DOCSLIB.ORG

Jaktstatistikk 1846-1977 Gir Tall for Fellingspremier for Rov- Og Skadedyr Fra 1846 , Og for Storviltjakt Fra 1889

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Jaktstatistikk 1846-1977 Gir Tall for Fellingspremier for Rov- Og Skadedyr Fra 1846 , Og for Storviltjakt Fra 1889 OGES OISIEE SAISIKK A 955 AKSAISIKK 846 UIG SAISICS 846 Statistisk Sentralbyrå b lie te t SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 8 I S 820846 FORORD Jaktstatistikk 1846-1977 gir tall for fellingspremier for rov- og skadedyr fra 1846 , og for storviltjakt fra 1889. I tillegg kommer forskjellig annen statistikk som ikke strekker seg så langt tilbake i tida. De fleste tabellene har tall som gjelder til og med 1976, men tabellene for elg, hjort og villrein har tall også for 1977. Storviltstatistikken er gitt på kommunenivå og fellingspremiestatistikken på fylkesnivå. Det meste av jaktstatistikken for det enkelte år er trykt tidligere, men kommunetall er ikke publisert fOr 1964. Detaljerte opplysninger om jakt blir offentliggjort i publikasjonen Jaktstatistikk som har kommet ut siden 1964. Konsulent Leif Håkon Berg har ledet arbeidet med denne publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 14. april 1978 Petter Jakob Bjerve Audun Loen EACE The publication Hunting Statistics 1846-1977 contains tables concerning predators killed, bounties paid for, as from 1846 and tables concerning big game hunting as from 1889. In addition the publication has some other statistics referring only to later periods. In most of the tables tha latest figures refer to 1976, but the tables concerning moose, red deer and wild reindeer also include figures for 1977. The big game statistics are given for municipalities, while the predator statistics are given for counties. Most of the statistics have been published previously, but municipal figures only since 1964. Detailed hunting statistics have been published in the annual publication Hunting Statistics since 1964. The publication has been prepared under the supervision of Mr. Leif Håkon Berg. Central Bureau of Statistics, Oslo, 14 April 1978 Petter Jakob Bjerve Audun Loen INNHOLD Side Figurregister 7 Tabellregister Tekstdel 10 I. Formal 10 II. Opplegg og gjennomføring 10 1. Storviltjakt 10 2. Annen jakt 10 Tekst på engelsk 11 Figurer 14 Tabeller 20 Vedlegg 1. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1977 191 2. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 195 Standardtegn i tabeller • Tall kan ikke forekomme .. Oppgave mangler : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet COES Page Index of figures 7 Index of tables 9 Text 11 I. Purpose 11 II. Plan and performance 11 1. Big game hunting 11 2. Other shooting and trapping 12 Figures 14 Tables 20 Appendices 1. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1977 191 2. Selected publications in the series Statistisk SentralbyråsVándboker (SSH) 195 Eaaio o Symosi aes Category not applicable Data not available Not for publication Nil 0 Less than half of the unit employed 7 FIGURREGISTER Side 1. Elg. Felte dyr. 1889-1977 14 2. Hjort. Felte dyr. 1892-1977 15 3. Villrein. Felte dyr. 1889-1977 16 4. Rådyr. Felte dyr. 1927-1976 17 IE O IGUES Page 1. Moose. Animals felled. 