DOCSLIB.ORG

Litteratur – Yeah, Yeah!

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Litteratur – Yeah, Yeah! Litteratur – yeah, yeah! Om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster Andreas Titlestad Masteroppgave i nordisk litteratur Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Våren 2006 Veileder: Frode Helland Innhold 1 INNLEDNING ...................................................................................................... 4 1.1 Oppgavens metode og struktur.............................................................................................................. 4 1.2 Popmusikk – en definisjon ..................................................................................................................... 9 2 FIKTIVT BAND – FIKTIV FAN.......................................................................... 11 2.1 Morten Jørgensen og Sennepslegionen ............................................................................................... 12 2.1.1 Et kollektiv av individualister ............................................................................................................ 13 2.1.2 Sex, drugs & rock’n’roll – Sennepslegionen og rockemytene ........................................................... 16 2.1.3 (Sub)kultur ......................................................................................................................................... 22 2.2 Ole Idar Kvelvane og Astronautar....................................................................................................... 27 2.2.1 En aktiv lytter..................................................................................................................................... 28 2.2.2 Mitt liv som fan – å skape en identitet av popmusikk........................................................................ 33 2.2.3 Lydsporet til et liv.............................................................................................................................. 36 3 INTERTEKSTUALITET, FOR SVINGENDE ..................................................... 39 3.1 Om intertekstualitet.............................................................................................................................. 40 3.2 Tore Renberg og Mannen som elsket Yngve........................................................................................ 42 3.2.1 Et rocka ytre....................................................................................................................................... 43 3.2.2 Pop under huden ................................................................................................................................50 3.2.3 Rockens energi? ................................................................................................................................. 58 4 SANGBØKER ................................................................................................... 62 4.1 Om intermedialitet................................................................................................................................63 4.2 Frode Grytten og Popsongar................................................................................................................ 65 4.2.1 Å synge med tastaturet....................................................................................................................... 68 4.2.2 God pop, dårlig pop og identitet ........................................................................................................ 75 4.3 Bertine Zetlitz og Og dagen inntil nå er god........................................................................................ 79 4.3.1 Kvinneliv i popbransjen..................................................................................................................... 82 4.3.2 Populær identitet ................................................................................................................................86 5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON............................................................ 90 BIBLIOGRAFI .......................................................................................................... 