Intervju Med Lasse Myrvold, Ved Tore Renberg Det
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
JEG HAR ALLTID HATT MIN VERDEN - Intervju med Lasse Myrvold, ved Tore Renberg Det følgende intervjuet ble gjort på tre dager mot slutten av mars 2006. Bakgrunnen for mine to reiser til Bergen, var at jeg har vært opptatt av Lasse Myrvolds musikk og tekster i en årrekke, og da jeg i vinter fikk høre at han var alvorlig syk, merket jeg at det gikk innpå meg. Hvorfor det? Jeg kjenner ham ikke. Jeg har aldri møtt ham. Det kan være mange grunner til det, men en av dem var fornemmelsen av at vi skulle miste en mann som ikke har snakket om det han har laget. Denne fornemmelsen fikk jeg bekreftet da jeg gjorde research på Lasse Myrvold: Han har, før dette intervjuet, snakket svært lite, og aldri i lange strekk, i offentligheten. Jeg tenkte at det var for galt. Tekstene hans, tenkemåten hans, den oppfinnsomme, kritiske og vittige poesien, må bære med seg en personlighet som har mye å fortelle, i tillegg til det faktum at vi står overfor en mann som bærer norsk subkultur med seg, i og med at han har vært aktiv fra norsk rocks første storhetstid mot slutten av 1970-tallet, og fram til i dag. Han har historier å fortelle, tenkte jeg, og bestemte meg for å dra til Bergen for å lytte til mannen som sang: ”Alt er gått i stykker og ingenting er ødelagt!” Intervjuet er basert på mangfoldige timer med samtaler. Det er skrevet av fra minidisker. Jeg har valgt å redigere i det med lett hånd, det vil si at jeg har latt store deler av både min egen og Lasse Myrvolds muntlige, usikre, og gjerne krøkkete syntaks stå som den er. Jeg har også latt en del tankerekker få stå, selv om de av og til er avbrutte eller mystiske. Etter at intervjuet ble gjort, skjedde det en del ting, både rundt Lasse Myrvold, og i livet hans. En tribute-plate ble laget. Han spilte inn nye låter. Han arbeidet videre med Göbbels 13, sammen med Kristian Stangebye. Mange snakket med Lasse. Vi oppdaterte ikke teksten med henhold til dette, men valgte å la den springe ut av de omgivelsene som fantes mot slutten av mars 2006, med den informasjonsmengden og stemningen som fantes der og da. Flere mennesker har vært vennlige og behjelpelige med innspill. Jeg takker, for fakta og tillit: Harald Øhrn, Kristian Stangebye, Sverre Knudsen, Ketil Kern, Chris Erichsen, Pia Myrvold, Natalie Myrvold Alvsåker, Calle Hamre. FØRSTE DEL: 23. MARS 2006 LØVSTAKKVEIEN 34C 11:30 – 21:00 Jeg ankommer Bergen i slutten av mars. Jeg har fått en adresse, og går av flybussen på Danmarksplass. Jeg er kjent i Bergen, jeg studerte her på begynnelsen av 90-tallet, men likevel tar jeg en taxi opp bakkene mot Løvstakken. Jeg blir satt av innerst i en gate, foran en bygård. Jeg kikker på navnelappene med ringeklokker, og der står det: ”Lasse”. Med guttete skrift. Jeg ringer på, og etter en liten stund kommer en mann og åpner: Er det Lasse Myrvold? Nei, det er det ikke. Det er Kristian Stangebye som tar imot meg, og viser meg inn i stua. I sofaen sitter Lasse Myrvold. Han smiler og hilser, ønsker meg velkommen. På bordet foran ham ligger flere typer smertestillende. Morfin som skal lindre smertene prostatakreften påfører ham. Det er rotete i rommet. På veggene henger gamle plakater, fra The Aller Værste!, Jikk-Jak-Jennik og Kong Klang. Han har mistet hår. Huden er blek. 1 13-TONE-SKALAEN Jeg tenkte vi kunne begynne med hvor du er nå. Jeg har hørt fra flere hold at du i det siste har holdt på med en 13-tone-skala? Ja, det er noe jeg og Kristian Stangebye holder på med … Kan du fortelle litt om det? Det er ikke en naturtoneskala, men en kulturtoneskala – kan man si det sånn? Ja, det kan du gjerne si. Hvordan skal vi forklare det på en enkel måte? De vanlige tonene i vanlige instrumenter har et bestemt forhold mellom overtonene, og det gjør at det er visse skalaer som matcher disse tonene bedre enn andre. Som for eksempel at en skala med underdeling av 12 tangenter i oktaven, er det som passer i den musikken vi bruker til vanlig. Når jeg da prøver å lage musikk som er basert på 13 trinn i oktaven istedenfor 12, så vil jo det bli kjempesurt med de vanlige tonene. Så det vi har gjort, er at vi har stemt tonene internt, de forskjellige overtonene som tonen består av, sånn at de matcher 13 toner istedenfor 12. Det går opp i 13 