1889-1977 14 2. Red deer. Animals felled. 1892-1977 15 3. Wild reindeer. Animals felled. 1889-1977 16 4. Roe deer. Animals felled. 1927-1976 17 8 TABELLREGISTER Side Elgjakt la. Elgjakt 1889-1900. Kommune 20 lb. Elgjakt 1901-1910. Kommune 24 lc. Elgjakt 1911-1920. Kommune 29 ld. Elgjakt 1921-1930. Kommune 34 le. Elgjakt 1931-1940. Kommune 39 If. Elgjakt 1941-1950. Kommune 44 lg. Elgjakt 1951-1960. Kommune 51 lh. Elgjakt 1961-1970. Kommune 57 li. Elgjakt 1971-1977. Kommune 64 Hjortejakt 2a. Hjortejakt 1892-1900. Kommune 70 2b. Hjortejakt 1901-1910. Kommune 71 2c. Hjortejakt 1911-1920. Kommune 73 2d. Hjortejakt 1921-1930. Kommune 75 2e. Hjortejakt 1931-1940. Kommune 77 2f. Hjortejakt 1941-1950. Kommune 79 2g. Hjortejakt 1 951-1960. Kommune 81 2h. Hjortejakt 1961-1970. Kommune 84 2i. Hjortejakt 1971-1977. Kommune 88 Villreinjakt 3a. Villreinjakt 1889-1900. Kommune 91 3b. Villreinjakt 1901-1915. Kommune 93 3c. Villreinjakt 1916-1925. Kommune 95 3d. Villreinjakt 1926-1935. Kommune 97 3e. Villreinjakt 1936-1945. Kommune 98 3f. Villreinjakt 1946-1955. Kommune 100 3g. Villreinjakt 1956-1965. Kommune 101 3h. Villreinjakt 1966-1977. Kommune 103 Rådyrjakt 4a. Rådyrjakt 1927-1936. Kommune 105 4b. Rådyrjakt 1937-1946. Kommune 107 4c. Rådyrjakt 1947-1956. Kommune 110 4d. Rådyrjakt 1957-1966. Kommune 115 4e. Rådyrjakt 1967-1976. Kommune 122 Annen jakt 5a. Beverjakt og -fangst 1925-1934. Kommune 127 5b. Beverjakt og -fangst 1935-1944. Kommune 129 5c. Beverjakt og -fangst 1945-1952. Kommune 130 5d. Beverjakt og -fangst 1968/69-1976/77. Kommune 131 6. Registrert irregulær avgang av storvilt 1965/66-1975/76 132 7. Rov-og skadedyr som det er betalt fellingspremie for 1846-1976 133 8. Rov-og skadedyr som det er betalt fellingspremie for 1846-1976. Fylke 138 9. Beregnet utbytte av småviltjakta 1971/72-1976/77 188 10. Beregnet utbytte av småviltjakta i alt og for enkelte arter. Fylke. Årlig gjennom- snitt for perioden 1973/74-1976/77 188 11. Norsk fangst av isbjorn 1924-1944 189 12. Norsk fangst av isbjørn 1945-1976 189 13. Løste avgiftskort for jakt og fangst 1952/53-1976 190 9 IE O AES age Moose uig a. Moose uig 8800. Muiciaiy 20 . Moose uig 00. Muiciaiy 24 c. Moose uig 20. Muiciaiy 2 . Moose uig 20. Muiciaiy 4 e. Moose uig 40. Muiciaiy 39 . Moose uig 40. Muiciaiy 44 g. Moose uig 60. Muiciaiy Si i. Moose uig 60. Muiciaiy 57 Moose uig . Muiciaiy 64 e ee uig 2a. e ee uig 8200. Muiciaiy 0 2. e ee uig 00. Muiciaiy 71 2c. e ee uig 20. Muiciaiy 73 2. e ee uig 20. Muiciaiy 75 2e. e ee uig 40. Muiciaiy 77 2. e ee uig 40. Muiciaiy 79 2g. e ee uig 60. Muiciaiy 8 2. e ee uig 60. Muiciaiy 84 2i. e ee uig . Muiciaiy 88 Wi eiee uig a. Wi eiee uig 8800. Muiciaiy 91 . Wi eiee uig 0. Muiciaiy 93 c. Wi eiee uig 62. Muiciaiy 95 . Wi eiee uig 26. Muiciaiy 97 e. Wi eiee uig 64. Muiciaiy 8 . Wi eiee uig 46. Muiciaiy 00 g. Wi eiee uig 66. Muiciaiy 0 . Wi eiee uig 66. Muiciaiy 0 oe ee uig 4a. oe ee uig 26. Muiciaiy 0 4. oe ee uig 46. Muiciaiy 0 4c. oe ee uig 46. Muiciaiy 0 4. oe ee uig 66. Muiciaiy 115 4e. oe ee uig 66. Muiciaiy 22 Oe sooig a aig a. eae sooig a aig 24. Muiciaiy 2 . eae sooig a aig 44. Muiciaiy 2 Sc. eae