS Hovedfag/Master, nr. 2, sd. skriftlige kilder som forteller oss raskende få som får en storslått og de første kristne levde side om kelse i hedensk tid vært et fenomen 9-114, Bergen. om hvordan folk så på døden og begravelse. I sagaen er det mange side. De må i stor grad ha tolerert det var vanskelig å få bukt med. I Grøtberg, Unni 2007: Skipsgraver, livet etterpå. Det interessante er at eksempler på at kongen rett og slett hverandres ulike religiøse skikker Gulatingsloven er det derfor nedfelt båtgraver og ryttergraver. Noen døden verken forties eller fortren- bare brennes på stedet, ofte uten at og tilknytninger. forbud mot blot til hauger og hor- aspekter ved vikingtidens grav- ges. Tvert om gir kildene inntrykk det nevnes at han hauglegges i etter- Et smart trekk som flere vikinger (førkristne offersteder). Her er skikk. Upublisert hovedfagsopp- av at de i mange tilfeller har vært i kant. Med et par unntak virker det ger benyttet seg av for å kunne fer- det også nedfelt forbud mot begra- gave i nordisk arkeologi, Universi- overkant opptatt av døden. Viking- som kongens døde legeme stort sett des fritt i begge miljøer, var primsig- velse i haug, samt et pålegg om be- tetet i Oslo. tidssamfunnet var et ættesamfunn får lite oppmerksomhet. Unntaket ning. Primsigning, prima signatio, gravelse i hellig jord ved kirken. Kaland, Sigrid Hillern 2006: Kvin- der døden ikke var en privatsak, er når legemet regnes for å gi forde- betyr den første merking med tegn, Endringer i gravskikk, slik vi negraven fra Trå i Granvin – en men angikk alle, både liten og stor, ler for de levende som god årsvekst underforstått korsets tegn. Ved å la ser på slutten av vikingtid, indike- gydjes grav? I: Samfunn, symboler fattig og rik. Som i dag var død og og fred. I det hele tatt finnes det i seg primsigne ble en godtatt som rer klart endrede trosforestillinger. og identitet. Festskrift til Gro begravelse viktige hendelser som Snorre få indikasjoner på at det kristen blant de kristne uten at Forestillingene rundt det som skjer i Mandt. var preget av ritualer, myter og eksisterte noen tanke omkring en måtte forlate sin hedenske tro. Det døden og tilværelsen etterpå endret Nordstrøm, Geir Ståle 1994: Dødsfo- symboler. Selv om en person døde dødsreise eller forberedelse til dette. måtte en gjøre hvis en lot seg døpe. seg fundamentalt og forholdsvis restillinger i Vikingtid. En analyse ble han eller hun fremdeles regnet Primsigning var en ganske utbredt raskt på slutten av vikingtid. Tyde- basert på skriftlige og arkeologisk som en del av slekten. Plasseringen skikk, både blant kjøpmenn og de ligst ser vi dette i nedgangen i antall kildemateriale. Upublisert ho- vedoppgave i religionsvitenskap,

108 109 Dobbeltgraver og enkebrenning Asbjørn Engevik jr. for selve gravferden og gjenstander av mer hverdagslig karakter. Ritualer rundt gravleggingen har antakelig krevd både mat og drikke og seremonielle gjenstander. Mye av dette kan ha blitt plassert utenfor selve grav- I vikingtiden har det vært vanligst å gravlegge de døde enkeltvis, det vil si gravminner der kun en person er leggingen, kanskje på toppen av graven, i trær eller under steiner i området rundt. gravlagt. Men i noen tilfeller har flere personer blitt lagt ned i samme grav. Tolv av de kjente båtgravene som er Også i de norrøne kildene finner vi beskrivelser av gravlegginger som omfatter flere personer. Sigurd- funnet her til lands er slike dobbeltgraver der flere er mann og kvinne i samme grav. Skipsgraven fra Oseberg i kvadet beskriver blant annet hvordan Brynhild velger å følge sin Sigurd i døden på likbålet. Religionshistoriker Vestfold er den mest kjente. Graven som er datert til år 834 e.Kr. inneholdt skjelettrester etter to kvinner, den Gro Steinsland sammenligner denne likbålscenen med «den gangen de to lå på samme leie, med det dragne ene antatt å være mellom 30 og 40 år, den