Grefsen7575år Arbeider partilag

1935-2010

Kjære leser

Du sitter nå med Grefsen Arbeiderpartilags 75-årsberetning mellom hendene – et resultat av et givende og inter- essant arbeid for redaksjonskomiteene, som har utarbeidet den. Vi håper selvsagt at du også vil finne stoff her som er lesverdig, enten du er ny i laget eller tilhører skaren av trofaste medlemmer gjennom en årrekke.

Selvsagt har det vært vanskelig å velge ut hva som burde tas med. Grefsen Arbeiderpartilag har et ganske rikholdig arkiv å tilby en redaksjonskomité, og vi har valgt å kopiere 50-årsberetningen inn i 75-årsberetningen.

Vi har forsøkt å vise bredden i Grefsen Arbeiderpartilags virksomhet, fra det kanskje noe trivielle, men nødvendige lagsarbeidet, til mer spesielle arrangementer og politiske markeringer. Til tross for even- tuelle mangler ved denne beretningen, håper vi at du vil ha glede av et streif inn i vårt lags 75-årige historie.

Vi ønsker deg god lesning på vegne av de to redaksjonskomiteene: 50-årsberetningen: John Sundhagen, Grete Botilsrud, Tove S. Christiansen. 25 neste år: Violet Aasen, Grete Botilsrud og Tove S. Christiansen

Vi ønsker deg god lesning!

Grefsen, november 2009 Grefsen Arbeiderpartilags styre

Kilder • Grefsen Arbeiderpartilags 50 års beretning • ”Bydelsnytt” 1.- 6. Årgang • Årsberetninger Grefsen/Kjelsås og Nordre Aker Arbeiderparti • Arbeiderbevegelsens historie i Norge – bind 6 – Jostein Nyhamar – Nye utfordringer 1965-1990 • Bydelsprogrammene Grefsen/Kjelsås 1988,91,1992-95, 1996-99, 1999-2002, 2003-2007 (sistnevnte for Nordre aker) • Kommunes hjemmesider • Regjeringens hjemmesider • ”Sammen” nr 8 – nov 2009

3 50-årsberetning

Grefsen Arbeiderpartilag gjennom 50 år, 1935-1985

Stiftelsesåret 1935 – et viktig år Den første formannen i Grefsen Kretslag Grefsen Kretslag ble stiftet 15. januar 1935, et år som Grefsen Kretslag fikk en kjent kommunalpolitiker som kom til å innlede en ny epoke i norsk arbeiderbevegelses sin første formann, den 58-årige læreren Per Kleppa. historie - for den saks skyld også det norske folks his- Han var opprinnelig fra Ryfylke, kom til Oslo i 1912 torie.Et par måneder etter at laget var stiftet, 19. mars, og var aktiv i Aker Arbeiderparti og i fylkespartiet. dannet Johan Nygaardsvold sin regjering. På stiftelses- Han var først og fremst skolemann, også som politiker. møtet ble det bestemt at laget skulle ha navnet Grefsen Han arbeidet blant annet for at Aker skulle få sin Socialistlag, men etter henstilling fra Aker Arbeider- yrkesskole, og da yrkesskolen kom i virksomhet i parti, fikk det navnet Grefsen Kretslag. 1933, ble han formann i skolens styre, siden lærer der, og i perioden 1948-50 ble han skolens rektor. En viktig grotid for arbeiderbevegelsen Det var grotid i arbeiderbevegelsen i disse årene. Ved Sammenslutning med Disen Kretslag Stortingsvalget i 1933 vant Arbeiderpartiet en overvel- – navneendringer dende seier. Det fikk 40 % av stemmene, over 500.000 Partilagene i distriktet var mange og små, og Grefsen stemmer. Det ga 22 nye plasser i Stortinget og i alt 69 Kretslag fikk snart et godt samarbeid med naboen, av de 150 stortingsrepresentantene. Kommunistene og Disen Kretslag. De gikk sammen i valgkampen og om Quislings NS fikk ingen plasser, og alle de borgerlige 1. mai-arrangementet. Kort etter 2. verdenskrig ble partiene gikk tilbake. Verst var det for Høyre, som fikk spørsmålet om sammenslutning av de to partilagene redusert sin stemmeandel fra 30 % til 20 %. tatt opp, og 27.09.46 ble dette vedtaket fattet: ”Styrene For å sammenligne med dagens tilstand for Arbeider- for Grefsen og Disen Kretslag foreslår for sine med- partiet, fikk partiet 37,2 % av stemmene, dvs. 914 749 lemsmøter at de to laga går sammen til ett lag”. Men stemmer. Dette ga 66 representanter på Stortinget ved sammenslutningen ble utsatt til sammenslutningen av stortingsvalget i 1981. Oslo og Aker var et faktum. Sammenslutningen ble først et faktum fra 1. januar 1949, ett år etter kommu- nesammenslutningen. Navnet ble Grefsen og Lofthus Mørke skygger i denne tiden Arbeidersamfunn. Siden ble navnet igjen endret til Arbeidsløsheten var uhyggelig stor i denne perioden. I Grefsen Kretslag, som det hadde frem til 7.2.1985, da årene 1930-34 var den gjennomsnittlig på 87.000. I årsmøtet vedtok navneendring til Grefsen Arbeider- 1933, da forholdene var verst, var det over 100.000 partilag. arbeidsløse i landet. For igjen å sammenligne med senere arbeidsløshetstall, var det i mars 1985 ca. 62.000 Kretslaget i krigsårene arbeidsløse i Norge. Flere av lagets medlemmer var på nøytralitetsvakt da krigshandlingene brøt ut og den tyske krigsmakt hærtok Optimisme landet. I den sydlige del av landet pågikk kamp mot Men den politiske situasjonen var også preget av okkupasjonsmakten til slutten av april. Flere ble tatt til optimisme og tro på fremtiden. Bare på ett år, fra fange, og 2-3 var på Akershus, men de slapp fort ut. august 1935 til august 1936, kom 30.000 mann i 1. mai 1940 hadde kretslaget et møte på ”Heiden”, det arbeid. LO økte også sitt medlemstall kraftig i disse var i konditoriet i Kjelsåsveien 32 eller 34. Det var årene. I 1937 hadde medlemstallet kommet opp i mange som kom, og møtet ble holdt bak blendingsgar- 323.000 medlemmer. I dag: ca. 750.000 medlemmer. diner. Det var ingen stor stemning, men det ble manet Det hører også med til bildet at LO og N.A.F i 1935 til samhold og at møtevirksomheten måtte fortsette. undertegnet den første hovedavtalen, som regulerte forholdet mellom partene på arbeidsmarkedet. Der- Kretslaget og arbeiderungdomslaget holdt felles møter med var det slutt på de opprivende arbeidskampene og møtelokalet ble forandret fra ”Dampen” i Nydalen landet hadde opplevd tidligere. til Disen Velhus.

4 Grefsen og Disen Velhus, Grefsen Arbeiderpartilags møtelokale gjennom mange år.

Den 25. september 1941 var all møtevirksomhet slutt. Reichskommisar Terboven hadde proklamert at alle politiske parter var forbudt, unntatt Nasjonal Samling. Forbudet gjaldt også en rekke organisasjoner. Flere av kretslagets medlemmer, og ikke minst Gref- sen og Disen Arbeiderungdomslags medlemmer, deltok i hjemmfrontarbeidet. Noen med trykking av illegale aviser og distribusjon av disse, andre var med i Milorg på Grefsen og Disen. Grefsen AUL og Grefsen AUF – ungdomsorganisasjoner med naturlig tilknytning til Grefsen Kretslag En gruppe ved Grefsen Middelskole – socialistisk middelskolelag – ble stiftet allerede i 1932 av Kai Flod, Ingaard Kleppa og Harry Pettersen – en aktiv gruppe som hadde Fedrelandslaget, Leidangen og senere NS og deres ungdomsgrupper som sine mot- standere. I 1935-36 ble så Disen AUL og Grefsen AUL stiftet. Kai Flod ble formann i Disen-laget og Harry Pettersen i Grefsen-laget. Medlemmene var arbeidsløs ungdom og skoleungdom. De var ofte behjelpelig med oppdrag fra Grefsen kretslag. Under krigen deltok mange av medlemmene som nevnt i motstandsbeve- gelsen mot tyskerne og NS. I 1946 ble de to lagene slått sammen til ett lag, Grefsen og Disen AUL med Harry Pettersen som formann og Kai Flod som nestformann. Møtene ble lagt til Grefsen Vel. På slutten av 1950-årene gikk det tyngre med ungdomslaget. Det ble forsøkt rekonstruert i 1966, men har ligget nede siden 1970. Det tok deretter 10 år Kopi av søknad om bevilgning fra Grefsen AUF.

5 – høsten 1980 – før Grefsen AUF ble stiftet, den gang ranger på Grefsen Middelskole, og Jorun Engebretsen (nå med et annet aktivt partilagsmedlem som formann, Arild Johannesen) var instruktør. Aktive var også Esther Tho- Svensgam. Mange av de aktive medlemmene i Grefsen resen (nå Pettersen) og Marit Ihler (senere Born). Laget AUF var samtidig eller ble senere medlemmer av Gref- hevdet seg også godt i friidrett og i hoppbakken på ski. sen Kretslag. Grefsen AUF har slitt med uegnede lokaler, de har holdt møtene sine i kjelleren på Kjelsås Folkets I 1939 gikk Grefsen AIL ved idrettsforliket inn i Hus, senere i en privat kjeller, til de slo seg sammen med Grefsen Idrettslag. Sagene/Ila og Nordberg AUF – og dannet Nordgrensa AUF. Grefsen Framlag – barneorganisasjonen Det var også et aktivt kretslagsmedlem, Grete Botils- rud, som tok initiativet og dannet Grefsen Framlag i oktober 1982. Grefsen Framlag kan ikke skryte av å være så stort et lag, men har merket en viss vekst den siste tiden. Som kjent skal man tidlig krøkes for å bli et godt partilagsmedlem!