sooig a aig 42. Muiciaiy 0 . eae sooig a aig 6866. Muiciaiy 131 6. egisee iegua eucio o ig game 6666 2 . eaos kie, ouies ai o 8466 133 8. eaos kie, ouies ai o 8466. Couy 8 . Esimae yie o sma game sooig 26 88 0. Esimae yie o oa sma game sooig, a o some secies. Couy. Aeage e seaso o e eio 46 88 . owegia caces o oa eas 2444 8 2. owegia caces o oa eas 46 8 . uig iceces oug 26 0 10 I. FORMAL Formålet med denne publikasjonen er å gi en samlet framstilling av norsk jaktstatistikk, fra de eldste oppgaver og fram til i dag. Det er lagt vekt på A gi regiontall (kommunetall, fylkestall). II. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 1. Storviltjakt (tab. la-4e) Fram til 1952 bygde storviltstatistikken på oppgaver fra lensmennene. Fra 1952 er oppgavene innsamlet gjennom viltnemndene og viltstyret i henhold til lov av 14. desember 1951 om viltstell, jakt og fangst. For elg og villrein foreligger det oppgaver fra 1889, for hjort fra 1892 og for rådyr fra 1927. Inntil 1909 ble storviltstatistikken for det enkelte Ar publisert i Norsk Jæger- og Fisker- forenings Tidsskrift og for perioden 1910 til 1923 i Indberetning om det Norske Skogvæsen. Fra 1924 er storviltstatistikken publisert av Statistisk Sentralbyrå. Inntil 1952 omfattet statistikken alle felte dyr, både lovlig felte og, i den utstrekning en fikk kjennskap til det, dyr som var omkommet ved ulykker og sykdom eller var ulovlig felt. Etter 1952 omfatter statistikken bare de dyr som er lovlig felt under ordinær jakt. Tabellene (1a-4e) er satt opp for fortløpende 10-års perioder (unntaksvis kortere eller lengre perioder). Hver enkelt tabell omfatter bare de kommunene hvor det er felt dyr i perioden. Enkelte år foreligger oppgavene felles for to eller flere kommuner. 1 slike tilfelle er det nyttet klammer i tabellene. I det tidsrommet som tabellene omfatter er det skjedd kommunesammenslåing/oppdeling i stort omfang, særlig omkring midten av 1960-tallet. En har ikke funnet det praktisk mulig å ta med opplys- ninger om dette i tilknytning til tabellene. Villrein var totalfredet i årene 1902-1906, og rådyr var totalfredet inntil 1927. Dessuten har fredning vært gjennomført i enkelte fylker, og deler av fylker, i visse perioder. Dette gjelder alle storviltartene. For å lette oversikten over hvordan storviltavskytingen har utviklet seg fram til i dag, er tallene for hele landet framstilt grafisk på sidene 14-17. 2. Annen jakt (tab. 5a-12) Oppgavene til statistikken over beverjakta (tab. 5a-5d) er samlet inn på samme måte som opp- gavene over storvilt. Bever var totalfredet inntil 1918, men statistikk foreligger først fra 1925. Kommune- og fylkestall mangler for perioden 1953-1968. (Landstall for 1953, 1954 og 1955 er gitt i Historisk Statistikk.) Tabellene omfatter både bever felt under ordinær jakt og bever felt som skade- dyr. En antar at statistikken er noe ufullstendig. Tall for irregulær avgang av storvilt (tab. 6), dvs. avgang utenom ordinær jakt, er gitt for perioden 1965/66-1975/76. Oppgavene er gitt av de kommunale viltnemndene. Lov om utryddelse av rovdyr og fredning av annet vilt ble vedtatt i 1845. Med denne loven ble det innført offentlig premiering for felling av visse arter.