andre mellom 60 og 70 år. sverdet mellom seg og hadde navn av mann og hustru». Steinsland mener sammenligningen i døden med En av de første forskerne som diskuterte slike dobbeltgraver var arkeologen Haakon Shetelig ved Ber- status som mann og hustru, kan tyde på at en i vikingtiden så for seg at livet på mange måter fortsetter med gens Museum. I en artikkel fra 1909 tok han opp spørsmålet om slike graver tydet på en tradisjon for såkalt de samme plikter som i livet – også etter døden. Et annet eksempel finner vi i den eldre Edda der Snorre fortel- enkebrenning i nordisk jernalder, der enker blir brent levende og kremert sammen med sine døde ektemenn. ler om Balders død. Der heter det at Æsene tok Balders lik og bar det til stranden for å gi det bålferd. Nanna, Det har vært utbredt i blant annet India opp til nyere tid. Skriftlige kilder vitner om at mennesker ved enkelte hans hustru, ble lagt sammen med Balder på bålet. tilfeller kan ha blitt ofret for å følge personer med høy status på dødsreisen. Mest kjent av disse er araberen Likevel er det kanskje mer sannsynlig at det i vikingtid har foregått symbolske former av en såkalt enke- Ibn Fadlans beskrivelse av en vikinghøvdings begravelse ved elva Volga i året 922 e. Kr. Fadlan var sendebud brenning, altså enkens symbolske død. Da ser en for seg at smykkene hennes ble lagt på likbålet eller i graven for kalifen i Bagdad. I sin bok Risala skildrer han sine opplevelser, blant annet en høvdings død og begravelse. sammen med mannen som en synlig markering av den gjenlevendes endrede identitet fra kone og husfrue til Fadlan skildrer detaljert alle forberedelser og prosedyrer som utføres. Skipet blir gjort klart, den døde kledd og enke. I slike tilfeller vil våpen og smykker være en del av den samme gravleggingen. Graver med både manns- plassert i et telt på skipet. Den døde blir lagt på et teppe og støttet opp med puter. Foran ham og på siden og kvinneutstyr, men med bare rester etter ett individ kan være resultat av en slik praksis. blir det plassert mat og drikke av forskjellig slag, samt alle hans personlige våpen. Deretter hogger de i stykker Rekonstruksjonen av denne dobbeltgraven er gjort på bakgrunn av en gravlegging fra Lista i Vest-Agder, der en mann og kvinne ble gravlagt en hund, to hester og to kyr. Etter dette føres også den trellkvinnen som har valgt døden med sin herre, inn i sammen rundt år 850 e. Kr. Graven var rikt utstyrt med mye gravgods (C 27269). Blant annet har mannen fått med seg sverd, to skjold, flere teltet der den døde ligger. Her dør også hun etter at nye ritualer er utført. I den norske oversettelsen av kilden økser og smedutstyr på reisen til dødsriket. Selv om mannen og kvinnen har vært gravlagt samtidig, er det ikke mulig å si sikkert om graven er heter det videre: et eksempel på enkebrenning. (Illustrasjon: © Arkikon) «Så kom den av folkene som var nærmest i slekt med den døde, til stede. Han tok et trestykke og satte ild på det. (...) Det kastet han så på treverket [som lå under skipet], så ilden grep om seg, og dernest i skipet, og så i teltet og mannen og trellkvinnen og alt som var i det [skipet]. (...) Ved siden av meg stod en mann av Rus, og jeg hørte ham tale med tolken, som stod sammen med ham. Jeg spurte ham da hva han sa til ham. Han svarte: «Dere arabere er dumme.» - Jeg spurte: «Hvorfor det?» - Han svarte: «Jo, den dere elsker og ærer mest av menneskene, kaster dere i jorden når han er død, så jord og krypdyr og mark kan fortære ham. Vi derimot brenner ham opp på et øyeblikk, så går han til paradiset på samme sted og i samme stund.» Og så slo han opp en høy latter. Da jeg spurte ham nærmere ut om dette, sa han: «Hans [den dødes] herre har av kjærlighet til ham sendt vinden, så den bærer ham vekk straks på timen.» Og det gikk virkelig ikke mer enn en time, så var skipet og all veden og trellkvinnen og hennes herre og alt blitt til