Framfylkingens merke

Grefsen Framlag har hatt møtene sine i privat kjeller hos familien Botilsrud den første tiden, senere har de leid et klasserom på Grefsen Videregående Skole. Ingen av lokalene er de best egnede, så lokalevanskeligheter er et generelt problem for bydelens organisasjoner. Avisutklipp Arb.bl. 10.5.82. Minnesmerket på Disen Grefsen Kretslags Kvinnegruppe Det var ikke partilaget, men Grefsen og Disen AUL, som I en periode de første årene var også kvinnegruppa i god reiste saken om et minnesmerke over dem som mistet virksomhet. Ingjerd Knudsen var den første formannen. livet under okkupasjonen av Norge. Likevel syntes vi Etter hvert ble kvinnegruppas arbeid mer og mer integrert saken hører hjemme i denne beretningen. Det var 21. i det ordinære lagsarbeidet. Likevel har det vært holdt august 1946 at styret i ungdomslaget sendte ut en inn- spesielle møter for kvinnene, vi siterer fra en medlems- bydelse til samtlige foreninger i Nydalen, Lofthus, Disen innkalling datert 9. september 1970: ”Grefsen Kretslags og Grefsen om reising av et slikt minnesmerke. Møtet kvinnelige medlemmer er invitert til møte i selskaps - ble holdt på Grefsen Middelskole 27. august, og der lokalene i Folkets Hus, mandag 14.9 kl. 17. Korte møtte representanter for 20 foreninger. foredrag av Herborg Brommeland og : ”Er Billedhoggeren Nic Schiøll leverte utkast til minnesmer- det behov for kvinnefrigjøring?”. Kaffepause og emnet ket. Det skulle koste 17.000 kroner ferdig oppsatt. Nes- ”Demokrati – gjelder det kvinnene også?”. Dette møtet ten alle forretningene i distriktet gikk helhjertet inn for å skulle interessere alle våre kvinnelige medlemmer”. skaffe de nødvendige pengemidler, og de greide det. Aker kommune påtok seg planering og beplanting av Kvinnene i Grefsen Kretslag har vært aktive i studievirk- området ved trikkeholdeplassen på Disen, men det var somheten, deltatt på kurs og konferanser, vært aktive i strid om plasseringen. Imidlertid ble minnesmerket festkomiteer, i rodearbeidet, påtatt seg verv og deltatt på avduket 20. juni 1948 på Disen. Da var det også utgitt et møtene på lik linje med menn. Grefsen Kretslag har ikke minneskrift med fotografier av alle dem som hadde hatt problemer med å nå partiets prinsipp om 40 % mistet livet under krigen, og som senere har fått sine representasjon av kvinner de siste årene. navn hogd inn i steinen. Det var et enormt oppbud av mennesker ved avdukningshøytideligheten. Trikkene Grefsen AIL- idrettsorganisasjonen stanset, skole- og ungdomskorps spilte. Det var sang av Grefsen AIL ble stiftet i mai 1936. Stiftelsesmøtet ble mannskor, motettkor og et blandet kor. Speidere, heime- holdt i Velhuset, og straks ble det tegnet over 100 med- vernsfolk og lotter sto oppstilt i æresvakt ved minnes- lemmer. Grefsen AIL kom først til å beskjeftige seg med teinen, og fylkesmann og ordfører avduket minne- friidrett, tennis og ski. Økonomien var alltid et problem, steinen og holdt taler. Det ble en stor dag for distriktet men markeder på Grefsenkollen ble en suksess, og dette – og for ungdomslaget som hadde fått realisert sitt hjalp på den vanskelige økonomien. Turnpartier ble ar- forslag. 6 1. mai-arrangementer I 1965 ble det første 1. mai-arrangementet arrangert ved minnesmerket. Siden den gang har det vært en tradi- sjon at Grefsen Kretslag har stått for bekransningen av minnesmerket. Vi siterer fra årsberetningen i 1971: ”Det var en vakker og fin 1. maidag og mange av med- lemmene var møtt fram. Harry Pettersen la ned blom- ster og minnet de som en gang hadde gitt sitt liv for vår frihet. Hilde Pettersen leste dikt. Det er en god tradi- sjon laget har, og vi i vår ”rolige” del av verden har godt av å bli minnet om hvorfor vi har vår frihet”.

“1. mai-frokost på Vellet”.

Foruten morgenarrangementet på minnesmerket har Grefsen Kretslags medlemmer deltatt flittig på andre 1. mai-tilstelninger i nærheten. Vi kan nevne barne- og familie- og festarrangementer på Frysja, leker og moro på Jordal Amfi, i Torshovdalen osv. I 1980 arrangerte Grefsen Kretslag 1. mai-frokost på Grefsen og Disen Velhus straks etter bekransningen, for første gang. Dette viste seg å bli et populært tiltak, der møter både medlemmer og ikke-medlemmer opp, unge og gamle. Noen lokalsider Mange lokale saker har selvsagt preget virksomheten i Grefsen Kretslag gjennom 50 år, og bare noen kan nev- nes her. Allerede det første året, i 1935, ble sammenslutningen av Oslo og Aker kommune behandlet i et massemøte der også Disenlaget og sykehusarbeidernes fagforening ved Aker Sykehus deltok. Det var et orienteringsmøte lik mange andre som skulle bli arrangert i årene som fulgte. Skoletilsynsvalgene ble også gjenstand for mye arbeid, av og til med godt utfall. Andre ganger forteller proto- kollene at frammøtet hadde vært for dårlig, og at de borgerlige vant. Første gang laget deltok i samarbeidet Bydel Nord, var i 1966. Hans Sundrønning var formann i Bydel nord den gang, og Trygve Bratteli holdt foredrag om den po- litiske situasjonen. Tre år senere, i 1969, arrangerte Grefsenlaget for første gang et slikt bydelsmøte. Det ble holdt på Grefsenkollen, der DNAs sekretær Ronald Bye talte. Setra var sprengt, forteller protokollen, det ble det største møtet i historien for Bydel Nord! I 1972 kom de kommunale bydelsutvalgene, og til en viss grad har de preget Grefsenlagets arbeid. Arbeidet i bydelsutvalg 33 – Nydalen, Grefsen og Kjelsås, ble behandlet på tre møter i oktober og november 1982. Den første orienteringen om bydelsutvalgenes arbeid Avisutklipp Arb.bl. 11.5.82. ga Johny Botilsrud i laget. Han ble siden formann for 7 heller ikke i jubileumsåret 1985 er uaktuelle: ”Trafikk- saker: Enveiskjøring i forbindelse med inn- og utkjø- ring i Grefsenveien og i Betzy Kjelsbergsvei, regulering av Storokrysset (Grefsenveien-Vitamin- veien). Omlegging av Grefsenveien/Kjelsåsveien. Li- keledes er spørsmålet om bedre sporveisforbindelse til Kjelsås drøftet”. Kollektivtrafikken i bydelen sto også på programmet i 1979, da kommunalråd Jon Erlien ori- enterte. Skolesituasjonen på Grefsen har alltid opptatt laget. Etter at 9-årig skole ble innført, var det stadig misnøye med at Grefsen-ungdommen måtte reise ut av bydelen

partiets gruppe i utvalget, og Lars Wilhelmsen ble sekretær i bydelsutvalget. I 1975 ble planene for Teknisk Museum første gang behandlet i Bydelsforsamlingen, og skolesituasjonen i bydelen sto også på programmet. Det ble uttrykt forbau- selse i laget over at så få viste interesse for bydels- forsamlingens møter når det var så viktige saker som ble drøftet, blant annet helsesituasjonen for eldre. Engebråt- jordets utnyttelse: idretts-/svømmehall, skoletilbudet i bydelen og trafikksaken med stengingen av biltrafikken på Lofthus. Høsten 1975 hadde laget et åpent møte om disse sakene, hvor representanter for foreninger og klub- ber i distriktet var invitert. I 1976 kan det nevnes at laget tok opp ”Barnas plass i dagens samfunn og i bydelen”, ved at nestlederen i Kvinnesekretariatet, Toril Lien Utvik, innledet. Men det var stadig trafikksituasjonen i bydelen som var det tilbakevendende tema blant lokalsakene. Tove Heggen Larsen og Bernt Bull fra Bystyregruppa var invitert til et møte laget holdt 30. august 1977. Fra årsberetningen i 1977 kan vi sitere saker som dessverre

8 Apropos ildsjeler. Her er Grete Botilsrud i aksjon med 1. mai-frokost- forberedelser.

viktigheten av det jevne arbeidet på grasrota. Den hver- dagen Grefsenlagets protokoller forteller om, gjelder for å gå på ungdomsskolen. Laget gikk derfor tidlig inn først og fremst arbeidet for å holde et partiapparat intakt for at det måtte bygges en ungdomsskole i distriktet. og i stand til å drive politisk virksomhet i distriktet og Disenjordet pekte seg naturlig ut som et sentralt sted. landet. Utallige styremøter, medlemsmøter, valgmøter Arbeiderpartilaget på Grefsen ønsket også en svømme- og åpne debattmøter har vært planlagt og gjennomført. og idretthall på Engebråtjordet. Dette var merkesaker i valgkampen i 1979. I mai 1980 ble det imidlertid holdt Økonomien og medlemstallet har stått på dagsorden et ekstraordinært lagsmøte hvor man enstemmig gikk inn siden starten. Årsmelding fra 1936 forteller for eksempel for et forslag om å droppe ungdomsskolen på Disenjor- at lagskassa er ”helt skrapt”. En utlodning hadde gitt det og heller gå inn for en svømme- og idrettshall på 148,- kr. i inntekt, men valgkamparbeidet kostet laget dette stedet. Grefsen Videregående Skole ble foreslått 150,- kr. Situasjonen ble reddet ved at partiet ga et omdisponert til ungdomsskole, og den videregående bidrag på 30,- kr. ! undervisningen i bydelen skulle flyttes til Sandaker Skole, som skulle utvides til å dekke så vel yrkesfaglige som allmennfaglige linjer. Forslaget var en konsekvens av at Høyre i formannsskap og finansutvalg gikk inn for å bygge ungdomsskole med idrettshall, men ingen svømmehall. På bakgrunn av dette så Arbeiderpartiet ovenstående forslag som eneste mu- lighet til å realisere ønsket om både svømme-, idrettshall og ungdomsskole i bydelen. I jubileumsåret 1985 vet vi at både Kjelsås og Grefsen er barne- og ungdomsskoler, mens Grefsen Videregående Skole fremdeles har videregående undervisning. Noen svømmehall har vi fremdeles ikke i bydelen, men idretts- hallen er tilknyttet Kjelsås Skole. Hverdagen i partilagsarbeidet Hvordan skal man forsøke å gi et inntrykk av hverdags- arbeidet i et partilag? Protokollene forteller noe, de for- teller om innsats fra en gruppe mennesker som har vært ildsjeler for sitt lokallag, om mennesker som har forstått Styremøtene kan også holdes utendørs når været tillater det.

9 Kontingentinntektene var ikke store, og kontingenten var heller ikke så høy. Ett eksempel: I 1954 økte kontingen- ten til partiet fra kr. 1,10 til kr. 1,25 per måned. Det første til at laget økte sin kontingent fra kr. 3,- til kr. 3,50 per måned. I slutten av 60-årene ble bingospillet innført på medlemsmøtene, og det sammen med årvisse utlod- ninger ga bedre inntekter, opp til et par tusen i året.

Utlodningene på lagsmøtene har alltid vært populære. Medlemmene bringer med seg gevinstene, kjøper lod- dene –og bringer gevinstene med seg hjem igjen. For- håpentligvis da andre gevinster enn dem de selv hadde med til møtet. Men det blir i alle fall penger i lagskassa av dette. Regnskapene for både 1979 og 1980 viser noe over kr. 3.000,- i kassabeholdning.

