Grefsen Arbeiderparti 75 År:Layout 1.Qxd
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Grefsen7575år Arbeider partilag 1935-2010 Kjære leser Du sitter nå med Grefsen Arbeiderpartilags 75-årsberetning mellom hendene – et resultat av et givende og inter- essant arbeid for redaksjonskomiteene, som har utarbeidet den. Vi håper selvsagt at du også vil finne stoff her som er lesverdig, enten du er ny i laget eller tilhører skaren av trofaste medlemmer gjennom en årrekke. Selvsagt har det vært vanskelig å velge ut hva som burde tas med. Grefsen Arbeiderpartilag har et ganske rikholdig arkiv å tilby en redaksjonskomité, og vi har valgt å kopiere 50-årsberetningen inn i 75-årsberetningen. Vi har forsøkt å vise bredden i Grefsen Arbeiderpartilags virksomhet, fra det kanskje noe trivielle, men nødvendige lagsarbeidet, til mer spesielle arrangementer og politiske markeringer. Til tross for even- tuelle mangler ved denne beretningen, håper vi at du vil ha glede av et streif inn i vårt lags 75-årige historie. Vi ønsker deg god lesning på vegne av de to redaksjonskomiteene: 50-årsberetningen: John Sundhagen, Grete Botilsrud, Tove S. Christiansen. 25 neste år: Violet Aasen, Grete Botilsrud og Tove S. Christiansen Vi ønsker deg god lesning! Grefsen, november 2009 Grefsen Arbeiderpartilags styre Kilder • Grefsen Arbeiderpartilags 50 års beretning • ”Bydelsnytt” 1.- 6. Årgang • Årsberetninger Grefsen/Kjelsås og Nordre Aker Arbeiderparti • Arbeiderbevegelsens historie i Norge – bind 6 – Jostein Nyhamar – Nye utfordringer 1965-1990 • Bydelsprogrammene Grefsen/Kjelsås 1988,91,1992-95, 1996-99, 1999-2002, 2003-2007 (sistnevnte for Nordre aker) • Oslo Kommunes hjemmesider • Regjeringens hjemmesider • ”Sammen” nr 8 – nov 2009 3 50-årsberetning Grefsen Arbeiderpartilag gjennom 50 år, 1935-1985 Stiftelsesåret 1935 – et viktig år Den første formannen i Grefsen Kretslag Grefsen Kretslag ble stiftet 15. januar 1935, et år som Grefsen Kretslag fikk en kjent kommunalpolitiker som kom til å innlede en ny epoke i norsk arbeiderbevegelses sin første formann, den 58-årige læreren Per Kleppa. historie - for den saks skyld også det norske folks his- Han var opprinnelig fra Ryfylke, kom til Oslo i 1912 torie.Et par måneder etter at laget var stiftet, 19. mars, og var aktiv i Aker Arbeiderparti og i fylkespartiet. dannet Johan Nygaardsvold sin regjering. På stiftelses- Han var først og fremst skolemann, også som politiker. møtet ble det bestemt at laget skulle ha navnet Grefsen Han arbeidet blant annet for at Aker skulle få sin Socialistlag, men etter henstilling fra Aker Arbeider- yrkesskole, og da yrkesskolen kom i virksomhet i parti, fikk det navnet Grefsen Kretslag. 1933, ble han formann i skolens styre, siden lærer der, og i perioden 1948-50 ble han skolens rektor. En viktig grotid for arbeiderbevegelsen Det var grotid i arbeiderbevegelsen i disse årene. Ved Sammenslutning med Disen Kretslag Stortingsvalget i 1933 vant Arbeiderpartiet en overvel- – navneendringer dende seier. Det fikk 40 % av stemmene, over 500.000 Partilagene i distriktet var mange og små, og Grefsen stemmer. Det ga 22 nye plasser i Stortinget og i alt 69 Kretslag fikk snart et godt samarbeid med naboen, av de 150 