aske og siden askestøv! Endelig bygget de på det sted hvor skipet, som de hadde trukket opp fra floden, hadde stått, noe som lignet en rund haug. Midt på denne haugen reiste de en svær trestøtte av bjerketre. På den skrev de navnet på mannen, og navnet på rus-kongen, og så gikk de sin vei.» Interessant i denne beretningen er forsvaret av likbrenning og likheten med de båtbegravelsene vi kjenner i Norge, ikke minst Myklebust-funnet (se rammeartikkel). Det er også interessant at araberne hånes for deres skikk med jordfestelse. Vi vet at denne skikken ikke på noen måte var fremmed for vikingene. I Norden forekommer som sagt brente og ubrente gravlegginger side om side. Det er heller ikke noen markant forskjell med hensyn til mengden av gravgods i forhold til om graven den døde ble brent eller ikke. Beskrivelsen viser at det er de gjenlevende som velger hvilke gjenstander den døde skal får med seg og hvilke seremonier som utføres. En viktig del av ritualet var å lage den flotteste drakt til den avdøde, en som den døde aldri før hadde hatt på seg. Derfor kan kanskje gjenstandene fra gravlegginger si mer om de gjenlevendes samfunn og tro, enn om den avdødes identitet. Gravgodset virker å være nøye utvalgt, både ting laget

110 111 Myklebustadgraven, som ligger på Nord- fjordeid i Sogn og Fjordane, er den største kjente skipsgraven som er funnet på Vest- Osebergutgravningen landet. Graven inneholdt restene av et brent skip som trolig har vært rundt 25 meter langt, Starten på samarbeidet mellom arkeologer og samt et svært rikt gravgods. Inne i restene av det brente skipet ble det funnet beinrester av naturhistorikere ved Bergens Museum en mann i 30-årene. (Illustrasjon: © Arkikon) Peter Emil Kaland

Myklebustskipet Universitetsmuseet i Bergen forvalter en av Europas største osteologiske samlinger, Asbjørn Engevik jr. og det vegetasjonshistoriske fagmiljøet ved Institutt for biologi er den eneste utdan- ningsinstitusjonen for botanisk paleoøkologi i landet. Universitetet har alt å vinne på I 1874 ble det gjort et stort vi- å videreføre det unike og tverrfaglige samarbeidet mellom arkeologi og naturhistorie, kingtidsfunn i en gravhaug på som ble startet av den framsynte arkeologen Haakon Shetelig i 1906. Han fikk idéen gården Myklebust, Nordfjordeid til samarbeidet da han var assistent hos professor Gabriel Gustafson ved utgravnin- i Sogn og Fjordane. Arkeolo- gen av Osebergskipet i 1904. gen Anders Lorange reiste fra Bergens Museum og gravde ut deler av haugen samme år. Funnet viste seg å være spekta- kulært. Inne i haugen fant Lo- range restene av et stort brent en største norske ar- assistent ved utgravningen i 1904 og zoologiske funnkategoriene ved vikingskip. Klinknaglene fra keologiske hendelsen valgte han den nytilsatte konserva- fornminnene. I boken Norges Old- 2 haugen viser at bordgangene i forrige århundre var toren Haakon Shetelig ved Bergens tid fra 1906 påpekte Gustafson utvilsomt utgravnin- Museum. Ved siden av konserve- (Fig. 2) betydningen av naturviten- i skipet har vært tykkere enn Dgen av Osebergskipet i 1904, ledet ringshjelp for de store mengdene skapene og ga flere eksempler på bordgangene til det mer kjente av professor Gabriel Gustafson. trevirke og de andre tilvirkede gjen- hvordan slike undersøkelser kunne Osebergskipet. Dette tyder på Helt fra den første befaringen (Fig. standene sørget han for å knytte gi kunnskap om oldtiden, for ek- at Myklebust-skipet har vært 1) av gravhaugen på Oseberg forsto til seg den unge botanikeren Jens sempel: «Fra ganske uventet kant større enn Oseberg som var hele 23 meter langt. Undersøkelse av de brente beina som ble funnet i hau- Gustafson at dette ville bli en ek- Holmboe som assistent. Holmboe kommer der desuden ofte velkomne gen viser at de har tilhørt en mann på mellom 30-35 år. Beinrestene var plassert i et stort keltisk bronsekar straordinært viktig utgravning