20. oktober 1971 var det for eksempel en noe dyster Lagsmøte avholdes en gang i måneden. møteinnkalling som gikk ut til medlemmene. For det før- ste var temaet for kvelden ”Det dårlige valgresultatet – Medlemstallet har steget jevnt og trutt. I 1978 topper Hva er årsaken?”. I tillegg hadde styret to ønsker, det ene Grefsenlaget lista for ververe av abonnenter til Arbeider- gikk til hjemmesitterne, de spør: ”Hva er grunnen til at bladet også. I innkallingene til lagsmøtene er det ofte at du holder deg hjemme?”. Ønske nr. 2 var om laget kunne 4-5 medlemmer kan ønskes velkommen. Grefsen Krets- få til ”et medlemslotteri, for å rette på økonomien. lag blir i 80-årene regnet som et av de driftigste i Oslo, Medlemmer som har anledning til å skaffe utlodnings- og sentrale tillitsmenn setter pris på å få innlede på lags- gjenstander, kan gi tilsagn på medlemsmøtet”. møtene og de åpne møtene.

Når vi er inne på økonomi, kan vi referere til regnskaps- I 1982 var det kronår for medlemsvervingen. Dette året oversikten for 1969, der kassabeholdningen og et over- passerte laget 240 medlemmer, det vil si at det kom over skudd til sammen beløp seg til kr. 950,85, mens den 100 nye medlemmer til laget. neste året hadde økt til kr. 1,574,58. Til sammenligning var beholdningen per 31.12.1984 kr. 10,135,-. Stor spredning av temaer og innledere på møtene Medlemsverving Og det har ikke manglet på celebre gjester og interes- Fra tid til annen forteller protokollene om arbeid for å sante temaer i laget. La oss trekke frem noen eksempler: øke medlemstallet i laget, og i 1969 ble det satt i gang en stor verveaksjon. Målet var å få ett hundre medlemmer 19. mars 1969 ble medlemmene invitert tl et foredrag av før 1. januar 1970, i september 1969 var tallet 82. Men Åke Anker Ording om Arbeiderpartiet og sosialismen, stort høyere ble det ikke. Trass i vervearbeid ble målet bedriftsdemokrati, ny verdensorganisasjon i stedet for ikke nådd. Kurven nedenfor kan illustrere hvordan det FN. siden er gått. 18. mars 1970 – Medlemsmøte i Grefsen Vels Hus. 52 til stede. Demokrati i hverdagen – ved stortingsrepresen- tant Tove Pihl. I oktobermøtet 1970 er det noe helt annet som står på programmet: Er kunst bløff? Innledning av en natura- listisk maler og en som dyrket abstrakt kunst, framvis- ning av produktene og film. 16. juni 1971 – Hagemøte hos Pettersens. Liberalise- ringen av løsgjengerloven og dens følger v/Ragnhild Eriksen. I 1972 var EF-valget det som opptok mange mennesker. 16. februar ble det holdt et orienteringsmøte:

Dette møtet fattet ikke noe vedtak. Formannen ba om at man hver for seg måtte tenke gjennom til neste møte. Da det ble holdt den 15. mars, laget man en hemmelig

10 avstemming, og det viste klart at partimedlemmene på Grefsen ønsket norsk tilslutning til Det Europeiske Fellesskap. Mot seks stemmer ble det på møtet sagt ja til medlemskap. Kort tid før selve folkeavstemningen, henstilte formannen til medlemmene å stemme etter sin overbevisning i samholdets navn. Praktisk hjelp har også kretslaget kunnet tilby: Etter års- møtet i 1972 var det en representant fra Oslo Lignings- kontor som bisto med hjelp til utfylling av selvangivelser. På et møte i november 1973 forsøkte blant annet tidligere Norgesmester i friidrett, Jan Gulbrandsen, å besvare spørsmålene: Yter samfunnet for lite til idrettsarbeidet? - Hva vi skje hvis vi ikke lenger har idrettsledere? 2.800 løpesedler ble delt ut til Grefsen- og Nydalsbeboere. Samme år – i mars 1973 – hadde vi besøk av LOs formann Tor Aspengren, som innledet til ordskifte over emnet LO – skatter (moms) – priser – lønninger og samfunn. I 1975 var det internasjonalt kvinneår, og vi sakser fra et medlemsskriv datert 17.11.1975: ”Som dere alle vet, er vi midt inne i ”kvinneåret”. I laget har vi merket dette blant også Flerbruksplanen for Oslomarka. Det var et oppsø- annet i at flere av våre kvinnelige medlemmer har aktivi- kende møte på Grefsen Stadion med Arne Kvalheim som sert seg i kurs og lignende. Og for å sette ”kvinnesaken” innleder. i fokus har vi invitert Kari Gjesteby, som er politisk sek- retær hos statsråd Sagør, og dessuten med i arbeidsutval- I 1979 var det møte om Situasjonen i sørlige Afrika med get for kvinneåret i Norge, til å holde et foredrag over innledninger av statssekretær Thorvald Stoltenberg og emnet: Kvinneåret – har det medført reell likestilling? At personlig sekretær Leonard Larsen og to sørafrikanske det kommer til å bli en livlig diskusjon, er det vel liten sykepleiere som var flyktninger. tvil om”. Samme år, i september, var det åpent møte på Vellet. I oktober 1976 ble det drøftet hva organisasjonen ”Frem- Grefsen Ungdomskorps spilte i distriktet, og Trygve tiden i våre hender” står for. I samme møte drøftet laget Aakervik med sin røde gitar ledet medlemmene og de

Årsmøte i Grefsen Kretslag 25. januar 1973. Utdeling av “Gullnåla” til Klar uenighet mellom to fremtredende Arbeiderparti-folk i Bydelsutvalg Hans Sundrønning av Einar Gerhardsen. Harry Pettersen i bakgrunnen. 33 om historielag i bydelen. Fra venstre Egil Nilsen og Ivar Christiansen.

11 Framfylkingens kulturgruppe underholdt på møtet om Framfylkingens arbeid. fremmøtte sikkert i allsangen. Oddvar Nordli holdt et Mange av møtene i Grefsen Arbeiderpartilag har selvsagt fengende valgforedrag. Over 150 mennesker satt og sto vært preget av valg, enten kommende kommune- eller tett i tett i salen, og Grefsenlaget hadde igjen fått til et stortingsvalg, eller møter som tok opp det siste valgresul- kjempeflott møte. tatet, som her i 1973: Oktobermøtet dette året var viet lokalhistorie og Harry Lagert fra det nystiftede Historielaget i bydel 33 fortalte Stortingsvalget: fra Nydalen i gamle dager. I blant kan vi lide nederlag, men et slikt nederlag kan bli grunnlaget for seier om 4 år. I 1982 var det også stor spredning av temaer på lags- Nå innbyr vi til lagsmøte i Grefsen Vel Hus møtene. Vi kan nevne: Sparebankens historie, Framfyl- onsdag 26. september 1973 kl. 19.00 kingens arbeid, Ungdom i drift v/Sidsel Rønbeck, film Stortingsrepresentant skal innlede om forholdene i Latin-Amerika, forbruker- og ernærings- om valget og den aktuelle politiske situasjon. politikk ved Astrid Murberg Marthinsen (stortingsrepre- sentant for Vestfold) og Bjørg Staal, Oslo S-lag. Før kommunevalget i 1975 var utsendelsene fra styret Valg preget av en smule pessimisme og selvransakelse: ”Ar- For å hjelpe litt på hukommelsen, har vi laget en oversikt beiderpartiet har vært – og er fortsatt inne i en vanskelig over stortingsvalgsresultater fra 1983 og frem til i dag. periode. Galluptallene viser vel det best. Oversiktene er på landsbasis, og viser antall representan- … Mange føler at deres mulighet til å være med å ut- ter på Stortinget og prosentandel av stemmene for de vik- forme det samfunn de er en del av, er forsvinnende. tigste partiene (Kilde: Statistisk Sentralbyrå). Mange har mistet troen på et aktivt organisasjonsarbeid

Antall representanter på Stortinget ved de forskjellige stortingsvalg

12 Antall prosent av stemmetallet ved de forskjellige stortingsvalg

vil medføre reell innflytelse. Men ser vi oss rundt i sam- funnet, ser vi at det ikke stemmer. Fra flere fløyer foregår det et enormt organisasjonsarbeid. Disse krefter har i dag overtatt en del av det initiativ vi hadde monopol på for få år siden. Vi, Arbeiderpartiets medlemmer, sitter stort sett på ”hæla” og ser på …”. Og videre fra styret: ”Sjelden eller aldri har Det norske Arbeiderparti vært mer utsatt for angrep fra høyresiden i norsk politikk, til de mest ekstreme fra venstresiden. Grunneierforbundet, Libertas, Aftenposten med flere kommer med de mest sjofle og simple angrep på vårt parti. Vi kan slå fast at aldri har det norske folk eid mer, hatt det bedre, og bedre vil få det, men vi kan ikke la våre medmennesker i denne vår verden bare leve i fattigdom og sult, uten å dele noe av vår overflod. Dette er solida- ritet….”. Det hører med å fortelle at skuffelsen var enorm da Høyre fikk ca. 5.000 stemmer mer enn Arbeiderpartiet i Oslo. Ved Stortingsvalget i 1981 var Thorbjørn Berntsen og Valgarbeidet Reiulf Steen på hvert sitt møte i bydelen. Dette året var Protokollene forteller om det omhyggelige arbeidet som det også et godt samarbeid med det nystartede Grefsen tok sikte på å oppnå et godt valgresultat. Kretsen ble delt AUF med felles møter og opptreden av visegruppe fra i roder som bestemte medlemmer fikk ansvaret for, valg- AUF i Oslo. Men akk, Arbeiderpartiet tapte valget, og materiell ble delt, selve valget ble organisert. På Grefsen vi fikk den første Høyre-regjering på mange, mange år. Gymnas, nå kalt Grefsen Videregående Skole, hadde Sentralt ble vervekampanjen ”Vi kommer igjen – blir du Grefsenboere og Nydalsbeboere sitt valglokale. Alltid var med?” startet opp, og medlemmer av Grefsen Kretslags Arbeiderpartiets listebærere på plass, det hadde vært valg- vervekorps gikk på med krum hals, ja det ble sågar laget kontor og kjørekorps og representanter til stemmestyrene. en videokassett med Grefsen-ververe i aksjon på Lillo. I 1975 var det som kjent valgår, og det preget aktiviteten med standsaksjoner og utdeling av valgmateriell til samt- lige husstander. Dette året ble stands benyttet for første gang, og siden har Grefsenlaget mang en gang visst sin eksistens ved å stå med stands på Grefsenplatået, Storo, Nordre Åsen, Lillo, på Lettvinten. Det har vært kaffeser- vering og mye moro, men også klissvåte Arbeiderblad og frosne, røde fingre.

