1

Planomtale, Områdereguleringsplan for Hoven Loen Deler av Gnr 70, 81 og 82 Tiltakshavar: SleipnerHoven AS PlanID: 2013005, Prosjektnummer 1963 Revisjon B Dato: 19.05.2015 kommune

Figur 1: Oldedalen, frå vestsida av Hoven.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 2

Innhald Planomtale, Områdereguleringsplan for Hoven Loen ...... 1 Innhald ...... 6 1. Samandrag ...... 6 2. Bakgrunn for planarbeidet ...... 7 2.1 Eigartilhøve og planavgrensing ...... 7 2.2 Nøkkelopplysningar: ...... 9 3. Planprosess ...... 10 3.1 Oppstartsmøte ...... 10 3.2 Planoppstart ...... 10 3.3 Møte undervegs ...... 11 3.4 Reviderte punkt ...... 13 4. Planstatus og rammer for arbeidet ...... 14 4.1 Nasjonale/regionale rammer og føringar som har vore vektlagde i arbeidet ...... 14 4.2 Kommuneplan: ...... 15 4.3 Reguleringsplanar ...... 15 4.4 Tiltakshavar sine føringar: ...... 16 5. Skildring av planområdet (eksisterande forhold) ...... 16 5.1 Stadeigne forhold ...... 16 5.2 Grunnforhold/stabilitet evt. rasfare ...... 17 5.3 Arealbruk i om omkring planområdet: ...... 17 Samferdsle: ...... 17 Kommunalteknikk: ...... 18 Kulturminne/kulturmiljø: ...... 18 Naturverdiar og naturmangfald/Grøntstruktur: ...... 18 Rekreasjonsverdiar og rekreasjonsbruk/friluftsliv: ...... 18 Universell utforming, funksjonshemma og eldre: ...... 19 Strandsone/sjø og vassdrag: ...... 19 Støyforhold: ...... 20 Barn sine interesser: ...... 20 Ureina luft: ...... 20 6. Skildring av planframlegget ...... 20 6.1 Planlagt arealbruk ‐ Reguleringsføremål ...... 20 6.2 Kommentarar til særskilt aktuelle tema ...... 22 Utbyggingsfasar: ...... 22 Vatn og avløp: ...... 22 Støy: ...... 23 Utforming av gangvegar/turdrag ved Fjellstasjon: ...... 23

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 3

Stiar og uteområde på og ved Hoven: ...... 23 Universell utforming: ...... 25 6.3 Bygningar og anlegg: ...... 26 BUN – Naust: ...... 26 BL – Lager: ...... 26 BAA – Kombinert bebyggelse/infrastruktur: ...... 27 Gangbru: ...... 31 6.4 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur: ...... 31 Trafikkløysingar: ...... 31 SKV – Køyreveg: ...... 35 SGS – Gang og sykkelveg: ...... 36 SGG – Gangveg: ...... 37 SGT – Gatetun: ...... 37 SV – Ferdsleveg/Skogsveg: ...... 37 SPA ‐ Parkeringsplass: ...... 38 STT – Trasé for taubane: ...... 39 SVG ‐ Annan veggrunn grøntareal ...... 39 6.5 Grøntstruktur ...... 39 GF ‐ Friområde: ...... 40 GT‐Turveg: ...... 40 GTD – Turdrag: ...... 40 6.6 Landbruks,‐ natur,‐ og friluftsføremål...... 41 6.7 Bruk og vern av sjø og vassdrag ...... 41 VFV Friluftsområde i sjø: ...... 41 VHS – havneområde i sjø: ...... 41 6.8 Omsynssoner ...... 41 H130: Sikringssone for taubane: ...... 41 H140: Frisiktsone: ...... 41 H210/H220: Støysone raud og gul: ...... 41 H310: Skredfare: ...... 42 H320: Flaumfare ...... 42 H370: Fareområde høgspent: ...... 42 H 560: Bevaring naturmiljø: ...... 42 6.8 Rekkefylgjekrav...... 42 6.9 Andre emne ...... 43 7. Verknader av planframlegget ...... 43 7.1 Trafikk, vegnett og parkeringsforhold ...... 43 Fjordstasjon: ...... 43 Kommunal veg Oppheim/Rake: ...... 44 7.2 Beitande dyr/landbruk ...... 45 7.3 Landskap og estetikk ...... 45

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 4

Generelt om estetikken i prosjektet: ...... 45 Landskapsverknad – Bygg i fjordområdet: ...... 46 Landskapsverknad ‐ Banestrekningen: ...... 47 Landskapsverknad ‐ Fjellstasjon: ...... 48 Landskapsverknad ‐ Lager/VA: ...... 50 Landskapsverknad ‐ Ferdslevegen:...... 50 Landskapsverknad ‐ Frå Via Ferrata Loen: ...... 51 Landskapsverknad ‐ Frå Oppheim: ...... 51 Landskapsverknad ‐ Frå Loen Sentrum og frå Olden sentrum: ...... 51 Landskapsverknad ‐ Frå fjorden: ...... 51 Oppsummering: ...... 51 7.4 Naturmangfald ...... 51 7.5 Naturressursar ...... 52 Skogbruk: ...... 52 7.6 Universell utforming og tilgjenge ...... 53 7.7 Infrastruktur (veg, vatn, avløp, el. anlegg osv.) ...... 53 Vatn: ...... 53 Avløp: ...... 53 Brann: ...... 53 Elektrisitet: ...... 53 7.8 ROS ‐ arbeid ...... 53 8. Medverknad og innkomne merknader...... 54 1: Vegard Solheim ...... 54 2: og Fjordane Fylkeskommune ‐ kulturavdelinga ...... 55 3: Norges vassdrags og Energidirektorat ...... 55 4: Statens Vegvesen ...... 55 5: Jan Heggheim m.fl...... 56 6: Erling Oppheim og Bjørg Oppheim ...... 56 7: Fylkesmannen Sogn og Fjordane ...... 57 8: Naturvernforbundet ...... 58 9: Sjøfartsmuseum ...... 58 Merknader etter andre høyringsfrist – 05.06.2014: ...... 58 10: SVV ...... 58 11: Stryn Energi AS ...... 59 12: Ola Asle Skogli – Stryn Sau og Geit (SSG) ...... 59 13: Johan Mindresunde ...... 60 14: Vegard Solheim ...... 60 15: Forum for Natur og Friluftsliv ...... 60

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 5

16: Loen Sameige v/gardfut Erik Bødal ...... 61 17: Sogn og Fjordane Fylkeskommune – kulturavdelinga ...... 61 9. Avsluttande kommentar ...... 61 Vedlegg: ...... 61 Referansar: ...... 62

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 6

Innhald  Konsekvensutgreiing med ROS‐analyse ‐ iVest Consult as, datert: 16.09.2014.  Reguleringsføresegner ‐ Aaland Arkitektkontor, datert: 19.05.2015  Plankart ‐ Aaland Arkitektkontor – Områdereguleringsplan for Hoven, teikning nr 1963‐10. I tillegg skal to utsnitt følgje saka, teikning nr 1963‐12 og 13, alle datert: 05.03.2015.

1. Samandrag Prosjektet Hoven Loen er iverksett av SleipnerHoven Loen AS. Aaland Arkitektkontor har utarbeidd planframlegget, i samarbeid med Stryn kommune. Planframlegget er utarbeidd som områdeplan, etter avtale med Stryn kommune. Planen er meir detaljert for dei to områda der hovudtyngda av inngrep skal gjerast. Desse områda har ein valt å kalle Fjordstasjon og Fjellstasjon. Det er utarbeidd eit overordna plankart (teikning nr 1963‐10) og utsnitt for dei to stasjonane, som er forstørra utgåver av hovudkartet, desse skal følge saka, (teikning nr 1963‐12 og 13). Planarbeidet er omfatta av Konsekvensutgreiingsforskriften. Planprogram, konsekvensutgreiing og ROS‐analyse er utarbeidd av iVest Consult AS og skal fylgje plandokumenta. Planområdet ligg vest for Loen sentrum. Sjå fig. 2. Gangavstand til sentrum/Alexandra Hotel vil vere om lag 650m. Planområdet utgjer om lag 624daa. Planområdet er samansett av utmark og areal for Fylkesveg 60 som går langs sjøkanten. Reguleringa opnar for å etablere pendelbane, med tilhøyrande servicefunksjonar, infrastruktur, bygningar og tilrettelegging. Ein opnar også for eit aktivitetsområde på og omkring Hoven. Det er ein føresetnad at byggesøknader kan handsamast med bakgrunn i dette plandokumentet. Vegen frå området under Oppheimssetra til Hoven er kalla Ferdslevegen. Denne er detaljert i så stor grad at ein legg til grunn at det ikkje vil vere krav om detaljplan før gjennomføring. Pendelbanen er tenkt etablert med eitt hovudstrekk mellom ‐ og fjordstasjon. Det vil vere behov for ei mast ved Fjellstasjonen, banen går dermed over berre to strekk. Banelengde vert ca 1500m. Ein tek sikte på å opne anlegget fyrste halvår i 2017.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 7

Figur 2: Planområdet er grovt markert med orange rute.

2. Bakgrunn for planarbeidet

2.1 Eigartilhøve og planavgrensing Planavgrensing og val av plantype vart drøfta under oppstartmøtet. Prosjektet/planarbeidet er ikkje prioritert i Stryn kommune sine overordna styringsdokument, då det ikkje var oppstarta ved sist rullering. Det er dermed heller ikkje omfatta av målsetjingar i kommuneplanen/tematiske delplanar. Den optimale løysinga frå eit planfagleg synspunkt ville vere å gjere eit omfattande og detaljert arbeid for heile dalsida Oppheim/Rake til Loen sentrum. Detaljregulering har vore vurdert. Framdrift er ein avgjerdande faktor i forhold til å få realisert dette ambisiøse prosjektet. Det er opplagt at det vil vere ein svært omfattande og tidkrevjande prosess å få handtere alle dei ulike problemstillingane som ville kome med innanfor eit overordna område. Løysinga som ein no arbeider med er å konsentrere seg om dei områda som vert konkret og direkte påverka av dei planlagde tiltaka. I den grad planen får konsekvensar utanfor planområdet, har ein forsøkt å ta desse med i dei vurderingane som er gjort i planarbeidet. Det er også verd å nemne at det har vore gjort forarbeid i forhold til plassering av Fjordstasjon, der ein såg på fleire ulike løysingar i nærleiken av Loen sentrum. Både område aust for sentrum, langs elva og meir sentralt har vore vurderte. Av ulike årsaker vart desse utelukka. Ved oppstart hadde ein som utgangspunkt at stasjonen skulle vere lokalisert heilt i sjøkanten på sørsida av Fv. 60.

Planen var i utgangspunktet avgrensa relativt grovt. Ettersom ein har fått på plass avklaringar i forhold til plassering av tiltak som veg og bane er avgrensinga presisert, og send til høyringspartane i saka (jf. fig. 3.).

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 8

Figur 3: Annonsert planavgrensing er vist med raud strek og avgrensinga som var lagt til grunn for andre utsending er vist med svart strek.

Det er gjort justeringar av planavgrensinga undervegs, for å vere mest mogleg presise i forhold til dei tiltaka som ein ser vil vere aktuelle. Planområdet er på denne måten redusert med vel 70daa, i forhold til fyrste annonsering. Det er også nødvendig å gje litt slingringsmonn i enkelte område, for å sikre at det er rom for optimal terrengtilpassing når ein kjem til detaljprosjekteringa. Dette gjeld spesielt traséen for sjølve banen og byggeområdet i tilknyting til Fjellstasjonen. Endringar er illustrerte i fig. 4. Endeleg planavgrensing er i tillegg trekt mykje nærare Ferdslevegen, ettersom det i løpet av planarbeidet er kome nytt og meir detaljert kartgrunnlag, slik at vegen no er detaljprosjektert. Som ein konsekvens av innspel frå NVE i høyringsfasen er det også gjort ei mindre utviding ved Fjordstasjonen, for å sikre areal til rassikringstiltak.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 9

Figur 4: Mellombelsplangrense (stipla, svart) vist i lag med avgrensinga som var brukt i andre utsending (orange). Endeleg avgrensing går kun fram av plankartet.

2.2 Nøkkelopplysningar:

Adresse Loen Gards og bruksnummer Gnr: 70, 81 og 82 bruksnr, går fram av liste under Gjeldande planstatus Kommuneplanen sin arealdel

Forslagstillar SleipnerHoven Loen AS Grunneigarar (sentrale) Sjå eigen tabell Plankonsulent Aaland ArkitektkontorAS

Hovudføremål med ny plan Tilrettelegging for pendelbane Ny utbygging Ja Aktuelle problemstillingar Ras, stabilitet i grunn og naturomsyn Føreligg det varsel om motsegn (ja/nei) Nei Konsekvensutgreiing (ja/nei) Ja – denne skal følge saka

Kunngjering om oppstart, dato: 22.01.2014, presisering 15.05.2014.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 10

3. Planprosess

3.1 Oppstartsmøte Det vart halde eit noko utvida oppstartsmøte med Stryn kommune 17.01.2014. Følgande moment er lagt til grunn for arbeidet.

 Planarbeidet skal utførast som ein områdeplan, men utarbeidast i privat regi, i nært samarbeid med Stryn kommune.  Planavgrensing har vore drøfta og det vart bestemt at avgrensinga i hovudsak skal knyte seg til område med konkrete tiltak.  Det er krav om planprogram og konsekvensutgreiing.

3.2 Planoppstart Varsel om oppstart, med framlegg til planprogram, vart utsendt 22.01.2014. Gjennom planprosessen er det kome inn opplysningar som har gjort at fleire namn er komne til på lista over heimelshavarar/rettigheitshavarar i planområdet. Annonseringspapira har vore ettersende. Ein valde i tillegg å sende ut oppdaterte opplysningar, då planprogram var oppdatert, og planavgrensing meir presis (sendt 19.05.2014, med uttalefrist 05.06.2014). Høyringsinstansar som er varsla:

Namn Adresse Postnr Stad Fylkesmannen Sogn Njøsavegen 2 6863 [email protected] og Fjordane v/miljøvernavd. og beredskapsavd. Fylkesmannen Sogn Pb 14 6801 Førde [email protected] og Fjordane v/landbruksavdelinga Sogn og Fjordane Plan og samfunn 6863 Postmottak.sentraladm@sfj. fylkeskommune Fylkeshuset Leikanger no Sogn og Fjordane Kulturavdelinga 6801 Førde Postmottak.sentraladm@sfj. fylkeskommune Pb 173 no OBS! Også som Gbnr 70/184 grunneigar. NVE Region Vest, Naustdalsveien 1B 6800 Førde [email protected] Statens Vegvesen, Askedalen 4 6863 firmapost‐ Region Vest Leikanger [email protected] OBS! Også som Gbnr 70/184 grunneigar Stryn kommune Tonningsgata 4 6783 Stryn [email protected] Inkl repr. for e.no rørslehemma. Stryn Energi Tinggata 3 6783 Stryn postmottak@stryn‐ energi.no Sogn og Fjordane [email protected] Turlag Naturvernforbundet v/Lin Hjelmeland Finjord, l‐[email protected] Bjørnadikje 3, 6800 Førde

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 11

Kystverket vest Postboks 1502 6025 [email protected] Ålesund

Heimelshavarar og naboar som er varsla: Namn Gards/bruksnr. Håkon Loen 70/1 Karl Ove Loen 70/2 Ledvar Mork 70/3 Odd Ivar Loen 70/4 Jakob Inge Loen 70/5 Audun Arnor Loen 70/6 Asle Loen 70/7 Ragnhild Opheim Gjerde 70/8 og 73 Leif Arne Loen 70/10 og 52 Alfred Loen 70/11 Kjell Loen 70/13 Lars O. Loen 70/14 Maria Loen 70/15 Erik Johan Bødal 70/16 Alexandra Hotel AS 70/22 Ragnvald Loen Greidung 70/29 Sogn og Fjordane Fylkeskommune 70/184 Statens Vegvesen Region Vest 70/184 Roald Muri 81/1 Bjørg Opheim 81/2 Ivar Opheim 81/3 Are Opheim 81/4 Leif Otto Opheim 81/5 Johan Mindresunde 81/7 Ola Rake 82/32 Kåre Strand 82/210 og 13 Vegard Solheim 82/3 og 16 Olav Lars Rake 82/4 Eivind Arnt Rake 82/5 Einar Terje Rake 82/6 Bente Resvoll Holm 82/7 Arne Resvoll 82/7 Erling Jarl Solheim 82/8 Leif Arne Solvik 82/9 og 15 Kjellaug Muri 82/12 Jostein Opheim 82/19 Asbjørn Lie – overteke av Vegard Solheim 82/76 Kåre Strand 83/1 og 4 Ola Asle Skogli 83/5 og 6 Gjennomgang og oppsummering av innkomne merknader er gjort i Kap 8.