og undersøkte oppbyggingen av torven opplysninger. Om agerbruk i tidlig som var dekorert med emalje i klare fine farger. Over de brente beinene var det plassert tolv skjoldbuler at man måtte samle inn alle funn- som dekket graven, og samlet inn og tid vidner korn, som tilfældigvis er som et slags lokk. Over der igjen fant en den dødes personlige våpensett med sverd, øks, piler og spyd. kategorier som kunne kaste lys over bestemte planterestene som ble fun- blevet siddende fast i adskillige ler- Totalt ble det funnet rester av 44 skjold i Myklebustgraven. Til sammenligning ble det funnet 35 skjold i skipsgraven. Hans vidsyn kom til å net i gravkammeret. Bein av men- kars masse, og derved har selv de Osebergfunnet. Dette tyder på at Myklebustskipet har hatt et større mannskap enn Osebergskipet som danne grunnlaget for oppbyggingen neske og husdyr fra bl.a. hest, storfe brugte kornarter kunnet bestem- en antar har hatt 30 roere. Også andre praktgjenstander fra Myklebustskipet viser at det har vært en stor- av et unikt tverrfaglig forsknings- og hund ble også samlet inn. Men- mes». mann som ble gravlagt der. Bissel fra en hest var med i graven sammen med annet personlig utstyr som miljø mellom arkeologi, vegeta- neskebeinene ble senere publisert av Ved siden av framgravingen og kam, spillerbrikker, terninger, en perle og nøkkel til en kiste. Det ble også funnet rester av mat som den sjonshistorie og osteologi ved Ber- professor Kristian Emil Schreiner publiseringen av det spektakulære 1 døde hadde fått med seg på reisen til dødsriket. Store deler av et nesten nyfødt kje tyder på at skipsgraven gens Museum. ved Anatomisk institutt i Oslo . gravfunnet førte de eiendomsretts- Fram til 1900 var Gustafson kon- Osebergfunnet ble en viktig vek- lige utfordringene til Osebergfun- har blitt anlagt på sommeren. Det ble også funnet en stor mengde bein fra andre dyr i haugen, men disse servator ved Bergens Museum. Som ker for betydningen av de botaniske net i 1905 til «Lov om fredning og ble dessverre ikke tatt vare på.

1 Schreiner, K.E. (1920): Menneskeknoklene fra Osebergskibet og andre norske jernalderfund. Osebergfundet 5, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1927 2 Gustafson, G. 1906. Norges Oldtid. Minnesmærker og oldsager. Oslo

112 113 lerede i 1906 ble botanikeren Jens Det faglige samarbeidet føres Holmboe (Fig. 5) ansatt som kon- videre servator og ble senere professor ved Den faglige arven fra pionerene ved museet. Gjennom sitt forskningsar- Bergens Museum ble tatt godt vare beid publiserte Holmboe analysene på av forskergenerasjonene som av planterestene fra Osebergskipet4 kom senere, ikke minst av Knut og la grunnlaget for vegetasjons- Fægri som ble inspirert av Shetelig historiefaget ved museets botaniske og Holmboe. Ved siden av sine bane- avdeling. brytende avhandlinger om norsk I 1911 ble den danske zoologen vegetasjonshistorie og pollenana- August Brinkmann (Fig. 6) knyt- lytisk teori bygget Fægri opp pol- tet til museet som professor. Han len- og makrosubfossil-laboratoriet bygget opp en osteologisk skjelett- ved Botanisk avdeling. Konservator samling for virveldyr og påtok seg å Haakon Olsen6 ved Zoologisk av- samarbeide med Shetelig ved publi- deling samarbeidet med professor seringen av det omfattende beinma- Johannes Bøe7 om publiseringen av Fig. 3: Jørgen Brunchorst (1862-1917) terialet fra utgravningen av helleren beinmaterialet fra den store arkeo- var konservator ved botanisk avdeling ved på Ruskenesset5. Dette var en nasjo- Bergens Museum1886-1901 og direktør for nal nyvinning fordi tidligere måtte museet 1901-06. Han var stortingsmann for Venstre 1895-97 og 1903-1906. Sammen alt beinmateriale sendes til Køben- med Gustafson og konservator Aall utarbei- havn for bestemmelse. Etter avtale det han i 1897 lovforslaget «Lov om bevaring med Universitetets oldsaksamling av mindesmerker m.v. fra