I 1970 forsøkte Grefsen Kretslag også å følge opp etter Stortingsvalget i 1969 (se neste side). I 1977 gikk valgarbeidet bra. Mellom 2.500 – 3.000 hus- stander fikk lokalavisen ”Gamle Oslo” utdelt av våre partilagsmedlemmer en gang per måned. Medlemmene

13 På dette juletreffet var kveldens gjest Rakel Sewerin. Over 60 medlemmer var til stede. I 1974 var juletreffet lagt til velferdshuset til Storo Bo- Var også med og hjalp til med å dekke Torshovområdet rettslag i Grefsenveien 45. Referatet sier: Fin tilstelning og Nedre Disen. med koldtbord, musikk ved Aronsen og dans. Ca 40 var tilstede”. Et sitat fra medlemsskriv datert 19.8.1977: ”Vi trenger Andre artige tilbud fikk medlemmene presentert gjennom hjelp! Grefsen Kretslag skal bemanne følgende stands, årene: ”Bil-race, søndag 2. mars 1975. Ja, det er riktig med utdeling av valgkommentarer fra TV-sendingen skrevet. Har du anledning til å gjøre en innsats for laget kvelden før”. Så ramses stedene opp: ”Alle stands må søndag 2. mars? K.N.A. skal ha bilrace på Øvrevoll. Hvis bemannes senest kl. 06.30 morgen og til 08.30. Vi vet at vi kan stille minst 30 kvinner og menn, kan dette inn- de som begynner på jobben kl. 07.00 ikke kan bli aktuelle bringe laget minst kr. 4.500,- som vil bli benyttet til fort- – men hva med dere andre?”. satt feiring av 40-årsjubileet, for eksempel på Hurdals- Festlige sammenkomster sjøen Turisthotell i 1975”. Medlemmene i Grefsenlaget har vært trofaste til å møte Hagefester har det heller ikke manglet på. Esther og Harry opp på de forskjellige sammenkomster som satte ”sosialt Pettersen har stilt sin hage til disposisjon mang en gang, de samvær” i høysetet, - ja, av og til kan det virke som det har håpet på ”fint vær, en mild fin junikveld i hagestue. er nettopp disse typer arrangementer som har fått størst Vertskapet byr på kaffe, øl, mineralvann og rødvin. Det er oppslutning fra medlemmene.Styrene opp gjennom årene ønskelig at hver enkelt tar med seg ”nistekurv” som til en må vel også sies å ha lagt mye arbeid og fantasi i nettopp pick-nick-tur”. å få til en fin jule- eller sommerfest. Se bare på entusias- men i innbydelsene: Eller hva sies om en av de mange dansekveldene sammen ”Ja, nå er det duket til ”alle tiders” festmøte i spisesalen med Kjelsås Kretslag? ”Fredag 11. november 1977 går på Grefsenkollen, onsdag 22. april 1970. Foruten noen høstens første dansekveld av stabelen i Kjelsås Folkets lagsaker og gjennomgåelse av styrets forslag til Valgord- Hus. Vi kan garantere en hyggelig kveld. Det er nye mø- ningen, blir det servert en varmrett, kaffe og hjembakte bler i Folkets Hus og et herlig dansegulv. Vi lover at ingen kaker, Kuvertprisen er satt til kun kr. 5,- per person. Vi skal sitte som ”veggpryd”, med ”Polly Jones” og etterføl- skal utdele sølvnåler til 25-årsjubilanter i laget vårt, vi gende ”tjuvdans”, skal ingen si at de kjeder seg. Alle tar skal ha litt allsang under ledelse av Ragnar Knudsen – vi med en kakebit eller et par smørbrød. Alt kommer så inn skal leke og danse – fra gammeldans til moderne rytmer på store fat. Det blir servert kaffe, øl og mineralvann. Alt – vi skal ha alle tiders utlodning og det hele skal kveldens for kr. 10,-. Det blir anledning til å kjøpe ”blandevann”, for toastmaster – Thorleif Sanne – binde sammen”. de som har med ”noe attåt …”.

14 15 Som et eksempel på en av de mange vellykkede jule - møtene i laget, lar vi referatet fra det siste (1984) være symptomatisk…

Et annet år, i 1981, var det Tove og Ivar Christiansen som hadde invitert til hagefest den 12. juni.

Stor var fortvilelsen, da junidagen opprant med SNØ! Hvit og kald! Hva skulle vertskapet gjøre? Det var ingen annen råd enn å invitere alle innomhus, vi satt 46 stk. som sild i tønne, men stemningen var høy for det. Reker og øl var grei kost, og mange 25-års- og 50-årsjubilanter fikk utdelt velfortjente sølv- og gullnåler av Bjørn Tore Godal fra partikontoret.

16 Festkomiteen Ingen god fest uten gode forberedelser. Det er ikke få timer denne komiteen har nedlagt i forbe- redelser til hyggelige sammenkomster for laget i løpet av disse 50 årene. Et utrolig gå-på-humør har drevet med- lemmene til å sjaue matvarer, drikkevarer, henge opp flagg og girlandere, dekke bord, bake kaker, plukke gran- bar eller løv i skauen, heise flagg og pynte juletre, ja, hva er det de ikke har gjort? Uten damene og gutta på kjøk- kenet før, etter og under møtene og festene, ville vi aldri ha hatt så fine sammenkomster å se tilbake på. Navneen- dring har det også blitt: Nå heter det arrangementskomité! Tidligere jubileer i Grefsen Kretslag I 1950 feiret laget sitt første jubileum – 15 år etter starten. Om lag 60 deltakere var tilstede. Fra Oslo Arbeiderparti møtte formannen, Eugen Johannessen, og holdt tale. La- gets formann, Jarand Aas, hadde samlet noen opplys- ninger om laget historie som han la frem i sin tale. Taler holdt også Per Kleppa, Karl Flod og Asbjørn Olsen. For kuriositetens skyld nevner vi at det kostet 5 kroner å være med på festen. I 1955 ble 20-årsjubileet feiret, etter protokollen å dømme mer beskjedent enn i 1950. ”Menyen var grei, pølser og rundstykker med påfølgende kaffe”, heter det i referatet. Nesten på samme måte ble 25-årsjubileet i 1960 feiret. Det var ordinært møte i laget, men på Linnerudkollen, og etterpå festlig sammenkomst, der Gunnar Alf Larsen fra Oslo Arbeiderparti talte. Hva sa de i talene sine? Det kan vi bare gjette oss til nå etterpå, for utførlige referater finnes nesten ikke. Men vi kan gå ut fra at de fortalte om de første årene i lagets historie, og om den aktuelle politiske situasjonen. I 1975 feiret laget sitt 40-årsjubileum i januar måned med weekend-opphold på Hadeland turisthotell. Opplegget

17 Var flott og 56 personer deltok. Prisen for 1 døgn var kr. 120,-. Studiesirkelen om ”Olje og miljø” ble avsluttet lør- dag formiddag og om kvelden var det festmiddag. Kvel- dens toastmaster var John Sundhagen og Harry Pettersen holdt jubileumstalen. Jan Haldorsen, sekretær fra Oslo Arbeiderparti, overleverte gave til laget, det samme gjorde formannen Egil Nilsen fra Kjelsås Kretslag. Karin Skaar underholdt med sang, og musikken og dansen gikk ut i de små timer... Æresmedlem I 1979, nærmere bestemt 31. januar, ble Harry Pettersen utnevnt til æresmedlem. Det er det andre æresmedlemmet i Grefsen Arbeiderpartilags historie. Den første som ble utnevnt til æresmedlem var lagets stifter Per Kleppa i 1948.

18 50-års jubileet for Grefsen Arbeiderpartilag ble feiret på Linné Hotell med flott festmiddag.

Til v.: Lorang Eriksen, Birger Siljeholm, Dagny og Arne Anderson Til v.: Tove S. Christiansen, Marit Olsen, Bjørn Tomtens ledsager og Bjørn Tomten Til h.: Steinar Ødegård med ledsager og Ivar Christiansen

19 20 75-årsberetning

Perioden 1985 – 2010 – de siste 25 årene

Turid Birkeland, nyvalgt leder av Oslo AUF, flankert av Svein Larsen (til høyre) og Ivar Christiansen, organisasjonssekretær i Oslo Arbei- derparti Den politiske situasjon i landet i 1985 To vanskelige saker seilte også opp, skipsfartspolitikk Stortingsvalget i 1985 ga Arbeiderpartiet en betydelig med NIS – norsk internasjonalt skipsregister og ny ho- framgang. Med en mandatgevinst på fem fikk vi 71 re- vedflyplass. presentanter i Stortinget. De borgerlige hadde 78 stem- Borgen gikk sterkt inn for Gardermoen i debatten om mer, og Arbeiderpartiet og SV hadde 77 stemmer. Frps ny hovedflyplass på Østlandet. gruppe ble halvert fra fire til to, men det skulle vise seg Spenningen var stor helt fram til voteringen i Stor- at partiet aktet å utnytte sin vippeposisjon. tinget, hvor 14 utbrytere fra Arbeiderpartiet stemte for Hurum, og dermed ble regjeringens forslag forkastet Valgkampen, med i spissen, med 5 stemmers overvekt. Einar Førde uttalte etter av- med Velgergarantien og slagordet ”Ny vekst for Norge” stemningen at han betraktet det som sitt største neder- samt AUFs slagord ”Vi lover ikke sprit til 18-åringer”, lag som gruppefører. la vekt på videreutvikling av velferdssamfunnet, som helsepolitikk og eldreomsorg, boligpolitikk og syssel- Vi vet alle hvordan det gikk til slutt, det ble hovedfly- setting. plass på Gardermoen likevel. Styret i Grefsen Arbeiderpartilag hadde tilfeldigvis sty- De nye regjeringen som ble utnevnt våren 1986, hadde remøte akkurat den kvelden siste fly skulle ta av fra 8 kvinnelige medlemmer, den største kvinneandelen gamle Fornebu flyplass. Vi var hos daværende leder, noen gang i en norsk regjering. Gro Harlem Brundtland Thorleif Owren, som bodde i Grefsenåsen med god ut- som etter hvert ble hele landets Gro – var den selv- sikt over hele byen. Vi avbrøt styremøtet og fulgte fra skrevne regjeringssjef. Utenriksminister Knut Fryden- hans veranda den siste flygningen fra Fornebu, og alle lund kom tilbake, og sammen med erfarne Gunnar følte at de var med på noe historisk… Berge, kunne statsrådene med mindre regjeringserfa- ring trekke veksler på deres erfaring.