97 3 1 Innledning Siden Theodor Adorno i 19411 påsto at populærmusikken med sine standardiserte repetisjoner pasifiserte sine lyttere, og slik gjorde dem til enkle bytter for kapitalistiske og fascistiske krefter, har holdningen til denne musikkformen endret seg mye blant akademikere. I dag er det få som viderefører Adornos fordømmende holdning. Snarere har popmusikken etablert seg som et eget fagområde ved flere universiteter verden over. Også til skjønnlitteraturen har popmusikken etablert et nært forhold, og den norske er intet unntak. Flere av våre popmusikere har gitt ut skjønnlitterære verker de siste årene, samtidig som flere forfattere av skjønnlitteratur har forsøkt seg som popmusikere ved siden av sitt forfattervirke2. Blant de forfatterne som ”bare” er forfattere, og som ikke har annen popmusikalsk tilknytning enn som lyttere, hentes det også inspirasjon fra popsanger og popmusikkmiljøet. Dette kan igjen komme til uttrykk på mange ulike vis. Temaet for denne oppgaven vil være hvordan popmusikk3 har spilt, og fortsetter å spille en rolle i norske romaner og noveller. 1.1 Oppgavens metode og struktur De skjønnlitterære verkene som blir behandlet i denne oppgaven er valgt utelukkende på bakgrunn av deres popmusikalske tilknytning. Dette innebærer at de vil bli forstått som del av en større kulturell kontekst, uten at deres karakter av selvstendige kunstverk vil bli forbigått av den grunn. Like interessant som å finne likheter mellom verkene, er det å se på hva som skiller dem fra hverandre. Jeg har valgt å konsentrere meg om de verkene som er beregnet på et voksent publikum, til tross for at det finnes mye popmusikk også i ungdomslitteraturen. Det er min målsetning å dekke området så fullstendig som mulig. De skjønnlitterære verkene med tilknytning til popmusikkens område utgjør, til tross for et stadig økende antall, et forholdsvis oversiktlig felt i den norske litteraturen. Det er like fullt nødvendig å ta forbehold om at noen verker som kunne ha fortjent omtale, blir forbigått i stillhet i denne omgang. Jeg er som mange andre popmusikkelskere ingen musikkviter, så et musikkfaglig perspektiv vil ikke være framtredende i analysene. I stedet vil jeg fokusere på to andre aspekter. For det første ønsker jeg å kartlegge de ulike måtene popmusikken kan influere det 1 I ”On popular music” i Studies in Philosophy and Social Science, New York: Institute of Social Research, 1941, IX, 17-48. 2 Eksempler på det første er Anders Bortne fra bandet Whopper og Bertine Zetlitz, som begge har gitt ut prosaverker. Eksempler på det andre er Lars Saabye Christensen, som er vokalist i bandet Norsk Utflukt og Tore Renberg, som synger i Stavanger Energi. 3 En nærmere definisjon av begrepet popmusikk gis nedenfor. 4 skjønnlitterære verket på. Dette vil utgjøre oppgavens ”formelle” side. Jeg vil blant annet benytte begreper som intertekstualitet og musikalisering i den sammenheng. Intertekstualitet er et begrep som i litteraturvitenskapen ofte knyttes til Julia Kristeva. Hun lanserte begrepet i Semeiotikè (1969) i forbindelse med en diskusjon av Mikhail Bakhtins teorier, og lar det betegne det fenomenet at enhver tekst er en mosaikk av andre tekster. Senere har Gérard Genette benyttet begrepet med en noe snevrere betydning. For ham betegner det ”direkte tilknytningspunkter mellom tekster slik de viser seg ved direkte sitater og allusjoner” (Lothe m.fl. 1999: 115). Genettes teorier, slik han presenterer dem i Seuils (1982), vil være av stor viktighet i denne delen av oppgaven. Når det gjelder musikaliseringsbegrepet i tilknytning til skjønnlitteraturen, er det hentet fra Werner Wolfs teorier. I The Musicalization of Fiction: A Study in the Theory and History of Intermediality (1999), skriver han utfyllende om dette fenomenet. Selv om Wolf hovedsakelig konsentrerer seg om klassisk musikk i sine studier, finnes det allikevel observasjoner som kan være relevante i forhold til hvordan også popmusikk kan spille en rolle i litterære tekster. Disse vil bli presentert nærmere og diskuteres i den aktuelle sammenhengen. Oppgavens andre fokusområde er av en mer allmenn kulturell karakter. Jeg ønsker å nærme meg en forståelse av hva det er popmusikken tilfører skjønnlitteraturen. I den sammenheng vil jeg benytte begreper hentet fra kulturstudiene (av eng. cultural studies), og dra veksler på studier gjort innenfor dette området. Popmusikkens felt er som nevnt allerede et forholdsvis etablert fagområde, og det er skrevet mye om dette, særlig ut ifra et sosiokulturelt perspektiv. Popmusikk i skjønnlitteraturen er det derimot skrevet mindre om. Jeg vil se nærmere på hva som