stortingsrepresentantene. Kommunistene og Disen Kretslag. De gikk sammen i valgkampen og om Quislings NS fikk ingen plasser, og alle de borgerlige 1. mai-arrangementet. Kort etter 2. verdenskrig ble partiene gikk tilbake. Verst var det for Høyre, som fikk spørsmålet om sammenslutning av de to partilagene redusert sin stemmeandel fra 30 % til 20 %. tatt opp, og 27.09.46 ble dette vedtaket fattet: ”Styrene For å sammenligne med dagens tilstand for Arbeider- for Grefsen og Disen Kretslag foreslår for sine med- partiet, fikk partiet 37,2 % av stemmene, dvs. 914 749 lemsmøter at de to laga går sammen til ett lag”. Men stemmer. Dette ga 66 representanter på Stortinget ved sammenslutningen ble utsatt til sammenslutningen av stortingsvalget i 1981. Oslo og Aker var et faktum. Sammenslutningen ble først et faktum fra 1. januar 1949, ett år etter kommu- nesammenslutningen. Navnet ble Grefsen og Lofthus Mørke skygger i denne tiden Arbeidersamfunn. Siden ble navnet igjen endret til Arbeidsløsheten var uhyggelig stor i denne perioden. I Grefsen Kretslag, som det hadde frem til 7.2.1985, da årene 1930-34 var den gjennomsnittlig på 87.000. I årsmøtet vedtok navneendring til Grefsen Arbeider- 1933, da forholdene var verst, var det over 100.000 partilag. arbeidsløse i landet. For igjen å sammenligne med senere arbeidsløshetstall, var det i mars 1985 ca. 62.000 Kretslaget i krigsårene arbeidsløse i Norge. Flere av lagets medlemmer var på nøytralitetsvakt da krigshandlingene brøt ut og den tyske krigsmakt hærtok Optimisme landet. I den sydlige del av landet pågikk kamp mot Men den politiske situasjonen var også preget av okkupasjonsmakten til slutten av april. Flere ble tatt til optimisme og tro på fremtiden. Bare på ett år, fra fange, og 2-3 var på Akershus, men de slapp fort ut. august 1935 til august 1936, kom 30.000 mann i 1. mai 1940 hadde kretslaget et møte på ”Heiden”, det arbeid. LO økte også sitt medlemstall kraftig i disse var i konditoriet i Kjelsåsveien 32 eller 34. Det var årene. I 1937 hadde medlemstallet kommet opp i mange som kom, og møtet ble holdt bak blendingsgar- 323.000 medlemmer. I dag: ca. 750.000 medlemmer. diner. Det var ingen stor stemning, men det ble manet Det hører også med til bildet at LO og N.A.F i 1935 til samhold og at møtevirksomheten måtte fortsette. undertegnet den første hovedavtalen, som regulerte forholdet mellom partene på arbeidsmarkedet. Der- Kretslaget og arbeiderungdomslaget holdt felles møter med var det slutt på de opprivende arbeidskampene og møtelokalet ble forandret fra ”Dampen” i Nydalen landet hadde opplevd tidligere. til Disen Velhus. 4 Grefsen og Disen Velhus, Grefsen Arbeiderpartilags møtelokale gjennom mange år. Den 25. september 1941 var all møtevirksomhet slutt. Reichskommisar Terboven hadde proklamert at alle politiske parter var forbudt, unntatt Nasjonal Samling. Forbudet gjaldt også en rekke organisasjoner. Flere av kretslagets medlemmer, og ikke minst Gref- sen og Disen Arbeiderungdomslags medlemmer, deltok i hjemmfrontarbeidet. Noen med trykking av illegale aviser og distribusjon av disse, andre var med i Milorg på Grefsen og Disen. Grefsen AUL og Grefsen AUF – ungdomsorganisasjoner med naturlig tilknytning til Grefsen Kretslag En gruppe ved Grefsen