21 PARTI 1945 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005

Det Norske Arbeiderparti 41 45,7 46,7 48,3 46,8 43,1 46,5 35,3 42,3 37,2 40,8 34,3 36,9 35 24,3 32,7 Fremskrittspartiet (tidl. Anders Langes Parti) ...... 5 1,9 4,5 3,7 13 6,3 15,3 14,6 22,1 Høyre 17 15,9 18,4 16,8 19,3 20,3 18,8 17,2 24,5 31,8 30,4 22,2 17 14,3 21,2 14,1 Sosialistisk Venstreparti (tidl. SF) . . . . 2,4 6 3,4 11,2 4,2 4,9 5,5 10,1 7,9 6 12,5 8,8 Kristelig Folkeparti 7,9 8,4 10,5 10,2 9,3 7,8 7,8 11,9 9,7 8,9 8,3 8,5 7,9 13,7 12,4 6,8 Senterpartiet (tidl. Bondepartiet) 8 4,9 8,8 8,6 6,8 9,4 9 6,8 8 4,3 6,6 6,5 16,7 7,9 5,6 6,5 Venstre 13,8 12,5 10 9,6 7,3 10,2 9,4 2,3 2,4 3,2 3,1 3,2 3,6 4,5 3,9 5,9 Rød Valgallianse ...... 0,4 0,6 0,7 0,6 0,8 1,1 1,7 1,2 1,2 Kystpartiet ...... 1,7 0,8 Pensjonistpartiet ...... 0,3 0,3 1 0,6 0,7 0,5 Norges Kommunistiske Parti 11,9 5,8 5,1 3,4 2,9 1,4 1 . 0,4 0,3 0,2 . . 0,1 0,1 . Det Nye Folkepartiet ...... 3,4 1 ...... Felleslister . 6,1 0,5 2,9 5,2 1,8 3,9 6 4,8 3,5 ...... Andre 0,3 0,7 . 0,2 0 . 0,1 0,5 0,2 0,8 0,6 1,1 1,5 0,9 1,7 0,5

Og her er mandatfordelingen:

PARTI 1945 1949 1953 1957 1961 1965 1969 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 Det Norske Arbeiderparti 76 85 77 78 74 68 74 62 76 66 71 63 67 65 43 61 Fremskrittspartiet (tidl. Anders Langes Parti) ...... 4 . 4 2 22 10 25 26 38 Høyre 25 23 27 29 29 31 29 29 41 53 50 37 28 23 38 23 Sosialistisk Venstreparti (tidl. SF) . . . . 2 2 . 16 2 4 6 17 13 9 23 15 Kristelig Folkeparti 8 9 14 12 15 13 14 20 22 15 16 14 13 25 22 11 Senterpartiet (tidl. Bondepartiet) 10 12 14 15 16 18 20 21 12 11 12 11 32 11 10 11 Venstre 20 21 15 15 14 18 13 2 2 2 . . 1 6 2 10 Rød Valgallianse ...... 1 . . . Norges Kommunistiske Parti 11 . 3 1 ...... Det Nye Folkepartiet ...... 1 ...... Andre ...... 1 . 1 1 .

Ved stortingsvalget 2009 fikk Arbeiderpartiet 64 repre- Flertallsregjering med SV og Senterpartiet sentanter inn på Stortinget. Antallet representanter i I 2005 til 2009 gikk Arbeiderpartiet, Sosialistisk Stortinget er økt fra 157 i 1985 til 169 representanter i Venstreparti og Senterpartiet sammen om å danne en jubileumsåret 2010. flertallsregjerning. I Soria Moria erklæringen heter det: En flertallsregjering vil gi Norge en ny politisk kurs for mer rettferdighet og fellesskap. Vi vil skape flere arbeidsplasser og styrke sentrale velferdstjenester som Her er regjeringene i Norge fra 1986 til 2009: helse, omsorg og utdanning. Norge skal være en tydelig fredsnasjon og en pådriver for global fattigdoms- Gro Harlem Brundtlands 2. Regjering 1986-1989 bekjempelse. Jan P. Syses regjering 1989-1990 Gro Harlem Brundtlands 3. Regjering 1990-1996 Med brakseieren nylig i stortingsvalget 2009 dannet Thorbjørn Jaglands regjering 1996-1997 sin 3. Regjering med sentrale stats- Kjell Magne Bondeviks 1. Regjering 1997-2000 råder som bl.a. finansminister Sigbjørn Johnsen, helse- Jens Stoltenbergs 1. Regjering 2000-2001 og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, utenriksminister Jonas Gahr Støre, justisminister Knut Kjell Magne Bondeviks 2. Regjering 2001-2005 Storberget, nærings- og handelsminister , Jens Stoltenbergs 2. Regjering 2005-2009 kulturminister og forsvarsminister Jens Stoltenbergs 3. Regjering 2009- .

22 Et borgerlig styrt Oslo helt fram til 1992 Grefsen – Kjelsås – Nydalen som bydelen da het. Oslo gikk over til parlamentarisk styresett – byparla- Bydelen hadde ca 16000 innbyggere med 20% barn og mentarismen der flertallet i bystyret dannet byråd etter ungdom, mens 30% av befolkningen var over 60 år. valget i 1985. Det første byrådet ble borgerlig og byen Det var programposter innen kollektivtransport, hadde blått styre helt fram til 1992. Fra 1986 til 1989 barnehageutbygging, turveier, arealer til idrettsorgani- var Hans Svelland byrådsleder. Fra 1989 til 1991 var sasjoner, grønne lunger, forsamlingslokaler, fleksible Michael Tetzchner byrådsleder. åpningstider ved helsestasjonen, Markagrensa og BMX sykkelcrossbane på Disen. Fra 1992 var Rune Gerhardsen byrådsleder og Arbeider- partiet og SV dannet byråd sammen med 5 byråder fra Bydelsprogrammet 1992-1995 Arbeiderpartiet og 3 fra SV. Deretter dannet Arbeider- I bydelsprogrammet for neste periode, 1992 – 1995, partiet byråd alene etter valget i 1995 og hadde sty- slår vi fast at Oslo har hatt borgerlig styre i 16 år med ringen av byen fram til 1997. 4 milliarder kroner i underskudd. I tillegg til å velge ordfører og bystyre, var valgresultatet bestemmende for Fra 1997 til 2000 var Fritz Huitfeldt byrådsleder. Fra bydelsutvalgenes sammensetning. Bydelsutvalgene 2000 til 2009 var Erling Lae (H) byrådsleder. Fra 2009 har delegert myndighet innen helse- og sosialsektoren, er Stian Berger Røsland byrådsleder. deler av kultursektoren, barnehager og eldreomsorg. Ellers har de rådgivende myndighet i saker som ved- Der ideologien blir til praktisk politikk i rører skole, kultur- og teknisk sektor. Ivar Christiansen var Arbeiderpartiets lederkandidat til nærmiljøet – Politisk arbeid i Bydelsutval- bydelsutvalg 21. get i Bydel Grefsen/ Kjelsås og fra 2004 i Bydel Nordre Aker Bydelsprogrammet 1996-1999 Ivar Christiansen toppet også lista for perioden 1996- Bydelsreformen 1999. I kapitlet om helse og eldre heter det. I 1988 ble Oslo delt inn i 25 politisk styrte bydeler. Det er forventet en eldre befolkning i bydelen i årene Bydelsutvalget besto av 13 representanter. I 2004 ble framover. Det ventes færre alderspensjonister under antall bydeler redusert til 15 og bydelsutvalget øket til 80 år, mens det ventes en økning av eldre over 80 år. 15 representanter. Hver bydel har nå et bydelsutvalg I forrige valgperiode satset bydelen på å bygge om og med 15 politikere som er direkte valgt og en adminis- modernisere Myrer Trygdebolig, slik at det kan gis et trasjon ledet av en bydelsdirektør tilsatt av byrådet. bedre servicetilbud til eldre og funksjonshemmede som Bydelene i Oslo har ansvar for tjenester innen eldre- ikke trenger sykehjemsplass. Dette arbeidet vil bli full- omsorg, helse, sosialsaker, barnehager og tiltak for barn ført i perioden. og ungdom. I 10 av 15 bydeler har Arbeiderpartiet fler- tall, mens Byrådet ledes av Høyre og Fremskrittspar- Vi gikk til valg bl.a. på: tiet. Vårt partilag har hatt Ivar Christiansen som leder i – vurdere behovet for et eldresenter også i nedre del bydels utvalget i to perioder, nemlig fra 1991 til 1999. av bydelen – fortsette arbeidet for at sykehjemspasienter kan få Lokale bydelsprogram anledning til å velge enkeltrom, og utvikle flere Til kommunevalgene 1987, 1991, 1995, 1999, 2003 og tilrettelagte tilbud ved sykehjemmene som 2007 har vi laget egne lokale bydelsprogram for Bydel dagsenter- og korttidsplasser. Grefsen/Kjelsås-Nordre Aker etter 2004. Det er – Legge til rette for at eldre kan få anledning til å Grefsen/Kjelsås - Nordre Aker Arbeiderparti som står velge sykehjemsplass utenfor bydelen ansvarlig for utarbeidelsen av programmene. Disse programmene speiler Oslo Arbeiderpartis Utviklingen av bydelsutvalgene er ikke slik vi ønsker innsatsområder, men på våre lokale politikkområder. Arbeiderpartiet mener helt klart at bydelene må få flere og ikke færre oppgaver dersom lokaldemokratiet skal Hovedmålet for perioden 1988-91 fungere på en god måte. Det borgelige byrådet har med var å utjevne levekårene i Oslo og fjerne køene innen knappest mulig flertall etablert en stor sentral syke- helsetjenester, eldreomsorg og barnehager. Inntektene hjemsetat som vi mener er med på å fjerne ansvaret for til landets kommuner var usikre. Arbeiderpartiet ville sykehjemmene og som river ned helheten i omsorgskje- ha bedre kommunale tjenester ut av hver kommunale den i bydelene. krone. Avgjørelsene skulle fattes nærmest mulig dem Debatten rundt forvaltningen av sykehjemmene i de angår. Med andre ord: mer makt til lokale folke- bydelene har pågått lenge. Vi kritiserer i skrivende valgte bydelsutvalg og mindre til Rådhuset/Byrådet. stund at vi beveger oss bort fra et bredt politisk flertall om desentralisering, og tilbake til ”kontoret for eldre- I vår bydel var det partilagsmedlemmet Kerstin Døving omsorg”. som var vår fremste kandidat til Bydelsutvalg 21,

23 ”Bydelsnytt” var et viktig partiorgan med 6 årganger fra og med 1993 til 1998 i bydelspartiets regi, der våre medlemmer Anne Aakervik og Ivar Christiansen ut- gjorde grunnstammen i redaksjonen sammen med Kjel- såsmedlemmet Terje Olav Moen.