skjer når popmusikken tar bolig i skjønnlitterære prosatekster. Hva skjer med litteraturen? Og hva skjer med popmusikken? Kulturstudiene er et forholdsvis ungt fagområde. Så sent som i 1964 ble Center for Contemporary Cultural Studies opprettet ved University of Birmingham, som det første i sitt slag. Her var Richard Hoggart, Stuart Hall og Raymond Williams viktige navn. Disse var hovedsakelig kulturalistisk (av eng. culturalism) orienterte, det vil si at de fokuserte på kultur som menneskelig meningsproduksjon i en historisk kontekst. Denne forståelsen ble utfordret av strukturalistisk orienterte forskere, inspirerte av Saussure, Lévi-Strauss og Barthes, som så kulturen som et uttrykk for dypere strukturer som ligger utenfor, og virker betvingende på utøvernes intensjoner. Veien til objektiv kunnskap
Load more

Recommended publications
  • IFPI Norges Årsrapport
    Musikkåret 2017 IFPI Norges årsrapport SIGRID Foto: Petroleum Records Design: Anagramdesign . no Innhold årsrapport 2017 Innledning ................... 3 KYGO ....................... 5 Sammendrag av musikk- undersøkelsen 2017 ........... 6 Statistikk..................... 7 Fornyelse av opphavsretten i Norge og Europa – del 2 ..... 10 Cezinando ................... 11 Spellemann 2017 ............ 12 Astrid S..................... 14 United Screens – Topplista.... 15 Hkeem & Temur ............. 16 FORSIDE: Alan Walker ................. 17 Streaming topp20 2017 ...... 18 Streaming, norsk topp20 2017 19 SIGRID Album topp20 2017......... 20 Norges nye popkomet tok oss med storm Radio topp20 2017 .......... 21 Totalsalget av innspilt med låten «Don’t Kill My Vibe» i 2017. Hun fikk mye oppmerksomhet internasjo- Gabrielle .................... 22 musikk i Norge går opp nalt og var både på «The Tonight Show Seeb ....................... 23 2,1 % fra 2016 til 2017 starring Jimmy Fallon» og «The Late Late Troféoversikt 2017 ........... 24 Show with James Cordon». Etter flere kon- og streaming står nå serter både i Norge og i utlandet, har hun IFPI Insight 2017............. 26 for hele 85 % av salget. også vært opptatt med å lage sin debut Vidar Villa................... 27 album som forhåpentligvis kommer ut Dagny ...................... 28 i 2018. Hun var nominert til to priser under Spellemann 2017 og vant prisen for Årets IFPI Norge .................. 29 Nykommer & Gramostipend. 2 Innledning 2017 var et nytt godt år i norsk musikkindustri og nordmenn fortsetter å streame musikk som aldri før. Totalsalget av innspilt musikk i Norge er opp 3,7 % fra 2016 til 2017 og streaming står nå for hele 85 % av salget av innspilt musikk i Norge. Årstallene for 2017 viser at det ble solgt Det totale fysiske salget (CD, vinyl osv.) innspilt­­ musikk for hele kr.
    [Show full text]
  • KA Kat 1-313
    Hovedkatalog Sist oppdatert 23. januar 2020 Nome Antikvariat www.nomeantikvariat.no Hovedkatalog Oppdatert 23. januar 2020 Velkommen til ny katalog. Dette er en ajourført utgave av vår tidligere hovedkatalog, pluss en del nytt, tilsammen 4319 titler. Denne katalogen inneholder bare en liten del av samlingen vår. Flere titler finnes i Bokliste-katalogen. I tillegg har vi mye litteratur som ikke er lagt ut på internett enda. Så hvis det er ting dere er på jakt etter, og ikke finner i katalogene, er det bare å ringe eller sende et brev eller en e-post. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro. I noen tilfeller brukes postoppkrav eller forskuddsbetaling. Porto kommer i tillegg.Vi tar forbehold om at enkelte titler kan være utsolgt. God bokjakt! Boken er en venn for livet, en uselvisk venn å leve sammen med og som ikke bråker. - Ignacy Krasicki Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 VIPPS: 94072 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider: Onsdag til fredag kl. 11 - 16, lørdag kl. 11 - 15. I sommersesongen: Tirsdag til søndag kl. 12 - 17. 2 Innhold SKJØNNLITTERATUR....................................................................................................................5 - NORSK SKJØNNLITTERATUR......................................................................................................5 - UTENLANDSK SKJØNNLITTERATUR............................................................................................44 - NORSK KRIM OG SPENNING.....................................................................................................71
    [Show full text]
  • Litteratur – Yeah, Yeah!