fortiden». Han spilte en viktig rolle under stortingsbehandlingen i Oslo påtok Bergens Museum ved av den reviderte loven i 1905. Foto: Billed- Brinkmann seg fra 1920 å magasi- samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. nere og bestemme alt beinmateriale Fig. 1: Osebergskipet under utgravning i 1904. Professor Gabriel Gustafson (til venstre) inspiserer utgravningen mens hans assistent konser- av virveldyr (vertebrater) fra arkeo- vator Haakon Shetelig sitter og graver (til høyre) midt i skipet. Stevn og akterskipet er dekket til med plank og presenninger. Fotoet illustrerer enn ved museene i Oslo. Årsaken var den store og kompliserte utgravningen Gustafson påtok seg. Foto: Væring©Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo logiske undersøkelser. Denne ord- at i Bergen var de naturvitenskape- ningen ble gjort landsomfattende. lige og kulturhistoriske avdelingene Anatomisk institutt ved Universite- samlokaliserte og under ett felles tet i Kristiania ble ansvarlig for alt bevaring av fortidslevninger». Ved forsto Gustafson at den naturvi- styre. Haakon Shetelig (Fig. 4) var ubrent humant beinmateriale. gjennomføringen av lovarbeidet tenskapelige kompetansen burde Gustafsons etterfølger som besty- Slik fikk Osebergutgravningen spilte Gabriel Gustafson3 en nøk- utbygges. Det viste seg at dette var rer ved den Historisk-antikvariske store konsekvenser for organiserin- kelrolle sammen med stortingsman- enklere å få til ved Bergens Museum avdelingen ved Bergens Museum og gen av naturvitenskapelige under- Fig. 4: Haakon Shetelig (1877-1955) ble nen og tidligere direktør for Bergens satset på å bygge opp kompetansen søkelser tilknyttet arkeologiske ut- i 1901 ansatt som konservator ved Bergens Museum Jørgen Brunchorst (Fig. 3). Fig. 2: Gabriel A. Gustafson (1953-1915) på de biologiske funnkategoriene gravninger i vårt land. Ved Bergens Museum etter Gustafson, og ble professor Denne loven med senere revisjoner var konservator ved antikvarisk avdeling fra 1914. I 1904 var han arkeologisk assistent ved museet. Brunchorst og Gustaf- Museum maktet Haakon Shetelig har gitt de arkeologiske landsdel- ved Bergens Museum 1889-1900 hvoretter for Gustafson under Osebergutgravningen. han ble utnevnt til professor i nordisk ar- son ga ham støtte, og i årene etter å bygge opp starten til et unikt na- Shetelig var «hjernen» bak oppbyggingen smuseene det juridiske grunnlaget keologi ved Universitetet i Kristiania i 1900. Osebergutgravningen fikk han sty- sjonalt tverrfaglig forskningsmiljø av et fagpersonale ved museet som kunne og det faglige ansvaret for fornmin- undersøke botaniske og osteologiske funn- Han hadde ansvaret for utgravningen av ret ved Bergens Museum med på å mellom arkeologi, botanikk og zoo- nevernet fram til vår tid. Osebergskipet i 1904 og var en pådriver kategorier fra arkeologiske utgravninger. for « Lov om fredning og bevaring av for- knytte til seg biologer med interesse logi. Foto: Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket tidslevninger» som ble vedtatt i 1905. Foto: for samarbeid med arkeologene. Al- i Bergen. Oseberg inspirerte til samarbeid Væring©Kulturhistorisk Museum, Universite- I løpet av Osebergutgravningen tet i Oslo 4. Holmboe, J. (1920): Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. Osebergfundet 5, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1927. 5. Brinkmann, A. og Shetelig, H. (1920): Ruskenesset. En stenalders jagtplass. Norske Oldfund III, Kristiania 6. Olsen, H. (1976): Skipshelleren. Osteologisk materiale. Unpublished report. Zoologisk Museum, University of Bergen. 3. Vedeler, M (2009): Gabriel Gustafson: Oseberg og oldsakenes vern. Viking 2009 7. Bøe, J. (1934): Boplassen i Skipshelleren på Straume i Nordhordland. Bergen Museums Skrifter nr. 17