Klipp fra det første ”Bydelsnytt” før valget i 1993: Nå er det valg igjen! Selv om det ikke er lokalvalg denne gangen, er det viktig at Arbeiderpartiet beholder styringen i landet. Første utgave av Bydelsnytt er rettet mot det som vi har fått til for barn og unge siden kom- munevalget. Og vi synes selv det er ganske bra resulta- ter på bare 1 ½ år.

Badevannet på Frysja var en av sakene som ble tatt opp i ”Bydelsnytt”

• Økt bemanning på helsestasjonen • Grefsen Apotek fortsatt i bydelen • Full drift på Grefsenhjemmet • Flere sykehjemsplasser • Økt bemanning i hjembaserte tjenester

Gledelig melding: Byrådet har foreslått at det bevilges 25 mill. kr til ombygning av Myrer trygdebolig i 1994.

• 120 nye barnehageplasser • Ny kommunal barnehage planlegges Myrer Bo- og Servicesenter • Vedtatt målsetting om halvering av barnehagekøen innen 1995 • Skolefritidsordning for 200 barn i 1.-3. Klasse i Rammevilkårene endrer seg drastisk nye lokaler - Ny stor bydel fra 2004: Nordre Aker • Utvidet tilbud til 6 åringer i år Etter kommunevalget 2003 ble vår bydel en stor bydel • Ungdomssenter etablert i Frysja 33 med nesten 40 000 innbyggere. Bydelene Grefsen/ Kjelsås og Sogn og litt av St.Hanshaugen ble slått sammen til den nye storbydelen som omsider fikk navnet Nordre Aker. En av de markante sakene i bydelsprogrammet for 2003-2007 var å gjenopprette Kjelsåstrikken.

24 Her var det stor tverrpolitisk diskusjon etter at trikken var blitt lagt ned. Noen syntes det var greit at trikken skulle erstattes med buss, det ble mindre støy fra Kjelsås og ned til Storo, hvor den nye T-banen kunne ta over. Heldigvis var det flere forkjempere for trikken enn motstandere, og vårt parti og partilagsmedlemmer kastet seg inn i kampen for å få den tilbake. Nå er vi glad for at det tverrpolitiske arbeidet og annet lokalt engasjement ga frukter og vi igjen kunne sette oss på Kjelsåstrikken. Passasjerene møtte Ivar Christiansen med spontan applaus da han gikk på trikken på vei til byen, første dag etter gjenåpningen. Slikt varmer. …og så var det skolesakene, da… I bydelsprogrammet 1992-1995 heter det: Deler av Sanatorietomta ble areal for den nye Disen skole Det er for få plasser på Kjelsås og Grefsen skole. Dette betyr helt fulle klasser. Av elevprognosene framgår det at problemet vil øke i årene fremover. Prinsippet bør være ”Bydelens barn på bydelens skoler”. Elevene bør skifte klasse og miljø når de går over til ungdoms- skolen.... Barnas hverdag, skoledagen, er i utakt med arbeidsliv og samfunnsliv for øvrig. Vi ønsker en heldagsskole med lokale løsninger som ivaretar en slik kontakt, og samtidig sørger for at barnekulturen overlever... Sambruk av bygninger, flere tjenester lagt inn under samme ledelse, nye aktiviteter tilpasset nye behov og gamle aktiviteter utvidet i tid og omfang. Slik kan for eksempel skole, barnehage, bibliotek og bad inngå i et samarbeid om bruk av våre felles lokaler der både barn og voksne, gamle og unge får innpass.

”Vi trenger to nye skoler” – kan vi lese i Bydelsnytt 1/94 – i første omgang foreslo vi en mindre ombygging av Grefsen skole og så i neste omgang en ny skole på Disen skole Engebråtjordet, i tråd med ønsket fra et samlet bydels- utvalg. I budsjettet for 1995 blir det ny skole i Grefsen/Kjelsås, sa byråd for barn og utdanning, Gro Balas. To tomter peker seg ut: Sanatorietomta og Engebråtjordet. Så rik- tig så riktig, nå ligger henholdsvis Disen og Engebråten skole og idrettshall der.

Lokallaget har alltid arbeidet for at ansvaret for skolene skal legges til bydelene. Ansvaret for barnehagene og helse- og omsorgstilbudet for småbarna er allerede by- delens ansvar, og med ansvar for skolene, blir det bedre sammenheng i tiltakene for barn og unge. Dessverre har utviklingen gått i motsatt retning, SFO eller aktivi- tetsskolen som det nå heter, drives nå av den sentrale Utdanningsetaten sammen med ansvaret for skolene.

Nå, i 2009 ombygges Kjelsås skole til ca 790 elever og Disen skole er sprengt med ca 590 elever. Engebråten er overfylt med elever i brakker, til sammen 650 elever. Lenge har diskusjonene gått rundt utvidelse av Grefsen Engebråten skole

25 skole og bruken av Grefsen videregående skole. I 2005 Byrådet alle bydelene et pålegg om å utarbeide forhold til flytting til Nydalen av videregående skole, er konkrete planer for utbygging av barnehageplasser for dette avgjort og den gamle bygningsmassen rehabilite- å oppnå full barnehagedekning samme år. For bydel res og vil huse en ny ungdomsskole. Planene er nå at Nordre Aker innebar det ca 330 nye plasser og den siste den videregående skolen i Nydalen skal være ferdig til barnehagen i bydelen blir innviet nå i høst, midt i vårt skoleåret 2011/12. Rehabiliteringen av Grefsen videre- distrikt der ”Lille Eidsvoll” tidligere lå. gående foregår nå, og vedtak er nær forestående vedr. utbygging av Grefsen barneskole med dobling av Nydalen – en helt ny og moderne bydel i elevtallet til 800! Her skal foreldreutvalgene ved bydelen – på godt og vondt skolene sammen med politikerne i bydelsutvalg og Store endringer i Nydalen har også preget perioden. På bystyre ha æren for at det ser ut som vi kommer fram møtet i mai 1988 diskuterte vi nedleggelsen av til en god løsning på skolesituasjonen i denne omgang. produksjonen på Spigerverket. Fra kamp om å beholde arbeidsplassene på Spigerverket og andre industri- arbeidsplasser, til erkjennelsen av at Oslo hadde større Store lokalpolitiske seire bruk for nye arbeidsplasser innen teknologi, media og – samfunnsgoder vi i dag tar for gitt? utdanning. Vi har arbeidet for at Nydalen ikke bare Det er ikke ofte en bydel får to nye skoler omtrent sam- skulle bli en bydel der man er på jobb, men også et sted tidig, men det skjedde i vår bydel på 1990 tallet. Vårt man kan bo. Politisk erkjenner vi at privateiere og en- parti skal i bydelsutvalg og bystyre ha mye av æren for treprenører har stor innflytelse på hvordan vårt lokal- at vi kunne innvie to flunkende nye skoler. Engebråten miljø utformes, da planverk og borgerlig styrt by ikke ungdomsskole fikk ikke bygget den tredje elevfløyen, tar store byutviklingsgrep, men oftest overlater byut- som siden er blitt erstattet med midlertidige brakker i viklingen til private utbyggere og investorer som gjerne flere omganger. Men skolen fikk sin flotte kultursal bygger tett og ofte med profitt i høysetet, til fortrengsel som er skolens viktigste arena for elever og bydelens for lys, lekearealer, idrettsarenaer, luft, grønne lunger, befolkning. Disen skole – en barneskole, der flerbruks- byrom, siktlinjer og arkitektur. Bydelsutvalget er kun salen dessverre ble kuttet i byggeperioden pga dårlig høringsinstans i slike saker, noe som kan virke frustre- økonomi, men som likevel ble med i prosjektet ”Nye rende i forhold til utformingen av eget nærmiljø. Avan- skoler som åpne flerbrukssentra” sammen med tor – et Røkke-eid selskap som har kjøpt opp store deler Engebråten. av Nydalen, har nok hatt mye større innflytelse på Ny- dalen enn noen politikere i byen. Ny videregående Samtidig med utbyggingen av skolene, ble det satt et skole får ingen ”skolegård ”som eget uterom. Og på voldsomt fokus på ungdomsarbeidet i bydelen. Ung- Gullhaug torg planlegges et tårnbygg på 24 etg. dommene trengte et sted å være, vi hadde ikke kunnet tilby ungdommene noe annet enn tiltak i regi av På årsmøtet i 2008 vedtok partilaget følgende: idrettslag, korps m.fl. og Frysja 33. Det ble flyttet en Etter at utbyggingen av Nydalen ikke bare omfatter brakke fra Myrerjordet til tomta ved siden av Engebrå- arbeidsplasser, men også rundt 8000 boliger, er det ten ungdomsskole, den ble døpt ”Brakka”, og her viktig å skape grønne rekreasjonsområder for kunne ungdomsarbeidere jobbe forebyggende i nær beboerne. Grefsen Arbeiderpartilags årsmøte krever at kontakt med ungdomsskolen og ungdommene selv. kommunedelplanen for Nydalen blir revidert og at det ”Brakka” er nå kun et minne, men en god del av ung- her blir avsatt tilstrekkelig med arealer til grøntområ- domsaktivitetene holder til i Trikkehallen, som vårt der. Det må tas hensyn til grøntprofilen når planene for parti og ungdomsrådet ivret lenge og vel på å etablere. utnyttelse av Sandakerveien 113-119 nå legges. Der arbeider ungdommene selv i kafeen, det ble bygget musikkstudios for ungdommens bandvirksomhet og det Grefsen stasjonsby er kulturaktiviteter for store og små, samt at lokale Stasjonsområdet rundt Grefsen stasjon, som ligger i kunstnerne har atelierer der. Bydel Sagene, er i skrivende stund trolig i ferd med å bli realisert, dette til tross for store protester fra åpne Lillo sykehjems ombygning i 1999 ga mulighet for møter, resolusjoner og påvirkning for å redusere høyder mange nye enerom for de eldre. Det var imidlertid ikke og unngå at utbyggingen blir nok en ”berlinmur” slik vi uten protester arbeidet kom i gang, men resultatet av opplevde at vi fikk nedenfor Lillo Terasse. Bebyg- ombygningen har vel i ettertid blitt ansett som vellyk- gelsen i Nydalen med ”ryggen” til Ringveien oppleves ket både for beboere og nabolag og er en stor ressurs som en stor støybelastning og et uestetisk stengsel for for eldre som trenger god pleie. Grefsenhjemmet, som kontakten mellom bydelen og byen nedenfor. eies av menigheten, har også utvidet sin virksomhet. Oslo Arbeiderpartis representantskap – og Barnehageutbyggingen har opptatt partilaget og bydels- kvinne- bevegelsen - også våre politiske gruppa i alle år. På bakgrunn av nasjonal politikk, ga verksteder.