3.3 Møte undervegs Ein har ført kontakt med tiltakshavar gjennom heile prosjektet. Det er tiltakshavar som har handtert hovudtyngda av informasjonsarbeidet overfor grunneigarar og publikum, og det er også tiltakshavar

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 12 v/styringsgruppa som har utarbeidd avtalar i forhold til vidare gjennomføring av prosjektet. Gjennom planfasen er det lagt stor vekt på å samarbeide nært med dei som leverer grunnlagsdata for planen i form av rapportar og synspunkt. 05. 12.2013: Informasjonsmøte for grunneigarar i Loen Sameige v/tiltakshavar og Aaland Arkitektkontor. Formål: 1) Orientere om prosjektet og 2) Avklare grenser mellom grunneigarane i Loen på Oppheim/Rake og Stauri/Sætre 3) Etablere dialog og samarbeid med grunneigarane. 10. 12.2013: Informasjonsmøte for grunneigarar på Oppheim v/tiltakshavar. Formål: Tilsvarande som i møte den 5.12.13. 13.02.2014: Orientering om prosjektet i kommunestyret for Stryn kommune, og i formannskapet. 06.02.2014: Prosjektet vart presentert for representantar for Sogn og Fjordane fylkeskommune, Fylkesmannen og Innovasjon Norge i eit orienteringsmøte. 22. 2. 2014: Informasjonsmøte for grunneigarar på Oppheim og Rake v/tiltakshavar. Formål: Tilsvarande som i møte den 5.12.13 og 10.12.13. 28.05.2014: Informasjonsmøte, alle grunneigarar inviterte. Presentasjon av planprosess og føresetnader så langt, v/Aaland Arkitektkontor i samarbeid med kommunen og tiltakshavar. 11.06.2014: Oppfølgingsmøte med grunneigarar Oppheim og Rake. Formål: Formalisering av avtaleforhold knytt til bruksrett for skogsbilveg og Ferdsleveg. Gjennomgang av avtaleutkast knytt til bygging av Ferdslevegen. 11. 06.2014: Oppfølgingsmøte med grunneigarane i Loen Sameige. Formål: Orientering om status i prosjektet, avklare mulege kompenasjonsløysingar for grunneigarane for leige og/eller overdraging av grunn til fjord‐ og fjellstasjon. 27.06.2014: Oppfølgingsmøte med grunneigarane i Loen Sameige. Formål: Oppfølging av avtalemessige forhold knytt til leige og/eller overdraging av grunn til bygging av fjord‐ og fjellstasjon. Intensjonsavtale signert i forlenginga av dette møte. 19.08.2014: Rettsmøte i jordskifteretten, sjå rettsbok datert 19.8.14. Gjaldt handsaming av grensegangsak heimla i jordskiftelova § 88. Formålet med saka var å få rettsleg fastslått vest, og delvis nordgrensa for felles fjellutmark under gnr. 70 i Stryn kommune. Det var ingen merknader til det framlagde kravet frå Loen Sameige. 06.09.2014: Presentasjon og diskusjon med styringsgruppa for Hoven Loen. 08.09.2014: Møte med representantar frå Loen Sameige for å formalisere avtaler knytt til fjord‐ og fjellstasjonen den, samt møte med grunneigarane. 20.02.2015: Gjennomgang med Stryn kommune ‐ innkomne merknader etter fyrste offentlege høyring. 04.03.2015: Møte med Statens vegvesen og repr. frå NVE – avklaringar i forhold til veg/bru over Gjølmunna og Fv. 60. 06.03.2015: Revidert plan gjennomgått med Stryn kommune for endeleg avklaring av reviderte punkt.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 13

3.4 Reviderte punkt Plankart, planomtale og føresegner er omarbeidde med bakgrunn i dei innspela som er komne inn i samband med fyrste høyring, og dei avklaringane som er komne gjennom prosjekteringsarbeidet. Kort oppsummert:

Plankart:  Redusert planavgrensing omkring Ferdslevegen i vest og noko utvida planavgrensing ved BAA1.  Omlegging av tilkomstveg til BAA1. Køyreveg til sokkeletasje i BAA1 – går ut.  Endringar av tilkomst til skogsvegar.  Bygg ved fjorden og gangbru flytta 3,0 meter austover langs fylkesvegen.  BKB går ut, er innlemma i BAA2.  Redusert byggegrense i område BAA2 mot veg (Fv. 60) er no auka frå 8,5 meter til 9,0 meter, og breidda av denne sona er utvida frå 15m til 18,5m.  Det er sett av meir areal til evt. Skredsikringstiltak ved område BAA2 og BL1 – noko utvida planområde. Mindre justering av nordre grense for BAA3 og BL1.  Justering av sjøfylling – j.f. revidert uttale frå NVE. Dette, inneber også endringar innanfor føremåla på land, og anna profil mot sjø, ordna i eigen dispensasjonsprosess – (vedlegg 6).  Flytting av område BL1 til ovanfor tilkomstveg (f_SKV1 og SKV2).  Gatetun ved BAA1.  Endra område BAA2 pga bygg ut over vassflate.  Endra namn på faresoner i samsvar med merknad frå NVE.  Byggegrenser på BAA3.  Snuplass på Ferdsleveg ved område BAA5.  Det er oppretta eit nytt føremål SGG3, som tydeleggjer turstien på Hoven.  Ferdsleveg er meir presist prosjektert og det er vist møteplassar. Annan veggrunn langs Ferdsleveg er redusert tilsvarande. (Vedlegg 9)

Omtale og føresegner:  Meir presise krav i forhold til skredsikring. Ein legg i det vidare arbeidet opp til at sikkerheitssoner for bygg vert identifiserte av den aktuelle konsulenten som ein del av prosjektering/byggesak. Det er avklara at det er mogleg å prosjektere sikringstiltak som tek høgde for at all skog i overkant av BAA1 m.m. kan fjernast. Vert arbeidd vidare med dette fortløpande  Teke inn rekkefølgekrav om gangbru over Fv. 60 og over Gjølmunna, i planomtale og føresegner under respektive føremål.  Trafikkavvikling for Oppheimskrysset, nærare skildra i kap 6.4 – «Anleggstrafikk», og §2.8 i føresegnene.  Straum skal leggast i luftspenn opp til austsida av Hovsdalsholten, og vidare vestover som jordkabel i veg. Luftspennet vil ikkje kome innanfor GTD3.  Illustrasjonar er oppgraderte og nye er tekne inn der dette var aktuelt.  Beite/landbruksproblematikk er drøfta og vurdert i kap. 7.2.  Nye føringar for materialbruk, fargeval og utforming.  Kap 7.3 «Landskap og estetikk» er omarbeidd og meir utfyllande.  Maskineri er flytta til Fjellstasjonen, 1 etg på Fjordstasjon vert dermed berre for vekt/lagerføremål. Dette medfører stor reduksjon av inngrep i bakken under fjellstasjonen.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 14

Etter andre offentlege høyring:

 Det er presisert i føresegnene at ein skal unngå tilslamming/ureining av sjøområde, spesielt i anleggsfasen. Ordet vinterstid er fjerna frå §3.3 e) (om BAA3).  Det er også teke inn ei ny formulering i føresegnene i forhold til handtering av brann: 3.1 Brann: Det er ein føresetnad at det vert samarbeid nært med Stryn Brannvesen ved prosjektering av brannførebyggande tiltak og sløkkeløysingar, spesielt for BAA3 og BAA4. Det er føresett at det ikkje skal nyttast propananlegg innanfor desse føremåla, og at ein ved materialval skal vurdere dei ulike materiala sine eigenskapar i forhold til brannfare, både for eksteriør og interiør. Formuleringa er utarbeidd med bakgrunn i dialog med Stryn Brannvesen både i arbeidsfasen for planarbeidet, og i samband med siste innspel frå Fylkesnivå. Brannvesenet kommenterer også at ein aldri kan gardere seg mot gnist i samband med denne typen anlegg, og at det vert arbeidd med å få på plass ei lokal løysing som gjer at beredskapen i forhold til t.d. skogbrann vert betre.  Nytt punkt 3.2: Tiltak i sjø så som utfylling, brygger, ledningar og liknande krev særskilt løyve etter Havne og farvannsloven §27.

Punkt som innebær konkret reduksjon av inngrep i fjellområdet:  Nye vurderingar for utnyttingsgrad for alle føremål. Brukar m2 BYA, kotehøgde og/eller gesimshøgde. Redusert høve til utbygging på dei fleste føremål.  Ferdsleveg er detaljprosjektert på nytt kartgrunnlag med høgare detaljeringsgrad. Skjering/fyllingsutslag er vist i plankartet. Ny illustrasjon, profil og snitt ligg ved. Redusert planområde som følgje av betre detaljering.  Innstrammingar og presiseringar for bruken av uteareal ved Fjellstasjonen. T.d. endra stisystem, tydelegare føringar for utsiktspunkt og fjerna opning for gapahukar.  Høgdebasseng i tilknyting til tiltaket går ut og føringane for stien opp mot Skredfjellet er tilpassa.  Det er presisert i føresegnene §6 at det ikkje er høve til byggetiltak, skogsvegbygging, snauhogst eller skogplanting innanfor LNF‐området under banetraséen.  VA‐løysing – meir konkret plan (eige avsnitt under kap. 6.2. og vedlegg 7) Løysing er meir avklara og medfører mindre bygningsmasse på BAA4 og endra bruk av BAA5 – no primært for anlegg under bakkenivå og riggfunksjonar.  Fjellstasjonen skal ikkje ha forankringar som går inn i terrenget bak stasjonen.  Avklara at det kun skal vere eitt mastepunkt på banestrekningen.

Generelt: Det er samstundes gjort tilpassingar i samsvar med endringar i kartet, mindre rettingar og redigering i både planomtale og føresegner. Desse er ikkje nærare oppsummert. Føresegnene er ikkje omarbeidde med krav til gjennomføring av fjordfylling ettersom dette arbeidet er gjort allereie. Det er ikkje gjort endringar i Planprogram og KU, avklaringar knytt til desse dokumenta punkta er i staden innarbeidde i planomtale og delvis i føresegner.

4. Planstatus og rammer for arbeidet

4.1 Nasjonale/regionale rammer og føringar som har vore vektlagde i arbeidet Det ligg ei rekkje føringar i statlege planretningslinjer, stortingsmeldingar og rikspolitiske retningslinjer. I tillegg til det som fylgjer av Plan,‐ og bygningsloven, er dei viktigaste føringane for dette planarbeidet er knytt til:

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 15

 Lov om anlæg av taugbaner og løipestrenger, og Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner.  Naturmangfoldloven.  NS 11001‐2: Universell utforming for byggverk.

4.2 Kommuneplan: Søraustre del av planområdet inngår i kommunedelplan for Loen Sentrum, godkjend 19.12.2012, sjå fig. 5. Her er eksisterande kai vist som samferdsleområde og strandsona elles vist som friområde. Området nord for Fv. 60 er LNF‐område, med trasé for framtidig motorferdsle i utmark. I tillegg er det vist framtidig gang‐ og sykkelveg langs nordsida av fylkesvegen. Vidare er området markert med potensiell rasfare, der det ved tiltak er krav om avklaring av rasfare og evt. iverksetting av avbøtande tiltak. Sørvestre del av planområdet inngår i eldre kommunedelplan for Loen av 02.05.2006, sjå fig. 6. Denne del av planområdet inngår i LNF‐område, samt friområde i strandsona. Nordre del av planområdet ligg i LNF‐område i kommuneplanen sin arealdel (hovudplanen) frå 02.06.2006.

2012 2006

Figur 5: Utsnitt arealdelen for kommunedelplan Figur 6: Utsnitt arealdelen for for Loen Sentrum, godkjent 12.12.2012 (Stryn kommunedelplan for Loen, godkjent kommune). 02.05.2006 (Stryn kommune).

4.3 Reguleringsplanar Det ligg ikkje føre reguleringsplan for det aktuelle planområdet i dag, med unnatak av Reguleringsplan for Solvik med Fv. 60 og gang‐ og sykkelveg langs nordsida av fylkesvegen, godkjent 18.05.2004 (sjå fig. 7). Prinsippa i denne er tenkt vidareført i ny plan. I aust grensar området til eldre reguleringsplan for Loen, godkjent 09.10.1989, med endringar i 05.05.1998 og 17.06.2003, (sjå fig. 8).

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 16

Figur 7: Utsnitt reguleringsplan for Solvik, godkjent Figur 8: Utsnitt eldre reguleringsplan for Loen (Stryn 18.05.2004. kommune). (http://webhotel3.gisline.no/WebInnsyn_nordfjord/Klie nt/Vis/Nordfjord_internett)

Det vart i 2007 starta opp eit planarbeid for endring av del av reguleringsplanen for Loen; Loen Nord. I denne endringsprosessen var del av strandsona som no er aktuell for områderegulering også teke med. I vidare planprosess for Loen‐Nord‐planen, vil dette arealet gå ut, og dei to planane er tilpassa kvarandre, med skilje i utløpet for Gjølmunna.

4.4 Tiltakshavar sine føringar: I fasen før planarbeidet vart annonsert har styringsgruppa for Hoven Loen, mellom anna i form av Loen Active AS lagt ned mykje arbeid i å utvikle konseptet som er utgangspunkt for reguleringsprosessen. I dette ligg både dei konkrete installasjonane, og Hoven Loen, som heilårlig reiselivsdestinasjon, mellom anna med tanke på marknad, aktivitetar, alternative løysingar, grunneigarforhold, samarbeidspartar og økonomiske/finansielle forhold. Dette er framstilt i ein sluttrapport for forstudien i 20141. Dette arbeidet er ført vidare gjennom ein omfattande søknad om forprosjektmidlar til Innovasjon Norge, som er utarbeidd parallelt med planarbeidet sin tidlege fase. Parallelt med planarbeidet er det utarbeidd presentasjonar av prosjektet for ulike føremål. Ein kjenner seg derfor trygge på at tiltaket sitt omfang er kjent i den grad det er mogleg på dette stadiet, og at ein har identifisert dei konsekvensane som er viktige å handtere i plansamanheng.

5. Skildring av planområdet (eksisterande forhold)

5.1 Stadeigne forhold Planområdet strekker seg frå Loen, langs fjorden på sørsida av Fv. 60 og opp til området bak fjellet Hoven. Fv. 60 følgjer langs fjorden, noko som set sitt preg på strandsona i området. Det ligg ei kai med sjøhus på og eit eldre naust i strandsona i dag. I aust grensar planområdet mot elva Gjølmunna, der det i regi av NVE er under arbeid elveførebyggande tiltak. Vidare austover ligg kommunalt reinseanlegg, småbåthamn og Loen sentrum. Langs nordsida av fylkesvegen ligg det eit plantefelt av gran, medan lia/fjellsida vidare oppover mot Hoven består av edellauvskog og fjell i dagen. Øvste

1 Sluttrapport forstudie 2014. Naturservice DA.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 17 partiet er bratt fjell. På toppen av Hoven er det skrinn fjellvegetasjon. Lokalisering av prosjektet er eit tema som er grundig belyst i forstudien.

Figur 9: Oversiktsbilde planområdet er grovt markert med raud oval(www.google.no).

5.2 Grunnforhold/stabilitet evt. rasfare Planområdet er omfatta av areal med potensielt fare for stein‐ og snøskred (http://skredatlas.nve.no). Tiltak rundt fjordstasjonen vil i tillegg ligge så nær Gjølmunna at området må vurderast i høve til flaumskred. Det ligg føre NGI‐rapport for Gjølmunna som dekkjer ein liten del av planområdet, og NGI har gjort ei tilleggsvurdering til denne2. Norconsult AS har utført undersøking av grunnforholda i fjordområdet3. Denne viser at eit avgrensa område i sjø kan fyllast ut til parkering eller tilsvarande aktivitetar. Fjordstasjonen er med bakgrunn i desse funna plassert på oppsida av fylkesvegen, i eit område med faste til meget faste masser, som er vurderte til å ha god stabilitet for etablering av stasjonsbygg som representerer tunge konstruksjonar. Det er gjennomført arbeid også av Geo Consulting AS4, med sikte på å undersøkje og skildre grunnforhold og stabilitet innanfor planområdet. Emnet er nærare vurdert i konsekvensutgreiing og ROS‐analyse.

5.3 Arealbruk i om omkring planområdet:

Samferdsle: Fylkesveg 60 er skuleveg for born i området Rake/Solvik/Oppheim, og har ein ÅDT på om lag 2300 pr. 2012. Det er regulert gang‐ og sykkelveg langs nordsida av vegen mellom Loen og Solvik og ny tilkomst til Oppheim Rake, men det er pr. dags dato ikkje avklart når utbygging av denne kan skje i offentleg regi. Trafikksituasjonen før og etter tiltak er skildra i ein eigen trafikkanalyse5. Det er gjort tankar omkring tiltak for naudnett og liknande rundt fjellstasjonen, og det vil vere behov for straumframføring til Fjordstasjon og Fjellstasjon.

2 Skredfarevurdering for reguleringsplan SleipnerHoven Loen AS, Loen Stryn kommune, 20140282‐01‐R, juni 2014, med supplement aug 2014. NGI. 3 Hoven Loen – Gondolbane – grunnundersøkelse, 2014‐04‐04, Oppdragsrapport nr 5140303‐1. 4 Geological Surveys at Hove Loen, Stryn municipality, June 2014 – Sunnfjord Geo Consulting AS 5 Hoven Loen – Trafikkanalyse Loen, datert 20.06.2014, Nordplan AS.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 18

Kommunalteknikk: I Loen er det etablert offentleg vass‐ og avløpsanlegg. Fjordstasjonen vil kunne knytast til desse ved å forlenge leidningsanlegga, samt framføring av straum til stasjonen. For fjellstasjonen vert det arbeidd fortløpande med å finne den beste løysinga.

Kulturminne/kulturmiljø: Det er pr. i dag ikkje registrert arkeologiske kulturminne innanfor eller i tilknyting til planområdet, heller ikkje noko registrering i SEFRAK‐registeret (www.fylkesatlas.no). Det er fleire kjende kulturminner aust for hotel Alexandra og Loenfjord i Loen Sentrum. I samband med Reguleringsplanarbeid for Loen sentrum, vart det i oktober 2013 gjort kulturminneregistrering med funn like aust for hotella. Alle kjende lokalitetar ligg fleire hundre meter aust for aktuelt planområde. Kulturavdelinga hjå fylkeskommunen har i samband med planoppstart varsla at dei vurderer området til å ha potensiale for kulturminne og at det må gjennomførast kulturminneregistrering. Kulturmiljø inngår som tema i konsekvensutgreiinga.

Naturverdiar og naturmangfald/Grøntstruktur: I lia ovanfor Fv. 60 er det registrert ein utvald naturtype ‐ gamal fattig edellauvskog, Id BN00001976, Lobukta Nordside (www.fylkesatlas.no). Lokaliteten har stor konsentrasjon av grove, gamle og ofte innhole eiker, som også har fleire kravfulle og Figur 10: Naturområdet Lobukta Nordside. dels raudlista typiske eikespesialister knytt til http://faktaark.naturbase.no) seg. Dette er den nordlegaste kjende førekomsten av slik skog i Norge. Lokaliteten er vurdert å ha ein klar verdi som svært viktig. Den er avgrensa i nedkant av granplantefelt og ei kraftlinje, dels mot yngre skog og hogstflater i vest og mot meir rasmark i nord og rasmarksprega bekkefar i aust (sjå fig. 10). Innanfor naturområdet er det og registrert 4 lokaliteter med raudlista sopp‐ og moseartar i kategorien Nær trua (http://artskart.artsdatabanken.no). I og med at det ikkje er utført kartleggingar i fjellområda tidlegare, er det gjennomført undersøking av biologisk mangfald i dette området6. Denne har vore bakgrunn for planprosessen. Sjøområda der det er planlagt tiltak i samband med planarbeidet vart også undersøkte. I INON‐registeret er toppområdet ved Hoven vist som «Inngrepsfri sone» 2 (1‐3km frå tyngre tekniske inngrep). Naturmangfald vil inngå som tema i konsekvensutgreiinga.

Rekreasjonsverdiar og rekreasjonsbruk/friluftsliv: Planområdet grensar mot fjellområde som er eit mykje brukt turområde, med tursti frå Loen og opp Lohøgesetra via Lofjellet og vidare mot Skredfjellet/Hoven og ned igjen til Oppheim og Rake. I tillegg er klatrestien Via Ferrata Loen etablert i fjellet Hoven i 2011. I tilknyting til denne klatrestien vart Gjølmunnebrua og ny Via Ferrata opna på Tunga i 2013. Eit av hovudformåla i planarbeidet er tilrettelegging for friluftsaktivitetar, og friluftsliv vil inngå som tema i konsekvensutgreiinga.

6 Hoven Loen, Stryn – Naturverdier og sårbarhetsvurdering knyttet til planlagt utbygging – notat 2014/15, datert 14.07.2014. Miljøfaglig utredning AS.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 19

Figur 11 Tursti rundt Hoven, vist som raud stipla linje Figur 12: Klatreruta Via Ferrata Loen (www.fylkesatlas.no). (www.loenactive.no).