Load more

Recommended publications
  • Norges Sivile, Geistlige Og Rettslige Inndeling 1 Juli 1941
    Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) I. rt . Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) - 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) - 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. 1. Données détaillées sur les differentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) - 160. Sjomannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents des marins. Assurances de l'Étal contre les accidents des marins pécheurs ) - 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes el téléphones de l'Étal.) - 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) 163. Norges postverk 1938. (Statistique postale.) 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrok. Særoppgaver om hotelier, biltrafikk, skipsfart. (Recense- ment d'établissements. II. Les établissements dans les dilférents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) - 165. Skattestatistikken 1938/39. (Ripartition d'impôts.) - 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service véterinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'État contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois stir les fermes 1936137.) 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agriculture el les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la population.) 172.
    [Show full text]
  • ADMISSION DOCUMENT Nortel AS Admission to Trading of Ordinary
    ADMISSION DOCUMENT Nortel AS A private limited liability company incorporated under the laws of Norway, registered no. 922 425 442. Admission to trading of ordinary shares on Merkur Market This admission document (the Admission Document) has been prepared by Nortel AS (the Company or Nortel and, together with its consolidated subsidiaries, each being a Group Company, the Group) solely for use in connection with the admission to trading (the Admission) of the Company’s 14,416,492 shares, each with a par value of NOK 0.01 (the Shares) on Merkur Market. The Company’s Shares have been admitted for trading on Merkur Market and it is expected that the Shares will start trading on 18 November 2020 under the ticker symbol “NTEL-ME”. The Shares are, and will continue to be, registered with the Norwegian Central Securities Depository (VPS) in book-entry form. All of the issued Shares rank pari passu with one another and each Share carries one vote. Merkur Market is a multilateral trading facility operated by Oslo Børs ASA. Merkur Market is subject to the rules in the Securities Trading Act and the Securities Trading Regulations that apply to such marketplaces. These rules apply to companies admitted to trading on Merkur Market, as do the marketplace’s own rules, which are less comprehensive than the rules and regulations that apply to companies listed on Oslo Børs and Oslo Axess. Merkur Market is not a regulated market. Investors should take this into account when making investment decisions THIS ADMISSION DOCUMENT SERVES AS AN ADMISSION DOCUMENT ONLY, AS REQUIRED BY THE MERKUR MARKET ADMISSION RULES.
    [Show full text]
  • Spm Og Svar Pakke 8.Xlsx
    Spørsmål og svar nr. 2 - 18.12.2015 Rutepakke 8 Nr dato Spørsmål Svar 1 02.12.2015 Vi ønsker i utgangspunktet å gi tilbud på begge rutepakkene Frist for innlevering utsettes til 26.02.2015 kl som er ute i Møre og Romsdal nå. Samtidig er det et svært 12:00. omfattende arbeid for en ny operatør å sette seg inn i to nye ruteområder, og vi ser at det med tiden vi har til rådighet her, særlig med tanke på at det er jul i anbudsfasen, blir meget vanskelig å gi konkurransedyktige tilbud på to ruteområder. Vi anmoder derfor oppdragsgiver til å utsette innleveringsfristen med to uker, til 26.02.2015. 2 03.12.2015 Kan vi få tilgjengelig ansattopplysninger og prisskjema ? Del 5.1 Prisskjema legges ut på mercell. Ansattopplysninger sendes ut på forespørsel så snart vi har disse oppdatert fra dagens operatører. 3 04.12.2015 Del 4.3 Hvis mulig er det ønskelig at det sendes ut pattern i Excel Pattern‐print legges ut i Excel‐format. format. 4 04.12.2015 Del 4.4 Av rutetabellene for Fræna ser vi at det er store Viser til Del 1 Kontraktsvilkår, punkt 14 Endring endringer som vi er usikker på om kan opprettholdes i hele av oppdraget. kontraktsperioden. 5 04.12.2015 Kjøretidene fra Molde til Elnesvågen skolesenter er satt til 25 Det er satt opp en stiv rutetabell, der tiden ikke min. dette blir slik vi ser det, for liten tid og i rushtiden betydelig er justert for rushtrafikk. Det er noe for lite. Det ser heller ikke ut til å være tid til å hente busspakker.