114 115 fått kunnskap om hvordan mennes- logisch Instituut, Rijksuniversiteit innen botanisk paleoøkologi. seumsstyret og universitetsledelsen kene gradvis har påvirket og endret Groningen» i Nederland interna- bør være å bygge opp et større fag- vegetasjonen og dyrelivet8. De har sjonalt kjent for sine fremragende En unik samling av bein personale som gir bedre kapasitet fått mer innsikt i hvordan nåtidens forskningsresultater. Lignende in- I motsetning til det paleobotaniske til å utnytte forskningspotensialet kulturlandskap er blitt skapt og stitusjoner finnes i en rekke land, og fagmiljøet har ikke osteologi et eget ved den osteologiske samlingen. hvordan klimaet har utviklet seg9. de internasjonale samarbeidsidéene fagmiljø ved Institutt for biologi. Samarbeidet har derfor vært en nådde også Norge. Den framsynte Universitetsmuseet i Bergen har der- Ett hundre års samarbeid med vinn-vinn situasjon for alle fagom- arkeologen Oddmund Møllerop for her et eneansvar for å bygge opp framtiden foran seg rådene. brøt ut fra Stavanger Museum i et stort nok vitenskapelig personale Universitetsmuseet i Bergen var De store vassdragsreguleringene, 1975. Sammen med sine medarbei- innen osteologi. Bortsett fra en ny- svært tidlig ute med å bygge opp vegprosjekter og industriutbygging dere og bygde han opp et integrert tilsatt stipendiat har ikke museet paleobiologisk kompetanse som i årene 1960-80 førte til at vege- Arkeologisk Museum i Stavanger. hittil økt tallet på vitenskapelige kunne støtte arkeologene i arbeidet tasjonshistoriske og osteologiske Den store staben med kompetente ansatte. Fortsatt drives samlingen med å få best mulig kunnskap om undersøkelser i økende grad ble fagfolk innen arkeologi, naturviten- av en konservator og tre teknikere. hvordan våre forfedre utnyttet res- systematisk bygget inn i den arkeo- skap og konservering har gitt dette Dette er ikke tilstrekkelig når vi vet sursene og om de miljøet de levde i. Fig. 5: Hans Holmboe (1880-1943) var logiske utgravningsvirksomheten. Fig. 6: Martin Cecilius August Brinkmann museet en sterk faglig utvikling, at dette personalet er ansvarlig for Moderne biologiske undersøkelser konservator i botanikk ved Bergens Museum (1878-1940) ble ansatt som professor i zoo- 1906-25 og professor fra 1914. Han deltok I tillegg kom de omfattende tverr- logi i 1911. Han startet oppbyggingen av ikke ulik den vi hadde ved Bergens bestemmelse, forskning og magasi- av de organiske funnkategoriene i under Osebergutgravningen, publiserte de faglige forskningsprosjektene ved den osteologiske samlingen ved Bergens Museum. Arkeologisk museum er nering av alle dyrebein funnet ved kulturlagene har åpnet opp nye me- botaniske funnkategoriene og bygget opp Universitetet i Bergen i 1970-årene Museum, og organiserte avtalen fra 1920 nå del av Universitetet i Stavanger. arkeologiske undersøkelser i Norge. toder. Dette gjør at en nå kan hente vegetasjonshistoriefaget ved Bergens mu- hvor alt materiale av virveldyr fra arkeolo- som «Hardangerviddaprosjektet Universitetet i Bergen har tatt I tillegg har de ansvar for humant stadig mer informasjon fra det sub- seum. Foto: Billedsamlingen, Universitetsbi- giske utgravninger er blitt bestemt og ma- blioteket i Bergen. for tverrfaglig kulturforskning» og gasinert ved Bergens Museum. Foto: Billed- opp utfordringene som gjorde vi- materiale fra huler, heller og brann- fossile biologiske materialet. «Lindåsprosjektet». Dette gav ny og samlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. dereutviklingen av museet innen graver samt en stor samling moder- Universitetet i Bergen kan derfor logiske undersøkelsen av Skipshel- grunnleggende kunnskap om hen- universitetet vanskelig. I 1992 ble ne dyrebein. Faktisk ligger så å si med god grunn videreutvikle det leren, og han bygget systematisk holdsvis fjellet og kystlandskapet. vekk fra et tett tverrfaglig miljø ved Universitetsmuseet i Bergen10 reeta- alt kildemateriale om virveldyrenes mer enn 100 år gamle