Universell utforming, funksjonshemma og eldre: Planområdet er tilgjengeleg for ålmenta i form av at det ikkje er sperringar eller skilt som hindrar ferdsel. Fjellsidene og Hoven kan best skildrast som område eigna for spreke/godt trena funksjonsfriske personar. Eit av hovudformåla i planarbeidet er tilrettelegging for friluftsaktivitetar, og såleis auke tilgjenge til områda.

Strandsone/sjø og vassdrag: Planområdet femner om del av strandsona for Lobukta, der fylkesvegen i dag ligg kloss i fjorden. Det er også etablert kai med naust, bygd i sjø. Strandsona har i dag ikkje særskilde kvalitetar i høve til tilgjenge for ålmenta. Planområdet grensar mot elva Gjølmunna i aust. Elva er flaumutsett og har ved overløp ført til fare for skade på omgjevnadene. Basert på rapport frå NGI i 2008 har NVE planlagt/prosjektert elveførebyggande tiltak for Gjølmunna, som no er under utføring. Planlagde tiltak er tenkt

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 20 tilpassa/tilrettelagt ut frå omsyn til flaumfare og elveførebyggande tiltak. Strandsone, sjø og vassdrag er nærare vurdert i planarbeidet og som del av ROS‐analysen.

Figur 13: Utklipp frå Statens Vegvesen sine støykart, støysoner i plankartet er viste med om lag same nøyaktigheit som denne illustrasjonen.

Støyforhold: Deler av planområdet ligg nærme Fv. 60 og vil dermed vere påverka av støy frå denne. Ei sone på og heilt nær vegen ligg i støykartet frå mai 2011 på over 65 Lden (dBA), gul sone ( 55‐65 Lden (dBA) strekkjer seg om lag opp til kote 20. Innanfor gul sone skal støytiltak vurderast i forhold til den planlagde bruken av området. Hovudtyngda av tiltak i samband med fjordstasjon, vil kome i gul sone Tiltaksgrense for støy er berre aktuell i rom som er godkjende for varig opphald.

Barn sine interesser: Per i dag er storparten av planområdet lite brukt av barn og unge, ut over at Hoven er eit turmål gjerne for dagsturar i følgje med vaksne. Fylkesvegen som går gjennom området er skuleveg utan gang og sykkelveg.

Ureina luft: Ein kjenner ikkje til at dette er ei problemstilling for planområdet.

6. Skildring av planframlegget

6.1 Planlagt arealbruk ‐ Reguleringsføremål

Samla plan Føremålet med planarbeidet er primært å legge til rette for at ein kan etablere ei pendelbane, med to kabinar og eit spenn på om lag 1500m over om lag 1000 høgdemeter. Traséen er i utganspunktet

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 21 tenkt med berre ei mast i tillegg til stopp og startpunkt. Anlegget vil også medføre utfylling i sjø, m.a. for parkering/trafikkavvikling og noko bygningsmasse, samt anleggstilkomst/permanent veg, med svært avgrensa høve til biltrafikk opp til toppunktet, Hoven på om lag 1000 moh. Det vert i samband med anleggsfasen etablert om lag 3,8km skogsveg i utmarka for Rake/Oppheim. Denne vert primært handtert gjennom kommunalt system for skog/landbrukssaker. Det vert også arbeidd med ei alternativ vegføring i området Åheim ‐ Holme.

Tema som alpinanlegg ved Fjellstasjonen og overnatting i eller i tilknyting til Fjellstasjon og gapahukar i terrenget omkring Hoven har vore drøfta i planprosessen. Tiltakshavar har planar om utvikling av aktivitetstilbod på fjellstasjonen, men viser til at det er eit klart mål å bevare dei landskapskvalitetane som er i område i dag og å utvikle desse i samarbeid med viktige interessentgrupper som grunneigarar, kommune, lag og organisasjonar. Ein har derfor valt å ikkje ta inn desse tiltaka i reguleringsplanen i denne omgang. Dette er spørsmål som evt. kjem opp som eiga sak ved seinare høve. Byggegrense mot Fv. 60 er sett til 15m frå senterlinje veg, med unnatak av plassering for heis/trapp til overgangen, som er 9m i ei breidde på 18,5m. Reguleringsføremåla er samanstilte i ein tabell og kvart enkelt føremål er skildra nærare under. I framstillinga om kvart enkelt planføremål vert det samstundes skildra i litt meir detalj korleis ein ser føre seg at utbygginga kan gjennomførast. Føremål Kartnamn Areal Utnyttingsgrad Bygningar og anlegg Naust BUN 0,3 daa 200m2 ‐BYA Lager BL 0,4 daa 300m2 ‐BYA Kombinert bebyggelse/Infrastruktur Fjordstasjon BAA1 2,0 daa 700m2 ‐BYA Forretning/kai BAA2 1,3 daa 900m2 ‐BYA Fjellstasjon BAA3 20,5 daa 3000m2 ‐BYA Lager/VA BAA4 1,9daa 300m2 ‐BYA VA BAA5 1,6daa 50m2 ‐BYA Samferdselsanlegg og teknisk

infrastruktur Køyreveg SKV Gang/sykkelveg SGS Gangveg SGG Gatetun SGT Ferdsleveg/skogsveg SV Parkeringsplass SPA 3,4 daa Trasé for taubane STT 7,0 daa Annan veggrunn/grøntareal SVG Grøntstruktur Friområde GF1 4,8 daa GF2 4,1 daa GF3 2,0 daa GF4 0,4 daa Turveg GT Turdrag Turdrag1 GTD1 172,7 daa Turdrag 2 GTD2 47,0 daa Turdrag 3 GTD3 215,7 daa Turdrag 4 GTD4 35,1 daa

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 22

Landbruks,‐ natur,‐ og

Friluftsføremål LNF‐område L1 43,0 daa L2 0,1 daa Bruk og vern av sjø og vassdrag Friluftsområde i sjø og vassdrag VFV Hamneområde i sjø VHS Samla areal 623,8 daa

Plassering av bane og stasjonar er i størst mogleg grad styrt av terrenget sin karakter. Utforming og fargeval skal også vere med på å dempe inntrykket av installasjonane, til fordel for utsikt og naturoppleving.

6.2 Kommentarar til særskilt aktuelle tema Det er ein avgjerdande generell føresetnad at alle tiltak som skal skje ovanfor skoggrensa skal vere så dempa og varsame som mogleg. Terrenginngrep, skjeringar og fyllingar skal vere minst mogleg og stellast til slik at stadeigen vegetasjon har høve til å reetablere seg raskt, fortrinnsvis med bruk av stadeigen masse.

Utbyggingsfasar:

Fase 1: Ein legg opp til å etablere gondolbane, der Fjord,‐ og Fjellstasjon skal vere komplett og ferdig i løpet av 2017. Dette skal også inkludere naudsynt tilrettelegging i terreng om kring Fjellstasjonen, og løysingar for vatn og avløp. Rekkefølge vil grovt skissert vere: skogsveg i 2014, Ferdsleveg og fundament i 2015, bygningsmasse, bane og øvrig infrastruktur i 2016. Komplettering ferdigstilling og oppstart fyrste halvår 2017.

Fase 2: Etter at den tunge infrastrukturen er på plass tenkjer ein å arbeide vidare, mellom anna ved å auke utvalet av merka og tilrettelagde stiar. I denne fasen vil det også vere aktuelt å gjennomføre fleire av dei tiltaka som det er opna for i nærområda til Hoven.

Vatn og avløp: Det er avsett om lag 3,6 daa til utbygging på BAA4 og 5 ved Ferdslevegen, som kan nyttast til dei installasjonane som ein finn det rasjonelt å etablere i fjellområdet. Det er avklara at drikkevatn skal transporterast opp med bane og selgast på Fjellstasjonen. Øvrig forbruk knyter seg dermed til toalett, handvask og kjøkken. Toalett bør vere mest mogleg vass‐sparande.

Ulike løysingar for vatn og avløp har ein vurdert, mellom anna i samråd med fleire fagmiljø. Førebels døme/framlegg til løysing frå Riksheim Consulting ligg ved (vedlegg 7). Det er ei overordna føring at røyrgater i størst mogleg grad skal leggast i vegkropp, skisser løysing er heilt i tråd med denne føringa.

Vatn: Boring i fjellet omkring Hoven, for å finne vatn som vert reinsa og brukt til springvatn og på kjøkkenet. Kan eventuelt kombinerast med ei løysing der vatn vert samla opp i fjellområdet. Ein må då pårekne ein prosess opp i mot NVE for å avklare desse tiltaka. Vassforsyninga må vere i samsvar

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 23 med krava i Drikkevannsforskriften av 04.12.2001. Kvaliteten på vatn vil vere førande for kva for renseprosessar som må etablerast. Her må det vere ein dialog opp i mot Mattilsynet for å identifisere rensekrav og føringar, parallelt med at det vert gjennomført prøvetaking over eit tidsrom på om lag eitt år for å vurdere vasskvalitet. Ein legg opp til vassrenseanlegg knytt til bygningsmassen på Fjellstasjonen.

Det er framleis uavklara om ein vil finne tilstrekkelig med vatn. Det skal gjerast prøveboringar så snart dette let seg gjere, borepunkta må vere tilgjengelege for maskiner og utstyr, helst via veg. Undersøkingane vert gjort i samråd med fagfolk på området som kan identifisere aktuelle borestader. Det vil bli prosjektert ei løysing der vasstankar på kring 1m3 vil bli frakta opp med gondolbana dersom det vert funne for lite vatn i fjellområdet. Brannprosjektering må legge til grunn at det ikkje er tilstrekkelig med sløkkevatn for området ved Fjellstasjonen.

Avløp: Primært ynskjer ein å etablere reinseanlegg for avløp oppe på Hoven. BAA5 er avsett til å etablere infiltrasjonstankar, skissert løysing, sjå vedlegg 7, eller evt. eit infiltrasjonsområde for avløpsvatnet. Reinsa restvatn vert ført i tilkomstvegen til utslepp i bekkefar med heilårsvassføring. Det er opna for eit mindre bygg på BAA5 for å ivareta denne funksjonen. Ut over dette kan installasjonar i tilknyting til reinsinga plasserast på BAA4. Tilkomst for henting av slam skal skje via skogsveg/Ferdsleveg frå Oppheim, og ein legg til grunn at tømefrekvensen skal vere den same som for andre reinseanlegg. (1‐ 2 gongar i året). Det er eit risikomoment her at vegen ikkje er vinterbrøyta, slik at ein må syte for ei beredskapsløysing i tilfelle driftsstans, eller pårekne stenging i slike tilfelle.

Oppsummert: Ut i frå dette oppsettet ser ein at det i alle tilfelle er mogleg å etablere anlegg som vil fungere stabilt gjennom året. Det vert arbeidd vidare med å velje konkret reinseløysing/identifisere løysingar som kan vere kostnadssparande og mest mogleg hensiktsmessige for Fjellstasjonen. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Mattilsynet og evt. NVE.

Støy: Ein ser i utgangspunktet ikkje at dette er ei særskilt aktuell problemstilling for dei tiltaka som det er ønske om å etablere. Bygningar ved fjordstasjon har i utgangspunktet ikkje støyfølsame bruksformål. Dersom det skal vere eit kontor i fjordstasjonen, så vil nok støy frå maskineri vere større støy frå trafikk, eventuell støyisolering av kontor bør vurderast i byggesak.

Utforming av gangvegar/turdrag ved Fjellstasjon: For å unngå at vegetasjonen og inntrykket i områda omkring Fjellstasjonen vert øydelagt av trakk, er det viktig å kanalisere all gangtrafikk heilt i frå starten av. Det vert arbeidd med å finne gode løysingar for korleis ein kan oppnå tydelege og sikre ganglinjer, som samstundes er godt tilpassa visuelt. Eit alternativ kan vere at gangvegar er oppbygde og ligg «flytande» litt over terrenget. For dei ganglinjene som er illustrerte i plankartet føreset ein at dette skal vere mogleg.

Stiar og uteområde på og ved Hoven: Ved fjellstasjonen vil tilrettelegging ut over køyrbar tilkomst vere retta mot fot‐/ski‐/terrengsykkel‐ turistar. For å unngå at heile Hoven‐området vert svarttrakka skal det vere tydelege stiar som folk er oppmoda om å fylgje. Desse er nærare skildra under eige avsnitt i kap. 6.2.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 24

Grupperinga som har arbeidd med stinett og gangvegar i prosjektet har utarbeidd nokre bærande prinsipp for arbeidet, desse skal også vere førande for arbeidet med Ferdslevegen:

 Tilpasse tiltaka etter landskapet.  Alle tiltak skal leggast etter naturlege formasjonar, slik at tiltaka blir minst mogleg synlege.  Følgje gamle ferdslevegar ved opparbeiding av nye stiar.  Gjere tiltaket heilt ferdig med ein gong.  Vegetasjon på/ved tiltak skal skånsomt takast vare på og leggast attende til slutt.  I høgfjellet er vekstsesongen kort og tidsrommet for reparasjon av vegetasjonsdekket er avgrensa. Derfor skal vegetasjon leggast tilbake så raskt som råd.  Ved behov hentar ein inn vegetasjon punktvis frå omkringliggande område.  Alle tiltak skal ha ein kanaliserande effekt. Dvs at tiltak skal hindre erosjon og terrengslitasje, gjennom å styre ferdsla inn på godt opparbeidde stiar og vegar. Dersom ein ikkje styrer ferdsla vil det raskt etablere seg villstiar, som igjen fører til uønska vegetasjonsslitasje og påfølgande erosjon.

Gjennomføringa av dette arbeidet skal styrast av same gruppering. Føringane har også vore drøfta i overordna gruppe for gjennomføring av prosjektet og det er stadfest at ein sluttar opp om desse tankane. Det vil vere tre grader av tilrettelegging:

1: Tilgjengelig for alle: Hoven – Tursti, liten runde som skal ligge om lag flatt på kote 1004 – 1005 ved toppen (Sjå fig. 14).Og føresegnene om SGG3. Plassering av stien er vist i plankartet. Stien er tenkt med universell utforming og relativt jamn overflate. Reguleringsbreidde er inntil 2m. Stien kan ha fast dekke og kan på enkelte parti leggast «svevande over bakken», om dette gjev best terrengtilpassing/vern for stadeigen vegetasjon. Vidare er det lagt ein trase ned mot Ferdslevegen. Denne vil vere noko brattare, og får dermed ikkje full utelling som universell, men som del av ein runde vidare på Ferdslevegen er det mogleg å trille ned denne bakken. Stien skal knytast inn i mot restaurantbygg og Ferdsleveg, til ein lett tilgjengelig runde. Turstien kan vere lyssett, men på ein slik måte at sjenerande lys til omgjevnadene vert redusert mest mogleg.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 25

Figur 14: Illustrasjon over korleis ein på dette tidspunktet tenkjer omfang og plassering av tiltak på Fjellstasjonen. Illustrasjonen er ikkje bindande.

2: Tilgjengelig for mange: «Skredfjellstien» (vist i plankartet med linje for kant køyrebane/sti) og «Hoven» og sti til utsiktsplattformene (sjå fig. 14), kan ha inntil 1,5m breidde. Graden av tilrettelegging på stien kan vere høg ned til U2. Vidare ned til U3 skal det vere mest mogleg forsiktig, med t.d. steinsette trinn. Der det er nødvendig, av omsyn til sikkerheit, kan stiane vere sikra med gjerde. Det skal leggast stor vekt på at stiane ligg naturleg i terrenget, og at inngrep skal vere skånsomme for terreng og vegetasjon. 3: Generell oppgradering av stinett: Det er ei målsetjing å oppgradere eksisterande stinett i fjellområdet. Tilrettelegging vil eksempelvis vere av same karakter som t.d. DNT sitt arbeid med merking.

Universell utforming: Konkret er det fastsett at ein skal legge stor vekt på å oppnå universell utforming på strekninga frå parkeringsplassen på SPA1 via gangbru over Fv. 60 til kabinen på gondolbanen. Vidare frå kabinen på

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 26 toppstasjonen skal det vere god tilgang til restaurant og takflater som er opne for publikum, samt ein runde i terrenget bak Fjellstasjon. Sjå elles avsnittet over i forhold til tilrettelegging i naturen.

Utforming av bygningstiltak og tilrettelegging for ferdsle skal generelt gjerast på ein slik måte at tilgangen til både bygningar, bane og delvis også terreng er kort og enkel. Det skal vere heisar eller stiar som gjer at det er mogleg å nå praktisk tala alle bygde plan, også med rullestol/rullator. Det skal dermed vere god sambinding mellom dei ulike kjerneområda for tiltaket. Det er allereie no klart at det vil bli innleidd eit samarbeid med interessegrupper som t.d. Norges Handikapforbund i arbeidet med den konkrete utforminga av tiltaka, med sikte på å oppnå gode løysingar for alle potensielle brukarar av anlegget.

6.3 Bygningar og anlegg:

BUN – Naust: Området skal vere del av det private arealet langs fjorden. Det er høve til å føre opp fire naust, med relativt intensiv utnytting av dette arealet og moglegheit for bygging heilt ut til føremålsgrensa. Bygningane skal framstå som ein attraktiv del av miljøet omkring stasjonen. For å oppnå ei mest mogleg heilskapleg løysing, bør alle fire einingane etablerast samtidig, ha opning mot nordsida og vere utforma med eit felles form,‐ og fargespråk. Det er sett ei relativt stram avgrensing på høgde, for at bygningane ikkje skal ta for mykje sikt frå områda bak. Som det går fram av fig. 15, kan det vere hensiktsmessig å senke golvet i bygga mest mogleg med tanke på visuelt inntrykk.

Figur 15: Terrengsnitt som syner plassering av naust i forhold til parkeringsplass, datert 05.03.2015. Det vert understreka at dette kun er ei prinsippskisse.

BL – Lager: Innanfor dette arealet er det høve til å etablere lagerrom som kan nyttast til dømes i samband med drift og vedlikehald av Fjordstasjon. På lik linje med øvrige bygg i skredsoner, må det gjerast spesifikke vurderingar av fagfolk på skred i samband med prosjektering/byggesak. Bygningar skal leggast innfelt i terreng, sjå fig. 16.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 27

Figur 16: Prinsippskisse for bygningar på BL.