    [Show full text]
  • Norges Fiskerier 1958 Fishery Statistics of Norway OGES OISIEE SAISIKK II 17
    oges oisiee saisikk ekke I og II Norway's Official Statistics, series XI and XII ekke I yk 1959 Nr. 339 Lennsstatistikk 1957 Wage statistics - 340 Norges handel 1957 Del II Foreign trade of Norway Part II - 341 Jordbruksstatistikk 1958 Agricultural statistics - 342 Statistisk årbok 1959 Statistical yearbook of Norway - 343 Sinnssykehusenes virksomhet 1957 Hospitals for mental disease - 344 Undervisningsstatistikk 1956-57 Statistics on education - 345 Folkemengdens bevegelse 1957 Vital statistics and migration statistics - 346 Norges jernbaner 1957-58 Chemins de fer noragiens - 347 Skogstatistikk 1953-1956 Forestry statistics - 348 Kredittmarkedstatistikk 1957 Credit market statistics - 349 Norges industri 1957 Industrial production statistics - 350 Varehandelsstatistikk 1957 Distribution statistics - 351 Samferdselsstatistikk 1959 II Transport and communication statistics II - 352 Alkoholstatistikk 1958 Alcohol statistics - 353 Syketrygden 1958 Health insurance ekke II yk 19 Nr. 1 Økonomisk utsyn over året 1959 Economic survey - 2 Lønnsstatistikk 1958 Wage statistics - 3 Norges kommunale finanser 1955-56 og 1956-57 Municipal finances - 4 Elektrisitetsstatistikk 1957 Electricity statistics - 5 Skogavvirking 1955-56 til 1957-58 Roundwood cut - 6 Skogbrukstellingen i Norge 1. september 1957 I Tabeller Census of forestry I Tables 7 Telegrafverket 1958-59 Telegraphes et taephones de l'Etat 8 Forsikringsselskaper 1958 Sociele's d'assurances 9 Norges bergverksdrift 1958 Norway's mining industry - 10 Norges postverk 1959 Statistique postale -
    [Show full text]
  • Visitasforedrag Kvinesdal Fjotland Og Feda Sokn .Pdf
    DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn 1. – 6. september 2015 INNLEDNING Kjære menigheter i Kvinesdal-, Feda- og Fjotland sokn! Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Jeg har gledet meg til å være sammen med dere i rammen av en visitas. Etter å ha vært prest i 16 år i dette prostiet, er det derfor på mange måter som å være hjemme igjen. En visitas åpner for et dypere kjennskap til menighet og samfunn. Takk for at dere har lukket meg inn i deres utfordringer og muligheter. Forrige visitas i Kvinesdal, Feda og Fjotland var i 2003. Visitasen er en synlig del av mitt tilsyn som biskop med den lokale kirke. Det har vært viktige dager. Jeg ber om at visitasen må bli slik dere i visitasmeldingen ønsket. Jeg siterer: ”Vi håper at dagene vil gi mulighet til å tenke gjennom det arbeidet menighetene står i til daglig, gi veiledning til nye veivalg, samt gi inspirasjon i arbeidet videre.” FORBEREDELSE En visitas er mer enn at biskopen besøker menigheten en liten uke. I forkant skriver sokneprestene sammen med kirkeverge og råd en visitasmelding. Det er en beskrivelse og vurdering av det som har skjedd siden forrige visitas og av situasjonen i dag. Jeg oppfordrer menigheten til å lese denne meldingen. Det er et offentlig dokument. Til denne visitasen har jeg fått en bred og god melding som forteller om menigheter som jobber trofast og planmessig. Umiddelbart var det tre positive ting i visitasmeldingen som jeg merket meg.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1949