26 Åpent møte om Stasjonsbyen på Haraldsheim – 27. feb. 2007

På hvert årsmøte velges lagets representanter til Oslo eller bruker PC jevnlig. Men alle beskjeder og invita- Arbeiderpartis høyeste organ mellom årsmøtene, nem- sjoner og politisk arbeid mellom styret og Oslo Arbei- lig Oslo Arbeiderpartis representantskap.Vi har 4 derparti, skjer nå med e-post og tekstmeldinger, noe representanter i representantskapet i jubileumsåret. som er svært tidsbesparende. Alle kvinnene kan delta i møter og diskusjoner som kvinnepolitisk utvalg inviterer til, og laget kunne sende Sosiale media som facebook, twitter, blogger, har ikke inn forslag til årskvinnekonferansen hvert år i Oslo partilaget tatt i bruk, men landspartiet og Oslopartiet er Arbeiderpartis regi. Senere er det etablert et Arbeider- godt synlige der. parti kvinnenettverk. Det er flere av partilagets kvinner som har bidratt i disse fora, her nevnes Ingrid Eide, Færre medlemmer – færre styremedlem- Kerstin Døving, Kirsten Aas, Anny Sundhagen, Grete mer - men ikke færre lag Botilsrud, Liv Berg, Violet Aasen, Anne Aakervik, Når styret er lei for dårlig oppslutning eller vanskelig- Stine Rødmyr, Tove S. Christiansen. heter med å skaffe nye styremedlemmer ved årsmøtene, kommer ofte spørsmålet opp om vi skal slå oss sammen Fra skrivemaskin, kopimaskin, postom - med andre partilag i området. Erfaring viser at dersom man slår sammen lag, vil det i realiteten bety en reduk- bæring, telefaks, til PC og e-post, sjon av antall aktive medlemmer og mindre innflytelse digitale bilder og mobiltelefon i representantskapet. Derfor har laget stått imot sammenslåing med andre lag. Hvert lag har sin kultur, Det har skjedd en rivende utvikling i teknologien som og sine nettverk. Vi kan likevel ha felles arrangementer, gjør at et styrearbeid i de siste 25 årene har endret seg for eksempel i valgarbeid, og det er en slik linje styret betraktelig i forhold til tidligere. Styremøtene skjer har lagt seg på. fortsatt ofte hjemme hos styremedlemmene, men refe- Da bydelssammenslåingen var et faktum i 2004, fikk ratskriving og utsending skjer på PC og gjennom inter- vi tre aktive lag å samarbeide med: Kjelsås Arbeider- nett. Innkallinger til medlemmene skjer fortsatt pr post partilag, Korsvoll Arbeiderpartilag og Tåsen arbeider- siden det er en del medlemmer som ikke har tilgang partilag.

27 Alle lagene samles inn under paraplyorganisasjonen Nordre Aker Arbeiderparti som vedtar bydelsprogram- met og har budsjettmøte før budsjettet for bydelen vedtas.

Grefsen-lagsmedlemmer på Kjelsås Folkets Hus

Medlemmene – partilagets aller viktigste ressurs Vi har vært meget heldige med våre medlemmer, hvis vi skal sette noen merkelapp på dem. Svært aktive, en- gasjerte og villige til å ta i et tak. Selvfølgelig er det noen som ønsker å være passive og støtte laget med kontingenten, men mange har deltatt i ulike fora og påvirket organisasjonen og samfunnsutviklingen i byen Ingrid Eide på Stortingets talerstol i Apartheid debatten . ca 1978 og lokalt. Hvis vi tar for oss hele 75-års perioden, tror vi ikke det er alle lag som kan skilte med sentrale fagforenings- Medlemsutviklingen – tallenes klare tale tillitsvalgte som Gunnar Nøttestad, Kåre Dahlberg, Ole Det er ikke til å komme fra at medlemsstallet har dalt Solberg, Hans Gran, Arve Nielsen (senere Sabel), Arne drastisk i perioden, men de siste årene ser vi en viss Born og Tor Aspengren, utvalgsledere som Harry stabilitet og utflating. Pettersen, sekretariatsleder på Stortinget og ansatt på Flere av våre gode og trofaste medlemmer har falt bort Det norske Arbeiderparti John Sundhagen, sentralstyre- i perioden. Disse var pionerene som uttrettelig sto på medlem Hans Sundrønning og Ingrid Eide, - for laget både politisk og organisatorisk. Ingen nevnt, representanter Anne Aakervik og Ingrid Eide, nestleder ingen glemt. Oslo Arbeiderparti og partistyremedlem Ivar Christi- I 1984 hadde laget 240 medlemmer, ved årsskiftet ansen, bystyrerepresentanter Ivar Christiansen, Anne 1988/89 hadde vi 166 medlemmer. Aakervik, Ingrid Eide, eller ansatte, Grete Botilsrud, 5 Fra 1998 til 2005 gikk medlemstallet ned fra 113 til 81. organisasjonssekretærer Freddy Pedersen, Ivar Chris- Dette har betydning for antall representanter og derved tiansen, Anne Aakervik, Tove S. Christiansen, Merethe våre antall stemmer i representantskapet. Orholm etter tur samt og statssekretærer Ingrid Eide, Pr 31.12.2008 hadde vi 80 medlemmer og 4 represen- Erik Nadheim og nyutnevnte Pål Lønseth. tanter i representantskapet.

28 Hva blir du som medlem invitert til 1989 Hagefest hos Tove og Ivar Christiansen å delta i? Et partilag har bruk for alle, og ingen oppgave er for liten eller stor. Rodekorps, standsaksjoner, studieringer, programdebatter, listebærere, delta på kjørekontor eller være sjåfør, medlemsmøter i Oslo Arbeiderparti, 1. mai arrangementer, debattmøter, og mye mer. Alle kan gjøre noe for å sikre at Arbeiderpartiet fortsatt skal ha stor innflytelse i samfunnet. Demokratiet forvitrer hvis vi ikke er et aktivt parti med kyndige tillitsvalgte. Partilaget med mange sosiale arrangementer og utflukter Her er noen eksempler: 1988 Allsang- og kulturkvelder på ”Dampen” Hagefest hos Tove og Ivar Christiansen, 10. juni 1989 med besøk av med Tryggve Aakervik, Jan Thoresen, Jack Fjeldstad Leif Halvorsen og Peter Wollnich. Diktopplesning og blomsterlotteri. Hagefest med 62 personer til stede hos Esther og Harry Pettersen og med underholdning av teatergruppa Saga. Stor konkurranse og Thorvald Stoltenberg som gjest.

Sommerfest 12. juni – det snødde! - så vi trakk innendørs. Leder i Oslo Arbeiderparti Bjørn Tore Godal var på beøk (innerst til høyre)

På utflukt til Ullersmo Landsfengsel Jack Fjeldstad til høyre 29 1990 Loppemarked på ”Lille Eidsvoll” 13. okt 1990 – og en glad loppemarkedsgjeng

Nydalsvandring med Harry Lagert fra historielaget.

Sommersamlinger på Martinhytta

1992 Julemiddag på Håndverkeren og teaterforestillingen Gaukreiret på det norske teater. 1994 Juletur til Lillehammer-anleggene – Gjøvikhallen, Vertshuset E-6, og OL-anleggene 1996 Nydalsvandring med Harry Lagert fra historielaget. Martinhytta 22. august 1996 – Sosialt samvær

1999 Loppemarked/garasjesalg hos familien Siljeholm/Christiansen i Kjelsåsv. 48. 2000 Omvisning på Slottet og Omvisning på det nye Rikshospitalet med direktør Tove Strand som omviser. 2002 Kaffesalg i øsende regnvær ved Akerselvas bredder ”Jenter langs elva” som innbrakte kjærkomne 1600 kr i partilagskassa. ”Kunst og kommers i vår bydel” – omvisning på kunstnersenteret på Frysja og innledning av Lene Løken. 2006 Båttur i Oslos sjøfront med Rune Gerhardsen Nydalsvandring med Harry Lagert fra historielaget. som los. 30 Grefsen Arbeiderpartilag – alltid opptatt av utenrikssaker

I 1992 var det 38 tilstede på Kjelsås Folkets hus med tema “Norges forhold til Europa- EØS avtale og EF medlemskap”. Anneliese Dørum og Jens Stoltenberg innledet og vi vedtok en uttalelse.

I 1993 – den 15. Nov. kom fredsmeklerenTerje Rød Larsen på Grefsen og Disen velhus for å fortelle om ar- beidet i Midt-Østen. Det er dessverre et like aktuelt tema i jubileumsåret.

I 1994 var det stort EU-Ja i bydelen, totalt 67,1 % stemte JA mot 32,9% som stemte NEI – og man skal ikke klage på frammøteprosenten som var på hele Båttur med Rune Gerhardsen som los 89,7 %, og i alt 11.441 Kjelsås- og Grefsenbeboere avga stemme.

I 1997 satte vi ”Solidaritetsarbeid i Russland – Arbei- derbevegelsen som kapitalist” på møteplanen, med adm. Dir. Jan Tore Berg-Knutsen fra Landsbanken som innleder.

I 1999 satte forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt Valter Angell ”Økonomisk globalisering” på dags- orden.

I 2000 holdt Ivar Christiansen foredrag og viste lysbil- der fra Norsk Folkehjelps arbeid i Kosovo, der han hadde vært stedlig representant.

I 2006 var det situasjonen i Sudan etter fredsavtalen med samme innleder som opptok oss. Violet Aasen og Anny Sundhagen – to glade deltagere på båtturen 2008 Omvisning på operaen og sommeravslutning på kafeen ”Asylet”.