BAA – Kombinert bebyggelse/infrastruktur:

BAA1 – Fjordstasjon: Området skal nyttast til etablering av Fjordstasjon for pendelbanen. Bygningsmassen skal knytast saman med BAA2 ved gangbru, som vist i plankartet. Minimumsavstand vegbane/underkant konstruksjon skal vere 5m. Innanfor eller i tilknyting til dette arealet skal det også etablerast ny trafostasjon, (om lag 4 x 3,5m). Avfallet frå Fjellstasjon og varer og utstyr til Fjellstasjon må transporterast ned frå via pendelbane, for henting etter vanlig system. Det må til ei kvar tid vere tilfredstillande tilkomst for lastebil til traforom/verkstad og rom for avfall i sokkeletasjen. Bakkeklaring for kabin vil vere heilt ned i mot 1m. Innanfor STT1 (ved Fjordstasjonen) vil det vere naudsynt med terrenginngrep i form av utgraving, sidemurar og evt. rassikringstiltak (sjå fig. 21 og 22 i kapittel 7.3). Det vil i tillegg vere nødvendig å fjerne skogen på arealet. Arealet der kabinane kjem inn i mot bygget skal vere sperra for uvedkomande og kan gjerdast inn. For at føresetnaden i NGI sin skredvurdering skal vere konsistente, legg dei til grunn at skogen i overkant av planområdet vert oppretthalden om lag som i dag (sjå fig. 16). Formuleringa i rapporten er at: Skredfarevurderingen er gyldig under dagens vegetasjonsdekke og topografi. Større menneskelige inngrep i terreng og vegetasjon ovenfor den nedre delen av reguleringsområdet, for eksempel skogsvegbygging, snauhogst og skogplanting, kan endre forutsetningene for vurderingene. For den nedre delen av reguleringsområdet er dagens forhold med hensyn til skogen i fjellsiden en forutsetning for vurderingen. Krav til opprettholdelse av skog og vegetasjon i dagens tilstand bør derfor nedfelles i reguleringsplanen.

Med bakgrunn i dette er det innanfor L1 ikkje høve til skogsvegbygging, snauhogst, skogplanting eller bygningstiltak. Planområdet dekkjer berre ein del av den viste sona. Lokaliteten med edellauvskog i sona mellom Fjord og Fjellstasjon er om lag samanfallande med det skogareal som skal ivaretakast. Ettersom dette er ein utvald naturtype ligg det ei overordna føring om at: Hvis en naturtype blir utvalgt, innebærer dette økt beskyttelse mot utbygging, hogst og annen naturskadelig virksomhet. Utvalgte naturtyper er ikke det samme som vern, men skal ivareta naturtypens utbredelse og økologiske tilstand (§53). Aktiviteter som ikke skader verneverdiene er tillatt. (Henta frå sabima.no)

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 28

Ved nærare drøfting med NGI er det stadfest at ein avtale om normal skjøtsel av skog, i den delen av restriksjonsområdet som ligg ovanfor edellauvskogen kan vere akseptabelt. Avgrensinga av sone i nedre kant har også vore drøfta med NGI sin representant, ettersom det vil vere nødvendig å fjerne ein del av skogen heilt nede mot vegen i samband med dei planlagde tiltaka og omlegging av kraftlinja. Det viktige er at det ikkje vert gjort endringar som fører til at skogen ikkje verkar som buffer mot mindre skred/steinsprang. Ut i frå dette vil førekomsten av eikeskog sikre at hovudtyngda skogen vil bli ståande som i dag. Innanfor plankartet er dette også sikra gjennom ei omsynssone.

I høyringsfasen er det hevda at denne lokaliteten ikkje har eit formelt vern, og dermed ikkje er sikring god nok. Det vert derfor arbeidd med å avklare i avtaleform at skogen i overkant av planområdet ikkje skal fjernast. Dersom dette arbeidet ikkje fører fram, må ein som ein del av detaljprosjekteringa av bygningar og rassikringstiltak ta høgde for at ein fjernar deler av eksisterande skog i overkant av planområdet, og dimensjonere tiltaka der etter. Det er stadfest frå fagleg hald at dette kan la seg gjere. Ref vedlegg 8. Det er understreka i føresegnene §9 f) at det må gjerast konkrete vurderingar av sikkerheitsklasse og nødvendige sikringstiltak ved endeleg plassering av stasjonsbygg og bane. Dette skal vere dokumentert som ein del av byggesaka. Sikringstiltak kan vere enten som frittståande tiltak, som del av konstruksjonen av bygget eller ein kombinasjon av desse. For å sikre areal til eventuelle rassikringstiltak i overkant av byggeområda BAA3 og BL1 er det inngått ein avtale med aktuell grunneigar om at det nødvendige arealet kan nyttast, dersom det viser seg nødvendig, sjå vedlegg 10.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 29

Figur 17: Utsnitt frå NGI rapporten, «Skredfarevurdering for revidert reguleringsplan».

BAA2 –Kai/infrastruktur/forretning/tenesteyting: Området skal fungere som mottakshall, billettstasjon, garderobe, outlet og kontor, BAA2 skal vere tilrettelagt for mottak av passasjerar både frå parkeringsområdet og frå sjøkanten, og ein kan legge til rette for service og handel, evt servering. I tillegg opnar planen for at det kan vere utstillingar/galleri i dette området.

Ein del av planområdet er lagt over sjøareal, for å opne for at ein bygningsdel, kan stikke ut over sjøen. Det er også opna for at ein kan etablere ei mast som del av bygningen, som berande konstruksjon for deler av bygget, om det viser seg å vere nødvendig.

Landfeste for flytebrygger kan etablerast i området. Tanken er at dette ikkje skal vere faste båtplassar, men tilkomst for gjester til prosjektet og kaifunksjon.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 30

Det skal vere minimum tre handicap‐plassar innanfor fjordområdet, ein innanfor BAA2 og to på SPA1. Ut over det vil området på land primært bli brukt til vrimleareal/tilførselsområde til bygningane. NGI‐rapporten viser eit sannsyn for skred/steinsprang på 1/5000 for dette området. I samband med prosjektering/byggesak skal det gjerast fagkyndig vurdering av sikkerheitsklasse for bygg, og omfanget av eventuelle rassikringstiltak må sjåast i samanheng med utbygging på BAA1. Før bygging i sjøområde som eventuelt ikkje har vore tilstrekkelig kartlagde gjennom planprosessen må det gjerast nærare undersøkingar av grunnforholda i samband med prosjektering/byggesak.

BAA3 – Fjellstasjon: Dette er eit relativt stort byggeområde, hovudårsaka er at ein vil sikre seg rom for å utforme både pendelbane og bygningar/tiltak med best mogleg terrengtilpassing. Utnyttingsgraden er sett til 3000m² ‐BYA. Det er sett ulike tillatne høgder knytt til typen tiltak for å sikre seg at det er mogleg å gjennomføre dei nødvendige tiltaka, samstundes som det er ei målsetjing om å halde høgdene på eit minimum. For stiar som er viste på plankartet har ein presisert at det er rom for tilpassing av traséane, slik at ein kan oppnå utforming og terrengtilpassing i tråd med prosjektet sine prinsipp. Sjå også fig. 14, og eige avsnitt om Stiar og uteområde. Innanfor området er det planlagt fjellstasjon for banen, med eitt mastepunkt. I tillegg skal det vere eit bygg som kan romme restaurant, utsiktspunkt, toalett og utstillingslokale, samt moglegheiter for konferanserom. Dimensjonerande tal for bygningsarbeidet er 300 personar i restauranten og 1000 personar på toppen i løpet av ein dag med fullt belegg. Det skal vere rom for trafo, fortrinnsvis ved enden av Ferdslevegen, i tilknyting til sjølve Fjellstasjonen. Plassering og utforming av trafostasjonen skal vere ein integrert del av øvrig bygningsmasse. Utsiktspunkt: Ein ynskjer å etablere eit informasjonspunkt på toppen av Hoven.

Det er også skissert tre andre utsiktspunk innanfor BAA3. For å sikre seg rom for at desse kan få ei optimal plassering er dei ikkje vist i plankartet, men plasseringa som ein no arbeider ut i frå er vist i fig. 14. På desse punkta er det høve til å opparbeide utsiktsplattformer med inntil 25m2 ‐BYA pr. plattform. Plattformene kan krage ut over bakken/kanten med inntil 5m, for å skape ei spektakulær oppleving og best mogleg utsikt. Som tilkomst til desse er det høve til å etablere stiar, (sjå eige avsnitt under kap 6.2). Det er eit viktig poeng at ein etablerer tydeleg skilje mellom område som er opne for ferdsel og område der eventuell ferdsel skjer på eige ansvar. Derfor skal til dømes utsiktsplattformer og tilkomst til desse vere sikra med gjerde på begge sider. Dette gjeld også i områda omkring og spesielt nedanfor bygningane på Fjellstasjonen. Med henvising til NGI sin rapport i forhold til skredfare vert det også understreka at det må gjerast vurderingar i felt før endeleg plassering av bygg som ligg innanfor faresoner for skred.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 31

BAA4 og BAA5 – Verkstad/VA: Innanfor BAA4 er det høve til å føre opp inntil to bygningar, som skal kunne romme t.d. driftsrom for vatn og avløpsreinsing, lager/garasje og verkstadfunksjonar t.d. for køyrety/maskineri på Fjellstasjon. Bygningar skal vere innfelt i terreng, sjå fig. 18.

Figur 18: Prinsippskisse for bygningar på BAA4.

Innanfor BAA5 kan ein etablere avløpsanlegg/reinseanlegg for sanitærvatn. Arealet skal t.d. kunne romme nedgravne tankar. Reinsa vatn skal førast via rør i Ferdslevegen til næraste bekk med årssikker vassføring, som truleg er elva ved Oppheimssetra.

Ettersom føremålsområda ligg svært godt synleg frå fleire av utsiktspunkta på Hoven er det viktig at terrengtilpassing, materialval og utforming er med på å «skjule» tiltak som vert etablerte. Ein må unngå å skjemme landskapsbildet, både av generelle omsyn og fordi dette er ein stor del av «produktet».

Gangbru: Det er vist ei sone i plankartet som illustrerer plassering av gangbru over Fv. 60. Denne skal sikre trygg sambinding mellom parkering/billett‐område og Fjordstasjon for mjuke trafikkantar. Brua kan utførast med tette sider, og eventuelt tak. Det går fram av §2.9 i føresegnene at gangbrua skal ha universell utforming.

6.4 Samferdsleanlegg og teknisk infrastruktur:

Trafikkløysingar: Køyrbar tilkomst til planområdet vil i hovudsak dreie seg om parkering og shuttle‐trafikk ved parkeringsområdet (SPA1). I tillegg kjem noko trafikk til Fjordstasjonen via tilkomstvegen (f_SKV3), begge har avkøyrsler direkte frå Fv. 60.

Val av trafikkløysingar for fjordområdet er gjort med bakgrunn i Nordplan sin trafikkanalyse for området7. For trafikkanalysen har ein lagt til grunn at ÅDT på Fv. 60 i 2017 ligg mellom 2505 og 2567. Auken i trafikk på Fv. 60 er på mindre enn 1,5 % for 2017‐tala. Punkt a‐g er henta frå trafikkanalysen og supplert med opplysningar frå planarbeidet.

7 Hoven Loen – Trafikkanalyse Loen, Nordplan AS, datert 20.06.2014

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 32 a) Dimensjonerande data for fylkesveg 60: Statens vegvesen si handbok N100 (tidlegare 017) gjev dimensjonerande data for offentlege vegar, som blir delt inn i vegklassar etter funksjon, fartsgrense og trafikktal. b) Dimensjoneringsklasse: Avkøyrsle mot planlagt plassering av parkeringsplass for pendelbanen går frå Fv. 60, der fartsgrensa er 80 km/t. Etter handbok N100 kan to ulike dimensjoneringsklassar vere aktuelle å definere for fylkesveg 60 på den aktuelle staden: a. Klasse HØ2: (Øvrige hovudvegar, ÅDT 1500‐4000, fartsgrense 80 km/t). Denne klassen skal leggast til grunn ved utbygging av nye vegar. b. Klasse U‐HØ280: (Utbetringsstandard for øvrige hovudvegar, ÅDT 1500‐4000, fartsgrense 80 km/t. Klassen kan leggast til grunn ved utbetring av eksisterande vegar.

Dei to klassane stiller same krav til tverrprofil og siktsone i avkøyrsle.

c) Tverrprofil: I reguleringsplan skal det setjast av areal til ei vegbreidde inkludert skuldrar på 7,5 meter.

Handbok N100 / figur C13 / figur D10: Tverrprofil for vegklassane HØ2 og U‐HØ280

d) Siktsone i avkøyrsle: Stoppsikt er fastsett til 110 meter (på rettline). Ut frå figur og tabell under kan vi setje L1=stoppsikt = 110 meter. I kapittel 3.4.1 har vi berekna ÅDT i avkøyrsla ved høgaste anslag besøkstal til å vere 39. Krav til lengda L2 blir dermed 4 meter. Dersom sikta skulle vurderast etter reglane for kryss, ville L1 bli stoppsikt x 1,2 =132m Krav til lengda L2 ville vere 6 meter. Jamfør handbok N100, kapittel E1.1.5. 6m er nytta i planframlegget.

Handbok N100 / figur E26: Siktkrav i avkøyrsle

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 33

Handbok N100 / tabell E6: Siktkrav i avkøyrsle, L2

e) Utforming av avkøyrsle: Avkøyrsler skal utformast i samsvar med handbok N100 / kapittel E1.4. Her er gitt nokre føringar ut frå trafikkmengde i avkøyrsle og i primærveg:

- "For avkjørsler med ÅDT > 50, eller med en stor andel lastebiler og vogntog, og ÅDT på primærvegen < 2 000, bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkelkurve med radius R = 9 m. Disse avkjørslene bør bygges med samme krav til vertikal linjeføring som kryss."

- "Avkjørsler med ÅDT > 50 og ÅDT på primærvegen > 2 000 bør utformes som kryss."

Avkøyrsla mot parkeringsplass ved fjordstasjon har ÅDT < 50, det er dermed ikkje eit krav om utforming av avkøyrsla som eit kryss. Dersom dette likevel var aktuelt, var det særleg to element som ville bli diskutert, trafikkøy i sekundærveg og venstresvingfelt / passerings‐ lomme.

Når det gjeld trafikkøy i sekundærveg, er dette berre krav i kryss med nasjonal hovudveg, jamfør N100 / kapittel E.1.1.2. Dermed ikkje aktuelt krav for avkøyrsle mot Fv. 60.

Venstresvingfelt er omtala i N100 / kapittel E.1.1.3:

- "Venstresvingefelt bør etableres i henhold til figur E.4. Passeringslomme kan også benyttes som et alternativ til venstresvingefelt ved utbedringsstandard."

Passeringslomme er omtala i N100 / kapittel E.1.1.7:

- "Formålet med en passeringslomme (breddeutvidelse på høyre side av vegen) er at trafikk som skal rett fram kan passere på høyre side av biler som venter på å svinge til venstre. Breddeutvidelsen bør være på 3 – 3,5 m over en lengde (L) på minst 30 m.

Breddeutvidelsen utføres som vist i figur E.10.

Passeringslomme kan anlegges i T‐kryss hvor det ikke er behov for kanalisering i primærvegen. Passeringslomme kan være et alternativ til venstresvingefelt ved utbedringsstandard."

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 34

N100 / figur E.10 utforming av passeringslomme

Etablering av passeringslomme ved avkøyrsle mot parkeringsplass er nytta i planframlegget.

f) Krav til fri høgde: For bruer over veg kal det til kjøretøyet si høgde på 4,50 m leggast inn ein tryggleiksmargin på 0,20 m. I tillegg kjem byggetoleransar på 0,10 m og ein toleranse for vedlikehald av slitelag på 0,10 m. Krav til minste frie høgde ved prosjektering av overgangsbruer blir dermed 4,90 m.

g) Løysingar for gåande: Til aktuell dimensjoneringsklasse set handbok N100 følgjande krav i høve mjuke trafikantar:

Det bør byggast gang‐ og sykkelveg når potensialet for gåande overstig 50 i døgnet eller strekninga er definert som skuleveg. Dersom det er vanskeleg å få til eigen gang‐ og sykkelveg, kan skuldra utvidast til 1,5 m på begge sider. Denne løysinga bør ikkje brukast på strekningar definert som skuleveg.

Kryssing mellom gang‐ og sykkelveg og køyreveg kan gjerast i plan. For den strengaste vegklassen (HØ2) blir det opplyst at planskilt kryssing bør anleggast på stader der barn kryssar vegen, eller der det er potensiale for meir enn 50 gåande og syklande som kryssar i maksimal‐ timen i eit normaldøgn.

Kapittel E2 gir utformingskrav for gang‐ og sykkelvegar. Her går det m.a. fram at breidde på gangveg bør vere 3 meter når timetrafikken for gåande er mellom 15 og 200.

Oppsummert tilrår Nordplan i sin analyse følgande:  Passeringslomme, ved innkøyring til parkering/Fjordstasjon.  Krav om siktlengde L2 = 6m, ved innkøyring til SPA1.  Før oppstart av banen bør det etablerast gangbru over Gjølmunna, nord for Fv. 60, og gangveg mellom eksisterande gangveg i Loen sentrum og Fjordstasjonen.  Planfri kryssing for gåande.  Stor fordel om også gangbru over Gjølmunna på sørsida av Fv. 60 og turvegen er opparbeidd, slik at gåande kan ferdast på samanhengande veg også i dette området.  Minimum 50 parkeringsplassar for personbilar.  2 samtidige oppstillingsplassar for shuttlebussar, med avstiging mot eigne gangareal, og minst 6 parkeringsplassar for buss.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 35

 Løysing ved ekstreme trafikktoppar: parkering ved Hotel Alexandra. Evt. 2‐3 bussar i venteposisjon langs kommunal veg nord for Hotel Loenfjord. Desse punkta er imøtekomne i planframlegget, med unnatak av at det ikkje er sett rekkfølgekrav for etablering av gangbru/sambinding på sørsida av Fv. 60.

Anleggsfasen: I anleggsfasen vil det vere behov for anleggsveg og transport av utstyr og material til Fjellstasjonen. Anleggstrafikken er elles tenkt via krysset Oppheim/Rake, kommunal veg til Oppheim og vidare via skogsveg frå Oppheim, sør/vest for planområdet. Siste delen av strekningen er Ferdsleveg inn mot fjellstasjonen. Det er lagt til grunn for anleggsdrifta at stein, pukk og anna fyllmasse som skal transporterast inn til anlegget i hovudsak vert produsert oppe ved starten på skogsvegen. Dette er med på å redusere anleggstrafikken gjennom busette område mykje. Anleggsarbeidet foregår over eit avgrensa tidsrom og ein tenkjer i utgangspunktet at denne trafikken ikkje utløyser krav som skal innarbeidast i reguleringsdokumenta. Same trasé vil vere aktuell for naudsynte driftskøyrety, etter at anlegget er teke i bruk. Det er lagt til grunn for planarbeidet at anleggstrafikken skal skje i eit tydeleg avgrensa tidsrom. Trafikale ulemper som følgje av trafikkauken må handterast som ei eiga sak, i samråd med kommune og vegmyndigheiter. Konkret knyter det seg størst utfordring til trafikkauken på krysset mot Oppheim/Rake frå Fv. 60. Det er semje om at det ikkje er realistisk å gjere tilpassingar ved å omarbeide dette krysset, ettersom det føreligg konkrete planar om nytt samlekryss lenger aust. Ein tenkjer derfor å handtere trafikken i anleggsperioden ved god arbeidsvarsling, evt nedsett fartsgrense, og dersom ein finn det hensiktsmessig, lysregulering av trafikken forbi dette punktet. (ref føresegnene § 2.8).