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Litteratur – yeah, yeah! Om popmusikkens plass og funksjon i norske skjønnlitterære prosatekster Andreas Titlestad Masteroppgave i nordisk litteratur Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Våren 2006 Veileder: Frode Helland Innhold 1 INNLEDNING ...................................................................................................... 4 1.1 Oppgavens metode og struktur.............................................................................................................. 4 1.2 Popmusikk – en definisjon ..................................................................................................................... 9 2 FIKTIVT BAND – FIKTIV FAN.......................................................................... 11 2.1 Morten Jørgensen og Sennepslegionen ............................................................................................... 12 2.1.1 Et kollektiv av individualister ............................................................................................................ 13 2.1.2 Sex, drugs & rock’n’roll – Sennepslegionen og rockemytene ........................................................... 16 2.1.3 (Sub)kultur ......................................................................................................................................... 22 2.2 Ole Idar Kvelvane og Astronautar......................................................................................................
    [Show full text]
  • Den Nasjonale Minneseremonien Etter 22. Juli 2011
    Den nasjonale minneseremonien etter 22. juli 2011 Jan Sverre Knudsen Innledning Terrorangrepene i Regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya ble etterfulgt av en lang rekke offentlige arrangementer, de fleste med musikalsk statlige minneseremonien holdt i Oslo Spektrum med opptredener ved noen opptreden som en vesentlig uttrykksform. 21. august 2011 ble den offisielle av Norges mest kjente og populære artister. Dette arrangementet, med 6000 landene, er tema for dette kapitlet. inviterte tilskuere i salen og direkte fjernsynsoverføring til alle de nordiske - En statlig seremoni av dette slaget vil ofte ha et klart uttrykt formål defi nert av arrangøren — i dette tilfellet Kulturdepartementet og den norske regjering — men henspiller gjennom symboler og handlinger også på langt overlappende betydninger på en gang. Mens seremoniens grunnleggende mer enn det som uttrykkes eksplisitt, og vil kunne bære i seg flere ulike og idé dreide seg om å nå ut til sørgende mennesker, hadde arrangementet forståelse, og forsvar av politiske føringer om kulturelt mangfold og inklude- åpenbart også andre betydninger — nasjonal konsolidering, transnasjonal med en traumatisk hendelse, men i en videre forstand dreide det seg også ring. Det var en anledning for alle nordmenn til å finne trøst og forsone seg MUSIKK ETTER 22. JULI SKRIFTSERIE FRA SENTER FOR MUSIKK OG HELSE, VOL 7 NMH-PUBLIKASJONER 2014:5, SIDE 49– 72 JAN SVERRE KNUDSEN om utformingen av vår kulturelle identitet ved at seremonien produserte og formidlet forestillinger om nasjonal bevissthet. Med utgangspunkt i de ulike, og til dels overlappende formålene med sere- monien vil dette kapitlet ta for seg det musikalske programmet, utvalgte opptredener og reaksjoner i media.
    [Show full text]
  • Musikk Etter 22. Juli 22
    Redaktører: Jan Sverre Knudsen Marie Strand Skånland Gro Trondalen Musikk etter 22. juli Musikk etter 22. juli dreier seg om sterke opplevelser knyttet til musikk – opplevelser som griper og nærer oss, samler eller Musikk etter 22. juli forstyrrer oss. Det handler om musikk som overlevelse. I noen tilfeller i helt bokstavelig forstand, om flyktende ungdommer fra Utøya som synger sammen for å makte å svømme videre. Det dreier seg om å handle gjennom musikk som en del av det individuelle og kollektive arbeidet med å bearbeide sorgen og komme seg videre i livet; om anerkjennelse, tro på fremtiden, og om eksistensielle dimensjoner i møtet mellom musikk og mennesket. Det handler om hvordan musikk formidler verdier og idealer i samfunnet, men også om musikkens plass innen- for de destruktive ideologiske forestillingene som lå til grunn for angrepene denne mørke fredagen i Norges historie. Musikk etter 22. juli er skrevet av forskere fra en rekke ulike felt: populærmusikkstudier, litteraturvitenskap, religionsviten- skap, musikk og helse (musikkterapi) og medievitenskap. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 PB 5190, Majorstua Skriftserie fra Senter for musikk og helse, vol. 7 NO-0302 OSLO ISSN 1893-3580 NMH-publikasjoner nmh.no ISBN 978-82-7853-092-4 2014:5 Musikk etter 22. juli Redaktører: Jan Sverre Knudsen Marie Strand Skånland Gro Trondalen Skriftserie fra Senter for musikk og helse, vol. 7 NMH-publikasjoner 2014:5 Musikk etter 22. juli Redaktører: Jan Sverre Knudsen, Marie Strand Skånland, Gro Trondalen NMH-publikasjoner 2014:5 Skriftserie fra Senter for musikk og helse, vol. 7 © Forfatterne og Norges musikkhøgskole Artiklene er fagfellevurdert. Redaktørene har likt fordelt redaktøransvar.