altså? Ja, det går opp i 13. Er dette fysisk mulig å spille på en gitar? Nei, det er det ikke. På en fiolin? Nei, det finnes ikke 13-instrumenter som jeg vet om. Elektronisk går det an. Det finnes ikke noe, noen stammer, eskimoer … Nei, man kan spille 13, men ikke stemme overtoner. Et menneske kan ikke reprodusere dette med kroppen sin? Nei, det kan man ikke gjøre. Dette er Kraftwerks våte drøm, da? Jeg vet ikke hva det er for noe, men å spille i rare skalaer og forskjellige oppdelinger har man jo gjort lenge, man har eksperimentert med det – litt sure og litt provoserende ting, og med forskjellige teknikker til å lage ting, nye skalaer og slikt; det har man drevet på med. Det som er mulig nå, er at man kan få det til å klinge pent, rett og slett, i en sånn skala. Men selv om det lyder pent, og det lyder litt vanligere enn man skulle tro – Det høres jo virkelig ikke vanlig ut. Nei, det høres ikke vanlig ut. Men jeg tror du skal bli overrasket når du hører det, at det høres mer vanlig ut enn ut fra beskrivelsene. Men forholdet mellom tonene er annerledes enn i 12- 2 tone-oppdeling. Du har jo for eksempel ikke en vanlig dur-treklang. Men du vil ha sprang som på en måte har tilsvarende … Akkorder? Du kan lage akkorder. De kan ligne litt på våre akkorder, men så er det andre ting som skjer med dem. Du kan jo ikke bruke vokal her? Nei, vokaler har de vanlige overtonene. HVA SKAL VI GJØRE NÅR MØRKET FALLER PÅ? FINNE OPP EN NY SKALA Men man undrer seg jo – for enkelhets skyld kan jeg kalle deg popmusiker, eller rockemusiker – hvor kommer impulsen til dette fra? Hva fikk deg til å gå løs på dette? Ja, det var jo noe sært … Jeg kom over stemminger og renstemminger på internett. Jeg har holdt veldig mye på med musikk på datamaskin. I de siste årene har jeg vært i en situasjon hvor jeg ikke har hatt anledning til å være så veldig mye ute, rett og slett – jeg har vært alene med datteren min – så det har vært mange kvelder hvor jeg har sittet her og ønsket å gjøre noe interessant. Og da har jeg satt meg inn i alle slags merkelige ting – og dette er en av de tingene jeg har vært interessert i. De siste fem årene, eller …? Ja, det var vel cirka fem år siden jeg oppdaget akkurat dette. Så da holdt jeg på og eksperimenterte litt, det var liksom ikke noen ambisjoner i det. Jeg laget musikk i elleve- toners-skala, kan du si, eller elleve-toners-oktav, og så forsøkte jeg på ni, og på femten, og mer skikkelig vanskelig; som to oktaver med treogtjue trinn hvor man ikke hadde den andre oktaven, man hoppet over en oktav rett og slett. Det er også mulig å gjøre, så det var jo veldig spennende. Er det gøy? Det er ganske gøy, men det er veldig arbeidskrevende. Må du lage din egen programvare? Når jeg har fått tonene stemt er det greit, for da kan jeg legge dem inn i en sampler, og så kan jeg stemme sampleren, og så kan jeg for så vidt bruke midi, til å styre … Til å spille det rett og slett? Til å spille det rett og slett, ja. Sånn sett kunne du gjort det live. Det kunne vi gjort. Man kunne si at vi satt med en haug med samplere. Elektronisk går det an. NERDEN 3 Jeg spurte Harald Øhrn om dette tretten-toners-prosjektet, og da sa han: ”Det er så typisk Lasse”. Hvorfor tror du han sa det? Jeg vet ikke. Men jeg er jo en sånn som interesserer meg for alle slags mulige ting. Jeg går og henger meg opp i ting, og er veldig … En god gammeldags nysgjerrigper? Ja. Har du nerdete trekk, vil du si det? Ja, det vil jeg si. Nå var det ikke noe sterkt nerdebegrep da jeg vokste opp, det har kommet etterpå, men du kan godt si det. Hvis jeg ikke hadde holdt på med musikk, så hadde interessene mine vært veldig nerdete, sett i fra folk som spiller fotball og sånt. I hvilken retning da? Er du fuglekikker, eller … Jeg var interessert i alt da jeg var liten. Jeg hadde en periode – paleontolog skulle jeg bli en stund, da jeg var sånn ni år. Og så var jeg interessert i kjemi, kjøpte på rør og syrer og baser og drev med eksperimenter, laget ting som smalt … Du var ikke veldig sosial? Jeg satt på rommet mitt og holdt på med kjemiforsøk og utenfor spilte folk fotball. Året etter holdt jeg på med astronomi, og utenfor holdt de på med fotball. Sånn gikk det år etter år, og hver gang var det noen som spilte fotball der ute. Jeg husker godt det; jeg hadde min verden, og så var det en verden der ute.