Gangtrafikk, Fjordområdet: Gåande som kjem på sørsida av Fv. 60 skal fylgje turveg langs fjorden fram til gangvegen som fører til mottaksområdet for Fjordstasjonen. Det vil som del av Hoven Loen prosjektet bli etablert kryssing for mjuke trafikantar med bru over Fylkesvegen, via trapp eller heis. For å hindre at mjuke trafikkantar kryssar Fv. 60 utanom desse gangbanene kan det etablerast hindringar, t.d. i form av ein lav voll, frå Gjølmunna og i retning innkøyringa, og eit hinder, mellom området for Fjordstasjonen og passeringslomma. Desse skal utførast på ein slik måte at dei ikkje er til hinder for god sikt. Gåande på nordsida av Fv. 60 skal følgje gangveg (SGG2), via bru over Gjølmunna og gå direkte til Stasjonsbygget på BAA1.

Rutetrafikk: For rutebusstrafikk vil haldeplassen i Loen sentrum framleis vere den næraste. Om det skulle vere aktuelt med stopp nærare pendelbanen kan bussar frå begge retningar nytte shuttleplassane på Parkeringsområdet (SPA1).

SKV – Køyreveg: o_SKV1 ‐ Fylkesveg 60: Vegen skal vere opparbeid i samsvar med gjeldande vegnormal om veg og gateutforming, slik det går fram av vegvesenet si handbok N100. Ein har lagt til grunn at vegen skal ha vegklasse Hø2, og vegbreidda er sett til 7,5m. Det er lagt inn passeringslomme, for å gjere ulemper t.d. ved stor busstrafikk inn til parkeringsområdet minst mogleg.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 36

Avkøyrsle skal byggast med hjørneavrunding utført som enkel kurve, med radius 9m. Siktlina L2 i avkøyrsla er sett til 6m. f_SKV1: Køyreveg, tilkomst til BAA1 og til fjellsida ovanfor anlegget. Avkøyringa skal vere felles for Fjordstasjonen og skogsvegen for grunneigarane i området over/omkring denne. I tillegg har NVE ein tilkomstrett for tilsyn og drift av rassikringstiltak på Gjølmunna. Intensjonen er at vegen skal kunne nyttast av dei som har gjeldande rettar for tilkomst til lia ovanfor, på det tidspunkt planen vert godkjend. Vegen skal vere dimensjonert for lastebil. Det vil seie at maksimum stigning er 1:18. Varelevering og avfallshandtering for Fjord,‐ og Fjellstasjon skal skje via f_SKV1.

SKV1: Tilkomst og manøvreringsareal i tilknyting til sokkeletasjen på Fjordstasjonen (BAA1). All godstransport til Fjellstasjonen skal skje via bane, og primært via SKV1. Dette vil også vere det naturleg punktet for ambulanse i samband med evt. sjuketransport frå BAA1 eller frå fjellområdet.

SGS – Gang og sykkelveg: o_SGS1 og 2: Offentleg gangveg. Dette er ei vidareføring av gjeldande reguleringsplan for Solvik, som legg opp til gangveg mellom Loen sentrum og Oppheim/Rake. Funksjonalitet skal vere i samsvar med denne. Utforming og plassering vil vere noko tilpassa Hoven‐prosjektet. Det er per i dag ikkje opparbeidd sambinding til gangvegen mot Loen sentrum. Samband til Loen sentrum skal skje via o_SGS2, med bru over Gjølmunna. I fyrste høyring har Statens vegvesen varsla motsegn mot opning av pendelbana før gang/sykkelveg fram til avkøyrsla til fjordstasjonen er bygd. Med bakgrunn i dette signalet og møtet mellom Statens vegvesen, Stryn kommune og plankonsulent 04.03.2015 er et teke inn eit rekkefølgekrav i føresegnene formulert slik:

 Gang,‐ og sykkelveg på nordsida av Fv. 60 vestover til avkøyrsla til Fjordstasjonen, samt gangbrua over Gjølmunna må ferdigstillast før pendelbana blir sett i drift.

Og det er stilt konkrete krav til utforminga av brua:

 Gangveg og bru skal byggast og driftast for heilårsbruk.  Brua skal dimensjonerast for 6 tonn aksellast, ha breidde i samsvar med handbok N100 og rekkverk i samsvar med rekkverksnormalen.  Brua skal minst ha like stor lysopning som fylkesvegbrua.

Reguleringsplanen set av areal til ein framtidig auke av lysopninga for fylkesvegbrua over Gjølmunna. Slik reguleringsplanen er utforma vil det vere rom for å utvide lysopninga på alle bruene over Gjølmunna til 9m. Med desse grepa legg ein til grunn at motsegner vert trekt. Det er også teke inn eit krav i føresegnene om arbeidsvarslingsplan ved anleggstrafikk på Oppheimskrysset §2.8.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 37

SGG – Gangveg:

SGG1: Sambinding mellom gangbru over Fv. 60 og BAA1. Del av sambandet som skal ha høg vekt på universell utforming.

SGG2: Gangveg. Dette vil vere den naturlege ganglinja for passasjerar som kjem til Fjordområdet med buss. For å unngå gangtrafikk i innkøyringsområdet, bør alle mjuke trafikantar styrast denne vegen. Det vil i enkelte tilfelle vere nødvendig å krysse denne gangvegen, for å transportere båtar til sjøen og inn og ut av bygga, i samband med nausta på BUN1. Både busstrafikken og bruken av nausta vil mest sannsynleg vere av relativt kortvarig karakter, slik at det kan la seg gjere å unngå konfliktinteresser i forhold til bruken av vegen.

SGG3: Gangveg, reguleringsbreidde 2m. Høg grad av opparbeiding, ref Avsnitt om Stiar og uteområde, kap 6.2.

SGT – Gatetun:

SGT1: Gatetunet skal i hovudsak vere eit planert areal i høgde med SKV2 som kan nyttast til opphald, vere møblert og vere oppstillingsplass for skilt/informasjonstavler. Arealet kan samstundes fungere som eit supplerande trafikkareal i særskilte tilfelle. Eksempelvis kan det vere aktuelt å nytte området som parkering for rørslehemma.

SV – Ferdsleveg/Skogsveg:

SV1: Ferdsleveg: Trasé for Ferdslevegen er vist i plankartet, med skjering og fyllingsutslag. (sjå også vedlegg 9 (1‐5), oversiktskart på flyfoto, lengde,‐ og tverrprofil). Det er lagt inn ni møteplassar/pauseplassar langs vegen. Det er rom for tilpassingar innanfor føremålet annan veggrunn. Vegen er regulert med 3,5m breidde, med breiddeutviding i slyngane og maksimal stigning vert om lag 18%. Terrengtilpassing skal vere best mogleg. Vegen skal førast heilt inn til Fjellstasjon og må i deler av året vere køyrbar for lastebil heilt fram m.o.t. trafo m.m. Vegen kan vere lyssett frå det punktet der den møter SGG3. Det skal leggast stor vekt på at alle inngrep skal vere skånsomme for terreng og vegetasjon. Skjeringar og fyllingar skal revegeterast med stadeigen vegetasjon. Ein vil bruke kjende teknikkar (kokkosnett/geonett) for å holde på vegetasjonsdekket i dei brattaste skjeringane. Dette for å trygge rask revegetering.

Vegen skal fungere som anleggtilkomst i etableringsfasen for Fjellstasjon. Det er ein føresetnad for etablering av vegen, at det er inngått privatrettslege avtalar for grunnspørsmål og bruk på denne vegen. Vegen skal ha nytte også som landbruksveg. Avtalane vil også i stor grad vere styrande for trafikken etter anleggsperioden, og ved eventuelle seinare utbyggingsfasar. Det er ei føring at utanom anleggsperiodane skal vegen brukast minimalt til motorisert ferdsel. Det kan bli nødvendig å hente slam frå avløpsrensing ved fjellstasjonen, og vegen kan nyttast i beredskapssamanheng om dette skulle bli aktuelt. Vegen skal ikkje vere vinterbrøyta.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 38

Ulike variasjonar har vore vurderte på traséen for Ferdsleveg, både forbi Hovsdalsholten, og ved overgangen til skogsbilveg. Den løysinga som no vert lagt fram, er vald med tanke på å få minst mogleg synlege skjeringar og fyllingar, og ein dempa landskapsverknad. Vegen vert derfor lagt i område med minst mogleg sidebratt terreng. Med dette i fokus er også overgangen til Skogsbilveg no plassert så langt unna Oppheimssetra som mogleg.

SPA ‐ Parkeringsplass: Det er lagt opp til at hovudtyngda av parkering i tilknyting til pendelbanen skal handterast på parkeringsområdet mellom fjorden og fylkesvegen (SPA1). Det er avsett areal til minimum 50 parkeringsplassar. Ved full utnytting, med personbilar i staden for større køyrety, kan dette talet aukast til 65 plassar. Det skal vere fast oppstillingsplass for minimum 6 bussar, og «shuttle»‐ plassar for ytterligare 2 bussar, slik at det er totalt 8 oppstillingsplassar for buss. fig. 19, viser eit døme på korleis dette kan løysast innanfor føremålet.

Figur 19: Situasjonsplan ‐ mogleg parkeringsløysing m.m. ved Fjordstasjon datert 05.03.2014. Område for skjeringar/uttrauing for kabinar inn til Fjordstasjon er vist med svart strek. Ikkje bindande for detaljløysingar.

I dei tilfelle der det er behov for ekstra kapasitet på parkering vert parkeringsplassane i Loen sentrum næraste alternativ. Det er lagt vekt på å oppnå ei god og samanhengande løysing for gåande frå Loen sentrum/Alexandra Hotel til Fjordstasjonen, ved at det er gangveg langs nordsida av Fv. 60 innanfor planområdet.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 39

STT – Trasé for taubane: Innanfor STT1 (ved Fjordstasjonen) kan det vere naudsynt med mindre terrenginngrep i form av utgraving, sidemurar og evt. rassikringstiltak. Det kan i tillegg vere nødvendig å fjerne skogen på deler av arealet. Arealet skal vere sperra for uvedkomande og kan gjerdast inn. Innanfor STT2 (ved Fjellstasjonen) legg ein i utgangspunktet ikkje opp til fysiske tiltak, og ein kjenner ikkje til at det vil vere konkrete konsekvensar ut over at deler av området vil ha kort avstand opp til underkant mast. Det vil vere restriksjonar på ferdsle i begge desse områda, j.f. føresegnene §4.

SVG ‐ Annan veggrunn grøntareal Areala skal nyttast til å ta opp terrenghøgder og etablere skjering/fylling/muring langs opparbeidde vegar. Så snart vegar er ferdig opparbeidde, kan desse areala bli stelte til som grøntareal. Det kan vere aktuelt å etablere ferdselsskilje på nokre av desse areala, for å motverke at gåande kryssar Fv. 60 i plan (t.d. i form av gjerde eller vollar). Ein må i tilfelle syte for at desse installasjonane ikkje er i konflikt med frisiktsoner til utkøyringane. For føremåla offentleg veggrunn må tiltak avklarast med offentleg vegmyndigheit.

SVG10: Området ligg langs sjøen og omfattar skråninga mellom gangveg/turveg og sjø. Dette skal opparbeidast på ein slik måte at sjøfronten framstår ryddig og er mest mogleg stabil i forhold til m.a. påverknad frå fjorden. Sjå fig. 20 for deltaljar omkring utforming. Med referanse til GT ‐ Turveg skal det vere rom for mindre tilpassingar mellom desse to føremåla, for å oppnå nokre stoppepunkt langs fjorden. Det kan også vere aktuelt å gjere avbøtande tiltak i sona inntil sjøfronten i forhold til beiting for anadrom laksefisk.

Figur 20: Normalprofil, avslutning mot sjø – Nordplan, datert 14.01.2015. Sjå også vedlegg 6.

6.5 Grøntstruktur Ein har valt å dele opp nærområda til Hoven og Fjellstasjonen i soner; kalla friområde og turdrag. Tanken er at desse skal opne for ei gradert opparbeiding i terrenget omkring Fjellstasjonen, der friområdet opnar for mest inngrep, Turdrag 1 for litt mindre og Turdrag 2, 3 og 4 for lite inngrep.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 40

GF ‐ Friområde: f_GF1,2,3 og 4: Ligg nærast byggeområdet på Hoven. Det opna for eit informasjonspunkt i/ved krysset mellom dei ulike vegane og stiane sjå fig. 14. Dette kan t.d. vere i form av ein permanent, bygd konstruksjon, med kart, skilt og liknande. Det er i tillegg høve til å gjere mindre opparbeidde tiltak i tilknyting til gangsystema, som t.d. benkar.

GF5 og 6: Park/grøntareal i tilknyting til parkering og gangsamband. Kan vere opparbeidd med plen, evt parkmøblering etc.

GT‐Turveg: Gåande på sørsida av Fv. 60 skal nytte denne ganglinja frå brua over Gjølmunna, og fram til SGG2, mot Fjordstasjonen. Turvegen kan vere opparbeidd og asfaltert. Det bør også vere tilrettelagde stoppe/utsiktspunkt langs friområdet, som gjer det mest mogleg attraktivt å ferdast etter dette mønsteret.

GTD – Turdrag:

Turdrag 1 (GTD1): Området rett nord for Hoven, opp i mot Skredfjellet og vasskillet. Området skal i hovudsak framstå som urørt terreng. Ved vasskillet er det allereie i dag eit knutepunkt mellom ulike stiar og turruter i fjellet. For å samle og styre trafikken opp hit, og skape større tilgjenge for fleire er det opna for at det kan lagast opparbeidd sti til dette punktet. Denne er vist med ei linje i kartet (kantkøyrbane/sti). Endeleg plassering skal vere styrt av terrenget. Stien kan vere slett og inntil 1,5m brei. Det vil ikkje vere hensiktsmessig/mogleg å oppnå universell utforming, men det er ei målsetjing at flest mogleg kan nytte stien

Ut over dette ser ein føre seg at det kan vere eit positivt tilskot om det vert opparbeidd nokre sitjeplassar/rasteplassar der dette høver i terrenget.

Turdrag 2 og 3 (GTD 2 og 3): Området vest for Hoven og langs Ferdslevegen. Områda skal i hovudsak framstå som urørt terreng, Her er det høve til sitjeplassar, som i Turdrag1, men i ei meir dempa form. Dette området er mest interessant med tanke på vinteraktivitetar, og ein ser føre seg at det kan vere aktuelt med enkle installasjonar som kan fremje denne bruken. Det er ikkje opna for trekk eller liknande.

Rørgate for el‐forsyning kjem opp frå Oppheim gjennom dette området og skal gå over i jordkabel ved Ferdslevegen, truleg på austsida av Hovsdalsholten. Tilførselen skal førast opp til Ferdslevegen på ein mest mogleg skånsom måte, spesielt i forhold til visuell verknad.

Turdrag 4 (GTD4): Hovsdalsholten. Dette er eit flott utsiktspunkt og ein opnar for å legge til rette for turar/pauser her, med litt opparbeidd tilkomst t.d. i form av steinsett sti og sitjeplassar.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 41

6.6 Landbruks,‐ natur,‐ og friluftsføremål.

LNF‐område: L1: Dette området er kileforma, med tanke på at det framleis skal vere litt slingringsmonn for plassering av Fjellstasjonen. Best mogleg terrengtilpassing er førande for endeleg plassering, både i forhold til Fjellområdet og øvrig trasé. Området ligg innanfor ei overordna sone der NGI oppmodar om at skogen ikkje vert fjerna (ref avsnitt om BAA1). For å ivareta denne problemstillinga innanfor planområdet, er det sett forbod mot å fjerne skog i LNF‐området. Det er heller ikkje høve til å etablere bygningstiltak innanfor dette føremålet. L2: Landbruksveg, tilkomst til fjellsida ovanfor anlegget. Vegen skal også fungere som driftstilkomst for NVE sitt massebasseng i tilknyting til rassikringsanlegget på Gjølmunna. Avkøyringa er utforma med tanke på å knyte til to traktorvegar som går opp i NVE sitt anlegg og skogen på oversida. (For Vertikalprofil for vegen, sjå vedlegg 13).

6.7 Bruk og vern av sjø og vassdrag

VFV Friluftsområde i sjø: Områda er ikkje eigna for utbygging av fylling og skal primært vere nytta til friluftsaktivitetar. Ingen inngrep ut over opparbeiding ved fyllingsfront.

VHS – havneområde i sjø: Føremålet opnar for kaifunksjon. Langs standlinja er det rom for å etablere landfeste for flytebrygger. Båtplassar på flytebryggene bør ikkje vere faste, men opne for gjester slik at bryggene kan fungere som god tilkomst til Fjordområdet.

6.8 Omsynssoner

H130: Sikringssone for taubane: Det er lagt inn ei omsynssone som skal sikre at det ikkje vert gjeve løyve til bygningstiltak i sona rett under sjølve banetraséen. Det er også presisert at det ikkje skal takast ut skog i dette området, noko som samstundes er med på å sikre Fjordområdet mot steinsprang i samsvar med innspel i NGI sin rapport. Med bakgrunn i dette er det ikkje oppretta eiga omsynssone for skogen, men det er eit innspel som evt. kan vere med vidare inn i neste overordna plan.

H140: Frisiktsone: Det er lagt inn frisiktsoner ved innkøyring på to avkøyringar. Ved fastsetjing av desse sonene har ein lagt vegklasse Hø2 til grunn, slik at t.d. innkøyring til parkering ved Fjordstasjon er berekna med L2 = 6m, med siktlinje på 110m.

H210/H220: Støysone raud og gul: Utsnittet under skildrar kva som i utgangspunktet ligg i den informasjonen som desse støysonene gjev. Innanfor dei aktuelle områda i planområdet legg ein ikkje opp til støyfølsom bebyggelse. I omgrepet støyfølsom bebyggelse ligg bustader, sjukehus, pleieinstitusjonar, fritidsbustader, skular og

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 42 barnehagar. Sonene vil dermed ikkje ha konkrete konsekvensar for dei tiltak om planen legg til rette for.

H310: Skredfare: Skredsonene syner berekna risiko for skred innanfor planområdet. For dei delane av planområdet der føremålet, kombinert med sannsynet for skred, medfører at det må gjerast konkrete tiltak, er dette kommentert i føresegner og planomtale/ROS‐arbeid.

H320: Flaumfare Flaumsone i plankartet syner eit stormflo nivå på kote 3,26. Dette er i tråd med vurderingane i ROS‐ analysen og ein har antatt ei flaumsone langs Gjølmunna ut i frå terreng. Konsekvensen av denne sona er at tiltak som ligg under kote 3.26 skal vere prosjektert og utført på ein slik måle at dei kan tole tilfelle av stormflo, og dermed mogleg inntrenging av saltvatn.