    [Show full text]
  • Book of Abstracts 2
    1 INTERNATIONAL COUNCIL FOR TRADITIONAL MUSIC 44TH WORLD CONFERENCE 13 - 19 JULY 2017 BOOK OF ABSTRACTS 2 Kai Åberg (University of Eastern Finland) Finnish Romani songs – a product or a process? the constructivist perspective to the music of the Finnish Kaale Over the past 25 years among the Finnish Romani musicians (and elsewhere in Europe), I have sought various things in the empirical material of my research. The basic question, however, was already crystallized in an early stage of the research process: How are the elements of cultural meaning of the songs and the informants’ conceptions of the songs constructed? Because legacies may be constituted in a multiple and flexible way, the purpose of my presentation is not only to describe the songs or events of song culture, or to chart their distribution, but also to seek more complex ways of understanding and explaining them: How are the meanings of the Romani music constructed in different times and places? Although we can be partly freed from determinism by underscoring the role of humans in construction of their own reality, people should not, however, be defined as independent of their culture. Seen from a folkloristic perspective, the same could be said in other terms; even constructivists have not ignored that people belong to their heritage before heritage belongs to them. When speaking of a collective musical tradition we must not forget that underlying tradition there is a social group and people tend to act differently in groups than on their own. My approach is based on the notion of knowledge as socially constructed.
    [Show full text]
  • Dansk Musikforskning Online / Særnummer 2015 Danish Musicology Online / Special Edition 2015
    DANSK MUSIKFORSKNING ONLINE / SÆRNUMMER 2015 DANISH MUSICOLOGY ONLINE / SPECIAL EDITION 2015 MUSIKCENSUR RESEARCHING MUSIC CENSORSHIP Introduction 3 Tore Tvarnø Lind Blasphemy Cries over Pussy Riot’s “Punk Prayer” 7 Thomas Solomon Self-censorship as Critique: The Case of Turkish Rapper Sagopa Kajmer 37 Kjetil Klette Boehler How Live Cuban Popular Dance Music Expresses Political Values in Today’s Cuba 55 Ursula Geisler Political Music Censorship: Some Remarks on Nazi Music Regulations 1933-1945 77 Antti-Ville Kärjä Cultural Politics of Music Censorship in ‘Post-Soviet’ Finland 91 Kristine Ringsager “It Ain’t Shit About the Music!” Discussions on Freedom of Expression in Relation to Rap Music in Social Work 109 Johannes Frandsen Skjelbo Jamaican Dancehall Censored: Music, Homophobia, and the Black Body in the Postcolonial World 131 Note on the contributors 155 Guest editors: Helmi Järviluoma and Jan Sverre Knudsen (The Nordic network Researching Music Censorship) Editorial board: Martin Knakkergaard, Mads Krogh, Søren Møller Sørensen Dansk Musikforskning Online Særnummer, 2015: Musikcensur / Danish Musicology Online Special Edition, 2015: Researching Music Censorship ISSN 1904-237X © forfatterne og DMO DMO publiceres på www.danishmusicologyonline.dk Udgivet med støtte fra Forskningsrådet for Kultur og Kommunikation Introduction When the NordForsk-funded network Researching Music Censorship (RMC) was initiat- ed in 2010, it was obvious that music censorship was not decreasing. There were severe confl icts over freedom of expression in various parts the world, but also a growing awareness of issues concerning control and regulation of the arts. Censorship could be observed in areas of confl ict and political tension as well as in politically stable re- gions like the Nordic countries.