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 13. STORTINGSVALGET 1949 Élections en 1949 pour le «Storting» UTGITT AV STORTINGETS KONTOR OSLO I KOMMISJON HOS H.ASCHEHOUG & CO. 1950 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO Forord. Ved avfattelsen av nærværende statistikk er fulgt det samme system som ved de tidligere statistiske utgivelser etter valgene i 1921, 1924, 1927, 1930, 1933, 1936 og 1945. Første del inneholder de alminnelige statistiske opplysninger (tabeller 1—4) og er utarbeidet av kontorsjef i Stortinget, Gunnar Hoff. Annen del omfattende den politiske fordeling av stemmene på grunnlag av de listestemmer som er fait på hvert enkelt parti, er avfattet av fullmektig i Stortinget, Karl Bjørnstad. Under arbeidet som er utført på grunnlag av de skjematiske oppgaver fra valgstyrenes formenn har man i stor utstrekning måttet sammenholde og supplere disse opplysninger med distriktsvalgstyrenes oppgjør og øvrige valgdokumenter som har vært innsendt til Stortingets kontor. Oslo i mars 1950. Gunnar Hoff. Karl Bjørnstad. Valgdistrikter m. v. I tiden siden 1. oktober 1945 er foretatt følgende endringer med hensyn til jurisdiksjonsgrenser og navn: 1. Ved lov av 11. juli 1947 er Aker og Oslo sammensluttet. 2. Nordland fylke: Ved kongelig resolusjon av 19. mars 1948 er Stamnes her- red forandret til Sandnessjøen herred. 3. Hordaland fylke: Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 er Austerheim herred delt i Austerheim og Fedje herreder. Antallet av stemmeberettigede i hele riket utgjorde i 1949 ialt 2 172 454, mens antallet i 1945 var 2 000.008. Tilveksten utgjorde således 172 446. Av det samlede antall stemmeberettigede var 1119 134 kvinner eller 51.51 pst. mot 1027 359 eller 51.37.
    [Show full text]
  • MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen
    De gamle stier Jonas Yassin Iversen De gamle stier HISTORIEN OM MENIGHETEN SAMFUNDET, DET ALMINDELIGE SAMFUND OG ANDRE STERKTTROENDE © 2021 Jonas Yassin Iversen Dette verket omfattes av bestemmelsene i Lov om opphavsretten til åndsverk m.v. av 1961. Verket utgis Open Access under betingelsene i Creative Commons-lisensen CC BY-NC-ND 4.0. Denne lisensen lar andre kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, under forutsetning av at det oppgis korrekt kreditering og lenke til lisens. Dette kan gjøres på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av verket. Materialet kan ikke benyttes til kommersielle formål. Dersom du remixer, bearbeider eller bygger på materialet, kan du ikke distribuere det endrede materialet. Lisensvilkår: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Boka er utgitt med støtte fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Innlandets publiseringsfond, Fritt Ord, Dalane folkemuseum og forskergruppen DivE ved Høgskolen i Innlandet. Denne boka er utgivelse nr. 41 i skriftserien Kyrkjefag Profil. Dette er en fagfellevurdert monografi. ISSN print: 1502–7929 ISSN online: 2703-8076 ISBN trykt bok: 978-82-02-71975-3 ISBN PDF: 978-82-02-71974-6 ISBN EPUB: 978-82-02-72051-3 ISBN HTML: 978-82-02-72052-0 ISBN XML: 978-82-02-72054-4 DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.131 Omslagsdesign: Cappelen Damm AS Omslagsbilde: Bilde av Det Almindelige Samfunds kirke på Krossmoen utenfor Egersund, med bl.a. forstander Theodor Ege og Kristine Skipstad i forgrunnen.