H370: Fareområde høgspent: Det ligg per i dag ei høgspentlinje med 22kV i skråninga ovanfor Fjordstasjonen. Det er avklara med Stryn Energi at denne må leggast ned i bakken på strekninga under pendelbanen. Kartet viser ei omsynssone på 8,25m knytt til plasseringa av den linja som ligg der i dag, og ein legg til grunn at jordkabel vil bli lagd innan for same sona. Det vil dermed vere naudsynt å fjerne noko skog i denne sona, i dette ligg at høgspent ikkje skal vere i direkte konflikt med utvald naturtype lenger oppe i lia.

H 560: Bevaring naturmiljø: Området omfattar den utstrekninga som er vist i naturbase, for den utvalde naturtypen (jf. Fig. 10). Innanfor denne sona skal det ikkje gjerast konkrete tiltak/inngrep.

6.8 Rekkefylgjekrav Det er lagt inn ein føresetnad om rekkefølge i reguleringsføresegnene for fleire deler av trafikkløysinga. Det er også ei føring at sprengingsarbeid ved Fjellstasjonen skal vere ferdig før ein monterer banen.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 43

6.9 Andre emne Trigonometripunkt på Hoven: Det er avklara per telefon til Statens Kartverk at dette punktet ikkje er i aktiv bruk, og at det ikkje vil vere nødvendig med ny registrering/etablering av nytt punkt om ein må fjerne eksisterande punkt i samband med utbygginga. Evakuering: Det er understreka frå leverandøren av banen at for evakuering på denne typen anlegg skal det vere eigne evakueringsvogner. Passasjerar vert henta ut via banen, og skal ikkje kome ned på bakken under kabinen ved eventuell driftsstans eller ulukker. Dette er ei relevant opplysning både i forhold til konsekvensar av tiltaket og i forhold til ROS og beredskap. Utsnitt frå leverandøren sin beskrivelse av evakueringsløysing:

Det er i tillegg lagt opp til at bygningsmassen ved Fjellstasjonen skal delast i to hovuddelar, som kan ivareta tryggleiken for alle potensielle gjester i tilfelle ulukke på ein av delane.

7. Verknader av planframlegget

Verknader av dei tiltaka som planen opnar for er i hovudsak omtala og vurderte i konsekvensutgreiinga som fylgjer plandokumenta. For nokre emne finn ein det naturleg å utdjupe/supplere:

7.1 Trafikk, vegnett og parkeringsforhold

Fjordstasjon: Planlagde tiltak rundt fjordstasjonen for pendelbanen vil føre med seg auka trafikk, både av køyrande og gåande. Ein legg i hovudsak opp til at denne vert handtert innanfor planområdet. I dei tilfelle der det er behov for ekstra kapasitet på parkering, vert parkeringsplassane i Loen sentrum næraste alternativ. Gåande frå Loen sentrum/Alexandra Hotel til, og gjennom planområdet skal primært nytte gangvegen langs nordsida av Fv. 60. Alternativt kan ein fylgje turveg langs fjordkanten frå Hotel Loenfjord. Det er per i dag ikkje opparbeidd sambinding til gangvegen mot Loen sentrum. Ein manglar mellom anna bru over Gjølmunna på sørsida. Det er naturleg at dette vert handtert som ein del av det pågåande planarbeidet for detaljregulering Loen Nord. Ein kjenner til at det er ein intensjon at desse løysingane er på plass til opninga av anlegget. Det er gjennom føresegnene sett eit krav om at det skal vere opparbeidd ei løysing som sikrar sambinding på nordsida av Fv. 60, før ein kan opne for trafikk på banen. Eksisterande gangvegar vert ikkje opprusta som del av prosjektet. Trafikktryggleik er tema som også er vurdert som del av ROS‐analysen.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 44

Kommunal veg Oppheim/Rake: Trafikksituasjonen etter anleggsperioden vil i tidleg fase truleg vere ein redusert ÅDT, ettersom dei som har gått Via Ferrata no kan kome ned til Loen igjen via pendelbane. Den største kundegruppa for Hoven prosjektet er cruiseturistar, og det er usannsynlig at desse vil gå frå Fjellstasjonen, ned att til båten. Av dei som går i dag vil ein del ta gondol ned, noko som gjev ein reduksjon i forhold til denne gruppa i dag. Den tredje gruppa er gjester som tek banen opp og besøkjer fjellområdet omkring Hoven. Dei fleste av desse vil kome ned att med banen, men nokre vil velje å gå eller sykle. Sistenemnde gruppe kan truleg skape ein auka trafikk, ved at dei ynskjer å bli henta i Oppheimsområdet. Det er vanskeleg å vurdere korleis dette vil utvikle seg ettersom aktiviteten på Hoven endrar seg. Ein tenkjer i utgangspunktet ikkje å legge aktivt til rette for meir trafikk ned til Oppheim. Gjennom tilretteleggingsarbeidet som vert gjort i fase 2 av prosjektet, frå 2018 og utover kan ein likevel ikkje utelukke at auka bruk og endra vandringsmønster skaper ein signifikant auke i trafikken til og frå Oppheim. Det mest kritiske punktet i forhold til ein eventuell trafikkauke er krysset mellom Fylkesveg 60 og kommunal veg til Oppheim/Rake. Vegløysinga til dette området er fastlagd med nytt kryss i Solvik, både i reguleringsplan gi kommuneplan. Ut i frå dette legg ein til grunn at det i framtida uansett ikkje er krysset på Rake som skal handtere trafikken til Oppheim/Rakeområdet. Det er ei målsetjing at pendelbanen vert sett i trafikk våren 2017. Det er fyrst i fase 2, etter opning at det eventuelt vert arbeidd med tilretteleggingstiltak i fjellområda omkring Hoven. Erfaringsvis vil det ta tre år frå ein tilbyr denne typen produkt til det har nådd ut i marknaden, slik at ein kan forvente merkbar auke i denne bruken. Det vil uansett vere snakk om ei gradvis endring. Ut i får dette ser ein at merkbar auka trafikk i det kritiske krysset fyrst vil vere eit tema omkring 2020. Dette gjev fem år til å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. I kommuneplanen sin samfunnsdel (2013‐2024) kan ein lese følgande:

Ein legg til grunn at dette avspeglar eit ynskje/behov også frå kommune si side for å få på plass ei oppgradert løysing for trafikken i dette området, slik at positiv utvikling i kommunen kan halde fram også for Rake/Oppheim.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 45

7.2 Beitande dyr/landbruk I anleggsfasen kan ein oppleve at veganlegg skaper hindringar for beitande dyr. Etter at vegane er etablert, og stengd for trafikk med unnatak av heilt spesielle tilfelle er det nærliggande å tru at dyra vil finne vegen oppover, og lære seg nye vandringsmønster relativt fort. Det er også ein føresetnad at Ferdslevegen vert opparbeidd med omsyn til eksisterande stiar. Etter drøftingar med grunneigarane i området kjem det fram at dei ser positivt på å få lettare tilkomst for tilsyn med beitedyr, og at det kan vere ein fordel at turgåarar melder frå ved skade, eller når dyr står faste i fjellet. Ein oppfattar fleirtalet av lokale grunneigarar som grunnleggande positive til utviklinga som planen legg opp til. Problemstillingar i forhold til korleis «besøkande» i fjellet behandlar dyra, bør ein kunne løyse/handtere ved å legge vekt på informasjon. Ved å ta inn dette som eit element t.d. ved Fjordstasjonen kan ein nå dei aller fleste besøkande, og skape bevisstheit omkring kva som er uheldig for dyra. Dette fordrar ein dialog mellom tiltakshavar og bønder om kva for «instruksar» og tiltak som eventuelt må på plass for at ulempene skal bli minst mogleg. Dette er ein frå tiltakshavar si side innstilte på å få til. Det er ei uttalt målsetjing i utviklinga av produktet og selskapet sine tilbod at ein skal vere ein positiv bidragsytar for landbruket. Eit aktivt landbruk er ein grunnleggande føresetnad for dei kvalitetane som ein ynskje å tilby. Det er ikkje sannsynleg at pendelbanen og auka aktivitet i fjellområda vil ha negative konsekvensar i forhold til landbruksdrift på andre område. Ein kan ikkje sjå at dei planlagde tiltaka vil ha slike konsekvensar for landbruksdrifta at det skal bli mindre aktuelt å halde fram med/etablere seg som bonde på Oppheim eller i nærområdet. Ein vurdere samla konsekvens for tiltaket på beite/landbruk til å vere 0. Denne får dermed ikkje innverknad på samla vurdering i dokumentet om konsekvensutgreiing.

7.3 Landskap og estetikk Dette kapittelet er meint som eit supplement til konsekvensutgreiinga, for å imøtekome innkomne merknader.

Generelt om estetikken i prosjektet: Både lokaliseringa av stasjonane og dermed val av trasé er gjort med eit bevisst forhold til landskapet. Fjellet Hoven ligg som ein vegg opp frå fjorden bak Alexandra Hotell og er mest synleg når ein køyrer langs fjorden på motsett side. Frå foten av fjellet er ikkje Hoven så påfallande og ei gondolbane opp langs fjellet vil bli mindre synleg frå denne sida. Prosjektet ligg i randsona til nasjonalparkgrensa i Loen, dette skaper eit ekstra fokus, i forhold til korleis eit Gondol‐baneanlegg opp på fjellet Hoven skal plasserast og utformast m.o.t. terreng/landskap. Ei gondolbane på ”tvers” i dette bratte fjord/fjell‐landskapet vert sjølvsagt eksponert i den svært synlege fjellsida opp frå Loen.

Denne typen heisanlegg ligg gjerne i tilknyting til vinterdestinasjonar for ski‐ og alpinsport med breie løypetraséar og svære service‐ og parkeringsareal. Dermed kan dei framstå som store terrenginngrep som er lite tilpassa landskapet dei er plasserte i. Ein arbeider for å unngå at dette er intrykket ein sit att med for prosjektet Hoven. Det er positivt at banetraséen i dette prosjektet ikkje skal kombinerast med andre inngrep, og at banen gå ei eitt spenn opp fjordsida, slik at konstruksjonane har innverknad berre i luftrommet. Også parkeringsplass og trafikkareal er relativt avgrensa, ettersom tilkomst skjer via eksisterande veg, Det vert etablert ei ny fylling i fjorden, god og tiltalande utforming av randsoner og avslutningar av fyllinga vert vektlagt. For å ivareta omsynet til biologisk mangfald i størst mogleg grad skal «chatteen» mot fjorden vere utforma med avtrappingar, slik at vekstvilkåra

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 46 skal vere best mogleg. Det er også lagt ein gangsti langs fyllingsfronten, som skal sikre tilgang til vannspeilet/fjorden på ein god måte.

Terrengtilpassing, utforming og plassering vil vere dei viktigaste verkemidla for å oppnå dempa og gode løysingar. Arkitektane i prosjektet har formulert følgande prinsipp for utarbeidinga av kart og føresegner:

‐ Bygningane nede ved fjordstasjonen, bana opp og fjellstasjonen skal i materialvalg, form, farge og uttrykk få likebehandling og framstå som eitt og same anlegg med eit tydeleg formspråk og arkitektur. ‐ Bygningane skal utformast slik at dei forsterkar bevegelse og sterke naturkrefter med ei moderne og spenstig utforming. ‐ Bygningane skal lage gode rammer omkring formidling og framvisning av fjordlandskapet i all slags vær og til alle årstider. ‐ Anlegget skal i alle ledd ha spesielt fokus på universell tilrettelegging – for alle. ‐ Anlegget skal kunne være ein attraksjon i seg sjølv, men likevel ha tilrettelegging for naturopplevelsar som hovudmål. ‐ Rammevilkåra for tiltak innanfor kvart enkelt byggeområde vert i hovedsak regulert med m2 ‐ BYA og fastlagte kotehøgder ‐ Materialvalg skal være berekraftig i forhold til funksjon og plassering som for eksempel at fjord‐bygget refererer til fjorden og speglar natur og fargar med glas, tre og stein. Likeså skal fjell‐bygget utformast som ein ”svevande” konstruksjon over det store fjordlandskapet. Dette vil vi oppnå ved eit lett uttrykk av fasadane med bruk av store, skrå utoverhengte vindusflater, lyst metall og sølvgrått panel. I tillegg vil bygg på fjellstasjonen bli fundamentert på søyler som forsterkar dette ”luftige” inntrykket. ‐ Materialvalg og arkitektur vert såleis tilpassa det enkelte bygg, men samtidig tilpassa heilskapen i anlegget.

Landskapsverknad – Bygg i fjordområdet: Hovudinstallasjonane for banen startar i Fjordstasjonen, som får sine fasadar vendt mot fjorden (Sjå fig. 21 og 22). Ved å plassere denne ovanfor vegen unngår ein mellom anna å få «baksida» som fasade. Denne bygningsmassen ligg like ved/ i tilknyting til Loen sentrum. Uteområdet ved Fjordstasjonen skal vere opparbeidd som natur/park‐tilpassa areal, der stadleg vegetasjon, stein og naturelement pregar inntrykket.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 47

Figur 21: Illustrasjon sett om lag frå brua over Gjølmunna, mot vest. Syner korleis området ved Fjordstasjon kan bli utforma. Gjev eit inntrykk av volum og omfang, men er ikkje bindande.

Planfri kryssing med gangbru over riksvegen vil bli eit nytt element i dette fjordlandskapet. Trafikktryggleik, personsikkerheit og universell utforming har her vore avgjerande for denne løysinga. Utforming av kryssing vert sett i samanheng med øvrig bygningsmasse, og målsetjinga er å gjere dette til eit positivt element i utbygginga.

Figur 22: Illustrasjon av området ved Fjordstasjon, sett frå aust. Gjev eit inntrykk av volum og omfang, men er ikkje bindande.

Ein del høg tett granskog vert avvirka. Sett frå avstand vil dette vere med på å «utvide» sentrumsområdet noko. Ein ser ikkje at utbygginga vil vere særskilt konfliktfylt eller skape uheldige verknader i landskapet.

Landskapsverknad ‐ Banestrekningen: Sjølve banen vil gå relativt langt over bakken, utan å krysse vegar eller anna infrastruktur. Dette gjer inngrepet mindre synleg enn om ein til dømes la traséen over bustadområde/sentrum, dyrka mark eller over vegen.

Det er lagt opp til eit langt spenn frå fjorden og opp til terrenget bøyer av inn mot toppen, her må det opp eit mastepunkt. (Sjå fig. 21) Kabelsettet vil vere synleg på lik linje med ein kraftledning, men berre eit mastepunkt er med på dempe verknaden på underliggande terreng til nær null. Som det går fram av omsynssonene vil det vere lite aktuelt å etablere bygningstiltak i området under banen.

Kabinar i trafikk langs banen vil vere godt synlege. Det er ei målsetjing for prosjektet å skape eit tiltak som i størst mogleg grad spelar på lag med omgjevnadene i forhold til material og fargebruk, slik at dette likevel ikkje vil vere eit dominerande element i det overordna inntrykket av fjordlandskapet ved Loen/Olden. Terrenginngrep ved Fjordstasjonen er relativt avgrensa og svært lite synlege, då dei kjem i bakkant av bygget. Noko skog må fjernast i eit avgrensa område, men ikkje så langt opp i sida at det vert skjemmande. Det er sannsynleg at det vert etablert rassikringstiltak langs oversida av BAA1,

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 48 illustrasjon på fig. 21 og 22 er upresise skisser. For skjering og fylling/muring skal ein nytte naturstein frå nærområdet og stadeigen masse.

Figur 23: Foreløpig lengdeprofil, Doppelmayr/Garaventa. Illustrerer bane i forhold til terreng.

Landskapsverknad ‐ Fjellstasjon: Ein legg opp til at servicebygget/restauranten på Fjellstasjonen får ei noko eksponert plassering sett frå fjordområdet (fig. 24 og 25). Ein har også arbeidd med alternativ der bygget er plassert lenger bak, og utanfor silhuettlinja. Valget om å trekke bygget fram er grunngjeve mellom anna med at utsikta er ein svært viktig del av produktet og opplevinga, og at ein ikkje ynskjer å skape farlege løysingar/situasjonar, ved å leie folk ut på kanten utan tilfredstillande sikring. Slik ein tenkjer no, vil utsiktspunktet vere inne i restauranten, eller frå ein trygg takterrasse. Ved at deler av bygningsmassen vert plassert heilt fram på kanten av stupet, vil det vere ekstra viktig å nytte løysingar som gjer at den visuelle verknaden frå Fjordnivå ikkje vert dominerande eller negativ, bygget vil vere synleg i heile radien frå Rakssetra/Oppheim til Loen sentrum/Lodalen. Skissert løysing vil framstå som ein eit svevande rom, heilt ute på kanten av Hoven. Inngrepa i terrenget er minimale, kun nødvendig forankring til fjellet med søyler. Oppe på taket skal det vere terrasse. Fjellstasjonen er tenkt kopla saman med sjølve heishuset og mastene med ein gangforbindelse. Denne skal vere meir diskret plassert, svevande, transparent og tilbaketrekt, slik at bygningsmassen totalt sett ikkje vil øydelegge utsikta frå toppen av Hoven.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 49

Figur 24: Førebels illustrasjon av Fjellstasjon sett frå Sørvest. Ikkje bindande.

Figur 25: Førebels illustrasjon av Fjellstasjon sett frå nordsida ca frå Storskrefjellet. Ikkje bindande For den som bevegar seg i fjella bak/ovanfor Hoven, t.d. på stiane som går langs vasskillet, vil Fjellstasjonen og dei installasjonane som er knytte til denne vere delvis synlege. Bygningsmassen er i hovudsak tenkt i framkant av Hoven, slik at inntrykket vil vere noko dempa. Ein har opna for tre utsiktpunkt (jf m.a. fig 14. Det skal leggast vekt på at desse får ei utforming som gjer dei til attraktive element i landskapet, under fylgjer nokre døme på moglege løysingar.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 50

Landskapsverknad ‐ Lager/VA: Det er opna for at ein kan etablere eitt eller to bygg i bakkant av sjølve Hoven, på nordsida av Ferdslevegen (BAA4). Desse skal kunne fungere som lager og driftsrom for tekniske funksjonar i tilknyting til Fjellstasjon/restaurant. Denne lokaliseringa er godt synleg frå Hoven løypa. Det skal leggast stor vekt på at bygningar her vert utforma på ein slik måte at dei framstår dempa i terrenget.

Landskapsverknad ‐ Ferdslevegen: Også traséen for Ferdsleveg vil ligge slik i terrenget at den er råd å sjå frå fjordlandskapet. Skjeringar og fyllingar går fram av vedlegg 9. Det er som nemnt lagt vekt på å plassere veglinja på ein slik måte at skjeringar og fyllingar bli minst mogleg. Med henvisning til kapittel 6.2. og styringsgruppa sine intensjonar er det grunn til å tru at det vil bli gjort ekstra grep for å sikre rask revegetering, dette i lag med murar i naturstein vil vere med på å dempe det visuelle inntrykket etter relativt kort tid, spesielt i nedre halvdel av strekningen, der det er noko skog. Etter som vegen kjem lenger opp i terrenget går den også lenger bak, slik at ein må langt unna for å sjå tiltaket. Det vil dermed vere vektlagt ved gjennomføringa at tilstellingsmasse er eigna for stadeigen vegetasjon. Det kan også vere aktuelt å gruse med «brun grus» etter at anleggsperioden er over, for å skape eit preg av «kjerreveg». Ferdslevegen vil på deler av strekninga erstatte eksisterande sti, noko som vil gje ei endra oppleving av fjellturen frå Oppheim til Hoven. Det skal vektleggast i gjennomføringsfasen at ein skaper gode

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 51 overgangar melom eksisterande sti og Ferdslevegen, slik at det framleis er attraktivt å nytte den oprinnelege tilkomstruta for dei som ynskjer det.