    [Show full text]
  • Researching Music Censorship
    Researching Music Censorship Researching Music Censorship Edited by Annemette Kirkegaard, Helmi Järviluoma, Jan Sverre Knudsen and Jonas Otterbeck Researching Music Censorship Edited by Annemette Kirkegaard, Helmi Järviluoma, Jan Sverre Knudsen, Jonas Otterbeck This book first published 2017 Cambridge Scholars Publishing Lady Stephenson Library, Newcastle upon Tyne, NE6 2PA, UK British Library Cataloguing in Publication Data A catalogue record for this book is available from the British Library Copyright © 2017 by Annemette Kirkegaard, Helmi Järviluoma, Jan Sverre Knudsen, Jonas Otterbeck and contributors All rights for this book reserved. No part of this book may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording or otherwise, without the prior permission of the copyright owner. ISBN (10): 1-4438-8617-3 ISBN (13): 978-1-4438-8617-8 TABLE OF CONTENTS Chapter One ............................................................................................................... 1 Introduction: Research Perspectives on the Study of Music Censorship Annemette Kirkegaard and Jonas Otterbeck Chapter Two............................................................................................................... 9 A Right Ding Dong: The Death of Margaret Thatcher and Music Censorship in the Digital Age Martin Cloonan Chapter Three .......................................................................................................... 28 Silencing Artists: Reflections
    [Show full text]
  • The Media Welfare State
    the media welfare state The Media Welfare State nordic media in the digital era Trine Syvertsen, Gunn Enli, Ole J. Mjøs, and Hallvard Moe The University of Michigan Press ann arbor Copyright © by Trine Syvertsen, Gunn Enli, Ole J. Mjøs, and Hallvard Moe 2014 Some rights reserved This work is licensed under the Creative Commons Attribution- Noncommercial- No Derivative Works 3.0 United States License. To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/ licenses/by- nc- nd/3.0/ or send a letter to Creative Commons, 171 Second Street, Suite 300, San Francisco, California, 94105, USA. Published in the United States of America by The University of Michigan Press Manufactured in the United States of America c Printed on acid- free paper 2017 2016 2015 2014 4 3 2 1 A CIP catalog record for this book is available from the British Library. DOI: http://dx.doi.org/10.3998/nmw.12367206.0001.001 Library of Congress Cataloging- in- Publication Data Syvertsen, Trine. The media welfare state : Nordic media in the digital era / Trine Syvertsen, Gunn Enli, Ole J. Mjøs, and Hallvard Moe. pages cm. — (The new media world) Includes bibliographical references and index. ISBN 978- 0- 472- 07215- 6 (hardcover : alk. paper) — ISBN 978- 0- 472- 05215- 8 (pbk. : alk. paper) — ISBN 978- 0- 472- 12031- 4 (e- book) 1. Mass media— Social aspects— Scandinavia. 2. Digital media— Social aspects— Scandinavia. 3. Public broadcasting— Scandinavia. 4. Mass media policy— Scandinavia. 5. Mass media and culture— Scandinavia. I. Enli, Gunn, 1970–­ II. Mjos, Ole J., 1970–­ III.
    [Show full text]
  • ARTIST / BANDNAVN ALBUM TITTEL UTG.ÅR LABEL/ KATAL.NR. LAND LP a Min Første Og Eneste Skive Med Det Tyske Heavy Metal Bandet
    ARTIST / BANDNAVN ALBUM TITTEL UTG.ÅR LABEL/ KATAL.NR. LAND LP A Min første og eneste skive med det tyske heavy metal bandet. Et absolutt godt album, med Udo Dirkschneider på hylende vokal. Fikk opplevd Udo og sitt band live på Byscenen i ACCEPT RETLESS AND WILD 1982 BRAIN 0060.513 GER LP Trondheim november 2017. Meget overraskende og positiv opplevelse, med knallsterke gitarister, og sønnen til Udo på trommer. AC/DC HIGH VOLTAGE 1975 ATL 50257 GER LP Debuten til hardrocker'ne fra Down Under. AC/DC POWERAGE 1978 ATL 50483 GER LP 6.albumet i rekken av mange utgivelser. ACKLES, DAVID AMERICAN GOTHIC 1972 EKS-75032 USA LP Strålende låtskriver, albumet produsert av Bernie Taupin, kompisen til Elton John. AEROSMITH PUMP 1989 GEFFEN RECORDS EUR LP Steven Taylor, Joe Perry, Tom Hamilton, Joey Kramer. Spilt inn i Canada. AKKERMAN, JAN & KAZ LUX JAN AKKERMAN & KAZ LUX 1976 ATLANTIC K 50320 UK LP Akkermann med et mere bluespeget album, sammen med bluesvokalist Kaz Lux. AKKERMAN, JAN JAN AKKERMAN 1977 ATLANTIC 50420 HOL LP Soloalbum fra den glimrende gitaristen fra nederlandske progbandet Focus. 