    [Show full text]
  • Om Kirkesagn Og Ødekirker Muntlig Tradisjon Og Stedsnavn Som Kilder for Kirkeforskningen
    Om kirkesagn og ødekirker Muntlig tradisjon og stedsnavn som kilder for kirkeforskningen Av Jan Brendalsmo og Frans-Arne Stylegar 1. Ødekirker og kirkesagn til gården B, som i dag er kirkested. I et par tilfeller »Thessa jorder lago till Selnes kirkia j Hempne som blir den endelige lokaliteten bestemt ved at man no er nider fallen«. Dette er overskriften for en liten bandt en stokk til en unghest, og der den stoppet ble innførsel i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1430- kirken bygd. Det finnes også eksempler der en storm tallet, hvor det listes opp en rekke gårder og gård- drev tømmeret til en gitt lokalitet og således avgjor- parter som lå til St. Olav, dvs. domkirkens mensa.1 de kirkens plassering. Denne siste varianten er rim- Var det ikke for denne innførselen kunne vi ikke ligvis knyttet til kirker ved sjøen. Innenfor gruppe to, være sikre – i Weibulliansk mening – på at det en- kirker med flyttingssagn, finnes det interessant nok gang hadde stått kirke på gården Selnes i Sør-Trøn- 12 eksempler hvor det gjennom skriftlige og/eller delag. Det finnes ikke andre skriftlige kilder hvor arkeologiske kilder kan belegges at det faktisk har denne kirken er nevnt, ei heller er det funnet skje- stått kirke på det stedet som i sagnet blir utpekt som letter eller kister ved grøfting eller annet gårdsar- opprinnelig byggeplass. (fig. 2 viser et eksempel, beid på stedet. Det finnes kun en tradisjon på går- bygda Ørlandet i Sør-Trøndelag med åtte kirker i den om at det skal ha stått kirke der, samt lokalitets- middelalderen, to av dem med flyttingssagn).3 navnene Kjerkevollen og Presthusvika.
    [Show full text]
  • Helse Og Omsorg I Kvinesdal Mot 2040
    Helse og omsorg i Kvinesdal mot 2040 2018 SAMMEN SKAPER VI FREMTIDEN HELSE OG OMSORG I KVINESDAL ► 2018 ► 1 Innhold 1 Bakgrunn og rammebetingelser ..............................................................................................3 1.1 Plan for helse- og omsorgstjenesten – hva er det? ..................................................................3 1.2 Utvikling i dialog med lokalsamfunnet (kommunen 3.0) ...........................................................1 2 Strategier og hovedgrep for utvikling av tjenestene .............................................................1 2.1 Økt behov på 69 prosent krever flere fagfolk og flere bygg ......................................................1 2.2 Helse- og omsorg er mer enn eldreomsorg ..............................................................................1 2.3 Styrking av tilbudet til personer med demens ...........................................................................1 2.4 Utvikling av tilbudet til mennesker med utviklingshemning .......................................................1 2.5 Psykisk helse og rusomsorg .....................................................................................................1 2.6 Rehabilitering og folkehelse ......................................................................................................3 2.7 Velferdsteknologi .......................................................................................................................4 2.8 Systematisk arbeid med forbedringer og organisatoriske
    [Show full text]
  • Menighetsbladet Nr. 1/2017
    MENIGHETSBLADETMENIGHETSBLADET for E I D E B R E M S N E S K O R N S T A D K V E R N E S Nr.. 11 APRIL 2017 64. årgang Han er oppstanden, halleluja! Lov Ham og pris Ham, halleluja! Jesus, vår Frelser, lenkene brøt. Han har beseiret mørke og død. Lov Ham og pris Ham, vår Frelser og venn, han som gir synderen livet igjen. Halleluja! Vi skyldfrie er! Halleluja! Vår Jesus er her! (1. strofe og refreng av salme 204 i Norsk Salmebok. (Av Bernhard Kyamanywa/ Tanzaniansk melodi) Ny serie om bedehusene på Averøy og Eide Vi håper våre lesere kan hjelpe oss med å skaffe litt eller mer eller mye informasjon, Kårvåg bedehus omtrent som dette, eller andre histori- er/dokumentasjon på bedehusene på Averøy eller Eide. Tommy redaktør Bedehusene i kapell i 1934) Averøy Kjønnøy, Sandøya Sveggen, Futsetra, Solhøgda, Kirkevågen Bedehusene i Ekkilsøy kristelige Eide forsamlingshus, Vevang, Lyngstad, Bruvoll, Klippen Bolli,Visnes, Strand, Rokset, Meek, Stene, Øyen, Nås, Nås Lillemork, Kårvåg gamle bedehus, Eide Bådalen, Henda, Langøy (som ble Vet du om flere? Bedehuset slik det ser ut i dag. (Fotos besørget av Dagny Vågen) Bedehuset på Kårvåg ble bygget i 1925. enn det er i dag. Bedehustomta ble gitt i gave fra Vållå Det kan en se på (Kummervold). Bedehuset på Kårvåg er et bilder vi har funnet av de bedehusene her omkring som har til denne saken. vært og er mye i bruk. I alle år har det vært I dag er det på- møter, stevner, søndagsskole, basarer, bar- bygd med nytt inn- neforening, juletrefest og mange andre gangsparti og toa- arrangementer.