For å illustrere ein samla verknad av tiltaka, har ein gjort forsøk på sjå på korleis planlagde tiltak vil framstå frå ulike punkt i landskapet omkring:

Landskapsverknad ‐ Frå Via Ferrata Loen: Via Ferrata Loen fylgjer ryggformasjonen aust om Hoven. Pendelbanen kjem ikkje rett over Via Ferrata traséen, då den går nokon hundre meter lenger vest. Avstanden mellom kabelbane og starten (460 moh) av Via Ferrata Loen er ca 345 m. Ein vil sjå kabinane når dei passerar. Kva effektar dette har på det opplevingsmessige vil vere av individuell karakter. Utsikt blir ikkje endra mykje, bort sett frå at ein stadvis vil sjå kablane og når kabinane passerar. Når ein går over Gjølmunnebrua og fortsett opp Tunga vil ein kome lenger aust og inn i Gjølmunna. Frå ca 700 moh ligg det ein fjellrygg mellom klatrestien og kabelbanen, som gjer at desse to installasjonane i liten grad/ikkje vert synlege for kvarandre. Dei som nyttar pendelbanen til topp vil sjå dei som klatrar opp fjellet under seg mot aust. Dette vil vere truleg vere ei positiv oppleving for dei om bord i kabinane. Det er ein del av konseptet at turdeltakarane kan velje å ta banen tilbake til Loen sentrum, i staden for å gå ned via Oppheim, slik dei gjer i dag.

Landskapsverknad ‐ Frå Oppheim: Sjølve banen, toppmast og dei delane av bygget som kjem fram på kanten vil vere synlege frå Oppheim, men ikkje t.d. frå Oppheimsetra.

Landskapsverknad ‐ Frå Loen Sentrum og frå Olden sentrum: Hoven er synleg opp til/frå Eide i Oldedalen, og ein kan sjå til Hoven frå langt inne i Lodalen og tiltaket vil dermed vere mogleg å sjå, men det vil ikkje framstå som eit dominerande inntrykk i landskapsbildet. Truleg vil toppen av masta vere det mest synlege.

Landskapsverknad ‐ Frå fjorden: Inntrykket frå Fjordflata vil vere meir avdempa ved at fjella i bakkant gjer at ein i stor grad unngår silhuettverknad av tiltaka på toppen. Det kan vere at toppmasta vil stikke opp om silhuetten.

Oppsummering: Emnet landskap og estetikk er vurdert i konsekvensutgreiinga til å ha middels verdi, og planframlegget er vurdert til å ha middels negativ verknad. Etter fyrste høyringsrunde er det gjort ei rekkje innstrammingar/avklaringar i forhold til korleis inngrepa i dei ulike føremåla skal avgrensast. (døme: sjå Kapittel 3.4. Punkt som inneber konkret reduksjon av inngrep i fjellområdet.) Ein konsekvens av dette er at den negative effekten lokalt på Hoven og for fjellområda omkring er redusert i forhold til ei utbygging som nyttar alt potensiale i fyrste utkast til plan. Med denne bakgrunnen vel ein no å halde på vurderinga middels verknad, slik at konksekvensen på dette området er uendra.

7.4 Naturmangfald

§8: Kunnskapsgrunnlag: Miljøfaglig utredning har gjennomført feltregistreringar i området sommaren 2014. Med bakgrunn i dette arbeidet og dei registreringane som ligg føre er det utarbeidd eit notat, som er grunnlag for det

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 52 vidare planarbeidet, i arbeidet med planen er også dette notatet suppler, eller innspel frå kommunen i forhold til anadrom laksefisk m.a. Ein vurderer derfor kunnskapsgrunnlaget til å vere godt nok. §9: Føre‐var‐prinsippet Dersom ein veit for lite om tiltaket sine konsekvensar for naturen, og ein ser at det kan få store konsekvensar: Notatet om Naturmangfald viser til to lokalitetar med verdifulle naturtypar, Rakssetra, og edellauvskogen i sida under Hoven. Kvia på Rakssetra, ligg om lag 250m frå skogsvegen og anleggsdrifta vil ikkje kome særleg mykje nærare setra. Det skal ikkje vere konkrete tiltak i samband med Pendelbanen på bakkenivå innanfor naturtypelokaliteten Lobukta Nordside. Ein ser dermed ikkje at det er fare for skade på dette området som konsekvens av tiltaka i planområdet. For edellauvskogen skal det heller ikkje vere direkte konsekvensar, det som ligg i den regulerte stripa over området er at det skal vere ein kabelbane i lufta, meir enn 50m opp, og utan tiltak som når ned i bakken. Ut over dette går ein ut i frå at konsekvensen vil vere størst for hekkande og streifande, overflygande rovfugl (kollisjon med kabel) og for gaupe som bevegar seg aust/vest i fjordlia under Hoven. Ein vurderer det som sannsynleg at omfanget vert lite. Med bakgrunn i det som står i §8 vurderer ein i dette tilfellet sannsynet for store konsekvensar som svært lite. Føre var prinsippet kjem derfor ikkje i bruk. §10 Økosystemtilnærming og samla belastning Vil ei samla belastning på tvers av sektorar kunne gje større konsekvensar for naturen enn det omsøkte tiltaket åleine? Det er ikkje ei aktuell problemstilling at det vil kome fleire tilsvarande tiltak i nærleiken. Tiltaket vert vurdert til å vere i regional, eller kanskje nasjonal skala, og det vil vere kontraproduktivt for tiltaket sine målsetjingar om det oppstår t.d. meir anleggsverksemd i «utsikta». §11 Kostnadane ved miljøulempene skal bærast av tiltakshavar I dette prinsippet ligg det at kostnadane ved utfyllande undersøkingar for eventuelt å fylle kravet til kunnskapsgrunnlag etter NML, skal dekkast av tiltakshavar. Dette gjeld også for eventuelle avbøtande tiltak eller oppfølging i etterkant. Det er ikkje lagt opp til spesielle avbøtande tiltak i samband med denne reguleringsplanen. §12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar Det har vore fleire framlegg til plasseringar for denne typen tiltak i regionen, for mange av dei har t.d. lokalisering i eller nær nasjonalpark vore eit tema. Hoven Loen er eit prosjekt som er godt lokalisert i forhold til dei naturverdiane som ein har vedteke å ta spesielt vare på. Det er også gunstig lokalisert i forhold til trafikk og logistikk i turistnæringa, noko som kan vere med på å redusere indirekte uheldige verknader av denne typen aktivitet. Sjølve drifta av banen er basert på likevekt mellom dei to kabinane, og det er lagt til grunn for prosjektutviklinga at ein skal velje løysingar som tek omsyn til miljø på best mogleg måte.

7.5 Naturressursar Landbruk er kommentert under Innkomne merknader.

Skogbruk: Skogbruket sine interesser er lite berørt innanfor planområdet. Det er ein positiv konsekvens av tiltaket at det vert opparbeidd ein skogsvegtrasé like ved planområdet, som gjer at om lag 20 000m² skog kan takast ut i eit område på om lag 647 daa, over dei komande 25 åra. Ved mindre utstikkarar kan dette talet også aukast ein god del.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 53

7.6 Universell utforming og tilgjenge Konsekvensen av prosjektet samla er auka tilgjenge for mange brukargrupper, i relativt store område både ved fjorden og ved Hoven. Prosjektet vil opne for at relativt store nye grupper av turgåarar kan nytte fjellområda omkring Hoven, dette ser ein som ein positiv effekt mellom anna med tanke på generell folkehelse, og i forhold til å vise fram norsk natur for turistane.

7.7 Infrastruktur (veg, vatn, avløp, el. anlegg osv.)

Vatn: Ut i frå dei løysingane som er skisserte må ein rekne noko synlege inngrep for oppsamling og eller boring etter vatn. Høgdebasseng er som nemnt teke ut av planen, noko som er med på å redusere denne verknaden mykje i forhold til fyrste planutkast.

Avløp: Ein har også gått bort i frå ei løysing der avløpsvatn skulle infiltrerast oppe ved Fjellstasjonen med eit infiltrasjonsareal/inngrep i størrelsesorden 450m2, som må vere opparbeidd i flater, for å skape tilfredstillande infiltrasjonsareal. I staden vert det etablert tankar i eit meir avgrensa omfang, nærme vegen på BAA5. Reinsa vart skal førast til næraste eigna resipient, via rør i veganlegget, dette vatnet skal vere reint nok til at det ikkje medfører uheldige konsekvensar for bekken/vassdraget.

Brann: Tilgangen på sløkkevatn vil vere førande for korleis ein vurderer og løyser brannberedskapen for Fjellstasjonen. Desse to fagområda må dermed ha ein nær dialog i prosjekteringsfasen.

Elektrisitet: Det vert etablert trafoar i tilknyting til begge hovudbygg. Skissert løysing for å kome til Hoven med straumtilførsel er å legge luftlinje frå Trafo på Oppheim, opp til Ferdslevegen aust for Hovsdalsholten og at kabelen vidare vert lagd i Ferdslevegen, fram til trafo på Fjellstasjonen.

7.8 ROS ‐ arbeid Det er gjennomført ein eigen risiko‐ og sårbarheits analyse av iVest Consult AS, i samband med utarbeidinga av reguleringsplanen, som del av KU‐dokumetet. Denne skal følgje plandokumenta og resultata frå denne er innarbeidde i øvrige plandokument, med tillegg av dei føringane som er komne i samband med fyrste offentlege høyring.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 54

8. Medverknad og innkomne merknader Innkomne merknader, ved fyrste annonsering: Nr Dato Adressat 1 24.02.2014 Vegard Solheim – fleire innspel om rettigheits‐havarar i tillegg til merknad, desse tekne til etterretning, men ikkje referert her. 2 25.02.2014 Sogn og Fjordane Fylkeskommune ‐ kulturavdelinga 3 27.02.2014 Norges vassdrags og Energidirektorat 4 03.03.2014 Statens Vegvesen 5 02.03.2014 Jan Heggheim m.fl. 6 06.03.2014 Erling Oppheim og Bjørg Oppheim 7 07.03.2014 Fylkesmannen Sogn og Fjordane 8 07.04.2014 Naturvernforbundet 9 16.05.2014 Bergen Sjøfartsmuseum

Innkomne merknader, ved utsend presisering (send 19.05.2014):

Nr Dato Adressat 10 27.05.2014 Statens Vegvesen (SVV) 11 03.06.2014 Stryn Energi 12 04.06.2014 Ola Asle Skogli 13 05.06.2014 Johan Mindresunde 14 05.06.2014 Vegard Solheim 15 06.06.2014 Forum for Natur og Friluftsliv (FNF), med tilleggsinfo om flaggermusregistreingar, motteke 06.06.2014. 16 11.06.2014 Loen Sameige v/gardfut Erik Bødal 17 21.08.2014 Sogn og Fjordane Fylkeskommune – kulturavdelinga ‐ tilbakemelding

Under fylgjer ei kort oppsummering av kvar enkelt merknad med ein kommentar til korleis merknaden er ivareteken i forslaget til reguleringsplan.

1: Vegard Solheim Protesterer mot tungt teknisk inngrep i urørt natur, påpeikar at det minkar på inngrepsfri natur og at denne kvaliteten er under aukande press. Solheim vurderer det som unødvendig å legge området til rette for ålmenta, «‐da desse fjella har vore eit lett tilgjengelig friluftsområde for bygdefolket sidan tidenes morgen.» Solheim foreslår at kommunen innfører ei «fjellgrense» for å hindre nedbygging av naturen i desse områda og oppmodar dei til å ikkje gje klarsignal til dette prosjektet som han vurderer som svært kontroversielt. Kommentar: Ein vurderer dette prosjektet til å vere av ein slik karakter og eit slikt omfang at det er rett å gjere vurderingane i eit regionalt, kanskje til og med nasjonalt/internasjonalt perspektiv. Det aktuelle planområdet er ikkje i direkte konflikt med nasjonalparkgrenser eller andre prioriterte område per i dag. Ei slik vurdering må vere grundig på alle punkt og ein ser reguleringsprosessen som den rette arenaen for å kome fram til ein konklusjon. forholdet til INON –område er eit konfliktpunkt, dette er belyst i KU. Solheim sitt innspel vil bli teke med i dei vurderingane som skal gå fram av planomtale og konsekvensutgreiing.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 55

2: Sogn og Fjordane Fylkeskommune ‐ kulturavdelinga Har signalisert at det må gjerast overflateregistreringar. Sjøfartsmuseet skriv at dei truleg vi krevje marinarkeologiske undersøkingar når planen ligg på offentleg ettersyn. Kommentar: Registreringar på land er gjennomført i løpet av sommaren 2014. I løpet av planprosessen er avgrensinga ved sjøen endra/redusert, revidert plangrense og planprogram har vore førelagt Sjøfartsmuseet, som kunne stadfeste at dei ikkje vil stille krav og registrering innanfor planområdet.

3: Norges vassdrags og Energidirektorat Understrekar at det må gjerast skredfarevurdering og grunnundersøking for utfylling i sjø, og faresonekartlegging innanfor aktsemdområda. Dersom det vert aktuelt med sikringstiltak eller restriksjonar på arealbruk for å oppnå tilstrekkelig tryggleik rår dei til at det aktuelle området vert teke inn i planen. Kommentar: Det er utarbeidd ein rapport, av NGI, etter NVE sine Retningslinjer nr 2/2011, flaum og skredfare i arealplanar. Ved revisjon av plangrensa har NGI revidert skredsonekartet slik at det dekkjer tilsvarande område. Skredsonene frå denne rapporten er innarbeidde i plankart og føresegner. Nærare kommentert i Kap 6.4, under LNF‐føremålet. I tillegg har Sunnfjord Geo Consulting (SGC) gjort eit eige arbeid i forhold til fjellstasjon, med tanke på strekkfastheit i toppområdet og fare for utgliding i samband med kreftene som fjellstasjonen medfører. SGC sin rapport omhandlar også seismikk og førebelse skisser til korleis fjellstasjonen bør forankrast og gjennomførast med omsyn til tryggleik. Ein har også hatt dialog med SGC i forhold til endeleg plassering av Fjellstasjonen, og denne skal halde fram i gjennomføringsfasen. Det er påpeika punkt i ROS‐analyse, føresegner og planomtale, der det vil vere naudsynt med vidare kontakt i mot desse fagmiljøa, for å sikre at detaljløysingane i forhold til plassering og utforming vert gode nok.

4: Statens Vegvesen Påpeikar at det vil vere mykje gangtrafikk frå aust, og ein stor auke i talet på kryssingar av hovudvegen. Tiltakshavar må syte for at det blir gjennomført ein trafikkanalyse, og sjå denne opp mot krava i handbok 017. Det er ikkje aktuelt å endre fartsgrense på vegen med bakgrunn i dei planlagde tiltaka. Dersom banen skal krysse veg må det søkast om særskilt løyve etter §§32 i Veglova. Naustrekka som var skissert langs fylkesvegen hadde for liten avstand til veg og var ikkje akseptabel. Kommentar: Etter at denne merknaden kom inn er mange av føresetnadene endra, i forhold til Statens Vegvesen sine fagfelt. Ein har informert på lik linje med andre høyringspartar og handterer plansaka vidare ut i frå dei innspel som er komne inn. (Sjå «andre høyring»). Det er utarbeidd ein eigen trafikkanalyse for området ved Fylkesveg og parkering. Ein har lagt resultata frå denne til grunn for utforminga av m.a. avkøyring og parkering, og det er bestemt at trafikk frå parkeringsområdet mot Fjordstasjonen skal skje utelukkande via overgangen. Etter fyrste offentlege høyring er det også gjennomført drøftingar med Statens vegevesen, dette er handsama i revidert planomtale og dei innkomne innspela er løyste i siste utgåve av plandokumenta.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 56

5: Jan Heggheim m.fl. Følgande grunneigarar har signert innspelet: Anne‐Lill Drageset, Jørn Sunde Drageset, Anne Wathne, Jan Heggheim – desse grunneigarane er grunnleggande positive til tiltaket. Det vert påpeika at støy, luftureining og innsyn frå kabinane ved båttrafikk bør vere handterte i planarbeidet. Kommentar: Innspelet er teke vidare til arbeidet med konsekvensutgreiing og ROS.