20TH CENTURY FOX ALAN PARSONS PROJECT, THE TALES OF MYSTERY AND IMAGINATION 1976 POR LP Portugisisk LP utgivelse, basert på tekster av Edgar Allan Poe.Hipgnosis cover. MOV-7003 ALAN PARSONS PROJECT, THE I ROBOT 1977 ARISTA 062-99168 SWE LP Coverdesign av Hipgnosis En av de beste med Alan Parsons,med tysk symf.orkester,vocalhjelp fra Leslie Duncan, ALAN PARSONS PROJECT, THE EVE 1979 ARISTA 201 157 HOL LP Clare Torry (P:Floyd), hun med den utrolige bra vocalen i Great gig in the sky (Dark side of the moon).Coverdesisgn av Hipgnosis.
    [Show full text]
  • Ing the Real: Identity Politics and Urban Space in Mainstream Norwegian Rap Music
    Staging the real: Identity politics and urban space in mainstream Norwegian rap music Birgitte Sandve PhD thesis submitted at the Department of Musicology, University of Oslo, 2014 Table of Contents Acknowledgements.............................................................................................................. 4 1. Intro...................................................................................................................................... 6 Outlining the thesis........................................................................................................................6 Limitations and restrictions .......................................................................................................9 Entries into the discussions .....................................................................................................10 2. Rapping in a transcultural space..............................................................................12 Rap and the ‘rusting urBan core’............................................................................................14 The gloBal spread of a symBolic community......................................................................27 BarBarian North and slippery Beat streets.........................................................................37 3. Staging the ‘real’ .............................................................................................................49 ‘Keeping it real’: questions of authenticity and appropriation in rap
    [Show full text]
  • Bastiansen---Master.Pdf (954.6Kb)
    Den norske punkens og post-punkens visuelle kultur: Plateomslagene til De Press, Kjøtt og The Aller Værste! Camilla Bastiansen Veileder: Espen Johnsen Masteroppgave i Kunsthistorie Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Det Humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2017 II Den norske punkens og post-punkens visuelle kultur: Plateomslagene til De Press, Kjøtt og The Aller Værste! III © Camilla Bastiansen 2017 Den norske punkens og post-punkens visuelle kultur: Plateomslagene til De Press, Kjøtt og The Aller Værste! http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag De Press, Kjøtt og The Aller Værste! var en del av den første norske punkbevegelsen i Norge, og var aktive i perioden fra 1979 til 1981. Denne oppgaven er en designhistorisk analyse av utvalgte plateomslag til disse bandene. Med utgangspunkt i plateomslagene som et grafisk designobjekt, undersøker oppgaven plateomslagenes designprosess og relasjon til kunstfeltet, som en del av deres visuelle kultur. Oppgaven har videre til hensikt å få frem hvordan punken brakte med seg en energi som ga uttrykk i en «gjør-det-sjøl» kultur. Oppgavens hovedproblemstilling er på hvilken måte plateomslagene til De Press, Kjøtt og The Aller Værste! visualiserer en punk og post-punk estetikk. Bandene var aktive både under punkens periode i Norge og post-punken i England, og oppgaven diskuterer om plateomslagene uttrykker impulser fra begge disse retningene. Av den grunn vil denne oppgaven også bevege seg i en internasjonal retning med spesiell vekt på den engelske punkens og post-punkens grafiske design i plateomslag. Ut i fra denne hovedproblemstillingen vil designprosess, visuelle referanser til billedkunst og andre kulturelle assosiasjoner i plateomslagene til De Press, Kjøtt og The Aller Værste! utforskes.
    [Show full text]