2009 Valganalyse med Karin Yrvin på Lenes kafe på Vellet.

Nye generasjon strømmer til og vil feire arbeiderbevegelsens Karin Yrvin analyserer valget sammen med partilagsmedlemmer solidaritetsdag. Her er familien Aasen. på Lenes Kafe. 31 Internasjonal opptreden 1. mai Velkommen til Grefsen Arbeiderpartilags minnehøytidelighet på Disen

Appellant Kersti Døving 1. mai i snøhvit drakt, her med Arild Svensgam

Appellant Ivar Christiansen 1. mai frokost på Grefsen og Disen Velhus

32 Partilagsmedlemmene stiller gjerne opp 1. mai – her med appellant Raymond Johansen

1. mai feires tradisjonen tro ved bautaen over falne under krigen på Disen, med minnehøytidelighet med etterfølgende meget populær 1. mai-frokost. Laget har lagt seg på en tradisjon der lokale og sentrale innledere stort sett har alternert annet hvert år med å holde appeller. Her er noen av appellantene:

1989 Marit Nybakk – stortingsrepresentant 1992 Rune Bjerke – finansbyråd 1993 Rune Kristansen - stortingsrepresentant 1994 Anne Aakervik – leder av Grefsen og Kjelsås Arbeiderparti 1995 Inger Lise Husøy – leder Oslo Arbeiderpartis kvinneutvalg 1996 Tove S. Christiansen – partilagsmedlem og kvinnekontakt 1998 Kristina Aas Fure – partilagsmedlem og aktiv i AUF 2000 Ingrid Eide – Grefsen Arbeiderparti 2003 Ivar Christiansen - BU gruppeleder 2002 Saera Khan – bystyrerepresentant 2004 Truls Wickholm – leder av Oslo Arbeiderpartis fagligpolitiske utvalg 2005 Ivar Christiansen – vararepresentant til Bystyret 2006 Anne-Lise Ryel – nestleder i Oslo Arbeider- parti 2007 Ivar Christiansen – bystyrekandidat 2008 Rune Tokle – partisekretær i Oslo Arbeider- parti 2009 Ingjald Ørbech Sørheim –medlem av Arbeiderpartiets eldreutvalg Familien Botilsrud med stort og smått – 1. mai 2008

33 …og hvor skal møtet holdes? Styrearbeidet – opptur og nedturer Mange ganger har styret og arrangører klødd seg i I årsberetningen fra 2004 gjør styret seg følgende hodet, hvor er det best egnede sted å holde møtet? refleksjoner: Mange forsøk har vært gjort, på Grefsen og Disen Oppslutningen omkring møter har vært meget varie- Velhus, i gamle bydelsadministrasjonen på Disen, i rende. På årsmøtet og ved 1. Mai arrangementet var kantina på Grefsen videregående skole, på Skeidhuset, det stort frammøte, mens de ordinære medlemsmøtene på bydelsadministrasjonen i Nydalen, på Kløvertun, på dessverre ikke har hatt flere enn 7-10 møtedeltakere. Flamingo, på kafeen hos Lene, på Disen skole, på En slik utvikling kan ha mange årsaker… Vi tror derfor Disen gård. Men skal vi peke ut et sted som liksom er at det sviktende frammøtet kanskje heller skyldes at vårt, må det bli Grefsen og Disen Velhus. medlemmene tilegner seg informasjon fra mange andre kanaler og at det derfor er kun de litt større og faste arrangementer som frister.

Tv program som Dokument 1, Brennpunkt, partileder- debatt, folkemøter og lignende har overtatt mye av meningsbrytningene i det moderne samfunn.

”Lille Eidsvoll” – bydelsadministrasjonen i Bydel Grefsen/Kjelsås

Festkomiteen – arrangementskomiteen – 1. mai komi- teen – kjært barn har mange navn Til hvert møte og større arrangement må det forbere- delser til; hvem koker kaffen, hvem dekker bordene, hvem henter 1. mai løv, hvem smører rundstykker og Styre: fra v. bak: Bjørn Tomten, Hr. Waldenstrøm, Harry Pettersen, baker kaker, stabler bord og stoler, hvem vasker gulver, Hans Gran, John Sundhagen’ duker og handler inn, hvem rydder og vasker opp – jo Fra v. foran: Grete Botilsrud, Bjørg og Arild Svensgam, Tove S. festkomiteen! Christiansen, fru Waldenstrøm Laget har alltid hatt gode slitere på kjøkkenet og i kulissene. Og kjøkkenfasilitetene har vært ymse. På vellet var kjøkkenet tidligere ca 4 kvm, og selvsagt Lagledere i Grefsen Arbeiderpartilag ingen oppvaskmaskin. En gang vi kom for å gjøre i 1985 Ivar Christiansen stand til 1. mai, hadde det vært fest kvelden før, og gul- 1986 Ivar Christiansen vet var klissete og det luktet fest lang vei. Kun en ting 1987 Ivar Christiansen å gjøre – fram med skurekosten! 1988 Harry Pettersen

Styret 1988: fra v. bak: Gunnar Nøttestad, Per Aasen, John Sund- hagen, Willy Østreng, Ingunn Sofie Aursnes I midten: Jan Thoresen og Kirsten Aas Fure, Her diskes det opp på Kjelsås Folkets hus – fra venstre fru Wal- Fra v. foran: Tove S. Christiansen, Harry Pettersen, Kerstin Døving, denstrøm, Solbjørg Siljeholm, Violet Aasen og Dagny Anderson Stein Botilsrud 34 1989 Kerstin Døving Programarbeid og forslag 1990 Tove S. Christiansen Grefsen Arbeiderpartilag har ingenting å skamme seg 1991 Tove S. Christiansen over når det gjelder deltakelse i programarbeid eller 1992 Stein Botilsrud utforming av forslag til årsmøter, landsmøter om 1993 Stein Botilsrud politiske løsninger på samfunnsspørsmålene.

I 1988 hadde vi 4 studieringer i laget: om Lene Løkens bok ”Fra barrikade til gerilja” som satte sterkt fokus på kvinnerollen og fortsatt manglende likestilling; så var det andre som debatterte temaet ”Åpent parti” – hvor alle ønsket å motarbeide påstandene om at Arbeider- partiet var altfor lukket og vanskelig å bli en del av; så var det programforslaget ”Krav til inndsats for felles framtid 1989-1993” der forslag og endringer ble oversendt partistyret i Oslo Arbeiderparti. Til slutt ga vi oss i kast med kommuneprogrammet sett i kontrast til Fremskrittspartiets program for Oslo ”Frp- byen”.

Styret 1993 fra v. bak: Ellen Flod Indseth, John Sundhagen, Ingunn Sofie Aursnes, Freddy Pedersen Foran fra v.: Liv Berg, Ove Brandt, Stein Botilsrud, Tove S. Christiansen

1994 Stein Botilsrud 1995 Stein Botilsrud 1996 Georg T. Smefjell 1997 Thorleif Owren 1998 Tove S. Christiansen 1999 Stine Rødmyr 2001 Stine Rødmyr 2000 Stine Rødmyr

Faksimile av forsiden på boka Fra Barrikade til Gerilja

Stine Rødmyr hedrer mangeårig medlem Esther Pettersen Valg, valg, valg… Valgarbeid og valgkamper er selvsagt av våre aller vik- tigste aktiviteter. 2002 Stine Rødmyr Her har lagets styrer og medlemmer nedlagt et formi- 2003 Pål Botilsrud dabelt arbeid, bl.a. ved å stå på stand i rushtidene på 2004 Pål Botilsrud trafikk-knutepunkter. 2005 Kerstin Døving Vår valgkampinnsats består i å arrangere åpne møter 2006 Ivar Christiansen for velgerne, dele ut løpesedler i postkassene, gjerne i 2007 Ivar Christiansen flere omganger i løpet av en valgkamp, være kjøre- 2008 Tove S. Christiansen mannskap, listebærere og ikke minst, overbevise våre 2009 Bente M. Larsen slektninger, kolleger og venner. 35 Vi står helst på stand i lokalmiljøet. Våre standsaksjo- tes i vår valgkampstrategi og at vi greide å mobilisere ner har vært på Storo, i Nydalen, ved Skeidbanen, på førstegangsvelgerne og hjemmesitterne. Lettvinten. Vi ergrer oss over at i det i de siste årene har vært storkapitalen som bestemmer over vår poli- tiske utfoldelse. Storo senter var vårt nærmiljøs viktig- VALGRESULTATER ste torg og møteplass. Men får vi lov å drive valgkamp der? Bare når senterledelsen vil! De har imidlertid øn- I Stortingsvalget 1993 fikk vi en økning på de tre valg- sket oss velkommen etter ombyggingen. kretsene Kjelsås, Grefsen og Skeidhuset med 17 % med til sammen 3.693 stemmer som utgjorde 35,4 % av avgitte stemmer.

Etter stortingsvalget 1997 måtte Arbeiderpartiets regje- ring gå av og det ble etablert borgerlig regjerning med usikker Stortingsstøtte. Etter kommunevalget 1999 klarte Høyre å danne et mindretallsbyråd med støtte fra Venstre som styrket alliansen mellom Høyre og Frem- skrittspartiet på bydelsnivå. Arbeiderpartiet kjempet i opposisjon. Vi måtte erkjenne at vi kom i mindretall i viktige saker.

Kommunevalget 2003 var det siste valget med ”gamle” Bydel Grefsen-Kjelsås. Det var store forhåpninger til byrådsskifte, men det skilte 430 stemmer for at det avgjørende mandatet skulle tilfalle Arbeiderpartiet og vi skulle få flertall i Oslo. Standsaksjon for støtte til Trikkelinje 2 og Grefsen brannstasjon AP og SV’s budsjett ville styrket bydelene med 180 Vi har sjauet mang en standbukk, bord, løpesedler, millioner mer til fordeling. stemmesedler, plakater, og valgmateriell ut og inn av biler, søkt tillatelser og ikledd oss diverse T-skjorter, I kommunevalget 2007 gikk vi nesten av med seieren, jakker, capser og stått under Arbeiderpartiparasoller men med bare noen stemmers overvekt fortsatte Høyre med partiets ulike varianter av roser. med Erling Lae og den samme politiske støtten for å styre byen, slik at det dessverre er borgerlig flertall både i bystyre og bydelsutvalg i jubileumsåret.

I jubileumsåret ”Se mot 2029” – sier den nyvalgte partisekretær Ray- mond Johansen. Med valgseieren i stortingsvalget i høst befester Arbeiderpartiet sin posisjon som Norges ledende politiske kraft. Det forplikter, mener partise- kretæren. Vi skal være landets mest interessante poli- tiske verksted. Og vi skal ha fokus på 2011 og 2013, men må evne å se lengre. Vi må trekke opp de store de- battene som blir viktige de neste 20 årene. Det er tre store utfordringer vi vil ta i tak med: Finan- sieringen av velferdsstaten, dernest verdens økende flyktningeproblem. Den tredje utfordringen er mennes- Stine Rødmyr, Pål Botilsrud og Ivar Christiansen på stand i keskapte klimaendringer. kommunevalget 2003 Ingen små utfordringer; er det ikke derfor du fortsatt er med? Fordi vi tror sosialdemokratiet har løsningene på Årets valgseier (2009) ga oss en betydelig framgang de store oppgavene også i framtida! Vi bretter opp er- med 87.000 flere velgere enn for 4 år siden. Dermed mene, feirer oss selv etter 75 år, men hviler ikke på har partiet gått fram ved to valg på rad for første gang noen laurbær. siden 1957. Regjeringen ble den første som har fått Her er det mange jobber som skal gjøres! fornyet tillit av velgerne siden oljefondet ble etablert på midten av 90-tallet. Bakgrunnstallene viser at vi lyk-

36 Styret i Grefsen Arbeiderpartilag 2009

Bente M Larsen, leder Mette Smedsrud, nestleder Pål Botilsrud, sekretær Liv Maren Berg, kasserer

Harald Aasen, styremedlemIngrid Eide, styremedlem Knut H Alfsen, styremedlem

37 38