    [Show full text]
  • Statnett Annual Report 2014
    Annual report 2014 English Statnett Annual report 2014 Content The President and CEO comments on the 2014 annual report 4 Statnett’s strategy 6 This is Statnett 8 Statnett’s tasks 8 Organizational structure 9 Presentation of the Group management 10 Highlights 2014 12 The international interconnector between Norway and Germany is approaching realisation 12 Lofotringen sections now part of the main grid 12 Ørskog-Sogndal to be completed in steps 12 Skagerrak 4 and the Eastern Corridor strengthened transmission capacity to Denmark 12 Measures to improve information security 13 New Regulation and Market System (LARM) 13 Statnett’s former head office in Huseby has been sold 13 Ytre Oslofjord completed 13 Common price calculation in Northwest-Europe 13 Regional control centres in Sunndalsrøra and Alta merged 13 Financial framework conditions 14 Statnett’s revenues 14 Key figures 17 Corporate Social Responsibility 2014 18 Statnett’s corporate social responsibility reporting 18 Corporate social responsibility organisation 18 Statnett and society 19 Climate and the environment 24 Our employees 29 GRI 36 Corporate governance 41 Statement on corporate governance 41 Business 42 Equity and dividends 43 2 Statnett Annual report 2014 Equal treatment of owners and transactions with closely related parties 43 Freely negotiable 43 The Enterprise General Meeting 44 Election committee 44 Corporate Assembly and Board of Directors: composition and independence 44 The work of the Board of Directors 45 Risk management and internal control 46 Renumeration of the
    [Show full text]
  • SPRINGEDANS FRA FJOTLAND Udelt Musikk Til Tredelt Dans – Eller Tredelt Musikk Til Tredelt Dans?
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk – Bacheloroppgave Mai 2018 Folkemusikk 3 Lisa Biktjørn Haugeland SPRINGEDANS FRA FJOTLAND Udelt musikk til tredelt dans – eller tredelt musikk til tredelt dans? INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning: 1.1) Forord ………………………………………………………………………………….……………...……… s.4 1.2) Takk ……………………………………………………………….…………………………………………… s. 5 1.3) Begrensning ………………………………………………….……………………………………………. s. 6 1.4) Problemstilling …………………………………………….……………………………………….……. s. 6 1.5) Metode …………………………………………………………………………………………….….……. s. 7 1.6) Et kildekritisk blikk ………………………………….………………….………………………………. s. 8 1.6) Begrepsavklaring ………….………………………………………….…………………………………. s. 9 2. Hva er en springar? ………………………………………………………………………………….…….. s. 10 2.1) Vest-norsk springartradisjon ………………………………………………………………………… s. 13 2.2) Øst-norsk springartradisjon ……………………………………………………………………….…. s. 13 3.DEL 1: SPRINGEDANS FRA FJOTLAND Historisk bakgrunn: 3.1) Benevnelse …………………………………………………………………………………………………… s. 15 3.2) Dansen i bruk …………………………………………………………………………………………….…. s. 16 3.3) Dansen i dag …………………………………………………………………………………………………. s. 17 3.4) Arkivopptak …………………………………………………………………………………………….….… s. 17 4.Dansen ……………………………………………………………………………………………………….……. s. 19 4.1) Takta i dansen ………………………………………………………………………………………………. s. 19 4.2) Dansesteget ……………………………………………………………………………………………….…. s. 20 4.3) Gripetak ……………………………………………………………………………………….………….……. s. 21 5. Å lære seg dansen …………………………………………………………………………………………….
    [Show full text]