6: Erling Oppheim og Bjørg Oppheim Kjem med fleire kritiske og konstruktive innspel til planarbeidet. Generelt: Etterlyser henblikk til overordna kommunale styringsdokument i planarbeidet. Planarbeidet på Hoven er ikkje ei prioritert kommunal oppgåve. Påpeikar også at skarp framdrift vitnar om lite vekt på prosess og involvering. Etterlyser revisjon at kommunedelplan for Loen‐Rake, også som grunnlag for pågåande planarbeid. Det vert påpeika at trafikken besøkande på Hoven vil ha verknad langt ut over planområdet. Både for fotturistar og med trafikk og «shuttletrafikk» til Oppheimsområdet. Oppheim viser også til negative erfaringar med dette, så langt. Planprogram: Bør omtale kor vidt prosjektet/planarbeidet er i samsvar med Stryn kommune sine overordna styringsdokument. Det vert påpeika at auka ferdsle mellom Oppheimgardane og Hoven heile året vil kunne ha negativ effekt på framtidig busetnad/landbruksdrift og næringsutvikling. Det vert påpeika at planområdet er uklart skildra i annonseringsdokumenta. I lag med ei rekkje andre spørsmål om korleis bruken av området skal løysast i detalj. Oppheim understrekar at det ikkje vil vere akseptablet å auke trafikken gjennom tunet på gnr 81 bnr 2. Trafikken knytt til turgåing og vandring er allereie i dag på eit uakseptabelt nivå. Konsekvensutgreiing og vurdering: Planområdet er etter Oppheim si vurdering for snevert, i høve til samla venta verknad av det planlagde tiltaket. Dette kan medføre at vurderingane knytt til konsekvensar vert for snever. Det vert samstundes etterlyst eit punkt for framtidige konsekvensar for lokalsamfunna Oppheim/Rake – busetnad og næringsverksemd. Planprosess og medverknad: Oppheim antydar at opprinnelig framdriftsplan er sett med ein intensjon om å unngå innspel i høyringsfasen, og påpekar at ei eventuell ny høyring knytt til dette arbeidet må skyvast ut i tid til sein sommar/tidleg haust 2014. Kommentarar: Generelt: Innspela i dette avsnittet er i hovudsak retta mot kommunalt nivå, og er vanskeleg å kommentere i planarbeidet, ut over at planarbeidet er gjort i nært samråd med både sakshandsamarar, rådmann og ordførar, slik at ein legg til grunn at overordna kommunale omsyn er handterte gjennom deira medverknad.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 57

Trafikk; shuttle til Oppheim vert klart avvist frå tiltakshavar si side, ein av føresetnadene for utbygginga er å få trafikk på banen, slik at Alexandra uttaler at det ikkje vil vere aktuelt å hente eller bringe gjester til Oppheim etter utbygging. At det kan bli fleire gåande og syklande er nok meir truleg og korleis tiltaket vil påverke den private biltrafikken er vanskeleg å spå. Ein legg til grunn at dei tiltaka som har kome på plass i forhold til alternativ trafikkløysing, på skogsveg Åheim‐Holme og Holme‐Oppheimssetra vil avhjelpe eventuelle ulemper i så stor grad at verknaden er akseptabel. (sjå evt. eiga sak). Ut over dette er planframlegget utarbeidd med føresetnaden at reguleringsplanen for Solvik‐Rake er gjeldande og skal gjennomførast på sikt. Planprogram: Forholdet til overordna føringar er omtala i planomtalen. Det er spelt inn også frå Fylkesmannen at effekten på busetnad og næringsutvikling er tema som må handsamast nærare i planarbeidet. Det er derfor gjort eit eiga arbeid av PWC som er kome inn som ein del av konsekvensanalysen, for prissette konsekvensar. Planavgrensing og bruk av området skal vere grundig belyst gjennom endeleg framlegg til plan. Konsekvensutgreiing og vurdering: Avgrensinga av planområdet har vore oppe til vurdering fleire gonger i ulike fora, gjennom desse drøftingane har ein kome til at ei løysing der planområdet i hovudsak er knytt til dei konkrete inngrepa vi vere mest hensiktsmessig, mellom anna for å oppnå akseptabel framdrift. Som det går fram i dette dokumentet har planavgrensinga gjennom arbeidet med planen vore justert, slik at den skal avgrense områda for inngrep best mogleg. Alternativet ville vere å setje ei plangrense som inkluderte heile dalsida mellom Loen og Solvik. Då inkluderer ein ei rekkje problemstillingar som ville krevje mykje større grad av kommunal medverknad. Som det vert påpeika i innspelet er dette ikkje prioritert i kommunen sine styringsdokument og det vil derfor vere svært vanskelig å vurdere kor lenge planarbeidet kunne ta. Den valde løysinga fordrar at ein gjer vurderingar av konsekvensar utanfor området i relativt stor grad. Målsetjinga har gjennom heile prosessen vore å kome fram til løysingar som er langsiktige og som gagnar alle partar best mogleg. Planprosess og medverknad: Når det gjeld framdrift er dette eit krav i frå utbyggar si side, i forhold til deira samla handtering av prosjektet. Ein legg sjølvsagt ikkje høyringsperiodar til ferietid, utan å forlenge fristen for innspel tilsvarande. Gjennom progresjonen i arbeidet er også fristane noko «mildna» ved at ting tek tid, og høyringsfasen vert no lagd til hausthalvåret. Alle innspel skal sjølvsagt få kome fram.

7: Fylkesmannen Sogn og Fjordane Miljøvernavdelinga: For planar omfatta av kravet om konsekvensutgreiingar skal planprogrammet også gjere greie for behovet og opplegget for utgreiing av planen sine verknader for miljø og samfunn og korleis dette arbeidet skal gjennomførast. Planprogrammet må utformast på ein slik måte at det kan takast stilling til om gjennomført planarbeid og utgreingar er utført i samsvar med planprogrammet. Planprogrammet bør også legge opp til vurdering av prissette konsekvensar som t.d. samfunnsnytte, næringsutvikling og sysselsetjing. Planlagde tiltak må vere godt visualiserte i KU og planframlegg. Det vert klart tilrådd at det vert gjort kartlegging av naturmangfald i fjellet og at utgreiinga også må omhandle strandsona.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 58

Fylkesmannen stiller spørsmål ved framdrifta, spesielt med tanke på å gjennomført naudsynte registreringar. Det vert også understreka at dersom det viser seg at planframlegget får vesentlege negative verknader for interessene som Fylkesmannen skal ivareta, vil dei måtte vurdere å fremje motsegn til planen. Kommentar: Planprogrammet vart omarbeidd etter fyrste høyring og sendt ut på nytt med tre veker frist for uttale. Prissette konsekvensar er utgreidd av PWC. Biologisk mangfald er undersøkt både i fjellet og i strandsona av Miljøfaglig Utredning. Framdrifta er naturleg nok justert, mellom anna med bakgrunn i desse innspela. Landbruksavdelinga: Tilrår at i den grad det må byggast ny veg, skal ein legge traséen slik at han også kan ha nytteverdi for landbruket. Kommentar: Dette har vore med i vurderingane av traséval for Ferdslevegen inn frå Oppheimsetra til Fjellstasjonen på Hoven. Samfunnstryggleik og beredskap: Understrekar viktigheita av ROS‐arbeidet og at dette vert teke omsyn til i planen. Kommentar: Sjå eigen ROS‐analyse.

8: Naturvernforbundet Bad om å få uttale seg i saka, har vore varsla fyrst i etterkant av oprinneleg annonsering, så i lag med alle på tilleggsannonseringa. Kommentar: Ingen merknad er motteken.

9: Bergen Sjøfartsmuseum Melder frå at dei ikkje kjem til å krevje utgreiing i sjø innanfor planområdet. Kommentar: Det er teke til etterretning.

Merknader etter andre høyringsfrist – 05.06.2014:

10: SVV Understrekar i denne merknaden at dei forventar at saka vert tilfredstillande utgreidd i forhold til dei trafikale verknadene som vert utløyst av tiltaket. Og at gjeldande vegnormalar skal leggast til grunn. Kommentar: Det er utarbeidd ein eigen trafikkanalyse for området ved Fylkesveg, parkering og Fjordstasjon v/Nordplan AS. Vurderingane i denne analysen er lagt til grunn flor løysingane av trafikale forhold ved Fjordstasjonen. Ein har vedteke at prosjektet legg opp til å leie kryssande gangtrafikk utelukkande til gangbru mellom parkeringsområde og fjordstasjon. Og ein tilstrebar sjølvsagt at dei løysingane som vert lagt fram skal samsvare med overordna krav og føringar.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 59

11: Stryn Energi AS Kjem med konkrete innspel i forhold til løysingar som må på plass i gjennomføringsfasen. Kommentar: Ein merkar seg at deler av eksisterande linje må leggast i kabel, under banetraséen, konkrete krav til trafo rom, og at det må opp luftlinje frå Oppheim, i retning fjellstasjon, denne kan evt. gå i kabel siste stykket. Dette vil vere gjenstand for vidare samarbeid i gjennomføringsfasen.

12: Ola Asle Skogli – Stryn Sau og Geit (SSG) Fyrste del av merknaden er i hovudsak knytt til arbeidet med skogsveg. Vidare påpeikar dei at beitedyr er ein premiss for eit ope og attraktivt landskap. «Turistnæringa er avhengig av landbruket og velstelte gardar og beitedyr i fjellheimen, for å hindre attgroing.» Det vert påpeika i vedlegget til merknaden at dei vegane som vert bygde i samband med prosjektet ikkje har verdi for landbruket, men vil vere meir til plage enn til nytte. Det vert også påpeika at turopplevinga tilknytt Hoven vil vere ei heilt anna etter at tiltaket eventuelt er etablert. SSG forlangar ein dialog med dei ansvarlege for prosjektet der alle interesser og behov kan bli ivaretekne, og nemner døme på tiltak som dei eventuelt ynskjer gjennomført. Kommentar: Merknaden er vidaresend til Stryn kommune ved mottak, og fyrste del vert ikkje kommentert nærare her. Når det gjeld vurderingar av kor vidt prosjektet vil påverke landbruksdrifta, og i kva grad vegane vil vere verdiskapande, og om endringane av turopplevinga er positive eller negative, har ein hatt med seg desse innspela i planarbeidet. Ved å etablere enkel tilkomst, reduserer ein terskelen for denne friluftsaktivitet i høgfjellet svært mykje. Det er i tillegg tanken at ein oppgraderer sti‐nettet og mellom anna etablerer ein meir opparbeidd sti som går heilt opp til vasskillet/Skredfjellet i bakkant av Hoven. Endepunktet for denne stien er på mange måtar startpunkt for fleire spennande fjellturar i området og ein ser føre seg at dette vil vere ein positiv effekt for dei som ynskjer den typen oppleving. Ein kan også påstå at det kan bli oppfatta som uheldig at mange då «mysser» oppstiginga gjennom dalsida og at sti‐systema her kan bli noko skadelidande. Kvar ein startar å gå er i midlertid framleis valfritt, og det er truleg at stiane framleis vil bli nytta, kanskje primært på turen nedover, slik at dei ikkje forsvinn. Det vert også hevda at: (…) for landbruket vil ein anleggsveg vere meir til plage enn til nytte. Det blir vanskeleg å få dyra til fordi dei vanlege stiane blir avskorne på fleire plassar. Dyra har lett for å følgje vegane langt og vil ha problem med å finne dei rette stiane i fjellet. Det vert også påpeika at beitedyra treng ro på fjellbeitet for å produsere lammekjøt av den kvaliteten marknaden etterspør, og at ein har sett ei dårlig utvikling etter at Via Ferrata Loen vart opna, ved at sauene stadig kjem ned att, og at enkelte jagar dei føre seg på veg ned frå fjellet. Kommentar: Sjå avsnitt under kap 7 – beitande dyr. Dei ulempene som ein registrerer må vegast opp i mot dei fordelane som dei planlagde tiltaka kan skape. Dialogen mellom SSG og tiltakshavar vil i stor grad desse to partane måtte syte for sjølve, men i planarbeidet er det teke stilling til om det er grunn til å krevje konkrete avbøtande tiltak i plandokumenta.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 60

13: Johan Mindresunde Meiner at planområdet kjem for nær Oppheimsetra og elva, og meiner det burde vere råd å sjå på andre alternativ for veglinja. Han meiner også at vegen vil vere til hinder for beiting og friluftsliv i anleggsperioden. Det bør undersøkjast om det vil vere mogleg å bygge utan anleggsveg. Kommentar: Planavgrensinga vil ha mindre konsekvens, det viktige er korleis vegen vert plassert, og der har ein arbeidd aktivt for å finne best mogleg løysing. Innspelet vert teke med i dei vurderingane som ein gjer i forhold til plassering og gjennomføring av veg. At anleggsfasen vil medføre ulemper er nok rett, men dette skal ver ei ein svært avgrensa periode ,og det vil vere ein del av planarbeidet å ta stilling til om fordelande ved prosjektet veg opp for ulemper som dette. Det er avklara at det er mogleg å etablere pendelbane til Hoven ved hjelp av mellombels taubane i anleggsfasen. Ut i frå ei totalvurdering, der også verknadene av ei slik tilnærming er vurderte, har ein konkludert med at det vil vere meir positiv effekt, og større vediskaping av den løysinga som ein no arbeider med.

14: Vegard Solheim Etterlyser ein koordinator mellom planprosess og skogsvegprosess. Ynskjer at veganlegga skal ligge lengst mogleg unna Oppheimssetra. Eller helst at det ikkje vert veg i det heile teke. Solheim er ikkje fornøgd med annonseringskartet. Han stiller også spørsmål ved framgangsmåten i starten av planprosessen. Kommentar: Geirmund Dvergsdal i Stryn kommune vart oppnemnd som koordinator for desse to prosessane ganske umiddelbart. Ved plassering av vegane har ein arbeidd for å ta mest mogleg omsyn til eksisterande verdiar. Annonseringskart kan ikkje vere detaljerte, for detaljane er ikkje avklara. Det vil ikkje kome ny annonsering, men Solheim er invitert til å kome innom kontoret for å få meir og betre informasjon om status, og konkrete detaljar. Vi håpar at informasjonen som kom fram gjennom informasjonsmøtet for grunneigarane var avklarande i forhold til dei detaljane som grunneigarane bør ha kjennskap til for å kunne uttale seg.

15: Forum for Natur og Friluftsliv Meiner at det bør utgreiast i kva grad dei aktivitetane som Hoven Loen prosjektet vil opne for er nye eller supplement i Stryn, og om det er trong for auka kapasitet på desse. Greie ut om det er overlapp/konkurranse‐problemstillingar i tiltaket. Dei nemner fleire tema som bør utgreiast i planprosessen: Landskap og estetikk, Naturmangfald og Friluftsliv. Dei kjem også med konkrete innspel til avbøtande tiltak som kan vere aktuelle i forhold til turruter. I etterkant av fristen har ein også fått ettersendt ein rapport i forhold til flaggermusregistreringar i . Kommentar: Det er gjort eit omfattande grunnlagsarbeid i forstudien og det pågåande forprosjektet for Hoven Loen, der desse problemstillingane er grundig belyste frå fleire fagmiljø. Dei tema som FFNF peikar på er sjølvsagde kapittel i plandokumenta og vil bli handterte på lik linje med i andre plansaker som vedkjem desse emna. Avbøtande tiltak vil likeins bli vurderte og evt. regulerte i den grad det er relevant og aktuelt. Rapporten er vidaresend til Miljøfagleg utredning som har registrert og vurdert naturmangfald i området.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 61

16: Loen Sameige v/gardfut Erik Bødal Loen Sameige er samansett av dei grunneigarane som har nausttomter i og ved planområdet. Dei understrekar at så sant ein kjem fram til ein avtale om leige/utløysing av areal , gjev sameiget si fulle tilslutning til prosjektet. Kommentar: Det er no inngått overordna avtalar om bruk av dei ulike områda, planframlegget skal vere i samsvar med desse avtalane. Tiltakshavar vil også vidare arbeide i lag med sine representantar og Loen Sameige for å kome fram til løysingar som begge partar er fornøgde med.

17: Sogn og Fjordane Fylkeskommune – kulturavdelinga Det vert stadfest i tilbakemeldinga frå Kulturavdelinga at det er gjennomført arkeologisk registrering i planområdet, utan at det er gjort funn som ein skal ta omsyn til i det vidare planarbeidet.

9. Avsluttande kommentar Hoven‐prosjektet vert heilt spesielt både i nasjonal og internasjonal målestokk, ved at banen går frå Fjorden og 1000m opp på Fjellet med ei fantastisk panoramautsikt. Banen vert såleis ein attraksjon i seg sjølv der ingen andre løyper og skjemmande element grip inn i naturen. I denne saka har planprosessen vore parallell med, og mykje overlappande med utviklinga av det prosjektet som planen legg til rette for. Dette gjer at ein har god oversikt over kva for konsekvensar ein kan vente seg på mange område. Det har også vore god dialog om kva for utfordringar som vil krevje særskilt fokus i vidare prosjektering og gjennomføring av prosjektet. Det har også vore ein prosess der ein heile vegen har gjort tilpassingar og endringar for å oppnå ei løysing som i størst mogleg grad tek omsyn til opplevinga og dei naturgjevne føresetnadene. Planen referer til Plankart teikn nr 1963‐10, 12 og 13, datert 05.03.2015.

Vedlegg: 1. Kopi av varsel om oppstart, datert 22.01.2014 2. Annonse med følgeskriv. Referat frå oppstartsmøte, skisse over planavgrensing. 3. Kopi av presisering, datert 15.05.2014, inneheld komplett naboliste. 4. Planprogram ‐ iVest Consult AS, datert: 14.05.2014, vedteke 25.09.2014. 5. Innkomne merknader/avklaringar ved fyrste og andre annonsering, ref kap 8. 6. Normalprofil – Hoven Loen – fjordstasjon, datert 14.01.2015. Nordplan. 7. Døme: Renseteknisk beregning Klaro, og Situasjonsplan VA ved fjellstasjon, datert 22.01.2015 og Fjordstasjon, datert 09.02.2015, Riksheim Consulting AS. 8. Brev: «Sikringstiltak ved dalstasjonen til pendelbane frå Loenfjorden til fjellet Hoven i Loen, Stryn kommune, NGI, datert 18.02.2015 9. Ferdsleveg Hoven ‐ Oversiktskart, Plan/profil, Nordplan AS, datert 05.03.2015. 10. Avtale Leif Arne Loen m/kartvedlegg, datert 03.03.2015. 11. Situasjonsplan fjellstasjon – Aaland Arkitektkontor, datert 05.03.2015 12. Situasjonsplan fjordstasjon – Aaland Arkitektkontor, datert 05.03.2015. 13. Vertikalprofil tilkomst til L2: Nordplan, udatert.

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen 62

Referansar: Fotnote Del‐leverandørar: nr 1 Naturservice DA Sluttrapport forstudie 2014 2 NGI  Gjølmunna, Stryn‐ Vurdering av fare for skred til planlagte byggeområder – 20071898‐1, 4. februar 2008.  Sleipner Hoven AS, Loen, Stryn kommune – Skredfarevurdering for reguleringsplan – 20140282‐01‐R 3 Norconsult Hoven Loen – Gondolbane – Grunnundersøkelse  Geologi i fjord – 2014‐04‐04 Oppdragsrapport nr.: 5140303‐1 4 Sunnfjord Geo Consulting Geological surveys at Hoven in Loen, Stryn Geologi fjellstasjon, Seismikk i municipality, June 2014 forhold til rasfare 5 Nordplan AS  Rapport : Vurdering av anleggsveg frå Oppheim til Hoven (Prosjekt 14059) Datert 14.04.2014  Hoven Loen – Trafikkanalyse Loen, datert 20.06.2014  Ny illustrasjon Ferdsleveg, datert 05.03.2015.  Profil og snitt for Ferdsleveg, datert 05.03.2015 6 Miljøfaglig utredning  Hoven Loen, Stryn – Naturverdier og sårbarhetsvurdering knyttet til planlagt utbygging – notat 2014/15, datert 14.07.2014.  Hoven Loen – vurdering av tiltakets påvirkning på sjøørret, datert 16.09.2014. iVest Consult AS  Planprogram, vedteke 25.09.2014.  KU og ROS, datert 15.08.2014 PwC Hoven Loen – Konklusjon ringverknadsanalyse Hoven Loen, datert 12.08.2014 Stryn Energi Innspel til høyring og samarbeid undervegs Naturservice  Løypenett –SleipnerHoven prosjektet, oppsummering juni 2014. Samarbeid undervegs. Stryn kommune Samarbeid undervegs Sogn og Fjordane fylkeskommune Innspel til høyring og avklaring undervegs. kulturavdelinga Tilbakemelding datert 21.08.2014

Droneservice Levert kartgrunnlag for området v/Fjellstasjon Doppelmayr/Garaventa Premissar i form av trasé og detaljar for bane Klaro Renseteknisk beregning for Klaro SBR renseanlegg. Riksheim consulting AS Skisser til Va‐plan Hoven Loen

1963 PLANOMTALE – områderegulering Hoven Loen