nære samar- opp museets vitenskapelige samling museet og mot større, separate fag- blert som et helhetlig museum, orga- historie i Norge lagret i magasine- beidet mellom arkeologi og biologi av beinmateriale, den osteologiske Faglig samarbeid eller opp- miljøer ved etableringen av det nye nisatorisk likestilt med et fakultet. ne til Universitetsmuseet i Bergen. som ble skapt som resultat av erfa- samlingen. I tillegg initierte profes- splitting? Universitetet i Bergen. Fakultets- og Dette ga betydelig mer driftsmidler. Dette er en av de største subfossile ringene fra Osebergutgravningen. sor Hans Holtedahl et meget kom- Men samarbeidet mellom arkeo- instituttgrenser gjorde forpliktende Den nye museumsledelsen forsto osteologiske samlinger i Europa. petent kvartærgeologisk fagmiljø. logene og naturviterne har ikke samarbeid vanskelig, og den fysiske betydningen av å øke det tverrfag- Den osteologiske samlingen er Ved Universitetet i Bergen ble det vært uten meningsforskjeller og avstanden mellom miljøene førte til lige samarbeidet mellom kultur- en unik nasjonal skatt som har fått derved utviklet et nasjonalt tyngde- faglige konflikter. Lovverket ga ar- at den jevnlige tverrfaglige kontak- historikerne og naturviterne. Dette et enda større forskningspotensial punkt for naturvitenskapelige un- keologene det juridiske og faglige ten mellom forskerne lett ble redu- førte blant annet til en ny førstea- ved utviklingen av nye molekylær- dersøkelser knyttet til arkeologiske ansvaret for gjennomføringen av sert. manuensisstilling og en teknikerstil- biologiske metoder (DNA) og iso- utgravninger. arkeologiske utgravninger. Natur- Dette problemet er ikke spesielt ling hos botanikerne som er avsatt topanalyse. Disse analysemetodene Naturviterne så potensialet som viterne påpekte mange ganger at for vårt land. På kontinentet star- til arkeologiske undersøkelser. De har ført til sikrere artsbestemmel- dette kildematerialet har, også for arkeologene ikke tilla de botaniske tet en motreaksjon mot den opp- to museumsansatte botanikerne er ser og nye muligheter til kunnskap kunnskap om naturens utvikling og osteologiske funnkategoriene splittete fagutviklingen allerede på samlokalisert med den paleoøkolo- om slektskapsforhold, evolusjon gjennom årtusener. Ved å kombi- like høy kildeverdi som de tilvirkete 1950-tallet. Da ble flere integrerte giske forskergruppen ved Institutt og miljø. I forbindelse med rehabi- nere det arkeologiske kildemate- gjenstandene. Arkeologene på sin arkeologiske/naturvitenskapelige for biologi, hvor det er et stort og literingen av den gamle museums- rialet med paleoøkologiske underside mistenkte naturviterne for å forskningsinstitusjoner etablert. bredt sammensatt vegetasjonshisto- bygningen på Muséplass 3, har den søkelser av naturhistoriske kilder misbruke lovverket for rent naturvi- Særlig er «Niedersächsisches Insti- risk fagmiljø. Universitetet i Bergen osteologiske samlingen flyttet til som sedimenter i myrer, innsjøer tenskapelige faginteresser. En utfor- tut für historische Küstenforschung» er i dag den eneste institusjonen i nybygde, moderne magasiner i Re- og breavsetninger, har forskerne dring i Bergen ble også utviklingen i Tyskland og «Biologisch-Archaeo- landet som utdanner fagpersonale alfagsbygget. Neste skritt for mu-

8. Kaland, P.E. (2009): Arkeologi og naturvitenskap. Motstrøms. Arkeologiske artikler. Bergen Museum Skrifter 29 10. Navnet på museet ble igjen reetablert, men denne gang som Bergen Museum, uten –s. 29.9.2011 vedtok styret ved Universitetet i 9. Kaland, P.E. (2008): Kulturlandskapets historie. Naturen 4-08. Bergen en ny navneendring for museet. Navnet fra 30.9.2011 er Universitetsmuseet i Bergen.

116 117 118 RETURADRESSE Universitetsmuseet i Bergen Universitetet i Bergen Harald Hårfagresgt 1 B 5007 Bergen

Universitetsmuseet i Bergen 2011 - Harald Hårfagresgt. 1 - 5007 Bergen