Middelskole – socialistisk middelskolelag – ble stiftet allerede i 1932 av Kai Flod, Ingaard Kleppa og Harry Pettersen – en aktiv gruppe som hadde Fedrelandslaget, Leidangen og senere NS og deres ungdomsgrupper som sine mot- standere. I 1935-36 ble så Disen AUL og Grefsen AUL stiftet. Kai Flod ble formann i Disen-laget og Harry Pettersen i Grefsen-laget. Medlemmene var arbeidsløs ungdom og skoleungdom. De var ofte behjelpelig med oppdrag fra Grefsen kretslag. Under krigen deltok mange av medlemmene som nevnt i motstandsbeve- gelsen mot tyskerne og NS. I 1946 ble de to lagene slått sammen til ett lag, Grefsen og Disen AUL med Harry Pettersen som formann og Kai Flod som nestformann. Møtene ble lagt til Grefsen Vel. På slutten av 1950-årene gikk det tyngre med ungdomslaget. Det ble forsøkt rekonstruert i 1966, men har ligget nede siden 1970. Det tok deretter 10 år Kopi av søknad om bevilgning fra Grefsen AUF. 5 – høsten 1980 – før Grefsen AUF ble stiftet, den gang ranger på Grefsen Middelskole, og Jorun Engebretsen (nå med et annet aktivt partilagsmedlem som formann, Arild Johannesen) var instruktør. Aktive var også Esther Tho- Svensgam. Mange av de aktive medlemmene i Grefsen resen (nå Pettersen) og Marit Ihler (senere Born). Laget AUF var samtidig eller ble senere medlemmer av Gref- hevdet seg også godt i friidrett og i hoppbakken på ski. sen Kretslag. Grefsen AUF har slitt med uegnede lokaler, de har holdt møtene sine i kjelleren på Kjelsås Folkets I 1939 gikk Grefsen AIL ved idrettsforliket inn i Hus, senere i en privat kjeller, til de slo seg sammen med Grefsen Idrettslag. Sagene/Ila og Nordberg AUF – og dannet Nordgrensa AUF. Grefsen Framlag – barneorganisasjonen Det var også et aktivt kretslagsmedlem, Grete Botils- rud, som tok initiativet og dannet Grefsen Framlag i oktober 1982. Grefsen Framlag kan ikke skryte av å være så stort et lag, men har merket en viss vekst den siste tiden. Som kjent skal man tidlig krøkes for å bli et godt partilagsmedlem! Framfylkingens merke Grefsen Framlag har hatt møtene sine i privat kjeller hos familien Botilsrud den første tiden, senere har de leid et klasserom på Grefsen Videregående Skole. Ingen av lokalene er de best egnede, så lokalevanskeligheter er et generelt problem for bydelens organisasjoner. Avisutklipp Arb.bl. 10.5.82. Minnesmerket på Disen Grefsen Kretslags Kvinnegruppe Det var ikke partilaget, men Grefsen og Disen AUL, som I en periode de første årene var også kvinnegruppa i god reiste saken om et minnesmerke over dem som mistet virksomhet. Ingjerd Knudsen var den første formannen. livet under okkupasjonen av Norge. Likevel syntes vi Etter hvert ble kvinnegruppas arbeid mer og mer integrert saken hører hjemme i denne beretningen. Det var 21. i det ordinære lagsarbeidet. Likevel har det vært holdt august 1946 at styret i ungdomslaget sendte ut en inn- spesielle møter for kvinnene, vi siterer fra en medlems- bydelse til samtlige foreninger i Nydalen, Lofthus, Disen innkalling datert 9. september 1970: ”Grefsen Kretslags og Grefsen om reising av et slikt minnesmerke. Møtet kvinnelige medlemmer er invitert til møte i selskaps - ble holdt på Grefsen Middelskole 27. august, og der lokalene i Folkets Hus, mandag 14.9 kl. 17.